Upload
others
View
4
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Norske Skog Follum Miljø- og Naborapport 2006
Ytre miljø og energi - mål og strategiNorske Skog Follum skal være miljø- og energibevisst og kontinuerlig arbeide med å redusere miljøpåvirkning og energibruk. Vi skal:
• Sørge for at miljø- og energiansvar er klart definert, forstått og fulgt i hele organisasjonen.
• Integrere miljø-og energivurderinger i operasjonelle og strategiske beslutninger(innkjøp, vedlikehold, prosessendringer, produktutvikling, investeringer).
• Årlig sette miljø-og energimål og gjennomføre tiltak for å nå målene.
Visjon 2
Om Norske Skog Follum 3
Produkter og kunder 4
Hva skal til for å lage papir 6
Papirproduksjon - fra tømmer til papir 8
Renseanleggene 10
Miljø- og energiaspekter 11
Miljø- og ressursregnskap 2006 16
Samfunnsansvar og naboforhold 17
Arbeidsmiljø, helse og sikkerhet 18
Varsling og informasjon ved storulykke 20
Innhold
1
ForordNorske Skog Follum skal være en miljø- og energibevisst produsent av trykkpapir. Vi skal kontinuerlig forbedre oss og
være tydelig på vår miljøprofil mot kunder og lokalsamfunnet. Virksomheten påvirker vårt nærområde på en rekke
områder. I denne rapporten kan du lese om hva vi produserer, hvordan vi arbeider for å redusere miljøpåvirkningen
og energibruken og resultatene vi oppnår.
Også i 2006 kan vi vise til reduksjon av utslipp og forbedringer. Når året oppsummeres vil følgende bidra til løft i forhold
til produktivitet og videre miljøforbedringer:
• Ny produksjons- og utslippstillatelse, produksjonsvolum økt til 450 000 tonn og strengere utslippskrav både til
vann og luft.
• Beslutning om utvidelse av det biologiske renseanlegget for å redusere utslipp til vann. Anlegget kjøres i gang høst 2007
og koster 90 millioner kroner.
• Sertifisering av vårt energiledelsessystem som forplikter oss til kontinuerlig å effektivisere energibruken.
• Deltagelse i Program for energieffektivisering i treforedlingsindustrien der vi forplikter oss til reduksjon i elektrisk
kraftforbruk.
• Flytting av masseanlegg fra Union til Follum (TMP3). Dette vil bidra til økt stabilitet i produksjonen og å redusere
variasjonen i ulike utslippskomponenter. Anlegget settes i drift fjerde kvartal 2007.
Arbeidsmiljø, helse og sikkerhetUtviklingen på skadesiden har de siste årene vært god. Desember 2006 fikk vi en personskade,
som medførte fravær og avsluttet en periode på 23 måneder uten fraværsskade. De siste
årenes gode utvikling i reduksjon i sykefraværet fortsatte i 2006.
Vi håper at du ved lesning av denne rapporten skal bli bedre kjent med vår virksomhet og
hva vi har fokus på, for stadig å bli bedre.
Wenche Ravlo
Fabrikkdirektør
SVAR TIL FYLKESPOLITIKER I BUSKERUD - Norske Skog Follum bidro i 2006 til en samlet
verdiskapning på 1 milliard kroner i Norge.
Visjon
2
«Vi skal være den ledende leverandørenav spesialkvaliteter på treholdig trykkpapir i Europa»
3SVAR TIL NY LÆRLING - Området tilhørte i sin tid Follum Gård. Ordet follum er oldnorsk flertall
av fall, som henspeiler på vannfallene.
Om Norske Skog FollumVed Follum industriområder har det vært treforedlingsaktivitet siden 1873. I dag produseres papir på3 maskiner og utviklingen har gått fra produksjon av standard avis til spesialkvaliteter. Våre produkterfinner du igjen som aviser, innstikk, magasiner og andre publikasjoner. 75 % av produksjoneneksporteres. Vi har tillatelse til å produsere 450 000 tonn. I 2006 var produksjonen 391 454 tonn.
• per 31.12.2006 var det 543 ansatte på Follum
• vi hadde en omsetning på ca 1,7 milliarder NOK
• vi har produksjons-, utslipps- og deponitillatelser
• vi omfattes av storulykkeforskriften og har et industrivern som er godt
trent på ulike uhellssituasjoner
• vi er tilknyttet Norsk Industris miljøansvarsprogram “Responsible Care”
• vi er deltakere i program for energieffektivisering i treforedlingsindustrien
• vi har forpliktet oss til kontinuerlig forbedring og er sertifisert
etter internasjonale ledelsesstandarder:
• Kvalitet – ISO 9001
• Miljø – ISO 14001
• Energi – SS 627720
• Trevirke – PEFC-CoC
(Program for the endorsement of forest certification)PEFC/03-31-09
4
Produkter ogkunder
Vi skal være en foretrukket leverandør av spesialkvaliteter.
