Upload
mal-og-makt
View
226
Download
3
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Â
Citation preview
201 2 - 2 42. rgangen kr. 50 Tema: Reise
1 53
REISE
3BLADSTYRAR
Synnve Marie Stre
I SKRIFTSTYRET
Helene Urdland Karlsen
Jens Morten Nilsen
Kristina Leganger Iversen
Mats Kvaly Bjrbekk
Synnve Marie Stre
Ulrikke Sgrov
FRAMSIDE OG
ILLUSTRASJONAR
Frydis Sollid Simonsen
FOTO
Rune F. Hjems
BLADBUNAD
Odin Hrte Omdal
OMBREKKINGHelene Urdland Karlsen
PRENTEVERK
Gunnarshaug trykkeri
OPPLAG
750
UTGJEVAR
Studentmllaget i Oslo.
Forfattarane str sjlve
andsvarlege for innhaldet i
artiklane.
ISSN
0332-7744
ML OG MAKT OG
STUDENTMLLAGET I
OSLO
Pb 285 Sentrum
0103 Oslo
TELEFON
97512176
92695330
FAKS
23002931
E-POST
INTERNETT
smio.no
malogmakt.no
RSTINGING
Fire nummer, kr. 185
LYSINGAR
kr. 2500 for i side
KONTONUMMER
3450 35 12671
3
4 Ml og Makt 2012 2
Synnve Marie Stre(f. 1990)
Gardsjente fr Aasen si heimbygd.
Studerer nordisk og historie ved
Universitetet i Oslo.
Trine stereng (f. 1987)Ho er statsvitar og jobbar for tida
i Sosialistisk Ungdom. P fritida er
ho redaktr for bloggen Maddam
og aktiv i Oslo SV. Ho er veldig
glad i sprk, reising, kaffi og
bker.
Kristina Leganger Iversen(f. 1989)
Har nett gjeve ut diktboka Hjarte-
mekanikk og studerer litteratur-
vitskap ved Universitetet i Oslo.
Bror Magnus SvilandStrand (f. 1989)Kjem fr Sandnes i Rogaland. Han
har bachelorgrad i lingvistikk fr
Universitetet i Oslo og er leiar i
Studentmllaget i Oslo.
ystein A. Vangsnes(f. 1968)
Han er sprkforskar ved Center
for Advanced Study in Theoretical
Linguistics ved Universitetet i
Troms. Han har srleg forska p
dialektal grammatisk variasjon i
det nordiske sprkomrdet.
Vangsnes har eit breitt engasje-
ment for formidling av forskings-
basert kunnskap om sprk og
lmenta, og han deltek mellom
anna i rdgivingstenesta Flere
sprk til flere ved UiT som
fremjer forskingsbasert kunnskap
om fleirsprklegheit til foreldre og
andre som jobbar med born og
unge.
Rune F. Hjems (f. 1982)Han er forfattar og skribent fr
Trondheim. Han debuterte i 2008,
og i 2012 gav han ut si tredje bok:
diktsamlinga Det er ikke vr, det
er global oppvarming.
Inger Johanne Sterbakk(f. 1981)
Ho er informasjonsrdgjevar i
Troms kommune, og har brei er-
faring fr fivillig kulturliv. I slut-
ten av juni trer ho inn i stillinga
som prosjektleiar for sprkret
2013.
Lullen FanitullenHo bur i Oslo og er stadig p jakt
etter nye opplevingar.
Kjartan Helleve (f.1973)Han er ein glad gut fr Voss.
Kjartan er informasjons-
medarbeidar i Noregs Mllag.
Assad Nasir (f. 1985)Han er norsk- og samfunnsfag-
lrar p Mailand vidaregande
skule. For tida Bjrnsontilhengjar.
nskjer seg fleire brevvennar.
KORT OM FORFATTARANE
5 Leiar: ErfahrungSynnve Marie Stre
6 Verdifulle drperTrine stereng
10 Nesten ti dagar i New YorkKristina Leganger Iversen
16 Ein augneblink, eg m sl det opp Um momento,tenho de procurarBror-Magnus Sviland Strand
22 Nynorsk som hjernetrimystein A. Vangsnes
24 Skrive, reise, dikte: ein springande prat med Rune F.HjemsKristina Leganger Iversen
29 Favoritten: Berre ei bukseInger Johanne Sterbakk
30 Samkvem og storbyliv: Facebook actuallyLullen Fanitullen
33 Tre gode svar i New YorkKjartan Helleve
34 DiktetAssad Nasir
4
5Fyrste gir, sluring og manglande tolmod. Turen som vanlegvis tek knappe
kvarteret, vart denne gongen unnagjord p ein time og eit knapt kvarter.
Denne timen vart brutalt teken ifr meg, utan noko frevarsel, utan at eg
hadde nokon legge skulda p, og utan at denne tida hadde kome nokon
andre til gode. Det slo meg kor utruleg mykje tid som gr med til venting,
og kva er det eigentleg me ventar p? Stort sett p bussen. Eller p trikken,
p t-bana, p toget, p flyet, eller berre p grn mann.
Paradoksalt nok kan det verke som om me ventar fordi me heile tida er
p veg. S kan ein sprje seg d, med ein viss fare for at sprsmlet verkar
meir eksistensielt enn det eigentleg er meint: Kvar er me p veg? Svaret er
kanskje ikkje like spanande som sprsmlet. Oftast er me berre p veg til
det vanlege, det kvardagslege: jobb, skule, mte og kaffiavtalar. Til og fr.
Stundom hender det at det vanlege og kvardagslege vert s vanleg og
kvardagsleg at me m leggje i veg litt lenger. Det er eitkvart i kroppen som
byrjar ese, nett som ein gjrdeig. Nr det vert stort nok, er det ikkje anna
gjere enn finne noko billig p restplass og kome seg av garde.
Om me reiser fordi me treng kome oss vekk, fordi me er p leit etter
noko eller fordi me berre vil oppleve noko nytt, veit eg ikkje. Men in ting
er sikkert: Det ha reist, det gjev ei god kjensle. kome heim som ein meir
rynd person. Eg trur nemleg det ligg noko i dette med rynsle, og at dette
er ein av grunnane til at me vil reise og oppleve alle krikar og krokar i verda.
Om eg skal vere litt mindre puristisk i ordvalet enn me nynorskbrukarar
plar vere, kan det tyske lnordet erfaring nyttast i staden for rynsle, og me
kan sj ein link mellom reise og erfaring. Erfahrung er avleidd av verbet
fahren, som kan tyde nettopp reise.
I tillegg til mykje anna spanande, kan du i dette nummeret av Ml og Makt
lese om ulike erfaringar fr ulike reiser. Trine stereng har vore i Chile, og
skriv om vassproblema i Arica, nord i landet. Forfattaren Rune F. Hjems
snakkar om reise, litteratur, poesi, musikk og forfattarskapen sin i intervju
med Kristina Leganger Iversen. Kristina har vore i New York, og skriv om
opplevingar derifr. Kjartan Helleve har g vitja den store smeltedigelen,
og fortel om nokre artige episodar opphaldet kunne by p.
God lesnad!
Erfahrungav Synnve Marie Stre
LEIAR
6 Ml og Makt 2012 2
Sand, sand og atter sand omkransar surfebyen Arica i Nord-
Chile. Dei brune ssidene fortel sanninga om den trraste
rkenen i verda. I delar av denne rkenen har det aldri blitt
registrert regn. I dalfret som leier ut mot byen slynger den
viktigaste kjelda til vatn i omrdet, Lluta-elva, seg framover
og lagar eit grnt oasebelte i det brune, fr Andesfjella ned
til Stillehavet. Nesten alle husa i omrdet ligg i botnen av
denne dalen, omkransa av grne grastustar og sandfarga
tre. Livet i Atacama-rkenen er organisert
kring det ferskvatnet som finst.
DEN USYNLEGE HANDADen chilenske diktatoren Augusto Pinochet
omregulerte p 1980-talet vatn fr vere eit
offentleg gode til vere ei handelsvare. No
skulle marknaden si usynlege hand fordele
drikkevatnet. Statlege og private selskap byrja kjpe og selje
rettar til vatn. Srleg i byane gjekk prisane p vatn opp. Et-
ter Pinochets fall i 1990 tok ei sentrum-venstreregjering
over. Dei privatiserte vatnet fullstendig i 1998. Den heilprivat-
iserte lysinga landet no har, er unik i verda.
Arica er ein av mange byar i Chile som i dag har kronisk
mangel p vatn. Ein rapport fr Japans internasjonale
samarbeidsorgan (JICA) seier at Arica vil ha serise prob-
lem med vasskvalitet og tilgang p vatn fr 2015.
Privatiseringa er ei hovudrsak til at det no er konfliktar
om vatn i Chile. Me vil at innbyggjarane her i Arica, ikkje
dei private selskapa, skal kunne bestemme over vatnet,
seier Bernadita Araya Blanca. Ho er aktiv i Forsvarsnettverk-
et formiljet i Arica og Parinacota. Det er eit nettverk av 40
lokale miljorganisasjonar. Blanca sit i stua si, omgitt av
dinglande uroar i taket, hyller fulle av tradisjonelle pynte-
gjenstandar i keramikk og ein hund kvilande ved ftene.
Ho meiner privatiseringa frer til drleg
miljpolitikk. Blanca er srleg uroa for
gruveaktiviteten, som ho meiner hindrar
tilgangen til reint vatn i omrdet.
KREVJANDE KOPPARChile produserer i dag om lag ein tredel
av kopparen i verda. Det er ei sentral
inntektskjelde, men krev store mengder vatn og energi.
Plasseringa av dei dyrebare minerala midt i rkenen sett
konflikten ekstra p spissen. Gruveselskapa har lyst dette
ved bruke grunnvatn i produksjonen. No skrumpar grun-
nvatnet inn. Det blir lenger og lenger mellom dei grne
oasane i Atacama.
Kopparprisane var i 2011 rekordhge, noko som gjer at
bde gull- og kopparindustrien planlegg auka aktivitet. Plan-
en er auke kopparaktiviteten med 35 prosent og triple
Verdifulle drperav Trine stereng
Alle er samde om at det er eit vassproblem i
Chile. Kven som har skylda, og korleis ein kan
lyse det, er dei ikkje samde om.
Arica er ein av
mange byar i Chi le
som i dag har
kronisk mangel p
vatn.
7gulluthentinga innan 2020. Det betyr ei auke p 45 prosent
i vassforbruket til gruveindustrien.
KLIMAFORANDRINGARKlimaforandringane ser heller ikkje ut til gi meir regn i
Chile. Ein rapport Det katolske universitetet i Santiago gav
ut i 2009 spdde at klimaendringane ville gjere Chile varm-
are og trrare dei neste hundre ra. Vrfenomenet La Nia,
som kjem av nedkjling av vatnet kring ekvator i Stille-
havet og gir trke og hge temperaturar i Chile, kjem oft-
are og oftare.
Det er ein alvorleg situasjon. Dette er det tredje ret med
trke, sa energiminister Rodrigo Alvarez til Reuters i feb-
ruar. I 2008 kom den verste trka p 100 r, og 200.000 menn-
eske opplevde at vassreservane deira var truga. I r er det
Sentral-Chile som er rka. Der er vassreservane no p 40
prosent av vanleg mengde.
Uavhengig av kor ein plasserer skylda for situasjonen, er
det sikkert at mangelen p vatn rkar landbruket i region-
en. Fleire stadar har bndene byrja plante mindre, for
risikere tape mindre ved trke. Mindre mat blir produsert,
og talet p arbeidsplassar i landbruket gr ned.
