InnIwliI:

AvskyeligebjørnerDen klatrende legenden,østerikeren Reinhold Messner, påstår å ha ha løstmysteriet med avskyeligesnømenn. I virkelighetendreier det seg om storetibetanske bjorner. Det skal,dersom Himalaya-klatrerenikke har fått kronisk høyde‘ k., finnes mellom tusenog to tusen av dem.

Mexicanskemiljøvernerestoppet USAEtter seks års kamp harmexicanske miljøvernereklart å stoppe en planlagtdumpingplass for radio-aktivt avfall. Lageret varplanlagt i et jordskjelvområde.

• side 7

Soppbok fårBrageprisen?En meget spesiell soppboker nominert til den prestisjetunge Brageprisen. Vanligvis er det ingen somsetter noe særlig pris på foreksempel fotsopp.

Skru av TVenEnglands visestatsminister,John Prescott, vil at folkskal skru av TVen når deikke bruker den. Et litemiljotiltak som likevel vilgjøre det lettere for landet åoppfylle klimamålene sine,mener den britiske regjeringen.

• side 8

17. november presenterer SFT«Miljoslatus i Norge pa nettet»,ogsa kalt MISTII”. Med enkletastetrykk skal interessertekunne ta seg fram gjennom 500tabeller, 150 kart og 200 tekst-sider og finne svar pi alt fraC02—utslipp og jerv, til antall

mopeder pa Jan Mayen ogsnoscootere i Østfold. MISTINer først og fremst for profesjonelle brukere, men skole-elever, studenter og andreinteresserte vil Qgsi kunne hanytte av det digitale orakelet.

Jamtveit lover bedre komfort,kortere kjøretid og flereavganger til samme billettprissom NSB opererer med i dag.NSB har gitt klarsignal til ainnlede forhandlinger omprivatisering. Monopolet forjernbanedrift i Norge er dermed i

ford med i OlJpløSeS. • side 3

ForsinketavgjørelseMiljoverndepartementet (MD)har utsatt sin dom i Revasen—saken til midten av november.Ifølge MDs statssekretær JesperSimonsen er høyt interntarbeidspress arsak til forsink—elsen.

X Bulltinnr.18, 6.,o.I998 1O.&gang utgitt av Norges Naturvernforbund

«Norge er et av de

ytterstfå landene i

verden der det er lov å

ta hummer med rogn.»MARINI>IOIOG (iso 1. VAN DFR

Til, V.\RT LAND.

Overtar jernbane

• side 4

Gjerm:ind Ja,,,tveit foran nytt deino,nateriellpå Bratsbergbanen. (Foto: KjellAulie, Varde,)

For første gang i nyere tid skalen

• side 8

norsk jernbanestrekning drives privat.Gjermund iamtveit, en av investorenesom vil delta i selskapet TimetogetBratsbergbanen AS, mener kundene viltjene på privatiseringen.

Orakelet på Helsfyr

•side2 •side8

2 Natur & miljø Bulletin nr. 18. 1998 nr. 18 • 1998 Natur & miljø Bulletin 3

Redaktør:Tom Erik 0k land

Redaksjon: Jens Petter Toldnæs,1< risi :in J,ihre

Adresse: Posiboks 6591 Si(ilavs plass. (i li) ( 1511.1122993300.lak’. 22 9’) 3310.Direkte: 22 9’) + 71 (lIdnæs),74 (økland), 22 (iahre)Il—post: rednaton line. 11(1

Neste utgave: 20.11.1995

Abonnement:I 99/år (privatpersoner),500/år (bedrifter)

Annonser: Tif: 22 71 92 2.0.Faks: 2271 9238.

Trykking: Gan (ratisk. Trykketpå 00% ic’.iil’.iileri papir.

Norges Naturvernforbund:Samme posiadresse SOfll N MItulletin. Web:lsitp://www.ngo.’rida ,i i sIn rv.i i

1-post: nils \1F1l1! ll,illIF\ I Il Il

norsk fagpresse®

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

1-Ivordan ser helleristnitieene iAlta ut? 1-Ivor mye er det satt av istatshudsettet til vern av hjorn?1-ivor mange bjorner ble skutt ifot? l-lva med C02-utslipp iSogn og E)ordane? Eller Lille—sand? 17. november gir MISTINdeg svaret på delte og mye mer.Da lanserer Statens forurens—ningstilsyn (SFT) «Miljostatus iNorge pa nettet», som altså forenkelhets skyld blir I’orkortetMIST1N.

