Embed Size (px)
Citation preview
Nr.4 - Desember 2015 • Medlemsblad for Norsk interesseforening for stamme
Ikke la stammingen styre degUnder Høstweekend ble vi utfordret på vår egen holdning til stammingen og hva den gjør med oss. 50 deltakere hørte foredrag med Ingvard Wilhelmsen, Tormod Huseby, Tommy Olsen og Trine Rohde
Moen. Side 4-7
Vi var godt representert i aviser, på radio og blogger i forbindelse med den internasjonale stammedagen da vi oppfordret alle til å være åpen om stammingen. Side 8-9
20 prosent av masterstudentene i Oslo skriver om stam-ming. Ingen velger løpsk tale.Side 13
Vær åpen om stammingen Ingen løpsk tale
HØSTWEEKEND: Vi ble utfordret på vår egen stamming. Foto: Martin Aasen Wright
Innhold
SIDE 3 Lederspalten: Hva stammingen gjør med oss
SIDE 4-5 Psykologiske aspekter ved stamming: Stammingen sett utenfra
SIDE 6-7 Enquête: Intervju fra Høstweekend.
SIDE 8 Stammedagen 2015: Slik var stammedagen
SIDE 9 Stammedagen i Trondheim
SIDE 10 Nordisk 2015: Suksess med stammebehandling
SIDE 11 Min stammehistorie: Den vonde klumpen i magen
SIDE 12 Geir etter Bertrands Metode: Stammingen er et vidunderlig mysterium
SIDE 13 Masteroppgaver: Ingen velger løpsk tale
SIDE 14 Likepersoner i NIFS
SIDE 15 Styret i NIFS
Bidragsytere i dette nummer:
Einar Skare – Geir Sand Nilsen – Jon- Øivind Finbråten – Martin Aasen Wright
Stamposten
Redaksjon:Martin Aasen [email protected]
Jon-Øivind Finbrå[email protected]
Oscar Aaslund [email protected]
Bjørn Erik Sæ[email protected]
Erik Chrisander [email protected]
Børje Østerhus Loftskjær [email protected]
Utgiver:Norsk interesseforening for stamme (NIFS)
Trykkeri:Land Trykkeri AS
Opplag:400
Materiellfrister:Nr. 1/2016 20. januarNr. 2/2016: 1. april
Oppslagsbilde forside:Innsendt
Layoutansvarlig:Børje Østerhus Loftskjær
Vi tenker mye, vi som stammer. Vi tenker mye på hvor-dan vi snakker, hvordan vi fremstår og ikke minst, hva andre måtte mene om oss. Det vi ikke tenker like mye på, er at det ikke er gjensidig. Vi er ganske alene om å tenke så mye på stammingen og hva den gjør med oss. Vi kan fort bli navlebeskuende og synes litt synd på oss selv. Det gir oss en form for pusterom, men det bringer oss ikke fremover.
Tema for årets Høstweekend var psykologiske aspek-ter ved stamming, med følgende oppfordring fra forenin-gen sentralt: «Det er ikke mer synd på oss enn andre». Psykiater Tormod Huseby, lege og professor Ingvard Wilhelmsen, logoped Tommy Olsen og NLP-coach Trine Rohde Moen snakket om skam og ensomhet, ansvar for egne valg i livet, kognitiv atferdsterapi i logo- pedbehandlingen, og mestring. 50 medlemmer hadde meldt seg på til arrangementet, og vi som stammer ble utfordret. For er det mer synd på oss enn andre? Ingvard Wilhelmsen snakket om hvordan vi som men-nesker ser på oss selv i forhold til de rundt oss og hva andre tenker om oss. Hans hovedbudskap er at man må ta ansvar for sitt eget liv. Det er ikke dine traumer, men hvordan du tar dem, som avgjør hvilke konsekvenser de får. Ifølge Wilhelmsen er ikke folk så opptatt av oss som du tror. Han mente vi skulle gi litt mer f i hva andre synes om stammingen.
Det kan være lett for utenforstående å si at vi skal bry oss mindre om hva andre måtte mene om hvor-dan vi snakker og fremstår. De skjønner ikke hvor frustre-rende det er å stå der uten å kunne snakke. Noe som er det letteste for de aller fleste. Som ikke stammer. Men de andre har faktisk rett. Det hjelper å gi litt mer f. Jeg har aldri helt akseptert at jeg stammer, så jeg har alltid kjempet i mot. Det oppfordrer jeg andre som stammer til å gjøre, også. Muligens har folk stilt seg spørsmålet noen ganger, «hvorfor vil han gi seg selv så mye motstand?». Jeg kan gi deg svaret med en gang: jeg synes ikke at stammingen skal stoppe meg fra å
gjøre det jeg vil eller snakke med dem jeg vil. Det har ikke alltid vært lett, men som oftest har det kommet noe godt ut av den tilsynelatende selvpiningen.
Like etter Høstweekend var den internasjonale stam-me- dagen. Da oppfordret vi alle som stammer til å være åpen om stammingen. For det er vi som stam-mer som vet mest om hvor frustrerende det kan være når ordene blir et hinder. Det trengs sårt mer åpen-het for å bryte ned fordommer om stamming Hensik-ten med åpenheten er at man skal få en kontroll over stammingen ved å slippe katta ut av sekken. Dem man snakker med skjønner at man stammer, men vet ofte ikke hvordan de skal reagere. NIFS-medlem Einar Skare skrev på sin blogg at for å oppnå en varig endring av stammingen må man «få støtte og hjelp til å tro på deg selv, om å utfordre din egen angst og de begrensningene du har laget for egen adferd». Hele artikkelen kan du lese i dette nummeret.
I det vi skulle sende dette nummeret til trykkeriet kom den dårlige nyheten om at vi ikke fikk innvilget to av søknadene til Extrastiftelsen; en søknad om nye brosjyrer om stamming, den ene rettet mot førskole-barn som stammer, og den andre om stamming ge-nerelt, og en søknad om nettkurs for lærere og andre i skoleverket. Styret jobber med å finne andre måter å finansiere disse prosjektene på. Extrastiftelsen deler ut til sammen 235 millioner kroner til 544 forskjellige helseprosjekter.
