Embed Size (px)
Citation preview
Nye utfordringer Blomstrende symboler Klar for gospelkonsert?
Hva kan du bidra med?
Nr. 4. 2015 / VINTER
Julen er full av symboler Norwegian Gospel Voices kommer!
Med ønske om en god jul
2 3
www.jar-menighet.no [email protected] Wedel Jarlsbergsvei 20, 1358 JAR
MENIGHETSBLAD FOR JAR MENIGHETNr. 4/2015
Redaksjon: Arnhild Mindrebø, Øystein Sørbye, Knut Langeland, Per Kristian Sætre, Thomas Berbom (ansv. red.)Trykkeri: Andvord grafiske a/s
Opplag: 4500 eksemplarer.Fulldistribueres til alle husstander i Jar menighet.Layout/grafisk form: sokneprest Thomas Berbom. Redaksjonen avsluttet 23. nov. 15.Deadline neste nummer 12. feb. 16.
Av Thomas BerbomSokneprest
Deilig er jorden har liksom blitt julens
”nasjonalsang”. Vi reiser oss når vi synger den, den har tyngde og er slitesterk. Den har blitt sunget jul etter jul. Den synges i bryllup og be-gravelser, i glede og fest, men også i sorg. Deilig er jorden.Denne høsten har sal-men fått en enda dypere betydning. For vi skal ikke løfte blikket høyt for å se at jorden langt fra bare er deilig.
Deilig er jorden, synger vi. Deilig er jorden. Er den det?
Vi lever i en urolig ver-den, der krig og terror stadig rykker nærmere vår trygge, lille krok av verden. Vi lever i en ver-den der hundretusenvis av flyktninger beveger seg over landegrenser og søker fred og rettfer-dighet i nye land. De forlater alt de har i håpet om en fredelig plass for seg og sin familie. Derfor synger jeg Deilig er jorden høyt og klart denne julen. Jeg synger
den slik Ingemann skrev den, som en protest-sang! For det er mitt håp at vi, slik slekt skal følge slekters gang, synger ut om håpet, om freden, om kjærligheten og troen på en bedre ver-den. Et bedre sted.
Og kanskje er det slik at julen, og det lille barnet forandrer oss, slik at også vi blir med å skape en enda bedre jord, for alle.
Thomas [email protected] kontor 67 50 06 77Mobil: 412 64 676
Benedicte Jø[email protected]: 982 67 840
Maria [email protected]: 416 04 705
Marte BrenneSekretæ[email protected] kontor: 67 50 05 00
Trygve [email protected]: 916 05 171
Per Kristian Hovden Sæ[email protected] kontor: 67 50 06 80Mobil: 474 54 116
Hege M. [email protected] kontor: 67 50 06 81Mobil: 982 67 812
Birgitte [email protected] Mobil: 992 55 221
Hanne Vibeke [email protected]: 982 67 808
Elise Ottesen SøvikTrosopplæ[email protected]: 982 67 803
Deilig er jorden? JULEMESSE
Koselig kafé, salg av bakst, blomster, håndarbeid og håndlagede produkter. Tombola, Katta i sekken, lotteri.
Jar menighetshusLØRDAG 5. DESEMBERKl. 14:00 - 19:00Juleverksted for barn kl. 14:00
Inntekten går til menighetens diakonale arbeid
Konsert ved Grav skolekorkl. 16:00 i Jar kirke
Også salg under kirkekaffen søndag 6. desember kl. 12:00
4 5
Kirken fylles av julemusikk
MARILYN ALMEIDAJulekonsert 27. november kl. 19.00Juletoner – en klas-sisk julekonsert med sopran Marilyn Almeida. og kantor Maria Nikolaeva Hansli. Velkommen til en stemningsfull aften med klassisk ju-lemusikk. Konserten kan også oppleves i Haslum kirke 3. desember kl. 19.30 med Knut Kårvatn Eikeland.
ALLE TIDERS ADVENTJulekonsert 29. november kl. 19.00”Alle tiders advent” - konsert med Cecilie Cathrine Ødegården – sopran, Nils Georg Haugland Nilsen – tenor, Bjørn Solum – cello, Kristin Foss-heim – klaver. Billetter: Voksne kr 300,-/350,-. Barn gratis. www.al-letidersadvent.com. Billetter kjøpes ved inngangen eller på www.billettservice.no
JULEMESSEJulemesse 5. desember kl. 14.00-19.00Inntekten av julemessa går til menig-hetens diakonale arbeid. Koselig kafé. Salg av bakst, blomster, håndarbeid og håndlagede produkter. Tombola. Katta i
sekken. Lotteri. Juleverksted for barn fra kl. 14.00. Konsert i Jar kirke kl. 16.00, se under.
GRAV SKOLEKORJulekonsert 5. desember kl. 16.00Konsert ved Grav skolekor - aspirant og hovedkor (Barn fra 1. til 7. klasse). 100,- pr. voksen. Dirigent Wenche Losnegård. Julekonsert med blanding av gamle, kjente og kjære julesanger og noen nye klassikere.
NORWEGIAN GOSPEL VOICES med JATSIJulekonsert 6. desember kl. 18.00Konsert med Jatsi og Norwegian Gospel Voices. Billetter: 75 for barn/studenter. 150 for voksne. Det blir gløgg og pep-perkaker etter konserten.
Av Birgitte Kessel og Thomas Berbom
DET Er med stor glede og forvent-
ning Jar menighet invi-terer til flott gospelkon-sert i Jar kirke. Dette blir en annerledes julekonsert der fomidling blir gjort med et utrolig trøkk, masse energi og enorm utstråling og formid-lingsevne.
Norwegian Gospel Voices gav ut sitt første album «Living Genera-tion» i 1996, i 2002 gav de ut «Let`s dance» og en EP i 2008. I 2014 gav de ut albumet «This is the way» som de nå er ute på turné med!
Den tradisjonelle Jatsi-konserten får en litt ny vri når Norwegian Gospel Voices (NGV)
kommer til Jar kirke og lager konsert sammen med ungdommene. Det blir en god blanding av gospel og tradisjonelle julesanger, og andre innslag i god Jatsi-stil. Både Jatsi og NGV har også mye på hjertet de vil formidle. Dette blir en konsert for hele familien i Jar kirke, søndag 6. desember kl 18.00. Billet-ter selges ved inngangen, 75 kr for barn/student og 150 kr for voksne. Etter konserten blir det pep-perkaker og gløgg til alle. Garantert julestemning!
Norwegian Gospel Voices
med JATSI
Det blir grensespregende, urban gospel, når Norwegian Gospel Voices holder jule-konsert i Jar kirke.
Førjulstid er konserttid. Kirken fylles av vakker sang og musikk og andre arrangement. Her er en oversikt over programmet i Jar kirke i adventstiden.
JAR SKOLES MUSIKKORPS og GRAV MUSIKKORPSJulekonsert 9. desember kl. 19.00Jar skoles musikkorps ønsker sammen med Grav musikkorps velkommen til en stemningsfull og tradisjonell julekonsert i Jar kirke onsdag 9. desember kl. 19:00. Korpsene spiller variert musikk i tillegg til julemusikk, og konserten avsluttes med et stemningsfullt fellesnummer og allsang.Billetter kjøpes ved inngang: Barn under 16 år gratis, voksne kr. 100,- Vi gleder oss til konsert og håper så mange som mulig i vårt nærmiljø har lyst til å komme og høre på. Velkommen til konsert!
