28
Mea Tenker du på forsikring som en kostnad? Den dagen noe skjer med deg, de ansatte eller bedrien, oppdager du at det også er en investering – i trygghet og lønnsom dri. Medlemmer i Norges Fiskarlag har gode rabatter på private forsikringer med bl.a. gunstig innbo- og ulykkesforsikring i Gjensidige. Kontakt oss på 03100 eller et av våre samarbeidende Sjøtrygdelag, Nordlys tlf.: 75544088, Bud og Hustad tlf.: 71266700 eller Havtrygd tlf.: 55 55 74 00 så hjelper vi deg med hvilke forsikringsordninger som passer for dere. A13_0022_02.13 Nr. 4 - SEPTEMBER 2013 - 67. årg. FOTO: Jan-Erik Indrestrand Gratis til medlemmer NY MEDLEMSFORDEL I FISKARLAGET Norges Fiskarlag lanserer nå for andre gang på under ett år en ny hjelp i det daglige arbeidet. Den nye kvalitets- og hygienepermen er utarbeidet av seniorrådgiver og næringsmiddelteknolog Knut Eriksen (t.h.). Permen distribueres bare til med- lemmer av Norges Fiskarlag. Leder Reidar Nilsen er fornøyd: -Permen er godt håndverk som bidrar til å lette og dokumentere arbeidet som gjøres om bord. Side 3 - 7 Fiskeredskaper fra Annonsevedlegg i MIDTEN Mea 4 har kvalitet i verdi- kjeden og org.arbeidet som tema.

Mea 4 2013

Embed Size (px)

DESCRIPTION

 

Citation preview

Page 1: Mea 4 2013

Mea

Tenker du på forsikring som en kostnad?Den dagen noe skjer med deg, de ansatte eller bedri2en, oppdager du at det også er en investering – i trygghet og lønnsom dri2. Medlemmer i Norges Fiskarlag har gode rabatter på private forsikringer med bl.a. gunstig innbo- og ulykkesforsikring i Gjensidige.

Kontakt oss på 03100 eller et av våre samarbeidende Sjøtrygdelag, Nordlys tlf.: 75544088, Bud og Hustad tlf.: 71266700 eller Havtrygd tlf.: 55 55 74 00 så hjelper vi deg med hvilke forsikringsordninger som passer for dere.

A13_0022_02.13

Nr. 4 - SEPTEMBER 2013 - 67. årg.FOTO: Jan-Erik Indrestrand

Gratis til

medlemmer

NY MEDLEMSFORDELI FISKARLAGETNorges Fiskarlag lanserer nå for andre gang påunder ett år en ny hjelp i det daglige arbeidet. Dennye kvalitets- og hygienepermen er utarbeidet avseniorrådgiver og næringsmiddelteknolog KnutEriksen (t.h.). Permen distribueres bare til med-lemmer av Norges Fiskarlag.Leder Reidar Nilsen er fornøyd: -Permen er godthåndverk som bidrar til å lette og dokumenterearbeidet som gjøres om bord. Side 3 - 7

Fiskeredskaper fra

Annonsevedlegg i MIDTEN

Mea 4 har

kvalitet i verdi -

kjeden og

org.arbeidet

som tema.

Page 2: Mea 4 2013

KUNNGJØRING FRA

GARANTIKASSEN FOR FISKEREREFUSJON AV GRUNN- OG CO2 AVGIFT PÅ MINERALOLJEInnbetalt avgift for 2012 refunderes med 159,9 øre pr. liter og for 2013 med 149,8 øre pr. liter.Det utbetales en rentekompensasjon på 0,7 % på refusjonsbeløpet.

Refusjonsordningen gjelder også for utenlandske fiskefartøy.

For å forenkle søknadsprosedyren for våre brukere, har vi lagt til rette for at det kan søkes elektro-nisk via vår hjemmeside www.garantikassen.no. Alle fiskere som er oppført på blad B har mottattbrukernavn og passord.

Søknadsfrist for år 2013 er 28.2.2014

www.garantikassen.no

Søknadsskjema for de ulike ordninger kan lastes ned fra vår hjemmeside eller fås ved henvendelse til oss.Ønskes mer informasjon, kontakt:

GARANTIKASSEN FOR FISKEREPostboks 1244 Sluppen - 7462 TRONDHEIMTelefon 73 54 56 50 - Telefaks 73 54 56 [email protected]

GarantiKassenFOR FISKERE

MALO-SJARKEN: EN INSTITUSJON LANGS KYSTENJEMAR NORPOWER AS har bygd deberømte Malo- båtene i 50 år. Båtbyggeriet lig-ger i Kristiansund havn og har ca 25 erfarnemedarbeidere.

Malo-sjarken har et fantastisk renommé blantyrkesfiskere for sine sentrale egenskaper: sjødyktig-het, soliditet og sikkerhet. Den holder seg sværtgodt i verdi, og er derfor en god investering.

JEMAR NORPOWER ASSørholmsveien 13, 6508 Kristiansund NTlf.: +47 71 56 64 30 [email protected]

MALO 43 – til salgs (plastferdig)Malo 43 L: 12,99m – B: 4,4m Jemar Norpower er i gang med å bygge sin andre Malo 43. Båten er plastferdig, det betyr at skrog med forsterkninger,rekke, styrhus og lugarer, er ferdig støpt og sammenmontert.Neste steg er å velge og installere fremdriftsanlegg, navigasjons- og kommunikasjonsutstyr, innredning og annet utstyr.Dette gjøres sammen med kjøper av båten som dermed får bestemme hvordan han vil ha det om bord.Leveringstid: ca 6 mnd fra kontraktsinngåelse. Ta kontakt med Jemar Norpower AS for nærmere informasjon om ferdig-stillelse av Malo 43.

Page 3: Mea 4 2013

www.fiskarlaget.no 3

KVALITETJan-Erik Indrestrand

Informasjonsleder, redaktør

Seniorrådgiver: Elling LorentsenMobil: 930 96 583E-post: [email protected]

Seniorrådgiver: Knut EriksenMobil: 993 65 105E-post: [email protected]: Ståle HellesøMobil: 928 33 464E-post: [email protected]

Seniorrådgiver: Bjørn KvelloMobil: 950 54 720E-post: [email protected]

Seniorrådgiver: Jan Henrik SandbergMobil: 976 82 469E-post: [email protected]

Seniorrådgiver: Joakim MartinsenMobil: 913 36 034 E-post: joakim.martinsen

Rådgiver: Øyvind TveråMobil: 407 20 730E-post: [email protected]

Mannskapsseksjonen:Adm. leder: Audun StautlandMobil: 406 288 83E-post: [email protected]

Seniorrådgiver: Randi J. EikevikMobil: 465 40 409E-post: [email protected]

Båteierseksjonen:Seksjonsleder: Geir KroknesMobil: 922 83 643E-post: [email protected]

Seniorrådgiver: Heidi Merethe RånesMobil: 932 01 928E-post: [email protected]

Medarbeidere med kontor hos Fiskarlaget:Fagsjef, marint restråstoff, FHF: Stein Ove ØstvikMobil: 901 12 669E-post: [email protected]

Fagsjef, marine ressurser, FHF: Eirik SigstadstøMobil: 412 64 616E-post: [email protected]

Annonser MEÁTlf. 73 54 64 59 E-post: [email protected]

Trykk: GrøsetTM

Grafisk produksjon og annonsesalg:

Grafisk Design AS, Trondheim

Leder: Reidar NilsenMobil: 915 99 697E-post: [email protected]

1. nestleder: Jonny Berfjord2. nestleder: August Fjeldskår

Generalsekretær: Jan SkjærvøMobil: 924 48 019E-post: [email protected]

Ass. generalsekretær: Jan Birger JørgensenMobil: 930 44 346E-post: [email protected]

Informasjonsleder: Jan-Erik IndrestrandMobil: 971 14 141E-post: [email protected]

Økonomisjef: Erling Holmeset jr.Mobil: 924 43 993 E-post: [email protected]

Fagsjef: Torleif PaascheMobil: 464 22 504E-post: [email protected]

Hovedadministrasjon:NORGES FISKARLAG

PirsenteretPostboks 1233 Sluppen, 7462 TrondheimSentralbord 73 54 58 50 • Fax 73 54 58 90

E-post: [email protected]

KONTAKTPERSONER I NORGES FISKARLAG

KONTAKTPERSONER I NORGES FISKARLAG

Overskriften har ett ord og er skrevet med store bokstaver. Det er forå tydeliggjøre at dette nummeret av Mea tematiserer hvor sentraltalle typer kvalitetssikringsarbeid er.

Norsk fiskeri- og sjømatnæring har stor selvtillit. Vi har store, godtforvaltede og ettertraktede fiskebestander. Verden trenger mat, ogsammen med oppdrettsnæringens bidrag regnes Norges fiskere somverdensledende leverandører av gode råvarer med høy kvalitet. Medrette tok også Lisbeth Berg-Hansen disse elementene inn i mål -setting om å gjøre Norge til verdens ledende sjømatnasjon.

Lisbeth Berg-Hansens grep fortjener ikke merkelappen «geni-strek». Likevel har den politiske manøveren rettet oppmerksomhetenmot hva vi har og hvor vi må ha fokuset for å holde posisjonen ogutvikle næringen videre. Dette har vært viktig for næringen, og ogsåderfor er kvalitet tema i denne utgaven.

Fra ulike synsvinkler aktualiserer Mea hva fiskerne har å rutte medfør, under og etter fisket, og hvilke positive konsekvenser dette harfor å sikre kvaliteten helt frem til forbrukere i alle verdens hjørner. Deter fiskeren som i stor grad avgjør om begrepet kvalitet vil bli brukt omsjømatproduktene fra landet vårt.

Samtidig vil du gjennom de ulike tekstene og reportasjene i Mea seat alt henger sammen med alt. Det er også et poeng å få frem for vårdel som fiskerorganisasjon. VI som fiskere og leverandører av feno-menalt råstoff og høy utgangskvalitet er ett element i en stor ogsammensatt kjede av holdninger og tilnærminger til det vi holder påmed. Men - det er først etter at våre produkter og opplevelsen av pro-duktene er fordøyd at vi får svaret på om de ulike deler av kvalitets-kriteriene er oppfylt.

Med andre ord: Mitt og ditt bidrag har den største betydning for omJohan Medelsvensson, Johnny English, Heinrich von Schnellfahrereller Roberto Gasolini igjen og igjen og igjen velger norsk.

Denne høsten er Norges Fiskarlags fremste konkrete bidrag til øktkvalitetsfokus en strukturert, lettlest og håndterbar ny perm med tit-telen: HYGIENE og KVALITET. Kvalitetspermen er en hjelp for våremedlemmer til å strukturere og lette kvalitetsarbeidet i sin del avverdi kjeden.

Som medlem av Fiskarlaget bestiller du permen og får den GRATIS. Dette er bare ett av våre mange bidrag til å holde motiva-sjonen og trøkket oppe hos våre medlemmer.Kvalitet lønner seg. Alltid.

tring fra Indre

Page 4: Mea 4 2013

4

Gratis hygiene- og kvalitetspermKvalitets- og hygienepermen er bygget ettersamme lest som de tidligere håndbøkene fraNorges Fiskarlag, og er utseendemessig snarliksikkerhetsstyringspermen som ble lansert sent ifjor høst.