Til slutt vil jeg oppfordre dere til å melde dere på nes-te års vårseminar og årsmøte. Datoen er 5.-6. mars 2016, i Oslo. Vil du være med, sender du en epost til [email protected] innen 1. februar 2016. Vennligst spesifiser i påmeldingen om du vil bo på hotell eller ikke. Du må være medlem av NIFS for å kunne delta. I neste Stamposten på nyåret kan du lese mer om ar-rangementet. Vi holder dere oppdatert!
Martin Aasen WrightStyreleder av NIFS og Stamposten
Hva stammingen gjør med oss
2 3
«Ikke bry deg om hva andre tenker». «Folk tenker ikke det du tror». «Vær åpen om stammingen». Dette var noen av rådene vi fikk under årets høstweekend i Oslo.
– Folk er ikke så opptatt av oss som du tror. Hvis de vet at du stammer, hva så? Folk er mest opptatt av seg selv. Hvor mye skal vi bry oss om noe vi ikke kan gjøre noe med? spør lege og professor Ingvard Wilhelmsen 50 tilhørere på Thon Hotell Opera i Oslo.
Det er Høstweekend for Norsk inter-esseforening for stamme (NIFS) og tema er psykologiske aspekter ved stamming, med følgende oppfordring fra foreningen sentralt: «Det er ikke mer synd på oss enn andre». Psykiater Tormod Huseby, nevnte Wilhelmsen, logoped Tommy Olsen og NLP-coach Trine Rohde Moen snakket om skam og ensomhet, ansvar for egne valg i livet, kognitiv atferdsterapi i logoped-behandlingen, og mestring. Deltakerne jobbet også sammen i grupper hvor de diskuterte flere problemstillinger.
Ikke mer synd påWilhelmsen som er en av Norges mest etterspurte foredragsholdere, snakket om hvordan vi som mennesker ser på oss selv i forhold til de rundt oss og hva
andre tenker om oss. Han har gitt ut fem bøker, deriblant «Det er ikke mer synd på deg enn andre» og «Sjef i eget liv – en bok om kognitiv terapi». Hans hovedbudskap er at man må ta ansvar for sitt eget liv. Det er ikke dine traumer, men hvordan du tar dem, som avgjør hvilke konsekvenser de får.
I 20 år har Wilhelmsen drevet Norges eneste hypokonder-klinikk. Gjennom hele foredraget brukte han eksempler fra egen praksis for å belyse hva mennesker kan bekymre seg for. Øverst på listen: ungene og døden. På hypokonder-klinikken hjelper Wilhelmsen folk som tror at det verste skal skje, uten at de har grunnlag for å vite om det faktisk skjer.
Ifølge Wilhelmsen er den vanligste bekymringen vi mennesker har hva andre måtte tenke om oss.
– Hvor viktig er det for deg hva andre tenker om deg? Du går ikke rundt og spør. Du tipper og tolker. Baserer du ditt følelsesliv på tipping? sier Wilhelmsen for-samlingen.
– Vi får aldri vite hva folk mener om oss. Kanskje vi heller skal bruke tid på det kan vi kontrollere? spør Wilhelmsen retorisk.– Hvorfor skal vi bruke tid på det vi ikke kan gjøre noe med?
Kollektiv sårbarhetPsykiater Tormod Huseby er aktuell med boken «Alene naken», hvor han skriver om
skam, sårbarhet og livssmerte gjennom episoder fra sitt eget liv og historier fra seks forskjellige pasienter i terapirommet. Huseby reflekterer over hvorfor vi er som vi er, hva som styrer valgene våre, og hvordan vi kan velge annerledes for å få et liv der vi tør å være oss selv fullt og helt. Det som styrer våre handlinger, er vår frykt for å bli avvist og utstøtt av fellesskapet. Skam innebærer å føle at man burde være annerledes, en iboende frykt for ikke å passe inn, ifølge Huseby.
I tredjeklasse på barneskolen måtte Huseby gå til logoped for å lære seg å sn-akke rent.
– Det var skambelagt, sier han nå.Ifølge Huseby er skam noe vi alle har felles, i alle kulturer, men i ulik grad og på ulikt vis. Det er avhengig av hverandres erfaringer. Skamfølelsen inntrer i 12-18-måneders alder. Frykt er genetisk betinget, forklarer Huseby.
– Ensomhet er vanlig, men likevel et av de siste tabuene, sier Huseby, som har hatt pasienter som har kommet til ham fordi de mente de var deprimerte. Men det de faktisk var, var ensomme.
– Vi er alle sårbare. Det finnes ingen vellykkede mennesker, de fleste har en fasade, sier han.
Skam innebærer å føle at man skulle ha vært annerledes, mener Huseby. «Er det noe ved meg som gjør at folk ikke vil ha en relasjon med meg?».
Stammingen sett utenfraAv: Martin Aasen Wright Styreleder I NIFS, redaktør av Stamposten
– Vi er så opptatte av å føle oss verdi-fulle. Sårbarheten øker, man har lettere å føle seg misforstått og at ingen bryr seg. Vi skal mestre så mye og være vellykkede, forklarer han.
Huseby oppfordrer til mer åpenhet om skam.
– Ved å fortelle om individuell skam gjøres den kollektiv. Når vi er åpne, bidrar vi til åpenhet. Vi er åpnende. Skam snur seg til kollektiv sårbarhet.
Frigjøring fra stammingTrine Rohde Moen stammer, men bare av og til. Hun har utdannet seg til NLP-coach og forteller at gjennom NLP-teknikker fant en måte å mestre talen på. NLP (nevroling-vistisk programmering) ble utviklet i 1970 av Richard Bandler og John Grinder som mente at det var en sammenheng mellom nevrologiske pro-sesser («neuro»), språk («språklig») og atferdsmønstre lært gjennom erfaring («programmering»), og at bruk av NLP kan forandre disse mønstrene slik at man kan oppnå bestemte mål i livet.– Det jeg har fortalt nå er ikke hele meg, jeg er ikke bare stamming. Stammingen definerer ikke meg lenger. Jeg er hele meg fra topp til tå, jeg er en helhet.