SMÅGARDISTENEJulekonsert 13. desember kl. 18.00Konsert med Smågardistene som i år feirer 100 års jubileum. Avslut-ningskonsert for jubileet. Stabekk janitsjarorkester er med med en egen avdeling. Kom i julestemning med god musikk. Billetter: 100/50 (selges v. inngangsdøren).
JAR SKOLES STRYKEORKESTERJulekonsert 19. desember kl. 18.00Konsert med Jar skoles stryke-orkester.
JULETREFESTTradisjonsrik juletrefest 10. januar kl. 14.00Kommer de tre vise menn på besøk? I alle fall blir det juletregang og godteposer. Ta med dine barn og barnebarn på en god, tradisjonell juletrefest!
Jar skoles musikk-korps er
en av mange aktører som
holder julekon-sert i Jar kirke i
adventstiden.
SØNDAG 6. DESEMBER kl. 18.00
6 7
Av Ellen Oftedal Schwencke
DA BLIr det jul igjen da, gitt. Den kommer hvert år like smygende og vakker, og tilbyr lys og varme i
en ellers mørk tid av året. Det er tiden der hjertet blir fylt med julestemning, tiden der solen lager små diamanter som ligner på glitter i snøen og melodiene fra ju-lespillelisten på Spotify fyller rommet og kroppen. Det er noe spesielt med denne tiden av året, det har det alltid vært, men julen kjennes annerledes ut nå som jeg er blitt 20 år og ”ung voksen”.
Sommerfugler fra første desemberIngenting i verden var finere enn førjuls-tiden da jeg var liten. Sommerfuglene slo leir i magen fra første desember, og magien la seg som et naturlig slør over hver dag som gikk. Det kriblet i magen hver morgen jeg åpnet enda en luke på
Samtidig som vi synger julen inn med varme hjerter, må vi ikke glemme å tenke på dem som ikke har noen å tilbringe julen med. De som kjenner på ensomhet og tomhet, skriver Ellen Oftedal Schwencke (20 år). Kirken på Jar utfordrer unge til å skrive i menig-hetsbladet.
Da julemagien forsvant
julekalenderen og så at vi var én dag nærmere den store dagen. Hver søndag i advent fikk jeg tenne lys for fred og fine ting, og når snøen endelig kom, trippet jeg rundt i hagen som en liten robot i alt-for store vintersko og luen langt ned over øynene. Hver dag var bittelitt nærmere julaften, presanger, første juledag, og en evig lang remse med barnegleder og voksne gleder.
Vi kan ikke jakte på magien Jeg må innrømme at det fortsatt er den fineste tiden av året for meg, men tiden som den gang virket magisk, er nå mer en tid for eksamensstress, og deretter familie, kos og ro. Plutselig finnes ikke nissen, fridagene blir brukt til jobb for å
holde studentbudsjettet oppe, og gavene blir færre. Forsvin-ner magien? I så fall hvor? Det er rart – fokusområdene forandrer seg. Det som var viktig da, er nærmest uviktig så snart man vokser til. Men det er greit. Til og med litt fint, for julen er fremdeles magisk på sin egen måte – for selv om barnehjertet har blitt voksent, og gavene har liten betydning, er julen en tid for samhold og familie, latter og kjærlighet. Ikke minst mat og sløve formiddager med julefilmer på rullende bånd. Vi kan ikke jakte på magien, den må komme av seg selv, og vi må tillate den å være annerledes.
Å være sammen Men når kalenderen endelig viser 24, får jeg nesten den samme følelsen jeg gjorde da jeg var mindre. Jeg kjenner fortsatt at det kribler litt ekstra når jeg sitter i sofaen med brødrene mine på julemor-genen halvtrøtt og fornøyd med bustete hår og et forventningsfullt hjerte. Når vi jakter på mandelen i verdens beste grøt, men får sjokolade og marsipan selv om det aldri er jeg som finner den. Når jeg tar på meg bunad og hører evangeliet og de klokeste ord i kirken sammen med dem jeg er mest glad i. Når jeg kommer hjem til et koselig og varmt hus dekket med god mat og drikke, og når det er tid for å klemme og takke dem som gir meg fine ting samtidig som man inntar alle julekakene. Det er fortsatt det samme,
men kriblingen er ikke det viktigste lengre, gleden ved å bare være sammen, er nå mer enn nok.
Bry oss om andre Julen er en veldig fin tid, og gjør meg veldig takknemlig for det jeg har. Men samtidig som vi synger julen inn med varme hjerter, må vi ikke glemme å tenke på dem som ikke har noen å tilbringe julen med. De som kjenner på ensomhet og tomhet, men som ikke har et kaldere hjertet enn oss andre, bare ingen å dele det med. Og heller ikke glemme de barna som forbinder jul med foreldrenes høye alkoholinntak. Det er kanskje det som er fint med å vokse litt opp, det er mer rom for å tenke på og hjelpe dem som ikke kjenner på den samme julemagien, uansett om den har forandret seg eller ei, vi kan være med på å hente den fram igjen for alle og enhver. I hvert fall prøve, og aldri glemme. Og med det lar jeg roen senke seg og ønsker alle en riktig god jul.
Ellen Oftedal Scwencke er 20 år og oppvokst på Stabekk. Hun har vært med i Jatsi i mange år, og har gått på Jæren folkehøgskole. Nå studerer hun sosiologi i Sogndal og jobber som pleieas-sistent på Stabekk bo- og behandlingssenter.
God jul i kirken“Ønsker du deg en skikkelig jul? Gjett hvor du finner originalen?”
Av Thomas Berbom
Slik lød slagordet til Svenska kyrkan
før jul i fjor. Gjennom en større kampanje ønsket kirken å skape
en bevissthet om julens virkelige innhold. Gjen-nom reklameplakater og oppslag pekte Svenska kyrkan på hva julen egentlig handler om.
“Julen begynte med Je-subarnets fødsel. Besøk din kirke for å bli med på julefeiring, konserter eller finne stillhet” lyder det videre i reklamen!
8 9
Av Magne Mølster, misjonær i Estland
Etter den estiske frigjøringa fra Sovjet-unionen i 1991 har julefeiringer blitt
offisielt tatt opp igjen. I de 50 årene med kommunisme var det nemlig ikke lov å si ordet «jul» engang. 24. og 25. desem-ber var arbeidsdager, og styresmaktene prøvde å gjøre mest mulig ut av nyttårs-feiringa istedet. De lyktes bare sånn delvis.
Julenissen forbudt Min estiske svigermor forteller at fordi de ikke måtte snakke om julenissen, snakket de heller om «nyttårsnissen». Men mange var likevel ulydige, og lot «nyttårsnissen» komme på besøk på julaften. Nå var det selvfølgelig heller ikke tillatt å invitere noen til juleselskap. Men krea-tiviteten var stor, og bursdager måtte man jo få lov til å feire! I de aller fleste familier var det en eller annen med bursdag i tida rundt jul, og da inviterte man til burs-dagsselskap. Min svigermors far hadde bursdag lille julaften, så det kunne nesten ikke passet bedre. På samme måte var det forresten med
søndagsskoler i kommunisttida: Det var strengt forbudt, men ingen kunne si noe på at barna var samlet til barnebursdag. Det gav muligheter for å bringe det kristne budskapet videre til i hvert fall noen barn.