Hjelp ved tilsynI arbeidet med permen har Knut Eriksen vært idialog med Mattilsynet, som har kontrollansvarmed næringsmidler i Norge.-Permen er et forslag på hvordan dette med

dokumentasjon og oppfølging kan gjøres, for-klarer Eriksen.Det finnes så langt vi kjenner til ingen andre

tilsvarende dokumentasjonssystem for sjømat-produsenter i Norge.-Jeg har arbeidet med denne ideen en tid og

tilbakemeldingene fra Mattilsynet har vært posi-tive hele veien. Jeg håper permen skal bli et nyt-tig hjelpemiddel både for våre medlemmer ogfor Mattilsynet som sjekker forholdene om bord. Skjemaene som er utarbeidet i permen er et

hjelpemiddel for fiskeren og det enkelte fartøyetog skal ikke sendes inn til Mattilsynet, men delegges fram når det er inspeksjon om bord,understreker næringsmiddelteknolog KnutEriksen.

-Viktig fokus-Permen er et hjelpemiddel til egenkontroll, somer viktig fordi vi som matprodusenter har etsærlig ansvar for å ivareta omdømmet til norskfisk, påpeker Eriksen.Egenkontrollen skal sikre at fartøyene har pro-

sedyrer for å overvåke at råvaren og fartøyenessluttprodukt ikke utgjør en sunnhetsmessig risi-ko, og at matvarelovgivningen for øvrig over-holdes. I permen brukes en rekke faglige begre-per, og disse er selvfølgelig forklart på en godmåte.

Hjelp til selvhjelpDen nye hygiene- og kvalitetspermen fraNorges Fiskarlag er laget slik at fiskeren mågjennomgå permen for å se om og hvordanmalen kan tilpasses det enkelte fartøy. Dersomdet avvikes fra det som foreslås i permen, mådette beskrives og settes inn på det gjeldendested. -Vi håper at permen skal dekke et behov hos

våre medlemmer og vil justere innholdet etterhvert som våre medlemmer høster erfaring medpermen. -Jeg vil sette pris på tilbakemeldinger når du

begynner å bruke mappa, sier Knut Eriksen medadresse til deg som medlem.

Tekst og foto: Jan-Erik Indrestrand

-Den nye hygiene- og kvalitetspermen skal ikke selges. Vi lanserer permen som en medlemsfordel,og som en hjelp i det daglige arbeidet for våre medlemmer. Det skal lønne seg å være medlem iFiskarlaget og jeg håper permen vil oppleves som et nyttig verktøy i kvalitetsarbeidet om bord. Dette sier arkitekten bak den nye permen, seniorrådgiver og næringsmiddelteknolog Knut Eriksen.

KVALITET

Gratis hygiene- og kvalitetsperm

– i medlemsarbeidet

Page 5: Mea 4 2013

Slik er permen

Retningslinjene i den nye hygiene- og kvali-tetspermen er ment å være et hjelpemiddelfor fiskerne i arbeidet med å sikre at behand-lingen av fangsten om bord i fartøyene skjerpå en best mulig hygienisk måte. I tillegg erdet på en systematisk måte beskrevet hvilkefaktorer som påvirker kvaliteten på fisken. Forå dokumentere at retningslinjene følges er detutarbeidet skjema som kan forevisesMattilsynet ved inspeksjon. Videre er det utar-beidet en instruks for «Personlig hygiene»som bør slås opp på et egnet sted om bord. Ved å følge retningslinjene vil man sikre at

de hygieniske forholdene er i tråd med for-skriftene, samt at kvaliteten på produkteneivaretas på en tilfredsstillende måte.Opplæring av ansatte er også et viktig

punkt. Skipperen bør gjennomgå permenmed de ansatte for å sikre at alle er kjent medinnholdet, det være seg renholdsrutiner, bløg-ging, sløying, lagring og personlig hygiene. Skjemaene som ligger bakerst i mappa kan

kopieres og brukes i forbindelse med prakti-seringen av retningslinjene.I kapittel 8 er det lagt inn en del skjema som

skal dokumentere at permen brukes bevisst.Dere velger selv hvor ofte en ønsker å foretaf.eks. temperaturregistrering. (Dette kan tasopp med Mattilsynet). Det som er viktig er attemperaturen ved jevne mellomrom registre-res. Husk å ta kopi av skjemaene og skriv påkopien! På den måten vil dere ha en «ren»perm til stadighet! Renholdkontroll bør også gjennomføres

ved jevne mellomrom. Ta også her kopi avskjemaene og skriv på kopiene. Ved avvik ellernår noe må rettes opp skal dette anmerkes påskjema 3 – Avviksbehandling – korrigerendetiltak. Dersom dere har en annen renholds -rutine, skal dette forklares skriftlig og leggesinn i permen.Lykke til med arbeidet!Med hilsen Knut Eriksen

-Den nye hygiene- og kvalitetspermen skal ikkeselges. Vi lanserer permen som en medlems -fordel, og som en hjelp i det daglige arbeidetfor våre medlemmer. Det skal lønne seg å væremedlem i Fiskarlaget og jeg håper permen viloppleves som et nyttig verktøy i kvalitetsarbeid -et om bord. Dette sier arkitekten bak den nyepermen, seniorrådgiver og næringsmiddel -teknolog Knut Eriksen.

www.fiskarlaget.no 5

MEDLEMSFORDEL: Gratis hygiene- og kvalitetspermSeniorrådgiver Knut Eriksen er arkitek-ten bak den nye medlemsfordelen fraNorges Fiskarlag. Han tar gjerne imotdine brukererfaringer med permen.

Gratis hygiene- og kvalitetsperm

KVALITET

Gratis hygiene- og kvalitetsperm

Slik får du permen. Se neste side.

Page 6: Mea 4 2013

Fornøyd fiskarlagsleder-Jeg er stolt, glad og fornøyd over at vi som organisasjon kan presentere etslikt produkt for andre gang på et drøythalvår. Ekstra hyggelig er det at vi kantilby den nye permen som en ren med-lemsfordel, sier leder Reidar Nilsen i Norges Fiskarlag.

6

KVALITET MEDLEMSFORDEL: Gratis hygiene- og kvalitetsperm

Slik får du permenPermen er gratis for medlemmer i NorgesFiskarlag og distribueres også gratis og bare til medlemmer.

Send en epost til:[email protected] med følgende informasjon:

• Medlemsnummer• Navn• Adresse• Kontaktinformasjon: e-post/mobil

Du kan også ringe oss på 73 54 58 50.Vi foretrekker imidlertid at du sender en e-postbestilling. Vi takker seksjonene i Norges Fiskarlag for økonomisk støtte til prosjektet.

Lisbeth Berg-Hansen har gitt ros til Reidar Nilsen og Norges Fiskarlag for arbeidet og fokuset på sikkerhetsstyringssystemet. Nålanserer Fiskarlaget også en egen hygiene- og kvalitetsperm.

Reidar Nilsen sier hans håp er at hygiene-og kvalitetspermer kjapt må bestilles i nyttopplag som følge av stor etterspørsel. -Både den nye permen og sikkerhetssty-

ringssystemet som ble lansert rett før jul ifjor, er permer som er uttrykk for godt hånd-verk fra hovedadministrasjonen. Permenebidrar til å lette dokumentasjonsarbeidet forvåre medlemmer. Da er det lett for meg åstille meg bak denne typen produkt, smilerNilsen.

Bistand til utfordrende yrkeLederen i Fiskarlaget sier han har en dyprespekt for havet og norske fiskere.-Vi høster fenomenalt flotte råvarer fra enav de farligste, og samtidig mest fascine-rende arbeidsplassene i landet. I så måte er

Tekst og foto: Jan-Erik Indrestrand

BESTILLINGSINFO

Page 7: Mea 4 2013

Fornøyd fiskarlagsleder

Sikkerhetsstyringssystem for fiskefartøy under 15 meter

Medlemsnummer (inntil seks siffer): ……………………………………………………………

Navn: ……………………………………………………………………………………………………

Adresse: ………………………………………………………………………………………………

Postnr: …………………………Sted: ………………………………………………………………

Mobiltelefon: …………………………………………………………………………………………

E-postadresse:…………………………………………………………………………………………

Fartøynavn: ……………………………………………………………………………………………

Merkenummer og kallesignal: ……………………………………………………………………

DIN BESTILLING

NYTT MEDLEM - Vervepremie

Kjøp systemet som medlemsfordel til kr 500,-.

Ikke-medlemmer kan kjøpe systemet til kr 3.500,-.

Verv et nytt fartøymedlem og få permkostnaden tilbakebetalt når det nye medlemmet har betalt sitt medlemskap.*

*Jeg har vervet et nytt medlem og får kostnaden for egen perm tilbakebetalt når det nyemedlemmet har betalt sitt medlemskap. (Medlemskap og systemkostnad: 2.518,- + 500,-)Alle priser er eks mva og porto.

Nytt medlem: …………………………………………………………………………………………

Adresse: ………………………………………………………………………………………………

Postnr: …………………………Sted: ………………………………………………………………

Mobiltelefon: …………………………………………………………………………………………

E-postadresse:…………………………………………………………………………………………

Fartøynavn: ……………………………………………………………………………………………

Merkenummer og kallesignal: ……………………………………………………………………

Norges Fiskarlag har utviklet et sikkerhetsstyringssystem som medlemsfordel. Kravet om sikkerhetsstyringssystem er

lovpålagt og skal være ombord i alle fiskefartøy.

Bestill på nett, send inn eller ring inn bestillingen.

NORGES FISKARLAG - PirsenteretPostboks 1233 Sluppen, 7462 TrondheimSentralbord 73 54 58 50 • Fax 73 54 58 90E-post: [email protected]

KVALITET MEDLEMSFORDEL: Gratis hygiene- og kvalitetsperm

Lisbeth Berg-Hansen har gitt ros til Reidar Nilsen og Norges Fiskarlag for arbeidet og fokuset på sikkerhetsstyringssystemet. Nålanserer Fiskarlaget også en egen hygiene- og kvalitetsperm.

det flott at den nye permen blir et nyttbidrag til å gjøre denne jobben på en godog mer effektiv måte, påpeker Nilsen.

Målrettede tiltak-Hygiene, kvalitet og sikkerhet er alle fakto-rer det er viktig å jobbe målrettet med.Sammen med myndighetene har vi ogsåsammenfallende fokus på faktorer som kanvære med på å begrense risiko og øke kva-litet.-Jeg synes det var flott da Lisbeth Berg-

Hansen i en kronikk i Nordlys mai påpekteat det å være fisker er et av Norges mestspennende yrker og samtidig risikoutsatteyrker og at hun fremhevet at NorgesFiskarlag gjennom mange år har lagt ned etstort arbeid for å øke sikkerheten i fiskeflå-ten. Hun viste også til det nye systemet forsikkerhetsstyring som er spesialtilpassetden minste og mest ulykkesutsatte delenav fiskeflåten under 15 meter.-Bestill den nye permen i dag, oppfordrer

Reidar Nilsen. Har du et fartøy under 15 meter bør du

heller ikke nøle med å bestille sikkerhets-styringssystemet (se bestillingsinforma-sjon til høyre på denne siden).

Page 8: Mea 4 2013

Feil fangstbehandling av fisk gir redusertproduktkvalitet og tap for fiskebåtane.Filmen er eit viktig ledd for å betre for-skingsformidlinga av korrekt fangst -behandling.– Mange båtar leverer god kvalitet, men

mange har for stort fokus på kvantitet iforhold til kvalitet. Dårleg kvalitet kanikkje rettast opp, derfor må alle trinn i pro-sessen gjerast på rett måte. Forbetrings -potensialet i næringa og mellom fiskar -ane er stort og vi gler oss over å sjå resul-tatet av mediestudentane sitt arbeid, seierKjerstad. Det neste blir å publisere filmender elevane og fiskarane vil sjå den.

