MØTEREFERAT

Referat plenumsmøte AFE 21. januar 2015

Dato: 23.01.2015

Til stede: Hovedrepresentanter som møtte: Marius Pettersen fra Holmen vgs, Tonje Wettre fra Bleiker vgs,

Øyvind Abildgaard fra Eikeli vgs (fra kl. 11), Petter Hansen fra Nadderud vgs, Kaja Twardowska

fra Nesbru vgs, Petter Hauge-Corneliussen fra Rosenvilde vgs, Knut Høie Guettler fra Sandvika

vgs, Lene Elisabeth Eide fra Drømtorp vgs, Andrea Jonasdal fra Frogn vgs, Danyal Nabi fra

Roald Amundsen vgs, Ingrid Lovise Angvik Hellenes fra Ski vgs, Eskild Gausemel Berge fra

Vestby vgs, Kristian Markus Ambro fra Ås vgs, Astrid Jansen Gjersvik fra Bjertnes vgs, Caroline

Jensen fra Bjørkelangen vgs, Eva Helen Nyland Wang fra Sørumsand vgs, Sivaani

Nirmalanathan og Hanna Huseklepp fra Lillestrøm VGS, Simon Bjørn Kristiansen fra Lørenskog

vgs, Carina Wolden og Tresor Virgil Debasse Dion fra Skedsmo vgs, Kajashny Rasathurai fra

Mailand vgs, Glenn Robert Lunde fra Kjelle vgs, Arshak Asraf fra Rælingen vgs, Nicolai Drager

fra Hvam vgs, Linn E. Hexeberg fra Eidsvoll vgs, Ingeborg Mikkelsen fra Jessheim vgs, Lone

Andreassen fra Nes vgs, Marius Kløften fra OFT – Interiør-Service Håndverk

Varaer som møtte: Tobias Mangersnes fra Sandvika vgs, Sebastian SG Von Werden fra Jessheim

vgs, Håkon Snortheim fra Nannestad vgs

Fraværende: Kristin Minh Leistad fra Asker vgs, Sander Søbye fra Dønski vgs, Sander Bjerknes fra Rud vgs,

William Høie fra Sandvika vgs (vara møtte), Andrea Trydal fra Stabekk vgs, Helene Stenstadvold

fra Valler vgs, Helene Svendsrud fra Nesodden vgs, Henrik Dolonen Holmgren fra Ås vgs, Lise

Elmine Ingebrigtsen fra Strømmen vgs, Thuy Vy Cao Nguyen fra Mailand vgs, Ingrid Stensjøen

fra Jessheim vgs (vara møtte), Thea Grønsten fra Nannestad vgs (vara møtte), Pernille Hjerpseth

fra OFS - Studio Oscar (har trukket seg).

Referent: Ragnhild Irja Enstad

Vår referanse: 2013/3852-50 EMNE

Pkt. OPPGAVE/SAK

Representantene fortalte hva deres elevråd jobber med om dagen.

Lillestrøm: har hatt akkurat hatt årsmøte. Elevrådet er velfungerende, styret er bra og

dialogen med ledelsen er god. Jobber for mer miljøvennlig skole, fremmer elevenes

synspunkter i media, og ønsker mer oppfølging av lærere.

Ås: jobber for å få til et mer velfungerende elevråd, bedre dialog mellom skolen og

representantene, og mer tid med helsesøster.

Lørenskog: arrangerer fotballturnering, jobber med kantina, diverse tiltak for å forbedre

det psykososiale miljøet.

Eidsvoll: tilbyr leksehjelp to ganger i uka, volleyball- og innebandyturneringer, ønsker å

forene linjene på skolen. Organiserer ukentlig quiz i kantina, og jobber generelt med å

forbedre det psykososiale miljøet.

Nannestad: har nylig valgt nytt styre. Jobber for å få lavere priser i kantina.

Jessheim: har forskjellige komiteer for å jobbe med OD, miljø tobakksloven, lærere skal

lære elevene noe, mental helse, Jesstivalen, m.m. De lager også «Donytt».

Holmen: har jobbet mot nedleggelse av skolen og fått gjennomslag. Arrangerer skolefest,

og jobber med det sosiale miljøet.

Nesbru: skal velge nytt styre neste uke på årsmøtet. Har hatt gratis grøtservering på

tirsdag og torsdag.

Side 2 av 6

Sørumsand: jobber for at de elevene som er mye alene skal ha sosiale møtepunkter, for

eksempel spille spill. Organiserer aktiviteter for å samkjøre skolen, da det er mye grupper.

Har god kontakt med ledelsen og får info.

Drømtorp: har søkt og fått penger fra kommunen til å leie inn en foredragsholder til å

holde foredrag om seksualisert vold. De er glad for at det nå er blitt ansatt miljøarbeider.

Ski: jobber for tydeligere kommunikasjon og bedre samhold. De har et aktivt elevråd og

har ofte møter de de tar opp saker fra klassene.

Bjørkelangen: jobber med å fjerne skillet mellom utdanningsprogrammene. De ønsker

også at elevene skal ha mer medvirkning i undervisningen.

Nes: jobber for å få orden på vannsystemet, enten ved at rørsystemet blir ordnet eller få

flere vannmaskiner.

Bjertnes: jobber for å få bedre busstilbud.

Hvam: jobber for å få bedre luft, få vaktmesteren til å gjøre ting, organiserer fest.

