MILJØBYGGETalexander rullán

bjørn inge melåsthov øye sanden

INNHOLDINNLEDNING

introduksjon 4pka 5

klp 6teknobyen 7

PROSJEKTETsituasjon 9

tomt 10utomhusplan 11

fakta 12plan 13-19

designprosess 20-21byggeprosess 22

bruk 23fleksible kontorløsninger 24

arealfordeling 25glassgården 26

kirsebæret 27-28konstruksjon 29

fasadematerial 30-31kommunikasjon 32-33

ENERGI & MILJØmål 35

miljøtiltak 36byggeprosess 37

energifakta 38energiforbruk sammenl. 39

materialer 40vindu 41

varme & ventilasjon 42lys 43

ja, det er effektivt 44

AVSLUTNINGbrukererfaringer 46-47

våre tanker 48-50kilder 51

4innledning

INTRODUKSJON

Bakgrunn for valg av byggMiljøbygget i Teknobyen i Trondheim er et av de mest energigjerrige kontorbyggene som er bygd i Norge i de siste årene. Bygget har fått mye oppmerksomhet for sin lave energibruk og har vært et forbilde blant nye kontorbygg. Vi ville gjerne lære mer om bygget og løsningene som har blitt brukt, dette med tanke på miljø og videre studier av komplekse bygg i ARK6. Det var også viktig for oss å undersøke hvordan bygget fungerer i praksis med alle de energibesparende løsningene og hvordan dette harmonerer med bruken av bygget.

Det nye Miljøbygget er det tredje av fem byggetrinn i Teknobyen i Trondheim. Da bygget sto ferdig 09.09.09 var det det mest energieffektive kontorbygget som har blitt bygd i Norge, med et energiforbruk langt under kravene. Bygget er på 6 etasjer og 16400 kvm, og er tegnet av pka ARKITEKTER og oppført av Veidekke Entreprenør. Bygget ble i 2009 kåret til Årets Bygg på Byggegallaen, der det ble belønnet for samhandling og satsing på miljø. Et godt samarbeid mellom partene i prosessen fra en tidlig fase har vært viktig for resultatet.

5innledning

PKA ARKITEKTER

Miljøbygget er tegnet av Per Knudsen Arkitekter, et Trondheimsbasert kontor som har vært i drift siden 1979. Kontoret har 28 ansatte og driver med prosjektering av nybygg og ombygging av eksisterende bygg. Pka har erfaring fra flere store og komplekse oppdrag, blant annet Telenor Fornebu, Royal Garden Hotel, Pirbadet i Trondheim, Politihuset i Trondheim, Statoil Rotvoll, Olavshallen og Medisinsk Teknisk Forskningssenter.Kontoret har deltatt i og vunnet flere internasjonale arkitektkonkurranser, og fått flere priser for sine bygg, blant annet Houens Fonds diplom for Medisinsk Teknisk Forskningssenter og Royal Garden Hotel og Trondheim Kommunes Byggeskikkpris i 2009 for Nedre Singsakerslette Studentby. I tillegg til prosjektering driver pka ARKITEKTER med utredning og forskning.

Per Knudsen Arkitekter har gjennom lang tid vært engasjert i Trondheims utvikling, og engasjert seg i spørsmål om blant annet Brattøra, Universitetsanlegget på Dragvoll, branntomta i Olav Tryggvasonsgate og generelt i arkitekturdiskusjonen i Trondheim. Kontoret har tegnet mange store offentlige og private prosjekt i Trondheim og satt sitt preg på byen gjennom mange år.

PROSJEKTER PKA

ROYAL GARDEN

6innledning

KLP

Kommunal Landspensjonskasse (KLP) Eiendom AS er et av landets største eiendomsselskap. KLPs satsing på eiendom er en del av en langsiktig kapitalforvaltning og omfatter 1 218 000 kvm med kontor-/næringslokaler, boliger, hoteller og kjøpesentre og festetomter. Datterselskapet, KLP Eiendom Trondheim forvalter 26 eiendommer (165 000 kvm) i Trondheim. KLP Eiendom har som mål å skape verdier gjennom kjøp, salg, utvikling og forvaltning av eiendom og har som mål å være ledende på dette i byen. Miljøbygget er et resultat av KLPs satsing på energi og miljø i kombinasjon med å være et fleksibelt og godt kontorbygg. KLP står også for en lignende satsing i Oslo, Fornebu Technoport. Dette bygget skal bli på 36500 kvm og bestå av 5 bygg. Bygget skal ligge ved terminalbygget på Fornebu.

7innledning

TEKNOBYEN

Teknobyen består av tre byggetrinn på til sammen 40 000 kvm, henholdsvis Teknostallen, Innovasjonssenteret og Miljøbygget. Det er planlagt ytterligere to byggetrinn, ferdig utviklet vil næringsarealene bli på nærmere 60 000 kvm. Teknobyen ligger sentralt i et av Nord-Europas største og mest konsentrerte teknologi- utviklings- og forskningsmiljøer. Marienborg, SINTEF, NTNU Gløshaugen, og St. Olavs hospital ligger kun minutters gange fra kontorene. Byggene er sentralt plassert i forhold til Trondheim sentrum og kommunikasjon, med godt kollektivtilbud, nærhet til flybuss, tog og sykkelstier. Teknostallen var opprinnelig en av Trondheims fem vognhaller for trikk. Hallen ble åpnet i 1923 og var operativ til 1986 da teknologien flyttet inn og bygget rommer nå flere typer kontorlokaler. Innovasjonssenteret ble bygget i 2004 i hvit betong, glass og stein. Bygget huser kontorlokaler og har et godt utbygd servicetilbud. Sammen utgjør disse tre byggene «Teknobyen - stedet der forskning, undervisning og helse møter næringsliv og forvaltning».

prosjektet

9

SITUASJON

prosjektet

Miljøbygget binder bydelene, Gløshaugen og Hesthagen øst for Elgesetergate og Teknobyen og St.Olav på Øya til vest. Bygningen henvender seg til Elgeseter gate mot øst og rammer inn Dalsenget Torg som er felles møteplass for alle byggene i Teknobyen. Dalsenget Torg blir dratt inn i bygget gjennom en halvklimatisert glassgård, noe som skaper variasjon og en viktig sammenheng mellom ute og inne.

