4
Digitalt selvmord -Farvel onde verden!

Nett for alle - Hjem - Digitalt selvmord · 2020. 3. 14. · Stikk innom en hvilken som helst app eller nettsted der unge mennesker kommuniserer og heng der litt. Uansett om det er

  • Upload
    others

  • View
    4

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

  • Digitalt selvmord-Farvel onde verden!

  • Farvel onde verden Stikk innom en hvilken som helst app eller nettsted der unge mennesker kommuniserer og heng der litt. Uansett om det er Jodel, snapchat, Instagram, blogger, forum eller annet, skal du ikke være der lenge før du ser kommentarer som Jeg orker ikke mer, farvel onde verden, jeg vil bare dø osv. Tenåringer har alltid vært dramatiske, det er jo ingen som virkelig mener det, jeg har hørt argumentet hundrevis av ganger, dessverre er det en god del som virkelig mener det.

    Det er mange barn og unge som skader seg selv daglig. Noen stopper der, i selvskading og smerte finner de en mulighet til å utholde det som egentlig har gjort tilværelsen uutholdelig. Andre drar det lenger, de for-søker å gjøre slutt på alt og noen av dem lykkes.

    Det er ingen som liker deg. 15 år gamle Amanda Todd fra Canada, var en helt nor-mal tenåring som tulla rundt på internett. De posta bilder, videoklipp, kommenterte og likte hverandres poster. En kveld mens de la ut bilder, ble hun opp-fordret til å “flashe”, mange hadde gjort det før henne, men denne gangen går det galt. Noen lagrer bildet hvor hun viser brystene og her begynner marerittet for 15 åringen.

    Hun blir kontaktet av mennesker hun ikke aner hvem er, de har sett bildet, noen prøver å presse henne til å møtes for å ha sex, andre vil ha flere bilder. Noen måneder senere, vekkes familien klokka 4 på natta av politiet. Bildet har blitt spredd, sendt ut til elever og lærere, de har blitt postet på forum og noen har bildet som profilbilde i sosiale medier.

    Amanda blir deprimert, hun skader seg selv. Hun vet at hun aldri kan få bildet tilbake. Måneder etter det ble lastet opp i et øyeblikks ungdommelig tankeløshet, de-les det fortsatt. Det hagler kommentarer og meldinger. Hun er dum, hun er stygg, hun er ei hore. Amanda føler seg isolert, ensom og utstøtt og dette er det noen som vet å utnytte.

    En tidligere bekjent legger an på henne. Det viser seg at han har kjæreste, men det er Amanda som får skyl-da for å ha forført gutten. Guttens kjæreste tar han og veninnegjengen med seg for å konfrontere Amanda på skolen. Nå er horestempelet komplett, ikke bare byr hun seg frem på nett, hun prøver å stjele andres kjærester også. Amanda poster en video på YouTube, en video som i dag er sett mer enn 12 millioner ganger. Hun forklarer hvordan hun har det, hva bildet, hetsen og depresjonen gjør med henne. Kort tid senere, etter utallige oppfordringer, tar hun sitt eget liv.

    “I’m struggling to stay in this world, because everything just touches me so deeply.............. I did things to myself to make pain go away, because I’d rather hurt myself then someone else. Haters are haters but please don’t hate, although im sure I’ll get them.”

  • En ødelagt dukkeI desember 2016 rystes flere forum på internett av en tragisk forestilling. Ei 12 år gammel jente begår selvmord for åpent kamera. 12 åringen har brukt en bloggside og Instagram-kontoen sin til å fortelle om et tragisk liv, fylt med vold og elendighet. Hun identifis-erer stefaren som den som står bak mishandlingen og forteller om overgrepsforsøk.

    På bloggen kaller hun seg selv Broken Doll, ødelagt dukke. Hun forteller om selvskading, tidligere selv-mordsforsøk og at hun er medisinert mot depresjon. Både bloggen og Instagramkontoen er nå sperret men sporene etter denne desperate og tragiske kommuni-kasjonen er spredt over hele nettet.

    I en 42 minutter lang video, kunne internettbrukere se 12 åringen rigge opp kamera, feste tauet i et tre før hun hang seg selv. I flere minutter etter døden har inntruf-fet, ruller videoen videre mens den lille kroppen sv-inger i vinden. En hund bjeffer i det fjerne og Et ungt liv er slukket, med verden som scene.

