Eksamen 01.06.2011

NOR1212 Norsk sidemål Elevar og privatistar / Elever og privatister

Nynorsk/Bokmål

Eksamen NOR1212 Norsk sidemål Side 2 av 16

Nynorsk

Eksamensinformasjon

Eksamenstid: 5 timar

Hjelpemiddel: Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. For norsk, samisk og framandspråka er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne.

Bruk av kjelder: Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Vedlegg: Iraki, Rima: “Når blir eg norsk?”, Aftenposten 19.09.2010 Til nynorsk ved Utdanningsdirektoratet Krossøy, Wenche: “Tørst”, Nordnorge forteller, 1977 “To tøffe typer”, bilete og ingress frå Foreldre og barn 11/2010 Foto: Geir Dokken Torp, Arne: “Noen personlige betraktninger om hva det vil si å være samnorsktilhenger”, www.samnorsk.no/tanker/arne, lasta ned 15.02.2011 (utdrag) Uthaug, Maren: Teikneserie frå Det er gøy å være same, 2010 Vesaas, Halldis Moren: “Å vere i livet. Tre vers til mor”, I ein annan skog, 1955

Andre opplysningar: Du skal svare på oppgåva i del A. I del B er det fire oppgåver. Du skal svare på éi av dei. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstorleik 12.

Rettleiing om vurderinga:

Sjå vurderingsrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Vurderingsrettleiinga finn du på www.utdanningsdirektoratet.no.

Side 8 og 15 er blanke.

Eksamen NOR1212 Norsk sidemål Side 3 av 16

Nynorsk

Svar på oppgåva i del A og éi av oppgåvene i del B.

Del A Kortsvaroppgåve

Svaret bør ikkje vere på meir enn ca. 250 ord. Legg merke til at det står ein kommentar

under sjølve oppgåveinstruksen. Den vil vere til hjelp for å løyse oppgåva.

Vedlegg: “Å vere i livet. Tre vers til mor” av Halldis Moren Vesaas (I ein annan skog, 1955) Formuler temaet kort, og gjer greie for nokre sentrale verkemiddel og den funksjonen dei har i diktet.

Kommentar Svaret ditt skal skrivast som ein samanhengande tekst. Du kan formulere temaet slik du sjølv forstår det. For å vise høg grad av måloppnåing må du svare på ein presis og oversiktleg måte, og trekkje fram verkemiddel som du meiner er viktige i forhold til temaet i diktet.

Del B Langsvaroppgåve

Skriv nummeret på den oppgåva du vel, og lag overskrift sjølv. Legg merke til at det står

ein kommentar under sjølve oppgåveinstruksen. Den vil vere til hjelp for å løyse

oppgåva.

Oppgåve 1

Vedlegg: “To tøffe typer” (Foreldre og barn 11/2010), “Når blir jeg norsk?” av Rima Iraki (Aftenposten 19.09.2010) og teikneserien frå Det er gøy å være same av Maren Uthaug (2010) Ta utgangspunkt i vedlegga og skriv eit essay eller ein artikkel om kulturmøte, fordommar og kulturkonfliktar.

Kommentar Svaret ditt skal ha ei form som viser om det er ein artikkel eller eit essay. Det skal kome klart fram at alle dei tre vedlegga er brukte. Men du kan velje kva du vil leggje mest vekt på, og i tillegg kan du trekkje inn andre eksempel. For å vise høg grad av måloppnåing bør teksten ha fleire relevante moment, og du bør problematisere og reflektere rundt momenta dine.

Oppgåve 2, 3 og 4 på neste side

Eksamen NOR1212 Norsk sidemål Side 4 av 16

Oppgåve 2

Vedlegg: “Noen personlige betraktninger om hva det vil si å være samnorsktilhenger” av Arne Torp (utdrag, www.samnorsk.no/tanker/arne lasta ned 15.02.2011) Bør vi ha eit talemålsnært skriftspråk, eller er det bra med avstand mellom tale og skrift? Bruk kunnskapar du har om språk og språkhistorie til å grunngje synspunkta dine, og skriv ein artikkel som svar til Arne Torp.

