1

2

3

1964 Fotograf - Ørnelund, LeifAvbildet sted - Oslo, Sentrum, Møllergt. 11

4

D E S I G N

L U N D E M O

5

Side 6 -

Side 12 -

Side 15 -

Side 19 -

Side 20 -

Side 80 -

Side 85 -

Side 87 -

Side 90 -

Brannsjefen = Pappaen min.

Brannmenn.

Rundt om i verden.

Brannmenn gjennom historien.

Bilder fra Norge og andre land

Fakta om Brann.

10 Gode Brannråd.

Branner oversikt Norge.

Branner oversikt Utlandet.

INNHOLD

6

Brannsjefen = Pappen min

Da jeg var en liten pike var jeg riktig så stolt av Pappaen min. Han var nemlig en brannmann, alle i barnehagen - spesielt gutta, syntes at politimenn og brannmenn var skikkelig kult. Men

Pappa var ikke bare en brannmann, han var til å med en Brannsjef.

Det var alltid stas å bli hentet på skolen når Pappa kom iført uniform, også lærerne oppførte seg aldri så ydmyke når Pappa kom trampende inn på foreldremøte iført uniformen.

Da vi først flyttet til Levanger ente vi opp med å bo på Brannstasjonen der pappa jobbbet som Brannsjef en god stund. Det var egentlig ganske kult å bo der, selv om det var kanskje

litt trangt for meg, mamma, pappa og en hel hurv med katter - men det var koselig likevel. Litt

7

lunsjrom - til å med hovedsoverommet er blitt en flott og stort kontor. Vi hadde det koselig der selv om det var trangt og det var verdens beste lekeplass. Kanskje ikke verdens tryggeste

lekeplass men jeg underholdte meg ganske greit med utstilling av gamle uniformer og bran-nutstyr, et eget treningsrom og flere brannbiler som sto på rad å rekke. Jeg burde kanskje ikke skrive det, men det var fryktelig morsomt å klatre inn i disse brannbilene når ingen så meg... Jeg trykte aldri eller gjorde noe skummelt men det var morsomt uansett - men latex hanskene klarte jeg ikke å holde meg unna, mamma fant en gang en hel skuffe full av opp-

blåste latex hansker - da hadde jeg vært på skattejakt i brannbilene. Til tross for at det var langt unna andre jeg gikk på skolen med hadde jeg det kjempe gøy på brannstasjonen og jeg ruslet stadig ned til de andre “karene” for å prate og snakke om

skoledagen - Jeg tror til å med enkelte av dem kunne navnene på bamsene mine utenatt så mange ganger jeg var nede der og presanterte dem. Lukten av brannstasjonen vi bodde på

kjenner jeg enda. Det var ikke ekkelt heller, var en merkelig form for lukten av hjemme.Vi fikk jo til slutt et stort og skikkelig hus, men vil alltid huske tiden på brannstasjonen.

8

En spesiell hendelse jeg husker spesielt var på Ungdomskolen hvor fysikklæreren

vår Svein klusset med noe påtennbart materiale, han skulle nemlig vise hvor godt det brant. Så han tant på denne klumpen som var svært tennbar og

brennelig, så klapp han den på kateteret og ikke lenge etterpå var hele

klasserommet røyktdekt og brannalarmene gikk av. Det var ikke en

lite rød Svein som smilte nervøst til pappa foreldremøtet like etter den episoden der, glemmer fortsatt ikke tomatrøde trynet til Svein og Pappa som bare smilte - han

ville jo ikke fyren noe vondt men visste at det ble litt ekstra kleint å sitte i det foreldremøte å snakke om barnet til brannsjefen rett etter at han hadde hatt en ganske stor mulighet til å

brenne skolen til grunnen. Vi bare lo når vi kom hjem.

Jo eldre man blir jo mer forstår man hvor stor og viktig jobb det er å være brannmann. Og ikke minst det å skulle være Brannsjef hvor man sitter med ansvaret for alt. Det er flere

ganger pappa har forlatt både varm mat og dyne for å springe ut å redde både dagen og natten fra branner og ulykker som ville ha krevd liv hadde han ikke vært der. Som voksen

setter man også veldig stor pris på å ha en Pappa som har jobbet i et slikt viktig yrke og som sitter igjen med så mye kunnskap....

Særlig nå når han er pansjonuist og springer i skjørtkanten til ho mor. høhø.

Men fra spøk til alvor, setter veldig pris på Pappaen min og de år med et viktig yrke han har bak seg. Dette er en liten bok om brannmenn generelt, mange bilder hentet både her og

der... Helt i enden av boken er det en liste om store branner i Norge og utlandet...

Dette er en bok generelt om Brann og Brannmannen.

Gratulerer med dagen pappa!04.12.2012

9

10

60-70PERSONEROMKOMMERHVERT ÅR IBRANN INORGE

11

12

Brannmenn

Brannkonstabler (Brannmann) jobber med rednings- og sikkerhetsarbeid innen brannvesenet. Brannkonstabler utøver en hurtig og effektiv teknisk innsats, og utgjør den viktigste innsatsen i redningstjenesten.

Vanlige arbeidsoppgaver for brannkonstabelen er:• brannslokking• røykdykking• frigjøringavomkomneellerskaddemennesker• livreddendeførstehjelp• redningsarbeidvedhjelpavtau(foreksempelnedfiring)• sikringavulykkessted

Forebyggende arbeid er en viktig del av sikkerhetsarbeidet. Brannkonstabler passer på at brannforskriftene følges i bygninger, nybygg, institusjoner, industrianlegg og på skip. De utfører jevnlig inspeksjoner og kontroller.

