Ngi Strømmaster Norafjorden Skredfarevurdering

7/23/2019 Ngi Strømmaster Norafjorden Skredfarevurdering

http://slidepdf.com/reader/full/ngi-strommaster-norafjorden-skredfarevurdering 1/27

RAPPORT

Strømmaster ved Norafjorden, Sogndal

VURDERING AV SKREDFARE

DOK.NR. 20150566-01-R

REV.NR. 0 / 2015-09-01



Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller

autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten

bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette

dokumentet.

Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål

enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke

reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke.

Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI.

Neither the confidentiality nor the integrity of this document

can be guaranteed following electronic transmission. The

addressee should consider this risk and take full responsibility

for use of this document.

This document shall not be used in parts, or for other purposes

than the document was prepared for. The document shall not

be copied, in parts or in whole, or be given to a third party

without the owner’s consent. No changes to the document

shall be made without consent from NGI.



Prosjekt

Prosjekttittel: Strømmaster ved Norafjorden, Sogndal

Dokumenttittel: Vurdering av skredfare

Dokumentnr.: 20150566-01-R

Dato: 2015-09-01

Rev.nr. / Rev.dato: 0 /

Oppdragsgiver

Oppdragsgiver: StatnettKontaktperson: Tor Morten Sneve

Kontraktreferanse: KON-000269

for NGI

Prosjektleder: Vidar Kveldsvik

Utarbeidet av: Vidar Kveldsvik

Kontrollert av: Ulrik Domaas

Sammendrag

På oppdrag for Statnett har NGI vurdert skredfare for mulig plassering av nye

mastepunkter ved Norafjorden, i alt ni mastepunkter i en skråning 400 – 500 m nedenfor

en ca. 130 m høy tilnærmet loddrett fjellside med navn Øyrafjellet. Planområdet ligger

ifølge skredatlas.nve.no innenfor aktsomhetssoner for både snøskred og steinsprang, og

det er også potensiell jord- og flomskredfare i området.

Øyrafjellet er for bratt til at det kan samles større snømengder, og planområdet er ikke

utsatt for snøskredfare.

Faren for løsmasseskred vurderes til å være liten, og returperioden til løsmasseskred som

kan nå ned til planområdet vurderes til å være langt høyere enn 150 år.

Det ble ikke observert spor etter flomskred i området, og vi vurderer at returperioden for

flomskred er høyere enn 150 år.

NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT Hovedkontor Oslo Avd. Trondheim T 22 02 30 00 BANK ISO 9001/14001

NGI.NO PB. 3930 Ullevål Stadion PB. 5687 Sluppen F 22 23 04 48 KONTO 5096 05 01281 CERTIFIED BY BSI

0806 Oslo 7485 Trondheim [email protected] ORG.NR 958 254 318MVA FS 32989/EMS 612006

p:\2015\05\20150566\leveransedokumenter\rapport\20150566-01-r strømmaster norafjorden skredfarevurdering.docx



Sammendrag forts.Dokumentnr.: 20150566-01-R

Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 4

Øyrafjellet består av bergarten gneis som tilstrekkelig oppsprukket til at steinsprang/-

skred forekommer. Mange ferske brudd kan ses i fjellsiden, og steinsprang/-skred skjerhvert år ifølge beboer i området. På 1970-tallet og i 2011 gikk det steinskred med langt

nok utløp til å true de to øverste mastepunktene i planområdet. Skredblokker fra 2011-

steinskredet ødela en strømmast som sto samme sted som strømmasten PEL891 er

planlagt plassert. Det finnes også skredblokker lengre ned i skråningen enn skredene fra

1970-tallet og 2011 nådde. Imidlertid er så langt utløp ikke vanlig, og foten til hovedura

ligger 200 m ovenfor det to øverste mastepunktene, og de aller fleste skredblokkene som

finnes i tillegg til hovedura ligger fra veien, ca. 40 m ovenfor de to øverste

mastepunktene, og oppover skråningen.

Ved hjelp av beregninger og skjønn har vi under tvil konkludert med at returperioden

for at skredblokker skal treffe de to øverste mastepunktene er lavere enn 150 år. Vi harher lagt vekt på to steinskred de siste ca. 40 år har gitt langt nok utløp til å nå frem til

mastepunktene. For å oppnå returperiode høyere enn 150 år må det dermed sikres.

