NR. X – XXX 2013 – ÅRG. 74

6 113 Takker for seg etter 30 år

Evangelienes troverdighet

Oppstart master i global journalistikk

Spennedemed NRK-journalister møte

i Afrika

NR. 4 – DESEMBER 2014

LIN

K

Side 5

2 M - L I N K 4 – 2 0 1 4

Grafisk produksjon: NLA HøgskolenTrykk: BodoniOpplag: 1.400

Forsiden: Foto: Marit Jøssang

Skattefradrag for gaverGaver til NLA Høgskolen gir rett til skattefradrag for gaver til virksomhet som driver vitenskaplig forskning. Du får skattefradrag for inntil 10 prosent av din inntekt per år. Dette er i tillegg til fradrag for gaver til de frivillige organisasjonene. Ta kontakt for mer informasjon om givertjeneste.

Se også vår givernettside: www.nla.no/giver

Redaktør: Egil Sæbøegil.sabo@nla.no

Paul André Sommerfeldtpaulandre.sommerfeldt@nla.no

Sissel Mælandsissel.maeland@nla.no

Redaksjonen

Steinar M. Heggensteinarm.heggen@nla.no

Alice Teglealice.tegle@nla.no

Postboks 410 Lundsiden, 4604 KristiansandTlf. 55 54 07 00E-post: post.gimlekollen@nla.no

www.nla.no | www.facebook.com/NLAMhG

Bankgiro: 8220 02 90174

Sammen om medieoppdraget

DE SISTE FEMTEN ÅRENE har NLA Mediehøgskolen Gim-lekollen utdannet ca. 15-20 prosent av alle norske journaliststu-denter. Vi er opptatt av å beholde denne markedsandelen. Derfor er journalistikkstudiet nå i spennende videreutvikling for å møte utfordringene i en bransje i rask og dramatisk endring. Selv om det er krevende tider i nyhetsredaksjonene, er behovet for journal-istisk kompetanse økende. I møte med en overveldende informas-jonsflom i mediemylderet, trenger vi som aldri før troverdige og uavhengige portvakter, ordstyrere og samfunnskritikere.

VÅRT NYE TREÅRIGE BACHELORLØP gjør oss bedre skikket til å møte disse utfordringene. Vi ser også behovet fremover for å gi journalistikkstudentene kompetanse i entreprenørskap, slik at de f.eks. kan drive selvstendig ut fra egne medieplattformer og i nettverk med andre frilansere. Samtidig ser vi frem til en spen-nende oppstart for vårt nye masterstudium i global journalistikk høsten 2015. Med dette nye studiet bryter vi ny mark – både faglig i Norge og på vår campus.

MEN VÅR TIDS MEDIESAMFUNN er samtidig så mye mer enn journalistikk, ikke minst på grunn av den økende demokrati-seringen av medieteknologiene. Derfor har vi også bachelorstudiet i informasjons- og kommunikasjonsarbeid (fram til nå kalt kom-munikasjon og medier), med spennende kombinasjonsmuligheter med både interkulturell kommunikasjon (bachelor i interkulturell kommunikasjon og medier) og med kommunikasjon og livssyn (bachelor i kommunikasjon, livssyn og medier). Derfor driver vi også randsonevirksomheten Damaris Norge, med utvikling av aktuelle nettressurser for medieanalyse, mediebevisstgjøring og kristen apologetikk.

I DETTE ALLSIDIGE MEDIEOPPDRAGET står vi sammen med deg som trofast venn av NLA Mediehøgskolen Gimlekol-len. Vi trenger deg som støttespiller – i rollene som talentspeider, forbeder og giver.

MED EN VARM TAKK for all støtte – og med ønske om en velsignet førjulstid!

Lars DahleViserektor

3M - L I N K 4 – 2 0 1 4

Studér journalistikk i globalt perspektiv.

I august 2015 åpner NLA Mediehøgskolen Gimlekollen sitt første masterprogram. Studiet i global journalistikk er et toårig

masterstudium (120 studiepoeng) og består av en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie emner. Studentene får tilbud om utveksling i andre semester til blant annet Sør-Afrika og Hongkong. Studiet sluttføres med en selvstendig masteroppgave i et journalistisk tema (45 stp). Studentene oppfordres til å gjøre feltarbeid i en annen kulturell kontekst enn sin egen.

Studiet er i hovedsak teoretisk og behandler blant annet disse temaene:

• Globale medietrender• Journalistikk og utvikling• Pressefrihet • Medieetikk• Nordiske medier

Studiet retter seg mot alle som er engasjert i journalistiske eller medierelaterte yrker og som ønsker et bredere teoretisk fundament, enten man arbeider lokalt eller internasjonalt.

Studiet gir en forståelse av globale problem-stillinger og hvordan disse påvirker journalis-tikken på alle samfunnsnivåer.

Mastergraden i global journalistikk gir en god kvalifikasjon for ulike typer stillinger i organisasjoner og samfunnsinstitusjoner der det forutsettes en forståelse av lokale og globale medier.

Studiet er høyst relevant for alle som ser for seg en framtid innen undervisning eller forskning i mediefag. Studiet kvalifiserer til opptak i relevante PhD-program.

Mastergrad i global journalistikk

Fakta

Antall studieplasser: 15. Halv-parten av plassene er forbeholdt utenlandske søkere, forutsatt at opptakskriterene er oppfylt.

