Upload
de-norske-bokklubbene
View
231
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Utdrag fra boka
Citation preview
Nå for tiden har mange en travel hverdag full av avtaler og gjøremål, det kan
derfor være en god idé å stoppe opp og ta seg tid til å lete etter gratis råvarer
i naturens spiskammer. For meg er det å gå ut i naturen og plukke og høste
av naturens rikdommer blitt en slags meditasjon. En måte å få bakkekontakt
og ro i sinnet på. Det gir mening som kontrast til en aktiv hverdag med
mange spennende og krevende oppgaver.
For meg er det gastronomiens verden som gir overskudd og glede i
hverdagen. Det er svært interessant og inspirerende å oppdage at de
spiselige råvarene som våre forfedre kjente og samlet, ikke er så dumme å
ha i grytene også i vår moderne tid. De aller fleste råvarene man kan finne i
naturen, smaker godt og er samtidig sunne og bra for kroppen.
Jeg kan sitte og nyte en hjemmelaget nypesalsa med lukkede øyne og tenke
på hvor frukten ble funnet, og minnes hvordan været, lufta og duften var den
dagen jeg plukket den. Tenke tilbake på den deilige sommerturen til Æbelø,
hvor det vokste så mange store og stolte strandkål langs kysten, og hvor
bakken var et stort teppe av blomstrende timian. Eller turen til Mandø, hvor
jeg plukket salturt med det truende tidevannet som eneste begrensning. Det
er helt berusende å tenke på.
Boka har vært underveis i seks år. Etter utgivelsen av Køkkendagbogen i 2004
gikk jeg i gang umiddelbart. Prosjektet økte i omfang, og jeg har rotet meg
bort i de mest absurde detaljer og råvarer, som enten ikke hørte naturlig
hjemme i boka, eller som ganske enkelt var for vanskelige å få tak i. Men
nå er den her – mitt hjertebarn, min lidenskap, med nydelige bilder, gode
oppskrifter og råd og tips. En moderne naturveiviser og en guide til naturens
spiskammer, anført av en lidenskapelig amatørkokk, som gjerne vil dele sin
store glede og hobby og sine oppskrifter med alle som interesserer seg for
gastronomi og det gode måltid.
Bruk boka, og husk å ta med familie og venner, barn og barnebarn ut i
naturen. Ta råvarene med hjem og skyll og rens. Lag snaps, rør i grytene, bak
kaker og lag syltetøy. Gi og nyt – smak, dyrk den gode samtalen og stimuler
kropp og sjel med naturens gastronomiske opplevelser.
God fornøyelse!
anette ecKmann
tilbake til NatureN
Naturens spiskammer_materie.indd 3 05.03.12 18.45
32
Naturens spiskammer_materie.indd 32 05.03.12 18.47
mars— oktober
Jeg har fullstendig tapt mitt hjerte til brenneslen.
Det er en fantastisk urt, den er vakker å se på,
enkel å tilberede og meget velsmakende. Bren-
nesle kan brukes i utallige retter.
HVor finnes Brennesle?Den store brenneslen er vanlig overalt i landet,
hvor den vokser på næringsrik jord, for eksem-
pel på jorder, i skog og i hager. Den blir opptil
5 meter høy med friskgrønne, elliptiske blader
med sagtakket kant og små uanselige, grønn-
lige blomster. Brennesle er godt kjent for de
aller fleste, ikke minst fordi det er ubehagelig å
brenne seg på den. Neslen er nemlig utstyrt med
en merkelighet på stengel og blader – en slags
brennhår med en giftkjertel, som ved berøring
knekker og trenger inn i huden med smerter,
kløe og en murrende fornemmelse i fingrene
som følge.
tiPs Husk langskaftede gummistøvler og
hansker for å beskytte huden. Med en saks for
hånden får man raskt plukket en porsjon bren-
nesler, klar til å legges i kjelen.
tiPs Er man modig, kan man godt plukke
brennesler med bare hender. Stryk dem «med
hårene» nedenfra og oppover, ta fast og be-
sluttsomt tak rundt stilken/bladene og trekk
til!
morsomt å Vite Hvis du er blitt brent, er det behandling å finne
rett for hånden. Brenneslen inneholder nemlig
sin egen «motgift». Ta hardt rundt et nesleblad,
klem det til en saftig grøt og smør grøten på det
stedet du har brent deg. Det krever litt mot før-
ste gang, men det hjelper.