13

Informasjonsvirksomhet og opplæring, for å unngå ulykker, er også viktig. Ellers bistår brannvesenet med en rekke servicefunksjoner for publikum, f.eks ved innlåsninger og heisstopp. Brannkonstabler jobber i kommunale brannvesen. I Norge er det i underkant av 380 brannvesen med både heltids- og deltidsansatte. Arbeidet som brannkonstabel stiller høye krav til fysisk og psykisk helse. Du må ha god styrke og utholdenhet, og du må kunne svømme. Du kan ikke ha klaustrofobi eller høydeskrekk. Arbeidet er gruppebasert, og brannkonstabler må både kunne samarbeide og la seg lede. Det er også viktig å kunne holde hodet kaldt i stressende og farlige situasjoner. Norges Brannskole er ansvarlig for utdanningen avnorske brannkonstabler. Yrkesutdanningen består av internopplæring for brannkonstabler, et nettbasert kurs i brannvern og grunnkurs ved Norges brannskole.

Opptakskrav

For å bli tatt opp til grunnkurs ved Norges brannskole må du ha gjennomført internopplæring i brannvesenet. Kravene for å bli tatt opp til internopplæring varierer fra brannvesen til brannvesen. Normalt kreves gjennomført videregående opplæring på videregående skoles nivå, i tillegg kommer forskjellige krav om fysisk og psykisk helse.

Etter- og videreutdanning

Norges brannskole organiserer en lederutdanning og en spesialutdanning for yrkesutdannede brannkonstabler. Ved Høgskolen Stord/Haugesund kan brannkonstabler studere videre til branningeniør. Man kan også ta interne kurs for å videreutdanne deg til røykdykker.

Mål for brannslukning

Målene for brannslokking er (i prioritert rekkefølge): personlig sikkerhet, lagring ofrenes liv, sparer eiendom, og beskytte miljøet. De ferdigheter som kreves for sikker drift blir regelmessig praktisert under trening. I USA, er den ledende brann trening og standarder organisasjonen National Fire Protection Association(NFPA). Ofte innledende slukningsarbeid ferdigheter er lært i løpet av en lokal, regional, eller statlig godkjente brann akademiet. Avhengig av kravene til en avdeling, kan ytterligere ferdigheter og sertifiseringer som teknisk redning og Para-medisin kan man også utdanne seg innenfor, Brannmenn jobbe tett med andre beredskapsorganisasjoner etater, mest spesielt lokale og statlige politiet avdelinger. De fleste brannplasser blir ansett som et teknisk åsted før den blir etterforsket av kvalifiserte etterforskere, det er ofte overlapping mellom brannmenn og politifolk som samler og undersøker bevis og beskytter åstedet.

14

Forebygging

Forebygging forsøker å sikre at ingen sted samtidig har tilstrekkelig varme, brensel og luft for å tillate tenning og forbren-ning. De fleste forebyggende programmer er rettet mot å kontrollere energiens aktivering (varme). Brannslokningsutstyr har en dokumentert oversikt for å kontrollere og slukke uønskede branner. Mange brann tjenestemenn anbefaler at hver bygning, inkludert boliger, har utstyr og hjelpemidler som varsler om brann og som kan slukke mindre branner på egen hånd.Brannmenn har en stor plikt til å utføre inspeksjon av bygninger for å sikre at de er opp til dagens standard og at bygningen er tilstrekkelig nok til å motstå brann sprening, potensielle farer blir lokalisert og sørger for at personer trygt kan bli evak-uert. Andre metoder for brannvern er ved å dirigere arbeidet med å redusere kjente farlige forhold eller ved å hindre farlige handlinger før tragedien rammer. Dette er normalt utføres på mange innovative måter som gjennomfører presentasjoner, distribusjon sikkerhet brosjyrer, gir nyhetsartikler, skriver offentlig sikkerhets kunngjøringer. Man vil gjerne sikre at hver husholdning har fungerende røykvarslere, ha en viss opplæring i de riktige teknikker for brannsikkerhet, er observante på en rømningsvei og samlingssted for større lokaler under brann.

De vanligste brannårsakene i private hjem1. Feil i elektriske husholdningsapparater2. Feilaktige ildsteder og piper3. Feil i annet elektrisk utstyr enn husholdningsapparater

15

Brannfolk rundt om i verden

I noen land, deriblant Australia, Canada, Chad, Kina, Finland, Tyskland, Japan, Malaysia, Nederland, New Zealand, Russland, Singapore, Sverige og USA er dette en egen karriere hvor man får betalt for å jobbe. I tillegg er det frivillige brannmenn (som er teoretisk ubetalte) og tilbakeholdt brannmenn (også kalt på anrop eller ekstra brannmenn, som er betalt for den bestemte tiden de er på vakt, dvs. faste deltidsstillinger i form av karriere brannmenn) på vakt 24 timer i døgnet , 7 dager i uken. I land som Storbritannia og Irland, er bruk av ekstra opptjent brannmenn standard. I Portugal er bruken av frivillige brannmenn standard, sammen med fast ansatte brannmenn. I Australia er det frivillige brigader som stort sett ubetalte landlige tjenester (selv om de tradisjonelt er betalt av sine arbeidsgivere dersom ropte i arbeidstiden).

