Metode for meldingsutvikling i helsesektoren - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/941/R12... · det i regi av Sosial- og helsedepartementets program for standardise- ... neste fase

Metode for meldingsutvikling

i helsesektoren

KITH R 12/98ISBN 82-7846-053-1

forprosjektrapport

23. desember 1998

KITH-rapportTittel

Metode for meldingsutviklingi helsesektoren- forprosjektrapport

Forfatter(e)

Jim J. Yang

Oppdragsgiver(e)

Sosial- og helsedepartementet

Kompetansesenter for ITi helsevesenet ASPostadresse

Sukkerhuset7005 TrondheimBesøksadresse

Sverresgt 15Telefon

73 59 86 00Telefaks

73 59 86 11e-post

[email protected]

959 925 496Rapportnummer

12/98URLhttp://www.kith.no/rapportarkiv/Met_Meld_Utv_v10.pdf

Prosjektnummer

ISBN

82-7846-053-1Dato

23.12.98Antall sider

ii + 22Kvalitetssikret av

Edgar GlückGradering

ÅpenGodkjent av

Bjørn EngumDirektørSammendrag

I forbindelse med omorganiseringen av standardiseringsarbeid i helsesektoren både nasjo-nalt (Standardiseringsprogrammet) og internasjonalt (CEN/TC251), foregår det en nasjonalprosess hvor det metodiske grunnlaget for standardiseringsarbeidet gjennomgås og beskri-ves, deriblant, metode for utvikling av meldingsstandarder.

Denne rapporten er resultatet av et forprosjekt hvor metodegrunnlaget for den nasjonalemeldingsutviklingen blir gjennomgått og beskrevet, dog avgrenset i denne omgangen til detoverordnede prosessnivået. Rapporten vektlegger spesielt forhold mellom det nasjonale ogeuropeiske standardiseringsarbeidet i helsesektoren. Rapporten foreslår til slutt noen viktigeområder for videreføringen av dette forprosjektet.

i

Forord

Rapporten er utarbeidet i forbindelse med Sosial- og helsede-partementets program for standardisering av informasjonsut-veksling i helsesektoren (Standardiseringsprogrammet).

Rapporten er resultatet av et forprosjekt hvor det metodiskegrunnlaget for meldingsutviklingen blir gjennomgått og beskre-vet på et overordnet prosessnivå.

Arbeidet er planlagt videreført i 1999, hvor de ulike delene iprosessen for meldingsutviklingen blir nærmere gjennomgått ogbeskrevet.

ii

Innhold

1. INNLEDNING 11.1. Problemstilling 11.2. Målsetting og avgrensninger 11.3. Om dette dokumentet 2

2. MELDINGSUTVIKLING GENERELT 32.1. Europeisk standardisering 32.2. Nasjonal standardisering 52.3. Nasjonale og europeiske meldingsstandarder 62.4. Prosess for nasjonal meldingsutvikling 7

3. NASJONALE SUBSETT AV CEN STANDARDER 93.1. Innledning 93.2. Hvorfor lage nasjonale subsett? 113.3. Arbeidsprosessen for subsetting 11

4. NASJONALE STANDARDER (UTEN CEN STANDARDER) 144.1. Innledning 144.2. Utvikling av nasjonale DIM og GMD/HGMD 154.3. Utvikling av nasjonale meldinger 154.4. Utvikling av nasjonale Implementasjonsguider 16

5. KONFORMITET MED CEN STANDARDER SENERE 175.1. Konformitet med innholdsmessige standarder 175.2. Konformitet med syntaksspesifikke meldingsstandarder 17

6. VIDEREFØRING AV PROSJEKTET 19

REFERANSER 20

LISTE OVER FORKORTELSER 22

M E L D I N G S U T V I K L I N G - F O R P R O S J E K T R A P P O R T

1

1. Innledning

Dette kapitlet beskriver kort bakgrunnen for dette forpro-sjektet og for denne rapporten.

1.1. Problemstilling

Det europeiske standardiseringsarbeidet innen Helseinformatikk fore-går i regi av CEN/TC251 (Comité Européen de Normalisation, Techni-cal Committee 251, Health Informatics, http://www.centc251.org/). Iløpet av 1997 ble CEN/TC251 omorganisert fra tidligere 7 til nå 4 ar-beidsgrupper (Working Groups). Det nasjonale standardiseringsarbei-det i regi av Sosial- og helsedepartementets program for standardise-ring av informasjonsutveksling i helsesektoren (Standardiseringspro-grammet) ble også omorganisert tilsvarende i løpet av 1998.

I forbindelse med denne omfattende omorganiseringen, foregår det ennasjonal prosess hvor det metodiske grunnlaget for standardiseringsar-beidet gjennomgås og beskrives, deriblant, metode for utvikling avmeldingsstandarder.

Denne rapporten er et resultat av et forprosjekt hvor metodegrunnlagetfor den nasjonale meldingsutviklingen blir gjennomgått og beskrevet.