Det sies at da de nordamerikanske indianerne
skulle forsvare seg mot nattlige angrep, brukte
de trikset med å rulle seg i brennesler. Den
skrekkelige svien og kløen etter turen i neslene
skulle nok holde indianerne våkne og klare til
forsvar hvis natten bød på uventede gjester.
Verdt å ViteBrenneslen kan høstes hele sommeren.
Hvis man klipper ned et neslebed, sky-
ter plantene raskt opp igjen med nye,
friske skudd.
GastronomiBrenneslen er en allsidig og sunn urt. Tidligere
ble brenneslen dyrket i kålhager og var kjent som
fattigmannskost. Smaken er litt vanskelig å be-
skrive, litt à la spinat, men mildere og «grønne-
re». Brennesle kan brukes som spinat, i supper,
sauser, grateng, lasagne og omelett, og presses
til sunn energisaft. Ha et par håndfuller hakkede
friske blader eller litt tørkede blader i deigen når
du baker brød, eller i farsen når du lager kjøttka-
ker. Te av tørket brennesle er også godt.
sunnHet Mange betrakter brenneslen som en irriterende
ugressplante, som det er vanskelig å bli kvitt.
Det er synd, for brenneslen har svært mange
gode egenskaper og kan anbefales som middel
mot mange sykdommer. Brennesle øker blodsir-
breNNesleBotanisk: Urtica dioica
En annen nesleart i Norge er smånesle. Den er også er spiselig, men noe sjeldnere.
33
Naturens spiskammer_materie.indd 33 05.03.12 18.47
34
ordet GnoccHi stammer fra Lombardia i Italia.
Gnocchi (g-en uttales ikke) betyr liten knute og beskri-
ver formen på de små kulene.
Naturens spiskammer_materie.indd 34 05.03.12 18.47
kulasjonen, renser blodet og holder fordøyelsen
i orden. Den er bra mot gikt og er mildt vanndri-
vende. En annen verdifull egenskap er at den
stabiliserer blodsukkeret, noe som er interessant
for diabetikere. De fine, spede og friske topp-
skuddene er svært rike på A- og C-vitaminer og
mineraler, blant annet kalium, fosfor og kisel, og
brenneslen inneholder mer jern enn spinat.
enerGisHotPress saften ut av vårens første spede skudd av
brennesle, løvetann, bjørk og skvallerkål i en saft-
presse. Smak til den lett bitre saften med hon-
ning. En kickstarter for kroppens indre organer.
morsomt å ViteFibre fra brennesle er svært sterke og
kan veves akkurat som lin. I krigstider
med mangel på lin og bomull har man
vevd neslens fibre til såkalt nettelduk og
deretter sydd klær av den.
sunn fornuftPlukk en masse friske brennesler, forvell bladene,
avkjøl dem i kaldt vann og frys dem ned til se-
nere bruk.
GnoccHi med BrennesleEn liten lekkerbisken som forrett. Som hovedrett
kan den suppleres med reker, hummerhaler eller
bløtkokte vaktelegg.
forrett til 6 Personer½ l brennesleblader – lett sammenpresset2 ss smør eller olje225 g ricottaost2 mellomstore egg4 ss mel50 g revet parmesanfinrevet skall av 1 sitron og saft av ½salt og pepper mel til rulling
til servering:25 g smeltet smørfinhakket skall av ½ usprøytet sitron2 fedd hvitløk1 dl revet parmesan1 ss rosa pepperkorn
Skyll brenneslene med kokende vann, hakk dem
fint og ha dem i en kjele med smør eller olje.
Press ricottaosten gjennom en tråsikt og ha den
i kjelen. Varm opp ved svak varme i 5 minutter.
