NOU 2008: 11 - Regjeringen.no · 2014. 11. 16. · NOU 2008: 11 11 Yrkessykdommer Kapittel 1 Kapittel 1 Sammendrag 1.1 Bakgrunn, mandat og sammensetning Regjeringen oppnevnte i statsråd

NOU Norges offentlige utredninger 2008 11

Yrkessykdommer Yrkessykdomsutvalgets utredning av hvilke sykdommer som boslashr kunne godkjennes som yrkessykdom

ISSN 0333-2306ISBN 978-82-583-0975-5

07 Gruppen AS

Til Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen oppnevnte i statsraringd 16 november 2007 et faglig ekspertshyutvalg som fikk i oppdrag aring foreta en bred gjennomgang av hvilke sykdomshymer som boslashr kunne godkjennes som yrkessykdom Bakgrunnen er at den norske yrkessykdomslista ikke har vaeligrt vesentlig revidert paring 50 aringr og det er gjennom flere aringr reist sposlashrsmaringl om dagens yrkesskaderegelshyverk i tilstrekkelig grad fanger opp sykdommer som klart skyldes for-hold paring arbeidsplassen

Yrkessykdomsutvalget legger med dette fram sin utredning med for-slag til en ny liste over sykdommer som boslashr kunne godkjennes som yrkessykdom

Oslo 24 juni 2008

Helge Kjuus leder

Erik Falkum

Bente Elisabeth Moen

Halfrid Persdatter Waage

Haringkon Lasse Leira

Bente Ulvestad

Jan Vilis Haanes

Eira Viikari-Juntura

Ingrid Sivesind Mehlum

Innhold

Del I Dagens situasjon og grunnlag 5 Internasjonale yrkesshyfor utvalgets vurderinger 9 sykdomslister 34

51 International Labour Organisation 1 Sammendrag 11 (ILO) 3411 Bakgrunn mandat og sammen- 52 EU 35

setning 1112 Innhold og disposisjon 11 6 Yrkessykdomsordninger 13 Oppbygging av en ny yrkes- i enkelte andre land 37

sykdomsliste 12 61 Europeisk perspektiv 3714 Utvalgets anbefalinger 12 62 Danmark 38141 Muskel- og skjelettsykdommer 12 621 Innledning 38142 Psykiske sykdommer 13 622 Historikk 38143 Fosterskader 13 623 Vilkaringr 39144 Andre sykdommer som er vurdert 13 624 Organisering og administrasjon 4015 laquoSikkerhetsnettraquo 13 63 Sverige 4116 Yrkessykdomslista ndash en kvinne- 631 Innledning 41

diskriminerende liste 13 632 Historikk 4217 Oslashkonomiske konsekvenser 14 633 Vilkaringr 4218 Administrative konsekvenser 14 64 Finland 4319 Avsluttende kommentarer 14 641 Innledning 43

642 Historikk 432 Utvalgets mandat sammen- 643 Vilkaringr 43

setning og arbeid 16 644 Organisering og administrasjon 4421 Bakgrunnen for yrkessykdoms- 65 Storbritannia 44

utvalget 16 651 Historikk 4422 Utvalgets mandat 16 652 Aringrsakskrav 4523 Sammensetning 17 66 Frankrike 4524 Utvalgets arbeid 17 67 British Columbia Canada 4625 Oversikt over utredningen 1826 Tolkning av mandatet 18 7 Arbeidsrelatert sykdom og

yrkessykdom ndash forekomst og

hensyn til erstatning for yrkes- 71 Arbeidsrelaterte sykdommer 3 Historikk ndash utviklingen med statistikk 47

sykdommer 20 i Norge 4731 Innledning 20 72 Yrkessykdomsstatistikk fra 32 Yrkesskadetrygden 20 Arbeids- og velferdsetaten (NAV) 4833 Yrkesskadeforsikringen 22 73 Yrkessykdomsstatistikk fra 34 Tidligere utredninger 22 forsikringsselskapene (DAYSY) 50

74 Europeisk statistikk 524 Dagens yrkessykdomsordning 24 75 Nordisk statistikk 5241 Generell beskrivelse 24 751 Danmark 5242 Grenseoppgang mellom yrkes- 752 Sverige 54

skader og yrkessykdommer 31 753 Finland 5643 Litt om saksbehandling

i yrkessykdomssaker 32 8 Medisinsk faglig bakgrunn for 44 Spesielle forhold knyttet til utvalgets arbeid 59

Forsvarets internasjonale 81 Sykdom og helse ndash et allment operasjoner 33 perspektiv 59

82 Sykerollen ved behandling av 13 Gruppe C ndash Leversykdommer yrkessykdomssaker 59 og D ndash Nyresykdommer 104

83 Om aringrsaker til sykdom 61831 Medisinske aringrsaksmodeller 62 14 Gruppe E ndash Sykdommer 832 Epidemiologiske aringrsaksmodeller 62 i nervesystem 105833 Hva er den initiale aringrsak 64 141 Sykdommer foraringrsaket av 834 Induksjonstidlatenstid 64 organiske loslashsemidler 105835 Etiologisk fraksjon 65 142 Parkinsonismemanganisme 105836 Medisinsk aringrsakssammenheng ndash 143 Polynevropati 105

krav til dokumentasjon 66 144 Mononevropati 105837 Kausale og ikke-kausale

assosiasjoner 66 15 Gruppe F ndash Sykdommer 838 Kriterier for aringrsakssammenheng 66 i sanseorganer 106839 Oppsummering 67 151 Stoslashybetinget hoslashrselsnedsettelse 106

152 Oslashresykdom-skade etter Del II Utvalgets vurderinger og barotraume 106

forslag 69 153 Ekstern otitt 106154 Graring staeligr og keratokonjunktivitt 106

9 Premisser for revisjon av 155 Andre oslashresykdommer som er yrkessykdomslista 71 vurdert 106

91 Innledning 7192 Krav til laquomedisinsk aringrsaks- 16 Gruppe G ndash Kreft 107

sammenhengraquo 71 161 Generelt 10793 laquoAringpentraquo eller laquospesifiktraquo system 73 162 Nattarbeid og brystkreft 10894 Etablering av laquosikkerhetsnettraquo 74 1621 Vurdering 10895 Spesifiserte veiledninger med krav 1622 Oppsummering 109

til eksponering og medisinsk utredning 76 17 Gruppe H ndash Infeksjonersmitte 110

96 Regelmessig revisjon av yrkes- 171 Generelt 110sykdomslista 76 172 Smittsom sykdom som skyldes

97 Om sykdommers alvorlighetsgrad arbeid med eller pleie avog varighet 77 mennesker 110

173 Smittsom sykdom som skyldes 10 Utvalgets forslag til yrkes- arbeid med dyr eller dyreshy

sykdomsliste 78 produkter 110174 Smittsom sykdom som skyldes

11 Gruppe A ndash Lunge- og arbeid med avloslashp og avfall 111luftveissykdommer og allergier 102 175 Smittsomme lungesykdommer 111

111 Lunge- og luftveissykdommer 102 1751 Legionella 111112 Anafylaksi og spesifikke allergiske 1752 Aspergillus 111

reaksjoner 102 176 Smittsom sykdom som skyldes arbeid i laboratorium der det

12 Gruppe B ndash Hudsykdommer 103 arbeides med smittestoffer 111121 Kontakteksem allergisk og 177 Smittsom sykdom som skyldes

irritativt 103 arbeid i land der tropesykdommer 122 Fotokontaktreaksjon 103 er vanlig 111123 Radiodermatitt og nedsatt 178 Andre smittsomme sykdommer

hudsensibilitet 103 av tilsvarende natur og alvorlighet 124 Effekter av sol og annen som H1-H6 112

UV-straringling 103 179 Sykdommer etter vaksinasjon125 Koslashbner-effekt ved psoriasis 103 som har samband med yrket 112126 Hudkreft og hudinfeksjoner 103

18 Gruppe I ndash Muskel- og 205 Foslashlger av arbeid i ekstreme skjelettsykdommer 113 temperaturforhold 126

181 Innledning 113 206 Haringndarm vibrasjonssyndrom 182 Bakgrunn 113 (HAVS) 126 1821 Muskel- og skjelettsykdommer ndash

vurdering av eksponeringsforhold 113 2061 2062

Forekomst symptomer og funn Aringrsakssammenheng med arbeid

126 127

1822 Muskel- og skjelettsykdommer ndash 2063 Oppsummering 127 vurdering av sykdommer 114 207 Alvorlige fysiske eller psykiske

183 Muskel- og skjelettsykdommer foslashlgetilstander etter godkjente som foreslarings tatt med i yrkesshy yrkessykdommer 128 sykdomslista 114

1831 Skuldertendinitt (senebetennelse 21 Gruppe L ndash Fosterskader 129 i skulder) 115 211 Godkjenning og ytelser ved

1832 Lateral epikondylitt (tennisalbue) 115 fosterskader i Danmark 129 1833 Tendovaginitt (seneskjedeshy 212 Nedsatt reproduksjon og

betennelse) og peritendinitt fosterskader 129 i underarm eller haringndledd 115 213 Utvalgets forslag 130

