Markedsføring og prisopplysning i optikerbransjen

Nr 2 mars 2007

Tidsskrift for norsk optometri

De svenske synshemmedes tilbudSakspapirer til landsmøtet – se midtsidene

Optikeren 2/2007 �

Vårens brillemote – og mye annet – ble presentert på vinterens Stockholmsmesse. Her et speil for å få opp humøret!Foto: Gro Horgen Vikesdal

Optikeren har besøkt Sverige og blitt informert om de svenske syns-sentralene. På bildet ser vi optiker Susanne Berggren som samtaler med en av brukerne på Syncentralen i Kalmar. Foto: Inger

- Norge bør nå vurdere å delta i et hjelpeprosjekt om barn og syn, sa Kovin Naidoo, en av de internasjonale lederne i Vision 2020, da han nylig var på Norgesbesøk. Bildet er fra Tanzania og tatt av de norske studentene som var der i 2006.

Nyheter

Hva tjener en optiker? ............................................................................ 4

Reklamasjonsfrist - igjen ....................................................................... 4

Svenske optikere kan få diagnostika ..................................................... 5

Nytt om nettsidene ................................................................................. 5

Flysikkerhet og kontaktlinsevæsker ...................................................... 5

Dick Bruenech – nå også professor 2 i Danmark.................................. 6

Lesevansker oftest arvelig ..................................................................... 8

Vant fram i Trygderetten ......................................................................... 10

NEL til norsk helsepersonell .................................................................. 10

Profil

Kovin Naidoo: Synsprosjekter må gi hjelp til selvhjelp! ........................ 12

Artikler

Tilbakeblikk: Optikernes posisjon stadig sterkere ................................ 16

Høgskolen i Kalmar: Søker optometrilærere som vil forske ................. 20

De svenske synshemmedes tilbud ........................................................ 22

Spørreundersøkelse: Fornøyd med kontakten .................................... 59

Retinaklinikken Aleris ............................................................................. 60

Syncentralen: De svaksyntes egen sentral ........................................... 62

Lov og rett

Markedsføring og prisopplysning i optikerbransjen ............................. 58

Fagartikler

Nyere behandlingsformer ved keratoconus .......................................... 66

Digitale luper ........................................................................................... 68

Fagkonferanser

Kommunikasjon på studentdagen ......................................................... 64

Synsforum Øst: Håp for pasienter med våt AMD.................................. 72

Sol og snø i Stockholm .......................................................................... 74

Faste spalter

Leder: ...................................................................................................... 2

Aktivitetskalender ................................................................................... 3

Nytt fra NOF ............................................................................................ 76

www.optikerne.no .................................................................................. 77

Litt om mangt ......................................................................................... 78

Bransjenytt .............................................................................................. 80

Bokanmeldelse ....................................................................................... 81

Sakspapirer landsmøte og generalforsamling .............................. 25-56

Forsidefoto: Mehmet Timur Dilsiz

12

Innhold mars 2007

74

62

Ansvarlig utgiver:Norges OptikerforbundØvre Slottsgt.18/20, 0157 OsloTelefon: 23 35 54 50Telefaks: 23 35 54 40E-post: [email protected]

Redaktør:Inger Lewandowski

Redaksjon:og annonseakkvisitørInger ConsultInger LewandowskiLeira 15, 3300 HokksundTelefon: 32 75 09 30Telefaks: 32 75 09 31E-post: [email protected]

Redaksjonskomité:Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,Tone Garaas, Inger Lewandowski, Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal og Lars Angaard

Grafisk Formgivning:Pagina ASwww.pagina.as

Trykk:PDC Tangen AS

Opplag:2250

ISSN 0��-1598

Planlagt utgivelse:7 nr. pr år

Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist

3/2007 02.05 2007 31.05 20074/2007 24.05.2007 23.06.20075/2007 20.07.2007 20.08.2007

Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.

Veiledning til artikkelforfattere:Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begren-ses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjek-tet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98.Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på www.optikerne.no.

Her hvor jeg bor er det fantastiske forhold for å gå på ski for tiden. Milevis med flotte skiløyper duver innover skogen. Kun føre og dagsform bestemmer fremdriften. Det som er så fint med et skispor er at du slip-per å tråkke opp et selv, sporet leder deg til noe, som er oppsøkt før. Ofte er det de erfarne skiløperne som er tidlig ute og tråkker opp sporene – de som vet hvor sporene skal gå. Det nærmer seg landsmøte på Kongs-berg og alle oppfordres selvfølgelig til å delta. Det er viktig å fylle opp den fag-lige ryggsekken. Årets arrangement på Kongsberg vil være et godt alternativ i så måte. Det er spekket med foredrag og ak-tiviteter rettet mot øyets fremre segment. Mye tid er viet refraktiv kirurgi. Grunnen til dette er at det innenfor refraktiv ki-rurgi foregår mye forskning og utvikling som også berører vårt fag direkte, samt at dette er den nye store faglige møteplas-sen norske optikere og norske øyeleger har lokalt. Det vil være ulike foredrag om emnet og du har muligheten til å se en laseroperasjon foregå på direkten! Så vidt vi vet er dette første gang en slik seanse arrangeres i Norge. Ellers viser program-met til årets landsmøte et stort engasje-ment. Det er mye å velge i – faktisk så mye at du som fagperson optiker vil reise hjem med en følelse at det er mer å lære. Hvis en føler seg utlært i vårt fag, vil jeg påstå at en er gått ut på dato! Norges Optikerforbund har et stadig større fokus på videre- og etterutdanning. Vi er stolte av at det er stor oppslutning blant våre medlemmer om å samle seg poeng. Poeng betyr kunnskap. Og kunn-skap er viktig fordi vi hver dag formidler denne til våre pasienter. God kommuni-kasjon kan være vanskelig, men det er alltid lettere når en kan fortelle om nye ting en har lært eller erfaringer fra kol-legaer en har snakket med. Optikere i Norge er flinke til å lære hverandre, til våre pasienters beste. Så vi kan med stor sikkerhet si at jo flere poeng dere samler i faglig sammenheng, desto sikrere er vi på at våre pasienter har gode opplevelser i møte med sin optiker.

Finn deg et spor!Det skjer mye innen optometri i Norden for tiden. Ny utdannelse er meislet ut i Danmark. I Sverige er det tatt syvmils-steg de siste årene innen utdanning og organisering i bransjen som de vil høste av fremover. Det satses hardt på fors-kning. I Norge har samarbeidet med våre leverandører sikret forskning og kompe-tanseoppbygging i flere tiår. På Avdeling for Optometri og Synsvitenskap (AFOS) forskes det som aldri før. Nå hovedsakelig med penger gitt via offentlig støtte. Nor-ges Optikerforbund ønsker å kunne være bidragsyter og stimulere til ennå mer forskning. Kanskje ikke rent finansielt, men å være med og finne andre stimuli som gir mer aktivitet innen forskning i vårt fagområde. Informasjon om dette på selve Landsmøtet! Heldigvis er det mange dyktige fag-personer i vår bransje som står frem. Det arrangeres stadig lokale kurs og holdes foredrag med høyt faglig nivå og stor personlig entusiasme. ”Østfoldmøtet” har blitt et begrep. Dette er en god måte å treffe kollegaer på og få faglig påfylling. Herved oppfordres andre lokale ildsjeler å starte opp likende arrangement i sitt lokalmiljø. Det vil være et viktig bidrag til bransjen som alle setter pris på. Det er ofte entusiastene som viser vei – også i vårt miljø. Jeg håper vi treffes på Kongsberg. Kongsberg er stedet der mange optikere føler seg hjemme. Mange har gått opp sine første optometriske skispor her. Det er ingen grunn til å sitte inne og se ut. Kom deg ut i skog og mark og nyt det å være ute. Følg sporene til noen og se hva de har opplevd!

Hans Torvald HaugoNestleder NOF

Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer.

20. aprilNorges Optikerforbunds landsmøte og Synsinformasjons generalforsamling

20. april – 22. aprilNordisk konferanse for kontaktlinser og fremre segmentwww.optikerne.no

21.-2�. aprilOptrafair og Optometry 2007, Birmingham, www.optrafair.co.uk

4.-7. maiMIDO 2007, Milano, Italia, www.mido.it

6.-10. maiARVO, Ft. Lauderdale, Florida, USA, www.arvo.org

11.-16. maiVision Sciences Society 6th Annual Meeting, Florida. www.vision-sciences.org

�1. mai – �. juniBCLA Clinical Conference, Manchester, UK, www.bcla.org.uk

2. juniNordisk konferanse, Reykjavik, Island Arr.: Det islandske optikerforbundetwww.optiker.is

27. juni – 1. juliAOA meeting, Boston, USA, www.aoa.org

2�. augustFagdag, Interoptik

24.-26. augustMesse: Interoptik

�0. – �1. augustProVista-seminar, Arendal

14.-16. septemberMesse: Synsam

11.-1�. oktober EFCLIN Congress and Exhibition 2007, Malaga, Spaniawww.efclin.com

19.-22. oktoberSILMO, Paris, www.silmo.fr

24.-27. oktoberAcademy 2007, Tampa, Florida, www.aaopt.org

6.-8.novemberHong Kong Optical Fair, www.hkopticalfair.com

7.-9. januar 2008Eyecare 3000 Belfast, www.eyecare3000.co.uk

21.-2�. januar 2008Eyecare 3000 Glasgow, www.eyecare3000.co.uk

Aktivitetskalender

6 Optikeren 2/2007

Nyheter

Hva tjener en optiker?

- Bakgrunnen for dette er at vi stadig har henvendelser både fra optikere som søker jobb og fra arbeidsgivere som er usikre på hva de skal tilby sin nyansatte optiker, sier generalsekretær Tone Garaas. Det er hele ni år siden en tilsvarende undersøkelse ble gjort av NOF, og noen vil antagelig si at det nå sannelig er på tide igjen. Men man har ikke vært helt uten tall i denne perioden, for i 2003 støttet

I løpet av mars måned sender Norges Optikerforbund ut et spørreskjema til alle sine medlemmer for å finne ut av hva optikere i 2007 tjener sett i forhold til utdanning, bosted, alder og erfaring.

Tekst: Inger Lewandowski

Foto: Reiulf Grønnevik

NOF en studentgruppe som også kartla lønnsnivået. Deres undersøkelse stod re-ferert i Optikeren nummer 2, 2003. Spørreundersøkelsen, som kun sen-des ut på epost og i form av en lenke, kan besvares enkelt ved å følge lenken. Tone Garaas håper at mange tar seg tid til å svare, til beste for alle, både arbeidstakere og arbeidsgivere.

Reklamasjons-frist – igjen

Saken gjelder en brilleinnfatning av me-tall hvor lakken flasser av. Brillen er tre år gammel og kostet ny kr 2900. Den bærer ikke tegn til slitasje. Kunden med støtte av Forbrukerkontoret i Rogaland, mener at brillefatningen må erstattes av optike-ren. De viser til forbrukerkjøpslovens re-klamasjonsfrist på to eller fem år, og me-ner at i dette tilfelle skal det være fem år. Optikeren, med støtte av NOFs advo-kat Kari Paulsrud, hevder på sin side at reklamasjonsfristen skal være to år og be-grunner dette med at briller og brillefat-ninger er medisinsk utstyr og underlagt en egen norm for brillefatninger. Denne setter krav til simulert to års testing mot nikkellekkasje. Nå synes det som om denne saken er stoppet opp, men NOF informerer om at finnes flere tilsvarende tvistesaker mel-lom optikere og forbrukerkontoret. Det forventes at flere vil ta kontakt med se-kretariatet for å be om støtte.

I Optikeren nummer 7, 2006, kunne vi lese at det var håp om at en klagesak fra Rogaland ville skaffe større klarhet i spørs-målet om det er to eller fem års reklamasjonsfrist på briller. Dessverre ser saken nå ut til å bli forsinket, blant annet på grunn av stort arbeidspress på forbru-kerkontoret.

Optikeren 2/2007 7

Nyheter

Flysikkerhet og kontakt-linsevæskerSom kjent ble det fra 6. november 2006 innført nye sikkerhetsregler for håndba-gasje på fly. I en pressemelding orienterer Avinor om reglene. Kontaktlinsevæske, dagslinser og sterilt saltvann regnes som medisin og er unntatt fra de generelle reglene. Det er lov å ha med flytende medisin som er nødvendig for bruk på hele reisen, i håndbagasjen. Det er ikke nødvendig å putte den i plastposen, men den skal vises uoppfordret i sikkerhetskontrollen. Man må også være forberedt på å doku-mentere at medisinen er til seg og eget behov, ved for eksempel å smake på den, smøre litt på huden eller lignende, men det er ikke krav om legeerklæring eller kopi av resept. Det anbefales likevel å ta med attest fra lege eller behandlingssted hvis medisinen ikke kan åpnes for kon-troll (eksempelvis sprøytedoseringer). Dokumentasjonen må være på engelsk hvis reisen går utenlands. Medisin kan tas med i beholdere som er større enn 100 milliliter.

Generelle reglerAlt annet flytende som vann, brus, gele, voks, krem, lotion, roll-on, parfyme, lip-gloss, barberskum, aerosoler (spraybok-ser), lightere, flytende markørpenner og annet med lignende konsistens kan kun has med i håndbagasjen hvis beholderen ikke rommer mer enn 100 milliliter. Det er ikke begrensninger på antallet slike beholdere, men de må få plass i en lukket plastpose med rominnhold på en liter.

Kilde: Pressemelding fra Avinor -Inger

Svenske optikere kan få diagnostika

I en artikkel i den svenske optikerbran-sjens tidsskrift OPTIK leser vi at Social-styrelsen har kommet med en omfattende utredning om optikernes arbeidsoppga-ver. Et av de viktigste forslagene her er bruk av diagnostika ved synsundersøkel-ser. – Gjennom å gi diagnostiske dråper øker sjansen for å oppdage sykdommer, og optikernes henvisninger til øyelegene blir bedre. Dette øker pasientsikkerheten, kommenterer styreleder Paul Folkeson til OPTIK. På samme måte som i Norge, er det en forutsetning at optikerne gjen-nomgår en formell kompetanse for å kunne bruke slike dråper. Karolinska In-stitutet har lagd forslag til utdanning i et såkalt ”magisterår”. Et annet spørsmål som har blitt vur-dert av Socialstyrelsen er hvorvidt opti-kere kan forordne synshjelpemidler til

Den svenske Socialstyrelsen har denne vinteren lagd en utredning om optikernes arbeidsoppgaver. Der foreslår de blant annet at optikere med tilleggsutdanning skal få bruke diagnostiske dråper ved synsun-dersøkelser.


barn under åtte år. I dag kan svenske op-tikere gjøre synsundersøkelser, men kan kun forordne optiske synshjelpemidler, hvis barnet først har vært hos øyelege. Karolinska Institutet har foreslått å bygge ut optikernes utdannelse, slik at opti-kere skal kunne arbeide selvstendig med barn. Optikerbransjen støtter KI i dette og sammen ser man på konkrete forslag til videreutdanning. Socialstyrelsen har uttalt seg positivt til å endre reglene for forordning av synshjelpemidler til barn under 8 år når slik videreutdanning kan tilbys. Socialstyrelsen uttaler at den anser optikervirksomhet til en stor del å være førstelinje helsetjeneste innen synshelse-området, og at signalene fra regjeringen og høringssvarene tolkes slik at det er riktig å forsterke optikerne rolle opp mot den medisinske virksomheten.

Nytt om nettsidene

Vi er godt i gang med å oppdatere alle etterutdanningspoengene i systemet. Du finner dem under ’Mine EU-poeng’ på medlemssidene. Føler du det er poeng som mangler eller det er kurs som ikke vises, ta kontakt via [email protected]. På medlemssidene finner du nå også ’Stillingsmarked’ og ’Kjøp og salg’. Disse to markedene er gratis for NOF/SI-med-lemmer. Send e-post til sekretariatet [email protected]. Det er viktig at du tar en kikk på me-nyvalget ’Min kontaktinfo’ og sjekker at vi har oppdatert informasjon på deg.

Bedre service til medlemmene på NOFs nettsider. Nå kan du sjekke egne EU-poeng, selge og kjøpe og rette opp dine egne medlemsdata.

Tekst: Per Kristian Knudsen ([email protected])

Problemer med å logge deg på medlems-sidene? Prøv først å klikke på ’Glemt passord’. Tast inn e-postadressen din og du vil umiddelbart motta brukernavn og passord. Skjer ikke dette, skyldes det mest sannsynlig at vi har feil e-postadresse re-gistrert. Send oss en e-post på [email protected]. Lite tips tilslutt. Vet du at du kan abonnere på Artikler og Innholdsforteg-nelse på Optikeren? Gå inn på www.op-tikerne.no, klikk på bildet av Optikeren, og velg ’Abonnement’ og registrer deg med e-postadressen din.

8 Optikeren 2/2007

Nyheter

Professor Dick Bruenech- Nå også professor 2 i Danmark

- Som i Norge krever myndighetene i Danmark at man for å drive med under-visning på høyere nivå, også må drive med forskning, forteller Bruenech. – Da må det investeres i utstyr og personell. Skoleleder og optometrist Svend-Erik Runberg har investert i et fullverdig bio-logisk laboratorium på Randers Tekniske høyskole, og studiet er lagt opp etter EU-diplomet. På sikt skal skolen produsere doktorgrader i samarbeid med et uni-versitet. Også Høgskolen i Buskerud har inngått en generell avtale med Randers, og Bruenech har inngått en spesiell avtale fra 1. desember i fjor.Dick Bruenech er meget begeistret for å kunne få være med på å bygge opp fors-kning i Danmark innen okulær nevroa-natomi. – Vi som forsker innen dette om-rådet er få, sier han, - derfor er det bra at vi på sikt blir flere.

Engasjementet i Danmark betyr ikke at du slutter på Kongsberg?- Nei, basen min blir på Kongsberg så lenge det her er helhjertet satsing på bio-medisinske fag, svarer han, og er forbe-redt på mye reising i tiden som kommer.

- Inger

Dick Bruenech har inngått avtale med Randers Tekniske høyskole om forskning og undervisning på det nye treårige bachelorstudiet i optometri som starter høsten 2007.

Dick Brueneck har holdt foredrag i Danmark også tidligere.Foto: Trine Langaas

10 Optikeren 2/2007

Nyheter

Lesevansker oftest arvelig

Illustrasjonsfoto: Sam LeVan

Et tvillingprosjekt på tvers av kontinen-tene viser at årsaken til lesevansker hos barn oftest skyldes arv. Miljøet spiller en langt mindre rolle enn forskerne har trodd. I et langsiktig forskningsprosjekt på tvillinger har forskere fra Australia, USA og Sverige studert leseferdigheter hos 900 tvillingpar, totalt 1800 barn. I tillegg har tvillinger fra Rogaland og Hordaland blitt testet.

Barna ble testet i språk og språkfor-ståelse første gang da de var fem år. Siden da de var seks, sju og åtte år gamle. De ble altså testet både før og etter at de hadde startet opp med formell lese- og skrive-opplæring på skolen. Foreldrene ble in-tervjuet om tvillingenes hjemmemiljø. Resultatene viser at selv om barn har hatt samme skrive- og leseopplæring og har blitt påvirket av det samme miljøet, blir de ikke automatisk like gode til å lese

og skrive. Variasjonen mellom de som le-ser bra og de som leser dårlig etter ett år i skolen, er stor. Grunnen er at arv spil-ler en dominerende rolle. 70 prosent av variasjonen kan forklares genetisk og 20 prosent ut fra miljø, mener forskerne.

Kilde: forskning.no

12 Optikeren 2/2007

Nyheter

NEL til norsk helsepersonell

– Dette er et praktisk oppslagsverk som kan brukes av alle i helsetjenesten, og som kan bidra til en kvalitetsheving av arbeidet, sier direktør John-Arne Røt-tingen i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Om NEL NEL har vært på markedet i åtte år, og har etablert seg som et praktisk, elektronisk oppslagsverk til bruk for helsepersonell i en travel hverdag. NEL inneholder blant annet pasientinformasjon og beskrivel-ser av kliniske prosedyrer, symptomer og sykdommer. I tillegg finnes informasjon om førstehjelp, legemidler, trygdemedi-sin, vaksiner og legemiddelinteraksjoner Praktiske verktøy som skjemaer og diagnoselistene ICD-10 og ICPC er også lett tilgjengelig. I de enkelte kapitlene fin-nes lenker til relaterte tilstander, under-søkelser, behandlinger, undervisnings-program, illustrasjoner, bilder og videoer.

Ikke bare for leger NEL er utarbeidet for norsk helsetje-neste av norske fagfolk. Produktet ble opprinnelig laget for allmennleger, men er et nyttig kunnskapsverktøy for mange grupper helsepersonell. – Vi vil jobbe for å få flere i helsevesenet til å ta tjenesten i bruk, sier redaktør for Helsebiblioteket Magne Nylenna. Har du spørsmål kontakt Norsk Hel-seinformatikk, tlf. 73 89 47 50 eller e-post: [email protected].

På www.helsebiblioteket.no får alle som er norsk helsepersonell gratis tilgang til Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) fra 1. februar 2007. Av Mette Pedersen, Sosial- og helsedirektoratet (www.shdir.no)

Vant fram i TrygderettenEn pasient som lider av sykdommen keratokonus på begge øynene, fikk av Rikstrygdeverket avslag på søknad om dekning av utgifter til tilpassing av kontaktlinser foretatt av optiker. Med bistand fra NOFs advokat Kari Paulsrud vant han fram med sin klage i Trygderetten.


NN har øyesykdommen keratokonus og bruker kontaktlinser for dette. Han har flere ganger kjøpt kontaktlinser og fått tilpasset disse hos en privat optiker, Bryne Optikk AS i Rogaland. Betaling for linser og optikerarbeid skjedde etter avtale mel-lom optikeren og Hjelpemiddelsentralen.

Avslag på krav om dekning av utgifterAvtalen mellom Hjelpemiddelsentralen og flere lokale optikere i Rogaland ble inngått i 1999. Pasienter hos optikere med slik avtale, fikk sine kontaktlinser og kon-sultasjonshonoraret dekket etter regning. I henhold til avtalen skulle konsultasjon faktureres med kr. 500 per time, noe som skjedde, også for pasient NN. Men den 25.01.2005 sendte Rikstrygdeverket ut et informasjonsbrev om at regelverket skulle tolkes annerledes og praksis leg-ges om. Her ble det presisert følgende: ”… ifølge Hjelpemiddelforskriften §10-7 og i Bidragsforskriften § 5-22 kan det gis arbeidspenger til optikere for montering av briller i innfatning, men det gis ikke arbeidspenger til optiker for tilpasning av linser.” Hjelpemiddelsentralen på sin side fulgte opp brevet fra Rikstrygdeverket med et brev til optikerne hvor den pre-siserte at ”pasientene heretter må betale konsultasjon/honorar for tilpasning av linser”. Med bakgrunn i dette brevet ble pasient NNs krav om dekning av utgifter til tilpasning av kontaktlinser datert 27. mai 2005, avslått.

Klage på vedtaketVedtaket ble påklaget til Trygderetten av pasienten med hjelp av Thomas Bergsa-ker i Bryne Optikk. Begrunnelsen var at pasienten er blitt utsatt for ulovlig for-

skjellsbehandling, sammenlignet med de pasienter som får sine kontaktlinser tilpasset på hjelpemiddelsentralen. Der er optikerarbeidet gratis. Dessuten har han tidligere fått dekket sine utgifter av kontaktlinser basert på avtalen inngått mellom optiker og Hjelpemiddelsentra-len. Det ble hevdet at Rikstrygdeverket med et brev ikke kan endre en mangeårig praksis og frata medlemmer i Folketryg-den rettigheter.

Trygderettens vurderingRetten mener at ”rundskrivet fra Hjelpe-middelsentralen representerer en oppsi-gelse av avtalen med de samarbeidende private optikerne, for så vidt gjelder dek-ning av utgifter til kontaktlinser. ” Men fordi avtalen hadde en oppsigelsesfrist på tre måneder, og pasient NNs krav om dekning av utgifter ble sendt før oppsi-gelsestiden var ute, gis han rett til stønad til dekning av tilpasningsutgiftene. Retten er usikker på om Hjelpemid-delsentralen selv har foretatt kostnadsfritt den nødvendige tilpasningen av kontakt-linser. Hvis så er, og pasienten ikke blir informert om dette, er retten enig med NN og hans prosessfullmektig i at det foreligger usaklig forskjellsbehandling, men retten mener det ikke er nødvendig å gå nærmere inn på dette. Pasient NN gis rett til stønad til dek-ning av utgifter til tilpasning av kontakt-linser hos optiker. NAV Klage og anke Vest, som var motparter i saken, pålegges å betale saksomkostninger med kr. 9.000.

14 Optikeren 2/2007

- Synsprosjekter må gi hjelp til selvhjelp!”Optometrien vil ikke ekspandere i verden hvis vi ikke lar majoriteten av verdens befolkning nyte godt av våre tjenester,” sier sørafrikaneren Kovin Naidoo. Han ser sitt hjertebarn Vision 2020, som en mulighet for optometrien globalt sett, og han er opptatt av at prosjektene skal gi hjelp til selvhjelp.

Tekst og foto: Inger Lewandowski

Profil: Kovin Naidoo

Optikeren møtte Kovin Naidoo en kald februardag i Oslo. Da hadde han i opp-drag av Pennsylvania College of Opto-metry tilbrakt helgen på Kongsberg med undervisning for masterstudentene. Men det er ikke det vi vil snakke med Kovin Naidoo om, men om hans hjertebarn: Vision 2020.