Ingen stjerne i toppenJuletrær var det den gang stort sett mulig å få tak i, men det er iøynefallende den dag i dag at esterne svært sjelden har «høyt i toppen den blanke stjerne». Selv når juletrær tas inn i kirkene, mangler
det som etter mitt syn er det tydeligste kristelige symbolet ved juletreet – stjerna! Overraskende nok var kirkene ofte fulle på julaften i Sovjetunionens tid. Min svigermor forteller at hun pleide å gå den ene dagen i året, og at det var skummelt, for hun var livredd for å bli observert av læreren sin. Det var jo en kjent sak at en-keltpersoner fikk penger for å gå i kirka og notere navnet på alle som var der.
Fiolette lys er mangelvare I dag er det så å si bare kirkevante som
vet hva advent er, og fiolette/lilla stearin-lys er det like vanskelig å få tak i i ad-ventstida som ellers i året. Den ortodokse julaften feires som kjent 6. januar – mens 1. juledag for dem er 7. januar. For lutheranere er dette Kristi åpenbaringsdag eller hellige trekongers-dag.Etter frigjøringa fra Sovjetunionen i 1991, ble julaften og 1. juledag (etter vår vestlige kalender) offentlige fridager. Nå feirer man jul, selv om det for de fleste familienes vedkommende er en sekularisert utgave.
Familiehøytid Nå som før feires julaften som regel bare med den aller nærmeste familien. På dagtid er man på gravlunden og leg-ger granbar og tenner lys ved gravene til sine avdøde slektninger. På kvelden spiser man blodpølse og svinestek med poteter, saus, surkål, gresskarsalat, syltede agurker og tyttebærsyltetøy. Deretter er
det overlevering av gaver, med eller uten julenisse (ingen nyttårsnisse lenger!). Det er en gammel tradisjon her (som i russ-land), at den som får gave (særlig barna) først må framføre ett eller annet: En sang, et dikt eller liknende.
Andre tradisjonerVerken før eller nå er det like mange gaver under treet som i Norge. Man gir som regel bare til de aller nærmeste, og i større familier kan det for eksempel være loddtrekning om hvem som skal gi gave til hvilket barn. På den måten får ikke julegavene like stort fokus som i Norge, og man får mer tid til andre ting på ju-lekvelden. Men det må sies at tendensen er at den kretsen man gir julegave til, blir større. På 1. juledag er det gjerne den utvide-de familien som møtes til god mat og hyggelig lag. Man pynter seg litt, men ikke så stivt som i Norge. Julebukker finner du ikke i Estland
i romjula. Derimot kan du få barn i kostymer på døra både på Martinsdagen (alle kler seg ut som menn) og Kadrida-gen (alle kler seg ut som damer).
Jula i Saku menighet Her i menigheten vår har vi gudstjenester hver søndag hele året, også i adventstida. Den 1. søndag i advent feirer vi årsdagen for gjenåpningen av Saku bedehus, så da kan vi regne med et litt større innrykk av de eldre enn vanlig. Den 3. søndag i advent deltar menigheten med stand og sang på julemessa her i Saku, før ung-domsgudstjenesten klokka tre. Lørdag 19. desember har vi distribusjon av klær til fattige familier på dagen og menighetens julefest. Alle barna framsier et julevers eller sang, og så får de pakke. I tillegg er det lek, sang og andakt. Den 4. søndag i advent har vi 11 konfirmanter i alderen 17 til 41 år som skal fram til alteret for å bli velsignet og bekrefte sitt ja til Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd. De fleste av dem, samt fire barn, skal også døpes. Vi har ennå ikke helt funnet ut av hvordan vi gjør det reint praktisk: Bedehuset vårt er egentlig for lite for så mange kon-firmanter med gjester. Det må vi snart finne ut av. På sånne dager er savnet av et kirkebygg stort. På julaften har vi en kort familiegudstjeneste uten nattverd, hvor babysang-gruppa trolig skal være med og synge. Julaftengudstjeneste er en ny tradisjon i Saku, men i fjor var det nesten fullt. Gudstjenesten blir nok lengre på 1. juledag – da har vi høytidsgudstjeneste med nattverd. Tradisjonelt kommer det litt færre da.Vi ønsker alle våre venner en riktig god jul og et godt nytt år!
Slik feires julen i EstlandI motsetning til 17. mai, som har en tendens til å komme på samme tid hvert år, vet vi at jula begynner litt tidligere for hvert år som går. Så også i Estland.
NYTT FRA VÅR VENNSKAPSMENIGHET I SAKU
Misjonærenes julefest i fjor. Bortsett fra Ave og Magne Mølster er de fleste misjonærene i Estland finske. Her dramatiseres juleevangeliet.
Fra klesutdelinga i Saku før jul i fjor (rommet er søndagsskolerommet i bedehusets andre etasje).
Fra 4. søndag i advents-gudstjenesten i Saku i fjor. I år som i fjor er det dåp og konfirma-sjoner denne dagen. Legg merke til juletreet i bakgrunnen uten stjerne (men jeg fikk satt på vår private stjerne før julaften!).
10 11
Av Benedicte Jørgensen, diakon
EN rEKKE aktører organiserer frivillige aktiviteter for flyktninger og asylsøkere. Det trengs frivil-
lig bistand både i ankomstfasen, og ikke minst i integreringsfasen.
Bli frivllig!Redd Barna organiserer aktiviteter for barn og ungdom i mottak og i familier som har fått oppholdstillatelse. Gjennom røde Kors kan du være flykt-ningguide og hjelpe flyktninger til å bli inkludert i lokalsamfunnet. Du kan bidra til språkopplæring gjennom norskhjelpen. Personer med helsefaglig bakgrunn kan jobbe frivillig på Helsesenteret for pa-pirløse migranter i Oslo. Norsk Folkehjelp har ordningen folke-venn, hvor du kan bidra til inkludering gjennom aktiviteter og samhandling med flyktninger og asylsøkere. Facebookgruppen Welcome to Norway har i løpet av kort tid fått over 10 000 medlemmer. Gruppen organiserer blant annet matutdeling for de nyankomne asylsøkerne. I tillegg finnes mange lokale
initiativer, for eksempel kvinne-grupper eller språkopplæring i regi av bibliotek, frivillighetssentraler og andre.
Enslige mindreårigeMange av dem som kommer til Norge som asylsøkere nå, er barn som kommer uten voksne omsorgspersoner. Det er derfor behov for flere verger og repre-sentanter som kan bistå disse barna og ungdommene. representanter bistår de enslige asylsøkerbarna i ankomstfasen, mens verger bistår dem som har fått opp-holdstillatelse.
Oppsøk flyktninger i nærmiljøet dittTa kontakt med flyktninger du møter på arrangementer, på butikken, i gata. Hils og spør hvordan det går. Den enkle kontakten er viktig for å vise flyktninger at de er velkommen og at folk ønsker å bli kjent med dem. Tilby hjelp til å skrive jobbsøknader eller fylle ut andre søknader eller skjemaer. Bistand til nettbank, e-post og lignende kommer ofte også godt med.Skal du ansette noen? Mange flyktninger trenger jobb! Eller kan du tilby en prak-sisplass? Det er viktig både for å lære
norsk og få arbeidserfaring fra Norge.Vis foreldre hvordan de kan arrangere barnebursdag. Hjelp med å lage invita-sjoner og bake kake, og forklar hvordan bursdager foregår. Forklar flyktning-foreldre hva bursdagfeiring er når de blir invitert i selskap hos andre.Leksehjelp kan være en god idé. Mange foreldre strever med det siden de ikke snakker godt norsk selv.Skyssordninger kan være viktig for fami-lier som bor mindre sentralt. Tilby deg å frakte barn til fotballtrening eller andre fritidsaktiviteter, eller kjøring til gudstje-nester eller offentlige arrangementer.
