Men tro gjerne på julenissen

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 9 – 2005 39. ÅRGANG

Fikk praktikantplass i FN-domstoler

Hysj, ikke nevn julen!

Men tro gjerne på julenissen

Juristkontakt

Utvalg har tenkt ferdig:Vil utvide DNA-registeret

Nord-Kaukasus:Rettssikkerhet i skuddlinjen

!

"

Juristkontakt 9 • 2005 3

Ny stilling eller adresse?Annonseinformasjon

NJ-kommentarenÅret går mot slutten

DNA-utvalg:Vil utvide politiets register

Siden sist

Nord-KaukasusRettssikkerhet i skuddlinjen

Ny rapportOffentlighetsloven virker ikke

LederskolenLær å gi tilbakemeldinger

Religion og Grunnlov i USA– Ikke ønsk meg god jul!

Anbefaler flere– Søk praktikantplass i FN

Dommerne og mediaLager retningslinjer

Meninger• Kari Røren om rettshjelp for leietakere• Anne Jødahl Skuterud om overskrift i

Juristkontakt• Jacob Aars-Rynning om advokatmoms

VaretektBrudd på 24-timers regelen

Stilling ledig

Hva skjer i NJ?

Jurister

Klart svarLønnsdumping må begrunnes saklig

What’s in it for me?

Vil utvide DNA-registeret Professor Asbjørn Strandbakken harledet utvalget som går inn for å utvidepolitiets DNA-register. Han skullegjerne sett hele folket registrert.

Fikk praksis i FNBenedicte Malling ogJanicke Wiggen haddepraktikantplasser ved FNsdomstoler i Arusha og Haag.Nå anbefaler de flere å søke

Julekrybber og nisser I USA er skillet mellom stat og religiongrunnlovsfestet. Det betyr at markeringav julen kan ende opp i domstolen.Julekrybber kan være et problem.

Juridisk svart hullAlexandra Tanina flyktet fra Tsjetsjenias juridiskemarerittscenario. Men inaborepublikken Ingusjetiaføler hun seg ikke trygg.Det gjør heller ikke juristersom tar vanskelige saker.

Tonnevis av papir Tonnevis av dokumenter blir ikkevurdert offentliggjort av forvaltningen.Hans Christian Erlandsen har levert en rapport som konkluderer med atoffentlighetsloven ikke virker.

4

5

6

10

16

24

26

30

34

37

38

40

41

46

49

56

59

Juristkontakt 9/056

34

30

16

24

Mat

erie

llfri

stpr

oduk

tann

onse

r

Utg

ivel

se

Mat

erie

llfri

stst

illin

gsan

nons

er

Nr

Annonser i JuristkontaktOpplag 2005

15 804 eksemplarer(oktober 2005)

AnnonsekontaktDagfrid HammersvikMediaFokus ASPostboks 85, 1541 Vestby

Tlf 64 95 29 11Mobil: 93 06 51 80Faks 64 95 34 50E-post: [email protected]

Utgivelsesplan 2006

1 17.01 19.01 31.012 14.02 16.02 28.023 21.02 23.03 04.044 25.04 27.04 10.055 30.05 01.06 14.066 15.08 17.08 29.087 12.09 14.09 26.098 17.10 19.10 31.109 21.11 24.11 05.12

Annonsepriser 2006Format 3-4 farger Sort Sort + 1Side 2 20 5001/1 side 19 270 12 300 14 3502/3 side 16 000 10 650 11 7501/2 side 14 100 7 200 9 0001/3 side 12 200 5 350 6 9501/4 side 10 450 4 600 5 9501/6 side 7 400 3 400 5 2501/8 side 4 600 2 150 3 000

Andre formater/priser etter avtale. Reklama-sjonsretten bortfaller hvis materiellfrist ikkeoverholdes. Reklamasjoner, rettelser ogstoppordre må gis skriftlig.

Annonseformater/løst eller stiftet bilag:Henvendelse annonsekontakten.

Byråprovisjon: 3,5%

Ny stilling eller adresse?Medlemsnummer (se baksiden av Juristkontakt):

Navn:

Eksamenssemester og -år:

Telefon arbeid (direkte):

E-post:

Mobil:

Gammelt arbeidssted:

Nytt arbeidssted:

Ny tittel

Fra dato:

Ny privat adresse:

Betaling av medlemskontingent:AvtaleGiroGiroblankett

Ønsker ikke å bli nevnt under «Ansettelser og utnevnelser» i Juristkontakt/på nettstedetØnsker ikke informasjon om medlemsfordeler fra NJssamarbeidspartnereØnsker ikke informasjon fra NJ på e-post

• Sendes til: Norges Juristforbund, Medlemsarkivet, Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo.

• Sendes på telefaks 22 11 51 18.• Endringer kan også skje direkte på nettstedet

(se under «Medlemskap»).

Inn- og utmelding skal skje skriftlig, per e-post eller på elektronisk skjema på for-bundets nettsted. Endringer av adresse, stilling eller annen kontaktinformasjon skalmeldes inn på samme måte. Dette gjelder også registrering av e-postadresse.Utmelding skal skje skriftlig med 1 måneds varsel pr. 1. januar eller 1. juli.

Internett: www.juristforbundet.noE-post: [email protected]

NJ-kommentarenÅret går mot slutten

Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund

Igjen nærmer det seg jul. I skrivende stund gir ikke været

de helt store juleassosiasjonene,men det er kanskje slikt vi måvenne oss til fremover. Det siesjo også at stemningen kommerinnenfra, så da er det kanskjeikke så farlig om nissen kommerover grønne enger og i mildtsommerregn.

Det har vært et innholdsriktår for Norges Juristforbund. Vi har vært mer utadvendte enntidligere, eller sagt på en annenmåte: Vi begynner å bli så utad-vendte som vi ønsker å være.Ikke minst har dette ført til høy-ere aktivitet i flere områder avlandet. NJ har til tider blitt kriti-sert for å være for Oslo-sentrert.

Selv om den store majorite-ten av våre medlemmer faktiskholder til i det sentrale østlands-området, har dette til dels værten berettiget kritikk. Men det erheldigvis sterke og betydeligejuridiske miljøer mange steder i landet, og vi ønsker å mobili-sere disse i sterkere grad. Måletfor 2006 er å forsterke dennetrenden. NJ skal være aktive ogsynes i hele landet.

Utadvendt betyr også at vifokuserer mer systematisk

på synlighet. Merkevarebyggingav juristene i offentlig sektor harvært et sentralt prosjekt i 2005og vil bli videreført i 2006.Gjennom dette skal vi vise fremjuristenes betydning for vårtmoderne, kompliserte samfunn.Maktutredningen viste hvordansamfunnet omgir seg med stadigflere lovbestemmelser.Rettsliggjøring av samfunnet erbegrepet som brukes.

Jussen og juristene får øktbetydning og NJs oppgave blir å understreke og formidle dettebudskapet på en konkret måte.Vi har i tillegg lagt opp til møte-serier og ulike debatt- og tema-runder som fokuserer på juss ogsamfunn. Vi registrerer at dissebegivenhetene tiltrekker seg sta-dig flere interesserte. Dette ernaturlig nok en inspirasjon foross til å gjøre en enda bedre jobbfremover.

Kvinner og ledelse og kvinnersdeltakelse i styrer har vært et

sentralt tema i året som har gått.NJ har ønsket å ta tak i dette påen håndgripelig måte. Gjennomkvinnenettverket og det tilhør-ende opplæringsprogrammet harvi forhåpentligvis klart å leggegrunnlaget for konkrete endring-er. Over 1000 kvinnelige medlem-mer av NJ har på en eller annenmåte vært omfattet av arbeidet. Vi ser spent frem til 2006.

Selvfølgelig har også lønns- ogarbeidsvilkår fått betydeligoppmerksomhet i 2005.Tariffoppgjøret i statlig sektor varen skuffelse, og vi konsentrerernå all energi mot 2006. Da er detsom kjent hovedoppgjør med altdet innebærer. Dette vil fortkunne bli et skjebneoppgjør. Det dreier seg nå ikke bare om å få utteling, men også om vårtroverdighet som tariffpartner.Jeg tror NJs statsansatte med-lemmer må innstille seg på tøffetak i året som kommer.

Men før 2006 er et faktum,skal vi avvikle 2005. Julen

markerer slutten på året og eren viktig periode da vi fokusererpå nære relasjoner og de næreting. Vi har et arbeidsliv somkrever stadig mer. Vi merker ikkeminst dette gjennom vårt juridis-ke bistandsarbeid som dessverrefår stadig flere oppdrag.

Nettopp derfor er det viktig atman til tider kan stoppe opp littog koble ut jobb og arbeidslivetskrav. En ukes fokus på noe anneter viktig og gir næring og robust-het til å takle kommende utfor-dringene. En vellykket julefeiringer viktig for alle, og kanskje allermest for arbeidsgiverne.

Vi benytter sjansen til å ønskegod jul både til våre tillitsvalgteog til alle øvrige medlemmer avJuristforbundet. Dere har etsekretariat som synes det erspennende å jobbe for dere, og vigleder oss til å ta fatt på 2006.

6 Juristkontakt 9 • 2005

UTVALGET FORESLÅR:• Alle handlinger som fører

til fengselsstraff fører tilregistrering

• Det biologiske materialet lagresvidere også etter analyse

• Registrert DNA beholdes i overskuelig framtid

Politiet har tradisjonelt vært lite begeis-tret for spyttklyser. Men nå kan de fåmulighet til å samle som aldri før. Ganskeenkelt ved å stryke en vattdott på inn-siden av munnhulen. Det dreier seg omDNA-registrering.

Det er utvalget som har avgitt utred-ningen «Lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien» som går inn for en–vesentlig utvidelse av bruken. Utvalgethar blitt ledet av jussprofessor AsbjørnStrandbakken fra Universitet i Bergen.

– Et flertall i utvalget går inn for at alle som får dommer som fører til enfengselsstraff skal kunne DNA-registre-res. Dette skjer vanligvis ved en spytt-prøve, sier Strandbakken til Juristkontakt.

Utvalget har også vurdert om politietbør få lov til å beholde den biologiskeprøven etter at den er registrert.

– Vi har kommet fram til at det skal de.Det er kun domfelte personer som skal re-gistreres. Politiet skal ikke få anledning til åbeholde prøver av mistenkte eller siktede.Slike prøver skal destrueres. Det vi herforeslår, er på linje med den utviklingensom skjer i andre land, sier Strandbakken.

Hele folketI Storbritannia har politiet brukt DNA-registrering av såkalt hverdagskrimina-litet med stor suksess. I England er femprosent av befolkningen registrert.

– Vi ønsker å gi politiet den sammemuligheten i Norge. Derfor bør flere lov-brytere registreres. Vi foreslår en heltegen lov om DNA-registre. Vi har ogsåkonkludert med at personvernet ikke ertil noe hinder for å gjennomføre dette,sier Strandbakken.

Utvalget regner med at registeret vilkoste rundt 100 millioner å etablere ogdrive det første året.

– Etter hvert regner vi med at kost-nadene til drift vil ligge på 50 millioner

i året. Kostnaden for å analysere en DNAprøve er i dag på tusen kroner. Men tek-nologien utvikler seg, og kostnadene veddette vil synke. Gevinsten ved dette vilbli flere tilståelsesdommer og en øktmengde oppklarte saker.

Hvis det ikke er noen personvernhensynsom hindrer registrering, hadde det vel værtbest om hele befolkningens DNA var regis-trert i en database?

– Det ville nok vært mest hensikts-messig. Det er bare et kostnadsspørsmål.Et slikt register hadde vært veldig nyttig i forbindelse med store hendelser somTsunamikatastrofen. Det ville gjøre iden-tifiseringsarbeidet lettere.

Som personnummerSkal man kunne forske på dette registeret?

– Det er utelukket at det skal få drivesforskning på det registeret politiet nå kanfå mulighet til å bygge opp. Dette harikke noe med debatten om bioteknologiog biobanker å gjøre.

Hvor mange mennesker kan bli regis-trert i dette registeret?

Hvor mange som kommer i detteregisteret er ikke godt å si, men det er jo

Utredning ute på høring nå:

Vil gi politiet grønt lysfor DNA-registreringNå kan det bli DNA-registrering av alle nordmenn som blir straffedømt, som for eksempelfartssyndere og fyllekjørere.

– Men det mest praktiske hadde nok vært om samtlige nordmenn var i et DNA-register,sier professor Asbjørn Strandbakken.

Han har ledet utvalget som foreslår å utvide bruk av DNA i strafferettspleien.

D N A - R E G I S T E R

Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes



frivillig om du vil inn i det. Det er bare åavstå fra kriminelle handlinger.

Men har man ikke et eierskap til sitteget DNA-materiale?

– Hva menes med det? Har du eier-skap til ditt eget personnummer?

Men dette er jo noe fra din egen kropp?– Jeg ser ikke noe forskjell på dette og

et personnummer. Når prøven analyse-res, kommer profilen ut som en tallkodepå et papir. Det er denne koden politietregistrerer. Så kommer selvfølgelig spørs-målet om hva man skal gjøre med selveden fysiske prøven etterpå. Et flertall iutvalget ønsker at denne skal oppbevaresfor fremtiden i tilfelle det blir behov forå analysere den på en annen måte.

Strandbakken sier at man ikke hargarantier for at DNA-registeret ikke kanbli misbrukt i fremtiden, men ser ingenetiske betenkeligheter med den regule-ringen utvalget går inn for.

– Tilgangen blir begrenset og det er bare snakk om å registrere identitet.I framtiden kan det bli aktuelt å ta ibruk ytterligere markører. Det dreier seg om å opprettholde en god kvalitetpå registeret.

DissensUtvalget er ikke enstemmig på alle punk-ter. Det er nettopp på punktet om opp-bevaring det blant annet er dissens.

I tillegg til Strandbakken har utvalgetbestått av førstestatsadvokat IngunnFossgard, advokat Mette Yvonne Larsen,politioverbetjent Vigleik Antun ogDatatilsynets direktør Georg Apenes.

Dette er punktene utvalget ikke harvært enstemmige:Flertallet vil beholde alt biologisk materi-ale, også det som ikke brukes til analysen.Et mindretall vil at selve DNA-prøvendestrueres, og at kun en tallkombinasjonbeholdes. Dette fordi det kan stillesspørsmål om hva man kan gjøre medprøvene i framtiden. Flertallet mener atteknologiske utviklingen går så fort at detkan bli aktuelt å undersøke materialet på andre måter i framtiden. Analyse-metodene utvikles stadig.

Flertallet mener alle straffedømte,handlinger som fører til en fengselsstraff,skal med i registeret. Mindretallet menerdet bør gå en grense ved handlinger sometter loven kan medføre frihetsstraff iseks måneder. Det har også blitt vurdert

om det burde være lov å registrere per-soner som har vært siktet i en sak, menikke dømt. Det pekes på at det i flereland holder med mistanke. Men flertalletlandet altså på straffedømte personer.Mindretallet ønsker at registrert DNAskal slettes etter en tid. Flertallet vilbeholde prøven i overskuelig fremtid.

Utvalget går inn for at politiet skalkunne DNA-regis-

trere alle nordmennsom må sone en

fengselsstraff. Her oppbevaresspyttprøver i et

tysk laboratorium(Foto: Frank

May/Scanpix)

Professor Asbjørn Strandbakken harledet utvalget. Han mener registreringav DNA-profil kan sammenliknes med

å registrere et personnummer.


Knut Storberget har lenge gjort det klartat han går inn for en kraftig utvidelse avDNA-registeret.

– I Oslo er oppklaringsprosenten påvinningskriminalitet på under fem pro-sent, sier Storberget når han blir bedt om å trekke fram gevinsten ved å økeregistreringen.

– Det kan vi ikke leve med. På siktbetyr en slik utvikling at kriminalitets-bekjempelsen abdiserer, sier han.

Storberget er ikke i tvil om at et ut-videt DNA-register kommer til å bli eteffektivt verktøy for politiet.

– Jeg ønsker et større fokus på opp-klaring, i stedet for type straff gjernings-menn skal få.

Hva er sammenhengen her? De skal velstraffes alle de nye som tas?

– Jo, men det vil bety mye å få dissemenneskene ut av den kriminelle løpe-banen.

Kommer det til å hope seg opp medsaker i domstolene nå?

– Vi må se på den totale gevinsten,men det er klart at en økt oppklarings-prosent kan representere en utfordringfor både domstoler og politi.

Sentral finansieringJustisministeren gjorde det klart i etintervju i forrige Juristkontakt at det et-ter hans mening ikke står personvernhen-syn i veien for utvidet registrering.

– Et slikt register vil ha en begrensetbrukerkrets. Når det gjelder spørsmåletom hvor lenge prøvene skal oppbevares,går jo utvalget inn for at de skal bevaresuendelig. Hva vi kommer fram til der, viljo blant annet høringsrunden si noe om.

Utredningen skal nå ut på en tremåneders høring.

– Vi vil vi følge opp med en proposi-sjon på nyåret. Det blir viktig for oss å sepå strukturen i et eventuelt system fordette. Hvem som skal ta prøver, lagringosv. Vi kommer også til å gå inn for ensentral finansiering av et slikt register. Altdette er viktig for å sikre kvaliteten på etslikt register. Dette er et arbeid som kom-mer til å ha høy prioritet i Justisdeparte-mentet, sier Knut Storberget.

Utvalget som har utredet DNA-registeringhar sett på erfaringene som er gjort i Eng-land og Wales. Der beholder man absolutt altman kommer over av DNA. Storbritannia haren nasjonal database som inneholder DNA-profilen fra alle som er enten arrestert, an-klaget, anmeldt eller dømt for en handlingsom kan medføre fengselsstraff, samt visseandre handlinger.

Det er også anledning til å ta DNA-profiltil mennesker som er sjekket ut av en sakeller frifunnet. Frivillig avlagte prøver i for-bindelse med såkalt «screening» kan ogsåbeholdes, men da skal man innhente et

samtykke. Dette samtykket kan ikke tilbake-kalles.

Man kan ta prøver av alle personer somkommer inn under disse kategoriene, selvom det ikke har konkret betydning for etter-forskningen. Siden 2003 har man anledningtil å ta en slik prøve allerede ved pågripelsen.

FramtidenPer oktober 2004 var det ifølge den norskeutredningen rundt 2,8 millioner personprofi-ler i den britiske databasen. Den omfattenderegistreringen gir resultater. Ikke bare foralvorlig kriminalitet. Finner man DNA i for-

bindelse med innbrudd, er oppklaringspro-senten på 45 prosent. Ofte oppklarer manmange saker, også alvorlige, i forbindelsemed mindre alvorlige saker.

Men det store registeret har også vekketbekymring. I framtiden kan det bli foretattanalyser som viser langt mer enn i dag. Dethar blant annet ført til debatt om oppbeva-ring og regulering.

– Selv om myndighetene har vært opptattav dette spørsmålet, synes ønsket om å ut-vide basen å ha blitt tillagt større vekt ennbehovet for kontroll med bruken av den,skriver de norske utrederne i sin rapport.

Britisk politi registrerer «alle»I England og Wales oppklares 45 prosent av innbrudd hvor det finnes DNA-spor. Tre millioner mennesker er registrert.

Men det advares mot hva man kan gjøre med prøvene i framtiden.

Full støtte fra justisministeren

Justisminister Knut Storbergeter enig med utvalget i at politietmå få samle flere DNA-prøver.

– Denne utredningen kom-mer i grevens tid, sier han.

Storberget varsler en ny lovtil neste år.

Her mottar justisminister Knut Storberget utredningen om DNA-registrering. Han varsler en ny lov neste år.



Hva er DNA?Og vi snakker verken om Den Norske Advokatforeningeller Det Norske Arbeiderparti.

Forkortelsen står for Deoxyribo NucleicAcid, og er den kjemiske betegnelsen påarvestoffmolekylet, og finnes i alle vårekjerneholdige celler. Dvs. i alle kroppensorganer, i hud og slimhinner. Det finnesogså i større eller mindre konsentrasjon ialle kroppsvæsker.

Det mest kjente gjennombruddet i kunnskapen om DNA kom i 1953, mendet var i 1985 den engelske professorenAlec Jeffreys beskrev at områder på dethumane genomet (menneskets DNA-mo-lekyl) viser individuell variasjon i et om-fang som til da var ukjent.

20 år etter at DNA første gang bleintrodusert som bevis i straffesaker, erDNA-analysen bredt akseptert.

• Med unntak av eneggede tvillinger, erhvert menneskes DNA unikt

• DNA-analyser som brukes innen retts-genetikk er basert på området som vi-ser lengdevariasjon. Ved analyse må-les lengden av DNA-fragmenter somvarierer mellom ulike personer (ut-valgte såkalte STR-er).

• Typeresultatene behandles i et data-program. Det samlede resultatetbestår av en tallrekke. Det kalles«match» når en sporprofil og en iden-titetsprofil er identiske.

• I dag ligger DNA-registret i en data-baseløsning som heter CODIS, og somutvikles av FBI. De fleste Europeiskeland har valgt denne løsningen.

• Per 30. september 2005 er det truffetbeslutning om at 9.338 personer skalregistreres i det norske registeret. Nåkan det bli mange flere.

• Det er også etablert rutiner for mottakav spor-profiler fra utenlandske politi-myndigheter.

• Når tallrekken er lagt inn i databasen,oppbevares det biologiske materialet idag av Rettsmedisinsk institutt vedUniversitet i Oslo. Utvalget går inn forat dette materialet skal oppbevaresogså etter at profilen er registrert.

Bioteknologinemnda holdt tidligerei år et debattmøte om DNA-registrering.Spørsmålet var om det var greit medDNA-registrering av hele befolkningen.Bioteknologinemndas leder Lars Ødegårdtrakk opp flere problemstillinger:

– Hvilke muligheter og farer i bruk avkoblinger finnes mellom de forskjelligeregistrene som allerede er etablert? Hvamed tilleggsinformasjonen man fårgjennom DNA-profiler?

En av deltakerne i debatten var Data-tilsynets Georg Apenes, som også harsittet i utvalget som har levert utred-ningen om politiets DNA-register. Hanpeker på at det er umulig å spå om mis-bruk – eller i det hele tatt å definere hvasom er misbruk.

– Hvorvidt en utvidelse av bruken avmaterialet vil bli karakterisert som mis-bruk, bruk eller utvidet bruk, er for mittvedkommende uinteressant. Det er ide-ologi, ståsted og den videre samfunns-utviklingen som bestemmer det. Detsom i gårsdagen var utenkelig er i dagblitt tenkelig for i morgen å bli gjel-dende praksis. Dersom noe er mulig vilnoen før eller senere oppdage det oggjøre det. I en demokratisk rettstat kandet neppe forventes eller aksepteres atén generasjon avskjærer den nestes valg-muligheter. Viten og politisk vilje kanhenge sammen, men er ingen statiskstørrelse, mener Apenes.

Derfor tror han det er vanskelig å si at«det er bare å lage systemer som hindrermisbruk»

– Etter selv å ha vært lovgiver i 12 århar jeg ingen illusjoner igjen. Jeg tror deter omstendighetene som tilsier hvorvidtman vil oppheve gårsdagens forutset-ninger og erstatte dem med nye.

EuropolUtvalgsmedlem Vigleik Antun fra NyeKripos, stiller spørsmål ved om det erstigmatiserende å være registrert.

– Hvis man inntok hele landets be-folkning så ville mye av dette stigmaetvære borte. For eksempel kan vi tenke ossat alle som var omhandlet av Folkeregis-teret i Norge skulle inntas i et nasjonaltDNA-register. Da er det klart at stigmaetved å stå der ville være borte.

Antun mener debatten også må tahensyn til internasjonalisering.

– Man må eventuelt i framtiden sefor seg et register i regi av Europol. Manmå tenke tanken om et internasjonaltidentitetsregister, sier han.

Dagens og morgen-dagens forutsetningerHva skal man gjøre med overskuddsinformasjon?

Blir det et internasjonalt register?

– Om noe karakteriseres som misbruk,bruk eller utvidet bruk, er for mitt ved-kommende uinteressant. Det er ideologi,ståsted og den videre samfunnsutvikling-en som bestemmer det, sier utvalgs-medlem Georg Apenes.

DNA-register

Klart for EU-politi i NorgeNorge vil trolig gi utenlandske politistyrker lov til å forfølge mistenkte forbrytere inn i Norge, uten å be om lov. Norge er i ferd med å inngå nye avtaler med EU om politi-og grensekontrollsamarbeid. Et av forslagene gir fremmed og bevæpnet politi anled-ning til pågripelser inntil 50 kilometer inn iNorge, uten at norske myndigheter vars-les eller godkjenner operasjonen,skriver Bergens Tidende. Norgeønsker også å inngå en avtalemed EU om utlevering av bor-gere, enten til eller fraNorge.

Statsråden hjemme til femStatsråder jobber ikke mer enn andre. Statsråd Sylvia Brustad forsikrer at det ikke blirsene kvelder på kontoret. «Den profilerte statsråden er hjemme senest fem for å amme og være sammen med datteren Kristine», skriver Aftenposten i forbindelse med at noenkritiserte henne for å ta denne jobben når hun var småbarnsmor.

Serieekteskap marginalt problemSåkalte serieekteskap hvor norske menngifter seg med utenlandske kvinner, ut-nytter og dumper dem, utgjør bare énprosent av alle ekteskap, avslører nyrapport, skriver Aftenposten. – Medie-oppslag har fremstilt dette som et rela-tivt stort problem, men nå viser det segat omfanget er begrenset, sier forskerHilde Lidén ved Institutt for samfunns-forskning. I løpet av en niårs periodehadde 259 etnisk norske menn inngått toekteskap med utenlandske kvinner, ogbare tre menn hadde inngått tre ekte-skap med utenlandske kvinner.

JuristkontaktMedlemsblad for Norges Juristforbund

Ansv. redaktør: Erik Graff [email protected]

Fung. redaktør: Ole-Martin Gangnes [email protected]

Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as

Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog

Annonsekontakt:Dagfrid Hammersvik [email protected] ASTelefon: 64 95 29 11Telefaks: 64 95 34 50

Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)

Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelderintervjuobjekters uttalelser. Redaksjonenforbeholder seg retten til å redigere ellerforkorte innlegg.

Redaksjonen avsluttet 30. november 2005

Forsidefoto: T .Schwarz/Scanpix

Vil du støtte Gatejuristen til jul?– Siden Gatejuristen er en del av Stiftelsen KirkensBymisjon Oslo, er gaver inntil 12.000 kroner til Gate-juristen fradragsberettiget på likningen, minnerCathrine Moksness i Gatejuristen om i en henven-delse til landets jurister og advokater. Gatejuristen eret gratis rettshjelpstiltak for folk med alvorlige rusproblemer, og er eid av Fransis-kushjelpen og Kirkens Bymisjon. De fleste medarbeiderne er advokater/jurister somjobber ulønnet.

