Arne Danielsen

Magnus CarlsenPortrett av en verdensmester

© CAPPELEN DAMM AS 2015

ISBN 978-82-02-47984-8

2. utgave, 1. opplag 2015

Omslagsdesign: Sissel Holt BonifaceOmslagsfoto: Martin Slottemo Lyngstad/Aftenposten/NTB scanpix

Sats: Type-it ASTrykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2015

Satt i 10,6/14 pkt. Scala og trykt på 80 g Munken Print Cream 1,5

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og

tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennomavtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning,og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Innhold

Mesteren døpes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Best i verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sjakk, skole og barneoppdragelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barnas arena . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sjakkens oaser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Digital mester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Familiens utrolige reise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gjesp fra Magnus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jakten på talentet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Læreguttens revansj . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Himmelstigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hemmelig våpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tordengud i vampyrland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Historisk ratingrekord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verdensmester! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tredobbel triumf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Politisk sjakkspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den underjordiske spøkelses-gnomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

På plass i gullrekka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilbake til start . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7

9

27

34

44

52

62

80

90

107

119

138

151

167

178

197

206

216

237

253

Mesteren døpes

«Gratulasjoner til Magnus for hans seier. Han fortsetter å sprenge

selv de høyeste forventningene med sin dyktighet og standhaftighet.

Tre ganger hurra!»

Sjakklegenden Garri Kasparov på Twitter.

Da jungeltelegrafen gikk om at sponsorene inviterte til spontan festfor den nye verdensmesteren, strømmet de norske til området rundtsvømmebassenget til hotell Hyatt Regency i Chennai. Hit komteam Carlsen, økonomiske bidragsytere, dataeksperter, tidligere tre-nere som var invitert til India som takk for innsatsen, administrato-rer, sjakksupportere og andre entusiaster. Norges ambassadør i In-dia Eivind Homme og hans amerikanskfødte frue Charlotte haddefløyet ned fra Delhi i anledningen.

Fra en egen disk ble champagne og iskalde Kingfisher-øl servert.Hotellet hadde også på rekordtid stilt opp med griller og kokker, inn-bydende retter bugnet nå på langbordene. En ung diskjockey sendtehypermoderne rytmer ut i det tropiske kveldsmørket.

En større kontingent journalister ventet utålmodig på hedersgjes-ten. VG og NRKs filmteam hadde trofast vært ringside under helematchen og var på hils med alle. TV-programmene fra disse stasjo-nene hadde mye av æren for at sjakkfeberen nå raste i hjemlandet.Andre journalister hadde vært til stede ved starten og returnert til fi-nalen. Nye fjes var også å se, for å rapportere den største sportspre-stasjonen i norgeshistorien.

Nå flokket alle seg rundt inngangen fra spasenteret der blitslam-pene lynte. Magnus Carlsen var på veg! Elegant antrukket i mørkdressjakke og hvit skjorte poserte han for fotografene på erfarent

7

modellvis og ga korte seiersintervjuer. Et øyeblikk stoppet festenopp.

Så tok en del av de nærmeste tak i den nyslåtte verdensmesteren,dro ham bort til bassengkanten og dyttet ham uti. 22-åringen tok etgodt tak i manager Espen Agdestein og dro ham med ut i vannet.

Vannspruten sto da begge gikk under. Så brøt hodet til mesterenvannflaten, med et bredt glis strakte han begge hendene i været medpekefingrene rettet som vegvisere mot himmelen og brølte.

Best i verden

«Du er klar over at før eller seinere vil en yngre og mer sulten fyr

nødvendigvis dytte deg ned fra tronen?» Magnus måler meg med

blikket fra øverst til nederst, før han utbryter: «Det tror jeg ikke

noe på!»

Januar 2010. Leiebilen sto og ventet på Schiphol. Ruta var enkel,bare å følge motorvegen nordvest mellom Amsterdam og kysten iretning Haarlem og Alkmaar, og deretter følge skiltene til Beverwijk(som nederlenderne uttaler «Befferveik»). Fra flyplassen er det kun30 kilometer til denne byen der den aller første Hoogoven-turnerin-gen ble arrangert i 1938. Siden har mesterskapene med ett unntakvært årlige begivenheter. Mitt reisemål var den 72. turneringen, derMagnus Carlsen nå var i ferd med å gjøre det skarpt i øverste klasse.

