Motiverende Intervju. Innføringskurs

Finnsnes 2017

Turi E. Antonsen. KoRus-Nord

Forventning og mål

Målsetting for dag 1 og 2 er å gi deg:

- en smak av MI- hvordan du kan bruke MI

- minst to ferdigheter/ elementer du kan anvende allerede nå

- lyst til å lære mer motiverende intervju

Målsetting for kurset å endre praksis i enheten,

Å legge MI til verktøyskassen og videreutvikle

og vedlikeholde MI ferdigheter saman i enheten.

Starte med en øvelse

Spis mer grønnsaker og frukt !

Hva er motiverende intervju

• Mi handler det om å finne klientens motivasjon og styrke denne

• Det er en profesjonell samarbeidsorientert og klientsentrert

metode.

• Mi baserer seg på et fundament av en god relasjon og aksept for

klienten.

• Samtidig er den styrende mot personens indre motivasjon og ønske

om endrin

• Klientens beslutning om endring er viktig. Rådgiveren hjelper klienten

frem til denne beslutningen og støtter den etter at den er tatt.

Teori om endring og motivasjon

• Endringer mennesker gjør bevisst følger ofte et bestemt

mønster

• Man er gjerne mer eller mindre klar for en beslutning om

endring. Og før beslutningen tas har endringsprosessen

allerede vart en stund

• Vi påvirkes av våre egne argumenter og grunner til endring

• Det er generelt mye lettere å overtale folk til noe fornuftig som de har

oppdaget selv, enn å tilby dem noe andre har kommet på ( Blaise Pascal

1623-1662)

Motivasjonsarbeid er

• Å aktivt fremskynde beslutninger om endring

Innen rammen av det personen selv ønsker

• Hjelpe med å styrke selvforståelse og hente

egen kompetanse slik at personen blir i stand til

å ta neste skritt

Mi er en invitasjon til å komme ansikt til ansikt

med seg selv, reflektere over egen adferd,

holdninger verdier og muligheter.

Endring motivasjon og motstand

• Mennesker snakker seg selv inn i endring. De

overtaler seg selv til å endre eller å fortsette som

før.

• Vi lurer oss selv til å minimere farer eller

oppvurdere gevinster og søker det behagelige

og det som lønner seg på kort sikt.

• Mennesker gjør det som er viktig for dem, det de

tror de lykkes med og det som er verd slitet å få

til.

• Mennesket som føler seg presset overtalt eller

styrt yter ofte motstand mot dette. Vi forsvarer

vår autonomi og selvråderett

Å starte der Klienten er ….

Faser i endringsprosesserProchatskla og De Clemente

Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem Overveier: Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Ambivalens . Endringssnakk økerForbereder: Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempenHandler: Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe Vedlikehold: Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet av endringen, stort sett går det bra!

Hva kan påvirkes i MI ?

• Innstilling

– bli mer positiv, åpen for andre, akseptere seg selv, leve i tråd med ens grunnleggende verdier. Ta tak i utdanning, jobb, familiesituasjon

• Tenkemåte- akseptering

– Sorg, sykdom, kriser, toleranse, finne ro etter en beslutning, akseptere en sykdom. Fjerne hinder for personlig vekst

• Adferd

– Trene mer, slutte å røyke /drikke / spille/ søke sosial kontakt, søke seg ut i arbeidslivet, bedre helse

• Å ta en beslutning

– Tilgi, bli, forlate, slutte å kjempe, jobbe målbevisst

Motivasjon til endring

• Målet med endringen må være viktigere for klienten enn «nå

situasjonen» og det må være verdt «slitet» å endre seg. En må vinne

mer enn en taper.

Motivasjon og mestringstillit. Viktighet og troen på å klare det

Viktighet.

mestringstillit

Vil men kan ikke

Kan og vil

Vil ikke kan ikke Kan men vil

ikke

Motivasjon

Ikke prøv å fikse det !

I MI skal vi ikke argumentere

Eller finne gode grunner

Eller og gode råd og tips uten å vite at klienten vil ha dem

Ikke fokusere på deg selv eller din metode

Grad av indre motivasjon og varig endring

Tvang/ belønningSkam skyld,

ubehagoppnå noe man liker

samsvar indre

verdier

Endring til «faren er over»

Varig endring

Indre motivYtre motiv

Kort historikk

• MI ble ikke grunnlagt på teori, men på

prinsipper fra praksis (Rusavhengige, ofte ikke

klare for endring)

• Basert på C.Rogers klientsentrerte

rådgivningsteori

• Prinsippene empirisk støtte i 1983

• Videreutviklet av Miller og Rollnick fra 1991.