Produktene våreFollumpapir er en del av hverdagen for millioner av mennesker over hele verden. Vårt standard avispapir (Nornews) brukes i dagsaviser. Forbe-drede kvaliteter (Norbright og Norstar)møter du i avisenes helge-, sports- ogspesialbilag. Disse kvalitetene går ogsåigjen i butikkenes "ukas tilbud", i kataloger og reklamebrosjyrer. Våre bestrøkne papirkvaliteter (Norset)finner du i tidsskrifter, tegneseriehefter,kataloger og brosjyrer.
Kundene våreVåre kunder er store mediekonsern,kommersielle trykkerier, papirgros-sister, detaljister (butikkjeder osv) og katalogkunder. De holder til i hele verden og vi leverer produkter i fem verdensdeler.
5SVAR TIL KUNDE - Alt tømmeret vi bruker kommer fra sertifisert skogsdrift. Alt virke kan spores
tilbake til opphavssted.
Produktutvikling
tonn
/år
Forbedrede kvaliteter BestrøketStandard avis
0
50000
100000
150000
200000
250000
300000
350000
400000
450000
2006200520042003200220012000
All wood used in Norske Skog’s paper products originates from sustainable forests.
The paper does not include:
Chain of Custody report
• Wood harvested from forest areas where traditional or civil rights are violated
• Wood harvested from forest areas having high conservation values which are threatened
• Wood from genetically modified trees
• Illegally harvested wood• Wood from natural forests that has been converted to plantations
• Wood harvested in violation with local Forestry and Environmental laws and regulations
• Wood coming from existing or planned protection forests, unless the cutting has been carried out in
accordance with agreed regulations or official permitsThis monthPEFC-certified share of wood based fibre
FSC-certified share of wood based fibre (calculated, not CoC certified)
Total-certified share of wood based fibreRolling averagePEFC 12 months rolling averageFSC 12 months rolling average (calculated, not CoC certified)Geographical origin of roundwood and sawmill chips (virgin wood)
Spruce roundwood (RW)
Share of virgin wood:
Country (location of logging site)% RW
YTD% PEFC YTD
% FSC YTD
%
%
%
%
%
%
Content of recycled fibre:
%
99
0
99
97
0
Norske Skog Follum Norbright PM1 Des 2006
Norway
100100
100100
00
Sum
100100
100100
00
Spruce sawmill chips Share of virgin wood 20%
Country (location of sawmill)Norway
100100 98 89 0 0
Sum
100 100 98 89 0 0
0
80
ProduktutviklingUtvikling av nye kvaliteter er et kjennetegn ved vår produksjon. I dag produserer vi ca. 30 forskjelligekvaliteter. En betydelig utfordring iproduksjonen er omstillingenemellom papirtyper og flatevekter.
Paper Profile– MiljødeklarasjonMasse- og papirprodusenter i Norden har utviklet en felles standard for deklarering av miljø-informasjon, Paper Profile. Alle våre produktgrupper har slike faktaark, der produktsammensetning, sentrale miljøparametere, energibruk og innkjøp av trevirkefremgår. Dette, sammen med at Follum innehar flere miljøsertifikater,viser våre forpliktelser og vårt ansvar i forhold til miljøforbedringer.
Product Company
Site
Information gathered from
to
Certified environmental management system
Environmental Management
(at the mill since)
Environmental aspects of wood procurement
Environmental parameters Product composition
The figures are based on methods and procedures
of measurement approved by the local (or national)
environmental regulators at the production site.
The figures include both paper and pulp production.
Water COD
kg/t AOX
kg/t NTot
kg/t PTot
kg/t Air SO2
kg/t NO x
kg/t CO 2 (fossil)
kg/t Solid waste landfilled BDkg/t
/ tonne of final product
kWh
Purchased electricity consumption
Phone
Address
Contact person
More information
Norset
Norske Skog
Follum
31.12.05
01.01.05
ISO 14001 (2000) EMAS (2001)
The mill is PEFC Chain of Custody certified since 2005.
Roundwood and chips originate from sustainable managed forests, mainly in Norway. A small amount of
roundwood is imported from Estonia and Denmark. 99% of the wood is PEFC certified.
chemical pulp4,8 %
mechanical pulp68,8 %
binders0,4 %
moisture6,5 %
pigments and fillers19,5 %
15,5
0,017
0,316
0,007
0,21
0,22
13,6
Astrid Broch-Due 3505 Hønefoss
11,7
Norway
+ 47 32 11 21 00 [email protected]
2756
er standard avispapir. Ringerikes Blad, Aftenposten og andre aviser.
og er forbedret avispapir med høyere lyshet og flatevekt. Brukes i reklametrykk, helge- og spesialmagasiner.
er bestrøket papir. Ekstra lyst avispapir tilsatt leire og marmor i overflaten for å oppnå jevn overflate og ekstra godt trykkresultat. Brukes i reklametrykk, kataloger og ulike typer spesialmagasiner.
