Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk?

Ingunn Nilsen

Studieverkstedet – 5. september 2013

Referanse: Hva er vanskelig i grammatikken? Sentrale emner i norsk som andrespråk.

Ane Golden, Kirsti Mac Donald, Bjørg A. Michalsen, Else Ryen.

Universitetsforlaget 1990

Noen ordklasser

• Verb – handling, aksjon

• Substantiv – hvem eller hva i setningen

• Adjektiv – beskrivelser, karakteristikker

• Adverb – tid, sted

• Pronomen – personlige, eiendom

• Preposisjoner – står til substantiv

I dag snakker vi om vanskelig grammatikk.

Etterpå skal vi se på akademisk språk.

Verb

• På norsk - plasserer handlingen i tid;

– Fortid, nåtid eller framtid

Vanskelig i fortid: preteritum og perfektum

Preteritum: Jeg spiste frokost i går.

(bestemt tid i fortida)

Perfektum: Jeg har spist frokost.

(Ubestemt tid i fortid. Virkning for nåtid: jeg er fortsatt mett.)

Verb 2

Hva forteller verbene oss?

Per studerte medisin. Per har studert medisin.

Vi spiste i kantina. Vi har spist.

Hun kom for ti minutter siden. Hun har kommet.

De flyttet i går. De har flyttet.

Substantiv

Kjønn (en, ei, et) må læres sammen med ordet

Tall, entall – flertall Også etter tallord (ikke på tyrkisk og persisk)

(Arabisk, ikke etter tallord over 10)

(Kinesisk, ikke entall og flertall i substantivene)

Ubestemt... og bestemt form

Hun møtte en mann. Hun møtte mannen.

Hun møtte tolv studenter. Hun møtte de tolv studentene.

- noe nytt, noe ukjent - noe kjent

Substantiv

• De nordiske språk har en etterhengt artikkel i bestemt form – ikke vanlig ellers.

Jeg spurte vaktmesteren.

De fleste språk har foranstilt artikkel. Sic. Jeg spurte den vaktmester.

Vi har adjektivsartikkel som står foran:

Jeg spurte den hyggelige vaktmesteren.

• Kasus – genitiv – tilhørighet – elevenes bøker

Adjektiv

Bøyes i:

• Kjønn - en lang oppgave

• Tall - tre lange oppgaver

• Bestemthet - den lange oppgaven

- de tre lange oppgavene

• Grad (sammenligning, komparasjon)

- de tre lengste oppgavene

Bøy: ny - student, stor- hus, pen - jente

Pronomen

• Er å bytte ut personer/ting med andre ord.

- Eks, han, hun, det, vi, dere, de osv.

• Vanskelig: 3. person, personlig pronomen

Norsk har 4 ord: hun, han, den, det.

Han og hun om mennesker. Andre ord; en, ei - den, et - det.

• Refleksivt pronomen. 3. person har egen form.

Hun vasket seg. (refl.) Hun vasket henne.(vanlig)

Hun kysset sin mann. Hun kysset hennes mann.

Preposisjoner

• Ord som står før substantivet. Forteller hvilket forhold et substantivisk ledd har til resten av setningen.

Vi snakket om elvene. Vi snakket til elevene.

Vi snakket for elevene. Vi snakket med elevene.

• Noen språk har postposisjoner, ord som står etter substantivet.

Ordstilling

• Hovedsetning – verb på fast 2. plass. SVO

• Når setningen begynner med adverbial,

kommer subjektet etter verbet. (inversjon)

Hva er riktig?

1. I India vi har mye sol. I India har vi mye sol.

2. I går vi leste en tekst. I går leste vi en tekst.

3. Vanligvis spiser vi lunsj. Vanligvis vi spiser lunsj.

Ordstilling

• Norsk har ikke samme ordstilling i spørsmål og fortellende setning.

Eleven hjalp læreren. Hjalp eleven læreren?

• Vanligvis er subjektet først i en fortellende setning. (SVO)

Eleven hjalp læreren. Katten spiste musa.

Læreren hjalp eleven. Kari kysset frosken.