Stamming er noe jeg har, ikke noe jeg er, sier hun.På barneskolen fikk hun av læreren sin lov til å slippe å lese engelsk høyt i klassen. Læreren skulle beskytte henne.
– Det jeg hadde trengt var en mulighet til mestring. Jeg elsket faget, men han så ikke det, forteller Moen.
I ungdomsårene og ung voksen alder opp- levde hun mestring gjennom jazz-ballett. Fra hun var 14 år, begynte hun å undervise, og hadde senere forestillinger i
Kragerø kino, både til jul og sommer med opptil 50 barn på scenen.
– Det var en herlig følelse å få det til og mestre det. Jeg kunne ønske velkommen og takke for meg, det var ikke noe tema, jeg måtte bare gjøre det. Jeg stammet litt, men det viktigste var lidenskapen. Min nye identitet var danselærer, minnes Moen.
Utfordre negative holdningerLogoped Tommy Olsen bruker kognitiv at-ferdsterapi (CBT) i sin logopedbehandling av barn og ungdom. Ved bruk av CBT lær-er man mer om betydningen av negative tanker knyttet til egen stamming og hvordan man kan snu tankene. Hvilken innvirkning har det på stammingen om man tenker annerledes?
– CBT for personer som stammer handler om å utfordre negative overbevis-ninger og holdninger – hvordan de antar og tror at andre mennesker evaluerer og bedømmer dem, forklarer Olsen.
Ifølge Olsen har CBT større effekt for un-gdom og voksne enn for barneskolebarn. I barneskolealder møter han eleven som stammer med sine medelever i klasse-rommet for å normalisere både for eleven det gjelder og klassen for øvrig. Stammingen kan ufarliggjøres gjennom for eksempel morsomme aktiviteter.
På ungdomsskolen og med voksne er prinsippene for behandling i hovedsak like. Olsen begynner med taleteknikkene, i motsetning til med barneskoleelever, hvor han jobber taleteknisk og med tanker og følelser simultant. Det gir en følelse av økt kontroll, forklarer Olsen.
Han tar med seg elevene ut av skole-om-rådet, ut i en nærbutikk.
– Vi må utenfor skolen. De har ofte kon-struert seg mange antakelser og bekrefter
disse stadig. Det kan være mye frykt for stammeøyeblikk.
Fellesnevneren ved bruk av CBT, helt eller delvis, er at logopeden alltid må være en partner. Logopeden skal alltid vise først, og bør alltid være tilgjengelig for støtte når du prøver selv.
– Hva skjer om du tidlig prøver selv, du får en reaksjon du tolker negativt og logo-peden ikke er med? spør Olsen retorisk.
– Dette betyr ikke at du ikke skal ut-fordre seg selv, men du må også være klar til å håndtere utfallet kognitivt hånd-tere på en hensiktsmessig måte. Det er så fort å falle tilbake i sine automatiske forklar-ingsmønstre og atferd, sier han.
Personen som stammer blir utfordret til å tenke over hvorfor han velger ikke å gjøre ting. Skyldes det stammingen eller forhold som ikke har med stammingen å gjøre? Aktiv kansellering av stammeøyeblikk eller unngå situasjonsbetinget frykt? Kanskje må du kansellere hele situasjonen.
– Ikke gjør stammingen til en større synder enn den er! Hvem er du bak stam-mingen? sier Olsen.
Ingvard Wilhelmsen Tormod Huseby Tommy OlsenTrine Rohde Moen
STAMMINGENS PSYOLOGI: Vi ble utfordret på hvordan vi oppfatter vår egen stamming. FOTO: Martin Aasen Wright
Høstweekend 2015 Psykologiske aspekter ved stamming
FOREDRAGSHOLDERE: Ingvard Wilhelmsen. Tormod Huseby. Trine Rohde Moen. Tommy Olsen. FOTO: Martin Aasen Wright
4 5
Høstweekend 2015 Psykologiske aspekter ved stamming
Enquête - Intervju fra Høstweekend.
1. Hva syns du om årets høstweekend?
2. Hva syns du om forrige Stamposten og innhold?
Erlend Leithaug
1. – Spennende tema med relevante innlegg.
2. – Ganske god, så bra at jeg fikk
verva far min.
Stig Henriksen
1. – Bra og interessant tema. Gir en del nye perspektiver på stamming.
2. – Liker innholdet, intervjuene og «min stammehistorie».
Unni Høystad
1. – Veldig ålreit tema. Noe som de al ler fleste kan kjenne seg igjen i.
2. – Kunne vært litt mer om løpsk tale.
Bente Iren Jakobsen
1. – Veldig bra. Kom tilbake til NIFS etter 10 års pause fordi det hørtes
interessant ut. Tema er universelt, ikke bare om stamming.
2. – Profesjonelt utformet og bra inn hold.
Linda Kristiansson
1. – Veldig interessant og lærerikt å høre på de ulike innleggene, spesielt det de sa om da de var barn.
2. – Veldig positivt, bra!
Azad Miuri.
1. – Veldig lærerikt, liker temaet i år. Innleggene var veldig bra.
2. – Interessant å lese personlige erfar- inger. Ønsker kanskje mer om psyko- logi og slikt.
Mette Ulset Aamodt
1. – Veldig interessant, spennende, lærerikt og tankevekkende tema.
2. – Veldig bra. Liker at det er ulike temaer som blir tatt opp. Er opptatt av det med skole.
Jon-Øivind Finbråten
1. – Flotte innlegg og flotte folk!
2. – Litt inhabil, men synes det er mye bra ;)
.
Henrik Mortensen
1. – Veldig bra, interessante innspill. Bra med humoristisk tilnærming.
2. – Veldig fint å bli oppdatert på hva som skjer og at det blir tatt opp ulike problemer.
Marit Rød
1. – Veldig interessante og reelle fore drag.Holdningen til problemet er veldig viktig.
2. – Interessant lesestoff.
Vibeke Kjølstad:
1. – Veldig lærerikt og spennende med tverrfaglighet.