10prosjektet

TOMT

Tomten ligger inntil Elgesetergate og er Teknobyens ansikt mot byen. Reguleringsplanen la til rette for lengre fasader mot øst og vest. Denne orienteringen gjorde også at man ikke fikk store flater mot sør, noe som gjorde behovet for kjøling mindre. Det var viktig å integrere bygget i resten av Teknobyen og skape en sammenheng med de to andre bygningene, Innovasjonssenteret og Teknostallen. Dette gjenspeiles i materialvalget som mot vest er hvitt og svarer til fargen på de eksisterende byggene. Bygningshøyden trappes også ned mot disse. Mot Elgesetergate har arkitekten valgt svart granitt mot den tungt trafikkerte gata. Det var også viktig å binde sammen bydelene Dalsenget og Elgeseter, noe arkitekten valgte å gjøre gjennom glassgården, som kobler den vestvendte og østvendte inngangen sammen. Bygget tar i bruk alle fasadene noe som gir et positivt bidrag til byen og omgivelsene rundt. Bygget har ingen stygg og passiv bakside. Hovedinngangen til bygget vender mot nord og Dalsenget Torg, som er felles for hele Teknobyen. Adkomsten for brukere og besøkende blir dermed litt skjermet fra den travle og trafikkerte Elgesetergaten mot øst. Her ligger sekundærinngangen med det røde kirsebæret, som inviterer også fra denne siden og de to inngangene knytter Teknobyen og NTNU sammen. Vareleveringen til bygget skjer fra vest, ut mot Teknostallen. Utenfor miljøbygget har PLAN arkitekter vært ansvarlig for uteområdet. Langs fasaden på vestsiden og mot torget ligger en grønn stripe med beplantning, teglstein, terrassebord, skifer og benker. Denne føres videre inn i bygget gjennom torget i glassgården.

11prosjektet

UTOMHUSPLAN

0m 80m

12prosjektet

FAKTA

Byggeår: 2009Prosjekterende: pka ARKITEKTER AS (ARK) Plan Arkitekter AS (LARK)Rådgivende: Siv.ing. P.O.Danielsen AS (RIB)Sweco Norge AS (RIV/RIE) NEAS Brannconsult AS (RIBr) Rambøll Norge AS (RIG/RIVA/RiBygningsfysikk) COWI AS (RIAkustikk)Prosjektledelse: OPAK asByggherre: KLP EiendomHovedentreprenør:Veidekke Entreprenør ASGK Norge AS (utførende ventilasjon)UnionSetsaas AS (utførende rør)Fjeldseth AS (utførende elektro)Adresse:Professor Brochsgt 2, TrondheimProsjektperiode: November 2007 - September 2009

13prosjektet

PLAN 1.ETG

0m 20m

14prosjektet

PLAN 2.ETG

0m 20m

15prosjektet

PLAN 3.ETG

0m 20m

16prosjektet

PLAN 4.ETG

0m 20m

17prosjektet

PLAN 5.ETG

0m 20m

18prosjektet

PLAN 6.ETG

0m 20m

19prosjektet

PLAN UNDERETASJE

0m 20m

20prosjektet

DESIGNPROSESS

pka Arkitekter vant konkurransen mot Narud, Stokke, Wiig og Voll Arkitekter. Etter dette satte arkitekten i gang med skisseprosjektet. Nina Kielland var ansvarlig for oppdraget for pka Arkitekter. Etter hvert kom Enova, tekniske rådgivere og entreprenøren inn i prosessen og energikravene ble en viktig del av planleggingen. Kravene ble dermed en inspirasjon for arkitekten videre i prosessen selv om bygget allerede var tegnet med tanke på energieffektivitet og det ble derfor ikke radikale endringer. Inngangspartiet ble mindre og arealet ble effektivisert. Bygningens fotavtrykk ble mindre og vestfasaden har fått store endringer fra skisseprosjekt til ferdig prosjekt. Vindusarealet

har blitt redusert, dette på grunn av solpåkjenningen på denne fasaden og dermed mindre behov for kjøling. I førsteutkastet til arkitekten var hele denne fasaden i glass, mot 20% vindusareal i det ferdige bygget. Glasset ble byttet ut med fasadeplater i sinus og skyveskodder for ytterlige solavskjerming. Når sola skinner går skyveskoddene foran vinduene og hele veggen får et lukket utrykk. Det har vært en omfattende bruk av glass i kontorbygg i de siste årene, dette er en holdning som må endres hvis man skal kunne bygge energieffektivt og miljøvennlig i årene fremover. Hovedideene i prosjektet er dannelsen av Dalsenget Torg, glassgården inne i bygningen og relasjonene til byen. Alle disse ideene ble videreutviklet gjennom prosjektet.Det viktigste rommet i bygget er glassgården som blir rammet inn av de tre kontorvolumene. Et grøntdrag strekker seg fra Dalsenget Torg og inn i denne glassgården. Glassgården er inspirert av Juvet, et maleri av Ørnulf Opdahl. Arkitekten så maleriet på en kunstutstilling i 2003. Dette er en av grunnene til at rommet mellom kontorvolumene er trangt. I skisseprosjektet kunne man bevege seg opp i juvet, via trapper fra torget og oppover terrassene, dette endret seg fram mot det ferdige prosjektet der terrassene hører til kontorene og man kommer seg opp til etasjene gjennom trappe- og heissjakt. Terrassene er beplantet og et fossefall går ned fra 4. etasje gjennom terrassene og ned til torget.