Frogn: jobber med psykisk helse, at elevene på tilrettelagt skal bli mer inkludert, forbedre

kommunikasjon mellom ledelse, elevråd og russen, og bedre kollektivtilbud i Drøbak.

Bleiker: jobber for bedre skolemiljø.

Skedsmo: jobber for bedre skolemiljø, samhold, har aktivitetsgrupper, organiserer

fotballturnering, seriegruppe, musikkgruppe (skoleband), jobber for å få studentkort til

avgangselevene, inkludere flyfag (som holder til i et annet bygg).

Kjelle: jobber med å forbedre ryktet til skolen.

Roald Amundsen: skal velge nytt styre, jobbet i fjor med Vann for livet.

Rælingen: jobber for å forbedre kollektivtrafikken, har fått til to busser, jobber med

skolemiljøet, organiserer fotballturnering.

Mailand: nylig valgt nytt styre. Organiserer leksehjelp, fotballturneringer, og ball i

februar.

Sandvika: utarbeider retningslinjer for anmerkninger. Jobber for å forbedre miljøet

mellom linjene. Glad for at skolen har ansatt en miljøarbeider.

Rosenvilde: jobber mot razzia på skolen, og for at tobakksloven skal gjelde for alle.

Nadderud: arrangerer ball, har fått en sum som skal fordeles på foredragsholdere. Valg av

nytt styre i dag.

Vestby: jobber med revy, opp mot Ruter, organiserer r-elev, tett samarbeid med politiet

for å bli kvitt dårlig rykte.

1/15 Orientering om møte i AER Youth Regional Network (YRN) i november

Fylkeselevrådet er medlem i ungdomsnettverket i AER, Youth Regional Network. Petter

og Sander deltok på møte i Istanbul i november.

Petter fortalte at det var hans andre gang på YRN-møte, han var også med i Sverige i vår.

Han syntes komitearbeidet var veldig interessant og ville være med å jobbe videre med

tematikken. På møtet i november stilte han til valg som viseleder for komiteen for ungt

entreprenørskap og arbeidsliv og fikk vervet.

Petter fortalte at det var foredrag med fokus på forholdene for ungdommer i Tyrkia, og

komitearbeid. Hans komite jobbet med utfordringer i Tyrkia rundt arbeidsliv og ungt

entreprenørskap. Petter fortalte at han lærer mye av å delta på møtene og sitter igjen med

mye kunnskap om hvordan folk har det andre steder i Europa.

Se vedlagt rapport fra oppholdet.

Saken tas til orientering.

Side 3 av 6

2/15 Orientering om Planprogram for regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk

aktivitet i Akershus

Karin O’ Sullivan innledet. Det skal lages en plan som legger til rette for idrett, friluftsliv

og fysisk aktivitet. Fylkeskommunen leder planprosessen med kommunen, organisasjoner,

idrett, frivillighet og staten.

Planen skal være ferdig i 2016, og innarbeides i økonomiplan.

Det de ønsker å oppnå er

- Et trendskifte – for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus.

- Gode muligheter for aktivitet og naturopplevelser nå og i framtida.

- Mer samarbeid på tvers.

Se vedlagt presentasjon.

De vurderer å sende ut en spørreundersøkelse til vg2 i hele Akershus.

Innspill fra fylkeselevrådet:

- Nyttigheten kommer an på hvordan spørsmålene stilles. Det vil være vanskelig å

svare på de store, overordnete spørsmålene.

- Bør spørre flere, i hvert fall vg1 og vg2. Gjerne alle trinn.

- Bør inkludere spørsmål om hvor aktiv man er, og om man går til skolen.

- Effekten vil også være at elevene reflekterer rundt sin egen aktivitet, det kan være

nyttig i seg selv.

Prosjektleder vil gjerne engasjere fylkeselevrådet i prosessen, og foreslår at noen fra

fylkeselevrådet kan delta i ressursgruppe. Dette er en mulighet til å sette dagsorden og

påvirke skolehverdagen nå, men også framtiden. Får også innsikt og kompetanse om

hvordan fylkeskommunen jobber med planprosesser.

Oppfølging

- Karin kommer tilbake på neste plenumsmøte fredag 13. mars for å gi en

oppdatering.

- Fylkeselevrådet melder inn en eller to representanter til å møte på utvalgte

temamøter hvis det er interesse for det.

Saken tas til orientering.

3/15 Mental helse – utvikling og situasjon blant ungdom

Tonje Brenna innledet. Hun sitter i hovedutvalget for utdanning og kompetanse for

Arbeiderpartiet.

Hun fokuserte på at det er mer press på ungdom nå, og at skolen er best til å ta vare på

ungdom. Hun påpekte også at fylkeskommunene har ansvar for de videregående skolene

mens det er kommunene som sørger for helsetjenester. Hun fremhevet at det ikke blir gjort

nok for elever som sliter psykisk, også på landsbasis. Politikerne diskuterer og bevilger

penger, men kan ikke styre enkeltprosesser.

Arbeiderpartiet er i opposisjon, og kommer ofte med forslag som ikke blir vedtatt.

Hun fremhevet spesielt fire forslag som har falt som fylkeselevrådet kan ta opp igjen om

de ønsker:

- Skolehelsetjeneste med henvisningsrett til psykolog

Side 4 av 6

- Gjøre rådgivingstjenesten bedre, og sørge for at rådgiverne er bedre i stand til å

hjelpe

- Eget lærlingombud, for å styrke støtten til lærlingene

- Minst en 100 % helsesøsterstilling per skole i hele Akershus

Tonje snakket også om forebygging av psykiske vansker, at det er viktig at skolene har bra

nok bygg, og at lærerne har nok tid til at de kan få kontakt med eleven. Hun fremhevet

også «vikarløse timer» som et problem som går hardest ut over de som sliter.

