Møte med FFU 04.11.09 i Haugesund Presentasjon fra RFF Torbjørn Tvedt, leder RFF

19.04.23 Rådet for fylkeskommunale fagskoler 1

Møte med FFU 04.11.09 i Haugesund

Presentasjon fra RFF

Torbjørn Tvedt, leder RFFIvar Lien, leder NUTF

Aud Larsen, leder NUFHSBård Inge Thun, koordinator NUTF

19.04.23 1Rådet for fylkeskommunale fagskoler


Temaer


•Lovverket / Nasjonale utvalg og råd

•Framtidig økonomi for fagskolene

•NOKUT / Nasjonale standarder

•Nasjonale planer / Læringssyn / Vurdering

•Kvalifikasjonsrammeverk (EQF og NQF)

•Samarbeid med næringslivet

•Rapporter og statistikk

•Fagskoleråd

•Utfordringer til departementene

Mellom hvert tema vil de bli anledning til spørsmål og diskusjon


Fagskoleloven 2003• Fagskoleloven av 2003 etablerte system for offentlig

godkjenning av fagskoleutdanninger• Godkjenningsmyndigheten ble lagt til NOKUT

(Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).• Fagskoleutdanning ble definert som korte yrkesrettede

utdanninger som bygde på videregående opplæring eller tilsvarende og ha et omfang tilsvarende et halvt til to studieår.

• Ordning med sentrale, departementsgodkjente læreplaner opphørte samtidig.

• Ansvaret for læreplanarbeidet og utvikling av skoleslaget ble pålagt den enkelte utdanningstilbyder.

Jørgen Skaug, Fredrikstad mai -08



Årskonferansen 2003• På årskonferansen i Tromsø i 2003 orienterte UFD

v/Nina Rieker om ny fagskolelov og konsekvensene av denne.

• Loven understreket sterkt nødvendigheten av nært samarbeid mellom skolene og arbeidslivet i utviklingen av studietilbudet i fagskolen.

• Departementets tidligere rolle forsvant.• Hva med nye læreplaner og videre utvikling av

fagskolen?• Hva med en nasjonal standard?




Nasjonale utvalg• Fylkeskommunene tok ansvar, formaliserte Rådet for

fylkeskommunale fagskoler (RFF).• RFF, partene i arbeidslivet og fylkeskommunene viste stor

vilje for å utvikle nye planer for utdanningen.• Slik ble Nasjonale utvalg for teknisk fagskole (NUTF)etablert

2004 med fast koordinator.• I 2006 ble NUFHS opprettet for å ivareta fagskoleutdanning

i helsefag.• Disse utvalgene har satt nasjonal standard for fagskolen.• Fylkeskommunene er blitt enige om å følge denne

standarden. Hva med styrene?• De nasjonale utvalgene ledes av medlemmer fra RFF.




Regionrollen for fagskolen• Fylkeskommunene gitt ny oppgave: Regional utvikling

– kompetanseheving viktig (fagskolene for næringslivet)• Skoleslaget er bransjenes skole• Tertiærutdanningene på frammarsj internasjonalt!• Er det interesse for en yrkesrettet, avsluttet og selvstendig utdanning på

dette nivå?• Partnerskapsavtaler viktig• Entreprenørskap i fagskolene• Kultur, skole og -fylkeskommunale tjenestemenn i FK

– Kjenne og forstå fagskolenes egenart og forskjellighet fra videregående skoler

• Og– Næringslivets beslutningstakere, kjenne og forstå fagskolene egenart

og forskjellighet fra høgskolene

(Magne Nesvik, FOS Rogaland, konferanse i Drammen, mars 2004)



Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF)Etablering og sammensetning

• Kontaktutvalget (KU) utarbeidet grunnlagsdokument for Rådet for de fylkeskommunale fagskolene.(RFF)

• Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF) er oppnevnt av Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) etter forslag fra rektorene ved de fylkeskommunale fagskolene.

• Nye medlemmer til rådet oppnevnes hvert annet år. • RFF skal bestå av to skoleledere fra de landbaserte

utdanningsretningene og to fra de maritime utdanningsretningene. I tillegg velges en leder.



Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF)Arbeidsområder

• RFF er et koordinerende organ for fagskolene som skal bidra til kvalitetsutvikling av de fylkeskommunale fagskolene, samordne etterutdanningstiltak og informasjonstiltak.

• RFF skal bistå FFU i utarbeidelse av uttalelser til departementet og andre.

• FFU kan be RFF ta stilling til spørsmål som FFU ønsker avklaring på.• RFF arrangerer årlig en fagkonferanse • RFF skal ivareta de fylkeskommunale fagskolenes felles interesser

knyttet til et nært og forpliktende samarbeid med alle aktuelle bransjer/næringer og øvrige samarbeidspartnere.

• Leder i RFF er representert i Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler.




Framtidig økonomi• St.buds KD: I innstilling om lov om endringar i forvaltningslovgivninga o.a. (gjennomføring av

forvaltningsreforma), jf. Innst. O. nr. 30 (2008–2009), streka kommunal- og forvaltningskomiteen under følgjande: «Det må videre vurderes en oppgjørsordning mellom fylkeskommunene for å sikre studentene frie valgmuligheter i utdanningstilbud over fylkesgrensene.»

• St.buds HOD: Det er etablert et tilskudd til finansiering av fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag fra andre halvår 2009. Tilskuddet skal ihht. Ot. prp. nr. 10 (2008-2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. øremerkes i en avgrenset periode. Tidspunkt for innlemming av midlene ses i sammenheng med Omsorgsplan 2015.Forvaltningen av tilskuddet vil i tråd med forvaltningsreformen bli overført til fylkeskommunene 1. januar 2010.

• St.buds KAD: Midlene vil i 2010 bli fordelt med særskilt fordeling, basert på studenttall for 2008. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2009 vedtok Stortinget å bevilge midler til flere studieplasser i fagskoleutdanning. Videreføringen av midlene bevilget i revidert nasjonalbudsjett vil i 2010 bli fordelt etter søknadstall for skoleåret 2009/2010. Fra og med 2011 vil midlene til fagskole bli fordelt etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.



Studentfordeling ved 3 fagskolerFiG BTF SOTS

Fylkesnavn Stud- 09/10 I % Stud- 09/10 I % Stud- 09/10 I %

Akershus 74 9,79 % 6 1,23 % 1 0,17 %

Aust-Agder 9 1,19 % 2 0,41 % 13 2,25 %

Buskerud 32 4,23 % 3 0,61 % 5 0,86 %

Finnmark 2 0,26 % 1 0,20 % 5 0,86 %

Hedmark 140 18,52 % 3 0,61 % 3 0,52 %

Hordaland 17 2,25 % 342 69,94 % 63 10,88 %

Møre og Romsdal 26 3,44 % 28 5,73 % 30 5,18 %

Nordland 16 2,12 % 5 1,02 % 19 3,28 %

Nord-Trøndelag 9 1,19 % 3 0,61 % 8 1,38 %

Oppland 306 40,48 % 1 0,20 % 3 0,52 %

Oslo 22 2,91 % 2 0,41 % 2 0,35 %

Rogaland 17 2,25 % 48 9,82 % 357 61,66 %

Sogn og Fjordane 10 1,32 % 23 4,70 % 11 1,90 %

Sør-Trøndelag 19 2,51 % 6 1,23 % 15 2,59 %

Telemark 6 0,79 % 6 1,23 % 3 0,52 %

Troms 8 1,06 % 2 0,41 % 9 1,55 %

Vest-Agder 4 0,53 % 5 1,02 % 28 4,84 %

Vestfold 24 3,17 % 2 0,41 % 3 0,52 %

Østfold 15 1,98 % 1 0,20 % 1 0,17 %

Sum 756 100 % 489 100,00 % 579 100,00 %

Norden 1 2 12



Nasjonal standard• NOKUT bærer ikke ansvar for å sikre nasjonal standard.• Standarden er beskrevet i et generelt og et fagspesifikt planverk.

