r33 3111111

11 irving

ISS 0800middot2347

ARVEN MELDINGSBLAD FOR SANNIDAL HISTORIELAG

C Hopstock og T Tande samme kveld ga rekordoppslutning i Historielaget HistorielagelS h9Sstm9Ste den 27 september viste seg A

bli en ny publikumstreffer 180 personer samlet seg eUermiddot hvert for Ah0re Carsten Hopstocks foredrag Han hadde selv reist i Middelhavs-Iandene og viste lysbilder og fortalte Han kalte foredraget siu laquoFra dagliglivet i Rom shypA Jesu tidraquo

Han cr en mester i A forrelle og holdt folk interesserte i nrennere to timer Del ble en ny mAte A fA innblikk j

Romerriket pA En fikk plassert del i en megel inleressam sammenheng Det var bibelske beretninger som en kjente fra historiens gigantiske verdensrlke Videre om deenkelte keisere om romernes forlyslelser sosiale system og imponerende kunnskaper innen arkitektur og byggverk Detengang sA mektige Romerriket fall sammen rundt400 Ar e Kr og Hopstock avsluUet med A analysere Arsakene til delte faBel Han mente at historien om Romerriket ikke minst er interessant i forhold til yAre dagers Europa

Torkell Arnold Tandes 90 Ars dag er jo bliu markert i aviser og ellers men historielaget 0nsket gj0re en ekstra markering i anledning hans 90 rs dag Han er som kjent reresmedJem av Iaget og hans innsats i historielagel er vel kjent bAde som formann sckretrer og medarbeider i mange At Han var med Astarte lagel og han ftkk i stand bygdetunel

Slyret hadde mtt laget en kniv som gave til 90 Arsshydagen Det var en gammel modell tegnel opp igjen av Magne Kurd9S1 Halvor St9Syllaget den Bladet var smidd av Torgny Haugom Resultatel ble en nydelig s0lvhoiket kniv med inskripsjon Den ble overrakl Tande med noen velvalgte ord av formannen Den falllydeligvis i smakhos jubilanten En blomsterbuketl fulgte ogsA med de ord - at det stod alllid en kvinne bak Hun var dessverre ikke tilslede Tande takket hjertelig for gavcn og mente at

lt

Rundt bordet derTA Tande sau sammen medsinef~rsteeleverfTa 193] -32 Fra venstre AstaEikehaug (g Eggum)Ester Moe (g Rcentsbak) IngridL~vds (g Saiand)Ingalotane Gjertrud Isaksen (g Nilsen) Ivar og SigneBreivang Lilla SoW (g Kristensen) og T A Tande Einar Grana var ikke til stede da dette blidet ble talt Del ble el hjertelig gjensyn

Kveldens eminente joredragsluJlder Carsten Hopstock holdt den nesten 200 personer storeJorsamlingen i elnde i ruer pa 10 timer Hans enorme kunnskaper om emnet Rom pel Jesu tid bie f ormidlel pel en utrolig engasjerende oglevende mate Del hele ble laquokrydrelraquo medfilologiske og andre svcert interessante laquoinnspillraquo

historielaget har st0rre oppgaver nA eoo noengang F0rst og fremst dreier del seg om A bevare vAr norske kultur Vi m1i aldri glemme yAre r011er

Tande fIkk seg enda en overraskelse HislOrielaget hadde sam let elever fra fortseltelsesskolens klasse 1931shy32 Det var Tandes f0rste Ar som lrerer pA Rinde og nykommel lil bygda som prest Ni slykker var samlel rundt bordet sammen med lrereren sin Del var et tlon innslag som ble sau pris pA Som alltid var del en solid

kaffepause med god serveringog loddsalg En fin kniv ble giu av Halvor St0yl til utlodningen I det hele en vellykkel kveld som ble avslultet med Sannidals-sangen

Sekr

Einar Grana og Ivar Breivang hadde sikkert mange minner asnakke om

l-a HUDllllnlt~n Tande i med Frithjoj Thorbjcentrnsen (begge tidligerejormenn i Sannidal

Historielag) og Lars Jacob Moe

praen livlig og del var mange som var runlit og hilste pel gamle kjente Som en ser var detfullt i samfunnshuset define kvelden

ARVEN 2

Bj(Z)nn i Sannidal I Bygdeboka for Sannidal og SkA~y er det pA side 170 fig i bind III nevnt endel om bj9)m NA har jeg funnet noen notater som kan supplere dette

I 1836 skaut TomasKlausen Barland to bj9)mer i M 9)rlandsskauen Nils Christoffer Svenum skaut bj9)m i Svenum-skauen

1838 Knut Knutsen skaut bj9)m i Dobbedalskauen Nils Chr Svenurn skaut bj9)rn i Holtane-skaoen Nils Chr Gjrerde og Tomas Chr Svenum skaot bj9)m i WAsj9)-skauen

1839 Brynjulf Hermansen skaut to bj9)mer i Barmens indmark Jacob Hansen Soppekil skaut en bj9)m i Soppekil indmark

1839 Ole OlsenMoeiet skautbj9)mi Mo-skauen Der var et bj9)mehi pA vegen til Kvennvann

1845 Christoffer Hansen Kj9)lebr9)nn skaut en bjcentrn i M9)rlands-skauen

Heilt til slutten av forrige liIbundre var det bj9)m i Sannidal Ole Liane (f 1860 d 1938) bodde i 1887 pA Myrane i Farsj9)skauen Han var 1 gang g m Inger Oline Isaksdatter Dalesheia (f 1858 d 1895)

Han kom en dag opp pA presteglirden og fikk kaffe Han satt og sA ut vinduet over mot Lofthaugkjenna laquoDer ville elgen ha kommetraquo sa han laquoPA andre si a av Skaeknutenraquo SA sa han laquoHadde presten moro av A se ein stad to mennesker har levd sinc l9)kkeligste daerraquo Vi avtalte dag og tid Jeg tok

ITande mottar hilsener og gaver fraformannen i historielaget Ragnar Grcentndsen

ARVEN

toget til Farsj9) der m9)tte Ola Han hadde kaffekjele med og kaffe Jeg stomp sm9)r og os1 Vi tok i vei inn i Farsj9)-skauen Det gikk over myrer Ola fortalte om rettssaker han hadde hatt med Isak ~ Han hadde et velbrukt eksemplar av Christian Vs Norske Lov i lomma Thi kiendes for ret Citanten (saks9)ker i et sivilts9)ksmM) Ola vantalltid Detvaren fin framstilshyling av saka og hadde Ola hatt utdannelse som unge fliridag ville han vrert advokat i Krager9) I parantes et lite eksempel Her var sysakene i orden Jeg sa til ham laquoDuvarengangpAelgjaktmedHalvorKristensen i Dalsfoss raquo laquoNei det har jeg aldri vrert raquo laquoJa men Halvorfortalte atdu varsammenmed ham i Henseid

skauenraquo laquola han var med MEG hanraquo En vesentlig forskjell

Vi kom tilMyrane satte oss pA d9)rilella SA gjorde Olaoppvanne og hengte kjelen pAei laquokjerriograquo (se side 175 bind ill) Der var rester av grunnmur en syrenbusk et gammelt epletre laquoDet var en gangraquo fortalte han laquojeg h9)rte bj9)nn var i nrerheten Den matte komme denne veien og jeg var inne etter b9)rsa Dajeg kom ut sAjeg bj9)nn komme over veien mens4 kom lille Ola i skotlina han gjekk i stakk enna og bj9)nn kom seg overraquo

Vi gikk rundt sA elgen had de ett p4 fine skot p4 trreme og sA nedlagte plasser Torkjenndalen Barlinddalen laquoder var jeg i br9)llop der var jeg i begravelseraquo Fortida kom sA nrer Jeg la meg ned for

Kuiturprisen til Torkell Tande Kulturstyret i Kragercent har besluttet a tishydele T A Tande kulturprisenfor 1991 for hans omfattende virke pa kulturltektoren i Sannidal gjennom mange ar Man tenker scerlig pa historielags- og speiderarbeid Tildelingen skjedde pa et arrangement i Sannidal Samfunnshus tirsdag 26 noshyvember laquoArvenraquo kommer tilbake til dette i neste nummer

3

Glimt fra Sannidal Bygdetun (18)o

GASTOL

Gdslolen som er plassert pd kjcentkkenet j Heglandstua pel Bygdetunet ble gitt som gave av Thomas SolliJor en god del dr siden Materialet i stolen er furu og den barer preg av lang tids bruk Den har seks skrdnende bein som nedersl er Jorbundet med tverrsprosser og del er brukt trenagler til aJeste med To av beina er nok tilfcentyet i noe seinere tidJor disse er Jestet med spiker I topplata pastolenerdet lagden rundelpning og oppi derbledet barnetsomskulle fare agaplassert Ungen subbet sa stolen med seg Husmora kunne pel den melten uforstyrret holde pa med sine mange gjcentremdl Som det kanskje framgar avfotografiel er detcentverslpd stolen innskaretJcentlgende laquoOT Wl~h Ra

l1 drikke vann av en bekk laquoNei det skal du ikleje gjcentre du blir bare mer tcentrstraquo SA viste han meg at jeg skulle legge armene ned i bekken til albuen og la dem kjcentle avo laquoDet er bedreraquo sa han Jeg har prcentvd det seinere og tror der er rett Vi var oppe pA scentndre delen av DalsAsen Fint rundskue

Det tok til A Ii mot kvelden og vi kom ned til Farsjcent st Jeg var sliten Ola sto pA golvet og jeg satte meg pA en benk laquoHvor gammal erduraquo spurte han laquoJajeg blir34 ampraquo sa jeg laquoJeg blir 75raquo sa han Det var bare l1 takke for en festlig dag

Torkell Tande

GAVER TIL laquoARVENraquo I tiden etter at forrige nummer kom ut har vi mottatt f~lgende gaver O F Sannidal100- E L Krager~ 100- H K T As 100shy O S Krager~ 100- O H Skien 100- A Aa Heistad 100shy J P J Sannidal 50 - R N Krager~100 -0 S Sannidal 100- E og A R Oslo 150- O E Oslo 50- M D Krager~ 100- K J B Krager~100- J J B Krager~(lO- E K Krager0 100 1 S Porsgrunn 100 R G Tor~d 100- A H Oslo 100- S og J T Sannidal100- H F Sannidal50- O 0 Neslandsvatn 100- A L Sannidal200- J A J Krager~ 100- R B Sundebru 50- E K Krager~ 50- Overskudd fra klassetreff ijuni 1991 (se side 10) 750-

Vi sier hjertelig takkfor gavene

ARVEN 4

~

Fra Olaf 0verland pA Merkebekk har vi mottatt en interessant artikkel om bustadene i Kurdllia og Lundereid grenda Det er ogsA med en artikkel om sekten Domsbasun (se side 13) Olaf 0verland bodde i sin ungdom i Dalsfoss grenda og flyltet senere til Merkebekk og bygde seg hus og drev forretning i mange 11r I sin ungdom var han i noen AI ansatt $Om handelsbetjent hos Br0ltirene Hegna i Kil (senere BrAtens kolonial) Vi viser ellers til artikkelen - - - -no

~ ~

MINNEOPPGAVE OM FOLK OG BUSTADER I KURD0LA-LUNDEREID-GRENDA

Av Olafverland

Innledning verst i Sannidal pa grensen til Drangedal

Ugger en liten grend der det har bodd folk langt tibake i tiden Dissestedene er ogsanevnt iBygdeboka for Sannida F centlgende steder hcentrermed KURD1A STRANDKASA PLADSEN VINTEREIDETMOEN BRA TEN SANDAKER og LUNDEREID Det var ogsa egen skolekrets Broten skole Det er bare i Kurdcentia Braten og Lundereid at det bor f olk i dag

Hva er sa grunnen til at jeg skriver om dette Saken er den at jeg sammen med Per Naas fra Drangedai tok en tur pa disse traktene ifjor sommer (1990) Vi hadde enfin tur og han var meget interesshysert i dette Vi bescentkte Vintereidet Pladsen og Lundereid Vi avslutta turen pa Lundereid hos Arne Naas bror til Per og hadde en hyggeligettermiddag der

Da jeg er fcentdt og oppvokst i dette omradet har jeg god kjennskap tillivet po den liden og tilfolksom bodde der leg har mange gode minner fra barnshydoms- og ungdomstiden om de mennesker som bodde derfrafcentr 19200g fram over Per Naas ga meg det rad a skrive oppalt det jeg visste fra denne tiden safort som mulig og det mattejeg love Jeg er kiar over at det haster da jeg er bUtt 80 ar

Olaf~verland

) Magne Ku rd~ 1

skrev om garden Kurd~1 1 Arven Nr 3 1982

ARVEN

KURD0LA Dette er en meget gammel gflrd ifllige

Sannidalsboka helt tilbake til 1600-1700 tallet ) Jeg gAr ikke sA langl tilbake men starter [Ilrst ved Arhundreskiftet den tid jeg vel endel om

Til Kurdllla hllrte ogsA disse stedene StrandkAsa Moen Haugen Brlhen og Sandliker Disse stedene er senere skilt ut $Om egne eiendommer

Det var Elling Kurdllia og hustru Tomine som eide gArden rundt 1900-tallet Han var visstnok en meget driftig kar som drev med mange ling Han drev bL a sagbruk (stavsag) med vannkIaft fra Ringsreterelva Denne elva var ogsAfllltningselv underFellesfilltningen heltfram til 1930shyArene Detvardajembanen til Kragercent ble byggetatdetble store forandringer i Kurdllla Det ble lagel en stor fylling med bro over elva slikathele utsikten til Kurd~labuktable borre Det ble ogsA el annet stoft problem der da selve vcmingshuset stod akkurat der denne fyllinga nA ligger Hva gjorde man cia Jo det ble laget en ny grunnmur mermere riksveien og sA flytlet man den store bygningen

Her ser vi huset pel Kurdcentllafcentr det ble flyuet bakgrunnen skimter vi Toke Dette husec bleflyttec over pa ny grunnmur da Kragercent-banen ble byggel Bildet har tidligere veert bruJa i Arven nr 31 1982 og tilhcentrer Magne Kurdl l

5

helt 0 ghoIdentpA plass J eg hu sker det var mange meninger om dette arbeidet men med dyktige folk og mange knep lyktes det Terrenget var slett og fint sAjeg tror de laget en slags rulebane og trakk huset med taljer Huset kom pA plass og det stAr der den dag i dag

Jernbaneanlegget f6rte til stor traflkk pA Kurd6la pA den tid med de mange anleggsarbeidere som var med helt fram til Apningen i 1927 Det ble ogsA bygget en stor anleggsbrakke like ved Det var ogsA anleggsbrakke pA Held6la Merkebekk BMalen og Langsj6 AIle disse brakkene bIe revet like etter 1927

Elling Kurd61a solgte eiendommen til Halvor Sandnes som etter noen fA Ar solgte den til V afos Brug som fremdeles er eier J ordeiendommen har i alle Ar vrert forpaktet bort mens Vafos Brug selv har drevet skogen

Da Sigurd Rinde overtok Vafos Brug og NEA i 1930 Arene ble det store forandringer pA gArden Han satte igang mye arbeid i skogen med hugst og kj6ring planting og kulturarbeid Det ble ogsA bygd en del veier I 1950 Arene ble det ogsA bygd ny tidsmessig uthusbygning og hyne ved Trollvann for de ansatte Det var Jon Rimstad som sto for ledelsen av skogen og han la ned et stort arbeide her som synes den dag i dag

Det har vrert mange forpaktere pA denne gArden fra 1920-Arene og til i dag Og mange forskjellige typer Den som antagelig har vrert der lengst er Tov Bdten og kona Gunhild Han drev vanlig gArdsbruk men sto ogsA for all skogsdrift pA Kurd6la for Vafos Brug BA den tiden var det en som het Oluf Jensen - som til daglig ble kalt for VafosshyJensen og vardirekt6r pA Vafos Brug Tov var en flinkog pliktoppfylende mann som sto h6yt for Vafos-J ensen Det var ogsA brevhus pA Kurd6la pA den tiden Tov og Gunshyhild hadde 4 barn Olav Thor Halvor og Gunda Han hadde ogsA to br6dre pA Dalsfoss Olav Brnten og Nils Langmo og en s6ster som het Inger som var gift med Nils Larsen Gjerde

Etter Tov BrAten kom en som het Carlo Halvorsen til Kurd6la Jeg husker ikke sA meget om ham men han drev gArden pA sin mAte Han var mest interessert i hundeoppdrett og jakt Han mAtte ha vrert en artig kar for en spesiell episode synes A tyde pA del Thomas Nesland som drev med slakting pA den tiden fikk bud om A slakte en gris Han kom opp tidlig en morgen senh6stes men ingen forberedelser til slakting var A se Han banket pA og utkom en fin frue som sa at mannen var pA harejakt for han ville ikke vrere med A slakte han tAlte nemlig ikkeA se blod Denne Carlo Halvorsen mAtte vrere en fonnuende mann for han kj6pte Gr6n6ya pA tvangsauksjon fra Olav Gr6nshystad Han fikk imidlertid ingen glede av dette kj6pet for Ragnar Gr6nstad tok den igjen pA odel straks etterpA

SA kom Halvor Topp d y til Kurd61a Han var fra den kjente Topp-familien i Kil som drev med heste- og kreaturhandel i alle Ar Han var der i mange Ar og i hele krigstiden Han hadde flere hester og endel andre dyr men drev ogsA kreaturhandel i stor stil under krigen Det ble solgt store mengder kj6tt pA det illegale marked Men han var en smart kar sA han klarte seg Det var nok et spesielt milj6 pA Kurd6la pA den tid med mange rare typer mennesshy

ker fra alle kanter Han hadde stadig folk i arbeid leide kj6rekarer til hestene sine

Den neste som kom til Kurd6la var Trygve Rinde bror til direkt6r Rinde Han hadde drevet som gArdsbestyrer pA flere storgArder pA 0stlandet og i Danmark Han startet opp med et par hester og noen kuer Han drev ikke sel v med praktisk arbeid men leide folk til alt mulig Dette passet dArlig pA Kurd61a i motsetning til st6rre gArder han hadde vrert pA f6r Det bIe ikke sA mange Ar han var der Han flkk et slagtilfelle og ble nrennest senil den siste tiden

SA kom det en som het Hanstensen som var der meget kort tid Han kom helt fra Kongsvinger-kanten og flkk aldri noe til pA Kurd61a J eg tror han var der bare en toshytre ir

Etter en stund kom Anders Trydal S6nn til den kjente Trydalskjempa til Kurd6la En ekte gjersd6ling som gjorde det meget bra Han og kona Gunhild var veldig arbeidsomme og det er nok ingen andre som har greid seg sA godt pA gArden Han hadde en br~besetning drev jorda om sommeren og arbeidet i skogen om vinteren Han og kona var ikke bare arbeidsomme men ogsA gode til A kj6pe og selge slik at de flkk et bra utbytte pA Kurd61a

Det var ogsA en annen gjersd61ing der en tid som het Waldemar WAle Han arbeidet for det meste i skogen og han og familien bodde en tid pA gArden

SA er vi fremme ved vAr egen tid og nA bor Gunnar Thorsen der og han har vrert der de siste 15-20 Arene Han begynte ogsA med vanlig gArdsbruk men de siste Arene har han arbeidet pA Vafos Brug

Det er ikke bare pA Kurd6la det er slutt pAjordbrushyket men over store deIer av distriktet Vi som har blitt eldrekjenneross ikke igjen lenger Arbeidet pAjord skog i fj6S og stall er borte - det er ikke lenger l6nnsomt Men det er en annen historie

o

STRANDKASA Dene stedet vet jeg ikke sA meget om men if61ge

Sannidalsboka ble det bygget et hus der i 1880 av en som het Ellef Hansen Han var sagmester antagelig for Elling Kurd61a Dette huset ble nok sterkt ber6rt av oppdemninshygen av Toke ved Arkundreskiftet Restene av grunnmuren ligger idag like ved vannkanten Huset bIe flynet til Solshybakken like ved Kurd61a i 1910 Her bodde Johannes Heft6ya i noen Ar og siden Severin S6rensen Etter den tid har det blitt benynet til husvrere for skogsarbeidere i Kurd61skogen Den siste som bodde pA Strandkiisa var Aslak StrandkAsa som sidenkom til R6nningen pleiehjem i Sannidal og diSde der en gang i 1930-Arene

MOEN Dette er antagelig en noksA gam mel buplass Min

bestefar Knut Olsen Bjerva fra Lunde og hustru Anne Jonsdatter fra Drangedal kom til Moen i 1884 De bodde der til 1908 da de flynet til Dalsfoss Han diSde i 1919

SAkj6pte OnoJoelsen og hustru Karoline Moen og flyttet dit De var Domsbasuner og var antagelig de

Forts side 11

ARVEN 6

HISTORIELAGEIS OSLOmiddotTUR 1991

41rdag 21 september kl 7 starlet bussen fra Kirketomten iKrager~ Den skulle bringe 33 forvenblingsfuile turdeltagere til Oslo for 1 bes~ke Hjemmefrontmuseet p1 Akershus og Kunstindustrimuseet i Sl Olavsgt

Vreret var slik man bare kan dr~mme om 1 oppleve p1 en fin septemberdag og som synes skapt for 1 dra p1 busSlur med hyggelige menshynesker og en ltltaIle tidersraquo sjM~r Hjemmeshyfrontmuseet ga oss minner om en tid som ingen ~r ~nske seg tilbake til Det minnet oss om hvor meget vi har 1 takke for og om hvor godt vi har del idag

Maten pA Ekebergrestauranten smakte ekshystra godt etter en ufrivillig men behagelig og gild tur pA Oslo ~stkanl Man skal vrere godt kjent og ajour med gateforandringer for A finne frem til bestemmelsesstedet i Oslo i dag

I Kunstindustrimuseet var det ufattelig mange fine ting A se M~bler porselen kledninshyger s~lv m m Men her kunne del nok gj~res mye for at den som s~kte opplysninger om spesielle ring kunne bli hjulpet

Del ble ogsA tid til en 1ur i Frognerparken f~r vi saUe kursen hjemover igjen Ja del ~r

nevnes at turen mol Majorstua ogsA bs1Sd p1

Noen a v sannidcentlene pa trappa til Kunstinduslrimuseet Der er det samJet norsk og utenlandsk kunstindustri sammen med en megetfin og rikholdig samling av norskfolkeshykunst sarlig tekstiler 0 g drakter f ra ulike perioshyder ~hler og brukskunSI- gjenstantier Her fikk vi en utmerket anledning til d stUdere stilhistorie Kunslindustrimuseet er et av de-_ eldste museer i Norge Det ble stiftet i 1876

Utenfor inngangen til Norges Hjemmefrontmuseum som igger i enfredet bygning pd del centvre festningsomrddet Delle museet prcentver d gi et mest mulig Iwrrekt hide av de viktigste begivenhetene i Norge under den tyske ockupasjonen 1940-45 Av det vi flkk se nevner vi i stiklwrds form angrepet 9 april Quislings forraderi Iwngen og regjeringen drar til England den ilegale presse hjemmefromen tar formicentdeforfcentlgelsene rasjonering slipplasser for vdpen og ammunisjonfra England og 8 maishyfrigjcentringen og freden

ARVEN 7

J

Noen av turdeltakerne i uvante omgivelser oppdMonolittplattlet iFrognerparken lerer del totalt over200 skulplurer med til sammen ca 650 figurer i bronse granitt og smijern all plassert langs en 850 meIer lang akse Gusall Vigeland (1869shy1943) har egenhendig modelen hver enestefigur sam laget hefe parkplanen

overraskelser da det sA utsom om aile gaLervar stengt med trafikkskilt Men med velvillig politi og med Ragnar til A flyue trafikkskiltene sA gilllt dette fi nL

Til slutt en spesieU takk til de som hadde vrert med pA oppleggel for turen og til sjAf0ren som f0rte oss trygt frem og tilbake

Som halvveis dranged01 kan jeg bare si Ern fr0ktclig gild lur M K

BUdettii h(Jyre

Pel vei over brua inn til Akershusfeslning og lotto

Biidel under Et utsnitt av forsamlingen under denfyldige og gode lunsjen pel Ekebergrestauranten

ARVEN 8

SEEKING A NEW HOME (2)

Farvel til gamle Norge velkommen til Amerika Tjostolfs overfart til Amerika

Det var en nydelig vArdag i 1843 at Tjostolfs familie sammen med Maren dro ned til havna for Asi adj0 til ham og 0nske ham lylcke til pA reisen

Hver gang en bAt 1a til kai eller satte seil var de fleste av byens innbyggere nede i havna for Ase pA de nyanshykomne og fA h95re siste nytt Folk i smAbyen var ivrige etter AfA rere om fjemtliggende steder

Helje Tjostolfs mor hadde ordnet skikkelige matforshysyninger tils0nneo De var pakket i eo hjemmelagd trekiste som hadde hans navn laquoTjoslolf Tellers som) skrevet pA forsida Hverpassasjer mAtte ha sin egen proviant med og denne mAtte lcunne holde seg gOOt for reisen kunne yare tre mfuleder eller mer Kista innehold~ flatbr0ltl ftsk i lake ost og saltet og t95rkel kj16tt alt konsentrert og nedsaltet slik at detkunne bevares i mAneder

Moren haddeogsA pakketned laquofattigmannraquo kavringer og andre s0te kaker til Tjostolf Det kunne ta flere mAneder A oft Amerika det hele var helt avhengig av vinden Familien og Maren var veldig stolte av Tjostolf De var som det norske folk for0vrig preget av sloisk ro og vam til AstA overfor farer derfor ville de ikke felIe tAter som ville gj0re avreisen enda tyngre for Tjostolfs hjerte De hevel stemrnene i sang isteden Det var en avskjedssang med tittelen laquoFarvel til gamle Norgeraquo og ellers mange Iystige sanger Den siste sangen de tok f0r bAten dro var en av Luthers salmer

Mannskapet puffet sA seilbAten ut fra kaia seilene ble satt og da nordavinden kom begynte turen for alvor Venner og sIektninger fulgte det lille fart0yet med 0ynene helt til det forsvant mellom det blA i havet og himmelen Disse tankefulle menneskene dro deretter hjem til sine daglige virksomheter mens de lurte vA hva som var i vente for den lille skr0pelige bAten pA det store rullende haveL

Tjostolf var neuopp passert tjueen AT da han seilte av gAcde pA jakt etter en bedre framtid Del var som om han had de lagl verden bak seg han ville ikke kornme til Ah0re fra bjemlandet og sine kjrere f0r han reiste tilbake Han kunne bare be om at alt ville gA bra med dem mens han var vekk

Noen dager var vinden gunstig og de seilte lange strekninger andre dager var del motsatt og da ble de blAst tilbake samme vei som de hadde kommet Flere ganger kom de ul i storm og da ble de slengt hit og dit som et blad pA en vanndarn BAlen befant seg i en blA kana mellom b0lgenc der den plutselig dukket ned og ble slengt til side En stund var de like oppunder kysten av den Nyc Verden men ikke sA lenge etterpA var de nrermere den europeiske kysten igjen Eller hvert som ukene gikk kom de imidlershytid gradvis inn i roligere farvann og de seilte raskt videre Da den tredje mfuleden gikk motslutten nAdde de endelig New York havn

11846 utvandret TeDet Olson (f 1781) og hans kone HelJe Chrlstiansdatter Olson (r 1777) til Amerlka rra ~stre Huller~ya I Sannldal Et av deres tlppoldebarn Cherie Stephenson b~kte sammen med sin datter Karen Marie Sannldal sommeren 1990 De var da noen dager gJester hos ramillen Ek Da det viste seg at Cherie Stephensons mor lrskshyengelske Mary Dunlava (1893-1989) hadde skrevet en bok om utvandrlngen fra SannJdal I 1846 ble HistorlelagetoglaquoArven kopletinn VI barvelvUllgst rAtttUsendteteksemplar av boka8Om brerertlttelen laquoSeeking A New Home (ltltPAleltlngetter nytt bJemshysted) og vi bar rAtt Jov til A gJengi det vi vii av den Forfatteren Mary Dunlava var gift med Clarence T Tellersen (1887-193) oldebarn av Tellet Olson Siden boka er skrevet pi engelsk bar vi mAttet oversette den og sprAket balrer noen steder preg av dette MellomtltleDe er satt ttl av laquoArvenraquos redakshySjOD F~rste del BV hlstorlen stod it lese I forrlge Dummer av bladet

Tjostolf tilbringer et ir i Amerika I New York fomyetTjostolfvann-ogmatforsyningene

sine f0r han gilck om hord i en darnpbat som skulle frakte ham opp Hudson-elva til Albany Landet var vakkert og bAten darnpet jevnt og rolig pit det blA elvevannet SA vidunderlig det vae Fra Albany bar han bagasjen 20 kIn nordvestover til Schenectady Derfra reiste han med en kanalb1t gjennom Erie- kanalen og inn i de Store Sjl6ene Deue var en fantastisk vannvei som ville bringe ham inn til hjertet av Amerika Tjostolfs mAl var Milwaukee i Wisshyconsin som var el dr0mmested for ham Han hadde h16rt om flere av sine landsmenn som hadde reist dit for A komme til de nordlige prreriene der klimaet var omtrent som hjemme i Norge

Da Tjostolf gill av seilbAten i Milwaukee var han ivrig etter A komme av sted til Koshkonong Prairies den norske kolonien han hadde h0rt om Men han hadde lite igjen av b1de mat og kontanter og det var omkring nitti miles (144 Ian) AgA PA grunn av mangel pA trening var beina hans svake men han var glad for A stA med fast grunn under f16ttene iampjeo og frin kunne bevege seg

Tjostolf bar de fA eiendelene sine og fulgte et utydelig veifar over prrenen Om heIden la han seg ned for A SOve ved siden av laquoveienraquo og om morgenen slod han tidlig opp for A fortsette Sommerdagene og -nenene forArsaket ingen lidelse for bam meo i heten om dagene var hans hjemmespunnete ulIklrer varmere enn n0dveodig

PA den fjerde dagsetappen fikk han Me pA vann som glitret i sollyset En spannkj(6rer han m0tte fortalte at vannet han sA i det fjeme var Lake Koshkonong Han visste da at han var nrer bestemmelsesstedet To miles nord for innsj0en 1lt1 den IiUe landsbyen Clinton Tjostolfbastet svrert med A komme til Clinton for der hApet han A treffe

ARVEN 9

Klassetreffved Mo skole

gt

~ ~ ~~

Lcentrdag 8 uni 1991 var elever jra Mo skole i Sannidal samlet til et klassetrefJ Det var elever som begynte pd skolen i tidsrommetfra 1941 til 1951 Av 37 elever mcenttte 29 Dette bildet bie tat under en omvisning pd Bygdetunet Om kvelden var de samlet pd Mo skole hvor gamle skolesanger og skoleminner ble gjenoppjrisket Ogsd Sannidalsfilmen ble vist Naralle utgifter var betaltviste det seg at det var et overskuddpd 750 kroner somble gilt som et tilskudd tilArven Vi takker sd meget Pd bidet er disse med (vi bruker samme navnet som da de gikk pd skolen) Kjell Lindheim Else Gerd Dalene Knut Moe Gudveig Eikeland Inger Grcentnstad Inger Marie Gundersen Else Marie Thorsen Reidun Grcentnstad Solveig Nilsen Helen Nilsen Anna M ostad Solbcentrg Dalene Reidun Moe Gerd Jorunn Bcentrnstad Else Dobbe Tomine Eikeland Karen Sncentds Inger Liv Abrahamsen Berit Moe Kjell Tore Lindkjend Olav Brdtane Ivar Thorsen Asbcentrn Dobbe Thorbjcentrn Nygard Tor Thorsen Knut Tore Brdtane Finbo Jvrebcent Lars Jacob Moe og Hdkon Breimyr

folk fra sitt eget f0deland som ville vrere venner med ham De norske innvandreme f~lte seg frie til A ta det navnet

de selv ~nsket i dette frie landeL Tjostolf amerikaniserle navnet sitt ti l Tjostolf TeJIefson som egentlig betyr laquoTjostolf s~nn til Tellefraquo Han fIkk seg arbeid som konshytorist i Warner Earlls butikk i Clinton Der lrerte han del engelske sprAket hvordan han best kunne tjene sin arshy

beidsgiver og mange andre Ling om siu nye hjemland Han var takknemlig for denne muligheten