2. – Synes det er bra og variert.
Ole Jørgen Hess
1. – Vært veldig interessant og
givende. Viktige temaer, spesielt det med skam.
2. – Den har blitt veldig bra etter Martin ble redaktør, med gode artikler.
Ida Finstad
1. – Veldig interessant. Fått presentert flere ytterpunkter som utfyller hver- andre.
2. – Flott!
Svein Jacobsen
1. – Veldig bra, friskt og litt karikert innlegg av Wilhelmsen. Hyggelig å treffe gamle venner i NIFS.
2. – Stamposten har fått et veldig godt løft. ønsker å se flere historier i spalten «Min stammehistorie».
Nina Persson Meek
1. – Vært veldig interessant og rele vant for meg, jeg skriver master om det samme.
2. – Har ikke rukket å få stamposten enda.
.
6 7
Stammedagen 2015
Norsk interesseforening for stamme markerte den internasjonale stam-medagen 22. oktober med en opp-fordring om å være åpen om stam-mingen. Foreningen holdt foredrag for lærerstudenter, ble intervjuet i ra-dio og avis, og hadde leserinnlegg i flere aviser.
Foreningen var godt representert i flere
medier 22. oktober. Lokallaget i Trondheim
holdt foredrag for 30 lærerstudenter fra Høg-
skolen i Sør-Trøndelag (les egen undersak).
Her følger en oversikt over medie- dekningen av den internasjonale stammedagen:
• Leserinnlegg i Stavanger Aftenblad, Oppland Arbeiderblad, Romsdals Budstikke og Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Intervju med styreleder Martin Aasen Wright i nettavisen til Mediehøg- skolen Gimlekollen i Kristiansand, Sørnett: http://sornett.no/ar-kiv/133998
• Radiointervju med styreleder Martin Aasen Wright i NRK Hedmark og Oppland. Klikk på «P1 Ettermiddag Hedmark og Oppland» og «16:32 Den internasjonale stammedagen». Podkast: https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-hedmark-og-opp-land/DKOP02021015/22-10-2015
• Radiointervju med medlemsansvar-lig og styremedlem Ronny Hansen i Radio 3 i Bodø.
• Radiointervju med logoped Linn Stokke Guttormsen i Jakobsen på NRK P1. Podkast: https://radio.nrk.no/serie/jacobsen/DMPO24021115/22-10-2015#t=1h47m37s (tidspunkt: 1:29)).
• Blogginnlegg med videohilsen: http://stammebloggen.com/2015/10/22/slipp-stammingen-fri/
Det er de som selv stammer som vet mest om hvor frustrerende det kan være når ordene blir et hinder. For å bryte ned fordommer om stamming trengs sårt mer åpenhet om stamming.
En person som stammer kan bruke en uke på grue seg for å gå til Narvesen for å kjøpe en baconpølse i brød, fordi han stammer mest på «b». Frykten for å stamme vokser seg så stor at mange som stammer velger å være tause i flere sosiale situasjoner.
Det finnes riktignok en utvei: vær åpen om stammingen. Norsk interesseforening for stamme jobber for å bedre situasjonen for personer som stammer eller har løpsk tale. Over 40 000 personer i Norge stammer, og dobbelt så mange har løpsk tale. En overvekt av dem som har løpsk tale, stam-mer i tillegg.
Vår erfaring er at de aller fleste som har valgt å fortelle åpent om stammingen og hvordan den i gitte situasjoner oppleves som et hinder i hverdagen, har hatt god erfaring med å være åpen. Det finnes mange måter å være åpen på, og det er ikke én fasit. Man finner ut selv hvilken måte som egner seg best i forskjellige situasjoner. Hensikten med åpenheten er at man skal få en kontroll over stammingen ved å slippe katta ut av sekken. Dem man snakker med skjønner at man stammer, men vet ofte ikke hvordan de skal reagere. Man blir møtt med et unnvikende smil eller en nervøs latter, og står igjen og føler seg dum. Men, ved å være på offensiven, avvæpner man si-tuasjonen. Man bryter ned egen frykt. Man er i angrepsposisjon, ikke i en underdanig
forsvarssituasjon.For mange som stammer føler seg
som en som presser seg unødvendig på. Man tør ikke å ta for mye plass og for mye av andres tid, fordi det er så vanskelig å få sagt det man vil si, uten mye stamming. Og stammingen blir et plagsomt hinder for å kunne uttrykke seg slik man vil når man vil. Man klarer ikke å snakke fritt slik som alle andre, og man vil i verste fall føle seg underlegen. Ha dårlig selvtillit, føle seg skamfull.
Tre ganger i året arrangerer Norsk inte-resseforening for stamme sem inarer for medlemmer, familie og fagfolk. I sommer var vi 50 som deltok på en familiehelg i Kristiansand. Over 20 barn og unge lekte sammen, og fikk møte andre som stam-
mer. Flere av barna møtte andre som stammet før første gang.
Lurer du på hva stamming og løpsk tale er, hvilken behandling som finnes, hva foreldre og lærere kan gjøre? Eller har du lyst til å bli med på ett av våre arran-gementer? Gå inn på vår nettside www.stamming.no.
PS: Den 22. oktober markeres den internasjonale stammedagen over hele verden. Det blir holdt mange konferanser og arrangementer denne dagen, hvor tale-flytvansker er tema. Kjenner du noen som stammer? Gratuler dem med dagen den 22. oktober!
Slik var stammedagenAv: Martin Aasen Wright
Styreleder i NIFS, redaktør av Stamposten
I fjor stod vi på stand med gratis kaffe og informasjonsblad til forbi-passerende på NTNU Dragvoll. I år ville vi ta det et skritt lengre.
Lokallaget med Minja, Einar og Jon-Øivind inviterte lærerstudentene på Høgskolen i Sør-Trøndelag på et foredrag etter skoletid om stamming, etterfulgt av gratis pizza. Hele 30 studenter valgte å bruke fritiden sin på å høre på NIFS snakke om stamming i skolen. Fore-draget varte ca. 45 minutter, og vi fikk mange interessante spørsmål. Det var en student i salen som fortalte at han kom fordi han hadde en elev i klassen sin på praksisskolen som stammet. Det er helt fantastisk å møte slike engasjerte lærerstudenter!