Ordforrådet

• Enkle ord – venn, god

• Avledede ord – uvenn, godhet

• Sammensatte ord – bestevenn, arbeidsbok

Det siste ordet er hovedleddet, det første beskriver det andre. Det siste bestemmer altså kjønnet (en, ei, et)

Klasserom, pensumbok, skoleeksamen, studentvalg, bacheloroppgave

Preposisjoner

- Knytter et substantiv eller pronomen til resten av setningen

Fra Kirsti Mac Donald; Arbeidsgrammatikk Norsk som fremmedspråk.

Preposisjoner i stedsuttrykk i eller på?

• i = innenfor, på innsiden av noe

• på = på utsiden, på toppen av noe

___ bordet, ____skogen, ___huset, _____taket, ___ taket, ___skuffen

____stekeovnen, ___komfyren.

- i og på ved geografiske navn

• i om verdensdeler, land, fylker, deler av land og byer (som ligger langs kysten i Norge)

• på om øyer, noen landsdeler, stedsnavn, byer (som ligger innenlands i Norge)

___Japan, ___Hovedøya, ___Østlandet, ___Bærum, ___Sri Lanka, ___Australia, ___ Hamar, ___Oslo, ___Tøyen,___Asia

hos, ved, til, fra

• hos = er eller bor på stedet

• til, fra = bevegelse, når vi skal til/fra personer/sted

• ved = plassering ved siden av noe

Hun skal ____legen. Han har vært ___ legen.

Jeg vil bo ___sjøen. De bor ___ storebroren sin.

Men ofte bruker vi samme preposisjon ved bevegelse til sted, som vi bruker for å fortelle at vi er på stedet. Eks. Jeg må i banken. Vi skal på kino.

Preposisjoner i tidsuttrykk i, for-siden, om

• i = om perioder, hvor lenge, eller med årstall, måneder og uker.

• for-siden = et bestemt tidspunkt i fortida.

• om = om et tidspunkt i framtida.

Hun skal være her ___ to uker. De kommer___ fem minutter. De kom ___fem minutter___.

Hun skal flytte ___to uker. Jeg skal reise ___ettermiddag. Hun er født ___ 1964.

Årstider og deler av dagen -i og -om

• i = om den tida vi er inne i , om den akkurat er slutt eller akkurat skal begynne

• om = om det som gjelder generelt, og det som gjentar seg.

Jeg sover dårlig __ natta. ___ høst skal jeg lære fransk. ___natt sov jeg godt. Mannen min jobber ___ kvelden. Det er kaldt her ___ vinteren. NB! Årstidene står i ubestemt form etter -i, og i bestemt form etter -om.

på = den tiden vi har brukt eller skal bruke for å bli ferdige med noe. Eller når vi

forteller hvor lang tid som har gått uten at noe har skjedd.

Hun har lært norsk __ et år. Jeg har ikke sett henne ___ mange uker. Hun har ikke vært i Kina ___ mange år. Hun leste boka ut ___ tre dager!

Preposisjoner i uttrykk for tilknytning

• til = når personer har eller eier noe.

• på = når vi nevner egenskaper ved tingene.

Prisen ___huset har økt. Søstera ___ Ali skal skille seg. Liker du fargen ___ bilen? Hva er navnet ___ kurset? Læreren leste opp teksten ___ Sara. Bilen ___ læreren er stjålet.

Preposisjoner i uttrykk. Lær uttrykkene som de er!

Men her er noen hovedområder:

• med = sammen med. Jeg skal på kino med Kari.

• med = hvilket middel vi bruker til en handling

Hun vil skrive med blyant. Jeg kom med bussen.

• med = noe man har. Hun går med lue. De fikk en leilighet med tre soverom.

• uten = noe man ikke har. De gikk uten lue i snøværet. De har en leilighet uten bad.

• til = den som mottar noe. Sammen med nok eller for.

• for = forteller hvem det gjelder for, er aktuelt for. Også til å uttrykke hensikt.

Preposisjoner er vanskelig ___ dere. Jeg vil flytte ___ å få bedre plass. Hva har du sagt ___ henne? Hun er stor nok ___ å se på tv.

• av = hva noe er laget av, og hvem som har gjort det.

• fra = hvor noe kommer fra.

Huset er bygd ___ Petter.