Aktiv visingsplanFilmen skal visast til elevar ved fiskerifagpå vidaregåande skular, men er ogsåaktuell for erfarne fiskarar.Janita Arhaug i Møre og Romsdal

Fiskarlag har sjølv arbeidd som fiskar imange år, og seier at det kan være nyttigmed ei påminning om rett behandling.Tidspress, store kvanta eller berre gamlevanar er vanlege grunnar til at det av ogtil kan slurvast med kvaliteten.– Ein har ikkje alltid tid til å tenke på kva

som gir best kvalitet. Eg trur at ein slikfilm kan vere ei viktig påminning om åhalde kvalitetsnivået på behandling avfisk om bord, seier Arhaug.– Kvalitetsmanglar kan føre til store

prisreduksjonar og reklamasjonar i etter-tid. Eg har sjølv vore med på å peise

gjennom alt for mange tonn fisk på alt forkort tid, for deretter å få reklamasjonarsom svei godt i lommeboka, seier ho. Dåvar det pinleg å vere ansvarleg for at einsjømatinnkjøpar ute i Europa ikkje varnøgd med jobben vi gjorde om bord. Eghåper derfor at fiskarar tek seg tid til å sjågjennom denne filmen, for ei påminningom rett behandling skadar ikkje. Der kanvere mykje ny lærdom som er verdt å fåmed seg når denne filmen kjem ut, under-strekar den erfarne fiskaren.

Ny kunnskap om fangstbehandlingDårleg fangstbehandling er eit problemfor fiskerinæringa. Feil ved til dømesbløgging og filetering av fisk gir misfar-ging og redusert kvalitet og det gir rekla-masjonar, prisreduksjon og økonomisk

tap. Metodar for fangstbehandling vertstadig utvikla og blir stadig betre, menbodskapen når ikkje alltid fram til yrkes-fiskarane.– I dette prosjektet er det også lagt opp

til at mediestudentane skal hjelpe ossmed å finne nye og gode formidlingsme-todar som gjer at vi når fram til både ele-var og fiskarar, seier Kjerstad.Høgskulelektor Kristian Fuglseth ved

Avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda,seier samarbeidet med den maritimenæringa og forskingsmiljøet i Møre -forsking har vore veldig spennande ognyttig.– Studentane får eit viktig innblikk i kor-

leis maritim og marin næring fungerer,og må sette seg inn i komplekse sakersom dei seinare skal formidle vidare på

8

– Vi ønskjer at fiskarar skal læremeir om kvalitet i fiskeproduksjongjennom film, og ikkje berre av å lesetekst, fortel seniorforskar MargarethKjerstad i Møreforsking Marin. Nohar studentar ved Høgskulen i Voldalaga ein informasjonsfilm som viserkorleis ein sikrar kvaliteten frå fiskenkjem opp av sjøen, via behandlingaom bord og heilt til pakkinga foreksport.Tekst og foto: Høgskulen i Volda

KVALITET – frå hav til bord i ny film

Fotograf Hilde Ranheim må opp påbordet for å få gode nærbilete avkorrekt behandla torsk. Lærar vedfiskerifag Otto Giskeødegård frå

Ålesund vidaregåande skule har voresentral i arbeidet med filmen og viser

her skilnaden på rett og feil kappafisk, eventuell misfarging

i fiskekjøtet og feil sløyesnitt. Foto: Møreforsking

Page 9: Mea 4 2013

ein enkel og forståeleg måte. Det erbåde krevjande og lærerikt, sierFuglseth.VRI Møre og Romsdal og Fiskeri- og

havbruksnæringens forskingsfond harvore med på delar av finansieringa avprosjektet. VRI-programmet er Forsk -nings rådets hovudsatsing på forskingog innovasjon i norske regionar. Møre -

forsking Marin har gjennomført fleireprosjekt om optimal fangstbehandling,og denne filmen er ein del av formid-lingsdelen. Den overordna målsettingaer å oppnå auka kvalitet og prisnivå pånorsk fisk ved å lære fiskarar og indus-trien korrekt fangstbehandling.

www.fiskarlaget.no 9

Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond, VRI Møre og Romsdal, Noregs fiskarlag, SUROFI er samarbeidspartar medHøgskulen i Volda, Ålesund videregående skole og Møreforsking Marin om den 17 minutts lange filmen, som er delt inn i tikapittel: 1. Introduksjon, 2. Reiskapsgrupper, 3. Bløgging, 4. Sløying, 5. Kapping, 6. Frysing, 7. Pakking og emballering, 8. Lossing, 9. God og dårleg kvalitet, 10. Oppsummering. Filmen har både engelsk og norsk tale og tekst. Det er tidlegare utar-beida undervisningshefte og faktark av materialet.

BAKGRUNN

MålrettakvalitetssikringDet neste er å utvikle kanalar der filmenskal formidlast.– Vi forskarar er flinke i faget vårt, men

ikkje alltid like dyktige til å formidle bod-skapen ut til folk. Mediestudentane ten-ker annleis, seier Margareth Kjerstad iMøreforsking. Det neste blir å publiserefilmen der elevane og fiskarane vil sjåden, og studentane skal sjekke kva fiska-rane føretrekk. – Vi må finne ut korleis dei vil ha filmen

servert. Det er ikkje vist å lage ein film,og så blir den ikkje sett. Eller i verste fallat ingen lærer noko av den.I løpet av hausten vil studentar kome

om bord i fiskefarty for å gjennomføreprøvevisningar, i tillegg til å ha gjennom-gangar med elevar frå fiskefagskular.Deretter vert filmen lagt ut på nettsiderog mobil, nettbrett og nye løysingar fornett-TV.

Informasjonsfilm omKVALITETSBEHANDLING

KVALITET – frå hav til bord i ny film

Forskar Margareth Kjerstad frå MøreforskingMarin, fiskar Vegard Dyb og skipper Trond OlavDyb inspiserer kvaliteten på filetert lange.

Foto: Hilde Ranheim, Høgskulen i Volda.

Fiskar Ruben Dyb om bord på linebåten Loran demonstrerer korrekt bløgging av torsk. Fotograf HildeRanheim frå Høgskulen i Volda filmar. Foto: Møreforsking.

Page 10: Mea 4 2013

Formålet med Fiskeflåtens Ungdoms -mønstring er å synliggjøre fiskerinæring-as betydning og formidle at det er mangespennende jobber både om bord og påland. Arne Tunheim har vært primus motor

for arrangementet. Han brenner for fis-keryrket og har som lærer på naturbru-klinja ved Ålesund Videregående Skolesystematisk møtt elevene fra de gikk ibarnehagen. Tunheim tar også barn frahele fylket med på havet med opplæ-ringsbåten «Havung».

Entusiasme-Havet er ei gullgruve, formidler ArneTunheim entusiastisk. Arne Tunheim forteller elevene om

ulike fartøytyper og hvordan fisken blirfanget. Det var nok ikke mange elever

som visste at de største snurpenøtene til-svarer opptil 30 fotballbaner, eller atNorge har mer enn fem ganger størrehavområde enn landområde. Med seg under PR-fremstøtet mot ung-

dommene i Ålesund hadde han fiskerneMats Grimstad, Ståle Dyb og CathrineTøsse. Cathrine Tøsse (21) fra Sula har erfa-

ring fra flere fiskerier som line-, ringnot-,trål- og sjarkfartøy. Nå studerer hunBiomarin Innovasjon ved Høgskolen iÅlesund. Erfaringene fra fiskeryrketkommer godt med i dette utdanningslø-pet. Planen er å arbeide videre som fis-ker, samtidig som hun vil ha en utdan-ning å falle tilbake på, for som kvinne erdet å være fisker lite forenlig med famili-eliv og småbarn når den tid måttekomme.

Gjentar budskapet-Norge er en viktig sjømatnasjon, og somjeg sa til dere i 6.klasse: Det er dummefolk som forgifter matfatet sitt, prokla-merte Arne Tunheim. Vi må ta vare påhavet og miljøet ved å fiske bærekraftigog ikke forsøple havet.Han var også innom at kvalitet er viktig

og at fiskerne har et stort ansvar, og selvom det er fristende å slurve når fangstener stor så er det kjempeviktig å holde påkvalitetskravene.

Satser ungtMats Grimstad er styrmann i et rederisom satser på ungdom og har lagt til

rette for opplæring. I 2012 ble rederietNordnes kåret til årets opplæringsbedrifti Møre og Romsdal.Han har selv vært på sjøen siden han

var tretten år. Etter lærlingetid og fagbrevtok han styrmannsutdanning og er nåstyr mann på tråleren Nordstar. Fiskere er kjent for ikke å skryte av

lønna si. Mats Grimstad fortalte at hangår 1:1-ordning, altså at han han har frihalve året, og at han tjener «godt».

Hardt og utfordrendeStåle Dyb fra rederiet Loran var klar på athans yrkesvalg ikke er tilfeldig. Jeg erfemti år nå og kan ikke tenke meg å skif-te yrke. Linefiske er et hardt fiskeri, menå drive line er også utfordrende. Man måtakle uker borte hjemmefra, med sjøverk,savn og tette arbeidsforhold. -Det blir man sterk av både fysisk og

psykisk, sa Dyb.

Ga rådCathrine rådet ungdommene til å prøvefiskeryrket. Arbeidsmoralen er stor ombord, så det er viktig å stå på og ikke lureseg unna. -Det er greit å være kvinne ombord, men det kan være fryktelig irrite-rende hvis mannfolka trår til og vil hjel-pe, for jeg klarer alt så godt selv, sa hun. Både Ståle og Mats poengterte at man

ikke trenger å være stor og sterk for å blifisker. De fremhevet også fellesskapet ogkameratskapet om bord.

10

I Møre og Romsdal får de kjempe-respons når fiskerinæringensbetydning blir markert. Tusen tien-deklassinger møtte opp daSunnmøre og Romsdal Fiskesalslag(Surofi), Møre og Romsdal Fiskar -lag, Aalesunds Rederi forening ogFiskerifaglig opplæringskontor forMøre og Romsdal (FiskOK) arran-gerte Fiskeflåtens Ungdoms -mønstring.

10

KVALITET – i rekrutteringsarbeidet KVALITET – i utdanningen i Vardø

Tekst og foto: Janita Arhaug

Tusen elever lærte om næringen

Page 11: Mea 4 2013

Vil ha verdens beste SJØMATUTDANNING

Innspill er hentet fra næringa og en bredtsammensatt prosjektgruppe har bidratt tilå skissere en fagplan som nå ligger tilbehandling hos Utdanningsdirektoratet.Fokus er på råstoffhåndtering og kvali-tetslære i kombinasjon med innovasjons-og markedslære. -Ønsket er å utdanne kandidater med

en større helhetsforståelse for næringade jobber i, og stimulere til evner foromstilling og nyskaping, sier rektor vedVardø videregående skole Geir Remme.

Lang tradisjonVardø-miljøet har lang erfaring med åutdanne folk til sjømatindustrien. Mangei sjømatnæringa kan skilte med bakgrunnfra Statens fagskole for fiskeindustrien,som inntil 1994 lå i byen. I dag har Vardøvideregående skole et av landets mestmoderne opplæringsanlegg på kaikan-ten.-Vi har mange fornøyde og dyktige eleveri dag, men vi har plass til mange flere.

Vårt mål er å bidra til et styrket omdøm-me for sjømatfagene, noe vi har tro på ermulig ved langsiktig og målrettet fokuspå kvalitet – både på sjømatutdanningenog på de produktene elevene skal lære åprodusere, forteller Remme.