1834 Karpaltunnelsyndrom 115 214 Fosterskader som foslashlge av 1835 Olecranonbursitt (slimposeshy infeksjoner hos mor 130

betennelse i albuen) 115 215 Fosterskader som foslashlge av mors 1836 Patellarbursitt (slimposeshy eksponering for kjemiske stoffer 130

betennelse i kneet) av kortere 216 Fosterskader som foslashlge av mors eller lengre varighet 116 eksponering for ioniserende

184 Muskel- og skjelettsykdommer straringling 131 som ikke er foreslaringtt tatt med paring 217 Fosterskader som foslashlge av yrkessykdomslista 116 ekstrem fysisk arbeidsbelastning

1841 Nakkesykdommer 116 hos mor 131 1842 Korsryggsykdommer 117 218 Fosterskader som foslashlge av at mor 1843 Hofteleddsartrose 118 utsettes for ulykker eller vold 131 1844 Helseeffekter av helkroppsshy

vibrasjon 119 22 Andre sykdommer som er 1845 Oppsummering 120 vurdert 132

221 Miljoslashrelatert overfoslashlsomhet av 19 Gruppe J ndash Psykiske ukjent aringrsak herunder MCS 132

sykdommer 121 222 Sykdommer foraringrsaket av 191 Posttraumatisk stresslidelse eksponering for daringrlig inneklima 132

(PTSD) 122 223 Hjerte- og karsykdommer 133 1911 PTSD- diagnosen 122 2231 Eksponering for partikler 192 Andre psykiske lidelser som kan i forurensning 133

vaeligre foraringrsaket av arbeidsforhold 123 2232 Lange arbeidsdager skiftarbeid nattarbeid og stress 133

20 Gruppe K ndash Andre sykdommer 125 201 Aplastisk anemi foraringrsaket av 23 Oslashkonomiske og administrative

benzen 125 konsekvenser 135 202 Metallfeber og polymerroslashykfeber 125 231 Oslashkonomiske konsekvenser 135 203 Tannskader etter langvarig 232 Administrative konsekvenser 136

tannbelastende eksponering 125 204 Sykdommer som skyldes 24 Oppsummering og diskusjon

endringer i barometertrykket 125 av utvalgets anbefalinger 138 2041 Generelt 125 241 Innledning 138 2042 Aseptisk beinnekrose 126 242 Oppbygging av en ny yrkesshy2043 Trykkfallssyke 126 sykdomsliste 138 2044 Foslashlgetilstander av barotraume 126 243 Muskel- og skjelettsykdommer 139

244 Psykiske sykdommer 139

245 Fosterskader 140 249 Oslashkonomiske konsekvenser 141 246 Andre sykdommer som er vurdert 140 2410 Administrative konsekvenser 142 247 laquoSikkerhetsnettraquo 140 2411 Avsluttende kommentarer 142 248 Yrkessykdomslista ndash en kvinneshy

diskriminerende liste 141 25 Referanser 144

Del IDagens situasjon og grunnlag for utvalgets

vurderinger

11 NOU 2008 11 Yrkessykdommer Kapittel 1

Kapittel 1

Sammendrag

11 Bakgrunn mandat og sammensetning

Regjeringen oppnevnte i statsraringd 16 november 2007 et faglig ekspertutvalg som fikk i oppdrag aring foreta en bred gjennomgang av hvilke sykdommer som boslashr kunne godkjennes som yrkessykdom Bakgrunnen er at den norske yrkessykdomslista ikke har vaeligrt vesentlig revidert paring 50 aringr og at det gjennom flere aringr er reist sposlashrsmaringl om dagens yrkesskaderegelverk i tilstrekkelig grad fanger opp sykdommer som klart skyldes forhold paring arbeidsplassen

Utvalget ble gitt foslashlgende mandat

laquoUtvalget skal foreta en naeligrmere utredning og vurdering av om dagens yrkesskaderegelverk i tilstrekkelig grad fanger opp sykdommer som klart skyldes forhold paring arbeidsplassen og foreslaring eventuelle endringer med hensyn til hvilke sykdommer som kan likestilles med yrkesskade

Utvalget skal ndash Foreta en utredning av hvilke sykdommer

som kan likestilles som yrkesskade i dag ndash Vurdere om evt sykdommer som skyldes

forhold paring arbeidsplassen men som i dag faller utenfor yrkessykdomsforskriften boslashr kunne godkjennes som yrkessykdom

ndash Vurdere om visse yrkesbetingede lidelser som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelettsystemet boslashr kunne godkjennes som yrkessykdom

ndash Vurdere om visse yrkesbetingede lidelser som har utviklet seg som foslashlge av psykiske paringkjenninger eller belastninger over tid boslashr kunne godkjennes som yrkessykdom

ndash Vurdere de oslashkonomiske og administrative konsekvensene av forslagene

Eventuelle forslag fra utvalget om aring godkjenne nye sykdommer maring konkretiseres med defishynerte diagnoser herunder beskrive hvordan den medisinske aringrsakssammenhengen mellom yrket og sykdommen skal kunne paringvisesraquo

Ekspertutvalget har bestaringtt av aringtte medlemmer hvorav seks spesialister i arbeidsmedisin en spesishyalist i psykiatri og en spesialist i fysikalsk medisin

og muskel- og skjelettsykdommer samt en sekreshytaeligr Det har vaeligrt gjennomfoslashrt sju moslashter hvorav to to-dagers moslashter Det har vaeligrt avholdt fire moslashter med en referansegruppe bestaringende av partene i arbeidslivet beroslashrte myndigheter og forsikringsshybransjen Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fungert som sekretariat for utvalget

Utvalget startet sitt arbeid 12 desember 2007 og avga sin innstilling 24 juni 2008 Denne stramme tidsrammen har foslashrt til begrensninger i den faglige fordypning som normalt burde vaeligrt lagt til grunn for et slikt arbeid

12 Innhold og disposisjon

Utvalget har delt sin utredning i to hoveddeler Del I inneholder et sammendrag med hovedpunktene i utredningen (kapittel 1) utvalgets mandat samshymensetning og arbeid (kapittel 2) historikk og utvikling med hensyn til erstatning for yrkessykshydommer (kapittel 3) dagens yrkessykdomsshyordning (kapittel 4) internasjonale yrkessykdomsshylister (kapittel 5) yrkessykdomsordninger i enkelte andre land (kapittel 6) forekomst av arbeidsrelatert sykdom og yrkessykdom (kapittel 7) og medisinsk faglig bakgrunn for utvalgets arbeid (kapittel 8)

Del II inneholder utvalgets premisser for utvelshygelse av sykdommer (kapittel 9) utvalgets forslag til yrkessykdomsliste (kapittel 10) en gjennomshygang av hvilke vurderinger som ligger bak de sykshydommer som er med paring lista for de enkelte sykshydomsomraringder (kapitlene 11ndash21) omtale av enkelte andre sykdommer som er vurdert men som ikke tas med (kapittel 22) oslashkonomiske og administrative konsekvenser (kapittel 23) og oppshysummering og diskusjon av utvalgets anbefalinger (kapittel 24)

Det er 28 vedlegg med anvendt bakgrunnsshydokumentasjon blant annet nasjonale og internasjoshynale yrkessykdomslister relevante rapporter og innspill fra referansegruppen Disse foslashlger som utrykt vedlegg til utredningen

12 NOU 2008 11 Kapittel 1 Yrkessykdommer

13 Oppbygging av en ny yrkessykdomsliste

Dagens ordning knyttet til yrkesskadetrygd og yrkesskadeforsikring er basert paring en relativt spesishyfikk yrkessykdomsliste med enkelte laquoaringpneraquo kateshygorier spesielt knyttet til lungesykdommer og sykshydommer foraringrsaket av kjemikalier I tillegg er det i yrkesskadeforsikringen lagt inn en saringkalt laquosikkershyhetsventilraquo for vurdering av sykdommer utenfor lista men denne er i liten grad blitt benyttet

Den foreslaringtte revisjon av lista er relativt omfatshytende baringde i form og innhold To hovedmodeller framsto som aktuelle Et laquoaringpent systemraquo uten noen spesifikk yrkessykdomsliste (som i Sverige) og et laquolistesystemraquo bestaringende av en spesifikk liste med tilhoslashrende eksponeringskrav (som i Danshymark) Etter vurdering av tilsvarende ordninger i andre land har vi valgt aring foreslaring en modell som har mange likhetstrekk med den danske modellen Dette innebaeligrer et laquoblandet systemraquo med en egen yrkessykdomsliste (listesystem) kombinert med en mulighet for godkjenning av andre sykdommer (aringpent system) gjennom det vi har valgt aring kalle et laquosikkerhetsnettraquo Vi oslashnsker med det aring signalisere at laquosikkerhetsnettetraquo skal fange opp flere tilstander enn den eksisterende laquosikkerhetsventilenraquo Vi antar videre at et system med en spesifisert liste er mer brukervennlig enn et aringpent system i den for-stand at den trolig i stoslashrre grad kan frita den enkelte fra selv aring maringtte etablere dokumentasjon for aringrsakssammenheng i og med at sykdommen alleshyrede staringr paring en liste