1.2. Målsetting og avgrensninger

På grunn av den begrensede ressursrammen som er avsatt til dette for-prosjektet, er forprosjektet avgrenset til det overordnede prosessnivå avmeldingsutviklingen. Dette betyr at det ikke er foretatt noe detaljertgjennomgang og beskrivelse av de enkelte delene i meldingsutvik-lingsprosessen.

Dette forprosjektet har som hovedmålsetting å gjennomgå utviklings-prosessen med hensyn på forholdet mellom det nasjonale og europeiskestandardiseringsarbeidet i regi av CEN/TC251, med spesiell fokus påutviklingen av nasjonale standarder i forhold til europeiske standarder(CEN ENVer og CEN ENer).

Forprosjektet har også som mål å foreslå områder for videreføring ineste fase av prosjektet, med tanke på å etablere et mer fullstendigmetodegrunnlag for meldingsutviklingen.


2

1.3. Om dette dokumentet

Dette dokumentet er organisert videre som følger:

Kap. 2 gir en generell beskrivelse av meldingsutviklingen, europeisk(CEN) og nasjonalt, samt forholdet mellom det europeiske(CEN) og nasjonale standardiseringsarbeidet på dette området.

Kap. 3 gir en generell beskrivelse av metoden og prosessen for mel-dingsutviklingen når det foreligger tilsvarende europeiske(CEN) prestandarder eller standarder.

Kap. 4 gir en generell beskrivelse av metoden og prosessen for mel-dingsutviklingen når det på utviklingstidspunktet ikke forelig-ger tilsvarende europeiske (CEN) prestandarder eller standar-der.

Kap. 5 foreslår områder for videreføring av dette foreliggende resul-tatet, med tanke på å etablere et mer fullstendig og systematiskmetodegrunnlag for meldingsutviklingen i det norske helseve-senet.


3

2. Meldingsutvikling generelt

Dette kapitlet beskriver den generelle fremgangsmåten formeldingsutviklingen. Kapitlet tar også for seg det europeiskeog nasjonale standardiseringsarbeidet samt forholdet mellomdisse.

2.1. Europeisk standardisering

Europeisk standardisering innenfor Helseinformatikk skjer i regi avCEN/TC251 (Comité Européen de Normalisation, Technical Commit-tee 251, http://www.centc251.org/). WGI (Working Group I - Informa-tion Models) under CEN/TC251 utarbeider bl.a. forslag til europeiskeprestandarder og standarder for meldingsbasert informasjonsutvekslinginnen ulike standardiseringsområder (f.eks. laboratoriekommunika-sjon). Forslagene behandles og godkjennes av CEN til å være euro-peiske prestandarder (ENV). ENVer revideres og godkjennes someuropeiske standarder (CEN ENer) innen tre år etter publikasjonsdato-en (eller forkastes).

CEN har utviklet en metodikk for utviklingen av meldingsstandarderfor helsesektoren, som er dokumentert i CEN CR 12587 - Methodologyfor the development of healthcare messages (1). I henhold til dennemetodikken skal et standardiseringsområde1 dokumenteres vha. enDomain Information Model (DIM). En DIM kan imidlertid dannegrunnlaget for flere beslektede meldinger2. Hver av disse meldingenedokumenteres i standarden vha. General Message Description (GMD)og Hierarchical GMD (HGMD). Fra GMD/HGMD utvikler man syn-taksspesifikke meldingsstandarder, i syntaks som f.eks. EDIFACT (2),SGML (3), XML (4), ANS.1 (5). For å implementere syntaksspesifikkestandarder lager man Message Implementation Guidelines (MIG).Dette er forsøkt illustrert i figur 1.

1 f.eks. laboratoriekommunikasjon.2 f.eks. innen laboratoriekommunikasjon: laboratorierekvisisjon og laboratoriesvar-rapportering.

CEN/TC251/WGI

DIM → GMD & HGMD→ syntaksspesifikk mel-

dingsstandard → MIG


4

Business domain

<!DOCTYPE SGML-DIS><DIS-message> <document content> … . </document content> <security elements> … . </security elements> …</DIS-message>

UNH M 1BGM M 1DTM C 9FTX C 9SG1 M 99SEQ M 1PNA M 9IDE C 9SPR C 9QUA C 9::

MgmObject::=SEQUENCE{ MasterUID [0] … .. MasterAID [1] … .. MasterSID [2] … .. SlaveUID [3] … .. SlaveAID [4] … .. SlaveSID [5] … .. MessURN [6] … .. MasterADDID [7] … .. … ..}

SGML-MIG

EDIFACT-MIG

ASN.1-MIG

...

DIMs (Domain

Information Models )

GMDs (General

Message Descriptions )

Figur 1: Meldingsutvikling (DIM/GMD/MIG).

Det gjøres oppmerksom på at CEN/TC251 har valgt kun å legge vektpå DIM og GMD/HGMD ettersom disse informasjonsmodellene be-skriver det logiske innholdet og strukturen i meldingene, helt uavhen-gig av den faktiske implementeringen av meldingene. En slik imple-mentasjonsuavhengig meldingsbeskrivelse er nødvendig for både åkunne lettere takle teknologiskifte over tid og å tillate sammeneksistensav ulike meldingssyntakser (implementeringer). Det er derfor sværtviktig å ha konsise og korrekte informasjonsmodeller (i første rekkeDIM, og dernest GMD og HGMD ettersom GMD og HGMD er basertpå tilhørende DIM).