• Spesielt var begrepet

ambivalens et viktig bidrag fra

Rollnick

• I sag et vidt og bredt forsknings- og

anvendelsesområder

Grunnprinsipper og menneskesyn

Alle mennesker bærer på grunnleggende

utviklingsmuligheter som kan lede til positive endringer

Løsninger man selv kommer på er lettere å gjennomføre

enn andres forslag

Du kan ved argumentasjon for endring hos andre gjøre

galt verre

En person kjenner seg selv best- og har rett til å gjøre

egne valg

MI spirit

samarbeid

aksept

Lokke frem

Medfølelse

Compassion

MISPIRIT

Nivå i en MI samtale

• Aksept , empati ( Compassion)

• Samarbeid, lokke frem ikke tilføre

MI ånden

«Spirit»

Verdigrunnlag/ holdningssett

• Åpne spørsmål. Refleksjoner

• Oppsummering, støtte/bekreftelsesamtaleteknikk

• Mål for samtalen

• Hente frem indre motivasjon og styrke denne

motivasjonsfokus

Grunnholdning i MI.

• Et samarbeid utrykt i ord

• Empati utrykt i ord

• Lytte og vise det for å forstå dilemmaet og

personen

• Vise aksept det K sier, understreke autonomi

• Åpenhet ( ikke vurderende / ledende)

• Støttende- bekreftende (Finne styrker, verdier,

erfaringer, anerkjenne det den andre er og gjør)

• «Compassion» innlevelse medfølelse og å ville

den andre godt.

Noen vesentlige begreper i MI

Endringssnakk

Vedlikeholdssnakk / status Quo snakk

Motstand (forsvar, beskyttelse, smerte, autonomi)

• Krever at du lytter nøye og viser at du gjør det

• Krever at du forstår mer enn det klienten sier med ord.

• Krever at du tror at klienten har det som trengs for

endring i seg og formidler det.

Endringssnakk og vedlikeholdssnakk

• Det klienten sier som taler for forandring (av måladferden) er

endingssnakk

• Det klienten sier som taler for å ikke forandre (måladferden) er

vedlikeholdsnakk.

• Forsterk endringssnakket, ikke opprettholdelsessnakket

• Lytte etter endringssnakk

• Respondere selektivt,

• oppsummere selektivt

• ”The art of listeing in order to hear the landguage of change” ( Miller)

• ”samle de fineste blomstrene i en bukett og gi dem tilbake til K”

Kva er endringssnakk

• Forberedende endringssnakk

– ( ønske, evne, grunn, behov)

• Mobiliserende endringssnakk

– (forpliktelse, har allerede tatt steg, forteller eller snakker om endringen)

ønske

evne

grunn

behov

forpliktelse

Allerede gjort, og ser for seg endringen

Øvelse endringssnakk vedlikeholdssnakk

.

Kommunikasjonsferdigheter i MI

• Gjennomgående i hele MI samtalen og i alle strategier i MI

• Brukes for å finne og forsterke endringssnakk og ivareta

relasjonen og spiriten i MI

• Spørsmål ( åpne)

• Refleksjoner

• Oppsummeringer

• Bekreftelser

Spørsmål

Hvorfor:

• Ikke styrende- klienten har ordet/ styring- tar frem de elementer som er

viktige og relevante for K. Holder K`s engasjement

• Åpent mange muligheter ikke ledende og vurderende. K får snakke fritt

og får mulighet for lengre svar- mer utforskende

• Legger ikke forventninger til svaret

• Gode spørsmål, også lukkede

• Eksempler:

Hvilke anledninger skjer dette ?

Hva er det som får dratt deg i gang?

Hva har du gjort med dette rådet?

Hvordan kan du komme videre?

Hva / hvorfor er dette er viktig for deg?

Bekreftelse og støtte

• Fokusere på det gode i Klientens historie (oftest problemfokus) virker

forløsende.

• Anerkjennelse er også å hjelpe personen til å se sine styrker og

ressurser. Vise respekt for dilemmaet / situasjoen.

