Møtet er i menighetssaleni Vålerenga kirke tirsdag 18. novemberkl.1900. Det blir vafler og selvfølgelig SætreKjeks til kaffen

Hei, ja tiden går fort og den 18.næermer seg. Jeg har ikke begynt åskjære til presentasjonen for dereenda, men grunnen til at jeg vet endel om Sætre kjeks er at jeg harjobbet med fabrikkens historie iflere sammenhenger gjennom 10 år.

Jeg har industrihistorie somspesialtema og ble derfor satt på enjobb med å planlegge et museumfor bedriften da den holdt til påKolbotn. Det ble ikke noe av demuseumsplanene fordi Sætrebestemte å flytte sin produksjon tilSverige i år 2000. Fordi jeg kjentebedriften fikk jeg iverksatt en

dokumentasjon av produksjonen.Det var vår første og største kjeks-produsent for forsvant. I kjølvannetav det laget jeg, sammen med enkollega, en museumsutstilling forSætre på Sandaker. Med bakgrunni disse oppdragene har jeg skrevetog fortalt om fabrikken ogprosjektene i mangesammenhenger. Sist på Sætres 125år jubileum i sommer.

Jeg er etnolog av utdanning ogansatt på Akershus fylkesmuseum,der jeg er konservator. Jeg jobbermed samlingsforvaltning, doku-mentasjon og forskning, særliginnenfor feltet industrihistorie.

Jeg gleder meg til å treffe dere.

mvhKari AmundsenKonservator NMF

5-øringfunnet itårnetDenne lille mynten ble funnetøverst oppe i tårnet i kirka underrestaureringene som pågår i dissedager. På mynten, som er helt fra1878, ble det funnet en inskrip-sjon. Det er skravert inn 1902øverst og Fr. Schüszler nederst.Den må ha blitt lagt der dengangen kirka ble bygd. Det 10. Ok-tober 1902 ble Vålerenga kirkeinnviet av Biskop Bang. Byggmes-teren var Fredrik Schüssler. FredrikSchüssler bygde og restaurertesammen med sin far Günter mangekirker på østlandsområdet.

Tekst Ragnhild

ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008

MER GAMMELTENN NYTT

-bydel med sjel

Kari Amundsen historiker i kjeks!

Nærmeste nabo med Sota-kafèenSe side 4

Motiv fra gammel matboks fra Sætre Kjeks

Av ulike årsakerble det ikkeutgitt noemedlemsblad førfotoutstillingen.Derfor er viglade for å utgidette nummereti en annenfasong og noeforsinket nå. Det ble isteden lageten fin innbydelse om dette viktigehøstarrangementet som gikk ut tilalle medlemmene. Vi hadde godtbesøk i år også. Det er så hyggelig å se at så mangeav medlemmene stiller opp, ogselvfølgelig også nye fjes. Den romslige utstillingssalen iVålerenga kirke er god å ha nårdet er størst pågang. Nestenvemodig å demontere den flotteutstillinga bare etter to hektiskedager. Dessverre fikk vi ikke tilnoen visning for skolen i år, noesom skyldes at nestlederen ikkekunne stille opp på dette.

Det viste seg at det også skullevære gudstjeneste på søndag, ogGelius inviterte derfor deframmøtte på kirkekaffe inne hososs. Som vanlig sørget de ivrigedamene på kjøkkenet forVålerengas beste vafler og deilignytrukket kaffe. Av nye ting påårets utstilling, må vi nevne flereflotte bilder fra Vålerengas gatersom Riksantikvaren hadde i sittarkiv. I tillegg til disse hadde viogså kjøpt visningsrettigheter tilflere trikkestallbilder fra OsloByarkiv. Totengata er alltidspennende, og vi kunne bli med påen vandring inn i denne beryktedegata og gjenoppleve de gamlehusene og miljøet som var der. Vi hadde fått inn en mengde bilderfra Arne Wold som vokste opp der.Det er utrulig viktig at vi fårsamlet viktige opplysinger ombomiljøer som har blitt borte, og atbilder kommer fram fra skuffer ogskap. Vi hadde da også gjort engrundig jobb med intervjuing ogteksting av disse bildene. Mye avdette har vi skrevet ned, og dettekan forresten leses i denne

utgaven av ”Mer gammelt enn nytt”.Bjørn Granlund hadde bestilt segheisplass opp til kirkespiret medhåndverkerne som driver medvedlikehold der oppe. Der haddehan foreviget vakre Vålerenga ihøstfarger fra denne uvanligeutkikksposten. Disse unike bildeneble også vist. I tillegg fikk vi låneen 5-øring som ble funnet underkula der oppe. Den må ha liggetder i over 106 år, og haddebyggmester Fr. Schüsslers navnrisset inn. Mynten var dog bare påutlån, for håndverkerne legger denpå plass igjen i murpussen før kulaigjen settes på plass.

Alltid gjør det seg godt medgjenstander på ei slik utstilling.Dette manglet det ikke på i år, forAnne Teppen stilte opp med enmengde Mikke Mus ting fra sinprivate samling. I tillegg viste vigammelt håndarbeid, alt frabroderier av forskjellig slag,håndvevde duker, nupereller og tilog med pyntehåndkleet til fruBerger på Sotakafèen. Et glasskapvar fylt med glansbilder, og enserviettsamling kunne ogsåbeskues.

Våre venner i Etterstadkolonihage deltok selvfølgelig, i ogmed at de i år feirer sitt 100-årsjubileum. Masse bilder som varet klart bevis for at folk trives idenne flotte oasen mellomVålerenga og Etterstad.

Fred Ruud stilte også i årvelvillig opp med sine vakre bilderfra Vålerenga. Vi fikk også et avbildene hans til utlodning, noesom gjorde utlodningen vår mulig.

Vi var igjen så heldige at tohjelpsomme slektsforskere fra DISOslo og Akershus var tilstede ogkunne hjelpe de frammøtte med åfinne sine aner på Vålerenga ogandre steder.

I inngangspartiet hadde som ifjor, VIF sine bilder og gjenstander.Denne gang var det spesiell fokuspå de cupfinalene som de har værti tidligere. Jarle Teigøy som er eniherdig samler, kunne vise fram etlite skrin med klenodier som nåler,mynter og et nydelig postkort av

Vålerenga kirke fra det viktigestiftelsesåret til foreningen, nemlig 1913.

I ”kremmerhjørnet” kunne vibl.a. friste med den nye filmen somTor Høgvard har laget om Osloshistorie i samarbeid medfellesrådet for historielagene iOslo. Også i år kunne vi tilby våregen historiekalender for 2009-utgaven var rykende fersk tilutstillinga.

Vi er i det hele strålendefornøyde med årets utstilling, ogretter en stor takk til alle sombidro til at vi igjen kunne lage etslikt stort arrangement. Vi kunneønske oss enda mer hjelp av flerekreative sjeler neste år.

Siste lørdag i august var vi igjenpå plass med boden vår på åretsinternasjonale torgdag påGrønland. Denne er det bydelGamle Oslo som står bak.

