Markedsreformer og konkurranseutsettings konsekvenser for ...3925/RosaasenGlennFordypning.pdf · oppfølgingsspørsmål uten å måtte notere, men også for at jeg ikke skulle gå

Bachelor, journalistikk, JB2900, Kandidatnr. 450.

1

Markedsreformer og konkurranseutsettings konsekvenser for

offentlighetsloven

En fordypningsoppgave av Glenn Røsåsen

1. Innledning

1. Innledning

2. Metode

2. Offentlighet

1. Åpenhetens betydning for demokratiet

2. Åpenhet i Norge

3. Markedsreformer

1. New Public Management

2. Kritikk av New Public Management

3. Konkurranseutsetting

4. Oslo kommunes organisering av taggefjerning

1. Juridiske hindringer

1. Konkurransehensyn

2. Praktiske hindringer

3. Pseudoåpenhet

5. Konklusjon

1. Offentlighetslovens svakheter

2. Offentlighet mot konkurransehensyn

3. Unntaksbestemmelsene kan føre til falsk offentlighet

4. Stadig oppstykking av forvaltningen

5. Alle må være profesjonelle

6. Loven skal evalueres


2

1. Innledning

I denne oppgaven vil jeg ta for meg hva slags konsekvenser markedsorienterte reformer og

konkurranseutsetting i det offentlige har for praktiseringen av offentlighetsloven for journalister,

men også for alle borgere.

Min problemstilling, «Underminerer konkurranseutsetting offentlighetsloven?», kommer av

at innsynsretten etter offentlighetsloven blir betraktelig innskrenket med en gang et privat firma blir

involvert i en offentlig oppgave. For selv om de kan være tilbydere av en offentlig tjeneste, er de

private firmaene også i konkurranse med hverandre. Dermed kan de ofte unntas

offentlighetsprinsippet til fordel for konkurransehensyn, som følge av unntaksbestemmelsene i

offentlighetsloven.

Jeg vil i min oppgave konsentrere meg om hva slags konsekvenser konkurranseutsetting kan

ha for offentlighetsloven.

Som eksempel vil jeg bruke en sak jeg skrev om Oslo kommunes organisering av fjerning av

graffiti. I forbindelse med kurset om undersøkende journalistikk på Høgskolen i Oslo og Akershus,

forsøkte medstudent Tommy Wiik og jeg å finne ut av hvordan Oslo kommune håndterer tagging i

byen. Her støtte vi på mange hindre for åpenheten. En ordning vi trodde var offentlig viste seg

faktisk å være helt privat.

Det var en vanskelig oppgave å gjennomføre, og det var ofte banale vanskeligheter vi støtte

på i møte med kommunen. Offentlighetsloven skulle gjelde, men etter hvert innså vi at det var

konkurranseutsettingen til to forskjellige private firmaer som var årsaken til vanskelighetene med å

kartlegge den offentlige ordningen.

Det må påpekes at vi kanskje hadde fått mer innsyn - om vi på daværende tidspunkt hadde

visst det jeg nå vet om lovgivningen, etter ha gjennomført denne fordypningsoppgaven. Men hvor

skolert på offentlighetsloven skal man måtte være for at åpenheten skal være reell? Må man være

jurist for å finne ut hva som skjer i sitt eget lokalsamfunn?

Jeg velger å bruke den saken, da den inneholder klare eksempler på problemer man kan støte

på som journalist i møte med konkurranseutsetting fra det offentlige.

Det offentlige defineres her som «[...]en samlebetegnelse for den virksomhet som skal sørge

for felles oppgaver i samfunnet, der også forvaltning av fellesverdier inngår. Fellestjenestene er i

hovedsak finansiert via skatter og avgifter.»(Magma.no, 2009)


3

1.2. Metode:

For å besvare problemstillingen har jeg valgt å analysere mitt eget arbeid i forbindelse med

taggefjernesaken. Analysen er delt opp i tre kategorier hvor vi på forskjellige måter støtte på

problemer med praktiseringen av offentlighetsloven.

Jeg har gjennomført to dybdeintervjuer. For å få pressens syn på problemstillingen har jeg

snakket med leder i Redaktørforeningen, Arne Jensen. For å se hvordan samfunnsutviklingen har

vært fra et økonomisk ståsted, snakket jeg med tidligere finansbyråd i Oslo kommune, og

nåværende administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DNB, André Støylen.

Det var nødvendig for å få en innsikt i medienes rolle i samfunnet (Østbye m.fl., 2013; s101-

103; s.132), men også for å danne et bilde av hvordan samfunnet faktisk er organisert. Intervjuene

ble tatt opp og transkribert, og opplysningene de kom med har blitt flettet inn i denne teksten. Det er

et stort og vanskelig tema, og opptakene ble gjort for å enklere kunne involvere meg og stille

oppfølgingsspørsmål uten å måtte notere, men også for at jeg ikke skulle gå glipp av noe. Det ville

være unødvendig, og metodisk sett svært problematisk, å nøye seg med det jeg i første omgang

oppfattet i intervjusituasjonen. Derfor ville jeg ha tilgang til det som faktisk ble sagt (Østbye m.fl.,

2013, s.108).

Da jeg transkriberte, gjorde jeg også på mange måter en tekstanalyse av intervjuene. Det

allmenne utgangspunktet for tekstanalyse, er interesse hos den som analyserer. Det har ikke vært et

poeng å frita meg fullstendig fra fordommer eller forforståelse i forbindelse med analysen heller, da

det er i møtet mellom disse fordommene og teksten fortolkningen foregår (Øystbye m.fl., 2013,

s.66). Årsaken til at jeg skriver denne oppgaven er jo nettopp forforståelsen og interessen jeg har for

temaet.

2: Offentlighet og innsyn

2.1 Åpenhetens betydning for demokratiet

Hva er det som er viktig med åpenhet? Spørsmålet om innsyn eller hemmelighold, er noe som ikke

bare angår journalister, men det påvirker oss alle. Mangel på offentlighet, kan hindre borgere å se

hva myndighetene de har stemt på, faktisk holder på med.

Leder for redaktørforeningen, Arne Jensen, går så langt som å si at åpenhet er en


4

forutsetning for demokratiet. Jensen sier at uten tilgang på informasjon om hva myndighetene driver

med, så er det umulig å gjøre seg opp en mening om hvilket parti man skal stemme på. Det vil også

være vanskelig å ettergå og kritisere myndighetene. Hele demokratiet ville forvitre om du ikke

hadde innsyn i offentlig forvaltning og beslutningsprosesser (Jensen, 2015).

Et bredt og omfattende innsyn vil derimot øke åpenheten og gjøre det lettere å orientere seg i

samfunnet (Sjue, 2012. s15). Noe som vil styrke både journalistikken og demokratiet. Det er

vanskelig å ha en relevant form for journalistikk, og et fungerende demokrati, uten en informert og

oppegående befolkning som stemmer utifra kunnskap om verdenen de orienterer seg i. Det være seg

kommunen, fylkeskommunen eller staten.

«1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.

Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.»

Punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten

Pressen, som har blitt døpt den fjerde statsmakt, har formelt sett en rett til å informere borgerne om

maktens anliggenheter.

Derfor har jeg forsøkt å finne ut om konkurranseutsetting gjør det lettere for det offentlige å

frasi seg ansvaret om offentlighet. Om det er vanskeligere for pressen å tegne et riktig bilde av hva

som faktisk foregår der hvor makten befinner seg – eller finne ut hvor makten faktisk befinner seg.

Underforstått da også påvirkningen på velgerne, som lener seg på pressen når det kommer til

kunnskap om organiseringen av tilbud fra det offentlige.

Da offentlighetsloven av 1970 ble behandlet og vedtatt var det hensynet til den informerte

offentlige debatt som ble vektlagt, slik at innbyggerne skulle ha anledning til å gjøre seg kjent med

en sak før de ytret seg (Sjue, 2012, s.50).

Problemstillingen er: Underminerer konkurranseutsetting offentlighetsloven?

Denne problemstillingen har jeg valgt fordi konkurranseutsetting blir en mer vanlig måte å

organisere offentlige tjenester på, og av overnevnte årsaker er det viktig å se på hva slags


5

konsekvenser det har for praktiseringen av offentlighetsloven. Disse konsekvensene skal jeg belyse

med eksempelet om graffitifjerning.

Jeg skal med andre ord se på om stadig flere tjenester fra det offentlige faller innunder

unntakene i offentlighetsloven. Da hovedformålet §1 i offentlighetsloven fastsetter at den bla.a skal

«styrke informasjons- og ytringsfridomen». Dermed skal det offentlige behandles etter grunnloven

§100, som omhandler ytringsfrihet, dersom det ikke er tungtveiende årsaker for unntak.

2.2. Åpenhet i Norge

Norsk presse gikk ikke i bresjen for å innføre lov om offentlig innsyn. De lå på etterskudd fra første

stund. Det er faktisk juristene som har kjempet frem denne loven, som man nå tar for gitt at ligger i

selve kjernen til journalistikken. Ikke journalistene.

Det har vært en uvilje fra myndighetene mot å lovfeste offentligheten i forvaltningen i

Norge. Eksemplene på motstand til å skape et offentlighetsprinsipp så ut til å stå i kø i 20 år, fra

1949-1969. Både Arbeiderpartiet og Høyre var i varierende grad skeptiske til loven. På den andre

siden av Svinesund ble det derimot i 1962 holdt et FN-seminar om offentlighetsprinsippet. 50 stater

deltok (Sjue, 2012, s.27-33).

I 1970 ble loven endelig vedtatt i Norge, men Sjue påpeker at den var preget av en del

kompromisser, som betydde svekket innsyn og styrket unntaksrett. Vår lov fra 1970 var fortsatt mer

restriktiv enn den svenske fra 1766.

Siden den tid har loven gjennomgått mange endringer frem til 1997 (Hove, 2009, s.33), og i

denne teksten vil jeg forholde meg til «Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd

(Offentleglova)» som trådte i kraft 1. januar 2009.

Det er en reformert lov basert på et grundig utredningsarbeid, men diskusjonen om balansen

mellom borgernes rett til innsyn, og hensynet til forvaltningens arbeidsro og handlingsrom er langt i

fra avsluttet (Hove, Bernt, 2009, s.5). Diskusjonen vil se offentlig innsynsrett opp i mot private

konkurransehensyn.


6

3.1. Markedsreformer og New Public Management

Konkurranseutsetting er bare en liten del av en stor internasjonal bølge av offentlig organisering

som har blitt døpt New Public Management (heretter NPM). NPM defineres som et sett av

reformelementer som deler noen felles kjennetegn, men at de ikke nødvendigvis står i forhold til

hverandre (Christensen og Legræid, 2003, s6).

Fellesnevneren er at alle reformelementene er inspirert av ny-institusjonell, økonomisk

tenkning (Boston m.fl. 1996). Økt vekt på klare mål, klare virkemidler, resultatmåling, effektivitet,

fristilling, privatisering, markedsretting, konkurranseutsetting, delegering, kontraktstyring osv er

ting som kjennetegner tankegangen i NPM. Spørsmålet om privatisering eller delprivatisering av

statlige virksomheter står sentralt i denne måten å tenke på.

André Støylen, siviløkonom, tidligere finansbyråd i Oslo fra 2002-2007, og leder for

Sparebankstiftelsen DNB, hevder at den gamle kommunen ikke har forsvunnet, og at den heller

ikke kommer til å gjøre det, men at det er tydelig at det offentlige blir organisert på en annen måte

nå enn før.

Etter hvert vokste listen over de tjenestene en kommune skulle tilby til sine borgere. I 1964,

ved den forrige kommunereformen, var det forholdsvis få kommunale oppgaver. Det var snakk om

barneskoler, sykehjem og slike ting. Nå er listen mye lengre og inkluderer alt fra lovfestet

barnehageplass, barnevernstjenester og 20-25 andre tjenester som det forventes at kommunen skal

levere (Støylen, 2015).

Støylen beskriver en prøv-og-feil-metode for organiseringen av det offentlige.

Reformelementene blir prøvd ut, og dersom de ikke viser seg å være effektive eller lønnsomme, så

skrotes de. Han sier at blant annet eiendomsreformen var svært vellykket. Eiendomsreformen flyttet

all kommunal eiendom over i fire (nå tre) kommunale foretak, som eier byggene og tar husleie som

går til vedlikehold, Boligbygg Oslo KF, Omsorgsbygg Oslo KF og Undervisningsbygg Oslo KF. En

ordning som ifølge ham fungerer bra, og at man bare kan ta seg en titt på skolene i Oslo og selv se

at det fungerer. Dette er en politisk vurdering.

Andre reformelementer gikk ikke så bra. I et av eksemplene tar han frem

konkurranseutsettingen av et sykehjem, hvor vinneren av anbudet trakk seg, og kommunen måtte

tre inn og ta over styringen. Det viste seg at her var det ikke nok aktører på markedet til at det ble

reell konkurranse, og det viste seg å ikke være lønnsomt i forhold til å drive det selv.


7

Det kan vi også se eksempel på i skrivende stund, hvor byrådet har bestemt seg for å ikke

selge eller konkurranseutsette flere barnehager, da de sparte lite penger på det (Aftenposten Osloby,

28.05.2015). På den annen side har det nå blitt bestemt at NSB ikke lenger skal ha monopol på

togtrafikken her til lands, noe jeg kommer tilbake til senere i teksten.

Støylen sier at uttrykket «New Public Management» ble brukt i kommunen, men at det ikke

var et bevisst program de ledet Oslo under. Denne forklaringen, og prøv-og-feil-metoden, er slik jeg

ser det noe som kjennetegner NPM – det aller viktigste er at det er effektivt og lønnsomt.

Men Støylen sier også at vi ikke har reformert mindre enn mange andre land, og peker på at

Norge minner mer om Frankrike enn våre naboer i Sverige. Sverige har gjort mye mer når det

kommer til New Public Management.

Støylen bruker bevisst ordet «bruker» og ikke «kunde» når han omtaler beboere i et

sykehjem, fordi de er brukere av en offentlig tjeneste som de ikke betaler for selv.

Det at Støylen sier bruker, og ikke kunde, og at det har vært en slags prøv-og-feil-metode,

vil jeg anse som en slags mellomting av de mer progressive tilfellene av NPM som man kan se i

USA (hvor en kommuneadministrasjon på 9 stk. kan drive med innkjøp av tjenester til kundene

sine) og det gamle kommunale Norge hvor alle var borgere. Vi er forstatt borgere i Norge, og er

ikke kunder riktig ennå.

Som nevnt tok det lang tid før vi fikk på plass en offentlighetslov. Inntil midten av 90-tallet

ble Norge også sett på som en forsiktig reformator av offentlig virksomhet (Olsen, 1996), og det er

først de siste tiårene det har tvunget seg frem en trang til å reformere det offentlige. Nå har vi

private tilbydere innen helseomsorg, skole og andre ting vi tidligere så på som utelukkende det

offentliges ansvar.

Etter byrådsreformen og nedgangstider, var Oslo i et økonomisk uføre i årene 88-89, som

førte til en liten bølge av økonomisk tenkning i det offentlige. Men den første lille bølgen skvulpet

opp på land for siste gang da det byrådet tapte valget i 1991, og ikke fikk på plass et nytt igjen før

så sent som i 1997 (Støylen, 2015).

3.2 Kritikk av NPM

Som tidligere nevnt står ikke reformelementene i NPM nødvendigvis i forhold til hverandre.

Eksempler på skjevheter kan være ting som at NPM av natur er skeptisk til politisk ledelse,


8

samtidig som det blir sett på som sentralt når det kommer til å kontrollere underliggende ledere,

gjennom kontrakter og ulike belønnings- og kontrollsystemer (Christensen, Legræid, 2003, s.6).

Videre oppfattes det som uklart hva slags rolle befolkningen er tiltenkt under NPM

(Christensen, Legræid, 2003, s6). Noe som er bemerkelsesverdig, siden hvor vellykket slike

markedsorienterte ansvarsrelasjoner er, avhenger av om borgerne har nok kunnskap og ressurser til

å kunne påvirke markedet (Goodin, 1999).

For Ola Nordmann er det vanskelig å se hva slags effekter forskjellige reformer har på

samfunnet før i ettertid, og det er faglig uenighet om hvordan disse reformene virker (Sørensen,

2003, s510). Christensen og Lægreid (2001: 90–93) hevder at det er noe paradoksalt at NPM, som i

så stor grad bygger sin legitimitet på resultatfokusering, i så liten grad er blitt utsatt for systematiske

empiriske studier av sin egen resultatoppnåelse.

