Massiv satsing på de aller minste

Fra forlik til full dekning • Barnehageløftet er en av de viktigste velferdsreformene i

moderne tid

• 9 av 10 barn i dag går i barnehage

• 25 000 flere ansatte fra 2005

• Innføring av individuell rett, maksimalpris på foreldrebetalingen og meget gunstige stimuleringsordninger har vært drivkraften for å øke tempoet i barnehageutbyggingen

En barnehagerevolusjon!

• 282 737 barn i barnehage (2011) 223 501 i 2005• 53,7 % private barnehager - 46,3 % offentlige• 97, 5 % av alle femåringer har barnehageerfaring før skolestart• 89,7 % dekning (2011) 76,2 % 2005• 88 823 ansatte (2011) 64 728 i 2005• Men: Vi mangler rundt 4 000 pedagoger • Minoritetsspråklige barn: 30 500 (2011) 14 000 i 2005• Sektoren omsetter for 40 mrd. i året. 12 % av kommunens

utgifter går til barnehager• Foreldrebetalingen redusert med 45 pst. i kommunale

barnehager og 53 % i private barnehager siden 2002

Totalt antall barn i barnehage

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011180000

200000

220000

240000

260000

280000

8000

13000

18000

23000

28000

33000

Antall minoritets-språklige barn i barnehage

En firedobling på kompetanse og kvalitet

• Regjeringen har mer enn firedoblet ressursinnsatsen til kvalitetstiltak i barnehagene siden 2005

• I 2005 var bevilgningen på 27 mill. kr. I 2012 er det bevilget 132 mill. kroner til kvalitet, forsknings- og rekrutteringstiltak i barnehagesektoren

• Stortingsmelding om fremtidens barnehager

Hva mener vi med kvalitet

• Bemanningsnorm og voksentetthet• Krav til pedagogandel • Kompetanse, etter og videreutdanning• Dispensasjonsadgang begrenses• Tverrfaglighet• Samarbeid• Bedre tilsyn • Bedre oppfølging og utarbeidelse av planer

GLØD prosjektet

• Å styrke de ansattes kompetanse i barnehagenMålene i GLØD er:

• Økt kvalitet i barnehagelærerutdanningen• Økt rekruttering av barnehagelærere til barnehagen • Økt rekruttering av personer med relevant høyere

utdanning til barnehagen• Økt rekruttering av barne- og ungdomsfagarbeidere

til barnehagen• Beholde og videreutvikle kompetansen i barnehagen

Søkningen til førskolelærerutdanning har økt med 18 % siden 2011

Finansiering av barnehagene

• Fra øremerkning til rammetilskudd • Likebehandling mellom private og offentlige står

fast• Satsene skal beregnes ut i fra kommunenes

utgifter til barnehager• Vi har ikke oppfylt opptrappingsplanen, uro rundt

dette. Er på 94% nå• Vi har innført utbyttebegrensing for private

barnehager

Dyrere og dårligere med Høyre

• Høyre er mot maksprisen• Høyre fremmer hvert år økning i maksprisen• En barnehageplass med Erna vil bli dyrere• Få barnehageplasser da Høyre regjerte• De innførte kontantstøtten• Høyresiden for at private kan ta store utbytter• Bløffer velgerne, eksempel er løpende opptak

Vi vil……i barnehagen?

• Flere årlige opptak• 50 % av de ansatte skal ha

førskolelærerutdanning• Gratis halvdagsplass på steder med

levekårsutfordringer• Rekruttere flere menn til

førskolelærerutdanningen

Grunnopplæring

Skapt ro og samarbeid i skolen

Milliarder av kroner til mer kvalitet

Tre mål for norsk skole• Grunnleggende ferdigheter• Alle skal oppleve mestring• Hindre frafall

Hva har vi gjort?

• Seks nye uketimer i grunnskolen (norsk engelsk og matte)

• Tilbud om leksehjelp• Fysisk aktivitet på 5.-7. trinn• Gratis frukt- og grønt - ungdomstrinnet• Rektorutdanning for å få bedre skoleledelse• Lærerutdanningen er reformert for å få bedre

lærere

Hva har vi gjort?• Historisk satsing på etter- og videreutdanning

av lærere og skoleledere• Ansatt over 6600 nye lærere i grunnskole og

vgo, nesten 5000 bare i grunnskolen• Rustet opp og bygget nye skolebygg• Gratis lærebøker vgs• Valgfag på ungdomskolen

En dag – to budskap

Pilene peker oppover!

Utvikling i norske elevers matematikkprestasjoner på 4. og 8. trinn fra 1995 til 2011 målt i gjennomsnittsskår på TIMSS-prøven.