21prosjektet

DESIGNPROSESS

VolumBygget består av tre L-formede volumer med ulik bredde som er stablet oppå hverandre. De tre volumene har ulikt vindusoppsett, ulik farge, ulik form, ulike materialer og et ulikt tektonisk uttrykk. Vestfløyen er 13,6 m bred, østfløyen er 17 m og sørfløyen er 20 m. Dette gir muligheter for varierte kontorløsninger og målene er regnet ut til å være ideelle for energieffektivitet og kontorarealer. Volumene er klimatiserte kontorbygninger som rammer inn en halvklimatisert glassgård.

22prosjektet

BYGGEPROSESS

Veidekke fikk etter en totaltilbudskonkurranse der Teknobygg, Skanska, Heimdal Entreprenør, Reinertsen og Teknobygg deltok, jobben med å bygge Miljøbygget.Grunnene til at Veidekke ble valgt var at de hadde vært med å bygge Innovasjonssenteret i Teknobyen i tillegg til at de tidligere hadde hatt godt samarbeid med KLP. Veidekke ville i dette prosjektet prøve ut en ny prosessform kalt involverende planlegging. Dette var nytt for alle partene. Involverende planlegging er basert på en amerikansk teori som kalles Lean Construction. Denne ble introdusert til Veidekke gjennom en studentoppgave ved NTNU. Teorien er en planleggingsmetodikk som skal gi flyt i produksjonen. Sentralt i

teorien står at ting gjøres i riktig rekkefølge, arbeidsdeling av tid, fjerning av hindringer og at alle deltar i planleggingen av sin hverdag. Organiseringen av samspillet mellom fasene og organisasjonsnivåene i prosjektet er viktig, og flyten av kommunikasjon er like viktig både oppover og nedover i hierarkiet. Det skal fokuseres like mye på kostnad, kvalitet og tid. Veidekke fikk hjelp av Lars Andersen for å utvikle denne planleggingsteorien. Han utviklet PNO-produktivitet og jobbet med å få PNO og Lean Construction til å fungere sammen. Andersen jobbet med å få prosessen til å bli mer hensiktsmessig og effektiv. I en byggeprosess går mye tid bort på at folk venter på å få beskjed om hvilke arbeidsoppgaver de skal utføre. Last

Planner er et prinsipp i Lean Construction, og går ut på at den som gjør jobben også bør planlegge jobben. For eksempel bør den som støper en trapp også planlegge hvordan det skal gjøres. Slik slipper man misforståelser gjennom mangel på kommunikasjon, både gjennom tegninger og muntlig. Disse misforståelsene fører til energisløsing og tidstap. PNO er utviklet for å redusere motsetninger og konflikter.

I prosjekteringen av Miljøbygget ble disse prinsippene brukt i produksjonsfasen, men prinsippene kan også utvikles til å omfatte prosjekterings- og utviklingsfasen. Dette er noe som Veidekke nå prøver å bruke i hele sin prosjekteringsstruktur.

23prosjektet

BRUK

Bygget er totalt 16500 kvm med parkeringskjeller. Kontorlokalene som leies ut av KLP Eiendom Trondheim er meget fleksible og som leietaker står man fritt til å innrede kontoret slik som man vil, i åpent kontorlandskap, mer private cellekontorer, teamkontorer og kombinasjoner av disse. De tre forskjellige breddene på de ulike volumene gir også leietakerne flere muligheter med tanke på bruk. Per i dag er 75 % av bygget utleid, etter at det har vært ferdig siden september 2009. Kostnadene for å leie bygget ligger rundt det samme som det koster å leie et annet moderne kontorbygg. Energikostnadene er estimert til å være forminsket med 150 kroner per kvadratmeter per år. På 10 år utgjør dette en besparelse på 1,5 millioner kroner for en leietaker som leier 1000 kvm. Det gir også gode side-effekter for leietakere som ønsker å bli assosiert med en miljøvennlig profil, å leie lokaler i et energieffektivt bygg. Leietakere vi snakket med i bygget under vårt besøk mente at å jobbe i et miljøvennlig bygg også hadde påvirket innstillingen til energi og miljø for flere medarbeidere i bygget. Leietakere i Miljøbygget dag er Enova, Sweco Norge, IBM, Exprosoft, Defa, Norsk Helsenett, Det Norske Veritas, Ny Media og ChapDrive.

24prosjektet

FLEKSIBLE KONTORLØSNINGER

25prosjektet

AREALFORDELING

Kjeller / 3301 m2 / Parkering, lager og tekniske rom1. etg / 1642 m2 / Kantine, konferanse, vrimleområde, kontor2. etg / 2430 m2 / Kontor og møterom3. etg / 2845 m2 / Kontor og møterom4. etg / 2915 m2 / Kontor og møterom5. etg / 1906 m2 / Kontor og møterom6. etg / 1355 m2 / Kontor og møterom