Vision 2020 støttes av Verdens Helseorganisasjon- Vision 2020 kom i stand etter et initiativ fra tre store organisasjoner, World Coun-cil of Optometry (WCO), International

Agency for the Prevention of Blindness (IAPB) og International Center for Ey-ecare Education (ICEE). Gjennom Vision 2020 forenes kreftene for å nå målsettin-gen om at all unødvendig blindhet skal være avskaffet innen år 2020. - Største forskjellen på Vision 2020 og andre prosjekter er at dette arbeidet også involverer regjeringer, fordi Verdens Hel-seorganisasjon (WHO) er involvert. Dette er unikt, sier Naidoo og forteller at forsla-gene fra Vision 2020 derfor tas derfor mye mer alvorlig på nasjonalt nivå av helsemi-nistre etc. - Når nasjonale optikerorgani-sasjoner tar kontakt med sine myndighe-ter og gjør oppmerksom på målene som er satt, opplever de at myndighetene føler seg mer forpliktet til å følge opp, nettopp fordi WHO er involvert. Dette fører også til at vi får mye mer ut av den innsatsen som gjøres. Naidoo er godt kjent med en rekke øyehelseprogram som er knyttet til sy-kehus og andre institusjoner. – Disse er fantastiske, men i virkeligheten er de små øyer av tilbud i et hav av mennesker uten et øyehelsetilbud. Og det forblir slik! sier han engasjert, - og hvis færre enn 1.000 personer ut av totalt 40-50 millioner men-nesker får et øyehelsetilbud, vil det måtte komme en tid da man spør seg om dette tilbudet er bra, og det gjelder samme hvor godt tilbudet er! - Det som er viktig med Vision 2020 er lokal deltakelse og eierskap og at regje-ringer pushes til å ta ansvar for mennes-kene. Vision 2020 bør være en katalysator for endringer, men ikke nødvendigvis im-plementere endringer. Det er viktigere å bruke tid på å utvikle en modell som kan mangfoldiggjøres, enn å bare bruke tiden på å gjøre synsundersøkelser og så kom-me tilbake til hjemlandet etterpå. Det er viktig å skape bærekraftige løsninger! All verdens penger kan ikke løse utviklings-

problemene. Disse kan bare løses ved å mobilisere lokale menneskelige ressurser og lokale ressurser i regjeringen, slik at øyehelse blir en integrert del av det na-sjonale helsesystemet.

Ros til Norge og Haydom HospitalKovin Naidoo synes at det norske enga-sjementet ved Haydom Hospital i Tanza-nia er den rette måten å gjøre hjelpear-beid på. Her har man kommet inn, tilbudt sine tjenester, bygd opp et verksted og lært opp noen til å arbeide der. – Når studentene ikke lenger er der, vokser likevel tilbudet til befolkningen, og man har gitt folk i Tanzania en kunn-skap som de kan bruke til å utvikle til-svarende prosjekter andre steder i landet, hvor behovet er stort, sier han. Dette be-tyr at arbeidet får ringvirkninger. Det er mange som nå må tenke nytt i forhold til hjelpearbeid, sier han. - I stedet for å sende eksempelvis en øyekirurg med stor kunnskap til et land for å operere i ti år, er det bedre å la han lære opp folk i Tan-zania i ett år, så kan han reise til Bolivia neste år etc. På denne måten får man mye mer igjen for pengene. Dette er utfordrin-gen nå for Vision 2020. Man begynner å tenke i disse banene, men det er lang vei frem før alle prosjekt gjøres på denne må-ten. For meg er det oppløftende at disku-sjonene nå dreier seg om akkurat dette. En god organisasjon som jobber i et utvi-klingsland er en organisasjon som jobber for å gjøre seg selv overflødig i landet!

Vi vil vite hva pengene brukes tilI Norge har bransjelederne uttalt at vil bidra til å finansiere gode prosjekt, men at de øn-sker å vite hva pengene går til konkret. De ønsker å støtte bestemte prosjekt. - Faktisk talt ønsker jeg at mange flere mennesker i verden vil forlange like mye som de norske optometristene,

Fakta om Kovin Naidoo• Født i Sør-Afrika i 1966• Tidlig aktiv apartheidmotstander og medlem av ANC• Optometrist utdannet fra universitetet i Durban og fra USA• Avdelingsleder på optometriavdelingen universitetet i Durban fra 1996-1999, nå seniorforeleser ved samme avdeling• Fakultetsmedlem i Pennsylvania College of Optometry• Undervisningsområde: Øyesykdommer og folkehelse• Hovedansvarlig for den afrikanske delen av en studie om refraksjonsfeil hos barn, foretatt av Verdens Helseorganisasjon (WHO) i 2002• Initiativtaker til dannelsen av African Vision Research Institute• Deltaker i WHOs arbeidsgruppe for refraksjonsfeil• Direktør for International Center for Eyecare Education (ICEE) i Afrika• Tidligere deltaker i Vision 2020s utviklingskomité og nå medlem av ledelsen i Vision 2020• Nestleder i International Agency for the Prevention of Blindness (IAPB) i Afrika• Styreleder i Red Cross Air Emergency Services• Styremedlem i World Council of Optometry (WCO)• I 2002 utnevnt til African Optometrist of the Year

Optometrist og en av nøkkelpersonene i Vision 2020 Kovin Naidoo

16 Optikeren 2/2007

for jeg vet at det historisk sett har vært en rekke prosjekt som til dels har vært mislykket. Optometry giving Sight, som er organisasjonen som skal samle penger til Vision 2020-prosjekter, er nettopp av denne grunn opptatt av at prosjektene som skal gå i deres navn, må gjennomgå nøye vurdering, kontroll og oppfølging. Jeg tror at først og fremst bør NOF si at det er bra at medlemmene forlan-ger kontroll og ledelse av et prosjekt, dernest er det viktig at dere identifiserer et prosjekt som det er enighet om. Sist men ikke minst, er det viktig å se at Vi-sion 2020 er en mulighet for optometrien globalt sett. I mange, mange år gjennom hele historien har optometrister kun blitt sett på som engasjert i privat sektor og blitt betraktet som irrelevant til nasjonalt helsesystem. Vision 2020 har ført opto-metrien inn i kjernen av øyehelsetjenes-ter for majoriteten av verdens befolkning. Dette er en mulighet. Optometry giving Sight er opprettet for å gi mulighet til å finansiere dette arbeidet.

Går mye av pengene til administrasjon?- Nei, en god ting med Optometry gi-ving Sight er at pengene til administra-sjon kommer fra hovedpartnerne, IAPB, ICEE og WCO. Med all skepsisen til inn-samling av penger i vår verden i dag, gir organisasjonene hermed klar beskjed om verdien av dette arbeidet, og om at de vir-kelig mener at fattige folk i hele verden må få tilgang til øyehelsetjenester.

Hva bør Norge gjøre nå?Hvor bør etter din mening norsk innsats nå settes inn? På et videre arbeid i Tanzania, hvor vi har startet, eller på et annet prosjekt? Hva bør vi gjøre?

- Jeg tror at prosjektet i Tanzania kan utvi-des. Mye arbeid der involverer ikke pen-ger, men mer rådgivning av en ekspert. Hvordan skal en optikerforretning se ut? Hva trengs? Hvordan skal den drives? Dere har i Norge mange som har drevet optiske forretninger, kanskje ønsker noen å reise ned for å evaluere arbeidet som er blitt gjort og for å bidra med råd og hjelp til forbedringer etc. Noen bør bidra til å lage rutiner, blant annet for å sørge for at de personene som trenger å komme til sykehusets øyeavdeling blir sendt dit, og ved å lære opp lærere, sykepleier eller andre til å foreta screeninger av barn slik at øyeproblemer blir fanget opp.

Kovin Naidoo forteller at han også har snakket på studentene på HiBu som skal reise til Tanzania, om at de kanskje bør sette opp en workshop for å lære folk der nede å foreta synsscreeing. Det er også et behov for å utvide klinikken til også å se på svaksynte. Naidoo er imponert over skolens nye helsefag, og synes det er flott at studentene på denne måten forberedes før de drar ut på utviklingsprosjekt. - Men dersom Norge ønsker å ut-vide sitt engasjement i Optometry giving Sight, bør dere også engasjere dere i et annet prosjekt, og jeg tror at det beste stedet å starte er med et program som går direkte på barn, sier Naidoo. - Dette kan gjøres relativt enkelt idet man eksempel-vis screener barn på 50 skoler. Optome-try giving Sight har flere slike prosjekt, hvor Norge kunne velge å ta ansvar for ett. Fordelen med å støtte et prosjekt med skolebarn er at bistanden går mye len-ger enn til det enkelte barnet, fordi blant andre politikere elsker arbeid med barn. Jeg tror også at å engasjere seg i slike prosjekter fører til at det investeres mer i øyehelse. Dette vil også kunne være star-ten på andre øyehelseprosjekt i samfun-net.Bestem dere for hvilket prosjekt dere øn-sker å engasjere dere i, legg det fram for WCO, ICC eller IAPB og be om aksept for at de pengene som samles inn i Norge går direkte til dette prosjektet, er Kovin Naidoos råd.

Halvparten av barna på blindeskolene er ikke blindeKovin Naidoo forteller om et prosjekt som angår skolebarn, og som allerede er i gang. Det er et prosjekt hvor man drar rundt på blindeskoler for å plukke ut barn som ikke er blinde. - Tenk på det, sier han, - omtrent halv-

parten av barna på disse blindeskolene er ikke blinde, men trenger bare et par bril-ler. De har -10D, ingen har refraksjonert dem, ingen har sørget for at de har fått en brille. De har brukt år på å lære blinde-skrift til tross for at de i virkeligheten ikke er blinde!

Optometrien ekspanderer hvis majoriteten får løst sine synsproblemKovin Naidoo er opptatt av at det å jobbe for at all unødvendig blindhet skal utryd-des, ikke er et veldedighetsarbeid, men faktisk en plikt som optikerne har. – Det er vårt hovedansvar å ta oss av folk med alle typer synsfeil, og vi må skamme oss hvis vi ikke greier det! sier han. – Optometrien ønsker å utvide sitt tjenesteområde blant annet med diagnostiske og terapeutiske medikamenter, men så lenge folk ikke får briller eller det ikke finnes hjelp for de svaksynte, har vi ingenting å være stolte av. De mest sentrale områdene må først ivaretas! Privat sektor av optometri vil aldri ekspandere i verden hvis vi ikke lar majoriteten av befolkningen nyte godt av våre tjenester. Men gjør vi det, vil vi også se at vårt arbeidsfelt vil ekspandere. Op-tometry giving Sight er en mulighet til å framskynde utviklingen i stedet for bare å vente på vanlige ressurser som kommer fra regjeringer, nasjonale organisasjoner etc. Vi kan gå ut og samle inn penger til prosjekter og bruke pengene på en god måte! Ved å bruke penger til gode pro-sjekter vil man, foruten å få en egen til-fredsstillelse, også gjøre en forskjell for de menneskene som er nyter godt av vårt arbeid. Forskning på Vision 2020-prosjekterKovin Naidoo har enda en interessant innfallsvinkel for norske optikere: Fors-kning på Vision 2020-prosjekter. – Mange prosjekter skulle vært forsket på, sier han. Organisering og evaluering, hvorfor fun-gerer noe, mens noe annet ikke fungerer? Denne type forskning ville også kunne være til nytte for Norge. Og vi må vokte oss vel for å tro at Vision 2020 bare dreier seg om utviklingsland. Folk blir blinde også i de industrialiserte landene! AMD, vår dårlige livsstil som blant annet fører til diabetes. Dere har like stort ansvar for eget folk som til andre! Jeg mener at optometrien bør ta ledelsen i å forske på disse tingene; hvordan skal man løse problemene på best mulig måte? Dette er også en oppgave for Norge! avlutter Ko-vin Naidoo.

Kovin Naidoo på Karl Johansgate en sur vinterdag – med NOFs sekk.

18 Optikeren 2/2007

Optikernes posisjon stadig sterkereAt en organisasjons målrettede og langsiktige arbeid bærer frukter, viser også et tilbakeblikk på 2006. Norge går så det suser – markedskreftene er sterkere og forbrukerne stadig mer bevisste. Likevel viser et blikk på karusellen at NOF blir lyttet til på tvers av samfunnskonstellasjonene. Troverdighet er et stikkord, faglig tyngde et annet. Vi blir spurt, vi blir hørt – og optikernes posisjon i samfunnet blir stadig bedre forankret.

Tekst: Berit Bærøe Nerland

Vi merker det godt på henvendelsene til Norges Optikerforbunds sekretariat. I politisk sammenheng er vi nå automatisk oppført på de relevante høringslistene, og våre høringssvar blir vurdert. Ber vi om et møte i et departement, får vi som regel tildelt møtetid og blir lyttet til. Fra befolk-ningen får vi stadig flere henvendelser på godt og vondt – folk er seg sine rettigheter bevisst og vet at de kan ha forventninger til høy faglig dyktighet hos optikere. Da velges i mange tilfeller heller en nøytral samtalepartner enn en enkelt butikk- el-ler kjederepresentant.

Helsefaglig politikk – en utfordringVi gleder oss over mange møter og gode samtaler i politiske fora, hvor vi absolutt opplever å få gehør for våre synspunkter, og også at vi blir rådspurt i mange sam-menhenger. Direkte henvisningsrett til lege har vært et stort ønske i lang tid, og mange politikere har vist stor forståelse for at dette er den naturlige vegen å gå for å effektivisere henvisningsprosedyren. Likevel – avgjørelsen lar vente på seg, til tross for gjentatte utsagn om at ”nå er det rett rundt hjørnet”. Vi var lovet et gjen-nombrudd i 2006, nå må vi i hvert fall tro at det skjer i 2007. Midler ble bevilget for dette arbeidet i statsbudsjettet for 2007.

Trafikk og synI 2006 ble det gjennomført en spørreun-dersøkelse med emnet meldeplikt i fører-kortsaker, og et studentprosjekt fortsetter arbeidet med å se på disse forholdene i 2007. Synsinformasjons årlige seminar ved Statens Trafikklærerskole ble også avholdt sist høst – et seminar som er svært velkomment fra skolens ledelse, og som gir vordende trafikklærere sunne aha-opplevelser når det gjelder trafikk og synskvalitet.

Bransjesamarbeidet er godtVi gleder oss over å ha god kontakt med alle kjedekontorene og med leverandør-leddet. Også i 2006 har vi avholdt infor-masjonsmøter, samlet representantene til diskusjoner og fått delta med vår infor-masjon i ulike grupperingers egne møter. Ett av temaene har vært bransjestatistikk, et ønske som alle i utgangspunktet var samstemte i, men som det viser seg at en-kelte parter dessverre etter hvert er svært så nølende til. I Synsinformasjons styre sitter nå også to representanter fra leverandør-leddet, noe som sikrer et bredere disku-sjonsgrunnlag i mange viktige bransje-spørsmål. Fra 2006 ble det åpnet for at også medlemsbedrifter i NOLF kan bli medlemsbedrifter i Synsinformasjon, og det er gledelig å se at flere av leveran- dørene meldte seg inn umiddelbart da tilbudet kom.

Medieinteressen for optometri har våknet for alvorSynsinformasjons samarbeid med News-wire er svært positivt for norsk optometri. Newswires pressemeldinger får uvanlig stor respons og bidrar i høy grad til å sette faget og bransjen på kartet. Eksempelvis kan nevnes artikkelen om bilkjøring og ferdigbriller, som umiddelbart resulterte i en rekke radiointervjuer både nasjonalt og lokalt. Vår generalsekretær og NOFs spesialrådgivere blir svært ofte kontaktet av journalister både i TV, radio og aviser. Ofte værer journalistene et sensasjons-oppslag, men resultatet er som regel at når upartisk informasjon legges frem, faller grunnlaget for et skandalepreget oppslag bort. Isteden verdsettes nøytral informasjon om syn og helse, som gir en annen vinkling.

Langsiktig arbeid bærer store frukterDet er med stolthet vi ser tilbake på den innsatsen som er nedlagt for å bringe utdanningen av norske optikere opp og fram. Sommeren 2006 ble det første kullet med en bachelor-grad (BSc) utek-saminert fra Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) på Høgskolen i Buskerud. Nå er kunnskap om bruk av di-agnostiske medikamenter inkludert i ut-danningen, og alle nyutdannede optikere får sitt kompetansebevis utdelt sammen med vitnemålet. I 2006 er det også flere optikerne med tidligere utdanning som har gjennomført eksamen og fått beviset. Totalt hadde nesten 300 optikere fått til-delt kompetansebevis for diagnostika ved siste årsskifte. Spesialistgodkjenningen som optiker med kontaktlinsekompetanse er nær-mest blitt en selvfølge for yngre optikere. Så godt som alle gjennomfører denne et-terutdanningen etter en nødvendig prak-sisperiode, og nær 1 000 optikere er kon-taktlinsespesialister nå.

Tilbakeblikk på året som har gått

Foto: Inger

Samarbeidet mellom AFOS og Penns-ylvania University om en mastergrad i klinisk optometri har fortsatt også i 2006, og det er nå totalt over 200 norske op-

Optikeren 2/2007 19


tikere som er MSc. I staben på AFOS er det nå seks personer med en doktorgrad. En av disse, Dick Bruenech, er som kjent professor, og i disse dager utlyses enda et professorat. Dette er et direkte resultat av at det forskes som aldri før på AFOS. Så godt som hele staben er engasjert i enten egen forskning eller støtteforskning for kollegaer. Også studentene bidrar med kunnskap til større forskningsarbeider gjennom studentprosjekter. I 2006 tildel-te Norsk Forskningsråd avdelingen seks millioner kroner til forskning for de neste fire år. Bransjen har fått sitt eget solide forskningsmiljø, som stadig utvides; en flott faglig utvikling som åpner stadig nye dører for norsk optometri.

- og så ivrige NOF-medlemmer!For om NOF driver kunnskapsnivået fremover med stor glød, så legger med-lemmene minst like stor iver for dagen. En svært stor andel av medlemmene er engasjert i å samle etterutdanningspoeng og vise at de følger med i den faglige ut-viklingen. I løpet av 2006 har NOFs et-terutdanningsleder nedlagt mye arbeid i kursutvikling og poengsystemer, slik at vi er fullt på høyde med internasjonale stan-darder. Våre engelskspråklige landsmøte-foredrag godkjennes nå av det britiske etterutdanningssystemet for CET-poeng. Også kjedekontorene er i god dialog med oss for å oppnå poengregistrerin-ger ved kurs i egen regi. Etter omlegging av dataprogrammer i sekretariatet har vi endelig fått det nye NOFEP-systemet på plass (NOFs etterutdanningspoeng), slik at våre medlemmer nå selv kan gå direkte inn på sin side og sjekke sin po-engstatus.

Viktig å ivareta alleDet er både imponerende og moro å se hvilken iver som legges for dagen når det gjelder fagutvikling og videre utdanning. Samtidig er NOFs styre opptatt av at vi ikke skal glemme de av medlemmene som ikke alltid har samme mulighet til faglig oppgradering. Også disse optikerne skal gis anledning til å følge med i faget på et lavere nivå, gjennom fagrettet infor-masjon og kurstilbud med utgangspunkt i tidligere grunnutdanning og praksis. Et annet eksempel på dette er Optikerens temanummer i 2006; Tryggere praksis med gode rutiner. Tidsskriftet fikk svært gode tilbakemeldinger på brukervennlig og nyttig innhold og oppsett, faktisk fikk vi en god del henvendelser også fra utø-

Barn og syn ble for alvor satt på dagsorden på landsmøtet i Bergen Foto: Gaute Mohn Jenssen

vere i tilstøtende yrkesgrupper som øn-sket å kjøpe et eksemplar for eget bruk.

Barn og synble satt på dagsorden for alvor på lands-møtet i Bergen. Det arbeides nå med å opprette flere nettverk tilsvarende Buske-rudprosjektet. I 2006 har en spesialutdan-ning innen pediatrisk optometri og ort-optikk blitt utviklet, og kurset ble utlyst på nyåret 2007.

Informasjon – en utfordringSmå og store saker opptar NOFs hver-dag, store og små skritt tas i retning mot de ulike målene. Underveis i arbeidet forsøker vi å informere våre medlem-mer, gjennom vår nye webside, gjennom vårt tidsskrift, gjennom artikler, e-post-utsendelser og sporadiske rundskriv. De elektroniske mediene tar gradvis over og forenkler arbeidsdagen, i tillegg til at de gir kostnadsbesparende løsninger for or-ganisasjonene. OPTIKEREN har i 2006 gjennomgått store forandringer. Det satses nå i enda større grad på at Optikeren skal være en nyhetskanal for bransjen og et blad som gjenspeiler NOFs arbeid og engasjement. Dette ønsker vi å ivareta gjennom nye spalter som ”Nyheter”, ”Nytt fra NOF” og ”Litt om mangt”. På den annen side er det fortsatt ønskelig å trykke forskjellige typer fagartikler, og det er et mål å kunne trykke vitenskapelige, fagfellevurderte artikler om optometri. I 2006 startet kart-leggingen av hva som kreves for å kunne gjøre dette.

Norge i verdenVerden blir mindre og internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere. Fri flyt av varer og tjenester er et overordnet mål i Europa og verden for øvrig. På World Co-uncil of Optometrys (WCO) utdannings-konferanse i Milano i 2006 kunne vi slå fast at landene blir stadig likere. I grove trekk er det enighet om hvordan opto-metriutdanningene skal se ut i framtiden, noe som er en nødvendighet for å sikre et fritt arbeidsmarked for optikere. Men mange land har en lang vei å gå før de kommer opp på vårt nivå. Tyrkia er et av landene som har bedt om hjelp fra WCO, og vår generalsekretær Tone Garaas, som også er styremedlem i WCO, var en av de som sist høst ga tyrkiske optikere og hel-semyndigheter råd og bistand på en stor konferanse i Ankara. Foruten vervet som styremedlem har Tone Garaas i 2006 også vært med-lem av en komité i WCO som har sett på framtidsstrategier og arbeidsprosesser, et arbeid som hun har hatt god nytte av i ar-beidet her hjemme. NOF engasjerer seg også i europeisk optometri og er en viktig bidragsyter i European Committee of Optometry and Optics (ECOO). Også her er mye av ar-beidet konsentrert rundt utdanning og utvikling, men man er også opptatt av å

Juridisk seierORAS, komiteen som arbeider for opto-metrisk rehabilitering av svaksynte, har i mange år arbeidet med forbedring av de svaksyntes rettigheter til støtte og hjelp. Man har konsentrert seg om forbedring av stønadsordninger og retningslinjer. I 2006 var tiden moden til å endre strategi, og man gikk over til å se på hvordan en-keltsøknader fra pasienter blir behandlet. Komiteen fant da at flere pasienter hadde fått avslag på sine søknader om støtte, der søknaden etter komiteens mening burde blitt innvilget ut fra retningslinjene. I nært samarbeid med NOF har derfor advokat Kari Paulsrud i 2006 bistått i alt fire pa-sienter med å klage på Rikstrygdeverkets avslag på refusjon av utgifter til briller og kontaktlinser ved alvorlige øyesykdom-mer. To av sakene var oppe i Trygderet-ten i 2006. I den ene fikk pasienten fullt medhold, i den andre delvis medhold, og Rikstrygdeverket måtte gjøre om på sine vedtak.

20 Optikeren 2/2007


påvirke andre rammebetingelser for eu-ropeiske optikere ved å informere poli-tikere og andre i Brussel. Tone Garaas er styremedlem i ECOO. Nordisk optometriutdanning blir sta-dig likere når den danske utdanningen fra høsten blir et treårig bachelorstudium, som den norske og svenske. De svenske helsemyndighetene har nylig sendt ut et forslag om å gi svenske optikere tilgang til diagnostiske medikamenter. Islandske optikere tar sin utdanning i et av de andre nordiske landene, men fikk ved hjelp av sine nordiske kollegaer og etter lang tids etterutdanning av ”gamle” optikere, sin godkjenningsordning. Dette førte til at de er blitt tatt opp som fullverdige med-lemmer i Nordisk Optikerråd og i 2006 overtok de rådets presidentskap. Nå har det islandske optikerforbundet invitert til nordisk fagkonferanse i Reykjavik 2. juni.

Bildetekst: Jackson Dawite ved Haydom Hospital håndsliper.Foto: Studentene på Tanzaniaprosjektet 2006

Vision 2020 - hva er egentlig det?Vision 2020 er et internasjonalt initiativ med målsetting å unngå all unødvendig blindhet i verden innen år 2020. Man tenker ikke da bare på unødvendig blind-het i utviklingslandene, men også i de industrialiserte landene hvor grupper av befolkningen faller utenfor den ordinære

Bente Monica Aakre hadde poster på WCOs utdanningskonferanse i Milano. Her poserer hun (til venstre) foran posteren sammen med Janne Dugstad. Foto: Inger

byggere å tilføre kompetanse til landets egne ressurspersoner, som igjen kan lære opp andre, slik at arbeidet får positive ringvirkninger.

NOF får stadig større oppslutningSer vi på endringene i medlemstallene det siste året, konstaterer vi med glede at vi har hatt en tilvekst på 15% når det gjelder personlige medlemmer i NOF (alle kategorier inkludert), og 7% økning i antall bedriftsmedlemmer.

Sammen er vi sterke!Det meste av arbeidet som gjøres i or-ganisasjonene er både langsiktig og ar-beidskrevende, og de umiddelbare resul-tatene vi ofte kan ønske oss er gjerne ikke mulige. Men styrken ligger i den samlede medlemsmassen som står bak oss, det svært gode bransjesamarbeidet i Norge – og den nøytrale troverdighet og tyngde som norske optikere oppnår i samfunnet i kraft av sin sterke organisasjon. Vi øn-sker dere alle hjertelig velkomne til delta-kelse i vårens landsmøtearrangement på Kongsberg!

øyehelsen, og hvor man blant annet ser øyesykdommer oppstå som en følge av livsstil. Det spesielle med Vision 2020 er at Verdens Helseorganisasjon har gått inn for og støtter arbeidet, noe som gir ar-beidet stor tyngde internasjonalt, og som gjør det enklere å få de ulike landenes helsemyndigheter til å støtte arbeidet. WCO er en av initiativtakerne til Vi-sion 2020, og NOF har i 2006 engasjert seg sterkt i arbeidet, først og fremst ved å øremerke en halv stilling i seks måne-der til dette arbeidet. Bjørn Westerfjell har innehatt stillingen og har i denne tiden blant annet tatt initiativ til opprettelse av en nasjonal komité for Vision 2020. Denne består av representanter fra or-ganisasjoner som på en eller annen måte er engasjert i syn og øyehelse. Helse- og omsorgsdepartementet roser tiltaket og ønsker god dialog med komiteen. Bjørn Westerfjell har også ledet NOFs engasjement ved Haydom Hospital i Tanzania. Her er et optometrisk verksted bygget opp med hjelp av norske optome-tristudenter, og en afrikansk optiker er lært opp til å betjene verkstedet. NOF be-taler nå utdanningen til en afrikaner som studerer optometri. Hjelpeprogrammets mål er i samarbeid med landets egne inn-

22 Optikeren 2/2007

Søker optometrilærere som vil forskeOptometriutdanningen ved Högskolan i Kalmar er fem år og klar for å begynne med forskning. Midlene er tilgjengelig og lokalene er tilrettelagt, men de mangler lærerkrefter. Også norske optikere oppfordres til å ta kontakt.


