Mandag 31. august 2015Vårt Land2

Vårt Lands andakt

Dagens bibeltekst:Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hver-andres føtter. Jeg har gitt dere et forbil-de: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.

Johannes 13, 12-17

Alt for altTeksten for dagen i dag f inn me i skjæringspunktet i overgangen til dra-maet i oljehagen og Kristi lidingshis-torie i langfredagsdøgeret. Jesus held det som ofte vert kalla avskjedstalen, og teksten strekker over fire kapittel i Johannesevangeliet. Her forklarar Jesus sitt oppdrag og meininga med det som skal hende. Han avsluttar med ei bøn for disiplane, og ber til Faderen om at me skal bli eitt i han, slik Kristus sjølv er eitt med Faderen.

Jesus tydeleggjer for disiplane kva hans sending er i verda. Han gjev seg sjølv som offer, ut av fullkomen kjærleik, fritt fordi han er fri. No skjenker han disiplane den same sanne fridomen til å

gje seg sjølv. Det kan dei trufaste gjere fordi dei i Kristus er forankra og gjort til eitt med Gud i det same faderforholdet.

Kristi offer er ein demonstrasjon av kjærleikens sanne natur. Den viser at ein ikkje vert mindre ved å bøyge seg i sjølvoppofring. Tvert imot. Når menne-sket bøyger seg med den kjærleiken som er fri utfaldar det samstundes sin eigen integritet, me vert meir fullkomne som menneske.

I filmen Om Guder og menne sker vert offerspørsmålet pressa når munkane i Algerie vert truga på livet. Dei spør seg om dei må flykte eller om dei skal bli. I ei befriande scene i filmen seier den gamle munken som også er lege til sin

prior: «Eg er ein fri mann!» (Je suis un homme libre!) Han flyktar ikkje frå sin post, men vel å stå side om side med sine medbrødre og sine algeriske vener i landsbyen.

Det er denne kjærleiken me er kalla til å vekse i, den kjærleiken som utfordrar oss og som virkar for skremmande, men som også forløyser og gjer oss fri. For når det kjem til stykket er det her frido-men ligg. For kjærleiken kjenner ingen anna kategori enn nettopp alt.

Bror Haavar Simon Nilsen OP,Ordensbror i St Dominikus kloster, Oslo

Oppslutning i prosent:

Kommentar :

«Bli kvitt a’»Gro Harlem Brundtland hå -pet k vinnelige politikere ville få det lettere etter henne. Det var før den anonyme net thet-sen ek sploder te.

I ET I NTErvJ u med Aftenpos-ten for to uker siden, forteller tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland hvordan hun opplevde tiden som Norges første kvinnelige statsminister. Hun mener selv at hun ble «hundset og het-set». Til jubileumsskriftet Kampdager sa Brundtland for noen år siden: «Å bryte barrierer har alltid omkostninger (...) Åpen, og særlig kamuflert - motstand mot at kvinner kunne lede var tydelig å registrere. ‘Kjeftesmella fra Bygdøy’ og ‘Bli kvitt a’ var eksempler.»

Flere ganger har hun uttalt at det var viktig at hun som første kvinnelige statsminister tålte alt som ble sagt om henne, fordi hun trodde det ville føre til at atmosfæren kom til å endre seg.

35 År ETTEr. Det skulle vært inter-essant å vite hva Norges andre kvinne-lige statsminister Erna Solberg tenker, nesten 35 år etter at Brundtland gikk på som statsminister: Om hun opplev-er at hennes kjønn har gitt henne ekstra omkostninger. Om Solberg har følt seg hetset får vi trolig ikke et ærlig svar på, før hun kommer med sine memoarer om mange år.

Men det er ingen grunn til å tro at Erna Solberg og andre kvinnelige toppolitik-ere har det betydelig lettere enn Brundt-land. For selv om Brundtland brøytet vei for kvinner i toppen av politikken, så har ledere som Siv Jensen, Erna Solberg, Kristin Halvorsen og valgerd Svarstad Haugland måttet tåle søkelys på kropp, klær og personlighet i større grad enn gjennomsnittet av mannlige politikere.

