MATERIE 2005 2 - Idunn · av etikk,av moralske refleksjoner.Hva film kan gjøre med deg som ser, på godt–og vondt. Det er blitt vanlig å si at vi lever i en indivi-dualistisk

samtideninnhold [2–2005]04 Om estetikk og etikk, film og politikk • LEDER AV KNUT OLAV ÅMÅS

Norge i 200506 «En sangfugl i en snare gikk» • STEIN LILLEVOLDEN

19 Norske republikanere leser ikke Fantomet • CARL ERIK GRIMSTAD OG ERIK DALEN

31 Hvem skal eie lederne? • ROLF UTGÅRD

43 Kunsten å friskmelde syke nordmenn • DAVID PUGH

Kultur og politikk53 Det pinlige møter det mulige • TORUNN BORGE

61 Det fortrengte i norsk kulturhistorie • NINA WITOSZEK OG NATASZA P. SANDBU

Norske intellektuelles (av)makt68 – Se, dette kan vi i dag gjøre med vår jord • ERLING FOSSEN

76 Skyte og skrive • BENDIK WOLD

Fotokunst i Samtiden82 Jesus Beethoven Einstein Snoop Dogg • TORBJØRN RØDLAND

99 Einstein Picasso Darkthrone Snoop Dogg • TORBJØRN RØDLAND

Samtidskunst100 Kunstens rolle i samfunnet • UTE META BAUER OG YVONNE P. DODERER

Liv og samfunn110 Gaten • PER THOMAS ANDERSEN

129 Tid for arbeid, tid for liv • SJUR HOLSEN

134 Gift deg proforma i dag – og bli helt i morgen? • PÅL V. HAGESÆTHER

Intellektuell sjølvbiografi143 Ein kan tole mykje vantrivnad så lenge ein elles har noko interessant å halde på med

• STEPHEN WALTON

155 Om forfatterne

wwwwww..ssaammttiiddeenn..nnooOppdateres ukentlig:• debatt om Samtiden-artikler i andre medier• artikler publisert bare på nettet

MATERIE_2005_2.qxd 4/10/2005 11:44 AM Side 3

Jeg ser en del på tv. Jeg liker teater. Om filmmå jeg bruke litt andre ord. Det er ofte etvoldsomt og brutalt forhold, og det pendler

kraftigere mellom kjærlighet og avvisning enndet meste ellers. Men hvorfor stiller jeg filmeni en særklasse? Hvorfor er det slik at film så oftebåde forfører, forvandler og forleder, som AnneHoff sier det i boken Mitt liv som film. Det harto forklaringer for min del.

Den ene er den tekniske, visuelle, estetiskesiden ved film i dag, alt det som det er mulig ågjøre med filmmediet rent formmessig, og somgjør at det er nettopp film og ikke tv som er detsterkeste medium som eksisterer. Men denandre forklaringen er enda viktigere. Den gårpå hva film som estetisk uttrykk kan forårsakeav etikk, av moralske refleksjoner. Hva film kangjøre med deg som ser, på godt – og vondt.

Det er blitt vanlig å si at vi lever i en indivi-dualistisk tid. Frie valg, stor sosial og geogra-fisk mobilitet, shopping av identitet fra en hvil-ken som helst hylle, selvrealisering gjennomforbruk. Kort sagt, alt er mulig for alle tilenhver tid. Likevel: Den prinsipielle og kom-promissløse individtenkningen har skapt enor-me fremskritt i menneskets historie, bl.a.uttrykt ved økt respekt for menneskerettighe-tene og frigjøringsbevegelser av flere slag desiste tiårene spesielt, enten de gjelder etnisitet,kjønn, legning eller livssituasjon. Fokuseringenpå individet har til og med gått langt og blitt så«korrekt» på alle måter at noen samfunnskriti-kere attpåtil hevder at den som vil være radikalog annerledestenkende i dag, må være kollekti-vorientert fremfor individfokusert.

Det er en farlig tanke. For den overvurdererindividenes makt i dag, den tror at den overfla-tiske livsstilsindividualismen virkelig har

enorm innflytelse på samfunnsutviklingen, oger selve motoren.

For dyrkingen av individet må ikke forveks-les med de kreftene som til syvende og sist sty-rer den politiske og økonomiske utviklingen.For det er i like høy grad som noen gang kol-lektive størrelser og systemer. Den nyliberalis-tiske økonomien slik den er dominert av enkel-te vestlige og noen asiatiske land, og slik den ersterkt styrt av multinasjonale konserner, er veldet nærmeste vår tid kommer en totalitær ide-ologi. Ensretting og polarisering i verdenspoli-tikken i etterkrigstiden er erstattet med ensret-ting og polarisering i verdensøkonomien nårundt tusenårsskiftet – med kanskje enda stør-re følger for hver enkelt.

Det som da gjelder, er å finne frem til denvirkelige og ekte individualiteten, den som vir-kelig kan utfordre den kollektive tenkningen itiden, de tilfellene der enkeltmennesker kraft-fullt forandrer systemene. Og her er det film-mediet kan komme inn i bildet som igangset-tende. Film er et usammenlignbart medium forå vise hvordan enkeltmennesker med ideer ogvisjoner og styrke til å omsette dem i praksis,kan endre den retning som verden rundt demutvikler seg i. Mer kraftfullt og visuelt ennandre uttrykk kan filmen brette ut enkeltmen-neskets eksempel på stort lerret. Filmfortelling-en er enda mer fortettet og forenklet enn denlitterære, og på kino blir vi holdt fast i den frabegynnelse til slutt innenfor et begrenset oguhyre intenst tidsrom.

Mitt første dype inntrykk av filmensevne til å vise enkeltmennesker sombærere av prinsipper fikk jeg av

Gandhi-filmen til Richard Attenborough fra

Om estetikk og etikk, film og politikk

leder


1982. Så kan jeg nevne Sally Potters filmatise-ring av Virginia Woolfs Orlando fra 1992 somfor alltid forandret mitt syn på kjønn ogkjønnsidentitet. Og jeg kan nevne årets HotelRwanda, om hotelldirektøren som gjemmer1200 mennesker på hotellet sitt under massa-krene i Rwanda i 1994, med stor fare for sitteget liv. Disse tre filmene er alle individsen-trerte og biografiske, til tider sentimentale ogheroiserende.

Og det viser seg virkelig at enkeltmennes-kets historie er bedre egnet til å belyse dettestore temaet enn en mer generell historie. Detenkeltstående blir representativt, det spesielleog detaljerte ved historien kaster lys over detmer universelle i det politiske. Det saklige lig-ger så å si innbakt i det personlige: Da, på sittbeste, fremstår film som humanistisk kunst,ikke bare som kommersiell-industriell under-holdning, som film også er, for all del. Menikke hele tiden.

Gjennom å omskape til kunst enkeltmen-nesker som har endret sine omgivelser, kanfilmen igjen endre nye mennesker, eller ret-tere sagt: endre den måten som menneskerbetrakter verden på, og gjennom det dereshandlinger. Og det er slik politikk og enhverform for endring starter, er det ikke, medenkeltmenneskers tro, håp og overbevisning-er.

Film som estetikk og kunst kan altså skapeverdier, og gjør det, på effektive måter. Det eren sammenheng mellom det skjønne og detgode. Men den er ikke enkel, denne sammen-hengen, den er tvetydig og komplisert. I tilfel-let Leni Riefenstahl – Nazi-Tysklands mester-filmskaper – perverteres denne linkengjennom sin ideologiske bruk til en sammen-heng mellom det skjønne og det ufatteligonde.

Men Riefenstahls filmer blir ikke avden grunn bare propaganda. De er ihøy grad kunst også. De har bare i

seg den svært ubehagelige innsikten at fascis-mens estetiske idealer er vår tids egne, også

slik de er i dag, bare dyrket ekstra konsekventi fascismen. Riefenstahls filmer – for eksempelViljens triumf og Olympia – viser så brutalttydelig hvordan det alltid er nødvendig å lesefilmkunst inn i en politisk eller sosialsammenheng. For den er ikke uskyldig. Detgjør ikke kunsten mindre som kunst. Men detgjør den farlig, det setter den i spill og på spill.

På den positive siden viser dette at estetik-ken som lever i filmkunsten er med på åforme, påvirke og utfordre moralske stand-punkter. Estetikken er virksom, kunsten ogunderholdningen har makt, stor makt. Tilsyvende og sist er det kanskje ikke så ofte filo-sofiske resonnementer og fornuftige overleg-ninger som former og endrer våre kjernever-dier. Det er like ofte følelser og holdningerfrembrakt gjennom kunstverk som fremstillernoe på en bestemt måte, i et bestemt lys – ikkeminst gjennom utrullingen av mangefasetter-te enkeltmennesker. Da blir det til syvende ogsist umulig å skille det etiske og det estetiske,og du vet at du sitter der og ser en film dualdri skal glemme, som du alltid vil ha i krop-pen.

Ingmar Bergman har omtalt kinoen som«de livsfeiges tempel». Han tar feil. Merenn en flukt eller en livserstatning kan

kinofilmen nettopp inspirere til handling ogretning, hvis en er åpen for det. Selv om denbare skulle påvirke én person til å utrette noehan eller hun ellers ikke ville ha gjort. Så tilslutt, med den aktuelle Hotel Rwanda fortsatt ibakhodet, kommer jeg på det gamle jødiskeordtaket som jeg synes blir illustrert i nestenenhver film som virkelig er verdt å se:

Den som redder ett menneske, redder heleverden.•

Knut Olav Åmås REDAKTØR

samtiden 2 2005 5


I hodet mitt på den brått så ubehagelige ogklumpete puta kverner de samme irriterendebildene. En svarthvittfilm som ligner en dårligdramatisering av Klaus Manns Mefisto. Jeg prø-ver å sove etter en lang dag med motstridendefølelser, og mest av alt en konfrontasjon medmin egen moralisme.

Trettheten og halvsøvnens forsøk på å blikvitt uroen gjennom drømmeaktige bilderutvikler seg bare til et mareritt, ikke hvile.Gjentatte filmsekvenser av en syngende mannkjørende i hvit Opel Manta Coupé i stor fartgjennom en mørklagt millionby.Tungt bevæp-nede soldater kontrollerer at portforbudet bliroverholdt, men mannen i den latterlig harrybilen vifter med en passerseddel ved de stadi-ge checkpoints og blir raskt vinket videre. Bil-lyset sveiper over store plakater av landets dik-

tator langs de mørklagte gatene, mens denubekymrede og nonchalant røykende mannensuser videre ned mot det femstjerners Hilton-hotellet. Her etterlater han bilen ulåst på enparkeringsplass flankert av ambassadelimou-siner, noen kjøretøy merket med internasjonalpresse og andre fra kjente nødhjelpsorganisa-sjoner.

Mannen er desidert ikke hentet fra en tåpe-lig filmatisering av Klaus Manns ryggesløseMefisto, den evig tilpasningsivrige skuespillerHendrik Höfgen i Det tredje rike. Mannen imitt halvvåkne mareritt er min gode vennAlex, byen er Addis Abeba, den avbildede dik-tatoren er Mengistu, og i Etiopia er millionerav mennesker i ferd med å sulte i hjel.

Alex har denne dagen fortalt meg om sitt livsom popsanger på Hilton, hvor han hver kveld

Bondevik-regjeringen innførte for ett år siden et helt oppsiktsvekkende bru-

talt regime overfor avviste flyktninger de ikke får tvangssendt ut av landet.

Disse «ureturnerbare» blir nå kastet ut av asylmottakene og fratatt all økono-

misk støtte for å sultes og fryses ut av det selvfeirende hundreårsriket.

Stein Lillevolden

«En sangfugl i en snare gikk»


underholdt et hvitt publikum av journalister,hjelpearbeidsbyråkrater, diplomater og «Weare the World»-popstjerner på promotiontur,før han kunne trekke seg tilbake til sitt fasteværelse på hotellet. «It’s not good to be impor-tant, but you start to enjoy it», som Alex lako-nisk la til etter å ha fortalt om Hilton-tiden.Diktator Mengistu hadde behov for at fokusetvar på tørken, ikke regimet, og at alle de hvitetilreisende ikke kjedet seg i en by i sammen-hengende unntakstilstand. Med sulten somvåpen forsøkte Mengistu å utrydde opposisjo-nens gerilja og på klassisk stalinistisk vistvangsflytte den del av problembefolkningensom ikke døde av seg selv.

I dag bor den etiopiske popsangeren Alexpå gata i Oslo, fratatt alle rettigheter og økono-misk hjelp, fordi den norske regjeringen harbestemt at alle de såkalt ureturnerbare flykt-ningene fra land som ikke vil ta dem tilbake,skal fordrives fra Norge, om de så må sultes ogfryses ut.

Asylpolitikk som returfrakt

Kommunalminister Erna Solberg innførte fra1. januar 2004 en ny lov der asylsøkere medendelig avslag mister adgangen til å bo på mot-tak mens prosessen med å kaste dem ut av lan-det med tvang pågår. En god del land nektereller makter ikke å ta tilbake flyktninger somreturneres under tvang, men disse mennes-kene skal nå utsettes for sosial nød i et forsøkpå å presse dem til å forlate Norge «frivillig».Kommunalministeren påberoper seg en sværtstreng definisjon av begrepet «ureturnerbarflyktning» som bare skal gjelde dem som «ikkefår aksept for hjemreise etter å ha samarbeidetog selv gjort det som er mulig for å få dette til»,mens hun ikke akkurat er like fintfølende isemantikken med sine vulgæruttalelser motsosialhjelp til flyktninger kastet ut fra asylmot-takene: «Hvis politikerne lokalt vil gjøreTrondheim til Somalias største by, så vær sågod. Men selv synes jeg ikke det er en særliggod idé. Jeg sier dette fordi forslaget i praksis

vil bety fri innvandring av mennesker fra Afri-kas Horn. Det skal bli interessant å følge fri-staden Trondheim».1

Statssekretær Cathrin Bretzeg supplereravhumaniseringen av norsk asylpolitikk ved ågjøre den til et spørsmål om frakt og uttrans-portering, ren returlogistikk for mennesker,gjennom å avvise at det overhodet finnes «ure-turnerbare» mennesker i Norge. Hun menerdet riktige begrepet er «vanskelig returner-bare».2 Slike utfordringer kan løses hvis detikke lenger er humanistiske begrensningerrundt midlene.

En dansk Frp-parlamentariker, Tom Behn-ke, vakte en smule forargelse for noen år sidenved å foreslå at man kunne kaste avviste soma-liere ut i fallskjerm over det landområdet somutgjorde staten Somalia inntil den gikk i opp-løsning i borgerkrig. Behnke er nå tatt inn ivarmen og blitt folketingsmedlem for regje-ringspartiet De Konservative, Høyres søster-parti. Norske Fremskrittsparti-ledere har net-topp foreslått å bestikke de somaliske krigs-herrene, flyktningetragediens faktiske årsak,til å ta i retur somaliere fra Norge. Foreløpig erikke dette blitt norsk politikk, men hvis manser på utviklingen av andre grove angrep påasylinstituttet i Norge, er det grunn til å frykteat flere mafiametoder godtas for å få uønskedemenneskegrupper ut av landet. Libya har tidli-gere vært et vanskelig land både menneskeret-tighetsmessig og særlig å sende mennesker til-bake til, men i forbindelse med Gaddafis gjen-inntreden i det gode internasjonale selskap,har Norge gjort en avtale om å få levere tilba-ke vanskelig returnerbare mennesker til dikta-toren.

En unnselig NTB-melding fra februar i årfikk få oppslag i norske aviser, men helt utenhumanistiske dikkedarer rundt menneskeret-tighetssituasjonen i Libya, forteller den om enhjemtransport:

Oslo (NTB): 36 politivakter måtte til for å følge 19libyere som var utvist fra Norge, tilbake til Libyapå et chartret SAS-Braathens-fly. De 19 libyske

samtiden 2 2005 7


asylsøkerne, hvorav 15 hadde skaffet seg krimi-nelle rulleblad, ble sendt hjem for en måneds tidsiden til en pris av 600 000 kroner for den norskestat, skriver Aftenposten. Årsaken til at prisen bleså høy er først og fremst at flere av libyerne bar-rikaderte seg på rommet sitt på politiets utlend-ingsinternat på Trandum i protest mot å bli utvistetter at asylsøknadene var avvist. Selve charter-turen kostet 300 000 kroner, men det kostet likemye for ekstra vakthold på Trandum. Bråket varogså årsaken til at så mange politivakter blesendt med flyet.

– Høye utgifter kan godtas i slike tilfeller. Sik-kerheten til andre passasjerer på rutefly må iva-retas. Det samme gjelder på charterfly. Det erviktig å sende et signal til dem som står for tur tilå bli sendt hjem med et negativt asylvedtak, siersjefen for Politiets Utlendingsenhet, Arne JørgenOlafsen.

De 19 libyerne kunne sendes hjem fordi Liby-as leder Muammar Gaddafi har åpnet landet forVesten og ikke er uvillig til å utstede reisedoku-menter til egne borgere som får sine asylsøkna-der i andre land avvist.3

Meldingen sier ingenting om levekårene iNorge for de «vanskelig returnerbare» libyernefrem til returkommisjonen var ferdig forhand-let med Gaddafi, og hvorfor de 15 tidligere såureturnerbare hadde pådratt seg kriminelt rul-leblad. Uverdige situasjoner har en egen evnetil å frembringe uverdige handlinger. Uten åoverstrekke paralleller, kan det vel nevnes atavhumaniseringen av europeiske regimer ogsåtidligere har vært kjennetegnet ved at man harbegynt å se på noen bestemte mennesker sombare et transportproblem ved avhending.

Et land kalt Nowhere

Alex har vært i Norge i over ti år, etter atTigray-geriljaen TPLF (Tigrean Peoples Libe-ration Front) og koalisjonen av opprørsstyrkerEPRDF (Ethiopian Peoples RevolutionaryDemocratic Front) i 1991 seiret i Etiopia ogfjernet Mengistus blodige Derg-regime. Etio-

pisk politikk kan høres ut som en utvidet ver-sjon av Monty Pythons Life of Brian i et landmed mer enn 70 etniske grupper, der de stør-ste har minst én egen frigjøringsbevegelse. Foren person som ble oppfattet som kulturellmedløper og angiver for Mengistu-regimet, varHilton-festen nå definitivt over. Alex måttekomme seg vekk før oppgjørets time.

Men norske myndigheter mener ikke detnye regimet i Addis Abeba lenger bærer nagoverfor Alex, selv om han på TV har sungetMengistu-regimets pris og propagandasangerfor krigen mot egen og Eritreas befolkning.Alex var faktisk på vei til eksil i USA, somtusenvis av andre etiopiere, men mens hanventet på visumpapirene, mer og mer desperat,kom han i snakk med en hjelpearbeider fraNorge i en pause på Hilton. Han anbefalteAlex å dra til Norge fremfor mulighetenesland. Han mente det ville være lettere å få opp-hold i Norge, og hadde også noen forbindelserpå ambassaden. Kanskje er det et historiskparadoks at denne overtalelsen skjedde på etHilton-hotell. Kjeden ble startet i USA av etter-kommerne til en desperat økonomisk flykt-ning fra Kløfta i Norge, i dag et tettsted medUllersmo fengsel som eneste vekstnæring, dengang rent bondeland som godt levde opp tilsitt navn som et hull i jorden.

Alex sier han burde skjønt at han ikke skul-le reist til et land som til forveksling lyder somNowhere, mens alle han kjente fikk øyeblikke-lig opphold og karriere i USA. Men tiden varknapp og presset for å komme seg vekk varenormt. Både venner og familie insisterte på athan måtte komme seg vekk nå, fordi han ogsåutgjorde en fare for dem ved å være så tettassosiert med det gamle styret.

Opportunismens kunst

Klaus Mann spiddet i sin berømte nøkkelro-man Mefisto sin tidligere svoger, skuespillerenGustaf Gründgens, som en opportunistisknazimedløper, kamuflert som higen etter enstadig mer forfinet, «ren» kunst. Denne intel-

8 samtiden 2 2005


lektuelle skuespilleren startet idealistisk med ålage sosialistiske cabaretforestillinger i provin-sen, før naziovertagelsen. I Det tredje riketrendyrket han rollen som Mefistofeles i Goet-hes Faust og ble en av Hermann Görings ynd-lingsskuespillere, for til slutt å avansere til sjeffor Nazi-Tysklands største teater. Et kultureltikon som stilte seg til disposisjon for diktatu-ret, men som hele tiden snakket om den frie,ubesudlede kunst og så sin glansrolle løsrevet

fra den politiske virkelighet, men som likevelvar så altfor tilpasningsdyktig til enhver situa-sjon. Vi kjenner problemstillingen fra norskekunstnere under krigen også, noen ble dømtog fordømt, mens andre fløt videre som en delav den tilpasningsdyktige silkefronten.

Etter krigen var Gründgens like brukbar forden nye tid og feiret nye triumfer med verdensmest berømte tolkning av Mefistofeles. KlausManns bok ble derfor i lange tider ikke utgitt iTyskland – det var så mange som hadde ting iklemme fra krigens dager. Men det «renekunstnerlivet» hadde kanskje likevel hatt forstore omkostninger, ved at skyggene av glans-rollen som den maskerte Mefistofeles og denåpenbare parallellen til Faust som inngår enpakt med djevelen for å oppnå alle frihetensmuligheter, til forveksling ligner hans egenpakt med naziregimet. Gründgens død varantagelig selvmord, en livsavslutning han fak-tisk delte med sin sterkeste kritiker, KlausMann. Foreningen av skittent liv og ren kunstkunne være tung å bære, og Klaus Manns kravom rettlinjethet og heroisme var også sterkestpå trygg eksilavstand, der dette ga levebrød.Begge overlevde det nazistiske regimet, hver

på sitt vis, men hadde vanskelig for å levevidere. Kanskje det skal sterk rygg til å bæreopportunisme?

Familien Mann, med patriarken og nobel-prisvinneren Thomas Mann som flaggskip,kunne klare seg godt hvor som helst i verden,mens Hollywood allerede var fullt av skuespil-lerflyktninger med tung sentraleuropeiskaksent, dømt til å spille rollen som brutalnazist eller spion resten av livet.

Mine venstreside-moralske ryggmargsref-lekser er like raske til å felle dom over Alexsom Klaus Mann over sin Mefisto. Jeg begyn-ner lett å nynne med på Rudolf Nilsens frykte-lige «Gi meg de rene og ranke, de faste og ster-ke menn, de som har tolmod og vilje og aldri ilivet går hen og selger min store tanke, menkjemper til døden for den.»4 – kommunistiskheroisme så det stinker. Opportunisme er desi-dert ikke noen vakker overlevelsesstrategi ogegner seg heller ikke så bra som sangtekst,men noen ganger kan det kanskje være nød-vendig. Det er enkelt å bli opprørt over detoverfladiske popliv Alex førte i Addis Abebamens millioner sultet, men Addis Abeba var påmange måter like langt vekk fra kampsonensom for oss popmusikklyttere i Vesten. På Hil-ton sang han sammen med noen av «Do theyknow it’s Christmas»-stjernene fra USA ogEuropa, om «there’s a world outside your win-dow, and it’s a world of dread and fear, wherethe only water flowing, is the bitter stream oftears», og etterpå fortsatte festen både her ogder.Var hans liv så mye mer kynisk enn restenav koret fordi han var nærmere tåreflommen?De utenlandske artistene gjorde karriere på

samtiden 2 2005 9

Alex sier han burde skjønt at han ikke skul-le reist til et land som til forveksling lydersom Nowhere, mens alle han kjente fikkøyeblikkelig opphold og karriere i USA.


sin sang, mens Alex bare ble assosiert med ogstadig tettere knyttet til det undertrykkenderegimet.

Loven som nøkkelroman

Norsk asyllov kan også leses som en nøkkel-roman om protestantisk moral og menneske-syn, der hovedrollen spilles av den rene ogranke samvittighetsfangen på flukt fra fangen-skap og forfølgelse, og som i en mirakuløsflukt har klart å ta seg direkte til Norge, helstmed ferske og tydelige torturmerker på krop-pen. Den som ikke ligner på denne lovfestedefortellingen har ikke rett til opphold i Konge-riket. Men verden er nå engang i liten gradbefolket av Aung San Suu Kyi’er og overjordis-ke idealister. De fleste av oss er skrøpelige,sammensatte og motsetningsfylte på vår veigjennom livet, og veien inn og ut av motstandog opposisjon kan være ganske tilfeldig.

Men så lenge asyllovene er formulert i detheltemodige skinnet av moralske imperativerinnen menneskerett som Zola, Locke og Rous-seau, forbilder det knapt finnes så mange av inorsk historie, tvinges vanlige dødelige til åjustere sin historie i den retning de håper pas-ser med loven. Dette er ikke sjelden den reneløgn, men asyllovene sikrer rettighetene tilmennesketyper som knapt eksisterer på dennejord. Alex visste at hans historie ikke alltid varlike høyreist, men forsøkte på veien gjennomnorsk asylsystem å fremheve noen deler ogtilbakeholde andre. Dette ble skjebnesvangert,og norske myndigheter mener derfor at det eruproblematisk for ham å vende tilbake til Eti-opia. Han er jo bare popsanger!

Swinging Addis

Alex ble født i Eritrea i 1959, og har derfor for-lengst passert den statistisk forventede leveal-der i området. Men etter å ha vært isolert på etflyktningemottak i Narvik i over ti år, føler hanofte at han har blitt fratatt mer enn de årenehan har overlevd gjennomsnittet. Faren til

Alex var eritreer, mens moren var fra Somalia,noe som ikke alltid var uproblematisk i opp-veksten. Selv om nasjonalismen den gang ikkevar så sterk i området som nå, hadde klantil-hørighet mye å si. Familien flyttet derfor tidligtil Etiopias hovedstad, mens Eritrea fortsattvar en del av Haile Selassies keiserrike. I Addisarbeidet mor som lærer og far i kommune-administrasjonen. Familien var svært musi-kalsk, og Alex elsket å synge. I 1960- og 70åravar Addis Abeba faktisk kjent som SwingingAddis, den byen i Øst-Afrika der det virkeligvar et uteliv – i hvert fall for middel- og over-klasse. Soul, rhythm’n’blues og rock fant sittlokale uttrykk og språk. Gitarene var kanskjeelektriske, men ofte spilt på den afrikanskefingermåten man kjenner fra lokale strengein-strumenter som masinko, en slags lutt, ogkerar, en lyre, og tilsvarende med trommeneog rytmeseksjonen. En etiopisk spesialitet varlenge at blåserne fikk en stor plass i lydbildet,for Haile Selassie hadde i 1920-åra hentetarmenske flyktninger fra Jerusalem for ådanne The Bodyguard Orchestra. Tradisjonenog instrumenteringen fra disse lå godt til rettefor en videre vei til jazz, rhythm’n’blues ogfunky rock.

Alex fant seg hurtig til rette i SwingingAddis, og han behersket også godt den spesiel-le etiopiske syngemåten som nå ble tilpassetvestliginspirert musikk. Han begynte å syngesammen med de mest kjente musikerne, foreksempel Wallias Band, som etter hvert ogsåfikk et stort navn i Vesten. Han reiste på turnéi Europa og USA med Wallias Band og andreetiopiske musikere. De var også backingbandfor Etiopias store stjerne, Aster Aweke, AfrikasAretha Franklin. En annen sanger med histo-rie som sammenfaller mye med Alex’ bak-grunn, er Mohamoud Ahmed, en av de mestbetydningsfulle etiopiske sangerne som måtteflykte og fortsette sin karriere i Europa. Da depolitiske overgrepene i Etiopia bare vokste,valgte Aster Aweke å bli i USA. Her ble hun enav world-musikkens og afrikansk funk-soulshelt store stjerner. Alex viser meg ivrig sitt slit-

10 samtiden 2 2005


te fotoalbum med bilde av seg selv på scenen,på turné og sammen med alle de store stjerne-ne. Aster Aweke valgte riktig og hoppet av iUSA. Alex ble svikeren som samarbeidet medregimet, som flyktet altfor sent, som valgte feilland og ikke ble trodd, og som til slutt havnetpå gata i Oslo. Her lever flertallet av de uretur-nerbare nå under svært uverdige forhold,enten på gata eller i tilfeldige krypinn. Kristneorganisasjoner, husokkupanter, blitzere og enhåndfull humanistisk forpliktede menneskerforsøker å hjelpe med ly, men nøden er såoverveldende. Alex er som alltid god til å til-passe seg, men i Oslo er det så fordømt få var-merister som slipper ut maskinvarme på gate-nivå. Alle som har sett film-noir kan gjenkallemørke bilder av damp og røyk opp fra slikesikkerhetsventiler. I Norge føres dampen opppå taket, slik at det heller fyres for kråkene, forvi liker ikke løsgjengere og andre varmetreng-ende. Den største knekken for Alex kom i vin-ter, da han hadde gått rundt i dagevis mednoen altfor små sko han hadde funnet i encontainer. Føttene hovnet opp til det dobbelte,slik at han ikke lenger kunne gå gatelangs forå holde varmen. Oslo blir nok aldri den ure-gjerlige fristaden for truende svarte masser fraAfrikas Horn, slik Erna Solberg forsøker åskremme besteborgerne med.

Angiveren Alex

Alex elsket turneene i Europa, men vendte all-tid tilbake til Addis. Gradvis tilpasset han segde stadige innskjerpingene i betingelsene ogfant sine smutthull. Noen mener han gikk sålangt i tilpasningen at han anga folk til regi-met. Mengistu strammet båndene og forlangtelojalitet. Det musikklivet som ikke hadde flyk-tet, gikk snart i indre eksil i provisoriske stu-dioer og undergrunnssteder i Addis Abeba,fordi det ble innført permanent unntakstil-stand med utgangsforbud etter klokka 22 hverkveld. Men regimet kunne ikke ha en heltutdødd by så lenge det fantes diplomater, vest-lige hjelpearbeidere og russiske rådgivere. De

største vestlige hotellene fikk et natteliv forbe-holdt de hvite, og Alex oppnådde en lukrativavtale med både Hilton og regimet. Her knyt-tet han enda bredere kontakter med maktha-verne og levde det glade liv. Arabiske oljeinte-resser og forretningsfolk var også på besøk forå gjøre forretninger med regjeringen, noe somgjorde at det dryppet litt på Alex også, slik athan kom på reiser til arabiske oljeland. Selv tilSaudi-Arabia, et sted hvor hans «dekadente»livsstil og musikk ikke akkurat hadde offisieltanerkjent plass. Men overklassen overalt leverubekymret det liv de selv har makt til å for-dømme. Alex behersket det dobbelte bokhol-deri til det fullkomne, fordi han kom fra etregime der dobbeltmoral var satt i system. Enav hans venner og beundrere i Saudi-Arabia gaham den hvite Opelen i gave. Alex’ mer jord-nære søster ble rasende: «Hvorfor ba du ikkeom å få en minibuss i stedet, slik at du kunnetjene litt penger og gjøre noe for transporten idette landet?».

Den snusfornuftige søsteren valgte langtmer fornuftig enn å dra til Norge da hun bletvunget til å flykte to år senere enn Alex. Hundro til Canada, og er for lengst blitt kanadiskstatsborger. Da hun fikk høre at Alex etter ti årpå asylmottak i Norge var kastet på gata, tokhun første fly til Oslo og forsikret at hunkunne ta med seg Alex hjem til Canada. Detteble kontant avvist av norske myndigheter, foretter deres tolkning av Dublin-konvensjonenkan de bare utvise Alex til det landet han komfra, ikke la ham reise til andre land.«Vi troddegeriljaen fra fjellene ville komme til å drepedeg, Alex», sa søsteren hans da hun var her ivinter, «men det er de norske myndighetenesom tar livet av deg. Here they’re killing yousoftly, in Africa they would be more humaneand shoot you at once». Hun er med god grunnsvært bekymret for både hans fysiske og men-tale helse.

Ras Tafari

Den styrtede keiseren Haile Selassie av Etiopia

samtiden 2 2005 11


har en sterk plass i Vestens musikkhistorie,uten at noen reflekterer så mye over elendig-heten under det keiserriket Mengistu styrtet.Da Ras (hertug) Tafari Mekonen i 1930 blekronet til keiser Haile Selassie i det sterkt orto-dokst kristne Etiopia, trakk han selvbevisst sinfamilielinje 225 ledd tilbake til Menelik, søn-nen til den bibelske kong Salomon av Israel og

den mektige etiopiske dronningen av Saba.Keiserens kamp mot de italienske fascisteneserobringer på Afrikas Horn, gjorde ham kan-skje litt ufortjent til et symbol på det frie Afri-ka, som den første som sto opp mot europeiskimperialisme. Det var jo ikke akkurat helt utenvestlige interesser at han var keiser. På denandre siden av jordkloden, i Jamaica og blantsvarte i USA, var det en voksende sosialbevissthet under den harde økonomiske kri-sen på 1930-tallet, og samtidig hadde religiøseetterkommere etter slaver fått en orienteringmot Afrika i en tid med voksende nasjonalismeverden over. Marcus Garvey, en religiøs svartfrihetsforkjemper og «tilbake til Afrika»-forta-ler, hadde etter bibelstudier visstnok kommetmed et berømt profeti om en kommende svartkonge; «Look to Africa for the crowning of aBlack King».5

Haile Selassie ble både et selvbevissthets-symbol for afrikansk-amerikanere og et fri-hetssymbol i kampen mot europeisk imperia-lisme og italiensk fascisme på erobringstokt iAfrika, der kontrollen over inngangen til Suez-kanalen satte Afrikas Horn i brennpunkt.Samtidig passet keiseren på å knytte seg til enreligiøs historie med linjer til en afrikansk

bibelhistorie ved å erklære seg som KongenesKonge, med en stolt og uavhengig gud somskilte seg ut fra de hvites rasistiske gud. HaileSelassie besøkte USA og ble hyllet som de svar-tes konge, men trakk også etter annen ver-denskrig nytte av amerikanernes voksendegeopolitiske interesser for Afrikas Horn. I denkalde krigens favntak ble derfor det brutale

Mengistu-regimet typisk en del av Sovjetunio-nens interessesfære, og regimet klarte hellerikke lenger å stå imot frigjøringsgeriljaene daden militære støtten forsvant med Sovjetunio-nens kollaps.

Svart motkultur

På Jamaica ble Haile Selassie likeledes hylletav de fattige svarte under sitt statsbesøk på øyai 1966. De troende kaller seg rastafarianereetter keiserens opprinnelige tittel. Det lokalemusikkmiljøet på øya fikk, som ellers i verden,et kjempeoppsving med utbredelsen av billigetransistorradioer og grammofoner, og plate-industrien ble verdens mest effektive kultur-formidling av amerikansk og britisk rocks littenkle sannheter. Men det ga også støtet til enlokal tilpasning og utvikling av musikken, tilen elektrisk forsterket jamaicansk musikkmed sammenvokste, solide svarte røtter bådefra Afrika og USA. Den nye musikken, den nyesvarte bevissthet og den svarte religionensmeltet sammen i tvillingfenomenene reggaeog rastafarianisme. Bob Marley ble den frem-ste nyskaperen i en kulturrevolusjon på Jamai-ca, som raskt spredde seg til Vestens popver-

12 samtiden 2 2005

Alex er som alltid god til å tilpasse seg,men i Oslo er det så fordømt få varmeristersom slipper ut maskinvarme på gatenivå.


den, men i en mer musikalsk enn religiøs utga-ve. Reggaens revolusjonære tekster, svartbevissthet og støtte til afrikansk frigjøring ogenhet, passet perfekt i etterdønningene av ung-domsopprøret i 1968 med radikalisering, hip-pietid og anti-imperialistisk frigjøringskamp.Marley viste oss et bilde av Etiopia som det for-jettede land, et Israel for de svarte og frihets-søkende, der man var befridd fra det hviteBabylon og Vestens kapitalistiske åk. Det gjor-de heller ikke noe at rastaene hadde marijua-na, ganja, som sakrament, i en tid hvor rusva-nene i Vesten endret seg.

I sangen «War» satte Marley faktisk musikktil en av Haile Selassies taler, slik at da vi sangmed på «Until the philosophy which hold onerace/ Superior and another inferior/ Is finallyand permanently discredited and abandoned/Everywhere is war, me say war», var det dengamle diktator som førte ordet. Etiopia ble etsymbol også for vestlige musikkinteresserte,stort sett løsrevet fra historien og virkelighe-ten, men et land vi skapte i vårt eget drømme-bilde, slik vi syntes det burde være. Derfor bledet så enkelt å mobilisere Vestens popindustrida sulten i Etiopia ble kjent i 1980-åra. Popin-dustrien hadde et forhold til Etiopia og HaileSelassie, og nå hadde de fæle kommunisteneog tørken kastet landet ut i en sulttragedie avhittil usette dimensjoner, i hvert fall hittil ikkeTV-overførte dimensjoner, og til overmålhadde de fæle røde kvalt rasta-Gud og boksta-velig talt begravd ham i dass.Var det rart vi varopprørte?

The Lion of Zion

I 1978 besøkte Bob Marley Etiopia for førstegang. Rockerevolusjonen hadde forlengstspredd seg til Afrika og fått sin lokale tilpas-ning, både i musikkinstrumenter, språk, distri-busjon og opptaksutstyr. Bob Marleys møtemed rastafarianernes spirituelle hjemsted blenok en delt opplevelse. Naturligvis mente hanat alt må ha vært bedre under the Lion of Zion.Marley hadde lenge uttalt seg med bitterhet

overfor kommunister, men samtidig var hanogså forvirret over at mange hadde støttet opp-røret mot keiseren. Han fordømte den lutfatti-ge befolkningen for å være materialistisk ori-entert:

… Ya can imagine if you go to Ethiopia now andsay, ‘Rastafari!’ and people say, ‘GO AWAY! GOAWAY! NO SELASSIE! BURN! KILL SELASSIE!KILL RASTAFARI! KILL HIM!’ Them blooood claatpeople! Wicked! All over Ethiopia, ‘BURN SELAS-SIE!’ – Them no know what sin them commit;that’s why them dead off so much. That is a ter-rible sin them commit. Fuckahs! All the people inthe parliament of His Majesty traitors, too. Yeah,mon, dem cause the whole t’ing, and then watchhow black people have no pride. His Majesty is84, Mengistu is 32, and Mengistu go stick up amon who is 84! Now what kind of dignity doesthis Ethiopian have? There was none there – thatwas a sack of shit! That was no war – that wasjust a SACRIFICE! All the people so foo-lish!Them no try to solve the problem, them use theproblem to fight ‘gainst God. They say, ‘We wanttelevision! We want telephones! blah-blah!Boom-boom!’ It terrible t’ing – terrible, terrible,terrible t’ing, you know, Rasta.6

Bob Marleys besøk i Etiopia to år senere blelikevel et møte med et folk som elsket ham,mer som reggaemusikkens geni enn kanskjeakkurat rastafarianisme. Av blodig materialis-tiske grunner har det aldri vært mange rastafa-rianere i Etiopia. Keiseren var en brutal ene-voldshersker og i verdens eldste ortodokstkristne tradisjon var det omtrent blasfemisk åanse ham som en gud. De fleste rastaene i lan-det er innflyttere fra Jamaica, USA og Europasom ble tildelt et eget landområde av keiseren,hvor de lever under de mest kummerlige kårmed liten kontakt med omgivelsene. Marleyfikk møte den avsatte keiserens sønn og mot-tok Ras Tafaris ring som symbol på at han varhans profet. Etiopia ble heretter mer et religi-øst symbol, det tapte paradis, enn et konkretland for Marley. På den neste platen var det

samtiden 2 2005 13


oppgjøret med apartheidstaten Rhodesia ogoptimismen rundt overgangen til det frie Zim-babwe som sto i fokus for hans visjoner om etforent svart Afrika. Denne gangen levde hanikke lenge nok til å bli skuffet.

Etter Marley kom en mengde reggae-artister på besøk til Etiopia. Alex holder sam-spillet med reggaens kronprins, DennisBrown, som høydepunkt på sin liste over sinestørste jammer med kjente artister, og kunneglede seg over at stadig flere kjente artisterkom og festet på Hilton, mens de var i landetfor å se de sultende. Det rasta-fundamentalis-tiske propagandabildet av keiserriket Marleyhadde gitt oss, ble under sultkatastrofen i åtti-åra erstattet med et like usmakelig vestlig selv-bilde som den barmhjertige samaritan for etland befolket av døende barn med oldingean-sikter, så svake at de ikke kunne vifte vekk flu-ene fra øynene –«the only water flowing, is thebitter stream of tears» som det så patetisksynges av Band Aid.

Fjorårets 20 års-jubileum og reprise på«Band Aid» er bare en enda mer tragisk paro-di, med enda glattere og dummere popstjerner,fordi vi ikke engang har noen positive vibrati-ons og popkulturelle bilder av Etiopia å stå oppfor– bare en håpløshet som ikke engang selgerplater. Dessuten druknet det hvite turister i til-legg til en kvart million u-landsmenneskerunder den store tsunamien omtrent samtidig.Marley var kanskje en dopskeiv religiøs funda-mentalist, men hans bilder ga mer håp og ver-dighet enn det nedverdigende bildet interna-sjonale medier nå gir av etiopiere.

Hvorfor synger dere når vi dør?

Mengistu-regimet var stadig mer pressetinnad, selv om det fortsatt nøt godt av en plassi Sovjetunionens geopolitiske strategi underden kalde krigen. Eritrea kjempet intenst sinårhundrelange frigjøringskrig, og det sammegjorde en rekke av de andre regionene, særligTigray. Mengistu intensiverte krigen og over-grepene mot alt som ble oppfattet som separa-

tisme.TV-apparatene Bob Marley var så irritertover, ble stadig mer aktivt brukt til propagan-da. De gjenværende artistene ble stadig beor-dret til å synge oppbyggelige sanger. Alex erhalvt eritreer, men levde så høyt på regimetsprivilegier at det bare var en glidende over-gang den første gangen han var på skjermenfor å synge populære kampsanger for å opp-muntre soldatene i den brutale krigen moteritreisk sivilbefolkning og frigjøringshær, itillegg til revolusjonære sanger som hylletregimet. «Vi sang mot folket. Vi ble også kjørttil fengslene, ikke for å synge for fangene, menfor å synge mot de politiske fangene!»

Omsider begynte han selv å lure på hvorforhan ikke hadde tatt den samme veien somAster Aweke og alle de andre som tidlig så hvil-ken hengemyr landet var i. Men fortsatt levdehan godt, mens resten av landet sultet. Hanmøtte spennende mennesker fra utlandet.Harry Belafonte kom, det samme gjorde en avMichael Jacksons brødre fra the Jackson Five,og Alex kunne ikke forstå hvorfor de ikke villesynge, men bare skulle ut på landet for å se påsultende mennesker. Flere tiggende menneskerbegynte også å dukke opp i Addis Abeba, mendette var ikke noe nytt, bare flere. Og Alexhadde god samvittighet, for han levde så bra athan hadde adoptert seks fattige familier hankunne avse penger til. Selvfølgelig kan vi kjen-ne igjen opportunisten Gustaf Gründgensargumentasjon om at så mange var avhengig avham. Det er ikke i seg selv usant. På sammemåte som Det tredje rike var også Mengistu-regimet en sakte glidebane av små og kanskjehver for seg ubetydelige tilpasninger, så lang-som utvikling at det umoralske bare ses itilbakeblikk. Selvfølgelig var det vekkere.Eritreere som spurte:«Hvordan kan dere syngemens vi dør?» Men det er jo sanger Alex var, ogdet er soldatene som skyter, ikke sangerne …

Språket former tanken

Det var heller ikke skuespillerne som drepte iNazi-Tyskland. Victor Klemperer, filologipro-

14 samtiden 2 2005


fessoren som mistet embetet sitt fordi han varav jødisk opprinnelse, men ikke ble sendt tilutryddelsesleir fordi han var gift med en«arisk» kvinne, beskriver i sin dagbok fra Dettredje rike; Jeg skal vitne til siste stund7 dengradvise veien fra de første, innledende trakas-serier i 1933 frem til fullførelsen av Den ende-lige løsning. For de som selv ikke ble rammet,var det enkelt å overse overgrepene, alle varbare opptatt av å tilpasse seg, og det rasistiskefokuset på jødene gjorde at den vanlige tyskersjelden følte seg rammet. SpråkforskerenKlemperer skrev også i skjul en bok om dengradvise brutalisering av det tyske språketunder Det tredje rike, LTI (Lingua tertii impe-rii). Uten Klemperers nitide dagbokskrivinghadde vi aldri hatt den daglige innsikt i bådenazismens utvikling, ondskap og likevel bana-litet i alle sine detaljer. Han analyserer dettyske språkets newspeak og utvikling med bru-taliseringen og vulgariseringen av språketunder nazismen, hvor han noe overraskendehevder en klar påvirkning fra amerikanskspråks gigantomani og showstil i de rablendenazitalene. Språket former tankene, og etterhvert tenker vi slik vi hører språket bli brukt.

Mengistu var også god til propaganda og tilå spille det etniske kortet, noe som kan væreenkelt i et land med over 70 grupper å splittei. Her ble grunnlaget for dagens uoversiktligesituasjon i Etiopia lagt, der det i fremtiden kanvære en reell fare for at landet kan falle frahverandre, slik Somalia og Jugoslavia gjordeda det etniske kortet ble satt i spill. Sangeresom Alex ble stadig mer brukt som myke for-midlere av regimets harde krav. Men restau-rantorkestre har gjerne innebygd sin egendegenerering, enten de spiller på Ustaoset, pådanskebåten eller i Addis Abeba. Musikken varblitt et tragisk ritual, glatt og gledeløst, heltuten kanter, perfekt for et diktatur. Det komsom en vitamininnsprøytning hver gang enutenlandsk artist skulle sole seg i hjelpearbeideller oppsøke rasta-røttene. De oppbyggeligesangene på tv hjalp ikke på krigen, for Tigray-geriljaen og den eritreiske geriljaen vant stadig

mer frem mot en desillusjonert etiopisk hær.Da Sovjetunionens økonomiske bistand for-svant med imperiet, var dagene talte for Meng-istu, og han flyktet til Zimbabwe. Godt BobMarley slapp å oppleve den skuffelsen athovedfienden fikk opphold i drømmelandetfor svart frihet.

De nye makthaverne i Addis Abeba var ibegynnelsen opptatt med å konsolidere seg isine respektive områder og løse interne stri-digheter i koalisjonen mellom geriljaer medmotstridende interesser, slik at det ble en roligovergang før rettsforfølgelsen av det gamleregimet satte inn. Men etter hvert ble det klartat mange fra det gamle regimet ville bli stilt forretten.Alex søkte om visum til USA, men i ven-tetiden fortsatte han sitt høye spill. Han haddesin egen verden med europeere og amerika-nere på Hilton.

Den heroiske flukt

Med norsk visum i passet kom Alex seg omsi-der ut av Etiopia i 1993. Lite visste Alex at hanved sine norske ambassadekontakter og lovly-dighet gjennom å søke visum, langt på veihadde beseglet sin skjebne i forhold til dennorske flyktningebehandling. Da han omsideroppdaget dette, ble han desperat og gjordeenda mer graverende feil. Norske myndigheterser med stor skepsis til alle som kan planleggesin flukt, fordi de er låst fast i den romantiskefortellingen om at flukt skal skje hals overhode med diktaturets agenter halsende etterfor å hindre utreisen. Antagelig er det lovgi-verne som har sett for mange heroiske krigs-filmer. Etter en lang reise stemplet Alex inn ilandet, for å oppdage at hans besøksvisumbare ga ham en galgenfrist på tre måneder.Tiden gikk fort, men hans store evne til å til-passe seg situasjonen var ikke lenger en fordel.Han visste så altfor godt at hans historie avmedløperi og angiveri til det gamle kommu-nistregimet ikke var til pryd for noen. Alexholdt bevisst avstand til etiopiere og eritreere iNorge av redsel for å bli gjenkjent fra TV og

samtiden 2 2005 15


andre propagandaopptredener. Da visumetutløp, søkte han derfor asyl som somalisk flykt-ning. Nasjonaliteten er i det minste en halvsannhet siden moren hans var somalisk, menden vokste fort til en dobbel løgn i norsk asyl-behandling. Som posisjonering i forhold tilden daværende asylpraksis så det kanskje ikkeså dumt ut, for Somalias sentralmakt haddebrutt fullstendig sammen etter mange års bor-gerkrig, og området var så lovløst at det ikkevar lett for Norge å returnere noen. Likevel etdårlig valg, med hans lovlige visumpapirer fraAddis Abeba og utstrakte ambassadekontakt.Saken kunne aldri holde i en norsk asylsaks-behandling, men i mellomtiden hadde Alex såmye annet å tenke på. Han ble plassert på asyl-mottak i Narvik, og den oversosiale Alex møttebokstavelig talt veggen.

De usosiale koder

Alt det tradisjonelle vi nordmenn tror er tungt,som kulden, snøen og mørketiden, var upro-blematisk. Det var isolasjonen som slo ham ut.Den glade gutt dro på diskotek den første hel-gen han var i Narvik, og trodde han hadde blittusynlig. Ingen ville snakke med ham og langtmindre danse. Hvis han nærmet seg noen,vendte de seg vekk og snakket forbi ham somom han ikke var til stede. Sosiale koder er til ågjennomskue, men etter å ha forsøkt å knekkede usosiale kodene som hersker i dette landet, gahan opp og holdt seg mest på asylmottaket.Dette var i en tid da det ennå var norskunder-visning, men ingen nordmenn ville snakkemed ham. Han var den eneste afrikaner påasylmottaket, så for overhodet å ha noen åsnakke med begynte han å lære seg albansk,slik at han kunne kommunisere med de fraKosovo.

Med sin formidable utadvendthet og tilpas-ningsevne klarte Alex likevel å skape seg entilværelse i Narvik, og også å få noen musi-kalske kontakter. Musikere behøver ikke åsnakke så lenge de kan spille. Han forelsketseg og fikk en kjæreste, så alt så lyst ut. Men

selvfølgelig ble han innhentet av gamle løgnerom hvor han kom fra. Omsider la han allekortene på bordet og fortalte om sin skitnefortid. Men nå sto det løgner mellom linjeneuansett hva han fortalte. Så langt hadde deimidlertid ikke noen sanksjonsmidler annetenn å holde ham år etter år i det samme mot-taket. Etter åtte år på asylsenteret i Narvikfikk han faktisk et års arbeidstillatelse. Lyk-kelig begynte han å arbeide på et sykehjem,og livet hadde igjen et innhold, men da nok etår var gått og tillatelsen skulle fornyes, komproblemene opp igjen. Arbeidstillatelsen bleikke fornyet, og deretter ble livsoppholdethans halvert fra 4000 til 2000 kroner i måne-den, slik at det ble umulig å spise seg mett.Deretter, fra 1. januar 2004, ble den nye lovenom ureturnerbare flyktninger innført, der desom ikke samarbeider ved å reise tilbake, blirfratatt all støtte og kastet ut fra flyktninge-mottaket. Sjokkerte beboere på mottaket sam-let inn penger slik at Alex kunne reise til Oslo,for de visste at han aldri kunne overleve pågata i Narvik. Det kan han knapt i Oslo heller,men det er lettere å finne et livsnødvendignettverk i storbyen.

Det hyklerske Norge

Alex fikk et nytt møte med det hyklerskeNorge nå i den første julen etter at han var blittfratatt husvære og livsopphold. Livet på gatainnebærer også å stå i kø foran Frelsesarmeensslumstasjon sammen med andre som har blitttromlet ned i livet, og vente på de dagligebrødskivene. Etter å ha fått de tre med ost, sit-ter han ned ved respatexen og forsøker å fådem til å vare lengst mulig, da det plutseligfeier inn med politi og pressefolk, lys og kame-ra. Til slutt kommer dronningen i limousin,smiler, vinker og poserer sammen med alle deulykkelige og ensomme i julen.

«We are the World»- og «alle i samme båt»-ideologien står sterkt i smørhullet Norge, såselv den skinnhellige dronningen presset i seget stykke gouda, før hele det rojale pressesir-

16 samtiden 2 2005


kuset feide videre til neste regjeringsskaptesosiale ulykke.

I Oslo oppdaget Alex at han ikke var aleneom å være kastet på gata av Bondevik-regje-ringen. Selvbebreidelsen over å ha kludret tilsituasjonen gjennom å ha løyet om hvor hankom fra i det første asylavhøret, så ikke ut til åspille den store rollen i forhold til hvem hanmøtte på gata. Her var alle mulige etiopiererepresentert, fra den demokratiske opposisjo-nen til dagens regime og gamle rojalister, ogdokumenterte torturhistorier, fengslede ogforfulgte under de nye makthaverne, haddeheller ikke gjort inntrykk på norske utlen-dingsmyndigheter. Det er jo ikke sikkert atdette gjentar seg når de vender hjem …

Insitament for hjemreise

Bondevik-regjeringens dramatiske beslutningom at de ureturnerbare etiopierne og andreskal kastes på gata, er så oppsiktsvekkendeinternasjonalt at Norge har fått sterk kritikkav Europarådet ved Den europeiske kommi-sjonen mot rasisme og intoleranse. I Sverigeklarer myndighetene fint å administrere etsystem hvor ureturnerbare gis ny saksbe-handling og vurdering av mulighet for opp-hold, og også andre «vanskelig uttransporter-bare» utlendinger har krav på at saken blirvurdert på nytt. Både i Danmark og i Sverigeer reglene langt mykere enn i Norge. Dersomasylsøkeren samarbeider om å dokumenteresin identitet, gis oppholdstillatelse i Danmark18 måneder etter avslag på asylsøknaden. ISverige blir asylsøknaden vurdert på nytt – ogoftest innvilget – dersom det er gått fire år ogutkastelse ikke har vært mulig. Så langt antasover 600 mennesker å være satt i akutt nøds-situasjon som «insitament» for å tvinge fremet valg mellom pest og kolera – mellom å sultepå gata i Norge og å reise tilbake til en truettilværelse i hjemlandet. Flertallet av disselever nå under nedverdigende og livstruendeforhold, enten på gata eller i tilfeldige kry-pinn. Av de omtrent 50 uønskede etiopierne

Blitz det siste året har hatt kontakt med, får nåfærre enn 20 nødhjelp fra et av Oslos sosial-kontorer. Og enda færre, omkring ti, har fåttplass i kommunens hybelhus i Langes gate.Dette til tross for at Oslos byråd for velferd ogsosiale tjenester, Margaret Eckbo, i fjor sa atingen skal bo på gata, etter at kommunen den4. oktober fikk en henvendelse fra Arbeids- ogSosialdepartementet der det ble presisert at«… ingen skal sulte eller fryse i hjel, og at sosi-altjenesten må yte livsnødvendig hjelp i enakutt krisesituasjon, også til personer utenlovlig opphold».

I forbindelse med julehøytiden satt destore, uforpliktende ord enda løsere. Stats-minister Bondevik lovet at alle kunne få matog husly, sosialminister Høybråten supplertemed den gode samfunnsmoral: «Det er enmoralsk forpliktelse, uansett hva som står ilover og rundskriv, å hjelpe mennesker som eri akutt nødsituasjon. Det skal vi gjøre!». ByrådEckbo var igjen ute med nye løfter: «Sosial-kontorene må gi penger til mat og de må gi takover hodet. Vi kan ikke nekte mennesker matog vi kan ikke la mennesker sove under enbusk». Alt hørtes fint og fornuftig ut, bortsettfra at ansatte på sosialkontorene lo oss rett oppi ansiktet da vi viste frem disse avisutklippene.«Her følger vi loven, og ikke hva tilfeldige poli-tikere måtte si», er en representativ uttalelsefra en sosionom på Grorud sosialkontor. Taden, Bondevik, Høybråten og Eckbo!

Med god hjelp fra privatpersoner, husokku-panter og ikke minst fastboende etiopiere iOslo, overlevde alle ureturnerbare på gata denbittersøte juletid.

Bydelene i Oslo er tillagt myndigheten åfatte enkeltvedtak etter sosialtjenesteloven.Den 6. januar i år sendte byråd Eckbo en nyoppfordring til bydelenes sosialkontor der hununderstreker: «Hvis ingen annen hjelp kanytes, og søkeren motsetter seg å la seg tilbake-føre til hjemlandet, skal bydelene gi nødhjelpetter nødrettslige prinsipper og reglene i sosi-altjenestelovens §5-2, og hjelp til losji ettersosialtjenestelovens §4-5». Dette brevet fra

samtiden 2 2005 17


l

byråden har stort sett blitt møtt med forakt ogbyråkratisk sabotasje fra sosialkontorenesside. Regelverket er slik at søkere uten opp-hold og fast bopel blir fordelt på sosialkontoretter fødselsdato, og det blir vilkårlighetensspill om man kommer på et kontor som hartatt signalene fra statsminister, sosialministerog byråd, eller til et som gjemmer sine avslagbak formalisme og kynisk banalisering av situ-asjonen ved å si at «søker kan jo bare reisehjem».

På toppen av haugen

Den mest horrible opptreden vi som har fulgtureturnerbare flyktninger i akutt nød har værtvitne til ved byens sosialsentre, var helt klartved St. Hanshaugen sosialkontor. Her harsaksbehandler kommet med uttalelser som«Jeg aner ikke hvem byråd Eckbo er, og dessu-ten er det ikke byrådet som er vår overordne-de, det er Fylkesmannen». Fylkesmannen erriktignok klageinstans for sosialsaker, menabsolutt ikke overordnede, og selv om byrådenformelt ikke har instruksjonsrett overfor sosi-alkontorene, er det en usedvanlig arroganseikke å ta politiske signaler. Det hadde kanskjeikke vært så farlig, hadde det ikke vært for atsaksbehandler får full støtte av bydelens sosi-alsjef. Det er uvisst om sjefen også støtterdenne saksbehandler i hennes vane for å skjel-le ut desperate asylsøkere som sulter og bor pågata,«for å komme med helt meningsløse søk-

nader om nødhjelp». Det har vært deprime-rende å være vitne til disse uverdige seansenepå St. Hanshaugen.

St. Hanshaugen sosialkontor er nå i ferdmed å etablere seg som et negativt forbilde forandre bydeler i hvordan man kan gjemmesakens realiteter i ren formaljuss, slik at delettere får medhold av Fylkesmannens snevertjuridisk orienterte ankebehandling. Dermedkan regjeringen komme unna sitt dobbeltspillmed hyklerske ministre som snakker kristennestekjærlighet, samtidig som Erna Solbergadministrerer menneskeforakten med jussentrygt på sin side. Operasjonen med å fjerneasylpolitikken fra politikkens påvirkeligearena og overlate den til byråkratisk formal-juss, har vært vellykket. Menneskelige hensyner blitt banaliteter som er saken helt uved-kommende. Menneskers nød brukes sommiddel til å tvinge dem ut av landet, og kan-skje enda mer som middel til å vinne nestevalg. Derfor er det intet formildende ved Bon-devik og Høybråtens pene ord og bidrag tilregjeringens dobbeltkommunikasjon. Noenav flyktningene bor på gata rett ved regje-ringskontorene, men er så høflige at de ikkegår inn i varmen, og regjeringen sitter så høytoppe i etasjene at de ikke behøver å forholdeseg til resultatene av egne vedtak her nede pågatenivå.

Sangfuglen vår bakser fortsatt desperat isnaren – men desto mer strammes den om hal-sen …8•

18 samtiden 2 2005

Noter1. Adresseavisen, 18. september 2004.2. Dagsavisen, 3. juni 2004.3. NTB, 14. februar 2005.4. Rudolf Nilsen: «Revolusjonens røst», 1926.5. http://www.bobmarley.com/life/

rastafari/garvey.html, lesedato 20. februar 2005.6. Jeff Cathrows berømte intervju med Bob Marley, juni

1976, http://www.reggae-vibes.com/, lesedato 20.februar 2005.

7. Victor Klemperer: Jeg skal vitne til siste stund. Dagbø-ker fra Hitler-Tyskland 1933-1945, Gyldendal, 1999.

8. Tittelen «En sangfugl i en snare gikk» er hentet fraførste strofe i Jens Bjørneboes dikt «Vise om bøndenepå Capri ø», fra diktsamlingen Dikt, Aschehoug, 1951.