Vi må heller ikke glemme at vihadde medlemsmøte i september.Denne gang med en av Oslo mestprofesjonelle guider, nemlig JaneEnnis. Hun leverte et fantastiskforedrag, og ingen av de mangeframmøtte kan ha kjedet seg etsekund da vi fikk være med pådenne reisen i byens historie.

Neste høydepunkt for oss i høster neste medlemsmøte den 18.november. Da får vi besøk av KariAmundsen som er konservator vedAkershus fylkesmuseum. Hun vildele sin kunnskap om en avVålerengas tidligere storearbeidsplasser, nemlig Sætrekjeksfabrikk. Dette blir en unikmulighet til å høre mer om dennebedriften som holdt til iØsterdalsgata i rundt 60 år. Vihåper å se riktig mange av dereder. Vel møtt!

Even

2 MER GAMMELT ENN NYTT ÅRGANG 10 NR. 4 - 2008

Endelig medlemsavis igjen. Av Even Haugseth

Totengata – beryktet, men likevelmed sjel Se side 8

Hei! Var på tur i Nittedal ei helgi oktober. Hvis en tar den gamleriksveg 4 fra Gjelleråsen tilHagan og så videre nordover tilBjønndalen Bruk, kommer en tilet busskur på høyre side som ermerket ”Markerud”. Rett bakdette skuret ligger et gammeltherskapelig murhus som erunder restaurering. Dette erMarkerud. Hva har så dette medVålerenga å gjøre, vil sikkertmange spørre seg. Jo, herfra bleen veldig viktig arbeidsplass forVålerenga flyttet, nemligNitedals Tændstikfabrik. Denkom til Grønvold i 1890-åreneog ble en av de viktigstearbeidsplassene for folk på ogrundt Vålerenga. Noen huskerkanskje at vi var påbydelsvandring fra Grønvold(bak Fyrstikktorget ved Helsfyr)og ned til Vålerenga i juni 2006.Bildet av den gamle fyrstikk-fabrikken i Nittedal har vi aldrisett før. Her ser vi den altså meddet omtalte hvite huset lett synlig.Det er ikke mange spor igjen avfabrikken i dag, men plassen erabsolutt verdt et besøk likevel.Dette er ikke langt fra byen heller.Bildet er lånt av Jan Høvo.Even

Emil Ferdinand Trepkas sønn(Malthe Christopher) var førstgartner i Christiania, så kontoristved Gassverket og ble senerebestyrer av MarkerudsTændstikfabrik i Nittedal. Han vargift med Vendelene EmilieMathilde Jarmann og de fikk 6barn sammen hvorav 2 døde somspedbarn og to andre også dødeunge. Malthe døde allerede i 1877,bare 41 år gammel og hans 5 årgamle sønn, Carl Christian JacobEmil Trepka, ble som nevnttidligere adoptert av sin slektning iDanmark, Holten Fürstegott vonTrepka, som hadde giftet seg tilgodset Schönböken i Holstein(Tyskland)

Nitedals TændstikfabrikDen første norske fyrstikkfabrikkble grunnlagt av Frølich iKirkegaten i Christiania i 1838.Fabrikken ble senere flyttet viaNedre Vollgate til Tjuvholmen (vedAker Brygge). Den brant ogmaskinene ble kjøpt av JohanLaurids Sundt som anla en fabrikkpå Markerud i Nittedal.. Deler avfabrikken ble i 1890-årene flyttettil gården Grønvold i Østre Aker ogble en del av Bryn-Halden &Nitedals Tændstik-fabrik A/S.Fabrikken på Markerud produserte

i den første tiden bare”fosforstikker”, men etterhvert blehovedproduktet de såkalte”sikkerhetstændstikker” som høystsannsynlig var basert på enpatentert (1844) oppfinnelse avden svenske professor G. E. Pasch.Disse fyrstikkene besto av lettantennelig rødt fosforpulver ogpulverglass i ripeflaten og etfyrstikkhode med antimonkloridsom brennbar substans,kaliumklorat som oksygengiver oget bindemiddel. Fyrstikken varoverdekket med parafin for å sikreflammeoverføringen og natriumfosfat for å hindre ettergløding.Johan Laurids Sundt var født iLarvik og var en ressurssterkperson. Etter utdannelsen var hanselger i utlandet i flere år før hanetablerte en engrosforretning imanufaktur i Christiania.Fyrstikkfabrikken i Nittedal blestartet i 1868 og leverte også tileksport. I 1876 grunnla hansammen med to brødre Norgesførste margarinfabrikk i Nittedal(Pellerin et Co). Han var politiskengasjert og dessuten forfatter.Han skrev et par dramaer og enstørre polemisk, fritenkersk roman”Vantro?” (1881). Han var gift medMathiane Char-lotte Olivia Trepka,datter av Emil Ferdinand ogGurine Marie TrepkaJan Høvo

MER GAMMELT ENN NYTT 3ÅRGANG 10 NR. 4 - 2008

Dette er MarkerudHva har dette med Vålerenga å gjøre?

Gerd Møller Eriksen, født i 1927og oppvokst i Strømsveien 53. Der bodde hun også deler av sittvoksne liv.

I forrige utgave av ”Mergammelt enn nytt”, hadde vi meden fin fortelling som het ”Den gangVålerenga het Vålerengen” avhenne. Som mange andre fraVålerenga, glemmer hun aldribydelen sin. ”Jeg har aldri følt meghjemme noe sted etter at jeg flyttetfra Vålerenga”, sier Gerd. Det er såmoro å møte folk som har denneentusiasmen for og stoltheten overVålerenga, så jeg fant ut at ennærmere prat med henne, villevære lurt.

I sommer var hun med påkontoret vårt i Vålerenga kirke også interessert gjennomhistorielagets tallrike fotosamling.Gleden var stor da hun fant bildeav seg selv der. Hun ble ivrig på åfinne ut mer om slekta si, og nårde kom til Vålerenga. I og med athistorielaget reklamerer med hjelptil slektsforskning, møtte hunforventningsfull opp påslektsstanden vår på åretsfotoutstilling i oktober. Det var daikke lett å finne ut noe. Enhver

slektsforsker vet at slikt kan ta tid åfinne ut av, så jeg satte meg ned forå lete videre.

I dagens dataverden, er detmulig å finne ut mye. Det viste segat hennes oldefar maltkontrollørSamuel Larsen må ha flyttet tilStrømsveien 53 mens Vålerengafortsatt lå i Aker, antakelig en gangmidt på 1870-tallet etter å ha bodden del år i Oslogate 5 i Gamlebyen.Om dette var da huset var heltnytt, vites ikke. Samuels datter ogGerds farmor, Lovise Eleonore, bleenke allerede i 1899, og Gerdvisste også lite om sin farfar. Hanhet Carl Octavius Møller, såtanken slo meg om at han var avdansk opphav. Etter litt leting fantjeg ut at dette stemte, for han varfra Holstebro på Jylland. Dette varfor så vidt ikke så overraskende, forhun husker at de snakket bådedansk og tysk innimellom hjemme.Hun fortalte at hennes far, OddElith Møller døde da hun var bare7 år gammel.