    Medier på nett, papir og i andre kanaler rapporterer. Ulike vinklinger undersøkes. Det spekuleres, menes og kommenteres online. En mengde bloggere legger ut store deler av 12-åringens skriverier. I flere kom-mentarfelt kan man lese “skulle ønske jeg var like modig som deg”, eller “takk for at du viser oss veien”. Andre kommentarer er hatefulle, “du som er så stygg fortjener å dø”, eller “ingen ville vel misbrukt deg, ditt misfoster”

    “He asked me to “hang myself ” just because I asked him if he would stop being so perverted in front og my younger siblings. He cussed at me and called me a “worthless whore” and that I should kill myself.”

  • En brutal verden. I en verden der man konkurrerer om likes, upvotes og oppmerksomhet, sitter likes løst, men det gjør også kritikk, sårende kommentarer, hets og mobbing. Det er ikke langt fra vennskap til hat i en verden som til stor grad domineres av unge mennesker som enda ikke helt vet hvem de er.

    Mobbing, uvennskap og utfrysning har foregått omtrent like lenge som menneskeheten har eksistert. Der mennesker møtes dannes relasjoner og behovet for å være pen, kul, tøff, deilig, populær og godt likt, blir ikke mindre av digitale plattformer. Forskjellen er at mobbingen som før foregikk i skolegården og klikk-dannelsen i håndball-laget, nå blir global, digital og offentlig.

    Der man før kanskje fikk tenkt seg om før krangelen fra skolen fortsatte neste dag, er veien til å poste dritt kun tastetrykk unna. Like fullt som det hagler med ord som peneste, fineste, vakreste og deiligste, sitter meningene - kan ikke du bare dø, ingen liker deg, jeg hater deg og du skulle aldri vært født omtrent like løst.

    Vi vet allerede at barn og ungdom i dagens samfunn opplever et press uten historisk sidestykke. Denne typen hets kan like gjerne ramme friidrettshåpet i bygda som gamergutten som holder seg mest hjemme. Like fullt må det være lov til å påpeke at det ser ut til at jenter opplever mer press enn gutter, jevnt over.

    Lys og lange tunneller.Eksemplene som er brukt her er fra USA og Canada. De kunne like gjerne ha vært fra Tvedestrand, Førde eller Steinkjær. Dette er ikke et fjernt fenomen i et fremmed land. Norske barn og unge har tilgang til de eksakt samme forum og sider som man har i USA. Barn i Tromsø har en ganske lik netthverdag som barn i London.

    Vi kan ikke avverge alle selvmord hverken blant barn eller voksne. Etterlatte forteller ofte at de ikke hadde noen ide om hva som var i ferd med å skje. Det vi kan gjøre er å innprente i barn og unge at et menneskes verdi ikke ligger i antall likes, upvotes eller kommen-tarer. Du har en verdi fordi du er deg, det er mer enn bra nok. Vi må våge å snakke om motgang, tunge tid-er og nederlag, fordi det er helt normalt å ikke gå fra suksess til suksess gjennom livet. Framfor alt må vi bli flinkere til å lytte og ikke minst involvere oss.. Det må være lov til å slite, men det finnes som oftest et lys i enden av selv de lengste tunneller.

    Denne teksten er en del av nettforalle.no, en satsing for å øke de voksenes bevissthet rundt den digitale hverdagen til barn og unge.

    nettforalle.no drives av Dignatio AS, en bedrift som har hovedfokus på datasikkerhet og digital etteforskn-ing.Vi har tatt et dypdykk i denne nye digitale virke-ligheten og sett på hvilke utfordringer dagens barn og unge møter.

    Vi har kartlagt forum, snakket med barn og unge og sett på hvordan leverandørene av ulike tjenester hånd-terer alderskontroll og anonymitet. Vi tar deg med inni en parallell virkelighet du knapt ante eksisterte, en virkelighet som er hverdagen til barn og unge over hele landet.

    Vi holder kurs for voksne som jobber med barn, enten i form av profesjon, eller som frivillige og tilbyrtemadager for skoler der vi samler elever, foreldre oglærere til et felles kunnskapsløft om hva den digitalehverdagen innebærer.

    KontaktWeb: www.nettforalle.noE-post: [email protected]: 35 49 90 60