– Vi er avhengig av støtte utenfra og setter stor pris på om du kan støtte oss øko-nomisk. Bruk kontonummer 7011 05 18127. Det er veldig viktig at betalingen merkesmed «Gave til Gatejuristen.» Hvis den gis som personlig gave må fødselsnummeroppgis fordi dette brukes som informasjon til likningsmyndighetene. Hvis gaven gisav et firma er det ikke nødvendig å oppgi organisasjonsnummer, opplyser Moksness.


Uverdige forhold – deretter togbillett En italiensk journalist ga seg ut for å være enkurdisk flyktning fra Irak, og tilbrakte åttedager i et flyktningmottak på den italienskeøya Lampedusa. Han avdekket uverdige for-hold, og ingen av flyktningene fikk presentertsaken sin for en dommer, noe de har rett tiletter italiensk lov. Men etter en uke på mot-taket ble journalisten sendt ut av mottaketmed en togbillett til Palermo og ordre om åforlate landet. Hvis han hadde vært en reelflyktning betyr det i praksis at han ville hastått fritt til å fortsette reisen nordover ogleve et liv som ulovlig innvandrer i EU,skriver Aftenposten.

Tips til redaksjonen sendes på e-post: [email protected] eller på faks: 22 03 50 30

På tur med våpen, granater og amfetamin Mannen fra Balkan var på vei til Norge, men da svenske tollere gjennomsøkte mannen bil ved Öresundsbroen i april, fant de blant annet tre automatvåpen, lyddempere, ammu-nisjon, 12 håndgranater, en god del sprengstoff, nærmere ti kilo amfetamin, drøyt to kilocannabis og en mindre mengde heroin. Nå er den 31 år gamle sjåføren dømt til 12 årsfengsel av Malmø tingrett i Sverige, skriver VG. Samtidig er tre menn varetektsfengslet i Drammen og Sarpsborg, mistenkt for å skulle ta imot lasten på norsk side. – Min klienterkjenner ikke straffeskyld for medvirkning, sier advokat Karen Forbrigd ved Advokat-firmaet Elden, som forsvarer den ene av dem.


Vil rulle fram kanonene i nordDramaet rundt den russiske tråleren «Elek-tron», med to norske inspektører om bord,har fått de to tidligere topp-politikerne JohanJ. Jakobsen (Sp) og Stein Ørnhøi (SV) til åkreve at regjeringen tar i bruk mer militærmakt i området rundt Svalbard. – Du skrem-mer ikke noen med en gummibåt. Vi må hasjøgående kapasitet, kanoner og materielleressurser, sier Ørnhøi til Dagsavisen.

Ble drept etter politiklageEn tidligere politimann fra New Orleans i USAer dømt til døden etter at han i 1994 fikk enleiemorder til å ta livet av en person somhadde klaget ham inn for politivold. Han bleavslørt fordi FBI avlyttet telefonen hans iforbindelse med mistanke om andre forhold. I retten skyldte den tidligere politimannenblant annet på stress på jobben, skriveravisen Seattle Post Intelligencer.

Lokale politifolk skal forebygge terrorNylig ble tre danske unge menn med røtter i Midt-Østen arrestert,anklaget for å planlegge terrorhandlinger. Dansk politi setter nå i gangprosjektet «Politi mot terror» som går ut på at politiet skal overvåkemuslimske lokalmiljøer for å se om det skjer en radikalisering. Allepolitidistrikter får en koordinator for dette arbeidet, skriver danskeEkstrabladet. Samtlige politibetjenter skal skoleres for å oppdageekstremister, skriver avisen.

Ønsker nominasjoner til HolbergprisenNominasjoner til neste års Holbergs internasjonale minnepris for«fremragende vitenskapelig arbeid innen humaniora, samfunnsviten-skap, juss og teologi» mottas nå, opplyser minnefondets styre i enpressemelding. Prisen er internasjonal og er på 4,5 millioner norskekroner. I tillegg ønsker man nominasjoner til den nordiske prisen foryngre forskere innen de samme fagfeltene, Nils Klim-prisen. Denne erpå 250.000 kroner. Nomineringsfristen for begge priser er 15. februar2006.

Kommunene ikke opptatt av lave priserTi prosent av bedriftene sier de har fått oppdrag av norske kom-muner uten å gå gjennom anbud, til tross for at jobbene har værtav en størrelse som lå over den lovfestede beløpsgrensen. Flestavvik var det i byggebransjen, hvor ett av fem selskap oppga å hahatt slike leveranser, skriver Aftenposten. Det er revisjons- ogrådgivningsselskapet Deloitte som har spurt 2000 norske bedrif-ter om deres erfaringer med norske kommuner. Grensen for an-bud er på 500 000, men Regjeringen vil heve den ytterligere tilnærmere 1,8 millioner. NHO frykter at dette vil føre til mer kame-raderi og korrupsjon. Men korrupsjon kan ikke bare skjulesgjennom høy prising. Det kan også gjøres ved at bedriften leverermindre arbeid enn hva avtalen lyder på, sier spesialrådgiver ArneSlettebø i Byggenæringens landsforening til avisen.

Siden sist



Hjelpepleier arvet tidligere pasientEn hjelpepleier fra Skien har fått en betydelig arv etter en tidligere pasient. Nå vurderer Fylkes-legen om hjelpepleieren bryter loven ved å motta arven. Helsetilsynet har i tillegg opprettet til-synssak mot hjelpepleieren, melder Telemarksavisa. Hjelpepleieren skal ha blitt kjent med pasi-enten for flere år siden, da hun jobbet som hjelpepleier i hjemmesykepleien i Skien. Ifølge avisaskal den nå avdøde pasienten ikke ha livsarvinger. Hjelpepleieren varslet straks sine overordnedei Skien kommune om arven. – Hun har fulgt alle prosedyrer, understreker pleie og omsorgssjefSynnøve Fauske Dale i Skien kommune. Hun avventer nå en avgjørelse fra Helsetilsynet.

Vurderte å «gjøre noe formelt» med leksikonKunnskapsforlaget har i høst utgitt ett gutte- og ett jenteleksikon. Likestillingsminister Karita Bekkemellem er rasende, fordi hun er uenig i innholdet. Ifølge TV2 Nettavisen sierBekkemellem at hun kommer til å ta opp om departementet kommer til å «gjøre noe rent for-melt i forhold til utgivelsen». – I det norske samfunn har vi ambisjoner om å oppdra jenter oggutter på lik måte. Barna våre skal ha like verdinormer. Derfor blir det helt feil når et leksikonforteller at det er store forskjeller på gutter og jenter, sier hun.

Elektroniske domssamlinger på nettNettstedet rettspraksis.no, er et nytt tilbud som skal gjøre det lettere å finne fram i domsavsi-gelser. – Det er nødvendig å finne relevant rettspraksis for å få oversikt over rettstilstanden ogå foreta riktige beslutninger, men dette har vært svært tidkrevende.

Nå er situasjonen dramatisk endret. Domssamlingene er utviklet i Norge og gir profesjo-nelt redigerte kortversjoner av dommer ordnet etter tema og problemstilling og vil dekke defleste rettsfelt, heter det i pressemeldingen fra selskapet. Den første modulen er Fast Eiendom, som lanseres i sin helhet 1 april 2006.

Siden sist

Brøt seg inn hos EldenDa advokat John Christian Elden hadde inn-brudd på kontoret, forsvant sensitive doku-menter fra etterforskningen av Nokas-ranetsamt advokatens PC, melder VG. Elden for-svarer tiltalte Erling Havnå. Tyvene skal habrukt rambukk for å slå seg gjennom dørentil Eldens lokaler i Oslo sentrum. – Det kanvære en vinningskriminell, men det er littrart, for det lå igjen et mindre pengebeløp ogsigaretter i lokalet. Det sto også nyere saferder som ikke var rørt, sier Elden til VG.

Ledelsespris til TV-sjefTVNorge-sjef Morten Aass har fått prisen«Kunsten å lede», for sin snuoperasjon i TV kanalen. Prisen deles ut av HR Norge i samarbeid med Manpower. Aass har tro på videre suksess og advarer mot jantelov. – Med en gang noen opplever suksess,kommer advarslene. Jeg har ikke tall påhvor mange ordtak jeg har blitt presentertsom handler om det negative. «Alt som gåropp, skal ned, det er i oppgangstider detsnur, 2–0 er den verste ledelsen», oglignende. Jeg sier, søren heller; MichaelSchumacher har vunnet Formel1-serien sju år på rad, sier Aass.

Svenske fortsatt fengslet i BosniaBosnisk, britisk og dansk politi har hittil på-grepet fjorten personer i det de mener er etterror-nettverk ledet av en 18-årig svenskstatsborger som sitter arrestert i Bosnia.Dekknavnet hans skal ha vært Maximus. Han har siden 20.oktober sittet fengslet iSarajevo, anklaget for å forberede terror-handlinger, samt ulovlig besittelse av våpenog sprengstoff. Svensken skal ha forberedtminst ett selvmordsangrep mot en vestligambassade i Sarajevo. Ifølge avisen Syd-svenskan foregår det etterforskning i flereland i forbindelse med saken.

Rekordbeslag av alkohol fra nettIfølge svensk lov er det forbudt å handlealkohol på Internett, men nabolandet venterpå en uttalelse fra EU om lovligheten av nett-handelen. I mellomtiden handler fortsattsvenskene billig alkohol nettet, skriver Com-puterworld. Högsta Domstolen slo i sommerfast at tollvesenet har rett å beslagleggealkohol som er bestilt på nettet i utlandetinntil dommen i EU er avgjort. Hittil i år hardet svenske tollvesenet beslaglagt 21.000liter øl, vin og sprit, mot 5400 liter i hele 2004.

Høyesterett påkollisjonskurs?Er Høyesterett på kollisjonskurs medStortinget og regjeringen?, spør pro-fessor Hans Petter Graver i en kronikk i Dagbladet. – I juni satte en samletHøyesterett til side en enstemmig ogklar oppfatning fra Stortinget underhenvisning til Den europeiske mennes-kerettighetskonvensjon (EMK). Vi måover hundre år tilbake for å se lignendekløft mellom dommerstanden og fol-kets valgte representanter, skriverGraver. Saken dreide seg om hvorstreng man skal være mot brudd påforbudet mot seksuell omgang medmindreårige. – Kanskje er Høyesterettog de folkevalgte organer på kollisjons-kurs ikke bare når det gjelder seksual-politikk, men også når det gjelderhvem det er som skal definere hvilkenhandlingsrom lovgiveren skal hainnenfor EMK og EØS. Med en økendeEØS-skepsis i regjeringen er potensia-let for konflikt økende, skriver Graver.


Frykter kø ved domstolene Domstolsadministrasjonen advarer mot atbudsjettkutt ved domstolene kan føre tillengre køer og tregere saksbehandlingstid,skriver Aftenposten. Domstolsadministra-sjonen frykter at de foreslåtte budsjett-kuttene vil snu utviklingen de siste åreneder saksbehandlingstiden har gått ned. Den rødgrønne regjeringen har redusert den forrige regjeringens varslete kutt, menDomstolens budsjett kuttes likevel mednesten 18 millioner.

Private rapporterer til politiet– Norge har vært et foregangsland på rap-portering av mistenkelige observasjoner fravaktselskaper og inn til politi og Kripos.Systemet ble initiert i Norge i 2001 etter etpar års forarbeid, og nå rapporteres det etpar hundre observasjoner i året, sier sikker-hetsrådgiver Jan Eddie Tinlund i NorgesBank. Sammen med kollega Roger Kristian-sen fra BBS intervjues han av Securitasma-gasinet 24 timer. – Mer og mer av politietsressurser vil bli bundet opp mot den «store»kriminaliteten. Dermed blir det sikkerhets-selskapene som må ta seg av småkrimina-liteten, spår Tinlund.

Holocaust-fornekterarrestertNazismehistorikeren David Irving er arres-tert i Østerrike, og risikerer opptil 20 årsfengsel.

Han er pågrepet for å fornekte Holocaust,noe som er ulovlig i Adolf Hitlers fødeland ogi en rekke andre land. Det ble allerede i 1989utstedt arrestordre på Irving, etter at han i toforedrag for østerrikske studenter benekteteksistensen av Nazi-Tysklands gasskamre.

David Irving ble så tidlig som i 1984 utvistfra Østerrike og nektet ny innreise, menhadde tatt seg ulovlig inn i landet da han blearrestert. Irving selv har hevdet at han ikkefornekter Holocaust, men at gasskamrene er«en ren fiksjon», skriver Aftenposten.

Unødvendige EU-tilpasninger Norske bedrifter vet for lite om EØS-avtalenog mange bruker tid å penger på å imøte-komme langt flere krav enn de strengt tattbehøver. Følgene er mer byråkrati og økono-miske tap, konkluderer en undersøkelse fraEuro Info Centre og Innovasjon Norge. Detmelder NRK.

– Kunnskapsmangelen er relativt stor,ikke bare blant norske bedrifter, men ogsåhos myndighetene i EU-landene. Den kombi-nasjonen er uheldig, sier juridisk rådgiverMagnar Ødelien i Innovasjon Norge. Hanmener kompetansenivået må høynes slik atnorske bedrifter blir bedre rustet til å ivaretarettighetene sine, og «kanskje står litt oppmot myndigheter».

Spansk protest mot arrestasjon av trålere Spanske myndigheter protesterer etter at norsk kystvakt stanset og oppbrakte tospanske trålere i Barentshavet. Spanske myndigheter anser fiskevernsonen rundtSvalbard som internasjonalt farvann. Spania, i likhet med Russland, godtar ikke Nor-ges jurisdiksjon i fiskevernsonen. Ifølge den spanske avisen La Voz de Galicia, vurdererSpania å gjenoppta et forsøk fra 2004 på å få den internasjonale domstolen i Haag til åavgjøre om Norge har rett til å utøve myndighet i fiskevernsonen, melder NTB.

Dødsstraff for australsk smugler

Regjeringen i Australia har forgjeves forsøkt åfå myndighetene i Singapore til å omgjøre døds-

dommen mot en australier som ble dømt etter åha forsøkt å smugle 396 gram heroin. Smuglingen

skulle foregå fra Kambodsja til Australia, men mannen bletatt da han mellomlandet i Singapore. Ifølge dommen skal han henges innen kort tid, ogaustralske myndigheter har vendt seg til den internasjonale domstolen i Haag for hjelp.Menneskerettighetsorganisasjoner protesterer mot dommen. I Singapore er det døds-straff hvis man blir tatt med mer enn 15 gram heroin på seg. Landet henretter fleremennesker pr. innbygger enn noe annet land i verden, skriver TT.

Apropos Translatørbyrå ASPostboks 266 Sentrum • 0103 Oslo • Telefon: 22 47 44 00 • Telefaks: 22 47 44 01 • E-post: [email protected] • Internett: www.apropos-translator.no

– oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet

ap ro pos´[translatørbyrå]• •

Putin vil stanse NGOerDen russiske presidenten Vladimir Putinsparti har foreslått lover som skal hindreutenlandske NGOer (Non GovernmentalOrganizations) å etablere kontorer i Russ-land. Det foreslås også at det skal bli ulovligfor russiske organisasjoner som arbeiderpolitisk å få økonomisk støtte fra utlandet.Russiske myndigheter synes å være spesieltopptatt av menneskerettighetsgrupper somfokuserer på Tsjetsjenia og organisasjonersom kan støtte en politisk opposisjon, skri-ver International Herald Tribune.

- Praktisk styrehåndbok på250 sider

- 50 maler og skjemaer for styremøter og general-forsamling

- Styrerådgivning

- Kurs

For mer informasjon,klikk deg inn påwww.styreguiden.no

S t y r e g u i d e n . n o

S t y r e g u i d e n . n o



Dommer protesterte mot krusifikserEn italiensk dommer er dømt til syv måneders fengsel fordi han nekter å lede saker i rettssalerder det henger krusifikser på veggen. Luigi Tosti mener det kristne symbolet ikke skal henge irettssaler, og nektet å utføre arbeidet sitt. Men en domstol i byen L’Aquila dømte han til fengselfor å «misligholde sine offisielle plikter», skriver den danske nettavisen Infopaq. Krusifikser erstandardutstyr i de fleste rettssaler i det katolske Italia.

Avlyste besøk i GuantanamoFN-eksperter avlyste det planlagte besøket i den amerikanske fangeleiren på Guantanamo,fordi de ikke fikk snakke fritt med fangene. USA mente at bare Røde Kors skal få tillatelse til åsnakke direkte med fangene. – Siden amerikanerne ikke har godtatt minimumsbetingelsenefor et slikt besøk, må vi avlyse, sa Manfred Nowak, som leder FNs arbeid med å etterforsketorturanklager rundt om i verden.

Siden sist

Politiet får utlevert biologisk materiale Stavanger tingrett har fastslått at Aker Universitetssykehus må levere fra seg biologiskmateriale fra en død 31-åring, skriver VG Nett. Politiet vil brukes materialet til DNA-testing i forbindelse med Nokas-saken. Aker Universitetssykehus henviste til biobank-loven da de nektet å gi fra seg de omstridte prøvene.Domstolen mener en oppklaring av Nokas-sakener viktigere enn hensynet til 31-åringen oghans pårørende. 31-åringen døde av kreftnoen måneder etter ranet. De etterlattehar tidligere motsatt seg at politiet fikktilgang til prøvene, for å verne om 31-åringens minne.

Dobler antall fotobokser I dag er rundt 330 fotobokser i drift i Norge. Men snart blir det dobbelt så mange. 300 nye fotobokser kommer i løpet av den kommende treårsperioden. Med digitalise-ring på plass, er politiet og Statens vegvesen klare for gjøre forsøk med såkalt strek-nings-ATK. Det betyr at absolutt alle bilister fotograferes, også de som kjører i lovligehastigheter. Bilene vil bli fotografert ved to påfølgende fotobokser, deretter vil bilensgjennomsnittshastighet bli regnet ut, skriver Bergens Tidende. Statens vegvesen vur-derer også å gå over til å fotografere bilene bakfra, ikke forfra som i dag. Dette syste-met krever langt billigere utstyr, og vil også fange opp motorsykler. På denne måten vil kjøretøyets eier gjøres ansvarlig for fartsovertredelsen, uansett hvem som har kjørt bilen.

– Galt å gi ut passasjerdataEU-kommisjonen og EUs ministerråd burdeikke påbudt europeiske flyselskaper å utle-vere data om flypassasjerer til USA, menergeneraladvokaten ved EU-domstolen. Gene-raladvokaten mener at vedtakene ikke hargrunnlag i EUs lover og regler, melder NTB.

Danske advokatersnakker om stressHjertet slår raskere og magen knyter seg. I Danmark har advokatfirmaet DLA Nordicgjennomført en undersøkelse om stress ieget firma. Nesten halvparten av de ansatteadvokatene og fullmektigene er påvirket avstress i så stor grad at de føler det ubehage-lig, melder danske Djøf-Bladet. Det er ingensom har noen mirakelkur for å fjerne stress-faktoren. – Men vi har fått synliggjort det oggjort det legitimt å snakke om, sier partnerLars Carstens.

«Utfordrende» kvinner får skylde seg selvEn tredjedel av britene mener at en kvinnesom blir voldtatt er helt eller delvis skyld i overgrepet selv, dersom hun har oppførtseg på en «utfordrende måte». Det viser enundersøkelse Amnesty International harforetatt på et utvalg på 1000 personer, skri-ver Dagbladet. Lederen for domstolene iEngland og Wales, Ken MacDonald, er opp-rørt over funnene, og mener de er bekym-ringsverdig med tanke på domsavsigelserblir gjort av en folkejury.


Forsøkte å forgifte drikkevannEn bonde fra landsbyen Ravensburg i Tyskland er arrestert, mistenkt for å stå bak forsøk på åforgifte en innsjø som er drikkevann for 4,5 millioner mennesker. Det var i innsjøen Bodensee,at to åpne beholdere med plantegift ble funnet på 70 meters dyp. De var plassert like ved etdrikkevannsuttak. Sjøen ligger på grensen mellom Tyskland, Sveits og Østerrike.

Juristkontakt for10 år siden«Rådmann og jurist OttarBjarne Flølo ønsker å setteetikken i kommunene pådagsorden. – Det er megetuheldig at kommunalt an-satte kan velges inn i poli-tiske verv i egen kommune.Dette skaper en uheldigrolle-forvikling. Uformellemaktstrukturer og dobbelt-roller fører til sterk innfly-telse og fordekt utøvelse avmakt i en rekke sammen-henger, ikke bare i kommu-nene. Jeg mener at man måha en beinhard holdning tildet formelle for å unngåkorrupsjon».

(Intervju med rådmannen iLurøy)

Juristkontakt for20 år siden«Redaksjonell frihet i med-lemsblad? Vi ser det slik atdet ofte nettopp er gjennommedlemsbladet at en inter-esseorganisasjon markeds-fører sine saker. Leserne vilta det for gitt at det som an-føres i bladet er, er identiskmed organisasjonens syn.Det er også dette syn mansom leser er interessert i. Vi mener derfor at en redak-tør i et medlemsblad nød-vendigvis må ha en størrelojalitetsplikt overfor le-delsen enn redaktøren i selv det mest trofaste parti-organ».

(Juristforbundet redegjørfor bladprofil)

Juristkontakt for30 år siden«Ved en slik radikal reduk-sjon av antall karaktergra-der vil man også risikere atarbeidsgiverne ved denskisserte ordning i ikke ube-tydelig omfang ville basereseg på andre utvelgelseskri-terier enn de juridiske kvali-fikasjoner, og i densammenheng vil det væreen nærliggende risiko for atutvelgelsen ved første-gangsansettelser kankomme til å skje på et min-dre objektivt grunnlag ennnu – kanskje i visse tilfelleendog ut fra mer eller min-dre usaklige hensyn».

(En komité har sett på studi-eordningen og karakterer)

Hva skjedde?

– Noen bedre enn andreNorge klarer ikke å tiltrekke seg særlig myehøyt utdannet arbeidskraft fra utlandet. En undersøkelse Verdensbanken gjorde ioktober i år, viser ifølge Universitas at Norgeopplever en årlig tilstrømning av høyt utdan-net arbeidskraft på 0,6 prosent. – Det er entendens til at alle får sjansen i Norge. Man erikke villlig til å se at noen faktisk er bedreenn andre, sier Thomas Hylland Eriksen,professor i sosialantropologi til Universitas.

Butikker skal «spionere» 1.januar 2006 trer den nye bokføringsloven i kraft. Ifølge forskriftene er butikkansattepålagt å notere seg hvordan kunder som gjørstore innkjøp og betaler kontant går kledd.Hvis en kunde kjøper 50 tuber tannkrem forå selge det videre, skal kassabetjeningensørge for å få navn, adresse og eventueltforetaksnummeret til kundens bedrift. Det samme gjelder hvis en kunde utenkundekonto handler inn uvanlig mye maling,eller om det kommer en kunde betjeningenikke kjenner i malerklær som profesjonellebruker, skriver Dagsavisen.

– Må gis rom for lokal tilpasningNår Aetat og Trygdeetaten slås sammen omet drøyt halvår, skal etaten samarbeide nærtmed kommunenes sosialkontor. Kommu-nenes Sentralforbund og NAV interimsstyreer nå blitt enige om en framdriftsplan og etrammeverk for samarbeidet. – En av hoved-utfordringene er å få det lokale partnerska-pet til å bli reelt. Det vil være føringer fra de-partement og regjering, men det må også gisrom for lokal tilpasning, sier Tor Sagli i NAVinterim til Kommunal Rapport.

Sporer opp overgriperePolitioverbetjent John Ståle Stamnes, som nåer blitt sjef for internettgruppa i Nye Kripos,har stått for opplæring av 1230 etterforskere i 95 land, som opplever at overgrep og distri-busjon av overgrepsbilder med barn er etøkende problem. – Vi har et unikt nettverkmed politimenn verden over gjennom Inter-pol. For ikke lenge siden klarte vi å spore oppog redde åtte babyer i Spania, fordi et av barnalekte med en trikkebillett i en av filmene. Vifant ut at billetten stammet fra en stasjon likenord for Madrid. I september arresterte vi enfar i Australia som begikk overgrep mot tre avsine egne barn, deriblant sin fire uker gamlesønn, forteller han til Dagbladet.

Gerhard Schröder tilbake til jussenAngela Merkel overtar som tysk forbundskansler og hen-nes forgjenger Gerhard Schröder melder seg på arbeids-markedet. Mange tror han gir seg med politikk for å gå til-bake til en jobb der han kan bruke sin juridiske utdan-nelse, selv om det har gått tre tiår fylt med politikk sidenhan praktiserte som advokat, skriver ANB. Han skal værepå jakt etter et sentralt beliggende kontor hvor han kaninnrette seg som advokat. – Jeg er en meget god advokat, sa Schröder med glimt i øyettil en gruppe journalister nylig. – Husk det hvis noen av dere trenger juridisk hjelp. Til nå har jeg gitt juridiske råd gratis, men heretter vil jeg ta betalt, sier han.


(Nazran/Groznij) Tsjetsjenske Sazita(53) har bare ett ønske. Hun vil ha sinebarn tilbake. Da krigen i Tsjetsjeniastartet hadde hun fem barn. Nå har hunett igjen. De fire andre har havnet iklemme mellom separatister og sikker-hetsstyrker. Den første sønnen mistethun i 1998 da tsjetsjenske separatist-ter-rorister kastet en granat inn i en folke-mengde. De tre siste barna hennes be-holdt hun inntil den 2. oktober, da deble arrestert i datterens hjem. Som ter-roristsympatisører.

–Politiet sa de bare gir meg minebarn hvis jeg skriver under på at vigjemte våpen i huset, gråter hun.

Sazita har nå søkt juridisk hjelp hosmenneskerettsorganisasjonen Memorialfor å finne barna. Der arbeider blant annet jurister med å hjelpe mennesker i

Sazitas situasjon. Organisasjonen ersamarbeidspartner med Den NorskeHelsingforskomiteen.

KidnappetSazitas tre barn ble anholdt av sikker-hetsagenter i et raid mot en forstadslei-lighet utenfor republikkhovedstaden Groznij. Sønnene på 19 og 21 år var påsøndagsbesøk hos søsteren Zarema. DetSazita og hennes to sønner ikke ante varat Zarema hadde skjult sin terror-etter-søkte svoger på loftet. Agenter fra FSB(tidligere KGB), føderale militære, anti-terrorstyrker, det tsjetsjenske innenriks-ministeriet og politiet omringet huset.En fortropp gikk inn og la Zaremas toyngre brødre i bakken.

De tok dem med på et jorde utenfor,der de banket dem opp med maskinge-

vær mens leiligheten ble ransaket. Sazitaforsøkte å stanse agentene. Hun gråtermens hun gestikulerer forhørsmetodenmed en saks som hun holder i skaftetover hodet og slår i fanget igjen og igjen.

Da hørte vi «allah-u-akhbar» treganger inne fra leiligheten. Så skuddsal-ver og så stillhet, forteller Sazita.

