Møteinnkalling · Nessetkommune Møteinnkalling Utvalg: Nesset formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Nesset kommunehus Dato: 21.11.2013 Tidspunkt: 09:00–15:00 Eventuelt forfall

Nesset kommune

Møteinnkalling

Utvalg: Nesset formannskap

Møtested: Kommunestyresalen, Nesset kommunehus

Dato: 21.11.2013

Tidspunkt: 09:00 – 15:00

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 23 11 00. Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Rolf Jonas Hurlen Vivian Høstengordfører politisk sekretær

Saksliste

Utvalgs-

saksnr Innhold

Unntatt

offentlighet

Arkiv-

saksnr

PS 122/13 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 123/13 Referatsaker

RS 34/13 Fylkesmannens kommunebesøk 2013-2015 2009/1208

PS 124/13 Budsjett 2014 - Mardølafondet 2013/978

PS 125/13 Samfunn og utvikling - Gebyrregulativ 2014 2013/1121

PS 126/13 Eiendomsskatt - utvidelse av eiendomsskatteområdet i Nesset

2013/1105

PS 127/13 Økonomiplan 2014-2017 2013/396

PS 128/13 Intensjonsavtale om å gå inn i eigedomselskapet Eresfjord Folkehøgskole as

2013/8

PS�122/13�Godkjenning�av�protokoll�fra�forrige�møte

PS�123/13�Referatsaker

Saksbehandlar, innvalstelefon

Ass. fylkesmann Rigmor Brøste, tlf 926 59401

Fylkesmannen i Møre og RomsdalVår dato

31.10.2013Dykkar dato

Vår ref.

2013/5211/REBR/330Dykkar ref.

Kommunene i Møre og RomsdalAtt: Ordførere og rådmenn

Fylkesmannens kommunebesøk 2013-2015

Fylkesmannen har en målsetting om å besøke alle 36 konimunene i Møre og Romsdal i løpetav en 3 års periode. (Innen neste kommunevalg).

Vedlagt følger en tidsplan fordelt på kommuner og aktuell måned. Vi håper at kommunenevil finne dette interessant, og vi ber derfor om en snarlig tilbakemelding på hvilken dato sompasser for din kommune. Vi regner med at den politiske møteplana for 2014 er i ferd med åbli laget, og sender derfor ut denne henvendelsen allerede nå slik at vi kan få reservertaktuelle datoer. Frist for tilbakemelding på dato: 1. desember 2013!

For hver enkelt kommune utarbeides det et eget kommunebilde som viser hvordankommunen utfører sine tjenester og styrer sin økonomi, sett fra Fylkesmannens ståsted.F lkesmannen o hans direktører ønsker å møte formannska et samt øverste administrativeledelse.Besøket tar ca 4-5 timer, og det legges opp til dialog med formannskapetunder helemøtet. Kommunebildet sendes ut ca 10 dager i forkant av møtet, slik at politisk ogadministrativ ledelse kan velge ut hva dere ønsker å sette på dagsorden i møtet.

Vi ønsker også å møte en eller flere representanter fra Ungdornsrådet i kommunen. Vi vilgjerne høre hvilke saker de er opptatt av. Fint om hver enkelt kommune kan følge opp dettemed å si noe om hvordan dere jobber for å sikre barn og unges interesser i ulike planer ogprosesser.

Fylkesmannen har til nå i 2013 besøkt Molde, Ålesund, Kristiansund, Surnadal og Rindal.Den 19.11 skal vi på besøk til Sunndal kommune.

Et program for møtet kan for eksempel se slik ut:

Innlegg ved ordfører (ca Maks 30 min)Innlegg ved representant fra Ungdomsrådet (Maks 20 min)FylkesmarmenLodve Solholm innleder (10 min), og deretter direktørerene ut fraaktuelle tema. Det settes av tid til dialog og diskusjon med formannskapet for hverttema.

Pauser etter behov, og innlagt bespisning ca 30 min.

Postadresse: Telefon: Telefax: E-post: Web:Fylkeshuset 71 25 84 43 71 25 85 10 [email protected] www.fylkesmannen.no6404 Molde

, side 2 av 2

Vi har også opprettet en egen fane for kommunebesøk på vår hjemmeside;www.f lkesrnannen.no hvor vi legger ut kommunebilder og presentasjoner frå kommuneneetter hvert som besøkene avvildes.

Vi ber om ei tilbakemelding på aktuell dato for din kommunen med utgangspunkt i vedlagteoversikt. Opplysninger kan sendes til ri mor.brosteW lkesmannen.no eller ta kontakt påtelefon 926 59401.

Vi ser fram til å besøke din komniune.

Med vennlig hilsen

Lodve Solholm (e.f.) Rigmor BrøsteFylkesmann

Dokumentet er elektroniskgodkjent og har ingen signatur.

Vedlegg: Oversikt over Fylkesmannens kommunebesøk 2013 - 2015

VFylkesmannen i Møre og Romsdal

Kommunebesøk i perioden 2013 —2015Fylkesmannen ønsker sammen med sine direktører å besøke alle kommunene i Møre og Romsdal før

neste kommunevalg. For hver enkelt kommune utarbeides det et eget kommunebilde som viser

hvordan kommunen utfører sine tjenester og styrer sin økonomi, sett fra Fylkesmannens ståsted.

Fylkesmannen og hans direktører ønsker å møte formannskapet, samt øverste administrative ledelse.

Besøkte tar ca 3-4 timer, og det legges opp til dialog med formannskapet under hele møtet.

Kommunebildet sendes ut i forkant av møtet.

Nr Kommune År Dato Kommentar1 Molde 2013 05.03 Utført!2 Ålesund 2013 13.05 Utført!3 Kristiansund 2013 27.05 Utført!4 Rindal 2013 28.10 Utført!5 Surnadal 2013 28.10 Utført!6 Sunndal 2013 19.11

7 Aure 2014 Januar

8 Halsa 2014 Januar

9 Smøla 2014 Januar

10 Averøy 2014 Febr

11 Tingvoll 2014 Febr

12 Gjemnes 2014 Mars

13 Eide 2014 Mars

14 Fræna 2014 April

15 Nesset 2014 April

16 Vestnes 2014 Mai

17 Rauma 2014 Mai

18 Midsund 2014 Juni

19 Aukra 2014 Juni

20 Nordal 2014 Aug

21 Stordal 2014 Aug

22 Ørskog 2014 Sept

23 Skodje 2014 Sept

24 Haram 2014 Sept

25 Sandøy 2014 Okt

26 Sula 2014 Okt

27 Giske 2015 Jan

28 Vanylven 2015 Febr

29 Sande 2015 Febr

30 Herøy 2015 Mars

31 Stranda 2015 Mars

32 Sykkylven 2015 April

33 Ulstein 2015 Mai

34 Hareid 2015 Mai

35 Volda 2015 Juni

36 Ørsta 2015 Juni

2013: De 3 byene + 3 kommuner på indre Nordmøre, til sammen 6 kommuner

2014: Resten av Nordmøre + Romsdal og nordre deler av Sunnmøre, til sammen 20 kommuner

2015: Resten av kommunene på Sunnmøre, til sammen 10 kommuner. (Mål: Ferdig før valget)

Nesset kommune Arkiv: 151

Arkivsaksnr: 2013/978-1

Saksbehandler: John Walseth

Saksframlegg

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Mardølafondet 10/13 06.11.2013

Nesset formannskap 124/13 21.11.2013

Nesset kommunestyre 12.12.2013

Budsjett 2014 - Mardølafondet

Vedlegg1 Regnskap2 Budsjett 2014 - Mardølafondet

Rådmannens innstilling

Administrasjonens forslag til driftsbudsjett 2014 godkjennes.

Behandling i Mardølafondet - 06.11.2013

Enstemmig

Forslag til vedtak

Administrasjonens forslag til driftsbudsjett 2014 godkjennes.

Saksopplysninger

I henhold til § 5 i retningslinjene for forvaltning av Mardølafondet skal styret fremme et driftsbudsjett for fondet.

Driftsbudsjettet for år 2014 er på samme driftsnivå som for 2013. For art 19001(renter på utlånt kapital) er det lagt til grunn en rente på 3,5 %. Det innebærer at utlånsrenten vil være den samme som i 2013.

Mardølafondet

RESULTATREGNSKAP

Renteinntekter, utbytteTilskudd

DriftsutgifterHerav tap på utlån

Resultat

Regnskap 2012

53 263 0

388 870

0

364 393

Regnskap 2011

831 543

0 363 120

0

468 423

KAPITAL ONTO

Spesifikasjon av endring på kapitalkonto

Mottatt avdrag på lån 1 327 020 1 198 858Utlån 3 110 000 349 850Kjøpt aksjer 1 200 000 500 000Salg av aksjer

0

0Tap på utlån, aksjer og andeler

25 966 126 940

Endring på kapitalkonto (del av egenkap) 2 957 014 -475 948

BALANSE

EIENDELER

Anleggsmidler 10 470 136 7 513 122Utlån 7 706 136 5 949 122Aksjer og andeler 2 764 000 1 564 000

Omløpsmidler 16 289 823 18 890 006Kortsiktige fordringer

18 514 445 842Aksjer og andeler

0

0Kasse, postgiro, bankinnskudd 16 271 309 18 444 164

SUM EIENDELER 26 759 959 26 403 128

EGENKAPITAL OG GJELD

Egenkapital 26 376 076 26 037 649Fondskapital 15 905 939 18 524 527Kapitalkonto 10 470 136 7 513 122

Gjeld

383 883 365 479Kortsiktig gjeld

383 883 365 479SUM EGENKAPITAL OG GJELD 26 759 959 26 403 128

Fondskapitalen består av:

Driftsfond 13 207 147 14 625 734

Investeringsfond 2 698 793 3 898 793

Nesset kommune - regnskap 2012

1 NESSET KOMMUNE (2012) - År/Periode 2012 1

Ansvar: 7410 Mardølafondet11150 Mat/drikke uten komp (ansatte, ledelse etc)11301 Gebyr banktjenester11959 Diverse avgifter/gebyrer/lisenser

- 9815.02.2013Regnskap

2012

3.386,00 1.348,00 3.816,10

Buds(end)2012

3.000 1.000 3.000

Regnskap2011

1.068,00 958,50

5.134,7712902 Intemkjøp (må føres mot 17902) 380.320,00 380.000 355.958,3714700 Tilskudd til lag og foreninger 0,00 50.000 0,0014701 Tilskudd til næringsformål 0,00 220.000 0,0015090 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 20.000 0,0015200 Utlån 3.110.000,00 3.000.000 349.850,0015500 Avsetning til bundne fond 1.691.412,80 3.073.000 1.667.281,19

Sum utgifter 5.190.282,90 6.750.000 2.380.250,83

19000 Renter av bankinnskudd -520.463,90 -540.000 -625.135,2919001 Renter av utlån -229.227,00 -210.000 -202.190,0019002 Forsinkelsesrenter -3.572,19 0 -4.217,5419200 Avdrag på utlån -1.327.019,81 -3.000.000 -1.198.858,0019503 Bruk av Mardølafondet -3.110.000,00 -3.000.000 -349.850,00

Sum inntekter -5.190.282,90 -6.750.000 -2.380.250,83

Sum ansvar: 7410 Mardølafondet 0,00 0 0,00

TOTALT 0,00 0 0,00

MARDØLAFONDETFORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR ÅR 2014.

Ansvar:7410

MARDØLAFONDET FORSLAG 2014

BUDSJETT2013

REGNSK. 2012

11150 MATVARER 3.000 3.000 3.386

11301BANKOMK. GEBYRER M.V. 1.000 1.000 1.348

11959 Div. avg/gebyrer med mer 3.000 3.000 3.81612902 OVERFØRT NESSET

KOMM. 420.000 380.000 380.32014700 TILDEL. AV

STIPEND/TILSK. 40.000 50.00014703 TAP PÅ FORDRINGER 220.000 220.00015090 Tap finansielle

instrumenter(omløpsmidler) 15200

UTLÅN AV FONDSMIDLER 3.000.000 3.000.000 3.110.000

35290 KJØP AV AKSJER OG ANDELER

15500 AVSETNG. TILBAKEF. LÅN 2.000.000 2.000.000 1.691.412

15505 Mindreforbruk, tilbakeført fondskapital 123.000 153.000

15700 Overf.til investeringsregnskapet

SUM UTGIFTER 5.810.000 5.810.000 5.190.28216201 Gebyrer utenfor

avgiftsområdet17902 Internsalg19001 RENTER AV UTLÅNT

KAPITAL 210.000 210.000 229.22719000 RENTER AV

BANKINNSKUDD 600.000 600.000 520.46319002 Forsinkelsesrenter 3.57219090 Gevinst finansielle

intstumenter 19200

MOTTATT AVDRAG PÅ UTLÅN 2.000.000 2.000.000 1.327.019

39500 Bruk av investeringsfond 19503

Bruk av Mardølafondet3.000.000 3.000.000 3.110.000

SUM INNTEKTER 5.810.000 5.810.000 5.190.282NETTOUTGIFT/INNT. 0 0 0

No Nesset kommune Arkiv:


Saksbehandler: Håvard Tjelle-Sørvik

Saksframlegg




Samfunn og utvikling - Gebyrregulativ 2014

Vedlegg1 Gebyrregulativ Samfunn og utvikling

2014


Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 33-1, matrikkellovens § 32, eierseksjonslovens § 7 og forurensingslovens § 52 a, vedtas nytt felles gebyrregulativ for Samfunn og utvikling og gjøres gjeldende fra 1.1.2014.

Årlig justering av regulativet skjer administrativt. SSB sin konsumprisindeks, SSB sin byggekostnadsindeks og Kartverkets indeks for kart og oppmålingsarbeider legges til grunn for indeksreguleringen. Ved beregning skal indekstallene for august måned benyttes. Endringer av regulativet utover rene indeksjusteringer skal godkjennes av kommunestyret.

Arbeidet med å utføre en selvkostkalkyle for fagområdene plan, byggesak og oppmåling settes i gang. Resultatet av selvkostkalkylen legges fram for kommunestyret for en vurdering om selvkostprinsippet skal legges til grunn for fagområdene.

Saksopplysninger

Adgangen til å kreve inn gebyr for tjenester innen plan, byggesak og oppmåling er hjemlet i følgende lover:

§ 33-1 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 § 32 i lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) av 27. juni 2005 nr. 101 § 7 i lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr. 31 § 52 a i lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6

Fra høsten 2013 har tjenesteområdene plan, byggesak og oppmåling blitt samlet i samme enhet, Teknisk, samfunn og utvikling (TSU). Felles for disse fagområdene er at de får mesteparten av inntektene sine fra gebyrbelagte tjenester. Hittil har imidlertid hvert fagområde hatt sitt eget gebyrregulativ. Noen av disse er heller ikke blitt årlig justert. Tabell 1 viser gjeldende gebyrregulativ og når de sist ble justert

Tabell 1: Gjeldende gebyrregulativer for samfunn og utvikling

Fagområde Lov Sist justert / kommunestyrets vedtak

Gjeldende fra

Plansak Plan- og bygningslov 11.12.2008, sak 133/08 1.1.2009Byggesak Plan- og bygningslov 9.12.2010, sak 113/10 1.1.2011Kart og oppmåling Matrikkellov m.m. 13.12.2012, sak 139/12 1.1.2013

Siden fagområdene nå er samlet, mener rådmannen det også er fornuftig å samle disse regulativene i ett felles gebyrregulativ for hele avdelingen. Samtidig legges det også opp til en årlig justering av disse gebyrene. Det er lettere å forsvare en liten årlig justering av gebyrene enn én stor justering hvert tredje eller femte år. Samtidig tas det inn bestemmelser for tjenester etter tilgrensende lovverk avdelingen også utfører, for eksempel utslippstillatelser etter forurensingsloven.

Slik situasjonen er i dag er ingen av disse fagområdene selvfinansierende. Selv om tjenestene er gebyrbelagt, er det ikke nok til at regnskapet går i balanse med gebyrinntektene alene. Rådmannen er av den oppfatning at kommunen bør ha som mål at alle disse tre fagområdene på sikt skal underlegges selvkostprinsippet. Før det kan skje bør det likevel utføres en analyse på hva innføringen av selvkostprinsippet vil ha å si for størrelsen på gebyrene. En vil kunne risikere at dersom gebyrinntektene alene skal finansiere fagområdene, vil gebyrene måtte settes betydelig opp. Som et eksempel kan det nevnes at det i Nesset kommune i 2013 koster kr 13 400,- å få fradelt en boligtomt på 1 daa. I kommuner hvor selvkostprinsippet gjelder ligger gebyrnivået på mellom kr 20 000,- og kr 25 000,-. Det bør presiseres at gebyrene ikke skal overstige de samlede utgifter kommunen har til saksbehandlingen av en gitt sak. Saksbehandling skal ikke være noe kommunen driver økonomisk fortjeneste på. På den andre siden kan en også spørre seg hvor mye fellesskapet skal være med å subsidiere disse tjenestene. En selvkostkalkyle vil være med å avdekke alle utgifter forbundet med saksbehandlingen, og det vil være lettere for kommunestyret å sette et riktig gebyr på tjenestene ut fra prinsippet om selvkost.

Veldig mange kommuner har gått over til å bruke KS sin forenklede gebyrmal for de aktuelle fagområdene. Denne malen ligger også til grunn for dette regulativet. Denne er blant annet bedre tilpasset den nye plan- og bygningsloven, pbl 2008, enn det gebyrregulativet vi har i dag på plan og byggesak, som bygger på pbl 1985. Det kan imidlertid være vanskelig å direkte sammenligne gjeldende regulativ med det nye regulativet. Det er ulike plan- og bygningslover som ligger til grunn for oppsettene, og det benyttes derfor også forskjellige inndelinger og begreper. Det er likevel gjort et forsøk på å sette de nye gebyrene på en slik måte at indeksreguleringen fanges opp, samtidig som at gebyrene ikke skal virke urimelige.

Justering av gebyreneNår det gjelder den årlige justeringen av gebyrene, er det noe forskjellige prinsipper som er lagt til grunn for de forskjellige regulativene. Tabell 2 viser hvordan den årlige justeringen av det felles regulativet er tenkt. Tabellen viser også hvor mye indeksen har endret seg for de enkelte fagområder siden sist revidering av gebyrregulativet. Det er tre indekser som er aktuelle for den årlige justeringen av gebyrene; Statistisk Sentralbyrås (SSB) konsumprisindeks (KPI), SSBs byggekostnadsindeks for boliger (BKI) og Kartverkets indeks for kartog oppmålingsarbeider (KI).

Tabell 2: Årlig justering av gebyrregulativ for samfunn og utvikling, gjeldende fra 2014. indeks for august måned skal benyttes.

Kapittel i regulativet Hvilken indeksbenyttes

Indeks ved sist justering (aug)

Indeks pr aug 2013

% økning

B – timepris KPI 1 000 1 032,31 3,2C.1 – digital kartkopi KI 439,20 455,08 3,6C.2 – plansaker KPI 1 000 1 090,17 9,0C.3 – refusjonssaker KPI 1 000 1 090,17 9,0C.4 – dispensasjonssaker KPI 1 000 1 090,17 9,0C.5 – byggesaker BKI 148,5 163,7 10,2D – matrikkelsaker KI 439,20 455,08 3,6E – eierseksjonssaker BKI 159,1 163,7 2,9F – meglerpakken KPI 1 000 1 032,31 3,2G – utslippssaker BKI - - -

Vurdering

Når fagområdene plan, byggesak og oppmåling nå tilhører samme enhet, finner rådmannen det naturlig at det utarbeides ett felles gebyrregulativ for avdelingen Samfunn og utvikling. Fagområdene er såpass nært beslektet og griper såpass inn i hverandre at å operere med tre gebyrregulativ ikke er rasjonelt. Også i forhold til publikum vil det virke mer fornuftig at kommunens tjenester innen bolig og eiendom samles under samme gebyrregulativ.

Dagens gebyrregulativ innen plan og byggesak er ikke tilpasset gjeldende plan- og bygningslov. Rådmannen ser derfor et behov for å foreta en større revidering på disse gebyrregulativene, spesielt innen byggesak. Når man i tillegg har i mente at disse regulativene ikke er blitt justert på en del år, finner rådmannen det naturlig å foreta en hovedrevidering av gebyrregulativene nå. Gebyrregulativet inn kart og oppmåling gjennomgikk en hovedrevidering i 2010, hvor det ble tilpasset den nye matrikkelloven. Dette regulativet er blitt årlig justert siden og videreføres i det felles regulativet med en indeksjustering.

Når rådmannen videre foreslår at regulativet endres administrativt, er dette ut fra tanken om at når kommunestyret har bestemt prinsippet for regulativet, er den årlige justeringen indeksbasert og styres av markedet. I perioder med lav prisvekst vil også gebyrene ha en lav økning. Endringer ut over rene indeksreguleringer og større revideringer bør tas i kommunestyret.

Mange kommuner har innført selvkostprinsippet innen plan, byggesak og oppmåling i en eller annen form. Noen kommuner har 100 % kostnadsdekning mens andre har en lavere prosentandel kostnadsdekning på sine gebyrer. I mindre kommuner er det gjerne små stillingsbrøker og små fagmiljøer. Dette medfører at fagpersonene gjerne blir brukt i flere oppgaver enn rene gebyrbelagte tjenester. For å få klarhet i dette bør det derfor utføres en selvkostkalkyle for hvert av de tre fagområdene. Resultatet av kalkylen vil kunne legges fram for kommunestyret som i sin tur kan vurdere om selvkostprinsippet skal gjøres gjeldende helt eller delvis.

Økonomiske konsekvenser

Mange av tjenestene innen plan, byggesak og oppmåling er gebyrbelagte og er med på å finansiere driften på områdene. Med en årlig justering vil gebyrinntektene være mer i takt med den generelle prisutviklingen i samfunnet ellers. Ved gjennomgang av gebyrregulativet har en også avdekket noen tjenester som tidligere ikke er gebyrbelagt men hvor det i loven gis adgang til å kreve gebyr. Dette vil medføre økte inntekter til kommunen.

Betydning for folkehelse

Saksbehandler kan ikke se noen direkte betydning for folkehelsen i denne saken.

1

NESSET KOMMUNE

GEBYRREGULATIV FOR

SAMFUNN OG UTVIKLING

Gjeldende fra 1.1.2014

2

Innholdsfortegnelse

A.Generelle regler……………………………………s.3

B.Tjenester som skal betales etter medgått tid……….s.5

C.Gebyrer etter plan- og bygningsloven……………...s.6

C.1 Eiendomsoppgaver……………………….s.6

C.2 Plansaker…………………………………s.6

C.3 Refusjonssaker……………………………s.7

C.4 Dispensasjoner……………………….......s.8

C.5 Byggesaker……………………………….s.8

D.Gebyrer etter matrikkelloven………………………s.12

E.Gebyrer etter eierseksjonsloven……………………s.14

F.Meglerpakken……………………………………...s.14

G.Gebyrer etter forurensningsloven………………….s.14

H.Virkningsdato……………………………………...s.15

3

Gebyrregulativ for plansaker, byggesaker og kart og oppmåling

Gebyrregulativ for enhet for tekniske tjenester, samfunn og utvikling (TSU) for arbeider etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven, eierseksjonsloven og forurensingsloven.

Regulativet er basert på KS sin forenkla gebyrmal av 19. mars 2004.

Gebyrregulativet er vedtatt av Nesset kommunestyre i møte 12.12.2013, sak XX/13 med hjemmel i :

§ 33-1 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71. §§ 32 i lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) av 17. juni 2005 nr. 101 og

forskrift §§ 16,17 av 26. juni 2009. § 7 i lov om eierseksjoner av 23. mai 1997, nr. 31. § 52 a i lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensingsloven) av 13. mars

1981 nr 6.

Revidert regulativ avløser tidligere regulativ.

A. Generelle regler

A.1 Betalingsplikt

Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr i samsvar med satsene ogretningslinjene i regulativet. Gebyrkravet vil bli rettet mot rekvirent dersom ikke annet er skriftlig avtalt. Rekvirent kan være grunneier, tiltakshaver, eller andre som har bedt om å få utført aktuelt arbeid.

Saksgebyr skal betales selv om søknaden skulle bli avslått.

Dersom et avslag medfører en revidert søknad innen 3 måneder, og denne blir godkjent, skal 75 % av først innbetalt gebyr gå til fratrekk i nytt gebyr.

Det skal kreves ett samlet gebyr for oppmålingsforretning og matrikkelføring, og for myndighetsoppgaver skal det generelt ikke kreves merverdiavgift. Kommunen skal på egetinitiativ betale tilbake det rekvirenten måtte ha til gode. Det samme gjelder der kommunen ved feil har krevd og mottatt for mye i gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg for for mye betalt gebyr.

Alle beløp er oppgitt i norske kroner.

A.2 Hvilket regulativ skal benyttes.

Gebyr for arbeid etter lovene nevnt over skal betales etter de regler og satser som gjelder den dagen saken blir fremmet for kommunen. Kommunen kan i tillegg kreve dekning fornødvendig tinglysingsgebyr og eventuelt dokumentavgift.

4

A.3 Betalingstidspunkt

Hovedregelen er at gebyrene kan betales i etterkant av at tjenestene er utført. For saker etter matrikkelloven, skal imidlertid gebyrene være innbetalt før nye matrikkelenheter opprettes i grunnboka. Fristen i oppmålingssaker løper ikke i tiden mellom faktura er utstedt og den er betalt.

Kommunen kan videre velge om gebyret skal betale forskuddsvis i spesielle tilfeller, for eksempel dersom rekvirent eller den som har bedt om å få utført aktuelt arbeid ikke har betalt tidligere gebyrkrav fra kommunen.

For saker som skal betales etter medgått tid, samt utlegg til sakkyndig hjelp, skal kommunen ved forskuddsbetaling skrive ut et midlertidig gebyr i samsvar med gitt overslag. Når kommunen sitt arbeid er fullført, skal det endelige gebyret regnes ut og det skrives ut tilleggsregning eller det blir betalt tilbake for mye betalt gebyr.

Ved store oppdrag kan kommunen skrive ut regning på utførte deler av arbeidet, men ikke oftere enn månedsvis.

Klage på fastsetting av størrelsen på gebyret eller klage på avgjørelse av søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke forlenging av betalingsfristen.

A.4 Urimelige gebyr

Dersom et gebyr er klart urimelig i forhold til de prinsipp som er lagt til grunn, det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen eller den som rådmannen gir fullmakt til, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetning og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr.

A.5 Fritak for gebyr

Når særlige grunner taler for det kan kommunen, etter kommunalt fastsatte retningslinjer, helt etter delvis gi fritak for betaling av gebyr til kommunen i en konkret sak.

A.6 Kommunen sine kostnader til fagkyndig hjelp.

Leier kommunen inn fagkyndig hjelp for å tilfredsstille saksbehandlingskravene i lovene, kan kommunen kreve å få refundert utleggene til slik hjelp av den som betaler saksgebyret.

A.7 Klage.

Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak gjort i medhold av dette regulativet for gebyr etter plan- og bygningslova og forurensingslova. Kommunal klagenemnd er klageinstans for tilsvarende gebyrvedtak etter matrikkellova og eierseksjonslova.

5

A.8 Avbrutt arbeid

Når en tiltakshaver/rekvirent er årsak til at kommunen sitt arbeid blir avbrutt, skal det betales gebyr i forhold til det som er utført eller som kommunen må utføre. Nærmere retningslinjer går fram av regulativet.

A.9 Endring av regulativet

Regulativet for plansaker og byggesaker (C.2 - C.5) endres årlig i samsvar med Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin indeks for byggevarekostnader. Regulativet for arbeider etter matrikkellova endres årlig i samsvar med Statens Kartverks indeks for kartog oppmålingsarbeider (kartindeksen). I utregningene tas det utgangspunkt i indeksendring mellom de to siste indekstallene for august måned.

Satsene avrundes opp til nærmeste 50 kr.

A.10 Gebyr til statlige etater.

Der kommunen skal kreve inn gebyr til statlige etater (for eksempel tinglysingsgebyr) for saker etter dette regulativet, skal utskriving og innkreving av kommunale og statlige gebyr skje samordnet.

A.11 Tilsyn.

10 % av byggesaksgebyret skal dekke kommunen sitt arbeid med tilsyn.

B. Tjenester som skal betales etter medgått tid

For tjenester som skal faktureres etter medgått tid, brukes følgende satser.

Tjeneste Pris 2013 Pris 2014B.1 Kontorarbeid (herunder attester o.l.) 590 650B.2 Feltarbeid: Landmåler u/GPS og nødvendig utstyr 590 650B.3 Feltarbeid: Landmåler m/GPS og nødvendig utstyr

740 800

Satsene gjelder også for tjenester kommunen i aktuelle lovverk har hjemmel til å ta gebyr, men som ikke er tatt med i punktene under.

6

C. Gebyr for arbeid etter plan- og bygningslova (§33-1)

C.1 Eiendomsoppgaver (§2)

C.1.1 Digital kopi av kartdata (SOSI-filer)

Gebyr i samsvar med kommunen sin GEOVEKST-avtale for basiskart (se www.statkart.nofor mer informasjon). Resten av situasjonskartet (nabooppgave og planinformasjon) er medregnet i vedkommende saksgebyr.

C.1.2 Situasjonskart på papir for refusjonssak (C.3), dispensasjonssak (C.4), tiltakssak (C.5), sak etter matrikkellova (D), seksjoneringssak (E) og sak etter forurensingslova (G)

Gebyr for situasjonskart er tatt med som en del av saksgebyret

C.2 Plansaker (§12)

C.2.1 Privat forslag til detaljregulering (pbl §§ 12-3 og 12-11)

Saksgebyret skal kommunen regne ut etter følgende tabell for ny detaljregulering:

Tiltak Pris 2013 Pris 2014C.2.1.1 Formannskapets oppstartsvedtak etter pbl § 12-8 3 000C.2.1.2 Oppstartsmøte 2 000C.2.1.2 Behandling av planprogram 10 000C.2.1.3 Behandling av detaljregulering 15 000 20 000C.2.1.4 Tillegg for behandling av konsekvensutredning (KU)(pbl § 12-10)

10 000

C.2.1.5 Tillegg for bearbeidelse av innsendt planforslag betales etter medgått tid, jf B.1C.2.1.6 Detaljreguleringer skal leveres kommunen i gjeldende SOSI-versjon i samsvar med gjeldende forskrift for planframstillingC.2.1.7 For planer som ikke er av tilfredsstillende kvalitet etter C.2.1.6 og kommunen selv må rette planen i samsvar med dette, faktureres dette arbeidet etter medgått tid etter avtale med forslagsstiller.

Dersom kommunen som ledd i saksbehandlingen fram til saken blir en «offentlig» plansak, må bruke tid på avklaringer av rammer i forhold til lov, forskrift, overordna plan eller vedtak gjort i medhold av disse, eller må bruke tid på å få planpresentasjonen i samsvar med forskriftskrav, skal det betales tilleggsgebyr etter medgått tid og gebyrsatser etter kap. B.1 avrundet til hel time.

C.2.1.3 omfatter også kommunens utgifter til annonsering i lokalavisene.

Tilleggsgebyret omfatter også utgifter til ekstern spesialkompetanse.

For planer som avvises etter punkt C.2.1.1 (oppstartsvedtak), skal gebyret reduseres med 50 %.

7

C.2.2 Reguleringsendring (pbl § 12-14)

For søknad om reguleringsendring av allerede godkjent detaljregulering, skal det betales følgende gebyr:

Tiltak Pris 2013 Pris 2014C.2.2.1 Mindre vesentlig endring av reguleringsbestemmelser eller plankart

5 000 6 000

C.2.2.2 Vesentlig endring av reguleringsbestemmelser eller plankart, uten større innvendinger fra berørte parter

10 000 12 000

C.2.2.3 Vesentlig endring av reguleringsbestemmelser eller plankart, hvor det er større innvendinger fra berørte parter betales gebyr etter punkt C.2.1 (behandling av detaljregulering)Dispensasjon fra reguleringsplan, se punkt C.4

C.2.3 Avvist eller mangelfull sak

Dersom en sak mottatt etter C.2.1 eller C.2.2 blir avvist eller er så mangelfull at kommunen ikke finner å kunne rette manglene i samsvar med C.2.1.5, skal saken returneres innsender med melding om hva som må gjøres før kommunen kan ta saken opp til behandling. For avvist sak skal avvisningen begrunnes og det skal opplyses om klageretten på vedtaket. For kommunen sitt arbeid etter dette punktet betales et gebyr på kr. 1 000,-

C.2.3 Utbyggingsavtale

Gebyr betales etter medgått tid, med et minstegebyr på kr. 2 000,-

C.3 Refusjonssaker

C.3.1 Planbehandling m.v (pbl § 18-8)


C.3.2 Kostnadskontroll og fastsetting av refusjon (pbl § 18-9)


Kommunen kan nekte å starte på arbeid etter C.3.2 til gebyr for arbeid som inngår i C.3.1 og minstegebyret etter C.3.2 er betalt. For gebyr som overstiger minstegebyret, kan kommunen kreve betaling etter hver avsluttet etappe i saksbehandlinga.

C.3.3 Avvist eller mangelfull sak

Dersom en sak mottatt etter C.3.1 eller C.3.2 blir avvist eller er så mangelfull at kommunen ikke finner å kunne behandle den, skal saken returneres innsender med melding om hva som må gjøres før kommunen kan ta saken opp til behandling. For avvist sak skal avvisningen

8

begrunnes og det skal opplyses om klageretten på vedtaket. For kommunen sitt arbeid etter dette punktet betales et gebyr på kr. 1 000,-

C.4 Dispensasjon (kap 19)

Gebyr for dispensasjon kommer i tillegg til saksgebyr etter C.5.1, C.5.2 og C.5.3.

I saker hvor det må gis dispensasjon betales følgende gebyr:

Tiltak Pris 2013 Pris 2014Disp. fra lov og plan etter pbl §§ 19-1 og 19-2 (lav sats/enklere sak)

1 500 3 000

Disp. fra lov og plan etter pbl §§ 19-1 og 19-2 (høy sats/tyngre sak) 5 000 6 000Midlertidig dispensasjon etter pbl § 19-3 4 000Dispensasjon i byggesaker fra TEK 10, byggegrense fra veg m.m. 1 000

C.5 Søknadspliktige tiltak (pbl §§ 20-1, 20-2, 20-3 og 20-4)

I gebyrene for «byggesakene» utgjør kommunen sine kostnader til tilsynsoppgaver 15% av gebyret, jf § 33-1 i loven.

C.5.1 Tiltak søker selv kan stå for (pbl § 20-2)

Tiltak Pris 2012 Pris 2013C.5.1.1 Sak som krever oppdatering av offentlige kart eller register 2 380 2 650C.5.1.2 Sak som ikke krever oppdatering av offentlige kart eller register

2 380 2 000

C.5.2 Tiltak med krav om at kvalifiserte og godkjente ansvarshavende står for de ulike delene av tiltaket (pbl § 20-1)

Tiltak Pris 2012 Pris 2013C.5.2.1 Bolig/fritidshus (pbl § 20-1a)

a. Den første enheten, uansett størrelse 7 790 8 600b. Deretter pr enhet 3 000

C.5.2.2 Tilbygg/påbygg/underbygg til bolig/fritidshus (pbl § 20-1a)a. BRA < 50 m² 3 200 3 000b. BRA > 50 m² 3 900 4 000

C.5.2.3 Garasje/uthus/naust (pbl § 20-1a) inkl. til-/på-/underbygga. BRA < 50 m² 2 380 3 000b. BRA > 50 m² 3 080 4 000c. > 100 m² som for industri/lager

C.5.2.4 Industri, forretning, lager og driftsbygning i landbruket (annet enn saker etter § 20-2) inkl til-/på-/underbygg

a. < 100 m² BRA 4 500b. 101-500 m² BRA 10 000c. 501-1000 m² BRA 15 000

9

d. > 1000 m² BRA betales et tillegg på kr. 2 000,- for hver påbegynt 200 m²

C.5.2.5 Konstruksjoner eller anlegg (§ 20-1a)a. Kaianlegg, inkl. flytebrygger 4 000b. Oppdrettsanlegg i sjø 12 000c. For økning av konsesjonsvolum og flytting, pr. 1 000 m³ 300d. For settefiskanlegg eller oppdrettsanlegg på land, gjelder

gebyrene for forretning, industri og lager, C.5.2.4e. Andre konstruksjoner og anlegg i tiltaksklasse 1 2 000f. Andre konstruksjoner og anlegg i tiltaksklasse 2 4 000

C.5.2.6 Fasadeendringer m.v. (§ 20c)a. Småhus (frittliggende eneboliger, tomannsboliger, rekkehus,

småhus i grupper og fritidsboliger)1 000

b. Større bygninger, pr. fasade 1 000C.5.2.7 Bruksendring (§ 20-1b og d)

a. Til bolig betales fullt gebyr etter C.5.2.1b. Fra f.eks. industri til forretning m.m. betales 50% av gebyr

etter C.5.2.4c. Fra bolig til fritidsbolig betales 10 % etter C.5.2.1

C.5.2.8 Rivingssaker (§ 20-1e)a. < 150 m² BRA 1 000b. 150 – 1 000 m² 1 500c. > 1 000 m² 2 000

C.5.2.9 Byggtekniske installasjoner, oppføring, endring og reparasjon (§ 20-1f)a. Piper og ildsteder 2 000b. Varmeanlegg 2 000c. Ventilasjonsanlegg 2 000d. Kuldeanlegg og varmepumper 2 000e. Sanitæranlegg 2 000f. Kommunaltekniske anlegg i grunnen ≤ 9 boenheter 2 000g. Kommunaltekniske anlegg i grunnen ≥ 10 boenheter 3 000h. Avløpsanlegg for spredt bolig- eller fritidsbebyggelse 2 000

C.5.2.10 Oppdeling eller sammenslåing av bruksenheter (§ 20-1g)a. Oppdeling eller sammenslåing av bruksenheter 2 000

C.5.2.11 Innhengning, skilt og reklame (§ 20-1h og i)a. Innhengning mot veg og annen søknadspliktig innhegning 2 000b. Støttemur > 1 m høyde, eller som av endre grunner er

søknadpliktige2 000

c. Skilt/reklame etter godkjent plan 2 000d. Skilt/reklame uten godkjent plan 2 000

C.5.2.12 Delingssøknader (§ 20-1m)a. Søknad om fradeling der grensene er fastsatt i

reguleringsplan, og der avvik fra regulerte grenser i plan kan håndteres uten reguleringsendring eller dispensasjon

1 000

b. Søknad om fradeling der grensene ikke er fastsatt i reguleringsplan, og som forutsetter enten reguleringsendring eller dispensasjonsvedtak

2 000

C.5.2.13 Klausulera. Sletting av klausuler 3 000

10

C.5.2.14 Vesentlige terrenginngrep (§ 20-1k)a. Tiltaksklasse 1 og 2 1 000b. Tiltaksklasse 3 2 000

C.5.2.15 Anlegg av veg eller parkeringsplass (§ 20-1l)a. Mindre parkeringsplasser ≤ 9 biler 2 000b. Større parkeringsplasser ≥ 10 biler 3 500c. Parkeringshus/-anlegg, se C.5.2.4d. Gangbroer 3 000e. Kjørebroer 6 000f. Veganlegg 3 000g. Dersom tiltaket ikke er avklart gjennom godkjent

detaljregulering, kommer et tillegg på 50% på satsene C.5.2.16 Heis, rulletrapp eller rullende fortau

a. Personheis, vareheis som tillater persontransport, trappeheis, rullebånd, rulletrapp m.v.