CEN har valgt objektorienterte informasjonsmodeller i UML (UnifiedModeling Language, 6) til å dokumentere informasjonsmodeller(DIM/GMD).

CEN TC251 har i skrivende stund utgitt følgende fireDIM/GMD/HGMD prestandard dokumenter:

• ENV 1613 - Messages for exchange of laboratory information(for rekvisisjon og svarrapportering innenfor klinisk kjemi ogmikrobiologi), 1995 (i skrivende stund under revisjon)

• ENV 12538 - Messages for patient referral and discharge (forhenvisning og epikrise), 1997

• ENV 12539 - Request and report messages for diagnostic servicedepartments (for rekvisisjon og svarrapportering innenfor røntgenog patologi), 1997

HvorforDIM/GMD/HGMD?

UML som modellerings-språk

Eksisterende CEN ENVmed DIM ogGMD/HGMD


5

• ENV 12612 - Messages for the exchange of healthcare adminis-trative information (for overføring av administrativ informasjonom pasienter), 1997.

Disse prestandardene har en gyldighet på tre år. Ikke-konforme, nasjo-nale standarder kan eksistere i denne 3-års-perioden. Etter to år skalENVen kommenteres/oppdateres og fremmes som EN (europeisk stan-dard). Etter dette vil ikke nasjonale standarder som ikke er konformemed CEN EN være gyldige.

Syntaksspesifikke meldingsstandarder utvikles av andre organisasjo-ner/parter enn CEN/TC251. EDIFACT-baserte meldingsstandarderstandardiseres gjennom UN/EDIFACT-organisasjonen som har eteuropeisk entry-point i form av EBES (European Board for EDI/ECStandardization, derunder EEG09 - EBES Expert Group 09 Health-care, http://195.101.128.210/, for helserelaterte meldingsstandarder).UN/EDIFACT- meldingsstandarder blir også separate CEN standarderi henhold til en generell avtale mellom disse to organisasjonene. Sehttp://www.unece.org/trade/untdid/ for UN/EDIFACT-standardisertemeldinger. EBES ble imidlertid oppløst i juni 1998 og gikk over til åvære et Workshop. Det er i skrivende stund uklart hvilke konsekvenserdenne endringen vil medføre når det gjelder utarbeidelse av EDIFACT-spesifikke meldingsstandarder på europeisk nivå. Det finnes dessutenforeløpig ingen formell organisasjon som håndterer meldingsstandarderi andre syntaks enn EDIFACT i Europa.

Det gjøres imidlertid oppmerksom på at en UN/EDIFACT-standardisert melding ikke nødvendigvis er 100% konform med dentilsvarende CEN-standardiserte DIM/GMD/HGMD som meldingenkan ha tatt utgangspunkt i. Dette skyldes dels av syntaksen selv og delsav at UN/EDIFACT-standardene er ment å dekke mer enn kun Europa.

Når en meldingsstandard skal tas i bruk nasjonalt vil en vanligvis base-re seg på den tilgrunnliggende internasjonale (pre-)standarden på mel-dingsinnholdet, dvs. i vårt tilfelle CEN (pre-)standard (DIM, GMD,HGMD), samt velge en hensiktsmessig internasjonal meldingsstandardfor den konkrete overføringen, f.eks. en EDIFACT meldingsstandard.Den nasjonale implementeringen vil vanligvis basere seg på et nasjo-nalt subsett av meldingsinnholdet, CEN DIM/GMD/HGMD, og et na-sjonalt subsett av meldingsstandarden, EDIFACT-meldingen. Dettedokumenteres i form av nasjonale implementasjonsguider (MIGer).

2.2. Nasjonal standardisering

Standardisering innenfor området helseinformatikk i Norge skjer i regiav Sosial- og helsedepartementets Standardiseringsprogram

EBES/EEG09

UN/EDIFACT-standardiserte meldingerikke nødvendigvis 100%

konforme med CENDIM/GMD/HGMD

Nasjonale MIGer/implementasjonsguider

Standardiserings-programmet/FG1


6

(http://www.kith.no/std_programmet). Utviklingen av nasjonale stan-darder for meldingsbasert informasjonsutveksling koordineres via FG1(Faggruppe 1 - Informasjonsmodeller) i Standardiseringsprogrammet.

Til meldingsutvikling har Standardiseringsprogrammet valgt å følgemetodikken utviklet av CEN som beskrevet i avsnitt 2.1 foran.

FG1 i Standardiseringsprogrammet fungerer også som den nasjonalespeilgruppen i Norge overfor CEN/TC251/WGI. FG1 fungerer derforsom informasjonskanalen mellom det nasjonale og europeiske standar-diseringsarbeidet innenfor dette området. Gjennom aktiv deltagelse iCEN Project Teams hvor meldingsstandardene utarbeides, forsøkerman også å påvirke utviklingen fra tidlige faser.

