Naturtyper i Norge (NiN)Naturtyper i Norge (NiN) og og

rødliste for naturtyperrødliste for naturtyper

SABIMA-seminarSABIMA-seminar

14. november14. november

20102010

Rune HalvorsenRune Halvorsen

NHM, UiONHM, UiO

NiN – bakgrunnNiN – bakgrunn

Hvorfor Hvorfor endaenda ett naturtypesystem? ett naturtypesystem?– idéen sprang ut av framlegget til ny Lov idéen sprang ut av framlegget til ny Lov

om naturmangfold i 2004, som trådte i om naturmangfold i 2004, som trådte i kraft 1. juli 2009kraft 1. juli 2009

– ny definisjon av naturtypeny definisjon av naturtype– behov for ett enhetlig system for hele behov for ett enhetlig system for hele

landet, inkludert havområdene og Arktislandet, inkludert havområdene og Arktis– kunnskapsgrunnlag for en bedre kunnskapsgrunnlag for en bedre

naturforvaltningnaturforvaltning

NiN – gjennomføring og organiseringNiN – gjennomføring og organisering

Prosjekt for Artsdatabanken Prosjekt for Artsdatabanken 2006–092006–09

Ekspertgruppe med 13 Ekspertgruppe med 13 medlemmermedlemmer

Prosjektmål: første utkast til (ny) Prosjektmål: første utkast til (ny) naturtypeinndeling basert på et naturtypeinndeling basert på et eksplisitt teoretisk grunnlageksplisitt teoretisk grunnlag

Målet er nådd i og med at Målet er nådd i og med at innsynet til NiN versjon 1 ble innsynet til NiN versjon 1 ble åpnet på NATUR 2009 den 30. åpnet på NATUR 2009 den 30. september i årseptember i år

Rune Halvorsen, NHM, UiO Rune Halvorsen, NHM, UiO (leder)(leder)

Tom Andersen (NIVA/UiO)Tom Andersen (NIVA/UiO)

Hans H. Blom (Skog og landskap)Hans H. Blom (Skog og landskap)

Arve Elvebakk (UiT)Arve Elvebakk (UiT)

Reidar Elven (NHM, UiO)Reidar Elven (NHM, UiO)

Lars Erikstad (NINA)Lars Erikstad (NINA)

Geir Gaarder (MFU)Geir Gaarder (MFU)

Asbjørn Moen (VM, NTNU)Asbjørn Moen (VM, NTNU)

Pål Buhl Mortensen (HI)Pål Buhl Mortensen (HI)

Ann Norderhaug (Bioforsk)Ann Norderhaug (Bioforsk)

Kari Nygaard (NIVA)Kari Nygaard (NIVA)

Terje Thorsnes (NGU)Terje Thorsnes (NGU)

Frode Ødegaard (NINA)Frode Ødegaard (NINA)

Plan for denne presentasjonenPlan for denne presentasjonen

Litt om variasjonen i naturen – det Litt om variasjonen i naturen – det teoretiske grunnlaget for NiNteoretiske grunnlaget for NiN

NaturtypebegrepetNaturtypebegrepet NiN – naturvariasjon satt i systemNiN – naturvariasjon satt i system Arbeidet med rødlista for naturtyperArbeidet med rødlista for naturtyper Hvis tid: Demonstrasjon av Hvis tid: Demonstrasjon av

NaturtypebasenNaturtypebasen

((www.naturtyper.artsdatabanken.no))

Naturvariasjon – variasjon i tid og romNaturvariasjon – variasjon i tid og rom Naturvariasjon – hvilke egenskaper snakker vi om?Naturvariasjon – hvilke egenskaper snakker vi om?

arters forekomst og mengdearters forekomst og mengde miljøfaktorermiljøfaktorer

Naturvariasjon finnesNaturvariasjon finnes på alle romlige skalaerpå alle romlige skalaer på alle tidsskalaerpå alle tidsskalaer

Men ikke alle naturegenskaper varierer like mye på alle Men ikke alle naturegenskaper varierer like mye på alle skalaer i rom og tidskalaer i rom og tid

Å forstå variasjon i naturen betyr å ha kunnskap om hvilke Å forstå variasjon i naturen betyr å ha kunnskap om hvilke skalaer i rom og tid som ulike naturegenskaper varierer påskalaer i rom og tid som ulike naturegenskaper varierer på

... og hvordan variasjonsmønstrene er... og hvordan variasjonsmønstrene er

NaturvariasjonenNaturvariasjonen::gradvis ...gradvis ...