Enkelt og effektivtProsjektet er et samarbeid mellom Direktoratet for naturfor—valining, Polarinstituttet, Riksantikvaren, Kartverket og 511som ogsa skal lede ogadnuitistrere systemet.

Malet er å sattile og uttiytteall (len mi liii infbrniasj oneii somfinnes pa en enkel og eifokttvmate.

MISTIN er først og fremstlaget for profl.sjonelle brukere.som kommuner, l’ylkesmannsetatene og media, sier prosjekt-ansvarlig I etite M yh re I laast iSFT til N&M Itulletin.

Stoppet fem avseks demninger

Arets alternative Nohel-pris, TheRight Liveliliood Award, er til—delt (len chilenske miljøorgini—sasjonen (irupo de Accien por elltiohio (GAlilt). Organisasjottenhar kjempet mot utbygging avelven lliohio, og stoppet fim avseks store demninger, skriverMtljöRapporten. Prisen er pa1,5 millioner kroner

I lun tror likevel at privatpersoner med interesse for naturog tniljovern vil Li glede avMISTIN. Ikke minst fordisystemet er selvforklarende ogenkelt å bruke.

Åtte områderMISTIN er delt itin i attehovedomrader, klima, luft ogstøy, hav og vann, avfall oggjenvinning, biologisk mangt’old, friluftsliv, kulturtninner ogpolaromrader. In linjal med alleomradene ligger inne i hvertbilde i programmet slik at detskal være lett å gå fra tema tiltema.

Myhre I laast tror MISTIN vilvære spesielt attraktiv lbrkommunesektoren.

— Vi tror kommunene vil fåstor nytte av dette. Lokalemyndigheter før stadig stitrreatisvar. blant annet som en limlgeav LA-2l arbeidet. MISTIN gjørsentrale miljodata tilgjengeligfor dem som trenger dem, sierhun.

Skulle du lure pa hvor mangemopeder det er pa Jan Mayenbefinner MISTIN seg pawww.mistin.dep.no. fra og med17. november.

N&M Bulletin

TOM ERIK ØKLAND

11 ratshergbanen drives i dag medstatlig støtte for å gå rundt, NSBsliter med materiell fra 50-talletog stromledninger som børhyttes. Na ønsker (ijermund

(- Iimmtveit og I lalvor (irene fra1’otodden å overta strekningen.

Med nytt materiell, llete av—ganger og kortere kiørettd mener

de to at strekningen kan bli bedreforretning.

NSB prioriterer lønnsomhetGjermund Jatntveit mener NSBvil si ja til muligheten, først ogfremst fordi Bratsbergbanen harlite trafikk.

— Jeg tror NSB har kommet

til et punkt hvor de innser

problemet med å satse pa badetrat’tkksterke og —svake bane—strekninger. N5l3 vil prioritere de

sterke, og dermed bør andre fåmuligheten til å saise, sierJanitveit.

Han peker pa at Norge er‘,hint de siste landene i Europamed statlig monopol pa jernbanedrift.

— Men det er viktig for oss atNSB blir med i selskapet somskal drive Bratsbergbanen

videre. Vi haper de vil kjøpe seginn med 35 prosent av aksjene,forklarer Jamtveit.

ldé fra bussdriftDet nye selskapet far nasnet

Timetoget Bratsbergbanen. Somnavnet tilsier skal toget gå hvertime, med 16-17 avganger hver

vei i løpet av døgnet. Det blir

kun noen (li nattetimer som ikke

får avganger.Konseptet er hentet fra

TlMEkspressen, et selskap somstartet busskjoring hver time

mellom Notodden og Oslo i fjor

sommer. Ideen til dette haddeJamtveit. I dag er selskapenesom eide og drev TIMEks

pressen kjøpt °PP av NSI I

Biltrafikk. Rutene går så detsuser.