Innspill fra fylkeselevrådet:

- Sørumsand har helsesøster og psykiater (psykiatrisk sykepleier), det er veldig bra

- Nesbru har tilgang på psykolog men må gjennom helsesøster. Viktig at helsesøster

har nødvendig kompetanse på å henvise til psykolog

- Viktig med forebygging i stedet for å ta det når de har problemer, jf.

handlingsplanen til fylkeselevrådet - punkt om styrking av undervisning – får man

god læring og god oppfølging på skolen vil det forebygge psykiske vansker.

Tonje anbefalte fylkeselevrådet å gi budskap en god innpakning, for eksempel: Alle

skolene burde ha Sørumsand-modellen! Det er billigere å ha en psykiater enn høyt frafall!

Hun poengterte hvor viktig det er med elevrådsarbeid. Hun anbefalte også at

fylkeselevrådet tar kontakt med politikerne med saker de ønsker å ta opp.

Utvikling og situasjon blant ungdom + gruppearbeid

- Linn fortalte om sitt foredrag på Fylkesmannens oppstartsseminar for

«Barnekonvensjonen i praksis», og presenterte statistikk og tanker rundt mental

helse og ungdom.

Fylkeselevrådet ble delt inn i grupper og bedt om å jobbe fram konkrete tiltak for å

forebygge psykiske vansker i skolen, gjerne med tiltak som elevrådet kan gjøre for å bedre

det psykososiale skolemiljøet.

Se vedlagt oppsummering fra gruppearbeidet.

- Ingeborg presenterte rapporter fra Studvest og Folkehelseinstituttet om psykisk

helse og ungdom. Hun la også ut rapporter i facebook-gruppa til gjennomlesning

og diskusjon i gruppene.

- Fylkeselevrådet diskuterte om lærer kan gi fravær for å gå til helsesøster. Andreas

(ombud) oppklarte at det er anledning for læreren å gi fravær, men at elevrådet kan

prøve å få på plass en lokal avtale med ledelsen om at det ikke skal føres. Han

anbefalte å unngå å gå i konflikt, men heller begynne i elevrådet og ta det med

ledelsen. Neste skritt kan være å diskutere det med politikerne i skoleutvalget.

- Ingeborg og Linn var på et møte med folkehelsekoordinatorene i kommunene og

presenterte fylkeselevrådet og saksområdet psykisk helse.

Oppfølging

- Saksområdet psykisk helse følges opp videre av de to ansvarlige i styret, Ingeborg

og Linn.

Side 5 av 6

-

4/15 Besøk fra politiet ved forebyggende avdeling og hundetjenesten

Som en oppfølging til saken fra forrige plenumsmøte om samarbeidsavtale mellom

skolene og politiet i rusforebyggende arbeid, ba fylkeselevrådet om at noen fra politiet

kunne komme og snakke om hvordan de jobber og få anledning til å stille spørsmål.

Politiet stilte med fire personer, fra forebyggende avdeling ved Follo politistasjon,

forebyggende koordinator på Romerike og forebyggende koordinator i Asker og Bærum,

samt en hundefører fra Follo sammen med en narkotika- og våpenhund.

De fortalte om arbeidet de gjør med forebyggende arbeid på videregående skoler.

- Arbeidet er styrt av lovverket, og kontakt med skolen er lovpålagt.

- Politiet samarbeider med skolen om mange temaer, blant annet vold og

nettmobbing, i tillegg til rus. De samarbeider også om enkeltelever.

- De har tilstedeværelse på skolene, med og uten uniform og hund. Det er lov til å ha

hund i fellesarealene, på lik linje med på storsenteret, toget, badestrender, osv.

- Politiet fremhevet viktigheten av å skille tilfeller der det er

straffesaker/anmeldelser som ligger til grunn, fra politiets forebyggende innsats der

politiet søker å hindre kriminalitet.

- Dersom politiet er på forebyggende besøk og hunden markerer på narkotika vil

dette bli håndtert så diskret som mulig.

- Markerer hunden får politiet grunn til mistanke og andre hjemler, da kan de for

eksempel åpne skap

- Politiet har dialog med skolens ledelse, og avtaler tid for besøk av fellesområdet.

Elevene varsles ikke.

- I samarbeidsavtalen som fylkeselevrådet har fått forelagt kan man se at dette er

noe som skal skje jevnlig og være en del av skolehverdagen, på alle skolene.

- Andreas (ombud) påpekte at det er viktig at politiet får anledning til å jobbe mot

narkotika, uten at det går utover personvernet.

- Politiet vil gjerne ha dialog og få tilbakemeldinger fra elevene.

Innspill fra fylkeselevrådet:

- Hund på skolen virker som mistenkeliggjøring

- Det går mye rykter om hva som skjer når politiet kommer.

- Vil gjerne ha mer politi på skolen, komme innom og prate, kanskje uten spesiell

hensikt, en runde rundt for å markere at de er til stede.

- Ønsker forebyggende arbeid med mer fokus på informasjon og tilstedeværelse

- Varslete besøk

- Politiet er lite imøtekommende, man blir nervøs når de kommer selv om man ikke

har vært i nærheten av narkotika.