Kommentar Du skal vise til Torps tekst i svaret ditt, men det er mogeleg å svare på spørsmålet i oppgåva utan å ta stilling til samnorskdebatten. Du kan velje ulike tilnærmingar og bruke eksempel frå språkhistoria, frå moderne teksttypar du kjenner og frå kunnskap om andre språk. For å vise høg grad av måloppnåing bør teksten din ha ein klar og føremålstenleg struktur, du bør argumentere sakleg og eventuelt bruke kjelder på ein oversiktleg og relevant måte.

Oppgåve 3

Vedlegg: “To tøffe typer”, bilete og ingress frå Foreldre og barn 11/2010 Ta utgangspunkt i biletet og teksten i vedlegget “To tøffe typer” og skriv eit kåseri om oppdraging, kjønnsroller og fordommar. Bruk overskrifta “Gutejenter og jentegutar?”

Kommentar I svaret ditt skal du tydeleg vise at du har teke utgangspunkt i vedlegget. Alle dei tre momenta som er nemnde i oppgåva, skal vere med, men det er mogeleg å leggje ulik vekt på dei. For å vise høg grad av måloppnåing bør svaret ha fleire relevante moment, vise kreativitet og ha klare kåseritrekk.

Oppgåve 4

Vedlegg: “Tørst” av Wenche Krossøy (1977) Tolk novella.

Kommentar I svaret ditt skal du skrive om både form og innhald, men du kan leggje ulik vekt på elementa. For å vise høg grad av måloppnåing bør du gjere greie for språklege verkemiddel og vise korleis dei fungerer i teksten, bruke fagspråk og grunngje dine eigne tankar om teksten.

Eksamen NOR1212 Norsk sidemål Side 5 av 16

Bokmål

Eksamensinformasjon

Eksamenstid: 5 timer

Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. For norsk, samisk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt.

Bruk av kilder: Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Vedlegg: Iraki, Rima: “Når blir eg norsk?”, Aftenposten 19.09.2010 Til nynorsk ved Utdanningsdirektoratet Krossøy, Wenche: “Tørst”, Nordnorge forteller, 1977 “To tøffe typer”, bilde og ingress fra Foreldre og barn 11/2010 Foto: Geir Dokken Torp, Arne: “Noen personlige betraktninger om hva det vil si å være samnorsktilhenger”, www.samnorsk.no/tanker/arne, lastet ned 15.02.2011 (utdrag) Uthaug, Maren: Tegneserie fra Det er gøy å være same, 2010 Vesaas, Halldis Moren: “Å vere i livet. Tre vers til mor”, I ein annan skog, 1955

Andre opplysninger: Du skal svare på oppgaven i del A. I del B er det fire oppgaver. Du skal svare på én av dem. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12.

Veiledning om vurderingen:

Se vurderingsveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Vurderingsveiledningen finner du på www.utdanningsdirektoratet.no.

Side 8 og 15 er blanke.

Eksamen NOR1212 Norsk sidemål Side 6 av 16

Bokmål

Svar på oppgaven i del A og én av oppgavene i del B.

Del A Kortsvaroppgave

Svaret bør ikke være på mer enn ca. 250 ord. Legg merke til at det står en kommentar under selve oppgaveinstruksen. Den vil være til hjelp for å løse oppgaven.

Vedlegg: “Å vere i livet. Tre vers til mor” av Halldis Moren Vesaas (I ein annan skog, 1955) Formuler temaet kort, og gjør greie for noen sentrale virkemidler og den funksjonen de har i diktet.

Kommentar Svaret ditt skal skrives som en sammenhengende tekst. Du kan formulere temaet slik du selv forstår det. For å vise høy grad av måloppnåelse må du svare på en presis og oversiktlig måte, og trekke fram virkemidler som du mener er viktige i forhold til temaet i diktet.

Del B Langsvaroppgave

Skriv nummeret på den oppgaven du velger, og lag overskrift selv. Legg merke til at det

står en kommentar under selve oppgaveinstruksen. Den vil være til hjelp for å løse

oppgaven.