De forskjellige reformene kan også fremstå som en trussel mot demokratiet og politisk

ansvar (Christensen og Lægreid 2001:67, 91). Reformene deler opp de politiske organisasjonene,

som f.eks med Oslo Sporveier, som nå har blitt 20-25 forskjellige organer. Dette begrenser

mulighetene til politikerne til å engasjere seg i enkeltsaker, og dermed svekker denne tenkningen

mulighetene for løpende politisk styring.

Som i mitt eksempel om organiseringen av fjerning av tagging i Oslo, hvor to private

entreprenører er på oppdrag for Oslo kommune, har de private kontrollen over kundebasen, og

kommunen har som eneste virkemiddel å gjennomføre stikkprøver og stole på entreprenørens

egenrapportering.

3.3: Konkurranseutsetting

Sandbekkutvalget i år 2000 var de siste som, fra regjeringens side, bredt gjennomgikk

konkurranseutsetting i Norge. De pekte på 4 ulike former for konkurranseeksponering av offentlig

sektor (NOU:2000:19). Den formen jeg skal konsentrere meg om i denne oppgaven er som følger:

Anbud innebærer at det offentlige avholder en konkurranse om retten til å produsere varer eller

tjenester på vegne av det offentlige. Etter beslutning vil kontraktøren få en eksklusiv, men

tidsbegrenset rett til å produsere den aktuelle varen eller tjenesten for oppdragsgiveren. Det

offentlige har fortsatt ansvaret for tjenestens innhold og kvalitet.


9

Konkurranseutsetting i offentlig sektor er når det offentlige, for eksempel kommune eller stat,

legger ut oppdrag på anbud. Det kan være snakk om helsetjenester, skoler eller andre tjenester som

normalt sett blir sett på som det offentliges oppgave.

Det er ikke det samme som privatisering, hvor private aktører fullstendig tar over et

ansvarsområde, det er heller ikke det samme som innkjøp av en tjeneste, hvor kommune eller stat

kjøper byggingen av en vei eller liknende. Under konkurranseutsetting har det offentlige fortsatt en

bestillerfunksjon, som gjør at de sitter med det faktiske ansvaret, men utøvelsen blir utført av

private aktører, ideelt sett i konkurranse med andre private aktører.

Konkurranseutsetting utgjør også bare en liten prosentandel av de totale innkjøpene av

tjenester en kommune vanligvis gjør. Bort i mot 40% av et kommunebudsjett går til innkjøp av

tjenester, mens bare en brøkdel av det igjen er til konkurranseutsetting.

Konkurranseutsetting er ikke noe nytt. Det kan spores så langt tilbake som til romerne for

over 2000 år siden (Ørsted, 2000), da et enormt imperium, med et stort behov for veinettverk og

skatteinnkreving, skulle styres fra ett relativt lite sted. Dette kan vel i dagens samfunn til en viss

grad sammenliknes med det vi kaller sentralisering. At beslutningsmakten er nærmere den politiske

ledelse, i dette tilfellet Roma.

From og Torsøe (2008:38) er enige i at den moderne konkurranseutsettingen har klart

sentraliserende trekk. Men likevel kan det tenkes, i alle fall i senere tid, at det kan bli brukt som en

form for ansvarsfraskrivelse. Da vil det i så fall være snakk om en form for desentralisering. De

offentlige gir fra seg makt, men blir selv sittende igjen med ansvaret overfor velgerne sine (Brastad,

2005). Dette gjør konkurranseutsetting tvetydig.

Bare dette i seg selv er et komplisert bilde, men enklere skal det ikke bli, jo større for

eksempel en kommune blir, og jo mer vi utvikler oss som samfunn, jo mer stykket opp blir det. Det

går ikke uten konsekvenser.

4. Et konkret eksempel

Men det er poenget til Goodin jeg vil ta for meg: Vil konkurranseutsetting gjøre det vanskeligere for

borgerne å tilegne seg kunnskapen de trenger for å ha noen relevant makt i et demokrati (Goodin,

1999)?


10

Sakene Tommy Wiik og jeg skrev om Taggefri fasade er et godt eksempel når det kommer til

innsikt i hvor man kan støte på hindre i åpenheten, med en gang en offentlig tjeneste blir

konkurranseutsatt. Dessuten er det ikke ofte man får muligheten til å se alle de journalistiske

aspektene ved en sak man analyserer. Hensikten var å undersøke hvordan Oslo kommune hadde

organisert fjerning av tagging og graffiti i Oslo, men det var som nevnt ikke så lett.

Analysen av erfaringen har jeg valgt å dele inn i tre deler: Hindringer. Det er forskjellige

problemer vi som journalister og studenter støtte på, da vi forsøkte å gjennomføre et journalistisk

graveprosjekt i forbindelse med en skoleoppgave.

4.1 Juridiske hindringer:

I oppgaven var målet å finne ut hvordan Oslo kommune hadde organisert sin ordning for fjerning av

tagging og graffiti i byen. En ordning de har kalt Taggefri. Noe som burde være en smal sak ifølge

formålet til offentlighetsloven §1: «Offentleg verksemd er open og gjennomsiktig». Dette bekreftes

igjen i §3 «Hovudreglane om innsyn». Dersom det ikke er tungtveiende grunnlag, helst hjemmel i

lov, for å unnta dokumentasjon, korrespondanse, og det som har med organiseringen av det

offentlige å gjøre, så er skal det være åpent for alle.

«Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av

lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til

organet hos vedkommande organ.» - §3 Hovudregel, Offentleglova.

Ytterligere er det nå stadfestet i den nye Grunnlovens §100 om ytringsfrihet:

«Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og

folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre

tungtveiende grunner.»

Dette burde gjelde konkurranseutsatte oppgaver fra det offentlige, fordi dette ikke er privatisering.

Det offentlige sitter fortsatt igjen med det formelle ansvaret da det er de som står som bestiller av en

gitt tjeneste.


11

Å få innsyn i kontraktene og budsjettene i forbindelse med Taggefri-ordningen var i og for

seg enkelt nok. De første innsynsbegjæringene ble avvist, så fikk vi beskjed om at det var fire ukers

behandlingstid. Hvilket vi besvarte med en klage hvor vi henviste både til hovedregelen i

offentlighetsloven, og til miljøinformasjonsloven, samt påpekte at vanlig behandlingstid var 1-4

virkedager. Da fikk vi det vi ville ha ganske raskt.

Anbudet for fjerning av tagging og graffiti i indre og ytre Oslo by ble vunnet av et firma som

heter Stopp Tagging AS, det er altså de som utfører selve taggefjerningsjobben for Bymiljøetaten i

Oslo kommune. Deretter har Rusken (underlagt Bymiljøetaten) gitt et privat selskap nummer to

jobben med å være et sekretariat for ordningen, samt promotere ordningen ved å produsere reklame

og hjemmesiden til Taggefri.

Denne måten å organisere på, stemmer med tidlige analyser av NPM, hvor det har vært en

tanke bak konkurranseutsetting at det i større grad skal gjøre politikerne til strateger (From og

Kolberg 2003:22). For Oslo kommune å nedsette en hel avdeling til å tilby denne tjenesten ville

være ineffektivt: Ansette så og så mange, og gi dem den kompetansen som skal til for å gjøre den

ganske kompliserte oppgaven det faktisk er å fjerne graffiti uten å ødelegge fasader, er ganske dyrt.

Derfor er det regnet som mer effektivt fra kommunens side å konkurranseutsette dette, og sette en

fastpris som «brukerne» er tjent med.

4.1.2: Konkurransehensyn

Å få innsyn i andre papirer, som kundelisten til entreprenøren som var på oppdrag for Oslo

kommune, viste seg derimot å være helt umulig. Her trumfet konkurransehensynet

offentlighetsloven, slik at det ble vanskelig for oss som journalister å få tak i et utvalg av kundene

som hadde meldt seg inn i ordningen. En abonnementsordning som er promotert av Oslo kommune,

som har både fastpris og bindingstid.

Dermed var det vanskelig å finne ut om ordningen virket, eller om brukerne var fornøyd. Da

vi måtte ta entreprenørens og kommunens ord for god fisk, uten å kunne dobbeltsjekke det med

kundene. Her er det forresten vanskelig å vite om NPM-tilhengerne ville kalt eierne av bygårdene

som er meldt inn i ordningen for brukere eller kunder, da dette både er en offentlig tjeneste og en

privat ordning samtidig.


12

Her har vi offentlighet på den ene siden, og konkurransehensyn på den andre. Vi, som

journaliststudenter, vil gjerne vite hvem som er kunder i ordningen slik at vi kan ta en ringerunde og

høre om de er fornøyde, men vi måtte bare forholde oss til at kundelisten var en privat ordning

mellom Oslo kommunes entreprenør, Stopp Tagging AS, og eierne av de forskjellige bygårdene.

Det var snakk om nærmere 650 bygårder, eller kunder, som dette firmaet hadde fått under de

forpliktelsene som ble fremlagt i kontrakten (se vedlegg).

Slukøret må vi bare ta nei for et nei, for han driver tross alt en privat bedrift som har private

avtaler med private bygårder om fjerning av tagging, og omfattes ikke av offentlighetsloven i det

hele tatt.

4.2 Praktiske hindringer

Oslo kommune har som sagt satt ned et sekretariat for å organisere ordningen. Sekretariatet er et

reklamefirma som heter Kikkut AS. De står mellom kommunen, og entreprenøren som er på det

offentlige oppdraget. Men de står også mellom bruker og entreprenør, og mellom bruker og

kommune. All kommunikasjon angående taggefriordningen skal ifølge Oslo kommune gå gjennom

dette sekretariatet, så da burde åpenheten også ligge der.

Både Kikkut AS og Stopp Tagging AS er begge firmaer som vet at offentlighet ikke gjelder

for de private. Dette ble bevist for oss gang på gang under prosessen, og da vi pratet med de to

private bedriftene som var på oppdrag for Oslo kommune. Det er altså Kikkut AS og Stopp Tagging

AS som sitter med den reelle kontrollen av offentligheten i dette tilfellet.

Først ringer vi selvfølgelig til sekretariatet, for rett og slett å spørre om hvordan det henger

sammen. Sekretariatet, Kikkut, besvarte telefonen med «Taggefri, vær så god», før de serverte oss

en kald skulder. Vedkommende i andre enden ville ikke fortelle oss noe om hvordan taggefjerningen

var organisert, eller hvilke andre firma som var involvert i prosessen. Prikken over i-en var når

vedkommende ikke engang ville fortelle oss sitt eget navn, før personen hadde sendt mail til sine

overordnede og forhørt seg om hva det var lov å uttale seg om. Noe vi aldri fikk en tilbakemelding

på. Ingen tilbakemelding fra sekretariatet, som skal stå for all flyt av informasjon som har med

denne offentlige ordningen å gjøre.

Allerede her begynner frustrasjonen å øke i begge ender. Vi på vår side, som journalister,

kunne ikke fatte og begripe at vi ble møtt med hemmelighold når vi ringte til noe som skal være et


13

offentlig sekretariat. Vedkommende i den andre enden antar automatisk at vi er ute etter å «ta

noen», fordi vi ber om informasjon. Det oppstår en slags kald krig om åpenhet.

Her er det et personlig og praktisk problem mellom oss som journalister, og vedkommende i

den andre enden av telefonen. Personen som ikke engang vil svare for hvem arbeidsgiveren er, sitter

nå med all kontroll over informasjonen. Den ansatte i reklamefirmaet på oppdrag for kommunen,

kaller oss for uforskammede og frekke når vi spør om hvordan graffitifjerningen er organisert.

Vedkommende kunne ikke fortelle noe om ordningen, men fortalte oss at vi var masete og dårlige

journalister.

Entreprenøren selv, den daglige lederen i Stopp Tagging AS, var først klinkende klar på at

han ikke kom til å gi oss noe, at alt var hemmelig, og at han ikke hadde tid til å stille opp til så mye

som et intervju. Etter en del mas var Stopp Tagging AS velvillige nok til å sende oss

korrespondansen mellom daglig leder og en gårdeier han var i konflikt med, fordi entreprenøren

sannsynligvis trodde at han kom pent ut av det. Det gjorde han ikke. Han oppførte seg mot kunden

sin, ca. slik som han oppførte seg mot oss: Ovenpå og bedrevitende.

Disse privatpersonene gjør praktiseringen av offentlighetsloven vanskelig, og blir uttrykk for

systemsvakheten i skjæringspunktet mellom offentlig og privat virksomhet. To mennesker, en

sekretær, og en entreprenør, står nå med Offentleglova i sin hule hånd. Enten de vil eller ei, så

fungerer de som effektive skjold mot våre journalistiske piler, både for byrådet og Bymiljøetaten.

Entreprenøren kom også med en del sleivete uttalelser. Selv om det var komisk at

kommunens entreprenør var frekk nok til å kalle en av sine egne kunder for «Narvestad», så var det

lite informativt. Han ville ikke la seg avbilde eller filme mens han jobbet, eller la seg sitere på noe

som helst. Etter flere uker med masing, og på grunn av at vi til slutt hadde fått tak i en gårdeier som

hadde kommet med uttalelser som tvang entreprenøren til å komme med tilsvar, så stilte han til slutt

opp på et telefonintervju. Dette kunne vi ikke bruke så mye av. Det var her disse sleivete uttalelsene

kom. Det var på vei til å utvikle seg til å bli en ren krangel mellom gårdeier og entreprenør, og da vi

ringte opp igjen gårdeier, var han ikke interessert i å fortsette diskusjonen etter å ha hørt uttalelsene

til entreprenøren.

Stopp Tagging AS hevdet de hadde mye å gjøre, og at de hadde sykt mannskap, slik at de

hadde ikke tid til å la seg filme eller avbilde på jobb. En annen privat entreprenør stilte derimot opp

mens han var på jobb alene, slik at vi fikk laget en surrogat-reportasje. Lenke til sakene om tagging

ligger i litteraturlista.


14

Rusken selv stilte opp på et telefonintervju eller to, men kom med mildt sagt sprikende

uttalelser, som de senere trakk tilbake for å kreve å besvare alle spørsmål skriftlig. De kunne først si

én ting, og så en helt annen – som f.eks da de sa «vi er også en liten sponsor» for så noen dager

senere å si «vi betaler ingenting, vi er bare en tilrettelegger».

I gjentatte intervjuer uttalte Rusken at de har satt en fastpris overfor entreprenør, et pristak,

selv om det står svart på hvitt i kontrakten at det er subsidier (se vedlegg).

4.3 Pseudoåpenhet

Det at saken i seg selv fremstår som en offentlig ordning (se Taggefri.no), men likevel utøves og

kontrolleres fullstendig av private aktører, er det jeg har kalt pseudoåpenhet. Det er mange

elementer som faller innunder dette begrepet.

Mistanken om at noen trodde vi var ute etter dem ble bekreftet da vi ble kalt inn til møte hos

Rusken i Bymiljøetaten. De hevdet at hensikten var å skape mer åpenhet, men ville ikke siteres på

noe av det de sa, ei heller avbildes, filmes eller gjøres opptak av. Vi ble som journalister invitert på

en kaffeavtale med referatforbud.

Dette var nok helt bevisst fra deres side, og de satte oss i en kinkig situasjon. For alt de sier

til oss som ikke er offisielle uttalelser, kan heller ikke brukes. Etter mye om og men lovet

Ruskengeneralen til slutt å stille opp på et intervju etter møtet. Men da øyeblikket kom, måtte han

plutselig haste videre til et annet møte.

Møtet var også satt opp som en hersketeknikk som fikk oss til å føle oss mindreverdige. For

det første var de to stykker, som pratet i munnen på hverandre under hele møtet – uten at vi kunne

sitere dem på noe av det. De stod foran et whiteboard og tegnet metaforiske bilder av hvordan

anbud og konkurranseutsetting fungerer, slik man gjør for barn.

En av dem himlet åpenlyst med øynene flere ganger, og gav uttrykk for at vi var idioter som

ikke forstod at selv om det står «subsidier» i kontrakten, så mener de at det er et «pristak» de har

satt for entreprenøren. At han ikke får ta mer enn så og så mange kroner av kundene han får

gjennom den kommunale ordningen.

Ved siden av at det er frekt å himle med øynene til noen som stiller spørsmål, viser dette at

det er vanskelig å vite hva åpenhet engang skal bety, når man ikke engang kan stole på et ord i en


15

kontrakt. Hva slags andre merksnodige definisjoner kan man snike inn i en kontrakt? Det hjelper

ikke så mye med åpenhet, om man kan omdefinere språket etter eget forgodtbefinnende.

Bildet blir mer uklart, for denne entreprenøren har ikke bare den private fasadeordningen for

Oslo kommune, men han er også den de går til når det kommer til fjerning av tagging og graffiti på

Bymiljøetatens egen eiendom, som skilt og parkeringsautomater og så videre.