Det har vaeligrt vurdert om lista skulle konstrueshyres med utgangspunkt i sykdommene eller i eksposhyneringsforholdene De fleste lands lister benytter en kombinasjon fordi det for enkelte helseeffekter er mer oversiktlig aring knytte dem til eksponeringsshyforhold Utvalget har ment at en laquoyrkessykdomsshylisteraquo primaeligrt burde ta utgangspunkt i sykdomshymer og ikke i eksponeringsforhold Paring dette grunnlag har vi saring langt som mulig etablert en ny liste basert paring sykdomskategorier

Utvalget har videre valgt aring benytte foslashlgende krav til aringrsakskriterier for sykdommer som skal inkluderes paring den norske yrkessykdomslista

En sykdom som er basert paring klare diagnostiske kriterier og ndash opptrer etter spesifikke eksponeringsforhold i

arbeid ndash har en hoslashyere forekomst blant eksponerte enn

blant ueksponerte ndash der det ut fra anerkjente vitenskapelige kriteshy

rier er dokumentert en aringrsakssammenheng mellom eksponering og sykdom

Vi har vektlagt epidemiologisk dokumentasjon samt toksikologisk basert dokumentasjon der det er relevant Vi har benyttet allment aksepterte krishyterier for vurdering av laquovitenskapelig dokumenshytertraquo aringrsakssammenheng

Den valgte loslashsning med en spesifisert liste forshyutsetter en del premisser (kapittel 9) Disse omfatshyter etablering av et fungerende laquosikkerhetsnettraquo utarbeidelse av spesifiserte veiledninger med krav til eksponering og regelmessig revisjon av yrkesshysykdomslista

Utvalget har av tidsmessige grunner ikke hatt mulighet for aring garing gjennom den vitenskapelige dokumentasjonen for hvert enkelt sykdomsndash eksponeringsforhold paring den foreslaringtte lista Varingrt forslag har tatt utgangspunkt i gjeldende norske liste og den danske yrkessykdomslista Vi har ogsaring vurdert andre nasjonale og internasjonale lister Videre har vi for kreft og fosterskader benyttet internasjonalt anerkjente klassifikasjoner av stofshyfer For muskel- og skjelettsykdommer har vi dels basert oss paring vedlagte rapport fra Statens arbeidsshymiljoslashinstitutt (STAMI) dels paring primaeligr vitenskapeshylig litteratur For oslashvrige vurderte sykdommer har vi basert oss paring vitenskapelige oversiktsartikler (reviews) og primaeligre vitenskapelige publikasjoshyner i den grad tiden har tillatt det

14 Utvalgets anbefalinger

I tillegg til en revisjon av sykdommer og eksponeshyringsforhold innenfor de mer tradisjonelle omraringshyder knyttet til fysisk og kjemisk arbeidsmiljoslash samt infeksjonssykdommer har utvalget foreslaringtt tre nye sykdomsgrupper paring den reviderte lista musshykel- og skjelettsykdommer psykiske sykdommer og fosterskader

141 Muskel- og skjelettsykdommer

Utvalget mener det er faglig grunnlag for aring inklushydere utvalgte muskel- og skjelettsykdommer paring den norske yrkessykdomslista Dette gjelder prishymaeligrt enkelte sykdommer i skulder albue og haringndshyledd samt kne Dette vil kunne ha betydning for en rekke yrker med skulder- arm- og haringndbelastende arbeid

Utvalget har ogsaring vurdert aring inkludere nakkeshyog ryggsykdommer paring den nye yrkessykdomsshylista Dels paring grunn av problemer med enhetlige kriterier for definisjon av slike sykdommer dels paring grunn av fortsatt manglende vitenskapelig dokushymentasjon paring aringrsakssammenheng har utvalget ikke funnet aring kunne anbefale at nakke- og ryggsykshy


dommer inkluderes Det samme gjelder for hofteshyleddsartose Vi anbefaler imidlertid at disse forholshydene vurderes senere med basis i den oslashkende vitenskapelige dokumentasjon som kommer paring disse omraringder

142 Psykiske sykdommer

Vi har foreslaringtt at psykisk sykdom settes paring yrkesshysykdomslista men begrenset til diagnosen postshytraumatisk stresslidelse (PTSD) Denne tilstanden har til naring paring visse vilkaringr kunnet godkjennes som yrkesskade Utvalget mener det er viktig aring synligshygjoslashre denne sykdommen ogsaring som yrkessykdom Den vitenskapelige sammenheng er godt dokushymentert for dramatiske hendelser av relativt kort varighet Dette vil kunne gjelde personer i krigslikshynende situasjoner i utenrikstjeneste men ogsaring speshysielle tilsvarende situasjoner knyttet til ekstreme belastninger i norsk arbeidsmiljoslash

143 Fosterskader

Fosterskader foreslarings som en ny sykdomsgruppe paring den reviderte yrkessykdomslista Med fostershyskader menes her skader paring barn som skyldes skashydelig paringvirkning av mor under arbeid i svangerskashypet Forslaget er saring langt begrenset til aring omfatte skader hos levende foslashdte barn paring linje med det som gjelder i Danmark Forslaget forutsetter at det politisk og juridisk aringpnes for aring gi ytelser ved fostershyskader herunder at personkretsen utvides til ogsaring aring omfatte levende foslashdte barn ikke bare arbeidstashykere

144 Andre sykdommer som er vurdert

Utvalget har ogsaring vurdert en rekke andre til dels laquonyereraquo sykdommer uten at de er foreslaringtt tatt inn paring lista Dette gjelder blant annet miljoslashrelatert overfoslashlsomhet av ukjent aringrsakmultippel kjemisk overfoslashlsomhet (MCS) inneklimaplager og hjerteshyog karsykdom relatert til partikkeleksponering lange arbeidsdager skiftarbeid og stress Hjerteshyog karsykdommers multikausale og prevalente karakter sammenholdt med usikker eksponeshyringskarakterisering og uklare dosendashresponsforshyhold har medfoslashrt at vi ikke har inkludert disse sykshydommer i varingrt forslag

Vi har videre vurdert nattarbeid som risikofakshytor for brystkreft Nattarbeid er nylig blitt klassifishysert som laquosannsynlig kreftframkallenderaquo av IARC (International Agency for Research on Cancer) Paring tross av flere studier som indikerer oslashkt risiko for brystkreft etter langvarig nattarbeid finner flertalshy

let (alle unntatt ett medlem) at dokumentasjonen fortsatt ikke er tilstrekkelig I likhet med Arbejdsshyskadestyrelsen i Danmark anbefaler flertallet at dette forhold i stedet tas opp til ny vurdering naringr ytterligere dokumentasjon foreligger

Flere av de sykdommene som utvalget har valgt aring foreslaring aring ta inn paring lista og flere av dem som er vurdert men ikke tatt med er alminnelige i befolkningen I tillegg har de til dels komplekse aringrsaksforhold Dette vil kunne komplisere den forshyvaltningsmessige haringndteringen av slike saker Utvalget har hatt som maringlsetting aring basere sine for-slag utelukkende paring en faglig vurdering uavhenshygig av eventuelle konsekvenser knyttet til forvenshytinger oslashkonomi og multifaktorielle aringrsaksforhold Utvalget er imidlertid opptatt av at konkrete yrkesshysykdomssaker i en framtidig ordning skal kunne avgjoslashres raskest mulig for aring begrense en kronifiseshyrende sykerolleutvikling med negative helse- og rehabiliteringseffekter knyttet til en langvarig saksgang

15 laquoSikkerhetsnettraquo

En spesifikk yrkessykdomsliste slik utvalget her foreslaringr forutsetter et laquosikkerhetsnettraquo for yrkesshysykdommer som ikke er dekket av lista jf laquosikkershyhetsventilenraquo i lov om yrkesskadeforsikring Utvalshyget foreslaringr at et slikt laquosikkerhetsnettraquo skal fange opp 1 Sykdommer som er saring sjeldne at de ikke er tatt

med eller er uteglemt 2 Sykdommer der ny kunnskap er i ferd med aring

gjoslashre det aktuelt aring ta inn sykdommen ogeller ny eksponering paring lista

3 Spesielle enkelttilfeller der det framstaringr som klart urimelig aring ikke godkjenne yrkessykdom selv om sykdom ogeller eksponering ikke staringr paring lista

Utvalget mener at det er viktig aring finne en balanse mellom det at laquosikkerhetsnettetraquo ikke skal fungere som en aringpen yrkessykdomsliste men heller ikke vaeligre til hinder for aring godkjenne i enkeltsaker der det er urimelig ikke aring godkjenne Vi legger til grunn at vanlige bevisbyrderegler anvendes ved behandling av saker i laquosikkerhetsnettetraquo