2.3. Nasjonale og europeiske meldingsstandarder

Når det er behov for å utvikle nasjonale standarder for meldingsut-veksling i helsesektoren, vil et av følgende tilfeller være mulig (jfr. og-så figur 2):

1. Det eksisterer CEN (pre-)standarder på det aktuelle området. Na-sjonale meldingsstandarder skal derfor samordnes med de eksiste-rende CEN meldingsstandardene, ved at det blir laget nasjonalesubsett av tilsvarende CEN standarder. Se kap. 3 for nærmere be-skrivelse av prosessen med å utvikle nasjonale subsett av CENmeldingsstandarder.

2. Det eksisterer ingen tilsvarende CEN standard på det aktuelle om-rådet. Det lages derfor nasjonale standarder for å dekke nasjonalebehov. Når det på et senere tidspunkt foreligger tilsvarende CENstandarder, skal de nasjonale standardene tilpasses CEN standarder.Se kap. 4 for en nærmere beskrivelse av prosessen med å utvikle ogrevidere nasjonale meldingsstandarder.

Det er viktig å være klar over at CEN TC251 kun lager standarder somdefinerer informasjonsinnhold og innbyrdes datastruktur i form avDIM/GMD/HGMD. For å ha en implementerbar melding kreves det atstandarden er implementert ved bruk av en gitt syntaks, f.eks.EDIFACT. En nasjonal MIG beskriver hvordan en slik syntaksspesi-fikk implementasjon av CEN-standarden skal implementeres i Norge.

FG1 og WGI

Tilpasning av CEN-standarder til norske

standarder

Utvikling av norske stan-darder uten foreliggende

CEN-standarder


7

kan eksistere

konformitets-krevende

veiledende

Europeiskstandardisering

Nasjonalstandardisering

DIMGMD

HGMD

DIMGMD

HGMD

MIG

MIG

Syntaks-spesifikkmeldings-standard


Figur 2: Forholdet mellom europeiske og nasjonale standarder.

2.4. Prosess for nasjonal meldingsutvikling

Utarbeidelse avmeldingsstandarder

Pilotprosjekter

Konsensus

Implementering

Figur 3: Prosess for nasjonal meldingsutvikling.

Som illustrert i figur 3 foreslås følgende iterativ prosess for nasjonalmeldingsutvikling:

1. Meldingsstandarder (DIM, GMD/HGMD, syntaksspesifikk mel-dingsstandard og MIG) utarbeides i regi av Standardiseringspro-grammet og i samarbeid med nasjonale leverandører og andreimpliserte parter.

2. Meldingsstandardene utprøves i mindre skala i form av pilotpro-sjekter.

3. Meldingsstandardene samt tilhørende dokumentasjon fastsettes ien konsensusprosess.

4. Meldingsstandardene innføres og implementeres i stor skala.


8

Varighet av den enkelte delprosessen vil være avhengig av faktorersom meldingens kompleksitet (struktur og innhold) og omfang (berørteparter/områder).


9

3. Nasjonale subsett av CENstandarder

Når det allerede foreligger CEN standarder på det aktuelleområdet, utvikles nasjonale standarder basert på tilsvarendeCEN standarder. Dette kapittelet beskriver den anbefalte me-toden for utarbeidelse av nasjonale subsett av CEN meldings-standarder.

3.1. Innledning

Ved behov for å utvikle nasjonale meldingsstandarder, skal en førstundersøke om det allerede foreligger tilsvarende CEN (pre-)standarderpå det aktuelle området. I skrivende stund foreligger det fire CEN ENV(europeiske prestandarder) med DIM/GMD/HGMD og flere vil kom-me. Se CEN/TC251 sin hjemmeside http://www.centc251.org/ for lø-pende oppdatering av tilgjengelige CEN ENVer/ENer.

Den enkelte CEN-standard (eller prestandard) må deretter implemente-res ved bruk av en gitt meldingssyntaks som EDIFACT, ASN.1, HL7,XML eller tilsvarende. For en rekke av CEN prestandardene finnes detEDIFACT-implementeringer mens det for andre CEN prestandarderikke finnes noen implementerbar melding. Dersom en nasjonalt ønskerå implementere en melding før det finnes en internasjonal syntaksspesi-fikk meldingsstandard, må også denne syntaksspesifikke meldingsstan-darden utvikles nasjonalt. Oversikt over internasjonalt tilgjengeligeEDIFACT meldingsstandarder finnes i UN/EDIFACT-katalogene somer tilgjengelig fra http://www.unece.org/trade/untdid/.

MIGer som alt er utviklet kan finnes i GMR (The Global MIGs Re-pository, http://migs.ecworkshop.riv.be/) for løpende oversikt overtilgjengelige MIGer.

Hvis det finnes tilsvarende CEN meldingsstandarder skal en ta ut-gangspunktet i de CEN standardene når nasjonale meldingsstandarderutvikles. Dette fordi nasjonale standarder som ikke er konforme medtilsvarende CEN standarder (ENer) ikke er gyldige.