Politiet oppfordret elevrådene til å invitere politiet til skolen, og oppfordret

representantene til å huske at de er skolenes talerør og kan ha en viktig oppgave med å

skape god dialog lokalt heller enn å blåse opp problemene.

Hundeføreren demonstrerte hvordan hunden gjør søk og markering.

Oppfølging

- Politiet tar med seg tilbakemeldingene fra fylkeselevrådet med ønske om mer

Side 6 av 6

dialog og informasjon, og at politiet som er til stede på skoler skal være mer

imøtekommende

- Fylkeselevrådet skriver en uttalelse til den politiske saken om samarbeidsavtale

mellom skolene og politiet. Uttalelsen er vedlagt.

5/15 Eventuelt

Nytt SAS: Visma Flyt Skole – elev til referansegruppe

Helge Bratland orienterte om prosjektet som skal lage og implementere et nytt

skoleadministrativt system. Systemet skal tas i bruk fra oktober 2016, og vil involvere

lærere og administrasjon på skolene, men også elever og foresatte i mye større grad enn

før.

Se vedlagt presentasjon.

Prosjektet skal ha en referansegruppe, og det er viktig at elevene er representert da de vil

være en stor brukergruppe. Deres rolle vil være å gi faglige innspill som elever.

Møtefrekvens vil være ca. kvartalsvis. Muligens noe hyppigere mot utrulling. Det bør

være en representant og en vara for elevene, da møtene vil være i skoletiden.

Oppfølging

- Velge en elev og en vara til referansegruppa.

Tre personer meldte seg til å sitte i referansegruppa for VFS. Ved loddtrekning ble Håkon

fra Nannestad valgt som hovedrepresentant og Eva Helen fra Sørumsand ble valgt som

vara.

Årsrapport ombudet

Andreas delte ut sin årsrapport og anbefalte fylkeselevrådet å lese den, spesielt kapittel 2

og 8. Han oppfordret dem til å komme med spørsmål og innspill.

Ungdommens Storting

Ungdomskoordinator i Oslo har ledet prosessen med å skrive uttalelse til stortinget

vedrørende opprettelse av Ungdommens Storting. De har bedt om at det skal lages en

arbeidsgruppe av ungdomsrepresentanter fra alle fylkene.

Oppfølging

- Velge to representanter til arbeidsgruppa

Fem personer meldte seg til å sitte i arbeidsgruppa. Ved loddtrekning ble Lone fra Nes og

Kaja fra Nesbru valgt til å sitte i arbeidsgruppa for Ungdommens Storting.

Navn: Petter Hansen og Sander Bjerknes

Dato: 27. november – 30. november

Arrangement: AER YRN Plenary Meeting, Istanbul

Arrangør: Youth Regional Network

AER Youth Regional Network Plenary Meeting

ASSEMBLY OF EUROPEAN REGIONS - ISTANBUL

27 – 30 NOVEMBER 2014

Hvorfor ønsket vi å delta på denne samlingen?

Petter: Jeg ønsket å delta på samlingen for å jobbe videre med arbeidet jeg la ned i Sverige for et

halvt år siden. Jeg ble engasjert og syntes AER YRN driver med spennende ting, og fokuserer på

områder som er veldig interessante. Da muligheten åpnet seg for å dra til Istanbul, hadde jeg så klart

lyst. I tillegg til å jobbe med det internasjonale, gledet jeg meg veldig til å oppleve en ny kultur, og et

nytt land. I Sverige møtte jeg mange flinke mennesker, og håpte at Istanbul ville by på det samme.

Det var utrolig lærerikt i Sverige, og det ble det i Istanbul og!

Sander: Jeg er en engasjert ungdom som liker seg med andre engasjerte ungdommer, selvfølgelig vil

jeg bli med til Istanbul for å møte engasjerte ungdommer fra Europa! Jeg hadde ikke hørt om AER

YRN før Petter og Ragnhild kom og spurte om jeg ville være med.

Målsettingen for min deltakelse:

Petter: Min målsetting var å sitte igjen med en følelse av at jeg har gjort det jeg kan for å påvirke. Jeg

hadde forventninger til meg selv i gruppearbeidet, der jeg skulle bidra mest mulig, og være med på

diskusjoner. Jeg ville også lære, og selvfølgelig, skaffe meg nye venner!

Sander: Jeg ville lære om andre kulturer og hvordan AER YRN opererer og hvordan jeg kan påvirke

det, jeg ville møte mange nye folk og skape nettverk.

Forventninger til konferansen:

Petter: Jeg hadde forventninger til at dette skulle være lærerikt. Jeg hadde bakgrunnskunnskaper om

selve AER YRN, så jeg viste hva dette dreide seg om. Men jeg viste ikke hvordan dagene kom til å bli,

og dro til Tyrkia med mange spørsmålstegn! Jeg forventet at konferansen skulle være interessant, og

at vi kunne få nytte ut av arbeidet.

Sander: Jeg tenkte det kom til å bli lærerikt å møte ungdom i samme aldersgruppe fra forskjellige

land, og se hva som var likt og ulikt i ungdommers hverdag. Jeg vet ikke om jeg hadde noen

forventninger i det hele tatt. Jeg dro med ett åpent sinn, klar for å lære.