2 000

b. Vareheis og annen småheis 1 000c. Ombygging eller reparasjoner av disse installasjoner regnes

50 % gebyrC.5.2.17 Utfyllende retningslinjer og reglerUtregningsgrunnlag (bruksareal, BRA, blir regnet etter NS 3940)Ved nybygg, hovedombygging og tilbygg, blir 1. etasje regnet som hovedetasjeVed under-/på- og ombygginger blir den etasje som har størst areal regnet som hovedetasjeAndre etasjerOmfatter alle etasjer bortsett fra hovedetasje, inkl kjeller og loftGebyret utgjør summen av gebyr for hovedetasje og øvrige etasjerDet blir regnet BRA av alle etasjerC.5.2.18 Fornyelse av byggetillatelseVed ny godkjenning etter bortfall skal det betales fullt gebyrC.5.2.19 Reviderte tegninger

a. Reviderte tegninger som ikke krever ny nabovarsling 1 000b. Reviderte tegninger som krever ny nabovarsling 2 000c. Gebyr for reviderte tegninger skal ikke overstige tidligere

betalt gebyrC.5.2.20 Ikke igangsatte, stansede eller avslått arbeid eller søknad

a. For arbeid som ikke er igangsatt før tillatelsen faller bort (jf § 20-1) blir ikke byggesaksgebyret refundert.

b. For søknader som trekkes før rammetillatelse er gitt, blir refundert 70 % av byggesaksgebyret

c. For søknader som trekkes før byggetillatelse er gitt, blir refundert 40 % av byggesaksgebyret

d. For søknader som avslås, blir ikke byggesaksgebyretrefundert

e. Alle refusjoner etter punktene a-d begrenses nedover til kr 1 000C.5.2.21 Diverse tiltakFor arbeid som ikke kommer inn under foregående satser, f.eks. innredning av loft og kjeller, trafokiosk, basseng m.m

2 000

C.5.2.22 Igangsetting av tiltak uten tillatelse

11

Dersom et tiltak blir igangsatt uten tillatelse, betales et gebyr på 200% av gjeldende satserRehabilitering og istandsetting av eldre, verneverdige bygninger og andre tiltak som fører til bedrer miljø, kan etter søknad bli fritatt for gebyrplikten. Avgjørelsen er delegert til rådmannen.Rådmannen kan etter søknad fastsette et annet gebyr enn det som går fram av regulativet.Info om klagerett:Gebyrfastsetting i hver enkelt sak kan ikke påklages, da gebyret er en oppfølging av dette regulativet.Dersom rådmannen fastsetter annet gebyr, kan denne avgjørelsen påklages til fylkesmannen.C.5.2.23 Ulovlig byggearbeid, kap 32

a. Gebyr for kommunen sin behandling av ulovlige tiltak betales etter medgått tid, minstegebyr 7,5 t

b. Kommunen kan i tillegg kreve å få dekket sine kostnader til sakkyndig bistand

c. Gebyrer etter disse bestemmelsene kommer i tillegg til ordinære saksgebyr

C.5.2.24 Forhåndskonferanse pbl kap 21, § 21-1a. Mindre tiltak, tiltaksklasse 1 400b. Mellomstore tiltak, tiltaksklasse 2 500c. Større tiltak, tiltaksklasse 3 900d. Dersom det innen 12 måneder kommer søknad om

godkjenning i samme sak, skal saksgebyret reduseres med gebyr betalt for forhåndskonferanse

C.5.2.25 Godkjenning av foretak for ansvarsrett, pbl kap 22a. Lokal godkjenning av foretak der det ikke foreligger sentral

godkjenning850 1 000

b. Lokal godkjenning av foretak der det foreligger sentral godkjenning

180 300

c. Lokal godkjenning av foretak med ansvarsrett for mindre installasjonsarbeid inklusive piper og ildsteder, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, andre installasjoner, samt tilbygg til bolig og garasje/uthus/naust < 30 m² BRA

300

d. Godkjenne person for ansvarsrett (§ 6-8) som selvbygger av egen bolig/fritidsbolig

1 000

12

D. Gebyr for arbeid etter matrikkellova (§32)

Tjeneste Pris 2013 Pris 2014D.1 OppmålingsforretningD.1.1 Opprettelse av ny grunneiendom og festegrunn, herunder matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn

a. Areal < 100 m² 6 300 3 000b. Areal 101 – 500 m² 6 300 6 550c. Areal 501 – 2 000 m² 13 400 13 900d. Areal > 2 001 m² tillegg pr påbegynt 1 000 m² 1 800 1 900e. Areal > 5 001 m² betales gebyr etter medgått tid,

minstegebyr fastsatt til gebyrsatsen for areal på 5 000 m²

18 800 19 600

f. Ved samtidig fradeling av tilgrensende parseller, er gebyret 80% fra og med parsell 6, og 50 % fra og med parsell 11.

g. Ved opprettelse av ny grunneiendom eller festegrunn hvor alle grenselinjene tidligere er fastsatt ved oppmålingsforretning eller lignende, betales 60 % av fullt gebyr.

h. For opprettelse av ny grunneiendom til landbruksformål og med et areal over 10 000 m², betales gebyr etter medgått tid, minstegebyr

6 300 6 550

i. Opprettelse av 1 eller 2 punktfester i samme sak og på samme matrikkelenhet, pr punktfeste

6 300 6 550

j. Pr punktfeste i tillegg fra og med punkt nr 3 6 300 2 000k. Ved opprettelse av punktfeste på bebygd tomt og hvor

tiltaket er registrert i kommunens kart og det ikke er behov for feltforretning, betales 50 % av fullt gebyr.

D.1.2 Oppmåling av uteareal til eierseksjon, pr seksjona. Areal < 50 m² 6 300 2 000b. Areal 51 – 250 m² 6 300 4 000c. Areal 251 – 2 000 m² 13 400 6 000d. Areal > 2 001 m², tillegg pr påbegynt 1 000 m² 1 800 1 000

D.1.3 Opprettelse av anleggseiendoma. Volum < 2 000 m³ 15 000 15 550b. Volum > 2 001 m³, tillegg pr. påbegynt 1 000 m³ 1 800 1 900

D.1.4 Registrering av tidligere uregistrert jordsameieFaktureres etter medgått tidD.1.5 Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning

a. Ved fullføring av oppmålingsforretning innen treårs-fristen, betales gebyr etter punkt D.1.1, D.1.2 og D.1.3

b. Tilleggsgebyr pr matrikkelenhet 1 800 1 900D.1.6 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikuleringGebyr for utført arbeid når sak trekkes, må avvises, ikke lar seg matrikulere på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 30 % av gebyrsatsene i D.1.1, D.1.2 og D.1.3.D.1.7 Gebyr for matrikulering uten oppmåling, matrikkellova § 10, 4.ledd a-c

13

Gebyr for matrikulering uten oppmålingD.2 GrensejusteringD.2.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie

a. Areal < 100 m² 6 300 2 000b. Areal 101 – 500 m² 6 300 6 550

D.2.2 Anleggseiendoma. Volum < 1 000 m³ 15 000 15 550

D.3 ArealoverføringD.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie

a. Areal < 500 m² 8 800 9 150b. Areal > 501 m², tillegg pr. påbegynt 500 m² 900 950

D.3.2 Anleggseiendoma. Volum < 500 m³ 15 500 15 550b. Volum > 501 m³, tillegg pr påbegynt 500 m³ 900 950

D.4 Klarlegging av eksisterende grenser og rettighetera. Klarlegging av eksisterende grenser der grensene

tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning e.l., inntil 4 punkt

2 900 2 000

b. Deretter for overskytende punkt, pr punkt 500 500c. Klarlegging av eksisterende grenser der grensene ikke

tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning e.l., f.eks. påvisning av grenser etter skylddelingsforretning m.m, pr punkt

1 000 1 050

d. Klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tidD.5 Privat grenseavtale

a. Registrering av privat grenseavtale i matrikkelen, forutsatt at alle berørte parter har samtykket på kartprotokoll godkjent av kommunen, og grensene er dokumentert ved skylddelingsforretning eller lignende

2 900 3 000

b. Som punkt a, men ingen tidsfrist på registrering i matrikkelen. Kommunen vurderer selv når saken skal registreres i matrikkelen, men likevel ikke senere enn 3 år etter krav om matrikkelføring.

2 900 0

c. Registrering av eldre jordskiftekart, slik at matrikkelen blir i samsvar med rettskraftig dom. Kommunen vurderer selv når saken skal registreres i matrikkelen, men likevel ikke senere enn 3 år etter krav om matrikkelføring.

2 900 0

D.6 Utstedelse av matrikkelbreva. Matrikkelbrev ≤ 10 sider 200 250b. Matrikkelbrev ≥ 11 sider 400 450c. Satsene skal ikke overstige kartverkets maskimalsatser

for utstedelse av matrikkelbrev

Tinglysingsgebyrer og dokumentavgift kommer i tillegg til ovennevnte gebyrer.

14

E. Gebyr for arbeid etter lov om eierseksjoner (§ 7)

Tjeneste Pris 2013 Pris 2014E.1 Krav om seksjonering eller reseksjonering av eiendomSak som krever befaring 5 x rettsgebyr 5 x rettsgebyrSak som ikke krever befaring 3 x rettsgebyr 3 x rettsgebyr

F. Salg av eiendomsinformasjon gjennom Infoland (Meglerpakken)

Tjeneste Pris 2013 Pris 2014F.1 for salg av eiendomsinformasjon gjennom infoland (meglerpakken), tas slik pris

a. Bebygd eiendom (bolig/fritid/landbruk) 3 230 3 350b. Ubebygd eiendom (bolig/fritid/landbruk) 1 978 2 050c. Borettslag 2 698 2 800d. Næringseiendom 3 868 4 000

G. Gebyr for tiltakssaker etter forurensingslova

Tiltak Pris 2013 Pris 2014G.1 Gebyr for tiltakssaker etter forurensingslova

a. For opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid (kap. 2 i forskriften), betales gebyr etter medgått tid

b. Utslipp fra mindre avløpsanlegg (kap. 16 i forskriften) 1 000G.2 Søknadssaker. Gjelder pr. utslipp

a. Anlegg med kalkulert utslipp < 15 PE 2 000b. Anlegg med kalkulert utslipp 15 – 100 PE 3 000c. Anlegg med kalkulert utslipp 100 – 1 000 PE 4 000d. Der en søknad gjelder flere avløp av samme størrelse på

samme eiendom, skal det kreves halvt gebyr pr avløp fra og med avløp nr. 2

e. Der en søknad gjelder flere avløp av ulik størrelse på samme eiendom, skal det kreves fullt gebyr for det avløpet som gir størst gebyr og halvt gebyr for øvrige avløp

G.3 Meldingssaker (forutsetter lokal forskrift)a. For meldingssaker etter § 5 er gebyret pr. avløp 1 000

G.4 Ny behandling av avslått søknadDer fornyet søknad om utslippstillatelse fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidligere betalt gebyr komme til fradrag, så fremt søknaden registreres i kommunen innen 3 måneder etter dato for avslag.G.5 Avvist eller mangelfull sakDersom mottatt sak blir avvist eller er så mangelfull at kommunen ikke finner å kunne behandle den, skal saken returneres til innsender med melding om grunnen til avvisningen eller hva som må gjøres før kommunen kan ta saken under behandling.G.6 KontrollsakerFor kontroll av avløpsanlegg utført av kommunen skal betales

15

følgende gebyr for hvert anlegga. Anlegg med kalkulert utslipp < 15 PE 1 000b. Anlegg med kalkulert utslipp 15 – 100 PE 2 000c. Anlegg med kalkulert utslipp 100 – 500 PE 3 000d. Anlegg med kalkulert utslipp > 500 PE blir fakturert etter

medgått tid, minstegebyr4 000

H. Virkningsdato

Satsene gjelder fra 1.1.2014



Saksbehandler: Solfrid Svensli

Saksframlegg




Eiendomsskatt - utvidelse av eiendomsskatteområdet i Nesset kommune


Nesset kommune skriver ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i hele kommunen etter eiendomsskattelovens § 3 a.

Utskrivingen gjelder fra og med år 2015.

Saksopplysninger

Nesset kommune har innført eiendomsskatt i kommunen etter eiendomsskattelovens § 3 c (berre på verk og bruk i heile kommunen).

I forbindelse med rådmannens arbeid med økonomiplan for 2014 – 2017 er det vanskelig å få sydd sammen økonomiplana uten å redusere tjenestetilbudet eller å øke kommunens inntekter.

Kommunen står foran store investeringer på flere områder. De største som står for tur er relokalisering av barnehage/barneskole/kulturskole, flerbrukshall, omsorgsboliger og renovering av demensplasser. Fra tidligere har det vært renovering av skolene i Nesset; ungdomstrinnet i Eidsvåg, samt Eresfjord barne- og ungdomsskole. Kommunen har ikke frie midler til investeringer, derfor er det låneopptak og derpå påfølgende finanskostnader som vil øke de årlige driftskostnadene. Samtidig er rentenivået ganske lavt per i dag. Hvis rentene øker vil dette også øke driftskostnadene.

I tillegg nevnes pensjonskostnadene som de siste årene øker mer enn generell lønns- og prisveksten, eksempelvis 7 pst fra 2013 til 2014. Kommunene får store utfordringer med å takle økte kostnader på dette området.

Kommunestyret vil gjerne ha, og bør ha, et handlingsrom. Dette for å kunne gjennomføre tiltak til beste for innbyggerne. Gjennom flere år har rådmannen lagt fram forslag til både nedskjæringer og effektivisering og rasjonalisering. Noe har kommunestyret vedtatt og gjennomført, mens andre tiltak ikke har fått politisk flertall.

Rådmannen har de siste årene bemerket i økonomiplana som ble framlagt at innføring av eiendomsskatt utover skatt på verker og bruk kan bidra til økte inntekter i kommunen. Nå er kommunen kommet til et punkt der det bør vurderes seriøst om også Nesset kommune skal utvide eiendomsskatteområdet.

Ifølge SSB benytter 324 av Norges 429 kommuner eiendomsskatt. Av disse hadde 174 kommuner eiendomsskatt i hele kommunen. Stadig flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Dette fører til at det blir skrevet ut eiendomsskatt for stadig større områder av Norge, og flere eiere av boliger og fritidseiendommer må belage seg på å betale eiendomsskatt. I gjennomsnitt betaler en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter nær et kommunesenter omkring kr 2 850 i eiendomsskatt i 2012, mot rundt kr 2 660 året før. (kilde: artikkel publisert 18.6.2013 av SSB med grunnlag i regnskapsåret 2012.) Med samme prosentvise stigning antas gjennomsnittet for 2015 å komme på ca. kr 3 270.

Nesset kommune har hatt et vekstkommuneprosjekt gående fra 2009. Målet for dette prosjektet har vært å få innbyggere til kommunen. Per i dag har ikke dette lykkes. Hvor mange som evt. ikke har flyttet på grunn av dette prosjektet er vanskelig å vurdere. Nabokommunene våre; Molde, Sunndal, Gjemnes og Rauma har eiendomsskatt på boliger. Utviklingen i folketall viser at det kun er Molde som har pluss gjennom hele perioden:

Folkemengde 2009 2010 2011 2012 20131502 Molde 24 554 24 795 25 089 25 488 25 936

1539 Rauma 7 376 7 413 7 400 7 428 7 421

1543 Nesset 3 076 3 074 2 988 3 004 2 995

1563 Sunndal 7 347 7 289 7 267 7 196 7 205 Folketall 1. januar i året (kilde: SSB)

Nesset kommune har ikke fått økt innbyggertall, selv om det ikke har vært eiendomsskatt på boliger i kommunen. Ut fra dette kan vi kanskje si at det er andre forhold som har betydning for om noen velger seg Nesset eller ikke.

Arbeidet med økonomiplana for 2014 - 2017 viser at kommunen trenger inntekter på kr ca. 4 mill i 2017 for å komme i balanse etter rådmannens forslag til investeringer og påfølgende finanskostnader. Dvs. at kommunen trenger eiendomsskatt tilsvarende dette beløpet. Men for å bygge opp disposisjonsfond både for handlingsrom og svingninger i frie inntekter og ikke minst rentene, bør inntektene ligge opp mot 5 mill. Alternativt må tjenenestetilbudet reduseres tilsvarende. Hvis kommunen lar være å foreta investeringer kan dette føre til et større vedlikeholdsetterslep som igjen kan resultere i at innbyggerne ikke får de tjenestene de har krav på i henhold til lov og forskrift.

Eiendomsskatt er en inntekt som går uavkortet til kommunen og det finnes eksempler på kommuner hvor innbyggerne synes det er greit å være med å betale eiendomsskatt for å opprettholde tjenestetilbudet til innbyggerne.

Eiendomsskatt kan ifølge eiendomsskatteloven § 3 utskrives med følgende valg:a) faste eigedomar i heile kommunen, eller

b) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller

c) berre på verk og bruk i heile kommunen, eller

d) berre på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen, eller

e) eigedom både under bokstav b og c, eller

f) eigedom både under bokstav b og d, eller

g) faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom.

Rådmannen foreslår å skrive ut eiendomsskatt etter punkt a) På all eiendom i hele kommunen, fra 2015.

Gjennom en lovendring av 16. juni 2006 nr 25 ble det åpnet for utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. Tidligere hadde kommunenes utskrivingsadgang vært avgrenset til områder som «helt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang». Avgrensningen var uklar og førte til en rekke søksmål.

Utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen har en rekke fordeler:

Økt rettferdighet ved at skattebelastningen fordeles på alle som eier fast eiendom i kommunen. Økte inntekter. Tid- og ressurskrevende arbeid med å avgrense eiendomsskatteområdene unngås. Lavere prosessrisiko.

Hvis kommunestyret velger å ikke benytte utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen, må det påses at likhetsprinsippet ivaretas ved utskrivingen av eiendomsskatt.

I tillegg har kommunene fra 2014 fått adgang til å bruke Skatteetatens formuesgrunnlag (boligverdier) som grunnlag for å skrive ut eiendomsskatt på boliger. KS eiendomsskatteforum opplyser at per i dag har 15 kommuner opplyst at kommunestyret har fattet vedtak om bruk av formuesgrunnlag ved eiendomsskatteutskrivingen fra 2014. Denne adgangen mener finansdepartementet gjør det enklere for kommunene å innføre eiendomsskatt ved at de slipper å taksere boliger og behandle klager. Men hvordan dette evt. skal gjøres for Nesset kommune er det kommunestyret som skal ta stilling til.

Prinsippvedtak

Hvis kommunestyret ønsker å utvide eiendomsskatteområdet er det et omfattende arbeid som skal utføres før vi kommer så langt at eiendomsskatten skal utskrives. Når kommunestyret gjør et prinsippvedtak om utvidelse av eiendomsskatteområdet fra 2015 har rådmannen 1 år og 2 måneder på seg før utskriving skal skje før 1. mars 2015.

Erfaringsmessig koster arbeidet med eiendomsskatt (som kan sammenlignes med innføring av eiendomsskatt) mellom kr 500 – 1000 per eiendom, men dette vil bl.a. være avhengig av tilstanden på matrikkelen, og i noen tilfelle hvor mye av jobben kommunen må gjøre selv. Det er vanskelig å beregne eksakte kostnader, men stipulert kostnad på kr 750 per eiendom og ca. 3100 eiendommer i Nesset, vil kostnaden komme på ca. kr 2,3 mill. Kostnadene vil gå til innkjøp av programvare, opplæring, oppdatering av matrikkelen/grunndata, oppmåling, besiktigelse, taksering, administrasjon, informasjon/kundebehandling, klagebehandling.

Nesset kommune har kun hatt utskrevet eiendomsskatt på verker og bruk hittil. Det har vært utført uten noen form for teknologiske hjelpemidler. En utvidelse som vil berøre 3100 eiendommer vil generere investering som innkjøp av programvare og opplæring, anslagsvis kr 600 000. Resten av kostnaden vil påløpe på drift i 2014 og 2015, henholdsvis anslag kr 1 400 000 og kr 300 000.

Med en gjennomsnittlig eiendomsskatt på kr 3 270 kan dette gi Nesset kommune et inntektspotensial på kr 10 mill, men hvor mye kommunestyret ønsker å hente inn fra kommunes innbyggere i eiendomsskatt skal vedtas når neste økonomiplan legges fram i desember 2014.

Vurdering

Rådmannen mener at kommunestyret bør vurdere seriøst å utvide eiendomsskatteområdet. Kommunestyret vil gjerne ha, og bør ha, et handlingsrom. Det betyr å skaffe seg inntekter for å gjøre nødvendige tiltak.

En utarming av drifta er ikke veien å gå for å skaffe seg handlingsrom. Det har nabokommunene innsett og derfor utvidet eiendomsskatteområdet. Kommunen bør ikke innrette seg på en slik måte at den ligger med brukket rygg og havner på ROBEK før tiltak iverksettes.

Som rådmannen har sagt i saken om økonomiplana betyr ikke mer inntekter på eiendomsskatteområdet at rådmannen ikke skal effektivisere og rasjonalisere drifta der dette er mulig. Det står på dagsorden til enhver tid.


Kommunestyret kan skaffe seg handlingsrom for å kunne investere i tiltak til beste for innbyggerne i kommunen.

Betydning for folkehelseOpprettholdelse av kommunens tjenestetilbud har både forebyggende og direkte påvirkning på innbyggernes folkehelse.



Saksbehandler: Solfrid Svensli

Saksframlegg




Økonomiplan 2014-2017


1. Drift

1.1. Årsbudsjett/økonomiplan vedtas med følgende hovedtall for driftsbudsjettet. Detaljene framgår av heftet ”økonomiplan 2014-2017”, datert 7.11.2013.

Inntekter skjema 1A (1000 kr)Økonomiplan

2014 2015 2016 2017

Skatt på inntekt og formue/naturressursskatt -71 756 -71 756 -71 756 -71 756

Rammetilskudd -101 674 -101 674 -101 674 -101 674

Eiendomsskatt, verker og bruk -14 069 -14 069 -14 069 -14 069

Eiendomsskatt, boliger og annen eiendom -5 000 -5 000 -5 000

Konsesjonsavgifter og salg av konsesjonskraft -16 180 -16 680 -17 680 -18 180

Kompensasjonsinntekter -5 696 -5 671 -5 646 -5 501

Sum frie inntekter m.m. -209 375 -214 850 -215 825 -216 180

Netto finanskostnader (renter/avdrag/utbytte) 9 795 11 789 12 476 14 116

Fordelt til netto driftsrammer på enhetene 200 182 198 810 197 717 197 637

Netto driftsutgifter 602 -4 251 -5 632 -4 427

Overført til investeringer 0 0 0 0

Netto avsetning bundne fond 3 130 3 130 3 130 3 130

Netto avsetning disposisjonsfond -3 732 1 121 2 502 1 297

Balanse 0 0 0 0

1.2. Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for 2014.

1.3. For eiendomsskatteåret 2014 skal det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk, jf. eigedomsskattelova (esktl.) § 3 første ledd bokstav c.

Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2014 er 7 promille, jf. esktl. § 11 første ledd.

Eiendomsskatten blir skrevet ut i 2 terminer, jf. esktl. § 25 første ledd. Skatten forfaller til betaling den 15. mars og 15. september i 2014.

1.4. Innenfor selvkostområdene skal det være 100% dekningsgrad. De kommunale eiendomsgebyrene endres fra 1.1.2014 som følger:

Gebyrene for levering av vann fra kommunale vannverk økes med 4 %, i samsvar med lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012 nr. 12.

Gebyrene for avløp økes med 2%, i samsvar med lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012 nr. 12.

Gebyrene i regulativet for slamtømming reduseres med 11%, i samsvar med lov om vern mot forurensing og om avfall av 13.mars 1981 nr. 6.

Gebyrene for renovasjonstjenestene økes med 7%, i samsvar med lov om vern mot forurensing og om avfall av 13.mars 1981 nr. 6.

Årsgebyret for feiing reduseres med 20%, i samsvar med lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 nr. 20.

1.5. Tilknytningsgebyrene for vann og avløp økes med 2%, i samsvar med lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012 nr. 12.

1.6. Bevilgninger fra Kraftfondet vises i detalj i ”økonomiplan 2014-2017”, datert 7.11.2013. Bruk av kraftfondet utgjør kr 7 315 000 for 2014.

Enhetenes netto driftsrammer (1000 kr)Økonomiplan

2014 2015 2016 2017

Rådmannens stab m/fellesutgifter 22 939 21 984 21 324 21 544

Servicekontoret 3 057 3 057 3 057 3 057

Politisk virksomhet 2 562 2 562 2 562 2 562

Eidsvåg barne-/ungdomsskole 28 419 27 924 27 924 27 924

Indre Nesset barne-/ungdomsskule 12 218 12 218 12 218 12 218

Barnehagene i Nesset 18 786 18 564 18 568 18 418

Helse og omsorg 83 807 83 757 83 657 83 657

Teknisk, samfunn og utvikling 16 420 16 570 16 420 16 270

Kultur 4 357 4 557 4 370 4 370

NAV Nesset 2 217 2 217 2 217 2 217

Reserver 5 400 5 400 5 400 5 400

Sum netto driftsramme 200 182 198 810 197 717 197 637

1.7. Rådmannen får fullmakt til å foreta budsjettendringer for det som vedrører lønnsoppgjøret, pensjonskostnad/pensjonspremien.

2. Investering/finansiering

2.1. Investeringer

Årsbudsjett/økonomiplan vedtas med følgende hovedtall for investeringsbudsjettet. Detaljene framgår av heftet ”økonomiplan 2014-2017”, datert 7.11.2013:

2.2. Finansiering av investeringer

Investeringene vedtas finansiert slik:

2.3. Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for 2014.

2.4. Nesset kommune tar opp lån til investering i anleggsmidler i 2014 på kr 33 353 000. Lånets løpetid er 35 år.

2.5. Nesset kommune tar opp et Startlån til videreutlån på kr 2 mill i 2014.Lånets løpetid er 25 år, herav 5 års avdragsfrihet.

Investering Økonomiplan

(1000 kr) 2014 2015 2016 2017

Ordinære investeringer 33 695 80 326 21 154 18 404

Selvfinansierende investeringer VA 14 083 9 900 1 400 1 400

Sum investeringer i anleggsmidler 47 778 90 226 22 554 19 804

Utlån og avdrag på lån 3 940 3 940 3 940 3 940

Avsetninger 0 0 0 0

Sum investeringsramme / finansieringsbehov 51 718 94 166 26 494 23 744

Finansiering Økonomiplan

(1000 kr) 2014 2015 2016 2017

Lånemidler -40 353 -22 607 -15 386 -13 131

Investeringstilskudd -4 000 -19 100 -6 000 -6 000

Salg av eiendeler 0 0 0 0

Overført fra drift 0 0 0 0

Innfrielse ansvarlig lån -36 700

Refusjoner/andre inntekter (inkl. mva-komp fra 2014) -7 365 -15 759 -5 108 -4 613

Bruk av avsetninger (investeringsfond) 0 0 0 0

Sum finansiering -51 718 -94 166 -26 494 -23 744

Saksopplysninger

Kommunelovens kap. 8 inneholder bestemmelser om at kommunene skal vedta en økonomiplan for minst 4 år. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Hvert år i økonomiplanen skal være i balanse.

Kommunene skal også innen utgangen av 2013 vedta et budsjett for neste kalenderår. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter,avdrag og nødvendige avsetninger.

Nesset kommune har de siste årene behandlet økonomiplan og årsbudsjett i et samlet dokument. Det vil si at første året i økonomiplana vedtas som årsbudsjett for kommende kalenderår. Slik behandling er det lagt opp til også dette året. Det er lagt opp til at økonomiplana med årsbudsjett skal vedtas av kommunestyret den 12.12.2013.

Utgangspunktet for denne økonomiplana er økonomiplan for perioden 2013-2016 som ble vedtatt i sak 142/12 i kommunestyrets møte den 13.12.2012. Alle kostnader med å videreføre dagens tjenestenivå er videreført i perioden. I dette ligger også vedtak som kommunestyret har gjort i løpet av 2013, samt endringer/tiltak som rådmannen mener er nødvendig for å opprettholde dagens drift.

I dette saksframlegget vil rådmannen vise «resultat» for videreføring av dagens drift, samt investeringer på vann og avløp som ikke får en resultatmessig effekt i kommunens budsjett, fordi det er innbyggerne som til slutt betaler dette i form av kommunale eiendomsgebyr.

Enhetene – spesifikasjon av endringer

Tabellene (tall i 1000 kr) nedenfor viser endringer i enhetene som er lagt inn i økonomiplana hvert år i forhold til 2013, både reduksjoner og økninger:

Endringer i enhetene – reell reduksjon 2014 2015 2016 2017

Konsekvensjustert ramme enhetene 2014 199 753 199 481 198 688 198 608

Opprinnelig ramme 2013 187 964 187 964 187 964 187 964

Økning i ramme til enhetene 11 789 11 517 10 724 10 644

Herav økning pga. flytting av inntekter -4 926 -4 926 -4 926 -4 926

Reell økning, pga. flytting av inntektene mva-komp til frie innt.: 6 863 6 591 5 798 5 718

Herav:

antatt økning lønnskostnader 2013-2014 6 105 6 105 6 105 6 105

økt pensjonskostnad utover lønnsvekst 1 422 1 422 1 422 1 422

Til sammen 7 527 7 527 7 527 7 527

Dvs. en reell reduksjon på -664 -936 -1 729 -1 809

Antatt økning i lønnskostnader og pensjonskostnader er høyere enn økningen som er lagt inn i enhetene. Dette betyr at det er en reell reduksjon i alle årene i perioden.

Gruppering av tiltak/ endring i enhetene: 2014 2015 2016 2017

Netto tiltak som ikke videreføres, jf. øk.plan 2013-2016 -3 270 -2 915 -2 935 -2 715

Nye tiltak, økning i ramme * 3 024 2 777 2 004 1 704

Nye reduksjoner/innsparinger -418 -798 -798 -798

Netto reduksjon -664 -936 -1 729 -1 809

Oppsummert i grupper viser dette at noen tiltak var forventet og ikke skulle videreføres fra økonomiplan 2013-2016. Forklaring på nye tiltak har rådmannen gruppert inn i tiltak som rådmannen ikke kan påvirke og tiltak som er nødvendig for at rådmannen skal kunne levere.

Nye tiltak i perioden: 2014 2015 2016 2017

Nye tiltak rådmannen ikke kan påvirke:

K-styret: Tilskudd Romsdalsmuseet 507 507 20 20

K-styret: den 5. lærling 150 150 150 150

K-styret: ressurser til brann 175 175 175 175

K-styret: folkehøgskoledrift 40 40

Kommunal medfinansiering 300 300 300 300

Barnehagedrift (ikke-kommunal) 890 618 522 372

Kulturtilbud skole/SFO (statsbudsjettet) 75 75 75 75

Økte leieutgifter gruslager 20 20 20 20

Totalt 2 157 1 885 1 262 1 112

Økte kostnader for at rådmannen skal kunne levere:

Byggesaksbehandling, 60 % stilling 422 422 422 422

For mye redusert faste kostnader rådm. stab 245 70 70 70

Vedlikehold brannventiler på ledningsnett 50 50 50 50

Økte utgifter til drift av nødnett i Nesset 50 50 50

Hovedplan bygg 150 150

Hovedplan kommunale veger 150 150

Totalt 867 892 742 592

*) Sum nye tiltak 3 024 2 777 2 004 1 704

Øverste del av oversikten viser utgifter som det er fattet politiske vedtak i forhold til og konsekvenser dette får i perioden. Når det gjelder reduserte kostnader til barnehagedrift ligger det inne en forventning om at tiltak for barn med spesielle behov reduseres i perioden.

Nedre del av oversikten viser nye tiltak som rådmannen mener er nødvendige for å kunne utføre kommunale oppgaver tilfredsstillende. Det er satt inn økt stillingsressurs på byggesaksbehandling. Ellers er det behov for å få på plass hovedplan både for kommunale bygg og kommunale veger. Samtidig med investeringer på vann og avløp er det behov for å kunne vedlikeholde brannventiler på ledningsnettet. Med forslag om investering i nødnett i Nesset i 2014 er det behov for årlig driftskostnader videre i perioden. I rådmannens stab forventes det naturlig avgang som gjør at kostnadene i 2014 ikke videreføres i hele perioden.

Innsparinger lagt inn i perioden 2014 2015 2016 2017

Feriestenging av alle kommunale barnehager, 3 uker -100 -100 -100 -100

Felles barneskole fra 1.8.13, Eidsvåg b/u-skole -270 -650 -650 -650

Legevaktordning, reduksjon pga. ny prismodell -48 -48 -48 -48

Innsparinger totalt -418 -798 -798 -798

Det ligger forslag om at alle kommunale barnehager holder stengt 3 uker i sommerferien. Ved sammenslåing av småtrinnet og mellomtrinnet til felles barneskole ligger det inne en forventing om innsparing i perioden. Legevaktordningen var lagt inn med en reduksjon på kr 0,25 mill i økonomiplana for 2013-2016. Det legges inn en forventning om ytterligere reduksjon basert på ny prismodell som er vanlig å bruke på samarbeid mellom flere kommuner, dvs. 30 pst faste kostnader og 70 pst etter innbyggertall.

Investeringer på området vann og avløp

Nesset kommune har en utfordring med vannforsyningen i Eidsvåg og omegn. Denne vil bli kartlagt i påbegynt hovedplan for vann. Det foreligger et pålegg om rensing av vann fra Eidsvåg vannverk. Hvis dette blir satt i verk i dag vil det sannsynligvis bli brukt så mye vann til rensing av det kan gå ut over eksisterende abonnenter. Derfor må forsyning av vann til Eidsvåg og omegn ses på i sammenheng.

Rådmannen har lagt følgende investering inn i økonomiplana for å bedre kvaliteten på området for vann og avløp:

Økonomiplana totalt 2014 2015 2016 2017

Avtale med grunneiere Mørkvatnet 179

Overføringsledning Raudsand 4 832

Renseanlegg Eidsvåg vannverk, forprosjekt 1 000

Renseanlegg Eidsvåg vannverk 8 500

Vannmålere - innføring 572

Utskifting asbestledninger Raudsand 500

Utskifting asbestledninger 500 500 500

Overføringsledning Meisal vannverk 4 000

Utbedring lokaler til uteavdelinga 1 500

Forlengelse av avløpsrør 600

Rehabilitering av vannkummer 300 300 300 300

Utskifting ledningsnett, vann 300 300 300 300

Utskifting ledningsnett, avløp 300 300 300 300

Investeringer totalt på vann og avløp 14 083 9 900 1 400 1 400

Dette er investeringer på områder hvor kommunestyret har vedtatt at det skal være til sjølkost. Det betyr at kommunens innbyggere må betale kapitalkostnadene som påløper ved disse investeringene.

Gebyrutviklingen de siste 5 årene har vært følgende:

Med bakgrunn i drift og investeringer i denne økonomiplanperioden foreslår rådmannen følgende endring av gebyrene:

År Vann Avløp Slam Renovasjon Feiing

Forslag 2014 4,0 2,0 -11,0 7,0 -20,0

Generelt for gebyrene ville det vært normalt at disse steg i forhold til lønns- og prisvekst og evt. endringer i forhold til kapitalkostnader når kalkylerenta økes/reduseres. Som det går fram av tabellen ovenfor har endringene i gebyrene vært i store sprang både opp og ned. For framtida bør en prøve å finne en mer «normal» utvikling. På vann er det sett litt framover med større investeringer og vurderesen mer normal økning i gebyrene, samt bruk av oppbygd fond i økonomiplanperioden. På avløp er det lagt opp til bruk av fond i tillegg til litt økning i gebyrene. For slam er det viktig å få brukt opp noe av fondet, derfor reduseres gebyret. For renovasjon skulle økningen vært noe høyere, men her er det bygd opp fond som er viktig å få tilbakeført. For feiing er det likedan, og her reduseres gebyrene.

År Vann Avløp Slam Renovasjon Feiing

2009 7,0 7,0 22,0 36,0 42,0

2010 24,0 20,5 10,0 18,0 8,1

2011 0,4 -10,6 -2,4 0,0 -1,6

2012 0,0 -10,0 -15,0 -10,0 0,0

2013 5,0 0,0 0,0 0,0 5,0

Sum periode 36,4 6,9 14,6 44,0 53,5

Gj.snitt 5 år 7,3 1,4 2,9 8,8 10,7

Inntekter

Det er lagt inn følgende endringer i inntekter og finans fra 2013 og til hvert enkelt år i perioden (alle tall i 1000 kr):

Inntekter og finans, fond 2013 2014 2015 2016 2017

Frie inntekter:

Rammetilskudd ekskl. skatteutjevning -94 803 -4 314 -4 314 -4 314 -4 314

Skatteinntekter inkl. skatteutjevning -72 530 -1 783 -1 783 -1 783 -1 783

Eiendomsskatt på verker og bruk -14 221 152 152 152 152

Slag av konsesjonskraft (netto) -8 000 -500 -1 000 -2 000 -2 500

Mva-komp investeringer tom 2013 -6 177 6 177 6 177 6 177 6 177

Mva-komp invest., 80% ovf. Invest.budsj 4 941 -4 941 -4 941 -4 941 -4 941

Momskompensasjon drift fra 2014 0 -4 926 -4 926 -4 926 -4 926

Andre kompensasjonsinntekter -789 19 44 69 214

Økning frie inntekter, netto -191 579 -10 116 -10 591 -11 566 -11 921

Herav reell økning: -5 190 -5 665 -6 640 -6 995

Finans:

Renter netto 4 468 -1 310 -1 670 -2 100 -1 432

Avdrag 8 390 371 371 371 371

Nye investeringer i perioden - Vann og avløp 351 1 109 1 581 1 759

Utbytte -2 000 -1 000 -1 500 -1 500 -1 500

Sum finans, netto 10 858 -1 588 -1 690 -1 648 -802

Kraftfond, bruk av -4 550

Disposisjonsfond, bruk av -2 693 2 653 2 653 2 693 2 693

Totalt -187 964 -9 051 -9 628 -10 521 -10 030

Enhetene - endring 187 964 11 789 11 517 10 724 10 644

Herav reell økning: 6 863 6 591 5 798 5 718

Merforbruk 0 2 738 1 889 203 614

Rådmannens forslag om innsparing 0,5% -971 -971 -971 -971

Merforbruk - inkl. rådmannens forslag til innsparing 1 767 918 -768 -357

Summen av skatt og rammeoverføringer er tatt inn med kr 6,097 mill. Dette er i tråd med prognosen fra Statsbudsjettet for 2014. Nesset kommune avviker normalt ikke fra denne prognosen. Eiendomsskatt på verker og bruk er for høyt budsjettert i 2013. I perioden forventes en nedgang på kr 0,150 mill etter oppdatert eiendomsskattegrunnlag iht liste fra Skatteetaten over kraftanlegg.

Salg av konsesjonskraft i 2013 har en prognose på fra kr 0 – 0,5 mill i inntektssvikt per 31.8.13. I perioden er det forventet at inntektene kan bli kr 0,5 mill høyere i 2014, til kr 2,5 mill høyere i 2017. Inntektene fra konsesjonskraft kommer an på strømprisene i markedet, men også hva kommunestyret tilbyr sluttbrukerne i form av fastprisavtaler på strøm i årene framover.

For 2013 har kommunen hatt kr 1,236 mill i netto inntekt (budsjett 2013) av momskompensasjonen på investeringer. Etter budsjettkorrigeringene i juni 2013 er dette korrigert til kr 0,588 mill netto. Forutsatt at kommunen budsjetterer med investeringer i økonomiplanperioden vil momskompensasjonen være en fri inntekt i kommunens investeringsbudsjett.

Da momskompensasjonen ble innført ble rammeoverføringene til kommunene redusert. For å synliggjøre at dette er kommunens frie inntekt overføres inntekten fra enhetene (som får kompensert for dette tapet) og til kommunens frie inntekter fra og med 2014. Denne inntekten er beregnet til kr 4,926 mill og får ingen resultateffekt da dette kun er en flytting av inntektene.

Andre kompensasjonsinntekter er kompensasjonsordninger i forbindelse med grunnskolereformen i 1997, bygging/renovering av skoleanlegg, omsorgsboliger og kirker. Kompensasjonen gis i de fleste tilfellene renter tilsvarende gjennomsnittlig Husbankrente. I 2017 er slutt på kompensasjon for grunnskolereformen.

Netto økning i frie inntekter viser kr 5,190 mill i 2014 som er økt til kr 6,995 mill i 2017. Det meste av dette skriver seg fra en forventet økning i inntekter ved salg av konsesjonskraft.

Investeringer vann og avløp er lagt inn med kr 14,083 mill i 2014, kr 9,9 mill i 2015, kr 1,4 mill i 2016 og kr 1,4 mill i 2017. Finanskostnadene for disse investeringene kommer fram på egen linje; kr 0,351 mill i 2014 som øker til kr 1,759 mill i 2017. Kostnadene dekkes av kommunens innbyggere ved innkreving av kommunale eiendomsgebyr.

Under finans er det i netto renter lagt inn inntekter fra innbyggerne som skal dekke nye investeringer for vann og avløp. Renteutgiftene viser en nedgang i perioden selv om det er lagt inn en rentetrapp; 2014: 2,4 pst, 2015: 2,8 pst, 2016: 3,2 pst, 2017: 3,7 pst. Utbytte er vist i egen linje. For 2013 vedtok kommunestyret et budsjett på kr 2 mill i utbytte, mens generalforsamlinga for Nesset kraft as vedtok 0 i utbytte fra bedriften. Noe som medførte konsekvenser for kommunens drift. Rådmannen har lagt inn en forventning om utbytte på kr 3 mill i 2014 og kr 3,5 mill de neste årene i perioden.