«Gula Tidend» for 20de fortél alt, at det vart nok«avgjort i Stortingsmøte igaar», at den norskeKruna skal verte bòdi Prins Carl av Danmark, ogat han skal vilja taka imot, og vilja kalla seg Haa-kon VII. Dei ventar Kongeval Tysdag. Haakon VIIskulde etter dette no vera vald. Og stakkarsvesle «norske Folke», den norske Husmannen,lyt finne seg i alt. Der er berre den eine Voni att:um det endaa kannhende i siste Stundi kundevera komi eitkvart i Vegen. Men det kjem sjeldannoko i Vegen for det som gali er.1

ARNE GARBORG

Det er påfallende mye av hundreårsmarke-ringen som er knyttet til kongehuset. Selvføl-gelig ikke uten grunn. En hel del av den

nasjonale historien om 1905 er nettopp for-bundet med opprinnelsen til vårt modernemonarki. Dessuten gir Slottet en påliteligavkastning for investeringer i norgesrekla-me, utenriks som innenriks, og siden staten iår har vært mer enn sjenerøs med sine mar-kedsføringskroner, er derfor en viss overfo-ring av kongelighet ikke til å komme uten-om. Intet stygt om innsatsviljen på Slottet,tvert imot, men spørsmålet vi må stille oss erom det ikke er horisonter som står i fare forå forsvinne når 1905 påføres et kongeligstempel. Har vår hundreårige kongelige suk-sesshistorie påført oss en ideologisk overbyg-ning som er fri for alternative synspunkter tilmåten å organisere statssjefsfunksjonen på?Siden hundreårsmarkererne utfordrer til nye

Republikanerne her til lands er ikke hva de engang var. Fra å være innad-

vendte innlandsnasjonalister har de i løpet av hundre år vandret inn til byene.

De har fått seg utdannelse, mistet sin barnetro, begynt å drikke vin, spise

pasta og høre på P2. Ikke liker de TINE heller. For kongefamilien, som i år

kan feire hundreårsdagen for innflytting i Det norske hus, er dette dårlig nytt.

Carl-Erik Grimstadog Erik Dalen

Norske republikanere leser ikkeFantomet


anskuelser på historien, kan det etter vårtskjønn være meningsfylt å spørre: Hvor bledet av de norske republikanerne? Hva skillerde norske republikanske holdningene i 1905fra dem i 2005?

Vår analyse av norsk republikanisme fra1905 bygger på folkeavstemningen 12. og 13.november, analysen av dagens republikanskeholdninger baserer seg på et statistisk materi-ale som er tilgjengelig i MMIs Norsk Monitor-måling 2003/2004, men som ikke er publiserttidligere. For første gang ble det i dennemålingen stilt spørsmål om statsforms-preferanse. Etter å ha undersøkt om det er lik-hetstrekk mellom norsk republikanisme i1905 og 2005, tegner vi forsøksvis et bilde avden typiske norske republikaner av i dag.

Norsk Monitor egner seg godt somutgangspunkt for å sammenlikne holdningentil republikk/monarki fra 1905 til i dag,eksempelvis: For hundre år siden hadde allenorske menn over 25 år stemmerett. Dette til-svarte omtrent 20 % av den totale befolk-ningen. For å sammenlikne tallene meddagens må vi derfor ha et langt større statis-tisk utvalg tilgjengelig enn det som er vanligi en månedlig gallup der spørsmålet om stats-form nå og da blir stilt. Siden Monitor harutgangspunkt i nesten 4000 svar, gir det ossmulighet til å simulere en «folkeavstemning»fra 2003 med tilnærmet samme utvalg avbefolkningen som i 1905.

Økende republikanisme

Norsk republikanisme har vokst i omfang detsiste tiåret. I slutten av 1990-årene ble detgjennomført en måling i regi av Diakon-hjemmets høgskolesenter der 10 % av befolk-ningen mente kongehuset burde «avvikles ogbyttes ut med republikk». I en måling fore-tatt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatje-neste i 1986, erklærte så vidt over 4 % avbefolkningen seg som republikanere. Våranalyse baserer seg på en måling fra2003/2004 der 24 % svarte at Norge burde

være republikk (15 % hadde ingen meningeller lot spørsmålet stå ubesvart). Dette talletsamsvarer med en rekke målinger som harblitt gjort i massemediene fra tiden rundtoffentliggjøringen av kronprinsens forholdtil Mette-Marit, da det med ett ble vanlig åstille slike spørsmål.2

Mediene knytter gjerne hendelser i konge-familien til den voksende republikanismen.At monarkiets tradisjonelle autoritet svekkesnår medlemmer av kongefamilien bryterradikalt med de etablerte kongelige familie-mønstre ved for eksempel valg av ektefelle,vet vi fra 1968 da kronprinsen valgte å gifteseg ikke-fyrstelig. Men det er også andre hen-delser enn kongelige ekteskap som har påvir-ket opinionen det siste tiåret. Kritikken somble fremmet i kjølvannet av rehabiliteringenav Slottet i 1998 (blant annet av Riksrevisjo-nen), fikk også utvilsomt negative konse-kvenser for kongehuset. Episodene i 1998,som også omfattet en mye kritisert hestegavefra Stein-Erik Hagen til prinsesse MärthaLouise, er velkjente og førte utvilsomt tilnegativ PR for kongehuset.

Slike forklaringer er likevel av midlertidigkarakter. Skandaler går over. Vi vil gjøre etforsøk på å undersøke om den økende repu-blikanismen kan forklares ved andre, merdyptliggende trekk ved det norske samfunn.Ikke bare fra et historisk perspektiv er dettebetimelig. Det omtalte stemningsskiftet i dennorske opinionen utdyper følelsen av engenerell klimaendring for diskusjon av fun-damentale politiske endringer; Europadebat-ten, holdninger til statskirkeordningen, inte-grering av innvandrere eller den overordne-de debatten om en endret grunnlov. Det erikke politisk korrekt å feire hundreåret forunionsoppløsningen, har vi fått vite, men nårlandet om ni år virkelig kan koste på seg etnasjonalt festjubileum, vil begreper som kon-stitusjon, forfatning og statsform trolig hafått en mer dominerende betydning i det nor-ske ordskiftet enn de har i dag.

20 samtiden 2 2005


Republikken Norge 1905

Oppspillet til statsformdebatten og folkeav-stemningen 12. og 13. november 1905 er kjent:Stortingets 7. juni-vedtak gjorde KongerigetNorge kongeløst. Unionsoppløsningen med-førte i praksis etableringen av en norsk repu-blikk under ledelse av statsministerMichelsen. Dette utløste behovet for to funda-mentale politiske prosesser, å skaffe Storting-

et et folkelig mandat for vedtaket om unions-oppløsningen, samt valg av statsform. Ingenav dem hadde utgangspunkt i Stortinget. Nor-ske politikere ble presset av svenskene til ågjennomføre den første folkeavstemningen ogav danskene til å arrangere den andre. I endemokratisk ramme er det heller lite å værestolt av. Både voteringstemaene, de korte tids-fristene, den politiske agitasjonen og denmanipulative atmosfæren som rådet ved selveavstemningene, ville utvilsomt ha ført til at deuvilkårlig ville blitt underkjent av et interna-sjonalt observatørkorps. Som politiske proses-ser er avstemningene preget av den nasjonaleunntakstilstandens logikk.

Republikanerne i flertall

Alt tyder på at det var et solid republikanskflertall på Stortinget forut for 7. juni-vedtaket.Dette hadde bygget seg opp gjennom sistehalvdel av 1800-tallet og var koplet til arvenfra den franske revolusjonen, en egalitærnasjonalisme der republikanske holdningervar altoverskyggende. Unionsoppløsning og

nasjonal frigjøring var langt på vei etablertesynonymer for anti-monarkisme. Frem motårhundreskiftet var også flertallet av de storenasjonale lederskikkelsene i utgangspunktetrepublikanere: Bjørnson, Nansen, Michelsenog Sars var noen av dem. For disse var uni-onsoppløsning og demokrati opprinnelig detsamme som avvikling av kongedømmet.

Før de politisk-taktiske overlegningene foralvor slo inn over Norge i den umiddelbare

forkanten av unionsoppløsningen, var det tro-lig et solid republikansk flertall blant de fol-kevalgte. Den danske historikeren og publi-sisten Aage Friis anslo i en artikkel i Politikenen uke etter 7. juni-vedtaket at så mange som100 av representantene som var valgt til 1903-Stortinget av prinsipp var for republikk (i1905 var det 117 representanter i alt).3 Grovtsett var republikanismen båret frem av partietVenstre og av en voksende arbeiderbevegelse.Venstre så på monarkiet som en anti-demo-kratisk institusjon.Å unnlate valg av ny kongevar en garanti for at Norge ble holdt utenforstormaktspolitikken. Redselen for at kongenigjen skulle bli «Høires konge» var overheng-ende blant venstrefolk. Dessuten var konge-dømmet moralsk forkastelig, det fremelsketluksus og snobberi. Bevilgningen til en nykonge ville være det samme som å gi pengertil «folkets økonomiske og moralske fordær-velse». Et eventuelt valg på president ville der-imot virke karakterdannende og egnet til åskape større ansvarsfølelse.

Arbeiderpartiet fikk fire representanter påStortinget i 1903, alle fra Nord-Norge. I tillegg

samtiden 2 2005 21

Intet stygt om innsatsviljen på Slottet, tvert imot,men spørsmålet vi må stille oss er om det ikke erhorisonter som står i fare for å forsvinne når his-torien om 1905 påføres et kongelig stempel.


sluttet Adam Egede-Nissen seg til partiet.Alfred Eriksen varden første parlamen-tariske lederen forgruppen og han frem-sto etter hvert somlandets mest uttalterepublikanske agita-tor. Hans parti varlikevel ennå ikke iposisjon til å værenoen spydspiss irepublikkens sak. Arbeiderpressen besto av 7-8 aviser, men hadde frem til 6. juni egentligingen opposisjon å gå til kamp mot. Det ble islutten av mai 1905 spekulert i Social-Demo-kraten, partiets hovedorgan, om et tilbud tilkong Oscar om at en av hans sønner skulleoverta den norske tronen, men uten at ryk-tene fikk noen næring av betydning i det poli-tiske miljøet. Så sent som 5. juni godtok AlfredEriksen Michelsens påstand om at det villevære umulig å få noen europeisk prins til å blikonge i Norge.4 Eriksen var, selv om han varmedlem av Stortingets spesialkomité, fanget istatsministerens taktiske spill. Først da Berna-dotte-tilbudet var fremsatt fikk arbeideravi-sene fart på seg.5

Veien mot kongedømme

Mot en bakgrunn av turbulente internasjona-le hendelser ble behovet for internasjonalanerkjennelse av et uavhengig Norge overord-net spørsmålet om valg av statsform. Ideenom et «nasjonalt kongedømme», slik denblant andre ble utformet av Sigurd Ibsen ihans kjente artikkel fra Ringeren i 1898, fikkvind i seilene.6 Det virkelig avgjørende slagetom valg av statsform fant ikke sted i folkeav-stemningen i november, men hos en engerekrets av norske politikere, Michelsens utkårnemenn. Antakelig var det ikke rare debatten åsnakke om. Skulle Norge ha håp om å bliinternasjonalt anerkjent var det konstitusjo-

nelt nødvendigå holde fast påKongeriket Nor-ges Grunnlovav 17. mai 1814.Uten en slikanerkjennelseville ikke bareNorge stå i farefor å bli inter-nasjonalt iso-lert, men helegrunnlaget for

unionsoppløsningen, et nasjonalt konsulatve-sen, ville blitt umulig.7

Da Bernadotte-tilbudet ble fremsatt i etlukket møte i Stortinget 6. juni, var det i rea-liteten ingen vei tilbake. Ifølge Eriksen var detopprinnelig en gruppe på 16 medlemmer iStortinget som protesterte, men etter debattensom gjorde det klart at regjeringen ville gå avdersom den ikke fikk det som den ville, var deopposisjonelle redusert til Arbeiderpartietsfem representanter.

De to Venstre-avisene Dagbladet og NorskeIntelligenssedler, samt målavisen Den 17deMai, som hadde uttalt seg til fordel for repu-blikken, føyde seg godt inn i bildet av en sam-stemmig presse til støtte for regjeringen. Ogsåi provinsen var avisene, som følge av 7. juni-vedtaket, brakt til taushet i spørsmålet omrepublikk. Dette gjaldt for eksempel bådeBergens Tidende og Stavanger Aftenblad.8

Det er liten tvil om at Michelsen lyktes i åføre republikanerne bak lyset når det gjaldtkongeforhandlingene med Danmark selv omflere av dem var representert i den innerstesirkel av norske beslutningstakere under uni-onsoppløsningen. Da det begynte å versererykter om danskeforhandlingene utpå som-meren, tok Castberg saken opp medMichelsen som kunne forsikre at «ryktet omprins Carl var helt ubegrunnet». Eriksensnakket med utenriksminister Løvland omryktene. Han hevdet at dersom det ikke snartkom svar fra kong Oscar om Bernadotte-

22 samtiden 2 2005

Carl-Erik Grimstad og Erik Dalen

Foto: Nils Vik


tilbudet,«aktet regjeringen å foreta skritt for åfå slått fast at tilbudet bortfalt. Regjeringenvar i så fall stemt for å gi den midlertidigeregjering vi nå har, en fastere form og derettersøke utlandets anerkjennelse (med andre ordsom republikk, vår anm.)»9 Machiavelli villeha nikket anerkjennende.

Vanskelig markedsføring

Motstanden mot Karlstadforliket, som kom tiluttrykk da Stortinget behandlet resultatet avforhandlingene 7.–9. oktober, slo en kile inn iden jevnt over unisone stemningen som pre-get unionsoppløsningen. Den førte også tilsplittelse i den sosialdemokratiske leiren.10 Desom hadde et håp om å binde sammen mot-standen mot forliket med statsformsspørsmå-let, vant ikke frem. I stedet førte de forvir-rende konfliktdimensjonene heller til at repu-blikanerne ble regnet som krigshissere.11 Bud-skapet for ja-siden, nei til union, ja til (etnasjonalt) kongedømme, var langt enklere åomforme i slagkraftig agitasjon overfor enbefolkning med respekt for autoriteter.

Da det ble besluttet å gå til valg på stats-form, gikk Gunnar Knudsen ut av regjering-en, men heller ikke dette var «til noen nyttefor republikkens sak», mente Eriksen.12 Såfulgte mindre enn 14 dager med valgkamp derrepublikanerne overalt ble møtt med massivmotstand. «Det var en ond tid», skriver Karls-øy-presten. Tilhengerne av monarki haddemest penger, de mest berømte foredragshol-derne, de flotteste møtelokalene, og så godtsom hele hovedstadspressen til rådighet. Vedett tilfelle ble republikaneren Castberg utsattfor så sterke trusler fra «den konge-fjeskendepøbel» at han ikke turte å gå til sitt hotell førlangt på natt.13 Med voteringstemaet for stats-formsavstemningen og det derpå følgendekabinettsspørsmål, var det åpenbart hvilkenskjebne Republikken Norge ville lide.14 Etteren hissig debatt, både offentlig og i Stortingetshemmelige møter, lyktes det Michelsen ådreie statsformstemaet til å bli et spørsmål om

tillit eller mistillit til regjeringen, les: heltenefra Karlstad. I avstemningen ga 259 563 sinstøtte til regjeringen mens 69 264 stemte imotforslaget. Opposisjonen var nasjonalistiskinspirert, og en oversikt viser et sammenfallmellom Venstre-stemmer (fra valget i 1903) ogrepublikanere.15 Disse stemmene ble for enstor del avgitt i det såkalte Fjell- og Fjord-Norge med et tyngdepunkt i Vest-Agder ogindre Telemark.16 Men i statsformsspørsmåletvar som nevnt Venstre splittet og flertallet ipartiet fant det naturlig å stå sammen med sinstatsminister.

I noen grad var republikanismen personav-hengig. Republikanere som Egede-Nissen(Vardø), Eriksen (Karlsøy), Hougen (Kristian-sand), Castberg (Gjøvik) og Gunnar Knudsen(Skien) fikk alle høye andeler av nei-stemmeri sine valgkretser. Stemmetallene viste i tilleggtydelig hvilken belastning Karlstad-opposisjo-nen hadde vært innad i arbeiderbevegelsen. IKristiania var andelen nei-stemmer godtunder det antallet stemmer Arbeiderpartiethadde fått ved valget i 1903. I Drammen varbare så vidt halvparten av Ap-stemmene nei-stemmer.

Republikken 2005

I Norsk Monitors måling fra 2003/2004 synes28,2 % av befolkningen at Norge bør værerepublikk, altså en betydelig økning i løpet avhundreårsperioden.17 I 1905 var det imidlertidbare menn over 25 år som hadde stemmerett.Dersom vi legger dette til grunn i vårt utvalg,får vi en republikansk andel på 32,6 %. Det erdette tallet som mest korrekt gir et sammen-likningsgrunnlag med tallene fra 1905 i en«simulering» av en folkeavstemning i dag. Viskal nedenfor vise noen av de data det ermulig å trekke ut av det store tallmaterialet.Vigjør dette uten store forskningsmessige pre-tensjoner. En fullverdig analyse av tallene vilnødvendigvis medføre et stort og omfattendearbeide, der alle sider ved endringsmønstrenår det gjelder for eksempel bosted, kjønn,

samtiden 2 2005 23


alder, inntekt samt politisk og religiøs tilknyt-ning osv., må underlegges en langt grundigeredrøfting enn den vi gjennomfører her.

Kjønn og republikanisme

Vi vet ikke hvordan kvinnene ville ha stemt i1905 dersom de hadde hatt stemmerett, menAlfred Eriksen var ikke i tvil om at han haddefå meningsfeller blant kvinnene: «Skulle deha vært med, ville det gått mange gangerverre. De hadde sikkert stemt på en kongenesten alle tilhopas».18 Vi vet dessuten atkvinner rent generelt er mindre republikan-ske enn menn. «Women (…) care fifty timesmore for a (royal) marriage than for a minis-try», skrev Walter Bagehots i klassikeren TheEnglish Constitution allerede i 1867. Det finnes,så langt vi kan se, ingen eksempler påmeningsmålinger over statsformspreferanserder kvinner er mer republikanske enn menn.Også internasjonalt er trekket gjennomgå-ende. I følge Norsk Monitor 2003/2004 er detfem prosentpoengs forskjell på menn ogkvinner i holdningen til republikk (henholds-vis 27 % og 22 %), hvilket samsvarer godt medandre målinger som er referert ovenfor. Dettekommer også til uttrykk i medievalg der kvin-nene er sterkt overrepresentert i spørsmåletom interesse for kongestoff i spaltene.

Bosted og republikanisme

Tallene fra folkeavstemningen i 1905 viser atrepublikanerne stort sett var konsentrert pådet indre Østlandet samt deler av Midt-Norgeog enkelte steder i Nord-Norge. Fylkesvis erdet Telemark som topper listen, fulgt av Vest-Agder, trøndelagsfylkene og Hordaland(inklusive Bergen).19 Utviklingen fra 1905viser en fundamental omkalfatring av det geo-grafiske tyngdepunktet for norsk republika-nisme. Dette har utvilsomt med bosetnings-mønster, demografi, industrialisering og dengenerelle radikaliseringen på begynnelsen av1900-tallet å gjøre. Likevel er det ingen klare

mønster å spore dersom vi utelukkende vur-derer endringene på en urbanitetsskala. Somdet går frem av tabellene nedenfor, har repu-blikaniseringen i Norge særlig funnet sted iOppland, Buskerud, Vestfold, Akershus ogRogaland. Nabofylkene Oppland og Hedmarkhar oppsiktsvekkende nok endret plass påoversikten over de sterkest republikanskdominerte fylkene i landet. I 1905 hadde Hed-mark over gjennomsnittlig stemmeandel,mens fylket i dag har minst andel av republi-kanere i Norge. Oppland er fylket der andelenrepublikanere har steget mest, fra 11,7 % til39,8 %, med andre ord nesten en firedobling.Nord-Trøndelag har 16 prosentpoeng færrerepublikanere i dag enn for 100 år siden. OgsåTelemark og Vest-Agder har i dag relativtfærre republikanere enn i 1905.

Tilfellet Vestfold viser at det kan være nød-vendig å analysere hvert fylke for seg for åfinne årsakene til endringene. I 1905 var detteområdet det mest rojalistiske i landet. AlfredEriksen har i sin dagbok antydet at dette kanha noe med frikirkelig aktivitet å gjøre. «Dettefylke er jo også alle mørke sekters forjettedeland», skriver han. Muligens er det en liknende«sekularisering» (i kombinasjon med enmoderne og urban kultur i området rundt olje-hovedstaden) som kan forklare at rogalending-ene utgjør det republikanske tyngdepunktet iNorge i dag. Som det går frem nedenfor ersekulære holdninger et vesentlig kjennetegnved motstanden mot kongehuset. Samme ten-dens viser seg også i en annen bredt anlagtmåling av holdningen til statsform. Organisa-sjonen Norge 2005 har stilt spørsmål til nær4000 nordmenn om forventningen til statsfor-men i Norge om hundre år. Den plassererAkershus øverst på listen (63 % tror vi vil værerepublikk), tett fulgt av Rogaland (62 %).20

I tabellen nedenfor har vi rangert fylkeneetter størst andel republikanske stemmer.

11990055Telemark 41,1Vest-Agder 40,4

24 samtiden 2 2005


Nord-Trøndelag 36,7Sør-Trøndelag 26,2Hordaland+Bergen 24,8Aust-Agder 23,9Hedmark 23,2Nord-Norge 20,5Møre og Romsdal 20,4Rogaland 20,4Oslo 19,9Sogn og Fjordane 19,6Akershus 14,1Østfold 11,9Oppland 11,7Buskerud 11,0Vestfold 6,6gjennomsnitt 21,1

22000033//22000044Rogaland 41,9Oppland 39,8Aust-Agder 39,0Buskerud 37,0Akershus 36,8Nord-Norge 35,0Sør-Trøndelag 34,5Oslo 34,5Møre og Romsdal 31,0Hordaland 31,0Vestfold 30,2Telemark 25,9Vest-Agder 24,5Sogn og Fjordane 21,4Nord-Trøndelag 20,7Østfold 16,5Hedmark 16,3gjennomsnitt 32,6

Fylker med mindre andel republikanere 1905– 2003/2004:Nord-Trøndelag -16,0Vest-Agder -15,9Telemark -15,2Hedmark -6,9

Fylker med større andel republikanere 1905-2003/2004:

Oppland +28,1Buskerud +26,0Vestfold +23,6Akershus +22,7Rogaland +21,5Aust-Agder +15,1Oslo +14,6Nord-Norge +14,5Møre og Romsdal +10,6Sør-Trøndelag +8,3Hordaland (inkl. Bergen) +6,2Østfold +4,6Sogn og Fjordane +1,8

Partitilknytning og republikanisme

Skal vi forstå utviklingen i norsk republika-nisme, må vi kjenne historien om arbeiderbe-vegelsens holdning til monarkiet. Fra folkeav-stemningen i 1905 vet vi at sosialistene blesplittet i synspunktet på Karlstad-forliket.Blant annet kom det til uttrykk gjennom dypuoverensstemmelse mellom de ellers så næresøsterpartiene i Sverige og Norge. Trolig vardette noe av forklaringen på at det ikke lyktesArbeiderpartiet i Norge å mobilisere sine vel-gere til massiv innsats for republikkens sak.Selv på Karlsøy,Alfred Eriksens bastion der 75% stemte for republikk, var det et unormaltstort antall hjemmesittere.

Den klare nasjonalistiske linjen som varrepresentert ved blant andre Eriksen og andreKarlstad-stormere, tapte etter hvert terreng tilfordel for en sterkere internasjonalisme. Førstetter at Arbeiderpartiet kom til regjerings-makten i 1928, men særlig gjennom arbeidetmed kriseforliket i 1934-35 endret partietholdning til nasjonale uttrykksformer, her-under monarkiet. Kongehusets konsekventikke-partipolitiske rolle under og etter annenverdenskrig, bidro til at det etter hvert blebygget et tillitsforhold mellom Slottet ogYoungstorget. Til dette forholdet hører ogsåmytedannelser som den ikke-dokumentertehistorien om kong Haakon som skal ha sagt athan også var «kommunistenes konge», og

samtiden 2 2005 25


forestillingen om kongehuset som en konsti-tusjonell garantist. Bare i Norges Kommunis-tiske Parti overlevde republikanismen i parti-programmet. All åpen kritikk av monarkietforstummet, selv om den levde videre i Arbei-derpartiets venstreside. Da Orienteringskret-sen brøt ut av partiet og dannet SosialistiskFolkeparti, ble endring av statsformen igjensatt på agendaen.

I dag er andelen av republikanere i Arbei-derpartiet under landsgjennomsnittet:

PPaarrttii %% rreeppuubblliikkaanneerree %% mmoonnaarrkkiisstteerrRV 55 30Venstre 35 45SV 31 53Frp 27 56Ap 23 65Høyre 20 69SP 18 72KrF 15 79gjennomsnitt 24 61

Det er verdt å merke seg at Venstre-republika-nismen fortsatt gjør seg sterkt gjeldende iNorge. Som det fremgår er det en større pro-sentandel republikanere i dette partiet enn iSosialistisk Venstreparti, til tross for at det erSV som sterkest har gjort seg gjeldende somanti-rojalister ved periodevis å fremmegrunnlovsforslag om endring av statsformen.SV har for øvrig en betydelig større andelmonarkister blant sine velgere enn republika-nere.At partiet ikke har mye å tjene på å kjørefrem republikkstandpunktet er derfor åpen-bart.

Den sterke tilknytningen mellom kirke ogkongehus kommer også til uttrykk ved åsammenholde tallene for støtte til statskirkenmed en positiv holdning til monarkiet. Blantdem som er for statskirken finner vi 72 %monarkister og 17 % republikanere, mens tal-lene blant dem som er mot statskirkeordning-en er på henholdsvis 45 % og 43 %.

Andre variabler

Aldersfordeling, utdannelse og inntektsfor-hold blant republikanerne kan si oss noe omhva som er årsaken til at monarkiet har mistetmye av sin posisjon i løpet av de siste ti-fem-ten årene.

AAllddeerrssggrruuppppee ((åårr)) %% rreeppuubblliikkaanneerree15-19 1920-24 2425-29 2330-39 2140-49 2350-59 2960-69 2970+ 23

Vi ser at aldersgruppen 50-69 er overrepre-sentert sammenlignet med resten av befolk-ningen. Dette dreier seg grovt sett om 68-generasjonen, der man også finner en over-vekt av personer som stemmer på de mestrepublikansk dominerte partiene. Det er ogsåi denne gruppen at man i dag finner en over-vekt av dem med høyere utdannelse. Blantdem med universitets- og høgskoleeksamen erdet en klar overrepresentasjon av republika-nere (29 %). Det er derfor heller ikke uventetat tyngdepunktet blant republikanernebefinner seg blant dem med en årlig inntektpå 300 000 – 500 000.Akademikere i fast løn-nede stillinger faller som oftest utenom gjeste-listen til slottsmiddager, eller de er ikke i før-ste rekke blant dem som ønsker de kongeligevelkommen på reiser rundt i landet, så de harlite å tape på å holde fast på sin ungdomsrepublikanisme.

Norsk Monitor gir oss mulighet til å gi osset relativt detaljert bilde av den norske repu-blikaneren når det gjelder forbruksmønster,holdninger og medievaner. Analysen plukkerut de variablene som i størst grad sammenfal-ler med et republikansk standpunkt. De mesttypiske kjennetegnene står høyest på listen22:

26 samtiden 2 2005


Medievaner

• Foretrekker Dagbladet fremfor VG• Leser ikke Hjemmet• Lytter til NRK P2• Leser ikke Familien• Leser Lørdags-Dagbladet• Leser Dagbladets Magasinet• Leser ikke Se og Hør• Lytter til NRK P3• Leser ikke bladet Foreldre og Barn• Leser ikke Fantomet

Mediebruk:• Leser ikke stoff om kongehuset i aviser eller

ukeblader• Er meget interessert i politikk• Er meget interessert i å se politiske og sam-

funnsorienterende programmer på TV• Er meget interessert i å lese avisenes ledere• Er ikke interessert i kjendisstoff

Holdninger/verdier:• Er imot statskirkeordningen• Tror ikke på Gud• Oppfatter seg selv som tolerant• Oppfatter seg selv som ikke-religiøs• Oppfatter seg selv som anti-autoritær• Er ikke spesielt stolt over å være norsk• Er ikke-patriot• Er uenig i at politikk er så innviklet at ikke

vanlige folk kan sette seg inn i hva det drei-er seg om

• Er helt uenig i at det finnes meninger somikke burde fremføres i radio eller TV

• Synes det er til det bedre at norske særtrekksannsynligvis kommer til å forsvinne merog mer

Mat- og drikkevaner:• Spiser pasta 3-5 ganger i uken• Drikker rødvin 1-2 ganger i uken• Er ikke opptatt av tradisjonell norsk mat• Smaker alkohol ofte• Drikker aldri saft• Prøver gjerne nye matvarer

• Bruker olivenolje daglig• Spiser aldri grillpølser• Spiser middag på restaurant 2-3 ganger i

måneden• Drikker hvitvin 2-3 ganger i måneden

Diverse:• Er aldri i gudstjeneste• Er medlem av Human-Etisk Forbund• Har et «litt dårlig» inntrykk av NHO• Har et «litt dårlig» inntrykk av Kultur- og

kirkedepartementet• Er «meget interessert» i interrail/loffetur• Har et «meget dårlig» inntrykk av TINE• Har et «meget dårlig» inntrykk av Se og Hør• Gir spesielt gjerne bort vin eller brennevin i

gave• Er aldri på religiøse møter• Har et «litt dårlig» inntrykk av VG

Republikanismen 1905 – 2005

Bildet synes klart: Fra å være en innadvendt,nasjonalistisk, bygdeorientert bevegelse, harnorsk republikanisme endret seg til å bli eturbant, akademisk, elitepreget, sekulært feno-men. En mann som presten, Karlstad-nasjo-nalisten og idealisten Alfred Eriksen villeneppe ha kjent seg igjen blant sine republi-kanske meningsfeller i dag. Det avtegner seget bilde av at det er 68-generasjonen somutgjør det store tyngdepunktet i norsk skepsistil monarkiet i våre dager: et pastaspisende,intellektuelt, humanetisk korps av kaffe latte-drikkende, middelaldrende, ukebladfiendtligeP2-lyttere. For kongehuset er det en utfor-dring at det er dette sjiktet av befolkningensom i høy grad utgjør opinionslederne i sam-funnet.

Hva så med den fremtidige republikane-ren? Uten å ha analysert tidsserier av variablersom er mest typisk for gruppen, er det van-skelig å si noe om hvorvidt vi har å gjøre medet generasjonsfenomen, eller i hvilken grad vikan utlede trender som kan forklare den vok-sende skepsisen mot monarkiet gjennom de

samtiden 2 2005 27


siste 10-15 årene. På «Verdikartet» til NorskMonitor som skiller befolkningen etter toakser, «moderne – tradisjonell» og «materialis-tisk – idealistisk», grupperer norske republi-kanere seg blant de moderne materialister. Til-svarende er monarkistene å finne blant de tra-disjonelle idealister. De som ikke har noenmening om spørsmålet, en stor gruppe på 13,6% av befolkningen, er i det samme kartet ver-dimessig påfallende nær republikanerne. Detkan tyde på at den delen av befolkningen somsitter på gjerdet i statsformsspørsmålet harmest til felles med republikanerne, og trolig ermest påvirkelig for disses synspunkter.

På den annen side er det påfallende å se detbilde som offentlig tegnes av vårt nåværendekronprinspar. Uten å kjenne deres forbruks-mønster eller medievaner, kan det virke som

om paret verdimessig har mye til felles medden gruppen som utgjør deres «motstandere».Vi ser daglig uttrykk for at den republikanskeagitasjonen, i den grad den forekommer, harproblemer med å definere sine motstandere.Den republikanske falanksen i 1905 hadde enklart definert motstander: Oscar II og hanshus. Denne utgjorde samlet sett et symbol fordet meste av det som var vondt og trist iNorge. Vi kan vanskelig si det samme omdagens kongehus, som har integrasjon, tole-ranse og kamp for undertrykte som sine frem-ste karakteristika. Det blir ingen slagkraftigrepublikanisme av slikt, bare et spark på leg-gen under kafébordet i ny og ne. Med KristinHalvorsens ord: «Jeg er republikaner av prin-sipp.(…) Men jeg har respekt for kongefamili-en»23.•

28 samtiden 2 2005

1. Arne Garborg: Dagbok 1905-1923, Band 1, Aschehoug,Kristiania 1924. Elektronisk utgave tilgjengelig påwww.aasentunet.no (per mars 2005).

2. Disse målingene har som grunnleggende svakhet atde som regel er gjort i situasjoner preget av episodereller «skandaler» i kongehuset. Noen slike episodervar stort sett fraværende i tiden da MMI foretok sinmonitor-måling. Det har ikke vært særlig interessefor å måle holdningen til statsformspreferanse inorsk samfunnsvitenskap. For eksempel ble det iNSDs omfattende måling om nasjonal identitet, såsent som i 1995, ikke stilt spørsmål om dette.

3. Politiken, 15. juni 1905; samt Arve Solstad: Republika-nerne i 1905, aktører og aktivitet, magistergradsav-handling i Statsvitenskap, Universitetet i Oslo, sep-tember 1964, fotnote 2 s. 246 med referanse tilScharffenberg (Arbeiderbladet 7. juni 1927) som igjenbygger på en uttalelse fra Gunnar Knudsen 8.12.1925. Enkelte fremstående Høire-menn skal også havært tilhenger av republikk.

4. Se utdrag av Alfred Eriksens dagbok i Solvejg Erik-sen: Sannheten, Oktober forlag, Oslo 1981, s. 51. Ber-nadotte-tilbudet var klart allerede 2. juni, skriverEriksen, men ikke engang i et møte i spesialkomiteen5. juni ble tilbudet gjort kjent for komiteen.

5. Solstad, s. 137-139.6. Eriksen skriver (s. 59) at ideen om et nasjonalt kon-

gedømme opprinnelig ikke var satt frem av Ibsen,

men av overlærer Johan Stenersen Schiøtt i «Den17de mai» i 1895.

7. Eksekvatur for egne konsuler var selvsagt av storbetydning for en nasjon med en så stor del av sittvirke knyttet til sjøfartsnæringen. Se Rolf Danielsen,«På moderasjonens grunn – Noen rettslige og konsti-tusjonelle betraktninger omkring unionsoppløsning-en», Historisk Tidsskrift, nr. 4/2002, Universitetsforla-get. I Alfred Eriksens protokolltilførsel til 7. juni-ved-taket argumenteres det slik: «Det er klart at grunnlo-ven av 17. mai 1814 ikke lenger eksisterer. Trår Kon-gen ut av sin virksomhet, er forfatningen dermedsprengt og Stortinget er nødt til på beste måte å vare-ta fedrelandets tarv i den foreliggende situasjon selvom det ikke har noen hjemmel i grunnloven for deskritt man er nødt til å ta. Om Stortinget rett framerklærer republikk innført, ville det være et mindrebetenkelig skritt enn å tilby en svensk prins den nor-ske trone. For dette skritt kunne lett gjøres om igjenhvis folket ikke godkjente det når det ble foretatt valgtil grunnlovgivende forsamling.» Eriksen, s. 55-56.

8. Solstad, s. 36-37.9. Eriksen, s. 68-69.10. Alfred Eriksen, som også var sterk motstander av for-

liket, beskriver hvordan Social-Demokratens referenti Stortinget, Scheflo, «stadig prøvde å skade» ham.Eriksen beskriver for øvrig redaksjonen som hold-ningsløs og selvmotsigende (Eriksen, s 99). For pres-

Noter


samtiden 2 2005 29

ten Eriksen selv var heller ikke motstanden mot forli-ket så lite av en selvmotsigelse. Han hadde tidligereerklært seg som en sterk motstander av militarismen,men nå kjempet han mot nedleggelse av grensefest-ningene (se Sten SparreNilsson: Politisk avstand vednorske folkeavstemninger, Gyldendal, Oslo 1972, s. 27).

11. Solstad, s. 62.12. Eriksen, s. 104. Det var tretti stemmer imot forslaget

om folkeavstemning da det kom opp i Stortinget 31.oktober 1905.

13. Eriksen, s. 114-115.14. «Er den stemmeberettigede enig i Stortingets bemyn-

digelse til regjeringen om å oppfordre prins Carl avDanmark til å la seg velge til Norges konge …»

15. Se Trond Nordby: Det Moderne gjennombruddet i Bon-desamfunnet, Norge 1870-1920, Universitetsforlaget,Oslo 1990, s. 114-115.

16. Som det har vært påpekt (av bl.a. Nordby) var detselvsagt unntak fra dette. Rallarene i Narvik var ikkenasjonalister, men stemte likevel republikansk, mensmange velgere i nasjonalismens kjerneområder, somi Valdres, stemte for monarkiet.

17. Vi holder utenfor de personene som ikke har noenmening om spørsmålet eller har latt det stå ubesvartunder den antakelsen at disse tilsvarer dem som ikkeville stemme. Tallene for 2003/2004 gir en stemme-andel på 84–85 % noe som selvsagt er svært høyt,

hele 10 % høyere enn folkeavstemningen i 1905. Demetodiske svakhetene ved dette, lar vi i denneomgang stå ukommentert.

18. Eriksen, s. 115.19. Bergen, Michelsens hjemby, hadde for øvrig 29,8 %

republikanske stemmer, altså langt høyere enn restenav Vestlandet. I tabellen er tallene fra byen slått sam-men med Hordaland for å kunne sammenlikne medtallene for 2003/2004.

20.Oversikten er tilgjengelig på www.norge2005.no (permars 2005).

21. Vi har slått sammen Nordland Troms og Finnmark avhensyn til sammenlikningsgrunnlaget for«2003/2004-målingen» som uten dette ikke ville hagitt signifikante tall. Under folkeavstemningen i 1905var det imidlertid store variasjoner mellom de tre fyl-kene, Nordland hadde 16,2 %, Troms 28,0 % og Finn-mark 23,8 % republikanske stemmer.

22. Analysen bygger på såkalt chi2-observator etter rangsom angir et mål for korrelasjon, dvs. hvor typiskkategorien er for målgruppen eller hvor stort avvikdet er mellom kategoriens forekomst i målgruppenog kategoriens forekomst i befolkningen. Kategori-målene er noe forenklet.

23. Kristin Halvorsen: Rett fra hjertet, Gyldendal, Oslo2004.


30 samtiden 2 2005

Prøv Klassekampen 3 uker gratis!Send en SMS med kodeord ABO SAMTIDEN til 1960

og du har avisen på døra i løpet av få dager!


Bare en av deltagerne hadde et moderne telt,og der fikk ingen lov til å komme inn.Vi andremåtte opp og øse mitt på natta.Vi var lei turenog hverandre og bestemte oss for å sette overtross den kraftige vinden. Bølgene virka ikkeså store på lesiden av holmen, men etter hvertsom vi kom klar av land og ut i strømsonen ognærmere midtfjords, ble vi klar over at vi var ilivsfare, men da var det for sent å snu.

Snekka var på 24 fot med en sju hestersbensinmotor med rusta kjølekappe som baretillot ¼ fart før den gikk varm. Det gikk ikkeså fort, men det var antagelig en fordel der vired innover på de brølende brenningene. Medstørre motorkraft ville akterenden blitt pressaned og lettere ha tatt inn vann bakfra. Vihadde antagelig akkurat passe styrefart. Etterhvert ble sjøen så grov at styrmannen ble stiv

av angst og fikk krampe. Han måtte frigjøresfra rorkulten og legges ned i båten. Vi måtteha ny styrmann og valget falt på meg.

Hvorfor meg?

Hvordan jeg ble valgt ut, husker jeg ikke, og jegtenkte ikke på det da. Det var kanskje en selv-følge, men etterpå, hvorfor meg, hvorfor skullejeg ta kommandoen? De må jo ha tenkt ellersett et eller annet. Kanskje var jeg rolig, trossalt vokst opp med sjøen og småbåter i dårligvær. Kanskje var jeg selv oppsatt på å få ta overda jeg så hvordan det gikk. Kanskje sa jeg noesom de andre følte var klokt eller riktig, om åfå sjøen rett inn akter for ikke å kantre. Vi blekasta fram i brenningene så båten skalv, ogkjølvannet sto som en sprut bak båten. Flagget

En formiddag sommeren 1974 sto ei snekke ut fra Svenner-holmene med

kurs for Hvaler på den andre siden av Oslofjorden. Det blåste friskt, og

denne turen skulle aldri vært gjort, vi var slitne etter ei uke på sommerleir ved

Arendal og ei regnfull natt i dårlige telt på Svenner.

Rolf Utgård

Hvem skal eie

lederne?


som ingen hadde sansa segtil å ta ned, ble spylt vått forhver rutsjetur.

Mellom hver bølge vardet om å gjøre å styre påtvers for å vinne høyde overtil Hvaler. Jeg så ingen alter-nativer der vi braste inn-over. Da jeg tok over startastraks en diskusjon omhvem som skulle få livbel-tene. Det ble bestemt at eie-ren og styrmannen skullegå ned med båten, for øvriget prinsipp som arbeidslivetkunne sett litt på, men uan-sett var nok sjansen for åoverleve ved et forlis ikke altfor stor. Vi såikke en eneste båt på veien over fjorden.

Denne turen lærte meg mye, ikke så myeakkurat da, for da var vi alle opptatt av åkomme oss innaskjærs i havn og trygt påland, strekke på beina, komme hjem og få matog ei skikkelig seng.

Det er senere denne turen stadig har blitthenta fram i minnet og gitt meg noe å tenkepå, om sjøen, om krisehåndtering og omledelse.

Lykken var kanskje bedre enn forstandenog ferdighetene? Kanskje var vår smule sjø-mannskap bare det lille ekstra som avgjordeskjebnen i vår favør, for dette var farlig seilas!Men sånn er det jo ofte. Selve manøvreringavar nok god ledelse, men beslutningen om åsette ut fra holmen og gi oss havet i vold, denvar dumdristig og feil. Jeg var kanskje denmest skyldige, siden jeg var den som kunnesjøen best. Det var andre og utenforliggendeårsaker som overstyrte beslutningene, foroppveksten med sjøen hadde lært megrespekt for villskapen og uforutsigbarheten igrov sjø. Fiskerne ga oss velfortjent kjeft da viloffet oss inn bak moloen i Papperhavn ogfortøyde. Styrmannen var ennå stiv og måtteløftes opp fra båten som et frossent slakt. Sei-lasen og oppveksten på Hvaler lærte meg også

noe om hvem som blir oghvordan man blir leder i etsamfunn hvor arv og rik-dom ikke er naturlige kil-der til lederskap.

Hvem var ledere i et fis-kersamfunn, hvor stort settalle var selvstendige, ingenhadde ansatte, og alle varomtrent like rike eller fat-tige? Det var de dyktigstesom ble ledere. I et sliktsamfunn hvor riktige vur-deringer og riktig håndte-ring fort kunne avgjøreforskjell på liv og død ogpå vellykka fangst eller tap

av redskap til tusenvis av kroner, var folk uteetter ledere som mestra de praktiske oppga-vene best. Det var ikke nok å være stor i kjef-ten. Slike folk kunne i beste fall håpe på enlederrolle på områder som ikke var så viktige.Snorre skriver i Magnus Erlingsons saga ompresten Roar Langtale (!), som sikkert var enmed glatt tunge, at «hans tale gikk for detmeste ut på det som før var sagt». Snorres hel-ter var derimot de lederne (kongene) som varstørre og sterkere og vakrere enn alle andre,og som var djervest til å slåss og til å skaffefolk seire og velstand. Både Snorre og fisker-ne på Hvaler satte pris på klok tale, menlederne var de som var flinke, og når det blesammenkalt til dugnad, stilte alle. Man visstesin plass i samfunnet og hva man skulle gjøre.De flinkeste tok ledelsen.

Profet i eget land

Lederne var fremst blant likemenn, og det varikke bare snakk om faglig dyktighet, menogså om tilhørighet. I arbeiderklassen er detnærmest omvendt. Der er kravet til tilhørighetåpenbart, men også der er dyktighet viktig.Tillitsvalgte skal velges blant «anerkjent dyk-tige fagarbeidere», står det i Hovedavtalenmellom LO og NHO.

32 samtiden 2 2005

Rolf Utgård

Foto: Nils Vik


Jeg valgte ikke fiske da jeg gikk ut folke-skolen. Ingen av mine klassekamerater gjordedet, for det var smått med reker midt i 60-åra,og alle trodde dette fisket nå gikk mot slutten.Det gjorde det heldigvis ikke, men mangeungdomskull valgte yrkesskole eller artiums-kole, eller begynte rett på verkstedet.

Hvordan blir man tillitsvalgt i fagbeve-gelsen og hvordan blir man arbeideraristo-krat?

I 1974 hadde jeg allerede hatt en rekke til-litsverv i idretten, politikken og ellers, menfagbevegelsen hadde jeg ikke hatt så mye medå gjøre.

Da jeg noen år senere som fersk klubbse-kretær ved Kværner Brug ble med klubbfor-mannen på en såkalt uformell samtale medledelsen, hvor vi fikk servert smørbrød, spur-te jeg på tilbakeveien om ikke disse smørbrø-dene var en slags bestikkelse? «Jo», svarte han,«men du skjønner det Rolf, at det hører medtil en tillitsmanns lodd, av og til å måtte tryk-ke i seg et laksesmørbrød.» Det var like etterat de fem AKP-erne med Pål Steigan i spissenhadde vært på LO-kongressen og, for ikke åbli «kjøpt opp», leverte tilbake kongresskof-fertene de fikk utdelt.

Det skulle bli flere laksesmørbrød og til ogmed gode middager. Senere ble det diskusjonom styrehonorarene.Vi som satt i konsernsty-ret ville at pengene skulle gå til klubbkassa,for ikke å bli kjøpt opp, som vi sa, men detville ikke medlemmene og de andre tillit-svalgte.

Det er nok i dette landskapet den moderneutgaven av begrepet «arbeideraristokrat» opp-står. For Marx var det et videre begrep somhan brukte for å karakterisere den engelskearbeiderklassen som var ekstra godt betaltmed koloniprofitt.

Hva skal vi da si om topptillitsvalgte i en avverdens best betalte arbeiderklasser? Stort setter betegnelsen forbeholdt de av oss tillitsvalg-te ute i felten som hadde som hovedoppgave åha kontakt med konsernledelsen og styret ogalt dette medførte av «privilegier». Vi kon-

serntillitsvalgte var meget bevisste på dette, atvi sto i fare for å bli kjøpt opp, hvem gjør ikkedet, og at vi etter hvert hadde blitt et viktigredskap for ledelsen. Vi kunne gjøre en delting som ledelsen ikke kunne, eller som deville ha betydelig større problemer med. På etvis fylte vi en rolle hvor ledelsen sto svakt –samfunnsrollen.

En skapingsprosess

Man går inn i mange ulike lederroller i livet.Tillit er noe man får ved å gi de andre noe til-bake, og ledelse er noe man tar hvis man fårnoe tilbake fra dem man leder, noe som over-stiger ubehaget ved det å lede. Men å lede kanogså være morsomt. Lederen inngår i et bytte-forhold med dem som gir en tillit. Det er i segselv tilfredsstillende å få tillit, og da får manbehov for å yte noe tilbake. Det kan være van-skeligere i de tilfellene hvor lederen ikke harundersåttenes tillit, men er satt på jobben avnoen andre. Å lede kan være veldig anstreng-ende, men også tilfredsstillende og morsomt.Det kan være som en skapingsprosess, som enutøvende kunstner, som en dirigent, en vei tilselvhevdelse og utfoldelse. En leder har størresjanse for å få sin vilje gjennom enn andre.Det kan være morsommere å bestemme selvhva man skal gjøre når, og hva man skal tenkepå og hvordan man vil løse oppgavene, fram-for å måtte følge andres anvisninger eller blistyrt av regler, tider og andres preferanser. Detkan rett og slett være interessant å ha makt.

Selv har jeg hatt høyst ulike lederoppgaver,de fleste som tillitsvalgt, som kaptein på fot-ballaget og oppmann for friidretten. Jeg harvært leder i beboerforeningen, leder i hage-laget, i politikken, i fagbevegelsen, borettsla-get, og jeg har leda store demonstrasjoner. Dethar alltid vært en tilfredsstillelse å mestre ogvinne, gjøre det bra. Noen ganger betyr andresanerkjennelse, ros eller skryt en del. Man fårlyst til å ta på seg enda større oppgaver og yteenda mer, men noen lederoppgaver går maninn i først og fremst fordi de må gjøres.

samtiden 2 2005 33


Når medlemmene av verkstedsklubbenvalgte ledere, var det ikke noe teselskap.

Første gangen jeg stilte til valg var sommedlem av feriehjemstyret. Jobben her var åorganisere og stille på dugnad. Hver søndagettermiddag måtte en av oss reise opp i skauenog inspisere hyttene (leieforholdene), ikke såtidlig at folk fremdeles sov ut rusen, og ikke såsent at de hadde dratt. All jobbinga og reisingaskjedde uten vederlag, og maten måtte vi holdeselv. Mat måtte vi jo ha uansett om vi var dereller hjemme, og det var en ære å kunne yte eninnsats for klubben og feriehjemmet.

Jeg fikk motkandidat, for jeg hadde feilpartibok. Det var kamp om alle slags verv, omlinjer og politikk. Jeg ble valgt fordi en arbei-derpartimann i styret trakk seg til fordel formeg. Senere ble jeg klubbsekretær på heltid,og klubbformann. Det var kampavstemming-er hver gang. Spenningen var stor under opp-tellinga av stemmesedlene, og når resultatetlot seg lese i ansiktsutrykket til stemmekorp-set, steg stemninga. Jeg var kommet til et stedhvor jeg følte tilhørighet og hvor folk ga megtillit, en tillit jeg ønska å bruke livet mitt på.

Engasjement og lederkrise

I 1959 hadde klubbstyret ved Kværner Brughele 61 klubbstyremøter etter arbeidstid. Detvar engasjement.

På den tida fostra fagbevegelsen storeledere fordi det var der kampen om de storesakene sto, ikke bare om lokale saker i bedrif-tene og i foreningene, men om de store sam-funnssakene, og lederemnene i arbeiderklas-sen hadde som regel ikke alternative karrie-reveier. Det var naturlig at veiarbeiderenEinar Gerhardsen ble en av våre store nasjo-nale ledere. Men utover i 1970-åra dovnaarbeiderbevegelsen og resultatet ble at dykti-ge og ambisiøse folk søkte andre veier og are-naer for utfoldelse.

Arbeiderpartiet har hatt lederkrise de siste30 åra fordi fagbevegelsen ikke lenger ble detnaturlige miljø for lederrekruttering. Det var

andre retninger og krefter som gjorde seggjeldende, mange folk gikk andre steder, ogmange arbeiderpartifolk ble ledere utaforpolitikken og arbeiderbevegelsen. Det var enfattig trøst at også Høyre mista mange dyktigefolk.

Med dårlige kår i primærnæringene ogfremveksten av utdanningssamfunnet, van-dret flere fiskere, bønder og arbeidere til uni-versitetene. En del ble ledere i samfunnet, ogfor overklassen. Mange mener arbeidsfolkskal være glad for dette, for dermed får vi enmer demokratisk ledertradisjon, men samti-dig ble arbeiderklassen tappa for ledertalen-ter.

Det dreier seg ikke om individuelle «klas-sereiser», men om hvordan arbeiderklassenskal eie sine ledere, og hvordan næringslivs-lederne og kapitaleierne skal kunne vinne til-bake en samfunnsrolle som kapitalismen hartatt fra dem.

I et pluralistisk utdanningssamfunn somNorge, er disse klasseovergangene både muli-ge og akseptable, ja, til og med ønskelige, menpå de typiske industristedene var det ikke likeenkelt. Her ble overgangene møtt med mot-stand og represalier. Det var nok likevel baresmåtterier sammenlignet med det man opple-ver i mer utprega klassesamfunn som de bri-tiske og franske.

Ledelse må sees i et klasseperspektiv.Ledelse dreier seg alltid om forvaltning avinteresser, og der det er skarpe interessekon-flikter, blir også kampen om lederne skarp.

For ledelse er et knapphetsgode som det erhard konkurranse om, og arbeiderklassen vilha de beste lederne selv. Når klassen, for-eninga eller partiet har fostra en leder, er detderes eiendom. Tradisjonelt brukte man ordsom svik og overløpere om dem som gikk itjeneste for overklassen, og derfor møttesdisse overgangene ofte med motstand, avskyog hån, med nådeløse jantelovssanksjoner. IBøddelens tårer, syv episoder i Jesse Rawlins blo-dige liv av Louis Masterson, omtales fagfore-ningsfolk som forsøker å organisere arbeids-

34 samtiden 2 2005


løse: «Det de er ute etter, er en plattform høynok til å klatre opp i frisk luft.» Om ledelse eret knapphetsgode i samfunnet og i nærings-livet, er det nok aller knappest i underklassen.

Selv om det fra tid til annen dukker oppglitrende ledere der, er det ikke så mangemuligheter og svære oppgaver lenger å tilbyen god leder, og historien er full av eksemplerpå at dyktige arbeiderledere søker seg andre

steder for livsopphold og utfoldelse. Det erkanskje et paradoks at det både er for fåledere og for få store oppgaver?

26. mai 1974, samme året som vi seilte overOslofjorden i den lille snekka, døde felles-tillitsmann Ragnar Kalheim i Aker-konsernet.Han hadde sammen med Aspengren holdt 1.mai-talen på Youngstorget det året, og samti-dig gitt et stort intervju til tidsskriftet Kontrast.Her uttalte han seg skeptisk til samarbeidetmed eierne og bedriftsledelsen, en virksomhethan hadde viet mye av sitt voksne liv til.

Noe av budskapet var at tillitsvalgte ikkemåtte la seg kjøpe av ledelsen, og at eierne varute etter å gjøre nettopp dette gjennom ulikeinvitter i de mange samarbeidsorganene.Dette intervjuet har vært med å stemple detteklassesamarbeidet som uheldig for fagbeve-gelsen og arbeiderne, men alternativene hansblir svært vage hvis de i det hele tatt finnes.

Inn å være kapitalist?

Arbeidsgiverrollen er en av de få lederrollenefor overklassen som har legitimitet, men dengir ikke tilstrekkelig sympati og autoritet iglobaliseringens tidsalder med omstillinger,

nedbemanninger og utflagginger. Det betyridentitetskrise når eiernes og ledernes sam-funnsrolle kommer i bakgrunnen, eller for-damper slik det er skjedd under kapitalismen.

I et samfunn som Norge, hvor folk harstore forventninger til samfunnsrollen tiloverklassen og lederne i samfunnet, kompen-serer lederne ved å spille på de tillitsvalgte,enten ved å gjøre dem til mellomledere, i Bra-

vida endog konsernsjef, eller ved at de tillit-svalgte får en viktig rolle i lederstrategiene tilbedriften eller konsernet.

På denne måten kobles overklassens ogledernes rolleutfordringer og krisehåndte-ring, med klasseovergangene fra arbeiderklas-sen og de tillitsvalgtes behov for å bygge segmakt gjennom nye oppgaver.

Slike overganger oppleves ganske ukom-plisert i Norge fordi vi har små klasseforskjel-ler og adelstradisjoner, men også fordi det erandre forventninger til lederrollen i Norgeenn i mange andre land. I Norge forventer viat lederne skal være høvdinger med sam-funnsansvar, og at bedriftene har en sam-funnskontrakt. Det er vel hovedsaklig de storestatsdominerte bedriftene som snakker åpentom denne samfunnskontrakten, men det gjel-der i prinsippet alle.

Det er samarbeidslinja om produktivitet ogkonkurranseevne som utgjør hovedlinja inorsk arbeiderbevegelse, samtidig som tillit-svalgte av alle kategorier er bevisste på ikke åhoppe over bordet og innta motpartens posi-sjon. Likevel skjer dette, selvfølgelig.

Ledelse har til alle tider vært en handels-vare, selv om mye lederskap har fulgt slekt,

samtiden 2 2005 35

Ledelse er et knapphetsgode som det erhard konkurranse om, og arbeiderklassenvil ha de beste lederne selv.


arv og andre kriterier. Gode krigere og godeledere lot seg kjøpe. Vikingene var dyktigekrigere, og mye tyder på at de likte det oggjorde det til en profesjon. I alle fall var deengasjert både her og der rundt om i Europaog bl.a. i Konstantinopel. Noen ganger var lys-ten til å slåss så stor at det spilte liten rolle forhvem man sloss og hvordan oddsen for åvinne var. Gaukatore og Avrafaste var røvereav verste sort, skriver Snorre, og de haddemed seg 30 mann av samme slag. De disku-terte hvilken hær de skulle slutte seg til: Olav(den hellige) eller bondehæren. Det var ikkeså nøye, mente Avrafaste, bare han fikk slåss:

«Jeg vil gå til kampen og hjelpe en av hærene,men det er det samme for meg hvilken flokk jeger i.» Da svarte Gaukatore: «Om jeg skal gå tilkampen, så vil jeg hjelpe kongen, for han treng-er det mest.»

Styrkeforholdet var 3900 mot 14 400. De gikkmed kongen og falt alle. Andre ganger er detidealisme eller overbevisning eller en god saksom avgjør hvilken side man velger å slåss på.Ikke alle er til salgs, ikke alt handler om peng-er.

Birkebeinerne var djerve og fæle til å slåss,og de pleide å vinne, men de var underklasseog hadde ikke mange folk som var dyktige iplanlegging og ledelse, skriver Snorre, ogenda de var flest, tapte de derfor stort for kongMagnus i slaget på Re.

Reaksjonene blant folk flest på overgang-ene er tosidige, for samtidig er det slik at manogså beundrer og heier fram folk som gjørsuksessrike klassereiser. Man er stolt når ensegne får det til, men det forutsetter at manikke glemmer hvor man kommer fra, at manerkjenner sin samfunnsmessige rolle og girnoe tilbake. Det kan være noe konkret, ellerære og glans, kanskje seire og suksess ellernoe så enkelt som en bedre hverdag, på job-ben eller i samfunnet. Man elsker de vellykke-te som viser at de er en av oss, og man avskyrdem som ikke vedkjenner seg sitt opphav,

men forsøker å ta avstand fra sin klassebak-grunn.

I primitive samfunn er det ofte lederen,høvdingen, som må sørge for at rikdommenblir omfordelt til massene. Det kan være altfra mat og drikke til makt og innflytelse.

Einar Gerhardsen representerte en ledelsesom ga folk velferdsstaten, det som i Sverigetreffende karakteriseres som «Folkhemmet».Egil «Drillo» Olsen ga oss seire da han skapteet mestvinnende lag av fotballtekniskemiddelmådigheter. Så vellykket var dette atdet forledet noen til å tro at vi hadde verdensbeste fotballstjerner, og kunne tillate oss åspille som dem og vinne.

Drillo hadde magien, fordi han ga nasjo-nen og hver og en av oss noe å være stolt av.Han ga spillerne tillit og selvtillit, og de gikkut på banen og vant.

Kong Håkon fikk tilnavnet «den Gode»mest fordi han ga odelen tilbake til bøndenesom dermed sluttet seg til ham i kampen motbroren Eirik Blodøks, men Håkon ga ogsåseier til dem som fulgte ham.

Håkon den Gode (Adalsteinfostre) spurtefolkene sine til råds før slaget på Fitjar. Eiriks-sønnene var seks ganger så mange, men folkahadde tro på kongen sin og seg selv, og depleide å vinne, så de rådet ham til å ta oppkampen framfor å dra seg nordover, og devant som vanlig, men Håkon ble såra av ei pilog døde senere.

Finnes det gode ledere?

En leder som hjelper folk med noe, hjelper åbli god, hjelper å mestre, hjelper å nå sinemål, en leder som inspirerer, får folk til å ytemye, er en person som folk får lyst til å stilleopp for. Noen er så gode på dette at de får folktil å «gå på vannet», som Jesus.

Drillo nøyde seg med å gjøre vann til vinmed landslaget.

Men disse egenskapene blir ikke tolka likepositivt i andre arbeidslivsregimer og andrekulturer.