Etter A ha Lilbrakt el At her f0lte Tjostolf at del var mulig A tjene sitt br0d i dette Iandel og at han kunne bygge et h jem for Maren og seg sel v der Derfor bestemte han seg for A dra tilbake til Norge og gifte seg Men hvordan stod det til der hjemme Forts i neste nr

ARVEN 10

Santalforeningen Maiblomsten

PA Holtane bedehus den 1 mai 1918 stiftetdisse 14 jentene Santalforeningen Maiblomsten Den gangen ble den kalt pikeforeningen Foreningen har vrert i live alle disse Arene og er i virksornhet fremdeles Formann i dag er Kirsten Holtane hun har vrert formann fra 1976 Pen gene medshylemmenesamler inn blirsendttilSantalmisjonen

PA bildet ser vi i f~rste rekke fra venstre 1 Tomine Olsen g Halvorsen 2 Gudrun Halvorshysen g Brattli 3 Inga Nilsen 4 Karen Nilsen 5 Liv Aasen Annen rekke fra venstre 6 Aasta Dobbedal 7 Ellevine Klausen 8 Tomine

ARVEN

Dobbedal 9 Agnes Haugholt g Stene 10 Signe Dobbedal g Bakke Tredje rekke fra venstre 11 Olette WAsj~ 12 Kristine Dobbedal 13 Helga WAsjcent g Saga 14 Cecilie WAsj~

MINNEOPPGAVE Fortsfra side 6

f~rste av denne sekt som kom til Sannidal Del er mulig at Frants Pettersson kom til SandAker noenhmde pA samme tid De sam kom til Haugen og BrAten kom lenge eller det husker jeg

Otto Joelsen var en stille og alvorlig mann og drev eiendommen pA vanlig mAte han hadde leu gris og h0ns Dessuten hadde han strikkemaslcin sA han strikketstr0mper sokker og votter til folk i nabolaget De hadde en datter som het Elisabeth Da foreldrene hennes d0de flyttet hun til Siljan Like eUer krigen kj0pte Anton Sortedal Moen OgsA han var domsbasun Han kom fra Siljan hadde kone og tre bam Han ble der bare i 4-5 Ar og flyttet tilbake til Siljan Han solgte eiendommen til Dagfilln Kurd01 og det er hans eoke Randi sam eier Moen idag Eiendommen blir ntl brulet som feriested

Forts i neste numer

11

KIL SAG

Dette bildet har vi fAtt lAne av Gerda W 1sj~ i Kil og det er tatt i slutten av 1930-ilra en gang Hun har ogs1 gitt oss opplysninger om Kil sag Bildet som bla viser store bordstabler pA Sletta er tatt i en tid da det fremdeIes var liv og virksomhet i KiI

Som kjent var Kil sentrum i det gamle Sannidal kommune og noen mener at stedetvar et av de f~rste i landet der det ble utskipet t~mmer F~r Krage~ ble by i 1666 lA til og med distriktets tollbu i Kil Det fantes i mange Ar flere butikker i forskjellige bransjer der var aile de kommunale kontorene f~r sammenslAshyingen med Krager~ og skAt~y kommuner i 1960 og kommunens ulike slyrer holdt m~tene sine i Kil

KIL SAG startet opp i 1934 med eier og driver Tellef WAsj~ Bedriften leverte materialer til trelastshyhandlere og h~vlerier Det bIe ogsA solgt ved og tilvirket leieskur

Selve saga stod i den si1kalte laquoDrangedalsbuaraquo som har stAtt i Kil i uminnelige tider Tellef WAsj~

lagde et tilbygg mot ~st til denne bua og inn til husene var det en kj errat i sving for 1 fi t~mmeret til saga Mye av t~mmeret kom fra Fr~vik og det kom naturligvis vannveien inn til Kil

Bedriften dekket en grunnflate pA rundt200 kvm og kapasiteten pA saga var3000 kbm Arbeidet pA Kil

sag var typisk sesongarbeid og i hektiske perioder som regel mest pA vArparten var opp til 11 mann i virksomhet der Saga gikk selvsagt ikke lyd1~st sA folk kunne h~re den over hele Kil Men det rnA ha vrert en god lyd den ga arbeid og inntekter

Kil sag var ogs1 i drift under krigen men etter 1945 ble det gradvis mindre og mindre virksomhet der Rundt 1950 stoppel det hele og kjerraten og tilbyggel ble etter hv rt revet

I mange ilr etter dette brulcte Jacob Menstad bua til kj~lelager for frukt og gr~nnsaker NA er det Halvor Menstad som eier bua

RG

II ARVEN utgis av Sannidal Historielag Redaksjonskomite

Frithjof Thorbj~rnsen tIt 9902 86 Ragnar G~nAsen tIt 99 22 16 Oddvar Tobiassen Uf 9921 20

Kasserer Liv Gr~nAsen tlf 99 22 16 Alvens postgirokontonr 0813 534 77 29

~ ~

ARVEN 12

Kveldens eminente joredragsluJlder Carsten Hopstock holdt den nesten 200 personer storeJorsamlingen i elnde i ruer pa 10 timer Hans enorme kunnskaper om emnet Rom pel Jesu tid bie f ormidlel pel en utrolig engasjerende oglevende mate Del hele ble laquokrydrelraquo medfilologiske og andre svcert interessante laquoinnspillraquo

historielaget har st0rre oppgaver nA eoo noengang F0rst og fremst dreier del seg om A bevare vAr norske kultur Vi m1i aldri glemme yAre r011er

Tande fIkk seg enda en overraskelse HislOrielaget hadde sam let elever fra fortseltelsesskolens klasse 1931shy32 Det var Tandes f0rste Ar som lrerer pA Rinde og nykommel lil bygda som prest Ni slykker var samlel rundt bordet sammen med lrereren sin Del var et tlon innslag som ble sau pris pA Som alltid var del en solid

kaffepause med god serveringog loddsalg En fin kniv ble giu av Halvor St0yl til utlodningen I det hele en vellykkel kveld som ble avslultet med Sannidals-sangen

Sekr

Einar Grana og Ivar Breivang hadde sikkert mange minner asnakke om

l-a HUDllllnlt~n Tande i med Frithjoj Thorbjcentrnsen (begge tidligerejormenn i Sannidal

Historielag) og Lars Jacob Moe

praen livlig og del var mange som var runlit og hilste pel gamle kjente Som en ser var detfullt i samfunnshuset define kvelden

ARVEN 2

Bj(Z)nn i Sannidal I Bygdeboka for Sannidal og SkA~y er det pA side 170 fig i bind III nevnt endel om bj9)m NA har jeg funnet noen notater som kan supplere dette

I 1836 skaut TomasKlausen Barland to bj9)mer i M 9)rlandsskauen Nils Christoffer Svenum skaut bj9)m i Svenum-skauen

1838 Knut Knutsen skaut bj9)m i Dobbedalskauen Nils Chr Svenurn skaut bj9)rn i Holtane-skaoen Nils Chr Gjrerde og Tomas Chr Svenum skaot bj9)m i WAsj9)-skauen

1839 Brynjulf Hermansen skaut to bj9)mer i Barmens indmark Jacob Hansen Soppekil skaut en bj9)m i Soppekil indmark

1839 Ole OlsenMoeiet skautbj9)mi Mo-skauen Der var et bj9)mehi pA vegen til Kvennvann

1845 Christoffer Hansen Kj9)lebr9)nn skaut en bjcentrn i M9)rlands-skauen

Heilt til slutten av forrige liIbundre var det bj9)m i Sannidal Ole Liane (f 1860 d 1938) bodde i 1887 pA Myrane i Farsj9)skauen Han var 1 gang g m Inger Oline Isaksdatter Dalesheia (f 1858 d 1895)

Han kom en dag opp pA presteglirden og fikk kaffe Han satt og sA ut vinduet over mot Lofthaugkjenna laquoDer ville elgen ha kommetraquo sa han laquoPA andre si a av Skaeknutenraquo SA sa han laquoHadde presten moro av A se ein stad to mennesker har levd sinc l9)kkeligste daerraquo Vi avtalte dag og tid Jeg tok

ITande mottar hilsener og gaver fraformannen i historielaget Ragnar Grcentndsen

ARVEN

toget til Farsj9) der m9)tte Ola Han hadde kaffekjele med og kaffe Jeg stomp sm9)r og os1 Vi tok i vei inn i Farsj9)-skauen Det gikk over myrer Ola fortalte om rettssaker han hadde hatt med Isak ~ Han hadde et velbrukt eksemplar av Christian Vs Norske Lov i lomma Thi kiendes for ret Citanten (saks9)ker i et sivilts9)ksmM) Ola vantalltid Detvaren fin framstilshyling av saka og hadde Ola hatt utdannelse som unge fliridag ville han vrert advokat i Krager9) I parantes et lite eksempel Her var sysakene i orden Jeg sa til ham laquoDuvarengangpAelgjaktmedHalvorKristensen i Dalsfoss raquo laquoNei det har jeg aldri vrert raquo laquoJa men Halvorfortalte atdu varsammenmed ham i Henseid

skauenraquo laquola han var med MEG hanraquo En vesentlig forskjell

Vi kom tilMyrane satte oss pA d9)rilella SA gjorde Olaoppvanne og hengte kjelen pAei laquokjerriograquo (se side 175 bind ill) Der var rester av grunnmur en syrenbusk et gammelt epletre laquoDet var en gangraquo fortalte han laquojeg h9)rte bj9)nn var i nrerheten Den matte komme denne veien og jeg var inne etter b9)rsa Dajeg kom ut sAjeg bj9)nn komme over veien mens4 kom lille Ola i skotlina han gjekk i stakk enna og bj9)nn kom seg overraquo

Vi gikk rundt sA elgen had de ett p4 fine skot p4 trreme og sA nedlagte plasser Torkjenndalen Barlinddalen laquoder var jeg i br9)llop der var jeg i begravelseraquo Fortida kom sA nrer Jeg la meg ned for

Kuiturprisen til Torkell Tande Kulturstyret i Kragercent har besluttet a tishydele T A Tande kulturprisenfor 1991 for hans omfattende virke pa kulturltektoren i Sannidal gjennom mange ar Man tenker scerlig pa historielags- og speiderarbeid Tildelingen skjedde pa et arrangement i Sannidal Samfunnshus tirsdag 26 noshyvember laquoArvenraquo kommer tilbake til dette i neste nummer

3

Glimt fra Sannidal Bygdetun (18)o

GASTOL

Gdslolen som er plassert pd kjcentkkenet j Heglandstua pel Bygdetunet ble gitt som gave av Thomas SolliJor en god del dr siden Materialet i stolen er furu og den barer preg av lang tids bruk Den har seks skrdnende bein som nedersl er Jorbundet med tverrsprosser og del er brukt trenagler til aJeste med To av beina er nok tilfcentyet i noe seinere tidJor disse er Jestet med spiker I topplata pastolenerdet lagden rundelpning og oppi derbledet barnetsomskulle fare agaplassert Ungen subbet sa stolen med seg Husmora kunne pel den melten uforstyrret holde pa med sine mange gjcentremdl Som det kanskje framgar avfotografiel er detcentverslpd stolen innskaretJcentlgende laquoOT Wl~h Ra

l1 drikke vann av en bekk laquoNei det skal du ikleje gjcentre du blir bare mer tcentrstraquo SA viste han meg at jeg skulle legge armene ned i bekken til albuen og la dem kjcentle avo laquoDet er bedreraquo sa han Jeg har prcentvd det seinere og tror der er rett Vi var oppe pA scentndre delen av DalsAsen Fint rundskue

Det tok til A Ii mot kvelden og vi kom ned til Farsjcent st Jeg var sliten Ola sto pA golvet og jeg satte meg pA en benk laquoHvor gammal erduraquo spurte han laquoJajeg blir34 ampraquo sa jeg laquoJeg blir 75raquo sa han Det var bare l1 takke for en festlig dag

Torkell Tande

GAVER TIL laquoARVENraquo I tiden etter at forrige nummer kom ut har vi mottatt f~lgende gaver O F Sannidal100- E L Krager~ 100- H K T As 100shy O S Krager~ 100- O H Skien 100- A Aa Heistad 100shy J P J Sannidal 50 - R N Krager~100 -0 S Sannidal 100- E og A R Oslo 150- O E Oslo 50- M D Krager~ 100- K J B Krager~100- J J B Krager~(lO- E K Krager0 100 1 S Porsgrunn 100 R G Tor~d 100- A H Oslo 100- S og J T Sannidal100- H F Sannidal50- O 0 Neslandsvatn 100- A L Sannidal200- J A J Krager~ 100- R B Sundebru 50- E K Krager~ 50- Overskudd fra klassetreff ijuni 1991 (se side 10) 750-

Vi sier hjertelig takkfor gavene

ARVEN 4

~

Fra Olaf 0verland pA Merkebekk har vi mottatt en interessant artikkel om bustadene i Kurdllia og Lundereid grenda Det er ogsA med en artikkel om sekten Domsbasun (se side 13) Olaf 0verland bodde i sin ungdom i Dalsfoss grenda og flyltet senere til Merkebekk og bygde seg hus og drev forretning i mange 11r I sin ungdom var han i noen AI ansatt $Om handelsbetjent hos Br0ltirene Hegna i Kil (senere BrAtens kolonial) Vi viser ellers til artikkelen - - - -no

~ ~

MINNEOPPGAVE OM FOLK OG BUSTADER I KURD0LA-LUNDEREID-GRENDA

Av Olafverland

Innledning verst i Sannidal pa grensen til Drangedal

Ugger en liten grend der det har bodd folk langt tibake i tiden Dissestedene er ogsanevnt iBygdeboka for Sannida F centlgende steder hcentrermed KURD1A STRANDKASA PLADSEN VINTEREIDETMOEN BRA TEN SANDAKER og LUNDEREID Det var ogsa egen skolekrets Broten skole Det er bare i Kurdcentia Braten og Lundereid at det bor f olk i dag

Hva er sa grunnen til at jeg skriver om dette Saken er den at jeg sammen med Per Naas fra Drangedai tok en tur pa disse traktene ifjor sommer (1990) Vi hadde enfin tur og han var meget interesshysert i dette Vi bescentkte Vintereidet Pladsen og Lundereid Vi avslutta turen pa Lundereid hos Arne Naas bror til Per og hadde en hyggeligettermiddag der

Da jeg er fcentdt og oppvokst i dette omradet har jeg god kjennskap tillivet po den liden og tilfolksom bodde der leg har mange gode minner fra barnshydoms- og ungdomstiden om de mennesker som bodde derfrafcentr 19200g fram over Per Naas ga meg det rad a skrive oppalt det jeg visste fra denne tiden safort som mulig og det mattejeg love Jeg er kiar over at det haster da jeg er bUtt 80 ar

Olaf~verland

) Magne Ku rd~ 1

skrev om garden Kurd~1 1 Arven Nr 3 1982

ARVEN

KURD0LA Dette er en meget gammel gflrd ifllige

Sannidalsboka helt tilbake til 1600-1700 tallet ) Jeg gAr ikke sA langl tilbake men starter [Ilrst ved Arhundreskiftet den tid jeg vel endel om

Til Kurdllla hllrte ogsA disse stedene StrandkAsa Moen Haugen Brlhen og Sandliker Disse stedene er senere skilt ut $Om egne eiendommer

Det var Elling Kurdllia og hustru Tomine som eide gArden rundt 1900-tallet Han var visstnok en meget driftig kar som drev med mange ling Han drev bL a sagbruk (stavsag) med vannkIaft fra Ringsreterelva Denne elva var ogsAfllltningselv underFellesfilltningen heltfram til 1930shyArene Detvardajembanen til Kragercent ble byggetatdetble store forandringer i Kurdllla Det ble lagel en stor fylling med bro over elva slikathele utsikten til Kurd~labuktable borre Det ble ogsA el annet stoft problem der da selve vcmingshuset stod akkurat der denne fyllinga nA ligger Hva gjorde man cia Jo det ble laget en ny grunnmur mermere riksveien og sA flytlet man den store bygningen

Her ser vi huset pel Kurdcentllafcentr det ble flyuet bakgrunnen skimter vi Toke Dette husec bleflyttec over pa ny grunnmur da Kragercent-banen ble byggel Bildet har tidligere veert bruJa i Arven nr 31 1982 og tilhcentrer Magne Kurdl l

5

helt 0 ghoIdentpA plass J eg hu sker det var mange meninger om dette arbeidet men med dyktige folk og mange knep lyktes det Terrenget var slett og fint sAjeg tror de laget en slags rulebane og trakk huset med taljer Huset kom pA plass og det stAr der den dag i dag

Jernbaneanlegget f6rte til stor traflkk pA Kurd6la pA den tid med de mange anleggsarbeidere som var med helt fram til Apningen i 1927 Det ble ogsA bygget en stor anleggsbrakke like ved Det var ogsA anleggsbrakke pA Held6la Merkebekk BMalen og Langsj6 AIle disse brakkene bIe revet like etter 1927

Elling Kurd61a solgte eiendommen til Halvor Sandnes som etter noen fA Ar solgte den til V afos Brug som fremdeles er eier J ordeiendommen har i alle Ar vrert forpaktet bort mens Vafos Brug selv har drevet skogen

Da Sigurd Rinde overtok Vafos Brug og NEA i 1930 Arene ble det store forandringer pA gArden Han satte igang mye arbeid i skogen med hugst og kj6ring planting og kulturarbeid Det ble ogsA bygd en del veier I 1950 Arene ble det ogsA bygd ny tidsmessig uthusbygning og hyne ved Trollvann for de ansatte Det var Jon Rimstad som sto for ledelsen av skogen og han la ned et stort arbeide her som synes den dag i dag

Det har vrert mange forpaktere pA denne gArden fra 1920-Arene og til i dag Og mange forskjellige typer Den som antagelig har vrert der lengst er Tov Bdten og kona Gunhild Han drev vanlig gArdsbruk men sto ogsA for all skogsdrift pA Kurd6la for Vafos Brug BA den tiden var det en som het Oluf Jensen - som til daglig ble kalt for VafosshyJensen og vardirekt6r pA Vafos Brug Tov var en flinkog pliktoppfylende mann som sto h6yt for Vafos-J ensen Det var ogsA brevhus pA Kurd6la pA den tiden Tov og Gunshyhild hadde 4 barn Olav Thor Halvor og Gunda Han hadde ogsA to br6dre pA Dalsfoss Olav Brnten og Nils Langmo og en s6ster som het Inger som var gift med Nils Larsen Gjerde

Etter Tov BrAten kom en som het Carlo Halvorsen til Kurd6la Jeg husker ikke sA meget om ham men han drev gArden pA sin mAte Han var mest interessert i hundeoppdrett og jakt Han mAtte ha vrert en artig kar for en spesiell episode synes A tyde pA del Thomas Nesland som drev med slakting pA den tiden fikk bud om A slakte en gris Han kom opp tidlig en morgen senh6stes men ingen forberedelser til slakting var A se Han banket pA og utkom en fin frue som sa at mannen var pA harejakt for han ville ikke vrere med A slakte han tAlte nemlig ikkeA se blod Denne Carlo Halvorsen mAtte vrere en fonnuende mann for han kj6pte Gr6n6ya pA tvangsauksjon fra Olav Gr6nshystad Han fikk imidlertid ingen glede av dette kj6pet for Ragnar Gr6nstad tok den igjen pA odel straks etterpA

SA kom Halvor Topp d y til Kurd61a Han var fra den kjente Topp-familien i Kil som drev med heste- og kreaturhandel i alle Ar Han var der i mange Ar og i hele krigstiden Han hadde flere hester og endel andre dyr men drev ogsA kreaturhandel i stor stil under krigen Det ble solgt store mengder kj6tt pA det illegale marked Men han var en smart kar sA han klarte seg Det var nok et spesielt milj6 pA Kurd6la pA den tid med mange rare typer mennesshy

ker fra alle kanter Han hadde stadig folk i arbeid leide kj6rekarer til hestene sine

Den neste som kom til Kurd6la var Trygve Rinde bror til direkt6r Rinde Han hadde drevet som gArdsbestyrer pA flere storgArder pA 0stlandet og i Danmark Han startet opp med et par hester og noen kuer Han drev ikke sel v med praktisk arbeid men leide folk til alt mulig Dette passet dArlig pA Kurd61a i motsetning til st6rre gArder han hadde vrert pA f6r Det bIe ikke sA mange Ar han var der Han flkk et slagtilfelle og ble nrennest senil den siste tiden

SA kom det en som het Hanstensen som var der meget kort tid Han kom helt fra Kongsvinger-kanten og flkk aldri noe til pA Kurd61a J eg tror han var der bare en toshytre ir

Etter en stund kom Anders Trydal S6nn til den kjente Trydalskjempa til Kurd6la En ekte gjersd6ling som gjorde det meget bra Han og kona Gunhild var veldig arbeidsomme og det er nok ingen andre som har greid seg sA godt pA gArden Han hadde en br~besetning drev jorda om sommeren og arbeidet i skogen om vinteren Han og kona var ikke bare arbeidsomme men ogsA gode til A kj6pe og selge slik at de flkk et bra utbytte pA Kurd61a

Det var ogsA en annen gjersd61ing der en tid som het Waldemar WAle Han arbeidet for det meste i skogen og han og familien bodde en tid pA gArden

SA er vi fremme ved vAr egen tid og nA bor Gunnar Thorsen der og han har vrert der de siste 15-20 Arene Han begynte ogsA med vanlig gArdsbruk men de siste Arene har han arbeidet pA Vafos Brug

Det er ikke bare pA Kurd6la det er slutt pAjordbrushyket men over store deIer av distriktet Vi som har blitt eldrekjenneross ikke igjen lenger Arbeidet pAjord skog i fj6S og stall er borte - det er ikke lenger l6nnsomt Men det er en annen historie

o

STRANDKASA Dene stedet vet jeg ikke sA meget om men if61ge

Sannidalsboka ble det bygget et hus der i 1880 av en som het Ellef Hansen Han var sagmester antagelig for Elling Kurd61a Dette huset ble nok sterkt ber6rt av oppdemninshygen av Toke ved Arkundreskiftet Restene av grunnmuren ligger idag like ved vannkanten Huset bIe flynet til Solshybakken like ved Kurd61a i 1910 Her bodde Johannes Heft6ya i noen Ar og siden Severin S6rensen Etter den tid har det blitt benynet til husvrere for skogsarbeidere i Kurd61skogen Den siste som bodde pA Strandkiisa var Aslak StrandkAsa som sidenkom til R6nningen pleiehjem i Sannidal og diSde der en gang i 1930-Arene

MOEN Dette er antagelig en noksA gam mel buplass Min

bestefar Knut Olsen Bjerva fra Lunde og hustru Anne Jonsdatter fra Drangedal kom til Moen i 1884 De bodde der til 1908 da de flynet til Dalsfoss Han diSde i 1919

SAkj6pte OnoJoelsen og hustru Karoline Moen og flyttet dit De var Domsbasuner og var antagelig de

Forts side 11

ARVEN 6

HISTORIELAGEIS OSLOmiddotTUR 1991

41rdag 21 september kl 7 starlet bussen fra Kirketomten iKrager~ Den skulle bringe 33 forvenblingsfuile turdeltagere til Oslo for 1 bes~ke Hjemmefrontmuseet p1 Akershus og Kunstindustrimuseet i Sl Olavsgt

Vreret var slik man bare kan dr~mme om 1 oppleve p1 en fin septemberdag og som synes skapt for 1 dra p1 busSlur med hyggelige menshynesker og en ltltaIle tidersraquo sjM~r Hjemmeshyfrontmuseet ga oss minner om en tid som ingen ~r ~nske seg tilbake til Det minnet oss om hvor meget vi har 1 takke for og om hvor godt vi har del idag

Maten pA Ekebergrestauranten smakte ekshystra godt etter en ufrivillig men behagelig og gild tur pA Oslo ~stkanl Man skal vrere godt kjent og ajour med gateforandringer for A finne frem til bestemmelsesstedet i Oslo i dag

I Kunstindustrimuseet var det ufattelig mange fine ting A se M~bler porselen kledninshyger s~lv m m Men her kunne del nok gj~res mye for at den som s~kte opplysninger om spesielle ring kunne bli hjulpet

Del ble ogsA tid til en 1ur i Frognerparken f~r vi saUe kursen hjemover igjen Ja del ~r

nevnes at turen mol Majorstua ogsA bs1Sd p1

Noen a v sannidcentlene pa trappa til Kunstinduslrimuseet Der er det samJet norsk og utenlandsk kunstindustri sammen med en megetfin og rikholdig samling av norskfolkeshykunst sarlig tekstiler 0 g drakter f ra ulike perioshyder ~hler og brukskunSI- gjenstantier Her fikk vi en utmerket anledning til d stUdere stilhistorie Kunslindustrimuseet er et av de-_ eldste museer i Norge Det ble stiftet i 1876

Utenfor inngangen til Norges Hjemmefrontmuseum som igger i enfredet bygning pd del centvre festningsomrddet Delle museet prcentver d gi et mest mulig Iwrrekt hide av de viktigste begivenhetene i Norge under den tyske ockupasjonen 1940-45 Av det vi flkk se nevner vi i stiklwrds form angrepet 9 april Quislings forraderi Iwngen og regjeringen drar til England den ilegale presse hjemmefromen tar formicentdeforfcentlgelsene rasjonering slipplasser for vdpen og ammunisjonfra England og 8 maishyfrigjcentringen og freden

ARVEN 7

J

Noen av turdeltakerne i uvante omgivelser oppdMonolittplattlet iFrognerparken lerer del totalt over200 skulplurer med til sammen ca 650 figurer i bronse granitt og smijern all plassert langs en 850 meIer lang akse Gusall Vigeland (1869shy1943) har egenhendig modelen hver enestefigur sam laget hefe parkplanen

overraskelser da det sA utsom om aile gaLervar stengt med trafikkskilt Men med velvillig politi og med Ragnar til A flyue trafikkskiltene sA gilllt dette fi nL

Til slutt en spesieU takk til de som hadde vrert med pA oppleggel for turen og til sjAf0ren som f0rte oss trygt frem og tilbake

Som halvveis dranged01 kan jeg bare si Ern fr0ktclig gild lur M K

BUdettii h(Jyre

Pel vei over brua inn til Akershusfeslning og lotto

Biidel under Et utsnitt av forsamlingen under denfyldige og gode lunsjen pel Ekebergrestauranten

ARVEN 8

SEEKING A NEW HOME (2)

Farvel til gamle Norge velkommen til Amerika Tjostolfs overfart til Amerika

Det var en nydelig vArdag i 1843 at Tjostolfs familie sammen med Maren dro ned til havna for Asi adj0 til ham og 0nske ham lylcke til pA reisen

Hver gang en bAt 1a til kai eller satte seil var de fleste av byens innbyggere nede i havna for Ase pA de nyanshykomne og fA h95re siste nytt Folk i smAbyen var ivrige etter AfA rere om fjemtliggende steder

Helje Tjostolfs mor hadde ordnet skikkelige matforshysyninger tils0nneo De var pakket i eo hjemmelagd trekiste som hadde hans navn laquoTjoslolf Tellers som) skrevet pA forsida Hverpassasjer mAtte ha sin egen proviant med og denne mAtte lcunne holde seg gOOt for reisen kunne yare tre mfuleder eller mer Kista innehold~ flatbr0ltl ftsk i lake ost og saltet og t95rkel kj16tt alt konsentrert og nedsaltet slik at detkunne bevares i mAneder

Moren haddeogsA pakketned laquofattigmannraquo kavringer og andre s0te kaker til Tjostolf Det kunne ta flere mAneder A oft Amerika det hele var helt avhengig av vinden Familien og Maren var veldig stolte av Tjostolf De var som det norske folk for0vrig preget av sloisk ro og vam til AstA overfor farer derfor ville de ikke felIe tAter som ville gj0re avreisen enda tyngre for Tjostolfs hjerte De hevel stemrnene i sang isteden Det var en avskjedssang med tittelen laquoFarvel til gamle Norgeraquo og ellers mange Iystige sanger Den siste sangen de tok f0r bAten dro var en av Luthers salmer

Mannskapet puffet sA seilbAten ut fra kaia seilene ble satt og da nordavinden kom begynte turen for alvor Venner og sIektninger fulgte det lille fart0yet med 0ynene helt til det forsvant mellom det blA i havet og himmelen Disse tankefulle menneskene dro deretter hjem til sine daglige virksomheter mens de lurte vA hva som var i vente for den lille skr0pelige bAten pA det store rullende haveL

Tjostolf var neuopp passert tjueen AT da han seilte av gAcde pA jakt etter en bedre framtid Del var som om han had de lagl verden bak seg han ville ikke kornme til Ah0re fra bjemlandet og sine kjrere f0r han reiste tilbake Han kunne bare be om at alt ville gA bra med dem mens han var vekk

Noen dager var vinden gunstig og de seilte lange strekninger andre dager var del motsatt og da ble de blAst tilbake samme vei som de hadde kommet Flere ganger kom de ul i storm og da ble de slengt hit og dit som et blad pA en vanndarn BAlen befant seg i en blA kana mellom b0lgenc der den plutselig dukket ned og ble slengt til side En stund var de like oppunder kysten av den Nyc Verden men ikke sA lenge etterpA var de nrermere den europeiske kysten igjen Eller hvert som ukene gikk kom de imidlershytid gradvis inn i roligere farvann og de seilte raskt videre Da den tredje mfuleden gikk motslutten nAdde de endelig New York havn

11846 utvandret TeDet Olson (f 1781) og hans kone HelJe Chrlstiansdatter Olson (r 1777) til Amerlka rra ~stre Huller~ya I Sannldal Et av deres tlppoldebarn Cherie Stephenson b~kte sammen med sin datter Karen Marie Sannldal sommeren 1990 De var da noen dager gJester hos ramillen Ek Da det viste seg at Cherie Stephensons mor lrskshyengelske Mary Dunlava (1893-1989) hadde skrevet en bok om utvandrlngen fra SannJdal I 1846 ble HistorlelagetoglaquoArven kopletinn VI barvelvUllgst rAtttUsendteteksemplar av boka8Om brerertlttelen laquoSeeking A New Home (ltltPAleltlngetter nytt bJemshysted) og vi bar rAtt Jov til A gJengi det vi vii av den Forfatteren Mary Dunlava var gift med Clarence T Tellersen (1887-193) oldebarn av Tellet Olson Siden boka er skrevet pi engelsk bar vi mAttet oversette den og sprAket balrer noen steder preg av dette MellomtltleDe er satt ttl av laquoArvenraquos redakshySjOD F~rste del BV hlstorlen stod it lese I forrlge Dummer av bladet

Tjostolf tilbringer et ir i Amerika I New York fomyetTjostolfvann-ogmatforsyningene

sine f0r han gilck om hord i en darnpbat som skulle frakte ham opp Hudson-elva til Albany Landet var vakkert og bAten darnpet jevnt og rolig pit det blA elvevannet SA vidunderlig det vae Fra Albany bar han bagasjen 20 kIn nordvestover til Schenectady Derfra reiste han med en kanalb1t gjennom Erie- kanalen og inn i de Store Sjl6ene Deue var en fantastisk vannvei som ville bringe ham inn til hjertet av Amerika Tjostolfs mAl var Milwaukee i Wisshyconsin som var el dr0mmested for ham Han hadde h16rt om flere av sine landsmenn som hadde reist dit for A komme til de nordlige prreriene der klimaet var omtrent som hjemme i Norge

Da Tjostolf gill av seilbAten i Milwaukee var han ivrig etter A komme av sted til Koshkonong Prairies den norske kolonien han hadde h0rt om Men han hadde lite igjen av b1de mat og kontanter og det var omkring nitti miles (144 Ian) AgA PA grunn av mangel pA trening var beina hans svake men han var glad for A stA med fast grunn under f16ttene iampjeo og frin kunne bevege seg

Tjostolf bar de fA eiendelene sine og fulgte et utydelig veifar over prrenen Om heIden la han seg ned for A SOve ved siden av laquoveienraquo og om morgenen slod han tidlig opp for A fortsette Sommerdagene og -nenene forArsaket ingen lidelse for bam meo i heten om dagene var hans hjemmespunnete ulIklrer varmere enn n0dveodig

