Møteinnkalling Formannskapet - Sunndal€¦ · Korttidsavdelingen på Sunndal helsetun. Det er planlagt oppstart av en eller flere videolegevakter fra 01.09.19, uten endringer i

1

Møteinnkalling Formannskapet

Møtedato: 22.08.2019 kl. 10:00

Møtested: Sunndal rådhus, formannskapssalen

Arkivsak: 19/00218

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller e-post [email protected]. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed fra møtesekretær Viktig informasjon til medlemmene: Den som er valgt som medlem av et kommunalt folkevalgt organ, plikter å delta i organets møter med mindre det foreligger gyldig forfall, jf. kommunelovens § 40 nr 1 . Forfallsgrunn skal oppgis. Melding om forfall må varsles snarest til sekretæren på tlf. 90 62 90 27 eller e-post til [email protected] . Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Medlemmene har plikt til å vurdere sin egen habilitet i saker som skal behandles, jf. forvaltningslovens § 6 og kommunelovens § 40 nr 3. Spørsmål om habilitet skal meldes fra til sekretæren eller kommunedirektøren i så god tid som mulig før møtet, blant annet av hensyn til innkalling av vara. Nytt sak/arkivsystem innført 24.06.2019. Saksnummerserien starter på 1/19 i nytt system. Det kan derfor forekomme at saker i det gamle og det nye systemet har samme nummer. , 14.08.2019 Sign. Ståle Refstie Ordfører Brit Helene Resell møtesekretær

Saksliste

Drøfting og informasjonssaker1/19 Etablering felles legevakt og legevaktpilot 3

Saker til behandling1/19 Barnevernsamarbeid- endringer og muligheter 11

2/19 Rekrutteringstiltak - kommunejordmor 64

3/19 Etablering av pedagogisk psykologisk tjeneste 67

4/19 Tertilarapport 1/19 fra Sunndal næringsselskap AS 87

5/19 Sunndal frivilligsentral - framtid og drift 90

6/19 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens

arealdel 97

7/19 Gnr. 81, bnr. 12, Erstadengan 4 - dispensasjon fra regueringsbestemmelser 112

8/19 Gnr. 115, bnr. 95, Ørsvikvegen 81 - Nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra

reguleringsbestemmelser 121

9/19 Gnr. 88, bnr. 9, Trolltind - nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse 135

10/19 Gnr. 48, bnr. 48, ivar Seljedalsgate 5 - Tilbygg bolig og nybygg bod - søknad om dispensasjon fra

byggegrense mot veg og utnyttelsesgrad 155

11/19 Gnr. 13, bnr. 2, Hafsås (Skålvollen) og Elvateigen - Etablering av parkeringsplasser - søknad om

dispensasjon 166

12/19 Gnr. 38, bnr. 42, Grøavegen 55 - Nybygg garasje - søknad om dispensasjon fra

reguleringsbestemmelser 182

13/19 Hovenvegen 412 - fradeling - søknad om dispensasjon fra arealformål i kommuneplan for Sunndal 204

14/19 Kjøp av aksjer for medeierskap i Helseinnovasjonssenteret AS 214

15/19 TV-aksjonen 2019 Care - støtte fra Sunndal kommune 227

Referatsaker - Delegerte vedtak1/19 Søknad om tilskudd fra næringsfondet -Wi2 Invest AS - vedtak 230

Referatsaker1/19 Høring til uttalelse - Tilgjengeliggjøring av helsedata (endringer i helseregisterloven m.m.) 234

2/19 Høring til uttalelse - Nasjonal veileder for akutthjelpere (med vedlegg) (frist 16.09.2019) 408

3/19 Høring til uttalselse - forslag til endringer i helsepersonelloven § 29 c – enklere tilgang til

helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring (frist 19.09.2019) 443

4/19 Høring til uttalelse - Endringer i forskrift om Nasjonalt vaksinasjonsregister og forskrift om

Meldingssystemet for smittsomme sykdommer mv. 462

1/19 Etablering felles legevakt og legevaktpilot - 19/00514-1 Etablering felles legevakt og legevaktpilot : Etablering felles legevakt og legevaktpilot

1

Arkivsak-dok. 19/00514-1 Saksbehandler Britt Iren Bæverfjord Saksgang

Møtedato

Formannskapet 22.08.2019 Oppvekst- og omsorgsutvalget 20.08.2019 Kommunestyret 28.08.2019

Saksframlegg

Etablering felles legevakt og legevaktpilot

Kommunedirektørens innstilling:

Kommunestyret tar informasjon om status etablering av legevaktsamarbeid og videolegevakt til orientering.

Saksopplysninger

Denne saken gjelder informasjon om etablering av felles legevakt mellom 8 kommuner: Sunndal, Aukra, Midsund, Eide, Fræna, Molde, Nesset og Rauma kommune. I tillegg gjelder det legevaktpilot som er etablering av videolegevakt (legevaktsatelitt) i Sunndal, Aukra, Midsund og Rauma kommune

Disposisjon:

Tidligere vedtak i saken

Kommunestyret fattet 24.10.2018 følgende vedtak: «1. Sunndal kommunestyre ønsker å delta i pilotprosjekt Romsdal. Rådmannen arbeider ut endeleg løysning i lag med dei andre kommunane.

2. Sunndal kommune skal arbeide for at ein bemanna legevakt- satellitt blir lagt til Sunndalsøra: Kveldsvakt mandag til og med fredag, fram til kl 21, legevakt med 4 (eventuelt 6) timers åpningstid lørdag og søndag, samt helligdagar.

3. Sunndal kommune skal arbeide for at en får beholde ambulansestasjonen og de to ambulansens som vi har her i dag i Sunndal.

4. Endeleg framforhandla avtale med oversikt over økonomiske og praktiske konsekvensar av samarbeidet blir lagt fram for kommunestyret for endeleg godkjenning.


2

5. Samarbeidsløysninga evaluerast jamnleg gjennom heile prosjektperioden.

6. Administrasjonen skal parallelt medan piloten går, arbeide med ei løysing for fortsatt legevakt på Sunndalsøra. Sunndal kommunestyre skal orienteres om arbeidet underveis.»

Organisering av prosjektet

Styringsgruppen består av kommunedirektører/ rådmenn i deltaker kommunene, prosjektgruppen består av oppnevnte deltaker fra den enkelte kommune. Fra Sunndal kommune deltar Svein Anders Grimstad i prosjektgruppen, med Britt Iren Bæverfjord som vararepresentant. I tillegg deltar Svein Andres Grimstad i overordnet prosjektgruppe som har fungert som et arbeidsutvalg.

Det er også en nasjonal plangruppe som består av representanter fra helsedirektoratet, legevaktsamarbeid i Sogn og Fjordane og legevaktsamarbeidet i Molde.

Kommuneoverlege Signe Hjort er prosjektleder fra 01.08.19, Henning Fosse (helsesjef Molde kommune) var prosjektleder fram til 01.08.19. Kari Holmås (lege) er ansatt for å utrede og planlegge oppstarten av prosjektet. Til sammen er det ca. 80 medarbeidere i de forskjellige arbeidsgruppene. Det er organisert tre arbeidsgrupper som rapporterer til overordnet prosjektgruppe:

• Legevaktsentralgruppen

• Satellittgruppen (videolegevakt): Silje Møllenes (spesialsykepleier) deltar fra Sunndal kommune

• Legegruppen: Mushtak Alsaadi deltar på vegne av legene i Sunndal

• Lokal arbeidsgruppe i Sunndal: Anne Berit Vullum (pleie- og omsorgssjef), Britt Iren Bæverfjord (helsesjef), Egil Veddeng (representant for legene), Johnny Moen (ambulansetjenesten/ prehospitale tjenester)

Allmennlegene i Sunndal- status i dag

Det er i dag 6 fastlegehjemler fordelt på to private legesenter i Sunndal i dag. I tillegg er det to LIS1-leger (en på hvert legesenter) ansatt. LIS1 legene tilsvarer det som tidligere var kjent som turnusleger. LIS1 legen gjennomfører en praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenetern som en del av spesialistutdanning for leger. LIS1 legen har grunnutdanning/ Cand. Med., og gjennomfører turnustjeneste med læringsmål for å oppnå autorisasjon som lege. Turnustjenesten består av 1 års arbeid i sykehus og et halvt år i kommunehelsetjenesten. Alle fastlegehjemlene i Sunndal er i dag besatt. En av fastlegene skal ha permisjon ett år fra september 2019.

Allmennlegene i Sunndal arbeider i som fastleger i private legekontor. Allmennlegen inngår avtale med Sunndal kommune om deltakelse i fastlegeordningen, uten å være kommunalt ansatt. Dette er

en individuell avtale som inngås mellom kommunen og den enkelte fastlege.

I tillegg er allmennlegene pålagt kommunaltid, kommunen kan her maksimalt pålegge 7,5 timer per uke på den enkelte lege. Dette er oppgaver i for eksempel helsestasjons- og skolehelsetjenesten

eller som tilsynslege på sykehjem.

Fastlegen har plikt til å delta i legevakt, med visse unntak (over 60 år, graviditet og amming). Deltakelse i legevaktsamarbeidet berører ikke de øvrige oppgavene til fastlegen.


3

Legevaktsamarbeid med Molde og Romsdalsregionen

Kommunestyret i Sunndal behandlet sak om legevaktsamarbeid i 2018, og vedtok da at Sunndal skal delta i legevaktsamarbeid og pilotprosjekt. Bakgrunnen for dette gjelder endringer i akuttmedisinforskriften som medfører nye kompetansekrav til lokal legevakt som på lengre sikt vanskeliggjør den praktiske driften, og framtidig rekruttering.

Etter kommunestyrets vedtak oktober 2018 om deltakelse i legevaktsamarbeid og pilotprosjekt, er det utført mye faglig arbeid i prosjektet.

Prosjektet har to hoveddeler:

- Etablering av felles legevakt for 8 kommuner: Aukra, Midsund, Eide, Fræna, Molde, Nesset, Rauma og Sunndal.

- Nasjonal legevaktpilot sammen med Sunnfjord og Ytre Sogn IK legevakt med finansiering fra helsedirektoratet. Dette innebærer at det skal etableres videolegevakter (satellitter) i Aukra, Midsund, Sunndal og Rauma. Arbeidet organiseres som et treårig prosjekt fra 01.09.19 til 01.09.22.

Det arbeides med å avklare kostnadsbildet i prosjektet, og det gjennomføres nå forhandlinger med Legeforeningen for å etablere nye avtaler.

For Sunndal kommunes del vil kostnadene knyttes til deltakelse i felles legevakt og drift av lokal legevakt deler av døgnet. I tillegg er det noen indirekte kostnader knyttet til drift av videolegevakt, omfanget av dette avklares når vi får oversikt over daglig bruk av tilbudet. Videolegevakten fullfinansieres av prosjektet når det gjelder opplæring, kvalitetssikring, teknisk utstyr med mer. Sunndal kommune sørger for den daglige bemanningen med helsepersonell, med utgangspunkt i dagens bemanning ved Korttidsavdelingen på Sunndal helsetun. Det er planlagt oppstart av en eller flere videolegevakter fra 01.09.19, uten endringer i dagens legevakt for øvrig. Det blir slik en overlappingsperiode mellom dagens drift og ny organisering. Videolegevakten i Sunndal er planlagt lokalisert på Sunndal helsetun. Før oppstart skal det gjennomføres opplæring av personalet (sykepleiere på korttidsavdelingen). Det er også fortsatt noe arbeid som må utføres for å etablere undersøkelsesrom med nødvendig teknisk utstyr. Det er planlagt oppstart av nytt legevaktsamarbeid fra 01.01.2020.

Videolegevakten i Sunndal Videolegevakten skal avklare behov for helsehjelp, forbehandle eller ferdigbehandle.

Etter undersøkelse og vurdering på satellitten (inkludert videokonsultasjon og supplerende undersøkelser) avgjør legen hva som skal gjøres videre. Dette kan for eksempel innebære at pasienten kan møte hos fastlegen neste dag, må videre til legevakten i Molde, legges inn på sykehus, eller andre instanser (for eksempel kommunal akuttplass, krisesenter, overgrepsmottak)

Videre skal pasienter forbehandles på videolegevakten før videresending til legevakt eller sykehus der det ikke forsinker videre behandling. Det kan være aktuelt med klinisk vurdering av sirkulasjon, smerter og annen klinikk. Starte med smertebehandling (for eksempel ryggsmerter, mindre skader som skal til fastlege eller røntgen undersøkelse, eller før videre transport til legevakten i Molde. Det kan også være aktuelt å komme i gang med annen medikamentell behandling før videre transport til sentral legevakt, for eksempel forstøver, intravenøs væskebehandling, sårbehandling, støttebandasje med mer.

Videolegevakten skal også ferdigbehandle pasienter. Dette kan for eksempel innebære smertebehandling (der den medisinske tilstanden er kjent og avklart), gi injeksjoner, intravenøs væskebehandling, forstøverbehandling, kateterisering av urinveier, klyster, sårbehandling med mer. Det


4

er også mulig med utlevering av medikamenter til nødvendig forbruk før resept kan utløses. I tillegg kan det være behov for samtale og eventuelt medikamentell behandling ved livskriser.

Pasienter med uavklarte eller sammensatte tilstander med nedsatt funksjonsevne eller allmenntilstand skal alltid direkte til legevakt eller legges direkte inn på sykehus.

Den daglige driften av videolegevakten er forankret ved korttidsavdelingen, hvor det er døgndrift med høyt kvalifisert helsepersonell. Videolegevakten skal også brukes/ håndteres av ambulansetjenesten, dette samarbeidet styrker samlet sett innbyggernes helsetilbud.

Vedlegg

Informasjon og status i legevaktprosjektet

1/19 Etablering felles legevakt og legevaktpilot - 19/00514-1 Etablering felles legevakt og legevaktpilot : Informasjon og status i legevaktprosjektet

MOLDE KOMMUNE Helsetjenesten

Styringsgruppe i legevaktpiloten Prosjektgruppe i legevaktpiloten Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Henning Fosse G21 06.06.2019

Informasjon og status i legevaktprosjektet

Dette informasjonsskrivet sendes til styringsgruppen og prosjektgruppen i legevaktprosjektet og kan

brukes videre til intern informasjon. Det er ikke noe sensitivt i informasjonen, men skrivet forutsetter

en viss bakgrunnskjennskap til prosjektet. Informasjonen viser nåværende status og det kan komme

til endringer i de videre prosessene.

Prosjektet har to hoveddeler. Den ene er å etablere en felles legevakt for de åtte kommunene som

har bedt om dette: Aukra, Midsund, Eide, Fræna, Molde, Nesset, Rauma og Sunndal. Den andre delen

er legevaktpiloten der vi skal opprette satellittlegevakter («videolegevakter») i Aukra, Midsund,

Sunndal og Rauma og ha en bakvaktordning i Molde som dekker hele den nye ordningen. Det siste er

en nasjonal pilot som vi har sammen med Sunnfjord og Ytre Sogn IK legevakt med finansiering fra

Helsedirektoratet. Arbeidet organiseres som et treårig prosjekt der departementet presiserer at

driftsperioden for satellittene vil være 01.09.2019 – 01.09.2022.

Prosjektleder er ass kommuneoverlege Signe Hjort. Hun tiltrer for fullt 01.08.19. Fram til da fungerer

helsesjef Henning Fosse (som slutter 01.09.19) som prosjektleder. I tillegg er lege Kari Holmås tilsatt

for å utrede og planlegge i oppstarten av prosjektet. Det er ca. 80 medarbeidere tilknyttet de

forskjellige arbeidsgruppene. Disse har tilgang til all informasjon, bakgrunnsdokument, notat,

møtereferat m.m. som ligger på prosjektets hjemmeside. Andre interesserte kan også få tilgang ved å

henvende seg til prosjektledelsen.

Det er satt en arbeidsdato for oppstart i den praktiske ordningen til 01.09.19. Dette kan synes å være

for tidlig, og en ser for seg en gradvis oppstart utover høsten der alle element i ordningen er i drift fra

01.01.20. Her er en status på noen av de områdene det arbeides på:

Legevaktstatus

Det arbeides med vaktordninger, bemanningsplaner, opplæringsplaner og prosedyrer/retningslinjer.

Det som det ser ut til å bli nå, er følgende legevaktordning, men fortsatt kan det bli endringer her:

• Daglegevakt kl 08 – 16 i den enkelte kommune som i dag.

• Kveldslegevakt på hverdager i Sunndal og Rauma kl 19 – 21. Redusert i forhold til dagens

ordning.

• Kveldslegevakt i Nesset 16 – 21. Utvidelse med fredager i forhold til i dag.


• Kveldslegevakt i Molde 16 – 23. Som i dag, men større distrikt.

• Bakvakt i Molde 16 – 23. Som i dag, men større distrikt og mulighet for oftere frammøte.

• Vakt helg Sunndal og Rauma 19 – 21. Redusert i forhold til dagens ordning.

• Vakt helg Molde 08 – 16, som i dag, men større distrikt.

• Vakt helg Molde 16 – 23, som i dag, men større distrikt.

• Bakvakt med frammøteplikt Molde 08 – 23. En styrking ved at det ikke er vaktlegene som er

bakvakt for hverandre.

• Nattevakt i Molde 23 – 08, som i dag, men større distrikt.

• Bakvakt/hjemmevakt i Molde 23 – 08. Ny.

Vi har nå avklart med direktoratet at det ikke er krav om vakter på minimum seks timer for at de skal

telles som godkjente vakter i spesialistordningen. Det som er avgjørende er om læringsmålene i

spesialistforskriften er oppfylt, ikke vaktens lengde. Men vi kommer til å vekte kortere vakter som

delvakter i den interne fordelingen av vakter blant legene.

Det er de lokale legene som skal bemanne de lokale vaktene. De lokale legene er fritatt for

legevakter i Molde tilsvarende tidsrom. I felles legevakttid vil alle legene delta i/fra Molde. Det er

ikke avklart ennå om noen av disse vaktene skal honoreres med fast lønn.

Det har kommet forslag om lokal legevakt også i Aukra og Midsund. Dette ligger ikke inne i den

opprinnelige planen og er en kommunal administrativ/politisk sak som må avgjøres lokalt. Det

samme gjelder dersom en lokalt ønsker å øke tilstedeværelsen av lege. Dette gir imidlertid ikke

fraværsrett i fellesordningen.

Legevaktbil

Det er drøftinger med helseforetaket om etablering og drift av en legebemannet bil med

ambulansesjåfør for utrykninger og sykebesøk. Foreløpig er det uavklart når på døgnet denne skal

være i drift og hva slags oppdrag den skal ha. Dette må forankres i videre drøftinger i legegruppen.

Legevakt Aukra, Midsund (og Sandøy).

Dagens legevaktordning mellom disse kommunene videreføres ut året. Det arbeides med å få på

plass beredskapsferge(r) i sambandene Mordalsvågen – Solholmen og Aukra – Hollingsholm. Disse

må være på plass før legevakten kan flyttes til Molde. Arbeidet med å etablere satellitter, eller

videolegevakter, går for fullt med tanke på at disse vil være i drift fra 01.09.19 og vil være et

supplement inn i dagens ordning ut året.

Satellitter («Videolegevakt»)

Det er forslag om å kalle de lokale satellittlegevaktene for videolegevakter. Dette synes å være et

godt og mer beskrivende navn på funksjonen. Men satellitter vil fortsatt bli benyttet som begrep fra

sentrale myndigheter. De fire arbeidsgruppene er i gang med den lokale planleggingen. Utstyr til en

testvideolegevakt begynner nå å komme til Molde. Her skal både videoutstyret og det

medisinsktekniske utstyret prøves ut.

Vi har et klart krav fra departementet på å få i gang minst en av satellittene fra 01.09.19. Vi satser på

at dette blir på Aukra og Midsund som et supplement til dagens ordning og at de to andre

satellittene følger etter så snart de er klare. Opplæringsprogrammet er klart, men kravet til

kompetanse for de som arbeider i legevakt trer ikke inn før 01.01.20, så opplæringen vil skje utover

høsten. Oppstarten og den første driftsperioden vil være en del av opplæringen.


Oppstart

En eller flere videolegevakter skal startes opp fra 01.09. Det er fortsatt mye planlegging som må til i

organiseringen av legevaktsamarbeidet og det skal gjennomføres forhandlinger med legene. Formøte

her ble avholdt 06.06. I Aukra og Midsund ser det ut til at oppstarten for full, ny legevakt blir

01.01.20. Og det kan hende vi tar sikte på at dette vil gjelde for Sunndal og Rauma også, ev at en av

kommunene kommer noe tidligere. Rauma ønsker også en ny politisk behandling på om de ønsker å

delta.

Økonomi

Departementet er tydelig på at de ønsker en treårig prøveperiode med satellittene. Det betyr at de

også må forlenge tilskuddsperioden. Direktoratet dekker prosjekt- og utredningskostnader,

kostnader til satellittene og merkostnad til bakvakt for «lege uten selvstendig vaktkompetanse». Det

betyr at vi har god finansiell støtte gjennom prosjektperioden og at det vil avlaste de kommunale

kostnadene. Men fortsatt er det flere usikre moment i kostnadsoversikten. Bare at vi blir over 60.000

innbyggere medfører en økning i betalingssatsene på rundt 900.000. Så er det uavklart hvor mye som

skal dekkes med fast lønn til legene og hva forhandlingene med legegruppen medfører.

Kostnadsoversikten ser foreløpig slik ut:

Her er det ikke tatt inn kostnader til 0,5 KAD/observasjonsseng fra hver kommune. Det er kostnader

kommunene allerede har og for de kommunene som har KAD-sengene i Molde i dag blir det ingen

endringer. Det vil også komme til fratrekk noe som finansieres fra den sentrale piloten. Noen

kommuner vil også ha utgifter til egne legevakter i deler av døgnet. Størrelsen på disse utgiftene har

ikke prosjektledelsen oversikt over.

Kostnader:

Dagens drift, budsjett 2019 9 500 000kr 9 500 000kr

Kostnadsøkning, nytt vaktdistrikt 900 000kr

Bakvakt natt og kompetanse 800 000kr

Ekstra legeressurs, leg2 kveld/helg 3 500 000kr

Overlege 50% 600 000kr

Egenandeler, refusjoner -1 000 000kr

Sykepleier 3 årsverk 2 400 000kr

Husleie/overhead 500 000kr

Diverse 500 000kr

Sum 17 700 000kr 17 700 000kr


Kostnadsfordeling

Kommune Befolkning 10/90 30/70 40/60

Nye Molde 31840 kr 8 364 158 kr 7 292 123 kr 6 756 105

Aukra 3576 kr 1 253 633 kr 1 761 715 kr 2 015 756

Hustadvika 13244 kr 3 685 863 kr 3 653 449 kr 3 637 242

Sunndal 7165 kr 2 156 537 kr 2 463 973 kr 2 617 691

Rauma 7496 kr 2 239 808 kr 2 528 740 kr 2 673 206

Sum 63321 kr 17 700 000 kr 17 700 000 kr 17 700 000

Fordelingen av kostnadene mellom kommunene er en høyere administrativ/politisk sak. Per i dag er

det en fordeling i legevaktordningen med 30% lik fordeling og 70% etter folketall. I tabellen er det

satt opp også en 10/90- og en 40/60- fordeling.

Temaene som berøres i dette skrivet og beslutninger om gjennomføring blir tatt opp i

prosjektgruppemøtet 25.06 og eventuelt i styringsgruppemøtet i september. Tilbakemeldinger kan

sendes til prosjektledelsen.

1/19 Barnevernsamarbeid- endringer og muligheter - 19/00513-1 Barnevernsamarbeid- endringer og muligheter : Barnevernsamarbeid- endringer og muligheter

1


Møtedato

Administrasjonsutvalget 19.08.2019 2/19 Oppvekst- og omsorgsutvalget 20.08.2019 Formannskapet 22.08.2019 Kommunestyret 28.08.2019

Saksframlegg

Barnevernsamarbeid- endringer og muligheter

Klikk her for å skrive inn tekst.

Kommunedirektørens innstilling: Kommunestyret vedtar å etablere en interkommunal barneverntjeneste for Sunndal, Tingvoll, Surnadal og Rindal med Surnadal som vertskommune fra 01.01.2020. Det forutsettes at det etableres kontorsted på Sunndalsøra.

Kommunestyret godkjenner «Avtale om interkommunalt barnevernsamarbeid mellom kommunene Surnadal, Sunndal, Rindal og Tingvoll» av 12.08.2019.

Saksopplysninger

Denne saken gjelder endringer i dagens interkommunale barnevernsamarbeid Nesset, Sunndal og Tingvoll. Nesset kommune har sagt opp sin del av avtalen, og går over til nye Molde kommune 1.1.2020. Saken belyser mulige retningsvalg og sondering om muligheter for etablering av nytt barnevernssamarbeid på Indre Nordmøre. Saken ble utsatt i kommunestyret 12.06.19, den er etter dette videre bearbeidet og ny sak legges nå fram til sluttbehandling.

Tidligere saksbehandling tilknyttet saken

Kommunestyresak- 2.5.2018

Kommunestyret i Sunndal, sak 31/18, sitt vedtak «Ny kommune- og regionstruktur – hvor går veien videre for Sunndal» er en del av bakgrunnen for denne saken. Kommunestyret fattet følgende vedtak:

«1. Sunndal kommune er positiv til interkommunale samarbeid, og skal være pådriver for hensiktsmessige faglige og effektive samarbeid


2

2.

a. Sunndal kommune skal bidra til å styrke Indre Nordmøre, og Surnadal er en ønsket samarbeidspartner. b. Tingvoll kommune er en ønsket samarbeidspartner

3. Sunndal kommune skal bidra til å styrke Indre Nordmøre, og det er ønskelig med et godt samarbeid mellom nordmørskommunene.

4. Sunndal kommune vil være pådriver for, og bidra til, et tettere samarbeid mellom Nordmøre og Romsdal»

Denne saken ble behandlet i Oppvekst- og omsorgsutvalget – 21.5.2019:

Oppvekst- og omsorgsutvalget fattet følgende vedtak:

«Oppvekst- og omsorgsutvalget fremmer slik innstilling for kommunestyret: Kommunestyret støtter forslaget om å etablere en interkommunalt barneverntjeneste for Sunndal, Tingvoll, Surnadal og Rindal med Surnadal som vertskommune. Det forutsettes at det etableres kontorsted på Sunndalsøra. Fremforhandlet samarbeidsavtale legges fram til politisk behandling.»

Denne saken ble behandlet i Formannskapet- 23.5.2019:

Formannskapet fattet følgende vedtak:

«Formannskapets innstilling til kommunestyret: Kommunestyret støtter forslaget om å etablere en interkommunalt barneverntjeneste for Sunndal, Tingvoll, Surnadal og Rindal med Surnadal kommune som vertskommune. Det forutsettes at det etableres kontorsted på Sunndalsøra. Fremforhandlet samarbeidsavtale legges fra til politisk behandling. Det er ei forutsetning for eit slikt interkommunalt samarbeid at arbeidstilhøva for dei tilsette tek godt omsyn til psykososiale arbeidsforhold.»

Denne saken ble behandlet i Administrasjonsutvalget- 3.6.2019

Administrasjonsutvalget fattet følgende vedtak: «Administrasjonsutvalgets innstilling til kommunestyret: Kommunestyret støtter forslaget om å etablere en interkommunalt barneverntjeneste for Sunndal, Tingvoll, Surnadal og Rindal med Surnadal som vertskommune. Det forutsettes at det etableres kontorsted på Sunndalsøra. Fremforhandlet samarbeidsavtale legges fram til politisk behandling.»

Denne saken ble behandlet i Kommunestyret- 12.6 2019

Følgende vedtak ble fattet: «Vedtak:

- Saken utsettes - Behandlingen i oppvekst- og omsorgsutvalget og administrasjonsutvalget tas inn i

saksframlegget

- Sunndal kommunestyre er positive til et interkommunalt barnevernsamarbeid

- Administrasjonen bes utrede de ulike alternativene bedre

- Samarbeid med Tingvoll må særlig avklares, samt om det er hensiktsmessig at Rindal deltar

- I tillegg må det klargjøres hva vertskommune-statusen innebærer


3

- Saken må drøftes med de involverte ansatte i henhold til avtaleverk»

Innledning

I denne saken gjennomgås tre mulige retningsvalg for framtidig organisering av barnevernet. Denne våren har det vært en pågående dialog mellom kommunene Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll for å se på mulighetene for å etablere en felles barneverntjeneste på Indre Nordmøre. Vedleggene til saken er knyttet til denne prosessen: - Rapport med ROS-analyse - Vedtekter - Oversikt over gjennomførte informasjons- og medvirkningsmøter for Sunndal kommune

Prosess og synspunkter knyttet til denne omhandles også i saksframlegget. Vedlagte vedtekter/ avtale danner grunnlaget for etablering av felles barneverntjeneste. Avtalen danner grunnlaget for etableringen av en felles barneverntjeneste og gir retningslinjer for hvordan samarbeidet skal fungere. Den beskriver hvor avgjørelsesmyndigheten ligger, økonomisk fordeling mellom kommunene samt flere forhold som skal avtalefestes før et interkommunalt samarbeid etableres.

Kort historikk dagens barnevernsamarbeid

Dagens barnevernsamarbeidet mellom Nesset, Sunndal og Tingvoll kommune ble etablert januar 2011. Fram til da drev den enkelte kommune egen barneverntjeneste. Noen av målsettingene med felles barneverntjeneste var: - en kvalitativt sterkere tjeneste enn de tre kommunene evner å levere hver for seg ved å etablere et større fagmiljø - redusere utskiftninger i tjenesten og redusere tjenestens sårbarhet ved sykdom og frafall - en mer attraktiv tjeneste, styrke rekruttering av ansatte

Høy kvalitet på tjenestetilbudet skal sikres ved at barneverntjenesten preges av: - Tilgjengelighet og åpenhet - Habilitet og rettsikkerhet i saksbehandlingen - Aktiv forebyggende innsats i alle kommunene - Høy barnevernfaglig kompetanse - Gode informasjonsstrategier om barnevernet - Godt og stabilt arbeidsmiljø

Administrativ vertskommunemodell ble valgt som organisasjonsform, med Sunndal kommune som vertskommune.

Vertskommunemodellen

Et av hovedmålene med vertskommunemodellen var å tilby en mer hensiktsmessig lovregulering av interkommunalt samarbeid om de lovpålagte og mer individrettede tjenestene. Lovfesting av vertskommunemodellen tilbyr en modell som gjør det forsvarlig å overføre beslutningsmyndighet til et interkommunalt samarbeid, også når det er snakk om offentlig myndighetsutøvelse. Bakgrunnen for dette var særlig å legge til rette for etablering av enheter og fagmiljøer som er større og mer bærekraftige enn det som er mulig å etablere for mange mindre kommuner hver for seg. Vertskommunemodellen etter kommuneloven ivaretar demokratiske og rettssikkerhetsmessige hensyn, og modellen har derfor innebygd mekanismer som gjør at deltakerne kan gripe inn og


4

ivareta egne interesser på en helt annen måte enn det for eksempel er vanlig ved rene kjøp og salg av tjenester.

I ny kommunelov er vertskommunemodellen forankret slik:

«§20-2. Administrativt vertskommunesamarbeid

En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning. Dette gjelder på tilsvarende måte mellom fylkeskommuner.

Kommunestyret eller fylkestinget delegerer selv myndighet til å treffe vedtak som er nevnt i første ledd, ved å instruere kommunedirektøren i egen kommune eller fylkeskommune om å delegere myndigheten til kommunedirektøren i vertskommunen.

Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i saker der myndigheten er delegert etter andre ledd.