Terroristen ble skutt på stedet, menviste seg å være ubevæpnet. Zarema oghennes forslåtte brødre ble fraktet vekk ipolitibil. Hun har appellert til retten forå få se dem, men domstolen har henlagt saken. Selv frykter hun at de er drept.

Slike kidnappinger er blitt en daglig-dags frykt for tsjetsjenerne. Alle ungemenn i Tsjetsjenia er mistenkt som«potensielle terrorister».

Organisasjonen Memorial har doku-mentert en rekke slike hendelser i Tsjet-

N O R D - K A U K A S U S

Tekst og foto: Henrik Pryser Libell

Det juridisk svarte hullet Nord-Kaukasus

Rettssikkerhet i skuddlinjenOffisielt er det fred og normalisering i Tsjetsjenia, men i virkeligheten frykter folk fortsattbåde soldater, politi og islamister. Republikken er et rettsmessig «svart hull» påRusslandskartet. Dette svarte hullet drar nå med seg naborepublikkene i sin malstrøm.

Det skriver frilansjournalisten Henrik Pryser Libell, som nylig besøkte Nord-Kaukasus. Her rapporterer han for Juristkontakts lesere.



sjenia de siste årene. Som regel dukkerde kidnappede opp igjen etter noen da-ger. Da har de som regel skrevet undererklæringer på at de er terrorister, ogdømmes til livstidsdommer. De somikke dukker opp etter 5–6 dager, forblir«forsvunne» personer, eller de blir fun-net drept.

Terrorister og vantro hunderI Tsjetsjenia har sikkerhetstyrker friehender om dagen og islamistisk rebellge-rilja frie hender om natten. Satt på spis-

domstoler til føderale russiske eller heleveien til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Selv tror organisasjonen atdet virkelige antallet slike saker er minstdobbelt av hva de dokumenterer.

Sprer segMen det er ikke bare i Tsjetsjenia retts-sikkerheten er tynnslitt.

Den norske Helsingforskomiteenutga i år en rapport om hvordan lovløs-heten i Tsjetsjenia de siste to årene harsmittet over naborepublikker som Ingu-sjetia. I ti år etter Sovjets sammenbruddvar Ingusjetia Tsjetsjenias «fredeligespeilbilde». De to republikkene lå underén felles sovjetrepublikk, men ble to sel-vstendige enheter i den russiske fødera-sjon. Mens Tsjetsjenia startet en uav-hengighetskrig, bestemte Ingusjetia seg

sen er det slik Memorial beskriver situa-sjonen i dag. Befolkningen lever i enkonstant frykt for hevnaksjoner, entenfordi de mistenkes som separatiske «ter-rorister» eller russervennlige «vantrohunder», eller fordi de bare er på feilsted til feil tid når en granat eksploderereller soldatene gjennomfører en såkaltopprydningsaksjon. Folk er redd for atpolitiet skal fjerne dem selv eller deresmenn og sønner, i massearrestasjoner el-ler i de mange sikkerhetskontrollene. El-ler i verste fall, i simple bandittraid, somiblant rebeller står bak, iblant politiet,som jobber på «oppdrag» for folk som vilkvitte seg med konkurrenter og fiender,for helt andre motiver enn terrorkrigen.

Memorials jobb, i tillegg til å doku-mentere denne virkeligheten, er å hjelpedem som vil ta sin sak fra tsjetsjenske

Ruslan Badalov er tidligere minis-ter i Tsjetsjenia. Nå er han flyktningi Ingusjetia, der han blant annetjobber for å finne igjen hundrevisav forsvunne personer. Her i sam-tale med Inna S, fraHelsingforskomiteen i Norge.



i en folkeavstemning allerede i 1991 forå forbli en russisk region.

Likevel blokkerte mange ingusjeterveiene i republikken, da Jeltsins russiskehær rykket inn i den annen tsjetsjenskekrig i 1999. Og stikk i strid med den rus-siske forsvarsledelsens ordre om å «for-segle» den tsjetsjenske grensen, tillot Ingusjetias president 300.000 tsjetsjen-ske flyktninger å komme inn. Densamme presidenten motsto helt fram til2001, føderale ønsker om å gi FSB,militærbasene og Ingusjetisk politi ogsikkerhetsstyrker «frie hender» til såkalte«oppryddingsaksjoner».

Nå er den tsjetsjenske ustabilitetennådd Ingusjetia, ifølge Helsingforskomi-teens rapport.

Dette vet Alexandra Tanina (54)mye om. Hun er flyktning fra Tsjetsje-nia, men etnisk russer. Født og oppvoksti Tsjetsjenia, med et ortodokst korsrundt halsen. Alexandra og hennes dat-ter på 15 år rømte fra Groznij da rus-serne bombet byen i desember 1999, ogden «annen tsjetsjenske krig» begynte.

Først fant de i ly provisoriske teltlei-rer på den Ingusjetiske steppen sammen

med 300.000 andre tsjetsjenere. Nå harde flyttet til en provisorisk brakkeleir iIngusjetias lille hovedstad Nazran. Derhar de bodd i fem år. De tør ikke flyttehjem.

Trekk sakenTsjetsjenias tilstand av konstant krigmellom sikkerhetsstyrker og rebeller hargjort republikken til et politisk, økono-misk og juridisk marerittscenario.

Helt til i år følte Alexandra og datte-ren seg trygge for alt dette så lenge devar i Ingusjetia. Men i mai ble Alexan-dras datter bortført. Hun ble gjenfunnetnoen dager etter på et bordell. Kidnap-pingen ble meldt til politiet, men sakenble umiddelbart henlagt og politiet harikke etterforsket den.

Selv mener Alexandra at folk i poli-tiet er involvert i kidnappingen.

– Det har vært politi her hos meg ileiren flere ganger. De vil jeg skal trekkesaken. De sier «Hvis du ikke liker degher, kan du vel dra tilbake dit du komfra», forteller Alexandra.

Hun sitter i stuen i det lille rommetpå 15 kvadratmeter og forteller hva som

skjedde da datteren ble bortført. Datte-ren, med kortklipt hår, blek hud og bøydnakke, sitter i det ene hjørnet og stirrer i gulvet. Hjemmet deres er overfylt medblomster. Det er røde blomster i denlille plastduken, blomster i sengetøyet,i forhenget og i gardinene, blomstretetepper på gulv og vegg og en svær papir-plakat med røde roser og fersk frukt og drueklasser på veggen. En rød plas-trose med lang stilk står i en vase, menshvite roser med sekskronede bladerhenger fra taket over et ovalt speil.

Det er som om alle blomsteneprøver å fortrenge den kummerligevirkeligheten. Det var i mai i år engruppe maskerte unge menn i kamu-flasjedrakt kom inn i leiren midt pådagen. De sjekket alles dokumenter ogtok med seg Alexandras datter, angiveligfordi hun ikke hadde ID-papirer. Noendager senere ringte datteren hjem fra en mobiltelefon. Hun ble holdt fangetpå et bordell i Ingusjetia, og ble hentetav venner. Hun var slått så mye til blodsat moren tror kidnapperne har lagthenne til side fordi de regnet henne som død.

Hvor er minebarn? spørSazita. Henneshistorie er ikkeenestående iTsjetsjenia, dermenneskeret-tighetene ogsivile er de vir-kelige taperne.

HenlagtAlexandra har klaget episoden inn forden lokale domstolen, men saken blehenlagt, som de fleste slike saker, i«mangel av kjente gjerningsmenn».

– Før følte vi flyktninger oss i detminste trygge her i Nazran, selv om vihar dårlige kår og ingen jobber. Nå følervi oss ikke lenger trygge, sier hun.

Sitt ortodokse kors tør hun ikke haom halsen utendørs. Her i muslimskeNazran er hun til og med redd for å gå i kirken.

Før krigen var Alexandra barnehage-tante. Da var Tsjetsjenias hovedstad Groz-nij kjent som «den grønne by» i Kaukasus.Det var en multietnisk metropol med jø-der, russere, tsjetsjenere, ukrainere og ingu-sjeter, et berømt petroleumsuniversitetmed oljejeforedlings- og produksjonsin-dustri. I dag er Alexandras barnehage oghennes hjem jevnet med jorden.

Alexandra har vært hjemme i Tsjet-sjenia og sett ruinene av leiligheten.Hun hentet det som var igjen. Det varnoen gardiner og noen kopper. Doku-mentene på huset påstår at det er «frivil-lig gitt bort i gave» til noen andre.

Alexandras familie var blant de fåetniske russere fra Tsjetsjenia som bleigjen etter 1996. I dag er de fleste et-niske russere i Tsjetsjenia soldater ogoffiserer. De fleste ikke-tsjetsjenereemigrerte etter 1996. Da forsvant læ-rerne, legene og andre kompetanseyrker.Utdanningsvesenet, sosialvesenet, helse-sektoren og økonomien er i stor gradkollapset.

Folk i Groznij overlever i dag stortsett ved gjensidig hjelp fra slektninger,på kjøkkenhager og småhandel medvarer fra Tyrkia.

I deler av landet organiserer halv-kriminelle eller kriminelle grupperhjemmebrenning av råolje. Også narko-tikatransitt, menneskesmugling fra Sen-tral-Asia og annen lyssky virksomhettrives i ly av anarkiet.

Frie henderAlexandra har fått juridisk hjelp. Memo-rial hjelper mennesker som ikke får sinesaker behandlet i rettsvesenet. Mennes-kerettighetsorganisasjonen har doku-mentert et økende antall kidnappingerogså i Ingusjetia. De er skremt over

hvordan «Tsjetsjenia-tilstander» sprerseg til andre regioner, og hvordan krigenmot terror kan brukes av myndighetenetil å drive helt andre ting enn krig motterror.

Memorial mener unntakslovene og«opprydninger» forhindrer både ytrings-frihet, religiøs frihet og demokrati i heleNord-Kaukasus.

Et talende eksempel kan være Kalmykia, en buddhistisk republikk iNord-Kaukasus, der det knapt bor mus-limer. I fjor hadde den lille fåtalligeopposisjonen i Kalmykia samlet et hun-dretalls mennesker til protest mot kor-rupsjon og diktatur under en presidentsom har sittet ved makten siden 1993.Presidenten innkalte politistyrker fra syvnaboregioner. Han kalte demonstran-tene «islamister» selv om alle er budd-hister og kristne, og lot politiet få «friehender».



I flyktningleiren Kristal bor flyktningene fra Tsjetsjenia i midlertidige brakker. I noen rom må familier på opptil ni mennesker dele sine 15 kvadratmeter.

Alexandra er flyktning fraTsjetsjenia, menhun er etniskrusser. Hun flyktetfra Groznij i 1999,og har siden bodd i flyktningleire iIngusjetia for åvære trygg forrettsløshet ogbomber. Men i årinnhentet mare-rittet henne.

den russiske generalen et kompass i lom-men hans og konkluderte på stedet medat mannen var en terrorist og ga ordre omå skyte ham.

Hele samtalen og ordren er filmet avCNN.

Forsvinninger som denne er nestenblitt dagligdags i Tsjetsjenia etter krigen,der det i 2004 forekom over 400 doku-menterbare forsvinninger.

Russland har ratifisert den europeiskemenneskerettighetskonvensjonen, mensetter den ofte til side med henvisning tilkrigen mot terror.

Summariske henrettelser uten lov ogdom er antakelig skjebnen til mange avde forsvunne personene. Tilfellet Yandiever ikke enestående i Tsjetsjenia, og særligikke under krigen i 2000. Det eneståendemed Yandives sak er at den ble filmet aven CNN-reporter.

Liket er aldri blitt funnet. Det harheller ikke offiseren som avsier dommen.Russiske domstoler har henlagt sakenmed den begrunnelsen som ofte går igjen

– Tenk deg en situasjon hvor etterfor-sker og påtalemyndighet har sendt sakendin mellom diverse kontorer i fem åruten at det har vært en eneste rettshø-ring. Tenk deg en situasjon hvor du kanbli bortført og drept dersom du forsvarerklienten din for godt. Dersom du kantenke deg en slik situasjon er du en juristi Tsjetsjenia. Dersom du ikke kan tenkedeg en slik situasjon er du en jurist iNorge, sier Solvang.

Bazorkina vs RusslandSaken Solvang henviser til er en rent fak-tisk sak som hans organisasjon RJI harhjulpet frem til Strasbourg, der den skalavklares i desember.

Saken er fem år gammel. Khadzhimu-rat Yandiev ble arrestert da russerne inn-tok landsbyen Alkhan-Kala 2. februar2000. Han var såret, noe som kunne tydepå at han hadde vært i kamphandlinger.

Før han ble ført vekk ble han utspurtav en russisk general. Det var altså ikkenoen rettssak. Under ransakingen fant

(Moskva/Nazran) – Tenk deg en situasjonhvor påtalemyndigheten har all makt,samtidig som de er helt maktesløse hvisde ønsker å stille offiserer eller sikker-hetstjenestemenn for retten. Tenk deg ensituasjon hvor gjerningsmannen som harbortført og drept din klient er en russiskgeneral, men hvor saken likevel blir hen-lagt fordi det «ikke er mulig å identifiseregjerningsmannen» selv om CNN viste dethele på TV, sier nordmannen Ole EsteinSolvang

Han er sjef for menneskerettighetsor-ganisasjonen «Russian Justice Initiativet(RJI)», en spinoff fra Human RightsWatch, som driver med fri rettshjelp i saker fra Tsjetsjenia i russiske og interna-sjonale domstoler. Håpet er at dommerfra Strasbourg i disse sakene på lang siktvil øke rettssikkerheten i Russland.



Tøff jobb for juristeneJurister som tør å føre saker mot staten i Tsjetsjenia gjør det med livet som innsats.

Men nå fører de saker til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg

Sazita har søkthjelp hos men-neskerettighets-organisasjonenMemorial. De tilbyr retts-hjelp og bistandfor å spore oppsønnene.

Tekst og foto: Henrik Pryser Libell

Ikke bare klientene som vil føre sakermot staten, men også juristene som hjel-per dem, risikerer livet for idealet omrett ved lov. De er blitt skyteskiver i «la-vintensitetskrigen» mellom terrorister og politi, men også mellom fraksjoner ipolitiet og hæren, som ikke ønsker å se at det reises sak mot interessene deres.Flere jurister har blitt kidnappet de sisteårene.

Hva som likevel driver dem til å fort-setter arbeidet er forskjellige årsaker.

Magomed Muzolygov gjør det for sinbror. Han er ingusjet og leder for deningusjetiske menneskerettsorganisasjonen«Fred» i Nazran. «Fred» organiserer alledem som har slektninger som er blitt for-svunnet. Selv mistet han broren, somplutselig en dag ble arrestert en dag, foraldri å dukke opp igjen.

– Jeg var så deprimert at jeg vurderteå gripe til våpen og flytte til skogs og slåssmed de myndighetene som hadde bort-ført min bror. Jeg var bare sint, sint, sintog visste ikke hva jeg skulle gjøre, for-klarer han til Juristkontakt.

Muzolygov er av en relativt vel-stående familie og var på den tiden enfremgangsrik forretningsmann. Han

– Da jeg gikk på landbrukshøyskolendrømte jeg om å bygge opp landbruket i Ingosjetia, men de tragiske begiven-hetene i Tsjetsjenia og min republikk hartvunget meg til arbeide med dette her,sier han til Juristkontakt.

Isas bror er advokat ved byretten iGroznij. Der observerte Gandarov hvorkorrupt rettsystemet var, og hvor litehjelp det var å få hvis man la an sakermot staten. I en vedvarende tilstand avkrig mente han at han gjorde mer nyttefor sitt land ved å jobbe med menneske-rettigheter enn landbruk.

Jurister kidnappesJobben hans opptar ham helt og holdent.Selv på fritiden skriver Gandarov klagertil det russiske rettsvesenet.

– Jeg vet at jeg løper en stor risiko,men jeg vil hjelpe.

Han har hatt klienter i rettshjelpskon-toret som har blitt utsatt for vold og truetpå livet, til og med drept, eller bare for-svunnet, fordi de har søkt hjelp til å leggean saker mot politiet.

– Klok av skade holder vi nå all in-formasjon om våre klienter hemmelig,sier han.

i slike «forsvinningssaker»: gjerningsman-nen kan ikke identifiseres.På tross av at han er kringkastet verdenrundt på CNN.

Med videobåndet som bevis klagetCJP Yandievs sak inn for domstolen iStrasbourg i 2001, på vegne av hans morFatima Bazorkina.

Ble juristRettsvirkeligheten som menneskerettig-hetsorganisasjonen som CJP, HumanRights Watch, Den Norske Helsingfors-komité og Memorial manøvrerer i til dag-lig er uhyre vanskelig. Det bekrefter IsaGandarov (28) i Memorial.

Han blir ferdig utdannet jurist vedUniversitetet i Stavropol neste vår, menhar allerede arbeidet juridisk mange årsom forsker på Menneskerettighetssente-ret Memorial i Nazran, Ingusjetia.

Memorial jobber med brudd påmenneskerettigheter i Nord-Kaukasus.Ganarov selv er etnisk ingusjet, ikke tsjet-sjener. Før juristutdanningen var han fer-dig landsbruksingeniør, men han menerIngusjetia må bli kvitt korrupsjon før detkan forbedre landbruket eller noen annensektor.



Åge Borchgrevink (t.h.) og Den Norske Helsingfors-komiteen samarbeider Memorial i Nazran.

Alexandra (t.v.) og hennes medflyktninger ser ikke fram til vinteren,med hus der veggene er av papp.


solgte begge butikkene han eide, tokjuristutdanning og startet «fred».

– På denne måten kan man gjøre noefor alle andre som også har mistet enbror, en mann, en far, en fetter.

«Taket»Dem er det mange av i Nord-Kaukasus.I Ingosjetia i fjor dokumenterte Memo-rial 48 forsvinninger bare i Ingosjetia,over 400 i Tsjetsjenia. Men Gandarovtror det dokumenterte tallet bare ertoppen av isberget.

– Ingen stoler på politi og rettsvesen.Og de er redde for å gå til dem. Allerededen dagen de reiser en sak hos anklage-ren blir de truet hvis de ikke trekkersaken. Retten kan lite gjøre eller gjørlite. Saken blir som regel henlagt etteren uke. Den vanligste begrunnelsen er at«gjerningsmennene ikke kan finnes».

Det mest alminnelige problemet i rettsvesenet er rettsløsheten til alleborgere, og aller verst, de fabrikkertesakene som startes etter ordre «fra ta-ket». Det russiske uttrykket «tak» betyrsikkerhetsorganisasjon eller beskyttelse,det være seg enten politi, militære ellermafiagrupper. Gandarov har inntrykk av at disse gruppene flyter i ett, og atgrupper med makt kan bruke rettsvese-net som de vil. Båndene mellom de seksulike sikkerhetsinstansene, mellom hærog politi, og mellom FSB og det tsjet-sjenske Innenriksministeriet er mangeog tette.

Tilståelser Han mener at domstolen er styrt poli-tisk, eller rettere sagt, styrt av personer,grupper og ulike interesser. Innenriks-ministeriet, sikkerhetspolitiet, politietog de russiske militære er de viktigstemaktgrupperingene i landet.

Gandarov sier de fleste av de juri-diske vanskelighetene skyldes separatis-tenes krig, og myndighetenes krig motseparatister.

– Sett for eksempel at terroristenesprenger en mobilantenne. «Taket» måfinne skyldige. De tar de kan få tak i,skyldig eller uskyldig, ofte flyktninger,eller folk som de får betalt for å ekspe-dere, og arresterer dem og torturererdem til en innrømmelse. Slik er ni av tikriminalsaker i nord-kaukasiske repu-blikker, hevder han.

Gandarov mener situasjonen minnerom Stalins utrenskninger ved hjelp av«revolusjonsretten» på 1930-tallet, medden forskjell at Stalin også fabrikkertefienden. «Kirov-saker « kaller han dem.Kirov var Stalins allierte inntil Stalin bleparanoid eller fant det opportunt åfjerne Kirov, ved å fabrikkere bevis motham og brukte KGB til å få Kirov til åtilstå offentlig «konspirasjon og forræ-deri» mot partiet og revolusjonen.

Titusener av andre gikk med i desamme utrenskningene. I 2005 er fien-den, de islamistiske separatistene, enreell fiende, men rettsvesenet fortsattdet samme. Tilståelse har i russisk retts-historier dessuten hatt «høyere rang»enn andre bevis, og mange dommer fel-les på disse alene. Anklager om torturblir aldri undersøkt.

Ignorerer loverSoldater og sivile dømmes av hver sindomstol, så en soldat vil bare få to år forden samme ugjerning som en sivilist kanfå 20–25 år eller livstid for, hvis han idet hele tatt blir dømt.

– Regjeringen i Moskva har offisielterklært at krigen er over her, men hvernatt hører jeg eksplosjoner og skyting ogser raketter som faller. Ved militærleirender jeg bor er det skyting hver natt.Etterpå er det «opprenskningsaksjoner» i landsbyene. Da tar de alle menn i om-rådet til forhør.

Memorial har dokumentert 15 eks-plosjoner bare i september. En av demvar et angrep med granat på byretten iNazran. Natten før vi møter Gandarovhar det vært et nytt angrep.

Han tripper fordi han er på vei forundersøke åstedet. Det skal ha vært40–50 stykker som angrep en bensin-stasjon, men resten er rykter. Imidlertidhar Memorial bare én bil, så han måvente.

– Mitt inntrykk er at krigen trappesopp, ikke ned, sier han.

Gandarov frykter Russland gjør segselv en enorm bjørnetjeneste ved å førekrigen mot terror med «spesiallover»,unntakslover eller bent frem ignoreringav lovene og menneskers rettigheter.I stedet for «normalisering» er den lov-løse situasjonen fra Tsjetsjenia i ferdmed å spre seg videre til nye regioner i Nord-Kaukasus.

Massive bruddDisse synspunktene deles av Den Nor-ske Helsingfors-komiteen og Ole EsteinSolvang, som bruker Kabardino-Balkaria(KBR) som et ferskt eksempel. KBR varregnet som «fredelig» frem til et massivtangrep fra separatistene på sikkerhets-politiske mål som flyplassen og et rus-sisk våpenlager 13. oktober i år.

– Ironisk, og tragisk nok, har myndig-hetene skapt den situasjonen de prøvdeå unngå, sier Solvang.

– De har stengt moskeer, anholdt ogtorturert folk fordi de har bedt, barbertkors inn i bakhodet på muslimer,tvunget dem til å drikke vodka og lik-nende for å forhindre at KBR forvandlestil et nytt Tsjetsjenia. Ikke uventet hardette skapt stor misnøye blant de somhar vært utsatt for slik behandling ogdet har ikke vært vanskelig for merytterliggående krefter som Basaev årekruttere folk til å ta våpen i hånd,mener Solvang.

Basaev var raskt ute med å påta segansvaret for aksjonen, som endte med at 140 terrorister mistet livet.

– Terroristene er naturligvis myeverre banditter enn staten, men staten erden som skal garantere lov og orden.Det som foregår her i Kaukasus er intetmindre enn et massebrudd påmenneskerettighetene, sier Ganarov.

Han håper på en domstol for krigs-forbrytelser i Tsjetsjenia, etter eksempelfra Jugoslavia og Rwanda.

Først når lov og rett innføres i Nord-Kaukasus, føler Gandarov han vil kunnetrekke seg tilbake til landbruksjobbenigjen.


Terj

eM

olan

dPe

dersen

Ada

Sofie

Auste

gard

Frod

eSu

lland

Ceci

lieGu

ln

es

Velkommen til NJ-ForumDet sies at straffeutmåling skal fungere som en norm for hva samfunnet finnerseg i. Nedre strafferamme for å voldta et barn er to år, mens nedre strafferammefor å forfalske en hundrelapp er tre år. Hvilke verdier ligger til grunn for utmåling-en av straff? Er dagens system rettferdig og nyansert? Fungerer straff etterhensikten når forskjellene er så store? Trenger vi nye begrunnelser? Velkommen til debatt og meningsytring.

NJ-Forum er Norges Juristforbunds

åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike

typer arrangementer skal forumet belyse og

skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger.

Kontaktperson er informasjonskonsulent Knut Natvig [email protected].

NJ-ForumNORGES JURISTFORBUND

Påmelding til [email protected]

innen tirsdag 7. februar 2005.

PANELDELTAGERE:

Tor Axel Busch, Riksadvokat

Terje Moland Pedersen, statssekretær Justis- og politidepartementet

Ada Sofie Austegard, daglig leder Stine Sofie Stiftelsen

Frode Sulland, advokat og partner i Hestenes og Dramer & Co

Cecilie Gulnes, politiadvokat Oslo Politidistrikt

Ordstyrer: Aslak Bonde

Tid: Torsdag 9. februar 2006, kl 11-13Sted: Oslo Kongresssenter, Folkets Hus Auditoriet

Youngsgaten 11, 0181 OSLO

Enkel servering. Arrangementet er gratis. Begrenset antall plasser, her gjelder førstemann til mølla!

Asla

kB

onde

Har vi en rettferdig straffeutmåling i Norge?

Tor A

xel Busch


Det er lite som er gjort for å finne uthvordan offentlighetsloven praktiseres.Men det lille som er gjort av undersø-kelser, viser at hemmeligholdet er langtut over det som er meningen, viser rap-porten «Forvaltning i de lukkede rom»,laget av Hans Christian Erlandsen. Dentidligere Aftenposten-journalisten, nåblant annet redaktør for tidsskriftet Stat& Styring, har laget rapporten på oppdragfra «tankesmia» Civita. Han tror hellerikke forslaget til ny offentlighetslov vilforandre praksisen i norsk forvaltning.

– Det mangler en kultur for åpenhet i forvaltningen. Det nye lovforslaget løserikke dette. Den sentrale forvaltningenblir heller ikke særlig berørt av forslaget,sier Erlandsen.

Rapporten peker på at kampen omøkt offentlighet i norsk forvaltning harvært - og er - lang og kronglete.

– Forvaltningen vil verne om sinebiter. Det er skummelt å slippe fra seg etdokument, sier Erlandsen.

OrganinterntHan mener det spiller liten rolle hvemfolket stemte på i september. Det er litesom tyder på at den nye regjeringen vilgjøre noe med forslaget til ny lov somble fremlagt av Bondevikregjeringen isommer.

– Dessverre kan det føre til at Norgeender opp med en av de mer lukkede for-

valtninger i den vestlige verden. Spesieltgjelder dette sentralforvaltningen, sierErlandsen.

Han har inntrykk av at det størsteproblemet ligger nettopp i sentralforvalt-ningen.

– Ute i kommunene tror jeg mye av hemmeligholdet skyldes uvitenhet.I departementene er det mer en del aven strategi. Selv om det nok ofte kanvære mer underbevisst. Man ser også atdet ikke spiller noen rolle hvem som sit-ter med regjeringsmakten. De utvalgenesom har sett på offentlighetsloven har da også vært forvaltningsdominert, sierErlandsen.