36 samtiden 2 2005


Drillo ble henta inn til Wimbledon, og detvar ikke vellykka i en kultur som forventer attreneren skal være autoritær og kommandere,og der folk oppfatter imøtekommenhet ogappell om hjelp som svakhet og at lederen er«en pudding» som ikke kan sikre seier. Denbritiske kulturen er en krigerkultur, en over-klassekultur som baserer seire på kadaverdisi-plin fra en sterk og autoritær leder. Sånn erdet i arbeidslivet også.

Den lederen som bare sørger for suksessfor egen del, får ikke oppslutning.

Hvilken støtte og sympati har en playboy,en kong Midas, eller en Onkel Skrue? Det fin-nes ledere å være stolte av. A working class herois something to be! Det er lettere å samle støttefor ledere i fagbevegelsen og ledere somrepresenterer småfolket, vel å merke hvis manhar en god sak, men hvorfor kan ikke eiere ognæringslivsledere også få sympati, selv i etsamfunn som Norge?

Sin plass i samfunnet

Er lederrollen i samfunnet virkelig i krise,eller er det bare slik Tian Sørhaug utrykkerdet i sin siste bok Managementalitet og auto-ritetenes forvandling, at «det kan virke som ommange samfunnsvitere synes det er pinlig åstudere eliter hvis det ikke kan oppnås noennærmest absolutte garantier for at man enderopp i en kritisk holdning til dem». Han skri-ver videre at dette neppe kan sies å gjelde dennordamerikanske ledelsesforskningen, og dennærmest henrykte amerikanske dyrkingen avledere. Jeg tror Sørhaug har mye rett, men jegvil likevel hevde at lederrollen, kanskje spesi-elt i Norge, sliter veldig med å finne sin plassi samfunnet.

I næringslivet er det et voldsomt fokus pålederrollen, og det forskes og skrives enormtmye om ledelse. Sørhaug viser til en britiskundersøkelse som sier at det i perioden fra1990 til 1994 ble publisert 5341 artikler eller16 km med litteratur om ledelse i engelsk-språklige ledelsestidsskrifter.

Man sliter med å finne definisjoner, ogmange ender med å så tvil om man i det heletatt kan si noe fornuftig om ledelse. Det er enskandale, ifølge Sørhaug.

Eierne er villige til å betale nær sagt hvasom helst for den de tror er den rette lederen.Alle er de ute etter «Askeladden», men finnerstort sett bare «Perer og Påler», naturlig nok,og heldigvis kan vi si.

Derfor er det jo litt rart når ledere man harbetalt millioner for, plutselig ikke er noe tesslenger, og blir betalt godt for å slutte på dagen.

Kanskje er det ikke lederen som er denavgjørende for suksess og fiasko. Kanskje erdet de ansatte, organisasjonen som helhet,driftskonseptet, kulturen, ånden eller rett ogslett oppgaven, saken eller misjonen som eravgjørende?

Det nytter ikke å komme til mediene ellertil folket med en dårlig sak, selv om budska-pet er godt pakka inn. Man forsøker jo pådet, men det er ofte et fruktesløst strev. Harman en god sak, får man ofte hjelp med bud-skapet, mens en dårlig sak trenger intenstsalgsarbeid av et voksende korps av medie-kontakter og informasjonssjefer. Gode lederekan bli ødelagt på en dårlig sak. Det er noenav konsekvensene når ellers dyktige og all-righte folk blir kjørt inn på umulige oppga-ver eller blir brukt for å kaste glans over pro-sjekter som ikke tåler dagens lys. Det hjalpjo ikke Finance Credit at Telenor-sjef JanFredrik Baksaas, Orklas Svein Ribe Ander-sen, BA-HR-advokat Ernst Ravnaas og Stat-krafts Bård Mikkelsen satt i styret, selskapetsøverste ledelsesorgan. Kanskje er det tilbake-trukne eiere som egentlig styrer, men sombare må ha figurer som står fram og repre-senterer, et redskap som kan ta støyten nårting går skeis.

Ledelse som redskap

Ja, for hva er lederskap om ikke et redskapfor noen, et mandat gitt av noen, eller enposisjon gitt til noen eller tatt av noen? Er

samtiden 2 2005 37


lederen egentlig den frie herskeren som kankommandere omgivelsene og få viljen sin?

Er ikke ledere i dagens næringsliv mer ogmer overgangsfigurer, folk som blir satt påfor å gjøre en ryddejobb, en kvikk fiks, foreiere eller oppdragsgivere som selv ikke stårfram og tar belastningene med å se oppsagtei øynene? I eldre tider var det en viktig leder-egenskap å kunne drepe, være grusom ogbrutal. Etter hvert ble slike oppgaver sattbort til ledere på lavere nivå. De øverstelederne i Nazi-Tyskland kunne hengi seg tilkunst og musikk og andre edle sysler, mensde satte bort tortureringa og drepinga. Og varikke nazistene også et redskap for deler avdet tyske borgerskapet, for Krupp og I.G. Far-ben?

Også folket kan være oppdragsgivere,noen ganger ganske nådeløse.

Det er dette som kommer til utrykk nårCarl Ivar Hagen sier til sine politiske mot-standere at de skal være glade for at de harham, for hvis ikke kunne det ha kommetatskillig verre representanter for denne poli-tiske bevegelsen. Han har selvfølgelig rett.

Dagens næringslivsledere sliter med åfinne seg en bekvem plass i samfunnet, og vikan snakke om en krise for denne typeledere og kanskje også eierrollen. Både for-skere, journalister og folk flest er opptatt avdet Tian Sørhaug kaller frykten for å finnenoe positivt med lederrollen. Han skriverbl.a.: «I deler av forskningen har det værtoppfattet som bortimot uetisk å befatte segmed vellykkete eller mektige personer.»

Men det er ikke sikkert det er av vond viljeeller fordi det er noe galt med forskerne ellerjournalistene, eller med folk flest. Kanskje erdet noe med lederrollen som har spora av oggjort folk flest mistenksomme, skeptiske ognegative? Hva er det?

I England er det en lang og sterk tradisjonfor å se på ledere som brutale maktmennes-ker. Det er åpenbart at dette i noen grad ogsåpreger norske forhold.

Paternalisme og ledelse

Bedriftslederrollen har lange røtter. Denspringer ut av den mest framherskende rolle-modellen fra føydaltida, som var periodenforut for kapitalismen. Føydalherren, «storefar»-rollen, lå godt til rette for de første kapi-talistene som var gründere og eneeiere. Pater-nalismen lever den dag i dag i mange virk-somheter, og oppsiktsvekkende mange bedrif-ter er fortsatt eid og dominert av én eier ellerfamilie.

Det typiske for føydaltidens bedriftslederevar en slags høvdingrolle. Foruten å være ube-stridte som eiere og ledere i bedriften, med allinnsikt og ansvar, var de ofte også ledere ipolitikken og på andre måter. Grunnleggerenav Kværner Brug og Christiania Spigerverk,Oluf Onsum, var i tillegg leder for «borgerbe-væbningen» og satt 30 år i bystyre og for-mannskap. Disse høvdingene skulle bådesørge for respekt og disiplin, men også en vissomsorg for sine ansatte.

De hadde viktige samfunnsoppgaver, og desatt en generasjon eller mer som ledere. Sam-funnet fokuserte på deres ledergjerning ogvelgjørenhet.

Filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel(1770–1831), også kalt den første sosialdemo-krat på grunn av sitt syn på staten som klas-sekampdempende redskap, har en filosofiskredegjørelse for overklassens strev med åfinne fundament for sin rolleutøvelse.

Det er viktig for overklassen å ha legiti-mitet, bli akseptert og ha et «moralsk funda-ment» for sin posisjon. Hegel var opptatt avoverklassens mistilpasning og i omtalen avThe Civil Society gjengitt av Hegel-kjennerenElie Kedouri, skriver han:

This kind of great wealth which Civil Societymakes possible brings about restlessness, dis-content and disorientation. The free-floatingselfmade millionaire is ‘without rank or dignity,his isolation reduces his business to mere self-seeking, and his livelihood and satisfaction

38 samtiden 2 2005


become insecure. Consequently, he has to try togain recognition for himself by giving externalproofs of success in his business, and to theseproofs no limits can be set. He cannot live in themanner of his class, for no class really exists forhim.’1

I dette sitatet framkommer to interessantebudskap eller analyser. Hegel sier noe omlederrollen generelt og problemene for disse«nyrike» med å finne seg til rette i samfunnet.Han skildrer det «moderne» borgerskapet merenn det tradisjonelle, dvs. føydalherrene. Herføyer han seg inn i, eller sparker i gang, enlang tradisjon ikke bare hos samfunnsvitere,men også hos menigmann, for å forherligeeller forklare som mer høyverdig eller natur-lig, føydalherren framfor industriborgerska-pet. Parallellen i dag finner vi i de nedlatendekarakteristikkene av «oppkomlinger» og«broilerborgere» i motsetning til de med gam-mel kapital og lange eiertradisjoner.

Forfatteren Kedourie legger til følgendeobservasjon og kommentar:

Hegel’s observation here is very acute and prop-hetic. What he describes here is somethingwhich has come to be widely remarked in ourday, namely the distressful loss of sense ofidentity which modern society inflicts on itsmembers, particularly on those who know noother satisfaction than success in competitiveeconomic endeavour.

Forfatteren viser så til et intervju med en vel-lykket eiendomsinvestor i Daily Telegraph fra13. mars 1976, hvor intervjuobjektet redegjørfor sin store interesse for eiendommenes his-torie med mer, som han har skrevet bok om.Epistelen avsluttes med:

the dominating impression being of a man who,though fabulously rich, was still desperatelysearching for security, and for recognition of akind which not all the money in the world couldbuy.

Men også her kan man lese inn flere budskap.Er ikke den store omsorgen for eiendommenshistorie ikke bare et vitnesbyrd om behovetfor legitimitet, men også om at eiendom somkilde til rikdom er noe mer, noe edlere ennrikdom skapt av andres arbeid? Den riktigsteeller mest sannsynlige tolkningen er at detteavspeiler beundringen av føydalsamfunnetsgodsherrer, som er meget sterk i Storbritan-nia.

Man kunne ha lagt til at den «kulørte»dags- og ukepressen er smekkfull av lignendehistorier som den fra Daily Telegraph, av rikesom strever etter å finne legitimitet og aksepti samfunnet, og Aftenposten skrev rett før juli 2004 at «De amerikanske dollarmillionæ-rene er blitt så mange at de for å heve seg overhopen har innledet det rene kappløpet omden dyreste luksusen.» Journalisten viser tiløkonomiprofessor Edvard Wolff ved NewYork University, som sammenligner dagensoverstadige pengebruk med den franske ade-lens sløsing på Ludvig XIVs tid.

Ulike samfunnsformer og eierroller kaneksistere side om side, og selv om de økono-miske forholdene endres, kan ideologi elleroverbygning fra tidligere tider fortsatt fungereaktivt.

Kapitalismen ødelegger idyllen

«Der borgerskapet er kommet til makten, hardet gjort ende på alle føydale, patriarkalske,idylliske (min utheving) forhold. Det harubarmhjertig revet over de mangeartede føy-dalbånd som knyttet mennesket til dets natur-lige foresatte (min utheving) og ikke latt noeannet bånd mellom menneskene tilbake ennden nakne egeninteresse, den følelsesløse‘Kontante betaling’.» 2

Her skildrer Marx og Engels en framvekstav borgerskapet for vel 150 år siden, og manskulle tro at det etter dette ikke var noe igjenav det «idylliske», bare griskhet og «kontantbetaling», men kanskje er det sånn at dagensborgere henter sine rollemodeller fra både

samtiden 2 2005 39


føydalismen og tidligere epoker i tillegg tilånden fra «den nakne egeninteresse»?

Både Hegel og Marx kan leses som en hyl-lest til føydalherrene som tok hensyn, tok segav sine undersåtter i motsetning til den nyeklassen av rå, kyniske oppkomlinger av noenkapitalister i det nye borgerskapet.

For Marx blir det ikke snakk om hva somvar bra og kanskje ønskverdig, men hva sommå komme i stedet. Likevel bidrar han i sinelyriske beskrivelser av brytningen mellomføydalsamfunnet og kapitalismen, til å forher-lige føydalherrerollen, og det kan ha hattbetydning for senere generasjoners syn pånettopp denne rollen, antagelig den mestlevedyktige og sterkeste rollemodellen i histo-risk tid og til denne dag.

I vår tid opplever vi erfarne tillitsvalgteklage over de moderne turbokapitalister, blå-russ osv. Da var det annerledes før (1950-, 60-og 70-åra?), da direktørene og eierne haddesamfunnsansvar og omsorg for sine ansatte.

Denne sammenligningen er ikke bak mål.Det interessante og kanskje paradoksale er atslike synspunkter, slike historiefortellinger,ikke ser ut til å ta slutt. Hver tid har sine vari-anter av dette fra Hegels tid rundt 1820 viaMarx og mange samfunnsfilosofer og viten-skapsfolk til vår tid. Er det et uttrykk for hvorsterk og grunnleggende en kultur kan være,eller er det en allmennmenneskelig hang til åforherlige det forgangne, eller er det rett ogslett sant?

Man skulle tro denne moderne «kyniske»kapitalisten totalt hadde tatt over som rolle-

modell, og det kan se ut som om kynikerenogså er et ideal, men så enkelt er det neppe.Når Kjell Inge Røkke er blant de mest beun-drete eiere/ledere i Norge blant BI-studen-tene, har det selvsagt sammenheng med Aske-ladd-imaget, og the American dream, menRøkke trer også fram i andre roller, som ene-

eier, som «store far» og velgjører, og en somikke fornekter sin bakgrunn, selv om det formange vil framstå som vel mye koketteri medAskeladd-rollen.

Det er liten tvil om at eierskapet er en sterkinstitusjon i samfunnet, selv om Norge i min-dre grad enn omtrent alle andre land i Euro-pa har adelstradisjoner. Norge er et på mangemåter egalitært samfunn med allemannsrettog lover som gir fellesskapet betydelige mulig-heter for å begrense eiendomsrett og styrings-rett. Kapitalismens barndom både var og for-tonet seg mye mer kynisk og barbarisk ennsenere epoker, da arbeiderklassen tok oppkampen og staten også etter hvert kom inn,slik at det ble oppretta en motkraft som holdtutbyttingen i sjakk.

Men dette innebærer også at vi må se påden relativt populære paternalismen, og storefar-rollen, som et utrykk for idyllisering avførkapitalistisk tid, og at det kapitalistiskeborgerskapet hittil ikke har vunnet anerkjen-nelse på samme måte. Det kan også være etuttrykk for ønsket om å gi føydalherrene legi-timitet og forrang i forhold til staten, men herdeler oppfatningene seg i samfunnet. Da sta-ten kom inn som en modererende faktor ogbegrenset eierutøvelsen, ble dette oppfattet av

40 samtiden 2 2005

En leder har større sjanse for å få sin viljegjennom enn andre. (…) Det kan rett ogslett være interessant å ha makt.


arbeiderne som positivt til tross for at statenogså var borgerskapets stat. Borgerskapet ellereierklassen har lenge hatt et noe splittet synpå staten. Staten både sikrer eiendomsrett ogstyringsrett, og det er positivt, men denbegrenser også de samme, og det opplevesnegativt i en verden hvor føydalismens «storefar» var og er et ideal.

En playboy til begjær

Mye av dagens mediefokusering på de rikedreier seg om deres forbruk og besittelse avdyre luksusartikler og eiendommer.

Det er grunn til å tro at dette vedvarendefokus er med på å dreie de rikes selvoppfat-telse og opptatthet vekk fra samfunnsmessigeoppgaver. Samtidig kan det se ut som ogsåden tøylesløse luksusforbrukeren henter sinrollemodell fra føydaltiden (Ludvig XIV).Kanskje det kommer bekymringen til unnset-ning for noen, og kanskje det bevirker øktfrustrasjon og bekymring for andre, ellerbegge deler samtidig, at det bare er ett avmange forsøk på å finne mening med liveteller unngå kjedsomhet?

Når vi ikke har et adelskap, kan man jo lageet så man har noe å skrive om, og mange folkdyrker dette, for det gir dem selv god samvit-tighet når fokus blir satt på det ekstreme.

Hvordan oppstår denne beundringen,denne aksepten av en slik ofte samfunns-fiendtlig rolle som storforbrukeren og play-boyen? Har det med en forveksling av omfor-delingsrollen å gjøre? At når tidligere tidershøvdinger holdt fest, ble undersåttene inn-budt, så fest med mange deltagere forvekslesmed fest for allmuen? Det er vanskelig å finnegode forklaringer her. En forklaring kan selv-sagt være at man har lyktes med å framstå iandre mer høyverdige roller så godt, at play-boyrollen og luksusforbrukeren blir unn-skyldt, men mer interessant kan være å sehvordan andre roller kjemper om plassen ogfaktisk trer frem for å overskygge «KongMidas» og Ludvig XIV.

Kanskje er mange av rollene av den edleresorten, hovedsakelig fundamentert i ønsketom ikke å stå avkledd i playboydrakten?

Da kan vi spørre om det er slik at forbru-kerrollen er overklassens egentlige mål ogideal, og at alle de andre rollene bare er medog skyves i forgrunnen for å rettferdiggjøreluksusen.

I mange samfunn er det nødvendig foroverklassen å vise fram sin rikdom og sitt slø-seri for å bli akseptert som elite, og dermedkommer leveregelen om at man må vise atman er rik for å bli rik, i et interessant lys.3

Store far er rikt utstyrt!

Føydalherren er rikt utstyrt med roller. I storefar-/pater familias-rollen trer eieren, lederen,fram med en både religiøs og familiærbegrunnelse og autoritet, og her finner vi også«aristokraten» – en som ivaretar det kongeligeså å si, som er bindeledd til kongehuset, ogarven fra Harald Hårfagre. Her kommer også«forvalteren»,«kulturbæreren» og «tradisjons-bæreren» inn som godseiere og folk medansvar for store eiendommer, kunstskatter ogverdier i mer overført immateriell betydning.Vi finner selvsagt roller knyttet til oppdrager-og dannelsesprosjektet av allmuen, og herhører også velgjøreren eller mesenen hjem-me.

Disse opptrer med donasjoner til sykehus,museer, kongehus, idrettslag, forskning medmer, men dette er lite framme i mediene. Hvakan det komme av at slike handlinger, slikeroller blir tonet ned? Er det beskjedenhet ogmottakernes ønske om lav profil, eller er detmedia som legger en demper på dette fordi deikke ønsker å bidra til å sette ledere i et posi-tivt lys, eller er det rett og slett for pusletesaker?

Vi vil nok også oppdage at en av grunnenetil at mange rike mennesker heller yter bety-delige gaver til sjukehus og andre saker somnormalt burde være en oppgave for de offent-lige, er at de ikke stoler på det offentlige byrå-

samtiden 2 2005 41


kratiet, og at de ser seg selv best egnet til å tavare på eiendommer og fordele overskudd,eller kanskje at man rett og slett synes det erstas å være «finansminister» av og til?

I føydalherrerollen, hvor det nasjonale bor-gerskapet etter hvert trer inn, finner vi i dagde langsiktige og nasjonalt høyverdige oppga-vene knyttet til eiendomsforvaltning og beva-ring av bedrifter mot utflagging og rasering.

Dette vell av roller som føydalherren etterhvert har skapt, er kanskje en viktig forkla-ring på hvorfor denne ledermodellen har værtså levedyktig?

Lederkrise her og lederkrise der

Kapitalismen svekket overklassens samfunns-messige rolle og skapte en leder- og eier-iden-titetskrise, men hvordan forsøker man å løsedette problemet? Hvor går man hen for åbegrunne sin rolle, og hva gjør man for å leveopp til disse idealene?

Det virker som om dagens rike ledere søkerforankring for sin samfunnsrolle to steder,gjennom det moderne «partssamarbeidet»med fagforeninger og tillitsvalgte, og gjennomfornyelse av føydalherrerollen, for det finnesikke noen selvstendig kapitalistisk rollemo-dell utover arbeidsgiverrollen og partssamar-beidet for denne samfunnsmessige virksom-heten.

Kan dagens ledere oppnå folkets aksept oggunst ved å spille ut sin samfunnsansvarligerolle, og er det mulig i et samfunn med en tur-bokapitalisme hvor dette ikke er tema, ellerder eiernes profittbehov og luksusforbruk bliralle tings mål og mening?

De rollene jeg har beskrevet er typiske

mannsroller, men finnes det tilsvarende kvin-neroller, eller er leder- og eierrollene iutgangspunktet mannsroller? Det er ikke van-skelig å finne begrunnelser for dette bl.a. iBibelen og i senere religiøse skrifter og tradi-sjoner, men det er neppe nok til å forklarehvorfor de mest populære lederrollene også ertypiske mannsroller.

Er det fordi føydalherren står så sterktennå, og at kapitalismen ikke har funnet noenarvtakerrolle som kan hamle opp med denne?Kanskje må det mange sterke kvinneroller tilfor å få denne av tronen? Det finnes noensterke kvinneroller (dronning og «landsmo-der»), men mye tyder på at også de henter sinbegrunnelse fra føydaltiden.

Den sterke føydale «store far»-rollensdominans har utvilsomt skapt mye problemerfor kvinner som vil skape seg en lederrolle, ogdet at føydalherren står så sterkt blant leder-rollene sier oss at det vil ta lang tid og myestrev før kvinnene og samfunnet har skapt seget alternativ. Det kan virke som om det er noegrunnleggende antikvinnelig med det å søkemakt. Mange kvinner har betydelig makt, menønsker ikke på samme måte som menn å ståfram med denne makten, angivelig fordi kapi-talismen ikke har klart å frambringe en sym-patisk lederrolle og dermed kommer manikke utenom «store far»-rollen, og hvem vil haden?

Heller ikke fagbevegelsen eller arbeider-klassen har klart å frambringe lederfigurersom kan hamle opp med «store far». Kanskjedet viktigste likevel blir hvem som skal eielederne, for eierne står nærmest til å pregelederrollen, enten det er de rike, myndighe-tene eller folk flest.•

42 samtiden 2 2005

Noter1. Elie Kedourie: Hegel and Marx, Blackwell, 1995, s. 137.2. Karl Marx og Friedrich Engels: Det kommunistiske

manifest.

3. Gunnar Stavrum: Kjell Inge Røkke: En uautorisert bio-grafi, Oslo, Gyldendal, 1997.


Det kan se ut som om den lange og dyre nor-ske legeutdanningen ikke nødvendigvis setteret menneske bedre i stand enn lekfolk til åforstå når noen er syk. Tvert imot kan detvirke som om noen ikke erverver ny kunn-skap, men heller mister gangsynet.

Vi kunne med fordel bytte ut en viss pro-sent norske leger med et lydbånd som sier«Det er ingenting galt med deg, gå hjem.»Folk ville selvsagt dø under et slikt system,men de dør likevel, med de samme ordenesagt av en lege av kjøtt og blod. Og så hadde vispart masse penger.

Få diagnose i utlandet og dø i fred

Legetabber forekommer overalt, forårsaket avstore organisasjoner, sammensatte rutiner,

hardt tidspress, udugelighet og hendeligeuhell.Tabbenes andel er nok konstant mellomforskjellige land. Imidlertid ser det ut som omtype legetabbe ikke er konstant, jeg mener detfinnes et oppførselsmønster som er særegentfor Norge.

Dette foreslår jeg på et tredelt grunnlag:egne erfaringer, legevaktskandaler i mediene,og en uformell meningsmåling i bekjent-skapskretsen. Det som slår meg er at ikke barehar alle en historie, men det er den samme his-torien: om slekt og venner, nå avdøde, somgikk til lege med en alvorlig lidelse og blefriskmeldt.

I tillegg finnes det knapt noe tilbud for folksom trenger en lege nå og ikke neste måned,og her ligger Norge langt bak andre europeis-ke land. Med uttrykket «Norsk Legesyndrom»

Når Ola har vridd seg i smerte i dagevis, og Kari ligger bevisstløs med blå

lepper, da blir det nok klart for de fleste at Ola og Kari er alvorlig syke. Med

unntak av noen norske leger, særlig på legevakten. De sender Ola og Kari

hjem for å dø av henholdsvis sprukket blindtarm og hjertesvikt.

David C. Pugh

Kunsten å

friskmeldesyke nordmenn


mener jeg altså: 1) det er tungt å komme tillege, og 2) når du endelig slipper til, får dubare høre at du ikke er syk.

I noen av disse historiene blir slike syke,men likevel friskmeldte, personer raskt diag-nostisert i utlandet. Dessverre for sent. Mende kan i det minste dø i den salige visshetenom at jo, det var faktisk noe galt med dem.Det kan være leger i «avanserte» land somumiddelbart finner ut av saken, som med ensyk liten pike som det «ikke var noe galtmed»; hun ble tatt med til USA, ble diagnosti-sert med hjertefeil og døde. Andre ganger erdet leger i land som mange nordmenn liker åse ned på, som med en syk filippinsk damesom det «ikke var noe galt med»; hun komhjem til sitt eget «u-land», ble diagnostisertmed kreft og døde.

Selvfølgelig gjør verken diagnoser ellerdødsfall i fjerne himmelstrøk noe særlig inn-trykk på det norske helsevesenet. For eksem-pel, en norsk dame som det «ikke var noe galtmed» dro til Ungarn for å bli operert for kreft,kom tilbake til Norge, ble etter hvert dårligigjen, ble nok en gang fortalt at det ikke varnoe galt med henne, og måtte bli operert igjeni Ungarn. Eller en annen norsk dame, som det«ikke var noe galt med», som kom hjem fraItalia med en tykk bunke legejournaler somsa at hun hadde ryggmargskreft. De norskelegene opprettholdt hennes friskmelding vedenkle midler – de nektet å se på journalene.

Hurra for drosjesjåføren

Det trengs ikke alltid en utlending for å finneut at man faktisk er syk. Mange menneskerhar fortalt meg hvordan de ble avfeid igjen ogigjen av dr. Olsen som ikke-syk, men så snartde byttet til dr. Hansen, ble de omhyggeligdiagnostisert og behandlet. Spørsmålet er dahvorfor vi har så mange Olsen’er i norsk hel-sevesen.

Jeg kjenner til en sak hvor en mann led iårevis av en hjernesvulst. Denne ble oppdageti siste liten ved at en våken turnuskandidat

gjorde en enkel undersøkelse som de «ordent-lige» legene ikke hadde brydd seg med. Jeghar hørt en historie til, identisk, bortsett fradet at hjernesvulsten var oppdaget av en opti-ker istedenfor en turnuskandidat.

I min egen historie var det en drosjesjåførsom viste seg å ha mer vett enn legen. En dagutviklet jeg plutselig verkende byller, og noendager senere fikk jeg store smerter i korsryg-gen. Jeg dro til legevakten ca. klokken 23, ogble stående i omtrent fem timer siden jeg ver-ken kunne sitte eller ligge. Jeg var i en avde-ling som skulle være for akutte saker. Der varjeg delvis alene, men likevel skjedde ingen-ting – en lege kom innom av og til for en beda-gelig prat med resepsjonisten. Når han ende-lig undersøkte meg virket han uinteressert;han ignorerte byllene, men hørte på brystkas-sen og diagnostiserte en urinveisinfeksjon.Han ga meg to tabletter antibiotika og ba megoppsøke min vanlige lege i morgen – som omdet er mulig å få legetime på dagen! Å skriveresept selv kunne han ikke gjøre.

I drosjen fikk jeg så store smerter av å sitteat jeg skrek, og da sjåføren fikk vite at jegbodde alene, nektet han å levere meg. Hanringte sentralsykehuset, men de bare ba hamreturnere meg til legevakten. Her ventet jeg totimer til, også stående, og fikk se en annen ognesten like likegyldig lege, men dét bare fordijeg tok til å hyle av smerte, utmattelse og for-tvilelse – klokken var nå ca. 06. Han var ikkesærlig interessert han heller, men jeg skrek atjeg ville innlegges.

Så ble jeg kjørt til et lite sykehus, sprøytetmed morfin og diagnostisert med både gulestafylokokker og en tyngre dobbel lungebe-tennelse. Jeg forble innlagt en hel uke, delvis iisolat, med sterk antibiotika intravenøst. Enlege fortalte meg senere at slikt gjør man nåikke med forholdsvis unge mennesker medmindre de er virkelig syke. At jeg var «virkeligsyk» var klinkende klart for drosjesjåføren,men det kunne ingen på legevakten oppdage.Turen fra legevakten til sykehuset var direkte-flygning fra helvete til himmelen. For første

44 samtiden 2 2005


gang kjente jeg at jeg hadde havnet hos venn-lige og dugelige mennesker som ønsket å hjel-pe meg.

Egentlig burde denne artikkelen blitt skre-vet av et kollegium av drosjesjåfører, ettersomde har en enestående erfaring med å fraktesyke mennesker til legevakten, bare for å frak-te dem hjem igjen mange timer senere, uten atde har fått noen hjelp. Men jeg er ikke drosje-sjåfør og må gjøre så godt jeg kan.

Institusjonelle forklaringer

1. Budsjett. Ettersom man skryter så høyt omhvor mye mer Norge bruker på sine helsetje-nester enn andre land, har man ikke lov til åforklare noen ting med pengemangel. Mer erdet ikke å si. Det er uansett ikke bruttonasjo-nalproduktet det kommer an på – leger i fatti-gere land kan likevel ha mer kunnskap, mererfaring, bedre arbeidsmoral og ikke minststørre iver til å hjelpe sine medmennesker.

2. Asklepios eller Ridefogden? Som påpekt avThomas Szasz for lenge siden, spiller det enstor rolle hvem legen står til ansvar for. Der-som oppdragsgiveren er pasienten selv, erlegens oppgave å sørge for pasientens beste.Dersom legen får betalt av legemiddelindus-trien, er hans oppgave å proppe pasienten fullav dyre medisiner. Dersom legens oppdragsgi-ver er en bedrift, er hans oppgave å få denansatte tilbake på jobb fortest mulig. Dersomoppdragsgiveren er et forsikringsselskap, erlegens oppgave å hindre utbetalinger. Dersomoppdragsgiveren er Staten, er legens oppgaveen kombinasjon av de to siste: å få pasiententilbake i arbeid og skåne trygdekassen.

3. Prøver. Når pasienter til stadighet hører«prøvene dine er jo fine», men forblir sykelikevel, og noen av dem dør i fremmede landav en patologisk tilstand som de hadde heletiden, er svaret muligens at det er noe syste-matisk galt med det norske systemet for prø-vetaking, prøvebehandling eller prøveopp-følging.

Noen leger er uvillig til å ta prøver, enten

fordi de ønsker å spare seg selv eller Staten fortid og penger, eller fordi de «vet» at pasientenikke er syk allerede før han er kommetgjennom døren. En nabo hadde blitt operertfor kreft og ble syk igjen, men legen forsikrethenne at det var «bare angst», og nektet å taprøver. Hun er nå død.

Et annet problem med prøvetaking er ruti-ner for å meddele pasienten resultatene. Dår-lig rutine betyr at de kontakter pasienten kundersom en farlig tilstand er påvist; pasiententenker «intet nytt er godt nytt», men tilbake-meldingen er faktisk glemt eller gått bort iposten. Ingen rutine betyr at resultatene lig-ger i datamaskinen og venter på at pasientendukker opp igjen, uten at noen ny time harblitt avtalt. Dette siste har jeg opplevd merenn én gang, heldigvis ikke med noe livstru-ende, men det var bare et par år etterpå at jegved en tilfeldighet lærte om de uønskeligefunnene.

4. Legeutdanning. Når legene virker ute avstand til å stille diagnoser eller endog gjen-kjenne alvorlige sykdomstilfeller, er det nær-liggende å tro at det er legeutdanningen det ernoe i veien med. Siden den norske legeutdan-ningen er verdens fineste utdanning i heleNorge, kan denne forklaringen naturligvisikke brukes. Det at legeutdanning i Spania tarhele ni år kan vel bare skyldes at spanjolenetar for mye siesta; det at legestudenter i SriLanka får øve på fem ganger så mange pasi-enter i studietiden kan vel bare skyldes at deer dummere og trenger ekstratreningen; det atleger i andre land har hørt om tilstander ogbehandlinger som norske leger ikke kjennertil kan vel bare skyldes at disse er henholdsvisoppdiktet eller farlige.

Og hva skal man med trening i diagnostikknår man vet at pasientene ikke er syke likevel?Da ville det være nyttigere med forelesningerom medisinenes bivirkninger og tilvennings-fare, formaninger mot operasjoner og, fremforalt, innlegg om pasientenes psyko-sosialegrunner for å innbille seg at de er syke, godthjulpet av alle de dårlige legene i utlandet. Jeg

samtiden 2 2005 45


vet ikke om den norske legeutdanningen fak-tisk vinkles slik, men det føles sånn.

5. Antallet leger og dets følger. Inntil ganskenylig var det knapt med leger i Norge. I for-hold til folketallet hadde nesten alle europeis-ke land dobbelt så mange. Ifølge Lægefor-eningen, derimot, var det altfor mange leger.Uansett hvor mange leger som finnes i Norge,

ifølge Lægeforeningen vil det alltid være formange. Jo færre leger, desto høyere lønn fårde. For å unngå tragedien til europeiske land,hvor det fra tid til annen finnes arbeidsledigeleger, må antallet leger i Norge holdes underbefolkningens reelle behov. Følgen er at manhelt bevisst ignorerer «mindre alvorlige symp-tomer». Dette er legene opplært til. Dessverreer det slik at noen meget alvorlige sykdommerbegynner med mindre alvorlige symptomer.Faktisk gjør de fleste dét. Dersom du i Norgehar en dødelig sykdom som begynner i detsmå, ligger du tynt an.

Historisk sett har knapphetspolitikkensnyltet på en stoisk befolkning som gjør sinplikt men ikke krever sin rett. Det begynner åforandre seg nå, og så klager Lægeforeningenover alle de syteklutene som ønsker å bli fris-ke. Her er det naturligvis en ond sirkel, idetfolk begynner å forstå at systemet er lagt opp,ikke for å fange opp sykdommen i dens tidli-ge faser, men for å filtrere vekk pasienter inn-til det blir for sent. Snille barn ber ikke, mensnille barn får ikke heller – du må mase degfrem til helse. Masing styrker imidlertid hel-sepersonalet i dets overbevisning om at deplages av mennesker som bare er innbilt syke.

6. Legekontorer. Det finnes flere særegneforhold med Norge i forhold til Storbritanniahvor jeg vokste opp, hva angår organiseringav legekontorer. Resultatet var at der kunnejeg ringe til min egen primærlege og få timesamme dag eller neste dag. Her blir de flestetilbudt en time noen uker fremover. Jeg haropplevd å høre i mars måned at «vi har ingen

ledige timer før langt ut i mai». Utlendingerblir meget sjokkert når de hører hvor lenge vimå vente for å slippe til hos en primærlege.

Det skyldes ikke bare legemangelen, menogså at norske legekontorer tradisjonelt hol-der samme åpningstider som bankene. Heledet norske samfunnet er jo basert på at manmå gjøre alle sine nødvendige ærender iarbeidstiden. Saken er imidlertid at nesteningen blir syk i lunsjpausen. Enten blir du sykmidt på natten, eller så føler du deg dårlig nårdu står opp eller kommer tilbake fra jobb. Imin tid i Storbritannia hadde legene følgeligkontortid på formiddagen og på kvelden, ogtok selv fri om ettermiddagen. Folk flest gikkpå evening surgery. Nok et moment er atmange norske legekontorer bruker «svarerbare på telefonen mellom ti-tredve og halv-elleve»-prinsippet. Når dette kombineres medstreng timeforvaltning (dvs. du kan ikke baregå og ta sjansen), må du planlegge sykdom-men din like fremsynt som huskjøp.

Mens jeg skrev denne artikkelen ble jegskambitt av et dyr og trengte stivkrampe-sprøyte. Dette betraktes i de fleste land som etnødstilfelle. Legekontoret jeg hadde gått til inesten ti år kunne ikke tilby meg noe innen-

46 samtiden 2 2005

Dersom oppdragsgiveren er Staten, erlegens oppgave en kombinasjon av (…) åfå pasienten tilbake i arbeid og skåne tryg-dekassen.


for en uke. Nei, legene kunne ikke skvise meginn. Nei, sykepleieren hadde ikke lov til åsette sprøyte. Nei, hun kunne ikke avbrytelegen i ett minutt for å få lov. Mitt geografisknærmeste legekontor tok ikke telefonen. Ettredje sted hadde jeg min teoretiske «fastle-ge», men der var det for sent å ringe – tross altvar det etter klokken 14, i norsk legesammen-heng omtrent midt på natten. Legevakten?Fem år etter min opplevelse der var jeg frem-deles for traumatisert til å tåle tanken; kan-skje ville jeg måtte vente seks timer bare for åbli henvist til primærlegen igjen, hvem vet?Redningen ble Volvat medisinske senter, somdet nok har vært for mange før meg.

7. Legevakten – mørkets hjerte. I min ungdomi Storbritannia var det til våre egne primær-leger vi gikk når vi ble syke – eller så fikk videm hjem til oss. Til sykehuset gikk vi nårsting skulle sys. Ble folk akutt syke kom det enambulanse. I norske storbyer ivaretas – ellerrettere sagt neglisjeres – alle tre funksjoneneav én og samme institusjon.

Og dette er i seg selv et hovedproblem, atfordelingen av ansvaret for akutte tilfellermellom legevakten og sykehusene er så uklar,iallfall overfor publikum og kanskje overforansatte også. Det er ikke lett å få ambulanse iNorge. Vi har nylig sett de meste grusommetilfeller av utrykningsnekt, hvorav noen harendt med døden. Ambulanse får man baredersom man er ressurssterk, ringer mangeganger, ikke tar nei for et svar og kjenner deriktige trylleordene.

Det er altså en runddans.Til tross for at sel-veste legevaktens lydbånd sier at vi må ringe113 for akutt hjelp, vil 113 som oftest bare hen-vise oss til å ta drosje til legevakten, som daigjen henviser til primærlegen …

Det at norske legekontorer holder bank-tider og i lange perioder ikke tar telefonen, erganske strengt timeavtale-basert og er «opp-tatt» langt inn i fremtiden, gjør at nesten deteneste kveldstilbud for folk som blir plutseligdårlige – dvs, trenger lege innenfor en ukeeller fem – er legevakten. Dette betyr at en by

på 250 000 mennesker betjenes – for alle plut-selige sykdomstilfeller – av ca. to leger.

Pasienter som i ethvert rasjonelt helse-system hadde oppsøkt sine egne primærleger,må nå konkurrere med akutte tilfeller som iethvert rasjonelt helsesystem hadde blitt hen-tet av ambulanse (uten flere timers tigging omnåde) og kjørt til sykehuset. Dette betyr atlegevaktens resepsjon må foreta en slags «tri-age»: den kan ikke ekspedere folk som deankommer, men må ordne dem i rekkefølgeetter deres plager. Små barn får alltid prio-ritet, noe som er rimelig i seg selv, men resul-tatet er at det er logisk mulig at du med ankel-brudd og trykk på nerve som vil gjøre deg lametter fire timer, må vente åtte timer. For hvergang det er en din tur, kommer et spedbarn.Skal du slippe til i det hele tatt, må det entenvære fordi det ikke har kommet tilstrekkeligmed spedbarn, eller fordi resepsjonen synessynd på deg. Med andre ord: trynefaktor.

Det kan altså se ut som om legevakten er etslags akuttmottak som også må fungere somallmennpraksis, og da byens eneste allmenn-praksis for saker som ikke kan vente i noenuker. Alternativt er den en meget overarbeidetallmennpraksis som også må fungere somakuttmottak. Men virkeligheten er verre ennsom så. En legevakt jeg kjenner holder seg ikkemed sterkt smertestillende medikamenter omnatten, i tilfelle narkomane bryter seg inn; iNorge må kampen mot narkotika alltid gåforan pasientomsorg. Her har vi altså å gjøremed et «akuttmottak» som ikke har sterktsmertestillende, ikke fordi det ligger i en krigs-sone, men av prinsipielle grunner. På sentralsy-kehuset har de derimot medisiner, men der fårman ikke lov til å gå. Der har de for øvrig ikkekrykker, og heller ikke røntgen om natten.

På den annen siden er legevakten ikke enordentlig allmennpraksis heller. For en all-mennlege diagnostiserer tilstand og skriverresept. Det jeg beskrev ovenfor, at jeg ble hen-vist til å besøke primærlegen «neste morgen»for å få resept, har jeg hørt også fra andre.Men hvem oppsøker legevakten dersom de

samtiden 2 2005 47


har mulighet for å gå til primærlegen, hvor deer kjent? Hvorfor er vi der? For å få raskbehandling. Vi vet allerede hvor primærlegenfinnes, eller rettere sagt ikke finnes.

Kulturelle forklaringer

En profesjonsutdanning er mye mer ennvitenskap og ferdigheter. Den er sosialisering.Legespiren skal ikke bare lære anatomi ogfysiologi, den skal lære hva det betyr å værelege – norsk lege. Det vil si, hva legens rolle eri forhold til pasienter, andre leger, Staten også videre; de uskrevne reglene for hva mangjør, eller ikke gjør, med standsbrødre somroter det til, og holdninger overfor pasienter.

Dramaserier på tv om de forskjelligeyrkenes etiske dilemmaer står for det meste avhva lekmannen vet, eller innbiller seg at hanvet, om stendenes indre sosialiseringsproses-ser. Noen av disse virker som propaganda-verktøy for å overbevise publikum om denaktuelle standens fortreffelighet. Siden vi ikkehar dramaserier hvor gamle norske leger for-teller nybakte norske leger hvorfor de må for-telle syke mennesker at det ikke er noe galtmed dem og sende dem hjem, må jeg speku-lere ut fra den synlige oppførselen og hva allevet om norsk kultur.

1. Arbeidsmoral. Det er vanskelig for lek-mannen å bedømme legenes arbeidsmoral,langt mindre sammenligne den over lande-grenser. På legekontorene synes de å værerimelig arbeidsomme når de er tilstede, noesom dessverre ikke er når syke folk trengerdem mest. Det er litt interessant når man kon-kluderer fra fastlegereformen at «nå jobberlegene så mye mer», da det reiser spørsmåletom hva de gjorde før. Legevaktens arbeidstem-po virker overraskende bedagelig, i lys av atden skal være et slags akuttmottak, eller(mis)brukes som sådan av 113. En utbrentanestesi-sykepleier fortalte meg, før hun dro tilutlandet for å utdanne seg til noe annet, athovedgrunnen til at operasjoner ble avblåstetter at pasienten var blitt forberedt og lå på

operasjonsbordet, var at de ikke kunne finnekirurgen. Jo større sykehuset er, desto flere ste-der kunne han ha dratt for å røyke eller flørte.

2. Legestanden som privilegert kaste. Jeg harforsøkt å sette meg inn i tankeverdenen til enlege som tror at pasienten sier til seg selv,«Gosjameg, å oppsøke min egen primærlegehadde jeg sannelig ikke tenkt på, det var verdtå vente seks timer på legevakten for å få etslikt klokt råd». Men jeg har ikke lyktes meddette – med å forstå hvordan det er mulig foret menneske å bo hele livet i Norge uten å vitehvorfor det er slike køer på legevakten. Jeglurer på om ikke den eneste tiden disse legenehar opplevd helsetjenestene som vanlige folkvar noen få år i ungdommen; etterpå var delegestudenter med god adgang til hjelp, og såleger selv, som naturligvis får spesialbehand-ling av helsepersonalet. Dersom legespirenhar legeforeldre i tillegg, er det mulig at hangår gjennom hele livet uten peiling på hvor-dan vanlige folk har det i helsevesenet.

3. Norsk overlegenhetskompleks – pasienten.Da jeg fortalte noen spanske venner omdenne ventetiden på legevakten ble de megetsjokkert, og sa at i Spania går man til selvesykehuset og klager dersom man må vente enhalvtime, selv om sykepleierne er hyggelige oghele tiden sjekker hvordan du har det. Despurte meg hvorfor nordmennene ikke reage-rer på dette. Jeg svarte at de eneste som haddetillit til det norske helsevesenet var nok detnorske helsevesenet, men at nordboere vartrege og langsinte (iallfall utenfor Bergen), ogat de fleste ikke visste at det var mulig å ha detbedre. Tvert imot, selv om avisene har kom-met med noen for Norge usmigrendesammenligninger (bl.a. med Spania selv) i desiste årene, vil det ta lang tid før dette oppvei-er effekten av flere generasjoner med statligpropaganda og kulturell selvforherligelse iNorge. I den grad nordmenn har fått med segat det er noe meget galt med det norske helse-vesenet, og ikke innbiller seg at det er beor-dret nedlagt av et eller annet EU-direktiv,finner de årsaken hos politiske motstandere.

48 samtiden 2 2005


4. Norsk overlegenhetskompleks – helsepersona-let. At norsk kultur er sterkt preget av klok-kertro på egen overlegenhet i forhold til alleandre, er noe jeg ikke trenger bevise. Kvalitet,miljø, utdannelse og helse kan bare tas forgitt, ettersom nordmenn gjør alt bedre – perdefinisjon. Når ting likevel går galt, må detvære utlendinger innblandet. Enten er manallerede sørgelig klar over dette syndromet,eller man er selv en del av problemet. Mer erdet ikke å si.

Det som er interessant her er mulige følgerfor helsevesenet. Når et menneske, en stand

eller en nasjon tror at egen overlegenhet er ennaturlov, skjer to ting. For det første blir aktø-ren ute av stand til å se hvor god den egentliger i forhold til andre, fordi svaret allerede ergitt og motbevis vil bli tolket bort. For detandre har aktøren nå ingen sjanse for å blibedre; heller gode utsikter til å bli verre utenå vite det selv.

Utenlandsk utdanning må godkjennes avnorske myndigheter. Dette er for så vidt rime-lig, ettersom det finnes «postordreuniversite-ter», men resultatene gjør det meget klart hvagrunnholdningene egentlig er. Jeg traff engang en femtiåring som hadde vært professori hjemlandet og skrevet flere titalls bøker –som ifølge det daværende Kirke- og undervis-ningsdepartementet skulle tilsvare ett norskmellomfag. Det er denne typen vrangforestil-linger, og ikke bare hverdagsrasismen, somgjør at kontorer vaskes og hamburgere stekesav mennesker med mørk hudfarge og doktor-grad. Nylig fortalte Aftenposten om et ektepar,

der begge gikk på samme sykepleierhøyskolei Australia: Nordmannens utdannelse fradenne skolen var «godkjent», mens den uten-landske ektefellens identiske utdannelse frasamme skole fikk stemplet «ikke godkjent».

Det er alltid snakk om å gå den «mindre-verdige» utenlandske legekompetansen i søm-mene for å se om den kan, med tilleggskur-sing, gjøres akseptabel i Norge. Det er aldritale om hvorvidt den norske kompetansen måløftes opp til andre lands nivå. Jeg vet ikkehvordan den norske legeutdanning kommerut i sammenligning med andre; alt jeg vet er

at dersom den er bedre, vil det påstås at den erbedre, mens dersom den er verre, vil det ogsåpåstås at den er bedre. Med andre ord: infor-masjonsinnholdet i påstanden om at den erbedre er lik null. En stoppet klokke er ogsåriktig noen ganger.

Når politikerne tvinger gjennom en ord-ning for import (og kursing) av utenlandskeleger for å bøte på legemangelen, blir disselegene derfor mistenkeliggjort faglig sett. Dethviskes om at de er sine respektive lands sortefår. Det er jo sant at det ikke finnes noeninternasjonal svarteliste for leger som har blittfratatt bevillingen, og derfor er det fullt muligfor selv svenske leger i unåde å begynne igjeni Norge. Men at dette gjelder for alle er farligtankegods.

I tilfelle avvik mellom systemene og kultu-rene, er det alltid de andre som tar feil. Har deflere leger i andre land? Ja, fordi disse utlen-dingene utdanner for mange og for dårligeleger. Kommer man raskere til en lege? Ja,

samtiden 2 2005 49

Ordet «syting» har vært brukt av Lægefor-eningen, i det samme året som vi oppdagetat Norge leder i Europa i prosent av befolk-ningen med kronisk smerte.


fordi disse utlendingene oppmuntrer til unød-vendige legebesøk. Tar en legekontroll treganger lengre tid? Ja, fordi disse utlendingeneer trege, nordmenn gjør samme oppgave unnapå en tredel av tiden. Finner de oftere ut hvasom feiler pasienten? Ja, fordi disse utlending-ene overdiagnostiserer, de finner på masse til-stander for å tjene penger. Gir de mer behand-ling? Ja, fordi disse utlendingene overbehand-ler. Er de mer opptatt av å lindre smerte? Ja,fordi disse utlendingene er noen pyser. Tenkdet, Norge er det eneste land som marsjerer itakt.

5. Tøffe vikinger – mot sin vilje? Dette medsmertelindring fortjener litt mer oppmerk-somhet. Som sagt er den norske legefilosofienat de 90 % av pasientene som bare har mindresymptomer bør filtreres ut. Selvfølgelig kanman ikke være sikker på at slike symptomerer ufarlige, all den tid man møter pasientenmed den forutinntatte mening om at han eren syteklut. Før jeg havnet på sykehus medintravenøs antibiotika i en uke, hadde jeg til-brakt hele natten på en legevakt som utvil-somt betraktet meg som en plagsom syter; jegkunne føle en usympatisk holdning fra førstetil siste stund. Men på selve sykehuset føltejeg aldri at jeg var betraktet i dette lyset. Jegvar det samme menneske, tilstanden min varden samme, men her var to vidt forskjelligekulturer; den ene opptatt av å behandle, denandre av å avvise sytere.

Ordet «syting» har vært brukt av Lægefor-eningen, i det samme året som vi oppdaget atNorge leder i Europa i prosent av befolkning-en med kronisk smerte.1 Begrepet er i seg selven del av høyrebølgens tankegods; den britis-ke og amerikanske høyresiden fordømmer defattige som losers og whiners. Det er selvsagtbare andre folk sine plager som er «syting». Defattige «syter», mens de rike «tar opp pro-blemstillinger» med sine venner i regjeringen.Jeg har en mistanke om at når ledelsen iLægeforeningen blir dårlig, blir de ikke nødttil å vente noen uker for å slippe til hos lege,ei heller omtalt eller behandlet som sytere.

En annen grunn for å behandle pasientersom sytere kan være troen på at nordmenn er,eller har vært, eller burde vært, spesielt hard-føre. Selv om det er sant at nordmenn pleide åvære stoiske, så er det et spørsmål om de varslike helter av egen fri vilje eller fordi de ikkefikk noe valg. Selv om hardførheten var pasi-entens egen idé, kan denne ha skapt en lat oglikegyldig legestand.Vi kan også spørre om enbefolkning kan befales til å fortsette i sine for-fedres mutte og dydige stier, og om legestan-den er habil til å utstede slike ordrer. Og der-som vi bør gå tilbake til tiden hvor man bettennene sammen og tålte sine sykdommer,bør vi kanskje gå tilbake til den samme tidensskattenivå også. Hvorfor skulle de som kallerpasientene for sytekluter leve for syteklutenespenger?

6. Sykdom og synd. I den gamle kulturen vardet ikke bare pysete å klage, syndig var detogså. Det var å sette spørsmålstegn ved Forsy-net. Selve sykdommen var dessuten syndensfrukt. Kanskje henger noe av dette fremdelesigjen i norsk kultur. Et tredje utslag av mora-lisme kan være en alminnelig negativitet. Detkan se ut som noen trives best når de kan sinei: Nei, du kan ikke få time; nei, det er ing-enting galt med deg; nei, du kan ikke få dennemedisinen; nei, vi vil ikke operere deg.

Et annet kulturelt element er misunnelse:«Egen lykke er best, men andres ulykke erheller ikke å forakte». Ved første blikk virkerdette fjernt fra problematikken vår, men såkan det kanskje kobles opp mot det norskehelsevesenets forsiktighet med alle medika-menter. Det er hevet over all tvil at visse andresystemer er altfor slepphendte. For eksempelhar jeg kjent folk i andre land som tyggerantibiotika ved forkjølelser, og slik avles demotstandsdyktige bakteriene frem. Likevellurer jeg på om ikke Norge er like ytterliggå-ende i den motsatte retningen. Norske leger erså opptatte av tilvenningsfaren at de kan haglemt utgangspunktet – lidelsene til pasientenhvis han ikke får de farlige medisinene. Det erikke alltid slik at pasienten vil leve sunn og

50 samtiden 2 2005


lykkelig alle sine dager, bare han unngår å bliavhengig av medisinen. En frisk ungdom somblir hektet på dop fordi det virker så kult er énting, et menneske som er dømt til evig syk-dom og smerte er noe helt annet.

Valget kan derfor stå mellom to onder –livslang smerte i dydig uavhengighet, kontraet brukbart liv i søt og syndig avhengighet.Hva veier tyngst for legene og helsebyråkra-tene, smerten eller synden? Er det bedre athundre mennesker lever i smerte enn at ettmenneske har det gøy på legemidler? Og hvaer man egentlig ute for å hindre, bivirkning-ene eller behaget?

For meg er symbolet på denne særnorskeholdning gastroskopi, eller som det heter påfolkemunne: «å svelge slangen». Jeg hargjennomgått det to ganger i Storbritannia ogén gang i Norge. Der borte fikk jeg en sprøy-te med valium, her benektet spesialisten at jeghadde fått valium i Storbritannia, selv om jegvar tilstede der og han ikke var det. I alleandre land jeg har hørt om, gis pasientenvalium. Her i Norge forstår man seg pålidelsens moralske verdi og utfører gastrosko-pi ved bare å stappe slangen ned i halsen påfolk, eller i beste fall med beroligende midleri doser så små at de ikke gjør noe som helst.Jeg fortalte dette til en amerikansk medisiner,som spurte, «Hvor har de sin legeutdanningfra – Auschwitz?» Alle som har gjennomgått

den særnorske gastroskopien sier at det er detverste de har opplevd. Bortsett fra de som hargjennomgått den særnorske kolonoskopien,som er så ille at den utføres i USA med bedø-velse og i Norge med ingenting.

Men legene sier:«Neida, ingen har noe pro-blem med dette, folk synes det er greit». Her erdet tre muligheter: 1) alle norske magepasien-ter er sveklinger, eller så lyver de om ubehagetetterpå, 2) de fleste norske leger har overhodetikke peiling på hvordan det kjennes å svelgeslangen, 3) de vet meget godt hvilken forferde-lig opplevelse det er, og er derfor hjerteløseløgnere. Jeg skulle gjerne vite om norske legersom selv må svelge slangen får valium. Eller erdet bare den gemene hopen som trengerbeskyttelse mot tilvenning?

I Norge synes man å være engstelig for atfolk vil bli hektet på valium etter ett enestebesøk på sykehuset for å svelge slangen. Pus-sig nok har jeg aldri vært borti valium i de 20årene siden jeg svelget slangen i England.Men så tror jeg heller ikke i et eneste øyeblikkat denne norske angsten har noen ting medprosedyrenes faktiske resultater å gjøre. Ellermed virkeligheten overhodet. Jeg tror angstener helt a priori, norsk moralisme på sitt beste:redselen for at noen kan ha det godt uten å hafortjent det, kombinert med en salig visshetom at Norge er det eneste land som marsjereri takt.•

samtiden 2 2005 51

Noter1. Og lege Arild Lothe i Stavanger Aftenblad, 9. februar

2005: «Misnøyen med ventetiden ved legevakten føyerseg etter min mening fint inn i rekken av norsk sut-ring og bortskjemthet. Og når man har politikere som

sier at det kan være veldig belastende å vente i noentimer på legevakten med barn, så skjønner man hvor-for helsebudsjettene i landet vårt sprekker.» Hanmener man bør gå til primærlege neste dag.


52 samtiden 2 2005

fett er tidsskriftet for feminister, antifeminis-ter og seksuelt orienterte av alle kjønn. Her finner du feministisk aktivisme, kjønnspolitiske grublerier og debatt. Vi følger kulturlivet, forskningsfronten og norsk politikk.

I fett skriver blant andre Tale Næss, Are Kalvø, Anne Lindmo, Hilde Hagerup, Olaug Nilssen, Erling Fossen, Lotta Elstad, Hanne Kraugerud,Dag Øistein Endsjø, Martine Aurdal og Audun Lysbakken.

Kjøp fett på Narvesen, Ark eller Tronsmo – eller besøk www.fett.no og bli abonnent. Fett kommer ut fire ganger i året.

fett – Norges eneste feministiske tidsskrift

Les


Det glipper, ikke lenge av gangen, men tankenglipper ikke sjelden når jeg betenker temaet.Klassereise. For tanken er ikke enig i forenk-linger, den vil forholde harde fakta til sin egenåpenhet, den vil ikke lukke temaet og gjøredet «interessant»: Bevisstheten er ikke i og forseg imot skjemaer og statistikk, men tiltrorfortellingen en sannhet som er nærmere indi-videts erfaring og den utfordrende komplek-siteten som alle reiser innebærer. Man kom-mer fra noe, drar til noe annet, nye forbin-delser skapes, dobbeltheten medfører ikkenødvendigvis bare splittelse, noen fortellerfaktisk om en uant frihet i løsrivelsen fra detgamle miljøet og forventningene der.

Den som reiser, vil oppnå noe, har en trangtil noe annet enn det oppvekstmiljøet byr på.Hva kan en klassereisende vinne? Finnes detnoen egentlig forskjell på klassereisende ogandre folk som går på tvers av sitt miljø? Såmange spørsmål står i kø, og jeg er strengt tattikke i stand til å besvare noen av dem med fullsikkerhet, bare antyde måter å tenke på.

Kluss med klasser

Du ser det ikke på dem, klassereisende bærerlike gjerne palestinaskjerf som burberry-frakk, og innehar like gjerne en stilling somnæringslivsleder som akademiker eller kunst-

Klassereise

Raseklasse

Klussereise

Reiseklasse

Klasserase

Torunn Borge

Det pinlige møter det mulige


54 samtiden 2 2005

ner. Du finner dem blant de potensielle selv-morderne, men det er foreløpig ingen grunntil å tro at klassereisende gjennomsnittlig ermer ulykkelige enn andre.

Likevel er det foreløpig ett kjennetegn somgår igjen i fortellingene klassereisende gir omseg selv: tvil om tilhørighet, en stadig indretvang til å definere på nytt hvem man egent-lig er, eller hvor man hører hjemme. En presi-sering før jeg går videre er på sin plass:Å væreklassereisende vil ikke nødvendigvis innebæ-re det å komme fra trangboddhet og slit, detfinnes de som har bakgrunn i arbeiderklassensom enten ville rase eller om de ble stilt føl-gende spørsmål: Men det var vel smått hjem-me hos dere, da?

Når vi i dag snakker om arbeiderklassekul-tur versus middelklasse- eller overklassekul-tur, må vi holde tunga rett i munnen og jobbemed presisjonen. I en ellers utmerket artikkeli en hovedstadsavis, kom journalisten i skadefor å framstille arbeidere (Sagene i Oslo) somen samfunnsklasse der menn lever elleve årkortere enn de fra middelklassen (vestkanteni Oslo), og der barnevernet er en sentralinstans i ungers hverdag. Opplysningene somkom fram er korrekte med hensyn til det sta-tistiske forholdet mellom østkant og vestkant,men de ble stående som fullstendig ubrukeli-ge utover å være sentimental skremselspropa-ganda: Er du en del av arbeiderklassen, erfaren stor for at du dør tidlig og at barna dinehavner i fosterhjem! For når artikkelen ikkenevner forhold som økende arbeidsledighetog andre fenomener knyttet til det råkjøretmot mennesker som nyliberalistisk økono-misk praksis utgjør, forsvinner viktige varia-bler fra klasseproblematikken.

Begjær. Lykke?

Tematikken klassereise er mer sårbar enn jeghadde forestilt meg. I de mange samtaler jeghar hatt etter at den kom på tapetet for alvor –i og med utgivelsen av Lars Ove Seljestadsdebutroman Blind og svenske Ronny

Ambjörnssons bok Mitt fornavn er Ronny – hardet blitt tydelig for meg at mange av middel-klassens barn opplever at de som i «ren» formkan kalles klassereisende, er i ferd med å tamonopol på lidelsesaspektet ved identitetsrei-ser. Og denne reaksjonen er ikke til å kimseav. Et menneske med middelklassebakgrunnsom har valgt en yrkeskarriere eller en livs-form på tvers av familiens og omgivelsenesforventninger, vil ikke uten videre være medpå at arbeiderklassens reisende har monopolpå den vanskelige identitetsproblematikken.Hvis far og mor helst så at du utdannet deg tillege, og du heller velger en karriere som aka-demiker innenfor et smalt humanistisk felt,kan forventningsbruddet sikkert opplevesgjennomgripende og brutalt. Arbeiderklasse-jenta som skuffer med å bli akademikerinnenfor det samme smale feltet, vil garantertkunne ha utbytte av å samtale med middel-klassejenta om både tvil, usikkerhet og let-telsen over å ha unnsluppet tyngende forvent-ninger. For det må vi jo ikke underslå, at bådeklassereisende og middelklassebarna sombryter med miljøet, de forfølger sitt egetbegjær, og lykkes.