6
Hva skal til for å lage papir
Tømmer og flisTømmer og flis som leveres til Follum
kommer fra østlandsområdet. 100 %
av tømmeret kommer fra PEFC
sertifisert skogsdrift.
Energi – elektrisk kraft og dampMassefremstillingsprosessen er
kraftkrevende og vi bruker ca 1 %
av Norges totale forbruk av elektrisk
kraft. 50 % av denne energien gjen -
vinnes som damp for tørking av
papiret. Vi produserer damp i
vår biobrensel kjele og bruker produk-
sjonsavfallet, bark og slam, som
brensel. Noe damp produseres også
i elektrokjeler og oljekjele.
VannPapirfremstilling bruker vann som
transportmedium og hvert døgn går
50 000 m3 vann fra Begna gjennom
våre produksjons- og renseanlegg.
KjemikalierLut, hydrogenperoksid, vannglass og
kompleksbindere tilsettes for å få
tilstrekkelig lyshet på papirmassen.
Forbruket øker i takt med utvikling
mot forbedrede kvaliteter.
Fyllstoff og bestrykningStivelse, latex, leire og marmor gir
egenskaper i papiret, som jevnere
overflate, glans og god trykkbarhet.
MedarbeiderePapirproduksjon er høyteknologi og
i stadig utvikling. Markedet for papir
er krevende. Det krever at våre
medarbeidere har høy kompetanse
og mestrer å være i en organisasjon
i stadig omstilling. Derfor jobber vi
kontinuerlig med kompetanseheving
og organisasjonsutvikling.
Vi skal øke produktiviteten og
være kostnadseffektive.
7SVAR TIL PENSJONIST - Hvert år bruker vi 2,4 millioner grantrær til produksjon av papir. Det tilsvarer
et skogsareal på 32 000 mål eller 4 500 fotballbaner.
Virkesleveranser 2006 Ringerike8,7%
Akershus12%
Østfold0,4%
Oslo0,5%
Buskerud8,6%
Oppland5,7%
Hedmark14,1%
Fylke Volum fm3 Andel %Massevirke Ringerike 62 743 8,7
Buskerud (ekskl. Ringerike) 61 583 8,6Østfold 2 892 0,4Akershus 86 059 12,0Oslo 3 536 0,5Hedmark 101 177 14,1Oppland 401 181 55,7Hordaland 567 0,1Sum massevirke 719 738 100,0
Flis Norsk Flis 118 392
8
Papirproduksjon- fra tømmer til papir
Kubb og flisproduksjonTømmerstokken kappes og barkes.
30 % brukes i sliperiprosessen, 70 %
hogges til flis for bruk i raffinørpro-
sessen. Barken brennes i biobrensel-
kjelen og er en viktig energikilde for
dampproduksjon.
TremasseproduksjonFollum produserer to ulike tremasser
til papirproduksjonen:
• Slipmasse fremstilles ved at kubb
slipes mot slipesteiner. Fabrikken
har åtte slipesteiner.
• Termomekanisk masse (TMP)
framstilles i raffinører der tommel-
lang flis males til tremasse ved hjelp
av roterende stålskiver. TMP-anlegget
har tre produksjonslinjer. Sliperi-
og TMP-anlegg er storforbrukere av
elektrisk energi.
PapirproduksjonTremassen sprøytes ut på en 5,6
meter bred vire inn i papirmaskinen.
Virens hastighet er over 60 km/t.
Papirmaskinen fordeler papirmassen
riktig i hele maskinens bredde, presser
ut vannet, tørker papiret, for til slutt
å rulle det opp på store tamburer.
Produksjonen pågår 24 timer i
døgnet.
Rulling og pakkingTamburen går videre til rullmaskinen,
der tamburen skjæres opp i papir-
ruller i den størrelsen kunden ønsker.
Etter rulling pakkes papiret i et helauto-
matisk pakkeri, før det går via lager
til utlasting på tog eller bil.
Råstoffet for papirproduksjonen er gran, enten som rundvirke eller som flis fra sagbrukene inærområdet. Som bestrykning og fyllstoff i papiret benyttes leire og marmor.
9SVAR TIL NYSGJERRIG JENTE FRA ÅSBYGDA - Trefiberen bruker 34 timer fra tømmerstokken går inn
i prosessen, til den havner i papirrullen.
10
Renseanleggene
RenseanleggeneAvløpsvann fra våre prosessanlegg
renses i et tretrinns renseanlegg:
• Sedimentering (partikler og
vedfiber fjernes fra vannet
ved sedimentering).
• Biologisk rensing (bakterier
spiser opp det oppløste
vedråstoffet i vannet og
produserer karbondioksid og
bakteriemasse/biologisk slam).
• Flotasjon og kjemisk felling
(metallsalter kan tilsettes for
utfelling av fosfor og organisk
stoff). I alle tre rensetrinn
produseres slam som benyttes
som brensel for damp-
produksjon.