Dieselltratsherghanens største problem

i dag er ledningsnettet, som ikke

tåler hastigheter over 80 kilo

meter i timen. Nytt nett vil koste

— Nå er det direktørene forNSB Persontrafikk og NSB

Biltrafikk som skal forhandle

fram en avtale med de privateinvestorene, forteller CarI ErikQvist, økonomisjef i NSBPersontrafikk Region Sør.

Vil læreQvist bekrefter at Bratsbergbanen er svært lavt prioritert

innenfor NSB-systemet. Størreprosjekter, som krengetog påhovedlinjene, tar NSB5 oppmerksomhet. Qvist tror derfor atprivatisering vil gi et bedretilbud.

— Dessuten er det veldigspennende å prøve noe helt nytt.

Vi lurer på hva vi kan lære av enslik omorganisering.

— Hva skjer hvis selskapetgår konkurs?

- Det har vi ikke vurdert.

Det er faktisk større sjanse forat denne strekningen forblirtrafikkert hvis et privat selskaptar over.

Ikke ny strategiPersonene bak prosjektet menerde vil drive en bedre, raskere og

banen.—. Vi vil kjøpe inn nytt eller

oppgradert brukt matenell til

strekningen. Lii forutsetning er atmateriellet er dieseldrevet, slik at

man kan øke hastigheten pabanen. Pa sikt kan andre driv—stol’flosninger vurderes, blantannet gass, mener Jamtveit.

Beholder støtteI lratsbergbanen overlever vedhjelp av subsidier. Gjermund.lamtveits kompanjong, I lalvor

mer attraktiv bane for sammepris som NSB. I)et mener Qvister et tankekors.

- Det er ikke gitt at et stortselskap kan drive lokale bane-strekninger som ikke passer inni stordriften. Derfor har NSBvært en pådriver i saken. Detteer nytt i Norge, og derfor bør detprøves.

Tone Skau Jonassen, leder iNaturvernforbundet i Telemark,ønsker privatiseringen avBratsbergbanen s elkonimnen.Lokale miljøvernere har jobbetaktivt for saken.

— Nå håper jeg bare dethele løser seg raskt. Prosessenhar tatt forferdelig lang tid,

mener Jonassen.Hun er stort sett fornøyd

med planene for Bratsbergbanen, men håper investoreneetterhvert vil gå over tillettbanematenell som er littlekrere å se på og mer energi-effektivt enn togsettene man vil

(irene, mener disse subsidiene

mli viderefores til det nyeselskapet. Sakalt ofientl g kjøp

bidrar med over ti millioner tilstrekningen hvert år i dag. Dettilskuddet trenger vi også. mcmi vivil gi et helt annet tilhud forpengene, sier (irene.

Timetoget Bratsherghanemiskal i utgangspunktet ha ti

millioner i aksjekapital. Privateinvestorer skal eie minst 55prosent av aksjene. Jamtveit og

(irenes eget selskap, NyeAvganger AS, vil eie majoriteten

av disse aksjene.

— Betyr dette at NSB vilkvitte seg med andre jernbanestrekninger som også er litelønnsomme2

Det er vanskelig ‘for meg

å svare på NSBs vegne, men jegkan si det slik at noe sånt ikke eren uttalt strategi per idag.

Eneste kjepp i hjulene iprivatiseringsarbeidet er Jernbaneloven, som sier at NSB målegge ned kjøringen på en linjefør andre kan søke Jernbaneverket om å bruke banelegemet.Qvist mener likevel at det ikkevil bli noe opphold i kjøringenpå Bratsbergbanen.

satse på i begynnelsen.— Det aller beste er selv

følgelig elektrisk drift, men vihar forståelse for at det blir fordyrt, sier Jonassen.

Under et møte om Nasjonaltransportplan i Telemark forkort tid siden var allekommunene som ligger langsBratsbergbanen enig om at manskulle satse på tiltaket.Jonassen tror blant annetlobbyisme fra Naturvernfor

bundet og Natur og Ungdom er

årsak til den positiveholdningen.