Det mange ikke lykkes med, er å fordriveden indre tvilen som er skapt av omgivelsenesskuffelse og i noen tilfeller regulære avvis-ning. Men dette er et fenomen som finnes påtvers av klasser, og hva er i så fall det spesi-fikke ved det vi nå har lært å omtale som en«klassereise»?

Den som reiser fra arbeiderklassen, reiserfra et sett av verdier og en selvoppfattelse sompå vesentlige måter skiller seg fra de øvrigeklasser. Innbakt i arbeiderklassens identitetfinnes et behov for å slutte rekkene, mot trus-selen om fattigdom og overhodet den kapita-listiske økonomiens herjinger. Historisk setthar ikke middelklassen den samme erfaring-en, det vil si, middelklassen bærer i seg etminne om å ha kommet seg ut av fattigdom,men har, kan man si, stabilisert seg på sittnivå. Muligheten for å bli fattig er stadig entrussel som angår arbeiderklassen mer enn


samtiden 2 2005 55

andre samfunnsklasser, der er jo her vi harbruk for statistikken!

Close-up

«Lav kameraføring», sa min gode venninne tilmeg, etter å ha lest et første utkast til detteessayet. Og «close-up, ikke glem close-up». Oghun hadde så klart rett, faren for å bli altforgenerell er overhengende.

Svært mange klassereisendes fortellingerhandler om det pinlige, om ikke å vite hvilketbestikk man skal velge til forretten; hvordanman egentlig konverserer i en viss typesammenkomster; hva som er det rette forholdmellom tilbakeholdenhet og engasjement.Kanskje finnes enkelte av disse problemenebare i hodene våre, men noen av dem er dareelle nok? Hvor mange av oss har ikke sittet imiddagsselskaper og fulgt nøye med på side-mannens valg av kniv og gaffel før vi våget åstikke noe som helst i laksemoussen? Hvorofte har vi ikke avstått å komme i offentligemottagelser fordi vi har vært redde for å driteoss ut? Sosial angst, sier vi, og det er visstakseptert som lidelse i våre dager. Men sosialangst har like ofte med manglende sikkerhetoverfor omgangsformer å gjøre, som det skyl-des patologi. Selv skulle jeg bli rundt tjue årfør bestikktemaet gikk opp for meg. Jeg voksteopp uvitende om at det fantes flere typerbestikk, alt etter som hvor i måltidsløpet manbefant seg. For ikke å snakke om glass. Jo, detfantes forskjellige glass til forskjellige drikker,man drakk ikke øl av melkeglass elleromvendt, men at det skulle kunne finnes enslik uendelig mengde typer og størrelser! Nåinnebærer det ikke det største åk i verden åmåtte lære seg om hvilket glass til hvilken rettog vinsort, jeg vil bare fortelle om følelsen av åvære elefant i porselensforretning. Og men-nesker er ikke alltid snille, og om de ikke erdirekte slemme, kan overbærenhet og skjevesmil føles like knusende som direkte utdriting.

Etter hvert lærer man jo, alternativet er ågjemme seg bort, ikke forlate sitt hus, man

snapper opp mer og mer, flere og flere triks,man føler seg som en trapeskunstner, for nårsom helst kan øyeblikket komme at man bliravslørt, faller til bakken, for sikkerhetsnetthar man aldri kjent til. Noen synes kanskjejeg overdriver?

Ved siden av frykten for å bli avslørt, finnesogså begeistring og glede over en verden somåpner seg, og ofte en sorg over at de man vok-ste opp med, ikke kan eller vil forstå: «Skoma-ker, bli ved din lest.» Den som forlater sin klas-se, vil ofte ha mye å tie om. Alminnelig snakkom å «være seg selv», eller på den andre siden,henvisninger til et ideal om utbyttbare identite-ter, er ikke metastørrelser for den klasserei-sende. Han kan ikke være «seg selv» blant sineegne, og har vært fandens nødt til å skifte iden-titet! Den som ikke bare forlater sin klasse,men også den gjengse moral, vil ofte møte enytterligere grad av vond uforståenhet. Løsar-beider eller frilanser, kunstner, homse, transe:Ikke sjelden står skjellsordene eller en uformu-ende skepsis og møter den som våger, ikke bareklassereisen, men i tillegg bryter med kollekti-ve og klasseoverskridende ideer om normalitet.I dette perspektivet er solidaritet og klassereiseselvsagte synonymer.

Høyest i dalen

Et av mine sterkeste ungdomsminner er fraen biltur med folk jeg bodde i kollektiv med.En av oss, en sørlandsk direktørdatter – somfor øvrig var modig nok til å bryte medmange av familiens forventninger – snakketom sitt første møte med fenomenet bolig-blokker. Som barn hadde hun vært på besøkhos slektninger som bodde i blokk, hunhadde aldri sett noe slikt før. Hun fortalte athun begynte å gråte ved tanken på at noenvar utlevert til å bo slik. Denne betroelsenhar aldri forlatt meg, det var et svimmelt møtemed den avgrunnen som i visse henseendereksisterer mellom øst og vest, mellom hvaman tror og vet om hverandre. Selv visste jegfra tidlig av at noen bodde i store hus, det var


56 samtiden 2 2005

de som hadde mangepenger. Jeg hadde ogsåblitt oppdratt til å tenkeat de som hadde flestpenger, såkalte gamlepenger, de hadde merkultur og dannelse ennde andre. Som barn vardet naturlig å tenke at desom bodde høyest (iHolmenkollåsen) ogsåvar mindre trangsynte,rett og slett fordi dehadde bedre utsikt! Manlærer så lenge man lever,som vi sier. I den sakenforstår man etter hvert atfullt så enkelt er det nok ikke, det bigotte ogdet tolerante er nok likelig fordelt utover.

Som ti-elleveåring var jeg med faren minsom løperjente, han jobbet halvsvart somblomsterkjører i juletida. De som fikk flestblomster bodde definitivt høyest i Holmenkol-låsen, og de to julene jeg var med, lærte jeg noeannet og kanskje enda viktigere om forskjellenmellom høy og lav. Jeg var et yndig barn, og blealltid tatt vel imot idet jeg kom på døra. Men debehandlet meg som en tjener, det var en snodigerfaring.Der jeg kom fra,var det ingen forskjellpå hvordan man behandlet folk, med ett viktigunntak: I blokka der jeg vokste opp bodde påden tida bare funksjonærer, de fleste av demansatt i Norden Forsikring. På den andre sidenav gata bodde arbeidere, i blokker som varprikk like den jeg vokste opp i. På min side avgata vasket jeg trapper, og behandlingen jegfikk av de hjemmeværende funksjonærhustru-ene, var skrekkeksempler på småborgerskapetssmålåtenhet. På den andre siden av gata gikkjeg med avisa, der fikk jeg tips og sjokolade, jegble vurdert som ei jente det var to i, som enarbeider. Denne dobbelte erfaringen, med Chr.Michelsens gate som en forunderlig demarka-sjonslinje, innga meg med en forvirrende klas-sebevissthet.

Ikke før jeg leste Karin Sveens bok Klasse-

reise i år 2000 fikk jeg etskikkelig språk for min erfa-ring, hun satte ord og begre-per på den ubekvemheten jegalltid har følt, opplevelsen avå mangle tilhørighet, fallemellom stoler, som man sier.Jeg identifiserte meg tidligmed intellektuelle problem-stillinger, leste modernistiskedikt, filosofi og politisk teori.Og moren min var den somhadde penset meg inn påslikt. Familien min tilhørteikke industriarbeiderklassen,det er sant, faren min var for-sikringsmann, og moren min

hjemmeværende. Men de hadde ikke høyereutdanning, og slekta bakover i uminneligetider består utelukkende av småkårsfolk, folkmed kort avstand til fattigkassa. Faren minvar barnehjemsbarn, med en uslukkelig tørstetter det sterke og med hang til å bruke opppengene straks de kom, de brant i lomma.Han ble tidlig uføretrygdet. Egentlig gir jegvel dette risset ikke for å kreere en elendig-hetsbeskrivelse, mer i grunnen for å gi et inn-trykk av den usikkerheten som preget opp-veksten. Å tilhøre middelklassen ut fra enkel-te variabler, men samtidig bære med seg slek-tas hukommelse om kamp for tilværelsen, deter vel det spennet jeg prøver å beskrive. LarsOve Seljestad har omtalt seg selv som«kreol», selv ville jeg vel velge det mindrekredittverdige ordet «hybrid» for å karakteri-sere meg selv.

Synd på?

Karin Sveen var først ute i norsk sammenhengtil å skrive om og diskutere klassereise. I bokaKlassereise skriver hun: «… min generasjonarbeiderungdom var den første som i storskala, gjennom nyervervet mulighet til studi-er ved høyskoler og universiteter i tiåreneetter andre verdenskrig, la ut fra egen sam-

Torunn Borge

Foto: Nils Vik


samtiden 2 2005 57

funnsklasse på en ferd som kan kalles klasse-reise.» Hennes verden og kampen for å finne,eller oppfinne, en egen identitet, har ingenberøringspunkter med det Anders Heger såtreffende har kalt «de store hagers selvtillit».Men som nevnt, det finnes identitetsreisersom også er foretatt av folk fra såkalt beste

vestkant, det finnes mistilpassede i alle miljø-er og klasser, mennesker som ikke finner segtil rette og gjør opprør.

Og når vi snakker om klassereise er det all-tid en fare for å bli mistenkt for å ville vinnekonkurransen om hvem det er mest synd på.Men ingen av de forfatterne som de sisteårene har tematisert klassereisen, har falt idenne fella, etter min mening. Likevel har detvært tilløp til latterliggjøring, til nedlatendestempling av visse utsagn. Selvfølgelig harreaksjonene i all hovedsak vært interesserte,nysgjerrige og i alle fall forsøksvis kompeten-te. Samtidig er det grunn til å tro at hele pro-blematikken oppfattes som å gjelde en margi-nal gruppe, at dette er noe for spesielt interes-serte. For de som måtte mene det, kan detvære på sin plass med litt polemikk: Klasse-reisefenomenet er blant annet et sosiologiskog statistisk faktum, og angår en meget storgruppe mennesker i de skandinaviske lan-dene. I Norge berører problematikken strengttatt de fleste, tatt i betraktning den forsvin-nende lille overklassen vi har hatt.

Men tilhører ikke de fleste middelklassennå til dags, vil mange spørre? Og tjener ikkedagens arbeiderklasse så mye at de strengt tatttilhører middelklassen, og dessuten lønns-messig har utmanøvrert den intellektuelle

ditto? Vel, kanskje finnes det universelle ver-dier. Samtidig må vi ikke glemme at de sett avverdier som virker innad i et samfunnslag, debestemmer våre mentale preferanser. I tidli-gere perioder har egenskaper som nøysomhetog flid blitt oppvurdert innenfor den tradisjo-nelle arbeiderklassen. Hvis man leser Einar

Gerhardsens memoarbok Unge år blir manklar over hvilken enormt disiplinerende kraftsom fantes i et slikt verdisett. Spørsmålet er joom arbeiderklassen overhodet hadde kunnetvinne fram, var det ikke for den tøylingen avbegjær som man oppdro hverandre til. Bor-gerskapets disiplin og begjærsundertrykkelsevar annerledes og tjente andre formål ennarbeiderklassens.

Hva er spørsmålet?

Så hva er det forfattere som Per Petterson,Ronny Ambjörnsson, Lars Ove Seljestad ogKarin Sveen vil at vi skal forstå? Jeg trorspørsmålet må stilles annerledes: Hva er detde forsøker å forstå om seg selv, om den tidade ble voksne i, om reisen de har foretatt? Dehar det til felles at de beskriver ambivalens,tvil og usikkerhet. Ellers er det viktig å påpe-ke som Karin Sveen har vært inne på, at vi måha i bakhodet de individuelle og generasjons-betingede forskjellene. Og, kunne man tilleg-ge, vi må ikke i iveren etter å ta i bruk vårtnyfunne redskap glemme verdien av de val-gene mennesker tar. For bøkene og tekstenedisse forfatterne så sjenerøst har overlevertoss, vitner nettopp om nyanser, og til delsstore forskjeller, både med hensyn til selve

Er du en del av arbeiderklassen, er farenstor for at du dør tidlig og at barna dinehavner i fosterhjem!


58 samtiden 2 2005

oppvekstvilkårene, men også tolkningene avdem.

Per Petterson og Ronny Ambjörnsson leg-ger vekt på svært ulike aspekter når de fortel-ler om sin familie- og klassebakgrunn. DerPetterson er nærmest blyg med hensyn til åutlevere alle andre enn seg selv, er Ambjörns-son mer frampå med intime detaljer, men detviktigste er uansett selvutleveringen, de vilforstå seg selv. Når det gjelder Sveens bok, erden såpass stort og ambisiøst anlagt at densprenger den personlige beretningens ram-mer. Seljestads debutroman Blind er en nega-tiv utviklingsroman, en dystopisk fortellingsom handler om mye som overskrider klasse-reisetematikken.

For å komme tilbake til meg selv, alle dissebøkene har på forskjellige vis fungert veldigåpnende og befriende. På tross av min mang-lende tradisjonelle arbeiderbakgrunn, kjen-ner jeg meg akk så godt igjen i beskrivelseneog beretningene om sviktende selvfølelse, demer og mindre mislykkede forsøkene på åfinne seg til rette i kretser preget av «de storehagers selvtillit». Det hefter noe ved en, enumiskjennelig eim som skriver seg fra tvilenpå om du er god nok, en følelse av at du kan-skje lurer de andre, men aldri deg selv. Bare ide aller siste årene har denne følelsen begyntå slippe taket, men forvinne helt, gjør denkanskje aldri. Opp gjennom årene har detteanstrengende identitetsarbeidet ført til i allefall ett komisk sidespor: Jeg hadde en perio-de for en årrekke siden, da jeg forsøkte ålegge om språket til ultraradikalt bokmål, forom mulig å (opp)finne et målføre som varnærmere oppveksttonen. Språket jeg hittilhadde anvendt som skribent, var lånt. Detkan fortelles at det førte til noen av de styg-geste tekster som har stått på trykk i norskavishistorie! Litt tid skulle det ta før jeg vend-te tilbake til en mer moderert utgave, mennoe verdifullt var lært i prosessen: Når språ-ket svikter deg, når du har følelsen av at ver-ken ord eller vendinger du bruker er dineegne, kanskje kan du nettopp da nærme deg

et større sammenfall mellom erfaring ogspråk.

«We are all individuals»

«De herskende tanker, er de herskendes tan-ker» sa Karl Marx. Hvilke tanker er de mestfremtredende i dag, hva hersker det konsen-sus rundt? En av de herskende tanker er utvil-somt den om at du kan shoppe identiteter. Jeghørte filosofen Lars Fr. H. Svendsen på radionylig, han snakket ikke spesifikt om klasse-reisen, men blant annet om individualisme.Han refererte til Monty Pythons film Life ofBrian. Brian forteller en menneskemengde atde er alle individer og kan tenke selv. Folketroper unisont tilbake: «Yes, we are all indivi-duals!» En enslig kar svarer grettent: «I’mnot.»

Denne lille sketsjen er en fabelaktig ogskakk illustrasjon på det mentale klima vilever i Vesten i dag, der valgfriheten nettopper shopperens, mens de færreste innser at dethefter noe svært komisk ved tanken om at denhøyeste frihet er å kunne velge mellom kaffe-sorter og paraplydrinker. (Selv om kaffeba-rene utvilsomt er et pluss som hverdagsligluksus, og drinker utvilsomt er gøy!) Selvføl-gelig er ikke vår gretne fyr et tiltrekkendealternativ, og kanskje blant annet derfor, fordihans posisjon er så usjarmerende, er det for fåsom trekker høylytt i tvil sannhetsgehalten imarkedsindividualismen. Man blir fort opp-fattet som festbrems.

Overløpernes frihet

Individ og kollektiv. Individualisme og solida-ritet. Den ene og de mange. Må vi velge? I allefall er splittelsen dyptgående, og heller ikke avny dato. Når det gjelder klassereisens plass idette forholdet, kan vi bare fastslå at medtematiseringen av den har diskusjonen omindividet og kollektivet fått et tiltrengt nyttpust. Saken er at ingen egentlig hadde lov til åreise fra sin egen klasse i tidligere generasjo-


samtiden 2 2005 59

ner, faren for å bli sett som overløper, som ensom sviktet, var overhengende. Slik sett med-fører den historiske erfaringen som utdan-ningsrevolusjonen medførte, en erkjennelses-messig og politisk utfordring av dimensjoner.Jeg har de siste ukene snakket med mangemennesker rundt klassereiseproblematikken,og merket meg alt fra irritasjon til sterk let-telse over at tematikken er satt på tapetet.

Venner med en typisk intellektuell middel-klassebakgrunn har i hovedsak stått for irrita-sjonen, mens andre med bakgrunn i arbeider-klassen, folk fra bygda eller med røtter i lav-kirkelige miljøer, uten unntak begjærlig hargrepet sjansen til å samtale og dele erfaringer.Problemet for de som har foretatt denne rei-sen, er ofte av dyptgående psykologisk art, ogikke sjelden skambelagt. Hvis du blir betrak-tet som høy på pæra av menneskene du vok-ste opp med, kanskje til og med av familien,hvis du ved din egen reise opplever å bli opp-fattet som en som reiser tvil om klassens ver-dier, eller eventuelt blir sett på som letterekomisk, hvor skal du da vende deg med beho-vet for anerkjennelse? Du entrer en ny sam-funnsklasse, og du har noe å skjule, det erikke nødvendigvis noe godt utgangspunktverken for en reell utveksling med dine nyekolleger og venner, heller ikke det best egne-de for en harmonisk personlighetsutvikling.Det vil si, ikke så lenge du fortsetter å skjuledeg, eller som i tilfellet med Seljestads hoved-person Geir Kinsarvik, ikke erkjenner denpotensielle destruktiviteten i ditt eget raseri.

Man kan si at den klassereisende blir kas-

tet inn i individualiteten. Den klassereisendeer drevet av behov for noe den opprinneligesammenhengen ikke kunne tilby, kanskje erdet kunnskapstørsten som driver en, kanskjeer det ganske enkelt behovet for å komme segut av det som oppleves som alt for trangt. Nyegenerasjoner møter nye aspekter, nye utfor-dringer. I første omgang er det mye felles uan-sett, det vises tross alle ulikheter mellom for

eksempel Karin Sveen og Lars Ove Seljestad,tilhørende to forskjellige generasjoner. Detsom er felles er den indre stemmen som dis-kuterer med deg, hører du egentlig hjemmenoe sted?

Om makt

Sosialdemokratiet er under nedbygging. Syke-husdrift skal lønne seg, på linje med hvilkensom helst produksjonsbedrift. Konsensusenfra politisk hold, som viser seg blant annetgjennom at ingen tar ordet nyliberalistisk i sinmunn, gir oss politikere som med alvorstynge-de miner forteller oss hva vi ikke kan kreve.De sender ikke lenger hæren etter oss hvis vistreiker, men innfører heller den ene radikalesamfunnsendringen etter den andre bak ryg-gen på oss. Norge styres som et konsern, ognår det gjelder problemene knyttet til detteforholdet er likhetene mellom partiene dess-verre mer iøynefallende enn forskjellene. Van-skeligheter forbundet med samtaler om klasse-reisen kan knyttes til dette faktum. For nå harvi blitt tuta ørene fulle over lengre tid om hvorlett det er å være sin egen herre. Så er det all-

Når makronivået i samfunnet insisterer på fraværetav klasser, er det et presserende behov for at desom deler erfaringen av stå imot ytre og indre press,bruker den til å avsløre nyliberalismens retoriskefiksfakseri.


60 samtiden 2 2005

tid noen som faller utenfor, og de lover alle åta seg av, med sine ymse prioriteringer, alt fra«de eldre» til «de narkomane». Nylig hørte jeggode gamle Kåre Willoch snakke om viktighe-ten av at de rike i samfunnet er seg sitt ansvarbevisst, og unngår grådighetskapitalismen. Velog bra, det er ikke vanskelig å si seg enig i. Pro-blemet ligger like fullt ikke i enkeltpersonersgrådighet, men i at det politiske etablissemen-tets politikk går ut på å fraskrive seg sin poli-tiske makt, det vil si at de anvender politiskestyringsmidler til å gi markedet full råderett.

Den klassereisende skal være klar over sinegen makt, den er viktig nå. Den klassereisen-des makt ligger i en unik erfaring av å bevegeseg fra én klasse til en annen, vel å merke hviserfaringen av reisen ikke utelukkende privat-iseres. Når makronivået i samfunnet insistererpå fraværet av klasser, er det et presserende

behov for at de som deler erfaringen av å ståimot ytre og indre press, bruker den til åavsløre nyliberalismens retoriske fiksfakseri.

Hvis enkeltmennesker har makt under derådende newspeak-forhold, er det blant annetgjennom å insistere på retten til sin egen erfa-ring: Hvis noen forteller meg at jeg skal værefornøyd med tingenes tilstand, og at min bak-grunn ikke er representativ for noe som helst,da vekkes om ikke klassehat, så iallfall et vel-dig raseri. Min egen reise er gyldig som et inn-slag i den veven vi for høytydelighetens skyldkan benevne som Historien om Norge. Fortel-lingene om andres klassereiser er viktige forat vi bedre skal kunne se hvor vi befinner oss,som individer og grupper med felles interes-ser. Så får de som har andre erfaringer, fortel-le sine historier, og slik bidra til å utfylle vårtbilde av det menneskelig mulige.•


Nina Witoszek og Natasza P. Sandbu

Det fortrengte i norsk kulturhistorie

Det finnes en fortrengt åndelig strøm iden materialistiske, kulturradikale tradi-sjon som dyrkes av Norges intellektuelleestablishment. Det mystiske og det fin-kulturelle – det «unorske» – ble en gang idet 19. århundre tvunget under jorden(eller i indre og ytre eksil), og venter fort-satt på å bli gjenoppdaget.

En høstkveld i 1888 i Christiania, i redaktørOlaus Anton Thommessens hjem på Briskeby,satt Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen påhver sin side av middagsbordet og snakket omde norske bøndenes fortreffelighet. Det vil siBjørnson snakket, Ibsen satt musestille. Etteren lang og barokk lovsang til bondens snarrå-dighet, snudde Bjørnson seg til Ibsen og sa:«Ikke sant, Ibsen?». «Nuvel,» sa Ibsen, «deburde alle utryddes.»1

Om han mente det bokstavelig, vites ikke.En ting er sikkert: Det er den mest politiskukorrekte uttalelsen i norsk kulturhistorie.

Anekdoten er fascinerende fordi den kom-primerer en langvarig spenning mellom totankeverdener og handlingsscenarier i Norgesintellektuelle arv. Den ene verdenen har værtstyrt av en jomfruelig underbevissthet rettetmot det urbane og aristokratiske Europa. Denandre har drømt om et kosmopolitisk Norgemed en romantisk vri. Den hadde lite sans forden bjørnsonske «bryst-norsken», og fore-trakk å skrive elegant. Og den har dyrket etkirurgisk, no-nonsense-blikk på den ekstatis-

ke, andpustne norvegomani, et blikk som pre-ger kulturelle outsidere, og som er tomt forengasjement og seierens livsnerve.

Stier som ikke ble gått Spenningen mellom folkets apostler og dentransnasjonale elite har preget mangenasjonsbyggingsprosesser: det er nok å tenkepå de russiske Narodniki og Zapadniki, polskeSarmatianere og kosmopolitter, eller dengæliske bevegelsen og den anglo-irske Ascen-dancy. I Norge har imidlertid konfliktensdynamikk hatt mer skjebnetunge konsekven-ser– hovedsakelig på grunn av det nesten tota-le fraværet av et aristokratisk eller borgerligetos som motvekt mot den folkelige feber. Itillegg kommer det intense og autoritærepresset fra demokratiserende krefter, som hel-ler ikke gjorde skapelsen av en høykulturmindre krevende eller kontroversiell somprosjekt. Den fraksjonen av den nasjonale eli-ten som forsøkte å knytte Norge til en euro-peisk kulturstrøm – og ikke gå til angrep påden – omfavnet en visjon som var dømt til åmislykkes fra starten av.

På mange måter strever nåtidens norskeintelligentsia fortsatt med konsekvensene avdenne visjonens fiasko – med stier som ikkeble valgt og med uoppfylte scenarier. Derestilsidesettelse gjør dem imidlertid ikke til enmindre vital del av den kulturelle hukom-melsen. På merkelige og uforutsigbare måterer det ofte det usynlige, fortrengte innholdetav en tradisjon som gir næring til de mest fas-


62 samtiden 2 2005

cinerende kulturelle prestasjoner. Det som erkvalt og avslått har mindre sjanse til å stivne ien klisjé, og er derfor en bunnløs kilde til kre-ativ dissens.

Det frister å kaste et nærmere blikk på detfortrengte,«kjetterske» innholdet i den norskeintellektuelle tradisjon. Og siden det hovedsa-kelig er et lite kartlagt område, fungererrefleksjonene her snarere som en prøveskisseav et terreng som fortjener videre studier ogdebatt.

Patrioter og Intelligents i reprise Enhver kultur har sin gullalder og sin kjer-nestrid. For å ty til noen eksempler: Englandhadde sitt kulturelle paradis i den viktorian-ske epoken, da den mektige ridder St. Georgpåtok seg den hvite manns hellige oppgave, åbekjempe de mørke kreftene og sivilisere«kannibalene». Tyskland hadde sin apoteosepå Bismarck-tiden da nasjonen reiste seg fraasken som en fugl Føniks. Den store kultur-kampen handlet om Prøyssens politiske ogøkonomiske overlegenhet over de uryddige,kranglende småkongedømmene. Den opplys-te protestantismen sto mot katolsk rot oganarki.

Norge hadde sin gullalder på 1800-talletunder den ulykkelige unionen med Sverige.Men i motsetning til frontene i andre land,kjempet ikke norske frihetshelter mot okku-pasjonsmakt, sivilisasjon mot barbari, ellerkristendom mot hedenskap. Her kjempetPatrioter mot Intelligents. Kjernestriden, denstore nasjonale agon, involverte to intellektu-elle leire. Den ene omtalte seg selv som Intel-ligents eller Tropister, den andre kalte segPatrioter. Overraskende nok var selve begre-pet Intelligents for å betegne den ledende sam-funnsgruppen tatt i bruk så tidlig som i 1830-årene. I Polen og Russland, tradisjonelt opp-fattet som vuggen til den samfunnskritiske,frittstående intelligentsia, dukket ordet førstopp i 1840-årene.2

Som mye annet i det 19. århundrets norskehistorie, virker motsetningen Intelligents/

Patrioter ganske forvirrende. Når vi fordypeross i historiebøkene fremstår begge partersom både patriotiske og intelligente. Men dekrangler febrilsk om nasjonens fremtid. Patri-otene vil gjøre hele landet til et bondedyr-kende samfunn, de vil opplyse folket, «eggebonden til manndom og mot», frigjøre hamfra det danske og svenske fangenskapet og detdemoraliserte Europa.

Intelligentsen vil sivilisere allmuen, for så åføre den inn i Europas internasjonale salong-er. Prosjektet minnet om G.B. Shaws Pygmali-on, der utfallet er snudd på hodet. I Shawsstykke – som mange vil huske som den holly-woodske My Fair Lady – forvandles den vul-gære, alminnelige Eliza Doolittle til en ele-gant lady av professor Higgins. I Norge synesdet motsatte å ha skjedd: Eliza klarte åomvende den raffinerte professoren til allmu-ens skikk og bruk. Det skjedde selvfølgeligikke over natten.

Nevrotiske hamleter I John Sanness’ storverk Patrioter, intelligens ogskandinaver (1958) finner vi en frapperendebeskrivelse av det 19. århundrets eliters meta-morfose. Den norske Intelligents, ledet av Wel-haven og Schweigaard, var et intellektueltparti uten illusjoner om Norges kulturellekapital. Mens gruppens ånd var sokratisk, varidentiteten hamletisk, plaget av splittelse ogtvil om graden av «det norske» i det nasjonaleprosjektet: Hva trengs for ikke å blokkere allede positive energiene i den euro-skandinavis-ke arven som var en del av den nasjonale kul-tur? Hvor norsk skal man være? Patriotenehadde ingen slike nevroser. Allerede da så deNoreg som verdens navle, bondeparadiset ogdet beste landet å leve i.

Tilsynelatende fremsto Intelligents, medsin kritiske sans og sitt kjølige blikk på Nor-ges Raahed (et ord som gikk igjen i debattene),som realister. Var de virkelig det? La oss fore-stille oss hvordan det hele foregikk:

Patriotene spiller ut sin kjærlighet til nasjo-nen på stamstedet «Studentersamfundet» i


samtiden 2 2005 63

Christiania. I Intelligentsens øyne er de «vildeJætter» og «Bersærker». De tordner frem medtirader om norskhet i det «ustyrlige Drikke-land». Med sine to språklige fetisjer –«Frihed»og «Bondestandens Kraft» – driver de gang pågang Intelligents ut av fatning, mens maestro-en Wergeland forarger både motstanderne ogtilhengerne. Etter å ha solgt sjelen til svenske-kongen for 30 sølvmynter, en belønning fordiktningen, blir han pepet ut. Det lite opp-finnsomme forsøk på selvødeleggelse med etflaskeslag mot hodet, hjelper ham lite. Slikt ervanlig i «Skolen for Udsvævelser og Gadeuor-dener». Scenen er til forveksling lik Øst-Euro-pa 150 år senere, da polakkene og tsjekkerneoppfant sine land og sin uavhengighet i røyk-fylte, vodkasprengte nattlige disputter.

Intelligentspartiet i Christiania virker idenne forsamlingen blekt og anemisk som fis-kepudding; deres fintfølelse kan neppe ståimot Patriotenes forføreriske ekstravagans. Isine to toneangivende tidsskrifter, Den Consti-tutionelle og Vidar, fremhever de den godesmak og det danske raffinement. De påtar segrollen som intellektuelle og politiske dom-mere over rikets kulturelle tilstand. Debekjemper romantiske svermerier og dyrkerden pastorale opplysningens dyder: rasjona-litet, måtehold, fornuft og dannelse. Samtidigsom de angriper det bondske, «barbariskeNorge». Camilla og Peter Jonas Collett menerat nordmennene «have ingen Holdning, deforstaae ikke at gaae, ikke sidde paa en Stol,de vide ikke riktig hva de ville og hva de skul-le sige…».3 I sin utrettelige jakt på skjønnhet ikulturen med stor K og åndslivet med stor Å,og sitt ubarmhjertige oppgjør med nasjonalelaster, virker Intelligentspartiet som en rødklut på den patriotiske tyren. Men hvis denfelleseuropeiske intellektuelle arv består ievnen til selvkritisk, distansert tilnærming tilsin egen kultur, er Intelligents et parti aveuropeere. Den skeptiske, spørrende hold-ning til en eksplosjon av den nasjonale brag-gadocio kommer klarest til uttrykk hos Welha-ven i Norges Dæmring:4

Kun norske Meninger og norske Miner,og Stoffet norsk i Sjelen og i Dragten,og norske Nympher i de norske Klipper!Hvad der er billigt her, er let at gjætte.Vi la’er det hvile uden al Protest;med hver en Sats i dette Manifesthar neppe Nogen Lyst at gaae i Rette.Men hvad der her Anledning gi’er til Trætte –skjønt Gud skal vide, Taushed har det bedst –er blot Tendentsen i den norske Blæst,den Aandens Qvarantaine, man vil sætte.

Dette var grusomme ord. Sammenlignet medByrons djerve Don Juan som kastet Englandpå knærne, ble Welhavens sosialkritikk møttmed hellig indignasjon. Etter at han ble truetmed fatwa av den rasende Nicolai Wergeland,trakk han seg tilbake med halen mellom benaog søkte tilflukt i harmløse, tåredryppendedikt om natur og sin egen Weltschmerz. Meddenne episoden gikk den norske litteræresatirekunsten i dvale, og det spørs om denikke befinner seg der ennå.

Intelligentspartiets gullalder varte ikkelenge. Det hersket i kulturen med stadig min-kende innflytelse og økende forvirring. Nårde forsikret at de ikke ville demme opp for denasjonale krefter, men bare underlegge demsunn fornuft, var de like troverdige som engressende løve. På den andre siden var deres«snillisme» og samfunnsansvar en spiker iegen kiste. Hadde de ikke vært «hamleter»,men la oss heller si «macbether», ville de hasjikanert Patriotene i hjel, gjeninnsatt middel-alderens aristokratiske glans, lovfestet detdanske språk og oppmuntret den frommeuvitenhet blant bøndene. I stedet skjøt de segselv i foten ved å støtte folkeopplysning, som,ironisk nok, mangedoblet antallet av deresopplyste kritikere.

I riddersprang over nåtiden Litt etter litt presset de nye robuste bonde-intellektuelle ut de gamle fine sjeler. På for-bausende kort tid opphørte Patriotenes fanta-sier å være fantasier; de ble en realistisk frem-


64 samtiden 2 2005

tidsvisjon. De nye intellektuelles styrke lå i atde tenkte forbi den elendige samtiden og toket riddersprang rett inn i det lovede land. Deså sin samtid som lite relevant og nasjonensærerike fremtid som allerede fullbyrdet. Ogselv om vi finner deres forestillinger omnordmenn som «den bedste Race i Norden»nokså uspiselige, kan vi ikke annet enn åbøye hodene for deres taktikk. De ropte ogroste og forsikret om nasjonens fortreffelig-

het og annerledeshet, så vedvarende at tilsyvende og sist også Intelligentspartiet sluttetopp om koret av nasjonale lovsangere. I Mon-rads følelsesladde ord skulle Norge bli «denSkjærgaard, hvorimod Barbariet og Despotis-mens truende Bølger skulde brydes og kastesdøde og magtesløse tilbage».5 Denne retoriskefortreffeligheten ble befestet og forpliktende,og hele folket så overbevist at ordet ble tilkjød.

Materien påvirker bevissthet, heter det iden klassiske marxistiske analyse. I det nor-ske tilfellet er det motsatte skjedd. Først ska-per man en karismatisk historie om denbeste, mest jomfruelige og fredelige stamme iEuropa. Man forsterker den med et folke-eventyr om flaks og lykke som belønning forå være god og snill. Så gjentar man begge for-tellinger ad nauseam. Det at nordmenn til slutt«belønnes» med oljerikdom og fredsmisjon iverden, oppfattes som en selvfølge.

Den fortapte ånden i Urizens verden Og her kommer vi til poenget. Det som gjørlandet på den tiden interessant og frappe-

rende er heller det som manglet ellers i Euro-pa, ikke så mye hva den norske kulturen bødpå. Det er hva Intelligents og Patrioter ikke saog ikke gjorde, som er det store tema.

Et panoramisk blikk på den norske roman-tikken avslører et slående fravær av søkenetter en annen himmel, en annen verden, avjakten på det unevnelige som gikk som feberi det romantiske Europa. Det var ingen norskBlake eller Swedenborg som snakket med

englene. Det var ingen Wordsworth, Emersoneller Thoreau som så nåtiden som eksilsted,langt borte fra den ideelle virkeligheten. Mankan jo spørre: Hvorfor dro ingen norske«romantikere» nordover, til det nærmestenabolaget, til samenes sjamaner, mystikere ogvise menn som kunne være ideelle nasjons-byggere i de romantiske anliggender og ånde-lige vandringer?

Hele det okkulte landskapet, der det virke-lige hjemlandet ligger i fortiden, fremtideneller i en annen verden, syntes å skape litebegeistring blant den norske intellektuelleelite. Begeistringen var rett og slett brukt opppå virkeligheten, som var så vakker og så flottat det ikke var behov for å tenke på en annenhimmel eller vrimmel. Norske forfattere ogkunstnere var edruelig lykkelige i sin firedi-mensjonale verden – en enestående prestasjoni det opphetede Europa. Det fantes selvfølge-lig unntak, en Wergeland, en Hertervig elleren Cappelen, men de gikk jo for å være sinns-syke.

Det før-ibsenske Norge er en verden somstyres av William Blakes Urizen, rasjonalite-

Den fraksjonen av den nasjonale elitensom forsøkte å knytte Norge til en euro-peisk kulturstrøm (…) omfavnet en visjonsom var dømt til å mislykkes fra starten av.


samtiden 2 2005 65

tens guddom. Og selv om «Aanden» nevnes ihver tredje setning på 1800-tallet, var de ånde-lige aspirasjoner knyttet stort sett til språk-strid, folkeeventyr og naturbeundring. Dennasjonale sjelen var synlig og konkret. Densvevde over Hardangervidda eller langs åsenei Telemark, eller, på sitt dristigste, den tokbolig i Lars Hertervigs trolske urskog.Romantikkens ikon – det angstfylte, hjemløsemenneske i det gåtefulle univers – er en frem-med skikkelse i hovedtekstene fra Det nasjo-nale gjennombrudd. Og den negative åpenba-ring som springer fra opplevelsen av ondskapog fremtvinger åndelig arbeid av en skrem-mende dybde, er fraværende i norsk roman-tisk litteratur. Den transcendentale dimensjonved livet blir stort sett knyttet til natur, somstyres av den rettferdige og fornuftige Gud.

Spasmatisk vekkelsesterapi Vi kan bebreides for å ha oversett Hamsuneller Munch. Problemet er at de kom sent – dadet rasjonelle diktaturet allerede var etablert.Dessuten har de alltid vekket et kulturelt ube-hag som hadde mer å gjøre med Geist ennmed Eros. Den mørkere, åndelige kraften inorsk kultur som har uttrykt seg i religiøsevekkelser ledet av Hans Nielsen Hauge ellerGisle Christian Johnson, tok form av en«akkumulasjon av Guds kapital» kombinertmed terapeutiske spasmer, en oppblomstringav den lutheranske sjelens kvaler i møte medindre ondskap.Vi kan tilføye i parentes at densiste spasmen kom så sent som i 1960-årene,med Stalin som Erkeengelen, Kapitalen somDjevelen og politbyrået i AKP (m-l) i spissensom svovelpredikantene. Men hvis detromantiske århundret hadde et lunkent for-hold til metafysikken, har den sosialdemokra-tiske epoke vært i hvert fall et hakk kaldere.Til tross for alt lyrisk finprat om å møte sjelapå fjelltoppen, vekker åpen demonstrasjon avåndelighet den dag i dag sjenanse og forvir-ring, i alle fall i landets tilregnelige hoved-stad. Som kroppens mest delikate deler skalden tildekkes, ikke vises.

Resultatet av Urizens langvarige hegemonier at det finnes en fortrengt åndelig strøm iden hovedsakelig materialistiske, kulturradi-kale tradisjon dyrket av det norske intellektu-elle establishment. Strømmer av diverseavskygninger går tilbake til den «europeiske»,mystiske Wergeland, ytrer seg i Hamsunsproblematiske forfatterskap, og fører frem tilAlf Larsen, A.H. Winsnes, Emil Boyson,Asbjørn Aarnes og Stein Mehren. De er Nor-ges «annen front» (Aarnes) som fremdelesventer på sin arkivar.

Borealistene og Europa Francis Sejersteds Norsk idyll (2001), en boksom på en omfattende måte oppsummererden gylne æra med «godt samfunn» og «godtstyre», knytter dagens politisk-kulturelle stag-nasjon bl.a. til fraværet av debatt om Europa.En slik debatt ville ha avdekket en rekkeskjulte politiske og kulturelle spenninger somville utfordre alle partier og deres myter.Dessuten ville den ha avslørt hvor mye ellerhvor lite europeisk Norge egentlig er. Bedre åla være …

På P.A. Munchs tid var «det gode samfunn»og «det gode styre» bygget som et alternativ tileuropeiske modeller. «Norge skulle gi andreet eksempel», skrev han,«ved å gå alene frem-over på sin egen vei … mellom de store euro-peiske Hovedsystemer, det occidental-liberaleog det orientalsk-despotiske»6. Ja, hele det 19.århundre kan betraktes som en fascinerendearena der kampen for og imot det «europeis-ke Norge» spilte seg ut for første gang. Ironisknok kom den mest barokke hyllesten til deneuropeiske kulturen fra en av de fremstePatriotene, Henrik Wergeland. I HistoriensResultat (1844) skriver han om europeisk kul-tur som kilde til menneskeslektens foredling.I selskap med den viktorianske tenkeren ogpoeten Matthew Arnold, mener Wergeland atden europeiske arven «kultiverer den øvrigemenneskehet, innlemmende i seg årlig millio-ner med å meddele dem sine kunnskaper ogoppfinnelser …». Men i motsetning til Arnold,


66 samtiden 2 2005

som forfektet finkultur som motgift motmaterialisme hos den øvre klassen, vulgaritethos middelklassen og brutalitet hos allmuen,led Wergeland og hans samtidige av angst fordet de beundret. Den uheldige koblingen var:Finkultur er Europa, underforstått Danmarkog Sverige, underforstått «fremmed» og «tru-ende».

Spørsmålet er om disse assosiasjoner varuunngåelige, spesielt i konteksten hvor demest innflytelsesrike nasjonsbyggere kom frabondestanden. Det var de som ledet an idebatten om dannelsen og norskheten. Og detvar de som på askeladdvis forsvarte og opp-høyde de små og de svake. Men det var ogsåde som knyttet begrepene «kultur», «dan-nelse» og «intelligentsia» til det truende ogutenlandske. Ivar Aasen skrev: «Kulturenhadde gjort oss solblinde». Han tordnet: «Vårlesende verden er unorsk». Og han dømte:«Dette er ikke norsk» om Bjørnstjerne Bjørn-sons Arne. Underforstått: Dette er ikke godt.Aasmund Olavsson Vinje, tross sine europeis-ke tilbøyeligheter og sitt berømte tvisyn, varsikker i sin sak: «Ord som kultur, akterutsei-ling og tidens dannelse som motsetning til vårnorskhet, er et våpen mot oss.»7

Det interessante spørsmålet er hvem «oss»er hos Vinje og Aasen. Og hvem som menteseg habil til å definere om kultur var «norsk»eller «unorsk». Kort sagt: Finnes det et uskre-vet kapittel i norsk kulturhistorie som kunneha som arbeidstittel «borealistene», i tråd medlitteraturforsker Edward Saids studie av ori-entalister?

I slutten av 1970-årene avslørte Said Ves-tens forsøk på å tilrane seg retten til å defi-nere og tolke Østens og Sydens kulturer. Pålignende måte – og lenge før Saids analyse –utfordret bondeintellektuelle Vinje, Aasen ogGarborg, de hjemlige «borealistene» og deresmisoppfatninger av det norske. Vinjes bastan-te «det er ikke norsk», kastet mot den storehøvding Bjørnson, var ikke bare en trassigerklæring, men også en ruvende stemme frabondeeliten som fra nå av skulle bli kulturens

normgivende apparat. Man kan bare forestil-le seg hvordan det var å være Ibsen (den stør-ste borealisten) og skrive med bevissthet omat alt blir fulgt med argusøyne av norskhetensselvutnevnte voktere. Ikke rart at den størstenorske forfatteren forsøkte å holde seg unnatemaet «norske bønder». Da han til slutt vågetseg utpå isen og tilnærmet seg dalene i PeerGynt-skikkelsen, ble helten en fantasifullmytoman, poet snarere enn jordbruker. For-utsigbart nok ble stykket mottatt som enpåfugl i en hønsegård, enten med ramaskrikeller stum likegyldighet.

Heller norsk enn finkulturell De som hadde tapt kampen sto ansikt tilansikt med voksende entusiasme for det for-nuftige og folkelige, en entusiasme som fikksin utløsning i det 18.- og 19. århundretspopulistiske evangelium, Christopher BruunsFolkelige Grundtanker fra 1878. Jens Arup Seipskrev i 1981 at Bruun var en profet som levdei sin lære og som nok inspirerte mange, menfikk følge av få. Kanskje han har undervur-dert Bruuns påvirkningskraft? Bruun var klari sitt budskap.«Det er mulig at ‘Intelligentsen’seirer endnu en Gang, kanskje flere Gange»,skrev han. «Men om saa skjer, skal den ikkeindbilde seg at Kampen dermed er til Ende.Den gamle Modstander, Norskheden medBegeistringen, vil reise seg igjen og altidbaade stærkere og bedre end før, mere værdigtil Seier.»8

Og en merkelig seier ble det. Det er van-skelig å bli klok på hva som egentlig skjeddeda «Kulturen kom til Norge». Etter å ha lest228 sider av Brit Berggreens analyse av deintellektuelles bondesvermerier9 er vi langtfra å skjønne om Kulturen kom til Norge ellerikke, og hva det norske kulturbegrepet beståri. Ett er vi blitt overbevist om: I det umuligevalget mellom å være norsk eller finkulturell,som landets elite ble stilt overfor og stilte segselv overfor, måtte utfallet bli tragikomisk:heller norsk enn finkulturell. I hvert fall påoverflaten, uten å gå under jorden. Frivillig,


samtiden 2 2005 67samtiden 2 2005 67

Noter1. Philip Goden, The Mamoth book of literary anecdotes,

Carrol and Graf Publishers, 2002, s41.2. Begrepet «intelligensparti» er knyttet til norske

Intelligenz-Seddler, som var Norges første ordinæreavis. Den kom ut i Christiania første gang i 1763 ogdrev, til tross for sensuren, med opplysnings- oginformasjonsarbeid.

3. Dagbøker og breve, Oslo, 1926–34.

4. Sitert fra J.S. Welhaven: Samlede verker. Oslo, Univer-sitetsforlaget, 1990, bd. 1, s. 83-84.

5. Sanness, s. 363.6. Sanness, s. 92.7. Dølens eventyr, 1858.8. Christopher Bruun, Folkelige Grundtanker, 1878, s. 159.9. Brit Berggreen, Da Kulturen kom til Norge, Oslo,

Aschehoug, 1989.

uten noe tvang, på vegne av Den Hellige Bon-den, ga «Intelligentsen» opp forsvaret av deintellektuelle og estetiske verdiene som varderes raison d’être. Det litteraturhistoriske stu-dier kaller «kulturkamp», «tvisyn» og «ambi-valens» fremstår for oss som intelligentsiaensintellektuelle selvmord. I hvert fall når manser det med et kjølig blikk, uten fjord og fjelli øynene. Det var et tilfelle av vold mot segselv seg som kulturelite, men også starten påen lang øvelse i selvforakt. Norskhet sompåbud var forståelig. Men utjamningens ideal:

Fungerte den ikke som et alibi, et første skritttil å bøye seg for janteloven, til å gjøre denstueren?

Denne høstkvelden i 1888 i Christiania, iredaktør Olaus Thommessens hjem, da Bjørn-stjerne Bjørnson og Henrik Ibsen snakket ombondekulturen, var også Ibsen klar overnederlaget. Hadde han ikke flyktet til Italia ogblitt verdens ledende dramaforfatter, ville hantrolig forblitt en dårlig farmasøyt her i landet,slik Knut Wigert har sagt. Eller bare en«plump, ond Aand», slik Bjørnson så ham.•


Erling Fossen

– Se, dette kan vi i dag gjøre med vår jordHvor er de intellektuelle heltene i norsk politikk?

Stortingsvalget 2005 blir det minst viktigevalget som har vært avholdt i Norge.Ingen av partiene er lenger bærer av etprosjekt – eller mer pompøst – en histo-risk nødvendighet som gjør at de fortje-ner makt. Aktiviteten på grunnplanet er liknull, men de reddes av en gavmild statsom finansierer et økende antall heltids-politikere.

Aktiviteten i partiene besørges ikke lenger aven bred folkelig deltakelse, men av karrieristersom skal videre til det private næringslivet.Det eneste som gjenstår er at partiene snartblir definert som verneverdig av riks-antikvaren.

Valget står mellom de rødgrønne som vilskru tiden tilbake til 1981, før høyrebølge, glo-balisering og liberalisering nedmonterte OlaNordmanns sosialdemokratiske himmelseng.Spør hvilken som helst grønskebefengt radika-ler om han eller hun kan peke på hva som erblitt bedre siden 1981, og vedkommende vilgarantert vri seg i intellektuell smerte og tilslutt svare nei.

Problemet med slike avmaktallianser er atde ikke har styrke til å foreta upopulæreavgjørelser. De surfer på misnøye med dennåværende makten, og med en gang de fårmakt selv og må foreta avgjørelser sprekkerde som trollet i dagslys. Sosialistisk Venstre-partis eneste kampsak under ledelse av denblide nedbøren fra Porsgrunn, Kristin Halvor-sen, er å kappe alle fortøyninger til partietshistorie for å gjøre seg lekker for makten. SVvar studiesirklenes parti framfor noe. Kristin

Halvorsen har gjort SV om til et tupperware-parti.

På den andre siden står de brungulegrøn-neblå som nedmonterer selve det politiskesystemet etter ordre fra det tohodete trolletGud og avguden Mammon.Typisk i så måte ermoderniseringsminister Morten A. Meyerskonkurransemelding som nylig ble sluppet.Den første i sitt slag, men konklusjonen vartilsvarende tynn: Konkurranse er bra. Der-med blir misforståelsen komplett. Framforreform og utvikling av offentlig sektor skaldet politiske Norge omgjøres til Norge AS ogpolitikken avvikles.

Bondevik-regjeringen har også brakt Gudinn i politikken igjen. Paradoksalt nok harden kristne regjeringen dermed islamifisertpolitikken. Tydeligst er dette kommet tiluttrykk gjennom bruk av Aril Edvardsen somen reisende korsfarer i utenrikspolitikken.Hans oppgave er å tungetale representanterfra de mange land han besøker inn i en vel-dig trang protestantisme. Globalisering inne-bærer strømmer av mennesker og ideer somgjør at forskjellige slags troende og ikke-tro-ende kommer i stadig mer intens og hyppigkontakt. Løsningen for Bondevik-regjeringener å heise kristenkorset og flagget enda høy-ere.

PoetokratietNorges politiske historie er sørgelig kort, mentilsvarende oversiktlig. Historikeren ErnstSars brukte ordet «poetokratiet» for å betegnedet dikterstyrte Norge på 1800-tallet. Norgevar sent industrialisert. Da Friedrich Engelsreiste rundt i Norge i 1847 ble han ikke synlig


samtiden 2 2005 69

imponert. Han sa at alle siviliserte land haddeen industri, et borgerskap og et proletariat. INorge fant han ingen av delene. Bare primitivebønder. Norge ble styrt – både økonomisk ogbyråkratisk – fra det siviliserte Sverige, og denviktigste politiske kampsaken var byggingenav den norske nasjon hvis siktemål var selv-stendighet. Dermed blir det forståelig at denfrie dikteren Johan S. Welhaven ledet an iIntelligenspartiet med Schweigaard og Stang,datidens fremste professorpolitikere, et hakkbak, mens Wergeland og hans patrioter samletVenstrekreftene før venstre ble parti.

I den grad det fantes en politisk analyse avproduktivkreftene ble den frie bonden idylli-sert. Han skulle være byggesteinen i det frieNorge bestående av selveiende bønder. Bjørn-stjerne Bjørnson overtok dette programmet fraWergeland i siste halvdel av dette århundret.Fremdeles var det den frie bonden som varNorges håp. Marcus Thrane og hans arbeider-foreninger vant grunn fra 1850 og framover,men ble sviktet av Søren Neibæk og hansbondevenner i det framvoksende Venstre, ogfikk ikke avgjørende innflytelse. Bonden, ikkearbeideren, fikk den politiske sympati.

Etter unionsoppløsningen gikk poetokratietmed nødvendighet i oppløsning. De enkelteringene i det kransekakeoppbygde samfunnetmed Bjørnson på topp, ble spredd som smult-ringer utover i et uoversiktlig terreng. Et byrå-krati av weberske dimensjoner måtte etableres.En industri skulle bygges og organiseres. Forførste gang ble også arbeideren viktigere ennbonden. Samfunnet gikk fra å være statisk tildynamisk. Fra den frie bonden som lever i evigidyll under Guds nåde, til arbeideren og kapi-talisten som driver historien framover i etdødelig herre- og knektspill.

KulturelitenDe kulturkreftene som påvirket politikkenkunne ikke lenger gjøre det ved å innta toppenpå den norske kransekaken. Dermed kommerframveksten av ulike kulturelitistiske ogkomplekse miljøer som beveger seg mellom de

ulike spesialiserte sfærene i det moderneNorge. Olaf Bull mente det var en tragedie atkulturkampen mellom kulturhøvdingene Wel-haven-Wergeland, Bjørnson-Ibsen ble etter-fulgt av polfarerne Nansen-Amundsen fordi altsom het poesi da ble redusert til det mankunne se fra et par ski. Men Lysakerkretsenrundt Nansen besto ikke bare av skielskere,men også av fremtredende malere som Ger-hard Munthe og Erik Werenskiold. Dennekretsen mente sterkt at Norge som nasjonburde satse på kunst og vitenskap, og et bidragtil dette var å opprette en Norges TekniskeHøyskole i hovedstaden som kunne samvirkemed kunstinstitusjonene. Men Lysakerkretsenfortapte seg i lokaliseringsstrid mellom Kristi-ania og Trondheim, og tapte til slutt alt selv omde var forutseende når det gjaldt vitenskapensog teknologiens sentrale rolle i det moderneNorge.

Venstre var knust som politisk kraft, oginnenfor Arbeiderpartiet vokste det fram etnytt kulturpolitisk miljø knyttet til Erling Falkog Mot Dag. I tidsskriftet med samme navn vir-ket trekløveret og mellomkrigstidens skarpestepenner; Helge Krog, Arnulf Øverland ogSigurd Hoel. Intensjonen med Mot Dag var åforene arbeideren og akademikeren. Ikke vedat akademikeren skulle bedrive sjølproletarise-ring, en fatal feil noen kom til å begå på 70-tal-let, men ved at arbeideren skulle opplyses. Iettertid er miljøet mest kjent for sin seksual-opplysning. I tråd med kulturradikalismenskulle det borgerlige samfunnets dobbeltmoralavsløres. Vel så interessant er deres randsone-posisjon i forhold til både Arbeiderpartiet ogNKP.

Realitetens eventyrbokSkulle det fattige Norge få sin plass i solenblant de andre europeiske landene måtte sam-funnet organiseres slik at arbeideren fikk mak-simal produktivkraft. Opprettelsen av NorgesTekniske Høyskole (NTH) i Trondheim var etforvarsel om vitenskapens og teknologienstidsalder. Helt sentral i så måte var Studenter-


70 samtiden 2 2005

samfundets første formann Edgar B. Schiel-drop. I 50 år fungerte han som akademiker ogprofessor, populærvitenskaplig formidler,fremskrittsoptimist og politisk inspirator.Schieldrop holdt trøkket oppe hele sitt liv. I1958 trykket Orientering foredraget «På skille-veien i dette angstens og håpets århundre»som professor Schieldrop holdt i Den NorskeIngeniørforening. Foredraget dannet grunnla-get for en «viktig artikkelserie der fremtre-dende norske vitenskapsmenn skulle skissereen håpets vei for et samfunn som knelte undervekten av pessimisme og atomopprustning».Som ingeniør var Schieldrop opptatt av detmuliges kunst. Han skrev: «I dag må signaletlyde som i Napoleons dager: Dristighet, dris-tighet og atter dristighet. Realisten i dag måvære en fantast! For virkelig realist i vårtårhundre er bare den som i sine vyer kansvinge seg opp på høyde med tidens mulig-het». Schieldrop ville utarbeide en «realitetenseventyrbok» som han ville henge opp for ver-den, peke på og si: «Se, dette kan vi i dag gjøremed vår jord.»

Dag Solstad har sagt at nordmannen aldrihar vært så lykkelig som på 50-tallet. 50-talletframstår i ettertid som den politiske konsensu-sens og ingeniørens tiår. Produktiviteten øktejamt og trutt. Alle som arbeidet følte de var delav noe større enn seg selv. De var med å byggeNorge etter krigens ødeleggelser. Men motslutten av 50-tallet vokste skyggene fra denkalde krigen seg både større og kaldere. Brud-det mellom de moderniseringskåte kommu-nistene i Norges Kommunistiske Parti ogArbeiderpartiet ble endelig. Teknologioptimis-men fikk seg en knekk. Det viste seg at densamme teknologien som kunne skape liv ogsåkunne ødelegge liv. Orienterings artikkelserieførte ikke til et nytt fundament for radikalfremskrittsoptimisme. Venstresiden i Arbei-derpartiet – knyttet til Orienteringskretsen –ble ikke modernisatorer av Arbeiderpartiet,men ble utstøtt. Norge mistet sine siste radika-le endringskrefter. På 60-tallet vokste det framen ny særnorsk motmakt som ikke hadde noe

annet program enn å reversere den teknolo-giske utviklingen.

DommedagOrienteringskretsen – med sine tette forbin-delser til Mot Dag – var det siste kulturradika-le miljøet i Norge som var tro mot det som erde radikales viktigste oppgave:Å utvikle stadigmer avanserte sosiale formasjoner i pakt medutviklingen av produktivkreftene. Da de bleekskludert fra Arbeiderpartiet i 1961 og eta-blerte Sosialistisk Folkeparti (SF) kom de raskti mindretall. De ble overkjørt av den framvok-sende 68-generasjonen som strømmet til uni-versitetene som lemen. Fødselskullet fra 1946– verken før eller senere er det født over 70000barn i Norge – inntok først gymnaset, senereuniversitetet. Politikken tok en kopernikanskvending.Veslevoksne 20-åringer tok humanio-ra og samfunnsvitenskap før de begynte medsine ideologiske sverdkamper mot positivis-men og Arbeiderpartiets ekspertvelde. Univer-sitetet i Oslo erstattet NTH som akademiskpremissleverandør for samfunnsutviklingen.Ingeniørene fra NTH ble stemplet som kapita-lismens sersjanter, hvis eneste oppgave var åbruke stoppeklokke og finne opp tekniskeduppeditter for å pine den siste kraften ut avden stakkars utbytta arbeideren.

Det politiserte 60-tallet som skapte dagenspolitiske geografi hadde ingen plass til praxis-mennesker. I løpet av perioden 1961 til 67 – daSF får sitt distriktspolitiske program banketgjennom, gikk SF fra å være et teknologi- ogframskrittsoptimistisk parti til å bli et domme-dagsparti som skulle hindre modernisering avdistriktene. Ut forsvant vitenskapsmennene ogingeniørene. Inn kom bygdetullingene franord. Schieldrop eller vitenskapsmannen IvanRosenquist var ikke lenger ledestjernen hos deradikale. Nå ble Ottar Brox og hans idyllise-ring av sjarkfiskeren og Hartvig Sætras fana-tiske kamp for sjølberging gjenstand foravgudsdyrking fra de unge samfunnsviterne.Den pragmatiske koblingen mellom politik-ken og produksjonen ble erstattet av en helt ny


samtiden 2 2005 71samtiden 2 2005 71samtiden 2 2005 71

ideologisert politikk der økonomisk vekst bleet fyord. Vekst representerte ikke lengermuligheter, men førte oss ytterligere et skrittnærmere sivilisasjonens undergang.

Kjelleren i det norske hus ble avstengt, ogdet politiske reformarbeidet sto ikke lenger i etintimt forhold til produksjonen. Å produsere

ble obskønt. Å konsumere ble noe hellig.Arbeideren hoppet ut av kjeledressen og inn igrilldressen. Retten til å være med å bygge etsamfunn ble erstattet av retten til å forbrukeseg selv til døde.