Nysgjerrigheten for å finne utting om folks aner stiger etter hvertsom en finner noe. Det endte medat jeg noen dager etter overleverteen god del interessante

opplysninger til en megetbegeistret Gerd som nå bor påUlven. Det ble en lang og hyggeligsamtale med kikking på bilder frahennes tid på Vålerenga. Det blemange notater, og de må jeg jo delemed dere.

For de som ikke er helt klar overhvor Strømsveien 53 er, kan jegfortelle at det lå på det øvre hjørnetav Sotahjørnet, altså der hvorEtterstadgata går inn fraStrømsveien. Huset lå helt ut motStrømsveien der hvorbussholdeplassen er i dag.Nærmere nabo med Sotakafèenkunne en knapt bli. Hun huskergodt Mor-Sota som de kalte henne.Dette var fru Berger som drevSotakafèen. Hun hadde til og medvært fadder på Gerds brødre.Det var for det meste fru Bergersdatter som sto i kafèen. Der lagetde is selv, og en kunne kjøpe is for5 øre stykke. Det var halv pris iforhold til ”Blåbua” like ved. Detvar også sjokolade og noen storekaker som ble kalt salmiakktoppereller jakober. Det ble visst ogsåsolgt drammer der, og det var ikkelov. Gerd har fått fortalt at OlavaJensen, fru Bergers mor, startet

4 MER GAMMELT ENN NYTT ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008

Nærmeste nabo med Sota-kafèen Av Even Haugseth

opp spiseforretning i Strømsveien53, og at de så flyttet over tilSotakafèen i nr. 51. Altså nok etbevis for at det har vært mangeserveringssteder langs denne gamlehovedinnfartsåra til byen.

Familien Møller holdt sammen,og det ble nærmest et bokollektiv iStrømsveien 53. Under og etterkrigen var det stor boligmangel ibyen. En sto på venteliste hoskommunen for å få leilighet. Dahun og søsknene hennes stiftetfamilier, fikk alle hvert sitt rom idet to etasjes huset. Hennesfarmor Lovise hadde også leiligheti annen etasje. De delte kjøkken.

Det var en port inn fraStrømsveien rett på øversida avhuset i nr. 53. Innenfor den haddedet en gang vært drosjeholdeplass,og det var en som het Meilendersom var bestyrer av den. Denne varblitt flyttet opp til trikkesløyfa påEtterstad.

Da Gerd var barn laget de enbitte liten skøytebane innenfordenne bilporten. En gang haddenabojenta Ellen Svendsen låntskøyter av tante ”Kons” iKampebakken. Gerd hadde aldriegne skøyter, så hun lånte skøytenetil en nabogutt, Jørg Ingvaldsen,rett nede i veien. De var av deførste skøytene med sko som sattfast til skøyta. Disse var så store athun måtte ha 10 par raggsokker påseg. Det ble også arrangertskøytedag på skolen. Den var påisbanen som lå rett ved skolen.Ellers ble det også gått på Jordal.Brødrene hennes hadde vært såheldige å få skruskøyter som varlaget av Smed-Olsen iEtterstadgata 8. En tysker som hetCarl Mentz og bodde iVålerenggata hadde spandert dissepå gutta. Han var fadder på flere avbarna hos Møller, og var alltid rausog gavmild. Mentz var kurvmakerog hadde verksted rett ovenfor derhvor kvinnehuset i Stømsveien lå.

Grunnen til at det vanket en deltyskere hos Møller, kan ha vært atfaren hennes hadde kontakt medflere før han døde i 1934. Hanhadde studert i Tyskland og

snakket tysk. Faren var med i ensangforening for tyskere iParkveien 1. Der var han deneneste norske, og han ble ogsåformann der. Carl Mentz var ogsåmed i det samme koret.

Nr. 53 lå like ved skjæringa tilGjøvikbanen. I et plankegjerde somvar mot den, var det en luke. Bakden ei trapp ned til jernbanesporet.En gang under krigen hadde detvært en sabotasjeaksjon ibensinstasjonen som også den ganglå på hjørnet der hvor Ensjøveiengår inn fra Strømsveien. Da Gerdsmor kom ut i bakgården, sto det tostøvete karer der. Det var nokmotstandsfolk som hadde stukketav fra eksplosjonen, og som varlivredde for å bli tatt av tyskerne.

Hun lukket opp luken i gjerdet, ogde forsvant ned trappa og bortoverjernbanelinja.Gerd kan ikke huske at denbensinstasjonen kom i gang igjenmens krigen varte.

Flyalarmen gikk hver natt underkrigen. Da var det bare å ta medseg en unge hver under armen ogsette kursen mot tilfluktsrommet ikjelleren på Sætre kjeksfabrikk iØsterdalsgata. Der var det mange kjente fratrehusene i nabolaget. Det ble sagtat en fikk mulkt om en ikke gikk ide anviste tilfluktsrommene nåralarmen gikk.

En mørk og tåkete høstkveldunder krigen kom kjøpmannThoresen i Totengata 1 hjem med

MER GAMMELT ENN NYTT 5ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008

hest. Han var pussa, og rettutenfor Totengata ble de påkjørt avtrikken. Det forferdelige hylet frahesten kunne høres godt oppe vedSotahjørnet. Det viste seg attrikken sto oppå brystet til hesten.En fikk tak i en tysker som skjøthesten. Ungene i Strømsveien 53fikk ikke lov av mora si til å gå nedfor å se på ulykka.

Den lille bua ned motEtterstadgata på baksida av huset inr. 53 lå der den gangen som nå.Gerd husker en mann og koneArnesen som drev bua og solgtebl.a. frukt, tobakk og blomster. FruArnesen var ei ferm og brysk damemed hvitt hår. De leide antakeligbua av Svendsen i det gule huset iEtterstadgata 2. De må ha vært derfra før Gerd begynte på skolen tiletter krigen.

”Anton med beinet” var fin ogfornem og hadde sigarbutikknedenfor Ingvaldsen i Strømsveien.Han hadde nok fått det kallenavnetfordi han var strakbeint. Rønninghadde slakterbutikken sin nedenforder. Pølsemakeren der het Sigurd.Turid og Ingeborg var mest ibutikken. Kan huske Ingeborghadde gikt i fingrene. Sigrid hjalpogså til.

Bak Sotakafèen lå et hus som errevet for lengst. Det hadde adresseEtterstadgata 3. Der bodde enfamilie som het Svarstad som hunkjente godt til. Grunnen til det varnok at Gerds søster Else var myesammen med ei av jentene der somhet Mossa. Broren Cato var myesammen med sønnen der. Han hetAnders. Ei yngre søster av disse tohet Guro.

En gang ble en hest som komnedover Strømsveien, skremt. Denhadde ei kjerre full av møkk bak.Kjerra velta så møkka skvattoppover veggen på Sota-kafèen.Etter dette fikk det lille huset segda en real vask utvendig.

Det luktet alltid så godt ommorgen når Sætre hadde bakt. Enfikk kjøpt 10-øresposer medkjeksbrudd av fylte kjeks i fleresmåbutikker i området. Et sted enpleide å kjøpe disse posene var hos

Martha Eskildsen. Hun haddemelkebutikk der hvor Etterstadgata11 ble bygget i 1939-40. Den bleså flyttet på venstre side nedoverVålerenggata i retning Ingeborgsgate. Martha giftet seg og toknavnet Skjellum, og endte opp i etlokale i Danmarks gate vegg i veggmed murgården i Ingeborgs gate 8hvor hun selv bodde.