26prosjektet

GLASSGÅRDEN

De tre volumene rammer inn en halvklimatisert glassgård som fungerer som byggets torg og knutepunkt med fellesarealer, resepsjon og pauseterrasser for kontorene. Glassgården er et sosialt og uformelt møtested for besøkende og alle som jobber i bygningen. Den er også det mest interessante rommet i bygningen. Grøntdraget fra Dalsenget torg blir dratt inn i glassgården og fortsetter gjennom materialbruk i gulvet i bygningen og videre opp gjennom terasser med pauseområder for kontorene som ender i en solrik takterrasse. Terrassene går opp gjennom en spalte i bygningen og er i følge arkitekten inspirert av et maleri av et vestlandsjuv av maleren Ørnulf Opdahl. Taket på glassgården ligger mellom 4 og 5 etasje og rommet blir dermed relativt høyt og smalt. Fra den øverste terrassen, i fjerde etasje, renner et fossefall som gradvis trapper ned mot 1. etasje og ender ved resepsjonen som har fått en sterk rød farge. Terrassene er beplantet og bygningsvolumene er forbundet til hverandre og trappetårn/heissjakt med hengebroer som skjærer gjennom glassgården og gir liv til romopplevelsen. Kantine med kapasitet på 180 personer og møteromsavdeling ligger rundt glassgården. Glassgården er halvklimatisert og holder minst 15 grader hele året, nesten bare ved bruk av solvarme. På sommeren kan glasstaket og veggene åpnes noen plasser for å sikre god lufting og forhindre overoppheting. Kontorvinduene vender inn mot glassgården og gir åpenhet.

27prosjektet

KIRSEBÆRET

I vestibylen, der den ene L- formen legges oppå en annen oppstår det et mellomrom. Her ligger det kuleformede røde auditoriumet, kirsebæret, som delvis kommer ut av fasaden og fungerer som et blikkfang. Auditoriumet er en limtrekonstruksjon som er kledd med 740 røde glassplater. Bak glassplatene ligger ledbelysning som gjør at kirsebæret gløder på kveldstid og markerer hovedinngangen fra Elgeseter. «Kirsebæret» bryter med det ellers strenge formspråket gir bygningen identitet og skaper spenning i komposisjonen. Auditoriumet har 53 sitteplasser og har rød innredning. Det har i startfasen vært akustiske problemer på grunn av den runde formen, men lydabsorberende plater skal settes inn og rette på problemet.

28prosjektet

KIRSEBÆRET

29prosjektet

KONSTRUKSJON

BæringPlasstøpte betongdekker bæres av betongsøyler i de tre kontorvolumene. Glasstaket holdes oppe av et stålfagverk som er spent opp mellom volumene. Gangbroene er en hengekonstruksjon som går mellom volumene og og gir tilgang til kontorlokalene. De holdes oppe av stålstag.Bæresystemet i veggene er betong og stål. Veggene har ulike snitt i de tre volumene.

InteriørBygget preges innvendig av mye ubehandlet betong, noe malt betong i sterke farger, fleksible gipsskillevegger i kontorene og glass. Volumene er perforert av vinduer i glass, i komposittmateriale ut mot glassgården og superisolerglass ut mot friluft. Heis og trappesjakt er plasstøpt i ubehandlet betong. Ganghengebroene er utført i stål med trebord i gulv og rekkverk Himlinger er i malt betong for å kunne utnytte termisk energi. Veggkledning ellers er gipsplater. Gulvet i glassgården hovedsaklig utført i betong.

30prosjektet

FASADEMATERIALER

Fasadematerialene følger de tre volumene og tydeliggjør oppdelingen av dem. Fasaden ut mot Elgesetergate, og Teknobyens ansikt utad er kledt i svart granittstein. Granitten, som kommer fra Kina, er behandlet på tre forskjellige måter: sandblåst, slipt og polert. Dette er gjort for å bryte opp den lange fasaden og grå streker skjærer gjennom fasaden i ulike vinkler. Vinduene ligger langs horisontale bånd. Vinduskarmene i hele bygget er slanke, siden vinduene ikke kan åpnes. Alle vinduer har solavskjerming i form av persienner styrt av data. Dette regulerer automatisk lysmengden som slippes inn i bygget, og gjør at fasadeuttrykket varierer ut fra årstid og vær.

Den andre L-formen på 6. etasjer ligger inn mot Dalsenget torg og bretter seg over den granittkledde delen. Den har kledning av sølvgrå sinusplater med skyveskodder i samme material. Denne fasaden er trukket inn i det glassoverdekte torget og understreker at det skal fungere som et uterom. Her er vinduene vertikale og smalere og når persiennene lukkes får fasaden en enhetlig sølvgrå karakter. Det tredje volumet ligger på tvers og henvender seg mot sør. Her er fasaden bygd opp av prefabrikerte hvite betongelementer, med hvit marmor i overflaten. Denne fasaden står i kontrast til den svarte granittfasaden og gir inntrykk av å bære den sørlige delen av bygget. Vinduene ligger langs horisontale bånd.Bygget får, pga de tre volumene forskjellig fasade fra alle byggets sider.

31prosjektet

FASADEMATERIALER

SORT GRANITT SINUSPLATER BETONG M/ HVIT MARMOR

32prosjektet

KOMMUNIKASJON

ParkeringParkeringskjelleren har en kapasitet på 97 biler, 5 HC-biler og 6 elbiler og 60 sykler. Ansatte vi snakket med under vårt besøk var enige om at det var alt for liten plass til sykler og da vi var nede i parkeringskjelleren i januar var sykkelparkeringen helt full. Det var derimot flere plasser ledig for bil, og dette skyldes nok at leie av bilparkering koster ekstra, og at kollektivtilknytningen til Elgesetergate er svært god.