Oppgave 1

Vedlegg: “To tøffe typer” (Foreldre og barn 11/2010), “Når blir jeg norsk?” av Rima Iraki (Aftenposten 19.09.2010) og tegneserien fra Det er gøy å være same av Maren Uthaug (2010) Ta utgangspunkt i vedleggene og skriv et essay eller en artikkel om kulturmøter, fordommer og kulturkonflikter.

Kommentar Svaret ditt skal ha en form som viser om det er en artikkel eller et essay. Det skal komme klart fram at alle de tre vedleggene er brukt. Men du kan velge hva du vil legge mest vekt på, og i tillegg kan du trekke inn andre eksempler. For å vise høy grad av måloppnåelse bør teksten ha flere relevante momenter, og du bør problematisere og reflektere rundt momentene dine.

Eksamen NOR1212 Norsk sidemål Side 7 av 16

Oppgave 2

Vedlegg: “Noen personlige betraktninger om hva det vil si å være samnorsktilhenger” av Arne Torp (utdrag, www.samnorsk.no/tanker/arne lastet ned 15.02.2011) Bør vi ha et talemålsnært skriftspråk, eller er det bra med avstand mellom tale og skrift? Bruk kunnskaper du har om språk og språkhistorie til å grunngi synspunktene dine, og skriv en artikkel som svar til Arne Torp.

Kommentar Du skal vise til Torps tekst i svaret ditt, men det er mulig å svare på spørsmålet i oppgaven uten å ta stilling til samnorskdebatten. Du kan velge ulike tilnærminger og bruke eksempler fra språkhistorien, fra moderne teksttyper du kjenner og fra kunnskap om andre språk. For å vise høy grad av måloppnåelse bør teksten din ha en klar og hensiktsmessig struktur, du bør argumentere saklig og eventuelt bruke kilder på en oversiktlig og relevant måte.

Oppgave 3

Vedlegg: “To tøffe typer”, bilde og ingress fra Foreldre og barn 11/2010 Ta utgangspunkt i bildet og teksten i vedlegget “To tøffe typer” og skriv et kåseri om oppdragelse, kjønnsroller og fordommer. Bruk overskriften “Guttejenter og jentegutter?”

Kommentar I svaret ditt skal du tydelig vise at du har tatt utgangspunkt i vedlegget. Alle de tre momentene som er nevnt i oppgaven, skal være med, men det er mulig å legge ulik vekt på dem. For å vise høy grad av måloppnåelse bør svaret ha flere relevante momenter, vise kreativitet og ha klare kåseritrekk.

Oppgave 4

Vedlegg: “Tørst” av Wenche Krossøy (1977) Tolk novellen.

Kommentar I svaret ditt skal du skrive om både form og innhold, men du kan legge ulik vekt på elementene. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du gjøre rede for språklige virkemidler og vise hvordan de fungerer i teksten, bruke fagspråk og begrunne dine egne tanker om teksten.

Eksamen NOR1212 Norsk sidemål Side 8 av 16

Blank side

Vedlegg til del A

Eksamen NOR1212 Norsk sidemål Side 9 av 16

Halldis Moren Vesaas

Å vere i livet Tre vers til mor

Dette: Å vere i livet, open for alt ikring, bunden med sterke røter til menneske og til ting, gi både hjarte og hender i omsorg som aldri svik, var det som gav meining til ferda di og lét deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg eit hus som er såleis bygt at alle som høyrer til huset kjenner det godt og trygt, og såleis at framande gjerne kjem innom dørene der og aukar den rikdom som finst der før med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri i livet du kjenne fekk at mellom deg og dei andre levande straumar gjekk av tillit og varme som styrkte kvart band som til livet deg batt, og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp, at meir enn du gav, fekk du att.

Frå I ein annan skog, 1955

Vedlegg til del B, oppgåve/oppgave 1 og 3

Eksamen NOR1212 Norsk sidemål Side 10 av 16

Innledningen til en reportasje i bladet Foreldre og barn 11/2010. Foto: Geir Dokken

Vedlegg til del B, oppgåve/oppgave 1

Eksamen NOR1212 Norsk sidemål Side 11 av 16

Når innvandrarar blir omtala i positiv samanheng, er dei plutseleg litt meir norske enn elles, skriv Rima Iraki. I sportsverda les vi at Moa «scorar norske mål». FOTO: ALEKSANDER ANDERSEN/SCANPIX

Når blir eg norsk? Rima Iraki – journalist, NRK Merkelappar. Utlending. Av utanlandsk opphav. Innvandrar. Etnisk minoritet. Minoritetsspråkleg. Fleirkulturell. Norsk-pakistanar. Førstegenerasjonsinnvandrar. Andregenerasjons-innvandrar. Ny landsmann. Kjært barn har mange namn, seiest det. Eg er likevel i tvil om det er derfor Ali og Fatima har fått desse merkelappane. Dei har budd her i fleire generasjonar og ser på seg sjølve som nordmenn. Likevel er ikkje majoriteten alltid like einig. Du blir ikkje norsk sånn heilt utan vidare. Men kva er eigentleg oppskrifta? Ingen inngangsbillett. Statsborgarskap er i alle fall ikkje nok. Det er ein kontrakt mellom borgar og den norske staten om plikter og rettar, men ingen inngangsbillett til det norske fellesskapet. Altså, du blir ikkje norsk den dagen du endeleg kan vifte med det raude passet. Det er media ofte flinke til å påpeike. For ei tid sidan omtalte pressa ei sak der ein 53 år gammal mann hadde drepe kona si på Ellingsrud i Oslo. Krimjourna-listane var raskt ute med å understreke at både den sikta og den avdøde opphavleg var frå Sri Lanka, trass i at dei hadde budd i Noreg i over 20 år og var norske statsborgarar. Om det er relevant å komme med opplysningar om opphavsland i ei slik sak, særleg når politiet ikkje knyter drapsmotivet til den etniske bakgrunnen til paret, skal eg ikkje gå inn på her. Saka illustrerer i alle fall at korkje statsborgarskap eller det å ha budd i Noreg nesten halve livet, er nok til å kunne kalle seg norsk. Spesielt dersom du har gjort noko gale. Presterer noko. For det er trass alt typisk norsk å vere god. I sportsverda les vi at Moa og Tarik Elyanoussi «scorar norske mål». Men om dei hadde rota seg bort i gjengkrimi-nalitet, ville dei sannsynlegvis ha blitt beskrivne som inn-vandrarar eller fått den meir vage nemninga «av utanlandsk opphav». For når innvandrarar blir omtalte i positiv saman-heng, er dei plutseleg litt meir norske enn elles. I denne kategorien finn vi også dei som er mest mogeleg like «oss». Dei som følgjer majoritetsstraumen i samfunnet, men går imot majoritetsstraumen i minoritetsmiljøa. Shabana

Rehman og Kadra Yusuf er prakteksempel på innvandrarar som har brote med dei respektive miljøa sine fordi dei har eit ønske om å leve i tråd med norske verdiar. Dei er blitt hetsa og trua av krefter i dei pakistanske og somaliske miljøa, men blitt hylla av det norske folk. Dei blir ofte sett på som meir norske enn den vanlege Ali og Fatima. Det er dermed ikkje sagt at ein blir norsk av å gå i fot-spora deira. Dei blir framleis omtalte som såkalla binde-streksnordmenn. Norsk-pakistanar og norsk-somaliar. Omgrep som insinuerer at dei enno ikkje er blitt kvalifiserte til tittelen «nordmann». Integrert, men ikkje norsk. Så det er ikkje nok med statsborgarskap, god fotballdugleik eller mot til å kritisere. Dette er heller ikkje krav som er blitt fremja av politikarane våre når dei no i fleire tiår har krangla om korleis innvandrar-ane i landet skal integrerast. Det blir derimot snakka om å utføre pliktene sine for å krevje retten sin – nye norske borgarar må lære seg norsk, jobbe og følgje norske lover og reglar dersom dei skal bli inkluderte i samfunnet. Greitt nok, men kan ein få lov til å bli norsk da? Integrert, kanskje, men ikkje norsk. For integrering er ikkje det same som det å vere norsk. Med på laget. Førebels finst det inga oppskrift på korleis ein kan lukkast med å oppnå status som nordmann. Enn så lenge held det vel at ein føler seg norsk. Eller er det så enkelt? For å oppretthalde den følelsen er det ein føresetnad at gruppa du ønskjer å tilhøyre, også vil ha deg med på laget. Her om dagen blei eg fortald av ein mann med etnisk norsk opphav at eg aldri ville bli norsk i hans auge. Eg er oppvaksen i Noreg, har norsk statsborgarskap, kan språket godt, betaler skatten min, har norske venner, følgjer norske lover og reglar, står på ski, et brunost, syng nasjonalsongen med klump i halsen og ser på meg sjølv som norsk. «Nei, du er ikke 100 prosent norsk å det vil du aldri være og hadde du vært det hadde du nok ikke het Rima Iraki,» var beskjeden hans til meg. Kanskje det er namnet eg må gjere noko med? Aftenposten 19. september 2010 http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3817220.ece publisert 18.09.10, lasta ned 15.02.11 Teksten er sett om til nynorsk for dette oppgåvesettet.

Vedlegg til del B, oppgåve/oppgave 1

Eksamen NOR1212 Norsk sidemål Side 12 av 16

Frå teikneserieboka Det er gøy å være same av Maren Uthaug (2010)

Vedlegg til del B, oppgåve/oppgave 2

Eksamen NOR1212 Norsk sidemål Side 13 av 16

Arne Torp

Noen personlige betraktninger om hva det vil si å

være samnorsktilhenger

Begge de norske målformene er svært unge sammenlikna med de fleste andre vesteuropeiske skriftspråk. Begge de norske målformene er derfor i stor grad basert direkte på relativt moderne talespråksformer og er mindre avhengige av gamle skriftspråkskonvensjoner enn eldre og mer etablerte skriftspråk. Bokmålet har som kjent rot i talemålet til den norske overklassa i dansketida, den såkalte dannede dagligtale, mens nynorsken er basert på en syntese av de norske bygdemåla, men svarer ikke nøyaktig til noen bestemt dialekt.

Den gamle samnorskpolitikken gikk ut på å «konstruere» seg fram til et skriftspråklig kompromiss mellom disse to retningene, uten at det den gangen eksisterte noen talespråklig basis for et slikt skriftspråk. Dette minner om Ivar Aasens store landsmåls-prosjekt, som jo gikk ut på å lage en fellesnevner for alle norske dialekter. På en måte kan en si at den klassiske samnorsktanken var Aasens prosjekt en gang til, men nå skulle en ikke bare finne et kompromiss mellom alle de ulike folkemåla, nå skulle også det danna talemålet på en eller annen måte integreres i «kompromisset».

[…] Hva er det så vi samnorskfolk vil i dag? La det med en gang være sagt at vi ikke ønsker oss tilbake til situasjonen på 1950-tallet med borgerkrigslignende tilstander på språkfronten. Vi trur heller ikke det er verken mulig eller ønskelig å gjenta det tekno-kratiske samnorskprosjektet. Derimot er det kanskje mer realistisk i dag enn for en mannsalder sia å tenke seg et samnorsk skriftspråk med en mer enhetlig talemålsbasis enn det var mulig den gangen. Grunnen til dette er den sosiale utjevninga som har skjedd i talemålet i løpet av de siste tiåra.

Resultatet er som sagt et mer ensarta talemål enn før, med utjevning både av geografiske og sosiale skiller i språkbruken. For dialektromantikere er dette sjølsagt synd, for konservative nynorsk- og riksmålsfolk også. Derimot burde det ikke være noen grunn for oss samnorskfolk til å henge med nebbet over ei slik utvikling.

[…] Dette ser jeg som vårt hovedproblem i dag – å få folk til å skrive mer i samsvar med talemålet sitt, og ikke slik som de ser andre skrive. Så lenge folk fortsetter å skrive akkurat slik de ser andre gjør, har vi lite å stille opp med, for det konservative bokmålet dominerer fremdeles massivt i alle slags skriftlige massemedia. Men i det øyeblikk folk eventuelt blir klar over hvordan de snakker og lar det få konsekvenser for skriftspråket sitt, da blir situasjonen straks en helt annen.