BiobrenselkjelenI biobrenselkjelen produseres 40 % av
fabrikkens behov for termisk energi
(damp). Brenselet er produksjons-
avfall som bark, slam og noe
innkjøpt returflis.
Røykgassen fra biobrenselkjelen
renses i elektrofiltre før utslipp til
luft. Asken fra forbrenningsovnen
deponeres på eget deponi.
11SVAR TIL MILJØBEVISST NIENDEKLASSING - Vi bruker energien i vanndamp til å tørke papir.
Det du ser, som kommer ut over tak på fabrikken, er damp.
Follum arbeider kontinuerlig med å redusere miljøpåvirkningen av virksomheten og prioriterermiljøarbeidet i forhold til hva som er betydelige miljøaspekter. Hovedaktivitetene i miljø-arbeidet konsentreres om:
• å redusere utslipp til vann og luft
• støyreduksjon fra prosess-anlegg
• redusere avfallsmengder til deponi
• reduksjon i energibruk og utvikling
mot at biobrensel velges for termisk
energiproduksjon
I årlig budsjett- og handlingsplan-
prosess er våre miljø- og energi-
aspekter tema. Konkrete mål settes
i forhold til forbedringer generelt
og spesielle miljø- og energi-
utfordringer
fabrikken står overfor. Miljø- og
energiresultater og forbedrings-
program er godt integrert i
fabrikkens drift-, rapportering-
og oppfølgingssystem.
Miljø- og energiaspekter
Vi skal være en miljø-
og energibevisst produsent
av trykkpapir.
12
registrert i fabrikkens oppfølgings-
system og tiltak gjort for å unngå
tilsvarende hendelser i framtiden.
I 2006 ble utslippkravene til vann
skjerpet. Når nytt renseanlegg er i
drift gjør ytterligere skjerpede krav
seg gjeldene fra 1. april 2008.
Utslipp til luftUtslipp til luft er regulert i vår utslippstillatelse og er tilknyttet forbrenningsanleggene for damp-produksjon. Regulerte komponenterer støvmengde, nitrogenoksider(NOX) og svoveldioksid (SO2) i røyk-gassen fra biobrenselkjelen. Utslipp,som lukt og vanndamp fra produk-sjonsprosessene, er av mer lokal karakter.
Målt utslipp av støv viser fortsatt laveverdier og er under utslippsgrensen.Naborapporter om lokalt sotnedfallhar økt noe. I 2006 er elektrodefilteretrenovert. I 2007 vil optimalisering avforbrenningsprosessen og tekniskgjennomgang av kjelen bidra til bestmulig drift og stabilitet. Ny støvmålervil også bli installert.
SS
tonn
/døg
n
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
200520042003200220012000
Konsesjonsgrense
MålMål2006 2007
2008 2009
Utslipp av suspendert stoff til vann
Nitrogen Konsesjonsgrense
kg/d
øgn
0
100
200
300
400
500
600
20062005200420032002200120002006 2007
MålMål 2008 2009
Utslipp av nitrogen til vann
KOF ble i 2006 høyere enn fore-
gående år og skyldes driftsproblemer
i den biologiske renseprosessen.
Utslipp av SS og fosfor viser fortsatt
reduksjon. Utslipp av nitrogen er som
foregående år. I 2006 har det ved tre
anledninger gått prosessvann i stør-
relsesorden 70-1 340 m3 direkte til elv.
Hendelsene er rapportert til SFT,
KOF
tonn
/døg
n
0
5
10
15
20
25
MålMål20062005200420032002200120002006 2007
Konsesjonsgrense
Måles som Kjemisk Oksygen Forbruk (KOF), oksygenbehov for fullstendig oksidasjon til CO .
2008 2009
2
Utslipp av organisk stoff (KOF)
Fosfor Konsesjonsgrense2006 2007
kg/d
øgn
0
2
4
6
8
10
12
MålMål2006200520042003200220012000 2008 2009
Utslipp av fosfor til vann
Utslipp til vannVår utslippstillatelse til vann krever
at vi til enhver tid kan redegjøre for
utslipp av organisk materiale, fosfor
og nitrogen. Organisk materiale er
komponenter fra veden som løses ut
i produksjonsprosessen, og måles som
Kjemisk Oksygen Forbruk (KOF) og
som Suspendert Stoff (SS). Utslipp av
13SVAR TIL LÆRER - Hver time produserer vi 210 km papir, som tilsvarere avstanden
Hønefoss – Kragerø.