Stor enighet i NUTF.• Det generelle planverket gjelder alle fagretninger og fordypninger.• Den generelle planen, tidligere kalt Rammeplanen var ute til

høring blant fagskolemiljøene våren 2005.• Felles begrepsapparat utarbeidet for å sikre god kommunikasjon.• Utvikling av læreplaner i tekniske fag- en stor nasjonal

dugnadsinnsats i 2005. Revidering startet H-08 pga for høy detaljeringsgrad og tilpasning til NKR (NQF/EQF)

• Læreplaner i helsefag er utarbeidet av SH-dir. Revidering i gang.




NOKUTs vurdering



NOKUTs krav til system for kvalitetssikringTilbyder av fagskoleutdanning er selv ansvarlig for å sikre at den (de) utdanningstilbud som den tilbyr holder tilfredsstillende kvalitet og yrkesrelevans. Tilbyder må derfor alltid ha oppdatert kunnskap om forhold og prosesser som har vesentlig betydning for kvaliteten i utdanningstilbud som tilbys eller planlegges.

Slik kunnskap skal fremskaffes og dokumenteres ved hjelp av:1.Kvantitativ informasjon om utdanningstilbudet2. Studentenes vurdering av utdanningstilbudet3.Undervisningspersonalets og sensorenes vurdering av utdanningstilbudet4.Eksterne interessenters vurdering av utdanningstilbudet5. Ledelsens samlede analyse og vurdering av kvaliteten6. Bruk av kunnskapen til forbedring av kvaliteten Fagskoler som søker godkjenning av fagområde må også dokumentere at de har:7.Rutiner for etablering av nye utdanningstilbud



NOKUTs krav til styrene for godkjenning etter lov om fagskoleutdanning

Et styre på min. 5 medlemmer som øverste ansvarlig styringsorgan – ansatte og student i styret

Ansvarlig for: Studentens utdanningstilbud

Opplysninger gitt NOKUT og utdanningssøkendeAnsette faglig og administrativ ledelseOverordnede læringsmiljø Plan for utdanningen og gjennomføring Klagebehandling



Nasjonalt opptak• FFU har vedtatt opptaksregler for tekniske fag• Opptakskontoret skal foreta opptak til all

offentlig fagskoleutdanning (tekniske fag og helse)

• Innhente og rapportere 3 ggr pr år fra skolene til SSB, KD og St. lånekasse

• Gi info og veiledning til søkere• Koordinere poengberegning fra skolene• OVERHOLDER SKOLENE OPPTAKSREGLENE?



Opptak helse og sosialfagene:

• NUFHS har utarbeidet opptaksregler for helse og sosialfag.

• Praktiseres ulikt av ulike tilbydere. Enkelte private markedsfører kun bindende påmelding.

• Mye usikkerhet mellom nasjonal standard og egen NOKUT-godkjenning.



Nasjonale planerNUTF vedtak sak 21/08:

Planverket skal gjennomgå en revisjon i løpet av skoleåret 2008/2009. Det bør ryddes i arbeidsformer i den generelle planen, men denne vil fortsatt være referansen for alt

videre arbeid med planutviklingen. I tillegg ønsket utvalget å samle seg om følgende prinsipper for plangruppenes arbeid iforbindelse med det forestående revisjonsarbeidet:• Fag-begrepet erstattes med emne.• Modulene skal, med unntak av lokale valg, være like for skolene og gis navn.• Planverket bygges opp i moduler med emner som har en viss sammenheng.• Kompetansemål, arbeidskrav og vurderingskriterier for modulene innarbeides i

planverket. Det beskrives læringsutbytte for målene.• En modul skal normalt ha et minimumsomfang i fagskolepoeng (10 – 30 fsp).• Innholdet av dagens redskapsfag fordeles i de tekniske modulene. Redskapsemner

som ikke egner seg for integrering, samles i en kommunikasjonsmodul og en matematikk/fysikkmodul.

• Plangruppene kan ikke opprette rene redskapsfagmoduler.