- Vi har ansatt Jørgen Gustafsson som forskningsleder ved optometriavdelin-gen, men vi har få undervisere og derfor foreløpig liten tid til å drive forskning. Det håper vi at det skal bli en forand-ring på når vi nå søker flere ansatte, som både kan undervise og forske, sier Peter Gierow, dosent og leder på optometriav-delingen. Gierow har selv en doktorgrad innen biokjemi på tårekjertlenes funk-sjon, og har ledet flere studenter fram til en forskningsgrad, dog ingen optikere. Gierow forteller at det nå letes ak-tivt etter optometrilærere både i Sverige og Norge, og at han i den forbindelse har vært i kontakt med Janne Dugstad på HiBu med spørsmål om hun kjenner noen som kan tenke seg å dra til Kalmar. – Vi snakker om et opplegg med 50% un-dervisning og 50% forskning, sier han.

Forskningsmidler kan skolen søke fra det biomedisinske fakultetet på skolen og gjennom optikerbransjen, så dette ser Gierow ikke som et stort problem. Grads-avleggelse er heller ikke noe problem da den naturvitenskapelige avdelingen som optometriavdelingen hører inn under, selv har universitetsstatus. Dette er na-turligvis en stor fordel.

Nye, fine lokalerTidligere har Jørgen Gustafsson vist meg rundt i avdelingens nye lokaler, som enda ikke er helt ferdig innredet – lyse og fine lokaler for så vel lærere som studenter.- Vi har et lite, men hyggelig miljø, sier Gierow. Hvert år tas det opp 36 optome-tristudenter. Totalt har Högskolan i Kal-mar 6.400 studenter, men Peter Gierow avviser at optometriavdelingen dermed blir som en dråpe i havet. – Optometriav-delingen er faktisk ganske stor innen de naturvitenskapelige fagene, sier han.

Hvordan er søkningen til optikerutdanningen?- Veldig god. Ca. 4 søkere til hver ledig plass, og vi snakker da om førstevalgs-søkere. Optiker og lærer Catarina Ericson, som for øvrig fortsatt er den eneste svenske optikeren som har tatt en MSc ved HiBu og PCO, legger til at heller ingen slutter på studiet. Selv er hun også interessert i å forske, men det er umulig så lenge hun ikke har flere kollegaer! – Foreløpig må vi undervise 100% av tiden, sier hun, men håper at dette vil endre seg. Peter Gierow er opptatt av å frem-stille Kalmar som en attraktiv by å jobbe i og har mange lovord å komme med om byen, som er omtrent dobbelt så stor som Kongsberg, men som kan skryte av å ha eget slott og en flott skjærgård, foruten en gamleby med sjarmerende trehusbebyg-gelse. – Vi må også nevne at avdelingen vår har et godt samarbeid med øyeavde-lingene i Kalmar og omegn, sier Gierow og tror at en innflytter lett vil finne seg til rette både på avdelingen og i byen.At Kalmar er en fin by kunne jeg konsta-tere ved selvsyn, selv om det tilfeldigvis var snødrev og vindvær da jeg var der. Men slik er det nå en gang her i Norden – en dag sol og en annen dag snø eller regn! Det bør i hvert fall ikke skremme nordmenn, som hermed oppfordres til å melde sin interesse til Høgskolan i Kal-mar.

Catarina Ericson, Jörgen Gustafsson og Peter Gierow ved søylen med doktoravhandlingene som har blitt skrevet ved Högskolan i Kalmar de siste årene. Søylen står i biblioteket.

24 Optikeren 2/2007

De svenske synshemmedes tilbudOptiker Jörgen Gustafsson, PhD, har som eneste optiker i Norden en doktorgrad innen temaet svaksyntoptikk. Optikeren snakket med ham om de svenske synssentralene og om hans forskning.


I hele 16 år var Jörgen Gustafsson ansatt som optiker på synssentralen i Jönköping, forteller han. Det var også der interes-sen ble vakt for det som siden skulle bli hans doktorarbeid, ”Optikk for syns-svake mennesker”. Nå er han ansatt som forskningsleder på optometriavdelingen i Högskolan i Kalmar, og jeg har tatt turen dit for å be ham å fortelle meg om syns-sentralene, som er svenskenes svar på de norske synsseksjonene på hjelpemiddel-sentralene.

Finansiering over länets budsjett- Jeg kjenner ikke så godt til hvordan ar-beidet for de svaksynte er organisert på i Norge, sier Gustafsson, - men jeg tror at vi ved synssentralene i Sverige ikke har så mye administrativt arbeid som på deres hjelpemiddelsentraler. Det han sikter til er søknadene som må skrives og sendes for hver enkelt bruker ved våre norske hjelpemiddelsentraler. I Sverige er dette løst ved at synssentra-lene får en bevilgning hvert år over länets (fylkets) budsjett. Så blir det opp til syns-sentralene selv å forvalte disse pengene på best mulig måte for brukerne, et sys-tem som fungerer greitt. Men siden det er fylkene som bestemmer hvor mye hver enkelt synssentral får, kan det være et problem at tilbudet til den enkelte bruker kan være forskjellig fra län til län. Län-stinget er suverent og kan lage sine egne regler. Mens grensen på synsskarphet 0,3 praktiseres veldig strengt noen steder, gjøres det ikke det andre steder. Det kan også variere hvilke hjelpemidler brukerne kan få eller hva de må betale for, forteller Gustafsson. Det finnes ingen overord-nede retningslinjer som gjelder for hele landet.

Halvparten tilknyttet øyeavdelingerSynssentralen i Jönköping hvor Jörgen Gustafsson var ansatt, er en god del stør-re enn synssentralen i Kalmar, som jeg besøker. Sveriges største synssentral er i Stockholm. Denne har hele 85 personer ansatt, hvorav 10-12 er optikere. Det fin-nes totalt 34 synssentraler i hele landet. - I utgangspunktet var alle tilknyttet syke-husenes øyeavdelinger, sier Gustafsson. De senere årene har det vært en trend at de etablerer seg som uavhengige enheter, noe også synssentralen i Stockholm har gjort. Nå har omtrent halvparten av alle synssentralene flyttet vekk fra øyeavde-lingene. Gustafsson er skeptisk til denne ut-viklingen som han blant annet mener virker fremmedgjørende på sykehuse-nes øyeavdelinger. Han er bekymret for at den fører til at færre synshemmede får den hjelpen de trenger, nettopp fordi øyelegene ikke lenger kjenner synssen-tralenes tilbud godt nok. – Med fysisk nærhet er kontakten også bedre, mener han. Dessuten kan synssentralene ikke tilpasse medisinske kontaktlinser hvis de ikke er knyttet til øyeavdelingene. I Stockholm skjer dette derfor nå på St. Eriks hospital.

En synssentrals arbeidsoppgaverOptikernes arbeid på synssentralene be-står stort sett av det samme som norske optikeres arbeid på hjelpemiddelsentra-lene; utredning av synsfunksjonen og refraksjonering, behovsutredning, ut-prøvning av hjelpemidler (derunder også briller og kontaktlinser), optotekniske tje-nester, opplæring i bruk og informasjons-arbeid i skoler og institusjoner. Ca 25%

av de som henvises til synssentralene får bedre syn med briller eller kontaktlinser etter optometrisk undersøkelse. I utgangspunktet er det en synssen-tral i hvert fylke, men enkelte fylker har flere. For eksempel har Skåne 4 synssen-traler, som ligger fysisk på fire forskjellige steder, men som har samme ledelse. Van-lig størrelse på en synssentral som skal betjene rundt 300.000 innbyggere er en bemanning på 1,5 optikere, 4 synspeda-goger og 1 sosionom, foruten administra-sjonspersonell. Fordi de tekniske hjelpe-midlene har endret seg svært de seneste årene, er det nå også mange synssentraler som har en datakyndig person ansatt. De store synssentralene er ofte inndelt i flere avdelinger, for barn, eldre, data etc. Jörgen Gustafsson forteller at det finnes to foreninger for de ansatte på synssentrale-ne, Förening för synsrehabilitering, hvor alle yrkesgrupper, skoler etc. er med, og Syncentraloptikernas Förening (SCOP). Den siste som har 40 – 50 medlemmer og en årlig konferanse, ble dannet etter initiativ fra blant andre Gustafsson selv.

Henvisningene kommer ofte sentFanges de fleste synshemmede opp?- Vi tror nok at de fanges opp av dagen system, men det betyr ikke at alle er for-nøyde. Dette er avhengig av hva de får og ikke får, svarer Jörgen Gustafsson. – Et annet problem er at en del henvisninger kommer for sent, noe som betyr at hjelp og opptrening kommer sent i gang. Dette igjen fører til at det blir vanskeligere å lære opp pasientene til å bruke hjelpe-midlene.

Optikeren 2/2007 25

Er det lang ventetid for å komme inn på synssentralen?- Det varierer nok fra sted til sted, alt fra noen få uker og opp til tre-fire måneder. Det kommer mellom 200 og 600 nye bru-kere til hver av sentralene i året.

De første etablert på 70-talletHvor lenge har det vært synssentraler i Sverige?- De første ble etablert på 1970-tallet. Kalmar startet opp i 1975 og var en av disse. En mann må nevnes i denne sam-menhengen. Han heter Krister Inde og har hatt stor betydning for utviklingen av synssentralene. Han ble selv synshem-met på 60-tallet og opplevde at det var få eller ingen tilbud til de svaksynte. Med bakgrunn i hans engasjement ble de før-ste sentralene etablert, og det ble lagt stor vekt på synstrening, noe som fortsatt er en viktig del av synssentralenes arbeid.

Private synsklinikkerJörgen Gustafsson forteller at han som ansatt på synssentralen i Jönköping så at en del synshemmede savnet et alter-nativt tilbud til synssentralene for å få dekket sitt behov for synshjelp. Grunnen kunne eksempelvis være noe de oppfat-tet som lang ventetid, eller at de ønsket andre hjelpemidler eller tjenester, som de selv aksepterte å betale for. Da Gustafs-son sluttet på synssentralen i Jönköping for å ta fatt på sin doktorgrad, startet han derfor opp en privat synsklinikk sammen med en annen optiker og med firmaet Multilens. – Det viste seg å være en god idé. Jeg trakket meg ut etter noen års drift, og en annen optiker har kommet inn i stedet, men det finnes nå tre private synsklinik-ker i henholdsvis Växjö, Lund og Göte-borg. Mer om disse kan leses på www.synkliniken.com , sier han.

DoktoravhandlingenFortell meg om din doktoravhandling!- Jeg er opptatt av at personer med en sentral synsskade skal kunne utnytte sitt resterende syn best mulig. Men det peri-fere synet er tradisjonelt vanskelig å kor-rigere. Min forskning dreier seg nettopp om hvordan man kan studere og korrige-re eksentriske aberrasjoner hos personer med synshemning ved å måle øynenes optikk, korrigere aberrasjonene, spesielt astigmatisme, og evaluere forbedringen

i de visuelle funksjonene. Resultatet av forskningen min viser, selv om de indivi-duelle variasjonene er store, at det er mu-lig å få visuelle forbedringer, til tross for retinas dårlige funksjon utenfor makula. En persons visuelle evne kan også påvir-kes av at han blir klar over og trener på å bruke det eksentriske synet. Jörgen Gustafsson forteller at fors-kningen så langt avdekker et stort uut-forsket felt, som spesielt er viktig fordi antallet eldre øker, noe som igjen fører til at stadig flere personer får AMD. Han er ivrig etter å fortsette forskningen, men ser at dette nå går sakte fordi tiden rett

Jörgen Gustafsson forklarer ivrig hvordan han med hjelp av denne PowerRefractorn kan måle øyets refraksjon ”off-axis” i den synskadedes foretrukne plass utenfor skotomet (PRL preffered retinal location). Dette instrumentet er dog ikke det optimale, men nye metoder med bølgefronts- teknikk utvikles och tilpasses for målebehovet på personer med absolutte sentrale skotom.

og slett ikke rekker til. Årsaken er for mye undervisning på optometriavdelingen. Derfor ønsker han seg sterkt flere kolle-gaer, og naturligvis aller helst noen som kan tenke seg å forske innen hans eget spesialområde, men det er ikke et ”must”, sier han. – Vi er selvsagt åpne også for an-nen forskning. Jörgen Gustafssons forskningsrapport kan leses på: www.certec.lth.se/doc/optics-forlowvision ”Vision Enabling laboratoriet” har hjem-mesiden www.hik.se/nv/ve.

26 Optikeren 2/2007

Norges Optikerforbunds landsmøte nr. 62Synsinformasjons generalforsamling

Fredag 20. april 2007Quality Grand Hotel, Kongsberg

Innkalling saksdokumenter

INNHOLD

NORGES OPTIKERFORBUND

Innkalling til landsmøte nr. 62 .............................................................................................................................................. 3

Årsberetning 2006 ............................................................................................................................................................. 4

Resultatregnskap ............................................................................................................................................................... 5

Balanse ............................................................................................................................................................................. 6

Noter til regnskapet 2006 .................................................................................................................................................. 8

Revisjonsberetning 2006 ................................................................................................................................................... 10

Forslag til budsjettramme 2008........................................................................................................................................... 11

SYNSINFORMASJON

Innkalling til generalforsamling ............................................................................................................................................ 15

Årsberetning 2006 ............................................................................................................................................................. 16

Resultatregnskap ................................................................................................................................................................ 17

Balanse ............................................................................................................................................................................. 18

Noter til regnskapet 2006 .................................................................................................................................................. 20

Revisjonsberetning 2006 ................................................................................................................................................... 23

Forslag til budsjettramme 2008........................................................................................................................................... 24

Årsrapport fra etikkomiteen/klagenemnda .......................................................................................................................... 29

Årsrapport fra spesialistgodkjenningskomiteen .................................................................................................................. 31

Valgkomiteens innstilling ..................................................................................................................................................... 32

2

DAGSORDEN

1. Godkjenning av innkalling

2. Godkjenning av dagsorden

�. Valg av møteleder

4. Informasjon fra styret

4.1 Utmerkelser og pristildelinger, navnekonkurranse

Informasjon fra styret v/Anette Bakketeig

4.2 Vision 2020 – en orientering til medlemmene

v/Bjørn Westerfjell

5. Styrets årsberetning for år 2006

6. Regnskap med revisjonsberetning for år 2006

7. Årsrapport fra etikkomiteen/klagenemda

8. Årsrapport fra spesialistgodkjenningskomiteen

9. Fastsette kontingent og godkjenne budsjettramme for år 2008

9.1 Fastsette kontingent for år 2008

9.2 Fastsette budsjettramme for år 2008

10. Valg

11. Neste landsmøte

18. - 20. april 2008

Vi minner om at for å ha stemmerett på landsmøtet, skal kontingenten være innbetalt.

Studentmedlemmer og assosierte medlemmer har møte- og talerett, men ikke stemmerett.

Oslo, 14. februar 2007

for styret i Norges Optikerforbund

Innkalling til landsmøte nr. 62NORGES OPTIKERFORBUND

3

Tone Garaasgeneralsekretær/fagsjef

Bjørn Westerfjellstyreleder

ÅRSBERETNING 2006 NORGES OPTIKERFORBUND

Virksomhetens art og hvor den drives

Norges Optikerforbund er en interesseorganisasjon for

optikere med hovedformål å bidra til at medlemmene kan yte

best mulig synshjelp.

Norges Optikerforbund har kontor i Oslo kommune.

En del av de viktigste sakene styret har arbeidet med i år

2006, er Vision 2020, ulike bransjesaker og mediakontakt.

Fortsatt drift

Årsregnskapet er satt opp under forutsetning av fortsatt drift,

og styret bekrefter at denne forutsetning er til stede. Årsregn-

skapet viser et årsoverskudd på kr.159.031, som styret fore-

slår overført til egenkapital.

Arbeidsmiljø

Selskapets arbeidsmiljø er tilfredsstillende, og det er ikke

iverksatt spesielle tiltak i år 2006. Det har ikke vært skader

eller ulykker i 2006. Det har heller ikke vært sykefravær i

2006.

Ytre miljø

Etter styrets mening driver ikke foretaket med virksomhet

som har en negativ påvirkning på det ytre miljø, og det er

ikke iverksatt eller planlagt spesielle tiltak på dette området

i 2006.

Likestilling

Forbundet har totalt 0,9 fast ansatte i administrasjonen, for-

delt på 2 kvinner og 0 menn. Styret består av 3 kvinner og

3 menn.

4



Bente Monica Aakrestyremedlem

Hans Torvald Haugonestleder


Anette C. Bakketeigstyremedlem

Olaug Skrøppastyremedlem

Øyvind Kroghstyremedlem

RESULTATREGNSKAP

NORGES OPTIKERFORBUND Note 2006 2005

(Beløp i hele kroner)

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

DRIFTSINNTEKTER

Kontingenter 5 1 517 500 1 414 671

Kursinntekter 17 000 36 891

Annonseinntekter Optikeren 995 053 671 337

Abonnementsinntekter Optikeren 342 750 391 205

Sum driftsinntekter 2 872 �0� 2 514 104

DRIFTSKOSTNADER

Trykking Optikeren 422 516 416 333

Lønnskostnader 6 776 816 670 412

Andre driftskostnader 1 642 655 1 314 018

Tap på fordringer 1 -5 428 10 965

Sum driftskostnader 2 8�6 559 2 411 729

Driftsoverskudd �5 744 102 �75

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER

Verdiendring finansielle omløpsmidler - 2 971 185

Renteinntekter 123 373 84 820

Andre finansinntekter 2 885 0

Netto finansinntekt 12� 287 85 005

Årets overskudd 159 0�1 187 �80

OVERFØRINGER

Overført til egenkapital 159 031 187 380

-159 0�1 -187 �80

5

BALANSE



EIENDELER

OMLØPSMIDLER

Varer

Beholdning gullmerker 5 580 5 580

Fordringer

Utestående fordringer 1 714 856 743 292

Andre fordringer 2 498 395

Markedsbaserte obligasjoner 2 1 971 149 1 918 256

Bankinnskudd, kontanter o.l.

Bankinnskudd, kontanter o.l. 3 3 413 989 3 816 798

Sum omløpsmidler 6 108 071 6 484 �21

Sum eiendeler 6 108 071 6 484 �21

6

BALANSE



EGENKAPITAL OG GJELD

EGENKAPITAL

Optjent egenkapital

Egenkapital pr. 01.01 7 3 862 078 3 674 699

Årets overskudd 159 031 187 380

Sum egenkapital 4 021 110 � 862 078

GJELD

Kortsiktig gjeld

Forskuddsfakturert medlemmer 1 784 750 1 656 000

Leverandørgjeld 65 578 49 220

Skyldige offentlige avgifter 119 225 137 584

Annen kortsiktig gjeld 4 117 409 779 438

Sum gjeld 2 086 962 2 622 24�

Sum egenkapital og gjeld 6 108 071 6 484 �21

Oslo, 14.02.2007

I styret for Norges Optikerforbund

7








REGNSKAPSPRINSIPPER

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens

bestemmelser. Det er utarbeidet etter norske regnskaps-

standarder og anbefalinger til god regnskapsskikk for små

foretak.

Hovedregel for klassifisering og vurdering

av eiendeler og gjeld

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som

anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløps-

midler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år fra eta-

bleringstidspunktet er uansett klassifisert som omløpsmidler.

Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge

kriterier lagt til grunn.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives

til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigå-

ende. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid av-

skrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Langsiktig gjeld

balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og vir-

kelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på

etableringstidspunktet.

Enkelte poster er i samsvar med regnskapsloven vurdert et-

ter spesielle vurderingsregler. Det redegjøres nærmere for

disse i egne noter nedenfor.

NOTER TIL REGNSKAPET 2005


1. UTESTÅENDE FORDRINGER 2006 2005


Kundefordringene oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap.

Avsetningen til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering.

Utestående fordringer oppført til pålydende 769 856 793 292

- Avsetning tap på fordringer -55 000 -50 000

Sum 714 856 74� 292

Tap på fordringer fremkommer slik:

Avsetning til tap på fordringer 01.01 -50 000 -50 000

Årets inngått på tidligere tap/realiserte tap -10 428 10 965

Avsetning til tap på fordringer pr 31.12 55 000 50 000

Tap på fordringer i resultatregnskapet -5 428 10 965

2. MARKEDSBASERTE OBLIGASJONER

Kostpris Bokf/m.verdi

31.12.06

Avanse Lang Likviditet 1 976 315 1 971 149

Beholdningen er oppført til det laveste av kostpris og markedspris tilsvarende som i fjor.

3. BANKINNSKUDD, KONTANTER O.L. 2006 2005

I posten inngår bundne skattetrekksmidler med følgende beløp 62 208 65 844

8

NOTER

4. ANNEN KORTSIKTIG GJELD 2006 2005

Gjeld Synsinformasjon 60 000 648 632

Kortsiktig gjeld 372 87 679

Påløpne feriepenger 57 037 43 127

Sum 117 409 779 4�8

5. KONTINGENTER 2006 2005

Brutto kontingent fra medlemmene for inntektsåret 1 746 500 1 668 671

Herav abonnement Optikeren -229 000 -254 000

Sum 1 517 500 1 414 671

6. LØNN OG SOSIALE KOSTNADER 2006 2005

Lønninger, honorarer med mer 674 892 591 685

Folketrygdavgift 97 718 77 750

Andre ytelser 4 206 977

Sum 776 816 670 412

Herav lønn og sosiale kostnader administrasjon 567 102 447 559

Antall årsverk administrasjon 0,9 0,9

Ytelser til ledende personer General- Styret

sekretær

Lønn 292 794 0

Styrehonorar 0 62 584

Annen godtgjørelse 3 037 0

Sum 295 8�1 62 584

Foretaket har ikke krav til obligatorisk tjenestepensjon.

7. EGENKAPITAL 2006 2005

Egenkapital 01.01 3 862 079

Årets resultat 159 031

Egenkapital 31.12 4 021 110

Oslo 14. februar 2007

9

9.1 FASTSETTE KONTINGENT FOR 2008

Det er foreslåes ingen endringer i kontingenter for medlemskategorier for 2008 i forhold til 2007 og 2006.

Dette betyr at kontingenten for hovedmedlemmer utgjør kr 1.800,-, for assosierte, passive og familiemedlemmer kr 900,-,

studentmedlemmer kr 0,- . Pensjonistmedlemskapet er fritt. Abonnement på ”Optikeren” vil fortsatt inngå i kontingenten.

9.2 FASTSETTE BUDSJETTRAMME FOR 2008

BUDSJETTKOMMENTARER:

Medlemsoversikten viser: 01.01.06 01.01.07 Ramme 08

Hovedmedlemmer 953 985 940

Assosierte 6 6 6

Passive 0 11 4

Sum bet.inkl. Optikeren 96� 1 002 950

Familiemedlemmer 54 55 49

Sum bet. eks. Optikeren 1 017 1 058 999

Studenter 268 196 -

Post 0 – Inntekter

Budsjett 07 viser: Brutto Herav Antall

kontingent Optikeren Netto medlem Sum

Hovedmedlemmer 1 800 - 250 1.550 940 1 457 000

Familiemedlemmer 900 0 900 49 44 000

Assosierte medlemmer 900 - 250 650 6 3 900

Passive medlemmer 900 - 250 650 4 2 600

Sum netto kontingent 999 1 507 600

Sum Optikeren (ekskl. fam.medl.) kr 250 x 950 = 2�8 400

Total kontingent avrundet 1 746 000

I tillegg dekker NOF studentene andel av Optikeren fra 2007 50 000

Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett-

2006 2006 2007 ramme 2008

Total kontingent 1 745 000 1 619 000 1 746 000 1 746 000

Herav Optikeren (229 000) (229 000) (238 000) (238 000)

Sum netto kontingent 1 516 000 1 �90 000 1 508 000 1 508 000

Post 1 – Administrasjon

Daglig leder budsjetteres med 60% stilling i SI og 40% i NOF i år 2008 som tidligere. Posten inneholder videre NOFs

direkte administrasjonskostnader, samt at leieavtalen med Synsinformasjon på kr 200.000 for NOFs andel av felles

kontorlokaler, er videreført i 2008.

Det ble ansatt fast medarbeider høsten 2005 i 50 % stilling i tillegg til generalsekretær. Denne stillingen er budsjettert

med 50 % i 2008 tilsvarende som i 2007 med i alt kr 190.000.- mot kr 160.000,- i 2006.

BUDSJETTRAMME 2008

FORSLAG TIL BUDSJETTRAMME ÅR 2008 NORGES OPTIKERFORBUND


11

Post 2 – Styret, etikkkomite m.m.

Det er ikke budsjettert med økning i samlet honorering til styret i år 2008. Styrehonorar er fordelt med 75% på SI og 25% på

NOF, tilsvarende som i budsjett de siste år.

Det er budsjettert med

Årshonorar styreleder totalt 100 000 herav NOF 25 000

Årshonorar nestleder totalt 75 000 herav NOF 18 750

Årshonorar medlemmer totalt 10 000 herav NOF 2 500

For 8 budsjetterte møter utgjør andel godtgjørelse i NOF kr 84 000,-. I tillegg er det budsjettert møte-/reisekostnader med

kr 60 000,-.

Møtedeltakelse for øvrig som godtgjøres med henholdsvis kr 2 000,- (dagmøte), kr 1 000.- (kveldsmøte) og kr. 500,-

(telefonmøte), er budsjettert på de respektive poster.