Foredrag og workshops:

YRN bygget opp av flere komitéer. Under møtet i Jönköping kunne vi velge å delta i en av disse fire

komitéene:

- Commitee on Professional Life and Youth Entrepeneurship

Her skulle man jobbe med utfordringer i Tyrkia og internasjonalt perspektiv av ungt

entreprenørskap

- Commitee on Culture and Education

Situasjonen til unge mennesker i Tyrkia når det kom til kultur og innvandring

- Commitee on Educational Training and Networking

- Commitee on Health and Social Affairs

Ungdommer i «silver economy». Ønsker å skape et internasjonalt samarbeid for å styrke

ungdommenes arbeidsmuligheter. De diskuterte også de eldre i samfunnet.

Hver av komitéene har en komitee-leder. Det var disse som ledet arbeidet under komitee-

workshopen.

Petter: Jeg valgte jeg som nevnt, Professional Life and Youth Entrepeneurship.

Vi var 16 medlemmer, i tillegg til våre komitéledere Aleks Semerciyan og Kaloyan Kastodinov. Vi

hadde flere foredrag om hvordan man kunne få unge mennesker ut i arbeid, og vi reflektere grundig

over situasjonen var i Tyrkia. I Tyrkia ble vi fortalt at man gjerne bodde hjemme helt til man giftet

seg, og at økonomien i Tyrkia var veldig ustabil, så veldig få turte å satse på å starte en

ungdomsbedrift, for eksempel. Vi satte oss ned med Tyrkiske grundere som faktisk hadde gjort en

suksess, og diskurte idéer, og hva slags ressurser en trenger for å åpne suksess som ung i Tyrkia.

Vi utvekslet hvordan unge entreprenører kunne oppnå suksess, og jeg som var fra Norge, presenterte

hvordan norske ungdommer så sin fremtid dersom man skulle starte for seg selv. Siden vi var i Tyrkia

var det meste fokusert på de tyrkiske ungdommene, men jeg syntes det var bra at vi fikk generelle

kunnskaper om hvordan det var i de andre landene, som Sverige, Polen, Ukraina. Jeg stilte også til

valg som Vice-Head i komitéen, og vant.

Sander: jeg valgte Commitee on Health and Social Affairs.

Det var rundt 12 medlemmer med en leder og en nest leder i tillegg. Vi snakket om helse tilbudet til

ungdom og hvordan det kunne forbedres. Det kom opp mange problemer vi i Norge har løst, eller

ikke har et stort problem med. Det var spennende å høre hvordan andre land tenkte de kunne jobbe

for å fjerne disse problemene, med kampanjer osv. Det var noe kommunikasjons problemer mellom

de deltakende i gruppen pga. dårlig til ingen engelsk, men vi kom oss forbi det og fikk til en god og

konstruktiv diskusjon av temaene vi gikk gjennom.

Oppsummering:

Petter: Jeg sitter igjen med mange inntrykk. Tyrkia var et morsomt land, med mange interessante

kulturer. Hele styret ble valgt fra bunnen av, og jeg fikk en rolle som krever mye arbeid fra meg

fremover. Jeg synes det er interessant å jobbe i et ”Internasjonalt miljø”, og gleder meg til å dra på

de neste turene får å videreutvikle arbeidet vi har lagt ned i komitéen , Professional Life and Youth

Entrepeneurship. Konferansen ble holdt på en fint universitet med utsikt over store deler av byen, og

selv om jeg valgte å ikke besøke kjente steder i byen, sitter jeg igjen med veldig veldig mye bra. Jeg

gleder meg til å fortelle om turen til resten av fylkeselevrådet, og håper arbeidet vi la ned kan bli

brukt til noe i fylkeselevrådet eller i våre hverdagsliv.

Sander:

Jeg sitter igjen med mange inntrykk og et nytt perspektiv på hvor godt vi har det i Norge. Tyrkia var

Et spennende land å besøke med mye historie og mange forskjellige kulturer. Universitetet lå rett ved

Bosporos stredet og fra takterrassen (der vi spiste lunsj og hadde galla) så man rett over til Asia. Jeg

liker å møte nye folk og høre hvordan de har det i hverdagen i forhold til mitt for å se likheter og

ulikheter. Jeg håper å få dratt på neste møte i Portugal for å lære mer og AER YRN og møte flere

spennende personer.

Neste møte skal avholdes i Portugal. Vi begge hadde en fantastisk og lærerik tur, og håper vi igjen får

sjansen!

Fylkeselevrådet, 21.01.2015

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID

• Planprogram er vedtatt i fylkesutvalget i desember 2014. • Dvs en plan for planen. • Oppstartmøte for den regionale planen 5.mars 2015. • Ferdig godkjent plan med HP i 2016.

Innarbeides i ØP 2017.

Milepæler i arbeidet med regional plan Oppstart arbeid RP.

Juni 2014

Utkast PP på høring

August – Oktober 2014

Utarbeide kunnskapsgrunnlag

September 2014 –

Juni 2015

Fase 1 av RP

Mål og strategier

Februar – Juni 2015

Fase 2 av RP

Drøfte tiltak.

Utarbeide regional plan og handlingsprogram

August – November 2015

Høring av utkast RP og HP og

Fylkestingets vedtak av endelig plan

1. Halvår 2016

Oppfølging, evaluering, gjennomføring

RP og HP

2. Halvår 2016

Framdriftshjul

HVA VIL VI OPPNÅ?