Slå av platen og la massen avkjøles litt. Rør sam-
menvispede egg, mel, parmesan, sitronskall og
-saft inn slik at det blir en fin deig. Krydre med
salt og pepper. La deigen hvile i kjøleskapet i et
par timer eller natten over.
Dryss kjøkkenbenken med litt mel og rull ut
deigen i lange pølser på tykkelse med en lillefin-
ger. Skjær pølsene i biter på 2 cm, rull dem lett i
mel og legg de ferdige gnocchiene på et stort fat
dekket med bakepapir. Rett før servering kokes
de i rikelig lettsaltet vann. Når vannet begynner
å koke has en porsjon gnocchi ned i kjelen. Gjør
det i flere omganger, siden det MÅ være rikelig
med vann rundt dem mens de koker. Etter 5
minutter stiger de opp til vannoverflaten og er
ferdige. Ta dem opp med en hullsleiv og la dem
renne godt av i et dørslag.
Anrett gnocchiene på varme tallerkener, drypp
over smeltet smør og dryss over finhakket sitron-
skall, finhakket hvitløk, revet parmesan og lett
knust rosa pepper.
tiPs Deigen virker ganske bløt, men eggene
og melet binder det hele sammen når gnoc-
chiene kokes.
tiPs Varm serveringstallerkenene like før
servering ved å helle kokende vann over dem.
35
Naturens spiskammer_materie.indd 35 05.03.12 18.47
3636
BrenneslesuPPe
En klassiker som man bare ikke kan komme
utenom. Suppen smaker svært godt servert med
bløtkokte, røykte egg.
6 Personer1 l brenneslebladervann og salt1 dl kylling- eller hønsebuljong1 løksmør eller olje1 ½ l kylling- eller hønsebuljong2 laurbærblader250 g små nypoteter250 g små nye gulrøtter1 kvist løpstikke – kan sløyfes1 dl grønne erter1 liten bunt grønne aspargespepperen anelse revet muskatnøtt1 dl kremfløte – kan sløyfes3 store røykte egg (se under) eller vanlige bløtkokte egg delt i toev. ramsløksalt eller brenneslesalt
Rens brenneslebladene fra stilkene og kok dem
i en kjele vann tilsatt salt i ca. 10 minutter, til
de er møre. Sil vannet av de kokte bladene og
skyll dem godt i kaldt vann. Klem bladene fri for
væske. Ha dem i en blender eller kjøkkenmaskin
og kjør til puré med 1 dl buljong. Hakk løken fint
og stek den i litt smør eller olje i en kjele, til den
er blank og mør. Ha resten av buljongen i kjelen
sammen med laurbærblader, skrapte poteter og
gulrøtter og eventuelt løpstikke. Kok til urtene
er knapt møre, ca. 10 minutter. Skum eventuelt
suppen. Tilsett brenneslepureen, nyrensede erter
og asparges skåret i mindre biter, og varm opp
suppen til kokepunktet. Smak til med nykvernet
pepper og muskatnøtt. Skru av platen. Suppen
er nå klar til servering. Tilsett eventuelt 1 dl krem-
fløte og varm opp suppen til kokepunktet igjen.
Server i oppvarmede, dype tallerkener med et
halv smilende/røykt egg i midten. Dryss gjerne
egget med ramsløksalt eller brenneslesalt.
tiPs Prøv å erstatte laurbærbladet med kaf-
firlimeblad og fløten med kokosmelk, så du får
en thai-utgave. Ha også en grønn chili i suppen.
Server suppen som en liten appetittvekker før
middagen i mindre skåler eller kopper og pynt
med halve kokte vaktelegg.
røYKte eGGDet er overraskende lekkert å servere røykte egg
i brenneslesuppen. Røyksmaken passer virkelig
godt til den. Kalde bløt- eller hardkokte egg kan
røykes i et spann. Røykingen skal foretas ved lav
varme – et godt tidspunkt er når du har røykt
røykost (se side 40) og vil utnytte den siste
resten av røyk i spannet.