En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om hvordan den delegerte myndigheten skal utøves i saker som bare gjelder samarbeidskommunen eller dens innbyggere.

Hvis vertskommunen treffer vedtak etter delegert myndighet fra en samarbeidskommune, kan samarbeidskommunen omgjøre vedtaket etter reglene i forvaltningsloven § 35 første ledd.»

Begge barnevernsamarbeidene har gode erfaringer med vertskommunemodellen, og det er ønskelig å videreføre denne driftsmodellen ved oppstart av interkommunal barneverntjeneste Indre Nordmøre. Det er også ønskelig å videreføre den økonomiske fordelingsmodellen som i dag brukes av barnevernet Nesset, Sunndal og Tingvoll.

Vertskommuneansvaret medfører vanligvis ikke økonomisk gevinst for vertskommunen. Hver kommune har kostnader knyttet til barneverntjenesten som ikke kommer fram av budsjett og regnskap for barneverntjenesten. Det kan være usynlige kostnader knyttet til f.eks. vedlikehold, servicekontorfunksjoner med mer. Dette er kostnader som påløper kommunen i sin helhet, altså tjenester som kommunene benytter seg av, men som faktureres andre avdelinger enn barneverntjenesten. Slik kan det påløpe ekstrautgifter for vertskommunene.

Hver enkelt kommune (Nesset, Sunndal og Tingvoll) inngikk avtale om barnevernvakt med Molde kommune desember 2018. Dette er ikke en del av avtalen om interkommunalt barnevernssamarbeid, og gjelder vaktberedskap utenfor kontortid. Hver enkelt kommune faktureres direkte fra Molde kommune for utgifter knyttet til dette.

Barnevernreform og nye kommunale oppgaver – utvikling av tjenesten

Ny barnevernlov (barnevernreformen) ble vedtatt i juni 2017. Med reformen vil kommunene få et større ansvar enn i dag for barnevernet, dette medfører et behov for å bygge opp kompetansen innen barneverntjenestene. Barneverntjenesten Nesset, Sunndal og Tingvoll deltar i Bufdir (barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) sitt opplæringsprogram og læringsnettverk. Kompetansereformen i barnevernet har som utgangspunkt at mer kompetanse og kunnskap i barnevernet fører til et bedre barnevern. Målet er at barn i barnevernet skal få tidligere og bedre hjelp, slik at færre barn må flytte hjemmefra. Tiltakene i kompetansereformen skal gi ansatte økt kompetanse i å utrede barns behov og gi rett hjelp, slik at færre barn må flytte hjemmefra. Kommunene skal styrke sin


5

innsats for å bygge opp egne tilbud til barn og familier som sliter med store og sammensatte problemer. Det stilles krav til god planlegging og vilje til utvikling av tjenestene, til å finne ut hva som trengs, til hvordan en skal utvikle nødvendig kompetanse og til nye samarbeidsformer for å møte de nye behovene og nå de målene som ligger i reformen.

Dagens situasjon for barnevernet i Nesset, Sunndal og Tingvoll er at omfanget av samarbeidet krymper da Nesset går over til Molde kommune fra 01.01.2020.

Ved etablering av dagens samarbeid mellom Nesset, Sunndal og Tingvoll kommune var det en tro på at en er sterkere sammen enn alene. Etablering av et større fagmiljø for å sikre kompetanse, rekruttering og kvalitet på tjenesteytingen.

Dette er også bakgrunnen for at Sunndal kommune nå har dialog med Rindal, Surnadal og Tingvoll, om muligheten for å etablere en felles barneverntjeneste på Indre Nordmøre.

Retningsvalg og alternativer for framtidig organisering av barnevernet

Det er tre alternativer som kan være aktuelle for Sunndal kommune fra 2020:

1. Sunndal kommune drifter egen barneverntjeneste for egen kommune uten interkommunalt samarbeid. Befolkningsgrunnlag: ca. 7170 innbyggere.

2. Sunndal og Tingvoll kommune fortsetter i dagens barnevernsamarbeid uten Nesset kommune. Dette forutsetter at dette er ønskelig fra Tingvoll kommunes side også. Befolkningsgrunnlag: ca. 10 000 innbyggere.

3. Sunndal kommune deltar i interkommunalt barnevernsamarbeid med Rindal, Surnadal og Tingvoll kommune. Dette forutsetter vertskommuneansvaret lagt til Surnadal kommune, med kontorsted både i Surnadal og Sunndal kommune.

Alternativ 1 Sunndal kommune drifter egen barneverntjeneste

Dette alternativet innebærer at Sunndal kommune går tilbake til den driftsmodellen vi hadde før dagens interkommunale samarbeid. Sunndal kommune var da den største barneverntjenesten med 4,5 stillinger (7 267innbyggere pr. 01.01.11), Nesset hadde 1,5 stillinger (3061 innbyggere) og Tingvoll 2 stillinger (3082 innbyggere).

Dagens barnevern er inndelt i team, slik kan den ansatte opparbeide seg kompetanse og erfaring rettet til den aktuelle oppgaven. Færre ansatte fører til at den enkelte i større grad må arbeide som generalist, det kan være vanskelig å spisse kompetansen tilstrekkelig. En liten enhet gir god oversikt, men kan medføre habilitetsutfordringer for saksbehandler. Dagens bemanning vil halveres dersom Sunndal går tilbake til å drifte egen barneverntjeneste, dette innebærer en reduksjon til ca. 6 ansatte i ved barnevernet i Sunndal (inkludert leder og kontorfaglig ressurs). Sammenlignet var det 4 ansatte med rene fagstillinger i 2010 ved barnevernet i Sunndal, før det interkommunale samarbeidet startet.

Noen nøkkeltall fra SSB som kan gi indikasjoner på driftsnivå i 2010 sammenlignet med 2018:

Sunndal kommune 2010 2018

Befolkningsgrunnlag totalt 7 267 7106


6

Antall barn 0- 17 år 1 554 1 362

Antall årsverk i barneverntjenesten 4,5 6

Barn med barneverntiltak tilsammen: Omsorgstiltak: Hjelpetiltak:

87 7 80

99 7 92

Alternativ 2 Sunndal og Tingvoll kommune forsetter videre i dagens barnevernsamarbeid

Barnevernsamarbeidet mellom Nesset, Sunndal og Tingvoll er organisert etter vertskommunemodell forankret i kommunelovens § 28 b, administrativt samarbeid. I følge ny kommunelov er tilsvarende samarbeid forankret i kommunelovens § 20-2. Samarbeidet startet januar 2011.

Kommunerevisjonsdistrikt 2 Møre og Romsdal gjennomførte en forvaltningsrevisjon for Interkommunal barneverntjeneste for Nesset, Sunndal og Tingvoll kommuner juni 2014. Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger.

Bakgrunnen for å etablere felles barneverntjeneste var å drive og videreutvikle tjenestetilbudet på vegne av deltakerkommunene på en bedre måte, samt rekruttere og beholde kompetent, fagutdannet personale. Kommunene mente at et formalisert samarbeid gjør tjenesten i bedre stand til å gi rett hjelp til rett tid for de barn, unge og familiene som trenger bistand fra barnevernet.

Forvaltningsrevisjonsrapporten ble utarbeidet etter tre års drift. Målsetning for interkommunal barneverntjeneste i Nesset, Sunndal og Tingvoll kommune, er at høy kvalitet på tjenestetilbudet skal sikres ved at barneverntjenesten preges av:

- Tilgjengelighet og åpenhet

- Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen

- Aktiv forebyggende innsats i alle kommuner

- Høy barnevernfaglig kompetanse

- Gode informasjonsstrategier om barnevernet

- Godt og stabilt arbeidsmiljø

Revisjonen konkluderte med at barnevernsamarbeidet i stor grad fungerer etter intensjonen, og målsetninger og krav i stor grad er oppfylt. Barnevernssamarbeidet førte til en tjeneste som er mindre sårbar gjennom at det er flere å fordele oppgavene til, og at det ved fravær er flere som kan dekke opp dette.

Nøkkeltall dagens barnevernsamarbeid Bufdirs kommunemonitor viser følgende nøkkeltall (2018) for Sunndal og Tingvoll kommune knyttet til økonomi, kvalitet, dekningsgrad og kapasitet og bakgrunnsinformasjon:

Økonomi Sunndal kommune

Tingvoll kommune

Norge

Utgifter til barnevern pr. barn i befolkningen 0-17 år 5 610 kr 13 228 kr 10 891 kr


7

Utgifter pr. barn i barnevernet 54 971 kr 114 119 kr 134 246 kr

Utgifter pr. barn som bor utenfor hjemmet 553 381 kr 0 kr 441 690 kr

Utgifter pr. barn som får tiltak i hjemmet 37 014 kr 69 406 kr 39 334 kr

Andel av barnevernsutgiftene som går til saksbehandling

69,9 % 71,1 % 30,6 %

Andel av kommunens totale utgifter som brukes på barnevern

1,4 % 3,5 % 3,8 %

Variasjoner knyttet til økonomiske faktorer ved sammenligning av Sunndal og Tingvoll skyldes hovedsakelig forhold knyttet til den enkelte barnevernssak. Utgifter knyttet til den enkelte saken varierer avhengig av hvor omfattende forholdet er, dette er en utgiftspost som er lite forutsigbar for den enkelte kommune og vil variere over tid. Sammenlignet med landet bruker Sunndal og Tingvoll forholdsmessig store ressurser til saksbehandling, og dette viser seg videre med god måloppnåelse på kvalitetsparameter som saksbehandlingstid. Samlet sett er det en kostnadseffektiv drift av barnevernet i Sunndal og Tingvoll sammenlignet med landet for øvrig.

Kvalitet Sunndal kommune

Tingvoll kommune

Norge

Barn i fosterhjem som ikke har fått oppfølging i tråd med lovkrav

0 % 0 % 9,3 %

Tilsynskrav i fosterhjem som ikke er oppfylt 0 % 10 % 15,3 %

Fristbrudd i undersøkelsessaker 0 % 2,5 % 10,3 %

Barn i hjelpetiltak med tiltaksplan 97,3 % 92 % 74,6 %

Barn i hjelpetiltak med evaluert tiltaksplan 92 % 97,3 % 74, 6 %

Antall barn med akuttvedtak per. 1000 i barnebefolkningen

2,9 pr. 1000

- 1,3 pr. 1000

Andel stillinger i barneverntjenesten med fagutdanning pr. 1000 barn 0-17 år

4 stillinger 4,8 stillinger

5 stillinger

Det er god kvalitet på barneverntjenestene som ytes i dag, både i Sunndal og Tingvoll kommune, med svært lav grad av fristbrudd, god oppfølging av tiltaksplaner og tilsynskrav i fosterhjem.

Dekningsgrad og kapasitet Sunndal kommune

Tingvoll kommune

Norge

Barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere i aldersgruppen 0-17 år

6 % 6,2 % 4,3 %

Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 0-17 år

5,7 % 6,6 % 4,9 %


8

Barn som bor utenfor hjemmet i løpet av året i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 0-17 år

1,2 % 1,6 % 1,2 %

Antall barn med hjelpetiltak i hjemmet av alle barn med tiltak 0-17 år (2018)

79,3 % 75 % 72,4 %

Antall barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk 25,3 barn 23,9 barn 18,7 barn

Andel av fosterhjemstiltak i familie og nære nettverk 22,2 % - 33,2 %

Sunndal og Tingvoll kommune er ganske like, men skiller seg en del fra landssnittet når det gjelder punktet dekningsgrad og kapasitet. Antall barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk er betydelig høyere i Sunndal og Tingvoll, enn i landet for øvrig. De andre nøkkeltallene indikerer også at det er noe høyere antall på tiltak og undersøkelser.

Bakgrunnsinformasjon Sunndal kommune

Tingvoll kommune

Norge

Andel barn i befolkningen 19,6 % 19,5 % 21,3 %

Andel barn som bor i lavinntektsfamilier 16,3 % 14,3 % 12,8 %

Andel enslige forsørgere med barn under 18 år 22,1 % 22,8 % 17,8 %

Andel i befolkningen med utdanning utover grunnskole 74,4 % 73, 4 % 74,2 %

Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år

2 218 kr 2 095 kr 2 784 kr

Barn med bekymringsmelding i forhold til barnebefolkningen

5,1 % 6,2 % 4,5 %

Punktet bakgrunnsinformasjon viser to ganske like kommuner, både Sunndal og Tingvoll kommune har flere barn i lavinntektsfamilier, flere enslige forsørgere og flere bekymringsmeldinger enn landssnittet. Samlet sett viser nøkkeltall fra Bufdir at det er effektiv drift og god kvalitet på barneverntjenestene som ytes både i Sunndal og Tingvoll kommune.

Alternativ 3: Sunndal kommune deltar i interkommunalt barnevernsamarbeid med Rindal, Surnadal og Tingvoll kommune.

Denne våren har det vært dialog og drøftinger mellom Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll kommune for å se på muligheter for barnevernsamarbeid på Indre Nordmøre. Dette alternativet forutsetter vertskommuneansvaret lagt til Surnadal kommune, med kontorsted både i Surnadal og Sunndal kommune. Dersom det foreslås endringer i forutsetningene, startes en ny saksbehandlings- og drøftingsprosess som tar utgangspunkt i endringene.

Arbeidsgruppen bestod av: Kommunedirektør Sunndal kommune, Randi Dyrnes Kommunedirektør Surnadal kommune, Knut Haugen Rådmann Rindal kommune, Birgit Reisch


9

Assisterende rådmann Tingvoll kommune, Bjørn Sletbakk Kommunalsjef Surnadal kommune, Gunhild Eidsli Helsesjef Sunndal kommune, Britt Iren Bæverfjord Barnevernleder Nesset, Sunndal og Tingvoll kommune, Marianne Romfo Barnevernleder Halsa, Rindal og Surnadal kommune, Rita Helen Aarnes Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Sunndal, Gerda Sporsem Lervik Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Surnadal, Tove Naterstad Hovedtillitsvalgt FO Sunndal, Marianne Lilleby Hovedtillitsvalgt FO Surnadal, Lillian Væge Glærum

Det ble gjennomført 4 drøftingsmøter samt 1 Skype møte. Vedlagt «Rapport interkommunal

barneverntjeneste Indre Nordmøre» og utkast til samarbeidsavtale «Avtale om interkommunalt barnevernsamarbeid mellom kommunene, Surnadal, Sunndal, Rindal og Tingvoll» beskriver resultatet av denne prosessen.

Utgangspunkt og bakgrunn for dialog mellom kommunene Alle kommunene deltar i dag i respektive interkommunale barnevernsamarbeid etter vertskommunemodell:

- Interkommunal barneverntjeneste mellom kommunene Halsa, Rindal og Surnadal

- Interkommunal barneverntjeneste for Nesset, Sunndal og Tingvoll kommune

Begge barnevernsamarbeidene endrer omfang fra 2020. Dette på grunn av kommunereform da Halsa går over til Heim kommune, og Nesset går inn i Molde kommune.

Kommunene deler en felles oppfatning av at barneverntjenesten må ha et tilstrekkelig omfang for å være robust nok og rustet til å levere gode tjenester og sikre rekruttering av fagfolk. Barnevernreform og ny barnevernlov fra 2017, gir både økt ansvar og økt myndighet til kommunene. Reformen vil jamfør sentrale styringssignal tilføre mer penger til kommunen, dette skal brukes til tidligere innsats, flere tiltak og bedre forebygging rettet mot familier som har det vanskelig. Barneverntjenesten må i framtiden være rustet til å møte de nye behovene og nå de målene som ligger i reformen. Det er slik naturlig å vurdere samarbeid med andre kommuner for å videreutvikle kompetanse og bygge videre på to solide fagmiljø til beste for barn og familier.

Arbeidsgruppen beskriver følgende forventninger og mulige ulemper til en felles barneverntjeneste på Indre Nordmøre:

- det vil kunne tilføre økt kompetanse og gjennom dette øke sjansene for å skape en bedre og mer robust barneverntjeneste.

- Det vil kunne øke mulighetene for å beholde og rekruttere kvalifiserte medarbeidere

- Det vil kunne åpne for felles opplæring innen fagsystem, felles opplæring og oppfølging av for eksempel tilsynsførere, en oppgave som nylig ble overført fra Fylkesmannen.

- Det vil kunne åpne for en styrking av tiltakssiden, gjennom utvikling av hjelpetiltak som kan brukes på tvers av kommunene i barnevernsamarbeidet.

- Det vil åpne for samarbeid rundt veiledning av fosterhjemmene, en oppgave som overføres fra statlig nivå (Bufetat) til kommunene i den kommende reformen.


10

- I en utbygd tjeneste vil det også være enklere å ivareta personvern og rettssikkerhet til brukerne, og lettere å imøtekomme brukerne med rett tjeneste til rett tid. Det vil også kunne gjøre det enklere å arbeide med forebyggende tiltak.

Arbeidsgruppen beskriver også mulige ulemper ved interkommunalt samarbeid mellom Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll:

- Et samarbeid over et større geografisk område vil medføre utfordringer som økt tidsbruk til reising, samarbeidsmøter, oppfølging og kontakt med brukere og familier

- Det kan føre til at en mister kvalifiserte medarbeidere.

- Det kan ut fra dette være uheldig å endre kontorstrukturen fra dagens struktur med to kontor uansett form på framtidig samarbeid.

- Opprettelse av to separate kontorer (Sunndal og Surnadal) kan hindre god faglig samhandling og god ledelse hvis dette ikke får spesielt fokus.

- Det kan bli utfordrende å opprettholde kontakten med samarbeidsparter i kommunene.

Ved etablering av to jevnstore hovedkontor, anbefales det opprettelse av stedlige fagleder stillinger underlagt barnevernleder. Barnevernloven utelukker mulighet for delt administrativ og juridisk ledelse, og det er således krav om en overordnet barnevernleder.

Innbyggertall og barnepopulasjon i kommunene Samlet innbyggertall og barnepopulasjon i kommunene (tall hentet fra SSB 2019) gir et bilde av driftsgrunnlaget:

Samlet innbyggertall Antall barn 0- 17 år

Interkommunalt barneverntjeneste mellom kommunene Halsa, Rindal og Surnadal

Halsa 1 574 281

Rindal 2 028 414

Surnadal 5 928 1 128

Sum 9 530 1 823

Sum etter 2020 7 956 1 542

Interkommunal barneverntjeneste for Nesset, Sunndal og Tingvoll

Nesset 2 956 564

Sunndal 7 106 1 362

Tingvoll 3 045 578

Sum 13 107 2 504

Sum etter 2020 10 151 1 940


11

Barnevernsamarbeid mellom Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll kommune kan gi et befolkningsgrunnlag tilsvarende 19 527 innbyggere, herav 3 482 barn (0-17 år).

Likheter og ulikheter mellom dagens to barnevernsamarbeid

Barnevernsamarbeidene er ganske jevnstore, og det er omtrent like store avstander fra kontor til ytre grense i kommunene. Barnevernsamarbeidene har i perioder høyt sykefravær (12 – 17 %, varierer), og dette nivået er omtrent likt for begge. Det er liten turnover i ansattgruppen i begge kontorene, flere ansatte har lang fartstid.

Samlet oversikt over antall ansatte fordelt på de to barnevernsamarbeidene:

Barnevernsamarbeid Nesset, Sunndal og Tingvoll Halsa, Surnadal og Rindal

Årsverk totalt 12 11,6

Saksbehandler/ barnevern konsulent

9 8,4

Hjemmekonsulent 1 1,5

Leder 1 1

Merkantil 1 0,7

Samlet kompetansenivå for begge barnevernsamarbeidende ser slik ut:

• 3 årig høgskoleutdanning – barnevern/ sosionom (18 ansatte). Av disse: - 3 ansatte med master i sosialt arbeid/ barnevern - 1 ansatt med videreutdanning barnevernledelse - 1 ansatt med videreutdanning psykososialt arbeid barn og unge - 1 ansatt med videreutdanning i familieterapi - 1 ansatt med videreutdanning i rusproblematikk - 1 ansatt med videreutdanning i barnevern

• 1 vernepleier

• 1 barnehagelærer

• 1 ansatt med hovedfag i psykologi

• 1 barnepleier

• 2 ansatte innen kontorfag uten fagbrev

Forskjeller mellom barnevernsamarbeidene med tanke på arbeidsforhold, avtaler, organisering med mer er kartlagt av en egen gruppe. Gruppen er sammensatt av personalleder/ sjef i Surnadal og Sunndal kommune, barnevernledere, hovedtillitsvalgte for Fagforbundet i Surnadal og Sunndal kommune, hovedtillitsvalgte for FO i Surnadal og Sunndal kommune. Gruppen har gjennomført 2 møter. Kartleggingen viser at det er forskjeller mellom de to kommunene og barnevernsamarbeidene, likevel kan en samlet sett anse at Surnadal og Sunndal kommune tilbyr jevngode arbeidsvilkår til sine ansatte. Dersom nytt barnevernssamarbeid etableres med Surnadal kommune som vertskommune, gjelder regler for virksomhetsoverdragelse jamfør arbeidsmiljølovens kapittel 16. Dette innebærer at alle ansatte i Sunndal beholder sin lønn og sine rettigheter ut fra gjeldende


12

arbeidsavtale. Det som følger av rettigheter og plikter etter ens egen arbeidsavtale videreføres i tidsrommet avtalen gjelder. Samtidig er det ikke selvsagt at man får beholde alt som inngår i overordnede avtaler fra «gammel» kommune/ ordning. Det er her behov for å etablere overgangsordninger for den enkelte ansatte.

Dersom etablering av felles barneverntjeneste blir en realitet, skal det nedsettes en arbeidsgruppe som skal arbeide med å reorganisere og reetablere barneverntjenesten.

Nøkkeltall for de to barnevernsamarbeidene

Bufdir sin kommunemonitor er en samling med indikatorer som gir kommuner mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner og barneverntjenester. I følgende avsnitt sammenlignes de to barnevernsamarbeidene, i tillegg til nøkkeltall for Møre og Romsdal og Norge. Dette gjennomgås også i «Rapport Interkommunal barneverntjeneste Indre Nordmøre» s. 6 – 10.

Kommunemonitoren tar utgangspunkt i fire områder:

• Dekningsgrad og kapasitet

• Kvalitet

• Økonomi

• Bakgrunnsinformasjon

Dekningsgrad og kapasitet Verdi for kommunene

Verdi for Møre og Romsdal

Verdi for Norge

Barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere i aldersgruppen 0-17 år (2017)

Nesset, Tingvoll og Sunndal (samarbeid)

5,6 % 4,6 %

4,3 % Surnadal,

Rindal og Halsa (samarbeid)

4 %

Barn med undersøkelser i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 0-17 år (2017)


5,6 % 4,1 %

4,9 % Surnadal,


5 %

Barn som bor utenfor hjemmet i løpet av året i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 0-17 år (2017)


- 1,1 %

1,2 % Surnadal,


-

Andel barn med hjelpetiltak i hjemmet av alle


- 76,5 %

72,4 %


13

barn med tiltak 0-17 år (2017)

Surnadal, Rindal og Halsa (samarbeid)

-

Andel av fosterhjemstiltak i familie og nære nettverk (2018)


- - 33,2 %


-

Antall barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk (2017)


22,5 barn 19,1 barn

18,7 barn


13,9 barn

Dekningsgrad og kapasitet viser i grove trekk at Nesset, Sunndal og Tingvoll kommune har noe høyere aktivitet knyttet til andel barn med tiltak og andel barn med undersøkelser sammenlignet med Halsa, Rindal og Surnadal kommune, se tabell ovenfor. I tillegg er det flere barn (med undersøkelse eller tiltak) per årsverk i Nesset, Sunndal og Tingvoll (22,5 barn) sammenlignet med Halsa, Rindal og Surnadal (14,4 barn)

Kvalitet Verdi for kommunene


Verdi for Norge

Barn i fosterhjem som ikke har fått oppfølging i tråd med lovkrav (2018)


0 % 7,9 %

9,3 %


11,1 %

Tilsynskrav i fosterhjem som ikke er oppfylt (2018)


4,3 % 21,4 %

15,3 %


15 %

Fristbrudd i undersøkelsessaker (2018)


1,6 % 9 %

10,3 % Surnadal, Rindal

og Halsa (samarbeid)

19,2 %

Barn i hjelpetiltak med tiltaksplan (2018)


95,9 % 70,7 %

74,6 %


46,5 %


14

Barn i hjelpetiltak med evaluert tiltaksplan


91,5 % 82,3 %

89,7 %


88,1 %

Antall barn med akuttvedtak pr. 1000 i barnebefolkningen (2018)


- 1,4 pr. 1000

1,3 pr 1000


2,8 pr. 1000

Antall stillinger i barneverntjenesten med fagutdanning pr. 1000 barn 0-17 år (2018)


4,2 stillinger 4,3 stillinger

5 stillinger


5,8 stillinger

Kvalitetsfaktorene i tabellen ovenfor viser at Nesset, Sunndal og Tingvoll skårer bra på oppfølging av barn i fosterhjem, fristbrudd og tiltaksplan for barn i hjelpetiltak. Dette gjelder både sammenlignet med Surnadal, Rindal og Halsa, fylket og landet for øvrig. Surnadal, Rindal og Halsa skårer her noe høyere enn snittet for fylket og landet gjeldende fristbrudd i undersøkelsessaker og ligger lavere ved utforming av tiltaksplan for barn i hjelpetiltak. Surnadal, Rindal og Halsa skårer tilsvarende landsnittet gjeldende tilsynskrav i fosterhjem, og bedre enn fylkessnittet. Surnadal kommune skårer bra når det gjelder kompetanse/ andel stillinger med fagutdanning. Dette gjelder både sammenlignet med fylket, landet for øvrig og Nesset, Sunndal og Tingvoll.

Økonomi Verdi for kommunene


Verdi for Norge

Utgifter til barnevern pr. barn i befolkningen 0-17 år (2018)


7 519 kr 8 889 kr

10 891 kr


11 594 kr

Utgifter pr. barn i barnevernet (2018)


77 477 kr 112 461 kr

134 246 kr


149 901 kr

Utgifter pr. barn som bor utenfor hjemmet (2018)


375 270 kr 389 067 kr

441 690 kr Surnadal, Rindal


-

Nesset, Tingvoll og Sunndal

39 740


15

Utgifter pr. barn som får tiltak i hjemmet (2018)

(samarbeid) 32 055 kr 39 334 kr


-

Andel av barnevernutgiftene som går til saksbehandling (2018)


64 % 34,9 %

30,6 %


46,4 %

Andel av kommunens totale utgifter som brukes på barnevern (2018)


1,9 % 3 %

3,8 %


3,1 %

Økonomiske faktorer viser en nokså jevn skår mellom de to barnevernsamarbeidene (se tabell ovenfor). Hovedforskjellene her er knyttet til utgifter per barn i barnevernet, samt andel av barnevernsutgifter som går til saksbehandling. Nesset, Sunndal og Tingvoll bruker mindre andel av kommunens totale utgifter sammenlignet med fylket, landet for øvrig og Surnadal, Rindal og Halsa. Her skårer Surnadal, Rindal og Halsa omtrent på samme nivå som for fylket og landet for øvrig. Nesset, Sunndal og Tingvoll bruker betydelig mer av ressursene til saksbehandling, nærmere dobbelt så mye som for landet for øvrig. Her skårer også Surnadal, Rindal og Halsa over fylkes- og lands snittet. Etablering av barnevernsamarbeid på Indre Nordmøre legger i utgangspunktet ikke opp til ny eller økte kostnader for den enkelte kommune, likevel er det vanskelig å forutse dette før fullføring av virksomhetsoverdragelsen med forhandlinger og harmonisering knyttet til dette.

Bakgrunnsinformasjon Verdi for kommunene


Verdi for Norge

Andel barn i befolkningen (2018)


19,4 % 21,5 %

21,3 %


19,7 %

Andel barn som bor i lavinntektsfamilier (2017)


14,7 % 10,7 %

12,8 %


9,7 %

Andel enslige forsørgere med barn under 18 år (2018)


20,4 % 17 %



15,5 %


16

Andel i befolkningen med utdanning utover grunnskole (2018)


72,8 % 73,2 %

74,2 %


72,1 %

Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år (2018)


2 417 kr 2 818 kr

2 784 kr


2 719 kr



5,1 % 3,8 %

4,5 %


4,4 %

Bakgrunnsinformasjon viser en del likhetstrekk mellom barnevernsamarbeidene. Nesset, Sunndal og Tingvoll skiller seg ut fra Halsa, Rindal og Surnadal ved at det er flere barn i lavinntektsfamilier, større andel enslige forsørgere og et høyere forbruk knyttet til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste per innbygger (0-20 år). Det er også en noe høyere andel med bekymringsmeldinger i forhold til barnebefolkningen i Nesset, Sunndal og Tingvoll kommune (4,8%) sammenlignet med Halsa, Rindal og Surnadal kommune (3,1 %).

ROS-analyse etablering av Indre Nordmøre barneverntjeneste Arbeidsgruppen identifiserte sannsynlige risiko-områder ved etablering av felles barneverntjeneste, og det ble utført en ROS-analyse til disse faktorene:

• Kulturforskjeller og samarbeid: samkjøring av to arbeidsmiljø og kulturer.

• Mål om sykefravær under 10 %: dagens sykefravær i begge barnevernsamarbeidene er i dag høyere enn dette, og ligger noenlunde på likt nivå (variasjoner).

• Reiseavstand: større geografisk område vil innebære mer reising.

• God tjenestekvalitet: samkjøring av målsetninger, praksis og daglig drift.

• Teknologi: Samkjøring elektronisk journalsystem kan medføre utfordringer med dokumentasjon i en periode.

ROS-analysen ble gjennomført av: Kommunalsjef/ tjenesteleder i Surnadal og Sunndal kommune, barnevernledere, verneombud barnevernet Surnadal, og verneombud barnevernet Sunndal.

Før ROS-analysen startet ble det avklart hva som skulle ligge til grunn for å skåring av sannsynlighet og konsekvens:

Sannsynlighet

1. Lite sannsynlig Vil mest sannsynlig ikke skje/ aldri hørt om

2. Mindre sannsynlig Vil mest sannsynlig ikke skje/ har hørt om


17

3. Sannsynligvis Vil kunne skje en gang per år

4. Meget sannsynlig Vil kunne skje månedlig/ flere ganger per år

5. Svært sannsynlig Vil kunne skje ukentlig

Konsekvens

1. Ubetydelig Ubetydelig personskade/ helseskade. Konsekvens ikke merkbar

2. Mindre farlig Mindre personskade/ helsefare. Noen dagers fravær. F.eks. lengre ventetid

3. Farlig Alvorlig skade/ sykdom, langvarige følger

4. Kritisk Varig mèn, invaliditet, uførhet, fristbrudd, tap av omdømme organisasjon

5. Meget kritisk Dødsfall, erstatningssaker, alvorlige strafferettslige forhold

Mulige hendelser/ risiko ble skissert for hvert enkelt område, med en beskrivelse av eksisterende tiltak og en vurdering av sannsynlighet og konsekvens. Der risikonivået ble middels eller høyt, ble det foreslått nye tiltak for å forebygge risiko. Samlet risiko-vurdering viser gjennomsnittlig skår av mulige hendelser/ risiko for det enkelte område. Tabellen nedenfor viser at alle områder med ett unntak, havner på lavt risikonivå etter at nye tiltak er iverksatt. Unntaket er reiseavstand, tiltak kan bidra til å senke risiko-nivået noe, likevel er det utfordrende å endre på geografiske forhold.

Samlet risikovurdering

Risiko før tiltak

Risiko etter tiltak

Mål/ krav Målnr.