Eksempler. refleksjoner

«Så modig av deg å komme hit og snakke om dette.»

«Du er et tålmodig/ omtenksomt/ sta menneske»

«Du har allerede fått til…»

«Så selv om mannen din røyker har du klart å kutte

ned. Det er sterkt gjort».

«Du trenger en plan og du tror du klarer det»

«Du vil det beste for barna dine»

Refleksjoner.

Kanskje det viktigste verktøyet i MI.

Handler om å reflektere det klienten sier tilbake til klienten.

Hvorfor:

• Forsterker, utdype og bekrefte det klienten sier.

• Viser at du forstår gjør det klienten har sagt.

• Viser empati styrker og vedlikeholder relasjonen

• Hva og hvordan du reflekterer kan bidra til å styrke

motivasjonen

• Det avbryter ikke klientens historie.

• Minker risiko for motstand

• Klienten snakker mest

Refleksjoner

• Enkle

Bekreftende, repeterer med samme ord eller med andre ord noe av

det Klienten sier. Et ord eller flere.

Dette viser at vi lytter og fortsette å fortelle og oppmuntrer til å fortsette

å fortelle

• Komplekse refleksjoner / drivende refleksjoner

Vi speiler mer enn det klienten sier. Det som kan ligge bak, Det som

ligger bak det han sier. Det han kune ha sagt . Vi legger altså til noe

følelse, tanke, mening, fortsettelse

Dette viser en dypere empati ( om vi treffer !) Bringer samtalen videre

eller på et dypere nivå eller gir nye perspektiv.

Eksempler:

Utsagn:

«Nu er jeg nødt til å gjøre noe med kostholdet mitt.

Sånn kan det ikke fortsette»

Enkle refleksjoner:

«kostholdet»

«Du må gjøre noe»

«Du vil endre kostholdet»

Komplekse refleksjoner:

«Du er kommet til et punkt der du har bestemt deg

for hva du vil gjøre».

«Du vil starte med å endre kostholdet».

«Du er bekymret for helsa di»

Eksempler.

Utsagn:

«Hver gang jeg prøver å slutte går det ut over humøret og det

skaper en elendig stemning hjemme»

Enkle :

«Stemning»

«Det går ut over humøret»

Komplekse

«At det blir ufred hjemme gjør det vanskelig å slutte» ( tanke)

«Du ønsker deg større forståelse fra de hjemmefra» ( følelse)

«du prøver iherdig, mens synes det er vanskelig å holde

humøret oppe når det står på».

Dobbelsidig refleksjon

Utsagn :

«Æ har jo lavt energinivå klare mindre enn før, og jeg har en temmelig

hektisk jobb, da e det godt og nødvendig å kvile om ettermiddagen. Få

lagt dagen bak seg. Er jo ikke så lett å komme seg opp av stolen da».

Kompleks dobbelsidig refleksjon:

«På den ene sida har du behov for hvile og på den andre sida har du

behov for å trene for å klare en krevende jobb…»

«Du vil gjerne komme deg i arbeid , men det er tungt å komme i gang med

søkinga»

«Du vet hva som trengs for å ta den sertifiseringa, men du kjenner deg

sliten etter jobb»

.

«På den ene siden trenger du å komme deg ut blant folk på den andre

siden trenger du også hvile».

refleksjoner

Utsagn:

«Alt er et slit»

kompleks refleksjon følelse

«Du er sliten»

«Du har mistet gnisten»

Komplekse refleksjon underliggende mening

«Du vet ikke hva du skal gjøre»

«Du er oppgitt»

«Du ønsker deg mer hjelp og forståelse»

oppsummeringer

• I MI oppsummerer vi oftere enn i andre samtaler.

• Oppsummeringene er en samling refleksjoner.

• Ta med det viktige, si det kort og tydelig og avslutt med det positive.

(selektivt)

• Spør gjerne om det er mer ? Er det riktig?

Hvorfor:

• Dette gir struktur, retning, ståsted,

• Sjekker din forståelse,

• Viser at du lytter

• Forsterker selektivt og kan gi ny retning / forståelse

• Kan avslutte tema for å gå videre

• Holder fokus på samtaleemnet

Huskditt datt dettedisse

Oppsummeringer..

• Enkel oppsummering.

Gjentar kort det Klienten har sagt. Med egne ord.

