Urban ekspedisjon ManchesterRapport fra seminar 2-4. juni 2014

Chips, New Islington

Drammen 28.07.2014

1

1. Bakgrunn

Når man jobber med moderne byutvikling er det nyttig å få innblikk i nyskapende prosesser og resultater fra byer rundt om i verden. Manchester har gjennomgått en spennende utvikling som utmerker seg i europeisk sammenheng. Byen har snudd en negativ utvikling fra å være en tidligere industriby hvor alle piler pekte nedover til å bli et godt sted å bo, og et attraktivt sted å drive forretninger. Dette var årsaken til at byen ble valgt som ramme for seminaret. Byen har løftet seg betydelig økonomisk og sosialt, i tillegg til at transformasjon av områder og bydeler har blitt utført på innovativt vis. Det har også blitt gjort mye spennende med enkeltbygg, spesielt kulturminner og annen eksisterende bygningsmasse.

Målet med seminaret var å studere disse endringene, og forsøke å finne ut hvordan endringene har blitt gjennomført. Spesielt sidene som dreier seg om organisering og ledelse, og hvilke prosesser som ligger bak de synlige endringene. Samtidig var det også interessant å vurdere om erfaringene fra Manchester kunne benyttes i Norge.

Gruppen som deltok på seminaret i Manchester bestod av 23 personer fra ulike miljøer. Flesteparten arbeidet innenfor by- og eiendomsutvikling, både i privat og offentlig sektor.

2. Seminarapporten

Denne rapporten inneholder en oppsummering av seminaret. Det er en sammenstilling av innholdet i de ulike presentasjonene og notater fra de forskjellige egen-sesjonene i Manchester. Dette er basert på insams inntrykk fra seminaret, og er et forsøk på å gi et objektivt bilde av kjernen i de ulike temaene. Selve presentasjonene til de eksterne innleggsholderne er også lagt ved.

3. Manchesters utvikling og kontekst

Det ble gitt en kort innføring i Manchesters historie og samfunnsutvikling. Spesielt vektlagt var nyere historie, tiden etter IRA-bombingen i 1996. Industrialiseringens vekst og fall, hvordan dette har påvirket byen, bebyggelsen og bosetting. Manchester har en tradisjon for "doing things first" på godt og vondt. Byvåpenet har bier i seg, som symbol på "busy bee", tradisjon for hardt arbeid.

Finanskrisen rammet byen og regionen hardt. Med blant annet stor reduksjon i antall offentlige ansatte. Byen er også preget av demokratisk underskudd. Det var lav valgdeltagelse ved valget til EU-parlamentet 2014 med kun 33% deltagelse.

Politisk organisering, ledelse og styring gjennom siste 25 år har vært preget av stabilt styre (Labor), med et team av politisk og administrativ ledelse som har fungert bra sammen. "Rådmann" og "ordfører" trekkes fram som svært sentrale personer med stabil politisk retning, store visjoner og gjennomføringskraft. Ved forrige lokalvalg våren 2014 fikk Labor 95 av 96 representanter.

Søknadene om OL og gjennomføringen av Commonwealth games bidro til at byen fikk igjen troen på seg selv. Det medførte også store økonomiske tilskudd fra nasjonale myndigheter. Dette ble starten på utviklingen av den fattige bydelen New East Manchester, hvor de fleste av idrettsanleggene i dag ligger, deriblant Manchester City Stadium.

2

Kommunestrategien 2006-2015 med fokus på lederskap, partnerskap, byutvikling ble vektlagt. Kreativ/kultursektor som motor i byutviklingen er også betydningsfullt.

Involveringen av privat sektor/næringslivet. Næringslivet er blant annet ansvarlig for å utforme offentlige strategier og planer innen økonomisektoren. De er også invitert inn i ulike partnerskap og har direkte innflytelse på både politikkutforming og prosjektutvikling.

Satsingsområder: Reform, growth, people, places. Attraktivt sted å bo og å investere.