Framgang på 4. trinn i matematikk tilsvarer et helt skoleår

Endringer i matematikkprestasjoner for 4. trinn i TIMSS fra 2003 til 2011, målt i forskjell i gjennomsnittsskår på TIMSS-prøven.

PISA 2009 viser resultatene i lesing, matematikk og naturfag blant norske 10. klassinger

PISA 2009

Elevene på 4. og 5. trinn leser bedre

Utvikling i norske elevers leseferdigheter på 4. og 5. trinn fra 2001 til 2011, målt i gjennomsnittsskår på PIRLS-prøven

Politikken vår virker!

• Flere og bedre lærere• Bedre klasseledelse• Litt mindre byråkrati• Tilpasset opplæring• Satsing på grunnleggende ferdigheter• Tiltak for de beste elevene• Mobbetiltak• Skolehelsetjenesten

• To nye uketimer i norsk og matte• Lese-skrive-regne-garanti • Motiverte elver :følge

undervisning på høyere nivå• Knytte skole og SFO tettere

sammen• SFO-reform: kvalitet • Saksbehandlingsfrister i PPT

Vi vil …… på barneskolen?

Vi vil ….. på ungdomsskolen?

• To nye uketimer i matematikk• Nytt norsk fellesfag• Raskere progresjon for motiverte elever• Styrke studieveiledning, skolehelsetjeneste,

oppfølgingstjenesten• Kvalifisert leksehjelp • Tallkarakterer i orden og oppførsel, tellende

Frafall i videregående skole

Fakta om frafall• Omtrent 30 prosent har ikke fullført videregående

opplæring etter fem år (landsgjennomsnitt).• Manglende grunnleggende ferdigheter, svake karakter og

foreldres utdanningsnivå er hovedforklaringer. • Lav motivasjon , mangelfull oppfølging, feilvalg og ikke

tilbud om læreplass kan også forklare frafallet.• Gutter, minoritetsspråklige og yrkesfagelever

overrepresentert• Borteboere ?

Utfordringer på yrkesfag• De siste seks åra har 14% færre jenter og 9% færre gutter søkt

seg til yrkesfag• Halvparten av ungdomskullene i videregående begynner på

fag- og yrkesopplæringen• Kun 15 prosent av ungdomskullet fullfører til fagbrev. • Kun halvparten av yrkesfagelevene på Vg2 fra 2007-kullet

søkte læreplass. • Kun to av tre av de som søker læreplass ender opp som

lærlinger

Motivasjon for læring

5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Vg1 Vg2 Vg30

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

7568

6053

4237

47 4639

Hvor godt liker du skolearbeidet?”Godt/svært godt”

• Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner (2010-2013).

• Mål: 75 prosent gjennomføring • Mer yrkesretting, styrking av fagene utdanningsvalg og

arbeidslivsfag, økt fleksibilitet, praksisveien, kartleggingsprøver, tettere oppfølging og flere læreplasser.

• Elevene opplever at de har blitt flinkere – og rundt halvparten forteller at motivasjonen har økt

• Samfunnskontrakt, partene i arbeidslivet

NyGIV

Stavanger Aftenblad07. februar 2012

Fagarbeidere med kunnskap fra skole

Fagutdanninga: mer praksisnær

• Praksisnær teori, - i verksted, på kjøkken, på byggeplass,

• Vekslingsmodell – praksis og teori fra starten• Solide, men relevante fellesfag• Tettere samarbeid skolemyndigheter/

faglige råd• Tettere samarbeid skole/bedrift• Lærere tettere på arbeidsliv : gjerne 50/50?• Utvikle Y-veien

Høyres privatiseringsiver

• 1985: Willoch-regjeringen (H, KrF og Sp) liberaliserer privatskoleloven og innfører permanent hjemmel til å yte støtte til alternative, private skoler.

• 1992: Brundtland-regjeringen (Ap) innskjerper reglene om foreldrebetaling.

• 2003: Bondevik II-regjeringen (H, KrF og V) erstatter privatskoleloven med friskoleloven – og kravet om pedagogisk og religiøst alternativ fjernes helt.

Viktige utviklingstrekk

• 2005: Det er søkt om 22.000 nye elevplasser i private skoler. Ville på kort sikt ført til fordobling (+ 150 % vgs). Etter valgnederlaget hastegodkjente Clemet ytterligere 5000 skoleplasser.

• 2006: Stoltenberg II-regjeringen innfører en ”fryslov”: trekker tilbake alle godkjenninger for skoler som ikke allerede er startet opp.

• 2007: Privatskoleforlik med KrF: gjeninnfører krav om religiøse eller pedagogiske alternative skoler og fjerner den automatiske godkjenningsretten.