Utvalgene har heller ikke manglet ad-varsler mot å slippe offentligheten rundtpolitiske prosesser for langt. Det har ikkeblitt satt i gang mange undersøkelser for åfinne ut hvordan offentligheten fungerer.

– I forbindelse med den siste evalue-ringen av Offentlig Postjournal i 2002,uttalte ekspedisjonssjef Finn Melbø atdet ikke var nødvendig med flere evalue-ringer fordi man uansett ventet på en nyoffentlighetslov. Politikerne er heller ikkeinteressert. Det kan nok være behagelig åla det være.

Det er særlig såkalte organinternedokumenter som rutinemessig unntasoffentlighet.

– Organinterne dokumenter er ikkeomfattet av offentlighetsloven. Det

dreier seg dokumenter som bare har gåttmed huspost. Man vurderer altså ikkeinnholdet, men bare om det sittet fri-merke på konvolutten eller ikke. Vi vetikke mye om hvem som avgjør om etdokument er offentlig eller ikke. Antake-lig går forespørselen først til den aktuellesaksbehandleren. Hvis hun synes det kanvære skummelt å dele ut, blir vel førsteflaskehalsen der, sier han.

R-notaterArgumenter som høres fra forvaltningener at «slike dokumenter er ikke ment forpublisering». Eller at det bare kommer tilå bli mer muntlighet hvis dokumenterutleveres.

– Noen mener også at «dette kankomme galt ut» fordi det kan bli utlevertpapirer som ikke skulle blitt utlevert.Det har også vært snakk om at man fryk-ter å bli bombardert med henvendelserfra personer som vil ha oversendt abso-lutt alt, sier Erlandsen.

Han mener argumentene ikke kanlegge en så viktig diskusjon død.

– Det kan ikke være sånn at det eradressaten som er det avgjørende foroffentliggjøring. Det må være innholdetsom bestemmer.

Og han tror demokratiet ville ha godtav mer innsyn også i regjeringsmøter.

– Såkalte «r-notater», notater fra regje-ringens møter, er også unndratt offentlig-

Rapport om forvaltningens åpenhet

Dokumentmappermed hengelåsInnsyn i forvaltningens virksomhet er en forutsetning for demokratiet. Men hvert år holdestonnevis med dokumenter unna offentligheten. Ofte med begrunnelsen: Dette er internt!

Hvilket forhold har forvaltningen til offentlighet og åpenhet?Motvilligheten er stor, konkluderer ny rapport. Og et nytt lovforslag løser ikke problemene.


het. Hvorfor må man absolutt usynlig-gjøre alle indre stridigheter. Hvis man fikkstørre åpenhet om dette, ville vi sett atsakene kanskje ikke var så enkle likevel.

I rapporten foreslår han et eget klage-organ for saker som gjelder innsyn.

– I dag er det mulig å klage til Sivil-ombudsmannen på avslag om innsyn.Men det burde vært et eget organ somtok seg av dette. Men ikke engang å la enegen avdeling av Sivilombudsmannen sepå det, har blitt vurdert. Det kunne hjul-pet med et eget klageorgan. På den må-ten kunne man klart å skape presedens,sier Erlandsen.

RevitalisereI rapporten har han også sett på offentlig-hetspraksis i andre land. I Storbritanniahar det skjedd mye i det siste.

– Storbritannia har tradisjonelt værtveldig lukket. Men Tony Blair har satt i gang en reform som har vært litt av enkulturrevolusjon i landet. Også der harman hatt de samme refleksene hver gangdet har blitt snakk om å offentliggjøredokumenter.

Helt andre tradisjoner har det vært i USA.

– Der har man befunnet seg i andreenden, med omfattende regler for of-

fentlighet. Jeg har selv som journalistvært i USA og fått dokumenter omNorge som det ikke ville vært mulig å fåut her i landet. Offentligheten der kom i kjølvannet av Nixons fall. Ser man bortfra Tony Blair og Storbritannia har ut-viklingen i de landene som er gode påoffentlighet vært opposisjonsdrevet, sierErlandsen.

I England er tiltakene satt i gang for å forsøke å revitalisere interessen forpolitikk.

– Men Norge ligger an til at vi får etregelverk på dette området som blir et avde mest tilbakestående i Europa. I Dan-mark, der en bredt sammensatt offentlig-hetskommisjon er i arbeid, er man ikkeimponert over den norske viljen. Også i EU har man nå tatt tak i dette etter de-mokratikritikken. Man har fått inn prin-sippet om at man skal få se dokumenter.Selv om praktiseringen av dette antakeliger ujevn, har man i alle fall dette prinsip-pet nå fastslått, sier han.

Erlandsen tror mer offentlighet kanrevitalisere interessen for politikk også i Norge.

– Det er synd på demokratiets vegneat offentligheten ikke er større. Det ernoe som bidrar til manglende oppslut-ning om politikken, mener han.

Erik Boe:

– Ukultur– Det hersker en ukultur i forvaltningen der manser med den aller størstemistro på offentlighet,sier professor i rettsviten-skap Erik Magnus Boe.

I et intervju med tidsskriftetStat & Styring, uttaler Boe segmeget kritisk til hvordan offent-lighetsloven fungerer. Han harheller ikke tro på det forslagetsom nå foreligger.

– Mitt hovedankepunkt bådemot loven slik den er i dag, ogdet forslaget som nå foreligger,er at det er altfor mange fine ogsubtile grensedragninger somforutsetter en lojal forvaltningdersom loven skal etterleves. Nå har vi en lov med hovedreglersom etterfølges av unntak påunntak. Den er bygd opp slik atden krever millimetermål, og blir dermed veldig kompleks.Lovforslaget er ikke det sporbedre, sier han.

Boe påpeker at utvalget somfremmet forslaget fra 1970, varprinsipielle motstandere avoffentlighet, noe som har pregetloven siden.

– Hadde offentlighetslovenblitt godt praktisert i de snart 35 årene den har eksistert haddedet ikke vært så viktig å sikre en åpenhet tilpasset år 2005, sier han.

.


– Det er skummelt å slippe fra seg et dokument, sier Hans Christian Erlandsen


Å vite hva man skal gjøre og å få tilbake-melding på sine prestasjoner er ofte tettknyttet til det å oppleve motivasjon iarbeidet. Ledere som vet hvordan og nårde skal gi tilbakemeldinger til sine med-arbeidere har derfor et stort fortrinn iarbeidet med eget team eller avdeling.

Den vanligste formen for tilbakemel-ding fra leder er å beskrive og gi en vur-dering av en medarbeiders prestasjoner.

Likevel ser vi ofte at ledere verken girpositive eller negative tilbakemeldingertil sine medarbeidere. Et annet vanligproblem er at tilbakemeldingene blir gittfor sent eller formidlet på feil måte.Mange ledere opplever det som ubehage-lig å «vurdere» sine medarbeidere og en-der opp med en forvirret og frustrert or-ganisasjonen. I denne artikkelen ser vi påhvordan du som leder kan bli mer bevissti dine tilbakemeldinger.

Hva oppnår man ved å gi tilbake-melding på prestasjoner?• Gjort på en hensiktsmessig måte kan

tilbakemeldinger…• Hjelpe medarbeidere til å fokusere

på de riktige tingene • Bidra til utvikling og læring for

medarbeiderne • Vise hva som prioriteres og forventes

på arbeidsplassen

• Gi aktiv støtte på medarbeidersinitiativer og prestasjoner

• Synliggjøre hva man tror på ogprioriterer som leder

Tilbakemeldinger omfatter alt fra obliga-toriske oppgaver i organisasjonen (f. eksmedarbeidersamtaler) til det å ta oppenkelthendelser som krever spesiell opp-merksomhet. Mange tilbakemeldingerkan gis i form av korte innspill, mensandre krever mer tid.

Løpende tilbakemeldinger Tilbakemeldinger skjer først og fremstsom en del av det daglige arbeidet. Somleder vil all din atferd i større eller min-dre grad oppfattes som tilbakemeldingerom hva som er viktig eller mindre viktigpå arbeidsplassen.

For å få til et klima med kontinuerligetilbakemeldinger er det viktig at man haretablert noen felles spilleregler. Man målegge vekt på at tilbakemeldinger som gispå arbeidsplassen skal være til fellesnytte. Videre er det sentralt at forvent-ningene til den enkelte er så klare sommulig slik at man vet hva man får tilbake-meldinger i forhold til. Ledere må viderevektlegge at tilbakemelding på arbeids-plassen er en prosess heller enn enkelt-stående hendelser.

Noen former for tilbakemeldinger i detdaglige:• Å gi ros: Vennlige hint om at man

gjør en god jobb er motiverende • Å gi råd: Råd om hva man skal priori-

tere eller hva som er gode måter ågjøre tingene på påvirker opplevelseav hva som er viktig

• Å gi kritikk: Kritikk kan fortelle noeom hva du ikke ønsker, men den sierikke nødvendigvis noe om hvilkenatferd du ønsker å se mer av

• Oppmerksomhet: Hva du viser inter-esse for og spør om vil oppfattes somdet du mener er viktig

• Tidsbruk og prioritering av oppgaver:Måten du prioriterer dine og teametsoppgaver oppgaveprioritering fortel-ler indirekte noe om hva medarbei-ders bør prioritere

• Historier: Hva du trekker frem i for-hold til medarbeidere og eksterne nårdu forteller om avdelingen viser hvadu er mest fornøyd med

Husk å gi ros ved gode prestasjoner Medarbeidere som vet at innsatsen deresverdsettes er ofte mer motiverte og pres-terer bedre. Å vite hvordan og når manskal rose medarbeidere er derfor en sen-tral ferdighet for ledere.

Leder og jurist

Av Joakim Slørstad og Stian Ødegaard, AFF

De viktigetilbakemeldingeneEr du leder?

Da er det viktig å ha et bevisst forhold til hvordan du gir tilbakemeldinger til medarbeiderne dine, kommer det fram i denne utgaven av Juristkontakts lederskole.

– Ofte gir ledere ingen tilbakemeldinger, eller de blir gitt for sent eller på feilmåte, skriver våre «lederlærere» fra Administrativt forskningsfond.Her viser de hvordan det skal gjøres.


L E D E R O G J U R I S T

EiendomskongenDonald Trumph

har ikke problemermed å gi klare

tilbakemeldinger i realityserien The

Apprentice. Menmange ledere opp-

lever det somubehagelig å

«vurdere» sinemedarbeidere.(Foto: Reuters/

Scanpix)

Ros må være«timet», og kommeså fort som muligetter hendelsenfinner sted. (Foto: Photodisc)


Ledere som vet hvordan og når de skal gi tilbakemeldinger har et stort fortrinn i arbeidet med eget team, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Pangpang)

All ros på arbeidspresentasjoner er ikkelike effektiv. God bruk av ros kan oftebeskrives med fire stikkord som begynnermed bokstavene S.T.A.R. S.T.A.R prin-sippet sier at god ros er:• Spesifikk: Ros bør være knyttet til en

konkret prestasjon en person ellerhendelse. Ros bør første og fremstknyttes til innsats som er ut over detvanlige eller som følger opp viktigemål eller utviklingsområder for denenkelte.

• Timet: Ros bør komme så fort sommulig etter hendelsen finner sted.

• Aktivitetsbasert: Ros bør være knyttettil noe en eller flere personer hargjort. Ikke personen i seg selv.

• Respektfull: Ros skal være velment ogærlig. «Falsk» ros avsløres lett. Husk atholdninger uttrykkes både i ord,handlinger og kroppsspråk. Ulikemennesker takler ros ulikt. Ikke ta detfor gitt at alle liker offentlig oppmerk-somhet.

Noen prinsipper for effektiv ros:• Ikke gi ros og samtidig trekk frem

noe negativt• Ikke ros alt – trekk frem eksepsjonelle

prestasjoner• Ros bredt – ikke bare dine egne

medarbeidere

• Planlegg når det passer å gi ros• Ikke ros for lite

Tør å gi tilbakemeldinger påprestasjonsproblemerNår prestasjoner over tid har vært underforventning er det lederens jobb å ta detteopp med medarbeider.Ved å ta disse sam-talene på alvor gjennom å planlegge demog sette av tid til medarbeider vil man økesannsynligheten for å få et konstruktivt ogmotiverende fokus i samtalene.

Sett av tid til å forberede både deg selvog den du skal gi tilbakemelding. Dersomtilbakemeldingen er knyttet til en bestemthendelse eller tendens bør det informeresom dette slik at ingen tas på sengen i for-hold til hva som skal diskuteres.

Klargjør hva du skal ta oppI de fleste situasjoner vil du som leder hanoe, men ikke all informasjon. For at ikkesamtalen skal låse seg må du sette av tidtil å sikre at den andre parten forstår situ-asjonen. I forberedelsene til samtalen børdu derfor tenke gjennom følgende:• Hvilken informasjon har du om saken

– hvilken har samtalepartneren? • Hvilken informasjon mangler du

i saken? • Hva skal diskuteres og hva skal ikke

diskuteres i samtalen?

Hvorfor vil du ha tilbakemeldings-samtalen?Før du gir tilbakemelding på et presta-sjonsproblem bør du ha en klar opp-fattelse av hva du vil med samtalen oghva det er realistisk å oppnå i denne.

Forbered starten på samtalen:• For at samtalen skal bli effektiv bør

du klargjøre for deg og motpartenhvorfor samtalen blir arrangert. For-bered en kort introduksjon basert påfølgende spørsmål:

• Hva vil du oppnå med samtalen? • Hvilke konsekvenser har atferden som

tas opp i forhold til arbeidet? • Hvilke normer legger du til grunn i

din vurdering av atferden? • Hva ønsker du skal være resultatet av

samtalen på lang sikt?

Valg av sted og tidValg av sted for samtalen kan være etkraftig virkemiddel i tilbakemeldingene.For eksempel vil det å gi tilbakemel-dinger når andre enn mottaker er tilstede forsterke budskapet betraktelig.Velg et nøytralt sted, og sett av tilstrek-kelig med tid.

Å gjennomføre entilbakemeldingssamtaleTilbakemeldingssamtaler kan skje impul-sivt eller planlagt. Det viktige er at de blirgjennomført på en måte som gir mot-taker mulighet til å forstå og aksepteretilbakemeldingen.

Neste skritt for medarbeideren er å en-dre atferd på bakgrunn av tilbakemel-dingen. Dette krever at du som leder gårinn i samtalen med et reelt ønske om åhjelpe medarbeider. Hvordan tilbakemel-dingene skal gis vil avhenge av hva sakengjelder. Likevel kan vi gi noen viktige prin-sipper som må ligge til grunn for samtalen.

Faser i samtalenFor å sikre at du dekker viktige emner itilbakemeldingen kan det være hensikts-messig å organisere samtalen rundt følg-ende faser:1. Oppstart: Hva saken gjelder og hva

dere vil oppnå med samtalen2. Utforske problemet: Hva er medar-

beiders opplevelse av problemet3. Se etter muligheter: Hvilke tiltak vil

kunne utbedre problemet?4. Realitetsorientering: Hva i gjør det

mulig eller vanskelig å sette i verktiltak?

5. Planlegge handling: Hvordan skal derevite at medarbeider er på vei motmålet. Frister og suksessindikatorer.

Oppstart: En vanlig feil er at man gir tilbakemel-dinger uten at medarbeider får anledningtil å presentere sin side av saken. Dettekan resultere i at tilbakemeldingene, en-ten de er gode eller dårlige, oppleves somfrustrerende eller unyansert for medar-beider. Sørg for en positiv start på sam-talen – avklar at hensikten med samtalenikke er å ta noen, men at du ønsker å ginoen tilbakemeldinger på enkeltatferdeller fokus i medarbeiders arbeid.

Beskriv atferden du henviser til og hvilkekonsekvenser denne har for resultater ogandre medarbeidere. Fokuser på atferdenikke på personen. Legg vekt på hva du vetom saken og hva du trenger å vite mer omi løpet av samtalen. Pass på å beholderoen når du fremstiller observasjonenedine.Vær bevisst på hvordan følelsenedine uttrykkes og påvirker samtalen.

Hold samtalen i denne fasen til dere haren klar og delt oppfatning av hva dereskal oppnå. Ofte er det lett å villekomme seg videre i samtalen, men kanlett føre til at fokus for samtalen bliruklart og lite konstruktivt.

Utforsk problemet framedarbeiders perspektiv:Før du gir råd er det viktig å lytte tilhvordan medarbeiders opplever situasjo-nen eller problemet. I denne fasen skaldu aktivt hjelpe medarbeider å leggefrem sin side av saken. Unngå å overlessesamtalen med temaer og informasjon.Fokuser på utvalgte enkeltsaker dere kanhåndtere der og da. Prøv å balanseremellom negative og positive tilbake-meldinger.

Lytting virker enkelt, men i praksis kandet være noe av det vanskeligste vedeffektiv kommunikasjon. For å lytteeffektivt må du:• Være oppmerksom • Lytte og notere viktige stikkord • Oppsummere det som har blitt sagt

og sjekke at du forstår• Bruke kroppsspråk og spørsmål for

å vise at du er interessert • Håndtere og dempe din «indre dialog»

Se etter muligheter: I denne fasen skal dere utforske og be-skrive mulige måter å prestere bedre ellerløse et problem. I denne fasen må deregjerne beskrive flere alternativer enn detdere nødvendigvis skal iverksette.

Unngå å bruke for mye tid på å diskuterehvorfor ting er som de er, men fokuser påhva som blir viktig for å endre eller gjøremer av det tilbakemeldingen gjelder.

I denne fasen er det viktig at du ikke selvpresenterer løsningene på problemet.Ofte vil medarbeider ha gode tanker omsituasjonen og derfor kunne komme medforslag som han lettere kan forplikte segtil å følge opp. Hvis du selv skal gi rådmå du klargjøre premissene du byggerrådet på. Still spørsmål om hva med-arbeider synes om løsningen, om han harandre tanker og om hvordan det villeoppleves å jobbe videre med de ulikeforslagene dine.

RealitetsorienteringEtter å ha utforsket mulige tilnærmingertil problemet må dere se disse i lys avmedarbeiders faktiske situasjon. Brukdenne fasen for å diskutere:• Om medarbeider har nødvendig

kompetanse • Hvilken støtte medarbeider har fra

sine kolleger • Praktiske forhold som gjør problemet

større • Hjelpemidler medarbeider kan bruke • Tid og ressurser

Planlegge handling: Når dere har utforsket tilstrekkelig medmuligheter må dere bli enig om enkonkret handlingsplan. I denne fasen skal dere komme frem til:• Hva medarbeider må gjøre • Hva du som leder skal bidra med • Kriterier og tidsfrister for å ha lykkes

med det dere er blitt enige om

Legg vekt på å sikre en felles forståelse avhva det vil si for medarbeider å følge opptilbakemeldingen. Fokuser på atferdensom skal endres. Bli enige om tidsfrister.Noen gode spørsmål i handlingsfasen:• Hva skal du gjøre? • Når skal du gjøre det? • Vil dette hjelpe deg å nå målet ditt? • Hvilke hindringer kan du komme

til å møte? • Hvem må få vite om disse tiltakene? • Ranger muligheten for å lykkes fra

1-10. Hva ville kjennetegnet en 10’er?

OppsummeringGode tilbakemeldinger må være mentsom en hjelp for mottaker. Den bør gisdirekte, men bygge på en gjensidig tillittmellom giver og mottaker.• Tilbakemeldinger må være atferds-

rettet, ikke personfokusert.• Tilbakemeldingen bør være så av-

grenset og spesifikk som mulig og mågis på et tidspunkt der mottaker ermottagelig for innspill.

• Tilbakemeldinger må fokusere påsider ved arbeidet som mottaker fak-tisk kan gjøre noe med og ha somhensikt å fremme eller dempe disse.


L E D E R O G J U R I S T


«Congress shall make no law respecting anestablishment of religion, or prohibiting thefree exercise thereof…»

Intrikate problemerDen første delen kalles «The establish-ment clause», som altså forbyr enhverstatsstøtte til enhver religionsutøvelse,den andre delen lovfester selve religions-friheten, uansett hva den går ut på.

Man ser jo lett at dette er to sider avsamme sak, og at begge delene av bestem-melsen fort kan reise intrikate problemer.

Dernest: Denne bestemmelsen var endel av grunnloven for USA som føderal-stat helt fra 1791, som forutsatte at de 13daværende delstatene skulle følge denopp i sine egne grunnlover.

Og sånn var alle 10 bestemmelsene iBill of Rights inntil borgerkrigen på

De fleste jurister ville vel sperre opp øy-nene litt om man i seriøse norske fagtids-skrifter oppdaget avhandlinger med over-skrifter som «Domstolen som stjal jula,»«Hva er egentlig et reinsdyr av plast?»,«Ingen plass i herberget, domstolen ellerrådhuset,» eller «Vær så snill, ikke ønskmeg god jul.»

Likevel er det overskrifter med sliktog lignende innhold man lett kan finne i juridiske tidsskrifter i USA de siste tjueårene. Det ligger heller ingen underfor-stått ironi eller harselas bak disse over-skriftene – tvert imot.

I USA har man grunnlovsfestet skillemellom stat og kirke, i det såkalte førstegrunnlovstillegg (Artikkel I, First amend-ment), den første paragrafen i den såkalteBill of Rights, der denne del av bestem-melsen lyder slik:

1860-tallet som holdt på å sprenge heleunionen. Blant de nye bestemmelsenesom da kom til fra 1869 må vi ta med littav teksten til Artikkel XIV:

«No State shall make or enforce any lawwhich shall abridge [innskrenke] the privili-ges or immunities of citizens of the UnitedStates ... nor deny to any person within itsjurisdiction the equal protection of the laws.»

Sammenhengen er altså en grunnlovs-festet skranke for Kongressens lovgivningi Artikkel I, og en tilsvarende skranke fordelstatene i art. XIV.

Spørsmålene ble – som hos oss – omHøyesterett hadde kompetanse til åhåndheve forbudene, dvs. fortolke delover som ble hevdet å være grunnlovs-stridige.

Jul, religionsfrihet og den amerikanske grunnloven

Hysj – ikke ønsk meg god jul!

Av advokat Erling Moss

Det nærmer seg jul, og i Norge diskuteres forholdet mellom stat og religion som aldri før.Diskusjonen spenner over alt fra statskirkeordningen til bordbønn i skolen.

Juristkontakts skribent, advokat Erling Moss, tar her for seg det grunnlovsfestede skillemellom kirke og stat i USA.

Og hvorfor seriøse juridiske utredninger kan ha titler som dreier seg om ikke å ønskenoen en god jul.

J U L & J U S

J U L & J U S


Vær så snill: Ikke si j-ordet! Det grunnlovsfestede skillet mellomstat og religion i USA, har gjortjulenissen til advokatmat.(Foto: Tobias Schwarz/Scanpix)


HåndhevelseHva skjedde så med Artikkel I og jula?

De første nesten 200 år etter USAsgrunnlov skjedde det ingenting i USAsdomstoler med hensyn forbudet motstatsstøttet religion, inklusiv julefeiringen.

Men i 1925 skjedde det noe annet –USAs Høyesterett avgjorde da at grunn-loven, inklusiv Bill of Rights, kunnehåndheves av domstolen, som altsåkunne gripe direkte inn i lovgivningenbåde for Kongressen og delstatene(Gitlow vs. New York). Saken gjaldt ikkereligionsutøvelse, men ytringsfrihet, menprinsippet er det samme.

Etter 2. verdenskrig kom sakte mensikkert en oppsmuldring av det kristnehegemoniet, med det resultat at forskjel-lige deler av julefeiringen ble brakt innfor domstolene, som måtte fundere overom jula var en religiøs eller kristen høy-tid. Og grunnlovsprinsippene gjaldt ikkebare lovgivningen i snever forstand:USAs myndigheter måtte også oppføreseg nøytralt i religiøse spørsmål, foreksempel i bevilgningssaker.

ReinsdyrByen Pawtucket på Rhode Island blestevnet for retten fordi den på offentlige

steder satte opp juledekorasjoner, helt i tradisjonell stil. Julenisse med eget husog reinsdyr, juletre, fargede lys og fargedesøtsaker (de rød-hvite hyrdestokkene forde som husker Donald Ducks juletre), oginnimellom alt dette også krybben og denhellige familie. Var dette i samsvar med,eller i strid med Artikkel I?

Saken som ble kalt «Lynch vs. Do-nelly», ble avgjort av den føderale Høyes-terett i 1984, som godkjente byens jule-opplegg, men bare på et hengende hår –5 mot 4 stemmer!

Domstolen viste til en tidligere sakfra 1971, som ikke gjaldt julefeiring,men som satte en standard for hvalovene måtte inneholde for å være i sam-svar med Artikkel I, senere kalt «TheLemon Test» etter en av partene (Lemonvs. Kurtzman). De tre elementene i tes-ten var: Hadde loven et verdslig formål?Var dens formål eller primære effekt åfremme eller forhindre religionsutø-velse? Og endelig: Førte loven til over-dreven statlig innblanding i religions-utøvelse?

Som man skjønner: Ingen enkle krite-rier. Juleutstillingene og arrangementenemåtte settes inn i en historisk sammen-heng, og religiøse symboler måtte

sammenholdes med de verdslige sommyndighetene samtidig hadde satt oppeller støttet – megetsigende kalt «Theplastic reindeer rule.»

JulekrybbeOrganisasjonen American Civil LibertiesUnion (ACLU) er som kjent en vaktbik-kje for borgerrettighetene, og den stodbak neste føderale sak i Høyesterett i1989.

Byen Pittsburg i Pennsylvania haddegitt økonomisk støtte til en julekrybbe-scene plassert i et domstolslokale, medet flagg med teksten «Gloria in ExelsisDeo», en absolutt kristen lovprisning –«Ære være Gud i det høyeste.»

Denne ble ikke godkjent, med 5 mot4 stemmer, og det gjorde sikkert ogsåutslag at krybben var donert av en Ro-mersk-katolsk gruppe. Men i samme sakgodkjente retten en seks meter høy kan-delaber (menorah) satt opp utenforkommunehuset, ved siden av et 14meter høyt juletre, det siste et verdsligsymbol som ikke var omtvistet i saken,selvsagt.

Men heller ikke for kandelaberen vardet enighet. Stemmetallene var 6-3, kan-skje ikke så rart med et symbol helt fra

J U L & J U S

Julekrybber på offentlige steder har ført til problemer. I Jersey Citymåtte juledekorasjoner fjernes, fordi de var «for religiøse». (Foto: Jon Eeg/Scanpix)

I USA har man grunnlovsfestet skille mellom stat og kirke,i det første grunnlovstillegg, den første paragrafen i densåkalte Bill of Rights. Her studerer president George W.Bush de originale dokumentene på nasjonalarkivet iWashington tidligere i år. (Foto: AP/Scanpix)

Moses tid, med menorahen som ett avornamentene i «det aller helligste» fra detjødiske templet i Jerusalem.

Flertallet mente imidlertid at det varjuletreet som reddet lysestaken! Til sam-men ble dette et verdslig og tradisjoneltsymbol på jula, kombinert med det somble kalt en «alternativ tradisjon» (jøde-dommen), altså totalt sett et tegn på reli-giøst mangfold.