Man bør også ta utgangspunktet i CEN prestandarder (ENVer) hvisslike foreligger, selv om nasjonale, "ikke-konforme", standarder kaneksistere sammen med tilsvarende CEN prestandarder inntil CEN

Eksisterer det tilsvaren-de CEN standarder?

Konformitetskrav

Hvorfor også ta utgangs-punktet i CEN pre-

standarder?


10

prestandardene blir godkjent som CEN standarder. Dette vil gjøreovergangen til senere å ta i bruk CEN standarder lettere, men ikkeminst også for å kunne vinne erfaringer med prestandarder slik at Nor-ge reelt kan være med på å påvirke godkjenning/utforming av de ende-lige CEN standardene.

Figur 4 illustrerer prosessen med å utvikle nasjonale meldingsstandar-der med utgangspunktet i eksisterende CEN (pre-)standarder.

kan eksistere


veiledende


DIM-over-settelse

GMD-/HGMD-subsett

MIG-subsett

Europeiskstandardisering DIM

GMD/HGMD MIG


Syntaks-spesifikkmeldings-standardsubsett

Figur 4: Utvikling av nasjonale standarder basert på CEN (pre-)standarder.

Det kan imidlertid være et tidsmessig gap mellom CENDIM/GMD/HGMD og tilhørende syntaksspesifikke meldingsstandar-der og MIGer, slik at det kan være behov for å utvikle nasjonale MIGersom senere samordnes med CEN MIGer når slike foreligger. Dette erillustrert i figur 5.


11

kan eksistere


veiledende

Eur

opei

skst

anda

rdis

erin

g

DIM GMD/HGMD

Nas

jona

lst

anda

rdis

erin

g DIM-over-settelse

GMD-/HGMD-subsett

norsksyntaks-spesifikkmeldings-standard

norskMIG

norsksyntaks-spesifikkmeldings-standard

MIG

norsksyntaks-spesifikkmeldings-standardsubsett

MIG-subsett

Figur 5: Nasjonal meldingsutvikling uten internasjonale syntaksspesifikke meldings-standarder og MIGer.

3.2. Hvorfor lage nasjonale subsett?

Internasjonale standarder vil være med på å skape et stort og stabiltmarked som i sin tur vil være med på å skape et grunnlag for storskalaalle-til-alle kommunikasjon. Internasjonale standarder er på den annenside som regel bredt dekkende og alt omfattende for nettopp å kunneivareta alle medlemslandenes interesser og behov. En CEN/TC251meldingsstandard inneholder derfor ofte deler som kun er aktuelle ienkelte land.

Når en internasjonal standard skal anvendes på nasjonalt nivå, vil manpå den ene siden typisk ha behov for kun de delene av standarden somdet er aktuelt å benytte i Norge, og på den annen side ønske en merpresis spesifikasjon av de aktuelle delene av standarden som skal be-nyttes. Forenklingen og presiseringen som ønskes kan oppnås ved åutarbeide nasjonale subsett av internasjonale meldingsstandarder.

3.3. Arbeidsprosessen for subsetting

Denne prosessbeskrivelsen antar at det finnes en CEN standard hvor eneller flere GMDer/HGMDer3 er definert, og at det skal lages ett nasjo-nalt subsett av disse, dvs. en nasjonal profil av standarden. Det antas

3 Underforstått at det også foreligger tilsvarende DIM som den aktuelle GMD er avledet fra daDIM og tilhørende GMDer/HGMDer som regel blir utgitt i samme CEN-dokument.

Internasjonalestandarder

Forenkling ogpresisering

Forutsetning forsubsetting


12

videre at CEN standarden er komplett, dvs. at en ikke behøver å for-holde seg til andre (relaterte) standarder samtidig.

Prosessen med å lage et norsk subsett (nasjonal profil) av en interna-sjonal meldingsstandard består av følgende skritt:

1. Ta utgangspunkt i en informasjonsmodell (DIM/GMD/HGMD)som er en CEN standard eller prestandard. En bør unngå å bruke“forslag” (prENVer) til prestandarder da en må regne med at dis-se endrer seg raskt. Dersom man benytter slike “forslag” må manoppdatere alle berørte dokumenter så snart den endelige (pre-)standarden foreligger.

2. Gjennomføre en fornorskning av CEN (pre-)standarden. Det erviktig å opparbeide en god forståelse av den CEN (pre-)stan-darden fordi begrepene må tolkes i sin sammenheng. Man børderfor vurdere å oversette hele (pre-)standarden og dokumentereevt. tolkninger. Legg merke til at objekter og attributter dels kuner definert gjennom navn i CEN DIM/GMD/HGMD standardene.Det er derfor svært viktig å være ryddig med hensyn på navngi-ving. Oversettelsen kan utføres på:− Hele Domain Information Model (DIM) dersom det skal

(eller sannsynligvis skal) utvikles flere norske meldinger ba-sert på DIMen. Det er da viktig at hele DIMen blir vurdertunder ett for å oppnå konsistent bruk av norske begreper.