USEMJE OM RSAKERP eit kontor i sentrum av Arica sit Nicols Caldern
Ortiz. Han er regional direktr i styresmaktene sitt organ
for miljovervaking i landet, Servicio de Evaluacin Ambien-
tal. Han meiner ikkje gruvedrifta eller klimaendringar er
hovudproblemet nr det kjem til vatn i Arica. Derimot mein-
er han det handlar om uvettig bruk:
Miljrrslene her i byen har ikkje nok informasjon til
grunnlag for arbeidet sitt. Problemet er ikkje gruvene,
men jordbruket. Dei bruker ikkje moderne teknologi for
spare p vatnet, og dei rapporterer ikkje kor mykje
dei bruker. Gruveselskapa rapporterer derimot offent-
leg om vassforbruket sitt.
UTBYGGING P VENTKonflikten mellom den chilenske miljrrsla og styres-
maktene har mange dimensjonar og finst i ei rekke lokale
utgver. No str mange av styresmaktene sine prosjekt for
gruveutbygging, kraftutbygging og anlegg for avsalting av
havvatn i stampe.
I Arica handlar ein av dei strste lokale konfliktane om
nasjonalparken rett utanfor byen, Lauca. President Piera
har sagt at han vurderer fjerne nasjonalparkstatusen til
mellom 5-15 prosent av parken, for kunne byrje gruvedrift
av gull, slv og koppar. Dei forventa inntektene fr dette
prosjektet er rekna kunne n 2 milliardar dollar.
8 Ml og Makt 2012 2
Me hpar dei nye planlagde gruveprosjekta ikkje vil bli
godkjente. Dei bruker opp alt vatnet. Gruvene frer ogs
med seg mykje avfall som rkar det vesle vatnet som er
igjen, seier Araya Blanca. Ho meiner denne konklusjon-
en har vore vanskeleg kome fram til for mange:
Gruvedrifta er ei vanskeleg sak for oss. Dette er ein re-
gion med f arbeidsplassar. Mange av mennene her
arbeider i gruvene.
VASSKVALITETForsvarsnettverket er ikkje berre kritiske til at det blir mindre
vatn. Dei meiner ogs at vatnet som er igjen fr drlegare
kvalitet. Avfallsstoff fr gruvedrifta hamnar i vassreservata
til innbyggjarane i regionen.
Vasskvaliteten i Arica er drleg. Det er bor og arsenikk
i vatnet, seier Ortiz p det regionale miljkontoret.
Lokale ekspertar var i november i fjor samde om at vass-
kvaliteten var drleg, men at han var innanfor dei nasjonale
krava. Bor er eit av fleire mineral som ikkje er med p lista
over krav til vasskvalitet i Chile. Mellom 2001 og 2009 har
mengda bor i drikkevatnet auka. I heile perioden har bor
vore over det tilrdde nivet til Verdas Helseorganisasjon.
I same periode har vatnet blitt hardare, opp til eit niv som
ogs er over det som blir tilrdd av WHO.
Lokal forsking viser at det er samanheng mellom inntekts-
niv og kor mykje kjpevatn innbyggjarane i Arica kjper.
Dei fattigaste er dermed meir utsette for dei negative
helsekonsekvensane vasskvaliteten gir.
Nettverket for forsvar av miljet i Arica og Parinacota
krev lokal rderett over vatnet. P nettsidene sine er dei
skeptiske til at nokon fr utlandet eller Santiago skal
kunne styre den dyrebare ressursen. Blanca meiner privat-
iseringa er urettferdig:
Iflgje vasslova m alle betale for vatn, men dei store
vasseigarane treng ikkje gjere det. Dei kan bruke det dei
vil. Dei betaler heller ikkje skattar for det. Problemet er
at myndigheitene sjlv bestr av businessfolk. Dei sett
sosiale sprsml bak prioriteringa av pengar.
SVEITTING FOR VATNI vr sprang ei gruppe menneske for auke merksemda
kring vassituasjonen i Latin-Amerika. Dei sveitta seg gjen-
nom 14.000 kilometer, over 112 dagar, gjennom 14 land fr
Nord-Mexico til Sr-Chile, som kampanjen Amerika spring
for vatnet (America corre por el agua). I februar kom kam-
panjen springande til Arica.
Dei chilenske styresmaktene har blitt paralyserte i
utbyggingsplanane, men problemet med vassrettar er ikkje
nrmare noka lysing. Innbyggjarane i Arica held fram
med diskutere og protestere, mens livsnerven i byen, Lluta-
elva, stadig krympar inn. Sjlv ikkje ei gruppe sveittedryp-
ande joggarar har klart endre p det.
I flgje vasslova m alle betale for vatn, men
dei store vasseigarane treng ikkje gjere det.
Dei kan bruke det dei vi l .
10 Ml og Makt 2012 2
Dei seier du treng ti r p bli ein New Yorkar. Eg har berre
nesten ti dagar, og det er frste gong eg skal dit: Eg veit
ikkje eingong om New Yorkar er noko eg vil bli. Byen kjen-
ner eg berre fr filmar og tv-seriar, fr Woody Allen, Sex
og Singelliv, fr Seinfeld, D han mtte henne; fr bker,
alt fr kunstnarromanane til Siri Hustvedt til beatpoesien
til Allen Ginsberg; fr plater, dette var plassen Joni Mitchell
spelte inn si frste plate, der Patti Smith steig opp p scena;
fr Chelsea Hotel og bileta til Robert Mapplethorpe og tusen
andre.
dra til New York, eller heller flytte kanskje, er den
store klisjeen; kan ein klare seg der, kan ein klare seg kor
som helst, seier ein, men eg skal no dit likevel, om ikkje len-
gre enn ti dagar, eller nesten ti dagar, fr mndag til onsdag.
Kva kan ein klare p ti dagar, tenkjer kanskje du, og det
tenkte kanskje eg med, men eg reiste, og p dei stakkars ti
sm dagane opplevde eg mykje og mangt og meir enn eg
kunne f skrive her. Noko var heilt likt, men mest var heilt
annleis enn eg hadde trudd. Mest av alt s var det mykje
meir, s mykje meir enn eg kunne ha frestelt meg.
REISE OG FRAMKOMSTEg hadde aldri reist s langt fr. Tidlegare har eg reist litt,
ikkje mykje: Eg har aldri vore p korkje jorda rundt,
backpakkartur eller interrail. Mine feriar har begrensa seg
til pakketurar og europeiske storbyar, om ikkje fordi eg er
lat s fordi eg er gniten, eg har iallfall vore det, gniten p
ta meg lenge fri, gniten p bruke masse pengar p dei fly-
billettane som kunne frakta meg til andre sida av verda.
Men no skal eg det, eg skal nesten verda rundt eller i alle
hve seks tidssoner aust, eg skal til ein av desse strste by-
ane som finnest, strst, kanskje ikkje i areal, men strst for meg.
Flyet vrt gr kvart i tre, og etter ei mellomlanding p Is-
land vil vi lande p JFK klokka sju p kvelden. Snn er mys-
tikken med tidsreisinga, reiser du vest mot sola, kjem du
fram timevis fr du skulle. Alt gr som det skal. P veg over
havet flyr vi i klrt ver over Grnland, og nr eg lenar meg
mot vindauget, kan eg skode ut over srspissen av is-landet,
eg kan sj breane som strekkjer seg mot havet og kollapsar
i sjen, eit landskap av kvit-bl is og bl-bltt hav. Og eg
tenkjer dette, dette har eg aldri fr sett og vil sikkert aldri
sj elles. Eg prisar meg lukkeleg for at eg sit i eit flysete og
kan sj alt dette ovanifr, og slepp st p dekk der i mel-
lom isfjella. Snart flyr vi over staden Titanic sokk.
Fr vi landar, sirklar vi i ein halv time over byen, fr vi
fr gate. Eg har aldri likt noka forseinking betre: Kvar gong
vi sirklar, vender flyet venga mot eit lysande lappeteppe av
liv. Det strekkjer seg ut i det uendelege under meg: New
Jersey, Manhattan, Staten Island, Brooklyn, Long Island,
Queens, og sikkert mykje meir. S fr vi gate, s byrjar vi
nedstiginga. Vi fr gate, vi fr g ut, og vi kjem i ken som
skal syne seg ta nrare to timar kome gjennom, ein k
Nesten ti dagar iNewYorkavKristina Leganger Iversen
Korleis i all verda er det freiste
oppleve New York p ti skarve
dagar?Overveldande.
11
som buktar seg gjennom tronge korridorar, utan vatn og
med lange kar til toalett.
Nr vi endeleg kjem i taxien, er klokka ni i byen og tre
p natta i vr tid, og vi er daudtrytte, trytte, men oppspilte,
og taxien susar gjennom Brooklyn, og plutseleg nkkar
reiseflgjet meg i ermet og seier sj, og s er vi der, vi ser
himmellina til Manhattan strle mot oss i ei klar, blsvart
natt. Korleis kan eg seie noko anna enn at dette, dette er
noko av det vakraste eg har sett? Eg skjems over det, men
det er sanninga: elektriske lys i desse
enorme stlkonstruksjonane, eg biv-
rar, det er som det strste, mest funk-
lande, levande smykke, diamantar,
Swarovski-krystallar og safirar. Natta
har eg sett fr, og eg bur jo i ein by,
men aldri, aldri har eg sett noko som dette, og med eit skjn-
nar eg korleis modernistane og avant-gardistane kunne
skrive s mange dikt til byane, kunne bli s sltt i bakken
av denne nye og plutselege skjnnheita som elektrisitet og
stl kunne framsyne.
ANTIKAPITALISME OG SHOPPINGKva er vel betre enn mte ein ven p trappa, frste kvelden
i ein ny by? Elin mtte oss i gr kveld, etter ha sete heile
dagen p biblioteket p Columbia. Fr utsida lever ho eit
magisk liv: Ho gr p eit av verdas beste universitet, ho har
alle dei teoretikarane vi har lese om som professorar, og
lever i ein av dei vakraste byane i verda. Vi et kvelds p ein
vegetarkafe i nrleiken, sjlv om vi er trytte, er mtet like
lysande og lovande som Manhattan var fr avstand, vi har
ti dagar, her, i denne byen! Det verkar som ei ve. S mykje
gjere, og sj. Vi gr til sengs slitne, men fulle av von.
Vi vaknar frste mai, klokka halv tte om morgonen. Vi
kjper den strste frukosten ein hundrelapp kan kjpe p
veggissjappa p hjrnet, kaffi, salat, omelett, bagel, fersk-
pressa appelsinjus og kaffi. Dagen
nyttar vi til vandre rundt omkring,
vi tek subwayen ned til Manhat-
tan og gr mellom skyskraparane,
ser Wall Street og folk i dress som
hastar av garde.
Vi vandrar innover og opp, og eg veit ikkje nett kvar vi
gr, men eg veit at vi set oss ned p denne litle hjrnekafeen
French Roast, som ligg p 11. gate vest. Korleis vi har for-
villa oss i denne retninga, veit eg ikkje, kanskje gjekk vi ned
heile Houston Street, men medan vi sit der p fortauet og
er trytte, vert det plutseleg eit fla styr. Ut i gata syklar
demonstrantar fr Okkuper! forbi, dei er mange, kanskje
hundre stykke, og dei tek heile gata. Langs fortaua vrimlar
det av folk som roper: Til Unionsplassen, Til Unions-
plassen! Det er frste mai, mayday, og demonstrasjonen
startar klokka fire. No er ho tre, og vi skjnnar plutseleg at
Etter ha arbeidd med
den norske mlsaka i ei
rrekkje, er det spanande
vi ikkje er langt unna der det skjer. Dette var noko av det
vi hadde tenkt p f med oss nr vi reiste heimanfr. Fr
heime har vi sett demonstrantane p tv, dei har vore p Wall
Street, og vi har flt p det, at det er noko stort som skjer.