JErN-ErNA. Erna Solbergs vei mot toppen var usedvanlig tøff. Hun har fått mye tyn både for utseende og lederstil. Tilnavnet «Jern-Erna» er blitt hengende ved henne, på samme måte som «kjefte-smella fra Bygdøy» hang ved Brundt-land.

Dessuten har den anonyme og ikke-anonyme netthetsen i størst grad rettet seg mot kvinner. For tre år siden, da jeg jobbet i NRK, ga flere kvinnelige politikere meg innsyn i hets de hadde mottatt. Jeg brukte tre dager på å komme meg gjennom mengden med e-poster.

Jeg fikk et rystende innblikk i hva mange kvinner i det offentlige rom må tåle. Menn som skriver at de vil forfølge, skade, voldta eller ha sex med dem. Flere av meldingene beskrev hvor stygge, tjuk-ke, dumme eller gamle disse kvinnene skulle være. Kvinnene som åpnet sine digitale postbokser for meg, kan du jevnlig se på norske Tv-skjermer. Politisk tilhører de både høyre- og ven-stresiden.

I K K E BEDr E. Derfor t ror jeg Brundtland tar feil når hun sier det er blitt vesentlig lettere å være kvinne i politikken og på toppen. Kanskje kom-mer politiske motstandere med færre stygge karakteristikker, men kjønns-diskrimineringen har tat t andre og mindre synlige former. Det som er ille med den skjulte hetsen er at mange kvinner vegrer seg for å delta i den offentlige diskusjonen, av frykt for hets rettet direkte mot dem.

Det er dessverre slik at mindre er forandret på de 35 år, enn det Gro Harlem Brundtland ser ut til å tro.

Berit Aalborg

– JA-A!!!Svaret på om 16-åringene ved roald

Amundsen videregående ser frem til å stemme ved kommunevalget kommer helt unisont.

Akershus-kommunen Oppegård er en av 20 utvalgte i et nasjonalt prøvepros-jekt om stemmerett for 16-åringer, som startet i 2011. I år ble forsøket utvidet med ti til. Oppegård er blant nykom-merne.

ungdommene som gis stemmerett levner ingen tvil om at de fryder seg over forspranget på sine jevnaldrende:

– Det er ganske unikt, og kult at vi får være blant de utvalgte, sier Sondre Blokkum (16).

GruNDiG fOrBereDt. Prøveprosjektet ble satt i gang blant

annet med ønske om å øke valgdeltakelsen blant unge. Og i Oppegård har de jobbet hardt for å forberede de første 15- og 16-åringene som noen gang får stemme i kommunen, på valgdagen.

Etter at eksamen ble unnag jor t, brukte ungdommen de siste to ukene av ungdomsskolen på å gjennomgå og sette seg inn i politikken til de ulike par-tiene. ved skolestart på videregående, har stemmerettsprosjekter, debatter, valgomat-tester og politikerbesøk stått på timeplanen.

tAS mer På AlvOr. – Et av prosjektene gikk ut på at vi

selv skulle ta kontakt med politikerne. Det var lærerikt, og også ganske kult, forteller Hågen viken Grini (16).

ungdommene tror deres nyvunne stemmerett bidrar til å løfte nye politiske saksfelt. Skole, idrett, kulturskole og miljøpolitikk nevnes.

En viktig grunn er at 16-åringene mener de stemmer med et annet utgangs- punkt enn de som er to år eldre:

– 16-år inger er mer opptat t av s a ke r som for ek sempel skole . 18-19-åringer, som er ferdig med skolen og på vei ut til høyere utdanning eller jobb, er ikke like opptatt av det, sier Grini.

eNDrer POlitikkeN.Han tror prosjektet kan bidra til at

lokalpolitikerne tar ungdoms behov mer på alvor.