Sannsynlighet

Konsekvens

Risiko-nivå

Sannsynlighet

Konsekvens

Risiko-nivå

Kulturforskjellar og samarbeid i ny felles eining

M1 3 2 Middels 2 2 Lav

Sjukefråvær under 10 %

M2 3 3 Høy 2 2 Lav

Reiseavstand- mellom kontor og ved oppfølging

M3 4 2 Høy 3 2 Middels

God tjenestekvalitet


Teknologi



18

Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Nedbemanning, omstillinger og endringer i produksjon og arbeidsprosesser skjer hyppigere enn tidligere, dette øker behovet for dialog mellom den enkelte arbeidstaker, tillitsvalgt, verneombud og arbeidsgiver. Sunndal kommune har i dag et fungerende system for medvirkning og medbestemmelse på arbeidsplassen, rammene for dette er beskrevet i Hovedavtalen (tariff-avtalte medvirknings- og medbestemmelses ordninger) og i arbeidsmiljøloven. Hovedavtalen skal være et virkemiddel for å sikre og legge til rette for gode prosesser mellom partene, samarbeidet må baseres på tillit og gjensidig forståelse for partenes ulike roller.

Både vernetjeneste, tillitsvalgte og bedriftshelsetjeneste er viktige støttespillere som bidrar til å sikre gode prosesser og at ansattes rett til medvirkning ivaretas.

I Sunndal kommune er det tilrettelagt for medvirkning og medbestemmelse på flere måter, gjennom flere ulike ordninger og på flere arenaer. Medvirkning kan bety: - Individuell medvirkning der den enkelte arbeidstaker høres, deltar i tilrettelegging av egen arbeidssituasjon og ivaretar egne rettigheter - Representativ medvirkning: representanter for ansatte deltar i drøftinger og får informasjon om arbeidsplassen/ organisasjonen og forhold av betydning for arbeidstakerne. - Kommuneloven har bestemmelser som sikrer ansatte representasjon i utvalg og nemder som behandler saker mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte.

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning utdyper bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og fastslår arbeidsgivers plikt til å ta med arbeidstakere eller deres representanter på råd.

Eksempler på medvirkningskanaler ansatte i Sunndal kommune har i dag er:

- Årlig medarbeidersamtale

- Personalmøter på avdelingen

- Årlige arbeidsmiljø kartlegginger for eksempel vernerunder og kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø

- Faste medvirkningsmøter mellom tjenesteleder og hovedtillitsvalgte (minst to ganger per år)

- Arbeidsmiljøutvalget

- Avvikssystem (Compilo) som verktøy for å melde fra om eget arbeidsmiljø

Medvirkning er viktig ut fra flere hensyn:

- demokrati- og rettferdighetshensyn

- effektivitet på arbeidsplassen

- bidrar til godt arbeidsmiljø

- bidrar til lavere sykefravær

- skaper bedre forståelse for valg arbeidsgiver tar og kan føre til større oppslutning

Det er lagt ved oversikt over gjennomførte møter med mulighet for informasjon og medvirkning for ansatte i Sunndal kommune knyttet til utvikling og endring av barnevernssamarbeidet Nesset, Sunndal og Tingvoll. Denne oversikten er gjennomgått på personalmøte sammen med ansatte i barnevernet Nesset, Sunndal og Tingvoll, og hovedtillitsvalgte Fagforbundet og FO. Nesset kommune informerte tidlig om sin kommende oppsigelse av avtale om barnevernsamarbeid, og


19

ansatte ble slik informert om dette første gang i januar 2018 og om at det var behov for å arbeide med nye løsninger for å beholde eller styrke dagens driftsnivå.

En oppsummering av informasjons- og medvirkningsmøter hvor framtidig organisering av barneverntjenesten har vært omhandlet fra januar 2018 til juni 2019:

Hvem kalles inn: Antall

Personalmøter barnevernet Fast fora, barnevernleder kaller inn. Alle ansatte deltar, helsesjef deltar

6 møter

Medvirknings- og samarbeidsmøte helse- og barneverntjenesten

Hovedtillitsvalgte fra Fagforbundet, FO (Fellesorganisasjonen), NSF (Norsk sykepleierforbund). Helsesjef kaller inn til og leder møtet

4 møter

Drøftingsmøte «Indre Nordmøre interkommunale barnevern»

-Rådmann Sunndal -Rådmann Surnadal -Rådmann Tingvoll -Rådmann Rindal -Hovedtillitsvalgte fagforbundet Surnadal og Sunndal - Hovedtillitsvalgte FO Surnadal og Sunndal - Barnevernleder Halsa, Surnadal og Rindal - Barnevernleder Nesset, Sunndal og Tingvoll - Helsesjef Sunndal - Kommunalsjef Surnadal

4 møter + 1 skype-møte

Felles fagdag ansatte i Surnadal og Sunndal

-Hovedtillitsvalgte Fagforbundet Sunndal og Surnadal -Hovedtillitsvalgte FO Sunndal og Surnadal -Barnevernledere -Ansatte begge barnevernsamarbeidene

1

IK barnevern gjennomgang av vilkår for ansatte i de to barnevernsamarbeidene.

-Kommunalsjef Surnadal -Helsesjef Sunndal -Hovedtillitsvalgte i Fagforbundet fra Sunndal og Surnadal -Hovedtillitsvalgte i Fellesorganisasjonen fra Sunndal og Surnadal -Barnevernleder Surnadal -Barnevernleder Sunndal

2

Internt avklaringsmøte i Sunndal

-Kommunedirektør -Ansatte ved Nesset, Sunndal og Tingvoll barnevernsamarbeid

1


20

-Barnevernleder -Helsesjef -Verneombud

Drøftingsmøte og planlegging - Personalsjef Sunndal kommune - Personalsjef Surnadal kommune - Hovedtillitsvalgte Fagforbundet og FO Surnadal og Sunndal kommune - Barnevernleder Halsa, Surnadal og Rindal - Barnevernleder Nesset, Sunndal og Tingvoll

2

Medarbeiderundersøkelse/ spørreundersøkelse ansatte

Ansatte i begge barnevernsamarbeidene besvarte undersøkelsen

1

ROS-analyse vedrørende etablering av indre Nordmøre barneverntjeneste

- Kommunalsjef Surnadal - Helsesjef Sunndal - Barnevernleder Halsa, Surnadal og Rindal - Barnevernleder Nesset, Sunndal og Tingvoll - Verneombud Surnadal - Verneombud Sunndal

1

Drøftingsmøter knyttet til mulig organisering av felles barneverntjeneste på Indre Nordmøre ble sluttført juni 2019, og det ble da gjennomført en spørreundersøkelse blant de ansatte. Kartleggingen blant ansatte gjeldende retningsvalg omhandler de tre alternativene som foreligger i denne saken.

Arbeidet med ny organisering av barnevernet har nå pågått 1 1/2 år. Våren 2018 gikk Sunndal, Surnadal og Tingvoll kommune sammen og utarbeidet en søknad til Fylkesmannen om skjønnsmidler for å tilrettelegge for en utredning av mulige samarbeidsvalg. Søknaden ble avslått. Etter politisk behandling i kommunene, ble det klart for formelle drøftingsmøter for å se på muligheten for etablering av felles barneverntjeneste på Indre Nordmøre i januar 2019.

Ansatte i barnevernet; tilbakemeldinger og ståsted

Ansatte i barnevernet Nesset, Sunndal og Tingvoll besvarte en anonym spørreundersøkelse gjeldende framtidig organisering av barnevernet. De ansatte ble spurt om å plassere hvilken organisering de foretrakk på en skala fra 0 -10, i tillegg til mulighet for å kommentere i fritekst. O er dårligst og 10 er beste skår. Undersøkelsen hadde god oppslutning, det var 13 av 15 ansatte som besvarte denne. For å bevare anonymiteten i besvarelsene er oppsummeringen omregnet til poeng.

Besvarelsene fordelte seg slik: Alternativ 1: Sunndal kommune organiserer egen barneverntjeneste: svarene fordeler seg fra 5 og nedover mot 0 på skalaen. Sammenlagt fikk dette alternativet 32 poeng av 140 mulige.


21

Alternativ 2: Sunndal og Tingvoll kommune fortsetter videre i dagens interkommunale samarbeid uten Nesset: samtlige svar er fra 7 poeng og oppover. Ti ansatte ga toppskår (10 poeng), sammenlagt fikk dette alternativet 124 poeng av 140 mulige.

Alternativ 3: Sunndal deltar i barnevernsamarbeid med Rindal, Surnadal og Tingvoll kommune. Svarene fordelte seg her nærmest over hele skalaen, sammenlagt fikk dette alternativet 40 poeng av 140 mulige.

Undersøkelsen på individnivå bekrefter signal ansatte har sendt i møter, brev og avisinnlegg. Ansatte i barnevernet Nesset, Sunndal og Tingvoll ønsker å fortsette i dagens samarbeid, og begrunner dette faglig. De opplever at prosessen har vært for rask, og at de ulike alternativene må belyses bedre. Tilbakemeldingene viser også en gjennomgående uenighet i at et større samarbeid vil føre til bedre kvalitet på tjenestene, styrke rekruttering med mer.

Nærmere om ansattes kommentarer til alternativene

Ansatte kommenterer i undersøkelsen hvert enkelt alternativ i fritekst, her følger en grov oppsummering av innspill og synspunkt.

Ansattes innspill til alternativ 1, Sunndal organiserer egen barneverntjeneste: Alternativet med minst oppslutning er at Sunndal organiserer barneverntjeneste på egen hånd. Ansatte uttrykker her at tjenesten blir for liten (ca. 6 ansatte) og sårbar ved fravær eller perioder med høyt arbeidstrykk. Et lite fagmiljø kan ha problemer med å opprettholde tilstrekkelig fagutvikling, fagkompetanse og habilitet. I dag prøver barnevernet å fordele saker slik at saksbehandler ikke blir for nær i de enkelte sakene, eller at en kjenner familiene fra før. Alternativet innebærer en vesentlig reduksjon av antallet ansatte, dette vurderes som negativt. Det er også ansatte som fremhever at de likevel vil foretrekke dette alternativet framfor organisering i en stor enhet som Indre Nordmøre barneverntjeneste vil innebære.

Ansattes innspill til alternativ 2, Sunndal og Tingvoll fortsetter i dagens samarbeid: Et klart flertall av de ansatte mener det beste alternativet er at Sunndal og Tingvoll kommune fortsetter videre i dagens interkommunale samarbeid. En tjeneste som dekker om lag 10 000 innbyggere anses som en perfekt størrelse, ikke for liten og ikke for stor. Dagens tjeneste fungerer godt, og videreføring vil innebære kun små endringer i dagens drift. De ansatte vil slippe å gå gjennom store forandringer og eventuelt bytte av arbeidsgiver, noe som kan medføre mye mistrivsel og oppsigelser. Dette alternativet gir slik mer stabilitet for tjenesten. Barnevernet Nesset, Sunndal og Tingvoll er i dag preget av en god kultur, de ansatte utgjør et godt team som står på for å gjøre en god jobb for barna. Sunndal og Tingvoll kommune sammen utgjør en passe stor barneverntjeneste. Det er da fortsatt mulig å være et synlig barnevern som både familier og instanser skal føle at de har mulighet til å kontakte, der en har et tett og godt samarbeid rundt de barna som trenger det. Sunndal og Tingvoll er nabokommuner som kjenner hverandre godt. Det er viktig at den som jobber med barnevern har et eierforhold til sitt arbeid, god kjennskap til området arbeidet favner er svært viktig. Fagmiljøets størrelse sikrer habilitet, det vil være mulig å opprettholde veletablert drift med ulike team, med gode muligheter for å videreutvikle fagkompetansen. Dette alternativet gir en stabil og godt kjent tjeneste framover, og en slipper å bruke ressurser og krefter på å opprette en ny tjeneste. Tjenesten består i dag av ansatte med mange års erfaring og høy kompetanse som fungerer og jobber godt sammen, med leder på stedet. Det er ro til å utføre jobben med å hjelpe barn/ unge og familier.

Ansattes innspill til alternativ tre, Sunndal deltar i barnevernsamarbeid sammen med Rindal, Surnadal og Tingvoll kommune: Ansatte framhever at en stor tjeneste ikke nødvendigvis er bra. Det medfører større belastning med reising når det geografiske området blir større. Det blir mindre nærhet til barnevernet. I dag bruker vi mye av tiden på å forflytte oss i bil, hvordan skal vi kunne dra nytte av hverandres


22

kunnskap uten å måtte reise mer? Dette fører til mindre effektiv jobbing. Dersom Surnadal kommune blir vertskommune, vil det øke belastningene på de ansatte i form av økt reisetid og avstand til leder. Et klart flertall av de ansatte mener at dette er et dårlig alternativ uavhengig av hvilken kommune som blir vertskommune. De fordelene man kunne hatt ved å bli en større tjeneste er vanskelig å dra nytte av når det er oppdelt i to kontor. Det er for store avstander, to kontor vil gjøre det vanskelig å benytte seg av for eksempel større fagmiljø. I tillegg ytres bekymringer for at ansatte ikke skjermes mot tjeneste i samarbeidskommunene over fjorden, og motsatt. Det er mange ulemper som overskygger eventuelle fordeler. Dette alternativet medfører en stor endring fra dagens organisering. Erfaringer fra tidligere omorganiseringer er at det tar tid (flere år) å få tjenesten på topp etter en slik sammenslåing. Dette kan medføre at brukerne av tjenesten i en periode vil få et dårligere tilbud. De ansatte må gå gjennom en stor endring, og når dette i tillegg er noe ansatte er imot vil dette være en stor belastning. Det å bli tvunget over til en ny arbeidsgiver, skaper mye uro og usikkerhet blant ansatte. Slike psykososiale endringer på arbeidsplassen kan medføre økt belastning på den enkelte ansatte, mer sykmeldinger, oppsigelser og dårligere trivsel. Barnevernet opplever på landsbasis rekrutteringsproblemer og stor utskifting av de ansatte. Den nåværende tjenesten har dyktige og motiverte ansatte som trives i jobben, og har vært stabile i flere år. En sammenslåing med Surnadal og Rindal (og med Surnadal som vertskommune), vil med stor sannsynlighet føre til at flere oppsigelser, med flere påfølgende nyansettelser. Det tar tid å bli trygg som ansatt i barneverntjenesten; det krever minst ett års erfaring, og man trenger lang tid før man for eksempel kan ha ansvar for like mange saker som erfarne kollegaer. Sett i sammenheng med generelle rekrutteringsutfordringer, vil dette øke ustabilitet og belastning på gjenværende ansatte. Det kan ende med at brukerne får et dårligere tilbud enn i dag. Det vil også være mulig å samarbeide om fagutvikling osv. uten å bli sammenslått. Dagens organisering fungerer godt, det vil ikke bli store endringer uten Nesset, så hvorfor ødelegge noe som fungerer bra? Det er også ansatte som kommenterer at et slikt samarbeid kan være bra, men da med et ansettelsesforhold til Sunndal kommune som i dag. Det framheves i flere besvarelser at Sunndal kommune bør være vertskommune dersom dette alternativet skal være attraktivt. Det er noen positive innspill til dette alternativet. En større tjeneste gjør at det er mulig å spesialisere seg i større grad, og det kan være bra med en større tjeneste med tanke på nye oppgaver som overføres fra staten. Likevel kan det være utfordrende å skape en samlende kultur med to ulike kontorer, og det kan medføre utvikling av to ulike kulturer og praksis.

Ansattes kommentarer eller tilbakemeldinger knyttet til undersøkelsen: Flere ansatte skriver det er bra at denne undersøkelsen ble gjennomført, da er det mulig å få lagt fram sine synspunkt og bli hørt. Det er også flere som påpeker at denne undersøkelsen kommer for sent, den burde vært gjennomført i forbindelse med at saken ble drøftet for første gang i administrasjonen. Ansatte opplever at de ikke har blitt godt nok tatt med i saken, bare tillitsvalgte uten å ha forhørt seg med ansatte. De opplever prosessen som uryddig, og at det var forhåndsbestemt at barnevernet skulle slås sammen med Surnadal og Rindal med Surnadal som vertskommune. Mange spørsmål angående ansatte er ikke avklart, og det har vært lite fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet til de ansatte. Det oppleves som at prosessen har kommet sent i gang, og at den nå skal gå svært raskt. Det etterlyses tidligere dialog med ansatte om alternative veivalg, blant annet forutsetningen om Surnadal kommune som vertskommune. Prosessen om eventuell omorganisering har vært krevende for ansatte, med en opplevelse av å bli overkjørt.


23

Forskning og erfaringer gjeldende barnevernsamarbeid

Der er sparsomt med forskning på dette området, her tas det utgangspunkt i Nordlandsforsknings rapport (2015) som ble utarbeidet på oppdrag for Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet, «Interkommunalt samarbeid om barnevern i Norge. En kartlegging av erfaringer.»

I denne rapporten har rådmenn, barnevernledere, representanter for Fylkesmannsembetet og ledere for fylkesnemnda formidlet synspunkter på og erfaringer med interkommunalt barnevern. Rapporten gir innsikt i fordeler og ulemper med organiseringsformen, og avdekker hva samarbeidene har av ressurser, kompetanse og kompetansebehov. Ved utgangen av 2014 hadde 202 norske kommuner etablert interkommunalt samarbeid om barnevern. Antall samarbeid var da totalt 63, fordelt på 17 fylker, med fra ett til syv samarbeid per fylke. Hvert samarbeid hadde fra to til syv deltaker kommuner, men to eller tre kommuner var mest vanlig. Befolkningsstørrelsen varierte mellom kommunene som samarbeidet, fra den minste på 200 innbyggere til den største på rundt 125 000 innbyggere. Vertskommunen er som oftest den største kommunen i regionen, men ikke alltid.

Blant dem forskerne snakket med, var det bred enighet om at større barnevern ikke betyr at barnevernet blir bedre. Kvaliteten på tjenesten øker ikke nødvendigvis i takt med antall ansatte, rapporten peker også på at barneverntjenesten kan bli for stor. Eksempler på ulemper dette kan medføre er flere ledernivå, mer møtevirksomhet, lengre reisevei til de som trenger tjenestene og tap av lokalkunnskap og oversikt. Rapporten påpeker at god ledelse av barnevernet er vel så viktig som størrelsen på barneverntjenesten. Rapporten viser videre til at hovedinntrykket er at den interkommunale organiseringen har styrket barneverntjenestene personellmessig. Det ser ut til at samarbeidene fungerer godt, og utfordringer ofte kan knyttes til tilgang på tjenesten, fordeling av og kontroll med utgifter, og informasjonsflyt.

Det er ikke avklart når en barneverntjeneste blir «for liten» eller «for stor» i rapporten.

Vurdering

Det er en grunnleggende verdi i vår kultur at vi skal beskytte barn mot fysiske og psykiske overgrep, samt sikre barn utviklingsfremmende oppvekstsvilkår. Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper, slik håndterer barnevernet en svært viktig kommunal oppgave. Kommunedirektøren legger frem denne saken til politisk behandling for å legge til rette for at driften også i framtiden kan holde like god kvalitet og være rustet til å møte nye krav og utfordringer. Denne saken presenterer tre mulige veivalg for framtidig organisering av barneverntjenestene i Sunndal. Alternativ en er å gå tilbake til tiden før interkommunale samarbeid, og drive barneverntjenesten for Sunndal alene. Forskning viser til at det også er fordeler med en liten tjeneste, med oversikt og enkel tilgang på tjenesten for barn/ unge og familier. Sunndals kontoret vil da utgjøre omtrent 6 ansatte. Dette er en økning sammenlignet med antall ansatte fra 2011, i tillegg har befolkningsgrunnlaget og barnepopulasjonen gått noe ned. Til tross for dette har antall saker og bekymringsmeldinger i Sunndal økt, barnevernet bruker også mer ressurser på forebygging i dag. Kommunerevisjonsrapporten fra 2014 viser at barnevernssamarbeidet førte til en tjeneste som er mindre sårbar for eksempel gjennom at det er flere å fordele oppgavene til, og at det ved fravær er flere som kan dekke opp dette. Det har også bidratt til bedring av habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen, og styrket forebyggende innsats i lokalsamfunnet. Barnevernreform med økt krav til spissing av kompetanse og nye kommunale oppgaver, krever en bredde og størrelse på barnevernet som det kan være utfordrende å takle i en «liten»


24

barneverntjeneste. Kommunedirektøren ser derfor alternativ 1 som det dårligste alternativet av de tre som foreligger i saken. Ved å velge alternativ to, fortsetter barnevernet videre i dagens interkommunale samarbeid sammen med Tingvoll kommune. Barnevernsamarbeidet i Nesset, Sunndal og Tingvoll har i dag en effektiv drift og leverer tjenester med høy kvalitet. Dette alternativet har bred støtte blant ansatte i barnevernet som mener at dette utgjør i dag en passe stor og oversiktlig barneverntjeneste. Når Nesset går ut av barnevernsamarbeidet vil dette medføre et mindre befolkningsgrunnlag, men også mindre inntekter. Tilsvarende reduksjon i driftsnivå vil i dag utgjøre i overkant av to årsverk. Det er klare fordeler ved å fortsette innen dagens interkommunale samarbeid, i tillegg unngår en uro og turbulens som følger med en omorganisering i en overgangsperiode. Kommunedirektøren ønsker med denne saken å legge til rette for et barnevern som kan møte bredden av oppgaver og kompetansebehov etter nye krav i barnevernreformen. Dersom barnevernet i Sunndal og Tingvoll skal opprettholde samme kvalitet i framtiden, krever dette uansett endringer av dagens drift. Denne våren har det vært drøftingsmøter mellom Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll kommune for å se på mulighetene for å etablere felles barneverntjeneste på Indre Nordmøre. Resultatet av drøftingene foreligger i vedlagt rapport og avtaleutkast. Dette alternativet forutsetter også Surnadal kommune som vertskommune, og etablering av kontorsted både i Sunndal og Surnadal kommune. Dette alternativet innebærer en sammensmelting av to barnevernsamarbeid. Begge barnevernsamarbeidene holder høy kvalitet, og har flere likheter enn ulikheter. Sammen gir de to barnevernsamarbeidene høy og variert kompetanse i personalgruppen. En felles barneverntjeneste kan forenkle og styrke oppfølging av oppgaver som i dag er krevende for begge barnevernssamarbeidene, for eksempel opplæring innen fagsystem. Det gir også mulighet til å samarbeide om oppgaver som det kommunale barnevernet nylig har fått overført fra Bufetat og Fylkesmannen; som veiledning av fosterhjemmene og oppfølging av tilsynsførere. Ansatte i barnevernet Nesset, Sunndal og Tingvoll mener at fordelene ved dette alternativet overskygges av ulempene. De peker blant annet på at økt geografisk område fører til mer reisetid, mindre tilgjengelighet for barn/ unge og familier samt samarbeidspartnere. Dette støttes også av funn i rapporten til Nordlandsforskning. Det er sterk motstand blant ansatte i Sunndal knyttet til dette alternativet, de opplever at de ikke har blitt hørt. Dette innebærer en belastning og risiko ved realisering av felles barneverntjeneste på Indre Nordmøre. Ansattes innspill må da tas inn i prosjekt for å sikre best mulig kvalitet. Kommunedirektøren mener også at ved å videreføre dagens kontorløsning i Surnadal og Sunndal kommune, kan slike effekter forebygges og sikre fortsatt god tilgang for samarbeidsparter, barn/ unge og familier, i tillegg til å innebære stabilitet for arbeidsmiljøet. I tillegg vil det geografiske området til dagen barnevernssamarbeid reduseres når Halsa og Nesset kommune går. Eksempelvis er det i dag 77 km fra Sunndalsøra sentrum til Eikesdal. Ved nytt samarbeid vil dette falle bort, avstanden fra Sunndalsøra til Rindalsskogen er da 83 km. ROS-analysen som ble gjennomført viser at det er behov for god planlegging og gjennomføring av tiltak for å sikre best mulig måloppnåelse ved en sammenslåing. Opprettelse av to separate kontorfellesskap kan hindre god faglig samhandling og god ledelse hvis ikke dette følges opp på en planmessig og strategisk måte. Barneverntjenesten er til for våre mest sårbare innbyggere, barn og unge som har krav på ulike tjenester. Slik er det viktig for kommunen å være trygg på at vi beveger oss fra en godt fungerende tjeneste i dag, til noe som er enda bedre. Kommunedirektøren mener at det er flere ting som taler for at etablering av felles barneverntjeneste på Indre Nordmøre kan føre til det. Utfordringene innen barneverntjenesten ser dessverre ikke ut til å bli mindre, samtidig som oppgavene og krav til innhold øker. Da er det riktig at vi forbereder oss på dette, og styrker oss for å møte disse utfordringene.


25

Kommunedirektøren innstiller på at kommunestyret støtter forslaget om å etablere en interkommunal barneverntjeneste for Sunndal, Tingvoll, Surnadal og Rindal med Surnadal som vertskommune. Det forutsettes at det etableres kontorsted på Sunndalsøra.

Vedlegg

Rapport interkommunal barneverntjeneste Indre Nordmøre Prosessoversikt medvirkning og informasjon Avtale om interkommunalt barnevernsamarbeid mellom kommunene Surnadal, Sunndal, Rindal og Tingvoll

1/19 Barnevernsamarbeid- endringer og muligheter - 19/00513-1 Barnevernsamarbeid- endringer og muligheter : Rapport interkommunal barneverntjeneste Indre Normdmøre

1

Rapport interkommunal barneverntjeneste Indre Nordmøre


2

Innhold

1. Bakgrunn og strategisk forankring ...............................................................................................3

Kort om barneverntjenestens oppgaver ..........................................................................................3

Prosess og medvirkning...................................................................................................................3

Bakgrunn for utredningen ...............................................................................................................3

Hovedmål og effekter .....................................................................................................................5

2. Dagens situasjon og samarbeidsformer .......................................................................................5

Innbyggertal ....................................................................................................................................6

Nøkkeltal ........................................................................................................................................6

Barnevernvakt-samarbeid ............................................................................................................. 11

3. Styring og organisering .............................................................................................................. 11

Valg av driftsmodell ...................................................................................................................... 11

4. Gjennomføring .......................................................................................................................... 12

Samordning av personell ............................................................................................................... 12

LEDELSE: ................................................................................................................................... 12

IKKE FRISTILLE: .......................................................................................................................... 12

FELLES ORGANISERING: ............................................................................................................. 12

5. ROS-analyse .............................................................................................................................. 13

Samlet risikovurdering – målnivå .................................................................................................. 14

6. Økonomisk ramme/ finansiering ............................................................................................... 14

7. Framdriftsplan med leveranser ................................................................................................. 15


3

1.

2. Bakgrunn og strategisk forankring

Kort om barneverntjenestens oppgaver Barneverntjenestens hovedoppgave er å gi barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner, både i akutte kriser, og ved mer langvarige behov. Det er foreldrene som har ansvar for å gi sine barn omsorg. Hvis foreldrenes omsorg ikke strekker til, kan barneverntjenesten bidra til å sikre barn og unge omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. Barneverntjenesten skal først og fremst gi hjelp og støtte til foreldre slik at de selv kan gi sine barn god omsorg. I samarbeid med foreldre kan barneverntjenesten iverksette ulike hjelpetiltak i familien. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre instanser som skole, barnehage, PPT, helsestasjon m.m., slik at både barn og familien kan få best mulig helhetlig hjelp. Barnevernloven gir også mulighet for å plassere barn utenfor hjemmet når forholdene er slik at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet. Plassering utenfor hjemmet kan skje frivillig i samarbeid med familien, i kortere eller lengre perioder. Dersom foreldrene er uenige i plasseringen må behandlingen foregå i Fylkesnemda.

Prosess og medvirkning Det ble gjennomført et sonderingsmøte medio februar 2019, mellom rådmenn fra Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll, barnevernledere og tjenesteleder Sunndal og kommunalsjef Surnadal. Det er gjennomført tre møter etter dette, gruppen har da også inkludert hovedtillitsvalgte fra FO og Fagforbundet fra begge barnevernsamarbeidene. I tillegg er det gjennomført en felles fagdag mellom ansatte fra begge barnevernssamarbeidene samt et separat informasjonsmøte. Det er også gjennomført anonymisert spørreundersøkelse hvor den enkelte ansatte i barnevernet kan uttale seg om framtidig organisering av barneverntjenesten. Dette er gjennomført for begge barnevernsamarbeidene. Det er utarbeidet et utkast til avtale om interkommunalt barnevernssamarbeid mellom kommunene Surnadal, Sunndal, Rindal og Tingvoll. En egen arbeidsgruppe bestående av personalsjefer i Sunndal og Surnadal kommune, barnevernledere og hovedtillitsvalgte i FO og Fagforbundet i Sunndal og Surnadal kommune, har arbeidet med kartlegging av arbeidsvilkår. Det er sett på muligheten for harmonisering av forskjeller og overgangsordninger for ansatte ved virksomhetsoverdragelse.

Bakgrunn for utredningen Denne rapporten tar utgangspunkt i felles vilje fra kommunene Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll til å se på mulighet for etablering av felles barneverntjeneste etter vertskommunemodellen. Rapporten er praktisk vinklet i forhold til å synliggjøre de forslag en har til felles løsninger for en felles barneverntjeneste. Kommunene deler en felles oppfatning av at barneverntjenesten må ha et tilstrekkelig omfang for å være robust nok og rustet til å levere gode tjenester og sikre rekruttering av fagfolk. Ny barnevernlov (barnevernsreformen) ble vedtatt i juni 2017. Med reformen vil kommunene få et større ansvar for barnevernet, dette medfører et behov for å bygge opp kompetanse innen barneverntjenestene. Begge barnevernsamarbeidene deltar i Bufdir (barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) sitt opplæringsprogram og læringsnettverk. Kompetansereformen i barnevernet har som utgangspunkt at mer kompetanse og kunnskap i barnevernet fører til et bedre barnevern. Målet er at barn i barnevernet skal få tidligere og bedre hjelp, slik at færre barn må flytte hjemmefra. Tiltakene i kompetansereformen skal gi ansatte økt kompetanse i å utrede barns behov og gi rett


4

hjelp. Kommunene må også få bedre muligheter til å bygge opp egne tilbud til barn og familier som sliter med store og sammensatte problem. Det er med andre ord store endringer i vente for det kommunale barnevernet. Det stilles krav til god planlegging og vilje til utvikling av tjenestene, til å finne ut hva som trengs, til hvordan en skal utvikle nødvendig kompetanse og til nye samarbeidsformer for å møte de nye behovene og nå de målene som ligger i reformen. Barnevernsreformen vil gi både økt ansvar og økt myndighet til kommunene. Reformen vil jfr. sentrale styringssignal tilføre mer penger til kommunene – som skal brukes til tidligere innsats, flere tiltak og bedre forebygging rettet mot familier som har det vanskelig. Barneverntjenesten må i framtiden være rustet til å møte de nye behovene og nå de målene som ligger i reformen. Dagens situasjon for begge barneverntjenestene er at omfanget av samarbeidet krymper på grunn av kommunereform. Både Halsa og Nesset kommune går ut av sine samarbeid innen barnevern. Det er naturlig å vurdere samarbeid med andre kommuner for å videreutvikle kompetanse og bygge videre på to solide fagmiljø til beste for barn og familier. Forventninger til et eventuelt nytt interkommunalt samarbeid mellom Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll:

- det vil kunne tilføre økt kompetanse og gjennom dette øke sjansene for å skape en bedre og mer robust barneverntjeneste.