Honorar, reise- og møtekostnader er for etikkomité/klagenemnd budsjettert med i alt kr 80 000,-. Tilsvarende budsjettall for

2007 utgjør kr 78 000,-

Det er videre hensyntatt samarbeidskomité NOF - Norsk Oftamologisk Forening og spesialistgodkjenningskomiteen med

henholdsvis kr 10 000,- og kr 50 000,-. ( tilsvarende som i budsjett 2007).

Etterutdanningskomiteen er budsjettert med kr 40 000,- i 2008, tilsvarende som i 2007.

Fra 2006 kommer arbeidet med Vision 2020 inn. Dette er tatt inn i arbeidsbudsjettet for 2007 med kr. 100 000,-, og

budsjetteres videre med kr 50 000,- i 2008.

Andel i landsmøtet er budsjettert med kr 10 000,- for år 2008, som i fjor.

Samlet post 2 er kr 384 000,-.

Det er tilsvarende tidligere praksis ikke budsjettert med overskudd i fagdel i 2008.

Post � – Tidsskriftet ”Optikeren”

Det er som vanlig budsjettert med 7 utgivelser (6 ordinære nummer og ett temanummer). Ekstern abonnement ble øket

fra kr 550,- til kr. 650,- med virkning fra 2005, kr. 650,- er innarbeidet i budsjettet for 2007.

Inntekter er fordelt slik: budsjett 2007 ramme 2008

Andel inntekter godskrevet Optikeren fra kontingenter

som omtalt under post 0 utgjør 229.000 238 000

Andel studenter godskrives Optikeren (Bevilget av styret) 50 000 50 000

Eksterne abonnement 88 000 117 000

Andel fra Synsinformasjon 30 000 35 000

Sum �97 000 440 000

Annonser 650 000 750 000

Samlet inntekt 1 047 000 1 190 000

Det budsjetteres med økning i kostnader og i annonseinntekter i 2008 mot budsjett 2007 (økningen i annonseprisen skal dekke

inn kostnader grunnet utlegging av annonser på nettsidene), samtidig som tilhørende kostnader er budsjettert på et noe øket

nivå slik at Optikeren netto er budsjettert med overskudd på kr 40 000.

Dette er som tidligere, kun basert på direkte kostnader.

BUDSJETTRAMME 2008


12

Optikeren viser følgende tall:

Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett-

2005 2006 2006 2007 ramme 2008

Overskudd/underskudd 92 228 41 146 40

Post 4 – Internasjonal deltakelse

Det er budsjettert med kr 280 000,- i år 2008 mot kr 225.000,- i 2007. Posten dekker kontingent og deltakelse

(reise, opphold, honorarer m.m.) i følgende organisasjoner:

Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett-

2006 2006 2007 ramme 2008

NOR 17 20 20 20

WCO 35 100 100 130

ECOO 188 100 105 130

Sum 240 220 225 280

Post 8 – Juridisk bistand medlemmene

Det har erfaringsmessig medgått få kostnader til denne tjenesten selv om det er en vesentlig økning siste år i bransjesaker.

Budsjettrammen er likevel kr 30.000,- i 2008, tilsvarende som for 2007.

Post 9 – Til disposisjon for generalsekretær/fagsjef og styret

Det er i styrets arbeidsbudsjett for 2007 og i budsjettramme for 2008 budsjettert med kr.125 000,- til å utvikle kompetanse som

støtte og bistand for forskningsassistanse.

Videre er det en diverse-post som kan benyttes av styret til ikke-planlagte, men nødvendige aktiviteter. Når budsjettrammen

legges så lang tid i forveien, bør det finnes noen frie midler som styret kan disponere i påkommende tilfeller. Det er budsjettert

kr 80 000,- i år 2008, som i 2007. Av dette er kr 50.000,- øremerket til dekning av abonnement Optikeren for studentene

(jf post 3).

Netto finansinntekter

Basert på:

* likvidbeholdning 1/1 2007 på ca. kr.5 384.000,-.

* styrets arbeidsbudsjett for 2007 med underskudd kr. 438 000

* foreslått budsjettramme for 2008 med kr 531 000,- i driftsunderskudd

* samt 2% rente

utgjør anslåtte renteinntekter år 2008 kr 90 000,-.

Resultat

Det er budsjettert med underskudd på kr. 441 000,- i år 2008.

Oslo 14. februar 2007

BUDSJETTRAMME 2008


13

DRIFTSINNTEKTER

Post 0 – Inntekter Budramme 2008 Budsjett 2007 Regnskap 2006

Kontingenter – netto 1 508 000 1 508 000 1 516 000

Andre inntekter 0 0 0

Tap 0 0 -6 000

Sum driftsinntekter 1 508 000 1 508 000 1 522 000

DRIFTSKOSTNADER

Post 1 – Administrasjon 1 1�0 000 1 040 000 1 057 000

Post 2 – Styret og etikkomité/klagenemd �84 000 �82 000 �50 000

Post � – Tidsskriftet Optikeren

Sum inntekter 1 190 000 1 056 000 1 388 000

Sum kostnader -1 150 000 -910 000 1 160 000

Netto overskudd 40 000 146 000 228 000

Post 4 – Internasjonal deltakelse 280 000 225 000 240 000

Post 6 – Utviklingskostn. kurs 50 000 50 000 5 000

Post 8 – Juridisk bistand medl. �0 000 �0 000 5 000

Post 9 – Til disp gen.sekr og styret 205 000 80 000 58 000

SUM DRIFTSKOSTNADER 1 655 000 1 661 000 1 487 000

DRIFTSUNDER(-)/OVERSKUDD -5�1 000 -15� 000 �5 000

NETTO FINANSINNTEKTER 90 000 90 000 12� 000

ÅRETS UNDERSKUDD (-)/OVERSKUDD -441 000 -6� 000 158 000

BUDSJETTRAMME 2008


14

DAGSORDEN

1. Godkjenning av innkalling

2. Godkjenning av dagsorden

�. Valg av møteleder

3.1 Valg av møteleder

3.2 Valg av tre personer til å undertegne protokollen

4. Informasjon fra styret

4.1 Optometriforum

Organisasjonen ønsker en raskere og bedre informasjonskanal overfor

sine medlemmer, og styret vil lage et nytt Optometriforum forbeholdt

medlemmene. v/Svein Tindlund

4.2 Kurs i pediatrisk optometri og ortoptikk

v/Olaug Skrøppa

5. Styrets årsberetning for 2006

6. Regnskap med revisjonsberetning for 2006

7. Fastsette serviceavgift og godkjenne budsjettramme for 2008

7.1 Fastsette serviceavgift for 2008

Styrets innstilling:

Alle medlemsbedrifter betaler samme avgift, som indeksreguleres.

7.2 Godkjenne budsjettramme for 2008

8. Valg

9. Neste generalforsamling

18. - 20. april 2008

Vi minner om at for å ha stemmerett på generalforsamlingen

skal kontingenten til NOF samt avgiften til Synsinformasjon være innbetalt.

Studentmedlemmer og assosierte medlemmer har møte- og talerett,

men ikke stemmerett.


for styret i Synsinformasjon

Innkalling til generalforsamlingSYNSINFORMASJON

15

Tone Garaasdaglig leder

Bjørn Westerfjell

ÅRSBERETNING 2006 SYNSINFORMASJON

Virksomhetens art og hvor den drives

Synsinformasjon er et servicekontor for medlemmer i Norges

Optikerforbund med hovedformål å bidra til at medlemsbe-

driftene yter sine pasienter best mulig synshjelp.

Synsinformasjon har kontor i Oslo kommune.

Noen av de viktigste sakene styret har arbeidet med i 2006,

er Vision 2020, ulike bransjesaker og mediakontakt.

Fortsatt drift

Årsregnskapet er satt opp under forutsetning av fortsatt drift,

og styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede. Års-

regnskapet viser et årsoverskudd på kr. 674.145,- som styret

foreslår overført til egenkapital.

Arbeidsmiljø

Kontorets arbeidsmiljø er tilfredsstillende, og det er ikke iverk-

satt spesielle tiltak i år 2006. Det har ikke vært skader eller

ulykker i 2006. Sykefraværet har utgjort ca 9 % i 2006, noe

som skyldes langstidsfravær hos en ansatt.

Ytre miljø

Etter styrets mening driver ikke foretaket med virksomhet

som har en negativ påvirkning på det ytre miljø, og det er

ikke iverksatt eller planlagt spesielle tiltak på dette området

i 2006.

Likestilling

Synsinformasjon har totalt 1,6 fast ansatte i administrasjo-

nen, fordelt på 3 kvinner. Styret består av 3 kvinner og 5

menn.

16








Nils A. Hansenstyremedlem

Terje Madsenstyremedlem


RESULTATREGNSKAP

SYNSINFORMASJON Note 2006 2005


DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

DRIFTSINNTEKTER

Salgsinntekter 118 319 65 581

Opptjente avgifter - NOF medlemsbedrifter 5 048 995 4 941 099

Andre inntekter 7 425 000 552 051

Sum driftsinntekter 5 592 �1� 5 558 7�1

DRIFTSKOSTNADER

Lønn og sosiale kostnader 8 1 916 462 1 811 364

Ordinære avskrivninger 1 188 000 130 440

Andre driftskostnader 2 936 172 3 680 439

Tap på fordringer 3 41 303 1 283

Sum driftskostnader 5 081 9�6 5 62� 526

Driftresultat 510 �77 -64 795

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER

Verdiendring finansielle omløpsmidler -4 413 273

Renteinntekter 168 181 126 749

Netto finansinntekt 16� 768 127 021


OVERFØRINGER

Overført til egenkapital 674 145 62 226

-674 145 -62 226

17

BALANSE



EIENDELER

ANLEGGSMIDLER

Varige driftsmidler

Øvre Slottsgate 18-20 1 3 586 000 3 700 000

Driftsløsøre/datautstyr mm 1 216 000 290 000

Finansielle anleggsmidler

Andre langsiktige fordringer 2 127 500 169 500

Sum anleggsmidler � 929 500 4 159 500

OMLØPSMIDLER

Fordringer

Utestående fordringer 3 569 120 742 744

Andre fordringer 3 67 693 670 956

Markedsbaserte obligasjoner 4 2 914 873 2 836 677

Bankinnskudd, kontanter o.l.

Bankinnskudd, kontanter o.l. 5 5 528 206 3 809 630

Sum omløpsmidler 9 079 892 8 060 007

Sum eiendeler 1� 009 �92 12 219 507

18

BALANSE



EGENKAPITAL OG GJELD

EGENKAPITAL

Egenkapital pr. 01.01 9 586 124 9 523 897


Sum egenkapital 10 260 269 9 586 124

GJELD

Kortsiktig gjeld

Forskuddsfakturert medlemmer 1 885 358 1 764 009

Leverandørgjeld 43 249 163 616

Skyldige offentlige avgifter 579 857 472 768

Annen kortsiktig gjeld 6 240 660 232 990

Sum gjeld 2 749 12� 2 6�� 84

Sum egenkapital og gjeld 1� 009 �92 12 219 507

Oslo, 14.02.2007

I styret for Norges Synsinformasjon

19







Nils A. Hansenstyremedlem

Terje Madsenstyremedlem


REGNSKAPSPRINSIPPER

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens

bestemmelser. Det er utarbeidet etter norske regnskaps-

standarder og anbefalinger til god regnskapsskikk for små

foretak.

Hovedregel for klassifisering og vurdering

av eiendeler og gjeld

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som

anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløps-

midler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år fra eta-

bleringstidspunktet, er uansett klassifisert som omløpsmidler.

Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge

kriterier lagt til grunn.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives

til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigå-

ende. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid av-

skrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Langsiktig gjeld

balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og vir-

kelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på

etableringstidspunktet.

Enkelte poster er i samsvar med regnskapsloven vurdert et-

ter spesielle vurderingsregler. Det redegjøres nærmere for

disse i egne noter nedenfor.

NOTER TIL REGNSKAPET 2006

SYNSINFORMASJON

1. VARIGE DRIFTSMIDLER


Varige driftsmidler er vurdert til historisk kostpris etter fradrag for avskrivninger. Avskrivningene er beregnet på

grunnlag av kostpris og fordelt lineært over antatt økonomisk levetid.

Øvre Slottsgate Driftsløsøre/

18-20 datautstyr mm Sum

Anskaffelseskost 01.01 4 010 414 390 380 4 400 794

Tilgang - - -

Avgang - - -

Anskaffelseskost �1.12 4 010 414 390 380 4.400.794

Akk. av-/nedskrivninger 424 414 174 380 598 794

Balanseført verdi pr �1.12 � 586 000 216 000 � 802 000

Årets avskrivninger 114 000 74 000 188 000

Avskrivningssats 2 % 25 %

Avskrivningsplan Lineær Lineær

Økonomisk levetid 50 år 4 år

Endring i avskrivningsplan Nei Nei

2. ANDRE LANGSIKTIGE FORDRINGER 2006 2005

Andre fordringer består av:

Langsiktig lån daglig leder 127 500 169 500

Sum 127 500 169 500

20

NOTER

3. UTESTÅENDE FORDRINGER 2006 2005

Kundefordringene oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap.

Avsetningen til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering.

Utestående fordringer oppført til pålydende 624 120 792 744

- Avsetning tap på fordringer -55 000 -50 000

Sum 569 120 742 744

Andre fordringer er inkl til gode Norges Optikerforbund 60 000 648 6�2

Tap på fordringer fremkommer slik:

Avsetning til tap på fordringer pr 01.01 -50 000 -70 000

Årets realiserte tap 36 302 34 263

Inngått på tidligere avskrevet 0 -12 980

Avsetning til tap på fordringer pr 31.12 55 000 50 000

Tap på fordringer i resultatregnskapet 41 �0� 1 28�

4. MARKEDSBASERTE OBLIGASJONER

Kostpris Bokf/m.verdi

�1.12.06 �1.12.06

Avanse Lang Likviditet 2 923 737 2 914 873

Beholdningen er oppført til det laveste av kostpris og markedsverdi tilsvarende som i fjor.

5. BANKINNSKUDD, KONTANTER O.L. 2006 2005

I posten inngår:

- Bundne skattetrekksmidler 128 521 144 134

7. ANDRE INNTEKTER 2006 2005

Sponsing landsmøtet 225 000 305 000

Husleieinntekter NOF 200.000 200.000

Reklameinntekt intranett 0 37 973

Diverse inntekter 0 9 078

Sum 425 000 552 051

6. ANNEN KORTSIKTIG GJELD 2006 2005

Kortsiktig gjeld 113 058 128 102

Påløpne feriepenger 127 602 104 888

Sum 240 660 2�2 990

21

NOTER

8. LØNN OG SOSIALE KOSTNADER 2006 2005

Lønnskostnader

Lønninger, honorarer med mer 1 459 971 1 374 026

Folketrygdavgift 240 713 207 935

Pensjonskostnader 129 283 131 458

Andre ytelser 86 495 97 945

Sum 1 916 462 1 811 �64

Herav lønn og sosiale kostnader administrasjon 1 282 521 1 240 431

Antall årsverk administrasjon 1,85 1,6

Selskapet har en kollektiv pensjonsforsikring som omfatter 2 ansatte pr 31.12.06.

Selskapet balansefører ikke fremtidig pensjonsforpliktelse eller inntektsfører avkastningen.

Dette er i samsvar med god regnskapsskikk for små foretak.

Forsikringsselskapets oversikt over premiefondet viser følgende:

Premiefond pr 01.01 13 800 78 956

Dekning av premie/tilbakeført premie 2 509 -81 352

Avkastning 21 980 16 196

Premiefond 31.12 38 289 13 800

Ytelser til ledende personer Daglig

leder Styret

Lønn 430 614 0

Styrehonorar 0 232 615

Pensjonsutgifter 98 398 0

Annen godtgjørelse 35 516 0

Sum 564 528 2�2 615

22

7.1 FASTSETTE SERVICEAVGIFT FOR 2008

Avgiften viser følgende utvikling:

årstall avgift Medlemmer kommentarer

1995-2003 11 000 400 uendret

2004 11 167 400 Øket med konsumprisindeks okt 02-okt 03

Ramme 05 11 845 400 11.167, samt øket konsumprisindeks

okt 03-okt 04, samt fast økning kr 500

Reelt for 05 11 826 405 Medlemmer pr jan 05

Ramme 06 11 956 403 11 826 + økn indeks (anslått 1,1%) =11 956

Reelt for 06 12 038 418 Medlemmer pr. 01.01.2006

Forslag til ramme 07 12 219 410 12 038 + økn indeks (anslått 1,5%) = 12 219

Reelt for 2007 12 �6� 426 MEDLEMMER PR. 01.01.2007.

Forslag til ramme 08 12 548 400 12 �6� + indeks (anslått 1,5%) = 12 548

Det foreslås ingen endring i avgiftsstruktur for øvrig.

7.2 FASTSETTE BUDSJETTRAMME FOR 2007

BUDSJETTKOMMENTARER

Alle tall i hele 1000.

Post 0 – Inntekter

*Antall bedriftsmedlemmer har vært rimelig stabilt de siste år (gjennomsnitt ca 400 for årene 95-05), mens det har vært økning

i 2006 og 2007.

*Antall medlemmer for 2008 er imidlertid redusert til 400 basert på styrets antagelser om redusert medlemsmasse som følge av

eksklusjon på grunn av manglende betaling, konkurser eller frivillige utmeldelser.

Styret anser det videre som usikkert i hvilken grad en bebudet endring i pasientskadeforsikringen vil slå ut på medlemsmas-

sen. Det er for 2008 budsjettert med både uendret antall medlemmer (400) samt at SI skal dekke denne forsikringen i 2008 –

jf for- øvrig post 3.

*Det ble fra 2006 åpnet for at NOLFs medlemmer også kan bli medlemmer av Synsinformasjon.

Det budsjetteres altså med 400 avgiftspliktige utsalg à kr 12 548 i 2008 – totalt kr 5 019 000


A - Lønn og sosiale kostnader

Daglig leder / generalsekretær har 60% stilling i Synsinformasjon og 40% stilling i Norges Optikerforbund.

FORSLAG TIL BUDSJETTRAMME ÅR 2008SYNSINFORMASJON

SYNSINFORMASJON

BUDSJETTRAMME 2008

24

Det er lagt følgende til grunn vedrørende lønn og sosiale kostnader (budsjettert lønnsøkning 3 % i 2008):

Regnskap 2005 Regnskap 2006 Budsjett 2006 Budsjett 2007 Bud.ramme 2008

Antall årsverk inkl. dagl. leder 2,1 2,75 2.1 2.1 2,75

(Herav gen.sekr. i NOF)* (0,4) (0,9) (0,4) (0,4) (0,9)

= årsverk SI 1.7 1,85 1.7 1,7 1,85

Beløp 1 240 1 282 1 286 1 282 1 �79

Stillingshjemler ble utvidet høsten 2006 med 15% stilling i SI og 50% stilling i NOF, slik at budsjetterte antall årsverk er øket fra

2,1 i budsjett 06 og 07 med 0,65 til 2,75 i budsjett 08. Styrets arbeidsbudsjett for 2007 utgjør således kr 1 344 000 bl.a. som

følge av dette og forventning om lønnsøkning utover budsjetterte 3% i 2007.

Av budsjetterte 1,7 hjemler/årsverk i 07 og 1,85 i 2008 i Synsinformasjon er p.t. 1,60 besatt, mens 0,25 står ledig.

B - Driftskostnader

Driftskostnadene i administrasjonen er budsjettert ut fra en vurdering av de enkelte kostnadstypene basert på inngåtte avtaler

og anslag for år 2007.

Sum driftskostnader viser følgende:

Kommentar Regnskap 2005 Regnskap 2006 Budsjett 2006 Budsjett 2007 Ramme 2008

1 715 1 538 1 632 1 695 1 845

Red. husleie NOF -200 -200 -200 -200 -200

Netto 1 515 1 338 1 432 1 495 1 645

Post 2 - Styret og generalforsamling

Det er ikke budsjettert med økning i samlet honorering til styret i år 2007, styrehonorar er fordelt 75% SI og 25% NOF i år 2007

tilsvarende som i budsjett de siste år.

Årshonorar styreleder Totalt 100 herav SI 75

Årshonorar nestleder ” 75 ” 56

Årshonorar styremedlem ” 10 ” 7,5

For 8 budsjetterte møter utgjør totalt godtgjørelse i SI og NOF kr 418 000,- herav SI kr 334 000,- inkl vararepresentanter fra

2005 og økning med 2 styremedlemmer fra 2006.

Deltakelse fra styret i andre møtesammenhenger (f.eks. samarbeidsmøter etc.) budsjetteres på den respektive post med hen-

holdsvis kr 2 000,- for dagmøter, kr 1 000,- for kveldsmøter og kr 500,- for telefonmøter.

Det er budsjettert på den enkelte post med honorering av møter på lørdag tilsvarende som budsjett 2006 og 2007.

Regnskap 2006 Budsjett 2006 Budsjett 2007 Bud.ramme 2008

75% (-25%) 75% (-25%) 75% (-25%) 75% (-25%)

Honorarer 233 334 334 334

Reise-/møtekostnader 53 100 100 100

Faglig oppgradering 40 10 10 50

Sponsing generalforsamling -225 -300 -300 -300

Generalforsamling 108 140 140 140

Sum 209 284 284 �24

BUDSJETTRAMME 2008

SYNSINFORMASJON

25

Post � – Bransjeintern informasjon

Ansvarsforsikring bedrifter ble innført i 2004, og er budsjettert med kr 300 000,- for 2008.

Beløpet gjelder som tidligere år kun forsikringspremie. Indirekte kostnader i form av administrasjon, advokatbistand med mer

rundt ordningen inngår ikke.

Posten er videre budsjettert med generelt informasjonsarbeid overfor medlemmer kr 20 000,- (20 000,- budsjett 2007).

Styrets har planlagt lokale informasjonsmøter i 2007. Disse er i arbeidsbudsjett 07 satt til kr 150 000,-.

Drift av intranett kom inn som ny post i 2004 og er budsjettert med kr 400 000,- (400 000,- budsjett 2007), som dekker

vedlikehold, utvikling og anskaffelser. Redaksjonsarbeid/nyhetsformidling er fra 2007 budsjettert under post 8 i motsetning til

tidligere år.

Det er ikke budsjettert med reklameinntekter på intranett i 2008 tilsvarende som i 2007, mot 80 000,- for 2006.

Netto post 3 utgjør kr. 720 000,-

Post 5 – Til disposisjon for daglig leder/styret

Denne posten er ment som en nedre grense for aktiviteter som i dag ikke er konkretisert, men som man forventer vil finne sted

i år 2008. Det er budsjettert kr 200 000,- for 2008 tilsvarende i 2007.

Post 6 – Stipendier og forskningsstøtte

Studentene på HiBu får blant annet støtte til deltakelse på landsmøte og studentdag med kr 35 000,- (kr 35 000 i budsjett

2007). Det er fra 2008 også budsjettert med kr 20 000 (tilsvarende som gjennomført i regnskapet 05 og 06) til øvrige studentar-

rangementer. Samlet budsjett studenter utgjør derfor kr 55 000 i 2008.

Støtte til studentprosjekt er budsjettert med kr 24 000,- som tidligere.

Støtte til Sølvretinoskopet er budsjettert med kr 24 000,- tilsvarende som tidligere. Premien for denne utmerkelsen er vedtatt fra

2004 å være dekning av kostnader i forbindelse med deltakelse på landsmøtet.

Ny avdeling fra 2006 er støtte til utdanning HiBu vedrørende implementering av Europeisk diplom som løper fra og med 2006

til og med 2011. Avsettes i budsjett 2008 med kr. 135 000,- mot kr. 125 000,- i 2007.

Det er tilsvarende som for 2007 ikke budsjettert med støtte eller stipender utover overnevnte.

Regnskap 2006 Budsjett 2006 Budsjett 2007 Bud.ramme 2008

Stipendier 0 0 0 0

Sølvretinoskopet etc. 92 75 83 103

Europeisk diplom 125 0 125 135

Sum 217 75 208 2�8

Post 7 – Kjøp av ”Optikeren” til eksterne forbindelser

Det er budsjettert med kr 35 000,- som gjelder kjøp av abonnementer til viktige personer/institusjoner i inn- og utland.

Budsjettet for 2007 utgjør kr 33 000,-.

BUDSJETTRAMME 2008

SYNSINFORMASJON

26

Post 8 – Prosjektrelaterte kostnader

Posten het tidligere Utvalgsarbeid, myndighetskontakt m.m., men er i budsjett-teksten for 2007 omdøpt i samsvar med endret

innhold. Sum kostnader er sammenlignbart med tidligere år.

Den totale budsjettramme er på kr 538 000,- mot tilsvarende kr 906 000,- i budsjett 2007 og kr 702 000,- i regnskap 2006.

Av totalen kr 538 000,- er:

*kr 0,- øremerket kontaktlinserelatert arbeid (kr 30 000 i budsjett 2007)

*kr 0,- øremerket markedsundersøkelsen (kr 280 000 i budsjett 2007)

*kr 75 000,- øremerket Vision 2020 (kr 0 i budsjett 2007)

*kr 270 000,- øremerket generell medieoppfølging (kr 0 i budsjett 2007)

*kr 193 000,- ikke øremerket

SUM: kr 538 000,-

Nyhetsformidling/medieoppfølging er fra år 2007 budsjettert på Post 8 mot tidligere Post 3, Bransjeintern informasjon/drift

intranett.

Budsjettet er som tidligere ikke inkludert andel prosjektarbeid utført av egne ansatte, jfr. kommentarer under post 1.

Styret anser nåværende arbeidsmetodikk (via prosjektarbeid utført av egne og eksterne ressurspersoner) som effektiv, og vil

fortsette denne praksis i tillegg til øvrige aktiviteter.

Styret vil imidlertid kunne bruke av egenkapitalen dersom det dukker opp forhold i år 2008 som etter styrets mening er så

avgjørende at dette er nødvendig.

Post 9 – Opptrykk

Det er budsjettert med kr 40.000,- for andre opptrykk i 2008 tilsvarende som for 2007.

Netto finansinntekter:

Basert på :

*likvidbeholdning 1/1-2007 ca kr. 10,26 millioner,

*styrets arbeidsbudsjett for 2007 på underskudd kr 1 421 000.