Støvutslipp Konsesjonsgrense
0
10
20
30
40
50
60
MålMål20062005200420032002200120002006 2007
mg/
Nm
3
Utslipp av støv,fra biobrenselkjelen, til luft
Krav om kontinuerlig måling av NOX
og SO2 i røykgassen fra biobrensel-kjelen og utslippsgrenser på disse blegjort gjeldene fra 01.10.2006. Måler bleinstallert høst 2006 for å imøtekommedette. Målinger siste kvartal viser etNOX -utslipp under utslippsgrensen,mens utslipp av SO2 viser større varia-sjoner og har i perioder vært noe overutslippsgrensen. Dette er rapportert tilSFT. Utslipp av SO2 påvirkes av bren-seltype. Både i produksjons- og rense-prosessene brukes svovelholdigkjemikalier som vil finnes igjen i slam-met fra renseanleggene. Trolig kandette forklare variasjonene og ogsåoverutslipp målt siste kvartal. I 2007vil dette bli gjenstand for kartlegging.
KlimagasserØkt oljeforbruk til dampproduksjon
ga økte utslipp av klimagassene NOX
og CO2. I 2006 var samlet utslipp av
NOX, fra våre forbrenningsprosesser,
76 tonn. NOX -utslippet fra bio-
brensel er stabilt rundt ca 50 tonn/år.
Utslipp av CO2 fra fossilt brensel i
2006 var 15 000 tonn. Fra 2007 vil
fabrikkens biobrenselkjele og oljekjele
være registrert som NOX-avgiftpliktige
anlegg. Klimakvoteloven vil fra 2008
også gjelde for Follum. I 2007 blir det
søkt om tillatelse til å slippe ut kvote-
pliktig CO2 og også søkt om vederlags-
frie utslippskvoter.
CO utslipp
tonn
/år
0
4000
8000
12000
16000
2006200520042003200220012000
2
Utslipp av CO2, fra forbrenning av olje, til luft
0
10
20
30
40
50
60
2006200520042003200220012000
MBK, Bio Olje
70
80
tonn
/år
Utslipp av NOX, fra forbrenning, til luft
14
I 2007 flyttes TMP-anlegget fra Uniontil Follum og sliperiet legges ned.Dette anlegget har høyere spesifikt for-bruk av elektrisk kraft, men er et ener-gieffektivt anlegg som muliggjør merstabil produksjon på papirmaskinene.Det vil også bidra til økt årsproduk-sjon og reduksjon av kjelkraftforbru-ket. Samlet vil det gi lavere spesifiktforbruk av elektrisk kraft.
StøyNy utslipptillatelse inneholder ogsåstøykrav. Støymålinger er utført, støy-belastning beregnet og rapport ersendt SFT. Rapporten konkluderermed at støynivået er innenfor kravene.I 2007 gjøres vesentlige anleggsen-dringer som vil bidra til endring istøykildebidrag. Løpende støyreduk-sjonsaktiviteter i 2007 vil derfor værekonsentrert om enkeltmålinger og utbedringer av tidligere støydempings-tiltak. Når de nye anleggene er i driftvil støymålinger bli foretatt. Bereg-ningsprogrammet oppdateres med nye støykilder og tiltaksliste for støyreduksjon revideres.
Energi Papirproduksjon er energikrevende ogforbruk av elektrisk og termisk energier betydelig. I 2006 brukte vi 1 082GWh elektrisk kraft for å drifte pro-duksjonsutstyr og 51 GWh elektriskkraft for dampproduksjon i elektro-kjeler (samlet 0,9 % av landets kraft-forbruk). Termisk energiforbruk varsamlet 670 GWh, hvorav 8 % produ-sert i elektrokjeler, 46 % fra damp-gjenvinning i TMP-anleggene, 39 %fra biobrensel og 7 % fra olje.
Samlet spesifikt energiforbruk var13,26 GJ/tonn. Dette var noe høyereenn måltall og skyldes i hovedsak redusert dampgjenvinning på grunn
av havari og driftstopp i et av masse-anleggene.
I 2006 ble det gjennomført en kartleg-ging og analyse av energianvendelsen.Energiaspekter er identifisert sombasis for videre energiøkonomisering.I september fikk vi sertifikat som viserat bedriftens energiledelsessystem tilfredsstiller kravene i svenske energi-ledelsesstandard (SS 627750).
Norske Skog Follum er deltager i Program For Energieffektivisering iTreforedlingsindustrien (PFE). I 2007gjøres flere tiltak for å redusere for-bruk av elektrisk kraft på eksisterendeutstyr.
Energibruk
GJ/
tonn
pap
ir
10
11
12
13
14
MålMål20062005200420032002200120002006 2007
Energibruk
00
1010
2020
3030
4040
5050
6060
7070
8080
9090
2006200520042003200220012000
Energikilde for produksjonav varmeenergi
15SVAR TIL FREMTIDIG INGENIØR - Det ligger mer teknologi og kunnskap i vårt papir,
enn i en Boeing 737.
Transport Alle råvarer inn til fabrikken blirtransportert med bil. Transport inngår gjennom nordre port for å redusere trafikkbelastningen i nær-området. Produktene transporteres ut fra fabrikken på bil og jernbane. For leveranser til Europa og andre verdensdeler bli produktene lastet over på båt i Halden.