Er du fotballtrener i et idrettslag? Mange unge voksne flyktninger liker å spille fotball. Kanskje en ung flyktning kan bidra som hjelpetrener e.l. på laget ditt? Gi penger til en organisasjon. Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp, røde Kors, redd Barna, Kirkens Nødhjelp og CArE er blant organisasjonene som bistår flyktninger i og utenfor Europa.
Ønsker du flere tips? Ta kontakt med Jar kirke ved diakonen, og vi hjelper deg videre.
Hva kan du gjøre?Lurer du på hva du kan gjøre for å forbedre flyktningers situa-sjon? Her kommer noen kon-krete tips.
Av Elise Ottesen Søvik, trosopplæringsmedarbeider
Ikke noe er som yrende liv på menighetshuset. En god
gjeng fireåringer med søsken og voksne var spesielt invi-tert til «Middag for alle» og egen samling for fireåringene inne i kirkerommet. Vi sang, undersøkte og ble kjent med kirken vår og det vi finner der; hva er et alter, en døpefont og hvordan ser egentlig prestetøy ut? Påfølgende søndag skulle vi feire høsttakkefest og dele ut bok til hver og en, så vi forberedte oss til gudstjenes-ten med å tegne forskjellige frukter og lime det opp på grønne plakater.
På søndagen feiret vi gudstje-neste sammen med resten av
menigheten, og plakatene med frukt ble brukt som «duk» på prekestol og lesepult. I tillegg var kirkerommet pyntet med høstens frukter og grønn-saker. Noen av tomatene og eplene hadde til og med blitt tatt en liten jafs av på vei inn i prosesjonen som besto av fire-åringene. En flott dag å feire nattverd og dele fellesskap, og førti fireåringer fikk med seg bok hjem.
Førti flotte fireåringer!
Av Tiril Ruud Mageliog Anja Ødegård (foto)
En gang i året samles menigheter i Asker og
Bærum for en felles vol-leyballturnering. I løpet av kvelden spiller lagene i to turneringer; enten kan man delta i tøffel- eller blod-turneringen. Førstnevnte er ikke like seriøs, og man spiller mer for å ha det gøy enn for å vinne. I år kom Jatsi på andre plass i tur-neringen. Det var kanskje en litt kjip finale, men ellers var natten utrolig morsom og sosial. rundt klokka tolv hadde alle menighetene en felles
skumrings, med sang og bønn. Dette er en flott arena. Man kan både spille volleyball og bli kjent - og bedre kjent - med andre mennesker!
Morsom pysj-cup
Denne gjengen fra JATSI stilte opp på årets TV aksjon og gikk med bøsse og samlet inn penger. Super innsats og fint engasjement!
12 13
Av Knut Langeland
DEN VIKTIGSTE grunnen er kanskje at de aller fleste nå kan lese og skrive og ikke lenger er
avhengige av ikkeverbal kommunikasjon. I vår egen tid er dessuten en del gamle symboler erstattet av enda mer lettfat-telige piktogrammer og logoer. Likevel er symbolplanter viktige for en del hagedyrkere som en arv fra tidligere tider, og de gir plantene en ekstra dimen-sjon. Noen klassiske symbolplanter som roser, liljer, laurbær og eple er svært gam-le og har en nesten universell betydning. En del planter var viktigere som symboler enn for sin pryd- eller nytteverdi.
Terje Stordalen er professor i teologi ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Han tok sin doktorgrad ved Me-nighetsfakultetet i 1998. Hans avhandling Echoes of Eden er senere publisert i flere utgaver. Det er en omfattende avhandling om fortellingen om Eden i Det gamle testamente og om alle hage- og plante-referansene som finnes i Bibelen. Dette er en virkelig interessant avhandling for alle som er interessert i gamle hageplanter!
Kristne symboler Da kristendommen ble innført, var rosen så tett forbundet med romernes løs-
slupne og overdå-dige livsførsel at Kirken prøvde å stanse bruken av den i religiøse sam-menhenger. rosen viste seg imidlertid å være så elsket at Kirken til slutt måtte inkludere den blant sine kristne symboler. rosen ble i middelalderen kristendommens viktigste blomster-symbol, selve ”blomstenes blomst”. rosen henviser til Maria, rosen uten torner og uten arvesynd. I billedkunsten ble Maria gjerne avbildet i en blomstrende rosengård.
Hortus conclususHortus conclusus kalles denne inne-lukkede og litt bortgjemte hagen som er ladet med symbolsk betydning, den er et stykke natur som er gjort perfekt i kristen forstand. Dette ble et mønster for små hager, gjerne forbeholdt kvin-ner, anlagt i tilknytning til slott og borger. Det ligger en høy grad av fortrolighet i sym-bolet rose. I de gamle
rosehagene var det plass for de fortrolige samtalene. Også innendørs kunne man henge en rose opp i taket for å signalisere at det som ble sagt under rosen, sub rosa, ikke skulle røpes for andre etterpå. Det hevdes at rosettene som finnes i gamle gipstak skulle minne alle om at det som ble sagt innenfor husets fire vegger, skulle være hemmelig for andre.
Noen andre kristne blomstersymboler Det finnes et berømt maleri av Hugo van der Goes fra 1400-tallet. Det viser en scene fra den begivenheten som vi nå står foran, Jesu fødsel. Det er egentlig et tredelt bilde som har vært brukt som altertavle. I bildet som viser det nyfødte Jesubarnet og Jomfru Maria, blir Jesus tilbedt av gjetere og engleskarer. Det er et vakkert bilde, men det har mer å fortelle enn det de fleste av oss forstår.
Blomstrende symbolerSymboler må være allment kjent og ha en klar betyd-ning. Bruken av symboler har avtatt i de siste hundre år, og det er det flere grunner til.
Ill: Freepik.com
Den franske lilje har fått form etter sverdiris/sverdlilje
som også vokser vilt i Norge.
Av Øystein Sørbye
ALLEHELGENS søndag var solfylt og klar.
På Haslum Kirkegård gikk min far Haakon (95) med to oldebarn for å se til sine foreldres grav. Konrad syntes det var langt å gå, og fikk sitte på rullatoren. Haakon (4) bar gravlyset. Ved graven forklarer store Haakon for Konrad og lille Haakon hvem som lå der, tippoldeforeldrene Hans og Dagny som bodde i Granfossbakken. Lyset på kveldshimmelen den kvelden var sterkt rødt-rosa.
MinnegudstjenesteI kveldsmørket gikk vi til Jar kirke og deltok i minne-gudstjenesten for de døde. Kirken var stemningsfull. Det var tent ett lys for hver av dem som hadde gått bort siste året. Navnene ble lest opp. Sangene ved Marilyn Almeida og Maria Hansli ved klaveret og orgelet ga oss rom for å minnes, kjenne etter og reflek-
tere. De tyske tekstene er her forsøkt gjengitt på norsk.