Eksempler på prosjekter:

New Islington - områdeuktvikling SHARP-prosjektet: Gründersenter for små og ueatablerte virksomheter innen digitale/nye

medier. Graphine-prosjektet: Oppfinnelsen og kommersialiseringen av stoffet Graphin. BBC - Media City i Salford: Creative Hub - Tiltrekker seg stadig flere mediebedrifter. Spinningfields: Transformasjonsområde med finansnæring, high class shopping m.m. The Corridor (Universitet-sykehus-partnerskap) Manchester City Stadium (Etihad) - et senter for sport, befolkning og utvikling, ikke bare

fotball.

EU-funding har finansiert mange av utviklingsprosjektene.

4. GMCA (Greater Manchester Combined Authority)

Stor-Manchesters samarbeidskomité med 10 lokale kommuner med Manchester som kjerne. Fra 2011 ble det satset på økonomisk utvikling, byutvikling og transport. Et frivillig regionsamarbeid som erkjenner at kommunene i byregionen er gjensidig avhengig av hverandre og har alt å vinne på å spille på lag for gjøre regionen sterk, i stedet for å kjempe innbyrdes.

Kommunene får mindre og mindre overføringer hver for seg, men gjennom samarbeid økes overføringene og man utnytter knappe midler mer samkjørt og effektivt i regionen.

Greater Manchester er den viktigste økonomiske sonen i England, etter London. Flere andre byregioner er nå i ferd med å danne lignende konstellasjoner.

5. Manchester Cultural Partnership - Manchester Cultural Ambition

Partnership: Etablert som et styre sammensatt av personer fra offentlig og privat virksomhet. Har ulike nettverk og fora. Utgangspunkt; hvordan kan investeringene i sektoren lønne seg. "How to get the most out of it." Organisasjonen består av et partnerskap av beslutningstagere innen nasjonale, regionale, private og kommunale organisasjoner som samles om felles retning for bruk av midler til kultur i Stor-Manchester. Formålet er blant annet å få mer ut av knappe midler. Deltagerne i Partnership får innflytelse på kulturstrategien, og må være med på å dra satsinger i samme retning.

Koblinger mellom kultur og helse er også sentralt i utviklingen av sektoren. Stor tro på at medvirkning i , og bruk av kultur medfører helsegevinster.

Ambisjon: Finne det unike i Manchester, dyrke og markedsføre dette.

3

"One degree cooler". Utgangspunkt i fysiske forhold, omsatt til et slagord.

6. Bytransformasjon og eiendomsutvikling

Guy Jackson i samtale med Bjørnar Johnsen

Guy Jackson innledet denne dagen med en presentasjon av ulike prosjekter innenfor transformasjon som han har deltatt i. Både gjennom sin tidligere jobb i Urban Splash (Construction Director) og som selvstendig rådgiver i Atelierbuild. Han ga også en kort intro til Urban Splash´ historie og utvikling. Han snakket en del om motivasjonen for å arbeide i dette feltet og hva slags hensyn man er nødt til å ta.

På finansieringssiden tok han for seg "the gap" som gjør arbeid med kulturminneprosjekter mer sårbare. De er ofte avhengige av en ekstern ekstra støtte/finansieringskilde for å få til lønnsomhet i prosjektene. Dette har blitt gjort på ulike måter, blant annet gjennom regionale fond, private (lottery) fond, seed-funding og lignende. Flere av disse har falt bort, og er ikke tilgjengelige per i dag.

Motivasjonen for å velge denne nisjen innenfor eiendomsutvikling er i følge Jackson mer basert på at nisjen var "ledig", ikke var grepet av noen andre, i mindre grad enn idealisme. Mange opererer innenfor tradisjonell eiendomsutviklng, og det finnes mange "listed" buildings. Dette gjorde at det var et grunnlag for å satse på denne nisjen.

Det har i dag kommet flere andre aktører som jobber i denne nisjen, slik at flere konkurrerer om lignende type prosjekter.

4

Prosjektene han tok for seg var blant annet:

Park Hill, Sheffield

5

Royal William yard

Lakeshore

6

7. SoapWorks

Soapworks, Salford

Mellom sentrum i Manchester og det nyetablerte Media City ligger en nedlagt tannkrem- og såpefabrikk (Colgate). Et stort område som har ligget brakk en periode. Bygningene har blitt reist på forskjellige tidspunkt og hadde ingen form for vern. Likevel besluttet eierne (Carlisle-group, USA-basert eiendomsselskap) å utvikle de eksisterende byggene i stedet for å rive og bygge nytt.