PA den fjerde dagsetappen fikk han Me pA vann som glitret i sollyset En spannkj(6rer han m0tte fortalte at vannet han sA i det fjeme var Lake Koshkonong Han visste da at han var nrer bestemmelsesstedet To miles nord for innsj0en 1lt1 den IiUe landsbyen Clinton Tjostolfbastet svrert med A komme til Clinton for der hApet han A treffe

ARVEN 9

Klassetreffved Mo skole

gt

~ ~ ~~

Lcentrdag 8 uni 1991 var elever jra Mo skole i Sannidal samlet til et klassetrefJ Det var elever som begynte pd skolen i tidsrommetfra 1941 til 1951 Av 37 elever mcenttte 29 Dette bildet bie tat under en omvisning pd Bygdetunet Om kvelden var de samlet pd Mo skole hvor gamle skolesanger og skoleminner ble gjenoppjrisket Ogsd Sannidalsfilmen ble vist Naralle utgifter var betaltviste det seg at det var et overskuddpd 750 kroner somble gilt som et tilskudd tilArven Vi takker sd meget Pd bidet er disse med (vi bruker samme navnet som da de gikk pd skolen) Kjell Lindheim Else Gerd Dalene Knut Moe Gudveig Eikeland Inger Grcentnstad Inger Marie Gundersen Else Marie Thorsen Reidun Grcentnstad Solveig Nilsen Helen Nilsen Anna M ostad Solbcentrg Dalene Reidun Moe Gerd Jorunn Bcentrnstad Else Dobbe Tomine Eikeland Karen Sncentds Inger Liv Abrahamsen Berit Moe Kjell Tore Lindkjend Olav Brdtane Ivar Thorsen Asbcentrn Dobbe Thorbjcentrn Nygard Tor Thorsen Knut Tore Brdtane Finbo Jvrebcent Lars Jacob Moe og Hdkon Breimyr

folk fra sitt eget f0deland som ville vrere venner med ham De norske innvandreme f~lte seg frie til A ta det navnet

de selv ~nsket i dette frie landeL Tjostolf amerikaniserle navnet sitt ti l Tjostolf TeJIefson som egentlig betyr laquoTjostolf s~nn til Tellefraquo Han fIkk seg arbeid som konshytorist i Warner Earlls butikk i Clinton Der lrerte han del engelske sprAket hvordan han best kunne tjene sin arshy

beidsgiver og mange andre Ling om siu nye hjemland Han var takknemlig for denne muligheten

Etter A ha Lilbrakt el At her f0lte Tjostolf at del var mulig A tjene sitt br0d i dette Iandel og at han kunne bygge et h jem for Maren og seg sel v der Derfor bestemte han seg for A dra tilbake til Norge og gifte seg Men hvordan stod det til der hjemme Forts i neste nr

ARVEN 10

Santalforeningen Maiblomsten

PA Holtane bedehus den 1 mai 1918 stiftetdisse 14 jentene Santalforeningen Maiblomsten Den gangen ble den kalt pikeforeningen Foreningen har vrert i live alle disse Arene og er i virksornhet fremdeles Formann i dag er Kirsten Holtane hun har vrert formann fra 1976 Pen gene medshylemmenesamler inn blirsendttilSantalmisjonen

PA bildet ser vi i f~rste rekke fra venstre 1 Tomine Olsen g Halvorsen 2 Gudrun Halvorshysen g Brattli 3 Inga Nilsen 4 Karen Nilsen 5 Liv Aasen Annen rekke fra venstre 6 Aasta Dobbedal 7 Ellevine Klausen 8 Tomine

ARVEN

Dobbedal 9 Agnes Haugholt g Stene 10 Signe Dobbedal g Bakke Tredje rekke fra venstre 11 Olette WAsj~ 12 Kristine Dobbedal 13 Helga WAsjcent g Saga 14 Cecilie WAsj~

MINNEOPPGAVE Fortsfra side 6

f~rste av denne sekt som kom til Sannidal Del er mulig at Frants Pettersson kom til SandAker noenhmde pA samme tid De sam kom til Haugen og BrAten kom lenge eller det husker jeg

Otto Joelsen var en stille og alvorlig mann og drev eiendommen pA vanlig mAte han hadde leu gris og h0ns Dessuten hadde han strikkemaslcin sA han strikketstr0mper sokker og votter til folk i nabolaget De hadde en datter som het Elisabeth Da foreldrene hennes d0de flyttet hun til Siljan Like eUer krigen kj0pte Anton Sortedal Moen OgsA han var domsbasun Han kom fra Siljan hadde kone og tre bam Han ble der bare i 4-5 Ar og flyttet tilbake til Siljan Han solgte eiendommen til Dagfilln Kurd01 og det er hans eoke Randi sam eier Moen idag Eiendommen blir ntl brulet som feriested

Forts i neste numer

11

KIL SAG

Dette bildet har vi fAtt lAne av Gerda W 1sj~ i Kil og det er tatt i slutten av 1930-ilra en gang Hun har ogs1 gitt oss opplysninger om Kil sag Bildet som bla viser store bordstabler pA Sletta er tatt i en tid da det fremdeIes var liv og virksomhet i KiI

Som kjent var Kil sentrum i det gamle Sannidal kommune og noen mener at stedetvar et av de f~rste i landet der det ble utskipet t~mmer F~r Krage~ ble by i 1666 lA til og med distriktets tollbu i Kil Det fantes i mange Ar flere butikker i forskjellige bransjer der var aile de kommunale kontorene f~r sammenslAshyingen med Krager~ og skAt~y kommuner i 1960 og kommunens ulike slyrer holdt m~tene sine i Kil

KIL SAG startet opp i 1934 med eier og driver Tellef WAsj~ Bedriften leverte materialer til trelastshyhandlere og h~vlerier Det bIe ogsA solgt ved og tilvirket leieskur

Selve saga stod i den si1kalte laquoDrangedalsbuaraquo som har stAtt i Kil i uminnelige tider Tellef WAsj~

lagde et tilbygg mot ~st til denne bua og inn til husene var det en kj errat i sving for 1 fi t~mmeret til saga Mye av t~mmeret kom fra Fr~vik og det kom naturligvis vannveien inn til Kil

Bedriften dekket en grunnflate pA rundt200 kvm og kapasiteten pA saga var3000 kbm Arbeidet pA Kil

sag var typisk sesongarbeid og i hektiske perioder som regel mest pA vArparten var opp til 11 mann i virksomhet der Saga gikk selvsagt ikke lyd1~st sA folk kunne h~re den over hele Kil Men det rnA ha vrert en god lyd den ga arbeid og inntekter

Kil sag var ogs1 i drift under krigen men etter 1945 ble det gradvis mindre og mindre virksomhet der Rundt 1950 stoppel det hele og kjerraten og tilbyggel ble etter hv rt revet

I mange ilr etter dette brulcte Jacob Menstad bua til kj~lelager for frukt og gr~nnsaker NA er det Halvor Menstad som eier bua

RG

II ARVEN utgis av Sannidal Historielag Redaksjonskomite

Frithjof Thorbj~rnsen tIt 9902 86 Ragnar G~nAsen tIt 99 22 16 Oddvar Tobiassen Uf 9921 20

Kasserer Liv Gr~nAsen tlf 99 22 16 Alvens postgirokontonr 0813 534 77 29

~ ~

ARVEN 12

Bj(Z)nn i Sannidal I Bygdeboka for Sannidal og SkA~y er det pA side 170 fig i bind III nevnt endel om bj9)m NA har jeg funnet noen notater som kan supplere dette

I 1836 skaut TomasKlausen Barland to bj9)mer i M 9)rlandsskauen Nils Christoffer Svenum skaut bj9)m i Svenum-skauen

1838 Knut Knutsen skaut bj9)m i Dobbedalskauen Nils Chr Svenurn skaut bj9)rn i Holtane-skaoen Nils Chr Gjrerde og Tomas Chr Svenum skaot bj9)m i WAsj9)-skauen

1839 Brynjulf Hermansen skaut to bj9)mer i Barmens indmark Jacob Hansen Soppekil skaut en bj9)m i Soppekil indmark

1839 Ole OlsenMoeiet skautbj9)mi Mo-skauen Der var et bj9)mehi pA vegen til Kvennvann

1845 Christoffer Hansen Kj9)lebr9)nn skaut en bjcentrn i M9)rlands-skauen

Heilt til slutten av forrige liIbundre var det bj9)m i Sannidal Ole Liane (f 1860 d 1938) bodde i 1887 pA Myrane i Farsj9)skauen Han var 1 gang g m Inger Oline Isaksdatter Dalesheia (f 1858 d 1895)

Han kom en dag opp pA presteglirden og fikk kaffe Han satt og sA ut vinduet over mot Lofthaugkjenna laquoDer ville elgen ha kommetraquo sa han laquoPA andre si a av Skaeknutenraquo SA sa han laquoHadde presten moro av A se ein stad to mennesker har levd sinc l9)kkeligste daerraquo Vi avtalte dag og tid Jeg tok

ITande mottar hilsener og gaver fraformannen i historielaget Ragnar Grcentndsen

ARVEN

toget til Farsj9) der m9)tte Ola Han hadde kaffekjele med og kaffe Jeg stomp sm9)r og os1 Vi tok i vei inn i Farsj9)-skauen Det gikk over myrer Ola fortalte om rettssaker han hadde hatt med Isak ~ Han hadde et velbrukt eksemplar av Christian Vs Norske Lov i lomma Thi kiendes for ret Citanten (saks9)ker i et sivilts9)ksmM) Ola vantalltid Detvaren fin framstilshyling av saka og hadde Ola hatt utdannelse som unge fliridag ville han vrert advokat i Krager9) I parantes et lite eksempel Her var sysakene i orden Jeg sa til ham laquoDuvarengangpAelgjaktmedHalvorKristensen i Dalsfoss raquo laquoNei det har jeg aldri vrert raquo laquoJa men Halvorfortalte atdu varsammenmed ham i Henseid

skauenraquo laquola han var med MEG hanraquo En vesentlig forskjell

Vi kom tilMyrane satte oss pA d9)rilella SA gjorde Olaoppvanne og hengte kjelen pAei laquokjerriograquo (se side 175 bind ill) Der var rester av grunnmur en syrenbusk et gammelt epletre laquoDet var en gangraquo fortalte han laquojeg h9)rte bj9)nn var i nrerheten Den matte komme denne veien og jeg var inne etter b9)rsa Dajeg kom ut sAjeg bj9)nn komme over veien mens4 kom lille Ola i skotlina han gjekk i stakk enna og bj9)nn kom seg overraquo

Vi gikk rundt sA elgen had de ett p4 fine skot p4 trreme og sA nedlagte plasser Torkjenndalen Barlinddalen laquoder var jeg i br9)llop der var jeg i begravelseraquo Fortida kom sA nrer Jeg la meg ned for

Kuiturprisen til Torkell Tande Kulturstyret i Kragercent har besluttet a tishydele T A Tande kulturprisenfor 1991 for hans omfattende virke pa kulturltektoren i Sannidal gjennom mange ar Man tenker scerlig pa historielags- og speiderarbeid Tildelingen skjedde pa et arrangement i Sannidal Samfunnshus tirsdag 26 noshyvember laquoArvenraquo kommer tilbake til dette i neste nummer

3

Glimt fra Sannidal Bygdetun (18)o

GASTOL

Gdslolen som er plassert pd kjcentkkenet j Heglandstua pel Bygdetunet ble gitt som gave av Thomas SolliJor en god del dr siden Materialet i stolen er furu og den barer preg av lang tids bruk Den har seks skrdnende bein som nedersl er Jorbundet med tverrsprosser og del er brukt trenagler til aJeste med To av beina er nok tilfcentyet i noe seinere tidJor disse er Jestet med spiker I topplata pastolenerdet lagden rundelpning og oppi derbledet barnetsomskulle fare agaplassert Ungen subbet sa stolen med seg Husmora kunne pel den melten uforstyrret holde pa med sine mange gjcentremdl Som det kanskje framgar avfotografiel er detcentverslpd stolen innskaretJcentlgende laquoOT Wl~h Ra

l1 drikke vann av en bekk laquoNei det skal du ikleje gjcentre du blir bare mer tcentrstraquo SA viste han meg at jeg skulle legge armene ned i bekken til albuen og la dem kjcentle avo laquoDet er bedreraquo sa han Jeg har prcentvd det seinere og tror der er rett Vi var oppe pA scentndre delen av DalsAsen Fint rundskue

Det tok til A Ii mot kvelden og vi kom ned til Farsjcent st Jeg var sliten Ola sto pA golvet og jeg satte meg pA en benk laquoHvor gammal erduraquo spurte han laquoJajeg blir34 ampraquo sa jeg laquoJeg blir 75raquo sa han Det var bare l1 takke for en festlig dag

Torkell Tande

GAVER TIL laquoARVENraquo I tiden etter at forrige nummer kom ut har vi mottatt f~lgende gaver O F Sannidal100- E L Krager~ 100- H K T As 100shy O S Krager~ 100- O H Skien 100- A Aa Heistad 100shy J P J Sannidal 50 - R N Krager~100 -0 S Sannidal 100- E og A R Oslo 150- O E Oslo 50- M D Krager~ 100- K J B Krager~100- J J B Krager~(lO- E K Krager0 100 1 S Porsgrunn 100 R G Tor~d 100- A H Oslo 100- S og J T Sannidal100- H F Sannidal50- O 0 Neslandsvatn 100- A L Sannidal200- J A J Krager~ 100- R B Sundebru 50- E K Krager~ 50- Overskudd fra klassetreff ijuni 1991 (se side 10) 750-

Vi sier hjertelig takkfor gavene

ARVEN 4

~

Fra Olaf 0verland pA Merkebekk har vi mottatt en interessant artikkel om bustadene i Kurdllia og Lundereid grenda Det er ogsA med en artikkel om sekten Domsbasun (se side 13) Olaf 0verland bodde i sin ungdom i Dalsfoss grenda og flyltet senere til Merkebekk og bygde seg hus og drev forretning i mange 11r I sin ungdom var han i noen AI ansatt $Om handelsbetjent hos Br0ltirene Hegna i Kil (senere BrAtens kolonial) Vi viser ellers til artikkelen - - - -no

~ ~

MINNEOPPGAVE OM FOLK OG BUSTADER I KURD0LA-LUNDEREID-GRENDA

Av Olafverland

Innledning verst i Sannidal pa grensen til Drangedal

Ugger en liten grend der det har bodd folk langt tibake i tiden Dissestedene er ogsanevnt iBygdeboka for Sannida F centlgende steder hcentrermed KURD1A STRANDKASA PLADSEN VINTEREIDETMOEN BRA TEN SANDAKER og LUNDEREID Det var ogsa egen skolekrets Broten skole Det er bare i Kurdcentia Braten og Lundereid at det bor f olk i dag

Hva er sa grunnen til at jeg skriver om dette Saken er den at jeg sammen med Per Naas fra Drangedai tok en tur pa disse traktene ifjor sommer (1990) Vi hadde enfin tur og han var meget interesshysert i dette Vi bescentkte Vintereidet Pladsen og Lundereid Vi avslutta turen pa Lundereid hos Arne Naas bror til Per og hadde en hyggeligettermiddag der

Da jeg er fcentdt og oppvokst i dette omradet har jeg god kjennskap tillivet po den liden og tilfolksom bodde der leg har mange gode minner fra barnshydoms- og ungdomstiden om de mennesker som bodde derfrafcentr 19200g fram over Per Naas ga meg det rad a skrive oppalt det jeg visste fra denne tiden safort som mulig og det mattejeg love Jeg er kiar over at det haster da jeg er bUtt 80 ar

Olaf~verland

) Magne Ku rd~ 1

skrev om garden Kurd~1 1 Arven Nr 3 1982

ARVEN

KURD0LA Dette er en meget gammel gflrd ifllige

Sannidalsboka helt tilbake til 1600-1700 tallet ) Jeg gAr ikke sA langl tilbake men starter [Ilrst ved Arhundreskiftet den tid jeg vel endel om

Til Kurdllla hllrte ogsA disse stedene StrandkAsa Moen Haugen Brlhen og Sandliker Disse stedene er senere skilt ut $Om egne eiendommer

Det var Elling Kurdllia og hustru Tomine som eide gArden rundt 1900-tallet Han var visstnok en meget driftig kar som drev med mange ling Han drev bL a sagbruk (stavsag) med vannkIaft fra Ringsreterelva Denne elva var ogsAfllltningselv underFellesfilltningen heltfram til 1930shyArene Detvardajembanen til Kragercent ble byggetatdetble store forandringer i Kurdllla Det ble lagel en stor fylling med bro over elva slikathele utsikten til Kurd~labuktable borre Det ble ogsA el annet stoft problem der da selve vcmingshuset stod akkurat der denne fyllinga nA ligger Hva gjorde man cia Jo det ble laget en ny grunnmur mermere riksveien og sA flytlet man den store bygningen

Her ser vi huset pel Kurdcentllafcentr det ble flyuet bakgrunnen skimter vi Toke Dette husec bleflyttec over pa ny grunnmur da Kragercent-banen ble byggel Bildet har tidligere veert bruJa i Arven nr 31 1982 og tilhcentrer Magne Kurdl l

5

helt 0 ghoIdentpA plass J eg hu sker det var mange meninger om dette arbeidet men med dyktige folk og mange knep lyktes det Terrenget var slett og fint sAjeg tror de laget en slags rulebane og trakk huset med taljer Huset kom pA plass og det stAr der den dag i dag

Jernbaneanlegget f6rte til stor traflkk pA Kurd6la pA den tid med de mange anleggsarbeidere som var med helt fram til Apningen i 1927 Det ble ogsA bygget en stor anleggsbrakke like ved Det var ogsA anleggsbrakke pA Held6la Merkebekk BMalen og Langsj6 AIle disse brakkene bIe revet like etter 1927

Elling Kurd61a solgte eiendommen til Halvor Sandnes som etter noen fA Ar solgte den til V afos Brug som fremdeles er eier J ordeiendommen har i alle Ar vrert forpaktet bort mens Vafos Brug selv har drevet skogen

Da Sigurd Rinde overtok Vafos Brug og NEA i 1930 Arene ble det store forandringer pA gArden Han satte igang mye arbeid i skogen med hugst og kj6ring planting og kulturarbeid Det ble ogsA bygd en del veier I 1950 Arene ble det ogsA bygd ny tidsmessig uthusbygning og hyne ved Trollvann for de ansatte Det var Jon Rimstad som sto for ledelsen av skogen og han la ned et stort arbeide her som synes den dag i dag

Det har vrert mange forpaktere pA denne gArden fra 1920-Arene og til i dag Og mange forskjellige typer Den som antagelig har vrert der lengst er Tov Bdten og kona Gunhild Han drev vanlig gArdsbruk men sto ogsA for all skogsdrift pA Kurd6la for Vafos Brug BA den tiden var det en som het Oluf Jensen - som til daglig ble kalt for VafosshyJensen og vardirekt6r pA Vafos Brug Tov var en flinkog pliktoppfylende mann som sto h6yt for Vafos-J ensen Det var ogsA brevhus pA Kurd6la pA den tiden Tov og Gunshyhild hadde 4 barn Olav Thor Halvor og Gunda Han hadde ogsA to br6dre pA Dalsfoss Olav Brnten og Nils Langmo og en s6ster som het Inger som var gift med Nils Larsen Gjerde

Etter Tov BrAten kom en som het Carlo Halvorsen til Kurd6la Jeg husker ikke sA meget om ham men han drev gArden pA sin mAte Han var mest interessert i hundeoppdrett og jakt Han mAtte ha vrert en artig kar for en spesiell episode synes A tyde pA del Thomas Nesland som drev med slakting pA den tiden fikk bud om A slakte en gris Han kom opp tidlig en morgen senh6stes men ingen forberedelser til slakting var A se Han banket pA og utkom en fin frue som sa at mannen var pA harejakt for han ville ikke vrere med A slakte han tAlte nemlig ikkeA se blod Denne Carlo Halvorsen mAtte vrere en fonnuende mann for han kj6pte Gr6n6ya pA tvangsauksjon fra Olav Gr6nshystad Han fikk imidlertid ingen glede av dette kj6pet for Ragnar Gr6nstad tok den igjen pA odel straks etterpA

SA kom Halvor Topp d y til Kurd61a Han var fra den kjente Topp-familien i Kil som drev med heste- og kreaturhandel i alle Ar Han var der i mange Ar og i hele krigstiden Han hadde flere hester og endel andre dyr men drev ogsA kreaturhandel i stor stil under krigen Det ble solgt store mengder kj6tt pA det illegale marked Men han var en smart kar sA han klarte seg Det var nok et spesielt milj6 pA Kurd6la pA den tid med mange rare typer mennesshy

ker fra alle kanter Han hadde stadig folk i arbeid leide kj6rekarer til hestene sine

Den neste som kom til Kurd6la var Trygve Rinde bror til direkt6r Rinde Han hadde drevet som gArdsbestyrer pA flere storgArder pA 0stlandet og i Danmark Han startet opp med et par hester og noen kuer Han drev ikke sel v med praktisk arbeid men leide folk til alt mulig Dette passet dArlig pA Kurd61a i motsetning til st6rre gArder han hadde vrert pA f6r Det bIe ikke sA mange Ar han var der Han flkk et slagtilfelle og ble nrennest senil den siste tiden

SA kom det en som het Hanstensen som var der meget kort tid Han kom helt fra Kongsvinger-kanten og flkk aldri noe til pA Kurd61a J eg tror han var der bare en toshytre ir

Etter en stund kom Anders Trydal S6nn til den kjente Trydalskjempa til Kurd6la En ekte gjersd6ling som gjorde det meget bra Han og kona Gunhild var veldig arbeidsomme og det er nok ingen andre som har greid seg sA godt pA gArden Han hadde en br~besetning drev jorda om sommeren og arbeidet i skogen om vinteren Han og kona var ikke bare arbeidsomme men ogsA gode til A kj6pe og selge slik at de flkk et bra utbytte pA Kurd61a

Det var ogsA en annen gjersd61ing der en tid som het Waldemar WAle Han arbeidet for det meste i skogen og han og familien bodde en tid pA gArden

SA er vi fremme ved vAr egen tid og nA bor Gunnar Thorsen der og han har vrert der de siste 15-20 Arene Han begynte ogsA med vanlig gArdsbruk men de siste Arene har han arbeidet pA Vafos Brug

Det er ikke bare pA Kurd6la det er slutt pAjordbrushyket men over store deIer av distriktet Vi som har blitt eldrekjenneross ikke igjen lenger Arbeidet pAjord skog i fj6S og stall er borte - det er ikke lenger l6nnsomt Men det er en annen historie

o

STRANDKASA Dene stedet vet jeg ikke sA meget om men if61ge

Sannidalsboka ble det bygget et hus der i 1880 av en som het Ellef Hansen Han var sagmester antagelig for Elling Kurd61a Dette huset ble nok sterkt ber6rt av oppdemninshygen av Toke ved Arkundreskiftet Restene av grunnmuren ligger idag like ved vannkanten Huset bIe flynet til Solshybakken like ved Kurd61a i 1910 Her bodde Johannes Heft6ya i noen Ar og siden Severin S6rensen Etter den tid har det blitt benynet til husvrere for skogsarbeidere i Kurd61skogen Den siste som bodde pA Strandkiisa var Aslak StrandkAsa som sidenkom til R6nningen pleiehjem i Sannidal og diSde der en gang i 1930-Arene

MOEN Dette er antagelig en noksA gam mel buplass Min

bestefar Knut Olsen Bjerva fra Lunde og hustru Anne Jonsdatter fra Drangedal kom til Moen i 1884 De bodde der til 1908 da de flynet til Dalsfoss Han diSde i 1919

SAkj6pte OnoJoelsen og hustru Karoline Moen og flyttet dit De var Domsbasuner og var antagelig de

Forts side 11

ARVEN 6

HISTORIELAGEIS OSLOmiddotTUR 1991

41rdag 21 september kl 7 starlet bussen fra Kirketomten iKrager~ Den skulle bringe 33 forvenblingsfuile turdeltagere til Oslo for 1 bes~ke Hjemmefrontmuseet p1 Akershus og Kunstindustrimuseet i Sl Olavsgt

Vreret var slik man bare kan dr~mme om 1 oppleve p1 en fin septemberdag og som synes skapt for 1 dra p1 busSlur med hyggelige menshynesker og en ltltaIle tidersraquo sjM~r Hjemmeshyfrontmuseet ga oss minner om en tid som ingen ~r ~nske seg tilbake til Det minnet oss om hvor meget vi har 1 takke for og om hvor godt vi har del idag

Maten pA Ekebergrestauranten smakte ekshystra godt etter en ufrivillig men behagelig og gild tur pA Oslo ~stkanl Man skal vrere godt kjent og ajour med gateforandringer for A finne frem til bestemmelsesstedet i Oslo i dag

I Kunstindustrimuseet var det ufattelig mange fine ting A se M~bler porselen kledninshyger s~lv m m Men her kunne del nok gj~res mye for at den som s~kte opplysninger om spesielle ring kunne bli hjulpet

Del ble ogsA tid til en 1ur i Frognerparken f~r vi saUe kursen hjemover igjen Ja del ~r

nevnes at turen mol Majorstua ogsA bs1Sd p1

Noen a v sannidcentlene pa trappa til Kunstinduslrimuseet Der er det samJet norsk og utenlandsk kunstindustri sammen med en megetfin og rikholdig samling av norskfolkeshykunst sarlig tekstiler 0 g drakter f ra ulike perioshyder ~hler og brukskunSI- gjenstantier Her fikk vi en utmerket anledning til d stUdere stilhistorie Kunslindustrimuseet er et av de-_ eldste museer i Norge Det ble stiftet i 1876

Utenfor inngangen til Norges Hjemmefrontmuseum som igger i enfredet bygning pd del centvre festningsomrddet Delle museet prcentver d gi et mest mulig Iwrrekt hide av de viktigste begivenhetene i Norge under den tyske ockupasjonen 1940-45 Av det vi flkk se nevner vi i stiklwrds form angrepet 9 april Quislings forraderi Iwngen og regjeringen drar til England den ilegale presse hjemmefromen tar formicentdeforfcentlgelsene rasjonering slipplasser for vdpen og ammunisjonfra England og 8 maishyfrigjcentringen og freden

ARVEN 7

J

Noen av turdeltakerne i uvante omgivelser oppdMonolittplattlet iFrognerparken lerer del totalt over200 skulplurer med til sammen ca 650 figurer i bronse granitt og smijern all plassert langs en 850 meIer lang akse Gusall Vigeland (1869shy1943) har egenhendig modelen hver enestefigur sam laget hefe parkplanen

overraskelser da det sA utsom om aile gaLervar stengt med trafikkskilt Men med velvillig politi og med Ragnar til A flyue trafikkskiltene sA gilllt dette fi nL

Til slutt en spesieU takk til de som hadde vrert med pA oppleggel for turen og til sjAf0ren som f0rte oss trygt frem og tilbake

Som halvveis dranged01 kan jeg bare si Ern fr0ktclig gild lur M K

BUdettii h(Jyre

Pel vei over brua inn til Akershusfeslning og lotto

Biidel under Et utsnitt av forsamlingen under denfyldige og gode lunsjen pel Ekebergrestauranten

ARVEN 8

SEEKING A NEW HOME (2)

Farvel til gamle Norge velkommen til Amerika Tjostolfs overfart til Amerika

Det var en nydelig vArdag i 1843 at Tjostolfs familie sammen med Maren dro ned til havna for Asi adj0 til ham og 0nske ham lylcke til pA reisen

Hver gang en bAt 1a til kai eller satte seil var de fleste av byens innbyggere nede i havna for Ase pA de nyanshykomne og fA h95re siste nytt Folk i smAbyen var ivrige etter AfA rere om fjemtliggende steder

Helje Tjostolfs mor hadde ordnet skikkelige matforshysyninger tils0nneo De var pakket i eo hjemmelagd trekiste som hadde hans navn laquoTjoslolf Tellers som) skrevet pA forsida Hverpassasjer mAtte ha sin egen proviant med og denne mAtte lcunne holde seg gOOt for reisen kunne yare tre mfuleder eller mer Kista innehold~ flatbr0ltl ftsk i lake ost og saltet og t95rkel kj16tt alt konsentrert og nedsaltet slik at detkunne bevares i mAneder

Moren haddeogsA pakketned laquofattigmannraquo kavringer og andre s0te kaker til Tjostolf Det kunne ta flere mAneder A oft Amerika det hele var helt avhengig av vinden Familien og Maren var veldig stolte av Tjostolf De var som det norske folk for0vrig preget av sloisk ro og vam til AstA overfor farer derfor ville de ikke felIe tAter som ville gj0re avreisen enda tyngre for Tjostolfs hjerte De hevel stemrnene i sang isteden Det var en avskjedssang med tittelen laquoFarvel til gamle Norgeraquo og ellers mange Iystige sanger Den siste sangen de tok f0r bAten dro var en av Luthers salmer

Mannskapet puffet sA seilbAten ut fra kaia seilene ble satt og da nordavinden kom begynte turen for alvor Venner og sIektninger fulgte det lille fart0yet med 0ynene helt til det forsvant mellom det blA i havet og himmelen Disse tankefulle menneskene dro deretter hjem til sine daglige virksomheter mens de lurte vA hva som var i vente for den lille skr0pelige bAten pA det store rullende haveL

Tjostolf var neuopp passert tjueen AT da han seilte av gAcde pA jakt etter en bedre framtid Del var som om han had de lagl verden bak seg han ville ikke kornme til Ah0re fra bjemlandet og sine kjrere f0r han reiste tilbake Han kunne bare be om at alt ville gA bra med dem mens han var vekk

Noen dager var vinden gunstig og de seilte lange strekninger andre dager var del motsatt og da ble de blAst tilbake samme vei som de hadde kommet Flere ganger kom de ul i storm og da ble de slengt hit og dit som et blad pA en vanndarn BAlen befant seg i en blA kana mellom b0lgenc der den plutselig dukket ned og ble slengt til side En stund var de like oppunder kysten av den Nyc Verden men ikke sA lenge etterpA var de nrermere den europeiske kysten igjen Eller hvert som ukene gikk kom de imidlershytid gradvis inn i roligere farvann og de seilte raskt videre Da den tredje mfuleden gikk motslutten nAdde de endelig New York havn

11846 utvandret TeDet Olson (f 1781) og hans kone HelJe Chrlstiansdatter Olson (r 1777) til Amerlka rra ~stre Huller~ya I Sannldal Et av deres tlppoldebarn Cherie Stephenson b~kte sammen med sin datter Karen Marie Sannldal sommeren 1990 De var da noen dager gJester hos ramillen Ek Da det viste seg at Cherie Stephensons mor lrskshyengelske Mary Dunlava (1893-1989) hadde skrevet en bok om utvandrlngen fra SannJdal I 1846 ble HistorlelagetoglaquoArven kopletinn VI barvelvUllgst rAtttUsendteteksemplar av boka8Om brerertlttelen laquoSeeking A New Home (ltltPAleltlngetter nytt bJemshysted) og vi bar rAtt Jov til A gJengi det vi vii av den Forfatteren Mary Dunlava var gift med Clarence T Tellersen (1887-193) oldebarn av Tellet Olson Siden boka er skrevet pi engelsk bar vi mAttet oversette den og sprAket balrer noen steder preg av dette MellomtltleDe er satt ttl av laquoArvenraquos redakshySjOD F~rste del BV hlstorlen stod it lese I forrlge Dummer av bladet

Tjostolf tilbringer et ir i Amerika I New York fomyetTjostolfvann-ogmatforsyningene

sine f0r han gilck om hord i en darnpbat som skulle frakte ham opp Hudson-elva til Albany Landet var vakkert og bAten darnpet jevnt og rolig pit det blA elvevannet SA vidunderlig det vae Fra Albany bar han bagasjen 20 kIn nordvestover til Schenectady Derfra reiste han med en kanalb1t gjennom Erie- kanalen og inn i de Store Sjl6ene Deue var en fantastisk vannvei som ville bringe ham inn til hjertet av Amerika Tjostolfs mAl var Milwaukee i Wisshyconsin som var el dr0mmested for ham Han hadde h16rt om flere av sine landsmenn som hadde reist dit for A komme til de nordlige prreriene der klimaet var omtrent som hjemme i Norge