Vi arbeider kontinuerlig med hente-mønster og bedre utnyttelse av laste-kapasitet på tog for å reduseretrafikkbelastning på vei. I 2006 ble 60 % av produksjonen transportert ut på tog.
Trevirke 100 % av tømmeret og 89 % av flisakom i 2006 fra PEFC-sertifisert skog iNorge. 3 avvik er meddelt Follum dermottatt tømmer ikke har vært avvirketi henhold til hogstplan. For 2006 utgjorde det et volum på 259 m3
tømmer (0,04 %).
Avfall og deponier Vårt produksjonsavfall, bark, treflis ogslam fra renseanleggene, utnyttes sombrensel for dampproduksjon. Denstore avfallsmengden er aske og slaggfra biobrenselkjelen. Dette deponerespå eget deponi og utgjorde 12,8 kg pr.tonn produsert papir. Øvrige avfalls-fraksjoner blir kildesortert og levert tilgodkjente mottakere.
Avfall
tonn
/år
(100
% t
ørt)
0
1000
2000
3000
4000
5000
6000
7000
8000
2006200520042003200220012000
Avfall til egne deponier
Miljøinvesteringer I 2006 var fabrikkens miljøinveste-ringer på 20 mill kr. Investeringene erknyttet til reduksjon i vannforbruk,utslipp til vann, støy og støvutslipp ogmåling av klimagasser fra biobrensel-kjelen.
I 2007 blir den store miljøinveste-ringen bygging av nytt biologisk renseanlegg, som utgjør 90 millionerkroner. Mindre investeringer er nystøvmåler i biobrenselkjelen, nymengdemåler på vannutslipp og tiltakfor å redusere elektrisk forbruk på eksisterende utstyr.
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
200620052004
100
%
Papir, andel transportert ut med tog
16
Miljø- og ressursregnskap2006
INNSATSFAKTORER
Fiberråstoff716 559 fm3 tømmer117 494 fm3 sagbruksflis15 150 tonn cellulose6 147 tonn tremasse
Blekekjemikalier10 350 tonn lut17 580 tonn hydrogenperoksid1 750 tonn svovelsioksid1 560 tonn kompleksdanner (DTPA)3 350 tonn vannglass470 tonn natriumhydrosulfitt180 tonn borol
Fyllstoff - papir8 300 tonn Na-Mg-Al silikat 3 630 tonn kalsiumkarbonat, marmor 2 030 tonn stivelse
Bestrykning - papir17 030 tonn kalsiumkarbonat, marmor 16 790 tonn leire 2 205 tonn stivelse 3 800 tonn latex
Innkjøpt energi1 082 GWh el.kraft (motordrifter)52 GWh el.kraft (dampproduksjon)59 GWh biobrensel50 GWh olje
Energigjenvinning311 GWh fra TM-damp200 GWh fra bark og slam
UTSLIPP
Utslipp til vann5 775 tonn KOF*303 tonn SS**105 tonn nitrogen1 615 kg fosfor
Utslipp til luft fra forbrenning5,1 tonn støv166 tonn svoveldioksid76 tonn nitrogenoksider15 280 tonn karbondioksid (fossilt)114 000 tonn karbondioksid (biobrensel)84 tonn flyktige org. forbindelser
Vannforbruk6,2 mill m3 (prosessavløp til renseanlegg)12,6 mill m3 (kjølevannsavløp)
AVFALL
Eget avfall til forbrenning(som 100 % tørt)15 800 tonn slam34 800 tonn bark
Kildesortert avfall til gjenvinning196 tonn papir57 tonn papp2 tonn plast374 tonn jernskrap82 tonn trevirke
Spesialavfall til godkjente mottakere33 tonn spillolje9 tonn EE-avfall1 tonn diverse
Restavfall til kommunalt deponi160 tonn
Avfall til eget deponi4 501 tonn filteraske968 tonn bunnaske
Papirproduksjon 391 454 tonn
Forklaringer: * KOF, Kjemisk oksygenforbruk, er et mål på hvor mye oksygen som forbrukes ved total nedbrytning av det organisake materiale.** SS, Suspendert stoff, er hovedsakelig fibermateriale og biologisk slam som følger avløpsvannet og kan samles opp på et filterpapir.
Samfunnsansvarog naboforhold
17SVAR TIL LOKAL NÆRINGSDRIVENDE - Vi produserte 391 000 tonn papir i 2006. Det er nok papir til å
gi ut Ringerikes Blad i nesten 900 år.
Deltagelse i nærmiljøet Vi ønsker å bidra til utvikling og engasje-
ment i vårt lokalsamfunn. I 2006 var
vi aktive i Ringerike Næringsforum og
NHO Buskerud. Vi har videreført vår
kultur- og idrettsstøtte ved å sponse
Hønefoss-revyen, Fossefestivalen,
Hønefoss BK og Spjeldnes Racing.
I tillegg bidrar bedriften med støtte til
ulike lokale arrangementer og tiltak,
primært rettet mot barn og unge.