Får fagbrevUtdanning ved skolen i Vardø kan gi ele-vene to ulike fagbrev: Sjømatproduksjoneller Sjømathandler. For å ta fagbrevenegår man i dag Restaurant- og matfag før-ste året på videregående, før man gårMatfag andre året – etterfulgt av to år ilære hos en bedrift. Den gjeldende fagplanen har en bred

fagsammensetning. Elevene er i løpet avto år innom ni ulike typer matfag, der sjø-mat står på timeplanen sammen medblant annet konditor- og bakerfagene. Ifølge Geir Remme er mange av den opp-fatning at dette brede undervisningsopp-legget har ført til at innholdet i utdan-ningstilbudet fremstår utydelig, og spesi-alisering innen sjømat blir mindre synligog mindre spisset enn tidligere. Dette er bakgrunnen for ønsket om å

utvikle et nytt kurstilbud i Vardø, med rentfokus på sjømatfaget. I forslaget til nylæreplan er det også inkludert elevbe-drift, utenlandsopphold og trainee-ord-ning i samarbeid med sjømatbedriftene.Rektor Remme og de andre i Finnmarks -prosjektet håper dette vil gjøre at mangeflere får opp øynene for sjømatfagene ogmulighetene en slik fagkompetanse kangi, både i lokale bedrifter og i internasjo-nale markeder.

Sjømatnæringa og Finnmark fylkes-kommune har gått sammen om pro-sjektet «Finnmarksmodellen innen sjø-mat», med mål om å bedre omdømmettil håndverksfaget sjømat og utvikle enny sjømatutdanning basert på næring-ens kompetansebehov – i dag og forfremtiden. Kvalitetslære og markeds-kunnskap er sentrale tema i den fore-slåtte fagplanen.

www.fiskarlaget.no 11

KVALITET – i rekrutteringsarbeidet KVALITET – i utdanningen i Vardø

Tekst: Lovise Kvalsund Otterlei

Det har blitt en tradisjon at skoleklassene somdeltar på Fiskeflåtens Ungdoms mønstring fårtestet kunnskapen om fiskerinæringa. Skarbøvik10 B seiret i kunnskapskonkurransen, og her fårelevene Ylva og Jørgen klassepremien av styre-leder Knut Støbakk i Sunnmøre og RomsdalFiskesalslag (Surofi).

Tusen elever lærte om næringen

Foto: Sett Sjøbein

Page 12: Mea 4 2013

«Simply» var ett av mange supermarkedjeg besøkte i Marseille. Det slo meg fortat franske matvarekunder får mer enn ossnår de er på handel. Med det samme jegkom inn i butikken varslet duftene at noeer annerledes fra en gjennomsnittlignorsk matvarebutikk. Butikken haddestore betjente avdelinger med kjøtt ogfisk, samt en svært innholdsrik grøntav-deling.

Godt utvalg av fiskSpråkbarrieren gjorde at den smilende ogimøtekommende damen i fiskeavdeling-

en kunne gjøre jobben sin temmelig ufor-styrret denne lørdagen. Så langt jegkunne se var mer enn 30 arter anrettet påis. Alle artene var merket med navn,fangst område og pris. Noen av artene varogså merket med opprinnelsesland, somtorsk, laks, sei og makrell fra våre far-vann.

FiskeambassadørEn jevn strøm av handlende tok for seg avdet brede utvalget, og med hjem til helge -middagen fikk de gode råd om tilbered-ning fra fiskedamen. Oppskrifter og mat-varekombinasjoner ble heftig diskutert ogkommentert i et rasende tempo. Damenfremsto som en sann ambassadør forfiske matens sak der hun samtidig og påen gang snakket, plukket, veiet og pakket

inn de ferske råvarene i poser som hunvakuumpakket slik at kundene kunne tamed seg varene hjem uten søl.

-Vil til NorgeButikkvakten Romain (23) ga tillatelse til åfotografere i butikken. Han har vært iTromsø og kan godt tenke seg å finne segjobb og bosette seg i Hammerfest, etter aten bekjent har fortalt mye bra om byen.Han måtte tenke seg om da jeg spurte

hva han synes om varemerkingen i hjem-landet.-Jeg tenker ikke over at varene verken i

fiskedisken, kjøttdisken eller i frukt- oggrøntområdet er merket med opprin-nelse. Jeg er vant til det og tenker ikke pådet, men ville nok reagert dersom detplutselig endret seg, sier han.

12

Bred kvalitet selv i småSUPERMARKEDI Norge har vi verdens beste råvarer.Likevel har det slått meg at vi i litengrad kan konkurrere med utlandetnår det gjelder å presentere råstof-fet. Her hjemme er det stort settbare spesialforretninger som tilbyrfisk slik du får se det på disse tosidene. I Marseille og i London erdet slik det skal være.

Tekst og foto fra Marseille og London: Jan-Erik Indrestrand

– Full åpning for KVALITET i Frankrike

Upåklagelig utvalg i disken hossupermarkedkjeden «Simply» iMarseille. Fersk norsk laks gikkfor 75 kroner kiloen, mens salt-

fisk av torsk gikk for 110,-.

Fiskedamen på «Simply»ekspederte kunder medomfattende rådgivingunderveis i beslutnings-prosessen. Skiltet tilhøyre i bildet viser hvorfisken er fanget, ogkombinert med merkingved hvert fiskeslag i dis-ken gir dette en rekkeopplysninger som defranske forbrukerneetterspør.

Page 13: Mea 4 2013

-Våre forbrukere etterspør LINEFANGST

www.fiskarlaget.no 13

Selfridges har et sterkt fokus på merkingog merkevaresignal. Deres strategi ersalg av sjømat fra bærekaftige fiskestam-mer som blir høstet på en ansvarlig måte,og gjerne også med det de definerer somen skånsom og kvalitetsmessig bestmulig fangstmetode – linefangst.Fiskedisken er for øvrig plassert i et

enormt landskap sammen med andreferskvaredisker der det tilbys et omfat-tende utvalg av kjøtt, ost, frukt og grøntog vin.

Bredt utvalgMidt i London tilbys en stor variasjon i

typer sjømat. Earl Richards og hans kolle-ger bruker daglig flere hundre kilo is ogminst to timer på å bygge opp ferskvare-disken. -Kundene etterspør kvalitet og sjømat

med en sporbar historikk, opplyserRichards. Selfridges har siden 2011 hatt et utvidet

fokus på hvor fisken kommer fra, hvordanden er fanget og hvilke bestander den til-hører. Ifølge Richards legger britiske for-brukere stadig større vekt på disse fakto-rene når de gjør sine innkjøpsvalg.

Varer fra grossistSjømaten hos Selfridges kommer fragrossisten James Knight of Mayfair Ltd.

Salgsdirektør Natalie Hudd bekrefter mer-kevarebevisstheten hos sine landsmennog forteller at selskapet må stå inne forfangstsporbarheten overfor sine kjøpere. -Vi leverer hovedsakelig til restauranter,

hotell og cateringvirksomheter, og rundt15 prosent av det vi selger kommer franorske fiskere, opplyser Hudd.

Råd i butikk – og på nettFiskehandlerne hos Selfridges gir kun-dene råd om tilberedning, samt omfat-tende informasjon basert på kjedens egen«fiskeripolitikk». På internettsidene visesdet til at: «Forskning anbefaler oss åendre måten vi fisker og hvilke typer sjø-mat vi spiser. Om dette ikke skjer vil ver-dens fiskebestander være maksimaltutnyttet i løpet av en generasjon. Vi trorSelfridges kan gjøre vårt ved at vi larvære å selge sjømat fra bestander somikke er bærekraftige, som er overfisketeller sårbare.» Kjeden har også en egen guide for

fiske slag de anbefaler og sjømat de ikkeanbefaler (rødliste).

Hos det velrenommerte varehusetSelfridges i Oxford Street i Londonfinner jeg også en velfylt ferskvare-disk. Fiskehandler Earl Richards harderimot ikke et like omfattende til-bud som «Simply» i Marseille, menhan tilbyr til gjengjeld et kraftigeremerkevaresignal enn i Frankrike.Budskapet i Oxford Street er bære-kraftig fiske og at linefangst er åforetrekke.

– I England er linefangstKVALITETForskjell hjemme og uteDer det bugnet av sjømat i England ogFrankrike har vi stort sett bare ferskplastpakket eller frossen fisk i vårebutikkdisker. Et fåtall supermarked harbetjent fiskedisk og dyktige medarbei-dere som kan gi skikkelige tilberednings-råd. Jeg tror nok vi ville handlet mer sjø-mat om vi fikk råd i butikk, og at varia-sjonen i rettene vi tilbereder var størreom vi turte å spørre om tilberedningsrådnår vi handler. Som næring og råstoffleverandør har

vi også fortsatt mye å arbeide med.Markedsmekanismer er utfordrende åforstå, og hva som skal til for at både vinordmenn og resten av verden fullt utskal verdsette sjømat fanget av norskefiskere. Spørsmålet er også hva som må til for

at vi skal gå over fra hovedsakelig å væreet råstoffleverende folkeferd til å kunneskape mer sysselsetning rundt råstoffetvi tar på land i fremtiden. Jeg håper – forfremtiden ligger der.

Fiskehandler EarlRichards tilbyr blantannet linefangetmakrell (dorgemakrell,red anm.) midt i hjertetav London. Kiloprisener på omlag 100 kroner.Det er en drøy doblingav kiloprisen fraMarseille.

Linefanget stor sjøabbor selges for om lag 330kroner kiloen, mens «småsøsken» på 600-800gram går for 230 kroner kiloen hos Selfridges.

Page 14: Mea 4 2013

14

KVALITET – i medlemsarbeidet

-Jeg er glad på fiskerens vegne at sakeneløste seg. Det er alltid hyggelig å kunnebidra, sier seniorrådgiver og jurist BjørnKvello.Kvello har siden mai i år bistått fiskeren

i dialogen med opplysningsselskapene.30. august ble den siste saken avsluttet,også den med et forlik mellom partene.-I prosessen truet ett av selskapene

med forliksrådsbehandling av saken. Deter klart dette oppleves ubehagelig for ensom mener han er dårlig behandlet avselskapet, sier Kvello. -På generelt grunnlag vil jeg råde våre

medlemmer til å være våkne når telefon-selgere ringer. Det kan være nyttig bådemed annonser og med oppføring i kon-taktregister, men det er opptil flere fakto-rer man må være oppmerksom på, frem-holder juristen.

Virkelig behov?-Spør deg selv om du har behov for kon-takttjenesten, råder Kvello. En gjenganger i slike saker er også at

vilkårene ofte er slik at annonsen fornyesautomatisk for ett eller flere år, dersomdu ikke passer på å si den opp i tide. -Det er derfor viktig å ha gode rutiner i

virksomheten slik at vi unngår å betale foroppføringer som vi ikke lenger har behovfor, påpeker Bjørn Kvello.

-Penger å spare på våkenhet

Norges Fiskarlags jurister arbeider ihovedsak med fiskerirelaterte utfordringerpå vegne av våre medlemmer. En av med-lemsfordelene du har gjennom Fiskarlageter å kunne ta opp utfordringer knyttet tildin næringsvirksomhet. Flere av våremedlemmer har tatt opp problemsakeretter oppføring i telefonregister. En med-lemssak ble nylig avsluttet etter to ulikeforlik. Fiskeren sparte 17 000 på saken.

Tekst: Bjørn Kvello/Jan-Erik Indrestrand

Bjørn Kvello arbeider primært med juridisk rådgivningrelatert til fiskerisaker. Han synes «opplysnings -

sakene» som omtales i dette oppslaget er eksempelpå at det er viktig å kunne støtte Fiskarlagets medlemmer med bistand i tidkrevende saker.

Foto: Jan-Erik Indrestrand

FAKTA - SAK 1

Fiskeren gjorde avtale med en av de størsteaktørene om oppføring på internett. Opp -føringen gjaldt for ett år og måtte sies oppsenest en måned før utløp. Dette ble ikke gjort,og avtalen løp deretter for nye 12 måneder selvom fiskeren ønsket å si den opp. Vilkårene var slik at kunden skulle få en skrift-

lig påminnelse om oppsigelse ved utløp av hver

avtaleår. Fiskeren fikk en slik påminnelse, mendenne gikk i all hovedsak ut på at han måttevarsle endringer i oppføringen. Det ble ikkenevnt noe om oppsigelse.Etter at Fiskarlaget foreholdt leverandøren de

uklare vilkårene, fant leverandøren å kunneakseptere oppsigelsen.Fiskeren sparte dermed kr 4 903 + mva.