Hva skjer i Sverige?• Mangfoldet har blitt mindre• Kommersielle skoler sluker de ideelle alternativene• Elevenes resultater har ikke blitt bedre• Økt segregering og større sosiale forskjeller• Karakterinflasjon: hard konkurranse om elevene• Økte kostnader for kommunene• Stor gevinst: 14 % avkastning (9 % generelt)• Lavere lærertetthet og mindre kvalifiserte lærere (10

prosent færre lærere med pedagogisk utdanning)

Kilde: ”Konkurrensens konsekvenser. Vad händer med svensk välfärd?” - studieforbundet SNS

Världens besta på 1-2-3?• Forvaltningsreform og konkurransereform• Formål: Skape mangfold, valgfrihet og et supplement til

den offentlige fellesskolen• Fri etableringsrett – skolene må følge læreplanen og ha et

forsvarlig økonomisk opplegg.• ”Pengene følger eleven” – kommunene utbetaler

elevpenger til friskolene.• Unikt: 100 % offentlig bidrag og ingen

utbyttebegrensinger

• 47 prosent av de videregående skolene er private og 84 prosent er eid av kommersielle selskaper.

• Fem skolebaroner dominerer markedet – med en samlet profitt på over 400 millioner kroner i 2009.

• Hver fjerde elev går ut av niende klasse uten godkjente karakterer.

• Sverige har falt fra 3. til 9. plass i lesing (PISA)• Andelen gutter på nivå 1 i lesing har økt fra 17 til 24

prosent (Norge: 29 prosent til 21 prosent)

Moderate resultater?

Fra 3. til 19. plass..

• Forskjellene øker – mellom elever og skoler (akademikerbarn og innvandrere)

• 4 000 elever fullfører ikke grunnskolen (5 % blant akademikere, 25 % blant innvandrere og 36 % blant lavt utdannede)

• Skoler med ”små forskjeller og liten segregering” er avgjørende for å oppnå gode resultater (OECD).

Større forskjeller

De største skolebaronene kan spores tilbake til skatteparadiser.

Kriterier for godkjenning

Pedagogisk eller religiøst alternativ

Ingen foreldebetaling

Pedagogisk eller religiøst alternativ

Offentlig støtte 85 % 100 % 75 %

Foreldrebetaling 15 % 0 % 25 %

Utbytte Nei Ja Nei

Andel private grunnskoler

5 % 15 % 25 %

Andel elever i private grunnskoler

2,6 % 11 % 14,2 %

Andel private videregående skoler

19 % 48 % -

Andel elever i private videregående skoler

7 % 25 % -

Hva mener de andre partiene?• Fremskrittspartiet vil ”sikre fri etablering av skoler (..)”,

”finansiere utdanning gjennom et stykkprissystem” og tillate utbytte fra driften

• Partilederdebatten 29.05: ”Venstre grunnla den offentlige fellesskolen og vil kjempe for denne”

• Høyre er svært forsiktig i retorikken og dytter de ideelle skolene foran seg. Erna Solberg er tydelig ukomfortabel

Ideologiske eksperimenter

Høyere utdanning og studentvelferd

Vi har..

• Etablert 23 400 nye studieplasser• Sørget for at studentene har fått 1000 kroner

mer i måneden å leve for• Bygget 1000 nye studentboliger hvert år

Høyere utdanning og forskning:Tilsagn om 6300 nye studentboliger

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

816

912

606

415

629

1592

983 1054 1039

792727

529

314

2006-2017: 23 400 nye studieplasser

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 20170

5000

10000

15000

20000

25000

Studieplasser 2012Studieplasser 2011Studieplasser 2009Studieplasser 2006

Ny grunnskolelærerutdanning

• Innført høsten 2010• Rettet inn mot trinn (1-7 eller 5-10)• Mer spesialisering• Nytt og utvidet pedagogikkfag• Bedre veiledning og oppfølging av nye lærere -

mentorordning• Flere femårige mastergradsutdanninger

Vi vil…

• Trappe opp studentboligbyggingen til 2000 boliger i året

• Øke utdanningsstøtten• Etablere flere studieplasser på strategiske

fagområder• Mer internasjonalisering • Bedre arbeidsdeling og spesialisering innenfor

høyere utdanning

Forskning

     

Mål for forskningen

Virkemidlene for forskning i næringslivet

• Skattefunn• BIA• IUF/OUF – utviklingskontrakter• Nærings-Ph.d• Masse ulike tilskuddsordninger

- Programmer

Forsknings-Løftet

32 prosentvekst

Forskning og utvikling• Beholde 3 %-målet og innføre langsiktige

forskningsplaner• Bedre samordning av sektorforskning• Mer kommersialisering og internasjonalisering• Attraktiv karrierevei og bedre utstyrssituasjon• Mer internasjonalisering