- Det vil kunne øke mulighetene for å beholde og rekruttere kvalifiserte medarbeidere. - Det vil kunne åpne for felles opplæring innen fagsystem, felles opplæring og oppfølging av

for eksempel tilsynsførere, en oppgave som nylig ble overført fra Fylkesmannen. - Det vil kunne åpne for en styrking av tiltakssiden, gjennom utvikling av hjelpetiltak som kan

brukes på tvers av kommunene i barnevernsamarbeidet. - Det vil åpne for samarbeid rundt veiledning av fosterhjemmene, en oppgave som overføres

fra statlig nivå (Bufetat) til kommunene i den kommende reformen. - I en utbygd tjeneste vil det også være enklere å ivareta personvern og rettsikkerhet til

brukerne, og lettere å imøtekomme brukerne med rett tjeneste til rett tid. Det vil også kunne gjøre det enklere å arbeide med forebyggende tiltak.

Mulige ulemper ved interkommunalt samarbeid mellom Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll:

- Et samarbeid over et større geografisk område vil medføre utfordringer som økt tidsbruk til samarbeidsmøter og oppfølging og kontakt med brukere og familier.

- Det kan føre til at en mister kvalifiserte medarbeidere. - Det kan ut fra dette være uheldig å endre kontorstrukturen fra dagens struktur med to

kontor uansett form på framtidig samarbeid. - Opprettelse av to separate kontorer (Sunndal og Surnadal) kan hindre god faglig samhandling

og god ledelse hvis dette ikke får spesielt fokus. - Det kan bli utfordrende å opprettholde kontakten med samarbeidspartnere i kommunene.

Som en samlet vurdering anses fordelene som større enn ulempene ved å gå inn i et nytt interkommunalt samarbeid mellom Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll. Det er lagt som forutsetning at Surnadal kommune er vertskommune, og at det videreføres kontor både i Sunndal, Surnadal. Det er også fremmet et ønske fra Tingvoll kommune om å reetablere kontordager der. Det har vært gjennomført felles fagdag for ansatte i begge barnevernsamarbeidene, med mange gode innspill. Ansatte i begge samarbeidene ønsker en snarlig avklaring av rammer, og tydelig strategi knyttet til utnyttelse av et større fagmiljø. For ansatte som skifter arbeidsgiver er det vesentlig å få rask avklaringer på nye vilkår og rettigheter knyttet til arbeidsforholdet. Det er nå utarbeidet en overgangsavtale som langt på vei avklarer disse spørsmålene. Ansatte i Sunndal er gjennomgående mer skeptiske til utvidelse av dagens samarbeid, og det er gjennomført en egen spørreundersøkelse rettet direkte mot dette.


5

Ansatte i Sunndal ønsker å videreføre dagens samarbeid med Tingvoll, og mener at dette er en passe størrelse med tanke på robust fagmiljø og utvikling. Det geografiske området oppleves da som passelig, for å fortsatt være et synlig barnevern som både familier og instanser kan kontakte, med et tett og godt samarbeid rundt barna som trenger det. For stor geografisk spredning kan også føre til at større del av arbeidsdagen består av reiser og bilkjøring. Erfaringer fra tidligere prosesser tilsier også at slike omorganiseringer og sammenslåinger fører til stor slitasje på ansatte i en innkjøringsfase. Ved etablering av to jevnstore hovedkontor, anbefales det opprettelse av stedlige fagleder stillinger underlagt barnevernleder. Barnevernloven utelukker mulighet for delt administrativ og juridisk ledelse, og det er således krav om en overordnet barnevernleder.

Hovedmål og effekter Målsetting for interkommunal barneverntjeneste Indre Nordmøre er at høy kvalitet på tjenestetilbudet skal sikres ved at barneverntjenesten preges av:

• Tilgjengelighet og åpenhet

• Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen

• Aktiv forebyggende innsats i alle kommunene

• Høy barnevernfaglig kompetanse

• Gode informasjonsstrategier om barnevernet

• Godt og stabilt arbeidsmiljø

• Sikre god rekruttering og forvaltning av kompetanse

3. Dagens situasjon og samarbeidsformer Alle kommunene deltar i dag i respektive interkommunale barnevernssamarbeid etter vertskommunemodell:

• Interkommunal barneverntjeneste mellom kommunene Halsa, Rindal og Surnadal

• Interkommunal barneverntjeneste for Nesset, Sunndal og Tingvoll kommune Begge barnevernssamarbeidene endrer omfang fra 2020. Dette på grunn av kommunereform da Halsa går over til Heim kommune, og Nesset går inn i Molde kommune. Begge samarbeidene skårer bra på BuDir sin kommunemonitor. Dette gjelder dekningsgrad og kapasitet, kvalitet og økonomi.


6

Innbyggertal Samlet innbyggertall i kommunene (tall hentet fra SSB 2019):

Interkommunal barneverntjeneste Halsa, Rindal og Surnadal

Halsa 1 574

Rindal 2 028

Surnadal 5 928

Sum: 9 530

Sum etter 2020: 7 956

Interkommunal barneverntjeneste for Nesset, Sunndal og Tingvoll

Nesset 2 956

Sunndal 7 106

Tingvoll 3 045

Sum: 13 107

Sum etter 2020: 10 151

Barnevernssamarbeid mellom Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll kommune kan gi et befolkningsgrunnlag tilsvarende 19 527 innbyggere.

Nøkkeltal Bufdir sin kommunemonitor er en samling med indikatorer som gir kommuner mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner og barneverntjenester. I følgende avsnitt er interkommunal barneverntjeneste Nesset, Sunndal og Tingvoll sammenlignet med interkommunal barneverntjeneste Halsa, Rindal og Surnadal. I tillegg er det også sett opp mot gjennomsnittlig verdi for fylket. På enkelte av områdene er antallet så lavt at opplysningene ikke kan offentliggjøres av hensyn til personvernet, dette er markert med strek. En annen årsak kan også være at opplysninger om feltet ikke innhentet. Kommunemonitoren tar utgangspunkt i fire områder:

• Dekningsgrad og kapasitet

• Kvalitet

• Økonomi

• Bakgrunnsinformasjon Dekningsgrad og kapasitet viser i grove trekk at Nesset, Sunndal og Tingvoll kommune har noe høyere aktivitet knyttet til andel barn med tiltak og andel barn med undersøkelser sammenlignet med Halsa, Rindal og Surnadal kommune, se tabell neste side. I tillegg er det flere barn (med undersøkelse eller tiltak) per årsverk i Nesset, Sunndal og Tingvoll (22, 5 barn) sammenlignet med Halsa, Rindal og Surnadal (14,4 barn)


7

Dekningsgrad og kapasitet Verdi for kommunene


Verdi for Norge

Barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere i aldersgruppen 0-17 år (2017)


5,6 % 4,6 %



4 %

Barn med undersøkelser i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 0-17 år (2017)


5,6 % 4,1 %



5 %

Barn som bor utenfor hjemmet i løpet av året i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 0-17 år (2017)


- 1,1 %



-

Andel barn med hjelpetiltak i hjemmet av alle barn med tiltak 0-17 år (2017)


- 76,5 %

72,4 %


-

Andel av fosterhjemstiltak i familie og nære nettverk (2018)


- - 33,2 %


-

Antall barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk (2017)


22,5 barn 19,1 barn

18,7 barn

Kvalitetsfaktorene viser at Nesset, Sunndal og Tingvoll skårer bra på oppfølging av barn i fosterhjem, fristbrudd og tiltaksplan for barn i hjelpetiltak. Dette gjelder både sammenlignet med Surnadal, Rindal og Halsa, fylket og landet for øvrig. Surnadal, Rindal og Halsa skårer her noe høyere enn snittet for fylket og landet gjeldende fristbrudd i undersøkelsessaker og ligger lavere ved utforming av tiltaksplan for barn i hjelpetiltak. Surnadal, Rindal og Halsa skårer tilsvarende landsnittet gjeldene tilsynskrav i fosterhjem, og bedre enn fylkessnittet.


8

Surnadal, Rindal og Halsa skårer bra når det gjelder kompetanse/ andel stillinger med fagutdanning. Dette gjelder både sammenlignet med fylket, landet for øvrig og Nesset, Sunndal og Tingvoll.

Kvalitet Verdi for kommunene


Verdi for Norge

Barn i fosterhjem som ikke har fått oppfølging i tråd med lovkrav (2018)


0 % 7,9 %

9,3 %


11,1 %

Tilsynskrav i fosterhjem som ikke er oppfylt (2018)


4,3 % 21,4 %

15,3 %


15 %

Fristbrudd i undersøkelsessaker (2018)


1,6 % 9 %



19,2 %

Barn i hjelpetiltak med tiltaksplan (2018)


95,9 % 70,7 %

74,6 %


46,5 %

Barn i hjelpetiltak med evaluert tiltaksplan


91,5 % 82,3 %

89,7 %


88,1 %

Antall barn med akuttvedtak pr. 1000 i barnebefolkningen (2018)


- 1,4 pr. 1000

1,3 pr 1000


2,8 pr. 1000

Antall stillinger i barneverntjenesten med fagutdanning pr. 1000 barn 0-17 år (2018)


4,2 stillinger 4,3 stillinger

5 stillinger


5,8 stillinger


9

Økonomiske faktorer viser også nokså jevn skår mellom de to barnevernssamarbeidene. Hovedforskjellene her er knyttet til utgifter per barn i barnevernet, samt andel av barnevernsutgiftene som går til saksbehandling. Nesset, Sunndal og Tingvoll bruker mindre andel av kommunens totale utgifter sammenlignet med fylket, landet for øvrig og Surnadal, Rindal og Halsa. Her skårer Surnadal, Rindal og Halsa omtrent på samme nivå som for fylket og landet for øvrig. Nesset, Sunndal og Tingvoll bruker betydelig mer ressurser til saksbehandling, nærmere dobbelt så mye som for landet for øvrig. Her skårer også Surnadal, Rindal og Halsa over fylkes og lands snittet.

Økonomi Verdi for kommunene


Verdi for Norge

Utgifter til barnevern pr. barn i befolkningen 0-17 år (2018)


7 519 kr 8 889 kr

10 891 kr


11 594 kr

Utgifter pr. barn i barnevernet (2018)


77 477 kr 112 461 kr

134 246 kr


149 901 kr

Utgifter pr. barn som bor utenfor hjemmet (2018)


375 270 kr 389 067 kr

441 690 kr Surnadal, Rindal


-

Utgifter pr. barn som får tiltak i hjemmet (2018)


39 740 32 055 kr

39 334 kr


-

Andel av barnevernutgiftene som går til saksbehandling (2018)


64 % 34,9 %

30,6 %


46,4 %

Andel av kommunens totale utgifter som brukes på barnevern (2018)


1,9 % 3 %

3,8 %


3,1 %


10

Bakgrunnsinformasjon viser en del likhetstrekk mellom kommunene. Nesset, Sunndal og Tingvoll skiller seg ut fra Halsa, Rindal og Surnadal ved at det er flere barn i lavinntektsfamilier, større andel enslige forsørgere og et høyere forbruk knyttet til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste per innbygger (0-20 år). Det er også en noe høyere andel med bekymringsmeldinger i forhold til barnebefolkningen i Nesset, Sunndal og Tingvoll kommune (4,8%) sammenlignet med Halsa, Rindal og Surnadal kommune (3,1%).

Bakgrunnsinformasjon Verdi for kommunene


Verdi for Norge

Andel barn i befolkningen (2018)


19,4 % 21,5 %

21,3 %


19,7 %

Andel barn som bor i lavinntektsfamilier (2017)


14,7 % 10,7 %

12,8 %


9,7 %

Andel enslige forsørgere med barn under 18 år (2018)


20,4 % 17 %



15,5 %

Andel i befolkningen med utdanning utover grunnskole (2018)


72,8 % 73,2 %

74,2 %


72,1 %

Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år (2018)


2 417 kr 2 818 kr

2 784 kr


2 719 kr



5,1 % 3,8 %

4,5 %


4,4 %

Bufdirs kommunemonitor viser slik to solide barnevernsamarbeid, hvor det er flere likheter enn ulikheter knyttet til dekningsgrad og kapasitet, kvalitet, økonomi og lokale sosiale forhold (bakgrunnsfaktorer).


11

Barnevernvakt-samarbeid Sunndal og Tingvoll kommune deltar i dag barnevernvaktssamarbeid mot Molde, Surnadal og Rindal kommune sammen med Trondheim kommune. Hver enkelt kommune viderefører sine avtaler i gjeldende barnevernvaktssamarbeid da dette i liten grad påvirkes ved ny interkommunal samarbeidsform av barneverntjenesten.

4. Styring og organisering

Valg av driftsmodell Begge barnevernsamarbeidene har gode erfaringer med vertskommunemodellen, og det er ønskelig å videreføre denne driftsmodellen i interkommunal barneverntjeneste Indre Nordmøre. I et vertskommunesamarbeid gjør flere kommuner avtaler om at en av disse tar på seg å utføre oppgaver for de andre kommunene i samarbeidet. Vertskommunemodellen er forankret i kommunelovens § 28a flg. I ny kommunelov er tilsvarende samarbeid forankret i kommunelovens § 20-2. Et av hovedmålene med vertskommunemodellen var å tilby en mer hensiktsmessig lovregulering av interkommunalt samarbeid om de lovpålagte og mer individrettede tjenestene. Lovfestingen av vertskommunemodellen tilbyr en modell som gjør det forsvarlig å overføre beslutningsmyndighet til et interkommunalt samarbeid, også når det er snakk om offentlig myndighetsutøvelse. Bakgrunnen for dette var særlig å legge til rette for etablering av enheter og fagmiljøer som er større og mer bærekraftige enn det som er mulig å etablere for mange mindre kommuner hver for seg, og som bidrar til å ruste kommunene for fremtidens utfordringer innenfor det individrettede tjenestetilbudet. Vertskommunemodellen etter kommuneloven ivaretar demokratiske og rettssikkerhetsmessige hensyn, og modellen har derfor innebygd mekanismer som gjør at deltakerne kan gripe inn og ivareta egne interesser på en helt annen måte enn det som for eksempel er vanlig ved rene kjøp og salg av tjenester. Ny kommunelov: § 20-2.Administrativt vertskommunesamarbeid En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning. Dette gjelder på tilsvarende måte mellom fylkeskommuner. Kommunestyret eller fylkestinget delegerer selv myndighet til å treffe vedtak som er nevnt i første ledd, ved å instruere kommunedirektøren i egen kommune eller fylkeskommune om å delegere myndigheten til kommunedirektøren i vertskommunen. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i saker der myndigheten er delegert etter andre ledd. En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om hvordan den delegerte myndigheten skal utøves i saker som bare gjelder samarbeidskommunen eller dens innbyggere. Hvis vertskommunen treffer vedtak etter delegert myndighet fra en samarbeidskommune, kan samarbeidskommunen omgjøre vedtaket etter reglene i forvaltningsloven § 35 første ledd.


12

5. Gjennomføring

Samordning av personell Som tidligere nevnt i rapporten er begge barnevernstjenestene i en prosess der en kommune går ut av samarbeidet (Nesset og Rindal). Uavhengig av framtidig løsning må gjenværende kommunesamarbeid justere bemanning til nye forutsetninger. I Surnadal betyr det en liten reduksjon i årsverk når Halsa kommune blir en del av Heim sitt barnevern. I Sunndal er det planlagt å fortsette videre med dagens bemanning, dette på grunn av høy saksmengde per ansatt i dagens driftsnivå. Overgangen ser imidlertid ut til å løse seg ved naturlig avgang i forbindelse med pensjon og permisjoner. Ved etablering av nytt samarbeid vil det bli behov for å gjennomføre en prosess opp imot ansatte ved begge barnevernstjenestene, en prosess som allerede har startet med felles samling og lokale informasjonsmøte for ansatte. Forutsatt at Surnadal kommune blir vertskommune, må det etableres en overgangsordning for ansatte i Interkommunal barneverntjeneste Sunndal og Tingvoll. Det er gjennomført en kartlegging der likheter og ulikheter som gjelder ansattevilkår er synligjort, og videre hvilke faktorer som bør være på plass ved overgang til ny ordning, se vedlegg. De viktigste spørsmålene er verd å ta med her:

LEDELSE: I drøftingsmøtene har det vært lagt stor vekt på viktigheten av at kontorstedene i Surnadal og Sunndal blir videreført. For å kunne følge opp det faglige arbeidet og daglige utfordringer bør det være en faglig leder ved hvert kontor, med en felles leder som har overordna administrativt, økonomisk, faglig og personalansvar. Ut i fra dette må det jobbes for å etablere en overordnet barnevernlederstilling. Overordna leder bør være tilstede begge steder (50/50) med overordna ansvar jf. barnevernlov. Fagledere skal i utgangspunktet ha kun fagansvar ved det enkelte avdelingskontor. Ved behov for overlapping/ved ferieavvikling osv. må fagledere også kunne ta ansvar ved andre kontor. Det blir viktig med samarbeid og avklaring av dette ansvaret/instruks etter endelig vedtak.

IKKE FRISTILLE: Kartleggingen har avklart at det ikke er aktuelt å fristille stillinger, jf. uttalelse fra KS, og dermed åpne for at disse kan søkes på innad i barneverntjenesten. Det rådes til at kommunen følger den fremgangsmåten som følger av arbeidsmiljølovens kap. 16 (virksomhetsoverdragelse) og ikke benytter "fristilling" av stilling, som ikke vil være i samsvar med den fremgangsmåten som følger av loven. Det er også mulig å forhandle frem passende løsninger.

FELLES ORGANISERING: Det skal jobbes med en felles organisering, og lik inndeling i team. Det bør avklares antall saker slik at det er noenlunde jevnt fordelt arbeidsbyrde. Det er naturlig at videre jobbing med dette følger etter evt. vedtak.


13

6. ROS-analyse Det er gjennomført ROS-analyse som har sett på følgende faktorer:

- Kulturforskjeller og samarbeid - Mål om sykefravær under 10 % - Reiseavstand - God tjenestekvalitet - Teknologi

ROS- analysen ble gjennomført av:

Kommunalsjef i Surnadal kommune, Gunhild Eidsli

Tjenesteleder i Sunndal kommune, Britt Iren Bæverfjord

Barnevernleder Rindal, Surnadal og Halsa kommune, Rita Helen Aarnes

Barnevernleder Nesset, Sunndal og Tingvoll kommune, Marianne Romfo

Verneombud barnevernet Sunndal, Brit Bakken

Verneombud barnevernet Surnadal, Elin Rodal

Før ROS-analysen startet foretok vi en begrepsavklaring for hva som skulle ligge til grunn for skåring

av sannsynlighet og konsekvens:

Sannsynlighet 1. Lite sannsynlig Vil mest sannsynlig ikke skje/ aldri hørt om 2. Mindre sannsynlig Vil mest sannsynlig ikke skje/ har hørt om 3. Sannsynligvis Vil kunne skje en gang per år 4. Meget sannsynlig Vil kunne skje månedlig/ flere ganger per år 5. Svært sannsynlig Vil kunne skje ukentlig

Konsekvens

1. Ubetydelig Ubetydelig personskade/ helsefare. Konsekvens ikke merkbar

2. Mindre farlig Mindre personskade/ helsefare. Noen dagers fravær. F.eks lengre ventetid

3. Farlig Alvorlig skade/ sykdom. Langvarige følger. 4. Kritisk Varig mèn/ invaliditet/ uførhet/ tap av

omdømme organisasjon/ fristbrudd 5. Meget kritisk Dødsfall/ erstatningssaker/ alvorlige

strafferettslige forhold


14

Samlet risikovurdering – målnivå

Samlet risikovurdering

Risiko før tiltak

Risiko etter tiltak

Mål/ krav Målnr.

Sannsynlighet

Konsekvens

Risiko-nivå

Sannsynlighet

Konsekvens

Risiko-nivå

Kulturforskjellar og samarbeid i ny felles eining


Sjukefråvær under 10 %

M2 3 3 Høy 2 2 Lav

Reiseavstand- mellom kontor og ved oppfølging

M3 4 2 Høy 3 2 Middels

God tjenestekvalitet


Teknologi


Mulige hendelser/ risiko ble skissert for hvert enkelt område, med en beskrivelse av eksisterende

tiltak og en vurdering av sannsynlighet og konsekvens. Der risikonivået ble middels eller høyt, ble det

foreslått nye tiltak for å forebygge risiko. Samlet risiko vurdering viser gjennomsnittlig skår av mulige

hendelser/ risiko for hvert enkelt område. Tabellen viser at alle områder, med ett unntak, havner på

lavt risikonivå etter at nye tiltak er iverksatt. Unntaket er reiseavstand, tiltak kan bidra til å senke

risiko-nivået noe, likevel er det utfordrende å endre på geografiske forhold.

Ros-analysen ble gjennomført av barnevernledere, kommunalsjef, tjenesteleder, verneombud Sunndal og verneombud Surnadal. Ros-analysen viser at det er flere felt som må arbeides videre med for å sikre ønsket kvalitet og måloppnåelse.

7. Økonomisk ramme/ finansiering De to barnevernstjenestene har hatt to ulike modeller for fordeling av kostnader. I Halsa, Rindal og Surnadal har Agdenesmodellen vært lagt til grunn for fordeling av administrative kostnader, mens utgifter til tiltak dekkes av den enkelte kommune. Fordeling av kostnader blir i modellen gjort ved bruk av en utjevningsfaktor som er basert på kommunene sine frie inntekter. Fordeling av kostnader etter Agdenes modellen beregnes slik: Utjevningsfaktor = Kommunens frie inntekter pr. innbygger

Snitt frie inntekter pr. innbygger i regionen


15

Fordeling= Kostnader til fordeling * utjevningsfaktor * innbyggertall i kommunen (kommunens andel) Innbyggere i regionen Modellen er i bruk i flere samarbeid Surnadal og Rindal kommune er en del av, men blir oppfatta somt litt uoversiktlig å administrere fra barnevernet sin side. Ved interkommunalt barnevernsamarbeid Nesset, Sunndal og Tingvoll fordeles 20% av administrasjonskostnadene likt mellom kommunene. Øvrige 80% deles etter folketall. Utgifter til tiltak dekkes av den enkelte kommune. Hver enkelt kommune håndterer egne utgifter knyttet til den enkelte sak og kommune (tiltak i og utenfor hjemmet, tolk med mer), vertskommunen sender ut tertialvise oppgjør til samarbeidskommunene. Ved etablering av interkommunal barneverntjeneste Indre Nordmøre har partene kommet fram til at de vil anbefale at økonomisk modell som brukes av interkommunalt barnevernsamarbeid Nesset, Sunndal og Tingvoll blir brukt som modell i nytt samarbeid. Felles i de to samarbeidene har vært at hver enkelt kommune betaler utgifter knyttet til den enkelte sak og kommune. Ut i fra statistikken er de grunn til å tro at kostnadsbildet her blir som før. Når det gjelder bemanning er det tenkt at denne ved oppstart blir videreført slik som nå justert for at Nesset og Rindal går ut av samarbeidet.

8. Framdriftsplan med leveranser Hver enkelt kommune sluttbehandler sak gjeldende veivalg for interkommunal barneverntjeneste august/ september 2019. Ved vedtak om etablering av interkommunal barneverntjeneste Indre Nordmøre, vil følgende framdriftsplan gjelde: 1. Etablering av felles faggruppe ansatte og ledere som utarbeider plan for felles faglig samarbeid, samhandling på tvers av kommunene og i den enkelte kommune med eksterne instanser. Tidsfrist: 01.11.19 2. Etablering av arbeidsgruppe mellom personalavdelinger, verneombud, hovedtillitsvalgte og ledere som ser på bemanning og administrativ organisering, overgangsordning for ansatte som skifter arbeidsgiver, utlysning av leder- og faglederstillinger, praktisk utarbeidelse av nye arbeidsavtaler med mer. Tidsfrist: 01.11.19 3. Oppstart interkommunal barneverntjeneste Indre Nordmøre fra 01.01.2020 Sunndal kommune arbeider videre med mest mulig sømløs overlevering av saker fra Nesset kommune til nye Molde kommune. Tilsvarende vil Surnadal kommune utføre det samme gjeldende Halsa kommune som går over til Heim kommune fra 01.01.2020. Dette arbeidet utføres uavhengig av etablering av interkommunal barneverntjeneste Indre Nordmøre.

1/19 Barnevernsamarbeid- endringer og muligheter - 19/00513-1 Barnevernsamarbeid- endringer og muligheter : Prosessoversikt medvirkning og informasjon

Informasjon og medvirkning tillitsvalgte og ansatte

tirsdag 18. juni 2019

15:22

2018

03.01.18 Personalmøte barnevernet

Fast fora, barnevernleder kaller inn. Alle ansatte deltar. Helsesjef deltar

Informasjon til ansatte om at Nesset trekker seg ut av samarbeidet på grunn av overgang til ny kommune


Fast fora, barnevernleder kaller inn. Alle ansatte deltar. Helsesjef deltar.

Generell informasjon om pågående prosesser, litt om arbeidet med alternativer og framdrift

27.04.18 Medvirknings- og samarbeidsmøte helse- og barneverntjenesten

Hovedtillitsvalgte Fagforbundet, FO (Fellesorganisasjonen) og NSF (Norsk sykepleierforbund). Helsesjef kaller inn til og leder møtet

Gjennomgang av prosesser i helse- og barneverntjenesten og om søknad om midler fra Fylkesmannen til videre arbeid med barnevernet og retningsvalg. Informasjon om dialog med Nesset og Tingvoll kommune.


Barnevernleder og ansatte, helsesjef forfall pga. samtidig med kommunestyremøte


Barnevernleder og ansatte, helsesjef forfall pga. samtidig med kommunestyremøte



Generell informasjon om Fylkesmannens avslag på søknad om prosjektmidler, Sunndal og Tingvoll arbeider videre. Tingvoll arbeider med egne avklaringer.

2019



Informasjon om uformelle samtaler med Surnadal gjeldende barnevernssamarbeid


Hovedtillitsvalgte Fagforbundet, FO og NSF. Helsesjef kaller inn til og leder møtet

Informasjon om pågående prosesser i tjenesten blant annet omstillinger i barnevernsamarbeidet og mulige konsekvenser


05.03.19 Drøftingsmøte "Indre Nordmøre interkommunale barnevern"


Drøftingsmøte; arbeid med prosess, veivalg og tidsplan



Informasjon om drøftingsmøter som er planlagt og gjennomført "Indre Nordmøre Interkommunale barnevern" Informasjon om status til de to barnevernsamarbeidene mtp. bemanning, antall saker m.m Informasjon om gjennomføring av ROS-analyse Videre saksbehandling for berørte kommuner (tidsperspektiv) Videreføring av to kontor (Surnadal og Sunndal) uavhengig av vertskommune Arbeid med å se på avtaler og vilkår for ansatte; sammenligne Surnadal og Sunndal. Informasjon om fellesmøte for ansatte i Sunndal og Surnadal på Sunndal kulturhus 27. mars.


Hovedtillitsvalgte Fagforbundet, FO og NSF. Helsesjef kaller inn til og leder møtet

Informasjon om pågående prosesser i tjenesten blant annet omstillinger i


barnevernsamarbeidet og mulige konsekvenser

27.03.19 Fellesmøte ansatte -Hovedtillitsvalgte Fagforbundet Sunndal og Surnadal -Hovedtillitsvalgte FO Sunndal og Surnadal -Barnevernledere -Ansatte begge barnevernsamarbeidene

Felles fagdag for å se på muligheter ved et evt. barnevernssamarbeid på indre Nordmøre (Hovedtillitsvalgte i Sunndal meldte forfall)



Videre drøfting, oppsummering felles fagdag, utkast til avtale med mer

25.04.19 IK barnevern - gjennomgang av gjeldende vilkår for ansatte i de to barnevernsamarbeidene

-Kommunalsjef Surnadal -Helsesjef Sunndal -Hovedtillitsvalgte i Fagforbundet fra Sunndal og Surnadal -Hovedtillitsvalgte i Fellesorganisasjonen fra Sunndal og Surnadal -Barnevernleder Surnadal -Barnevernleder Sunndal

Gjennomgang av dagens betingelser gjeldende arbeidsforhold for ansatte i Sunndal og Surnadal kommune



Informasjon om drøftingsmøter som er gjennomført sammen med Tingvoll, Rindal og Surnadal. Politisk saksbehandling i Sunndal: Oppvekst- og omsorgsutvalget 21. mai, Formannskapet 23. mai, Administrasjonsutvalget 3. juni og Kommunestyret 5. juni.

03.05.19 IK Barnevern- gjennomgang av gjeldende vilkår for ansatte i de to

-Personalsjef Surnadal kommune -Personalsjef Sunndal kommune

Videre arbeid med gjennomgang av dagens betingelser gjeldende


barnevernsamarbeidene

-Kommunalsjef Surnadal -Helsesjef Sunndal -Hovedtillitsvalgte i Fagforbundet fra Sunndal og Surnadal -Hovedtillitsvalgte i FO fra Sunndal og Surnadal - Barnevernleder Surnadal -Barnevernleder Sunndal

arbeidsforhold for ansatte i Surnadal og Sunndal kommune

06.05.19 Skypemøte - Kommunedirektør Sunndal - Rådmann Surnadal kommune - Ass. Rådmann Tingvoll kommune - Barnevernleder Nesset, Sunndal og Tingvoll - Helsesjef Sunndal kommune - Kommunalsjef Surnadal kommune - Hovedtillitsvalgt FO Sunndal - Hovedtillitsvalgt FO Surnadal - Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Sunndal - Rektor/ leder Tingvoll

Gjennomgang av kartlegging og sammenligning av vilkår for ansatte i de to samarbeidene Planlegging og samordning videre arbeid

07.05.19 Internt avklaringsmøte ansatte i Sunndal

-Kommunedirektør -Ansatte ved Nesset, Sunndal og Tingvoll barnevernsamarbeid -Barnevernleder -Helsesjef - Verneombud

Kommunedirektøren informerte om arbeidet som var gjort, planene framover og besvarte spørsmål fra ansatte



Status og videre arbeid. Gjennomgang av arbeid som gjenstår før ferdig til sluttbehandling i respektive kommunestyrer høsten 2019.


20.05.19 Informasjon utlagt på Teams

Sendt til alle ansatte i barneverntjenesten fra helsesjef

Informasjon om saksbehandlingen mai og juni, saksframlegget vedlagt.

31.05.19 Drøftingsmøte og planlegging

- Personalsjef Sunndal kommune - Personalsjef Surnadal kommune - Hovedtillitsvalgte Fagforbundet og FO Surnadal og Sunndal kommune - Barnevernleder Halsa, Surnadal og Rindal - Barnevernleder Nesset, Sunndal og Tingvoll

Tema: - reisetid - arbeidstid

18.07.19 – 26.07.19

Medarbeiderundersøkelse – spørreundersøkelse ansatte Nesset, Sunndal og Tingvoll

Helsesjef sender ut spørreundersøkelse til ansatte

Innspill fra ansatte knyttet til de tre alternative veivalgene

20.06.19 ROS-analyse - Kommunalsjef Surnadal kommune - Helsesjef Sunndal kommune - Barnevernleder Halsa, Surnadal og Rindal - Barnevernleder Nesset, Sunndal og Tingvoll - Verneombud Surnadal - Verneombud Sunndal

Gjennomført ROS-analyse

21.06.19 Drøftingsmøte og planlegging

- Personalsjef Sunndal kommune - Personalsjef Surnadal kommune - Hovedtillitsvalgte Fagforbundet og FO Surnadal og Sunndal kommune - Barnevernleder Halsa, Surnadal og Rindal - Barnevernleder Nesset, Sunndal og Tingvoll

Videre gjennomgang arbeidsforhold, avtaler, organisering, oppmøtested/ kjøretid m.m

26.06.19 Medvirkningsmøte og prosess avklaringer

Hovedtillitsvalgte Fagforbundet og FO, barnevernleder og helsesjef

Gjennomgang av videre prosess, forventningsavklaringer, forbedringspunkt


-Rådmann Sunndal -Rådmann Surnadal -Rådmann Tingvoll -Rådmann Rindal -Hovedtillitsvalgte

Siste planlagte møte, status og videre arbeid. Gjennomgang av arbeid som gjenstår før ferdig til


fagforbundet Surnadal og Sunndal - Hovedtillitsvalgte FO Surnadal og Sunndal - Barnevernleder Halsa, Surnadal og Rindal - Barnevernleder Nesset, Sunndal og Tingvoll - Helsesjef Sunndal - Kommunalsjef Surnadal

sluttbehandling i respektive kommunestyrer høsten 2019.

