Norge - verdens mest innovative nasjon

Fiksjon eller virkelighet?av

Dr. philos. Eli Moen

Norge

Hvilken framtid?

Hovedproblem

Dårlig utnyttelse av kreativitet investeringer

Bremsemekanismer

Norsk næringsstruktur Norsk næringskultur Norsk politikk

Norge - en petrostat

Andelen av olje og gass 2001: 23 % av BNP Over 60 % av eksporten

Norsk næringsstruktur

Råvaredominans Grunnrentefokus

orientert mot ekstraksjon, ikke utvikling

Utakt med kunnskapsøkonomien

Kunnskapsøkonomien

Viktigst: Innovasjon Nye former for bedriftsorganisering

og ledelse

Nye innovasjonssystemer

Økt grad av teknologisk kompleksitet

Massive investeringer (for mye for en enkel enhet)

Internasjonal arbeidsdeling og samspill

Bedriftsorganisering

Nettverksformer Nedbygging av organisatoriske

hierarkier Avhengig av samspill med

kunnskapssentra

Utakt med kunnskapsøkonomien

50. plass mhp høyteknologisk eksport (Human Development Report)

Relativ lav vekst innen IKT-næringer Lav bruk av IKT (OECD) Lav investering i FoU, godt under

OECD-gjennomsnittet (1,6/2,2)

Norske paradokser Avansert i

teknologisk FoU (IKT, mobiltelefoni, GSM osv.)

Høyt utdannet befolkning

Kapitaloverskudd

Lav andel av verdiskapningen basert på høyteknologi

Lav innovasjonsevne

Lav innsats i FoU

Norsk næringskultur

Økonomiske rasjonalitet dominert av: råvarefokus (drevet gjennom flere

hundreår) levebrøds/livsstilsbedrifter

Mangler tradisjon for ”industrielt tänkande”

Norsk kultur

Liten grad av strategisk samarbeid

mellom bedrifter mellom næringsliv og akademia mellom næringsliv og politikk

Kunnskapsøkonomier

RASKEST OG STERKEST VEKST LAND OG REGIONER:

SILICON VALLEY IRLAND SINGAPORE FINLAND

Fellestrekk

AKTIVT SAMARBEID MELLOM STAT OG NÆRINGSLIV –

PRIVATE OG OFFENTLIGE AKTØRER (risikodeling og koordinering av

ressurser)

Finland

World Economic Forum 2001 og 2003:

Finland nr. 1USA nr. 2

BNP, gjennomsnittlig vekstrate 1996 - 2000

Finland 5,1

EU 2,6

USA 4,3

REGJERINGSVEDTAK 1993 FINLAND SKAL BLI ET AV VERDENS

LEDENDE INFORMASJONSSAMFUNN

Klar prioritering En visjon for framtidig nasjonal utvikling

FoU

FoU 2003 3,5 % av BNP (bare Sverige har høyere andel) Statlig: 30 % Privat: 70 %

Iverksetting gjennom

Programmer (seleksjon basert på konkurranse)

”Learning by monitoring” Samarbeid mellom bedrifter, samt

andre partnere Kontinuerlig evaluering

Innovasjonssystemet

Ulike institusjoner:

Koordinerende Finans Forskning Utdanning

Innovasjonssystemet

FoU og UTDANNING 21 universiteter 31 polytekniske høyskoler 16 ”centres of excellence” Økonomiske utviklingssentra En rekke offentlige og private FoU-

institutter (i tillegg inkubatorer osv)

Koordinerende organ Sitra: skape konsensus om prioriteringer

(kursing av samfunnstopper) STPC: ledes av statsministeren, består

av medlemmer fra regjeringen, forskning, industri, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.Tar beslutninger over departementsnivå

Norsk politikk

En motpol

Norsk politikk

Ingen visjon for landets framtid Lite fokus på verdiskapning

Norsk politisk kultur Generelt fokus: Fordeling, ikke

målsetninger Intet sterkt alternativ til den

eksisterende ”nøytrale” næringspolitikken (økonomdominans)

Sterke føringer: Distrikter, utvikling osv. Inkonsekvens

Beslutningssystemet Sterkt

konsensusorientert

Svak statsminister-funksjon

Sterke sektordepartement

Svak evne til å prioritere

Svak evne til langsiktig planlegging

Norske bremseklosser

Norske former for økonomisk rasjonalitet Svak tradisjon for ”industrielt

tänkande” Norske organisasjonsmønstre Svak koordinering Mangler et nasjonalt prosjekt

Muligheter Innovasjonspolitik

k Engasjement Kreativitet

Men krever: Mer koordinering Mer samarbeid Klarere målsetting Sterkere satsning