I Tyskland, frivillig brannvesen, kalt “Freiwillige Feuerwehr”, er etablert i hver by: selv de største tyske byen, Berlin, med mer enn 3,6 millioner innbyggere, har frivillige brannmenn i tillegg til brannfolk som har det som en egen karriere i brannvesenet. Faktisk bare 103 tyske byer (de fleste av dem er byer med mer enn 100.000 inn-byggere) har brannvesen med dette som en egen karriere, kalt “ Berufsfeuerwehr “, men i hver eneste av disse byene har de også et frivillig brannvesen.

16

I byer med brannvesen som har det som egen karriere så støtter de frivillige brannmennene ved store branner, ulykker og større katastrofer. Mange av de såkalte frivillige avdelinger (vanligvis i byer med 35 000 til 150 000 innbyggere), unntatt i svært små byer og landsbyer, er det en blandet tjeneste av en kjerne av brannmenn med dette som karriere som støttes av frivillige brannmenn hvis behovet skulle oppstå. Imidlertid er den offisielle tittelen på disse avdelingene likevel “frivillig brannvesen”. Strukturen i Østerrike ligner Tyskland. Det er bare seks brannvesen som har dette som faste jobber i Wien , Graz , Innsbruck , Klagenfurt , Salzburg og Linz . Som i 2007, kunne noen 4527 frivillige brannvesen, bak-bein av den østerrikske brannvesen, stole på om 320000 menn og kvinner frivillige brannmenn som aktive medlemmer. Brannvesen finnes i selv de minste landsbyer, hvor de bidrar til samfunnsliv, vanligvis ved å organisere messer og andre pengeinnsamlingen aktiviteter. I Venezuela er det, ved siden av de typene som er nevnt ovenfor, Universitetet Firefighters. De deltar på krise inne i campus og soner rundt, men er deres viktigste oppgave å utvikle nye teknologier i dette området, takket være det høye utdanningsnivået til sine medlemmer: i Simón Bolívar Universitetet Volunteer Fire Department, rundt 80% av dets medlemmer har en universitetsgrad eller er i ferd med å skaffe en.

I Japan er brannvesen organisert på en by / landsby basis. Det er 894 brann hovedkontor og 3598 frivillige brann korps. Disse har totalt 155 000 aktive brannmenn med dette som karriere og 21 000 kjøretøy med 4800 brann hus, 920000 frivillige brannmenn dele ytterligere 51000 lastebiler. I Romania , den rumenske Generelt Inspectorate for krisesituasjoner er ansvarlig for brannslukking og sivilforsvaret. I Singapore , det Singapore Civil Defence Force har ansvar for brannslukking og beredskap. I tillegg til brannmenn med dette som faste jobber, er det vernepliktige brannmenn, gjerne unge voksne i alderen 18-25, som slutter under nasjonal tjeneste ordningen. I India er kommuner pålagt ved lov å ha en brannvesenet og delta i en regional brannvesenet. Hver by har sin egen brannvesenet. Hovedfunksjonene for slukningsarbeids tjenester i India er tilbudet av brannvern og tjenester under kriser som bygninger som kollapser, druknings saker, gasslekkasje, oljesøl, vei og jernbane ulykker, redning av dyreliv, falne trær, riktig handling under naturkatastrofer , og så videre. Industriselskapene har også sin egen brannslokking service. Hver flyplass og havn har sine egne slukningsarbeid enheter.

17

11.September Aldri har det kanskje vært mer fokus på brannmenn og redningsarbeid som det var den 11. September 2001 hvor tvillingtårnene World Trade Center ble angrepet av kapret fly som styrtet inn i bygningen. Det som var helt enestående var responsen av den lokale beredskapen og redningen brannfolk og andre tjenestemenn var villige å utføre for å bistå i evakuering av de to tårnene. Dette bidro til det største tapet av det brannmenn i USA sin historie da tårnene kollapset. Etter angrepene mediene kalt World Trade Center-tomten “ Ground Zero “, mens redningspersonell referert til som” The Pile. I ettertid av tragedien ble området ryddet fram til mai 2002.

I årene siden har det blitt påvisst at mange av de frivillige og andre redningsmannskaper har pådratt seg store skader og lidelser som tilbakeføres til rusk og stress etter hendelsen og reddningsarbeidet etterpå. Brannmenn fra New York City Fire Department styrtet til World Trade Center minutter etter det første flyet traff det nordlige tårnet. Chief Joseph Pfeifer og hans mannskap med Battalion 1 var blant de første på plassen. På 08:50, en Incident Command Post ble etablert i lobbyen på det nordre tårnet. Ved 9:00 am, kort tid før United Airlines Flight 175 traff det søndre tårnet, den FDNY sjef hadde kommet og tok kommandoen over responsen operas-joner. På grunn av fallende rusk og sikkerhet bekymringer, flyttet han Kommando posten til et sted som ligger tvers ved West Street , men mange brannmannskaper forble i lobbyen som fortsatte å tjene som en egen base hvor alarmer, heiser, kommunikasjonssys-temer, og annet utstyr var operert. Den første responsen fra FDNY var på redning og evakuering av beboernes, brannmenn ble sendt opp for å hjelpe mennesker som satt fast i heiser og andre steder. Brannmenn måtte også sikre alle etasjer var helt evakuert. Mange møteposter ble satt opp i nærheten av World Trade Center hvor man kunne kommunisere med enheter og rapportere og få instruksjoner. Men mange av brannmennene som kom til hendelsesplassen måtte stoppe på upassende områder - dermed ble resultatet at brannlederne ikke kunne holde skikkelig oversikt over alle sine enheters oppholdssted. Mange brannmenn rapporterte direkte til bygningen lobbyer, og ble beordret av de kommanderende operativsystemet innlegget å fortsette inn i bygningen. Problemer med radiokommunikasjon forårsaket sjefer å miste kontakten med mange av de brannmenn som gikk inn i bygningene. Den repeater system i World Trade Center, som var nødvendig for bærbare radiosignaler for å overføre pålitelig, var fungerer etter ulykken. Som et resultat, var brannmenn i stand til å rapportere til sjefer på fremdriften, men var ute av stand å høre evakuering av dem selv. Også mange off-duty brannmenn kom for å hjelpe, uten deres radioer. FDNY sjefer manglet kommunikasjon med NYPD , som hadde helikoptre på plass, eller med Emergency Medical Service- (EMS) dispatchers. Brannmenn hadde under denne enorme katastrofen dårlig med dekning og oversikt over hva som skjedde utenfor de trange trappene de tok seg opp i bygningene.