16 Yrkessykdomslista ndash en kvinnediskriminerende liste

Industrisamfunnets sykdommer preger langt paring vei europeiske lands yrkessykdomslister Dette


relativt ensidige industrifokuset har bidratt til en betydelig kjoslashnnsskjevhet i godkjenning av yrkesshysykdommer Enkelte har hevdet at dagens yrkesshysykdomsordning representerer en systematisk diskriminering av kvinners arbeidsforhold og sykshydommer Det at 88 av godkjente yrkessykdomshymer i Norge gjelder menn kan bidra til aring undershybygge en slik tolkning Utvalgets forslag vil bidra til at flere kvinner faringr godkjent yrkessykdommer Dette gjelder spesielt for muskel- og skjelettsykshydommer i skulder og arm samt fosterskader

Yrkessykdommene paring den foreslaringtte lista baeligrer imidlertid fortsatt preg av eksponeringsforshyhold knyttet til mannsdominerte yrker Som ekspertutvalg har vi soslashkt aring basere varingre forslag paring den foreliggende vitenskapelige dokumentasjon innenfor hvert omraringde Dette kan slaring noe forskjelshylig ut for kvinners og menns yrkessykdommer og har etter varingr oppfatning ikke noe med kjoslashnnsdiskrishyminering aring gjoslashre men er et uttrykk for manglende dokumentasjon av aringrsakssammenheng i en del typiske kvinneyrker

17 Oslashkonomiske konsekvenser

Det er blitt foretatt en beregning av mulige oslashkonoshymiske konsekvenser av forslaget til revidert yrkesshysykdomsliste Dagens kostnader knyttet til naringvaeligshyrende yrkessykdomsliste er beregnet til 956 mill kr per aringr Med utgangspunkt i danske tall og aksepshytrater (andel godkjente av antall meldte sykdomshymer) er det skissert forskjellige scenarier knyttet til om en i Norge vil praktisere tilsvarende laquostrengraquo godkjenningspraksis som i Danmark eller henshyholdsvis vaeligre to eller fire ganger mer liberale Dershysom vi opererer med de samme akseptratene som i Danmark vil de beregnete merkostnader beloslashpe seg til 314 mill kr Ved en firedobling av akseptrashyten dvs at det godkjennes fire ganger saring mange av de meldte sykdommene i Norge som i Danmark vil merkostnadene bli 963 mill kr

Det ser ut til aring vaeligre de nye yrkessykdommene innen muskel- og skjelettomraringdet samt psykiske lidelser som vil staring for den stoslashrste andelen av de oslashkte utgiftene Videre vil praktiseringen av et nytt laquosikkerhetsnettraquo bidra med en andel av kostnashydene Anvendelse av aringrsakskriteriene i det enkelte tilfelle synes aring vaeligre den faktor som vil bidra i stoslashrst grad til de endelige merkostnader knyttet til utvalshygets forslag Estimatene er beheftet med stor usikshykerhet

18 Administrative konsekvenser

Utvalgets forslag innebaeligrer etablering av egnete administrative organer som har ansvar for revisjon av yrkessykdomslista utarbeidelse av faglige veishyledninger og vurdering av enkelttilfelle under laquosikshykerhetsnettetraquo Utvalget har for oslashvrig i liten grad garingtt inn paring konkrete administrative konsekvenser av de foreliggende forslag Dette sposlashrsmaringl maring etter utvalgets mening ses i sammenheng med den oslashvrige paringgaringende reformprosess paring omraringdet For aring bistaring framtidige organer i behandlingen av yrkesshysykdomssaker vil det vaeligre viktig aring sikre tilgang paring medisinsk og spesielt arbeidsmedisinsk kompeshytanse I Danmark medgaringr ca 12ndash13 legearingrsverk til dette arbeidet I tillegg vil det vaeligre behov for styrshyking av utredningskapasiteten ved de arbeidsmedishysinske avdelinger og andre relevante utredningsinshystanser

19 Avsluttende kommentarer

Det er foretatt en betydelig revisjon av den foreligshygende yrkessykdomsliste baringde i form og i innhold Utvalgte muskel- og skjelettsykdommer posttraushymatisk stresslidelse (PTSD) og fosterskader inklushyderes paring en ny yrkessykdomsliste Videre er det aringpnet for godkjenning av alvorlige infeksjons- og tropesykdommer som til naring ikke har staringtt paring yrkesshysykdomslista

Den foreslaringtte yrkessykdomslista baeligrer likevel fortsatt preg av tradisjonelle yrkessykdommer forshyaringrsaket av fysisk og kjemisk arbeidsmiljoslash Den oslashkte kunnskapen om arbeidsrelatert helse som de senere aringr har kommet paring en rekke nye omraringder er tilsynelatende i begrenset grad reflektert i den foreslaringtte liste En aringrsak til dette er at det faglig sett dreier seg om kompliserte problemstillinger knytshytet til vanlig forekommende sykdommer og plager med sammensatte aringrsaksforhold Videre bedoslashmshymes den vitenskapelige dokumentasjon paring aringrsaksshysammenheng med spesifikke eksponeringsfaktoshyrer i arbeid for mange av disse tilstander foreloslashpig aring vaeligre utilstrekkelig I tillegg har tidsrammen for utvalgets arbeid vaeligrt begrenset En venter at det etter hvert vil komme ytterligere dokumentasjon som vil kunne foslashre til at flere nye sykdomsndasheksposhyneringsforhold inkluderes paring yrkessykdomslista Etablering av en administrativ struktur som loslashpende kan ivareta en revisjon av lista anses der-for som en fortsetning for varingre forslag Likeledes boslashr det utarbeides et egnet system for ivaretakelse av sykdommer som ikke staringr paring lista men som vil


kunne faring individuell vurdering gjennom et laquosikker- sykdom Varingrt hovedfokus er videre at disse sykshyhetsnettraquo dommer er fullt ut forebyggbare og at de derfor i

Som medisinsk ekspertutvalg har vi vaeligrt opp- teorien helt kan fjernes Inntil saring skjer er det viktig tatt av aring utarbeide en yrkessykdomsliste som kan aring etablere samfunnsmessige ordninger som best bidra til en forutsigbar konsistent og rask saksbe- mulig ivaretar den enkelte arbeidstaker med mulig handling som ivaretar personer med mulig yrkes- yrkessykdom


Kapittel 2

Utvalgets mandat sammensetning og arbeid

21 Bakgrunnen for yrkessykdomsutvalget

Yrkessykdomsutvalget ble oppnevnt i statsraringd 16 november 2007 Regjeringen oslashnsket aring oppnevne et ekspertutvalg for aring utrede hvilke sykdommer som boslashr kunne godkjennes som yrkessykdom Det foslashlshyger av oppnevningen at

laquoRegjeringen har nedsatt et faglig ekspertutshyvalg som skal foreta en bred gjennomgang av hvilke sykdommer som boslashr kunne godkjennes som yrkessykdom Bakgrunnen er at det gjenshynom flere aringr er reist sposlashrsmaringl ved om dagens yrkesskaderegelverk i tilstrekkelig grad fanger opp sykdommer som klart skyldes forhold paring arbeidsplassen

Som yrkesskade regnes skadersykdomshymer som skyldes en arbeidsulykke I tillegg er en rekke yrkessykdommer likestilt med yrkesshyskade gjennom en saeligrskilt forskrift (yrkessykshydomslisten) som er gitt med hjemmel i folkeshytrygdloven sect 13ndash4 Denne forskriften gjelder ogsaring etter yrkesskadeforsikringsloven jf sect 11 foslashrste ledd bokstav b Lidelser som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelettsystemet regshynes i dag ikke som yrkesskade Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som foslashlge av psykiske paringkjenninger eller belastninger over tid

Foslashrste gang det ble gitt adgang til aring gi erstatning som foslashlge av yrkessykdom var i 1911 Etter hvert vokste det fram regler om yrkessykdom for ulike yrkesgrupper Reglene ble samlet og revidert i 1958 da lov om yrkesshyskadetrygd traringdte i kraft og er i dag er videreshyfoslashrt i forskrifter med hjemmel i folketrygdloshyven Nye diagnoser er inkludert paring listen men det er ikke foretatt noen stoslashrre revisjon