− En hel General Message Description (GMD) med tilhørendeHGMD dersom det kun er en melding som skal (eller sann-synligvis skal) tas i bruk i Norge. Det er viktig at heleGMDen/HGMDen blir vurdert under ett for å oppnå konsis-tent bruk av norske begreper.

− Kun de delene av GMDen/HGMDen som skal være med idet norske subsettet dersom det er rimelig klart hva som skalvære med i profilen og at sannsynligheten for endringer ersvært liten.

− Begrepsapparatet (navn og definisjoner) bør dokumenteres isamme dokument som profilen.

3. Dernest må en evaluere om det foreligger noen syntaksspesifikkemeldingsstandarder som kan benyttes. Situasjonen videre vil av-henge av om en finner ingen, kun en eller flere alternative mel-dingsstandarder som kan benyttes. Når det gjelder seleksjon avalternative EDIFACT-meldingsstandarder er det meldingensfunksjon som skal legges til grunn og ikke meldingens mulighe-ter for å overføre et gitt informasjonsinnhold.• Dersom det finnes en og bare en meldingsstandard for den

gitte meldingsfunksjonen og denne forefinnes i en aktuellsyntaks som er en internasjonal standard så skal denne be-

Prosessen medsubsetting

Med utgangspunkt i enCEN (pre-)standard

Fornorskning ogsubsetting av CEN

(pre-)standarden

Valg av meldingsstan-dard og meldingssyntaks


13

nyttes. Dersom meldingen ikke omfatter det totale meldings-innholdet må meldingen eventuelt utvides.

• Dersom det finnes flere meldingsstandarder som ivaretar dengitte meldingsfunksjonen vil en først lete etter en meldings-standard som benytter den foretrukne syntaks. Dersom detkun finnes meldinger som benytter andre internasjonalt stan-dardiserte syntakser må en avveie alternativene.

• Dersom det ikke finnes noen melding i det hele tatt, eller deforeliggende meldingene benytter en syntaks som ikke er ak-septabel, må en definere den nødvendige meldingen nasjo-nalt.

Den norske profilen blir da en syntaksuavhengig meldingsbeskrivelse.Denne skal fungere som spesifikasjon for syntaksspesifikke Imple-mentasjonsguider (Message Implementation Guide - MIG). Det er vik-tig å dokumentere konformitet til den nasjonale profilen når MIGenutvikles. Dette innebærer sporbarhet av objekter, attributter og relasjo-ner fra informasjonsmodellen (DIM/GMD/HGMD) til den aktuelleMIGen. Dette gjelder for EDIFACT så vel som for andre syntakser(f.eks. SGML/XML). Hvis det foreligger tilsvarende MIGer internasjo-nalt, bør det i tillegg dokumenteres konformitet med slike. Ved utar-beidelse av MIGen bør en ta i betraktning eventuelle andre forekom-mende MIGer som foreligger på språk vi er i stand til å nyttiggjøre oss.

Resten av utviklingsprosessen (pilotprosjekter, konsensus og imple-mentering) vil være den samme som den beskrevet i avsnitt 2.4.

Utvikling av MIG


14

4. Nasjonale standarder (utenCEN standarder)

Dette kapittelet beskriver den anbefalte arbeidsprosessen forutarbeidelse av egne nasjonale meldingsstandarder når detikke foreligger tilsvarende CEN (pre-)standarder på det om-rådet som nasjonale standarder skal utvikles.

4.1. Innledning

Dersom det foreligger internasjonale standarder skal en følge beskri-velsen gitt i kapittel 3.

Hvis det viser seg at det ikke finnes tilsvarende (pre-)standarder fraCEN (eller andre internasjonale standardiseringsfora), er man nødt til åutvikle egne nasjonale standarder. Selv om det skal utvikles egne na-sjonale standarder som på utviklingstidspunktet ikke forekommer noetilsvarende internasjonalt, bør en likevel ta hensyn til følgende underutviklingen:

• En bør bruke den samme metodikken for meldingsutviklingensom er utviklet av CEN TC251 på dette området (jfr. avsnitt 2.1for metodikken utviklet av CEN for meldingsutviklingen).

• En bør være med på å påvirke evt. utviklingsarbeid/-resultaterinternasjonalt (CEN) på tilsvarende områder. Jfr. avsnitt 2.2 forkoordinering mellom CEN og norsk standardiseringsarbeid.

• En bør revidere nasjonale standarder når det foreligger tilsvaren-de CEN (pre-)standarder på et senere tidspunkt slik at det blir ut-viklet nasjonale subsett av CEN (pre-)standarder med utgangs-punktet i både den nasjonale og tilsvarende CEN (pre-)standard.Jfr. kapittel 5 for konformitering med CEN (pre-)standarder.

Den anbefalte prosessen med å utvikle og senere revidere nasjonalemeldingsstandarder er illustrert i figur 6.

Eksisterer det tilsvaren-de CEN standarder?