Grønnsakene kommer ___ hagen vår. Oljen er laget ___ oliven.

Fisken kommer ___ frysedisken.

Hva synes du er vanskelig?

• Lag deg en liten huskeliste med grammatikk som er vanskelig for deg.

• Er det verb i perfektum eller preteritum?

• Er det substantiv og adjektiv i bestemt/ubestemt, entall/flertall?

• Er det preposisjoner? Er det spesielle ord?

Hver gang du skriver noe viktig, se på lista di og sjekk teksten flere ganger!

Lykke til!!

HUSK! Du har skrevet før. Du kan mye!

MEN DU MÅ ØVE OG ØVE! Hvorfor skal du skrive på HiOA? Du viser hva du har forstått av det du har lest og lært. Du tenker og lærer mer når du skriver.

Akademisk språk?

• Klart språk

• Tydelig organisering

• Saklighet, altså faglig begrunnede påstander

HVA BETYR DET?

Akademisk språk - Ingunn Nilsen 2013

Ha en klar struktur på oppgaven

En innledning – si hvordan du forstår oppgaven,

si hva du skal gjøre

En kropp/hoveddel – gjør hva du sa du skulle gjøre;

her kan du ha metode og teori, resultater, diskusjon og drøfting

En avslutning – si hva du har gjort

En god tekst er lett å følge hvis det er sammenheng i innholdet.

En rød tråd • Bruk ord som:

• Derfor, Dessuten, Likevel, På den ene siden, På den andre siden, Imidlertid, Selv om, i noen tilfeller, I det neste avsnittet, Først skal jeg, Som vi så ovenfor, Sist, men ikke minst, Samtidig,..

Vi kaller ordene bindeord – overgangsord, nøkkelord

Ordene skaper bro mellom det leseren har lest, og det leseren skal lese.

Akademisk språk - Ingunn Nilsen 2013

Vis forbehold…

…kan være…

…muligens…

…indikerer…

… forskningen til Nilsen (2012) tyder på at…

Det er trolig en sammenheng mellom….

Ved bruk av forfatter i teksten:

…i følge

… fremhever

… beskriver

• Forskning gjort av Nilsen (2012) viser at…

• Nilsen (2012) viser til en undersøkelse der…

Les din egen tekst høyt.

• Får du ikke puste, sett punktum.

• Er det ord du ikke forstår, bytt de ut.

• Ikke bruk de samme ordene om og om igjen.

Finn synonymer (bruk høyretasten).

«Kill your darlings»

Hvis det du skriver ikke svarer på oppgava, ta det bort!

Akademisk språk - Ingunn Nilsen 2013

Finn synonymer, bruk høyretasten!

Hva skal du ikke skrive?

• Synsing: Jeg synes at…, Jeg tror…

• Bruk av sterke adjektiv: svært, veldig, utrolig.

« Jeg synes det er utrolig spennende, interessant og viktig med god kommunikasjon.»

• Påstander du ikke begrunner, ikke har belegg for.

«Forskning viser at…», «Mange forskere hevder…»

• Prat. Husk å være presis. Kutt.

• Muntlige ord og uttrykk: På en måte, passe, ok

Akademisk språk - Ingunn Nilsen 2013

Hjelp til å skrive bedre?

• Skrive oppgaver?

• Hjelp til problemstilling, drøfting, innledning m.m.?

• Svar: skrivementor, drop-in veiledning og skrivekurs

• Hvor? Studieverkstedet i Pilestredet 48, 3. etasje

• Når? Tirsdager og torsdager kl 14-17

Bestill time: studieverkstedet@hioa.no For mer informasjon; HiOAs nettsider og Facebook

• http://www.hioa.no/LSB/Studieverkstedet www.facebook.com/Studieverkstedet

Arbeidsseminar – norsk? Vær med å forme innholdet selv!

Eks: Dagens tema: språk, problemstilling, drøfting osv.

og arbeid med egen og hverandres tekster.

Forslag til datoer:

• Torsdag 26.09.13 klokka 13-15?

• Torsdag 31.10.

• Torsdag 21.11.

• Torsdag 12.12.

• Er du interessert? Studieverkstedet@hioa.no