Litaney auf das Fest aller Seel-en: Komponist Franz Schubert (1797-1828) og Tekst: Johann Georg Jacobi (1740-1814)
Hvil i fred alle sjeler, gjennomlevet angst og pine, og fullendt den søte drøm, mett av år, knapt født i går, skilt fra verden, alle sjeler hvil i fred!De som søkte leker her, gråt nok oftere, flyktet aldri, når de av din trygge hånd, ikke skjønte alt som var skre-vet. Alle som har dratt herfra,alle sjeler hvil i fred!
Arnulf Øverland/trad.
Om kvelden når det mørkner og alle går til roda stenger jeg for stall og for låve. Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo, da går vel også du til din kove.Men siden vet jeg ikke å få tiden til å gå, for i de lange netter da lenges jeg så Da har jeg ikke sinne til å sove
Tid for minner og ettertankeAllehelgensdag er en dag mange besøker en grav-plass, tenner et lys og lar dagen være preget av både sorg, minner og ettertanke.
Haakon (95) med Konrad på rul-latoren. Haakon bærer gravlyset.
I Jar kirke var det minnegudstje-neste der det var tenkt ett lys for hver av dem som var døde det siste året.
På graven til tippoldeforeldrene. Det er fint å samles på kirkegården allehelgensdag, synes Haakon Sørbye og oldebarna Haakon og Konrad.
14 15
I utkanten av maleriet er det noen blomster som forklarer det vi ser og først og fremst forteller hvem Maria er. Dette er en form for blomstersym-bolikk som var svært vanlig i middelalderen og som vi kan se i mange malerier fra den tiden. I en vase står det en brannlilje, og liljene er et tegn på Jomfru Marias renhet.
Den Hellige ÅndIris viser at hun er him-meldronningen, og fiolene som ligger strødd på bakken, viser at hun også er ydmyk. Blomsterstanden på akeleiene minner om en flokk med duer med hodene mot hverandre. Akeleien, som heter colum-bine på engelsk, forteller at Den hellige ånd er tilstede i bildet. De tre røde nellikene
minner om tre sår og forteller noe om fremtiden til det lille barnet. Ordet nellik kommer fra det tyske ordet nagellein som betyr ”nagler”. Et kornbåndPå bakken i bildet ligger det også et kornbånd. Det fortel-ler både om stedet, for by-navnet Betlehem betyr egent-lig ”brødhus”, og det peker frem mot Jesu siste måltid med disiplene da han brøt brødet. En av de blomster-plantene det er knyttet mest tradisjoner til, er liljen, særlig den hvite liljen, madonna-liljen Lilium candidum. Liljenavnet er svært gammelt og avledet av det keltiske ordet Li som betyr hvit. Det var fra den gang kelterne bodde i Midtøsten. Senere har grekere og romere brukt
navn som liron og lilium, og jødene brukte navnet Shusan eller Shosannah, og dette er opphavet til kvinnenavnet Su-sanna. Fønikerne førte liljene med seg i Middelhavsområ-det, men i neste runde var det romerske legioner som brakte liljene med seg og dyrket dem ved sine forlegninger. Den knuste løken var regnet som et ypperlig middel for såre føtter. De neste til å ta madon-naliljen med seg var munkene, ikke bare fordi den var en hellig blomst, men også fordi de laget en salve av den, blant annet for såre brystvorter hos ammende mødre. Så de som nå dyrker madonnaliljen bare
for dens skjønnhets skyld, er de siste i rekken.Det er sverdiris, også kjent som sverdlilje, der den vokser med gule blomster og store blader i vannkanten, som har vært opphavet til den franske liljen, som igjen har gitt in-spirasjon til speidernes kjente logo, speiderliljen. Et tegn på seierPalmeblader er et tegn på seier og er omtalt flere ganger i Bibelen. For muslimene som brakte daddelpalmen til Europa, har treet en spesiell betydning. Den er et sinnbilde på den sterke, ranke, unge mann. Laurbær er et tegn på
den æren som følger med seier og ble blant annet brukt i seierskranser til å hedre vinnere i idrettskonkurranser. Mange helter har vært tildelt laurbærkranser da de skulle æres, både olympiske vinnere og nordpolfarere som Fridtjof Nansen. Napoleon likte å la seg pryde med en laur-bærkrans på hodet i mange skulpturer og malerier. Da Napoleon var endelig bekjem-pet i slaget ved Waterloo, ble det sendt budbringere med det gode budskapet til mange land i Europa, og vognene var pyntet med, ikke laurbær, men laurbærhegg! Oliventreet har i alle kulturer
vært et symbol på fred. Oli-ventreet er byen Athens skyts-plante. I følge mytologien var det gudinnen Athenes gave til byen. I beretningen om Noah får vi vite at duen kom tilbake med en olivengren som et tegn på at flodbølgen var i ferd med å trekke seg tilbake. Slik ble olivengrenen innen kristendommen et tegn på Guds fred med menneskene, og senere er den blitt et uni-verselt symbol for fred.
Et eple om dagen …Det mest kjente plantesym-bolet i vår tid må utvilsomt være eplet, som er logo for et velkjent datafirma. New
York er kjent som ”the big apple”, men opprinnelsen til eplets symbolske betydning ligger langt tilbake i tid. Eple var kjent som gudenes frukt i både norrøn og gresk mytolo-gi og skulle gi udødelighet. Eple ble forbundet med fruk-ten på livets tre i paradiset og var et symbol for visdom og for makt. Det finnes malerier der Jesubarnet sitter og holder et eple. Da skal det vise at han har makt over jorden.
Stridens epleAlle har vel hørt om ”stridens eple”, eplet som ble trillet inn mellom de tre greske gudinnene Hera, Athene og Afrodite, og alt det førte til: Prins Paris bortførte den skjønne Helena, byene Mykene og Troja kom i krig med hverandre, Odyssevs deltok i kampene, men brukte ti år på å finne veien tilbake til
sitt hjem og sin trofaste hustru Penelope slik det er beskrevet av Homér. Europas kulturhis-torie hadde vært fattigere uten eplene.
I den søte juletidTil jul tar vi en av de vik-tigste symbolplantene inn i hjemmene våre: juletreet. Nå er det blitt et symbol på jul og julefeiring, men det ble introdusert som et symbol på livets tre i Paradisets hage. Menneskene ble avskåret fra livets tre ved syndefallet, men vi fikk igjen adgang til det ved Frelserens fødsel, som er det vi feirer til jul. De første ju-letrærne ble pyntet med epler og andre frukter. At juletreet er en eviggrønn gran, furu eller einer, minner oss om gleder som aldri visner.
Som en liten Adam og Eva ved Livets tre er disse to barna opptatt av det som henger på juletreet.Jul, Drottningholm. Juletreet på Drottningholm Slott, et gammel symbol
for Livets tre og for jul, står her på et teppe av det nye julesymbolet: julestjernen.
Dette maleriet av Hugo van der Goes viser en scene der både engler og hyrder priser det nyfødt Jesubarnet. Maleriet henger i det kjente kunstmuseet i Uffizi i Firenze.
Av Thomas Berbom, sokneprest
Det er femten år siden sist det
var bispevisitas i Jar menighet. Den gang var det biskop Gunnar Stålsett som visiterte menigheten.
Variert programBiskopen starter sin visitas i Jar tirsdag den 9. februar. Da feires det en kort morgenmesse, før biskopen går i samtale med staben. Deretter vil biskopen
besøke Stabekk og Jar seniorsenter, før turen går til Filmparken for en spennende omvis-ning. Biskopen deltar videre på menighetens medarbeiderfest og besøker Grav skole der han skal møte 7. trinn i en spørretime.