Ved siden av Irma på hjørnet avIngeborgs gate og Vålerenggata,holdt Snille-Mann til i bakken iIngeborgs gate. Han haddelagerfrakk og små, runde briller.

Oluf og Åge Ekstrøm haddegravsteinsutsalg nede iStrømsveien.

På skifabrikken i Etterstadgata4 fikk en spon til kattene.

Bortenfor Gladengen påteglverkstomta fant ungene kritt.Det lå masse steiner der også, ogde var fine å bruke når de skullehoppe paradis.

På søndagsettermiddagene kom”kakemannen” inn i gårda. Hansolgte småkaker som kona hanshadde bakt, fra en kurv som kunneåpnes på begge sider. Det var storstas når han kom. I plankegjerdet som den gang storett nedenfor brua overStrømsveien mot Sætre haddeGlad en luke hvor han haddepølsebu.

Da tyskerne okkuperteVålerenga skole, måtte Gerdsjenteklasse være ute på kirketrappaog noen ganger i sakristiet. Etterdet fikk de fast tilhold på

Gamlebyen skole til de gikk ut avskolen i 1941.

Under krigen marsjerte tyskerneforbi med russiske fanger fra leirenpå Etterstad. Hennes søster Elselaget vafler av militærstump somvar et hardt, firkanta grovbrød.Hun la disse i småpakker understakittgjerdet deres motEtterstadgata. Etter hvert skjønterusserne dette, og det ble om ågjøre å gå nærmest gjerdet for å fåtak i ei pakke når de marsjerteforbi. En gang var det ei tysk vaktsom så at en av fangene tok eipakke. Han tok han over hånda,men lot han beholde den til slutt.Tyskeren så bare bort. Etterfrigjøringa i 1945 var to avrusserne med på festen iStrømsveien 53. Den ene hetMaxim og den andre Leopold.Maxim spilte da på gitaren somGerd og søstrene hennes hadde.

Under krigen var noen speiderepå ei hytte ved Grorud. Der sangde ”Ja, vi elsker…”. Dette bleiakttatt av en tysker. Han kom til.En av de tilstedeværende kunne litttysk, og det viste seg at tyskerenselv var speider. Han kom igjenflere ganger senere også.

Som ganske liten gikk Gerd påsøndagsskole i Vålerenga kirke.Hun husker en liten, mørk mannsom het Magarian og varkirketjener, og prestene Thomle ogMjørud. Konfirmantene i 1942gikk og leste hos pastor Thomle,men ventet til etter krigen var sluttmed å konfirmere seg. Det skjedde

6 MER GAMMELT ENN NYTT ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008

Snille-manns sjappe til høyre for Irma

i desember 1945.Kjell Bækkelund som bodde på

Kampen, underholdt på speider’n iIngeborgs gate 8. Når han skullespille piano, måtte de bygge oppmed bøker, for han var så liten.

Speiderne i Ingeborgs gate 8holdt det gående litt inn i krigen,men så ble det forbudt og de måttelevere inn uniformene sine.Speider’n ble rett og slett nedlagt.Dette bildet i mitten ble tatt på entur som de hadde til Sjøstrand, ogdet må ha vært rett førnedleggelsen fordi noen av jentenefortsatt har uniform på seg.Antakelig ble de lagt i en kasse iIngeborgs gate 8 til krigen varslutt. Da fikk jentene uniformeneigjen, men da var de selvfølgelig altfor små. Istedenfor den vanligespeider’n ble Gerd med iFrelsesarmeens ungdomsavdeling,og de fleste der var speidere. Denble kalt for ”Ungdomsforeningen”for at tyskerne ikke skulle oppdagehva de drev med. Der var Gerdtroppsleder etter krigen til i 1949da hun giftet seg.

Onkelen til Gerd het Max, oghan ble postflyver i USA. Der skrevhan seg for Max Miller. Er viheldige, kan det hende vi får høremer om han senere.

Da Gerd senere i livet skulleflytte fra Oslo, nærmere bestemtfra Lille-Tøyen til Sørum, ville hunta avskjed med Vålerenga kirke.Dette var siste gang hun så denflotte kirken innvendig.

Gerds kjære barndomshjemmed adresse Strømsveien 53 blesanert på grunn av at det varplanlagt brei motorvei som skullekomme nedover Strømsveien. Detførste som ble gjort for å realiseredenne veien, var å utvide brua overGjøvikbanen rett ovenfor huset.Hun husker hun var på besøk der i1955 mens søstera og hennesfamilie fortsatt bodde der. Deflyttet ikke lenge etter, så Gerdmener at det kan ha blitt revet i1956-57 en gang. Heldigvis ble detaldri noen motorvei gjennomVålerenga, men huset hennes er

MER GAMMELT ENN NYTT 7ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008

Speidern fra Ingeborgsgt 8 på tur til Sjøstrand Gerd nederst til venstre.

Avgangsklasse 1941. Bildet ble tatt ved Gamlebyen skole fordi Vålerengaskole var okkupert av tyskerne. (Bildet eies av Gerd Møller Eriksen)

I og med at Totengata fikk så storoppmerksomhet på utstillinga vår ioktober, synes jeg det er på sinplass å ta med noe av det vi harsamlet av opplysninger og bilder imedlemsavisen vår. Vi har tidligerevært så heldige å få lese LivHellsaas utrolige fortelling fradenne gata i 1930-40-åra. Fradenne vet vi at selv om gata haddeet lurvete rykte, var den ikkekjedelig å bo i. Det skjedde myeder. Takket være en annen tidligerebeboer i denne forvandlede gata,Arne Wold, fikk inn en mengdebilder fra denne gata. Han er født i1958 og vokste opp i nr. 8. For hanvar det svært vemodig å dra inn idenne gata etter hvert som flere ogflere hus ble jevnet med jorda etterat familien hans flyttet til rekkehuspå Vestli i 1976.

Totengata 1:Bjørg Staal vokste opp på 1930-tallet i Strømsveien 44 og varnærmeste nabo med Totengata.Hun forteller: ”KjøpmannThoresens kolonialhandel var enbutikk av gammelt, godt merke –rene landhandelen. Atmosfæren slo

i mot en når en kom inn i lokalet,det lukta en blanding av salt sild,sirup og parafin. Her var det melog sukker i store skuffer, sild itønner, smør, ost og pålegg i løsvekt – og i tillegg til matvarene vardet ei parafinpumpe på veggen bakdisken. På skiltet over døra står detJoh. (Johan) Thoresen. Han hadde6 barn, og 2 av sønnene overtokbutikkdriften etter ham. BrødreneDaniel og Birger sto bak diskengodt hjulpet av husholdersken

Sussi. Butikken var renemøteplassen for folk, men ble detfor mye uro, ble de nærmest kastetut. Mange handlet på bok – ogsåkalt ”på krita” – og det kunne deogså hos Thoresen. Men Daniel gaikke ved dørene og var en strengpengeinnkrever. Det samme gjaldtom du ikke betalte husleia i retttid. Daniel var nemlig sjefen, hanvar ekte ”Bør Børson”, rundlett ogmektig med lommeur i et gedigentklokkekjede over magen. Han eide6 gårder i Totengata, 1 iVålerenggata og 1 i Orknøygata ogvar litt av en storkar”.