SjølproletariseringDen demokratiske revolusjonen som er kjem-pet gjennom i arbeidslivet siden 60-tallet, ergjennomført helt uten de radikales innflytelse.Helt sentral i så måte er Einar Thorsrud. Det ertypisk at Rune Slagstad overser denne praxis-giganten og nasjonale strategen i sin idéhisto-riske tilnærming til det norske samfunnet.Thorsrud ga avgjørende impulser til arbeids-miljøloven. Han sloss for de ansattes rett tilstyrerepresentasjon, tok initiativ til oppret-telsen av Institutt for Industriell Miljøforsk-ning hos Sintef på NTH og Arbeidsforsknings-instituttet i Oslo. Mens de radikale snakket omflat struktur innførte Thorsrud selvstyrte teamsom gjorde at de ansatte fikk direkte innfly-telse over sin egen arbeidsplass. Det er mangerødehav mellom den praksisendring somEinar Thorsrud og hans likesinnede utførte iarbeidslivet, og den organisasjonsteori fraroteloftet som de radikale samfunnsviternepraktiserte.

Slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet førte til ytterligere en splittelse blant deradikale. Det mest kuriøse innslaget her varideen om sjølproletarisering. Akademikerne iAKP insisterte på at de var et parti for arbei-derne. For å skaffe seg legitimitet valgte derformange av dem å sjølproletarisere seg ved å ta

ufaglærte jobber i industrien. For å omskriveeurokommunisten Gramsci: De ble uorganis-ke uintellektuelle. Vi fikk altså akademikeresom ikke ville være akademikere, men sominsisterte på å være en av gutta på gølvet. Manskal ikke ha ekspertkunnskap på menneskerspsykologi for å skjønne at det måtte bære galtav sted. Ikke opplyste de arbeideren. Dereshumanistiske eller samfunnsvitenskapligeutdannelse var også ubrukelig når det gjaldt åutvikle produktiviteten og forholdene forarbeideren.

Tilbake satt en arbeider som ble foret medkvasikommunistisk propaganda og fratattmuligheten til å utvikle seg. Den stoltheten enarbeider følte over å være best, minst sjuk ogmest produktiv ble stemplet som en kapitalis-tisk dyd.

(Sub)kulturelitister på hagefestDet som engang var en kransekake er nå blitttilfeldige smultringer spredd i gresset. Sam-funnet har ikke lenger noen rød tråd, menbestår av subsystemer hvis viktigste oppgaveer å være selvdefinerende. Norge har gått fra åvære et poetokrati, via sterke kulturelitistiskemiljøer i produksjonens og politikkens rand-sone, til de intellektuelles ufrivillige hagefest-

Å produsere ble obskønt. Å konsumere blenoe hellig.


72 samtiden 2 2005

eksil der de snakker om og for hverandre,krangler, drikker og elsker.

Årsaken til kulturelitens eksil er flere. Denviktigste er at kultureliten ikke lenger trengerpolitikken for å få anerkjennelse og oppmerk-somhet. Politikkens synkende status og maktgjør at kultureliten søker medienes blitzlysdirekte. En annen grunn er at kulturelitenikke er oppdatert på aktuelle sakskomplekser,noe som gjør at det de sier rett og slett bliruinteressant. På en InterCitydebatt omarbeidsinnvandring høsten 2004, visste ver-ken Ottar Brox eller Thomas Hylland Eriksenat regjeringen allerede hadde innvilget 5000spesialisttillatelser utenfor EØS-området, menat ingen spesialister vil hit. Det hadde vært enfordel å vite når man skal snakke om mer ellermindre arbeidsinnvandring. Politikken ersom alle andre spesialspråk blitt veldig spesi-alisert. Saksdokumentene kommer også i såstort antall at det ikke blir verken tid elleranledning til å la tanken få fly. Jeg holdt fore-drag for Arbeiderpartiets bystyregruppe ifebruar og skulle snakke om politikkensutfordringer før generell debatt. Reaksjonenvar enstemmig: «Så deilig det er å få lov til åtenke stort igjen.»

Før var programprosessen politiske verk-steder der medlemmene slapp til med høyt-tenkning. En gang var det en skarp delingmellom partiledelsen og utøvende politikere.Ikke minst i Arbeiderpartiet der MartinTranmæl og senere Haakon Lie i alle årregjerte fra Youngstorget og ikke fra Stor-tinget. Nå er grunnplanet forvitret og densamme politiske eliten både styrer og lagerprogrammene.

En annen viktig grunn er at politikerneikke vet hvor de skal lete etter det nye. Sidenstadig færre har erfaring fra arbeidslivet, ikkeminst fra næringslivet, er de avhengig av atfolk kommer til dem. Da næringsgruppa i OsloByforum besøkte FAST Search & Transfer,som er en av Norges få store dot.comsuksesserog som tar sikte på å bli blant Europas størsteprogramvarehus i løpet av kort tid, kunne

adm. dir. John M. Lervik fortelle at ingen avpartiene hadde vært i kontakt med dem. SVhadde antageligvis rota seg bort i en barneha-ve, mens Arbeiderpartiet gikk forbi på vei tilLodalen for å finne restene av industrihallenetil Kværner.

MetadebatterHva gjør så kultureliten fra sitt hagefesteksil?De eldre høvdingene som Francis Sejersted ogRune Slagstad skriver sine memoarer og utgirsine samlede. Det siste året har vært preget avtre meta- og posisjoneringsdebatter der 68-erbarna og unge aspirerende kulturelitistergjør sine første famlende forsøk. Morgenblad-utspillet til Aslak Nore i fjor sommer var enkulturelitistisk gjenganger: Skal kultureliten (idette tilfellet Morgenbladet) ta populærkulturenpå alvor eller ikke. Statsviter Stein Rokkan saat motsetningen mellom by og land var kon-stituerende for norsk politikk. På samme måtekan man si at debatten om elitekultur vs.populærkultur er konstituerende for den kul-turelitistiske sfæren.

En annen variant over noenlunde detsamme tema ble igangsatt av Ny Tids HalvorTretvoll. Gjennom hele det siste året har hanbrukt sin egen avis – etterfølgeren til det engang så viktige organet Orientering – som basefor å undersøke mulighetene for å revitaliserekulturradikalismen. Men også denne debattenviste seg å være en intern posisjoneringsdebattmellom verdikonservative (anført av bladfy-ken Bjørgulv Braanen) og kulturradikalereinnenfor kultureliten. For Tretvoll var enmetadebatt om kulturradikalisme vs. verdi-konservatisme verdifull i seg selv «fordi dengir muligheter for refleksjon rundt egen rolle».Debatten handlet altså ikke om hvordan kul-turradikalismen skal gjenvinne den politiskeoffensiven, men om hasjpubertale «hvem erjeg»-øvelser blant den akselererende selvopp-tatte kultureliten.

Det tredje forsøket på å snakke om og tilkultureliten, skjult bak politisk retorikk, erigangsatt av Magnus Marsdal og Bendik Wold



i henholdsvis Klassekampen og Morgenbladet.Berget fødte i sin tid en mus. Klassekampen ogMorgenbladets svar på Beavis & Butthead bru-ker gjerne en tranmælsk retorikk i sin bok Tre-dje venstre, men fødte i denne sammenheng etlite skrivebordsprosjekt der formålet var åkreve sin rettmessige plass i solen; altså blantkultureliten som blir invitert til Aschehougshagefest. Livsnytersosialismen deres er ikkenoe annet enn retten til å spise kake på Pascal.Spranget fra kritikk til handling er uoverkom-melig stort i deres bok Tredje venstre. Det erikke politisk innovasjon å foreslå femtimersarbeidsdag og arbeiderstyrte bedrifter.

ArbeiderdoktorenPolitikkens territorielle (sentrum-periferi) ogøkonomisk funksjonelle skillelinjer (arbeider-kapitaleier) ble skapt av den industrielle revo-lusjon og urbaniseringen. Selv om aksene ute-later store deler av kvinners virkelighet og detubetalte arbeidet, har de vist seg å presist kart-legge partiene i vesteuropeisk politikk. Urba-niseringen fortsetter, men den industriellerevolusjon er over, og et økende antall biopoli-tiske arbeidere og det immaterielle arbeidethar ingen plass i gamle politiske skjema. Ogsåde politiske skillelinjene må ta innover seg dennye virkeligheten.

Bonden var det revolusjonære subjektet iNorge på hele 1800-tallet.Arbeideren transfor-merte samfunnet vårt helt fram til rundt 1970.Da skrev en ung Rune Gerhardsen at Arbei-derpartiet hadde fullført og utspilt sin historis-ke rolle. Velferdsgodene var spredd til detbrede laget av folket. Siden den gang har deradikale i Norge ikke hatt noe revolusjonærtsubjekt. Selv om SF prøvde å gjeninnføre fis-karbonden som dette subjektet. Ingen av parti-ene er lenger organisert rundt en menneskeliggruppe som har transformerende effekt. Dettebetyr ikke at disse gruppene ikke finnes, detbetyr bare at ingen gir dem anerkjennelsefordi ingen er på høyde med dagens teknolo-giske nivå. Hva vet vel Bjørgulv Braanen ominkubatorer? Hva vet Fredrik Engelstad om

ikke-lineære innovasjonssystemer? Hva vetBendik Wold om Technology Transfer Office?

Den mest iøynefallende endringen i dagenstradisjonelle produksjon er at arbeideren i denblå kjeledressen er erstattet av ingeniører meddoktorgrad som sitter foran en PC. Interessanti så måte er at programmererne i software-selskapet Opera kaller produksjonsrommetsitt for «The factory». Smelteindustrien ererstattet av programvareindustri. Men kanskjeenda viktigere er det at dagens produktivkref-ter ikke lenger kan isoleres til enkel analyse avinnsatsfaktorene i industrien.

InnovasjonssystemerHos Empire-forfatterne Michael Hardt ogAntonio Negri er arbeideren erstattet av et bio-politisk vesen fordi arbeidet som avgrenset itid og rom er gått i oppløsning. Alt kan brukessom arbeidsplass, og arbeidet kan utføres heledøgnet. Senterleder Tian Sørhaug formulererutviklingen fra å være on time (stemple inn ogut til riktig tid) til on line (tilgjengelig til alledøgnets tider). Det blir for trangt å se på verdi-skapning utelukkende knyttet til industri ogarbeidere.

Verdiskapning i dag skjer gjennom innova-sjonssystemer; eller det Richard Florida kaller«broad creative ecosystems». Verdiskapningmå knyttes til både betalt og ubetalt arbeid,arbeidet kan like gjerne utføres på fritid som ilønnsarbeiderens arbeidstid. Politikk må i enbred forstand handle om å utvikle mangfoldi-ge og robuste samfunn for å gi grobunn forgode ideer som kan generere nye arbeidsplas-ser. Dette betyr bl.a. at enhetsskolen må oppgisog skolene må fokusere på lokale forskjellerog frambringelse av unike ideer knyttet tillokalsamfunnene. Forholdet mellom arbeid ogfritid spiller også inn. Kunnskapsbasertearbeidsplasser trives best i kulturelt avanserteomgivelser. Arbeidsplassene og bedriftenekommer til stedene, ikke omvendt som det varfør. Dette gjør at de vanntette skottene mellomulike politikkfelt som kultur-, by- og nærings-utvikling faller sammen.


74 samtiden 2 2005

Hvis det revolusjonære subjektet skal iden-tifiseres i vår tid må det være entreprenøren oghans søster den sosiale entreprenøren. Entre-prenør betegner her ikke en yrkesgruppe elleren fagutdannelse, men en generell holdning tilomgivelsene. Entreprenøren lever av å se gullder andre bare ser gråstein. I sitt vesen erbegge to dermed både grenseoverskridende ogløsningsorientert. Arbeidsdelingen dem imel-lom er åpenbar: Gründeren ser muligheter forå utvikle de materielle produktivkreftene,mens den sosiale entreprenøren tar seg av deimmaterielle innsatsfaktorene og reorganise-ringen av samfunnet.

All produksjon starter med frembringelseav gode ideer. Deretter er det viktig å skape etinnovasjonssystem – der både ingeniører ogsamfunnsvitere har sin naturlige plass – slik atavstanden fra en god idé til kommersiell pro-duksjonsfase blir så kort som mulig. Høyre-siden skryter av at de ikke har noen verktøy iverktøykassen sin for innovasjonssystemer.Høyres nestleder Jan Tore Sanner var nylig påårsmøtet til Østfold Høyre og på spørsmål omhvorfor Høyre er så utydelig i næringspolitik-ken sa han at regjeringens stramme finanspo-litikk var forutsetningen for en god nærings-politikk. Men robuste innovasjonssystemerforutsetter en offentlig politikk som trer støt-tende til der markedet ikke strekker til. Ikkeminst tidlig i en idefase da utgiftssiden er storog inntektene minimale er bedriftene veldigsårbare og trenger offentlig såkornkapital.Lave renter er derfor ikke en tilstrekkeligbetingelse for å generere nye arbeidsplasser.Det fagforeningsstyrte Arbeiderpartiet har påsin side bestemt seg for at nasjonalt eierskap erviktigst for å hegne om den utrydningstruedearbeideren i blå kjeledress.

En ny begynnelse?Det eneste spenningsmomentet ved høstensstortingsvalg er hvem av Høyre eller SV somførst lanserer skole som sin viktigste valg-kampsak. Men endringene knyttet til globali-sering og den permanente teknologiske revo-

lusjonen omskaper våre samfunn raskere i dagenn noensinne. Paradoksalt nok tømmes par-tiene for innhold, mens verden fylles med nyttinnhold. Partiene er blitt et selvrefererende,introvert subsystem uten noen kontakt medomverdenen. Radikale grep må tas for å åpnedet politiske systemet igjen.

Politikk knyttet til nasjonalstaten har bådeen territoriell og en økonomisk funksjonellakse. Den territorielle utgjøres av spennings-feltet mellom sentrum og periferi. Den funk-sjonelle konstitueres av motsetningen mellomarbeider og kapital. Politikkens viktigste opp-gave er å minske eller oppheve motsetningermellom disse geografiske og funksjonelle for-skjeller. Når produksjonen er blitt globaliserthar disse spenningene ekspandert til en globalskala. Nasjonalstatene har vært flinke til åminske den funksjonelle og geografiske mot-setningen innad i landet sitt, men på et globaltnivå er forskjellene radikalt økende. Det mådiskuteres åpent om nasjonalstaten er den rik-tige statsformasjonen for å håndtere økendeglobale forskjeller, tatt i betraktning at det ernasjonalstaten som har skapt dem.

Å oppheve avstanden mellom sentrum ogperiferi i Norge kan bare gjøres ved massiveinvesteringer i den fysiske infrastrukturen ognye teknologiske løsninger som gjør det lønn-somt å koble periferi til sentrum. Skal Øst-Finnmark bli noe annet enn Nord-Norges bak-gård, må grensene nedbygges og kommunika-sjonen med Kolahalvøya intensiveres. ForlengE105 mellom Kirkenes og Murmansk. ByggNord-Norgebanen. Er du uheldig med ferjene,tar det hele sju timer å reise fra Ålesund tilBergen. Hvorfor er ikke kyststamvegen ferdig-bygd? Hvorfor tar det ikke bare tre timer medtog mellom Oslo og Trondheim? Hvorfor flyt-tes ikke hele Sørlandsbanen slik at kystbyenemellom Porsgrunn og Kristiansand igjen blirpåkoblet? Fordi Senterpartiet i sin naivitet trorat det holder med å installere bredbånd i detusen fjøs for å oppheve avstanden mellomsentrum og periferi.

Det representative systemet som partiene er



en del av må også debatteres. Så tidlig som i1996 uttalte partileder Thorbjørn Jagland tiltidsskriftet f.eks:

Jeg har igangsatt en debatt om å utvikle detrepresentative demokratiet mot et deltakendedemokrati for å bevisstgjøre hvilken situasjon vier i, fordi det etter min mening er ganske fortviletat hele det politiske Norge tror at det representa-tive demokratiet er innstiftet av Gud. Men det bleinnstiftet da de politiske partiene kom. Og depolitiske partiene er et resultat av den revolusjonsom var i Europa rundt 1850, som igjen haddegrunnlag i det nye borgerskapet som vokste framsom følge av den industrielle revolusjonen. Nården historiske utviklingen fortsetter over i noenytt må vi spørre oss om det representativedemokratiet ikke kan utvikles videre.

Partiene må bli åpne, transparente nettverks-partier som stiller sine ressurser og sin infra-struktur til rådighet for enkeltpersoner, ikke barepartimedlemmer, som både vil virke direktegjennom det sivile samfunnet og indirektegjennom det politiske systemet.

Er der Livskraft i vort Norges Bringe?Med en bakerimetafor kan Norges utviklingbeskrives slik: fra kransekake til tilfeldig plas-serte smultringer. Nordmannen har gått fra åha en sterk norsk identitet knyttet til odels-bonden, til et sammensurium av overlappendeidentiteter. Det norske samfunnet har tilsva-rende gått fra enhet til mangfold. Fra en dypvertikal identitet til en bred horisontal. Detstore problemet med dette mangfoldet er at detikke har endringskraft. Den samfunnsutvik-ling som til enhver tid pågår er ikke lengerpolitikkstyrt. De kulturradikale miljøer som i200 år har ligget tett til makten i politikkensrandsone eksisterer ikke lenger.

Selvfølgelig behøver det ikke å være slik. Iinnledningen til Kapitalen skriver Marx at etsamfunn er en organisme som kan endres ogsom alltid befinner seg i en forvandlingens pro-sess. Historien er ikke kommet til slutten. En avopplysningstidens og modernitetens sentrale

teser er at våre samfunn er selvdefinerende. Deter menneskelige handlinger som skaper ogendrer historien. Viktig i så måte er at de kul-turradikale slutter med sin lineære tidsforstå-else der all utvikling blir framskritt og følgeligmå forsvares. Mye av den samfunnsutviklingsom skjer utenfor våre vinduer i dag kan ikkekarakteriseres som annet enn frambringelse avsøppel. Å bejae konsumerismen og snakkevarmt om forbruk som identitetsskapende erhinsides konstruktiv tankevirksomhet.

Vi bør først og fremst identifisere noenkjerneproblemstillinger som alltid vil væreder og som ligger bakenfor dannelsen avNorge. Det mest sentrale i enhver politisk dis-kurs i Norge er hva det betyr å være norsk.Helt fra 1814 har motsetningen stått mellomde som vil forstå det norske ut fra det norskebondesamfunnet; og de som ser på skapelsenav det norske som et samspill med globaleimpulser. Den viktigste politiske motsetning-en den gang som nå står egentlig mellomnasjonalister og internasjonalister. I «NorgesDæmring», der Welhaven går til angrep påWergeland, blir dette tydelig formulert:

Men er der Livskraft i vort Norges Bringe,– og uden det er Resten Narrerier –Da maa hans Tanker flyve ud som Bier,Da kan ej Fjeldets Jettemuur ham tvinge;

Med hva han søger med den lette Vinge,Er Verdenslivets friske Melodier,Der bringe Hjertets gamle PhantasierOg glemte Strenge til at klinge,

Og efter Farten til de fjerne Lande,Hvor nye Syner ham imøde tindre,Er Hjemmets Billeder ham mere klare.

Det er først når vi får et nytt svar på hva det vilsi å være norsk at det norske samfunnet kanfornyes. Trass i dette faktum blir også dennevalgkampen kjemisk renset for saker knyttettil Norges plass i verden og verdens plass iNorge.•


Bendik Wold

Skyte og skrive

Er det mulig å skrive dikt etter Auschwitz,spurte Adorno. I dagens Norge kunne etmer relevant spørsmål være: «Kan vi skri-ve debattinnlegg etter Kunstnerneshus?» Det som skulle utgjøre selve naveti vår argumenterende offentlighet – fei-dene mellom landets fremste intellektu-elle – har forfalt til et ikke-resonnerende,ikke-diskuterende slabberas der viktigesamfunnsspørsmål fordunster i uforplik-tende koseprat.

De var tause, soldatene som kom hjem frafronten etter første verdenskrig: Ikke fordikrigen hadde vært begivenhetsløs, men fordideres erfaringer vanskelig lot seg omsette ispråk. Opplevelsene var for store; ordene forsmå. De første reaksjonene kom først etterfem-ti års stille ettertanke – som et skred avkrigslitteratur.

En tilsvarende «erfaringskrise» har rammetlandets åndelige elite, om enn med motsattfortegn: Ulikt mellomkrigstidens traumatiser-te soldater er vår tids intellektuelle ikke utsattfor for mye virkelighet, men for lite. De er ikkelenger koblet til politiske bevegelser medsamfunnsomformende kraft – slikt gjorde deseg ferdig med i 70-åra – og på Stortinget erdet uansett ideologiløs Realpolitik for allepenga. Likeså i det nyliberale næringslivet,som endatil ynder å hovere med sitt mang-lende engasjement i intellektuelle spørsmål(Dagens Næringsliv-spalten «På nattbordet»er en daglig påminnelse om dette). En gangiblant får man i egenskap av sin åndfullhet

lede en maktutredning eller bukke for stats-ministeren på en forlagsfest, men det er ogsådet hele: I alt vesentlig er samfunnslivet split-tet i to – makten på den ene side, logokratietpå den andre; sistnevnte gruppe overbefolket,overutdannet og kan hende sjelelig overlegen,men uten virkelig samfunnsmessig innfly-telse.

Strike up, pipers!Gitt disse omstendigheter kunne man kan-skje vente en tilbaketrekning til de dunkleskrivekamre, på klassisk-intellektualistiskvis: «Imot det nakne, svarte, tomme er jegvendt,» proklamerte Baudelaire i sin tid. Meni stedet har de fleste av våre intellektuellevalgt å oppholde seg i de lyse rom, og dessu-ten la skravla gå. Det er for så vidt forståelig:Også skjønnånder er i besittelse av selvopp-holdelsesdrift. Det uteksamineres stadig nyekull med idéhistorikere og litteraturvitere fraBlindern, og deres kvikke og kvalitetsrefor-merte hjerner skal helst ikke forvitre mens deventer på neste stipendutlysning. Altså syssel-setter man seg selv med stadig nye «debatter»,stadig nye faglige og ufaglige «uenigheter», idet siste også allehånde «rangeringer» og«kåringer» (undertegnede har selv hatt fing-rene borti én av slagsen, ikke uten ennagende baktanke: Snart følger vel de reneselskapslekene; sekkeløp, potetløp, halen pågrisen!) – som febrilske strike up, pipers! tilorkesteret på et skip som synker. Og resulta-tet? Forfatteren Jonathan Swift gav en tref-fende diagnose allerede omkring år 1700,mens Habermas’ idealtypiske «borgerligeoffentlighet» lå i støpeskjeen:


Den verste konversasjon jeg kan huske å ha hørti hele mitt liv var på Wills kaffehus, der geniene(som de ble kalt) før pleide å samles. Det varfem eller seks menn som hadde skrevet teater-stykker, eller i alle fall prologer, eller bidratt til eneller annen antologi, som kom dit og med viktigmine underholdt hverandre med sine ynkeligefrembringelser, som om de var menneskehetensfornemste skapninger eller kongerikets skjebnelå i deres hender. Og de ble vanligvis gjort kur tilav en ydmyk skare unge studenter fra juristkol-legiene eller universitetene, som på behørigavstand lyttet til disse oraklene og gikk hjem fyltav forakt for sin juss og sin filosofi, med hodeneproppet fulle av vrøvl under navn av god smak,kritikk og belles-lettres.

Swift peker på en åpenbar svakhet ved densnakkekulturen som var i ferd med å voksefrem: Under dekke av å skjøtte en basal sam-funnsoppgave kan de intellektuelle omgi segmed en masse selvforelsket babbel. Slike for-fallstendenser blir selvsagt ekstra foruroli-gende hvis den «argumentative kultur» er fri-koblet fra øvrig samfunnsliv. Da risikerer manat disse (negative) rammebetingelsene for-vandles til et (positivt) kjennetegn ved «denintellektuelle omgangsform»: At den totaleatskillelse av ord og handling, av statement ogevent, gjøres til et av åndslivets sosiale sjang-erkrav.

Som Søren Ulrik Thomsen og FrederikStjernfelt påpeker i pamfletten Kritik af dennegative opbyggelighed, har dette sjangerkravetsammenheng med vår kollektive dyrkelse avden romantiske outsider: For 50 år siden vardet avgjørende for de intellektuelle å frem-heve sin sosiale status, sin faglige autoritet, sinpolitiske og økonomiske makt. I dag er situa-sjonen snudd på hodet.«Det er så å si oppståtten kamp,» mener Thomsen,«om retten til å blianerkjent som offer eller som utstøtt.» Veientil intellektuell anerkjennelse går altså via rol-len som «taper»: Den intellektuelle kapital er ipraksis uomsettelig – hvis den forsøkes veksleti andre kapitalformer (det vil si: «ord» prøves

omsatt i «handling»; «standpunkt» i «innfly-telse»), fratas eieren sitt logokratiske statsbor-gerskap på flekken. Hun eller han stemplessom en «politiker», en «byråkrat», en «kjendis»– ikke engang verdig en ståplass i foajeen påKunstnernes hus.

Kjekling over matfatetMisforstå ikke: Poenget her er ikke at alt mandiskuterer i den «kritiske offentligheten» erselvopptatt, virkelighetsfjernt og uten sam-funnsrelevans. Det er ikke først og fremst dis-kusjonenes innhold, men deres form som erproblemet. Motsetningene kombattanteneimellom kan i utgangspunktet være reelle ogviktige nok – men de får sjelden eller aldriutfolde seg som reelle og viktige motsetninger.Idet man velger å henvende seg til kollegiet avåndsarbeidere, har man allerede inngått enstilltiende kontrakt om at ens ytringer aldriskal få noen form for konsekvens. Ordgyterieter utelukkende symbolsk – enda man overforomgivelsene leilighetsvis forsøker å dekkeover dette faktum med eufemismer à la «tale-handling» (som klinger minst like hult sommaoismens variant: «enheten mellom teori ogpraksis»). Her praktiseres i realiteten en «sam-talens autonomi»: Liksom den mest høyverdi-ge kunsten ifølge autonomiestetikken skapespå utsiden av samfunnet, i et interessemessigvakuum, hevder denne perverterte habermasi-anismen at de riktig gode samtalene oppstårnår standpunktene ikke lar seg omsette i mål-rettet handling. Det hjelper å lage sær og livs-fjern kunst, prediker estetisismen. Snakkekul-turens esteter forteller hverandre noe tilsva-rende: Det hjelper å «snakke om det»– selv omsnakket ikke er ment å lede ut i noe som helst.

Det sier seg selv at denne samtalefetisje-ringen har konservatisme som effekt. Bakstre-vet er dessuten institusjonelt forankret: Rundthovedstadens profesjonelle pratmakere finnesen hel industri som sørger for å holde detuforpliktende snakket i gang. Av størst betyd-ning er nevnte Kunstnernes hus, som i sosial-geografisk forstand har inntatt rollen som fel-



78 samtiden 2 2005

tets «FN», ved hver fredag å sammenkalle destridende parter til fredsforhandlinger ogendelig forsoning. I tillegg sørger hovedsta-dens forlags- og mediehus for jevnlig å arran-gere forbrødringsfester med overdådig serve-ring av vått og tørt – en smule pomp og praktmed allmuen på behørig avstand. Slik forsik-rer man seg om at de ulike klanene ofte nokblir påminnet om at de tross alt er avhengig avhverandre. De går hverandre i næringen, jovisst, men det er nettopp den vennlige kjek-lingen over matfatet som gjør det interessant åfø på dem.

Imagebygging, ikke meningsutvekslingEn følge av dette autonome kommunikativekretsløpet er – vel, innlysende – at diskusjone-ne går i sirkel. Ofte kan argumenter bare for-stås i lys av en tidligere debatt, som igjen refe-rerer til en tidligere debatt, som igjen byggervidere på en tidligere debatt, og så videre iflere titalls ledd tilbake til én av to «urdebat-ter»– positivismestriden eller det store politis-ke slaget i 70-åra. Det sies om debatter påinternett at de alle før eller siden vil nå etpunkt hvor navnet «Hitler» nevnes, og at denvidere diskusjon deretter blir meningsløs; iden norske kritiske offentligheten har bok-stavkombinasjonen «ml» en like absurdise-rende kraft. De hyppige «ml-debattene» harlite til felles med virkelig meningsutveksling,mer med imagebygging: Den ene part jålerseg med humanisme; den andre med ubendigantiopportunisme – også det siste en typiskvestlig-individualistisk dyd.

Samtalene i den kritiske offentligheten blirikke mindre forutsigbare av at aktørene ogsåser det som sin oppgave å forvalte arven etterymse nasjonale og internasjonale forbilder.Skjervheim’er, Habermas’er, Derrida’er– feltetsorterer seg under deres faner liksom andrefolk stimler sammen omkring fotballag ellerpopartister. Og så er det alle antipatiene, selv-sagt; alle gode fiendskap som skal pleies ogholdes ved like. «Gode» er som kjent slikefiendskap som tjener begge parter, hvilket i

denne sammenheng gjelder de fleste av dem.Sosialantropologen Gregory Bateson snakkerom skismogeneser: Debatter som polariseresfordi man på begge sider kappes om å repre-sentere det sterkeste uttrykket for verdienesom samler fronten. I den virkelige verden erskismogenetiske konflikter – striden omPalestina,«krigen mot terror»– dypt alvorlige,siden de vender oppmerksomheten bort fraalle praktikable løsninger og skaper en spiralav ekstremisme. På Kunstnernes hus er skis-mogenesene helt ufarlige, om enn sørgeliglammende, og mest et uttrykk for aktørenesvoldsomme behov for å utvikle en uomstøteligintellektuell identitet.

Kunstnernes hus-offentligheten skulle velegentlig være det nærmeste vi i våre dagerkunne komme den idealtypiske «borgerligeoffentlighet». I stedet passer den til å illustrereHabermas’ dystre spådommer om «reføydali-sering»: Den representative offentlighet varen offentlig representasjon av herredømme;den kritiske offentligheten er en offentligrepresentasjon av åndelighet. Liksom i føydal-samfunnet er diskursen ikke-resonnerende,ikke-diskuterende og selvrefererende i dengrad at aktørene er ideene, heller enn å værederes stedfortredere. Professor X «er» ml-kri-tikken legemliggjort; herr Y «er» ny-misogy-nismen; fru Z «er» postmodernisme-på-norsk.Selvsagt er det snakk om sosiale roller, menidentifikasjonen med rollen er total – derforkunne deres samtaler like godt bli erstattetmed en ordløs pantomime.

Merk forresten at Kunstnernes hus er et avfå utesteder i verden som ikke spiller musikkover høyttalerne; i dette lokalet skal intetkonkurrere med de intellektuelles kakling.Men bakgrunnsmusikken er intet savn, forsom Carl Schmitt sier om den representativetale:«Den har ikke diskursens arkitektur, ikkediktatens, og heller ikke dialektikkens. Densstore diksjon er mer som musikk.»

Motstrøms i motstrømmenEt miljø hvor alle samtaler går i loop, og hvor


aktørene støter på hverandre over lunsjbordopptil flere ganger i uken, kan fort opplevessom beklemmende. Ergo må det luftes ut,ommøbleres, serveres nye retter. Og hvordanskjer det? Først og fremst ved at noen medjevne mellomrom påtar seg rollen som anta-gonist. Slik gjenskapes intensiteten i et felthvor kløften mellom ord og handling ellers

ville ha blitt for påfallende. Og siden feltet iutgangspunktet befinner seg til venstre på denpolitiske aksen, blir disse frivillige antagonis-tene nødvendigvis reaksjonære. Derfor forme-len «motstrøms i motstrømmen = med-strøms», liksom minus og minus gir pluss.Med denne typen snuoperasjoner blir ogsådefinisjonen av radikalitet endret: Venstre-høyre-aksen overflødiggjøres; det eneste somteller er å innta standpunkter som av flertalleti feltet vil oppleves som kontrære. «Radika-litet» defineres altså gjennom de strategienenoen må følge for å skape ny diskusjon, nydynamikk – og derved holde det sosiale feno-menet «kritisk offentlighet» ved like.

I dette perspektivet blir også etterlysningenav flere «høyreintellektuelle» mer forståelig.VGs Anders Giæver er neppe spesielt høyre-vridd selv. Like fullt ønsker han større repre-sentasjon av åndrike høyrefolk i den kritiskeoffentligheten – for ellers blir jo samtalene såandedamsaktige og tråkige! Et slikt ønske –egentlig: en påkallelse av fiender – kan barekomme fra en aktør i et felt hvor det uteluk-kende diskuteres for diskusjonens skyld.Kunne man se for seg et tilsvarende scenariopå Stortinget? En SV-politiker som håpet på et

brakvalg for Fremskrittspartiet, slik at disku-sjonene i stortingssalen endelig kunne bli littmer«vitale»? Dertil kommer at Giævers forslagi bunn og grunn bare vil medføre en utsettelseav problemet. Daffheten i den intellektuellesamtalen kommer ikke av at aktørene er sålammende enige, men av splittelsen mellomånd og makt.Av samme grunn er frykten for et

venstreintellektuelt «hegemoni» ganske ube-føyet: Tvert imot er det konstituerende forsnakkekulturen at den ikke er hegemonisk,men praktisk talt maktesløs.

Diagnostikk som sykdomMangelen på samfunnsmessig konsekvens,samt den evige resirkuleringen av argumen-ter, gjør det selvsagt nærliggende for de intel-lektuelle å holde munn. Men så vil man trossalt bli sett og verdsatt. Et alternativ er derfor åunngå å innta posisjoner, og i stedet nøye segmed å kartlegge. Her skal ingen navn nevnes,men en del av de såkalte meningsprodusen-tene produserer jo slett ikke meninger, barediagnoser. Dette kan høres uskyldig ut, mendet ligger selvsagt en viss makt i kartlegging-en: Med et minimum av teoretisk kunnskapkan man fremtrylle karakteristikker som blirhengende ved folk i lang tid. Idéhistorieskriv-ning som maktutøvelse, kunne man kalle det.Likevel blir karttegnerne i det store og heleverdsatt, ettersom de tildeler feltet en anelse«betydning», en nimbus av pop. Liksomavdankede kjendiser kan selge seg billig for etoppslag i Se og Hør, vil enkelte intellektuelleføle seg smigret av å bli inntegnet på et kart


Daffheten i den intellektuelle samtalenkommer ikke av at aktørene er så lam-mende enige, men av splittelsen mellomånd og makt.


80 samtiden 2 2005

over det norske åndslivet – enda plasseringenskulle være ondsinnet og grovt misvisende.

Ja, apropos media: Det er de representativetrekkene ved den kritiske offentligheten –dette at mennesker og miljøer er visse stand-punkter– som gjør at dens indre stridigheter såenkelt lar seg transformere til journalistikk.Morgenmøtene i hovedstadens kulturredak-sjoner følger noenlunde det samme forløpet:«Hvem kan vi få til å mene at …», lyder gjerneredaktørens utgangsspørsmål – og så idémyl-drer man frem en liste på 10-20 navn, stort settplukket fra de samme miljøene, som kan«levere varene». Den journalistiske utfordring-en består altså ikke i å få intervjuobjektet til åresonnere, langt mindre la seg påvirke og even-tuelt overbevise av en meningsmotstander,men å drive frem kontroverser som underbyg-ger et kart som allerede er tegnet opp. Sakensmotsetninger er definert allerede fra morgen-møtet av, nesten helt ned på replikknivå – hvasom gjenstår er en slags journalistikkens bil-led-lotto; å koble det rette standpunkt med detrette navn. En god sak er dermed en sak somfår leseren til å tenke: «Jo da, herr X er kultur-konservativ, kanskje enda litt mer enn jegtrodde – og fru Y er jammen postmodernist, dettrengte jeg iallfall ikke tvile på.»

Penn og pistolVi husker alle hvordan Gymnaslærer Peder-sen, Dag Solstads romanfigur, sprøyter sin«livgivende sæd» inn i Nina Skåtøys «mjukefitte», og i samme øyeblikk opplever at hanendelig, endelig er blitt et menneske som«henger sammen». Og selvsagt misunner vigymnaslæreren – mindre for den kroppsligeenn for den åndelige lykke som i denne sce-nen tilkommer ham. For hvem lengter velikke etter å henge sammen, henge på greip?«Renhet» har vært et fyord etter 11/9 – nåja,egentlig siden modernismens gjennombrudd– men pytt: Vi vet at det er mulig å være «fulltog helt», men vi forsøker da alle sammen like-vel, for harde livet, og kan ikke annet. Somkritiske intellektuelle vil vi for eksempel

unngå opportunisme, vi vil fremstå somautentiske og standhaftige i vårt engasjement,og vi vil for all del ikke akseptere at vår radi-kalitet skal måtte tøyes over avgrunnenmellom ord og handling. Men så er det altsånettopp slike vilkår vi tilbys. Og hva skal vigjøre med det?

I romanen Macht und Rebel foreslår MatiasFaldbakken en «deportasjon av (ideologisk)mening»: Når det man sier uansett ikke harnoen samfunnsmessig konsekvens, kan manlike godt bli … vel, inkonsekvent. På dennemåten gjør man det vanskeligere å skjelnemeninger (eller: markørene for «mening») frahverandre. Men også dette er en blindvei:Erfaringstapet kan ikke ganske enkelt opphe-ves av et nytt tap, et meningstap. Om det i dethele tatt skal være noen vits å gå inn i rollensom «kritisk intellektuell», må det finnes romfor både mening og handling.

Derfor skulle man kanskje vurdere å gå imotsatt retning i stedet. Det vil si: Heller enninkonsekvens kunne man velge å gjøre over-konsekvens til sin strategi. «En annen verdener mulig», heter det i våre dager – hvorfor ikkeogså «en annen offentlighet er mulig»? Mot-satsen til de numne snakke-slabberasene eren offentlighet hvor standpunkter og motset-ninger tillegges den vekt de burde ha – hvor dehvite hanskene og troen på «de bedre argu-menter» legges til side, og man griper til blan-ke våpen når det er påkrevet. Ikke fordi deintellektuelle på denne måten ville vinne stør-re politisk innflytelse – men de ville iallfallmaksimere sin erfaringsevne, innenfor desnevre rammer dagens samfunn tilbyr dem.Deres argumenter og uenigheter ville plutse-lig bety noe, i det minste for dem selv, og kan-skje dermed også for omgivelsene.

Her må gjerne den suksessrike hiphop-kul-turen få tjene som eksempel: I likhet med denkritiske offentligheten er hiphop i utgangs-punktet en ordkultur – ingen skal komme oghevde at rap-artistene skyter fordi de manglerevnen til å formulere seg. Men dette miljøethar forstått at den argumentative kulturen har



sine grenser; det finnes tilfeller hvor verbalevåpen ikke strekker til. Da setter man seg i enstilig bil med fire av sine beste venner, laderpistolene og foretar en drive-by. Bilen brå-stopper utenfor et kafévindu, det singler iknust glass, og vips – en fiende ligger igjenpepret, med skjortebrystet innsmurt i blod oglunken kaffe latte. Så bærer det rett hjem forå skrive en ny rap-tekst.

Skyte og skrive, altså. Pistol og penn. Omikke dette er en infantil strategi? Jo visst –avmakt og infantilitet følges ad som lyn ogtorden. Om den ikke er terroristisk? Naturlig-vis, men intellektuelle og kunstneriske syslerbefinner seg allerede en hårsbredd fra terro-rismen; det burde forrige århundre ha lærtoss. Om den ikke er pinlig desperat? Jo visst,både pinlig og desperat – men med god grunn,liksom denne artikkelen med god grunnantok en desperat tone (merket du det?) daforfatteren plutselig innså at den stod i over-

hengende fare for å reduseres til enda en«diagnose», enda en ny «snakkis» på Kunst-nernes hus.

Så la oss si det slik: Fra nå av er det nokkoseprat. Fra nå av skriver vi i stedet for å plu-dre,og skyter når det er tomt i blekkhuset. I ste-det for å pimpe gratis vin på forlagsfester, pres-sekonferanser, Fritt Ord-seminarer – bli hjem-me og skriv polemikk! I stedet for å forsonesmed din yndlingsfiende over siste øl på Kunst-nernes hus – slå ham ned! I stedet for å avfinnedeg med en urettferdig karakteristikk fra en avoffentlighetens karttegnere – overfall ham pågaten, klyng ham opp i et hjørne og tatovér«sladrekjerring» i pannen hans! Vi nærmer ossen sunnere offentlighet den dagen Aschehoughar installert metalldetektorer ved inngangentil hagefesten, og lyden av singlende glass påKunstnernes hus fremkaller andre assosiasjo-ner enn at den nye stipendiaten på idéhistoriemå ha fått i seg en øl for mye.•


Torbjørn Rødland

jesus beethoveneinstein snoop dogg


Torbjørn Rødland

Einstein Picasso Darkthrone Snoop Dogg

N

Torbjørn Rødland (f. 1970) arbeider med veletablerte bildetyper som synes å ha degenerert tilklisjé. Med et blikk som både er kritisk og emosjonelt engasjert, knytter han samtidens popu-lære bildekultur til den romantiske tradisjonen. Rødland er bl.a. innkjøpt av Stortinget, AstrupFearnley Museet og Nasjonalmuseet for kunst i Oslo; Herning Kunstmuseum og ArkenMuseum for Moderne Kunst i Danmark; Malmö Konstmuseum, Museet for samtidskunst iStrasbourg og Stedelijk-museet i Amsterdam. Denne våren kan fotografiene hans ses hos bl.a.Nils Stærk Contemporary Art, København (separat, til 21. mai); Preus museum, Horten (til 16.mai); Centre d'art contemporain de Meymac (til 26. juni); P.S.1 Contemporary Art Center,Long Island City, New York (til 22. september).

Ekstrem musikk er for spesielt interesserte.Black Metal skal ikke nå alle, og band-logoenetrenger ikke være leselige. Mørk, organisklengselsmusikk trenger mørke, organiskelogoer: Stilisert krattskog, aske, is og koagu-lert blod. Gotisk-symmetriske pentagrammerog forfalne kors. I 2005 er svartmetall en for-holdsvis konservativ disiplin. Gullalderen iNorge er årene 1991 til 1995. Logotegnere overstore deler av verden fortsetter å la seg inspi-rere av forgjengerne. Det hevdes at ekstrem-metall er ekstrem individualisme, men formange er det viktigere å være Black Metal ennå være individuell. Dette er logoer som er uori-ginale uten å smigre for et TV-publikum. Detgjør dem bare enda vakrere.

Det finnes ydmykhet, stolthet og idealismei undergrunnen. Du vet du tilhører en gruppemed andre verdier enn mainstream. Et eksem-pel er Darkthrone, som sier de aldri haddeambisjoner utover platekontrakten. Fenriz,bandets skarpeste konseptualist, ville i 1991gjøre musikk etter de enkleste formlene tilåttitallspionerer som Bathory og Celtic Frost.Men Darkthrone hadde allerede spilt kom-pleks Death Metal og var overkvalifisert forden litt enfoldige monotomien til det svenskeenmannsprosjektet Bathory. De hadde etannet utgangspunkt og kunne ikke unngå ågjøre musikken rikere. Ufrivillig progresjon:Den første måten kunsten utvikler seg på. Denandre er villet regresjon: «Da jeg var barn teg-net jeg som Raphael», sa Picasso.«Det tok meg

et helt liv å tegne som et barn.» Fenriz harselvfølgelig navn etter ulven i nordisk mytolo-gi. Han spiller ikke på trommene lenger, sierhan. Han har lært seg til å bare slå.

«Prøv ikke å oppnå suksess. Prøv heller åvære dydig.» Albert Einstein gav dette rådet.Selv hentet sveitseren alle bitene i det ambisi-øse teoretiske puslespillet sitt fra andre for-skere. Kildene ble aldri kreditert. Hva skalman si til slikt? Av og til er kunstneren densom samler og setter sammen andres småbil-der.

Vi trenger disse motsetningsfylte mannligeikonene. Den som studerer Jesus, Beethoven,Einstein og Snoop Dogg, vil få en bredere for-ståelse av den vestlige kulturen.

Flere har lagt merke til det: en trettitre årgammel rapper fra Long Beach, California,fremstår plutselig med ikonisk usårbarhet.Elvis Presley og Michael Jackson får flereGoogle-treff, men Snoop Dogg er en mer radi-kal artist, en mer skamløs entertainer. Det fin-nes et element av rollespill og komedie i Sno-ops tilbakelente omfavnelse av hallikverdier,marihuanarøyking og vold. Han har navnetter hunden i Knøttene og elskes både avbarn og voksne. Amoral kan være koselig. Deter ingen mangel på ambisjoner i hundegår-den, men så er det også hip-hop vi snakkerom. Snoop Dogg er den svarte inkarnasjonenav frihetselskende og ekspansiv amerikanskkommersialisme.

New York, februar 2005


Kunstens rolle

Også det norske samfunnet blir stadig mermobilt og internasjonalt, særlig etter at flypri-sene er sunket betraktelig. «Vår» verden, somfortsatt ikke er «alle» menneskers verden, har iløpet av de siste tiårene på mange måter for-andret seg. I stedet for selv å betjene tungtmaskineri, styrer vi nå maskinene ved hjelp avdatamaskiner. I stedet for å samle opp kon-tant- eller gullreserver, handler vi globalt ogvirtuelt med aksjer. Utviklingstrekkene vi serer først og fremst økonomisk og teknologiskbetinget og innebærer ikke nødvendigvis enendring i måten vi tenker på.

Vi står nå overfor stadig mer polariserendeøkonomiske og sosiale livsforhold – både inter-nasjonalt, nasjonalt og lokalt – samt politiskeog næringsmessige maktstrategier som mer

enn noen gang møter kulturforskjeller medmistenksomhet, under stikkordet «clash ofcivilizations».1 Man burde anta at ethvert sivil-samfunn vurderer nye former for diskursivselvrefleksjon og innovativ intervensjon somnødvendige, og kulturforskjeller som merver-di. Kulturen kan ikke bare overlate det å åpneopp og finne nye veier å gå, til de tradisjonellevitenskapene, politikken, næringslivet og for-valtningen. For deres løfter om en bedre frem-tid har ofte nok vist seg som positivistisk pro-jeksjon, som feiltagelser eller i alle fall somytterst utilstrekkelige. Nettopp i møte medkompleksiteten og kritikaliteten i dagens ver-den, som også Norge konfronteres med, hand-ler det ikke bare om å endre eksisterendestrukturer, men om å etablere nye former for

Vårt perspektiv på verden er utvilsomt blitt mer komplekst. Fremveksten av

den nye kommunikasjons- og informasjonsteknologien – fra kabel-tv via

mobiltelefon og data til internett – samt de akselererte sosiale endringene

igangsatt etter Jernteppets fall i 1989 og den påfølgende «frigjorte» ver-

densomspennende kapitalismen, har medvirket til det.

Ute Meta Bauer ogYvonne P. Doderer

i samfunnet



kunnskapsproduksjon i det kulturelle feltetsintegrasjon. Her er de såkalte «skjønne kun-ster» – kunst og arkitektur, scenekunst,musikk, litteratur osv.– sentrale bestanddeler iforståelsen av kunnskapsproduksjonen.

Slik sett gjør et dobbelt «backlash» seg gjel-dende, for å overskride terskelen for integra-sjon av kunstnerisk praksis som likeverdigform for kunnskapsakkumulasjon: Både deovennevnte mistanker i sammenheng med etformentlig «clash of civilizations», og de stadigsterkere kravene om en tilbakevending til entradisjonell kunstforståelse. Dette tilbakeslagetstår i motsetning til kulturproduksjonens inn-ovative potensial, som igjen og igjen formule-rer seg på ny, dannes og utfolder seg, og spei-ler forlegenhet og søken etter holdepunkter idet kjente og tilvendte.

Kunst som kunnskapsproduksjon

«Kunst» er på ingen måte et statisk begrep –snarere en intendert prosess i permanent for-andring. Allerede ved starten av 1900-tallethadde den vestlige kunsten gjennomgått enradikal snuoperasjon, som markerte og reflek-terte samtidens samfunnsmessige omveltning-er. Kunstproduksjonens intensjon lå ikke leng-er bare i det å avbilde det aktuelle livsmiljø,men mer i å bearbeide den erfarte verdengjennom ulike kunstneriske strategier; å kon-struere nye perspektiver, å intervenere i eksis-terende forhold ved hjelp av ulike medier ogmetoder, eller å gå imot datidens herskendekunstforståelse.

Dette ble for eksempel tydelig ved de politi-serte aksjonene til Dada-bevegelsen, ved sur-realistenes psykoanalytiske tilnærming og vedsituasjonistenes nektelsesstrategier. Detteomfattet også den særegne praksis, diskurs ogdistribusjonsmåte med å reflektere og taavskjed med den kunstneriske produksjonensog dens objekters antatte autonome og origi-nale status, slik Walter Benjamin har beskrevetdet med eksempel i kunsten, filmen og foto-grafiet2.Tapet av det opprinnelige og av kunst-

verkets enestående «aura»3, slik vi finner detigjen i verkene til gamle «mestere» og i fore-stillingen om kunstnergeniet som eneståendemodell for kunstnersubjektet, har dermed ilang tid stått overfor en utvidelse av kunstbe-grepet. I denne sammenheng ser vi også est-etikkbegrepets fortløpende oppløsning som«det skjønne», «det edle» og «det gode» (Schil-ler), som den gang måtte vike for eksempelvisDet vondes blomar (Les Fleurs du mal) av Baude-laire og en «heslighetens estetikk».

Striden om det utvidede estetikkbegrepetpågår den dag i dag. Også innenfor samtids-kunsten står skapelsen av et enestående kunst-verk, et l´art pour l´art, overfor fremstillingenav kommunikative rom. Kunstnere og publi-kum går inn i en dialog, som krever av beggesider en diskusjon om estetikk og forskjelligeuttrykksformer og innhold. Etterforskning erofte det metodiske grunnlaget for konstruksjo-nen av slike kommunikative rom, det være segi eget felt eller i etterforskningen av andre,respektive sosiale, kulturelle, vitenskapelige ogpolitiske områder. Kunstneren er åstedsgran-sker og samler ulike opplysninger, materialer,gjenstander og objekter for å analysere dem ogarrangere dem på nye måter, for så å oversettedem til et kunstnerisk arbeid og kontekstuali-sere eller intervenere i dem i tråd med egnetolkninger.

Denne fremgangsmåten gjør, stikk i stridmed grunnsetningene til de tradisjonellevitenskaper, verken krav på objektivitet ellerfullstendighet. De kunstneriske nykodingenefeller ingen dommer og påberoper seg ingen«riktig» eller «gal» verdi. Det motsatte er tilfel-le: med denne formen for kunstnerisk praksisblir den subjektive faktoren gjenkjennelig, ogmetodenes relativitet og subjektivitet gjortsynlig. Dette innebærer imidlertid ikke atutvalget og fokuset til den kunstneriske pro-duksjonen blir vilkårlig og planløst. De aktuel-le kunstneriske praksiser legger heller en mereller mindre tydelig ut- og gjennomarbeidetanalytisk stringens til grunn, som utvikler seggjennom innholdet i det aktuelle arbeidet.

t


102 samtiden 2 2005

Kunstnere som fører andrekunstneriske strategierigjen, bruker bilder ogmaterialer de har for hån-den, og synliggjør tingenessamfunnsmessige betyd-ning gjennom fremmedgjø-ring og analyse.

Vi er ikke ute etter åajourføre den tradisjonelleforståelsen av «kunstner-subjektet» i denne skisse-messige beskrivelsen avkunstneriske praksiser.Kunstnersubjektet har ilang tid vært forlatt, i allefall av de kritiske representanter for kunstfa-get. Dette til tross for at ideen sitter dypt i oftebrødløse, men overveldende geniale og dessu-ten overveiende mannlige kunstneres hoder.Tallrike arbeider innenfor samtidskunstenviser at forestillingen om kunstnersubjektetikke bare tilhører fortiden, men i tillegg er etuttrykk for en vestlig-hegemonial tenkning ogen del av et (post-)kolonialt perspektiv. Redak-sjonen for Documenta114 viste at europeiskeog amerikanske kunstmiljøer har følt det tungtå skulle oppgi, eller i alle fall å utvide, de til-vante synsmåter, og å gi opp de tidligere kul-turelle topografienes hegemoni.

Samtidig reiser en globalt basert samtids-kunst med forskjellige uttrykks-, fremstillings-og dokumentasjonsformer spørsmål ikke bareved eksistensen av de såkalte «parallellverde-nene»,5 postulert av konservative kretser. Denviser også at «skiftningen» mellom disse verde-nene – med kolonialismens tilbakelagte praksi-ser som Créolité eller stayer-figurer som «trik-seren», identiteter og diskurser som har beståttover lang tid og som de- og rekonstrueres – sta-dig vekk arrangeres og settes sammen på ny.Disse strategiene baserer seg, som alleredeantydet, på en annen forståelse av kunstnernessamfunnsmessige funksjon: Kunstnere som,for å si det med den italienske filosofen Anto-nio Gramsci,6 inntar en stilling som «organiske

intellektuelle», altså ikkesom «statstjenere» eller «tje-nesteytere». En slik posi-sjon omfatter en kritiskholdning som er integrert idet kunstneriske arbeidet,som ikke begrenser seg tilen analyse av den sam-funnsmessige utviklingen,men som forsøker å gripeinn i disse forløpene vedhjelp av kunstneriske mid-ler. Erfaringene med«Bataille Monument», somden sveitsiske kunstnerenThomas Hirschhorn7 inn-

rettet i løpet av Documenta11 i et arbeider- oginnvandrerstrøk i Kassel, viser for eksempel atkunst meget vel kan forstås og benyttes av«ikke-innvidde», om enn annerledes enn avsamtidskunstens insider-publikum.

Likevel er figuren «organisk intellektuell»8

også heftet med visse motsetninger. For selvkritiske kunstneriske posisjoner kan tjene som«omflakkende produsenter» for videreføring-en av kapitalistiske moderniseringsstrategierog for fremskrivingen av differanse, slik dettestadig vekk diskuteres i de ulike diskursenerundt kunstog kulturproduksjonens rolle iskjæringspunktet mellom estetikk og politikk.

På den annen side åpner kunstfeltet opp fornye horisonter for kunnskapsproduksjonen.Slik beskjeftiger ulike kunstnergrupper – fratyske Park Fiction9 til Raqs Media Collective10

fra New Delhi – seg med spørsmål omkringproduksjonen av urbane rom, og viser fremnye strategier for romtilegnelse og -forandring.Og slik initierte og fulgte gruppen Park Ficti-on en lengre kreativ prosess: Sammen medinteresserte beboere lagde de selvorganiserteparker i Hamburg-bydelen St. Pauli, menskunstnergruppen HuitFacettes fra Dakar overflere år utarbeidet alternativer til emigrasjonog arbeidsmigrasjon til byene i form av kunst-neriske workshops. Den kongolesiske GroupeAmos beskjeftiget seg med teaterproduksjo-

Ute Meta Bauer

Foto: Nils Vik



ner, radiosendinger og filmer om demokratise-ringsprosesser og menneskeverdspørsmål. Tilde ulike kunstneriske metodene kom det sam-tidig nye oppdragsformer for kunstnerisk pro-duksjon, som motsatte seg og trakk på de kon-vensjonelle oppdragsformene, som for eksem-pel kunstnernes egendefinerte oppdrag. Ikkebare «klassisk» utdannede kunstnere ga sinebidrag, men også selvlærte kunstnere, folksom arbeider og opererer utfra andre disipli-ner i det kunstneriske felt. Slik kommer ogsåstadig de (vestlige) kunstmiljøenes egne meka-nismer og strukturer i fokus for de kunstneris-ke refleksjonene, med motsetningene i desamfunnsmessige rollene i institusjoner somfor eksempel gallerier og museer, eller i utdan-ningssituasjonene ved kunstakademier og uni-versiteter. Med dette mangfold av metoder,praksiser og diskurser, viser samtidskunstfeltetseg som åpent, innovativt og produktivt nok tilå gi et bidrag til kunnskapsproduksjonen. Herstår lesemåtene for kunsten overfor en forstå-else av kunsten som enten ren underhold-nings- og fritidsfaktor, eller som samfunns-messige eliters eksklusive uttrykk. Den sistelesemåten kommer også til uttrykk i Norge, frabrede befolkningslag med en ambivalent hold-ning til aktuell kunstproduksjon.

Kunst er ikke eksklusiv underholdning for de få utvalgte

Skepsisen overfor samtidskunst er særligutbredt i det egalitære Norge, selv om hold-ningen begrunnes ulikt og inntas fra ulikeposisjoner. Ikke få oppfatter så vel resepsjonensom kjøpet og samlingen av kunst som en dis-tinksjonsgevinst, som historisk var forbeholdtgeistlige, adel og borgerskap. Og faktisk er detslik at dersom man følger analysene til denfranske sosiologen Pierre Bourdieu11, hans for-klaringer på individuell og samfunnsmessigdannelse med hensyn til kulturell kapital,viser det seg at selv i høyt industrialiserte sam-funn verken er eller kan tilegnelsen av kultu-relle goder bli uavhengig av samfunnsmessig

sjikttilhørighet. Selv i høymoderne samfunnkan man nå som før slå fast at det fins vesent-lige forskjeller i mulighetene for kulturellkapitaldannelse, som fordeler seg etter klasse,slekt og etnisk tilhørighet. Og dette til tross forat tilgangen til kulturelle instrumenter forkunnskapsproduksjon – som bøker, leksika,datamaskiner eller til og med kunst og kultur– i disse samfunnene lettes gjennom innfø-ringen av gratis museumsbesøk og folkebiblio-teker, slik det også gjøres i Norge. Likevel for-blir den bevisste og ubevisste tilegnelsen avkulturelle goder – i likhet med ervervelsen avobjektive former for kulturell kapitaldannelse,som høgskole- og universitetstitler – som førbestemt av mekanismer for inkludering ogeksklusjon. De fire former for inkludering ogeksklusjon skyldes i mindre grad kunst- ogkulturproduksjonen selv, og mer de aktuellesosiale og samfunnsmessige forholdene.

En ytterligere årsak til den skeptiske avvis-ningen eller sågar forkastelsen av kunst er vis-selig også religiøs dogmatisme uansett opp-hav: Bilder og bildeproduksjon var tradisjoneltkun tillatt under bestemte fortegn, og ellersfullstendig avvist. Her har kunstnere alltidgjort det til sitt varemerke å modig bryte medde til enhver tid gjeldende tradisjoner forfremstilling. Blant mange aktuelle eksemplerkan det i denne sammenheng vises til Miche-langelo Buonarrotis ansiktsstudier, Hierony-mus Boschs visjoner, Francisco Goyas maleri-er og grafikk, eller også til Käthe Kollwitz’skulpturer. Deres kunstneriske produksjonfremstilte eller tematiserte på kritisk vis dati-dens hverdagslige forhold og politikk. Ogsåmaleren Edvard Munch plasserte hverdagensliv og lidelse blant den jevne befolkning i sen-trum for sine malerier og betraktninger.

Ikke bare de borgerlige, men også det såkal-te politiske venstre fant erfaringsmessig «kun-sten» vanskelig å forstå. Et sosialistisk preget,såkalt basisdemokratisk organisert samfunn,som også det norske, trenger ingen kunstner-individer, og ingen «finkultur» for estetiskklassifisering. Nettopp det spaltede forholdet


104 samtiden 2 2005

den tradisjonelle venstresiden hadde til kunst-produksjonen, skriver seg fra et kunstbegrepsom mest fokuserer på «finkultur», og dermedpå tradisjonelle steder for kunstnerisk fremvis-ning, som gallerier, museer og operahus, ogsom også reduserer begrepet til dette. Dermedkan samtidskunsten i dag tilby en stor bånd-bredde av ulike praksiser, innholdsmessigemotsetninger og metodiske innganger. Dennebåndbredden strekker seg fra tradisjonelleuttrykksmåter som maleri, via video- og film-produksjon, nye medier, kunst i det offentligerom og performancekunst, og til aktivistiskkunst. Dessuten utspiller ikke få strenger avkunstproduksjonen og -representasjonen ivestlige kunstmiljøer i dag seg på helt andrearenaer enn akademiet, galleriet, privatsam-lingen og museet, selv om disse institusjonenesom før også spiller en viss rolle. Mange kunst-nere arbeider i dag innenfor alternativscener, imusikk- og filmbransjen eller med interven-sjoner i offentlige og urbane rom. Dermedoppnår samtidskunsten sikkert ikke alltid åvære umiddelbart forståelig, men den stillerkrav til mottakeren gjennom innholdsmessigdiskusjon av de iboende og vekslende spillere-glene, samt av de aktuelle diskursive referan-sene. Omvendt gjelder denne fordringen påsamme vis for kunstnerne selv. Ikke alle somkan betjene en trykkepresse eller omgås pens-ler og farger eller video er dermed kunstnere.At kunst må oppfylle visse innholdsmessige ogestetiske parametere og en tilsvarende kontek-stualisering innenfor den globalt sammen-knytte samtidskunstdiskursen, og særlig nårman måler den opp mot det internasjonaltopererende kunstfagets innforståtte interna-sjonale mål og målestokker, blir fremdelesoversett nettopp i Norge.