Mens jeg kjørte inn til sentrum, tenkte jeg på om Magnus-effek-ten på sikt ville gi norsk sjakk en like kraftig vitamininnsprøytingsom nederlandsk sjakk fikk i 1935 da Machgielis «Max» Euwe vris-tet verdensmesterskapet fra legendariske Alexander Aljechin. Euwevar en slagkraftig kar på mer enn en måte, han var doktor i mate-matikk og en brukbar tungvektsbokser, i tillegg ga han ut om lag 60lærebøker i sjakk. Euwe var en trofast deltaker i Hoogoven-turnerin-gen og vant den flere ganger. Elitegruppa var likevel beskjeden deførste årene, og besto kun av nederlendere. Etter krigen vokste tur-neringen i størrelse og internasjonal anseelse, og på sekstitallet del-tok store deler av verdenseliten.

9

Folketom hviledag

Etter å ha kjørt gjennom Beverwijk kom jeg inn på den fem kilome-ter lange og linjalrette landevegen som strakte seg vestover som enpil mot landsbyen Wijk aan Zee ute i havgapet. Hit ble Hoogoven-turneringen flyttet i 1968. Da jeg kom inn i hovedgata i den lille ba-debyen, ble jeg oppmerksom på en havnehage der en håndfull hes-ter klumpet seg sammen i et spedt forsøk på å holde varmen i denbiske januarsnoen. Ved siden av var det satt opp et stort, rektangu-lært hvitt telt, i stand til å romme et helt sirkus, men behørig merketmed sjakksymboler. Her ble til vanlig utvalgte partier gjennomgåttløpende for interesserte som det ikke var plass til i selve spillelokalet,eller som foretrakk en stol og kanskje et glass øl eller vin til. Jeg par-kerte bilen og ruslet bort til inngangen. Men alt var lukket og låst,ikke et menneske i sikte. Turneringen hadde sin tredje og siste hvi-ledag denne torsdagen.

Jeg bestemte meg for å la bilen stå og innta landsbyen til fots. Detvar fort gjort å skaffe seg oversikt, stedet kunne maksimalt rommeet par tusen sjeler, og alle holdt seg antakelig innendørs foran glø-dende kaminer i de små, vertikaldelte rekkehusene som sto skuldermot skulder som i en engelsk arbeiderforstad. Bebyggelsen var an-lagt i kringvern rundt et torg med kirke, i ly for Nordsjøen bak klitterovergrodd med vissen marehalm.

Nå utgjorde altså denne husklyngen et av verdens mest kjentesjakksentra, og selv om landsbyen var folketom, fantes rikelig medsjakklige spor. En fiskerestaurant lokket med egen sjakkmeny på ensvær plakat. Flere butikker hadde brett og brikker og annet sjakkma-teriell i vindusutstillingene, og i et kafévindu hang dekorative sprin-gere og løpere i lange røde bånd. Jeg stakk innom ei kneipe som påfasaden lokket med lysende kjempebrikker i rød neon.

I sør steg røyk og blå flammer opp fra de høye industripipene tilCorus-verkene, Europas nest største stålprodusent og nå kjøpt oppav en enda større kjempe, indiske Tata Steel. I år 2000 gikk Co-rus inn som hovedsponsor av sjakkturneringen, som dermed skiftetnavn fra Hoogoven til Corus.

10

Corus-turneringen har hatt en spesiell plass i Carlsen-familienshjerter helt siden 2004. Det året fikk nemlig Magnus sitt definitiveinternasjonale gjennombrudd, kun tretten år gammel. Turneringener delt inn i tre stormestergrupper, hver med fjorten deltakere somspiller alle mot alle. Magnus debuterte i den nyopprettede C-gruppa,og gledet seg til å følge de store A-kanonene ringside. Til hans storeskuffelse viste det seg at reglene forbød C-spillerne å passere sper-ringene framfor A-gruppa, sånn at småvokste Magnus ble henvisttil dårlig utsikt i den tettpakkede flokken av vanlige tilskuerne. Hanklaget sin nød, og de elskverdige arrangørene ønsket å gjøre et unn-tak for den lille tassen, men måtte for ordens skyld innhente sam-tykke fra toppspillerne.