Etter at politiet var ganske hardhendte med demonstrantane
fr jul, har det ikkje vore s mykje aktivitet for Okkuper! -
rrsla, og demonstrasjonen i dag er varsla bli ein av dei
strste p lenge.
Demonstrasjonen, eller rallyen, som dei kallar det, er ein
av dei lovlege. Heile dagen har det skjedd meir eller mindre
organiserte og lovlege demonstrasjonar byen over. P Unions-
plassen (som er plassen til fagrrsla), er det godt med folk,
men nett kor mange er usikkert: I ettertid har eg lese bde
fleire hundretals og fleire tusental menneske. Nr eg str
der, ser eg utover plakatane og flagga, der slagorda er mang-
faldige: Jewish Workers Assosiaction str det ein plass,
medan Stop Police Brutality Against OWS! er orda fr
ein annan. Det er i heile teke ei brokete forsamling. Nokre
menneske har p seg Vendetta-masker, andre ser ut som
velfdde studentar. Og sjlv om fleirtalet er kvite menn, er
det g mange som er her for sttte kampen til illegale
arbeidsinnvandrarar. Denne rallyen er prinsipielt skipa for
dei, fr vi hyre. For amerikanske statsborgarar er det ikkje
s farleg bli arrestert for ha delteke i ein ulovleg demonstra-
sjon, men for ein ulovleg arbeidar vil det tyde deportasjon.
Eg ser rundt meg, og trass i alle bannera, trass i Tom
Morello fr Rage Against The Machine p scena, trass i alt
dette tenkjer eg: Desse 99% er alt for f.
Seinare p kvelden sit vi i ein bar og drikk l og et nachos,
d eg overhyrer denne symptomatiske samtalen mellom
bartender og kunde.
Hei, fekk du med deg alt som skjedde i dag?
Nei, pft, eg er jo her og faktisk jobba, eg!
Ho sa det og var stolt. For fleirtalet av dei hardtarbeidande
amerikanarane ser framleis p demonstrantane som late
slubbertar. Seinare p kvelden trefte eg ein gjeng nyutdanna
pilotar i NYs eldste pbb. Dei var huggelege karar som hadde
teke turen fr Long Island, italiensk-amerikanske, polsk-
amerikanske og noko eg ikkje fekk med meg. Dei var opp-
daterte p politikk, og vi diskuterte bde Obama-Care og
Ahmadinejad. Men nr det kom til OWS, var det lite sym-
pati spore.
Dei, sa han, dei der typane der er arbeidsledige, kriminelle
og dopfolk.
D eg spurde han om kva han tykte om korleis politiet
behandla demonstrantane (det har vore pstandar om politi-
vald), hadde han dette fortelje:
Nokre venar av meg arbeider i NYPD, og dei var blitt
kasta drit p av demonstrantar. Nr nokon kastar drit p
deg, d har du lov til svare med makt.
BYEN DER ALLE ER KUNSTNARAR bruke ti dagar som demonstrant i det store eplet ville sik-
kert vere interessant, men denne byen er trass alt s mykje
meir. Onsdag vaknar vi igjen med blod p tann, og avgjer
at vi skal bruke dagen p ... SHOPPING?! Ein strre kon-
trast fr grsdagen kan ein vel knapt tenkje seg? Men reint
s gale er det ikkje: Vi har p frehand skt oss fram til ei
rekke bruktbutikkar som skal vere fine, og i nrmiljet.
Det er utruleg mykje bruktbutikkar i denne byen. Ikkje
langt fr der vi bur i East Village, finn vi mellom anna ein
filial av den amerikanske Buffalo Exchange-kjeden. Jepp:
kjede. Snn er Amerika, til og med det mest alternative av
det mest alternative finnest i franchise, anten det gjeld
kologisk mat (Whole Foods) eller bruktklede. Tanken bak
Buffalo Exchange er at ein bde skal kunne selje sine eigne
gamle klede (mot butikk-kreditt) og kjpe nye, brukte klede.
Folka som arbeider, er handplukka som stil-ikon, og trente
i prissette bruktkleda etter kor trendy dei er. Den skalla
Williamsburg-stilen kjem etter seiande fr tilbytte klede fr
BE i Williamsburg.
Estetikken her er ganske langt fr den reine, enkle business-
stilen motebutikkane langs avenyane kringkastar. Blant hip-
sterane i NYC er det ikkje matche kleda viktigare enn
matche dei. Det tyder sjlvsagt ikkje at desse menneska
ikkje er like opptekne av utsjnad som andre folk: Om dei
har meir fargerike klede, underlege hrfargar og frisyrar,
ser fleirtalet likevel minst like pene, strigla og gjennom-
styla ut her, som elles i byen. I desse butikkane finn ein
nemlig alt fr Hennes og Maurits til Ralph Lauren, dyre og
billege klede prisa ned til dei kostar omtrent det same.
Det er i desse butikkane den tradisjonelle, New Yorkiske
Av alle dei nesten to hundre landa i salen
var eg den einaste ungdomsrepresentanten
som fekk vere med inn i forhandlingane.
13
14 Ml og Makt 2012 2
kunstnarstilen er oppsttt, og kunst og kunstnarar er det
mange av. Alle er ein writer eller artist. Nr ein er ny, kan
det verke overveldande: Finnest det verkeleg s mange
kunstnarar og forfattarar i denne byen? Kanskje er det
mange, men litt av overfloda m den amerikanske fram-
fusne folkesjela f: Terskelen for seie at ein er forfattar og
kunstnar, er definitivt lgare her enn heime i Noreg. At du
er writer, tyder kanskje berre at du skriv dikt p bloggen
din medan du arbeider p Starbucks, du treng eigentleg ikkje
ha gjeve ut noko. Det gjer det noko vanskeleg vite kven
det er du treffer i New York.
Men ikkje berre har eg vanskeleg for vurdere folk, folk
har vanskeleg for vurdere meg med. For sjlv om amerikan-
arane aldri ville innrmme at dei er eit klassesamfunn, er
det noko av det som slr ein frst nr ein kjem til dette
landet. Og sjeldan blir dette meir synleg enn nr amerikan-
arane mter oss: Fleirtalet av dei vi treffer, trur vi er overklasse.
Eg tek meg i lure p kva som kan vere grunnen til dette:
Litt har det nok med at vi er kvite, p ferie i New York. Litt
kan det ha med klesstilen vr, ein klesstil som er typisk
norsk student, men som her har heilt andre konnotasjon-
ar, som rik, kvit, universitetsstudent. For studere er eit
gode reservert for dei f her i landet, og dt at vi pratar god
engelsk og studerer humanistiske fag, fr den tydinga at vi
har konomisk kapital. I USA er det tydelegvis stort sett
berre svrt rike folk som tr satse p humanistiske fag,
dei som kan arve eller gifte seg og ikkje er avhengige av ein
godt betalt jobb.
Sjlv om det skjer fleire gongar, kjem eg ikkje over kor
rart det er bli teken for vere rik: Vi treffer mellom anna
to unge menn p NYU, universitetet, som kjem med fleire
tips til eigedommar vi br investere i p Manhattan. Og dei
blir heilt sjokkerte nr dei fr hyre at eg likar skalla white
trash-kultur. Kva d, spr dei, og eg nemner kjrleiken min
for srstatsmat, soul food, som kaker, collard greens og mac'n
cheese. Men du et det vel ikkje? spr dei med oppsperra
auge. Og nr eg svarar at jo, det gjer eg, s ser dei meg opp
og ned fr dei bryt ut: Men det er jo ikkje sunt?
Nei, det er jo ikkje sunt. Og i New York er tilsynelatande
alt anten veldig sunt eller veldig usunt, og folka som gr p
dei forskjellege plassane veldig ulike. Fastfood-sjappene er
greasy som berre det, og her er det ei stor overvekt av
arbeidarklassefolk, afro-amerikanarar og spansktta, medan
dei sunnare sjappene har hovudsakleg kvitt vre middel-
klasse-klientell. Og det kjem vel neppe som noka bombe at
fleirtalet av dei som arbeider overalt i srvissektoren er
farga. Eg spring fram og attende, og et mac'n cheese ein
plass og drikk smoothie ein annan.
KUNST OG POLITIKKOm amerikanarane ikkje er vande med prate om klasse,
er det likevel ein tematikk som stadig kjem fram. Ikkje minst
p musea. New York har nokre av verdas mest kjente mu-
seum, med MoMA og Guggenheim i spissen. For oss nord-
menn er det kanskje lett tenkje p kunst og kunstnarar
som ei litt fattigsleg, opposisjonell greie, men her borte er
kunst frst og fremst big business og ein sosietetsting.
kome inn p MoMA kostar 25 dollar for vanlege vaksne, og
med ein dollarkurs i 6 kr seier det oss at det er omtrent 150
kr for ein inngangsbillett. Og nr minstelnna er 7,25 dol-
lar i timen, tyder det at ein m jobbe nesten fire timar for
ha rd til kome inn her. No har dei rett nok betal s
mykje du vil kvar fredag mellom 17-20, men kven er det
eigentleg som har rd, eller kan, g p dette museet? Ikkje
s mange.
MoMA er eit rikt museum: Det har mange klassikarar, og
15
flesteparten er donerte til museet av ein eller annan riking.
Under fleirtalet av bileta str det gjerne eit lite skilt, som
vanlegvis har flgjande form: Acquired through the gene-
rosity ofMr X and Mrs X. MoMA er staden rikingar doner-
er bilete snn at andre rikingar skal kunne sj kor rause dei
er, og kor god smak dei har.
Det er nesten berre kvite folk p museet. Eit par japanske
turistar, men nesten berre heilt kvitt. F ungdommar, fleir-
talet er godt vaksne menneske i tjukksola kvite joggesko
og nystrokne klede. Dei vandrar fr rom til rom med dei
sm telefonane med innspelt informasjon om kunstverka,
og stirer med store auge. Etter eit par timar flokkar dei for
lnsj i kafeen (der det berre jobbar farga folk) og stimlar i
museumsbutikken for kjpe dei artige designobjekta dei sel der.
Og det rare er at kunsten p MoMA er superpolitisk. Nr
vi er der, har dei separatutstilling bde med Cindy Sherman
og Diego Rivera. Rivera er ein mexicansk kommunist og
malar, for mange betre kjent som mannen til Frida Kahlo.
Mellom verka hans finnest det mange bilete fr kommun-
istiske demonstrasjonar i Moskva, og motiv som set fokus
p dei store forskjellane mellom rike og fattige under den
amerikanske depresjonen. Eit av hans mest kjente bilete er
kalla Frozen Assets, og biletet framsyner i vre del dei
strste skyskraparane i New York, medan vi i nedre del ser
rett inn p ein sovesal der arbeidarane ligg tett i tett langs
heile golvet, patruljerte av ei vakt. Under den store depre-
sjonen p trettitalet var det nemleg ein skikkeleg byggje-
boom i byen, fordi det var s uhorveleg mykje billeg
arbeidskraft, folk ein knapt trengte betale, og som oftare
enn ikkje arbeidde seg halvt i hel. Det er lett glyme, nr
ein gr gjennom dette skinnande landskapet, at alt er bygd
p desperasjon, sveitte og trer.