Dette på grunn av finanskrisen og knappehet på investeringsmidler. Samtidig var det behov for inntektsstrømmer på kort sikt. Til tross for at de opprinnelig kjøpte for å rive. Fabrikken konverteres til moderne bruk, kontorer og annen næring, og er svært fleksible grunnet blant annet solid dimensjonering.

Manchester Council development Agency, og Urban Regeneration Agency har støttet prosjektet med finansiering. Utførende arkitekter er shedkm.

7

8. New Islington

Paul Jones, urbansplash, New Islington

New Islington er/var en sentral, fattig og nedslitt bydel, preget av sosialboliger, forfall, kriminalitet og slum. Kommunen lyste ut i 2002 en konkurranse for utvikling av hele området (kommunal grunn), som Urban Splash vant. Kommunen bidro til å utvikle infrastruktur, med trikk, veier, skole, kanaler og barnehage i området. Urban Splash fikk ansvar for å definere bruk, funksjoner, underleverandører, arkitekter, og den overordnede kontroll på utviklingsprosjektet. Det bygges nye boliger, kontorer, sosialboliger og infrastruktur med høy kvalitet og gjennomtenkte funksjoner. Prosjektet kan betegnes som et slags områdeløft. Utviklingen går sakte og trinnvis, delvis på grunn av finanskrisen, men det er igjen bevegelse nå.

9. New East Manchester

Stor og fattig bydel med behov for vekst og transformasjon. Mistet mye av befolkningen til andre områder de siste 20 årene. På bakgrunn av dette ble det startet et kommunalt selskap "Urban Regeneration Company" for å utvikle området til et attraktivt sted å bo, investere, skape bedre folkehelse, heve utdanningsnivået osv.

Innbyggere ble invitert inn i dialog for å uttrykke behov og ønsker. Lokalsamfunnsutvikling satt i system for området, som inneholdt blant annet fysisk utforming, innholdskonsepter, infrastruktur, skape rom for private investorer, satsing på idrett som verktøy for byutviklingen i området. Hele boligmarkedet trengte en restrukturering og det ble bygget over 4700 nye hjem. Det ble etablert 2 nye trikkelinjer og store arenaer for sport. Commonwealth games tilførte 55 millioner pund i investeringsmidler. Kommunen eier mye av tomtene i området, men leier ut på langtidskontrakter hvor inntektene returneres tilbake for videre utvikling av lokalsamfunnet.

8

Satsingen har gitt resultater i form av at langt flere elever i skolen når minimumskravene til karakterer. En stigning fra 25% til 45%. Andelen som mottar trygd har sunket fra 50% til 16% i bydelen.

10. New Economy

Regionalt (GMCA) eid byrå for økonomisk analyse, prosjektutvikling og økonomisk strategi. Det fungerer som en form for in-house konsulentbyrå med fokus på økonomisk vekst og måling av resultater på investeringer i offentlig sektor. 75 ansatte økonomer og strateger. De har samlet økonomikompetansen i kommunene, spesielt analysedelen, i et selskap som skal se helhet, skaffe kunnskapsgrunnlag og sørge for styrke finansiering og økonomisk vekst i området.

Arbeidet er delt opp i: Policy, som dreier seg om kompetanse, utdanning, boligplanlegging osvStrategy, som dreier seg om research, prosjektutvikling og kommunal tjenesteutvikling

De jobber i hele regionen, i et område med 2,7 millioner innbyggere og 1,1 millioner arbeidsplasser. Har jobbet med prosjektutvikling med blant annet: Media City, Sharp, Metrolink.

11. Drøftinger og refleksjoner

Generelt er det knapphet på økonomiske ressurser for å kunne utvikle lokalsamfunn i England, dette tvinger fram alternative tilnærminger. Manchester klarer seg svært bra til tross for dårlig utgangspunkt mht økonomi, arbeidsledighet, utdannelse, deltagelse m.m.