Peter Leko, den gang rangert som nummer fire i verden, var po-sitiv, men klaget på sin side over at toppspillerne ikke fikk anled-ning til å følge partiene til Magnus på nært hold. Sånn ble det nem-lig utover i turneringen, interessen for Magnus utkonkurrerte langtpå veg oppmerksomheten rundt partiene i øverste klasse. Mer ennhundre personer stilte seg hver dag på tå bak sperringene for å få etglimt av nye fantastiske trekk fra Magnus. Allerede her begynte detå gå opp for sjakkverdenen at en stjerne var født, kanskje en ny Fi-scher eller en Kasparov. Siden har Magnus deltatt i Wijk aan Zeehvert eneste år.

Ytterst mot brenningene klamret badehotellene seg fast på top-pen av klittene. Jeg trasket opp til det største av dem, og på strand-vegen kjente jeg den salte sjøsprøyten fra Nordsjøen svi i fjeset.I resepsjonen spurte jeg om de losjerte noen stormestere. «Bare B-og C-gruppa», fikk jeg sørgmodig til svar. «Hva med Magnus Carl-sen?» Resepsjonisten tok meg med ut på trappa og pekte over motet annet hotell på andre siden av bukta. «A-gruppa bor der. Gammeltradisjon», sukket hun.

Jeg fulgte gangvegen mellom hotellene. Her ble de lokale hun-dene luftet, men for øyeblikket ingen sjakkspillere. På hotellet tilMagnus virket det som om alle sov, og jeg bestemte meg for ikke åbryte hvilen. I stedet lokaliserte jeg mitt eget losji, et lite hus innersti en bakgård midt i landsbyen. Vertinnen var, som den øvrige lokal-

11

befolkningen, svært forekommende. Kystboerne var i det hele tatt ettiltalende og åpent folkeferd. Tilfreds registrerte jeg at leiehuset ogsåvar utstyrt med kjøkken, så jeg tok straks turen til den lokale Spar-butikken et par kvartaler unna for å bunkre mat og øl.

I kassakøen fikk jeg øye på et kjent fjes, den trettiårige stormesterKjetil Aleksander Lie fra Brattås i Porsgrunn. Lie er kjent som vill-mann på brettet, er særlig rå med springerne. Under landsturnerin-gen i 2005 var den da fjorten år gamle Magnus Carlsen en av demsom fikk smake pisken. Så knusende var nederlaget at det lengeetterpå ble hvisket om at Magnus hadde pådratt seg et Lie-kompleks.Siden har Lie ved flere anledninger vært sekundant for og turkame-rat med Magnus. I denne turneringen spilte de i ulike grupper ogskulle derfor ikke møtes over brettet. «Jeg har avtalt å spise middagmed Magnus og faren hans nå klokka sju. Du må gjerne slenge degmed om du har lyst!» inviterte han.

Restauranten het Klein Zwitserland og lå i et hjørne av torget, fravinduene var det utsikt for enhver smak – både til kirka og en nærlig-gende «whisky club». Ved bordet rett til venstre for inngangen sattViswanathan Anand og spiste middag sammen med sin frue Aruna.Jeg kvakk til, for selv om Anand ikke er av typen som lar auraen fyllelokalet, var han likevel regjerende verdensmester. Det mest farge-rike ved den førtiårige inderen syntes å være den kyllinggule V-gen-seren han hadde på seg, likevel hilste gjestene ærbødig når de komeller gikk. Så hadde Anand som den eneste i historien vunnet Co-rus-turneringen hele fem ganger. I yngre dager pleide han å trekkeså raskt at han bare gikk under navnet «Lightning Kid». Nå ble hanvanligvis bare kalt «Vishy», noe nederlenderne konsekvent uttalte«Fishy».

De ti første rundene

Ingen nordmenn var ennå i sikte, så jeg valgte vindusbordet i båsenved siden av verdensmesteren, bestilte en øl og rekapitulerte utvik-lingen i turneringen så langt. Denne torsdagen var allerede ti run-

12

der unnagjort. I likhet med tusener av sjakkentusiaster over heleverden hadde jeg fulgt spillet online på Internett. Gjennom de sisteårene hadde teknikken gjort store framskritt, og spillebrettene varutstyrt med sensorer som automatisk overfører hvert eneste brikke-flytt til digitale diagrammer. På spesielle nettsteder kan man følgetrekkene i samme sekund som de utføres, samtidig får man tilgangtil løpende analyser fra kraftige sjakkcomputere, som i spillestyrkekan måle seg med de beste aktørene. Løpende chat pågår også, ogskarpskodde stormestere bringer vurderinger av planer og ideer. Tilsammen utgjør denne pakka et nytt og spennende medium, der en-hver sjakkinteressert, uavhengig av egen sjakkforståelse, kan danneseg et godt bilde av spillet og forstå hvem som «leder».