... men mennesket skaper... men mennesket skaper

skarpe grenserskarpe grenser

Systematisering av naturvariasjonenSystematisering av naturvariasjonen

Sjøl om (eller kanskje nettopp fordi!) variasjonen i Sjøl om (eller kanskje nettopp fordi!) variasjonen i naturen overveiende er gradvis, trenger vi ’naturtyper’ naturen overveiende er gradvis, trenger vi ’naturtyper’ som del av et begrepsapparat for kommunikasjon om som del av et begrepsapparat for kommunikasjon om naturvariasjonnaturvariasjon

All beskrivelse av naturtypevariasjon forutsetter at All beskrivelse av naturtypevariasjon forutsetter at variasjonen i naturen kan systematiseres og ’sorteres’variasjonen i naturen kan systematiseres og ’sorteres’ NiN tar utgangspunkt i at naturvariasjon kan ’sorteres’ på 3 NiN tar utgangspunkt i at naturvariasjon kan ’sorteres’ på 3

’dimensjoner’, tre helt ulike typer av naturvariasjon’dimensjoner’, tre helt ulike typer av naturvariasjon

Naturvariasjonens første dimensjonNaturvariasjonens første dimensjon

Hierarkisk Hierarkisk naturvariasjon: naturvariasjon: NaturmangfoldnivåeneNaturmangfoldnivåene(=organisasjonsnivåer (=organisasjonsnivåer for biologisk mangfold)for biologisk mangfold)

... og romlig skala... og romlig skala

følger hverandrefølger hverandre

Hierarkisk naturvariasjon påHierarkisk naturvariasjon på

mange generaliseringsnivåermange generaliseringsnivåer

Naturvariasjonens andre dimensjonNaturvariasjonens andre dimensjon

’’sandstrender’sandstrender’ ’’rullesteinstrender’rullesteinstrender’ ’’sandskred’sandskred’

’’natur på land’natur på land’

Farsund (VA), Farsund (VA), dominert av krypvierdominert av krypvier

Farsund (VA), Farsund (VA), dominert av takrørdominert av takrør

Hå (Ogna) (Ro), i Hå (Ogna) (Ro), i øvre vannstrandøvre vannstrand

kvit dynekvit dyne

grå dynegrå dyne

brun dynebrun dyne

erodert dyneerodert dyne

dynetraudynetrau

Naturvariasjon: andre dimensjonNaturvariasjon: andre dimensjon

Eksempler på generaliseringshierarkierEksempler på generaliseringshierarkier

Fremstad 1997:Fremstad 1997:– 24 grupper på nivå 124 grupper på nivå 1– 137 typer på nivå 2137 typer på nivå 2

– 403 utforminger på nivå 3403 utforminger på nivå 3

EUNIS 2005:EUNIS 2005:– 10 enheter på nivå 110 enheter på nivå 1– 57 enheter på nivå 257 enheter på nivå 2

– 321 enheter på nivå 3321 enheter på nivå 3– 3 645 enheter på nivå 63 645 enheter på nivå 6

Naturvariasjonens tredje dimensjonNaturvariasjonens tredje dimensjon

Seks Seks kilder til variasjonkilder til variasjon::

– variasjon langs variasjon langs lokale basisøkoklinerlokale basisøkokliner– variasjon langs variasjon langs tilstandsøkoklinertilstandsøkokliner– variasjon langs variasjon langs regionale økoklinerregionale økokliner– variasjon i variasjon i dominansdominans– variasjon i variasjon i objektinnholdobjektinnhold– landformvariasjonlandformvariasjon

Lokale basisøkoklinerLokale basisøkokliner– mange miljøfaktorer varierer sammen ... og danner komplekse miljøgradienter– hver art har en mengdefordeling langs hver komplekse miljøgradient

(dette kommer vi tilbake til)

– derfor varierer hele artssammensetningen langs komplekse miljøgradienter

lokal basisøkoklin: parallell variasjon i artssammenset-ning og miljøfaktorer (komplekse miljøgradienter) på rela-tivt fin romlig skala og som vedvarer over relativt lang tid

Lokale basisøkoklinerLokale basisøkokliner

dynestabilisering (DS)

– miljøgradienter som varierer sammen fra stranda innover land

– sandstabilitet– pH i overflatesanda– innhold av organisk materiale (jordsmonnsutvikling)– evne til å holde på fuktighet