Yrkessykdomslisten er blant annet bygget opp slik at den beskriver typer paringvirkninger man kan vaeligre utsatt for i yrke for eksempel forgiftning kjemisk paringvirkning larm finforshydelte stoffer mv Sykdommer som skyldes denne type paringvirkning og hvor de oslashvrige vilkaringshyrene for yrkesskade er oppfylt kan godkjennes som yrkessykdom Dette systemet innebaeligrer at nye sykdommer som skyldes visse typer

paringvirkning vil kunne bli godkjent uten at det krever endring av forskriften

Sposlashrsmaringlet om aring utvide forskriften har tidlishygere vaeligrt vurdert I en arbeidsgrupperapport om mulighetene for aring likestille visse muskel- og skjelettlidelser med yrkesskade fra 1999 ble det foreslaringtt aring inkludere fem spesifikke tilstanshyder (diagnoser) i muskel- og skjelettapparatet i yrkessykdomslisten Statens arbeidsmiljoslashinstishytutt (STAMI) utarbeidet en egen rapport til arbeidsgruppen Arbeidsgrupperapporten ble sendt paring hoslashring Hoslashringsinstansene var uenige i forslagene men med ulik begrunnelse Noen mente at forslagene var for restriktive andre mente at de gikk for langt Forslagene ble ikke fulgt opp STAMI har faringtt i oppdrag aring oppdatere sin tidligere rapport og tar sikte paring at en slik oppdatering vil kunne vaeligre ferdig i november 2007 Ekspertutvalgets arbeid vil vaeligre av stor betydning uavhengig av hvilke juridiske aringrsaks- og bevisregler som gjelderraquo

22 Utvalgets mandat










Eventuelle forslag fra utvalget om aring godkjenne nye sykdommer maring konkretiseres med defishynerte diagnoser herunder beskrive hvordan den medisinske aringrsakssammenhengen mellom yrket og sykdommen skal kunne paringvises

Utvalget boslashr foreta en sammenligning av de medisinske vurderingene om sammenhengen mellom arbeid og helse i yrkesskadelovgivinshygen i andre land det er naturlig aring sammenligne seg med

Utvalget kan innhente faglig stoslashtte og inn-spill underveis fra blant annet ressurs- og komshypetansemiljoslasher og beroslashrte myndigheter (Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidstilsyshynet mv) Det legges til grunn at ekspertutvalget i hovedsak skriver sin rapport selv Partene i arbeidslivet og andre relevante aktoslashrer (som beroslashrte myndigheter og forsikringsbransjen) skal involveres og holdes orientert gjennom deltagelse i en referansegruppe som inviteres til jevnlige moslashter underveis Arbeids- og inklushyderingsdepartementet har et sekretariat som bistaringr utvalget og som formidler kontakt med referansegruppen mv

Utvalget skal legge fram sin utredning innen 20 juni 2008raquo

23 Sammensetning

Utvalget ble gitt foslashlgende sammensetning Leder

ndash Avdelingsdirektoslashr drmed Helge Kjuus Baeligrum Statens arbeidsmiljoslashinstitutt

Medlemmer ndash Professor i psykiatri drmed Erik Falkum

Oslo Universitetet i Oslo ndash Avdelingsoverlege Jan Vilis Haanes Tromsoslash

Arbeids- og miljoslashmedisinsk avdeling Universishytetssykehuset Nord-Norge

ndash Overlege Haringkon Lasse Leira Trondheim Arbeids- og miljoslashmedisinsk avdeling St Olavs Hospital

ndash Professor i arbeidsmedisin drmed Bente Moen Bergen Universitetet i Bergen

ndash Bedriftslege drmed Bente Ulvestad Oslo Mesta as

ndash Professor Eira Viikari-Juntura MD PhD Helshysinki Finland Finnish Institute of Occupational Health

ndash Klinikksjef drmed Halfrid Waage Skien Kirurgisk klinikk Sykehuset Telemark HF

Sekretaeligr for utvalget har vaeligrt overlege Ingrid Sivesind Mehlum Statens arbeidsmiljoslashinstitutt

24 Utvalgets arbeid

Utvalget startet sitt arbeid 12 desember 2007 Det har vaeligrt avholdt til sammen sju moslashter i utvalget hvorav to av moslashtene har vaeligrt 2-dagersmoslashter Ikke alle medlemmene har kunnet komme paring alle moslashtene og noen har deltatt til dels per telefon Det har vaeligrt avholdt ett telefonmoslashte for hele utvalget Utvalget diskuterte innledningsvis om det var mulig aring gjennomfoslashre et faglig forsvarlig arbeid innenfor den angitte tidsrammen Det er i denne sammenheng naeligrliggende aring vise til den nylig foreshytatte revisjon av den britiske yrkessykdomslista som tok 10 aringr I lys av framdriften knyttet til den oslashvrige reformprosessen paring arbeidsskadeforsishykringsomraringdet i Norge fant utvalget at det ikke var tjenelig aring be om forlengelse av tidsfristen Denne stramme tidsrammen har foslashrt til klare begrensninshyger i den faglige fordypning som normalt burde vaeligrt lagt til grunn for et slikt arbeid

Foslashlgende personer har bistaringtt utvalget som eksterne eksperter ndash Avdelingsdirektoslashr Preben Aavitsland og over-

lege Oslashistein Loslashvoll Avdeling for infeksjonsshyovervaringking Nasjonalt folkehelseinstitutt

ndash Overlege Kristina Kjaeligrheim Avdeling for yrkesbetinget kreft og erstatning Kreftregisteshyret

ndash Avdelingsdirektoslashr Anthony S Wagstaff sjef ved Flymedisinsk Institutt

ndash Avdelingssjef Jan-Oslashivind Holm Hudavdelinshygen Rikshospitalet

ndash Overlege Rosemarie Braun Hudavdelingen Universitetssykehuset Nord-Norge

ndash Finn Levy tidligere avdelingsoverlege ved Avdeling for arbeidsmedisin (MYMUS) Ulleshyvaringl Universitetssykehus

ndash Professor Stein Knardahl Avdeling for arbeidsshyrelaterte muskelskjelettlidelser Statens arbeidsmiljoslashinstitutt

ndash Overlege Bo Veiersted Avdeling for arbeidsreshylaterte muskelskjelettlidelser Statens arbeidsshymiljoslashinstitutt

ndash Overlege Vidar Skaug Avdeling for kjemisk og biologisk arbeidsmiljoslash Statens arbeidsmiljoslashinshystitutt

ndash Overlege Tore Tynes Nasjonal overvaringking av arbeidsmiljoslash og -helse (NOA) Statens arbeidsshymiljoslashinstitutt


ndash Professor Petter Kristensen Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi Statens arbeidsmiljoslashinstitutt

ndash Overlege Marit Skogstad Avdeling for arbeidsshymedisin og epidemiologi Statens arbeidsmiljoslashshyinstitutt

Overlege Bo Veiersted har sammen med Eira Viishykari-Juntura utarbeidet utkastet til den norske tekshysten vedroslashrende kapittel 18 Muskel- og skjelettsykshydommer Sjefaktuar Tor Eivind Hoslashyland konsushylentfirmaet Mercer (Norge) as har bistaringtt med beregninger av de oslashkonomiske konsekvenser av utvalgets forslag

Foslashlgende etater og organisasjoner har bidratt med tallmateriale ndash Finansnaeligringens Hovedorganisasjon (FNH) ndash Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) ndash Foumlrsaumlkringskassan Sverige

Utvalget har hatt fire moslashter med referansegrupshypen bestaringende av representanter for partene i arbeidslivet og andre relevante aktoslashrer som beroslashrte myndigheter og forsikringsbransjen Det har kommet en rekke kommentarer og innspill fra medlemmer av referansegruppen Skriftlige inn-spill finnes som vedlegg til rapporten Arbeids- og inkluderingsdepartementet har hatt et sekretariat som har bistaringtt utvalget blant annet i juridiske sposlashrsmaringl Sekretariatet har ogsaring formidlet kontakt med referansegruppen Utvalgets sekretaeligr over-lege Ingrid Sivesind Mehlum har bistaringtt utvalget paring en saeligrdeles utmerket maringte I tillegg til ordinaeligrt sekretaeligr- og skrivearbeid har hun ogsaring bidratt fagshylig aktivt til store deler av rapporten

Utvalget har for oslashvrig hatt moslashte med Morten Vinter lege tilknyttet Arbejdsskadestyrelsen i Danshymark Deler av utvalget har hatt moslashte med Forshysvarsdepartementet Forsvarets sanitet represenshytanter fra veteranorganisasjoner i forsvaret og Arbeids- og inkluderingsdepartementet om helseshymessige problemstillinger knyttet til militaeligre utenshylandsoppdrag

25 Oversikt over utredningen

Utvalget har delt sin utredning i to hoveddeler Del I inneholder et sammendrag med hovedshy

punktene i utredningen (kapittel 1) utvalgets manshydat sammensetning og arbeid (kapittel 2) histoshyrikk og utvikling med hensyn til erstatning for yrkessykdommer (kapittel 3) dagens yrkessykshydomsordning (kapittel 4) internasjonale yrkessykshydomslister (kapittel 5) yrkessykdomsordninger i

enkelte andre land (kapittel 6) forekomst av arbeidsrelatert sykdom og yrkessykdom (kapittel 7) og medisinsk faglig bakgrunn for utvalgets arbeid (kapittel 8)


Det er 28 vedlegg med anvendt bakgrunnsdoshykumentasjon blant annet nasjonale og internasjoshynale yrkessykdomslister relevante rapporter og innspill fra referansegruppa Disse foslashlger som utrykt vedlegg til utredningen