Derfor får han en faktura i måneden. Vi var dessverre ikke snartenkte nok til å be om

fakturaer x antall år tilbake, for å se om vi fant noen merkelige tall som tydet på at subsidiene i

kontrakten kanskje ikke var et pristak likevel. Kanskje gikk vi rett på limpinnen når vi trodde på

Rusken og Oslo kommune da de i møtet sa at det var et pristak, og at kontrakten var slurvete utført.

Men nå er jeg igjen tilbake på poenget i innledningen: Hvor skolert skal man egentlig være

nødt til å være for å forstå hvordan lokalsamfunnet fungerer? I dette tilfellet måtte vi ha vært både

jurister, revisorer og journalister for å få gjennomslag, men vi var dessverre bare vanlige dødelige.

Nå gir de oss informasjon de ikke vil siteres på, samtidig som de fisker ut av oss hva vi

allerede vet, og etter møtet så krever de å få besvare alle offisielle spørsmål skriftlig. Noe de tar seg

god tid med. Da vi gir beskjed på onsdag om at vår deadline er på fredag, så får vi et svar mandag

uken etter.

De var også raske i ettertid med å gi oss skylden for at vi antok at de stilte opp på intervju.

For det var først dagen før møtet, da vi spurte om det var greit at vi filmet, at det hele ble

omdefinert til et møte i en epost fra Rusken.

Dette er hva jeg vil kalle pseudoåpenhet. Det er noe som ser ut som åpenhet. kommunen

kaller oss inn til et møte, og fremstår dermed som åpne og velvillige. De mener de ikke kan forstå

hvordan de ikke har vært så åpne som mulig, mens vi som journalister sitter igjen uten mer

kunnskap, men med mer forvirring og frustrasjon. Vi ble utnyttet som uprofesjonelle journalister, og

lurt trill rundt.

Det er mer som faller innunder dette begrepet. For eksempel var det første vi gjorde å gå inn

på kommunens hjemmesider og se, og den var på daværende tidspunkt både mangelfull og dårlig.

Det elektroniske skjemaet man skulle benytte for å ta kontakt med kommunen – som var det første

vi brukte for å sende innsynsbegjæringene, ble ikke engang mottatt hos noen i den andre enden. Det

var først da vi ringte og purret, at noen klarte å lete frem skjemaet vi hadde sendt inn via deres egne

hjemmesider. kommunen skyldte her på feireavvikling.


16

Kommunen har i dette tilfellet lagt alt ansvar over på de private. Det at det oppstår en

normkonflikt mellom konkurransehensyn og offentlighet er helt vanlig i jussen, men hvem er det

som skal stå for avbalanseringen av konflikten i dette tilfellet? Jo, det blir opp til Stopp Tagging AS

og Kikkut AS å fortolke selv, og da taper selvfølgelig offentlighetsloven.

5. Konklusjon

5.1 Offentlighetslovens gråsoner

I vårt naboland Sverige ble offentlighetsloven innført allerede i 1766. Den gjaldt både for

forvaltning, domstol og parlament. Til sammenlikning fikk Norge sin offentlighetslov i 1970, og

den omfattet ikke domstol og parlament (Sjue, 2012, s.19). Det kan ved første øyekast se ut som

204 år med uvilje fra myndighetenes side til å spille med åpne kort.

«Stadadministrasjonen tiltrænger, som enhver anden menneskelig Idræt, en viss Grad av Ro

og Uavhengighed, hvis den skal kunde virke på en forsvarlig Maade», var regjeringens svar til det

første forslaget om offentlighetslov i 1851.

Lederen i redaktørforeningen, Arne Jensen, prater mye om unntaksreglene for interne

dokumenter. Han mener at det er offentlighetslovens store brist at man ikke får innsyn i dokumenter

i forbindelse med saksbehandlinger innenfor et organ.

Men slik jeg ser det, er ikke det lovens eneste svakhet. Den er også lite dynamisk, den er

ikke tilpasset et stadig økende konkurransebehov, og det er alt for lett å organisere det offentlige for

å nærmest fullstendig omgå loven, slik som i eksempelet om graffitifjerning i Oslo.

Den tidligere finansbyråden, fryktet ikke en særlig stor vekst av konkurranseutsetting, ei

heller tror redaktørforeningen at utviklingen nødvendigvis vil underminere åpenheten, utover å

gjøre det mer komplisert enn det allerede er. Men det i seg selv er underminering. Det er nemlig

svært komplisert, og vi som uerfarne journalister møtte på mange vegger bare i vårt ene eksempel,

og hvor mange bra journalistiske saker havner ikke i en skuff fordi det rett og slett er for

komplisert?


17

5.2 Offentlighet mot konkurransehensyn

Hensikten med NPM er ikke å kludre det til for journalistene. Det er ikke fra en kommunes

standpunkt nødvendigvis enklere med en annen type organisering. Om de skulle nedsatt x antall

årsverk som kun kan jobbe i de periodene hvor temperaturen tillater det, eller hvor det er mye

tagging, så behøver man ikke å være en økonom for å se at det er lite effektivt. Samtidig som det

ville krevet mer oppfølging og ansvar fra politikernes side. Tid og ressurser som kanskje kan brukes

på mer nyttige ting.

Men i vårt eksempel, med tanke på at Rusken i Bymiljøetaten til Oslo kommune består av

tre mennesker, og ingen av dem har noen utdannelse i kjemiske midler eller bevaring av fasade, så

har jeg vanskelig for å se hvordan de kan gjøre en grundig kontroll av denne ordningen. Men det

kunne for eksempel journalister ha gjort.

Her kommer unntaksreglene i offentlighetsloven i veien. Nå omfatter loven bare bedrifter

hvor staten har over 50% av styringen, men det burde også gjelde bedrifter som er på oppdrag for

kommunen. Det er greit nok at vi får tilgang på anbudspapirene etter noen klager, men den

egentlige informasjonen vi trenger for å finne ut om ordningen fungerer optimalt, ligger juridisk sett

trygt hos den private entreprenøren.

Det er også lett å se hvordan tilbakeholding av informasjon kan brukes som en

hersketeknikk. Som i vårt eksempel, hvor Stopp Tagging AS har fått 650 kunder av Oslo kommune,

uten at vi får se noe som helst om hvordan det faktisk foregår, på grunn av de juridiske og praktiske

hindringene. Vi får bare pseudoåpenhet som plaster på såret.

Vi blir stanset av konkurransehensynet. En bedrift gir ikke fra seg forretningshemmeligheter

helt uten videre, og det kan man selvfølgelig forstå. Men dette skal bare gjelde når bedriften er i

reell konkurranse. I dette tilfellet er det vanskelig å se hvordan Stopp Tagging AS er i noen reell

konkurranse. Det blir vanskelig å argumentere for at de ikke har fått store fordeler gjennom sin

kontrakt med Oslo kommune. Bare de 650 kundene de fikk servert på et sølvfat, burde være nok til

å oppheve konkurransehensynet i dette tilfellet.

Andre faktorer, som at entreprenøren selv ikke er forpliktet til å ta i mot nye kunder, men

kan reise på befaring og velge selv om han vil takke ja eller nei til en kunde, gjør også at dette

pristaket fra kommunens side i realiteten ikke utgjør noen risiko for entreprenøren. Da kan han rett

og slett bare velge seg ut de bygårdene hvor det blir tagget lite, krysse fingrene for at det ikke blir


18

noe tagging og håve inn abonnementspenger, og kanskje litt subsidier, for å ikke gjøre noen verdens

ting.

Om man tar et skritt tilbake, så ser man at dette er en ordning som i stor grad er organisert

og tilrettelagt av det offentlige. Dermed vil vi gjerne vite om denne entreprenøren som er på en fire-

til-seks-årskontrakt med Oslo kommune faktisk gjør det han skal. Vedkommende har også hatt

oppdrag for Oslo Kommune omtrent sammenhengende de siste 15 årene, under forskjellige

firmanavn.

De pengene han tjener, tjener han på den kundebasen han har vunnet på et offentlig anbud.

Og med sprikende uttalelser fra Rusken oppå det hele, så er det fortsatt uklart om han også får

subsidier i tillegg.

Her er vi faktisk tilbake på det Christensen og Lægreid (2001: 90–93) hevder: at det er noe

paradoksalt at en reform som i så stor grad bygger sin legitimitet på resultatfokusering, i så liten

grad er blitt utsatt for systematiske empiriske studier av sin egen resultatoppnåelse.

Men det er uhyre vanskelig å studere resultatoppnåelsen til en ordning man ikke får innsyn i.

5.3 Unntaksbestemmelsene kan føre til falsk offentlighet

«I et perspektiv knyttet til hvor åpen den norske forvaltningen er, kommer en neppe unna å fremheve at på en

rekke store forvaltningsområder står taushetsplikt i veien for innsyn i de enkelte dokumenter og de enkelte

forvaltningssaker. Slik vil det også i betydelig grad måtte være. Men det kan gi grunn til bekymring at store

forvaltningsområder som trygdesektoren, sosialsektoren, barnevern og helse dermed er unntatt

offentlighetsprinsippet i praksis knyttet til de enkelte saker» (Hove, 2009. s16).

Jan Fridtjof Bernt mener det er nærliggende å oppfatte uttrykk for en viss bekymring fra

departementenes side, om at unntaksreglene vil tolkes for snevert. Justiskomiteen reserverte seg ved

å understreke at «ved tvil om tolkning, skal en prinsipielt falle ned på det som er i mest tråd med

formålsparagrafen» (Bernt, 2009, s.73-74). Den tendensen kan man se hos politikerne fortsatt.

For mens jeg sitter og skriver dette, og Justisdepartementet evaluerer offentlighetsloven, har

noen politikere fra Høyre, FrP, KrF, Venstre og Arbeiderpartiet, satt sammen et stortingsforslag for å

innskrenke den. De mener at de må få føre hemmelige samtaler seg i mellom, i byråd, kommuneråd

og fylkesråd, da de hevder det ikke kan defineres som ferdigstilte dokumenter. Sivilombudsmannen


19

er ikke enig, og derfor har de nå kommet med et forslag for å utvide innskrenkningen som allerede

gjelder for interne dokumenter. De vil altså ytterligere stramme inn paragrafen som leder for

redaktørforeningen allerede var så skeptisk til.

Om forslaget går igjennom, vil forvaltningen kunne holde møter uten å fortelle det til noen,

med den forutsetning at det ikke skal fattes noen endelige vedtak på møtene. Hvilket i teorien gjør

det ganske enkelt å konspirere seg i mellom først, fatte et vedtak uten å si det til noen, og så ha et

innøvet åpent møte som et spill for galleriet etterpå. Dermed har borgerne gått glipp av hele den

politiske saksbehandlingen som ledet frem til vedtaket, og kan ikke komme inn i debatten på et

tidlig nok tidspunkt til å kunne påvirke saken.

(Redigert: Mandag 8. juni ble dette forslaget hastet gjennom Stortinget og vedtatt, og politikerne

fikk det som de ville.)

5.4 Stadig oppstykking av forvaltningen

Når vi snakker om offentlighetsloven og forvaltningen, er det hele tiden krefter som kjemper mot

hverandre. Problemet for journalistene blir mangelen på åpenhet som oppstår, når ting blir

oppstykket og delt mellom det offentlige og det private. Nå har kommunen frasagt seg kontrollen,

men pressen får heller ikke gått ordningene etter i sømmene, for kontrollen er overgitt til private

byråer som ikke omfattes av offentlighetsloven.

Det kan se ut som en evig kamp, men det er viktig at jurister og journalister holder tunga rett

i munnen, og ikke lar et godt fundament som offentlighetsloven er, bli feid vekk under føttene på

dem. For slik jeg ser det, er ikke politikerne våre korrupte og slemme, i alle fall ikke alle sammen,

men de aller fleste med makt liker å arbeide i fred. Men det skal de ikke få lov til. De skal jobbe for

oss. Borgerne.

Men det er vanskelig for politikerne å styre hvis de ikke har kontroll over hva de gjør. NPMs

innstilling er at politikere skal være strategisk tenkende. Men det er økonomien som styrer de

enkelte strategiene, og da går det utover offentlighetsloven. Det er neppe en bevisst konsekvens fra

korrupte myndigheter, men det er like fullt noe som kan skape spillerom for korrupte myndigheter,

og undergrave demokratiet. Det blir umulig å ettergå eller kritisere myndighetene (Jensen, 2015).


20

5.5: Alle må være profesjonelle

Konkurranseutsetting og andre former for markedsorienterte reformer gjør det vanskeligere å

praktisere offentlighetsloven. Både i møte med et større sakskompleks, og i lovgivningen, men også

i møte med mennesker som bare kan være tilfeldige vikarer for et sekretariat, eller leder av et firma

som fjerner tagging. De er også nødt til å være skolert på offentlighetsloven, dersom de skal ha

noen forutsetning for å hjelpe journalister med å praktisere den.

For selv om man kan bruke offentlighetsloven til mye, må man kunne den godt for å bruke

den, både som journalist og forvalter av offentlige tjenester. Nesten for godt. Dermed er det lettere

for noen med god kunnskap å organisere det offentlige slik at forvaltningen får den ro den

«tiltræder». Og det ser ikke ut til å bli noe bedre i fremtiden.

Nå har vi Høyre og FrP i regjering, og i mai 2015 ble det klart at togtrafikken skal

konkurranseutsettes. Det vil si at NSB mister togene sine, verkstedene sine, eiendomsselskapene

sine og den enheten som har planlagt rutetrafikken i Norge. Aftenposten skriver 06.03.2015 at

«NSB slik vi kjenner det forsvinner. Det blir åpen konkurranse på alle linjer. Togsett og verksteder

plasseres i materiellselskap som legges under Jernbaneverket som direktorat».

I februar meldte NRK at 25% av renholdet i Tromsø kommune skal konkurranseutsettes. Det

er vanskelig å se at denne utviklingen kommer til å stanse, før den viser seg å ikke være effektiv

nok. Det er pengene som styrer, og dersom et prosjekt er lønnsomt, så vil folk stille seg bak. Dette

er deler av en virkelighet vi er nødt til å forholde oss til, og bare noen få eksempler.

5.6. Loven skal evalueres

Nå har evalueringen av offentlighetsloven ironisk nok blitt konkurranseutsatt. Oxford Research har

vunnet anbudet, og har inngått en kontrakt med Justis- og beredskapsdepartementet. De har fått frist

til utgangen av november 2016 til å bli ferdig.

Egentlig skulle loven evalueres ved forrige stortingsperiode, men det har blitt utsatt til nå,

på grunn av 22. juli og en del andre hendelser – som f.eks at ingen aktører faktisk søkte da

Justisdepartementet først konkurranseutsatte evalueringen i september 2014.

Oxford Research vil forhåpentligvis komme frem til at det har blitt mer åpenhet som følge

av den nye loven, men at samfunnet utvikler seg kontinuerlig, og loven må utvikle seg tilsvarende.

Arne Jensen håper at resultatet blir det de mener det er grunnlag for å si, at deler av loven har gitt


21

mer innsyn i forhold til den gamle fra 1970, men at det helt klart finnes elementer som ikke

fungerer så godt. Han sikter da til for eksempel regelen om interne dokumenter.

«Noen av hovedtemaene for evalueringen er om det blir gitt mer innsyn under nåværende lov enn under tidligere

lov, samt hvilke deler av loven (regler) som eventuelt har ført til endringer i mengden innsyn som blir gitt. Det

skal også undersøkes hvordan innføringen av Offentlig elektronisk postjournal har påvirket ressursbruken og hva

slags innsyn det kreves gjennom denne tjenesten. Et hovedtema er også i hvilken grad det blir gitt innsyn i interne

dokumenter og videre hvordan klageordningene fungerer.» - Oxford Research '

Jeg håper at de også ser det jeg ser. Stadig omorganisering av det offentlige stiller store krav til

lovens fleksibilitet. Det er alt for lett å omgå loven slik den er nå. Det er i praksis bare for en

kommune å skreddersy anbudet, slik at deres favoritt vinner, og så kan de dele på pengesekken de

får av staten etterpå, uten at noen får lov til å kikke dem i kortene.

Litteraturliste:

Bernt, Jan Fridthjof; Hove, Harald. Offentleglova – med kommentarer (2009),

Fagbokforlaget, Bergen.

Boston, J., J. Martin, J. Pallot og P. Walsh (1996). Public Management: The New Zealand

Model. Auckland: Oxford University Press.

Brastad, Ole Kristian, Konkurranseutsetting i offentlig sektor - Hvem har innflytelse og

hvordan endrer den seg? – en studie av tre bydeler i Oslo, Hovedoppgave i statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for Statsvitenskap April 2005.

Christensen, Tom; Legræid, Per, Politisk styring og privatisering: holdninger i elitene og

befolkningen (2003). Stein Rokkan Senter for Flerfaglige samfunnsstudier,

Universitetsforskning i Bergen. Notat 1.