Etter fire runder lå Magnus godt an med seire mot de to neder-landske håpene Smeets og Van Wely, samt to remiser – uavgjortepartier. Siden hver seier ble honorert med ett poeng og uavgjortemed et halvt, hadde altså Magnus skaffet seg tre av fire mulige po-eng. I tet lå spanjolen Alexei Sjirov, som Magnus hadde delt siste-plass med tre år tidligere. Med fire strake seire viste Sjirov seg nå ifarlig form, og seilte opp som den aller største favoritten.

I løpet av de neste fire rundene vant Magnus ytterligere ett partiog spilte tre remiser, blant annet mot regjerende verdensmesterAnand og turneringsleder Sjirov, som i syvende runde gikk på sittførste nederlag og nå lå kun med et halvt poeng foran. Men etternok en hviledag kom det fatale partiet mot den trettifireårige tidli-gere verdensmesteren Vladimir Kramnik.

Dette var et oppgjør i oppgjøret, ettersom det var Vladimir Kram-nik som dyttet Magnus’ trener, Garri Kasparov, ned fra sjakktroneni London i 2000, etter 15 års totalt Kasparov-hegemoni. På den ti-den var sjakken ridd av organisatorisk splittelse, og avviklingen avverdensmesterskapene var preget av rot og tilfeldigheter, noe somførte til at Kasparov aldri fikk en skikkelig returmatch. Dette frus-trerte Kasparov så sterkt at han fem år senere rett og slett la sjakkenpå hylla, selv om han fortsatt lå som en klar ener på verdensrankin-gen. Det burde derfor være menneskelig om Kasparov nå var opptattav at den unge væpneren skulle gruse sin egen banemann. Om noe

13

kunne karakteriseres som «hatkamp», måtte det altså være denne.Uheldigvis for Magnus spilte Kramnik denne onsdagen etter egetutsagn «sitt livs parti», og vant i stor stil.

Til pressen fleipet Kramnik etterpå med at Magnus brukte to mi-nutter på sitt første trekk. Magnus hadde øynene lukket, og Kram-nik tenkte at han kanskje burde vekke ham. Kramnik antydet ogsåat Magnus måtte ha kranglet med treneren vedrørende åpningsval-get, og gjettet på at Kasparov måtte ha ringt ham opp på forhåndog bedt ham forsøke kongebonden. Til slutt valgte likevel Magnusdronningbonden, noe Kramnik mente måtte være et galt valg.

Egentlig inneholder alle sjakkåpninger de samme tre elemen-tene; først må spilleren ta kontroll over sentrum, deretter utviklesine lette offiserer – springere og løpere – til optimale plasser, dess-uten rokere sin egen konge i sikkerhet. Når disse grepene er utført,fortsetter partiet i midtspillet. Det finnes imidlertid en rekke opp-stillinger for å realisere åpningsmålene, hver med sitt eget navn, ogsom fører til ulike typer partier. Åpner man med kongebonden, fårman som regel et åpnere spill enn om man velger dronningbonden.

Kramniks gjetninger var både riktige og ikke riktige, fikk jeg viteunder hånden. Det stemte at Kasparov hadde ringt til Magnus korttid før partiet for å be ham om å endre åpning, og at eleven ikkehadde vært tøff nok til å avvise sin verdensberømte lærer. På denannen side skyldtes ikke problemene til Magnus i det aktuelle par-tiet åpningsvalget, feilen ble tvert om begått i midtspillet, i det 23.trekk. Problemet var i stedet at Kasparovs henvendelse like før par-tiet hadde brakt unggutten ut av fatning. Magnus er nemlig avhen-gig av å komme inn i et spesielt, nærmest meditativt modus for å ytesitt beste, da må han stenge alt uvedkommende ute. Kasparov hardet ikke på samme måte, og forsto følgelig heller ikke Magnus’ be-hov for å få være i fred. I ettertid ble det kjent at nettopp denne episo-den var avgjørende for at Magnus valgte å avbryte trenersamarbeidetmed eksverdensmesteren.

Seieren førte uansett Kramnik opp på delt førsteplass sammenmed Sjirov, mens Magnus ble skjøvet ned til tredje plass, et helt po-eng bak lederduoen. På bloggen sin skrev Magnus at muligheten for

14

å tape aldri hadde slått ham. Han hadde ikke tapt på 36 partier, detforrige nederlaget var også mot Kramnik, i Dortmund året før – oghadde nesten glemt hvordan det var. Han syntes slett ikke det varnoen særlig behagelig opplevelse.