• Drivende oppsummering

Samler en bukett av endringssnakk og presenterer det tilbake til

klienten. Dette er en mer selektiv form for oppsummering som

vektlegger endring av måladferd.

«Du sier du er klar for å gjøre endringer nå, du mistrives med å

være så tung. Du har allerede begynt å trene og

trenger gjøre noe med kostholdet ditt,

du har mye kunnskap om kosthold»

Feller i kommunikasjon

• Spørsmål- svar fellen

• Argumentasjon fra rådgiver- korreksjonsrefleksen!!

• Eksperten anbefaler- gir forslag og råd

• Kritiserer vurderer moraliserer gir skyld

• Setter merkelapper

• Hastverk – for tidlig fokus

• Small talk – uten retning

• Trøste , tar parti, kan øke motstand,

Disse fellene kan svekke relasjonen

og engasjementet til Klienten.

De fire endringsprosesser i MIMiller og Rollnick 2013

• En pågående overlappende prosess

1. Engasjering

2. Fokusering

3. Lokke frem

4. planlegge

Skal vi gå sammen?

Hvor?

Hvorfor?

Hvordan?

1. Engasjere- grunnmuren

• MI er klientsentrert, undrende, åpen.

• Lytte for å forstå klientens dilemma og verdier

• Ikke dømmende, støttende.

• Bruke de grunnleggende kommunikasjonsferdighetene

• OARS

«Det er et paradoks at om en skal hjelpe en person med en forandring , så

må man først kunne vise aksept for henne slik hun er uten å ha gjort denne

forandringen». Carl Rogers

Fokusere

• Et samarbeid om valg av mål

• Snevre inn fokus til det konkrete, viktige som passer for Klienten

• Gi av vår kompetanse på en MI konsistent måte (UTU)

• Det er viktig å finne fokus sammen med K så tidlig som mulig. Hvis

fokus ikke er definert er det også vanskelig å vite hva du skal

forsterke: Hva som er endringssnakk.

• Samtidig er det en fare ved å være for snar å finne fokus.

Dersom rådgiver tror han har funnet fokus og går videre

i den retningen, kan klientens engasjement avta.

Meny/agenda

• -

Å komme seg opp

alkohol

matTapet av venner

søvn

Tunge tanker

Hva er viktig for deg ?Hva har vi snakket om ?

• -

Godt arbeidsmiljø

Søvn, ro Føle seg friskere

hundSosialt, kolleger noe å gå til

Bli anerkjent

Være til nytte

Lokke frem

• Få frem K sin historie. Lytt etter endringssnakk

• Hva er bra med adferden i dag ?

• Utforsk og anerkjenn verdier, erfaringer. Styrker som kan

hjelpe

• Hvorfor endre seg? Grunner, ønsker, behov , gevinster

• Spør frem og tilbake i tid

• Tegn bildet av endringen. Hva ville du oppnå om du ?

«Det er klienten som vet hva hvordan

og hvorfor, du hjelper å finne dette»

Be om lov

• I Mi viser vi ydmykhet og respekt for Klientens autonomi

ved å be om lov til å informere, gi råd eller foreslå.

• Dette gjør vi fordi det er klienten som styrer,

• Vi vet ikke hva klienten vet fra før og hva som er relevant

• Forbereder klienten på å ta imot informasjonen

• Bevarer dialogen i stedet for monolog fra eksperten.

• Ivaretar samarbeid og relasjonen

Når vi skal gi informasjon eller råd i MI bruker vi teknikken:

U-T-U

U-T-U• Innlede forberede

• «Det er en sammenheng mellom søvn og alkohol. Er du interessert i

å vite noe mer om det?"

• U Utforske hva klienten vet fra før– «Hva vet du om denne sammenhengen fra før?»

• T Tilby klienten informasjon. En liten bit i gangen for å holde dialog.

• «De fleste blir trettere av å drikke alkohol om kvelden, men

kvaliteten på søvnen blir dårligere og ofte våkner en igjen etter kort

tid.»

• U Utforske hva det betyr for Klienten. Knytte dette til Klientens liv.

• «Hva tenker du om dette ?» /«Hvordan er dette for deg?»

diskrepans

• Uoverensstemmelse- for eksempel mellom hvordan du ser

på deg selv og slik du oppfattes.

• To uforenelige bilder.

• Vi vil være som vi helst presenterer oss.