– kan deles i tre trinn

ustabil dyneustabil dyne stabilisert dynestabilisert dyne etablert dyneetablert dyne

TilstandsøkoklinerTilstandsøkokliner

eksempel: gjengroingstilstand (GG)

– bestemmer artsmangfold og opplevelsesverdi i kulturmark

– kan deles i fem trinn

i bruki bruk brakkleggingsfasebrakkleggingsfasenn

tidlig gjenvekst-tidlig gjenvekst-suksesjonsfasesuksesjonsfase

sein gjenvekst-sein gjenvekst-suksesjonsfasesuksesjonsfase

etter-etter-suksesjonsfasesuksesjonsfase

tilstandsøkoklin: mer eller mindre gradvis variasjon i artssammensetning som resultat av variasjon i tilstand

tilstand: tidsavgrenset utforming av en type natur (suksesjonstrinn)

naturen endrer seg– fordi miljøforholdene endrer seg (klimaendringer)– fordi en påvirkning opphører (gjengroing)

TilstandsøkoklinerTilstandsøkoklinerBildene viser Sandøykilen (kilen mellom Sandøya og Færøya) i Farsund, gjentatt fotografert av Oddvar Pedersen 9/8-1976 og 9/9-2004

Regionale økokliner IRegionale økokliner I

regional økoklin: parallell variasjon i artssammensetning og makroklimafaktorer på grov romlig skala

boreale sonerboreale soner

alpine soneralpine soner

bioklimatiske soner(varme)

bioklimatiske seksjoner (fuktighet)

svakt kontinental seksjonsvakt kontinental seksjon

sterkt oseanisk seksjonsterkt oseanisk seksjon

DominansDominansskog kan ha vekslende dominans av bartrær (’barskog’) og ’edle lauvtrær (’edellauvskog’) uten at det er mulig å finne økologiske årsaker

grandominert lågurtskog

hasseldominert lågurtskog

dominans: variasjon i artsmengder som ikke kan forklares av lokale eller regionale miljøgradienter og som ikke er tilstandsvariasjon (og som ikke er helt tilfeldig variasjon)

ObjektinnholdObjektinnhold

objektinnhold: naturvariasjon relatert til forekomst av spesifikke naturobjekter på et lavere naturmangfoldnivå,

inkludert spesielle biologiske, geologiske eller andre forekomster som ikke omfattes av noe naturtypenivå i Naturtyper i Norge

åpner mulighet for å beskrive all slags variasjon som ikke vanligvis fanges oppsom ’naturtypevariasjon’, for eksempel– forekomster av rødlistearter (’spesielle biologiske forekomster’)– mineral- og bergartsforekomster etc.(’spesielle geologiske forekomster’)– kulturminner (’andre forekomster ...’)

LandformvariasjonLandformvariasjon

landformvariasjon: terrengformvariasjon og forekomst av distinkte landformer

terrengformvariasjon (= geomorfometrisk variasjon): beskrivelse av terrengets overflateform med variabler

landform: distinkt overflateform på land (eller ’bunnform’ i vannsystemer), forårsaket av distinkte landformdannende (geomorfologiske) prosesser

relativt relieff (TF–1)høydeforskjell innenfor et målenabolag

Landformvariasjon: terrengformvariasjonLandformvariasjon: terrengformvariasjon

relativt relieff = 720 – 360 m = 360 m

LandformLandform

konsentrisk høymyrkonsentrisk høymyrkalktuffkalktuffjettegrytejettegrytepingopingojordpyramidejordpyramide

Hva er en naturtype?Hva er en naturtype?

naturvariasjonen: overveiende gradvis og naturvariasjonen: overveiende gradvis og mangedimensjonalmangedimensjonal

derfor er naturen ikke naturlig typeinndeltderfor er naturen ikke naturlig typeinndelt og naturtyper og naturtyper som sådan som sådan finnes derfor ikke finnes derfor ikke

... men er (nyttige?) abstraksjoner for å beskrive ... men er (nyttige?) abstraksjoner for å beskrive naturvariasjonnaturvariasjon

det det ’rette’’rette’ naturtypesystemet finnes ikke naturtypesystemet finnes ikke

... men det er flere måter å beskrive naturvariasjon... men det er flere måter å beskrive naturvariasjon

... og noen er mer formålstjenlige enn andre... og noen er mer formålstjenlige enn andre

