Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
MUSLIMSKIDENTITET I ET
MODERNESAMFUNN
11.10.2018
Litteraturhuset
AGENDAKl 17:00 – Velkomst v/ Yasir Ahmed
KL 17:10 – Funnene fra HL – Senterets rapport rundt muslimhets v/ Cora Alexa Døving
Kl 17:40 - Hijab, verdens mest omdiskuterte tøystykke? V / Berit Thorbjørnsrud
Kl 18: 05 – Muslimenes kollektive atferd v / Hovedimam Sheikh Mahmood Jalloul
Kl 18:25 - Pause
Kl 18:50 – Sofagruppen
Kl 20:00 – Oppsummering / avslutning
PÅ TOPPEN I VERDEN
Aftenposten 20.03.17
NTB 14.09.2018
TOPPER I VERDEN
Anerkjennes for:
▪Omsorg
▪Frihet
▪Sjenerøsitet
▪Ærlighet
HETS & RETORIKK
SAMMEN ER VI STERKE
HOLDNINGER TIL MUSLIMERI NORGE 2017
Cora Alexa Døving
Forsker HL-Senteret
UNDERSØKELSEN
• Befolkningens holdninger til jøder
• Befolkningens holdninger til muslimer Befolkningsundersøkelse
• Jøders erfaringer og holdninger
• Muslimers erfaringer og holdninger
• Kvalitativt delprosjekt: gruppeintervjuer med jødiske og muslimske informanter
Minoritetsstudie
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
MÅLGRUPPER
1. Et representativt utvalg av den norske befolkningen
-Kantar TNS’ aksesspanel, nettoutvalg 1575
2. Jøder i Norge:
- Medlemmer i Det Mosaiske Trossamfunnet i Oslo og Trondheim, nettoutvalg 162
3. Muslimer i Norge med innvandrerbakgrunn med minst fem års botid
- Folkeregisteret, nettoutvalg 586 muslimer
.
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
UNDERSØKELSENS TEMAFELT
Holdninger til jøder og muslimer
Tre dimensjoner
Forestillinger (kognitiv)
Sympati og antipati (affektiv)
Sosial avstand (for eksempel: nabo, vennekrets)
Erfaringer (minoritetsutvalgene)
Diskriminering, utenforskap og samarbeid
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
HOLDNINGER TIL MUSLIMER (KOGNITIV DIMENSJON)
Påstandene for å måle fordommer mot muslimer:
Muslimer har selv mye av skylden for økende muslimhets
Muslimer ser på seg selv som moralsk overlegne andre
Muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur
Muslimer passer ikke inn i et moderne vestlig samfunn
Muslimer ønsker å ta over Europa
Muslimer er mer voldelige enn andre
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
34 PROSENT HAR UTPREGEDE FORDOMMER MOT MUSLIMER.
o«muslimer passer ikke inn i et moderne vestlig samfunn» 36 %
o«muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur» 39 %
o«muslimer ønsker å ta over Europa» 30%
o«muslimer vil ikke integreres i det norske samfunnet» 42%
o«muslimer har selv mye av skylden for økende muslimhets» 47%
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
FORDOMMER
▪Fordommene er langt mindre utbredt i det jødiske utvalget enn i befolkningen for øvrig.
▪Kanskje har jødene en minoritetsbevissthet som fører til sensibilitet overfor fordommer mot minoriteter generelt?
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
NEGATIVE FØLELSER – SOSIAL AVSTAND
Tallene for ønske om sosial avstand overfor muslimer er lavere enn når det gjelder
fordommer:
Nesten 30 prosent har en viss motvilje mot muslimer, og samlet sett er det 19,6 prosent
som vil mislike å ha muslimer som naboer eller i vennekretsen.
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
MUSLIMFIENDTLIGHET 27%
▪Enhver negativ fordom mot muslimer kan ikke karakteriseres som muslimfiendtlighet. Begrepet er et samlebegrep for et sammenfall mellom utbredte fordommer, følelse av motvilje og i tillegg et ønske om sosial avstand.
▪Også her skiller det jødiske utvalget seg ut ved sterkere grad av sympati.