Natur& B u1htill•I.

miipøutItI •v Nor1.s Naturvernforbund

Grønn gurufra SFTNorges nye miljøguru heter MISTIN og

kan svare på det meste. Som for

eksempel hvor mange mopeder det

måtte befinne seg på Jan Mayen.

NSB-monopolet oppløsesPrivate investorer ønsker å overta driften 60 milliomier kroner. Det blir ikke

aktuelt Iår Timetoget Ilratsherg

av

4 Natur & miljø Bulletin nr. 18. 1998

Vindjakkerav vindkraftSnart kan du kjøpebærekraftige knickerser.KlesprodusentenPatagonia produsererfrlluftslivutstyr og skalheretter bare benytteseg av vindkraft.

Et av datterselskapene til olje- ogenergigiganten Enron har nyligtegnet kontrakt med det Californiabaserte selskapet Patagonia.Selskapet er storprodusent avklær til friluftsformal. Enronforplikter seg til å levere fornybar energi, det vil si vindkraft, tilsamtlige av Patagonias 14fobrikker. Til sammen dreier detseg om en million ki]owattimerper år. Enron planlegger å byggeut ytterligere vindkraftverk meden samlet etfoki på 16 megawatttor 1 imøtekomme Palagon i askrav, skriver MiljåRapporten. •

IPs

YOJANA SHARMA

Den erfarne fjellmannen sier athan med boka «Yeti» ønsker åskille legender fra fakta. I lanmener det myleomspunnede vesenet bør beskyttes og studeresvitenskapelig.

Messner klatret I verest utenoksygen i 1978 - og siden alleandre fjelltopper over 8.000meter. Men det var mens hanvandret i øst-Tibet i 1986 at hanplutselig sto ansikt til ansikt meden yeti, «et kjempesvært, uhestemmelig, stinkende, eksotiskdyr» som gikk pa to hen.

— Stanken var harreisende

Departementet for fiske, skog-og jordbruk i Japan krever atfiskere som vil ta seg jobb pabater som ikke er godkjent avKonvensjonen for bevaring avatlantisk tunfisk (ICCAT). søkerspesielt om tillatelse til dette.

De som ikke leverer innsøknad kan bli straffet med bøterpå over 30.000 kroner. I tilleggkan fiskerne risikere a sitte ifengsel i opp til to ar.

Enorm appetittTunfiskappetitten i Japan erenorm. Fisken serveres på demange sushi-restaurantene rundt

og skallen så stor som en yakokse, minnes Messner. Ilan bekrefter myten om vesenetssjenerte karakter: yetien rusletvidere mens Messner ble ståendeigjen.

Utlovet belønningKinesiske myndigheter har siden1995 utlovet en belønning pa350.000 kroner til den sombringer med seg en levende yeti,35.000 kroner for en død og25.000 for bilder eller videoopptak av det mytiske menneskedyret.

Messner har ikke gjort kravpå noen av belonningene. I lanhevder at Veti, eller den avsky-

om i landet. To tredeler avverdensfangsien blir fort:ert her.

Ikke hermetikkI lermetikkversjonen av tunfisk,slik vi kjenner den i Norge,utgjør bare en liten del av detjapanske forbruket. Det mesteblir satt til livs ratt.

Selv om keiserriket har hatten økonomisk nedtur det sistearet, har likevel japanerne midlernok til å betale for den dyrefisken.

— Japans økonomiske boomutvikling som begynte etterandre verdenskrig, gjorde atjapanerne utviklet en kjempe-appetitt for tunfisk. Prisen pådelikatessen ble ikke lenger for

elige snømannen, slett ikke er engigantisk. apelignende humanoidmed langt har over hele kroppen,slik myten forteller.

— Yeliene er heller ikke såsjeldne som man skulle tro.Mellom et og to tusen av demvandrer rundt i Tibet, fortrinnsvis om natten, sier han.

Brunbjørn— Få yetier har overlevd i Nepal,kanskje bare tre, mens detsannsynligvis finnes andre iMongolia, i den delen av Ilimalaya som ligger i Pakistan og iBhutan, vanligvis pa høyder over5.000 meter, hevder Messner.