Naturtypedefinisjonen som NiN bygger pådefinisjonen som NiN bygger på

’Naturtype: ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster

åkerholmer,

geologiske forekomster eller lignende’

som dammer

Naturtypebegrepet i NiNbegrepet i NiN

... plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der ...... plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der ... En naturtype skal ha En naturtype skal ha ensartetensartet artssammensetning, betinget artssammensetning, betinget

av forskjeller i miljøforhold, og skille seg fra andre naturtyperav forskjeller i miljøforhold, og skille seg fra andre naturtyper Naturtypesystemet skal fange opp miljøvariasjon som gir Naturtypesystemet skal fange opp miljøvariasjon som gir

opphav til variasjon i artssammensetningopphav til variasjon i artssammensetning

’sandstrand’ og ’rullesteinstrand’ – ulik artssammensetning, betinget av forskjeller i miljøforholdtilhører ulike naturtyper

NiN – naturvariasjon satt i NiN – naturvariasjon satt i systemsystem

Valg av naturmangfoldnivå(er)?Valg av naturmangfoldnivå(er)? Antall generaliseringsnivåerAntall generaliseringsnivåer

... og hvordan definere dem?... og hvordan definere dem? Hva med all variasjonen som ’er igjen’Hva med all variasjonen som ’er igjen’

NiN – naturvariasjon satt i systemFørste dimensjon: naturmangfoldnivåene (og romlig skala)

Parallelleinndelingerpå fem naturtype-nivåer

Andre dimensjon: generaliseringshierarkiet

(inntil) tre nivåer hvorav hovedtypenivået er det sentrale

– De samme økoklinene skal være viktige gjennom hele hoved- typen, natur som hører til samme hovedtype skal kunne deles videre opp ved hjelp av det samme settet av viktigste økokliner– utseendemessig særpreg– fellesskap i artssammensetning– klarest mulig skilt fra andre hovedtyper på samme naturtypenivå

Andre dimensjon: generaliseringshierarkiet

NiN – naturvariasjon satt i systemNiN – naturvariasjon satt i system

livsmedium-hovedtypen livsmedium-hovedtypen lav og markboende sopplav og markboende sopp

De fem inndelingene De fem inndelingene

I LivsmediumI Livsmedium– artenes adresse; skala-uavhengigartenes adresse; skala-uavhengig

II II Natursystem (mark og bunn); het tidligere (mark og bunn); het tidligere økosystem– ’’vegetasjonstype-skala’, enheter skal være kartleggbare i 1:5 000vegetasjonstype-skala’, enheter skal være kartleggbare i 1:5 000– minste størrelse på arealenhet 100 mminste størrelse på arealenhet 100 m22 (500 m (500 m22 i skogsmark) i skogsmark)

III Landskapsdel (ikke arealdekkende)III Landskapsdel (ikke arealdekkende)– funksjonell enhet bestående av flere natursystem-hovedtyper, enheter funksjonell enhet bestående av flere natursystem-hovedtyper, enheter

kartleggbare i 1:50 000kartleggbare i 1:50 000– minste størrelse på arealenhet 1 haminste størrelse på arealenhet 1 ha

IV LandskapIV Landskap– grov skala, enheter kartleggbare i 1:500 000grov skala, enheter kartleggbare i 1:500 000– minste størrelse på arealenhet 1 kmminste størrelse på arealenhet 1 km22

V RegionV Region– enheter (regioner) kartleggbare i 1:1 000 000enheter (regioner) kartleggbare i 1:1 000 000– minste størrelse på arealenhet 4 kmminste størrelse på arealenhet 4 km22

natursystem-hovedtypen natursystem-hovedtypen kulturmarksengkulturmarkseng

landskapsdel-hovedtypen landskapsdel-hovedtypen elveløpelveløp

landskaps-hovedtypen landskaps-hovedtypen ås- og fjelltopplandskapås- og fjelltopplandskap

fem regioner (høydebelter) kan fem regioner (høydebelter) kan ses i bildetses i bildet

sørboreal sone (SB)sørboreal sone (SB)mellomboreal sone (MB)mellomboreal sone (MB)

nordboreal sone (NB)nordboreal sone (NB)lavalpin sone (LA)lavalpin sone (LA)

mellomalpin sone (MA)mellomalpin sone (MA)