26 Tolkning av mandatet

Det vises til utvalgets mandat (avsnitt 22) I det foslashlshygende gis en kort omtale av enkelte deler av manshydatet der utvalget har sett behov for det ndash Foreta en utredning av hvilke sykdommer som

kan likestilles som yrkesskade i dag Basert paring ekspertutvalgets fagkompetanse og med utgangspunkt i andre lands yrkessykdomslisshyter har utvalget etter beste evne foretatt en omfattende vurdering av alle aktuelle sykdomshymer som kan tenkes aring vaeligre kandidater for en revidert yrkessykdomsliste Bare noen sykshydommer blir fyldigere omtalt da det verken var tid til eller behov for aring garing like grundig inn paring alle sykdommene

ndash Vurdere om evt sykdommer som skyldes forhold paring arbeidsplassen men som i dag faller utenfor yrkessykdomsforskriften boslashr kunne godkjennes som yrkessykdom Vi har spesifikt vurdert om en del sykdommer som ikke sto i tidligere liste skulle inkluderes i den nye Begrenset tidsshyramme har medfoslashrt at denne vurdering bare har latt seg gjennomfoslashre et stykke paring vei Begrensningene skyldes i stor grad at utvalget ikke har hatt tid til aring gjoslashre vurderinger av alle aktuelle tilstander basert paring de faglige kriterier som utvalget mener boslashr ligge til grunn for slikt arbeid

ndash Vurdere om visse yrkesbetingede lidelser som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelett-systemet boslashr kunne godkjennes som yrkessykdom Utvalshygets forslag er basert paring STAMI-rapporten av


061107 og oppdatert kunnskapsstatus basert paring internasjonal litteratur paring omraringdet

ndash Vurdere om visse yrkesbetingede lidelser som har utviklet seg som foslashlge av psykiske paringkjenninger eller belastninger over tid boslashr kunne godkjennes som yrkessykdom Vi har spesielt konsentrert oss om krav for aring kunne sette posttraumatisk stresslidelse (PTSD) paring yrkessykdomslista men har ogsaring vurdert andre psykiske tilstanshyder

ndash Vurdere de oslashkonomiske og administrative konseshykvensene av forslagene Dette punktet i mandatet har kun blitt behandlet i begrenset omfang Dette skyldes blant annet at det er betydelig usikkerhet knyttet til slike beregninger Utvalshyget legger bare ett av flere premisser for den prosess som kan foslashre fram til en godkjent yrkessykdom med ledsagende oslashkonomisk kompensasjon Forhold knyttet til den oslashvrige reformprosessen vil trolig vaeligre vel saring viktig for eventuelle oslashkonomiske konsekvenser som den isolerte effekten av utvalgets forslag Dette gjelder blant annet samordning av gjeldende lovverk paring omraringdet inklusive aringrsaksvurdering paring individnivaring og krav til laquotilstrekkelig eksposhyneringraquo Varingre estimater er basert paring norsk og dansk yrkessykdomsstatistikk og godkjenshyningspraksis

ndash Eventuelle forslag fra utvalget om aring godkjenne nye sykdommer maring konkretiseres med definerte diagnoser herunder beskrive hvordan den medishysinske aringrsakssammenhengen mellom yrket og sykshydommen skal kunne paringvisesKrav om konkretishy

sering av sykdommer i form av definerte diagshynoser har vaeligrt medvirkende til at en rekke tilstander som kunne tenkes inkludert paring en yrkessykdomsliste ikke er tatt med For eksempel vil subjektivt angitte smertetilstanshyder i nakke og rygg ikke kunne oppfylle et slikt krav Med hensyn til krav til medisinsk aringrsaksshysammenheng har utvalget basert seg paring anershykjente vitenskapelige kriterier for aringrsakssamshymenheng dvs noe strengere enn de kombishynerte fagligepolitiske krav som naring legges til grunn for den danske yrkessykdomslista men mer liberale enn de som praktiseres for eksemshypel i Storbritannia Naringr det gjelder hvordan den medisinske aringrsakssammenhengen mellom yrket og en sykdom skal kunne paringvises i de konkrete saker krever dette et omfattende videre arbeid Det maring utarbeides egnede fagshylige veiledninger for i prinsippet alle sykdomshymer paring yrkessykdomslista Utvalget har sett det som umulig aring utarbeide slike faglig forsvarshylige veiledninger innenfor den tid og de ressurshyser som var gitt

ndash Utvalget boslashr foreta en sammenligning av de medisinske vurderingene om sammenhengen mellom arbeid og helse i yrkesskadelovgivingen i andre land det er naturlig aring sammenligne seg med Paring basis av tilgjengelig omtale av nasjoshynale og internasjonale yrkessykdomsordninger med tilhoslashrende yrkessykdomsstatistikk har utvalget foretatt sammenlikninger mellom de ulike lands ordninger der dette bedoslashmmes aring vaeligre relevant for norske forhold


Kapittel 3

Historikk ndash utviklingen med hensyn til erstatning for yrkessykdommer

31 Innledning

Tanken om at man skulle ha oslashkonomisk kompenshysasjon for skade paringfoslashrt under arbeid var ikke noe som kom inn med industrialiseringen av vestlige samfunn I det babylonske kongedoslashmmet Eshnunna omkring 1700 fKr ble det gitt kompenshysasjon for tap av liv eller lemmer under tjeneste for staten (Waddell et al 2002)

I Norge gjaldt vanlige erstatningsrettslige regler ved yrkesskade fram til slutten av 1800-talshylet Dette innebar at en arbeidsgiver bare var ansvarlig overfor en arbeidstaker i den grad han hadde gjort seg skyldig i forsettlig eller uaktsom skadeforvoldelse (Culpanormen) bygget paring prinshysippet laquoUten skyld intet ansvarraquo (NOU 2004 3)

32 Yrkesskadetrygden

Regjeringen Sverdrup oppnevnte i 1885 Kong Oscars Arbeiderkommisjon (Gaarder 2007b) Paringvirket av nye ideer paring kontinentet kom Arbeidershykommisjonen fram til det standpunkt laquoat de som leier fremmed Arbeidskraft boslashr efter Evne soslashrge og svare for at den ikke under Anvendelsen forrinshyges eller tilintetgjoslashres Billighed fordrer dette saa meget staeligrkere som Arbeidskraften er Arbeidershynes eneste Indtaeliggtskilde Hvad Industrien forbrushyger af menneskelig Sundhed Liv og Lemmer hoslashrer i egentligste Forstand til dens Produktionsomkostshyninger og disse boslashr ikke laeliggges over paa Almenshyheden derved at de Tilskadekomne og deres Efterladte falder Fattigvaeligsenet til Byrderaquo (Bjoslashrnshyson 1993)

Arbeiderkommisjonens arbeid ledet fram til at lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker mv ble vedtatt av Stortinget i 1894 Dette var Norshyges foslashrste lov om sosialforsikring (Gaarder 2007b) Ulykkesforsikring ble arbeidsgivers ansvar Forsikringen var tvungen og arbeidere som ble rammet av en ulykke slapp aring foslashre bevis for at ulykken direkte eller indirekte skyldtes en bestem person (Bjoslashrnson 1993)

For den generelle utviklingen paring yrkesskadeshyomraringdet vises det til andre kilder for eksempel NOU 20043 Vi vil i det videre konsentrere oss om yrkessykdommene

Da ulykkesforsikringsloven ble vedtatt ble laquoerhvervs- og bedriftssykdommerraquo definert ut av loven ikke pga manglende oppmerksomhet om problemet men for i det hele tatt aring faring loven igjenshynom (Bjoslashrnson 1993) Argumentet mot aring ta med sykdommene var blant annet at laquoder gjoslashr sig alltid et betydelig individuelt Moment gjaeligldenderaquo noen arbeidere var mer mottakelige for sykdom og faring bedriftssykdommer rammet alle arbeidere like sterkt Dette er argumenter vi kjenner igjen ogsaring i varingr tid ved diskusjoner om hvilke sykdommer som skal kunne bli godkjent som yrkessykdommer

Sjoslashmenn som ble paringfoslashrt visse klimasykdommer eller epidemiske sykdommer blant annet beriberi og skjoslashrbuk kunne faring erstatning for disse sykdomshymene allerede fra 1911 og i 1922 ble det gitt hjemshymel i ulykkesforsikringsloven for aring gi erstatning ved bedriftssykdommer (Gaarder 2007b) Men det var foslashrst i 1928 regjeringen ved forskrifter fastsatte hvilke bedriftssykdommer som skulle likestilles med ulykker (Kglres av 7 desember 1928) 1 Forgiftning ved bly dets legeringer og forbinshy

delser 2 Forgiftning ved kvikksoslashlv dets amalgamer og

forbindelser 3 Forgiftning ved fosfor og dets forbindelser 4 Miltbrandsmitte

Aringret etter ratifiserte Norge den foslashrste ILO-konvenshysjonen om yrkessykdommer konvensjon nr 18 fra 1925 (Workmenrsquos Compensation (Occupational Diseases) Convention se avsnitt 51) med bare tre sykdommer paring den tilhoslashrende lista (sykdom 1 2 og 4 ovenfor) I 1929 ble ogsaring forgiftning ved benshyzol og dets homologer foslashyd til paring yrkessykdomsshylista (Kglres av 20 september 1929)