1/19 Barnevernsamarbeid- endringer og muligheter - 19/00513-1 Barnevernsamarbeid- endringer og muligheter : Avtale om interkommunalt barnevernsamarbeid mellom kommunene Surndal, Sunndal, Rindal og Tingvoll

12.08.2019

Avtale om interkommunalt barnevernsamarbeid mellom kommunene Surnadal, Sunndal, Rindal og Tingvoll


1

Innhold

Virkeområde ...............................................................................................................................2

Formål ..........................................................................................................................................2

Forholdet til kommuneloven og barnevernloven. Delegasjonssperre ..........................2

Forholdet til kommuneloven .................................................................................................2

Forholdet til barnevernloven .................................................................................................2

Delegasjonssperre ....................................................................................................................3

Organisering ..................................................................................................................................3

Lokalisering kontorsted ..........................................................................................................3

Miljøprofil ....................................................................................................................................3

Arbeidsgiveransvaret...............................................................................................................3

Prinsipper ved ansettelser .....................................................................................................4

Ansattes rettigheter .................................................................................................................4

Økonomi ......................................................................................................................................4

Budsjett .......................................................................................................................................4

Oppgjør fra deltakerkommune til vertskommune ..........................................................5

Myndighet, rapportering og informasjonsutveksling .........................................................5

Myndighet ...................................................................................................................................5

Informasjonsutveksling ..........................................................................................................5

Evaluering, endring, uttreden ..................................................................................................5

Evaluering ...................................................................................................................................5

Endring av avtalen ...................................................................................................................5

Uttreden av samarbeidet .......................................................................................................6

Uenighet ......................................................................................................................................6

Ikrafttreden og varighet .............................................................................................................6


2

Virkeområde Avtalen gjelder felles barneverntjeneste for kommunene Sunndal, Surnadal, Rindal og Tingvoll. Avtalen omfatter alle oppgaver som etter barnevernloven §2-1 er lagt til kommunene.

Formål Formålet med denne felles barneverntjenesten er å drive og videreutvikle tjenestetilbudet på vegne av deltakerkommunen, samt rekruttere og beholde kompetent, fagutdannet personale. Gjennom denne tjenesten bli bedre i stand til å gi rett hjelp til rett tid for de barn, unge og familier som trenger bistand fra barnevernet i deltakerkommunene.

Høy kvalitet preges av:

• Tilgjengelighet og åpenhet • Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen • Aktiv forebyggende innsats i alle kommunene • Høy barnefaglig kompetanse • God informasjonsstrategi om barnevernet • Godt og stabilt arbeidsmiljø

Forholdet til kommuneloven og barnevernloven. Delegasjonssperre Forholdet til kommuneloven Barneverntjenesten organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid, jfr. Kommunelovens § 20.2 med Surnadal som vertskommune og Sunndal, Rindal og Tingvoll som samarbeidskommuner. Kommunelovens kapittel 20 «Vertskommune» kommer til anvendelse så langt det passer.

Forholdet til barnevernloven For den felles barneverntjenesten gjelder barnevernloven med unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følge av denne avtalen. For deltakerkommunene Sunndal, Rindal og Tingvoll gjelder ikke barnevernloven §2-1.

Kommunedirektørens myndighet i vertskommunen, jfr. kommunelovens

§20-2, 2. ledd, er delegert til barnevernleder i Surnadal kommune.


3

Delegasjonssperre Saker av prinsipiell betydning skal ikke avgjøres i vertskommunen, ref. Kommunelovens § 20-2, 1. ledd. Slike saker skal behandles i hver kommunene i samarbeidet.

Organisering Den interkommunale barneverntjenesten organiseres som en avdeling under kommunedirektøren i Surnadal kommune med egen leder. Leder for barneverntjenesten skal ha personal, økonomi og faglig ansvar for tjenesteområdet. Vesentlige endringer i organiseringen skal drøftes mellom kommunene.

Lokalisering kontorsted Barneverntjenesten skal ha hovedkontorsted i Surnadal kommune som vertskommune. I tillegg skal det være en avdeling i Sunndal kommune og

lokale kontorer i kommunene Rindal og Tingvoll. Barnevernleder styrer bemanning, frekvens og åpningstider på disse kontorene. Deltakerkommunene skal stille egnet kontorlokale med nødvendig teknisk utstyr til rådighet. Kostnadene forbundet med dette dekkes av den enkelte kommune.

Åpningstidene på avdelingskontoret i Sunndal skal følge vertskommunens ordinære åpningstider.

Barnevernleder avklarer arbeidssted for den enkelt medarbeider.

Miljøprofil Samarbeidet skal ha en klar miljøprofil. Det skal anskaffes el-biler til bruk for transport mellom de ulike kontorene og ut til brukere.

Når det er mulig skal møter holdes via videokonferanse.

Det skal være tilgang til videokonferanseutstyr og mulighet for lading av elbil i nærheten av hver kontorlokalitet i alle kommunene. Kostnadene forbundet med dette dekkes av den enkelte kommune.

Arbeidsgiveransvaret Surnadal har som vertskommune arbeidsgiveransvaret for alle ansatte i samarbeidet. Dette innebærer at alle ansatte skal forholde seg til Surnadal kommune sitt personalreglement. Eventuelle begrensninger her fremgår av Arbeidsmiljølovens §16-2.


4

Prinsipper ved ansettelser Ansatte ved barneverntjenesten for Sunndal og Tingvoll og Rindal overføres til Surnadal kommune ved etableringen av den felles barneverntjenesten. Rettigheter for ansatte i Sunndal, Rindal og Tingvoll kommuner, blir å anse som rettigheter i henhold til Arbeidsmiljølovens §16 (Arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelser).

Barnevernlederen tilsettes av kommunedirektøren i Surnadal kommune. Kommunedirektør/ rådmenn i samarbeidskommunene har uttalerett. Tilsetting av øvrig personell foretas av leder for barneverntjenesten etter delegert fullmakt fra kommunedirektøren i Surnadal.

Ansattes rettigheter Ved eventuell nedbemanning eller opphør av ordningen med felles barneverntjeneste har de ansatte rettigheter i forhold til arbeidsgiveren Surnadal kommune, i samsvar med Hovedavtalen og Arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Økonomi Det skilles mellom utgifter til administrasjon og utgifter til tiltak.

Med administrasjonsutgifter menes:

• Utgifter til KOSTRA-funksjon 244 under barnevern • Lederressurs og merkantile ressurser som ikke føres inn under

nevnte KOSTRA-funksjon

Fordeling av administrative kostnader:

• 20% av administrasjonskostnadene deles likt mellom alle kommunene. De øvrige 80% deles etter folketall.

Utgifter til barneverntiltak dekkes av barnets oppholdskommune. Slike utgifter omfatter:

• Utgifter til tiltak for barn i hjemmet (KOSTRA-funksjon 251) • Utgifter til tiltak for barn utenfor hjemmet (KOSTRA-funksjon 252)

Budsjett Forslag til budsjett sendes til samarbeidskommunene for uttale før endelig behandling i vertskommunen innen 1. september hvert år.


5

Oppgjør fra deltakerkommune til vertskommune Vertskommunen Surnadal kommune forskutterer alle utgiftene til samarbeidet. Sluttoppgjør blir foretatt etter at revidert regnskap for året foreligger.

Myndighet, rapportering og informasjonsutveksling Myndighet Kommunedirektøren i vertskommunen skal delegere myndighet i saker som gjelder drift og ledelse av felles barneverntjeneste til barnevernleder. Barnevernleder har personal – fag- og økonomiansvar.

Leder for barneverntjenesten avgjør sjøl videre delegering til andre medarbeidere i barneverntjenesten. Delegering av myndighet kan gjøres så langt lov, forskrift eller instruks tillater dette.

Vertskommunen avlegger rapporter til fylkesmannen, SSB og eventuelle andre instanser for samarbeidet. Rapporteringen skal gjøres slik at det i ettertid skal være mulig å lese rapporter for den enkelte kommune.

Barnevernleder rapporterer til administrativ ledelse i alle kommunene i forbindelse med budsjett- og tertial/kvartalsrapporteringen.

Informasjonsutveksling Kommunaldirektørene og rådmennene i samarbeidet møtes to ganger pr år for dialog og informasjonsutveksling. Barnevernleder kaller inn og fører referat fra disse møtene.

Evaluering, endring, uttreden Evaluering Samarbeidet skal evalueres etter to års drift. Initiativet og opplegget for evalueringen er barnevernleder sitt ansvar.

Endring av avtalen Endringer av avtalen skal vedtas av kommunestyrene i alle kommunene. Det er tilstrekkelig at en av kommunene fremsetter krav om endring.


6

Uttreden av samarbeidet Dersom alle kommunene er enige om det, kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning, jfr. Kommuneloven § 20-8.

Varsel om uttreden må sendes kommunene i samarbeidet innen 1. oktober året før uttreden (oppsigelsesfrist).

Ved uttreden eller oppløsning av samarbeidet vil den enkelte kommune selv overta ansvaret for de oppgaver som omfattes av samarbeidsordningen. De eiendeler og verdier som er opparbeidet i fellesskap under avtaleperioden skal tilbakeføres til kommunene etter fordelingsnøkkel som er avtalt for fordeling av administrasjonsutgifter.

Uenighet Dersom det oppstår tvister i tilknytning til avtalen, skal tvisten søkes løst ved forhandlinger før den eventuelt bringes inn for de ordinære domstolene.

Ikrafttreden og varighet Det interkommunale samarbeidet trer i kraft 1.1.2020.

Sunndal, dato: Surnadal, dato: Rindal, dato: Tingvoll, dato:

...................

........................

............................

..............................

Kommune-

direktøren i

Sunndal

Kommune-

direktøren i

Surnadal

Rådmannen i

Rindal

Rådmannen i

Tingvoll

2/19 Rekrutteringstiltak - kommunejordmor - 19/00492-1 Rekrutteringstiltak - kommunejordmor : Rekrutteringstiltak - kommunejordmor

1


Møtedato

Administrasjonsutvalget 19.08.2019 Oppvekst- og omsorgsutvalget 20.08.2019 3/19 Formannskapet 22.08.2019 Kommunestyret 28.08.2019

Unntatt offentlighet ihht Offl. § 13 jf. fvl. § 13 (1) nr.1

Saksframlegg

Rekrutteringstiltak - kommunejordmor


Kommunestyret vedtar at det lyses ut stipend til sykepleier som vil ta spesialisering som jordmor. Det forutsettes bindingstid i kommunen som kommunejordmor etter gjennomført utdanning. Stipendet tilsvarer grunnlønn som sykepleier, samt dekking av skoleutgifter.

Kommunens utdanningsfond brukes til å dekke stipendet.

Saksopplysninger

Denne saken gjelder forslag til rekrutteringstiltak kommunejordmor i Sunndal kommune. Kommunejordmor signaliserer at hun går av med pensjon i løpet av de nærmeste to årene. Dagens arbeidsmarked er anstrengt med mangelfull tilgang på jordmor kompetanse i vår region, i denne saken foreslås det tiltak for Sunndal kommune for å sikre tilgang på kommune-jordmor i fremtiden. Sunndal kommune har dag en kommunejordmor ansatt i 100 % stilling.

Sunndal kommunes plikter ifølge lovverk og retningslinjer Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har et felles ansvar for organisering av et sammenhengende og helhetlig tilbud i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Dette ansvaret og rollefordelingen avklares i samarbeidsavtaler mellom kommune og spesialisthelsetjeneste/ lokalt helseforetak.

Helse- og omsorgstjenesteloven fastslår at kommunen har plikt til å tilby svangerskaps og barselomsorgstjenester, med tilknyttet jordmor. I tillegg har kommunen plikt til å inngå avtale med spesialisthelsetjenesten gjeldende samarbeid om jordmortjenesten.

Spesialisthelsetjenesten har ansvar for sykehustjenester og akuttmedisinsk beredskap etter spesialisthelsetjenesteloven. Dette innebærer blant annet plikten til å gi barselkvinnene og nyfødt forsvarlig helsehjelp inntil disse kan utskrives. De regionale helseforetakene har også ansvar for


2

beredskap for følgetjenesten. I Sunndal kommune er det ikke avtale om følgetjeneste da vi er innenfor faglig anbefalt grense for reisevei. Kommunejordmor inngår individuelle avtaler med helseforetaket knyttet til beredskap ved risikofødsler og spesielle tilfeller.

Anbefalingene i nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen – «Nytt liv og trygg barseltid for familien» (IS-2086), ble utgitt av helsedirektoratet 2014. Anbefalingene skal bidra til en faglig forsvarlig barselomsorg:

- Enhetlig praksis i barselomsorgen

- Forutsigbare og helhetlige pasientforløp

- God kvalitet på barseltilbudet

- Riktige prioriteringer i barselomsorgen

Retningslinjene omfatter den grunnleggende omsorgen og oppfølgingen av barselkvinner og nyfødte barn fram til seks uker etter fødselen.

Kommunejordmors rolle og oppgaver i Sunndal Kommunens svangerskaps- og barselomsorg inneholder både helsefaglige undersøkelser, rådgivning og veiledning. Tilbudet omfatter både forhold i svangerskapet, forberedelse til fødselen, forberedelse til tiden etter fødselen og det å bli foreldre. De fleste tiltakene vil være individrettet, men tiltakene kan også være grupperettet som for eksempel fødselsforberedende kurs og foreldreveiledning. Jordmødre jobber også med generell kvinnehelse, som gynekologiske rutinekontroller og prevensjonsveiledning.

For kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt med oppfølging i hjemmet/ lokalt som i en føde- /barselavdeling, anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første- andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen. For kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel/ hjemmefødsel eller familier i risikosituasjon bør det tilbys ytterligere hjemmebesøk i løpet av den første uken etter fødselen.

Jordmor og helsesøster har forskjellig kompetanse, men deres fokus er tangerende under oppfølgingen i tidlig barseltid. Nasjonal faglig retningslinje anbefaler at begge går på hjemmebesøk. Barselomsorgen har til hensikt å bidra til at kvinnen opplever økt mestringsevne og bli i stand til å ta mest mulig styring i sin nye livssituasjon til beste for seg og sin familie. Det anbefales hjemmebesøk av helsesøster til alle nyfødte, i tillegg til hjemmebesøk av jordmor.

Alternative løsninger for å sikre tilgang på jordmor kompetanse i Sunndal Rekruttering av jordmor kan foregå etter vanlige prosedyrer og regler ved utlysning og ansettelse i ledig stilling. Dette innebærer at Sunndal kommune sannsynligvis lyser ut ledig 100 % stilling som kommunejordmor mot slutten av 2020. Sunndal konkurrerer da om å rekruttere i et tøft arbeidsmarked, sammen med nabokommuner og spesialisthelsetjenesten. Alternativt kan Sunndal kommune invitere nabokommuner til et interkommunalt samarbeid og slik dele på jordmor ressursene. Deltakelse i et interkommunalt samarbeid kan føre til at stillingen blir mer attraktiv, da den kan inngå i et større fagfellesskap. Sunndal kommune kan også satse på å gi støtte til videreutdanning som jordmor, og sette krav om bindingstid. Jordmorutdanningen er en toårig spesialisering for sykepleiere, utdanningen består av 40 uker teori og 40 uker praksis.


3

Vurdering

Kommunedirektøren vurderer at det er nødvendig med nye tiltak for å sikre rekruttering av ny jordmor i Sunndal. En god jordmortjeneste er viktig for innbyggerne i Sunndal kommune, og en viktig faktor for at kommunen skal være en attraktiv kommune for barnefamilier.

Det er mulig å inngå avtale om interkommunalt samarbeid også for jordmortjenesten, flere kommuner i vår region gjør dette i dag.

Oppgavene jordmor utfører i lokalsamfunnet gjør at det er viktig at jordmor er tilstede lokalt. I følge nasjonale retningslinjer skal jordmor utføre hjemmebesøk innen første- andre døgn etter hjemkomst, det kan være praktisk vanskelig å oppnå dette ved f.eks. interkommunalt samarbeid med en annen kommune. Gode tjenester avhenger også av tett og godt samarbeid mellom kommunejordmor og helsestasjon.

I dag er det stor rift og etterspørsel etter jordmor kompetansen. En av argumentene for å slå sammen fødeavdelingene i Molde og Kristiansund var etablering av robuste fagmiljøer og sikre tilstrekkelig rekruttering av jordmødre. Begge fødeavdelingene har i dag utfordringer med rekruttering av jordmødre.

Kommunedirektøren mener at Sunndal kommune skal satse på jordmortjenesten og ser det som viktig å være en attraktiv kommune for kvinner og småbarnsfamilier. Sunndal kommune skal ha en tilgjengelig, trygg og framtidsrettet jordmortjeneste.

Kommunedirektøren foreslår derfor at det lyses ut stipend til jordmor utdanning ved å bruke av kommunens utdanningsfond:

- Sunndal kommune tilbyr stipend tilsvarende grunnlønn sykepleier samt dekking av skoleutgifter (bøker, semesteravgift og lignende). Stipendet vil til sammen utgjøre ca. 450 000 kr. per år.

- Det settes krav om bindingstid som jordmor i Sunndal kommune tilsvarende 4 år. Ved avbrudd må stipendet tilbakebetales.

- Ved avbrudd underveis i utdanningen tilbakebetales stipendet i sin helhet.

- Ved tildeling av stipend skal personlig egnethet vektlegges, sammen med formal og real kompetanse for øvrig.

Vedlegg

3/19 Etablering av pedagogisk psykologisk tjeneste - 19/00888-1 Etablering av pedagogisk psykologisk tjeneste : Etablering av pedagogisk psykologisk tjeneste

1

Arkivsak-dok. 19/00888-1 Saksbehandler Randi Borghild Dyrnes Saksgang

Møtedato

Administrasjonsutvalget 19.08.2019 3/19 Oppvekst- og omsorgsutvalget 20.08.2019 Formannskapet 22.08.2019 Kommunestyret 28.08.2019

Saksframlegg

Etablering av pedagogisk psykologisk tjeneste


1. Kommunestyret vedtar å etablere interkommunal pedagogisk psykologisk tjeneste fra 01.01.2020.

2. PP-tjenesten organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid sammen med Tingvoll kommune, jfr kommunelovens § 20-2.

3. Sunndal kommune skal være vertskommune.

4. Kommunestyret godkjenner «Avtale om interkommunalt PPT-samarbeid mellom kommunene Sunndal og Tingvoll»

5. Det opprettes inntil 4 stillinger i tjenesten, under forutsetning av Tingvoll kommune vedtar samarbeidet.

6. Kommunedirektøren gis fullmakt til å gi tilbud og forhandle avtale med Møre og Romsdal fylkeskommune, samt å opprette stilling(er) i tråd med en eventuell avtale.

7. De økonomiske konsekvensene vil ligge om lag på dagens nivå, og blir behandlet i forbindelse med budsjett for 2020.

Saksopplysninger

Denne saken gjelder etablering av pedagogisk-psykologisk tjeneste for Sunndal og Tingvoll.

Saken er bearbeidet videre i forhold til saken som ble utsatt i sak K 43/19, og innebærer nå et konkret forslag, inkludert forslag til samarbeidsavtale.

Nesset kommune har sagt opp avtalen med dagens «Pedagogisk-psykologisk tjeneste for Sunndal, Tingvoll og Nesset» som følge av kommunesammenslåing med Molde kommune. Sunndal kommune sa opp avtalen med kommunestyrevedtak 13.12.18.


2

Tidligere saksbehandling tilknyttet saken:

Kommunestyresak- 2.5.2018

Kommunestyret i Sunndal, sak 31/18, sitt vedtak «Ny kommune- og regionstruktur – hvor går veien videre for Sunndal» er en del av bakgrunnen for denne saken. Kommunestyret fattet følgende vedtak:

«1. Sunndal kommune er positiv til interkommunale samarbeid, og skal være pådriver for hensiktsmessige faglige og effektive samarbeid

2.

a. Sunndal kommune skal bidra til å styrke Indre Nordmøre, og Surnadal er en ønsket samarbeidspartner. b. Tingvoll kommune er en ønsket samarbeidspartner

3. Sunndal kommune skal bidra til å styrke Indre Nordmøre, og det er ønskelig med et godt samarbeid mellom nordmørskommunene.

4. Sunndal kommune vil være pådriver for, og bidra til, et tettere samarbeid mellom Nordmøre og Romsdal»

Kommunestyret fattet etter dette følgende vedtak i sak K 114/18: Sunndal kommune sier opp samarbeidsavtalen vedrørende felles pedagogisk-psykologisk tjeneste med Tingvoll og Nesset kommuner. Virkningsdato settes til 01.01.2020, med bakgrunn i oppsigelse fra Nesset kommune fra samme tidspunkt. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt og handlingsrom til å gå videre i dialog med Tingvoll kommune om å reetablere en ny samarbeidsavtale. Sunndal kommune er positive til å få med Surnadal kommune og flere kommuner på Nordmøre i et samarbeid. Kommunestyret skal holdes orientert om arbeidet underveis, og det blir lagt til grunn at

forslag til samarbeidsavtale skal legges fram til politisk behandling høsten 2019.

ADM/AMU – møte 03.06: Kommunedirektør Randi Dyrnes orienterte om endringer i Pedagogisk Psykologisk tjeneste, med bakgrunn i Nesset og Sunndal sine oppsigelser av avtalen. Det ble informert om at Surnadal og Rindal på dette tidspunkt ikke har nødvendige vedtak til å inngå et evt samarbeid, og at Sunndal vurderer å etablere en egen tjeneste, alene eller sammen med Tingvoll. Oppvekst- og omsorgsutvalget – møte 21.05: Etter spørsmål stilt av Endre Seljebø (SP) i starten av møtet, orienterte skolesjef Liv Ingrid Horvli utvalget om de forestående endringer i PPT-tjenesten og det aktive arbeidet som foregår for å etablere en ny organisering av PPT innen 1.1.2020.

Kommunestyret- møte 12.6 - vedtak:

Saken utsettes på grunn av manglende habilitet hos saksbehandler Liv Ingrid Horvli, som sitter i styret for Pedagogisk Psykologisk Tjeneste for Nesset, Sunndal og Tingvoll, jf. Forvaltningslovens § 6, 1. ledd bokstav e).


3

Fylkesmannen i Møre og Romsdal er forespurt om vurdering av habilitetsspørsmålet, og har kommet med følgende tilbakemelding:

For denne saken «…vil Horvli kunne bli inhabil dersom dagens PPT-tjeneste er å anse som part i saken. At det til saksframlegget er vedlagt uttale og informasjon fra dagens PPT-tjeneste er neppe relevant i seg selv i denne sammenheng. Vi kan ellers ikke ut fra den informasjonen vi har fått framlagt se at det ellers er forhold som medfører automatisk inhabilitet i denne saken. Det vil imidlertid være naturlig å vurdere om Horvli kan anses inhabil på grunn av «andre særegne forhold», jf. fvl. § 6 andre ledd. «

Dagens PP-tjeneste var ikke part i den saken, og derav følger at Horvli ikke er automatisk inhabil etter fvl § 6, første ledd. Fra veileder for «Habilitet i kommuner og fylkeskommuner» hentes følgende i forhold til når et selskap er part i saken:

For at et selskap skal få partsstatus må forvaltningens avgjørelse være «rettet mot eller ellers direkte gjelde» selskapet som sådant, jf. definisjonen av part i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e. Det er bare der selskapet er part i den «saken» som tjenestemannen får til behandling, at det vil oppstå inhabilitet. Partsdefinisjonen innebærer at et selskap ikke vil være part i en sak hvis dets tilknytning til saken er underordnet, indirekte eller tilfeldig. Heller ikke generelle muligheter for interessekonflikt medfører inhabilitet. Det må foreligge en reell tilknytning for å bli regnet som part i en sak. Hvorvidt selskapets tilknytning til en sak er så reell og sterk at det må anses som part i saken, vil bero på en konkret, skjønnsmessig vurdering. Departementet vil i det følgende peke på noen typetilfeller der det i større eller mindre grad kan legges til grunn at selskapet vil være part.

Fra samme veileder i forhold til fvl § 6 annet ledd:

Et selskap som ikke er direkte part i en sak som er til behandling i et folkevalgt organ, kan likevel tenkes å få indirekte fordeler eller ulemper av saksutfallet. En folkevalgt som er leder eller styremedlem eller liknende i selskapet, vil i slike tilfeller ikke automatisk være inhabil til å delta i behandlingen av saken etter § 6 første ledd bokstav e. Etter en konkret vurdering av vilkårene i § 6 annet ledd kan vedkommende likevel være inhabil, hvis det fastslås at de indirekte fordelene eller ulempene selskapet vil kunne oppnå vil utgjøre et særegent forhold som vil være egnet til å svekke tilliten til at den folkevalgte vil behandle saken på en upartisk måte.

Kommunedirektørens vurdering er at Horvli ikke er inhabil i saken. Kommunedirektøren startet selv saksbehandlingen av denne saken før avklaringen kom, og valgte derfor å sluttføre den.


4

Innledning

Kommunens plikt til å ha en pedagogisk-psykologiske tjenesten (PP-tjeneste) er hjemlet i

opplæringslova.

Opplæringslova åpner for at tjenesten kan organiseres interkommunalt eller i samarbeid mellom kommune og fylkeskommune, men kommunene er gitt stor lokal frihet til å organisere tjenesten til de lokale forholdene. Kommunene står fritt til å bestemme tjenestens kapasitet, bemanningens kompetansenivå og faglige sammensetning, samt organisering av tjenesten og hvilke eierskapsmodeller som skal benyttes. PP-tjenesten er en lovpålagt kommunal virksomhet hjemlet i opplæringslovas § 5-6 og barnehageloven § 19. PP-tjenestens mandat er regulert i opplæringslova §5-6, andre og tredje ledd:

«Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta.»

Samt i barnehageloven §19c:

«Kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste er sakkyndig instans i saker om spesialpedagogisk hjelp. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige vurderinger. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal bistå barnehagen i arbeidet med kompetanse og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov. Departementet kan gi forskrift om andre oppgaver for den pedagogisk-psykologiske tjenesten.»

PP-tjenesten har en rådgivende rolle overfor barnehagene og skolene vedrørende tilrettelegging av opplæringstilbud til barn og unge med særlige behov og er sakkyndig instans og har oppgaven med å utferdige sakkyndige vurderinger/ veiledninger/anbefalinger der loven krever det, jfr. opplæringslova og barnehageloven. Det er kommunen som har ansvar for barnehagetilbudet og opplæringstilbudet, inkludert ansvar for å fatte vedtak og for å tildele ressurser.

Kort historikk om dagens PP-tjeneste:

Fra 01.01.2004 ble det inngått «Samarbeidsavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for Sunndal, Tingvoll og Nesset kommuner». Tjenesten ble organisert som en interkommunal tjeneste, jfr § 27 i kommuneloven, med eget styre og som eget rettssubjekt. Kommunedirektøren har ingen direkte myndighet i selskapet, styringen fra kommunedirektørens side utøves gjennom representasjon i styret, som 1 av 7 medlemmer. Det er skolesjefen som sitter i styret pr i dag, med barnehagesjefen som vara. Denne representasjonen er vedtatt gjennom gjeldende samarbeidsavtale fra 2004. Utover dette er det ikke andre eierorgan i selskapet.


5

I tillegg til de tre samarbeidskommunene er det avtale med Møre og Romsdal fylkeskommune om kjøp av tjenester tilsvarende 1 stilling, dvs 1 årsverk. Gjeldende avtale ble inngått 2017. Kommunedirektøren har hatt møte med fylkeskommunen. De ønsker å vurdere vår løsning for ny PP-tjeneste før de tar stilling til om de ønsker en avtale, og signaliserer at en eventuell avtale vil ha et lavere omfang, 0,75 årsverk.

Antall brukere i dagens 3 kommuner fordelt på alder (hentet fra årsmelding PPT):

Alder 2017-2018

Antall % fordelt

0-2 år 9 2

3-5 år 61 14

6-9 år 116 26

10-12 år 78 17

13-15 år 83 18

16-18 år 57 13

19 år 45 10

SUM 449 100

Antall elever 2017-2018

Sunndal Tingvoll Nesset Sum Sum Sunndal - Tingvoll

1.- 7. trinn 514 244 198 956 758

8. - 10.trinn 259 120 91 470 379

Antall elever med spesialundervisning

55 41 14 110 96

% elever med spesialundervisning

7,1% 11,5% 4,8%

Dagens tilbud i Sunndal for brukerne Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp utføres av kvalifiserte medarbeidere, dvs lærere og spesialpedagoger. I tillegg blir assistanse, styrket tilbud og miljøarbeid gitt av vernepleiere, barnehagelærere, barnevernspedagoger og fagarbeidere. Sunndal benytter i liten grad ufaglærte i dette arbeidet.

I Sunndal kommune gis 99,7% av undervisningen av lærere med godkjent utdanning i skoleåret 2018/19.

Det er både et spesialpedagogisk fagteam i barnehagen, sosiallærere og lese- og regneveiledere i grunnskolen, samt logopedkompetanse i barnehage og skole som er knyttet til barn og elever der de oppholder seg daglig. Det jobbes med å utvikle det tverrfaglige samarbeidet mellom lærere og andre yrkesgrupper. Dette er viktig systemarbeid som har som mål å bedre det ordinære tilbudet slik at flere får tilfredsstillende utbytte, og bidrar til å sikre mer inkludering.


6

Videre utvikling av tjenesten – Nordahl-rapporten Rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» har følgende hovedprinsipp:

- Alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole skal få nødvendig støtte og hjelp der de er.

- Denne hjelpen og støtten skal iverksettes tidlig, og den skal være tilpasset den enkelte og foregå innenfor inkluderende fellesskap

- Alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole skal møte lærere med relevant og formell pedagogisk kompetanse

- Den pedagogiske veiledningstjenesten skal organiseres slik at den er nærmest mulig barnehager og skoler

Ny stortingsmelding høsten 2019 Kunnskapsdepartementet har varslet at de i høst vil legge fram en Stortingsmelding som har arbeidstittel «Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og skole». Det blir viktig å følge de signal som etter hvert kommer fra Kunnskapsdepartementet.

Retningsvalg og alternativ for framtidig organisering av PP-tjenesten

Arbeidet med å etablere en ny PP-tjeneste startet med sonderinger med det som i dag er et samarbeid mellom Surnadal, Rindal og Halsa. Halsa går ut av samarbeidet fra 01.01.2020. Surnadal kommune måtte få en avklaring fra kommunestyret for å gå videre. Den ble ikke gjennomført som planlagt. Dette førte til at Sunndal og Tingvoll fortsatte det videre arbeid for å etablere en egen tjeneste for sine kommuner.

Tingvoll kommune behandlet saken i kommunestyret 13.06.19 med følgende vedtak:

• Kommunestyret ber rådmannen forhandle frem en avtale om vertskommunesamarbeid om PPT med Sunndal kommune. Avtalen skal i første omgang gjelde til 31.12.2020, med mulighet for forlengelse.