Språk: All undervisning er på engelsk. Oppgaver kan leveres på engelsk eller nordiske språk.

Studieavgift: 2.250 kr/semester (for utenlandsopphold må påregnes en høyere semesteravgift).

Opptakskrav: Bachelorgrad med minimum 80 stp fordypning i journalistikk, medievitenskap eller tilsvarende. Karakterkrav: C.

Søknadsfrist: 15. april 2015 for norske søkere.

STUDIET GIR EN FORSTÅELSE av globale problemstillinger og hvordan disse påvirker journalistikken på alle samfunnsnivåer. Foto: iStockphoto

4 M - L I N K 4 – 2 0 1 4

Studentene på kommuni-kasjon og livssyn drar ikke lenger enn til England på studietur, men opplever å bli preget for livet, både faglig og personlig.

Helt fra oppstarten av studiet i kommu-nikasjon og livssyn (KL) høsten 2001, har en i første semester vært på en ti-

dager lang studietur i England. Like lenge har KL-studentene omtalt studieturen som «det absolutte høydepunktet» i hele studiet! Ikke så rart, for her møter de topp kvalifiserte fagfolk innen alle av KL-studiets hovedområder, og utfordres både faglig og personlig.

Ærlige svar på ærlige spørsmålDen kjente apologeten Francis Schaeffer, som grunnla L’Abri i Sveits i 1955, er en av inspirasjonskildene til KL. Nå finnes det hele 11 slike tilfluktsteder (L’Abri betyr «tilflukt»)

rundt om i verden, der «ærlige svar på ærlige spørsmål» står i fokus i møte med enhver som kommer til L’Abri for kortere eller lengre tid.

Ett av stedene ligger i Hampshire i sør-England, og her åpnes dørene eksklusivt for KL i første del av studieturen.

«Magisk» sier studentene om dette opp-holdet, som er en unik blanding av foreles-ninger, praktisk arbeid, personlige studier og dype bordsamtaler. Et sted for hele mennesket og for å arbeide med alle livets spørsmål.

Møtet mellom ateisme og kristen tro Oxford, byen med et av verdens fremste universitet er også er kjent for sterke innslag av ateisme. For KL er det blant annet forfat-teren C.S. Lewis som bringer oss hit, som selv beveget seg fra ateisme til kristen tro - og som er forbilde med sin kombinasjon av klar tenkning og kreativ formidling.

På Oxford Centre for Christian Apologet-ics får vi undervisning om nettopp om C.S. Lewis sin vei fra ateisme til kristen tro, med spesiell vekt på det moralske gudsargument og argumentet ut fra menneskets iboende lengsel.

Videre står foredrag om den dype sammen-hengen mellom kristen tro og naturvitenskap på programmet. Begge seminarene er dypt engasjerende, med kombinasjon av intellek-tuell og personlig tilnærming.

Møte med livssynsmangfoldetDen multikulturelle metropolen London byr på et mangfold av opplevelser og utfordringer, fra musikalen Les Misérables gripende historie til British Museums mangfold av arkeologiske funn som bekrefter Bibelens fortellinger.

Den dynamiske og multikulturelle menigheten All Souls Church er et forbilde med sin reflekterte og aktuelle formidling av bibeltekster.

Sist, men ikke minst, er timene på Speakers Corner, med de intense diskusjonene mellom et bredt spekter av livssyn, både lærerike og uforglemmelige.

Margunn Serigstad Dahle

Studietur setter sporOPPHOLDET I LONDON byr på et møte med livssynsmangfoldet, og det blir mange spennende og intense samtaler på Speakers Corner. Foto: Morten Marius Larsen

5M - L I N K 4 – 2 0 1 4

24 studenter på studietur til Kenya og Tanzania i no-vember fikk møte både nåværende Afrika-korre-spondent Sverre Tom Radøy og Afrika-veteran Tomm Kristiansen.

Journalistikkstudenter og studenter på interkulturell kommunikasjon fikk en spennende start på studieturen da de fikk

besøk av både nåværende og tidligere afrika-korrespondent som gav et innblikk i hvordan det er å rapportere fra Afrika.

De fortalte at bildet som presenteres i norske medier fremdeles preges av katastrofer og kriser.

– Men det finnes gode historier som er med på å balansere presentasjonen og gir et bedre bilde av tingenes tilstand på dette kontinentet.

– For eksempel historier om tapre, lokale helsearbeidere i Liberia som gjør en enorm innsats for å bekjempe ebola, sa Radøy om det han så under turen til dette landet i Vest-Afrika nylig.

Kristiansen og Radøy fortalte også om «Lille Mogadishu» i Nairobi, hvor det bor mange somaliere, og som er det stedet hvor det foregår mest handel i hele Øst-Afrika.

– Et slikt bilde av somaliere står i sterk kontrast til bildet av somaliske innvandrere i norske medier, sa Kristiansen.

– Dette var fantastisk! Utrolig spennende å høre «gutta» fortelle. Endelig noen som vir-kelig kjenner Afrika. Morsomme var de også, sier Maiken Lund, som studerer interkulturell kommunikasjon.

Møtte lokale studenterDeltagerne på studieturen hadde tre studie-dager på United States University i Nairobi, med forelesninger sammen med kenyanske studenter. I august var flere av de kenyanske studentene på studietur til Europa og Kris-tiansand.

– Flere av våre studenter hadde avtalt å treffe studentene de ble kjent med i august.