*foreslått budsjettramme for 2008 med kr. 100 000,- i driftsunderskudd

*samt 2% rente

utgjør budsjetterte renteinntekter for år 2008 kr 200 000,-.

Resultat

Det er budsjettert med et resultat på kr 0,- i år 2008, men styret vil igjen påpeke forhold omtalt under post 8.

Oslo, 14. februar 2007.

BUDSJETTRAMME 2008

SYNSINFORMASJON

27

DRIFTSINNTEKTER

Post 0 – Inntekter Budramme 2008 Budsjett 2007 Regnskap 2006

Avgift bedriftsmedlemmer NOF 5 019 000 5 010 000 5 049 000

Diverse inntekter 0 0 118 000

Tap på fordringer 0 0 -41 000

Sum driftsinntekter 5 019 000 5 010 000 5 126 000

DRIFTSKOSTNADER


Lønn og sosiale kostnader 1 379 000 1 282 000 1 279 000

Driftskostnader:

Husleie, strøm, renhold m.m. 135 000 155 000 104 000

Anskaffelser, avskrivn. vedlh. mm 330 000 300 000 305 000

Konsulenthon., rev., adv. 890 000 795 000 752 000

Rekvisita, tidsskrift, telefon, porto 295 000 315 000 211 000

Andre kostn. Reise, forsikring mm 195 000 130 000 166 000

Husleie/refundert andel fra NOF -200 000 - 200 000 - 200 000

Sum driftskostnader 1 645 000 1 495 000 1 ��8 000

Sum post 1 Administrasjon � 024 000 2 777 000 2 617 000

Post 2 – Styret og generalforsamling �24 000 284 000 209 000

Post � – Bransjeintern informasjon 720 000 662 000 751 000

Post 5 – Til disp. for dagl.leder og styret 200 000 200 000 66 000

Post 6 – Stipender og forskningstøtte 2�8 000 208 000 217 000

Post 7 – Kjøp av Optikeren til ekst.forb. �5 000 �� 000 22 000

Post 8 – Prosjektrelaterte kostnader 5�8 000 906 000 702 000

Post 9 – Opptrykk nye brosjyrer 40 000 40 000 �� 000

SUM DRIFTSKOSTNADER 5 119 000 5 110 000 4 617 000

DRIFTS OVERSKUDD/ UNDERSKUDD(-) -100 000 -100 000 510 000

NETTO FINANSINNTEKTER 100 000 100 000 164 000

ÅRETS OVERSKUDD/ UNDERSKUDD(-) 0 0 674 000

BUDSJETTRAMME 2008

SYNSINFORMASJON

28

Komiteen har bestått av Stein Bruun, Cecilie Onshuus Bjør-

set, Solveig Pålerud og Christian Haukebø (leder). Berit Ner-

land (NOF) fungerte som sekretær første halvdel av 2006,

mens Kari Paulsrud (NOFs advokatforbindelse) overtok som

sekretær/juridisk konsulent andre del av året.

Komiteen har hatt flere telefonmøter og et møte i NOFs lo-

kaler i løpet av året. Det følger en kort sammenfatning av

sakene som har blitt behandlet i løpet av 2006.

Sak 01/06: Saken omhandlet en pasient som kjøpte en brille

basert på en konkurrerende optikers brilleseddel. Brillen viste

seg ikke å fungere. Ifølge pasienten ble en klage avvist av

optikeren som ordinerte brilleseddelen, og ny undersøkelse

med avvikende resultater ble utført av optikeren som solgte

brillen. Da den nye brillen fungerte, ble det fra pasientens side

fremmet krav om erstatning fra den optikeren som ordinerte

den feilaktige brilleseddelen. Ettersom komiteen fikk diverge-

rende forklaringer på rekkefølgen i pasientens handlinger, ble

det fra komiteens side vist til Norges Optikerforbunds etiske

regler §8: ”Når en optiker har mistanke om at en ordinasjon

er feilaktig, skal han/hun før utlevering av hjelpemidler sette

seg i forbindelse med den som har utstedt ordinasjonen”.

Det ble fra komiteens side antatt at den påklagedes ordina-

sjon var feilaktig, men at det ikke kom klart fram om denne

fikk anledning til å rette opp i sine feil før brille nummer to ble

anskaffet. Det ble foreslått en minnelig ordning hvor begge de

involverte optikerne ble bedt om å fordele utgiftene. Dersom

enighet ikke kunne oppnås, ble saksøker anmodet om å kon-

takte forbrukermyndighetene ved Forbrukertvistutvalget for å

finne en løsning.

Sak 02/06: En optiker klaget inn en annen optiker som bruk-

te utenlandsk optiker uten norsk autorisasjon i sin forretning,

med det han oppfattet som manglende tilsyn. Klager ba ko-

miteen uttale seg vedrørende en rekke problemstillinger rundt

ÅRSRAPPORT FRA ETIKKOMITEEN/KLAGENEMNDA 2006

dette, med hensyn til graden av tilsyn som kreves, avertering

av denne optikers tjenester, bruk av beskyttet tittel, med mer.

Komiteen benyttet blant annet Statens autorisasjonskontor

for helsepersonell (SAFH) som rådgiver i denne saken. Un-

derveis i behandlingen av saken mottok den utenlandske

optikeren lisens for å praktisere som optiker i Norge. Dermed

rakk ikke komiteen å komme med en endelig innstilling. Til-

synsmyndighetene fant ikke grunn til å gi noe påtalemessig

oppfølging eller advarsel til optikeren etter at denne hadde

rettet seg etter de råd som ble gitt og fått lisens. Saken var

for øvrig av stor prinsipiell betydning for NOF generellt.

Sak 0�/06: Forbrukerklage hvor pasienten klager på brille-

stenger som er for lange i forhold til det som lar seg gjøre å

tilpasse bak ørene, og et skår i glasset som har oppstått en

av de første bruksdagene uten klarlagt årsak. Pasienten har

lagt ved bildedokumentasjon på brilletilpassingen og ber om

heving av kjøpet, noe optikeren i første omgang avslår. Komi-

teen anbefaler at det finnes en minnelig løsning.

Sak 04/06: Klage på annonse hvor blant annet omtale av

bruken av funduskamera er egnet til å villede publikum når

det gjelder optikers kompetanse til diagnostisering og be-

handling av øyesykdommer. Omtalen er i strid med Norges

Optikerforbunds etiske regler §§ 13 og 14. Det burde ha

kommet klarere fram at optiker skal henvise til øyelege ved

mistanke om øyesykdom. Klager vil også at andre formule-

ringer ved annonsen skal vurderes, men komiteen finner ikke

disse etisk uforsvarlige.

Sak 05/06: Komiteen blir bedt om vurdere uttalelser i en

annonse hvor optiker beskriver utførelse av utvidete syns-

undersøkelser hvor man vurderer grå/grønn stær med øy-

etrykksmåling, synsfeltscreening og øyebunnsundersøkelser.

I denne saken finner ikke komiteen at formuleringen i denne

aktuelle settingen overskrider NOFs etiske retningslinjer. Det

29

forutsettes da at det foretas henvisninger som er i samsvar

med NOFs kompetansestandarder og kliniske retningslinjer

ved eventuelle funn.

Sak 06/06: En optiker ber komiteen komme med en anbefa-

ling i en sak hvor en leverandør av et produkt ikke kan skaffe

reservedeler til en brillemodell som har hatt en levetid på min-

dre enn to år. Leverandøren har heller ikke kommet med en

alternativ løsning. Optikeren får som følge av dette problemer

med garantien overfor sin kunde. Komiteen får med ekstern

hjelp avklart at det ikke foreligger noen plikt for noen til å

holde reservedelslager, og i verste fall kan det resultere i at en

optiker/leverandør må levere ny brille med nye glass. Dersom

leveransen av innfatningen fra leverandøren til optikeren er

innenfor garantitiden, plikter leverandøren ifølge kjøpsloven

å bære kostnadene ved en erstatningsbrille inklusive glass

(forutsatt at skaden er en reklamasjonssak (fabrikasjonsfeil),

og ikke en skade som er oppstått ved feil belastning av pro-

duktet).

Sak 07/06: Saken gjelder en pasient som anskaffer en brille

basert på en optikers ordinasjon. Da brillen ikke fungerer, ut-

føres det en synsundersøkelse hos en annen optiker to uker

etter den første undersøkelsen og det oppdages grå stær.

Operasjon utføres og pasienten krever brillekjøpet hevet da

hun ikke lenger har bruk for disse. Optikeren avslår dette og

tilbyr heller en ny brille basert på den nye korreksjonen et-

ter grå stær-operasjonen, noe pasienten finner uakseptabelt.

Komiteen finner at det er kritikkverdig at visus ved undersø-

kelse av innklagede ikke fremgår av journalen og påpeker

at innklagede optikers journalføring ikke er i samsvar med

de krav som stilles til dokumentasjon av helsehjelp gitt av

optikere. Videre finner komiteen det sannsynlig at den på-

klagede burde ha oppdaget den grå stæren, da tidsrommet

mellom første og andre undersøkelse er kort. Komiteen ber

allikevel pasienten vurdere om hun kanskje tross alt trenger

en lesebriller etter operasjonen, noe journalen fra opererende

øyelege antyder.

Sak 08/06: Saken omhandler en optikers klage på avertering

av synslaserkirurgi.

Klagen gjelder markedsføring av legetjenester og faller uten-

for klagenemndas ansvarsområde. Optikeren kan fremme

klagen overfor Statens Helsetilsyn i fylket som en klage på

brudd på Helsepersonellovens § 13. Komiteen ber om at

dersom en slik klage fremsettes, vil Norges Optikerforbund

gjerne bli holdt orientert om resultatet av klagebehandlingen.

Annet:

Komiteen opplever velvilje fra alle man kontakter og ønsker å

takke alle som har fått henvendelser fra komiteen for samar-

beidet i året 2006.

Vi vil spesielt takke Berit Nerland for jobben som sekretær i

første halvdel av året og som medkoordinator for komiteens

arbeid året gjennom.

Oslo 19.02.07

30

Stein Bruun(sign.)

Cecilie O. Bjørset(sign.)

Solveig Pålerud(sign.)

Christian Haukebø, leder(sign.)

Aldersgruppe Totalt Herav Herav Utenlandsk kontaktlinse- Norsk kontaktlinse-

menn kvinner utdanning utdanning

Komiteen besto i 2006 av Anne Norvik Jervell, Magne Helland og Stein Bruun. Stein Bruun har fungert som komitéleder. Berit

Nerland fra NOF har utført sekretariatsoppgaver for komiteen.

Komiteen har hatt ett fysisk møte i perioden. Saksbehandlingen har vesentlig foregått per e-mail og ved telefonsamtaler.

Ved siden av å ha utført saksbehandling av søknader og godkjennelse for diagnostika og kontaktlinsespesialiteten, har mye

av arbeidet i perioden bestått i å ”trykke på ” slik at kompetansekursene har kommet i gang. Komiteen har hatt en god dialog

med HiBu på dette.

Komiteen har også henvendt seg til Sosial- og Helsedepartementet, Autorisasjonskontoret, Helsetilsynet og Legemiddelverket

i brevs form der det ble bedt om et møte, bl.a. angående en fortolkning av nordisk overenskomst for gjensidig godkjenning av

helsepersonell. Bakgrunnen er kompetansekravet for diagnostika for de nordiske optikere om søker autorisasjon i Norge.

Komiteen er tilfreds med at kursvirksomheten for de forskjellige kategoriene kom godt i gang i 2006. For dem som har sin

grunnutdanning i diagnostika fra utlandet og trenger dokumentert kompetanse på norske forhold, slik som lovverk, førstehjelp

og legemiddelliste, har komiteen bedt HiBu om mulighetene for å utvikle et elektronisk basert selvstudiumopplegg. Det første

kullet med godkjenningskompetanse innebygget i læreplanen ble uteksaminert fra HiBu i 2006. Totalt var det på slutten av 2006

i alt 267 optikere i Norge som hadde rekvisisjonsrett. Av disse ble 63 uteksaminert fra HiBus nye bachelor-program sommeren

2006. Dette vil si at ca. nesten hver femte optiker i Norge nå har rekvireringsrett for diagnostika.

Spesialistgodkjenning kontaktlinsekompetanse 2006:

ÅRSRAPPORT FRA SPESIALISTGODKJENNINGSKOMITEEN 2006

Stein Bruun, leder(sign.)

Anne Norvik Jervell(sign.)

Magne Helland(sign.)

31

Aldersgruppe Totalt Herav Herav Mastergrad Utenlandsk Øvrig

menn kvinner PCO/HiBu utdanning bakgrunn

> 40 år 26 16 10 12 1 13

36-40 år 13 3 10 5 8

31-35 år 17 4 13 12 1 4

26-30 år 14 3 11 8 6

< 26 år 0 0 0 0 0

Sum 70 26 44 37 2 31

> 40 år 0 0 0 0 0

36-40 år 3 1 2 0 3

31-35 år 5 0 5 2 3

26-30 år 31 9 22 2 29

< 26 år 4 0 4 1 3

Sum 43 10 33 5 38

Kompetansebevis diagnostika tildelt 2006 gjennom spesialistgodkjenningskomiteen

(de som har bachelor fra HiBu kommer i tillegg):

SYNSINFORMASJONHovedstyre:

Hans Torvald Haugo leder ny velges for 2 år

Anne Norvik Jervell nestleder ny velges for 1 år

Olaug Skrøppa bedriftsrepresentant gjenvalg velges for 2 år

Øyvind Krogh bedriftsrepresentant ikke på valg

Anette C.P. Bakketeig ikke på valg

Bente Monica Aakre ikke på valg

Svein Tindlund 1. vararepresentant gjenvalg velges for 1 år

Vibeke Sundling 2. vararepresentant ny velges for 1 år

Etikkomité/klagenemnd:

Cecilie Bjørseth gjenvalg velges for 1 år

Stein Bruun gjenvalg velges for 1 år

Christian Haukebø gjenvalg velges for 1 år

Solveig Pålerud gjenvalg velges for 1 år

Revisor:

BDO Noraudit Drammen DA gjenvalg velges for 1 år

VALGKOMITEENS INNSTILLINGNORGES OPTIKERFORBUND

SYNSINFORMASJONHovedstyre:

Hans Torvald Haugo leder ny velges for 2 år

Anne Norvik Jervell nestleder ny velges for 1 år

Olaug Skrøppa bedriftsrepresentant gjenvalg velges for 2 år

Øyvind Krogh bedriftsrepresentant ikke på valg

Anette C.P. Bakketeig ikke på valg

Bente Monica Aakre ikke på valg

Nils Andreas Hansen leverandørrepresentant gjenvalg velges for 2 år

Terje Madsen leverandørrepresentant ikke på valg

Svein Tindlund 1. vararepresentant gjenvalg velges for 1 år

Vibeke Sundling 2. vararepresentant ny velges for 1 år

Revisor:

BDO Noraudit Drammen DA gjenvalg velges for 1 år

SYNSINFORMASJON

32

Her lå det en brosjyre om The Vision Care Institute™ i Praha – et av verdens mest moderne kurssentre for linsetilpassere som ønsker å utvikle seg profesjonelt.

På The Vision Care Institute™ får du klinisk trening basert på de siste forsknings-resultater innenfor synsbehandling. Treningen foregår i et stimulerende miljø og ved hjelp av den nyeste teknologien.

Her får du verdifulle og anvendelige kunnskaper, ikke bare innenfor ditt fagområde, men også innenfor kommunikasjon, kundebehandling og problemløsing. Alt for å gjøre deg til en enda bedre optiker.

Har noen allerede tatt brosjyren? Send en e-post til [email protected] eller ring 66 98 15 82, så sender vi deg et eget eksemplar.

Denne brosjyren kan gjøredeg til en enda bedre optiker.

TVCI_Annons m bilaga_NO_optikere1 1 07-03-08 11.37.49

60 Optikeren 2/2007

Lov og Rett

Markedsføring og prisopplysning i optikerbransjenI et brev av 23.10.2006 med denne overskriften gjør Forbrukerombudet v/saksbehandler Tord Kopreitan oppmerksom på hvilke krav som settes til prisopplysning, begrensninger i tilbudene og retningslinjer for salgs- og prissammenligninger. Vi gjengir her innholdet i forkortet form.

Bakgrunnen for brevet oppgis å være nye aktører i markedet, en mer aktiv og pågående markedsføring og henvendelser om prismerking og prisopplysning.

Krav til prisopplysningKravet til prisopplysning er at prisene lett skal kunne ses av kundene. Prisene skal kunne framgå av pris-merking på innfatningene, oppslag eller prislister. Informasjonene må være tydelige og plassert i salgs-lokalet eller kundemottaket. Kopreitan skriver at det synes å være behov for bedre prisopplysning spesielt når det gjelder de ytelsene som kommer i tillegg til innfatningene. Han tenker da på pris på synsprøve, tilpassing av kontaktlinser, pris på glass og herding av glass, antirefleksbehandling og arbeidstillegg.

Begrensninger i tilbudeneDet må informeres om begrensninger i tilbudene. Dersom en tilbudspris gjelder bare ”for briller med spesielle synsstyrker eller at man også må betale for synstest for å få brillen til annonsert pris, så må dette tydelig opplyses”. Gis ikke slike opplysninger vil det bli betraktet som ”villedende, utilstrekkelig veileden-de og i strid med markedsføringslovens §2 og §3”.

Salgs- og prissammenligningerFør-priser må alltid oppgis i markedsføring hvor det benyttes betegnelser som ”salg”, ”på tilbud”, ”nå kr”, ”kun kr” eller lignende formuleringer som gir inn-trykk av at prisene er satt ned. Dersom det ikke kan oppgis reell førpris etter prinsippene nevnt over, kan ikke slike uttrykk benyttes i markedsføringen. Hele brevet fra Forbrukerombudet kan leses på NOFs Internetsider. For mer informasjon om mar-kedsføring og prisopplysninger vises det i brevet til: www.forbrukerombudet.no -Inger

nytt fra Synsam

Vellykket Synsam-messe

Synsam avholdte sin messe i begynnelsen av februar på Grand Hotel, Oslo og Håndverker’n med ca. 200 deltakere.De nye kolleksjonene fra Optical Fashion Group, Sand, Red&Green, Tiger of Sweden og basiskolleksjonene Eyez Wear og Zac Eyewear ble en stor suksess.Det var også stor interesse for den nye kolleksjonen fra Vendela Kirsebom; Vendela, som ble godt mottatt av forretningene. Vendela var for øvrig på TV gjentatte ganger i forbindelse med lanseringen og mange kunder venter i spenning på kolleksjonen som vil være tilgjengelig fra juni.For øvrig ble det presentert vårens nyheter fra Calvin Klein, cK, Fendi, Michael Kors, Nike, Elizabeth Arden Perry Ellis, MaxMara, Bellinger, Ørgreen, Bruuns Bazaar samt Prodesign.Det ble kjøpt inn 27.500 fatninger av disse merkene som alle er enerettsprodukter; tilsvarende 60% av kjedens fatningssalg.Stor interesse og godt salg legger til rette for videre utvidelse av det nordiske OFG-samarbeidet der totalt 500 optiske forretninger i Norden gjør innkjøp sammen.

I tillegg deltok C-design (JF Rey), Lindberg, Safilo, Luxottica, Trend, Pauss Jenssen, Clip-On samt kjedens linse- og glassleverandører.

Synsam Norge flytter

Kjedekontoret for Synsam, Synsam Norge AS, har flyttet til nye lokaler i Karl Johans gt. 2, 5. etasje. Dagens lokaler er blitt for små, blant annet i forbindelse med etablering av felles regnskapskontor for Synsam Invest sine butikker.

Synsam Norge overtar brukersupport på Optimal

Synsam Norge har besluttet å bytte til nytt butikkdatasystem fra Torex retail. Skiftet planlegges å skje mot slutten av året.I den forbindelse har Synsam etablert sin egen brukersupport på Optimal som gir butikkene betydelig lavere supportkostnader.

Personalendringer

Ole Stensholt er engasjert fulltid for å arbeide med nytt butikk-datasystem samt brukersupport på Optimal. Merete Løken er ansatt som regnskapssjef med ansvar for regnskapsføring i Synsam Norge, Synsam Invest og Synsam Invest sine butikker. Det vil også bli ansatt en regnskapssekretær.

Kapitalutvidelsen går sin gang

Arbeidet med en kapitalutvidelse i størrelsesorden 100-200 mill. kr. går nå inn i en sluttfase.De siste avklaringer er i ferd med å avsluttes og endelig forhandlinger antas å være avsluttet i løpet av april med behandling på generalforsamling i løpet av mai.

Kapitalutvidelsen skal gi Synsam de finansielle ressurser som kreves for å være ”1 av 3” i 2010.

Postboks 961 • 0104 OSLO • 23 00 05 50

Optikeren 2/2007 61

Fornøyd med kontakten

Spørreundersøkelse: Medlemmenes syn på NOF/SI

TNS Gallup gjennomførte denne vinteren på oppdrag fra NOF/SI en spørreundersøkelse blant medlemmene. Vi gjengir her den delen av rapporten som omhandler medlemmenes kontakt med NOF/SI.

Tiden det tar å komme i kontaktOm lag 7 av 10 medlemmer har vært i kontakt med NOF/SI i løpet av 2006. De som nylig er utdannet (etter 2000) synes å ha litt mindre kontakt med forbundet enn andre. Mens 65% av de som er ut-dannet etter 2000 har vært i kontakt, lig-ger andelen på over 70% blant de som er utdannet før 2000. Medlemmene er godt fornøyde med tiden det tar å komme i kontakt med noen som kan hjelpe dem når de kontakter NOF/SI. To av tre medlemmer (67%) sier seg fornøyde eller svært fornøyde. Det er bare en person som sier seg svært misfor-nøyd (0,3% avrundet til 0) og knappe 2% som svarer med 2 på skalaen. Dette gir en gjennomsnittlig skår på 77 poeng som er uttrykk for at medlemmene er godt for-nøyde. Et tilsvarende spørsmål benyttes i de tilfeller der vi i andre spørreundersøkelser måler kundenes tilfredshet med service-sentre de kan ringe til. Her ligger gjen-nomsnittet på 60 poeng. Den høyeste skåren vi noen sinne har registrert er på 81 og den laveste er på 36. Sammenlignet med dette ligger NOF/SI helt klart i tet med en skår på 77 poeng.

Serviceinnstilling og hjelpsomhetMedlemmene er også godt fornøyde med den serviceinnstilling og hjelpsomhet som møter dem når de kontakter NOF/SI. Mer enn tre av fire (77%) sier seg fornøy-de eller svært fornøyde ved å svare med 5 eller 6 på skalaen. Det er ikke mer enn tre av de medlemmene vi spør som uttrykker misnøye (svarer 1 eller 2 på skalaen). Det er ingen grupper som skiller seg ut ved å være misfornøyde. Medlemme-ne er godt samstemte i sin vurdering av NOF/SI på dette punkt. Resultatene gir en skår på 82 poeng som regnes som meget bra. Sett i forhold til det vi har sett i andre organisasjoner ligger NOF/SI godt over gjennomsnittet på 73 poeng. Resultater vi har hentet inn

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med tiden det vanligvis tar å komme i kontakt med noen hos NOF/SI som kan hjelpe deg?

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du vanligvis med sekretari-atets serviceinnstilling og hjelpsomhet når du henvender deg til NOF/SI?

fra andre undersøkelser ligger i intervallet fra 58 til 87 poeng. Sammenligningen vi-ser at også på dette punkt ligger NOF/SI i tet blant dem vi har målt.Det er sjelden vi gjør oppdrag for virk-somheter med så fornøyde brukere/kun-der/medlemmer.

Håndtering av henvendelsenMedlemmene er godt fornøyde med måten NOF/SI håndterer henvendel-sene deres på. Tre av fire (74%) sier seg fornøyde eller svært fornøyde, og det er ikke mer enn knappe 3% som har noe å klage over. Resultatene viser en skår på 82 poeng som regnes som meget bra. Vi har ikke

noe sammenligningsgrunnlag på dette punkt, men vi kan konstatere at medlem-menes tilfredshet ligger på meget høyt nivå, og at NOF/SI har all grunn til å være fornøyd med tilbakemeldingen medlem-mene gir.Kilde: TNS Gallups rapport fra januar 2007

62 Optikeren 2/2007

Retinaklinikken Aleris – et helprivat spesialistsenter i OsloRundt 100 optikere fra østlandsområdet deltok på Retinaklinikkens kveldsmøte i Oslo 23. januar.

Tekst: Vibeke Sundling

Retinaklinikken i Oslo er et spesialist-senter for undersøkelse og behandling av netthinnesykdommer. Den er helprivat og tar i mot direkte henvisninger fra op-tiker. Retinaklinkken ser at optikeren ofte er den første pasienten kontakter når det oppstår synsproblemer. Ventetiden for konsultasjon er kort (2 uker) og klinik-ken sender epikrise for pasienter som blir henvist. En konsultasjon ved Retinaklink-ken koster 1500 kroner og inkluderer full øyeundersøkelse og OCT-undersøkelse av netthinnen. Denne kostnaden må dekkes av pasienten. Det offentlige dekker even-tuelle behandlingskostnader gjennom en refusjonsavtale med Helseregion Øst. Et-tersom man i Norge har fritt sykehusvalg

Mange optikere ville vite mer om Retinaklinikken og mulighetene for å henvise dit.

kan pasienter fra hele landet henvises, og pasientene betaler kun egenandel som ved offentlige sykehus. Klinikken tar i mot alle pasienter med netthinnesykdom eller symptomer på netthinnesykdom, som redusert visus, metemorfopsi eller sentralt skotom. Ak-tuelle netthinnesykdommer for under-søkelse og eventuell behandling er tørr og våt AMD, diabetes retinopati, grenve-netrombose, sentralserøs retinopati, ne-vus, svulster, netthinnerifter/avløsninger og korpusblødninger. Forundersøkelse av pasientene foretas av øyesykepleier. Denne undersøkelsen inkluderer visus-måling, autorefraktormåling og subjektiv refraksjon. Øyeundersøkelse og vurde-

ring av netthinnen foretas av øyelege dr. med. Betinna Kinge og øyelege Per Bjørn Stordahl. Retinaklinikken er også invol-vert i forskningsprosjekter relatert til be-handling av netthinnesykdom. I tillegg til informasjon om klinikken fikk optikerne faglig påfyll om netthinne-sykdommer og aktuelle behandlingmeto-der. Det ble stilt mange spørsmål, spesielt om undersøkelse og oppfølging av nett-hinnen hos pasienter med diabetes. Per Bjørn Stordahl understreket at alle som har diabetes skal screenes for diabetes re-tinopati, og at alle som har diabetes skal gå til øyelege.