AdkomstHovedadkomst med bil er fra Professor Brochs gate. Derfra har man tilgang til parkeringskjelleren og varelevering. Gående eller syklende ankommer enten langs Elgesetergate eller gjennom Dalsenget Torg.Lokal-, Distrikts- og flybusser stopper i nærheten av bygget, i Elgesetergate, hovedinnfartsåren til Trondheim fra sør. Det går også lokaltog fra Lerkendal Stadion. Atkomsten til bygget er derfor enkel, samme hvor man skulle komme fra, og det er enkelt å benytte miljøvennlige alternativ, som feks sykkel, kollektivtransport eller elbil.

33prosjektet

KOMMUNIKASJON

energi & miljø

35energi & miljø

MÅL

Den største utfordringen under planlegging av bygget, var å oppfylle målene for energieffektivitet. Mål som tilsvarte liten miljøbelastning og et energiforbruk lavere enn noe annet kontorbygg i Norge. Siden dette skulle bli et kommersielt bygg, kunne det ikke ukritisk brukes dyre teknologiske løsninger for å oppnå lavt energiforbruk. Det måtte tas i bruk smarte løsninger. Alle valg og alle involverte i byggeplanleggingen og byggeprosessen måtte være bevisste og motiverte for å komme under kravene.

36energi & miljø

MILJØTILTAK

Konstruksjoner og materialbruk- lavemitterende materialer- lokale materialer- miljøvennlig overflatebehandling- naturnære materialer- renholdsvennlige materialer- slitesterke materialer

Areal og transport- fortetting- kollektivtrafikk- miljøvennlig bystruktur- tilrettelegging for syklister/fotgjengere- utvikling av knutepunkter

Energi- arealeffektivitet- automatisering- dagslys- ekstra isolering- energibesparende utstyr- energieffektivitet- sonedeling- termisk masse- vannbåren oppvarming- varmegjenvinning- fjernvarme- passiv solvarme- varmepumpe

Reduksjon av byggeavfall- miljøvennlig riving- prefabrikasjon

Avfall og avløp- kildesortering

Godt innemiljø- balansert ventilasjon- diffusjonsåpen konstruksjon- fuktregulerende materialer- rent bygg

Vann- overvannshåndtering- vannbesparende utstyr

Grønne arealer- grønnstruktur- grønt gårdsrom

Sosiale aspekter- attraktive arenaer og møtesteder- felles løsninger

Prosess/metode- brukermedvirkning- miljøoppfølgingsprogram

37energi & miljø

BYGGEPROSESS

Kravet for energibehov i TEK07 ligger på 165 kWh/m2/år for kontorbygg. KLP Eiendom stilte krav om å komme under dette, og ville ha et energiforbruk som ikke overstiger 150 kWh/m2/år. Under intervju med ansatte i Sweco som var med å sikre energieffektiviteten i bygget, fant vi ut at det ble utført flere tetthetsprøver i byggeperioden. Bygget ble utsatt for undertrykk på 50Pa, og testet for lekkasjer ved røyk- og vindmåling, i tillegg til termofotografering for undersøkelse av små temperaturforskjeller. Forbedringsgrupper ble opprettet som hadde ansvar for hver sine fagfelt. En og en etasje ble testet, det ble derfor stilt strenge krav til håndverkerne som var siste instans som måtte levere i forhold til tetthet, og etter prøvene rette opp feil som ga lekkasje før neste byggetrinn. Etter første tetthetsprøving, med bare vindtetting og utsidefugete vinduer montert, var bygget allerede på god vei mot å bli best i klassen hva gjelder tetthet. Dette ga god motivasjon for alle involverte. Man oppdaget også feil som, etter utbedring bidro til enda høyere tetthet og dermed et bygg med enda mindre energibehov. Eksempel på dette er klossene under vinduene. De var montert for langt ut, de presset mot tettingen og dette førte til lekkasje. Klossene ble flyttet til rett plass under alle vinduene i bygget, og prøvene fulgte deretter.

Som et forbildebygg for Enova, var det viktig at ikke bare bruken av bygget hadde lavt energibehov, men også oppføringen av det. Godt samspill mellom byggherre, arkitekt, ingeniører og håndverkere ble vektlagt. Konseptet med bruk av totalentrepenør ga bygget sømløse og effektive overganger fra planlegging til oppreisning av bygget. Det ble også trukket inn folk fra NTNU og Sintef. Disse er eksperter på energibruk. Enkle og effektive tiltak ble tatt i bruk for å lette miljøbelastningen. For eksempel ble avfall fra byggeplassen merket og kildesortert. Det ble gjennomført miljøvennlig riving. Dette førte til en sorteringsgrad på ca 70%. I tillegg ble deler av bygget levert som prefabrikkerte sandwichelementer fra leverandørene. Dette førte til reduksjoner i forhold til både kostnad og avfall. Kravene for Rent Bygg ble holdt under byggingen av Miljøbygget for å oppnå et bedre inneklima. Entreprenøren brukte fjernvarme for å tørke konstruksjonen for å unngå fuktproblemer, noe som kan være et stort problem med å bygge i vår landsdel. Så langt har det fungert utmerket, i følge ansatte vi snakket med under vårt beøsk i bygget. På det meste var 130 personer i arbeid under byggearbeidet, og oppføringen skjedde helt uten fraværsskader, dette kan skyldes satsing på HMS gjennom hele prosessen.

38energi & miljø

ENERGIFAKTA

Arealforbruk: 16 400 kvm BTAByggekostnader:235 millioner eks. mva Merkostnad energitiltak: ca. 4%Energiforbruk:Totalt netto energiforbruk: 114 kWh/m2 pr år - Oppvarming av rom og ventilasjon: 8,6 kWh/m2 pr år - Varmebatterier: 11,9 kWh/m2 pr år - Tappevannsoppvarming: 5,0 kWh/m2 pr år - Vifter og pumper: 20,7 kWh/m2 pr år - Belysning: 25,1 kWh/m2 pr år - Teknisk utstyr: 34,5 kWh/m2 pr år - Kjøling: 8,2 kWh/m2 pr år Årlig behov for kjøpt energi: 83 kWh/m2 pr år.Energikilder: Det er installert varmepumpe i bygget og en del av energibehovet dekkes av gratis varme hentet fra ventilasjonsluften etter varmegjenvinner.