Oversikten ellers viser en videreføring i bruken av kraftfondet (til renter og avdrag). I tillegg er disposisjonsfondet korrigert for kr 40 000 til å finansiere leieavtale for folkehøgskole (vedtatt av kommunestyret i sak 4/13 den 7.2.13). Ellers er det foreløpig ikke lagt inn noe videre bruk av disposisjonsfondet, dette for å få fram merforbruk/merinntekt.

Enhetene har vært gjennom flere omganger med nedskjæringer, og rådmannen mener normalt at nedskjæringer ikke skal foretas etter ostehøvelprinsippet. Likevel velger rådmannen å gjøre dette, men da en liten reduksjon på 0,5 prosent for alle. Dette gir en effekt på kr 0,971 mill. Når denne reduksjonen er foretatt viser merforbruket kr 1,767 mill i 2014 som endres til en merinntekt på kr 0,357 mill i 2017.

Andre investeringer (utenom vann og avløp)

Nesset kommune står framfor flere større investeringer som rådmannen har lagt inn anslag på kostnad på, herav relokalisering barnehage/barne-/kulturskole med kr 10 mill, flerbrukshall kr 42,7 mill, bygging av omsorgsboliger kr 33 mill og renovering av demensplasser kr 30 mill, i tillegg til flere andre mindre investeringsbehov.

Totalt er det lagt inn kr 153,6 mill i perioden utenom vann og avløp. Til dette forventes momskompensasjon på kr 27,6 mill, og tilskudd fra Husbanken, NVE og spillemidler på til sammen kr 35,1 mill.

Det er også lagt inn en forventning om at kommunen har kr 5 mill i ubrukte lånemidler ved årets slutt, samt at Nesset kraft as skal innfri ansvarlig lån i begynnelsen av 2015.

For å finansiere resten er det behov for å ta opp nye lån tilsvarende kr 51,7 mill i løpet av perioden til investeringer utenom vann og avløp.

Rådmannen har lagt inn følgende investeringer i perioden (alle tall i 1000 kr):

Navn på prosjekt 2014 2015 2016 2017 Kommentarer

Badeplass Eidsvågleira 1 633 Videreføres fra 2013 prosj 600127

Flerbrukshall 5 000 37 700 Spillem.: 8,2 mill, fra 2013 prosj 600158

Relokalisering barnehage, barne-/kulturskole 10 000 Videreføres fra 2013, prosj 600169

Skansen - digitalisering eiendomsarkiv 100 Videreføres fra 2013, prosj 600228

Adressering i Nesset 892 Videreføres fra 2013, prosj 600244

Strandpromenade Eidsvåg sentrum 500 Videreføres fra 2013, prosj 600257

IKT - investeringer 1 450 1 176 754 754

Forprosjekt pleie og omsorg 1 000 Videreføres fra 2013, prosj 600262

Bygging av 16 leil. tilrettelagt for tilsyn og pleie 33 000Tilskudd pr leilighet 30 %: 618750=9,9 mill. Mva beregnet med 0,18 = 5,94 mill.

Ombygging 16 plasser demens 15 000 15 000Tilskudd pr. plass 40 %: 750000=12mill. Mva beregnet med 0,18 = 5,4 mill (2,7/år)

Kirkelig f.råd (multimaskin/kjøreredskap), HMS 310 Innspill fra kirkelig fellesråd

Oppgradering av måleutstyr 250

Nykartleggig digitale kart/ortofoto 500

Nødnett i Nesset, brann 300

Rehabilitering parkeringsplasser, kommunehuset 2 000

Legesenteret - innvendig rehabilitering 1 700

Kommunehuset - rehab. gesims og yttervegger 2 000 2 000

Vaktmesterbiler m/henger 200

Nye EL-tavler 150 150 150 150

Eidsvåg barneskole - uteområdet 600

NOS vaskeri, nye vaskemaskiner 350

Garasje til miljøbil og vedproduksjonslokale 1 000

Legekontoret - fornying av fastmontert utstyr 110

Inventar og utstyr, v/flytting av kulturskole 200 Flygel, div. instrumenter

Nytt dekke på kunstgrasbanen 3 500 Antatt spillemidler: 1 mill

Sikring av kvikkleireområder i Eidsvåg 5 000 Antas å få 80% tilskudd fra NVE

Grøfting langs kommunale veger 1 000 1 000 1 000 1 000

Asfaltering/reasfaltering komm. veger/plasser 1 000 1 000 1 000 1 000 1 km årlig

Eresfjord barnehage - nytt gulv/kjøkken 200

EIBUS ungdomsskolen, rehabilitering sørvegg 200

Program for behandling av eiendomsskatt 600

Investeringer totalt 33 695 80 326 21 154 18 404

Beregnet MVA 0,18 (antatt noe adm.kostn/lønn) -6 065 -14 459 -3 808 -3 313

Anslag tilskudd fra Husbank, NVE og spillemidler -4 000 -19 100 -6 000 -6 000 Alle tilskudd opplistet her

Øvrig finansiering 23 630 46 767 11 346 9 091

De enkelte investeringsprosjektene er nærmere beskrevet i vedlagte hefte for økonomiplan 2014-2017.

I tillegg til investering i anleggsmidler er det lagt inn en videreføring fra tidligere økonomiplan om opptak av startlån til videre utlån til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette finansieres med lån fra Husbanken. KLP krever hvert år inn egenkapitalinnskudd som ikke kan lånefinansieres. Derfor legges det inn en forventning om at momskompensasjonen på investeringer går til finansiering av egenkapitalinnskuddet og finansieringsbehovet økes tilsvarende.

Følgende finansieringsbehov og forslag til finansiering er lagt inn i økonomiplana (tall i 1000 kr):

Finansieringsbehov - finansiering 2014 2015 2016 2017

Finansieringsbehov, anleggsmidler 23 630 46 767 11 346 9 091

Korr. KLP-egenkapitalinnskudd 640 640 640 640

Antatt ubrukte lånemidler per 31.12.2013 -5 000

Innfrielse av ansvarlig lån Nesset kraft as -36 700

Restfinansiering - behov for opptak av nytt lån 19 270 10 707 11 986 9 731

Låneopptak gir økte finanskostnader. Når Nesset kraft as innfrir ansvarlig lån vil kommunen tape renteinntektene på lånet som er lagt inn med kr 1,285 mill.

Nesset kommune har over år vært gjennom flere nedskjæringer i tjenesteproduksjonen. Rådmannen har også lagt fram forslag til økonomisk drift som kunne gitt stordriftfordeler, jf. siste sak ang. tilskudd til ikke-kommunal barnehage. Det har tidligere år vært lagt ned mye arbeid i organisasjonen for å legge fram reduksjonsforslag som det ikke har vært politisk flertall for å gjennomføre. Rådmannen er derfor kommet til at kommunen nå bør vurdere å øke kommunens inntekter, og foreslår derfor å utvide eiendomsskatteområdet til å gjelde for boliger, fritidsboliger og annen fast eiendom i hele kommunen. Dette for å få økonomisk dekning til investeringene som er foreslått i perioden. Det foreslås også med bakgrunn i at pensjonskassene har signalisert at pensjonskostnadene kommer til å fortsette å øke mer enn lønnsveksten. Fortsatt er rentene lave, men kommunen er veldig sårbar hvis rentene øker utover det som er lagt inn i økonomiplanperioden.

Det er viktig for kommunestyret å skaffe seg handlingsrom, dvs. få inntekter til å gjennomføre nødvendige tiltak i kommunen. Før kommunen kan få inntekter av eiendomsskatten må det gjøres et grundig arbeid med oppmåling, besiktigelse og taksering av alle eiendommer. Kostnadene til arbeidet er estimert til kr 2,3 mill, hvorav kr 0,6 mill er oppført i investeringsbudsjettet, jf. egen sak om utvidelse av eiendomsskatteområdet som legges fram i samme møte.

Foreslåtte investeringer har følgende finanskostnader, tap av renteinntekter og forslag til finansiering (alle tall i 1000 kr):

Konsekvens investering - forslag finansiering 2014 2015 2016 2017

Nye investeringer - finanskostnader 525 1 336 1 981 2 775

Mister renteinntekter ansvarlig lån 1 285 1 285 1 285

Kostnadsøkning investeringer 525 2 621 3 266 4 060

Kostnader utvidelse eiendomsskatt 1 400 300

Inntekter eiendomsskatt boliger mv. -5 000 -5 000 -5 000

Totalt 1 925 -2 079 -1 734 -940

En oppsummering av fortsatt drift på dagens nivå inkl. investeringer til vann og avløp, samt nye investeringer i andre anleggsmidler gir et resultat hvor det er nødvendig å bruke av disposisjonsfondet med kr 3,692 mill, men det i resten av perioden kan avsettes til sammen kr 4,96 mill.

Økonomiplana totalt 2014 2015 2016 2017

Merforbruk drift inkl. investeringer vann og avløp 1 767 918 -768 -357

Nye investeringer, finans. med utvidelse eiendomsskatt 1 925 -2 079 -1 734 -940

Merforbruk totalt 3 692 -1 161 -2 502 -1 297

Balanseres med bruk av/avsetning disposisjonsfond: -3 692 1 161 2 502 1 297

Totalt 0 0 0 0

Oppsummering investeringer og lån

I perioden 2009 til 2012 har kommunen investert i anleggsmidler med kr 135 mill. I tillegg har kommunen et investeringsbudsjett i 2013 på ca. kr 27 mill (pr. 1.10.2013 pga. budsjettkorrigeringer). Netto lånegjeld har økt fra kr 151 mill i 2009 til kr 203 mill i 2012. Netto lånegjeld pr. innbygger har økt med ca. kr 19 000 i perioden og er på kr 67 690 pr. 31.12.2012. Kommunens driftsinntekter øker ikke tilsvarende. Fordi kommunen ikke har hatt driftsmidler, er investeringene finansiert med opptak av nye lån. I 2009 er netto lånegjeld på 66,8 prosent av driftsinntektene, mens i 2012 er netto lånegjeld kommet opp i 80,8 prosent av kommunens driftsinntekter.

Selv om kommunen har investert mye de siste årene er behovet fortsatt stort. Rådmannen har foreslått investeringer på til sammen kr 180 mill i økonomiplanperioden. Kr 27 mill av disse investeringene skal brukes på vann og avløp for å øke kvaliteten på dette området. Kapitalkostnadene dekkes av gebyrene som kreves av innbyggerne i kommunen, som mottar de kommunale tjenestene.

Rådmannen er innforstått med at alle politiske partier har investering i flerbrukshall som første prioritet. Med bakgrunn i rapport vedr. grunnundersøkelser og kvikkleire i Eidsvågområdet antar rådmannen at det blir nødvendig med sikring av området på Holtan. Det er vanskelig å estimere kostnader til dette, men rådmannen har lagt inn kr 5 mill, hvorav det forventes 80 prosent tilskudd fra NVE. Rådmannen regner med at sikring av området må gjøres før byggingen av hallen kan starte. Derfor anslås oppstart av bygging høsten 2014 og ferdigstillelse i 2015.

Balanse ved bruk av disposisjonsfond

Kommunen antas å ha et disposisjonsfond på ca. kr 4,2 mill ved utgangen av 2013. Første året er det lagt opp til bruk av fondet med kr 3,7 mill mens i resten av perioden avsettes det til sammen kr 5 mill. Disposisjonsfondet forventes å være på kr 5,5 mill ved utgangen av økonomiplanperioden.

Likviditet

Akkumulert premieavvik for Nesset kommune er pr. 31.12.2012 på kr 17,9 mill inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er midler som kommunen har betalt, men foreløpig ikke utgiftsført. I henhold til prognosene fra pensjonskassene forventes akkumulert premieavvik å øke til kr 22,6 mill ved utgangen av 2013. Når premieavviket fortsetter å øke kan kommunen komme i et likviditetsmessig uføre til slutt hvis det ikke finnes tilsvarende midler avsatt på fond. Det foreligger forslag om å redusere utgiftsføringen av premieavviket fra 10 til 5-7 år. Hvis dette blir vedtatt vil det føre til økte pensjonskostnader, men likviditeten vil bli bedre fordi det sannsynligvis blir et lavere akkumulert premieavvik. Det forutsettes da at pensjonspremien (som kommunen betaler) ikke vil avvike så mye i forhold til pensjonskostnaden (som utgiftsføres i regnskapet).

Vurdering

Det er lagt inn store investeringer i perioden, spesielt flerbrukshall og tiltak innen pleie og omsorg. Hvis investeringene ikke blir gjennomført innen pleie og omsorg er rådmannen redd for at kommunen vil pådra seg større kostnader til vedlikehold og renovering av brannteknisk utstyr på Nesset omsorgssenter.

Nesset kommune har et stort vedlikeholdsetterslep på sine eiendommer, veger, vann og avløp. Hvis det ikke foretas nødvendige investeringer er det fare for at behovet for vedlikehold blir enda større. I dag drives det mye «brannslokking» hvor midlene heller burde vært benyttet til forebygging. Det er viktig å ta vare på kommunens formue.

Den store gjennomgangen av kommunens drift startet med bakgrunn i rapporten fra Agenda Kaupang i 2010. Kommunen har vært gjennom flere innsparinger de siste fem årene.:

Budsjett 2010: kr 2,293 millBudsjett 2011: kr 5,755 millBudsjett 2012: kr 4,043 mill (årsvirkning fra 2011 + nye reduksjoner)Budsjett 2013: kr 1,859 mill (årsvirkning fra 2012 + nye reduksjoner 0,6pst)Budsjett 2014: kr 1,530 mill (årsvirkning fra 2013 0,6 pst + nye reduksjoner 0,5 pst)

Dette er ca. kr 15,5 mill i reduksjoner over 5 år (dokumentasjonen ligger i vedtatte økonomiplaner). Utover dette har rådmannen lagt inn kostnader til nye tiltak som er forutsatt i statsbudsjett, kommunestyret selv har vedtatt, eller som rådmannen har ment vært nødvendig for å kunne levere lovpålagte tjenester. I tillegg har rådmannen også redusert rammene der det har vært naturlig på grunn av avvikling av tiltak, men også reduksjoner som har ført til innstramning i rammene til enhetene, uten at dette har vært vesentlig synliggjort.

I løpet av disse årene har rådmannen lagt fram flere forslag til reduksjoner uten at det har vært politisk flertall for gjennomføring av dem. Når rådmannen legger fram forslag til nedskjæringer i enhetene er dette forslag som har vært gjennomdrøfta med de tillitsvalgte, til beste for tjenestemottakere. Dette er tiltak som skal smerte minst mulig. Da er det lagt opp til at brukerne skal få gode tjenester fra kommunen, men kanskje ikke akkurat der de bor.

Rådmannen ser at det fortsatt er potensiale for økonomiske innsparinger, men det har ikke politisk flertall for å gjennomføre slike vedtak. Jf. siste sak vedrørende tilskudd til ny ikke-kommunal barnehage. Når rådmannen ikke får gjennomslag for forslag som er gjennomarbeidet med de ansatte og heller ikke får røre struktur på noen av tjenestene blir det til slutt vanskelig å finne tiltak. I 2013 har kommunen fått erfare at det er vanskelig å ivareta alle nødvendige arbeidsoppgaver uten nødvendig bemanning, jf. teknisk drift hvor flere har sluttet i løpet av året, og hvor bemanningen foreløpig ikke er fulltallig. Da får rådmannen problemer med leveranser.

Våre nabokommuner; Molde, Rauma, Sunndal og senest Gjemnes har utvida eiendomsskatteområdet til å gjelde også boliger i kommunen. Rådmannen mener at dette også bør vurderes i Nesset, for at kommunestyret skal skaffe seg handlingsrom de nærmeste årene. Ikke bare for å gjennomføre alle foreslåtte investeringer, men også for ikke å være så sårbar i forhold til evt. renteoppgang eller økte pensjonskostnader. Signalene fra ny regjering er at det skal overføres flere nye oppgaver til kommunene i framtida. Erfaringsmessig følger det ikke med nok midler fra Staten til å dekke kostnadene til nye oppgaver.

En ny runde med ytterligere nedskjæringer vil skape stor usikkerhet både blant tjenestemottakere og ansatte. Det brukes mye tid i hele organisasjonen for å vurdere tiltak, og dette skaper uro både blant tjenestemottakere og ansatte. Flere enheter vil trolig slite med nedskjæring på det som allerede er lagt inn med 0,5 pst., samt helårseffekt av nedskjæring fra 2013 på 0,6 pst. Selv om rådmannen velger å foreslå utvidelse av eiendomsskatteområdet betyr ikke dette at rådmannen ikke vil effektivisere og rasjonalisere der dette er mulig. Det står på dagsorden til enhver tid.

Hvor stort handlingsrom kommunestyret ønsker å skaffe seg avhenger av hvor mye inntekter som vil bli krevd inn fra innbyggerne. De kommunale tjenestene koster, og systemet er lagt opp slik at det forventes at innbyggerne skal betale for de tjenestene de får. Det finnes kommuner i dette landet hvor innbyggerne synes det er greit å betale eiendomsskatt for at kommunens tjenestetilbud skal opprettholdes. Hvor mye som skal hentes inn i eiendomsskatt er det kommunestyret som bestemmer hvert år når budsjettene skal legges.

Rådmannen har nevnt mange utfordringer framover og kan oppsummere: Pensjonskostnaden øker sannsynligvis mer enn lønnsveksten de nærmeste årene. Renteutgiftene kan stige mer enn forutsatt i økonomiplanperioden. Vil generalforsamlinga i Nesset kraft as vedta utbytte i perioden? Vil strømprisen øke slik at inntekter på salg av konsesjonskraft øker til 10,5 mill i 2017? Likviditeten, pga. akkumulert premieavvik på anslagsvis kr 22,6 mill ved utgangen av 2014.


Betydning for folkehelse

Nesset kommune

ØKONOMIPLAN 2014 - 2017ÅRSBUDSJETT 2014

Je velger ine

____

..ftJESSET------

___

Rådmannens forslag 7.11.2013

økonomipicin Nesset kommune 2014-2017 Side 2

InnhodsfortegneIse

Forord 4 Del 3 Investeringer 61

Visjon — Hovedmål — VerdierStartlån 63

Oppsummering 6Egenkapitalinnskudd KLP 63

Del i Inntekter m.v. 9Avdrag på lån — Mottatt avdrag utlan/refusj. 63

Rammetilskudd og skatteinntekter Il Investering i anleggsrnidler 63Eiendomsskatt 13

Salg av konsesjonskraft 14 Del 4 Talldelen i økonomiplana 71Konsesjonsavgifter (Kraftfondet) 14 Hovedoversikt 73Momskompensasjon 14 Frie inntekter 74Komp. for investeringer (renter/avdrag) 15 Finanskostnader 75Finanskostnader 16 Investeringer og finansiering 76VA-området — komm. gebyr 17 Investering i anleggsmiddel 77Netto driftsresultat 17 Kraftfondet — inntekt / bruk 78Overføring fra drift til investering 18 Enhetenes rammer, totalt 79Avsetninger / bruk av avsetninger 18 Enhetenes rammer. spesifisert 80

Del 5 Vedlegg til økonomiplana 85

Oversikt over selvkostområdene (kalkyler):Del 2 Enhetene 19

- vann 88’6

Rådm. stab/støttefunksjoner: - avløp 88

- slam 89Radmannskontoret

7 - renovasjon 90Personal — i

•

- feiina 91økonomiavdeling

IKT 24 Elevtall i skolene i Nesset - utvikling 92

SSB: utvalgte nøkkeltall-nivå 1 (Kostra 94Barnehagemyndighet• Notat fra Nesset kirkelige fellesråd 95Skolefaglig radgiver

Koordinerende enhet 28

Folkehelse 30

Servicekontoret 33

Politisk virksomhet 36

Eidsvåg barne- og ungdomsskole 37

Indre Nesset barne- og ungdomsskule 40

Barnehagene i Nesset 42

Helse og omsorg 45

Teknisk, samfunn og utvikling 51

Kultur 54

NAV Nesset 57

Reserver 59

økonomiplan Nesset kommune 2014-2017 Side 3

Forord

2014 vil bli nok et utfordrende år når det gjelder den Økonomiske situasjonen i kommunen.Rådmannen ser at det i 2014 vil være behov for ytterligere reduksjoner i driftsutgiftene ikommunen, driftsnivået er for høyt i forhold til den Økonomiske rammen. At kommunen haret for høyt driftsnivå innenfor flere områder i dag, kan være et tegn på at enhetene vil så myemer enn hva ressursene gir rom for. Til tross for budsjettreduksjoner og at noen kan opplevedet som at omfang og kvalitet på tjenester kan bli noe redusert, vil budsjett og Økonomiplanfor kommende år kunne dekke de primære behovene som kommunens innbyggere skal hadekket.

Kommunen vil ha store investeringsprosjekter i årene fremover som vil gjenspeile seg i Øktedriftsutgifter. Dekning av Økte utgifter vil bli en utfordring. Inndekning av disse utgiftene kangjøres ved at kommunen enten Øker sine inntekter eller reduserer sine tjenestetilbud innen detsom ansees som forsvarlig. Skal kommunen opprettholde dagens tjenestetilbud må nokinnbyggerne belage seg på å betale mer for disse tjenestene enn hva som gjøres i dag.

Rådmannen er derfor kommet til at kommunen nå bør vurdere å Øke kommunens inntekter, ogforeslår derfor å utvide eiendomsskatteområdet til å gjelde for boliger, fritidsboliger og annenfast eiendom i hele kommunen. Dette for å få økonomisk dekning til investeringene som erforeslått i perioden samt at pensjonskassene har signalisert at pensjonskostnadene kommer tilå fortsette å øke mer enn lØnnsveksten og at kommunen er veldig sårbar hvis rentene skulleØke utover det som er lagt inn i Økonomiplanperioden.

Det bør derfor være viktig for kommunestyret å skaffe seg handlingsrom, dvs, få inntekter tilå gjennomføre nødvendige tiltak i kommunen. Før kommunen kan få inntekter aveiendomsskatten må det gjøres et grundig arbeid med oppmåling, besiktigelse og taksering avalle eiendommer. Det beregnes minst i års forberedende arbeid før utvidelsen aveiendomsskatt vil kunne effektueres.

Selv om rådmannen velger å foreslå utvidelse av eiendomsskatteområdet betyr ikke dette atrådmannen ikke vil effektivisere og rasjonalisere der dette er mulig. Det står på dagsorden tilenhver tid. Til tross for de mange utfordringer som budsjettet for 2014 vil gi, vil Nessetkommune gjennom flotte, engasjerte og dyktige medarbeidere gi gode og viktige tjenester tilinnbyggerne i kommunen.

Liv F. Husbyrådmann


Je veter meNESSET--*-.-,-.

-— —

I, er fl, oke g,!) g’ pid lbilren.eld,r,çrr ni ann’n’ i eder,’ i,

ur,,’ ,orn,rbe,d,n’. ‘,r,ie”.oppg.irrrrie Å’,u vokse p4

iIflsIiIk.tV, /,oL,Lr g!,, vi £ogo-. n

friger opp n-ei, erk, In, ,‘rJ;nkrafier

es.ktI’, girr rr,pek, for ann’n’. ‘ç

)ortr7itrr ler garn ,ne niI,,,krer ,,r.,rrodrfor en god

, knnarokue di.slog

•I.reu.i’, ,‘, npprskreg g,nrn.s,n, r

jo6lsn’ oç i ,,be inillrgf)rro,,’d,.r ii/i,’ oedog l,,d,o,ni eeg.ide arbev4“I oggodk,ol,r,q p.) ‘eoerfr,w

.ii...iietertolind)or sipi,nr

Lsnhigor .årpeo&l. rpp,,.ir.

og ii skil&ufrhirpJ isnnktrngog nvtenknsng

4 INESSET KOMMUNE

Hovedmål

Nesset kommune skal ha:• God kvalitet på

tj enestene• Motiverte medarbeidere• God Økonomi• Helhetlig og langsiktig

planlegging• Effektiv og rasjonell

drift gjennom bruk avIKT

• God utnyttelse og brukav kommunale bygg,samt et godtvedlikehold

j


Oppsummering

I statsbudsjettet er det lagt opp til en lØnnsvekst på 3,5 prosent fra 2013 til 2014. Antattoverheng til 2014 på 0,3 prosent er fordelt til enhetene, mens resten er avsatt på reserver.2 prosent prisvekst er fordelt til enhetene. I tillegg er det foretatt justeringer foroppgaveendringer på enhetene. økonomiplan for 2014 — 2017 er lagt i 2014-kroner. Det erikke regnet lØnns- og prisvekst videre i perioden. Det betyr at vi får fram kun endringer iperioden.

Oversikt fra pensjonskassene viser at pensjonskostnadene vil Øke med 7 prosent fra prognosefor 2013 til prognose for 2014. Dette viser at pensjonskostnadene Øker mer en antattlØnnsvekst. Enhetene har fått kompensert for de Økte pensjonskostnadene i sine rammer.

Akkumulert premieavvik for Nesset kommune er pr. 3 1.12.2012 på kr 17,9 mill inkl.arbeidsgiveravgift. Dette er midler som kommunen har betalt, men foreløpig ikke utgiftsført. Ihenhold til prognosene fra pensjonskassene forventes akkumulert premieavvik å Øke tilkr 22,6 mill ved utgangen av 2013. Når premieavviket fortsetter å Øke kan kommunen kommei et likviditetsmessig ufØre til slutt hvis det ikke finnes tilsvarende midler avsatt på fond. Detforeligger forslag om å redusere utgiftsføringen av premieavviket fra 10 til 5-7 år. Hvis detteblir vedtatt vil det føre til Økte pensjonskostnader, men likviditeten vil bli bedre fordi detsannsynligvis blir et lavere akkumulert premieavvik. Det forutsettes da at pensjonspremien(som kommunen betaler) ikke vil avvike så mye i forhold til pensjonskostnaden (somutgiftsfØres i regnskapet).

Utgangspunktet for denne økonomiplana er Økonomiplan for perioden 2013-2016 som blevedtatt i sak 142/12 i kommunestyrets mØte den 13.12.2012. Alle kostnader med å viderefØredagens tjenestenivå er viderefØrt i perioden. I dette ligger også vedtak som kommunestyrethar gjort i løpet av 2013 som skulle innarbeides i økonomiplana, samt utgifter som følge avstatsbudsjettet for 2014.

Framlagt tertialrapport pr. 3 1.8.13 inneholder prognose på regnskap for 2013.Disposisjonsfondet forventes å bli på kr 4,2 mill ved utgangen av 2013. Det forventes balanseved årets slutt, forutsatt at enhetene greier å dekke pensjonskostnadene innenfor sine rammer.

Rådmannen har i flere år påpekt at kommunen har for høyt driftsnivå. Store investeringer ogderav høye inntekter på momskompensasjon har vært med og finansiert det høye driftsnivået.2013 er siste året med momskompensasjonen som inntekt i drifta. De store investeringene harogså medført at driftsnivået har Økt når det gjelder renter og avdrag. Kommunen antas å ha lånmed kr 145 mill på flytende rente ved inngangen til 2014. Lav rente i 2013 har bidratt til åholde kostnadene nede. I denne Økonomiplanperioden er det i år 2014 budsjettert med 2,4 pstrenter. Rentene trappes opp i perioden med 0,4 prosentpoeng de to første årene og 0,5prosentpoeng i 2017. En eventuell renteoppgang tidligere enn det er tatt høyde for iøkonomiplana kan få direkte innvirkning på kommunens tjenestetilbud, dersom ikkekommunen har bygd opp disposisjonsfond for å ta høyde for svingningene i rentene, ellerbenyttet seg av sitt inntekts-potensial når det gjelder eiendomsskatt.

I denne Økonomiplana har rådmannen skilt mellom fortsatt drift på dagens nivå, samtinvesteringer på vann og avlØp, og investeringer i andre anleggsmidler. Dette viser at hviskommunen ikke foretar investeringer utenom vann og avløp i perioden, og samtidig legger innen reduksjon på drift på 0,5 prosent, vil det være mulig å avsette til disposisjonsfond de to


siste årene i perioden. I de to første årene vil det være behov for å bruke avdisposisjonsfondet.

I dag brukes det ressurser på «brannsiokking» istedenfor forebygging på grunn av manglendemidler til vedlikehold. Faren er stor for at vedlikeholdsbehovet blir enda større hvis det ikkeforetas investeringer, spesielt i pleie og omsorg. Derfor har rådmannen lagt inn forslag tilforholdsvis store investeringer i perioden. Men kommunens Økonomi greier ikke de storefinanskostnadene som investeringene innebærer. Rådmannen har gjennom flere år lagt framforslag til nedskjæringer som er gjennomarbeidet med tillitsvalgte til beste fortjenestemottakerne, og valgt de tiltak som smerter minst. Det har ikke vært mulig å få politiskflertall for gjennomføring av alle tiltak. Derfor mener nå rådmannen at tida er kommet for åvurdere kommunens inntektspotensial. Kommunen har allerede innført eiendomsskatt påverker og bruk, og rådmannen foreslår å utvide eiendomsskatteområdet til å gjelde ogsåboliger, fritidseiendommer og alle andre eiendommer. Nabokommunene til Nesset harallerede gjort dette.

Rådmannen har foreslått investeringer på til sammen kr 180 mill i økonomiplanperioden, inkl.investeringer på vann og avløp med kr 27 mill. Med forventede inntekter påmomskompensasjon, tilskuddsmidler, ubrukte lånemidler og innfrielse av ansvarlig lån fraNesset kraft as, er anslag på nye lån i perioden på til sammen ca. kr 78 mill.Kapitalkostnadene på lån til vann og avlØp på til sammen kr 27 mill dekkes av innbyggerneved kommunale eiendomsgebyr.

Rådmannen har lagt fram en økonomiplan som balanserer i perioden, og mener det skal væremulig å levere gode tjenester til innbyggerne med de rammene som er lagt inn. Framtida vilfortsatt by på utfordringer når det gjelder rentenivået og kommunens pensjonskostnad.

økonomiplun Nesset kommune 2014-2017 Side 7

økonomiplon Nesset kommune 2014-2017 Side 8

,ç ‘4

e

i

Dell

Nesset kommun

• Inntekter, finans m1v.


Inntekter

Frie inntekter — skatt og rammeoverføringer

Anslaget på frie inntekter for 2014 er på kr 173,4 mill basert på innbyggertallet pr. 1.7.2013.

For å sammenligne veksten i de frie inntektene fra 2013 til 2014 korrigeres det foroppgaveendringer, regelendringer og innlemminger av Øremerka tilskudd. Når det tas hensyntil disse endringene er anslaget på regnskapet for 2013 kr 166,9 mill. I forhold til detteanslaget forventes veksten i frie inntekter å bli 3,6 % fra 2013 til 2014, til kr 173,4 mill.

Rammetilskuddet til Nesset kommune består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning,småkommunetilskudd, skjønnstilskudd og skatteutjevning. Normalt har det ikke vært grunntil å avvike fra anslaget på frie inntekter i forbindelse med Statsbudsjettet.

Pr. 1.7.13 har Nesset kommune 2995 innbyggere (1.7.12: 3026 innbyggere). Detteinnbyggertallet brukes i beregning av innbyggertilskudd og utgiftsutjevning for 2014.Skatteutjevningen beregnes i henhold til folketallet pr. 1.1. i budsjettåret.

Tabellen nedenfor viser utvikling i de frie inntektene de siste årene:

I REGNSKAP I PROGNOSE

Statsbud StatsbudBudsj Anslag frie

Frie inntekter 2008 2009 2010 2011 2012 2013 innt 2013 B 2014

Innbyggertilsklutgiftsutjevn 44 125 55635 56 139 76059 81 470 84882 84910 88 983

Skjønnstilskuci 4243 4587 4552 5 265 5 637 4760 4760 4818

Småkommunetilskudd 3 178 5535 5707 4839 4996 5 161 5 161 5316

Selskapsskatt 1 500 0 0 0 0 0 0 0

Netto skatteutjevning 3 389 -62 2 611 1 087 i 849 2 019 2 257 2 557

Sum rammetilskudd 56435 65 695 69 009 87 250 93 952 96822 97 088 101 674

Skatteinntekter 60330 68177 67474 64512 67316 70511 69795 71756

Sum frie inntekter 116765 133872 136483 151 762 161 268 167333 166883 173430

Endring (%) 2,0 14,7 16,9 13,4 18,2 10,3 3,9

Skatt i % av landsgj.snitt 88,8 98,1 92,1 94,9 94,9 93,1 92,2

Skatt og nto. skatteutjevn. 1% 93,6 98,0 95,7 96,5 96,5 95,8 95,5

Tabellen viser regnskap for årene 2008 — 2012, kommunens opprinnelig budsjett for 2013, anslag på kommunensfrie inntekter 2013, og anslag på kommunens frie inntekterfor 2014.

Innbyggertilskuddet blir fastsatt ved at summen av de andre tilskuddene som inngår irammetilskuddet til kommunene blir trukket fra. Deretter blir tilskuddet fordelt med et liktbeløp pr. innbygger til alle kommunene. Det er tallet på innbyggere pr. 1. juli 2013 somlegges til grunn for innbyggertilskuddet.

Utgiftsutjevningen blir beregnet på grunnlag av kostnadsnøkler. Gjennom utgiftsutjevningenkompenseres kommunene for ufrivillige kostnadsforhold som har dokumentert innvirkning påutgiftene til kommunene. Med ufrivillige forhold menes det forhold som den enkeltekommune ikke kan påvirke, som for eksempel alderssammensetningen i befolkningen. Nesset


kommune har en kostnadsnøkkel på 1,1411 for 2013. Dvs, at Nesset er beregnet til å være14,11 % dyrere å drive enn en gjennomsnittskommune (13,11% for 2013). Utgiftsutjevningener en ren omfordeling — det som blir trukket fra noen kommuner blir delt ut igjen til de andrekommunene.

Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner og fylkeskommuner for spesiellelokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Av tildelt tilskuddfor 2014 utgjØr kr 4,285 mill kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift.Ellers har Nesset kommune fått kompensasjon for språkdeling, samt drift av kommunaltrovviltutvalg.

Småkommunetilskuddet blir gitt til kommuner som har færre enn 3200 innbyggere. I tilleggmå kommunene ha lavere enn 120 % av landsgjennomsnittlig skatteinntekt per innbygger desiste tre år for å få tilskuddet. Tilskuddet blir beregnet med utgangspunkt i tallet påinnbyggere pr. 1.januar 2013 og er på kr 5,3 16 mill for 2014.

Skatteutjevningen (inntektsutjevningen) skal utjevne forskjeller i kommunenesskatteinntekter. Beregningen skjer ut fra skatteinntekt per innbygger. Utjevningen forkommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere og naturressursskattfra kraftforetak. I 2013 får kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet et trekkpå 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommunermed skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 % av differansen mellomegen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under 90 % avlandsgjennomsnittet får en tilleggskompensasjon på 35% av differansen mellom egenskatteinntekt og 90 % av landsgjennomsnittet. Ordningen finansieres ved at kommunene fåret likt trekk pr. innbygger.

E

(i)

Figurfra Grønt Hefte om skatteutjevningen i kommunene:Skatteutjevningen for hver kommune blir beregnet fortlØpende ti ganger i året, etter hvert som

skatteinngangen foreligger. Trekk eller tillegg i skatteutjevningen blir avregnet mot kommunensutbetaling av rammetilskudd. Endelig fordeling av ra,nmetilskuddet til komnnmunen vil ikke være klar føri februar 2015, når endelige skattetallfor 2014 foreligger.

Skatteinntekt

— Trekk

— Kompensasjon

LE1 Tilleggskompensasjon

KommuneA Kommunes KommuneC


Eiendomsskatt

Gjeldende rett for utskriving av eiendornsskatt fra 1.1.2014:

Nesset kommune innførte skatt på verk og bruk i 1981. I 2010 ble det foretatt en omtakseringav alle verk og bruk i kommunen.

Normalt skal omtaksering skje hvert 10. år, jf. eiendomsskattelova § 8-3 andre ledd.

Nesset kommune har utskrevet skatt på verk og bruk (1000 kr):

Skatt på: Regnskap Budsjett Differanse2013 2014

Kraftanlegg 10710 11037 327Andre 3 032 3 032 0Totalt 13 742 14 069 327Skattetaksten erpå 7proinille.

Budsjettet for 2013 var på kr 14,22 1 mill, derfor er inntektene i budsjettet for 2014 redusertmed kr 152 000.

Rådmannen legger fram forslag om utvidelse av eiendomsskatteområdet til å gjelde også forboliger, fritidseiendommer og alle andre eiendommer, dvs. utskriving ettereiendomsskattelovens § 3 a. Utskrivingen skal gjelde fra 2015 og rådmannen foreslår å ta innen inntekt på kr 5 mill videre i Økonomiplanperioden. Utgifter til dette arbeidet er lagt inn fra2014 med kr 2,3 mill, herav kr 0,6 til investering i ny programvare.

3 første ledd lyder:

Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på anten

a. faste eigedomar i heile kommunen, eller

b. faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller

der slik utbygging er i gang, eller

c. berre på verk og bruk i heile kommunen, eller

d. berre på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen, eller

e. eigedom både under b) og c), eller

f. eigedom både under b) og d), eller

g. faste eigedomar i heile kommunen, unna teke verk og bruk og annan næringseigedom.


Salg av konsesjonskraft

Nesset kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har ijuni 2012 reforhandlet avtale omNesset kommunes disponering av konsesjonskraft for perioden 1. januar 2013 til 31.desember 2014. Dersom avtalen om deling av konsesjonskraft skal videreføres ut over31.12. 14 skal eventuell ny avtale være ferdig forhandlet innen utgangen av 1. halvår 2014.

I inngått avtale fra 1. januar 2013 kan kommunen disponere fritt per år 56,68 GWh til egetforbruk (“allmennforbruk”) og/eller salg. Til sammenligning har kommunen disponert 51,43GWh for årene 2011 og 2012.

Videresalg av kommunens konsesjonskraft skjer for kommunens regning og risiko gjennomvårt heleide kraftselskap, Nesset Kraft as. Det er inngått egen avtale for omsetning av kraft forperioden 2012-2014. Forutsetningen for at Nesset kraft as har fått oppdraget er at tjenestenutføres vederlagsfritt, dvs for kr 0. I avtalen ligger det inne at prisen på konsesjonskrafta somskal videreselges blir vurdert årlig.

For å kunne gi et godt tjenestetilbud til innbyggerne er kommunen avhengig av gode inntekterfra salg av konsesjonskraft.

Historisk sett har inntektene på salg av konsesjonskraft variert mye. For 2011 og 2012 harnetto inntekter vært hhv. kr 9,9 mill og kr 7,3 mill. For 2013 er prognosen (per oktober) på kr7,5 — 8,0 mill. Inntektene henger sammen med prisene i markedet, men også hvilken fastpriskommunen velger å tilby sluttbrukerne.

Konsesjonsavgifter

Nesset kommune får konsesjonsavgifter for 3 konsesjoner (alle Statkraft). For 2013 er detforventet en inntekt på kr 7,680 mill. Kommunen mottar pengene for året den 3 1.12.Tidligere var det beløpet som kom inn den 31. desember ett år som ble brukt året etter. Slikdet er nå bruker kommunen pengene på forskudd. Dette bør snus slik at det ikke får ennegativ likviditetsmessig effekt.

Avgiftssatsene blir justert i 2014 (konsesjoner gitt etter 10.4.1959) og i 2015 (konsesjoner gittfør 1959). Satsene blir justert hvert 5. år. Avgiftssatsene blir justert i desember i budsjettåret.Derfor er inntektene for 2013 videreført i økonomiplanperioden.

Konsesjonsavgiftene avsettes til kraftfondet. Bruken av kraftfondet vises i egen oversikt italldelen i økonomiplana.

Momskompensasjonen

Momskompensasjonsordningen ble innført fra 2004. Formålet med ordningen er ånøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private, gjennom ordningen blirlikestilt med kommunal egenproduksjon.

Ordningen skal være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp avvarer og tjenester, samtidig som kommunene trekkes i rammetilskuddet med noenlundetilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør.


Momskompensasjonen beregnes av foreslåtte kompensasjonsberettigede investeringer.Fra 2014 er momskompensasjonen en fri inntekt i investeringsregnskap. Det betyr atkommunen kan ta opp mindre lån og vil spare utgifter til renter og avdrag.

Til og med år 2013 har momskornpensasjonen på drift vært bokført som inntekt i enheterie.Fra og med 2014 flyttes dette til kommunens frie inntekter for å synliggjØre dette bedre.Samtidig har enhetene fått kompensasjon for dette i sine rammer.