Skogens dag Spesielt av året var Ringerike skogeier-
lags initiativ til å arrangere Skogens dag,
med Norsk Skog Follum som samar-
beidspartner. Hensikten med arrange-
mentet var å vise hvilken betydning
skogen og skogindustrien har for
Ringerike.
På Norske Skogs stand fikk alle
besøkende mulighet til å lage sitt eget
papir. En ivrig og dedikert gjeng med
medarbeidere satte papirproduksjon i
system på torget. Voksne og barn lot seg
fascinere av at en “tynn suppe” kunne
bli til papir.
En annen populær aktivitet var Tekno-
bussen. Bussen er et rullende labora-
torium innredet med Legoroboter som
kan programmeres. Her kunne alle
bygge og programmer sin egen robot.
Norske Skog Follum er en bidragsyter
og pådriver til bussen, som er et tiltak
rettet mot rekruttering til prosessfaget.
Naboforhold Vi påvirker vårt nærområde gjennom
støy, utslipp til luft og vann. I 2006 har
vi mottatt 12 henvendelser/klager fra
naboer:
• Sjenerende lukt, primært fra rense-
anlegget (4 stk)
• Sotnedfall fra biobrenselkjelen (4 stk)
• Støy fra fabrikkområdet (3 stk)
• Støving på askedeponi (1 stk)
De påklagede forhold blir gjenstand for
undersøkelser og tiltak gjøres i den
grad dette er mulig.
Sotnedfall i nærområdetHendelser med sotnedfall i nærområ-
det sør for fabrikken er en utfordring.
Flere tiltak er satt i gang for å redusere
omfanget:
1. Spredningsberegninger for støv-
utslippet fra biobrenselkjele er utført.
Beregningen kvantifiserer bidraget
fra bedriften til konsentrasjonsnivåer
i bakkenivå. Rapporten konklude-
rer at utslipp fra bedriften er lavere
enn grenseverdi for luftkvalitet og
medfører ingen helsefare. Støvned-
fallsmengden vurderes som lav.
2. Driftsoptimalisering av elektrode-
filter i dialog med filterleverandør.
3. Mekanisk sjekk av brenselkjele og
elektrodefilter.
4. Ny støvmåler er installert.
5. Ekstern bistand for driftsoptimali-
sering av forbrenningsprosessen.
6. Gjennomgang av brenselfraksjoner
og kvalitet.
7. Teknisk gjennomgang av kjele og
forbrenningsprosess sett i lys av økt
produksjon.
Vi vil som en av distriktets viktigste industribedrifter bidra til å gjøre egen bedrift og lokalsamfunnet attraktivt.
Trivelig på jobbenI 2006 lanserte Follum kjøreregler
for hvordan vi skal være mot hver-
andre. Reglene fikk det klingende
navnet BliSomSeg og er laget for å
brukes aktivt i hverdagen.
BliSomseg er nå å finne rundt i
hele fabrikken. Alle har et ansvar
for å ta BliSomSeg i bruk og å
bidra til et godt arbeidsmiljø.
BliSomSeg er et
konstruert ord satt
sammen av forbok-
staven på nøkkel-
ord. Ordene gjen-
speiler hvordan vi
skal være mot
hverandre: Bidra, Lojal, Interesse,
Sosial, Omsorg, Motivere, Skape,
Engasjere, Glede = BliSomSeg.
18
Arbeidsmiljø, helse og sikkerhet
Vi skal være en attraktiv
arbeidsplass.
KompetanseutviklingDet kreves høyteknologi og ingeniør-
kunst av ypperste klasse for å gjøre
trevirke om til papir. Våre medarbei-
dere må ha bred og solid kompetanse
for å møte ufordringene i et krevende
internasjonalt marked. Vi videreutvikler
våre medarbeidere, gjennom omfat-
tende og variert opplæring. Ett av
våre mål er at minst 80 % av våre
ansatte skal ha fagbrev. I 2006 tok
36 medarbeidere fagbrev og 12 tok
eksternt ledelseskurs.
HelseFollum er som IA-bedrift opptatt av
å ivareta alle medarbeidere på en god
måte. Dette gjøres gjennom dialog,
involvering og aktiv medvirkning
i hele organisasjonen. Fokus på
nærvær, fellesskap, arbeidsglede og
ivaretakelse gir både kollektive og
individuelle resultater. Follum har gått
fra et sykefravær på 9,8 % i 2003 til
5,8 % i 2006. Dette har vist at samar-
beid om tilrettelegging og tiltak er
nødvendig for å finne de beste
løsninger både for bedriften og
dens medarbeidere.
Sykefravær
%
2006 2007
0
2
4
6
8
10
12
MålMål2006200520042003200220012000
Sykefravær
Vi jobber i teamVi gir våre medarbeidere ansvar og
utvikling gjennom teamorganisering.
Dette bidrar til å gjøre Follum til
en utfordrende og spennende
arbeidsplass.