Da Tjostolf gill av seilbAten i Milwaukee var han ivrig etter A komme av sted til Koshkonong Prairies den norske kolonien han hadde h0rt om Men han hadde lite igjen av b1de mat og kontanter og det var omkring nitti miles (144 Ian) AgA PA grunn av mangel pA trening var beina hans svake men han var glad for A stA med fast grunn under f16ttene iampjeo og frin kunne bevege seg

Tjostolf bar de fA eiendelene sine og fulgte et utydelig veifar over prrenen Om heIden la han seg ned for A SOve ved siden av laquoveienraquo og om morgenen slod han tidlig opp for A fortsette Sommerdagene og -nenene forArsaket ingen lidelse for bam meo i heten om dagene var hans hjemmespunnete ulIklrer varmere enn n0dveodig

PA den fjerde dagsetappen fikk han Me pA vann som glitret i sollyset En spannkj(6rer han m0tte fortalte at vannet han sA i det fjeme var Lake Koshkonong Han visste da at han var nrer bestemmelsesstedet To miles nord for innsj0en 1lt1 den IiUe landsbyen Clinton Tjostolfbastet svrert med A komme til Clinton for der hApet han A treffe

ARVEN 9

Klassetreffved Mo skole

gt

~ ~ ~~

Lcentrdag 8 uni 1991 var elever jra Mo skole i Sannidal samlet til et klassetrefJ Det var elever som begynte pd skolen i tidsrommetfra 1941 til 1951 Av 37 elever mcenttte 29 Dette bildet bie tat under en omvisning pd Bygdetunet Om kvelden var de samlet pd Mo skole hvor gamle skolesanger og skoleminner ble gjenoppjrisket Ogsd Sannidalsfilmen ble vist Naralle utgifter var betaltviste det seg at det var et overskuddpd 750 kroner somble gilt som et tilskudd tilArven Vi takker sd meget Pd bidet er disse med (vi bruker samme navnet som da de gikk pd skolen) Kjell Lindheim Else Gerd Dalene Knut Moe Gudveig Eikeland Inger Grcentnstad Inger Marie Gundersen Else Marie Thorsen Reidun Grcentnstad Solveig Nilsen Helen Nilsen Anna M ostad Solbcentrg Dalene Reidun Moe Gerd Jorunn Bcentrnstad Else Dobbe Tomine Eikeland Karen Sncentds Inger Liv Abrahamsen Berit Moe Kjell Tore Lindkjend Olav Brdtane Ivar Thorsen Asbcentrn Dobbe Thorbjcentrn Nygard Tor Thorsen Knut Tore Brdtane Finbo Jvrebcent Lars Jacob Moe og Hdkon Breimyr

folk fra sitt eget f0deland som ville vrere venner med ham De norske innvandreme f~lte seg frie til A ta det navnet

de selv ~nsket i dette frie landeL Tjostolf amerikaniserle navnet sitt ti l Tjostolf TeJIefson som egentlig betyr laquoTjostolf s~nn til Tellefraquo Han fIkk seg arbeid som konshytorist i Warner Earlls butikk i Clinton Der lrerte han del engelske sprAket hvordan han best kunne tjene sin arshy

beidsgiver og mange andre Ling om siu nye hjemland Han var takknemlig for denne muligheten

Etter A ha Lilbrakt el At her f0lte Tjostolf at del var mulig A tjene sitt br0d i dette Iandel og at han kunne bygge et h jem for Maren og seg sel v der Derfor bestemte han seg for A dra tilbake til Norge og gifte seg Men hvordan stod det til der hjemme Forts i neste nr

ARVEN 10

Santalforeningen Maiblomsten

PA Holtane bedehus den 1 mai 1918 stiftetdisse 14 jentene Santalforeningen Maiblomsten Den gangen ble den kalt pikeforeningen Foreningen har vrert i live alle disse Arene og er i virksornhet fremdeles Formann i dag er Kirsten Holtane hun har vrert formann fra 1976 Pen gene medshylemmenesamler inn blirsendttilSantalmisjonen

PA bildet ser vi i f~rste rekke fra venstre 1 Tomine Olsen g Halvorsen 2 Gudrun Halvorshysen g Brattli 3 Inga Nilsen 4 Karen Nilsen 5 Liv Aasen Annen rekke fra venstre 6 Aasta Dobbedal 7 Ellevine Klausen 8 Tomine

ARVEN

Dobbedal 9 Agnes Haugholt g Stene 10 Signe Dobbedal g Bakke Tredje rekke fra venstre 11 Olette WAsj~ 12 Kristine Dobbedal 13 Helga WAsjcent g Saga 14 Cecilie WAsj~

MINNEOPPGAVE Fortsfra side 6

f~rste av denne sekt som kom til Sannidal Del er mulig at Frants Pettersson kom til SandAker noenhmde pA samme tid De sam kom til Haugen og BrAten kom lenge eller det husker jeg

Otto Joelsen var en stille og alvorlig mann og drev eiendommen pA vanlig mAte han hadde leu gris og h0ns Dessuten hadde han strikkemaslcin sA han strikketstr0mper sokker og votter til folk i nabolaget De hadde en datter som het Elisabeth Da foreldrene hennes d0de flyttet hun til Siljan Like eUer krigen kj0pte Anton Sortedal Moen OgsA han var domsbasun Han kom fra Siljan hadde kone og tre bam Han ble der bare i 4-5 Ar og flyttet tilbake til Siljan Han solgte eiendommen til Dagfilln Kurd01 og det er hans eoke Randi sam eier Moen idag Eiendommen blir ntl brulet som feriested

Forts i neste numer

11

KIL SAG

Dette bildet har vi fAtt lAne av Gerda W 1sj~ i Kil og det er tatt i slutten av 1930-ilra en gang Hun har ogs1 gitt oss opplysninger om Kil sag Bildet som bla viser store bordstabler pA Sletta er tatt i en tid da det fremdeIes var liv og virksomhet i KiI

Som kjent var Kil sentrum i det gamle Sannidal kommune og noen mener at stedetvar et av de f~rste i landet der det ble utskipet t~mmer F~r Krage~ ble by i 1666 lA til og med distriktets tollbu i Kil Det fantes i mange Ar flere butikker i forskjellige bransjer der var aile de kommunale kontorene f~r sammenslAshyingen med Krager~ og skAt~y kommuner i 1960 og kommunens ulike slyrer holdt m~tene sine i Kil

KIL SAG startet opp i 1934 med eier og driver Tellef WAsj~ Bedriften leverte materialer til trelastshyhandlere og h~vlerier Det bIe ogsA solgt ved og tilvirket leieskur

Selve saga stod i den si1kalte laquoDrangedalsbuaraquo som har stAtt i Kil i uminnelige tider Tellef WAsj~

lagde et tilbygg mot ~st til denne bua og inn til husene var det en kj errat i sving for 1 fi t~mmeret til saga Mye av t~mmeret kom fra Fr~vik og det kom naturligvis vannveien inn til Kil

Bedriften dekket en grunnflate pA rundt200 kvm og kapasiteten pA saga var3000 kbm Arbeidet pA Kil

sag var typisk sesongarbeid og i hektiske perioder som regel mest pA vArparten var opp til 11 mann i virksomhet der Saga gikk selvsagt ikke lyd1~st sA folk kunne h~re den over hele Kil Men det rnA ha vrert en god lyd den ga arbeid og inntekter

Kil sag var ogs1 i drift under krigen men etter 1945 ble det gradvis mindre og mindre virksomhet der Rundt 1950 stoppel det hele og kjerraten og tilbyggel ble etter hv rt revet

I mange ilr etter dette brulcte Jacob Menstad bua til kj~lelager for frukt og gr~nnsaker NA er det Halvor Menstad som eier bua

RG

II ARVEN utgis av Sannidal Historielag Redaksjonskomite

Frithjof Thorbj~rnsen tIt 9902 86 Ragnar G~nAsen tIt 99 22 16 Oddvar Tobiassen Uf 9921 20

Kasserer Liv Gr~nAsen tlf 99 22 16 Alvens postgirokontonr 0813 534 77 29

~ ~

ARVEN 12

Glimt fra Sannidal Bygdetun (18)o

GASTOL

Gdslolen som er plassert pd kjcentkkenet j Heglandstua pel Bygdetunet ble gitt som gave av Thomas SolliJor en god del dr siden Materialet i stolen er furu og den barer preg av lang tids bruk Den har seks skrdnende bein som nedersl er Jorbundet med tverrsprosser og del er brukt trenagler til aJeste med To av beina er nok tilfcentyet i noe seinere tidJor disse er Jestet med spiker I topplata pastolenerdet lagden rundelpning og oppi derbledet barnetsomskulle fare agaplassert Ungen subbet sa stolen med seg Husmora kunne pel den melten uforstyrret holde pa med sine mange gjcentremdl Som det kanskje framgar avfotografiel er detcentverslpd stolen innskaretJcentlgende laquoOT Wl~h Ra

l1 drikke vann av en bekk laquoNei det skal du ikleje gjcentre du blir bare mer tcentrstraquo SA viste han meg at jeg skulle legge armene ned i bekken til albuen og la dem kjcentle avo laquoDet er bedreraquo sa han Jeg har prcentvd det seinere og tror der er rett Vi var oppe pA scentndre delen av DalsAsen Fint rundskue

Det tok til A Ii mot kvelden og vi kom ned til Farsjcent st Jeg var sliten Ola sto pA golvet og jeg satte meg pA en benk laquoHvor gammal erduraquo spurte han laquoJajeg blir34 ampraquo sa jeg laquoJeg blir 75raquo sa han Det var bare l1 takke for en festlig dag

Torkell Tande

GAVER TIL laquoARVENraquo I tiden etter at forrige nummer kom ut har vi mottatt f~lgende gaver O F Sannidal100- E L Krager~ 100- H K T As 100shy O S Krager~ 100- O H Skien 100- A Aa Heistad 100shy J P J Sannidal 50 - R N Krager~100 -0 S Sannidal 100- E og A R Oslo 150- O E Oslo 50- M D Krager~ 100- K J B Krager~100- J J B Krager~(lO- E K Krager0 100 1 S Porsgrunn 100 R G Tor~d 100- A H Oslo 100- S og J T Sannidal100- H F Sannidal50- O 0 Neslandsvatn 100- A L Sannidal200- J A J Krager~ 100- R B Sundebru 50- E K Krager~ 50- Overskudd fra klassetreff ijuni 1991 (se side 10) 750-

Vi sier hjertelig takkfor gavene

ARVEN 4

~

Fra Olaf 0verland pA Merkebekk har vi mottatt en interessant artikkel om bustadene i Kurdllia og Lundereid grenda Det er ogsA med en artikkel om sekten Domsbasun (se side 13) Olaf 0verland bodde i sin ungdom i Dalsfoss grenda og flyltet senere til Merkebekk og bygde seg hus og drev forretning i mange 11r I sin ungdom var han i noen AI ansatt $Om handelsbetjent hos Br0ltirene Hegna i Kil (senere BrAtens kolonial) Vi viser ellers til artikkelen - - - -no

~ ~

MINNEOPPGAVE OM FOLK OG BUSTADER I KURD0LA-LUNDEREID-GRENDA

Av Olafverland

Innledning verst i Sannidal pa grensen til Drangedal

Ugger en liten grend der det har bodd folk langt tibake i tiden Dissestedene er ogsanevnt iBygdeboka for Sannida F centlgende steder hcentrermed KURD1A STRANDKASA PLADSEN VINTEREIDETMOEN BRA TEN SANDAKER og LUNDEREID Det var ogsa egen skolekrets Broten skole Det er bare i Kurdcentia Braten og Lundereid at det bor f olk i dag

Hva er sa grunnen til at jeg skriver om dette Saken er den at jeg sammen med Per Naas fra Drangedai tok en tur pa disse traktene ifjor sommer (1990) Vi hadde enfin tur og han var meget interesshysert i dette Vi bescentkte Vintereidet Pladsen og Lundereid Vi avslutta turen pa Lundereid hos Arne Naas bror til Per og hadde en hyggeligettermiddag der

Da jeg er fcentdt og oppvokst i dette omradet har jeg god kjennskap tillivet po den liden og tilfolksom bodde der leg har mange gode minner fra barnshydoms- og ungdomstiden om de mennesker som bodde derfrafcentr 19200g fram over Per Naas ga meg det rad a skrive oppalt det jeg visste fra denne tiden safort som mulig og det mattejeg love Jeg er kiar over at det haster da jeg er bUtt 80 ar

Olaf~verland

) Magne Ku rd~ 1

skrev om garden Kurd~1 1 Arven Nr 3 1982

ARVEN

KURD0LA Dette er en meget gammel gflrd ifllige

Sannidalsboka helt tilbake til 1600-1700 tallet ) Jeg gAr ikke sA langl tilbake men starter [Ilrst ved Arhundreskiftet den tid jeg vel endel om

Til Kurdllla hllrte ogsA disse stedene StrandkAsa Moen Haugen Brlhen og Sandliker Disse stedene er senere skilt ut $Om egne eiendommer

Det var Elling Kurdllia og hustru Tomine som eide gArden rundt 1900-tallet Han var visstnok en meget driftig kar som drev med mange ling Han drev bL a sagbruk (stavsag) med vannkIaft fra Ringsreterelva Denne elva var ogsAfllltningselv underFellesfilltningen heltfram til 1930shyArene Detvardajembanen til Kragercent ble byggetatdetble store forandringer i Kurdllla Det ble lagel en stor fylling med bro over elva slikathele utsikten til Kurd~labuktable borre Det ble ogsA el annet stoft problem der da selve vcmingshuset stod akkurat der denne fyllinga nA ligger Hva gjorde man cia Jo det ble laget en ny grunnmur mermere riksveien og sA flytlet man den store bygningen

Her ser vi huset pel Kurdcentllafcentr det ble flyuet bakgrunnen skimter vi Toke Dette husec bleflyttec over pa ny grunnmur da Kragercent-banen ble byggel Bildet har tidligere veert bruJa i Arven nr 31 1982 og tilhcentrer Magne Kurdl l

5

helt 0 ghoIdentpA plass J eg hu sker det var mange meninger om dette arbeidet men med dyktige folk og mange knep lyktes det Terrenget var slett og fint sAjeg tror de laget en slags rulebane og trakk huset med taljer Huset kom pA plass og det stAr der den dag i dag

Jernbaneanlegget f6rte til stor traflkk pA Kurd6la pA den tid med de mange anleggsarbeidere som var med helt fram til Apningen i 1927 Det ble ogsA bygget en stor anleggsbrakke like ved Det var ogsA anleggsbrakke pA Held6la Merkebekk BMalen og Langsj6 AIle disse brakkene bIe revet like etter 1927

Elling Kurd61a solgte eiendommen til Halvor Sandnes som etter noen fA Ar solgte den til V afos Brug som fremdeles er eier J ordeiendommen har i alle Ar vrert forpaktet bort mens Vafos Brug selv har drevet skogen

Da Sigurd Rinde overtok Vafos Brug og NEA i 1930 Arene ble det store forandringer pA gArden Han satte igang mye arbeid i skogen med hugst og kj6ring planting og kulturarbeid Det ble ogsA bygd en del veier I 1950 Arene ble det ogsA bygd ny tidsmessig uthusbygning og hyne ved Trollvann for de ansatte Det var Jon Rimstad som sto for ledelsen av skogen og han la ned et stort arbeide her som synes den dag i dag

Det har vrert mange forpaktere pA denne gArden fra 1920-Arene og til i dag Og mange forskjellige typer Den som antagelig har vrert der lengst er Tov Bdten og kona Gunhild Han drev vanlig gArdsbruk men sto ogsA for all skogsdrift pA Kurd6la for Vafos Brug BA den tiden var det en som het Oluf Jensen - som til daglig ble kalt for VafosshyJensen og vardirekt6r pA Vafos Brug Tov var en flinkog pliktoppfylende mann som sto h6yt for Vafos-J ensen Det var ogsA brevhus pA Kurd6la pA den tiden Tov og Gunshyhild hadde 4 barn Olav Thor Halvor og Gunda Han hadde ogsA to br6dre pA Dalsfoss Olav Brnten og Nils Langmo og en s6ster som het Inger som var gift med Nils Larsen Gjerde

Etter Tov BrAten kom en som het Carlo Halvorsen til Kurd6la Jeg husker ikke sA meget om ham men han drev gArden pA sin mAte Han var mest interessert i hundeoppdrett og jakt Han mAtte ha vrert en artig kar for en spesiell episode synes A tyde pA del Thomas Nesland som drev med slakting pA den tiden fikk bud om A slakte en gris Han kom opp tidlig en morgen senh6stes men ingen forberedelser til slakting var A se Han banket pA og utkom en fin frue som sa at mannen var pA harejakt for han ville ikke vrere med A slakte han tAlte nemlig ikkeA se blod Denne Carlo Halvorsen mAtte vrere en fonnuende mann for han kj6pte Gr6n6ya pA tvangsauksjon fra Olav Gr6nshystad Han fikk imidlertid ingen glede av dette kj6pet for Ragnar Gr6nstad tok den igjen pA odel straks etterpA

SA kom Halvor Topp d y til Kurd61a Han var fra den kjente Topp-familien i Kil som drev med heste- og kreaturhandel i alle Ar Han var der i mange Ar og i hele krigstiden Han hadde flere hester og endel andre dyr men drev ogsA kreaturhandel i stor stil under krigen Det ble solgt store mengder kj6tt pA det illegale marked Men han var en smart kar sA han klarte seg Det var nok et spesielt milj6 pA Kurd6la pA den tid med mange rare typer mennesshy

ker fra alle kanter Han hadde stadig folk i arbeid leide kj6rekarer til hestene sine

Den neste som kom til Kurd6la var Trygve Rinde bror til direkt6r Rinde Han hadde drevet som gArdsbestyrer pA flere storgArder pA 0stlandet og i Danmark Han startet opp med et par hester og noen kuer Han drev ikke sel v med praktisk arbeid men leide folk til alt mulig Dette passet dArlig pA Kurd61a i motsetning til st6rre gArder han hadde vrert pA f6r Det bIe ikke sA mange Ar han var der Han flkk et slagtilfelle og ble nrennest senil den siste tiden

SA kom det en som het Hanstensen som var der meget kort tid Han kom helt fra Kongsvinger-kanten og flkk aldri noe til pA Kurd61a J eg tror han var der bare en toshytre ir

Etter en stund kom Anders Trydal S6nn til den kjente Trydalskjempa til Kurd6la En ekte gjersd6ling som gjorde det meget bra Han og kona Gunhild var veldig arbeidsomme og det er nok ingen andre som har greid seg sA godt pA gArden Han hadde en br~besetning drev jorda om sommeren og arbeidet i skogen om vinteren Han og kona var ikke bare arbeidsomme men ogsA gode til A kj6pe og selge slik at de flkk et bra utbytte pA Kurd61a

Det var ogsA en annen gjersd61ing der en tid som het Waldemar WAle Han arbeidet for det meste i skogen og han og familien bodde en tid pA gArden

SA er vi fremme ved vAr egen tid og nA bor Gunnar Thorsen der og han har vrert der de siste 15-20 Arene Han begynte ogsA med vanlig gArdsbruk men de siste Arene har han arbeidet pA Vafos Brug

Det er ikke bare pA Kurd6la det er slutt pAjordbrushyket men over store deIer av distriktet Vi som har blitt eldrekjenneross ikke igjen lenger Arbeidet pAjord skog i fj6S og stall er borte - det er ikke lenger l6nnsomt Men det er en annen historie

o

STRANDKASA Dene stedet vet jeg ikke sA meget om men if61ge

Sannidalsboka ble det bygget et hus der i 1880 av en som het Ellef Hansen Han var sagmester antagelig for Elling Kurd61a Dette huset ble nok sterkt ber6rt av oppdemninshygen av Toke ved Arkundreskiftet Restene av grunnmuren ligger idag like ved vannkanten Huset bIe flynet til Solshybakken like ved Kurd61a i 1910 Her bodde Johannes Heft6ya i noen Ar og siden Severin S6rensen Etter den tid har det blitt benynet til husvrere for skogsarbeidere i Kurd61skogen Den siste som bodde pA Strandkiisa var Aslak StrandkAsa som sidenkom til R6nningen pleiehjem i Sannidal og diSde der en gang i 1930-Arene

MOEN Dette er antagelig en noksA gam mel buplass Min

bestefar Knut Olsen Bjerva fra Lunde og hustru Anne Jonsdatter fra Drangedal kom til Moen i 1884 De bodde der til 1908 da de flynet til Dalsfoss Han diSde i 1919

SAkj6pte OnoJoelsen og hustru Karoline Moen og flyttet dit De var Domsbasuner og var antagelig de

Forts side 11

ARVEN 6

HISTORIELAGEIS OSLOmiddotTUR 1991

41rdag 21 september kl 7 starlet bussen fra Kirketomten iKrager~ Den skulle bringe 33 forvenblingsfuile turdeltagere til Oslo for 1 bes~ke Hjemmefrontmuseet p1 Akershus og Kunstindustrimuseet i Sl Olavsgt

Vreret var slik man bare kan dr~mme om 1 oppleve p1 en fin septemberdag og som synes skapt for 1 dra p1 busSlur med hyggelige menshynesker og en ltltaIle tidersraquo sjM~r Hjemmeshyfrontmuseet ga oss minner om en tid som ingen ~r ~nske seg tilbake til Det minnet oss om hvor meget vi har 1 takke for og om hvor godt vi har del idag

Maten pA Ekebergrestauranten smakte ekshystra godt etter en ufrivillig men behagelig og gild tur pA Oslo ~stkanl Man skal vrere godt kjent og ajour med gateforandringer for A finne frem til bestemmelsesstedet i Oslo i dag

I Kunstindustrimuseet var det ufattelig mange fine ting A se M~bler porselen kledninshyger s~lv m m Men her kunne del nok gj~res mye for at den som s~kte opplysninger om spesielle ring kunne bli hjulpet

Del ble ogsA tid til en 1ur i Frognerparken f~r vi saUe kursen hjemover igjen Ja del ~r

nevnes at turen mol Majorstua ogsA bs1Sd p1

Noen a v sannidcentlene pa trappa til Kunstinduslrimuseet Der er det samJet norsk og utenlandsk kunstindustri sammen med en megetfin og rikholdig samling av norskfolkeshykunst sarlig tekstiler 0 g drakter f ra ulike perioshyder ~hler og brukskunSI- gjenstantier Her fikk vi en utmerket anledning til d stUdere stilhistorie Kunslindustrimuseet er et av de-_ eldste museer i Norge Det ble stiftet i 1876

Utenfor inngangen til Norges Hjemmefrontmuseum som igger i enfredet bygning pd del centvre festningsomrddet Delle museet prcentver d gi et mest mulig Iwrrekt hide av de viktigste begivenhetene i Norge under den tyske ockupasjonen 1940-45 Av det vi flkk se nevner vi i stiklwrds form angrepet 9 april Quislings forraderi Iwngen og regjeringen drar til England den ilegale presse hjemmefromen tar formicentdeforfcentlgelsene rasjonering slipplasser for vdpen og ammunisjonfra England og 8 maishyfrigjcentringen og freden

ARVEN 7

J

Noen av turdeltakerne i uvante omgivelser oppdMonolittplattlet iFrognerparken lerer del totalt over200 skulplurer med til sammen ca 650 figurer i bronse granitt og smijern all plassert langs en 850 meIer lang akse Gusall Vigeland (1869shy1943) har egenhendig modelen hver enestefigur sam laget hefe parkplanen

overraskelser da det sA utsom om aile gaLervar stengt med trafikkskilt Men med velvillig politi og med Ragnar til A flyue trafikkskiltene sA gilllt dette fi nL

Til slutt en spesieU takk til de som hadde vrert med pA oppleggel for turen og til sjAf0ren som f0rte oss trygt frem og tilbake

Som halvveis dranged01 kan jeg bare si Ern fr0ktclig gild lur M K

BUdettii h(Jyre

Pel vei over brua inn til Akershusfeslning og lotto

Biidel under Et utsnitt av forsamlingen under denfyldige og gode lunsjen pel Ekebergrestauranten

ARVEN 8

SEEKING A NEW HOME (2)

Farvel til gamle Norge velkommen til Amerika Tjostolfs overfart til Amerika

Det var en nydelig vArdag i 1843 at Tjostolfs familie sammen med Maren dro ned til havna for Asi adj0 til ham og 0nske ham lylcke til pA reisen

Hver gang en bAt 1a til kai eller satte seil var de fleste av byens innbyggere nede i havna for Ase pA de nyanshykomne og fA h95re siste nytt Folk i smAbyen var ivrige etter AfA rere om fjemtliggende steder

Helje Tjostolfs mor hadde ordnet skikkelige matforshysyninger tils0nneo De var pakket i eo hjemmelagd trekiste som hadde hans navn laquoTjoslolf Tellers som) skrevet pA forsida Hverpassasjer mAtte ha sin egen proviant med og denne mAtte lcunne holde seg gOOt for reisen kunne yare tre mfuleder eller mer Kista innehold~ flatbr0ltl ftsk i lake ost og saltet og t95rkel kj16tt alt konsentrert og nedsaltet slik at detkunne bevares i mAneder

Moren haddeogsA pakketned laquofattigmannraquo kavringer og andre s0te kaker til Tjostolf Det kunne ta flere mAneder A oft Amerika det hele var helt avhengig av vinden Familien og Maren var veldig stolte av Tjostolf De var som det norske folk for0vrig preget av sloisk ro og vam til AstA overfor farer derfor ville de ikke felIe tAter som ville gj0re avreisen enda tyngre for Tjostolfs hjerte De hevel stemrnene i sang isteden Det var en avskjedssang med tittelen laquoFarvel til gamle Norgeraquo og ellers mange Iystige sanger Den siste sangen de tok f0r bAten dro var en av Luthers salmer

Mannskapet puffet sA seilbAten ut fra kaia seilene ble satt og da nordavinden kom begynte turen for alvor Venner og sIektninger fulgte det lille fart0yet med 0ynene helt til det forsvant mellom det blA i havet og himmelen Disse tankefulle menneskene dro deretter hjem til sine daglige virksomheter mens de lurte vA hva som var i vente for den lille skr0pelige bAten pA det store rullende haveL

Tjostolf var neuopp passert tjueen AT da han seilte av gAcde pA jakt etter en bedre framtid Del var som om han had de lagl verden bak seg han ville ikke kornme til Ah0re fra bjemlandet og sine kjrere f0r han reiste tilbake Han kunne bare be om at alt ville gA bra med dem mens han var vekk

Noen dager var vinden gunstig og de seilte lange strekninger andre dager var del motsatt og da ble de blAst tilbake samme vei som de hadde kommet Flere ganger kom de ul i storm og da ble de slengt hit og dit som et blad pA en vanndarn BAlen befant seg i en blA kana mellom b0lgenc der den plutselig dukket ned og ble slengt til side En stund var de like oppunder kysten av den Nyc Verden men ikke sA lenge etterpA var de nrermere den europeiske kysten igjen Eller hvert som ukene gikk kom de imidlershytid gradvis inn i roligere farvann og de seilte raskt videre Da den tredje mfuleden gikk motslutten nAdde de endelig New York havn

11846 utvandret TeDet Olson (f 1781) og hans kone HelJe Chrlstiansdatter Olson (r 1777) til Amerlka rra ~stre Huller~ya I Sannldal Et av deres tlppoldebarn Cherie Stephenson b~kte sammen med sin datter Karen Marie Sannldal sommeren 1990 De var da noen dager gJester hos ramillen Ek Da det viste seg at Cherie Stephensons mor lrskshyengelske Mary Dunlava (1893-1989) hadde skrevet en bok om utvandrlngen fra SannJdal I 1846 ble HistorlelagetoglaquoArven kopletinn VI barvelvUllgst rAtttUsendteteksemplar av boka8Om brerertlttelen laquoSeeking A New Home (ltltPAleltlngetter nytt bJemshysted) og vi bar rAtt Jov til A gJengi det vi vii av den Forfatteren Mary Dunlava var gift med Clarence T Tellersen (1887-193) oldebarn av Tellet Olson Siden boka er skrevet pi engelsk bar vi mAttet oversette den og sprAket balrer noen steder preg av dette MellomtltleDe er satt ttl av laquoArvenraquos redakshySjOD F~rste del BV hlstorlen stod it lese I forrlge Dummer av bladet

Tjostolf tilbringer et ir i Amerika I New York fomyetTjostolfvann-ogmatforsyningene

sine f0r han gilck om hord i en darnpbat som skulle frakte ham opp Hudson-elva til Albany Landet var vakkert og bAten darnpet jevnt og rolig pit det blA elvevannet SA vidunderlig det vae Fra Albany bar han bagasjen 20 kIn nordvestover til Schenectady Derfra reiste han med en kanalb1t gjennom Erie- kanalen og inn i de Store Sjl6ene Deue var en fantastisk vannvei som ville bringe ham inn til hjertet av Amerika Tjostolfs mAl var Milwaukee i Wisshyconsin som var el dr0mmested for ham Han hadde h16rt om flere av sine landsmenn som hadde reist dit for A komme til de nordlige prreriene der klimaet var omtrent som hjemme i Norge

Da Tjostolf gill av seilbAten i Milwaukee var han ivrig etter A komme av sted til Koshkonong Prairies den norske kolonien han hadde h0rt om Men han hadde lite igjen av b1de mat og kontanter og det var omkring nitti miles (144 Ian) AgA PA grunn av mangel pA trening var beina hans svake men han var glad for A stA med fast grunn under f16ttene iampjeo og frin kunne bevege seg

Tjostolf bar de fA eiendelene sine og fulgte et utydelig veifar over prrenen Om heIden la han seg ned for A SOve ved siden av laquoveienraquo og om morgenen slod han tidlig opp for A fortsette Sommerdagene og -nenene forArsaket ingen lidelse for bam meo i heten om dagene var hans hjemmespunnete ulIklrer varmere enn n0dveodig

PA den fjerde dagsetappen fikk han Me pA vann som glitret i sollyset En spannkj(6rer han m0tte fortalte at vannet han sA i det fjeme var Lake Koshkonong Han visste da at han var nrer bestemmelsesstedet To miles nord for innsj0en 1lt1 den IiUe landsbyen Clinton Tjostolfbastet svrert med A komme til Clinton for der hApet han A treffe

ARVEN 9

Klassetreffved Mo skole

gt

~ ~ ~~

Lcentrdag 8 uni 1991 var elever jra Mo skole i Sannidal samlet til et klassetrefJ Det var elever som begynte pd skolen i tidsrommetfra 1941 til 1951 Av 37 elever mcenttte 29 Dette bildet bie tat under en omvisning pd Bygdetunet Om kvelden var de samlet pd Mo skole hvor gamle skolesanger og skoleminner ble gjenoppjrisket Ogsd Sannidalsfilmen ble vist Naralle utgifter var betaltviste det seg at det var et overskuddpd 750 kroner somble gilt som et tilskudd tilArven Vi takker sd meget Pd bidet er disse med (vi bruker samme navnet som da de gikk pd skolen) Kjell Lindheim Else Gerd Dalene Knut Moe Gudveig Eikeland Inger Grcentnstad Inger Marie Gundersen Else Marie Thorsen Reidun Grcentnstad Solveig Nilsen Helen Nilsen Anna M ostad Solbcentrg Dalene Reidun Moe Gerd Jorunn Bcentrnstad Else Dobbe Tomine Eikeland Karen Sncentds Inger Liv Abrahamsen Berit Moe Kjell Tore Lindkjend Olav Brdtane Ivar Thorsen Asbcentrn Dobbe Thorbjcentrn Nygard Tor Thorsen Knut Tore Brdtane Finbo Jvrebcent Lars Jacob Moe og Hdkon Breimyr

folk fra sitt eget f0deland som ville vrere venner med ham De norske innvandreme f~lte seg frie til A ta det navnet

de selv ~nsket i dette frie landeL Tjostolf amerikaniserle navnet sitt ti l Tjostolf TeJIefson som egentlig betyr laquoTjostolf s~nn til Tellefraquo Han fIkk seg arbeid som konshytorist i Warner Earlls butikk i Clinton Der lrerte han del engelske sprAket hvordan han best kunne tjene sin arshy

beidsgiver og mange andre Ling om siu nye hjemland Han var takknemlig for denne muligheten

Etter A ha Lilbrakt el At her f0lte Tjostolf at del var mulig A tjene sitt br0d i dette Iandel og at han kunne bygge et h jem for Maren og seg sel v der Derfor bestemte han seg for A dra tilbake til Norge og gifte seg Men hvordan stod det til der hjemme Forts i neste nr