18

Når det søndre tårnet kollapset ved 9:59 am, var brannmenn i Nord-tårnet ikke er klar over hva som hadde skjedd. Bataljonen sjef i Nord-tårnet lobbyen umiddelbart utstedt en ordre over radio for brannmenn i tårnet for å evakuere, men mange fikk ikke høre ordren, på grunn av defekte radioer. På grunn av dette, 343 brannmenn døde i sammenbruddet av tårnene. FDNY utplassert 200 enheter (halvparten av alle enheter) til området, med mer enn 400 brannmenn på plassen for ulykken når bygningene kollapset. ] Dette inkluderte totalt 121 brannbilder, 62 stigbiler, og andre spesielle enheter. NY fikk også bistand fra brannvesen i Nassau , Suffolk , Westchester County , og andre nærliggende jurisdiksjoner, men med begrenset evne til å administrere og koordinere innsatsen.

Dette var en tragisk dag, ikke bare for USA, men for alle de som har tilknyttning til brannvesnet - for her ble vi alle påminnet hvor mye de gir av seg for jobben de gjør - til å med sine egne liv.

19

Brannmenn gjennom historien

Det er viktig å kjenne historien til et yrke, spesielt en så godt kjent som brannmann. Historien har vist oss at de mest uforutsigbare uhell kan oppstå. Når dette skjer, er det alltid betryggende å vite at noen vil være der for å hjelpe. I det gamle Egypt, brukte egypterne tre vannpumper for å slukke branner. Flere hundre år senere, “200 f.Kr.”, en mann ved navn Ctesibius oppfunnet en ny og forbedret vannpumpe til å slukke branner i Roma. Roma hadde nå startet den første brannvesenet. Disse mennene var kjent som “Spartoli” eller “liten bøtte Fellows.” (Graff)Brannene var også et økende problem i kolonitiden i Amerika oppdragelse. Folk i disse samfunnene også brukt bøtte løsning for å slukke brannene. The Bucket Brigade var en linje av frivillige passerer bøtter fulle av vann frem og tilbake til brannen. “Wheel montert harde pumper ble brakt til Amerika fra England tidlig på 1700-tallet.” (Graff) Disse pumpene ble drevet av flere menn, inkludert bøtta brigade, som fylte pumpene i stedet for å bekjempe brannen (Graff).

På 1800-tallet ble en damp drevet pumpe innført, men måtte fraktes med hest og vogn. På denne tiden ble mennene heter brannmenn. 1900-tallet brakte endres når gassdrevne motorer ble innført. Disse er fortsatt brukes i dag (Graff).Historien om brannvern viser at i selv de verste forhold, og mangel på utstyr, er det modige sjeler som risikerer sine liv for å redde en. Det er virkelig utrolig hvor slukningsarbeid startet og hvor den er i dag.

20

21

22

23

24

25

1890Brannmenn som øver - kobling av

brannslanger

26

27

1890 Brannmenn med hesteslede

Grünerløkka

28

1890 Brannmenn med hesteslede

Grünerløkka

29

ROBSHAMGÅRDEN FEBRUAR 1959

Brann i forretningsgården i Karl Johans gate 15 (Robsahmgården) med bl.a. Kreditkassens reisevalutaavdeling og Statsbanenes reisebyrå. Slukningsarbeide. Brannbiler, brannstiger,

brannmenn. Gården ble revet senere (som gården bortenfor ved Stortorvet), og Kreditkassens hovedkontor fra 1970 ble bygget på tomten,

mere tilbaketrukket fra Karl Johans gate.

Fotograf - AftenpostenAvbildet sted - Oslo, Sentrum, Karl Johans gate 15

30

31

1959

Brann i forretningsgården i Karl Johans gate 15 (Robsahmgården), sett fra Stortorvet. Slukningsarbeide. Brannbiler, brannstige, brannmenn. (Gården ble revet, og Kreditkassens

nye hovedkontor fra 1970 ble bygget på tomten, mere tilbaketrukket fra gata. Gården til høyre måtte ofres til fordel for nybygget.) Forretningsgård, Stortorvet 5 til venstre med bl.a.

assuranseforretningen Vogt & Vogt og Edw. Jakwitz` klesforretning.

Fotograf - AftenpostenAvbildet sted - Oslo, Sentrum, Stortorvet 7

32

1892Branntomt - delvis nedrast bygård. Brannmenn og gutter i forkant. Stadsingeniøren -

Fotografier af Kristiania (albumtittel). Ca 1892, basert på øvrige daterte bilder i samme album.