Det er gøy å se at denne utvekslingen virkelig fungerer, sier reiseleder Solveig Omland.

Programmet under studieturenEtter oppholdet i Nairobi dro studentene videre til Kisumu og besøkte Aro-senteret

som driver ulike bistandsprosjekt. Der jobbet de med å skrive en oppgave ut fra spørsmålet «virker bistand?». Studentgruppen besøkte også en landsby i Tanzania, Nyichoka, der de bodde to og to hos ulike vertsfamilier. Turen ble avsluttet med safari i Serengti.

Utekino med naturlig surroundPå grunn av sikkerhetssituasjonen i Kenya, ble det god tid til sosiale aktiviteter «hjemme» på den norske skolen i Nairobi på kveldene. En av kveldene var det utekino med filmen «Mitt Afrika» på programmet, med de virkelige Ngong Hills i bakgrunnen og Blixens farm bare et par kilometer unna.

– Og med naturlig, afrikansk «surround»-lyd, sier Solveig Omland.

Spennende møte med Afrika-korrespondenter

– DET ER GØY Å SE at utvekslingen mellom lærestedene fungerer, sier reiseleder Solveig Omland. Under besøket i Kenya hadde studentene fra Gimlekollen avtalt å treffe studenter fra United States University i Nairobi som var på besøk i Kristiansand i august. Alle foto: Solveig Omland

DET BLE EN FILMOPPLEVELSE av de sjeldne, og for de fleste sansene, da studentene så «Mitt Afrika» under åpen himmel i nabolaget til Karen Blixens farm ved foten av Ngong Hills.

6 M - L I N K 4 – 2 0 1 4

Når Bjarne Kvam snart går av som rektor på NLA, kan han se tilbake på et helt arbeidsliv ved institusjonen. – Det har aldri falt meg inn at jeg skulle finne på noe an-net å gjøre. Jeg har trivdes så godt her, sier den alltid like engasjerte 65-åringen.

Kvam begynte selv som student på kristendomsstudiet i Sandviken tilbake i 1970. I 1980 ble han tilsatt ved

pedagogikk-seksjonen og mellom 1986 og 1992 var han rektor i Sandviken. Deretter begynte planleggingen av lærerutdanningen på Breistein som ble vedtatt i 1993. Samme år ble Kvam tilsatt som rektor for det som den gang ble kalt NLA Lærerhøgskolen.

I 1996 startet det første kullet på vel 100 studenter. Tre år senere var også førskolelære-rutdanningen etablert. Kvam satt som rektor på Breistein fram til 2010 da de to høgskolene i Bergen slo seg sammen. Senere har han stått i bresjen for fusjonen med Mediehøgskolen

Gimlekollen og Høgskolen i Staffeldtsgate som kom i 2013.

– Har sett min livsoppgave herKvam kan med andre ord se tilbake på over 30 år ved høgskolen.

– Jeg opplevde det som et kall til NLA og så på høgskolen som en viktig institusjon for de kristne friskolene. Jeg har levd et helt liv i dette, og det har aldri falt meg inn at jeg skulle finne på noe annet å gjøre. Jeg har trivdes så godt her, og sett min livsoppgave her, sier Kvam.

I ti år satt han i styret til Kristne Friskol-ers Forbund, og dette var en medvirkende årsak til at lærerutdanningen på Breistein ble etablert i sin tid.

– Vi hadde god kontakt med det politiske miljøet og kristen-Norge. I etterkant ser jeg på dette som min største seier, sier Kvam.

Tøffe krav Etableringen av privathøgskoleloven og

senere en felles lov for statlige og private høgskoler har satt stadig nye og utfordrende kvalitetskrav for NLA Høgskolen. Dette har igjen blitt aktualisert med overgangen til femårig master i grunnskolelærerutdanningen fra 2017.

– Vi er inne i en strukturendring som gjør

at de store institusjonene blir større og tyngre. Det er turbulens i statlig sektor og departe-mentet kjører lærerutdanningene i front.

– Det er derimot ikke gitt at et stort miljø nødvendigvis vil klare å opprettholde kvalitet. Spørsmålet blir så hvordan NLA som en liten høgskole vil klare å nå de økte kravene som kommer, sier Kvam.

Han understreker at signalene fra statlig hold så langt tyder på at NLA skal klare seg også i framtida.

– Tildelingen av to stipendiatstillinger kny-ttet til grunnskolelærerutdanningen nå i høst er et politisk håndtrykk som sammen med

Jeg har sett min

livsoppgave her.

etter 30 årTakker

for seg

7M - L I N K 4 – 2 0 1 4

flere signal viser at vi blir verdsatt og satset på selv om vi er små, sier Kvam.

Samfunnsaktør Den avtroppende rektoren synes det er gledelig å se at NLA gjennom årenes løp har klart å bli en betydningsfull samfunnsaktør, noe som også har blitt forsterket etter fus-jonen med Gimlekollen og Staffeldtsgate.

– Man møter folk som har studert på NLA i mange ulike yrker, fra musikere til journalister. Jeg har også inntrykk av at eierorganisasjonene våre gjennom NLA har blitt eksponert i samfunnet på en god måte,

sier Kvam. Når tida som rektor snart er over, ønsker han å bidra ytterligere til å styrke friskolenes situasjon.

– Friskolene har behov for forskning og kompetanse som NLA kan bidra med. Det er også viktig at vi klarer å få med unge folk som kan overta, det må ikke oppstå et vakuum, sier Kvam.