Kompensasjon for investeringer (rente- og evt. avdragskompensasjon)

Fra og med skoleåret 1997 - 98 ble lO-årig grunnskole innført. Kommunene får kompensertfor merutgifter til investeringer i skolebygg i forbindelse med skolestart for seksåringene. Itillegg til at det ble gitt investeringstilskudd, blir det også gitt tilskudd til kompensasjon forrenter og avdrag tilsvarende et lån i Husbanken med løpetid på 20 år. Rentesatsen for 2014 erpå 2 pst og den er videreført i perioden.

Tilskuddsordningen for bygging av omsorgsboliger har foruten oppstartingstilskuddet enordning med kompensasjonstilskudd for renter og avdrag. Beregningsgrunnlag foravdragsdelen for kompensasjonstilskuddet er satt til kr 565 000 pr omsorgsbolig. Tilskuddetutbetales over 30 år med et tillegg for renter tilsvarende Husbankens til en hver tid flytenderente.

Ved tilskuddsordningen for skoleanlegg og kirkebygg dekker staten rentekostnadene for et lånpå 20 år inkl. 5 års avdragsfrihet. Renten beregnes med utgangspunkt i lån med flytende rentei Husbanken.

I økonomiplanperioden er det beregnet kompensasjon for følgende investeringer:

Ordning Ant. Fra Til Investeringsramme “Lånesaldo” 1.1.2014årår år kr kr

Grunnskolereformen ‘97 20 1997 2017 6 775 000 940 000

Omsorgsboliger 30 2004 2033 i 130 000 753 000

Skoleanleggene20 2007 2026 11 162 000 9 618 000Ungdomstrinnene

Kirkebygg 20 2011 2030 2750000 2740000

Skoleanlegg20 2011 2030 9379000 9379000EIBUS — smaskolen

Totalt 23 430 000

Kompensasjon for alle ordningene er beregnet etter en rente på 2 prosent i økonomiplanperioden.


Finanskostnader

Lånegjelda er beregnet til kr 261,8 mill pr. 1.1.2014.

Per 1.1.2014 anslås 45 prosent av låneporteføljen å være bundet i faste renter. Ifølgekommunens finansreglement skal gjeidsporteføljen ha en fastrenteandel på minimum 35prosent (lån med rentebinding i år fram i tid og over).

Gjennomsnittlig flytende rente per oktober 2013 er på 2,25 prosent. Kommunalbanken harutarbeidet 2 forslag på flytende renter til kommunens budsjettarbeid. Anslag nr. 1 er basert påNorges banks anslag på 3 måneders NIBOR pluss et kredittpåslag på 0,20 prosentpoeng, ogbaserer seg på en rente fra 2,2 i 2014 til 3,2 for 2016. Anslag nr. 2 er basert på FRA-renten(markedets prising av fremtidig 3 md Nibor) pluss kredittpåslag på 0,20 prosentpoeng, samtKommunalbankens priser på forhåndsbinding av renten, 2,32 i 2014 til 3,75 i 2017.

Rådmannen har valgt å legge inn en flytende rente på 2,4 pst i 2014, 2,8 pst i 2015, 3,2 pst i2016 og 3,7 pst i 2017. Etter hvert som fastrenten utløper er det beregnet rentekostnad etterflytende renter i perioden. Dette gjelder også for nye investeringsprosjekter i perioden.

Lånesaldo 1.1.2014 Renter : flytende I binding145,0 mill kr Flytende 2,5 % i 2013

4,3 mill kr Fast 5,22 % - utlØper 08.10.201820,0 mill kr Fast 2,62 % - utlØper 10.10.201643,5 mill kr Fast 3,64 % - utløper 18.06.20 1523,7 mill kr Fast 3,83 % - utlØper 07.09.201614,3 mill kr Fast 3,85 % - utløper 12.12.201811,0 mill kr Fast 3,55 % - utlØper 01.12.2016

261,8 mill kr Totalt

Netto renter på formidlingslån/startlån er beregnet på grunnlag av rapporter for utbetalingerog innbetalinger i perioden. Dette viser en netto utgift på kr 67 000 i 2014, redusert til kr57 000 fram til 2017.

Det er lagt inn kr 1 200 000 i avkastning på bankinnskudd i perioden. Beløpet er viderefØrt iforhold til budsjettet for 2013. Beløpet er for høyt i 2013, men med forestående investeringerforventes noe høyere bankinriskudd.

Renter på ansvarlig lån på kr 36,7 mill i Nesset kraft as er fastsatt til Nibor 6 md + 1,5prosent, og beregnes etter første notering ijanuar for 1. halvår, og etter første riotering ijulifor 2. halvår. Dette er vedtatt i kommunestyrets møte den 24.9.10, sak 86/10. Renten som erlagt inn i år 2014 tilsvarer 3,5 prosent. Det er lagt til grunn av Nesset kraft as innfrir lånet istarten av år 2015, på grunn av investering i flerbrukshall.

Utbytte fra Nesset kraft as var på kr 1,07 1 mill i 2012. I budsjettet for 2013 var det lagt inn kr1,9 mill i utbytte, men generalforsamlinga vedtok 0 i utbytte. I denne økonomiplanperioden erdet lagt inn et forventet utbytte med kr 3 mill i 2014 og kr 3,5 videre i perioden.


Når kommunen tar opp nye lån beregnes avdrag i forhold til anleggsmidlets levetid. Ut fradette antas kommunen å oppfylle kommunelovens § 50 nr. 7 a som sier at gjenstående lØpetidfor kommunens gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden på anleggsmidlene vedsiste årsskifte. Dette blir kvalitetssikret når regnskap 2013 er avsluttet.

Renter og avdrag på nye lån er beregnet i henhold til nye investeringer i økonomiplanperioden. Renter på nye lån som skal tas opp i økonomiplanperioden er beregnet i henhold tilflytende renter. Ved utgangen av 2014 forventes Nesset kommune å ha en lånegjeld på sineinvesteringer på til sammen kr 286 mill. Videre i perioden forventes det at lånegjelda Økermed kr 14 mill.

Vann/avlØp/slain/renovasjon/feiing — konvnunale eiendomsgebyr

Kommunen bruker Momentum Selvkost as sin kalkylemodell for beregning av kommunaleeiendomsgebyr på vann, avlØp, slam, renovasjon og feiing. Prognosen som beregningene ergjort på ligger vedlagt, jf. del 5 i Økonomiplana.

Kalkylerente er lagt inn med 2,8 prosent i perioden og dekker kostnader til foreslåtte nyeinvesteringer på området.

Kapitalkostnadene blir tillagt gebyrene for vann, avløp, slam, renovasjon og feiing somkommunen krever innbyggerne for, jf. forskrift om selvkost. I økonomiplanperioden er detlagt opp til en dekningsgrad på 100 % innenfor alle områdene. Til grunn for endringene liggerlØnns- og prisveksten, tidligere og nye investeringer, samt kapitalkostnaden.

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat for kommuner angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter,medregnet netto renteutgifter og låneavdrag. Det tekniske beregningsutvalg for kommunalog fylkeskommunal Økonomi anser netto driftsresultat som den primære indikatoren forØkonomisk balanse i kommunesektoren.

Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til framtidig bruk og til egenfinansieringav investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk forkommunesektorens Økonomiske handlefrihet.

For at kommunesektoren skal være i stand til å sette av midler til egen finansiering avinvesteringer og oppnå sunn Økonomistyring på sikt, bør netto driftsresultat forkommunesektoren ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunaløkonomi over tid ligge på om lag tre prosent av driftsinntektene. I SSBs statistikk beregnesnetto driftsresultat av kommunens totale inntekter, dvs, også inntekter fra brukerbetalinger,refusjoner osv.

I rådmannens forslag til økonomiplan er netto driftsresultat negativt i 2014, men positivt iresten av perioden, men hovedoversikten i økonomiplana viser ikke totale driftsinntekter fordienhetenes rammer framkornmer som netto utgifter. Inntektene av brukerbetalinger, refusjonerm.v. ligger inne i enhetenes netto rammer.


Overføring fra drift til investering

Til og med året 2013 er det budsjettert med obligatoriske overfØringer tilinvesteringsbudsjettet. Dette med bakgrunn i en overgangsperiode fra 2010 hvor inntektene avmomskompensasjonen på investeringer skulle inntektsføres i driftsregnskapet og overføresprosentvis.

Fra 2014 inntektsføres momskompensasj onen av investeringer i investeringsregnskapet.Derfor budsjetteres det ikke med overføring fra drift til investering da det allerede er for liteinntekter til å dekke løpende drift i driftsbudsjettet.

Avsetninger I bruk av avsetninger

Avsetninger og bruk av avsetninger vises på “Hovedoversikten” i talidelen i økonomiplana.

Avsetning til bundet fond gjelder konsesjonsavgiftene som blir avsatt til kraftfondet. BrLlk avbundet fond gjelder bruk av kraftfondet til renter og avdrag, jf. egen oversikt over bruken avkraftfondet i talldelen i Økonomiplana.

Etter budsjettkorrigeringer for i juni 2013 antas kommunen å ha et disposisjonsfond påkr 4,2 mill ved regnskapsårets slutt for 2013. I økonomiplanperioden er det budsjettert medbruk av disposisjonsfondet med kr 3,7 mill i 2014. I resten av perioden er det budsjettert medavsetning på totalt kr 5 mill. Disposisjonsfondet forventes å være på kr 5,5 mill ved periodensutløp.

Det er viktig å ha et disposisjonsfond som kan ta høyde for svingninger i frie inntekter ogfinanskostnader, men også ta høyde for akkumulert premieavvik som foreløpig ser ut til å blistørre og større. I tillegg er det viktig for kommunen å ha egenkapital til finansiering avinvesteringer for å unngå stor lånegjeld.


V V .VVV V: V

V,

4‘-V

De12

Nesset kommune

. Kommunens hovedmål

. Enhetenes tjenester og oppgaver,delmål og tiltak

i - Rådmannens stab/støttefunksjoner — rådmannskontoret

Rådmannens stab og støttefunksjoner er omorganisert i 2013. Fagområdene byggesak, næring,miljø, jordbruk, skogbruk og planarbeid er flyttet fra rådmannen til ny enhet; Teknisk,samfunn og utvikling fra 01.09.13. Samtidig er koordinerende enhet og barnehagerådgiverflyttet ut fra enhetene helse og sosial og Barnehage til rådmannen hvor en da har fått samletde rådgivende funksjonene.

Rådmann og stabsledere harfølgende oppgaver:

Rådmann:Overordnet ansvar for all kommunal drift, oppfølging av enhetsledere, stabsledere og IKTkonsulent. Rådmannen er bindeleddet mellom administrasjon og de politiske organ og skaltilrettelegge for politisk saksbehandling og iverksetting av politiske vedtak.

Ass. rådmann:Oppfølging av rådgivere. Ansvar blant annet for samfunnsmessig beredskap, forsikringer,innkjøpsavtaler, eiendomsskatt, vurdering av juridiske spørsmål, klagebehandling

Personalsjef:OppfØlging innenfor arbeidsgiverområdet; herunder lØnnspolitikk, overordnet TA arbeid.Rådgiver for kommunens ledere i alle personal spørsmål. Kommunens kvalitetsleder.

økonomisjef:Oppfølging og ansvar for kommunens bokholderi, lØnnsregnskap, innfordring og oppgaverinnen skatteområdet som er delegert kommunen.


i - Rådmannens stab/støttefunksjoner — personalsjef

Tjenester og oppgaver:OppfØlging av alle enhetene innenfor arbeidsgiverområdet; herunder rekruttering og ansettelser,kompetansekartlegging, permisjoner, personalkonflikter, lønnspolitikk, nærværsarbeid, overordnet JA-arbeid,tvistespørsmål i praktiseringen av lov og avtaleverk knyttet opp mot arbeidsrettslige saker, spesielt motarbeidsmiljølov, ferielov og sentralt avtaleverk. Personalsjef er kvalitetsleder i kommunen.

Mål Kommunens Fokustenia for 2014 Enhetens delmål Enhetens tiltaknr. hovedmål

Kvalitet på 1.1 Levere lovpålagte • Veiledningsheftene • Ha gode planer fortjenestene tjenester med god skal være oppdatert oppdatering av

kvalitet til rett tid. jfr. lov og avtaleverk hjelpemateriell til lederne1.2 Brukere opplever • Være mest mulig • Prioritere å svare på

god dialog og er tilgjengelig på telefon henvendelser fra ansatte ogfornøyd, og e-post ledere

2. Motiverte • Rett kompetanse • Utarbeide oversikt • Bistå enhetene medmedarbeidere til rett oppgave over samla utarbeidelse av

kompetanse og kompetanseplaner ogkompetansebehov kartlegge kompetansebehovinnen utgangen av2014 • Bistå lederne med

. Redusere fravær • Tilrettelegge oppfyllelse av JA-avtalenmed 10 % dokumentasjon til og utarbeide kvartalsvis

enhetene fraværsrapport3. God • Oversikt over all • Alle lederne med • Personalforvaltning blir fast

Økonomi- bruk av ressurser. personalansvar skal til tema på ledermøtene etterstyring • Rammene skal enhver tid være oppsatt temaplan

overholdes oppdatert pågjeldende_regler.

4. Helhetlig og 4.1 Omdømme- • Arrangere • Planlegge og gjennomførelangsiktig bygging i alt vi medarbeidedag april medarbeiderdagplanlegging gjør! 2014 • Gjennomføre medarbeider

• Medarbeidertilfreds- undersøkelser for allehet høyere enn ansatte i løpet av 2014landsgjennomsnittet

5. Effektiv og 5.1 Tilrettelegging og • Bruke minst 25 % av • Opprette kvalitetsgruppe pårasjonell drift innføring av arbeidstiden som tvers av enhetene.gjennom bruk kvalitetsstyringss kval itetslederav IKT ystem for hele • Sammen med

kommunen. økonomiavdelingen innføre5.2 Aktiv bruk av • Elektroniske elektroniske

dagens data- permisjonssøknader i permisjonssøknader i løpetprogram samt løpet av 2014 av 2014innføring av nye. • Opplæring til alle med

5.3 Sikker • Tilføre alle med personalansvar i hvordan vidokumentasjon av personalansvar riktig f.eks. dokumenterer ting vialt vi gjør. kompetanse iflit har tatt opp med ansatte.

personalforvaltning6. God 6.1 Rasjonell drift av

utnyttelse og alt nødvendigbruk av bruksarealkonununalebygg, samt etgodtvedlikehold


i - Rådmannens stab/støttefunksjoner - økonomiavdeling

Tjenester og oppgaver:

• Som kommunens skatteoppkreverkontor er avdelingen tillagt følgende oppgaver:Føring av skatteregnskap, oppgjør etter skatteavregningen, stedligarbeidsgiverkontroll, veiledningsvirksomhet, samt innkreving. Innkrevingen gjeldersamtlige skattarter; forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, forskuddsskatt, restskatt bådefor personlige og upersonlige skattytere.

• Faglig ansvar for kommunens regnskap. Dette innebærer at regnskapet skal føresløpende og være ajour og avlagt i samsvar med lover og forskrifter. Samtidig skalregnskapet gi uttrykk for virksomhetens økonomiske stilling vedregnskapsavleggelsen. Rapportering i henhold til lover og forskrifter, både eksternt oginternt. Rådgivning til enhetene på regnskapsområdet. Tilrettelegger for, og lærer oppalle ansatte som skal levere bilag til regnskap

• Ansvar for lønnsberegning og utbetaling til alle arbeidstakere og folkevalgte.Oppfølging og kontroll av gjeldende regelverk på lønningsområdet.Fraværsregistrering og rapportering, både eksternt og internt. Utsending av lønns- ogtrekkoppgaver, oppgjør av arbeidsgiveravgift, skattetrekk, beregning og utbetaling avsjukelønn m.v. Oppfølging av refusjoner fra NAV. Rådgivning til enhetene pålønnsområdet. Tilrettelegger for bilagsflyt til lønnsregnskapet.

• Innfordring av alle kommunale krav; kommunale eiendomsgebyr, eiendomsskatt,husleie, barnehage, sfo, omsorgstjenester, oppmålingsgebyr, byggesaksgebyr, mv.Oppfølging av misligholdte lån, både formidlingslån/startlån og næringslån.

• Koordinering av budsjettarbeidet sammen med rådmannen.

• Bokfører regnskap for Nesset kirkelige fellesråd, samt avleggelse av deres regnskap isamsvar med lover og forskrifter. I tillegg gjør avdelingen fellesrådets arbeid pålønnsonirådet, med beregninger, utbetalinger, rapporteringer osv.

• Sender søknader til pensjonskassene når ansatte skal over på pensjon, samt veiledningi denne forbindelse.


Mål Kommunens Fokustema for 2014 Enhetens delniål Enhetens tiltaknr. hovedmål

Kvalitet på 1.1 Levere • Sterkt fagmiljø med • Levere og utføre i henholdtjenestene lovpålagte oppdaterte og kvalifiserte til frister.

tjenester med medarbeidere.god kvalitet tilrett tid. • Kvalitetssikre at frister • Oppdatere årshjul/kalender

1.2 Brukere overholdes.opplever goddialog og er • God informasjon ut til • Oppdatere heimesidefornøyd, kunder og interne enheter

Motiverte • Rett kompetanse • Delta på nødvendig kurs • NKK-skolen formedarbeidere til rett oppgave og opplæring kommuneregnskap, 2

deltakere. Redusere fravær • Tilrettelegge • Ergonomiske tilpasninger

med 10 % arbeidsplasser og ved behovarbeidsoppgaver for åunngå fravær

3. God • Oversikt over • Kontinuerlig • Levere økonomiskeØkonomi- all bruk av budsjettoppfølging rapporter til rett tid.styring ressurser.

• Rammene skal • Regnskap ajour tiloverholdes enhver tid

4. Helhetlig og 4.1 Omdømmelangsiktig bygging i alt vi • APRIL • Etterleve kommunensplanlegging gjør! verdier

5. Effektiv og 5.1 Tilretteleggingrasjonell drft og innføring av . Oppdatering oggjennom bruk kval itetsstyrings utarbeidelse avav IKT system for hele kvalitetsdokumentasjon.

kommunen.5.2 Aktiv bruk av • Være oppdatert på mulig • Ta i bruk modul for

dagens bruk av ny teknologi for elektronisk registrering avdataprogram effektivisering og ferie og fraværsamt innføring rasjonalisering avav nye. arbeidsoppgaver

5.3 Sikker • Oppdatere rutinebeskrivelserdokumentasj onav alt vi gjør.

6. God 6.1 Rasjonell drift • Redusere behov for • Elektronisk flyt av data, jf.utnyttelse og av alt nødvendig papirarkiv pkt. 5bruk av bruksarealkommunalebygg, samt etgodtvedlikehold


i - Rådmannens stab/støttefunksjoner - IKT

Tjenester og oppgaver:• Installasjon og vedlikehold av maskinpark med fagapplikasjoner• Drift/vedlikehold av kommunens nettverk og servere• Versjonsoppgraderinger av ulike fagsystemer• Bistand til legekontor, bibliotek og eksterne lokasjoner som skoler og barnehager.• Telefoni (internt og eksternt)• Planlegging og valg av løsninger• Oversikt over serviceavtaler, samarbeidspartnere og løpende utgifter• Innkjøp og nyivesteringer i forhold til budsjett• Delta i nettverksmøter med IKT Orkidè

IKT- samarbeidet med nordmØrskommunene (IKT Orkidè) har kommet langt siden Nesset blemed i 2004. Felles kommunikasjonsløsning og felles brukerdatabase er bare det tekniskefundamentet for en stadig voksende mengde med sentrale ressurser som har substans ifellespunktet i Kristiansund. De viktigste pr. i dag er:

- Samdriftet server for epost og kalenderfunksjon- Samdriftet fagsystem for post, sak og arkiv- Felles hjemmekontorløsning

Det er også inngått en samarbeidsavtale mellom noen ROR- kommuner og noen Orkidè -

kommuner som har samme økonomisystem.

De siste årene har vært preget av ekspansjon innen bruk av IKT i kommunen, men vi har i dagen maskinpark og IKT løsninger som er helt på høyde med de krav som stilles til sikkerhet ogkapasitet for å jobbe effektivt og rasjonelt. Utviklingen går fort, og det kreves stadig innsatsfor å følge med utviklingen samtidig som IKT brukes for å løse nye oppgaver og stadig flereblir involvert.


i - Rådmannens stab/støttefunksjoner - barnehagemyndighet

Kommunen som barnehagemyndighetBarnehageloven § 8 gir kommunen ansvar som lokal barnehagemyndighet. Bestemmelsendefinerer kommunens oppgaver som barnehagemyndighet. Det er avsatt 40 % stilling for åivareta dette ansvaret. Stillingen er organisatorisk lagt til rådmannens stab

Tjenester og oppgaver:• Samordnet opptak til barnehagene• Godkjenning av større endringer i eksisterende barnehager og godkjenning av nye

barnehager• Føre tilsyn med både private og kommunale barnehager i kommunen. Kommunen skal gi

veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk• Planarbeid for barnehagevirksomheten i kommunen.• Ivareta søknad om tilskudd til minoritetsspråklige barn, kompetanseutvikling og

prosjektmidler.

• Sørge for at barn under opplæringspliktig alder som har behov for spesialpedagogisk hjelpfår denne hjelpen.

• Kompetanseutvikling. Dette for å sikre god praksis, i tråd med lover og forskrifter, ogRammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kursing og nettverk for personaletgjennom samarbeid med NEVERA (3 samarbeidskommuner: Nesset, Vestnes og Rauma),romsdalsregion, fylke, Orkidè’, BUP (Barne- og ungdomsavdelingen) og PedagogiskPsykologisk tjeneste. 6 ansatte har startet på fagbrev i barne- og ungdomsfaget.

• Diverse rapporteringer for eksempel kontantstøtte, kompetansemidler, antall barn ibarnehagene, foreldrebetaling, minoritetsspråklige barn, barnehagedekning, håndtering avrammefinansiering av barnehagene, årsregnskap for ikke kommunale barnehager ogårsmeldinger for barnehagene m.m.

• Informasjon og veiledning til styrerne i barnehagene (både kommunale og ikke kommunalbarnehager).


1- Rådmannens stab/støttefunksjoner — skolefaglig rådgiver


• Overordna planlegging for skoleverket; skoleutvikling, kompetanseutvikling forpersonale og annen kvalitetsutvikling

• Ivareta søknader om statsstøtte, refusjoner, prosjektmidler for skolene ogvoksenopplæringen

• Legge til rette for - og drive voksenopplæring (grunnskoleopplæring for voksne ogundervisning for minoritetsspråklige)

• Drive kompetanseoppbygging for å sikre god kvalitet i skoleverket og at praksis er itråd med gjeldende lover og forskrifter innenfor ansvarsområdet grunnskole ogvoksenopplæring

• Egen kompetanseheving/oppdatering og brukerstøtte til skolene• Kontakt med PP- tjenesten på overordna nivå, medlem av styret for tjenesten• Kommunens kontaktperson i forhold til Tøndergård skole, samarbeidskommuner og

fylkesmannen innenfor grunnskole og voksenopplæring• Kommunens “kulturkontakt”, sikre at grunnskolen får del i det nasjonale kulturtilbudet

i samarbeid med fylkesmannen• Ansvar for skoleskyssopplegget i samarbeid med skyssoperatØrene og

samferdselsavdelinga hos fylkesmannen• Ansvar for å koordinere IKT-satsingen på skolene• Vedta fag til skriftlig eksamen, velge fag og organisere muntlig eksamen for

avgangselevene i grunnskolen• Gjennomføre og lede felles skoleledermøter med faglig innhold og oppdatering jevnlig• Videreutvikle og følge opp skoleeiers kvalitetssikringssystem med årshjul for

oppgaver og rapportering i form av årlig tilstandsrapport i henhold tilOpplæringslovens § 13.10

• Ivareta saksbehandling innenfor fagområdene grunnskole og voksenopplæring


Mil Kommunens Fokustema for 2014 Enhetens delmål Enhetens tiltaknr. hovedmål

Kvalitetpd 1.3 Levere lovpålagte • Stabile resultater på • Arbeide medtjenestene tjenester med god nasjonalt nivå målt i vurderingspraksis og

kvalitet til rett tid. avgangskarakterer og vurderingskriterierNasjonale prøver. • Forberede og iverksette

satsingsområdet “Regning• Stabile resultater på som grunnleggende

nasjonalt nivå målt i ferdighet”1.4 Brukere opplever Elevundersøkelsen • Ta i bruk overordna system

god dialog og er for oppfylling av Kap.9a ifornøyd. • Målbar bedring over tid oppl.loven.

i resultater fra årlig • Innføre skole/hjemforeldreundersøkelse i kommunikasjon via Fronterperioden, både på • Lage temaplan fordeltakerprosent og foreldremøter vedtilfredshet. innskriving, 4.trinn, 7.trinn

(overgangsmøter)2. Motiverte • Rett kompetanse • Obligatorisk • Fullføre tiltak for etter- og

medarbeidere til rett oppgave kompetanse i basisfag videreutdanningpå ungdomstrinnet påplass innen vår 2015. • Arbeide med bygging av

. Legge til rette for felles kultur gjennom fellesutdanning av logoped inspirasjon og opplevelser

• Redusere fraværmed_10_%

3. God • Oversikt over all • Oversikt over tilskudd, • Jevnlig budsjettoppfølgingØkonomi- bruk av ressurser. refusjoner og bundne og rapportering gjennom åretstyring • Rammene skal driftsfond

overholdes • Holde tildeltbudsjettramme

4. Helhetlig og 4.1 Omdømme- • Skolene i Nesset • Følge opp kvalitetslangsiktig bygging i alt vi har felles plan for sikringssystem medplanlegging gjør! skoleutvikling og rapportering etter Lov om

kompetanseutvikli grunnskolen § 13.10ng

5. Effektiv og 5.4 Tilrettelegging og • Bidra med • Systematisere bruk avrasjonell drift innføring av kvalitetsstyrings- grunnlagsdata i forbindelsegjennom bruk kvalitetsstyringss data fra med Tilstandsrapportav IKT ystem for hele skolesektoren

kommunen.5.5 Aktiv bruk av • Ta i bruk ny • Vurdere utvida bruk av

dagens data- læringsplattform nettbrett i undervisningaprogram samt (lms); Fronterinnføring av nye.

5.6 Sikker • Følge opp plan for innføringdokumentasjon av av Fronteralt vi gjør.

6. God 7.1 Rasjonell drift avutnyttelse og alt nødvendigbmiik av bruksarealkonimnunalebygg, samt etgodtvedlikehold


1- Rådmannens stab/støttefunksjoner — koordinerende enhet

Lov om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. (helseog omsorgstjenesteloven),§ 7-3. Koordinerende enhetKommunen skal ha en koordinerende enhetfor habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet.Denne enheten skal ha overordnet ansvarfor arbeidet med individuell plan, og foroppnevning, opplæring og veiledning av koordinator etter §.s7-] og 7-2.

Tjenester og oppgaver:• Sørge for at tjenester til brukeren! pasienten ses i sammenheng, og at det er

kontinuitet i tiltakene over tid, uavhengig av hvem som har ansvaret.

• Bidra til at de forskjellige tjenesteyterne samarbeider ved planlegging ogorganisering av tilbudene

• Tilrettelegge for brukermedvirkning på individ- og systemnivå.

• Ha et overordnet ansvar for at ordningen med individuell plan fungerer, og foroppnevning av koordinator for den enkelte plan, og for opplæring og veiledning avkoordinator for disse.

• Kontaktadresse for 2. Linjetjenesten / 24-timersmeldinger/ utskrivingsklarepasienter.

• Saksbehandler for søknader om:o Hjemmesykepleie og hjemmehjelpo Omsorgslønno Trygghetsalarm

o Dagtilbudo Matombringing

o StØttekontakt

o Opphold i institusjon

Søknader som kommer inn under hjemmetjenester (hjemmesykepleie, hjemmehjelp,omsorgslønn, trygghetsalarm, dagtilbud, matombringing, støttekontakt) drøftes iFagrådet hvor ergoterapeut, fysioterapeut og leder for hjemmetjenesten deltar, og hvordet kalles inn representanter for andre avdelinger etter behov.

Søknader om institusjonsopphold og omsorgsboliger drøftes i Inntaksrådet hvor lederfor alle institusjonsavdelingene, tilsynslege og leder for hjemmetjenesten deltar.

Leder for koordinerende enhet har ansvar for innhenting og redegjørelse forsaksopplysninger, evt. utsending av foreløpig svar innen lovfestede tidsfrister,saksbehandling og svar på søknader innen lovfestede tidsfrister.


M1 Kommunens Foktistema for 2014 Koordinerende enhets delmål Koordinerende enhets tiltaknr. hovedmål

Kvalitet på 1.5 Levere Iovpålagte Tilbud som gis til den enkelte Møteplan for evaluering settestjenestene tjenester med god bruker skal evalueres 2 ganger pr. opp med den enkelte avdeling.

kvalitet til rett tid, år. Dette for å sikre at tjenesten er Det skal utarbeidesi samsvar med lovverket, evalueringsrapport.kvalitetsruti ner og vedtak. Ansv. Koordinerende enhet

Søknader skal ha en forsvarlig Søknader og inngående post skalsaksbehandling, frister følges, skannes inn og legges i Profil fraingen avvik fra Fylkesmannen I .1.2014. Det skal lages postlistefor feil saksbehandling og føres restanseliste.

Ansv. Koordinerende enhet

Individuelle planer skal være Koordinerende enhet skaloppdatert og fylle de krav som en sammen med den enkelteslik plan skal ha. planansvarlig

gjennomgå samtligeindividuelle planer innen 1.6.14

I .6 Brukere opplever Koordinerende enhet skal ha Brukerundersøkelse innengod dialog og er kunnskap om hvorledes brukere hjemmetjenesten ogfornøyd, opplever utøvelsen av tjenestene institusjonstjenesten skal være

gjennomført inne 1.2.2014.Koordinerende enhet.

2. Motiverte • Rett kompetanse Ikke relevantmedarbeidere til rett oppgave

• Redusere fraværmed 10%

3. God Økonomi- • Oversikt over all Hindre unødig liggedøgn ved Til en hver tid oversikt overstyring bruk av ressurser sykehuset som vil føre til utgifter inneliggende pasienter ved

for kommunen sykehuset

4. Helhetlig og 4.1 Omdømme- Det som vedrører koordinerende Koordinerende enhets lederlangsiktig bygging i alt vi enhet på kommunens deltar på servicekontorets ogplanlegging gjør! hjemmeside skal være helse og omsorgstjenesten work

oppdatert til en hver tid. shop5. Effektiv og 5.7 Tilrettelegging og Samtlige individuelle planer Plan for dette legges i

rasjonell drift innføring av legges inn på Sampro i løpet forbindelsen medgjennom bruk av kvalitetsstyringss av 2014 dersom brukerne gjennomgangen av individuelleIKT ystem for hele ikke motsetter seg dette planer innen 1. 6.14.

kommunen.

5.8 Aktiv bruk av Leder av koordinerende enhet Opplæringen innen 15.1. 2014dagens skal ta i bruk ePforte i løpet avdataprogram samt 2014.innføring av nye. Leder av koordinerende enhet Opplæring for bruk av nettbrett i

skal kunne nytte profil på lik linje løpet av februar 2014.med tilsatte innen helse ogomsorgstjenesten.Helsedirektoratets Opplæring i forhold til bruk avNORM(EN)for kommunens kvalitetssystem.informasjonssikkerhet skalfølges.

6. God utnyttelse og 8.1 Rasjonell drift av Ikke relevantbruk av alt nødvendigkommunale bygg, bruksarealsamt et godtvedlikehold

økonomipicmn Nesset kommune 2014-2017 Side 29

1- Rådmannens stab/støttefunksjoner - Folkehelse

Folkehelsearbeid i Nesset kommune, et tverrsektorielt satsingsområde

Folkehelsearbeid handler om å legge til rette for ogfreinmebefolkningens helse og trivsel, ogredusere faktorer som har negativ innvirkning(jf Folkehelseloven §3).

Tjenester og oppgaver:Folkehelseloven, gjeldende fra 01.01.2012 gir kommunen et stort ansvar for tverrsektorieltfolkehelsearbeid, jf. Folkehelseloven § 4:

“Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidlerkommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning ogtj enesteyting.Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheterog virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid ogdeltakelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivilligsektor.”

• Folkehelsearbeid skal være sektorovergripende, og skal drives gjennom tiltak i allesektorer i Nesset kommune, med disse mål:- trygghet og medvirkning for den enkelte, gode bomiljø og gode oppvekstvilkår for barnog unge- et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og en sunn livsstil i etlivslØpsperspektiv- forebygging av sykdommer og skader

• I Nesset drives et utstrakt folkehelsearbeid innen de ulike kommunale avdelinger,enheter, i frivillig sektor og i ulike bedrifter. I politisk virksomhet blir også forebyggendeog helsefremmende arbeid løftet fram som noe positivt, og politikerne gir uttrykk for athensyn til folkehelseaspektet er avgjørende for å fremme vekst og positiv utvikling.

• Folkehelsearbeidet er forankret i Kommuneplan for Nesset 2012- 2020. I denne er det etuttalt mål at Nesset skal være den mest attraktive bokommunen i regionen.

• Nesset kommune inngikk i 2010 partnerskapsavtale med Møre og Romsdalfylkeskommune for gjennomføring av God helse programmet. Denne partnerskapsavtalener fornyet for perioden 20 13-2016, med gjensidige forpliktelser.

• Nesset kommune skal i løpet av avtaleperioden kartlegge folkehelseutfordringer og leggelangsiktige strategier for innsatsområdene fysisk aktivitet, tobakk, rus, psykisk helse,kosthold og utjevning av sosiale ulikheter i helse.

• Kommunen får tilskudd i tråd med gjeldende partnerskapsavtale, men partnerskapsavtalenforplikter kommunen til selv å sette av midler til folkehelsearbeidet.

• Folkehelse er et overordna satsingsområde, og er forankret i kommunal planstrategi.• Nesset kommune har ansvar for å være pådriver overfor aktuelle samarbeidspartnere,

private aktØrer så vel som frivillig sektor i lokalt folkehelsearbeid.• Utfordringen til alle enheter for budsjettåret 2014 er å finne innovative måter å utvikle

folkehelsetiltak på innen ordinær drift. Folkehelsekoordinator utarbeider en mal forrapportering, slik at Nesset kommune ved utgangen av 2014 kan rapportere til bla. GodHelse partnerskapet, (Møre og Romsdal fylkeskommune) på den totale innsats avfolkehelsearbeid i Nesset kommune.

• Folkehelsekoordinatorstiling er lagt til rådmannens stab, i 50 % stilling.


i1ål Kommunens Fokustema for 2014 Delmål folkehelse Tiltak i forhold til

nr. hovedmål folkehelsesatsing

Kvalitet på 1.7 Levere • Folkehelse er forankret i • Alle enheter har tiltak vedr.tjenestene lovpålagte kommunens planstrategi, folkehelse som det

tjenester med synlig i saksbehandling rapporteres på, slik atgod kvalitet til og i planer til alle kommunens samlederett tid. enheter. folkehelsearbeid blir synlig.

1.8 Brukere • Innbyggerne i Nesset • Informasjon omopplever god skal oppleve at det satses folkehelsetiltak, og om hvadialog og er på folkehelse, og at de som påvirker innbyggernesfornøyd, gis mulighet til å ta helse og trivsel skal kunne

viktige og riktige valg gis av allesom fremmer helse i et enheter/fagpersoner som harlivsløpsperspektiv. direkte kontakt med brukere.

2. Motiverte • Rett kompetanse • økt kompetanse og • Fortsette arbeidet med åmedarbeidere til rett oppgave bevisstgjøring i hvordan utarbeide oversikt over

synliggjøre utfordringer, kommunens helsetilstand.mål og tiltak vedr. Ferdigstilles i 2014.folkehelse innen alle • Presentere MR fylke sinsektorer. “Handbok” og “Regional

• Redusere fravær • Ikke relevant. delplan for folkehelse” formed 10 % saksbehandlere og ledere

innen 01.06.14.• Informasjon til AMU og

HAMU vedr. folkehelsearbeid innen 01.10.14

3. God • Oversikt over • Tilskudd fra MR fylke • Følge med på muligheter forØkonomi- all bruk av jfr. Partnerskapsavtale. ekstern finansiering av tiltakstyring ressurser. • Finne innovative måter å og videreformidle til

• Rammene skal utvikle folkehelsetiltak aktuelle samarbeidspartnere.overholdes på innen ordinær drift.

4. Helhetlig og 4.1 OmdØmme- • Folkehelsearbeid skal • Folkehelsestatistikken forlangsiktig bygging i alt vi bidra til et positivt 2014 skal samt annenplanlegging gjør! omdømme. tilgjengelig statistikk og

lokale erfaringer legges tilgrunn for videre planarbeid,langsiktige strategier ogprioriterte innsatsområder.Inkl, tiltak i Nesset ut i fraRegional delplan folkehelseog konkrete utfordringer fraHelsedirektoratet. Frist01.09. 14

• Videreføre og utvikle • I 2014 skal en ha min.4samarbeid med ulike samarbeidsprosjekt vedr.sektorer, ildsjeler, friluftsliv og 3 saker i mediafrivillige lag og knyttet til folkehelse.organisasjoner i prosjektder kommunen ermedeier


5.9 Tilretteleggingog innføring avkval itetsstyringssystem for helekommunen.

5.l0Aktiv bruk avdagensdataprogramsamt innføringav nye.

5.1 iSikkerdokumentasjonav alt vi gjør.

• Oppdatering ogutarbeidelse av

• Benytte tilgjengeligstatistikk for bedre åkunne definereutfordringer og tiltakknyttet til folkehelse.

• Dokumentere atfolkehelse er ettverrsektorieltsatsingsområde.

• Opplæring i bruk avhensiktsmessige dataverktøyi samarbeid med PartnerskapGod Helse, innen 01.10.2014.

• Sikre folkehelseperspektivetog konsekvenser isaksbehandling gjennombruk av e-phorte.

• Benytte hjemmesida til NKtil å legge ut informasjonvedr. folkehelse, min. 5

5. Effektiv ograsjonell driftgjennom brukav IKT

kvalitetsdokumentasj on.

saker.6. God 9.1 Rasjonell drift • Kommunen skal bidra til • Tiltak med klar

utnyttelse og av alt nødvendig at kommunale bygg og folkehelseprofil blirbruk av bruksareal arrangement er lett prioritert ved tildeling avkommunale tilgjengelige for kulturmidler.bygg, samt et lavterskelaktivitet.godt • Universell utforming gir • Kompetanseheving innenvedlikehold mulighet for aktiv området Universell

deltakelse og fremmer utforming innen 01.03.14 forhelse, aktuelle fagpersoner.


2 - Servicekontoret

Servicekontoret er kommunens ansikt utad og er i de aller fleste tilfeller den første kontakten våreinnbyggere har med kommunen. Servicekontoret yter tjenester til både kommunes innbyggere ogkommunens egne ansatte. Servicekontoret i Nesset drives som en egen enhet og har 5 ansatte/årsverk.

Tjenester og oppgaver:• Sentralbord og generell informasjon over skranke. Ca. 14 000 inngående telefonsamtaler i løpet

av ett år. I tillegg et stort antall besøkende over skranke. På de områder vi ikke selvsaksbehandler, blir det gitt generell informasjon.

• Gratis bruk av publikums- PC og internett. Gratis trådløst internett.• Kulturmelding “Det skjer i Nesset” sendes til alle husstander ca 10 ganger pr år. I tillegg legges

aktivitetene også ut på kommunens nettsider, RB-nett og info-skjermer.• Salg av tomter fra kommunale boligfelt. 9 ledige tomter i kommunen til salgs pr. okt., 2 ledige

festetomter.• Administrering og oppfølging av utleieboliger, 12 leiligheter og 1 kommunal bolig.• Boligpolitisk plan, administrativ oppfølging av planen i samarbeid med rådmann og ordfører.• Kommunale gebyr; ajourhold av register, fakturering, informasjon til publikum og

saksbehandling av kommunale gebyr.• Eiendomsopplysninger, informasjon om matrikkel og utskrift av kart. Informasjon til

eiendomsmeglere ved salg av eiendommer• Produksj onstilskudd i landbruket• Velferdsordningene i landbruket• Autorisasjon plantevern, informasjon og veiledning om hvordan bli autorisert samt godkjenning

av autorisasjon.• Salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger etter Alkoholloven i 2012.• Kunnskaps- og etablererprøven, informasjon gjennomføring av eksamen.• Publisering av postlister og politiske saker til www.nesset.kommune.no• www.nesset.kommune.no Hovedansvar (webredaktør) for kommunens nettsider. Enhetene har

ansvar for innhold på sine fagområder. Nytt design med større tjenestefokus lansert 27. april 2012• Prosjektledelse Skansen-prosjektet — digitalisering av eiendomsarkiv. Fase 2 av prosjektet er i

gang. Dette er arkiv innenfor landbruk og plan som ryddes, skannes og gjøres tilgjengeligelektronisk - til sammen ca. 12 meter. Kommunen kjøper rydde- og skannetjenester fra SkansenAure.