På et gammelt bilde fra rundt1900, står det ”M. Thoresen” overbutikkdøra i Totengata 1. Kan dettebety at faren til Johan Thoresen

8 MER GAMMELT ENN NYTT ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008

Totengata – beryktet, men likevel med sjelAv Even Haugseth

Flere minner fra Totengata

Totengata 5 etter branen i 1976

Totengata 5, her hadde de klaskedo

hadde butikk der før han? Huset i Totengata 1 fikk store

utvendige skader under trikke-ulykken 2. august 1958 da en avsporveiens ”Gullfisker” brant rettutenfor Thoresen-gården. Det var den største ulykken isporveiens historie, 5 omkom og17 kom på sykehus.

Butikkdriften fortsatteimidlertid fram til 1968. Arneforteller : ”Daniel Thoresen”overlevde på grunn av ølsalget.Han solgte på borg, noe som ikkevar lov. En som fikk stadigepurringer fra Thoresen, var ikke istand til å betale for seg og gikk tilpolitiet. Resultatet ble at debeslagla alle ”lappa”, ogkjøpmannen fikk aldri betaling frasine tørste ”kunder”.

Totengata 3 - Rosendal Løkka Rosendal lå mellomStrømsveien og Odalsgata, ogHedmarksgata og Solørgata.Løkkehuset er det eldste huset iområdet, etter all sannsynlighet fra1823 og har adresse Totengata 3.Det holdt på å gå riktig ille meddette huset da det sto og forfalt fornoen år siden. Dagens eier, somselv er arkitekt, reddet huset ogforetok en grundig og omfattenderestaurering. Arne Wold husker atda han var barn på 1960-tallet,bodde Hedvig Larsen og hennessøster i 3-ern, og at de hadde

rabarbra på forsida av huset.

Totengata 5Liv har et spesielt minne fra dennegården: ”Nesten alle gårdene i gatavar gamle trehus, og de flestehadde bakgård med verksteder ellerstall. Alle hadde utedoer. Bortsettfra noen få som var murgårder oghadde do i etasjene. Klaskedo, vardet noen som sa. Men da måtteman sitte i fjerde etasje for å høreklasket helt ned i kjelleren! Jegkom aldri på do i ”femmer’n”, ogdet syntes jeg var trist – der haddede klaskedo”.

Arne var derimot heldigere. Hanhusker det var stas å gå på do hosnoen venner av foreldrene sine ifemmer’n. Innimellom kom en frarenholdsverket eller ”pudretten”med ei stor skuffe og tok utherligheten fra ei luke inne igården.

Totengata 7Liv har også minner fra dennegården: Nilsen i syver’n pleide åkomme i drosje, og da visste defleste at da var’n full og at Margitville få blomster. Kjøpmannennederst i gata sto også der ogventet – det var mange som hadderegning der. Kjøpe på bok het det.Kjøpmannen eide også flere avgårdene, og det var mange gangerså som så med betalinga av husleie.Det var derfor Nilsen kom i drosje,

så han kunne komme forbi usettom han bøyde seg ned.

Snekkerverkstedet i nr. 7 varparadis for oss. Kunne en fåkomme inn dit som ærendspike, davar lykken gjort. Herlig varme påovnen der limet ble varmet og ennydelig lukt av tre, lim og lakk. Detvar ikke noe som het sniffing da,men lukten og hele atmosfæren varfor meg noe av det beste jeg kunneoppleve. Der på snekkerverkstedetble det laget en barneseng til osssom man kunne trekke ut så denble dobbelt så lang. Den senga varvårt fineste møbel, syntes jeg – enstund - inntil jeg fikk se at allemine venner hadde egen seng”.

Totengata 7 var satt opp i 1877.Kl. 01.15 natt til 17. mai 1964 brøtdet ut brann i ei leilighet i førsteetasje i Totengata 7. Brannårsakenskal ha vært sigarettrøyking.Brannen fikk godt tak og spredteseg oppover i etasjene. Det blestorutrykning fra brannvesenetsside på grunn av den storespredningsfaren. En mann på 59 åromkom i brannen.

Arne husker hans familie bleevakuert fordi gården hans, nr. 8som lå rett over gata, var sterkttruet under denne brannen.Hedvig i 3-er’n hadde opptrekks-apekatt som han fikk leke med.Det var en fin måte å glemmebrannen på, og han fikk sove overder. Arne fikk også pledd av sinsnille nabo.

Det utbrente huset ble revetetter å ha stått utbrent over lengretid. Det ble reist et stort skur påbranntomta. Arne minnes at”Bertil” som bodde i Totengata 1hadde snekkerverksted i bakgårdenpå 7-er’n.

Totengata 9Mellom nr. 9 og 13 gikk det av eiinnkjøring til høyre i retningHedmarksgata. Denne ble bruktnår en skulle til husene i Totengata11, 13 og 15. Før det høye ”nybyg-get” i Hedmarksgata 8-10 ble reisti 1938, kunne en se rett over imurgården som lå i Hedmarksgata 11.

MER GAMMELT ENN NYTT 9ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008

Totengata 7 etter brannen 1964

Totengata 11Her var det et gult murhus somOslo Ten Sing brukte til hybelhus,sangøvelser og møter. Naboeneoppfattet dette som et lukket miljø,for de holdt på med sitt. I periodervar det helt stille der, og ingen varå se. Dette var på slutten av 1970-tallet. Eigil Knudsen bodde iTotengata 10. Han minnes enbrann i nr. 11, og at de sto ei kaldnatt og varmet seg på flammene fradenne brannen. Odd MagnarSolbakken husker at beboerne iHedmarksgata 4 satt på taket medvannslange for å berge det gamle,store trehuset sitt i gnistregnet.Hvorvidt brannen som disse guttahusker er den samme som gjengis iAtenpostens avisutklipp fra 23. mai1981, er usikkert. Hvis det ikke er

det, må det i så fall ha vært flerebranner i Totengata 11.

Totengata 13Nr. 13 og litt av nr. 9 til høyre. Detmørke huset bak til venstre erOdalsgata 13, og Odalsgata 15skimtes i buskene til høyre for det.Odd Hildonen tok dette bildet ijanuar 1971.

Roland Wold og hans nieseGreta utenfor Totengata 13 som låinnerst i gata. Tatt ca. 1938. Er det noen som vet hva slags bildette er?Eier av bildet: Arne Wold

Totengata 15Arne Wold husker at ei som blekalt for ”Ballblomma” eller”Nordlandsrypa”. ”Plommen”

hadde flytta inn sammen medhenne i bryggerhuset i kjeller’n.Der hadde de seng og en reise-TV.”Plommen” flyttet sener til nr. 2.