Olsen, J.P. Norway: Slow Learner – or Another Triumph of the Tortosie? (1996). I

J.P. Olsen og B.G. Peters (red.). Lessons from Experience. Experimential Learning

in Administrative Reforms in Eight Democracies. Oslo: Scandinavian University


22

Press.

Hagen, Terje P.; Sørensen, Rune J.. Kommunal organisering (2006), Universitetsforlaget,

Oslo.

Hågvar, Yngve Benestad: Å forstå avisa. Innføring i praktisk presseanalyse (2007). Bergen:

LNU/Fagbokforlaget

Øy, Nils E., Medierett for journalister (2013), Capellen Damm AS / Utgivelse IJ-forlaget

Jensen, Arne; Sjue, Finn (red.), Innsyn – Slik kikker du byråkrater og politikere i kortene

(2012), IJ-forlaget, Kristiansand.

Sørensen, RJ, Markedsreformer i offentlig sektor (2003), i Tidsskrift for

samfunnsforskning, 2003 - bi.no

Østbye, Helge; Helland, Knut; Knapskog, Karl; Larsen, Leif Ove; (2007): Metodebok

for mediefag(3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget

Eksterne lenker

Aftenposten: Regjeringen: NSB forblir et samlet transportselskap - men mister tog og mye

annet, http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Regjeringen-NSB-forblir-et-samlet-

transportselskap---men-mister-tog-og-mye-annet-8015505.html

Arkivråd.no, Evaluering av offentleglova, http://www.arkivrad.no/aktuelt/evalueringen-av-

offentleglova (lest 04.06.2015)

Dagbladet.no, Stortingets overtramp,

http://www.dagbladet.no/2015/06/23/kultur/meninger/kommuner/offentlighet/debatt/397947

67/

Journalisten.no: Venli krass til endring i offentlighetsloven,

http://journalisten.no/2015/04/vil-ha-mindre-apenhet-i-kommuner (lest 15.05.2015)

Journalen.hioa.no: Taggefri – en privat, kommunal ordning, m.fl.

http://journalen.hioa.no/journalen/Magasin/2015/03/18/taggefri---en-privat-kommunal-

ordning

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Regjeringen-NSB-forblir-et-samlet-transportselskap---men-mister-tog-og-mye-annet-8015505.html

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Regjeringen-NSB-forblir-et-samlet-transportselskap---men-mister-tog-og-mye-annet-8015505.html

http://www.arkivrad.no/aktuelt/evalueringen-av-offentleglova

http://www.arkivrad.no/aktuelt/evalueringen-av-offentleglova

http://www.dagbladet.no/2015/06/23/kultur/meninger/kommuner/offentlighet/debatt/39794767/

http://www.dagbladet.no/2015/06/23/kultur/meninger/kommuner/offentlighet/debatt/39794767/

http://journalisten.no/2015/04/vil-ha-mindre-apenhet-i-kommuner

http://journalen.hioa.no/journalen/Magasin/2015/03/18/taggefri---en-privat-kommunal-ordning

http://journalen.hioa.no/journalen/Magasin/2015/03/18/taggefri---en-privat-kommunal-ordning


23

Kom i konflikt med kommunens entreprenør – melde seg ut

http://journalen.hioa.no/journalen/Magasin/2015/03/18/kom-i-konflikt-med-

kommunens-entreprenor--melde-seg-ut

Sånn fjernes graffiti i Oslo, http://journalen.hioa.no/journalen/Magasin/2015/03/18/sann-

fjernes-graffiti-i-oslo

Ruskenappen, en edel, men foreløpig ruskete app,

http://journalen.hioa.no/journalen/Magasin/2015/03/18/ruskenappen---en-edel-men-

forelopig-ruskete-app

Magma.no, Fusjoner i offentlig sektor, http://www.magma.no/fusjoner-i-offentlig-sektor

NOU 2000: 19, Bør offentlig sektor eksponeres for konkurranse? — En gjennomgang av

nasjonale og internasjonale erfaringer, https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-

2000-19/id117394/

Osloby.no: Byrådet vil ikke selge flere barnehager, http://www.osloby.no/nyheter/Byradet-

vil-ikke-selge-flere-barnehager-8035105.html (lest 02.06.2015)

Oslobygg Oslo KF, https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/etater-

og-foretak/#!

Taggefri, Bli kvitt tagging, http://taggefri.no/

Stortinget: Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingjerd Schou, Helge André

Njåstad, Geir S. Toskedal, Ola Elvestuen og Jorodd Asphjell om endring av offentleglova

(unnta fra innsynsretten byrådsnotater og drøftingsdokumenter til byrådskonferanser og

forberedende byråd i kommuner/fylkeskommuner med parlamentarisk styreform)

https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2014-

2015/dok8-201415-085/ (lest 20.05.2015)

Intervjuer

Jensen, Arne, Leder av Redaktørforeningen, Oslo, 15.05.2015. [Kvalitativt intervju på hans

kontor.]

Støylen, André, Tidligere finansbyråd i Oslofra 2002-2007, nåværende leder for DNB

Sparebankstiftelsen, Oslo, 20.05.2015. [Kvalitativt intervju på hans kontor]

http://journalen.hioa.no/journalen/Magasin/2015/03/18/kom-i-konflikt-med-kommunens-entreprenor--melde-seg-ut

http://journalen.hioa.no/journalen/Magasin/2015/03/18/kom-i-konflikt-med-kommunens-entreprenor--melde-seg-ut

http://journalen.hioa.no/journalen/Magasin/2015/03/18/sann-fjernes-graffiti-i-oslo

http://journalen.hioa.no/journalen/Magasin/2015/03/18/sann-fjernes-graffiti-i-oslo

http://journalen.hioa.no/journalen/Magasin/2015/03/18/ruskenappen---en-edel-men-forelopig-ruskete-app

http://journalen.hioa.no/journalen/Magasin/2015/03/18/ruskenappen---en-edel-men-forelopig-ruskete-app

http://www.magma.no/fusjoner-i-offentlig-sektor

https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2000-19/id117394/

https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2000-19/id117394/

http://www.osloby.no/nyheter/Byradet-vil-ikke-selge-flere-barnehager-8035105.html

http://www.osloby.no/nyheter/Byradet-vil-ikke-selge-flere-barnehager-8035105.html

http://taggefri.no/

https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2014-2015/dok8-201415-085/

https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2014-2015/dok8-201415-085/


24

Vedlegg:

Arbeidsbeskrivelse /

Kravspesifikasjon

for

Abonnementsordningen i indre by

Fjerning av tagging

2012-2014


25

Innhold

Innledende ............................................................................................................................................................. 26

1. Historikk ........................................................................................................................................................ 26

1.1 Stopp Tagging-kampanjen ........................................................................................................................... 27

1.2 Stopp Tagging-ordningen ..................................................................................................................... 27

2. Nærmere om abonnementsordningen ....................................................................................................... 28

3. Gjeldende kontrakt ......................................................................................................................................... 29

4. Arbeidssted og arbeidsomfang ....................................................................................................................... 30

4.1 Arbeidssted for abonnementsordningen ............................................................................................... 30

4.2 Arbeidsomfang for abonnementsordningen ......................................................................................... 30

4.2.1 Befaring ........................................................................................................................................... 30

4.2.2 Dokumentasjon ................................................................................................................................ 31

4.2.3 Fjerning ............................................................................................................................................ 31

5. Produktvalg .................................................................................................................................................... 32

6. Krav til utførelse ............................................................................................................................................ 33

7. Krav til service overfor abonnentene i ordningen og Oppdragsgiver ............................................................ 34

8. Etterkontroll/Felleskontroll ............................................................................................................................ 35

9. Rapportering ............................................................................................................................................. 35

10. Politianmeldelse ....................................................................................................................................... 35


26

Innledende

Det følger 4 ulike kravspesifikasjoner til anbudet “Fjerning av tagger 2012 – 2014”:

1a: Kravspesifikasjon område 1: Indre by

1b: Kravspesifikasjon område 2: Ytre by med strandanlegg

1c: Kravspesifikasjon: Abonnementsordningen i Indre by

1d: Kravspesifikasjon: Abonnementsordningen i Ytre by

Oppdelingene er angitt på denne måten da erfaringen tilsier at det er svært få tilbydere som har

kapasitet til å dekke hele Oslo kommune.

Det er anledning til å gi bud på hvert av områdene og / eller på begge områdene:

1a: Indre by + 1c: Abonnementsordningen i indre by.

1b: Ytre by med strandanlegg + 1d: Abonnementsordningen i ytre by.

Det er viktig å merke seg at arbeidsbeskrivelsen / kravspesifikasjon 1c og d:

Abonnementsordningen i Indre og Ytre by, må leses i sammenheng med kravspesifikasjonen

for hvert av de geografiske områdene “Indre by” og “Ytre by”. Dette fordi

“Abonnementsordningen” utgjør en del av gjeldende kontrakt innen hvert av de geografiske

områdene:

Kapittel 1 “Historikk”, er felles for de 4 kravspesifikasjonene.

I det følgende beskrives arbeidsbeskrivelse/kravspesifikasjon 1c: Abonnementsordningen i Indre

by.

1. Historikk

Tagging har siden midten på 1980-tallet vært en stor utfordring for Oslo kommune. Et av

hovedproblemene i forhold til tagging er at både private og offentlige områder slik som for

eksempel bygningsfasader, underganger for gående-/syklende, trapper, murer, lekeplasser, benker,

kunstneriske installasjoner, søppelkasser, holdeplasser, lyktestolper og veiskilt og annet, blir påført

skade som både er skjemmende og dyrt å rette opp.


27

For å imøtekomme behovet for fjerning av tagging har Oslo kommune opprettet Stopp Tagging-

kampanjen og Stopp Tagging-ordningen.

1.1 Stopp Tagging-kampanjen

Stopp Tagging-kampanjen (heretter kalt kampanjen) ble opprettet våren 2000. Det ble etablert et

samarbeid mellom kommunens virksomheter og private aktører om å forhindre økende tagging,

ulovlig oppheng av plakater og klistremerker i byen. Målet var å få til en mer effektiv fjerning av

tagging.

Byrådsavdeling for miljø- og samferdsel (MOS) er eier av kampanjen, mens Bymiljøetaten, divisjon

Utvikling, administrerer den.

Kampanjens arbeid er i all hovedsak tredelt, og omfatter følgende aktiviteter:

Forebygge ulovlig tagging blant barn og unge

Telle/Registrere tagging

Fjerne tagging, plakater / klistremerker

For å oppnå rask og effektiv fjerning av tagging i byrommet og på kommunens eiendom har flere av

kommunens virksomheter samarbeidet om en “taggefjerningskontrakt” siden 2005. VAV og SAM

hadde felles taggefjerningskontrakt i perioden mellom 2005 – 2008. Med nykontrakt i 2008 ble

samarbeid mellom flere av kommunens virksomheter utvidet med EBY, FRI, TET og Hafslund i

tillegg til VAV og SAM.

Fra 1.5.2011 ble Friluftsetaten, Trafikketaten, Idrettsetaten og Samferdselsetaten avviklet og inngår

i Bymiljøetaten.

Oppdragsgiver for denne kontrakten er Bymiljøetaten (BYM), Eiendoms- og byutviklingskomiteen

(EBY) og Vann- og avløpsetaten (VAV).

1.2 Stopp Tagging-ordningen

For å sikre at det også ble fjernet tagging på private bygninger, ble det i 2001 etablert en ordning

med tilbud om å tegne et eget ”taggefjernings-abonnement” for gårdeiere: Stopp Tagging-ordningen

(heretter kalt abonnementsordningen).


28

Abonnementsordningen er et tilbud til gårdeiere, borettslag, boligsameier og andre som ønsker å få

fjernet tagging fra bygningsfasade som er vendt ut mot kommunal vei. Abonnenter av ordningen

skal få fjernet tagging fra bygningsfasaden innen 48 timer fra den er innrapportert. Tilbudet

omfatter samtlige bydeler i Oslo.

Abonnementsordningen er underlagt og ledes av Stopp Tagging-kampanjen, mens kunderegistrering

og kontakt administreres av et eget sekretariat underlagt kampanjen.

Det er samme tjenesteyter som utfører taggefjerning for private gårdeiere i abonnementsordningen

som for kommunen ved Oppdragsgiver.

Abonnementsordningen for private gårdeiere videreføres i denne kontrakten, som del av områdene

1a “Indre by” og område 1b “Ytre by med strandanlegg”. Informasjon om abonnementsordningen

finnes på følgende nettside: http://www.stopptagging.oslo.kommune.no/

For Oppdragsgiver er det viktig å ha en rask og effektiv taggefjerningsordning for private gårdeiere.

Kampanjen legger opp til å annonsere i media for å informere og få flere gårdeiere til å fjerne

tagging fra egne bygg eller melde seg inn i ordningen.

Tjenesteyter må påregne og jobbe tett sammen med Stopp Tagging-ordningen og kampanjens

prosjektledelse.

For nærmere beskrivelser av Indre by, se kravspesifikasjon 1a. For nærmere beskrivelser av Ytre by

med strandanlegg, se kravspesifikasjon 1b.

2. Nærmere om abonnementsordningen

Abonnentene betaler et abonnement basert på en fast sum pr. kvartal uavhengig av antall fjerninger /

rensinger av fasaden.

Gjennom denne kontrakten påtar Tjenesteyter seg å tilby markedet en abonnementsavtale om

fjerning av tagger. Tjenesteyter inngår selv abonnementsavtale med Abonnentene, men har gjennom

denne kontrakten bundet seg til følgende:

Abonnementsprisen er en fastpris og vil være angitt pr. løpemeter fasade pr. kvartal

avhengig av bydel. Prisene er eksklusive moms:

Bydel Grünerløkka: 40 kr

Bydel Gamle Oslo: 40 kr

Bydel St. Hanshaugen: 40 kr

http://www.stopptagging.oslo.kommune.no/


29

Bydel Sentrum: 40 kr

Bydel Frogner: 40 kr

Bydel Sagene: 40 kr

I prisen for Abonnementsordningen vil det inngå subsidier. Subsidiene tilsvarer de priser

som er vist i tabellen over (Se også vedlegg 3: Prisskjema, arkfane xx, pkt 6.1.13 hvor den

subsidierte prisen for hver enkelt bydel er skrevet inn i prisskjemaet).

Det forutsettes at Abonnenten selv bekoster førstegangsrengjøring og påføring av

impregnering/beskyttelse.

Abonnementet betales pr. kvartal og skal dekke fjerning av tagger pr. løpemeter i en høyde

av 2, 5 meter uavhengig av mengde tagging på fasaden.

Abonnementet gjelder i hovedsak for fasader som vender ut mot kommunalt område. For de

øvrige veggene må abonnentene inngå en tilleggsavtale. Abonnenten står da fritt til å

kontrahere med en annen tjenesteyter.

Fjerning skal skje innen 48 timer etter at Abonnenten har varslet Tjenesteyter, dersom ikke

annet blir avtalt.

Abonnementet kan sies opp etter 6 måneder.

Stopp Tagging-ordningens sekretariat vil sørge for utsending av materiell til interesserte

gårdeiere/kommunale etater og formidle kontakt mellom Abonnent og Tjenesteyter for tegning av

nye abonnement. Sekretariatet vil også markedsføre ordningen gjennom annonser i media,

kampanjer samt på Stopp Tagging-kampanjens hjemmeside: www.stopptagging.com

Antall abonnenter vil variere fra bydel til bydel. Per november 2011 har ordningen i overkant av

640 abonnenter. Medlemmene er fortrinnsvis borettslag og sameier.

3. Gjeldende kontrakt

Gjeldende kontrakt skal ha sin oppstart 1.5. 2012 og omfatte fjerning av ulovlig tagging, plakater og

klistremerker på eiendom, gateelementer og konstruksjoner tilhørende Oppdragsgiver. Se for øvrig

kravspesifikasjon for områdene 1a: Indre by og 1b: Ytre by og strandanlegg.

Kontrakten omfatter dessuten fjerning av tagging for private, statlige og andre

kommunale gårdeieres fasader som tegner medlemskap i Stopp Tagging-

ordningens Abonnementsordning i løpet av kontraktsperioden. Gårdeiere som

allerede har inngått en abonnementsavtale / som er medlemmer av

abonnementsordningen, videreføre denne avtalen til den evt. sies opp.

http://www.stopptagging.com/


30

4. Arbeidssted og arbeidsomfang

4.1 Arbeidssted for abonnementsordningen

Arbeidsstedene for abonnementsordningen følger kontraktens inndelinger for de geografiske

områdene: Indre by og Ytre by med strandanlegg (for utdyping, se punkt 3.1, Kravspesifikasjon for

Områdene 1a: Indre by og 1b: Ytre by med strandanlegg).