• Rådmannen sørger for at det iverksettes en omstillingsprosess i tjenesten, i tråd med stortingsmelding 2019 og eventuelle endringer i opplæringsloven, kapittel 5.

• Rådmannen utreder mulighet for et eventuelt større samarbeid som inkluderer Surnadal. • Det skal forhandles med fylkeskommunen om videreføring av kjøp av tjenester for videregående

opplæring. • Tingvoll kommune forplikter seg til tilsvarende ressursbruk som tidligere. • De ansatte skal involveres i prosessen. • Fremforhandlet avtale legges fram til politisk behandling i august.

Med bakgrunn i dette, samt Sunndal kommunestyre sitt vedtak av 02.05.18 foreslår kommunedirektøren å etablere en kommunal tjeneste gjennom et vertskommunesamarbeid med Tingvoll, der Sunndal er vertskommune. Det vil være en mulighet å utvide med flere kommuner på et senere tidspunkt.

Det er hensiktsmessig å organisere dette som et administrativt vertskommunesamarbeid ihht den nye kommunelovens § 20-2.


7

I ny kommunelov er vertskommunemodellen forankret slik:

«§20-2. Administrativt vertskommunesamarbeid

En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning. Dette gjelder på tilsvarende måte mellom fylkeskommuner.

Kommunestyret eller fylkestinget delegerer selv myndighet til å treffe vedtak som er nevnt i første ledd, ved å instruere kommunedirektøren i egen kommune eller fylkeskommune om å delegere myndigheten til kommunedirektøren i vertskommunen.

Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i saker der myndigheten er delegert etter andre ledd.

En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om hvordan den delegerte myndigheten skal utøves i saker som bare gjelder samarbeidskommunen eller dens innbyggere.

Hvis vertskommunen treffer vedtak etter delegert myndighet fra en samarbeidskommune, kan samarbeidskommunen omgjøre vedtaket etter reglene i forvaltningsloven § 35 første ledd.»

Vurdering

For å kunne ivareta det kommunale faglige ansvaret for innhold og kvalitet i PP- tjenesten, er det avgjørende å ha tjenesten som del av kommunens virksomhet. Dette kan organiseres enten ved at den enkelte kommune har ansvar for egen PP- tjeneste eller ved et vertskommunesamarbeid, der vertskommunen kan yte ulike tjenester til den enkelte kommune i samarbeidet. Det er kommunen som har ansvaret for at PP-tjenesten har denne nødvendige kompetansen. For at PP-tjenesten skal være uavhengig og ikke kunne instrueres i tilrådingenes omfang og konklusjoner, er det viktig at PP-tjenesten ikke plasseres organisatorisk i linje under de som fatter enkeltvedtakene. I Sunndal er det barnehagesjef som fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagene og rektorene som fatter vedtak om spesialundervisning. PP- tjenesten plasseres derfor i grunnskoletjenesten i linje, og på nivå med skolene. Grunnskoletjenesten har kompetanse om faglovgivning og systemrettet organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling, noe som er et viktig område i denne sammenheng. PP-tjenesten er en «nærtjeneste» der målet er å bygge et team rundt barnet i barnehagen og skolen. PP-tjenesten vil også ha nærhet til de som har ansvar for tjenesten, dvs kommunens grunnskole- og barnehagetjeneste. Det gir mulighet for i fellesskap å videreutvikle tjenesten. PP-tjenesten samordnes med de kommunale ressursene, noe som gir en bredere og mer tverrfaglig tilnærming til tjenesten og ytelsen til brukerne.

Kommunedirektøren foreslår å etablere administrativt vertskommunesamarbeid sammen med Tingvoll. Sunndal kommune skal ha vertskommuneansvaret.


8

Administrativt vertskommunesamarbeid vil sikre nærhet til barnehagene og skolene.

Kommunene får ved denne organiseringen tett styring med tjenesten i tråd med ansvaret gitt opplæringslova og barnehageloven.

Ved å inngå administrativt vertskommunesamarbeid med Tingvoll kommune, der Sunndal er vertskommune vil vi kunne ivareta fordelene et større fagmiljø gir. Det vil også være enklere å utvide et slik nettverkssamarbeid, f.eks gjennom Nettverk Nordmøre, til også å omfatte de to andre PP-tjenestene på Nordmøre, da vi allerede har et tett samarbeid om barnehage- og skoleutvikling der også PP-tjenestene inviteres. Vi vil da kunne få til fagdiskusjoner omkring nettverksarbeidet heller enn diskusjoner om lokalisering, eierskap og om hvem som evt skal være vertskommune. Det vil være mulig å utvide samarbeidet med andre kommuner på et senere tidspunkt, f eks Surnadal og Rindal, dersom det er ønskelig. Ved en slik organisering er det naturlig at kommunen gir Fylkeskommunen tilbud om samarbeid ved å kjøpe PP-tjenester fra vertskommunesamarbeidet, for å ivareta Tingvoll vgs og Sunndal vgs.

Oppsummert Sunndal kommune etablerer PP-tjeneste sammen med Tingvoll kommune. Tjenesten organiseres som administrativt vertskommunesamarbeid jfr kommunelovens § 20-2. Sunndal kommune skal være vertskommune.

PP-tjenesten legges til Pedagogisk senter, og sikrer et bredt fagmiljø til barnas beste. Pedagogisk senter ligger organisatorisk under skolesjefen. Det opprettes inntil 4 stillinger som har som hovedoppgave å gjennomføre sakkyndige vurderinger. I tillegg vil arbeidet bestå av systemrettet arbeid og individrettet utredningsarbeid, samt annet som naturlig hører inn under stillingene. Møre og Romsdal fylkeskommune gis tilbud om kjøp av PP-tjenester, og det kan føre til at det blir opprettet ytterligere årsverk som samsvarer med avtalen. De økonomiske konsekvensene vil være på nivå med dagens kostnader, 2,4 mill kr årlig for Sunndal kommune. Konkret blir dette behandlet i forbindelse med budsjett og økonomiplan senere i høst. Det er bestilt en juridisk avklaring hvorvidt reglene om virksomhetsoverdragelse i Arbeidsmiljølovens kap. 16 kommer til anvendelse. Grunnet ferieavvikling har det ikke vært mulig å framskaffe dette til utsendelsen av saken, men den blir ettersendt når den foreligger. Oversikt over organiseringen:


9

Vedlegg

AVTALEN RAPPORTEN

Kommunedirektør

Barnehagesjef

4 Barnehager

Skolesjef

Pedagogisk senter

(1 Sos.ped rådgiver,

2 Logoped, 1 IKT-veileder,

3 spesialpedagoger 4 PP-rådgivere)

5 Barneskoler Ungdomsskole

3/19 Etablering av pedagogisk psykologisk tjeneste - 19/00888-1 Etablering av pedagogisk psykologisk tjeneste : AVTALEN

Avtale om interkommunalt

PPT- samarbeid mellom

kommunene Sunndal og

Tingvoll fra 01.01.2020.


Virkeområde Avtalen gjelder felles pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Sunndal og Tingvoll. Avtalen omfatter kommunalt ansvar og oppgaver etter opplæringslova §5-6 og barnehageloven § 19.

Formål Formålet med felles pp- tjeneste er å bistå kommunenes barnehager og skoler i kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for bedre tilrettelegging av barnehagetilbud og opplæring for barn med særlige behov.

PP-tjenesten skal utarbeide lovpålagte sakkyndige vurderinger og samarbeide med andre fagpersoner i kommunene i det forutgående utredningsarbeidet.

Samarbeid om å rekruttere og beholde både faglig bredde og fordypning i kommunenes samlede kompetanse, for å kunne gi barnehager og skoler den bistanden de har behov for. Slik kan kommunene gi bedre barnehagetilbud og opplæringstilbud til kommunenes innbyggere.

Forholdet til kommuneloven PP- tjenesten organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid, jfr. Kommunelovens § 20.2 med Sunndal som vertskommune og Tingvoll som samarbeidskommune. Kommunelovens kapittel 20 «Vertskommune» kommer til anvendelse så langt det passer.

Forholdet til opplæringslov og barnehagelov For den felles pp- tjenesten gjelder barnehagelov og opplæringslov med unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følge av denne avtalen.

Delegasjonssperre Saker av prinsipiell betydning skal ikke avgjøres i vertskommunen, ref. Kommunelovens § 20-2, 1. ledd. Slike saker skal behandles i hver kommune i samarbeidet.

Organisering Den interkommunale pp- tjenesten organiseres i avdeling Pedagogisk senter under skolesjefen i Sunndal kommune med leder for Pedagogisk senter som leder. I avdelingen inngår i tillegg til ppt- veiledere, pt. også logopeder, spesialpedagogisk fagteam for barnehage, sosialpedagogisk rådgiver og ikt-veileder.


Leder for Pedagogisk senter skal ha personal, økonomi og faglig ansvar for tjenesteområdet. Vesentlige endringer i organiseringen skal drøftes mellom kommunene.

På sikt er det også intensjon om å inkludere lærerspesialister, særlig innenfor begynneropplæring, samt miljøarbeidere i enheten (jfr miljøteam i Straumsnes) og gjerne kommunepsykolog mv.

Lokalisering kontorsted Pp- tjenesten skal ha hovedkontorsted i Sunndal kommune som vertskommune og Sunndal kommune bærer kostnadene ved dette. Tingvoll kommune skal stille egnet kontorlokale med nødvendig teknisk utstyr til rådighet, og dekke kostnader til dette.

Åpningstidene på kontoret i Sunndal skal følge vertskommunens ordinære åpningstider.

Miljøprofil Samarbeidet skal ha en klar miljøprofil. Når det er mulig skal møter holdes via videokonferanse. Det skal være tilgang til videokonferanseutstyr i begge kommunene. Kostnadene forbundet med dette dekkes av den enkelte kommune.

Arbeidsgiveransvaret Sunndal har som vertskommune arbeidsgiveransvaret for alle ansatte i samarbeidet. Dette innebærer at alle ansatte skal forholde seg til Sunndal kommune sitt personalreglement.

Ved eventuell nedbemanning eller opphør av ordningen, har de ansatte rettigheter i forhold til arbeidsgiveren Sunndal kommune, i samsvar med Hovedavtalen og Arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Prinsipper ved ansettelser Tilsetting av personell foretas av leder for grunnskoletjenesten etter delegert fullmakt fra kommunedirektøren i Sunndal, og etter uttale fra Tingvoll kommune. Innlemmelse av fagstillinger fra Tingvoll kommune, etter avtale med Tingvoll kommune.

Økonomi Det skilles mellom utgifter til ledelse og utgifter til arbeid med saker i den enkelte kommune.

Med lederoppgaver menes:


• Lederressurs 50% stilling

Kostnader til ledelse deles likt mellom kommunene.

Den enkelte kommunen dekker kostnader for arbeid med saker i egen kommune. Slike utgifter omfatter:

• Utgifter til individrettet arbeid • Utgifter til systemrettet arbeid i den enkelte barnehage/ skole. • Regnskapsføres etter KOSTRA-koder 201, 211, 202, 213 og 215

Budsjett Forslag til budsjett sendes til Tingvoll kommune for uttale før endelig behandling i vertskommunen innen 1. september hvert år.

Oppgjør fra deltakerkommune til vertskommune Vertskommunen Sunndal kommune forskutterer alle utgiftene til samarbeidet. Oppgjør knyttet til lederressurs og bruk faktureres halvårlig.

Myndighet Kommunedirektøren i vertskommunen skal delegere myndighet i saker som gjelder drift og ledelse av felles pp- tjeneste til Leder for Pedagogisk senter.

Leder for Pedagogisk senter har personal-, fag- og økonomiansvar.

Leder for Pedagogisk senter avgjør sjøl videre delegering i enheten. Delegering av myndighet kan gjøres så langt lov, forskrift eller instruks tillater dette.

Leder for Pedagogisk senter rapporterer til administrativ ledelse i begge kommunene i forbindelse med budsjett- og tertial/kvartalsrapporteringen.

Informasjonsutveksling Kommunedirektør og rådmann i samarbeidet møtes to ganger pr år for dialog og informasjonsutveksling sammen med barnehagefaglig og skolefaglig ansvarlige ledere i kommunene. Leder for Pedagogisk senter kaller inn og fører referat fra disse møtene.

Evaluering Samarbeidet skal evalueres etter to års drift. Initiativet og opplegget for evalueringen er Leder for Pedagogisk senter sitt ansvar.


Endring av avtalen Endringer av avtalen skal vedtas av kommunestyrene i begge kommunene. Det er tilstrekkelig at en av kommunene fremsetter krav om endring.

Uttreden av samarbeidet Dersom begge kommunene er enige om det, kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning, jfr. Kommuneloven § 20-8.

Varsel om uttreden må sendes kommunen i samarbeidet innen 1. oktober året før uttreden (oppsigelsesfrist).

Ved uttreden eller oppløsning av samarbeidet vil den enkelte kommune selv overta ansvaret for de oppgaver som omfattes av samarbeidsordningen. De eiendeler og verdier som er opparbeidet i fellesskap under avtaleperioden skal tilbakeføres til kommunene etter fordelingsnøkkel som er avtalt for fordeling av lederutgifter.

Uenighet Dersom det oppstår tvister i tilknytning til avtalen, skal tvisten søkes løst ved forhandlinger før den eventuelt bringes inn for de ordinære domstolene.

Ikrafttreden Det interkommunale samarbeidet trer i kraft 1.1.2020.

Sunndal, dato:

Tingvoll, dato:

...................

..............................

Kommune-direktøren i Sunndal

Rådmannen

i Tingvoll

3/19 Etablering av pedagogisk psykologisk tjeneste - 19/00888-1 Etablering av pedagogisk psykologisk tjeneste : RAPPORTEN

Rapport om interkommunalt samarbeid om pp- tjeneste mellom Sunndal og Tingvoll

Kommunenes ansvar Kommunenes ansvar for å ha en pp- tjeneste og tjenestens mandat:

Kommunens plikt til å ha en pedagogisk-psykologiske tjenesten (PP-tjeneste) er hjemlet i

Opplæringslova §5-6, første ledd og PP-tjenestens mandat er regulert i Opplæringslova §5-6, andre og tredje ledd og i barnehagelova §19c: Hver kommune skal ha en pp- tjeneste, men loven åpner for at denne kan organiseres i samarbeid

med andre kommuner eller med fylkeskommunen.

Tjenestens mandat er i hjemlet i opplæringslova og barnehageloven, og er todelt:

1. Hjelpe barnehagen og skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling

for å legge barnehagetilbudet og opplæringa bedre til rette for barn/elever med særlige

behov.

2. Sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering/tilråding om spesialpedagogisk hjelp i

barnehagen og om spesialundervisning i skolen og voksenopplæringa der loven krever det.

Behov for endring Denne rapporten tar utgangspunkt i at avtalen mellom Sunndal, Tingvoll og Nesset er sagt opp da

Nesset danner ny kommune med Molde og Misund fra 01.01.2020.

Det er mye som er endret siden dagens samarbeidsavtale ble laget, og det er behov for å endre den.

Dette gjelder så vel lovendringer i kommunelov, barnehagelov og opplæringslov, som faglige og

organisatoriske endringer i barnehager og skoler.

Aktivitet Sunndal kommune inviterte rådmenn i Surnadal, Rindal og Tingvoll, samt leder for de 2 PP-tjenestene

til en uformell samtale 20.03.2019. Hensikten var å bli kjent med hverandre, samt diskutere evt

framtidig samarbeid. Rindal og Tingvoll hadde ikke anledning til å møte.

PPT for Sunndal, Tingvoll og Nesset – status:

Nesset og Sunndal har sagt opp avtalen med virkning 01.01.2020.

Sunndal og Tingvoll har et felles ønske om å videreføre samarbeidet, og er åpen for flere deltakere.

PPT for Surnadal, Rindal og Halsa – status:

Halsa har sagt opp avtalen fra 01.01.2020.

Surnadal ønsker en orientering i sitt kommunestyre 4.april før man forplikter seg til videre arbeid.

Møre og Romsdal fylkeskommune kjøper PP-tjenester tilsvarende 1 årsverk i Sunndal, og 0,5 årsverk i

Surnadal.

Deltagerne var enige om at det er ønskelig å gå videre med å vurdere et samarbeid, men at dette

må avventes til etter kommunestyret i Surnadal har fått orientering.

Det ble laget følgende skisse til framdriftsplan:

Tema Oppgave Ansvar

1 Avklare hvilke juridiske rettigheter de ansatte har Knut


2 Utveksle avtalene om PPT Knut og Randi

3 Utarbeide punkter for evt ROS-analyse Marit og Trond

4 Muligheter, fordeler og ulemper ved nytt PPT Marit og Trond

5 Organisering – vurdere administrativt vertskommunesamarbeid

Knut og Randi

6 Tidsplan – sak om evt samarbeid må behandles i de respektive kommunestyrene på første møte etter sommeren (aug/sept)

7 Møteplan: 10.april kl 14-16 i Sunndal 07.mai kl 13.30-15.30 i Surnadal 25.juni kl 10.15-12.15 i Sunndal Tillitsvalgte må inviteres til møtene

Randi Knut Randi

8 Til neste møte bør pkt 1-5 være gjennomført Alle

Den planlagte orienteringen for kommunestyret i Surnadal ble ikke gjennomført etter planen og

videre arbeid stoppet derfor opp.

Det ble deretter gjennomført sonderingsmøte mellom rådmann i Tingvoll, kommunedirektør i

Sunndal og fagledere på oppvekstområdet i de to kommunene.

Kommunedirektør, skole- og barnehagesjef har orientert HTV for Utdanningsforbundet og

Fagforbundet om status i prosessen med å etablere ny tjeneste underveis.

Faglig kvalitet Bred kompetanse Kommunene har en felles oppfatning om at pp- tjenestene i systemarbeid og utredningsfasen av

individrettet arbeid må ha tilgang til store kompetanseområder som barnehager og skoler har behov

for. Denne kompetansen kan også finnes i organisasjonen for øvrig og samordnes/ deles mellom

kommunene.

I tillegg må ansatte i pp- tjenesten ha god kompetanse i barnehage- og skolesystemene både generelt

og ved den enkelte enhet spesielt, organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling, lov- og regelverk

samt sakkyndighetsarbeid mv.

Arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling står som første punkt i loven, noe som ikke er

tilfeldig. To ulike tilnærminger til arbeidet med å tilrettelegge for gode leke- og læringssituasjoner i

barnehager og skoler omtales som individ- og systemperspektiv i arbeidet:

I individperspektivet vil læringsmessige eller sosiale problemer forklares som egenskaper hos barnet,

og tiltak vil rettes ensidig mot barnet. Et systemperspektiv, tar utgangspunkt i det sosiale fellesskapet

og det kollektive i barnehage og skole og er mer i tråd med barnehagenes og skolens ideologi som

fremhever viktigheten av at alle barn skal få en godt tilpasset pedagogisk tilbud innenfor fellesskapet.

Innenfor fellesskapet utvikler barn sin læring og atferd og det er en rekke forhold som påvirker dette

i positiv eller negativ retning. For å tilpasse tilbudet best mulig, må læreren ha kjennskap til hvilke

forhold som gjør seg gjeldende i praksis slik at læreren kan justere uheldige faktorer.


Barnets forutsetninger er en av mange forhold som det er viktig å vurdere i et systemperspektiv.

Individperspektivet og systemperspektivet er derfor ikke uttrykk for to tilnærminger som utelukker

hverandre. Det er i større grad et spørsmål om forståelsen av hva pedagogisk tilrettelegging er og

hvor tyngdepunktet i tilbudet ligger.

Ut fra individperspektivet redusere lærerens oppmerksomhet på forhold i læringssituasjoner som bør

endres eller forbedres. Fordi systemperspektivet i stor grad omfatter individperspektivet, vil det alltid

være klokt å anvende et systemperspektiv på pedagogisk tilrettelegging for alle barn i barnehage og

skole. Det er forskningsmessig godt dokumentert at en slik tilnærming til pedagogisk tilrettelegging

gir det beste utbyttet for barna (Hattie 2009, Hattie & Yates 2014). Jf. Utdannningsdirektoratet.

Fokus på systemarbeid – generell kvalitetsheving på tilbudet til alle barn og unge. Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er en individuell rettighet for barnet hvis barnehagen

eller skolen ikke greier å tilrettelegge slik at barnet sine behov blir ivaretatt i det vanlige tilbudet. Det

er likevel alltid best for barn i barnehage og skole at vi greier å løse dette innenfor fellesskapet.

Arbeidet med tilrettelegging av det ordinære tilbudet blir derfor en svært viktig oppgave for

kommunen. Den todelte satsinga mellom kontinuerlig forbedringsarbeid på den pedagogiske

praksisen i kombinasjon med kontinuerlig vurdering av barns utbytte av dette tilbudet er den todelte

oppgaven i praksis.

Nærhet til praksisfeltet. For å lykkes med den todelte satsingen må PP-rådgiverne være nært knyttet til praksisfeltet og det

bør etableres omfattende samarbeid på systemnivå. Dette innebærer tilstedeværelse i skoler og

barnehager, samt deltakelse i etablerte nettverksstrukturer som arbeider med både

organisasjonsutvikling, men også spesifikke fagområder knyttet til ulike typer vansker.

Sunndal kommune har i dag mye kompetanse innen arbeid med ulike vansker. Vi har logopeder, ASK-

veileder, tegnspråkkompetanse, kompetanse på autisme, lese- og regnevansker og læringsmiljø, for å

nevne noe. Disse ressursene er koblet tett opp mot praksisfeltet og er hovedsakelig personene som

planlegger, iverksetter og koordinerer det spesialpedagogiske arbeidet i barnehager og skoler.

Ved å plassere pedagogisk-psykologisk tjeneste i Pedagogisk senter, vil vi få en tettere tilknytning til

enhetene de skal samarbeide med og bistå. En slik tilknytning er avgjørende for hvorvidt PP-

tjenesten har god nok kjennskap til organisering, personalets kompetanse og holdninger i tillegg til

vurdering av det enkelte barnets behov for tilrettelegging i det daglige. Det vil bidra til å bygge

gjensidig positiv tillit og forventning til samarbeidet, noe som er av stor betydning for å lykkes i

arbeidet for det enkelte barnet.

I rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge med behov

for særskilt tilrettelegging.» fokuserer Nordahl-utvalget på «Laget rundt barnet» for tverrfaglig og

helhetlig arbeid og på at kompetansen må være tett på der barnet er.

Organisasjon og styring Tilhørighet i kommunens organisasjon

I barnehage og grunnskole er det flere fagpersoner/faggrupper som bidrar i barnehagene og skolene i arbeidet med organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling, både systemrettet og individrettet, pedagogisk, sosialpedagogisk og spesialpedagogisk ut over pp-tjenesten. Arbeidsoppgavene er til dels overlappende. Å samorganisere disse fagpersonene med pp-rådgivere i Pedagogisk senter med felles leder i stedet for at de er spredt, vil gi synergieffekter.


Flerfaglighet og tverrfaglighet kan være utfordrende, og mange barn og unge får av den grunn hjelp

sent. Det finnes mange hindringsfaktorer i et samarbeid, og noen av dem er: taushetsplikten,

urealistiske forventninger til samarbeidet, lite kunnskap om hverandre, uoversiktlige rutiner, lite

samhandlingskompetanse, ledelse, ulike profesjonsinteresser, samarbeidet oppleves pålagt,

begrenset tid til samarbeid, profesjonskulturer, domenekonflikter osv. Mange av disse faktorene

forsvinner ved samordning i en felles enhet under felles ledelse.

Det vil derfor være hensiktsmessig å samle disse fagpersonene i Pedagogisk senter sammen med pp-

rådgiverne. Alle inngår da i arbeidet med systemrettet arbeid og individrettet utredningsarbeid, men

bare pp-rådgiverne gjør sakkyndige vurderinger.

Organisering Organisatorisk ligger Pedagogisk senter i linje under skolesjef på nivå med rektorer (og styrere i

barnehagen).

I en felles organisering oppnås ny faglig kapasitet med tanke på bredde og spisskompetanse.

Kombinasjonen av PP-rådgivere med høy utredningskompetanse og ulike utøvende pedagogers

spisskompetanse vil utgjøre et sterkt faglig løft. PP-tjenesten vil komme tettere på kompetansen i og

på praksisfeltet og få mulighet til å gi mer adekvat veiledning. Ulike perspektiv vil i seg selv gi

kompetanseutvikling i enheten.

Dagens organisering:

Ny organisering: PP-tjeneste og fagteam legges inn i Pedagogisk senter med felles ledelse, der leder

for Pedagogisk senter har personal-, økonomi- og fagansvar.

Kommunedirektør

Barnehagesjef

4 Barnehager Fagteam

(3spesialpedagoger og 1 logoped)

Skolesjef

Pedagogisk senter

(Sos.ped rådgiver, Logoped, IKT-

veileder)

5 Barneskoler UngdomsskoleInterkommunal

PPT


Styring I et vertskommunesamarbeid gjør flere kommuner avtaler om at en av disse tar på seg å utføre oppgaver for de andre kommunene i samarbeidet.

I ny kommunelov er vertskommunesamarbeid forankret i § 20-2. Et av hovedmålene med vertskommunemodellen var å tilby en mer hensiktsmessig lovregulering av interkommunalt samarbeid om de lovpålagte og mer individrettede tjenestene.

Lovfestingen av vertskommunemodellen tilbyr en modell som gjør det forsvarlig å overføre beslutningsmyndighet til et interkommunalt samarbeid, også når det er snakk om offentlig myndighetsutøvelse. Bakgrunnen for dette var særlig å legge til rette for etablering av enheter og fagmiljøer som er større og mer bærekraftige enn det som er mulig å etablere for mange mindre kommuner hver for seg, og som bidrar til å ruste kommunene for fremtidens utfordringer innenfor det individrettede tjenestetilbudet.

Vertskommunemodellen etter kommuneloven ivaretar demokratiske og rettssikkerhetsmessige

hensyn, og modellen har derfor innebygd mekanismer som gjør at deltakerne kan gripe inn og ivareta

egne interesser på en helt annen måte enn det som for eksempel er vanlig ved rene kjøp og salg av

tjenester.

Ny kommunelov:

§ 20-2.Administrativt vertskommunesamarbeid

En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at

vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning.

Dette gjelder på tilsvarende måte mellom fylkeskommuner.

Kommunestyret eller fylkestinget delegerer selv myndighet til å treffe vedtak som er nevnt i første

ledd, ved å instruere kommunedirektøren i egen kommune eller fylkeskommune om å delegere

myndigheten til kommunedirektøren i vertskommunen.

Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i saker der

myndigheten er delegert etter andre ledd.

En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om hvordan den delegerte myndigheten

skal utøves i saker som bare gjelder samarbeidskommunen eller dens innbyggere.

Kommunedirektør

Barnehagesjef

4 Barnehager

Skolesjef

Pedagogisk senter

(1 Sos.ped rådgiver,

2 Logoped, 1 IKT-veileder, 3 spesial-

pedagoger

4 PP-rådgivere)

5 Barneskoler Ungdomsskole


Hvis vertskommunen treffer vedtak etter delegert myndighet fra en samarbeidskommune, kan

samarbeidskommunen omgjøre vedtaket etter reglene i forvaltningsloven § 35 første ledd.

Økonomi Lederkostnad 50% stilling fordeles likt mellom de to kommunene.

Ut over dette faktureres samarbeidskommunen, Tingvoll kommune, for bruk til systemarbeid og

individrettet arbeid knyttet til barnehagene og skolene i Tingvoll.

Øvrige kostnader dekkes av Sunndal kommune.

Kommunedirektør, barnehagesjef og skolesjef har vært i samtale med Møre og Romsdal

fylkeskommune vedrørende avtale om eventuelt videre kjøp av pp- tjenester. Fylkeskommunen

ønsker å komme tilbake til saken når ny organisering er klar, men signaliserer reduksjon i omfang av

tjenestekjøp.

Det er utarbeidet et utkast til avtale om interkommunalt ppt- samarbeid mellom kommunene

Sunndal og Tingvoll.

Utkastet er drøftet med rektorene i Sunndal kommune samt HTV for Utdanningsforbundet

09.08.2019. De er positive til organiseringen og mener systemfokuset forsterkes, det blir mer

koordinert veiledning til skolene og det blir færre enheter å forholde seg til. Kompetanseutvikling i

den nye tjenesten vil gjøre tiltak mer samordnet og gi større felles forståelse. Det er viktig at

skoleledere og barnehageledere tas aktivt med i prosessen med å utvikle den nye tjenesten sammen

med de ansatte og tillitsvalgte.

Forventninger til et nytt interkommunalt samarbeid mellom Sunndal og Tingvoll: - Etablering av ny pp- tjeneste innenfor Pedagogisk senter, vil kunne tilføre kommunene økt

kompetanse og gjennom dette øke sjansene for å skape en bedre og mer robust tjeneste for barn med særlige behov.

- Øker mulighetene for å beholde og rekruttere kvalifiserte medarbeidere, gjennom større fagmiljø.

- Åpner for felles organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling innenfor oppvekstområdet. - Styrker det tverrfaglige arbeidet på tvers av kommunenes tjenesteområder og reduserer

antall enheter som skal koordineres. - Letter arbeidet med koordinert bistand til barnehager og skoler i arbeid med tilrettelegging

for enkeltbarn. - Gi barna raskere hjelp og gi rett tjeneste til rett tid. - Gjøre det enklere å arbeide med forebyggende tiltak. - Bedre mulighet til å være tett på den enkelte barnehage og skole ved at det blir flere

koordinerte fagpersoner å fordele tilstedeværelse i enhetene på. - Det blir mulig å oppfylle nye forventninger og intensjoner i Nordahl-utvalgets innstilling og

samtidig beholde systemet en har hatt med en pp- tjeneste.

4/19 Tertilarapport 1/19 fra Sunndal næringsselskap AS - 19/00245-2 Tertilarapport 1/19 fra Sunndal næringsselskap AS : Tertilarapport 1/19 fra Sunndal næringsselskap AS

1

Arkivsak-dok. 19/00245-2 Saksbehandler Gunn Inger Reiten Saksgang

Møtedato

Formannskapet 22.08.2019 Kommunestyret 28.08.2019

Saksframlegg

1. tertialrapport 2019 fra Sunndal næringsselskap AS


Kommunestyret tar 1.tertialrapport 2019 fra Sunndal næringsselskap AS til etterretning.

Saksopplysninger

Denne saken gjelder

I samsvar med gjeldende næringsplan, oversendes 1. tertialrapport 2019 fra Sunndal næringsselskap AS. 1. tertialrapport ble godkjent i styremøte i Sunndal næringsselskap den 17.06.2019.

Vedlegg

Tertialrapport 1 - 2019 SUNS - Sunndal kommune med vedlegg

4/19 Tertilarapport 1/19 fra Sunndal næringsselskap AS - 19/00245-2 Tertilarapport 1/19 fra Sunndal næringsselskap AS : Tertialrapport 1 - 2019 SUNS - Sunndal kommune med vedlegg

Sunndal Næringsselskap AS Auragata 3, 6600 Sunndalsøra. Org. nr. 945 526 270

+47 71 68 99 70 / [email protected] / suns.no

NOTAT Tertialrapport 1/19 fra SUNS til Sunndal kommune

Referanser: • Gjeldende Næringsplan for Sunndal kommune 2015-2020, vedtatt i kommunestyret 02.09.15

• Gjeldende bestillingsdokument Sunndal kommune – SUNS vedtatt i kommunestyret 15.06.16

1. Regnskap per 30.04.19 / Nøkkeltall

Avvik mellom budsjett og regnskap skyldes i hovedsak at bedriftsrettede tiltak i SuSu-programmet har vært av mindre omfang enn forutsatt i perioden, samt at finansinntektene ikke er periodisert.