• Inn- og utgående post. 5 985 inngående dokument (ekskl. vedlegg) ført i saksbehandlingssystemeti 2012. Aktivitetstjenesten bringer intern post mellom enhetene og bedrifter i sentrum.

• Arkivansvarlig i henhold til Arkivlov og forskrift. Alt arkivverdig materiell skal ivaretas, Ansvarfor kommunens arkivplan og gjennomføring av denne.

• Politisk sekretariat. 3 ansatte er engasjert i politisk sekretariat. Sekretær for kommunestyre,formannskap, Utvalg for helse, oppvekst og kultur, Utvalg for teknisk, næring og miljø,Arbeidsmiljøutvalg, Administrasjonsutvalg og Råd for eldre funksjonshemma. InnfØrt papirløsemøter for formannskap, kommunestyre, Utvalg for teknisk, næring og miljø og Utvalg for helseog omsorg.

• Budsjettansvar for politisk virksomhet.• Fakturering/refusjonskrav. Produksjon av faktura for tjenestene innenfor helseog

omsorgstjenestene, kommunale gebyr, husleie kommunale boliger, bygg og anlegg, oppmåling,byggesak, tilknytning, feste, tomtesalg, bygdabØker, guiding, bibliotek, salg og skjenking avalkohol, eksamen (alkoholloven), SF0, kopiering mm. Grunnlag produsert både vedservicekontoret og andre enheter.

• System- og opplæringsansvarlig for saksbehandlingssystemet ePhorte og Acos Portal(hjemmeside). Opplæring av nye brukere og oppfølgingskurs/workshops, kvalitetssikring samtnoe teknisk oppfølging.

• Diverse støttefunksjoner


Mål Kommunens Fokustema for 2014 Enhetens delmål Enhetens tiltaknr. hovedmål

Kvalitet på 1.9 Levere • Svarprosent på telefon på • Fortsette det gode arbeidet medtjenestene lovpålagte 98 %. vakt og bakvakt

tjenester medgod kvalitet til • Styrket kompetanse ved å deltarett tid. på aktuelle kurs, konferanser,

samt etterutdanning.1.2 Brukere opplever • Godt og utviklende

god dialog og er fagmiljø • Samarbeidsavtaler og godfornøyd dialog med enhetene

• Gode 2-ere

. Tilgjengelige tjenester • Plan for digitale tjenester(24/7)

. Flere brukere på • Markedsføring av hjemmesidennesset.kommune.no og de digitale tjenestene.

. Ivareta våre verdier • Legge vekt på “APRIL” i“APRIL” jobbutførelsen

2. Motiverte • Rett kompetanse • Godt og utviklende • Styrket kompetanse ved å deltamedarbeidere til rett oppgave fagmiljø på aktuelle kurs, konferanser,

samt etterutdanning.

.2 Redusere fravær • Godt arbeidsmiljo . Årlig personalsamling / sosialtmed 10 % samvær

• Nå målene våre(enhetens delmål)! • Medarbeidersamtaler

• God kommunikasjon ogtilbakemeldinger

. Oppfølging i kontormøter ogmedarbeidersamtale

3. God • Oversikt over . God oversikt over . Følge opp rapporteringØkonomi- all bruk av Økonomienstyring ressurser.

3.2 Rammene skaloverholdes

4. Helhetlig og 4.1 Omdømme- • Oppdatert hjemmeside • Sørge for at våre områder erlangsiktig bygging i alt vi oppdatert og legge til rette for atplanlegging gjør! • Ivareta våre verdier enhetene på best mulig måte kan

APRIL holde sine områder oppdatert.

• Legge vekt på APRIL ijobbutførelsen


5. Effektiv og 5.l2Tilrettelegging • Oppdatering ograsjonell di-ift og innføring av utarbeidelse avgjennom bruk kval itetsstyrings kvalitetsdokumentasj on.av IKT system for hele

kommunen. • Lage plan for digital førstevalg5.2 Aktiv bruk av • I løpet av de nærmeste

dagens årene skal flere og flere • Jevnlige kurs i programmer vidataprogram innbyggere bli har ansvaret for:samt innføring selvhjulpne ved hjelp avav nye. digitale tjenester — ePhorte generelt I g/år

• Bidra til å gjøre våre — ePhorte/politiske rutiner

interne brukere aode!Ig/år

• Gjøre off. dokumenter — www.nesseLkommune.no

elektroniske og dermed I g/ar

mer tilgjengeligeLandbruks- og planarkiv gjøres

elektronisk - Skansen-prosjektet

5.3 Sikker • Flere og flere enheter blir • Bidra med kunnskap og godedokumentasjon bedre på dokumentasjon arkiv-rutiner til enheter som harav alt vi gjør. i hht gjeldende regelverk. behov.

• Ha god oversikt over • Til enhver tid ha oppdatertevåre oppgaver og rutinebeskrivelser.hvordan disse løses.

6. God lO.lRasjonell drift • Redusere areal til • Avlevering av papirarkiv tilutnyttelse og av alt nødvendig papirarkiv Interkommunalt arkiv Møre ogbruk av bruksareal Romsdal (IKA MR)kommunale • God utnytting av arealbygg, samt et for både publikum og • Melde fra til teknisk drift oggodt ansatte. eventuelt andre ved behov forvedlikehold endringer


3 - Politisk virksomhet

Jej velger tite

NESSET

Kommunestyret er kommunens Øverste myndighet og rammeområdet skal dekke utgiftene til ordfører,varaordfører og lokalpolitikerne i kommunestyre, formannskap og de Qvrige utvalgene. Rammeområdet politiskvirksomhet har også midler “Til formannskapets disposisjon” som blant annet er støtte til TV-aksjonen, buss tilkorpsene 17.-mai og gaver til lag og organisasjoner ved spesielle anledninger.

Organisering

• Kommunestyre (21 medlemmer — 8 møter pr. år)• Formannskap (7 medlemmer — 10 møter pr. år)• Utvalg for helse, oppvekst og kultur (7 medlemmer — 6 møter pr. år)• Utvalg for teknisk, næring og miljø (7 medlemmer — 6 mØter pr. år)• Adminitrasjonsutvalg (6 medlemmer — 4 møter pr. år)• Råd for eldre og funksjonshemma (5 medlemmer — 4 møter pr. år)• Ungdommens kommunestyre (17 medlemmer —4 møter pr. år)

Hvilke saker som skal behandles i hvilket utvalg (evt. administrativt) går frem av “Reglement for folkevalgte ogreglement for delegasjon” vedtatt av Nesset kommunestyre 4.11.2009.


4 - Eidsvåg barne- og ungdomsskole

Tenester og oppgåver

• Eidsvåg barne- og ungdomsskole er ein fulidelt 1.-10.skule med 15 klassar og eigaskulefritidsordning (SF0). Skulen har ca. 270 elevar og eit personale på ca. 50. Dettetilsvarer ca. 29,5 årsverk lærarar, 8,3 årsverk assistentar(skule og SF0), 3,4 årsverkreinhaldarar og sekretær i 70-prosentstilling. Skuldrifta er organisert i tre bygg iEidsvåg sentrum; småtrinnet (der SF0 også held til), mellomtrinnet ogungdomstrinnet.

• I SF0 blir det utført ca. 2,2 årsverk fordelt på 8 personar som også er assistentar iskulen.

• SF0 gir tilbod til elevar i småskulen og til elevar på mellomtrinnet med særskiltebehov.

• Rektor i full stilling, dagleg leiar i sfo og 3 undervisningsinspektører, utgjeradministrasjonen i lag med sekretær i 70-prosentstilling.

• Skulen har fokus på eit godt læringsmiljø der trivsel, tryggleik og gode skulefaglegeprestasjonar bli vektlagt. Vi har nulitoleranse mot mobbing, og vi arbeider spesieltmed å implementere plan for skriving av fagtekst, innføre Fronter (digitallæringspiattform) og elevvurdering.

• Skulen arbeider for å ha eit godt og nært samarbeid med foreldra.• Skulen samarbeider med andre faginstansar i og utanfor kommunen og med andre

naturlege samarbeidspartnarar i lokalsamfunnet• Skulen skal vere ein god og trygg arbeidsplass for alle.• Skulen legg til rette for bruk av skulens bygg og område for fritidsaktivitetar i regi av

lokale lag og organisasjonar.


Mål Kommunens Fokustema for 2014 Delmål i eininga Tiltak i eininga

nr. hovudmålT Kvalitet på l.lOLevere • Elevresultat på nasjonalt • Implementere “Skrive fagtekst”

tenestene lovpålagte nivå målt i • Arbeide medtenester med avgangskarakterer og vurderingspraksis oggod kvalitet til Nasjonale prøver. vurderingskriteriarrett tid. • Kome i gang med “Rekning

. Elevane blir gagnlege og som grunnleggjande ferdigheit”sjølvstendige menneske • Utvikle arbeidet med Ny Givsom tak ansvar, • Bruke system for oppfylling avsamarbeider godt, er Kap.9a i Oppl.loven.tolerante, ser eigne evne • Fokusere på å aukeog tak dci i bruk. elevdemokratiet og

medbestemmelse• Elevresultater pi • Bidra i “Dugnad”

nasjonalt nivå målt i • “De utfordrande barna” blirElevundersøkinga teken i bruk i småskolen

• Gje alle elever i Nesset godkunnskap om Bjørnsons liv oglitteratur

• Lage plan forkommunekunnskap

• Innføre skole/heirnkommunikasjon via Fronter

I .1 I Brukarane • Styrke samarbeidet • Lage temaplan for foreldremøte(foreldre og mellom skule og heim — ved innskriving, 4.trinn, 7.trinnbarn) opplever (overgangsmøter)god dialog og erfornøgde.

2. Motiverte • Rett kompetanse • Nødvendig kompetanse i • Fullføre tiltak for etter- o&medarbeid- til rett oppgave basisfag på videreutdanninuarar ungdomstrinnet på plass • Utdanne logoped

innan vår 2015. • Ivareta kompetansebehovet ved• Lecrce til rette for tilsetting

utdanning av logoped • Styrke felleskulturen gjennomfaglege og sosiale tiltak.

. Resultater på • Arbeide vidare med godmedarbeidar- klasseleiingundersøking minst på • Halde “April”-verdiene i hevdlandsgjennomsnitt • Vidareutvikle samarbeidet med

bedriftshelsetenesta• Tilsette gode • Vere offensive i annonsering

medarbeidere • Bygge omdømme - ha fokus påvår styrke, våre verdiar (April)

Redusere frå- • Redusere langtidsfråveret oa kommunens målveret med 10 %

. Rettleie nyutdanna i personalet

. Etablere heimeside• Oppfølging av sjukmeldte

3. God • Oversikt over • Oversikt over IKT-utstyr • Ha nødvendig og tenleg iktØkonomi- all bruk av utstyrstyring ressursar.

• Halde oss • Ha god styring og • Fordele budjettrammen tilinnanfor kontroll med økonomien prioriterte oppgåverrammene gjennom året


5. l3Tilretteleggingog innføring avkvalitetsstyringssystem for helekommunen.

5.l4Aktiv bruk avdagensdataprogram oginnføring avnye.

5.15 Sikkerdokumentasjonav alt vi gjør.

• Følgje oppKunnskapsiøftet,skuleutviklingspianen ogandre planer vi har

• God og lik praksis i brukav IKT i undervisninga(plan for digitalkompetanse)

• Ta i bruk nylæringspiattform (Ims);Fronter

• Bruke e-phorte påelevmapper

• FØlgje opp kvalitetssikringssystem med rapporteringetter Lov om grunnskolen §13.10

• Følge opp kommunensprosedyrer ved spesialpedagogiske tiltak

• Utarbeide plan forskolebiblioteka og samarbeidmed hoved- biblioteket

• Implernentere plan forskulebasert vurdering medutgangspunkt i årlegebrukarundersøkingar ogNasjonale prøver

• FøIgje opp bruken av Plan fordigital kompetanse

• Ta i bruk Plan for digitaldØm mc kraft

• Vurdere utvida bruk av nettbretti undervisninga

• Følge opp plan for innføring avFronter

4. Heilskaplegog langsiktigplanlegging

4.1 Omdmmebygging i alt vigjer!


6. God Rasjonell drift av alt • Ved å samle barnetrinnet • Redusere oppvarmings- ogutnyttelse og nødvendig i cii bygg skal vi oppnå renholds areal.bruk av bruksareal meir effektiv areal- • Rimelegere og meir effektivkommunale ressursutnytting administrasjonbygg, samt etgodtvedlikehold.


5 - Indre Nesset barne- og ungdomsskule

Tjenester og oppgaver:• Indre Nesset barne- og ungdomsskule består av to skuler med felles

rektor/einingsleiiar: Eresfjord barne- og ungdomsskule: 1-lo skule med 58 elevar ogVistdal skule: 1-7 skule med 18 elevar.

• Skulane er fådelte, d.v.s. fleire årstrinn har undervisning i lag. Det er tilsett inspektørved begge skulane.

• Personalressursen er slik:Eresfjord barne- og ungdomsskule: Ca. 8,75 lærersårsverk (inkl. inspektør og rektor)og 1,16 årsverk assistent.Vistdal skule: Ca. 3,3 lærarårsverk (inkl. inspektør) og 0,7 årsverk assistent.

• Eresfjord barne- og ungdomsskule har skulefritidsordning (SF0) og har 0,36 årsverk.• Skulen si administrasjonstid:

Rektor 100 %Inspektør Eresfjord 30 %InspektØr Vistdal 20 %

• I tillegg kjem sekretær i 30 % stilling, reinhaldsressurs på ca. 1,9 årsverk ogvaktmester på 0,4 årsverk i Vistdal.

• Skulen har eit fokus på eit godt læringsmiljØ der trivsel, tryggleik og gode skulefagligeprestasjonar blir vektlagt. Vi har nulltoleranse mot mobbing.

• Skulen arbeider for å ha eit godt og nært samarbeid med foreldra og foreldreorganetFAU.

• Skulen skal vere ein god og trygg arbeidsplass for alle.• Eininga legg til rette for bruk av skulens bygg og område for fritidsaktivitetar i regi av

lokale lag og organisasjonar.


Miil Kommunens Fokustema for 2014 Eininga sitt delmål Eininga sitt tiltaknr. hovudmål

Kvalitet på 1.l2Levere • Avgangskarakterer og • Implementeretenestene lovpålagte nasjonale prøver: Stabilt fagtekstprosjektet inn i

tenester med resultat på gj.snittleg skulens praksis.god kvalitet til nasjonalt nivå. • Lage plan forrett tid. • Elevundersøkinga: kommunekunnskap

Stahilt resultat på • Systematiseregj .snittleg nasjonalt nivå. elevrådsarbeidet

1.l3Brukarar • Auke deltakerprosent til • Samarbeide med FAU ogopplever god 50 % på SU om å styrke deltakerdialog og er Foreldreundersøkinga. prosenten inøgd. Foreldreundersøkinga.

2. Motiverte • Rett kompetanse • Obligatorisk kompetanse • Ivareta kompetansebehovetmedarbeidara til rett oppgåve i basisfaga på både ved utlysing ogr ungdomstrinnet. tilsetting.

. Medarb.undersøkinga: • GjennomføreResultat på gj.snittleg medarbeiderundersøkinga.nasjonalt nivå el betre.

• Redusere fråver • Sjukefråver på 5 %. • Gjennomføre skulen si planmed 10 % for sosialt samver.

3. God • Oversikt over • Få oversikt over IKT- • Lage plan over IKT-utstyrØkonomi- all bruk av utstyret.styring ressursar.

• Rammane skal • Halde budsjettet. • Tett oppfølging av utgiftane.overhaldast

4. Helhetlig og 4.1 Omdømme- • Halde føresette orientert • Sende jamnleg heim bilagetlangsiktig bygging i alt vi månedleg om “Info til heimen”, med kopiplanlegging gjør! skuleaktivitetane. på heimesida.

• Følge kommunen si • Gjennomføre tiltaka iskuleutviklingspian. Skuleutvikli ngsplana.

5. Effektiv og 5.l6Tilretteleggjing • Oppdatering av . Oppdatere malane ograsjonell drift og innføring av styringsverktøy. prosedyrane forgjennom bruk kval itetsstyrings spesialundervisning.av IKT system for heile

kommunen.5.l7Aktiv bruk av • Følgje opp • Gjennomføre

dagens kvalitetsikringssystemet skuleoppgåvene i tråd meddataprogram 13.10 (årshjul). lovar og forskriftar.samt innføringav nye.

5.l8Sikker • Utvida bruk av . Scanne halvårsvurderinganedokumentasjon ephortebruk på inn i ephorte.av alt vi gjer. elevmappane.

6. God utnvtting I I .1 Rasjonell drift • Oppretthalde • Ulike lag, samt Kulturskulenog bruk av av alt nødvendig samarbeidet med lag, brukar gymsal oa fellesromkommunale bruksareal foreiningar og til aktivitetar på fritida.bygg, samt eit Kulturskule om bruk avgodt lokalitetar.vedlikehald • Vedr. behov for

vedlikehald: Viser tilkommunensvedlikehaldsplan


6 - Barnehagene

Tjenester og oppgaver:Enheten Barnehagene i Nesset består av 3 kommunale barnehager. En 5 avdelings barnehage i Eidsvågmed til sammen 67 barn. Eidsvåg har to srnåbarnsavdelinger, en friluftsavdeling, to avdelinger med 0-5 år. Eresfjord barnehage 13 barn i alderen 0-5 år og Vistdal barnehage 9 barn i alderen 0-5 år.Eidsvåg barnehage og Eresfjord barnehage er fulltidsbarnehager, mens Vistdal barnehage er åpen 4dager pr uke.

I tillegg har kommunen to privat barnehager, Liedgarden barnehage med 24 barn i alderen 0-5 år ogFarmen friluftsbarnehage med 8 barn i alderen 0-5 år. Kommunene er ansvarlig til å yte et tilskudd ihenhold til § 3 i “Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager”.

Barnehagene skal gi barna “gode utviklings og aktivitetsmuligheter” i samarbeid med foreldrene. Istørre og mindre barnegrupper skal de voksne legg til rette for at alle barn får gode erfaringer den tidende er i barnehagen, slik at de får med seg et godt grunnlag videre i livet.Innholdet i barnehagen bygger på Lov om barnehage, Rammeplan for barnehagens innhold ogoppgaver, årsplan for Barnehagene i Nesset med lokale målsettinger om hva barna skal oppleve ogerfare i barnehagene. Tjenesten er hjemlet i Lov om barnehager og Vedtekter for barnehagene i Nesset

Vi legger vekt på at den daglige aktiviteten på bamehagene skal være preget av trygghet, trivsel ogomsorg ved å ha ansvarsfulle og tilgjengelige voksne. Legge til rette for fellesskapsfølelse mellombarna, mellom barn og voksne og i personalgruppa. Dette ved å ha omsorg for hverandre og dele fellesopplevelser. Dette er grunnleggende faktorer for at barna skal kunne utvikle seg, lære nye ting, utviklevennskap! fellesskap, gi dem selvtillit mm. Vi gir barna stimulering, muligheter og omsorg bådeenkeltvis og i grupper. Det er viktig å ta hensyn til den enkeltes behov og utviklingsnivå, samtbarnegruppen som helhet.

Vi setter fokus på kommunenes verdier APRIL. Disse er grunnleggende for alt arbeidet i barnehagen,både i forhold til personalsamarbeidet, foreldresamarbeidet og sammen med barna.

• Det skal drives kompetanseutvikling for personalet. Dette for å sikre god praksis, i tråd med loverog forskrifter, og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Vi har kursing og nettverk forpersonalet gjennom samarbeid med NEVERA (3 samarbeidskommuner: Nesset, Vestnes ogRauma), romsdalsregion, fylke, orkid&, BUP (Bame- og ungdomsavdelingen) og PedagogiskPsykologisk tjeneste. I tillegg har vi 6 ansatte som har startet på fagbrev i bame- og ungdomsfaget.

• Sørge for at barn under opplæringspliktig alder som har behov for spesialpedagogisk hjelp fårdenne hjelpen.

• Planarbeid i barnehagevirksomheten.


Mål Kommunens Fokusterna for 2014 Enhetens delmål Enhetens tiltaknr. hovedmål

Kvalitet på 1.l4Levere • Oppfylle retten til • Planlegge for noktjenestene lovpålagte harnehageplass barnehageplasser

tjenester med • Ha et Økt fokus på IKT i • Delta i IKT utviklingsprosjektgod kvalitet til harnehagen «Barnehageløftet» i IKTrett tid. • økt fokus på forebygging orkide’

mot mobbing • Bruke verktøyene «Det er mitt. Fokus på «God helse i valg» og/eller «Steg for steg»

Nesset»; sunt og variert • Hver avdeling skal ha planerkosthold, psykisk helse, på hvordan de vil utføringfysisk aktivitet og god dette.hygiene.

1.l5Brukere • Ansatte skal ha en god • Gjennom daglige samtaler ogopplever god dialog med foreldre! tilbud om 2 foreldresamtalerdialog og er foresatt om barnas opphold pr. år og foreldremøter 1-2-fornøyd, i barnehagen ganger pr. år

. Brukerundersøkelse i gang pr.Ar

2. Motiverte 2.1 Rett kompetanse • øke antall assistenter som • Legge til rette for at 5-6medarbeidere til rett oppgave får fagbrev som barne- og ansatte får tatt fagbrev i løpet

ungdomsarbeidere med 5-6 av 2014i 2014.

2.2 Redusere fravær • Gode arbeidsforhold for • Arbeidsplasser til ped.ledere imed 10 % ansatte Eidsvåg barnehage

• Møterom og pauserom forpersonalet i Eidsvågbarnehage

• Sykefraværet skal være . Settes på dagsorden påfast tema på arbeidsmøte møtene, gå gjennommed styrerne sykefraværstatistikk for hver

avdeling• God oppfølging av . Hajevnlig mØte med den

sykemeldte arbeidstakere sykemeldte j am før JA- avtalen• I tillegg den jevne kontakten

skal alle ansatte skal få tilbudom minst 1medarbeidersamtale i året ogvi skal gjennomføre minst 3medbestemmelsesmøter iAMU i løpet av året.

3. God 3.1 Oversikt over . Oversikt over personalets • Utnytte personaletsØkonomi- all bruk av kompetanse kompetansestyring ressurser.

3.2 Rammene skal • God oversikt over • Følge opp rapporteringeroverholdes økonomien • Melde fra når en vet om

endringer4. Helhetlig og 4.1 OmdØmme- • Fokus på verdiene APRIL • APRIL skal ha fokus på

langsiktig bygging i alt vi minimum 3 personalmøter iplanlegging gjør! 2014 og APRIL skal være

innarbeidet i barnehagensplaner.

• Enhetenes informasjon på • Fast tema på arbeidsmøtehjemmesiden skal til en for styrernehver_tid_være_oppdatert


5.1 Tilretteleggingog innføring avkval itetsstyringssystem for helekommunen.

5.2 Aktiv bruk avdagensdataprogramsamt innføringav nye.

5.3 Sikkerdokumentasj onav alt vi gjør.

• Ta i bruk Min vakt

• Direkte lagring avkontantstøtterapporteringslister i e-phorte

• Sikre elektronisk lagringav dokumenter ibarnemapper

• Tilrettelegge og aktivt delta iinnføringen på enheten

• Gjennomføre opplæring oginnføring i 2014

• Gjennomføre opplæring oginnføring i 2014

• Skanne inn dokumenter frabarnemapper til ephorte

• Lage rutiner for jevnligelektronisk lagring avdokumenter i barnemappene.


• Innføring i enheten avkvalitetsstyringssystem

6. God 12.lRasjonell drift • Sikre en mest mulig • Se på løsninger og kartleggeutnyttelse og av alt nødvendig rasjonell drift ved muligheter for å rasjonaliserebruk av bruksareal innflytting av Eidsvåg og dermed redusere utgifterkommunale barnehage i Mellomtrinnetbygg, sa,nt et ved høsten 2014godtvedlikehold


7 — Helse og omsorg

Enhet helse og omsorg består av 180 tilsatte fordelt på 8 avdelinger (avdelingsledere). Det ertil sammen 130,52 faste årsverk, turnuskandidat i 100 % stilling samt 5 lærlinger i 100 %stilling. Antall faste årsverk er Økt med 1,3 fra 1.1.2013. Enheten har overtatt oppgaver fraskolen lik i årsverk, samt økt tilbud hver 6 helg som tilsvarer 0,3 årsverk til avlastning barn.Enheten har enhetsleder i 100 % stilling, merkantil stilling i 50 %, fagutvikler i 20 %, lederfor koordinerende enhet 60 % stilling og “fagansvarlig” data 25 % stilling.Brutto budsjetterte utgifter årlig ca 111 mill., inntekter ca. 27 mill.

Tjenester og oppgaver:Enhet helse og omsorg består av følgende tjenesteområder:

Nesset Ornsorgssen ter• Sjukeavdeling 30 plasser (kun enkeltrom, wc og bad på alle rom) herav 2 plasser

avsatt til korttidsopphold/avlastning.• Korttidsavdelinga 17 plasser.(kun enkeitrom wc og bad på alle rom). 1 plass avsatt til

korttidsopphold/avlastning. Det er ved denne avdelingen lagt til rette slik at det iperioder med stort behov for korttidsopphold kan være 18 pasienter ved å gjøre om etenkeltrom til dobbeltrom. (en har i disse periodene 2 korttidsplasser)

• Demente avdeling 9 plasser (kun enkeitrom wc og bad på alle rom) 1 plass avsatt tilavlastningsopphold

• Eget kjøkken som produserer mat til 56 beboeren ved NOS, i tillegg er det kapasitet tilca 40 middager daglig til hjemmeboende og til de som har dagtilbud. Eget vaskeri,som vasker alt tøy til institusjonen og beboere, beregnet ett årsverk til dette.

• Renhold, kommunen har egne tilsatte (2,5 årsverk) som utfører renhold ved NOS

Eldresenter/dagsenterfor deinente.:• Dagtilbud til institusjonsbeboere og hjemmeboende ved eldresenteret 2 dager pr. uke:

Det er mulig å gi tilbud til ca. 14 personer pr. dag med dagens bemanning og dagensfunksjonsnivå på brukerne.

• Dagtilbud for demente, 3 dager i uka kapasitet inntil 5 brukere pr. dag, i spesiellesituasjoner kan det gis avlasting i pasientens hjem.

• Demenskoordinator 10 - 15 % stilling, kartlegging, planlegging, dialog med pårørende

Botjenesten Holtan / avlastnings tjeneste for barn• Holtan Bofellesskap — 8 leiligheter (6 + 2 )• Avlastningsbolig for barn (2 leiligheter)• Boveiledning oppfølging ved behov fortrinnsvis i bofellesskapet, men har ellers

kapasitet til å ta på seg 2 til 4 oppdrag utenfor bofellesskapet.• Oppgaven med å organisere 2 omfattende avlastningstiltak for funksjonshemma barn

gjelder både på dag, kveld, natt og helg etter oppsatt turnus. Det er budsjettert med 2tilsatte pr. barn på dag og kveld. I tillegg til planlagt avlasting i boligen er det ibudsjettet for 2014 tatt høgde for avlasting i et omfang tilsvarende 1350 timer, gjelderavlastningstiltak både i og utenfor boligen.


Omsorgsboliger/seniorboliger (boliger ikke tilrettelagtfor tilsyn og pleie)• Holtan 1 og 2 (10 leiligheter), Myra 2 (4 leiligheter)• Enheten har gjennom aktivitetstjenesten ansvaret for vaktmestertjenesten for

omsorgsboligene og bofellesskapene. (Holtan og Vistdal)

Hjeinmetjenesten• Hjemmetjenesten i hele kommunen er sammen med kortidsavdelinga en avdeling med

felles avdelingssjukepleier.• I hjemmetjenesten inngår et bofellesskap med 9 boenheter i Vistdal. Bofellesskapet i

Vistdal har eget kjøkken med kapasitet til å levere mat til de som bor vedbofellesskapet samt ute på bygda i indre distrikt.

• Kommunens hjemmetjeneste tar sikte på å kunne gi bistand hele døgnet. Herunderbesøk som følge av at noen trykker på sin trygghetsalarm. I og med reduksjonen fra 3til 2 tilsatte på natt ved kortids/hjemmetjenesten fra 1.1.2009 er ikke tilbud på natt tilhjemmeboende lengre optimalt.

• Hjemmetjenesten har årlig fra 150 til 160 brukere. Ca. 1/3 av disse er under 67 år.Dersom en tar høgde for at 65 % av betalte timer går til direkte brukerrettet tjenesteinnebærer budsjettet for 2014 at det kan ytes hjelp i hjemmet i et omfang av 377 timerpr. uke. Dette gjelder heimesjukepleie, hjelp til medisiner og hjemmehjelp. Hjelp gittved bofellesskapet i Vistdal er bare delvis tatt med i dette regnestykket.

• Kommunen har gjennom heimesjukepleien, ergoterapitjenesten og hjemmevaktrnesteren muligheten for hurtig tilrettelegging i brukernes hjem slik at det der kangis omfattende tjenester.

• Hjemmevaktmestertjeneste har ellers som oppgave å installere og vedlikeholdetrygghetsalarmer, utkj øring/montering /reparasj on av hjelpemidler, kontroll, tilsyn ogmindre vedlikehold av omsorgsboliger. Organisering av hj emmevaktrnestertj enestener lagt til aktivitetstjenesten

• Omsorgslønn, kommunen har inngått ca. 10 avtaler om omsorgslønn, det er ibudsjettet tatt høgde for et omfang tilsvarende dette.

Helsestasjonstjenesten 0-20 årDet er budsjettert med 2 årsverk som helsesøster og 0,5 årsverk som jordmor. Aktuelleoppgaver:

• Helsefremmende og forebyggende arbeid.• Svangerskapsomsorg ved jordmor, samt foreldreforberedende kurs 2 ganger pr. år.• Helsestasjons virksomhet, herunder oppfølging etter fødsel 6 ganger i løpet av første

leveår, så etter 15 måneder, etter 18 måneder, etter 2 år og etter 4 år.• Skolehelsetjeneste. Helsesøster har fast treffetid ved samtlige skoler, helse-

undersøkelser i 1.og 8 klasse, lengde og vektmåling 3. og 7. klasse.• Forebyggende psykososialt arbeid.• Vaksinering (alle aldre)

Fvsioterapitjenesten / ergoterapitjenesten.Det er budsjettert med 3,5 årsverk fysioterapi- og 0,5 årsverk ergoterapitjeneste. Aktuelleoppgaver:

• Tiltak overfor barn, unge og voksne med kronisk sykdom og funksjonshemming.• Forebygging, habilitering, rehabiliteringsvirksomhet herunder hverdagsrehabilitering• Poliklinisk behandling/hjemmebehandling og institusjonsvirksomhet.• Tilrettelegging ved bruk av hjelpemidler


• Forebyggende arbeid i samarbeid med ulike tjenester• Driver sammen med folkehelsekoordinator prosjektet aktive seniorer i Nesset.

Barnevernstjenesten• Interkommunal barneverntjeneste, med Sunndal som vertskommune.

Psykisk helseDet er budsjettert med 1,5 årsverk som psykiatrisk sykepleier.

• Psykisk helsearbeid er tiltak rettet mot mennesker med psykiske lidelser, deresfamilier og nettverk. Gjelder også barn og ungdom herunder forebyggende arbeid iskolen.

StØttekontakttjenesten/fritidsaktii’iteter• Budsjettet gir muligheter til å innvilge støttekontakt i et omfang av 2000 timer i løpet

av 2014. Dette gjelder brukere over 18 år.• Det er i budsjettet lagt inn midler til deltagelse i vinterlekene i Surnadal.• I samarbeid med Sunndal diskotek for funksjonshemma 6 ganger pr. år.• Fellessamling for brukere av botjenesten, ved Holtan bofellesskap hver onsdag, lørdag

og søndag.

Aktiuitetstjenesteii• Aktivitetstjenesten oppgaver er å gi arbeidstrening til personer med behov for

tilrettelegging• Dagtilbud til funksjonshemma inntil 7 brukere pr. dag• Aktivitetssenteret har kjøkken, arbeidsstue og ute gruppe der de kan tilby brukerne

habilitering og rehabilitering: Aktivitetssenteret har muligheter til å gi tilbud til ca. 20brukere pr, dag.

MiljØb il/transport• Transport av eldre og funksjonshemma, bl.a. henting og hjemkjØring i forbindelse med

dagaktivitetene, kjøring av funksjonshemma i forbindelse med fritidsaktiviteter.• Utkjøring av varmmat

Legetjenesten3 fastleger samt en turnuskandidat. Det er ansatt 2,5 årsverk som hjelpepersonell.

• Interkommunalt legevaktsamarbeid med Molde, Eide og Fræna, gjelder fra kl. 21 tilkl. 08.00 på hverdager, samt på helg og helligdager. Ordningen er under evaluering.

• Ikke ventetid ved legekontoret. Fra mandag til og med torsdag fra kl. 16.00 til 2 1.00har Nesset egen legevakt.

• Legene har avtale om utførelse av kommunale oppgaver ved institusjonene,helsestasjon, smittevern og forebyggende helsearbeid til sammen ca 1 årsverk.

Helse og omsorgsplan:Kommunestyret i Nesset godkjente i juni 2011 kommunens helse og omsorgsplan. Planenligger på kommunens hjemmeside. Denne gir en mer omfattende beskrivelse av tjenesteneinnen helse og omsorg.

Strategisk koinpetanseplan -

Enheten har vedtatt strategisk kompetanseplan. Arlig rullering.


Çjj- Kommunens Fokustema for 2014 Enhetens delmal Enhetens tiltaknr. hovedniål1. Kvalitet på l.l6Levere • Tilbud som gis til den • Møteplan for evaluering

tjenestene lovpålagte enkelte bruker skal settes opp med den enkeltetjenester med evalueres 2 ganger pr. år. avdeling. Det skal utarbeidesgod kvalitet til Dette for å sikre at evalueringsrapport. Ansv.rett tid, tjenesten er i samsvar Koordinerende enhet

med lovverket,kvalitetsrutiner ogvedtak.

• Søknader skal ha en • Søknader og inngående postforsvarlig skal skannes inn og legges isaksbehandling, frister Profil fra 1.1 .20 14. Det skalfølges, ingen tilbake- lages postliste og føresmeldinger fra restanseliste. Ansv.Fylkesmannen for feil Koordinerende enhetsaksbehandling

. Individuelle planer skal • Koordinerende enheten skalvære oppdatert og fylle sammen med den enkeltede krav som en slik plan planansvarlig gjennomgåskal ha. samtlige individuelle planer

innen 1.6.14.l.l7Brukere • Enheten skal ha • Brukerundersøkelse innen

opplever god kunnskap om hvorledes hjemmetjenesten ogdialog og er brukere opplever institusjonstjenesten skalfornøyd, tjenesten og tilpasse være gjennomført inne

tjenesten mest mulig 1.2.2014.etter_dette.

2. Motiverte • Rett kompetanse • Strategiske • Strategisk kompetanseplanmedarbeidere til rett oppgave kompetanseplan skal til rulleres høst 14. Godkjennes

enhver til være av AMU helse.oppdatert.

• Redusere fravær • Sjukefraværet skal være • Sykefraværsstistikken skalmed 10% tema på sakslister og drøftes ijanuar og september

interne møter i enheten i avdelingsutvalg og AMUhelse

• Enheten skal gjennom • Avdelingsleder skal kontaktedialogmøtene og referat enhetsleder etter dialogmøtetfra disse ha fokus på dersom muligheten for åmuligheten for å tilby tilby annet arbeider erannet arbeid. aktuelt.

• Tilbud om medarbeider- • Medarbeidersamtalesamtale minst hvert 2. år innarbeides i avdelingenes

årlige HMS plan• AMU — helse skal være • Fast møteplan ved årets

et aktiv utvalg. begynnelse(minst 3 årligemøter)


• I budsjettsammenhengskal det foretas envurdering om hva somlønner seg økonomisk iforhold til å kjøpe nytteller å reparere.

• Drive enheten innenfornetto tildelt ramme utentilleggs-bevilling

• Avdelingsledernesansvar for å holde seginnenfor sin tildelteramme skal vekt-leggesmer enn tidligere

• I kommunal rapportskommunebarometer skalpleie ogomsorgstjenesten væreblant de 50 beste oghelsetjenesten blant de100 beste i landet i 2014.

• De tilsatte skal ta opp detsom ikke er så bra mednærmeste overordnet, detsom er bra snakker vi omtil de vi møter,

• Det som vedrører helseog omsorg i kommunenshjemmeside skal væreoppdatert til en hver tid,

• Årlig liste overtransportmidler, maskiner,utstyr, inventar.(alder,levetid)

• Enheten/avdelingens skal iseptember sette opp en listeover behov for utstyr,maskiner og inventar

• Enheten konsekvensjustertebudsjett skal være oppdatert(sept, 14)

• Kursdag i budsjettarbeid,januar 14. Målgruppeavdelingsledere

• Enhetsleder lager egetbudsjettrundskriv til bruk ihelse og omsorg. (desember13.)

• Avdelingsledere skal hverannen måned gitilbakemelding tilenhetsieder omregnskapsmessig statusinnenfor avtalte områder.

• Kriteriene som blir lagt tilgrunn for rangeringendrøftes på enhetensledermøte i januar ogseptember

• Resultatet offentligjøresgjennom media.

• Temaet tas opp på AMUhelses første møte i 2014, påårets første avdelings møteog ledermøte.

• Tiltak for å følge opp drøftesder.

• Avdelingslederne møter påservisekontorets wokshop,Enheten arrangerer egen

wokshop i februar og oktober.• Hjemmesiden blir tema på

enhetens ledermøte i februar.

3. GodØkonomistyring

• Oversikt overall bruk avressurser.

• Rammene skaloverholdes

4. Helhetlig oglangsiktigplanlegging

4.1 Omdømmebygging i alt vigjør!


Effektiv ograsjonell driftgjennom brukav IKT

5.20Aktiv bruk avdagensdataprogramsamt innføringav nye.

• Kvalitetsrutiner innenhelse og omsorg skal iløpet av 2014 oppdateresog legges inn ikommunens felleskvalitetsstyringssystem.

• Enheten skalkommunisere påhelsenettet fra og medfebruar 2014.

• Hjemmetjenesten skal iløpet av 2014 nyttenettbrett slik at de kan fåfram opplysninger ogskrive journalnotater nårde er ute på oppdrag

• Samtlige avdelingsledereskal ta i bruk ePforte iløpet av 14

• Samtlige individuelleplaner legges inn påSampro i løpet av 2014dersom brukerne ikkemotsetter seg dette.

• HelsedirektoratetsNORM(EN)forinformasjons- sikkerhetskal følges.

• Eget prosjekt.«Kvalitetssikring —

oppdatering og tilpassing»Oppstart 1.3.14. Egenprosjektleder.

• Igangsatt prosjektviderefØres til 1.6. 14,formål en forskriftmessigelektronisk pasient-journal.(opplæring og bruk)

• Det skal innkjøpes 10nettbrett innen 1.2. 14.

• Opplæring for bruk avnettbrett i løpet av februar

• Opplæringen innen 15.1.2014.

• Plan for dette legges iforbindelsen med gjennom-gangen av individuelleplaner innen 1. 6.14.

• Det utarbeidessikkerhetsrutiner medbistand fra Orkide. Innen

• Sikkerhetsrutineneinnarbeides i kommunensfelles kvalitet- system i løpetav 2014.

5. 5.1 9Tilretteleggingog innføring avkvalitetsstyringssystem for helekommunen.

14.

5.21 Sikkerdokumentasjonav alt vi gjør.

1.3.14.

6. God l3.lRasjonell drift • Enhetens virksomhet • Saken tas opp på ledermØteutnyttelse og av alt nødvendig skal samles på færrest innen 15.1. 2014. Kartleggebruk av bruksareal mulig bygg. Aktiviteter / på hvilke områder det erkommunale tjenester betalt av mulig å rasjonalisere ogbygg, samt et enheten skal fortrinnsvis dermed redusere utgiftene.godt drives i enhetens lokaler.vedlikehold


8 - Teknisk, samfunn og utvikling

Enheten teknisk drift har i dag 18 fast ansatte med totalt 16,37 årsverk i faste stillinger. Itillegg kommer brannmannskaper som til sammen utgjØr 0,81 årsverk i faste stillinger. Itillegg er det for tiden ansatt to prosjektledere i engasjement for oppfølging og gjennomføringav vedtatte prosjekter.