ARVEN 10

Santalforeningen Maiblomsten

PA Holtane bedehus den 1 mai 1918 stiftetdisse 14 jentene Santalforeningen Maiblomsten Den gangen ble den kalt pikeforeningen Foreningen har vrert i live alle disse Arene og er i virksornhet fremdeles Formann i dag er Kirsten Holtane hun har vrert formann fra 1976 Pen gene medshylemmenesamler inn blirsendttilSantalmisjonen

PA bildet ser vi i f~rste rekke fra venstre 1 Tomine Olsen g Halvorsen 2 Gudrun Halvorshysen g Brattli 3 Inga Nilsen 4 Karen Nilsen 5 Liv Aasen Annen rekke fra venstre 6 Aasta Dobbedal 7 Ellevine Klausen 8 Tomine

ARVEN

Dobbedal 9 Agnes Haugholt g Stene 10 Signe Dobbedal g Bakke Tredje rekke fra venstre 11 Olette WAsj~ 12 Kristine Dobbedal 13 Helga WAsjcent g Saga 14 Cecilie WAsj~

MINNEOPPGAVE Fortsfra side 6

f~rste av denne sekt som kom til Sannidal Del er mulig at Frants Pettersson kom til SandAker noenhmde pA samme tid De sam kom til Haugen og BrAten kom lenge eller det husker jeg

Otto Joelsen var en stille og alvorlig mann og drev eiendommen pA vanlig mAte han hadde leu gris og h0ns Dessuten hadde han strikkemaslcin sA han strikketstr0mper sokker og votter til folk i nabolaget De hadde en datter som het Elisabeth Da foreldrene hennes d0de flyttet hun til Siljan Like eUer krigen kj0pte Anton Sortedal Moen OgsA han var domsbasun Han kom fra Siljan hadde kone og tre bam Han ble der bare i 4-5 Ar og flyttet tilbake til Siljan Han solgte eiendommen til Dagfilln Kurd01 og det er hans eoke Randi sam eier Moen idag Eiendommen blir ntl brulet som feriested

Forts i neste numer

11

KIL SAG

Dette bildet har vi fAtt lAne av Gerda W 1sj~ i Kil og det er tatt i slutten av 1930-ilra en gang Hun har ogs1 gitt oss opplysninger om Kil sag Bildet som bla viser store bordstabler pA Sletta er tatt i en tid da det fremdeIes var liv og virksomhet i KiI

Som kjent var Kil sentrum i det gamle Sannidal kommune og noen mener at stedetvar et av de f~rste i landet der det ble utskipet t~mmer F~r Krage~ ble by i 1666 lA til og med distriktets tollbu i Kil Det fantes i mange Ar flere butikker i forskjellige bransjer der var aile de kommunale kontorene f~r sammenslAshyingen med Krager~ og skAt~y kommuner i 1960 og kommunens ulike slyrer holdt m~tene sine i Kil

KIL SAG startet opp i 1934 med eier og driver Tellef WAsj~ Bedriften leverte materialer til trelastshyhandlere og h~vlerier Det bIe ogsA solgt ved og tilvirket leieskur

Selve saga stod i den si1kalte laquoDrangedalsbuaraquo som har stAtt i Kil i uminnelige tider Tellef WAsj~

lagde et tilbygg mot ~st til denne bua og inn til husene var det en kj errat i sving for 1 fi t~mmeret til saga Mye av t~mmeret kom fra Fr~vik og det kom naturligvis vannveien inn til Kil

Bedriften dekket en grunnflate pA rundt200 kvm og kapasiteten pA saga var3000 kbm Arbeidet pA Kil

sag var typisk sesongarbeid og i hektiske perioder som regel mest pA vArparten var opp til 11 mann i virksomhet der Saga gikk selvsagt ikke lyd1~st sA folk kunne h~re den over hele Kil Men det rnA ha vrert en god lyd den ga arbeid og inntekter

Kil sag var ogs1 i drift under krigen men etter 1945 ble det gradvis mindre og mindre virksomhet der Rundt 1950 stoppel det hele og kjerraten og tilbyggel ble etter hv rt revet

I mange ilr etter dette brulcte Jacob Menstad bua til kj~lelager for frukt og gr~nnsaker NA er det Halvor Menstad som eier bua

RG

II ARVEN utgis av Sannidal Historielag Redaksjonskomite

Frithjof Thorbj~rnsen tIt 9902 86 Ragnar G~nAsen tIt 99 22 16 Oddvar Tobiassen Uf 9921 20

Kasserer Liv Gr~nAsen tlf 99 22 16 Alvens postgirokontonr 0813 534 77 29

~ ~

ARVEN 12

~

Fra Olaf 0verland pA Merkebekk har vi mottatt en interessant artikkel om bustadene i Kurdllia og Lundereid grenda Det er ogsA med en artikkel om sekten Domsbasun (se side 13) Olaf 0verland bodde i sin ungdom i Dalsfoss grenda og flyltet senere til Merkebekk og bygde seg hus og drev forretning i mange 11r I sin ungdom var han i noen AI ansatt $Om handelsbetjent hos Br0ltirene Hegna i Kil (senere BrAtens kolonial) Vi viser ellers til artikkelen - - - -no

~ ~

MINNEOPPGAVE OM FOLK OG BUSTADER I KURD0LA-LUNDEREID-GRENDA

Av Olafverland

Innledning verst i Sannidal pa grensen til Drangedal

Ugger en liten grend der det har bodd folk langt tibake i tiden Dissestedene er ogsanevnt iBygdeboka for Sannida F centlgende steder hcentrermed KURD1A STRANDKASA PLADSEN VINTEREIDETMOEN BRA TEN SANDAKER og LUNDEREID Det var ogsa egen skolekrets Broten skole Det er bare i Kurdcentia Braten og Lundereid at det bor f olk i dag

Hva er sa grunnen til at jeg skriver om dette Saken er den at jeg sammen med Per Naas fra Drangedai tok en tur pa disse traktene ifjor sommer (1990) Vi hadde enfin tur og han var meget interesshysert i dette Vi bescentkte Vintereidet Pladsen og Lundereid Vi avslutta turen pa Lundereid hos Arne Naas bror til Per og hadde en hyggeligettermiddag der

Da jeg er fcentdt og oppvokst i dette omradet har jeg god kjennskap tillivet po den liden og tilfolksom bodde der leg har mange gode minner fra barnshydoms- og ungdomstiden om de mennesker som bodde derfrafcentr 19200g fram over Per Naas ga meg det rad a skrive oppalt det jeg visste fra denne tiden safort som mulig og det mattejeg love Jeg er kiar over at det haster da jeg er bUtt 80 ar

Olaf~verland

) Magne Ku rd~ 1

skrev om garden Kurd~1 1 Arven Nr 3 1982

ARVEN

KURD0LA Dette er en meget gammel gflrd ifllige

Sannidalsboka helt tilbake til 1600-1700 tallet ) Jeg gAr ikke sA langl tilbake men starter [Ilrst ved Arhundreskiftet den tid jeg vel endel om

Til Kurdllla hllrte ogsA disse stedene StrandkAsa Moen Haugen Brlhen og Sandliker Disse stedene er senere skilt ut $Om egne eiendommer

Det var Elling Kurdllia og hustru Tomine som eide gArden rundt 1900-tallet Han var visstnok en meget driftig kar som drev med mange ling Han drev bL a sagbruk (stavsag) med vannkIaft fra Ringsreterelva Denne elva var ogsAfllltningselv underFellesfilltningen heltfram til 1930shyArene Detvardajembanen til Kragercent ble byggetatdetble store forandringer i Kurdllla Det ble lagel en stor fylling med bro over elva slikathele utsikten til Kurd~labuktable borre Det ble ogsA el annet stoft problem der da selve vcmingshuset stod akkurat der denne fyllinga nA ligger Hva gjorde man cia Jo det ble laget en ny grunnmur mermere riksveien og sA flytlet man den store bygningen

Her ser vi huset pel Kurdcentllafcentr det ble flyuet bakgrunnen skimter vi Toke Dette husec bleflyttec over pa ny grunnmur da Kragercent-banen ble byggel Bildet har tidligere veert bruJa i Arven nr 31 1982 og tilhcentrer Magne Kurdl l

5

helt 0 ghoIdentpA plass J eg hu sker det var mange meninger om dette arbeidet men med dyktige folk og mange knep lyktes det Terrenget var slett og fint sAjeg tror de laget en slags rulebane og trakk huset med taljer Huset kom pA plass og det stAr der den dag i dag

Jernbaneanlegget f6rte til stor traflkk pA Kurd6la pA den tid med de mange anleggsarbeidere som var med helt fram til Apningen i 1927 Det ble ogsA bygget en stor anleggsbrakke like ved Det var ogsA anleggsbrakke pA Held6la Merkebekk BMalen og Langsj6 AIle disse brakkene bIe revet like etter 1927

Elling Kurd61a solgte eiendommen til Halvor Sandnes som etter noen fA Ar solgte den til V afos Brug som fremdeles er eier J ordeiendommen har i alle Ar vrert forpaktet bort mens Vafos Brug selv har drevet skogen

Da Sigurd Rinde overtok Vafos Brug og NEA i 1930 Arene ble det store forandringer pA gArden Han satte igang mye arbeid i skogen med hugst og kj6ring planting og kulturarbeid Det ble ogsA bygd en del veier I 1950 Arene ble det ogsA bygd ny tidsmessig uthusbygning og hyne ved Trollvann for de ansatte Det var Jon Rimstad som sto for ledelsen av skogen og han la ned et stort arbeide her som synes den dag i dag

Det har vrert mange forpaktere pA denne gArden fra 1920-Arene og til i dag Og mange forskjellige typer Den som antagelig har vrert der lengst er Tov Bdten og kona Gunhild Han drev vanlig gArdsbruk men sto ogsA for all skogsdrift pA Kurd6la for Vafos Brug BA den tiden var det en som het Oluf Jensen - som til daglig ble kalt for VafosshyJensen og vardirekt6r pA Vafos Brug Tov var en flinkog pliktoppfylende mann som sto h6yt for Vafos-J ensen Det var ogsA brevhus pA Kurd6la pA den tiden Tov og Gunshyhild hadde 4 barn Olav Thor Halvor og Gunda Han hadde ogsA to br6dre pA Dalsfoss Olav Brnten og Nils Langmo og en s6ster som het Inger som var gift med Nils Larsen Gjerde

Etter Tov BrAten kom en som het Carlo Halvorsen til Kurd6la Jeg husker ikke sA meget om ham men han drev gArden pA sin mAte Han var mest interessert i hundeoppdrett og jakt Han mAtte ha vrert en artig kar for en spesiell episode synes A tyde pA del Thomas Nesland som drev med slakting pA den tiden fikk bud om A slakte en gris Han kom opp tidlig en morgen senh6stes men ingen forberedelser til slakting var A se Han banket pA og utkom en fin frue som sa at mannen var pA harejakt for han ville ikke vrere med A slakte han tAlte nemlig ikkeA se blod Denne Carlo Halvorsen mAtte vrere en fonnuende mann for han kj6pte Gr6n6ya pA tvangsauksjon fra Olav Gr6nshystad Han fikk imidlertid ingen glede av dette kj6pet for Ragnar Gr6nstad tok den igjen pA odel straks etterpA

SA kom Halvor Topp d y til Kurd61a Han var fra den kjente Topp-familien i Kil som drev med heste- og kreaturhandel i alle Ar Han var der i mange Ar og i hele krigstiden Han hadde flere hester og endel andre dyr men drev ogsA kreaturhandel i stor stil under krigen Det ble solgt store mengder kj6tt pA det illegale marked Men han var en smart kar sA han klarte seg Det var nok et spesielt milj6 pA Kurd6la pA den tid med mange rare typer mennesshy

ker fra alle kanter Han hadde stadig folk i arbeid leide kj6rekarer til hestene sine

Den neste som kom til Kurd6la var Trygve Rinde bror til direkt6r Rinde Han hadde drevet som gArdsbestyrer pA flere storgArder pA 0stlandet og i Danmark Han startet opp med et par hester og noen kuer Han drev ikke sel v med praktisk arbeid men leide folk til alt mulig Dette passet dArlig pA Kurd61a i motsetning til st6rre gArder han hadde vrert pA f6r Det bIe ikke sA mange Ar han var der Han flkk et slagtilfelle og ble nrennest senil den siste tiden

SA kom det en som het Hanstensen som var der meget kort tid Han kom helt fra Kongsvinger-kanten og flkk aldri noe til pA Kurd61a J eg tror han var der bare en toshytre ir

Etter en stund kom Anders Trydal S6nn til den kjente Trydalskjempa til Kurd6la En ekte gjersd6ling som gjorde det meget bra Han og kona Gunhild var veldig arbeidsomme og det er nok ingen andre som har greid seg sA godt pA gArden Han hadde en br~besetning drev jorda om sommeren og arbeidet i skogen om vinteren Han og kona var ikke bare arbeidsomme men ogsA gode til A kj6pe og selge slik at de flkk et bra utbytte pA Kurd61a

Det var ogsA en annen gjersd61ing der en tid som het Waldemar WAle Han arbeidet for det meste i skogen og han og familien bodde en tid pA gArden

SA er vi fremme ved vAr egen tid og nA bor Gunnar Thorsen der og han har vrert der de siste 15-20 Arene Han begynte ogsA med vanlig gArdsbruk men de siste Arene har han arbeidet pA Vafos Brug

Det er ikke bare pA Kurd6la det er slutt pAjordbrushyket men over store deIer av distriktet Vi som har blitt eldrekjenneross ikke igjen lenger Arbeidet pAjord skog i fj6S og stall er borte - det er ikke lenger l6nnsomt Men det er en annen historie

o

STRANDKASA Dene stedet vet jeg ikke sA meget om men if61ge

Sannidalsboka ble det bygget et hus der i 1880 av en som het Ellef Hansen Han var sagmester antagelig for Elling Kurd61a Dette huset ble nok sterkt ber6rt av oppdemninshygen av Toke ved Arkundreskiftet Restene av grunnmuren ligger idag like ved vannkanten Huset bIe flynet til Solshybakken like ved Kurd61a i 1910 Her bodde Johannes Heft6ya i noen Ar og siden Severin S6rensen Etter den tid har det blitt benynet til husvrere for skogsarbeidere i Kurd61skogen Den siste som bodde pA Strandkiisa var Aslak StrandkAsa som sidenkom til R6nningen pleiehjem i Sannidal og diSde der en gang i 1930-Arene

MOEN Dette er antagelig en noksA gam mel buplass Min

bestefar Knut Olsen Bjerva fra Lunde og hustru Anne Jonsdatter fra Drangedal kom til Moen i 1884 De bodde der til 1908 da de flynet til Dalsfoss Han diSde i 1919

SAkj6pte OnoJoelsen og hustru Karoline Moen og flyttet dit De var Domsbasuner og var antagelig de

Forts side 11

ARVEN 6

HISTORIELAGEIS OSLOmiddotTUR 1991

41rdag 21 september kl 7 starlet bussen fra Kirketomten iKrager~ Den skulle bringe 33 forvenblingsfuile turdeltagere til Oslo for 1 bes~ke Hjemmefrontmuseet p1 Akershus og Kunstindustrimuseet i Sl Olavsgt

Vreret var slik man bare kan dr~mme om 1 oppleve p1 en fin septemberdag og som synes skapt for 1 dra p1 busSlur med hyggelige menshynesker og en ltltaIle tidersraquo sjM~r Hjemmeshyfrontmuseet ga oss minner om en tid som ingen ~r ~nske seg tilbake til Det minnet oss om hvor meget vi har 1 takke for og om hvor godt vi har del idag

Maten pA Ekebergrestauranten smakte ekshystra godt etter en ufrivillig men behagelig og gild tur pA Oslo ~stkanl Man skal vrere godt kjent og ajour med gateforandringer for A finne frem til bestemmelsesstedet i Oslo i dag

I Kunstindustrimuseet var det ufattelig mange fine ting A se M~bler porselen kledninshyger s~lv m m Men her kunne del nok gj~res mye for at den som s~kte opplysninger om spesielle ring kunne bli hjulpet

Del ble ogsA tid til en 1ur i Frognerparken f~r vi saUe kursen hjemover igjen Ja del ~r

nevnes at turen mol Majorstua ogsA bs1Sd p1

Noen a v sannidcentlene pa trappa til Kunstinduslrimuseet Der er det samJet norsk og utenlandsk kunstindustri sammen med en megetfin og rikholdig samling av norskfolkeshykunst sarlig tekstiler 0 g drakter f ra ulike perioshyder ~hler og brukskunSI- gjenstantier Her fikk vi en utmerket anledning til d stUdere stilhistorie Kunslindustrimuseet er et av de-_ eldste museer i Norge Det ble stiftet i 1876

Utenfor inngangen til Norges Hjemmefrontmuseum som igger i enfredet bygning pd del centvre festningsomrddet Delle museet prcentver d gi et mest mulig Iwrrekt hide av de viktigste begivenhetene i Norge under den tyske ockupasjonen 1940-45 Av det vi flkk se nevner vi i stiklwrds form angrepet 9 april Quislings forraderi Iwngen og regjeringen drar til England den ilegale presse hjemmefromen tar formicentdeforfcentlgelsene rasjonering slipplasser for vdpen og ammunisjonfra England og 8 maishyfrigjcentringen og freden

ARVEN 7

J

Noen av turdeltakerne i uvante omgivelser oppdMonolittplattlet iFrognerparken lerer del totalt over200 skulplurer med til sammen ca 650 figurer i bronse granitt og smijern all plassert langs en 850 meIer lang akse Gusall Vigeland (1869shy1943) har egenhendig modelen hver enestefigur sam laget hefe parkplanen

overraskelser da det sA utsom om aile gaLervar stengt med trafikkskilt Men med velvillig politi og med Ragnar til A flyue trafikkskiltene sA gilllt dette fi nL

Til slutt en spesieU takk til de som hadde vrert med pA oppleggel for turen og til sjAf0ren som f0rte oss trygt frem og tilbake

Som halvveis dranged01 kan jeg bare si Ern fr0ktclig gild lur M K

BUdettii h(Jyre

Pel vei over brua inn til Akershusfeslning og lotto

Biidel under Et utsnitt av forsamlingen under denfyldige og gode lunsjen pel Ekebergrestauranten

ARVEN 8

SEEKING A NEW HOME (2)

Farvel til gamle Norge velkommen til Amerika Tjostolfs overfart til Amerika

Det var en nydelig vArdag i 1843 at Tjostolfs familie sammen med Maren dro ned til havna for Asi adj0 til ham og 0nske ham lylcke til pA reisen

Hver gang en bAt 1a til kai eller satte seil var de fleste av byens innbyggere nede i havna for Ase pA de nyanshykomne og fA h95re siste nytt Folk i smAbyen var ivrige etter AfA rere om fjemtliggende steder

Helje Tjostolfs mor hadde ordnet skikkelige matforshysyninger tils0nneo De var pakket i eo hjemmelagd trekiste som hadde hans navn laquoTjoslolf Tellers som) skrevet pA forsida Hverpassasjer mAtte ha sin egen proviant med og denne mAtte lcunne holde seg gOOt for reisen kunne yare tre mfuleder eller mer Kista innehold~ flatbr0ltl ftsk i lake ost og saltet og t95rkel kj16tt alt konsentrert og nedsaltet slik at detkunne bevares i mAneder

Moren haddeogsA pakketned laquofattigmannraquo kavringer og andre s0te kaker til Tjostolf Det kunne ta flere mAneder A oft Amerika det hele var helt avhengig av vinden Familien og Maren var veldig stolte av Tjostolf De var som det norske folk for0vrig preget av sloisk ro og vam til AstA overfor farer derfor ville de ikke felIe tAter som ville gj0re avreisen enda tyngre for Tjostolfs hjerte De hevel stemrnene i sang isteden Det var en avskjedssang med tittelen laquoFarvel til gamle Norgeraquo og ellers mange Iystige sanger Den siste sangen de tok f0r bAten dro var en av Luthers salmer

Mannskapet puffet sA seilbAten ut fra kaia seilene ble satt og da nordavinden kom begynte turen for alvor Venner og sIektninger fulgte det lille fart0yet med 0ynene helt til det forsvant mellom det blA i havet og himmelen Disse tankefulle menneskene dro deretter hjem til sine daglige virksomheter mens de lurte vA hva som var i vente for den lille skr0pelige bAten pA det store rullende haveL

Tjostolf var neuopp passert tjueen AT da han seilte av gAcde pA jakt etter en bedre framtid Del var som om han had de lagl verden bak seg han ville ikke kornme til Ah0re fra bjemlandet og sine kjrere f0r han reiste tilbake Han kunne bare be om at alt ville gA bra med dem mens han var vekk

Noen dager var vinden gunstig og de seilte lange strekninger andre dager var del motsatt og da ble de blAst tilbake samme vei som de hadde kommet Flere ganger kom de ul i storm og da ble de slengt hit og dit som et blad pA en vanndarn BAlen befant seg i en blA kana mellom b0lgenc der den plutselig dukket ned og ble slengt til side En stund var de like oppunder kysten av den Nyc Verden men ikke sA lenge etterpA var de nrermere den europeiske kysten igjen Eller hvert som ukene gikk kom de imidlershytid gradvis inn i roligere farvann og de seilte raskt videre Da den tredje mfuleden gikk motslutten nAdde de endelig New York havn

11846 utvandret TeDet Olson (f 1781) og hans kone HelJe Chrlstiansdatter Olson (r 1777) til Amerlka rra ~stre Huller~ya I Sannldal Et av deres tlppoldebarn Cherie Stephenson b~kte sammen med sin datter Karen Marie Sannldal sommeren 1990 De var da noen dager gJester hos ramillen Ek Da det viste seg at Cherie Stephensons mor lrskshyengelske Mary Dunlava (1893-1989) hadde skrevet en bok om utvandrlngen fra SannJdal I 1846 ble HistorlelagetoglaquoArven kopletinn VI barvelvUllgst rAtttUsendteteksemplar av boka8Om brerertlttelen laquoSeeking A New Home (ltltPAleltlngetter nytt bJemshysted) og vi bar rAtt Jov til A gJengi det vi vii av den Forfatteren Mary Dunlava var gift med Clarence T Tellersen (1887-193) oldebarn av Tellet Olson Siden boka er skrevet pi engelsk bar vi mAttet oversette den og sprAket balrer noen steder preg av dette MellomtltleDe er satt ttl av laquoArvenraquos redakshySjOD F~rste del BV hlstorlen stod it lese I forrlge Dummer av bladet

Tjostolf tilbringer et ir i Amerika I New York fomyetTjostolfvann-ogmatforsyningene

sine f0r han gilck om hord i en darnpbat som skulle frakte ham opp Hudson-elva til Albany Landet var vakkert og bAten darnpet jevnt og rolig pit det blA elvevannet SA vidunderlig det vae Fra Albany bar han bagasjen 20 kIn nordvestover til Schenectady Derfra reiste han med en kanalb1t gjennom Erie- kanalen og inn i de Store Sjl6ene Deue var en fantastisk vannvei som ville bringe ham inn til hjertet av Amerika Tjostolfs mAl var Milwaukee i Wisshyconsin som var el dr0mmested for ham Han hadde h16rt om flere av sine landsmenn som hadde reist dit for A komme til de nordlige prreriene der klimaet var omtrent som hjemme i Norge

Da Tjostolf gill av seilbAten i Milwaukee var han ivrig etter A komme av sted til Koshkonong Prairies den norske kolonien han hadde h0rt om Men han hadde lite igjen av b1de mat og kontanter og det var omkring nitti miles (144 Ian) AgA PA grunn av mangel pA trening var beina hans svake men han var glad for A stA med fast grunn under f16ttene iampjeo og frin kunne bevege seg

Tjostolf bar de fA eiendelene sine og fulgte et utydelig veifar over prrenen Om heIden la han seg ned for A SOve ved siden av laquoveienraquo og om morgenen slod han tidlig opp for A fortsette Sommerdagene og -nenene forArsaket ingen lidelse for bam meo i heten om dagene var hans hjemmespunnete ulIklrer varmere enn n0dveodig

PA den fjerde dagsetappen fikk han Me pA vann som glitret i sollyset En spannkj(6rer han m0tte fortalte at vannet han sA i det fjeme var Lake Koshkonong Han visste da at han var nrer bestemmelsesstedet To miles nord for innsj0en 1lt1 den IiUe landsbyen Clinton Tjostolfbastet svrert med A komme til Clinton for der hApet han A treffe

ARVEN 9

Klassetreffved Mo skole

gt

~ ~ ~~

Lcentrdag 8 uni 1991 var elever jra Mo skole i Sannidal samlet til et klassetrefJ Det var elever som begynte pd skolen i tidsrommetfra 1941 til 1951 Av 37 elever mcenttte 29 Dette bildet bie tat under en omvisning pd Bygdetunet Om kvelden var de samlet pd Mo skole hvor gamle skolesanger og skoleminner ble gjenoppjrisket Ogsd Sannidalsfilmen ble vist Naralle utgifter var betaltviste det seg at det var et overskuddpd 750 kroner somble gilt som et tilskudd tilArven Vi takker sd meget Pd bidet er disse med (vi bruker samme navnet som da de gikk pd skolen) Kjell Lindheim Else Gerd Dalene Knut Moe Gudveig Eikeland Inger Grcentnstad Inger Marie Gundersen Else Marie Thorsen Reidun Grcentnstad Solveig Nilsen Helen Nilsen Anna M ostad Solbcentrg Dalene Reidun Moe Gerd Jorunn Bcentrnstad Else Dobbe Tomine Eikeland Karen Sncentds Inger Liv Abrahamsen Berit Moe Kjell Tore Lindkjend Olav Brdtane Ivar Thorsen Asbcentrn Dobbe Thorbjcentrn Nygard Tor Thorsen Knut Tore Brdtane Finbo Jvrebcent Lars Jacob Moe og Hdkon Breimyr

folk fra sitt eget f0deland som ville vrere venner med ham De norske innvandreme f~lte seg frie til A ta det navnet

de selv ~nsket i dette frie landeL Tjostolf amerikaniserle navnet sitt ti l Tjostolf TeJIefson som egentlig betyr laquoTjostolf s~nn til Tellefraquo Han fIkk seg arbeid som konshytorist i Warner Earlls butikk i Clinton Der lrerte han del engelske sprAket hvordan han best kunne tjene sin arshy

beidsgiver og mange andre Ling om siu nye hjemland Han var takknemlig for denne muligheten

Etter A ha Lilbrakt el At her f0lte Tjostolf at del var mulig A tjene sitt br0d i dette Iandel og at han kunne bygge et h jem for Maren og seg sel v der Derfor bestemte han seg for A dra tilbake til Norge og gifte seg Men hvordan stod det til der hjemme Forts i neste nr

ARVEN 10

Santalforeningen Maiblomsten

PA Holtane bedehus den 1 mai 1918 stiftetdisse 14 jentene Santalforeningen Maiblomsten Den gangen ble den kalt pikeforeningen Foreningen har vrert i live alle disse Arene og er i virksornhet fremdeles Formann i dag er Kirsten Holtane hun har vrert formann fra 1976 Pen gene medshylemmenesamler inn blirsendttilSantalmisjonen

PA bildet ser vi i f~rste rekke fra venstre 1 Tomine Olsen g Halvorsen 2 Gudrun Halvorshysen g Brattli 3 Inga Nilsen 4 Karen Nilsen 5 Liv Aasen Annen rekke fra venstre 6 Aasta Dobbedal 7 Ellevine Klausen 8 Tomine

ARVEN

Dobbedal 9 Agnes Haugholt g Stene 10 Signe Dobbedal g Bakke Tredje rekke fra venstre 11 Olette WAsj~ 12 Kristine Dobbedal 13 Helga WAsjcent g Saga 14 Cecilie WAsj~

MINNEOPPGAVE Fortsfra side 6

f~rste av denne sekt som kom til Sannidal Del er mulig at Frants Pettersson kom til SandAker noenhmde pA samme tid De sam kom til Haugen og BrAten kom lenge eller det husker jeg

Otto Joelsen var en stille og alvorlig mann og drev eiendommen pA vanlig mAte han hadde leu gris og h0ns Dessuten hadde han strikkemaslcin sA han strikketstr0mper sokker og votter til folk i nabolaget De hadde en datter som het Elisabeth Da foreldrene hennes d0de flyttet hun til Siljan Like eUer krigen kj0pte Anton Sortedal Moen OgsA han var domsbasun Han kom fra Siljan hadde kone og tre bam Han ble der bare i 4-5 Ar og flyttet tilbake til Siljan Han solgte eiendommen til Dagfilln Kurd01 og det er hans eoke Randi sam eier Moen idag Eiendommen blir ntl brulet som feriested

Forts i neste numer

11

KIL SAG

Dette bildet har vi fAtt lAne av Gerda W 1sj~ i Kil og det er tatt i slutten av 1930-ilra en gang Hun har ogs1 gitt oss opplysninger om Kil sag Bildet som bla viser store bordstabler pA Sletta er tatt i en tid da det fremdeIes var liv og virksomhet i KiI

Som kjent var Kil sentrum i det gamle Sannidal kommune og noen mener at stedetvar et av de f~rste i landet der det ble utskipet t~mmer F~r Krage~ ble by i 1666 lA til og med distriktets tollbu i Kil Det fantes i mange Ar flere butikker i forskjellige bransjer der var aile de kommunale kontorene f~r sammenslAshyingen med Krager~ og skAt~y kommuner i 1960 og kommunens ulike slyrer holdt m~tene sine i Kil

KIL SAG startet opp i 1934 med eier og driver Tellef WAsj~ Bedriften leverte materialer til trelastshyhandlere og h~vlerier Det bIe ogsA solgt ved og tilvirket leieskur

Selve saga stod i den si1kalte laquoDrangedalsbuaraquo som har stAtt i Kil i uminnelige tider Tellef WAsj~

lagde et tilbygg mot ~st til denne bua og inn til husene var det en kj errat i sving for 1 fi t~mmeret til saga Mye av t~mmeret kom fra Fr~vik og det kom naturligvis vannveien inn til Kil

Bedriften dekket en grunnflate pA rundt200 kvm og kapasiteten pA saga var3000 kbm Arbeidet pA Kil

sag var typisk sesongarbeid og i hektiske perioder som regel mest pA vArparten var opp til 11 mann i virksomhet der Saga gikk selvsagt ikke lyd1~st sA folk kunne h~re den over hele Kil Men det rnA ha vrert en god lyd den ga arbeid og inntekter

Kil sag var ogs1 i drift under krigen men etter 1945 ble det gradvis mindre og mindre virksomhet der Rundt 1950 stoppel det hele og kjerraten og tilbyggel ble etter hv rt revet

I mange ilr etter dette brulcte Jacob Menstad bua til kj~lelager for frukt og gr~nnsaker NA er det Halvor Menstad som eier bua

RG

II ARVEN utgis av Sannidal Historielag Redaksjonskomite

Frithjof Thorbj~rnsen tIt 9902 86 Ragnar G~nAsen tIt 99 22 16 Oddvar Tobiassen Uf 9921 20

Kasserer Liv Gr~nAsen tlf 99 22 16 Alvens postgirokontonr 0813 534 77 29

~ ~

ARVEN 12

helt 0 ghoIdentpA plass J eg hu sker det var mange meninger om dette arbeidet men med dyktige folk og mange knep lyktes det Terrenget var slett og fint sAjeg tror de laget en slags rulebane og trakk huset med taljer Huset kom pA plass og det stAr der den dag i dag

Jernbaneanlegget f6rte til stor traflkk pA Kurd6la pA den tid med de mange anleggsarbeidere som var med helt fram til Apningen i 1927 Det ble ogsA bygget en stor anleggsbrakke like ved Det var ogsA anleggsbrakke pA Held6la Merkebekk BMalen og Langsj6 AIle disse brakkene bIe revet like etter 1927

Elling Kurd61a solgte eiendommen til Halvor Sandnes som etter noen fA Ar solgte den til V afos Brug som fremdeles er eier J ordeiendommen har i alle Ar vrert forpaktet bort mens Vafos Brug selv har drevet skogen