Ser framover Om ti år håper Bjarne Kvam at NLA frem-deles er en troverdig og verdibasert høgskole som blir regnet med.

– Jeg håper at vi fortsatt har en god og sterk

lærerutdanning og at vi etter hvert kan tilby doktorgrad som kan kvalifisere til viktige still-inger. I forhold til det flerekulturelle Norge vil også våre fagområder bare bli viktigere.

– På dette området har vi et av de største fagmiljøene i landet, så det vil forventes at vi er en aktiv bidragsyter, sier Kvam som avslut-ter sin rektorstilling offisielt den 1. februar neste år.

Paul André Sommerfeldt

8 M - L I N K 4 – 2 0 1 4

– Jeg håper forskningen min vil komme til nytte i undervis-ning av studenter som tar sikte på tjeneste som misjonærer, bistandsarbeidere og annet, sier Asle Jøssang, sosialant-ropolog og førsteamanuensis på NLA Mediehøgskolen Gim-lekollen.

Asle Jøssang, som er tilknyttet program for interkulturelle studier ved NLA Høg-skolen er for tiden på et tre måneders

forskningsopphold i Øst-Afrika. Der forsker han på samspillet mellom tro, samfunnsforhold og kultur ut fra to lokale folkegruppers forhold til kirke og misjon. Han ønsker å klarlegge sammen-hengene til kirkens utvikling i Nord-Tanzania.

– På 1950-tallet overtok Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) et svensk misjonsarbeid i Dongobesh, Nord-Tanzania. Intensjonen var å spre evangeliet til folkegruppene som bodde der. Etter 70 år med misjonsarbeid har to av gruppene i området ganske forskjellig forhold til kirken. Iraqwere er aktive medlemmer og ledere i

kirken, mens datogaene er fortsatt i hovedsak en unådd gruppe, sier Jøssang, som ble nysgjerrig på hva som er årsakene til denne utviklingen.

Hans foreldre var misjonærer i Dongobesh og da han som voksen besøkte sitt barndomsrike ble han kjent med historier om kirkens arbeid som han ikke kjente til.

NLMs arbeid i Dongobesh– NLM havnet «helt tilfeldig» i et meget spesielt område i Afrika. I dette området bor represent-anter for fire ulike språkgrupper. Disse etniske gruppene bor side om side, og i nyere tid stadig mer oppblandet, forklarer Asle.

Misjonens utgangspunkt var å spre evangeliet til alle, men de ulike etniske gruppene forholdt seg ulikt til kirken og budskapet den formidlet. Asle klarlegger i det han på fagspråket kaller en helhetlig, integrert analyse. Han ser på hvordan etnisitet, kultur og storsamfunnet, representert ved kolonimyndigheter og senere det selvstendige Tanzania, har spilt inn i kirkens utvikling.

– Iraqwfolket er pragmatikere– Mange iraqwere er i dag aktive i kirken og har ledende posisjoner i kirken. Iraqw er en åpen, pragmatisk og innovativ gruppe. De tok til seg misjonærenes budskap og inkorporerte det i sin virkelighetsforståelse, forklarer Asle.

Han forklarer hvordan iraqw alltid har vært

pragmatiske i møte med nye ideer og tradisjoner, og forteller om hvordan de for eksempel forholdt seg til sykehuset NLM etablerte i Haydom.

– Det som foregikk av operasjoner og behand-ling på Haydomsykehuset brøt med iraqw-tradisjoner om renhet og urenhet. Istedenfor å distansere seg fra Haydom og den aktiviteten som skjedde der, valgte iraqw medisinmenn å erklære Haydom som et fristed for ritualene omkring renhet og urenhet. På denne måten kunne iraqw-folket bruke sykehusets tjenester uten at det gikk på akkord med deres virkelighetsforståelse.

Datogaene ble tapere– Datogaene har ikke funnet sin plass verken i storsamfunnet eller i kirken. De har i praksis blitt skjøvet ut og tilsidesatt, selv om det slett ikke var meningen, forteller Asle.

I motsetning til iraqwfolket er datogaene en mindre fleksibel gruppe. De fikk fort et dårlig rykte på seg som storsamfunnet så skulle forsøke å rette på. At misjonen og kirken hadde vansker med å akseptere skikker som polygami og annet, føyde seg til datogenes opplevelse av å bli misfor-stått og marginalisert.

– Generelt har kirken kanskje vært mer opptatt av å presentere de riktige doktrinene enn å møte datogaene med en innovativ nærhet til deres livsforhold som gjør at de opplever Gud som relevant, sier Asle.

Forsker på samspillet

mellom tro, samfunn

og kultur

9M - L I N K 4 – 2 0 1 4

– Hva mener du med innovativ nærhet?– Det er å møte folk på egne premisser, selv

om det strengt tatt kanskje er å «gå god» for noe som ikke er objektivt riktig. Men det skaper kontakt og tillit, som en så kan bygge videre på. Det riktige er å starte ut i fra folks forutsetninger. Når vi tenker etter har det vært slik i Norge også.

Vi har utviklet og endret på kristendomsforståelse og praksis som i stor grad alltid har vært tilpasset samfunnsutviklingen, forklarer Asle.

Han forteller om en datoga som var svært fornøyd med besøket av en pinsepastor som hadde bedt for kuflokken hans, og til og med berørte hver eneste en mens han gikk rundt og

ba. Kanskje opplevdes dette som en slags magi, men mannen er i dag en leder i den kirken.