Eit anna av verka p museet set fokus p forhold som ligg
nrare oss i tid: P nokre plansjar framsyner verket Mil-
lion Dollar Blocks korleis fleirtalet av dei innsette i fengsla
i New York kjem fr berre eit ftal fattige kvartal i byen,
alle stort sett lokaliserte i Brooklyn. I desse kvartala har
oppimot 20% av folka vore i fengsel, og kvart av desse
kvartala representerer kvart r over in million dollar i ut-
gifter i samanheng med fengsling av bebuarane. Nr eg str
framfor desse plansjane, er det berre ein tanke som slr
meg: Kva sjanse har ein om ein vert fdd der? Kva i all verda
kan vi gjere?
KVAKAN EIN TAMED SEG HEIM?Vi gr ut fr MoMA, og det er underleg kor annleis byen
der ute er fr bileta der inne: Fr politisk, anti-kapitalistisk
kunst ut i finansomrde med alle designarbutikkane. Og er
det noko eg fler er New York, s er det nett dette: Meng-
da av alt, og dei store, store forskjellane. Ein gr mellom
fattigdommen og rikdommen, og ein blir heilt nummen av
alt som vibrerer omkring ein. P sett og vis kjennest det
som om einaste lysinga her er bli hedonist, for over-
leve m ein halde fast i augneblinken og nyte han, for det
er altfor mykje av bde rikdom og fattigdom rundt ein til
at det er mogleg forst. Og nett det er ikkje s dumt,
kanskje, av og til, berre gje slepp.
Vi flyr heim fr New York p kvelden onsdagen, og vi
flyr mot soloppgangen. Ein plass nr vi nrmar oss Island,
ser eg ut vindauget, og i minuttane fr soloppgang er alt
raud-rosa: havet av skyer under meg og den endelause
himmelen over meg. S kjem sola opp over horisonten, og
alt gr fr flamme til vere innhylla i gull. Og eg tenkjer,
dette er det beste, det vakraste, berre vere p reise. Men
det blir heller ikkje s verst kome heim.
16 Ml og Makt 2012 2
Han er omtala som ei av dei strste menneskeforflyttingane
av alle tider, og er moglegvis den strste einskilde verds-
omfemnande industrien. Og der menneske flytter p seg og
mter kvarandre, flyttest og mtest av naudsyn sprk g.
Den internasjonale turismen har opna ein tilsynelatande
umetteleg etterspurnad etter sprklege hjelpemiddel. Ut-
valet av essential phrasebooks, reiseparlrar og sprk
x p reisen er overveldande.
Kanskje nettopp fordi reise-
ordbkene utgjer ein s stor
marknad, er det p sin plass at dei
blir gtt nrare etter i saumane.
Det er mykje interessant ved re-
iseordbker. I denne teksten vil eg sj p korleis dei fram-
stiller sprklring og korleis dei vektlegg sosial interaksjon.
Men fyrst skal eg ta fre meg korleis ordbkene er inndelte
og strukturerte.
I kraft av to tredjedelar av ordet er studiar av turist-
ordbker ei opplagt oppgve for metaleksikografien (under-
skelse og utvikling av teorier om ordbkers tilkomst,
egenskaper, forml og bruk, Nordisk leksikografisk ordbok).
Slike er gitte av Abend (1991) og Leroyer (m.a. 2008). Abend
skriv om det leksikografiske materialet i turistordbkene
at det bestr av sprklege einingar, t.d. ord, vendingar og
setningar, som er relaterte til miljet den reisande er i, og
som er ordna etter kommunikasjonssituasjonar. (Das lex-
icografische Material besteht aus sprachlichen Einheiten,
z.B. Wrtern, Wendungen und Stzen, die auf das reale Um-
feld eines Reisenden referieren. Sie werden nach
Kommunikationssituationen gordnet, s. 2904.) Dette vil
neppe verka overraskande p nokon som har halde i ei slik.
Jakta p struktureringa av
turistordbker m difor begynna
med kva kommunikasjons-
situasjonar ordbkene ser p
som typiske at ein turist kjem
opp i. I denne samanhengen er
det rimeleg stilla sprsmlet om kvifor nett desse situas-
jonane er valde framfor andre, for som Leroyer ppeiker:
listen over rejsesituationer er ubegrnset, da alle situ-
ationer og dermed alle kommunikationsproblemer i prin-
cippet kan forekomme under rejsen (2008:293).
Cordeiro (2011), som elles er ein diskursanalyse, presenter-
er ei liste med hovudkategoriane funne i bker av typen me
tar fre oss her. Lista har eg omsett og gjengitt i tabell 1 .
Dei frekjem ikkje i same rekkjeflgje som tabell 1 , og
nokre kategoriar er delte opp i fleire kapittel, men alle desse
kategoriane finst i dei reiseordbkene eg har hatt tilgjenge
EIN AUGNEBLINK,EG M SL DET OPP UM MOMENTO, TENHO DE PROCURAR
I kraft av to tredjedelar av ordet
er studiar av turistordbker ei opplagt
oppgve for metaleksikografien
av BrorMagnus Sviland Strand
17
til, med to unnatak: Rough Guides' The Rough Guide Russi-
an Phrasebook er ordna (nokolunde) alfabetisk i makro-
strukturen, om lag som ei vanleg ordbok, og fell difor
utanfor denne tabellen i det heile. Noko kapittel som kunne
kategoriserast innanfor sosialisering i Tabell 1 , var ikkje til
stades i ei av dei eldre turistordbkene eg hadde tilgjenge
til. Dette kjem eg tilbake til.
I tillegg vil eg leggja til lov og orden under kategorien
trygg reise. Som dme kan eg trekkja fram kapitla Police
(Lonely Planet phrasebooks: Czech), Theft og Missing Person
(AA Essential Portuguese phrase book), med dme p frasar
som: I've lost my grandmother Perdi a minha av, I'm in-
nocent Estou inocente, og fr den tsjekkiske: it was him/her
to byl on/ona.
I ljos av sitatet fr Leroyer (2008) kan me slutta at tabell
1 representerer rmene for kva forleggjarane ser p som
ein ordinr ferie, og flgjeleg g forventningane dei ska-
par hj oss til kva ein komplett ferie skal innehalda, med
unnatak av kategorien trygg reise.
I tillegg til dei situasjonsvis ordna kapitla, har dei fleste
reiseordbker reine ordboksdelar (lemmalister med ekviv-
alentar) bakarst, anten berre p framandsprket, eller i i
kvar retning. Desse kjem gjerne i tillegg til kortare lister i
utvalde kapittel, srleg under kapittelet om mat. I tillegg
kjem alt av omtekst, som freord, baksidetekst osb.
Omtekstane til turistordbkene inneheld brukarrettleiing
og -tips til ordboka, til dmes: hvis du synes det er vanskelig
snakke og forst sprket, kan du gi denne boken til en
italiener, og be han eller henne peke p det aktuelle ordet
eller uttrykket (Berlitz. Italiensk p reisen, s. 2). I tillegg
freistar dei ofte selja seg sjlve med si eiga uunnverlegheit,
til dmes: this phrase book covers all subjects you are
likely to come across during the course of your visit, with
over 2,000 commonly used words and essential phrases at
your fingertips you can rest assured that you will be able
to get by in all situations, so let the Essential Phrase Book
become your passport to a secure and enjoyable trip! (The
AA Essential Portuguese phrase book, s. 3) eller more es-
sential than socks (and lighter on the nose), this phrase-
book is your card to the real Czech adventure (Lonely
Planet phrasebooks: Czech, baksida). Av og til er det vigd
nokre liner til sprket sjlv, med grunnleggjande sprk-
historie, kvar det blir tala og kjente lnord til engelsk.
Det er to siste emne som tidt blir tatt opp i freorda til
reiseordbker, som eg skal presentera her nr me gr inn i
den siste delen av denne teksten: betraktningar p sprk-
tileigning generelt og synet p menneskeleg kontakt og
interkulturell forsting. Det fyrste fyrst:
KATEGORIAR INNHALDDet grunnleggjande uttale, alfabetet, grunnleggjande grammatikk, tal, mengd, tid og dato, kvardagsuttrykk
Sosialisering helsingar, small talk, mte, romantikk/sjekkereplikkar, uttrykte haldningar og meiningar
Transport koma seg rundt, sprja etter retning
Mat ete ute, menygaidar, matglossarar, tinga eit mltid
Butikkar og tenester i banken, p postkontoret, hj frisr
Innkvartering p hotellet, freta reservasjonar
Trygg reise helse, hj legen
Fritid sport, utandrsaktivitetar
Tabell 1. Omsett etter Cordeiro (2011)
18 Ml og Makt 2012 2
Fr mitt tilfang av turistordbker vil eg trekka fram Lonely
Planet phrasebooks: Czech: Anyone can speak another lan-
guage! It's all about confidence. (s. 4). Dette er sjlvsagt
til ein viss grad sant: Sjlvtryggleik er sjlvsagt ei hjelp nr
ein skal snakka, anten det er eins eige sprk eller eit anna.
Men hadde det vore alfa-omega, hadde vel ikkje salet av
turistordbker vore s stort. Dessutan kan ein stilla sprsml
ved kva som her er meint ved snakka eit sprk. Dersom
frasar som unnskyld, det kunne informera om allergi-
ar ved restaurantbordet, eller sprja om det finst eit toalett
blir sett p som snakka eit sprk, er forstinga av om-
grepet srs vid. Det er denne typen utsegner eller ja/nei-
sprsml ein gjerne kjem lengst med ved hjelp av ei reise-
ordbok. Reiseordbkene inneheld g ein del kv-sprsml
og andre ytringar som opnar for dialog, og denne typen
interaksjon m sjast p som snakka, same kor snever
definisjon ein tar utgangspunkt i. Men dette opnar for eit
nytt sprsml, mellom anna stilt av Leroyer (2008): hvis
turistbrugeren bliver forstet, hvordan vil han eller hun
kunne forst det svar, der uvilkrligt vil blive givet?
Det neste punktet er g illustrert ved eit sitat fr Lonely
Planet phrasebooks: Czech: It also contains all the fun
phrases you need to connect with local people and get a
better understanding of the country and its culture. Local
knowledge, new relationships and a sense of satisfaction
are on the tip of your tongue (s. 10) og the social section
gives you conversational phrases, pick-up lines, the ability
to express opinions so you can get to know people (s.
4). Kva er det som fr Thurlow og Jaworski (2011) til kalla
denne framstillinga av framandsprkstileigning og menneske-
leg interaksjon i turistlitteraturen for banal globalisering
i ein av sine tekstar om turismediskurs?
Dersom me ser tilbake til lista til Cordeiro (2011) og sitat-
et fr Leroyer (2008), s har me alts ei potensielt uendeleg
liste av moglege situasjonar som kan oppst p reise. Av
plassomsyn m utgjevarane velja ut nokre (i alle fall s lenge
det er snakk om trykte utgver). Utvalet m ndvendigvis
vera styrt av kva turistnringa ser p som ein typisk ferie,
noko som igjen plantar forventningar hj turisten. Nr kate-
gorien sosial interaksjon er godt representert, ofte med
strre kapittel enn dei om mat, leier dette til observasjon-
ar av den typen Cordeiro (2011) har gjort. Ho skriv mellom
anna at kor vellukka ei reise blir rekna som, blir sett p som
avhengig av hvet til ta del i den lokale befolkninga, og
det kunne bli, mellombels, ein av dei andre (the suc-
cess of travel is very often identified with the possibility of
engaging with local populations and, to a large extent, of
becoming oneself, albeit temporarily, 'the other', s. 380). I
denne samanhengen er det viktig hugsa p at reise-
ordbkene p ingen mte oppstr i eit vakuum. Dei blir ofte
publiserte av forlag som i hovudsak driv med annan type
reiselitteratur, som Lonely Planet og Rough Guides, og det
er nok ikkje reiseordbkene som er opphav til desse haldningane.
