Nasjonal satsing på Vurdering for læring

8. og 9. april

5. samling for pulje 3

Mål for samlingen er at deltakerne skal

• få inspirasjon og ideer til videreføring av satsingen lokalt

• få inspirasjon og ideer til hvordan man praktisk kan jobbe med prinsippene for god underveisvurdering

• få inspirasjon og tips til spredning av erfaringer og kompetanse

Praksisfortellinger

Fra barne- og ungdomstrinnet:

1.Hannestad barneskole

2.Sund ungdomsskole

Problemstillinger til gruppearbeidet

• Hva er deres planer for videreføring av arbeidet høsten 2013?

• Hva mener dere er spesielt viktig å legge vekt på i det videre arbeidet?

Oversikt over grupperom• Gr. 1 - grupperom 1

• Gr. 2 - grupperom 2

• Gr. 3 - grupperom 3

• Gr. 4 - grupperom 4

• Gr. 5 - grupperom 5

• Gr. 6 - grupperom 6

• Gr. 7 - grupperom 7

• Gr. 8 - rom Aker

• Gr. 9 - rom Aker

• Gr. 10 - rom Aker• Gr. 11 - rom Filipstad• Gr. 12 - rom Filipstad• Gr. 13 - rom Filipstad• Gr. 14 - rom Bjørvika• Gr. 15 - rom Bjørvika• Gr. 16 - Lounge

«Viktige veivisere for videre utvikling av praksis på skole- og skoleeiernivå.»

v/ Torbjørn Lund

Om tolkningsfellesskap og eksamen Tips for å skape en god vurderingskultur

• Vi skal ha rettferdig sensur og standpunktvurdering!

• Rettferdig vurdering krever at vi utvikler tolkingsfellesskap

• Tolkingsfellesskap krever drøfting og samarbeid

Sissel Skillinghaug

Hva skal styre vurderingen?• Forskrift til opplæringsloven, kap 3.

– Grunnlaget for vurdering i fag– Karakterbeskrivelsene– Standpunktkarakterer– Eksamen

• Eksamensveiledningen (gjelder kun til sentralt gitt skriftlig eksamen, men kan ha gode tips)

• Faglig profesjonelt skjønn (som kommer fra hodet)

• Tolkningsfellesskapet

Hvordan jobber vi med tolkningsfellesskap til eksamen?

• Sensorskolering!– Kurs i sentrale føringer for å vurdere til

eksamen– Lese og vurdere et utvalg besvarelser– Drøfte seg frem til en enighet om hvilken

karakter den enkelte besvarelse skal ha– Begrunne vurderingen med utgangspunkt i

kompetansemålene i læreplanen og kjennetegnene i vurderingsveiledningen

• Lojalitet til tolkningsfellesskapet!

Hva er et tolkningsfellesskap?

• Enighet om hva som kjennetegner de ulike karakterene i de ulike fagene, på tvers av:– Kolleger– Skoler– Kommuner– I hele landet

• Hva kjennetegner en toer?• Hva skiller tre og fire?• Hva skal til for å få seks (høy måloppnåelse)?

Hva sier statistikken?

• Gjennomsnittskarakter

• Karakterfordeling

• Antall klager

• Hvor mange klager får medhold?

Eksamen er sluttvurdering

• Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til elevene ved avslutninga av opplæringa i faget

• Hvordan finne elevens kompetanse i faget?– Vanskegrad– Kan alle, uansett nivå, klare noe?

– Har det vært mulig å vise høy kompetanse?

Positiv vurdering!

• Let etter hva eleven kan, ikke hva de ikke kan (trekke)

Dere kan gjøre det samme lokalt!

Bli sensor!• Å være sensor gir kompetanseheving i sluttvurdering• Det er rimelig sammenliknet med andre

kompetansehevingstiltak• Den enkelte sensor får betalt

Tre om å være sensor:• Sensurerfaring gir tryggleik og kompetanse. At eg dessutan møter

gode kollegaer, er rein bonus!

• Sensorarbeidet er viktig for en felles standard for vurderingsarbeidet i skolen, og dermed også for skolens utvikling. Den enkelte lærer får svært verdifull kunnskap om både fag og vurdering.