FAKTA - SAK 2

Fiskeren sa ja til oppføring i åtte måneder i enannen katalog. Vilkårene var slik at avtalen auto-matisk ble forlenget med 32 måneder av gangenetter de første åtte månedene. En eventuell opp-sigelse måtte skje senest en måned innen forny-elsen pr. e-post. Fiskeren ønsket ikke å fornyekontrakten. Dette mente han at han ga uttrykkfor da han ble oppringt av en selger. Likevel hev-det leverandøren at det ikke forelå oppsigelse.Norges Fiskarlag har hevdet at en slik auto-

matisk fornyelse er et urimelig kontraktsvilkår.Under enhver omstendighet minner det om et

moderne bondefangeri. I den aktuelle sakenmener leverandøren at fiskeren ikke haddeønske om å avslutte oppføringen. Dette bestri-der fiskeren, og viser til at han nesten ikke komtil orde i en samtale han hadde pr. telefon meden selger hos leverandøren. Løsning på denne saken ble at fiskeren betal-

te for forrige periode, mens inneværende ogsiste periode ble frafalt.Fiskeren sparte dermed kr 11 980 + mva.Totall innsparing etter sakshjelpen hosFiskarlaget: 16 883,-

I dag har de allerfleste tilgang tilinternett, og ofteogså en smarttele-fon med internett-kobling.SøketjenestenGoogle vil for dealler fleste være entilstrekkelig kilde tilå finne frem tilkontakt informasjon.

TIPS:

Page 15: Mea 4 2013

Fiskarlagets medlemmer fortjener å få tilsendt jevnlig oppdatertinformasjon om hva som skjer i og rundt næringa. Send oss ditt mobiltelefonnummer og din e-postadresse nå, og delta i trekningen av en iPad!

Send e-post til: [email protected] eller ring oss på 73 54 58 50.Vi snakkes! V

INNiPad Norges Fiskarlag trenger

DIN kontaktinformasjon! Norges Fiskarlag trenger DIN kontaktinformasjon!

www.fiskarlaget.no 15

KVALITET

Kontakter «alle» medlemmer

-I tråd med informasjonsstrategien tilNorges Fiskarlag har vi i år satt i gang etomfattende arbeid for å kvalitetssikre ogoppdatere kontaktinformasjonen i vårtmedlemsregister. Dette er en jobb somikke er gjort i en håndvending. Det er sær-lig viktig for oss å få oppdatert mobiltele-fonnummer og e-postadresser, slik at viblir i bedre stand til å kontakte medlems-massen vår på flere måter, sier assiste-rende generalsekretær Jan BirgerJørgensen.

Kontakter alleGjennom Mea har Fiskarlaget oppfordretdeg som medlem til å sende oss en opp-datert oversikt over din kontaktinforma-sjon. Nederst på denne siden ser duannonsen som ble laget til dette formålet. -Erfaringen vår så langt er at for få gir

respons og at vi derfor må kontakte denenkelte direkte, sier Jørgensen.

Stor jobbI arbeidet med å oppdatere medlems -registeret har vikar Nina Johansen skre-

vet og sendt ut brev, samt sendt e-post tilde som er registrert med elektronisk kon-taktinformasjon. I brevene ligger et ferdigutfylt skjema med den informasjonensom per i dag er registrert på det enkeltemedlem. -Vi ber medlemmene våre korrigere feil

informasjon og føre på oppdateringer ogsende oss svarbrevet i den vedlagte fer-digfrankerte returkonvolutten, fortellerJohansen. Nina Johansen ber bare om litt tid fra

deg som medlem når hun tar kontakt påtelefon.-Mange tror jeg skal selge noe når jeg

ringer. Det jeg er ute etter er å sørge for åfå på plass rett adresse og øvrig kontak-tinformasjon. Dette er noe som bare tarett minutt, sier hun.

Adresseutfordring og dødsfallI det daglige medlemsarbeidet registrerervi også at en del av våre medlemmer

glemmer å varsle oss om adresseen-dringer. Alle medlemmer får medlems-bladet Mea tilsendt. For at du skal få bla-det er det avgjørende at vi har den kor-rekte adressen.-Hver eneste gang vi sender ut bladet,

så får vi flere titalls i retur. Derfor er detviktig å huske å melde adresseforandringtil oss, sier administrasjonssekretærKarin Romundstad. Hun forteller at Fiskarlaget også er

avhengig av å få melding fra pårørendeved dødsfall.-Vi har tilgang til å koble oss opp mot

Folkeregisteret, men det er ikke mulig å fåtil en kobling mellom Folkeregisteret ogvårt medlemsregister for automatisk åkunne registrere medlemmer som gårbort, forklarer Romundstad.

Norges Fiskarlag ønsker å ha bestmulig kontakt med deg som medlem.For å få til dette må vi ha korrekt ogoppdatert kontaktinformasjon, ogNina Johansen gjør nå denne jobbenvia telefon, e-post eller per brev. -Jeg har snakket med så mange trivelige medlemmer og har sidenforsommeren oppdatert 500 kontakt-skjema, forteller hun.

Tekst og foto: Jan-Erik Indrestrand

Nina Johansen er i gang med et omfattendearbeid for å oppdatere kontaktinformasjonen ivårt medlemsregister. Vi verdsetter at folk tarseg tid til å bistå oss og alle som er registrertmed oppdatert kontaktinformasjon i 2013 deltari trekningen av en iPad (se under).

Page 16: Mea 4 2013

16

– Sjømat kan vokse MYE i NorgeÅgot Lian var fra Åfjord på Fosen. Hundrev fiskemottak og solgte egenprodusertfisk. Nå tar Anne Morkemo oldemorsarbeid videre. – Jeg brenner for norsk kvalitet og vil

utfordre norsk sjømatnæring til å tenkebredere, sier Morkemo og forklarer lederReidar Nilsen i Fiskarlaget at hun menerfisk må gjøres tilgjengelig ved at den blirgjort mer spennende og interessant somprodukt for norske forbrukere.

Vil ha fisk«Ågot Lian» åpner til lunsj og de ansattekan servere rundt 50 mennesker i lokalet.Mange kommer også innom for å kjøpemed seg fiskemat. I tillegg lager de i alt tiansatte fiskeprodukter som leveres til altfra barnehager og aldershjem til konfe-ranser og selskaper.

– Folk som sier de ikke liker fisk, gjørsom regel det etter at de har vært innomher, smiler Anne Morkemo. Hun ivrer forå tilberede kvalitetsmat av lokale råvarerog servere fiskens historie sammen medmaten.– Spennende tanker, sier Fiskar -

lagslederen i møte med gründeren påTorget i Trondheim.

– Må bearbeidesAnne Morkemo sier hun blir frustrert av åtenke på at vi sender så mye ubearbeide-de råvarer ut av landet.

– Dere i fiskerinæringen leverer kvalitetav ypperste merke. Nydelige råvarer sombare ber om å bli håndtert og bearbeidet,både for det norske markedet og forutlandet, påpeker Morkemo.Hun mener vi i Norge i for liten grad har

sett på fisk som likeverdig mat med kjøttog utenlandske fine retter.

– Folk er kjempenysgjerrige på å byggesjel inn i sjømatopplevelsen, forteller hun.Når jeg lager lokalt fanget sjømat vet jeghvem som har fanget fisken, hvor den erfisket og hva vi har gjort med maten her.Det er kjempestor interesse blant kun-dene for denne typen informasjon. Tilgjestene som kommer innom for lunsjeller middag serverer hun konsekventikke mineralvann. Lokalprodusert norskøl eller vann, samt økologisk saft er detsom står på drikkemenyen.

Vil ha norsk– Folk liker at sjømaten er foredlet i

Norge. Og – jeg tror også at det utenland-ske markedet ville likt det. Vi har verdier,

kvalitet og naturgitte forutsetninger her tillands som er etterspurt internasjonalt.Det er noe rent, ekte og ærlig i norsklynne og natur. Det må vi bygge inn ogbruke mer i merkevarebyggingen, sierMorkemo.Hun har ikke mye til overs for de som

mener det er for dyrt å foredle fisken iNorge.

– Nei, det mener jeg ikke er tilfelle, sierhun.

– Jeg overpriser ikke våre varer, mennoen har reagert på at vi tar 150 kronerfor ett kilo med fiskekaker. Det som erbemerkelsesverdig å registrere er at jegaldri har fått en slik klage fra flere medlang erfaring innen sjømat som stad kom-mer innom på storhandel.

– Hvem snakker du om da, skyterReidar Nilsen kjapt inn?

– Pensjonister og folk som fikk fisk innmed morsmelka, svarer hun. Vi har fastekunder, også noen med rullator, somkommer innom for å kjøpe både til segselv og naboer og venner.

Barn er ville – Jeg blir oppmuntret av responsen somstadig kommer, til dels fra uventet hold. I

Anne Morkemo har på ett år byggetopp en sjømatmerkevare i Trond -heim rundt navnet til sin oldemor.

«Ågot Lian» er synonymt med kvalitet av lokalt fanget sjømat.

Verken kjøtt eller scampi fra Asia ermulig å få servert ved sjømatkjøkke-

net på Torget. Morkemo brennerogså for å utvikle Norge som noe

mer enn en råstoffleverandør. – Vi har alle muligheter til å byggemer sjel inn i sjømaten, sier hun.

KVALITET – satser nært og norsk

Tekst og foto: Jan-Erik Indrestrand

– Nydelig, sa Reidar Nilsen og takket ja tilflere fiskekaker etter smaksprøven på den

første. Fiskematen ble servert av IrenRånes, som er tanten til Anne Morkemo.

Page 17: Mea 4 2013

– Sjømat kan vokse MYE i Norge

www.fiskarlaget.no 17

Ferskt f ra havet Sikker lagring, lett håndteringog effektiv transport

PROMENS AALESUND AS • TVERRVEGEN 37 • SERVICEBOKS 23 • 6025 ÅLESUNDTEL: 71 40 19 00 • FAKS: 71 40 19 19 • www.promens.no

EIN

N, T

VEIR

OG

ÞR

ÍR 4

11.0

04

TM

Ferskt f ra havet Sikker lagring, lett håndteringog effektiv transport

PROMENS AALESUND AS • TVERRVEGEN 37 • SERVICEBOKS 23 • 6025 ÅLESUNDTEL: 71 40 19 00 • FAKS: 71 40 19 19 • www.promens.no

EIN

N, T

VEIR

OG

ÞR

ÍR 4

11.0

04

TM

PROMENS AALESUND AS • TEL: 71 40 19 00www.promens.com/aalesund • [email protected]

KVALITET

juni leverte jeg 100 fiskeburgere til enskoleavslutning. Burgerne var det førstesom forsvant fra bordet, som for øvrigvar dekket med både snacks og annenmat. Senest i dag fikk vi inn bestilling på150 burgere til en fotballcup. Barn er fan-tastiske referansekunder. Barn er nøye ogvi ønsker å lage mat som barna liker ogtar med seg inn i de voksnes rekker. – Dette viser at det ikke behøver å værefremmed mat som skal til for at matenskal være kul.

Vil samarbeide«Ågot Lian» er foreløpig bare ett kjøkkeni Trondheim. Anne Morkemo sier hunbrenner for å kunne utvide konseptet ogtror det er veldig godt mulig. Morkemo ser for seg å videreutvikle sitt

eget sjømatkonsept i samarbeid med

lokale fiskere og fiskeindustrien.Hun har tro på at bearbeiding og tilret-

telegging kan bidra til at sjømatomset-ningen kan mangedobles, både i Norgeog utenlands. – Fisk må inn på menyen

til folk flest minst en gang iuken. Det må bli normalt åspise fisk.Vår oppgave er også å

inspirere. Restaurant marke -det er med på å endre folksmatvaner. Restaurant sjefenvår sier han aldri opplevdeslik entusiasme for fisk dahan arbeidet ved Bagatelle iOslo som det han har gjorther. Folk er så positivt over-rasket over at fisk er så godt.