Men selv om det i lys av den bare 100 årgamle norske nasjonen er forståelig at det nor-ske «kunstog kultursamfunnet» stadig vekkbeskjeftiger seg med spørsmål om nasjonalidentitet, behøver ikke dette nødvendigvis betyat vi ikke interesserer oss for internasjonalediskurser og/eller ignorerer eller avviser

«utenlandsk» kunst og internasjonaliseringsom unødvendig støy. Også forestillingen omat kunsten for å kunne kalles «kunst» må inne-holde en fremstilling av «skjønnhet og storsla-genhet», slik det for eksempel i stadig størregrad kreves i de tyske kulturspaltene, er idenne eksklusiviteten gått av moten. Uten tvilfinner man også den dag i dag «salongmaleri-et», som åpner seg langt lettere for betrakterneenn for eksempel de komplekse fotografiskearrangementene til en Jeff Wall, eller arbei-dene til kunstnerparet Book og Hedén. Menuten å nå ville spille det ene ut mot det andre,lar det seg likevel konstatere at nettopp dagenssamtidskunst og -kultur er mer variert ennnoen gang, og at dette løper sammen medandre samfunnsmessige, sosiale og vitenskape-lige diskurser.

Konfrontasjon eller representasjon?

For å oppnå denne variasjonen og videreføreden, gjelder det for samtidskunsten å slå innpå nye veier i omgangen med det politiske ogsamfunnsmessige nivået. I dette spørsmåletavtegner det seg også innenfor kunstområdetulike posisjoner: Mens én side av kunstensrepresentative funksjon består, betoner denandre siden den aktuelle kunstog kulturprak-sisens refleksjons- og intervensjonspotensialesom tar høyde for de samfunnsmessige foran-dringene. Spesielt i Norge er situasjonen rela-tivt komplisert, da det på den ene side finnesen samfunnskritisk ansats i kunsten siden1800-tallet (Munch, Ibsen), som også ble mot-tatt utover landegrensene. På den annen sideer det bare nylig etablert et ungt, internasjo-nalt kunstmarked, først i Oslo og Bergen, medgallerier, firma- og privatsamlinger utenforden statlig understøttede kunstproduksjonen.I så henseende er det for øyeblikket merbegjær i retning av det kunstneriske felt. Etkonfrontativt moment fremgår eksempelvis avden økende velstand i Norge de siste 50 år,som har medført et nytt krav om en interna-



sjonal tilstedeværelse for norsk kunst. Norgesnye sosiale klasse, hvis selvoppfattelse etterhvert innbefatter verdsetting og samling avkunst, og der kunst også i Norge langsomt bliret statussymbol, står nå overfor innflytelsesri-ke lokalt agerende kunstverksteder og -for-eninger, som har fanget interessen til fleretusen norske kunstnere. Men dette er en gene-rell selvmotsigelse, som fremgår av den politis-ke og samfunnsmessige utvikling i Norge desiste 50 årene. Et videre spenningsfelt haråpnet seg innenfor den norske kulturpolitik-ken. Kunst blir på den ene side forstått somnasjonal representasjon, mens en yngre gene-rasjon av funksjonærer på den annen side iøkende grad åpner seg for aktuell kunst, idetde forstår kunst og kultur som en mulighet for«soft diplomacy», der forøvrig også etablering-en av en organisasjon som Office for Contem-porary Art Norway (OCA) inngår. Det handlerikke om å spille disse modellene ut mot hver-andre, men om å gjøre misforståelsene, somogså de rådende posisjonene og de konstitue-rende kunstbegrepene må finne seg i, produk-tive, i stedet for gjensidig å la seg blokkere avlammende stillingskriger. Selv om man iNorge i langvarige diskusjoner også stillerspørsmål ved minimale endringer, unnvikerman likevel at det oppstår saklige diskurser.Det iboende potensialet for en motsetning idisse tilsynelatende kontrære konstellasjone-ne, som gjør disse misforståelsene produktivtbrukbare, forspilles på denne måten gang pågang. Videreførende blir det først når sam-funnsmessige spenningsfelt langs disse ulikeog nye kunstoppfatningene blir synlige og eta-bleres, for å støte sammen med det aktuellestatus quo i det norske samfunnet, i stedet forat kunsten og dens diskurs reduseres til renerepresentativt-nasjonale funksjoner.

Det å tematisere, reflektere over og der-igjennom drøfte den aktuelle situasjonen kandermed føre til en endring av styrkeforhol-dene, ikke bare innenfor kunstfeltet, men ogsåinnen det norske samfunnspolitiske selvbildet.Så vil for eksempel motsetningen mellom den

favoriserte livsmodellen til «den protestantiskekjernefamilien» i Norge og den mellomeuro-peiske figur «den omflakkende produsenten»12

egne seg for en spennende diskurs, blant annetom motsetninger mellom global nyliberalismeog lokal tradisjonalisme. Innføringen av enbred diskurskultur for samtidskunsten og denaktuelle kulturproduksjonen vil innebære entilsvarende intellektualisering av det norskesamfunnet, og man vil måtte ta endelig avskjedmed det romantiserte selvbildet av en «nasjonav bønder og fiskere». Det nye motet til kon-frontasjon vil gjøre de for øvrig i lang tidbestående samfunnsmessige forskjellene ogutdifferensieringene synlige, og dra med segtapet av den pseudo-harmoniserende «vi-er-alle-like»-følelsen. Visselig skaffer selv ikkekunsten oss foreløpig en annen og bedre ver-den. Det den derimot kan gjøre, er å vise at detfins en annen forståelse av «verden», og ogsåandre innganger til denne. Kunsten kan – ogdet er en vesentlig forutsetning for alle typerkonstruktive endringer – sette i gang en utvi-delse og en korreksjon av bestående synsmå-ter, vurderinger og bedømmelser.

Kunsten som aktivitetssone

En av samtidskunstens sentrale kvaliteter erdens kommunikative muligheter. Det være segi utvekslingen mellom kunstnere, kunstinte-resserte, ulike samfunnslag, eller i andre kul-turrom. Kunstnere har fra gammelt av bevegetseg i og mellom forskjellige kulturer, og krys-set regionale, nasjonale og internasjonale «ter-ritorier». Men nettopp i disse produktiveutvekslingene har Norge mye å ta igjen. Det erstore mangler i den norske «infrastrukturen»som er nødvendig for kunstfeltet. Modernise-ringen av det norske samfunnet – slik den pro-jiseres i en studie utarbeidet på oppdrag fraRegjeringen, «Branding Norway», der «kunstog kultur» forstås som en form for mykt diplo-mati for å bane nye veier for den kunstnerisk-kulturelle utvekslingen og åpne nye mulighe-ter – fører med seg en verdifull erkjennelsesge-


106 samtiden 2 2005

vinst, og er således svært velkommen. For detførste leder en slik åpning interessen bort fraen farlig instrumentalisering, der kunsten skalfungere som «avantgardekunst», eller «hale-heng» til det globaliserte næringsliv. For detandre må det også nevnes at det spesielt iNorge ville vært sunt med en kunstproduksjonsom var uavhengig av statlig drypp. Det somtilsynelatende kan virke som rettferdig oggrunnleggende demokratisk, er ved nærmereettersyn et gjensidig avhengighetsforholdmellom søkerne, a nation of applications, ogtallrike statlige og kommunale støtteordning-er. Dette medfører ikke bare en forskjellsbe-handling av dem som hjelpes frem, mengjennom disse støtteordningene, vanligvisbegrenset til en tidsramme på ett til tre år,umuliggjøres også avvik fra de gitte innholds-messige retningslinjene fra begynnelse tilslutt. Og selv om det kan være fornuftig å til-passe de innholdsmessige føringslinjene til detnødvendige, for eksempel til de aktuelle sam-funnsmessige temaer, har dette ført til at denkulturelle produksjonen befinner seg i en sta-dig vekslende tilpasningsprosess med kortefrister i forhold til disse målene. Dermed blirfor eksempel profilbyggingen og oppbygging-en av kunstnere i Norge omtrent som noe somutspiller seg på sportens område, eller det stil-les spørsmål ved oppmuntringen av enkeltefremragende prosjekter, som følges med storskepsis.

Vi ønsker ikke å oppmuntre til elitedan-nelser i kultursfæren, heller ikke til å holdefast ved tradisjonelle forestillinger om kunst-nersubjekter. «Kunst for alle» er utvilsomt etsvært viktig gode. Men en slik kortsiktigkunst- og kulturstøtte fører til en ensformignivellering i stedet for støtte av forskjelliggjø-ring og heterogenisering innenfor den aktuel-le kunstog kulturproduksjonen. Og ikkeminst lar kulturproduksjonen og diskursen

seg styre med en slik form for støttepolitikk.Spissformulert og sammenfattet fører dette tilen «positiv» måling av den kunstneriske pro-duksjonen, og bærer i seg faren for at det dan-nes et «kontrollsamfunn». Den som vil ta oppproblematikken med demokratisk adgang ogkontrollsamfunnet, har mye å hente hos denfranske filosofen Michel Foucault.13 For detfinnes ikke noe «utenfor makten», noe somgjør kritisk refleksjon og teoribygning så vik-tig nettopp innenfor kunstog kulturproduk-sjonen. Dette krysningspunktet – der ogsåsamtidskunsten og samtidskulturen befinnerseg – mellom oppfyllelsen av et offentlig man-dat der kunstog kulturproduksjonen og støt-teordningene utfører et samfunnsmessig opp-drag, og statlig tilknyttet innkassering medmål om å skaffe seg bedre kort som GlobalPlayers gjennom et kulturelt og internasjona-listisk image («Branding Norway») – kan ingenav dagens kunstog kulturskapere lenger slip-pe unna. Nok en gang viser samtidskunstenssamfunnsmessige funksjon seg langs dennerekken av spørsmål om internasjonaliseringav det norske «kunstsamfunnet» mot en norsk«kunstscene», og mot et internasjonalt aner-kjent norsk kunstmiljø. For den norske kunst-og kulturproduksjonen vil ikke kunne oppnåen internasjonal posisjon uten en grunnleg-gende åpning i stedet for en avgrensning, motverden utenfor, og uten grenseoverskridendeutveksling i stedet for bare assimilering.•

Oversatt fra tysk av Torstein Viddal.Denne artikkelen er den andre i en serie med

artikler om utviklingslinjer i samtidskunsten.Den første artikkelen, «Ansvarlighetens kunst»av Gavin Jantjes, stod i Samtiden nr 4/2003.

Den neste artikkelen blir skrevet avØystein Ustvedt.

Prosjektet er støttet av Norsk kulturråd.


samtiden 2 2005 107

Noter1. Jf. Samuel P. Huntington: The clash of Civilizations

and the Remaking of World Order, Simon & Schus-ter, 1998.

2. Jf. Walter Benjamin: Das Kunstwerk im Zeitalter sei-ner technischen Reproduzierbarkeit. Suhrkamp Ver-lag, Frankfurt am Main 1977.

3. Jf. Benjamin, 1977, s. 16, engelsk: Walter Benjamin:The Work of Art in the Age of Mechanical Reproduc-tion, oversatt av Harry Zohn i Gerald Mast og Mars-hall Cohen (red.): Film Theory and Criticism, , Lon-don, New York, Toronto, Oxford University Press,1976, s. 612-364.

4. Documenta11: Documenta11_Plattform1 Wien 15.mars – 20. april 2001, Berlin 9.- 30. oktober 2001;Documenta11_Plattform2 New Delhi 7. – 21. mai2001; Documenta11_Plattform3 St. Lucia, 13.- 16.januar 2002; Documenta11_Plattform4 Lagos, 15. –21. mars 2002; Documenta11_Plattform5: Utstilling iKassel, 8. juni – 15. september 2002.

5. Opprinnelig et begrep fra vitenskapen og science fic-tion, der det i universet skal finnes mulige dobbelt-gjengere av vår verden. Begrepet dukket også opp ioverskriftene i tysk presse i sammenheng med drapetpå den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh iAmsterdam, da han ble stukket ned av en ung mus-lim. I Der Spiegel Online: «Tyskerne ser forskrekketpå katastrofen i nabolandet, og konfronteres nok engang med hovedsaken, nemlig at integrasjonen avutenlandske borgere også her i landet mange stederer fullstendig feilslått. Sjelden er det blitt så klart for-mulert hva som er galt i Tyskland: Under dekke av‘kulturelt mangfold’ har det utviklet seg parallellver-dener, der rettsstaten delvis synes å være satt ut avkraft». Kilde:http://www.spiegel.de/sptv/thema/0,1518,327916,00.html (per mars 2005).

6. Jf. Antonio Gramsci: Prison Notebooks, Vol. 1 (1992)og Vol. 2, Columbia University Press, 1996.

7. Documenta11_Plattform5: Utstilling. Katalog, docu-menta und Museum Fridericianum Veranstaltungs-GmbH, Kassel (Hg.), Hatje Cantz, Ostfildern-Ruit2002. Også i engelsk utgave.

8. Slik skriver Gramsci m.fl.: «Hvilke er de ‘ytterste’rammer for betydningen av ‘intellektuelle’? Lar detseg gjøre å finne et enhetlig kriterium [..]? Den mestutbredte metodiske feilen synes å være den som leteretter dette kriterium i egenarten til de intellektuellegjøremål, i stedet for i sammensetningen av det sys-tem av forhold, der den enkelte (og følgelig ogsågruppene han/hun personifiserer) befinner seg i desamfunnsmessige forholdenes allmenne sammen-heng.» i Antonio Gramsci: Gefängsnishefte, KritischeGesamtausgabe, utgitt av Klaus Bochmann,, Argu-ment-Verlag, Hamburg 1992, bind 7, hefte 12, § 1, s.1499.



11. Jf. Pierre Bourdieu: Ökonomisches Kapital – Kulturel-les Kapital – Soziales Kapital, i: Margareta Steinrücke(utg.): Pierre Bourdieu: Die verborgenen Mechanis-men der Macht. Schriften zu Politik & Kultur 1, VS-Verlag, Hamburg 1992, s. 49-80.

12. Jf. Toni Negri, Maurizio Lazzarato, Paolo Virno:Umherschweifende Produzenten, ID-Verlag, Berlin1998.

13. Jf. u.a. Jan Engelmann (utg.): Michel Foucault: Bots-chaften der Macht, Der Foucault-Reader, Diskurs undMedien, Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart, 1999.


108 samtiden 2 2005

z f ilmtidsskrift

Filminteressert?Liker du å se film? Snakke om film?Lese om film? Vil du vite mer om film?Abonner på Z filmtidsskrift!I Z finner du dyptpløyende artikler, intervjuer og kortereessayistiske tekster om film. Hvert nummer er viet etfilmrelatert tema vi går i dybden på, og som kan gi nyeinnfallsvinkler til filmmediet.Temaene spenner over altfra filmstil, filmopplevelse, filmmusikk og farlig film tilulike sjangre og regissører.

Z utgis av Norsk Filmklubbforbund, med 4 nummeri året.Ett av numrene hvert år er viet ny norsk kortfilm.zinteressert i å vite mer?

Gå inn på våre websider:www.znett.comHer finner du en oversiktover utgitte numre og tidligerepubliserte artikler.

Norges tradisjonelle samfunnkontrakt utfordres i dag av globalisering, et nytt trusselbilde i terrorismen,og demografisk forandring. Når samfunnet utvikler seg så raskt, endres også vår oppfatning av hvasom er legitim politikk. Derfor er det nødvendig å klargjøre hvilke veivalg vi står overfor og hvilkeprinsipper vi legger til grunn for hva vi gjør. Liberalt Laboratorium innbyr i denne konferansen tildebatt om hvordan den liberale idétradisjonen kan veilede praktisk politikk for de nye utfordringene.

Liberalt Laboratoriumi samarbeid med Samtiden

innbyr til konferanse om

Det liberale samfunn og terrorismeVelferdspolitikk og liberale prinsipper

Politisk makt: Lokal eller sentral?

Paul Berman, World Policy InstituteWilliam Paxton, Institute for Public Policy ResearchJørn Rattsø, professor; Heikki Holmås, stortingsrepresentant

Deltagere:

...med flere...

11.30-16, lørdag 28. mai • Aschehoug Forlag, Sehesteds gate 3, Oslo

Lett lunsj vil bli servert • Uforpliktende påmelding sendes til [email protected] innen 20. maiwww.liblab.no • Liberalt Laboratorium takker Fritt Ord for økonomisk støtte

Samfunnskontrakten og liberal politikk



DAG OG TIDPilestredet 8, 0180 Oslo • Tlf: 21 50 47 21 • E-post: [email protected]

Årsabonnement kostar kr 895,– Tilbodet gjeld nye abonnentar

Fire veker gratis!Bli kjend med DAG OG TID!

Du får dei fire neste utgåvene av DAG OG TID, ei fri vekeavis for kultur og politikk gratis utan å binde deg. Blir du årsabonnent, kan duvelja mellom to bokgåver:

1. Ragnar Hovland:Norske gleder.

2: «Eg gir ein god dag i det vonde» Fyndord frå Olav Duuns diktingredigert av Otto Hageberg.

Ta kontakt med det same!

– Det er godt å lesenoko som gjev megnoko å tenkje på.

Avisa er motstraums– det likar eg.

Astrid Versto


[[II]]Det begynner med duer. Duene er gatens dag-pasienter. De ankommer tidlig om morgenen,kurrende, med kreftsvulster på føttene ogsmitte i fjærdrakten. Du ser dem aldri om nat-ten, men om dagen erobrer de metropolene.De kurrer og pikker i gjenglemte begre medfrench fries fra McDonald’s, og slåss om cellu-losen i pappemballasje som noen har slengtfra seg. De finner alt som er spiselig, de finnersmulene folk tørker bort fra munnviken nårde kommer ut fra Sultan Shawarma, de finnerskinnhanskene dine hvis du mister dem envinterkveld, og de spiser dem opp. De har enkrås som kan male næringsstoffer ut av små-stein om det skulle knipe. De er tallrike somrottene var det i middelalderens byer, og de erlike helsefarlige. De ankommer tidlig ommorgenen. De oppfører seg som om gaten varskogbunn, og opphever forskjellen mellombyen og naturen.

De er på plass før gatespyleren kommer.Den vasker vekk nattens anstrengte overmotog ubeherskede ensomhet. Også i mennes-

kenes fryd finner duene noe de kan spise,også i fortvilelsen pikker de med nebbenesine. Derfor er de på plass før spylevognen ogsøppelbilen kommer. Klokken er bare fem.Lyset nøler enda med å feste seg på vindusru-tene. Lyden fra en ulende sirene nærmer seg.Støynivået virker helt urimelig i morgenstill-heten. Snart kommer en politibil drønnende.Lyden synker en halvtone idet den passerer.Kanskje har det vært et ran på 7-Eleven, kan-skje er det husbråk et sted. Utrykningskjøre-tøyet minner om at gaten er en lineær fortel-ling. Den begynner ett sted og fører til etannet. Nørrebrogade starter ved DronningLouises bro.

[[IIII]]Halstead Street var ved begynnelsen av det 20.århundre sentrum for Chicagos store immi-grantgetto. Byteoretikeren Richard Sennettskrev i 1970 en bok han kalte The Uses of Dis-order. Personal Identity and City Life. Der hevdethan at i Halstead Street var alle slags etniskegrupper jumbled together.1 Ingen av immi-

Per Thomas Andersen

Gaten


samtiden 2 2005 111samtiden 2 2005 111samtiden 2 2005 111samtiden 2 2005 111

grantgruppene levde i lukkede sosiale miljø-er.«What was contained in this life on Halste-ad Street could be called a multiplicity of ‘con-tact points’».2 Vi ville nok ha kjent oss igjen ihverdagslivet på Halstead Street, sier Sennett,men bare frem til arbeidstidens slutt. På veihjem fra arbeidet stoppet mange ved en kaféfor å roe ned, snakke med kamerater eller leseaviser. Selv om man vanligvis spiste middaghjemme, ville man etterpå forlate huset igjen,dra på et fagforeningsmøte eller ta seg av ensyk som var medlem av det lokale mutual-aidsociety, besøke venner eller spandere en øl påen lokal leder hvis man trengte assistanse tilet eller annet. Mange var også engasjert i etreligiøst samfunn, der det skulle gjøres dug-nad eller samles inn penger til å bygge enlokal kirke eller synagoge.

I andre halvdel av det 20. århundre ble defleste av immigrantene fra århundrets begyn-nelse integrert i samfunnet og fikk en leve-standard som ingen hadde drømt om da dekom til Chicago, hevder Sennett. Denne utvik-lingen førte til at bylivet med de mangfoldigemøtepunktene mellom ulike sosiale grupper,døde ut. Det ble erstattet av et samfunn deralle mer og mer lukket seg inne i det Sennettkaller den intense familie. Den ble modellenfor nesten all kontakt med den sosiale verden.Den sosiale identiteten ble «renere».

Richard Sennetts bok er skrevet i 1970, likefør den store oppløsningen av kjernefamiliensatte inn i de vestlige samfunn. Men hanbeskriver Halstead Street på et tidspunkt førden intense familie utslettet mangfoldet. Hanskildrer en gate der leiligheter og butikker låtett innpå hverandre, det var fullt av selgerealle steder, barer, restauranter og bordeller,synagoger og kirker lå side om side.

En tur langs Nørrebrogade ved begyn-nelsen av det 21. århundre minner mer omHalstead Street fra 1910 enn om the purifiedcommunity som ble formet av den intensefamilie senere. Bølger av immigranter harkommet til de vestlige storbyene, og nå er detingen sjanse for at de blir integrert i et byliv

der intense familiestrukturer «renser» mang-foldet. Kort sagt: Det Richard Sennett i sinbok fra 1970 beskriver som en tapt diversitet,er 30 år senere igjen en realitet, ikke bare inordamerikanske metropoler, men i nestenenhver storby. Nørrebrogade er diversitetensog uordenens fortelling ved begynnelsen avdet 21. århundre. Fortellingen er lineær, menden handler om uorden, om forskjeller, omrom som krymper, om de nye bydelene deralle steder samler seg og utgjør et nytt her.

[[IIIIII]]Duene er de mest stedsbundne skapningeneblant fugler, dyr og mennesker. De har ethjemstedsinstinkt som menneskene har visstå utnytte gjennom århundrene. Hvis du tar endue med deg til et fremmed sted, flyr den spo-renstreks tilbake til sitt eget rede med en has-tighet på opp mot 100 km/t. Den er i stand tilå navigere i en konsekvent kompassretning,og den stopper ikke før den er hjemme igjen.Hjemstedsinstinktet er så sterkt at man kanarrangere dueveddeløp og brevduekonkur-ranser som fremdeles fascinerer. I Storbritan-nia fins det stadig fem millioner trenede brev-duer. Hva man bruker dem til i e-postens ogsms-meldingenes tidsalder? Kanskje til ådyrke lengselen etter å høre hjemme et sted?Tamduene ved Dronning Louises bro leverhele sitt liv i kort skytteltrafikk mellom timeterlengder av Nørrebrogade, et møne sombeskytter mot regn om natten og en fôrings-plass ved en benk langs Sortedams Sø. Plutse-lig letter de som på et hemmelig signal og flyri samlet flokk fra rennestenen til plassen sinpå utsiden av broverket. Syklistene kommer.De strømmer i motsatt retning av politibilen,på vei til arbeid eller skole, noen med christi-aniasykkel og smårollinger i kassen, de skalinnom barnehagen først. Det er morgen.

70 % av befolkningen på Nørrebro er under40 år.3 Ved årtusenskiftet utgjorde befolkning-en med utenlandsk statsborgerskap i Dan-mark generelt ca 5,2 % av befolkningen, det vilsi ca. 250000 mennesker.4 I tillegg var 1,3 %


112 samtiden 2 2005

etterkommere av disse, detvil si ca. 100 000 mennes-ker. 12,2 % av alle utenland-ske statsborgere var mellom25 og 29 år. Tilsvarende tallfor den etnisk danskebefolkningen er 7,3 %. Tal-lene for Nørrebro er heltannerledes. Ca 20 % avbefolkningen har uten-landsk opprinnelse. Merenn halvparten av alle barnmellom tre og fem år harminoritetsbakgrunn5; mino-ritet er blitt majoritet. I2003 var det mest utbredteguttenavnet i Danmarkikke Flemming, Frank eller Frederik, ikkeHenning, Henrik eller Holger – men Muham-med.

[[IIVV]]Jeg vil fortelle fortellingen om Mikkel. Mikkellespet når han snakket. Munnen var litt skjev.Han flakket med øynene. Han var tynn, anta-kelig underernært. Huden var blek, nestenblå. Det luktet av ham. Han vasket seg ikke.Faren hans var flyver. Han fløy et av de storeforsyningsflyene som fraktet mat inn til derammede i en sultkatastrofe i Afrika. Det for-talte Mikkel. Vi trodde ikke på ham. Vi troddeikke på noe Mikkel fortalte. En dag fortaltehan at flyet faren fløy, hadde styrtet i Afrika.Da trodde vi ham nesten. Det var spennendemed en klassekamerat som hadde en far somvar helt.

Mikkels mor var dansk. Hun var fra Nørre-bro. Hun var helt ut over alle grenser tykk, oghun var nesten bestandig full. Mikkel voksteopp på Solsletta. Den gangen var det et sosialtbelastet område i Stavanger. Mikkel haddeingen venner. På skolen kom han for sent nes-ten hver morgen. Han var dårligst i alle fag.Når vi skulle skrive, holdt han så hardt i bly-anten at du kunne lese avtrykket av skriftenpå siste side i skriveheftet når han skrev på

førstesiden. Han var dumsom ti idioter samlet i etthode. Det var det vi sa tilham. Vi sa det hver dag. Vilo av ham, og kalte hamMøkkel. Det luktet møkkav ham.

Mikkel lovet meg to nyelokomotiver og passasjer-vogner til det elektrisketoget mitt. Faren hanskunne ta det med hjem frautlandet. Der kostet detnesten ingenting. – Farenmin er flyver, sa Mikkel.Mens han fløy til Afrikatjente han så mye penger,

at han kunne kjøpe alt han ville, fortalte Mik-kel, fordi det var så farlig å fly der. Det varkrig, sa Mikkel. Jeg trodde ikke på ham. Menjeg var ikke helt sikker. Jeg ville gjerne ha tonye lokomotiver. Jeg skulle bare bli med hamhjem etter skoletid en dag, sa han. Ville jegdet? Så skulle jeg få lokomotiver og passasjer-vogner og penser også, hvis jeg ville ha.

Vi tok følge etter skoletid en dag. Mikkelgikk ellers alltid alene hjem fra skolen. Vi varti år. Da vi kom til den slitte rekkehusleilighe-ten i det kommunale boligfeltet på Solsletta,sa han at jeg skulle vente litt utenfor. Hanmåtte bare spørre moren om det var i orden athan hadde en kamerat med seg hjem.

Jeg ventet på trappen i mer enn en halv-time. Jeg tror han hadde håpet jeg skulle blilei av å vente og gå av meg selv. Men til sluttkom han ut igjen. Jeg kunne ikke komme innlikevel. Det gikk ikke. Det var nettopp kom-met beskjed om at farens fly hadde styrtet iAfrika. Jeg måtte heller bli med en annen dag.Jeg skulle helt sikkert få lokomotivene, ogvogner også. Men ikke i dag. – Faren min ernettopp død, sa Mikkel.

«Hjernen leter desperat etter en tilgjengeligtomhet der forvirringen kan få plass,» skriverRosmarie Waldrop i Law of Excluded Middle(1993).6 Det tenkte jeg på da jeg gikk langs

Per Thomas Andersen

Foto: Nils Vik



Venice Beach, en av de merkeligste gatene iverden. Promenadegaten Ocean Front vedVenice Beach er en gate som ikke fører noested hen. Den fører ikke fra noe sted heller.Den er selv stedet. Du skal ingen steder hvisdu spaserer på Ocean Front. Du skal bare seVenice Beach. Gaten er en scene, et evig kar-neval. Meningen var å bygge Californias kopiav Venedig.Ved begynnelsen av det 20. århun-dre bygget den steinrike Abbot Kinneys kana-ler og forlystelsesparker, og satte i gang medgondolturisme langs Canal Grande. Men altgikk i stå. I dag er Canal Grande blitt til GrandAvenue. På sekstitallet erobret hippier ogkunstnere Ocean Front, og de er der ennå.Ikke noe annet sted i verden kan du finne entilsvarende pastisj over drømmen om flowerpower og alternative levemåter, godt blandetmed kommersialisme, turisme og munterhumbug. Underholdningen og salgstilbudeneflimrer langs begge sider av gaten, selgere oggjøglere, artister og profeter står med fåmeters mellomrom og ber om oppmerksom-heten. Verdens sletteste gatekunstnere tilbyrsine nesten ubegripelig dårlige malerier, por-trettkunstnerne på Montmartre eller PiazzaNavona ville ledd vantro av det de så. Tarot-spåkoner og forvirrede forkynnere vil ha degtil å tro på en lykkelig fremtid og en grusomundergang samtidig, det er bare fem metermellom dem. En ung kvinne har spent oppsine smykker på et transparent sjal. De ervakre mot stranden og den blå himmelen.Men det er ikke nok; smykkene er laget avhelbredende stener, sier hun. Like ved danserto nesten nakne afrikansk-amerikanere medsløve slanger slynget rundt sine muskuløsekropper. Et trommeorkester holder detgående med ekstatiske rytmer på afrikansketalking drums i time etter time. Sjonglørerslåss om oppmerksomheten i konkurransemed tilbudene fra sjapper som selger sexlekerog latexundertøy, mens anabole bodybuilderepumper jern på et utendørs helsestudio. Folkskater og sykler og blader, men de fleste spa-serer, noen jogger, noen smyger seg tett inntil

hverandre, noen kommer forskrekket kik-kende like bak sitt eget kamera, noen kommertrippende i japanske turistflokker, noensjangler helt alene og sovner i sanden underpalmene.

Og plutselig ser jeg ham. En mann som sit-ter bak et vaskevannsfat og kikker i en stor,tykk bok. Det er vann i vaskevannsfatet. På enplakat står det: HOLY WATER. WASH YOURHANDS FOR 1 DOLLAR. Folk fniser og dypperhendene. Jeg går nærmere. Jeg er ikke i tvil.Det er Mikkel. Han har prøvd å gjemme denskjeve munnen bak et pistrete skjegg. Øyneneflakker ikke lenger. De svømmer.

– Mikkel? sier jeg.– Michael, retter han meg. – Sure, sier han

når jeg spør om han kjenner meg igjen. Hanlesper. Han sier vi begge var goddam pigeons ivårt forrige liv, og pikket smuler sammendowntown. Så ler han hikstende og overdre-vent med hodet bakover. Han tilbyr meg å blipurified. Jeg kan vaske meg i det hellige van-net for one buck, etterpå kan han rense meg forall fucking pain og goddam suffer hvis jeg vildrikke fra en vannkrukke han sitter og trom-mer på mellom bena.– Holy water, sier han. Jegminner ham om at vi gikk i klasse sammenengang i Stavanger. – Sure, sier han, Sta’nger’scool, man. He a friend? He can be purified too.Øynene svømmer. – It’s goddam fucking cheap,man. One buck. Han sier jeg kan slippe ut avlivets goddam fucking hjul for en dollar. Hvisjeg ikke blir purified, risikerer jeg å bli gjen-født som en goddam pigeon i Ala-fuckin’-bama,sier han, og så får han et latteranfall så hannesten går om kull i sanden.

[[VV]]Gatens estetikk er en lineær, men flimrendefortelling. Knapt i noe annet diskursivt forløpkommer tegnene så tett som her. Ikke engangden assosiative tankens strøm kan måle segmed informasjonsmengden i Nørrebrogade,som både er kanal for den overtrafikkertestorbyens transportstrøm, tilbyr byens billig-ste varer, bretter seg ut som et formidabelt


114 samtiden 2 2005

langbord av restauranter, kafeer og fast-food-kiosker, er hjemsted for landets mest etnisk ogsosialt mangfoldige befolkning og markeds-plass for dealere og pushere av mange slag.Gatens to sider forteller hver sin historie mensdu beveger deg utover mot rundellen, som eneksotisk reiseskildring med dobbel synsvin-kel, simultanperspektivisk fremstilt, med epi-soder som skifter i raske klipp fra utstillings-vindu til utstillingsvindu, fra reklameskiltsom lover billige reiser til fjerne strøk, Anka-ra, Zanzibar, Punjab, til grønthandlere somtilbyr frukt og krydder vi knapt kjenner nav-net på i skandinaviske språk. Påstanden om atden lineære fortelling er enkel og avleggs,motbevises av noen få løpemeter gatemang-fold med lyder og lukter som ingen autoralforteller kan få kontroll over.

Byens estetikk har et like enkelt som geni-alt opphav. Det første tegnet for by er et hie-rografisk tegn: et kors med en sirkel rundt –bymuren og veikrysset. Tegnet heter nywt,ifølge historikeren Joseph Rykwert.7 Bymurenvar middelalderbyens måte å forsvare seg motinntrengere på. Københavns «porter», Øster-port, Vesterport, Nørreport og Amagerport, eropprinnelig byporter der man kunne kontrol-lere trafikken inn og ut av byen. Nørrebro låutenfor bymuren. I dag er sirkelen overskre-det som symbol for byen. Det er nesten umu-lig å trekke klare grenser for en moderne stor-by. Bymuren ligger i enkelte byer igjen somtilbakelagt historie inne i sentrum; trusselenutenfra er erstattet av trusselen innenfra i denmoderne metropol. Storbyen er en urbanjungel der farer truer overalt.

Men om sirkelen er overskredet, er korsetfremdeles byens viktigste estetiske tegn.Richard Sennett beskriver byens rasjonelleform ved hjelp av begrepet grid.8 Ordet er van-skelig å oversette, men den som har værtturist i San Franciscos gater, har gode sjanserfor å forstå hva det betyr. Her fins det gatermed en helning på opptil 31 %. Munnhelletsier at når du blir trett av å spasere i San Fran-ciscos gater, kan du ta deg en hvil ved å lene

deg opp mot dem. Utallige amerikanske fil-mer inneholder biljakter fra disse absurdegatene.

Grunnen til at de er blitt slik, må være atbyplanleggerne har brukt korset som plan-mønster. De har fulgt grid-systemets geome-triske mønster i stedet for å anlegge veier utfra terrengets form. Det er slik man lager byeri USA. New York er laget slik, med avenyersom møter streets i gjennomførte firkantmøn-stre. Bare Broadway danner en uhørt diago-nal. San Francisco er også laget slik – til trossfor at det bakkete landskapet overhodet ikkeegner seg til å inndeles i sjakkbrettkvadrater.Så der ligger gatene i San Francisco som este-tiske tegn på hvor irrasjonell rasjonalitetenkan være. Kartet avslører at bykjernen liggerder som to ulike grid-systemer montert innmot hverandre, atskilt eller koplet sammen avMarket Street.

Modellen for grid-systemet er de gamleromeres militærkaserne, castro’en. Romernedelte alltid leiren i fire deler ved at decumanuskrysset cardo i en rett vinkel og dannet et kors.Derved oppsto det fire blokker. Disse kunneså senere deles videre på tilsvarende måte.Romerne brukte dette mønsteret som modellogså for sine byer. Midt i korsets sentrum anlade byens forum. Kryssets fire veier ut fra sen-trum endte ved byens fire byporter.

Når gamle, nomadiske stammesamfunnflyttet til nye områder, brakte de med seg sintotempel. De satte den midt i leiren. Den varaxis mundi, den sikret kontakten medgudenes verden og dannet verdens sentrum,uansett hvor man befant seg. Totempelen varorienteringspunkt, den ga mening til landska-pet rundt. Den installerte en direkte sammen-heng mellom landskapet og de guddommeligemakter. Den representerte en anamnese, engjenerindring av en guddommelig opprettelseav et sentrum i verden. Slik tenkte ogsåromerne. Når de anla byer i sitt store rike, bledecumani plassert parallelt med solens bane,mens cardines fulgte himmelens akse.9

Amerikanernes halsstarrige bruk av grid-



systemet er ikke guddommelig. Modellen eren estetisk form som signaliserer mennes-kenes erobring av og kontroll over en ellersoverveldende natur. Richard Sennett førertanken enda et skritt videre. Han hevder at deamerikanske skyskraperne var det 19. århun-drets horisontale grid-system rotert, og instal-lert som en vertikal variant for det 20. århun-dre. Også høyhusene er estetiske former somsignaliserer kontroll, kontroll via teknologi.10

At også danskene lærte seg grid-systemet,har vi et håndfast bevis for i Norge. Da Chris-tian IV anla Christiania etter bybrannen i1624, skapte bybyggerne det som helt sidenden gang er blitt kalt Kvadraturen. Det varopprinnelsen til det moderne Oslo. Da byenbegynte å vokse ut over Kvadraturen, voksteden imidlertid vilt og nesten uten planmessiginngripen.

Slik var det også i København. Utenfor vol-lene skjedde det meste tilfeldig. «The cityspreads like a stream of lava over the sur-rounding landscape,» skriver Jens Kvorning.11

Den berømte danske arkitekt og byplanleggerSteen Eiler Rasmussen lanserte i 1947 det somer blitt kalt «fingerplanen» for Københavnsvekst. Inspirert av britisk byplanlegging etterandre verdenskrig, mente Rasmussen atKøbenhavn skulle spre seg mot periferienlangs fem fingre, med grønne, ubebygdeområder mellom fingrene. Modellen liggermeget langt fra grid-systemet og det første hie-rografiske by-tegnet, sirkelen og korset. MenRasmussens modell har hatt stor innflytelsepå Københavns moderne utvikling, delvis pågrunn av sin ikonografiske, estetiske kraft.12

Den ene delen av nywt-tegnet, sirkelen,passer fra gammelt av godt som symbol forKøbenhavn. Byen er fra sin opprinnelse enfestningsby. Offisielt ble byen grunnlagt i1167, og den tilhørte kirken, ikke kongen. Bis-kop Absalon bygget en borg og en bymur derChristiansborg slott ligger i dag. Borgenbeskyttet en liten bebyggelse i havneområdet,Hafn. Den hadde vokst frem som følge av detgode sildefisket i Øresunds-området. Fisket

gjorde området rikt, og både sjørøvere ogfremmede makter ville i årene fremover hadel i rikdommene. Dette førte til flere angreppå byen, og forsvarsverkene ble en del avbyens historie. Den gamle bymuren ga ikkelenger tilstrekkelig vern. Derfor anla manjordvoller og vollgraver.

I mange århundrer var det også en demar-kasjonslinje langt utenfor vollene. Mellombyen og demarkasjonslinjen var det ikke til-latt å bygge. Forsvaret av byen var avhengig avat fienden ikke skulle finne noe de kunnenyttiggjøre seg ved en eventuell beleiring.Demarkasjonslinjen ble flyttet utover i land-skapet etter hvert som kanonene fikk størrerekkevidde, til slutt nådde den omtrent dithvor Jagtvej ligger i dag, dvs mellom indre ogytre Nørrebro. Samtidig økte folketallet ogbefolkningstettheten inne i byen. Forbudetmot byekspansjon på den ene siden ogbefolkningsveksten på den andre, skapte etpress som til slutt var nødt til å få bymuren tilå briste.

Det skjedde i 1852 da forsvarsstrategien forKøbenhavn ble oppgitt.13 Kanonlinjen bletrukket tilbake fra Nørrebro. København varikke lenger en festningsby. Befolkingen avNørrebro begynte. I starten var det en blandetbefolkning som flyttet «ut på landet»; hånd-verkere, grosserere og kontorsjefer. Nørrebro-gade het Nørre Landevej. Selv om det var litenbebyggelse i området, har veien ligget der, oghatt samme forløp siden 1560. Kuer gressetder på felles beiteområder, de såkalte fælleder.Men fra 1870-årene tok urbaniseringen til forfullt, tidligere landarbeidere flyttet til Nørre-bro, og bydelen forvandlet seg til arbeider-kvarter. Kapelvej og Rantzausgade ble bebyg-get i 1870-årene. I 1880- og 1890-årene kryssetbebyggelsen Jagtvej, og Jægersborggade ogHusumgade ble etablert. Befolkningen økteraskt, og folk levde tett. I 1857 bodde det 10000 mennesker på Nørrebro, i 1880 var antal-let steget til 52 000, og i 1901 til 105 000.14

Enkelte distrikter ble rene slumkvarterer.Nørrebro er tett knyttet til dansk arbeider-


116 samtiden 2 2005

bevegelses historie. Slaget på Fælleden 5. mai1872 hevdes å være det nærmeste Danmarkhar vært en revolusjon.15 Urolighetene haddeutgangspunkt i et forbudt folkemøte til støttefor streikende arbeidere.

Politisk uro og demonstrasjoner har pregetNørrebros historie også senere, bl.a. i forbin-delse med de store bysaneringsprosjektene i1970-åra. Men i dag er det gamle arbeider-kvarteret forvandlet til et multikulturelt dis-trikt som dels preges av innvandrede kulturer,dels av at strøket er blitt ungt og hipt, ogbebos av et stort antall studenter.

[[VVII]]En gruppe barn kommer gående mot broen ifølge med sine pædagoger, som førskolelærer-ne heter i Danmark. De skal sikkert tilPeblinge Sø for å mate svanene. Barna gårpent i rekke, to og to sammen. De holderhverandre i hendene. Bakerst kommer tretvillingvogner med de yngste som sover. Vog-nene truer hele tiden med å lage kaos på detsmale fortauet. Utenfor postkontoret går detgalt. Der er det parkert en helt usannsynligmengde sykler tett i tett, og når en av ungenekommer borti den ytterste, skjer det uunngåe-lige, et domino-ras av sykler inn mot bussku-ret, der nr. 5 A mot Husum Torv akkurat er iferd med å kjøre av sted.

Sykler, maurtuer av parkerte sykler ogsvermer av sykler surrende i alle retninger, erdanskenes svar på kaosteoriens lovmessigeuorden. Men man skal passe på. Danskesyklister passer dårlig til betegnelsen «myketrafikanter». Dansker tror helst om seg selv atde er blide, selvironiske, laidback og alltidklare for et «grin»; det er de andre som er selv-høytidelige, humørløse og patetiske. I detstore og hele har de jo også rett. Skal manførst generalisere, er det bare å si det som deter; danskene er det mest sympatiske folkesla-get i Europa. Og deres selvironi er upåklage-lig: Når de vil delta sammen med amerikaner-ne i slaget om Bagdad, sender de en ubåt! Menhar du hørt en københavner-syklist foreta en

verbal henrettelse av en uheldig bilist fra Søn-derjylland, holder det hardt med bildet av denblide danske. Man skal tilbake til profetenAmos for å finne maken til selvrettferdigharme. Han avslutter med et velrettet sparksom etterlater syklistenes logo på jydens bil.En støvelbulk på panseret.

De vandrende vuggestuene ser du ogsåoveralt. I likhet med syklistene har pædagoger-ne en beundringsverdig evne til å kreve sinrett i det overfylte trafikkbildet. Svanene iPeblinge Sø skal fandenme mates om det såskal koste en smårolling eller to langs ruten.Det er et sjansespill, men det må til. For uan-sett syklister og tvillingvogner: Det er bilenesom hersker også i Nørrebrogade. Kassebilenestår overalt, parkert og feilparkert, de bringervarer til handlegaten. Og rundt dem, mellomdem og forbi dem må busser og biler, i en aldriavtagende strøm, sno seg; trafikkbildet påNørrebrogade er tett, travelt og trangt.

Men så blir det rødt lys. Hele Danmark for-andrer seg på rødt lys. De vil så gjerne væresom franskmennene, danskene; europeiske,elegante, frihetselskende og spontane. De vilabsolutt ikke være som tyskerne; strenge, til-knappede, selvtilstrekkelige og besatte av disi-plin. Men så blir det rødt lys. Med ett er dan-skene tyskere. De har en respekt for rødt somknapt fins i noe annet land; man tør nestenikke si det: ikke engang i Tyskland. Selv fot-gjengere og syklister stopper opp og ventertålmodig på det rette lys. En dansk fotgjengerkan stå i et veikryss tidlig søndag morgen,uten en bil i mils omkrets og vente på grønt.Der står han i fem minutter uten å komme påden tanke at man kan bruke øynene på noeannet enn trafikketatens lysshow. Og syklis-tene; de signaliserer lydig til høyre og venstrenår de skal svinge. Endog stoppsignal gir de.Hånden opp i været, som vi lærte på trafikk-uka i første klasse. De gjør det også på Nørre-brogade. I avisene står det at Nørrebro er ensterkt kriminelt belastet bydel. En politirap-port slår fast at det fins voldelige gatebanderher. Hvis det er sant, har man i Danmark en



populasjon av tunge lovbrytere som aldri gårpå rødt lys.

Nå ligger det ti-tyve sykler veltet inn motglasskuret til HT-bussen. Det er som det måvære. Det er for mye her. Av alt. Folk, sykler,barnevogner, busser, biler, varetransport, ogen og annen skjødehund som det er et underat ingen tramper i hjel. Nå er alle duene borte.Dette er ikke deres tid på dagen. De sitter påden lille avsatsen på utsiden av DronningLouises bro. De sitter og venter på at det igjenskal bli deres tur. I mellomtiden skiter de.Broen er nesten helt hvit.

Nørrebrogade ligner ikke på Paris’ boule-varder som Baudelaire har besunget. MarshallBerman har i boken All That is Solid Melts intoAir. The Experience of Modernity (1982) frem-hevet at Paris etter Georges Eugène Hauss-manns radikale byfornyelse, ga plass for dethan kaller modernitetens «primalscener». Debrede boulevardene som skar tvers igjennombyen, åpnet den opp, slik at de ulike bydeleneog befolkningslagene for første gang kunne sehverandre. Dessuten gjorde de det for førstegang mulig å drønne gjennom gatene for fullfart med tidens hestedrosjer.16 Nørrebrogadeer tett og trang. Farten er ikke så høy, men tra-fikken er travel. Hvis de brede boulevardeneer modernitetens scene, gir dagens Nørrebro-gade plass for postmodernitetens eller senmo-dernitetens primalscener, størst mulig diver-sitet på minst mulig plass, eller kulturmøte-plassen, det glokale miljø der globaliseringenog det lokale møtes i urban komprimering.

Moderne byplanlegging, fra HaussmannsParis-renovering til dagens byarkitekter, harsiktet mot «en rasjonalisering av byrommetved at transportsystemene ble inkorporertsom byplanenes viktigste element»17. Det harsom regel foregått ved en «sonering» av byensaktiviteter – å bo, arbeide, rekreere osv.– og enplanmessig utbygging av transportårer ogtransportsystemer mellom sonene. FriedrichEngels har beskrevet hvordan man i Birming-ham kunne krysse byen på vei fra sone tilsone uten å komme i kontakt med befolk-

ningslag fra andre klasser enn den man selvtilhørte. Det var den postmoderne arkitektu-rens idé å bryte med soneringen. De ulikeaktivitetene skulle ligge i samme sone, leilig-heter, kontorer, butikksentre, restauranter,kultur og forlystelser. Men, som vårt hjemligeAker Brygge viser, var dette eksperimentetikke for Gud og hvermann. Leilighetene ogkontorlokalene på Aker Brygge er de dyreste ilandet. Bare restaurantene og butikkjedenebesøkes av flere befolkningslag. Til og medølen på gateplan er landets dyreste.

På Nørrebro krysser man klassegrenser,etniske grenser, generasjonskløfter og kultu-relle motsetninger for hver tiende meter manbeveger seg. Transportens fart, rytme og beve-gelsesmønster, befolkningens tempo på vei fragjøremål til gjøremål er blant de viktigste ele-mentene i den lineære gatefortellingensspråk. Det mest bemerkelsesverdige budska-pet i fortellingen er sannsynligvis at ingen idenne overbefolkede mengden egentlig er delav samme historie. Nørrebrogade får en til åtenke: Er vi noensinne det? Fins det overhodetfelles erfaringer, felles fortellinger? Har viikke alle hver våre små historier, hver våregrunner til at vi er her akkurat nå, hver vårbakgrunn og hver våre forhåpninger når vipasserer Seppo Mattinens gavlmaleri Subur-ban Dreams like ved Fakta?

Jeg velger meg ut et ansikt i mengden, eneldre kvinne som bærer på en Fakta-pose.Hun har meget mørkt hår og markerte øyen-bryn. Jeg bestemmer meg for å forestille megat hun ikke er dansk. Kanskje kommer hunfra Øst-Europa, Romania eller Ungarn. Hunkom hit som flyktning under den kalde kri-gen. Mens det skifter til rødt lys, og alle stårstille et øyeblikk, forestiller jeg meg gaten derhun vokste opp. Jeg forestiller meg at helemenneskemengden i tett befolkede Nørrebro-gade skifter tempo, rytme og puls. At de somer her, alle har gått hjemmefra for å stå i kø.Kanskje det er kjøtt å få i dag, eller et stykkeferskt brød? De står og står. Timene går. Femtimer går. Så kommer de hjem med en eske


118 samtiden 2 2005

fyrstikker og grovt mel. Det var det som var åfå i dag.

Men forestillingene mine er allerede flerretav farten videre. Det er blitt grønt. Kvinnen fraUngarn er for lengst borte. Jeg gjør eksperi-mentet om igjen med en middelaldrendemann med asiatisk utseende. Jeg ser ham formeg på en overlastet fiskebåt, halvt sunket i

havet utenfor Vietnams kyst. Jeg tenker attransportveiene og bevegelsene til og fra ste-dene i våre liv, er grunnmønstre i hver våresmå fortellinger. Sonéring og transport er enmesterfortelling for all biografisk selvforstå-else. Nørrebrogade denne ene morgenen er etkonglomerat av historier som utspiller segsamtidig, hinsides estetisk kontroll. Men vi erder alle med hver vår fortelling. To eksotiskvakre tenåringer med svarte skaut og langesilkegevanter har stilt seg opp og venter påneste buss. De snakker tyrkisk til hverandre,samtidig som de holder hver sin samtale igang på klingende dansk i mobiltelefon. Mensde snakker, blir de to mer og mer sinte påhverandre. De krangler høylytt på et språk jegikke forstår. Men så sier den ene brått: Fuckyou! Hun viser fingeren, snur på hælen og gårhastig med bratt nakke innover Nørrebroga-de. – Nu skrider kællingen, sier den andre og leri mobiltelefonen.

En oppgitt kunde kommer ut fra postkon-toret og begynner å lete etter sykkelen somligger nederst et sted i det sammenraste kaos.Også parkeringens pragmatikk forteller sinhistorie: I Frederiksberg Allé står tyve barne-vogner sirlig linet opp utenfor fitness.dk. Der

sover de nyfødte bak beskyttende insektsnettmens mødrene er på post-pregnancy stram-ophver formiddag fra 11 til 12. Frederiksberg ogNørrebro er bydeler som grenser mot hveran-dre, men forskjellene er store.

Tre militærhelikoptre henger på himme-len. De har hengt der helt siden morgenen.Det er fordi den amerikanske utenriksminis-

teren er på lynvisitt i København. Trafikalesikkerhetsopplegg til 16 millioner kroner foren to timers samtale med den danske stats-minister hjelper nok godt på selvfølelsen. Denunge tyrkiske skjønnheten som står og venterpå bussen til Sundbyøster, klarer seg med etpar usannsynlig spisse sko på tårnhøye hæler.På dem balanserer hun raffinert mellom kul-turer, språk, generasjoner, moter og livsstiler,midt i mylderet på Nørrebrogade, på vei til ogfra sonene i sitt liv.

[[VVIIII]]Zygmunt Bauman bruker det gamle begrepet«fraværende godsherrer» når han skal beskri-ve den postmoderne, globale økonomi.18 Dethar oppstått en global elite som kan operereuavhengig av territorielt begrensede politiskeog kulturelle myndighetsområder. De repre-senterer en «eksterritoriell» overklasse. Medbegrepet «tid-rom-kompresjon» henlederBauman oppmerksomheten mot den avterri-torialisering av makten som har foregått ipostmoderniteten. Det «slaget om kartene»som har foregått i vår tid, er ikke en krig omnytt territorium, men en krig om uavhengig-het av rommet. Investorer og beslutningsta-

Nørrebrogade er diversitetens og uorde-nens fortelling ved begynnelsen av det 21.århundre.



kere i vår tid tilhører ikke noe lokalsamfunn,er ikke del av et naboskap og føler seg «fritattfra plikten til å bidra til det daglige liv og tilvidereføringen av fellesskapet»19. «Slaktere»kjøper, selger og parterer bedrifter for å skum-me overskuddsproduktet uten særlig ansvarfor ansatte og andre berørte. Det gjeldendeøkonomiske dogmet lyder: «bedriften tilhørerdem som investerer i den».20 Likeledes åpnerog lukker butikkjedene sine utsalg ut fralønnsomhetshensyn som får dem til å brennesom lyspærer en kort stund, for så plutselig åslukne når konjunkturene skifter eller kon-kurransesituasjonen endrer seg. I og langsBogstadveien i Oslo ligger 7-Eleven-butik-kene tett som juletrelys. Utenfor byen ligger toIKEA-butikker; de skinner som soler somaldri går ned. IKEA har erobret verden. Menindustrivirksomheter som ligger tungt plas-sert som hjørnesteinsbedrifter i lokalmiljøenerundt om i Europa, omsettes som flagrende,lette verdipapirer på børsen.

Også København har sitt IKEA-utsalg.Byen er dessuten, som alle andre hovedsteder,full av butikkjeder som åpner og lukker i taktmed konjunkturene. De minner oss om post-modernismens budskap, at «enhver er poten-sielt overflødig og kan erstattes».21 Nørrebro-gade har også sine 7-Eleven-butikker og sinExpert. Mange av dagligvarekjedene fins her;Fakta, Irma, SuperBrugsen, Netto. Likevel vir-ker det som om denne multikulturelle hand-legaten er del av en helt annen økonomi ennde fraværende godseiernes. Her ligger Cohbaklær, McKorman, Halabja cash og Mix Mar-ked med fødevarer fra hele verden, WondeRama Brugskunst, Capaldi og Guf og Al Rafi-dain Guld og Sølv, Al Kabani som også selgergull og sølv, og Golf Guld som gjør det samme,her finner du Slik huset og Babylon marked,Jasmin tøj,Aslani rejser, Star Asian Video Clubog Al Sahra som selger frukt og grønt, detsamme gjør Aeiat marked og Dhara foodstore. Ingen av disse stedene har varene fellesprislapp som forteller hva de koster i hen-holdsvis Danmark, Norge, Sverige, Tyskland

og Nederland. Her kan du prute på prisen.TV2-magasinet Lorry forteller at hos WisamMahmud, som er en av byens billigste grønt-handlere, kan du få ytterligere prisavslag hvisdu kjøper for over 50 kroner, hos Musa Gashisom selger smykker, kan du prute prisen nedmed flere hundre kroner, på lagersalget hosSport Fashion kan du kjøpe merkevarer opp-til 75 % billigere enn i andre butikker, og påMøbellageret, som selger diverse varer fradødsbo, er prisene så fordelaktige at andreantikvitetshandlere handler der for videre salgi egne butikker.22 Mellom alle de nye nærbu-tikkene, ligger også noen som ser ut til å hatradisjon tilbake til før innvandringstiden,Nørrebro boghandel, Nørrebro apotek,Tidensboghandel, og Din aktive isenkræmmer. Detfins også noen bevertningssteder med «gam-meldansk» preg; Munkestuen og Søkonditori-et. Men de fleste restauranter og kafeer kling-er «nydansk»: Lotus house, La Casa Pizza ogShawarma, Konya kebab, Castro café, Exillan-ce Pizza, King of Kebab, og utallige stederhvor de serverer shawarma, shawarma ogshawarma. Gaten er en fortelling som blir vik-tigere og viktigere; den viser at våre forestil-linger om det samfunnet vi lever i, ikke stem-mer overens med det vi selv registrerer når vier ute og går. Byteoretikeren Louis Wirthutviklet i artikkelen «Urbanism as a way oflife» fra 193823 en hypotese om tre grunnleg-gende faktorer som er med på å bestemmeden urbane livsform, nemlig befolkningsstør-relsen, befolkningstettheten og befolkningensheterogenitet. Jo større en befolkning er, destostørre rom er det for forskjellighet, menteWith. Større tetthet gir økt konkurranse. Øktsosial heterogenitet gir større toleranse. HvisWith hadde rett, er Nørrebrogade ikke barediversitetens og multikulturalismens øvings-område i Norden, men også toleransens.

Klemt inne mellom Sport Master og Tele-butikken ligger St. Ansgar Kirke. Den serpresset ut. Og det stemmer. På Jylland er 90% av befolkningen medlem av Den danskefolkekirke, i København kommune er tilsva-


120 samtiden 2 2005

rende tall 70 %; på Nørrebro er bare 30 % avden yngre befolkning medlem av folkekir-ken. Likevel fins det 11 ordinære kirker ogfem frikirker på Nørrebro. Dette er stedethvor presten, ifølge munnhellet, snur seg fraalteret mot menigheten og sier:«La oss beggebe.»24

Det er ikke lett å vite om det fins noen «fra-værende godseiere» bak mangfoldet av forret-ninger også på Nørrebro. Men inntrykket er atdette er nærbutikker, enmanns- eller familie-foretak. Vareutvalget er i høy grad globalt,men butikkene på Nørrebrogade har ikke noesærlig «eksterritorelt» preg. De hører hjemmeher. De er ikke fashionable. De fleste erbeskjedne. Noen virker litt lugubre. Sannsyn-ligvis hører de fleste hjemme i en ytterst«lokal økonomi». Og shoppingens pragma-tikk i Københavns billigste handlegate erenkel. Du vandrer langs en lineær gate derbutikkene ligger side om side på gatenivå,oftest bare med noen få kvadratmeter til åtilby vareutvalget. Du trer inn, og blir oftestekspedert over disk. Pengene, for ofte er dethåndfaste kontanter du handler med, havner iet enkelt kassaapparat.

[[VVIIIIII]]Den globaliserte superøkonomien henter sinemilliarder langs en helt annen gate. Verdensmest vellykkede handlegate er IKEA-gaten.Den er anlagt som en labyrint. Det er nyligblitt kjent at grunnleggeren av IKEA er ver-dens rikeste mann, rikere enn Bill Gates. Dutrer ikke inn fra gaten hos IKEA og sier til denførste ekspeditøren du møter at du skal haf.eks. en pute. Det er en pute du kommer for.Men først må du ut og gå. IKEA-gaten er kon-struert slik at den leder deg gjennom helevareutvalget på en forutbestemt måte som deter så godt som umulig å motsette seg. Alletvinges samme vei. Pilene forkynner retning-en, og hvis du prøver deg på en snarvei, kandu være sikker på at du enten går deg borteller støter på en vegg som forhindrer deg i åkomme videre. Du må tilbake til gaten. Den

fører deg gjennom et utspekulert system avvinkelrette gatehjørner som sørger for at dublir konfrontert og fristet av det aller mestevarehuset har å by på.

Gaten fører deg tvers gjennom triveligeinteriører. Det er som å gå gjennom stuen ogsoverommet, badet og entreen til din allermest mote- og stilbevisste nabo. Og gaten hol-der deg i gang. Den leder deg videre. Du stop-per her og der, og lar deg friste, tenker litt påhvordan den lekre lenestolen ville tatt seg uthjemme i din egen krok, du slår det fra deg,men finner ut at du i hvert fall kan ta deg rådtil en sånn blomsterpotte som lyser sånn opppå salongbordet. Men du stopper aldri forlenge. Gaten fører deg alltid videre. Om dutreffer noen på veien, slår du nok av en prat,men bare kort, for gaten vil ha deg videre.Den sørger for at du ikke blir avsporet avandre ting. Bare av hva du har lyst på. Og deter så mye du har lyst på. Når du står i kassen,har du med deg puten. Den du kom for. Meni tillegg har du blomsterpotten. Og noen små-ting. Ikke noe som koster noe særlig. Du erikke en sånn som ikke har kontroll over shop-pingen. Du er ikke en sånn som kjøper unyt-tige ting bare fordi du lar deg friste. Men nårdu har passert gjennom kassen, har de trukket1500 kroner ut av Visa-kortet ditt. Hvordangikk det til? Puten kostet 139,-. Og du kjøptejo bare noe småtteri i tillegg? IKEAs gatesy-stem er den mest gjennomførte byplanen somer realisert noe sted, den sender innbyggernegjennom en labyrint av spekulativt organiser-te territorier.