Hermed vil jeg invitere til ordskifte om dette spørsmålet: Bør vi ha et talemålsnært skriftspråk, (og hva slags talespråk bør skrifta i så fall baseres på), eller er det bra med (en viss, kanskje til og med markert) avstand mellom skrift og tale? Artikulerte synspunkter mottas med takk!

Fra nettsida www.samnorsk.no , lasta ned 15.2.2011 Arne Torp er professor ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo. Han er tidligere leder i Landslaget for språklig samling.

Vedlegg til del B, oppgåve/oppgave 4

Eksamen NOR1212 Norsk sidemål Side 14 av 16

Wenche Krossøy

Tørst

Ho såg på glaset med valium og hata det. Stilt kom det. ÅH, for eit liv. Pillene erstatta noko anna. Noko namnlaust. Ho tok armane sine om seg sjølv og kjende seg motlaus og trøytt. Ryggen kjendest ekstra tung i dag. Som ei bør ho aldri vart kvitt. I kveld hadde engelskkurset vart så lenge. Ho måtte vente over ein halvtime på at dei gjorde seg ferdig. I kveld forstod ho at det var to slags liv. Dei hadde prata om Paris og London. Ei skulle vere med mannen på kongress. Ho undrast på kva det eigentleg var for noko? Ho vågde ikkje spørje dei. Dei var så sjølvsikre og vakre. Ho med vaskebøtta skjøna ikkje alle orda dei brukte. Dei snakka òg om kvinnefrigjering. Ei sa: Vi må ikkje la oss indoktrinere. Enda eit ord ho ikkje fatta. Hadde folk funne opp nye ord? Kor kom dei frå? Varsamt bar ho vesleungen inn. Ho hadde sovna framfor tv. Ei filledokke ramla på golvet. Gode gud, la ungen få sleppe alle desse orda – eg skjønar ikkje mitt eige språk eingong. La ho få sleppe å kjenne seg som meg. La hennar liv bli rikare. Etterpå gjekk ho på badet. Spegelen var skitten. Etter 7 klasserom, 4 trapper og 3 do var ho altfor trøytt. Håret hennar, som ho ein gong hadde vore så glad i, hang slapt ned. Ein gong – ein gong – nei, ho ville ikkje tenkje, ho ville ikkje leve – men eg må, eg må. Det siste kom stilt. Tru om eit menneske kan sprengjast av berre lengt etter noko anna? Noko ho ikkje visste namn på. Men som ho kjende dag og natt ut og inn. Kanskje menneska berre likna rotne tømmerstokkar som flyt så vidt. Einast stormen kan redde oss. Ta oss på land og gi oss liv igjen. Men stormen kan også drepe alt i si kraft. Ho tok opp vindauget. – Kvelden var lun. Men så tung ryggen var. Tung. Brystet hennar sveid. Ho visste kva det var. Ho visste kven som hadde lagt salt i såret inni ho. Eg orkar ikkje bli tråkka på, eg orkar ikkje. Nei – nei. Ho tok knyttneven og slo han i spegelen. Slo seg sjølv og spegelen. Glasbitane for mot ho. Berre folkeskulen. Berre folkeskulen. Ja for helvete, eg har berre folkeskulen. Ho skreik det ut som om ho heldt på å drukne. Ho hadde gått bak dei for å tømme søppelbøtta da ho kongressdama hadde sagt til venninna si: – Det må være meget kjedelig å vaske i disse gamle husene. – Ja, men du vet, for en som har bare folkeskolen er det bra. De tjener ganske bra, skal jeg si deg. Ho såg at spegelen var øydelagd. Enda fleire utgifter. Ryggen måtte bøye seg og ta nokre glasbitar vekk. Ungane i morgon. Ungane. Gråten var stille. La stormen komme. Eg – eg treng stormen. Elles dør eg av tørst. Tørst. Frå Nordnorge forteller, 1977

Eksamen NOR1212 Norsk sidemål Side 15 av 16

Blank side

Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 utdanningsdirektoratet.no