19SVAR TIL LOKALPOLITIKER - Alle våre anlegg styres ved hjelp av datamaskiner. På ettermiddags- og
nattskiftet er det kun 45 personer som kjører anleggene.
Sikkerhetsarbeid og sikkerhetsforståelseSikkerhetsarbeidet på fabrikken har en
systematikk og struktur som gir resul-
tater.
Det arbeides kontinuerlig med å iden-
tifisere og redusere risiko og tenke
konsekvens i alle arbeidssituasjoner
for å unngå personskader, brann,
unødvendig forurensning og produk-
sjonsstans.
Antall alvorlige personskader blir
stadig færre. Desember 2006 fikk vi en
personskade, som medførte fravær og
avsluttet en periode på 23 måneder
uten fraværsskade.
Et høyt sikkerhetsnivå får vi ved å• registrere, behandle,
kommunisere og lære av
uønskede hendelser med
stort risikopotensial
• integrere HMS i arbeids
– og planprosesser
• sette ambisiøse mål og stille krav
• involvere alle og bruke etablerte
møtearenaer for informasjon
og læring
• være tydelig på at alle har et
HMS-ansvar
I 2006 ble det registrert 1 450 saker i Synergi som er vår database for målrettet HMS-arbeid:
• 29 personskader, hvorav
en fraværsskade
• 1 alvorlig brann
(kubbtransportør i sliperi)
• 4 mindre branner
• 50 hendelser/forhold som
gjelder ytre miljø/forurensning
• 555 forbedringsforslag,
tilløps- og tilstandsmeldinger
• 230 vernerunder med fokus på
atferd og sikkerhetsholdninger
• 330 vernerunder med fokus på
brann- og førstehjelpsutstyr,
orden og renhold
• 250 vernemøter
Utfordringen i 2007 blir å fortsette det
gode arbeidet på sikkerhetsfronten og
at alle tenker risiko og konsekvens når
arbeid utføres.
H1 (antall skader med fravær pr. 1 million arbeidstimer)
H1
2006 2007
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
MålMål2006200520042003200220012000
0 0
Fraværsskader - H1
20
Varsling og informasjon ved storulykke
Follum bruker kjemikalier i sin produksjon som
betegnes som farlige i henhold til Storulykke-
forskriften. Større uhell kan medføre alvorlige
konsekvenser for mennesker, miljø og materiell.
Det jobbes derfor kontinuerlig med tiltak for å
redusere risiko for uhell med utslipp av farlige
kjemikalier, brann eller eksplosjon.
BeredskapI en ulykkessituasjon vil fabrikkens driftsmann-
skap utgjøre førsteinnsatsen. Neste innsatsnivå
består av fabrikkens Industrivern, Ringerike
Brann- og Redningstjeneste, samt Politi. Disse
opererer i henhold til innøvde innsatsplaner for
å stabilisere og stoppe/begrense omfanget av
ulykken. Under denne innsatsen vurderes
situasjonen løpende med tanke på assistanse fra
Sivilforsvaret samt varsling av nærområdet i
henhold til Politiets rutiner.
Politiets varsling til naboer ved storulykke • Fire lange støt i signalsirene i løpet av
ett minutt. Gjentas tre ganger med ett
minutts pause imellom. Betyr: lytt på radio
(NRK Buskerud)
• Via direkte besøk fra Politi eller
bemyndiget person
• Via høyttaler fra Politibiler
Symptomer og konsekvenserEt kjemikalieutslipp i gassform kjennes gjennom
lukt. Deretter kan man oppleve irritasjon i øyne
og luftveier samt etsning/svie på hud. For miljøet
får et kjemikalieutslipp i væskeform størst
konsekvens dersom utslippet går til elven.
Omfanget av en ulykke vil være avhengig av
retning og hastighet på vind, samt mengden
stoffer som slippes ut. Ved en storulykke skal
Politiets anvisninger følges.
Ytterligere informasjonFor mer informasjon, ta kontakt med Norske
Skog Follum på telefon 32 11 21 00.
Hvert femte år sender vi ut en mer utfyllende
sikkerhetsinformasjon, i henhold til krav i
Storulykkeforskriften. Denne kan fås ved
henvendelse.
Kontaktpersoner:Astrid Broch-Due
Sikkerhet- Miljø- og kvalitetssikringssjef
Erik Due
Informasjonsleder
21
Ansvarlig utgiver:Norske Skog Follumv/Informasjonsleder Erik DueForetaksnummer: 911 750 961
Sikkerhet- Miljø- og kvalitetssikringssjef:Astrid Broch-Due
Grafisk design: www.newdesign.no
Trykk: Wera ASTrykket på Norset 65 g
Foto: New Design AS
Illustrasjoner: Øyvind Tingleff
Norske Skogindustrier ASA Follum
3505 Hønefoss
Telefon: 32 11 21 00
Telefax: 32 11 22 00 www.norskeskog.com