8

Nettvett

Embed Size (px)

DESCRIPTION

1kmb Nannestad vgs har laget et hefte om nettvett. Publisert høsten 2015

Citation preview

Page 1: Nettvett
Page 2: Nettvett

FORORD NETTVETT

Vi er Nannestad vgs 1. klasse Medier og kommunikasjon. Vi har laget en undersøkelse om ungdom og sosiale medier. Hvor mye tid de bruker. Hvor mange som har opplevd mobbing. Forskjellen mellom menn og kvinner i hva de bruker av de forskjellige sosiale mediene. Hvor mange ganger du bytter passord hvor sterkt passordet ditt er. Har noen noen gang blitt «face-rapa» eller lignende. Eller om du noen sinne har gjort noe ulevelig på internett.

I denne brosjyren kan du lese om resultatet av undersøkelsen og plukke opp noen gode råd for trygg og god nett-bruk.

Om undersøkelsen

Vi i Media og kommunikasjon fikk i oppdrag om å gi ut spørreskjemaer til ungdommer mellom 12-20 år, om hvor mye de brukte sosiale medier og hvor mye de vet om nettvett. Alle i klassen hadde opp til 8 utfylte eksemplarer fra både gutter og jenter. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om hvor mange timer daglig de satt på sosiale medier og om de har erfaring med mobbing på nett, id tyveri eller ulovlig nedlastning av programvarer. Skjemaene var helt anonyme og alle måtte være ærlige.

Når vi hadde fått nok svar fra hverdagslige ungdommer, satt vi sammen diagrammer og lagde konklusjoner. I gjennomsnitt så viser undersøkelsen at jenter, er flere timer på sosiale medier enn gutter. Men, dette kan skyldes at det var et ujevnt resultat av skjemaer fra gutter og jenter, det var mange flere svar skjemaer fra jenter enn gutter. Det vises også at nesten alle har lastet opp bilde av andre uten lov, samt blitt lastet opp på andre sine bilder uten å ha blitt spurt. Mange har også lastet ned programvare fra internett.

INNHOLD:FORORD S.2

OM UNDERSØKELSEN S.2

NETTSIKKERHET S.3

ID-TYVERI S.4

CHATTING S.5

MOBBING PÅ NETT S.6

ULOVLIG BRUK AV INTERNETT S.7

Page 3: Nettvett

Jo:. Hvis du installerer ett virusprogram (Jeg anbefaler Norton Security. Det koster ca. 499kr) Så slipper du virus. Bare husk og kjøre en scan iblant. Det finnes forskjellige virus som Filvirus, System-Virus, Dropper, Makro-Virus, Trojanere osv.

Du kan finne ut mer om Virus og de forskjellige typene virus her: http://www.tek.no/artikler/datavirus-guide/7760/2

Hva er en sikker nettside? Når du er inne på nettsiden så kan du se i linken. Hvis linken starter med https:// så er siden sikker. Eller så er det en hengelås ved siden av linken. Dobbelt klikk på den så ser du om siden er sikker.

Hvordan handler jeg sikkert på nett?Her er det litt av det samme som punktet ovenfor. De fleste sikre nettsider har HTTPs isteden for HTTP i linken. Og de alle sikreste nettsider er verifisert av Visa eller Mastercard.

Hvordan unngå å bli lurt på nett?Det er veldig lett å bli lurt, så det gjelder å tenke smart, og ikke falle for de reklamene du ser som: ”Vinn en gratis iPhone 6!” eller ”Få en splitter ny smart_TV for en krone!”

Det er masser av sånt du kan se rundt om på nettsider. Noen ser mer ekte ut en andre så det gjelder å sjekke kilden(e) og passe på at du tenker før du klikker videre. En smart ting å ha er AdBlock. Den pluginen tar vekk all reklame fra nesten alle sider.

Hvordan holder du deg sikker på nett?En av måtene du kan holde deg sikker på nett er ved å sikre passordene dine, gjøre deg kjent med de vanlige triksene kriminelle benytter seg av, hold maskinen/ enheten din ren, så gjør deg kjent med noen vanlige tegn på at enheten din kan være infisert med skadelig programvare, rapportér misbruk og ulovlig aktivitet.

Du kan raportere til kripos ved å gå til denne nettsiden: https://tips.kripos.no/ du kan også gjøre deg kjent med sikkerhets- og personverns-verktøyene fra Google.