2. Etablererveiledning og tilskudd

3. Prosjektaktivitet Planlagt og budsjettert prosjektaktivitet i SUNS 2019, ref styresak 75/18, møte 21.01.19, framgår av vedlagte utskrift av saken.

4. Annet SUNS solgte seg ut av SuCom AS per 31.03.19. SUNS eide 1200 aksjer i selskapet. Salget gav SUNS en gevinst på 3.393.000kr. Styret i SUNS vil ila 2.halvår vurdere hvordan en skal disponere gevinsten til beste for videre arbeid med næringsutvikling i Sunndal.

Per Helge Malvik / Daglig leder

2018 - hele året

Regnskap Budsjett Regnskap

SUM driftsinntekter 3 979 952 5 300 000 16 990 382

SUM driftskostnader 3 946 953 5 375 000 17 087 189

Driftsresultat 32 999 -75 000 -96 807

SUM finansinntekter 231 259 83 333 287 227

RESULTAT før skatt 264 258 8 333 190 420

2019 - per 30.04.19 (1.tertial)

2018 - hele året

Utbetalt Budsjett

Antall prosjekter registert 18 57

Tilskudd nyetablerere 140 000 585 135

Utviklingstilskudd bedrifter / org 110 000 425 000

SUM 250 000 333 333 1 010 135

MRfk hoppid.no-midler 2019 91 767 84 865

2019 - per 30.04.19 (1.tertial)

Sunndalsøra, 17.06.2019

4/19 Tertilarapport 1/19 fra Sunndal næringsselskap AS - 19/00245-2 Tertilarapport 1/19 fra Sunndal næringsselskap AS : Tertialrapport 1 - 2019 SUNS - Sunndal kommune med vedlegg

Sunndal Næringsselskap AS • Saksdokumenter styremøte Auragata 3, 6600 Sunndalsøra • Tlf. 71 68 99 70 • E-post: [email protected] • www.suns.no

Side 1

SÆRUTSKRIFT fra styremøte i Sunndal Næringsselskap AS 21.01.2019

75/18 Prosjekter 2019 Saksopplysninger: Ut fra gjeldende vedtak om deltakelse og finansiering vil SUNS i 2019 være involvert i følgende prosjekter. Det er knyttet en del usikkerhet til omfang og finansiering av noen av prosjektene, jfr opplysningene i oversikten. Prosjekter

Varighet

Ekstern finansiering fra

Status per 01.12.18 – Budsj.grunnlag 2019

Løpende Entreprenørskaps-prosjektet SuSu:Arena – avløser tidligere Idefestivalen SNF Næringsforum Sunndalkonferansen inkl 2 Næringslivspriser

4-årig prosjektplan 2018 – 2021 vedtatt. Del av SuSu-programmet Sunndal 2018-21 Løpende Avtale SUNS-SNF og SuSpar 2016-18 Forlenget tom 2019

Sunndal kommune, rentemidler KOMP og egeninnsats lokalt næringsliv MRfk + egeninntekt og -innsats fra næringslivet mfl SNF Prosjektfinansiering + egeninntekt

Gjennomført iht plan / årshjul i 2018, videreføres i 2019. Gjennomføres i Sunndal i 2019 (Surnadal i 2020) Gjennomføres iht avtale med SNF: 2 forum i 2019 Konferanse og priser i 2019 gjennom-føres iht avtale. Evaluering etter 10 års samarbeid ila 2019

Hoppid Gründermobilisering SNF Handelsforum Smoltkonferansen

4-årig fra 2017 - 2020 2015→

Gjeldende 3-årig avtale 2016-18 Annet hvert år, ny konferanse h 2020

MRfk MRfk SUNS + SuSu, egeninnsats Nofima og Forskningsrådet

Gjennomføres iht avtale mellom MRfk, Innovasjon Norge og Sunndal kommune. Tiltak for flere og bedre etableringer gjennomført iht tilsagn i 2018. Ikke avklart for 2019 Gjennomføring av tiltak iht avtale med SNF og tilskudd fra SUNS, og evt SuSu. Gjennomført iht avtale mellom SUNS og Nofima i 2018. Noe planlegging i 2019

SuSu-Programmet Program for næringssamarbeid – Sunndal-Surnadal – inkl div delprosjekt

4-årig program og finansiering 2018-2021 vedtatt.

MRfk, Sunndal og Surnadal kommune, egeninnsats lokalt næringsliv

2018 første år i ny programperiode, gjennomført iht plan. Plan og budsjett for 2019 under utarbeidelse.

Andre Prosjekt inkludering i arbeidsliv Sunndal

2016-2017 Utvidet varighet til 2019

MRfk og Sunndal kommune

Samarbeid m Innvandringstjenesten, Trollheim og NAV. Planlagte tiltak i 2017-18 fullført. Avslutning og evaluering 2019

Prioritert satsing iht Næringsplanen: Felles satsing Kultur- Reiseliv-Handel

Gjennomføring felles tiltak 2017 og 2018. Utforme ny reiselivs-strategi fra 2019

Sunndal kommune - egeninnsats

Forslaget til ny reiselivsstrategi skal på høring tidlig i 2019. Forslaget peker på SUNS som ansvarlig utfører. Plan og ressurser til gjennomføring ikke avklart.

Newtonsenter Sunndal

Forprosjekt sluttført i 2018

Sunndal kommune SUNS deltar i videre arbeid med finansiering i 2019

Nye prosjekt fra 2019: Kompetanse for framtida

Oppfølging av tiltak i Næringsplana – utredes tidlig i 2019

Ikke avklart Ikke avklart

Pilotprosjekt Reiseliv-Kultur-Mat

2019-2020 Søknad sendt MRfk / Innovasjon Norge

Ikke avklart

Enstemmig vedtak:

Styret tar framlagte oversikt over prosjekter SUNS vil være involvert i 2019 til etterretning.

5/19 Sunndal frivilligsentral - framtid og drift - 19/00429-1 Sunndal frivilligsentral - framtid og drift : Sunndal frivilligsentral - framtid og drift

1

Arkivsak-dok. 19/00429-1 Saksbehandler Ole Magne Ansnes Saksgang

Møtedato

Teknikk-, miljø- og kulturutvalget 21.08.2019 Kommunestyret 28.08.2019 Administrasjonsutvalget 19.08.2019 2/19 Formannskapet 22.08.2019

Saksframlegg

Sunndal frivilligsentral - framtid og drift


Sunndal kommunestyre vedtar å etablere en ny frivilligsentral, lagt til kulturtjenesten, fra 1. januar 2020. Hovedoppgavene blir som beskrevet i dette saksframlegget. Det ansettes en person i 50 prosent stilling til å drive sentralen.

Det skal arbeides med å skaffe sentralen lokaler knyttet til kulturhus/bibliotek.

Saksopplysninger

Sunndal frivilligsentral er en selveiende institusjon som mottar støtte fra Kulturdepartementet (414’) og Sunndal kommune (200’). Støtte til frivilligsentraler vil fra budsjettåret 2021 inngå i det ordinære rammetilskuddet til kommunene. Altså vil de ikke lenger være øremerket.

Sentralen har et eget styre med daglig leder i 100 prosent stilling. Styret i frivilligsentralen har signalisert at det ikke lenger er grunnlag for å videreføre driften i den form og på det nivå som er i dag. Dette basert på den økonomiske utviklingen over flere år. Styret ble i årsmøtet 28. mai 2019 gitt fullmakt til å jobbe videre med følgende alternativer for Sunndal frivilligsentral:

- Redusert stilling for leder

- Søke om å bli en del av kulturtjenesten i kommune

- Avvikling

En søknad om eierskifte ble første gangen sendt til kommunen 20.08.2018. Siden har det vært en rekke møter mellom kommune og frivilligsentral, fortrinnsvis da med styrets leder. Fra rådmannen har det i hele prosessen vært gjort klart at en virksomhetsoverdragelse ikke kan bli aktuelt så


2

lenge den økonomiske driften ikke blir brakt i balanse. Det ser nå ikke ut til å være mulig. Frivilligsentralen har per i dag ikke midler til å drive lenger enn til oktober 2019.

Dersom Sunndal kommune beslutter at frivilligsentralen skal etableres i kommunal regi, vil det si at dagens frivilligsentral legges ned. Frivilligsentral i kommunal regi vil medføre at arbeidet legges under kulturtjenesten. Dette vil ikke være å betrakte som en virksomhetsoverdragelse, da dagens frivilligsentral ikke vil beholde sin identitet som sådan. Selve driftsinnholdet vil måtte bli vesentlig endret og tilpasset en 50 prosent stilling - som er det nivået sentralen kan drives på, uten å ha umiddelbare behov for en utvidet økonomisk ramme.

Med disse endringene, har kommunen ingen plikt til å ta over ansatte i dagens frivilligsentral. Dette er også bekreftet av KS Advokat. På bakgrunn av dette, ser en for seg å vurdere om det finnes intern kompetanse og/eller rettigheter internt og lyse ut en 50% intern stilling, eller om det vil være behov for å lyse ut stillingen eksternt. Dette vil i så fall drøftes med tillitsvalgte i henholde til lov- og avtaleverk.

Det finnes per i dag 457 frivilligsentraler i landet, 27 av dem ligger i Møre og Romsdal. 22 av disse 27 drives i kommunal regi.

Vurdering

I de statlige retningslinjene for frivilligsentralene heter det: Frivilligsentralene er lokale møteplasser som knytter enkeltmennesker og organisasjoner sammen for å skape et godt frivillig miljø, gode aktivitetstilbud og et godt samarbeid med lokal offentlighet.

1) Generelt

De aller fleste kommunene i landet har en frivilligsentral. De fleste av disse er igjen kommunale. Når den nåværende frivilligsentralen i Sunndal ikke lenger klarer å holde driften i gang, er det et varsel om at det trengs en kursendring og en ny identitet – og en justering av nivået. Der må kommunen bidra, slik at en ny virksomhet blir etablert på et nivå som beskrevet i dette saksframlegget.

Frivilligheten er viktig for mangfoldet og gjennomføringsevnen i kommunen. Derfor er det også viktig at hele bredden av frivilligheten inviteres til dialog. Behov og muligheter må kartlegges i et samarbeid mellom tjenester i kommunen og lag/organisasjoner. Der er det naturlig at frivilligsentralene spiller en viktig rolle.

I et av de ti frivillighetspolitiske bud som «Frivillighet Norge» har laget, heter det: «Tiden som brukes på byråkrati er tid som kan brukes på frivillighet. Gjennomfør tiltak som forenkler søknadsskriving, rapportering og kontakt med kommunen. Forenkling gir mer frivillighet.» Der kan frivilligsentralene bidra med hjelp som letter arbeidet i de frivillige organisasjonen – noe som igjen vil gjøre det enklere å rekruttere folk til verv i styrer, arrangementskomiteer og lignende.

Ellers vil kontakten med kommunen bli styrket ved å legge en ny sentral til kulturtjenesten.

2) Aktuelle oppgaver

Nedenfor følger en opplisting av aktuelle oppgaver som det vil være naturlig å legge til en kommunal frivilligsentral. (Disse oppgavene håndteres ikke av dagens frivilligsentral)


3

Utstyrssentral: Ved en gjennomgang av innholdet i flere sentraler rundt om i landet, ser man at enkelte aktiviteter går igjen. Ansvaret for en utstyrssentral/utstyrspool er en av dem. Nærliggende kommuner der frivilligsentralen driver med utlån av diverse utstyr (utstyrssentral), er Rauma, Nesset og Midsund. Innhold og organisering av arbeidet er ulikt fra den ene til den andre, men gjennomgående er hovedvekten lagt på utleie av sportsutstyr og annet fritidsutstyr. Bestillingen foregår gjerne digitalt, og gjøres noen dager i forkant.

Tilskuddsordninger: En framtidig frivilligsentral bør ha ansvaret for oppfølging av ulike tilskuddsordninger rettet mot frivillige lag og organisasjoner. Her er det mange muligheter som byr seg i løpet av året, både av statlige og fylkeskommunale støtteordninger, pluss andre ordninger som kan være opprettet av privatpersoner og bedrifter. En oversikt over disse, gis av Tilskuddsportalen, som 150 kommuner nå er tilknyttet. Ved å betale en årlig avgift, får vi:

• Gratis tilgang til portalen for alle lokale lag og foreninger i kommunen.

• God arbeidsstøtte med søkefunksjon, katalog, kalender og lagring av favoritt-tilskudd

• Varsel om søknadsfrister for de mest aktuelle tilskuddsordningene

• Mulighet for å dele og diskutere ideer med andre

For å få best mulig effekt av en tilknytning til Tilskuddsportalen, må ansvaret for oppfølgingen legges til et bestemt sted. Der vil frivilligsentralen være et naturlig valg – også med hjelp til å skrive søknader.

Småjobbsentral: Dette tilbudet er det noen sentraler som har, for eksempel på Aukra. Unge og eldre som ønsker å ta på seg en liten jobb melder seg da til sentralen, som igjen formidler disse til folk som har meldt behov for ulike småjobber, det være seg klipping av gras, maling, småreparasjoner, vedarbeid og snørydding. Slik det er lagt opp på Aukra, skjer betalingen direkte mellom oppdragsgiver og den som tar jobben – da etter bestemte satser.

Dette er et tilbud som frivilligsentralen i Sunndal kan styre med, markedsføre og organisere. Tilbudet vil være meningsfylt og nyttig for alle parter. Og ikke minst: Sosialt.

Oversikt over lag og organisasjoner med kontaktpersoner. Oppdatering: Dette er en viktig jobb som bør følges opp minst en gang i året. Kulturtjenesten lagde for et par år siden en oversikt over organisasjoner og kontaktpersoner, og samlet dette i en egen folder. Dette vil være et godt utgangspunkt for videre arbeid og oppfølging.

Aktivitetskalender: En digital aktivitetskalender står på planen til kulturtjenesten. Formålet med en aktivitetskalender vil være å gi en felles oversikt over alt som skjer av kultur og aktiviteter i kommunen – der aktørene selv legger inn informasjonen. Likevel vil det her være behov for hjelp og jevnlig oppfølging – slik at kalenderen blir så komplett som mulig. Dette til god nytte både i planleggingen og markedsføringen av ulike arrangementer.

Organisering og drift legges naturlig til frivilligsentral og kulturhus, der kompetansen allerede finnes.

Et poeng er det også at en velfungerende aktivitetskalender vil kunne spare lag og organisasjoner for utgifter til markedsføring.


4

3) Organisering

Tilknytning til kulturtjenesten: Ved å legge frivilligsentralen til kulturtjenesten, blir det enklere å koordinere arbeidet opp mot lag og organisasjoner i kommunen, dette inkludert støttefunksjoner og tilskudd. Når arbeidet samles i samme tjeneste, vil vi også kunne forvente mer effektivitet, synlighet og ikke minst; fleksibilitet. Slik er det allerede i kulturtjenesten, der avdelingene overlapper og hjelper hverandre når det er behov.

Vi må også se på muligheten for å flytte sentralen/frivilligkontoret inn til området rundt Øratorget. Dette for å få til et best mulig samarbeid mellom avdelingene. Biblioteket kan være et alternativ. Sentralen må også tas med når vi – forhåpentligvis – får gjenopptatt arbeidet med å planlegge framtida kulturhus i Sunndal.

Økonomi (lønn/driftsmidler): Rammen for frivilligsentralen ligger i dag på litt over 600.000 kroner. Men en 50 prosent stilling, vil det fortsatt være noen driftsmidler igjen når lønn er utbetalt. Dette er viktig med tanke på å etablere en sentral som har muligheter for å kunne utvikle seg og tilpasse seg. Nevnte oppgaver vil kunne gjøre innenfor rammen av en 50 prosent stilling. Blir det i perioder behov for økt innsats, vil det kunne løses med gjennom fleksibiliteten i kulturtjenesten.

Ellers er det utrolig mye spennende som drives av frivilligsentralene rundt om i landet. Her er mulighetene mange.

Vedlegg

Frivilligsentralen -eierskifte Frivilligsentralen - orientering fra årsmøtet 2019

5/19 Sunndal frivilligsentral - framtid og drift - 19/00429-1 Sunndal frivilligsentral - framtid og drift : Frivilligsentralen -eierskifte (002)

Sunndalsøra, 20.08.2018

Til Sunndal kommune

v/ Ole Magne Ansnes

Søknad om «eierskifte», alternativt meir fast tilknyting til Kulturetaten

Viser til korrespondanse med leder for Kulturetaten ved Ole Magne Ansnes.

Sunndal Frivilligsentral (SFS) er klar på at den har en viktig rolle i lokalmiljøet og Sunndal

Kommune. Det arbeidet som de siste årene har vært gjort, samt de behov som SFS ser er tilstede

viser at det er områder/aktiviteter som ikke i dag har en naturlig tilhørighet. Noen av disse vil da

naturlig kunne tilhøre SFS. Spesielt tenkes det her på arbeid mot den eldre delen av kommunens

befolkning, men også de yngre som faller litt utenfor det «etablerte» samfunnet.

Sunndal Frivilligsentral søker om å bli en kommunalt eid sentral. I dag er SFS en stiftelse, med

eget styre. Økonomisk drives SFS med tilskudd fra Staten og Sunndal kommune.

Bakgrunnen/fordeler med kommunalt eierskap:

• Mer forutsigbarhet i driften av SFS

• Mindre overlapping mellom kulturtjenesten og SFS

• Mer oversiktlige tilbud for brukerne

• Lettere planlegging av aktiviteter på kort og lang sikt

Dette er, i følge sentralens kollegaer i nettverket av Frivilligsentraler i Romsdal og Nordmøre, en

erfaring flere deler.

Blant Frivilligsentraler i Romsdal og Nordmøre er det kun Sunndal, Aure og Kristiansund som

ikke er kommunalt eide sentraler. Resten, ni i tallet, er kommunale.

Vennlig hilsen

Dávur Jacobsen

Styreleder i Sunndal Frivilligsentral

5/19 Sunndal frivilligsentral - framtid og drift - 19/00429-1 Sunndal frivilligsentral - framtid og drift : Frivilligsentralen - orientering fra årsmøtet 2019

Orientering fra årsmøtet 2019

Til Sunndal kommune

v/ [email protected]

Kopi:

Ståle Refstie

Randi Dyrnes

Ole Magne Ansnes

Harriet Berntsen

Styret i SFS

Frivilligsentralens fremtidige situasjon

Vi viser til tidligere korrespondanse og møter mellom ordfører, administrasjonen i Sunndal

Kommune og styret for SFS. Se vedlagte notater/brev:

• Referat fra møte Sunndal kommune og SFS av 05.07.2018

• Søknad om eierskifte av 20.08.2018

En forutsetning fra kommuneadministrasjonen før en eventuell overtakelse av SFS, var at det

måtte bringes balanse i regnskapet. For 2018 viser regnskapet at det var et lite positivt

resultat.

Utsiktene for 2019 er ikke så positive.

Årsmøtet ga fullmakt til det nye styret å jobbe videre med tre alternativ:

• Redusert stilling for daglig leder

• Søke om å bli del av kulturetaten i kommunen

• Avvikling

I styremøte den 11. juni 2019, ble besluttet å sende en henvendelse til administrasjonen i

kommunen, og be om tilbakemelding på tidligere henvendelser. Se vedlegg. Frist for

tilbakemelding settes til 24. juni 2019. Om kommunen velger å ikke overta eierskapet, vil

styret sette i gang nødvendige tiltak for avvikling.

5/19 Sunndal frivilligsentral - framtid og drift - 19/00429-1 Sunndal frivilligsentral - framtid og drift : Frivilligsentralen - orientering fra årsmøtet 2019

Vennlig hilsen

Styret i Sunndal Frivilligsentral

v/ Davur Jacobsen

Vedlegg 1: Møtereferat av 05.07.2018

Vedlegg 2: Brev av 20.08.2018

6/19 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel - 19/00480-5 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel : Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel

1

Arkivsak-dok. 19/00480-5 Saksbehandler Tina Ness Saksgang

Møtedato

Formannskapet 22.08.2019

Saksframlegg

Gnr. 38, bnr. 73 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel


Formannskapet vedtar å gi dispensasjon fra arealformål LNF i kommuneplan for Sunndal i forbindelse med oppføring av garasje i Sunndalsvegen 941 på Grøa.

Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2.

Saksopplysninger

Jan Oddbjørn Kolmann Johnsen ønsker å bygge garasje i tilknytning til sin bolig i Sunndalsvegen 941 på Grøa. Garasjen på ca 52 m2 ønskes utført som et tilbygg til bolighuset, på et område som allerede er anlagt for biloppstilling. I kommuneplan for Sunndal ligger eiendommen innenfor arealformål LNF og aktsomhetsområde for ras- og skredfare samt gul støysone.

Dispensasjonssaken er sendt på høring til Fylkesmannen i Møre og Romsdal samt Møre og Romsdal Fylkeskommune. Ingen hadde merknader til søknaden.


2

Figur 2: Bolighus med plassering av tilbygg/garasje markert med pil.

Vurdering

Det vurderes at tiltaket kun krever dispensasjon fra arealformålet LNF og ikke for overnevnte hensynssoner, da en garasje ikke er bebyggelse med personopphold eller støyfølsomt bruk. For å kunne gi dispensasjon kan ikke hensynet bak loven eller bestemmelsen det dispenseres

Figur 1: Kart over eiendommen


3

fra settes vesentlig til side. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

Tiltakshaver skriver følgende i sin dispensasjonssøknad:

«Det søkes om dispensasjon med det formål å oppføre en garasje som vil imøtekomme et normalt behov for nytte og bruk. Garasjen er planlagt som et tilbygg. Dette er for å best utnytte arealet, samtidig som det bevares et plenareal rundt hele huset og garasjen. Det er ikke hensiktsmessig å bygge garasjen et annet sted på tomten. Hovedårsaken til dette er tilkjøringsvegen som vanskelig kan legges om. Vegen opp til huset har en markant stigning, og ligger slik på et annet plan enn store deler av tomten.»

Hensynet bak å regulere areal til LNF-formål er blant annet å bevare landbruks- og kulturlandskapsmiljø samt sikre utmark som i utgangspunktet kan være åpen for fri ferdsel. Eiendommen er fradelt fra landbrukseiendommen og et tilbygg til bolighuset vil derfor ikke tilsidesette landbrukshensynet etter kommunedirektøren vurdering. Arealet som garasjen skal bygges på er allerede opparbeidet for parkering og ikke egnet for fri ferdsel og allmennhetens bruk i utgangspunktet. Kommunedirektøren vurderer dermed at hensynet bak arealformål ikke blir satt vesentlig satt til side. I tillegg er fordelene ved at eiendommen imøtekommer et normalt behov for nytte og bruk større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vilkårene for å innvilge dispensasjon er tilstede. Vurderingene er gjort i samråd med kommunens plankonsulenter.

Vedlegg

Situasjonskart 2 Situasjonskart Søknad om dispensasjon Bilder Plan- og fasadetegninger Uttalelse fra Møre og Romsdal fylkeskommune Uttalelse fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal

6/19 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel - 19/00480-5 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel : Søknad om dispensasjon

6/19 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel - 19/00480-5 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel : Situasjonskart

6/19 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel - 19/00480-5 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel : Situasjonskart 2

6/19 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel - 19/00480-5 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel : Plan- og fasadetegninger





6/19 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel - 19/00480-5 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel : Bilder

6/19 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel - 19/00480-5 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel : Bilder

6/19 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel - 19/00480-5 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel : Uttalelse fra Møre og Romsdal fylkeskommune

From: Vivian Høsteng on behalf of Post Sent: Monday, August 5, 2019 12:55 PM To: Tina Ness Subject: VS: Sunndal kommune - oppføring av garasje - gbnr 38/73 - Grøa -

Jan Oddbjørn Kolmann Johnsen - dispensasjon frå kommuneplan Med vennlig hilsen Vivian Høsteng arkivleder Sunndal kommune Tlf. 906 32 482 www.sunndal.kommune.no

Fra: [email protected] <[email protected]> Sendt: mandag 5. august 2019 10:39 Til: Post <[email protected]> Emne: Sunndal kommune - oppføring av garasje - gbnr 38/73 - Grøa - Jan Oddbjørn Kolmann Johnsen - dispensasjon frå kommuneplan

Dykkar ref: BYG-19/00093

Vi har for vår del ikkje merknader

Møre og Romsdal fylkeskommune

Johnny Loen

Plansamordnar

71 28 02 43

6/19 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel - 19/00480-5 Gnr. 38, bnr. 73 - Sunndalsvegen 941 - tilbygg/garasje - dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel : Uttalelse fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal

z92N7C4)22)DHII4z92N HYA=)2I7//)/O/9

}92N7C4)22)D}92N~9=2 q<qZ

)2 =27C4)22)D>A2>/C&)g)/ ¡

)A)H9/D h q< [ ZZTTTOHYA=)2I7//)/O/9|I4

¢£4 C7N9D ¢£4 4)HD

E E P?sPi?E Q i?E Q§«Q¶?

¥Y==74 C7N9D ¥Y==74 4)HD

E ?P?sPi?E Q »» E Q§???Q«

{7=2~) 7/CA74 f//&7A2N)A)H9/

sE i¿ ¶ ¿?t:85 8B,R5U:J

jk,,J:\ ]VKKk,0

V5U V]5 Q

?E j tj

l33mF^ vn__l3Gw

F ^GWx3a F aFWFS G a3W 3W l33mF^S GaG3 w

W SGa3 x^ S v3Fm n_ mxS G3SFS n3 W vn__l3G ^F3G3w

oL$1!*6#""!" !% *(#(!"* %!;%!*!"(#"( - pL$1!( .+ #% p$!-%! %.$$!% .+ .;;+X@!% -""#" ;$#"$!++-"+ !((!% ;$#"

.+ bL+"-"+*$.@#c - @-1(-+ .;;+X@! p.% oL$1!*6#""!" - 1.66d"#$! ;$#";%.*!**#% !% X *eX (-$ #( "#*e."#$!

.+ @-1(-+! %!+-."#$! .6*L" b$-% -@#%!(#(( - ;$#"#%b!-M!(c o#+.6%XM! *.6 6-$e @!%"y $#"Mb%d1y !$*!y

.;;@!1*( .+ *#6pd""*(%L++$!-1 *(X% *!"(%#$(c (-$$!++ *1#$ oL$1!*6#""!" *-1%! #( 1.66d"#$! @!M(#1 - ;$#"

.+ bL++!*#1!% !% - *#6*@#% 6!M +e!$M#"M! $.@@!%1c

\]05K:,,0, :8 kU 8 5B,0 :,5u:85VK8 J0 B,R0, u050,U\0R0 K08],:J08 UB \ 5 ],:J0,P

0J 0\5B,R

ju0B,k,R BKK0, 0P P t:85 8B,R5U:J

5:KV8J,:8 50,BV8B,R0,B 8

.1d6!"(!( !% !$!1(%."-*1 +.M1e!"(c

7/19 Gnr. 81, bnr. 12, Erstadengan 4 - dispensasjon fra regueringsbestemmelser - 19/00455-5 Gnr. 81, bnr. 12, Erstadengan 4 - dispensasjon fra regueringsbestemmelser : Gnr. 81, bnr. 12, Erstadengan 4 - dispensasjon fra regueringsbestemmelser

1


Møtedato


Saksframlegg

Gnr. 81, bnr. 12, Erstadengan 4 - dispensasjon fra reguleringsbestemmelser


Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2 gir formannskapet ikke dispensasjon fra reguleringsbestemmelser i forbindelse med oppsetting av gjerde rundt eiendom på Erstadengan i Øksendal.

Saksopplysninger

Marie Torvik søker om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser i forbindelse med oppsetting av gjerde rundt sin eiendom på Erstadengan 4 i Øksendal. I mai 2019 ble kommunen kjent med at det var oppsatt et gjerde rundt eiendommen som ikke var i tråd med reguleringsplan og bestemmelser. Gjerdet var plassert i et område med vegformål og innfridde ikke kravet for maksimal høyde i reguleringsbestemmelser. Etter befaring på eiendommen ble det opprettet ulovlighetssak og påfølgende sendt pålegg om retting av tiltak. Advokatfirmaet Øverbrø Gjørtz AS bistår tiltakshaver Marie Torvik i forbindelse med saken. I dispensasjonssøknaden står det at Torvik vil etterkomme kommunens pålegg om å flytte gjerdet lenger bort fra veien, men at det søkes om dispensasjon fra høydekravet i reguleringsbestemmelsene. I punkt 8 i reguleringsbestemmelsene står følgende: «Mot regulert veg og granne må setjast opp høvelege gjerder som skal godkjennast av bygningsrådet. Gjerdene må ikkje vera over 1 m høge.»

Figur 1 Omriss av aktuell eiendom. Gjerde skal plasseres rundt hele eiendommen.


2

Omsøkt gjerde er et 1,5 meter høyt flettegjerde i sort med maskestørrelse 50 x 50 mm.

Vurdering

I dispensasjonssøknaden står blant annet følgende: “Tiltaket gjelder oppføring av gjerde, og er slik en enklere byggesak. Det er videre snakk om en mindre overskridelse av høydekravet på 50 cm. Flere av eiendommene i feltet har innhegning på sine tomter, enten i nabogrensen eller mot vei. Omsøkte gjerde vil gå i flukt/forlengelse med hekken på naboeiendommen gnr./bnr. 81/10, noe som sikrer en helhetlig linje på innhegningene på disse tomtene. Gjerdet har videre en enkel, åpen konstruksjon hvor både gående og kjørende lett kan se gjennom konstruksjonen, uavhengig av synsvinkel. Hensynet om å ivareta fri sikt er ivaretatt. Fordelene ved å innvilge dispensasjon fra kravet til høyde på gjerde i denne saken er at eiendommen kan benyttes på en mer hensiktsmessig måte. Eiendommen er i dag åpen mot nabo og vei. Med tanke på at det er bilvei på tre sider av tomten, og det går en elv nært inntil boligfeltet, har Torvik et ønske om å sikre at barn og husdyr ikke løper ut i vegen eller videre bort til elven. Gjerdet skal slik ha det formål å hindre barn/husdyr fra å bli skadet, samtidig som det også vil sikre at uvedkommende ikke krysser eiendommen eller tar seg inn på tomten. Et gjerde på 1 meter vil ikke ivareta dette behovet på fyllestgjørende måte.“ Etter kommunedirektørens vurdering er ikke overskridelsen av gjerdehøyden av uvesentlig størrelse, da den utgjør 50 % økning av kravet. En inngjerding av hele eiendommen medfører omlag 160 løpemeter med flettegjerde og kan gi et dominerende og industrielt preg på området. En overskridelse på 50 cm vil etter kommunedirektørens mening påvirke det estetiske inntrykket av eiendommen, og tilsidesette den helhetlige utformingen av byggefeltet. I sin søknad om dispensasjon anføres det at formålet med det høye gjerdet er å hindre barn/husdyr fra å bli skadet, samtidig som det også vil sikre at uvedkommende ikke krysser eiendommen eller tar seg inn på tomten. Det er mange eiendommer i kommunen som ligger i nærheten av elv og veg, så her bør presensvirkningen vurderes nøye. Det vil være uheldig for den helhetlige utformingen om flere eiendommer i samme byggefelt setter opp tilsvarende høye flettegjerder. I tillegg vurderes det at et gjerde på 1 meter også vil kunne forhindre at små barn løper ut i vegen/elven.