Juletreet «utvannet» så å si kandelabe-ren ved siden av, med det resultat at helearrangementet var lovlig - en anvendelseav «regelen om reinsdyret av plast.»

swahili-religionLitt om de underordnede føderale dom-stoler.

Som man lett forstår – nå kunne detlønne seg å bruke fantasien for religiøseaktivister som ville ha praktisk og økono-misk drahjelp fra myndighetene til åfremme sin tro.

Først gadd man imidlertid ikke åprøve på å endre symbolene. I 1990 komen tilsvarende julekandelaber med kom-munal hjelp opp i parken i byen Burling-ton. Ulovlig, sa Court of Appeals, og anketil Høyesterett slapp ikke inn.

I 1994 satte Jersey City opp enkrybbe og en lysestake på offentlig grunn,et arrangement som domstolen beordretfjernet, på tross av et tilhørende skilt omat byen ville feire sitt etniske mangfold.Kommunen prøvde så neste år å «ut-vanne» det samme arrangementet vedhjelp av en julenisse med slede og ensnømann, og - for sikkerhets skyld – ogsåmed Kwanzaa-symboler, til ære for enafrikansk swahili-religion, som «tilfeldig-vis» hadde høytid fra 26. desember. Skalman skjære klar av Artikkel I, må manbruke fantasien!

Så krevde byen at forbudet måtteoppheves – og fikk først domstolens god-kjennelse. Men denne avgjørelsen ble såomgjort etter anke. Det at offentligemyndigheter satte opp religiøse symbolerpå offentlig grunn var lovstridig, het detfra ankedomstolen – altså et klart forsøkpå å innskjerpe det Høyesterett tidligerehadde gitt anvisning på.

Distriktsdomstolen hadde ment atsleden, nissen og snømannen «demystifi-serte» hele arrangementet, men dette av-viste ankedomstolen som «usunn grunn-lovstolkning.»

JuleferieLitt mer sært ble det i 1997, der saksøke-ren var en advokat (Gauntlin vs. US).

Han mente at det var grunnlovsstridigå lovfeste 1. juledag en føderal feriedag,fordi staten da gav finansiell og ideologiskstøtte til den kristne feiringen av Jesufødsel. Han fikk ikke medhold, og Høyes-terett slapp ikke inn anken – og her mådet være tillatt å si «selvsagt».

Og at offentlige skoler kan undervise i Bibelens julefortelling, synge julesangeri klasserommet, kalle «juleferien» fornettopp det, og ønske elevene «God jul»er også på det rene, også dette ettermange lokale rettsavgjørelser.

Alt som har et opplysende, og ikkeforkynnende formål, skal godtas, men detfølger ikke av det at grensene i enkelt-saker blir særlig klarere. Og den juridiskeforskjellen mellom en religiøs og enverdslig jul er det altså nesten ingen somvet. Det burde også lyde kjent hos oss.

Men hva med julenissen, da? Han erselvsagt ikke noe religiøst symbol, selvom hans registrerte opphav i Lille-Asia(St. Nicolaus) kanskje ikke gjør spørs-målet helt opplagt.

For den som måtte lure på om jule-nissen har vært dratt for retten i USA, såer svaret ja – men det bare på film.

«The Miracle on 34th Street,» heterden, første gang innspilt i 1947, andregang i 1994, en ganske ironisk affære,også fra rettssalen, og med kjente skue-spillere begge ganger.

Dommerbegrunnelsen for nissenseksistens, med sekkevis av brev til nissensom dokumentbevis, levert av Postverket,er det absolutt julestemning over:

«Now if this court rules against SantaClaus, they will have to judge which isworse. A lie that draws a smile, or a truththat draws a tear.»

Og de fantasirike amerikanske advokat-ene registrerte at nissen skar klar avArtikkel I med sin egen vri på lovteksten– «The Establishment Claus», slik at allelett skulle huske det.

O jul meddin ankeNorsk Høyesterett har slått fastat julaften ikke er likestilt meden helligdag.

Og den jurist som ikke vetdet, kan ikke sies å handle i godtro slår dommerne fast. Det fikk en advokat erfare.

Vår Høyesterett har avgjort at julaftenikke er likestilt med helligdag (Rt. 1997s. 946). En dom som var forkynt 24.oktober og anket 27. desember, varanket for sent.

Ankefristen løp ut julaften, som var«virkedag» så god som noen, menteHøyesterett, men det mente man altsåikke før rettsferien (fra og med 24.desember og til og med 3. januar,domstolsloven § 140) var over.

Som lørdag«Formodentlig har julaften i de flestefolks sinn samme karakter som enlørdag,» prøvde den ankende partsadvokat å argumentere med, med jul-aften som en dag da også advokaterkunne – kanskje helst også burde? -være i «god tro.»

Nei og tvert imot, lød svaret. Den ad-vokat som ikke visste at julaften var vir-kedag, var nettopp ikke i «god tro», ogkunne derfor heller ikke få «oppreis-ning» for sin brøde, sa Høyesterett, somderetter sukret pillen ved å tilføye at enrettidig anke nok ville blitt nektet frem-met uansett.

Så den advokat som på den ytterstejulaftens ankedag surrer rundt uten åvære i den rette ankestemning, gjør detaltså på egen risiko.

J U L & J U S



Janicke Wiggen hadde et praktikantopp-hold ved FNs Internasjonale straffedom-stol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i sommer.

Benedicte Malling, hadde et slikt opp-hold ved FNs Internasjonale domstol forRwanda (ICTR) i fjor.

De skjønner ikke at ikke flere norskestudenter søker seg til internasjonaltarbeid.

– Man må ikke la seg avskrekke avomstendelige søknadsprosedyrer, sier de.

137 dømtDe to FN-domstolene er i stor grad ba-sert på praktikantplasser. De to advokat-fullmektigene gjorde dette da de varstudenter. Nå har de fått jobb i advokat-firmaet Hjort.

– Det gir en veldig flott mulighet til åfå innsikt i FN-systemet, sier de.

Wiggen jobbet i Haag i Nederland ogMalling jobbet i Arusha i Tanzania. Dendomstolen er for øvrig ledet av den nor-ske dommeren Erik Møse.

– FN kommer nok ikke til å etablereslike domstoler igjen, nå som den perma-nente internasjonale domstolen ICC eta-bleres. Det har kostet veldig mye i for-hold til hvor mange saker man har klart åfå gjennom domstolen. ICC kommer noktil å operere mer begrenset, foreteller de.

Tilbake i Norge føler de at oppholdethar vært veldig givende.

– Disse domstolene bidrar til å utviklefolkeretten. Vi føler at vi har vært med pånoe som har vært viktig.

Straffedomstolen for det tidligereJugoslavia skal avsluttes i 2010. Den sistehovedforhandlingen skal skje i 2008.

– I Haag har man blant annet jobbetmye med hva som defineres som krigs-forbrytelse. Man har behandlet spørsmålsom for eksempel skyting mot sivile.Mange av sakene har vært isolerte for-hold som tortur eller voldtekter, sierJanicke Wiggen.

I domstolen for det tidligere Jugo-slavia er det dømt 137 personer til nå.

FolkemordNår det gjelder Rwanda har det vært myeklarere definert som folkemord. Ogsådenne domstolen skal avslutte i 2010.

– Til nå er rundt 70 mennesker dømt.I Rwanda har domstolen hatt mandat tilå ta de ledende figurene i forbindlesemed folkemordet, forteller BenedicteMalling.

Hun jobbet i ankedomstolen i påtale-enheten og arbeidet blant annet med å de-finere hva som skal regnes som voldtekt.

– Man mente at definisjonen ikke vargod nok, og at andre definisjoner måtte

gjelde i krig. Jeg skrev også prosesskriv,sier Malling.

Og ofte kom hun tett på ofre for hen-delsene.

– Vi dro til Rwanda og avhørte etvitne som overlevde en massakre. Detvar utrolig sterkt. Han var hardt skadet,og mange har behov som FN ikke kanhjelpe med.

Arusha er preget av FN-domstolen.– Byen har vokst, og det blir spen-

nende å se hva som skjer når FN trekkerseg ut. I Arusha er det mange som leverav FN-personellet. Alle har egen hushjelpog egen sikkerhetsvakt.

Janicke Wiggen jobbet som dommer-assistent.

– Det var en mer nøytral posisjon.Jeg arbeidet også i ankedomstolen oghadde utredningsarbeid i forbindelse meddette. Det dreide seg om store altomfat-tende spørsmål. Man måtte ofte gå helt til-bake til Nürnberg-prosessen, sier Wiggen.

Begge opplevde at de jobbet med noesom var «stort og viktig».

– Vi fikk være med på mer enn vihadde trodd på forhånd.

FordelingDet er ikke så mange norske jurister ogstudenter som er kjent med denne mulig-heten.

Jobbet i internasjonale straffedomstoler

Fikk praksis i FNVirkeligheten kom tett på to jurister som har hatt praktikantplass ved FN-domstoler.

Benedicte Malling skrev masteroppgave om menneskerettigheter, for i neste øyeblikk å være med på å påvirke begrep i folkeretten.

Janicke Wiggen måtte bruke Nürnbergprosessen som «rettskilde».

P R A K S I S I F N

Av Ole-Martin Gangnes

taleenheten, domstolen og i administra-sjonen.

De to forteller at det ga mersmak på å jobbe i et internasjonalt miljø.

– Det kan nesten ikke understrekessterkt nok hvor viktig det er å gjøre noeslikt når man er student. Det er noenorske studenter må få øynene opp for.

– Et slikt opphold er svært lærerikt.Man finner ut om man vil jobbe medslike saker. Man ser også at det er et vel-dig byråkratisk system.

Det er ikke bare for studenter. Detteer også en arbeidsplass for ferdige jurister.

– FN baserer inntaket på en viss nasjo-nal fordeling. Man trenger folk både i på-


– Søknadsprosessen er ganske omsten-delig, og noen synes kanskje det virker littavskrekkende. Men det er ikke så skum-melt som det kan virke. Det er bare åsette i gang å søke, sier begge.

De anbefaler alle som kunne tenkeseg å jobbe i FN-systemet å prøve å få enpraktikantplass.

Benedicte Malling (t.v.) og Janicke Wiggen hadde praktikantplasser i FN-domstoler.– Flere burde prøve denne muligheten for å jobbe internasjonalt, sier de. (Foto: Ole-Martin Gangnes)

P R A K S I S I F N

Den internasjonale straffedomstolen(ICC) er det FN-organet som skaloverta for midlertidige domstolersom en permanent domstol. Den bleetablert i 2002.

Det er en domstol for krigsfor-brytelser, forbrytelser mot mennes-keheten og folkemord.

Ordningen har møtt politisk mot-bør. Det er uenighet om hvordandomstolen skal fungere.

Stormakter som USA, Russlandog Kina, som alle har vetorett i FNssikkerhetsråd, har ikke ratifisert av-talen. Det knytter seg stor spenningtil veien videre for domstolen.

• Domstolen består av 18 interna-sjonale dommere valgt av lan-dene som har ratifisert avtalen.

• Domstolen kan agere uten etsærskilt mandat fra FNs sikker-hetsråd.

• Land som ratifiserer avtalen ak-septerer domstolens jurisdiksjonover de forbrytelsene som ernevnt i statuttene.

• Domstolen har jurisdiksjon isaker der den anklagede er bor-ger i en stat som har ratifisertavtalen, eller når forbrytelsen erbegått i en stat som har ratifisertavtalen.

• Domstolen griper bare inn hvis en nasjonal domstol ikke kaneller vil gjøre det selv.

• Domstolen finansieres av delandene som har ratifisert av-talen. Den kan også motta bidragfra regjeringer, organisasjonereller enkeltpersoner.

– Samarbeidet med Den Internasjonale Straffedomstolen (ICC), og andrekrigsforbryterdomstoler, må styrkes. Det er blant punktene FNs general-sekretær Kofi Annan i mars i år la fram for å forbedre FN. (Foto: EU)


Ser man på andre nasjoner, blir slik prak-sis sett på som gull verdt.

AutoriteterFor Janicke Wiggens del var det litt tilfel-dig at hun havnet akkurat i Haag. Bene-dicte Malling hadde på forhånd skreveten masteroppgave om menneskerettig-heter under studier i England.

– I det ene øyeblikket skrev jeg omdet, og i neste øyeblikk hadde jeg mulig-het for å påvirke internasjonsale prin-sipper på dette området, forteller hun.

FN får nok av søkere, og det er repre-sentanter fra de fleste land.

– Det er klart at i et internasjonaltmiljø, så merker man at det er forskjell på tradisjoner.Ikke minst i synet på autoriteter. Også er det forskjellige prosessregler mellom«common-law» og «civil-law» som ernyttig å kjenne, sier begge.

Læremulighetene er store.– En annen fordel er at du venner deg

til å jobbe på engelsk. I tillegg oppleverman hvordan det er å håndtere hardtarbeidspress og man lærer seg å opptrediplomatisk.

De er begge glade for å være hjemme,men savner miljøet.

– Det er et ungt og åpent miljø.Det er også uhyre sosialt. Ta gjerne kon-takt hvis noen har spørsmål om hvordanvi søkte, sier de.

P R A K S I S I F N

Fra midlertidigtil permanentDen permanente straffedomstolen skal overta

Hvor langt inn i rettssalen skalTV-kameraene slippe?

Det forsøker norske dom-mere å finne ut av.

Det er behov for å kommemed en tilrådning, sier leder avDommerforeningen.

Våren 2006 regner Dommerforeningensprosjektgruppe for «god praksis for forholdtil media» å komme med sin uttalelse.

Arbeidet ledes av Dommerforening-ens formann, lagdommer i Hålogalandlagmannsrett Nils Asbjørn Engstad. Bak-grunnen er et behov for å finne retnings-linjer som kan gjøre hverdagen enklerefor både dommere og journalister. Ogkanskje en mer enhetlig praktisering vedde ulike domstolene.

– Vi opplever stadig større medietrykk.Måten det håndteres på er nok relativtskjønnsmessig.Vi mener det er behov foren tilrådning, selv om det fortsatt vil væreopp til hver enkelt dommer hvordan haneller hun vil løse det, sier Engstad.

Det handler ikke bare om de storemediesakene.

– Vi vil se på både de store og småsakene og ønsker innspill underveis.

Utvalget har også undersøkt dommer-nes holdninger til offentlighet, men Eng-stad ønsker ikke å si noe om kon-klusjoner derfra.

– Nei, den er ikke ferdig. Men det erklart at det er mange forskjellige syn på foreksempel dette med TV-kameraer, sier han.

Lyd- og bildeopptak fra hovedfor-handlinger er bare ett av temaene utval-get skal behandle.

– Vi skal også se på hva vi dommerekan og bør uttale oss om, forteller Engstad.

SakkyndigeNylig holdt dommerne et seminar omtemaet «Multimediapress», der man blantannet hadde invitert krimreporter forTV2, Karianne Solbrække.

– Jeg regner med at debatten om TV-kameraer nå er forbi diskusjon om fil-ming av domsavsigelser. Det bør være enselvfølge. Nå må snakke om filming av deprofesjonelle aktørene i retten, dvs. fil-ming av for eksempel prosedyrer, sierSolbrække.

Hun mener dommerne bør se pådette som ren folkeopplysning.

– Dessuten må vi diskutere hvem somer profesjonelle aktører. Det er jo ikkebare advokater og statsadvokater, menkan også være sakkyndige, sier hun.

Solbrække mener andre enn de profe-sjonelle bør kunne filmes dersom detdreier seg om helt spesielle personer, somfor eksempel en statsråd, i saker med eks-traordinær interesse.

En sak med ekstra stor interesse fikksorenskriver Finn Kløvstad i Ytre Follotingrett. Han var dommer i rettsakenetter drapet på Dereka Maria Mikula iSon. Presseoppbudet var stort.

Nils Asbjørn Engstad lederarbeidet med å finne retnings-linjer for dommerne.

– Webcasting av rettssaker er et rimelig alternativ, sier Ragna Aarli.

– Jeg har lært mye av den saken.Jeg hadde nok tillat mer filming i dag.Pressen oppførte seg bra, sier Kløvstad.

Andre dommere på seminaret ut-trykte mer skepsis til filming, og fryktetat aktørene kom til å opptre mer tea-tralsk enn det som er tilfellet nå.

WebcastingEn som har forsket på feltet «multimedi-apress på domstolene», er stipendiatRagna Aarli ved Universitetet i Bergen.Hun har hatt et internasjonalt perspektivog sett på erfaringer fra andre land.

– Ved en bredere TV-dekning kanman optimalisere offentlighetsprinsippet.Det kan virke tillittvekkende og demo-kratiutviklende, sier hun.

Aarli peker også på at man kan opti-malisere ytringsfrihetsprinsippet ved atalle medier blir likestilt.

– Farene er at aktørene kan endreopptreden som igjen påvirker dom-merne. Vitner kan nekte å stille hvis detblir et mediesirkus, sier hun.

Aarli legger fram såkalt webcasting,over Internett, som et mulig alternativ.

– Fordelen med det, er at det er dom-stolskontrollert og har lave kostnader.15 stater i USA har valgt denne løs-ningen

Dommerutvalg ser påmediehåndtering



ville vært å yte rettshjelp. Utvalgets an-satte må være nøytrale og gi samme typeopplysninger til begge parter.

RettshjelpsforsikringDe økonomiske konsekvenser for statenved å foreta den utvidelsen av rettshjelp-loven advokat Gjerstad etterlyser, vilsannsynligvis være svært små. Ny borett-slagslov trådte i kraft 15. august 2005.Husleielovens oppsigelsesregler gjelderikke lenger for forholdet mellom bo-rettslag og andelseier. Husleietvistut-valget vil derfor ikke motta nye sakersom gjelder oppsigelse av andelseier iborettslag.

Dessuten antas det at de fleste leierehar rettshjelpforsikring i forbindelsemed sin innboforsikring. De kan derforfå dekket mesteparten av utgiftene tilnødvendig advokatbistand gjennomdenne dersom de blir innklaget for Hus-

Innsenderen kommenterer et tidligere leserinnlegg om rettshjelp for leietakere.


Selv om det ikke skal være nødvendig åha advokat i saker for Husleietvistutval-get, ser vi ofte at partene faktisk haradvokat. Hvis den ene part har advokat,bør også den andre ha det. Dette gjelder i særlig grad for leier i oppsigelse fra bo-lig, hvor leier i utgangspunktet oftest erden svake part.

Den veiledningsplikt Husleietvistut-valget har, kan aldri erstatte behovet forrettshjelp. Veiledning gis om saksgang ogom hvordan reglene i husleieloven gene-relt er å forstå, ikke om den ene eller an-dre part har en god eller dårlig sak.

Husleietvistutvalget gir aldri juridiskrådgivning til den ene part i en tvist, dette

Juristkontakt inviterer sine lesere til meningsytringer og debatt om jus, politikk og samfunn.

For at flest mulig skal få slippe til, oppfordrer vi til begrenset lengde og tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Skriv under fullt navn og send innlegget med e-post til [email protected].

Men er det hull i rettshjelps-loven for leietakere?Som leder for Husleietvistutvalget har jeg med stor interesse lest innlegget iJuristkontakt nr. 8 – 2005.

Det er lett å støtte advokat Gjerstads oppfordring om å tette igjen hull i rettshjeploven, hvis det hindrer leier i å få innvilget fri rettshjelp for Husleietvistutvalget. Men – er det noe hull?

Av Kari Røren, leder av Husleietvistutvalget

M E N I N G E R

«De økonomiske konsekvenser for staten ved å foreta denutvidelsen av rettshjelploven advokat Gjerstad etterlyser, vil sannsynligvis være svært små.»

leietvistutvalget. Etter rettshjelploven § 4 annet ledd er fri rettshjelp subsidiæri forhold til rettshjelpforsikring. Frirettshjelp til leiere vil derfor ikke auto-matisk belaste det statlige fri rettshjelp-budsjettet i særlig grad.

Imidlertid må det stilles spørsmål omikke gjeldende rettshjelplov gir den mu-lighet som advokat Gjerstad etterlyser,til å innvilge rettshjelp til saker i Hus-leietvistutvalget. Etter rettshjelploven § 12 følgende jf § 18 første ledd nr. 3kan det innvilges fritt rettsråd til leieta-ker i saker etter husleieloven § 9-8 nårsaken gjelder bolig som leietaker bebor.

BalanseFor klienten kan det strengt tatt ikkespille noen rolle om den økonomiskestøtten til advokatbistand kalles frittrettsråd eller fri sakførsel. At fylkesman-nen og departementet har avslått en søk-nad med den begrunnelse at det ikke erbehov for advokatbistand i Husleietvist-utvalget, betyr ikke nødvendigvis at deter et hull i rettshjelploven.

Det kan være flere årsaker til avslaget.Søknaden om fri rettshjelp kan ha værtfor dårlig begrunnet, eller fylkesmannenog/eller departementet fører en sværtrestriktiv praksis. Fylkesmannen og/ellerdepartementet kan også ha tatt feil i sinskjønnsutøvelse.

Bakgrunnen for å søke fri rettshjelpfor Husleietvistutvalget i en slik sak somadvokaten beskriver er ikke om partenehar behov for juridisk veiledning ellerikke. Det avgjørende bør være at balan-sen mellom partene i en oppsigelsessak i husleieforhold må ivaretas. Når utleierer representert ved advokat bør ogsåleier være det, enten saken går for for-liksråd, Husleietvistutvalg eller tingrett.

«Søknaden om fri retts-hjelp kan ha vært for dårligbegrunnet, eller fylkes-mannen og/eller departe-mentet fører en sværtrestriktiv praksis.»

Regjeringen må fjerne

advokatmomsFolk flest rammes av moms på advokattjenester.

Motparten, som ofte er pengesterk, slipper.Så skrikende urettferdig!

Jeg leste Juristkontakts sakmed tittelen «Styremedlemmermed tabbeforsikring» i Jurist-kontakt nr. 8 - 2005, og kan ikkeunnlate å kommentere denneoverskriften bladet har laget.

Som ansatt advokat i et for-sikringsselskap reagerer jeg påat mitt eget fagblad omtaler enansvarsforsikring som tabbe-forsikring.

AnsvarsbetingendeJeg trodde de tider var forbi daman brukte begrepet tabbe omen ansvarsbetingende handling.

Ja, for det er nettopp an-svarsbetingende handlinger enansvarsforsikring dekker. En tabbe derimot er ikke annetenn et hendelig uhell, og på jus-studiet lærte jeg at hendeligeuhell ikke medførte ansvar.

Regjeringens første hundredager blir viktige. Det står omtroverdighet. Vanlige folk skalhjelpes.

Folk som er involvert i retts-tvister trenger i praksis alltidadvokat. De er dyre nok somdet er. Men i tillegg til salæret,må det betales moms på 25 %til det offentlige.

Dette er i realiteten en til-leggsskatt. Og denne tilleggs-skatten slipper motparten, somofte er en bank, et forsikrings-selskap eller et annet – oftepengesterkt – firma.

De kan trekke momsen fra i sitt bedriftsregnskap, og erdermed fritatt for moms.Så skrikende urettferdig!

David mot GoliatFolk flest rammes, mens den(ofte) rike motpart slipper. I til-legg har motparten sine regel-messig helt overlegne bedrifts-ressurser å øse av.

Det blir Davids kamp motGoliat. Det er ikke slik vi ønskerdet i Kongeriket anno 2005. I særdeleshet ikke under enrød-grønn regjering, som harmakt, og formentlig også vilje,til å gjøre noe med dette.

Da, kjære regjering, gjørnoe med dette, og gjør detsnart. Det ville være en smalsak. Og dere står vel til tro-ende?

Regjeringen, her ved justisministerKnut Storberget, må snarest fjernemomsen på advokat-tjenester. Det meneradvokat Jacob Aars-Rynning. (Foto: Vera S.Graasten)


M E N I N G E R

Av advokat Anne Jødahl Skuterud, Gjensidige forsikring

Av advokat Jacob Aars-Rynning

Reagerer påJuristkontakts overskriftJeg kan ikke unnlate å kommentere Juristkontakts overskrift til en sak om ansvarsforsikring


Brudd på den såkalte «24-timersregelen»innrapporteres jevnlig til Justisdeparte-mentet. Innrapporteringen fra januar tiloktober i år, viser at det har vært 140 til-feller av overskridelser. Det tilsvarer 246døgn for mye.

Per uke 39 var det 2288 innsettelser,og i prosent utgjør overskridelsene 6 pro-sent av sakene. I de verste tilfellene harman sittet over syv dager for mye.

Likevel ser det ut til å bli en nedgangfra i fjor. Målt ved samme tidspunkt i fjor,var det 254 brudd på 24-timersregelen,noe som tilsvarte 450 døgn.

Europarådets torturkomité har tid-ligere betegnet glattcelleopphold på over24 timer som tortur.

Flere plasserIfølge straffeprosessloven skal pågrepnefremstilles for forhørsretten snarest mu-lig, og så vidt mulig dagen etter pågri-pelsen. I forskriften til straffegjennomfø-ringsloven om varetekt heter det at detskal stilles fengselsplass til disposisjonuten unødig opphold etter at fengslings-kjennelse foreligger.

I retningslinjer til etaten fra forvalt-ningen i Kriminalomsorgen heter det at«unødig opphold» i alle tilfeller skal for-stås som «senest 24 timer etter at detforeligger en slik kjennelse, med mindredette er praktisk umulig».

Og praktisk umulig har det vært.I Oslo har problemene vært store, fordidet har vært manglende kapasitet i Kri-minalomsorgen region øst, og politiet harmåttet vurdere å løslate personer somsitter varetektsfengslet.

Justisdepartementet har nå frigjortfengselsplasser, ifølge Verdens Gang.

Ifølge statssekretær Anne Rygh Peder-sen i Justisdepartementet vil det 15.desember bli opprettet 14 nye varetekts-celler i Drammen fengsel for å løse kapa-sitetsproblemene på østlandsområdet

I begynnelsen av 2006 skal detkomme 15 nye mulige varetektsplasser i Østfold.

– Når politiet mener det er grunnlagfor varetekt, og får medhold av retten, såskal vi ha plassene klare, sier Anne RyghPedersen til VG.

Rapport ventetEuroparådets torturkomité har flereganger kritisert den norske varetektsprak-sisen, siste gang i 1999.

Nå har komiteen igjen vært på besøkfor å se på ulike forhold i norske fengsler.Rapporten er ikke ferdig ennå. I oktober

var komiteen blant annet på besøk i Sta-vanger fengsel for å se på forholdene forde tiltalte i NOKAS-saken.

Erling Havnås forsvarer John Chris-tian Elden er ikke nådig i kritikken av varetekstpraksisen. Han mener klientenhar blitt utsatt for tortur.

– I et psykiatrisk psykologisk perspek-tiv system er svaret ja. Havnå er torturert.Det er derfor norske varetektsforhold erblitt så sterkt kritisert over flere år, sierElden til Agderposten.