– Og så vil de hjem etter-

på for å prøve å lage samme retten tilfamilien. Da har vi lyktes og da kommerogså veksten i sjømatomsetningen, spårAnne Morkemo.

Ved «Ågot Lian» er det en stilfullkombinasjon av nostalgi, design og

jordnær hverdagslighet.Fiskarlagsleder Reidar Nilsen liktedet han så og fikk formidlet under

besøket hos Anne Morkemo.

Anne Morkemo holder tili Sommergården rett vedTorget i Trondheim.Reidar Nilsen var storfor-nøyd med besøket hos«Ågot Lian». –Jeg fikkflashback til barndom-men av interiøret og degode duftene, sa Nilsen.

– Vi har alle mulig -heter til å bygge mersjel inn i sjømaten

,,,,

Page 18: Mea 4 2013

Benytt deg av rabattene som medlemmer av Norges Fiskarlag får hos Telenor

Med Mobilt Bredbånd har du alltid nettet med deg. Du kan koble deg til internett overalt i Norge til lands- og til havs der det er mobildekning.

Telenors mobilnett er stabilt og har god dekning.

For mer informasjon om priser og betingelser ta kontakt med kundeservice på telefon 09000 eller en av Telenors mange forhandlere.

KVALITET – og sjømattrender

Sushi utkonkurrerer

pizza Tekst og foto: Jan-Erik Indrestrand

FAKTA: SUSHI: Lages fortrinnsvis av fet fisk som laks, ørret,kveite og makrell. Uer, reker, kamskjell, kongekrabbe,lakserogn og torsk brukes også.Om lag 15 prosent av den norske lakseeksporten

spises som sushi.Norge: I 2012 kjøpte nordmenn sushi på restauranter,kiosker og butikker for nesten 600 millioner kroner.Spesielt sushibrettene på kiosker, bensinstasjoner ogbutikker frister. Vi kjøpte slik mat for 189 millionerkroner i 2012, en vekst på 28 prosent fra året før.Tre av ti nordmenn sier de spiser sushi ofte, det vil

si minst to til tre ganger i måneden. Dette er nestenlike mange som i Frankrike, der fire av ti svarer at despiser sushi like ofte.

Kilde: Norges sjømatråd.

Et godt sjømatmåltid med asiatisk vri i Marseille:Suppe, en stor laksetartar, og sushi med laks,kveite, tunfisk og reker, samt sushidessert medjordbær og nutella (sjokoladepålegg).Inkludert kaffe og vann, samt en drikke.

Spiser godt for 200,-

Page 19: Mea 4 2013

www.fiskarlaget.no 19

Rå sjømat på japansk vis har blitt en megasuksess i Europa. I Frankrike har sushi i flere år værtstørre enn pizza. Trenden her hjemme er den samme og stadig nye sushisteder åpner i by og bygd. I Frankrike har «Planet Sushi» tatt i bruk pizzastrategi for å øke sjømatomsetningen. Kjeden har nå 800 mopeder som brukes for å levere sjømat på døra til kundene.

KVALITET – og sjømattrender

Sjømat er stort i Frankrike. Kvalitet selger, og fiskeprodukter –også fra Norge – er høyt verdsatt råstoff i den «råeste» delen avsjømatomsetningen. «Planet Sushi» har om lag 40 av de i alt1 400 sushistedene i og rundt Paris. Til sammenligning harNorge 200 serveringssteder med sushi på menyen.Mea besøkte en av kjedens 20 øvrige

serverings steder, i Marseille. Restaurantenligger innerst i den naturlige havna somgjorde at byen ble grunnlagt nettoppher, og konkurrerer om kundene vegg ivegg med amerikanske McDonalds.

MopedleveranseI en jevn strøm kommer et bredt spekt -er av gjester innom restauranten. Ungepar, foreldre med barn i alle aldre og godtvoksne kunder. Det er også en jevn strøm av trafikk til og fra

restauranten med kjedens egne leveranse-moped -er. Hjelmkledde bud får instruksjoner fra personalet ogplas serer matvarene i oppbevaringsboksen bak på kjøretøyet,før de forsvinner ut i havnetrafikken i hjertet av matmekka -regionen Provence.

Populært konseptI stort tempo tilbereder kjøkkenets sushikokker fargesprakendemat på små plastfat. Fatfargen angir prisen på retten og kun-dene plukker maten fra transportbåndet som snor seg forbi

sitte plassene. Servitøren Sihem har arbeidet ved restauran-ten siden den åpnet for to år siden. Hun for-teller om hektiske arbeidsdager og storbredde i kundegruppen.

-Marseille er provinshovedstad i enverdens kjent matregion og det ermange turister som besøker oss.Samtidig bor det en internasjonalt sam -mensatt befolkningsgruppe på rundt enmillion i dette området, og det merker vi

både her i restauranten samt budene våre,forteller Sihem. Hun forteller også om en merkbar økning

i antall barnefamilier som velger «Planet Sushi» i stedet for McDonalds.-Sushi er sunt og god, samtidig blir mange overrasket når de

skjønner at sushi også kan lages uten at det må være fisk i ret-ten. Spesielt barna liker dessertene våre godt, smiler servitørenlurt.

Page 20: Mea 4 2013

20

Forskning på fiskernes helse

Selv om det er et risikoutsatt virke, blirfisk ere tradisjonelt sett lenge i yrket sitt.Og på tross av at risikobildet er godtkjent, er det utført lite forskning på fiske-res helsestatus og sammenhengenmellom arbeid, arbeidsmiljø og helse.

Gamle data for nye tiltakNå skal forskere koble sammen historiskedata fra sykefraværsregister og helsere-gister for å se på utviklingstrekk og fore-komst av diagnoser. – Ved å koble sammen

disse dataene vil vi få nyinformasjon om når fiskereoppsøker hjelp og for hvil-ke plager, sier IngunnHolmen (bildet) fra SINTEFFiskeri og havbruk. Funnene fra datainn-samlingen skal munne ut i tiltak for å fore-bygge yrkesskader, sykefravær ogtilbaketrekking fra arbeidslivet hos fisk e -re.

Sammenligninger med landindustrienI landindustrien er det gjort flere undersø-kelser på helseplager i arbeidsstokken.Disse funnene vil bli sammenlignet medfunn i fiskeflåten. – Vi skal gjennomføre om lag 100 helse-

tester blant mannskap på fiskefartøy somprosesserer fisk om bord og se på luft-veisplager og slitasje på muskel og skje-lett, forteller Holmen. Hun forteller at helsetester, dybdein-

tervjuer og datafangst vil gi et bredt bildeav helseutfordringer som gir en unik

mulighet for å komme med gode, målret-tede tiltak for en viktig yrkesgruppe. – Det er viktig å redusere risiko i fisker-

yrket, men jeg ser også frem til å få endabedre innsikt i de helsefremmende fakto-rene som gjør at fiskere tross alt stårlenge i arbeid, forteller Ingunn Holmen.Hun vil sammen med sine kolleger brukedenne høsten på å rekruttere fiskere tilhelseundersøkelser og intervjuer og targjerne i mot påmeldinger eller tips omaktuelle deltakere.

Fiskeryrket er arbeidskrevende ogspesielt utsatt for ulykker. For førstegang skal nå sammenhengenmellom arbeidsoppgaver, arbeids-miljø og helse kartlegges for å se på negative og positive helseeffek-ter i fiskeryrket. Denne høsten skal SINTEF Fiskeri og havbruk gjøre en omfattende undersøkelse.Tekst: SINTEFFoto: Jan Birger Jørgensen og Jan-Erik Indrestrand

Bli medlem i Norges Fiskarlag

du også.

www.fiskarlaget.no

KVALITET – i forskningen

Arbeidet på sjøen er fysisk krevende og skjer på en ustabil arbeidsplattform. SINTEF skal i høst bådegjøre nye undersøkelser og sammenligne tilgjengelige data for å beskrive fiskerens totale arbeids -belastning.

Page 21: Mea 4 2013

www.fiskarlaget.no 21

Debatten kom raskt til å dreie seg om norskeide trålere og deres plass i næringen. Den 18. september 1935 meldte«Fiskaren» at Tromsø Havfiskeselskap hadde kjøpt tråleren «Marie Jaqueline». Dette utløste en langvarig, krassdebatt om trålfiskets plass i norsk fiskerinæring, og alt året etter ble trålfiske gjenstand for restriktiv lovgiving

som i 1939 ble avløst av en enda strengere midlertidig lov.

Trålspørsmålet i norsk politikk

SMAKEBITENI denne spalten gjengir Mea smakebiter fra forfatterne av Norges fiskeri- og kysthistorie som kommer ut til grunnlovsjubileet i 2014med lansering på Fiskerimessa Nor-Fishing i Trondheim i august.

FAKTA:Norges fiskeri- og kysthistorie er eit samarbeidsprosjekt mellom universitetene i Bergen, Nordland og Tromsø, Høgskulen iVolda og Museum Vest. Øvrige samarbeidspartnere er Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), Norges Fiskarlag og Kontaktrådetfor fiskeri- og kystmuseer (KFK).

Trålsaken var i 1930-årene og langt inn i etterkrigstiden et av devanskeligste spørsmålene i norsk fiskeripolitikk. Skulle detåpnes for tråling, for hvem og i hvilketomfang? Hvor skulle tråling foregå, oghvordan skulle fangsten innpasses i et litefleksibelt marked? Men trålsaken handletogså om noe mer. Den favnet alle pro-blemstillinger i moderniserings- og lønn -somhetsdebatten på tampen av mellom-krigstiden.Kjøpet av «Marie Jaqueline» represen-

terte en liten utvidelse av en beskjedenflåte av norske damptrålere. I 1935 var detåtte slike i Norge. I tillegg til fire iKristiansund, lå det en tråler til hver avbyene Bergen, Bodø, Harstad og Tromsø.I 1936 fans det 3490 damptrålere i Nord-Europa. Storbritannia var i siste halvdelav 1930-årene fremdeles den største trå-lernasjonen med vel halvparten av densamlede flåten. Frankrike og Tysklandhadde 500 hver, deretter Nederland med 200 og Sovjet med til-svarende antall. Disse tallene avviker noe fra trålerkomiteensom opererer med 1600 damptrålere for Storbritannia i 1934. I1930-årene hadde Frankrike noen av de største og mest moder-ne, og med sine 1200 tonn og et mannskap på 50 var en franskdieseltråler en flytende fangstmaskin og fabrikk. Til sammenlig-ning var den største norske tråleren, «Nordhav 1» av Kristian -sund, på 644 bruttotonn.De største trålnasjonene var land som i motsetning til Norge

hovedsakelig fisket for hjemmemarkedet, men også eksportna-sjonen Island satset på store trålere og hadde totalt 40 ved inn-gangen til 1930-årene. I 1934 ble 40 prosent av islandsk hvitfisklandet av trålere. Veksten i trålerflåten er noe av forklaringen påat islendingene tok en voksende andel av klippfiskmarkedet.Norge hadde altså lenge vært omgitt av ekspansive trålerna-

sjoner før det i 1930-årene vokste frem en flåte av større trålerei Norge. Før den tid var det bare småtrålere som hadde fått noeomfang med ca. 500 mindre reketrålere og 26 småtrålere under

50 tonn som fanget hvitfisk. Når stortrålerne gjorde sitt inntog iNorge i 1930-årene, skyldtes det forbedret teknologi som gjorde

trål bedre egnet for norske fiskebanker,og at saltfisktråling økte lønnsomheten.Her er noe av forklaringen på at halve trå-lerflåten hørte heime i Kristiansund.Klippfiskloven av 1932 sementerte struk-turen i klippfisknæringen, og inntoget fraeksportørene i fangstleddet bidrog tilytterligere maktkonsentrasjon. Eier -forhold ene kom til å spille en sentral rollei tråldebatten.