Utvikling av egne nasjo-nale standarder


15

kan eksistere


veiledende

Europeiskstandardisering

DIMGMD/HGMD

MIG


DIM-over-settelse

GMD-/HGMD-subsett

MIG-subsettDIM

GMD/HGMD MIG


Syntaks-spesifikkmeldings-standardsubsett

Figur 6: Meldingsutvikling - uten tilsvarende CEN ENV.

Det vil forekomme tilfeller hvor det finnes internasjonalt standardisertemeldinger og tilhørende MIGer uten at det foreligger en tilsvarendeCEN standard som definerer den underliggende DIM/GMD/HGMD(eks.: det finnes i skrivende stund allerede en Status 0 EDIFACT mel-ding for elektroniske resepter - MEDPRE, uten at det foreligger noenDIM/GMD/HGMD fra CEN og tilsvarende en status 0 EDIFACT-melding for rapportering av bivirkninger).

Av pragmatiske og praktiske grunner kan det av og til være hensikts-messig å foreta en fornorskning og subsetting av den foreliggende MI-Gen uten å måtte først utarbeide DIM/GMD, forutsatt at den forelig-gende MIGen innholdsmessig mer eller mindre kan brukes direkte ogat meldingen i den nære fremtiden ikke vil bli implementert i andresyntakser enn den som MIGen representerer.

4.2. Utvikling av nasjonale DIM og GMD/HGMD

Som beskrevet foran, bør man bruke metodikken utviklet av CEN (1),når nasjonale DIM og GMD/HGMD skal utvikles. Dette temaet blirderfor ikke utdypet mer i denne omgangen.

4.3. Utvikling av nasjonale meldinger

På samme måte som beskrevet i kapittel 3 må det vurderes om detforeligger syntaksspesifikke meldingsstandarder som kan benyttes ellerom det må defineres en nasjonal melding.

MIG utenDIM/GMD/HGMD


16

4.4. Utvikling av nasjonale Implementasjonsguider

En implementasjonsguide (IG eller Message Implementation Guideline- MIG) er en teknisk detaljert beskrivelse av hvordan en meldingstypeskal implementeres i en valgt syntaks. En MIG er derfor implementa-sjons- og syntaksavhengig. Metoden for hvordan MIGer utarbeides vilderfor også være syntaksavhengig.

For EDIFACT-basert implementasjon, har bl.a. UN/ECE utarbeidet en"Guide to Message Implementation Guidelines". For XML/EDI fore-ligger det i skrivende stund et forslag til en foreløpig versjon av"Guidelines for using XML for Electronic Data Interchange" (14), ut-arbeidet av CEN XML/EDI Group. Dette temaet blir ikke utdypet mer idenne omgangen.


17

5. Konformitet med CENstandarder senere

5.1. Konformitet med innholdsmessige standarder

Når det på et senere tidspunkt foreligger tilsvarende CEN standarder pådet aktuelle området, bør en revidere nasjonale standarder slik at de blirnasjonale subsett som er konforme med tilsvarende CEN standarder. Seavsnitt 3.1 for hvorfor det er viktig å ta utgangspunktet i tilgjengeligeCEN standarder.

Norsk deltakelse i standardiseringsarbeidet bør sikre at slike standarderinkluderer alle norske behov.

Som forklart i avsnitt 3.1, anbefaler vi også å være konform med CENprestandarder dersom prestandardene ikke i den nærmeste fremtid for-ventes å bli revidert og/eller godkjent som standarder.

Når det gjelder selve prosessen med å revidere nasjonale standarder tilå bli nasjonale subsett av CEN (pre-)standarder, blir prosessen noksålik den som er beskrevet i kap. 3. Ved evt. konflikt mellom nasjonaleog CEN (pre-)standarder, bør en velge CEN (pre-)standarder fremfornasjonale. Det er derfor, som beskrevet foran, viktig å være med på åpåvirke utforming av CEN (pre-)standarder ved å bringe frem nasjo-nale resultater fra den nasjonale meldingsutviklingen.

Se ellers kap. 3 for prosessen med utvikling av nasjonale standardersom subsett av CEN (pre-)standarder.

5.2. Konformitet med syntaksspesifikkemeldingsstandarder

Dersom en har valgt å fastsette nasjonale syntaksspesifikke meldings-standarder og det senere foreligger tilsvarende internasjonale syntaks-spesifikke meldingsstandarder, bør en vurdere en overgang til disse.

Nye meldingsstandarder kan være nye EDIFACT-meldinger. Norge erikke forpliktet til å benytte disse før de samme meldingene eventueltblir godkjent som CEN standarder i henhold til avtale mellomUN/EDIFACT og CEN. For andre syntakser kan det gjelde andre reg-ler.


18

Dersom syntaks og meldingsinnhold er uforandret vil overgangen væreen rent teknisk oppgave som kan gjennomføres uten større konsekven-ser.


19

6. Videreføring av prosjektet

Dette kapitlet beskriver kort forslag til videreføring av detteforprosjektet.

Det foreslås at dette forprosjektet videreføres i 1999, men hensyn påbl.a. følgende:

1. Utviklingsprosessen: beskrive nærmere prosessen for utviklingenav meldingsstandarder med hensyn på bl.a.: utarbeidelse-, god-kjennings- og vedlikeholdsprosesser; publisering av standarddo-kumenter (her under også publikasjonstidspunkt/-frekvens, formog mal).