MøterKvarme skal møte menighetsrådet, samt i møte med ordfører og den kommunale administrasjonen. Søndag den 14. februar
blir det visitasguds-tjeneste der biskopen holder dagens preken før menighetsrådet inviterer til kirkekaffe. Der får vi høre biskop-ens visitasberetning. Noe av programmet er enda ikke avklart, så det er mulig det blir enda flere stopp på bispevisitasen i menigheten.
16 17
Da er høstens vakreste eventyr i Jar Kirke over – årets loppemarked ble arrangert lørdag 10 okt. med masse lopper og veldig godt besøk. Men en slik suksess kommer ikke av seg selv!
Uten gavmilde personer som gir verdifulle lopper til menigheten. Uten positive og arbeidsomme funksjonærer før og under loppemarkedet. Uten de positive og glade ungdommene i Jatsi. Uten den store respon-sen fra nærmiljøet og våre kunder, som legger igjen store summer til barne- og ungdomsar-beidet i menigheten. Uten den lokale kjøp-mannen som sponser fruktkurv til lotteriet. Uten Smågardistenes velvillighet til lån av utstyr. Uten det arbeid og pågangsmot resten av loppekomiteen har vist, takk til Liv, Else og Kari. Uten alt dette kunne vi ikke arrangert loppemarked og fått et så flott resultat.Det er også med glede vi kunne overføre rest-lopper til andre aktører etter stengetid. Det ble hentet bøker, klær, superlopper, glass og stentøy og leker til andre loppemarkeder. Jeg vil takke alle som har bidratt til et vellykket arrangement, flott innsats og ikke minst et meget godt resultat Kr. 156.830,00 Da er det bare allerede å glede seg til neste års eventyr (loppemarked), lørdag 15 okt. Hold av dagene i uke 41 allerede nå!
Erik RydénLoppegeneral
Uten…………
Bispevisitas i Jar menighet
Av Benedicte Jørgensen, diakon og frivillighetskoordinatorIllustrasjon: Freepik.com
FrIVILLIGHET er en viktig del av Jar menighet. Vi har
mange frivillige som gjør en stor innsats, og som legger ned mye tid og krefter i menighetens arbeid. Dette er vi så takknemlig for. Men vi trenger flere frivil-lige for alle oppgavene vi har, og en kan bidra på mange måter. Noen stiller opp flere ganger i uken, mens andre stiller opp et par ganger i året. Uansett er bidragene så verdifulle at ingen må undervurderes. Når alle bare gjør litt, oppnår man utrolig mye mer enn hvis noen enkelte skal gjøre masse. Tro derfor ikke at du kan erstattes av noen andre, eller at ditt bidrag er overflødig uansett hvor lite det måtte være. Mange som er frivillige sier det er meningsfullt å ha en oppgave og på den måten være en del av fellesskapet, og de opplever det lettere å bli kjent med andre.
Tar du denne utfordringen?Jar menighet er en menig-het med mange aktivi-teter, arrangementer og gudstjenester. Kun takket være frivillig støtte er det mulig å drive en levende, menighet i vårt nærmiljø.
HJELP PÅ KJØKKENET 2 ganger i semes-teret på ”Middag for alle”. Tidsrom: 15:00 (16.30) - 19.00
KIRKEVERTER Møter kl 10.15. Ta imot folk til gudstjeneste, dele ut program og salme-bøker, organisere kollekt, kort sagt være menighetens ansikt utad i forbindelse med gudstjenester.
KLOKKER Medvirker under gudstjenesten med blant annet tekstlesning og annet. Møter kl. 10.15.
SJÅFØRER som kan frakte flyktninger fra asylmottaket i Asker til kirkens arrange-menter.
KIRKEKAFFE i menighetssalen Møte kl 10.00 og forberede kirkekaffe sammen med noen andre. Bake 1 kake, eller kjøpe is/frukt/nøtter. Være med på gjennomføringen. Ferdig ca 13.15.
KIRKEKAFFE i våpen-huset Møte 10.30. Lage kaffe, sette frem kopper og kjeks som settes i våpenhuset. Rydde.
LEVERE MENIGHETSBLAD Man får tildelt ruter og leverer menighetsbladet til hus-tander i en eller flere områder. 1-2 timer 4 ganger i året.
PRAKTISKE HJELPERE som for eksempel, pynte juletre, kaste søppel, vaske kjøleskap, henge opp plakater i nærområdet om kirk-ens aktiviteter
Ønsker du å bidra med noe av dette, eller noe annet innenfor et område som inter-esserer deg kan du kontakte diakon Bene-
dicte Jørgensen, [email protected], Tlf: 98267840.
Akkurat nå trenger vi hjelp til disse oppgavene
Jar menighet får ny, grønn messehakel i januar 2016. Den innvies under gudstjenesten den 31. januar 2016. Det er kunstner
Randi Veite-berg Kvellestad som har laget messehakel til Jar kirke. Kunstneren vil være til stede under innvielsen og fortelle om prosjektet.
Ny messehakel tas i bruk i januar 2016
Biskop Ole Christian Kvarme visiterer Jar me-nighet i februar.
Biskop Ole Christian Kvarme visiterer Jar menighet i februar neste år. Det legges opp til et tett og spennende pro-gram i dagene biskopen er på Jar.
18 19
Vi fortsetter å samles til formid-dagstreff i menig-hetshuset siste tirs-dagen i måneden. Formiddagstreffet er åpent for alle
som ønsker å dele et par formiddags-timer med andre hyggelige men-nesker. Du behøver ikke være pensjon-ist. Vi har alltid noe
på programmet og god mat. Vi møtes kl 12:00- 14:00 i Jar Kirkes menighetssal som du finner i Wedel Jarlsbergsvei 20.
Vel møtt til formiddagstreff også i 2016
Av Elise Ottesen Søvik, trosopplærer
Den lille sauen Krølle har en tendens til
å gå seg bort! Den siste tiden har lille Krølle rotet seg vekk opptil flere ganger. Takket være iher-dige toåringer er Krølle trygt på plass blant de 99 andre sauene. Hørt lignelsen før? Den står nemlig i Luk 15 i Bibelen.
Toårstreffet «Krøllefest» er et nytt trosopplærings-tiltak i Jar menighet. Torsdag serverte vi «Middag for alle» for
toåringer med familier, sammen med resten av gjengen som spiser før KLUZZ og Jatsi. Annen-hver torsdag serveres det rimelig og god middag for alle generasjoner, og denne ettermiddagen var toåringene spesielt invitert.
Etter middag var det samling i kirkerommet hvor vi hadde sangstund, lagde sauer og ikke minst – vi måtte jo lete etter Krølle i benkeradene. Og gjett hva! Alle barna fant hver sin lille sau de kunne ta med hjem.
Søndag 8.11 feiret vi familiegudstjeneste sam-men med tre dåpsbarn og resten av menigheten. Dette var en gudstjeneste hvor vi byttet ut en del av ordene med andre uttrykk som musikk, forming og smaking. Prekene ble erstattet av en vandring hvor små og store beveget seg rundt i kirkerommet og kunne gjøre alt fra å «smake og kjenne at Herren er god», til å knele ned ved alteret og få velsignelsen. Toåringene fikk også som seg hør og bør, med en bok om Krølle.