Trålerlovene av 1936 og 1939Debatten om trålfiske må sees på bak-grunn av de økonomiske og sosiale pro-blemene som preget fiskerinæringen iNord-Norge. I 1935 leverte Lønnsomhets -komiteen sin innstilling i trålerspørsmå-let, og en midlertidig innskjerping av deneksisterende trålerloven ble resultatet i

1936. Trålerne i drift kunne fiske «inntil videre», men medbegrensinger i markedsadgangen ved at fisken måtte være sal-tet om bord og utenfor sjøterritoriet. Ved at trålfanget fisk ikkekunne eksporteres uten at det på forhånd var godtgjort at fiskenikke ble solgt under gjengs pris for tilsvarende kvalitet, forsøkteen å hindre prisdumping. Også loven av 1939 satte tak på dettotale antallet trålere, og påbudet om salting ble ført videre.Fornying av flåten kunne bare skje ved overføring av gammelkonsesjon til nytt fartøy dersom det var bygd i Norge og «i detvesentlige» ble eid og drevet av aktive fiskere.Mellom disse lovene pågikk et grundig utredningsarbeid og

en langvarig debatt. Fløyene i debatten utgjorde de som argu-menterte for totalforbud også utenfor sjøterritoriet og de somargumenterte for fri utvikling av trålerflåten, i alle fall utenforsjøterritoriet. Trålerspørsmålet var samtidig sterkt sammenvevdmed ulike holdninger til den teknologiske moderniseringen avnæringen, eierstruktur og organisering, hensynet til ressurseneog Norges posisjon som havfiskenasjon.

Månedens smakebit er av Årstein Svihus, leder ved Norges fiskerimuseum, Museum Vest. Svihus er medforfatter i bind 3, og skal skrive om trålerstriden. I denne smakebiten får vi et innblikk i hvorfor norske

fiskeriinteressers investeringer i havgående trålere på 1930-talet var så kontroversielt.

«Catchy» er det som er moderne i dag. Det NorskeVeritas lanserte konseptskipet i fjor. Fartøyet erdesignet for fiske med snurpenot og for pelagisktråling, det vil si tråling som ikke er i kontakt medog skader sjøbunnen. For å kunne utnytte ledig tidmellom fiskesesongene er det lagt inn flerbruksmu-ligheter for ulike typer drift etter at fiskekvotene ertatt, som forsking, offshore oa.

Page 22: Mea 4 2013

22

Hemmeligheten til suksess er hardtarbeid. Det er derfor det er en hemmelighet for de fleste.

Mark Twain, forfatter.

HVA ERFISKERNES

ULYKKESKASSEFiskernes Ulykkeskasse yter økonomisk hjelp til fiskere eller til deres uforsørgede etterlatte

ved ulykker som medfører medisinsk uførhet minst 15 % eller dødsfall.

Kassen finansieres gjennom tilskudd fra fiskesalgslagene.

Yrkesfiskere som har levert fangst gjennom et fiskesalgslag kan være berettiget til stønad

fra Ulykkeskassen.

Derfor – hvis ulykken er ute – ta kontakt med

FISKERNES ULYKKESKASSEPostboks 1233 Sluppen, 7462 Trondheim

Telefon 73 54 58 50

eller Norges Fiskarlag, fylkesfiskarlag, Norsk Sjømannsforbunds avdelinger.

KVALITET – i medlemsarbeidet

Nye gratis DATAKURS

KUNDEUTBYTTE - også en medlemsfordel

Om lag 150 medlemmer harså langt deltatt på kursenesom er holdt i samarbeidmed databyrået AbbraNorge AS. Kursene har blittholdt langs hele kysten, og ihøst har du mulighet til ådelta på to nye kurs. Dennegangen holdes begge kur-sene i Måløy.Det ene kurset er spesial-

tilpasset for kokk, stuert ogmaskinist. Kurset legges

opp med praktisk bruk avdataverktøy i det dagligearbeidet, som Excel til meny,prisinnhenting og logistikk-arbeid, forteller kurslederTom Langeland (bildet). Undervisningen i grunnkur-set tilrettelegges ut fra delta-gernes behov og ønsker. Takontakt med Tom Langelandpå telefon 911 11 016 dersomdu ønsker datakurs i dinregion.

Mandag 14. og tirsdag 15. oktober: Startkurs – grunnleggende data.Onsdag 16. og torsdag 17. oktober: Tilrettelagt for kokk, stuert, maskinist.Kurssted: Måløy.Påmelding: Direkte til Abbra Norge AS på telefon 911 11 016

KURSINFORMASJON:

KVALITET – i medlemsordningene

Norges Fiskarlag har siden 2010 tilbudt gratis datakurs som en medlemsfordel.

Norges Fiskarlag har i en årrekke samarbeidet medGjensidige om forsikring. –Vi er godt fornøyd medsamarbeidet på vegne av våre medlemmer, ogsynes selskapets profil og ordningen med kunde -utbytte står godt til Fiskarlagets verdisyn, sier fagsjef Torleif Paasche i Norges Fiskarlag.

+

Påtagelig hastverk i oljesektoren«Det hastverk Regjeringen har lagt for dagen når detgjelder utlysning av blokker i Barentshavet og på Møre I er sterkt beklagelig. Ettersom de konsekvensanalysereller -utredninger som foreligger (Barentshavet) eller erunder arbeid (Møre I) ikke er sluttbehandlet, må det værepå sin plass å sette spørsmålstegn ved Regjeringens for-hold til og respekt for norsk lov, les: Petroleumsloven.Det er i seg selv alvorlig. En annen side ved dette er atdet siste trekket fra Regjeringens side vitner om enmangel på forståelse og respekt for fiskeriinteressenesom hverken fiskerne eller Fiskarlaget kan akseptere.»

Leder (ved redaktør Martin Dahle) i Mea august 1988

Page 23: Mea 4 2013

www.fiskarlaget.no 23

KVALITET – i medlemsarbeidet

Brakk ankelen

KUNDEUTBYTTE - også en medlemsfordel

Tom Langeland.

KVALITET – i medlemsordningene

Gjensidiges skadeforsikringskunderdeler over to milliarder kroner i kunde -utbytte i år. Siden 2008 har Gjensidigeskunder fått sju milliarder kroner i utbyt-te.

Hvorfor?I 2008 vedtok styret i GjensidigeForsikring for første gang å dele ututbytte til kundene. I 2010 bleGjensidige omdannet til et aksjeselskapmed den kundestyrte Gjensidige -stiftelsen som største eier. Fra 2010 harskadeforsikringskundene i Norge fåttkundeutbytte. Mesteparten av utbyttetGjensidige betaler til eierne tilfallerkundene, siden stiftelsen eier 60 pro-sent av selskapet.-Gjensidige er sammen med Sjø -

trygde lagene kanskje det eneste selska-pet i verden som gir utbytte til kundenepå denne måten. Vi vet i alle fall ikkeom noen andre selskaper som gjør det,

forteller Fiskarlagets kontaktpersonXavier Laneyrie, som arbeider medpartneravtaler.

Overskudd er målet-Gjensidige prøver å oppnå overskuddhvert år. Vi har konkurransedyktige pri-ser, og prøver å drive effektivt, sierXavier Laneyrie.Han forklarer at i et normalt år regner

selskapet med å betale ut mellom 90 og93 kroner i erstatninger og andre kost-nader for hver hundrelapp som kom-mer inn i forsikringspremie. De siste 7 til 10 kronene blir igjen som over-skudd (før skatt).-I fjor betalte vi ut omtrent 85 kroner

i erstatninger og andre kostnader forhver hundrelapp vi fikk inn i forsikring-spremie, og vi fikk et uvanlig stort over-skudd. Det skyldtes blant annet atværet var på vår side, forklarer XavierLaneyrie.

Generalsekretær Jan Skjærvø(bildet) har vært sykemeldt enperiode etter at han brakk ankeleni sommer. Han kommer til å starteopp arbeidet igjen fra midten avseptember. Som en følge av detkompliserte bruddet vil hansutad rettede reisevirksomhet i ogfor organisasjonen være noebegrenset denne høsten.

Page 24: Mea 4 2013

24

30.08.13

Fiskarlaget om tiltakspakken-Vi kan bare være positive til tiltak som dette.Det sier leder Reidar Nilsen i NorgesFiskarlag etter at regjeringen lanserte tiltak-spakken på 85 millioner kroner for hvitfisk-næringen i 2013 og 2014.Reidar Nilsen roser regjeringen for å hakommet opp med pakken som ble presentertav Lisbeth Berg-Hansen i Svolvær fredag. 37av de 85 millionene skal i år og neste år gå tiltiltak i fangstleddet.

23.08.13

Forenklar ved eigarendringar

30.08.13

Høringssvar om forskningNorges Fiskarlag ønsker at ressursforsk-ningen skal være basert på forutsigbarhetog dermed finansiert over statsbudsjettet. Iet høringssvar til forslaget om ny finansie-ringsmodell for ressursforskningen kommerFiskarlaget med flere moment for å forbedreden foreslåtte modellen.I svaret på høringsnotatet om avgift til fis-

keriforskning og overvåkning heter det atFiskarlaget ønsker forutsigbarhet gjennomressursforskning bevilget over statsbudsjet-tet heller en ordninger der forskningskvoterligger til grunn. I vedtaket fra Arbeidsutvalget i Norges

Fiskarlag påpekes det at en fast avgiftssatspå førstehåndsomsetningen vil føre til atprisnivå, kvotestørrelser og fangster blir sty-rende for hvor mye som tas inn i avgift.

Mer refordelingNorges Fiskarlag ber myndighe-tene snarest øke torskekvotenetil alle reguleringsgruppene ikystflåten, også de over 21meter. Også bifangstprosentenfor hysefisket bør økes, samt atmaksimalkvoten for det konven-sjonelle torskefisket i Nordsjøenøkes med 25 prosent.Det er Arbeidsutvalget i

Norges Fiskarlag som har be -handlet og oversendt fleresaker/brev til departementet ogdirektoratet om kvotespørsmålog reguleringer.

30.08.13

19.08.13

Høringssvar om nye rekekonsesjonerFiskarlaget setter spørsmålstegn ved om til-deling av tre nye reketrålkonsesjoner vilavhjelpe utfordringene i næringen. Dettekommer fram i et høringssvar, der Fiskar -laget samtidig gir støtte for at reketråltilla-telser blir tilbakekalt dersom det ikke fiskesfra fartøy med tillatelse.

Regjeringa har vedtatt å gå bort fra søknads-plikt ved mindre eigarendringar i selskap someig fiskefartøy. Ordninga betyr forenklingbåde for næringa og fiskeristyresmaktene,opplyser Fiskeri- og kystdepartementet fre-dag.-Å etablere mindre tidkrevjande søknadsprosedyrar

saman med eit moderne, treffsikkert regelverk, har vore eiviktig satsing for denne regjeringa. No tek vi eit nytt steg iforenklingsarbeidet ved å innføre meldeplikt der det tidle-gare var søknadsplikt knytt til eigarskap i fiskefartøy, seierfiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Den nye for-skrifta gjeld frå 2014.