Den 18. mai 1993 besatte BZ’erne og deautonome en del av Nørrebro. Bakgrunnenvar at Danmark gjennom folkeavstemninghadde sagt nei til det nye stadium i EUs utvik-ling, den såkalte Mastricht-traktaten. Politi-kerne ville ikke finne seg i folkets valg, ogarrangerte en ny avstemning der de innarbei-det noen «forbehold» i voteringstemaet. Såfikk de folket til å stemme ja. Det skjedde den18. mai 1993. Mange nej-sigere følte at folke-meningen var blitt forrådt av politikerne, og



BZ’erne erklærte en del av Nørrebro for EU-fritt område. Dette utløste borgerkrigslig-nende tilstander. Demonstrantene fant bros-ten på St. Hans Torv, der man var i gang medå anlegge en ny plass. Politiet fikk panikk ogbegynte å skyte med skarpt. 113 skudd bleavfyrt mot folkemengden. 14 ble truffet. Ingendøde. Kampene foregikk dels i Nørrebrogade.I mange, lange, dramatiske timer var Nørre-bro symbolsk territorium for kampen mot deeksterritorielles overmakt. Man bruker ikkepoliti mot de fraværende godsherrene somhar funnet sitt friområde innenfor den globa-liserte økonomien. Man jager dem ikke ut avderes eksterritorielle tilhold utenfor skatte-systemene, der de lever som nullskatteytere oghandler på børs. Man løper ikke etter dem ideres stedløse bydel og skyter dem. De eks-territorielles friområder feires med nye trak-tater. Zygmunt Bauman sier at den siste del avdet 20. århundre kommer til å bli husket som«Den store krigen om uavhengighet av rom-met». Det som skjedde i denne krigen, hevderBauman, var «en konsekvent og ufravikeliganstrengelse for å løsrive de beslutnings-takende sentrene, sammen med de beregning-ene som ligger til grunn for beslutningene, fraterritoriale begrensninger – nemlig den tvangsom ligger i lokaliteten.»25

[[IIXX]]Da Mikkels mor vokste opp på Nørrebro i1930- og 1940-årene, var bydelen på det nær-meste et slumstrøk. En stor del av den mann-lige befolkningen var alkoholisert, brutal – ogdøde tidlig. Rundt 1900 var nesten halvpartenav alle leietakere på Nørrebro enslige kvinne-lige forsørgere.26 Christian Christiansen har iEn rabarberdreng vokser op (1961) gitt etheroisk bilde av dem. I Tom Kristensensroman Livets Arabesk (1921) beskrives Nørre-bro som «et sort hul»: «nord-vest var som etmørkt hul, hvor husene lå i en sort forvirringmed enkelte lyse kanter, der skar hinandenkubistisk, og dybe kulsorte furer, der var truk-ket med hensynsløs kraft».27 Begrepet «den

sorte firkant» oppstod i følge guidebøkene påbakgrunn av den tette befolkning i slumstrø-kene på indre Nørrebro. Men det fins også enannen forklaring. Politiet stakk en sort knap-penål i bykartet hver gang de rykket ut til enbarnemishandlingssak. Snart var områdetmellom Nørrebrogade, Peblinge Sø, Åboule-varden og Assistens Kirkegård helt svart.28

Arkitekt Eiler Rasmussen, som bl.a. varekspert på Londons arkitektur og byhistorie,mente at Nørrebro var et eksempel på nyopp-ført slum; i London var slum – tross alt – noesom utviklet seg etter hvert, gjennom en for-slummingsprosess.

Moren til Mikkel formante sin sønn om athan måtte lære seg å slåss. På Nørrebro, derhun kom fra, braket mannfolkene jevnligsammen på lønningsdagen etter at det mesteav ukens slit var gått til øl og snaps. De slossmot politiet første mai. Men ellers slo de mestsine koner og sine barn. Moren til Mikkel varvant til å få tæsk, og hun banket Mikkel tilgjengjeld. Hun var det tykkeste mennesket vihadde sett. Hun slo sikkert hardt. Mikkel slossi skolegården. Han var uberegnelig og kunnefly på hvem som helst plutselig og uten varsel.Det spilte ingen rolle om motstanderen varmye større enn ham selv. Han var ikke reddfor å få juling. Det var hans normaltilstand.Han fikk det hjemme, og han fikk det på sko-len. Han var tynn og svakelig. Nesten allekunne banke opp Mikkel. Likevel fortsattehan å fly på folk. Vi forsto ikke hvorfor. Menvi syntes det var morsomt. Alle mobbet Mik-kel. Det var så komisk når han ble sint og villeslåss. Han var hissig som et lemen. Og så fikkhan bank. Det så nesten ut som han likte årulle rundt på bakken tett omslynget av sinfiende for til slutt alltid å ha ham sittendeoppå seg som seierherre. Han kunne klamreseg til sin fiende i intens brytekamp før hangikk om kull. Til og med når noen slo ham,smilte han sitt skjeve glis.

Den tykke moren hans hadde aldri værtgift med en flyger. Mikkel forsnakket seg endag. Han sa at faren var engelsk sjømann.


122 samtiden 2 2005

Sannsynligvis var det nærmere sannheten ennhistorien om nødhjelpsflygeren. Mikkelhadde aldri truffet ham. Han visste ikkeengang hva han het. Moren kalte ham barefor Røwhullet. Hun uttalte det med danskkraft, så første stavelsen kom som en skur-rende ulyd langt nede fra den store magenhennes. Hun hadde truffet Røwhullet påDanas Have, et gammelt forlystelsessted somlå i Nørrebrogade 11. I alle år siden oppvek-

sten hadde moren hennes prøvd å formanehenne om å holde seg borte derfra. Men hunhadde ingen mulighet til å hindre datteren,som var fast bestemt på ikke å få et liv som lig-net på det livet moren levde. Faren arbeidet pået jernstøperi, men drakk jevnlig opp ukeløn-nen sin på den lokale favoritten, melk medsnaps. Moren vasket hos de kondisjonerte.Hun arbeidet tidlig og sent. ForfatterenHarald Herdal har i Arbejdet gitt en sentimen-tal, men vitnebasert skildring av hvordan enslik vaskekone hadde det. Hun representerte«al fattigdommens tvungne og glædesløsearbejdsomhed». Han beskriver henne på veiover Dronning Louises bro: «Hun knyttededen ene lille hånd om skubbens skaft, i denanden bar hun spanden, hvor gulvkluden varanbragt udbredt for at tørre. Med små mærk-værdige stormskridt eller rigtigere: små hasti-ge sæt med hele kroppen der satte hendefrem, traskede hun afsted i et par altfor storeknapstøvler med halvhøje skafter. Også en arvfra et eller andet herskab, hun havde gjortrent for. Hun holdt sig i rendestenens nærhed,måske for ikke at være for meget i vejen med

sine remedier.» Hvem er hun? spør forfatte-ren. Hun er en av «disse verdens forslidte, for-kuede, ydmygede og udpinte, udbyttede ogmisbrugte kvinder der lægger all deres stak-kels kræfter i sliddet for andre.» Hun er«Arbejdet. Hun er det dårligst betalt arbejdet,den slettest stillede blant os.»29

Gaten er utgangspunkt for hele den moder-ne sosiallovgivning, det vil si for staters enga-sjement i befolkningens sosiale forhold, gater

som Wynch Street og Little Collingwood Stre-et i London. Det mente i hvert fall redaktør W.T. Stead i Pall Mall Gazette. Slummen i arbei-derstrøkene mot slutten av det 19. århundrerepresenterte et slags Dantes inferno midt iden virkelige verden. Men ingen besøkteunderverdenen. De herskende klassene haddeikke de fordømte tett nok innpå seg til at deble særlig plaget. På Oxford Street og Leices-ter Square støtte de på tyvebander. Men ingenvar i tvil om at dét bare representerte et kri-minalitetsproblem. Ingen hadde ledsaget bor-gerskapet ned i dødsriket og vist dem dengrenseløse nøden, fattigdommen og befolk-ningstettheten.

Det gjorde presten Andrew Mearns i 1883.Han hadde vandret gjennom gatene, og kjen-te områdene. I pamfletten The Bitter Cry ofOutcast London beskrev han forholdene. W.T.Stead så umiddelbart det sensasjonelle i stof-fet, og slo det stort opp i sin avis. Det var ilederen «Is it not time?» han sammenliknetmed Dantes helvete. Forholdene som blebeskrevet var så sjokkerende at selv dronningVictoria forsto at noe måtte gjøres. Hun opp-

Munnhellet sier at når du blir trett av å spa-sere i San Franciscos gater, kan du ta degen hvil ved å lene deg opp mot dem.



nevnte Royal Commission on the Housing of theWorking Class i 1884. Kommisjonen løste ikkeproblemene. Men eksemplet er interessant påmange måter. For det første viser det hvordandet faktiske livet i gatene ofte gir et helt annetbilde av et samfunn enn de forestillingenesamfunnet legger til grunn for sin selvforstå-else og sin politikk. Eksemplet viser dernesthvordan fortellinger om slik diskrepans, detvil si politisk litteratur, kan virke i et sam-funn. Sannsynligvis viser det også at journa-listikk ofte er den mest effektive formen forpolitisk litteratur.

På Nørrebro fantes det offentlig forsorgallerede tidlig på 1800-tallet. Ladegården, somble benyttet som sinnssykeanstalt, ble i 1822tatt i bruk som arbeidsanstalt for fattige oghusville. De utførte tvangsarbeid sammenmed straffede og «vagabonderende personer».De hadde i oppgave å holde København ren,og marsjerte i samlet tropp, kvinnene på denene siden av veien, og mennene på den andre,over Dronning Louises bro tidlig hver mor-gen under bevoktning. De levde under sværtusle forhold, og da det i 1839 ble besluttet atkvinnene og mennene i leiren skulle skilles admed et høyt plankegjerde, brøt det ut opp-stand. Fattiglemmene hadde sterkt reduserterettigheter. De hadde ikke stemmerett, ogekteskapsloven bestemte at fattiglemmer ikkekunne gifte seg uten fattigkommisjonens tilla-telse. Det var arbeiderbevegelsen og frivilligeorganisasjoner som sto for forbedringen av defattiges situasjon etter hvert som industrialise-ringen vant frem.

I dag er det trolig storbygettoene og gjeng-kriminaliteten som svarer til arbeiderkvarte-renes slum. Store sosiale forskjeller som sam-funnet vender ryggen til, fører til gettoiseringav bysoner på den ene siden og militariseringav privatlivet på den andre siden. Allerede i1883 påpekte presten Mearns at slike proble-mer ikke lar seg løse i moderne samfunn utenat staten tar ansvar gjennom en sosialpolitikk.Kriminalisering av dem som er nektet frem-tid, er et tåpelig forsøk på å fortelle seg bort

fra realitetene. Som Mearns påpekte:«for peo-ple so destitute, crime did pay». Kvinner somprøvde å overleve på den riktige siden avloven, satt fra klokka fem om morgenen til tiom kvelden og sydde bukser; det tjente de énshilling på. For skjorter tjente de halvparten.Barna kunne enten stjele på Regent Streeteller produsere fyrstikkesker. Hvis de skulletjene like mye på lovlig vis som de gjordesammen med banden, måtte de lage 1300 fyr-stikkesker pr. dag. Peter Hall kommenterertørt i sin bok Cities of Tomorrow (2002): «It isneedless to say that this was impossible …».30

Han kaller regnestykket «kriminalitetens arit-metikk».

Også i dagens skandinaviske samfunn finsdet slike aritmetikker. Hvis man som lovlydigungdom med innvandrerbakgrunn hargjennomført en lang utdannelse som dataing-eniør, lagt seg opp studiegjeld som alle andre,og så kommer ut på den andre siden av utdan-ningssamfunnet med tre hundre avslag påjobbsøknader og ingen utsikt til arbeid; hvasier man da til sin yngre bror som er i ferdmed å komme inn i et gjengmiljø der forbru-ket av penger og andre goder overstigerenhver drøm for den lovlydige? Storby-opprørsom Birmingham 1963,Alabama 1963, Detroit1965, Los Angeles 1965, Tottenham 1985, LosAngeles 1992 – kanskje også gatekampene iNørrebrogade i november 2000 – viser bl.a. atgettoisering, sosial og kulturell eksklusjon, ogdet Peter Hall kaller utpekingen av «perma-nente underklasser» representerer lagredeeksplosiver i et samfunn. Det er samfunnetselv som oppretter lagrene. De er nødt til åeksplodere før eller senere.

Man skulle også tro at de privilegerte harvanskelig for å nyte sine privilegier i fulledrag når villaene de bor i, må bygges som pri-vate festninger med mur, piggtråd, alarm,vaktselskap og dobermann. I flere modernestorbyer er middelalderens bymur og borg iferd med å bygges på nytt, men denne gangsom privat forsvarsverk rundt rikdom som erfor urimelig til å bli akseptert. Mike Davis


124 samtiden 2 2005

skildrer situasjonen på denne måten i FestningLos Angeles: Militariseringen av byens rom: «Frade omhyggelig manikyrerte gressplenene iWestside vokser det opp uhyggelige små skiltsom truer med VÆPNET REAKSJON! Mer vel-stående nabolag i dalsøkkene og åssidene kry-per sammen bak murer bevoktet av bevæpnetprivat politi og siste nytt i elektroniske over-våkningssystemer. I sentrum har en offentligsubsidiert ‘byrenessanse’ reist et avskrek-kende storfinansielt citadell, atskilt fra deomkringliggende fattige nabolagene medbrystvern og vollgraver.»31

Zygmunt Bauman bruker en drastiskmetafor for å beskrive modernitetens pro-duksjon av underprivilegerte. I boken WastedLives. Modernity and its Outcasts (2004) skri-ver han: «The production of ‘human waste’,or more correctly wasted humans (…) is aninevitable outcome of modernization, and aninseparable accompaniment of modernity.»32

Vår tids human waste er «the superfluouspopulations of migrants, refugees and otheroutcasts». Flemming Røgilds har i boken Deudsatte – bander, kulturmøder, socialpædagogik(2004) bl.a. tatt opp forholdene på indre Nør-rebro. Han berører en rapport fra Rigspoliti-et om Gadebander i Danmark 1999, som hanmener er utilfredsstillende og misvisende,bl.a. fordi den gir etniske forklaringer i stedetfor sosiale. Det fins i dag et internasjonaltnettverk av samfunnsforskere, Eurogang,som studerer ungdomsgjenger og den økteinteressen for dem blant mediefolk og politi-kere. Forskerne interesserer seg for hvorvidtde europeiske gjengene er direkte pendantertil street gangs i USA, eller om det har oppståtten egen europeisk variant. De interessererseg også for om det fins spesielle urbanebetingelser som fører til gjengdannelser. Mensom Røgilds bemerker etter å ha deltatt på eninternasjonal konferanse: «Der kom dog ikkenoget entydigt svar på, om disse gruppering-er bare er kriminelle eller urovækkende, somdet så nydelig hedder i en del af den krimi-nalpræventive terminologi, eller om de også

forsøger at sende et politisk budskab tilomverdenen ved at forkaste det samfund, derallerede har forkastet dem.»33 Røgilds selv vir-ker ikke som om han er det minste i tvil omdet siste.

[[XX]]Langs den gule muren rundt Assistens Kirke-gård er det marked på lørdager. Her omsettesde merkeligste ting. Ikke bare gamle lamper,puter, tekanner med knust lokk, sko ogbestikk, men også eksotiske treskulpturer avafrikanske guder, perlekjeder, bøker på ara-biske språk og fargerike silkeklær. Her sitteren eldre mann med turban og selger radio-apparater fra 1970-åra. En herjet danske vilha avsetning på rustne håndsager, tomme-stokker, hammere, ja, til og med et syltetøy-glass med brukt, bøyd spiker har han tenktseg at noen vil kjøpe. En ung mann med tato-vering på overarmen vil selge en slitt stol fra1960-åra og en gigantisk russisk samovar. Eneldre kvinne selger bøker, bøker på arabisk,side om side med tegneserier om Anders And,Jesper Tangs avhandling om Den oprørskeelsker og et tilfeldig bind av H.C. AndersensRomaner og rejseskildringer. Men det merkelig-ste tilbudet er fem skoesker med private brev-samlinger. Ikke brev til eller fra berømte for-fattere, ikke Georg Brandes’ brevveksling medberømte dansker. Bare vanlige folks brev fra1980- og 1990-åra, pent oppbevart i konvolut-tene de engang kom i, med frimerker fra heleverden. Jeg blir så overrasket at jeg ikke kan lavære med å kikke på eskene. Big Brother i lit-terær form, rekker jeg å tenke før jeg har sel-geren over meg. Jeg slipper ikke videre før jeghar kjøpt ti brev buntet sammen med enstrikk. Jeg syns det er flaut. Jeg vil ikke væreen kikker. Jeg ser ikke på Big Brother. Minførste innskytelse er å kaste brevene i søppel-kassen ved Nørrebro Runddel, slik man gjørmed reklamebrosjyrer man ufrivillig har fått ihendene.

Verden henger sammen på merkeligemåter. Katrine Marie Guldager har i diktsam-



lingen Ankomst, Husumgade (2001) formulertdet på denne måten:

Myren vil gerne være enkel, helt enkel, densmyretue ligger ved busstoppestedet mellomKitwe og Ndola: Den har familie på Kilimanjaro.Tænk! Den har familie på Kilimanjaro og helevejen til Skælskør. Den kravler over din pandeog ved snart alt om dine drømme, en samlingmalerbøtter i garagen. Myren findes også i denbaggård i Husumgade, hvor du er ved at parkeredin cykel. Det er noget så enkelt og har ikkenoget med dette digt at gøre.34

Hva slags sammenhenger kan tenkes for men-neskemaurene i en globalisert verden? Hvilkepotensielle fellesskap og tilhørighetsformerfins ut over de etniske, biologiske og nasjona-le? Kan det tenkes en «ankomst» til et «gate-fellesskap», en «glokal» fellesskapsidé, ensamhørighetsform som er kosmopolitisk oglokal på samme tid, like mye som den ernasjonal? Zygmunt Bauman diskuterer i Fly-tende modernitet (2000) det etniske fellesska-pets to varianter, den «prisverdige idé» patrio-tismen, og den «uverdige realitet» nasjonali-smen.35 Han stiller seg ytterst kritisk til begge.Hans ideal er «den [løfterike enhet] man opp-når, og som stadig må oppnås dag for dag vedkonfrontasjon, debatt, forhandling og kom-promiss mellom verdier, preferanser, valgtelevemåter og måter å identifisere seg på formange og forskjellige, men alltid autonomemedlemmer av polis».36 «Jeg vil påstå», sierBauman, «at dette er den eneste varianten av

enhet (den eneste oppskriften for samvær)som den flytende moderniteten gjør kompa-tibel, plausibel og realistisk».

Kan gaten være et slikt fellesskaps modell,metafor, allegori – eller kanskje dets prøve?

Antakelig skal man være skeptisk når noenkommer og forkynner det «eneste». Det erogså på sin plass å spørre hva Zygmunt Bau-man har tenkt seg skal skje med nasjonen.Den er tross alt en av det tradisjonelle moder-ne samfunnets viktigste fellesskapsformer.Den befinner seg riktignok i dynamiskendring. Men den er ikke avviklet. Det erdessuten viktig å ha fokus på hva som skjer

politisk i og med svekkelsen av nasjonene.Som Baumann selv, ifølge Michael HviidJacobsen, har påpekt: Det som skjer etternasjonalstaten, er at markedet overtar detdomenet som tidligere var kontrollert av poli-tikere og planleggere. Parallelt med at nasjo-nalstatene vakler, foregår det en hittil ukjentatskillelse mellom økonomi og politikk, hev-der Richard Sennett37. Hviid Jacobsen kom-menterer: «Det post-nationale samfund er etsamfund, hvor staten gradvis viger for mar-kedsmekanismernes og den usynlige håndsfrie spil.»38

Til tross for mange betenkeligheter, er Bau-mans utsagn om patriotismen og nasjonali-smen likevel interessante. Det må være opplagtat opprettelsen av fellesskap i senmodernitetenikke kan ta form av hva Richard Sennett kaller«renselsesritualer». Hvis det nasjonale skalspille en rolle også i fremtiden, må det sann-synligvis være en nasjonalisme som ikke opp-

Byen er stedet der fremmede møter frem-mede, gaten er de anonymes hjemsted,mengdens eksistensform og de ensommesfellesrom.


126 samtiden 2 2005

rettes og vedlikeholdes ved hjelp av renselsesri-tualer. Kan det tenkes en velferdsstat uten ren-selsesritualer som identitetsstrategi?

Verken danskene eller noe annet folk iEuropa har hittil funnet den politiske opp-skriften på en slik nasjonalstat. Den nye inn-vandringspolitikken i Danmark går i motsattretning. I Weekendavisen sammenlikner sjef-redaktør Anne Knudsen innvandrerne ogderes kulturbakgrunn med folk som før itiden hadde «en alkoholisert mor eller frykte-lig far», og følte det som en befrielse å slippeå bli forbundet med sin «underklasse» når dekom på skolen. Hun sier hun får henvendelserfra pedagoger som spør om det hører til pales-tinsk kultur å pisse på gulvet.39 SpaltistenUlrik Høi skriver i samme avis om «okkupertterritorium» og «islamisering» av Nørrebro.Og Weekendavisen er ikke noe organ for enekstrem nasjonal front; Weekendavisen er Ber-lingske Tidendes weekend-utgave, en av Dan-marks viktigste kulturaviser. I bokhandlene iKøbenhavn bugner det for tiden av nye bøkerom Danmark og tradisjonell danskhet. RalfPittelkows bok Forsvar for nationalstaten ersannsynligvis uttrykk for en utbredt stemningi Danmark. Andre stemmer, som Hans Hau-ges Post-Danmark. Politikk og æstetik hinsidesdet nationale (2003), representerer neppe noealternativ med sin retoriske håndtering avenhver problemstilling.

«Gaden sover aldrig», skrev Tove Ditlevseni Barndommens Gade (1943). «Den strækker debløde poter og vogter på sine unger. O, duelskelige rovdyr – din rå og ramme lugt hæng-er os i tøjet, vi gemmer os i dine tusinde smut-huller og gnider os kælent imod dine ru hæn-der.»40 Jorge Luis Borges skriver i diktet«Gatene» at «Gatene i Buenos Aires / er mittkjøtt og blod.»

Men gaten er ikke bare for de hjemme-hørende. Byen er stedet der fremmede møterfremmede, gaten er de anonymes hjemsted,mengdens eksistensform og de ensommes fel-lesrom. Også dem skriver Borges om i sitt diktom gatene: «For den ensomme er de et løfte /

bebodd som de er av tusen enkeltsjeler / ene-stående overfor Gud og i tiden.» Borges harogså et «Dikt om mengden». Der bruker handet samme bildet som Guldager, mauren. Kan-skje hver maur, som vi tråkker på, er enestå-ende og nødvendig for det system av strengeregler som hersker i verden, spør Borges.

Algerne, fiskene, de små koraller,Skilpaddernes geledder gjennem tiden,Ildfluerne en enkelt aften, aurukariernes

dynastier,Blindskriften i en bog som natten ikkeUdjævner for mig, de er uden tvivlMindst så personlige og gådefuldeSom mig, der sammenblander dem (…)41

[[XXII]]Det slutter med svarttroster. De synger fra dehøye trærne på Assistens kirkegård. Ikke noested er svarttrostens sang så intens som her.Ikke noe sted ligger svarttrostenes revirområ-der så tett som på Assistens kirkegård. Ikkenoen kirkegård er som Assistens. Kirkegårdenblir brukt som ferdselsåre. Midt gjennom gra-vene skjærer en vakker poppelallé. Her strøm-mer syklistene på vei fra Jagtvej til Kapelvej.Kirkegården blir brukt som park. Her gårlokalbefolkningen tur med sine barnevognereller hunder. Her holder man picnic midtmellom gravstenene, og her ligger man nestennaken mellom de døde og soler seg om som-meren.

Gravplassen ble anlagt i 1760-årene for å«assistere» kirkegårdene inne i byen. Etterpesten i 1710-12, som utryddet en tredel avKøbenhavns befolkning, var tettheten så storblant de døde at noe måtte gjøres. Det tok tidå bli enig om plasseringen, men femti årsenere ble Assistens anlagt. Først var det barede fattigste som ble gravlagt her. Men så fantKanselliråd Johan Samuel Augustin ut at hanville begraves på Assistens. Etter det ble detmote også blant velstående å finne sitt siste



hvilested på Nørrebro. I dag ligger mange avDanmarks mest berømte menn begravet her;H.C. Andersen, Sören Kierkegaard, NielsBohr, Hans Scherfig, Martin Andersen Nexø,Martin A. Hansen, Dan Turell, MichaelStrunge, dessuten jazzlegender som BennyWebster og Kenny Drew. Her ligger ogsåKenni Holst. Han er ikke kjent for noe. Ikkefor noe annet enn at han eide en HarleyDavidson-motorsykkel.42 Men han har fåttkirkegårdens høyeste monument, en bauta-stein av akkurat den typen som Obelix farterrundt med på ryggen i tegneseriebladene omAsterix og Obelix. Da Kenni Holst ble begra-vet etter å ha omkommet i en motorsykkel-ulykke 30 år gammel, var det flere hundremotorsykler til stede ved begravelsen.

Assistens kirkegård grenser mot Nørrebro-gade og Kapelvej med en gul mur. På hjørnetmellom disse to gatene ble skuespillerinnenJohanne Louise Heiberg født i 1812. Hennesforeldre drev traktørstedet Lille Ravensborg,der likfølgene etter begravelsen pleide å inntasitt gravøl. I dag ligger kafé Barstartenomtrent på dette stedet.

Den gule muren mellom Nørrebrogade og

Assistens kirkegård skiller i dag det nye og detgamle Danmark fra hverandre. Det er nok ålese språket på de to sidene av muren. I Nør-rebrogade leser vi på reklameskiltene: Cohbaklær, McKorman, Halabja cash, Mix Marked,Wonde Rama, Capaldi, Al Rafidain Guld ogSølv, Al Kabani, Babylon marked, Jasmin tøj,Aslani rejser, Star Asian Video Club, Al Sahra,Aeiat marked og Dhara food store. På denandre siden av muren står det på gravsteine-ne: Konferentsraadinde Augusta Holm, født Aage-sen, Barthelomine Baggesen og hendes søsterdatterBarthelomine Holm, Jens Stolt og Ditte, Kaj, sødefar.

Jeg stopper opp ved gravstenen til H.P.Hansen. Han var «Rektor for efterslægtselska-bets skole» og «Formand for Grænseforening-en». Jeg vet ikke hva Efterslægtselskabetsskole var, men H.P. Hansen ville neppe hakjent igjen «efterslægten» på Nørrebrogade idag. Jeg vet ikke hva «Grænseforeningen» varheller. Men grensen mellom det gamle og detnye Danmark går altså ved muren mellomNørrebrogade og Assistens kirkegård, og denye grensespørsmålene i det senmodernesamfunn befinner seg midt i gatemylderet.•

Noter1. Sennett, Richard: The Uses of Disorder. Personal Identity

and City Life, New York, London (W.W. Norton) 1970,s. 53.

2. Sennett: The Uses of Disorder, s. 56.3. Sensgaard, Pernille: København – folk og kvarterer,

København (Gyldendal) 2002, s. 255.4. Mangfoldighed og multikulturalisme. Rapport fra

Dokumentations- og rådgivningscenteret og racedis-krimination, s. 11. Se:http://www.drcenter.dk/html/publikationer/netboe-ger/Manogmultik.pdf (lesedato 1. april 2005).

5. Mangfoldighed og multikulturalisme, s. 11.6. Waldrop Rosmarie: Det utelukkede tredjes plen, gjen-

diktning ved Espen Stueland, Oslo (Kolon) 1997, s.33.

7. Rykwert, Joseph: The Idea of a Town, Cambridge 1988,her sitert fra: Sennett, Richard:«The grid» i Aspen,Jonny og John Pløger (red.): På sporet av byen. Lesningerav senmoderne byliv, Oslo (Spartacus) 1997, s. 129.

8. Aspen og Pløger: På sporet av byen, s. 129.9. Aspen og Pløger: På sporet av byen, s. 130.10. Aspen og Pløger: På sporet av byen, s. 137.11. Kvorning, Jens: «Copenhagen. Formation, Change

and Urban Life», i Madsen, Peter and Richard Plunz:The Urban Lifeworld. Formation, Perception, Representa-tion, London and New York (Routledge) 2002, s. 119.

12. Reeh, Henrik: «Four Ways of Overlooking Copenha-gen in Steen Eiler Rasmussen», i Madsen, Peter andRichard Plunz: The Urban Lifeworld, s. 257-258.

13. Stensgaard: København – folk og kvarterer, s. 266-267.14. Nørrebro lokalhistoriske forenings arkiv.15. Stensgaard: København – folk og kvarterer, s. 269.16. Berman, Marshall: Alt som är fast förflyktigas. Moder-

nism och modernitet, Lund (Arkiv förlag) 1987, s. 140-146.

17. Aspen, Jonny: «På sporet av Oslo», i Aspen, Jonny ogJohn Pløger (red.): På sporet av byen. Lesninger av sen-moderne byliv, s. 359.


128 samtiden 2 2005

18. Bauman, Zygmunt: Flytende modernitet,Oslo (Vidar-forlaget) 2001, s. 29.

19. Bauman, Zygmunt: Globaliseringen og dens menneskeli-ge konsekvenser, Oslo (Vidarforlaget) 1998, s. 30.

20.Dunlap, Albert J.: How I saved Bad Companies andmade Good Companies Great, New York, Times Books,1996, s. 199-200, her sitert fra Bauman: Globalisering-en og dens menneskelige konsekvenser, s. 27.

21. Bauman: Flytende modernitet, s. 11.22. http//www.lorry.dk/Programmer/-

Konzoom/240we.htm (lesedato 1. april 2005).23. Aspen og Pløger (red.): På sporet av byen, s. 21.24. Se Stensgaard: København – folk og kvarterer, s. 274.25. Baumann: Globaliseringen og dens menneskelige konse-

kvenser, s. 28-29.26. Stensgaard: København – folk og kvarterer, s. 273.27. Kristensen, Tom: Livets arabesk, København (Gylden-

dal) 1969, s. 54.28. Stensgaard: København – folk og kvarterer, s. 261.29. Herdal, Harald: «Arbejdet», i Larsen, Ole (red.):

København skildret af danske forfattere, København(u.å), s. 250-253.

30. Hall, Peter: Cities of Tomorrow, An Intellectual Historyof Urban Planning and Design in the TwentiethCentury, Malden (Blackwell) 2002, s. 20.

31. Aspen og Pløger: På sporet av byen, s. 253.32. Bauman, Zygmunt: Wasted Lives. Modernity and its

Outcasts, Cambridge (Polity Press) 2004, s. 5.33. Røgilds, Flemming: De udsatte. Bander, kulturmøder,

socialpædagogik, København (Forlaget politisk revy), s.18.

34. Guldager, Katrine Marie: Ankomst, Husumgade,København (Gyldendal) 2001, s. 81.

35. Bauman, Zygmunt: Flytende modernitet, s. 199.36. Bauman, Zygmunt: Flytende modernitet, s. 204.37. Sennett, Richard: «Something in the City», Times

Literary Supplement, 22. September, 1995, her sitertfra Jacobsen, Michael Hviid: Zygmunt Bauman – denpostmoderne dialektik, København (Hans Reitzels for-lag) 2004, s. 258.

38. Jacobsen, Michael Hviid: Zygmunt Bauman, s. 258.39. Morgenbladet nr. 21, 2004.40.Ditlevsen, Tove: Barndommens gade, København (Gyl-

dendal) 1968, s. 18.41. Borges, Jorge Luis: Digte 1923-85, Udvalgt, kommen-

teret og oversat af Peter Poulsen, København (Gyl-dendal) 2001, s. 136.

42. Schrøder, Jørgen: Historier fra Assistens. En kulturhis-torisk billedbog, København (Holkenfeldt 3) 2003, s.327.


Sjur Holsen

Tid for arbeid, tid for liv

Arbeidslivet er et kjedelig sted fylt avkjedelige mennesker i kjedelige jobber.La det ikke herske den minste tvil omden saken.

Men tvilen hersker. Eller verre: Blant mangemennesker hersker det skråsikkerhet. Ellerenda verre: Blant mange mennesker herskerdet skråsikkerhet om de gale konklusjonene.Vi går rundt og tror at arbeid er viktig. Vi gårrundt og tror at arbeid er gøy. Vi synes alle vihar uhyre spennende jobber.

Sjansen som glappDa industrisamfunnet endelig tok slutt ogdet glade, lyse informasjonssamfunnet stodfor døren, var noen av oss naive nok til åhåpe at menneskeheten endelig skullebegynne å interessere seg noe mindre fordette med arbeid. Fabrikken, tvistdotten ogåttetimersdagen var historie; hjemmekonto-ret, laptoppen og den trådløse individualis-men lå foran oss: Dette måtte da være selvebegynnelsen på Det gode liv, da menneskeneskulle sitte med sine bugnende matkurverunder de store trærne i parken, drikke vin ogsi viktige, hjertelige ting til hverandre. Etgodt liv der arbeidet var redusert til et abso-lutt mimimum av tastetrykk på lomme-pc’en– kort sagt: til den uvesentlighet det i virke-ligheten er. Tenkte altså vi.

Men underlig nok, det er det rakt motsat-te som skjer. Mens teknologien og den øko-nomiske utviklingen gir oss grenseløsemuligheter til endelig å ta det litt med ro, ervi i ferd med å bli arbeidsidioter, alle som en.Vi lever i en kultur der arbeid er alle tings

mål og alle tings mening, der alt handler omselvrealisering på jobben, og der ingen leng-er later til å huske at arbeidet aldri kan blinoe mer enn et nødvendig onde for å leveDet gode liv – på fritiden. Selv Karl Marx,som brukte alle sine dager på jorden til ågruble over Arbeidet, kom i sine bestestunder frem til at det i grunnen var ganskeoppskrytt. I det klasseløse paradiset skulledet herske mye hvile og klassisk musikk.

Medlemmene av den vestlige, urbane eli-ten i år 2005 ser det akkurat omvendt: Dekan aldri få nok «spennende utfordringer»som kan føre dem enda et hakk videre i den«personlige og profesjonelle utviklingen» devisstnok står midt oppi, og de har i det heletatt så mye spennende utvikling på gang atde ikke har tid til å tenke på eller snakke omnoe annet. Med et fravær av tvil og en flokk-mentalitet av maoistiske dimensjoner, menhellig overbevist om egen individualitet,praktiserer de troen på arbeidet som det stedhvor man skal utvikle seg, finne seg selv ogbli lykkelig. Endelig unnsluppet fra histori-ens jernbur, endelig fri, gir dagens ungeutdanningselite seg gladelig hen til en selv-valgt utgave av den protestantismens strengearbeidsetikk som alltid har knuget oss nord-boere – og kaller det frihet. Ansiktets svedvalgt helt fritt: Det er i sannhet en stygg per-versjon vi har med å gjøre.

Trøstens tilbakeblikkStilt overfor dette triste historiske paradok-set, kan det kanskje være verdt å minne omat dagens misforståelser omkring arbeidetsvesen er av ganske ny dato. Tenk bare på


130 samtiden 2 2005

århundret vi nylig har lagt bak oss (for ikkeå snakke om århundrene før dét): Hvem villebry seg om arbeidet ga glede eller mening ellerspenning på for eksempel tredvetallet? Arbeidvar noe du enten hadde eller ikke hadde – ogdet skillet var alvorlig nok. Men stort mer vardet liksom ikke å si om den saken.

Etter krigen skulle det bli mer. Velstandentok Norge på sengen, alle piler pekte opp-over, og vi ble et enkelt bytte for den førstestore villfarelsen i det moderne synet påarbeid, da jobben ble knyttet til lykken – somom de to skulle ha noe som helst med hver-andre å gjøre. Men til femtitallets forsvarskal det sies at det var en naiv, ukomplisert,nesten rørende form for lykke, uten andrekrav til arbeidet enn at det skulle betale segog være respektabelt. Far fikk kontorjobb ogskjortebånd, mor ventet strålende på kjøkke-net, og alt var såre vel. Ingenting hadde rik-tig rukket å bli komplisert ennå, og deri låredningen: gasjepålegg og forfremmelser, ja– egenutvikling og selvrealisering, nei.

På sekstitallet ble alt litt vanskeligere, såklart, men én ting – og bare én ting – skal sek-stiåtterne ha: De var på sporet av noe. Luta leiav tidens klamme amerikanske forstadsidea-ler våget babyboomerne å tenke stort. Deinnså ganske riktig at arbeid er en uting, ifør-te seg noen gyselige kjortler og ga seg rusenog kjønnslivet i vold. Kanskje ingen dum idé,hadde det ikke vært for at de samtidig hengaseg til de mest tanketomme ideologier men-neskeheten har sett. Det siste burde få noenhver til å tvile på dømmekraften og konse-kvensen deres, og ganske riktig: Sekstiåtter-nes opprør mot karrierejaget og alt dets vesenhadde varighet som en middels forkjølelse.Siden har de jobbet beinhardt for å rette oppdet lett alternative inntrykket av fritidssver-meri og motmakt som hadde festet seg – enrehabilitering sekstiåtterne har klart utmer-ket, for å si det forsiktig. Men takk for forsø-ket, dere.

Syttitallet er det ikke stort å si om: Olje-krise og dyrtid ble rått parti mot den drøm-

mende radikalismen, og alt var plutselig litttredvetall igjen. Deretter stod et nytt tyvetallfor tur – feiende, rasende festlig; ravende, lat-terlig dumt. Med et voldsomt, svimlendesprang ble Norge plutselig en eneste stor cor-porate culture, der alle hadde en karriere åpleie og arbeidet var alle tings sentrum.Skjønt bare nesten, for selv ikke den drøyes-te japp presterte noensinne å blande sam-men arbeid og fritid, middel og mål: Jobbenskulle gi penger – masse penger – men hellerikke noe mer. Åttitallet var på alle måter etsørgelig smakløst tiår, men nok en gang red-det vi oss på befriende enkle drømmer ogynkelige mål: Du skulle bli rik og kle deg lat-terlig, men ennå var det ingen som snakketom jobben som veien til indre berikelse. Somom noen jobb i verden kan gi deg dét.

Det feilsporet fant vi først frem til på nit-titallet, og dermed begynner ting for alvor åbli ulykksalige. Målet var fortsatt å bli rik,men nå var alle blitt så avanserte og fintfø-lende av seg at det handlet mer om indre ennom ytre rikdom. Om å bruke seg selv. Hentefrem det beste. Vokse som menneske.

Ulykken var komplett da det samtidig blevanlig å mene at alle på død og liv skulle hadet så rasende festlig på jobb. Gjennom helenittitallet og inn i det nye millenniet er vi blitttutet ørene fulle ikke bare om hvor viktig deter å realisere seg selv – på jobben. Vi har ogsålært at unge, vellykkede mennesker fremforalt går på jobben for å være kreative og hadet gøy. De falske profetene snakker så høytog så mye om tidens mantra – selvet, frihetenog kreativiteten – at det i dag er fullt mulig åtro at alle unge mennesker bruker dagene påjobben til å le seg halvt ihjel, alt mens detenker epokegjørende tanker, har eksepsjo-nell, stående sex ved espressomaskinen –hele tiden – og blir søkkrike over natten, hvereneste bidige natt.

Det mytiske arbeidetMen ærlig talt: Vis oss det mennesket – KjellNordström muligens unntatt – som virkelig



har et karneval, et fyrverkeri av en jobb. Visoss alle disse grunnfestlige jobbene i densåkalt nye økonomien, hvor alt er dynamiskog fritt og spennende hele tiden, hvor ingendager er like og ingenting er rutine. Vis ossdisse jobbene hvor alle gjør stormende suk-sess bare de er seg selv og lar kreativitetenboble, hvor alle sier stilige ting hele tiden oghvor ingen opplever å ha det godt, gammel-dags kjedelig. Meg bekjent finnes det ikkesånne jobber, og veldig mange av de jobbene

folk tror er rasende festlige – som regelbekledt av mennesker med et intenst behovfor å demonstrere at de er nettopp dét – viserseg ved nærmere ettersyn å være akkurat sådølle og alminnelige som det meste annet herpå kloden. Myten om arbeidet som et lystigsted er nettopp det: en myte.

En annen myte – den om at vi faktisk er såmye friere i det nye arbeidslivet – kan kanskjehjelpe oss litt på vei for å forstå det uføret vihar havnet i. For det står ikke til å nekte for atdet globaliserte, stadig mer konkurranseutsat-te arbeidslivet stiller større og større krav tiloss som ansatte, og at mange lever i en til-stand av permanent uro og engstelse på jobb.Men – blir det riktig å skylde på samfunns-utviklingen av den grunn? Den moderne,vestlige middelklassen lever i en overflod somer historisk og geografisk unik, og det er fak-tisk ditt eget valg om du sliter deg ut for å fåråd til enda flere storbyferier eller enda finerehytte. Om du i tillegg velger å fylle hodet dittmed jobben i den grad at du ikke evner å ytredeg om noe annet selv på fritiden, er det i

grunnen bare synd på deg. For ikke å snakkeom dem som må høre på.

Det leder oss til en tredje myte – den om detmoderne mennesket som et ironisk vesen.Overalt omkring oss finnes det mennesker,unge mennesker, som snakker om jobbenesine som om det de gjør virkelig er uendeligviktig og uendelig interessant – helt blottet foralt som heter ironi og distanse. I virkelighe-tens verden er de ansatt som dypt alminneligelønnsarbeidere i dypt alminnelige yrker – all

verdens lysegrønne mobiltelefoner kan ikkeendre på dét. Det må være en ganske formi-dabel mengde dumhet ute og går i Norgesland når man hører hvordan unge menneskersom jobber i Accenture eller Kværner ellerTelenor slår om seg med totale meningsløshe-ter om de spennende jobbene sine. Og andreunge mennesker fra Kulturdepartementeteller Dagbladet eller Spray svarer gladeligmed det mest hjelpeløse, intetsigende svadafra sine jobber – om sjefer som skal slutte ellervirus på mailen eller bonuspoengene fra i fjor.Samtalen blant unge, vellykkede mennesker iNorge anno 2005 gir i det hele tatt liten grunntil optimisme.

Arbeidet som identitetKanskje ligger det en forklaring bak det helei at vi midt oppi tidens altomsluttende kaosklamrer oss til jobbene våre som om de vaross selv; at arbeidet er blitt selve vår identitetetter hvert som andre identiteter gradvis harsmuldret hen. Mens den universelt oppskryt-te postmodernismen visstnok har slått ut i

Myten om arbeidet som et lystig sted ernettopp det: en myte.


132 samtiden 2 2005

full blomst, med det påståtte resultat at ingensannheter lenger er gyldige og ingen holde-punkter sikre, oppstår det underlig nok etvoldsomt behov for selvbekreftelse midtiblant oss – vår grenseløse frihet og våre utal-lige personlige muligheter til tross. Denpostmoderne tidsalder blir simpelthen aldridet elleville identitetskarnevalet1 vi haddehåpet på, behovet for å vite hvem vi er varvisst ikke så lett å bli kvitt som vi haddetrodd – og ettersom Gud og familien ognasjonen har mistet grepet på oss, har vi tilslutt bare ett sted å søke mening og selvbe-kreftelse: i arbeidet.

Resultatet er nedslående, for med arbeidet

som livsmening reduseres vi fra menneskertil rollefigurer, tynne og tørre som papp. Viblir dataingeniører, lærere, byråkrater, aksje-meglere, kunsthistorikere, designere og for-fattere: stadig dypere involvert i vår egenlille flik av en alt mer uforståelig virkelighet.Stadig mer innkapslet i vår snevre, hardt til-kjempede ekspertise. Ingen anstrengt nitti-tallsironi har noensinne kunnet kureretidens folkesykdom, som er selvopptatthet iform av ekskludering, maskert som profesjo-nalitet. Vår evige streben etter å være eksklu-siv – travel, viktig, unik – er det sikreste tegnpå at vi slett ikke er det.2

Selv er jeg overbevist om at det er arbeidetsom sådan – det vil si det faktum at vi er nødttil å arbeide – som er det egentlige og akk såuløselige problemet; ikke manglene ved minegen jobb (som er mange nok) eller forde-lene ved alle andre (som beviselig er færre).

Det er kanskje ikke en lystig konklusjon,men det er litt lettere å slå seg til ro med denom vi kan klare å flire skjevt av hele vanvid-det. Noen annen trøst finnes faktisk ikke – såsant du da ikke kan hengi deg til søkkriklediggang og simpelthen bare ha det fint. Forhva pokker skal man egentlig bli om målet erå ha det morsomt? Tenkende mennesker bør– nå som alltid tidligere – ganske enkelt lavære å jobbe om målet er å ha det gøy.

Alla dessa dagar som kom och gickEller bør de egentlig det? Jeg kan alleredehøre protestene slå imot meg, om undersø-kelser som viser at arbeidet er viktig for oss,

at lediggang er roten til alt vondt og såvidere. Jeg skal ikke protestere, for jeg trorogså at arbeidet kan gjøre oss mye godt og atbare de færreste ville ha det riktig fint uten,både av økonomiske og sosiokulturelle årsa-ker. Målet mitt er da heller ikke å argumen-tere for at leseren skal legge ned arbeidet imorgen. Målet – malt med veldig bred pen-sel, for all del – er å minne om at det finnesnoe annet der ute – noe som kalles livet, foreksempel – og at dette noe har en lei tendenstil å havne i skyggen av jobben i denneunderlige tiden vi lever i. Det finnes kortsagt gode grunner til å stoppe opp og tenkeover om det kan være riktig at jobben oglivet bytter plass, slik det utvilsomt skjer formange såkalt moderne mennesker i vår tid.

Om du skulle være i tvil, kan du jo pluk-ke opp en hvilken som helst avis og lese deevinnelige portrettene av middelaldrende,

Mange lever i en tilstand av permanent uroog engstelse på jobb.


samtiden 2 2005 133

Noter1. Begrepet har jeg lånt av Nils Rune Langeland. 2. På dette punktet, se også Sjur Holsen: «Amatørens

bønn» i Bok og Samfunn 4/2000.

vellykkede karrieremennesker som ser tilba-ke på sine vellykkede liv med gledesutbruddav typen: «Jeg angrer på at jeg har sett barnaså lite …», «Det er vel mye utenom jobben jegskulle ha brukt mer tid på …», «Det har kos-tet meg mange venner …» og så videre. Underligger nesten alltid tvilen – iblant blottstiltsom ren og skjær anger – på om det virkeligvar verdt det.

Det er trist lesning – men vi snakker altsåom folk som har valgt å ha det slik. For uan-sett hva sinte tidsklemme-debattanter måttemene, er det faktisk opp til deg selv om duønsker å bruke tiden din på jorden til å værearbeidstaker først og menneske sist – elleromvendt. Det triste består utelukkende i at vihar valgt å gjøre et så enkelt valg til noe såvanskelig.•


Men jeg visste ting som gjorde hele opptrin-net en smule absurd. Kameraten min erhomofil. Han hadde bare møtt denne kvinnenet par ganger før. De snakket ikke noe fellesspråk. Bryllupsringene var av plast og kjøptpå en leketøysbutikk i nærheten. Etter vielsenkom de til å gå hver til sitt og kanskje snakkesen sjelden gang på telefon. Ekteskapet bleinngått for at kvinnen, som var en venninneav hans søster, skulle få lov til å bli i Norge.Her var mulighetene for å få seg en jobb innenhennes fagfelt mye større enn i hjemlandet.Etter å ha vært gift i tre år ville hun få boset-tingstillatelse. Da kunne paret skille seg, oghun ville fortsatt ha rett til opphold i Norge.

Myndighetene mener at dette er galt, og der-for må vi kamuflere det. Men ettertiden vilmene at det vi gjør er riktig, forklarte minkamerat.

Tenk deg verden som en oppdemmet elv.Store vannmasser presser på for å kommegjennom en smal, liten åpning. Dersom vi iden vestlige verden befinner oss i de mestfruktbare områdene nedenfor demningen, ogverdens fattige er vannet som presser på oven-for, er innvandringspolitikken selve demning-en. Det er den som holder de store masseneute, og som gjør det mulig å regulere tilstrøm-mingen slik at bare et lite antall slipper inn. INorge i dag er dette politisk forfulgte, de som

Det var vår i lufta og jeg var invitert i bryllup. En kamerat skulle gifte seg med

en kvinne fra Sør-Amerika, og jeg skulle for anledningen være bryllupsfoto-

graf. Da jeg møtte bruden og brudgommen utenfor Oslo tinghus, var de

kledd i hvit kjole og svart dress, og bruden hadde en diger blomsterbukett i

hånda. De var tilsynelatende strålende glade, og så ut som et hvilket som

helst lykkelig par som skulle smis i hymens lenker.

Pål V. Hagesæther

Gift deg proforma i dag – og bli helt i morgen?


samtiden 2 2005 135

har kvalifikasjoner vi trenger, og de som er ifamilie med mennesker som allerede harkommet gjennom.

Blant sistnevnte gruppe står ektefeller i ensærstilling. For mange er det å gifte seg meden nordmann den eneste mulige åpningen idemningen. Opphold får du derimot ikke ommyndighetene finner ut at ekteskapet er pro-forma, det vil si at ekteskapet blir inngått ute-lukkende for å sikre utlendingen opphold iNorge. Bestemmelsen om familiegjenforeningmed ektefelle er knyttet til det menneskeret-tighetene sier om at familieliv skal beskyttes.Dersom du inngår et proformaekteskapmener utlendingsmyndighetene at du ikkehar noe familieliv som er verdig noen beskyt-telse, og din utenlandske ektefelle vil ikke fåopphold.

Ulovlig innvandring og misbruk

Norske myndigheter skiller derfor mellom detde kaller reelle ekteskap og proformaekte-skap. I teorien gjør ikke de som inngår pro-formaekteskap noe ulovlig, med mindre de girfalsk forklaring til politiet eller tjener pengerpå ekteskapet. Likevel ser norske myndighe-ter på proformaekteskap som ulovlig innvan-dring og misbruk av ekteskapsinstitusjonen. Iforarbeidene til dagens utlendingslov heterdet for eksempel at «Departementet ansermisbruk av ekteskapsinstitusjonen i densammenheng det her gjelder som noe en måsøke å motvirke. Det skyldes ikke uteluk-kende hensynet til å unngå innvandring påuriktige premisser, men også at det av andregrunner er mange sider ved det som skjer islike tilfeller som støter mot god rettsorden.»1

Tidligere statssekretær i Kommunal- og regio-naldepartementet, Kristin Ørmen Johnsen(H), uttaler i et intervju med Kvinner og Klær i2003 at «Proformaekteskap er ikke bare ulov-lig innvandring, men også grov utnyttelse avmennesker, lover og regler».2

Slik er altså norske myndigheters syn i dag.Under arbeidet med det som etter hvert ble en

hovedoppgave i sosiologi om proformaekte-skap, fant jeg ut at proformaekteskap ogsåhadde blitt inngått ved flere anledninger tidli-gere i Norge, nærmere bestemt i første halvdelav 1900-tallet. Nordmenn giftet seg proformamed utenlandske flyktninger både ved denrussiske revolusjon i 1917, da Hitler kom tilmakten i Tyskland i 1933 og da kommunis-tene kuppet makten i Tsjekkoslovakia i 1948.Med min kamerats begrunnelse i bakhodet,begynte jeg å lure: Finnes det likhetstrekkmellom disse historiske proformaekteskapeneog de som blir inngått i dag? Blir proforma-ekteskap ofte vurdert annerledes av ettertidenenn av samtiden? Er det en mulighet for at desom inngår proformaekteskap i dag kan fåheltestatus i morgen?

Høyesterettsdommen av 1926

Det tidligste norske proformaekteskapet jeghar kommet over er et ekteskap som ble inn-gått i 1921 og som var gjenstand for en høyes-terettsdom i 19263. Ekteskapet var en følge avoktoberrevolusjonen i Russland i 1917, da tsar-veldet ble avskaffet og mange medlemmer avden russiske adelen flyktet fra landet. En rus-sisk kvinne ved navn Helene Grauber kom tilNorge i 1919. Hun oppga å være russisk baro-nesse, og at hennes mann var myrdet. Da huni 1921 skulle foreta en reise fra Norge til utlan-det, trengte hun norsk statsborgerskap for åvære sikker på å kunne returnere. I henhold tildatidens lovverk fikk en utenlandsk kvinnesom giftet seg med en norsk statsborger auto-matisk norsk statsborgerrett. Grauber giftetseg derfor med Heinrich Ludvig Wilhelm Jor-dan den 27. januar 1922 hos byfogden i Kristi-ania. For dette måtte hun betale ham 3000kroner. Begge var helt på det rene med at deikke skulle flytte sammen som ektefeller. Detvar også avtalt at ekteskapet skulle oppløses såsnart det formelle var ordnet, og 1. juni 1922 –bare fire måneder etter vielsen – ble «separati-onsandragende» sendt til fylkesmannen.

Ettertidens kjennskap til saken skyldes at

ag n?


136 samtiden 2 2005

den havnet i retten på grunn av krangel ombetalingen. Statsadvokaten i Oslo nedlapåstand om at ekteskapet måtte kjennes ugyl-dig, siden partene ikke hadde giftet seg medtanke på å ha et ekteskapelig samliv:«det maafølge av almindelige retsgrundsætninger, atproformaverk ikke mindre her end paa andreomraader nektes retslig anerkjendelse.» Argu-mentasjonen gikk videre:

en ekteskapsstiftelse, som alene tilsikter et for-hold uten ekteskapelig karakter, bør nektesanerkjendelse som ekteskapsstiftende, selvomhandlingen i formel henseende er i orden. Paagrund av den høie værdi for menneskenes sam-liv i det hele, som er tiltænkt ekteskapet, er detnemlig formentlig indlysende, at ikke et hvilket-somhelst misbruk av den formelle ekteskaps-stiftelse bør nyte beskyttelse av retsordenen.

Vi ser her at påtalemyndighetene innser atekteskapet er formelt riktig inngått, menmener at det likevel bør kjennes ugyldig pågrunnlag av «verdien for menneskenes samlivi det hele». Retten kjente likevel ekteskapetgyldig, og da saken ble anket til Høyesterett,stadfestet høyesterettsdommerne (to mot én)byrettens dom med følgende begrunnelse:

Den omstendighet, at ektefællene var enige omikke at leve sammen, har efter min mening lov-givningen ikke tillagt noen relevans. Heller ikkehar lovgivningen i og for sig tillagt det betydningom motivet for nupturientene kun er at opnaaendel av ekteskapets retsvirkninger. Er ekteska-pet først lovlig stiftet, indtræder retsvirkningeneav sig selv uten hensyn til partenes vilje. (…) detvil være at sette domstolen i lovgivningens sted,om domstolen kjender det mellem de indstevntei fuldt lovlige former indgaatte ekteskap ugyldig.

Full rettsgyldighet

Med andre ord forelå det i 1926 en høyeste-rettsdom som fastslo at proformaekteskap

hadde full rettsgyldighet. Dette var før vi fikkegne bestemmelser for familiegjenforening pågrunnlag av ekteskap, så det vil neppe hanoen avgjørende vekt å trekke den framunder en rettssak i dag. Likevel er det interes-sant å merke seg det som sies om at det ikkehar noen betydning om motivet for å inngåekteskapet bare er å oppnå de rettsvirkningersom ekteskapet gir. Det var altså ikke noe iveien for å gi utlendinger opphold i Norgegjennom proformaekteskap etter datidenslovgivning.Var man gift, så var man gift. I dagskiller man mellom gift og «gift» når det ersnakk om familiegjenforening. Hovedgrun-nen til dette er at antallet mennesker somønsker å innvandre til Norge har økt. Likevelbryter denne sorteringen med prinsippenesom er fastslått i høyesterettsdommen av1926, og det illustrerer i hvor stor grad dagensutlendingslovgivning er situasjonstilpasset.

Jeg har ikke funnet noe som tyder på at detble inngått flere proformaekteskap etter dom-men i 1926, selv om det kan tenkes at dom-men kunne ha en slik effekt. Noe som kan habidratt til å gjøre det mindre attraktivt å inngåproformaekteskap, er at lovverket på dentiden også inneholdt et krav om at mannenmåtte forsørge sin hustru.

Vi ser klare paralleller fra påtalemyndighe-tenes syn i den første rettssaken om at «ikke ethvilketsomhelst misbruk av den formelleekteskapsstiftelse bør nyte beskyttelse av rets-ordenen» til det som står i forarbeidene tildagens utlendingslov om at «Departementetanser misbruk av ekteskapsinstitusjonen i densammenheng det her gjelder som noe en måsøke å motvirke.» Mye tyder på at proforma-ekteskap både den gang og i dag er et feno-men det er lett å stemple som misbruk fordiman har en kulturell oppfatning av hva etekteskap skal være. Men så lenge ekteskapeter inngått på riktig måte, skiller ikke lovenmellom proformaekteskap og andre ekteskap.Det er vanskelig å misbruke ekteskapsinstitu-sjonen, når loven ikke sier noe om hva formå-let med et ekteskap skal være.


samtiden 2 2005 137

Tyske jøder på flukt

Fra Adolf Hitler kom til makten i 1933 og iårene fram til andre verdenskrig var slutt, flyk-tet titusenvis av jøder fra Tyskland og de andrelandene Hitler etter hvert fikk kontroll over.Det var ikke enkelt for disse å få opphold iNorge. Norske myndigheter hadde en sværtrestriktiv politikk når det gjaldt jødiske flykt-ninger og så på dem som en belastning, entrussel og uønsket konkurranse.4 Enkeltetyske jøder inngikk derfor proformaekteskapmed nordmenn for å komme seg ut av Tysk-land og inn i Norge. Den norsk-tyske histori-keren Einhart Lorenz har beskrevet tysk inn-vandring til Norge i denne perioden, og livet ieksil, i flere bøker. I en e-post til meg skriverLorenz at «man kan neppe si at det var ‘vanlig’med proformaekteskap med tyske jøder (ellerhelst jødinner) etter 1933, men det finnes enrekke eksempler». Lorenz nevner tre: MargotSchäfer (seinere Cappelen) (1913–1990), enjødisk kvinne som kom til Norge i 1935 ogetter krigen ble aktiv Ap-politiker, giftet seg i1935 med AUF-eren Ørnulf Egge. Hensiktenvar å få henne ut av Paris. Mot Dag-medlem-met Gunnar Gaasland giftet seg i 1936 profor-ma med Gertrud Meyer, for at sistnevnte skul-le få norsk pass og dermed kunne foretakurérreiser til Tyskland. Og AUF-eren HaraldSørensen giftet seg i 1937 med Else Abel for åsikre henne opphold i Norge.

Alle disse jødiske kvinnene var også ven-streradikale, og politiske flyktninger i tilleggtil at de var jøder. De flyktet videre til USA itidsrommet 1939-1942. Lorenz oppgir somsine kilder samtaler med flyktninger og medMot Dag-medlem og seinere Ap-politikerTrygve Bull. «Det var ganske mange av oss[som inngikk proformaekteskap]», skal Bullha sagt til Lorenz.

De ekteskapssøkende tyske jødene tasogså opp i to artikler i Aftenposten i 1938.Den første, fra 9. desember 1938, har tittelen«Mange forsøk på å undgå fremmedkontrol-len. Flere eksempler på at utlendinger forsø-

ker å opnå norsk statsborgerrett gjennemekteskap». Artikkelen er et intervju medByråchef Rognlien i Justisdepartementetspolitikontor. «Vi har hørt om et tilfelle meden utenlandsk jødinne, som var kommet hitog hadde ordnet alle formalia for å kunnegifte sig med en herboende rasefelle, menblev sendt ut i siste øieblikk. Hender det ofteat utlendinger forsøker å få fast fot her ved åerhverve norsk statsborgerskap gjennomekteskap?» spør journalisten. Byråchef Rogn-lien svarer: «Vi har hatt føling med en delslike arrangementer også».