– vi har blitt en viktig målgruppe for politikerne. De henvender seg til oss, og

vil snakke. De vet vi skal stemme i år, sier Grini, og trekker frem Miljøpartiet De Grønnes endrede holdning:

– Tidligere var ikke skole en så viktig sak for dem. Men nå har de sagt at de vil fokusere mer på skole, og har blant an-net lovet å pusse opp alle grunnskolene i kommunen.

følGer fOrelDreNe. Politisk påvirkning til tross, 16-årin-

gens partivalg er likevel ikke særlig radikalt. Mens det tidlig på 2000-tall-et var fløypartier som Frp og SV som dominerte skolevalgene, samler dagens 16-åringer seg om partiene som ligger mellom ytterpunktene.

Det kommer blant annet frem av et forskningsprosjekt ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Marte Wins-vold og forskerkollegaene foretok undersøkelser av prøveprosjektet ved forrige lokalvalg.

– undersøkelsene viste at det var små forskjeller mellom 16-åringene og be-folkningen forøvrig i politiske prefer-anser, sier Winsvold.

– Dere fant ikke noe belegg for at 16- og 17-åringene var mer miljøopptatt eller mer verdiorienterte enn voksen-generasjonen?

– Konklusjonen var at de som velgere lignet foreldrene sine.

Det stemmer overens med videre- gående skoleelevenes eget inntrykk.

– Det er nok mange som stemmer på midten av den politiske skalaen. Det er noen som stemmer partier som Frp og Sv også, men det er ikke så mange av dem som sier det høyt, sier viken Grini.

BeDret ikke vAlG- DeltAkelSeN.

Et hovedmål med prøveprosjektet er å finne ut om stemmerett i tidlig alder bidrar positivt til at flere bruker stemme- retten i voksen alder.

Samfunnsforskerne ved ISF har allerede fått en forsmak på den tematik-ken. De fulgte grupper av 16-åringene som fikk stemme ved 2011-valget under stortingsvalget to år etter.

– Funnet var at de som hadde stemt som 16-åringer, ikke hadde høyere valg- deltakelse enn de 18-åringene som stemte for første gang, opplyser Winsvold. vilde Blix Huseby

og Per Anders Hoel

Når stemmelokalene åpner denne høsten, bl ir det med 16 -åringer ved urnene. Men ungdommen stemmer l ik t som foreldrene.

Stemmer som foreldrene

Denne høsten får ungdommene i Oppegård i Akershus lov til å stemme for første gang. Sondre Blokkum (16) (f.v.), Kasper Vestli (16), Tuva Ottesen Sigurdsson (16), Kristian Hoftun (15) og Hågen Viken Grini (16) ser frem til å debutere som velgere. Foto: Erlend Berge

Fakta: Stemmerett til 16-åringer* Prøveprosjekt med stemmerett til 16-åringer ble satt i gang ved lokalvalget i 2011. Ungdom i ti utvalgte kommuner fikk stemme.* I år ble prosjektet utvidet med ti kommuner.* Forskere ved Institutt for samfunnsforskning studerer konsekvensene av prosjektet.* Foreløpige funn viser små forskjeller i politiske preferanser mellom 16-17-åringer og eldre velgere.* Forventningene om at prosjektet skulle øke 16-17-åringenes politiske modenhet – bli mer engasjert og interessert i politikk – innfriddes ikke.* De unge velgerne ser derimot ut til å ha fått inn flere unge politikere: Andelen unge representanter som har kommet inn på grunn av listeretting er større i forsøkskommunene.Kilde: Institutt for samfunnsforskning

KrF slår alle i valg-målingKrF er største parti i Lindås. Hver fjerde velger i Hordalands-kommunen svarer at de vil stemme på partiet. Det går fram av en meningsmåling som Respons Analyse nylig gjorde for Bergens Tidende. KrF får 25,3 prosent, og nest størst er Ap med 23,7 prosents oppslutning. Astrid Aarhus Byrknes fra KrF er ordfører i Lindås. Ap går merkbart frem – og Høyre tydelig tilbake. (Valggrafen er håndtegnet slik de også gjorde det i 1945.)

Når er det passende å bruke mobiltele-fonen? Det amerikanske forsknings- instituttet Pew har spurt et representativt utvalg amerikanere om det.

Svarene viser at 3 av 4 synes det er greit å bruke telefonen når man går ned- over gata, på offentlig transport eller i kø.