33

1894

34

1956Fotograf - Dagbladet

Avbildet sted - Norge, Oslo, Karl Johans gate 22, Stortinget

35

1903 - 1912 Fotograf - Hvalbye, Oscar

Avbildet sted - Norge, Oslo, Grünerløkka, Thorvald Meyers gt. 38

1956Fotograf - Dagbladet

Avbildet sted - Norge, Oslo, Karl Johans gate 22, Stortinget

36

1926Avbildet sted -

Norge, Oslo, Sentrum, Karl Johans gt. 11

37

1926Avbildet sted -

Norge, Oslo, Sentrum, Karl Johans gt. 11

38

39

1905 Avbildet sted - Norge, Oslo, Sentrum,

Karl Johans gt. 11

40

1905 Avbildet sted - Norge, Oslo, Sentrum,

Karl Johans gt. 11

41

1904 - 1905 Avbildet sted - Norge, Oslo, Sentrum,

Karl Johans gt. 11

42

1905Fotograf - Wilse, Anders Beer

Avbildet sted - Norge, Oslo, Sentrum, Karl Johans gt. 11

43

1935Fotograf - Wilse, Anders Beer

Avbildet sted - Norge, Oslo, Sentrum, Stortorvet 1 Domkirken

44

1947 Fotograf - Ørnelund, Leif

Avbildet sted - Norge, Oslo, havnen, Tomtekaia 30-32

45

Smithfields (USA) Sin første brannaparat - 1906.

46

47

48

49

Burlington BrannHest - 1908

50

51

52

53

Engine Company 20 in 1917

54

55

Frank Crockett Engine Company 20 in 1919

56

57

58

59

60

61

62

63

1921

64

65

Steam Engine in the Mission District in 1906

66

67

1915

68

1950

69

1913

70

1913

71

72

1948

73

74

75

76

77

78

79

80

Brann

Store norske leksikon Næringsliv og teknologi Energi Brannvesen

norrønt brandr, ‘stokk, stolpe’

Brann, ikke-eksplosiv, varmeutviklende kjemisk reaksjon mellom oksygen og brennbart materiale, normalt under dannelse av flammer og/eller glør, med eller uten røyk; se ild.

Forutsetningene for brann er brennbart materiale, tilgang på oksygen og energi i form av varme.

Hovedtyper

Glødebranner er definert som forbrenning av materiale uten flammer, men under utvikling av varme og lys. Det er en langsom forbrenningsprosess som bare kan foregå i faste materialer. Ulmebranner er forbrenning av materiale uten utvikling av lys, men ofte med dannelse av røyk. Flammebrann er for-brenningsprosess med åpen flamme der brenslet er i gassfase.

Dødsofre i norske branner

Periode Gjennomsnittlig antall døde per år1945–54 241955–64 501965–74 811975–84 661985–94 671995–99 622000–03 60Et utvalg store branner utenfor norge

År 64 e.Kr. Roma i Neros regjeringstidSept. 1666 Storbrann i London ødela 89 kirker, bl.a. St. Paul, og 13 200 andre bygninger, 200 000 ble hjemløse

81

Hovedtyper

Glødebranner er definert som forbrenning av materiale uten flammer, men under utvikling av varme og lys. Det er en langsom forbrenningsprosess som bare kan foregå i faste materialer. Ulmebranner er forbrenning av materiale uten utvikling av lys, men ofte med dannelse av røyk. Flammebrann er forbrenningsprosess med åpen flamme der brenslet er i gassfase.

82

Fakta om brann - Gode råd

Vedlegg til pressemelding fra FNH:

Tabell 1 Utvikling i antall meldte branner

* Prognose for 2001 ** Næringsliv mellommarked inkluderer små og mellomstore bedrifter,

landbruk og kommuner Kilde: FNH - Skadestatistikk for landbasert forsikring, 3. kvartal

83

Tabell 2 Utvikling i anslåtte erstatninger - millioner kroner

* Prognose for 2001** Næringsliv mellommarked inkluderer små og mellomstore bedrifter,

landbruk og kommuner Kilde: FNH - Skadestatistikk for landbasert forsikring, 3. kvartal

84

Tabell 3 Brannkilder og årsaker– prosentvis fordeling

Kilde: FNH – Brannstatistikk 3. kvartal 2001

85

10 gode brannråd:

• Forlataldrirommedstearinlystent.• Røykaldripåsenga.• Varmaskemåfuktesogoppbevaresbrannsikkertførdetkastes.• Kontrollerrøykvarslernejevnligogatbrannslukningsutstyrerletttilgjengeligogigod stand.• Værsikkerpåatelektriskutstyr,ildstederogpipereriforskriftsmessigstand.Kast gammelt elektrisk utstyr og slitte ledninger og reparer defekte ildsteder og piper.• Huskåslåavkokeplater.Trekkutkontaktenavkaffetrakter/strykejernnårdisseikke er i bruk. Slå av TV`en med hovedbryteren, ikke bare med fjernkontrollen.• Varmgangiledningerogelektriskeapparatereretsterktsignalombrannfare.• Ikkebruksterkerelamperilysarmaturenndetsomeranbefaltfraprodusenten. Lampeskjermer som blir mørke er et tegn på for høy wattstyrke på lampen.• Belastikkedenenkeltestikkontaktmedformangeapparater.• Ikkebrukvaskemaskin/tørketrommelogoppvaskmaskinnårdusoverellereruteav huset.