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
FORDOMMER BLANT MUSLIMER
▪28,9 prosent i det muslimske utvalget hadde utpregede fordommer mot jøder (tilsvarende i befolkningen var 8,3 prosent).
▪Fordommer er sterkest hos menn over 45 år.
▪Muslimenes sympati med jøder er på samme nivå som befolkningens.
▪Få uttrykker motvilje, og en betydelig majoritet muslimer er positive til å ha jøder som nabo og venner.
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
DISKRIMINERINGSERFARINGER SISTE 12 MÅNEDER
14 prosent av muslimene og 11 prosent av jødene har direkte blitt utsatt for trakassering.
36 prosent av muslimene og 28 prosent av jødene har «ofte eller noen ganger» blitt gitt følelsen at de ikke hører til det norske samfunnet
27 prosent av muslimene og 19 prosent av jødene har opplevd at personer oppfører seg avvisende mot dem når de får vite om deres religiøse tilhørighet.
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
FELLES ERFARINGER SOM MINORITET
Både det jødiske og muslimske utvalget mener de deler noen felles erfaringer som minoritet, I begge grupper mener flertallet (jøder 82%, muslimer 70%) at jøder og muslimer kan samarbeide mot fordommer og diskriminering.
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
NOEN POSITIVE FUNN
▪Befolkningens følelsesmessig motvilje mot muslimer er lavere enn graden av fordommer: Fordommer er lettere å endre enn antipati.
▪Behovet for å bekjempe muslimhets gjenkjennes av en betydelig majoritet.
▪Majoriteten i det muslimske utvalget svarer nei på spørsmål om de føler at institusjoner som skole, helsevesen og politi har behandlet dem urettferdig på grunn av religiøs tilhørighet.
▪Majoriteten av befolkningen mener «muslimer er gode norske borgere»
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
MATERIALET VISER ALTSÅ SAMMENSATTE SYN PÅ HOLDNINGER TIL MUSLIMER, MEN…
Fordommer består i generaliserende forestillinger om hvordan muslimer er. De er mer voldelige, de vil ikke integreres ol. Slike påstander tillater ikke individuelle forskjeller
Når fordommer og følelser av antipati virker sammen, kan det rettferdiggjøre en virkelighetsforståelse der man mener at muslimer som sådanne bør ekskluderes fra fellesskapet.
En fjerdedel av befolkningen har denne type muslimfiendtlige holdninger.
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
BAKGRUNN FOR HOLDNINGER I BEFOLKNINGEN GENERELT
▪Muslimfiendtlighet og antisemittisme er beslektede fenomener på flere måter. Høy antisemittisme gir klart høyere sannsynlighet for høy muslimfiendtlighet.
Høy muslimfiendtlighet øker faren for å skåre høyt på antisemittisme.
▪Både antisemittisme og muslimfiendtlighet er mest vanlig blant eldre, menn og personer med lav utdannelse.
▪Politisk tilhørighet
▪Spredning av forestillinger…
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
“MUSLIMER ØNSKER Å TA OVER EUROPA” 30%
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
SOSIALE MEDIER
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
FRA DET MARGINALE TIL «MAINSTREAM»
To tunger…
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
«KORANBLOKKER» HRS FOTOSERIE
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
MUSLIMFIENDTLIGHET BYGGER PÅ:
(a) Uriktige eller sterkt overdrevne påstander om muslimer
(b) Essensialisering (Muslimer er)
(c) Konspirasjonsforestillinger
Rasisme?
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
DEN OFFISIELLE ANNONSERINGEN PÅ VIENNAHOSPITALS FACEBOOK
11.10.2018© CENTER FOR STUDIES OF THE HOLOCAUST AND RELIGIOUS MINORITIES |
HIJAB
Aftenposten 19.11.17
Hi
Aftenposten 19.11.17
HIJAB
HIJAB MERKEVARER
INNFLYTELSESRIKE MUSLIMSKE KVINNER I VERDEN
1) Khatijah Mohammad Yousoff (Verdensberømt
forsker i mikrobiologi)
2) Kubra Dagli (Taekwondo Verdensmester 2016)
3) Ibtihaj Muhammad (Amerikansk OL-vinner 2016)
4) Vivy Yosof (Gründer & blogger)
1
2
3 4
HIJAB: VERDENS MEST OMDISKUTERTE TØYSTYKKE?