«Trendskifte for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus»

«Gode muligheter for aktivitet og naturopplevelser nå og i 2030» «Mer samarbeid på tvers»

Foto: Terje Johannessen

Prioriterte tema for samarbeid og utvikling

• Aktiv i Akershus – hele livet (A)

• Varierte anlegg, områder og ferdselsårer (B)

• Kunnskap, kompetanse og innovative løsninger (C)

• Prinsipper for arealbruk, lokalisering og virkemiddelbruk (D)

Aktiv i Akershus – hele livet

Trendskifte for fysisk aktivitet: Hvilken effekt ønsker vi oss? Løfte fysisk aktivitet og nærfriluftsliv ytterligere i planen?

Hvordan få folk i aktivitet? Hele livet og i hverdagen?

Hvordan ta hensyn til personer med liten kunnskap om friluftsliv?

Akershus som kampsortfylke nr. 1 i Norge? Kampsortgrener tiltrekker seg unge mellom 12 og 20 år - er arealeffektivt, men krever egnede lokaler.

Hva blir frivillighetens rolle i planarbeidet og oppfølgingen?

Universell utforming over alt for å få med alle?

Fokus på samfunnsøkonomisk gevinst?

Hvordan bedre trafikkgrunnlaget til utfartssteder med kollektivdekning slik at tilbudet kan bli bedre?

Hva innebærer det at transportveksten skal tas med sykkel og gange?

På sykkel til svømmehallen og butikken?

Mer attraktivt å sykle: Sykkelautostrada, sykkelparkering, føle seg trygg?

Hva gjør vi i stedet når vi ikke kan gå på ski lengre?

Hva ønsker ungdom? Hva ønsker eldre?

Videregående skole – et satsingsområde?

Hva er tilstrekkelig kapasitet og hvor varierte anlegg, områder og ferdselsårer skal vi ha?

Allemannsretten: Hvem skal få plass? Hvor og til hva?

Forutsetninger for inkludering, mangfold og deltagelse.

Utvikling av anlegg i tilknytning til skoler /vgs. En fordel at det er samsvar mellom skolens utdannings-tilbud og kommunens anleggssatsing.

Sikre gjenværende grønnstruktur og vassdragssoner. Verdivurdering av kartlagte områder for friluftsliv. Regionale merkede ferdselsårer og naturområder. Opplevelsesverdi.

Kapasitet og tilgjengelighet for alle nå og i 2030? Hva må bygges og hvor?

Badestrender = parker. Behov for tung tilrettelegging av eksisterende friområder.

Rulleski vekk fra kjørevei og i stedet for langrenn: Hvor? Hvilken standard?

Vil vi ha «stilleområder» i 2030?

Skal alle ha en arena å møtes på? Mulighet for aktivitet uten tilrettelegging for lek og uorganisert friluftsliv.

Kan vi skape en forskjell med prinsipper for arealbruk, lokalisering og virkemiddelbruk?

I planperioden kun gir spillemidler til 10 kunstgressbaner?

Stimulerer til regionale møteplasser for samhandling om større anlegg og aktivitet?

Følger lokaldemokratiet og gir alle kommuner spillemidler til sitt høyest prioriterte anlegg?

Prioriterer støtte til kommuner i vekst?

Prioriterer støtte til de «fattige» kommunene?

Prioriterer anlegg ved skoler foran andre anlegg?

Gi mer fylkeskommunalt tilskudd til regionale anlegg?

Prioriterer anlegg for egenorganisert høyere enn anlegg for organisert idrett?

Reduserer etterslepet på idrettsanlegg ved å ikke lenger sette av 10 % til friluftsliv?

Prioritere fysisk aktivitet og friluftsliv i nærmiljø?

Gang- og sykkelvei versus skoleskyss?

Regionale arenaer kun i knutepunkt?

Prioritere båtutfartsseder i Oslofjorden?

Hvilke kunnskap og kompetanse trengs for morgendagens innovative løsninger?

Hvordan kan fortetting og urbanisering skje, og samtidig skape gode attraktive bomiljøer? Med minst like gode muligheter for fysisk aktivitet i nærmiljøet?

Målene må være tydelige og målbare: Hvordan evaluere et trendskifte for økt fysisk aktivitet uten tilstrekkelige data om fysisk aktivitet i Akershus?

Nye partnerskap for regional samordning av arenabehov for breddeidrett og eliteidrett? Interkommunalt og delregionalt? OPS?

De fleste fysisk aktive er ikke medlemmer i organisasjoner. Mange er medlemmer i flere organisasjoner. Hvilken nytte gir bruk av medlemstall oss?

KOSTRA må kvalitetssikres før bruk som indikatorer.

Styringsgruppe

Akershus fylkeskommune (1) - leder av gruppen

- v/ fylkesdirektør kultur, frivillighet, folkehelse

-Kommunene (4)

v/1 representant for hver delregion på rådmannsnivå

Prosjektgruppe

Kommunene (4)

v/1 representant for hver delregion

-Akershus fylkeskommune (4)

Prosjektsekretariat Fylkeskommunen

Ressursgrupper

•Frivillige organisasjoner

•Brukerorganisasjoner

•Interesseorganisasjoner

•Representanter for uorganisert fysisk aktivitet

•Offentlig forvaltning på regionalt nivå

•Statlig virksomhet

•Fylkeselevrådet

•Kunnskaps-, forsknings- og kompetansemiljøer

•Oslo kommune, og øvrige nabofylker og -kommuner

Organisering av planarbeidet

Aktiv i Akershus – hele livet

Varierte anlegg, områder og ferdselsårer

Kunnskap, kompetanse og

innovative

løsninger

Prinsipper for arealbruk,

lokalisering og virkemiddelbruk

TEMAGRUPPER / TEMAMØTER

Bidrag og deltagelse fra fylkeselevrådet

Samarbeid og utvikling om • Aktiv i Akershus – hele livet (A)

– Aktiv skolehverdag

• Varierte anlegg, områder og ferdselsårer (B) – Utemiljø, naturområder, ferdselsårer ved skoler og innendørs

• Kunnskap, kompetanse og innovative løsninger (C) – Kunnskap om status, utfordringer og trender

– Inngå nye samarbeidsallianser for økt fysisk aktivitet og utvikling av flerbruk av anlegg

What’s in it for me? • Sette dagsorden og påvirke skolehverdagen for elever til 2030

• Få økt innsikt og kompetanse om fylkeskommunale planprosesser

Kunnskapsbehov og organisering • Økt kunnskap om ungdoms vaner og behov

– Questback til alle elever i for eksempel 2. klasse i vgs?