Har du barndomsminner om juletrefester? Med mange mennesker samlet til munter sang rundt jule-treet? Og godtepose til barna?Ønsker du å gi tradisjonen videre til dine barn og barnebarn?
Vi lager til juletrefest 10. januar kl. 14.00. Vi kaller den for Hellige tre kongers fest, da vi er tett på 13.dag jul og Hellige tre kongers dag. Denne dagen er det ikke guds-tjeneste kl. 11.00. Vi møtes heller til kort samling i kirken, der vi synger sammen, ber og hører fortellingen om Jesus- barnet og de hellige tre konger. Kanskje har kongene med gaver til barna våre også? Etterpå går vi inn i menighetssalen og spiser sammen, leker og går rundt juletreet.
Vi ønsker velkommen til juletrefest for hele stor-familien!
Tradisjonsrik juletrefest
Toåringer på Krøllefest
I høst har store og små deltatt på babysang i menighetssalen. Tilbudet er for alle mødre og/eller fedre med baby i huset som ønsker å stimulere de musikalske sansene til barnet.
Høstkurset er nå av-sluttet, men nytt kurs starter igjen torsdag
8. januar kl 10.30. Vi ønsker deg velkom-men til en hyggelig stund med sang, regler, bevegelse og sosialt samvær. Etter å ha sunget litt har vi god tid til å slappe av, bli kjent, snakke og spise lunsj sammen. Det serveres kaffe, te og noe smått å bite i! Ta med matpakke.
Babysang
Vi fortsetter vårt middags-samvær i Jar kirke. Annenhver torsdag inviterer vi til middag for alle. Og vi mener alle! Det er fint når barn og unge, voksne og eldre kan samles rundt samme bord og spise. Denne høsten har vi erfart at stadig flere ønsker å benytte seg av dette tilbudet. I en travel hverdag kan det være kjekt å stikke innom kirken for en middag, og kanskje også
være med på familiesamlingen KLUZZ etterpå, eller på Jatsi. Denne våren inviteres du til middag i Jar kirke/menighetshus annenhver torsdag kl.17.00. Meny: Variert, enkel middag. Vi håper så mange som mulig har lyst til å komme. Hvis du ønsker middag, kan du kontakte diakon Benedicte Jørgensen tlf 98267840, [email protected]
Siste onsdag i hver måned er det onsdagsmøte i Jar me-nighetshus. Møtene begynner kl. 19.30 med kaffe/te og litt å bite i. Etter innledningen blir det anledning til spørsmål og kom-mentarer. Alle er velkommen.
Denne våren er det møter onsdagene: 27/1, 24/2, 27/4 og 25/5, samt fellesmøte 16. mars.Fellesmøte er for Jar menighet, Bærum Frikirke, Bærum Baptist-kirke og Bærum Misjonskirke.
Torsdag = middag for alle, Kluzz og Jatsi
Også til våren blir det onsdagsmøter
Morten Ruds Jazzorkester gledet menigheten med livlige toner da Stabekk sjømannsmi-sjonsforening ble feiret i høst. Det ble både kake og taler.
Feiret sjømannskirken
Serine Hermansen Vintereidet var en av toårin-gene som fant Krølle og fikk egen Krølle-bok.
Ill: F
reep
ik.c
om
20
Vel møtt til gudstjeneste i Jar kirkeSØNDAG 29. NOV. KL. 11.00 1. søndag i advent Lys våken-gudstjeneste. Kapellan Per Kristian H. Sætre. Kantor Maria Hansli. Kollekt: Eget arbeid blant barn og unge. Kirkekaffe.
SØNDAG 6. DES. KL. 11.00 2. søndag i advent Adventsgudstjeneste. Sokne-prest Thomas Berbom. Kantor Maria Hansli. Kollekt: KFUK/M. Søndagsskole med pepperkake-baking. Kirkekaffe. SØNDAG 13. DES. KL. 11.00 3. søndag i advent Adventsgudstjeneste. Dåp. Kapellan Per Kristian H. Sætre. Kantor Maria Hansli. Kollekt: Eget arbeid. Kirkekaffe. SØNDAG 20. DES. KL. 18.00 4. søndag i advent Lysmesse. Sokneprest Thomas Berbom. Kantor Maria Hansli. Kollekt: Kirkens SOS i Norge. FREDAG 25. DES. KL. 11.00 Juledag Høytidsgudstjeneste.Kapellan Per Kristian H. Sætre. Kantor Ma-ria Hansli. Kollekt: Normisjon. LØRDAG 26. DES. KL. 11.00 Stefanusdagen Felles gudstjeneste for Jar og Haslum menigheter i Jar kirke. Sokneprest Thomas Berbom. Kantor Maria Hansli.
SØNDAG 27. DES. KL. 11.00 Romjulssøndag Felles gudstjeneste for Jar og Ha-slum menigheter i Haslum kirke. Sokneprest Torunn Jåvold.
FREDAG 1. JAN. KL. 12.00 Nyttårsdag Felles gudstjeneste for østre Bærum i Grinilund kirke. Sokne-prest Else Engebretsen. SØNDAG 3. JAN. KL. 11.00 Kristi Åpenbaringsdag Gudstjeneste. Dåp. Sokneprest Thomas Berbom. SØNDAG 10. JAN. KL. 14.00 2. søndag i åpenbaringstiden Familiegudstjeneste med juletrefest. Dåp. Kapellan Per Kristian H. Sætre. Kateket Hege Medlie Mathiassen. Kirkekaffe. SØNDAG 17. JAN. KL. 11.00 3. søndag i åpenbaringstiden Presentasjonsgudstjeneste. Kapellan Per Kristian H. Sæ-tre. Band. Konfirmantledere. Kirkekaffe. SØNDAG 24. JAN. KL. 11.00 Såmannssøndag Gudstjeneste. Dåp. Sokneprest Thomas Berbom.
SØNDAG 31. JAN. KL. 11.00 Kristi forklarelsesdag Gudstjeneste. Dåp. Menighetens nye messehakel tas i bruk for første gang. Sokneprest Thomas Berbom. Forsangere. Kirkekaffe. SØNDAG 7. FEB. KL. 11.00 Fastelavnssøndag Fastelavnsgudstjeneste for hele familien. Dåp. Kapellan Per Kris-tian H. Sætre. Kirkekaffe. ONSDAG 10. FEB. KL. 19.00 Askeonsdag Kveldsbønn. Bispevisitas. SØNDAG 14. FEB. KL. 11.00 1. søndag i fastetiden Visitasgudstjeneste. Dåp. Sokneprest Thomas Berbom og kapellan Per Kristian H. Sætre m.fl. Kirkekaffe. SØNDAG 21. FEB. KL. 11.00 2. søndag i fastetiden Fastetidsgudstjeneste. Dåp. Sokneprest Thomas Berbom.
JULAFTEN24. DESEMBER
KL. 11.30 Julaftensgudstjeneste Nordraaks vei bo- og behandlingssenter.
Sokneprest Thomas Berbom.
KL. 13.00 Julaftensgudstjeneste. Kapellan Per Kristian
Hovden Sætre. Kantor Maria Hansli.
Kollekt: Kirkens nødhjelp/vennskapsmenighet.
KL. 14.30
Julaftensgudstjeneste. Kapellan Per Kristian
Hovden Sætre. Kantor Maria Hansli.