86

Dødsofre i norske branner

Periode Gjennomsnittlig antall døde per år1945–54 241955–64 501965–74 811975–84 661985–94 671995–99 622000–03 60

87

Et utvalg store branner i norge

1137 Hele Oslo1223 Hele OsloMars 1352 Nesten hele OsloOkt. 1413 Kongsgården i Bergen, 7 kirker og nesten hele byenJuli 1432 Nidarosdomen og hele TrondheimMai 1531 Nesten hele Trondheim med 3 kirker og gråbrødreklosteretFeb. 1536 Hele TønsbergFeb. 1567 Borgerne i Oslo brente byen under sjuårskrigenFeb. 1582 Ca. 2500 hus og boder i BergenApr. 1623 Størstedelen av BergenAug. 1624 Hele det gamle Oslo, byen ble deretter flyttetJan. 1651 Nesten hele TrondheimJuli 1653 Størstedelen av FredrikstadJuni 1667 Hele HaldenMars 1676 Nesten hele HaldenApr. 1681 Hele TrondheimFeb. 1684 149 hus i StavangerApril 1686 1/3 av OsloMai 1702 Nesten hele BergenNov. 1703 225 hus i HaldenAug. 1708 459 gårder i TrondheimOkt. 1708 39 gårder og 60 sjø- og pakkhus i OsloJuli 1716 Borgerne brente Halden for å drive svenskene ut, 330 hus ødelagtAug. 1716 2/3 av HolmestrandMars/ juli 1717 100 gårder og mange sjøboder i TrondheimMai 1734 En stor del av KristiansandJuli 1756 2/3 av BergenJuli 1759 223 bygninger på Nordsiden i Halden1761 Brevik totalt ødelagtMai 1764 Nesten hele østre FredrikstadJuni 1785 Tollboden, alle brygger og sjøboder i Oslo

88

Des. 1788 Storbrann i TrondheimMai 1819 Storbrann på bordtomtene i OsloMai 1822 Grue kirke, 117 omkomneJuni 1826 387 hus i HaldenFeb. 1830 112 bygninger i BergenJuli 1837 2/3 av FredrikstadApril 1841 314 bygninger og 39 sjøboder i Trondheim, 3000 ble husvilleJan. 1842 1/5 av Trondheim, 3000 ble husvilleSept. 1843 92 hus og de fleste sjøboder i EgersundApril 1854 Stor bybrann i SkienMai 1855 120 hus i BergenApril 1858 40 gårder i OsloAug. 1859 Apoteket Hjorten i Oslo, 17 omkomneMars 1860 250 bygninger i Stavanger, 2000 ble husvilleJuni 1861 247 hus i RisørSept. 1863 1/3 av ArendalJuli 1866 358 hus i Drammen, 5000 husvilleJuli 1868 94 hus i ArendalMai 1870 206 hus i DrammenJuni 1872 4/5 av Namsos totalskaddDes. 1877 Levanger nesten totalskaddApril 1881 1/2 av bydelen Fjerdingen i Gamle TønsbergJan. 1884 Storbrann i LarvikJuni 1886 200 hus i KragerøAug. 1886 241 bygninger i SkienJuli 1890 2/3 av HammerfestJuli 1892 Ca. 350 hus i KristiansandMai 1897 Nesten hele LevangerMai 1897 Nesten hele NamsosAug. 1901 Størstedelen av FarsundJuli 1902 250 hus i LarvikSept. 1903 10 omkomne ved brann i Kongens gate 20 i OsloJan. 1904 800 hus i Ålesund, 12 000 ble husvilleJan. 1916 Hele sentrum i BergenJuni 1916 100 hus i Molde

89

Juni 1916 100 hus i MoldeApril 1923 250 hus på HemnesbergetNov. 1938 29 mennesker omkom ved atelierbrann i Oslo (Hegdehaugsveien)Jan. 1958 Skipet Sigurd Jarl i Bodø, 14 omkomneJuni 1959 Stalheim Turisthotell, Hordaland, 25 omkomneDes. 1962 Hotellbrann i Bergen, 6 omkomneApril 1971 6 omkomne i påsatt brann i leiegård på Grünerløkka, OsloSept. 1976 Jotun Fabrikker i Sandefjord, 6 omkomne, skade ca. 170 mill. krFebr. 1978 Brann i utstyrsskaftet på Statfjord A-plattformen, 5 omkomneApril 1977 Spinneriet og et celluloselager ved Borregaard, Sarpsborg, skade ca. 90 mill. krMars 1979 Alstadhaug sykehjem, Sandnessjøen, 14 omkomneNov. 1979 Gullhella sykehjem, Asker, 5 omkomneJuni 1983 Larvik sykehjem, 5 omkomneAug. 1983 Deler av Erkebispegården i TrondheimSept. 1986 Hotel Caledonien i Kristiansand, 14 omkomneMai 1988 Flere hus i Kongsberg brant ned ved to påsatte brannerSept. 1988 Vinylklorid-fabrikken Hydro Rafnes, skade 475 mill. krApril 1989 Sagbruk i Åmli, skade 145 mill. krSept. 1990 Boligblokk i Moss, skade ca. 85 mill. krDes. 1991 Storbrann i Kabelvåg, 13 bygninger ødelagtJuni 1992 Fantoft stavkirke, Bergen, totalskadetAug. 1992 Harstad sentrum, 5 bygårder ødelagt, skade ca. 50 mill. krAug. 1992 Holmenkollen kapell, Oslo, totalskadetDes. 1993 Drammen teater brant ned til grunnen, skade ca. 77 mill. kr.Jan. 1995 Verneverdige Salhus væveri i Bergen brant ned til grunnenJuni 1996 Storbrann i den verneverdige Stensbakgården, Youngstorget i Oslo, skade ca. 68 mill. krJuni 1996 Drammens Is lokaler brant etter bombeattentat mot Bandidos lokaler i Drammen, 1 person omkom, skade ca. 225 mill. krApril 1997 Halvparten av Høyenhall skole, Oslo, totalskadet i en påsatt brann, skade ca. 50 mill. krDes. 1997 Enebolig i Alta, tre barn omkomApril 2000 Hovseterhjemmet i Oslo, 2 omkomneFeb. 2001 Lagerbrann Ullensaker, skader for ca. 100 mill krMars 2001 Bergseng bo- og rehabiliteringssenter, Harstad, 3 omkomne