Europarådets torturkomité har ogsågransket soningsforhold for barn i norskefengsler.

– Barn soner og varetektsfengslesunder samme forhold som voksne krimi-nelle. I politiarresten sitter de ofte fleredager på glattceller. Dette fungerer ogsåsom lagringsplass i påvente av varetekt-scelle, sier barneombud Reidar Hjermanntil Aftenposten.

Overskridelser i 6 prosent av sakene

Satt over syv døgn i politiarrestenMennesker som sitter varetektsfengslet i politiarresten skal overføres til ordinærfengselscelle senest 24 timer etter at det foreligger en fengslingskjennelse.

Men retningslinjene brytes stadig. Noen har sittet over syv døgn.

Tekst: Ole-Martin Gangnes

24-timers regelen ble brutt i 6 prosent av sakene (Foto: Corbis)


Kritisk til person-vernet i ny etatAdvokatene er kritisk til de foreslåtte bestem-melsene om taushetsplikt og informasjons-behandling i den nye statlige arbeids- og velferds-etaten. Lovforslaget må revurderes og endres,mener Advokatforeningen.

De to statlige etatene A-etat og trygdeetaten skal samles i énny etat, en statlig arbeids- og velferdsetat, og forslag til ny lovom arbeids- og velferdsforvaltningen har nå vært ute til høring.

Advokatforeningen er kritisk til lovforslagets bestem-melser om taushetsplikt og informasjonsbehandling. Etterforeningens syn innebærer lovforslaget at det etableres etsystem med for stor og ukontrollert informasjonsflyt, melderAdvokatforeningens eget nettsted.

Ignorerer risiko– Det totale omfanget av personintensive opplysninger som vil bli samlet i de nye arbeids- og velferdskontorene, og i noenkommuner hos noen ganske få ansatte, vil være svært stort.Dette er i seg selv betenkelig fra et personvernsynspunkt,heter det i høringsuttalelsen.

Advokatene mener departementet ignorerer den risikoenfor misbruk som ligger i en omfattende samling av person-intensiv informasjon.

– Det må opprettes lovbestemte skranker som sikrer at de ansatte ved kontorene kun gis tilgang til opplysninger på en «need to know» basis, skriver foreningen i sin hørings-uttalelse.

Drammen tingrettDet er ledig en stilling som dommerfullmektig vedDrammen tingrett fra og med 6. februar 2006.

Drammen tingrett har full fagkrets, og har 8 embetsdom-mere og 4 dommerfullmektig-stillinger. Den som ansetteskan regne med en allsidig praksis.

Ansettelse skjer på vanlige vilkår. Politiattest vil bli innhentet for de søkere som innstilles.

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse tiladministrasjonssjef Anne Fossan på telefon 32 21 16 04.

Søknad sendes Drammen tingrett, Postboks 1066Bragernes, 3001 Drammen innen 20.desember 2005.

RegjeringsadvokatenAdvokat/advokatfullmektigDet er ledig ei fast stilling og to årsvikariat somadvokat/advokatfullmektig, med snarleg tiltreding.

Regjeringsadvokaten er prosessfullmektig for departementai rettssaker og hjelper forvaltninga i rettslege spørsmål.Arbeidet er juridisk variert og omfattar både offentlegretts-lege og privatrettslege spørsmål. Arbeidsoppgåvene erutfordrande, sjølvstendige og gjev brei røynsle i prosedyre.Det blir stilt særs høge faglege krav til søkjarane. Embetethar i dag 34 advokatar og kan by på eit godt fagleg ogsosialt miljø. Arbeidet fører med seg ein del reiseverksemd.Vi oppmodar kvinner om å søkje.

Lønssteg 61-86 for advokatLønssteg 41-62 for advokatfullmektig

Nærare opplysningar ved regjeringsadvokat Sven OleFagernæs eller assisterende regjeringsadvokat Bård Tønder.Telefonnr. 22 99 02 00. Søknader innan 19. desember 2005til Regjeringsadvokaten, postboks 8012 Dep, 0030 Osloeller [email protected]

DommerfullmektigMed forbehold om endelig godkjenning kan det bli ledig inntil to stillinger som dommerfullmektig,fra henholdsvis 02.01.2006 og 01.06.2006.

Embetet har full fagkrets. Det er sorenskriver, tingretts-dommer og tre dommerfullmektiger ved embetet.

Den som tilsettes vil få variert praksis.

Vandelsattest vil bli innhentet for aktuelle søkere.

Opplysninger om stillingen gis av dfm. Skaara ellersorenskriver Agnalt(tlf. 69190950).

Søknad sendes innen 15.12.2005 til

Halden tingrett, Postboks 181, 1752 Halden

Advokat/advokatfullmektigFra kommende årsskifte har vi plass til en advokat i vårtkontorfellesskap, fortrinnsvis med egen portefølje.Advokat som vil starte egen praksis, ev. advokatfullmek-tig, kan også være aktuelt.

Vi holder til i sentralt beliggende lokaler, midt i Tønsbergsentrum og har oppdrag innenfor de fleste rettsområder.Vi er 6 advokater og 3 andre medarbeidere ved kontoret.

Henvendelser rettes til advokat Are Bohne. Se ellers www.cramerco.no.

Telefon 33 30 76 90, [email protected] 41, Postboks 130, 3101 Tønsberg


Gjennom den sjølv- stendige stillinga og den høge faglege kvaliteten er domstolane samfunnet sin fremste konfliktløysar. Domstolane yter hjelp til vern av den einskilde sine rettar. Eit viktig mål for domstolane er å skape tillit blant folket ved forsvarleg, upartisk og effektiv dømande verksemd.

Domstolane har vesent-lege utfordringar i tilpassinga til nye samfunnstilhøve og lov-gjeving, samt struktur- og oppgåveendringar. Fagleg utvikling, inn- føring av ny teknologi og godt arbeidsmiljø vil ha stor merksemd fram-over. Dommararbeidet stiller strenge krav til fagleg dugleik, person-lege eigenskapar og brei yrkes- og livsrøynsle. For domstolleiarane vil det verte lagt vekt på røynsle og interesse innanfor leiing og personaladministrasjon.

Ved utnemninga vil det verte lagt vekt på å spegle mangfaldet i folket med omsyn til kjønn, alder, kulturell bakgrunn og røynsle. Kvinner vert oppmoda om å søkje.

CIC

ER

O a

b

Konstitusjon som sorenskrivar ved Vest-Telemark tingrettDet vert ledig ein eitt-årig konstitusjon som sorenskrivar ved Vest-Telemark tingrett. Det er ynskjeleg at ein tiltrer snarast. Domstolen vert leia av ein sorenskrivar, og har elles ein dommarfullmektig, samt tre sakshandsamarar. Domstolen har lokale i Kviteseid.

Embete som tingrettsdommar ved Drammen tingrettDet vert ledig eitt embete som tingretts-dommar ved Drammen tingrett frå 1. august 2006. Domstolen har 12 dømande årsverk medrekna sorenskrivar,samt 15 sakshandsamarar etter overføringaav tinglysinga og namsmannsavdelinga. Domstolen har lokale i Drammen.

Embete som tingrettsdommar ved Sør-Østerdal tingrettDet vert ledig eitt embete som tingretts-dommar ved Sør-Østerdal tingrett. Tiltreding etter nærare avtale. Domstolen vert leia av ein sorenskrivar, og har elles to dommarfullmektigar og fem sakshand-samarar. Domstolen har lokale i Elverum.

Embete som tingrettsdommar ved Nordhordland tingrettDet vert ledig eitt embete som tingretts-dommar ved Nordhordland tingrett. I samanheng med strukturendringane i domstolane vil Midhordland tingrett, Nordhordland tingrett og Voss tingrett verte slått saman frå 1. september 2006. Den framtidige bemanninga ved den nye domstolen vil ha ni dømande årsverk medrekna ein sorenskrivar, fire dommarar og fire dommarfullmektigar, samt 12 sakshandsamarar. Den nye domstolen får lokale i Bergen.

Det er ynskjelig at ein kan tiltre så snart som mogleg, då den som vert utnemnd vil verte konstituert som tingrettsdommar ved Midhordland tingrett fram til tids-punktet for samanslåinga.

Stilling som leiar/avdelingsleiar for 1-9 årsverk vert for tida lønt med kr 675 000,-

Stilling som tingrettsdommar vert for tida lønt med kr 640 000,-

Frå dette vert det trekt vanleg pensjons-innskot til Statens pensjonskasse, for tida 2%.

Søkjarar må ha juridisk embetseksamen og norsk statsborgarskap.

Den som vert utnemnt må finne seg i dei avgjersler som vert tekne med omsyn til eventuelle endringar i embetet sin forretningskrins og organisering avembetet, herunder samanslåing med andre embete og eventuell endring avtittel som fylgje av dette.

Etter at søknadsfristen er gått ut vil offentleg søkjarliste vere tilgjengeleg på www.domstol.no

Ytterlegare opplysingar om embeta kan ein få ved å kontakte:

• Innstillingsrådet for dommere v/sorenskrivar Gunnar Lind, tlf. 75 50 40 50.

• Domstoladministrasjonen v/avdelingsdirektør Willy Nesset, tlf. 73 56 70 00, eller til domstolleiar ved den aktuelle domstolen.

Søknad med CV, vitnemål og attestar sendast til Domstoladministrasjonen, 7485 Trondheim.

Søknadsfrist: 27. desember 2005.

Innstillingsrådet for dommere avgjer innstilling om dommarutnemningar til Kongen i statsråd, der utnemning skjer.

Ledige dommarembete


OSLO TINGRETT

Stillinger og engasjementersom dommerfullmektig

Ved Oslo tingrett er det ledig flere ordinære stillinger ogett-årsengasjementer som dommerfullmektig. Det er plan-lagt å benytte noen av ressursene i et tidsbegrenset prosjektfor avvikling av sivile saker.

For stillingen kreves tidligere praksis fra fullfaglig domstol.

Søkere med 2 års praksis tilsettes som dommerfullmektig I og avlønnes i ltr. 53 (ltr. 54, 57 og 60 etter henholdsvis1/2, 1 og 2 års tjeneste). Søkere med kortere praksis enn 2 år avlønnes i henhold til den generelle dommerfullmektig-avtalen.

Det vil på vanlig måte bli innhentet uttømmende politiattestfor dem som ansettes.

Nærmere henvendelse til sorenskriver Geir Engebretsen, ev. personalsjef Rita Andersen, telefon 22 03 52 00.

Vi anmoder om å sende elektronisk søknad som dufinner på www.jobbnor.no

Siste frist settes til 13. desember 2005

Ledige dommerembeter

Gjennom den selv-stendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsnings- organer. Domstolenebidrar til vern av den enkeltes rettigheter. Et viktig mål for domstolene er å skape tillit i befolkningen ved forsvarlig, upartisk og effektiv dømmendevirksomhet.

Dommerarbeidet stiller strenge krav til faglig dyktighet, personlig egnethet og bred yrkes- og livserfaring.

Det er et sentralt personalpolitisk mål at de ansatte i domstolene skal ha en variert erfarings- bakgrunn og gjenspeile befolkningssammen-setningen generelt – både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold.

CIC

ER

O a

b

To embeter som dommer i Norges HøyesterettDet blir ledig to embeter som dommer i Norges Høyesterett med tiltredelse etter nærmere avtale.

Høyesterett er landets øverste domstol og blir ledet av justitiarius.

I tillegg har domstolen 18 dommer-embeter foruten direktør, 17 juridiske utredere og 22 saksbehandlerstillinger.Høyesterett holder til i Høyesteretts Hus i Oslo.

Lønn for dommere i Høyesterett er kr. 935 000,-. Fra dette går vanlig pensjonsinnskudd. Lønnen er for tiden under revisjon.

Søkere må ha juridisk embetseksamenog være høyt faglig kvalifisert, være norsk statsborger og beherske begge målformer.

Navnene på søkerne vil bli offentliggjort.

Nærmere opplysninger om de ledige embeter kan man få ved å kontakte Innstillingsrådet for dommere ved sorenskriver Gunnar Lind, tlf. 75 50 40 50 eller Domstol- administrasjonen v/avd.direktør Willy Nesset, tlf. 73 56 70 00.

Opplysninger om dommerarbeidet i Høyesterett vil kunne gis av justitiariusTore Schei eller direktør Gunnar Bergby i Høyesterett, tlf. 22 03 59 00.

Søknad sendes til Domstoladministrasjonen, 7485 Trondheim.

Søknadsfrist: 9. januar 2006.

Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om dommer- utnevnelser til Kongen i statsråd, hvor utnevning skjer. For dommerembeter i Høyesterett gir justitiarius uttalelse direkte til departementet etter at Innstillingsrådet har gitt sin innstilling

”Ski skal være en kommune der innbyggerne har gode og stimulerende levekår og opplever tilhørighet”.

Juridisk rådgiverDet er ledig stilling som juridisk rådgiver i rådmannens stab. Sentrale arbeidsoppgaver vil være bistand og selvstendigansvar for arbeidsoppgaver innen bl.a:• Offentlig rett, bl.a. kommuneloven, forvaltningslov,

offentlighetslov, arbeidsrett, m.v.• Utbyggingsavtaler • Leie- og festekontrakter, fast eiendoms rettsforhold • Grunnerverv/skjønn/ekspropriasjon Krav til stillingen:• Juridisk embetseksamen med spesiell kompetanse og

erfaring innen nevnte arbeidsområder • Erfaring fra offentlig forvaltning• Erfaring med saksbehandling og utredningsarbeide.• Gode samarbeidsevner • Selvstendig arbeidsstil Vi kan tilby utfordrende arbeidsoppgaver i et tverrfaglig miljømed gode utviklingsmuligheter. Lønn etter avtale. Ønsker du flere opplysninger om stillingen kan du kontakterådmann Richard Malinowski, eller assisterende rådmann May Britt Christoffersen, tlf. 64 87 87 00.Søknad med CV sendes Ski kommune, postboks 3010, 1402 Ski eller e-mail [email protected] – innen 15.12.05Søknaden merkes 05/03578.

Ski kommune

Juristkontakt87 (2sp)x123 (1/4 side stående)587ski

1. korr TN

587ski Juridisk rådgiver 24-11-05 12:57 Side 1


Vit at vi er her

JuristSpareBank 1 Kongsberg/Drammen er i sterk vekst, og våre strategiske mål er am-bisiøse både med hensyn til lønnsomhet og servicekvalitet overfor våre kunder. Vi ønsker å være den banken kundene i vårt markedsområde foretrekker, samt å være en utfordrende og attraktiv arbeidsplass for våre ansatte. Stillingen er organisatorisktilknyttet Bedriftsmarkedsseksjonen som aktivt arbeider med næringslivskunder i Kongsberg- og Drammensregionen.

Som jurist/bedriftsrådgiver vil hovedoppgavene være• Ansvar for spesialengasjement, utsatte og misligholdte bedriftsengasjement• Ansvar for oppsigelser, tiltredelser, tvangssalg og realisasjoner• Representere banken ved tvangsfullbyrdelser og konkurser• Ressursperson ovenfor bankens fagmiljøer • Bistå medarbeidere innenfor forretningsjuridiske problemstillinger• Bidra til at seksjonen og banken når ønskede resultater.

Ønskede kvalifi kasjoner• Fortrinnsvis juridisk embetseksamen med noe økonomisk tilleggsutdanning • Relevant erfaring fra bank eller forsikring• God skriftlig og muntlig framstillingsevne• Gode kunnskaper/ erfaring med IT relaterte løsninger• Evne til å bygge relasjoner

Vi legger vekt på selvstendighet og evne til å arbeide målrettet og systematisk.

Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser i en organisasjon som bygger på vår lokale forankring og vår tilknytning til SpareBank 1-alliansen. Ønsket arbeidssted/lokalisering er Kongsberg.

Mer informasjon om banken fi nner du på vår nettsidewww.kongsberg.sparebank1.no

Kontaktpersoner:

Avdelingsleder Kristin Franck 32 86 80 61 - 906 33 998

ass. banksjef Terje Lystad 32 86 81 01/ 913 700 93

Kortfattet søknad sendes:Sandsvær SpareBankv/Leif Petter FjellinPostboks 4043604 KONGSBERG, ellere-post: [email protected]

Søknadsfrist 15.12.2005

DommarfullmektigDet er ledig stilling som dommarfullmektig ved Fjordane tingrett.

Tiltredelse etter nærmare avtale. Kontorstad er Førde.

Frå 1. januar 2005 er Nordfjord tingrett, Sunnfjord tingrett og delar av ytre Sogn tingrett slått saman til Fjordane tingrett.

Det er om lag 77.000 personar som bur innanfor området tilFjordane tingrett.

Fjordane tingrett er ein fullfagleg domstol som for tida haréin sorenskrivar, tre tingrettsdommarar, tre dommarfull-mektigar og åtte saksbehandlarårsverk.

Vandelsattest kan bli henta inn. Nærare opplysningar på tlf. 57 83 37 00.

Søknaden må sendast innan 23. desember 2005til Fjordane tingrett, postboks 85, 6801 Førde.

Advokat/advokatfullmektigPå grunn av sterkt økende oppdragsmengde i Oslo ønsker vi åtilsette en ny advokat/advokatfullmektig. Vi ønsker oss pri-mært en ansatt med advokatbevilling/erfaring og eventuelt noeportefølje, men kan også vurdere advokatfullmektig.

Vi arbeider på et bredt spekter av saker med fokus på entre-priserett, arbeidsrett, kontraktsrett og alminnelig forretning-sjuss. Vi har også en del erstatningssaker og ønsker å utvidedette aspektet.

Vi ser for oss medeierskap for den rette. Når det gjelder spe-sialisering kan det nevnes at vi har en ganske omfattende por-tefølje på ekspropriasjonserstatningsskjønn. Denne porteføljenkan tiltres for den rette person og danne grunnlag for egenpraksis i samarbeid med vårt firma. Dette enten som ansatteller som ansatt/medeier.

Skriftlig henvendelse skjer til:

Advokatfirma Folkman & Co (Oslo)V/ Anders Folkman

Rådhusgaten 28, 0151 Oslo.

Juristforbundet ekspanderer igjenMedlemstallet i Juristforbundet øker – og øker. Ved siste måling 23. november 2005 var 15 812 personer medlem av Norges Juristforbund. Dersom vi trekker ut studentmedlem-mene, utgjør dette mer enn 80 prosent av alle som har full juristutdanning her i landet.Sammenlignet med de fleste andre arbeidstakerorganisasjoner er det en svært høy andelav det samlede potensialet.

Ser vi på kjønnsfordelingen, er mennene fortsatt i flertall, men det minker. Blant medlemmer under 40 år er det et klart kvinneflertall. Blant årsintervallene over40 år, er det imidlertid bare én gruppe som har kvinneflertall – yrkesaktive over 60 år.

Over halvparten av medlemmene er for øvrig under 40 år (8222 per-soner), og den største tiårsgruppen er intervallet 30-40 år (5909).

Medlemstallet har økt mer enn 800 på 14 måneder.

(NJ-logo)

Norges JuristforbundKristian Augusts gate 9, 0164 Oslo

Internett: www.juristforbundet.no

E-post: [email protected]

Telefon: 22 03 50 50

Telefaks: 22 03 50 30

Bankgiro: 6058 05 04291

Postgiro: 0801 2034874

Hovedstyret:

Leif Lie (leder)

Kari Østerud (nestleder)

Nina Sandborg Stephensen

Marta Johanne Gjengedal (NJ-S)

Odd Wisløff (NJ-A/DNA)

Hanne Gillebo-Blom (NJ-P)

Eirik Andersen (NJ-Stud)

Liselotte Aune Lee (NJ-K)

Astrid Lærdal Frøseth (NJ-D/DnD

Administrativ ledelse:

Erik Graff (generalsekretær)

[email protected]

Gry Hellberg Munthe (forhandlingssjef)

[email protected]

Britt Solstad (økonomisjef)

[email protected]

Wenche Aulie Skaar (personalleder/

direksjonssekretær)

[email protected]

Jan Lindgren (informasjonssjef)

[email protected]

Arbeidsrettslig bistand:

Ragnhild Bø Raugland (advokat/faglig ansv.)

[email protected]

Adresse- og stillingsendringer:

E-post: [email protected]

Bank- og forsikringstilbud:

Medlemsrågiveren, tlf 04700

www.medlemsradgiveren.no

Energitilbud:

NorgesEnergi AS, tlf 810 33 700

www.norgesenergi.no

Hotelltilbud:

Se under Medlemskap på www.juristforbundet.no

Her er NJHer er NJTips til redaksjonen sendes på e-post: [email protected] eller på faks: 22 03 50 30

Meget bra fremmøte på NJ-Forum iKonkurransetilsynets lokaler i Bergen 10.november, for øvrig det første møtet i dennedebattserien utenfor Oslo. Temaet dennegangen var om forvaltningens mediehåndte-ring er en trussel mot rettsikkerheten.

Professor Hans Petter Graver fraUniversitetet i Oslo tok for seg om aktiv ogpassiv mediehåndtering. Ass. forbrukerom-bud Gry Nergård og kommunikasjonsdirek-tør Signe Horn i Konkurransetilsynet snak-ket om å ha et bevisst forhold til media og enstrategisk mediehåndtering. Intensjonenmed å gi media innsyn i den del saker erførst og fremst å oppdra befolkningen i riktigbruk av lovverket, men også det å belysekonsekvensene av lovbrudd.

Ansv. redaktør Einar Hålien og ass. gene-ralsekretær Arne Jensen i NorskRedaktørforening så på hvordan medienehar endret seg de siste årene og at behovetfor eksklusivitet i saker er viktigere nå enntidligere. Det ble også kommentert at man

må forstå at journalister ikke er eksperterinnenfor alle fagområder. De har fokus på ågjøre stoffet tilgjengelig for folk flest, selvom intervjuobjekter ofte kan føle at vinkling-en er feil og at mye av sakens dybde ognyanser forsvinner i nyheten som kommerpå trykk.

Medlemmer som har forslag til temaereller foredragsholdere for NJ-Forum, opp-fordres til å sende dem til [email protected].

Kvinnenettverket med offensiv vårJuristforbundets kvinnenettverk, Justitias Døtre, fortsetter å arrangere kurs i ledelseog praktisk styrearbeid for kvinnelige jurister til våren. I tillegg lanseres et nytt kurs i lederskap, relasjonsbygging og nettverk over tre samlinger. Ved siden av møtene i nettverksgruppene vil det bli arran-gert felles møter i både Oslo, Bergen og Stavanger (se gen annonse).

Karen Oppegaard Haavik er prosjektleder for Justitias Døtre.

Bergenserne omfavnet NJ-Forum

NJ med pris for retts-sikkerhetNorges Juristforbund har innstiftet en prisfor å fremme og rette fokus mot rettssikker-het og forståelse for lov- og regelverket her i landet – Rettssikkerhetsprisen.

Prisen, som er et reisestipend på kr 20000 for enkeltpersoner og tilsvarende kunst-gave for organisasjoner, skal deles ut for før-ste gang på Årskonferansen 15. mars 2006.

Juryen for neste års pris består av Odd-Einar Dørum, Hanne Harlem, Jan FridthjofBernt, Leif Lie og Marta Johanne Gjengedal.

Medlemmene inviteres til å nominerekandidater innen 15. januar 2006. Se egenannonse i dette nummeret av Juristkontakt.

Forbundet møtte medlem-mer i hele landetNår dette skrives, har Juristforbundet holdtsitt tariff- og profileringskurs for medlem-mer og tillitsvalgte i åtte av de 11 byene påreiseruten. Oppkjøring til hovedtariffopp-gjøret 2006 og heving av juristenes anseelsei offentlig sektor har stått på programmet.Kursene har vært holdt av sentrale tillit-svalgte og representanter for sekretariatet,og disse melder tilbake om bra fremmøte ogsvært hyggelige møter med engasjerte med-lemmer overalt underveis. Evalueringen erogså rimelig entydig: Slike tiltak må forbun-det fortsette med!

NJ-Forum i Oslo om straffeutmålingHar vi en rettferdig straffeutmåling i Norge?Spør ordstyret Aslak Bonde panelet når etnytt NJ-Forum arrangeres torsdag 9. februar2006 kl 11.00-13.00 i Oslo Kongressenter/Folkets Hus. I panelet sitter riksadvokat Tor-Aksel Busch, statssekretær Terje MolandPedersen i Justisdepartementet, daglig lederAda Sofie Austegard i Stine Sofie stiftelsen,advokat Frode Sulland og politiadvokatCecilie Gulnes.

Påmelding til [email protected] (se egen annonse).

NJ-kalenderen• Tillitsvalgte i universitets- og høysko-

lesektoren deltar på Akademikernesforskerdager 5.-6. desember 2005.

• Møte i NJs hovedstyre 9. desember2005.

• Trygdeetatens Juristforening og Ae-tats Juristforening (NJ-S) opplæringfor tillitsvalgte ifm NAV-reformen 9.desember 2005.

• Politiembetsmennenes Landsfor-ening kurs for tillitsvalgte 15.-16. de-sember 2005 i Bergen.

• Kvinnenettverket: Nettverksmøte 18.januar 2006 i Oslo.

• Kvinnenettverket: Nettverksmøte 7.februar 2006 i Bergen.

• NJ-K medlemsmøte for hele Nord-Norge 8. februar 2006 i Bodø.

• NJ-Forum 9. februar 2006 kl 11.00-13.00 i Oslo Kongressenter.

• NJ-K årsmøte 13. februar 2006 påThon Arena Hotell i Lillestrøm.

• Kvinnenettverket: Kurs i praktisk sty-rearbeid 14.-15. februar 2006 i Oslo.

• Kvinnenettverket: Kurs i ledelse 7.-8.mars 2006 i Oslo.

• Norges Juristforbunds årskonferanse15. mars 2006.

• Representantskapsmøte 16. mars2006.

• Kvinnenettverket: Seminar i praktiskstyrearbeid 27. april 2006 i Bergen.

• Kvinnenettverket: Kurs i lederskap,relasjonsbygging og nettverk, trinn 1,4. mai 2006 i Oslo.

• Kvinnenettverket: Kurs i lederskap,relasjonsbygging og nettverk, trinn 2,7.-8. juni 2006 i Oslo.

• Kvinnenettverket: Kurs i lederskap,relasjonsbygging og nettverk, trinn 3,24. august 2006 i Oslo.

Mer om kursene og møtene finner dupå www.juristforbundet.no. Vi tarforbehold om at påmel-dingsfristen er ute eller atarrangementene kanvære fulltegnet.

Farvel til NJs 7. sans Den årvisse lommekalenderen fra NorgesJuristforbund var tidligere svært populær,men det har vist seg at stadig færre med-lemmer gjør nytte av den. Mer avansertetidsplanleggere og skjermbasert verktøyovertar.

Den siste medlemsundersøkelsen visteat det stort flertall av medlemmene ikke sånoen nytte i kalenderen. Hovedstyret harderfor vedtatt at Juristkalenderen utgår fom.2006. Midlene som nå frigjøres, vil bli over-ført til andre medlemsrettede aktiviteter.