Ny tilnærming til datogaeneI de siste årene har NLM og den lutherske kirken satt i gang nye tiltak for å søke ny kontakt med datogaene. Et av diskusjonstemaene er en revur-dering av polygamispørsmålet. Noen prester har begynt å døpe polygamister og alle deres koner. Noe av Asles prosjekt er å følge med på den nye kultursensitive tilnærmingen.

– NLA Høgskolen er del av det større misjons-Norge og jeg håper at innsiktene fra dette arbeidet kan være med å bidra til en videre utforsking av samspillet mellom tro, samfunns-forhold og kultur. Dette har jeg tidligere arbeidet med i Latin-Amerika, og synes det er spennende å bringe inn i en komparativ setting. Så håper jeg det kan komme til nytte i undervisning av stu-denter som tar sikte på tjeneste som misjonærer, bistandsarbeidere og annet, sier Asle Jøssang.

Solveig Omland

DATOGA-MENNENE ved hytteveggen er sjelden imponert over verdens utvikling. Empatisk forståelse av deres virkelighetsoppfatning vil bidra til å bygge tillit på tvers av kulturelle skillelinjer. Foto: Asle Jøssang

IRAQWFOLKET har vært tilpasningsdyktige og er i stor grad blitt integrert i det tanzanianske stor-samfunnet. Her øver et kirkekor Foto: Asle Jøssang

FØRSTEAMANUENSIS Asle Jøssang forsker for tiden på samspillet mellom tro, samfunnsforhold og kultur i forhold til kirkens utvikling i Nord-Tanza-nia. Foto: Solveig Omland

DATOGA-KVINNER kan smile lurt over de mange kunnskapene de besitter som en uinteressert verden går glipp av. Foto: Asle Jøssang

10 M - L I N K 4 – 2 0 1 4

Teologen Stefan Gustavsson og humanetikeren Gunn Hild Lem møttes til debatt om emnet «Er det fornuftig å tro på Gud?» på Univer-sitetet i Agder i Grimstad i midten av oktober. Et fullsatt auditorium både lyttet og deltok i debatten.

Det får konsekvenser dersom Gud ikke finnes, men Guds eksistens er ikke et spørsmål for vitenskapen, sa Gustavs-

son i sin innledning.De to innledningene var lagt opp svært

forskjellig. Mens Gunn Hild Lem sitt innlegg hadde form som et slags personlig vitnesbyrd med utgangspunkt i evolusjonslæren, var Gustavssons innledning mer lagt opp som en forelesning.

Mens Gunn Hild Lem argumenterte for at man ut fra en vitenskapelig forståelse av tilværelsen må konkludere med at det ikke er fornuftig å tro på Gud, var Stefan Gustavs-sons tese at Guds eksistens ikke er et spørsmål vitenskapen kan svare på. I stedet argumen-terte han for at Guds eksistens er den beste forklaringen på at det finnes et univers, på menneskets verdi, på menneskets tankevirk-somhet og på at mennesket er et moralsk vesen.

Godhet, frihet og skapelseMoralens opphav og moralens innhold ble også et tema i samtalen så vel innlederne imellom, som mellom dem og salen. Det var liten uenighet om moralens innhold og om skillet mellom godt og ondt, mens uenigheten var stor i spørsmålet om hvor de moralske verdiene «kom fra».

Gunn Hild Lem prøvde i sin innledning å etablere en motsetning mellom utviklingstro og skapelsestro, blant annet ved å gi inntrykk av at det er en allmenn oppfatning blant de som tror på skapelse at denne skjedde for om lag seks tusen år siden, «selv om noen er uenige i dette», som hun sa.

– Evolusjonen forklarer ikke godhet. God-het handler om å overleve, framholdt hun.

Stefan Gustavsson avviste at det er noen motsetning mellom det å tro på Gud som skaper, og at skapelsesprosessen kan ha vært omtrent slik man mener evolusjonen kan ha skjedd.

Ateist fra bibelbeltetI innbydelsen til debatten het det at Gunn Hild Lem «vokste opp som kristen på Sør-landet». I boka «Religionskritikk» som kom ut tidligere i år, forteller hun at hun har bak-grunn fra streng kristendom og ble oppdratt til å ta Bibelens ord som absolutt sannhet.

«Som voksen har jeg kjent meg lurt. Ikke fordi jeg vokste opp som en del av et miljø

som trodde på Gud, men fordi ingen så vidt jeg kan huske noen gang ga meg motforestill-inger mot, eller alternative forklaringer til en del sentrale spørsmål i troen».

I avslutningsreplikken hennes ved debatt-møtets avslutning oppfordret hun derfor tilhørerne til å «lete etter motargumenter» og «lete andre steder», og ikke «bare Bibelen», som hun formulerte det.

Gjensidig respektDebatten ble arrangert av Program for kommunikasjon og livssyn (KL) ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, i samarbeid med Human-Etisk Forbund og Bibelskolen i Grimstad.

Dette er etter hvert blitt et årvisst arrange-ment, men har tidligere vært holdt i Kristian-sand. Debattleder var prorektor Lars Dahle. Debatten var en del av kursdagene for emnet «Kristent ungdomsarbeid i apologetisk pers-pektiv». Hensikten med en slik debattkveld er at representanter for ulike ståsteder skal kunne «lufte tanker», og at man skal kunne snakke til punktum.