Planverk for teknisk fagfelt

• I perioden september 2004 til sep 2005 ble det utarbeidet nasjonale planer for 7 fagretninger pluss en generell del (”rammeplanen”)

• Under fagretningene ligger det nå 29 fordypninger

• Planene er nå under revisjon

• Bygg/anlegg• Elektro• TIP• Kjemi• Maritim• Petroleum• Datateknikk


Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanningFagretning elektro - Fordypning elkraft (eksempel)• Bakgrunn – Beskrivelse av læringsutbytte• Grunnlagsmoduler

– Modulnavn, Emner, Sentral tema

• Fordypningsmoduler Elkraft– Modulnavn, Emner, Sentral tema

• Hovedprosjekt• Matematikkemner – integreres i grunnlagsmoduler så langt mulig

• Fysikkemner – integreres

• Kommunikasjonsemner, norsk – integreres

• Kommunikasjonsemner, engelsk – integreres

• LØM-modul (Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse)



Planverk for fagfelt HelseSosial- og helsedirektoratet (SHdir) har fastsatt i alt 11 anbefalte planer: • Eldreomsorg (november 2002)• Psykisk helsearbeid (november 2002)• Barsel og barnepleie (juli 2004)• Rehabilitering (juli 2004)• Veiledning (januar 2005)• Kreftomsorg og lindrende pleie (januar 2005) • Tverrfaglig miljøarbeid (oktober 2006) • Miljøarbeid innen rus (oktober 2006) • Administrasjon (oktober 2006 Planen erstatter helseadm. og

pasientrettede IKT-systemer fra mars 2004) • Spesialrenhold i helsetjenesten (desember 2006) • Miljørettet arbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse

(oktober 2008)


Revidering av planverket for helse:

• Vedtak i NUFHS at det skal utarbeides en felles generell plan som ivaretar det som er felles for alle de 11 planene.

• Revideringsarbeidet skal påbegynnes, og planen for eldreomsorg revideres først.

• NUFHS har søkt helsedirektoratet om midler til dette arbeidet, og fått.

• Disse to revideringene planlegges ferdig for høring innen utgangen av 2009.


Læringssyn/studentsyn• Studentene skal utvikle evne til samarbeid og

kommunikasjon.• Studentene bærer ansvaret for eget læringsarbeid og felles

læringsmiljø. • Studentenes egne praktiske erfaringer muliggjør

erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.• Studentene trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.• Fokus på helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap,

ferdigheter og generell kompetanse. • Logg og refleksjon skal ha en sentral plass i læringen.• Mappemetodikk gir grunnlag for veiledning til studenten om

hva det må arbeides videre med.• Tett dialog mellom faglærer og student om progresjon og

utvikling i læringen.


Vurdering for læring• Vurderingen skal fremme en kontinuerlig

læringsprosess hos studentene, hvor refleksjon omkring egen læring er et viktig element.

• Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg underveis i løpet og derved erfare at den første kunnskapen i en modul vil kunne suppleres med ny kunnskap.

• Studentene skal også kunne reflektere over egen innsats/framgang i modulene og derved oppnå en mer helhetlig forståelse.



NKR (EQF) - også for fagskolene• Kvalitativ beskrivelse av karaktertrinnene er i dag basert på

deskriptorene kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

• Disse vil nå i EQF-sammenheng endres til kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.

• Vi må derfor endre karakterbeskrivelsene (gruppearbeid)

• En god idé å sette inn beskrivelsene av læringsutbytte knyttet til karakterene på vitnemålet?



European Qualification Framework for lifelong learningDet europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring

- forvalte komplekse tekniske eller faglige aktiviteter eller prosjekter, og kunne ta beslutninger i uforutsette arbeids- eller studiesituasjoner- ta medansvar for den faglige utvikling av enkeltpersoner eller grupper

- avanserte ferdigheter, som viser profesjonalitet og nytenking og som kreves for å løse komplekse og uforutsette problemer innenfor et spesialisert arbeidsområde eller studium.