Figur 2: Eksempelbilde fra dispensasjonssøknad


3

Fylkesmannen i Møre og Romsdal hadde ingen merknader til saken. Møre og Romsdal fylkeskommune skriver følgende i sin merknad: «Vi er samd i kommunens vurdering av denne saka. 150 cm gjerdehøgd utgjer 50 % auke i forhold til reguleringsføresegna, noko som ikkje kan sjåast som uvesentleg.» Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2, kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Kommunedirektøren vurderer at en økning i gjerdehøyden vil påvirke det helhetlige inntrykket av området og dermed tilsidesette hensynet bak bestemmelsen. I tillegg vurderes det at fordelen ved at barn/dyr forhindres i å løpe ut i vegen også kan løses med et gjerde på 1 meter. Vilkårene for å innvilge dispensasjon er dermed ikke oppfylt.

Vedlegg

Oversendelsbrev Dispensasjonssøknad Kartusnitt

7/19 Gnr. 81, bnr. 12, Erstadengan 4 - dispensasjon fra regueringsbestemmelser - 19/00455-5 Gnr. 81, bnr. 12, Erstadengan 4 - dispensasjon fra regueringsbestemmelser : Oversendelsbrev

7/19 Gnr. 81, bnr. 12, Erstadengan 4 - dispensasjon fra regueringsbestemmelser - 19/00455-5 Gnr. 81, bnr. 12, Erstadengan 4 - dispensasjon fra regueringsbestemmelser : Dispensasjonssøknad




7/19 Gnr. 81, bnr. 12, Erstadengan 4 - dispensasjon fra regueringsbestemmelser - 19/00455-5 Gnr. 81, bnr. 12, Erstadengan 4 - dispensasjon fra regueringsbestemmelser : Kartusnitt

11.7.2019 Utskrift

https://kart14.nois.no/orkide/Content/printDynaLeg.asp?Left=470254.885008035&Bottom=6953932.780007239&Right=470418.885008035&Top=… 1/1

KARTUTSNITT

Eiendom:Gnr: 81 Bnr: 12 Fnr: 0 Snr: 0

Adresse: Erstadengan 4, 6610 ØKSENDAL

Hj.haver/Fester:

SUNNDALKOMMUNE

Dato: 11/7-2019 Sign: Målestokk1:1000

Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummerm.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere.

8/19 Gnr. 115, bnr. 95, Ørsvikvegen 81 - Nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser - 19/00748-4 Gnr. 115, bnr. 95, Ørsvikvegen 81 - Nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser : Gnr. 115, bnr. 95, Ørsvikvegen 81 - Nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser

1


Møtedato


Saksframlegg

Gnr. 115, bnr. 95, Ørsvikvegen 81 - Nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser


Formannskapet vedtar å gi dispensasjon fra bestemmelse om takvinkel i reguleringsplan for Ørsvika – Litlvika. Dispensasjonen gis i forbindelse med oppføring av fritidsbolig i Ørsvikvegen 81.

Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2.

Saksopplysninger

Denne saken gjelder

Heimtun byggteknikk søker på vegne av tiltakshaver Torbjørn Torske om dispensasjon i forbindelse med oppføring av fritidsbolig i Ørsvikvegen 81. Den omsøkte fritidsboligen har pulttak med takvinkel på 9 grader og krever derfor dispensasjon fra punkt 1.5 a) i reguleringsbestemmelser for Ørsvika-Litlvika som lyder:

«Bygningene skal ha saltak eller pulttak med takvinkel mellom 18⁰ og 30⁰.»

Saken er sendt på høring til Møre og Romsdal fylkeskommune og fylkesmannen i Møre og Romsdal. Ingen hadde merknader til saken.


2

Figur 1: Hyttetomt markert i rødt

Figur 2: Fasadetegninger av omsøkt hytte


3

Vurdering

Hensynet bak krav om takvinkel i reguleringsbestemmelsene er å sikre god tilpasning og samspill til terreng og omkringliggende bebyggelse. En slik bestemmelse ivaretar i mange tilfeller god byggeskikk og sikrer helhetlig bebyggelse. Samtidig vil det variere hvordan hytter og annen bebyggelse vil kunne tilpasses best og er avhengig av hvordan opprinnelig terreng og omkringliggende bebyggelse ligger. Bestemmelser om takvinkel er ikke nødvendigvis gunstig for samtlige tiltak innenfor en plan. I dette tilfellet ligger hytta relativt høyt i terrenget og vil være godt synlig for omkringliggende bebyggelse og fra sjøen.

Søker begrunner i sin søknad om dispensasjon slik: «Som begrunnelse for dispensasjon er at hytta blir veldig ruvende i terrenget dersom takvinkel skal være 18 grader. Andre hytter har pulttak i området har også slakkere takvinkel.»

Kommunedirektøren vurderer at den omsøkte hytta har gode visuelle kvaliteter og ligger fint tilpasset i terrenget. Gesimshøyden på 4,1 meter er dessuten godt under maksimalkravet på 5,3 meter i bestemmelsene. Dersom kravet på takvinkel på 18 grader skal imøtekommes er alternativet å øke gesimshøyden i front, i all den tid innvendig takhøyde i bakre del av hytta bør ivaretas. Tomten er også relativt smal i bakkant og gjør det vanskelig å øke bredden på hytta. Hytta ligger som nevnt relativt høyt i terrenget med gesims i front godt synlig. Det vurderes derfor at hytta i sin helhet vil virke mer «ruvende» i terrenget dersom takvinkel og gesimshøyde økes.

Etter en samlet vurdering mener kommunedirektøren at begge vilkårene for å innvilge dispensasjon er oppfylt, jfr. plan- og bygningsloven § 19-2. Hensynet bak planbestemmelsene knyttet til takvinkel er ivaretatt ved at hytta får en god tilpasning til terrenget og er mindre synlig for omkringliggende bebyggelse. I tillegg vurderer kommunedirektøren at fordelen ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene.

Vedlegg

Søknad om dispensasjon Plan- og fasadetegninger Situasjonsplan Terrengsnitt Reguleringsbestemmer for Ørsvika-Litlvika Høringsuttalelse

8/19 Gnr. 115, bnr. 95, Ørsvikvegen 81 - Nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser - 19/00748-4 Gnr. 115, bnr. 95, Ørsvikvegen 81 - Nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser : Høringsuttalelse

E-postadresse: [email protected] Sikker melding: www.fylkesmannen.no/melding

Postadresse: Postboks 2520 6404 Molde

Besøksadresse: Julsundvegen 9

Telefon: 71 25 84 00 www.fylkesmannen.no/mr Org.nr. 974 764 067

Vår dato: Vår ref:

06.08.2019 2019/4274

Dykkar dato: Dykkar ref:

02.08.2019 BYGG-19/00128

Saksbehandlar, innvalstelefon

71 25 84 68 Jon Ivar Eikeland

Sunndal kommune Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA

Sunndal - nybygg fritidsbolig 115/95 - Ørsvikvegen 81 - dispensasjon fra reguleringsplan Fylkesmannen er statens representant i fylket og har fleire roller og oppgåver innan planlegging etter plan- og bygningslova. Ei viktig oppgåve for Fylkesmannen i kommunale planprosessar er å sjå til at nasjonale og viktige regionale omsyn blir ivaretatt i planarbeidet. Fagområde som miljøvern, landbruk, helse, oppvekst og samfunnstryggleik står sentralt. I tillegg skal Fylkesmannen sikre at kommunale vedtak i plan- og byggesaker er i samsvar med gjeldande lovverk. Bakgrunn Saka gjeld søknad om dispensasjon frå reguleringsplan som gjeld endring av takvinkel. Fylkesmannen har ikkje merknader til dette. Med helsing

Jon Ivar Eikeland (e.f.) Lars Kringstad fagsjef - plansamordning Senioringeniør Dokumentet er elektronisk godkjent.

8/19 Gnr. 115, bnr. 95, Ørsvikvegen 81 - Nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser - 19/00748-4 Gnr. 115, bnr. 95, Ørsvikvegen 81 - Nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser : Søknad om dispensasjon

8/19 Gnr. 115, bnr. 95, Ørsvikvegen 81 - Nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser - 19/00748-4 Gnr. 115, bnr. 95, Ørsvikvegen 81 - Nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser : Reguleringsbestemmer for Ørsvika-Litlvika

Reguleringsplan for Ørsvika-Litlvika Vedlegg 4.D.1 Reguleringsbestemmelser Plannr. 20101200 Vedtatt 15.12.2010

Reguleringsbestemmelser

1.0 Byggeområder 1.5 Fritidsbebyggelse/hytter/naust

Signaturen H og N alle nummer

a) Bygningene skal ha saltak eller pulttak med takvinkel mellom 18° og 30°.

b) Bebyggelsen skal underordnes naturpreget i området og det skal benyttes materialer som har samhørighet med naturlige omgivelser (tre, stein, skifer etc.).

c) For utvendige bygningsdeler/detaljer skal det benyttes jordfarger. Det må ikke påføres lyse farger som unødig fremhever bygningen i terrenget.

d) Taktekking skal utføres med materialer som har en matt og mørk virkning.

1.5.0 Fritidsbebyggelse/hytter

Signaturen H alle nummer

a) I hver hyttegruppe stilles det krav til god arkitektonisk samhørighet.

b) Bebyggelsen skal tilpasses eksisterende terreng og holdes så lavt i terrenget som mulig.

c) Det tillates ikke planering ut over det som er nødvendig for en hensiktsmessig plassering av bygg.

d) På hver hyttetomt/feste kan det oppføres 1 bygning. Anneks/uthus kan bygges separat dersom det gir bedre terrengtilpassing og estetisk løsning. Maks. tillatt bruksareal og bebygd areal pr. tomt/feste er 120 m², naust ikke medregnet.

e) Møneretning skal følge langs koteretningen. Største tillatte mønehøyde skal ikke overstige 530 cm for hytte og 420 cm for uthus.

f) Største tillatte mur- eller pilarhøyde er 50 cm i flatt terreng og maksimalt 100 cm i skrått terreng.

g) Det kan tillates inngjerdet inntil 20 m² inkludert terrasse ved hyttenes inngangsparti. Terrasse skal tilpasses terreng. Avstand mellom terrasse og terreng skal maksimalt være 80 cm.



1.5.5 Fritidsbebyggelse/naust

Signaturen N alle nummer

a) I naustområder kan det bare oppføres bebyggelse i form av naust.

b) Naustene skal bygges i samsvar med tradisjonell naustbebyggelse med saltak og gavl mot sjøen, og som separate bygg med forskjellig bredde.

c) Det tillates ikke innredet rom for varig opphold i naust.

d) Naust skal ikke være større enn 8 m langt og 4 m bredt.

e) Naust skal bygges maks. 1 meter fra nabonaust.

f) Der det er naturlig, kan det bygges naust på egen tomt.

2.0 Landbruksområder a) Framføring av kabler og ledninger tillates ikke utført som luftspenn.

4.0 Friområder a) Innenfor dette området tillates ikke oppført bygninger eller anlegg. Tiltak som er

naturlig for bruken, og er en del av området kan tillates, men skal ikke være til hinder for alminnelig ferdsel.

b) Opparbeidelse og tilrettelegging skal skje etter en plan for friområdet.

5. 0 Fareområder a) Før bygging innenfor disse områder skal det foreligge dokumentasjoner m.h.t.

rasfare, og ev. avbøtende tiltak skal være ferdigstilt før bebyggelsen tas i bruk.

6.0 Spesialområder

6.1 Friluftsområde land- og sjøområder

a) Innenfor regulert friluftsområde kan det ikke settes i verk tiltak som hindrer allmennhetens ferdsel eller bruk av området som friluftsområde. Kommunen kan tillate oppført bygg eller innretninger til bruk for friluftslivet eller tilknyttet eierens drift av området.

b) Vegetasjon må ikke endres uten tillatelse fra kommunen. Etter hogst skal stier ryddes for hogstavfall. Det skal ikke nyttes kjemiske bekjempningsmidler mot lauvtreoppslag, men eventuelt ryddes manuelt. Furuskog skal fornyes ved frøtresetting, granskog ved tilplanting med furu etter sluttavvirkning.

c) Framføring av kabler og ledninger tillates ikke utført som luftspenn.

6.1.9 Privat småbåtanlegg



Signaturen S1-S4 m.v.

a) Innenfor avsatte områder kan det tillates bygging av småbåtanlegg/flytebrygger. Det skal foreligge en samlet plan for hvert område. Plassering og ilandføring av gangbruer skal ikke hindre fri ferdsel i strandområdet.

b) Det kan etter søknad tillates etablert en mindre flytebrygge i tilknytning til gnr. 115, bnr. 23.

6.6 Spesialområde vern

a) I spesialområde vern ligger et automatisk freda kulturminne (en steinalderbo-plass). Det er ikke tillatt å gjøre inngrep i området

7.0 Fellesområder 7.1 Felles avkjørsel

Signaturen FA

a) FA1, FA3 og FA4 er felles for: H2-2, H2-23, H2-22, H2-1, H2-21, H2-18, H2-19, H2-17, H2-20, H2-33, H2-34, H2-35, H2-25, H2-26, H2-27, H2-28, N1-2, N1-8, N1-9, S1 og H1-1

b) FA2 er felles for: H2-3, H2-29 og H2-30

c) FA5 er felles for: H2-41, H2-42, H2-43, H2-44, N1-6 og S3

d) FA6 er felles for: H2-9, H2-8, H2-10, H2-14, H2-15 og N1-1, N1-7 og S2

e) FA7 er felles for: H2-4 og H2-5

f) FA8 er felles for H1-2, H1-3, H1-4, H1-5, H1-6, N1-3, N1-4 og S4

7.1 Felles parkering

Signaturen FP

a) Parkering av biler skal skje på parkeringsplasser vist på planen eller på steder hvor bilene er lite synlige i landskapet. Biloppstillingsplass for den enkelte hytte skal godkjennes i forbindelse med byggesaksbehandling. Det tillates ikke ryddet vegetasjon og planert terreng utenom godkjente parkeringsplasser.

_____________________________________________________________________________

ORIENTERING OM LOVANVENDELSE Reguleringsplan for Ørsvika-Litlvika ble utlagt til offentlig ettersyn før ny plan- og bygningslov trådte i kraft 01.07.2009. Den behan dles dermed etter loven fra 1985.

8/19 Gnr. 115, bnr. 95, Ørsvikvegen 81 - Nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser - 19/00748-4 Gnr. 115, bnr. 95, Ørsvikvegen 81 - Nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser : Plan- og fasadetegninger




8/19 Gnr. 115, bnr. 95, Ørsvikvegen 81 - Nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser - 19/00748-4 Gnr. 115, bnr. 95, Ørsvikvegen 81 - Nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser : Situasjonsplan

8/19 Gnr. 115, bnr. 95, Ørsvikvegen 81 - Nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser - 19/00748-4 Gnr. 115, bnr. 95, Ørsvikvegen 81 - Nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser : Terrengsnitt

9/19 Gnr. 88, bnr. 9, Trolltind - nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse - 19/00388-4 Gnr. 88, bnr. 9, Trolltind - nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse : Gnr. 88, bnr. 9, Trolltind - nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse

1


Møtedato


Saksframlegg

Gnr. 88, bnr. 9, Trolltind - nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse

Kommunedirektørens/Rådmannens innstilling:

Formannskapet vedtar å ikke innvilge dispensasjon fra reguleringsbestemmelser i forbindelse med oppføring av fritidsbolig i Trolltind hyttefelt. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2.

Saksopplysninger

Kay Røbekk Hammerø søker om dispensasjon i forbindelse med oppføring av en fritidsbolig i Trolltind hytteområde. Den omsøkte fritidsboligen har en mønehøyde på 5 meter og overskrider punkt 1.2 i reguleringsbestemmelser for Trolltind hytteområde som lyder:

«Største mønehøyde skal maks. være 4,8 m fra topp grunnmur.»

Figur 1/2: Aktuell hyttetomt og situasjonskart med omsøkt hytte.


2

Vurdering

Søker begrunner i sin søknad om dispensasjon slik:

«Vår vurdering er at ved å redusere høyden på hytta så vil bruksverdien av hyttas hemsareal bli vesentlig mindre, da høyden på hovedetasjen er 225 cm og hemsen kun er 189 cm. For å komme ned til høyden fastsatt i reguleringsbestemmelsene vil takhøyden på hemsen måtte justeres. Konsekvensen av en slik justering, er at da vil vi (voksne) ikke kunne stå oppreist på hemsen. Kan høyden på både hovedetasje og hems beholdes slik hytteleverandør har tegnet hytta, blir hyttas areal utnyttet på en hensiktsmessig måte.

Det er verdt å påpeke at omsøkt tomt ligger på nedsiden av Sjåarvegen i god avstand fra neste hyttetomt. Vi mener dette i kombinasjon med nokså flat tomt og lite behov for utfylling vil gjøre at hytta ikke vil fremstå som stor og ruvende, og at tilsvarende hytte i skråere terreng på oversiden av vegen ville virket betydelig høyere. I tillegg ligger tomten i skogsterreng, som er med på å dempe inntrykket av høyde på bygget i terrenget.»

Hensynet bak høydekravet i reguleringsbestemmelsene er å sikre god tilpasning til terreng og omgivelser samt. ivareta naboeiendommer. Overskridelsen av mønehøyden er relativ liten og vil ikke alene ha påvirkning på den helhetlige utformingen av hyttefeltet. Likevel bør presedensvirkningen vurderes. Trolltind hyttefelt er et hytteområde med flotte omgivelser, og det vil være uheldig om det etableres en praksis for overskridelse av mønehøyder. Det er fortsatt mange tomter som er ubebygd i feltet og et vedtak om dispensasjon vil være førende for nye, lignende saker der det er vanskelig å trekke konkrete grenser. Med en maksimal mønehøyde på 4,8 meter legges det opp til at hytter i hovedsak skal oppføres én etasje med en eventuell hems. En økning i mønehøyden kan medføre at hemsen blir å regne som en egen etasje med måleverdig bruksareal. Etter kommunedirektørens mening vil en hems med takhøyde på 1,9 meter gi et brukbart areal tilpasset sin funksjon for de aller fleste, også til sporadisk overnatting.


3

Saken er oversendt på høring til Møre og Romsdal fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkeskommune skriver følgende i sin merknad:

«Det er ikkje regionale omsyn som vert sett i spel gjennom dispensasjonssøknaden. Det er likevel eit poeng i kommunen si saksutgreiing, nemleg at høgdeavgrensinga er vedteken av landskapsomsyn og legg til rette for bygningar med ein etasje pluss hems. Dette bør vere klart som rammevilkår for dei som kjøper tomt. Vedtak om dispensasjon vil vere førande for nye, liknande enkeltsøknader der det er vanskeleg å trekke konkrete grenser. Dersom ein gjennomgåande skal opne for to etasjer, vil konsekvensane for omgivnadene vere merkbare, og dette bør ikkje gjerast før etter reguleringsprosess.» Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2, kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Kommunedirektøren vurderer at en økning i mønehøyden kan skape uheldige presedensvirkninger og dermed tilsidesette hensynet bak reguleringsbestemmelsene. I tillegg vurderes det at fordelen ved at det oppnås en bedre bruksverdi i hemsen ikke er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vilkårene for å innvilge dispensasjon er dermed ikke oppfylt.

Vedlegg

Situasjonskart Dispensasjonssøknad 20110640 Plankart Trolltind felt 1 2 4 5 8 og skianlegg sist endret 20.09.2016 A2 M5000 20110640 Bestemmelser Trolltind hytteområde felt nr. 1, 2, 4, 5, 8, og skianlegg, sist endret 20.09.2016 Plan- og fasadetegninger Sunndal kommune - fritidsbustad gbnr 88_9 - fråsegn til søknad om dispensasjon frå regulerings 202174_1_1 (4)

9/19 Gnr. 88, bnr. 9, Trolltind - nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse - 19/00388-4 Gnr. 88, bnr. 9, Trolltind - nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse : Dispensasjonssøknad

9/19 Gnr. 88, bnr. 9, Trolltind - nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse - 19/00388-4 Gnr. 88, bnr. 9, Trolltind - nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse : Dispensasjonssøknad

9/19 Gnr. 88, bnr. 9, Trolltind - nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse - 19/00388-4 Gnr. 88, bnr. 9, Trolltind - nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse : Situasjonskart

Situasjonskart Trolltinden hytteområde tomt 1-6.

(Kilde: Gule sider)

(Kilde: satelittbilde)

9/19 Gnr. 88, bnr. 9, Trolltind - nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse - 19/00388-4 Gnr. 88, bnr. 9, Trolltind - nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse : Plan- og fasadetegninger

Plan 1 etasjeØstre Aker vei 170581 OsloTlf: 22 16 35 00www.familiehytta.no

Disse tegningene kan ikke benyttes iprosjekter hvor Familiehytta AS ikke er produsent.Det kan forekomme mindre avvik på innvendig mål.

1:100Målestokk

Tegn.ARK

mm

Saksbh.

Kontr.

01.03.2019Dato: Fag:

Rev.Tegningsnr.:

Rev. gjelderDatoRev. Tegn. Kontr.

Gnr./bnr.:Adressepostnr kommune

OppdragsgiverNavn:Prosjektnr:

FH 133 Varden Salgstegninger

Navn

123456789

10

8 x

116

x 11

8 x 11 9 x 20

11 x

11

11 x

14

8 x

20

11 x 1411 x 14 11 x 14

11 x 11

11 x

11

8 x

11

8 x

20

8 x

20

8 x 20

8 x 20

8 x

20

EL

RØR

1 50

07

350

3 05

01

500

9 950

910

11 9

00

6 600 3 350

2 400 5 150 2 400

BYA100,0 m2

T-BRA87,3 m2

BRA84,7 m2

Entre7,5 m2

Terrasse18,6 m2

3,3 m2

Sov 16,6 m2

Sov 27,9 m2 Bad/WC

5,9 m2

Sov 35,4 m2

Bod3,7 m2

VVB

Stue/kjøkken43,9 m2


HemsplanØstre Aker vei 170581 OsloTlf: 22 16 35 00www.familiehytta.no


1:100Målestokk

Tegn.ARK

mm

Saksbh.

Kontr.

01.03.2019Dato: Fag:

Rev.Tegningsnr.:





Navn

Hems33,4 m2

8 x

11

8 x

11

7 x

19

7 x

19

9 950

3 90

0 Hemsrom15,7 m2

Hemsrom 18,0 m2

Hemsrom 28,8 m2


Snitt AØstre Aker vei 170581 OsloTlf: 22 16 35 00www.familiehytta.no


1:100Målestokk

Tegn.ARK

mm

Saksbh.

Kontr.

01.03.2019Dato: Fag:

Rev.Tegningsnr.:





Navn

2 25

026

01

895

250

2 81

125

04

979

30,0°


Snitt BØstre Aker vei 170581 OsloTlf: 22 16 35 00www.familiehytta.no


1:100Målestokk

Tegn.ARK

mm

Saksbh.

Kontr.

01.03.2019Dato: Fag:

Rev.Tegningsnr.:





Navn

250

2 81

125

04

343

30,0°

18,0°


Fasade 1Østre Aker vei 170581 OsloTlf: 22 16 35 00www.familiehytta.no


1:100Målestokk

Tegn.ARK

mm

Saksbh.

Kontr.

01.03.2019Dato: Fag:

Rev.Tegningsnr.:





Navn

Fasade 1




1:100Målestokk

Tegn.ARK

mm

Saksbh.

Kontr.

01.03.2019Dato: Fag:

Rev.Tegningsnr.:





Navn

Fasade 2




1:100Målestokk

Tegn.ARK

mm

Saksbh.

Kontr.

01.03.2019Dato: Fag:

Rev.Tegningsnr.:





Navn

Fasade 3




1:100Målestokk

Tegn.ARK

mm

Saksbh.

Kontr.

01.03.2019Dato: Fag:

Rev.Tegningsnr.:





Navn

Fasade 4

9/19 Gnr. 88, bnr. 9, Trolltind - nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse - 19/00388-4 Gnr. 88, bnr. 9, Trolltind - nybygg fritidsbolig - søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse : 20110640 Bestemmelser Trolltind hytteområde felt nr. 1, 2, 4, 5, 8, og skianlegg, sist endret 20.09.2016

Reguleringsbestemmelser for Trolltind hytteområde felt nr. 1, 2, 4, 5, 8 og skianlegg - planident 20110640 Vedtatt av Sunndal kommunestyre 22.06.2011, sak 39/11.

Mindre endring av bestemmelsene vedtatt av økonomi- og planutvalget 20.09.2016, sak 79/16.

1 BEBYGGELSE OG ANLEGG

1.1 Fritidsbebyggelse – frittliggende, alle nummer

a Største tillatte bruksareal (T-BRA) og bebygd areal (T-BYA) per tomt er 150 m2, inkludert uthus/garasje.

b Hovedmøneretning skal følge koteretning c Ved fargesetting skal det benyttes mørke jordfarger. Som taktekking

tillates kun torv, tre eller skifer. d Takvinkel skal være mellom 20 og 30 grader. e Innenfor hver hyttegruppe stilles det krav til god arkitektonisk

samhørighet. f Bebyggelsen skal tilpasses eksisterende terreng og holdes så lavt som

mulig i terrenget. Største tillatte mur- eller pillarhøyde er maksimalt 100 cm. Ved pillarløsning skal alle åpninger tettes fra undergulv til terreng.

g Det tillates bare mindre terrengjusteringer på tomtene. Vedlagt byggesøknad skal det følge terregprofiler som viser byggets plassering i terrenget med visning av både eksisterende og nytt terreng med eventuelle skjæringer og fyllinger.

h Terrasse skal tilpasses terrenget. Fundament i tilknytning til veranda/terasse kan maks ha en høyde på 100 cm. Ved pillarløsning skal alle åpninger tettes fra undergulv til terreng.

i Det skal opparbeides 2 parkeringsplasser for hver enkelt fritidsbolig inne på tomtene.

j Det er en forutsetning at beiting i området fortsatt skal kunne foregå. k Det tillates inngjerdet 30m2 ved hyttenes inngangsparti som skjerming

mot beitende dyr i området. Gjerdet må utformes slik at det ikke er farlig for folk eller husdyr.

l Det skal benyttes biodo eller vannbesparende toalett med tett samletank. Tanken må ikke plasseres slik at høydeforskjellen mellom opparbeidet veg og topp tank er mer enn 5 meter. Hver hytteeier sørger for tømming og levering til godkjent mottak.

m Gråvann skal gjennomgå rensing i stedegne løsmasser eller tilsvarende. Ansvarlig utførende skal ha ADK-godkjenning. Det skal være lett tilgang til slamtømming. Eier er ansvarlig for at anlegget plasseres og vedlikeholdes slik at alle krav følges. Det henvises til


forurensningsforskriften kap. 12, § 12-10 om krav til dokumentasjon, dimensjonering og utforming.

n Det stilles krav om nedgraving av kabler.

1.2 Fritidsbebyggelse- frittliggende, nummer 1-1 til 1-30, nummer 2-1 til 2-27 og nummer 4-1 til 4-30

Største mønehøyde skal maks. være 4,8 m fra topp grunnmur.

1.3 Fritidsbebyggelse- frittliggende, nummer 2-28 til 2-30, nummer 5-1 til 5-10 og nummer 8-1 til 8-7

Største mønehøyde skal maks. være 7,0 m fra topp grunnmur.

1.4 Masseuttak

a Området kan senkes og overskytende masser kan brukes til vegbyging. Etter utbyggingen skal områdene istandsettes med planering, utjevning av kanter og tildekking av humusholdige masser som fremmer rask vegetasjonsetablering.

b Området skal istandsettes innen 2 år etter utbygging eller innstilling av arbeidene.

1.5 Skiløype og skianlegg

a Skiløypetraseene skal følge det naturlige terreng men det tillates nødvendige terrengtilpasninger som fjerning av skog og store steiner i traseene slik at det tilrettelegges for tråkkemaskin.

b Skiløyper må ikke utformes slik at naturlige bekkedrag gjennom området blir stengt. Naturlig bekkedrag med kantvegetasjon beholdes i størst mulig grad.

c Områdene kan benyttes som friluftsområde og beiteområde om sommeren unntatt motorferdsel.

d Om skianlegget opphører skal arealet tilbakeføres til helårs friluftsområde/beiteområde. I byggeprosjektet bør det avsettes fond som kan anvendes til å tilbakeføre til helårs friluftsområde/beiteområde i tilvelle skianlegget opphører.

2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR

2.1 Kjøreveg

a Vegene skal kunne benyttes som adkomstveg til hyttefelt, hotell og alpinanlegg, samt som adkomstveg for andre interesserte.

b Vegbredder i henhold til plankartet. Samleveger 5,0m og adkomstveger 3,5m

c Stigning på nye veger må ikke overstige 12% (1:8) d Det tillates asfaltdekke på samleveger. Adkomstveger innenfor hvert

enkelt fritidsboligfelt kun som grusdekke. e Overbygning på samleveger må ha minimum tykkelse 65cm. På

adkomstveger minimum 45cm.


f Minimum grøftedybde 80cm og bunn grøftebredde 50cm. g Helning skjæring/fylling min 1:2. h Stikkrenner på samleveger skal ha en minste diameter på 40cm. På

adkomstveger 25cm. Dimensjonering og plassering skal godkjennes av kommunen etter utbygging.

i For besparelse av tomteareal nær veg tillates det opparbeidelse av natursteinsmurer.

j Vegskjæringer og vegfyllinger skal dekkes med humusholdige masser som fremmer rask vegetasjonsetablering.

k Nye veger kan flyttes maks vegbredden i planet hvis det ikke kommer i konflikt med tomter. Vertikalt bør den tilpasses mest mulig eksisterende terreng.

l Parkeringsplasser fremgår av plankartet og er tiltenkt allmennhetens bruk.

m Samleveg opparbeides i henhold til plan og profil 70-820 for gjeldende strekning.

n Ved ny bru over Storelva skal det bygges ferist. Ny bru over Storelva må dimensjoneres med hensyn til høyeste flomvannstand.

2.2 Annen veggrunn

Annen veggrunn kan benyttes for å oppgradere til større vegklasser/møteplasser ved et senere byggetrinn av områdene.

3 GRØNNSTRUKTUR

3.1 Tursti

a Innlagte stier på plankartet kan merkes. b Stier kan forsterkes der opprinnelig biotop blir påført skader ved bruk.

5 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT

5.1 Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift LNFR

a Det er en forutsetning at beiting i området fortsatt skal kunne foregå. b Det stilles krav om nedgraving av eventuelle kabler. c Det tillates boring etter grunnvann og oppsetting av bygning tilhørende et

slikt anlegg. Hvert borehull skal tilknyttes maks antall fritidsboliger som det er kapasitet for.

d Bekker skal minst mulig omlegges og ikke legges i rør.


7 HENSYNSSONER

7.1 Bevaring kulturmiljø

Ruin må ikke ødelegges av tiltak

7.2 Hensyn grønnstruktur

Naturområde for utøvelse av friluftsliv og allmenn ferdsel langs vann og vassdrag skal ivaretas.

FELLES RETNINGSLINJER a Det skal legges til rette for løsninger som reduserer energibruk ved blant

annet oppføring av energiøkonomiske bygg. b Ifølge kulturminneloven er det forbud mot inngrep i automatisk fredede

kulturminner. Dersom det under opparbeidelsen skulle dukke opp noe som kan være av arkeologisk interesse tas det kontakt med Møre og Romsdal fylke.

c Det vises til Bioforsk sin utdyping av dokumentasjon for rensegrad, dimensjonering og utforming av gråvannsrenseanlegg med krav til prosjektering, dimensjonering, grunnundersøkelser, beskrivelse/kart, tilsyn, kontroll og kompetanse.

Documents

Møteinnkalling Formannskapet - Sunndal€¦ · Korttidsavdelingen på Sunndal helsetun. Det er planlagt oppstart av en eller flere videolegevakter fra 01.09.19, uten endringer i