Den jeg vil være

Den jeg observerer at jeg er

Den jeg vil være

Den jeg observerer at jeg er

Diskrepans

For at diskrepans skal føre til endring må klienten

akseptere det diskrepansen bygger på. Er helse

viktigere enn nytelse for meg? tro at en klarer gjøre noe

med det :

A. Forandre virkeligheten – gjøre noe annet- endre seg

B. Forandre tolkningen av virkeligheten

C. Ikke tenke mer på det

Ambivalens

• Noen ganger snakker klienten om endring og ikke endring i

samme setning.

• Når vi lytter til klientens historie er den ofte mangesidig og

motstridende.

• Ambivalens er motstridende tanker og følelser om samme

sak. Denne fasen er vanlig i en endringsprosess.

• Rådgiveren forsøker å belyse og dermed løse denne

ambivalensen. Skape et rom for Klienten til å utforske

begge sider av tvilen

• På denne måten utvides perspektiver,

forståelse og muligheter for endring.

Ambivalenskorset

SITUASJONEN NÅ… OM FORANDRING

+det gode med ikke endring

Ullemper

med ikke endring

+det gode med endring

-

ulemper ved endring

Utforske ambivalens

Dilemma

På den ene siden På den andre siden

Opprettholdelsessnakk------------Hva mer----

Oppsummere den en e siden

Endringssnakk------------Hva mer ----

Oppsummere den andre siden

Større oppsummering på den ene siden så, på den andre siden så… hva tenker du om det ?

Lokke frem endringssnakk

• Utforske (få frem mer om dette). Bekrefte (kommenter positivt)

• Reflektere (speile/reflektere det positive endringssnakket tilbake til K)

• Oppsummere (Det positive i samtalen og

gi det tilbake til K)

• Skala spørsmål om viktighet og mestringstillit

• Se fremover eller bakover i tid

• Utforsk verdier

• Be om lov til å gi informasjon UTU.

Når du hører endringssnakk

Sett på lyskasteren !

Styrke mestringstillit

– Forsterke K sin tro å egne muligheter og kapasitet ved

støtte av autonomi og verdi, evne til å endre seg

– Hjelpe K med å identifisere hva de har gjort tidligere

når de har lykkes/ mislyktes og bygge på tidligere gode

erfaringer og innsikt

– Bekrefte små fremskritt og forsterke positive endring.

Fremme håp og optimisme. Omformulere tidligere

”mislykkede” forsøk til erfaringer en kan lære av

– Lære å takle barrierer, søke hjelp, prøve

– alternativer

– Skape eller «mate» håp

skala

På en skala fra 0 til 10

Hvor viktig er det for deg å gjøre denne endringen?

K svarer for eksempel 6

Spør nedover – hvorfor 6 og ikke 4?

Dette fremkaller endringssnakk til fordel for endring.

Skala mestringstillit

På en skala fra 0 til 10 i hvor stor grad tror du at du klarer

gjennomføre denne endringen?

K svarer for eksempel 3

Spør deretter hvorfor 3 og ikke 1

Fremmer endringssnakk..

Motstand – den menneskelige refleksen

• Motstand mot endring er vanlig «saksmotstand»

• Motstand mot å bli styrt- vern av autonomi

• Motstand i relasjonen til rådgiver «relasjonsmotstand/ discord»

• Rådgiver kan forsterke eller minke motstanden.

Relasjonell motstand minker sannsynligheten

for endring.

• Dersom du merker motstand – går du

tilbake til å styrke relasjonen for eksempel med

å støtte autonomi.

• Merker du motstand mot endringen er klienten ikke klar for dette steget. Gå tilbake til forrige steg.

Motstand

Opprettholdelses-snakk

Discorddisharmoni

Motstand mot endringen

• Motstand er naturlig ovenfor enhver endring.

• I Mi demper vi motstands-snakk ved å rulle med motstand og å

arbeide med relasjonen fra starten av samtalen

• Anerkjenn K sin autonomi, ståsted, oppsummer slik at K vet du har

lyttet.

Å oppdage motstand hos K:

Hva hører dere av motstand i deres jobb.

Hvordan kunne vi møtt den?