Arbeidsstedene for abonnementsordningen gjelder innen følgende geografiske områder / bydeler:

Område 1a - Indre by:

Område Sentrum

bydel Gamle Oslo

bydel Grünerløkka

bydel Sagene

bydel St. Haugen

bydel Frogner

4.2 Arbeidsomfang for abonnementsordningen

Arbeidet omfatter befaring av bygg/eiendom, fjerning av tagging, plakater og klistremerker, samt

innsetting med antitaggebeskyttelse på taggefjernet areal der hvor dette er mulig, for private,

statlige og andre kommunale gårdeieres fasader som melder seg inn i Abonnementsordning i løpet

av kontraktsperioden. Gårdeiere som allerede har inngått en abonnementsavtale og som er

medlemmer av abonnementsordningen, videreføre denne avtalen til den evt. sies opp (se punkt 2).

Tjenesteyter skal i tillegg bistå medlemmer av abonnementsordningen med å fylle ut nødvendig

informasjon og sende inn anmeldelser av ulovlig tagging, klistremerker og plakater til politiet.

Arbeidet er delt inn i tre faser: Befaring, dokumentasjon og fjerning herunder innsetting med

taggefjerningsbeskyttelse.

I tillegg kommer rapportering og politianmeldelse, se punkt 9 og 10 nedenfor.

4.2.1 Befaring

Befaring av tagging for medlemmene av Abonnementsordningen

Tjenesteyter skal befare gårdeiers fasade før eventuell kontraktinngåelse i abonnementsordningen

sammen med en representant for gårdeier (se for øvrig punkt 2).


31

Medlemmer av abonnementsordningen skal selv kontrollere og melde fra om tagging til

Tjenesteyter eller Stopp Tagging - ordningens sekretariat. Etter varsel om tagging til Tjenesteyter,

skal fasadene rengjøres for tagging, klistremerker, og/eller plakater innen 48 timer, med mindre

annet avtales med den enkelte abonnent.

4.2.2 Dokumentasjon

Etter melding om tagging skal eiendom/bygg mv. foto-dokumenteres elektronisk før og

etter fjerning.

Dokumentasjonen skal omfatte relevante identifiseringsmuligheter slik som: Adresse, dato,

tid.

Fotoene skal være tydelige / identifiserbare og vise tagger, klistremerker, plakater på

området / eiendommen før fjerning samt resultatet etter fjerning.

All dokumentasjon skal lagres i en database med muligheter for å markere / søke opp

området på kart; på adresse og dato, samt skrive ut rapporter eller hente ut bilder og annen

relevant dokumentasjon (se “Rapportering”, punkt 8).

4.2.3 Fjerning

Tidsfrist for fjerning av tagging for Abonnementsordningen

Medlemmer av Abonnementsordningen skal selv kontrollere og melde fra om tagging til

Tjenesteyter eller Stopp Tagging-ordningens sekretariat. Etter varsel om tagging til Tjenesteyter,

skal fasadene rengjøres for tagging, klistremerker, og/eller plakater så raskt som mulig og innen 48

timer, med mindre annet avtales med den enkelte abonnent.

Fjerning av tagging for Abonnementsordningen

Alt av tagging, plakater og klistremerker på den aktuelle flaten/området skal være fjernet, slik at det

rensede området framstår som de øvrige arealene. Eventuelle skygger/skjolder etter dette arbeidet

skal utjevnes best mulig.

Der det ikke er mulig å fjerne tagging kan taggen overmales. Påføring av maling rett på taggede

områder skal kun skje etter nærmere avtale med den enkelte abonnent/gårdeier.

Produktene som brukes skal ikke være skadelige eller utgjøre en fare for de som er i området. Se

punkt 5.


32

Rasistiske, politiske og religiøse symboler skal fjernes umiddelbart. Fotodokumentasjon før og etter

fjerning kreves, samt legge til rette slik at medlemmer av Abonnementsordningen kan anmelde

forholdet (se punkt 10).

Innsetting med antitaggebeskyttelse

Overflaten skal umiddelbart etter taggefjerning innsettes med antitaggebeskyttelse, med mindre slik

beskyttelse vil kunne være til skade eller ulempe for installasjonen eller brukere av installasjonen.

5. Produktvalg

Det skal være høy miljøbevissthet ved vurdering og valg av produkter både for fjerning av tagging

og ved innsetting av antitaggebeskyttelse.

Tjenesteyteren er ansvarlig for at utførende personale har kjennskap til produktdatabladene og

bruken av de anvendte produktene.

Ved fjerning av tagging skal følgende krav overholdes ved vurdering og valg av produkter:

Det må ikke brukes produkter som skader miljøet/omgivelsene.

Det skal kun brukes biologisk nedbrytbare produkter.

Produktene som anvendes skal være registrert i Produktregisteret.

Det kan forekomme flere ulike typer overflater som det skal fjernes på, og det anvendte

produktet skal være egnet til overflaten.

På porøse overflater må det ikke benyttes produkter som skader eller lukker overflaten.

På vei- og trafikkskilt må det benyttes produkter som i minst mulig grad reduserer

refleksjonsevnen.

På malte overflater må det ikke benyttes produkter som misfarger overflaten.

Ved innsetting med antitaggebeskyttelse skal følgende krav overholdes ved vurdering og valg av

produkter:

De skal kunne fjernes uten bruk av kjemikalier.

De skal være fargeløse og ikke endre utseendet på porøse overflater.

De skal være diffusjonsåpne når de benyttes på porøse overflater.

De skal være vannbaserte og værbestandige.


33

6. Krav til utførelse

Tjenesteyteren skal sikre en forsvarlig utførelse. I dette ligger det at:

arbeidet skal utføres trafikksikkerhetsmessig forsvarlig og i overensstemmelse med

Vegdirektoratets håndbok 051 ”Arbeidsvarsling.

forbipasserende og beboere/brukere skal sjeneres minst mulig, og arbeidene skal ikke være

til vesentlig hinder for ferdsel på vei eller fortau.

arbeidet skal utføres med bruk av godkjente produkt

overflaten skal være ren før eventuell antitaggebeskyttelse påføres, og behandlingen skal

ikke utsettes for nedbør før det er herdet.

antitaggebeskyttelse skal ikke benyttes dersom den vil være til skade eller ulempe for

brukere av installasjonene

Kjemikaliesøl ved fjerning av tagger skal samles opp og fjernes, slik at det ikke er til

sjenanse for forbipasserende eller er skadelig for miljøet.

For å gjennomføre kontraktsarbeidet må samtlige som skal utføre arbeidet ha spesifikk

kompetanse / kurs innen arbeidsvarsling samt sikkerhetskurs for Oslo Sporveier,

sikkerhetsopplæring for Hafslund Nett eller tilsvarende kurs. Det vil være anledning å ta

kursene før kontrakten starter opp.

For parkeringsautomater, ladestolper for Elmotorvogn, sikringsskap, nettstasjoner og styringsskap

for signalanlegg samt master til gatelys og skap gjelder i tillegg:

Det skal benyttes produkter som ikke skader opprinnelig overflatebehandling.

Det skal av hensyn til utstyrets elektronikk ikke benyttes trykkbasert fjerning, eller

fjerningsmetode som medfører at væske trenger inn i utstyret.

Dersom opprinnelig overflatebehandling skades under arbeidet med fjerning av tagging, skal

overflaten settes i stand etter at arbeidet med fjerningen er utført, for eksempel maling av

overflaten. Skap med original farge, RAL 6012, skal istandsettes med denne fargen. Objekter med

andre farger skal, om mulig, istandsettes med den fargen objektet har.

Gate- / fortausarealer og tilstøtende eiendom/installasjoner som blir tilsølt i forbindelse med

taggefjerningen, skal rengjøres på en slik måte at området fremstår slik det var før arbeidet ble

igangsatt.

Tjenesteyter må ha tilgang på utstyr for å fjerne tagging som ikke er direkte tilgjengelige med bil.


34

7. Krav til service overfor abonnentene i ordningen og Oppdragsgiver

Gjeldende kontrakt inngår i Stopp Tagging-kampanjens prosjektarbeid. Det stilles store krav til

Tjenesteyter om å yte service til kundene i abonnementsordningen og til samarbeide med

kampanjens prosjektledelse.

Tjenesteyter på kort tid må kunne bidra til å fjerne tagging på eiendom og installasjoner i

forbindelse med høytidsdager, åpningsseremonier eller andre arrangement / hendelser hvor

det er viktig å fjerne tagging raskere enn den øvrige tidsfristen på 48 timer. Det gjøres

oppmerksom på at kontraktens oppstart er kort tid før 17. mai og at det derved må påregnes

ekstra innsats med fjerning av tagging, plakater og klistremerker i dagene før.

Mobil /SMS: Tjenesteyter skal ha en vakttelefon og være tilgjengelig på et fast

mobilnummer for muntlig og skriftlig sms-varsel om tagging.

E-post: Tjenesteyter skal opprette en egen e-postadresse hvor både Oppdragsgiver og

medlemmer av Abonnementsordningen kan gi melding om tagging.

Tjenesteyter skal gi medlemmene av Abonnementsordningen og oppdragsgiver skriftlig

bekreftelse på mottatt innrapportering av tagging. Tjenesteyter skal samtidig angi tidspunkt

for antatt befaring og fjerning. Ferdigstilling skal skje innen tidsfristen på 48 timer, dersom

ikke annet avtales med den enkelte abonnent.

Tjenesteyter skal ha en sentral database kommunikasjon mellom Tjenesteyter og

medlemmer av Abonnementsordningen, slik at data kan hentes ut ved spørsmål fra

Oppdragsgiver, som gjelder:

innrapportering av tagging

bekreftelse på melding av tagging

dag/tid for befaring

dag/tid for fjerning av tagging

avtaler om tilleggsarbeid, endrede tidsfrister for fjerning eller lignende

foto av all tagging/klistremerker/ plakater før og etter fjerning

anmeldelsesgrunnlag av tagging/klistremerker/plakater

Tjenesteyter må påregne endringer i ulike meldesystemer for tagging ved at Oppdragsgiver

vil utvikle mer moderne og teknologiske meldesystemer. Slik som innmelding av tagginger

på apps for iphones og andr. ogyne-telefoner


35

8. Etterkontroll/Felleskontroll

Tjenesteyteren er forpliktet til å delta på etter- eller felleskontroller dersom oppdragsgiver ber om

dette.

9. Rapportering

Fotodokumentasjon

Abonnentene har behov for dokumentasjon på utført arbeid. Tjenesteyter skal derfor

fotodokumentere før og etter fjerning av tagging. Fotodokumentasjon skal sendes abonnenten ved

henvendelse om dokumentasjon på utført arbeid.

Web - Innrapportering av tagging for Abonnementsordningen

Stopp Tagging-kampanjen har etablert en nettside til bruk for private gårdeiere for innmelding av

tagging på fasade: stopptaggingoslo.no

Denne websiden er ment å fungere som en forenkling for private huseiere for å innrapportere

tagging på gårdens fasader til Tjenesteyter, samt for å legge inn dokumentasjon til bruk for

politianmeldelser av tagging. Tjenesteyter vil få egen tilgang til websiden. Websiden kan også

betjenes av oppdragsgiver ved Stopp Tagging-kampanjen i Bymiljøetaten samt politiet ved sentrum

politistasjon.

stopptaggingoslo.no er per dato under testing. Tjenesteyter må påregne å samarbeide med

Oppdragsgiver om utvikling og best mulig tilpassing av websiden.Se også punkt 9.

10. Politianmeldelse

Medlemmer av abonnementsordningen anmelder i dag tagging og annet hærverk på egen

bygningsfasade selv. Det er få huseiere som anmelder tagging til politiet, fordi

anmeldelsesprosessen hos politiet kan oppfattes som tungvint. Politiet tar ikke imot anmeldelser fra

bedrifter/organisasjoner eller sameier og borettslag via nettet. Anmeldelsene må derfor leveres ved

frammøte hos politiet.

Stopp Tagging-kampanjen har som mål å bidra til forenkling av anmeldelsesprosessen for

medlemmene av abonnementsordningen, samt å legge til rette for at Tjenesteyter får fullmakt til å

levere anmeldelser på vegne av medlemmer i abonnementsordningen, der medlemmene ønsker

dette. Se også punkt 8.


36

Det arbeides for at anmeldelsesskjema (se vedlegg XX) og øvrig dokumentasjonsgrunnlag

for anmeldelser skal være tilgjengelig for Tjenesteyter via nettsiden stopptaggingoslo.no

(se punkt 8). Nettsiden er under testing, og det må påregnes noen tilpasninger og endring i

forhold til utformingen av nettsiden. Tjenesteyter må påregne å samarbeide med

oppdragsgiver i videre testing av nettsiden.

Tjenesteyter må påregne å anmelde tagging til politiet på vegne av medlemmene i

abonnementsordningen (jf. over nevnte kulepunkt).

Tjenesteyter må påregne å legge til rette et anmeldelsesgrunnlag for abonnentene ved å fylle

ut anmeldelsesskjema (se vedlegg XX) som sendes til politiet eller medlemmene av

abonnementsordningen senest en uke etter tagging er fjernet. Fotodokumentasjon,

eiendommens adresse, signatur (taggens bokstavsammensetning), dato og tidspunkt for siste

kontroll/fjerning og kostnadsoverslag på fjerningsarbeidet skal påføres anmeldelses skjema.

Tjenesteyter skal fotodokumentere tagging før og etter fjerning av tagging.

Fotodokumentasjon må være identifiserbar og inneholde dag og tid for fjerning.

Ytterligere informasjon om rutiner for anmeldelse av tagging på vegne av medlemmene i

abonnementsordningen vil bli gitt på oppstartsmøte for kontrakten.


37

|

KONKURRANSE-

GRUNNLAG

ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE

FOR KJØP AV

72-SAM-2011

Anskaffelse - fjerning av tagging 2012-2014


38


39

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 OPPDRAGET 41

1.1 Oppdragsgiver ...................................................................................................................................... 41

1.2 Anskaffelsens formål og omfang ......................................................................................................... 41

1.2.1 Fjerning på oppdragsgivers eiendom ........................................................................................... 42

1.2.2 Fjerning i henhold til Abonnementsordningen ............................................................................ 43

1.3 Fremdriftsplan for anskaffelsesprosessen ............................................................................................. 44

1.4 Kontrakt ............................................................................................................................................... 45

1.4.1 Kontraktsperiode ......................................................................................................................... 45

1.4.2 Kontraktsbestemmelser ............................................................................................................... 45

1.4.3 Forbud mot sosial dumping (gjelder for tjenester og bygge- og anleggsarbeider over 1,65 mill kroner

ekskl. mva.) .................................................................................................................................................... 45

1.4.4 FNs barnekonvensjon artikkel 32 og ILO-konvensjon nr. 138 (gjelder for vareanskaffelser) .... 45

1.5 Kunngjøring ......................................................................................................................................... 45

1.6 Anskaffelsesportalen i Oslo kommune ................................................................................................. 45

1.7 Tilleggsopplysninger ............................................................................................................................ 46

1.8 Rettelser, suppleringer eller endring av konkurransegrunnlaget .......................................................... 46

2 REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN 46

2.1 Prosedyre .............................................................................................................................................. 46

2.2 Tilbudsfrist ........................................................................................................................................... 46

2.3 Innlevering av tilbud ............................................................................................................................ 47

2.4 Ønsket presentasjonsform .................................................................................................................... 48

2.5 Vedståelsesfrist .................................................................................................................................... 48

2.6 Deltilbud ............................................................................................................................................... 48

2.7 Alternative tilbud og minstekrav .......................................................................................................... 50

2.8 Tilbudsbefaring/tilbudskonferanse ....................................................................................................... 50

2.9 Opplysningsplikt .................................................................................................................................. 50

2.10 Taushetsplikt .................................................................................................................................... 51

2.11 Offentlighet ...................................................................................................................................... 51

2.12 Leverandørens tidligere oppdrag for oppdragsgiver ........................................................................ 51

2.13 Forbehold ......................................................................................................................................... 51

3 KRAV TIL LEVERANDØRENE 52

3.1 Generelt om kvalifikasjonskrav............................................................................................................ 52

3.2 Obligatoriske og ufravikelige krav ....................................................................................................... 52

3.3 Andre kvalifikasjonskrav ..................................................................................................................... 52

3.3.1 Krav knyttet til leverandørens organisatoriske og juridiske stilling ............................................ 53


40

3.3.2 Krav knyttet til leverandørens økonomiske og finansielle stilling .............................................. 53

3.3.3 Krav knyttet til leverandørens tekniske/faglige kvalifikasjoner .................................................. 54

4 OPPDRAGSGIVERS BEHANDLING AV TILBUDENE 54

4.1 Registrering og åpning av tilbud .......................................................................................................... 54

4.2 Tildelingskriteriene .............................................................................................................................. 55

4.3 Tildeling av kontrakt, begrunnelse og klageadgang ............................................................................. 56

VEDLEGG 58


41

1 OPPDRAGET

1.1 Oppdragsgiver Oslo kommune ved Bymiljøetaten (BYM), Vann- og avløpsetaten (VAV), Eiendoms- og

byfornyelsesetaten (EBY) og Kulturetaten ved Vigeland-museet (VM), heretter kalt Oppdragsgiver,

innbyr til åpen anbudskonkurranse i forbindelse med fjerning av tagging fra 10.5 2012 tom

9.5.2014, med opsjon 1 + 1 år.