Ifølge den tyske fjellklatrerener yeti egentlig en stor tibetanskbjørn - en langhåret grizzly somkan na en høyde på 3,5 meter oghar fotspor og avforing somligner menneskets. I Tibet er denkjent som chemo.

—Yeti er en brunbjorn. Det eringen tvil om dette, sierMessner.

høy. Pa 50- og 60-tallet vokstedet fram en rik middelklasse sort’ikke hadde noen problemer medå betale for en eksklusiv tallerken med sushi, forteller ShigekiKomori i Verdens namrfond iJapan.

Mest importJapanske myndigheter haper åkunne kontrollere overfisket vedå tvinge fiskerne til a søke omtillatelse før de tar seg jobb. Slikfar regjeringen ogsa bedrekontroll med hvilke utenlandskefartøyer som for ta del i dehøyteknologiske nyvinningenesom Japan sitter på.

Rundt 90 prosent av tunfisken som havner på detjapanske markedet importeres,hovedsakelig fra Taiwan, Indonesia, Sør-Korea og USA.

I fjor ble det importert250.000 tonn tunfisk. Dette varlitt mindre enn året i forveien. •

«Yeti»-mysteriet løst?Den avskyelige snømann, eller Yeti som

den også kalles, har gjennom århundrer

vært en myte i Himalaya. Den kjente

fjellklatreren Reinhold Messner mener åha avslørt snømannen i sin nye bok.

nr. 18 • 1998 Natur & miljø Bulletin 5

Na1rndrrn

Japan redder tunfiskenJapanske myndigheter håper at en

innstramming av fisketillatelser vil hindre

overfiske av tunfisk.

Ips

2.-13. november: FNsKlimakonferanse i BuenosAires.

10. november: Åpent møteom alternativ energi. Energi-selskapet Asker og Bærum.Arr: Naturvernforbundet iBærum.

24.-25. november: Internasjonal lederkonferanse omavfall og energi. Grand WestinDemeure Hotel, Amsterdam.Arr: IBC Global ConferencesLimited, tif: + 0171 453 5492.

2.3. desember: Landbruksfaglig bistandsforum.Quality Olavsgaard Hotel,Skedsmo. Arr: NORAD ogNorges Vel. TIf: 64 83 20 00.

1.-3. juni,1999: Internasjonal konferanse omintegrert bærekraftig avfallsog vannforvaltning. Arr.: TheInternational Couricil forLocal Environmental Initiatives, tlf: +45 45 16 92 00. •

SIJVENDRINI KAKIJCHI

J

Volvo 540 og Volvo V40 er sannsynligvis to av de sikreste bilene mellomblklasson,

Volvo V40 er også kåret til verdens vakreste stasjonsvogn av italiensk motorpresse.

Motorprogram: 1.61,105 Hk • 1.81,115 Hk •2.0 1, 140 Hk • 2.01 Turbo, 160 Hk • 1.91 Turbo.

200 Hk • 1.9 I Turbo Diesel. 90 Hk VOLVO S40 OG VOLVO V40

grensen.IPs

_____-

DIEGO CEVALLOS

Dumpingplassen skulle bygges i

den lille amerikanske byen

Sierra Blanca, som ligger 301olonicter fra grensen til Mesico.vlen eller en strøm av protesterog folkedemonstrasjoner pamexicansk side, besluttet myndighetene i Texas å stenitne motutbyggingsplanene.

A jorelsen kom som enoverraskelse pa mange; observatorer hadde regnet med atgodkjenningen av prosjektplanene ville være en ren forinalitet.

Særlig siden Kongressen i USAallerede hadde godkjent dem.

Miljoaktivister pa begge siderav grensen har kjempet motplanene siden I 9)2. De har blantannet protestert mot det de kalleriniljomessig rasisme.

Sierra Blanca i Texas er et av(le hittigste omradene i USA. Av(le 700 mnnbyggerne er to tredelerav latinamerikansk - hovedsakligmexicansk - opprinnelse.

Protestene har vokst til enIblkebevegelse som krever atmexicanske myndigheter lorhan—dler med Washington for a lbrhindre at problemet gjentar seg.