90

Mars 2001 Bygård i Fredensborgveien , Oslo, skader for ca. 56 mill. krApril 2001 Lagerbrann, Lørenskog, skader for ca. 90 mill. krJuni 2001 Trelastindustri på Sokna, skader for ca. 60 mill. krAug. 2001 Industribrann i Seljord, skader for ca. 140 mill. krMai 2002 Fiskeforedling, Finnsnes, skader for ca. 47 mill. krJuli 2002 Industribedrift, Kvinnherad, skader for ca. 80 mill. krDes. 2002 Kvartalsbrann i Midtbyen, Trondheim, skader for drøyt 240 mill. krJan. 2003 Bygård i Oslo, skader for ca. 60 mill. krJuli 2005 Gruvebrann i Svea, Svalbard, skader for mer enn 50 mill. krApril 2005 Fiskeforedling, Kabelvåg, skader for drøyt 70 mill. kr

Et utvalg store branner utenfor Norge

År 64 e.Kr. Roma i Neros regjeringstidSept. 1666 Storbrann i London ødela 89 kirker, bl.a. St. Paul, og 13 200 andre bygninger, 200 000 ble hjemløseOkt. 1728 Storbrann i København ødela 5 kirker og 1670 hus, 3700 familier husløseSept 1812. Russerne satte fyr på Moskva før Napoleons innmarsj, 30 800 hus ødelagtDes. 1835 Mer enn 500 bygninger i New YorkMai 1842 1100 bolighus og 102 lagerhus i Hamburg, over 100 omkomneMai 1845 Teaterbrann i Guangzhou, Kina, 1670 omkomneDes. 1863 Kirkebrann i Santiago, Spania, 2000 omkomneOkt. 1871 17 450 bygninger i Chicago, 250 omkomne, nesten 100 000 hjemløseOkt. 1871 Skogbranner i Peshtigo i Wisconsin og i Michigan, over 1200 omkomneNov. 1872 800 bygninger i Boston, USADes. 1876 Brann i Brooklyn Theater i New York, over 300 omkomneDes. 1881 Ringteatret i Wien, minst 620 omkomneMai 1887 Opéra Comique i Paris, over 200 omkomne

91

Sept 1894. Skogbrann i Minnesota rammet seks byer, 480 omkomneMai 1897 Brann på veldedighetsbasar i Paris, 150 omkomneJuni 1900 Hobokendokkene i New York, 326 omkomneDes. 1903 Iroquois Theater i Chicago, 602 omkomneFeb. 1904 Over 2500 bygninger i BaltimoreJuni 1904 Dampskipet General Slocum ved kaien i New York, 1021 omkomneApril 1906 Etter jordskjelvet i San Francisco brant 28 000 bygninger, 452 omkomneJan. 1908 Rhoads-teateret i Boyertown, Pennsylvania, 170 omkomneMars 1908 Skole i Collinwood, Ohio, 176 omkomneMars 1911 Brann i en skjortefabrikk i New York, 145 omkomneOkt. 1913 Kullgruve i Mid Glamorgan, Wales, 439 omkomneJuni 1914 1700 bygninger i Salem, MassachusettsDes. 1917 Eksplosjon og brann i Halifax, Canada, 1500 omkomne, 4000 skadede og 20 000 husløseOkt. 1918 Skogbrann ved Cloquet, Minnesota, 400 omkomneSept. 1922 3/5 av Smyrna etter tyrkernes besettelse, flere tusen omkomneSept. 1923 37 000 hus i Tokyo og Yokohama ødelagt av jordskjelv og branner, 143 000 omkomneMai 1929 Hospitalbrann i Cleveland, Ohio, 124 omkomneApril 1930 Fengselet i Columbus, Ohio, 320 omkomneMai 1932 Passasjerskipet Georges Phillipar utenfor Aden, 200 omkomneSept. 1934 Passasjerskipet Morro Castle utenfor Asbury Park, New Jersey, 125 omkomneNov. 1939 Oljebyen Lagunillas i Venezuela, over 500 omkomneApril 1940 Danselokale i Natchez, Mississippi, 198 omkomneNov. 1942 Nattklubben Coconut Grove i Boston, USA, 491 omkomneJuli 1944 Et sirkustelt i Hartford, Connecticut, 168 omkomne, 487 skadedeDes. 1946 Winecoff Hotel, Atlanta, 119 omkomneSept. 1949 10 000 bygninger i Chongqing, Kina, 1700 omkomneSept. 1949 Skipet Noronic ved kaien i Toronto, 119 omkomneAug. 1956 Gruvebrann i Marcinelle, Belgia, 262 omkomneDes. 1958 En skole i Chicago, 90 omkomneJuli 1960 En nerveklinikk i Guatemala, 225 omkomneNov. 1960 Et kinolokale i Amude, Syria, 152 omkomneDes. 1961 Et sirkustelt nær Rio de Janeiro, 323 omkomneMars 1963 Brann i slumkvarter i Saigon, ca. 300 barn omkom