Den gamle lastebilen til DanielThoresen nr. 1 ble parkert for godtpå ”Femten-løkka”, og der lektegutta mye. De fikk låne hammer ogspiker hjemme og snekra hytte pålasteplanet av gamle, råtne planker.Da Arne var liten fant de noen beinder, og de gravde fram knokler ognoe av en kjeve med tenner av etdyr. Han løp hjem og fortalte stolttil mora si at han hadde funnetbeinrester av en dinosaur. Morberoliget han med at det var en deltjuvslakting der inne bl.a. underkrigen. Kanskje dette var grisensom Liv Hellsaa forteller om frakrigen? Da var det en gris somtyskera hadde tatt, falt av enlastebil i Strømsveien.

Ei som het Palma bodde i nr.15. Hun smugkikka fra vinduet sittda dem hadde fått TV i 11-er’n rettover gata. Signe ”Poteta” og enannen som het ”Tobben” bodde iførste etasje. Hun stakk av underkrigen. I frigjøringsdagene komhun hjem, gikk rett inn og satte påpotetkjelen. Ingen forklaring påhvor hun hadde vært i alle de åra.Da potetene var kokte ropte hun uti gata: ”Tobben, nå er potetaferdige, kom og spis middag!”.Etter denne episoden, varkallenavnet klart. Hun var ikkevidere begeistret for tilnavnet sitt,og Arne ble skikkelig tilrettesatt engang han brukte det.

Totengata 2Det var mange originaler somvanket i gata. De bodde ikke der,men dukka opp nesten hver dag.Nederst i gata mot Strømsveien vardet som oftest de var. Der var”Russen”, en flyktning fra 1917, ogder var ”Plommen”, ”Rauen”,”Kronblom” og Ola i”. ”Ola i” var viredd, men sjelden har vel ungerhatt bedre barnevakt. Det var ikkeen unge som fikk gå ut iStrømsveien eller forlate gata sålenge den gjengen av originalerhang på hjørnet. De visste hva vi

10 MER GAMMELT ENN NYTT ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008

Totengata 11. Foto av Reidun Willemsen

Totengata 13. Foto Odd Hildonen

het og hvor vi bodde, så det varbare å rusle inn i gata igjen hvis viikke hadde ”lovli” ærend. Fortalt avLiv Hellsaa.

Dette huset ble rammet avbrann hele 3 ganger.Første gang var 15. februar i 1967.Det var en loftsbrann. Et lager i 3.etasje ble totalskadet. Huset må hablitt reparert etter denne brannen.6. september i 1976 kl. 7 ommorgenen gikk alarmen igjen. Davar det pipebrann. Den ble slukket,og brannvesenet forlot stedet etteren time. Kl. 0855 samme dag vardet utrykning igjen. Da brant det i2. etasje i en leilighet der. Dennegangen gikk det langt verre, forbåde 2. etasje, loft og tak bletotalskadet.

Bare første etasje ble gjort istand igjen etter etter brannen den6. september i 1976. Huset blekledd med etternittplater og paneløverst. Kjøttspesialen holdt fortsattskansen. Det er fortalt at på 1970-tallet sørget ei eldre ekspeditriseder for at flere sosialklienter påVålerenga fikk kjøpt mat hoshenne. Det ble organisert slik atnår de fikk trygden sin, gikk de tilhenne og deponerte deler avtrygden sin. Så kunne de ta utjevnlige porsjoner med mat utover,helt til neste gang de fikk trygd.Er det kanskje noen som vet hvaekspeditrisa het? Kan det væreSussi som begynte der etter å hajobbet i butikken hos Thoresenover gata?

Totengata 4Arne Wold husker Valter ”Vellinga”bodde i Totengata 4. Sønnen hansdøde før Valter. Han hadde en svartpuddel som het Pia.

Totengata 8Fisk i går’n tatt inne i går’n påTotengata 8 rundt 1935. Bakgjerdet Totengata 6. Se bilde påsiste side i medlemsbladet.

I bakgården på nr. 8 var detsøppelkasser. Utedoen var til høyrenedenfor boden. Over haddeleilighetene i gården hver sin bod.Disse ble også brukt tiloppbevaring av ved. Smith varantakelig vognmann, og det erusikkert om han også bodde istallbygningen.

En brann den 12. august 1959startet i denne bygningen. Pga.sammenhengende eller kort vei tilnabobebyggelsen, ble dette en storutrykning fra brannvesenet.Brannen spredte seg til bakgården inr. 10. Også loftsetasjen i ettoetasjers beboelseshus i Strøms-veien 34 ble ødelagt. Strømsveien32 ble kraftig svidd. Uforsiktighetmed ild var brannårsaken. Det varflere uteliggere som hadde tilhold iområdet. Under brannen i stallenble merkelig nok sidefløyen tilhøyre i gårdsrommet reddet.

Arne Wold forteller: ”Jeg huskerRagnhild Johnsen bodde i gårdenvår, nr. 8. Antakelig var detvinteren i 1966 at det kom storemengder snø. Smågutta måtte penthjelpe til med snømåking. Streng var hun, men allikevel såreal og grei”.

Arne fortsetter: ”Da jeg begyntepå ungdomsskolen, mente mor atjeg også, som de andre gutta, måttefå lov til å ha langt hår. Fortvilelsenover dette var imidlertid stor fra sin side”.

Arne Wolds familie bodde i 8-er’ni flere generasjoner. De flyttet fra dennedslitte og dårlig vedlikeholdtegården i 1976. Mansor var troligTotengatas førte pakistaner og boddeder også etter at Wold flytta.Totengata 10Under leiligheten var det

MER GAMMELT ENN NYTT 11ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008

Totengata 2

Totengata 8, bakgården tegnet etter foto av Fred-Arild Ruud

bryggerhus hvor all klesvask forhele gården foregikk. Der sto deten stor bryggepanne til å fyre oppmed ved under og flere tredunkersom ble benyttet til vask ogskylling. Der badet vi alle omsommeren. På vinterstid derimottok vi en av tredunkene inn påkjøkkenet. Der badet vi alle, enetter en, etter alder. Jeg husker jegvar redd for at den minste skulletisse i badevannet. Fortalt av LivHellsaa.

Vasking foregikk i kjelleren ibryggerhuset i en diger kjele. Denble fyrt opp med ved. Forelektrisitet var det ikke og hellerikke noe luksus som varmt vann.Og så ble alt tøyet kokt. Og det

med Blenda. Så skulle det skylles ikaldt vann, og rulles! Tøyet bletørket ute i bakgården på snorer,noen steder var det drasnorer,sommer som vinter. Det ble ogsåtørket tøy inne på snorer overvarmen fra kaminen. Og aller sistkom strykinga. Alt skulle strykes,for man hadde smått medskapplass, og det måtte gjøres såsmått og flatt som mulig. Fortalt avGrethe Sandmoen som bodde iTotengata 10 på 1960-tallet.

Da Grethe bodde der skjedde enannen spesiell episode: Hun haddesatt en kjele med ertersuppe inn iet skap ved inngangsdøra påbaksida av huset. Da hun kom utdagen etter for å hente kjelen, var

den tom. Den var ren og fin, og påbunnen lå en lapp hvor det sto:”Takk for maten!”