1. Drift og vedlikehold av 53 km kommunale veger• Sommervedlikehold, som blant annet omfatter grusing, asfaltering,

grøfterensk, kantklipping• Vintervedlikehold, som blant annet omfatter snØrydding, brØyting, strØing og

åpning av tilfrossede stikkrenner.• Vedlikehold av bruer

2. Kommunal eiendomsforvaltning• Drift og vedlikehold av kommunale bygninger slik at de kan opprettholde sin

funksjon og være i forskriftsmessig stand• Koordinering av vaktmestertjenesten1 Vedlikehold av kommunale uteområder• Renhold av kommunehuset og legesenteret

3. Vann og avløp• Drift og vedlikehold av kommunens vannverk og avløpsanlegg med tilhørende

ledningsnett• Drift og vedlikehold av vanningsanlegg for jordbruket i Eresfjord og Eikesdal• Etterkomme og fastsette krav for utslippstillatelser• Sørge for at kommunen har en tilfredsstillende innsamlings- og

behandlingsordning for avlØpsslam• DØgnkontinuerlig vaktordning ved eventuelle driftsforstyrrelser ved våre

anlegg4. Samfunn og utvikling

• Behandling for saker etter plan- og bygningsloven (byggesaker)• Behandling av utslippstillatelser i forbindelse med byggesaker.• Behandling og koordinering i forbindelse med rullering av kommuneplanen• Behandling og koordinering av innkomne private og kommunale

detalj reguleringer• Forvaltning av kommunens fond

Behandling og koordinering av tilskuddsordninger i landbruket• Behandling av næringssaker• Behandling og koordinering av viltsaker, herunder jakt på hjortevilt og saker

som omhandler rovvilt.• Føring av matrikkelen, landets offisielle register over alle eiendommer,

adresser og bygninger• Oppfølging av kommunens forpliktelser i GEOVEKST-samarbeidet, herunder

innmåling av alle nye bygninger og veger for innlegging i kart og å biståkartverket ved overgang til nytt hØydegrunnlag.

• Gjennomføre oppmålingsforretninger i samsvar med matrikkellovensbestemmelser

• Rettlede kommunens innbyggere og andre i eiendoms- og tinglysingsfagligespørsmål


5. Brannvern og feiing• Godt og tilgjengelig brannvesen

Egen feiertj eneste• Aktiv og positiv lokal ressurs i forebyggende brannvernarbeid• Sikre at brannvernet har riktig utstyr og kompetanse som skal til for innsats

innen brann og ulykkerSamarbeidsavtale med Molde kommune om kjøp av brannsjef- ogtilsynstjenester

6. Renovasjon• Kommunen tilbyr et miljØriktig interkommunalt tilbud gjennom RIR, med

sikker innsamling og behandling av alle typer avfall7. Prosjektadministrasjon

• Enheten er delaktig i planlegging og oppfølging av kommunens planlagte ogpågående investeringsprosjekter.

Som oversikten viser er enhetens ansvarsoppgaver mange og omfattende. Vi leverer tjenestersom de aller fleste av kommunens innbyggere benytter seg av daglig. Enheten ønsker å væretilgjengelig, yte god service og kvalitet på tjenestene samt være løsningsorientert i forbindelsemed problemstillinger som eventuelt måtte oppstå. Med dagens rammer ser vi imidlertid at viikke greier å håndtere etterslepet på vedlikeholdet av kommunale bygg og veger. Skal vi hamulighet til å ta etter vedlikeholdet er vi avhengige av at det bevilges ekstra midler tilvedlikehold.

I økonomiplanen for 2014 - 2017 har vi lagt inn ønske om midler til utarbeidelse av en delhovedplaner, for fagområdene veg, vann, avløp og kommunale bygg. Tanken med dette er atbåde politikere og administrasjon får et nærmere forhold til hvordan situasjonen er på deenkelte områdene. En hovedplan vil kunne gi en oversikt over de anlegg som finnes, hvilkentilstand de er i og hvor stort vedlikeholdsbehov det er. Planen vil videre kunne gi en prioritertoversikt over de vedlikeholds- og investeringsbehov innenfor fagområdet. Hovedplanene børrulleres hvert år før sommerferien, gjerne med en politisk deltakelse og forankring. Vedbudsjettarbeidet til høsten har vi derfor oppdaterte planer innen hvert fagfelt som vil være etveldig nyttig verktøy i arbeidet med påfølgende års budsjett. Tanken vår er videre at innspillfra enhetene om vedlikeholdsbehov blir meldt i forbindelse med rulleringen av hovedplanene.I hovedplanene vil man også kunne heve blikket litt og planlegge litt lenger fram. Foreksempel kan man i en hovedplan for vannforsyningen kunne si noe om man på sikt vil prøveå slå sammen en del av de kommunale vannverkene, eller hvilken strategi man skal ha i sakerhvor det er meldt ønske om kommunal overtakelse av private vannverk.


Mål Kommunens Fokustema for 2014 Enhetens delmål Enhetens tiltaknr. hovedrnfil

Kvalitet på I .1 8Levere • Enheten skal yte gode • Henvendelser skal følges opp itjenestene lovpålagte tjenester til kommunens henhold til forvaltningslovens

tjenester med innbyggere, bestemmelsergod kvalitet til • Oppdatert informasjon pårett tid. kommunens hjemmesider

• Levere og utføre i henhold til1.2 Brukere opplever avtalte frister

god dialog og er • Avvik skal følges oppfornøyd

2. Motiverte • Rett kompetanse • Enheten skal være en • Medarbeidersamtalermedarbeidere til rett oppgave attraktiv arbeidsplass • Involverende planlegging

. Forutsigbar arbeidsdag.2 Redusere fravær • Sosiale samlinger, 2 ganger! år

med 10 % • Kurs og opplæring

3. God Økonomi- • Oversikt over all • De tildelte • Kontinuerlig budsjettoppfølgingstyring bruk av budsjettrammene skal Oppfølging av evt. avvik

ressurser, følges Etablere system for bestilling av3.2 Rammene skal arbeid

overholdes • Inngå rammeavtaler — elektro oggravearbeider

4. Helhetlig og 4.1 Omdmme- • Utarbeide hovedplaner, • Utarbeide vedlikeholdsplan, medlangsiktig bygging i alt vi tiltaksplaner og oversikt over plan forplanlegging gjør! vedlikeholdsplaner strakstiltak og forebyggende

innenfor de fleste vedlikeholdfagområder. Planene • Utarbeide hovedplan for vann oglegges til grunn for avløpenhetens arbeid med drift • Utarbeide hovedplan for vegerog vedlikehold og ved og kommunale byggutarbeidelse av • krsjuØkonomiplanen.

5. Effektiv og 5.22Tilrettelegging • Oppdatering ograsjonell drift og innføring av utarbeidelse av . Oppdatere og forbedregjennom bruk kvalitetsstyrings kvalitetsdokumentasjon. in formasjonen som ligger påav IKT system for hele • Oppdaterte hjemmesider hjemmesidene

kommunen. til enhver tid • Legge til rette for bruk avelektroniske skjema

5.2 Aktiv bruk av • Bestilling av tjenester via • Utnytte FamacWeb for goddagens elektroniske skjema oppfølging av kommunaldataprograrn • Bedre utnyttelse av bygningsmasse (drift og5samt innføring eksisterende datasystem vedlikehold)av nye. • Bruke KomTek aktivt for bedre

5.3 Sikker , . God oppfølging av oppfØlging av gebyrregisteret.dokumentasjon selvkostområdetav alt vi gjør.

6. God utnyttelse 14.lRasjonell drift • Enheien skal bidra til at • Behov for vedlikeholdog bruk av av alt nødvendig kommunale bygg er diskuteres!avklares med hverkommunale bruksareal tilgjengelig og godt enkelt virksomhet.bygg, sa,nt et vedlikeholdt • 6.2 Jobbe for økte midler tilgodt vedlikeholdvedlikehold • 6.3 Vurdere vaktmester- og

renholdstjenesten• 6.4 Bidra med kompetanse i

forb. med vurdering av bruk ogutnyttelse av kommunale bygg

• 6.5 Utarbeide hovedplan forkommunale bygg


9 — Kultur

Generelt: Kulturområdet omfattar alle; frå vogge til grav.Kulturområdet har ansvar for at statlege og kommunale tilskotsordningar til kultur-, idrett ogfysisk aktivitet blir gjort kjent og brukt av aktØrane i kommunen. Vi skal bidra til godearbeidsvilkår for det frivillige arbeidet slik at kulturaktivitetane kjem flest mulig avinnbyggarane og besøkande til Nesset til gode. Arbeidet skjer i stor grad i samarbeid med lagog organisasjonar, institusjonar og andre kommunar. Vi arbeider for at grupper som eldre ogfunksjonshemma skal få kulturtilbod f. eks gjennom “den kulturelle spaserstokken”.Kulturområdet har i dag til saman 3,2 årsverk i faste stillingar, i tillegg om lag 0,5 årsverk tilekstrahjelp og sesongarbeid.

Folkehelse:Det blir lagt vekt på samarbeid om planlegging av t.d. hus og anlegg, badeplass, helselØypeosv. Det same gjeld arrangement der god tilgjengelegheit og andre praktiske omsyn blirvektlagt. Vi poengterer at folkehelse omfattar heile mennesket og at kulturaktivitet generelt ergode folkehelsetiltak. Tiltak med klar folkehelseprofil blir prioritert i tildeling avkulturmidlar.

Reiseliv:Kulturområdet i kommunen arbeider for å sette fokus på kulturminne og andre verdiar som ernaturleg å bruke i reiselivs- og marknadsførings arbeid.

Bibliotek:Nesset folkebibliotek skal tene alle innbyggarane på beste måte. Ny teknologi og nyemedieformer blir tekne i bruk samtidig som vanleg litteratur blir presentert. Ein ynskjersærleg å nå barn og unge med tilbodet. Ein dag i veka blir brukt direkte mot barnehagane.Utlånet og besøkstala aukar. Biblioteket er aktivt med i arbeidet med Bjørnsonfestivalen.Biblioteket har kompetent og godt kvalifiserte tilsette m.a. ved ein samarbeidsavtale medSunndal kommune der Nesset kjøper 30 % stilling som biblioteksjef. Nesset folkebibliotekhar 5 tilsette (1,5 årsverk) og har ope for publikum 3 dagar i veka.

KulturskolenNesset og Gjemnes kommune har felles kulturskole med ca 130 elevar inneverande skuleår.Administrativ leiing/rektor for skolen er lagt til Gjemnes. Nesset har om lag 70 elevar ikulturskolen årleg. Undervisninga er forsøkt lagt nærast mogeleg der elevane bur. I tillegg tillokaler ved skulane, blir 4 rom i gamle Eidsvåg skole blir brukt fast til musikk- ogkunstundervisning. Danseundervisning foregår i EiBUS gymsal. Til neste skuleår ser vi framtil at undervisninga i Eidsvåg får nye lokaler i samband med ombygginga av småtrinnet vedEidsvåg barne- og ungdomsskole. Vi nyttar da hØvet til også å fornye ein del utstyr tilkulturskolen.

Barn og unge:Kulturområdet har ansvar for å bidra til gode oppvekstvilkår. Vi er involvert i fØrebyggandearbeid tverrsektorielt i samarbeid med helse og omsorg, folkehelse og NAV. Kommunalungdomsklubb er drift, men saknar fast lokalitet. Ungdommens kulturmønstring erkommunens ansvar der ungdommens kommunestyre er aktivt med. UKS er eit aktivt organfor å fremme barn og unge sine interesser. Tiltak retta mot barn og unge er prioritert itildelinga av kulturmidlar.


Lag og organisasjonar:Det meste av kultur- og aktivitetstilbudet i kommunen blir drive av lag og organisasjonar.Frivillige tar ansvar og held vedlike mange forsamlingshus og andre gode møteplassar i allebygder. Gode mØteplassar er viktige for å skape tilhøyrigheit og bulyst. Kommunenstimulerer dette arbeidet gjennom kulturmidlar og rådgjeving og hjelp til å søke på andretilskotsordningar som f.eks spelemidlar.

Kommunale kultur- og idrettsanleggDet meste av kultur- og idrettsanlegg i Nesset er eigd av idrettslag, skyttarlag, ungdomsiag ogliknande. Gym-salane blir brukt til trening og aktivitet etter skoletid. Kommunen eig ogdriftar kunstgrasbanen i Eidsvåg. Banen er anlagt i 2005. Levetida for dekket er 8-12 år så detnærmar seg at ein bør skifte kunstgrasdekket.

Nesset idrettsråd:Alle kommunar med meir enn 3 idrettslag er etter NIT sine lover pålagt å ha eit idrettsråd.Idrettsrådet er eit viktig organ for samarbeid, koordinering og kompetanse til idrettsarbeidet ikommunen.

Museum og Nesset prestegard:Spor av menneskeleg aktivitet frå tidlig steinalder og fram til i dag er viktigeidentitetsbyggarar i samfunnet. Det er særlig viktig å formidle dette til barn og unge. Nessetprestegard er kulturhus og avdeling av Romsdalsmuseet, og er sentral også i formidlinga. Detføreligg planer om å isolere og legge nytt golv på låven som enøk-tiltak og for å kunne lagregjenstandar f.eks med tanke på lokalmuseum. Kommunen samarbeider med Romsdalsmuseetom 50 % stilling for skjØtsel og formidling ved Nesset prestegard. Kommuen eig også Bersåsgamle skole der det er samla ein del gammalt skulematreiell.

Kulturminne:Vidare arbeid med skjØtsel og tilrettelegging av kulturminna m.a. på Prestneset ogHelleristningane på Bugge vil halde fram. Vi ser at beØkstala stig ved betre tilrettelegging ogskilting. Arbeid med kulturminnplan blir satt i gang i 2013 og vidarefØrt fram til ferdigvedteken plan i 2014. Kulturminne skal registrerast og settast i system opp mot digitale kartog register. Dette blir eit godt supplement til kommunenens øvrige planverk m.a ved byggingog arealbruk.

BygdebøkerGards- og ættesoge for Nesset er framleis populære. Bind 1, 4 og 7 er utsolgt. Kommunen måta stilling til om det skal trykkast opp nye opplag av desse.

Bjørnsonfestivalen:Nesset er medeigar i Bjørnsonfestivalen og kulturleiaren i Nesset er for tida styreleiar.Besøkstala aukar og i år var det tilbod om arrangement for alle bom frå barnehage til 10. kl.øvrige arrangement hadde gode besØkstal. Avslutningsarrangementet for festivalen skal verepå Nesset prestegard.

Folkebadet:Bassenget ved Nesset Ungdomsskole er ope tre kveldar i veka frå haustferie til påske. Dettilsett badevakt i 20 % stilling i tillegg til ein dugnadsavtale med Eidsvåg Idrettslag ombadevakter.


Mål Kommunens Fokustema for 2014 Kulturtjenestens delniål Kulturtjenestens tiltaknr. hovedmål

Kvalitet på 1.l9Levere • Bibliotek: • Fokus på nye media ogtjenestene lovpålagte God tilgjengeligheit og digitale verkty.

tjenester med opningstider. Særleg Litteraturformidling Fagleggod kvalitet til fokus på barn og unge. oppdatering av å tilsette.rett tid.

1 .20Brukere • Kulturskolen: • God marknadsføring avopplever god Kompetente lærarar. tilbodet.dialog og er gode lokaler, og godt Nye undervisnings-lokale ifornøyd, utstyr/instrument for løpet av 2014.

undervisninga.2. Motii’erte • Rett kompetanse • Gje medarbeidarar fagleg • God dialog med tilsette. Ha

medarbeidere til rett oppgåve påfyll så langt råd. Sørge faste oppfølgings-møter med. Redusere fravær for meiningsfylte og medarbeidarane. Motivere til

med 10 % sjølv-stendige fagleg oppdatering. Brukearbeidsoppgåver. APRIL dagleg.

3. God • Oversikt over • Reel og realistisk • God budsjettoppfølging ogokono,ni- all bruk av budsjettering. rapportering.sttring ressurser. • Følge med muligheiter for

• Rammene skal • Vere ajour og følge med. ekstern finansiereing av tiltak.overholdes • Utnytte fagsystemet og halde

oversikt.4. Helhetlig og 4.1 Omdømme- • Kulturområdet har • Sørge for at gode tiltak innan

langsiktig bygging i alt vi muligheiter for å virke feltet blir kjent, og kjemplanlegging gjør! positivt på kommunens innbyggarar og hesøkande til

omdømme. gode.• Kommunens planverk • Samarbeide godt med

ligg i botnen for arbeidet, frivillige lag, foreiningar ogelds_eier.

5. Effektiv og 5.23Tilrettelegging • Ta i bruk verktøy for • Tilpasse kvalitetsstyringsrasjonell drift og innføring av kvalitetsstyring så langt systema til dci aktivitetanegjennom bruk kvalitetsstyrings det lar seg gjere innafor som ligg innfor feltet.av IKT system for hele eit felt der resultat ikkje Registrere alt som er

kommunen. alltid er så målbare. «målbart».5.24Aktiv bruk av • Ein stor del av • Elektroniske sØknadsskjema

dagens data- aktiviteten er utadretta i er i bruk for dei flesteprogram samt form av tilrettelegging ordningane.innføring av nye for frivilligheit osv.

5.25 Sikker • Bruke Ephorte som arkiv • Bruke elektroniske brev, edokumentasjon og dokumentasjon der post osv, til kommunikasjonav alt vi gjør. det er mulig. med målgruppene.

6. God 15.1 Rasjonell drift • Sørge for tenlege lokale • Støtte sambruk og godutnyttelse og av alt nødvendig og god utnytting av utnytting av kommunenesbruk av bruksareal lokale, lokaler også til kulturformål.kommunale • Systematisere • Flytte kulturskolens aktivitet ibygg, samt et vedlikehald og fornying Eidsvåg til nye skolelokaler.godt av kommuneale idretts- • Avklare behovet for bok-vedlikehold og kulturanlegg. magasin og lokalisering

• Bidra til at • Samarbeide med teknisk omprivate/frivillige vedlikehald og drift avanleggeigarar har best kommunale fritids- ogmogeleg vilkår for å idrettsanleggskape gode kultur- og • Samarbeide med frivillige/idretts-arenaer. private anleggseigarar.


10 - NAVNesset

Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) ble etablert for å få en helhetlig og effektivforvaltning som skal få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Måten tjenestene erorganisert på skal gjøre det enklere for brukerne og være tilpasset deres behov. Mer fleksibelog bedre samordnet bruk av statlige og kommunale virkemidler skal gi bedre tjenester tilbrukere med sammensatte behov. NAV kontoret har felles resultatansvar og skal framstå somen samlet enhet, selv om ansvaret for ulike oppgaver og tjenester fortsatt er delt mellom statog kommune.

NAV Nesset skal ivareta brukernes helhetlig behov for bistand, og tilby en individuelttilpasset oppfølging med de tjenester, tiltak og virkemiddel som kontoret rår over. Ved behovskal NAV kontoret tilby målrettede tiltak som kan hjelpe den enkelte til å få eller beholdearbeid.

NAV skal møte det enkelte menneske med respekt, bidra til sosial og Økonomisk trygghet ogfremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet.

Nesset kommune har et omfattende ansvar for innbyggernes velferd på områder som helse,sosial, barnevern, integrering, oppvekst og utdanning, og kultur og fritid. Kommunen har etsærlig ansvar for personer som faller utenfor eller får utilstrekkelig hjelp fra andrevelferdsordninger. Lov om sosiale tjenester i NAV inngår i kommunenes samledevelferdsansvar, og omhandler de kommunale tjenester og oppgaver som NAV kontoret skalutføre og medvirke i. Kommunens ansvar etter loven skal planlegges og ses i sammenhengmed kommunens øvrige velferdsområder.NAV Nesset har 5 årsverk fordelt på 3 statlige og 2 kommunale stillinger. I tillegg harkontoret en prosjektleder - ungdomsprosjektet 40 % stilling ut 2014.Leder av NAV Nesset erstatlig tilsatt.

Tjenester og oppgaver:• Råd og veiledning

o økonomisk sosialhjelpo Gjeldsrådgivningo Arbeidsgivere og arbeidssØkereo Rusmisbrukere

• Boligsosialt arbeid• Husbankens låne- og tilskuddsordninger

o BostØtteo Startlåno Tilskudd til utbedring og tilrettelig av bolig

• Kvalifiseringsprogrammeto Kvalifiseringsstønad

• Oppfølging og bistand:o sykemeldte

• arbeidsgivere og arbeidstakereo ungdom

• personer under 30 år som har arbeidsrettet bistand i overgangen mellomutdanning og arbeid

• Ungdomsprosjekt (statlige prosjektmidler fra fylkesmannen)• TT-kort


• Parkeringskort for bevegelseshemmede

• Bolig til vanskeligstilte:

o Nesset kommune har stilt følgende boliger for videre utlån til vanskeligstilte:

• “Lærerbolig”, Hammervoll 2 boenheter

• Eidsvåg borettslag 6 boenheter

• Myra 3 boenheter

• Leira borettslag (LBL) 2 boenheter

• “Lærerbolig Eikesdal i boenhet

o Alle boligene er pr i dag utleid. Vi har ingen ledig leilighet i beredskap pr i

dag.

• Midlertidig botilbud — den enkelte sin rett til å få et midlertidig botilbud

1liul Kommunens Fokustema for 2014 Enhetens delmål Enhetens tiltaknr. hovedmål

Kvalitet på 1.21 Levere • Fokus på å bedre • Alle medarbeidere skaltjenestene lovpålagte kvaliteten i den benytte standardiserte

tjenester med arbeidsretta arbeidsprosesser og verktøy.god kvalitet til brukeroppfølginga • Kompetanseheving gjennomrett tid. gjennom målretta arbeid interne opplæringsdager,

I .22Brukere ved kontoret. individuell e-læring, samtopplever god kurs gjennom NAV Møre ogdialog og er Romsdal og Fylkesmannenfornøyd, høsten 2013 og våren 2014.

2. Motiverte • Rett kompetanse • Gode arbeidsforhold for • Motiverende tiltak:medarbeidere til rett oppgave medarbeiderne - Medarbeidersamtaler

• Redusere fravær • Fokus på felles verdier - Individuell oppfølgingmed 10 % om å være tydelig, - Faste kontormøter

tilstede og - Arlig personalsamlingløsningsfokusert

3. God • Oversikt over i Holde tildelt • Månedlig kontroll avØkonomi- all bruk av budsjettramme forbrukstyring ressurser.

• Rammene skal • Fremme refusjonskrav motoverholdes kommune/stat

• Aktiv bruk av tiltak ogvirkemidler

4. Helhetlig og 4.1 Omdømme- • Oppdatere • Regelmessig gjennomganglangsiktig bygging i alt vi beredskapsplaner og evaluering av kontoretsplanlegging gjør! sikkerhetsrutiner og

beredskapsplaner.• Aktiv bruk av målstyring • Legge innkommunale

måleparameter i kontoretsmålekort

5. Effektiv og 5.26Tilrettelegging • Oppgradere maskinvare • Innkjøp av en ny pc-skjerm,rasjonell drift og innføring av samt en printer i mottak.gjennom bruk kvalitetsstyringsav IKT system for hele

kommunen.5.27 Aktiv bruk av . Sikre at alle ansatte

dagens behersker NAV sine • Felles opplæringstiltakdataprogram fagsystem annenhver onsdag morgensamt innføring der hver medarbeiderav nye. formidler nyttig og god

5.28Sikker egenkompetanse til teametdokumentasjon ved NAV kontoretav_alt_vi_gjør.


11 — Reserver

I år 2014 blir det hovedoppgjØr for lØnnsforhandlinger. I statsbudsjettet ligger det enprognose på lØnnsvekst på 3,5 prosent. 0,3 prosent er fordelt til enhetene, mens resten påkr 5,4 mill er avsatt på reserver.



De13

Nesset kommune

• Investeringer


Investeringer 2014 - 2017

Startlån (lån til utlån fra Husbanken):

Startlån fra kommunene kan være løsningen for de som har problemer med å etablere seg påboligmarkedet. Startlån kan bidra til at husstander med boligetableringsproblemer fårmulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får lånfra private banker eller som mangler egenkapital, som for eksempel unge i etableringsfasen,barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer medoppholdstillatelse på humanitært grunnlag kan da søke om startlån. Boligen det gis lån til skalvære nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå.

Det foreslås opptak av lån på kr 2 mill hvert år til videre utlån i økonomiplanperioden.

Egenkapitalinnskudd Kommunal landspensjonskasse (KLP)

KLP har behov for egenkapitalinnskudd. Dette for å opprettholde evne til å møte framtidigvekst og generere avkastning. Egenkapitalinnskuddet utgjorde kr 0,54 mill for 2012.Budsjettert egenkapitalinnskudd Økes til 0,59 mill og viderefØres i hele Økonomplanperioden.Egenkapitalinnskuddet kan ikke finansieres med lånemidler. Derfor forslår rådmannenfinansiering med frie midler, dvs. momskompensasjon.

Avdrag på lån - Mottatt avdrag utlån fRefusjon

Innbetalt avdrag på de som har mottatt lån fra Nesset kommune betales tilbake til Husbanken.Dette skal være et nullspill, men kan få forskyvninger når nedbetalingstid må tilpasses denenkelte låntaker.

Investeringer i anleggsmidler for 2014 — 2017

Nye investeringer vil alltid medføre driftskonsekvenser i form av Økte rente- ogavdragsutgifter og investering i nye bygninger vil i tillegg medføre Økte FDV utgifter(forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsutgifter). Når det gjelder investeringer i økt kapasitet,for eksempel utvidelse av antall sjukeheimsplasser, må også Økte utgifter for de nyesjukeheimsbrukerne måtte medregnes som en driftskonsekvens av nyinvesteringen.

For å skape rom for driftskonsekvensene av nye investeringer må i de aller fleste tilfeller deteksisterende driftsnivået reduseres hvis inntektsnivået ikke kan økes. Ut fra dette vil det væresærdeles viktig å vurdere nødvendigheten av hver ny investering før den vedtas.


Badeplass Eidsvågleira (prosj. 600127)Reviderte planer for badeplassen er utarbeidet og danner grunnlaget for det videre arbeid.Kostnadene med fylling og plastring blir noe lavere enn først antatt, men samtidig erkostnadene med ombygging av saga noe høyere, slik at prosjektrammen på totalt kr 2,5 millsett ser ut til å holde. Kr i 633 000 settes av i 2014. Prosjektet forventes avsluttet 2014.

Flerbrukshall (prosj. 600158)Rapport om grunnforholdene i Eidsvågområdet må godkjennes av en uavhengig tredjepart.Når dette er gjort vil NVE kunne godkjenne rapporten og de tiltak som må iverksettes for åsikre eksisterende bebyggelse i Holtanområdet. Med NVEs godkjenning av rapporten vilderes innsigelse til reguleringsplanen falle bort og denne vil kunne egengodkjennes. Dersomting går etter planen ser vi for oss at vi får begynt på grunnarbeidene mot slutten av 2014. For2014 settes derfor av kr. 5 000 000, mens resterende prosjektmidler på kr 37 700 000 settes avi 2015. Det er for tidlig å si noe mer konkret om totalrammen for prosjektet på kr 45,325 millvil holde. Det antas at det til prosjektet vil gis tilsagn om tippemidler på om lag kr 8 200 000.

Relokalisering barnehage, barne-/kulturskole (prosj. 600169)Arbeidet med bygging av ny fløy på småtrinnet er i gang. Prosjektet er planlagt fullført førjuni 2014. Endring av mellomtrinnet for bruk til barnehage forventes ferdigstillet innen nyttbarnehageår i august. Prosjektets restramme på kr. 10 000 000 bevilges i 2014.

Skansen — digitalisering eiendoinsarkiv (prosj. 600228)40 meter med bygge- og delingsarkiv for perioden 1965-2007 er ryddet, indeksert og skannet i2010-12 og dermed gjort tilgjengelig elektronisk. Dette papirarkivet kan nå leveres til depothos IKA Møre og Romsdal. Det var forventet at landbruks- og planarkiv skulle digitaliseres i2014 (etter at de øvrige ORKidé-kommunene var ferdige med sine bygge- og delingsarkiv).Arbeidet ved Skansen Aure har gått raskere enn forventet og Nesset får derfor digitalisert sittlandbruksarkiv i 2013. Dette fører til en forsering av budsjettet; ca. kr. 130 000 vil bli brukt i2013 i stedet for i 2014. Rest, kr. 100 000 av totalbudsjett på kr. i 750 000, blir brukt i 2014på digitalisering av planarkiv. Prosjektet forventes avsluttet i 2014.

Adressering i Nesset (prosj 600244)Prosjektet med å tildele vegadresser i kommunen er godt i gang, og andelen vegadresser harøkt fra under 5 % ved inngangen til 2013 til nærmere 40 % i dag. Det gjenstår et stort arbeidmed å kjøpe inn og sette opp skilt. Det er gjennomført befaring på alle vegparseller. Det skalutarbeides skiltplaner som skal godkjennes av vegvesenet før skiltene kan settes opp. Pågrunn av bemanningssituasjonen på enheten det siste halvåret 2013, har dette prosjektet liggetlitt på vent. Vi forventer at vi får kommet i gang igjen i første halvdel av 2014. Restrammenpå kr. 892 000 bevilges for 2014.

Strandproinenade Eidsvåg sentrum (prosj. 600257)Del i av strandpromenaden er nesten ferdigstilt. Detaljplanleggingen for del 2 er i gang.Denne delen har ligget på vent blant annet på grunn av rapport om havnivå stigning forEidsvåg sentrum og eventuelle tiltak som kan være aktuelle i den forbindelse. Restrammen påkr. 500 000 bevilges i 2014.

IKT-investeringer (prosj. 600134)Investeringsbudsjettet er hovedsakelig investeringer som gjøres i vårt forpliktende samarbeidmed IKT Orkidé og gjelder investering i nye felles datasystemer, nye lagringsløsning medmer.


Pleie og omsorg, forprosjekt (prosj. 600262)I kommunens helse og omsorgsplan vedtatt i kommunestyret juni 201 ler det lagt en delplaner for framtiden, dette gjelder bl.a. ombygging av NOS samt bygging av nyeomsorgsboliger, antatt ferdig i følge planen 2025. Allerede nå ser en at det er behov for åfremskynde omsorgsboliger som tiltak for å redusere innleggelse i institusjon. En nedsattarbeidsgruppe har vurdert behov og kommet med forslag for videre valg. Med utgangspunkt idette arbeidet foreslås det oppstart av forprosjekt for å utrede omsorgsboliger tilrettelagt fortilsyn og pleie, behov for institusjonspiasser med fokus på demens og rehabilitering.

Omsorgsboliger Eidsvåg sentrum (sees i sammenheng med prosj. 600262)I dag er det for få omsorgsboliger i Eidsvåg og ingen av disse er tilrettelagt for heldøgnstilbud om tilsyn og pleie. Dette medfører at mange eldre kommer tidligere på institusjon ennde hadde behøvd. Det er dyrt for kommunen å kun kunne tilby institusjonspiass for eldre somstrengt tatt kunne klart seg selv i mange år i en omsorgsbolig med tilsyn. Det er beregnetbygging av 16 leiligheter til en kostnad på kr 33 mill, med oppstart i 2015. Til delfinansieringav byggingen legges inn en forventning på 30 prosent tilskudd fra Husbanken, kr 9,9 mill.

NOS — rehabilitering (sees i sammenheng med prosj. 600262)Nesset omsorgssenter (NOS) begynner å merke tidens tann og behovet for en størrerehabilitering er tilstede. En slik rehabilitering må ses i sammenheng med bygging avomsorgsleiligheter i Eidsvåg sentrum. Omsorgsleiligheter sammen med en ombygging!rehabilitering av NOS vil kunne gi en betydelig rasjonaliseringsgevinst for kommunen.Prosjektet foreslås oppstartet så snart omsorgsleiligheter er ferdigstilt og er tatt i bruk. Det erberegnet bygging av 16 plasser til en kostnad på kr 30 mill, fordelt med kr 15 mill på 2016 og2017. Til delfinansiering av byggingen legges inn en forventning på 40 prosent tilskudd fraHusbanken, kr 12 mill.

Maskinelt utstyr, kirkelig Jellesråd (multiinaskin/kjØreredskap), HMSMed tanke på å være fremtidsrettet, der arbeidssituasjonen til kirkegårdsarbeiderne ogarbeidsgivers HMS-ansvar er sterke moment, så fremmer kirkelig fellesråd ønske om å kjøpeet mulitverkøy!kjøreredskap (Avant 630 mlutstyr). Denne maskinen vil være svært effektiv ogbelastningsbesparende (HMS) i kirkegårdsdriften. Det vil være snakk om å “bytte ut trillebår,spade, liten snøfres, m.m.” med et effektiv mulitiverktøy. Tilbud på en slik maskin er påkr 310 000 ekskl. mva.

Oppgradering av måleutslyrKommunen kjøpte i 2003 en GPS for eiendomsmålinger i kommunen. Rundt 2007 inngikkkommunen et samarbeid med Svensli og Sønner AS om bruken av landmålingsutstyret.Svensli og Sønner investerte da i nytt landmålingsutstyr som kommunen disponerer.Kommunens gamle utstyr ble da omgjort til basestasjon på taket på kommunehuset. Det er enrivende utvikling innen posisjoneringstjenestene, og det utstyret vi disponerer i dag begynnerå dra på årene. Vi ser at behovet for å fornye måleutstyret vil melde seg i løpet av få år.Investeringen anslås til om lag kr. 250 000 i 2016.

Nykartlegging digitale kart/ortofotoKommunens kart ble etablert ved nykartiegging i 1998. Siden da har det vært utført etperiodisk vedlikehold i 2008, samt at de fleste nybygg i kommunen blir innmålt i et årligvedlikehold. Med jevne mellomrom er det likevel et behov for en såkalt nykartlegging.Kartverket har signalisert at Nesset kommunen om få år har de eldste kartene i fylket, og


anbefaler at vi får inn midler til nykartiegging i kommunens Økonomiplan. Prosjektet vil væreet spleiselag mellom mange offentlige aktØrer, det såkalte GEOVEKST-samarbeidet, ogkommunen betaler der sin del av kostnadene i prosjektet. Kommunens andel i prosjektetanslås til kr. 500 000. Bevilgning er satt opp i 2017.

Nødnett i Nesset, brannStortinget har vedtatt utbygging av et landsdekkende digitalt nØdnett som skal erstatte dagenslokale nØdnett. Det vil si at dagens lokale sambandsiøsninger innen brannvern og helse blirerstattes av et samlet landsnett som går på tvers av nØdetatene. Også frivillige organisasjonersom Norsk folkehjelp og Røde kors vil ha tilgang til nØdnettet. Det er videre vedtatt atnØdnettet skal innføres i Møre og Romsdal i løpet av 2014. Det er bestemt at kommunene selvdekker kostnadene med innføringen av nødnettet uten tilskudd fra Staten. Dette medfører eninvesteringskostnad på utstyrssiden, da alle dagens radioer må erstattes med nye radioer.Denne investeringskostnaden anslås å utgjøre om lag kr. 300.000,- for Nesset brannvesen.Dette får anslagsvis en årlig driftskostnad på kr 50 000 fra 2015.

Kommunehuset - Rehabilitering av parkeringsplassParkeringspiassen før sørøstsiden av kommunehuset blir stadig dårligere. De siste årene hardet oppstått mange senkninger på plassen, samtidig som at det vinters tid er et stadig problemmed mye overvann som ikke finner vegen ut i sjØen. Grunnmassene bør skiftes og det børlegges ny drenering, før plassen reasfalteres og merkes opp.Kostnadene anslås til om lag kr. 2 000 000 og er lagt inn i ål. 2016.

Legesenteret — innvendig rehabiliteringLegesenteret ble bygd på slutten av 1970-tallet, et par år før resten av kommunehuset. Det ersiden da ikke gjort større renoveringer av legesenteret, og det bærer bygget preg av. Bygget ernedslitt og har et stort behov for en total innvendig renovering for at legesenteret skalframstå slik man kan forvente av et legesenter i dag. Blant annet har rørsystemet pålegesenteret begynt å gå i oppløsning, vannprøver tatt der viser utfall i vannet.Kr 1 700 000 er satt av i 2014.

Koinmunehuset — rehabilitering av gesims og yttervegger

Det er de senere årene gjort en del nødvendig vedlikehold på fasaden på kommunehuset. Detgjenstår likevel noe. I prosjektet inngår utskifting av veggplater og vinduer, utskifting avgesims rundt hele bygget og nytt inngangsparti/nye dører til legesenteret for å sikre atatkomsten til legesenteret tilfredsstiller kravene til universell utforming.Det er satt av kr 4 000 000 til tiltaket fordelt på 2014 og 2015.

Vaktrnesterbil in/tilhengerNesset kommune har i dag ikke egen bil til vaktmestrene. De må dermed benytte private bilerog i noen tilfeller også private hengere når de utfører vedlikehold på kommunale bygg. Dettekan man ikke forvente over lengre tid. Det er derfor et ønske at det kjØpes inn en bil medtilhenger som vaktmestrene kan benytte. Det er tenkt å kjøpe en brukt bil og mener derfor atkr. 200 000 bør bevilges til dette i 2014.

Nye EL-ta vierMange av de kommunale byggene begynner å dra på årene, og dette gjelder også de elektriskeanleggene på de enkelte bygg. Det er i dag en helt annen bruk og belastning på det elektriskeanlegget enn tilfellet var da byggene ble reist. Mange av el-tavlene en har i dag er utdaterte ogbør skiftes. Det er satt av kr 150 000 årlig til dette i perioden.


Eidsvåg barneskole — uteområdeDet er vedtatt at småtrinnet og mellomtrinnet ved Eidsvåg barne- og ungdomsskole skalsamles under ett tak fra høsten 2014. Det vil melde seg et behov for å oppgradere uteområdettil skoleområdet. Blant annet er det tenkt en såkalt multiballeikplass.Det er satt av kr 600 000 til formålet i 2015.

NOS-vaskeri, nye vaskemaskinerMaskinene ved vaskeriet er 14 år gamle. Det oppstår oftere driftsstans og derpå behov forreparasjoner. Reparasjonene er kostbare. En anser det derfor lØnnsomt å gå til innkjøp av nyemaskiner. Det er lagt inn kr 350 000 til kjøp av vaskemaskiner i 2014.

Garasje til miljØbil og nytt vedproduksjonslokaleKommunens minibuss som benyttes til transport av brukere og pasienter, står ute i all slagsvær. For å kunne ivareta denne best mulig burde den ha stått under tak. Det foreslås byggingav garasje. Vedteltet har sett sine beste dager. Det er lagt inn kr i 000 000 til formålet i 2016.

Legekontoret —fornying av fastrnontert utstyrDet er behov for investering i nytt utstyr ved legekontorene. Dette gjelder først og fremstoperasjonslampe, benker for gynekologisk undersøkelse, samt rektoskop. Dette skal erstatteutstyr fra 1985. Blant annet fungerer ikke lampen optimalt, deler fås ikke kjøpt.Det er lagt inn kr 110 000 til formålet i 2014.

Inventar og utstyr vedflytting av kulturskole

Kulturskolen har behov for en del nytt utstyr i forbindelse med flytting til nye lokaler. Noenav lærerne har fram til nå stilt med sitt private utstyr til undervisningen. Dette bør væreunødvendig. Det utstyret som finnes er nedslitt og har stort behov for fornying. Dette gjelderfor eksempel pianoet som er så godt som umulig å få stemt.Det er lagt inn kr 200 000 til formålet i 2014.

Nytt dekke på kunstgrasbanenKunstgrasbanen ble ferdig i 2005 på den gamle grusbanen ved skolene på Holtan. Levetidafor en kunstgrasbane er satt til 8 — 12 år. Dekket bør skiftes innen 2 år og er prioritert påhandlingsplana for 2015.Kostnaden er beregnet til kr 3 500 000. Tiltaket kan delfinansieres med spillemidler inntil kr imill.