Kok eggene i 6 minutter, så de er smilende, fjern
skallet og legg dem i en sikt. Sett sikten over røy-
kespannet og legg på lokk. Røyk eggene i 5–10
minutter, eller til de er lett gylne. Fjern eggene fra
røykeovnen og server dem straks, for eksempel
i brenneslesuppen. Skal eggene brukes senere,
pakker du dem inn i en lufttett plastpose og leg-
ger dem i kjøleskapet. De bør være hardkokte
hvis de skal oppbevares.
tiPs Brennesletoppskudd må plukkes før de
blomstrer. Ta bare med de øverste 3–4 bladene.
Til te kan imidlertid bladene på hele stengelen
brukes.
tiPs Skåld neslene i kokende vann før bruk,
så brenner du deg ikke på bladene.
BrennesleBrød
Et sunt og saftig brød, som passer godt til sand-
wich eller som tilbehør til suppe eller salat.
½ l vann25 g gjær½ dl olivenolje1 ts rørsukker1 dl svarte oliven uten steiner½ l brennesleblader1 dl solsikkekjerner150 g grovt rugmel
Naturens spiskammer_materie.indd 36 05.03.12 18.47
37
ca. 450 g hvetemel10 store skylte brennesleblader til pynt 1 sammenvispet egg til pensling
Smuldre gjæren i vannet. Tilsett olivenolje,
sukker, hakkede oliven, dampede og hakkede
brennesleblader og solsikkekjerner. Rør i rugmel
i væsken og deretter hvetemel litt etter litt. Rør
med en slikkepott. Deigen skal være ganske fuk-
tig, men ikke flytende. Dekk bollen med plastfolie
og sett deigen til heving til dobbel størrelse et
lunt sted. Det tar 1–2 timer.
Sett ovnen på 200 grader. Rør litt i deigen med
slikkepotten uten å elte og fordel deigen i to run-
de kakeformer. La dem etterheves i 30 minutter.
Pensle brødene med egg, legg på brenneslebla-
dene, pensle igjen og stek dem midt i ovnen i ca.
40 minutter, til de er gylne og gjennomstekt. La
dem avkjøles på en rist med bunnen opp.
tiPs Jeg bruker ikke salt i brødet, fordi de
tilsatte olivenene er salte nok i seg selv.
nordens Grønne teBrennesleblader kan tørkes og brukes til en
te som får den fineste grønne farge. Smaken
er ubeskrivelig god, kanskje med et hint av
lakrisrot. Kan eventuelt smakes til med litt
honning. Spesielt kvinner har behov for jern,
og derfor er denne brennesleteen fin å drikke
daglig. Også bra hvis man lider av gikt og
leddsmerter.
Bre brennesleblader ut på avispapir og legg
dem til tørk på et lunt og tørt sted. Eller fordel
bladene i en tørkemaskin som tørker bladene på
ca. 4 timer ved 40 grader. Klipp, hakk eller knus
bladene lett og oppbevar dem i en boks med tett
lokk. Hell 2 ½ dl kokende vann over 2 ts blader
og la det trekke i 4–5 minutter. Sil teen. Drikk
gjerne en kopp morgen og kveld.
tiPs Lag din egen teblanding ved å blande
brennesleblader og for eksempel løvetannblader
sammen med den svarte yndlingsteen din.
moJo aV BrennesleBladerMojo er en tradisjonell, kald spansk saus, ofte
laget av rød paprika og chili som sies å stamme
fra Kanariøyene. Her kommer en nordisk utgave,
laget med brennesler. Server den sammen med
kokte nypoteter som forrett eller som en del av
en buffé. Server gjerne norsk eller spansk luft-
tørket skinke til. Eller stikk papas arrugadas, små
saltkokte og rynkete poteter (se side 40), på et
grillspidd og dypp hele poteten i mojosausen.