Jeg hadde vært full av bange anelser da jeg satte meg bak pc-enfor å følge tiende runde. Sjirov skulle opp mot regjerende verdens-mester, som hittil i turneringen kun hadde spilt remiser, og derforlå midt i feltet. Anand forsøkte muligens å holde kruttet tørt før sinforestående VM-match i mai mot bulgareren Veselin Topalov, somikke deltok i Nederland. De fleste regnet derfor med nok en uavgjorti dette partiet, men Sjirov hadde klart å tirre den dormende indiskemesteren, som slo hardt tilbake og innkasserte sitt første helpoeng.Da Kramnik på sin side måtte nøye seg med remis, mens Magnustegnet seg for en pen seier mot sin jevnaldrende fjorårsvinner Ser-gej Karjakin.

I sjakk gis 1 poeng for seier, 1⁄2 for remis og 0 for tap. Tetbildetetter 10 runder var nå:

1. Kramnik, 7 poeng.2–3. Sjirov og Carlsen, 6,5 poeng.

Sannsynligheten var nå svært stor for at turneringsseieren ville gåtil en av disse tre. Spørsmålet var om Magnus hadde noen mulighettil å gå forbi den utilnærmelige Kramnik? Personlig mente jeg hanhadde gode sjanser. Det kunne nemlig virke som om Magnus haddedet letteste programmet i de tre gjenstående rundene.

Middag med Magnus

Tankerekken min ble brutt ved at først Lie, deretter Magnus og fa-ren Henrik kom inn på restauranten. Magnus virket sliten og utla-det, selv etter en hel fridag, og jeg tenkte på hvor trøtt jeg selv pleideå være etter en ni runders turnering der hvert parti kunne vare frafire til seks timer, med full konsentrasjon hele tiden. Selvfølgelig var

15

det tillatt å forlate brettet for å strekke på beina eller gå på toalettet,men man unngikk likevel ikke variantene som konstant kvernet ihjernen.

Et turneringsparti kan sammenliknes med å gå opp til en kre-vende eksamen. Her hvor klodens titaner tørner sammen, måtte detvære trykk, og å skulle gjennomføre hele tretten runder over to ukerer beinhardt, selv for en garvet mester. Tenk over det selv: Tretteneksamener på rad, kun med tre hviledager innimellom. Uten å værei eksellent fysisk form er det ikke mulig å holde hjernekapasitetenoppe gjennom en så lang kappestrid. Som andre toppidrettsutøvereer også Magnus svært fokusert på trening, mat og livsstil. Men selven formsterk og disiplinert nittenåring vil merke kjøret på tampenav en sånn maraton.

Sant å si virket Magnus heller ikke særlig komfortabel ved å opp-dage at jeg satt der ved bordet. Vi kjente jo hverandre fra før, jeghadde også intervjuet ham to ganger. Antakelig var han genereltubekvem med å måtte forholde seg til en uventet person som ikketilhørte den indre, trygge kretsen. «Det var bare godt for ham å fåtankene litt bort fra sjakken», forsikret faren etterpå. Magnus varkjent som en innadvendt type og vanskelig å komme innpå, mentødde likevel merkbart opp etter at vi begynte å skravle om løst ogfast, særlig fotball og Monty Python. Han var langt fra så gravalvor-lig som ved brettet.

Dessverre var jeg ubetenksom nok til å spørre om omstendighe-tene rundt det ferske tapspartiet mot Kramnik, jeg konfronterte hamblant annet med en melding på Facebook der Magnus i forkant avpartiet skulle ha proklamert at han skulle «knuse motstanderen somet insekt», noe han altså ikke klarte, hvorpå han høstet kritikk for åvære arrogant. Jeg hadde hørt at saken bunnet i en misforståelse ogville høre Magnus’ egen versjon. I stedet stivnet han til. «Jeg vil ikkesnakke om Kramnik.» Jeg forsøkte en oppfølger, som ble avfeid likekontant. Etterpå forklarte Henrik at Magnus bevisst holdt seg unnapressen etter tapet mot Kramnik. Det hele var et spørsmål om fokusog harmoni, om hva man skal bruke energi på. Skrevet er skrevet, ogtapt er tapt, ingen mening i å bruke en kalori på å deppe over det.

16