På kveldstid møtte 7 av oss på Frati i Trondheim, og nøt et godt måltid. Vi feiret stammedagen med vin glasset og et smil om munnen. Det ble god stemning for å si det slik. Det er flott å være med en slik fantastisk gjeng og snakke løst og (bom)fast alt mellom himmel og jord.
Stammedagen i TrondheimAv: Jon-Øivind Finbråten
Nestleder og likepersonsleder i NIFS
MIDDAG PÅ FRATI : fra venstre: Jan Ingar Thorgaard, Oddvar Munro-Jenssenmm Einar Urdshals, Knut Olav Schnell, Marianne Skorstad, Minja Jovanovic) FOTO Jon-Øivind Finbråten
Vi stammer i sosiale medier
8
Einar Skare: FOTO Innsendt
Nordisk 2015
10
Seks nordmenn reiste til høstens Nordisk. Tema var forskjellige stammebehandlingsmetoder, og arrangementet oppsummeres som en stor sukses.
I år var det Danmarks tur til å arrangere Nordisk. Arrangementet varte fra 4-6. sep-tember, og var en stor suksess. Temaet for i år var «Stammebehandling». Hvert år rul-leres det på hvilket nordisk land som skal arrangere, slik at alle har arrangert det hvert 5. år. I fjor var det på Island, neste år er det på Finland, og i 2017 er det Norge sin tur.
Nordisk skal være et arrangement som skal styrke de tradisjonsrike nordiske båndene, og vise vertsnasjonen på sitt beste. I flere år har også enkelte deltakere fra Nederland, Storbritannia, Irland og Est-land vært å se på deltakerlista. Årets Nor-disk var intet unntak. Norges delegasjon besto av 6 personer, og alt i alt var det ca. 40-50 som deltok.
Fredag: Styremøte og sosialtUndertegnede rakk akkurat frem til hotel-let på fredag med en 20 minutters mar-gin på det nordiske formannsmøtet, der styrelederne for de nordiske stammefore-ningene diskuterer felles saker. Ettersom vår styreleder, Martin Aasen Wright, nylig ble pappa og satt med innrapporterings-jobben for foreningen, så ble det til at jeg
måtte steppe inn. Agendaen var ikke lang, men viktig. I fjor var det diskusjoner om Estland skulle bli tatt opp som en del av Nordisk, og nå måtte vi bestemme oss for noe. Etter en lang diskusjon og avstemn-ing ble det flertall for at Estland skal få lov å få muligheten til å arrangere Nordisk en gang for å se hvordan det går, nærmere bestemt 2018. Estland har i en årrekke del-tatt på Nordisk, og ønsker å gi noe tilbake. Det var ikke flertall for at Estland skulle få være bli en permanent del av «Nordisk» med rullerende arrangering, da Nordisk er et definert geografisk samarbeid.
Et siste punkt som ble tatt opp styre-samarbeid. I fremtiden skal vi jobbe mot å holde en form for workshop/erfarings-deling på hvordan de ulike foreningene jobber. Det var det stort gehør for, og sty-remøtet ble så hevet.
På kvelden var det duket for første hilsn-ingsrunde. Nye og kjente fjes gikk rundt og hilste på hverandre til en veldig god mid-dagsbuffé. Etter middagen kunne vi bruke konferanserommet som en møteplass for å snakke samme, høre på musikk og sprette en Tuborg eller to. Alle ble delt inn i lag, og vi hadde en quiz som gikk på ulike størrelsesforhold, oppfinnelser
Lørdag: Foredrag, utflukt til Christiania og festmiddagLørdags morgen begynte hovedprogram-
met, som tok for deg ulike typer stamme-behandling.
Lise Reitz - EpigenetikkFørste foredrag var fra Lise Reitz, som Are Albrigtsen inviterte til Oslo i sammenheng med prosjektet 45+ i fjor høst. Hun har jobbet med stamming i mange år, også psykoanalyse, som gjør at hun har et litt annet syn og vinkling på stamming og be-handling. Stress og følelser påvirker stam-mingen, og det er et forskningsfelt som heter epigenetikk, som hun fortalte oss om.
Genene våre er hva som gjør oss til oss. Det er som bøker i et bibliotek. De har dataen på hvordan de lager proteiner. De har data om hvordan alle cellene blir laget. Epigenetikk handler om spørsmålet om tilgjengelighet. Gener er som bøker med masse informasjon, epigenetikkme-kanismene bestemmer hva slags info som blir hentet ut.
Det er en slags reguleringsmekanisme. Som et lys med mulighet til å skru av og på, men også styrkegrad. Det er ca. 70 millioner celler i kroppen. Det er slik at all DNA er lik i hver celle, men hvordan vet cellen hva den skal være? hudcelle, hjer-necelle etc. Det er her epigenetikken kom-mer inn i bildet. Det forteller hva slags celle det skal være. I en muskelcelle for eksem-pel, er det kun muskelcelle-DNA-et som blir hentet ut av genene. Hvordan kan vi relatere dette til stress?
Suksess med stammebehandlingAv: Jon- Øivind Finbråten Nestleder og likepersonsleder i NIFS
Gruppebilde-Nordisk 2015: FOTO Klaus Nielsen
11
Stamming påvirker i stor grad kommunika-sjonen og samværet med andre mennesker og hvilken opplevelse den som stammer har av seg selv. For mange, som meg selv, har stammingen også påvirket valg av miljø og utdanning, eller rettere sagt, mangel på utdanning. Alt for mange ender opp i isola-sjon, og som sosiale kasus, kan, slik jeg ser det, vanskelig tilskrives noe annet en taleproblematikken de har slitt med.
For to generasjoner siden, kanskje mindre, var vi byens tomsinger, sammen med de andre med en eller annen «defekt», og blant den eldre garde er vi av enkelte fort-satt ansett som «ikke den skarpeste kniven i skuffen». For all del, det kan selvsagt være at undertegnede også reelt ikke er det, men da handler det i så fall om noe helt annet en stamminga mi.