Sikring kan utføres med steinspranggjerde i energiklassene 5000 kJ eller 8000 kJ med

total lengde 30 – 40 m, plassert minst 10 m ovenfor de øverste mastefundamentene.

Total kostnad estimeres til 790 000 – 1 500 000 kr eksklusive mva.

Fangvoll er et alternativ til steinspranggjerde, og kan være rimeligere enn

steinspranggjerde. Før en eventuell detaljprosjektering av sikring anbefaler vi at det

utføres grunnundersøkelser i området.





Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 5

Innhold

1 Innledning 6

2 Geologi 7

3 Skredfarevurdering 8

3.1 Snøskred 8

3.2 Jord- og flomskred 8

3.3 Steinsprang/-skred 9

3.3.1 Observasjoner og informasjon fra befaringen 9

3.3.2 Utløpsberegninger og sannsynlighet for at skredblokker skal treffe mastepunkt

17

4 Sikring mot steinsprang/-skred 20

5 Referanser 22

Vedlegg

Kart 1. Helningskart

Kontroll- og referanseside





Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 6

1 Innledning

På oppdrag for Statnett har NGI vurdert skredfare for mulig plassering av nye

mastepunkter ved Norafjorden (Figur 1 og Figur 2). Ny strømlinje som innebærer maste-

punkter ved Norafjorden, er ett av tre alternativer, og innebærer i alt ni mastepunkter

(planområdet) i en skråning 400 – 500 m nedenfor (sør for) en ca. 130 m høy tilnærmet

loddrett fjellside med navn Øyrafjellet. Befaring ble utført av ingeniørgeolog Vidar

Kveldsvik 2015-08-10, i skråningen nedenfor Øyrafjellet. Øyrafjellet ble observert fra

avstand med kikkert (Leica Vector), som også ble brukt til å gjøre noen målinger. Under

befaringen ble det også innhentet informasjon fra beboere i området: Leidulf Øyre og

Kjell Tore Øyre. Begge var behjelpelig med å påvise tidligere skred fra Øyrafjellet. Etter

befaringen har vi også hatt kontakt med Kjell Tore Øyre for supplerende informasjon.

Planområdet ligger innenfor aktsomhetssoner for både snøskred og steinsprang

(skredatlas.nve.no). Aktsomhetskartene er basert på en grov terrengmodell og

automatisk beregning av skredutløp uten å ta hensyn til skog, klimatiske forhold eller

skredpotensialet i de bratte områdene, for eksempel sprekkegeometri i en bratt fjellside.

Planområdet ligger i et område som også har potensiell jord- og flomskredfare.

Statnett har i bestillingen bedt om vurdering av om mastepunktene kan bli utsatt for

skred oftere enn 100 – 150 år (returperiode). I samsvar med lignende oppdrag for Statnett

har vi lagt returperiode 150 år til grunn for vurderingene.

Figur 1. Oversiktskart. Blå sirkel med hvitt kryss viser ett av mastepunktene.





Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 7

Figur 2. Flyfoto. Blå sirkel med hvitt kryss viser ett av de to mastepunktene som ligger lengst

opp i skråningen (PEL891).

2 Geologi

I følge berggrunnsgeologisk kart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) består

Øyrafjellet av mangeritt til gabbro, gneis og amfibolitt. Skredblokker som ble undersøktmed hensyn til bergartstype under befaringen består av gneis. Avstandsobservasjoner av

Øyrafjellet tyder også på at det består av gneis.

Løsmassegeologisk kart fra NGU viser skredmateriale, morene og breelvavsetning i

skråningen nedenfor Øyrafjellet (Figur 3).





Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 8

Figur 3. Løsmassegeologi. Fra http://geo.ngu.no/kart/arealisNGU/.

3 Skredfarevurdering

3.1 Snøskred

Øyrafjellet er tilnærmet loddrett (Figur 4 i avsnitt 3.3.2), dvs. for bratt til at det kan

samles større snømengder. Eventuelle snøskred vil være små, og de vil stoppe i

skråningen rett nedenfor Øyrafjellet, nært fjellfoten. Planområdet er ikke utsatt for snø-

skredfare.

3.2

Jord- og flomskred

Gjennomsnittlig terrenghelning i løsmasser nedenfor Øyrafjellet og det øverste maste-

punktet PEL891 er 28° (Figur 4 i avsnitt 3.3.2). Det finnes en bekk i området, og denne

går fra ca. 80 m på oversiden (nord for) veien og ned forbi mastepunktet PEL897 (Kart

1). Under befaringen sildret det litt vann i bekken.