39energi & miljø

ENERGIFORBRUK SAMMENLIGNING

40energi & miljø

MATERIALER

Materialer ble nøye vurdert i forhold til sin oppgave i bygget. Slitesterke og lavemitterende materialer ble prioritert. Overflatene er også behandlet for best mulig å motstå støy og støv. Dette fører til mindre utskiftninger, vedlikehold, og bedre HMS. Dette igjen kan bidra til å påvirke de ansatte på en positiv måte, og samtidig bidrar det til å redusere utgifter. Det ble funnet fasadeløsninger som innebar lave kuldebroverdier og som hadde lite luftlekkasje. Elgesetergata ligger tett opp mot byggets fasade mot øst og produserer masse lyd. Her stilles det ekstra høye krav til planlegging og utførelse. Tykk isolasjon i vegger, 25 cm, og i tak, 35 cm, gir et godt isolert og tett bygg. Kravet for tetthet for denne typen bygg er 1,5 per time, mens det i dette prosjektet ble satt som mål å komme under 0,8. Etter trykkmåling ble tettheten målt til luftutveksling på 0,4. Innsiden av bygget er preget av mye eksponert betong. Dette gjelder både i glassgården, i tak og gulv i kontorlandskapene, i trappekjerner og i heissjaktene. Den bærende konstruksjonen er også i plasstøpt betong. Den tunge betongen har gode termiske egenskaper som legger til rette for god utnyttelse av solenergi og bidrar til gunstig varmelagring i kalde perioder, så vel som kuldelagring om sommeren. Temperaturforskjellene blir dermed jevnet ut i stor grad gjennom hele året ved hjelp av enkle, men viktige materialvalg. Den halvklimatiserte glassgården har derfor vanligvis ikke behov for annen oppvarming enn det den får fra sola.

YTTERVEGG M/ GRANITT

41energi & miljø

VINDU

Vinduer og vindusflater ble også nøye tatt i betraktning hva gjelder energieffektivitet, men det skulle aldri gå på bekostning av dagslys. Løsningen ble glass med de laveste u-verdier markedet kunne tilby, og det ble satt strenge krav til fugetteting og lave kuldebroverdier rundt vinduene. Dette resulterer i liten luftlekkasje og lite varmetap. Superisolerende glass ble nyttet med u-verdi 0,8. I glassgården ble det nyttet komposittmateriale i vinduene med u-verdi beregnet til 1,1. Glasset er solvarmereduserende, som bidrar til ytterligere isolasjonsevne. Vinduene går heller ikke an å åpne manuelt. Bygget er i stedet utrustet med et automatisk naturlig ventilasjonssystem. Et sentralt styringssystem styrer det hele og åpner og lukker for å opprettholde jevn og god temperatur i hele bygget.

42energi & miljø

VARME & VENTILASJON

Overskuddsvarme fra teknisk utstyr og annen varmeproduserende aktivitet blir tatt opp i den termiske massen. Denne blir fordelt i andre deler av bygget ved hjelp av varmesystemet. Sentralen til varmesystemet ligger i kjelleren ved siden av dataserverne. Overskuddsvarmen fra datamaskinene går derfor rett inn i systemet og går ikke til spille. Også på kjøkkenet finnes det smarte løsninger. Et UV-filter på avtrekket bidrar til at man kan bruke mye av varmen om igjen. Men i kontorbygg, selv i Norge er det kjøling som er mest energikrevende. Dette har blitt løst i miljøbygget blant annet ved å lokalisere de tekniske rommene på taket. På grunn av byggehøyde og utsikt eller andre estetiske hensyn, er dette sjelden godkjent av kommunen. Her fikk de imidlertid dispensasjon, og bare gjennom dette tiltaket spares det masse energi. Under kjøleanlegget og rørsystemene på taket er det i tillegg lagt lys grå papp. På en solrik dag bidrar dette tiltaket alene til å redusere innluften med fem grader. Dette tilsvarer 40% av kjølebehovet. Bygget har i tillegg egne ventilasjonsaggregat

med balansert ventilasjon og høyeffektiv varmegjenvinning med en virkningsgrad på 85%. Fjernvarmenettet fra Trondheim Energi går gjennom bygget og komplimenterer byggets egne varmefunksjoner med vannbåren oppvarming. All energibruk til oppvarming styres av det sentrale styringssystemet som gjennomfører automatisk natt- og helgesenking av temperaturen for å spare strøm. Ventilasjonen på kontorene i bygget er styrt av det sentrale styringssystemet som slår av og på luftkondisjon ettersom det er i bruk. Om kontoret er satt opp til bruk om dagen, slår ventilasjonen seg på til 30% en halvtime før arbeidsdagen begynner for å oppnå godt inneklima. Etter endt arbeidsdag slår det om til nattsenking. På samme måte styres ventilasjon i auditorium av programmert bruk, man må nemlig reservere den røde ballen. For sikkerhets skyld finnes det CO2-følere inne i ballen som overstyrer systemet og reguylerer tilførsel for frisk luft.