I underetasjen på bakgården av10-er’n bodde Iver. Han varbrukthandler og solgte tinn, sølv,veggur, klokker, spisebestikk og altmulig skrot. Arne Wold husker hanholdt til der på 60-tallet, men erikke sikker på om Iver bodde idenne gården.

TierløkkaPå Tierløkka var det dueslag. Herhadde de duer som ble brukt tilkonkurranser.

Liv Hellsaa husker mye fradenne løkka: Innerst i gata motløkkene var det frukttrær, og detilhørte neste gate. Disse trærneprøvde vi å ribbe for frukt så godtvi kunne. Vi rakk ikke opp slik at vikunne komme oss over gjerdet,men noen av oss laget langestenger med blikkbokser på enden.Disse skjøv vi opp rundt fruktene.Vi fikk tak i mye frukt på dennemåten, og Gerd var den som stodvakt og tittet gjennom et hull igjerdet. Gerd var den minste, menden beste til å plystre, så hunkunne varsle hvis noen kom.

På løkka kunne også allekonene sitte ute med håndarbeidmens de ventet på at klesvaskaskulle tørke. Klærne ble hengtsirlig opp, håndklær på rad,sengetøy for seg – ogdameundertøy ble godt gjemtmellom snorene. Ytterst ble altarbeidstøyet hengt. Den somslurvet med å henge klesvaskenpent opp, fikk ordet på seg for åvære ei slurve. Fattige var de fleste,men orden skulle det være. Flereav konene hadde småbarn i fangeteller liggende på et teppe pågresset. Kaffe drakk de også mensde pratet om alt mulig. Da kunnevi få høre mye som ikke var forbarneører.

Fredags- og lørdagskveldene varmannfolka på løkka og spilte kort.De hadde ikke mye penger, men etslag poker ble det til. Lykkelig varden ungen som fikk stå vakt vedporten for å si fra om politiet kom.

12 MER GAMMELT ENN NYTT ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008

Inne i Totengata gikk det av ei innkjøring til høyere i retningHedmarksgata. Denne ble brukt når en skulle til husene i Totengata 11, 13og 15. Her i denne innkjøringa ser vi Kåre Lysaker til venstre og RolandWold til høyre. Bildet er fra rundt 1938. Det høye “nybygget” iHedmarksgata 8-10 var den gang ikke reist, så murgården vi ser innerst påbildet, må være Hedmarksgata 11. Til høyre ser vi litt av Totengata 9,bakgården på 9-er´n og murgården i Totengata 11. Den mørke gården tilvenstre er nok Totengata 15. Eier av bilde: Arne Wold

For det fikk vi 50 øre og kanskje eitom ølflaske.For å skjule kortspillet hadde de”musikkøvelse”. En av karenehadde en sag som han spilte påmed en fiolinbue. Og Roald somhadde epilepsi, spilte trekkspill.Dessuten var det en som spiltemunnspill. Pappa spilte ned – på tospiseskjeer. De spilte virkelig godtenkelte ganger, og flere avkvinnfolka dukket opp, og det bleen dans på gresset. Deretter kunnede spille kort – med konenes lov ogvelsignelse.

Arne Wold husker politiet rykketut flere ganger og kom inn iTotengata. Dette var nok på 60-tallet mens løsgjengerloven fortsattgjaldt. Han har blitt fortalt at hansom liten hadde ropt inn påTierløkka der ”gutta” satt og drakk:

MER GAMMELT ENN NYTT 13ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008

”Plommen”, nå må du hjemmedeg, for nå kommer pol’ti! Arnehadde medlidenhet med han, forhan var en snill kar. Politiet varikke nådig, for de kom og tømte utde dyrebare dråpene de hadde påflaskene sine.

Og så MÅ vi bare ta med dettefra Liv Hellsaas fortelling:”HJULETEn av damene gata var veldig finfordi hun hadde store stråhatterom sommeren og store filthatterom vinteren. Henne kalte de”hjulet”, og jeg trodde det var pågrunn av de store hattene. Det varmange fine herrer i bil som kom oghentet Hjulet, og da kunne vi ungakjenne parfymelukta lenge før hunkom. Hvor jeg ønsket å være så finsom henne når jeg ble stor! Hunhadde blondehansker og var

forlovet med minst 25 menn. Foralle hennes herrebekjentskaper het”min forlovede”. Jeg tenkte at detmåtte være paradis å ha så mangesom var glad i en”.

Midt på 1980-tallet haddebranner og riving gjort at svært litevar igjen. Den gamle Totengatasang da på siste verset. Denutbrente murgården i nr. 11,bakgården på nr. 7 og murgården inr. 5 ble var av det siste som stoigjen. Nedenfor ble Solørgata 1 ogStrømsveien 28 rett bak ogsåjevnet med jorda.Totengata 1 og 3 er i dag de enestehusene som står igjen innimellomOBOS sine nybygg.

Julegrantenninga ved Vålerenga kirke30. november.16.00: Starter programet.

Salg av fakler utenfor kirken kr 20,-

16.15: Fakkeltoget starter

17.00: Korpset spillerforan kirken

Servering av Gløgg, pepperkaker og saft ute

17.10: Tenning av granen

17.11: Gang rundtjuletreet.

17.25: Nissen deler utposer fra Kirketrappen

17.45: Så går vi hjem ......

Vi starter og avslutterforan kirken.

Bilder: Anette Beichmann

Denne gangen ble vi beæret med etbesøk av Jane Ennis. Hun er tilvanlig guide i Oslo. Det var nok littuvant for henne å stå sånn rett oppog ned foran en forsamling. Undertegnede kunne telle 80 frem-møtte og noen flere kom vel tiletter hvert. Even ønsket velkommen og minteoss om fotoutstillinga den 11. Og12. Oktober i kjerka, fra kl. 12 til16. Den må ingen gå glipp av.Medlemsmøtet i november blir omSætre kjeksfabrikker. Jane Ennis er en egen historiebok iseg selv. Hva den dama kan! Viraste gjennom Norgeshistorienmed start fra 40 millioner år til-bake på 1 ½ time i en fart av om-trent 100 år i minuttet og jobbetoss frem til nåtiden. Hun fortalte oss om konger ogdronninger i Norges historien. OmOslo by og Kristiania, om St Halv-

ard, om Magnus lagabøter, omMartestokker på Galgeberg. Omklostre og munker, om avlat og omlivet på Vaterland. Innom livet ogindustrien langs Akerselva var viogså og Teglverkene og innflyttingafra distriktene og mye, mye mer.Og for de som ikke har lest denennå, anbefalte Jane oss å leseOscar Braatens Oslofortellinger.Og som en takk fra oss fikk hungode spanske dråper fra Even. Og aller sist presenterte Tor Høg-vard en ny DVD fra fellesrådet forhistorielag i Oslo. Den heter Oslo1000 år, streiftog gjennom hoved-stadshistorien. Og den er verdt åse. Det er bare å sette seg i godsto-len, snurre film og berike seg medenda mer historie. Og så var detbare å stille seg opp i vaffelkøen.