Historien(e) bak på 1-2-3
Berit Thorbjørnsrud
Professor - UiO
NORSK DEBATT:
▪Tvang eller fritt valg?
▪Riktig spørsmål?
MARY DOUGLAS: ALLE ANVENDER KROPPEN FOR Å FORMIDLE IDENTITET
- Hvilken gruppe tilhører jeg?
- Hvem er jeg i denne gruppen?
KVINNER SOM SYMBOL PÅ GRUPPEN
HIJAB/SLØR - SAMLEBETEGNELSE
▪Ikke bare et klesplagg
▪Meningstungt symbol
▪Kontroversielt symbol
▪Hva diskuterer vi når vi diskuterer sløret?
BAK-SLØRET-LITTERATUR
ET SLØR KAN SYMBOLISERE MYE….
SLØRETS OPPRINNELSE?
Assyrisk lov 1500-1200 f.Kr.
Gammelpersisk, gresk, romersk tradisjon
▪Jødisk tradisjon
▪Kristen tradisjon
▪Muslimsk tradisjon
GAMLE TESTAMENTET:
1. Mosebok 24:65 – referanser til at kvinner bruker slør
▪Jødiske påbud knyttet til talmudiske tolkninger av
Esaia 3: 16-24
NYTESTAMENTET
1. Kor. 11:6
«For hvis en kvinne ikke tildekker seg, da la henne også klippe håret av, men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av seg håret, da la henne tildekke seg»»
Som et tegn på underordning skal kvinne for englenes skyld dekke sitt hode
KORANEN
▪Sure 24:31 «La dem trekke sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd…»
▪Sure 33: 59 «… at de skal svøpe om seg kledningen»
SLØR VAR FELLES FOR ALLE I MØ
Variasjoner i type slør:
- land
- etnisk gruppe
- by/land
- klasse
- Religiøs gruppe?????
KOLONIMAKTENE: MOTSTAND MOT
SLØRET
▪Sløret – symbol på kolonienes tilbakeståenhet?
▪Algerie : sløret blir nasjonalt motstandssymbol
LOKAL MOTSTAND MOT
SLØRET
Manglende utvikling skyldes blant annet
kvinner utestengt fra formell utdannelse
deltakelse i offentlige aktiviteter
IRAN: MODERNISERING GJENNOM KLESDRAKT
HUDA SHARAWI HAR
”KASTET SLØRET”
Studenter kaster sløret: fra høystatus til lav
1970-TALLET: DET NYE SLØRET
Nye sosiale lag inn i utdanningssystemet
▪ motstandere av materialisme
▪ mot urettferdigheten i Egypt
▪ islamister
▪ mot global urettferdighet / stolte av Egypt
▪ bevare sitt rykte
Et muslimsk slør
SLØR /HIJAB BLIR MOTE
KRISTNE MED SLØR
ORTODOKSE JØDISKE KVINNER
IRAN 1979 – SLØR SOM MOTSTANDSSYMBOL
Slør som motstandssymbol
NEI TIL PÅBUD: IRAN
_
TYRKIA: NEI, TIL FORBUD?
SLØR TRADISJON GJENNOM FLERE TUSEN ÅR
1900 – noen begynner å kaste sløret
1970-tallet – det nye sløret innføres
Flertallet: sluttet de noen gang?
ET TØYSTYKKE
oMange motiver
oMange betydninger
oPåbud/forbud – løsning for hvem?
MUSLIMENES KOLLEKTIVE ATFERD
Hovedimam Sheikh Mahmood Jalloul
Tauheed Moskè
MUSLIMENES KOLLEKTIV ATFERD
1. Utfordringer som en muslim møter i et nytt/annerledes samfunn.
2. Fleksibilitet i Islam
3. Mulighet til å få til en blandet tradisjon.
4. Selvtillit som muslim og møte samfunnet slik man er.
5. Muslimer bør reflektere rett bilde av Islam