• Det som har vært mest nyttig og positivt ved å være sensor, er å møte andre lærere i faget, utveksle erfaringer og sikre en lik vurdering av elevene. Det gir en trygghet i mitt arbeid som faglærer.

Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering

• Forutsetningen for en god sammenheng mellom underveisvurdering og standpunktvurdering er at det jobbes systematisk med underveisvurdering i løpet av opplæringen, og at læreren følger med på elevenes faglige progresjon

§ 3-2

• Underveisvurderingen og sluttvurderingen skal ses i sammenheng – hva vil det si?

1. Arbeide med «the end in mind»

2. Gjennomsiktighet i vurderingspraksisen

3. Følge med på eleven utvikling

1. Arbeide med «the end in mind»

Vurderingens ulike tidsspenn

• Det korte (f.eks. hver dag: detaljene, mål for timen/uka)

• Det mellomlange (f.eks. noen uker: emnene, mål for en periode)

• Det lange (f.eks. halvårlig, årlig, de samlete kompetansemålene)

(jf. Olga Dysthe, Dylan Wiliam)

• Læreren må ha det lange tidsspennet i tankene allerede tidlig i opplæringen. Det handler blant annet om å være tydelig på hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene og hva som vurderes til eksamen

• I det korte og mellomlange tidsspennet vil måloppnåelse ift lokale mål og mer konkretiserte mål være gjenstand for vurdering. Det lange tidsspennet handler å vurdere samlet kompetanse i faget ift kompetansemålene i læreplanene for fag

Konsekvenser for praksis

Karakterer underveis og til slutt

• Karakterer underveis sier noe om måloppnåelse på• ferdigheter på et begrenset område?• ett kompetansemål?• flere kompetansemål?• de samlete kompetansemålene?• hva som er forventet på tidspunktet (relative

karakterer – det skal være mulig å få 6 på 8. trinn)• Karakterer til slutt (standpunkt, eksamen) skal uttrykke den

samlete kompetansen etter endt opplæring på 10. trinn

• Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga (jf §3-13)

Mulige tilnærminger• Drøfte hva kompetanse i faget er og hvordan

kjenne igjen kompetanse på ulike nivåer – med andre lærere– med elevene

• Bevisst forhold til ulike tidsspenn – planlegge opplæringen med de ulike tidsspennene i

tankene, blant annet ha langsiktige mål i bakhodet i det daglige vurderingsarbeidet

• Justere opplæringen underveis– navigere mot kompetanse i faget på gitt nivå

2. Gjennomsiktighet i vurderingspraksisen

1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (§3-1)

2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (§§3-11 og 3-13)

3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg (§§3-11 og 3-13)

4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling (§3-12)

Fire prinsipper for god underveisvurdering

Mulige tilnærminger – Være tydelig på hva som er målet med opplæringen og

hva som vektlegges i vurderingen• hvor elevene skal, med eksempler på hva som er en god

prestasjon, f eks gode besvarelser eller produkter (mål)• og hva som gjør dem gode (kriterier)

– Tilbakemeldinger på arbeid, prøver og oppgaver som gir elevene

• beskrivende informasjon om hvor de står i faget• og hva de må jobbe mer med (læringsfremmende

tilbakemeldinger)

– La elever vurdere egne prestasjoner – Bygge opp et trygt læringsmiljø der elever kan prøve og

feile, og stole på at vurderinger har til hensikt å hjelpe dem videre (ikke mini-sluttvurderinger underveis)

3. Følge med på elevens utvikling

Mulige tilnærminger

• Jobbe systematisk med underveisvurdering, og sørge for at informasjon om elevenes kompetanse og utvikling gir retning for planlegging og gjennomføring av opplæringen

• Dette krever at lærere innhenter, analyserer og bruker vurderingsinformasjon med det formål å se:

– hvor eleven er i sin læring

– hvor eleven skal

– hvordan eleven best kan nå sine mål

• Ta i bruk ulike vurderingsformer for at elevene kan vise sin kompetanse

Oppsummering

  Underveisvurdering Sluttvurdering  Vurdering for læring Vurdering av og for læring Vurdering av læring