Kollekt: Kirkens nødhjelp/vennskapsmenighet.
KL. 16.00
Julaftensgudstjeneste. Sokneprest
Thomas Berbom. Kantor Maria Hansli.
Kollekt: Kirkens nødhjelp/vennskapsmenighet.
21
DØPTEThelma Sofie Nyheim StandnesMathias Haanshuus FlåtoWilma SeljesætherMarie Eagleton HeieneLucas Hansen RueMillie Allum RønstadMikkel WasaHermine Strand-HelgesenSebastian Tretli WintherRobin Risan KjærvikOlivia Jødal KihlMartin Evandt RasmussenSophia Monique Bottheim Bull
VIEDE Benedikte Sandborg Røe og Per Bjerke Tone Malm og Jan-Fredrik Hvam DØDE Harald Thomas EllefsenElla Marie LefdalJarle KjersemStein Cappelen JultonAstrid HøgevoldGerd Amanda Birch-Aune
Livets gang
Foto
: T.B
erbo
mAktiviteter i din kirke BABYSANG Babysang i menighetshuset hver torsdag kl. 10.30.
SØNDAGSSKOLEDet er søndagsskole nesten hver søndag kl. 11.00. Se gudstjenesteprogrammet.
KLUZZ-FAMILIEGRUPPEEn samling for hele familien. Middag, sang og aktiviteter. Annenhver torsdag kl. 17.00 - 19.00.
MIDDAG FOR ALLEEt hyggelig samlingspunkt annenhver torsdag kl. 17.00.
KONFIRMASJONKontakt kateket, eller se www.jar-menighet.no
LEDERTRENINGFor ungdom tilbyr vi ledertrening. KOMA (Konfirmant-medarbeider) og LIV (Ledere i vekst) kurs.
JATSIUngdomsklubben hver eneste torsdag kl. 18.00 – 21.00.
KIRKEKORKoret møtes før hver gudstjeneste kl. 10.00 for en gjennomgang av søndagens salmer og liturgisk musikk.
ONSDAGSMØTEREn onsdagskveld i måneden arrangeres onsdagsmøte i menighetshuset. Hit inviteres spennede talere høstens program finner du i kirken og på side 19.
TÅRNFRID-NETTVERKEt nettverk for kvinner mellom 35 og 55. Spennende temaer og innledere to ganger i semesteret.
SORGGRUPPEI samarbeid med Haslum menighet ar-rangerer Jar menighet sorggrupper jevnlig ved behov.
FORMIDDAGSTREFFSiste tirsdag i måneden er det formiddags-treff i menighetshuset kl. 12.00. Det serveres god lunsj og kaffe og spennende program.
BESØKSTJENESTEMenigheten har besøkstjeneste og kom-mer gjerne en tur på besøk til dem som måtte ønske det.
KIRKEFORUMFørste tirsdag i måneden leder sokneprest Kirkeforum på Jar- og Stabekk eldresenter kl. 12.30. ANDAKTSokneprest holder andakt på Nordraaks-vei bo- og behandlingssenter en gang i måneden.
KONSERTERDet holdes regelmessig konserter i kirken.
Bli med på søndagsskolen!Vi har en aktiv søndagsskole på Jar med mange barn og voksne - men vi kan bli enda fler! Det er søndagsskole nesten hver eneste søndag. Akkurat nå lages programmet for våren, så følg med på oppslag og på internett for vårens samlinger.
Velkommen til dåp!Velkommen til dåp i Jar kirke. I Jar kirke har vi dåp de fleste søndagene i året – i gudstje-nesten kl 11. Dere kan enkelt melde barnet deres til dåp på nettet. Se www.jar-menighet.no eller ring Kirketorget tlf. 67 500 500.
22 23
GODTANNATannlegeteam på Eiksmarka
Tlf.: 67 14 10 82
Niels Leuchs vei 99, 1359 Eiksmarka [email protected]
Vil du annonsere her? Kontakt oss på [email protected]
Fagerborg Velkommen til
Fagerborg Tannklinikk ønsker nye og gamle pasienter velkommen
til behandling i en hyggelig og avslappet atmosfære.
Kirkeveien 61. 0364 OsloTlf: 22 46 29 70. [email protected]
www.fagerborgtannklinikk.no
Tannlege Hilde Sommer Landsend og tannhelsesekretær Inger Lise KildeMedlem av Den Norske Tannlegeforrening MNTF
“Vi har over 20 års erfaring med salg av boliger i Bærum. Det at vi vet det meste om ditt nabolag gjør det enklere for oss å selge boligen din til en god pris” – Eie Bekkestua. T: 67 10 38 38 | E: [email protected]
Hjelper deg og din familiemed generasjonsovergangerbolig, hytte og bedrift.Testament, ektepakt og samboeravtaler.Aperto advokat
Advokat Knut Walle-HansenDrammensveien 211, 0281 OsloE-post: [email protected]. 94 83 71 72
Wang Olav WernerStabekkGamle Drammens vei 44 B1369 StabekkTelefon 67 12 19 89
www.wangbegravelse.no [email protected]
GRAVFERD SIDEN 1877I dag er vi en del av tradisjonsrike Wang, men vi ble i sin tid stiftet av den kjente sangeren Olav Werner. Vi har bred kunnskap om bruk av musikk ved gravferd, både tradisjonell og moderne. Kontakt oss for rådgivning, tilrettelegging og gjennomføring av gravferd.
idenistSLa alle barn i alle
land finne julens fredI den nye salmeboken finner vi en advents- og jule-
salme som mange på kort tid er blitt svært glad. Sal-men «Star-Child» er skrevet av den nå 84 år gamle
salmedikteren fra New Zealand, Shirley Erena Murray. Den finnes i en rekke salmebøker verden over og har de siste årene også sunget seg inn i Norge, i Eyvind Skeies oversettelse. I «Solbarn, jordbarn» (nr. 26 i Norsk salmebok 2013) avsluttes hvert ves med bønnen: Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred.
Hovedsaken i salmen er inkarnasjonen, at Gud ble menneske, - et «stjernebarn» som ble «jordbarn». Så høyt elsket Gud verden «at han ga sin Sønn den enbårne» (Joh 3,6) til alle jordens barn. Uansett hvem de er og hvilke livsvilkår de lever under. Gud steg ned og ble «jordbarn» for at alle vi andre «jordbarn» over hele verden kan finne julens fred. Det er sterkt å synge om krigsbarn, om hjemløse og forlatte, om misbrukte, glemte og skremte barn:
Flyktning, krigsbarn, hjemløs og forlatt,misbrukt skadet i den dype natt.Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred. Glemt barn, skremt barn, med sitt såre sinn,ingen merker tåren på dets kinn.Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred.
Nettopp denne konkretiseringen av menneskebarns livsvilkår må være en viktig grunn til at salmen har sunget seg inn over hele verden. Teksten berører oss.
Den tar bort all form for juleidyll og setter fokus på det helt sentrale ved julens budskap. Det sår-bare barnet i krybben er alle menneskers «Håps-barn»:
Håpsbarn, fredsbarn, Barn fra evighet,vis hvert jordbarn himlens herlighet.Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred.
Gå inn på www.nrk.no og lytt til salmen fra NrK’s «Salmeboka minutt for minutt». Her synger Stine Mari Langstrand, med Knut Størdal på synth.
Av Estrid Hessellund og Sindre Eide.
Foto
: T. B
erbo
m