Storberget og Solberg til årskonferansenJustisminister Knut Storberget (A) og Høyres leder er blant demsom skal debattere forholdet mellom politi, påtalemyndighet ogforsvarere med fokus på etikk under Juristforbundets årskonfe-ranse 2006. Den går av stabelen 15. mars på Rica Grand Hotell iOslo. De to politikerne skal bl.a. bryne seg mot riksadvokat Tor-Aksel Busch, politimester Christine Fossen og advokat JohnChristian Elden.

Ulike innfallsvinkler på etikk i juristers hverdag preger mye av årskonferansens pro-gram. Blant andre bidragsytere er dr. juris Morten Kinander fra Universitetet i Bergen,filosof og advokat Eirik Jensen fra Kluge Advokatfirma DA og professor II Reidun Førdefra Universitetet i Oslo som også er leder av Rådet for legeetikk (se egen annonse).

Justisminister Knut Storberget kommer på Årskonferansen 2006.

Vellykket åpning av medlemsbutikkenNJ-Butikk, Juristforbundets nye nett-butikk forbeholdt medlemmer, ble lan-sert i forrige nummer av Juristkontakt.Siden utgivelsen av bladet har bestil-linger på NJ-produkter og andre rabat-terte kvalitetsprodukter jevnt og trutttikket inn. Faktisk har interessen værtlangt større enn sekretariatet haddeventet. Alt tyder derforpå at tilbudet er kom-met for å bli. I løpetav våren vil det blivurdert om produkt-utvalget skal utvi-des (se egenannonse).

Oppfordring fra medlem:

Jordskjelvofrenetrenger hjelp nå!Vinteren er i ferd med å sette inn i Pakistanog India, og svært mange av de overlevendeetter jordskjelvkatastrofen trenger akutthjelp for å overleve de neste ukene og måne-dene. Samtidig er flere hjelpeorganisasjonergått tomme for penger til dette arbeidet.

Fra Juristforbundets medlem HansHaavind i Direktoratet for Arbeidstilsynet harvi fått en oppfordring til alle andre medlem-mer om å gi et bidrag til de nødlidende. Hanforslår å gi penger til Norges Røde Kors medgiro til konto 10 eller med telegiro/nettbanktil konto 8200.06.08331. Et praktisk alterna-tiv er å ringe givertelefonen på 820 44 001.Da trekkes du automatisk kr 175,- til RødeKors på telefonregningen.

Juristforbundet bringer gjerne oppfor-dringen videre. Og du må gjerne gi til enannen hjelpeorganisasjon dersom du ønsker.



X X X X

Velkommen til årskonferansen 2006

Påmelding til [email protected] senest to hele virkedager før arrangementet.

I påmeldingen må du opplyse omnavn, arbeidsplass og kontakts-informasjon.

Arrangementet er gratis.

Kontaktperson og ansvarlig for Årskonferansen 2006,Informasjonskonsulent Knut Natvig, [email protected]

Program 10.00 Velkommen og praktiske opplysninger

DEL 1 (10.15-12.15)

Hva er etikk, hvordan skal jurister anvende etikk og hvordan fungereretiske retningslinjer i praksis?

10.15 Alle snakker om etikk, men hva er det? En innføring i begrep og innhold Av: dr. jur. Morten Kinander, UiB

11.00 Etikk gjennom erfaringer og eksempler – Hvordan forholde seg tiletiske valg og problemstillinger i juristprofesjonene? Av: Eirik Jensen, Filosof og advokat, Partner i Kluge Advokatfirma DA

11.45 Hvordan lage etiske retningslinjer som fungerer? Fordeler ogutfordringer med etiske programmer.Av: Reidun Førde, Rådet for legeetikk, professor II ved UiO

12.15 Lunch

Del 2 (12.45 – 15.00):

Hvor ble det av eden som alle jurister avla? Fremme rett og hindre urett.

13.00 Advokater, politi og påtalemyndigheters utspill om forholdet til hverandre.– Juristene har for stor innflytelse i påtalemakten. – Nærheten mellom påtalemakt og politiet er et problem.– Politiets etterforskningsmetoder er subjektive, ikke objektive.– Politiet holder tilbake informasjon som tilhører offentligheten. – Advokatene identifiserer seg for mye med sine klienter og skal ha

dem frikjent for enhver pris.

Innlegg avArne Johannesen – Leder av Politiets Fellesforbund Erik Førde – Statsadvokat Christine Hamborgstrøm – Advokat

13.50 PaneldebattForholdet mellom politi, påtalemyndighet og forsvarerrollen – trengs det sterkere skiller eller nye begrunnelser?

• Politiets objektivitetskrav i teori og praksis • Kravene til forsvarerrollen• Den institusjonelle tilknytningen mellom politi og påtalemyndighet• Problemstillingen om klientens interesser• Etiske problemstillinger og utfordringer

ORDSTYRER: Morten Kinander

PANELDELTAGERE:Knut Storberget, JustisministerErna Solberg, Stortingsrepresentant og leder av HøyreTor-Aksel Busch, RiksadvokatJohn Christian Elden, AdvokatCurt A.Lier, Leder av Politiembetsmennenes Landsforening (PEL)Christine Fossen, Politimester i Søndre Buskerud Politidistrikt

!

Dato: 15.03.06

Tid: 10.00-15.00

Sted: Grand Hotel i RococosalenKarl Johansgate 31, 0159 OSLO

Etikk og forholdet mellom politi,påtalemyndigheter og for-svarerrollen blir hovedtemaerpå Årskonferansen 2006.

Hva er egentlig etikk og hvordan for-holder jurister seg til etikk i hverdagen?Hva er andre bransjers erfaringer medetiske programmer, og kan vi juristerlære noe av dette?

Politi, påtalemyndigheter og forsvarer-standen består av jurister som alle haravlagt en ed om å fremme rett og hindreurett. Legger man ulikt innhold i hvasom er rett og hva som er urett? Hvorfinner vi etikken? Trenger vi klarereskiller mellom instansene, eller er for-holdet uproblematisk? Årskonferansen2006 går i dybden på problemstillingen.

Årskonferansen 2006 vil bli godkjentmed tre timer etikk, alternativt tre ikke-juridiske timer for medlemmer avAdvokatforeningen.

RUNDE ÅR

85 år25.12.1920, Arne Lund, sorenskriver23.01.1921, Helge Høverstad,advokat25.01.1921, Ola Breistøl, advokat

80 år19.12.1925, Arne ToftPedersen, underdirektør30.12.1925, Ole A Wister, fengselsdirektør02.01.1926, Finn Rime, advokat, Rime & CoAdvokatfirma DA05.01.1926, Einar N. Einarsen,advokat07.01.1926, Davis Johansen,fylkesmann09.01.1926, Bjørn Blakstad,ambassadør14.01.1926, Halvdan G.Harkjerr, sorenskriver28.01.1926, Johan Chr. Hjorth,tingrettsdommer

75 år16.12.1930, Dagfinn Arnesen,advokat17.12.1930, Jens M. Lund, rådgiver19.12.1930, Hans MartinStenberg-Nilsen, advokat,Advokatfirmaet Stenberg-Nilsen, Christophersen & Lyng16.01.1931, Baard Sæverud,advokat, Advokatene Sæverud& Co18.01.1931, Aud Hanch-Hansen, økonomisk rådgiver25.01.1931, Ellen S Haugen,trygderettsdommer

70 år22.01.1936, Ivar Drevland,lagdommer, GulatingLagmannsrett03.02.1936, Arne Bennin,advokat, Advokatene påNordstrand

60 år29.12.1945, Erik Magnæs,advokat, AdvonorAdvokatfellesskap29.12.1945, Arild Vestrheim,krigsadvokat, Krigsadvokatene for Sør-Norge30.12.1945, Hedvig ElisabethBerthelsen, advokat,Forsikringsklagekontoret30.12.1945, Inger-BeritAndersen, likningssjef, Oslo likningskontor31.12.1945, Arne Vesterås, tingrettsdommer, Hedemarkentingrett03.01.1946, Dag Duckert, juridisk konsulent

04.01.1946, Lage Sverdrup-Thygeson, advokat, Torkildsen,Tennøe & Co. Advokatfirma AS08.01.1946, Svein ErikKrogvold, politiinspektør,Hordaland politidistrikt09.01.1946, Erik Rynning, advokat, Advokatene ErikRynning og Sverre Lolland ANS11.01.1946, Anne H Tronshart,politiinspektør, Sør-Trøndelagpolitidistrikt12.01.1946, Erling OsvaldHagerup, advokat, Advokatfirmaet Brunvoll &Hagerup AS13.01.1946, Jan Syversen, advokat, Simonsen FøyenAdvokatfirma DA17.01.1946, Brit ElseKristensen, advokat,Advokatene Myhr, Førde,Kristensen, Hanssen og Sætren21.01.1946, Nils ReinhardtHersløv, advokat, AdvokateneHersløv, Halvorsen, Moss,Lorentzen, Hans26.01.1946, Jenny PaaskeSevaldson, advokat, Norsk Hydro ASA27.01.1946, Jørgen Horgheim,konsulent, Fylkestrygde-kontoret i Østfold28.01.1946, Bjørg Ven, advokat, AdvokatfirmaetHaavind Vislie AS28.01.1946, Sverre WilhelmBugge Rasmussen, advokat,Advokatfirmaet Rasmussen & Broch ANS28.01.1946, Ragnar Vik, lagdommer, BorgartingLagmannsrett29.01.1946, John Killengreen,advokat, KPMG Law Advokatfirma DA29.01.1946, Terje Sommer,advokat, AdvokatfirmaetBugge, Arentz-Hansen &Rasmussen AS

50 år17.12.1955, Anne Sofie Faye-Lund, rådgiver, Forbrukerrådet Oslo18.12.1955, Tore Pedersen,advokat, Advokatene Bakke og Pedersen DA18.12.1955, Magnhild Bjørndal,rådgiver, Vestfold fylkes-skattekontor19.12.1955, Svein Synnestvedt,advokat, Advokatfirma Jus24 AS23.12.1955, Helge Fosså, rådgiver, Sandnes kommune24.12.1955, Sigurd Lorentsen,advokat, Advokat SigurdLorentsen25.12.1955, Jan E Graff,avdelingsdirektør, Post- ogteletilsynet31.12.1955, Cecilie Wikborg,cand.jur.

02.01.1956, Arnstein Ødegaard,advokat, Advokatfirma DLA Nordic DA05.01.1956, Mette CecilieGreve, kst sorenskriver,Midhordland tingrett05.01.1956, Per ØyvinAndersen, advokat,Advokatfirmaet Andersen &Snerthammer AS08.01.1956, Mosken Bergh,cand.jur.08.01.1956, Trond Eilertsen,advokat, Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.08.01.1956, Tom Gjestvang,politiadvokat, Vestopplandpolitidistrikt11.01.1956, Sverre KjetilBerge, advokat, Advokat Sverre K. Berge13.01.1956, Eivind Bjøralt,advokat, Advokatfirma Thallaug & Co ANS13.01.1956, Bjørn Stordrange, advokat,Advokatfirmaet SteenstrupStordrange DA16.01.1956, Einar WerringLossius, advokat16.01.1956, Rune Svindland,IKT-konsulent, Fylkesmannen i Oslo og Akershus17.01.1956, Terje Askim, avdelingsdirektør, Oppegård trygdekontor19.01.1956, Rolf Christensen,advokat, AdvokatfirmaetChristensen, Lindsetmo & Ertsaas DA24.01.1956, Marit Birkelid, rådgiver, Landbruks- og matdepartementet28.01.1956, Knut Fure, advokat, Advokat Knut Fure03.02.1956, Elisabeth Heien,advokat, Telenor ASA04.02.1956, Torgeir Knutsen,advokat, Advokat TorgeirKnutsen

Ansettelser & utnevnelser

Behrens, Lise Bogen,dommerfullmektig, Hadeland og Land tingrettBeneventi, Karen M. Skretting,contract administrator, Stolt Offshore ASBorlaug, Anita, første-konsulent, Fylkestrygde-kontoret i Møre og RomsdalBrittain, Martin, første-konsulent, Norges Vassdrags-og Energidirektorat (NVE)Buanes, Bjarte, advokat,Advokatfirmaet BuanesBull, Henrik, dommer, EFTA COURTBårdsen, Karl Morten,rådgiver, Bergen kommune

Bårdsen, Stian, seniorskatte-jurist, Skattekrimenheten i Midt-NorgeChristiansen, Hans Ditlef,seniorrådgiver, Kredittilsynet,finans- og forsikr. avd., seksjon for forvaltning ogutredning Dahle, Lillian M., rådgiver,Direktoratet for samfunnssik-kerhet og beredskapDanbolt, Diderik Heiberg,tingrettsdommer, Asker ogBærum tingrettEllestad, Bente Barton,førstekonsulent, StatensPensjonskasseEngelskjøn, Thomas,advokatfullmektig, AdvokatRoger Hoaas ASEngh, Olaf Abel, advokat-fullmektig, Norske SkogEnsrud, Per Egil, advokat-fullmektig, AdvokatfirmaetSveen & NorlandEvensen, Lars Ole, lagdommer,Borgarting LagmannsrettFarestveit, MargitRimeslaatten, førstekonsulent,Fylkesmannen i Sogn ogFjordaneFjelde, Morten, seniorkonsu-lent, Statoil ASAFoss, Mona Elisabeth Paulsen,rådgiver, Fylkesmannen iNordland, HelseavdelingenFærstad, Jan-Ove,universitetslektor, Universiteteti Bergen, Det juridiske fakultetGaustad, Mona Stieng,advokat, Crawford & Company(Norway) ASGrape, Einar, advokatfullmek-tig, Advokat Halvard HelleGudmundsen, Helge,kundebehandler, Trygdeetatenskundesenter i HordalandHaldorsen, Morten D.,dommerfullmektig, JærentingrettHallgren, Siv, advokatfullmek-tig, Advokatene Erik Lea, KnutMagnus Haavik og Odd Arild H Halvorsen jr., Bernhard,advokatfullmektig,Advokatfirmaet TrytiHalvorsen, Geir Selstad,konsulent, Oslo kommune –KemnerkontoretHalvorsen, Linn Tordal,førstekonsulent,KonkurransetilsynetHammernes, Odd GunnarHogstad, dommerfullmektig,Stjør- og Verdal tingrettHaugen, Linda Anita, contractscoordinator, Roxar ASAHildrum, Yasmin,skattejurist, SkattedirektoratetHognestad, Marianne,politifullmektig, Oslo politi-distriktHorn, Njaal, spesialkonsulent,Statoil ASA


Jurister

Hornkjøl, Ole Martin, advokat,Lexit AdvokatHovbrender, Signe, første-konsulent, Samferdsels-departementetHvidsten, Thor Venediger,advokatfullmektig,Personskadeadvokaten ASIversen, Ivar K., konsern-direktør, Fjord1 FylkesbåtaneJørundland, Odd Einar,kemner, Grimstad kommuneKalvåg, Håvard, politiadvokat,Telemark politidistriktKjellesvig, Marte Sofie,avdelingsleder, Namsmannen i SarpsborgKjerschow, Arild, lagdommer,Borgarting LagmannsrettKristiansen, Mona,skattejurist, SkattedirektoratetKrokann, Gaute, advokat,Handels- og ServicenæringensHovedorganisasjon HSHKval, Petter Bele, advokat,Advokatfirmaet Justin ANSKvammen, Gro Røinaas,rådgiver, FinansforbundetLarsgaard, Susanne,rådgiver, Helse Øst – Akershusuniversitetssykehus HFLeiknes, Anne KristineKolflaath, skattejurist, Askerog Bærum likningskontorLofstad, Karl Kristian,dommerfullmektig, Kongsberg tingrettLunde, Marianne, første-konsulent, Fylkesmannen iOslo og AkershusMehus, Erling, advokatfull-mektig, Advokatfirmaet Klomsæt & Co ASMelsæter, Tove Alfarnes,advokatfullmektig, Advokatene Lunde, Lervik og FestervollMo, Elisabeth,eiendomsforvalter, BonitasEiendomsforvaltning ASMoe, Bernt Fredrik,seniorrådgiver, Hedmark politidistrikt – HamarMoen, Erlend Malvik, dommer-fullmektig, Oslo tingrettMonsen, Katrine Rygh,advokat, ParatMonsen, Thord, rådgiver,Bergen kommune –KommunerevisjonenMugaas, Nils, skattejurist,Ringerike likningskontorMyklebust, Knut-Inge A.,rådgiver, LuftfartstilsynetNes, Kjersti Nordskog,førstekonsulent, Fylkesmannen i Oslo ogAkershusNilsen, Joachim,førstekonsulent, Helse- ogomsorgsdepartementetNyberg, Trude Seland,kontorsjef, Hedmark skatte-fogdkontor

Olsen, Jannicke Evjen, første-konsulent, Fylkesmannen iHordalandOlsrud, Louise, seniorrådgiver,Kommisjonen for gjenoppta-gelse av straffesakerOudenstad, Paul Vebjørn,seniorkonsulent, Forsvarsbygg,rådgivning juridisk kompetansesenterPedersen, Erlend, første-konsulent, Lotteri- og stiftel-sestilsynetRiseth, Morten Straume,advokatfullmektig, Advokat-kontoret NordenfjeldskeRognsvåg, Cathinka Kahrs,advokatfullmektig, Vogt & WiigAS AdvokatfirmaRohr-Torp, Anne, rådgiver,Statens KartverkRøgeberg, Linda, førstekonsu-lent, Lørenskog trygdekontorRøsgaard, Ellen Birgitte,advokatfullmektig, LegalisAdvokat AnsSalomonsen, Stine, advokat-fullmektig, AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers ASSaxegaard, Eivind Bell,skattejurist, Oslo fylkes-skattekontorSeland, Liv Versland,politifullmektig, Agder politi-distrikt – MandalSjo, Inger Mari Johansen,senior kontraktskonsulent, Statoil ASASkagen, Monica, første-konsulent, Arbeidstilsynet 2.DistriktSkartveit, Johan Andreas,førstekonsulent, KredittilsynetSkaug, Trine Friberg,advokatfullmektig, Hovind &Myhre Advokatfirma ASSkedsmo, Karin, rådgiver,Tollregion Øst-NorgeSmith, Anne-Ma Tostrup,advokat, Norsk Hydro ASASogn, Maria Gangsaas,førstekonsulent, Arbeids- og sosialdepartementetSolli, Siw Helene, konsulent,Advokat BarfodStub, Marius, univ. stipendiat,Universitetet i Oslo, Institutt foroffentlig rettSunde, Inger Marie,stipendiat, Universitetet i Oslo,Det juridiske fakultetSvalheim, Odd Henning,politiadvokat, Hedmark politi-distrikt – Hamar Sæther, Jon Gisle, skatteopp-krever, RiksrevisjonenTellefsen, Anne SynnøveMonsen, jurist, Fredrikstad kommuneUhlen, Christian Wadahl,rådgiver, Nærings- og handels-departementetVesterås, Beate, dommerfull-mektig, Oslo tingrett

Veum, Birger Gjelsten,førstekonsulent, Fiskeri- og kystdepartementetVilland, Karen ThereseEdelberg, rådgiver, Living Group ASVogt-Lorentzen, Lisa, rådgiver,SivilombudsmannenWekre, Eivind, advokat,Advokatfirmaet BorgeWiik, Runar, advokatfullmektig,Advokatene Sjøberg, Teiseth,Wiik Sørvik, Astad & RolfsenYttervik, Nina Christin,manager HR, BergesenWorldwide Offshore ASZander, Stein, personalsjef, ISS Facility Services ASØien, Vegard, advokat, Advokat-firmaet Økland & Co ANSØistensen, Even, advokat,Advokatfirmaet Romstad ASØstreng, Elisabeth, spesial-rådgiver, UtdanningsforbundetAakre, Haakon, advokat, OsloPatentkontor A/SAalstad, Hege, rådgiver,LuftfartstilsynetAamlid, Ørnulf Olsen, advokat,Legalteam advokatfirma DA

Nye medlemmer

Allum, Anne Glede,politiadvokat, Oslo politidistriktBerentsen, Tom Øyvind,advokat, Ernst & Young TaxBørresen, Georg Smidt,skattejurist, OljeskattekontoretEngebretsgård, RagnhildMarie, førstesekretær,Kommisjonen for gjenoppta-gelse av straffesakerEspeland, Niels Endre,skattejurist,Sentralskattekontoret forutenlandssakerFossum, Live Rike, rådgiver,Oslo politidistriktGrindstad, Karianne,rådgiver, Ringerike trygde-kontorHansen, Per Erik Hild,rådgiver, HøyesterettHoffmann, Tone, rådgiver,UtlendingsdirektoratetHølland, Anne, advokatfull-mektig, Advokatfirma Sjødin,Meling & Co. DAHaare, Cecilie, førstekonsulent,MiljøverndepartementetIsaksen, Gro, førstekonsulent,SjøfartsdirektoratetIvars, Birthe, seniorrådgiver,MiljøverndepartementetIversen, Anne-Karin Lægraid,førstekonsulent,Forbrukerrådet Aust-Agder ogVest-AgderJohansen, Svetlana Petricheva,advokatfullmektig,Advokatfirmaet SteenstrupStordrange DA

Johnsgaard, Ove, skattejurist,Dalane LikningskontorKongsli, Johan Christian,cand.jur.Kongsted, Ellen Stie,advokatfullmektig,Advokatfirma Folkman ASKrogsrud, Jørund, rådgiver,InnsynsutvalgetKøster, Lene, advokatfullmek-tig, Ernst & Young TaxLindborg, Mona Skjærbekk,konsulent, Vital Forsikring ASALystrup, Jorun Unneland,ligningssjef, Nordhordland likningskontorMollan, Gry Sørhus, politi-fullmektig, Rogaland politi-distriktMyrann, Vibeke, jurist, BygdøyAllé Claims Handling AS(B.A.C.H.)Nymoen, Monica Hallfrid,rådgiver, InnsynsutvalgetPløen, Lars Henrik,advokatfullmektig, Ernst &Young TaxReinertsen, Tone, advokat-fullmektig, AdvokatfirmaetPricewaterhouseCoopers ASRukin, Alexander, advokat-fullmektig, Advokat OddHenning ArntzenRyen, Jorunn, advokat, Advokat Mette Lisbeth JensenRøddesnes, Tove P.,førstekonsulent, Fylkestrygde-kontoret i OsloRønning, Mari Nordstokke,førstekonsulent, Oslo politi-distriktRøstum, Helge,advokatfullmektig,Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.Sandvand, Kari Günther,advokat, Advokat Kari GüntherSandvandScheie, Martine, førstekonsu-lent, UtenriksdepartementetSkare, Tom Schjelderup,rådgiver, Barne-, ungdoms- ogfamilieetaten, Region vestSkogseide, Trygve Andrè,loadmaster, SAS GroundServices Norway ASSlemdal, Arve Norum,konsulent, Stjørdal trygde-kontorSlørdahl, Karine, rådgiver,UtlendingsdirektoratetStenvaag, Silje Elisabeth,advokatfullmektig, AdvokateneMyhr, Førde, Kristensen,Hanssen og SætrenStødle, Gisle, rettshjelper, eget firmaSundt, Karine, rådgiver, NorskPasientskadeerstatningSvendsen, Una Holst,skattejurist, Asker og Bærum likningskontorSøvik, Kjersti, konsulent, Oslokommune – Kemnerkontoret


Jurister


JuristerTaksdal, Tollef, første-konsulent, Olje- og energi-departementetThoresen, Eli, førstekonsulent,Bærum trygdekontorThu, Jonny, advokatfullmektig,Advokatfirmaet Vestrheim & Thu ASTuveng, Jørund, første-konsulent, Forbrukerrådet Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelagog Møre og RomsdalØien, Ann-Cathrin,skattejurist, Hedemarkenlikningskontor

Nye student-medlemmer

Beck, Thomas Alexander,Universitetet i OsloBeqiri, Valentina,Universitetet i OsloCascio, Alexander,Universitetet i OsloEide, Ole Botnen,Universitetet i Bergen Endre, Stian Advocaat,Universitetet i OsloFaret, Mårten,Universitetet i Oslo

Folkestad, Thomas,Universitetet i OsloFredriksen, Jill Åse,Universitetet i OsloFrøyseth, Vibeke,Universitetet i Bergen, Gard-Håvard, Røren,Universitetet i Bergen Getz, Pernille, Universitetet iOsloGorgas, Lars Jørgen,Universitetet i OsloGule, Fredrik,Universitetet i OsloHalvorsen, Merethe,Universitetet i Bergen Hansen, Linn Rognli,Universitetet i Tromsø Hjort, Maria Astrup,Universitetet i OsloHaaland, Arild,Universitetet i Bergen Inderhaug, Ann Lilly Hestad,Universitetet i Bergen Johansen, Kjell Sture,Universitetet i Tromsø Jungeling, Erik,Universitetet i OsloKemi, Marit Mikkelsdatter,Universitetet i Tromsø Kjexrud, Lise,Universitetet i Oslo

Kværnø, Isak Ola Mørkved,Universitetet i OsloLangeland, Haakon Andreas,Universitetet i Bergen Larsen, Eirik,Universitetet i Tromsø Lene Dørmænen, Lodde,Universitetet i OsloLi, Wensing, Universitetet i OsloLund, Kenneth Semb,Universitetet i OsloLønning, Per Christian,Universitetet i Bergen Ma, Fa Jun, Universitetet i OsloMarcelius, Line,Universitetet i Tromsø Martinsen, Ole-Jacob,Universitetet i Bergen Mostad, Ellisif Engum,Universitetet i Bergen Nilsen, Werner J,Universitetet i OsloNilssen, Markus,Universitetet i Tromsø Olsen-Nalum, Heidi,Universitetet i OsloPedersen, Ingvild, Universitetet i OsloRørvik, Ingebjørg,Universitetet i Bergen

Snellingen, Magnus Nordøy,Universitetet i Tromsø Stensbøl, Nina,Universitetet i OsloStokstad, Maria Grepstad,Universitetet i Bergen Storvik, Marius O. H.,Universitetet i Tromsø Sunde, Jørgen Opstad,Universitetet i OsloThorbjørnsen, Karianne,Universitetet i Bergen Tuvin, Astrid,Universitetet i Bergen Vistnes, Torstein,Universitetet i Bergen von Mehren, Øivind Henrik,Universitetet i Bergen


OSLOOnsdag 18. januar kl 1200-1500: Nettverksmøte på Grand HotellAnne Kathrine Slungård, markedsdirektør i Entra Eiendomog leder for valgkomitèen i Statoil ASA.Lansering av Justitias Døtres database.