 Tidspunkt

 

Den daglige vurderingen (det korte tidsspennet)

 

Oppsummerende vurderinger underveis

(det mellomlange tidsspennet) - skal følges opp med veiledning

 

Etter endt opplæring på 10 trinn og i videregående opplæring

(det lange tidsspennet)

 Formål

 

Fremme læring, gi grunnlag for tilpasset opplæring (TPO) og bidra til å øke kompetanse

 

Informasjon om kompetanse, skal brukes som grunnlag for videre

læring/TPO og bidra til å øke kompetanse

 

Informasjon om kompetansenivå ved slutten av opplæringen

 

 Eksempel på vurderingsformer

 

Muntlige og/eller skriftlige tilbakemeldinger, direkte

knyttet til den læringsaktiviteten eleven

jobber med

 

Arbeider og oppgaver, observasjoner, dialog, prøver

etter en opplæringsperiode (inkl ukeprøver), nasjonale prøver,

kartleggingsprøver, tentamen etc

 

Standpunktvurdering, eksamen, fag- og svenneprøve,

kompetanseprøve

 Eksempel på arena for tilbakemelding

 

Daglig kommunikasjon mellom lærer og elev og

mellom elever, refleksjon over egen læring (egenvurdering)

 

Oppsummerende periodevurderinger med eller

uten karakter, halvårsvurdering, halvårlig samtale med elev og evt

foreldre,

 

Standpunktkarakter og eksamenskarakter på vitnemål, karakter til fag- og svenneprøve

på fag-/svennebrev, kompetansebevis

Velkommen til dag 2

Oppsummering av underveisrapporter pulje 3

Mal for skoleeiers underveisrapport

• Status for mål• Organisering, roller og ansvar• Vurderingspraksis og vurdering for læring• Lærende nettverk, kompetansebygging og

erfaringsspredning• Utfordringer på skoleeiernivå og skolenivå• Annet• Råd til Fylkesmannen og Udir

Hovedtendenser• Deltakere på alle nivå involvert• Stort sett alle lærere på deltakerskolene aktivt med• Systematisk erfaringsdeling og refleksjon med

kolleger i nettverk• Endringer i opplærings- og vurderingspraksis• Store variasjoner i måten kompetanseutvikling blir

organisert på• Svært ulik vurderingskompetanse blant lærere,

skoler og skoleeiere

I større grad

• Tolkningsfellesskap og begrepsforståelse• Aktiv bruk av læreplaner og lokale planer• Større variasjon i bruk av vurderingsformer• Prosessorienterte prøver• Egenvurdering, kameratvurdering, læringspar• Forankring hos skoleeier• Skolens ledelse deltar i ressursgrupper

Noen rapporterte endringer av praksisVurderingskultur•Vi-tenkning, avklarte forventninger og krav, økt læringstrykk, vurdering for læring i fellestida•Utvidet begrepsapparat, tydelige læringsmål, tolkningsfellesskap•Økt fokus på pedagogikk; praksis, samtaler og refleksjon over praksis, felles språk og felles forståelse•Satsingen ført til mer erfaringsdeling på tvers av og internt på skolene•Aktiv bruk av læreplan for fag, ser sammenheng mellom mål og vurdering•Vurdering for læring en del av lokale læreplaner og utviklingsplaner

Noen rapporterte endringer av praksis

Vurderingspraksis•Færre skriftlige prøver, mer prosessorienterte prøver, flere samtaler med elevene og åpne spørsmål•Fokus på vurdering uten karakterer på ungdomstrinn•Undervisningsøkter har fått bedre struktur•Dreining fra å gjøre til å lære, periodeplan er endret til læringsplan og elever deltar aktivt i måldiskusjoner •Større variasjon i bruk av vurderingsformer•Elevene er mer bevisst på at det eksisterer ulike vurderingsformer•Elever etterspør læringsmål og kriterier

Noen rapporterte endringer av praksis forts

• Mer egenvurdering, kameratvurdering, læringspar, læringspartnere

• Forbedret elevsamtale, bruker maler for samtaler• Bedre kvalitet på læringsmålene, mer bevisst bruk av

kriterier og kjennetegn• Elevene mer involvert i kriteriearbeidet• Elevene kommuniserer om mål og læringsstoff• Økt bruk av samarbeidsoppgaver • Muntlige tilbakemeldinger gis mer fortløpende