Da Sigurd Rinde overtok Vafos Brug og NEA i 1930 Arene ble det store forandringer pA gArden Han satte igang mye arbeid i skogen med hugst og kj6ring planting og kulturarbeid Det ble ogsA bygd en del veier I 1950 Arene ble det ogsA bygd ny tidsmessig uthusbygning og hyne ved Trollvann for de ansatte Det var Jon Rimstad som sto for ledelsen av skogen og han la ned et stort arbeide her som synes den dag i dag

Det har vrert mange forpaktere pA denne gArden fra 1920-Arene og til i dag Og mange forskjellige typer Den som antagelig har vrert der lengst er Tov Bdten og kona Gunhild Han drev vanlig gArdsbruk men sto ogsA for all skogsdrift pA Kurd6la for Vafos Brug BA den tiden var det en som het Oluf Jensen - som til daglig ble kalt for VafosshyJensen og vardirekt6r pA Vafos Brug Tov var en flinkog pliktoppfylende mann som sto h6yt for Vafos-J ensen Det var ogsA brevhus pA Kurd6la pA den tiden Tov og Gunshyhild hadde 4 barn Olav Thor Halvor og Gunda Han hadde ogsA to br6dre pA Dalsfoss Olav Brnten og Nils Langmo og en s6ster som het Inger som var gift med Nils Larsen Gjerde

Etter Tov BrAten kom en som het Carlo Halvorsen til Kurd6la Jeg husker ikke sA meget om ham men han drev gArden pA sin mAte Han var mest interessert i hundeoppdrett og jakt Han mAtte ha vrert en artig kar for en spesiell episode synes A tyde pA del Thomas Nesland som drev med slakting pA den tiden fikk bud om A slakte en gris Han kom opp tidlig en morgen senh6stes men ingen forberedelser til slakting var A se Han banket pA og utkom en fin frue som sa at mannen var pA harejakt for han ville ikke vrere med A slakte han tAlte nemlig ikkeA se blod Denne Carlo Halvorsen mAtte vrere en fonnuende mann for han kj6pte Gr6n6ya pA tvangsauksjon fra Olav Gr6nshystad Han fikk imidlertid ingen glede av dette kj6pet for Ragnar Gr6nstad tok den igjen pA odel straks etterpA

SA kom Halvor Topp d y til Kurd61a Han var fra den kjente Topp-familien i Kil som drev med heste- og kreaturhandel i alle Ar Han var der i mange Ar og i hele krigstiden Han hadde flere hester og endel andre dyr men drev ogsA kreaturhandel i stor stil under krigen Det ble solgt store mengder kj6tt pA det illegale marked Men han var en smart kar sA han klarte seg Det var nok et spesielt milj6 pA Kurd6la pA den tid med mange rare typer mennesshy

ker fra alle kanter Han hadde stadig folk i arbeid leide kj6rekarer til hestene sine

Den neste som kom til Kurd6la var Trygve Rinde bror til direkt6r Rinde Han hadde drevet som gArdsbestyrer pA flere storgArder pA 0stlandet og i Danmark Han startet opp med et par hester og noen kuer Han drev ikke sel v med praktisk arbeid men leide folk til alt mulig Dette passet dArlig pA Kurd61a i motsetning til st6rre gArder han hadde vrert pA f6r Det bIe ikke sA mange Ar han var der Han flkk et slagtilfelle og ble nrennest senil den siste tiden

SA kom det en som het Hanstensen som var der meget kort tid Han kom helt fra Kongsvinger-kanten og flkk aldri noe til pA Kurd61a J eg tror han var der bare en toshytre ir

Etter en stund kom Anders Trydal S6nn til den kjente Trydalskjempa til Kurd6la En ekte gjersd6ling som gjorde det meget bra Han og kona Gunhild var veldig arbeidsomme og det er nok ingen andre som har greid seg sA godt pA gArden Han hadde en br~besetning drev jorda om sommeren og arbeidet i skogen om vinteren Han og kona var ikke bare arbeidsomme men ogsA gode til A kj6pe og selge slik at de flkk et bra utbytte pA Kurd61a

Det var ogsA en annen gjersd61ing der en tid som het Waldemar WAle Han arbeidet for det meste i skogen og han og familien bodde en tid pA gArden

SA er vi fremme ved vAr egen tid og nA bor Gunnar Thorsen der og han har vrert der de siste 15-20 Arene Han begynte ogsA med vanlig gArdsbruk men de siste Arene har han arbeidet pA Vafos Brug

Det er ikke bare pA Kurd6la det er slutt pAjordbrushyket men over store deIer av distriktet Vi som har blitt eldrekjenneross ikke igjen lenger Arbeidet pAjord skog i fj6S og stall er borte - det er ikke lenger l6nnsomt Men det er en annen historie

o

STRANDKASA Dene stedet vet jeg ikke sA meget om men if61ge

Sannidalsboka ble det bygget et hus der i 1880 av en som het Ellef Hansen Han var sagmester antagelig for Elling Kurd61a Dette huset ble nok sterkt ber6rt av oppdemninshygen av Toke ved Arkundreskiftet Restene av grunnmuren ligger idag like ved vannkanten Huset bIe flynet til Solshybakken like ved Kurd61a i 1910 Her bodde Johannes Heft6ya i noen Ar og siden Severin S6rensen Etter den tid har det blitt benynet til husvrere for skogsarbeidere i Kurd61skogen Den siste som bodde pA Strandkiisa var Aslak StrandkAsa som sidenkom til R6nningen pleiehjem i Sannidal og diSde der en gang i 1930-Arene

MOEN Dette er antagelig en noksA gam mel buplass Min

bestefar Knut Olsen Bjerva fra Lunde og hustru Anne Jonsdatter fra Drangedal kom til Moen i 1884 De bodde der til 1908 da de flynet til Dalsfoss Han diSde i 1919

SAkj6pte OnoJoelsen og hustru Karoline Moen og flyttet dit De var Domsbasuner og var antagelig de

Forts side 11

ARVEN 6

HISTORIELAGEIS OSLOmiddotTUR 1991

41rdag 21 september kl 7 starlet bussen fra Kirketomten iKrager~ Den skulle bringe 33 forvenblingsfuile turdeltagere til Oslo for 1 bes~ke Hjemmefrontmuseet p1 Akershus og Kunstindustrimuseet i Sl Olavsgt

Vreret var slik man bare kan dr~mme om 1 oppleve p1 en fin septemberdag og som synes skapt for 1 dra p1 busSlur med hyggelige menshynesker og en ltltaIle tidersraquo sjM~r Hjemmeshyfrontmuseet ga oss minner om en tid som ingen ~r ~nske seg tilbake til Det minnet oss om hvor meget vi har 1 takke for og om hvor godt vi har del idag

Maten pA Ekebergrestauranten smakte ekshystra godt etter en ufrivillig men behagelig og gild tur pA Oslo ~stkanl Man skal vrere godt kjent og ajour med gateforandringer for A finne frem til bestemmelsesstedet i Oslo i dag

I Kunstindustrimuseet var det ufattelig mange fine ting A se M~bler porselen kledninshyger s~lv m m Men her kunne del nok gj~res mye for at den som s~kte opplysninger om spesielle ring kunne bli hjulpet

Del ble ogsA tid til en 1ur i Frognerparken f~r vi saUe kursen hjemover igjen Ja del ~r

nevnes at turen mol Majorstua ogsA bs1Sd p1

Noen a v sannidcentlene pa trappa til Kunstinduslrimuseet Der er det samJet norsk og utenlandsk kunstindustri sammen med en megetfin og rikholdig samling av norskfolkeshykunst sarlig tekstiler 0 g drakter f ra ulike perioshyder ~hler og brukskunSI- gjenstantier Her fikk vi en utmerket anledning til d stUdere stilhistorie Kunslindustrimuseet er et av de-_ eldste museer i Norge Det ble stiftet i 1876

Utenfor inngangen til Norges Hjemmefrontmuseum som igger i enfredet bygning pd del centvre festningsomrddet Delle museet prcentver d gi et mest mulig Iwrrekt hide av de viktigste begivenhetene i Norge under den tyske ockupasjonen 1940-45 Av det vi flkk se nevner vi i stiklwrds form angrepet 9 april Quislings forraderi Iwngen og regjeringen drar til England den ilegale presse hjemmefromen tar formicentdeforfcentlgelsene rasjonering slipplasser for vdpen og ammunisjonfra England og 8 maishyfrigjcentringen og freden

ARVEN 7

J

Noen av turdeltakerne i uvante omgivelser oppdMonolittplattlet iFrognerparken lerer del totalt over200 skulplurer med til sammen ca 650 figurer i bronse granitt og smijern all plassert langs en 850 meIer lang akse Gusall Vigeland (1869shy1943) har egenhendig modelen hver enestefigur sam laget hefe parkplanen

overraskelser da det sA utsom om aile gaLervar stengt med trafikkskilt Men med velvillig politi og med Ragnar til A flyue trafikkskiltene sA gilllt dette fi nL

Til slutt en spesieU takk til de som hadde vrert med pA oppleggel for turen og til sjAf0ren som f0rte oss trygt frem og tilbake

Som halvveis dranged01 kan jeg bare si Ern fr0ktclig gild lur M K

BUdettii h(Jyre

Pel vei over brua inn til Akershusfeslning og lotto

Biidel under Et utsnitt av forsamlingen under denfyldige og gode lunsjen pel Ekebergrestauranten

ARVEN 8

SEEKING A NEW HOME (2)

Farvel til gamle Norge velkommen til Amerika Tjostolfs overfart til Amerika

Det var en nydelig vArdag i 1843 at Tjostolfs familie sammen med Maren dro ned til havna for Asi adj0 til ham og 0nske ham lylcke til pA reisen

Hver gang en bAt 1a til kai eller satte seil var de fleste av byens innbyggere nede i havna for Ase pA de nyanshykomne og fA h95re siste nytt Folk i smAbyen var ivrige etter AfA rere om fjemtliggende steder

Helje Tjostolfs mor hadde ordnet skikkelige matforshysyninger tils0nneo De var pakket i eo hjemmelagd trekiste som hadde hans navn laquoTjoslolf Tellers som) skrevet pA forsida Hverpassasjer mAtte ha sin egen proviant med og denne mAtte lcunne holde seg gOOt for reisen kunne yare tre mfuleder eller mer Kista innehold~ flatbr0ltl ftsk i lake ost og saltet og t95rkel kj16tt alt konsentrert og nedsaltet slik at detkunne bevares i mAneder

Moren haddeogsA pakketned laquofattigmannraquo kavringer og andre s0te kaker til Tjostolf Det kunne ta flere mAneder A oft Amerika det hele var helt avhengig av vinden Familien og Maren var veldig stolte av Tjostolf De var som det norske folk for0vrig preget av sloisk ro og vam til AstA overfor farer derfor ville de ikke felIe tAter som ville gj0re avreisen enda tyngre for Tjostolfs hjerte De hevel stemrnene i sang isteden Det var en avskjedssang med tittelen laquoFarvel til gamle Norgeraquo og ellers mange Iystige sanger Den siste sangen de tok f0r bAten dro var en av Luthers salmer

Mannskapet puffet sA seilbAten ut fra kaia seilene ble satt og da nordavinden kom begynte turen for alvor Venner og sIektninger fulgte det lille fart0yet med 0ynene helt til det forsvant mellom det blA i havet og himmelen Disse tankefulle menneskene dro deretter hjem til sine daglige virksomheter mens de lurte vA hva som var i vente for den lille skr0pelige bAten pA det store rullende haveL

Tjostolf var neuopp passert tjueen AT da han seilte av gAcde pA jakt etter en bedre framtid Del var som om han had de lagl verden bak seg han ville ikke kornme til Ah0re fra bjemlandet og sine kjrere f0r han reiste tilbake Han kunne bare be om at alt ville gA bra med dem mens han var vekk

Noen dager var vinden gunstig og de seilte lange strekninger andre dager var del motsatt og da ble de blAst tilbake samme vei som de hadde kommet Flere ganger kom de ul i storm og da ble de slengt hit og dit som et blad pA en vanndarn BAlen befant seg i en blA kana mellom b0lgenc der den plutselig dukket ned og ble slengt til side En stund var de like oppunder kysten av den Nyc Verden men ikke sA lenge etterpA var de nrermere den europeiske kysten igjen Eller hvert som ukene gikk kom de imidlershytid gradvis inn i roligere farvann og de seilte raskt videre Da den tredje mfuleden gikk motslutten nAdde de endelig New York havn

11846 utvandret TeDet Olson (f 1781) og hans kone HelJe Chrlstiansdatter Olson (r 1777) til Amerlka rra ~stre Huller~ya I Sannldal Et av deres tlppoldebarn Cherie Stephenson b~kte sammen med sin datter Karen Marie Sannldal sommeren 1990 De var da noen dager gJester hos ramillen Ek Da det viste seg at Cherie Stephensons mor lrskshyengelske Mary Dunlava (1893-1989) hadde skrevet en bok om utvandrlngen fra SannJdal I 1846 ble HistorlelagetoglaquoArven kopletinn VI barvelvUllgst rAtttUsendteteksemplar av boka8Om brerertlttelen laquoSeeking A New Home (ltltPAleltlngetter nytt bJemshysted) og vi bar rAtt Jov til A gJengi det vi vii av den Forfatteren Mary Dunlava var gift med Clarence T Tellersen (1887-193) oldebarn av Tellet Olson Siden boka er skrevet pi engelsk bar vi mAttet oversette den og sprAket balrer noen steder preg av dette MellomtltleDe er satt ttl av laquoArvenraquos redakshySjOD F~rste del BV hlstorlen stod it lese I forrlge Dummer av bladet

Tjostolf tilbringer et ir i Amerika I New York fomyetTjostolfvann-ogmatforsyningene

sine f0r han gilck om hord i en darnpbat som skulle frakte ham opp Hudson-elva til Albany Landet var vakkert og bAten darnpet jevnt og rolig pit det blA elvevannet SA vidunderlig det vae Fra Albany bar han bagasjen 20 kIn nordvestover til Schenectady Derfra reiste han med en kanalb1t gjennom Erie- kanalen og inn i de Store Sjl6ene Deue var en fantastisk vannvei som ville bringe ham inn til hjertet av Amerika Tjostolfs mAl var Milwaukee i Wisshyconsin som var el dr0mmested for ham Han hadde h16rt om flere av sine landsmenn som hadde reist dit for A komme til de nordlige prreriene der klimaet var omtrent som hjemme i Norge

Da Tjostolf gill av seilbAten i Milwaukee var han ivrig etter A komme av sted til Koshkonong Prairies den norske kolonien han hadde h0rt om Men han hadde lite igjen av b1de mat og kontanter og det var omkring nitti miles (144 Ian) AgA PA grunn av mangel pA trening var beina hans svake men han var glad for A stA med fast grunn under f16ttene iampjeo og frin kunne bevege seg

Tjostolf bar de fA eiendelene sine og fulgte et utydelig veifar over prrenen Om heIden la han seg ned for A SOve ved siden av laquoveienraquo og om morgenen slod han tidlig opp for A fortsette Sommerdagene og -nenene forArsaket ingen lidelse for bam meo i heten om dagene var hans hjemmespunnete ulIklrer varmere enn n0dveodig

PA den fjerde dagsetappen fikk han Me pA vann som glitret i sollyset En spannkj(6rer han m0tte fortalte at vannet han sA i det fjeme var Lake Koshkonong Han visste da at han var nrer bestemmelsesstedet To miles nord for innsj0en 1lt1 den IiUe landsbyen Clinton Tjostolfbastet svrert med A komme til Clinton for der hApet han A treffe

ARVEN 9

Klassetreffved Mo skole

gt

~ ~ ~~

Lcentrdag 8 uni 1991 var elever jra Mo skole i Sannidal samlet til et klassetrefJ Det var elever som begynte pd skolen i tidsrommetfra 1941 til 1951 Av 37 elever mcenttte 29 Dette bildet bie tat under en omvisning pd Bygdetunet Om kvelden var de samlet pd Mo skole hvor gamle skolesanger og skoleminner ble gjenoppjrisket Ogsd Sannidalsfilmen ble vist Naralle utgifter var betaltviste det seg at det var et overskuddpd 750 kroner somble gilt som et tilskudd tilArven Vi takker sd meget Pd bidet er disse med (vi bruker samme navnet som da de gikk pd skolen) Kjell Lindheim Else Gerd Dalene Knut Moe Gudveig Eikeland Inger Grcentnstad Inger Marie Gundersen Else Marie Thorsen Reidun Grcentnstad Solveig Nilsen Helen Nilsen Anna M ostad Solbcentrg Dalene Reidun Moe Gerd Jorunn Bcentrnstad Else Dobbe Tomine Eikeland Karen Sncentds Inger Liv Abrahamsen Berit Moe Kjell Tore Lindkjend Olav Brdtane Ivar Thorsen Asbcentrn Dobbe Thorbjcentrn Nygard Tor Thorsen Knut Tore Brdtane Finbo Jvrebcent Lars Jacob Moe og Hdkon Breimyr

folk fra sitt eget f0deland som ville vrere venner med ham De norske innvandreme f~lte seg frie til A ta det navnet

de selv ~nsket i dette frie landeL Tjostolf amerikaniserle navnet sitt ti l Tjostolf TeJIefson som egentlig betyr laquoTjostolf s~nn til Tellefraquo Han fIkk seg arbeid som konshytorist i Warner Earlls butikk i Clinton Der lrerte han del engelske sprAket hvordan han best kunne tjene sin arshy

beidsgiver og mange andre Ling om siu nye hjemland Han var takknemlig for denne muligheten

Etter A ha Lilbrakt el At her f0lte Tjostolf at del var mulig A tjene sitt br0d i dette Iandel og at han kunne bygge et h jem for Maren og seg sel v der Derfor bestemte han seg for A dra tilbake til Norge og gifte seg Men hvordan stod det til der hjemme Forts i neste nr

ARVEN 10

Santalforeningen Maiblomsten

PA Holtane bedehus den 1 mai 1918 stiftetdisse 14 jentene Santalforeningen Maiblomsten Den gangen ble den kalt pikeforeningen Foreningen har vrert i live alle disse Arene og er i virksornhet fremdeles Formann i dag er Kirsten Holtane hun har vrert formann fra 1976 Pen gene medshylemmenesamler inn blirsendttilSantalmisjonen

PA bildet ser vi i f~rste rekke fra venstre 1 Tomine Olsen g Halvorsen 2 Gudrun Halvorshysen g Brattli 3 Inga Nilsen 4 Karen Nilsen 5 Liv Aasen Annen rekke fra venstre 6 Aasta Dobbedal 7 Ellevine Klausen 8 Tomine

ARVEN

Dobbedal 9 Agnes Haugholt g Stene 10 Signe Dobbedal g Bakke Tredje rekke fra venstre 11 Olette WAsj~ 12 Kristine Dobbedal 13 Helga WAsjcent g Saga 14 Cecilie WAsj~

MINNEOPPGAVE Fortsfra side 6

f~rste av denne sekt som kom til Sannidal Del er mulig at Frants Pettersson kom til SandAker noenhmde pA samme tid De sam kom til Haugen og BrAten kom lenge eller det husker jeg

Otto Joelsen var en stille og alvorlig mann og drev eiendommen pA vanlig mAte han hadde leu gris og h0ns Dessuten hadde han strikkemaslcin sA han strikketstr0mper sokker og votter til folk i nabolaget De hadde en datter som het Elisabeth Da foreldrene hennes d0de flyttet hun til Siljan Like eUer krigen kj0pte Anton Sortedal Moen OgsA han var domsbasun Han kom fra Siljan hadde kone og tre bam Han ble der bare i 4-5 Ar og flyttet tilbake til Siljan Han solgte eiendommen til Dagfilln Kurd01 og det er hans eoke Randi sam eier Moen idag Eiendommen blir ntl brulet som feriested

Forts i neste numer

11

KIL SAG

Dette bildet har vi fAtt lAne av Gerda W 1sj~ i Kil og det er tatt i slutten av 1930-ilra en gang Hun har ogs1 gitt oss opplysninger om Kil sag Bildet som bla viser store bordstabler pA Sletta er tatt i en tid da det fremdeIes var liv og virksomhet i KiI

Som kjent var Kil sentrum i det gamle Sannidal kommune og noen mener at stedetvar et av de f~rste i landet der det ble utskipet t~mmer F~r Krage~ ble by i 1666 lA til og med distriktets tollbu i Kil Det fantes i mange Ar flere butikker i forskjellige bransjer der var aile de kommunale kontorene f~r sammenslAshyingen med Krager~ og skAt~y kommuner i 1960 og kommunens ulike slyrer holdt m~tene sine i Kil

KIL SAG startet opp i 1934 med eier og driver Tellef WAsj~ Bedriften leverte materialer til trelastshyhandlere og h~vlerier Det bIe ogsA solgt ved og tilvirket leieskur

Selve saga stod i den si1kalte laquoDrangedalsbuaraquo som har stAtt i Kil i uminnelige tider Tellef WAsj~

lagde et tilbygg mot ~st til denne bua og inn til husene var det en kj errat i sving for 1 fi t~mmeret til saga Mye av t~mmeret kom fra Fr~vik og det kom naturligvis vannveien inn til Kil

Bedriften dekket en grunnflate pA rundt200 kvm og kapasiteten pA saga var3000 kbm Arbeidet pA Kil

sag var typisk sesongarbeid og i hektiske perioder som regel mest pA vArparten var opp til 11 mann i virksomhet der Saga gikk selvsagt ikke lyd1~st sA folk kunne h~re den over hele Kil Men det rnA ha vrert en god lyd den ga arbeid og inntekter

Kil sag var ogs1 i drift under krigen men etter 1945 ble det gradvis mindre og mindre virksomhet der Rundt 1950 stoppel det hele og kjerraten og tilbyggel ble etter hv rt revet

I mange ilr etter dette brulcte Jacob Menstad bua til kj~lelager for frukt og gr~nnsaker NA er det Halvor Menstad som eier bua

RG

II ARVEN utgis av Sannidal Historielag Redaksjonskomite

Frithjof Thorbj~rnsen tIt 9902 86 Ragnar G~nAsen tIt 99 22 16 Oddvar Tobiassen Uf 9921 20

Kasserer Liv Gr~nAsen tlf 99 22 16 Alvens postgirokontonr 0813 534 77 29

~ ~

ARVEN 12

HISTORIELAGEIS OSLOmiddotTUR 1991

41rdag 21 september kl 7 starlet bussen fra Kirketomten iKrager~ Den skulle bringe 33 forvenblingsfuile turdeltagere til Oslo for 1 bes~ke Hjemmefrontmuseet p1 Akershus og Kunstindustrimuseet i Sl Olavsgt

Vreret var slik man bare kan dr~mme om 1 oppleve p1 en fin septemberdag og som synes skapt for 1 dra p1 busSlur med hyggelige menshynesker og en ltltaIle tidersraquo sjM~r Hjemmeshyfrontmuseet ga oss minner om en tid som ingen ~r ~nske seg tilbake til Det minnet oss om hvor meget vi har 1 takke for og om hvor godt vi har del idag

Maten pA Ekebergrestauranten smakte ekshystra godt etter en ufrivillig men behagelig og gild tur pA Oslo ~stkanl Man skal vrere godt kjent og ajour med gateforandringer for A finne frem til bestemmelsesstedet i Oslo i dag

I Kunstindustrimuseet var det ufattelig mange fine ting A se M~bler porselen kledninshyger s~lv m m Men her kunne del nok gj~res mye for at den som s~kte opplysninger om spesielle ring kunne bli hjulpet

Del ble ogsA tid til en 1ur i Frognerparken f~r vi saUe kursen hjemover igjen Ja del ~r

nevnes at turen mol Majorstua ogsA bs1Sd p1

Noen a v sannidcentlene pa trappa til Kunstinduslrimuseet Der er det samJet norsk og utenlandsk kunstindustri sammen med en megetfin og rikholdig samling av norskfolkeshykunst sarlig tekstiler 0 g drakter f ra ulike perioshyder ~hler og brukskunSI- gjenstantier Her fikk vi en utmerket anledning til d stUdere stilhistorie Kunslindustrimuseet er et av de-_ eldste museer i Norge Det ble stiftet i 1876

Utenfor inngangen til Norges Hjemmefrontmuseum som igger i enfredet bygning pd del centvre festningsomrddet Delle museet prcentver d gi et mest mulig Iwrrekt hide av de viktigste begivenhetene i Norge under den tyske ockupasjonen 1940-45 Av det vi flkk se nevner vi i stiklwrds form angrepet 9 april Quislings forraderi Iwngen og regjeringen drar til England den ilegale presse hjemmefromen tar formicentdeforfcentlgelsene rasjonering slipplasser for vdpen og ammunisjonfra England og 8 maishyfrigjcentringen og freden

ARVEN 7

J

Noen av turdeltakerne i uvante omgivelser oppdMonolittplattlet iFrognerparken lerer del totalt over200 skulplurer med til sammen ca 650 figurer i bronse granitt og smijern all plassert langs en 850 meIer lang akse Gusall Vigeland (1869shy1943) har egenhendig modelen hver enestefigur sam laget hefe parkplanen

overraskelser da det sA utsom om aile gaLervar stengt med trafikkskilt Men med velvillig politi og med Ragnar til A flyue trafikkskiltene sA gilllt dette fi nL

Til slutt en spesieU takk til de som hadde vrert med pA oppleggel for turen og til sjAf0ren som f0rte oss trygt frem og tilbake

Som halvveis dranged01 kan jeg bare si Ern fr0ktclig gild lur M K

BUdettii h(Jyre

Pel vei over brua inn til Akershusfeslning og lotto

Biidel under Et utsnitt av forsamlingen under denfyldige og gode lunsjen pel Ekebergrestauranten

ARVEN 8

SEEKING A NEW HOME (2)

Farvel til gamle Norge velkommen til Amerika Tjostolfs overfart til Amerika

Det var en nydelig vArdag i 1843 at Tjostolfs familie sammen med Maren dro ned til havna for Asi adj0 til ham og 0nske ham lylcke til pA reisen

Hver gang en bAt 1a til kai eller satte seil var de fleste av byens innbyggere nede i havna for Ase pA de nyanshykomne og fA h95re siste nytt Folk i smAbyen var ivrige etter AfA rere om fjemtliggende steder

Helje Tjostolfs mor hadde ordnet skikkelige matforshysyninger tils0nneo De var pakket i eo hjemmelagd trekiste som hadde hans navn laquoTjoslolf Tellers som) skrevet pA forsida Hverpassasjer mAtte ha sin egen proviant med og denne mAtte lcunne holde seg gOOt for reisen kunne yare tre mfuleder eller mer Kista innehold~ flatbr0ltl ftsk i lake ost og saltet og t95rkel kj16tt alt konsentrert og nedsaltet slik at detkunne bevares i mAneder

Moren haddeogsA pakketned laquofattigmannraquo kavringer og andre s0te kaker til Tjostolf Det kunne ta flere mAneder A oft Amerika det hele var helt avhengig av vinden Familien og Maren var veldig stolte av Tjostolf De var som det norske folk for0vrig preget av sloisk ro og vam til AstA overfor farer derfor ville de ikke felIe tAter som ville gj0re avreisen enda tyngre for Tjostolfs hjerte De hevel stemrnene i sang isteden Det var en avskjedssang med tittelen laquoFarvel til gamle Norgeraquo og ellers mange Iystige sanger Den siste sangen de tok f0r bAten dro var en av Luthers salmer

Mannskapet puffet sA seilbAten ut fra kaia seilene ble satt og da nordavinden kom begynte turen for alvor Venner og sIektninger fulgte det lille fart0yet med 0ynene helt til det forsvant mellom det blA i havet og himmelen Disse tankefulle menneskene dro deretter hjem til sine daglige virksomheter mens de lurte vA hva som var i vente for den lille skr0pelige bAten pA det store rullende haveL

Tjostolf var neuopp passert tjueen AT da han seilte av gAcde pA jakt etter en bedre framtid Del var som om han had de lagl verden bak seg han ville ikke kornme til Ah0re fra bjemlandet og sine kjrere f0r han reiste tilbake Han kunne bare be om at alt ville gA bra med dem mens han var vekk

Noen dager var vinden gunstig og de seilte lange strekninger andre dager var del motsatt og da ble de blAst tilbake samme vei som de hadde kommet Flere ganger kom de ul i storm og da ble de slengt hit og dit som et blad pA en vanndarn BAlen befant seg i en blA kana mellom b0lgenc der den plutselig dukket ned og ble slengt til side En stund var de like oppunder kysten av den Nyc Verden men ikke sA lenge etterpA var de nrermere den europeiske kysten igjen Eller hvert som ukene gikk kom de imidlershytid gradvis inn i roligere farvann og de seilte raskt videre Da den tredje mfuleden gikk motslutten nAdde de endelig New York havn

11846 utvandret TeDet Olson (f 1781) og hans kone HelJe Chrlstiansdatter Olson (r 1777) til Amerlka rra ~stre Huller~ya I Sannldal Et av deres tlppoldebarn Cherie Stephenson b~kte sammen med sin datter Karen Marie Sannldal sommeren 1990 De var da noen dager gJester hos ramillen Ek Da det viste seg at Cherie Stephensons mor lrskshyengelske Mary Dunlava (1893-1989) hadde skrevet en bok om utvandrlngen fra SannJdal I 1846 ble HistorlelagetoglaquoArven kopletinn VI barvelvUllgst rAtttUsendteteksemplar av boka8Om brerertlttelen laquoSeeking A New Home (ltltPAleltlngetter nytt bJemshysted) og vi bar rAtt Jov til A gJengi det vi vii av den Forfatteren Mary Dunlava var gift med Clarence T Tellersen (1887-193) oldebarn av Tellet Olson Siden boka er skrevet pi engelsk bar vi mAttet oversette den og sprAket balrer noen steder preg av dette MellomtltleDe er satt ttl av laquoArvenraquos redakshySjOD F~rste del BV hlstorlen stod it lese I forrlge Dummer av bladet

Tjostolf tilbringer et ir i Amerika I New York fomyetTjostolfvann-ogmatforsyningene

sine f0r han gilck om hord i en darnpbat som skulle frakte ham opp Hudson-elva til Albany Landet var vakkert og bAten darnpet jevnt og rolig pit det blA elvevannet SA vidunderlig det vae Fra Albany bar han bagasjen 20 kIn nordvestover til Schenectady Derfra reiste han med en kanalb1t gjennom Erie- kanalen og inn i de Store Sjl6ene Deue var en fantastisk vannvei som ville bringe ham inn til hjertet av Amerika Tjostolfs mAl var Milwaukee i Wisshyconsin som var el dr0mmested for ham Han hadde h16rt om flere av sine landsmenn som hadde reist dit for A komme til de nordlige prreriene der klimaet var omtrent som hjemme i Norge

Da Tjostolf gill av seilbAten i Milwaukee var han ivrig etter A komme av sted til Koshkonong Prairies den norske kolonien han hadde h0rt om Men han hadde lite igjen av b1de mat og kontanter og det var omkring nitti miles (144 Ian) AgA PA grunn av mangel pA trening var beina hans svake men han var glad for A stA med fast grunn under f16ttene iampjeo og frin kunne bevege seg

Tjostolf bar de fA eiendelene sine og fulgte et utydelig veifar over prrenen Om heIden la han seg ned for A SOve ved siden av laquoveienraquo og om morgenen slod han tidlig opp for A fortsette Sommerdagene og -nenene forArsaket ingen lidelse for bam meo i heten om dagene var hans hjemmespunnete ulIklrer varmere enn n0dveodig

PA den fjerde dagsetappen fikk han Me pA vann som glitret i sollyset En spannkj(6rer han m0tte fortalte at vannet han sA i det fjeme var Lake Koshkonong Han visste da at han var nrer bestemmelsesstedet To miles nord for innsj0en 1lt1 den IiUe landsbyen Clinton Tjostolfbastet svrert med A komme til Clinton for der hApet han A treffe