KPK

– Gud er ikke et spørsmål for vitenskapen

DEBATTEN mellom humanetikeren og teologen engasjerte et fullsatt auditorium.

GUNN HILD LEM OG STEFAN GUSTAVSSON ble ikke enige om hvorvidt det er fornuftig å tro på Gud. Alle foto: Nils-Petter Enstad

11M - L I N K 4 – 2 0 1 4

KRISTEN TRO BYGGER på historiske hen-delser. Vi tror på en historisk person, Jesus fra Nasaret, og vi bekjenner oss til hendelser i hans liv: «født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet … stod opp fra de døde tredje dag».

Dette skaper de samme spørsmål som all historiefortelling gjør: Hvordan kan vi vite at det har skjedd? Hva er grunnlaget for pålitelig historieskriving?

Dette ble diskutert allerede blant antikkens historikere. De kom fram til prinsippet om øyen-vitner. Dersom man ikke hadde sett en hendelse selv, ville det beste være å få informasjonen fra noen som var på plass og bevitnet det som skjedde. Som historikeren Herakleitos sier:

«ØYNENE ER SIKRERE vitner enn ørene.»

Vitnesbyrd fra øyenvitner – fra noen som var der – veier alltid tyngre enn rykter.

Ingen som leser Det nye testamente kan unngå å se vektleggingen av øyenvitner. Bud-

skapet om Jesus kommer fra de som var på plass og derfor vet hva som skjedde:

«… DET VI HAR HØRT, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi …. vi har sett det og vitner om det …. Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere,…» (1. Joh. 1,1-3)

«Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter … Nei, vi var øyenvitner og så hans gud-dommelige storhet … Vi hørte selv denne røsten… da vi var sammen med ham…» (2. Peter 1,16-18)

Dette preger evangeliene. Lukas sier at han

har fått informasjonen «av dem som helt fra først av var øyenvitner…» (Luk. 1,2)

I JOHANNESEVANGELIET finnes en viktig kommentar: «Han som så det, har vitnet om det for at også dere skal tro. Hans vitneutsagn er sant, og han vet at han taler sant.» (Joh. 19,35)

Informasjonen kommer fra «han som så det». Og så legges det til: «Han vet at han taler sant». Hva betyr det? Dersom du har bevitnet noe, og siden avgir et vitneutsagn, så vet du med full sikkerhet hva som er tilfelle - uavhengig av hva andre mener om det du sier. Du vet at du sier sannheten.

Slik er det med informasjonen om Jesus i evangeliene. Den kommer fra de som vet.

Stefan Gustavsson, førstelektor NLA Mediehøgskolen Gimlekollen

TIL

ETTE

RTA

NKE

«Han vet at han taler sant»

«Ingen som leser Det nye testamente kan unngå å se vektleggingen av øyenvitner. »

12 M - L I N K 4 – 2 0 1 4

– Vi tar opp veldig aktuelle tema, og det er givende å få dele sentrale tanker rundt disse med stadig nye men-nesker.

Slik forklarer Kjetil Fyllingen fra Stord hvorfor han holder seminarer for Damaris Norge i tillegg til å være

nettkonsulent både i ImF-Ung og Damaris. Nylig bidro han på stiftsdagene til Agder og Telemark bispedømme.

Damaris merker behovet for troverdige svar på spørsmål knyttet til sannhet, verdier og de mange budskapene fra populærkulturen, og har hatt en merkbar økning i forespørsler både fra kristne skoler og menigheter etter foredrag, seminarer og temakvelder denne høsten.

– Det er ikke tvil om at NLA Høgskolen når lenger ut via sin randsonevirksomhet Damaris, sier team- og produksjonsleder Margunn Serigstad Dahle, som også er

programansvarlig for studiet i Kommuni-kasjon og livssyn (KL). Det er da også særlig KL-studiets innhold som speiles i Damaris, og som kortfattet kan omtales ved «Dobbel lytting – til Bibel og samtid», «Ærlige svar på ærlige spørsmål» og «Forstå, forklare og forsvare kristen tro».

Mange kjenner Damaris via de ulike nettressursene en har utviklet og via bidrag i ulike medier. Men stadig flere ønsker også besøk.

Trygg nok til å tale om troenForespørslene har ofte vært knyttet til temaet å dele kristen tro med troverdighet og rele-vans i vår tid. Hvordan formidle Jesus som Sannheten i en tid der alle har sin sannhet? Hvordan forholde oss til populærkulturens mange budskap? Og hva med forholdet mel-lom tro og vitenskap?

Samling for elever og foreldre på foreldre-dager på videregående skoler som Vestborg og Lundeneset, temakvelder på bedehus, i menigheter og studentlag rundt om i landet, dagsseminar og kveldsmøter på Ryfylkekon-feransen Jørpeland og temahelg i Misjons-

salen, Oslo, er bare noen eksempler på arenaer der dette har vært i fokus. Under temahelgen i Oslo var det også lansering av den siste boken til førstelektor på KL, Stefan Gustavsson, i norsk oversettelse.

Skeptikerens guide til Jesus Den norske utgaven av boka Skeptikerens guide til Jesus er utgitt av Luther forlag i sam-arbeid med Damaris. Boka solgte svært godt allerede en uke før lanseringen, da deltakerne på Veritas-konferansen – som ble arrangert på Bibelskolen i Grimstad sammen med Laget og NLA Mediehøgskolen Gimlekollen – fikk unik mulighet til å sikre seg boka til postkas-sen.