Skolemodeller i gamle dager ga lite rom for fleksibilitet, for individuelle tilpasninger, og for å se elevene utover rent faglige kriterier. Rigide fagplaner og enda mer rigide skole-kretser var regelen. At opp til flere av våre politiske partier ønsker oss tilbake dit er en annen diskusjon, for slike som meg ville det også i dag vært tett ved katastrofalt.
Mine foreldre flyttet fra Gjøvik sentrum til Svarthaugen, en annen skolekrets, i 1975 og på tross av søknader og samtaler med skolekontor, lærere og kommunens ledelse ble jeg til slutt tvangsflyttet til Vindingstad skole, bort fra kamerater og bort fra det trygge klassemiljøet jeg var så godt inte-grert i, og selvsagt fikk det konsekvenser.
Jeg husker en skolehverdag med lesing på rekke med 20 stykker foran meg før det var min tur, god tid til å grue seg, klumpen i magen fikk vokse seg uendelig stor og vond – og da det var min tur var jeg ikke bare stam, jeg var gjennomsvett, livredd og kunne ikke si et ord.
Jeg husker velmenende lærere uten kompe-tanse og lærere som bagatelliserte og ikke tok min situasjon på alvor. Det var år med utagerende adferd og et hardere og tøffere image. Stamminga utviklet seg for meg fra å være en talevanske til å dreie seg om all min kommunikasjon og mesteparten av min adferd.
Jeg ble som besatt. Alt handlet om å bytte ut ord, unngå situasjoner, og jeg gikk etter hvert inn for å prøve å skjule stamminga
helt, noe som selvsagt var en håpløs oppgave. Resultatet ble en ond sirkel av talefrykt, passivitet og stadig mer mental isolasjon. Etter et par år endte jeg opp på spesialskole, der jeg endelig ble sett og ivaretatt, og, selvsagt; etter at skoleverket så resultatet av sine avgjørelser fikk jeg inn-vilget flytting tilbake til den gamle skolen. Da hadde skaden allerede skjedd og på mange måter var konsekvensene uoppret-telige.
Etter hvert dreide absolutt alt seg om å unngå «det vanskelige». Jeg droppet ut av videregående og selv om jeg aldri fortalte det til noen, til slutt handlet hele tilværelsen egentlig om å slippe å stå i situasjoner der jeg ikke kunne flykte fra stamminga mi. En relativt skoleflink og oppvakt gutt ble på kort tid forvandlet til en sint, utagerende nervebunt som på død og liv måtte bevise noe på mange av livets arenaer, også de som minst av alt gavnet meg. Uten to lange perioder på spesialskolen på Halm-rast samt oppegående og ressurssterke foreldre kunne dette endt opp hvor som helst. Senere i livet har jeg klart å snu dette til noe positivt, jeg oppsøker situasjoner og tar valg på tross av, ikke på grunn av, av stamminga mi. Det går en faen i meg, «dette skal jeg klare», men tar fortsatt meg selv i å lure på hvor jeg kunne vært uten dette, hvilke valg hadde jeg da tatt, hvilke muligheter gikk føyka? Og klumpen i magen kjenner jeg fortsatt på, hver dag.
Oppfordrer alle til å ta dette på alvor, stam-ming handler ikke om tale, det handler om hele mennesket, om selvbildet ditt og på-virker nær sagt alle valg stammeren etter hvert tar, og hva han gjør i og med livet sitt. Og om barnet ditt stammer; Ikke vent og se, ikke tro «det går seg til». Jo tidligere noen griper inn, jo større er sjansen for å forebygge en negativ utvikling. Søk hjelp og ikke gi deg før du får den. Og som voksen, ikke tro på mirakler, stamming lar seg ikke behandle bort, uansett hva tale-kurs, elendige tv-programmer og avisan-nonser lover. De lærer deg egentlig kun triks som før eller siden vil slutte å virke. Om man ønsker varig endring handler det om å få støtte og hjelp til å tro på deg selv, om å utfordre din egen angst og de begrens-ningene du har laget for egen adferd. Den dagen du står støtt på egne ben, at du vet du er noe mer enn ordene som sitter fast i halsen, vil stamminga bli mye enklere å takle. Den vil alltid være der i en eller an-
nen grad, men det er nå en gang deg, ditt særpreg, noe som skiller deg fra mengden.
Første gang publisert på artikkelforfatte-rens egen blogg, http://syvfemten.blogg.no/[email protected]
Den vonde klumpen i magenAv: Einar Skare
Min stammehistorie
For litt siden jobbet jeg med stam-mingen med min mentaltrener Erik Bertrand Larssen. Hvordan har det gått?
Du så kanskje programmet på TV3? Hvis ikke ligger det fortsatt ute på web-TV. En snau time om stamming, mental tren-ing og et lite blikk inn i sinnet til en vanlig stammer. Nå har det gått cirka ett år siden innspillingen. Det første som slår meg er hvor vanskelig det er for meg å svare på hva som har skjedd med stammingen min. Hvor kontroll har jeg egentlig?
Jeg merker at jeg hardt prøver å argu-mentere for meg selv at jeg fortsatt er en stammer. For jeg gjør det. Jeg kan lett sette fingeren på de episodene når stam-mingen tar overhånd og den grusomme hjelpeløsheten kryper opp gjennom ma-gen og brystet. Det skjer i møter, presen-tasjoner, middagsprat og på bussen. Jeg er litt usikker på om det er like ofte som før, men tror kanskje det er litt mindre. Jeg tenker ikke på stamming like ofte, men er overbevist om at den fortsatt er der.
Vårt bilde
Siden jeg er så usikker bestemte jeg meg for å spørre samboeren. Jeg rusla ut i stua og spurte litt forsiktig hva hun syns. Svaret hennes kom momentant og ganske over-raskende på meg:
– Du stammer nesten ikke lenger, du. Jeg hører det noen ganger, men det er sjelden.
Hun tviler ikke når hun sier det. Og tro meg, hun hadde sagt fra om stammingen hadde blitt verre.