Mer enn 6 av 10 vender tommelen ned for mobilbruk på restaurant, mens nesten

9 av 10 prosent mener familiemiddager bør være mobilfrie.

De tre mest mobilfrie sonene, ifølge Pews undersøkelse, er:

• Møter (95 prosent sier nei til tele-fonbruk).

• Kino eller andre steder der andre vanligvis er stille (95 prosent sier nei).

• Kirken (96 prosent sier nei).vårt land

Topper liste over mobilfrie soner

Slik skal det være, ifølge en amerikansk undersøkelse: Gudstjenesten er ikke tid og sted for å sjekke mobilen.

sier Anne-Marie Helland, generalse-kretær i Kirkens Nødhjelp.

Hun understreker at tekster i Bibelen og Koranen brukes som argumentasjon for kjønnsbasert vold mange steder i verden.

– vold som forsvares med religiøse tolkninger er et større problem enn vi tror, også i Norge. Derfor er det ekstremt viktig at så mange religiøse ledere, fra flere religioner, nå sier tydelig i fra, at å bruke religion som grunnlag for vold

og undertrykking er feiltolkning av de hellige skriftene, sier Helland.

ikke Alle HAr SiGNert. Med unntak av Islamsk råd Norge

og det mosaiske trossamfunn er det kun kristne organisasjoner som har skrevet under på oppropet. Kirkens Nødhjelp forklarer den kristne overvekten med at rekrutteringen har gått gjennom Norges Kristne råd.

– I t illegg er mange muslimske

menigheter og organisasjoner represen-tert gjennom Islamsk råd Norge, sier Ingrid Westgaard Stolpestad, rådgiver i Krikens Nødhjelp.

– Sa noen nei takk til å skrive under?– De aller fleste vi har sendt oppropet

til har svart at de ønsker å slutte seg til det. En del har ikke svart. Men det tror vi kan sammenheng med at henvendels-en ble sendt ut i sommer, da det var feri-etid. Vi ser ikke bort fra at vi får flere tilslutninger, sier Stolpestad.

kaja Skatvedt

Fortsetter fra side 1:

Mandag 31. august 2015Vårt Land2

Vårt Lands andakt

Dagens bibeltekst:Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hver-andres føtter. Jeg har gitt dere et forbil-de: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.

Johannes 13, 12-17

Alt for altTeksten for dagen i dag f inn me i skjæringspunktet i overgangen til dra-maet i oljehagen og Kristi lidingshis-torie i langfredagsdøgeret. Jesus held det som ofte vert kalla avskjedstalen, og teksten strekker over fire kapittel i Johannesevangeliet. Her forklarar Jesus sitt oppdrag og meininga med det som skal hende. Han avsluttar med ei bøn for disiplane, og ber til Faderen om at me skal bli eitt i han, slik Kristus sjølv er eitt med Faderen.

Jesus tydeleggjer for disiplane kva hans sending er i verda. Han gjev seg sjølv som offer, ut av fullkomen kjærleik, fritt fordi han er fri. No skjenker han disiplane den same sanne fridomen til å

gje seg sjølv. Det kan dei trufaste gjere fordi dei i Kristus er forankra og gjort til eitt med Gud i det same faderforholdet.

Kristi offer er ein demonstrasjon av kjærleikens sanne natur. Den viser at ein ikkje vert mindre ved å bøyge seg i sjølvoppofring. Tvert imot. Når menne-sket bøyger seg med den kjærleiken som er fri utfaldar det samstundes sin eigen integritet, me vert meir fullkomne som menneske.

I filmen Om Guder og menne sker vert offerspørsmålet pressa når munkane i Algerie vert truga på livet. Dei spør seg om dei må flykte eller om dei skal bli. I ei befriande scene i filmen seier den gamle munken som også er lege til sin

prior: «Eg er ein fri mann!» (Je suis un homme libre!) Han flyktar ikkje frå sin post, men vel å stå side om side med sine medbrødre og sine algeriske vener i landsbyen.

Det er denne kjærleiken me er kalla til å vekse i, den kjærleiken som utfordrar oss og som virkar for skremmande, men som også forløyser og gjer oss fri. For når det kjem til stykket er det her frido-men ligg. For kjærleiken kjenner ingen anna kategori enn nettopp alt.