Referent Ragnhild

Da var vi der, Vålerengas historie-lag. Dette var nok en av de var-meste dagene i Oslo by dennesommeren. Og mens de flesteandre Osloborgere tenkte på ferie,bading og annet hadde over ettusen Vålerenga patrioter samletseg på Valle for å feire dagen,29.juli. Her var alt som hørte enbursdag til, pølser, is og brus. Sangog leker og mange blide fjes. A-laget var kommet til glede for ossalle. Inni brakka hadde vi i historielagetrigget opp en egen utstilling medfoto, protokollen fra 1913 og myeannet var hentet fram for de somville se. En imponerende samlingav VIF drakter var hengt opp tilglede for mange. Disse vakte tyde-ligvis stor interesse. Vi fikk stadig

14 MER GAMMELT ENN NYTT ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008

spørsmålet om de var til salgs. Bjørn Arild Gjerdalen og JarleTeigøy kunne fortelle om stor ogsmå begivenheter fra VIF`s histo-rie. Det er de jo eksperter på. Og

Da VIF fylte 95 årundertegnede, hun var plassert baket bord der det var salg DVD’er ogleksikon.

Referent Ragnhild

Medlemsmøtet 16.september 2008

Og så var dagen endelig her,tirsdag den 3. Juni, og tiden varinne for en ny og opplysendebydelsvandring om branner, ilde-branner, kirkebranner ogtrikkebranner. Denne tirsdagen tokvår leder og guide Even Haugsethoss ut på en rundtur i varme gater.Og han fortalte om branner somhar herjet gjennom tidene her påVålerenga og hvordan det harforandret bydelen vår. Og det varmange som hadde tatt veien denneettermiddagen. Hele 140 personerkunne undertegnede telle.Vi startet i krysset Smålensgt ogEnebakkveien. Her brant det den14. oktober i 1881. Da forsvantmesteparten av kvartalet iflammene. Og så gikk vi opp tilparken med utsikt til kvartaletDanmarksgt. – Vålerenggt. Her varen stor ”ildebrann” den8.september 1887. Den fortalte

Even om. Ved denne brannen gikk21 bygninger tapt. Den gangensorterte vi under Grønlandbrannstasjon og ikke like enkeltmed utrykning, bilen var jo ikkekommet ennå. I 1890 fikk vi derforegen brannstasjon. Den haddelokaler i St Halvardsgt. 59 helt tilden ble nedlagt i 1923. Og så var spaserte vi opp til kjerkaog skolen. Og Even fortalte omkjerka før og etter brannen. OgTrond, som tidligere var brann-mann, fortalte om sine opplevelserden skjebnesvangre dagen den 18.september 1979. Og så sang vi allesammen om orgelet som speltealeine og taket som til sluttforsvant: ”Vålerenga kjerke”.Hjaltlandsgt/Islandsgt. Her var detikke vanskelig å se at det haddebrent for noen få år siden. Menhva som skjer videre med detutbrente huset gjenstår å se.

Så gikk turen videre tilVålerenggt/Ingeborgsgt. Og den15.mai 1988 brant det iIngeborgsgt. 7. Denne gangen vardet ikke uforsiktig omgang med ild,det var en pyroman som tente på.Men han tente jo også på fleresmåbranner i Hedmarskgt 2,3 og 5før han ble tatt. Natta den 10. mars i år brant i enleilighet i Vålerenggt 11 hos enfamilie med tre barn. Men heldig-vis noen uredde mennesker somvar i nærheten. Den ene var enung mann med navn TobiasAndersson og han fikk hjelp til åkomme seg opp på verandaen. Medlyset av mobiltelefonen sin komhan seg fram i den røyklagte leilig-heten og fikk reddet ut familien.På hjørnet av Strømsv. og Totengtvar neste stopp. I denne gata hardet brent flere ganger og detfortalte Even om. Men det er veltrikkebrannen i Strømsveien i 1958hvor fire mennesker omkom itrikkevogna og den femte dødesenere av skadene de fleste huskerog har hørt om. I Hedmarksgt 6 fikk vi lov til åkomme inn i bakgården. Og Evenfortalte om den dramatiske bran-nen her i september i 1956 da enstakkars dame brant inne, tre bleskadd og 14 husløse.Og så var det fest! Siste stoppestedvar hos 100 års jubilanten,Etterstad kolonihave og her var viventet. Styrelederen Gry Sjødin ogEven holdt en velkomsttale med enekstra liten brannhistorie fra havenpå kjøpet. Og her lå pølsene pågrillen og mye kaldt, flytende føde ikjøleskapet. Og for de kvinner ogmenn som fortsatt hang med så vardet godt å få satt seg ned. Og forde som ennå hadde gnist igjen vardet omvisning i hagen og her vardet anledning til å se både inni ogutenfor hyttene. Kolonistene haddefor anledningen utgitt en egenkokebok, så det var bare å kjøpe.Referent Ragnhild

MER GAMMELT ENN NYTT 15ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008

Bydelsvandringa 3.juni

Leder: Even HaugsethNestleder: Knut Roar WestbyeKasserer: Bjørn GranlundSekretær: Ragnhild StrømmeStyremedlem:Bjørn Arild GjerdalenVaramedlem:Unni GranlundVaramedlem:Grete MosbakkVaramedlem:Grethe Sandmoen

Arbeidsgrupper i historielaget:Utgivelse av bildekalender:Kontakt: Even Haugseth Tlf.: 22 57 01 66, mobil 93801902

Fotogruppe:Fotografering, innsamling og avfotografering av bilder:Kontakt: Bjørn Granlund Tlf.: 22 68 34 05, Mobil: 90180290

Idrettsgruppe: Om bydelens idrettsmiljøKontakt: Bjørn Arild GjerdalenMobil: 90919250

Medlemsavisa:Kontakt: Knut Roar Westbye Tlf: 22 17 48 84, Mobil: 90831906Epost: kroarb@online.no

Kyterngruppa som holder påmed bok om Kytern:Marion JuliussenBjørn Arild GjerdalenEven Haugseth

16 MER GAMMELT ENN NYTT ÅRGANG 10 NR. 3 - 2008

Vålerenga HistorielagHedmarksgata 20658 Oslo

Vålerenga Historielag på internett: e-mail: epost@valerenga.orghjemmeside: http://www.valerenga.orgBankkonto: 0530 04 78222

Fra Sotahjørnet til Bohemen, DVD Kr. 150,-

Ny 2 stk. DVD: Fra Oslo´s historie Kr. 200,-

Historielagets flotte kalender for 2009 er selvsagtå få kjøpt for Kr 70,-. Direkte hos Bjørn Granlund90180290 eller e-mail: epost@valerenga.org

Medlemsmøter for neste år er ikke fastsatt ennå så det kommer i neste blekke.

Husk medlemsmøte, møtet er i menighetssaleni Vålerenga kirke tirsdag 18. november kl.1900

VINNERLODDET 222på fotoutstillingen Gevinsten ble gitt av Fred-Arild Ruud akvarell fra Hedmarksgata 1. (Eid gården)Vi gratulerer: Glenn Skavøy, Johan Thronesplass, Oslo

Har du lyst til og se flere AKVARELLER FRA VÅLERENGA se påhttp//www.bilderfraoslo.no