• Fylkeselevrådet som ressurs i planprosessen? – Interesse for å delta / bidra?

– En eller to representanter deltar på temamøter?

– Egen prosess med styret eller rådet?

Piktogrammet brukes som illustrasjon i planprosessen

Følg planprosessen på

www.akershus.no

Implementering av Visma Flyt Skole Fylkeselevrådet

Helge Bratland 21.01.2015

Behovsanalysen viser at • Skoleadministrative arbeidsoppgaver er preget av mye manuelt

arbeid

• Integrasjon mellom dagens SAS og andre systemer er ikke

tilfredsstillende

• Informasjonssikkerheten kan forbedres med hensyn til

behandlingen av elevdata

• Kontroller som sikrer dataintegritet kan forbedres

• Brukervennligheten i dagens SAS-løsninger kan forbedres

• Forvaltnings- og driftskostnader er forholdsvis høye

Behovsanalysen viser at • Skoleadministrative arbeidsoppgaver er preget av mye manuelt

arbeid

• Integrasjon mellom dagens SAS og andre systemer er ikke

tilfredsstillende

• Informasjonssikkerheten kan forbedres med hensyn til

behandlingen av elevdata

• Kontroller som sikrer dataintegritet kan forbedres

• Brukervennligheten i dagens SAS-løsninger kan forbedres

• Forvaltnings- og driftskostnader er forholdsvis høye

Fylkesutdanningssjefene:

Vi trenger et nytt skoleadministrativt system!

Mål

Unntatt offentlighet (jf. offl. § 14)

PROSJEKTETS EFFEKTMÅL

Effektmål

Effektivisere og

forbedre kvaliteten på

skoleadministrasjon

Øke kvaliteten i

skoleadministrative

prosesser

► Redusere tidsbruk på manuelle aktiviteter gjennom økt automatisering

► Utnytte SAS-funksjonalitet bedre gjennom forenkling

Effektivisere

ressursutnyttelsen i

skoleadministrasjon

► Standardisere skoleadministrative prosesser og anvendelsen av skoleadministrative systemer for å skape en mer ensartet praksis på tvers av skoler i fylket

► Forbedre kommunikasjon mellomskoleadministrasjon, elever, foresatte og lærere

Effektområder

Effektivisere

forvaltning, drift og

videreutvikling av

SAS

Overordnet mål

► Redusere IT-forvaltnings- og driftskostnader gjennom sentralisering og standardisering

Sikre tilfredsstillende

sikkerhet og

etterlevelse av lover

og regler

Sikre god og lett

tilgjengelig

styringsinformasjon

► Sikre entydig dataeierskap

► Standardisere kodeverk

► Bedre utnyttelsen av rapporteringsfunksjonalitet i SAS

► Differensiere tilgangsrettigheter i SAS slik at de er i samsvar med brukerens pålagte arbeidsoppgaver

► Sikre at brukerne får tilgang kun til egne data

► Sikre ensartet praksis ved behandling av sensitive data, datautveksling og arkivering

Effektiviseringen skal bidra til at skolenes administrative tid utenfor klasserommene

reduseres og at pedagogisk arbeid blir en relativt sett større del av skolehverdagen

Unntatt offentlighet (jf. offl. § 14)

EFFEKTMÅL

+

Skolens relative tidsforbruk

2017 I dag

Pedagogiske

aktiviteter

Administrative

aktiviteter -

+

- Skolenes

administrative tid av

total tidsbruk kan

reduseres. Flere

ulike og til dels

tungvinte systemer

krever i dag mange

manuelle og

dobbelt-

registreringer for å

administrere

undervisningen og

oppfølgingen av

elever.

Visma FLYT Skole

skal bidra til at

skolene frigjør tid som

kan benyttes til

pedagogisk arbeid.

Det skal brukes

mindre tid på

administrative (ikke

verdiskapende)

aktiviteter. Indirekte vil

dette kunne føre til

bedre kvalitet i møtet

mellom lærer og elev i

klasserommet

Visma FLYT Skole vil i fremtiden være tilgjengelig for 100 ganger flere brukere og

gjennom mobile enheter – dette vil tilrettelegge for bedre kommunikasjon mellom de

ulike brukerne

Unntatt offentlighet (jf. offl. § 14)

SAS Admin

6 500

300 000

35 000

15 000

650 000

Lærere VFS Admin Totalt Foresatte Elever

300 000

SAS brukere i

dag

Visma FLYT Skole brukere i 2017

EFFEKTMÅL

Hva betyr VFS for elevene? • VFS har funksjonalitet for blant annet:

– Timeplan

– Fravær

– Karakterer

– Underveisvurdering

– Eksamenstrekk

– Kommunikasjon

– Diverse søknader og saksbehandling

– Privatistoppmelding

– IOP

– Tilgang fra alle typer enheter

Prosjektets organisering er tredelt

Unntatt offentlighet (jf. offl. § 14)

ORGANISERING

Leveranseprosjektet

(LP)

Lokale

innføringsprosjekter

(LIP)

Sentralt

mottaksprosjekt

(SMP)

Organisering av Lokalt innføringsprosjekt

Lokale mål • Ivareta Akershus fylkeskommunes medvirkningsforpliktelse og

innflytelse mot det sentrale mottaksprosjektet

• Gjennomføre nødvendig forarbeid knyttet til integrasjoner,

konvertering, ivaretakelse av data, testing, kvalitetssikring og

opplæring før VFS (Visma Flyt Skole) tas i bruk

• Forankre prosjektet i Akershus fylkeskommune og i

virksomhetene slik at de er i stand til å realisere de gevinstene

nytt skoleadministrativt system vil kunne gi

Referansegruppen • Er tverrfaglig sammensatt av fagpersoner fra ulike fagfelt som

blir påvirket av prosjektet.

• Representanter fra:

• Skal gi faglige innspill slik at det arbeidet som gjøres er relevant,

riktig prioritert og faglig forankret i henhold til prosjektets mål.

Inntakskontoret IT

Eksamenskontoret Videregående opplæring

Lønn og regnskap Veiledningssenteret

Dokumentasjonsstaben Rektor

HR Administrasjonsleder

Økonomi Lærer

Kommunikasjonsstaben Elev

Gruppe 1: - Sosiale arrangementer, klasseturer, turneringer og andre opplegg - Helsesøster må snakke med alle elever i løpet av skoleåret – et besøk til helsesøster er obligatorisk og vil fjerne stigmaet - Invitere innledere til å holde foredrag. Gruppe 2: - Stressmestringkurs - En helsesøster per 4oo elev, 2 om det er over 400, tre om det er over tusen. Alle i 100% stilling. - Revy og turneringer Gruppe 3: - Flere miljøarbeidere, alle linjer. Kan avlaste helsesøster og rådgivere. - Sosialpedagogiske rådgivere på alle skoler, som kan bidra med hjelp og generell rådgivning om skolegang. - Støtter gi faen-kurset !!!! - Helsesøster må være der MINIMUM tre dager i uka. - Felles aktiviteter! - Mer likhet – utjevner forskjeller og likestiller kravene til alle videregående skoler. Gruppe 4: - Psykiater tilknyttet skolen, helst på fulltid. - Mer informasjon om ernæring og trening, for å forebygge spiseforstyrrelser og oppretteholde en sunn livsstil. - Foredrag og innledninger om psykisk helse. - Mer kontakt mellom lærer og elev, for å sørge for at lærere kan gi videre beskjed. Gruppe 5: - Synliggjøre og reklamere for skolehelsetjenesten. - En helsesøster per 400 elev - Psykiater tilknytta hver videregående skole - Inkludere elevene i prosessen med å reklamere for skolehelsetjenesten. Spre ordet! Gjøre arbeidet relevant for de linjene og elevene som er på skolen. - Opprette en nettside hvor man kan sende henvendelser anonymt til helsesøster. - Stressmestringskurs og gi F-kurset. Gruppe 6: - Gi F-kurs og stressmestringskurs. - Sosiale arrangementer. - Gi alle elever mulighet til å oppsøke hjelp. - Synliggjøre, og tilrettelegge skolehelsetjenestens tilstedetider til elevenes skolehverdag. - Opprette et rom hvor elever kan komme, møte andre elever og helsepersonell over en kopp te. Tilleggsforslag: - Gjøre skolemiljøutvalg obligatorisk på alle skoler. - Frukt til alle elevene!

- Opprette egne avslappningsområder under eksamensperiodene, for å stresse ned og samle seg.

Uttalelse fra Fylkeselevrådet angående samarbeidsavtalen

mellom avdeling for videregående opplæring og politiet.

Fylkeselevrådet ser gledelig på at AVO og politiet sammen utarbeider en avtale for

narkotikaforebyggende arbeid i de videregående skolene.

Fylkeselevrådet ønsker å vektlegge følgende mål i samarbeidsavtalen:

Øke bevisstheten rundt konsekvensene ved bruk av narkotika.

Sikre et likeverdig forebyggende arbeid, og likebehandling ved de videregående

skolene i fylket.

Det er ikke ønskelig at skoler skal være en arena for bruk, besittelse og salg av narkotika

– men politiets fremgang for å forebygge problemet har vært og er omdiskutert blant

skolens representanter i Fylkeselevrådet.

Politiet har tidligere vært aggressive på bruk av narkotikahund på «forebyggende»

besøk på skolene.

Fylkeselevrådet reagerer på denne typen besøk, og savner et forebyggende arbeid med

informasjon og samtale mellom politi og elever.

Bruk av narkotikahund skaper hos mange elever frykt, og lager avstand mellom Politi og

elever.

Det er også ønskelig at tjenestepersonell fra politiet skal smile litt mer når de er på

skolene.

Fylkeselevrådet legger særlig vekt på punktet i vedlegget til avtalen; «Ved markering av

narkotikahund».

Her ønsker Fylkeselevrådet å poengtere at eventuelle elever som blir tatt for

narkotikaovertredelser, i minst mulig grad skal tiltrekke seg oppmerksomhet av

politiets arbeid.