Utsegner som dei i sitata fr Lonely Planet pharesebooks:
Czech oppfordrar til underska ordboksinventaret nrare.
Kva frasar er det ein kan nytta for f tilgjenge til denne
19
nye kunnskapen og nye forhold? Thurlow og Jaworski
(2011) har sett p innhaldet i parlrdelar av turistgaidar,
og kome til at det nesten aldri er tilgjengeleg vokabular som
kan gjera det lettare ha ein meir substansiell, utvida samtale,
even at the most basic level, say, of 'I like my job because...',
'this is the first time i've...','I believed that.. .' and so on. (s.
298). Korleis str det til i dei reine reiseordbkene? Kapit-
telet Social i Lonely Planet phrasebooks: Czech har under-
kapitla i tabell 2.
(Dei to siste kapitla har eg rekna under fritid og ikkje
sosialisering.) Dei andre reiseordbkene i kjeldelista har
ikkje ei like rikhaldig liste underkapittel under sosialiserings-
kapittelet, men dei gr heller ikkje like langt i lova inter-
kulturell kontakt. Ei av bkene, Tjekkisk sprog-guide, hadde
ikkje noko kapittel eg kunne klassifisera som sosialisering
i det heile. Om dette har ein samanheng med at dette er den
eldste av dei, blir spekulasjonar og krev ei grundigare un-
dersking.
Om me ser litt nrare p sjlve frasane Lonely Planet
phrasebooks: Czech oppgir under social, finn me ei mengd
kv-sprsml som sannsynlegvis vil gi lengre svar, som what
are you doing? co dlte?, how do people feel about...? co
si lid mysl o...? og what should be done about...? co se m
dlt s...?Under frasane med opne plassar flgjer det ei liste
med ord ein kan putta inn. Reiseordboka leverer eit godt
utval samtaletema, og turisten vil nok utan tvil kunna starta
ein samtale, men kor mykje vil turisten skjna av han og
korleis skal han koma seg vidare fr det fyrste svaret? Ved
stilla eit nytt, urelatert sprsml fr ordboka? Og kor
mykje nrare bringar det han local knowledge og get-
ting to know people? Slik ser me at menneskeleg kontakt
og interkulturell forsting strekar opp grensa til sprk-
dugleiken, og slik knyter seg til frre punkt. Ein kan lra
folk kjenna p reise, men eg vil g s langt som seia at
det ikkje er fortenesta til reiseordbker leine.
Reiseordbker er nyttige verkty, srleg i land der ikkje
alle forstr engelsk. Ei rekke frasar kan vera hendige for
imtekomma menneskelege behov og problem ein styter
p som turist. Dette gjeld g nokre av kapitla under Social.
Men elles kan eg vera tilbyeleg til tru, som Cordeiro
(2011), at desse bkene til ein viss grad er meint skapa ein
sense of satisfaction, gjennom gje turisten ein illusjon
av gli inn i landskapet og prva ut ein ny identitet gjen-
nom snakka sprket, jamvel i den avgrensa og formulaiske
forma me finn i reiseordbkene. Og det er ein interessant
observasjon Thurlow og Jaworski (2011) gjer, nr dei skriv
at the exaggerated promise of contact produces a number
of questionable ideas about the nature of language, of lan-
guage learning and of human interaction in general (s.
295). Dette kan f oppsummera denne siste delen av tek-
sten og knytta det tilbake til banal globalisering introd-
usert over.
Det gr absolutt an sj p dette som ei kommodifisering
eller suvenirifisering av sprk. Biletet av reiseordboka som
ei lommeutgave av sprket, til liks med mini-eiffeltrn
stande p peishyller, er illustrerande.
MEETING PEOPLEbasics
greetings & goodbyes
addressing people
making conversations
nationalities
family
farewells
INTERESTScommon interests
music
cinema & theatre
FEELINGS & OPINIONfeelings
opinions
political & social issues
the environment
GOING OUTwhere to go
invitations
responding to invitations
arranging to meet
drugs
ROMANCEasking someone out
pick-up lines
rejections
getting closer
sex
love
problems
leaving
BELIEFS AND CULTURALDIFFERENCESreligion
cultural differences
ART
SPORT[.. .]
OUTDOORS[.. .]
Tabell 2: underkapittel av Social i Lonely Planet phrasebooks: Czech
20 Ml og Makt 2012 2
KJELDERLonely Planet phrasebooks: Czech. = Nebesk 2007: Lonely
Planet phrasebooks: Czech. 2nd ed. Victoria: Lonely Plan-
et Publications
Berlitz. Italiens p reisen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS 2005
Tjekkisk sprog-guide = Daniela Jacobsen 1992: Tjekkisk sprog-
guide. Kbenhavn: Hst & Sns Forlag
Nordisk leksikografisk ordbok = Henning Bergenholtz, Ilse
Cantell, Ruth Vatvedt Fjeld, Dag Gundersen, Jn Hilmar
Jnsson og Bo Svensn 1997: Nordisk leiksikgrafisk ord-
bok. Skrifter utgitt av Nordisk forening for leksikografi,
Skrift nr. 4. Oslo: Universitetsforlaget
The AA Essential Portugues phrase book. Windsor: AA Pub-
lishing 1997
The Rough Guide Russian Phrasebook. New York: Rough Guides
Abend, Heike 1991: Das Reisewrterbuch. I: Franz Josef
Hausmann, Oskar Reicmann, Herbert Ernst Wiegeland
og Ladislaw Zgusta (red.): Wrtebcher/Dictionaries/Dic-
tionnaires, Ein internationales Handbuch zur Lexikograph-
ie /An international Encyclopeia ofLexicography /Encyclopdie
internationale de lexicographie, Tird volume. Berlin, New
York: Walter de Gruyter, 2903 2908.
Cordeiro, Maria Joo 2011: Portuguese 'to go': language
representations in tourist guides. I: Language and Inter-
cultural Communication, 11-4, 377 388
Leroyer, Patrick 2008: Maultasche og Novillada. En teori
for turistordbger. I: Jnsdottir, Halldra; Jnsson, Jn H.;
Kvaran, Gurn og Svavarsdttir, sta (red.) Noriske stud-
ier i Leksikografi 9, Rappoer fra Konference om Leksiko-
grafi i Norden, Akureyri 22-26. maj 2007. Reykjavik: Stofnun
rna Magnssonar slenskum frum og Nordisk foren-
ing for Leksikografi i samarbejde med sprkrdet i Norge,
291 305
Thurlow, Crispin og Adam Jaworski 2011: Tourism dis-
course: Languages and banal globalization. I: Applied Lin-
guistics Review, 2, 285 312
21
22 Ml og Makt 2012 2
Den internasjonale tosprksforskinga har avdekt ei rekkje
utviklingsmessige fordelar ved det veksa opp med to sprk
fr tidleg alder. Her er nokre viktige funn:
1) Tosprklege born utviklar tidlegare metasprkleg
kompetanse enn einsprklege og er betre i stand til lra
seg andre sprk seinare. Dette viser seg blant anna ved at
tosprklege born tidlegare kan skilja mellom form og in-
nhald i einskildord og setningar.
2) Tosprklege born utviklar evne til mentalisering (The-
ory ofMind) i snitt eitt r tidlegare enn einsprklege. Dette
er evna til forst at andre menneske sit p annan kunnskap
enn ein sjlv.
3) Tosprklege born utviklar skalla utvande kontroll
(executive control)
tidlegare og betre enn ein-
sprklege. Dette er evna til
planleggja, setja i gang og
avslutta handlingar og til
styra merksemd, og den spelar
ei srs viktig rolle for mellom
anna akademisk lring.
SPRKLRING ER KOGNITIV TRENINGDesse fordelane meiner ein flgjer av den kognitive tren-
inga det gir veksa opp med to forskjellige sprk. Fleire av
fordelane viser seg tidleg, allereie i frskulealder, men det
er ogs haldepunkt for at tidleg andresprkslring gir nokre
av dei same fortrinna. Og det er ogs haldepunkt for at
skriftsprkstrening aukar effekten av tosprksfordelane.
Slike utviklingsmessige fortrinn spelar over p lring
generelt, og tosprklege har sleis betre fresetnader for
oppn gode skuleresultat i alle fag enn einsprklege.
Og statistiske underskingar fr land som t.d. Canada ty-
der p at tosprklege nettopp gjer det noko betre p skulen
enn einsprklege.
OVERFRINGSVERDIEN TIL DEN NORSKE SPRKKLYVDESITUASJONENMlfolk og andre forkjemparar for nynorsk er snare med
ta slike forskingsresultat til inntekt for verdien av opplring
i bde nynorsk og bokml. Motstandarar av sideml og ny-
norsk allment er like snare med avvisa det og poengter-
er at nynorsk og bokml er skriftlege variantar av det same
sprket, og at resultata fr tosprksforskinga difor ikkje har
nokon overfringsverdi.
Sanninga er at vi ikkje veit om det er nokon overfrings-
verdi. Det har ikkje vore gjort noko for finna ut av det.
Men det er muleg finna ut av det.
Og vi br gjera det. For viss det er slik
at stimulering av born p begge vari-
antar av norsk gir dei utviklingsmessige
goder, ja d er det all grunn til gi
slik variert norsksprkleg stimulering!
Og det er ein del haldepunkt for
tru at den norske tosprkssituasjon-
en kan gi nokre av dei same fordelane
som den internasjonale tosprkslitteraturen fortel om. Vi
veit mellom anna at s nrskylde sprk som katalansk og
kastiljansk-spansk gir nett dei same gunstige utviklingsfor-
delane som andre sprkpar der skilnadene er strre. Kor
liten avstanden mellom katalansk og kastiljansk-spansk er,
kan diskuterast, men vi snakkar i alle fall om to granne-
sprk med dialektar der overgangen er flytande, alts slik
tilfellet er for dei skandinaviske sprka.
Nr det gjeld betre utvikling av metasprkleg medvit, er
det all grunn til tru at sprkstimulering p bde nynorsk
og bokml bidreg til betre forsting av at sprklege uttrykk
kan ta ulik form. Internasjonale underskingar viser dess-
NYNORSK SOM HJERNETRIMavystein A. Vangsnes
Og statistiske underskingar
fr land som t.d. Canada tyder
p at tosprklege nettopp gjer
det noko betre p skulen enn
einsprklege.
23
utan at personar som er vande med sprkleg variasjon, jamt
over er betre til kjenna att skylde ord (arveord, kognatar)
fr andre sprk, enn dei som berre meistrar standardsprket
i landet sitt.
PARADOKSET SOGN OG FJORDANEMen den potensielt sterkaste indikasjonen p at den nor-
ske tosprksituasjonen gir fordelar, knyter seg til noko dei
frraste ville tru: Dei gode skuleresultata i Sogn og Fjord-
ane. Sidan nasjonale prvar i norsk, engelsk og matematikk
vart innfrt i 2006, har dette fylket lege p toppen av resultat-
lista saman med Oslo og Akershus. Det oppsiktsvekkande
med dette er at utdannings- og inntektsnivet i Sogn og
Fjordane er lgt, og vidare er
fylket i liten grad urbanisert.