Kompetansebygging og erfaringsspredning

• De fleste skoleeierne har nettverkssamlinger for ressursgruppene og kompetanseheving på skolene

• Disse samlingene fortsetter utover satsingsperioden

• Skoleeier etablerer opplegg for nettverk og samarbeid

Utfordringer• Å flette vfl inn i annet utviklingsarbeid• Skoleeier må ta ansvar for at skoleledelsen prioriterer

arbeidet med vfl og at ressursgruppene fortsetter• Rektor har en vesentlig rolle• Tiden det tar å utvikle felles forståelse og forankring• Veien fra kompetansemål til læringsmål og

elevinvolvering er krevende• Lærere med ulik kompetanse, vanskelig å ”treffe” på

samlinger. Krevende å få alle engasjerte og utviklingsvillige.

• Kompetanseheving fra høgskolene har varierende kvalitet

Tegn på læring og utviklingSluttrapportering 11.09.2013

Anne Husby

Hovedtemaer i sluttrapport

• Organisering og lokal forankring• Status for mål • Vurderingspraksis og vurdering for læring

– beskrive endringer i praksis og hva ev endringer går ut på

– ev andre tegn på utvikling/endringer i satsingen

– beskrive hva som har viktig for å oppnå disse endringene

– oppfølging av Elevundersøkelsen (nytt punkt)

– skoleeiers/skolenes betraktninger om kompetanseheving og ev. endring i underveisvurdering har fått konsekvenser for standpunktvurderingspraksis (nytt punkt)

Hovedtemaer i sluttrapporten forts.

• Kompetansebygging- hvordan opplegg for kompetansebygging har fungert- samarbeid med eksternt fagmiljø- erfaringer med lærende nettverk- om modellen med ressurspersoner- erfaringer med direktoratets rolle i satsingen

Hovedtemaer i sluttrapport forts.Erfaringsspredning og videreføring av VFL•områder skoleeier skal arbeide videre med?•prosesser skoleeier og skoler har planlagt for videreføring•planer for spredning til skoler som ikke har deltatt i satsingen•planer skoleeier har for å benytte ressurspersonens erfaringer og kompetanse videre (nytt punkt)

Utfordringer

Annet

Råd til Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet

Tegn på aktivitet eller læring?• Satsingen i seg selv (gjennomføring)

– hvordan er satsingen gjennomført?

• Hva har satsingen ført til?– endret kultur – hva er tegn på det?– endret praksis – hva er tegn på det? Hva går

endringene ut på?

Om rapportskriving

• Vær konkret i beskrivelsen av endring og strategier– hva går endringene ut på? – hvordan «vet» dere at det har skjedd endring?– har ev. endringer i praksis fått konsekvenser

for organiseringen på ulike nivå? I så fall hva slags?

– på hvilken måte har satsingen møtt motstand?– hvilke strategier er valgt ift å møte motstand?

Om rapportskriving forts.• Bruk av kilder/henvisninger

– bruk av flere kilder som tegn på utvikling, kan gi et mer pålitelig og riktig bilde

– mulige eksempler på kilder: • praksisfortellinger og vurderingsopplegg som har

fungert bra (hva, hvordan og hvorfor – hva har vi lært)• videoopptak av elever og lærere• spørreundersøkelser/intervju, Elevundersøkelsen• ekstern vurdering

Arbeidet med sluttrapporten

• Skriv både for dere selv og oss• Viktig med felles prosesser i forkant av

rapporten• Skoleeiere: Kan få økt innsikt i hva skoler har

oppnådd og erfart• Skoler: Felles refleksjon over hva som er

oppnådd og eksempler på utvikling• Viktig grunnlag for å planlegge veien videre

Del erfaringer og historier

• Ta gjerne kontakt med oss i Udir: – praksisfortellinger eller videoopptak til

inspirasjon– planer og verktøy som har vært nyttige– noe dere savner på nettsiden? – send e-post til: djs@udir.no