1 ss eplevineddik1 skive daggammelt hvitt brød1 bunt bladpersille1 l brennesleblader1 kjele kokende vann1 ss salt1–2 grønne chili uten kjerner2 fedd hvitløk – eller flere etter smak½ ts malt spisskummen4 dl raps- eller olivenoljeet lite dryss rørsukkersalt og pepperlitt sitronsaft
Drypp vineddiken over brødskiven og la det
trekke i 5–10 minutter. Plukk bladene av persil-
lestilkene, skyll dem og ha dem i en blender eller
kjøkkenmaskin. Forvell brenneslebladene i en
kjele kokende saltvann i 5 minutter. Hell dem
over i et dørslag og skyll med kaldt vann. Trykk
bladene fri for væske og ha dem over i blenderen
sammen med brød, chili, hvitløk, spisskummen
og olje. Kjør til en kremet saus. Smak til med
rørsukker, salt og pepper og eventuelt et par drå-
per sitronsaft.
tiPs Hvis sausen skulle bli for tynn, kan man
ha i litt mer daggammelt hvitt brød i blenderen
og kjøre til sausen er kremet og lekker.
37
Naturens spiskammer_materie.indd 37 05.03.12 18.47
BrennesleBrød
Naturens spiskammer_materie.indd 38 05.03.12 18.48
PaPas arruGadas med mojo og lufttørket skinke
Naturens spiskammer_materie.indd 39 05.03.12 18.48
PaPas arruGadasSaltkokte poteter, klare til å dyppe i mojosausen
1 kg små, faste poteter1 dl salt, gjerne havsaltvann
Skrubb potetene godt med en stiv børste. Ha
dem i en kjele med salt og dekk med vann. Kok
potetene akkurat møre, ikke mer. Det tar ca.
10–12 minutter alt etter størrelsen. Hell av koke-
vannet og ha potetene tilbake i kjelen. Varm po-
tetene opp igjen i ca. 2 minutter for å tørke dem;
rist kjelen av og til. Potetene kan spises lune,
men de er minst like gode kalde.
morsomt å ViteI gamle dager ble papas arrugadas
kokt i havvann. Det er det man prøver
å etterligne i dag ved å tilsette rikelige
mengder godt havsalt i vannet som de
små potetene kokes i. Papas arrugadas
stammer akkurat som mojosaus fra
Kanariøyene i Spania.
røYKostRøykt ferskost er en delikatesse som, slik navnet
antyder, skal røykes. Det gjøres superenkelt i et
spann. Til røykingen brukes halm og store, friske
brennesler. Dryss klippet ramsløk eller gressløk
over den ferdige røykosten og server med red-
diker. Smør røykosten på grovt rugbrød eller på
knekkebrød. En kald øl og en kryddersnaps er
perfekte ledsagere til røykostsmørbrød.
2 l økologisk helmelk – jo ferskere, desto bedre2 ½ dl økologisk skummet kulturmelk1 dl økologisk kremfløte – kan godt være sur fløtesalt og pepper1 ss hel spisskummen til pynt – kan sløyfeset termometer
til røyking:1 metallsilkjøkkenpapir1 metallspannhalm – bygg, rug eller havre – til spannet er halvfullt1 stor bunt friske brennesler1 stort kjelelokk eller en stekeplate
Varm melk, skummet kulturmelk og fløte opp til
40 grader og hell det over i en varm bolle. Sett
blandingen så lunt som mulig i et døgn, dekket
med et kjøkkenhåndkle, til melken har samlet
seg til tykkmelk/ferskost.
Kle en sikt med ostelerret eller et gammelt kjøk-
kenhåndkle, sett sikten over en bolle og hell for-
siktig ostemassen i sikten. Dekk til, sett ostemas-
sen kaldt og la mysen (væsken) renne av. Det tar
et døgn. Rør godt i massen og smak til med litt
salt og pepper. Hvis massen er blitt litt for tørr,
røres 1–2 ss myse inn i massen igjen.
Røyking: Kle en grovmasket metallsil med to lag
kjøkkenpapir og ha ostemassen ned i den. Fyll
et metallspann halvveis opp med halm, tenn på
og dekk raskt med et godt lag friske brennesler.
Legg raskt på et lokk som knapt dekker over
spannet slik at det blir god røykutvikling. Fjern
lokket og sett sikten over spannet. Legg lokket
på igjen. La osten bli røyket i noen minutter, eller
til den er gyllen. Man kan røyke den i opptil 30
minutter, alt etter smak og behag. Vend osten ut
på et fat og dryss eventuelt spisskummen over.