64 Optikeren 2/2007

De svaksyntes egen sentralVi har besøkt synssentralen i Kalmar, en av Sveriges minste synssentraler, for å se hvordan svenskene har tilrettelagt tilbudet for de synshemmede.


De svenske synssentralene får, på samme måte som sykehusene, tildelt midler til drift og hjelpemidler for et helt år om gangen fra fylket (länet).

Jeg har hørt at når synsentralenes pengene er brukt opp på slutten av året, kan dette føre til at sentralen må stenge. Stemmer dette? Jeg stiller spørsmålet til synspedagog og sjef på synssentralen i Kalmar, Gun Olsson. Hun ler litt av spørsmålet, men er kjent med at dette nok har forekommet enkelte steder. - Men, sier hun, - som synssentralsjef er det min oppgave å følge budsjettene og passe på at pengene rekker ut året. Men selvsagt, hvis jeg mente at jeg kunne oppnå noe for synssentralen ved å bruke opp pengene og gå ut i media med dette, kunne jeg jo gjøre det!Olsson mener med andre ord at det å bruke opp pengene før året er omme, nok heller er uttrykk for en politisk markering enn noe som til stadighet skjer. - Men det er klart at det kreves av oss at vi arbeider stadig mer effektivt, sier hun. Synsentralen i Kalmar hadde ek-sempelvis på begynnelsen av 1980-tallet totalt 600 besøk i året, mens den nå har 1400. Bemanningen på totalt 3,35 per-soner (en optiker i 50% stilling, to syns-pedagoger i henholdsvis 100% og 60% stilling, en sosionom i 75% stilling og en sekretær/assistent i 50% stilling) har vært den samme hele tiden. Av de til sammen 1400 besøkene i året er mellom 250 og 300 nye henvendelser – et tall som har vært uendret i mange år.

Felles informasjon til brukerne- Vi prioriterer nybesøk, selv om også gjenbesøk er viktig, sier Olsson. – I det siste har vi forsøkt å rasjonalisere vårt arbeid når det gjelder gjenbesøk. Vi gjør det ved å invitere flere synshemmede og deres pårørende til et felles møte etter 3 måneder. Der informerer vi om hjelpe-midler, forklarer hvorfor en sterkere brille ikke alltid gir bedre syn, informerer om øyesykdommer, enkel optikk og sosiale rettigheter. Da er ofte også Synskaddas

Förbund (tilsvarende Blindeforbundet) her med informasjoner.

Ikke alle hjelpemidler er gratisGun Olsson forteller at ikke alle hjelpe-midler som deles ut av synssentralen, er gratis. – Vi følger prinsippet om at alle selv må betale de synshjelpemidlene som de allikevel ville måtte betale dersom de ikke hadde vært svaksynte. Men prisen på et par briller fra synssentralen er lavere enn hvis tilsvarende skulle vært kjøpt hos optiker ”på stan”, ettersom synssentralen bare kan tilby enklere standardfatninger. Alle rene svaksynthjelpemidler som lu-per, lamper, kikkerter och lese-TV lånes ut kostnadsfritt til brukeren og hentes igjen når behovet opphører.

De fleste synshemmede fanges oppGun Olsson mener at de fleste vanlige synshemmede fanges opp av systemet slik det nå er. Henvisningene kommer hovedsakelig fra sykehusenes øyeav-deling og fra noen privatpraktiserende øyeleger. Synssentralen i Kalmar er da også fysisk sett plassert på sykehuset i samme etasje som øyeavdelingen. - Dette har mange fordeler, sier Olsson, - det er kort vei og lett å ha kon-takt med legene. Vi inviterer gjerne nye leger hit til oss for å la dem se hva vi dri-ver med. Mange tror jo i utgangspunktet at vi bare deler ut svaksynthjelpemidler. Her får de se at dette bare er en liten del av vårt arbeid, hvor trening, opplæring og tilrettelegging dominerer. - En politiker ville gi oss mer penger til CD-spillere, forteller hun. – Selvsagt ville vi ta imot pengene, men jeg måtte informere ham om at det har liten hen-sikt å dele ut CD-spillere hvis vi ikke får penger til bemanning, slik at vi kan lære opp pasientene til å bruke spillerne. Vår kapasitet er sprengt! Olsson forteller at det i løpet av de seneste årene har kommet mange nye hjelpemidler som også de ansatte på synssentralene må få opplæring i, blant annet tilpasninger i form av forstørrelse og tall til data, og de større synssentraler

har ofte ansatt en datakyndig person til å ta seg av disse. Synssentralen i Kalmar har imidlertid løst dette på en god måte ved å engasjere en av sine egene brukere til å tilpasse dette utstyret ute hos andre brukere. – Denne brukeren har god greie på hva som finnes av slike hjelpemidler, sier Olsson, - og fremfor alt har han mas-se tålmodighet når han skal lære opp an-dre synshemmede i bruk av blant annet talende skannere og annet utstyr. Når det er forstørrelsesprogram uten tall som skal settes opp, eller annet arbeid som krever syn, blir jeg gjerne med og gjør den delen av jobben.

Får dere ingen henvisninger fra optikere eller andre?- Nei, vanligvis henviser optikere til øyeavdelingen, som igjen henviser til oss etter en grundig øyeundersøkelse med hensyn på øyesykdommer. De aller fleste svaksynte eller deres pårørende kontak-ter selv optiker eller øyelege, men noen fanges også opp av hjemmetjenesten eller andre ute i kommunene. Gun Olsson peker likevel på en grup-pe som står utenfor tilbudet slik det er i dag. Det er de hjerneskadde som ikke forstår hva de ser. – Men for å kunne hjel-pe dem trenger vi spesialkompetanse på synssentralen, sier hun.

Hva med de multihandikappede?- Hvis vi oppdager at en person eksem-pelvis hører dårlig, henviser vi vedkom-mende videre.

Hvem er brukerne?- 85% av brukerne på synssentralen er el-dre over pensjonsalder forteller Gun Ols-son. Personer med AMD er den største enkeltgruppen. Men synssentralen har også et ansvar overfor skolene, og de har derfor jevnlig kontakt med informasjon om syn og synsproblemer blant annet på elevkonferanser. Få personer må gjøre alt her hos oss. Det ser vi på som en utfordring, avslut-ter sjefen for synssentralen i Kalmar, Gun Olsson.

Optikeren 2/2007 65

Optiker Susanne Berggren samtaler med en av brukerne på Syncentralen i Kalmar

66 Optikeren 2/2007

Fagkonferanse

Kommunikasjon på studentdagenEtter ønske fra studentene selv, dreide NOFs studentdag seg i år om kommunikasjon og refraktiv kirurgi.


Det var Vidar Mellgård fra firmaet Impact, som var hyret inn av NOF til å snakke om kommunikasjon. – Vi kommuniserer all-tid, startet han sitt foredrag, - taushet er også kommunikasjon!

Hvordan skape god kommunikasjon?Pasientene har forventninger når de kom-mer til optiker. Målet for dere må være at opplevelsen blir lik eller bedre enn for-ventningen. Dette er ditt ansvar, mente Mellgård henvendt direkte til studentene. For å få det til er det viktig å skape tillit. Dette skapes når vi behandler hveran-dre som likeverdige partnere. Mellgård viste til undersøkelser som viser at opti-kere har høy tillit i befolkningen. Det er krevende å skulle leve opp til dette. Her spiller mange faktorer inn: Tidligere erfa-ringer, vår holdning til andre mennesker, visuelle førsteinntrykk (er de i samsvar med de verbale?), eksponering og empa-ti, opplevd nærvær (vær 100% til stede!) og domene (pass på at det er en naturlig avstand!) Virkemidler i avsenderrollen er ord, stemmen og kroppen. Mellgård fortalte at noen har funnet ut at ord har kun 10% effekt i forhold til påvirkning. Stemme og kropp har mer effekt enn ord. Faguttrykk er fy! Pass på å bruke positive ord, og bruk et enkelt språk. Kroppsspråket sies å ha 60% effekt i påvirkningen. Øyekontakt er viktig, likeledes at du ser glad ut! Mottakerrollen er viktig for at opti-keren skal kunne stille en diagnose og finne ut hva pasienten ønsker å formidle. Øynene er vår viktigste ”lyttekanal”, men ørene er naturligvis også viktige. La pa-sienten få tenke ferdig når du spør om noe.

Kommunikasjon i en rådgiversituasjon- Å hjelpe en pasient er å fatte en be-slutning som er positiv for begge parter, mente Vidar Mellgård. En optiker selger først og fremst syn. Dette er en kjerne-verdi. Dernest selger han utseende og komfort (tilleggsverdi). Han selger også sin kompetanse (pris tjenesten ut fra kundens opplevelsesverdi!), og sist sin butikk eller eventuelt kjede. Før pasienten kommer, bør optikeren ha sett igjennom kartoteket og forberedt seg på besøket. Når pasienten kommer, er det viktig at du har øyekontakt med ham, at du håndhilser og gjerne at du har en positiv åpningsreplikk. Husk du har en ”gjest”! Allerede etter de første 3-13 sekundene har pasienten dannet seg et sterkt inntrykk av deg. Mellgård gikk så inn på spørreteknikk og aktiv lytting under anamnesen. Hen-sikten er å finne en ”sannhet” og å vise at du bryr deg. Det er en utfordring å få pasienten til å forstå konsekvenser og po-sitive effekter av ulike løsninger.Når en løsning skal presenteres, bør kart-leggingsfasen oppsummeres og aksepter som pasienten har gitt underveis, gjentas. Dernest vises ulike løsninger. Det må leg-ges vekt på praktiske fordeler for pasien-ten. Bruk visuelle hjelpemidler om mulig. Viktig at pasienten opplever at du snak-ker om hans egen situasjon og ikke ge-nerelt. Hvis du gir to positive alternativer, vær klar over at det siste du sier, velges oftest! Mellgård kom også inn på de etiske utfordringene for en optiker. Det kan være forretningsmessige mål og inntje-ning, spørsmålet om en løsning er ”god nok” og utfordringen med å finne den

”riktige løsningen” for pasienten. Gå aldri på bekostning av etikken! var budskapet.

Typelogi – hvem snakker jeg med?At kommunikasjon er vanskelig fikk til-hørerne et ytterligere bevis for da Vidar Mellgård skisserte opp en modell for fire forskjellige typer mennesker og alle vari-antene av disse. Mens noen er domine-rende, er andre tilbakeholdne, og mens noen er følsomme er andre selvkontrol-lerende og formelle. Entusiasten og ana-lytikeren er forskjellige, det er også prak-tikeren og supporteren.

Selvinnsikt – hvordan blir jeg opplevd?Vårt selvbilde dannes allerede når vi er barn, fortalte Mellgård. – Dette er situa-sjonsbetinget. I tillegg har man et ide-albilde – noen man gjerne skulle vært lik. Hvordan ser andre meg, er det store spørsmålet. Hvis det er et stort avvik mel-lom eget selvbilde, idealbilde og andres bilde kan det være et problem. - Det er viktig med åpenhet og å tørre å ta tilbakemeldinger fra andre, slik at man blir tryggere på seg selv. Gode kolleger og venner kan hjelpe deg, avsluttet Vidar Mellgård.

Refraktiv kirurgiOptiker Svein Tindlund jobber på fulltid på laserklinikk. Han fortalte om de ulike metodene som brukes i refraktiv kirurgi: Lasik, PRK og ICL (ICL er bare for styr-ker over 8D). Totalt er det i Norge gjen-nomført ca. 16-17.000 operasjoner med Lasik. Priser på operasjonene varierer fra 24.000-36.000 for Lasik, 25.000-30.000 for PRK og ca 40.000 for ICL.- Forskjellig laserutstyr kan ha forskjellig

Optikeren 2/2007 67

Fagkonferanse

Vidar Mellgård (helt til v.) og Svein Tindlund (helt til h.) i hyggelig samtale med to av NOFs representanter på studentdagen, Bente Monica Aakre og Bjørn Westerfjell.

resultat, sa Tindlund, men hevdet at ut-styret blir stadig bedre. Siden 1970-tallet er ingen blitt blinde etter laserbehandling i Norge, men det kan en sjelden gang bli infeksjoner. Kontaktlinsebrukere med linseabon-nement eller som bruker 30-dagers linser, tar sjelden refraktiv kirurgi, fortalte Tind-lund. Før en pasient kan opereres må det vurderes om hun er egnet til dette. Man ser da på så vel praktiske forhold (horn-hinnetykkelse, topografi, krumning, pu-pillestørrelse i mørket etc) som psykiske.

Resultatene etter refraktiv kirurgi viser at ca. 95% slipper briller helt og at 3-10% må reopereres. Målet er pluss/minus 0,5D. Bivirkninger etter laser kan være tørre øyne etter en uke. Nesten alle får det, men etter en måned er problemet borte for de aller fleste. 15% har fått for-bigående redusert nattsyn, selv om dette har blitt mye bedre de siste årene.

Vidar Mellgård (helt til v.) og Svein Tindlund (helt til h.) i hyggelig samtale med to av NOFs representanter på studentdagen, Bente Monica Aakre og Bjørn Westerfjell.

68 Optikeren 2/2007

Nyere behandlingsformer ved keratoconusTil nå har behandlingstilbudet for keratoconus-pasienter primært bestått i kontaktlinsebruk. De siste årene har det imidlertid kommet nye behandlingsalternativer, skriver lege og optiker Espen F. Bakke. Han gir i artikkelen en beskrivelse av metodene.

Tekst: Espen F. Bakke, lege, optiker, Øyeavdelingen, Ullevål universitetssykehus

Keratoconus er en ikke-inflammatorisk degenerativ sykdom i hornhinnen med ukjent etiologi. Tilstanden rammer hoved-sakelig unge, den er som regel bilateral og vil progrediere over tid. Insidens ligger på 1 per 2000 i den generelle befolkning. For pasienter med keratoconus har behand-lingstilbudet til nå primært bestått i kon-taktlisebruk. Ved kontaktlinseintoleranse er pasientene blitt tilbudt gjennomgående hornhinnetransplantasjon. I Norge i dag utføres ca 300 hornhinne-transplantasjo-ner årlig med keratoconus som hyppigste indikasjon. Ventelistetiden for operasjon har til tider vært lang, og ligger i dag på ca 9-12 måneder ved Ullevål universitets-sykehus. Tilgangen på donorhornhinner er lav og utgjør en primær begrensende faktor. Risiko for komplikasjoner etter hornhinnetransplantasjon er til stede, og avstøtningsreaksjon er den mest alvorlige av disse. Visusmessig er resultatene også varierende, og pasientene ender ofte opp med betydelig astigmatisme som må kor-rigeres med briller eller kontaktlinser. De siste årene har det dukket opp nye lovende behandlingsalternativer for pa-sienter med keratoconus. Innlegging av ulike typer intrastromale ringer har vært på markedet i noen år og er vist å kunne ha god effekt på avflating av konus og be-dring av synsstyrken. Collagen cross-lin-king (CCL) er en nyere behandlingsform hvor man ved hjelp av riboflavin (vitamin B2) og UVA-lys stabiliserer hornhinne-stroma. På Øyeavdelingen ved Ullevål universitetssykehus er vi nå i gang med å etablere disse to behandlingsformene som tilbud til pasienter med keratoconus. I tillegg har avdelingen gått til nyanskaf-felse av markedets mest avanserte exci-merlasermaskin, iRes, iVIS Technologies. Laseren gir oss i en helt ny grad mulig-het til å korrigere ametropier og større

grad av astigmatisme hos hornhinne-transplanterte. Også Øyeavdelingen ved Universitetet i Nord-Norge disponerer samme type excimerlaser.

Intrastromale ringerUlike typer intrastromale ringer har vært på markedet i noen år. Opprinnelig ble disse utformet og FDA-godkjent for be-handling av mild myopi. I 2001 kom den første publikasjonen hvor intrastromale ringer var benyttet i behandling av kera-toconus. Behandlingen gir en avflating og sentrering av konusen, og både korrigert og ukorrigert visus kan bedres. Ved å vari-ere antall og størrelse på ringsegmentene vil man oppnå ulik grad av avflating. I til-legg kan metoden gjøre at pasienter som har problem med kontaktlinsebruk, igjen kan benytte disse. Med denne metoden vil man imidlertid ikke stanse den bak-enforliggende progrediering av sykdom-men. Størst suksess ser ut til å være hos pasienter med mild til moderat keratoco-nus, klar sentral hornhinne og kontakt-linseintoleranse. Pasienter med sentrale makler vil derfor ikke være tjent med be-handlingen. Betydelig redusert hornhin-netykkelse vil også kunne være en kon-tra- indikasjon. Se fig. 1.

Collagen cross-linkingFra andre områder innen medisinen be-nyttes cross-linking teknikker for å styrke vev. Ideen om å kunne behandle horn-hinnen med liknende teknikk ble utviklet av dr Theo Seiler i Sveits, og han publiser-te sin første artikkel om cross-linking be-handling av keratoconus i 1998. Metoden er etter dette blitt mer standardisert, men behandlingen foregår fortsatt bare som del av vitenskapelige studier. Til nå er ca 1000 pasienter blitt behandlet på ver-densbasis. Resultatene er svært lovende,

og foreløpig har ikke rebehandling vært nødvendig. Prinsippet med behandlin-gen er å binde kollagenfibrene i stroma sammen (cross-linking) ved hjelp av en fotosensitiviseringsreaksjon. Øyet blir først påført en løsning med riboflavin til stroma er helt mettet. For å oppnå dette må epitelet på forhånd fjernes. Deretter blir pasientens hornhinne bestrålt med en UVA- lampe (fig. 2). UVA-lyset har en bølgelengde på 365 nm som blir absor-bert av riboflavin. En hornhinne mettet med riboflavin vil dermed hindre at en-dothelceller og bakenforliggende struk-turer i øyet blir utsatt for skadelig UV-be-stråling. I tillegg vil det oppstå en kjemisk reaksjon med dannelse av frie oksygen-radikaler når riboflavin treffes av UV-lyset. Riboflavinmolekylet blir ustabilt, og stabiliseres kun når det kryssbindes mellom to kollagenfibre. Cross-linking effekten skjer dermed umiddelbart, men det er observert regularisering av horn-hinnen etter år. Målet med behandlingen er å stanse en progrediering av kerato-conus, men hos noen pasienter ser det og ut til at refraksjon og ukorrigert visus bedres. Etter CCL har man observert en reduksjon av K-verdier på mellom 2-5 D. Det er også startet studier hvor man kom-binerer CCL med orthokeratologi. Ved universitetssykehusene i Nord-Norge og Ullevål har øyeavdelingene anskaffet utstyr for CCL-behandling. Foreløpig tilbyr vi behandling til pasienter som vil inngå i en multisenterstudie. Inklu-sjons- og eksklusjonskriterier er angitt i tabell 1. Etter hvert som vi får mer er-faring med metoden, vil vi vurdere be-handling hos unge pasienter med raskt progredierende keratoconus som har stor risiko for å ende med transplantasjon. Se fig. 2 og Tabell 1.

Optikeren 2/2007 69

Laserstyrt lamellær hornhinnetransplantasjon Ved gjennomgående transplantasjon fjer-nes den sentrale del av vertscornea i full tykkelse og erstattes av et transplantat i full tykkelse. Ved lamellær corneatrans-plantasjon fjernes en sirkulær, ikke-gjen-nomgående del av det sentrale cornea-vevet, og erstattes med et transplantat av tilsvarende tykkelse. Med den nye exci-merlaseren fra iVIS har vi mulighet til å utføre lamellære hornhinnetransplanta-sjoner. Ved hjelp av laseren fjernes epitel og stroma ned til ønsket tykkelse. Fra donor utformes et passende transplantat også med laseren, men da bearbeidet fra endotelsiden (fig 3). En stor fordel med metoden er at pasientene beholder sitt eget endotelcellelag. Etter hornhinne-transplantasjoner vil pasientene senere tilbys refraktiv kirurgi dersom det forelig-ger betydelig ametropi eller indusert as-tigmatisme. Se fig. 3.

OppsummeringFor pasienter med keratoconus har det nå kommet nye, lovende behandlings-alternativer. Behandlingsformene har foreløpig som primærmål å stabilisere tilstanden, redusere kontaktlinseintole-ranse og lengst mulig utsette behov for transplantasjon. Kontaktlinser vil fortsatt være en sentral del av behandlingen. For optikere er det viktig å vite at pasienter med keratoconus nå ønskes henvist ras-kere til øyelege enn tidligere.

Aktuelle referanserSeiler T, Spörl E, Huhle M, Kamouna A. Conser-vative therapy of keratoconus by enhancement of collagen cross-links. Invest Ophthalmol Vis Sci. 1996; 37: 1017

Colin J, Cochener B, Svary G, Malet F. Correcting keratoconus with intracorneal rings. J Cataract Refract Surg. 2000; 26: 1117-1122

Wollensak G. Crosslinking treatment of progressive keratoconus: new hope. Curr Opin Ophthalmol. 2006; 17: 356-360

Rabinowitz YS. INTACS for keratoconus. Int Ophthalmol Clin. 2006; 46(3): 91-103

Ucakhan OO, Kanpolat A, Ozdemir O. Contact lens fitting for keratoconus after Intacs placement. Eye Contact Lens. 2006; 32(2): 75-7

Nepomuceno RL, Boxer Wachler BS, Weissman BA. Feasibility of contact lens fitting on keratoconus patients with INTACS inserts. Cont Lens Anterior Eye. 2003; 26(4): 175-80.

INKLUSJONSKRITERIER:

• Progressiv keratectasi i avansert stadium• Visus < 0,5 som ikke bedres med briller eller kontaktlinser• Harde kontaktlinser tolereres ikke, eller gir ingen bedring av visus

EKSKLUSJONSKRITERIER:

• Minste hornhinnetykkelse < 400 μm • K-verdier > 60 D• Annen aktiv hornhinnesykdom• Herpes keratitt• Tidligere øyekirurgi (unntatt laserbehandling)• Gravide• Immunkompromitterte pasienter• Atopisk syndrom• Bindevevssykdom• Autoimmune sykdommer• Glaucom eller IOP > 23 mmHg (Goldmann)

Tabell 1. Inklusjons- og eksklusjonskriterier for Corneal Cross-linking studien.

1. Hornhinne med keratoconus

2. Med excimerlaser fjernes en ikke- gjennomgående del av sentrale hornhinnen

3. Det gjenværende vevet vil rettes ut pga. øyets trykk

5. Transplantatet skjæres til i riktig størrelse

4. Donorendotelet fjernes med excimerlaser

Figur �. Skjematisk illustrasjon av gangen ved lamellær transplantasjon med iRES excimerlaser. Illustrasjonen er trykket med samtykke fra Ligi Technologie Medicali SpA.

Figur 1. Pasient behandlet med intrastromale ringer (INTACS). Illustrasjonen er trykket med samtykke fra Addition Technology Inc.

Figur 2. Behandling med UVA-lampe ved Cornal Cross-linking. Illustrasjon er trykket med samtykke fra Peschke Meditrade GmbH

6. Transplantatet festes til vertshornhinnen

70 Optikeren 2/2007

Digitale luperI løpet av de siste årene har skillet mellom optikk og elektronikk blitt stadig mer flytende. Det siste bidraget til dette er en gruppe hjelpemidler som vi i Norge har gitt navnet digitale luper.

Tekst og foto: Rolf Lund, Provista, Arendal

Personer som har normalt syn trenger i visse situasjoner forstørring for å kunne se på små detaljer. Personer som er svak-synte, trenger ofte forstørring av helt vanlige oppgaver som det å lese en vanlig tekst. Optiske luper har vært det vanligste hjelpemidlet når man trenger forstørring. En enkel optisk lupe består av en kon-veks linse som plasseres innenfor brenn-punktavstanden til det man skal studere. Kraftige linser har en kort brennpunktav-stand. Jo kortere brennpunktavstanden er, dess sterkere er forstørringen. Forstørringen oppgis vanligvis som det lineære forholdet mellom bildet av teksten sett i lupen og teksten sett uten lupen i 25 cm avstand. Avhengig av styr-ken på linsen og eget syn må brukeren regulere arbeidsavstand mellom øyet og lupen. For optiske luper med høy forstør-

ring er denne arbeidsavstanden så kort at brukeren må lukke ett øye for å kunne se gjennom lupen. Digitale luper er en type forstør-ringshjelpemiddel som består av et mi-krokamera koblet sammen med en liten LCD-skjerm. Når digitallupen er skrudd på, vises kamerabildet forstørret på skjer-men. Dette gjør det mulig for digitallupen å gi en type forstørring som optiske luper ikke kan konkurrere med. Moderne tek-nologi gjør det mulig å lage digitallupene så små at de har blitt svært praktiske for mange grupper av brukere.

BruksområderDigitale luper er laget for å være portable. De er effektive synshjelpemidler som gir et bilde med god kontrast og høy forstør-ring. De brukes når vanlige luper ikke

strekker til, men er ikke egnet for lesing over lengre tid. Dagens modeller ser ikke ut til å være egnet som et effektivt lese- og skrivehjelpemiddel for svaksynte som ønsker å arbeide i lengre sammenheng-ende økter. Digitale luper er derimot godt egnet til å løse mange av de andre opp-gavene man møter i dagliglivet - utenfor den faste arbeidsplassen. Dette kan være å se på handlelister og egne notater, va-reopplysninger og prislapper i butikker, regninger og kvitteringer, oppskrifter, resepter og bruksanvisninger, tekst på pakker, bokser, flasker og andre objek-ter, tidstabeller, bilder og kart for å nevne noe.

Fordeler og ulemperHvilke fordeler og ulemper har en digital-lupe sammenlignet med en vanlig optisk lupe? Det første man legger merke til er at det er mulig å oppnå en høy forstørring uten at man samtidig får de store ulem-pene med svært kort arbeidsavstand og lite synsfelt. Men det er også en del andre forhold som er viktige.