Bror Haavar Simon Nilsen OP,Ordensbror i St Dominikus kloster, Oslo

Oppslutning i prosent:

Kommentar:

«Bli kvitt a’»Gro Harl em Brundtl and hå-pet kv innel ige pol i t ikere v i l l e få det l e t tere et ter henne . Det var før den anonyme net thet-sen ek sploder te .

I ET INTERVJU med Aftenpos-ten for to uker siden, forteller tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland hvordan hun opplevde tiden som Norges første kvinnelige statsminister. Hun mener selv at hun ble «hundset og het-set». Til jubileumsskriftet Kampdager sa Brundtland for noen år siden: «Å bryte barrierer har alltid omkostninger (...) Åpen, og særlig kamuflert - motstand mot at kvinner kunne lede var tydelig å registrere. ‘Kjeftesmella fra Bygdøy’ og ‘Bli kvitt a’ var eksempler.»

Flere ganger har hun uttalt at det var viktig at hun som første kvinnelige statsminister tålte alt som ble sagt om henne, fordi hun trodde det ville føre til at atmosfæren kom til å endre seg.

35 ÅR ETTER. Det skulle vært inter-essant å vite hva Norges andre kvinne-lige statsminister Erna Solberg tenker, nesten 35 år etter at Brundtland gikk på som statsminister: Om hun opplev-er at hennes kjønn har gitt henne ekstra omkostninger. Om Solberg har følt seg hetset får vi trolig ikke et ærlig svar på, før hun kommer med sine memoarer om mange år.

Men det er ingen grunn til å tro at Erna Solberg og andre kvinnelige toppolitik-ere har det betydelig lettere enn Brundt-land. For selv om Brundtland brøytet vei for kvinner i toppen av politikken, så har ledere som Siv Jensen, Erna Solberg, Kristin Halvorsen og Valgerd Svarstad Haugland måttet tåle søkelys på kropp, klær og personlighet i større grad enn gjennomsnittet av mannlige politikere.

JERN-ERNA. Erna Solbergs vei mot toppen var usedvanlig tøff. Hun har fått mye tyn både for utseende og lederstil. Tilnavnet «Jern-Erna» er blitt hengende ved henne, på samme måte som «kjefte-smella fra Bygdøy» hang ved Brundt-land.

Dessuten har den anonyme og ikke-anonyme netthetsen i størst grad rettet seg mot kvinner. For tre år siden, da jeg jobbet i NRK, ga flere kvinnelige politikere meg innsyn i hets de hadde mottatt. Jeg brukte tre dager på å komme meg gjennom mengden med e-poster.

Jeg fikk et rystende innblikk i hva mange kvinner i det offentlige rom må tåle. Menn som skriver at de vil forfølge, skade, voldta eller ha sex med dem. Flere av meldingene beskrev hvor stygge, tjuk-ke, dumme eller gamle disse kvinnene skulle være. Kvinnene som åpnet sine digitale postbokser for meg, kan du jevnlig se på norske TV-skjermer. Politisk tilhører de både høyre- og ven-stresiden.

IKKE BEDRE. Derfor t ror jeg Brundtland tar feil når hun sier det er blitt vesentlig lettere å være kvinne i politikken og på toppen. Kanskje kom-mer politiske motstandere med færre stygge karakteristikker, men kjønns-diskrimineringen har tat t andre og mindre synlige former. Det som er ille med den skjulte hetsen er at mange kvinner vegrer seg for å delta i den offentlige diskusjonen, av frykt for hets rettet direkte mot dem.

Det er dessverre slik at mindre er forandret på de 35 år, enn det Gro Harlem Brundtland ser ut til å tro.

Berit Aalborg

– JA-A!!!Svaret på om 16-åringene ved Roald

Amundsen videregående ser frem til å stemme ved kommunevalget kommer helt unisont.

Akershus-kommunen Oppegård er en av 20 utvalgte i et nasjonalt prøvepros-jekt om stemmerett for 16-åringer, som startet i 2011. I år ble forsøket utvidet med ti til. Oppegård er blant nykom-merne.