Flere studier viste at atom—avlallet ville irke inn pa grunn-vannet og at det er risiko lbrjordskjelv i oniradet tordumpingplasscn.

Planene var i tillegg et bruddpa La Paz—avtalen fra 1983mellom de to landene, somtorbod bygging av gifiholdigeanlegg mindre enn 100 kilometerfra grensen.

6 Natur & miljø Bulletin nr. 18. 1998

I/ ,af

HOVEDLANDSRENNET

nr. 18 • 1998 Natur & miljø Bulletin 7

Aktivister stoppet atomdumping

3c

[

Etter seks års kamp har mexicanske

miljøaktivister og lokalpolitikere klart åhindre at det blir anlagt en dumpingplass

for kjernefysisk avfall fra USA nær

Du får nå muligheten til å oppleve fremtidensalpinstjerner kjempe om å bli Norges bestealpinist i krevende løyper i fantastiske Geilo.

Den mexicanske regjeringenl’orholdt seg lenge l:ius tilproblemsti llnigen, men ga tilslutt etter lbr presset og ba om atdumpingplassen ikke ble bygget«flir godt nahoskaps skyld».

Myndighetene i Texas, medguvernør George llush Jr. ispissen, besluttet seg lbr a gåmot utbygginven etter å havurdert planene pa ny.

For at dere også skal få delta i begivenhetene vil

moro gjennom hele uken.dere bli aktivisert med konkurranser, show og mye

i

Vi skal gi ut 1000 vis av premier til alle som deltar.Du kan vinne alt fra reiser, mobilteletoner, klærtil Playstation og CD’er m.m.

IDet vil også bli gratis marsipantil alle som tar turen innomStatoll teltet i bakken.

sÅ FÅ MED DEG ÅRETS

A/S Norske Shell

BEGIVENHET ÅGEILO 13.—19. MARS

i.

Samarbeid

EWOS utvikler, produserer og markedsførerfiskefôr som skal bidra til høyest mulig verdiskapning for våre kunder, bevaring av miljøet oggod kvalitet på laksen.

EWOS tror på samarbeid før en vefdiskapningog vekst som sikrer et bærekraftig og lønnsomt lakseoppdrett ogsi for framtidige generasjoner.

EWOS as Postboks 424 Telefon 67 92 32 00Hovedkontor 1471 Skiirer Telefax 67923201

Trondheim kommunetf v1i tjpavctel miimien

Avlattsseksjonen

Det er enkelt å skapemindre avfallHer er noen tips:

• Stopp reklamen i

postkassen

• Legg igjen unødvendig emballasjei butikken

• Unngå engangsprodukter

‘ Har du sporsmal?Ring oss pa telefon: 72 546941 —72 5409 35

A-BLAD Ettersendes ikke ved

varig adresseendring

Returadresse:Natur & miljø I3ulletin

Boks 6891 St Olavs plass0130 Oslo

8 Natur & miljø Bulletin nr. 18 • 1998

Skru av TV - redd verden

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Med et nostalgisk tilbakeblikk på70-tallets oljekrise og «Save Ib>kampanjen, ønsker den engelskeregjeringen a spare energi ogredusere tbrurensning så detvirkelig monner til neste ar.Startskuddet går i disse dager ogvisestatsminister John Prescottvil først og fremst fa folk til åskru av TVen og andre maskineriår (le likevel ikke brukes.

TV-apparater, videospillere,datamaskiner og andre elektriskeapparater med sakalt stand—byfunksjon bruker anselige mengder energi, ogsa nar de ikke er ibruk. Problemet er enkelt å løse,

det er bare a skru av stand—byfunksjonen. Da minsker i tillegg

— Vi var nok får optimistiske

da vi lovte en avgjørelse innenutgangen av oktober. Men jegtror ganske sikkert vi skal gjøreoss fordige i løpet av november,

sier MDs statssekretær Jespe Simonsen til N&M Bulletin.

Simonsen sier det er interntarbeidspress som er arsaken tilforsinkelsen. Likevel understreker han at departementet ergodt innenfor de fristene de vanligvis arbeider med.