Sikring av kvikkleireområder i EidsvågI rapporten om grunnforholdene i Eidsvågområdet går det fram at eksisterende bebyggelse påVeltan- og Holtanområdet må sikres mot potensielle kvikkleireutrasninger. Rapportenskisserer noen mulige tiltak, men hvilke tiltak som er mest aktuelle er det ikke tatt en konkretvurdering på ennå. Det er følgelig vanskelig å si noe konkret om hvilke kostnader som knytterseg til disse sikringstiltakene. Kommunen avventer tredjeparts godkjenning og NVE sitttilsagn til rapporten. NVE har mulighet å gi støtte til tiltak for å sikre eksisterende bebyggelsei rasutsatte områder med inntil 80 %.Det er lagt inn kr. 5 000 000 til dette prosjektet i 2014.

GrØfting langs kommunale vegerDet er et stort behov for å vedlikeholde grøfter og stikkrenner langs kommunale veger. Viforeslår at det settes av kr. 1 000 000,- årlig til dette arbeidet.


Asfaltering/reasfaltering av kommunale veger/plasserKommunen har fremdeles en hel del grusveger rundt om i kommunen. Dette er veger somkrever stort vedlikehold. I tillegg er det også på tide å reasfaltere en del veger som alleredehar fast dekke. Det bør i hovedplan for kommunale veger tas stilling til hvilke veger someventuelt skal få fast dekke. Med en meterpris på om lag kr. 1 000,-, vil dette gi midler tili km asfalt i året. Det foreslås satt av kr. i 000 000,- årlig til dette arbeidet.

Eresfjord barnehage — nytt gulv/kjØkkenDeler av gulvet i Eresfj ord barnehage svikter under belastning, og bør skiftes. Samtidig børogså barnehagens kjøkken byttes ut. Beregnede utgiftenr dekker hovedsakelig materialer tilgulv samt innkjøp av kjøkken. Arbeidet planlegges utført av eget personell.Totalkostnad kr. 200.000,-.

EIBUS, ungdomskolen — rehabilitering av sØrveggSørveggen på gymsal/svømmehall-fløyen på ungdomsskolen har fått skader i den ytreoverflaten. Skadene skyldes blant annet hærverk.Kostnaden anslås til kr. 200.000,- og foreslås utført i 2015.

Eiendomsskatt — programvare og opplæring ved utvidelse av eiendomsskatteområdetNesset innførte eiendomsskatt i kommunen i 1981. Rådmannen foreslår utvidelse aveiendomsskatteområdet fra 2015. Med ca. 3100 eiendommer som skal oppmåles, besiktigesog takseres før utskrivingen er det behov for investering og opplæring i ny programvare.Denne programvaren skal ta vare på alle opplysninger som er innsamla om eiendommene.Rådmannen anslår investeringen til kr 600 000. Beløpet settes inn i økonomiplana i 2014.

Vann og avløp

Avtale med grunneiere MØrkvatnet (prosj. 600249)Mørkvatnet er drikkevannkilde for Eidsvågområdet. I den anledning bør kommunen inngå enavtale med grunneierne i nedslagsfeltet og rettighetshavere for øvrig i området for å sikre atkommunen har mulighet å ta ut så mye vann som behØves for kommunens innbyggere. Det erkrevd inn en sak til Romsdal jordskifterett hvor blant annet disse spørsmålene vil tas opp.Jordskifteretten har signalisert at saken vil bli gjennomført i løpet av vinteren. Avtale medgrunneiere forventes inngått i løpet av høsten 2014. Restramme på kr. 179 000 bevilges i2014.

OverfØringsledning Raudsand (prosj. 600240)Arbeidet med å føre fram overføringsledning til Raudsand starter opp i november 2013 ogforventes avsluttet 2014. Vi får brukt noe av bevilgede midler i 2013, mens restrammen påkr. 4 832 000 bevilges i 2014. Totalrammen på kr 6 150 000 ser foreløpig ut til å holde.

Renseanlegg Eidsvåg vannverk, forprosjekt (prosj. 600248)I forbindelse med et pålegg fra mattilsynet om å innføre en ekstra renseprosess for Eidsvågvannverk, blir det gjennomført et forprosjekt. I dette forprosjektet blir det tatt noenvurderinger om den totale vannforsyningen i Eidsvågområdet. Prosjektet går parallelt medutarbeidelse av hovedplan for vannforsyningen og forventes avsluttet i 2014. Det er tidligerebevilget kr. i 500 000 til dette forprosjektet, men vi mener at dette kan reduseres.Kr. i 000 000 bevilges i 2014.


Renseanlegg Eidsvåg vann verkMattilsynet har kommet med et pålegg til Nesset kommune om at vannet i Eidsvåg vannverkmå gjennomgå en renseprosess til før det kan sendes ut til abonnentene. Det er tidligere blittbevilget midler til et forprosjekt. Dette forprosjektet vil bli avsluttet i løpet av vinteren 2013-2014. Kostnadsanslag hovedprosjektet, kr. 8 500 000,-.Vannnzålere — innfØring (prosj. 600247)Brev til abonnenter knyttet til den offentlige vannforsyningen går ut i november. Arbeidetmed innføring av vannmålere vil gå inn i 2014. Restramme på kr. 572 000 bevilges i 2014.

Utskifting asbestledninger Raudsand (prosj. 600263)På grunn av bemanningssituasjonen på enheten er ikke dette prosjektet blitt igangsatt. Viforventer at prosjektet kan starte og avsluttes i 2014. Kr. 500 000 bevilges i 2014.

Utskifting av asbestledningerDet er tidligere bevilget kr. 500.000,- for utskifting av asbestledninger på Raudsand, etprosjekt som vil bli fullført i 2014. Kommunen har imidlertid flere strekninger medasbestledninger og dette er ledninger som kommunen bør ha fokus på å få skiftet ut. Det ernaturlig at dette omhandles som et tema i hovedplan for vannforsyningen i kommunen, men vilegger likevel inn en årlig rehabilitering på kr. 500 000,- fra og med 2015 og ut perioden.Det vil i hovedplanen kunne beskrives nærmere omfanget av kommunens asbestledninger oghvor lang tid det vil ta å få skiftet ut alle.

OverfØringsledning Meisal vann verkTidligere er det bevilget kr. 4 000 000,- for utvidelse av Meisal vannverk. Bakgrunnen fordette er at både det kommunale vannverket og mange av de som har private brønner slitermed vanntilgang i deler av året. Dette har igjen medført at kommunen har måttet kjøre vannfra Eidsvåg vannverk. Som et første ledd i denne utvidelse ble det boret etter vann påMeisalstranda, uten at dette var nevneverdig vellykket. Vi har ikke bestilt en geotekniskrapport for grunnvannstilgangen for Meisalstranda, men ting kan tyde på at det er vanskelig åskaffe nok vann til en utvidelse av vannverket. Prosjektet med utvidelse av Meisal vannverkslik det ligger utgår, men erstattes av dette prosjektet, som går på å føre en overføringsledningfra Eidsvåg vannverk til Meisalstranda. Prosjektet ses i sammenheng med hovedplan vann ogden nye overføringsledningen til Raudsand. Kostnaden med et slikt prosjekt er noe usikre, dadet ennå ikke er tatt stilling til verken ledningstrase eller omfang, men vi foreslår å legge innden samme summen som tidligere er bevilget for utvidelse av Meisal vannverk,kr. 4 000 000,-.

Teknisk lager — rehabilitering av yttertak og vegger«Gamle Bjørnson» fungerer som teknisk drift sitt hovedlager. Det er i tillegghovedarbeidsplass for de som jobber på uteavdelinga. Dette medfører blant annet atarbeidsmiljøloven stiller noen klare krav til arbeidsmiljøet for de ansatte, blant annet medtanke på pauserom og ventilasjon/luftkvalitet for å nevne noe. Taket på bygget har lekkasjerog må rehabiliteres. I tillegg bør man også vurdere å asfaltere uteområdet rundt lageret. Bareasfaltering vil kunne medføre en sterk reduksjon av svevestøv i luften. Arbeidetkostnadsberegnes til kr. i 500 000,- i 2014.


Forlengelse av avlØpsrØrLangs det kommunale avløpsnettet mellom Sjøgarden og Hargaut har kommunen flerepumpestasjoner. Fra disse går det overlØpsrØr ut i sjøen, samt at hovedavløpsledningen går fraSjøgarden og ut på dypt vann. Vi vet imidlertid at mange av disse sjøledningene er for korteog bør forlenges slik at de tilfredsstiller de stadig strengere kravene til avløpsledninger i sjø.Kr. 600 000,- avsettes i 2014.

Rehabilitering av vannkurnnzerSlik situasjonen er i dag brukes store deler av budsjettet til å rydde opp etter rørbrudd påledningsnettet. Et stadig aldrende ledningsnett og et minimalt vedlikehold gjør at frekvensenav rørbrudd bare vil øke i årene som kommer. Det bør derfor settes av en årlig pott som erØremerket for et løpende og planlagt vedlikehold av både vannkummer og ledningsnett.Mange av vannkummene begynner å bli gamle; det bør skiftes ut armaturer, ryddes opp itilknytningsforhold i kummene og legges ny drenering. Det foreslås satt av et årlig beløp påkr. 300 000,- til dette arbeidet ut perioden.

Planlagt rehabilitering av ledningsnettet - vannRehabilitering av ledningsnettet skjer i dag hovedsakelig ved rørbrudd, hvor seksjoner avledningsnett skiftes ut der det har vært et rørbrudd. Dette er en dyr måte å vedlikeholdeledningsnettet på. Med en oppdatert hovedplan og årlige midler til planlagte utskiftinger avledningsnettet, vil kommunen på sikt kunne få færre rØrbrudd. Det forslås satt av en årlig pottpå kr. 300 000,- til dette arbeidet ut perioden.

Planlagt rehabilitering av purnpestasjoner/ledningsnett - avlØpSom for vannforsyningen, blir det også innen avløp som regel utført vedlikehold av seksjonerav ledningsnettet i forbindelse med rørbrudd. Som nevnt over er dette en ressurskrevendemåte å drive vedlikehold på. Det bør derfor settes av en årlig pott på kr. 300 000,- for dettearbeidet ut perioden.


De14

Nesset kommune

• Talidelen i økonomiplanen

li /

— ‘ 4 J


. HOVEDOVERSIKT DRIFT

(1000 kr)

1 Rådmannens stab m/fellesutaifter

2 Servicekontoret

3 Politisk virksomhet

4 Eidsvåg barne-/ungdomsskole

5 Indre Nesset barne-/ungdomsskule

6 Barnehagene Nesset

7 Helse og omsorg

8 Teknisk, samfunn og utvikling

9 Kultur

10 NAV Nesset

11 Reserver

Sum netto driftsramme

2794 2903

2009 2439

26 535 27 758

12412 12508

17120 17387

80 344 81 234

15006 15972

180655 187964

Skatt og rammetilskudd

Eiendomsskatt

Konsesjonskraftinnt.

Konsesjonsavgifter

Kompensasjonsinnt.

Sum frie inntekter

Finanskostnader

Finansinntekter

Renter og avdrag nye tiltak

Renter og avdrag VA

Sum finanskostnader

Netto driftsresultat

Netto avsetninger

Overført til investering

Ovf. invest. (overq.ordn. mva-komp)

Merforbruk/mindreforbruk -49801 o ol ol cl ol

Akk. beholdningdisposisjonsfond

1) Disposisjonsfondet; prognose kr 4,228 mill pr. 31.12.12 iflg. økonomisk rapport 31.8.2013.

Nr Tekst — 2012 2013

OpprinneIig

Reqnskap Budsjett

19017 19805

økonomiplan

2014 2015 2016 2017

Årsbudsjett

22 939 21 984 21 324 21 544

3057 3057 3057 3057

2 562 2 562 2 562 2 562

28419 27924 27924 27924

12218 12218 12218 12218

18786 18564 18568 18418

83 807 83 757 83 657 83 657

16420 16570 16420 16270

3665 3663

0 2100

1753 2195 - 2217 2217 2217 2217

4357 4557 4370 4370

5 400 5 400 5 400 5 400

200182 198810 197717 197637

-161 268 -167333 - -173430 -173430 -173430 -173430

-13108 -14221 -14069 -19069 -19069 -19069

-7342 -8000 -8500 -9000 -10000 -10500

-7 681 -7 680 -7 680 -7 680 -7 680 -7 680

-1 871 -6 966 -5 696 -5 671 -5 646 -5 501

-191 270 -204 200 -209 375 -214 850 -215 825 -216 180

18359 17414 16728 17001 17076 17748

-4 594 -4 811 — -5 785 -4 975 -4 950 -4 930

0 0

-1 757 -1 745

12008 10858

876 2 445

Bruk av kraftfond o.a. bundne fond

3 562

i 393

4 534

-2 024 -2 682 -3 212 -3 236

9795 11 789 12476 14116

-5 378

-4 150

602

Bruk av disposisjonsfond

Bruk av tidl.års mindreforbruk

Dekn. TidI. Års u.skudd

Avsetning bundet fond

Avsetning disp.fond

-10 961

-4 550

-4 251

-2 693

-4 550

-5 662

-5 632

-4 550

-4 427

-3 732

0

0

-4 550

-40

7 716

0

-4 550

7 680

6 175

7

-6 882

0

680 7 680

437

7 680

ol ol

1 161

-602

7 680

2 502

4 251

509

1 297

1)

4 941

5 632 4 427

ol ol olol ol ol

6795 4101 496 1617 4119 5416


Frie inntekter Skatt, rammetilskudd m.v.

(1000kr)

Sum skatt og rammetilsk.

økning

Sum andre frie inntekter

Sum kompensasjonsinnt.

Regnskap Budsjett

-161 268 -167 333

3,8 %

-13108 -14221

-7 342

-7 681

-28 131

-8 000

-7 680

-29 901

Totalt overført hovedoversikt -191 270 -204 200 -209 375 -214 850 -215 825 -216 180

NrTekst 2012 2013

Opprinnelig

Skatt og rammetilskudd:

Innbyggertilskudd/utgittsutjevn. -81 470 -84 882

Småkommunetilskudd -4 996 -5 161

Skjønnstilskudd -5 637 -4 760

Inntektsutjevning (skatteutjevn.) -1 849 -2 019

Sum rammetilskudd -93 952 -96 822

Skatt på inntekt og formue -55 443 -59 011

Naturressursskatt -11 873 -11 500

Sum skatteinntekter -67 316 -70 511

økonomiplan

2014 2015 2016 2017

Arsbudsjett

-88 983 -88 983 -88 983 -88 983

-5 316 -5 316 -5 316 -5 316

-4818 -4818 -4818 -4818

-2 557 -2 557 -2 557 -2 557

-101 674 -101 674 -101 674 -101 674

-60 256 -60 256

-11 500

-60 256

-11 500

Eiendomsskatt

-71 756

-60 256

-11 500

-71 756

-11 500

-71 756

-173 430

-71 756

-173 430

Eiendomsskatt utvidelse boliger mv.

Salg av konsesjonskraft

Konsesionsavciifter

3,6 %-173 430 -173 430

-14 069 -14 069 -14 069

-5 000

Momskomøensasion, investerinci

-8 500

-14 069

-5 000

-9 000

-7 680

-5 000

-10 000

Momskompensasjon, drift fra 2014

Andre kompensasionsordn.

-7 680

-30 249

-10 500

-7 680

-35 749

-7 680

-36 749

-995 -6 177

0 0

-876 -789

-1 871 -6 966

-37 249

-4 926 -4 926 -4 926 -4 926

-770 -745 -720 -575

-5 696 -5 671 -5 646 -5 501


Finanskostnader Renter, avkastning og avdrag

Sum kostnader nye tiltak

Sum inntekter VA

-4 594

Totalt overf. hovedoversikt 12 008 10858 9 795 11 789 12476 14 116

(1000 kr Reanskao Budsiett økonomielan

Nr Tekst — 2012 2013

Opprinnehg

Renteutgifter ord.løpende lån 9 474 8 634

Renteutgifter formidlingslån 475 390

Sum renteutgifter 9 949 9 024

Renter av bankinnskudd -1 503 -1 200

Renter av utlån I refusjoner -292 -290

Renter lån Nesset kraft as -1 611 -1 321

Utbytte - -1 188 -2 000

2014 2015 2016 2017

Arsbudsjett

7600 7900 8000 8700

367 340 315 287

7967 8240 8315 8987

Sum renteinntekter

-1 200 -1 200

-300

-1 200

-275

-1 285

-1 200

-250

-4811

-3 000

-230

Avdrag ord. løpende lån

Sum låneavdrag

Renteutgifter nye lån

Avdrag nye lån

-5 785

-3 500

8410 8390

8410 8390

-4 975

-3 500

-4 950

-3 500

8 761

-4 930

8 761

8 761

0

Herav tiltak på VA

8 761

8 761

0

0

8 761

8 761

0

400

0

Netto renter oci avdraci

8 761

1 210

476

0

1 235

1 886

876

Kalkulatoriske renter VA

13 765

2 573

1 676

2 445351

Avskrivnincier VA

12 603

i 961

3 562

11 819

4 5341109 1581 1759

14471

-637 -752

-1 120 -993

-1 757 -i 745

15 688 17 352

-970 -1 250 -1 340 -1 427

-i 054 -1 432 -1 872 -1 809

-2 024 -2 682 -3 212 -3 236


Investering og finansiering skjema 2a

(1000kr)

Tekst

Avsetni noe r

Sum ekstern finansierinq

Bruk av avsetninqer

økonomiplan

94 166

Sum finansiering

Udekket I udisponert

• -141921 -556611

, Ol Ol

-51 718 -94 166 -26 494 -23 744

I DI Ol Ol Ol

Ubrukte Iånemidlerpr. 1.1.2014 - anslag 5000

Investeringsfond (anslag 31.12. 13) 1 507 1 507 i 507 1 507 1 507

Investering i anleggsmiddel

Utlån

Egenkapitalinnskudd KLP

Avdrao oå lån

Regnskap Budsjett

2012 2013

Opprinnelig

6 399 39 334

4285 2000

539 590

2969 1430

0 12307

2014 20151 20161 2017

Årsbudsjett

47778 90226 22554 19804

2000 2000 2000 2000

640 640 640 640

i 300 i 300 1 300 1 300

Sum finansierinqsbehov

Bruk av lånemidler

14 192 55 661 51 718

-8 205 -7 800

—1Salgsinntekter anleggsmidler

Tilskudd til investeringer

Mottatt avdrag utlån/refusjoner

Innfrielse av lån Nkas

Andre inntekter

Momskomnensasion (fra 2014(

26 494

-40 353

0

-170

23 744

-4 200

-22 607

-2 620

-15 386

-1 430

-4 000

-13 131

—1

-19 100

-36 700

300

-5

-1 300

-6 000

0

0

Overført fra drift

-1 300

-6 000

-36 700

-11

0

001

—i 300

-50 130

-6 065

Ovf. obligatorisk fra drift (mvakomp)

-14 459

-51 718 -94 166

-3 808

0

-3 313

-26 494

-509

0

-4-2 682

941

-23 744

0

-590

0

0

0

0

0

0

0

0

0


Investering i anleggsmiddel skjema 2b

(1000 kr)

Utskiftinq lednincjsnett, avløp

økonomiplan

Tekst 2014 2015 2016 2017

Årsbudsjett

Badeplass Eidsvågleira 1 633

Flerbrukshall 5 000 37 700

Relokalisering barnehage, barne-/kulturskole 10 000

Skansen - digitalt eiendomsarkiv 100

Adressering i Nesset 892

Strandpromenade Eidsvåg sentrum 500

IKT-investeringer 1 450 1 176 754 754Forprosjekt pleie og omsorg i 000

Bygging av 16 leiligheter tilrettelagt for tilsyn og pleie 33 000Ombygging 16 plasser demens 15 000 15 000

Makinelt utstyr, kirkelig fellesråd (multimaskin), HMS 310Oppgradering av måleutstyr 250Nykarilegging digitale kart/ortofoto 500

Nødnett i Nesset, brann 300

Rehabilitering parkeringsplasser, kommunehuset 2 000Legesenteret - innvendig rehabilitering i 700

Kommunehuset - rehab gesims og yttervegger 2 000 2 000

Vaktmesterbil m/henger 200

Nye EL-tavler 150 150 150 150

Eidsvåg barneskole - uteområde 600NOS vaskeri, nye vaskemaskiner 350

Garasje til mljøbil og vedproduksjonslikale 1 000

Legekontoret - fornying av fastmontert utstyr 1 10

Inventar og utstyr v/flytting av kulturskole 200

Nytt dekke på kunstgrasbanen 3 500

Sikring av kvikkleireområde i Eidsvåg 5 000

Grøfting langs kommunale veger 1 000 i 000 1 000 1 000

Reasfaltering kommunale veger/plasser 1 000 i 000 i 000 1 000

Eresfjord barnehage - nytt gulv/kjøkken 200

EIBUS ungdomstrinn, rehabilitering sørvegg 200Innkjøp av programvare for behandling av eiendomsskatt 600

Vann og avløp

Avtale med grunneiere Mørkvatnet 179

Overføringsledning Raudsand 4 832

Renseanlegg Eidsvåg vannverk, forprosjekt 1 000

Renseanlegg Eidsvåg vannverk 8 500

Vannmålere - innføring 572

Utskifting asbestledninger Raudsand 500

Utskifting asbestledninger 500 500 500Overtøringsledning Meisal vannverk 4 000

Utbedring lokaler til uteavdelinga i 500

Forlengelse av avløpsrør 600

Rehabilitering av vannkummer 300 300 300 300

Utskifting ledningsnett, vann 300 300 300 300

300 300 300 300


Kraftfondet: forventa inntekt og bruk

Formål

Konsesjonsavgifter - inntekt

Tilbakebetaling av lån (tom 2018)

Til disposisjon

Disponeres til:

Vassdragsutbygging

Ferge Eikesdalsvatnet - beredskap

Landbruksvikar

Bygdeutvikling/folketallsutv. - disp. formannskap

Destinasjon Molde/Romsdal

Vannverk

Parker og grøntanlegg

Tilsk. næringsformål - formannsk.tildeler

Vekstkommuneprogrammet

Tilskudd husbygging

Nesset næringshage

Gatelvs

Nordmøre og Romsdal friluftsråd

Landbruksrådgivning

Tilskudd til private vassverk

Kjøp av melkekvote

Turistinformasjon (vekstkommuneprosjekt)

Prosjektet folkehøgskole K 50/13

Disooneres i enhetene

Renter og avdrag

Sum disponert

Fortsatt til disposisjon pr. år

Budsjett

2013

Opprinnelig

7 680

41

200

100

50

69

110

875

100

300

500

40

575

50

23

48

40

100

100

3 280

4 550

Hvis bevilgningene fra kraftfondet ikke blir brukt opp i løpet av budsjettåret,overført til neste år, men går tilbake til fondet til videre fordeling.

er hovedregelen at de ikke blir

Konsesjonsavgiftene blir justert hvert 5. år, dvs neste gang i 2014 for konsesjoner gitt etter 10.4.1959 og i 2015for konsesjonser gitt tør 1959. Hvor mye dette utgjør blir ikke kjent før desember samme året.

Merknad:

Konsesjonsavgiftene for året kommer inn på kommunens bankkonto den 31. desember.

(1000 kr) økonomiplan

2014 2015 2016 2017

Årsbudsjetf

7680 7680 7680 7680

41 41

7 721 - 7 721 7 721 7 721 7 721

41 41

200 200 200 200

100 100 100 100

50 50 50 50

69 69 69 69

110 110 110 110

875 875 875 875

100 100 100 100

300 300 300 300

40 40 40 40

575

50 50

23

50

23

48

50

23

48

23

48

40 40 40 40

48

100 100 100 100

85

2765 2105 2105 2105

4 550 4 550 4 550 4 550

7830 - 7315 6655 6655 6655

406 1 066 i 066 1 066


EnhetOppsummering av endringer i enhetene Økonomiplan

m/reserver (1000 kr) 2014 2015 2016 2017

Budsjettvedtak 2013, K-sak 142/12 187 964 187 964 187 964 187 964

Trekker ut reservene (vedtatt i K-sak 142/12) -2 100 -2 100 -2 100 -2 100

1 Valg 2013, 2015 og 2017 -250 100 -250

1 Overformynderiet - ovf. fylkesmann 1.7.2013 -191 -191 -191 -191

4 Valgfag inn skolen, videref. Øk.pl 2012-15 140 25 25 257 Legevaktordning, overgang til interkomm. -250 -250 -250 -250

9 Flerbrukshall i drift - forskyvning 0 200 500 500

1 Medarbeiderdag 30 30

8 Grunnundersøkelser Eidsvåg -1 000 -1 000 -1 000 -1 000

8 Opplæring byggesaksbehandling -25 -25 -25 -25

5 Eikesdal skole, netto innsparing -719 -719 -719 -719

5 Flere delingstimer INBUS 93 93 93 93

5 Innføring av valgfag INBUS 8 8 8 8

8 Vedlikehold bruer -50 -100 -100 -100

8 Tilstandsrapport veger -100 -100 -100 -100

8 Energi-/klimaplan: opplæring -70 -70 -70 -70

8 Energi-/klimaplan: energimerking -300 -300 -300 -300

1 Skolef. rådg.; nnsp. voksenoppl., spes. tiltak, kun 2013 93 93 93 93

9 Helleristningene på Bugge -50 -50 -50 -50

alle lnnsp. alle enheter 0,6 pst, h.å.virkn. 2013 -559 -559 -559 -559

8 Romsdal vassområde, iht. øk.plan 2012-15 -70 -70 -70 -70

alle Rest årslønnsvekst 2012 - 2013 1 652 1 652 1 652 1 652alle Anslag overheng 2014; 0,3 pst 507 507 507 507

alle Prisøkning, 2 pst (ekskl. lønn) 387 387 387 387

alle Arbeidsgiveravgift, redusert fribeløp sone la 80 80 80 80

1 Lønns- og prisvekst kirkelig f.råd (deflator 3,3%) 111 111 111 111

8 Lønnsvekst sjølkost (VARSF), interntjenester -32 -32 -32 -32

li Antatt ytterligere lønnsvekst i 2014, avsatt reserver 5 400 5 400 5 400 5 400

alle Mva-komp, flyttes til frie inntekter 4 926 4 926 4 926 4 926

8 K 52/13 økt ressursbehov Nesset brannvesen 175 175 175 1751 Rådm.stab: for mye nedskjæring, tillegg for fortsatt drift 245 70 70 70

7 Legevaktordning, reduksj. pga. ny prismodell -48 -48 -48 -48

7 Kommunal medfinansiering 300 300 300 300

7 Den 5. lærling 150 150 150 150

9 Økn. driftstilskudd Romsdalsmuseet K 58/11 20 20 20 20

9 Investeringstilskudd Romsdalsmuseet K 58/11 487 487

4 Felles barneskole fra 1.8.13, Eidsvåg b/u-skole -270 -650 -650 -650

6 Tiltak barn m/spes. behov (privat/komm. barnehager) 84 -188 -284 -434

6 Feriestenging alle komm. barnehager, 3 uker -100 -100 -100 -100

6 Videreføring av tilskudd privat barnehage 486 486 486 486

1 Komp. for lønn- og prisvekst tidl. år, kirkelig fellesråd 100 100 100 100

alle økt pensjonskostnad 1 422 1 422 1 422 1 422

Kulturskoletilbud skole/SFO (jf. K 48/13, 20.6.13) 75 75 75 75

K 4/13 Eira gjestegård til folkehøgskoledrift 40 40

8 60 pst økn. byggesaksbehandler 422 422 422 422

Økning likeverdig behandling ikke-komm. barnehage til 96% 170 170 170 170

Hovedplan kommunale veger 150 150

Hovedplan kommunale bygg 150 150

Økn. barn i private barnehager i andre kommuner 150 150 150 150

Økte utg. til drift av Nødnett i Nesset 50 50 50

Vedlikehold brannventiler på ledningsnett 50 50 50 50

Økte leieutgifter til gruslager

Konsekvensjustert rammeReduksjon 0,5 prosentArbeid med utvidelse av eiendomsskatteområdet

Sum rammer til enhetene i planperioden 200 182 198 810 197 717 197 637

2020

199 753

-9711 400

20 20

199481 198688 198608

-971 -971 -971300


Enhetene - spesifisert

Rådmannens stab:

Budsjettvedtak 2013, Kl 42/12

lnnsp. alle enheter 0,6 pst, h.å.virkn. 2013

Lønnsvekst. rest 2012-13. videre 2014 + økt arb.a.avci.

Prisvekst

Mva-komp, flyttes til frie inntekter

Oppg.endr.: folkehelsekoordinator, fra HELO

For mye nedskiæringer, tillegg for fortsatt drift

økning i pensjonskostnader

Ovf. koordinerende enhet fra HELD

Sum rådmannens stab

Skolefaqliq rådqiver:

Budsiettvedtak 2013, Kl 42/12

Innsp. alle enheter 0,6 pst, h.å.virkn. 2013

lnnsp. voksenoppi. 2013

Lønnsvekst, rest 2012-13, videre 2014 + økt arb.g.a

Prisvekst


Korriaerina oensionskostnader

Sum skolefaalia rådcxiver

Kirkelig fellesråd:



Antatt lønns- og prisvekst 3,3 %

Kompensasjon for lite lønns- og prisvekst tidl.

Sum kirkelig fellesråd

Konsekvensjustert ramme

Reduksjon 0,5 prosent

Arbeid med utvidelse av eiendomsskatteomrde

i Rådmannens stab/støtte m.fellesutgifter

Kommunale fellesutgifter/-inntekter:



Valg

Medarbeiderdag

Overformynderi ovf. fylkesm., helårsvirkn.Lønnsvekst, rest 2012-13, videre 2014 + øktarb.g.avg.

Prisvekst


K 4/13 Eira gjestegård til folkehøgskoledrift


Sum komm. felleskostnader

Regnskap Budsjett

2012 2013

4213 4836

7566 7770

3899 3825

3339 3374

2014

4 836

-15

-250

30

-191

8

68

512

40

4

5 042

7 770

-23

111

-5

49

190

245

94

437

8 868

3 825

-12

93

7

69

181

—1

4 162

3 374

-10

111

100

3 575

2015

4 836

-15

100

-191

8

68

512

40

4

5 362

7 770

-23

111

-5

49

190

70

94

437

8 693

3 825

-12

93

7

69

181

—1

4 162

3 374

-10

111

100

3 575

2016

4 836

-15

-250

30

-191

8

68

512

4

5 002

7 770

-23

111

-5

49

190

70

94

437

8 693

3 825

-12

93

7

69

181

—1

4 162

3 374

-10

111

100

3 575

2017

4 836

-15

-191

8

68

512

4

5 222

7 770

-23

111

-5

49

190

70

94

437

8 693

3 825

-12

93

7

69

181

—1

4 162

3 374

-10

111

100

3 575

økonomiplan

21 647 21 792 21 432 21 652

-108 -108 -108 -108

Ny ramme - overf. hovedoversikt — 19 017 19 805 22 939 21 984 21 324 21 544

(1000 kr1

1 400 300


rnsnt

Regnskap Budsjett

2012 2013 2014 2015 2016 2017

2903 2903 2903 2903

-9 -9 -9 -9

34 34 34 34

3 3 3 3

108 108 108 108

33 33 33 33

3072 3072 3072 3072-15 -15 -15 -15

____________ _________________________

Ny ramme - overf. hovedoversikt 2 794 2 903 3 057 3 057 3 057 3 057

(1000 kr)

3 Politisk virksomhet


lnnsp. alle enheter 0,6 pst, h.å.virkn. 2013Lønnsvekst, rest 2012-13, videre 2014 + øktarb.g.avg.

Prisvekst


Økning i pensjonskostnader


rn$nt

(1000 kr) Regnskap Budsjett

2012 2013

økonomiplan

2014 2015 2016 2017

27 758 27 758 27 758 27 758

-84 -84 -84 -84

140 25 25 25

298 298 298 298

35 35 35 35

674 674 674 674

-270 -650 -650 -650

11 11 11 11

28562 28067 28067 28067

I;mjI!A4T — —_________________________


(1000 kr)

2 Servicekontoret

Budsjettvedtak 2013, K142/12

lnnsp. alle enheter 0,6 pst, h.å.virkn. 2013Lønnsvekst, rest 201 2-13, videre 2014 + oktarb.g.avg.

Prisvekst




økonomiplan

Regnskap Budsjett

2012 2013

økonomiplan

2014 2015 2016 2017

2 439 2 439 2 439 2 439

-7 -7 -7 -7

57 57 57 57

8 8 8 8

18 18 18 18

60 60 60 60

2575 2575 2575 2575-11 -13 -13 -13I:mtjpi-.

_________________________


4 Eidsvåg barne- og ungdomsskole (EIBUS)


alle enheter 0,6 pst, h.å.virkn. 2013

Valgfag inn i skolen, videref. øk.pl 2012-15Lønnsvekst, rest 2012-1 3, videre 2014 + øktarb.g.avg.

Prisvekst


Felles barneskole fra 18.13



rosent -143 -143 -143 -143

økonomiplun Nesset kommune 2014-2017 Side 81

rnsint

Regnskap Budsjett

2012 2013 2014 2015 2016 2017

12508 12508 12508 12508

-38 -38 -38 -38

-618 -618 -618 -618

146 146 146 146

13 13 13 13

272 272 272 272

-4 -4 -4 -4

12279 12279 12279 12279

-61 -61 -Al -61•I.l•iii.41LjIJj.• —______________________________________________

Nyramme-overf.hovedoversikt 12412 12508 12218 12218 12218 12218

(1000 kr)

6 Barnehagene



Lønnsvekst, rest 2012-13, videre 2014 + økt arb.g.avg.

P risvekst

Mva-komn. flyttes til frie inntekter

Endring tiltak barn m/spesielle behov (privat/komm.)

Feriestenging alle komm. barnehager, 3 uker

Viderefø ring av tilskudd privat barnehaçje

Økn. likeverdig behandling ikke-komm. barnehage 96%

Den 5. lærling fra høst 2015

Okn. barn i private barnehager i andre kommuner



Reduksjon 0,5 Drosent

[yti i i T1?Z [.vti i1 I

(1000 kr)

7 Helse og omsorg (HELO)



Felles legevaktLønnsvekst, rest 201 2-13, videre 2014 + øktarb.g.avg.

Prisvekst


Oppg.endr.: folkehelsekoordinator ovf. rådm.

Legevaktordning, reduksj. pga. ny prismodell

Kommunal medfinansiering

Den 5. lærling


Flytta koordinerende enhet til Rådm.stab


(1000 kr) økonomiplan

5 Indre Nesset barne- og ungdomsskule (INBUS)


lnnsp. alle enheter 0,6 pst, h.å.virkn. 2013Helårsvirkn.Eikesdal skole, + fleredelingstimer/valgfagLønnsvekst, rest 2012-13, videre 2014 + øktarb.g.avg.

Prisvekst


Korrigering pensjonskostnader

Konsekvens/ustert ramme

Regnskap

2012

Budsjett

2013

Regnskap Budsjett

2012

økonomiplan

2014 2015 2016 2017

17387 17387 17387 17387

-52 -52 -52 -52

200 200 200 200

100 100 100 100

300 300 300 300

84 -188 -284 -434

-100 -100 -100 -100

486 486 486 486

170 170 170 170

50 150 150

150 150 150 150

155 155 155 155

18 880 18 658 18 662 18 512

-94 -94 -94 -94

IWI1 I:1.fI II.1i

økonomiplan

2014 2015 2016 2017

81 234 81 234 81 234 81 234

-244 -244 -244 -244

-250 -250 -250 -250

1159 1159 1159 1159

-42 -42 -42 -42

1 672 1 672 1 672 1 672

-190 -190 -190 -190

-48 -48 -48 -48

300 300 300 300

150 100

924 924 924 924

-437 -437 -437 -437

84 228 84 178 84 078 84 078

2013

)rosent


-421 -421 -421 -421


Prisvekst


60 pst økn. byggesaksbehandler

økning pensjonskostnader

Sum landbruk/bygg/næring

Sjølkost - VARSF


Lønnsvekst, 4 pst (interntjenester)

Sum sjølkost - VARSF

(1000 kr)

8 Teknisk, samfunn oa utviklina

Teknisk drift

Budsiettvedtak 2013. Kl 42/12

Innsø. alle enheter 0,6 pst, h.å.virkn. 2013

Vedlikehold bruer

Tilstandsrapport veger

økonomiplan

Energi-/klimaplan: opplæring

Regnskap Budsjett

2012 2013

Energi-/klimaplan: energimerking

Lønnsvekst, rest 2012-13, videre 2014 + okt arb g.

Prisvekst

Mva-komo. flyttes til frie inntekter

K 52/13 økt ressursbehov Nesset brannvesen

Hovedolan kommunale vecier

Hovedølan kommunale bvcici

økning i pensionskostnader

økte utq. til drift av Nødnett i Nesset

2014 2015 2016 2017

13849 13849 13849 13849

-39 -39 -39 -39

-50 -100 -100 -100

-100 -100 -100 -100

-70 -70 -70 -70

-300 -300 -300 -300

155 155 155 155

86 86 86 86

926 926 926 926

175 175 175 175

150 150

150 150

91 91 91 91

50 50 50

50 50 50 50

20 20 20 20

14943 15093 14943 14793

Vedlikehold brannventiler på ledningsnett

økte leieutqitter til gruslager

Sum plan og miljø

avg.

Plan og miljø:Budsiettvedtak 2013. Kl 42/12

13024 13849

Innso. alle enheter 0.6 øst. h.å.virkn. 2013

Grunnundersøkelser Eidsvåci

Lønnsvekst, rest 2012-13, videre 2014 + økt arb g.P risvekst

Romsdal vassområde, ferdig oppdrag

2 087 2 087 2 087 2 087

vci.

-6


-6


Sum plan og miljø

-6

-1 000 -1 000 -l 000 -1

18

-6

18

12

000

18

12

Landbruk/bvaaesak/nærino:

18

12

Budsiettvedtak 2013. K142!12

74

-70 -70 -70 -70

2619 2087

12

8

74 74

lnnsø. alle enheter 0.6 øst. h.å.virkn. 2013

8

1 123

Opplæring bvcigesaksbehandling

74

8 81123 1123 1123

Lønnsvekst, rest 2012-13, videre 2014 + økt arb g. vci.

-2

828 828 828 828

-2 -2

7

-25 -25 -25 -25

-2

7 7

30

-13 -13 -13 -13

7

30

439 828

30

14

422 422 422 422

30

14

-1 076 -792

14

1261 1261 1261 1261

14


-32

rosent

-792 -792 -792 -792

-32 -32 -32

I:ImtjjJjM

____________ _________________________

Ny ramme - overf. hovedoversikt 15 006 15 972 16 420 16570 16 420 16270

-824 -824 -824 -824

16 503 16 653 16 503 16 353-83

økonomiplcin Nesset kommune 2014-2017 Side 83

Lønnsvekst, rest 201 2-13, videre 2014 + øktarb.g.avg.

P risvekst

økninci i oensionskostnader

rosent

Regnskap Budsjett økonomiplan

2014 2015 2016 20175 400 5 400 5 400 5 400

(1000 kr)

9 Kultur


Innsp. alle enheter 0,6 pst, h.å.virkn. 2013

Helleristninqene på Buqqe

Regnskap Budsjett

2012 2013

Flerbrukshall

Prisvekst

Lønnsvekst, røst 2012-13, videre 2014 + økt arb.

Mva-komo. flyttes til frie inntekter

a’ g.