TilgjengelighetTilgjengelighet

All NiN-dokumentasjonen er tilgjengelig på nettsidenAll NiN-dokumentasjonen er tilgjengelig på nettsiden

www.naturtyper.artsdatabanken.nowww.naturtyper.artsdatabanken.no

Ett eksempel på naturbeskrivelse med NiNEtt eksempel på naturbeskrivelse med NiN

En arealenhet En arealenhet kulturmarksengkulturmarkseng (slåtteeng) i god hevdstatus (slåtteeng) i god hevdstatusTelemark: Seljord: Flatdal: HaugstulTelemark: Seljord: Flatdal: Haugstul

Ett eksempel på naturbeskrivelse med NiNEtt eksempel på naturbeskrivelse med NiN

Plassering i natursystem-inndelingen:Plassering i natursystem-inndelingen:

Hovedtypegruppe: fastmarkssystemerHovedtypegruppe: fastmarkssystemer

Hvor sterkt menneskepåvirket er enga?Hvor sterkt menneskepåvirket er enga?

hovedtype hovedtype kulturmarksengkulturmarkseng

naturmark: menneskets aktiviteter ikke har endret økosystemet vesentlig

kulturmark: økosystemer som gjennom langvarig, ekstensiv hevd har fått spesielle egenskaper

kunstmark: arealer som er vesentlig fysisk endret gjennom menneske-påvirkning, oftest ikke helhetlige økosystemer

kulturmark: økosystemer som gjennom langvarig, ekstensiv hevd har fått spesielle egenskaper

HI Grunnleggende hevdintensitet

OE6 1ingen påviselig hevd

2svært ekstensiv grunnleggen-de hevd

3langvarig ekstensiv grunnleggen-de hevd

4moderat intensiv grunnleggen-de hevd

5intensiv grunnleggen-de hevd

6svært intensiv grunnleggen-de hevd

Grunntype:Grunntype: plassering langs fireplassering langs fire lokale basisøkoklinerlokale basisøkokliner

lågurt-slåtteeng

Beskrivelses-Beskrivelses-systemetsystemet

Beskrivelses-Beskrivelses-systemetsystemet

5

Hvilke muligheter åpner NiNHvilke muligheter åpner NiN

KunnskapssammenstillingKunnskapssammenstilling– NiN-arbeidet har identifisert store kunnskapshullNiN-arbeidet har identifisert store kunnskapshull

Standard begrepsapparat for naturtyperStandard begrepsapparat for naturtyper– nøkkel for oversettelse av naturtypebegreper mellom ulike systemernøkkel for oversettelse av naturtypebegreper mellom ulike systemer– felles innsyn til arealinformasjonfelles innsyn til arealinformasjon

Kunnskapsbasert naturforvaltningKunnskapsbasert naturforvaltning– offentlig og privat ressursforvaltning (tilskuddsordninger)offentlig og privat ressursforvaltning (tilskuddsordninger)– truete naturtyper: dette kommer vi tilbake tilnaturtyper: dette kommer vi tilbake til– utvelgelse av naturtyper etter den Naturmanfoldloven etter den Naturmanfoldloven– overvåking av naturtypevariasjon av naturtypevariasjon– en bedre naturindeks for Norge?en bedre naturindeks for Norge?

Hvilke muligheter åpner NiNHvilke muligheter åpner NiN KunnskapsinnhentingKunnskapsinnhenting

– kartlegging av naturvariasjon av naturvariasjon– forskning på, og ny kunnskap om, naturvariasjon på, og ny kunnskap om, naturvariasjon– kobling av arter mot naturtyperkobling av arter mot naturtyper

KunnskapsspredningKunnskapsspredning– største utfordring: opplæring på alle nivåer (forvaltning, andre største utfordring: opplæring på alle nivåer (forvaltning, andre

brukere, lærere, kartleggere, forskere)brukere, lærere, kartleggere, forskere)

NiN som dokumentasjonssystem for naturmangfold i NorgeNiN som dokumentasjonssystem for naturmangfold i Norge– svært mye kunnskap er fortsatt ikke inkludert i NiN-svært mye kunnskap er fortsatt ikke inkludert i NiN-

dokumentasjonendokumentasjonen– kontinuerlig behov for oppgradering og videreutviklingkontinuerlig behov for oppgradering og videreutvikling

Rødliste for naturtyperRødliste for naturtyper

Rødliste for naturtyperRødliste for naturtyper Utgangspunkt:Utgangspunkt:

– Behov for en standardisert risikovurdering av natur-typers Behov for en standardisert risikovurdering av natur-typers fare for å bli borte fra Norge, etter tilsvarende retningslinjer fare for å bli borte fra Norge, etter tilsvarende retningslinjer (kriterier) som i rødlista for arter(kriterier) som i rødlista for arter

– Arbeid med ny rødliste for naturtyper ble startet opp av Arbeid med ny rødliste for naturtyper ble startet opp av Artsdatabanken i januar 2010Artsdatabanken i januar 2010

– Rødlista skal være et kunnskapsgrunnlag for forvaltningens Rødlista skal være et kunnskapsgrunnlag for forvaltningens arbeid med trua (og utvalgte) naturtyper, fri for arbeid med trua (og utvalgte) naturtyper, fri for verdivurderingerverdivurderinger

– Forarbeid: Utredning av kriterier for vurdering av naturtypers Forarbeid: Utredning av kriterier for vurdering av naturtypers truethet basert på NiN-systemet (Fremstad et al. 2009; NINA-truethet basert på NiN-systemet (Fremstad et al. 2009; NINA-rapport 428)rapport 428)

GjennomføringGjennomføring Ekspertgruppe nedsatt ved prosjektstartEkspertgruppe nedsatt ved prosjektstart En ekspert for hvert av 9 ’naturtypetemaer’En ekspert for hvert av 9 ’naturtypetemaer’

– marine systemer dyphav, marine systemer kystnært, fjæresonesystemer, marine systemer dyphav, marine systemer kystnært, fjæresonesystemer, ferskvannsystemer, våtmarkssystemer, kulturmarkssystemer, ferskvannsystemer, våtmarkssystemer, kulturmarkssystemer, skogsmarkssystemer, terrestre arktiske systemer, fjell og øvrige systemerskogsmarkssystemer, terrestre arktiske systemer, fjell og øvrige systemer

Ekspertgruppa har i løpet av 2010 gjennomført rødlistevurdering Ekspertgruppa har i løpet av 2010 gjennomført rødlistevurdering etter et fastlagt kriteriesettetter et fastlagt kriteriesett

Rødlistevurderingen gjøres for Rødlistevurderingen gjøres for vurderingsenhetervurderingsenheter som er klart som er klart definert i NiNdefinert i NiN

Datagrunnlag og vurderinger dokumenteres i en egen Datagrunnlag og vurderinger dokumenteres i en egen rødlistebase for naturtyperrødlistebase for naturtyper

Rødlista forventes ferdig på nyåret (mars?) 2011Rødlista forventes ferdig på nyåret (mars?) 2011

RødlistekategorieneRødlistekategoriene

Rødlistekriteriene IRødlistekriteriene I

Rødlistekriteriene IIRødlistekriteriene II

Rødlistekriteriene IIIRødlistekriteriene III

Vurderingsenheter IVurderingsenheter I

NiNVer. 1.0

Natursystem Alle

hovedtyper

Landskaps-delAlle

hovedtyper

Alle hovedtyper

(Natursystem-hovedtyper for kunstmark =

NA)

Vurderings-enhet Type 2

Resterende grunntyper

Alle grunntyper

i alle hovedtyper

(ikke kunstmark)

Innledende vurdering: kan være

truet (minst NT) etter RL-kriterium 3

(svært liten forekomst)

Mosaikk-type

Vurderings-enhet Type 1

Revidert hovedtype-inndeling

(hensyn tatt til mosaikktyper)

Grupperingav typer til nye enheter

Ikke mosaikker

Vurderings-enhet Type 3

Resterende grunntyper, eventuelt deler eller

kombinasjoner av disse, skilt ut på grunnlag av

andre lokale basisøkokliner regionale

økokliner, dominans (skogsmark), landform

(våtmarksmassiv, innsjø, elveløp)

Vesentlig annerledes trusselvur-dering enn resten av hovedtypen:– kvalitativt annerledes trusselbilde enn øvrige deler av hovedtypen og– svarende til minst 1 trinn høyere rødlistekategori i.h.t. RL-kriterium 1, 2 og/eller 4

Alle RL-kriterier

Alle RL-kriterier

RL-kriteriene 1, 2 & 4

Figur 1. Flytdiagram som viser prosessen for å komme frem til ’vurderingsenheter’ for rødlisting av naturtyper.Vurderes ikke

Vurderingsenheter IIVurderingsenheter II

Bruken av rødlistaBruken av rødlista