Røykosten holder seg frisk 2–3 uker i kjøleskap.
tiPs Det kan være vanskelig å få melken til å
tykne. Er lufta for kald, tar det ofte et døgn ekstra.
På en varm sommerdag går syrningen til gjen-
gjeld raskt. Begynn heller en dag for tidlig enn en
dag for sent, så osten er klar når den skal brukes.
Ferskosten kan oppbevares kjølig et par dager.
tiPs Bruk mysen som væte når du baker
brød eller boller.
40
Naturens spiskammer_materie.indd 40 05.03.12 18.48
Naturens spiskammer_materie.indd 41 05.03.12 18.48
BrinGeBÆr med HaVremYsli
500 g havregryn1 dl hakkede hasselnøtter1 dl hakkede mandler1 dl solsikkekjerner1 dl honning1 dl rørsukker ½ ts salt1 dl varmt vann
Sett ovnen på 200 grader. Kle en langpanne med
bakepapir. Bland havregryn, nøtter, mandler og
solsikkekjerner og fordel blandingen i langpannen.
Ha honning, sukker og salt i en kjele sammen
med vannet og kok opp, rør så alt løser seg opp.
Hell blandingen over gryn og nøtter, bland det hele
godt sammen. Sett langpannen i ovnen og stek
myslien i ca. 20 minutter til den er gyllen og sprø.
Hold øye med ovnen hele tiden og rør rundt av og
til. La myslien avkjøles og ha den i et patentglass.
KoK sYltetøYav villbringebær, sukker
og masse vaniljefrø.
Naturens spiskammer_materie.indd 42 05.03.12 18.48
juliaugust
Jeg er så heldig å ha en mengde villbringebær rett
utenfor vinduene der hvor jeg har sommerhus.
Midt på sommeren er det masse bær i et stort
kratt som det kan være litt vanskelig å komme
til. Jeg sørger for å ha bluse med lange ermer,
hansker og et spann, og så plukker jeg bare i vei.
Det er andre enn meg som er ute etter de deilige
bærene også, så jeg står opp tidlig og håper på
å komme først. Derfor ender det ofte med at de
nyplukkede bærene blir spist som frokost.
HVor finnes BrinGeBÆr?Den ville bringebærbusken er vanlig i det meste
av Norge, men finnes bare spredt i Finnmark.
Den liker fuktige områder i skog, kratt og ved
skogsveier, hvor det er godt med lys. Villbringe-
bær kan være en stor plante på opptil halvannen
meter i høyden med lange, tornete skudd. Den
danner ofte tette, sammenhengende kratt fordi
den formerer seg ved rotskudd. Man kan alltid
skille bringebærbuskene fra bjørnebærbuskene
ved at bladene deres er sølvhvite på undersiden.
Villbringebærene blomstrer i juni og er modne i
juli og august. De søte, røde bærene, som består
av mange små, saftige steinfrukter, er mindre
enn den dyrkede sorten, men smaker til gjengjeld
virkelig godt.
GastronomiVillbringebær har en mer aromatisk smak enn
dyrkede, og bærene smaker deilig helt friske og
nyplukkede, servert med krem, på yoghurt, med
skyr eller kesam. De er fantastiske til syltetøy, i
kaker og bakverk generelt. Dryss også en hånd-
full ut over en salat, og nyt dem så mye som
mulig i sesongen. Man kan fremstille både olje
og eddik med bringebær, og de kan kokes til saft.
sunnHetI middelalderen dyrket man bringebær i klost-
rene. Friske bringebær inneholder masse C-
vitamin og sunne fettsyrer og er en av naturens
store vitaminpiller. Dessuten inneholder bringe-
bær kostfiber og ikke minst antioksidanter, som
beskytter mot kreft og styrker immunforsvaret.
morsomt å ViteOrdet bringebær stammer fra en gam-
mel indoeuropeisk rot, «brem», som
betydde «å stikke frem». I norrønt had-
de man ordet «brom», som betydde det
samme. Årsaken var de fremstikkende
knoppene eller piggene på bringe-
bærbusken.