2. Metodedokument for informasjonsmodellering(DIM/GMD/HGMD): beskrive nærmere metodegrunnlag medhensyn på bl.a.: informasjonsmodellering ved bruk av UML (re-visjon av KITH rapport 2/92, "Informasjonsmodellering somgrunnlag for utarbeidelse av EDIFACT-meldinger i helsesekto-ren"); regler for subsetting; felles datatypedefinisjoner og attri-buttstatus-typer; standard mal for utgivelse avDIM/GMD/HGMD.

3. Metodedokument for utarbeidelse av syntaksspesifikke meldin-ger for hver av aktuelle syntakser (EDIFACT, XML osv.), be-skrive nærmere metoden for utarbeidelse av syntaksspesifikkmeldinger, her under også standard mal for slike dokumenter.

4. Metodedokument for utarbeidelse av syntaksspesifike Imple-mentasjonsguider: for hver av aktuelle syntakser (EDIFACT,XML, etc.), beskrive nærmere metoden for utarbeidelse av syn-taksspesifike implementasjonsguider, her under også standardmal for slike dokumenter.


20

Referanser

1 CEN CR 12587 Methodology for the development of healthcare mes-sages. http://www.centc251.org/FinWork/greensheetpwd.htm

2 ISO 9735: UN/EDIFACT, United Nations rules for Electronic DataInterchange for Administration, Commerce and Transport. ISO 1997.

3 ISO 8879: Standard Generalized Markup Language (SGML). ISO1986.

4 W3C: Extensible Markup Language (XML).http://www.w3.org/XML/

5 ISO/IEC 8824: Information technology -- Open Systems Interconnec-tion -- Specification of Abstract Syntax Notation One (ASN.1), ISO1990.

6 CEN/TC251 Short strategic study, Enabling technologies, UnifiedModeling Language. CEN, 1998. http://www.centc251.org/SSS/N98-082.pdf

7 CEN ENV 1613- Messages for exchange of laboratory information.CEN 1995 (i skrivende stund under revisjon).http://www.centc251.org/FinWork/greensheetpwd.htm

8 CEN ENV 12538 - Messages for patient referral and discharge. CEN1997. http://www.centc251.org/FinWork/greensheetpwd.htm

9 CEN ENV 12539 - Request and report messages for diagnostic servicedepartments. CEN 1997.http://www.centc251.org/FinWork/greensheetpwd.htm

10 CEN ENV 12612 - Messages for the exchange of healthcare adminis-trative information. CEN 1997.http://www.centc251.org/FinWork/greensheetpwd.htm

11 CEN CR 12700: Supporting document to ENV 1613 - Messages forExchange of Laboratory Information. CEN 1997.http://www.centc251.org/FinWork/greensheetpwd.htm

12 United Nations Directories for Electronic Data Interchange for Ad-ministration, Commerce and Transport,http://www.unicc.org/unece/trade/untdid/welcome.htm


21

13 The global MIGs repository. http://migs.ecworkshop.riv.be/

14 CEN XMI/EDI Group: Guidelines for using XML for Electronic DataInterchange.http://www.geocities.com/wallstreet/floor/5815/guide.htm

15 KITH R 2/92, Informasjonsmodellering som grunnlag for utarbeidelseav EDIFACT-meldinger i helsesektoren. 1992.


22

Liste over forkortelser

ANS.1 Abstract Syntax Notation One

CEN Den europeiske standardiseringsorganisasjonen (Comité Européende Normalisation, eller på engelsk: European Committee forStandardization)

CEN/TC251 Teknisk komite 251, Helseinformatikk (Technical Committee 251,Health Informatics), under CEN

CR CEN Report

DIM Domene informasjonsmodell (Domain Information Model)

EBES European Board for EDI/EC Standardization

EDI Elektronisk data utveksling (Electronic Data Interchange)

EDIFACT EDI for Administration, Commerce and Transport

EEG09 EBES Expert Group 09 - Healthcare

EN Europeisk standard (Europaïsche Norm)

ENV Europeisk prestandard (Europaïsche Norm Vorausgabe)

FG1 Faggruppe 1 - Informasjonsmodellering, under Standardiserings-programmet

GMD Generell meldingsbeskrivelse (General Message Description)

GMR The Global MIGs Repository

HGMD Hierarkisk GMD (Hierarchical GMD)

HL7 Health Level Seven

MIG Implementasjonsguide (Message Implementation Guideline)

prENV Forslag til europeisk prestandard

SGML Standard Generalized Markup Language

UML Unified Modeling Language

WGI Arbeidsgruppe 1 - Informasjonsmodellering (Working Group I -Information Models) under CEN/TC251

XML Extensible Markup Language

Documents

Metode for meldingsutvikling i helsesektoren - sh.ehelse.no dokumenter/KITH/upload/941/R12... · det i regi av Sosial- og helsedepartementets program for standardise- ... neste fase