Økn. driftstilskudd Romsdalsmuseet K 58/11

lnvesterincistilskudd Romsdalsmuseet K 58/11

Kulturskoletilbud skole/SFO (If. K 48/13, 20.6:13)



Reduksjon 0,5 prosent

(1000 kr)

10 NAV



økonomiplan

2014 2015 2016 2017

3663 3663 3663 3663

—11 —11 —11 —11

-50 -50 -50 -50

0 200 500 500

24 24 24 24

41 41 41 41

110 110 110 110

20 20 20 20

487 487

75 75 75 75

20 20 20 20

4 379 4 579 4 392 4 392

-22 -22 -22 -22

1c!4’4 14.14 I ICL.1

økonomiplan

2014 2015 2016 2017

2195 2195 2195 2195

-7 -7 -7 -7

15 15 15 15

12 12 12 12

13 13 13 13

2228 2228 2228 2228

—11 —11 -11 —11

cI[1 cI;I*1

Regnskap Budsjett

2012 2013


I:mgjij —____________

_________________________

Ny ramme - overf. hovedoversikt i 753 2 195 2 217 2217 2 217 2 217

(1 000 kr)

11 Reserver

Årslønnsvekst fra 2013 til 2014, 3,5 %

..h’It11111 .t.X’t.i i T1ZT [.1’Lii I

2012 2013


DEL5

Nesset kommune

Vedlegg til Økonomiplanen


Ett

erkal

kyle

seiv

kosi

Dri

ftsi

nnte

kter

502

8111

415

311

14

378

190

4641

593

4998720

519

066

85

528

716

10**

*L

ønn

192

588

11

925

881

160

000

01

664

000

173

056

01

799

782

187

177

4V

arer

ogtj

enes

ter

519

293

519

293

641

993

658

043

674

494

691

356

708

640

12***V

arer

og

tjen

este

r953142

953142

11

00

40

11

12

79

11

1156108

11

85

01

11

21

46

36

14**

*O

verf

ørin

gsut

gift

er1

43

46

14346

10

00

01

02

50

10506

10769

1103

815

***

Fin

ansu

tgif

ter

mv.

eksk

i.15

5og

159

285

00

00

0D

irek

ted

ritt

sutg

ifte

r3

412

946

341

266

13

352

394

346

020

43

571

669

368

691

93

806

089

Avs

kriv

ning

skos

tnad

855

194

677

404

684

665

684

665

684

665

684

665

618

592

Avs

kriv

ning

skos

tnad

frem

tidi

gein

vest

erin

ger

098

800

447

208

879

708

887

208

Kal

kula

tori

skre

nte

470

566

505

099

504

635

485

465

466

294

448

049

Kal

kula

tori

skre

nte

frem

tidi

gein

ves

teri

nger

4322

725

813

554

355

365

237

663

183

9D

irek

tekap

ital

kost

nad

er85

519

41

147

970

123

299

11

546

235

216

089

12

683

043

258

568

8In

dire

kte

drit

tsut

gift

er(n

etto

)36

216

139

373

540

948

442

586

344

289

846

061

4In

dire

kte

avsk

riv

nin

gsk

ost

nad

4928

948

418

4418

740

384

3776

833

904

Indi

rekt

eka

lkul

ator

isk

rent

e32

762

3508

535

088

3390

432

810

3180

7In

dir

ekte

ko

stn

ader

fl444

91

477

9R

4RR

76fl

Sflf

l1

S1t

476

S26

24

Dri

ftsk

ost

nad

er4268

140

5004

843

506

262

25495ï9

96232711

6883

438

691

810

1

+1-

Kor

rige

ring

avti

dlig

ere

års

feil

ikal

kyle

-16

430

+1-

Kal

kule

rtre

nte

inn

tek

tlre

nte

kost

nad

selv

kost

fond

3073

737

600

4309

039

520

2393

45

699

+1-

Andre

inn

tek

ter

ogk

ost

nad

er14

307

3760

043

090

3952

023

934

569

9

1+/-

Bru

kav

/avse

tnin

gtil

bundne

fond

I.

05

85

51

65

69

47

22

43

83

65

86

86

.-6

5000

0-2

5000

055

000

045

000

01+

/-O

ver

stvri

nq

bru

kav

/avse

tnin

gtil

selv

kost

fond

Til

sku

dd

lsubsi

die

ring

875

000

875

000

875

000

I87

500

0I

875

000

I87

500

0I

Su

bsi

die

rin

gav

året

sunder

skudd

00

;T

1j

75

99

71

37

57

52

28

16

80

00

0

Ko

stn

adsd

eknin

gi%

117,8

%!

83,0

%86,5

%84

,5%

80,2

%7

5,4

%79

,9%

TI’1

Re1

i240

945

i278

520

i506

688

157

1172

i25

1700

45

7864

-I-i-

Bru

kav

/av

setn

ing

tilse

lvko

stfo

nd37

575

228

168

6448

4-3

1947

2-7

9383

6-5

0868

6

1iT

I1

Pi

27

85

20

1506688

i57

1172

125

17

00

457864

-50822

Van

n2

01

2R

egnsk

aps

resu

ltat

Io’+

uu

ruin

riiu

riaie

ars

ucu

vre

r.av

uIIL

sI.,I

IrtI

U

End

ring

iårs

geb

yr

2012

403

959

54

039

595

6,9

%4,3

%7

,9%

5,4

%6

,6%

432

000

016

401

Til

knyt

ning

sgeb

yrer

,av

gift

spli

ktig

5066

650

666

5819

070

000

7000

017

***

Ref

usjo

ner

6285

062

850

6603

267

683

6937

571

109

1Q

’’R

rk,

hi,

nH

nfr

,nH

R7

non

flfl

flfl

fl

2013

2014

2015

2016

2017

Pro

gnose

Budsj

ett

øk

on

om

ipla

nø

ko

no

mip

lan

Oko

nom

ipla

n

450

556

14

861

037

512

129

35

457

607

kl15

:106

.11.

201

Utv

ikle

tav

Mom

entu

mS

elvk

ost

AS

©

End

ring

iårs

geb

yr

1,7

%10,6

%

1640

0rm

munale

arsg

ebyre

“Iittig

1640

1-

10**

*

Avl

op20

12R

egnsk

aps

resu

ltat

2012

Ett

erk

alk

yle

selv

kost

12f3bl

12”

2171

4I

805

447

805

447

Indi

rekt

edr

ifts

utcj

ifte

r(n

etto

)

746

000

775

840

11**

*V

arer

ogtj

enes

ter

212

285

212

285

220

133

225

637

231

278

237

060

12***V

arer

og

tjen

este

r127115

127115

16

00

00

164000

168100

172303

Dir

ekte

dri

ttsu

tgif

ter

114

484

71

144

847

112

613

3i

165

477

i20

625

11

248

511

Avs

kriv

ning

skos

tnad

233

508

233

052

233

052

233

052

233

052

233

052

Avs

kriv

ning

skos

tnad

frem

tidi

gein

vest

erin

ger

06

000

3600

043

500

Kal

kula

tori

skre

nte

162

817

173

874

173

788

167

263

160

737

Kal

kula

tori

skre

nte

frem

tidi

gein

vest

erin

ger

405

026

166

4762

854

915

Dir

ekte

kap

ital

kost

nad

er23

350

839

586

941

097

643

900

648

394

349

220

4

80

68

,-

5792

362

806

Indi

rekt

eav

skri

vn

ing

sko

stn

ad12

242

-1

21

11

1147

610

905

1051

29

932

Indi

rekt

eka

lkul

ator

isk

rent

e9

824

1056

510

626

1031

310

013

972

7In

qtn

2rl

pr

079

989

8548

287

420

8914

891

173

9313

3

65

31

86

79

31

Ko

stn

acls

ciek

nin

gi

I-1

+B

ruk

av/a

vse

tni

7064

8

•Io

stf

ori

d011

teIv

kost

fond

31

12

ilse

lvko

stfo

nd

+/-

Kor

rige

ring

avti

dlig

ere

års

feil

ikal

kyle

-246

7+1

-K

alku

lert

ren

tein

nte

kt/

ren

tekost

nad

selv

kost

fond

2937

624

367

1636

17

646

192

80

+1-

Andre

inn

tek

ter

ogk

ost

nad

er26

909

2436

716

361

764

6i

928

0

+1-

Bru

kav

/avse

tnin

gtil

bund

ne

fond

053

165

417

080

157

685

0

-i-I-

Over

styri

ng

bru

kav

/av

setn

ing

tilse

lvkost

fond

-180

000

100

000

8000

0

Til

sku

dd

lsu

bsi

die

ring

Su

bsi

die

rin

gav

året

sunder

skudd

00

-102

846

-318

287

-284

645

00

00

92,5

%78,7

%81,0

%7

8,2

%8

4,4

%9

2,4

%100,0

%

i36

307

2i

044

785

760

141

408

487

137

685

0-3

1828

7-2

8464

5-3

5165

4-2

7080

1-1

3768

50

i0

44

78

5760141

40

84

87

137685

00

0,0

%-1

1,3

%3

,1%

17,4

%5,6

%

Sla

mtø

mm

ing

2012

Regnsk

aps

resu

ltat

I16

400

Kom

mun

ale

årsc

iebv

rer.

avai

ftso

likt

ia

End

ring

igeb

yrin

ntek

ter:

2012

Ett

erka

lkyl

ese

ivkost

i22

412

7I

122

412

7I

I16

402

Eks

tra

slam

tørn

nI

18

46

91

ien

nn

ll4Q

I1R

4R

I19469

I19469

I1

225

196

I‘fltii

Dri

ftsi

nnte

kte

r1

242

596

124

259

61

243

196

110

328

01

137

800

i336267

141

100

1

2013

2014

2015

2016

2017

Pro

gnose

Budsj

ett

øk

on

om

ipla

nø

ko

no

mip

lan

øk

on

om

ipla

n

1084811

I1

11

E3

’d1

Ii

3]f“

Ii&

J5

3

10**

*L

ønn

12

18

71

21

87

12674

13

18

113709

14257

14

82

7

11

’V

arer

ogtj

enes

ter

19

87

91

98

79

20000

20

50

021

013

2153

82

20

76

12**

*V

arer

ogtj

enes

ter

2830

928

309

2830

929

017

2974

230

486

3124

813

***

Tje

nes

ter

som

erst

atte

rko

mm

unal

tjen

este

pro

d.

109

579

1i

095

791

115

000

01

178

750

120

821

91

238

424

126

938

5

Dir

ekte

dri

ttsu

tgif

ter

i15

616

6i

156

166

121

098

3i

241

448

127

268

2i

304

705

i33

753

6

Avs

kriv

ning

skos

tnad

1222

60

00

00

0

Dir

ekte

kap

ital

kost

nad

er12

226

00

00

00

Indi

rekt

edr

ifts

utgi

fter

(net

to)

6612

369

078

7184

174

715

7770

480

812

Indi

rekt

eav

skri

vn

ing

sko

stnad

644

628

552

482

435

365

Indi

rekt

eka

lkul

ator

isk

rent

e34

136

235

934

533

232

1In,h

ri,

*k

qst

nad

er0

6710

870

069

79

79

74

97R

47

fl91

47

#f

Kor

rige

iing

avti

dlig

ere

års

feil

ikal

kyle

-299

+1-

Kal

kule

rtre

nte

inn

tek

tlre

nte

kost

nad

selv

kost

fond

1148

412

781

1009

14

395

866

111

+1-

Andre

inn

tek

ter

og

ko

stn

ader

li18

512

781

1009

14

395

866

111

+1-

Bru

kav

/av

setn

ing

tilbu

ndne

fon

d0

200

829

206

029

4604

27

922

I.4

-O

ver

styri

ng

bru

kav

/avse

tnin

gtil

selv

kost

fond

ITil

skudd/s

ubsi

die

ring

II

II

iT

1l

74204

30507

-25076

00

00

iKo

stn

adsd

eknin

gi %

I10

6,4

%I10

1,6

%97

,0%

84

,0%

84

,4%

96

,6%

99

,4%

nad

er1

16

83

92

1223273

12

81

053

13

14

20

0‘1

3482

241

383175

141

9033

I.-1

+B

ruk

av/a

vset

nil

‘ilse

lvko

stfo

nd

Sel

vkos

tton

d31

12I

3050

7I

-25

076

-200

829

485

897

460

822

259

993

5396

47

922

-0-2

0602

9-4

604

2I

792

2-7

922

c

ITil

skud

dlsu

bsid

ieri

ngI

II

II

II

Ilh

4U

flK

nm

mII

nIF

!11

End

ring

igeb

yrin

ntek

ter:

2012

Ett

erk

alk

yle

seiv

kos

1,0

%

X7

fI4

XI

6,9

%

Ren

ov

asjo

n20

1220

1320

1420

1520

1620

17R

egnsk

aps-

Pro

gnose

Budsj

ett

øk

on

om

ipla

nø

ko

no

mip

lan

øk

on

om

ipla

nre

sult

atI1fJU

I4

1eI

I.’.

1.1

iU

Drif

tsinn

tekt

er—

3587648

358

764

83625

209

387

5539

41’6

18

44

06

43

54

71

92

65

6,9

%6,

4%

7,1

% 47

19

26

51

10**

*L

ønn

97489

97

48

91

00

00

0104000

108160

112486

116986

11

Var

ero

gtj

enes

ter

--

37658

37658

40000

4100

04

20

25

43076

44

15

312

***

Var

erog

tjen

este

r44142

44

14

245000

46

12

54

72

78

48460

49

67

213

***

Tje

nes

ter

som

erst

atte

rko

mm

unal

tjen

este

pro

d.

375

116

63

751

166

371

767

33

810

615

390

588

04

003

527

410

361

5D

irek

ted

rift

sutg

ifte

r3

930

455

393

045

53

902

673

400

174

04

103

343

420

754

94

314

425

Avs

kriv

ning

skos

tnad

750

40

00

00

0D

irek

tekap

ital

kost

nad

er7

504

00

00

00

Indi

rekt

edr

ifts

utgi

fter

(net

to)

162

398

169

614

176

398

183

454

190

792

198

424

Indi

rekt

eav

skri

vn

ing

sko

stn

ad1

494

145

7i

279

111

91

008

845

Indi

rekt

eka

lkul

ator

isk

rent

e79

084

083

380

077

074

4I.4

;rI,+

‘ost

nader

016

468

117

191

117

851

018

537

219

257

020

001

3

fl!z

II*]

IlIIL

Il

IEII

Pl4

l],1

WII1

CII

IIP

-I]

+I

Kor

rige

ring

avti

dlig

ere

års

feil

ikal

kyle

-692

+1-

Kal

kule

rtre

nte

inn

tek

tlre

nte

kost

nad

selv

kost

fond

1240

898

5-9

656

-16

345

-18

808

-16

344

+1-

An

dre

inn

tek

ter

og

ko

stn

ader

1171

698

5-9

656

-16

345

-18

808

-16

344

+1-

Bru

kav

/av

setn

ing

tilb

un

dne

fond

0-3

563

3-3

655

8-3

750

7-3

848

2+1

-O

ver

styri

ng

bru

kav

lavse

tnin

gtil

selv

kost

fond

Ett

erdri

ftsf

ond—

.35

000

020

000

050

000

-150

000

Res

ult

at

I-1

+B

ruk

av/a

vse

tni

Sel

vkost

fon

d01

.01 ;T

iIS

olv

kost

fond

3112

ilse

lvko

stfo

nd

-350

312

-495

773

-448

300

00

00

IIo

stnaa

saeK

nIn

gi

91,1

%I87,6

%8

9,0

%92

,7%

96

,6%

100,

1%

104,

5%

756

410

260

637

-18

7663

-502

030

-665

472

-677

965

-495773

-44

83

00

-31

43

67

-163442

-12

49

3188482

260

637

-187

663

-502

030

-665

472

-677

965

-489

483

2,.2

Ett

erk

alk

yle

selv

kost

Fei

ing

2012

Regnsk

aps

resu

ltat

10**

*L

ønn

950

264

528

890

392

000

407

680

423

987

440

947

458

585

Var

erog

tjen

este

r42

245

3179

240

000

4100

042

025

4307

644

153

12**

*V

arer

ogtj

enes

ter

4939

349

380

3100

031

775

3256

933

384

3421

813

***

Tje

nes

ter

som

erst

atte

rko

mm

unal

tjen

este

pro

d.

108

626

6022

617

832

3-0

-0-0

-014

***

Ove

rfør

ings

utgi

fter

230

20

00

00

Akt

ivit

etse

ndri

ngdr

ifts

utgi

fter

(nom

inel

t)-1

8278

1K

omm

enta

rD

irek

ted

rift

sutg

ifte

r1

152

830

670

289

641

323

480

455

498

582

517

406

536

955

Avs

kriv

ning

skos

tnad

1152

50

3107

231

072

3107

231

072

3107

2

Kal

kula

tori

skre

nte

379

17

970

739

56

525

565

54

785

Dir

ekte

kap

ital

kost

nad

er11

525

379

139

042

3846

837

598

3672

835

858

Indi

rekt

edr

ifts

utgi

fter

(net

to)

5603

063

426

6596

368

602

7134

674

200

Indi

rekt

eav

skri

vn

ing

sko

stn

ad10

695

1043

29

156

800

87

219

605

3

Indi

rekt

eka

lkul

ator

isk

rent

e5

654

601

75

965

572

55

512

532

6kntn

idr

072

379

7987

481

084

8233

584

077

8557

9

Su

bsi

die

rin

qav

året

sunder

skudd

Ko

stn

adsd

eknin

qi

%

i+1

-K

orri

geri

ngav

tidl

iger

eår

sfe

ilik

alky

le-4

956

+1-

Kal

kule

rtre

nte

inn

tek

t/re

nte

kost

nad

selv

kost

fond

740

86

910

557

74

507

322

01

820

+1-

An

dre

inn

tek

ter

og

kost

nad

er2

452

691

05

577

450

73

220

182

0

+1-

Bru

kav

lavse

tnin

gtil

bu

ndne

fond

013

453

171

931

999

70

+1-

Over

styri

ng

bru

kav

/avse

tnin

gtil

selv

kost

fond

-100

000

-30

000

4000

050

000

Til

sku

dd

/su

bsi

die

rin

gI

II

-kB

ruk

av/a

vse

tnin

atil

selv

kost

fond

00

311

797

-16

372

-360

178

-16

372

-78

965

00

00

69,1

%I97

,5%

88,7

%93

,3%

92,5

%91

,7%

92,1

%

295

425

-78

965

2164591

1819281

1399

971

9000

01-3

453

1I

-41

931

I-4

999

7I

-50

000

I

I295425

21

64

59

1819281

1399971

90

00

01

40

00

01

Elevtall i skolene i Nesset — utvikling

Bygd 2013/2014 2014/2015 2015/2016 2016/2017 2016/2018

Eresfjord 58 54 54 43 41

Vistdal 18 17 17 18 19

Sum Indre Nesset 76 71 71 61 60

Eidsvåg 279 276 255 245 230

Totalt 355 347 326 306 290

Elevtall Eidsvåg barne- og ungdomsskole300

250 — -

_______

200

- 102 10996 88

G Ungdomstrinnet150 --—-- -

G Mellomtrinnet88 74 61 63 65 I Småskolen

100 - — V

50 89 93 98 94 91

fl

2013/2014 2014/2015 2015/2016 2016/2017 2017/2018

92

Elevtall Eresfjord70

60 —_______

____

50

_____

4031

28 29 Ungdomstrinnet

3019

20 1J Mellomtrinnet

DSmåskolen20 13

17 15 12 7

10 — —

14io 12 14

0 •— —— —.----— —m—

2013/2014 2014/2015 2015/2016 2016/2017 2017/2018

Elevtall Vistdal20 —-—-—

_______

18 — —-—---—-— -— —

____

16 -i--— ——-— -———--

_____

-______ —

614 ——- —

—-——--- -j-—- 8

1212 -— — ——

10——— —---—--— —— MeIIomtrinnet

8--—- 14 — —

DSmåskolen6

--- 12 12 —

10

!zzP:!ziz2013/2014 2014/2015 2015/2016 2016/2017 2017/18

93

KO

STR

ATA

LL20

12N

esse

tN

esse

tN

esse

tN

esse

tN

esse

tN

esse

tN

esse

tK

ostr

aM

øre

ogL

ande

tL

ande

t

grp

02R

omsd

alute

nO

slo

Utv

algt

en

øk

lelt

all,

ko

mm

un

er-

nivå

1re

vid

erte

tall

perl

7.1

0.20

1320

0620

0720

0820

0920

1020

1120

1220

1220

1220

1220

12F

inan

siel

lenø

kkel

tall

Bru

tto

dri

ftsr

esult

atip

rose

nt

avbru

tto

dri

ftsi

nnte

kte

r-0

,3-3

,9-1

55,

52,

2-1

,61,

71,

92,

12

Net

todri

ftsr

esult

atip

rose

nt

avbru

tto

dri

ftsi

nnte

kte

r3,

8-0

,4-1

,65,

23,

91,

5-3

,52,

21,

72,

62,

7L

angs

ikti

ggj

eld

ipro

sent

avbru

tto

dri

ftsi

nnte

kte

r20

1,9

207,

920

5,2

209,

222

0,9

239,

624

020

1,4

201,

119

5,2

189,

5A

rbei

dska

pita

lip

rose

nt

avbru

tto

dri

ftsi

nnte

kte

r25

,431

,223

29,8

30,7

30,1

22,1

20,5

2221

,319

,8Fr

iein

nte

kte

rik

ron

erper

innb

ygge

r35

356

3664

337

960

4365

245

677

5052

053

846

5135

446

618

4568

546

504

Net

tolå

negj

eld

ikro

ner

per

innb

ygge

r30

363

3197

039

243

4907

063

437

6928

667

690

5142

244

944

4430

136

213

Pri

ori

teri

ng

Net

todri

ftsu

tgif

ter

per

innb

ygge

r1-

5år

ikro

ner,

bar

neh

ager

2438

232

779

3033

333

787

3821

011

529

113

594

311

178

311

568

911

492

511

545

9

Net

todri

ftsu

tgif

ter

tilgru

nnsk

ole

sekto

r(2

02,

214,

215,

222,

223)

,pe

rin

nbyg

ger

6-15

år86

903

9919

010

427

711

138

212

662

412

970

213

949

411

240

799

058

9620

297

429

Net

todri

ftsu

tgif

ter

pr.

innb

ygge

rik

rone

r,k

om

mu

neh

else

tjen

este

n1

202

173

52

002

237

72

747

330

53

805

286

82

146

208

92

044

Net

todri

ftsu

tgif

ter

pr.

innb

ygge

rik

rone

r,pl

eie-

ogo

mso

rgtj

enes

ten

1528

717

103

1852

719

168

2156

122

305

2385

418

211

1695

115

295

1494

4N

etto

dri

ftsu

tgif

ter

tilso

sial

tjen

este

npr

.in

nbyg

ger

20-6

6år

147

01

346

169

01

625

139

444

31

466

185

72

156

271

53

013

Net

tod

rift

sutg

ifte

rp

erin

nbyg

ger

0-17

år,

bar

nev

ern

stje

nes

ten

210

62

708

367

93

227

254

93

536

352

56

983

623

96

811

685

8

Net

tod

rift

sutg

ifte

rtil

adm

inis

tras

jon

ogst

yrin

gik

r.pr

.in

nb.

541

25

263

509

75

642

569

06

021

624

25

957

405

03

955

410

9D

ekni

ngsg

rad

And

elba

rn1-

5år

med

bar

neh

agep

lass

71,5

79,3

7983

81,2

80,9

87,1

89,4

92,5

90,8

90,1

And

elel

ever

igru

nnsk

olen

som

får

spes

ialu

nder

visn

ing

3,4

45,

88

9,7

8,6

7,5

10,7

9,3

8,6

8,5

Leg

eårs

verk

pr10

000

innb

ygge

re,

ko

mm

un

ehel

setj

enes

ten

12,3

12,4

17,4

17,1

18,3

13,3

13,4

12,4

10,5

109,

9

Fys

iote

rapi

årsv

erk

per

1000

0in

nbyg

gere

,k

om

mu

neh

else

tjen

este

n5,

75,

75,

65,

86,

27,

712

,29,

68,

48,

88,

8

And

elm

ott

aker

eav

hje

mm

etje

nes

ter

over

67år

70..

..

..

..

59..

..

And

elp

lass

erie

ner

om

iple

ie-

ogom

sorg

sinst

itusj

oner

8686

8610

010

010

010

095

,393

,993

,893

,5

And

elin

nbyg

gere

80år

ogov

erso

mer

beb

oer

epå

inst

itus

jon

..______

2122

,523

,123

,623

22,3

15,4

15,2

13,8

14,1

And

elen

sosi

alhje

lpsm

ott

aker

eia

lder

en20

-66

år,

avin

nbyg

gern

e20

-66

år5,

24,

64,

34,

33,

62,

62,

8:________

3,6

3,6

And

elba

rnm

edbar

nev

ernst

ilta

kif

t.in

nbyg

gere

0-17

år3,

33,

54

5,4

3,9

2,4

2,2

4,8

4,8

Sykk

el-,

gan

gv

eier

/tu

rsti

erm

v.m

/kom

.dri

ftsa

nsv

arpe

r10

000

innb

.3

310

-3

350

433

294

103

94

Kom

mun

alt

dis

poner

tebo

lige

rper

1000

innb

ygge

re21

2121

1818

1610

2221

2020

Års

verk

ibra

nn

-og

ulyk

kesv

ern

pr.

1000

innb

ygge

re0,

30,

40,

30,

30,

60,

50,

5..

0,7

0,7

0,7

Pro

dukti

vit

et/e

nhet

skost

nad

er

Kor

rige

rte

bru

tto

dri

ftsu

tgif

ter

ikro

ner

per

barn

ikom

mun

albar

neh

age

120

747

126

667

127

023

134

250

172

471

176

494

183

625

154

308

153

019

157

331

157

276

Kor

rige

rte

bru

tto

dri

ftsu

tgif

ter

tilgr

unns

kole

,sp

esia

lsko

ler,

skol

elok

aler

ogsk

oles

kyss

(202

,21

4,22

2,22

3),

per

elev

8272

396

537

100

407

108

869

118

501

125

293

134

820

111

599

9664

096

947

9565

4

Gje

nnom

snit

tlig

gru

ppes

tørr

else

,8.-

10.å

rstr

inn

13,9

12,5

11,9

13,6

13,2

13,1

13,7

12,5

14,2

14,6

14,7

Kor

rige

rte

bru

tto

drif

tsut

gpr

.m

ott

aker

avh

jem

met

jen

este

r(i

kron

er)

..______

143

850

168

233

166

976

203

789

213

139

284

870

197

474

223

439

214

479

211

093

Kor

rige

rte

bru

tto

drif

tsut

gift

er,

inst

itus

jon,

pr.

kom

mun

alpl

ass

537

561

529

305

597

729

701

339

783

466

822

759

903

069

892

362

857

010

942

904

940

796

Års

geby

rfo

rva

nnfo

rsyn

ing

(gje

lder

rapport

erin

gså

ret+

1)

277

52

874

307

53

813

382

83

828

401

93

375

290

83

112

310

7

Års

geby

rfo

rav

løpst

jenes

ten

(gje

lder

rapport

erin

gså

ret+

1)

151

51

569

168

02

025

181

01

810

162

93

574

253

53

437

343

3

Års

geby

rfo

rav

fall

stje

nes

ten

(gje

lder

rapport

erin

gså

ret+

1)

185

01

915

239

42

825

282

52

543

254

32

248

259

02

438

243

9

Gje

nnom

snit

tlig

sak

sbeh

andli

ngst

id,

ved

tatt

ere

gule

ringsp

laner

(kal

ender

dag

er)

.._

__

__

_25

036

032

519

018

025

0..

Gje

nnom

snit

tlig

sak

sbeh

andli

ngst

id,

oppm

ålin

gsf

orr

etnin

g(k

alen

der

dag

er)

6090

6060

5010

050

6956

6666

Bru

tto

dri

ftsu

tgif

ter

ikr

pr.

kmko

mm

unal

vei

oggat

e51

686

6237

364

472

6688

776

887

7224

573

906

7491

110

292

711

861

612

477

2L

ov

anv

end

else

And

elsø

knad

erom

moto

rfer

dse

liu

tmar

kin

nvil

get.

9388

8995

100

9510

097

9795

95A

ndel

dis

pen

sasj

on

ssø

kn.

for

nyby

ggi1

00-m

bel

tet

lang

ssa

ltva

nnin

nvil

get

..

..

..

..

100

50..

8789

8686

‘-0

Nesset kirkeligefellesrådKirkekontoret, 6460 EidsvågTif 7123 1450 NESS[T KOMMUNE

E-post: [email protected] AKirkeverge: [email protected] L__2°

I ,ttl ZULi

Nesset kommune:

--

• økonomisjef ——

økonomiplan 2014 — 2017• innspill fra kirkelig fellesråd

Det vises til brev fra økonomisjef, datert 20.08.2013 (ref. 20131396-10).Kirkelig fellesråd ønsker å gi følgende innspill til grunnlagsberegningene og videre budsjett-prosessfor kirkelig fellesråd:

DriftsbudsjettKommunens utgangspunkt med overføring på kr 3.474.000 til drift for 2014 oppfattes ikke som dårligav kirkelig fellesråd, men vi tillater oss likevel å komme med bemerkninger.Virkeligheten over flere år - slik vi har erfart den - er at vi ikke har oppnådd full kompensasjon forlønnsområdet. Når alle personalkostnadene (spes. pensjonsforpliktelsene) tas med, så har det de flesteår bakover oppstått en differens mellom budsjett I beregningsgrunnlag og regnskap.For å kompensere dette har kirkelig fellesråd nedbemannet med ca. 1,5 årsverk over en 10 års-periode(faste stillinger / ekstrahjelp / ferievikarer). Dette er en meget betydelig reduksjon i en liten stab.Kirkelig fellesråd vil her framheve at ansatte har vist både meget stor kreativitet, og lojalitet, mht.rasjonaliserings- og effektiviserings-tiltak for å kompensere personalreduksjonen.I tillegg har kirkelig fellesråd de siste 3 —4 år redusert generelt vedlikehold av bygg I anlegg (bla.utvendig maling) til et minimum; - noe som kanskje ikke er forsvarlig over tid (?).For å sikre forsvarlig drift burde budsjettposten vært hevet til kr 3.575.000.

Investering i maskinelt utstyrMed tanke på å være fraintidsrettet, der arbeids-situasjonen til kirkegårdsarbeiderne og arbeidsgiversHMS-ansvar er sterke moment, så fremmer kirkelig fellesråd ønsket om budsjett-innpass for å kunnekjøpe et multiverktøy (Avant 630 m/ utsyr). Denne maskinen vil være svært effektiv og belastningsbesparende (HMS) i vår kirkegårdsdrift. Det vil være snakk om «å bytte ut trillebår, spade, litensnøfres, m.m.» med et effektivt multiverktøy.Kostnadsramme (- beregnet eks. mva. iht. refusjon):

• Avant 630 multimaskin kr 215.000 (eks. mva.)• Div. nødvendig utstyr kr 65.000 (eks. mva.)• Tilhenger for transport kr 30.000 (eks. mva.)

Totalt kr 310.000 (eks. mvaj

Kirkelig fellesråd ser fram til en videre konstruktiv økonomiplan-prosess med kommunen, bla. møtet08.10.2013, kl. 13.00.

Eidsvåg, 17.09.2013

Med hilsenNesset kirkelige fellesråd,

2.4-, fa-(r[ing Stk, kirkeverge

95

Nesset kommune Arkiv: A75


Saksbehandler: Toril Melheim Strand

Saksframlegg




Intensjonsavtale om å gå inn i eigedomsselskapet Eresfjord Folkehøgskole as.

Vedlegg1 Utkast til intensjonsavtale for å gå inn i eigedomsselskapet Eresfjord

Folkehøgskole as.


Nesset kommune skriv under intensjonsavtale om deltaking i eigedomsselskapet Eresfjord folkehøgskole as med fire millionar kroner i aksjekapital. Avtalen trer i kraft frå det tidspunktet stiftelsen Eresfjord folkehøgskole, freds- og menneskerettsskolen får positivt svar fråkunnskapsdepartementet.

Bidraget blir dekka ved årleg avsetting frå Kraftfondet i tråd med dei vilkåra ein har for rente og avdragsperiode. Endeleg avgjerd for korleis dette eigenkapitaltilskotet skal gjennomførast blir teke når skulen har fått positivt svar frå Kunnskapsdepartementet.

Bidraget kan gjerast om til tilskot dersom stiftinga Eresfjord Folkehøgskole, freds- og menneskerettsskolen sjølv vil eige skolebygget.

Saksopplysninger

Kommunestyret vedtok 21.03.13 å sende søknad til Kunnskapsdepartementet om å få stifte ein ny folkehøgskole. Ein folkehøgskole som skal ha fokus på freds- og menneskerettsarbeid i lys av Bjørnstjerne Bjørnson sin innsats for ytringsfridom, undertrykte og forfølgde. Opprettinga skal skje isamarbeid med andre og gjerast når Kunnskapsdepartementet har godkjent søknaden står det der.

No har den avgåtte regjeringa lagt fram forslag til statsbudsjett. Der vart det ikkje opna for nokon av dei sju nye folkehøgskulane som hadde søkt om å få starte opp. Det er heller ikkje truleg at den nye regjeringa vil endre på det i sitt første budsjett.

For å få søknaden meir realistisk vedtok kommunestyret søknaden med tilråding om utbygging etter alternativ 2, d.v.s. å la vere å bygge på 2. etg på Eira Gjestegård slik det er teikna i skisseprosjektet. I staden set ein opp eit nytt bygg med tilsvarande areal på marka ved sidan av. Dette vart 11 millionar rimelegare enn å bygge etter det utarbeidde skisseprosjektet. Ei påbygging av ein ekstra etasje på eksisterande bygning ville ha utløyst tekniske krav etter TEK10 til heile noverande Eira Gjestegård.

I tillegg vedtok kommunestyret å arbeide for å skaffe 10 millionar kroner i eigenkapital for slik å senke behovet for husleige frå staten.

Dette arbeidet er i gang. Prosjektgruppa har valt å prioritere og få på plass dei idealistiske eigarane først, dei som skal delta i driftsselskapet/ stiftinga Eresfjord folkehøgskole, freds- og menneskerettsskolen (EFFM). Det er dei som skal vere med å sikre at innhaldet i skolen blir i tråd med overordna målsetting. Så langt er 75 % av stiftingskapitalen frå dei til spurde på plass. Vi reknar med å kunne gjennomføre sjølve stiftinga på nyåret. Då vil denne stiftinga kunne stå som søkar av ein ny og forbetra søknad før 1. april 2014.

Det er berre Møre og Romsdal Fylkeskommune som så langt har fått søknad om å gå inn både i stiftinga og i eigedomsselskapet. Fylkeskommunen har rolla som regional utviklingsaktør. Dersom vi kan starte ein ny folkehøgskole vil det vere eit løft for heile regionen og ikkje berre vår kommune. Fylkestinget får saka til handsaming truleg den 10. des.

Vi søkte fylkeskommunen om slik deltaking i efas:Eresfjord Folkehøgskole as:Invitasjon til intensjonsavtale om aksjeteikning:

*alle tal i tusen krNesset Kommune 4 000Møre og Romsdal Fylkeskommune 4 000Private 2 - 4 000sum 10 – 12 000

Fylkeskommunen har gode erfaringar med såkalla spleiselag. Dersom fleire bidreg får ein til meir. Men det er avhengig av at kommunen og andre også er med. For å få med private investorar, vil vi gå ut både til bedrifter og folk flest. Vi set aksjekursen til 1000 kr.

Den kommunale finansieringa av eit slikt aksjekjøp kan gjerast ved bruk av Kraftfondet som er eit driftsfond. Mardølafondet kan i tillegg gje eit lite, men gunstig lån, noko som er lagt inn i sjølve søknaden som vart sendt i mars.

Føremålet med Kraftfondet er beskrive slik i §2:

I siste avsnitt under § 3 står det: «Prosjekt som medverkar til å betre sysselsettinga for kvinner og ungdom bør prioriterast».

Dette prosjektet kan såleis seiast å vere godt innafor det fondet skal brukast til.

Vurdering

I denne saka må kommunestyret ta stilling til om Nesset kommune skal skrive intensjonsavtale om å gå inn i eigedomsselskapet Eresfjord Folkehøgskole as med aksjekapital ev eigenkapitaltilskot, på fire millionar kroner. Intensjonsavtalen blir ikkje gjeldande før Kunnskapsdepartementet/ Stortinget har svara ja på søknaden om å få stifte EFFM. Kor lang tid det vil ta, eller om det skjer, veit vi ikkje. Det er i alle fall sikkert at om vi greier å gjere søknaden realistisk i høve behovet for økonomisk støtte frå staten, vil søknaden stå sterkare.

Økonomiske konsekvensar

Kommunestyret kan ev komme attende til korleis dei fire millionane skal dekkast inn. Det kan skje ved eit eingongstilskot eller at kommunen bidreg med årlege beløp for å handtere eit lån på fire millionar. Dersom vi reknar 20 års nedbetalingstid og 4,3 % rente vil det bety ca. 300 000 kr årleg.Kraftfondet er eit driftsfond som kan nyttast til formålet.

Betydning for folkehelseOppretting av ein folkehøgskole vil bety mykje for dei som vel å delta både i oppbygging og utforming av innhald. Utsikt til nye arbeidsplassar og engasjerande aktivitetar vil føre til eit rikare liv for befolkninga i Nesset både før, under og etter utbygginga.

UTKAST til:Intensjonsavtale mellom Eresfjord Folkehøgskole, freds- og

menneskerettsskolen og Nesset kommune - for å stifte Eresfjord Folkehøgskole AS og kjøpe Eira Gjestegård gnr. 90 bnr. 6 i Eresfjord.

1 INNLEIING

Denne avtalen er kommen i stand i samband med søknad om oppstart av folkehøgskole i Nesset kommune. Eira Gjestegård skal, dersom søknaden blir innvilga, huse denne skolen i framtida.

2 BAKGRUNN

Den 21.03.2013 vedtok Nesset kommunestyre å sende søknaden om å ta ansvar for å få stifte ein ny folkehøgskole. Ein folkehøgskole med fokus på freds- og menneskerettsarbeid i lys av Bjørnstjerne Bjørnson sin innsats for ytringsfridom, undertrykte og forfølgde.

Søknaden legg opp til å opprette to selskap, ei stifting, Eresfjord Folkehøgskole, freds- og menneskerettsskolen (EFFM), som skal stå for drifta, og eit aksjeselskap, Eresfjord Folkehøgskole AS (EFas), som skal eige bygningane. EFas blir oppretta først når departementet har sagt ja til å starte opp og det er bevilga pengar til det i statsbudsjettet.

3 ERVERV AV EIGEDOM

Noverande eigar av Eira Gjestegård gnr. 90 bnr. 6 i Eresfjord, har forplikta seg til ikkje å selje, eller på anna måte avhende eigedommen i tida fram til folkehøgskolen har fått godkjenning av Kunnskapsdepartementet til oppstart. Den avtalen gjeld frå 01.01.2013 til 31.12.2015.

Bygningen oppført i 1964, har ei grunnflate på ca. 780 kvm, med m.a. 20 soverom som er egna til internat. Det har delvis kjellar og eit mindre bygg i 2 etg. Heile bygget er i dag om lag 1 200 kvm. Huset er modent for renovering. Avtalt pris for kjøp av gnr. 90 bnr. 6, Eira Gjestegård med inventar, er sett til 3.250.000 kr - pluss omkostningar.

Tomteområdet er på ca 2,7 dekar. Det er gjort avtale med nabo om kjøp av ca. 10 dekar med tilleggsjord. Avtalt pris for dette, er sett til 20 kr/m2 - pluss omkostningar og regulering etter konsumprisinndeksen. Avtaletida er i første omgang fem år.

4 OPPGRADERING OG UTBYGGING AV EIGEDOMUtført skisseprosjektet skisserer eit behov for investering i oppgradering og nybygg, på om

lag 25 -30 millionar kroner. Vi har som mål å skaffe intensjonsavtalar for 10 – 12 millionar i

eigenkapital. Bakgrunn for det er at husleiga til Eresfjord Folkehøgskole, freds- og

menneskerettsskolen, skal vere så låg at søknaden om å få starte ein ny folkehøgskole skal

vere realistisk og innafor det staten kan godta.

Eigargruppa blir sett saman av både offentlege og private aktørar.

5 KJØPESUM/ tal aksjar

Ein aksje i Eresfjord Folkehøgskole as (EFas) blir pålydande 1000 kr.

Nesset kommune vil gå inn i eigedomsselskapet Eresfjord folkehøgskole as med

eigenkapitaltilskot/ aksjekapital, på 4 000 000 kroner.

6 FRISTAR – BORTFALL

Denne intensjonsavtalen gjeld fram til søknaden om oppretting av folkehøgskole har fått eit positivt svar frå Kunnsskapsdepartementet, maksimalt 3 –tre- år frå underskrivings-tidspunktet. Denne fristen kan forlengast dersom stiftelsen EFFM vel å gå vidare med søknaden og partane er enige om det.

Dersom søknaden ikkje blir imøtekommen og stiftelsen let vere å fornye søknaden, opphøyrer avtalen utan at partane kan gjere krav gjeldande mot kvarandre.

7 DIVERSE

Denne avtalen er utferdiga i 2 –to- eksemplar, eitt til kvar av partane.

Teikningsfristen vert sett til den 30. mars 2014.

Eidsvåg den 30. okt. 2013 Stad:___Eidsvåg___ Dato:__12. des.2013_

For Eresfjord Folkehøgskole, For aksjekjøpar/ firma: __Nesset kommune __

freds- og menneskerettsskolen (SUS)

? Rolf Jonas Hurlen, ordførar

styreleiar underskrift

Documents

Møteinnkalling · Nessetkommune Møteinnkalling Utvalg: Nesset formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Nesset kommunehus Dato: 21.11.2013 Tidspunkt: 09:00–15:00 Eventuelt forfall