BrinGeBÆrsmootHieGodt til frokost, nydelig som mellommåltid og
deilig som dessert med hjemmelaget mysli.
Også bra for barna – smoothier er vel det beste
og sunneste godteriet som finnes!
4 Personer100 g bringebær – gjerne frosne1 godt moden banan1 ts vaniljesukker eller frø fra ½ vaniljestang5 dl soyamelk – gjerne økologisk og sukkerfrisaften av 1 sitron
Kjør alle ingrediensene sammen i en blender og
hell smoothien i glass. Server med en gang.
briNgebarBotanisk: Rubus idaeus
43
KoK sYltetøYav villbringebær, sukker
og masse vaniljefrø.
Naturens spiskammer_materie.indd 43 05.03.12 18.48
omtrent HVert fJerde år setter bøken ekstra
mange frukter. Det skjer vanligvis hvis den forrige sommeren
har vært varm og tørr. I Danmark sendte man i tidligere tider
grisene ut i skogen om høsten, så de kunne spise bøkenøtter.
Naturens spiskammer_materie.indd 44 05.03.12 18.48
maiaugust
Da jeg var liten, fikk jeg lov til å plante et bøketre
i hagen. Treet begynte som en enkelt, liten grein
som hadde sådd seg selv, og som med tiden
vokste seg stor og sterk. Det står fortsatt i min
families hage. Nå er det over 50 år gammelt,
stort og flott og en viktig del av hagens arkitektur.
Jeg har alltid elsket klatre- og klemmetreet mitt.
Bladene spiste vi ikke den gangen, men de årene
det var mye nøtter, stappet jeg og min bror i oss
de små, aromatiske bøkenøttene, som det tok
evigheter å få ut av kapslene.
HVor finnes BøKetreet?Bøken er det mest vanlige treet i Danmark, og
det store, flotte treet er et av nasjonaltrærne der.
I Norge vokser bøken bare få steder. Best kjent er
bøkeskogen ved Larvik i Vestfold. Det finnes også
noe bøk litt nord for Bergen, og ellers spredte
forekomster i det sørligste Norge. Bøketreet er
et løvfellende tre, som kan bli opptil 40 meter
høyt. Stammen er tydelig gjennomgående helt
til toppen med den tette, bredt hvelvede kronen.
Bøken er et skyggetre, og det er ikke så mange
planter som kan vokse på bunnen av en bøkeskog,
fordi det ikke er lys nok. Hvitveis og gjøkesyre
må derfor skynde seg å vokse opp og blomstre
før bøken springer ut, som regel i begynnelsen
av mai. Bøken springer ut i løpet av få timer. Når
den er i full gang med å springe ut, kan det ofte
høres når de mange knoppskjellene faller ned i de
visne bladene under trærne. De små, lysegrønne
bladene er bløte og fulle av hår. De nyutsprungne
greinene varsler lyse netter, grokraft og liv.
GastronomiBåde bladene og fruktene fra treet kan spises. De
nyutsprungne bladene smaker mildt, friskt, syrlig
og nøtteaktig. Bøkeblader ble tidligere brukt som
urt i supper og kan også brukes i salater og som
grønt i en hamburger. Fruktene er små, trekantede
nøtter i en sjokoladebrun kapsel, som kan
plukkes om høsten og nytes på stedet. Har man
tålmodighet til å pille masse frukter ut av de små
kapslene, kan de kvernes til marsipan eller saltes
og spises som snacks. Kjernen kan pilles ut av
skallet med fingrene eller med en spiss kniv, men
det går lettere hvis du varmer nøttene i ovnen.