– Den store interessen for boka skyldes nok at den er unik ved at den har både skeptikere, søkende og kristne som målgruppe, sier en av initiativtakerne til å få boka oversatt fra svensk, høgskolelektor Bjørn Hinderaker på KL.

For mer informasjon om boka og Damaris Norge, se www.damaris.no.

Anethe Vidjelund Birkeli

Damaris møter viktige behov

PÅ DAMARIS.NO kan du bl.a. se videoer med Stefan Gustavsson som har skrevet boken «Skeptikerens guide til Jesus» som ble lansert på norsk i oktober, utgitt av Luther forlag i samarbeid med Damaris. Skjermdumper: damaris.no

13M - L I N K 4 – 2 0 1 4

Trosopplæringskonferansen er Norges største treffsted for ansatte og frivillige som arbeider med menighets-utvikling, barn, unge og trosopplæring. NLA Høgsko-len var i år til stede både på scenen og torget.

Konferansen har vært arrangert årlig siden 2002, i samarbeid mellom Kirke-rådet og IKO – Kirkelig pedagogisk

senter. I år satte man foreløpig deltakerrekord, med over 1800 påmeldte. Som høgskole med flere studier rettet mot trosopplæring, er det naturlig å prioritere denne konferansen for NLA Høgskolen.

Troverdig Årets tema var «Troverdig; troverdig kirke, troverdig budskap og troverdige medarbei-dere» - et temafelt som ligger nært studiet i kommunikasjon og livssyn (KL) ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. To av KL-lærerne bidro da også på konferansens avslut-tende fellessamling, hvor temaet var spisset inn mot «Troverdig kirke – i møte med barn og unges livsverden».

Programansvarlig for KL, førstelektor Mar-gunn Serigstad Dahle, hadde appell og deltok også i den påfølgende panelsamtalen sammen med blant andre førstelektor og KL-kollega Arne Tord Sveinall. I sin appell fremhevet Margunn blant annet betydningen av dobbel lytting; til Bibelen og til typiske holdninger, verdier og spørsmål fra populærkultur og skolehverdag. Slik møter en barn og unge «der de er», med troverdighet. Alt som er sant og godt må bekreftes, mens vi må våge å utfordre det som står i motsetning til kristen tro. Slik bygges en bro fra trosopplæringens innhold til de unges livsverden.

Viktig møteplassTrosopplæringskonferansen er en viktig arena for NLA Høgskolen, som jo utdanner til nettopp trosopplæring gjennom flere av våre studietilbud. Gjennom årene har da også ansatte ved høgskolen holdt seminarer på konferansen, og en har alltid stand på torget. I år ble den bemannet av kommunikasjonskon-sulent Alice Tegle, førstelektor Rune Øystese

og stipendiat Knut Tveitereid, i tillegg til Margunn S. Dahle og Arne Tord Sveinall.

I tillegg til å profilere våre relevante studier inn mot trosopplæring, fokuserte en i år spesielt på trosopplæringsprosjektet Gudsrike-leiken, som er en oversettelse og tilpassing av det amerikanske opplegget Godly Play til norske forhold. Rune Øystese hadde ansvar for presentasjonen av dette metodiske pro-grammet for trosopplæring, der vekten ligger på refleksjon og undring.

Konferansen gir også rikelig anledning til gjensyn med tidligere studenter fra våre ulike campuser som nå jobber som trosopplærere. Flere viste interesse for videreutdanning, enten for seg selv eller medarbeidere. Både unge deltakere og foreldre tok med seg studie-kataloger, og kanskje fikk noen inspirasjon til å skaffe seg flere studiepoeng og dypere fag-innsikt i løpet av det kommende studieåret?

Anethe Vidjelund Birkeli

NLA tydelig til stedeTrosopplæringskonferansen 2014

PROGRAMANSVARLIG FOR KL, førstelektor Margunn Serigstad Dahle, hadde appell og deltok også i den påfølgende panel-samtalen under Trosopplæringskonferansen. Foto: Fredrik Røste Haugen

14 M - L I N K 4 – 2 0 1 4

Mediene omtales som den viktigste verdiformidleren og historiefortelleren i vår tid. Budskapene vi møter her, bidrar i stor grad til å forme våre oppfatninger både av virkeligheten, oss selv og av hva som er rett og galt.

Nettopp derfor står mediene i fokus på alle studiene ved NLA Mediehøg-skolen Gimlekollen. Vi er opptatt av

å utdanne og utruste unge mennesker til å utgjøre en forskjell – enten dette skjer gjen-nom journalistisk arbeid, informasjonsarbeid, medieanalyse og mediekritikk eller gjennom kristen medie- og misjonsvirksomhet.

Ved våre studietilbud, så vel som via forsk-ning og formidling på ulike arenaer, ønsker vi å bidra til større bevissthet om medienes sen-trale rolle på individ- og samfunnsnivå - både lokalt, nasjonalt og globalt – og til tydelig deltakelse i mediene.

Ta gjerne kontakt – enten du ønsker å vite mer om våre studier eller om hva vi kan bidra med på andre måter i hjem, menighet, skole og samfunn.