ARVEN 9

Klassetreffved Mo skole

gt

~ ~ ~~

Lcentrdag 8 uni 1991 var elever jra Mo skole i Sannidal samlet til et klassetrefJ Det var elever som begynte pd skolen i tidsrommetfra 1941 til 1951 Av 37 elever mcenttte 29 Dette bildet bie tat under en omvisning pd Bygdetunet Om kvelden var de samlet pd Mo skole hvor gamle skolesanger og skoleminner ble gjenoppjrisket Ogsd Sannidalsfilmen ble vist Naralle utgifter var betaltviste det seg at det var et overskuddpd 750 kroner somble gilt som et tilskudd tilArven Vi takker sd meget Pd bidet er disse med (vi bruker samme navnet som da de gikk pd skolen) Kjell Lindheim Else Gerd Dalene Knut Moe Gudveig Eikeland Inger Grcentnstad Inger Marie Gundersen Else Marie Thorsen Reidun Grcentnstad Solveig Nilsen Helen Nilsen Anna M ostad Solbcentrg Dalene Reidun Moe Gerd Jorunn Bcentrnstad Else Dobbe Tomine Eikeland Karen Sncentds Inger Liv Abrahamsen Berit Moe Kjell Tore Lindkjend Olav Brdtane Ivar Thorsen Asbcentrn Dobbe Thorbjcentrn Nygard Tor Thorsen Knut Tore Brdtane Finbo Jvrebcent Lars Jacob Moe og Hdkon Breimyr

folk fra sitt eget f0deland som ville vrere venner med ham De norske innvandreme f~lte seg frie til A ta det navnet

de selv ~nsket i dette frie landeL Tjostolf amerikaniserle navnet sitt ti l Tjostolf TeJIefson som egentlig betyr laquoTjostolf s~nn til Tellefraquo Han fIkk seg arbeid som konshytorist i Warner Earlls butikk i Clinton Der lrerte han del engelske sprAket hvordan han best kunne tjene sin arshy

beidsgiver og mange andre Ling om siu nye hjemland Han var takknemlig for denne muligheten

Etter A ha Lilbrakt el At her f0lte Tjostolf at del var mulig A tjene sitt br0d i dette Iandel og at han kunne bygge et h jem for Maren og seg sel v der Derfor bestemte han seg for A dra tilbake til Norge og gifte seg Men hvordan stod det til der hjemme Forts i neste nr

ARVEN 10

Santalforeningen Maiblomsten

PA Holtane bedehus den 1 mai 1918 stiftetdisse 14 jentene Santalforeningen Maiblomsten Den gangen ble den kalt pikeforeningen Foreningen har vrert i live alle disse Arene og er i virksornhet fremdeles Formann i dag er Kirsten Holtane hun har vrert formann fra 1976 Pen gene medshylemmenesamler inn blirsendttilSantalmisjonen

PA bildet ser vi i f~rste rekke fra venstre 1 Tomine Olsen g Halvorsen 2 Gudrun Halvorshysen g Brattli 3 Inga Nilsen 4 Karen Nilsen 5 Liv Aasen Annen rekke fra venstre 6 Aasta Dobbedal 7 Ellevine Klausen 8 Tomine

ARVEN

Dobbedal 9 Agnes Haugholt g Stene 10 Signe Dobbedal g Bakke Tredje rekke fra venstre 11 Olette WAsj~ 12 Kristine Dobbedal 13 Helga WAsjcent g Saga 14 Cecilie WAsj~

MINNEOPPGAVE Fortsfra side 6

f~rste av denne sekt som kom til Sannidal Del er mulig at Frants Pettersson kom til SandAker noenhmde pA samme tid De sam kom til Haugen og BrAten kom lenge eller det husker jeg

Otto Joelsen var en stille og alvorlig mann og drev eiendommen pA vanlig mAte han hadde leu gris og h0ns Dessuten hadde han strikkemaslcin sA han strikketstr0mper sokker og votter til folk i nabolaget De hadde en datter som het Elisabeth Da foreldrene hennes d0de flyttet hun til Siljan Like eUer krigen kj0pte Anton Sortedal Moen OgsA han var domsbasun Han kom fra Siljan hadde kone og tre bam Han ble der bare i 4-5 Ar og flyttet tilbake til Siljan Han solgte eiendommen til Dagfilln Kurd01 og det er hans eoke Randi sam eier Moen idag Eiendommen blir ntl brulet som feriested

Forts i neste numer

11

KIL SAG

Dette bildet har vi fAtt lAne av Gerda W 1sj~ i Kil og det er tatt i slutten av 1930-ilra en gang Hun har ogs1 gitt oss opplysninger om Kil sag Bildet som bla viser store bordstabler pA Sletta er tatt i en tid da det fremdeIes var liv og virksomhet i KiI

Som kjent var Kil sentrum i det gamle Sannidal kommune og noen mener at stedetvar et av de f~rste i landet der det ble utskipet t~mmer F~r Krage~ ble by i 1666 lA til og med distriktets tollbu i Kil Det fantes i mange Ar flere butikker i forskjellige bransjer der var aile de kommunale kontorene f~r sammenslAshyingen med Krager~ og skAt~y kommuner i 1960 og kommunens ulike slyrer holdt m~tene sine i Kil

KIL SAG startet opp i 1934 med eier og driver Tellef WAsj~ Bedriften leverte materialer til trelastshyhandlere og h~vlerier Det bIe ogsA solgt ved og tilvirket leieskur

Selve saga stod i den si1kalte laquoDrangedalsbuaraquo som har stAtt i Kil i uminnelige tider Tellef WAsj~

lagde et tilbygg mot ~st til denne bua og inn til husene var det en kj errat i sving for 1 fi t~mmeret til saga Mye av t~mmeret kom fra Fr~vik og det kom naturligvis vannveien inn til Kil

Bedriften dekket en grunnflate pA rundt200 kvm og kapasiteten pA saga var3000 kbm Arbeidet pA Kil

sag var typisk sesongarbeid og i hektiske perioder som regel mest pA vArparten var opp til 11 mann i virksomhet der Saga gikk selvsagt ikke lyd1~st sA folk kunne h~re den over hele Kil Men det rnA ha vrert en god lyd den ga arbeid og inntekter

Kil sag var ogs1 i drift under krigen men etter 1945 ble det gradvis mindre og mindre virksomhet der Rundt 1950 stoppel det hele og kjerraten og tilbyggel ble etter hv rt revet

I mange ilr etter dette brulcte Jacob Menstad bua til kj~lelager for frukt og gr~nnsaker NA er det Halvor Menstad som eier bua

RG

II ARVEN utgis av Sannidal Historielag Redaksjonskomite

Frithjof Thorbj~rnsen tIt 9902 86 Ragnar G~nAsen tIt 99 22 16 Oddvar Tobiassen Uf 9921 20

Kasserer Liv Gr~nAsen tlf 99 22 16 Alvens postgirokontonr 0813 534 77 29

~ ~

ARVEN 12

J

Noen av turdeltakerne i uvante omgivelser oppdMonolittplattlet iFrognerparken lerer del totalt over200 skulplurer med til sammen ca 650 figurer i bronse granitt og smijern all plassert langs en 850 meIer lang akse Gusall Vigeland (1869shy1943) har egenhendig modelen hver enestefigur sam laget hefe parkplanen

overraskelser da det sA utsom om aile gaLervar stengt med trafikkskilt Men med velvillig politi og med Ragnar til A flyue trafikkskiltene sA gilllt dette fi nL

Til slutt en spesieU takk til de som hadde vrert med pA oppleggel for turen og til sjAf0ren som f0rte oss trygt frem og tilbake

Som halvveis dranged01 kan jeg bare si Ern fr0ktclig gild lur M K

BUdettii h(Jyre

Pel vei over brua inn til Akershusfeslning og lotto

Biidel under Et utsnitt av forsamlingen under denfyldige og gode lunsjen pel Ekebergrestauranten

ARVEN 8

SEEKING A NEW HOME (2)

Farvel til gamle Norge velkommen til Amerika Tjostolfs overfart til Amerika

Det var en nydelig vArdag i 1843 at Tjostolfs familie sammen med Maren dro ned til havna for Asi adj0 til ham og 0nske ham lylcke til pA reisen

Hver gang en bAt 1a til kai eller satte seil var de fleste av byens innbyggere nede i havna for Ase pA de nyanshykomne og fA h95re siste nytt Folk i smAbyen var ivrige etter AfA rere om fjemtliggende steder

Helje Tjostolfs mor hadde ordnet skikkelige matforshysyninger tils0nneo De var pakket i eo hjemmelagd trekiste som hadde hans navn laquoTjoslolf Tellers som) skrevet pA forsida Hverpassasjer mAtte ha sin egen proviant med og denne mAtte lcunne holde seg gOOt for reisen kunne yare tre mfuleder eller mer Kista innehold~ flatbr0ltl ftsk i lake ost og saltet og t95rkel kj16tt alt konsentrert og nedsaltet slik at detkunne bevares i mAneder

Moren haddeogsA pakketned laquofattigmannraquo kavringer og andre s0te kaker til Tjostolf Det kunne ta flere mAneder A oft Amerika det hele var helt avhengig av vinden Familien og Maren var veldig stolte av Tjostolf De var som det norske folk for0vrig preget av sloisk ro og vam til AstA overfor farer derfor ville de ikke felIe tAter som ville gj0re avreisen enda tyngre for Tjostolfs hjerte De hevel stemrnene i sang isteden Det var en avskjedssang med tittelen laquoFarvel til gamle Norgeraquo og ellers mange Iystige sanger Den siste sangen de tok f0r bAten dro var en av Luthers salmer

Mannskapet puffet sA seilbAten ut fra kaia seilene ble satt og da nordavinden kom begynte turen for alvor Venner og sIektninger fulgte det lille fart0yet med 0ynene helt til det forsvant mellom det blA i havet og himmelen Disse tankefulle menneskene dro deretter hjem til sine daglige virksomheter mens de lurte vA hva som var i vente for den lille skr0pelige bAten pA det store rullende haveL

Tjostolf var neuopp passert tjueen AT da han seilte av gAcde pA jakt etter en bedre framtid Del var som om han had de lagl verden bak seg han ville ikke kornme til Ah0re fra bjemlandet og sine kjrere f0r han reiste tilbake Han kunne bare be om at alt ville gA bra med dem mens han var vekk

Noen dager var vinden gunstig og de seilte lange strekninger andre dager var del motsatt og da ble de blAst tilbake samme vei som de hadde kommet Flere ganger kom de ul i storm og da ble de slengt hit og dit som et blad pA en vanndarn BAlen befant seg i en blA kana mellom b0lgenc der den plutselig dukket ned og ble slengt til side En stund var de like oppunder kysten av den Nyc Verden men ikke sA lenge etterpA var de nrermere den europeiske kysten igjen Eller hvert som ukene gikk kom de imidlershytid gradvis inn i roligere farvann og de seilte raskt videre Da den tredje mfuleden gikk motslutten nAdde de endelig New York havn

11846 utvandret TeDet Olson (f 1781) og hans kone HelJe Chrlstiansdatter Olson (r 1777) til Amerlka rra ~stre Huller~ya I Sannldal Et av deres tlppoldebarn Cherie Stephenson b~kte sammen med sin datter Karen Marie Sannldal sommeren 1990 De var da noen dager gJester hos ramillen Ek Da det viste seg at Cherie Stephensons mor lrskshyengelske Mary Dunlava (1893-1989) hadde skrevet en bok om utvandrlngen fra SannJdal I 1846 ble HistorlelagetoglaquoArven kopletinn VI barvelvUllgst rAtttUsendteteksemplar av boka8Om brerertlttelen laquoSeeking A New Home (ltltPAleltlngetter nytt bJemshysted) og vi bar rAtt Jov til A gJengi det vi vii av den Forfatteren Mary Dunlava var gift med Clarence T Tellersen (1887-193) oldebarn av Tellet Olson Siden boka er skrevet pi engelsk bar vi mAttet oversette den og sprAket balrer noen steder preg av dette MellomtltleDe er satt ttl av laquoArvenraquos redakshySjOD F~rste del BV hlstorlen stod it lese I forrlge Dummer av bladet

Tjostolf tilbringer et ir i Amerika I New York fomyetTjostolfvann-ogmatforsyningene

sine f0r han gilck om hord i en darnpbat som skulle frakte ham opp Hudson-elva til Albany Landet var vakkert og bAten darnpet jevnt og rolig pit det blA elvevannet SA vidunderlig det vae Fra Albany bar han bagasjen 20 kIn nordvestover til Schenectady Derfra reiste han med en kanalb1t gjennom Erie- kanalen og inn i de Store Sjl6ene Deue var en fantastisk vannvei som ville bringe ham inn til hjertet av Amerika Tjostolfs mAl var Milwaukee i Wisshyconsin som var el dr0mmested for ham Han hadde h16rt om flere av sine landsmenn som hadde reist dit for A komme til de nordlige prreriene der klimaet var omtrent som hjemme i Norge

Da Tjostolf gill av seilbAten i Milwaukee var han ivrig etter A komme av sted til Koshkonong Prairies den norske kolonien han hadde h0rt om Men han hadde lite igjen av b1de mat og kontanter og det var omkring nitti miles (144 Ian) AgA PA grunn av mangel pA trening var beina hans svake men han var glad for A stA med fast grunn under f16ttene iampjeo og frin kunne bevege seg

Tjostolf bar de fA eiendelene sine og fulgte et utydelig veifar over prrenen Om heIden la han seg ned for A SOve ved siden av laquoveienraquo og om morgenen slod han tidlig opp for A fortsette Sommerdagene og -nenene forArsaket ingen lidelse for bam meo i heten om dagene var hans hjemmespunnete ulIklrer varmere enn n0dveodig

PA den fjerde dagsetappen fikk han Me pA vann som glitret i sollyset En spannkj(6rer han m0tte fortalte at vannet han sA i det fjeme var Lake Koshkonong Han visste da at han var nrer bestemmelsesstedet To miles nord for innsj0en 1lt1 den IiUe landsbyen Clinton Tjostolfbastet svrert med A komme til Clinton for der hApet han A treffe

ARVEN 9

Klassetreffved Mo skole

gt

~ ~ ~~

Lcentrdag 8 uni 1991 var elever jra Mo skole i Sannidal samlet til et klassetrefJ Det var elever som begynte pd skolen i tidsrommetfra 1941 til 1951 Av 37 elever mcenttte 29 Dette bildet bie tat under en omvisning pd Bygdetunet Om kvelden var de samlet pd Mo skole hvor gamle skolesanger og skoleminner ble gjenoppjrisket Ogsd Sannidalsfilmen ble vist Naralle utgifter var betaltviste det seg at det var et overskuddpd 750 kroner somble gilt som et tilskudd tilArven Vi takker sd meget Pd bidet er disse med (vi bruker samme navnet som da de gikk pd skolen) Kjell Lindheim Else Gerd Dalene Knut Moe Gudveig Eikeland Inger Grcentnstad Inger Marie Gundersen Else Marie Thorsen Reidun Grcentnstad Solveig Nilsen Helen Nilsen Anna M ostad Solbcentrg Dalene Reidun Moe Gerd Jorunn Bcentrnstad Else Dobbe Tomine Eikeland Karen Sncentds Inger Liv Abrahamsen Berit Moe Kjell Tore Lindkjend Olav Brdtane Ivar Thorsen Asbcentrn Dobbe Thorbjcentrn Nygard Tor Thorsen Knut Tore Brdtane Finbo Jvrebcent Lars Jacob Moe og Hdkon Breimyr

folk fra sitt eget f0deland som ville vrere venner med ham De norske innvandreme f~lte seg frie til A ta det navnet

de selv ~nsket i dette frie landeL Tjostolf amerikaniserle navnet sitt ti l Tjostolf TeJIefson som egentlig betyr laquoTjostolf s~nn til Tellefraquo Han fIkk seg arbeid som konshytorist i Warner Earlls butikk i Clinton Der lrerte han del engelske sprAket hvordan han best kunne tjene sin arshy

beidsgiver og mange andre Ling om siu nye hjemland Han var takknemlig for denne muligheten

Etter A ha Lilbrakt el At her f0lte Tjostolf at del var mulig A tjene sitt br0d i dette Iandel og at han kunne bygge et h jem for Maren og seg sel v der Derfor bestemte han seg for A dra tilbake til Norge og gifte seg Men hvordan stod det til der hjemme Forts i neste nr

ARVEN 10

Santalforeningen Maiblomsten

PA Holtane bedehus den 1 mai 1918 stiftetdisse 14 jentene Santalforeningen Maiblomsten Den gangen ble den kalt pikeforeningen Foreningen har vrert i live alle disse Arene og er i virksornhet fremdeles Formann i dag er Kirsten Holtane hun har vrert formann fra 1976 Pen gene medshylemmenesamler inn blirsendttilSantalmisjonen

PA bildet ser vi i f~rste rekke fra venstre 1 Tomine Olsen g Halvorsen 2 Gudrun Halvorshysen g Brattli 3 Inga Nilsen 4 Karen Nilsen 5 Liv Aasen Annen rekke fra venstre 6 Aasta Dobbedal 7 Ellevine Klausen 8 Tomine

ARVEN

Dobbedal 9 Agnes Haugholt g Stene 10 Signe Dobbedal g Bakke Tredje rekke fra venstre 11 Olette WAsj~ 12 Kristine Dobbedal 13 Helga WAsjcent g Saga 14 Cecilie WAsj~

MINNEOPPGAVE Fortsfra side 6

f~rste av denne sekt som kom til Sannidal Del er mulig at Frants Pettersson kom til SandAker noenhmde pA samme tid De sam kom til Haugen og BrAten kom lenge eller det husker jeg

Otto Joelsen var en stille og alvorlig mann og drev eiendommen pA vanlig mAte han hadde leu gris og h0ns Dessuten hadde han strikkemaslcin sA han strikketstr0mper sokker og votter til folk i nabolaget De hadde en datter som het Elisabeth Da foreldrene hennes d0de flyttet hun til Siljan Like eUer krigen kj0pte Anton Sortedal Moen OgsA han var domsbasun Han kom fra Siljan hadde kone og tre bam Han ble der bare i 4-5 Ar og flyttet tilbake til Siljan Han solgte eiendommen til Dagfilln Kurd01 og det er hans eoke Randi sam eier Moen idag Eiendommen blir ntl brulet som feriested

Forts i neste numer

11

KIL SAG

Dette bildet har vi fAtt lAne av Gerda W 1sj~ i Kil og det er tatt i slutten av 1930-ilra en gang Hun har ogs1 gitt oss opplysninger om Kil sag Bildet som bla viser store bordstabler pA Sletta er tatt i en tid da det fremdeIes var liv og virksomhet i KiI

Som kjent var Kil sentrum i det gamle Sannidal kommune og noen mener at stedetvar et av de f~rste i landet der det ble utskipet t~mmer F~r Krage~ ble by i 1666 lA til og med distriktets tollbu i Kil Det fantes i mange Ar flere butikker i forskjellige bransjer der var aile de kommunale kontorene f~r sammenslAshyingen med Krager~ og skAt~y kommuner i 1960 og kommunens ulike slyrer holdt m~tene sine i Kil

KIL SAG startet opp i 1934 med eier og driver Tellef WAsj~ Bedriften leverte materialer til trelastshyhandlere og h~vlerier Det bIe ogsA solgt ved og tilvirket leieskur

Selve saga stod i den si1kalte laquoDrangedalsbuaraquo som har stAtt i Kil i uminnelige tider Tellef WAsj~

lagde et tilbygg mot ~st til denne bua og inn til husene var det en kj errat i sving for 1 fi t~mmeret til saga Mye av t~mmeret kom fra Fr~vik og det kom naturligvis vannveien inn til Kil

Bedriften dekket en grunnflate pA rundt200 kvm og kapasiteten pA saga var3000 kbm Arbeidet pA Kil

sag var typisk sesongarbeid og i hektiske perioder som regel mest pA vArparten var opp til 11 mann i virksomhet der Saga gikk selvsagt ikke lyd1~st sA folk kunne h~re den over hele Kil Men det rnA ha vrert en god lyd den ga arbeid og inntekter

Kil sag var ogs1 i drift under krigen men etter 1945 ble det gradvis mindre og mindre virksomhet der Rundt 1950 stoppel det hele og kjerraten og tilbyggel ble etter hv rt revet

I mange ilr etter dette brulcte Jacob Menstad bua til kj~lelager for frukt og gr~nnsaker NA er det Halvor Menstad som eier bua

RG

II ARVEN utgis av Sannidal Historielag Redaksjonskomite

Frithjof Thorbj~rnsen tIt 9902 86 Ragnar G~nAsen tIt 99 22 16 Oddvar Tobiassen Uf 9921 20

Kasserer Liv Gr~nAsen tlf 99 22 16 Alvens postgirokontonr 0813 534 77 29

~ ~

ARVEN 12

SEEKING A NEW HOME (2)

Farvel til gamle Norge velkommen til Amerika Tjostolfs overfart til Amerika

Det var en nydelig vArdag i 1843 at Tjostolfs familie sammen med Maren dro ned til havna for Asi adj0 til ham og 0nske ham lylcke til pA reisen

Hver gang en bAt 1a til kai eller satte seil var de fleste av byens innbyggere nede i havna for Ase pA de nyanshykomne og fA h95re siste nytt Folk i smAbyen var ivrige etter AfA rere om fjemtliggende steder

Helje Tjostolfs mor hadde ordnet skikkelige matforshysyninger tils0nneo De var pakket i eo hjemmelagd trekiste som hadde hans navn laquoTjoslolf Tellers som) skrevet pA forsida Hverpassasjer mAtte ha sin egen proviant med og denne mAtte lcunne holde seg gOOt for reisen kunne yare tre mfuleder eller mer Kista innehold~ flatbr0ltl ftsk i lake ost og saltet og t95rkel kj16tt alt konsentrert og nedsaltet slik at detkunne bevares i mAneder

Moren haddeogsA pakketned laquofattigmannraquo kavringer og andre s0te kaker til Tjostolf Det kunne ta flere mAneder A oft Amerika det hele var helt avhengig av vinden Familien og Maren var veldig stolte av Tjostolf De var som det norske folk for0vrig preget av sloisk ro og vam til AstA overfor farer derfor ville de ikke felIe tAter som ville gj0re avreisen enda tyngre for Tjostolfs hjerte De hevel stemrnene i sang isteden Det var en avskjedssang med tittelen laquoFarvel til gamle Norgeraquo og ellers mange Iystige sanger Den siste sangen de tok f0r bAten dro var en av Luthers salmer

Mannskapet puffet sA seilbAten ut fra kaia seilene ble satt og da nordavinden kom begynte turen for alvor Venner og sIektninger fulgte det lille fart0yet med 0ynene helt til det forsvant mellom det blA i havet og himmelen Disse tankefulle menneskene dro deretter hjem til sine daglige virksomheter mens de lurte vA hva som var i vente for den lille skr0pelige bAten pA det store rullende haveL

Tjostolf var neuopp passert tjueen AT da han seilte av gAcde pA jakt etter en bedre framtid Del var som om han had de lagl verden bak seg han ville ikke kornme til Ah0re fra bjemlandet og sine kjrere f0r han reiste tilbake Han kunne bare be om at alt ville gA bra med dem mens han var vekk

Noen dager var vinden gunstig og de seilte lange strekninger andre dager var del motsatt og da ble de blAst tilbake samme vei som de hadde kommet Flere ganger kom de ul i storm og da ble de slengt hit og dit som et blad pA en vanndarn BAlen befant seg i en blA kana mellom b0lgenc der den plutselig dukket ned og ble slengt til side En stund var de like oppunder kysten av den Nyc Verden men ikke sA lenge etterpA var de nrermere den europeiske kysten igjen Eller hvert som ukene gikk kom de imidlershytid gradvis inn i roligere farvann og de seilte raskt videre Da den tredje mfuleden gikk motslutten nAdde de endelig New York havn

11846 utvandret TeDet Olson (f 1781) og hans kone HelJe Chrlstiansdatter Olson (r 1777) til Amerlka rra ~stre Huller~ya I Sannldal Et av deres tlppoldebarn Cherie Stephenson b~kte sammen med sin datter Karen Marie Sannldal sommeren 1990 De var da noen dager gJester hos ramillen Ek Da det viste seg at Cherie Stephensons mor lrskshyengelske Mary Dunlava (1893-1989) hadde skrevet en bok om utvandrlngen fra SannJdal I 1846 ble HistorlelagetoglaquoArven kopletinn VI barvelvUllgst rAtttUsendteteksemplar av boka8Om brerertlttelen laquoSeeking A New Home (ltltPAleltlngetter nytt bJemshysted) og vi bar rAtt Jov til A gJengi det vi vii av den Forfatteren Mary Dunlava var gift med Clarence T Tellersen (1887-193) oldebarn av Tellet Olson Siden boka er skrevet pi engelsk bar vi mAttet oversette den og sprAket balrer noen steder preg av dette MellomtltleDe er satt ttl av laquoArvenraquos redakshySjOD F~rste del BV hlstorlen stod it lese I forrlge Dummer av bladet

Tjostolf tilbringer et ir i Amerika I New York fomyetTjostolfvann-ogmatforsyningene

sine f0r han gilck om hord i en darnpbat som skulle frakte ham opp Hudson-elva til Albany Landet var vakkert og bAten darnpet jevnt og rolig pit det blA elvevannet SA vidunderlig det vae Fra Albany bar han bagasjen 20 kIn nordvestover til Schenectady Derfra reiste han med en kanalb1t gjennom Erie- kanalen og inn i de Store Sjl6ene Deue var en fantastisk vannvei som ville bringe ham inn til hjertet av Amerika Tjostolfs mAl var Milwaukee i Wisshyconsin som var el dr0mmested for ham Han hadde h16rt om flere av sine landsmenn som hadde reist dit for A komme til de nordlige prreriene der klimaet var omtrent som hjemme i Norge

Da Tjostolf gill av seilbAten i Milwaukee var han ivrig etter A komme av sted til Koshkonong Prairies den norske kolonien han hadde h0rt om Men han hadde lite igjen av b1de mat og kontanter og det var omkring nitti miles (144 Ian) AgA PA grunn av mangel pA trening var beina hans svake men han var glad for A stA med fast grunn under f16ttene iampjeo og frin kunne bevege seg

Tjostolf bar de fA eiendelene sine og fulgte et utydelig veifar over prrenen Om heIden la han seg ned for A SOve ved siden av laquoveienraquo og om morgenen slod han tidlig opp for A fortsette Sommerdagene og -nenene forArsaket ingen lidelse for bam meo i heten om dagene var hans hjemmespunnete ulIklrer varmere enn n0dveodig

PA den fjerde dagsetappen fikk han Me pA vann som glitret i sollyset En spannkj(6rer han m0tte fortalte at vannet han sA i det fjeme var Lake Koshkonong Han visste da at han var nrer bestemmelsesstedet To miles nord for innsj0en 1lt1 den IiUe landsbyen Clinton Tjostolfbastet svrert med A komme til Clinton for der hApet han A treffe

ARVEN 9

Klassetreffved Mo skole

gt

~ ~ ~~

Lcentrdag 8 uni 1991 var elever jra Mo skole i Sannidal samlet til et klassetrefJ Det var elever som begynte pd skolen i tidsrommetfra 1941 til 1951 Av 37 elever mcenttte 29 Dette bildet bie tat under en omvisning pd Bygdetunet Om kvelden var de samlet pd Mo skole hvor gamle skolesanger og skoleminner ble gjenoppjrisket Ogsd Sannidalsfilmen ble vist Naralle utgifter var betaltviste det seg at det var et overskuddpd 750 kroner somble gilt som et tilskudd tilArven Vi takker sd meget Pd bidet er disse med (vi bruker samme navnet som da de gikk pd skolen) Kjell Lindheim Else Gerd Dalene Knut Moe Gudveig Eikeland Inger Grcentnstad Inger Marie Gundersen Else Marie Thorsen Reidun Grcentnstad Solveig Nilsen Helen Nilsen Anna M ostad Solbcentrg Dalene Reidun Moe Gerd Jorunn Bcentrnstad Else Dobbe Tomine Eikeland Karen Sncentds Inger Liv Abrahamsen Berit Moe Kjell Tore Lindkjend Olav Brdtane Ivar Thorsen Asbcentrn Dobbe Thorbjcentrn Nygard Tor Thorsen Knut Tore Brdtane Finbo Jvrebcent Lars Jacob Moe og Hdkon Breimyr

folk fra sitt eget f0deland som ville vrere venner med ham De norske innvandreme f~lte seg frie til A ta det navnet

de selv ~nsket i dette frie landeL Tjostolf amerikaniserle navnet sitt ti l Tjostolf TeJIefson som egentlig betyr laquoTjostolf s~nn til Tellefraquo Han fIkk seg arbeid som konshytorist i Warner Earlls butikk i Clinton Der lrerte han del engelske sprAket hvordan han best kunne tjene sin arshy

beidsgiver og mange andre Ling om siu nye hjemland Han var takknemlig for denne muligheten

Etter A ha Lilbrakt el At her f0lte Tjostolf at del var mulig A tjene sitt br0d i dette Iandel og at han kunne bygge et h jem for Maren og seg sel v der Derfor bestemte han seg for A dra tilbake til Norge og gifte seg Men hvordan stod det til der hjemme Forts i neste nr

ARVEN 10

Santalforeningen Maiblomsten

PA Holtane bedehus den 1 mai 1918 stiftetdisse 14 jentene Santalforeningen Maiblomsten Den gangen ble den kalt pikeforeningen Foreningen har vrert i live alle disse Arene og er i virksornhet fremdeles Formann i dag er Kirsten Holtane hun har vrert formann fra 1976 Pen gene medshylemmenesamler inn blirsendttilSantalmisjonen

PA bildet ser vi i f~rste rekke fra venstre 1 Tomine Olsen g Halvorsen 2 Gudrun Halvorshysen g Brattli 3 Inga Nilsen 4 Karen Nilsen 5 Liv Aasen Annen rekke fra venstre 6 Aasta Dobbedal 7 Ellevine Klausen 8 Tomine

ARVEN

Dobbedal 9 Agnes Haugholt g Stene 10 Signe Dobbedal g Bakke Tredje rekke fra venstre 11 Olette WAsj~ 12 Kristine Dobbedal 13 Helga WAsjcent g Saga 14 Cecilie WAsj~

MINNEOPPGAVE Fortsfra side 6

f~rste av denne sekt som kom til Sannidal Del er mulig at Frants Pettersson kom til SandAker noenhmde pA samme tid De sam kom til Haugen og BrAten kom lenge eller det husker jeg

Otto Joelsen var en stille og alvorlig mann og drev eiendommen pA vanlig mAte han hadde leu gris og h0ns Dessuten hadde han strikkemaslcin sA han strikketstr0mper sokker og votter til folk i nabolaget De hadde en datter som het Elisabeth Da foreldrene hennes d0de flyttet hun til Siljan Like eUer krigen kj0pte Anton Sortedal Moen OgsA han var domsbasun Han kom fra Siljan hadde kone og tre bam Han ble der bare i 4-5 Ar og flyttet tilbake til Siljan Han solgte eiendommen til Dagfilln Kurd01 og det er hans eoke Randi sam eier Moen idag Eiendommen blir ntl brulet som feriested

Forts i neste numer

11

KIL SAG

Dette bildet har vi fAtt lAne av Gerda W 1sj~ i Kil og det er tatt i slutten av 1930-ilra en gang Hun har ogs1 gitt oss opplysninger om Kil sag Bildet som bla viser store bordstabler pA Sletta er tatt i en tid da det fremdeIes var liv og virksomhet i KiI

Som kjent var Kil sentrum i det gamle Sannidal kommune og noen mener at stedetvar et av de f~rste i landet der det ble utskipet t~mmer F~r Krage~ ble by i 1666 lA til og med distriktets tollbu i Kil Det fantes i mange Ar flere butikker i forskjellige bransjer der var aile de kommunale kontorene f~r sammenslAshyingen med Krager~ og skAt~y kommuner i 1960 og kommunens ulike slyrer holdt m~tene sine i Kil

KIL SAG startet opp i 1934 med eier og driver Tellef WAsj~ Bedriften leverte materialer til trelastshyhandlere og h~vlerier Det bIe ogsA solgt ved og tilvirket leieskur

Selve saga stod i den si1kalte laquoDrangedalsbuaraquo som har stAtt i Kil i uminnelige tider Tellef WAsj~

lagde et tilbygg mot ~st til denne bua og inn til husene var det en kj errat i sving for 1 fi t~mmeret til saga Mye av t~mmeret kom fra Fr~vik og det kom naturligvis vannveien inn til Kil