Taggefjerningen inngår som et ledd i Oslo kommunes kampanje mot tagging. Det skal fjernes

tagging, plakater og klistremerker fra Oppdragsgivers eiendommer / installasjoner. I tillegg skal det

fjernes tagging, plakater og klistremerker fra private, statlige og andre kommunale gårdeieres

fasader etter en egen abonnementsordning, heretter kalt Abonnementsordningen (se også

kravspesifikasjonene 1c: Abonnementsordningen i Indre by og 1d: Abonnementsordningen i Ytre

by).

Oppdragsgivers kontaktperson:

Navn : Prosjektleder Marit E. Aune

E-postadresse : [email protected]

Telefaks : 23493129

Eventuelle spørsmål skal rettes til kontaktpersonen per e-post.

Det skal ikke være kontakt/kommunikasjon med andre personer hos oppdragsgiver enn nevnte

kontaktperson.

1.2 Anskaffelsens formål og omfang Kontrakten er en helårskontrakt. Det skal fjernes tagging også i løpet av vintermånedene, der dette

er miljø- og bygningsmessig forsvarlig.

Arbeidet består av 2 hoved- arbeidsoppgaver:

1. Fjerning av tagging, plakater og klistremerker på oppdragsgivers eiendom


42

2. Fjerning av tagging, plakater og klistremerker i henhold til abonnementsordningen.

1.2.1 Fjerning på oppdragsgivers eiendom

Arbeidet omfatter fjerning av tagging, plakater og klistremerker på Oppdragsgivers eiendommer /

installasjoner samt angitte strandanlegg gjennom hele kontraktsperioden. Se også kravspesifikasjon

1a for Indre by og 1b for Ytre by med strandanlegg.

Geografisk er anskaffelsen delt inn i 2 arbeidsområder: 1. Indre by og 2. Ytre by med

strandanlegg:

ARBEIDSOMRÅDE 1: INDRE BY

Områder / Bydeler

Område Sentrum

Bydel Gamle Oslo

Bydel Grünerløkka

Bydel Sagene

Bydel St. Haugen

Bydel Frogner

I tillegg følger abonnementsordningen innen

de over nevnte områdene/bydelene. Se punkt

1.2.2

ARBEIDSOMRÅDE 2: YTRE BY MED STRANDANLEGG

Bydeler Strandanlegg i ytre by Bydel

Bydel Nordre Aker

Bydel Vestre Aker


43

Bydel Ullern

Bydel Bjerke

Bydel Alna

bydel Stovner

Bydel Grorud Svarttjern Grorud

Bydel Østensjø

Bydel Søndre Nordstrand Hvervenbukta Søndre Nordstrand

Ljanskollen friområde Søndre Nordstrand

Bydel Nordstrand Katten badeplass Nordstrand

Mosseveien 211-213

(Kull og vedbolagstomta)

Nordstrand

Nordstrand Sjøbad Nordstrand

Bekkensten Oppegård kommune

Bestemorsstranda Oppegård kommune

Ingjerdstrand Bad Oppegård kommune

I tillegg følger

abonnementsordningen innen

de over nevnte bydelene. Se

punkt 1.2.2.

Sandbukta Oppegård kommune

1.2.2 Fjerning i henhold til Abonnementsordningen

Fjerning i henhold til abonnementsordningen følger anskaffelsens geografiske oppdelinger (jf.

Punkt 1.2.1).

Kontrakten omfatter også tilbud på fjerning av tagger, plakater og klistremerker for private, statlige

og andre kommunale gårdeieres fasader som melder seg inn i Abonnementsordning i løpet av

kontraktsperioden. Abonnementsordningen er underlagt Stopp Tagging-kampanjen og

kundebehandlingen administreres av et eget sekretariat.


44

Abonnementsordningen forutsetter at Tjenesteyter inngår kontrakt med de som melder seg inn i

Abonnementsordning i løpet av kontraktsperioden.

Abonnentene varsler selv om tagging på fasaden. Fjerning av tagging skal for abonnentene av

denne ordningen foretas i løpet av 48 timer etter varsel om tagging, der ikke annet blir avtalt.

Arbeidene skal fotodokumenteres før og etter. Det må i tillegg påregnes administrativt arbeid for å

anmelde tagging, klistremerker og plakater til politiet etter fjerning på vegne av medlemmene av

abonnementsordningen.

Tjenesteyter vil motta beskjed fra Stopp Tagging - kampanjens sekretariat om nye interessenter og

abonnenter. Tjenesteyter skal foreta befaringer av eiendom / fasade og inngå kontrakt direkte med

gårdeier. Oslo kommune bidrar med et grunnbeløp pr. bydel i forhold til abonnementsordningen (se

vedleggene 1c og 1d, henholdsvis kravspesifikasjon Abonnementsordning i indre by og

kravspesifikasjon Abonnementsordningen i Ytre by).

Det henvises for øvrig til utdypende beskrivelser av oppdraget i Kravspesifikasjonen (vedleggene

1a, 1b, 1c og 1d), Kontraktsbestemmelser (vedlegg 2), samt vedlagte lister over oppdragsgivers

eiendom/elementer og mengde (se også vedlegg 3, prisliste).

1.3 Fremdriftsplan for anskaffelsesprosessen

Planlagt uke Aktivitet

5.3 – uke 10 Kunngjøring av konkurranse

20.3 – uke 12 Tilbudskonferanse

19.4 – uke 16 Tilbudsfrist

19.4 – uke 16 Tilbudsåpning

uke 16 - 17 Tilbudsevaluering og valg av tilbud

27.4 - uke 17 Utsendelse av tildelingsbrev

07.5 - uke 19 Klagefrist

uke 19 Kontraktsinngåelse

uke 19 Oppstart av kontrakt


45

1.4 Kontrakt

1.4.1 Kontraktsperiode

Kontrakt for ”Fjerning av tagging 2012-2014” gjelder fra 10.5. 2012 t.o.m. 9.05. 2014. For

kontrakten gjelder opsjon for oppdragsgiver til å forlenge kontrakten for ytterligere 1+1 år på

uendrede vilkår:

Opsjon 1: 10.5 2014 tom 9.05 2015

Opsjon 2: 10.5 2015 tom 9.05 2016

Opsjon vil bli utløst skriftlig senest 3 måneder før utløp av kontrakt.

1.4.2 Kontraktsbestemmelser

Avtaleforholdet vil bli regulert av vedlagte kontrakt med tilhørende standard kontraktsvilkår for

Oslo Kommune, se vedlegg 2a og 2b.

1.4.3 Forbud mot sosial dumping (gjelder for tjenester og bygge- og anleggsarbeider over 1,65 mill kroner ekskl. mva.)

Det stilles i kontrakten krav til lønns- og arbeidsvilkår, jf. reglene i forskrift om lønns- og

arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 08.02.2008.

1.4.4 FNs barnekonvensjon artikkel 32 og ILO-konvensjon nr. 138 (gjelder for vareanskaffelser)

Leverandøren har gjort seg kjent med tilvirkningsprosessen av de varer/produkter kontrakten

omfatter, og garanterer at de er produsert med arbeidskraft i overensstemmelse med FNs

barnekonvensjon artikkel 32 og ILO-konvensjon nr.138. Hvis det i løpet av kontraktsperioden

kommer frem at det, til tross for denne forsikring, har vært benyttet ulovlig barnearbeid, vil dette bli

vurdert som vesentlig mislighold av kontrakten.

1.5 Kunngjøring Konkurransen er kunngjort i DOFFIN og TED-databasen, se www.doffin.no.

1.6 Anskaffelsesportalen i Oslo kommune Konkurransen er også kunngjort på Oslo kommunes anskaffelsesportal

All kommunikasjon vedrørende konkurransen skal foregå via portalen. Unntak er innsendelse av

leverandørenes spørsmål til konkurransegrunnlaget og innlevering av tilbud.

http://www.doffin.no/

https://lextra.oslo.kommune.no/app/koeportal/innkjop.portal


46

1.7 Tilleggsopplysninger Dersom leverandøren finner at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning, kan han

skriftlig be om tilleggsopplysninger hos oppdragsgivers kontaktperson.

Dersom det oppdages feil i konkurransegrunnlaget, bes det om at dette formidles skriftlig til

oppdragsgivers kontaktperson.

Skriftlig henvendelse om tilleggsopplysninger merkes ”Tilleggsopplysning i konkurranse 72-SAM-

2011 Fjerning av tagging 2012-2014”, og sendes til oppdragsgivers kontaktperson.

1.8 Rettelser, suppleringer eller endring av

konkurransegrunnlaget Innen innleveringsfristens utløp har oppdragsgiver rett til å foreta rettelser, suppleringer eller

endringer av konkurransegrunnlaget som ikke er av vesentlig karakter.

Opplysninger om rettelser, suppleringer og endringer kunngjøres i Oslo kommunes

anskaffelsesportal

2 REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN

2.1 Prosedyre Konkurransen gjennomføres i henhold til lov av 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser og

forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402, samt de bestemmelser som framgår av

dette konkurransegrunnlaget.

Konkurransen gjennomføres som åpen anbudskonkurranse etter forskriftens del I og III. Ved denne

prosedyreformen kan alle interesserte leverandører levere tilbud. Forhandlinger er ikke tillatt.

2.2 Tilbudsfrist Siste frist for innlevering av tilbud er 19.04 2012, Kl. 13.00




47

Tilbudet skal være oppdragsgiver i hende på innleveringsstedet før utløpet av tilbudsfristen.

For sent innkomne tilbud vil bli avvist.

2.3 Innlevering av tilbud Tilbudet skal være skriftlig og undertegnet av person(er) som har fullmakt til å forplikte

leverandøren. Tilbudet skal avgis i lukket forsendelse og være merket:

“Tilbud 72-SAM-2011 Fjerning av tagging 2012-2014 ”.

Tilbudet skal være på norsk og leveres i 3 eksemplarer. I tillegg skal det leveres en utgave av

tilbudet hvor leverandøren har sladdet det som anses å være forretningshemmeligheter. Tilbudet

skal også leveres elektronisk på Cd eller minnepinne. Ved motstrid mellom papirutgaven og

elektronisk utgave er det papirutgaven som gjelder.

Tilbudet skal leveres til:

Navn: Oslo kommune Bymiljøetaten,

resepsjon i Strømsveien 102, 3.etg (kvittering utleveres).

Besøksadresse: Strømsveien 102, 0663 Oslo

Postadresse: Postboks 6703 Etterstad, 0609 Oslo

Åpningstid i resepsjonen er: Kl. 08.00 – 15.00


48

2.4 Ønsket presentasjonsform Tilbudet skal leveres i A4-format, innsatt i ringperm med inndeling i vedlegg som beskrevet

nedenfor.

Signert tilbudsbrev

o Forbehold skal klart fremgå av tilbudsbrevet med henvisning til hvor i tilbudet

forbeholdet framkommer (sidetall og punktnummer)

Skatteattest, jf. punkt 3.2

Merverdiavgiftsattest, jf. punkt 3.2

HMS-egenerklæring (se vedlegg), jf. punkt 3.2

Dokumentasjon på leverandørens organisatoriske og juridiske stilling, jf. punkt 3.3.1

Dokumentasjon på leverandørens finansiell og økonomisk stilling, jf. punkt 3.3.2

Dokumentasjon på leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner, jf. punkt 3.3.3

Leverandørens besvarelse på kravspesifikasjonen, jf. vedlegg 1a, 1b, 1c og 1d

Dokumentasjon ift. tildelingskriteriene, jf. punkt 4.2

Fullstendig utfylt prisskjema i henhold til vedlegg 3

Sladdet utgave av tilbudet

CD/minnepinne

Manglende innlevering av dokumentasjon kan medføre avvisning.

2.5 Vedståelsesfrist Leverandøren er bundet av tilbudet til 19.6 2012, kl. 13.00

2.6 Deltilbud Det er anledning til å gi tilbud på deler av oppdraget basert på de 2 geografiske områdene:

1. Indre by og 2. Ytre by med strandanlegg:

Det er anledning til å gi bud på hvert av arbeidsområdene Indre by eller Ytre by.

Det er også anledning til å gi bud på hele oppdraget - både Indre by og Ytre by.

Indre by - Arbeidsområdet omfatter følgende områder og bydeler:

Områder / Bydeler

Område Sentrum

Bydel Gamle Oslo


49

Bydel Grünerløkka

Bydel Sagene

Bydel St. Haugen

Bydel Frogner

I tillegg følger abonnementsordningen innen

de over nevnte områdene/bydelene. Se punkt

1.2.2

Ytre by - Arbeidsområdet omfatter følgende strandområder og bydeler:

Bydeler Strandanlegg i ytre by Bydel

Bydel Nordre Aker

Bydel Vestre Aker

Bydel Ullern

Bydel Bjerke

Bydel Alna

bydel Stovner

Bydel Grorud Svarttjern Grorud

Bydel Østensjø

Bydel Søndre Nordstrand Hvervenbukta Søndre Nordstrand

Ljanskollen friområde Søndre Nordstrand

Bydel Nordstrand Katten badeplass Nordstrand

Mosseveien 211-213

(Kull og vedbolagstomta)

Nordstrand

Nordstrand Sjøbad Nordstrand

Bekkensten Oppegård kommune


50

Bestemorsstranda Oppegård kommune

Ingjerdstrand Bad Oppegård kommune

Sandbukta Oppegård kommune

I tillegg følger

abonnementsordningen innen

de over nevnte bydelene. Se

punkt 1.2.2.

2.7 Alternative tilbud og minstekrav Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud.

2.8 Tilbudskonferanse Det vil i denne konkurransen bli avholdt tilbudskonferanse 20.3 2012, kl. 13.00 i

Bymiljøetatens lokaler i Strømsveien 102.

Leverandørene anmodes om å sende inn eventuelle spørsmål på forhånd slik at oppdragsgiver får

anledning til å forberede sine svar. Spørsmål vil bli anonymisert.

Referat fra tilbudskonferansen uten ugrunnet opphold kunngjøres på Oslo kommunes

anskaffelsesportal.

Reiseutgifter med videre i forbindelse med tilbudskonferansen og tilbudsbefaringen dekkes av den

enkelte leverandør.

2.9 Opplysningsplikt Oppdragsgiver vil gi skriftlig melding med en kort begrunnelse dersom leverandør eller tilbud

avvises, samtlige tilbud forkastes eller konkurransen avlyses.


51

Leverandøren kan skriftlig anmode om en nærmere begrunnelse for avvisningen, forkastelsen eller

avlysningen. Oppdragsgiveren plikter å svare på denne henvendelsen senest 15 dager etter at

anmodningen er mottatt.

2.10 Taushetsplikt Oppdragsgiver og dennes ansatte plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til

opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller drifts- og forretningsforhold det vil

være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, jf. forvaltningsloven § 13.

2.11 Offentlighet Leverandørene skal levere en utgave av tilbudet hvor det som anses å være

forretningshemmeligheter er sladdet. Ved begjæring om innsyn, skal oppdragsgiver uavhengig av

dette å vurdere hvorvidt opplysningene er av en slik art at oppdragsgiver plikter å unnta dem fra

offentlighet.

2.12 Leverandørens tidligere oppdrag for oppdragsgiver Dersom leverandøren har gitt råd ved utarbeidelsen av spesifikasjonene i denne konkurransen, vil

han kunne være utelukket fra å delta.

2.13 Forbehold Det er ikke anledning til å ta vesentlige forbehold mot konkurransegrunnlaget (forbehold mot

grunnleggende elementer). Tilbud som inneholder slike vesentlige forbehold vil bli avvist.

Andre forbehold skal være presise og entydige, slik at oppdragsgiver kan vurdere og prise disse

uten kontakt med leverandøren. Forbehold skal klart fremgå av tilbudsbrevet med henvisning til

hvor i tilbudet forbeholdet framkommer (sidetall og punktnummer).

Tilbud som inneholder forbehold som medfører at tilbudet ikke lar seg sammenligne med øvrige

tilbud, vil bli avvist.