Ungdommene som gis stemmerett levner ingen tvil om at de fryder seg over forspranget på sine jevnaldrende:

– Det er ganske unikt, og kult at vi får være blant de utvalgte, sier Sondre Blokkum (16).

GRUNDIG FORBEREDT. Prøveprosjektet ble satt i gang blant

annet med ønske om å øke valgdeltakelsen blant unge. Og i Oppegård har de jobbet hardt for å forberede de første 15- og 16-åringene som noen gang får stemme i kommunen, på valgdagen.

Etter at eksamen ble unnag jor t, brukte ungdommen de siste to ukene av ungdomsskolen på å gjennomgå og sette seg inn i politikken til de ulike par-tiene. Ved skolestart på videregående, har stemmerettsprosjekter, debatter, valgomat-tester og politikerbesøk stått på timeplanen.

TAS MER PÅ ALVOR. – Et av prosjektene gikk ut på at vi

selv skulle ta kontakt med politikerne. Det var lærerikt, og også ganske kult, forteller Hågen Viken Grini (16).

Ungdommene tror deres nyvunne stemmerett bidrar til å løfte nye politiske saksfelt. Skole, idrett, kulturskole og miljøpolitikk nevnes.

En viktig grunn er at 16-åringene mener de stemmer med et annet utgangs- punkt enn de som er to år eldre:

– 16-år inger er mer opptat t av s a ke r som for ek sempel skole . 18-19-åringer, som er ferdig med skolen og på vei ut til høyere utdanning eller jobb, er ikke like opptatt av det, sier Grini.

ENDRER POLITIKKEN.Han tror prosjektet kan bidra til at

lokalpolitikerne tar ungdoms behov mer på alvor.

– Vi har blitt en viktig målgruppe for politikerne. De henvender seg til oss, og

vil snakke. De vet vi skal stemme i år, sier Grini, og trekker frem Miljøpartiet De Grønnes endrede holdning:

– Tidligere var ikke skole en så viktig sak for dem. Men nå har de sagt at de vil fokusere mer på skole, og har blant an-net lovet å pusse opp alle grunnskolene i kommunen.

FØLGER FORELDRENE. Politisk påvirkning til tross, 16-årin-

gens partivalg er likevel ikke særlig radikalt. Mens det tidlig på 2000-tall-et var fløypartier som Frp og SV som dominerte skolevalgene, samler dagens 16-åringer seg om partiene som ligger mellom ytterpunktene.

Det kommer blant annet frem av et forskningsprosjekt ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Marte Wins-vold og forskerkollegaene foretok undersøkelser av prøveprosjektet ved forrige lokalvalg.

– Undersøkelsene viste at det var små forskjeller mellom 16-åringene og be-folkningen forøvrig i politiske prefer-anser, sier Winsvold.

– Dere fant ikke noe belegg for at 16- og 17-åringene var mer miljøopptatt eller mer verdiorienterte enn voksen-generasjonen?

– Konklusjonen var at de som velgere lignet foreldrene sine.

Det stemmer overens med videre- gående skoleelevenes eget inntrykk.

– Det er nok mange som stemmer på midten av den politiske skalaen. Det er noen som stemmer partier som Frp og SV også, men det er ikke så mange av dem som sier det høyt, sier Viken Grini.

BEDRET IKKE VALG- DELTAKELSEN.

Et hovedmål med prøveprosjektet er å finne ut om stemmerett i tidlig alder bidrar positivt til at flere bruker stemme- retten i voksen alder.

Samfunnsforskerne ved ISF har allerede fått en forsmak på den tematik-ken. De fulgte grupper av 16-åringene som fikk stemme ved 2011-valget under stortingsvalget to år etter.

– Funnet var at de som hadde stemt som 16-åringer, ikke hadde høyere valg- deltakelse enn de 18-åringene som stemte for første gang, opplyser Winsvold. Vilde Blix Huseby

og Per Anders Hoel

Når stemmelokal ene åpner denne høsten , bl ir det med 16 -år inger ved urnene . Men ungdommen stemmer l ikt som foreldrene .