Tirsdag 14. februar – onsdag 15. februar:Kurs i praktisk styrearbeidFinn Hvistendahl, arbeider med styre- og rådgivningsarbeidBjørn-Frode Jacobsen, leder av DamsgaardGruppen

Tirsdag 7. mars – onsdag 8. mars: Kurs i ledelseBjørn-Frode Jacobsen, leder av DamsgaardGruppen

Torsdag 4. mai: Kurs i lederskap, relasjonsbygging og nettverk, trinn 1Irmelin Drake, leder for LeadershipWomanBjørn-Frode Jacobsen, leder av DamsgaardGruppen

Onsdag 7. juni – torsdag 8. juni:Kurs i lederskap, relasjonsbygging og nettverk, trinn 2 Irmelin Drake, leder for LeadershipWomanBjørn-Frode Jacobsen, leder av DamsgaardGruppen

Torsdag 24. august: Kurs i lederskap, relasjonsbygging og nettverk, trinn 3 Irmelin Drake, leder for LeadershipWomanBjørn-Frode Jacobsen, leder av DamsgaardGruppen

Gruppeledersamling vil bli holdt i løpet av våren.

BERGENTirsdag 7. februar kl 1100-1500: Nettverksmøte på Radisson SAS HotelHvordan kan kvinner bidra til bedre styrer, og hvordankomme i posisjon til leder- og styreverv?Informasjon om Justitias Døtre

Torsdag 27. april: Kurs i praktisk styrearbeidFinn Hvistendahl, arbeider med styre- og rådgivningsarbeidBjørn-Frode Jacobsen, leder av DamsgaardGruppen

STAVANGERUke 5: Arrangement i regi av Justitias Døtre

A K T I V I T E T E R V Å R E N 2 0 0 6

Deltakelse på kurs i ledelse og praktisk styrearbeid blir godkjent som ikke – juridisk etterutdanning foradvokater.

Invitasjoner vil bli distribuert per e-post i forkant avarrangementer og publiseres på våre nettsiderwww.juristforbundet.no.

PRISER:Nettverksmøter kr 200, éndags seminarer kr 2500, kurs i ledelse kr 3500, kurs i praktisk styrearbeid kr3500. For pris på kurs i lederskap, relasjonsbygging ognettverk, kontakt Anne Wold.

PÅMELDING:Anne Wold, [email protected], 22 03 50 17.

SPØRSMÅL:Karen O. Haavik, prosjektleder for Justitias Døtre,[email protected], tlf 22 03 50 18.

JUSTITIAS DØTRENettverk For Kvinnelige Jurister

Benytt deg av Juristforbundets avtale

Sjekk i dag at du er registrert under avtalenog har riktig pris på lån og kundeprogram!Laveste boliglånsrente p.t. er 3,00% (nom*)

Ring Medlemsrådgiveren 04700 eller kom innom et av våre kontorer. Les mer om Juristforbundets avtale på www.medlemsradgiveren.no

* effektiv innenfor 60% av verdigrunnlag 3,07%, lån > 2 mill. kroner

KriterierRettssikkerhetsprisen skal tildeles én eller flere per-soner, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lengre tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å:• Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt

virkeområde.• Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regel-

verket.• Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere

beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompe-tanse.

JuryJuryen for Rettssikkerhetsprisen 2006 består av:• Odd-Einar Dørum, stortingsrepresentant og tidl.

justisminister• Hanne Harlem, universitetsdirektør,

Universitetet i Oslo, tidl. justisminister• Jan-Fridthjof Bernt, professor dr. juris, Universitetet

i Bergen• Leif Lie, leder av Norges Juristforbunds hovedstyre• Marta Johanne Gjengedal, leder av Norges Jurist-

forbunds seksjon NJ-Stat

NominasjonNorges Juristforbund inviterer til åpen nominasjon avkandidater til Rettssikkerhetsprisen 2006. Forslag påkandidater med navn, kontaktinformasjon og kortfattetbegrunnelse sendes innen 15. januar 2006 til Norges Juristforbund, Rettssikkerhetsprisen 2006, Att: Jan Lindgren, Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo.

Pris• Reisestipend kr 20 000,- til en faglig relevant

destinasjon for personlige pristakere.• Kunst eller gave av tilsvarende verdi dersom

pristaker er en organisasjon/institusjon.

Norges Juristforbunds pris forrettssikkerhet og likhet for loven

Hvem fortjenerRettssikkerhetsprisen2006?Norges Juristforbund ønsker å innstifte en pris forå rette fokus mot og styrke arbeidet for rettssik-kerhet og likhet for loven. Prisen planlegges utdeltførste gang på forbundets årskonferanse 15. mars2006.


NJ-sekkRobust 25 liters sports-sekk i Juristforbundets farger. Holder for Discman/MP3 i sekken og hull for ledning til høretelefoner. Reflekser foran og bak.

NJ-koppSolid krus med god isolering. Dekorert medJuristforbundets logo og tekstene «En garantistfor rettsikkerhet», «En veiviser i regelsamfunnet»og «Gir sikre svar – raskt og effektivt».

NJ-VisittkortholderSolid og elegant visittkortholder børstet stål medNorges Juristforbund sin logo. Kan enten brukes til visittkort eller kredittkort.

NJ-ParaplyFunksjonell paraply i sort. Inneholder smartefunksjoner som auto-open og auto-close. Dekorert med Juristforbundets logo og tekstene «Imøt-kommende jurister», «Ansvarlige jurister» og «Glødende jurister».

NJ-RefleksRefleksbånd til å feste rundt hånden eller bukse-bein for å bli sett i mørket. Dekorert medJuristforbundets logo og teksten «Juristen – enveiviser i regelsamfunnet».

Bestill julegavene i NJ-Butikk!NJ-Butikk er et helt nytt konsept fra Norges Juristforbund. Her vil du finne profilerings-artiklene til Juristforbundet og kvalitetsmerkevarer til en mye lavere pris enn i en vanligbutikk. Vi vil vurdere å utvide vareutvalget i tiden fremover.

Kvalitetsmerkevarene selges fra importør uten mellomledd, slik at våre medlemmer opp-når solide rabatter. Alle oppgitte priser er inkl mva. Porto/ekspedisjonsgebyr er oppgitt forleveranse av ett eksemplar – bestilling av flere eksemplarer av ett produkt gir lavere gebyrper produkt. Produktene er dekorert med en diskret logo for Norges Juristforbund.

Produktene bestilles på www.juristforbundet.no – klikk på NJ-Butikk!

Kontaktperson i sekretariatet: Informasjonskonsulent Knut Natvig [email protected].

Pris: Kr 35,- + porto og eksp.gebyr.


Pris: Kr 11,- + porto og eksp.gebyr.Pris: Kr 30,- + porto og eksp.gebyr.


NJ-Butikk

Craft Gemini regntøysettEnsfarget klassisk regnsett i Vent Air som er vann-tett men som likevel slipper ut overskuddsvarme.Jakken er justerbar nedentil og har krage medinnfellbar hette. To sidelommer. Buksene er jus-terbare i midjen og nederst på bena.Str: XS - XXLFarger: lys blå, sort, natur

Rosendahl KokkeknivElegant kokkekniv i rustfritt stål. En kniv som kombinerer design og kvalitet. 18 cm.

Rosendahl brødknivElegant brødkniv i rustfritt stål. En kniv som kombinerer design og kvalitet.

Samsonite dokumentmappePen dokumentmappe i serien «Lawyer» i materialet polyurethane. Størrelse 40x29x03.

Samsonite Kabinkoffert Pro-DLX serienSmart kabinkoffert som passer til de mindre reisene. Design og smarte detaljer er stikkord for Pro-DLX serien. Kofferten kan utvides. Størrelse 40x55x20, 42/48,5 liter.

Samsonite Laptopsekk Pro-DLX serienPen sekk spesiallaget for laptop i den nyintrodu-serte Pro-DLX serien. Sekken er utstyrt medgjennomtenkte detaljer. Unisex modell! Størrelse 34x44x14, 22 liter. (Sekken finnes også i large – størrelse 36x47x18, 32 liter. NJ-butikkpris 800 kr + omk., veiledende pris 1199 kr.)

NJ-Butikk pris: Kr 219,- + porto og eksp.gebyr.Veiledende pris: Kr 279,-






Flere farger:

lys blå, sort,

natur

Rabatt:

21,5%

Rabatt: 18,8%

Rabatt: 24,9%

Rabatt: 24,9%

Rabatt:

22,6%

Rabatt: 22,9%

NJ-Butikk er et medlemsgode som tilbyr NorgesJuristforbunds profileringsartikler og kvalitets-merkevarer. Alle varer er billigere enn et ordinærtutsalgssted. Kontaktperson er informasjonskonsu-lent Knut Natvig, [email protected].

Gå til: www.juristforbundet.no, klikk på NJ-Butikk.

NJ-Butikk

Samtalen foregår gjerne slik:

Jeg: Hvorfor har NN så lav lønn.

Arbeidsgiver: Han/hun har søkt og fått en stilling hvor det ikke er krevd høyereutdanning.

Jeg: Er det slik at stillingen passer bedre for en person uten høyere utdanning?

Arbeidsgiver: Nei (litt usikker) ikkeegentlig.

Jeg: Hvorfor ansatte dere en jurist, når detikke var kvalifikasjonskrav i annonsen?

Arbeidsgiver: Vi fant juristen best kvali-fisert.

Jeg: Bruker dere kompetansen, eller er detslik at juristen legger den igjen hjemme?

Arbeidsgiver: Nei, vi merker jo at ved-kommende er jurist. Selv om det er lite jus i arbeidsoppgavene, så utføres saks-behandlingen svært kvalifisert. Men opp-gavene kunne sikkert vært utført av enannen også.

Jeg: Siden dere i utgangspunktet ikke etter-spurte en jurist, hva slags annen viktig ellernødvendig kompetanse har vedkommende,som var avgjørende for at dere tross alt an-satte jurist?

Arbeidsgiver tenker seg om: Hm. Det varikke noe annet.

Jeg: Nå har jeg forstått at det er kjekt meddenne juristen, og du sier at vedkommendebruker kompetansen. Hvorfor lønner dereikke i forhold til kompetansen?

Arbeidsgiver: Men han/hun har jo ikkesøkt en stilling hvor vi krevd slik kompe-tanse. Det har jeg jo allerede sagt.

Som dere ser, slutter gjerne slike samtalerder de begynte. De går i ring, og jeg harfortsatt ikke fått akseptable argumentersom underbygger den dårlige lønnsplas-seringen. Jeg får nesten inntrykk av at ar-beidsgiver mener at en jurist som harkommet i skade for (les: er så dum) åsøke en stilling hvor det ikke er krevdhøyere utdanning, må finne seg i å ha enlav avlønning så lenge vedkommende sit-ter i stillingen.

Uakseptabel innstillingEn slik innstilling er selvsagt ikke aksep-tabel. Det er mange grunner til at kunn-gjøringstekster har lite presise kvalifika-sjonskrav:

1) Arbeidsgiver er i utgangspunktetikke bevisst hva han ønsker seg. Mensynes det er tryggest å gå så bredt ut sommulig.

2) Man har brukt en blåkopi av for-rige kunngjøringstekst uten tanke på atkravene til kompetanse og muligheten tilå få tak i den har endret seg.

3) Mange steder oppfattes en del stil-linger som opprykksmuligheter forinterne søkere uten høyere utdanning, ogsterke organisasjoner har en kraftig håndpå rattet når teksten skal utformes. Kravom høyere utdanning vil torpedere mu-ligheten for mange.

4) Ledelsen har ikke høyere utdan-ning selv og kan i tillegg lide av kompet-anseskrekk.

5) Et riktigere lønnsnivå vil kunneskape reaksjoner hos øvrige ansatte utenhøyere utdanning og som har vært derlenge.

Noen vil kanskje mene at dette ersterke påstander. Men det er inntrykket


K L A R T S V A R

Forhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp deproblemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om.

Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til [email protected] eller til NorgesJuristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Klart svar».

Av B

rit-

Tori

l Lun

dtbt

l@ju

s.no

Forh

andl

ings

lede

r(a

nsv.

kom

mun

e)

I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger eller andre situasjoner kommervi over tilfeller hvor medlemmer har en svært lav lønnsplassering. Når viundersøker saken nærmere, forklarer arbeidsgiver at vedkommende har søkt og fått en stilling hvor det ikke har vært krevet høyere utdanning i kunngjøringsteksten.

Kunngjøringstekst og lønnsnivå:

Lønnsdumping måbegrunnes saklig

jeg sitter igjen med etter diverse slikesamtaler. I stedet for å grave oss ned i år-saker, kan det være vel så anvendt papir åse nærmere på hvordan dere som kjennerdere igjen i situasjonen, kan møte slikeholdninger.

Tar i bruk jussenHar arbeidsgiver ansatt en jurist, er detfordi vedkommende er den best kvalifi-serte. Ingen jurister legger igjen kompe-tansen sin hjemme. Alle eksemplene jegkjenner til, viser at en stilling som i ut-gangspunktet kun hadde et islett av juri-diske oppgaver, ganske fort utvikler seg tilå bli stadig mer juridisk.

Arbeidsgiver vet å bruke kompetan-sen, og juristen nøler ikke med å ta på segstadig mer utfordrende oppgaver. Ikkebare er juristen bidragsyter i egen avde-ling, men blir fort husjurist for hele virk-somheten. Dette ser vi eksempler på ikommuner med kun én jurist. Da skulledet bare mangle at ikke lønnen også ut-vikler seg i samme takt.

Jurister som «har kommet i skade for»å akseptere tilbud om slik stilling, skalikke finne seg i vedvarende dårlig lønns-nivå pga kunngjøringsteksten. Det er vik-tig både gjennom atferd og lønnskrav åsynliggjøre for arbeidsgiver at kompetan-sen er i bruk. Vær tydelig på din kompe-tanse, ansvar og innsats. Ikke forhold degydmykt til at kunngjøringsteksten er enlønnsbrems. Når jeg går arbeidsgiver nær-mere på klingen, innrømmes det, gjernelitt motvillig, at juristen både har kunn-skaper og en metodikk som har hevetkvaliteten merkbart.

Manglende kvalifikasjonskrav i kunn-gjøringen er ikke argument for lav lønns-plassering. Arbeidsgiver må komme medsaklige argumenter hvis det er misforholdmellom lønnsplassering og juristens for-ventninger.




What’s in it for me?– medlemstilbud fra Norges Juristforbund

Bank og forsikringMedlemmene får en rekke gunstigetilbud på bank- og forsikringstjenestergjennom DnB NOR bank, Postbanken,Vital Skade og Vital Forsikring. Ta kontakt med Medlemsrådgiveren på telefon 04700 eller www.medlems-radgiveren.no. Forsikringstjenestene kandu også få gjennom Juristforsikringen på telefon 815 55 202 eller e-post [email protected]. Sjekk om du harfått de beste betingelsene du har rett til!

Faglig møteplassJuristforbundet arrangerer en rekkemøter og konferanser rundt i landetsom primært er beregnet for egne med-lemmer. NJ-Forum er en serie debatt-møter som tar opp aktuelle samfunns-juridiske temaer, mens Justitias Døtreer en kompetanse- og erfaringsnett-–verk for kvinnelige jurister som ønskerleder- og styreverv. I Tromsø arrangererlokale representanter for NJs seksjonerfaglige temakvelder, og NJ sentralt stårfor årskonferansen med retts- og sam-funnspolitisk program. I tillegg arran-gerer forbundets seksjoner og med-lemsforeninger foredrag, seminarer ogkonferanser med faglig innhold for sinemedlemmer. Følg med på www.jurist-forbundet.no og i Juristkontakt.

StrømtilbudGjennom en avtale med NorgesEnergiAS får medlemmene en strømpris sompå årsbasis er garantert å være blant defem rimeligste på en liste over 21 avlandets største strømleverandører.Kontakt NorgesEnergi på telefon 810 33 700 eller www.norgesenergi.no.

Juridisk bistandSekretariatet kan bistå medlemmene nårdet gjelder spørsmål om lønn, arbeids-miljø og ansettelsesvilkår. Arbeidsretts-lig bistand kan gis i form av rådgivning,forhandlingsstøtte og om nødvendig

støtte i en rettslig prosess. Kriteriene forjuridisk bistand for medlemmene finnespå www.juristforbundet.no.

MedlemsbutikkNJ-Butikk er et nettbasert salgstilbudforbeholdt medlemmene. Her selgesNJs profileringsprodukter og andrerabatterte kvalitetsprodukter. Produk-tene presenteres i hvert nummer avJuristkontakt, mens selve salget foregårpå forbundets nettsted www.jurist-forbundet.no.

HotellrabatterMedlemmene får rabatt på overnattingmed frokost på Hotell Bristol i Oslo.Ledager kan tas med uten tillegg iprisen. Det gis også rabatt på flerehoteller i kjeden Thon Hotels, både i jobb og fritid. Mer informasjon ognødvendig bookingkode oppgis avJorunn Nagel Rygge på [email protected].

Mer kunnskapGjennom Juristenes Utdanningssenterfår medlemmene tilbud om et vidt spek-ter av faglige etterutdanningskurs. Kurs-katalogen kommer rett i postkassen. I tillegg annonseres kursene på baksidenav Juristkontakt og på www.jus.no/jus.

Tillitsvalgte i Norges Juristforbundfår dessuten tilbud om et utvalg kurs forå kunne gjøre en bedre innsats i tillits-vervet. De fleste kursene er beregnetfor seksjonene NJ-Stat og NJ-Kom-mune. Se Juristkontakt og www.jurist-forbundet.no.

Synlige juristerJuristforbundet driver et bredt arbeidfor å synliggjøre jurister og verdien avderes kompetanse. I inneværende peri-ode har hovedstyret prioritert profile-ringsvirksomheten i offentlig sektor.Men også på andre områder settes detinn tiltak, bl.a. gjennom mediekontakt.

Lønn og tariffRepresentanter for Juristforbundet del-tar i de sentrale forhandlingene om lønnog arbeidsforhold innefor rammen avhovedsammenslutningen Akademi-kerne. Sekretariatet og sentrale tillits-valgte kan gi råd og yte bistand vedlokale forhandlinger. Det er dessutenutarbeidet veiledningsmateriell forlokale tillitsvalgte ifm forhandlinger. Detillitsvalgte har videre et skreddersyddkurstilbud i forbundets regi for å kunnemøte forhandlingene bedre forberedt.

ArbeidsmarkedBåde Juristkontakt og www.juristfor-bundet.no har god tilgang på stillings-annonser for jurister. Forbundet holdesdessuten jobbsøkerkurs for jusstuden-ter på vei ut i arbeidslivet, og det erutarbeidet veiledningsmateriell forjurister på jobbjakt.

Velfylt nettstedJuristforbundet har et omfattende nett-sted med det meste medlemmenetrenger av informasjon om forbundet,underavdelinger, aktiviteter, nyheter,statistikk og tilbud. Sjekk www.jurist-forbundet.no. Medlemsbladet Jurist-kontakt kommer ut ni ganger i året ogdistribueres gratis til medlemmene.

StatistikkJuristforbundet utarbeider årlig om-fattende lønnsstatistikker for alle med-lemsgrupper, med unntak av advokateri advokatfirmaer. Disse får tilsvarendestatistikk fra Advokatforeningen. Statis-tikken publiseres i Juristkontakt og påwww.juristforbundet.no.

Hvert halvår utarbeidet det ogsåundersøkelser for å kartlegge de ny-utdannede juristenes møte med ar-beidsmarkedet fem måneder etteruteksaminering.

Kursoversikt høsten 2005

JUS-kurs

JURISTENES UTDANNINGSSENTER TLF. 22 03 50 50 FAKS 22 20 05 18

For program og detaljer, se www.juskurs.no

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen

med opplysning om den nye adressen.

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo

B

JuristkontaktKURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET .......................................... PÅMELDING TIL:

273 8.–10. des. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Oslo .......................................................... [email protected]!

ENGELSKKURS303 Communication Skills for Lawyers, London.............. [email protected]

KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET .......................................... PÅMELDING TIL:

007 20.–21. jan. Det årlige skatterettskurset, Sandefjord .................. [email protected] 26.–27. jan. Voldgiftsdommerutdannelse, Modul I, København .. [email protected] 26.–27. jan. Økonomiforståelse, Oslo ............................................ [email protected] 30.–31. jan. Børsrettsdagene, Oslo .............................................. [email protected] 30.–31. jan. Det årlige skatterettskurset, Oslo ............................ [email protected] 3.–4. feb. Det årlige arbeidsrettskurset, Sandefjord.................. [email protected] 7.–8. feb. Det årlige IKT-kontraktsrettskurset, Sandefjord ...... [email protected] 9.–10. feb. Det årlige trygderettskurset, Oslo ............................ [email protected] 9.–10. feb. Grunnleggende selskapsrett, Oslo............................ [email protected] 9.–10. feb. Tingsrett, Sandefjord .................................................... [email protected] 13. feb. Ny tvistelov, Oslo ...................................................... [email protected] 14.–15. feb. Det årlige kurset i offentlige anskaffelser

– nytt regelverk, Sandefjord........................................ [email protected] 27.–28. feb. Det årlige arbeidsrettskurset, Oslo .......................... [email protected] 6. mars Ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett

i sivile saker, Oslo........................................................ [email protected] 9.–10. mars Det årlige barnerettskurset, Holmsbu ...................... [email protected] 9.–10. mars Hvordan håndtere usikkerhet i prosjekter

– med fokus på juristers rolle, Oslo .......................... [email protected] 9.–11. mars Grunnkurs i personskadeerstatningsrett,

Stavanger ...................................................................... [email protected] 10.–11. mars Det årlige arbeidsrettskurset, Bergen ...................... [email protected] 13.–14. mars Parts- og vitneavhør, Oslo .......................................... [email protected] 14. mars Profesjonsansvaret, Oslo .......................................... [email protected] 15. mars Stiftelsesloven, Oslo .................................................... [email protected] 15.–17. mars Drafting Contracts in English, London ...................... [email protected] 16.–18. mars Meklingsseminar, Tromsø .......................................... [email protected] 17.–18. mars Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord .............. [email protected] 20. mars Ny tvistelov, Oslo ...................................................... [email protected] 22. mars Lønnsgaranti i praksis, Bergen ................................ [email protected] 22. mars Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo...... [email protected] 23. mars Pensjon for advokater, Oslo ...................................... [email protected] 23.–24. mars Bolig- og husleierett – aktuelle temaer,

Lillehammer .................................................................. [email protected]

KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET .......................................... PÅMELDING TIL:

032 23.–24. mars Forsikringsrett – akutelle emner, Moss .................... [email protected] 23.–24. mars Generasjonsskifte, arveavgift og skatt,

Kongsberg .................................................................... [email protected] 27.–28. mars Forhandlingsteknikk – kontraktsforhandlinger,

Sandefjord...................................................................... [email protected] 29. mars Rettsmedisin for strafferettsjurister, Oslo .............. [email protected] 30. mars Grunnleggende patent- og varemerkerett, Oslo .... [email protected] 30.–31. mars Økonomiforståelse, Oslo ............................................ [email protected] 30.–31. mars Reindriftsrett, Karasjok................................................ [email protected] 31. mars–1. apr. Det årlige ekspropriasjonsrettskurset, Sandefjord.... [email protected] 31. mars–1. apr. Hovedregler for ektefellers formuesforhold,

Hønefoss .................................................................... [email protected] 5. apr. Lønnsgaranti i praksis, Bodø .................................... [email protected] 20.–21. apr. Nordic Lawyers Academy: Famile- og

arverettskurs, Oslo...................................................... [email protected] 20.–21. apr. Regnskapsforståelse – innføring, Oslo ...................... [email protected] 20.–21. apr. Økonomiforståelse, Tromsø ........................................ [email protected] 24. apr. Effektiv argumentasjon/meningsdannelse,

Tromsø .......................................................................... [email protected] 24.–25. apr. Strafferett og straffeprosess, Hønefoss .................. [email protected] 25.–26. apr. Grunnleggende kommersiell kontraktsrett,

Sandefjord .................................................................... [email protected] 26. apr. Miljørett – forurenset grunn, Oslo............................ [email protected] 26. apr. Mangler ved avhending av fast eiendom, Oslo ...... [email protected] 27.–28. apr. EU and EEA Competition and Labour Law, Oslo...... [email protected] 4. mai Konsulentansvar i byggekontrakter, Oslo ................ [email protected] 4.–5. mai Bistandsadvokaten, Hønefoss .................................... [email protected] 4.–5. mai Nordic Lawyers Academy:

Challenges of Cartel Cases, Helsinki.......................... [email protected] 5.–6. mai Kurs for advokatfullmektiger, Holmsbu .................... [email protected] 8.–9. mai Innføringskurs i helserett, Oslo ................................ [email protected] 9. mai Panterett, Oslo ............................................................ [email protected] 10. mai Gjennomskjæring, Oslo.............................................. [email protected] 10. mai Hvordan lykkes med klienter, Oslo .......................... [email protected] 11. mai Økonomiforståelse – påbygningskurs, Oslo ............ [email protected] 11.–12. mai Forum Rettsinformatikk 2006, Sandefjord................ [email protected] 11.–12. mai Det årlige forvaltningsrettskurset, Holmsbu ............ [email protected] 11.–12. mai Menneskerettigheter og barnerett, Hønefoss .......... [email protected] 8.–9. juni Håndtering av personkonflikter og trakassering

i arbeidslivet, Sandefjord ............................................ [email protected] 8.–10. juni Fordypningskurs i konkurs, Kristiansand.................... [email protected] 16. juni Effektiv argumentasjon/meningsdannelse,

Trondheim ...................................................................... [email protected] 23.–27. aug. Nordic Lawyers Academy: Drift av advokat-

virksomhet i Norden, Færøyene ................................ [email protected] 24.–25. aug. Voldgiftsdommerutdannelse, Modul I,

København .................................................................... [email protected]

ENGELSKKURS I SAMARBEID MED THE LONDON SCHOOL OF ENGLISH8 stk. kurs Communication Skills for Lawyers, London .......................................................... [email protected] stk. kurs English for Criminal Lawyers, London.................................................................... [email protected] stk. kurs English for Legal Secretaries, London .................................................................... [email protected] stk. kurs English for Public Sector Lawyers, London............................................................ [email protected]

ADVOKATASSISTENT DNA STUDIET30. jan.–1. feb. Advokatassistent DNA studiet, første samling, Oslo og Jevnaker ...................... [email protected]

24. apr.–28. apr. Advokatassistent DNA studiet, andre samling, Oslo............................................ [email protected]

ADVOKATKURS001 18.–20. jan. Advokatkurset. Andre samling onsdag 15. til fredag 17. feb., Trondheim .......... [email protected] 25.–27. jan. Advokatkurset. Andre samling onsdag 1. til fredag 3. mars, Oslo .................... [email protected] 1.–3. feb. Advokatkurset. Andre samling onsdag 8. til fredag 10. mars, Oslo .................. [email protected] 8.–10. feb. Advokatkurset. Andre samling onsdag 15. til fredag 17. mars, Oslo ................ [email protected]

Kursoversikt våren 2006

Alle detaljer omkursene finnes påwww.juskurs.no

Documents

Men tro gjerne på julenissen