Leverandørens henvisning til standardiserte leveringsvilkår eller lignende vil bli betraktet som

forbehold dersom de avviker fra foreliggende konkurranse- eller kontraktsbestemmelser.


52

3 KRAV TIL LEVERANDØRENE

3.1 Generelt om kvalifikasjonskrav Oppdragsgiver stiller krav til leverandørene. Det stilles krav til leverandørens tekniske

kvalifikasjoner og finansielle og økonomiske stilling. Leverandørens kvalifikasjoner vil bli vurdert

ut fra innlevert dokumentasjon. Det er kun leverandører som er funnet kvalifisert som vil få sine

tilbud evaluert.

3.2 Obligatoriske og ufravikelige krav Krav Dokumentasjonskrav

Leverandøren skal ha ordnede

forhold med hensyn til skatte-

og merverdiavgiftsinnbetaling

Skatteattest for henholdsvis skatt og

merverdiavgift som ikke er eldre enn 6 måneder

gamle. Attestene fås ved henvendelse til det

lokale skatteoppkreverkontor eller til

skattekontoret.

Utenlandske leverandører skal fremlegge attester

fra tilsvarende myndigheter som de norske.

Leverandøren skal levere HMS-

egenerklæring (Se vedlegg 4)

HMS-egenerklæring

Dersom en eller flere leverandører ikke har levert HMS-egenerklæring og/eller skatte-/

merverdiavgiftsattest eller offentlig tilgjengelig dokumentasjon innen fristens utløp, kan

oppdragsgiver fastsette en kort tilleggsfrist for ettersendelse. Det samme gjelder dersom

leverandøren har sendt inn skatte-/merverdiavgiftsattest som er eldre enn 6 måneder regnet fra

tilbudsfrist. Leverandøren har ikke krav på at oppdragsgiver benytter denne retten.

3.3 Andre kvalifikasjonskrav Oppfyllelse av de obligatoriske kravene ovenfor og kvalifikasjonskravene nedenfor er en

forutsetning for videre deltakelse i konkurransen.


53

3.3.1 Krav knyttet til leverandørens organisatoriske og juridiske stilling

Krav Dokumentasjonskrav

Leverandøren skal være et

lovlig etablert foretak

Norske selskaper: Firmaattest

Utenlandske selskaper: Godtgjørelse på at selskapet er

registrert i bransjeregister eller foretaksregister som

foreskrevet i lovgivningen i det land hvor leverandøren

er etablert.

3.3.2 Krav knyttet til leverandørens økonomiske og finansielle stilling


Leverandøren skal ha

økonomisk kapasitet til å

gjennomføre

oppdraget/kontrakten

Foretakets 2 siste årsregnskap inklusive noter, styrets

årsberetninger og revisjonsberetninger, samt nyere

opplysninger som har relevans for foretakets

regnskapstall.

Kredittvurdering/rating, ikke eldre enn 3 mnd, og som

baserer seg på siste kjente regnskapstall. En rating skal

være utført av offentlig godkjent

kredittvurderingsinstitusjon.

Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å innhente egen

kredittvurdering om oppdragsgiver finner det

nødvendig.

Dersom leverandøren av gyldige grunner ikke kan fremlegge den dokumentasjonen oppdragsgiver

har anmodet om, kan han godtgjøre sin økonomiske og finansielle stilling med ethvert annet

dokument som oppdragsgiver kan akseptere.


54

3.3.3 Krav knyttet til leverandørens tekniske/faglige kvalifikasjoner


Det kreves et godt og

velfungerende

kvalitetssikrings- og

miljøstyringssystem for

tjenestene som skal

leveres.

Redegjørelse av tjenesteyterens kvalitetssikrings- og

miljøstyringssystem. Er tjenesteyteren sertifisert kan

sertifikat fremlegges som dokumentasjon.

Det kreves erfaring fra

tilsvarende oppdrag

herunder fjerning på eldre

og

antikvariske/verneverdige

bygg, kunstinstallasjoner,

skulpturer, elektro

installasjoner, mm.

Liste over leverandørens viktigste leveranser fra

tilsvarende oppdrag de siste 3 årene, inkludert deres

verdi, tidspunkt og mottaker/oppdragsgiver og

referanser.

Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å kontakte

referansene.

CV som dokumenterer at operativ bemanning har

erfaring fra arbeid på vei i trafikkerte byområder.

Det kreves god

gjennomføringsevne, det

vil si tilstrekkelig

kapasitet til å overholde

tidsfrister og ønsket

kvalitet.

Oversikt over personell som er tenkt benyttet til

gjennomføring av oppdraget med organisasjonskart.

Redegjørelse av hvilke redskaper, maskiner eller

tekniske utstyr som leverandøren disponerer over til

gjennomføring av denne kontrakten.

Ved bruk av underleverandører skal disse dokumentere

de samme kvalifikasjoner som hovedleverandør.

4 OPPDRAGSGIVERS BEHANDLING AV TILBUDENE

4.1 Registrering og åpning av tilbud Innleveringstidspunkt skal påføres tilbudene etter hvert som de kommer inn. Leverandøren har krav

på skriftlig bekreftelse på at tilbudet er innlevert.


55

Tilbudsåpning vil finne sted 19.04 2012, kl. 13.30.

Leverandørene får ikke være tilstede ved åpningen.

4.2 Tildelingskriteriene

Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, basert på

følgende kriterier:

Kriterium Vekt Dokumentasjonskrav

Pris 60 % Ferdig utfylt prisskjema

Oppdragsforståelse.

Dvs. blant annet hvordan tilbyder

har tenkt å løse oppdraget i forhold

til:

o Rutiner for gjennomføring

av kontroll/patruljering og

fjerning av tagging,

klistremerker og plakater

o Overholdelse av tidsfrister

for kontroll og fjerning (av

tagging, klistremerker og

plakater)

o Rutiner for mottak ved

varsel om/innrapportering av

tagging, klistremerker og

plakater fra Oppdragsgiver

og publikum

o Rutiner for mottak og ved

varsel om tagging eller

tilgrising av utendørs-

skulpturer i Frognerparken

og utenfor Vigeland-museet

o Service og rutiner i forhold til

40 % Redegjørelse for

oppdragsforståelsen hvor de

enkelte punkt i kriteriet er tydelig

besvart.


56


medlemmene av

abonnementsordningen

o Aktivitetene som inngår i

Stopp Tagging-kampanjens

arbeider

Ved evalueringen av tilbudt pris gis det 10 poeng for laveste pris. De øvrige tilbyderne får poeng

ved å dele laveste pris på tilbudt pris multiplisert med 10. Oppnådd poengsum vil så vektes med 60

%. Beregningen vil gi 3,0 poeng til en tilbyder med pris som er det dobbelte av laveste pris. Høyest

mulig poeng for pris vil være 6 poeng.

Når det gjelder oppdragsforståelse, vil vurderingen skjer ut fra poengskala fra 1 – 10 hvor 10 er best.

Oppnådd poengsum vil så bli vektet i henhold til kriteriene.

Høyest mulig poengsum for oppdragsforståelse vil være 4 poeng.

4.3 Tildeling av kontrakt, begrunnelse og klageadgang Gjenværende leverandører som har deltatt i konkurransen vil få en skriftlig tilbakemelding om

hvem oppdragsgiver vil inngå kontrakt med og begrunnelse for valget, samt en frist for å påklage

beslutningen.

* * *


57

Dato: "Fyll inn dato for signering"

____________________________________

"Skriv inn navn og tittel"


58

VEDLEGG

Vedlegg 1:

1 a: Kravspesifikasjon Indre by

1 b: Kravspesifikasjon Ytre by med strandanlegg

1 c: Kravspesifikasjon Abonnementsordningen i Indre by

1 d: Kravspesifikasjon Abonnementsordningen i Ytre by

Vedlegg 2:

2 a: Kontraktsbestemmelser Indre by med abonnementsordning

2 b: Kontraktsbestemmelser Ytre by med strandanlegg og abonnementsordning

Vedlegg 3:

Prisskjema/-matrise

Vedlegg 4:

HMS-egenerklæring

Vedlegg 5:

5a: Liste over kommunale bruer /underganger

5b: Liste over kulverter

Vedlegg 6:

Utstyrsoversikt Indre by (utstyr fra tidligere TET)

Vedlegg 7:

Utstyrsoversikt Ytre by (utstyr fra tidligere TET)

Vedlegg 8:

Bilder – utstyrsoversikt Indre og Ytre by (utstyr fra tidligere TET)

Vedlegg 9:

Anmeldelsesskjema

Vedlegg 10:

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/fad/red/2006/0032/ddd/andre/280340-hms-egenerklaering.rtf


59

Anleggsoversikt idrettsbygg / anlegg

Vedlegg 11:

Reklamefinansierte lehus/holdeplasser

Vedlegg 12:

Bilder av VTP-skap og VS-skap

Vedlegg 13:

Anleggsoversikt indre by

Vedlegg 14:

Anleggsoversikt ytre by og strandanlegg

Vedlegg 15:

Kommunale signalanlegg fordelt på bydel

Vedlegg 16:

Liste over avfallsbeholdere

Vedlegg 17:

Oversiktskart Indre by

Vedlegg 18:

Oversiktskart Ytre by


60

KONKURRANSE-

GRUNNLAG

ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE

FOR KJØP AV

102-BYM-2012

Aktiviteter og tjenester innen Rusken og Stopp

tagging-kampanjen 2013-2014

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 OPPDRAGET 62

1.1 Oppdragsgiver ...................................................................................................................................... 62

1.2 Anskaffelsens formål og omfang ......................................................................................................... 62

1.2.1 Omfang ........................................................................................................................................ 63

1.3 Fremdriftsplan for anskaffelsesprosessen ............................................................................................. 64

1.4 Kontrakt ............................................................................................................................................... 65

1.4.1 Kontraktsperiode ......................................................................................................................... 65

1.4.2 Kontraktsbestemmelser ............................................................................................................... 65


61

1.4.3 Forbud mot sosial dumping. ........................................................................................................ 65

1.5 Kunngjøring ......................................................................................................................................... 65

1.6 Anskaffelsesportalen i Oslo kommune ................................................................................................. 65

1.7 Tilleggsopplysninger ............................................................................................................................ 66

1.8 Rettelser, suppleringer eller endring av konkurransegrunnlaget .......................................................... 66

2 REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN 66

2.1 Prosedyre .............................................................................................................................................. 66

2.2 Tilbudsfrist ........................................................................................................................................... 67

2.3 Innlevering av tilbud ............................................................................................................................ 67

2.4 Ønsket presentasjonsform .................................................................................................................... 68

2.5 Vedståelsesfrist .................................................................................................................................... 69

2.6 Deltilbud ............................................................................................................................................... 69

2.7 Alternative tilbud og minstekrav .......................................................................................................... 69

2.8 Tilbudskonferanse ................................................................................................................................ 69

2.9 Opplysningsplikt .................................................................................................................................. 69

2.10 Taushetsplikt .................................................................................................................................... 70

2.11 Offentlighet ...................................................................................................................................... 70

2.12 Forbehold ......................................................................................................................................... 70

3 KRAV TIL LEVERANDØRENE 71

3.1 Generelt om kvalifikasjonskrav............................................................................................................ 71

3.2 Obligatoriske og ufravikelige krav ....................................................................................................... 71

3.3 Andre kvalifikasjonskrav ..................................................................................................................... 71

3.3.1 Krav knyttet til leverandørens organisatoriske og juridiske stilling ............................................ 72

3.3.2 Krav knyttet til leverandørens økonomiske og finansielle stilling .............................................. 72

3.3.3 Krav knyttet til leverandørens tekniske/faglige kvalifikasjoner .................................................. 72

4 OPPDRAGSGIVERS BEHANDLING AV TILBUDENE 73

4.1 Registrering og åpning av tilbud .......................................................................................................... 73

4.2 Tildelingskriteriene .............................................................................................................................. 73

4.3 Tildeling av kontrakt, begrunnelse og klageadgang ............................................................................. 76

BILAG: 76


62

5 OPPDRAGET

5.1 Oppdragsgiver Oslo kommune v/Bymiljøetaten, heretter kalt Oppdragsgiver, innbyr til åpen anbudskonkurranse i

forbindelse med anskaffelse av: ”102-BYM-2012. Aktiviteter og tjenester innen Rusken og Stopp

tagging-kampanjen 2013-2014”

Oppdragsgivers kontaktperson:

Navn: Prosjektleder Marit E. Aune

E-postadresse : [email protected]

Send kopi til: [email protected]

Eventuelle spørsmål skal rettes til kontaktpersonen per e-post.

Det skal ikke være kontakt/kommunikasjon med andre personer hos oppdragsgiver enn nevnte

kontaktperson.

5.2 Anskaffelsens formål og omfang Denne kontrakt skal ha sin oppstart 8.4 2013 og omfatte videreutvikling, koordinering og

produksjon av ulike aktiviteter og tjenester for Ruskensekretariatet og Stopp tagging-kampanjen i

arbeidet for en ren og trivelig by. Kontrakten omfatter i tillegg kundehåndtering av Stopp Tagging-

kampanjens “Abonnementsordning” (jf. kravspesifikasjon, bilag 1).

Arbeidssted skal være i Oslo og blir av en slik art at tilbyder må kunne benytte sine egne

kontorfasiliteter. Det må påregnes en del møtevirksomhet med oppdragsgiver.


63

Formålet med denne anskaffelsen er å dekke Ruskensekretariatets og Stopp Tagging-kampanjens

behov for produksjon og utvikling av kommunikasjonsplan, informasjons- og kampanjemateriell,

markedsføring av aktiviteter og kampanjer, drifte og videreutvikle nettsider og nettbaserte

applikasjoner og i tillegg betjene kunder/medlemmer av Stopp Tagging-kampanjens

“Abonnementsordning”.

Anskaffelsen omhandler også utvikling og tilrettelegging av eksterne arrangementer (eks. events og

Ruskenaksjoner) samt utforming og eller tilrettelegging av tekst til bruk for presentasjoner og

rapporter eller pedagogisk undervisningsmateriell rettet mot barn og ungdom. Dette arbeidet henger

ofte tett sammen med gjennomføring av ulike ”events” og/eller kampanjer. Tilbyder må i dette

arbeidet påregne og samarbeide tett opp mot andre relevante virksomheter og fagområder som

Ruskensekretariatet og Stopp tagging-kampanjen samarbeider med.

Det understrekes at aktivitetene og tjenestene som Ruskensekretariatet og Stopp tagging-kampanjen

arbeider med er tett flettet i hverandre. For å tydeliggjøre arbeidsområder og gjøremål, er

aktivitetene i det følgende delt opp i 3 kulepunkt. Det er likevel slik at hver av aktivitetene (innen

hvert av de underliggende punktene) vil ha en glidende overgang til hverandre:

Informasjon, kampanjer og markedsføring

Eksterne arrangement; events og aksjoner

Kundehåndtering av Abonnementsordningen

For ytterligere informasjon om anskaffelsens innhold og omfang, se kravspesifikasjon bilag 1.

5.2.1 Omfang

Kundehåndteringen av abonnementsordningen antar vi kan utføres av konsulent på inntil

50 % stilling basert på en telefontid/arbeidstid i tidsrommet kl. 12 – 15, fire dager i uka.

Det vil i tillegg måtte påregnes arbeid som føres som regningsarbeid (se prisskjema, bilag 8).


64

Det understrekes at det oven nevnte arbeidsomfanget kun er et estimat. Arbeidsomfanget vil være

varierende gjennom kalenderåret og blant annet avhenge av oppdragsgivers bestillinger av

sesongrelaterte aksjoner, valg av kampanjer og behov for ulike satsninger gjennom året. (se også

kravspesifikasjonen, bilag 1).

Oppdragsgiver har under vurdering å overta ansvaret for kundehåndteringen av

abonnementsordningen innen egen organisasjon i løpet av kontraktsperioden.

Tjenesteyter må derfor påregne at deler av oppdraget som omfatter kundehåndteringen av

abonnementsordningen, vil utgå fra kontrakten i løpet av kontraktsperioden. Se

kravspesifikasjonens punkt 3, spesielt punkt 3.2.1.3 for oversikt over hvilke tjenester som er knyttet

til kundehåndteringen (bilag 1) som vurderes overført til og administrert av Oppdragsgiver. For

utfylling av prisliste/matrise (bilag 8) i forbindelse med kundehåndteringen, se kravspesifikasjonens

punkt 5 (bilag 1).

5.3 Fremdriftsplan for anskaffelsesprosessen

Planlagt uke Aktivitet

25.1 – Uke 4 Kunngjøring av konkurranse

8.3 – Uke 10 Tilbudsfrist

8.3 – Uke 10 Tilbudsåpning

- Evaluering av kvalifikasjoner

- Tilbudsevaluering og valg av tilbud

Uke 11 Utsendelse av tildelingsbrev

Uke 13 Klagefrist 10 dgr.