- avansert kunnskap innenfor et arbeidsområde eller studium som krever kritisk forståelse av teorier og prinsipper

Relevant læringsutbytte for nivå 6

utøve ledelse og veiledning i forbindelse med arbeid eller studier, også i uforutsette situasjoner

- vurdere og utvikle egne og andres prestasjoner

- et allsidig sett kognitive og praktiske ferdigheter som kreves for å utvikle kreative løsninger på abstrakte problemer

- allsidig, spesialisert,faktuell og teoretisk kunnskap innenfor et arbeidsområde eller studium og bevissthet om grensene for denne kunnskapen.

Relevant læringsutbytte for nivå 5

Kompetanse(evne til å ta ansvar og være selvstendig)

Ferdigheter(kognitive og praktiske)

Kunnskaper(teoretiske og/ellerfaktaorientert)



Status NKR (EQF)- arbeidet• Tre faser: Erfaring, Utvikling, Implementering• Pilotskoler er valgt ut:

Oslo (BIM), Østfold (Psyk) Bergen (Bygg), Stavanger (Petroleum), og Gjøvik (Elkraft), Tromsø (Nautisk)

• Arbeidsseminar 25-26.11 i Bergen• Førsteutkast primo des-09, ferdig medio jan-10• Utviklingsfasen ut 2010• Implementering på den enkelte skole



Nivå 8Nivå 7Nivå 6Nivå 5Nivå 4Nivå 3Nivå 2Nivå 1

Kvalifikasjonsrammeverk

EQF-nivåene



Det norske systemet

Ph.d.

Master

Bachelor

Videregående

UngdomsskoleBarne- og mellomtrinn

Fagskoleutdanning§ 3-5

IST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge ThunIST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun19.04.23 Rådet for fylkeskommunale fagskoler



Samarbeid med næringslivet• Bergen

- Fagdager, forpliktende fagsamarbeid, gjesteforelesere

• Østfold– Fagdager, jobbsøkerdager, partnerskapsavtaler,

gjesteforelesere, praksisplassavtaler

• Stavanger– Fagdager, partnerskapsavtaler, Informasjonsutveksling,

gjesteforelesere

• Gjøvik– Elektro, Raufossmiljøet, entreprenørbransjen,

partnerskapsavtaler, gjesteforelesere19.04.23 34Rådet for fylkeskommunale fagskoler


Samarbeid med næringslivetFremtidens utfordringer:• Relasjoner til næringslivet er langt på vei

etablert på kontakt med mennesker med høyt aktivitetsnivå og omskiftende organisasjonsstrukturer. Krever derfor høy grad av oppfølging fra skolen om en skal oppnå gode, stabile forhold.

• Nye fagområder vokser opp og andre går til grunne. Skolenes nettverk må derfor alltid være av dynamisk natur.


Samarbeid med helsesektoren:

• Satsing på fagskoleutdanning innen helse og sosialfagene fra myndighetsnivåene.

• Utfordringer i forhold til tilrettelegging for gjennomføring fra arbeidsgivere. Arbeidstakerorganisasjonene fortviler.

• Mismatch mellom mydighetsnivå og utøvende nivå gjør at flere tilbydere foretar avvik fra de nasjonale standardene for å tilpasse seg arbeidsgiverne lokalt. Dette skaper store kvalitetsforskjeller. Hvordan avdekke disse?


Mesterbrev, EBL, PT, mfl• Mesterbrev

– Mesterbrev kan løses etter fullført og bestått fagskole, min kar D

• EBL– Installasjonsprøve kan avlegges etter fullført og bestått

fagskole• PT

– Autorisasjon for installasjon av Elkom-utstyr krever toårig teknisk fagskole og ett års praksis

• Sjøfartsdirektoratet- Maritime sertifikat innen nautisk- og skipsteknisk linje




FagskolerådKonferanse 16.11.09 MÅL, danne interimstyre

1 Behovet for et råd, 1.1 Utdanningslinja, 1.2 Regelverk, 1.3 Opplæring, 1.4 Statistikk

2 Utfordringer, 2.1 Fagskolenes frihetsgrad, 2.2 Ulike interesser hos offentlige og private tilbydere

3 Sammenligning med nærliggende råd, 3.1 FR og SRY-modellen, 3.2 FR og UHR-modellen

4. Vurdering av hensiktsmessig organisering av FR. I utgangspunktet mener KD at det mest hensiktsmessige ville være å bygge et FR på de strukturene som allerede er i sektoren.Et fremtidig råd for fagskolene må utvikles i samarbeid med fagskolene og arbeidslivsorganisasjonene. KD mener at fagskolene selv må ha en dominerende rolle, som følge av den frihet som ligger til fagskolene.