Å møte motstand- rulle med motstand

Enkel refleksjon– K: Jeg tenker ikke å slutte å drikke med det første – T: Du ser ikke for deg avhold i nær fremtid

Overdrivende refleksjon – K: Jeg forstår ikke hvorfor kona er så bekymret, jeg drikker ikke mer enn vennene mine. – T: Så din kone bekymrer seg uten grunn

Dobbeltsidig refleksjon –– K: kanskje jeg burde slutte å drikke helt, men jeg kommer ikke til å gjøre det.

- T: Du ser at drikkingen skaper problemer for deg, likevel er ikke det å slutte noe du vil gjøre nå.

Reformulere slik at noe positivt blir negativt:

– K: selv om jeg drikker like mye som vennene mine, blir jeg aldri overstadig.

– R : Du kan drikke like mye som vennene dine uten å bli like beruset. Det gode med det er at du ikke mister kontrollen så lett. Det mindre gode er at du har økt toleranse for alkohol.

Understreke personlig kontroll og mulighet for valg:

– K: Jeg kommer aldri til å slutte å drikke.

– R: nå er det vanskelig å tenke seg et liv uten alkohol.

Planlegge- fra hvorfor til hvordan

• Hva er neste steg, hva nå? (timing!)

• Hvor vil det være best for deg å starte?, Når?, med hva? Hvem? Hva

har du allerede gjort ?

• Kan jeg få spørre deg hvordan det har gått neste gang vi ses?

• Forsøk å få frem forpliktelse eller forsterke den

Det er forskjell på:

«hvis han klarer det må jo jeg også klare det»

«hvis man virkelig vil, får man det til»

«vi får se hva jeg klarer»

«Jeg må jo prøve»

«Dette skal jeg gjøre i kveld»

«Jeg har allerede…»

Endringssnakk

Motivasjonsfjellet

Forberedende endringssnakk

Forpliktendeendringssnakk

Før- overveielse Beslutning Plan og handling

Planleggingen

• Hjelp med å fatte beslutning – ordlegge seg

konkret

• Hjelpe med en god plan delmål, tegn, steg i rett

retning

• Styrke forpliktelsen

• Ved valgmuligheter – k velger en vei – eller en

rekkefølge

• Redusere barrierer for handling

• Finne støtte, hjelp, ressurser

• Gode tanker å hente frem

• Fremme K`s mestringstillit

handlingsfase

• Plan A,B,C. Flaskehalser / utfordringer.

• Hva gjør du når ….

• Så konkret som mulig.

• Forenkle og oppmuntre.

1. Ved tilbakefall:

2. Gå tilbake til hvorfor og evt ny ambivalensutforskning.

Spesielt ved livsstilsendringer

3. Kommunisere optimisme og tiltro. Anerkjenn stegene i rett

retning omformuler positivt. Formuleres som et steg bak

med læring i, ikke fiasko, sterkere rustet neste gang

Vedlikehold / forebygge tilbakefall

• Livstilsvaner lang tid å etablere. Opprettholdende faktorer

og funksjoner ( for eksempel alkohol)

• Forberede på at tilbakefall kan skje. Et tapt slag ikke tapt

krig.

• Vite at noen spør etter en tid.

• Lære å trekke frem de positive

gevinstene av endringen

«Lær å telle perler»

Strategier i MI- en oppsummering

• Ambivalensutforsking

• Skape diskrepans

• Utforske og styrke viktighet og mestringstillit

• Skala

• Meny

• Verdiutforsking

• UTU

• Be om lov

«Alt for å få frem endringssnakket og forpliktelsen som

er uttrykk for klientens indre motivasjon og som

predikerer endring»

Å lære MI

Øve i reell praksis

• Øve med kolleger/ andre

• Øvelse i reell praksis

• Tilbakemelding på samtale

• Veiledning /feedback

• Grunnleggende Empati

• Holde ferdighetene ved like

• Gi av seg selv som rådgiver og klient.

Litteratur og nyttige nettressurser.

• Motiverende samtale. Miller og Rollnic 2016

• Farbring – motiverende samtale for praktikere 2015

• Barth, Bjørtveit og Prescott, Motiverende Intervju

samtaler om endring, 2013

• Naar –Kong og Suarez, Motivational Interviewing with

adolecents and young adults 2011

• Gregers

• Snakkomrus.no

• Motiverende intervju på borgestadklinikken/Korus sør

sin hjemmeside

• Helsedirektoratet.no

• Forebygging.no /tidligintervensjon.no/

kommunetorget.no ( Korusnord)