Det er bemerkelsesverdig hvor tydelig hun er mens jeg fortsatt er usikker jeg er på hva som har skjedd med stammingen min. Jeg tror vi er inne på noe viktig. Ja, jeg er sikker på at forskjellen mellom hva jeg tenker selv og hva samboeren tenker om stammingen er selve nøkkelen til å forstå.
Jeg tror det handler om vår egen opp-fattelse av oss selv. Rettelse. Jeg vet at det handler om vår egen oppfattelse av oss selv. Når jeg tenker tilbake på de gangene jeg stammer, er det når jeg vet med meg selv at jeg ikke har jobbet hardt
nok. Jeg stammer når jeg ikke er fornøyd med meg selv på en av to måter. Enten med tanke på egne forventninger til hvordan jeg skal være eller til hva jeg tror de rundt meg tenker om meg. Begge to styres uteluk-kende av meg selv. Jeg tror jeg ikke er god nok ut i fra mine forventninger.
Jeg tolker hva de andre syns om meg. Ser du? Det er fryktelig egosentrisk.
Mental stamming
Når jeg tenker tilbake på det siste året, husker jeg tilbake på situasjonene jeg ikke har vært fornøyd med meg selv og stam-met. Jeg husker stammingen fryktelig godt. Men alle de andre gangene jeg ikke stammer, er som fjernet fra hukommelsen. De er bare som de skal være. Derfor så har jeg problemer med å vite om det har skjedd en endring eller ikke, fordi jeg rett og slett har programmert kroppen min til å huske episodene med stamming for godt.
Jeg beklager at jeg ikke kan gi deg et enkelt svar på hvordan det har fungert. Beklager oppriktig. Jeg hadde drømt om å gi stammere det. Samtidig er jeg over-bevist om at det ligger en stor læring gjemt et sted her inne for stammere. Det åpen-bart positive er at den viktigste personen for egen stamming er deg selv. Samtidig er du den eneste personen i verden du har mulighet til å endre. Heldig, ikke sant?
Men nok svadaprat. La meg prøve gi deg en så god oppsummering jeg klarer om mental trening, stamming og mine tanker til andre stammere. Jeg tror det viktigste for stammere er å:
Gjøre det du har aller, aller, aller mest lyst til i livet
Følg drømmene dine. Vær ditt beste deg. Lev akkurat som du vil uten å tenke en dritt på andre. Da føler du deg bedre. (og stammer mindre)
Oppsøk fryktene dine
Møt dem. Og innse at det går bra. Helt garantert. Den verste frykten er frykten for hva som kan skje. Men har det alt skjedd, er det ingen frykt lenger. Da er det en nyttig erfaring du vokser på.
Smil mens du stammer
Absurd? Kanskje. Vanskelig? Definitivt. Men prøv. Lek med stammingen. Se folk i øynene og stam så hardt du bare kan. Jeg lover deg at de syns det er mye verre enn deg. Kos deg med det!
Innse det er en del av deg
Jupp. Du er en stammer. Og du er dødskul. Drit i om det blir bare eller ikke.
Gi faen
Du skal selvsagt ikke gi faen i deg selv eller dine nære, men du skal gi fullstendig faen i hva de andre mener. Den viktigste meningen er din egen. Bare ikke vær usaklig. Andres meninger er helt ok, men du skal ikke en-dre deg selv av den grunn.
Hadde jeg lest den artikkelen her for noen år siden, hadde jeg blitt veldig overrasket. Det skulle jo være en artikkel om stamming, men handler mest om alt mulig annet? Det ironiske er at jeg tror denne saken handler mer om stamming enn noen annen artikkel om pusteteknikker eller mageøvelser.
Stammingen er en del av vårt komplekse oss. Stammingen er en mulighet til å ut-forske vårt fantastiske sinn. Stammingen er et vidunderlig mysterium. Nyt det mens du kan.
NB!
Tusen takk for all støtte, triste historier og oppmerksomhet fra alle stammere dere ut. Vit at jeg har lest hver setning mange ganger og setter umåtelig pris på hver og en av dere.
Stamming er et vidunderlig mysterium Av: Geir Sand Nilsen
Geir etter Bertrands metode
12
Masteroppgaver
20 prosent av masterstudentene i Oslo skriver oppgave om stam-ming. Ingen skriver om løpsk tale.
– Så vidt jeg vet, så har ingen skrevet om løpsk tale hverken i år eller planlegger å skrive om det, sier logoped Linn Stokke Guttormsen, leder for taleflytundervisningen ved Universitetet i Oslo (UiO).
Blant forrige års 30 logopedstudenter på masternivå var det fem stykker som skrev om stamming. Rundt 20 prosent på årets masterkull velger stamming som fordypning. I tidsrommet 2010-15 er det kun to masterstudenter som skrev om løpsk tale, ifølge tall fra universitetets eget arkiv. Guttormsen forteller at temaene for masteroppgaver i år er: kartleggingsverk-tøy, erfaringer med å stamme gjennom skoleløpet, vurdering av behandlingspro-grammer, foreldres erfaringer med stam-mebehandling av barnet, og temperament hos barn som stammer og barn som ikke stammer.
Unngår behandling– Jeg vet at det er flere studenter som har valgt å skrive om taleflytvansker fordi de ønsker å kunne mer om stamming når de går ut i arbeidslivet. Det har tidligere vært vist til at flere logopeder vegrer seg for å jobbe med stamming enn andre områder. Hvis dette fremdeles er gjeldende for stu-denter som utdannes nå, vil det ha mye å si for stammebehandlingen at flere skriver om stamming på masteroppgaven sin, slik at enda flere logopeder har stort engas-jement innenfor taleflytfeltet, forklarer Guttormsen.
Det er rundt dobbelt så mange med
løpsk tale enn det er personer som stam-mer. Personer med løpsk tale har vans-keligheter med å uttrykke seg klart, og opplever ofte at de ikke blir forstått. Delvis fordi de snakker fort og utydelig, delvis fordi ordene ikke kommer i en forståelig rekkefølge. Noen med løpsk tale stammer i tillegg. Mange med løpsk tale er ikke klar over hvordan det høres ut når de snak-ker. Det er en av grunnene til at de sjelden oppsøker behandling på eget initiativ.