I 1935 ratifiserte Norge den reviderte ILO-konshyvensjonen om yrkessykdommer nr 42 av 1934 Yrkessykdomslista ble utvidet som foslashlge av dette


med foslashlgende sykdommer (Kglres av 11 novemshyber 1935) 1 Silicose med eller uten lungetuberkulose for saring

vidt silicosen er en bestemmende aringrsak for arbeidsudyktighet eller doslashd

2 Forgiftning med arsenikk eller dets forbindelshyser med direkte foslashlger av denne forgiftning

3 Forgiftning med bensol dets homologer nitroshyog aminoderivater med direkte foslashlger av denne forgiftning

4 Forgiftning med halogen-kullvannstoffer av den aliphatiske rekke

5 Pathologiske forandringer fremkalt av a) Radium og andre radioaktive substanser b) X-straringler Primitive hudepitheliomer

Det bemerkes at den sykdommen som staringr til slutt i ILO-konvensjon nr 42 fra 1934 er primaeligrt epiteshyliom (hudkreft) foraringrsaket av tjaeligre bek asfalt mineralolje parafin eller forbindelser produkter eller rester av disse substanser Denne sykdomshymen mangler egentlig blant sykdommene ovenfor Det kan se ut som om den er blitt slaringtt sammen med den sykdomsgruppen som staringr umiddelbart over denne i ILO-konvensjonen (patologiske forshyandringer fremkalt av radium) Primaeligr hudepitelshykreft (basalcellecarcinom) kan riktignok ogsaring vaeligre foraringrsaket av ioniserende straringling men det dreier seg da om en annen yrkessykdom Videre ser det ut til at det har skjedd en oversettelsesfeil til laquoprimitivraquo i stedet for laquoprimaeligrraquo

Rikstrygdeverket og regjeringen regnet angishyvelig ikke med at utvidelsen av yrkessykdomslista i 1935 ville faring store oslashkonomiske konsekvenser Grunnen til utvidelsen var ikke at risiko for de nye sykdommene ble ansett aring vaeligre av betydning blant norske arbeidere Snarere var utvidelsen et resulshytat av nasjonal prestisje (Bjoslashrnson 1993) For eksempel var det foslashrst utover paring 1930-tallet at undersoslashkelser av gruvearbeidere viste at det var risiko for silikose ogsaring i norske gruver og i loslashpet av en tiaringrsperiode ble det avdekket 1300ndash1400 silikoshysetilfeller (Bjoslashrnson 1993)

Rikstrygdeverket og Arbeidstilsynet startet arbeidet med aring revidere yrkessykdomsforskriftene i aringrene etter andre verdenskrig Etter hvert kom ogsaring Norsk bedriftslegeforening Den norske Laeliggeforening Norsk arbeidsgiverforening Arbeishydernes Faglige Landsorganisasjon og Ankeshynemnda for ulykkestrygden med i arbeidet (Gaarshyder 2007b) De nye forskriftene om yrkessykdomshymer som ble vedtatt (Kronprinsregentens res av 8 mars 1957) er i store trekk identiske med sect 1 i dagens yrkessykdomsforskrift med unntak av en

omformulering av vibrasjonssykdommer i armer og hender (Gruppe F) og tilfoslashyelse av sykdommer som skyldes smitte under arbeid paring lege- eller tannlegekontor mv (Gruppe H punkt 2)

Hovedlege i Rikstrygdeverket LL Linneberg som deltok ved revisjon av yrkessykdomslista uttalte i et foredrag holdt ved Norsk dermatologisk forenings moslashte 9 mai 1957 (Linneberg 1958)

laquoVi har hatt valget mellom en lang liste over sykdommer og stoffer som likevel ville vaeligrt utilstrekkelig etter et aringrs forloslashp Samtidig maringtte listen inneholde saring mange kjemiske navn at det ville vaeligre vanskelig selv for yrkeshygienishykere av fag aring holde rede paring den Vi har derfor valgt aring gi generelle regler slik at sikkert gjenshykjennelige yrkessykdommer godtas naringr det skyldes et bestemt paringviselig stoff samt visse andre fysiske mekaniske eller infeksioslashse aringrsashyker

Det er bedre aring vaeligre liberal med aring godta aringrsakene til yrkessykdommene og streng i krashyvene til diagnosen og kravet om at sykdommen hovedsakelig er en foslashlge av yrketraquo

Dette er altsaring noe av bakgrunnen for den utforshyming gjeldende yrkessykdomsforskrift har faringtt

I forbindelse med at de tre ulykkestrygdlovene for industriarbeidere sjoslashmenn og fiskere ble slaringtt sammen til en ny lov om yrkesskadetrygd i 1958 ble det gitt nye forskrifter om klimatiske og epideshymiske sykdommer (Regjres av 24 juli 1959) Disse tilsvarer sect 2 i dagens yrkessykdomsforskrift med unntak av at enkelte av infeksjonene i dag befinner seg i sect 1 Gruppe H (sykdommer som skyldes smitte) I forbindelse med sammenslaringinshygen ble det ogsaring gitt nye forskrifter om yrkessykshydommer (Kglres av 19 februar 1960 endret ved Kglres av 24 mai 1961) Den eneste forandringen i sykdomslista fra yrkessykdomsforskriftene av 1957 var at sykdommer som skyldes smitte under arbeid i sykehus mv ble foslashyd til (Gruppe H punkt 2) Etter dette er bare to sykdommer komshymet til paring lista AIDS og HIV-smitte (bokstav i) og smitte med meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA)(bokstav k) Det har med andre ord skjedd svaeligrt faring endringer i lista over yrkessykdommer paring ca 50 aringr

Etter anmodning fra ILOs ekspertkomiteacute i 1960 ble det gitt forskrift der visse sykdommer og forshygiftninger likestilles med yrkesskade (Kglres av 3 august 1962) for aring tilfredsstille forpliktelsene i ILO-konvensjon nr 42 (ratifisert av Norge i 1935) om aring utarbeide ei liste med naeligrmere angitte sykshydommer og virksomheter eller arbeidsprosesser (NOU 1990 20)


I 1971 ble yrkesskadetrygden inkorporert i folshyketrygdloven av 1966 De to forskriftssettene for yrkessykdommer ble i denne forbindelse slaringtt sammen til ett (Gaarder 2007b) i forskrift om like-stilling av yrkessykdommer klimasykdommer og epidemiske sykdommer med yrkesskade (laquoyrkesshysykdomsforskriftenraquo Kglres av 11 desember 1970) (NOU 2004 3) Denne forskriften inneholdt imidlertid ingen liste over sykdommer og virksomshyheterarbeidsprosesser noe som ble paringpekt av ILOs ekspertkomiteacute i 1975 I 1977 fikk vi derfor igjen en slik forskrift (laquotilleggslisteraquo Kglres av 23 september 1977) Tilleggslistas innhold er imidlershytid dekket gjennom yrkessykdomsforskriften og lista kommer derfor i praksis ikke til anvendelse (NOU 2004 3)

De to forskriftene ble viderefoslashrt i den nye folkeshytrygdloven av 1997 Den siste forandringen i yrkesshysykdomsforskriften skjedde da smitte med meticilshylinresistente gule stafylokokker (MRSA) ble tatt inn paring lista i 1997 (Gaarder 2007b) For en fullstenshydig beskrivelse av gjeldende yrkessykdomsliste se kapittel 4

33 Yrkesskadeforsikringen

I henhold til ulykkesforsikringsloven av 1894 skulle arbeidsgiverne finansiere ordningen De ble til gjengjeld fritatt for alminnelig erstatningsansvar Etter at folketrygdloven ble vedtatt i 1966 ble imidshylertid dette endret slik at det ikke var arbeidsgishyverne alene som sto for finansiering av yrkesskadeshytrygden (Nygaard 2002) Nivaringet paring utbetalingene ble etter hvert for lave til aring dekke de yrkesskaddes fulle tap etter vanlige skadeserstatningsregler I 1976 ble derfor ansvarsfrihetsprinsippet opphevet Det ble dermed rom for en egen forsikringsordshyning for aring dekke opp eventuelt ansvar for arbeidsshygiverne etter vanlige skadeerstatningsregler De fleste forsikringsselskaper lanserte da egne tryggshyhetsforsikringer (NOU 2004 3) Arbeidstakerne hadde imidlertid et behov for oslashkonomisk trygghet selv om betingelsene for alminnelig erstatningsanshysvar ikke var oppfylt det vil si selv om arbeidsgiveshyren ikke hadde gjort seg skyldig i uaktsom eller forsettlig skadeforvoldelse Obligatorisk yrkesskashydeforsikring ble derfor innfoslashrt fra 1 januar 1990 Forsikringen dekker oslashkonomisk tap som foslashlge av yrkesskade selv om ingen kan lastes for skaden