Utdannings- og inntektsniv og
urbanitet er kjent for korrelera
sterkt med skuleprestasjonar, og
eit fylke som t.d. Nord-
Trndelag, kjem drleg ut p dei
nasjonale prvane jamvel om det
demografisk sett har mykje til
felles med Sogn og Fjordane.
Det kan vera ei rekkje grunnar
til at Sogn og Fjordane har s gode resultat. Men nr det
gjeld sprksituasjonen, veit vi dette: Ikkje noko anna fylke
har s hg nynorskprosent blant elevane i grunnskulen.
Sogn og Fjordane hadde i 2011 97,3 %, Mre og Romsdal 52
% og Hordaland 39 %. Elevar med nynorsk som opplrings-
ml blir massivt stimulerte p bokml og sentralaustnorsk
taleml gjennom storsamfunnet, og i praksis har difor nyn-
orskelevar allereie ganske hg kompetanse i bokml nr
dei mter det som sideml p ungdomsskulen. Det motsette
gjeld i svrt liten grad for bokmlselevar.
Og sidan Sogn og Fjordane er det einaste s seia reine
nynorskfylket er det ikkje utenkjeleg at dei gode skule-
resultata kan sporast til sprksituasjonen: Viss det bli stim-
ulert p bde nynorsk og bokml fr tidleg alder gir nokre
av dei same utviklingsmessige fordelane som udiskutabelt
tosprklege har, er det forventa at det vil sl ut p lring
generelt.
MEIR FORSKING ER MULEG OG VIKTIG!Desse forholda kan vi testa eksperimentelt. Viss vi testar
born i ulike fylke for t.d. utvande kontroll, burde vi ikkje
finna strre regionale skilnader blant born i frskulealder.
Men dersom det kjem fram skilnader blant elevar i t.d. 1213-
rsalderen, er vi heilt klart p
sporet av noko.
Den internasjonale tosprks-
forskinga fortel oss tydeleg at
sprkstimulering er meir enn
berre opplring av sprklege
ferdigheiter: Det er ei allmenn
trening av hjernen og hjerne-
funksjonar. Det underska den
norske sprksituasjonen i eit
kognitivt utviklingsperspektiv
har difor meir enn berre akademisk interesse. Dersom vi
kjem til at regionale skilnader i skuleresultat kan knytast
til skilnader i kognitiv utvikling med grunnlag i ulik sprk-
stimulering, br den kunnskapen leggjast til grunn for ut-
forming av ein sprklringspolitikk der eksponering for og
trening i begge dei to sprkformene vre blir sett p som
ein viktig ressurs i skule og barnehage.
Viss det bli stimulert p bde
nynorsk og bokml fr tidleg
alder gir nokre av dei same
utvikl ingsmessige fordelane
som udiskutabelt tosprklege
har, er det forventa at det vi l
sl ut p lring generelt.
24 Ml og Makt 2012 2
Rune har nyleg gjeve ut bok: ei diktbok med eit par som
reiser verda rundt. Snart skal han til Island, og eg skulle
snart til New York, s vi bestemte oss for treffast og tusle
rundt i Oslo medan vi prata om reising og posi. Vi avtalte
treffast utanfor Hnse-Louisa sitt hus, ein vindfull april-
fredag med uttrykk for regn. Eg hadde med diktafonen,
Rune hadde med seg sjlv.
KORLEIS EI BOK BLIR EI BOKK: Korleis var det skrive denne boka? Visste du at du skreiv
p ei bok heilt fr byrjinga, eller blei ho til undervegs?
R: Eg har jobba med enkeltdikt utan at eg tenkte at det
skulle bli noka bok, sidan eg trudde eg berre var prosa-
forfattar. Det starta vel i 2007 med dei frste tekstene, det
er vel snn fire eller fem dikt i den siste delen som er der
det starta. Mellom anna det diktet fr demonstrasjonen p
Nrrebro. Eigentleg tenkte eg sende dei inn til ein anto-
logi, og d det berre var ein antologi, tenkte eg: kei, d
kan eg prve skrive dikt. S d skreiv eg dei dikta, men
s blei dei refuserte, s d blei det ikkje noko av dei d. S
har eg tatt dei fram igjen, pussa p dei, skrive fleire og jobba
dei fram, sendt dei litt rundt om kring. Men det var frst
da eg bestemte meg for skrive eit heilt manus eg kjente
at det verkelig funka. Snn heldt eg p til inntil eit r sidan,
d sendte eg det inn til Tiden. Hehe, det blei ikkje antatt
med ein gong, men redaktren sa at ho gjerne ville sj ein
ny versjon, og s arbeidde eg veldig intensivt med det i fjor
sumar. Og d gjekk det fort d det frst kom i gang.
K: Ja!
R: Men snn er det ofte, at det er ein lang periode med
virring, men s, nr det frst finn forma, s gr det gjerne
skikkelig fort.
K: Det er kanskje godt ha den retningslause perioden, eller?
R: Kanskje ikkje godt, akkurat..
K: Men bra?
R: Ja, eg trur det kan vere bra, i ein periode, men om det
tek for lang tid, s kan det g vere veldig frustrerande, og
det er vel ikkje s veldig bra det heller.
K: Ein skrivelrar eg hadde sa ein gong: Unn dokkar sjl
sette punktum.
R: Hehe, det er ikkje noko eg klarar gjere sjlv, alltid.
Det er der forlaget kjem inn i biletet.. .
K: Og seier snn, no, no er det ferdig?
R: Ja, gjennom sette opp nokre tidspunkt, ddlinjer, der
eg m vere ferdig. Det er veldig fint vere p det mtet der
ein set opp ein plan, der ein seier: Dette vil vi gje ut neste
vr. D m det til sprkvask d, produksjon d, osb. Eg
tykkjer det er veldig fint f dei tinga ned i ein plan, for d
veit eg at d m dei tinga vere ferdig d.
K: Det minner litt om nr ein er p reise, d veit ein at
ein har eit fly som gr fr plass X d, og eit fly som gr fr
plass Y d, men innimellom der, s har ein fridom. Eg er
veldig glad i den fridomen, fridom som ligg i rrsla og for-
flytting, utan at ein heilt veit kvar ein skal.
R: Ja, det likar eg g. Det ligg ein snn kreativ utlysings-
mekanisme i det, nr farten forplantar seg, nr det blir fart
i hovudet. Nr ein sit stille s tenkjer ein liksom stille g,
s det hjelper berre f litt rask rrsle, det rrer seg litt i
avKristina Leganger Iversen
SKRIVE,REISE, DIKTEein springande prat med Rune F. Hjems
25
tankane med, d.
K: Trur det er veldig intuitivt for mange. Eg hugsar fr
eg var snn 1314 r, d byrja eg og venninnene mine g
nr vi skulle prate, i staden for berre sitje i ro. Eg trur vi
kunne prate mykje friare d, nr ikkje kroppane var s fastlste.
R: Hehe, det er jo litt det vi gjer nett no!
RYGGSEKKTURISTAR OG REISEKOMPLEKSK: Har du reist mykje? Vore p snn jorda-rundt-backpackartur?
R: Hehe, nei. Eg har eigentleg ein veldig keisam reise-CV.
K: Ja? Det er jo litt artig. Linn Strmsborg, nr ho skriv
Roskilde, s legg ho jo ved heile Roskilde-CV-en sin. Men
du har skrive om reising og har ikkje reist noko srleg. Du
er ikkje s oppteken av autentisitet?
R: Tja, eg synest vel ikkje autentisitet har s mykje med
forfattaren sin CV gjere. Autentisiteten m komme fram
i sjlve teksta, det er eg oppteken av. Men eg skulle gjerne
ha hatt ein meir spennande reise-CV, eg har til dmes aldri
vore utanfor Europa, det er eg litt flau over.
K: Men Rune, du trenger vel ikkje ha reisekompleks!
R: DET er eit interessant ord. Hehe, nei, eg har jo ikkje
det d, men det er jo kanskje det at eg har mykje g p,
d. Men kanskje er skrivinga ein slags kompensasjon, ein
slags mte reise p.
K: Men trur du, det har eg tenkt p, at nr ein veks opp i
dag, og er ung, s har ein ei kjensle av at ein burde bruke
alle dei moglegheitene ein har, til reise, til sj verda, eg
veit ikkje, eg har litt reisekompleks, nemlig. Har du hatt
nokon favorittreiser, nokon favorittbyar eller noko snt?
R: Kanskje. Men eg trur g at reiselysta er ganske reell
hos dei fleste, sjlv om det kan vere mykje reklame og billig-
billettar og press, kanskje. Eg pleier i alle fall f mykje ut
av reising. Men eg trur det er viktig tenke gjennom kor
ein reiser, ikkje bare drar dit Norwegian vil at ein skal dra.
Ein br ikkje reise bare fordi ein har muligheitane til det.
Eg likar generelt byar, i diktsamlinga s er det jo Oslo, Lon-
don og Kbenhavn. Det er jo byar eg kjenner godt, der eg
har vore, fleire gongar. Som eg tykkjer det er mange likskap-
ar mellom, dei er p ein mte den same byen i tre forskjel-
lege storleikar. Elles har eg g gode minne fr Berlin, Paris,
Reykjavik, Amsterdam.
K: Eg har ikkje vore i Kbenhavn, men d eg flytta til
Oslo rett etter ha vore i London, s tenkte eg at London
og Oslo minna ganske mykje om kvarandre.
R: Det er eit eller anna med dei, det gjekk veldig greit
bevege seg mellom dei i dikta, hadde eg plutseleg skrive
nokre dikt fr Mexico City, s trur eg at det ikkje hadde
funka like bra. Eg trur kanskje det har noko gjere med at
dei alle er hovudstader i monarki. Dei er liksom kongelege
stader, med slott og snne ting. Eg trur det sett litt preg p
stadene, bde arkitektonisk og gjennom at dei kongelege
er i nr slekt. Litt vel nr, kanskje.
K: Ja, for det flyt jo veldig bra i boka, mellom dei forskjel-
lege plassane? Samstundes som det flyt mellom forskjel-
lege aldrar, stadium i livet og minne? Siri Hustvedt skriv
det, i ei bok, om at for henne s er minne alltid veldig knytt
til stadane, ho hugsar gjerne veldig biletleg plassen der noko
skjedde. At minna er veldig sterkt knytte til stadar eller rom.
Rune skulle til Island, eg skulle til New York, s vi
tok oss ein tur rundt omkring i Oslo for snakke
om litteratur, reising, byar og hans nyaste
diktsamling, der eit reisande par driv rundt
omkring i verda.
26 Ml og Makt 2012 2
R: Eg trur eg har det litt p same mte med byar, at byar
blir som boksar, at forskjellege minne fr forskjellege tider
i livet blir lagra i hve til kor eg var, snn finnest det ein
bergensboks med minne fr Bergen...
REISING OG POESI
K: Men, vi snakka om den litle reise-CV-en din. Kvifor er
det s mykje reising i boka?
R: Til ein viss grad s blei det vel berre snn, det var ikkje
snn at eg sette meg ned og tenkte no skal eg skrive ei reisebok..
K: Men byrja du skrive p reise? Det kan eg liksom sj
fre meg nr eg les boka! Var du dei plassane du skreiv om
nr du skreiv, eller er det tatt fr minne?