Terrenghelning på 28° er så slakt at faren for løsmasseskred er liten. Den kan dog ikke

helt utelukkes. Et sammenfall mellom vannmettede løsmasser og steinskred (>100 m3)

fra Øyrafjellet kan tenkes å utløse også løsmasseskred, men det er ikke så interessant i

denne sammenhengen da det er returperioden til steinskred som blir avgjørende for





Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 9

farevurderingen. Det betydelige steinskredet i desember 2011 (avsnitt 3.3) utløste ikke

løsmasseskred, og det er indikasjon på at det skal mye til for at løsmasseskred utløses.Vi har dog ikke undersøkt værforholdene i forkant av dette steinskredet: det kan ha vært

tørre forhold eller frost i bakken, altså gunstige forhold med hensyn til stabiliteten til

løsmassene. Returperioden for løsmasseskred som når ned til planområdet vurderes til å

være langt høyere enn 150 år.

Flomskred er en aktuelle faretype kun ved bekken for mastepunktet PEL897 og

muligens nabomastepunktene (Kart 1). Det ble ikke observert spor etter flomskred i

området, og vi vurderer at returperioden for flomskred er høyere enn 150 år.

3.3

Steinsprang/-skred3.3.1

Observasjoner og informasjon fra befaringen

Den viktigste informasjonen fra beboere er:

Steinsprang/-skred skjer hvert år.

Steinskred gikk forbi veien uken før ekstremværet Dagmar, dvs. rundt 15 – 20

desember 2011. Skredet ødela autovernet langs veien og en strømmast nedenfor

veien.

Steinskred gikk forbi veien på 1970-tallet (heretter kalt 70talls-steinskredet).

Skredet var 15 – 20 m bredt ved veien. Det ødela autovernet, og nytt autovern

ble bygget for ganske få år siden.

Når det gjelder strømmasten som ble ødelagt i 2011, og som nå har blitt erstattet med ny

mast, så står den samme sted som PEL891 er planlagt plassert.

Observasjoner under befaringen som er mest relevant for vurdering av fare for

steinsprang (<100 m3) og steinskred (100 – 10 000 m3) er beskrevet i det etterfølgende.

En del av observasjonene er også vist i Figur 4. GPS-punkter er vist på Kart 1, og

observasjoner fra eller i de ulike GPS-punktene er i de fleste tilfeller vist med foto.

Usikkerheten til GPS-punktene ligger mellom ±4 m og ±8 m, med et gjennomsnitt på

±6 m.





Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 10

Øyrafjellet. Foto tatt fra GPS-punkt 1. Mange ferske brudd å se i fjellsiden viser at

fjellsiden er meget aktiv mht. steinsprang/-skred. Sannsynligvis skjer de fleste brudd

i forbindelse med overheng som er dannet av sprekker som er parallelle med

foliasjonen i gneisen, og som har slakt fall innover i fjellsiden. I tillegg forekommer

steile sprekker mer på tvers av fjellsiden som tjener som avløsning sideveis.

Senter til kilden for 2011-steinskredet ble målt til å ligge 540 – 550 moh. Bredden

horisontalt ble målt til 17 m, og høyden anslås til ca. 20 m (lot seg ikke måle fordi

helningsbegrensning i målekikkerten ikke tillot måling av øvre del av kildeområdet).

Arealet blir dermed 340 m2. Det ses også et tilsynelatende ferskt brudd rett nedenforkilden til 2011-steinskredet, og det kan godt hende at dette er en del av samme

hendelse: for eksempel utløst av 2011-steinskredet.





Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 11

Skredblokker ved vei. Foto tatt fra GPS-punkt 2, i retning ØNØ. Målinger av fireskredblokker gav følgende resultater: 4×4×2=32 m3, 2×2,5×3=15 m3, 1×2×2=4 m3 og

6×2×2=24 m3.

GPS-punkt 3. Skredblokk fra 2011-

steinskredet med volum 4×3×2=24 m3.





Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 12

GPS-punkt 4. Skredblokk fra 2011-

steinskredet. Den gule målestaven er 1 m

lang.

GPS-punkt 5 i senter av skredblokkene i bildet til venstre. Skredblokker fra 2011-

steinskredet.

To foto tatt fra GPS-punkt 6. Sannsynligvis skredblokker fra 2011-steinskredet.





Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 13

Tre foto tatt fra GPS-punkt 7.

Skredblokker fra 2011-steinskredet.

To foto tatt fra GPS-punkt 8. Øverste skredblokker fra 2011-steinskredet skimtes på bildet til venstre. Bildet til høyre viser skredblokker som ligger øst for det som

åpenbart er avsetninger fra 2011-steinskredet: sannsynligvis fra andre skred.

GPS-punkt 9. Fot hovedur, eldre og

nyere skredblokker.


nyere skredblokker.


nyere skredblokker. Mellom GPS-

punktene 9 og 10 er det ikke

sammenhengende utviklet ur, men stedvis

spredte skredblokker.

GPS-punkt 12. Ingen ur: mellom GPS-

punktene 11 og 12 ligger utviklet ur og

spredte skredblokker høyere opp i

skråningen.





Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 14

Foto tatt fra GPS-punkt 13. Det ble

observert ur fra denne posisjonen og 50 –

100 m oppover skråningen. Utviklet ur og

spredte store skredblokker finnes ned til

GPS-punkt 14.

Foto tatt fra GPS-punkt 14. Nederste

skredblokker i skredbanen fra GPS-punkt

13. De to største skredblokkene ble målt

til 4×3×2=24 m3 og 4×4×2=32 m3.

Nytt autovern i området hvor 70talls-

steinskredet passerte veien. Det ligger

ovenfor en bekkedal, som ses på Kart 1.

GPS-punkt 15. Nederste skredblokk fra

70talls-steinskredet. Volumet er

1,5×1,5×3=7 m3. Skredblokker fra

70talls-steinskredet ligger i bekkedalen i

ansamlinger og spredt mellom GPS-

punkt 15 og noen titalls meter nedenfor

veien.





Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 15

GPS-punkt 16. Eldre skredblokk som

ligger ved siden av bekken. Volumet er

1,5×2,5×4=15 m3.

GPS-punkt 17. Mulige skredblokker

som kan ha blitt flyttet fra posisjon høyere

opp i skråningen (neppe flyttet i

motbakke).

GPS-punkt 18. Eldre skredblokk. Så stor

at den neppe har blitt flyttet fra annen

posisjon.

GPS-punkt 19. Nederste skredblokkerfra 2011-steinskredet. De to blokkene har

volum 2×1×3=6 m3 og 1,5×2×3=9 m3, til

sammen 15 m3. Det kan ha vært én blokk

som har delt seg i nedre del av

skredbanen. Mellom GPS-punkt 19 og ny

strømmast PEL891 ligger det to eldre

skredblokker. Det ligger også en relativt

ny skredblokk i området, som enten kan

være fra 2011-steinskredet eller at den har

blitt slått løs fra en eldre skredblokk av

blokkene som er vist i bildet.





Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 16

GPS-punkt 20. Nedslaggrop fra nedersteskredblokker fra 2011-steinskredet. Det

er også en noe mindre grop rett ved den

brune strømmasten som ses i bakgrunnen.

Det ble ikke observert spor i bakken

mellom disse gropene og veien, hvilket

antyder at de nederste skredblokkene gikk

i sprang fra veien og til GPS-punkt 20,

dvs. et sprang på 30 m.

Spredte skredblokker fra 2011-

steinskredet mellom veien og brun

strømmast som skimtes i bakgrunnen.

GPS-punkt 22. Den største skredblokken

som ble observert under befaringen. Det

ligger 2 – 3 store eldre skredblokker til på

eiendommen.

Noen konklusjoner fra teksten over er:

Øyrafjellet kan karakteriseres om meget aktiv med hensyn til steinsprang/-

skred.

De aller fleste skredblokkene stopper ovenfor (nord for) veien, dvs. ovenfor

planområdet.

Det finnes skredblokker nedenfor de to øverste planlagte mastepunktene

(PEL891 og PEL892), og PEL891 hadde blitt truffet av skredblokker om den

hadde eksistert i 2011.

Skredblokken fra 70talls-steinskredet med lengst utløp nådde omtrent like langt

ned i skråningen som PEL891 og PEL892 er planlagt.





Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 17

Det finnes flere store skredblokker i nedre del av skråningen. Volum opp til

32 m3 ble målt, og det finne større blokker.Foten til hovedura ligger ca. 200 m ovenfor de to øverste planlagte

mastepunktene (PEL891 og PEL892), og ca. 150 m ovenfor veien. Lengre øst

ligger hovedura lengre ned i skråningen.

3.3.2

Utløpsberegninger og sannsynlighet for at skredblokker skal treffe

mastepunkt

Vi har brukt programmet RocFall versjon 5.013 fra RocScience for beregninger av utløp

av skredblokker. Formålet med beregningene er å kunne vurdere sannsynlighet for utløp

av skredblokker inn i planområdet, gitt at steinsprang/-skred har skjedd. Beregningeneer utført for et profil som følger skredbanen til 2011-steinskredet (Kart 1 og Figur 4).

En skredblokk er konsekvent definert som et punkt med masse, men uten størrelse eller

blokkform (lump mass). Densiteten er satt til 2700 kg/m3. Vi har startet alle

utløpsberegninger med RocFall ved å bruke default -inngangsparametere for normal og

tangentiell restitusjon for 100 skredblokker. Den dynamiske friksjonsvinkelen under

utløpet beregnes da automatisk av programmet fra verdien for tangentiell restitusjon, og

gjennomsnittsverdien for dynamisk friksjonsvinkel er 10° for berg i dagen, og 14° for

løsmasser. Et standardavvik for tangentiell restitusjon og normal restitusjon gir en viss

spredning av utløpet. Samtidig er det brukt normalfordeling slik at spredningen av

skredblokker i skråningen blir mindre enn den blir i virkeligheten. Erfaringsmessig girdefault -verdier langt maksimalt utløp av skredblokker, ofte lengre enn maksimale utløp

som observeres i felt. Det betyr at dersom skredblokker ikke når frem til mastepunktet i

en beregning, så er det lite sannsynlig at skredblokker vil nå frem til mastepunktet i

virkeligheten.

I tillegg til default -inngangsparametere har vi også utført beregninger ved å sette

dynamisk friksjonsvinkel for løsmasser manuelt, og variert denne i modellen. Dynamisk

friksjonsvinkel for berg i dagen er holdt konstant lik 10° i samme modell. Verdiene for

normal og tangentiell restitusjon er holdt konstant for både berg i dagen og løsmasser

(intet standardavvik). I samme beregning er dermed alle verdier som bestemmer utløpet

holdt konstant, og dermed fås ingen variasjon av utløpet. Hensikten med en slikfremgangsmåte er å vurdere hvor høy den dynamiske friksjonsvinkelen må være for at

skredblokker ikke skal nå frem til mastepunktet.

I tillegg til beregninger har vi vurdert utløp av skredblokker basert på energilinjer (Figur

5).





Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 18

Figur 4. Profil for beregning av utløp av skredblokker. Profilet følger skredbanen til 2011-skredet mellom kilden og X=460 m. Berg i dagen er angitt også i øvre deler av den slakere

delen av skråningen. Det skyldes at det i området er en del berg i dagen, i tillegg til

skredmasser. De røde linjene er energilinjer (Figur 5). Profilets plassering er vist i Kart 1.

Figur 5. Energilinjer benyttet for kjeglemetoden ("cone method") fra toppen eller bunnen av

en bergskrent/fjellside i henhold ulike forfattere. Med "shadow" menes området med spredte

skredblokker nedenfor urfoten ("rockfall shadow"). De viste prosentene angir prosentandel

av alle skredblokker som stopper et eller annet sted mellom kildområdet og skjæringspunktet

mellom energilinjen og terrengprofilet. Modifisert etter Jaboyedoff og Labiouse (2011).





Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 19

Figur 4 viser blant annet følgende:

Energilinjene som starter ved toppen av fjellsiden viser at skredblokker kan nå

langt nedenfor mastpunktet PEL891.

Energilinjenen som starter ved foten av fjellsiden viser at skredblokker kan nå

50 m nedenfor PEL891. Krysningen mellom energilinjen og terrengoverflaten

samsvarer med den nederste registrerte skredblokken (eldre skredblokk) nært

profilet.

Utløpsberegningen med default -inngangsparametere gav følgende resultat:

1 skredblokk stopper ved X=264 m.

41 skredblokker stopper mellom X=329 m og X=340 m.

57 skredblokker stopper mellom X=416 m og X=448 m, dvs. fra 24 m på

oversiden av senter PEL891 til 8 m på nedsiden av PEL891.

1 skredblokk stopper ved X=480 m, 40 m på nedsiden av PEL891.

Videre viser manuelt satte inngangsparametere for dynamisk friksjonsvinkel at denne

må være større eller lik 15° for at skredblokker skal stoppe i skråningen ovenfor PEL891.

Basert kun på energilinjene og utløpsberegningene er det mulig at skredblokker når langt

nok ned i skåningen til at PEL891 og PEL892 kan treffes av skredblokker.

Når det gjelder de nederste syv planlagte mastepunktene (PEL893 – 899), 120 m

nedenfor PEL891 og PEL892 og nedenfor profilet i Figur 4, vurderer vi sannsynlighetenfor at skredblokker skal nå frem hit til å være minimal. Videre at returperioden er veldig

mye høyere enn 150 år. Disse mastepunktene er ikke omtalt mer i forbindelse med

steinsprang/-skred.

Sannsynligheten for at et skred treffer et objekt er produktet av utløsningsannsynlighet

og sannsynligheten for at skredet når helt frem til objektet.

Sannsynligheten for at skredblokker når ned til PEL891 kan grovt estimeres fra 2011-

steinskredet basert på antakelser om tykkelsen til skredet, blokkstørrelse og det faktum

at to skredblokker (muligens én, men to brukes her) nådde forbi PEL891:

Areal 340 m3 og tykkelse 2 – 3 m gir volum 680 – 1020 m3.

Gjennomsnittlig blokkstørrelse 2 – 5 m3 gir 136 – 510 skredblokker.

Sannsynligheten for skredblokker når ned til PEL891 ligger dermed i intervallet

0,39 – 1,47 %.

Basert på sannsynligheten over kreves at 68 – 256 skredblokker må løsne over 150 år

innenfor den delen av fjellsiden som kan gi utløp til PEL891 og PEL892 for at

returperioden skal bli 150 år. Vi antar at lengden til den delen av fjellsiden som kan gi

steinsprang/-skred mot enten PEL891 eller PEL892 er 30 m, at lengden til hele den delen

av Øyrafjellet som gir steinsprang/-skred er 400 m (Figur 6) og at sannsynligheten for

steinsprang er lik over hele lengden. Det gir at langs hele den fjellsiden må det løsne 907





Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 20

– 3413 skredblokker over 150 år: 68 × (400/30) og 256 × (400/30). Det gir at det må

løsne 6 – 23 skredblokker per år langs hele det antatt 400 m lange kildeområdet forsteinsprang/-skred. Med ett steinsprang per år (avsnitt 3.3.1) gir det at hvert steinsprang/-

skred må bestå av i gjennomsnitt 6 – 23 skredblokker. Vår vurdering at det kan være

tilfelle, siden det er dokumentert to større hendelser med et betydelig antall skredblokker

de siste ca. 40 år: returperioden for hvert av mastepunktene PEL891 og PEL892 kan

dermed være lavere enn 150 år.

På den annen side indikerer de svært få skredblokkene på nedsiden av veien

sammenlignet med de svært mange skredblokkene på oversiden av veien at

returperioden er høyere enn 150 år. Under tvil, og ved å vektlegge at to steinskred de

siste ca. 40 år har gitt utløp langt nok ned i skråningen til å nå frem til mastepunktene,

konkluderer vi med at returperioden er lavere enn 150 år.

Figur 6. Antatt lengde av Øyrafjellet som gir steinsprang.

4 Sikring mot steinsprang/-skred

Forutsatt at de nederste skredblokkene fra 2011-steinskredet i sprang mellom veien og

den observerte nedslaggropen kan hastigheten ved veien beregnes, og dermed også

hastigheten ved nedslaget som er den samme når luftmotstanden ignoreres, ved bruk av

formlene nedenfor:

Δh = 0,5 × g × t2

ΔL = v × t





Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 21

hvor Δh er høydeforskjellen mellom veien (11 m) og nedslagsgropen, ΔL

horisontal lengde mellom veien og nedslagsgropen (30 m), g ertyngdeakselerasjonen (9,81 m/s2), t er tiden skredblokken er i sprang og v er

hastigheten, her forutsatt horisontal ved veien.

Resultatet er at hastigheten ved veien er beregnet til 20 m/s. Dette er mye høyere enn

hastighet ved veien i utførte utløpsberegninger for blokker som når frem til eller forbi

PEL891 som er rundt 5 m/s. I beregningene ruller blokker langs bakken hele veien,

bortsett fra i den øvre delen av skråningen rett nedenfor den bratte fjellsiden hvor det er

noe sprang. Det er derfor sannsynlig at de nederste skredblokkene fra 2011-steinskredet

har hatt en del sprang også i skråningen ovenfor veien, og dermed tapt mindre fart enn

om de hadde rullet, noe som indikere hardt underlag, dvs. frost i bakken. Kort tid etter

at blokken i beregningsmodellen med 20 m/s ved veien har truffet bakken redusereshastigheten til rundt 5 m/s.

Kinetisk energi, Ek , beregnes etter formelen: Ek = 0,5 × m × v2, hvor m er massen og v

er hastigheten. Resultater er vist i Figur 7.

Figur 7. Kinetisk energi som funksjon av blokkvolum og hastighet.

Det fremgår av Figur 7 at det er stor forskjell i kinetisk energi avhengig av om

skredblokken(ene) fanges i et sprang (20 m/s) eller om den ruller langs bakken (5 –





Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 22

10 m/s). Sannsynligheten for skredblokken(e) fanges i sprang avtar med avstanden til

veien slik at det er mest fornuftig å plassere sikringen så nært de øverste fundamentenetil masten som mulig. Et steinspranggjerde kan plasseres med minimum avstand ca.

10 m.

Steinspranggjerder finnes i energiklassene 500 kJ, 1000 kJ, 2000 kJ, 3000 kJ, 5000 kJ

og 8000 kJ. Mest aktuelle energiklasser er 5000 kJ og 8000 kJ (Figur 7). Kostnaden for

steinspranggjerde i energiklassene 5000 kJ og 8000 kJ estimeres grovt til henholdsvis

23 000 kr/m og 35 000 kr/m, eksklusive riggkostnader og mva. Total lengde for å sikre

mastepunktene PEL891 og PEL892 blir 30 – 40 m. Inklusive riggkostnad på 100 000 kr

blir da total kostnad 790 000 – 1 500 000 kr eksklusive mva.

En tradisjonell utformet fangvoll med bratt støtside (ca. 70°) og relativt slak leside (ca.33°) med høyde 5 m (antatt, ikke vurdert i detalj) og 3 m bred og flat krone (topp) vil få

et fotavtrykk på tvers av vollretningen på ca. 13 m. Det betyr at det er godt med plass til

en fangvoll rett ovenfor de øverste fundamentene i terreng som har gjennomsnittlige

helning ca. 15°. Fangvoll er dermed et alternativ til steinspranggjerde. Den må trolig

bygges sammenhengende slik at lengden blir ca. 60 – 70 m. Fangvoll kan være

rimeligere enn steinspranggjerder, avhengig av blant annet av hvor byggemassene

transporteres fra.

Før en eventuell detaljprosjektering av sikring anbefaler vi at det utføres

totalsonderinger med fjellkontroll for å kartlegg løsmassetykkelsen i området. For

steinspranggjerde vil totalsonderinger være tilstrekkelig. For fangvoll vil det trolig også

bli nødvendig med grunnundersøkelser med hensyn til løsmassenes stabilitet siden

vekten av fangvollen i det skrånende terrenget blir betydelig. Prøvegraving kan være

tilstrekkelig, i tillegg til totalsonderinger.

5 Referanser

Evans S G og Hungr O (1993). The assessment of rockfall hazard at the base of talus

slopes. Can. Geotech. J., 30, 620–636, doi:10.1139/t93-054, 1993.

Jaboyedoff M og Labiouse V (2011). Technical Note: Preliminary estimation of rockfall

runout zones. Nat. Hazards Earth Syst. Sci., 11, 819–828, 2011 www.nat-hazards-earth-

syst-sci.net/11/819/2011/doi:10.5194/nhess-11-819-2011.

Lied K (1977). Rockfall problems in Norway. In: Rockfall dynamics and protective

work effectiveness, ISMES, Bergamo, 90, 51–53.

Onofri R og Candian C (1979). Indagine sui limiti di massima invasione di blocchi

rocciosi franati durante il sisma del Friuli del 1976. Considerazioni sulle opere di difesa.

Regione Autonoma Friuli – Venezia Giulia, Cluet, Trieste. 42 pp., 1979 (in Italian).


http://www.nat-hazards-earth-syst-sci.net/11/819/2011/doi:10.5194/nhess-11-819-2011







Dato: 2015-09-01

Rev.nr.: 0

Side: 23

Toppe R (1987). Terrain models: a tool for natural hazard mapping, in: Avalanche

formation, movement and effects, edited by: Salm, B. and Gubler, H., International,Association of Hydrological Sci-ences, Wallingford, UK, 162, 629–638, 1987.