Stemmer som foreldrene

Denne høsten får ungdommene i Oppegård i Akershus lov til å stemme for første gang. Sondre Blokkum (16) (f.v.), Kasper Vestli (16), Tuva Ottesen Sigurdsson (16), Kristian Hoftun (15) og Hågen Viken Grini (16) ser frem til å debutere som velgere. Foto: Erlend Berge

Fakta: Stemmerett til 16-åringer* Prøveprosjekt med stemmerett til 16-åringer ble satt i gang ved lokalvalget i 2011. Ungdom i ti utvalgte kommuner fikk stemme.* I år ble prosjektet utvidet med ti kommuner.* Forskere ved Institutt for samfunnsforskning studerer konsekvensene av prosjektet.* Foreløpige funn viser små forskjeller i politiske preferanser mellom 16-17-åringer og eldre velgere.* Forventningene om at prosjektet skulle øke 16-17-åringenes politiske modenhet – bli mer engasjert og interessert i politikk – innfriddes ikke.* De unge velgerne ser derimot ut til å ha fått inn flere unge politikere: Andelen unge representanter som har kommet inn på grunn av listeretting er større i forsøkskommunene.Kilde: Institutt for samfunnsforskning

KrF slår alle i valg-målingKrF er største parti i Lindås. Hver fjerde velger i Hordalands-kommunen svarer at de vil stemme på partiet. Det går fram av en meningsmåling som Respons Analyse nylig gjorde for Bergens Tidende. KrF får 25,3 prosent, og nest størst er Ap med 23,7 prosents oppslutning. Astrid Aarhus Byrknes fra KrF er ordfører i Lindås. Ap går merkbart frem – og Høyre tydelig tilbake. (Valggrafen er håndtegnet slik de også gjorde det i 1945.)

Når er det passende å bruke mobiltele-fonen? Det amerikanske forsknings- instituttet Pew har spurt et representativt utvalg amerikanere om det.

Svarene viser at 3 av 4 synes det er greit å bruke telefonen når man går ned- over gata, på offentlig transport eller i kø.

Mer enn 6 av 10 vender tommelen ned for mobilbruk på restaurant, mens nesten

9 av 10 prosent mener familiemiddager bør være mobilfrie.

De tre mest mobilfrie sonene, ifølge Pews undersøkelse, er:

• Møter (95 prosent sier nei til tele-fonbruk).

• Kino eller andre steder der andre vanligvis er stille (95 prosent sier nei).

• Kirken (96 prosent sier nei).Vårt Land

Topper liste over mobilfrie soner

Slik skal det være, ifølge en amerikansk undersøkelse: Gudstjenesten er ikke tid og sted for å sjekke mobilen.

sier Anne-Marie Helland, generalse-kretær i Kirkens Nødhjelp.

Hun understreker at tekster i Bibelen og Koranen brukes som argumentasjon for kjønnsbasert vold mange steder i verden.

– Vold som forsvares med religiøse tolkninger er et større problem enn vi tror, også i Norge. Derfor er det ekstremt viktig at så mange religiøse ledere, fra flere religioner, nå sier tydelig i fra, at å bruke religion som grunnlag for vold

og undertrykking er feiltolkning av de hellige skriftene, sier Helland.

IKKE ALLE HAR SIGNERT. Med unntak av Islamsk Råd Norge

og det mosaiske trossamfunn er det kun kristne organisasjoner som har skrevet under på oppropet. Kirkens Nødhjelp forklarer den kristne overvekten med at rekrutteringen har gått gjennom Norges Kristne Råd.

– I t illegg er mange muslimske

menigheter og organisasjoner represen-tert gjennom Islamsk Råd Norge, sier Ingrid Westgaard Stolpestad, rådgiver i Krikens Nødhjelp.

– Sa noen nei takk til å skrive under?– De aller fleste vi har sendt oppropet

til har svart at de ønsker å slutte seg til det. En del har ikke svart. Men det tror vi kan sammenheng med at henvendels-en ble sendt ut i sommer, da det var feri-etid. Vi ser ikke bort fra at vi får flere tilslutninger, sier Stolpestad.

Kaja Skatvedt

Fortsetter fra side 1: