• Ernæringsbudskap i media

• Potet og livsstilssykdommer

• Proteiner og nyrefunksjon

• Kosthold og prispolitikk

NORSK TIDSSKRIFT NR

. 2-2016

FOR

0 2 / 1 6 Ernæring 3

Postadresse:Norsk tidsskrift for ernæringAvdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i OsloPostboks 1046 Blindern0316 Oslo

e-post redaksjon: redaksjonen@ntfe.no

Redaktører:Christine HenriksenErik Arnesen redaksjonen@ntfe.no

Adresseendringer:Heidi Hatledal Henangerredaksjonen@ntfe.no

Øvrige redaksjonsmedlemmer:Hilde Mollestad Tveit Reistadhilde.mtveit@gmail.comVigdis Flaatenvigdis.flaaten@ahus.noHeidi Hatledal HenangerHeidi8613@gmail.com Linn Bøhlerlinnboehler@hotmail.comKristine Stray Aurdalkristinesaurdal@gmail.comAne Sørlie Kværner anekvaerner@hotmail.comKarianne Svendsen karianne.svendsen@medisin.uio.noThomas Olsenolsen.thomas89@gmail.com

Trykk/design: Merkur Grafisk AS Opplag 1 250

ISSN: 1503-5034

Neste nummer utgis medio september 2016 Manusfrist 15. august 2016.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å bearbeide innsendt materiell.Fotografier på forsiden: Foto: Tharakorn, shutterstock.comFoto: sacura, shutterstoc.comFoto: Georgio Rossi, shutterstock.comFoto: Coffeemill, shutterstock.com

Norsk forening for ernæringsfysiologerLeder: Martine Staib (fungerende)Medlemskontakt: styret@nfe.no

Kliniske ernæringsfysiologersforening tilsluttet ForskerforbundetLeder: Kristine Wingård Johansen, styret@keff.no

Ønsker du å abonnere?Tidsskriftet utgis fire ganger i året. Et abonnement koster kr 400,- for adresser i Norge og kr 500,- for adresser i utlandet. Ta kontakt med oss på www.ntfe.no.

MILJØMERKET

2041 Merkur Grafisk AS

067

2

NORSK TIDSSKRIFT FOR

KJÆRE LESER

Kjære leser

Det har vært sagt mye rart om poteter gjennom tidene. I gamle dager trodde noen for eksempel at man ble dum av å spise poteter. Uansett hva du tror kan vi love deg at du ikke blir dummere av å lese dette nummerets vitenskapelige artikkel om poteter, skrevet av masterstudent Martina Lovise Lindhart Hagen. Artikkelen er særlig relevant i disse dager, ettersom BMJ på selveste 17. mai publiserte funn fra amerikanske kohortstudier som viste en signifikant økt risiko for høyt blodtrykk blant de som spiste poteter (kokte, bakte, moste og stekte, men ikke chips) fire ganger i uken eller mer. Poteter bør derfor ikke inngå som en del av grønnsaksanbefalingene, mener forfatterne. Hagens artikkel er med på å sette dette funnet i kontekst.

Vi er veldig glade for å kunne publisere Tidsskriftets første pasienthistorie i dette nummeret. Dette er en artikkeltype vi har ønsket oss, og oppfordrer flere til å sende inn kasuistikker som andre kan lære av. Som Lena Bergheim og Maria Se-ferowicz’ artikkel viser, er dette en spennende og informativ sjanger, også for oss ikke-klinikere. Les mer på ntfe.no/tidsskriftet/forfattere for forfatterveiledning.

Etter et hektisk vinter-/vårhalvår er jeg ikke alene om å se fram til litt sommerferie, som alltid er en stor motivasjonsfaktor. Noen av oss skal først få en smak av svensk «midtsommar» i Gøteborg, under Nordic Nutrition Conference. Referat kommer i neste utgave. Interessant nok handler nesten alle artiklene denne gang om temaer som begynner på bokstaven P: i tillegg til poteter og pasienthistorie dekker vi denne gang både pasteurisering, pizza, proteinpulver og mer. Med dette skulle med andre ord ferielektyren være sikret!

Med ønske om en riktig god sommer,

Erik

Lorem ipsum dolor SIT AMET DOLOR LOREM

Ingrediensene i Isosource® Mix er hentet fra kostsirkelen. Isosource® Mix etterligner vanlig mat som verdsettes av pasienter, pårørende og helsepersonell1.

1. Undersøkelsen presentert i brosjyren ”Isosource® Mix. Når pasienten ikke tolererer vanlig sondenæring”.Nestlé Health Science. 2013

For helsepersonellwww.nestlehealthscience.no

Isosource Mix EN KOMMER LASTET MED

0 2 / 1 6 Ernæring 5

INNHOLD

REPORTASJER:

Poteter og livsstilssykdommer: en systematisk oversiktsartikkel 6

Kosthold og prispolitikk: En kort innføring i en langvarig diskusjon 14

Stabil andel barn med overvekt og fedme 18

En kvinne i 40-årene med cancer pancreas og vedvarende diaré 22

Nytt om næringsinnhold i ferdigpizza 25

Verdig avslutning for “grå eminense” 27

Et nytt informasjonshefte for pasienter og helsepersonell 28

Protein – Misforståelser og oppklaringer om protein og nyrefunksjon 30

Kronikk: Pasteurisering påvirker ikke næringsinnholdet i melk negativt 34

Måling av kroppssammen setning med DXA 36

Fem gode grunner til hvorfor du bør dele kunnskapen din 38

Jobben min: Fra livsstilssykdommer til underernæring 40

Referat fra KEFF-konferansen 2016 42

Årets KEF 46

BOKOMTALER:

Dr. Wasim Zahid: Hemmeligheten

Slik lever du godt – lenge 33

FASTE SIDER:

Nytt fra ernæringsforskningen 48

Nytt fra ernæringsforskningen 50

Nytt fra foreningene 52

Konferanser og møter 53

Gjennomførte masteroppgaver

og doktorgradsdisputaser 54

14 30

6

50

Valg som forandrer livetVIKTIGE VALG SK AL ALLTID VÆRE ENKLE

Vi er glade for å kunne presentere et fullstendigsortiment med spesialtilpassede produkter for barn med matallergi og/eller -intoleranse.

Althéra® er førstehåndsvalget ved kumelkproteinallergiog er egnet for barn med milde eller moderate symptomer.Alfamino® er utviklet for barn med mer komplisertesymptomer eller multippel matallergi/-intoleranse.Alfaré® velges til barn med alvorligere gastrointestinalelidelser og/eller problemer med fordøyelse og absorpsjon.

Althéra®, Alfamino® og Alfaré® er næringsmidler beregnet for spesielle medisinske formål og kan foreskrives på blå resept. Brukes i samråd med helsepersonell.

ILØPET AV VÅREN 2016 oppdaterer vi innholdet i Althéra. I forbindelse med dette får alle tre forpakningene et nytt utseende.

HAR DU SPØRSMÅL, ring vår kundeservice 8156 8332 eller vårt sentralbord 6781 7400

Informasjon til helsepersonellwww.nestlehealthscience.no

Poteter og livsstilssykdommer en systematisk oversiktsartikkel

rater over lengre tid kan øke risikoen for type 2 diabetes (20). Mat med lav GI kan på den andre siden spille en rolle i forebygging og behandling av diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom (19).

Livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2 er multifaktorielle sykdommer, der både genetiske og miljømessige faktorer, inkludert kosthold, kan påvirke utvikling en av sykdom (21). Prevalensen av sykdommene påvirker dagens helsesituasjon, både i Norge og på verdensbasis. WHO har rapportert at ikke-smittsomme sykdommer tar 38 millioner liv hvert år, og at de fire største er hjerte- og karsykdom, kreft, kroniske respirasjonssykdommer og diabetes (22). Ved å følge Helsedirektorat-ets anbefaling er om kosthold og fysisk aktivitet vil det kunne redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, flere former for kreft og diabetes type 2 (23). Helsedirektoratet anbefaler å spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Poteter er imidlertid ikke inkludert i anbefalingene “5 om dagen”.

Denne oversiktsartikkelen har som formål å undersøke om potetinntak er assosiert med redusert risiko for store livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og/eller diabetes type 2, og dermed om det er vitenskapelig

grunnlag for å inkludere poteter som en del av “5 om dagen”.

Metoder

De inkluderte artiklene ble funnet i databasen PubMed, fra perioden 22.09.2015 til 18.10.2015, ved følgende systematiske søk: “potatoes cardiovas-cular disease”, “potatoes cancer” og “potatoes diabetes”. På grunn av få relevante studier tilgjengelig, ble det ikke satt noen begrensinger for publika-sjonsdato ved det første og siste søk. Søket “potatoes cancer” gav imidlertid flere resultater, og artikler publisert tidligere enn år 2000 ble ekskludert.

Søkene i PubMed resulterte i 139 artikler om “potatoes cardiovascular disease, 206 om “potatoes cancer” og 146 artikler om “potatoes diabetes”, som resulterte i inklusjon av henholdsvis fire, ni og fire artikler etter påfølgende lesing av artiklenes sammendrag. Inklusjonskriter-iene var at artiklene tok for seg sammen-hengen mellom inntak av potet som en individuell matvare, og risiko for hjerte- og karsykdom, kreft eller diabetes type 2.

De fleste studiene som ikke oppfylte inklusjonskritereiene var studier på cellenivå. De fleste humanstudiene som ikke ble inkludert så på sammenhenger

mellom kostmønster og helseutfall, hvorav potetens effekt i kostmønsteret ikke ble identifisert.

De 17 inkluderte studiene hadde ulike design, og dermed ulike effektestimat; relativ risiko, insidensrate-ratio og odds-ratio. Videre i denne artikkelen er signifikante sammenhenger mellom potetinntak og utfall definert som økt eller redusert risiko for sykdom, uavhengig av effektestimat.

Resultater

Poteter og hjerte- og karsykdomTotalt fire studier har sett på sammen-hengen mellom potetinntak og hjerte- og karsykdom. Studiene og resultatene er presentert i tabell 1. En kasus-kontrollstudie fra Oliveira og kolleger fant at høyere inntak av poteter var forbundet med høyere risiko for ikke-dødelig akutt hjerte-infarkt (24). En kasus-kontrollstudie fra Iran fant en positiv sammenheng mellom potetinntak og risiko for slag, som imidlertid forsvant etter justering for annet kostinntak (25). To prospektive kohortstudier av Joshipura og kolleger konkluderte med at inntak av poteter ikke gav noen effekt, verken på ischemisk slag eller på koronar hjertesykdom (26, 27).

Introduksjon

Poteten stammer fra Sør-Amerika, hvor forløperne til dagens potetarter ble dyrket av Andesfolket for 3000 år siden (1). Poteten kom til Europa på 1550-tallet og nådde Norge rundt 1750 (1). Dyrkning-en av potet økte i Norge frem til 1950, bare avbrutt av en periode mellom 1840 og 1860 hvor poteten fikk konkurranse fra billig korn, import av utenlandske poteter, samt problemer med potettør-råte (1). Fra 1950 har det vært en markant reduksjon i dyrkingen og konsum av poteter i Norge (2, 3).

Inntaket av uprosesserte poteter var per person på 92,5 kg/år i årene 1953-1955, 62,5 kg/år i 1979, mens det i 2012 var redusert til 27,5 kg/år (3). Konsumet av potetprodukter, som pommes frites og potetgull, har derimot økt betraktelig, fra et konsum per person på 11,5 kg/år i 1979, til 28,1 kg/år i 2012 (3). Til tross for at potetkonsumet er redusert, og potet ofte erstattes av pasta og ris, er kokt potet fremdeles det vanligste middags-

tilbehøret i Norge (4). Data fra Norkost 3 viste at gjennomsnittinntaket av poteter per dag var på 83 gram for menn og 50 gram for kvinner (5).

På verdensbasis er poteten den tredje viktigste matplanten for mennesker, etter ris og hvete (6). Også i USA har inntaket av ferske poteter sunket de siste tiår, fra 36,7 kg/år i 1960 til 19 kg/år i årene 2000 til 2010. Prosesserte potetprodukter utgjorde 64 % av potet forbruket i USA i årene fra 2000 til 2010, sammenlignet med 35 % i 1960 (7, 8). Denne endringen er en del av utviklingen av et kostmønster kalt “western dietary pattern”, som karakteri-seres av rødt og prosessert kjøtt, pommes frites og raffinerte karbohydrater og som forbindes med ugunstige helseeffekter som økt fedme, hjertesykdom, kreft og total dødelighet (9).

Poteter er forholdsvis næringsrike og har høyere innhold av kostfiber, mineraler og sporstoffer enn polert ris og vanlig pasta (4). Siden vi spiser mye potet, utgjør den en god kilde til kostfiber og stivelse. I

tillegg bidrar poteten med vitamin C, kalium, vitamin B6, kobber, fosfor og magnesium (1, 5, 10). Potet bidrar også til inntaket av jern (11). Proteinkvaliteten er høy og poteter kan dekke behovet for essensielle aminosyrer (1).

Kostfiber har en positiv effekt på helsen, og kan bidra til å redusere risikoen for kreft (4, 12). Poteter er den fjerde viktigste kilden til kostfiber i Norge (5, 13). Poteter inneholder også glykoalkaloider, og noen studier indikerer at glykoalkaloider fra poteter kan ha antikarsinogene effekter (14, 15). Innholdet av antioksidanter er lavt i de potetsortene som vanligvis spises i Norge (16, 17).

Poteten blir hovedsakelig kategorisert som en matvare med høy glykemisk indeks (GI) (18). En studie fra England som testet glykemisk respons av åtte potetsorter, fant at halvparten av potetsortene hadde verdier kategorisert som høy GI (GI ≥70) og halvparten medium GI (GI 56-69) (19). Karbohydrat-ene i mat med høy GI blir raskt absorbert som glukose. Et inntak av slike karbohyd-

SammendragBakgrunn: Poteten er blant annet en kilde til vitamin C, kalium og kostfiber, og er en viktig matplante på verdensbasis. Potetkonsumet har imidlertid gått ned de siste tiår, og potet er ikke inkludert i Helsedirektoratets anbefalinger om å innta minst tre porsjoner grønnsaker hver dag.

Metode: Denne oversiktsartikkelen oppsummerer tilgjengelig vitenskapelig litteratur om sammenhengen mellom inntak av poteter og risikoen for følgende livsstilssykdom-mer: hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2.

Resultat: Fem studier fant økt risiko for livsstilssykdom ved økt potetinntak, fem studier fant ingen sammenheng, mens fire studier hadde blandede resultater innad i studiene. Tre studier fant redusert risiko for livsstilssykdom ved økt potetinntak.

Konklusjon: Det er behov for flere epidemiologiske studier og kontrollerte intervensjo-ner for å kunne si noe om mulige effekter av potetinntak på risiko for hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2.

Martina Lovise Lindhart Hagen, Masterstudent i klinisk ernæring

Forfatter Tittel (år publisert) Studie-design

Studiets definisjon av potetkategorien

Resultater knyttet til potetinntak

Oliveira et al. Adherence to the Southern European Atlantic Diet and occurrence of nonfatal acute myocardial infarction (2010)

Kasus-kontroll Ikke spesifisert Økt risiko for ikke-dødelig akutt hjerteinfarkt (OR: 1,33; 95 % KI: 1,10 – 1,61).

Khosravi-Boroujeni et al.

A case-control study on potato consumption and risk of stroke in central Iran (2013)

Kasus-kontroll Kokt potet, pommes frittes og potetgull

Ingen effekt på risiko for slag (OR: 1,3; 95% KI: 0,6 – 3,0).*

Joshipura et al. Fruit and vegetable intake in relation to risk of ischemic stroke (1999)

Kohort Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for ischemisk slag (RR: 1,18; 95% KI: 0,90 – 1,54).

Joshipura et al. The effect of fruit and vegetable intake on risk for coronary heart disease (2001)

Kohort Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for CHD (RR: 1,15; 95% KI: 0,78 – 1,70).

Tabell 1. Artikler inkludert fra søket “potatoes cardiovascular disease”. CHD = koronar hjertesykdom. KI = konfidensintervall. OR = odds ratio. RR =relativ risiko. *Den positive assosiasjonen mellom potetinntak og risiko for AMI (OR: 1,9; 95% CI: 1,0 – 3,6) forsvant etter justering for kostinntak (grønnsaker, frukt, sukkerrike drikker, korn, kjøtt, hydrogenerte og ikke-hydrogenerte vegetabilske oljer, belgvekster, fettfattige- og fettrike meieriprodukter).

6 0 2 / 1 6 Ernæring 0 2 / 1 6 Ernæring 7

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

Artikkelen er basert på en litteraturoppgave ved Avdeling for ernæringsvitenskap. Veileder: Monica Hauger Carlsen.

Poteter og kreftStudiene som så på sammenhenger mellom potetinntak og kreft er presentert i tabell 2. To kasus-kontroll-studier fant positive sammenhenger mellom potetinntak og kreft (28, 29). Polesel og kolleger fant at potetinntak var forbundet med høyere risiko for pankreaskreft (28), mens Bravi og kolleger fant en økning i risiko for oral- og faryngalkreft ved økt inntak av poteter (29).

Fire studier hadde blandede resultater innad i studiene, avhengig av populasjon-ene som ble studert (30-33). En kasus-kon-trollstudie av De Stefani og kolleger fant at inntak av poteter var forbundet med økt risiko for kreft i magesekken blant kvinner, mens ingen sammenheng ble funnet blant menn (30). Williams og kollegers kasus-kontrollstudie fant at inntak av hvite poteter var signifikant forbundet med økt risiko for rektalkreft blant hvite i USA, men ikke blant

Afro-Amerikanere (31). Hansen og kollegers kohortstudie viste en redusert risiko for kolonkreft ved økende inntak av potetfiber blant menn, men en økt risiko blant kvinner (32). Videre fant Deneo-Pellegrini og kolleger at potetinntak hadde en beskyttende effekt på rektalkreft blant kvinner, mens ingen sammenheng ble funnet blant menn (33). De fant ingen sammenheng mellom potetinntak og risiko for kolonkreft (33).

Hansen og kollegers kohortstudie viste ingen sammenheng mellom potetinntak og magekreft (34), mens to kasus-kontroll-studier fant at potetinntak var forbundet med redusert risiko for blærekreft (35, 36).

Poteter og diabetesFire artikler ble inkludert fra søket “potatoes diabetes”. Resultatene er presentert i tabell 3. Én kohortstudie fra USA (37) og én tverrsnittstudie fra Iran (38)

fant begge økt risiko for diabetes type 2 ved økt potetinntak, førstnevnte kun hos de med KMI over 30. Liu og kollegers kohortstudie fant ingen signifikant sammenheng (39), mens Villegas og kolleger fant at potetinntak var forbund-et med lavere risiko for diabetes type 2 blant kinesiske kvinner (40).

Diskusjon

Inntak av potet og risiko for hjerte- og karsykdomResultatene fra studiene som så på potensielle helseeffekter av potetinntak på hjerte- og karsykdom var sprikende og det er derfor vanskelig å nå en klar konklusjon. Ingen av studiene som undersøkte potetinntak og risiko for hjerneslag fant en sammenheng (25, 26). Studien fra Iran indikerte imidlertid en økt risiko etter justering for alder, kjønn, energiinntak, diabetes, hypertensjon, fysisk aktivitet og røyking, men ved videre justering for kostfaktorer

(grønnsaker, frukt, korn, kjøtt, sukker-rike drikkevarer, vegetabilske oljer og meieriprodukter) forsvant sammenhen-gen. Forskerne argumenterte med at det ikke var overraskende at sammenhengen forsvant etter justering for kostfaktorer, da poteter, i tillegg til å bestå av karbohydrater og ha høy GI, inneholder andre næringsstoffer som kan nøytrali-ser e effekten på risiko for slag (25). Videre justering for kroppsmasseindeks (KMI) viste økt risiko for slag blant individer i tredje kvartil (men ikke i fjerde) av potetinntak, sammenlignet med individer i laveste kvartil (25). Den andre artikkelen fant ingen sammenheng mellom potetinntak og risiko for slag etter justering for totalt energiinntak, familiehistorie av hjerteinfarkt, hyper-tensjon og KMI. Det ble ikke justert for kostfaktorer (26).

Inntak av potet og risiko for kreftStudier som totalt så på seks forskjellige krefttyper ble inkludert i denne oversiktsartikkelen, og resultatene var sprikende. Det viktig å huske på at forskjellige krefttyper har ulike risiko-faktorer og at forekomsten av de ulike krefttypene varierer mellom land (41, 42). To av studiene, én fra Uruguay (35) og én fra Kina (36), fant begge at inntak av poteter var assosiert med redusert risiko for blærekreft. Disse to studiene var de eneste som pekte i samme retning for samme krefttype. To studier så på kreft i magesekken, hvorav De Stefani og kolleger fant en økt risiko ved inntak av

poteter, mens Ngoan og kolleger ikke fant noen sammenheng (30, 34). Sistnevnte studie var en av få som justerte for inntak av bearbeidet kjøtt, i tillegg til at de justerte for inntak av matolje, som er to konfunderende faktorer som i studien gav økt risiko for kreft i magesekken (34). De Stefani og kolleger justerte kun for totalt energiinntak (30). Det var også sprikende resultater for kolon- og rektalkreft, både mellom studiene og innad i hver av de tre studiene (31-33). Polesel og Bravi fant positive sammen-henger mellom potetinntak og risiko for henholdsvis pankreaskreft (28) og faryngalkreft (29), men kun førstnevnte justerte for inntak av rødt kjøtt.

Inntak av potet og risiko for diabetes type 2Studien om potetinntak og diabetes type 2 blant kinesiske kvinner viste en redusert risiko for diabetes da de sammenlignet høyeste med laveste kvartil av inntak. Villegas og kolleger viste imidlertid ikke hvor høyt og hvor lavt inntaket i kvartilene var (40). Kinesiske kvinner spiser mye mindre poteter enn folk i USA, hvor studien fra Halton et al. ble utført. Halton og kolleger konkluderte med at potetinntak økte risikoen for diabetes type 2 hos de med KMI over 30 (37). I den kinesiske studien fant de at risinntak var positivt forbundet med risiko for diabetes type 2, også etter stratifisering med KMI. Felles for studiene er at begge fant en positiv sammenheng mellom en matvare med

Forfatter Tittel (år publisert) Studie- de-sign

Studiets definisjon av potetkategorien

Resultater knyttet til potetinntak

Polesel et al.

Dietary habits and risk of pancreatic cancer: an Italian case-control study (2010)

Kasus-kon-troll

Ikke spesifisert Økt risiko for pankreaskreft (OR: 1,73; 95% KI: 1,08 – 2,77).

Bravi et al. Foods, nutrients and the risk of oral and pharyngeal cancer (2012)

Kasus- kontroll

Ikke spesifisert Økt risiko for oral- og faryngalkreft (OR: 1,85; 95% KI: 1,19 – 2,86).

De Stefani et al.

Dietary patterns and risk of gastric cancer: a case-control study in Uruguay (2004)

Kasus- kontroll

Ikke spesifisert Økt risiko for kreft i magesekken blant kvinner (OR: 2,85; 95% KI: 1,37 – 5,90), ikke assosiert med risiko blant menn (OR: 1,30; 95% KI: 0,82 – 2,05).

Williams et al. Dietary patterns, food groups, and rectal cancer risk in Whites and African-Americans (2009)

Kasus- kontroll

Ikke spesifisert Økt risiko for rektalkreft blant hvite i USA (OR: 2,55; 95% KI: 1,74 – 3,73).Ikke forbundet med risiko for rektalkreft blant Afro-Amerikanere i USA (OR 0,97; 95% KI: 0,42 – 2,26).

Hansen et al.

Intake of dietary fiber, especially from cereal foods, is associated with lower incidence of colon cancer in the HELGA cohort (2012)

Kohort Ikke spesifisert Økt risiko for kolonkreft blant kvinner (IRR: 1,59; 95% KI: 1,12 – 2,26).Redusert risiko for kolonkreft blant menn (IRR: 0,65; 95% KI: 0,47 – 0,92).

Deneo-Pellegri-ni et al.

Plant foods and differences between colon and rectal cancers (2002)

Kasus- kontroll

Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for kolonkreft (OR: 0,9; 95% KI: 0,8 – 1,1).

Redusert risiko for rektalkreft blant kvinner (OR: 0,4; 95% KI: 0,2 – 0,8), ingen sammenheng blant menn (OR: 0,8; 95% KI: 0,5 – 1,3).

Ngoan et al.

Dietary factors and stomach cancer mortality (2002)

Kohort Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for magekreft (RR: 0,5; 95% KI: 0,2 – 1,5).*

Balbi et al.

Foods and risk of bladder cancer: a case-control study in Uruguay (2001)

Kasus- kontroll

Ikke spesifisert Redusert risiko for blærekreft (OR: 0,38; 95% KI: 0,23 – 0,64).

Isa et al. Dietary consumption and diet diversity and risk of developing bladder cancer: results from the South and East China case-con-trol study (2013)

Kasus- kontroll

Ikke spesifisert Redusert risiko for blærekreft (OR: 0,4; 95% KI: 0,2 – 0,9).

Tabell 2. Artikler inkludert fra søket “potatoes cancer”. IRR = insidens rate ratioer. KI = konfidensintervall. OR = odds ratio. RR =relativ risiko. *RR for potetinntak alene var ikke oppgitt (selv om det ble individuelt testet), dermed er RR for gruppen “poteter, søtpoteter og taros” oppgitt. Tabell 3. Artikler inkludert fra søket “potatoes diabetes”. KI = konfidensintervall. OR = odds ratio. RR = relativ risiko. *Informasjon om 95 % KI var ikke oppgitt.

Forfatter Tittel (år publisert) Studie- de-sign

Studiets definisjon av potetkategorien

Resultater knyttet til potetinntak

Halton et al. Potato and french fry consumption and risk of type 2 diabetes in women (2006)

Kohort Bakt potet og potetmos Økt risiko for diabetes type 2 (RR: 1,22; 95% KI: 1,06 – 1,41).

Khosravi- Boroujeni et al.

Potato consumption and cardiovascular disease risk factors among Iranian population (2012)

Tverrsnitt Kokt potet Økt risiko for diabetes type 2 (OR: 1,38; 95% KI: 1,14 – 1,67).

Liu et al. A prospective study of fruit and vegetable intake and the risk of type 2 diabetes in women (2004)

Kohort Ikke spesifisert Ingen effekt på risiko for diabetes type 2 (RR: 1,02; 95% KI: 0,86 – 1,22).

Villegas et al. Prospective study of dietary carbohydrates, glycemic index, glycemic load, and incidence of type 2 diabetes mellitus in middle-aged Chinese women (2007)

Kohort Ikke spesifisert Redusert risiko for diabetes type 2 (RR: 0,72)*.

8 0 2 / 1 6 Ernæring 0 2 / 1 6 Ernæring 9

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

høy GI, som blir hyppig konsumert i studiepopulasjonen, og risiko for diabetes type 2 (37, 40). Tverrsnittstudien av Khosra-vi-Boroujeni og kolleger, en av de få studiene inkludert som hadde som hovedfokus å se på inntak av kokte poteter, fant også økt risiko for diabetes type 2 (38). Potetinntak var delt inn to kategorier, med inntak mer eller mindre enn én gang i uken. Inntak mer enn én gang i uken var positivt relatert til postprandial glukose, liv-hofte-ratio og risiko for diabetes, mens det var negativt forbundet med vekt og KMI. De fant også at de som spiste kokt potet mer enn én gang i uken hadde høyere inntak av matolje, korn, grønnsaker, kjøtt, ris og brød. De justerte for konfunderende variabler som KMI og kostinntak, men ikke for totalt energiinntak, en konfunderende faktor det er viktig å justere for i studier om diabetes (38). De to studiene som viste positiv sammenheng var de eneste inkluderte studiene som med sikkerhet ikke inkluderte pommes frites og potetgull i deres potetkategori (37, 38). Det er likevel verdt å merke seg at potetkategorien i studien av Halton et al. bestod av bakt potet og potetmos, uten at potetmos var videre spesifisert. Potetmos kan lages av både ferske poteter og pulverpakker, og kan inneholde en del mettet fett, avhengig av hva som er tilsatt. Villegas og kolleger spesifiserte ikke potetkategorien, men understreket at tilberedningsmetoden i deres utvalg var forskjellig fra metoder i vestlige populasjoner, hvor poteter ofte blir spist stekt og med mye fett. På grunnlag av dette kan man anta at det kinesiske utvalget hovedsakelig spiste kokt potet (40). Liu og kolleger fant ingen positiv sammenheng mellom potetinntak og risiko for diabetes type 2 etter videre justering for alkohol-bruk, KMI, trening, historie med hyperten-sjon, historie med høyt kolesterol, og familiehistorie av diabetes (39). Det var få artikler å inkludere på dette temaet og resultatene var inkonsistente. Mer forskning er nødvendig for å konkludere om inntak av potet påvirker risiko for diabetes type 2.

BegrensningerPopulasjonene i de inkluderte studiene vari-erte mye. Dette kunne ha vært en styrke dersom resultatene var entydige, noe de imidlertid ikke er. Fem studier hadde deltakere fra USA (26, 27, 31, 37, 39), tre fra Uruguay (30, 33, 35), to fra Kina (36, 40) og Iran (25,

38), mens i de resterende studiene var utvalget fra Portugal (24), Italia (28), Sveits (29), Skandinavia (32) og Japan (34). Sett i et norsk perspektiv er de inkluderte studiene sannsynligvis lite representative når det gjelder helseeffekter av potetinntak i Norge, da kun én av studiene var fra Skandinavia. Forskjellige land har forskjellige kostmøn-stre, ulike potetråvar er, og forbruket av poteter er ulikt, både med tanke på kvalitet og kvantitet. I Kina er for eksempel ris hyppig konsumert, mens poteter blir spist som en grønnsak (40). I undersøkelsen fra Kina ble det i gjennomsnitt spist 8.1 g potet/dag/person, noe som gjorde at poteten bidro med 0,6 % av daglig GI, mens ris ble spist daglig i en mengde på 250 g, og bidro med 73,9 % av daglig GI (40). I Iran spiser de store mengder poteter, men som hovedrett og ikke som tilbehør (38). Disse landende, i tillegg til Japan, har kostmønstre som ikke samsvarer med det norske, og resultatene fra de studiene vil dermed ikke være representative for en norsk populasjon.

Én svakhet i mange av studiene er at de ikke presiserer potetkategorien, hvilket gjør det usikkert om kun ubearbeidet potet, som kokt og bakt ble inkludert, eller om potetprodukter som pommes frites og potetgull også ble inkludert under benevnelsen “potet”. Dette er uheldig da det er avgjørende for tolk ningen av resultatene. Potetprodukt-er som pommes frites og potetgull kan inneholde mye mettet fett og ha et høyt saltinnhold (43, 44). Mettet fett øker risiko for hjerte- og karsykdom, og saltinntak er relatert til økt risiko for høyt blod-trykk, hjerte- og karsykdom og kreft i magesekken (4). I tillegg er det i noen varmebehandlede produkter funnet akryl amid (45, 46), et mulig karsinogen da det er vist å øke risiko for flere krefttyper i studier på gnagere (45). Poteter og potetprodukter bør derfor behandles som separate kostfaktorer i studier av matvarers helsepåvirkning. Kun fire av de 17 inkluderte studiene spesifiserte potetinntaket. Halton og kolleger skilte mellom potet og pommes frites (37), Khosravi-Boroujeni og kolleger (2012) studerte effekten av kokt potet (38), mens Khosravi-Boroujeni og kolleger (2013) og Oliveira og kolleger inkluderte alt av poteter, uavhengig av tilberednings-metode, i sin potetkategori (24, 25).

De inkluderte studiene hadde ulike definisjoner på høyt og lavt potetinntak, og brukte ulike metoder for sammenligning. Studien fra Polesel og kolleger sammenlig-net for eksempel potetinntak i kvartiler, der inntaket i høyeste kvartil var en median på tre porsjoner per uke (28). Oliveria og kolleger sammenlignet inntak over mot inntak under medianen, som var på 93 g/dag (24), mens Khosravi-Boroujeni og kolleger (2012) sammenlignet inntak mer enn én gang i uken mot inntak mindre enn én gang i uken (38).

De inkluderte studiene hadde et bredt spekter av ulike forskningsmål, noe som igjen bidrar til et bredt spekter av justerin-ger for konfunderende faktorer. Ulike justeringer påvirker resultatet forskjellig. Poteter blir ofte spist sammen med fisk eller kjøtt (4). Rødt og prosessert kjøtt øker risiko for flere krefttyper (4). Dette er viktig å justere for, men kun syv artikler gjorde det (25, 28, 32-35, 38). Halton og kolleger justerte ikke for inntak av rødt kjøtt, men justerte i stedet for transfett og ratioen mellom flerumettet og mettet fett (37). I tillegg kan bruk av ulike verktøy for registrering av kosthold i studiene, både med tanke på matvarer inkludert i frekvensspørreskjema-ene og hvordan informasjonen ble samlet, ha påvirket resultatene.

Systematiske søk etter relevante artikler ble kun utført i databasen PubMed. Søk i andre databaser kunne ha resultert i inklusjon av flere artikler. Søket i PubMed resulterte i inklusjon av åtte kasus-kontrollstudier, syv kohortstudier og to tverrsnittstudier. Disse studietypene har alle sine begrensninger, spesielt tverrsnittstudier som ikke er egnet til å si noe om kausalitet. Den ene av de to studiene som så på effekt av kokt potet var av typen tverrsnittstudier (38). Ved kohort-studier måles eksponering før sykdommen og det er minimalt med seleksjonsskjevhet, noe som gjør kohortstudiene av de inkluderte studiene best egnet til å indikere kausalitet. Halton et al. var den andre av studiene som ekskluderte potetprodukter, og var av typen kohortstudier (37). Det mest ønskelige hadde vært å se på randomiserte, kontrollerte intervensjonsstudier, men ingen slike studier ser ut til å ha blitt gjort vedrørende poteters helseeffekter. Det ble imidlertid funnet én kontrollert studie av Vinson og kolleger som systematisk testet poteters effekt på deltakere i en overkrys-

ningsstudie. De fant at da subjektene ble gitt seks til åtte poteter to ganger daglig, eller ingen poteter i det hele tatt (i en periode på fire uker, og motsatt regime over like lang tid), forårsaket potetinntak en økning av antioksidantkapasiteten i plasma og urin og redusert diastolisk blodtrykk hos de hypertensive deltakerne (47). Potetene som ble brukt i forsøket var imidlertid antioksidantrike poteter (“purple fleshed”), og er derfor ikke representative for potetene som er hyppigst konsumert i Norge.

Ved søk i PubMed ble det funnet fire oversiktsartikler om inntak av poteter og dets påvirkning på menneskers helse. Camire og kolleger publiserte “Potatoes and Human Health” (48) og McGill og kolleger publiserte “The role of potatoes and potato components in cardiometabolic health: A review” (49). Begge studiene indikerte at det fantes lite vitenskapelige data og at mer forskning var nødvendig. Åkesson og

kollegaer publiserte “Health effects associated with foods characteristic of the Nordic diet: a systematic literature review” og inkluderte poteter som en av matvarene de studerte i sammenheng med risiko for kroniske sykdommer. I deres oversiktsartik-kel var det kun artikkelen fra Halton og kolleger som møtte kvalitetskriteriene og ble inkludert. De konkluderte dermed med at ingen konklusjoner kunne trekkes om assosiasjonen mellom potetinntak og kostrelaterte kroniske sykdommer (50). Oversiktsartikkelen “White potatoes, human health, and dietary guidance” fra King et al. påpekte at de fleste studiene har fokusert på en potensiell positiv sammen-heng med sykdom, og at det trengs flere studier der det justeres for konfunderende faktorer og der bearbeidete potetprodukter er utelukket (51). King et al. påpeker at poteter, som har en viktig rolle i en næringsrik kost, uheldigvis er blitt stemplet som en matvare å unngå, grunnet at poteter i mange studier er blitt inkludert som en

del av det ugunstige kostmønsteret “western dietary pattern”(51).

Konklusjon

Få studier og sprikende resultater gjør at ingen konklusjon vedrørende poteters helseeffekt kan trekkes, verken i forhold til hjerte- og karsykdom, kreft eller diabetes type 2. Studiene gir ikke grunnlag for å kunne si at poteter bør inkluderes som en del av anbefalingene for inntak av grønnsaker, men studiene er heller ikke av god nok kvalitet til å kunne konkludere med at poteter ikke bør inkluderes som en del av “5 om dagen”. Det trengs flere studier med formål å undersøke poteters helse-effekter spesifikt. Spesielt trengs det kontrollerte intervensjonsstudier for å kunne separere potetinntak fra andre risiko- og kostfaktorer, og for å kunne trekke mer spesifikke konklusjoner.

1 0 0 2 / 1 6 Ernæring 0 2 / 1 6 Ernæring 1 1

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

Fresenius Kabi Norge ASTelefon: 22 58 80 00markedsavdelingen@fresenius-kabi.comwww.fresenius-kabi.no

ww

w.ti

ntko

m.n

o |

O.n

r.: 1

021

9

Diben Drink– fullverdig og proteinrik næringsdrikk med lav glykemisk indeks

Diben Drink er svært velegnet til ernæringsbehandling av underernæring og risiko for underernæring hos personer med uønsket hyperglykemi ved inntak av vanlige næringsdrikker.

For mer informasjon, sjekk vår nettside eller kontakt oss.

Næringsmiddel til spesielle medisinske formål. Ikke egnet til barn under 1 år. Benyttes med forsiktighet til barn under 6 år.

På refusjon

fra 1. april 2016

NYHET I NORGE!

REFERANSELISTE

1. Holtet EK. Potet. 2014. Available from: https://snl.no/potet.2. Ladstein T, Skoglund T. Utviklingen i norsk jordbruk 1950-2005. 2006.3. Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2014. 2015.4. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi

og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring 2011. 2011.5. Totland TH MB, Lundberg-Hallén N, Helland-Kigen KM al. Norkost 3: En

landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11 2012.

6. Potato Facts and Figures: International Potato Center. Available from: http://cipotato.org/potato/facts/.

7. United States Department of Agriculture. Potatoes 2014. Available from: http://www.ers.usda.gov/topics/crops/vegetables-pulses/potatoes.aspx.

8. Omregner. Available from: http://no.omregner.com/vekt/.9. Wood S. Think “diet patterns,” not specific foods/nutrients, to reduce CV death,

study suggests2008. Available from: http://www.medscape.com/viewar-ticle/790183.

10. Matvaretabellen [updated 23.09.2015]. Available from: http://www.matvaretabellen.no/.

11. Kostholdsplanleggeren. Available from: https://www.kostholdsplanleggeren.no.12. Forebygge kreft gjennom kostholdet: Kreftforeningen. Available from:

https://kreftforeningen.no/forebygging/kosthold/.13. Kostfiber. Matoportalen.no: Helsedirektoratet; 2011. Available from:

http://www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/naringsstoffer/kostfiber.14. Friedman M, Lee KR, Kim HJ et al. Anticarcinogenic effects of glycoalkaloids

from potatoes against human cervical, liver, lymphoma, and stomach cancer cells. Journal of agricultural and food chemistry. 2005;53(15):6162-9.

15. Friedman M. Chemistry and anticarcinogenic mechanisms of glycoalkaloids produced by eggplants, potatoes, and tomatoes. Journal of agricultural and food chemistry. 2015;63(13):3323-37.

16. Halvorsen BL, Holte K, Myhrstad MC et al. A systematic screening of total antioxidants in dietary plants. The Journal of nutrition. 2002;132(3):461-71.

17. Beate: Bama. Available from: http://www.bama.no/poteter/beate/.18. Kolset SO. Glykemisk indeks.2003. Available from: http://tidsskriftet.no/

article/923117.19. Henry CJ, Lightowler HJ, Strik CM et al. Glycaemic index values for commercially

available potatoes in Great Britain. The British journal of nutrition. 2005;94(6):917-21.

20. Willett W, Manson J, Liu S. Glycemic index, glycemic load, and risk of type 2 diabetes. The American journal of clinical nutrition. 2002;76(1):274s-80s.

21. Heiberg A. Multifaktoriell arv: Store norske leksikon; 2009. Available from: https://sml.snl.no/multifaktoriell_arv.

22. Noncommunicable diseases: World Health Organization; 2015. Available from: http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs355/en/.

23. Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. 2014.24. Oliveira A, Lopes C, Rodriguez-Artalejo F. Adherence to the Southern European

Atlantic Diet and occurrence of nonfatal acute myocardial infarction. The American journal of clinical nutrition. 2010;92(1):211-7.

25. Khosravi-Boroujeni H, Saadatnia M, Shakeri F et al. A case-control study on potato consumption and risk of stroke in central Iran. Archives of Iranian medicine. 2013;16(3):172-6.

26. Joshipura KJ, Ascherio A, Manson JE et al. Fruit and vegetable intake in relation to risk of ischemic stroke. Jama. 1999;282(13):1233-9.

27. Joshipura KJ, Hu FB, Manson JE et al. The effect of fruit and vegetable intake on risk for coronary heart disease. Annals of internal medicine. 2001;134(12):1106-14.

28. Polesel J, Talamini R, Negri E et al. Dietary habits and risk of pancreatic cancer: an Italian case-control study. Cancer causes & control : CCC. 2010;21(4):493-500.

29. Bravi F, Bosetti C, Filomeno M et al. Foods, nutrients and the risk of oral and pharyngeal cancer. British journal of cancer. 2013;109(11):2904-10.

30. De Stefani E, Correa P, Boffetta P et al. Dietary patterns and risk of gastric cancer: a case-control study in Uruguay. Gastric cancer : official journal of the International Gastric Cancer Association and the Japanese Gastric Cancer Association. 2004;7(4):211-20.

31. Williams CD, Satia JA, Adair LS et al. Dietary patterns, food groups, and rectal cancer risk in Whites and African-Americans. Cancer epidemiology, biomarkers & prevention : a publication of the American Association for Cancer Research, cosponsored by the American Society of Preventive Oncology. 2009;18(5):1552-61.

32. Hansen L, Skeie G, Landberg R et al. Intake of dietary fiber, especially from cereal foods, is associated with lower incidence of colon cancer in the HELGA cohort. International journal of cancer Journal international du cancer. 2012;131(2):469-78.

33. Deneo-Pellegrini H, Boffetta P, De Stefani E et al. Plant foods and differences between colon and rectal cancers. European journal of cancer prevention : the official journal of the European Cancer Prevention Organisation (ECP). 2002;11(4):369-75.

34. Ngoan LT, Mizoue T, Fujino Y et a.. Dietary factors and stomach cancer mortality. British journal of cancer. 2002;87(1):37-42.

35. Balbi JC, Larrinaga MT, De Stefani E et al. Foods and risk of bladder cancer: a case-control study in Uruguay. European journal of cancer prevention : the official journal of the European Cancer Prevention Organisation (ECP). 2001;10(5):453-8.

36. Isa F, Xie LP, Hu Z, Zhong Z et al. Dietary consumption and diet diversity and risk of developing bladder cancer: results from the South and East China case-control study. Cancer causes & control : CCC. 2013;24(5):885-95.

37. Halton TL, Willett WC, Liu S et al. Potato and french fry consumption and risk of type 2 diabetes in women. The American journal of clinical nutrition. 2006;83(2):284-90.

38. Khosravi-Boroujeni H, Mohammadifard N, Sarrafzadegan N et al. Potato consumption and cardiovascular disease risk factors among Iranian population. International journal of food sciences and nutrition. 2012;63(8):913-20.

39. Liu S, Serdula M, Janket SJ et al. A prospective study of fruit and vegetable intake and the risk of type 2 diabetes in women. Diabetes care. 2004;27(12):2993-6.

40. Villegas R, Liu S, Gao YT et al. Prospective study of dietary carbohydrates, glycemic index, glycemic load, and incidence of type 2 diabetes mellitus in middle-aged Chinese women. Archives of internal medicine. 2007;167(21):2310-6.

41. What are the risk factors for breast cancer? : American Cancer Society. Available from: http://www.cancer.org/cancer/breastcancer/detailedguide/breast-can-cer-risk-factors.

42. Nutrition and Cancer Epidemiology: Universitet i Oslo. Available from: http://meddev.uio.no/elaring/lcms/ernaeringslaere/nutr-cancer-epidemiology/nutrition-cancerGU04.xml?menuItemIndex=4.

43. Fat in French Fries: FatSecret. Available from: https://www.fatsecret.com/calories-nutrition/food/french-fries/fat.

44. Fat in Chips: FatSecret. Available from: https://www.fatsecret.com/calories-nutri-tion/food/chips/fat.

45. Acrylamide in Food and Cancer Risk: National Cancer Institute 2008. Available from: http://www.cancer.gov/about-cancer/causes-prevention/risk/diet/acrylamide-fact-sheet.

46. Acrylamide and Cancer Risk. What is acrylamide? : American Cancer Society; 2015. Available from: http://www.cancer.org/cancer/cancercauses/othercarcino-gens/athome/acrylamide.

47. Vinson JA, Demkosky CA, Navarre DA et al. High-antioxidant potatoes: acute in vivo antioxidant source and hypotensive agent in humans after supplementation to hypertensive subjects. Journal of agricultural and food chemistry. 2012;60(27):6749-54.

48. Camire ME, Kubow S, Donnelly DJ. Potatoes and human health. Critical reviews in food science and nutrition. 2009;49(10):823-40.

49. McGill CR, Kurilich AC, Davignon J. The role of potatoes and potato components in cardiometabolic health: a review. Annals of medicine. 2013;45(7):467-73.

50. Akesson A, Andersen LF, Kristjansdottir AG et al. Health effects associated with foods characteristic of the Nordic diet: a systematic literature review. Food & nutrition research. 2013;57.

51. King JC, Slavin JL. White potatoes, human health, and dietary guidance. Advances in nutrition (Bethesda, Md). 2013;4(3):393s-401s.

1 2 0 2 / 1 6 Ernæring

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

Mye energi i et lite volum. Ett glass á 2 dl. gir 350 kcal.

Ekstra protein. Ett glass gir 15 gram protein.

Med ekte frukt, bær eller kakao Naturlige smaker

som kan friste ved liten appetitt

Godt som et lite mellom-måltid i seg selv

Plussdrikken kan brukes til eller mellom måltider for å øke energi- og proteininntaket. Plussdrikken er beriket med proteiner, Vitamin C og Vitamin D, og har et naturlig høyt innhold av kalsium. Proteiner vil som en del av et balansert kosthold bidra til å bevare og styrke muskelmassen. Proteiner, kalsium og vitamin D bidrar til å opprettholde en normal beinhelse. Vitamin C og vitamin D bidrar til å opprettholde immunsystemets normale funksjon. Vitamin C kan også bidra til å redusere tretthet og utmattelse.

TINE PARTNER

E+ er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom TINE, Haukeland Universitetssykehus og Bergen Kommune som har til formål å bedre mattilbudet til personer i risiko for underernæring. Mer informasjon: www.epluss.no.

Produktene kan bestilles på www.tinehandel.no, på telefon 513 71 513 eller mail: kundeservice@tine.no.

FRISTENDE OG NÆRINGSTETT MAT OG DRIKKE FOR DEG SOM TRENGER

EKSTRA ENERGI!

Enkelt og godt når du trenger ekstra energi og styrke

1 4 0 2 / 1 6 Ernæring 0 2 / 1 6 Ernæring 1 5

KOSTHOLD OG PRISPOLITIKK

Danmark ble det også differensiert mellom brus med mer enn 0,5 g sukker per 100 ml og brus med høyst 0,5 g sukker i avgiften på mineralvann, inntil avgiften forsvant helt 1. januar 2014 (i løpet av 2014 steg også forbruket av brus i Danmark med 38 millioner liter3).

Et utvalg utnevnt av Finansdepartemen-tet – Særavgiftsutvalget – anbefalte i 2007 at en sukkeravgift bør graderes etter sukkerinnhold pr. gram, men det var knyttet administrative problemer til dette4. Én utfordring er at det ikke er obligatorisk å deklarere mengde tilsatt sukker i produktene. I 2015 ble avgiften på saft og sirup uten tilsatt sukker satt ned, men å øke avgiften spesifikt på sukkerholdig brus ble ikke sett på som relevant.

Effekt på forbrukHvor mange færre vil kjøpe brus dersom den blir dyrere? Det kommer an på varens egenpriselastisitet, som er et mål på hvor «elastisk» eller fleksibel etterspørselen av varen er. Dersom en prisendring på 10 prosent fører til en endring i forbruket på 10 prosent, når alt annet er konstant, er priselastisiteten 1. En egenpriselastisitet på -1 vil si at forbruket av en vare vil gå ned med 1

prosent når prisen på den samme varen øker med 1 prosent, med 10 prosent hvis prisen øker med 10 prosent og så videre.

Egenpriselastisiteten på sukkerholdig brus varierer og har vært anslått fra i gjennomsnitt mellom -0,79 og -1,2 i USA5, -1,16 i Mexico6, og -1,8 i Norge7 til -2,2 i Frankrike8. Prissensitiviteten blant forbrukerne avhenger av blant annet inntekt, forbruksnivå og varens andel av de totale utgiftene i husholdningen. Produkter som har høy priselastisitet er gjerne i kategorier hvor forbrukerne lett kan bytte det ut med noe annet – f.eks. bytte ut brus med vann.

Gustavsen fant i 2004 at en fordobling av både produksjonsavgiften og merverdiav-giften på brus i Norge kunne føre til en prisøkning på omkring 27 prosent. Denne prisøkningen ble videre forventet å medføre at husholdningene som drakk mest brus med sukker ville redusere sitt forbruk med 44 prosent, mens den fjerdedelen som drakk minst ville redusere sitt forbruk med 17 prosent9.

Ifølge en senere analyse av Gustavsen og Rickertsen7 er etterspørselen av brus, godteri, iskrem og kjøtt i Norge priselas-tisk. Interessant nok fant de at hushold-

ninger som kjøper lite av disse varene er mer prissensitive. En prisøkning på godteri på 1 prosent vil eksempelvis redusere forbruket med omtrent 2,5 prosent i gruppen med lavest inntak og med 1,1 prosent i gruppen med høyest inntak. Effekten på det absolutte inntaket, og på kaloriinntaket, er imidlertid høyere for storforbrukere.

Gustavsen og Rickertsens modeller tyder på at det monner mer å øke prisen (øke merverdiavgiften (mva.) fra 14 til 25 prosent) på usunne produkter, særlig brus og godteri, enn å fjerne mva. på sunne produkter, dersom man har kaloriinntak og kroppsvekt som endepunkt. Prisreduksjoner på sunne matvarer vil øke forbruket hos dem som allerede spiser mye av det, men effektene på kroppsvekt blir små. De mener derfor at å øke prisen på brus, godterier og iskrem er et målrettet tiltak7. Dette stemmer overens med internasjonale studier som finner at etterspørselen for usunne produkter er mer prissensitiv enn for frukt og grønnsaker10.

Det er utfordrende å fastslå effekten av slike avgifter. Dersom man skal bruke før- og etter-data for å undersøke effekten av en avgift, er det viktig å

Forbruket av sukkerholdig brus i befolkningen går stadig nedover, men i 2015 ble det likevel solgt over 260 millioner liter sukkerholdig brus i Norge, ifølge Bryggeri- og drikkevareforeningen. Enkelte personer drikker svært mye – så mye som 1 liter per dag1. Saft og brus utgjør bare 2 prosent av energiinntaket blant nord-menn, men nesten 30 prosent av inntaket av sukkerarter i det norske kostholdet1. Dersom all sukkerholdig brus som ble konsumert ble byttet ut med sukkerfri drikke, kunne inntaket av tilsatt sukker gå ned til anbefalt nivå hos voksne2.

I mars i år annonserte Storbritannias statsminister George Osborne at det vil bli innført en egen avgift på sukkerholdig drikke fra 2018. Avgiften begrunnes med helse og at sukkerholdig drikke er den største kilden til sukker for barn og unge. Én enkelt boks med brus inneholder mer enn det anbefalte daglig inntaket av tilsatt sukker for barn i Storbritannia.

Avgifter på mat diskuteres ofte også i Norge, blant annet i forbindelse med overvekt og fedme. Argumenter for og imot avgifter krever en forståelse av hvordan de fungerer. Hensikten med denne artikkelen er å gi noen begreps-avklaringer som er relevante for de polariserte diskusjonene om avgifter på mat/sukker, redegjøre for dagens

avgiftssystem i Norge og drøfte potensi-elle helse- og ernæringsmessige konsekvenser av avgifter.

Avgifter på sukker og brusPrismanipulering for å få folk til å kjøpe mindre av usunne produkter er et økonomisk virkemiddel som baserer seg på prinsippet om at økte priser reduserer etterspørselen, og vice versa. Et høyt inntak av usunn mat og drikke fører til store sosiale kostnader (helseutgifter) som kan balanseres ved hjelp av avgifter.

Når vi diskuterer avgifter på sukker og sukkerholdige produkter, er det viktig å være klar over at vi i Norge allerede har avgifter på både sukker, sjokolade- og sukkervarer samt brus, i henhold til Særavgiftsloven. Disse er først og fremst fiskale avgifter, dvs. avgifter som skal gi inntekter til staten, som i mindre grad er basert på helse.

Sukkeravgiften (innført i 1981) utgjør i 2016 kr 7,66 per kilo. Den gjelder sukker (farin, melis osv.), sirup og sukkeropp-løsninger, men ikke produkter som glykosesirup, invertsukker, karamell, honning og lønnesirup. Sukker som inngår som ingrediens i et annet produkt, for eksempel brus, er heller ikke omfattet av sukkeravgiften. På begynnelsen av 2000-tallet var det mange diskusjoner for og imot sukker-avgiften; Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet var blant de som advarte mot å fjerne den.

Avgift på sjokolade- og sukkervarer (innført i 1922) er på kr 19,79/kg, som skal betales ved innførsel og innenlandsk produksjon. Den omfatter tyggegummi, sukkertøy, drops, sjokolade og søte kjeks.

Kunstig søtede eller sjokolade- og sukkervarer som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmidler er også avgiftsplikti-ge. Denne avgiften kan være forvirrende – for eksempel er marsipanmasse (med sukker) i utgangspunktet ikke avgift-spliktig, men ikke dersom den formes som kakelokk eller figurer.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer er på kr 3,27/liter. Den inkluderer alkoholfrie drikkevarer tilsatt sukker (inkl. sirup, fruktose, honning eller konsentrat av frukt og bær), men også sukkerfrie drikkevarer med kunstige søtningsmid-ler. Ren juice og saft og melkeprodukter med opptil 15 g/liter tilsatt sukker er unntatt. I 2014 var provenyet (inntekte-ne til staten) fra denne avgiften nesten 2 milliarder kroner.

Det finnes likevel mange sukkerrike produkter som ikke omfattes av de ovennevnte avgiftene – eksempelvis iskrem, kjeks med mindre enn 50 % sjokolade og kaker. Samtidig er det også “sukkeravgift” på mange produkter uten sukker, slik som pastiller og tyggegummi. Avgiften på alkoholfrie drikkevarer skiller heller ikke på mengde sukker (på samme måte blir alkoholholdige drikkevarer med mellom 4,7 og 22 % alkohol ikke avgiftsbelagt etter alkohol-innhold).

Den ovennevnte britiske brusavgiften blir derimot en gradert avgift, det vil si at de mest sukkerholdige produktene får høyest avgift. Sukkerfrie drikker og drikker med mindre enn 5 g sukker/100 ml er unntatt avgiften. På drikker med 3-5 teskjeer og mer enn 9 teskjeer per boks vil avgiften være hhv. 18 og 24 pence per liter (NOK 2-2,8/l). I

Kosthold og prispolitikkEn kort innføring i en langvarig diskusjon

Erik Arnesen Redaktør

I 2015 ble det solgt 260 millioner liter sukkerholdig brus i Norge, til tross for at forbruket går ned. Foto: Marcos Mesa Sam Wordley, shutterstock.com

1 6 0 2 / 1 6 Ernæring 0 2 / 1 6 Ernæring 1 7

REFERANSELISTE

1 Totland TH, Melnæs BK, Lundberg-Hallén N. … & Andersen, LF. Norkost 3: En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. Oslo: Helsedirektoratet, 2012.

2 Andersen LF, Husøy T., Kolset SO & Jakobsen, HN. Impact on health when sugar is replaced with intense sweeteners in soft drinks, ‘saft’ and nectar. Oslo: Vitenskapskomiteen for Mattrygghet, 2007.

3 “Sundhedseksperter: Flydende sukker er det værste”. DR 19.01.2015. http://www.dr.dk/nyheder/indland/sundhedseksperter-flydende-sukker-er-det-vaerste (besøkt 11.05.2015)

4 NOU 2007:8. En vurdering av særavgiftene. 5 Andreyeva T, Long MW & Brownell KD. The Impact of Food Prices on

Consumption: A Systematic Review of Research on the Price Elasticity of Demand for Food. Am J Public Health 2010;100(2):216-22.

6 Colchero, MA, Salgado JC, Unar-Munguia M, Hernández-Ávila M. & Rivera-Dommarco JA. Price elasticity of the demand for sugar sweetened beverages and soft drinks in Mexico. Economics & Human Biology, 2015;19:129-137.

7 Gustavsen GW & Rickertsen K. Adjusting VAT rates to promote healthier diets in Norway: A censored quantile regression approach. Food Policy, 2013;42:88-95.

8 Bonnet C, Requillart V. Does the EU sugar policy reform increase added sugar consumption? An empirical evidence on the soft drink market. Health Econ 2011;20(9):1012-24.

9 Gustavsen GW. Etterspørsel etter brus - Virkninger av avgiftsendringer på brus hos husholdninger med ulikt forbruksnivå. NILF-notat 2004-13. Oslo: NILF, 2004.

10 Powell LM, Chriqui JF, Khan T, Wada R & Chaloupka FJ. Assessing the potential effectiveness of food and beverage taxes and subsidies for improving public health: a systematic review of prices, demand and body weight outcomes. Obesity Reviews, 2013;14(2):110-28.

11 “Why it is not possible to make determinations on the usefulness of the tax on sugar sweetened beverages in Mexico during 2015 using raw sales data”.

Instituto Nacional de Salud Pública, 2016. http://www.insp.mx/epppo/blog/4063-tax-sugar-sweetened-beverages.html

12 Colchero, M. A., Popkin, B. M., Rivera, J. A. & Ng, S. W. Beverage purchases from stores in Mexico under the excise tax on sugar sweetened beverages: observational study. BMJ, 2016;352:h6704.

13 Thow, A. M., Downs, S. & Jan, S. A systematic review of the effectiveness of food taxes and subsidies to improve diets: Understanding the recent evidence. Nutrition Reviews, 2014;72(9):551-65.

14 Sugar Reduction: The evidence from action. London: Public Health England, 2015.

15 Smed, S., Scarborough, P., Rayner, M. & Jensen, J. D. The effects of the Danish saturated fat tax on food and nutrient intake and modelled health outcomes: an econometric and comparative risk assessment evaluation. Eur J Clin Nutr 2016, 13. april.

16 Escobar, M. A. C., Veerman, J. L., Tollman, S. M., Bertram, M. Y. & Hofman, K. J. Evidence that a tax on sugar sweetened beverages reduces the obesity rate: a meta-analysis. BMC Public Health, 2013;13:1072.

17 Zhen C, Finkelstein EA, Nonnemaker JM, Karns SA & Todd JE. Predicting the Effects of Sugar-Sweetened Beverage Taxes on Food and Beverage Demand in a Large Demand System. American Journal of Agricultural Economics, 2014;96(1):1-25.

18 Bugge, A. Forbuden frukt smaker best: en studie av nordmenns spise- og drikkemønster av sjokolade, søtsaker, salt snacks, sukkerholdige leskedrikker og lignende. Oslo: SIFO, 2010.

19 WHO Europe. Good practice brief – Public health product tax in Hungary, 2015.20 Hawkes C, Smith TG, Jewell J, Wardle J, Hammond RA, Friel S, Thow AM &

Kain, J. Smart food policies for obesity prevention. The Lancet, 2015;385(9985):2410-21.

21 Brownell, K. D., Farley, T., Willett, W., Popkin, B. M., Chaloupka F. J., Thompson, J. W. & Ludwig, D. S. The Public Health and Economic Benefits of Taxing Sugar-Sweetened Beverages. N Engl J Med. 2009 15;361(16):1599-1605.

statistisk kontrollere for andre faktorer som påvirker forbruket, deriblant befolkningsvekst eller demografiske endringer, økonomisk tilstand, markeds-føring og tidligere trender11, 12.

En systematisk litteraturgjennomgang fra 2014 av Thow og medarbeidere13 fant kun to randomiserte kontrollerte studier (fra New Zealand og USA). Begge konkluderte med at prisvirkemidler er effektive. Disse studiene var imidlertid lokasjonsspesifikke – effekter utenfor studienes lokasjoner var ukjent. De andre studiene i Thow og medarbeideres gjennomgang var basert på simulerings-modeller eller spørreundersøkelser. Alle studier fant at en 5-30 prosent avgift på sukkerholdig brus ville redusere inntaket proporsjonalt med avgiftsnivået (fra 5 til 48 prosent reduksjon).

Thow og medarbeidere fant også at avgifter på generelt usunn mat prediker-te et redusert forbruk av målproduktene. Studiene viste konsekvente effekter ved avgifter på mellom 10 og 20 prosent, med størst effekt på “luksus”-varer eller drikke (f.eks. kaker og brus). Effekten av subsidier på sunn mat var imidlertid uklar mht. effekt på totalt kaloriinntak. En nyere rapport fra britiske helse-myndigheter konkluderte også med at en avgift på 10 til 20 prosent vil være nødvendig for å oppnå en signifikant og helsemessig relevant reduksjon i forbruket av sukkerholdige produkter14.

Hva byttes brusen ut med?Selv om det er appellerende å være tilhenger av økte avgifter på usunn mat for å snu forbruket, er det mange forbehold som må vurderes. Kan for eksempel høyere avgifter på sukkerhol-dig brus føre til at forbrukerne kompen-serer ved å kjøpe mer av noe annet usunt? I tillegg til egenpriselastisitet er krysspriselastisitet et viktig spørsmål. Hvor mye påvirkes forbruket av én vare dersom prisen på en annen vare øker?

Når prisen på et produkt går opp, vil forbruket av noen produkter som spises sammen med dette produktet reduseres, mens forbruket av andre produkter (substitutter) øker. Summen av disse erstatningseffektene vil påvirke helse-effekten av en helserelatert avgift på

mat. At avgifter på brus kan påvirke forbruket av andre varer er derfor viktig å vurdere.

En ny evaluering av innføringen av en «fett-avgift» i Danmark (fra 2011 til 2013) fant at inntaket av mettet fett gikk ned med i gjennomsnitt 4 prosent, og at inntaket av grønnsaker og fiber økte i samme periode. Uventet nok var innføringen av avgiften også forbundet med et økt inntak av salt15. Denne potensielt uheldige «bivirkningen» kunne kanskje skyldes at avgiften på mettet fett i Danmark først og fremst ble innført for å kompensere for en lavere inntektsskatt, ikke for å forbedre kostholdet.

Noen av studiene som ble gjennomgått av Thow og medarbeidere13 fant at avgifter på sukkerholdig drikke kunne øke forbruket av andre drikkevarer, som melk, sukkerfri drikke, te og kaffe. Man kan også spørre seg om forbrukerne kanskje vil bytte over til annen sukker-holdig drikke, f.eks. energidrikker, søtet melk, eller til billigvarianter av brus.

Det er derimot lite grunn til å tro at folk vil kompensere ved å spise mer godteri og lignende, da de fleste i utgangspunk-tet ikke drikker brus som en erstatning

for godteri, kaker eller andre kilder til sukker, men for å slukke tørsten.

Økt forbruk av lettbrus?Vil høyere avgift på sukkerholdig brus føre til økt forbruk av lettbrus? Escobar og medarbeidere fant en negativ krysspris elastisitet for lettbrus, slik at forbruket av lettbrus faktisk kan forventes å gå ned dersom sukkerholdig brus blir dyrere16 - i alle fall i USA. Andre har estimert at krysspriselastiseten mellom sukkerholdig og sukkerfri brus er liten og ikke statistisk signifikant17.

En undersøkelse av SIFO fant at blant personer som drakk lettbrus sjeldent, oppga bare 2 % at de foretrakk lettbrus fremfor vann18. Dette kan bety at de som ikke allerede drikker lettbrus har valgt å unngå det, og vil kanskje bytte over til noe annet enn lettbrus dersom sukkerholdig brus blir dyrere.

Regressiv avgiftNoen studier viser at personer med lav inntekt er mer prissensitive, og dermed vil redusere forbruket som en følge av avgifter mer enn personer med høy inntekt. Én innvending som ofte blir brukt mot dyrere usunn mat og drikke – ofte fra industrien – er at dette er regressivt, det vil si at personer med lavest inntekt blir hardest

KOSTHOLD OG PRISPOLITIKK

belastet (det samme gjelder avgiftene på tobakk).

Men personer med lav sosioøkonomisk status kan også lide mer helsemessig nettopp fordi usunn mat er billig. Det er disse som har mest å hente av å redusere inntaket. En respons på dette motargu-mentet kan derfor være at avgifter på brus ganske riktig rammer fattige hardest, men det gjør også fedme. Selv om økte avgifter på enkelte usunne produkter kan være regressive, kan de også være progressive ved at de reduserer ulikheter i helse.

Dersom industrien virkelig er bekymret for de fattiges økonomi, kan de jo alltids senke prisene på sunnere alternativer som en kompensasjon. De kan også endre produktsammensetningen: I Ungarn stimulerte eksempelvis sukker-skatten mange produsenter til å redusere sukkerinnholdet i produktene, for å unngå avgiften19.

KonklusjonSom Hawkes og medarbeidere har påpekt, kan «smart» ernæringspolitikk ha en betydelig effekt på fedme på lang sikt, selv om det er utfordrende å vise resultater på kort sikt. Derfor må en vise til andre indikatorer på fremskritt mot det langsiktige målet20. De mener at avgifter er et viktig element i det de kaller «smart food policies», da det får forbrukerne til å revurdere sine usunne preferanser. Men avgiftene må være store og være rettet mot produkter som har sunnere og reelle alternativer for å unngå usunne er-statningseffekter.

Selv om effektene av en helserelatert avgift er et empirisk spørsmål, er det også politisk ladet. For å skaffe politisk støtte til en økt skatt på sukkerholdig brus kan det hjelpe å fremstille det som inntektsbringende og å vise til sparte helsekostnader som en følge av en slik skatt21. Frankrike gjorde dette i 2011, og innførte en avgift som skulle gi €280 millioner i 2012, hvorav halvparten

skulle gå til forebygging av fedme. Mexico innførte avgifter på sukkerholdig drikke og energitette, bearbeidete produkter i 2014, som forventes å generere over €800 millioner som er øremerket helseprogram-mer og tilgang til drikkevann i skolene. I Storbritannia vil den kommende brus-avgiften skaffe anslagsvis 1,5 milliarder pund de første tre årene. Disse inntektene skal brukes på fysisk aktivitet i barneskol en, skolefrokost og lengre skoledager i ungdomsskolen.

Pris betyr mye for folks handle- og spisevaner. Særlig for mindre sunne produkter (som brus og søtsaker) kan man forvente at etterspørselen går ned når prisene øker. Myndighetene har mulighet til å intervenere og bruke prispolitiske initiativer for å vri folks kjøpevaner i en mer helsefremmende retning. Selv om både opplysningsarbeid og folks personlige ansvar er viktig, har det ikke vist seg å være tilstrekkelig for å forebygge kostholdsrelater-te helseproblemer i hele befolkningen.

Saft og brus utgjør nesten 30 prosent av inntaket av sukkerarter i det norske kostholdet. Foto: Art_Photo,shutterstock.com

BARN, MILJØ OG HELSE

Ferske tall fra Barnevekststudien ved Folkehelseinstituttet viser at andelen barn med overvekt og fedme ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. Resultatene ble lagt fram i forbindelse med publisering av rapporten Barn, miljø og helse i Oslo 9. mai.

1 8 0 2 / 1 6 Ernæring 0 2 / 1 6 Ernæring 1 9

Rapporten inneholder utvalgte indikatorer som har betydning for barn og unges miljø og helse. Kapitlene som kanskje er av størst interesse for leserne av Norsk Tidsskrift for Ernæring er «Kosthold», «Fysisk aktivitet» og «Utvikling av overvekt og fedme hos barn og unge». Innholdet i denne artikkelen er hentet fra rapporten Barn, miljø og helse. Risiko- og helsefrem-mende faktorer (1). Rapporten er et resultat av et bredt sam-arbeid på tvers av avdelingene ved Folkehelseinstituttet og kan leses i sin helhet på Folkehelseinstituttets nettsider.

BarnevekststudienBarnevekststudien er den eneste landsdekkende undersøkelsen i Norge som følger utviklingen av overvekt og fedme i en bestemt aldersgruppe (8-9-åringer) over tid.

Barnevekststudien er en del av overvåkningsprogrammet WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative (COSI), hvilket gjør det mulig å sammenligne resultater mellom flere land i Europa.

13 – 17 prosent har overvektFolkehelseinstituttet har gjennomført målinger på de samme 125 skolene blant nye 3. klassinger i 2008, 2010, 2012 og 2015. De siste tallene som ble innhentet høsten 2015, viser at:

• I gjennomsnitt har 17 prosent av jentene og 13 prosent av guttene overvekt (inkludert fedme).

• De fleste med overvekt har ikke fedme, vurdert ut fra vekt og høyde. Gjennomsnittlig andel med fedme var 2,3 prosent blant gutter og 3 prosent blant jenter.

Også midjemålet ble målt. Målingene viser at:

• I gjennomsnitt hadde 6,5 prosent av guttene og 8 prosent av jentene bukfedme (abdominal fedme).

Flere studier tyder på at bukfedme øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes, først og fremst i voksen alder (2-4).

Liten forskjell mellom gutter og jenterProsentandelen med overvekt (inkludert fedme) er noe høyere blant jentene enn blant guttene. Forskjellen mellom kjønnene er liten både når det gjelder fedme og bukfedme. Gruppen med fedme er dessuten forholdsvis liten, og tallene er derfor usikre.

Figur 1. Andel i prosent med overvekt (inkludert fedme), fedme og bukfedme for gutter og jenter i 3.klasse, 2015. Kilde: Barnevekst-studien, FHI.

Stabile overvektstallFra 2008 til 2015 ser det ut til at andelen gutter og jenter med overvekt har stabilisert seg. Figur 2 viser utviklingen i perioden.

Figur 2. Andel i prosent med overvekt (inkludert fedme) blant gutter og jenter i 3.klasse fra 2008 – 2015. Kilde: Barneveksts-tudien, FHI.

Svak økning blant ungeNår det gjelder ungdom, har i gjennomsnitt 23 prosent av 17-åringene overvekt (inkludert fedme) når vi ser hele landet og begge kjønn under ett. Disse tallene er hentet fra Forsvaret og er basert på egenrapporterte data ved sesjon 1, der 17-åringer svarer på skjema over internett (5).

Både data fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag i perioden 1995 -2008 og fra Forsvaret i 2011-2014 tyder på at det har vært en liten økning i andelen ungdom i 15-17-årsalderen som har overvekt eller fedme, se figur 3.

Figur 3. Andel i prosent med overvekt og fedme blant 17-åringer (kjønn samlet) ved sesjon 1, fordelt etter helseregion for 2011-2014. Kilde: Norgeshelsa/Vernepliktsverket.

KostholdKostholdsundersøkelser fra 2000 (Ungkost)(6) og 2007 (Småbarnskost)(7) samt levekårsundersøkelser fra Statistisk sentralbyrå viser status for kostholdet sett i forhold til anbefalingene fra Helsedirektoratet. Vi har per i dag ikke nyere undersøkelser, men det vil komme tall fra nye kostholdsundersøkelser i løpet av 2016.

I de første to leveårene er kostholdet viktig for normal vekst og kognitiv utvikling. I tillegg kan et sunt kosthold i barne- og ungdomsårene redusere risikoen for overvekt, fedme, karies og ikke-smittsomme sykdommer senere i livet (8, 9).

2-åringer: I 2007 ble den landsomfattende kostholdsundersø-kelsen Småbarnskost gjennomført blant 2-åringer (7). Undersøk-elsen viste at:

• Mange hadde et variert kosthold med brød- og kornvarer, frukt og grønnsaker, kjøtt, fisk og melk.

• Inntaket av de fleste vitaminer og mineraler var i tråd med anbefalingene.

4-åringer: Den landsomfattende kostholdsundersøkelsen blant 4-åringer i Ungkost-2000 viste at kostholdet i hovedsak samsvarer med anbefalingene fra Helsedirektoratet (6):

• Det gjennomsnittlige, daglige inntaket av vitaminer og mineraler var høyere enn, eller på nivå med anbefalingene. Unntakene var −tokoferol (E-vitamin), jern og D-vitamin for både jenter og gutter. Inntaket var nærmere anbefalingene når kosttilskudd (som vitamintilskudd og tran) ble inkludert.

• Undersøkelsen viste at kostholdet inneholdt for mye fett, mettede fettsyrer og tilsatt sukker, og for lite matvarer som er rike på kostfiber (grovt brød, poteter, frukt og grønnsaker).

For 4. og 8. klassingene fant man lignende resultater som hos fireåringene (10).

Utviklingen i kostholdNår vi ser på utviklingen i kostholdet hos 2-åringer (Småbarns-kost-undersøkingelsene i 1999 og 2007) (7), ser vi at:

• Inntaket av frukt, bær, grønnsaker og poteter øker. • Daglig inntak av sukkerholdig drikke og godteri går ned. • Flere bruker magre melketyper framfor helmelk.

Det er grunn til å tro at vi har en liknende endring blant fireåringer og elever i 4. og 8. klasse som hos 2-åringene. En ny Ungkostundersøkelse i 2016 vil gi svar på dette.

Fysisk aktivitetRegelmessig og variert fysisk aktivitet er avgjørende for barn og unges normale vekst og utvikling. Fysisk aktivitet kan gi et bedre selvbilde, bedre sosial tilpasning, økt tro på egen mestring og økt trivsel. I tillegg er fysisk aktivitet viktig for læring(11).

Barn og unge anbefales å delta i fysisk aktivitet med moderat eller høy intensitet i minst 60 minutter daglig. I tillegg bør barn og unge utføre aktivitet med høy intensitet minst tre ganger i uken, inkludert aktiviteter som gir økt muskelstyrke og som styrker skjelettet (12).

Målinger med aktivitetsmåler viser at aktivitetsnivået går ned med økende alder (13). Andelen barn og unge som oppfyller anbefalingene om 60 minutters daglig aktivitet synker med økende alder. Blant 6-åringene er andelen rundt 90 prosent, mens den synker til rundt 50 prosent hos 15-åringene.

Stabil andel barn med overvekt og fedme

Linn Bøhler,Rådgiver ved Folkehelseinstituttet og redaksjonsmedlem

BARN, MILJØ OG HELSE

2 0 0 2 / 1 6 Ernæring

Gutter mer aktive enn jenterI alle aldersgrupper er det flere gutter enn jenter som oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet. Det årlige fallet i aktivitetsnivå med økende alder er imidlertid tilnærmet likt for begge kjønn.

Geografiske og sosioøkonomiske forskjellerMålinger i Barnevekststudien tidligere år viste regionale forskjeller, men tallene for 2015 er ikke ferdig analysert og vil publiseres senere i 2016. Tall for 17-åringer viser at det er regionale forskjeller, med høyest andel 17-åringer med overvekt og fedme i helseregion Nord og lavest andel i Sør-Øst, se figur 3.

Analyser fra Barnevekststudien tidligere år viser:

• Prosentandelen med overvekt og fedme var betydelig høyere blant barn av mødre med lav utdanning sammenlignet med barn av mødre med høy utdanning (14).

• Forekomsten av overvekt og fedme og bukfedme var cirka 1,5 – 2 ganger høyere blant barn i små kommuner sammen-liknet med barn fra store kommuner (14).

• Prosentandelen med overvekt og fedme blant barn av skilte foreldre var drøyt 50 prosent høyere sammenliknet med barn av gifte foreldre (15).

Kostholdet varierer med utdanning og økonomi hos foreldre-ne. En undersøkelse blant 4-åringer i 2000 viste at inntaket av fett og tilsatt sukker var lavere hos gutter som hadde mødre eller fedre med høy utdanning enn hos gutter som hadde foreldre med lav utdanning (6). For jentene var inntaket av tilsatt sukker lavere for de som hadde mødre med høyere utdanning enn hos de som hadde mødre med lav utdanning (6). Vi har ingen informasjon om geografisk variasjon i kostholdet hos barn og unge.

Foreldrenes sosioøkonomiske status har betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå. Tall fra norske barn kan tyde på at dersom foreldre har høyere utdanning, har barna et høyere aktivitetsnivå enn dersom foreldre har lavere utdanning. Dette gjelder særlig for fritidsaktiviteter (13). En studie som sammenliknet fysisk aktivitet målt ved hjelp av aktivitetsmålere hos barn i Europa, Australia, Brasil og USA, viser derimot at barn av mødre med høy utdanning bruker mer tid til stillesitting og mindre tid til lett fysisk aktivitet enn barn av mødre med lav utdanning (16).

I UngKan-undersøkelsen sammenlignet man regionale forskjeller i fysisk aktivitetsnivå og fant ingen forskjell blant 6-årige eller 9-årige gutter. Det samme gjaldt for 15 år gamle jenter og gutter (13). Derimot

fant man at både 6-årige og 9-årige jenter fra Hedmark og Oppland har et forholdsvis høyt gjennomsnittlig aktivitetsnivå:

• 6 år gamle jenter i Hedmark og Oppland er i gjennomsnitt 19 prosent mer aktive enn 6-årige jenter i Oslo og Akershus og 17 prosent mer aktive enn jenter på Vestlandet.

• 9 år gamle jenter i Hedmark og Oppland er i gjennomsnitt 24 prosent mer aktive enn jevnaldrende i Trøndelag og 21 prosent mer aktive enn jevnaldrende i Oslo og Akershus.

REFERANSELISTE 1. FHI. Barn, miljø og helse. Risiko- og helsefremmende faktorer. Oslo:

Folkehelseinstituttet, 2016.2. FHI. Barns vekst i Norge (Barnevekststudien) Oslo: Folkehelseinstituttet; 2014

[26/11/2015]. Available from: http://www.fhi.no/studier/barnevekststudien.3. Garnett SP, Baur LA, Cowell CT. Waist-to-height ratio: a simple option for

determining excess central adiposity in young people. International journal of obesity (2005). 2008;32(6):1028-30.

4. Maffeis C, Banzato C, Talamini G, Obesity Study Group of the Italian Society of Pediatric, Endocrinology, Diabetology. Waist-to-height ratio, a useful index to identify high metabolic risk in overweight children. J Pediatr. 2008;152(2):207-13.

5. FHI. Norgeshelsa statistikkbank: Folkehelseinstituttet; 2015 [30/10/2015]. Available from: http://www.norgeshelsa.no/norgeshelsa/.

6. Helsedirektoratet. Kosthold blant 4-åringer: Landsomfattende kostholdsunder-søkelse UNGKOST 2000. Oslo, Norway: Helsedirektoratet, 2002.

7. Helsedirektoratet, Mattilsynet, Universitetet i Oslo. Småbarnskost - 2 år: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 2 år gamle barn. Oslo, Norway: Helsedirektoratet, 2009.

8. Helsedirektoratet. Amming og spedbarns kosthold: Landsomfattende undersøkelse 2013. Oslo, Norway: Helsedirektoratet, 2014.

9. ́ WHO. Healthy diet: Fact sheet 394 2015 [updated 09/2015, access 01/02/2016]. Available from: http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs394/en/.

10. Helsedirektoratet. UNGKOST-2000: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.-og 8. klasse i Norge. Oslo, Norway: Helsedirektoratet, 2002.

11. Janssen I, Leblanc AG. Systematic review of the health benefits of physical activity and fitness in school-aged children and youth. Int J Behav Nutr Phys Act. 2010;7:40.

12. Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Oslo: Helsedirektoratet, 2014.

13. Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge: resultater fra en kartlegging i 2011. Oslo: Helsedirektoratet, 2012.

14. Biehl A, Hovengen R, Groholt EK, Hjelmesaeth J, Strand BH, Meyer HE. Adiposity among children in Norway by urbanity and maternal education: a nationally representative study. BMC public health. 2013;13:842.

15. Biehl A, Hovengen R, Groholt EK, Hjelmesaeth J, Strand BH, Meyer HE. Parental marital status and childhood overweight and obesity in Norway: a nationally representative cross-sectional study. BMJ Open. 2014;4(6):e004502.

16. Sherar LB, Griffin TP, Ekelund U, Cooper AR, Esliger DW, van Sluijs EM, et al. Association between maternal education and objectively measured physical activity and sedentary time in adolescents. J Epidemiol Community Health. 2016;[Epub ahead of print].

ww

w.ti

ntko

m.n

o |

O.n

r.: 2

09

9

Til ernæringsbehandling av hyperglykemiske pasienter med eller i risko for underernæring

Næringsmiddel til spesielle medisinske formål. Kan forskrives på blå resept fra og med 1. juli 2015.

Diben 1,5 kcal HPProteinrik sondeløsning med lav glykemisk indeks

Fresenius Kabi Norge ASPostboks 4646 Nydalen, 0405 OsloTelefon 22 58 80 00markedsavdelingen@fresenius-kabi.comwww.fresenius-kabi.no

NYHET!

«En undersøkelse blant 4-åringer i 2000 viste at inntaket av fett og tilsatt sukker var lavere hos gutter som hadde mødre eller fedre med høy utdanning enn hos gutter som hadde foreldre med lav utdanning».

KASUISTIKK

2 2 0 2 / 1 6 Ernæring 0 2 / 1 6 Ernæring 2 3

August 2015 fikk Ernæringspoliklinikken henvist en kvinne i 40-årene som en måned tidligere hadde blitt diagnostisert med cancer pancreas og levermetastaser. Det var igangsatt cytostatikabehandling. Henvisende lege anslo vekttap på 20 kg siden mars og betydelig diaré.

Ufrivillig vekttap ved cancer pancreas er ofte et av symptomene som leder til diagnosen. Nesten alle pasienter har gått ned 2-5 kg i vekt og mer enn 10 kg vekttap er ikke uvanlig1.

Diaré eller endret avføringsmønster forekommer hyppig i denne pasient-gruppen, men avhenger av hvor svulsten sitter og dens utbredelse. Kakeksi anslås å forekomme hos så mange som 80 % av pasientgruppen2.

Ved første konsultasjon med klinisk ernæringsfysiolog (KEF) ved Ernæringspo-liklinikken veide pasienten 62,5 kg. Hun hadde imidlertid tydelige ødemer i ben og

oppga at vekten var 55 kg hjemme for halvannen uke siden. Pasientens normal-vekt i voksen alder ble oppgitt til 72-75 kg. Vektnedgang siste fem måneder ble derfor beregnet til 17 kg, tilsvarende 23,6 % av kroppsvekten.

Det fremkom at pasienten hadde hatt diaré med 20 til 25 tømninger i døgnet siden mars. Avføringen var ofte fettete, andre ganger vandig og med ufordøyde matrester. Pasienten hadde tidligere brukt Creon uten effekt og autoseponerte derfor denne i juli. Hun hadde også benyttet Imodium et par ganger uten effekt. Dosene hun hadde benyttet av Creon og Imodium var imidlertid usikre.

Kostanamnese viste tre måltid per dag hvorav to brødmåltid og middag, samt noe småspising utover kvelden. Energiinntaket ble estimert til 75-80 % av estimert behov. Tap via avføring ble ikke regnet inn.

Grunnet usikkerhet rundt hvilken dose Creon og Imodium pasienten hadde tatt, ble det avtalt å gjøre et nytt forsøk med oppstart på 25000 E Creon til små måltid og 50000 E Creon til større måltid med beskjed om å øke dosen etter behov. Det ble anbefalt Imodium med opptrapping opp til maksimalt 2 tabletter (4 mg) x 4 per dag. Det ble også gitt råd om laktose- og moderat fettredusert, lettfordøyelig kost.

Dersom svulsten blokkerer ductus pancreaticus, utførselsgangen fra bukspyttkjertelen til tynntarmen, vil det oppstå en redusert eller manglende

utskillelse av pancreatiske enzymer. Dette fører både til løs og hyppig avføring, ofte lys i fargen, samt vekttap. Spesielt hvis pasienten har symptomer på steatoré, tap av fett i avføringen, bør det rutinemessig forsøkes tilskudd av pancreasenzymer for å se om dette kan lindre noe av plagene. Creon er et enzympreparat som inneholder lipase, amylase og protease. Preparatet er indusert ved eksokrin pankreasinsuffisi-ens med malabsorpsjon, bl.a. ved cancer pancreas og pankreaskirurgi. Dosen tilpasses individuelt avhengig av vekt, grad av fordøyelsesforstyrrelse, sykdom-mens alvorlighetsgrad, kontroll av steatoré, samt sammensetningen av kosten (spesielt fettinnhold) og opprett-holdelse av god ernæringsmessig status.

Loperamid (bl.a. Imodium) er et motorikkpåvirkende preparat til symptomatisk behandling av akutte og kroniske diarétilstander av forskjellig etiologi. Loperamid er et syntetisk opiat som utøver sin effekt i tarmveggen uten påvirkning på sentralnervesystemet. Effekten er økt transittid og absorpsjon. Det er viktig å avklare at diaréen ikke er forårsaket av infeksjon. Før oppstart med Imodium anbefales det derfor å ta avføringsprøver for å utelukke bakterier og parasitter i tarm.

Ved telefonoppfølging en uke senere oppga pasienten ikke bedring i diaré. Hun benyttet da 50000 E Creon og 4 mg Imodium til alle måltid. Pasienten hadde inntrykk av at diaréen ble forverret ved bruk av Creon.

Pasienten inntok mindre og mindre mat fordi matinntak trigget tømninger. Fecesprøve var negativ for Clostridium difficile. Mulig behov for parenteral ernæringsbehandling ble nevnt.

Pasienten var ikke i stand til å innta adekvat mengde næring via tarmen. Et hvert forsøk på matinntak økte antall tømninger. Dersom man i det hele tatt skulle nærme seg en vektoppgang måtte hun ha parenteral ernæring.

Parenteral ernæring er en kostbar behandling. Den har også en del risikomomenter, deriblant infeksjon i innstikksted, mulighet for dannelse av blodpropper som går til ekstremiteter eller lunger og leverskade med potensiell leverfibrose og endestadium-leversvikt. Oppstart av livsforlengende behandling hos pasienter med en ikke kurerbar kreft må også vurderes fra et etisk perspektiv. Man anbefaler derfor å stille noen kriterier til grunn3. For det første bør man gjøre en vurdering av pasientenes levetid. Er forventet levetid over 6 uker? For det andre bør man vurdere pasien-tens funksjonsnivå. Pasienten bør ha en

Karnofsky-score4 høyere enn 50 dersom det er aktuelt å starte opp med denne type tiltak. For det tredje bør det gjøres en vurdering av praktisk gjennomførbar-het og evne til oppfølging.

Oppstart av parenteral ernæring i hjemmet (hjemme-PN/HPN) krever en sentralvenøs tilgang. Dersom pasienten ikke har dette allerede, medfører det en risiko i forbindelse med innleggelse av denne. Pasienten eller pårørende må forstå at behandlingen innebærer en potensiell risiko og bør være i stand til å administrere utstyret. Det må være tilgjengelig helseressurs til å starte, men også følge opp behandlingen med regelmessige blodprøver og kontroller. Det er store geografiske og kulturelle variasjoner i forhold til oppstart av HPN hos kreftpasienter. Denne typen pasienter «tilhører» også ofte flere spesialiteter, deriblant gastrokirurg, onkolog, allmennlege og palliativt team. Således står de i fare for å falle mellom flere stoler i forhold til vurdering med tanke på oppstart av HPN. Når det er sagt, er det vist at HPN forbedrer både livskvalitet og mulighetene til å gjen-

nomføre planlagt kreftbehandling nettopp hos pasienter med langtkommen kreftsykdom generelt5 og pancreascancer spesielt6.

Det ble på dette tidspunkt vurdert slik at uten adekvat ernæringsbehandling ville pasienten dø av underernæring og ikke av kreft. Pasienten hadde innlagt «veneport» (VAP), hvilket muliggjorde oppstart av HPN. Risiko og fordeler ved å starte opp HPN ble grundig drøftet i lys av Espen guidelines7. Pasientens livssituasjon som eneforsørger for mindreårig barn bidro tungt i avgjørelsen om å starte opp HPN. Forslaget om HPN ble også drøftet med palliativt team og behandlende onkolog.

KEF fulgte opp pasienten per telefon noen dager senere. Hun hadde fått tenkt litt på muligheten for HPN og var svært positiv til dette. Pasienten hadde kontakt med kreftkoordinator i kommunen.

Pasienten kom så til ny kontroll ved Ernæringspoliklinikken, der hun ble grundig informert om risikoer, fordeler og ulemper ved HPN. Dr. Seferowicz utarbeidet

En kvinne i 40-årene med cancer pancreas og

vedvarende diaré

Maria Seferowicz, Lege, avdelingssjef for akuttmedisin, Akershus Universitetssykehus

Lena Lie Bergheim, klinisk ernæringsfysiolog ved Ernærings-poliklinikken, Seksjon for klinisk ernæring, Oslo Universitetssykehus

Parenteral ernæring er en kostbar behandling og ikke uten risikofaktorer, men gav positiv effekt hos denne pasienten. Foto: Anna Jurkovska, shutterstock.com

Ernæringspoliklinikken ved Oslo Universitetssykehus (OUS) behandler de fleste pasienter med cancer pancreas som skal gjennomgå kirurgi ved OUS. Vi følger også stadig flere pasienter der kirurgi ikke er indisert,

men som behandles med cytostatika.

KASUISTIKK

Nye analyser til Matvaretabellen viser mindre salt og fravær av transfett i ferdigpizza.

Matvaretabellens verdier for ferdigpizza har vært uendret siden 1996, og har ikke reflektert bredden i utvalget som nå finnes. Ferdigpizza er en populær matvaregruppe, så tilgang til pålitelige data er viktig. I 2014-15 ble nye analyser av frossenpizza utført av Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatfors-kning (NIFES) på oppdrag for Mattilsy-net, med Lisbeth Dahl og Marian Kjellevold Malde som vitenskapelig ansvarlige.

Åtte bestselgende pizzaer fra Orkla (Grandiosa/Big One) og Dr. Oetker var med i analyseprosjektet:

• Grandiosa Original og Grandiosa Kjøttdeig og løk

• Big One Classic, Big One New York Grilled Steak og Big One Take Away Meat Lover • Ristorante Speciale • Ristorante Mozzarella • Stenovnsbakt Tradizionale Diavola

Analyser ble gjort for vann, aske, protein, fett, stivelse, sukkerarter, kostfiber, kolesterol, fettsyrer, vitaminer, mineraler/ sporstoffer samt tungmetalle-ne arsen, bly og kadmium. I tillegg til næringsstoffene som er inkludert i Matvaretabellen ble også innhold av vitamin K1 og K2, mangan og spesifikke fettsyrer og sukkerarter analysert. Innhold av jod ble også undersøkt, noe som manglet i forrige versjon av Matvaretabellen.

Energigivende næringsstoffer og salt i de ulike pizzaene er vist i Tabell 1.

Sammenlikninger med nærings-deklarasjonerVerdiene i Matvaretabellen skal ikke tolkes som eksakte verdier, men som mål på nivåer av næringsstoffer. Noen av de ovennevnte verdiene avviker en del fra det som oppgis på næringsdeklarasjonen av produsentene. Dette har ikke vært

sammenliknet av Mattilsynet, men vi ser at for eksempel Grandiosa Original ifølge produsenten inneholder 230 kcal, 8,6 g fett, 4,7 g mettet fett og 1 g salt. Big One Grilled Steak oppgis med 1,2 g salt på næringsdeklarasjonen, mot bare 0,8 g i Matvaretabellen. Dette kan til dels skyldes at produktsammensetningene muligens er endret siden analysene ble

Nytt om næringsinnhold i ferdigpizza

Tabell 1 Energigivende næringsstoffer og salt (gram per 100 gram vare)

Vekt (g) Energi (kcal) Fett Mettet fett K