ForstørringDen lineære forstørringen som en digital-lupe gir, er avhengig av tre faktorer: op-tikken, elektronikken og LCD-skjermen. De fleste digitale luper på markedet har ingen optisk zoom. Dette er en kostbar løsning som man vanligvis bare finner i stasjonære forstørrende videosystemer, det vi vanligvis kaller lese-TV-apparater. Med de enkleste digitallupene regulerer brukeren forstørringen ved å endre litt på avstanden mellom objekt og kamera. Til en viss grad tolerer dybdeskarpheten i digitallupen dette slik at variasjonen i av-stand er brukbar til å zoome med. Noen digitalluper benytter seg av digital zoom. Det finnes da en knapp på apparatet som man kan bruke til veksle mellom ulike

Luper-Senseview, luper-lese, luper-spisekart

Optikeren 2/2007 71

forstørringer. Dette skjer ved at kamera-bildet endrer forstørring elektronisk før det presenteres på skjermen. Den forstørringen som man kan få via en digitallupe, er betydelig høyere enn det man oppnår med vanlig optikk. Når man for eksempel oppgir at en di-gitallupe har en lineær forstørring på 8X på skjermen, så gir denne digitallupen en retinal forstørring med en leseavstand på 20 cm som tilsvarer det en lupebrille på + 40 dioptrier gir. Les om spesifikasjoner for ulike digitalluper på www.provista.no KontrastEn av de viktigste egenskapene for svak-synte brukere av digitalluper er skjermens luminans og bildets kontrast. De fleste digitallupene gir brukeren muligheten til å velge mellom fargemodus og sort/hvitt modus. I praksis vil de fleste svaksynte velge fargemodus når man skal se på fo-

tografier og illustrasjoner, mens de synes at sort/hvitt modus er best til lesing av tekst. I sort/hvitt modus har man mulig-heten til å presentere teksten med forhøy-et kontrast. Det betyr at sort/hvitt-nivået i bildet er forsterket. Dersom skjermen har en god luminans vil teksten fremstå med en kontrast som gjør teksten svært mye bedre å lese for mange svaksynte.

Negativt bildeMange svaksynte vil ved lesing av tekst velge det som kalles negativt bilde i sort/hvitt modus. Det betyr at vanlig tekst fra et dokument blir presentert med hvite bokstaver mot en sort bakgrunn. I de fleste tilfellene utgjør bakgrunnen den største flaten. Når bakgrunnen er sort er risikoen for lysblending mindre og bru-

Digitallupen er svært lett å ta med seg og kan brukes direkte på det man trenger å forstørre opp.

PocketViewer i bruk. Noen digitalluper har et lite stativ som felles ut, så man komme til med

en penn å skrive under lupen.

72 Optikeren 2/2007

keren opplever at teksten fremstår med god kontrast. Dette er en funksjon som vanlige optiske luper ikke har.

Binokulært syn og leseavstandAvstanden fra objekt til lupe og fra lupe til øye blir svært kort med optiske luper som har høy forstørring. Praktiske erfaringer har lært oss at mange har problemer med å bruke optiske luper som forstørrer mer enn 7X-10X. Fokusavstanden fra objekt til lupe er da 2 -3 cm og arbeidsavstanden fra lupe til øye er 4 - 6 cm. Dette betyr at brukeren må holde objektet og lupen helt inntil øyet. Brukeren må lukke det ene øyet og ”kikke” gjennom lupen med det andre. Den totale avstanden fra objekt til øye er da så kort at brukeren lett skygger for seg selv. Dette med skygge kan kom-penseres ved å bruke en lyslupe, men ar-beidsavstanden vil forbli like kort. En digitallupe legges direkte på le-sestoffet og arbeidsavstanden fra skjerm til øye er vanligvis relativ normal, ofte fra 20 til 40 cm. Dette gjør det mulig for bru-keren å se på skjermen med begge øyne, noe som også er en stor fordel. I motset-ning til vanlige optiske luper er det ikke en fysisk betinget avstand som er korrekt, og som må holdes konstant. Brukeren kan selv velge arbeidsavstand. Dette gir en bedre ergonomi og frihetsfølelse som er viktig. Variasjon i leseavstand kan også

Eschenbach videolupe. Denne modellen fra Eschenbach er laget som en vanlig lyslupe, men kan kobles til et vanlig TV-apparat. Signaler fra et mikrokamera inne i lyslupen sender trådløst til TV’en. Det er ingen andre knapper å holde orden på enn ”av og på”- bryteren på lupen.

brukes som en variasjon i forstørring. Dette kalles relativ avstandsforstørring.

”Frys” av bildet, skriving og andre funksjonerNoen av digitallupene har en funksjon som kan ”fryse bildet” som vises på skjer-men. Det betyr at man for eksempel kan holde lupen på en prislapp eller noe an-net det ikke er å lett å komme til å stu-dere, for så å ”fryse” bildet med et taste-trykk. Lupen kan deretter løftes bort fra objektet og holdes nærmere øyet slik at prislappen kan avleses. Vi kan se at dette kan ha mange praktiske bruksområder. Noen av digitallupene har muligheter for å velge sort/hvitt modus med ulike kunstige farger. Dette betyr at man kan velge mellom ulike farger på tekst og bakgrunn, for eksempel velge gul tekst på blå bakgrunn. For noen svaksynte bruke-re som har spesielle preferanser for farget tekst, kan dette være en fordel. Noen av apparatene har også inngang og utgang for tilkobling av ekstern videokilde og TV-skjerm. Noen av digitallupene har dessu-ten et lite stativ som felles ut, så man komme til med en penn å skrive under lupen. Dette kan være aktuelt når man vil fylle ut skjemaer, signere eller skrive på dokumenter. Det er lett å la seg fascinere av funk-sjoner og muligheter, men det viktige er

at brukeren får tenke igjennom hva han eller hun egentlig har bruk for. Dersom det blir for mange funksjoner, blir noe av det enkle i bruken av digitallupen borte. Mange funksjoner gjør det dessuten van-skeligere å lære seg korrekt bruk av hjel-pemidlet. Muligheten for brukerfeil er også mye større når apparatet har mange funksjoner. For mange brukere vil det derfor fortsatt være slik at det enkleste er det beste.

SynsfeltUnder visse betingelser gir digitalluper et bedre synsfelt sammenlignet med vanlig håndholdt lupeoptikk. De to hovedfakto-rene i disse betingelsene er digitallupens skjermstørrelse og leseavstand. Digital-lupene har imidlertid mindre synsfelt enn mange lupebriller og vanlige lese-TV apparater. Dette vil påvirke lesehastighet og leseutholdenhet såpass mye at mange er skeptisk til å bruke digitallupene som hjelpemiddel til vanlig lesing. De mar-kedsføres derfor i første rekke som et hjelpemiddel som er lett å ta med seg, og som kan brukes til tilfeldige avlesinger i kortere perioder.

Teknikk og kostnaderDe digitale lupene er blitt så små og lette at de nesten kan sammenlignes med van-lige optiske luper. Men bare nesten. For-skjellen i størrelse og vekt mellom den minste digitallupen og en liten lomme-lupe er likevel så stor at mange vil velge bort digitallupen. Apparatet er dessuten avhengig av strøm. Alle de aktuelle mo-dellene av digitalluper har batterier med en brukstidstid på 1,5 til 4 timer som kan lades opp. Noen av modellene har en batteriindikator som viser hvor mye brukstid man har igjen før apparatet må lades opp. Prisene på digitalluper har blitt en del billigere siden de kom markedet. De billigste koster nå ikke stort mer enn en avansert lyslupe, mens de dyreste koster 5 – 10.000 kr. Mer om digitalluper kan du lese på www.provista.no

74 Optikeren 2/2007

Fagkonferanse

Håp for pasienter med våt AMDNorges Blindeforbund (NBF) arrangerte før jul en konferanse ”Synsforum Øst” på Ullevål Universitetssykehus. Programmet spente vidt fra nasjonal helseplan via øyeforskning til en presentasjon av deler av NBFs arbeid.


Nye behandlingsformer for øyesykdommerProfessor Bjørn Nicolaisen fra Ullevål sykehus stod for det mest spennende foredraget. Han snakket blant annet om ny forskningen rundt behandlingen av våt aldersrelatert maculadegenerasjon (AMD). AMD er en av de vanligste årsakene til registrert blindhet for personer over 50 år i den vestlige verden. Hele 20% av be-folkningen over 85 år er mer eller mindre rammet av AMD. Sykdommen opptrer i to former, tørr og våt. Vår form antas å utgjøre 10-15% av tilfellene, men står for 90% av alvorlig synstap. Denne formen utvikler unormale blodkar under retina, og disse lekker væske og blod inn i vevet bak øyet. Lekkasjen fører til dannelse av blemmer i retina, noe som igjen fører til at macula kan presses ut og skade sen-tralsynet. Arrdannelser kan også føre til forstyrrelser av synet eller tap av sentral-synet. - Blodkarene trenger vekstfaktorer for å kunne utvikle seg, sa Bjørn Nicolaisen.

– Ved å sette inn stoffer som hindrer at re-septorene tar opp impulsene til å vokse, kan man hindre blodkarvekst. Tidligere mistet AMD-pasientene fire linjer på synsprøvetavla. Marina- og Anchor-stu-diene viste at ved å injisere disse stoffene beholder 95% synet eller får en moderat synsreduksjon. De nyeste forskningsre-sultatene viser nå at hver tredje pasient får en bedring i synet. Hvorvidt man er i den ene eller andre gruppa er avhengig av hvor langt prosessen er kommet før behandling settes i gang. - Dette er et kolossalt fremskritt, sa Nicolaisen. – Vi er nå på vei mot målret-tet molekylær behandling. Stoffene settes inn med sprøyte, og væskeopphopningen forsvinner. Og forskningen går stadig videre, kunne han fortelle. Nå arbeides det med å instruere cellene til selv å produsere stoffet. Ca 70% av befolkningen er dispo-nert for AMD. Røyking er en av faktorene som påvirker utviklingen av sykdommen. Blant annet kosthold kan bidra til fore-bygging. Nicolaisen fortalte at det også forskes på å reparere vev som er gått i stykker, i så vel hornhinne som netthinne. Tidlige-re var det ikke mulig å hjelpe noen som hadde fått skadet synsnerven, sa Nicolai-sen. Nå viser ny forskning at det er mu-lig ved å bruke molekylære mekanismer. To grupper signaler hemmer veksten av disse nervecellene, men disse mekanis-mene kan man gripe inn i. Det er derfor håp om at selv dette etter hvert vil kunne repareres.

Andre foredragGunnar Follesø, avdelingsdirektør i Hel-se- og omsorgsdepartementet presen-terte Nasjonal helseplan og nasjonal plan for rehabilitering. Foredraget fokuserte på problemene og på hva Regjeringen ønsker å bedre, men skisserte ingen kon-krete løsningsforslag. Psykolog Aase Frostad Fasting fra

Huseby kompetansesenter snakket om synstap i et psykososialt perspektiv. Hen-nes budskap var at det må bli økt fokus på de psykososiale aspektene, fordi tap av syn berører hele mennesket og fører til reaksjoner som sjokk, krise og sorg. Støtte fra familie, venner og andre blinde er viktig. Det finnes flere rapporter om at ensomhet er utbredt blant blinde og svaksynte – både eldre og unge. Dette siste fortalte generalsekretær i Norges Blindeforbund Gunnar Haugs-veen et eksempel på. Moren til en liten blind jente var opptatt av og ønsket in-derlig at datteren skulle få venner og bli integrert, da hun skulle begynne på van-lig skole. Og tilsynelatende gikk det slik moren hadde håpet. Datteren kom nesten hver dag sent hjem fra skolen og kunne fortelle om alt hva hun hadde foretatt seg sammen med klassevennene. Men virke-ligheten var en annen. Den kom fram i en fortvilet telefon til blindeforbundet. Jenta ville ikke skuffe moren, så hun tilbrakte ettermiddagene alene på en benk i par-ken. Her fant hun på historiene om alle vennene som hun siden fortalte moren. Prosjektkooridinator i Norges Blin-deforbund Andreas Poppe fortalte om forbundets innvandrerprosjekt, som nå har 120 aktive medlemmer fra 46 land og med 39 språk. Her tilbys det gratis reha-biliteringskurs og norskkurs, foruten at man har sosiale sammenkomster. Og her informeres det blant annet om rettigheter, blindes produkter, det norske samfunnet og kulturelle arrangementer.

76 Optikeren 2/2007

Sol og snø i StockholmAndre helgen i januar var det duket for innkjøpsmesse og dermed Sveriges største optikersamling i Stock-holm. Messeområdet ligger en kort togtur utenfor den svenske hovedstaden, og stadig flere kvadratmeter fylles med utstilling av briller, optometrisk utstyr og tilbehør.

Tekst og foto: Gro Horgen Vikesdal

Svenskene er flere enn oss nordmenn, og det merkes på denne messen. De har lyktes i å samle mye av bransjens innkjøp på en helg, og flere nordmenn hadde også tatt turen til Sverige for å kikke på årets brillemoter. Enkelte kjeder hadde reservert sine egne områder for innkjøp, og noen arrangerte også interne kjede-møter i egne rom. Det var også mulig å delta på faglige workshops av forskjellig art, gjerne produktrelatert. Undertegnede valgte å høre på Chiara Rita fra Carl Zeiss Vision som holdt et spennende foredrag om kommende trender på solbriller og fargede glass.

Hvordan utvikles trendene?Historien om solbriller starter på 1950-tallet, i Hollywood selvfølgelig. Marilyn Monroe var det store forbildet. Solbrillene var først og fremst et tilbehør til klær og mote og slett ikke ment som beskyttelse

for øynene! Glassene var lyse, innfatnin-gene i glade farger, og det var mye gull og metall. I 60-årene kom de mørke glasse-ne, nå var også hensikten å beskytte øy-nene mot sollys. Igjen var det Hollywood som skapte trendene, denne gangen med filmen Lolita. Brillene var store, ovale og runde. Nylon ble oppdaget, og også be-nyttet i innfatninger. På 70-tallet skjedde det en liten revolu-sjon med glassformene. For første gang kom skjerm-fasongen, “space-look” og ”høyteknologi”-design var moderne. Det var mye sølv- og gullfarger, og overgangen var glidende til 80-tallet når speilglassene slo gjennom for fullt. Nå ble også merker viktige. Alle de store motehusene jobbet intenst med å profilere navnene sine, og logoene skulle være synlig også på bril-lene. Innfatningene ble mindre og let-tere. På 90-tallet kom de enkle linjene for fullt. Mørke glass og minimalistisk stil var

Briller i fleng på Stockholmsmessa

det siste. Men som en motsetning startet også trenden med store briller igjen. I dag kan vi vel si at “alt er mote”. Designerne får sin inspirasjon fra hele verden, og særlig fra fortiden. Med Internet utveks-les ideer og inspirasjon i et forrykende tempo. Stikkord for moten nå er vintage, new deco, minimal plastic, acetate og ti-tanium.

Fargetrender for vår og sommer 2007:• Brun, burgunder og fiolett - store farger i år, men vil avta litt i 2008• Smoke (grå) - fordi en stor brille ikke kan ha svarte glass• Grønn - up&coming – denne fargen ligger an til å bli veldig populær• Blå - alle variasjoner fra lyse til mørke vil bli veldig trendy i 2008Speilglass kommer tilbake. En sterk trendsetter i Europa og USA er Tom Ford

Optikeren 2/2007 77

Ikke alltid lett å oppdage brillene blant alskens glitter og stas i monterne

Carl Zeiss hadde stor stand på Stockholmsmessa

Optiker Jon Thoresen fra Fredrikstad var en av flere norske besøkende

(designer). Han liker gull og derfor vil nok gull bli en voksende trend. Sølv vil likevel fortsette å være populært.

Zeiss SunlensChiara Rata hadde litt informasjon om Zeiss brilleglass på slutten av foredra-get. Zeiss Sunlens er et kvalitetssolglass som de markedsfører med “total eye and eyesight protection”. Zeiss ønsker å inngå avtale med så mange designere som mu-lig, for å sikre god kvalitet på glassene når man kjøper seg en designer-solbrille. Det vil si at når man kjøper en merkesolbrille, skal man også få merkeglass (altså Zeiss). Zeiss-merket vil da også stå på brillen. De har allerede fått en avtale med flere, blant andre Alain Mikli. Stockholmsmessen har mye å by på for optikere og butikkeiere. De har en omfattende utstilling av produkter og ut-styr, og leverandører demonstrerer glade-lig siste nytt. I tillegg treffer man hygge-lige kolleger, både norske og svenske. Til tross for noe mindre forhold vil jeg karak-terisere Stockholmsmessen som Nordens svar på Silmo og Mido!

78 Optikeren 2/2007

Kort og godt, nytt og nyttig fra NOF og SI

Nytt fra NOF

Optikeren som vitenskapelig tidsskriftDet jobbes med å gjøre Optikeren til et vitenskapelig tidsskrift. Dette betyr at bladet i tillegg til vanlig organisasjons-stoff, også skal kunne trykke vitenska-pelige artikler, som artikkelforfatterne blir kreditert for. Dette er viktig når det gjelder publisering av forskning som skal lede opp til et doktorgradsarbeid. Per i dag får forfattere som publiserer slik fors-kning i Optikeren, ingen anerkjennelse for dette. For at så skal skje, må bladet oppfylle strenge internasjonale krav til vitenskapelige tidsskrift, og artiklene, som for øvrig også må oppfylle bestemte formkrav, må gjennomleses, korrigeres og godkjennes av en eller to andre for-

skere (referees). Bestemte krav er definert til både hvem som kan gjøre dette arbei-det, og hvordan det skal gjøres. Målset-tingen for Optikeren er å publisere den første vitenskapelige artikkelen i løpet av 2007, og etter hvert å komme med på de store vitenskapelige databasene, hvor ar-tikler søkes opp. Regelverk og en interna-sjonal redaksjonskomité for denne typen artikler ventes å komme på plass i løpet av våren. Med den store forskningsaktivi-teten som nå foregår på Avdeling for op-tometri og synsvitenskap på Høgskolen i Kongsberg, er det på høy tid å få en norsk kanal hvor forskningen kan presenteres. Vi tror også at dette vil styrke Optikeren og føre til at vi får flere interessante fagar-tikler til beste for leserne.

Deltakelse på trafikkskolenes messeAutoriserte Trafikkskolers Landsforbund skal i oktober i år har stor messe, hvor man forventer at alle landets trafikksko-ler vil delta. Her vil Synsinformasjon ha stand, demonstrasjon av blending og re-dusert syn, foruten informasjon om syn og trafikk. Det er nedsatt et utvalg bestå-ende blant annet av to styrerepresentan-ter, som skal vurdere hvordan informa-sjonen kan gis på best mulig måte.

”Nytt” Optometriforum?Organisasjonene har behov for et forum hvor medlemmene kan få informasjoner og hvor saker kan diskuteres med med-lemmene. Optometriforum i sin nåvæ-rende form er ikke egnet til dette, da det her også er deltakere som ikke er med-lemmer i NOF. Slik det er i dag driftes imidlertid Optometriforum av organisa-sjonene. Styret diskuterer nå om NOF skal slutte å drifte dette og heller opprette et nytt forum, som skal bli medlemmenes eget forum.

Etikkreglene ajourføresEtikkomiteen/klagenemnda har i løpet av vinteren blitt styrket ved at NOFs advokat Kari Paulsrud har gått inn som sekretær og rådgiver. Parallelt med dette har styret gitt komiteen i oppdrag å utarbeide sine egne arbeidsrutiner og mandat, foruten å se på etikkreglene med tanke på ajour-føring.

ReiseregningerMelding til alle som deltar på møter etc i NOF eller SIs regi: Reiseregninger og eventuelle krav om honorar må skrives og sendes inn senest 2 uker etter møtet.

Juridisk rådgivning til NOFs medlemmerAdvokat Siv Bjørklid gir enkel kostnads-fri konsultasjon til medlemmer. Ring 22 40 36 40 eller send epost til: [email protected]

NOFs sekretariat Telefon 23 35 54 50 mellom kl 09.15 og 15.00 mandag – fredag. Direkte innvalg er: Tone: 23 35 54 55, Berit: 23 35 54 51, Gro 23 35 54 57 og Inger 23 35 54 54. Per Thore, regnskap: 948 22 550

Optikeren 2/2007 79

Noen av oppslagene fra NOFs nettsider

www.optikerne.no

1.�. Først med det siste fra Optikeren?For de utålmodige leserne av Optikeren, kan vi nå tilby en ny eposttjeneste der du kan abonnere på nyhetsartikler og inn-holdsfortegnelser fra fagtidskriftet Opti-keren. Klikk deg inn på Optikerens nett-sider og velg ‘ny bruker’ og registrer deg.

1.�. NM i optometri!For første gang arrangerer NOF Norges-mesterskap i Optometri. Konkurransen er åpen for alle autoriserte optikere. Før-ste runde består av 50 spørsmål, og riktig svar gir ett poeng. Det er ingen tidsbe-grensning, men tiden blir registrert og ved like poengsummer, teller den. Hver deltaker får kun ett forsøk. Det er mulig å delta fram til 20. mars. Finale blir avholdt på Landsmøtesamlingen på Kongsberg 21. april. Les mer i siste nummer av Optikeren.

21.2. Ny fagartikkel i serien “Paediatric Optometry”“Children, like adults, are all different. Some are easy to examine and respond well to the various techniques while others are upset and it can be almost impossible to achieve any meaningful re-sults.” Les om synsundersøkelse av barn i Optometry Today.

20.2. AMD-behandling - til hvilken pris?“Lovande behandling av neovaskulär åldersrelaterad makuladegeneration på väg. Men till vilket pris?” Øyelege Christi-na Frennesson ved Universitetssjukhuset i Linköping reiser etiske og økonomiske spørsmål rundt valg av medikament, Ra-nibizumab (Lucentis) eller bevacizumab (Avastin), i Läkartidningen.

19.2. Øyeimplantat gir blinde synet tilbake“Millioner av blinde kan få synet tilba-ke når et nytt øyeimplantat kommer på markedet om to år. (...)Øyeimplantatet består av flere deler. På brukerens briller vil det være montert et kamera som via en sender viderefører signaler til en mot-taker inne i øyet. Signalene sendes så til elektroder som er operert inn i netthin-nen. Elektrodene stimulerer netthinnen til å sende informasjon til hjernen. Der-

med blir det mulig for hjernen å skape et bilde.” Les mer på Aftenposten.no.

19.2. Enhetlig screening for diabetes retinopati i England“ From the start of this year primary care trusts throughout England are implemen-ting diabetic screening programmes in accordance with new national standards.” Det kreves egen godkjenning av optikere og andre som foretar screening for diabe-tes retinopati. Les mer i Optician.

15.2. Livsfarlig “slurv” med helseattester“Etter Helsepersonelloven § 34 har lege, psykolog og optiker plikt til å melde fra dersom ikke helsekravene er innfridd. Vår erfaring er at det her foregår en under-rapportering fra fastleger, spesialister og sykehusleger”, sier fylkeslege i Horda-land, Helga Arianson til iBergen.no.

1�.2. Kurs om fargesyn i NOFs lokaler!Fredag ettermiddag inviteres alle NOF medlemmer til kurs om fargesyn til selv-kostpris kr. 250 i NOFs lokaler i Oslo. Se

vår aktivitetsliste for påmelding og pro-gram for kvelden. Velkommen!

12.2. International Contact Lens Prescribing in 2006I siste nummer av Contact Lens Spectrum kan vi lese om trender for tilpasning av kontaktlinser i 2006. Vår norske bidrags-yter til denne undersøkelsen er 1. lektor Magne Helland ved Høgskolen i Buske-rud, Kongsberg. Helland har sendt ut nytt skjema til alle norske kontaktlinsetilpas-sere for 2007, og vi oppfordrer herved til innsending av dette skjemaet - som artik-kelen viser kommer informasjonen til stor nytte! Undersøkelsen er forøvrig sponset av blant andre Norges Optikerforbund

9.2. Ny brillekolleksjon fra Vendela Kirsebom“Endelig får jeg lov til stå modell for noe jeg selv har laget, sprudler Vendela Kirse-bom.(...) Jeg har rundet 40 år og trenger selv briller, så dette er et produkt jeg kan stå inne for. Briller er en fantastisk måte jeg kan uttrykke meg på innen mote”, sier Vendela til VG Nett.

1/1 side høydeformat Høyde: 257 mm Bredde:178 mm 9 300,- 6 300,-Utfallende Høyde: 303 mm Bredde:213 mm 9 300,- 6 300,-

2/3 side høydeformat Høyde: 257 mm Bredde:116 mm 8 200,- 5 200,-Utfallende Høyde: 303 mm Bredde:137 mm 8 200,- 5 200,-

1/2 side breddeformat Høyde: 126 mm Bredde:178 mm 7 000,- 4 000,-Utfallende Høyde: 145 mm Bredde:198 mm 7 000,- 4 000,-

1/2 side høydeformat Høyde: 257 mm Bredde: 86 mm 7 000,- 4 000,-Utfallende Høyde: 303 mm Bredde:108 mm 7 000,- 4 000,-

1/3 side breddeformat Høyde: 82 mm Bredde:178 mm 6 500,- 3 500,-

1/4 side høydeformat Høyde: 126 mm Bredde: 86 mm 5 800,- 2 800,-

Rubrikkannonse høydeformat 1 300,-Rubrikkannonse breddeformat 1 300,-

2. eller 3. omslag Høyde: 257 mm Bredde:178 mm 11 700,-Utfallende Høyde: 303 mm Bredde:213 mm 11 700,-

Bakside utfallende Høyde: 276 mm Bredde:213 mm 11 700,-

Pris Pris4 farger sort

Format Størrelse

Reservasjon av bestemt annonseplass (f.eks. annonse på høyre side i bladet) koster kr 1000 ekstraPersonlig medlem som søker jobb: Gratis annonseBill.merk koster kr 500 (ekspedisjonsgebyr)Prisene innbefatter innrykking i Optikeren og utlegging av annonsene på Optikerens internettside. Digital annonse 120 x 60 pixel (maks. 10 sek) format jpg eller gif.