Lurer du på noe mer? Sjekk ut denne linken her: https://www.google.com/intl/

nb_no/goodtoknow/online-safety/

Kilder:http://www.tek.no/artikler/datavirus-guide/7760/2 http://www.nettvett.no/netthandel http://www.nettvett.no/beskytt-datamaskinen/trygg-nettsurfing/sikre-nettsider

NETTSIKKERHET HVORDAN KAN JEG SLIPPE Å FÅ VIRUS? OG HVILKE FOR-SKJELLIGE VIRUS ER DET DER UTE?

Page 4: Nettvett

ID-TYVERI Hva er definisjonen på identitets-tyveri? Identitetstyveri oppstår når noen anskaffer, overfører, besitter eller fremstår som rette innehaver av personlige opplysninger tilhørende en privatperson eller selskap på en uautorisert måte, med den hensikt å begå bedrageri eller annen kriminalitet.

Identitetssvindel er ervervelse av penger, varer, tjenester og andre fordeler eller unngåelse av økonomiske eller andre forpliktelser ved å utgi seg for å være en annen

Skal jeg melde identitets-tyveri til politiet?Ja. Akkurat som alle andre former for tyveri er det politiet du skal kontakte. Det er viktig at alle anmelder dette slik at vi får statistikk på omfanget. Videre vil en bekreftelse på anmeldelse være et viktig dokument for å kunne dokumentere at du er utsatt for identitetstyveri ovenfor eventuelle kreditorer.

Hva gjør jeg, hvis noen har tatt opp lån eller kjøpt varer i mitt navn?Du skal melde forholdet til politiet og kontakte relevante avtaleparter, for eks. kreditorer. Benytt anmeldelsen som dokumentasjon på at du selv er uskyldig i dette. Om du fortsatt møter problemer kan du referere til Markedsføringslovens § 11.

I straffelovens § 190a benyttes begrepet Identitets-krenkelse. Lovteksten sier følgende:Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som berettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet eller en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet, med forsett om å

• Oppnå en uberettiget vinning for seg   selv eller en annen, eller

• Påføre en annen tap eller ulempe.

Ungdommer på Romerikes gjennomsnittlige tidsbruk på sosiale medier per dag:

Gutter: 2 timer 47 minutterJenter: 2 timer 49 minutter

Kilde: Undersøkelse gjort av 1kmb v/Nannestad vgs h2015

Page 5: Nettvett

CHATTING PÅ INTERNETT Det finnes mange muligheter for chatting på internett og mobil. Vi har blant annet Face-book, Kik og Snapchat. Det finnes også mulig-heter for å ha video-samtale på nett, som også er en form for chatting, som f.eks. FaceTime, Appear.in og Skype. Disse appene har likt formål, men fungerer på forskjellige måter.

Facebook: På Facebook har du muligheten til å chatte med dine «venner» og bekjente, og du kan også lage grupper hvor det går an å snakke flere sammen.

Kik: Så lenge du har tilgang til nett kan du chatte med både kjente og ubekjente.

Snapchat: Snapchat er en mer gøyal måte å kommunisere på. Du sender et bilde som varer i maks 10 sekunder, og legger til tekst. Deretter sender du bildet til en eller flere kontakter.

Appear.in: På Appear.in kan man være opp til åtte personer i samme chat, hvor man både kan ha videosamtale eller bare chatte.

Skype: Skype er en måte du kan kommunisere med andre på, via v ideo , me ld ing e l l e r van l ig telefonsamtale.

Det er veldig mange positive sider ved sosiale medier og chatting, blant annet at man kan holde kontakten og snakke med venner og bekjente som du vanligvis ikke har mulighet til å snakke med. En annen positiv side er at man lett kan dele filer og sende bilder til andre.

Når man chatter eller har video-samtale på nett skal man være veldig forsiktig, både med hvem du snakker med og hvilken infor-masjon du gir ut om deg selv eller om andre. Det er lett for andre og gi seg ut for å være en annen enn de er, og det er derfor viktig å passe på. På de fleste chattetjenester er det mulighet for å oppgi et kalle-navn, og ikke sitt ekte navn - du vet aldri hvem du egentlig snakker med.

Det er veldig viktig å ikke oppgi personlige opplysninger til per-soner du ikke kjenner, som for eksempel hvor du bor, hvor gammel du er og passord - dersom noen får tak i passordet ditt kan det føre til flere negative konsekvenser,

Page 6: Nettvett

som for eksempel at noen får tak i personlige opplysninger eller sprer falske rykter om deg. Derfor er det veldig viktig at du har et godt passord, som er lett for deg å huske, men vanskelig for andre å gjette. Passordet skal helst være på minimum åtte tegn, m e d b å d e s t o r e o g s m å bokstaver og tall.