43energi & miljø

LYS

Det finnes sensorer i hele bygget som registrerer bevegelse. I likhet med ventilasjon slår også lyset seg av og på etter behov. Alle ansatte som har plass i bygget har egne instillinger på lys. Maksimal lysmengde ved hver kontorplass er begrenset til 500 lux. Lysmengden blir godt supplert av store vindusflater til alle kontorer. Hovedfasadene er orientert mot øst og vest og tar dermed in masse lys. Kontorlandskapene mot midten av bygget blir godt forsynt med lys fra glassgården i midten. Store vinduer med lav brystningshøyde i hele bygget kombinert med lysarmatur langs fasadene sørger for konstant dagslyskorrigert lysnivå. Automatiske utvendige persienner skjermer for sollys om sommeren, med åpning bare i øverste del for å utnytte dagslys, men samtidig spare de ansatte for å få ubehagelig lys i arbeidsområdet. Om vinteren blir innvendig solavskjerming benyttet i stedet for å bruke solvarmen til å varme opp rommet. Dermed blir dagslyset godt utnyttet, og behovet for elektrisk lys kraftig redusert. Ved endt arbeidsdag og 10 minutter etter at det er registrert bevegelse i rommet, slås lyset av automatisk. I fellesarealene er det også gjort små, men effektive tiltak for å spare strøm uten at det går på bekostning av noe annet. I gangsonene er det lys i taket med lavvolt armatur. Altså sparepærer som kjører på 48 Volt og bare 25 Watt. Disse er også spredd mer, slik at det blir færre lyspunkt. Dette resulterer i redusert vedlikehold og kostnader, både med tanke på mindre hyppig skifte av pærer og sprøytemaling av tak.

44energi & miljø

JA, DET ER EFFEKTIVT

60 målere på strøm og VVS bidrar til å få en nøyaktig oversikt over hvor det brukes energi. Dette blir evaluert og det hjelper til å holde strømkostnadene nede, samt å lokalisere lekkasjer og unødvendig energiforbruk. Arealeffektiviteten og den halvklimatisrte sonen er også med på å minimalisere energibruken. Glassgården i midten fungerer som et kommunikasjonsknutepunkt. Den knytter fløyene sammen, og forsyner personell til arbeidsplassene med de få, men effektive vertikale kommunikasjonsårene; trappekjernen og de to heisene. Den halv-klimatiserte sonen fungerer også isolerene til de omkringliggende fasadene. Kontorene her har ikke engang radiatorvarme. Selv om kravet ble satt av byggherre til 150 kWh/m2/år, godt under kravet fra TEK07, ble det beregnet til 106 kWh/m2/år. Netto forbruk ble igjen målt til enda lavere, nemlig 83 kWh/m2/år. Dette tilsvarer omtrent halvparten av kravet fra TEK07, og med tanke på livsløpsstandard som er 30 år, er kostnadene og energien spart ved dette bygget betydelig.

avslutning

46avslutning

BRUKERERFARINGER

Under vårt besøk i bygget snakket vi med ansatte i de ulike bedriftene som holder til i bygget. Vi fikk høre deres holdninger til bygget og hvordan de synes det fungerer. Den generelle oppfatningen var at de fleste var tilfredse med bygget. Noen mente at det på grunn av den automatiske styringen av varme og ventilasjon kunne være litt kaldt til tider. Dette gjaldt da spesielt cellekontorer som vendte mot glassgården, der det ikke er innstallert varmeovner under vinduene. Det har også vært problemer med akustikken i det kuleformede auditoriumet, noe som nå er forsøkt forbedret med lydabsorberende plater. Kuleformen fremkaller nemlig paraboleffekten på innsiden, og absolutt alle lyder blir forsterket, ikke bare de som skal forsterkes, som i et amfi.Bedriftene var fornøyde med mulighetene til å innrede kontorene fritt, og det er stor forskjell på hvordan de ulike kontorlokalene brukes. Noen har helt åpne kontorlandskap mens andre har mest cellekontorer og noen en kombinasjon. Men den fleksible innredningen av kontorene har ikke bare fordeler. Flere av de vi snakket med klagde på ventilasjonen i noen kontorer. Et møterom for åtte personer kunne for eksempel ligge under et ventilasjonssystem som er beregnet for fire personer. Dette kunne føre til dårlig luft under lange møter. Det var også flere problemer i starten, med å få den automatiske styringen av temperatur, lys og ventilasjon til å fungere optimalt. Dette er nå blitt finstilt og fungerer mye bedre. Ansatte kunne likevel fortelle om problemer hvis man skulle være så uheldig å jobbe utenfor ordinær arbeidstid, siden lys og varme da blir redusert, og man må be om å få satt det på på forhånd. Dette kunne vært gjort mye enklere, og det blir feil hvis kravene om energieffektivitet går utover effektiviteten til de som skal bruke bygningen.

47avslutning

BRUKERERFARINGER

Et annet problem var mangelen på sykkelparkering i kjelleren og for lite garderobeplass, man kan spørre seg hvorfor så enkle tiltak ikke er gjort i tilstrekkelig skala, hvis man skal satse på miljø og at man skal kunne sykle til jobb.Samtlige ansatte var fornøyd med glassgården og hvordan den fungerte, det eneste de kunne utsette på den var temperaturen på svært kalde dager. Pauseterrassene som ligger i juvet og tilhører de enkelte kontorene var populære og mye brukt. Her kan kontorene selv innrede og mange var glad for å kunne ta seg en tur ut i glassgården for noen minutter under «åpen himmel» og litt friskere luft. Det var også noen som mente at å jobbe i en bygning som hadde fokus på miljø kunne oppmuntre til å tenke mer på miljø også ellers i hverdagen. Denne miljøprofilen kan også bedrifter som vil ha en miljøvennlig profil nyte godt av dersom de velger å leie kontorlokaler her.