Annonsepriser 2006 ekskl. 25% merverdiavgift

80 Optikeren 2/2007

Rettssak om prismeglass og oppstått skjelingOberlandesgericht (tilsvarende norsk lagmannsrett) i Frankfurt slo sist høst fast at det ikke finnes noen sammenheng mellom bruk av prismeglass og oppstått skjeling. En lavere domsstol hadde tidli-gere kommet til samme resultat, og retten avviste dermed klagerens anke på denne avgjørelsen. Det tyske optikerforbundet (ZVA) konkluderer med at det hermed vil være nesten umulig for øyeleger å påstå at bare de kan forordne glass med pris-matisk virkning.Kilde: ZVA-Report 2/2007

”Reddet synet med vitaminer”Ifølge et oppslag i svenske Expressen ble sekstiårige Rosita rammet av store syns-problemer som førte til at hun verken kunne kjøre bil eller sy, og at hun måtte slutte i jobben. Øyelegen hennes konsta-terte store aldersforandringer på netthin-nen og at det ikke fantes noen behandling for henne. Rosita kontaktet imidlertid en annen øyelege som var uenig i diagnosen. Etter hans mening dreide det seg ikke om alderforandringer, og han ga pasienten en antioksidativ sammensetning bestå-ende av vitamin E og A, selen og sink. Et-ter noen måneder fikk Rosita tilbake sy-net på venstre øyet, og det skjer en stadig forbedring på det høyre, heter det.Kilde: www.mozon.no

C-Optikk vant over NorgesgruppenNorgesgruppen har sett med lite blide øyne på at C-Optik har brukt FirstPrice-merket for å selge briller. Allerede i 2003 registrerte dagligvarekjeden FirstPrice som sitt varemerke i klasser som blant annet dekker kolonialvarer, parfyme, kosmetikk og kontorrekvisita, men lot klassen for briller stå åpen. I fjor satset C-Optik og Grorud Optikk på det samme slagordet for å selge briller. Norgesgrup-pen mente at de dermed snyltet på va-remerket og stevnet optikerne for retten. Nå foreligger dommen fra Oslo tingrett. Den slår fast at C-Optik og Grorud Op-tikk har full rett til å bruke First Price for å selge briller og at varemerket til C-Optik, som for øvrig har en helt annen grafisk utforming, er gyldig.Kilde: http://e24.no/naeringsliv

Fra vår lille og den store verden

Litt om mangt

Unge bilførere og synVanligvis leser vi om eldre bilførere og syn, men i en undersøkelse foretatt blant nær 3.000 briter slås det fast at en av fire personer i alderen 20-29 år innrømmer at de har problemer med å lese gatenavn og trafikkskilt. Undersøkelsen, som ble fore-tatt av Vision Express, fant at bare 9% av de over 50 hadde problemer med å lese skilt. Karen Sparrow fra Vision Express forklarer dette med at de eldre er mer oppmerksomme på sitt reduserte syn, og at de derfor har færre problemer. - Unge mennesker synes å ha et mer blasert for-hold til synet, og dette er ikke bra, sier hun.Kilde: www.optometry.co.uk

”Øl-briller” gjør mennesker penereMed ”øl-briller” på har nær sju av ti en-gelskmenn gitt telefonnummeret sitt til noen som de i edru tilstand ikke sy-nes er tiltrekkende. Britiske forskere ved universitetet i Manchester har bekreftet ”forpeningseffekten” og har presentert en formel for hvor mye penere mennes-ker oppfattes når man har alkohol i blo-det. Professor i optometri, Nathan Efron, har utarbeidet en verdiskala fra 1-100 satt sammen av antall alkoholenheter og an-dre faktorer som lysstyrke i lokalet og av-stand mellom personene. Er verdien mel-lom 50 og 100 kan lite attraktive personer fremstå som tiltrekkende.– En person med normalt syn, som har drukket fem halvlitere og ser på en per-son 1,5 meter unna i et ganske røykfylt og dårlig opplyst rom, skulle få en verdi på 55. Det betyr at alkoholen og omgivel-sene har en betydelig ”forpeningseffekt” sier Efron til BBC News.Kilde: Aftenbladet.no

Ledesko for blindeForskere ved det tekniske universitetet i Hong Kong har nå utviklet en prototyp på en ”ledesko” som forteller personen nøyaktig hvor hun befinner seg, og om det står hindringer i veien. Skoene sender ut ultralyd og registrerer ekkoet, akkurat slik flaggermus orienterer seg i stum-mende mørke. En del av utfordringer er å tolke signalene og gi personen som bruker skoene, riktig informasjon om hindringer. For øvrig inneholder skoene også GPS som til en hver tid kan si den blinde eller svaksynte nøyaktig hvor hun befinner seg.Kilde: TU.no

Gratis taleprogram til alle Windows-brukereFornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys har bedt Microsoft Norge om å tilrettelegge norsk talepro-gramvare, såkalt talesyntese, på bokmål og nynorsk for Windows. Når programva-ren er ferdig i løpet av 2007, vil alle Win-dows-brukere kunne laste den ned til sin egen datamaskin uten ekstra kostnader.Med talesyntese kan brukeren merke av et område på dataskjermen og få teksten opplest i datamaskinens høyttaler. Tekno-

Optikeren 2/2007 81

Fra vår lille og den store verden

Litt om mangt

logien har vært tilgjengelig i flere år, men bare for engelsk og kinesisk. Nå kommer den altså på norsk og vil bli til stor nytte for de rundt 130.000 synshemmede og de 400.000 personene med lese- og skrive-vansker som vi har her i landet. I tillegg vil talesyntese være nyttig i språkopplæ-ringen for innvandrere.Kilde: Pressemelding fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Synsundersøkelser av barnCollege of Optometrists i UK ønsker å fo-kusere på synsundersøkelser av barn og har gjennomført en undersøkelse blant foreldre som blant annet viser følgende:- En av fire foreldre har aldri tatt barnet sitt med til synsundersøkelse- Halvparten av foreldrene tok ikke barnet med til regelmessige synsundersøkelser- 13% mener at barnas form, tenner og klær er viktigere enn deres syn- 30% mener at synet er viktigere enn ut-danningen- 22% mente at deres barns øyne var ”bra” og at de ikke trengte synsundersøkelse- 35% visste ikke når barnas øyne burde undersøkes- En av fem trodde feilaktig at barnet måtte kunne lese for å ta en synsunder-søkelse

Synsundersøkelser viktige for premature barnEn svensk studie fra Uppsala Universi-tetssykehus har bekreftet at premature barn har større risiko for å utvikle syns-problemer enn barn som er født på ter-min. Studien som er referert i Archives of Ophthalmology (nov 2006), antyder at en synsundersøkelse gjennomført når det premature barnet er to og et halvt år, kan forutsi synsproblemer som astigma-tisme og anisometropi når barnet blir 10 år. I en tidligere undersøkelse er det vist at refraktive feil er mer enn fire ganger hyppigere ved 10-årsalder hos premature barn i forhold til termin-fødte barn.Kilde: Optometry Today, Dec. 1, 2006

Blinde på jakt?En politiker i Texas vil gjøre det lovlig for blinde å gå på jakt og skyte levende dyr. Et lovforslag i Texas går ut på å til-late blinde og svaksynte å gå på jakt ved hjelp av lasersikter, hodelykter og lyskas-tere. Lyskasterne kan få dyrene til å stå stille når lyset faller på dem og vil dermed gjøre det enklere for blinde og svaksynte å treffe dyrene ved hjelp av en ledsager. Lovforslaget ble vurdert i januar i år – vi vet foreløpig ikke med hvilket resultat.Kilde: www.helgeland-arbeiderblad.no

Diskriminering på grunn av fargeblindhet?Skottlands største politidistrikt kan bli saksøkt på grunn av kjønnsdiskrimine-ring. Saken dreier seg om åtte mann-lige søkere som siden 2004 er blitt nektet opptak i politiet på grunn av en farge-synsfeil som kun forekommer hos menn. Herfordshire Politistyrke mener at dette er indirekte diskriminering, og saken skal i første omgang opp i en arbeidsrett, som skal ta stilling til om det er riktig at de har blitt offer for indirekte kjønnsdiskrimine-ring.Kilde: Optometry Today Oct 20, 2006

Myopi tema på årets BCLA-konferanseMyopi vil bli viet en hel dag under BCLAs årlige konferanse i månedsskiftet mai-juni. Spesialister fra hele fire kontinen-ter vil være til sted for å diskutere den verdensomspennende myopiepidemien. Andre tema på konferansen vil være blant annet være keratitis, tørt øye og ”corneal staining”, foruten kontaktlinsepraksisens fremtid. Dessuten vil Lou Catania snakke om bølgefront-korrigering av brilleglass og kontaktlinser.Kilde: Optician, December 2006.

Tvungen etterutdanning i UKOver en treårsperiode må britiske opti-kere ha opparbeidet seg 36 ”generelle” og 12 ”spesielle” poeng for å kunne beholde sin godkjenning og fortsette å arbeide som optikere. Da fristen var ute hadde mer enn 90% av de registrerte optikerne klart kravet. 98% hadde fått registrert po-eng, men hadde ikke mange nok, og har fått utsatt den endelige fristen til 15. mars med å levere inn poengbevis. Det er ab-solutt siste mulighet, sier Peter Coe i Ge-neral Optical CouncilKilde: Optician, Januar 2007

Med Sharon Stone på kundelistaBrilledesigner Helge Flo i WeNeverSleep ble overrasket da han så bildene av Shar-on Stone fra Nobel-konserten i desem-ber. Hun hadde nemlig solbriller som han selv hadde designet på nesen. Flo fortel-ler til Bergens Tidende at firmaet selger flesteparten av sine briller i utlandet, og at omsetningen er på rundt seks millio-ner kroner.

82 Optikeren 2/2007

ProVista som flyttet inn i sitt nye hoved-kontor i Arendal i fjor, har nå åpnet en ny virksomhet i sentrale Oslo. ”Vi har eta-blert oss i nye lokaler i andre etasje hos Norges Blindeforbund i Sporveisgata 10 ved Bogstadveien” opplyser Rolf Lund til Optikeren. Han sier at målet med dette er at ProVistas kunder som bor i Oslo-om-rådet eller de kommer til hovedstaden av ulike grunner, enkelt skal kunne innom ProVista for å få demonstrert og prøvd våre produkter. ProVista vil dessuten gi opplæring og trening i bruk av hjelpe-midler for blinde og svaksynte i disse

lokalene. Det vil også bli arrangert kurs for brukere og fagpersoner innen ulike temaer her. ProVista-kontoret i Oslo har “drop-in” dag hver onsdag. Ellers er alle vel-kommen alle dager, men da er det lurt å ha en avtale. ”Dette er bare for at vi skal være forberedt når du kommer. Vi vil at du skal treffe noen som kan hjelpe deg og at du skal få utført det du ønsker”, sier Rolf Lund. Kontoret har fast bemanning av Aasmund Kjeldstad og Wenche Wes-terheim, ellers kan du etter avtale ganske ofte treffe andre fra ProVista.

Provista Ekspanderer

Bransjenytt

Bildet viser en synshemmet student som benytter seg av et databasert hjelpemiddel fra ProVista for å lese og skrive i punktskrift.

ProVista har også fra nyttår etablert seg med egen virksomhet i Sverige. Dette er et helt selvstendig selskap som har ho-vedkontor i det som heter Medical Cen-ter i Gøteborg. Innholdet og virksomhe-ten blir svært likt det som allerede finnes i Norge. Daglig leder i ProVista Sverige Paul Edvardsson informerer om at må-let er å tilby svenske brukere og fagper-sonell det beste av kompetanse og pro-dukter innen fagfeltet synsrehabilitering. ProVista Sverige legger også stor vekt på produktutvikling og forskning. Dette skal vi oppnå gjennom et nært samarbeid mellom Norge og Sverige, kompetente medarbeidere og med god støtte fra våre produsenter som vi har et svært nært og godt samarbeid med. Våre leverandører blir de samme som i Norge med Human-ware og Eschenbach som de mest sen-trale aktørene. ProVista er et firma som ble etablert i 1999. De har valgt å spesialisere seg på arbeid innenfor området synsrehabilite-ring. Firmaet virksomhet omfatter utvik-ling og formidling av kunnskap om ulike typer hjelpemidler for blinde og svak-synte. Produktene som ProVista selger er hjelpemidler for synshemmede. Dette kan være det som kalles lese-TV, det kan være ulike typer databaserte hjelpemidler for synshemmede, leselister for blinde el-ler forstørrende optikk for svaksynte. Valg av belysning og ulike typer filterbriller er også et område som blir viet stor opp-merksomhet. Dessuten har firmaet et ut-valg av tester og instrumenter som egner seg spesielt for undersøkelser av barn og av svaksynte. Ellers sier vi at man bør følge med på hjemmesidene www.provista.no for å få med seg nyhetene fra ProVista etter hvert som de kommer. ProVista, Arendal

Optikeren 2/2007 8�

Bokanmeldelse

”Binocular Vision””Eye Essentials” er en serie nye bøker innen øyeprofesjonene utgitt av Elsevier Butterworth- Heineman. De er ment å dekke sentrale fagområder på en kortfat-tet og konsentrert måte og med en fel-les layout. Av bøker som er kommet ut er titlene ”Visual Fields”, ”Low Vision Assessment” og ”Binokular Vision”- den siste skrevet av Bruce Evans. Han er en engelsk optometrist som vil være kjent for sitt mangeårige arbeide med samsyn og samsynsproblemer. Evans deler sin virksomhet mellom å være forsknings-direktør på Institute of Optometry i Lon-don og å drive en privat optometripraksis ”på landet”. Det er optometristen i generell prak-sis, uten spesiell ekspertise på samsyns-området, han ønsker å nå med denne bo-ken. I tillegg vil nok optometristudenter finne boken egnet til en rask innføring på fagområdet. Leger under spesialisering er også nevnt som passende målgrupper. Boken er praktisk rettet med et minimum av teori. Den er delt opp i 8 deler som hver omhandler sentrale tema innen bi-nokulærsyn. Hvert tema følger en mal:

• Hva er (for eksempel) amblyopi?• Hvordan undersøker jeg?• Når trenger jeg å gjøre noe?• Hva må jeg gjøre?Mye av boken har hentet materiale fra en annen og mer omfattende bok, ”Pickwell’s Binokular Vision Anomalies” 4. utgave, der Bruce Evans er redaktør. De som trenger en større fordypning i fag-området anbefales å skaffe seg denne mer omfattende boken. På knappe 120 sider i A5-format har Evans redigert innholdet i ”Binokular Vision” på en nesten beun-dringsverdig måte. Tabeller og tegninger er oversiktlige og informative. Leseren får raskt en opplevelse av å få praktisk innsikt, også på områder som kan by på utfordringer, slik som inkomiterende st-rabisme. Dette er en bok denne anmelder trygt kan anbefale. Prisen på kr 298 skulle ikke skremme noen!

”Binokular Vision” Bruce Evans Elsevier Butterworth - Heinemann 2005ISBN 0-7506-8850-5 Kr 298 Stein Bruun, Oslo

”Mosby’s Ocular Drug Consult”Denne boken inneholder 750 sider med informasjon om medikamenter. Til tross for bokens navn, inneholder den også omtaler av de 100 mest forskrevne medi-kamenter utenom de øyerelaterte. Boken er ment som en ”chairside” referansebok i øyefarmakologi og har sitt utspring i den mer generelle boken ”Mosby’s Drug Consult”. 570 sider av boken inneholder en alfabetisk fremstilling av medikamenter basert på det generiske navn. Dette be-tyr at dersom man for eksempel ønsker å lese om bivirkningene av antiglaukom-preparatet ”Diamox”, må man slå opp på det generiske navnet acetazolamid. Dette er i motsetning til den norske ”Felleska-talogen” der det er merkenavnet som er indeksert alfabetisk. For å lette bruken av boken finnes det også et tillegg med en krysstabell der preparatene er alfabetisk opplistet etter deres internasjonale mer-kenavn. Likheten med ”Felleskatalogen” er ellers slående. Virkningsmåte, indi-kasjoner, kontraindikasjoner, dosering,

interaksjoner og spesielle hensyn er be-skrevet på en grei og forståelig måte. I tillegg til hoveddelen er det en rekke tillegg (appendix). En av disse er en tabel-larisk oversikt over en del øyepreparater til lokalt bruk. Disse er sortert etter hvilke indikasjoner som er aktuelle, slik som glaukom, betennelsestilstander etc. Dette finnes også i ”Felleskatalogen”. Et annet appendix er viet naturpreparater som er brukt i øyesammenheng. Et fyldig stikk-ordregister gjør også boken lettere å finne frem i. En del preparater er ikke tilgjengelige i Norge. Noen preparater har andre mer-kenavn enn de som gjelder i Norge. Er det da noen grunn til å skaffe denne bo-ken til bruk i Norge? Egentlig ikke, ”Fel-leskatalogen” dekker omtrent det samme området.

Mosby’s Ocular Drug Consult Milton Homb Mosby 2005 ISBN 13 978- 0-323- 0244-1 Kr 398 Stein Bruun, Oslo

ÖgonordbokMange norske optikere har hatt glede av Jacob Kjell og Staale Hultgrens ordbok. Den er imidlertid ikke fornyet siden ut-givelsen i 1987 og er således noe akter-utseilt i forhold til utviklingen innen op-tometrifaget. Nå er det kommet en svensk ordbok som dekker øyefagene på en utmerket måte. Forfatterene er henholdsvis oftal-mologassistent og øyesykepleier. I tillegg til forfatterene er både optiker, ortoptist og oftalmolog brukt som konsulenter.Til sammen 3500 termer er pakket sammen i en hendig bok i ”lommeformat” Ordene er ordnet alfabetisk. Selv om svensk er hovedspråket, er mange av ordene også i tillegg oppført under sitt latinske/greske navn. Innholdet er godt oppdatert, men kan nødvendigvis ikke gå i dybden på alle fagområder. Den som for eksempel leter etter Abbes tall eller sclerallinser vil ikke finne dette, men derimot finner du en mengde andre termer – også innen optikk. Boken har egen avdeling for for-kortelser. Om du ikke vet hva IRMA står for betyr det altså ”IntraRetinal Micro-vaskulær Abnormalitet”. Boken har også et appendiks for registrerte (i Sverige) øyemedikamen-ter. Her står de fleste av de diagnostika som kvalifiserte optikere har adgang til i Norge. Denne boken kan anbefales som en oppdatert ordbok. For optometristuden-ter burde den være midt i blinken.

Pia Ahreborg og Annika LindbergÖgonordbok utkommet i 2005 ISBN 91-631-6663-1Kan skaffes gjennom Alcon Sverige E-mail [email protected]

Stein Bruun

84 Optikeren 2/2007

Er du optiker på utkikk etter nye, spennende utfordringer? Vi leter etter deg! Som optiker og med mange års erfaring i bransjen vet jeg hvor mye det betyr å trives på jobben. Det er mange faktorer som spiller inn. Brilleland har mye å by på, og vi trenger deg til våre eksisterende butikker så vel som til de nye vi skal åpne i løpet av 2007 og årene som kommer.

Som rekrutteringssjef i Brilleland står jeg til din posisjon om du ønsker å høre om dine muligheter hos oss. Jeg vil naturligvis behandle alle henvendelser konfidensielt.

Kontakt meg på min mobil 99 52 52 88, på telefon 67 55 28 02, via e-post [email protected], eller via brev: Brilleland AS, Postboks 77, 1300 Sandvika

Jeg ser frem til å høre fra deg, kanskje vi ses på landsmøtet?

Tove Svartberg Rekrutteringssjef & aut. Optiker

CIBA Vision med hovedkontor i Atlanta, USA er ledende på verdensmarkedet innenfor kontaktlinser og lin-sevæskeprodukter. Vi markedsfører produkter som DAILIES, AIR OPTIX, Focus Monthly, FreshLook, SOLO-care og Aosept. CIBA Vision er en del av Novartiskonsernet, som er en av verdens ledende virksom-heter innenfor legemidler og helseprodukter. I 2006 hadde Novartis en omsetning på 37 milliarder USD. I Norden omsetter CIBA Vision for ca 600 mill kroner og har ca 50 ansatte. For mer informasjon om CIBA Vision, se vår hjemmeside: www.cibavision.com

Vi kan tilby deg en spennende og utfordrende stilling i en internasjonal virksomhet. Stillingen innebærer et selvstendig og utadvendt arbeid som selger innenfor vårt sortiment av kontaktlinser og linsevæskeprodukter.

Du får ansvar for distriktet som omfatter vest Norge. Dine arbeidsoppgaver vil være, gjennom kontakt med optikere og butikkjeder, å selge inn produktene og kampanjene våre, samt å opprettholde og forbedre kunderelasjonene. Du kommer også til å være involvert i andre kundeaktiviteter - samt delta i nordiske møter og konferanser.Som medlem av vårt nordiske salgsteam forventer vi at du bidrar med idèer og analyser som fremmer firmaets og kundenes omsetning av CIBA Visions produkter.Vi ser gjerne at du har erfaring fra bransjen, men det viktigste er at du liker å selge og skape kontakt med andre mennesker.

Vi tror at du er en person med god teoretisk og praktisk bakgrunn innenfor salg og/eller optikk. Du bør ha gode kunnskaper i engelsk, som er vårt konsernspråk, og være vant til å arbeide i Windowsmiljø.

Personlige egenskaper som vi setter pris på er initiativ,entusiasme, loyalitet samt evne til å arbeide målrettet.Du kjennetegnes ved å sette deg høye mål og klarer åarbeide velstrukturert under eget ansvar.

Har du spørsmål om stillingen kan du ringeHenrik Johansson, Sales Manager Nordic,tlf: +46 31 722 6668.

Søknadsfrist: snarest, og senest innen 15. april 2007

Søknad sendes:CIBA Vision Nordic AB,Att: Lisbeth Wallgren, Datavägen 24,S-436 32 Askim, Sverige.Eller på e-mail til:[email protected]

Selger kontaktlinseprodukter

Optikeren 2/2007 85

Ullevål er landets største universitetssykehus med vel 8500 ansatteog 1200 senger. Vi har mer enn 40000 innleggelser og nærmere400000 polikliniske konsultasjoner årlig. Ullevål universitetssykehusHF er regionsykehus for Helse Øst, og har særlige forpliktelser innenforskning og undervisning. Hos oss vil du finne et variert og aktivtfagmiljø som gir deg gode muligheter i din karriereutvikling.Sykehuset har spisskompetanse innenfor en rekke fagfelt og erlandets største traumesenter. Ullevål universitetssykehus er etrøykfritt sykehus. For stillinger hvor det er pålagt ved lov med norskautorisasjon, kreves fremleggelse av autorisasjonsdokument førtiltredelse.

Kreft- og kirurgidivisjon

Øyeavdelingen

OptikerUUS nr. 07/02238. Vikariat til 04.08.08, heltid 37,5 t/uke.Lønn etter avtale.

Se fullstendig annonse på www.ulleval.no

Kontaktperson: Stein Bruun, tlf. 22 11 76 53,mobil: 950 39 523.Søknad sendes: Ullevål universitetssykehus, Rekruttering,bygg 14, 2. etg., 0407 OSLO, innen 10.04.07.

Vi oppfordrer alle til å søke elektronisk på www.ulleval.no

Optiker søkes til Sandnessjøen!Nydelige Helgeland kaller på en Optiker som har lyst til å jobbe i en effektiv bedrift som vektlegger faglig tyngde og kvalitet. Vi er partner i C – Optikk, og er opptatt av å ha faglig oppdaterte medarbeidere. Vi kan love gode betingelser til den rette personen!

Ta kontakt med Elisabeth N. Blix på mobil 48 12 95 83 eller e-post [email protected].”

God Påske!

86 Optikeren 2/2007

Innsliping av brilleglass utføres

Spesialist på innsliping av garnityr- og nylonbriller,

men tar imot alle typer innslipingsoppdrag.

Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.

RASK OG GOD SERVICE.

Petter Halvorsen innslipningsservicePostboks 214, 2021 Skedsmokorset

Tlf.: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51E-post: [email protected]

Besøk min hjemmeside på: http://www.peha.no

Søknadsfrist: 15. april, 2007Send søknad til: [email protected]

For meir informasjon om stillinga,ta kontakt med Kristina Finne på 56 51 01 01

www.synsenteretvoss.no

For nokon er det nok med eit triveleg arbeidsmiljø,god løn og fin butikk. Dersom du er på jakt etter noko meir

bør du prøva Voss!

- Fallskjermhopping- Paragliding- Elvepadling- Rafting- Klatring- Pudderkøyring- Langrennsløyper- After Ski- Festivalar av alle slag- 14 000 sambygdingar

Me kan tilby ei fin bygd, løn etter avtale, festivalpass på Ekstremsportveko og sesongkort hjå Voss Ski og Fjellheisar.

OPTIKAR PÅ VOSS

Med American Express-merket på døren, åpner du for en ny og svært kjøpesterk kundegruppe

American Express-kortmedlemmer er ikke som andre kredittkortbrukere. For dem er ikke kortet bare et kredittkort – det er American Express – og de oppsøker bevisst brukersteder med den blå dekalen på inngangen. American Express-kortmedlemmer er blant de mest kjøpesterke kundene i Norge. De fl este tjener godt over gjennomsnittet, og de handler oftere og mer enn andre.

For brukerstedene betyr det mye penger. Dessuten – for brukersteder med en avtale med Teller er det behagelig enkelt å håndtere American Express-transaksjoner:

• Oppgjøret på din konto 3 dager etter at vi har mottatt transaksjonen. • Garantert oppgjør forutsatt at de enkle rutinene er fulgt.• Døgnåpen kundeservice sju dager i uken – året rundt.

Vil du vite mer?Ring oss på 815 00 550 eller send en e-post til [email protected] så svarer vi gjerne på spørsmålene dine!

Teller er Norges ledende leverandør av internasjonale betalingsløsninger og den eneste som leverer American Express, Visa og MasterCard.

www.teller.no

88 Optikeren 2/2007

Documents

Markedsføring og prisopplysning i optikerbransjen