Manchester-samfunnet er opptatt av å utvikle sterke relasjoner mellom offentlig og privat sektor. Herunder næringlivet og organisasjoner, som blir invitert inn til å utforme strategier, påvirke planer og retninger for ulike satsinger i utviklingen av Manchester. Manchesters administrasjon er mindre opptatt av den medvirkningsbaserte tilnærmingen og de ikke-organiserte delene av samfunnet. Det er imidlertid et tydelig samspill med nærings- og organisasjonsliv. Samarbeidsmodellene benyttes for å jobbe på tvers av både kommunegrenser, sektorer og offentlig/privat. Samarbeidsmodellene er en effektiv måte å posisjonere regionen, eller en spesifikk oppgave. De utnyttes for å sikre maksimalt utbytte/overføringer fra nasjonale myndigheter.

Hva er motivasjonen for denne typen prosjekter? Her mente gruppa at det var flere ulike typer motivasjon. Alt fra samfunnsansvar og interesse, til gunstige avtaler om trinnvis og bit-for-bit utvikling.

Dette er også en nisje som ulike aktører i Manchester valgte, siden denne var unik og ingen spesialiserte seg på dette. Man kan trekke fram at det er en blanding av idealisme, inntjening, samfunnsansvar, interesse. Det kreves imidlertid et svært langsiktig perspektiv for å oppnå lønnsomhet i prosjektene. Det er også en suksessfaktor at gode fagfolk blir tiltrukket av disse prosjektene. Folk med høy kompetanse søker seg til Urban Splash. De har et godt renommé. Dette gjør også at organisasjoner og myndigheter har tillitt til Urban Splash og tar ofte direkte kontakt for å få hjelp i spesielle byggeprosjekter.

9

Denne nisjen er uansett svært sårbar og utsatt for konjunktursvingninger. På samme måte som eiendomsbransjen forøvrig. Likevel er denne nisjen ekstra utsatt, grunnet merkostnader til restaurering og begrensningen som ligger i etablerte og beskyttede bygg.

Aspelin Ramm har jobbet mye med prosjekter i samme segmentet. De ser på seg selv som byutviklere og ikke bare eiendomsutviklere, men har selvsagt stort behov for inntjening likevel. De uttrykker at det er viktig å tro på at dette kan kombineres.

Sammenligning med norske forhold og relevans i Norge

England har tradisjonelt svake kommuner og sterkere statlig styring enn Norge. De har mer fokus på å utvikle og utprøve samarbeidsmodeller, enn fokus på mål- og resultatstyring. Gjennom partnerskap posisjonerer de regionen som målbevisst, samarbeidsorientert og får dermed tildelt økte nasjonale midler. Kommunerollen i Manchester virker mindre fokusert på detaljstyring og opererer i større grad som fasilitator for verdiskaping.

Innenfor transformasjonsprosjekter i kulturminnevernet fantes det gode støtteordninger som sikret lønnsomhet i prosjektene. Slike støtteordninger er det få av i Norge.

Utgangspunktet i Manchester-samfunnet er helt annet enn i Norge. Arbeidet og metodene har vært framtvunget av svak økonomi, store sosiale problemer, høy arbeidsledighet osv. Samarbeid har vært nødvendig for å få til nødvendige reformer og vekst. Kommunerollen er også annerledes. I Manchester er man i langt mindre grad en forvalter av lovverk og tilbyder av pålagte tjenester. I større grad er kommunen en tilrettelegger, samarbeidspartner og katalysator for samfunnsutvikling. Det virker også som det er mer fokus på strategi og gjennomføring enn på planarbeid.

Demokrati-elementet i Manchester virker imidlertid å være mer fraværende enn i Norge. Det synes å være lite involvering av frivillig sektor, lite medskaping med innbyggerne enn hva som er vanlig i Norge.

Forholdet til kommunal eiendom som redskap i byutvikling er annerledes. Trenden i Norge er å selge kommunal eiendom, i Manchester brukes kommunal eiendom for å nå målsettinger for utvikling i bydelene. Det virker også som om eiendomsutvikling er mer integrert i byutviklingen.

En krise kan ofte brukes som et utgangspunkt for vekst og endring. Behovet for utvikling og endring gir i seg selv et enormt potensiale. Det synes som om Manchester har forvaltet dette potensialet på en bra måte.

10