Bedriften dekket en grunnflate pA rundt200 kvm og kapasiteten pA saga var3000 kbm Arbeidet pA Kil

sag var typisk sesongarbeid og i hektiske perioder som regel mest pA vArparten var opp til 11 mann i virksomhet der Saga gikk selvsagt ikke lyd1~st sA folk kunne h~re den over hele Kil Men det rnA ha vrert en god lyd den ga arbeid og inntekter

Kil sag var ogs1 i drift under krigen men etter 1945 ble det gradvis mindre og mindre virksomhet der Rundt 1950 stoppel det hele og kjerraten og tilbyggel ble etter hv rt revet

I mange ilr etter dette brulcte Jacob Menstad bua til kj~lelager for frukt og gr~nnsaker NA er det Halvor Menstad som eier bua

RG

II ARVEN utgis av Sannidal Historielag Redaksjonskomite

Frithjof Thorbj~rnsen tIt 9902 86 Ragnar G~nAsen tIt 99 22 16 Oddvar Tobiassen Uf 9921 20

Kasserer Liv Gr~nAsen tlf 99 22 16 Alvens postgirokontonr 0813 534 77 29

~ ~

ARVEN 12

Klassetreffved Mo skole

gt

~ ~ ~~

Lcentrdag 8 uni 1991 var elever jra Mo skole i Sannidal samlet til et klassetrefJ Det var elever som begynte pd skolen i tidsrommetfra 1941 til 1951 Av 37 elever mcenttte 29 Dette bildet bie tat under en omvisning pd Bygdetunet Om kvelden var de samlet pd Mo skole hvor gamle skolesanger og skoleminner ble gjenoppjrisket Ogsd Sannidalsfilmen ble vist Naralle utgifter var betaltviste det seg at det var et overskuddpd 750 kroner somble gilt som et tilskudd tilArven Vi takker sd meget Pd bidet er disse med (vi bruker samme navnet som da de gikk pd skolen) Kjell Lindheim Else Gerd Dalene Knut Moe Gudveig Eikeland Inger Grcentnstad Inger Marie Gundersen Else Marie Thorsen Reidun Grcentnstad Solveig Nilsen Helen Nilsen Anna M ostad Solbcentrg Dalene Reidun Moe Gerd Jorunn Bcentrnstad Else Dobbe Tomine Eikeland Karen Sncentds Inger Liv Abrahamsen Berit Moe Kjell Tore Lindkjend Olav Brdtane Ivar Thorsen Asbcentrn Dobbe Thorbjcentrn Nygard Tor Thorsen Knut Tore Brdtane Finbo Jvrebcent Lars Jacob Moe og Hdkon Breimyr

folk fra sitt eget f0deland som ville vrere venner med ham De norske innvandreme f~lte seg frie til A ta det navnet

de selv ~nsket i dette frie landeL Tjostolf amerikaniserle navnet sitt ti l Tjostolf TeJIefson som egentlig betyr laquoTjostolf s~nn til Tellefraquo Han fIkk seg arbeid som konshytorist i Warner Earlls butikk i Clinton Der lrerte han del engelske sprAket hvordan han best kunne tjene sin arshy

beidsgiver og mange andre Ling om siu nye hjemland Han var takknemlig for denne muligheten

Etter A ha Lilbrakt el At her f0lte Tjostolf at del var mulig A tjene sitt br0d i dette Iandel og at han kunne bygge et h jem for Maren og seg sel v der Derfor bestemte han seg for A dra tilbake til Norge og gifte seg Men hvordan stod det til der hjemme Forts i neste nr

ARVEN 10

Santalforeningen Maiblomsten

PA Holtane bedehus den 1 mai 1918 stiftetdisse 14 jentene Santalforeningen Maiblomsten Den gangen ble den kalt pikeforeningen Foreningen har vrert i live alle disse Arene og er i virksornhet fremdeles Formann i dag er Kirsten Holtane hun har vrert formann fra 1976 Pen gene medshylemmenesamler inn blirsendttilSantalmisjonen

PA bildet ser vi i f~rste rekke fra venstre 1 Tomine Olsen g Halvorsen 2 Gudrun Halvorshysen g Brattli 3 Inga Nilsen 4 Karen Nilsen 5 Liv Aasen Annen rekke fra venstre 6 Aasta Dobbedal 7 Ellevine Klausen 8 Tomine

ARVEN

Dobbedal 9 Agnes Haugholt g Stene 10 Signe Dobbedal g Bakke Tredje rekke fra venstre 11 Olette WAsj~ 12 Kristine Dobbedal 13 Helga WAsjcent g Saga 14 Cecilie WAsj~

MINNEOPPGAVE Fortsfra side 6

f~rste av denne sekt som kom til Sannidal Del er mulig at Frants Pettersson kom til SandAker noenhmde pA samme tid De sam kom til Haugen og BrAten kom lenge eller det husker jeg

Otto Joelsen var en stille og alvorlig mann og drev eiendommen pA vanlig mAte han hadde leu gris og h0ns Dessuten hadde han strikkemaslcin sA han strikketstr0mper sokker og votter til folk i nabolaget De hadde en datter som het Elisabeth Da foreldrene hennes d0de flyttet hun til Siljan Like eUer krigen kj0pte Anton Sortedal Moen OgsA han var domsbasun Han kom fra Siljan hadde kone og tre bam Han ble der bare i 4-5 Ar og flyttet tilbake til Siljan Han solgte eiendommen til Dagfilln Kurd01 og det er hans eoke Randi sam eier Moen idag Eiendommen blir ntl brulet som feriested

Forts i neste numer

11

KIL SAG

Dette bildet har vi fAtt lAne av Gerda W 1sj~ i Kil og det er tatt i slutten av 1930-ilra en gang Hun har ogs1 gitt oss opplysninger om Kil sag Bildet som bla viser store bordstabler pA Sletta er tatt i en tid da det fremdeIes var liv og virksomhet i KiI

Som kjent var Kil sentrum i det gamle Sannidal kommune og noen mener at stedetvar et av de f~rste i landet der det ble utskipet t~mmer F~r Krage~ ble by i 1666 lA til og med distriktets tollbu i Kil Det fantes i mange Ar flere butikker i forskjellige bransjer der var aile de kommunale kontorene f~r sammenslAshyingen med Krager~ og skAt~y kommuner i 1960 og kommunens ulike slyrer holdt m~tene sine i Kil

KIL SAG startet opp i 1934 med eier og driver Tellef WAsj~ Bedriften leverte materialer til trelastshyhandlere og h~vlerier Det bIe ogsA solgt ved og tilvirket leieskur

Selve saga stod i den si1kalte laquoDrangedalsbuaraquo som har stAtt i Kil i uminnelige tider Tellef WAsj~

lagde et tilbygg mot ~st til denne bua og inn til husene var det en kj errat i sving for 1 fi t~mmeret til saga Mye av t~mmeret kom fra Fr~vik og det kom naturligvis vannveien inn til Kil

Bedriften dekket en grunnflate pA rundt200 kvm og kapasiteten pA saga var3000 kbm Arbeidet pA Kil

sag var typisk sesongarbeid og i hektiske perioder som regel mest pA vArparten var opp til 11 mann i virksomhet der Saga gikk selvsagt ikke lyd1~st sA folk kunne h~re den over hele Kil Men det rnA ha vrert en god lyd den ga arbeid og inntekter

Kil sag var ogs1 i drift under krigen men etter 1945 ble det gradvis mindre og mindre virksomhet der Rundt 1950 stoppel det hele og kjerraten og tilbyggel ble etter hv rt revet

I mange ilr etter dette brulcte Jacob Menstad bua til kj~lelager for frukt og gr~nnsaker NA er det Halvor Menstad som eier bua

RG

II ARVEN utgis av Sannidal Historielag Redaksjonskomite

Frithjof Thorbj~rnsen tIt 9902 86 Ragnar G~nAsen tIt 99 22 16 Oddvar Tobiassen Uf 9921 20

Kasserer Liv Gr~nAsen tlf 99 22 16 Alvens postgirokontonr 0813 534 77 29

~ ~

ARVEN 12

Santalforeningen Maiblomsten

PA Holtane bedehus den 1 mai 1918 stiftetdisse 14 jentene Santalforeningen Maiblomsten Den gangen ble den kalt pikeforeningen Foreningen har vrert i live alle disse Arene og er i virksornhet fremdeles Formann i dag er Kirsten Holtane hun har vrert formann fra 1976 Pen gene medshylemmenesamler inn blirsendttilSantalmisjonen

PA bildet ser vi i f~rste rekke fra venstre 1 Tomine Olsen g Halvorsen 2 Gudrun Halvorshysen g Brattli 3 Inga Nilsen 4 Karen Nilsen 5 Liv Aasen Annen rekke fra venstre 6 Aasta Dobbedal 7 Ellevine Klausen 8 Tomine

ARVEN

Dobbedal 9 Agnes Haugholt g Stene 10 Signe Dobbedal g Bakke Tredje rekke fra venstre 11 Olette WAsj~ 12 Kristine Dobbedal 13 Helga WAsjcent g Saga 14 Cecilie WAsj~

MINNEOPPGAVE Fortsfra side 6

f~rste av denne sekt som kom til Sannidal Del er mulig at Frants Pettersson kom til SandAker noenhmde pA samme tid De sam kom til Haugen og BrAten kom lenge eller det husker jeg

Otto Joelsen var en stille og alvorlig mann og drev eiendommen pA vanlig mAte han hadde leu gris og h0ns Dessuten hadde han strikkemaslcin sA han strikketstr0mper sokker og votter til folk i nabolaget De hadde en datter som het Elisabeth Da foreldrene hennes d0de flyttet hun til Siljan Like eUer krigen kj0pte Anton Sortedal Moen OgsA han var domsbasun Han kom fra Siljan hadde kone og tre bam Han ble der bare i 4-5 Ar og flyttet tilbake til Siljan Han solgte eiendommen til Dagfilln Kurd01 og det er hans eoke Randi sam eier Moen idag Eiendommen blir ntl brulet som feriested

Forts i neste numer

11

KIL SAG

Dette bildet har vi fAtt lAne av Gerda W 1sj~ i Kil og det er tatt i slutten av 1930-ilra en gang Hun har ogs1 gitt oss opplysninger om Kil sag Bildet som bla viser store bordstabler pA Sletta er tatt i en tid da det fremdeIes var liv og virksomhet i KiI

Som kjent var Kil sentrum i det gamle Sannidal kommune og noen mener at stedetvar et av de f~rste i landet der det ble utskipet t~mmer F~r Krage~ ble by i 1666 lA til og med distriktets tollbu i Kil Det fantes i mange Ar flere butikker i forskjellige bransjer der var aile de kommunale kontorene f~r sammenslAshyingen med Krager~ og skAt~y kommuner i 1960 og kommunens ulike slyrer holdt m~tene sine i Kil

KIL SAG startet opp i 1934 med eier og driver Tellef WAsj~ Bedriften leverte materialer til trelastshyhandlere og h~vlerier Det bIe ogsA solgt ved og tilvirket leieskur

Selve saga stod i den si1kalte laquoDrangedalsbuaraquo som har stAtt i Kil i uminnelige tider Tellef WAsj~

lagde et tilbygg mot ~st til denne bua og inn til husene var det en kj errat i sving for 1 fi t~mmeret til saga Mye av t~mmeret kom fra Fr~vik og det kom naturligvis vannveien inn til Kil

Bedriften dekket en grunnflate pA rundt200 kvm og kapasiteten pA saga var3000 kbm Arbeidet pA Kil

sag var typisk sesongarbeid og i hektiske perioder som regel mest pA vArparten var opp til 11 mann i virksomhet der Saga gikk selvsagt ikke lyd1~st sA folk kunne h~re den over hele Kil Men det rnA ha vrert en god lyd den ga arbeid og inntekter

Kil sag var ogs1 i drift under krigen men etter 1945 ble det gradvis mindre og mindre virksomhet der Rundt 1950 stoppel det hele og kjerraten og tilbyggel ble etter hv rt revet

I mange ilr etter dette brulcte Jacob Menstad bua til kj~lelager for frukt og gr~nnsaker NA er det Halvor Menstad som eier bua

RG

II ARVEN utgis av Sannidal Historielag Redaksjonskomite

Frithjof Thorbj~rnsen tIt 9902 86 Ragnar G~nAsen tIt 99 22 16 Oddvar Tobiassen Uf 9921 20

Kasserer Liv Gr~nAsen tlf 99 22 16 Alvens postgirokontonr 0813 534 77 29

~ ~

ARVEN 12

KIL SAG

Dette bildet har vi fAtt lAne av Gerda W 1sj~ i Kil og det er tatt i slutten av 1930-ilra en gang Hun har ogs1 gitt oss opplysninger om Kil sag Bildet som bla viser store bordstabler pA Sletta er tatt i en tid da det fremdeIes var liv og virksomhet i KiI

Som kjent var Kil sentrum i det gamle Sannidal kommune og noen mener at stedetvar et av de f~rste i landet der det ble utskipet t~mmer F~r Krage~ ble by i 1666 lA til og med distriktets tollbu i Kil Det fantes i mange Ar flere butikker i forskjellige bransjer der var aile de kommunale kontorene f~r sammenslAshyingen med Krager~ og skAt~y kommuner i 1960 og kommunens ulike slyrer holdt m~tene sine i Kil

KIL SAG startet opp i 1934 med eier og driver Tellef WAsj~ Bedriften leverte materialer til trelastshyhandlere og h~vlerier Det bIe ogsA solgt ved og tilvirket leieskur

Selve saga stod i den si1kalte laquoDrangedalsbuaraquo som har stAtt i Kil i uminnelige tider Tellef WAsj~

lagde et tilbygg mot ~st til denne bua og inn til husene var det en kj errat i sving for 1 fi t~mmeret til saga Mye av t~mmeret kom fra Fr~vik og det kom naturligvis vannveien inn til Kil

Bedriften dekket en grunnflate pA rundt200 kvm og kapasiteten pA saga var3000 kbm Arbeidet pA Kil

sag var typisk sesongarbeid og i hektiske perioder som regel mest pA vArparten var opp til 11 mann i virksomhet der Saga gikk selvsagt ikke lyd1~st sA folk kunne h~re den over hele Kil Men det rnA ha vrert en god lyd den ga arbeid og inntekter

Kil sag var ogs1 i drift under krigen men etter 1945 ble det gradvis mindre og mindre virksomhet der Rundt 1950 stoppel det hele og kjerraten og tilbyggel ble etter hv rt revet

I mange ilr etter dette brulcte Jacob Menstad bua til kj~lelager for frukt og gr~nnsaker NA er det Halvor Menstad som eier bua

RG

II ARVEN utgis av Sannidal Historielag Redaksjonskomite

Frithjof Thorbj~rnsen tIt 9902 86 Ragnar G~nAsen tIt 99 22 16 Oddvar Tobiassen Uf 9921 20

Kasserer Liv Gr~nAsen tlf 99 22 16 Alvens postgirokontonr 0813 534 77 29

~ ~

ARVEN 12

Sekten domsbasun Av Olaf 0verland

F0r jeg beskriver de enkelte stedene m~ jeg ta med noe spesieIt som skjedde like etter f0rste verdenskrig Da dukket det opp en spesiell reIigi0s sekt som kaites DOMSBASUN ogsll kalt laquoDe siste dagers heIligeraquo Jeg vet ikke nAr de kom og p~ hvilken mllte de fikk kj0pt disse eiendommene men de var der sll lenge jeg husker tilbake (jeg er f~t i 1911)

P1I Moen bodde Otto Joelsen og kona Karoline og datteren Elisabeth

P1I Haugen bodde Knut Andreassenog konaog en Scentnnsom het Josef

P~Brfuen bodde Andreas Thorsen og kona Tora og s0steren Martha og deres gamle mor

P1I Sand1lker bodde Frants Pettersson og hans kone Mina Det ble s1lledes fire steder som h0rte til denne sekten Ellers

var det en familie som bodde p1l Kampa ovenfor Held01a som het Clemensen som v ar fraDanmark S ~v ar det en familie i Ripedalen p1l andre siden av Neslandsv atn Videre v ar det noen f~ i Krager0 Det varogs1l en familie pll Kronborg pll Langtangheia Min onkel Per 0verland kj0pte Kronborg av en som het Melby

Hvordan fungerte disse menneskene i bygdemilj0et Dette var et lukket samfunn n1lr det gjaldt den religicentse siden s1l den skal jeg ikke befatte meg med S~ vidt jeg vet skal det vrere en verdensomspennende organisasjon I det dagJige liv var del noengreieog hyggelige foIk somgikkgodtsammenmednaboer og folkellers De deltok aldri i noenoffentlige tilstelninger av noe slag De feiret ikke jul og p1lske heller andre hcentytider og heller ikke 17 mai o I

S0ndagen derimot holdt de meget heIlig da holdt de sine m0ter og s0ndagsarbeid av noe slag kom ikke pll tale Folk utenom menigheten fikk ikke adgang til disse mcenttene De benyttet eller ikke sin stemmerett ved stortings- og kommushynevalg slik atdethelev arlittmerkelig Ellers yarde arbeidssomme og meget n0ysomme og levde av jordbruk og husdyrbruk

Men deres forhold til annen religi0s virksomhet tror jeg var

~ ~~lll~il1 itfulttn i1

iitll ~~ li n ln It

c HuH suA li M~-rf~ OM tlUf)$ KIltgt I ALD

IgtEN hHSF f) RKES Kn ~tC Vb DC (Alll

___JHO() Her bar vi en fakslmile av t1ttelslden I den boken om sekten brukte Det er en tykk bok plover 600 sider Det star at den er trykt og utgltt av Olaf Melby Langtangen pro Kragerlll 1905 Boken tUhIrer Magne Kurdel

meget kjcentlig del var Iiksom bare deres egcn tro som var det eneste rette Forhold til kicken og presten var helt utclukket Ved begravelser ordnet de selv all sammen p~ kirkeg1lrden men de formelle regler ved dcentdsfaIl ble sikkert ordnet pll lovlig mfue

Men n~ er alt dette med Domsbasun gfut over i historien og aile er borte

laquo Arvenraquo annonser og stoffmengde Noen tanker ved ilrsskiftet

Som Leserne kan se an net steds i bladetf orrsetter gavene a strcentmme inn ttl laquoArvenraquo Dette sammen med den positive innstillingen folk har til a sende saml tipse oss om stoff til blader gcentr at vi i redaksjonskomiteen synes det er en forncentyelse a arbeide med utgivelsene Denne gangen ligger en ny innbetalingsblankett med blader og vi sier paforhdnd hjertelig rakk til de som vii stcenttte oss med et belcentp stort eller lite I tilegg til at laquoArvenraquo sendes til aile husstandene i det gamle San nidal kommune star ca 280 personer utenbygdspa abonnementsliste Dette er sveert hyggeUg menvi rna gcentre oppmerksompa enpraktisk ting nye abonnenter ma veere snille a sifra enten pro telefon eller brev at de centnsker bladet tisendt og ikke bare sende penger uten denne beskj eden Idette nummeret av laquoArvenraquo har vi ikke med noen annonser men det er ikkef ordi vi ikke centnsker a trykke slike Vi vi imidlertid ikke veerefor patrengende overjor de som vanligvis har veerl greie og girt sinstcenttte til bladet i form av annonser Hvis det er f orretninger eller bedrifter som centnsker a bidra med et belcentp i fo rm av en annonse lean de ta kontakt med redaksjonen Vi er behjelpeUge med utjormingen og vi slcal scentrge f or at den kommer med i bladet IUir det centnskes Siden dette er den siste utgaven av laquoArvenraquo i 1991 vii vi benytte anledningen til a centnske aile vare lesere og lolealhistorievenner innen- og utenbygd

en fredelig julehelg og et riktig godt nyttar Vi ser fram til etfortsatt godt samarbeid i 1992 Redkom

ARVEN 13

Sannidal i gamle brev (5) Statsarkivet i Oslo Bratsberg len og arnt (1556-1844) pakke nr 278 laquoBrev fra lensrnennene 1809raquo Brev dat FarsJfJ 192shy1809 fra lensrnann Niels Halvorsen FarsW til amtrnannen I Bratsberg Gjelder s~knad fra flere b~nder I SaDnJdal om at Drangedals-b~ndene rna hjelpe til rued skyssen Transkrlshybert 283-1989 av Hakon Finstad

H0ivelbaarne Hr Kammerjunker og Amtmand de L0venskiold

Underdanigsl Promemoria

Indlagd allerunderdanigsl ans0gning fra de Skysspligtige i Humleslads og 0degaardens Gireslgiverier her i Sannichedahl indholder Sandhed i elhverl af disse Gireslgiverier er kun omtrent 20 Hrester og disse rnaa forelle alden skyds der falder naar de fra Kils og Lundreis girestgiverier ere med for at skydse det f0rste med Humlestad og Sidste med 0 degaarden er detendakuns 26 HresterpaahvrertStredogdefleesteafFangeTransporteme

har beh0ved over 30 hrester til befordring delte saavelsom andre til samme Tid indtrreffende Frie- eUer Penge- Skyds og Postveiens opbrydning har af disse fonneldte maattet foreltes hvorfor ogsaa allerede nogle Hreste ere afki0rte Foruden di sse fire Girestgiverier er ogsaa Eieds Girestgiverie der haver 9 Hreste delte har naar F0rel bar tilladl det skydset Transport skyds fra Humlestad til Krager0e girestgiverie er heller ikke mange Hreste og fra de paa 0eme boende der ej tiger til noget girestgiverie er ligesaa langt og ubeqvemt som for de fleste af de j

Drangedahl boende og paa Grund herav er det vi haaber at B0ndeme i Drangedahl ogsaa maa tilpligtes at deeltage i Byrdeme hvilket de hidlil har nregtet at gi0re uden 0vrighedens Ordre

Farsi0e 19de Febr 1809 Underdanigst

Nils HaJvorsen

(p1skrift pA brevet laquoBesv den 22 Febraquo)

MANNSKAPSBILDE FRA 1895

Pra Judith Kjcerra i Kjcentlebrcentnd har viatt dette bildet som er taU av mannskapet pa en skute i Rouen i Frankrike ca 1895 Hun kan oppiyse at til hcentyre pa bidel stdr Anders Malmhaug han var skipper ombord og nr tre fra venstre er Thomas Johnsen Kan noen hjepe oss medflere navn 14 ARVEN

o

ENGLAND VAREN 1945

Her viser vi et meget sjeldent hilde som er tatt utenfor DetNorskeBrigadesykehus i Cupar i England varen 1945 Vi harfatt lane bildet av Marit DrrjJivoldsmo som selv star yuerst til hcentyre Hun er i dag 86 ar gammel ogforteiler at hun var helsescentster under hele krigen Hun drofraNorge i 1941 og etteren lang reise via Sverige Sovjet Egypt og rundtAfrika kom hun til England Derfikk hun utlevert norsk uniform og noksa umiddelbart sendt til Island hvor hun i to ar var med pa oppbyggingen av et sykehus Det var den norske 333shy

skvadronen som var stasjonert pa Island I IrjJpet av de to arene pa Island var hun med pa flere dramatiske hendelser Pra 1943 til1945 varMarit DrrjJivoldsmo helsesrjJster ved Det Norske Brigadesykehus i Cupar i England Ved dette sykehuset var det norske soldater i England som hele tida ble behandlet Varen 1945fikk sykehuset besrjJk av kong Haakon og kronprins Olav og det var selvfrjJlgelig en minnerik dagfor aile po sykehuset Denne begivenheten hle da ogsafotografert og no er bidet pa trykk i laquoArvenraquo

RG

Lokalhistorie met Sannidalstilknytning finnes selvf~lgelig ogsA andre steder enn i AR YEN Utkommet nA i h~st er Telemark Historielags tidsskrift nr 12 Der skri ver Torkell

ARVEN

Tande Minner fra Telemarksbenken pA StOTshy

tinget 1950-70 Tande har ogsA en aniJckel i heftet 101 i Telemark med tittelen 101og idet samme heftelskriverTrygveFosstvcit om Ei nedlagt hei-grend i Sannidal Begge julehefleaniklene er ledsagel av fOlografier fra Sannidal All delle er interessant lesning

15

0

~ e amp

~ ~

raquo

tl FRAMHALDSKOLE PARINDE Detvar ikke bare i 1931 detvar ramhaldskolepaRinde Her har vi et bildefra 1901 som viserde elevene somgikk der da BUdet tilhcentrer Magne Kurdcentl og han kan opplyse at nr 2fra venstre i 2 rekke er Ellevine Humlestad (bestemor til Ole Wastcentl) og nr 2fra hcentyre

i 3 rekke er Asborg Kurdcentl (tanta til Magne Kurdcentl) Er det noen som kjenner flere pa dette bildet I

Sannidal i gamle brev (5) Statsarkivet i Oslo Bratsberg len og arnt (1556-1844) pakke nr 278 laquoBrev fra lensrnennene 1809raquo Brev dat FarsJfJ 192shy1809 fra lensrnann Niels Halvorsen FarsW til amtrnannen I Bratsberg Gjelder s~knad fra flere b~nder I SaDnJdal om at Drangedals-b~ndene rna hjelpe til rued skyssen Transkrlshybert 283-1989 av Hakon Finstad

H0ivelbaarne Hr Kammerjunker og Amtmand de L0venskiold

Underdanigsl Promemoria

Indlagd allerunderdanigsl ans0gning fra de Skysspligtige i Humleslads og 0degaardens Gireslgiverier her i Sannichedahl indholder Sandhed i elhverl af disse Gireslgiverier er kun omtrent 20 Hrester og disse rnaa forelle alden skyds der falder naar de fra Kils og Lundreis girestgiverier ere med for at skydse det f0rste med Humlestad og Sidste med 0 degaarden er detendakuns 26 HresterpaahvrertStredogdefleesteafFangeTransporteme

har beh0ved over 30 hrester til befordring delte saavelsom andre til samme Tid indtrreffende Frie- eUer Penge- Skyds og Postveiens opbrydning har af disse fonneldte maattet foreltes hvorfor ogsaa allerede nogle Hreste ere afki0rte Foruden di sse fire Girestgiverier er ogsaa Eieds Girestgiverie der haver 9 Hreste delte har naar F0rel bar tilladl det skydset Transport skyds fra Humlestad til Krager0e girestgiverie er heller ikke mange Hreste og fra de paa 0eme boende der ej tiger til noget girestgiverie er ligesaa langt og ubeqvemt som for de fleste af de j

Drangedahl boende og paa Grund herav er det vi haaber at B0ndeme i Drangedahl ogsaa maa tilpligtes at deeltage i Byrdeme hvilket de hidlil har nregtet at gi0re uden 0vrighedens Ordre

Farsi0e 19de Febr 1809 Underdanigst

Nils HaJvorsen

(p1skrift pA brevet laquoBesv den 22 Febraquo)

MANNSKAPSBILDE FRA 1895

Pra Judith Kjcerra i Kjcentlebrcentnd har viatt dette bildet som er taU av mannskapet pa en skute i Rouen i Frankrike ca 1895 Hun kan oppiyse at til hcentyre pa bidel stdr Anders Malmhaug han var skipper ombord og nr tre fra venstre er Thomas Johnsen Kan noen hjepe oss medflere navn 14 ARVEN

o

ENGLAND VAREN 1945

Her viser vi et meget sjeldent hilde som er tatt utenfor DetNorskeBrigadesykehus i Cupar i England varen 1945 Vi harfatt lane bildet av Marit DrrjJivoldsmo som selv star yuerst til hcentyre Hun er i dag 86 ar gammel ogforteiler at hun var helsescentster under hele krigen Hun drofraNorge i 1941 og etteren lang reise via Sverige Sovjet Egypt og rundtAfrika kom hun til England Derfikk hun utlevert norsk uniform og noksa umiddelbart sendt til Island hvor hun i to ar var med pa oppbyggingen av et sykehus Det var den norske 333shy

skvadronen som var stasjonert pa Island I IrjJpet av de to arene pa Island var hun med pa flere dramatiske hendelser Pra 1943 til1945 varMarit DrrjJivoldsmo helsesrjJster ved Det Norske Brigadesykehus i Cupar i England Ved dette sykehuset var det norske soldater i England som hele tida ble behandlet Varen 1945fikk sykehuset besrjJk av kong Haakon og kronprins Olav og det var selvfrjJlgelig en minnerik dagfor aile po sykehuset Denne begivenheten hle da ogsafotografert og no er bidet pa trykk i laquoArvenraquo

RG

Lokalhistorie met Sannidalstilknytning finnes selvf~lgelig ogsA andre steder enn i AR YEN Utkommet nA i h~st er Telemark Historielags tidsskrift nr 12 Der skri ver Torkell

ARVEN

Tande Minner fra Telemarksbenken pA StOTshy

tinget 1950-70 Tande har ogsA en aniJckel i heftet 101 i Telemark med tittelen 101og idet samme heftelskriverTrygveFosstvcit om Ei nedlagt hei-grend i Sannidal Begge julehefleaniklene er ledsagel av fOlografier fra Sannidal All delle er interessant lesning

15

0

~ e amp

~ ~

raquo

tl FRAMHALDSKOLE PARINDE Detvar ikke bare i 1931 detvar ramhaldskolepaRinde Her har vi et bildefra 1901 som viserde elevene somgikk der da BUdet tilhcentrer Magne Kurdcentl og han kan opplyse at nr 2fra venstre i 2 rekke er Ellevine Humlestad (bestemor til Ole Wastcentl) og nr 2fra hcentyre

i 3 rekke er Asborg Kurdcentl (tanta til Magne Kurdcentl) Er det noen som kjenner flere pa dette bildet I

o

ENGLAND VAREN 1945

Her viser vi et meget sjeldent hilde som er tatt utenfor DetNorskeBrigadesykehus i Cupar i England varen 1945 Vi harfatt lane bildet av Marit DrrjJivoldsmo som selv star yuerst til hcentyre Hun er i dag 86 ar gammel ogforteiler at hun var helsescentster under hele krigen Hun drofraNorge i 1941 og etteren lang reise via Sverige Sovjet Egypt og rundtAfrika kom hun til England Derfikk hun utlevert norsk uniform og noksa umiddelbart sendt til Island hvor hun i to ar var med pa oppbyggingen av et sykehus Det var den norske 333shy

skvadronen som var stasjonert pa Island I IrjJpet av de to arene pa Island var hun med pa flere dramatiske hendelser Pra 1943 til1945 varMarit DrrjJivoldsmo helsesrjJster ved Det Norske Brigadesykehus i Cupar i England Ved dette sykehuset var det norske soldater i England som hele tida ble behandlet Varen 1945fikk sykehuset besrjJk av kong Haakon og kronprins Olav og det var selvfrjJlgelig en minnerik dagfor aile po sykehuset Denne begivenheten hle da ogsafotografert og no er bidet pa trykk i laquoArvenraquo

RG

Lokalhistorie met Sannidalstilknytning finnes selvf~lgelig ogsA andre steder enn i AR YEN Utkommet nA i h~st er Telemark Historielags tidsskrift nr 12 Der skri ver Torkell

ARVEN

Tande Minner fra Telemarksbenken pA StOTshy

tinget 1950-70 Tande har ogsA en aniJckel i heftet 101 i Telemark med tittelen 101og idet samme heftelskriverTrygveFosstvcit om Ei nedlagt hei-grend i Sannidal Begge julehefleaniklene er ledsagel av fOlografier fra Sannidal All delle er interessant lesning

15

0

~ e amp

~ ~

raquo

tl FRAMHALDSKOLE PARINDE Detvar ikke bare i 1931 detvar ramhaldskolepaRinde Her har vi et bildefra 1901 som viserde elevene somgikk der da BUdet tilhcentrer Magne Kurdcentl og han kan opplyse at nr 2fra venstre i 2 rekke er Ellevine Humlestad (bestemor til Ole Wastcentl) og nr 2fra hcentyre

i 3 rekke er Asborg Kurdcentl (tanta til Magne Kurdcentl) Er det noen som kjenner flere pa dette bildet I

0

~ e amp

~ ~

raquo

tl FRAMHALDSKOLE PARINDE Detvar ikke bare i 1931 detvar ramhaldskolepaRinde Her har vi et bildefra 1901 som viserde elevene somgikk der da BUdet tilhcentrer Magne Kurdcentl og han kan opplyse at nr 2fra venstre i 2 rekke er Ellevine Humlestad (bestemor til Ole Wastcentl) og nr 2fra hcentyre

i 3 rekke er Asborg Kurdcentl (tanta til Magne Kurdcentl) Er det noen som kjenner flere pa dette bildet I