92

Sept. 1963 Skogbranner i Paraná, Brasil, ca. 150 omkomneMai 1967 Stormagasinet L’Innovation i Brussel, 322 omkomneNov. 1970 Diskotekbrann i Grenoble, Frankrike, 146 omkomneDes. 1971 Hotellbrann i Seoul, Sør-Korea, 162 omkomneMai 1972 En nattklubb i Osaka, Japan, 118 omkomneAug. 1973 Et forlystelsessenter på Isle of Man, 50 omkomneNov. 1973 Et kjøpesenter i Kumamoto, Japan, 101 omkomneSept. 1973 Hotell Hafnia, København, 35 omkomneFeb. 1974 En bank i Sao Paulo, Brasil, 189 omkomneMai 1977 Nattklubbrann i Southgate, Kentucky, USA, 164 omkomne, 94 skadedeJuni 1978 Stadshotellet i Borås, Sverige, 20 omkomneAug. 1978 Et teater i Abadan, Iran, nærmere 400 omkomneMai 1980 Et pleiehjem i Kingston, Jamaica, 157 omkomne1981 Diskotekbrann i Dublin, 44 omkomneDes. 1982 En kraftstasjon i Caracas, Venezuela, 128 omkomneDes. 1983 Diskotekbrann i Madrid, 83 omkomneMai 1985 Fotballstadion i Bradford, England, 53 omkomneDes. 1986 Hotellbrann i San Juan, Puerto Rico, 96 omkomneMai 1987 Skogbranner i Nord-Kina, 193 omkomneNov. 1987 King’s Cross tunnelbanestasjon, London, 30 omkomneJuli 1988 Petroleumsplattformen Piper Alpha i britisk sektor i Nordsjøen, 167 omkomneDes. 1988 Brann på en markedsplass i Mexico City, 63 omkomneMars 1990 Mordbrann i et diskotek i New York, 87 omkomneOkt. 1991 Skogbranner i Oakland-Berkeley, California, 24 omkomne, 3000 hjem ødelagt, skader for 1,5 milliarder dollarMai 1993 En dukkefabrikk nær Bangkok i Thailand, 187 omkomne, 500 skadedeHøsten 1993 Skogbranner i California, 25 000 ble drevet på flukt, over 700 hjem lagt i aske, skader for flere hundre mill. dollarNov. 1994 Diskotekbrann i Fuxin, Kina, 233 omkomneNov. 1994 Minst 500 omkom da brennende olje rant inn i byen Dronka i det sørlige EgyptDes. 1994 Et kinolokale i Xinjiang-provinsen, Kina, over 300 omkomneFeb. 1995 En restaurant i Taichung på Taiwan, 64 omkomneMars 1996 Diskotekbrann i Manila, Filippinene, minst 161 omkomneApril 1996 Storbrann på flyplassen i Düsseldorf, 21 mister livetFebr. 1997 En provisorisk hall tok fyr under en religiøs fest i Baripada, India, 181 omkomne

93

Våren 1997 Skogbranner i Mexico, ca. 1 mill. mexicanere ble utsatt for helseskadelig røyk, også Guatemala, Honduras og Panama er hardt rammet av tørke og skogbrannApril 1997 Pilgimenes teltleir i Mekka, 343 omkomne, minst 1 290 ble skadetJuli 1997 Hotellbrann i Pattaya, Thailand, 78 omkomneHøsten 1997 Enorme skogbranner herjer over store deler av Indonesia og Malaysia, Sørøst-Asia blir delvis dekket av tykk røyk som utgjør en helsefare for millioner av mennesker, ca. 10 omkomne, våren 1998 har flere hundre tusen hektar skog brent oppOkt. 1998 Diskotekbrann i Gøteborg, 63 omkomneMars 1999 Mont Blanc-tunnelen, Frankrike/Italia, 39 omkomneMai 1999 Tauerntunnelen, Østerrike, 12 omkomneDes. 2000 Hotellbrann, Changchun, Kina, 20 omkomneOkt. 2000 Tunnelbrann (bane), Kaprun, Østerrike, 155 omkomneDes. 2000 Diskotekbrann, Kina, 309 omkomneAug. 2001 Hotellbrann i Manila, Filippinene, 75 omkomneOkt. 2001 Tunnelbrann (veitunnel), St. Gotthard, Sveits, 11 omkomneJuli 2002 Diskotekbrann i Lima, Peru, 30 omkomneOkt. 2002 Diskotekbrann i Ho Chi Min, Vietnam, 60 omkomneDes. 2002 Diskotekbrann Caracas, Venezuela, 47 omkomneFeb. 2003 Tunnelbrann (bane), Taegu, Sør Korea, 189 omkomneFeb. 2003 Hotellbrann i Harbin, Kina, 33 omkomneFeb. 2003 Diskotekbrann på Rhode Island, USA, 97 omkomneNov. 2004 Hotellbrann i Kyzyl, Russland, 19 omkomneDes. 2004 Diskotekbrann i Buenos Aires, Argentina, 175 omkomneApril 2005 Hotellbrann i Paris, Frankrike, 23 omkomneJuni 2005 Hotellbrann i Shantou, Kina, 31 omkomneJuli 2005 Kjøpesenter i Moskva, Russland, minst 24 omkomneMai 2006 Diskotekbrann i Pattaya, Thailand, 7 omkomneJuli 2006 Brann og eksplosjon i Shanxi, Kina, 47 omkomneSept 2006 Brann i fly, Iran, minst 60 omkomneDes. 2006 Kjøpesenter i Texas, USA, 31 omkomneDes. 2006 Forretningsbrann, Ormoc, Filippinene, minst 24 omkomneDes. 2006 Bryllupsfeiring, Pakistan, 27 omkomneDes. 2006 Sykehusbrann i Moskva, Russland, 42 omkomne

94