48avslutning

VÅRE TANKER

Klp- bygget har blitt det forbildebygget enova ønsket, og har vist at det går an å bli blant Norges mest energieffektive kontorbygg ved hjelp av enkle, men effektive virkemidler. Byggeprosessen med ”lean construction”-metoden satte et eksempel i sømløst samarbeid mellom alle involverte, og resultatene ble deretter. Per Knudsen Arkitekter, under ledelse av Nina Kielland i dette prosjektet, tok energikravene som en utfordring og syntes det var spennende med et slikt tett samarbeid. Dette samarbeidet, sammen med strenge krav til kompetanse innenfor energieffektivitet, kan ha resultert i at ingeniøren har hatt vel så mye innflytelse på designprosessen som arkitekten. Bygget har overføringsverdi som et forbildeprosjekt for lignende bygg pga utformingen som lett kan tilpasses nye situasjoner.

49avslutning

VÅRE TANKER

Etter å ha snakket med ansatte ved flere av selskapene i bygget, får vi inntrykk av at bevisstheten i bygget rundt miljø ikke er nevneverdig økt. Brukerne har fått med seg at det er et miljøvennlig bygg, men de fleste av tiltakene er ikke spesielt synlige.Av synlige miljøtiltak kan vi nevne sparepærer, sparedusj, todelt sisterne på toaletter, eksponert betong i store deler av interiøret. Disse grepene er ikke spesielt tydelige, og større og mer tydelige grep kunne med fordel blitt gjort for å fremme bevisstheten om miljø blant de ansatte.Dessuten kan arkitektoniske grep som skal framkalle tanker om miljø lett misforstås. Kunstige materialer er brukt som skal forestille f eks vann og gress. Dette er brukt fordi det autentiske ville ha blitt mer kostbart, og krevd mer vedlikehold og vært i en helt annen liga i forhold til ventilasjon. Gulvet i glassgården for eksempel, er belagt med diverse kunstige materialer som skal være en del av et såkalt grøntdrag som går fra ene enden av glassgården til den andre. Det er supplert med store blomsterkasser som samtidig fungerer som benker. Dette, i tillegg til noe de kaller fossefall, som ”renner” nedover i juvet bestående av mer plast enn vann, gir en flau følelse av at det er tatt billige snarveier hva gjelder et bærekraftig uttrykk. Vi mener de like godt kunne ha droppet de kunstige tilnærmelsene, og heller fokusert på å utnyttet kvalitetene til det store rommet, nemlig en egen klimasone med herlig takhøyde og god kontakt til utsiden. Glassgården er godt likt av de ansatte, men vi føler at her ligger det mye ubrukt potensiale. Dette kunne bli brukt til gjøre bygget mer livlig, og enda mer attraktivt for potensielle bedrifter.

50avslutning

VÅRE TANKER

Ut mot Elgesetergate ligger “kirsebæret” som i følge arkitekten skal være et blikkfang og gi bygningen identitet. Vi stiller oss likevel kritisk til valget av denne formen, som åpenbart ikke fungerer som auditorium med tanke på akustikk og som ikke har noen som helst tilknytning til resten av bygningen. I beskrivelsen fra arkitekten blir valget av formen begrunnet av at kuleformen er den mest energieffektive i forhold til overflate, noe som for oss virker merkelig, siden så lite av overflaten stikker ut av bygningen. Det ville uansett vært mer energieffektivt å ikke ha en rød, rund ball stikkende ut av fasaden. Den blir et fremmedelement. Vi er heller ikke imponert over utførelsen, med 740 glassplater montert unøyaktig med ujevne mellomrom, kan det virke som det gode håndverket som er utført ellers i bygningen har sviktet her. Det kan også diskuteres om det er riktig å sette inn fremmedelementer på denne måten for å være «blikkfang» og skape identitet, når de ikke kan relateres til bygningen hverken estetisk eller funksjonelt.

Som et ordinært kontorbygg med strenge krav til energieffektivitet og miljøbelastning, synes vi det er imponerende hva de har fått til med klp-bygget. Prosjektet har ikke fått nevneverdig negativ omtale, og har heller ikke slitt med store etterkostnader og problemer pga feilvurderinger i planleggingsstadiet eller i oppføringen. Kunnskapen og erfaringene herfra kan være med å bidra til mer effektiv og miljøvennlig oppføring av bygninger i fremtiden.

KILDERINTERNETTwww.pka.no www.tu.no/bygg/article227061.ece www.arkitektur.no/?nid=214460 www.bygg.no/id/47325 www.bygg.no/prosjekter/47325.0?showImage=5www.bygg.no/2010/03/milj%C3%B8bygget-%C3%A5rets-bygg-2009 www.klpeiendom.no/web/klpmm.nsf/lupgraphics/prospekt_profgt.swf/$file/prospekt_profgt.swfno.veidekke.com/incoming/article53869.ece/BINARY/Milj%C3%B8bygg+i+s%C3%A6rklasse www.miljobygget.no

PUBLIKASJONERByggenytt Nr. 6 - 2009, 54. årgangByggeindustrien Nr: 13 Utgitt: 2009 Sidetall: 108 - 114

BILDER / TEGNINGER / ILLUSTRASJONER Oss selvVeidekke (s. 2, 22, 51) KLP (s. 6, 13-19, 32) pka (s. 5, 10, 11, 20, 39)

PERSONER Ansatte i byggetNina Kielland, arkitekt MNAL, pkaIngeniører fra SWECO

ARKITEKTURENS TEORI OG HISTORIE CAAR4460 - BYGNINGSANALYSE

thov øye sanden - bjørn inge melås - alexander rullan rosenlund