Løpsk tale kan ha mange ulike kjennetegn: Mange med løpsk tale føler seg både mis-forstått og annerledes.
Det kan være vanskelig å sette ord på hvordan det oppleves å ha løpsk tale.Det er ingen ved universitetet som fordyper seg i løpsk tale, og dermed vil det ikke være mulig å være med på prosjekter ledet av ansatte ved Institutt for spesialpeda-gogikk, forklarer Guttormsen. Instituttet
– Mest sannsynlig er løpsk tale noe som studentene ikke møter ofte prak-sis. Antall studenter som skriver om det gjenspeiler nok også forskningsfeltet, som ifølge logoped Karoline Hoff er relativt nytt innenfor forskningsfeltet og underrepre-sentert, sier Guttormsen.
Foreningen har tidligere og vil fortsette med å oppfordre logopedstudenter til å skrive om stamming og løpsk tale. I februar vil foreningen holde foredrag for studen-tene og svare på spørsmål, et tiltak vi be-gynte med i fjor høst.
INGEN LØPSK TALE: Leder for taleflytundervis-ningen, Linn Stokke Guttormsen.
Ingen velger løpsk taleAv Martin Aasen Wright
Styreleder I NIFS, redaktør av stamposten
Geir Sand Nilsen: FOTO Martin Aasen Wright Illustrasjon: Børje Loftskjær
Snakker fort og støtvis.
—
Ofte øker tempoet utover i ytringen.Vanskeligheter med å holde
«den røde tråden»
—
Mange gjentagelser av stavelser og ord.
—
Utelatelser av lyder og stavelser.
—
Utydelig uttale.
—
Manglende eller uvanlig bruk av pauser.
—
Mange digresjoner og assosiasjoner.
—
Manglende fokus på samtalepartner.
—
Vanskeligheter med å være konsentrert over tid.
13
Jon-Øivind Finbråten
TrondheimEpost: [email protected]: 905 58 633Kategori: Skole/utdanning
Are Albrigtsen
OsloEpost: [email protected]: 22 43 14 33 / 907 46 260Kategori: Livserfarne stammere og foreldre
Ole Johnny Sjøgren
LavangenEpost: [email protected]: 918 52 175Kategori: Foreldre og løpsk tale
Tomas Larsen
StavangerE-post: [email protected]: 950 98 408Kategori: Arbeid
Elisabeth Frydenlund
HamarEpost: [email protected]: 959 81 307Kategori: Foreldre
Bjørn Erik Sættern
AskerEpost: [email protected]: 920 45 330Kategori: Arbeid og mestring
Arne Hope
StavangerEpost: [email protected]: 51 55 17 79 / 952 43 823
Kategori: Arbeid, mestring og foreldre
Svein Jacobsen
SkienE-post: [email protected]: 35 53 67 66Kategori: Livserfarne stammere og foreldre
Helene Kvenseth
TrondheimEpost: [email protected]: 980 15 616Kategori: Løpsk tale
Martin Aas Wright
OsloEpost: [email protected]: 984 30 273Kategori: Arbeid og mestring
-
Likepersoner i NIFS
Leder for likepersonstjenesten: Jon-Øivind Finbråten, 905 58 633
Informasjonen om likepersoner er delt inn seks kategorier for at det skal bli enklere for medlemmer ogikke-medlemmer å finne noen å ta kontakt med.
ArbeidEr det vanskelig å finne jobb?Er tanken på å dra på jobbintervju skremmende? Har du kommet ien jobb der du føler deg utilpass på grunn av taleflytvanskene?
Skole/utdanningHvordan er skolesituasjonen for et barn med taleflytvansker? Hvordan er det muntlig vurdering og tilrette-legging? Skolehverdagen oppleves ulikt for alle barn i den norske skolen.
Har du spørsmål om skole eller høyere utdanning?
ForeldreEr du mor eller far til en som stam-mer og brenner inne med mange spørsmål? Likepersonene som står oppført med kategorien «foreldre» er sammensatt av personer som selv er foreldre til barn som stammer, og personer som selv har taleflytvansker og kan veilede foreldre.
MestringI sin helhet handler mestring om aksept, og at du ikke lar taleflyt-vanskene kontrollere hverdagen din og alt du gjør. Det du er som skal mestre taleflytvanskene, ikke
omvendt. Taleflytvansker kan oppleves hemmende i hverdagen, og det er ingen enkel vei ut av det.
Løpsk taleLøpsk tale er den mer ukjente siden av taleflytvansker. Det kan være frustrerende at andre mennesker opplever deg som vanskelig å forstå og usammenhengende. Der stamming kan være synlig, er løpsk tale vanskelig for utenforstående å ta stilling der og da.
Livserfarne stammereForeningen vår har noen sterke og erfarne likepersoner. De har stilt opp i årevis og lytter gjerne på deg som ønsker å snakke.
14
Styreleder, redaktørav Stamposten:Martin Aasen WrightSkøyenåeien 130686 [email protected] 30 273
Sekretær:Hilde Victoria SiljubergSørkedalsveien 3B0369 [email protected] 59 008
Webansvarlig:Erik Chrisander GustavsenSalongåsen 23070 [email protected] 65 849
VaramedlemmerElisabeth Sjøberg [email protected]
Ole Jørgen Hessolejø[email protected]
Liv Marit Dalen [email protected]
Minja [email protected]
B-ØKONOMIRetur: Ronny Hansen,Nonshaugen 65, 8015 Bodø
Nestleder, likepersonsleder,interessepolitisk ansvarlig:Jon-Øivind FinbråtenOdd Brockmannsvei 717051 [email protected] 58 633
Regnskapsansvarlig:Bjørn Erik SættemØvre Båstad vei 191387 [email protected] 45 330
Medlemsansvarlig,lokallagsleder:Ronny HansenNonshaugen 658015 BODØ[email protected] 03 135
Styret i NIFS
15
Facebook: Søk på «stamming»Twitter: @stammeforening
www.stamming.no
Land Trykkeri AS, Dokka - Tlf: 61 11 00 70