Mediene – mangfold og mulighet

Helt nettbasert KL-emne lanseresn Åpne nettressurser står sentralt i NLA Høgskolens strategi fram mot 2020, og kommunikasjon og livssyn går foran når nettportalen NLAOpenCollege.no åpnes våren 2015. Der vil emnet KL103 Krist-ent livssyn i apologetisk perspektiv (10 stp) bli lansert. Emnet gir kunnskap til bedre å begrunne den kristne tro i møte med aktuelle spørsmål og innvendinger.

15M - L I N K 4 – 2 0 1 4

Mediene – mangfold og mulighet Studietilbud på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen

www.nla.no/gimlekollen

JournalistikkHøsten 2015 starter vi opp mastergrad i global journalistikk. Se nærmere presentasjon av denne på side 3. Videre tilbyr vi både treårig bachelor og årsstudium i journalistikk. Her kan man velge vekt på fjernsyn og radio, eller avis/nettavis, men man vil uansett få opplæring på tvers av spesialiseringene. Det er også mulig å ta enkeltemner i journalistikk.

Informasjons- og kommunikasjonsarbeidBachelor og årsstudium i informasjons- og kommunikasjonsarbeid gir utdanning til kommunikasjonsarbeid i ulike virksomheter som for eksempel ideelle organisasjoner, offentlige instanser og det pri-vate næringslivet. Disse studietilbudene tilsvarer nåværende bachelor i kommunikasjon og medier/årsstudium i kommunikasjonsarbeid. Studiene skifter med andre ord navn fra høsten 2015. Det er mulig å ta enkeltemner innen informasjons- og kommunikasjonsarbeid.

Kommunikasjons og livssynKommunikasjon og livssyn gir god hjelp til bedre å forstå, forklare og forsvare kristen tro i møte med livssynsmangfoldet. Studiet passer for den som ønsker å formidle kristen tro som troverdig og relevant i vår tid. Ungdomskultur, populærkultur og livssynsmangfold står i fokus sammen med kristent trosforsvar. Innen kommunikasjon og livssyn tilbyr vi både bachelor og årsstudium i kommunikasjon, livssyn og kristen apologetikk, bachelor i kommunikasjon, livssyn og medier (der årsstudium i informasjons- og kommunikasjonsarbeid inngår), og enkeltemner. Studiet kan tas både på heltid og deltid, og er tilrettelagt som fjernstudium. Nytt er det helt nettbaserte studiet KL103 Kristent livssyn i apologetisk perspektiv som omtales nærmere nederst på side 14. Det er mulig å ta enkeltemner i kom-munikasjon og livssyn.

Interkulturell kommunikasjonVi tilbyr årsstudium i interkulturell kommunikasjon, bachelor i interkulturell kommunikasjon og medier (der årsstudium i infor-masjons- og kommunikasjonsarbeid inngår), og bachelor i inter- kulturell forståelse. Årsstudiet i interkulturell kommunikasjon er første året i begge de nevnte bachelorstudiene. Videre har vi videreutdanningstilbudet interkulturell kommunikasjon – erfaring. Gjennom dette studiet kan de som har realkompetanse fra lengre opphold i en annen kulturell setting få sin kompetanse formalisert. Dette gjelder både nordmenn med opphold i utlandet bak seg, eller mennesker fra andre steder i verden som har erfaring fra Norge.

Det er mulig å ta enkeltemner innen interkulturell kommunikas-jon.

IK erfaringTeoretisk påfyll for videre praksis

Innvandrere, misjonærer, ettåringer og bistandsarbeidere har tilegnet seg verdifull erfaring og innsikt i interkulturell kommunikasjon.

Denne kompetansen kan formaliseres gjennom studiet «IK erfaring» ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

www.nla.no/ik-erfaring

Søk nå! Løpende opptak fram mot studiestart 8. januar 2015.

– Jeg skulle ta ett år med in-terkulturell kommunikasjon på Gimlekollen, men ble der tre år og tok en bachelor i in-terkulturell kommunikasjon og medier (IKM).

Mari Styrkestad forteller at hun ble kjent med en helt ny verden da hun kom til NLA Mediehøgskolen

Gimlekollen, med godt samhold både blant studenter og lærere.

– Miljøet på høgskolen både generelt, og blant lærerne og studentene spesielt, fortjener skryt. Gimlekollen er en liten høgskole med godt samhold, sier Mari som forklaring på hvorfor hun valgte å bli værende og ta en bachelor.

Studiet i IKM gir mulighet til å ta det man lærer i klasserommet ut i den virkelige verden gjennom praksis med reelle arbeidsgivere og problemstillinger.

Dette er gull verdt når man en dag skal ut i arbeidslivet, sier Mari som nå studerer ved

Universitetet i Oslo med sikte på mastergrad.Hun forteller at hun gjennom studiene ved

Gimlekollen har hatt mye glede av å skape egne produkter gjennom bruken av film, foto og sosiale medier.

– Man lærer å håndtere mange ulike arbeidsverktøy, og å kommunisere gjennom mange ulike kanaler. Og man får innblikk i

strategisk kommunikasjon og samfunnskon-takt, og kommunikasjon mellom ulike kulturer. Jeg har hatt god nytte av studiet i interkulturell kommunikasjon og medier i ettertid, forteller Mari Styrkestad.

Egil Sæbø

Godt miljø og nyttig studium

– MILJØET PÅ HØGSKOLEN både generelt, og blant lærerne og studen-tene spesielt, fortjener skryt, sier student Mari Styrkstad. Foto: Ingrid Styrkestad