!(

!(

!( !(

!(!(

!(!(

!(!(

!(

! A

! A

! A

! A

! A

! A

! A

! A

! A ! A

! A ! A

! A

! A

! A

! A

! A

! A

! A

! A ! A

P E L 1

P E L 8 9 0

P E L 8 9 1

P E L 8 9 2

P E L 8 9 3

P E L 8 9 4

P E L 8 9 5

P E L 8 9 6

P E L 8 9 7

P E L 8 9 8

P E L 8 9 9

1

2

3

4

5

6

7

8

910

1112

13

14

15

16

17

18

19

20

21

0 10050 m

±

20150566

2015-08-25

1

KEk

Strømaster ved Norafjorden, Sogndal

Helningskart

Datum: WGS84, Kartprojeksjon: UTM32N

VK VK

1:2 000

Målestokk (A3):

Utført

GodkjentKontrollert

Kart nr.

Dato

Prosjektnr.

Tegnforklaring

Bratte områder

0 - 15

15.1 - 30

30.1 - 45

45.1 - 60

60.1 - 90

! A GPS-punkt

!( Master

Skredprofil2011-skredbane

Punkt Nr. Øst (m) Nord (m)1 72836 6811281

2 72526 6811178

3 72658 6811313

4 72656 6811297

5 72655 6811395

6 72630 6811438

7 72650 6811461

8 72647 6811479

9 72650 6811419

10 72701 6811423

11 72725 6811427

12 72758 6811424

13 72792 6811399

14 72813 681133315 72763 6811240

16 72767 6811184

17 72798 6811130

18 72704 6811184

19 72679 6811203

20 72674 6811234

21 72567 6811244

Alle koordinater i UTM33



Kontroll- og referanseside/

Review and reference page

Dokumentinformasjon/Document information

Dokumenttittel/Document title

Vurdering av skredfare

Dokumentnr./Document no.

20150566-01-R

Dokumenttype/Type of document

Rapport / Report

Distribusjon/Distribution

Begrenset/Limited

Dato/Date

2015-09-01

Rev.nr.&dato/Rev.no.&date

0 /

Oppdragsgiver/Client

Statnett

Emneord/Keywords

Strømmaster, skredfarevurdering, sikring, steinspranggjerde, fangvoll

Stedfesting/Geographical information

Land, fylke/Country

Sogn og Fjordane

Havområde/Offshore area

Kommune/Municipality

Sogndal

Feltnavn/Field name

Sted/Location

Øyre/Øyrafjellet

Sted/Location

Kartblad/Map Felt, blokknr./Field, Block No.

UTM-koordinater/UTM-coordinates

Sone: 33 Øst: 72671 Nord: 6811224

Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/Quality assurance according to NS-EN ISO9001

Rev/Rev.

Revisjonsgrunnlag/Reason for revisionEgenkontroll

av/Self review by:

Sidemanns-kontroll av/Colleaguereview by:

Uavhengigkontroll av/Independent

review by:

Tverrfagligkontroll av/

Inter-disciplinaryreview by:

0 Originaldokument2015-08-31

Vidar Kveldsvik

2015-09-01

Ulrik Domaas

Dokument godkjent for utsendelse/

Document approved for release

Dato/Date

1. september 2015

Prosjektleder/Project Manager

Vidar Kveldsvik

2015-04-24, rev. 02 Skj.nr. 043 n/e



NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et internasjonalt ledende senter for

forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi tilbyr

ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet,

konstruksjoner og anlegg, og hvordan jord og berg kan benyttes som

byggegrunn og byggemateriale.

Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi – Bygg, anlegg og

samferdsel – Naturfare – Miljøteknologi.

NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier iOslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskaper i Houston, Texas,

USA og i Perth, Western Australia.

www.ngi.no

NGI (Norwegian Geotechnical Institute) is a leading international centre

for research and consulting within the geosciences. NGI develops

optimum solutions for society and offers expertise on the behaviour of

soil, rock and snow and their interaction with the natural and built

environment.

NGI works within the following sectors: Offshore energy – Building,

Construction and Transportation – Natural Hazards – Environmental

Engineering.

NGI is a private foundation with office and laboratories in Oslo, a branch

office in Trondheim and daughter companies in Houston, Texas, USA and

in Perth, Western Australia

www.ngi.no



Documents

Ngi Strømmaster Norafjorden Skredfarevurdering