Den andre artikkelen er fra 22. november1938, og behandler temaet grundigere. Denhar tittelen «Kan vi vente mange proforma-ekteskaper – for å sikre utenlandske jødinnernorsk statsborgerskap?». Journalisten spørinnledningsvis om vi står foran en masseinva-sjon av ekteskapssøkende jødinner her i lan-det, med referanse til at det har vært trykketkontaktannonser i norske morgenaviser frajødiske kvinner som søker norske ektemenn,som denne:

Meget vakker 32-årig Wiener jødinne, stor, ele-gant figur, av fineste vesen og hjertedannelse,ønsker gifte sig med sympatisk, godt situertherre mellem 40-50 år. Svar på tysk eller eng-elsk under merke «Seriøs & Rascher Ents-chluss» sendes Ann.-Exp. Emil Hirsch, Wien I.Himmerpfortgasse 14

Journalisten gir innrykkeren av annonsenliten sjanse for suksess:

Velsituerte 40-50-åringer pleier som regel ikkevandre solo på livets vei, iallfall ikke hvis de tilog med er sympatiske. Og heller ikke pleier depå den første, den beste invitt begi sig ut påamorøse escapader med ekteskap tilfølge.

Etter min mening tyder ikke denne annonsenpå at kvinnen ønsker et proformaekteskap idet hele tatt, snarere et vanlig ekteskap etterkontaktformidling. Men journalisten bruker


138 samtiden 2 2005

eksempelet til å legitimere en frykt for «mas-seinvasjon av ekteskapssøkende jødinner».

Det refereres i artikkelen videre at Scot-land Yard har avdekket et hemmelig ekte-skapsbyrå i London, hvis oppgave

bestod i å etablere ekteskap mellem rike jød-inner og engelske borgere, fortrinnsvis arbeids-løse eller menn i en dårlig økonomisk stilling,som for en sum av 1200 kroner og et sett nyeklær skulde inngå ekteskap med en jødinne dealdri før hadde sett.

Journalisten skriver at det samme sannsynlig-vis forekommer i Norge på bakgrunn av kon-taktannonsene. Han refererer så en historiehan har hørt om en ung norsk mann som foret år siden giftet seg proforma med en politiskflyktning.

Det foregikk innen akademiske kretser, begi-venheten ble til og med feiret med en liten mid-dag, og gjestene ved dette selsomme ekteskaphvor ‘brudeparet’ gikk hver til sitt etter festensslutt, forteller at en mere feststemt middag harde sjelden deltatt i. Der var klingende vidd ogåndfulle taler. Man hevet sig til de olympiskehøider i glad forvisning om at her ofret man sigfor humanitetens og menneskerettens sak.

Artikkelen bringer til slutt intervjuer medCentralpasskontorets sjef herr Kronstad, sommener at proformaekteskaper ikke kan ansessom gyldige, og byråsjef Arneberg i Justisde-partementet, som har et annet syn og refere-rer til høyesterettsdommen fra 1926.

Endrer seg over tid

Også her ser vi de samme negative holdning-ene til proformaekteskap som vi fant hospåtalemyndigheten i forrige eksempel. Aften-posten-journalisten, som i 1938 skrev for enrendyrket Høyreavis, har en spottende, iro-nisk holdning til de ekteskapssøkende jødiskekvinnene og uttrykker bekymring over den

uønskede innvandringen og en mulig «mas-seinvasjon». I dag blir kommentarene hansstående i et lite flatterende lys, da det viste segat det var en helt annen masseinvasjon Norgehadde i vente.

Gjennom dette eksempelet ser vi tydelighvordan bedømmelsen av de som inngår pro-formaekteskap både kan endre seg over tid, ogvariere avhengig av kontekst. I dag er det tro-lig svært få som ville finne på å klandre ven-streradikalerne Ørnulf Egge, Gunnar Gaas-land eller Harald Sørensen for ekteskapene deinngikk. I stedet vil de i de flestes øyne værehelter. Jeg skal komme tilbake til hva someventuelt skiller deres situasjon fra den vi hari dag.

Giftelystne i Tsjekkoslovakia

Etter at kommunistene grep makten i Tsjek-koslovakia i 1948 flyktet mange av landetsinnbyggere til Vesten. En av de få måter mankunne få tillatelse til å forlate landet på vargjennom ekteskap med en utlending. Histori-keren Stig Arne Skjerven har skrevet hoved-oppgave om den tsjekkiske og slovakiskemigrasjonen til Norge fra 1948 til1989. INorsk Tsjekkoslovakisk Hjelpeforeningsarkiv har han kommet over et hemmeligstem-plet dokument med tittelen «Rapport til brukfor giftelystne nordmenn i Tsjekkoslovakia»,datert 27. april 1949. Dokumentet avslører atdet kan ha forekommet organisert innvan-dring fra Tsjekkoslovakia til Norge gjennomproformaekteskap.5 Proformaekteskapet bleda brukt både for å skaffe tsjekkoslovakiskekvinner utreisetillatelse og permanent opp-hold i Norge.

Dokumentet inneholder en tipunktslistemed informasjon om hvordan man skulle for-holde seg til følgende spørsmål: Hvor bør manbo mens man oppholder seg i Tsjekkoslova-kia? Hvor bør vielsen finne sted? Bør man tamed seg valuta? Hvordan skaffer mankvinnen billett ut av landet? Hvilke attester oglisenser trenger man? Dessuten kan man i det


samtiden 2 2005 139

tiende punktet lese følgende: «Ligg ikke medjenta før du har overbevist henne om at skils-misse må du ha allikevel, og at du ikke vilutnytte situasjonen. Hvis hun vil som beløn-ning for utført arbeid så kan du selv velge».

Skjerven mener det er nærliggende å tro atdokumentet retter seg mot norske menn somville gifte seg med tsjekkoslovakiske kvinnersom var utsatt for eller truet med forfølgelse,og som derfor trengte å komme seg ut avhjemlandet. Han spekulerer videre i hvemsom kan ha forfattet dokumentet, enten enhjelpeorganisasjon eller myndighetene. Jeghar vanskelig for å vurdere sannsynlighetenfor dette, men hvis sistnevnte er tilfelle er detsnakk om en svært spesiell type innvandring ioffentlig regi. Og det innebærer et radikaltforskjellig syn på proformaekteskap sammen-lignet med det myndighetene har i dag.

Skjerven har videre i intervju med Oslostidligere ordfører Albert Nordengen fått opp-lyst at den tsjekkiske kvinnen Anna Kvapilovákom til Norge gjennom et proformaekteskapmed en nordmann, i tillegg til at han har fåttinformasjon om at denne type innvandringhar funnet sted i minst ett tilfelle til. Det eraltså snakk om en framgangsmåte som faktiskvar i bruk.

Den samme type proformaekteskap meden tsjekkoslovakisk kvinne inngikk også Sve-riges tidligere statsminister Olof Palme.Under en reise til Praha i 1949 traff den 22 årgamle Palme den jevngamle Jelena Rennero-va. De brevvekslet i åtte måneder for å gi inn-trykk av at de hadde et seriøst forhold, førPalme returnerte til Praha og giftet seg medJelena, som ble hetende Jelena Palme.Ti dagerseinere fikk hun svensk pass. De skilte seg iaugust 1952. Verken Jelena, som fortsatt er ilive, eller Olof Palme har noen gang fortalt omproformaekteskapet.6

Uansett om det er myndighetene eller enhjelpeorganisasjon som har forfattet det nor-ske dokumentet, vitner det om andre hold-ninger til proformaekteskap enn i dag. Det ervanskelig å tenke seg at en norsk hjelpeorga-

nisasjon skulle ha brukt proformaekteskapsom strategi i dag. Dette eksempelet er derformest interessant fordi det viser at proforma-ekteskap i enkelte tilfeller har blitt sett på somen legitim innvandringsmåte også i vår egensamtid.

Før og nå

Disse tre eksemplene illustrerer på ulikemåter hvordan synet på proformaekteskapbåde har vært annerledes tidligere, og kanendre seg over tid. Eksempelet fra 1926 viserhvordan myndighetene den gang godtok pro-formaekteskap. Eksempelet fra 1938 viserhvordan synet på de som inngår proforma-ekteskap kan endre seg over tid, og at myn-dighetene ikke alltid har gitt opphold til desom trenger det. Eksempelet fra 1949 viser atproformaekteskap også kan være mer ellermindre akseptert i samtiden som en legitimform for hjelpearbeid.

I min hovedoppgave om proformaekteskapi Norge har jeg intervjuet åtte nordmenn somhar inngått proformaekteskap de siste tiårene. Ekteskapene deres blir verken godtattav myndighetene eller sett på som en legitimform for hjelpearbeid blant folk flest. Menrundt halvparten av dem håper at ettertidenvil takke dem for det de har gjort.

De jeg har intervjuet er alle forholdsvisunge mennesker, mellom 21 og 36 år da deinngikk proformaekteskapet. De fleste har eneller annen form for høyere utdanning, og deer alle norske statsborgere oppvokst i Norge.Av de som stemte ved siste stortingsvalg førekteskapsinngåelsen stemte fem RV og to SV.Utlendingene de har giftet seg med kommerfra Asia, Amerika og Afrika.

De kan deles i to like store grupper: hjel-pere, som gifter seg proforma med noen dekjenner for å hjelpe dem inn i Norge, og idea-lister som gifter seg proforma med fremmedeut fra en politisk overbevisning om at gren-sene burde vært åpne. Idealistene er mestinteressant i denne sammenhengen, fordi de


140 samtiden 2 2005

kjenner til historiske eksempler som vi harsett her og bruker dem til å legitimere sinehandlinger. På spørsmål om hun ser seg selv ien historisk tradisjon, sier for eksempel Berit:

Ja, på en måte, eh, det blir jo lett at det kanskjeblir litt pretensiøst, men… jeg gjør nok det. Deter en del sånne politiske tema som jeg har tenktrundt at hvis en ikke gjør noe med dette så kom-mer historien til å dømme oss. Og sånn føler jegfor dette temaet.

– Tror du dette er noe ettertiden vil takke degfor?

Ja, det gjenstår jo å se hva slags ettertid detblir da, hvem som på en måte trekker det leng-ste strået. Men ikke nødvendigvis, nei for det veten jo rett og slett ikke. Om holdningene kommertil å endre seg. Det med jødene under krigen varjo så spesielt fordi det ble tatt et sånt oppgjørmot det systemet. Men jeg ser jo ikke noe sånt,i hvert fall ikke i nær fremtid, noe sånt oppgjørmot at vi i den rike verden prøver å holdegodene for oss selv liksom.

Knut ser seg selv i samme tradisjon, og hevderat norske myndigheter foretok en lignendefeilvurdering som før andre verdenskrig da dei 1993 ikke ville gi asyl til en gruppe Kosovo-albanske flyktninger. I stedet sendte norskemyndigheter dem tilbake til det tidligere Jugo-slavia. I den forbindelse var det mange av demsom søkte tilflukt i kirkene, og grunnlaget forden norske kirkeasylbevegelsen ble lagt. Knutviser til de seinere konfliktene i Kosovo for ålegitimere at disse burde fått bli i Norge.

På grunn av at norske myndigheter ikkereddet de tyske jødene som var på flukt i 1938,og det de mener er nyere eksempler på lig-nende unnfallenhet, stiller informantenespørsmål ved om vi kan stole på myndighe-tenes avgjørelser i dag. Svaret deres er nei. Demener det fortsatt er nødvendig å ta skjeen iegen hånd.

Hvis vi skal prøve oss på en direktesammenligning, finnes det klare likhetstrekkmellom dagens proformaekteskap og de his-

toriske eksemplene. Ekteskapene blir inngåttav norske venstreradikale, den gang som idag. Og ekteskapene gir utlendingene opp-hold eller rettigheter i forhold til å reise inneller ut av Norge, rettigheter som de vanskeligkunne fått på andre måter enn gjennom ekte-skap. Og både den gang og nå er hovedten-densen at dette blir sett på som misbruk avekteskapet og ulovlig innvandring, selv omdette kan variere avhengig av kontekst, slikeksempelet fra Tsjekkoslovakia viser.

Det finnes også viktige forskjeller. I alle detre historiske eksemplene er det snakk omflyktninger (kvinner) fra Europa, og de haralle vært utsatt for en eller annen form forpolitisk forfølgelse. I dag oppgir både politietog Utlendingsdirektoratet at det er proforma-ekteskap mellom norske kvinner og menn fraPakistan, Tyrkia, Marokko og andre fattigeland utenfor Europa som er det langt vanlig-ste.

Også innenfor internasjonal lovgivning erdet store forskjeller. I 1951 fikk vi FNs flykt-ningkonvensjon, med tilhørende protokoll av1967. Den gjør at de fleste som i dag er poli-tisk forfulgt, vil ha muligheten til å søke omasyl og dermed ikke trenger å inngåproformaekteskap. Riktignok finnes det men-nesker som er forfulgt uten å oppfylle kravenei FN-konvensjonen, og det kan i mange tilfel-ler være vanskelig å vurdere nøyaktig hvorstort behovet for beskyttelse er, noe eksempe-let med de kosovo-albanske flyktningene i1993 viser. Det ligger også politiske vurde-ringer bak avgjørelser om å innvilge asyl ellerikke, da dette ofte vil bli sett på som en fiendt-lig handling i forhold til avsenderlandet. Mendet er likevel hevet over tvil at de politisk for-fulgte har langt bedre muligheter til å få opp-hold i en fremmed stat etter at vi fikk asyl-instituttet.

Økonomiske flyktninger

Derfor er dagens utenlandske proformaekte-feller i de fleste tilfeller ikke politisk forfulgte,


samtiden 2 2005 141

men snarere det vi kan kalle økonomiskeflyktninger. De er mennesker som har valgt åutvandre i håp om et bedre liv. Det er lite tro-lig at vi i den nærmeste fremtid vil kunne fåen så akutt situasjon som i 1938, der de sominngår proformaekteskap åpenbart redder engruppe mennesker som har et stort behov forbeskyttelse, men som myndighetene sier neitil. Men de som kommer kan likevel ha sværtgode grunner for å utvandre – å måtte slite forå ha mat på bordet hver eneste dag, utenframtidsutsikter, å ha syke barn som ikke fården behandlingen de trenger, å vite at du aldrikommer til å tjene like mye som de norsketuristene på stranda uansett hvor mange år dustuderer, er trolig grunn god nok for folk flest.Og hvem kan klandre dem? Den offisiellepolitikken er at disse pent skal slå seg til ro ihjemlandet mens de venter på u-hjelp.

I dette ligger det som gjør at ettertiden kan-skje likevel kan tenkes å få en annen oppfat-ning av dem som inngår proformaekteskap idag enn norske myndigheter har. For selv omsituasjonen i forhold til hele innvandrings-problematikken har endret seg så sterkt at detpå mange måter er vanskelig å sammenlignesituasjonen i dag med tidligere, kan vi i et littvidere perspektiv spørre: Hvordan vil etterti-den vurdere vår måte å håndtere spørsmåleneknyttet til innvandring og verdens ujevne res-sursfordeling på?

Det er et faktum at vi de siste århundrene iVesten har hatt en utvikling der stadig fleregrupper får økte rettigheter, og der medfødteprivilegier mister sin legitimitet til fordel forposisjoner man har gjort seg fortjent til. Ade-len er gradvis avskaffet i de fleste land, og detarvelige monarkiet lever bare videre som etsymbol fra fortiden. Slaveriet ble avskaffet på1800-tallet. Universell stemmerett ble innført ide fleste land i løpet av 1900-tallet. Apartheidble avskaffet i Sør-Afrika i 1990. Og i mangeland har både kvinner, homofile, etniskeminoriteter og andre grupper fått utvidede ret-tigheter. Ett medfødt privilegium lever imid-lertid videre i beste velgående: det som er

knyttet til å være født inn i et rikt, vestlig land.Gapet mellom det å være født i et industrilandog det å være født i et utviklingsland, utgjørdagens globale føydalsystem. Dette privilegietblir likevel i liten grad problematisert fordiordningen med nasjonalstater og deres rett tilå gi privilegier til sine egne borgere er så inn-arbeidet at den nesten kan bli sett på som noegudegitt. Dette blir også påpekt av informan-tene jeg har intervjuet. Berit sier for eksempel:

(…) som alltid hvis du sitter på den riktige siden,og har makten og mulighetene, så gjør du myefor å lukke øynene for, ikke sant, du lager mangeomskrivninger for hvorfor det er sånn, for det erså, Hvis en ser på europeisk historie så var deten lang historie hvor blant annet rasisme var etsånt, en forklaring på hvorfor det måtte væresånn, de var jo underlegne og white man’s bur-den og bla bla bla. Det er få som tenker i debaner i dag, men vi lager oss andre måter åtenke på som forsvarer det vi gjør. Og jeg trornoe av, en god del av de er rett og slett sånneskylapp-måter, lukke øynene for hva som virke-lig skjer. Og lukke øynene for at konsekvenseneav våre handlinger nå er så ille liksom. Og at du,ja, i stedet for å si med åpne øyne at sånn er det.

Om utviklingen skissert ovenfor fortsetter, vilprivilegiene knyttet til å være borger av envestlig nasjonalstat også kunne bli mindrelegitime. Da kan de som inngår proformaek-teskap i dag sies å være fremsynte, og de viltrolig høste anerkjennelse for dette av fremti-dens historikere. Rister folk om hundre år påhodet over hvordan nordmenn rundt tuse-nårsskiftet badet i olje og velstand, mens debeskyttet sine rikdommer gjennom den stadigstrengere innvandringspolitikken?

Svaret kommer an på hvilken fremtid vi får.Tilhengerne av retningen postnasjonalismemener at dette er en utvikling som allerede harstartet, og peker på hvordan rettigheter i dag imange tilfeller knyttes til enkeltindivider ogikke til statsborgerskap. Den europeiske men-neskerettighetskonvensjonen mener de er et


142 samtiden 2 2005

eksempel på dette. Men, som sosiologen GreteBrochmann påpeker, gjelder dette i hovedsakbare for de som allerede er «innenfor syste-met» i vestlige land. Verdien av et norsk/vest-lig statsborgerskap har heller økt de sisteårene. Innføringen av Schengen-samarbeidet i2001 gjorde for eksempel at statsborgerskap iet av samarbeidslandene ga utvidede rettighe-ter også i de andre landene. Innstramninger iinnvandringspolitikken bidrar også til å gjøregapet mellom dem som er utenfor og dem somer innenfor større.

Kameraten min er fortsatt gift. Bildene jegtok fra bryllupet har han satt opp på peishyl-la i leiligheten sin, der han ifølge folkeregis-treret bor sammen med sin kone. De treffesen gang innimellom, går på café og utvekslerpost. Ut over det er kontakten liten. Men omfemti år er det kanskje en hel liten familie iNorge som kan takke hans «ja» at de bor i ettrygt land der de har gode fremtidsutsikter.Det trenger ikke være så ille bare det, uansettom man blir anerkjent for det eller ikke.•

LitteraturAftenposten 22. novermber og 9. desember 1938.Brochmann, Grete: «Statsborgerskap, medborgerskap og

tilhørighet» i Grete Brochmann, Tordis Borchgrevinkog Jon Rogstad: Sand i maskineriet. Makt og demokratii det flerkulturelle Norge, Gyldendal Akademisk, Oslo2002.

Gummeson, Jonas: Bland nazister och spioner – Olof Palmesungdomsår, Ekerlids förlag, Stockholm 2001.

Kvinner og Klær 21/2003.

Lorenz, Einhart: (1999) «Tyske flyktninger i Norge etter1933 og deres betydning i Tyskland etter 1945» iSimensen, Jarle (red.): Tyskland-Norge. Den lange histo-rien, Tano Aschehoug, Oslo 1999.

Odelstingsproposisjon nr. 46 (1986-1987) Om lov omutlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlen-dingsloven). Justisdepartementet.

Skjerven, Stig Arne: Den tsjekkiske og slovakiske migrasjo-nen til Norge 1948-1989, Hovedoppgave i historie,Universitetet i Oslo, Oslo 2000.

Noter1. Odelstingsproposisjon nr 46 (1986-1987), s. 612. Nr. 21/20033. Høyesterett 8.6.1926, publisert Rt-1926-426.

4. Lorenz, s.134.5. Skjerven, s.142-144.6. Gummeson, s. 99-101.


Ein kan tole mykje vantrivnad

så lenge ein elles har

noko interessantå halde på med

Det kan vere ein nyttig og avslørande sjang-er, men sjeldan på den måten opphavsman-nen eller -kvinna trur. Problemet ligg iavgrensinga til det intellektuelle, som prinsi-pielt ikkje lèt seg skilje frå andre domene, ogiallfall ikkje frå det kjenslemessige, det sek-suelle og det økonomiske, for å ta berre deitre mest opplagde kategoriane.

Denne intellektuelle sjølvbiografen opp-levde eit så sterkt pirrande ubehag ved åavgrense livet sitt på denne måten, at eg sågmeg nøydd til å setje meg ned og skrive eislags innleiing til denne teksten for å finneut kva som kunne liggje i det intellektuelle,og berre der, heilt enkelt for mi eiga skuld.Innleiinga vart på eitthundreogtjuefemsider. Ei innleiing på 125 sider til ein tekst på

ni, er sjølvsagt absurd, men det er jo heileprosjektet også.

Når eg likevel har valt å gi meg i kast meddette, er det ikkje minst for å kaste lys overbiografisjangeren, som eg har hatt ein visskontakt med, og som eg også har skildra ioffentleg tilgjengelege tekstar som absurd.Eit liv, som for det aller meste er utilgjenge-leg, blir fletta saman med ei forteljing, somer ein fiksjon. Resultatet blir marknadsførtsom både objektiv og subjektiv sanning.Trass i biografiens popularitet har vi ikkjenoko utdanningstilbod i biografi her i lan-det, ingen mastergrad, ingen Statens biograf-skule. I England finst det iallfall eitt biogra-fitilbod på masternivå, men så er da ogsåEngland notorisk biografibefengt. Dersom

Du må ikkje spørje meg kva ein intellektuell sjølvbiografi er for noko, for det

veit eg ikkje. Sjølvbiografi er for så vidt greitt nok. Det er ein sjanger der ein

person gjennom selektiv eksponering av påstått sentrale trekk og hendingar,

marknadsfører seg sjølv i offentlegheita.

Stephen J. Walton


144 samtiden 2 2005

ein skulle få lage eit slikt studietilbod, kunneden første semesteroppgåva med stort utbyt-te bestå i å la studentane skrive sjølvbiogra-fien sin. Ingenting blottstiller tydelegare denbiografiske tekstens komposisjonsgrep, denopportunistiske selektiviteten, dei vilja oguvilja lakunane og trongen til harmonise-ring, enn sjølvbiografien. Slik sett er sjølvbi-ografering ei god øving.

Men no skal dette da handle om glupetankar eg har tenkt, og eit resonnement omkorfor eg meiner eg har tenkt dei.

Leicester

Eg kom altså til verda i Leicester mot sluttenav femtitalet, og dermed er iallfall to vesent-lege premissar lagde.

Leicester var ein by med ein kvartmillioninnbyggjarar, visstnok Storbritannias fjor-tande største, solid, traust og iallfall i seksti-åra nokså sidrompa i den forstand at detfanst lite av organisert kulturliv der. Det harendra seg mykje i ettertid. Det Leicester varkjent for, var tekstilindustri, særleg ullvare-og sokkestrikking, og maskinindustri som istor grad leverte til tekstilindustrien i inn- ogutland.

Dei vaksne var for det meste samkøyrde isynet på Leicester, så langt eg kan minnast.Eitt tema var at det var ein velståande by. Detfanst iallfall lite slum og elende der. Seinareskjønte eg korfor Leicester hadde vorte vel-ståande: Kvinnene jobba. Eit anna tema varat Leicester i motsetning til nabobyar somCoventry og Nottingham i påfallande litengrad vart bomba under krigen, noko somgjerne vart tolka slik at tyskarane viste vel-signa lite interesse for den strategiske verdi-en i sokkestrikking. I ettertid har eg lese megfram til at Leicester faktisk vart bomba einheil del meir enn det mytane sa1, men detinteressante var at ein på eit eller anna visikkje ville ha det hengande på seg at ein vartbomba. Ein var tvert imot direkte stolt av atLeicester framleis var intakt: Sjølvsagt

kunne ikkje eg da forstå kva dette hadde åseie for den generasjonen som haddegjennomlevd krigen, og syntest helst sjølv atdet var teit med så mange gamle hus der.

Elles framheva dei vaksne Leicesterskommunale dygder. Den var ein velstyrt, vel-fungerande by, rein, liten nok til at ein mestalltid trefte kjentfolk nede i byen, kompakt,slik at den ikkje este utover landskapet, ogklart definert. Det var lett å kome seg ut pålandet, til eit grønt og bølgjande åkerland-skap med raud jord, raude mursteinshus,svarte og kvite kyr, og ein høg, open himmel.Der gjekk vi ofte tur.

Frå eg var to til eg vart tolv, budde vi iHoward Road, i eit romsleg hus frå attennit-tiåra. Howard Road ligg rett sør for Victoria-parken, med universitetet på den motsettesida. Den øvste enden av Howard Road, motQueen’s Road, var definitivt finare enn dennedre, mot Welford Road. Nummer syttitrelåg eit stykke nedover, men til alt hell oglykke på rette sida av det absolutte skiljet,som gjekk ved tverrgata St Leonard’s Road.Slikt vart det snakka mykje om, og det varviktig.

Dette var eit småborgarleg strok, eit land-skap med mange og farlege sosiale demarka-sjonslinjer. Her budde ein del universitets-folk, far hadde visstnok kjøpt huset vårt avein matematikar, lærarar, men også arbeida-rar frå formannssjiktet. Sidegatene tilHoward Road var meir deklasserte, og rundthjørnet i Oxford Road budde mors storeskrekk, the Ormes, ein stor, bråkete og skan-daløst uvaska familie som gjorde mor dengleda at dei utvandra kollektivt til Australiapå subsidierte tipundsbillettar.

Eg har aldri besøkt Australia.

Mor

Mor var heimeverande, men før eg var fødd,hadde ho arbeidt som sekretær ved GoodwinBarsbys maskinfabrikk. Far gjekk tvers overparken og nedover den nesten perfekt bevar-


samtiden 2 2005 145

te og bilfrie viktorianske paradegata NewWalk kvar dag til det trykkeriet han dreivsaman med kompanjongen Syd. Far speltepiano i eit band, og utfalda seg nok sterkareder enn på trykkeriet. Fredag- og laurdag-kveld spelte han for det meste, og da fekk egsom det einebarnet eg var, vere i lag medmor og mormor, som budde hos oss. Densiste familieauken kom til femårsdagen min,ein dachs som fekk eit namn, men etter kvartgjekk under tilnamnet Sausage.

Vi snakka saman heime. Det eg likte bestå høyre om, var krigen. Det gjekk hellerikkje an å kome utanom den, det var den allesnakka om på sekstitalet. Mor ville til Meso-potamia, altså Irak, men enda opp i Egypt iden uniformerte koloniadministrasjonen.Far var også i Nord-Afrika, slost mot Rommeli den libyske ørkenen, var i Egypt ei stund(men trefte ikkje mor), frigjorde Sicilia ogvesentlege delar av Italia, kjempa i slaget vedMonte Cassino, tok seg fram til det totaløy-delagde Wuppertal straks etter krigen, ogheldt seg så nokså lenge etter krigen i Aus-terrike, både i Heiligenblut i det britiskok-kuperte Steiermark, seinare i den russiskesona på grenseovergangen mellom Nickels-dorf i Burgenland og ungarske Hegyesha-lom.

Kva anna snakka vi om? Mor var oppbraktover forfallet i ungdomskulturen i sekstiåra,som den puritanaren ho visseleg var. Éinting var alt dopet og all sexen og anna sliktsom ho anten av ideologisk overtyding ellerrollepress kjende seg plikta til å ta retoriskavstand frå. Oppsmuldringa i autoriteten idet britiske samfunnet plaga ho nok sterktogså, trur eg. Men det verste var Amerika. Atengelske popartistar for det første fanst, ogfor det andre song på amerikansk, plaga vet-tet av ho. Synet hennar på amerikanarargjekk att overalt, og vart aldri motsagt. Deivar bråkete og arrogante, og dei lét Englandblø under krigane for så å kome med og inn-kassere gevinsten. Dei dreiv med raseblan-ding, og det var slett ikkje bra. I tillegg okku-

perte dei oss, og kravde jamvel at vi skullevere takksame. Det var ikkje tvil om kvensom var fienden hos oss.

Når eg minnest desse synspunkta og hald-ningane til mor, er det som avleiringar ettersamtalar som for lengst er gløymde. Og nåreg tenkjer på kor utilgjengelege desse samta-lane er no, nett no, der eg sit og skriv i frittsvev over Atlanterhavet på veg til, av alle sta-der som mor ikkje hadde sett pris på, denamerikanske vestkysten, kjenner eg eit sakn.

Det einaste å gjere med sakn, er å fylle detmed ord.

Far

Tyskarane slapp derimot relativt lett unna.Far sette direkte pris på dei, iallfall i dengrad dei inkarnerte utprega småborgarlegeLeicester-dygder. Dei var arbeidsame ogreinslege, og direkte. Du veit kor du står meddei, sa far. Rommel var hans store helt – felt-marskalk Montgomery hadde både mor ogfar derimot berre glatt forakt til overs for – ogdet styggaste far kunne finne på å seie omtyskarane, var at dei stundom kunne mis-tenkjast for å mangle humoristisk sans. Såhadde han hatt eit forhold til ei dame i Hei-ligenblut. Ho vart teken av eit snøras, sa han.Visstnok i det året han gifta seg med mor.

Dette at far hadde hatt eit liv ein annanstad og på eit anna språk, interesserte ogfrustrerte meg som barn. Eg kom ikkje inn idet, iallfall ikkje lenger enn han fortalde. Ognår mors venninne Rose ein sjeldan gongkom på besøk frå London, og dei mimra omtida i Egypt, da skjønte eg at det fanst andrestader og andre røynder, før og utanom mi.Så hugsar eg klart noko som fascinerte megein dag eg låg sjuk i sofaen. Eg må ha voreåtte eller ni år, fordi det var etter at vi haddefått tv. Klokka tretten kom det eit nyhende-program på walisisk. Eg hugsar jamvel at detheitte Heddiw, «I dag». Vi budde langt fråWales, så dette må ha gått ut over riksnettet.Men eg hugsar tydeleg kor interessant det


146 samtiden 2 2005

var at nokon stod der og prata om ei verke-legheit som eg straks kjende att, på eit språkeg ikkje skjønte.

Om å vere seg sjølv

Mor døydde. Ho fekk hjarteåtak rett etter jul1968, vart innlagd og døydde nyårsdagen1969. Det er ikkje tvil om at denne hendingahar prega livet mitt. Det einaste som harprega det sterkare, er å få barn sjølv. Ein stadmot slutten av romanen 16.07.41 (på side211) skriv Solstads forteljar at han ikkje harvore seg sjølv sidan far hans døydde. Da eglas dette, overraska det meg at eg vart så sintog lei. Dette er eit elendig sjølvbedrag. Hanvart jo til seg sjølv nettopp fordi faren døyd-de, da han var barn. Tidlegare i romanen harSolstad ein lang fotnote2 om det tvitydigesjølvbiografiske eget. Han framstår ikkjesom naiv forteljar her. Likevel må einundrast over om ikkje insisteringa på å sjåeget som splitta, botnar i ein motvilje mot åinnlemme tapet av faren i elleveårsalderen isjølvforståinga. Barnet får som så ofte i bio-grafien og sjølvbiografien det oppdraget åberge mannen. Det autentiske eget blir detsom ikkje har gjennomlevd tapet, ikkje harsørgd ferdig.

Eg ber mors død i meg på fleire måtar,men ikkje slik Solstads forteljar gjer. Det harheller vore viktig for meg ikkje å miste kon-tinuiteten i livet.

På det intellektuelle planet fekk opple-vinga av mors død iallfall to direkte følgjer.Den eine var ein djup skepsis overfor auto-ritetar. Den andre var vissa om at saker ogting kan gå til helvete, og at den einastemåten å motarbeide det på, er å handle. Såkan det hende at dei går til helvete likevel,men ein har da prøvd, og dermed dreg deiiallfall ikkje sjølvrespekten din med seg idragsuget.

Dette bør nok utdjupast.Far var religionsskeptisk inntil det blasfe-

miske, og mor var uinteressert. Likevel hamna

eg på ein anglikansk barneskule, truleg somden einaste eleven som ikkje hadde vortedøypt. Der hadde eg iallfall fått såpass mykjemed meg at eg visste å be under den kortesjukdomstida til mor, og det på harde livet. Tilfånyttes, viste det seg. Dette sette i gang eiundring over den presise karakteren ved Gudspåståtte nærvær i verda, og ei enda størreundring over slike menneske som meiner åkunne seie noko fornuftig om det. Eg er ikkjeblitt ståande på dei standpunkta eg nådde framtil som tiåring, men det som hende den gong-en var at eg definitivt miste tilliten til slikeautoritetsfigurar som vil roe og dysse ned.

Det andre eg skjønte var at ein måtte stre-ve for å hindre at ting gjekk gale. På einunderleg måte forstod eg også at dei ikkjenødvendigvis trong gå gale, og at sjølv om deigjorde det, fekk ein ein ny situasjon å forhal-de seg til der ein på sett og vis måtte starteom igjen, for å hindre at alt gjekk gale i nesteomgang. Da eg seinare møtte eksistensialis-men hos Sartre og Camus, kjende eg att detlivssynet som tilhøva gjorde det naturleg formeg å utvikle instinktivt som barn.

Desse hersens pianotimane

Eg trur altså at eg absorberte den sorgtungeoptimismen, eller den ukuelege pessimis-men, til den overlevande, og at dette er denviktigaste arven eg har frå far min.

Eg skriv dette på norsk fordi eg slutta medpianotimar som tolvåring. Eg var ikkje spesi-elt flink, og eg treivst ikkje med pianoet. Detvar uansett fars domene. Til alt overmålhadde eg søskenbarnet hans som lærar, slikho også hadde vore for han. Vi krangla. Egsveltestreika eit par døger. Han skjønte alvo-ret, eg var glad i mat. Eg fekk lov å slutte,men fekk beskjed om å halde på med nokoanna, og ikkje berre drive dank. Fransklæra-ren min på skulen var frå Halden, av alleusannsynlege plassar, og det heile løyste segmed ein nokså lausleg avtale om at eg skullelære norsk, mykje på eiga hand, men slik at


samtiden 2 2005 147

eg skreiv saker til ho, som ho retta, og vi tref-test med jamne mellomrom, i utgangspunk-tet for å snakke norsk, og gjennomgå stilanemine. På dette tidspunktet var ho gravid forførste gong, og så nybakt småbarnsmor, oghadde elles nok å styre med.

Det er klart at dette vart eit avgjerandemøte, og den samtalen som vi starta ein dagi 1971 er framleis i gang. Slik tilfellet gjerneer med svært langvarige forhold, er dettebasert på ei blanding av nærleik og avstand.

Ho var flink til å forvalte det den første tida.Det låg fallgruver og snubletrådar nær sagtoveralt. Det var iallfall bra at ho hadde sitteige intense morsprosjekt å halde på med.Dermed slapp eg å hamne i ein type bindingsom kunne ha destruert meir enn mitt godeforhold til norsk språk. Ho sa ein gong fornokre få år sidan at ho oppfatta seg som eislags storesøster i høve til meg. Eg veit ikkjeom det er heilt presist, men eg tok ikkje tilmotmæle den gongen, og gjer det ikkje noheller.

Far var lettare fortvila over at pianospelhadde utarta til noko så opplagt nytteslaustsom norsk. Resultatet vart sjølvsagt at eglærte norsk raskt og effektivt i ein ødipallykkerus. Han gav seg først da eg kunne klas-ke i bordet med ein medalje (sic!) for opp-nådd karakter til slutteksamen ved univer-sitetet.

Skulegang

Den formelle utdanninga mi tok til da eg vartoogeithalvt år gammal, og begynte på deltid

i Mrs Gambles pedagogiske barnehage. Denvar iallfall såpass pedagogisk at eg kunnelese og skrive da eg begynte på skulen fireo-geithalvt år gammal. Første skuledagen vareit sjokk, og eit fall. Mor hadde lova fart ogspenning, men i staden vart eg vist til eisandkasse. Eg gret. Eg vart verande på denskulen til eg fylte elleve. Eg las ein del, menikkje spesielt mykje, synest eg å hugse. Deteg likte best var Jennings-serien og Moles-worth-bøkene. Det gledde meg stort mange

år seinare da eg oppdaga at Jennings ogsåhadde kryssa Nordsjøen, og gjenoppståttsom Stompa; eg vart til og med personlegkjend med lektor Tørrdal. Molesworth ermeir anarkistisk-skurril enn Jennings, oghumoren speler mykje på hovudpersonensundergraving av engelsk rettskriving, av sku-len som institusjon og lærarane som perso-nar.

I elleveårsalderen kom eg over på éin avLeicesters fire grammar schools for gutar. Detvar opptaksprøve til desse skulane, den fryk-ta 11Plus. Fall ein under minstemålet der,skulle det mykje til for å reise seg att. Dennetidlege silinga har vore eitt av dei fremstevåpna i arsenalet til det engelske klassesam-funnet. Systemet var kort sagt ein meka-nisme for å hente glupingane ut av arbeidar-klassen, og isolere dei. Ein sikra også noksåvasstette skot mellom ulike miljø og ulikesamfunnsgrupper i ung alder. Få ordningarhar bidrege i så sterk grad til å svekkje soli-dariteten som ideal i det engelske samfun-net. Leicester avskaffa systemet det året eggjekk ut av skulen, i 1976, men det eksisterer

Eg hugsar tydeleg kor interessant det varat nokon stod der og prata om ei verkeleg-heit som eg straks kjende att, på eit språkeg ikkje skjønte.


148 samtiden 2 2005

framleis nokre få, mørkeblå, erkereaksjonæ-re plassar, slik som der eg framleis har eithus i England.

I Leicester var altså desse kombinerteungdoms- og vidaregåande skulane kjønns-delte. Skulen min vart grunnlagd under, ogvisstnok delvis av, dronning Elisabeth denførste, noko vi vart utkommanderte til å feirekvart år i november, trur eg, da vi vart stilteopp i dei svarte uniformene våre og songskulesongen. Bad gjorde vi også for sjela tilskulegrunnleggjarane.

Ja, det var mykje tull. Som min norskeeks-fransklærar ein gong sa, minte stem-ninga på skulen sterkt om Fluenes herre. Åtte-hundre gutar i ulike stadium av kjønnsmog-ning frå ressurssterke eller ambisiøse famili-ar i eit system der alle karakterar vart slegneopp på klasseromsveggen i slutten av kvarmånad: Det skulle mykje til for å trivast oppidette. Det gjorde nok ikkje eg, iallfall ikkjefør dei to siste åra. Men eg jobba. Lyspunktavar at det etter kvart danna seg ein hard,bevisst kjerne som inntok ein følgjestreng,ideologisk posisjon til venstre for skulen, ogat eg fekk oppleve eit par-tre ugløymandegode lærarar. Best av alle var den cricketgal-ne, skalla og altfor tidleg døde tysklæraren‘Baldy’ Rowe.

Om trivnad og tevling, eller konkurranse og kos

Det eg fekk med meg på skulen var for detførste ei solid fagleg trening, særleg i dei trefaga eg hadde til avsluttande eksamen, tysk,sosialøkonomi og fransk. For det andreskjønte eg at ein kan tole mykje vantrivnadså lenge ein elles har noko interessant åhalde på med. For det tredje kom eg i varigrasjonalistisk opposisjon mot ureflekterandetradisjonsbinding. Og for det fjerde lærte egå avsky konkurranse i prinsippet. Eg klarerikkje å sjå konkurranse som anna enn eitsymbolsk forsøk på å avlive den andre. Dengjer vinnarane late, og taparane demoraliser-

te, og alle redde. Eg hadde ressursar til å for-stå korleis eg skulle takle konkurransesitua-sjonar: Eg vann. Elles heldt eg meg unnasituasjonar der eg visste eg kom til å tape,ikkje minst fag som fysikk og ein del idretts-relaterte samanhengar som det jamvel iettertid slett ikkje er hyggeleg å tenkje på.Men også dette innebar ei innsnevring fornær sagt alle. Skulens sentrale svikt overfoross var i så liten grad å leggje tilhøva til rettefor at vi skulle verdsetje kvarandre.

Da eg nokre år seinare hamna som dok-torgradsstudent i Cambridge, var det nettsom å kome tilbake til skulen, bortsett frå atein der og da kunne skimte ei dame, menslett ikkje mange av dei heller. Der fall densiste brikka på plass i refleksjonen over kon-kurransen som eksistensiell tilstand.

Når ein institusjon blir hyperkompetitiv,må han beskytte seg bak ein mur av arro-ganse overfor omverda for i det heile å fun-gere psykisk. Det er derfor eg har så lite trupå det kompetitive akademiet som ideal. Detakademiske prosjektet er i sin natur kollabo-rativt, ikkje kompetitivt. All konkurransetenderer mot monopol, lærte vi i første timei sosialøkonomi. Men det har ikkje nokonverdi i akademiet å danne monopol. Detakademiske prosjektet består av ei hellerlangsam sedimentering av lag på lag medkunnskap og tolking. Alt byggjer på alt, ogalt heng saman i ein felles intellektuell bio-sfære. Det er mange akademikarar som for-står dette, men få utdanningspolitikarar.

Dei siste fire åra eg var på skulen fallsaman med éi av dei mest bevega tidene iengelsk etterkrigspolitikk. Heath-regjeringavart jaga av dei streikande gruvearbeidaranei 1974, og Labour-regjeringane i 1974 og1976 opna for den same typen sosialistiskoptimisme som valet av Mitterrand utløyste iFrankrike i 1981. Eg melde meg inn i Labourså snart eg kunne, som sekstenåring, og feiraden nye industripolitikken ved å skrive eisæroppgåve om motorsykkelkooperativet iMeriden. Eg las mykje på denne tida, heile


samtiden 2 2005 149

Kafka og heile Brecht på tysk, store delar avBjørneboe på norsk, Sartres skodespel påfransk. Engelsk skjønnlitteratur las eg der-imot lite av, trur eg. Det eg særleg fann hosBjørneboe og Brecht var ein direkte sam-funnsrelevant litteratur som også fanst påengelsk, men som eg ikkje kjende til.

Attende til sandkassa

Å kome som student til Nordisk institutt vedUniversitetet i London var ei ny sandkasse-oppleving. Dei to siste åra på skulen haddevore intellektuelt utfordrande. Så hadde egjobba eitt år for å skaffe meg eit større røyns-le- og refleksjonsgrunnlag, som gardsarbei-dar i Tvedestrand, kontorassistent i det eng-elske fabrikktilsynet og som bokhandelmed-arbeidar på Færøyane. Det var eit sjokk åhamne på eit trøytt institutt med stort settuengasjerte lærarar og lite oppvakte studen-tar. Det var mest liv og røre innanfor nor-røntdelen av nordiskfaget. Dette var ikkje miprimære interesse, men det eg hugsar medstørst glede og utbytte frå studietida i Lon-don, var Peter Footes undervisning i norrønlitteratur. Elles var det så lite inspirerandefagleg og sosialt at eg heldt på å skifte stu-dium to gonger, først til tsjekkisk (som eghadde som bifag eit halvt år), så til sosialan-tropologi. Men eg gir meg i utgangspunktetaldri, ikkje ein gong når eg for lengst burdeha gjort det, og heldt fram.

Slutten av syttiåra var ei spennande tid inorsk litteratur for slike som meg, og egkasta meg over den sosialromantiske og sosi-alrealistiske samtidslitteraturen med glød.Under det første studieopphaldet mitt iNoreg, og seinare, fekk eg så engasjerande ogetter kvart gode venner, at eg for det mesteslutta å forhalde meg til det faglege tomrom-met i London. Der hadde eg mest moro medein gjeng med historikarar frå Labour-laget.Det var særleg E.P. Thompson vi sette høgt.The Making of the English Working Class varobligatorisk, men Thompson var også svært

aktiv som essayist på denne tida, og vi heivoss over samlingane hans etter som dei komut.

I filosofien er eg tilhengjar av piafismen:Eg angrar slett ikkje på noko som helst.Berre éin ting: Eg skulle ha dansa meir i stu-dietida.

Gode lærarar

Det var særleg tre lærarar eg møtte i Londonsom gjorde inntrykk på meg. Foote stilteufråvikelege presisjonskrav både til notatap-parat, sitatføring og ordlegging, men nåddelangt utover pedanteriet. Han kunne feltetsitt så grundig og inderleg at han haddeutvikla ei nesten instinktiv kjensle for deiestetiske normkrava i den norrøne litteratu-ren. Det interesserte meg at nokon kunnelykkast med å få eit så umiddelbart og direk-te forhold til ein kultur som låg så fjernt,både i tid og i tematikk.

Den andre interessante læraren var tysk-lektoren Joyce Crick, som var den beste opp-gåvelesaren eg har vore borti. Ein gong fekkeg tilbake ei oppgåve frå ho som i altfor storgrad hadde bygt på ein sekundær tekst, Polit-zers Kafka-biografi3. Unge studentar er somregel usikre på korleis dei skal bruke sekun-dærlitteratur. Joyce fekk påpeika vennleg ogdirekte at Politzer var vel og bra, men atdette var min tekst. Ingen sitat utan kom-mentar, sa ho. Den sat.

Den tredje minneverdige læraren var denseinare professoren i tsjekkisk, Robert Pyn-sent. Undervisninga hans – ordet er heilt util-strekkeleg, han heldt performansar – balan-serte stadig på randen av ein katastrofe. Detvar alltid uklart korleis katastrofen ville ut-arte seg, men det var aldri tvil om at omfang-et kunne bli stort. Han var alluderande, alt-etande, provoserande. No, tjuefem år sei-nare, har vi både i England og Noreg pådre-ge oss eit grotesk evalueringsapparat avuniversitetspedagogiske dilettantar somgarantert hadde gitt Pynsent stryk etter dei


150 samtiden 2 2005

første fem minutta av éin av klasseromsob-servasjonane deira. Jamvel eg, som ikkje varnokon sløv student, slutta med faget hans,ikkje minst fordi eg fekk som første litteræ-re pensumtekst på tsjekkisk den mellomt-sjekkiske omsetjinga av soga om Tristan ogIsolde. Eg sleit i tre døger, og eg meinerdøger. Da eg så til slutt ymta om at eg synestdette hadde vore i vanskelegaste laget, fekk

eg ei nådelaus overhaling for dumskapenmin, og beskjed om å bruke den mellomhøg-tyske originalen som nøkkel. Sjølvsagt gårikkje dette an, men det var da svært.

Mange år seinare råka eg på Pynsent påeit ubehjelpeleg seminar i Birmingham fornettopp evaluerarar. Møtet var høgst uventa.Det var han som torpederte heile seminaretunder ei økt der vi hadde fått i oppdrag åpresentere motivasjonen vår for å slutte osstil evalueringsmisjonen, eller noko slikt idio-ti. Han fortalde for det første at han varblakk, og hadde stilt opp for dei åttehundrepunda slik vi andre truleg også hadde gjort,mishandla overheaden slik at han ikkje fekkvist fram dei tusjteikna han av rein plikt-kjensle hadde laga på eit asetatark for å skil-dre irrgangane i motivasjonen sin, og kon-kluderte med at folk som verkeleg haddegreie på slike helvetesmaskiner, iallfall ikkjehadde noko på eit universitet å gjere. Stem-ninga på seminaret var allereie i utgangs-punktet førrevolusjonær, og jubelen veltaheilt det hardt tilstreva gravalvoret til arran-gørane.

Blant flugenes herrar

Eg vart tilsett som lektor i norsk ved Universi-ty College London i 1983. Da hadde eg jobbamed ei doktoravhandling om Aasen og nasjo-nalromantikken i to år i Cambridge, menhadde klart å bruke iallfall halve tida i Oslo,noko som visstnok fall min daverande rettleiartungt for brystet. Eg vart altså tilsett under

Thatchers første rasering av dei engelske uni-versiteta, og det var eit under at det vart tilsettnokon i eit fag som norsk i det heile.

Den tonegivande grupperinga på institut-tet var i heile tida eg var tilsett der, ein gute-gjeng med litt skiftande samansetjing, menmed ein nokså fast veremåte og hard norm-kjerne. Her galdt det anten å underkaste segeller melde seg ut, og da var valet enkelt. Flu-enes herre hadde eg alt fått nok av.

Det gjekk greitt ei stund, på den måten ateg budde langt frå London, sat mykje heime,og pusla med mitt, noko som tilfeldigvisførte til den heldige konsekvensen at eg fekkskrive ein del. Eg kom meg vekk til Kristian-sand eit par år, men kom tilbake, mest fordikona mi ikkje ville føde i Noreg. Det halta oggjekk nokre år til, men arbeidsmiljøet vartstadig meir slitsamt, særleg etter at det komein ny og heilt uskikka instituttleiar, og egvar svært glad for å dra. Dei seinaste åra fekkeg ein kreativ og oppvakt svensk kvinnelegkollega, i tillegg eit svært triveleg menneske,som sjølvsagt la seg ut med gutegjengen pårekordtid. Ho gjorde det aktuelt for meg åhalde ut lenger enn eg elles hadde gjort.

Slutten av syttiåra var ei spennande tid i norsklitteratur for slike som meg, og eg kasta megover den sosialromantiske og sosialrealistiskesamtidslitteraturen med glød.


samtiden 2 2005 151

Den største fordelen med stillinga i Lon-don var at eg fekk tid til å vere i lag medbarna. Dét skal instituttet og universitetetha, at dei iallfall forheldt seg romsleg overforsmåbarnsforeldrar. Men utover det var detliten grunn til å bli verande der. I 2000 komeg til Volda som professor i nynorsk skrift-kultur ved Ivar Aasen-instituttet.

Aasen

Eg arbeidde lenge med Aasen. Utgangspunk-tet for doktoravhandlinga mi var at eg fannhan interessant som intellektuell. Eg truddei ein periode at eg hadde funne det Gramscipåstod ikkje kunne finnast, ein organiskintellektuell for bondestanden. Det skulleikkje gå lang tid før eg skjønte at dette varønsketenking. (Den som Gramsci elles villeha hatt glede av å treffe, er Jostein Fet.) Mendet som i neste omgang interesserte meg, varkorleis Aasen sette seg sjølv i scene, og vartsett i scene av andre, som nettopp dét. Gudskapte mennesket, men Ivar Aasen skapte påsett og vis seg sjølv, tenkte eg, men dette visteseg også å vere delvis ønsketenking, i og medat Frederik Bugge tydelegvis også skapteAasen som medieprodukt, noko Aasen iall-fall hadde vett nok til å utnytte.

Slike refleksjonar blir det gjerne biografiav. Når eg så hadde tenkt å skrive ein bio-grafi, måtte eg setje i gang og begynne å lesenokre av dei. Det hadde eg knapt gjort før.Biografien er ikkje nokon sjanger for ungemenneske, korkje som lesarar eller forfatta-rar. Eg stussa over kor teorilaus sjangerenvar, ikkje minst i Noreg, og bestemte meg forå prøve å lage ein teoretisk basert biografisom det likevel gjekk an å lese, det vil seieein som faktisk handla om kva Aasen gjorde,og som skilde strengt mellom fakta og spe-kulasjon, men som ikkje plaga lesaren iutide med biografens problem med å få skri-ve biografien.

Det middelet eg valde i Aasen-biografien,var å partere kroppen i delar, og skrive ut frå

dei. Eg trudde i det lengste at dette var eitoriginalt forteljeteknisk grep, iallfall fram tileg for nokre få år sidan kom over ei innspe-ling av Buxtehudes syklus med sju kantatarMembra Jesu Nostri frå 1680. Dette verket,som er dedisert til kapellmeisteren ved detsvenske hoffet, Gustav Düben, og overlevde iDüben-samlinga i Uppsala, nærmar seg Jesusnettopp gjennom sju kroppsdelar, og begyn-ner jamvel slik eg gjorde med føtene. Mora-len er: Ein skal passe seg for å tru at ein harfunne opp noko nytt.

Ulike biografar opplever sikkert nærlei-ken til biografigjenstanden på høgst ulikemåtar, og det er mange variablar. I langeperiodar opplevde eg arbeidet med Aasensom meiningslaust. Det var lite samsvarmellom den teksten som gradvis vart matainn i pc’en min, og det bølgjande engelskeåkerlandskapet eg kunne sjå når eg løftablikket. Det var heller ikkje samsvar mellomspråket i pc’en og språket rundt huset. Påden andre sida ville eg ikkje skrive ei Aasen-bok for tre fagfeller på engelsk. Men vi post-moderne menneske lever fleire liv samtidig,og gjerne på fleire plassar samtidig. Nokre avoss lever på fleire enn eitt språk samtidig. Egopplever generelt ikkje livet som meinings-laust. Tvert imot synest eg det av og til kanvere eit problem at verda er så metta medmeining, det kan vere så mykje å tolke ogforstå at ein risikerer å hamne i ei slags kog-nitiv overbelastning. Det eg hadde av legiti-meringsproblem i høve til å bruke tid på eiAasen-bok på den engelske landsbygda dereg budde, og som er mitt landskap, tok sluttda eg rak land og strand rundt, i og etterAasen-året. Det fanst nokon der, og eg fekkrespons. Særleg kjekt var det i Folldal og påLevanger, hugsar eg. Meir kan ein ikkje håpepå.

Å vere her, og ikkje der

Den store fordelen med å vere her, og ikkjeder, er at eg kan bruke det eg har av fag-


152 samtiden 2 2005

kunnskap og formuleringsevne i ein sosialog kulturpolitisk kontekst. Det eg liker veddet norske samfunnet, er at det er relativtenkelt å forstå den offentlege samtalen, og tadel i han. I England sleit eg alltid både medå forstå kva dei eigentleg prata om, og skjøn-te aldri heilt korleis, eller kor, ein skulle fåeit ord med i laget. Eg var aktiv som sam-funnsborgar der også, politisk organisert iLabour heilt fram til Blairs irakiske kamelvart for stor til å sluke, eg var med i freds-grupper, bygdeteater, og folkedansa så sveit-ten spruta, men det fanst få mogelegheiter tilå mobilisere kompetansen min i samanheng-ar som interesserte meg.

Slik sett har målrørsla og nynorskoffent-legheita fungert stimulerande for meg påsame måten som for generasjonar med nor-ske bygdeglupingar som brått fann seg i einskriftkultur det ikkje var sjølvsagt at deiskulle finne nokon heim i. Nynorskoffent-legheita i vid forstand er elles ei interessantoffentlegheit i seg sjølv, og dette er noko somdet er verdt å bruke tid på å formidle. Ho ersamtalande i sin natur, kulturpolitisk og all-mennpolitisk fleirtydig. Grunnprosjektet ivår tid er også lett å slutte seg til, eit forsvarfor kulturelt mangfald og språkleg og semio-tisk økologi. Hadde målrørsla eller nynor-skallmenta hange fast i den nasjonale reto-rikken frå mellomkrigstida, eller enda verredegenerert til rasisme og kultursjåvinisme,hadde det iallfall ikkje vore noko for meg.Og dette kunne lett ha skjedd. At det ikkjeskjedde, kan ein vere både glad og stolt over.

I den stillinga og dermed sosiale funksjo-nen eg har, har eg eit tredelt ansvar, overfornynorsk skriftkultur som akademisk pro-sjekt i eit fagmiljø, eit målpolitisk ansvaroverfor nynorsken, og eit personleg ansvaroverfor eigen kreativitet og behov for åskape. Det ligg ei prioritering i rekkjefølgja.Det beste er sjølvsagt at ein som skrivandeog lesande person klarer å ivareta så mangeav desse funksjonane samtidig som råd er.

Da min arbeidsplass, Ivar Aasen-institut-

tet, vart skipa, var det mykje turbulensomkring kva nynorsk skriftkultur skullevere for noko. Dei som ville følgje den smalevegen meinte at ein måtte avgrense seg tilstudiet av nynorske tekstar og tekstprodu-sentar, og av tilgrensande sosiale fenomensom namn. Den andre leiren ville opne formeir vidfemnande studiar som kunne kastelys over slike prosessar som måtte forståastfor å danne ei fullgod forståing av situasjo-nen for den nynorske skriftkulturen. Eg kominn i denne diskusjonen på institusjonsnivå iden fasen der han var i ferd med å bli rundaav, kan ein vel seie. Eg deler det synet somgjorde seg sterkast gjeldande, det andre,samtidig som arbeidet mitt med Aasen lågtrygt planta innanfor det første synet.

Utsynet frå toppen av Aasen

Etter Aasen kjende eg ein sterk trong til åskrive noko med eit større spekter med aktø-rar. Samtidig ville eg skrive noko med sam-tidsrelevans. Vidare reflekterte eg ein delrundt det uheldige ved at nynorsken i altforstor grad blir brukt til å drøfte nynorsken.Dette styrkjer det metaspråklege trekket vedhan, og kan lett misforståast slik at han ikkjehøver til noko anna enn navleskoding ogdrøftingar av agrarkulturelle og distriktspo-litiske herlegdomar. Mi oppfatning av nynor-sken er annleis. Eg ser på han som eit smidigog moderne skriftspråk som til liks medpoteten kan brukast til alt, samtidig som hanhar det Aasen kalla ein folkeleg og «gno-misk» karakter, og dermed eit sterkt karne-valiserande og undergravande potensial. Deter derfor eg liker han så godt.

Dei siste åra har eg altså arbeidt med eitprosjekt om framveksten av den franskeamerikaniseringsdiskursen, altså korleis ogkorfor franske intellektuelle har oppfattavisse typar kulturendringar som ei amerika-nisering. Dette prosjektet tek opp sentralespørsmål i samband med kulturimperialis-men, og dei dominansforholda som alle kul-


turar lever under i dag, ikkje minst dennynorske.

Det er heilt sjølvsagt for meg at ein kul-turforskar som levde sine første år i Leices-ter, og av tilfeldige grunnar har vore funk-sjonelt tospråkleg i norsk og engelsk lenge,

skriv ei bok om amerikaniseringsdiskursentil franske intellektuelle på nynorsk.

Samtidig som eg også skimtar barndo-mens bortkomne samtalar med ei for lengstavdøydd mor i bakgrunnen for dette interes-sefeltet.•

samtiden 2 2005 153

Noter1. Sjå Ben Beazley: Wartime Leicester, Stroud 2004.2. S. 32 ff.

3. Heinz Politzer: Franz Kafka. Der Künstler, Frankfurt-a.-M. 1978 [1965].


154 samtiden 2 2005

Zeszyty Literackie, We s p e n n e s t ,Va r l i k ,

Transit, Revista Crítica de Ciênsias Socias,

O rd & B i l d , N e p r i ko s n ove n ny zap a s , N ova

Istra, Mittelweg 36, Mehr Licht!, Magyar

L e t t re, Le Monde diplomatique,L a t e r a l ,

Kritika& Kontext, Ji, Index on Censorship,

G l ä n t a , F a - a rt , E u p h o r i o n , d u , D i a l o g i ,

Critique&Humanism,Belgrade Circle,Arena

Samir A m i n ,Ulrich Beck,Z b i g n i ew Brzezinski,

Juan Luis Cebrián,Ales Debeljak,Slavenka

Drakulic, Dario Fo, Timothy Garton Ash,

Karl-Markus Gauß, Susan George,B o r i s

G roy s , Jürgen Habermas, Michael Hard t ,

Didier Lapeyronnie, Bernard Lewis,Claudio

Magris,Adam Michnik,Péter Nádas,Toni

Negri, Anna Politkovskaia,Richard Rorty,

Jacques Rupnik, José Saramago,S a s k i a

Sassen,Immanuel Wallerstein,Slavoj Zizek

Samtiden o g …

…og Göran Rosenberg

www.eurozine.com

l’Europe culturelle pour de vrai

cultural Europe coming true

das Kulturelle Europa wird Wirklichkeit

la Europa cultural se hace realidad


Documents

MATERIE 2005 2 - Idunn · av etikk,av moralske refleksjoner.Hva film kan gjøre med deg som ser, på godt–og vondt. Det er blitt vanlig å si at vi lever i en indivi-dualistisk