— Saken kom til oss 13. juli,

branntåren. I virkeligheten er detlå som gjør dette.

Store miljøgevinsterIfølge avisen The Times er detbetydelige miljogevinster dersom kampanjen blir vellykkket.

Ved a skru av samtlige TV ogvideomaskinapparater som ikkeer i aktiv bruk vil England kunneminske utslipp av drivhusgasser

mccl en halv million tonn arlig.Det tilsvarer de arhige utslippenetil en by med 300 000 personer.

I tillegg til mindre forurensning er det store energimengder åspare. Ifimlge Englands miljøvernminister, Michael Meacher.bruker enkelte TV-apparater baretyve posent mindre energi narstand-by funksjonen er i brukkontra forbruket når apparatet

og vanlig behimndlingstid på slikesaker er tre til seks maneder, sierhan.

Utbyggingsplanene får Revasen har to sider: Bygging avhyttefolt pa ei ny i skjærgarden

og veiforbmndelse til låstlandet.Veien inkluderer blant annet bruover naturperla Kreppa.

Fylkesmannen i Telemark hartidligere slatt låst at planene er istrid med Rikspolitiske retningslinjer får Oslofjorden. I

star pa med lyd og bilde.— For hver husholdning ser

det kanskje ikke ut som det er såmye ii spare, men lordi det bor60 millioner av oss pa disseøyene blir det store mengder tilsammen, sier Meacher.

Husholdningeneer nøkkelenDet er likevel drivhuseflkten ogde avsluttende klimaforhandlingene som. er hovedårsaken til denengelske regjeringens satsing pa

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Det finnes over 100 000 forskjellige kjente sopper. I-Tvert åroppdages det i tillegg en mengdenye arter. Ogsa her i landet. Soppfinnes overalt, i naturen, pakroppen var og i husene vare. Vibruker sopp til mat og livsviktigmedisin.

<(Er det liv er det sopp» ertittelen pa en ny, og høyst orginalsoppbok signert Leif Ryvardenog Claus iløyland. Forfatterne,

som begge er biologer, harskrevet en annerledes soppbok.

Som tittelen antyder er detsopper generelt, og ikke matsopper spesielt som er i fbkus.Boken er blitt sa vellykket at dener nominert til Brageprisen.

Prestisjetung pris— Dette er utrolig artig. Det erikke hverdagskost for Land-

husholdningene, ifølge TheTimes.

Meacher og hans ministerkollegaer mener bestemt at miljø-bevissthet i husholdningene ur etnokkelsporsmal nar det gjelder åfå gjennomført klimaavtalen somble forhandlet fram i Kyoto for etar siden. Når den nye miljø-bevisstheten har festet seg i

befolkningen vil regjeringenrette nye skredder.sydde kampanjer mot næringsliv og offentligvirksomhet. I

bruksforlaget a være nominert tilden prestisjetunge Brageprisersier ansvarlig forlagskonsulent

Karl Lrik Berge til N&MI3ulletin.

Ifølge Berge blir nordmenn

bare mer og mer opptatt av sopp.Men derfra til å kjøpe en boksom handler like mye om fot- oghussopp som traktkantareller ogsjampinjong?

Deles ut 6. desember— Vi tror at boken vil øke soppinteressen ytterligere her i landet.Forfatterne, som begge er forskere, har popularisert sittforskningsmateriale på en veldigartig og lærerik mate. Soppbøker er det jo utrolig mange av,men dette er ingen vanligsoppbok. sier han.

Brageprisen, som er innstiftet

av Forleggerforeningen, blirutdelt i direkte tv-sendingsøndag 6desember. I

Den engelske regjeringen vil ha folk til å

skru av TV-apparatene. Målet er å få

gjennomført klimaavtalen.

Sopp til toppsDe færreste setter pris på fotsopp.

Forleggerforeningen er et unntak. For

første gang er en soppbok, og det en

meget spesiell sådan, nominert til

Brageprisen.

Revåsen-avgjørelserett rundt hjørnetMiljøverndepartementets dom i den såkalte

Revåsen-saken i Kragerø er utsatt til midten av

november.