Man skal også være forsiktig med å sende bilder av seg på internett eller mobil. Det er lett for andre å ta vare på bildene, et eksempel er Snapchat. Dessverre er det noen som misbruker Snapchat, noen sender lettkledde bilder som de tror blir slettet. Snapchat har en funksjon som gjør at man kan ta et skjermbilde, det finnes også

apper og måter som gjør at man kan finne bildene senere

KILDER: http://www.ung.no/nettvett/3208_Snapchat.html http://www.nettvett.no/nettvettregler/passord

MOBBING PÅ NETT Hva er mobbing på nett: Det finnes flere typer definisjoner på hva mobbing på nett er, men noe mobbing innebærer er: å få ti lsendt stygge og sårende meldinger, å ikke bli invitert til sosiale grupper på Facebook eller andre sosiale medier. Eller så kan man bli utsatt for sladring, bli kalt stygge ting, eller få vonde sarkastiske kommentarer.

Hvorfor mobber man på SOME? (Sosiale medier)Mobbing via nett kan plage offeret til alle døgnets tider uten å se offeret personlig, og vanligvis uten foreldre til stedet. Internett mobbing foregår via sosiale medier som Facebook og på sms, men der mobbing foregår mest, er der barn får være alene og (eventuel l t ) anonyme. (kilde: ung.no)

Hvordan utvikler mobbing seg, hvem mobber og hvem mobbes ?Norske studier viser at de som har vært mobbet i kort tid opplever sjeldnere angrep enn dem som har blitt mobbet over lang tid. Først skjer konflikten en sjelden gang, så skjer de oftere og oftere. Studiene viste at handlingene også blir stadier mer direkte og åpne.

Mobbing som prosess kan deles inn i følgende faser:

- Uenighet - Personkonflikt - Aggresjon - Utstøting - Mobbing kan i tillegg utvikle

misunnelse og maktmisbruk.

(kilde: arbeidstilsynet.no) Hvor kan de som blir mobbet få hjelp? Hvis det blir laget falske profiler og/eller lagt ut ubehagelig bilder av/om d e g s å k a n d u b e s ø k e slettmeg.no for å få hjelp til å få slettet slikt.

Hva kan vi gjøre for å hindre mobbing? For å hindre at mobbing er det viktig å vise hensyn og inviterer alle med på leker og samtaler, fordi mobbing også handler om holde noen utenfor. Så la alle som vil få være med, og ta vare på hverandre, bare å si hei til en person du går forbi i skolegangen kan forbedre hverdagen for både deg og den personen.

Denne grafen viser hvor mange som blir mobbet (RØD) og ikke mobbet (BLÅ) i aldersgruppen 13-18 år fra vår spørreundersøkelse.

76 %

24 %

Page 7: Nettvett

Hva gjør man når man oppdager kriminelle handlinger på nettet og ”politiets røde knapp”. Typiske former for datakriminalitet er datainnbrudd, databedrageri, skadeverk, dokumentasjons-forfalskning, piratkopiering og beskyttelsesbrudd.

Datainnbrudd: Om du for eksempel stjeler passordet til en venn eller ukjent, så blir det kalt for datainnbrudd og er straffbart.

Databedrageri: Hvis du hacker deg inn på skolens nettsider og klarer å endre karakterene dine eller tar vekk fravær eller anmerkninger så er det gode eksempler på databedrageri.

Skadeverk: Sende virus og skape hull i sikkerheten for en annens system blir kalt for skadeverk og er straffbart.

Dokumentasjonsforfalskning: De tradisjonelle måtene for dokumentasjons-forfalskning er forfalskning av id og/eller førerkort. Også på dokumenter om du legger til eller etterlater informasjon så er det dokumentasjonsforfalskning.

Piratkopiering: Nedlastning av programvare som er beskyttet er veldig ulovlig. Dette er et veldig stort problem for store programvareutviklerfirmaer.

Beskyttelsesbrudd:Om du tar bruk av tjenester som egentlig koster penger, som å få gratis tv kanaler som egentlig er beskyttet, er beskyttelsesbrudd.

Om du legger merke til kriminelle handlinger på nett så må du ta kontakt med politiet umiddelbart.

Politiets røde knapp er en online tjeneste fra politiet som gjør at det er lett for deg å formidle politiet om seksuell utnyttelse av barn, menneskehandel eller rasistiske ytringer på nett.

Politiets røde knapp finner du på www.tips.kripos. no

ULOLIG BRUK AV INTERNETT

Page 8: Nettvett

NETT VETT ET PROSJEKT LAGET AV 1KMB PÅ MEDIER

OG KOMMUNIKASJON VED NANNESTAD VIDEREGÅENDE SKOLE HØSTEN 2015