Uke 14 Kontraktsinngåelse

Uke 15 Oppstart av kontrakt


65

5.4 Kontrakt

5.4.1 Kontraktsperiode

Kontrakt for ”102-BYM-2012. Aktiviteter og tjenester innen Rusken og Stopp tagging-kampanjen

2013-2014” gjelder fra 8.4 2013 t.o.m. 31.3 2014. For kontrakten gjelder opsjon for oppdragsgiver

til å forlenge kontrakten for ytterligere 1+1+1 år på uendrede vilkår:

Opsjon 1: 1.4 2014 tom 31.3 2015

Opsjon 2: 1.4 2015 tom 31.3 2016

Opsjon 3: 1.4 2016 tom 31.3 2017

Opsjon vil bli utløst skriftlig senest 3 måneder før utløp av kontrakt. Ved utløsing av opsjon vil

prisene indeksreguleres.

5.4.2 Kontraktsbestemmelser

Avtaleforholdet vil bli regulert av vedlagte kontrakt med Statens standardavtale om utrednings- og

utviklingsoppdrag fra Konsulent – Oppdragsavtalen.

Direktoratet for forvaltning og IKT mars 2009 (Difi). se vedlagte Oppdragsavtale / Avtale om

konsulentbilag.

5.4.3 Forbud mot sosial dumping.

Det stilles i kontrakten krav til lønns- og arbeidsvilkår, jf. reglene i forskrift om lønns- og

arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 08.02.2008.

5.5 Kunngjøring Konkurransen er kunngjort i DOFFIN og TED-databasen, se www.doffin.no.

5.6 Anskaffelsesportalen i Oslo kommune Konkurransen er også kunngjort på Oslo kommunes anskaffelsesportal.

http://www.doffin.no/



66

All kommunikasjon vedrørende konkurransen skal foregå via portalen. Unntak er innsendelse av

leverandørenes spørsmål til konkurransegrunnlaget og innlevering av tilbud.

5.7 Tilleggsopplysninger Dersom leverandøren finner at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning, kan han

skriftlig be om tilleggsopplysninger hos oppdragsgivers kontaktperson.

Dersom det oppdages feil i konkurransegrunnlaget, bes det om at dette formidles skriftlig til

oppdragsgivers kontaktperson.

Skriftlig henvendelse om tilleggsopplysninger merkes: ”Tilleggsopplysning i konkurranse 102-

BYM-2012. Aktiviteter og tjenester innen Rusken og Stopp tagging-kampanjen 2013-2014” og

sendes til oppdragsgivers kontaktperson.

Henvendelser som mottas senere enn fire dager før tilbudsfristens utløp, kan ikke påregnes å bli

besvart.

5.8 Rettelser, suppleringer eller endring av

konkurransegrunnlaget Innen innleveringsfristens utløp har oppdragsgiver rett til å foreta rettelser, suppleringer eller

endringer av konkurransegrunnlaget som ikke er av vesentlig karakter. Opplysninger om rettelser,

suppleringer og endringer kunngjøres i Oslo kommunes anskaffelsesportal.

6 REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN

6.1 Prosedyre Konkurransen gjennomføres i henhold til lov av 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser og

forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402, samt de bestemmelser som framgår av

dette konkurransegrunnlaget.



67

Konkurransen gjennomføres som åpen anbudskonkurranse etter forskriftens del I og III. Ved denne

prosedyreformen kan alle interesserte leverandører levere tilbud. Forhandlinger er ikke tillatt.

6.2 Tilbudsfrist Siste frist for innlevering av tilbud er 8.3 2013 kl. 12.00.

Tilbudet skal være oppdragsgiver i hende på innleveringsstedet før utløpet av tilbudsfristen.

For sent innkomne tilbud vil bli avvist.

6.3 Innlevering av tilbud Tilbudet skal være skriftlig og undertegnet av person(er) som har fullmakt til å forplikte

leverandøren.

Tilbudet skal avgis i lukket forsendelse og være merket: ”Tilbud 102-BYM-2012, Aktiviteter og

tjenester innen Rusken og Stopp tagging-kampanjen 2013-2014.”

Tilbudet skal være på norsk og leveres i 2 eksemplarer i papir (se også punkt 2.4 under).

Tilbudet skal også leveres elektronisk på minnepinne. Ved motstrid, rangerer papirversjonen foran

den elektroniske versjonen. I tillegg skal det leveres inn en sladdet utgave av tilbudet. En sladdet

versjon skal leveres på minnepinne.

Tilbudet skal leveres til:

Navn: Oslo kommune Bymiljøetaten

Adresse: Kundesenteret i 1.etasje, Hollendergata 5, 0190 Oslo

Telefon: 23 48 20 30


68

Åpningstider for Kundesenteret i Hollendergata 5:

Mandag til onsdag 08.00 til 15.30

Torsdag 10.00 til 16.00

Fredag 08.00 til 15.30

6.4 Ønsket presentasjonsform Tilbudet skal leveres i A4-format, innsatt i ringperm med inndeling som beskrevet nedenfor.

Dokumentasjon Skilleark

Signert tilbudsbrev.

Forbehold skal klart fremgå av tilbudsbrevet med henvisning til hvor i

tilbudet forbeholdet framkommer (sidetall og punktnummer)

1

Skatteattest, jf. punkt 3.2 2

Merverdiavgiftsattest, jf. punkt 3.2 3

HMS-egenerklæring (se Bilag), jf. punkt 3.2 4

Dokumentasjon på leverandørens organisatoriske og juridiske stilling, jf.

punkt 3.3.1

5

Dokumentasjon på leverandørens finansiell og økonomisk stilling, jf. punkt

3.3.2

6

Dokumentasjon på leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner, jf.

punkt 3.3.3

7

Dokumentasjon ift. Tildelingskriteriet “oppdragsforståelse”, jf. punkt 4.2 8

Fullstendig utfylt prisskjema i henhold til bilag 8 9

Sladdet utgave av tilbudet 10

Manglende innlevering av dokumentasjon kan medføre avvisning.


69

6.5 Vedståelsesfrist Leverandøren er bundet av tilbudet til 8.5.2013.

6.6 Deltilbud Det er ikke anledning til å gi tilbud på deler av oppdraget.

6.7 Alternative tilbud og minstekrav Det er ikke adgang til å gi alternative tilbud.

6.8 Tilbudskonferanse Det vil i denne konkurransen bli avholdt tilbudskonferanse 11.2.2013, kl. 12.00 i Bymiljøetatens

lokaler i Strømsveien 102.

Leverandørene anmodes om å sende inn eventuelle spørsmål på forhånd slik at oppdragsgiver får

anledning til å forberede sine svar. Spørsmål vil bli anonymisert.

Referat fra tilbudsbefaringen og tilbudskonferansen sendes uten ugrunnet opphold til samtlige

leverandører som har mottatt konkurransegrunnlaget og/eller kunngjøres i Oslo kommunes

anskaffelsesportal.

Reiseutgifter med videre i forbindelse med tilbudskonferansen og tilbudsbefaringen dekkes av den

enkelte leverandør.

Leverandøren bes om å melde inn hvem som stiller til konferansen senest to dager før. Dette med

hensyn til bestilling av møterom og adgangskort.

6.9 Opplysningsplikt Oppdragsgiver vil gi skriftlig melding med en kort begrunnelse dersom leverandør eller tilbud

avvises, samtlige tilbud forkastes eller konkurransen avlyses.




70

6.10 Taushetsplikt Oppdragsgiver og dennes ansatte plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til

opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller drifts- og forretningsforhold det vil

være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, jf. forvaltningsloven § 13.

6.11 Offentlighet Leverandørene bes levere en utgave av tilbudet hvor det som leverandøren mener er

forretningshemmeligheter er sladdet. Ved begjæring om innsyn, skal oppdragsgiver uavhengig av

dette å vurdere hvorvidt opplysningene er av en slik art at oppdragsgiver plikter å unnta dem fra

offentlighet.

6.12 Forbehold Det er ikke anledning til å ta vesentlige forbehold mot konkurransegrunnlaget (forbehold mot

grunnleggende elementer). Tilbud som inneholder slike vesentlige forbehold vil bli avvist.

Andre forbehold skal være presise og entydige, slik at oppdragsgiver kan vurdere og prise disse

uten kontakt med leverandøren. Forbehold skal klart fremgå av tilbudsbrevet med henvisning til

hvor i tilbudet forbeholdet framkommer (sidetall og punktnummer).

Tilbud som inneholder forbehold som medfører at tilbudet ikke lar seg sammenligne med øvrige

tilbud, vil bli avvist.

Leverandørens henvisning til standardiserte leveringsvilkår eller lignende vil bli betraktet som

forbehold dersom de avviker fra foreliggende konkurranse- eller kontraktsbestemmelser.


71

7 KRAV TIL LEVERANDØRENE

7.1 Generelt om kvalifikasjonskrav Oppdragsgiver stiller krav til leverandørene. Det stilles krav til leverandørens tekniske

kvalifikasjoner og finansielle og økonomiske stilling. Leverandørens kvalifikasjoner vil bli vurdert

ut fra innlevert dokumentasjon. Det er kun leverandører som er funnet kvalifisert som vil få sine

tilbud evaluert.

7.2 Obligatoriske og ufravikelige krav Krav Dokumentasjonskrav

Leverandøren skal ha ordnede

forhold med hensyn til skatte-

og merverdiavgiftsinnbetaling

Skatteattest for henholdsvis skatt og

merverdiavgift som ikke er eldre enn 6 måneder

gamle. Attestene fås ved henvendelse til det

lokale skatteoppkreverkontor eller til

skattekontoret.

Utenlandske leverandører skal fremlegge attester fra

tilsvarende myndigheter som de norske.

Leverandøren skal levere HMS-

egenerklæring (Se bilag)

Utfylt og signert HMS egenerklering

Dersom en eller flere leverandører ikke har levert HMS-egenerklæring og/eller skatte-/

merverdiavgiftsattest eller offentlig tilgjengelig dokumentasjon innen fristens utløp, kan

oppdragsgiver fastsette en kort tilleggsfrist for ettersendelse. Det samme gjelder dersom

leverandøren har sendt inn skatte-/ merverdiavgiftsattest som er eldre enn 6 måneder regnet fra

utløp av tilbudsfrist. Leverandøren har ikke krav på at oppdragsgiver benytter denne retten.

7.3 Andre kvalifikasjonskrav Oppfyllelse av de obligatoriske kravene ovenfor og kvalifikasjonskravene nedenfor er en

forutsetning for videre deltakelse i konkurransen.


72

7.3.1 Krav knyttet til leverandørens organisatoriske og juridiske stilling


Leverandøren skal være et

lovlig etablert foretak

Norske selskaper: Firmaattest

Utenlandske selskaper: Godtgjørelse på at selskapet er

registrert i bransjeregister eller foretaksregister som

foreskrevet i lovgivningen i det land hvor leverandøren

er etablert.

7.3.2 Krav knyttet til leverandørens økonomiske og finansielle stilling


Leverandøren skal ha

økonomisk kapasitet til å

gjennomføre

oppdraget/kontrakten

Kredittvurdering/rating, ikke eldre enn 6 måneder, og

som baserer seg på siste kjente regnskapstall.

Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å innhente egen

kredittrating om det anses nødvendig.

Dersom leverandøren av gyldige grunner ikke kan fremlegge den dokumentasjonen oppdragsgiver

har anmodet om, kan han godtgjøre sin økonomiske og finansielle stilling med ethvert annet

dokument som oppdragsgiver kan akseptere.

7.3.3 Krav knyttet til leverandørens tekniske/faglige kvalifikasjoner


Det kreves erfaring fra

tilsvarende oppdrag

herunder relevant erfaring

fra:

- utvikling av nettbaserte

løsninger, nettsider og

internettbaserte

applikasjoner

- prosjekt-/

konseptutvikling

Liste over leverandørens viktigste leveranser fra

tilsvarende oppdrag de siste 3 årene, inkludert deres

verdi, tidspunkt og mottaker/oppdragsgiver og

referanser.

Dokumentasjon på at leverandøren har arrangert;

planlagt og gjennomført større

arrangement/events/aksjoner de siste 3 årene, inkludert

oversikt over tidspunkt for arrangement, oppdragsgiver

og referanser.


73


- manus-/ tekstutforming

- arrangere; planlegge å

gjennomføre større

arrangement / events /

aksjoner

- service /

kundehåndtering

CV som dokumenterer at personell / de som skal utføre

tjenesten har erfaring fra service-/kundehåndtering,

konsept-/prosjektutvikling og manus- / tekstutforming.

Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å kontakte

referansene

8 OPPDRAGSGIVERS BEHANDLING AV TILBUDENE

8.1 Registrering og åpning av tilbud Innleveringstidspunkt skal påføres tilbudene etter hvert som de kommer inn. Leverandøren har krav

på skriftlig bekreftelse på at tilbudet er innlevert.

Tilbudsåpning vil finne sted 8.3.2013, kl. 13.00.

Leverandørene får ikke være tilstede ved åpningen.

8.2 Tildelingskriteriene Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige,

basert på kriteriene oppdragsforståelse og pris:


Fastpris 25 % Ferdig utfylt prisskjema

Timepris (regningsarbeid) 25 % Ferdig utfylt prisskjema


74


Oppdragsforståelse

Dvs. hvordan tilbyder har forstått og

tenkt å løse oppdraget i forhold til blant

annet:

o Informasjon, kampanjer og

markedsføring:

Tjenesteyters beskrivelse av hvordan de

har forstått oppdragsgivers behov og

hvordan de f.eks. ser for seg at de kan

bidra til å utvikle flere og bedre

kommunikasjonsplattformer / kontakt-

flater for å samhandle med byens

befolkning.

Beskrivelse av hvordan tjenesteyter har

oppfattet oppdragsgivers behov i

forhold til å utvikle/videreutvikle og

drifte nettsider, internettbaserte

applikasjoner mm.

Tjenesteyters beskrivelse av sine rutiner

i forhold til å sikre at utforming og

produksjon av materiell/tekst/bilder mv

står i forhold til oppdragsgivers krav og

behov.

o Eksterne arrangement; events

og aksjoner:

50 % Redegjørelse for

oppdragsforståelsen hvor de

enkelte strekpunktene i

kriteriet er tydelig besvart.


75



har forstått oppdragsgivers utfordringer

og behov for å bevisstgjøre holdninger

om forsøpling og tagging, og hvordan

ulike events/arrangement/aksjoner kan

brukes som forebyggende virkemiddel

(mot tagging og forsøpling).

o Kundehåndtering av

Abonnementsordningen:


har forstått abonnementsordningen og

ser for seg at de kan håndtere

telefontider, ajourføre kundelister,

håndtere kontrakter, koordinere kontakt

mellom kunder og entreprenør både pr.

telefon, e-post og internettbasert kontakt

samt deltagelse i kampanjearbeid.

o Samarbeid med

prosjektledelsen:


ser for seg å samarbeide med

prosjektledelsen i Ruskensekretariatet

og Stopp tagging-kampanjen.

Ved evalueringen av tilbudt pris gis det 10 poeng for laveste pris. De øvrige tilbyderne får poeng

ved å dele laveste pris på tilbudt pris multiplisert med 10.

Når det gjelder oppdragsforståelse, vil vurderingen skjer ut fra poengskala fra 1 – 10 hvor 10 er

best.


76

Oppnådd poengsum vil så bli vektet i henhold til kriteriene.

8.3 Tildeling av kontrakt, begrunnelse og klageadgang Leverandører som har deltatt i konkurransen vil få en skriftlig tilbakemelding om hvem

oppdragsgiver vil inngå kontrakt med og begrunnelse for valget, samt en frist for å påklage

beslutningen.

* * *

Dato: "Fyll inn dato for signering"

____________________________________

"Skriv inn navn og tittel"

BILAG:

A: Kontrakt / Avtale med følgende bilag:

Bilag 1: Kravspesifikasjon.

Kundens beskrivelse av Oppdraget

Bilag 2: Konsulentens spesifikasjon av Oppdraget

Bilag 3: Prosjekt- og fremdriftsplan


77

Bilag 4: Administrative bestemmelser

Bilag 5: Samlet pris og prisbestemmelser

Bilag 6: Endringer i den generelle avtaleteksten

Bilag 7: Endringer i ytelsen etter avtaleinngåelsen

Andre bilag:

Bilag 8: Prisskjema/-matrise

Bilag 9: HMS-egenerklæring

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/fad/red/2006/0032/ddd/andre/280340-hms-egenerklaering.rtf


78

Documents

Markedsreformer og konkurranseutsettings konsekvenser for ...3925/RosaasenGlennFordypning.pdf · oppfølgingsspørsmål uten å måtte notere, men også for at jeg ikke skulle gå