Foto: Remøy

05. 09.13

Møtte FKD om fjordlinjer En fem-mannsdelegasjon fra Norges Fiskarlag har hattmøte i Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) om fjordlinjesa-ken. -Vi har lenge bedt om et slikt møte,men fikk imidlertid ingen av klaringer imøtet, sier assisterende generalsekre-tær Jan Birger Jørgensen i Fiskarlaget(bildet).-FKD ga uttrykk for at de skjønner vårt

engasjement i saken, men vil trenge tidfor å avklare og komme med tilbakemel-dinger, sier Jørgensen.Norges Fiskarlag har hatt gjentatte henvendelser til FKD

om saken som følge av de negative konsekvensene det harhatt for fartøy større enn 15 meter at en generell fjordlinje-regulering er innført fra og med Finnmark til og med Møreog Romsdal.Fra Norges Fiskarlags side deltok Sigvald Berntsen, Kjell

Bjørnar Bakken og Tore Hillersøy, samt leder Reidar Nilsenog assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen.

12.08.13

Kvoter i HøyesterettDe 18 dommerne i Høyesterett skal fire dager denne ukenbehandle Volstadsaken. Saken om evigvarende kvoter varoppe til behandling i Høyesterett i vår, og før dom bleavsagt ble det avgjort at saken skal føres for Høyesterett iplenum. -Det er svært sjelden at en sak tar en slik vendingsom denne saken gjorde, sier jurist Bjørn Kvello iFiskarlaget.Han fulgte rettsbehandlingen 12.-14. mars og det var i

sluttfasen av rettssaken at spørsmålet om plenumsbehand-ling ble tatt opp og dagen etter avgjorde retten at alle dom-merne i Høyesterett skal samles for å avgjøre saken. RederEivind Volstad (bildet) er spent på Høyesteretts dom, somtidligst kommer 11. oktober.

www.fiskarlaget.no

04.09.13

God august for torskenHvitfisk er etterspurt. Eksportenav torsk, sei og hyse kom på 768millioner kroner i august. Det eropp 50 millioner kroner eller 7prosent fra i fjor. Målt i mengdeøker eksporten med 20 prosenteller 5 262 tonn, og det er særlighel frossenfisk som øker.-I fjor på denne tiden var det

full stans i eksporten av frysttorskefisk til Kina. Veksten vi nåser er en normalisering aveksporten. I tillegg aner vi enmer positiv pristrend for flereprodukter og særlig for frysthyse hvor prisen har økt med 45prosent fra i fjor, sier OveJohansen som er bransjesjef fortorskefisk hos Norges sjøma-tråd.

Page 25: Mea 4 2013

www.fiskarlaget.no 25

Vi har vært med på å forme norsk fiskeripolitikk siden 1926. Det er vi stolte av, og vi vil fortsette med det! Verdiene skapes i langsiktig samspill mellom fellesskapsløsninger og individuelt pågangsmot.

Norges Fiskarlag

For kystnorges framtid

I vår tradisjonelle fiskerinæring er det ofte ein kollektiv debattom kvalitetsspørsmålet, med peikefingrar mot fiskarane om korviktig det er å stelle fisken slik at denkan bli eit godt sluttprodukt som folkvil kjøpe. Dei andre ledda i verdikje-da får oftast vere i fred. Dette er ikkje noko nytt. På fiskeriutstillinga i Ålesund i

1864, som kan sjåast på som den før-ste fiskerimessa, gjekk diskusjonenhøgt. Norske fiskevarer hadde komei miskreditt fordi det var slurva medtilverkinga, og verstingane i klassavar sunnmøringane.På slutten av ein tale frå forman-

nen i Byselskapet i Ålesund kom haninn på problema med fiskekvaliteten,og han meinte at dette slurvet hindraframgang og trivsel i fiskerinæringa.Han slutta talen på ein pompøs måteog oppmoda om dugnad for fiskek-valiteten: – Lad os med dette for Øie begyn-

de vort Arbeide, og søge styrke i atden Sag, der arbeides for, er en godSag, og i Haabet om at Herren vor Gud vil legge sin Velsignelsetil vor Stræben efter at fremme, hvad der er ret, sandt og godt.No var sjømatmeldinga til Lisbeth Berg-Hansen stort sett fri

for rop på Herren vår Gud, og det er kanskje like greitt. Menkanskje hadde talaren i Ålesund nokre punkt som kan veregreitt å ta med seg, sjølv i dag. Oppmodinga om å gjere detsom er rett, sant og godt kan vere eit etisk referansepunkt foralle som haustar av havet. Me veit kva som skal til for å få fin fisk: Bløgging, utbløding,

vasking og kjøling er nokre grunnprinsipp i fundamentet for åfå ein kvalitetsfisk. Men det er teori. I praksis står norske fiska-rar ansikt til ansikt med fleire dilemma på havet. Når garna ertunge av torsk som er fullstappa med lodde i magen, så må fis-karane kompromisse. Det viktigaste er å få lodda ut av fisken,

derfor må det ofte direktesløyast, med mindre vekt på utblø-ding.

Og når havet gir meir enn du ventaså blir oppgåva med å få om bord allfisken kanskje prioritert, og ein greierikkje like godt å ta vare på fisken. Egtrur at dei fleste norske fiskarar gjer einsolid jobb på havet for å ta vare på fis-ken. Og dei fleste veit at dersom einslurvar med kvaliteten i første ledd såkan det ikkje rettast opp att.Gamlekarane trøysta seg ofte med at

fisken tok seg igjen i saltet. Den mytabør avlivast snarast. Og ein fisk somikkje har blødd ut, vil vere raud, mørkog stygg, til den blir forkasta av einkunde på eit supermarked i Portugaleller Spania. Det har me ikkje råd til!Eit av dei grunnleggande problema

er at prissystemet i liten grad gir pre-mie til dei som har høg kvalitet. Eit auk-sjonssystem vil til ei viss grad fangeopp dei med god kvalitet, og dei fårofte ein gevinst når marknaden er treg. Der finst med andre ord få incitament

for å levere super kvalitet. Og mange sukkar når dei ser kame-ratbåten får same prisen, sjølv om han slett ikkje har så fin fisk.Dette har vore drøfta, og debatten bør fortsette med det sommål å endre på systemet. Me må ha eit prissystem som innbyr til kvalitet.Me bur i eit høgkostland, og me kan slå fast med eingong at

me ikkje kan konkurrere på pris, bortsett frå i år der prisen til fis-kar er på nivå med eit lågkostland. Det kan ikkje fortsette, og eitav bidraga næringa sjølv kan yte er at varene som me sender utav landet har topp kvalitet. Det er den einaste sjansen me harfor å kome oss over på offensiven.Og det er nådelaust, for det er ikkje nok å vere på pallen.

Norsk fiskerinæring må ha førsteplassen. Kvar dag.Knut Arne Høyvik.

På førsteplass

Dette MEA handlar om kvalitet på fisk, og om dei sjansane som me har i møte med marknaden og folk som meir og meir har lagt sin elsk på sjømat i ulike variantar. Det er grunn til å sjå lyst på det,

dersom ein spelar sine kort rett. Nedturen som me har no, kan snuast til noko positivt.

Page 26: Mea 4 2013

26

PLASSBESTILLING ANNONSER: Telefon 73 54 64 59 - [email protected]

Priser/mål (oppgitt i bredde x høyde): 1/1 side m/marg 18 x 26,5 cm kr 11 000,- 1/1 side 21 x 29,7 cm (utf. +5 mm) kr 11 000,- Siste side utf. 21 x 25,6 cm (utf. +5 mm) kr 14 000,- Omslagsside (Side 2 og nest siste) kr 12 000,-Første side 17,5 x 6 cm kr 6 000,- 1/2 side m/marg 9 x 26,5 cm kr 7 000,- 1/2 side utf. 10,8 x 30,5 cm kr 7 000,- 1/2 side m/marg 18 x 13 cm kr 7 000,- 1/2 side utf. 21,6 x 15,2 cm kr 7 000,- 1/4 side 8,7 x 13 cm kr 4 000,- 1/8 side 8,7 x 6,3 cm kr 3 000,- Alle priser er oppgitt eks. mva

Utgaver 2013: Frist for bestilling

1: Februar, uke 82: Mars, uke 133: Juni, uke 244: September, uke 375: Oktober, uke 44 11. oktober

6: Desember, uke 50 22. november

MEA-utgivelser 2013

KVALITET – i landsmøteforarbeidet

Påmelding og informasjon om

Landsmøtet 2013

Invitasjoner til delegater og andre deltagere oggjester ble sendt ut i uke 37. Alle deltagere har fått e-post eller brev med rele-

vant informasjon og program. Påmeldingsfrist er15. oktober. Norges Fiskarlag ber alle deltagere omå melde seg på så raskt som mulig for å kunnesikre alle plass på hotell og fly. Denne gangen skal påmelding til Landsmøtet

foregå via et nettskjema. Ved spørsmål til detteeller ved behov for assistanse av noe slag medregistreringen ber vi deg ta kontakt. Repre sen -tanter som har spørsmål eller trenger assistansebes primært kontakte sitt medlemslag.Når du har meldt deg på, vil du få en kvittering

sendt til den e-postadressen du har oppgitt iskjema et. Via en link i denne e-posten vil du få til-gang til dine påmeldingsdetaljer, med anledning tilå gjøre endringer helt frem til fristen 15. oktober.

Onsdag 13.11.201308.30–10.00 Registrering10.00–11.45 Åpning11.45–18.30 Saker til behandling:

- Beretning Norges Fiskarlag 2011–2012- Fiskeripolitisk sak – rammevilkårene for fiskernes virksomhet

Middag for spesielt inviterte til Landsmøtet:- Middag for utenlandske gjester- Middag for presse og media.

Torsdag 14.11.201309.00–18.00 Saker til behandling:

- Ressursforvaltning, bestands- og økosystembetraktninger, klimaeffekter, arealspørsmål mv.

- Organisasjonssaker- Organisasjonsutvalgets innstilling- Forsikringsspørsmål

Landsmøtemiddag for Landsmøtets representanter og gjester.Fredag 15.11.201309.30–16.00 Saker til behandling:

- NF lover- Regnskap 2011–2012- Beretning og regnskap Båteierseksjonen 2011–2012- Beretning og regnskap Mannskapsseksjonen 2011–2012- Budsjettbehandling 2014–2015- Tid og sted for neste Landsmøte- Valg- Avslutning

Rammeprogram for Landsmøtet

Under Landsmøtet 2013 skal det velges ny leder i Norges Fiskarlag etter Reidar Nilsen, sometter 12 år som leder ikke kan velges for flere perioder. Landsmøtet har også siste ord i

sammensetningen av Landsstyret, her representert ved fem av medlemmene under ReidarNilsens åpningstale ved det forrige Landsmøtet i 2011.

Foto: Jan-Erik Indrestrand

Norges Fiskarlags 45. Landsmøte holdes 13.–15. november ved RadissonBlu Royal Garden Hotel i Trondheim.

Page 27: Mea 4 2013

www.fiskarlaget.no 27

A13_

0003/12.12

Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap

Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys, Bud og Hustad om salg av forsikringer. Samarbeidspartnerne skal i tillegg til å levere forsikring, ha hovedfokus på skadeforebyggende arbeid. Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap, og for din familie.

Slik får du kontakt: Havtrygd ..................... 55 55 74 00 Bud og Hustad ............ 71 26 67 00 Nordlys ........................ 75 54 40 88 Gjensidige ............................03100

gjensidige.no

Rammeprogram for Landsmøtet

Page 28: Mea 4 2013

B-Economique

Returadresse:Norges FiskarlagPostboks 1233 Sluppen,7462 Trondheim

!"#$%%&'()"*%+,*-.#!#/

!"#$%!&'()*+,| --,..,/0,//

011,23.!#&4$"1-5$6!%#& 1(&*-5#-&!54+&.+"*!.!/

1+ (' ',2'34 !,"#$'5!*$,(3%,63*35!*$