Rapport og statistikk• Ingen ordentlig rapporteringssystem rundt fagskolen. Hittil basert på regneark og

et tildels uryddig tallmateriale.• Både fagskolene, SSB, Lånekassen og departementet har behov for

statistikkgrunnlag.• Våren 2008: satt ned en gruppe bestående av Vigo (Brynjulf Bøen), Nasjonalt

opptakskontor (Bjarne Grefstad og Ståle Wold), SSB (Rita Aanerud), Lånekassen (Siv Frost), IST (Ingar Helstrup), KD (Bjørn R. Stensby), skolene (Ivar Lien) og koordinator. Gruppen skulle lage utkast til et rapporteringssystem.

• KD trådte ut av gruppa høsten 2008 etter at dept. hadde bestemt seg for at rapporteringssystemet også skulle omfatte de private fagskoletilbyderne.

Pågående prosesser: • KD opprettet høsten 2008 en parallell gruppe som skulle håndtere statistikk

knyttet både private og offentlige tilbud. (de private kan ikke pålegges slik rapportering, da de ikke mottar midler, men de har et eget ønske om å bidra).



Rapport og statistikk• Den departementsoppnevnte gruppen hadde kun ubetydelig fremdrift frem til 18.

september i år. Da fremkom følgende utkast til fremdriftsplan:– Ultimo oktober: En rapport til Kunnskapsdepartementet ferdigstilles, basert

på hva det er blitt enighet og uenighet om.– Ultimo oktober til medio november: Kunnskapsdepartementet bestemmer

seg for hva det vil gjøre, med utgangspunkt i rapporten.– Medio november: Partene møtes for siste gang, for å drøfte veien videre.

• Den opprinnelige gruppen fortsatte sitt arbeid også etter at dept. forsvant. Gruppen hadde utkast til system klart primo desember i fjor. Systemet som ble utarbeidet, tilfredsstiller både SSBs og lånekassens behov og baserte seg på rapportering gjennom Vigo.

• En kan ikke se bort fra at Dept. ønsker å bruke ”sitt eget” selskap DBH til rapporterings- og statistikkarbeidet, men her foreligger det ingen avgjørelse ennå.


Rapport og statistikkDet som minimum skal rapporteres er:1 Studenter som starter opp i løpet av et skoleår

– Total antall studenter– Studenter fordelt på fagområder– Opptaksgrunnlag – Gjennomført videregående skole eller realkompetanse– Heltid – Deltid – Nettbasert (kortere kurs, årskurs og treårige tilbud). – Om studenten:

• fødselsnummer• bostedsadresse• tidligere utdanning

2 Andel studenter som fullfører– Totalt for alle fagområder– Fordelt på fagområder – Fordelt per kjønn og alderskategori– Fordelt på opptak på grunnlag av videregående skole eller realkompetanse



Utfordringer til departementene• Dimensjonering og kjøp og salg av studentplasser over

fylkesgrensene

• Forholdet mellom offentlige og private fagskoletilbydere

• Hvordan skal forvaltningen av fagskoleloven og fagskoletilbudet i fylkene være?

• «Det må videre etableres en oppgjørsordning mellom fylkeskommunene for å sikre studentene frie valgmuligheter i utdanningstilbud over fylkesgrensene.» (Kommunal- og forvaltningskomiteen Innst. O. nr. 30 (2008–2009) )




19.04.23 Rådet for fylkeskommunale fagskoler


Nettadresser

www.fagskolen.info

www.fagskoleopptak.no

www.helseogsosialfag.no

http://www.fagskolen.info/

http://www.fagskoleopptak.no/

http://www.helseogsosialfag.no/

Documents

Møte med FFU 04.11.09 i Haugesund Presentasjon fra RFF Torbjørn Tvedt, leder RFF