R: Eg var i Oslo nr eg skreiv, men dei andre plassane har
eg henta fram fr minnet. Og det trur eg kanskje er bra, og
litt av grunnen til at eg skreiv det. Det er noko med avstanden,
nr ein ikkje er der. Dessutan er det jo bra for miljet. Skrive
om reise i staden for gjere det.
K: Ja, for det er jo noko som gr gjennom heile boka, dette
med avstanden, nr det henger postkort p kjleskapet fr
reiser som allereie er gjort, det er alltid ein avstand, ei kjensle
av noko som er tapt? Rastlysa som driv ein framover utan
at ein eigentleg kjem fram?
R: Ja, det er jo det med reise at det er ein form for mellom-
ting, mellomstadium mellom der ein har vore og der ein
skal, det er jo transport-ting, men det har gjerne ein verdi
i seg sjlv, d.
K: vere i rrsle?
R: Ja, vere p veg ein plass. Ikkje berre knytt til kome fram.
K: Det minner meg eigentleg om snn mange tenkjer om
poesi, at nr ein skriv poesi s skriv ein for skrivinga si
skuld, for skrifta og sprket og ikkje berre for kommunika-
sjonen eller meininga si skuld. Tidlegare har du forresten
gjeve ut prosabker, er det nytt for deg skrive dikt, eller
er det noko du har gjort lenge?
R: He, ja, dikt er jo ein snn sjanger ein har stor respekt
for, derfor har det vore vanskeleg skulle seie: Dette er
dikt, eg har alltid skrive noko som var kort, s det er
litt vanskeleg seie nr eg byrja skrive dikt. Men eg
har ikkje tenkt p det som s veldig anten/eller.
K: Men tenkjer du p det som ein form for friare prosa?
Eg ville ikkje nle med kalle denne boka for poesi?
R: Hehe, nei, kanskje ikkje denne boka, men det eg skreiv
for ti r sidan s! Men at eg skreiv poesi d, trur eg kan ha
noko med at eg skreiv veldig mykje p nettet, og der er
poesi og kortsjangrane veldig sentrale, fordi det er lettare
lese og gje kommentarar p korte tekster. Dei fleste skrive-
forum p veven er jo nett diktforum, som diktkammeret, dikt.
K: Trur du internett, bloggsfren, dikt.no har tydd mykje
for alle som lrte skrive der? At vi skriv annleis fordi vi
har hatt internett?
R: Det er vanskeleg seie. Eg fler jo at eg har mtta g
gjennom ein skuleringsprosess, som eg fekk gjennom
Skrivekunstakademiet, men g gjennom lese andre, og
annan kjent litteratur, s sjlv om eg skreiv masse p nettet
s var eg veldig oppteken av litteraturen som faktisk var
utgjeven, og tenkte at det er den, det er den eg m ske meg
etter. Det er noko herleg spontant ved skrive p nett, og
det finst absolutt mykje litterr verdi og energi i det. Sam-
tidig er det ein del omsyn ein m ta i hve til struktur, drama-
turgi, mm. i eit bokmanus som gjer at det er vanskeleg
adaptere direkte fr blogg til bok. Eg har kanskje opplevd
at noko har gtt tapt i den prosessen, men det er noko eg
jobbar med, kan du seie. f den fridommen og spontan-
iteten fr nettet til fungere i bokform.
Ja, det er jo det med reise at det er ein form
for mellomting, mellomstadium mellom der
ein har vore og der ein skal
27
EIN ANNAN MTE TENKJE PK: Av og til tenkjer eg at om eg berre hadde vore flinkare
til g ut, i den byen eg bur i, oppdaga nye plassar, s hadde
eg ikkje hatt s stor lengsel etter reise.
R: Det med reise er jo ikkje berre geografisk. Det er ei
kjensle ein kan ha, som ein like gjerne kan f der ein bur.
Det er mest av alt ein mte oppleve noko p ein annan
mte enn ein vanlegvis gjer. Det er ein annan av dei tinga
eg likar godt med Oslo, at ein faktisk kan f ei kjensle av
vere p ein ny plass, for det er ein spass stor by at det all-
tid finnest ein eller annan plass ein ikkje har vore. Du kan
berre g ut av dra, og innan eit kvarter kan ein vere p
heilt annan plass.
K: Eg har tenkt litt p noko av det same. Bak i boka skreiv
eg ned nokre tankar, og ein av dei var at reising og poesi
kan vere ganske like, for begge handlar om sj p noko
som ein framand. Ein m engasjere seg p ein annan mte
enn elles for f noko ut av det. Der ein bur har ein gjerne
strre forventingar til kva ein plass skal gje. Er ein p reise,
m ein g ut i byen, ein m ta initiativet sjlv.
R: Ja, eg trur eg er samd i det. Det er noko med kjensla
av moglegheiter. Sjlv om dei gjerne ikkje er strre. Nr ein
gr p gata i Paris, skjer det som regel ikkje noko meir enn
om ein gr p gata i Oslo, men det er meir den kjensla at
det heile vegen er mogleg at det kan skje noko.
K: Har du tenkt mykje p reising som metafor?
R: Nei, eg har eigentleg ikkje tenkt p det som ein meta-
for. Reisinga i boka er veldig konkret, det er sitte p fly
og p tog. S nei, eg tenkjer ikkje at reisa str for noko anna,
nei. Det fungerer meir som ei drivkraft for skape noko,
for bidra til framkalle ein del tema i tekstene.
K: S meir som ein poetisk situasjon, eller utgangspunkt?
R: Ja, eg har liksom ikkje tenkt p reisa som ein metafor
for bli kjent med kvarandre, eller noko snn. Men det skjer
jo faktisk i boka, det er nokon som reiser, og som blir
kjrastar. Eg trengte ikkje ha nokon metafor for det, eg
berre skreiv det, rett ut. Det er jo ein veldig forsliten mte
bruke reise p, at det skal symbolisere noko. Eg tenkjer
det i seg sjlv er nok.
K: Reising er jo p mange mtar ein situasjon som gjer
tydelegare mange trekk ved tilvera?
R: Ja, det trur eg er sant. Reising er jo ein situasjon der
ein fjernar mykje av det kvardagslege. Og d ser ein jo
gjerne ting p nytt, annleis vis.
Musikk1 . R.E.M. - Airportman
2. Elliott Smith - Let's Get Lost
3. Bright Eyes - Another Travellin' Song
4. Saint Etienne - Finisterre
5. Portishead - Roads
6. Moonpedro And The New Farm Street Orchestra
- Six Hours Spent In An Airport
7. Blur - Caravan
8. Lone - The Birds Don't Fly This High
9. Neutral Milk Hotel - In The Aeroplane Over The Sea
10. Radiohead - Fast-Track
11. Beck - Chemtrails
12. Depeche Mode - Only When I Lose Myself
13. Goldfrapp - Utopia
14. Burial - Night Bus
15. Scott Walker - If You Go Away
Dikt1 . Red. Pedro Carmona-Alvarez og Gunnar Wrnes:
"Verden finnes ikke p kartet"
2. Thomas Marco Blatt: "Slik vil jeg mle opp verden"
3. yvind Rimbereid: "Trdreiser"
4. Tone Hdneb: "Et lykkelig yeblikk"
5. Mazdak Shafieian: "Antwerpen"
6. Pedro Carmona-Alvares: "Clown Town / Prinsens
gate"
7. Marte Huke: "De fire rstidene"
8. Lukas Moodysson: "Mellan sexton och tjugesex"
9. Naja Marie Aidt: "Poesibog"
10. Victoria Durnak: "Stockholm sier"
11 . Geir Halnes: "Hils hvis du ser meg"
12. Linn Hansn: "Ta i tr"
13. Marie Silkeberg: "Material"
14. Bruno K. ijer: "Trilogin"
15. Jan Erik Vold: "Store hvite bok se"
Reiselister fr Rune: Slightly Lost
29
BerreeibukseI gr kasta eg favorittbuksa mi. Heilt utan dei store kjenslene.
Kva slags menneske har eg eigentleg blitt?
Eg hugsar d eg kjpte den buksa. Eg hadde nett tatt jule-
ferie fr eit studenttilvre der eg dyrka biletet av meg sjlv
som den klassiske studenten med lange eksamensperiodar,
lite pengar og sterk og intens dedikasjon til studiet og lit-
teraturen og Blindern, der eg t heimesmurde kvitostskiver
og Fredrikke-middagar med berre in sort krydder i. Eg
drakk svart kaffi til 7 kroner koppen og billig l i kjellarar
og tenkte at livet var heilt magisk bra. Eg hadde tatt toget
med lgprisbillett heim til jul, og for toppe kjensla eg
hadde av at alt var fantastisk, gjekk eg inn
i ein klesbutikk. Dama i butikken greidde
f meg inn i ei bukse eg aldri ville trudd
at passa, og der og d fekk eg ein heilt ny
start.
Den kommande vren gjekk eg rundt i
den buksa, og finare bukse hadde eg aldri hatt. Og nr eg
tenkjer tilbake p den vren, var det fint vr heile tida, fred
p jord. Og om det ikkje var fred overalt, var det noko
romantisk-idealistisk over det g i demonstrasjonstog for
redde verda. Og eg sykla rundt med vind i hret, eg drakk
l i graset, eg klinte med kjekke menn, og stod p eksamen.
Eg hadde ingenting uroe meg over. Studieln var noko ein
levde av, ikkje noko ein betalte p, ingen spurde om eg
skulle gifte meg eller f ungar eller kjpe meg strre leilegheit,
eller om eg hadde ftt ein e-post om eit eller anna eller levert
sjlvmelding med nringsoppgve. Eg gjekk no berre rundt
i den heilt utruleg fine buksa mi og hadde det heilt fantastisk.
Iallfall trur eg det var snn det var. Men plutseleg gjekk
det berre over. Plutseleg hadde eg blitt vaksen og ansvar-
leg, og buksa var blitt s sliten at mor mi mtte lappe ho,
og saumen bak p lomma hadde rakna, og eg kunne ikkje
g med ho p jobb, for d var eg redd for at folk ikkje skulle
respektere meg som det vaksne og ansvarlege mennesket
eg trass alt prvde vere. Men det var jo framleis den aller
finaste og beste buksa eg nokon gong hadde hatt. S ho vart
liggande i skapet, og p nokre f r flytta eg ti gonger, og
sjlv om mykje vart kasta, var buksa framleis med. Og det
til trass for at eg ikkje fekk ho p meg lenger.
Men eg drymde om g med ho igjen. Eg sat der som i
ein annan amerikansk tv-serie og t noko usunt og hadde
p meg store genserar og sg p den buksa som var s
fantastisk og tenkte at eg hpa at det ein dag ville ordne seg.
Og det gjorde det. Ein dag kunne eg igjen ta ut den nest
nederste skuffa i klesskpet mitt. Den skuffa som buksene
ligg i. Bakarst i botnen, fann eg favorittbuksa mi. Ei sju r
gammal Levis-bukse. Framleis sliten,
framleis magisk, framleis favorittbuksa.
Heilt til eg tok ho p. Og innsg at
favorittbuksa hadde mista glansen.
Saumane p lomma var rakna. Ho var
lappa p innsida av lra tre gonger med
store, grove sikksakksaumar fr maskin. Bak kneet, der
buksa hadde vore bygd mest, heldt ho p rakne. Og ho
var heilt fullstendig umoderne. Det gjekk plutseleg opp for
meg at det var sju buksemotar sia eg hadde gtt rundt i
favorittbuksa. Og den magien var no broten.