De pillede kjernene er en delikatesse på linje med
pinjekjerner. De kan hakkes og brukes på samme
måte som andre nøtter i bakverk, for eksempel i
makroner, og i desserter.
sunnHetDe unge bøkebladene er saftige og næringsrike,
og inneholder ennå ikke garvesyre. Avkok av
bøkeblader har etter sigende febernedsettende
virkning. Det gir frisk ånde å tygge bøkeblader,
og det skal også være bra for tennene.
morsomt å ViteVikingene kalte bøken for bog. Når
vikingene skulle skrive noe, snittet de
runer i en stav av bøketre. Og fordi
bøk het bog, kom denne bøkestaven til
å hete en bogstav. På den måten fikk
bokstavene sitt navn.
HVitløKsosteKuler i BøKeBladerSett ostekulene på lunsjbordet. Plasser eventuelt
bokBotanisk: Fagus sylvatica
Bøken springer ut i mai, og i oktober er bøkens nøtter modne.
45
Naturens spiskammer_materie.indd 45 05.03.12 18.48
kulene på et lite stykke ristet brød og server dem
til en velkomstdrink.
12 Kuler200 g kremost naturell2 dl kremfløte2 fedd hvitløk1 rød chili – kan sløyfes1 blad ramsløk – kan sløyfessalt og pepperbøkeblader – nyutsprungne og frisketannpirkere – uten mintsmakrapsolje
Rør kremost, fløte, finhakket hvitløk, finhakket
chili uten kjerner og finhakket ramsløkblad
sammen til en kremet, men fast konsistens.
Smak til med salt og pepper. Sett ostekremen i
kjøleskapet i en times tid. Skyll bøkebladene og
klapp dem tørre. Trill ostekremen til små kuler
og pakk dem inn i bøkeblader. Hold bladene
sammen med en tannpirker. Arranger ostekulene
på et fat, drypp over olje og kvern litt grov
pepper over.
BaGel med BøKeBlader
Bruk de nyutprungne bøkebladene som det
grønne fyllet i en hamburger, en sandwich eller
som her i en bagel.
1 bagelkremostpepper2 skiver røykelaks½ avokadolitt sitronsaft1 vårløk1 paprika – gjerne av de spisse, lysegrønne tyrkiskebasilikumbladerbøkeblader
Del en bagel i to og smør den med kremost.
Dryss over pepper. Skjær avokadoen i båter
og drypp dem med sitronsaft. Skjær vårløken i
tynne skiver på skrå. Rens paprikaen for kjerner
og skjær den i tynne skiver. Legg fyllet i lag på
den nederste bageldelen og legg på toppen.
Trykk sammen og server med det samme.
BøKesnaPsDeilig snaps med en lett treaktig smak – litt
i retning av brandy. Ha en god håndfull nye
bøkeblader i et patentglass eller norgesglass og
hell vodka over. La snapsen trekke i tre måneder.
Filtrer den gjennom et kaffefilter og spe den
eventuelt ut etter smak.
småKaKer med sJoKolade oG BøKenøtterDuftende, deilige og krydrede småkaker pyntet
med bøkenøtter. Det trengs ikke mer enn 3–4
nøtter per kake.
75 stK.250 g mel150 g kaldt smør40 g mørk sjokolade125 g rørsukker85 g lys eller mørk sirup½ ts malt kanel½ ts malt nellik½ ts lakrispulver – kan sløyfes½ ts bakepulveravskallede bøkenøtter – kan erstattes av pinje-, hassel- eller valnøttkjerner
Smuldre mel og smør sammen i en bolle.
Finhakk sjokoladen. Bland den sammen med de
øvrige ingrediensene. Elt deigen godt sammen
og form den til en kule. Trill den til 5 cm tykke
stenger, pakk dem i plastfolie og legg dem i
kjøleskapet i minst 2 timer.
Sett ovnen på 200 grader. Skjær ut småkakene
i ca. 3 mm tykke skiver og legg dem på en
stekeplate kledd med bakepapir. Trykk 3–4
bøkenøtter ned midt i hver kake. Stek dem på
nederste rille i ca. 8 minutter. La kakene avkjøles
og legg dem i lufttette kakebokser.
46
Naturens spiskammer_materie.indd 46 05.03.12 18.49
HVitløKsosteKuler i bøkeblader
BøKesnaPs
Naturens spiskammer_materie.indd 47 05.03.12 18.49