Berre ei bukse, liksom. Nei, ikkje den buksa der. Dei fin-
aste tinga er dei tinga som er s mykje meir enn seg sjlv.
Som representerer eit godt minne, ei god historie eller berre
ei generelt god kjensle. Eit nostalgisk tilbakeblikk p ei tid
som hovudpersonen har brukt ettertida til forgylle. Fordi
alt vanlegvis var betre fr.
Bortsett fr buksene. Mykje kan bli forandra p den tida
det tar innfre, gjennomfre og avslutte sju buksemotar.
For eksempel eg. Og den buksa som har lege innarst i ska-
pet litt for lengje. Ikkje alt tler dagens lys lenger. Ikkje ein-
gong favorittbuksa. Og kanskje var ikkje alt s mykje betre
fr allikevel.
Men fint var det heilt klart. Og minna vil eg alltid ta vare
p. Sjlv om buksa ligg i ein restavfallspose p veg til evig kvile.
av Inger Johanne Sterbakk
FA
Framleis sl i ten,
framleis magisk,
framleis favorittbuksa.
30 Ml og Makt 2012 2
Love is all around, men ofte like flyktig som ei Facebook-oppdatering. Og har
inntoget av Facebook gjort det lettare eller vanskelegare finne den store kjrleiken
Det er berre for f stadfestingar p seg sjlv. Ja, det er jo det? At nokon
skal like statusane dine, synast du er artig og verdt kontakte?
Ivan, ein temmeleg frittalande ven av meg, konfronterte meg ut av det bl
med ein hjarter pstand. Vrdagen var vakker, men framleis litt kald. Eg
svara eit naaaaa... og det vart ikkje til at vi prata meir om det. Tanken p at
Facebook ikkje berre talar til, men ogs dyrkar narsissisten i oss, var ikkje
freistande ta inn over seg der og da. Trikken brka dessutan ganske mykje,
og forstyrra all potensiell evne til refleksjon. Eg ville berre koma meg p Kaf
Koko fortast muleg og f fortalt om kven som hadde dukka opp p chatten
min kvelden fr.
Men pstanden var vel eigentleg like tilforlateleg som han var avskyeleg.
Vis meg kven som kommenterer og eg skal fortelja deg kva status du har. Vis
meg talet p vener og eg skal fortelja deg prisen p dei nye Nike-skoa dine.
Vis meg kor usannsynleg mange damer du held rundt p dei hundreogrten
bileta du er tagga i, og eg skal fortelja deg kor usannsynleg mange gonger du
fnyttes skal f ringe meg laurdag kveld etter midnatt. Du kom ikkje med i
Idol, men dette er jo betre, ei uendeleg scene med eit endelaust potensiale for
applaus og beundring.
Det heile skulle alts berre vera ein flrt med sitt eige spegelbilete. Inntil
vidare fr det vera eit pessimistisk postulat psttt under press. Det som visst-
nok skal vera fyldigare dokumentert, er at nettet i vre dagar er mteplass
nummer ein for framtidige partnarar. Her m det likevel vera snakk om veksel-
verknader. For dei som seier sjekking berre skjer p nett i vr tid, har ikkje
sett seg godt nok ikring. Det kan eg underbyggje med fortelja om eit heilt,
heilt gjennomsnittleg kontor i denne litt over gjennomsnittleg kostbare byen.
Rdgjevar Nina er forelska i sekretr Nils. Sekretr Nils er forelska i kon-
sulent Karin, som ein m tru er forelska i mannen sin, men som likevel rea-
gerer heftig kvar gong Nils byter namnet i In a relationship-feltet p
Facebook-statusen sin. Oppdragskonsulent Ola hadde i lengre tid eit uformelt
Facebook actuallyav Lullen Fanitullen
Lullen Fanitullen er ei forunderleg
kvinne som ingen forlt utan ha ftt
merke av henne. Ho str i alt anna enn
sentrum av sine eigne forsk p finne
storsltt romantikk i verdas mest
kostbare by, Oslo.
Samkvem og storbyliv
31
forhold til vikar Vilde, eit forhold som vart form-
alisert, det vil seie Facebook-registrert, ut p
vren, da Jrgen innsg at jenta som hadde reist
fr han til Spania i januar, aldri kom til svare
p den siste messagen han hadde sendt henne.
Oppdragskonsulent Ola er dessutan over
gjennomsnittleg oppteken av at rdgjevar Nina
fr tid til anna er i fysisk nrkontakt med sekretr
Nils. Andresekretr Anders og tredjesekretr
Trine sender ogs endelaust med positive tommel-
fingrar etter sekretr Nils, men trur ingen har
lagt merke til det. Mona p merkantil har det
heile under konstant observasjon, kartlagt via
mykje data og oppsiktsvekkjande nyaktig fel-
tarbeid, frst og fremst over sosiale medium p
bl bakgrunn. Ho skal etter seiande, frst og
fremst seg sjlv, ha eit fantastisk kjrleiksliv.
I am not kidding you. Eg skal vera den frste
til tvara mot undervurdere av kontoret som
romantisk arena. Det er berre at Facebook no
heng med, som nisse eller alv p lasset. Vi
kjenner dei vanlege symptoma og faresignala.
Har han kommentert? Har han kommentert ein
status det er heilt usannsynleg at nokon skal
gidde kommentere? Type at det var kos be-
ske Tone og at det skal bli digg med trening og
skiver til kvelds? Og har han trykt like, rimeleg
ofte i det siste, isr: Har han trykt like der det
faktisk ikkje er naturleg? Til dmes nr du har
gratulert ein felles kjenning med ny hytte og
hinta om kvar pskeutfarten br g til neste r.
Om s er tilfelle, da er det noko der. Men kva
tyder det, eigentleg? Forelsking, desperasjon,
depresjon? At Facebook skal vera ein portal til
menn med umettelege behov for stadfestingar
p seg sjlv, gjerne som kompensasjon for eit
slags urealisert farskapskompleks, er ingen
tiltalande tanke. Det peikar avgjort i retning av
ein negativ effekt p vrt alles kjrleiksliv. Og
kva har no eigentleg Facebook gjort for kjrleiks-
livet ditt i det siste? Ikkje all verda seier du, enda
utvalet er uendeleg?
Facebook har iallfall ein tendens til minne
oss p kor mange gonger vi har mislukkast. Han
som var p chatten i gr kveld, er der i kveld
ogs, men gir ikkje lyd fr seg. Da er det ei anna
ei i kveld. Han artige kollegaen som var heilt
p for eit r sidan, str no som engaged. Ivan har
ikkje vore inne p profilen sin p to mnader,
men har likevel flusst av damer ta av, sjlv om
det faktisk er eit sprsml om han likar desse
damene i det heile. Han som insisterte p tref-
fast tre kveldar p rad, har ikkje latt hyre fr
seg p over ei veke, men kommenterer faretrugande
ofte p dei inkjeseiande statusar til ei felles ven-
inne. S ein kan velja logge ut, eller ein kan
feste seg berre ved det beste. Konklusjonen ligg
kanskje i ein tilfeldig status som dukka opp i
straumen: Det er viktigare bli elska enn bli likea.
av Lullen Fanitullen
32
33
TRE GODE SVAR I NEWYORKLA PARISIENNESvigerfar skulle springe maraton i New
York, og me var med som publikum.
Fyrste kvelden t me hamburger p La
Parisienne, ein restaurant driven av ein
grekar og med bilete fr Lesbos p vegg-
ane. Eigaren var pensjonert, men tusla
rundt og snakka med gjestene. Han
fortalde at han hadde kome til USA i
1972, og at han ikkje hadde vitja heim-
landet sidan. Svigerfar freista halde
samtalen i gang og pensa inn p dei
konomiske problema i Hellas.
I couldnt care less, svara grekaren.
5. AVENUELangs heile maratonlypa var det fullt
av folk, og amerikanarane er gode p
heie. Det skal dei ha. Srleg om det
var ein lpar som sleit litt med bde
motivasjon og form, s prvde mange
hjelpe til med heiarop. Ein av desse
tok dette i verste meining. Han hyrde
p musikk, men tok brtt ut yreplugg-
ane og peika tvarande p publikum.
I dont need this! I dont need ANY
of this, fr han skrudde musikken p
att og sprang vidare.
YMCAWESTSIDEP den eine sida er YMCA Westside ein
fin stad overnatte. Det ligg like ved
Central Park og er relativt rimeleg.
Baksida er at det er gamalt og slite. Det
dukka opp ei mus p rommet etter
nokre dagar og me kunne vinke farvel
til vingummien forma som Fridoms-
gudinna. Det verste var likevel var-
men. Me prvde lufte, men berre eit
av glasa lt seg opne. Dei andre var
skrudd fast. Eg klaga over dette til
resepsjonisten, men til inga nytte.
Youre not supposed to open the
windows.
33
HELLINGS
avKjartan Helleve
34 Ml og Makt 2012 2
KALKNo fellest det kalk i knea,
dei knirkar ein grann.
Byg dei! Myk dei og bruk dei
S lenge du kan!
Diktet
34
AvAssad Nasir
SIGMUND SKARD (19031995)Eit av dei store namna i nynorsk skrift-
kultur og nynorsk akademisk liv. Kjend for
ha skrive ei avhandling om Vinje. Kan
hende mest kjend for si omsetjing av Dantes
Den guddomelege komedien.
KOMMENTAR TIL DIKTETFor ikkje lenge sida stod det i avisa om ung-
domar som rrer for lite p seg. Me har blitt
eit stillesitjande folk. Me sit heile tida. S
finst det dei som rrer alt for mykje p seg,
vil nokon meine. Alt med mte. Men knea
m me passe p, alle vi; det gjeld ikkje
stivne i ei stilling. Utan rrsle kjem ein ikkje
framover.
ML OG MAKT
Ml og Makt er tidsskriftet til Studentmllaget i
Oslo (SmiO). Ml og Makt kjem med fire hefte i
ret, og bladet fr stnad fr Skuleboknemndi t
Studentmllaget i Oslo og Kulturstyret i Student-
samskipnaden i Oslo.
STUDENTMLLAGET I OSLO
Studentmllaget i Oslo er eit lokallag av Norsk
Mlungdom og Noregs Mllag p Universitetet i
Oslo og Hgskulen i Oslo. Me arbeider for f
fleire til skriva nynorsk, og for tryggja rettane
til dei studentane som alt skriv nynorsk. SmiO
vart skipa i 1900 og har omkring 200 medlemer.
Desse fr Ml og Makt gratis i posten.
VIL DU SKRIVA FOR ML OG MAKT?
Me vil gjerne ha fleire skribentar. For at tekstane
skal verta so gode som mogleg, plar me ha fleire
runder med tekstkritikk p kvar tekst. Dette gjev
skribentane gode hve til utvikla seg. Me
garanterer ikkje trykking av alt som kjem inn.
G inn p heimesida vr eller send oss ein epost
Me set pris p alle attendemeldingar!
VIL DU TINGA ML OG MAKT?
For 185kr fr du, eller ein du synst fortener det,
fire nummer i ret tilsendt i posten. Fyll ut slippen
nedanfor eller send ein epost til
Namn .... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Telefon .... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ti lskrift ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Epost ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ml og makt
Postboks 285 Sentrum
01 03 Oslo
Prvenummer
Tinging ti l 1 85 kr. per r
Attende ti l :
Ml og Makt
Postboks 285 Sentrum
01 03 Oslo