Yrkesskadeerstatningsutvalget oslashnsket at det skulle utarbeides egne lister med sykdommer som av erfaring hadde saeligrlig sammenheng med paringvirkshyning i arbeid og at bevisbyrden skulle snus for disse sykdommene (NOU 1988 6) Departementet

mente imidlertid at sykdommene i yrkessykdomsshyforskriften i folketrygdloven maringtte anses som typiske yrkessykdommer De mente videre at forshyskriften ikke bare ga en ren oversikt over sykdomshymer men ogsaring inneholdt laquovisse aringrsaksvilkaringrraquo For eksempel ved lungesykdom skulle det da vaeligre tilshystrekkelig at arbeidstakeren hadde vaeligrt eksponert for finfordelte stoffer for at presumpsjonsregelen om at det foreligger en sammenheng mellom den skadelige paringvirkningen i arbeidet og yrkessykshydommen skulle komme til anvendelse

34 Tidligere utredninger

De siste tiaringrene har det vaeligrt foretatt en rekke offentlige utredninger og annet arbeid paring yrkesshyskadeomraringdet se NOU 2004 3 Fokus har stort sett vaeligrt paring overordnede sposlashrsmaringl Hvilke sykshydommer som skal godkjennes som yrkessykdom har i liten grad vaeligrt behandlet Vi vil kort nevne noen av utredningene

Walmannutvalget (NOU 1976 16 utredning av visse sposlashrsmaringl vedroslashrende ytelser fra folketrygden som foslashlge av skade eller sykdom som har sammenshyheng med den trygdedes engasjement i arbeidslishyvet) mente at det prinsipielt sett ikke foreligger noe grunnlag for aring stille enkelte yrkesbetingede helseshyskader gunstigere med hensyn til trygdedekning enn andre yrkesbetingede helseskader Dersom en skulle opprettholde folketrygdens dekning av yrkesskadetilfeller burde yrkesskadebegrepet utvides slik at faeligrrest mulig yrkesbetingede helseshyskader falt utenfor Utvalgets arbeid medfoslashrte ingen endringer paring yrkesskadeomraringdet (NOU 2004 3)

Sposlashrsmaringlet om visse muskel- og skjelettlidelser skulle komme med paring yrkessykdomslista har vaeligrt reist flere ganger I et vedtak i Stortinget 1998 ble Regjeringen bedt om aring utrede mulighetene for laquoen utvidelse av listen over yrkessykdommer slik at den ogsaring skulle omfatte spesielle slitasje- og belastshyningslidelser som er klart yrkesbetingederaquo En arbeidsgruppe ble nedsatt av Sosial- og helsedeshypartementet Som ledd i arbeidet ble Statens arbeidsmiljoslashinstiutt (STAMI) bedt om aring foreta en utredning av om det er aringrsakssammenheng melshylom paringvirkninger i arbeidslivet og spesielle slitasjeshyog belastningslidelser I sin utredning foreslo STAMI at noen spesifikke muskel- og skjelettlidelshyser paring visse vilkaringr skulle kunne godkjennes som yrkessykdom ndash skuldertendinitt (laquoskuldersmerterraquo) ndash lateral epikondylitt (laquotennisalbueraquo) ndash senebetennelse i underarmen


ndash laquocarpal tunnel syndromeraquo (laquoharingndleddssmershyterraquo)

ndash bursitter i albue og kne (laquobetennelse i slim-poseraquo)

STAMIs utredning inngikk som vedlegg i rapporshyten laquoMuskel-skjelettlidelser og yrkesskade En rapport om mulighetene for aring likestille visse musshykel-skjelettlidelser med yrkesskaderaquo avgitt til Sosial- og helsedepartementet 22 november 1999 I hoslashringsrunden hadde flere av hoslashringsinstansene betenkeligheter i forhold til aring kunne administrere forslaget deriblant Finansnaeligringens Hovedorgashynisasjon og Rikstrygdeverket Forslaget ble derfor ikke gjennomfoslashrt

Kvinnehelseutvalget tok opp denne problemshystillingen og var laquoav den oppfatning at ogsaring slike typer sykdommer (dvs muskel- og skjelettlidelser og psykiske belastninger) maring kunne utloslashse yrkesshyskadefordeler dersom de er arbeidsrelaterte Utvalget understreker at dette punktet er svaeligrt viktig for at kvinner skal faring de samme rettighetene som mennraquo (NOU 1999 13)

I Yrkesskadeutvalgets arbeid ble ogsaring sposlashrsshymaringlet om belastningslidelser skulle komme inn paring lista tatt opp baringde av utvalgets egne medlemmer (LO) og av eksterne instanser (Norsk Sykepleiershyforbund og Likestillingsombudet) (NOU 2004 3) Sposlashrsmaringlet gjaldt dessuten om det stred mot like-stilling og likebehandlingsregler at listesykdomshymene var best tilpasset skader som kan oppstaring paring industriarbeidsplasser og i liten grad var tilpasset typiske kvinneyrker

I forkant av det foreliggende Yrkessykdomsutshyvalgets arbeid ble STAMI bedt om aring foreta en oppshydatering av rapporten fra 1999 laquoUtredning om mulighet for utvidelse av lista over yrkessykdomshymer slik at den ogsaring omfatter muskel- og skjelettshylidelser som er klart yrkesbetingederaquo ble overshysendt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 6 november 2007 (vedlegg 13) Denne utgjoslashr en viktig del av grunnlaget for utvalgets vurdering med hensyn til om visse muskel- og skjelettsykshydommer boslashr kunne godkjennes som yrkessykdom (se kap 18)


Kapittel 4

Dagens yrkessykdomsordning

41 Generell beskrivelse

Formaringlet med yrkesskadetrygden er aring erstatte skade som skyldes selve arbeidet eller den spesishyelle risiko dette medfoslashrer (Gaarder 2007b) Samme hensyn kan sies aring gjelde for yrkesskadeforshysikringen Det er visse vilkaringr for at en yrkesskade eller yrkessykdom skal bli godkjent blant annet maring skaden ha oppstaringtt (eller sykdom blitt paringfoslashrt) mens vedkommende var i arbeid paring arbeidsstedet i arbeidstiden (folketrygdloven sect 13ndash8 yrkesskadeshyforsikringsloven sect 11 annet ledd) Visse militaeligrpershysoner er omfattet av laquo24-timerstrygdraquo under folkeshytrygdens regler (sect 13ndash8) De er derfor dekket ved

enhver skade eller sykdom som er oppstaringttparingfoslashrt under tjenestegjoslashring dvs fra innrykk til dimitteshyring for vernepliktigetjenestepliktige og under hele utenlandstjenesten ved deltakelse i internasjoshynale fredsoperasjoner De samme regler om 24shytimersdekning gjelder ikke under yrkesskadeforshysikringen Dekningsomraringdet er for oslashvrig noe forshyskjellig for de to lovene Folketrygdloven omfatter ogsaring enkelte andre grupper enn arbeidstakere (sectsect 13ndash6 til 13ndash13) blant annet elever og studenshyter (sect 13ndash10) Videre er det mulig for selvstendig naeligringsdrivende og frilansere aring tegne frivillig yrkesskadetrygd (sect 13ndash13)

Boks 41 Regler om hvilke sykdommer som skal anses som yrkessykdommer

Folketrygdloven sect 13-4 Yrkessykdommer som Yrkesskadeforsikringsloven sect 11 Skader og likestilles med yrkesskade sykdommer som skal dekkes av forsikringen

Visse yrkessykdommer som skyldes paringvirkning Yrkesskadeforsikringen skal dekke i arbeid klimasykdommer og epidemiske syk- a) skade og sykdom foraringrsaket av arbeidsushydommer skal likestilles med yrkesskade Depar- lykke (yrkesskade) tementet gir forskrifter om hvilke sykdommer b) skade og sykdom som i medhold av folkeshysom skal likestilles med yrkesskade trygdloven sect 13-4 er likestilt med yrkes-

Sykdom som angitt i forskriftene skal god- skade kjennes som yrkesskade dersom c) annen skade og sykdom dersom denne skylshya) sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar des paringvirkning fra skadelige stoffer eller

med det som den aktuelle paringvirkningen kan arbeidsprosesserframkalle

b) vedkommende i tid og konsentrasjon har Skade og sykdom som nevnt i foslashrste ledd bokshyvaeligrt utsatt for den aktuelle paringvirkningen i en stav b skal anses foraringrsaket i arbeid paring arbeidsshyslik grad at det er en rimelig sammenheng stedet i arbeidstiden hvis ikke forsikringsgiveshymellom paringvirkningen og det aktuelle syk- ren kan bevise at dette aringpenbart ikke er tilfellet domsbildet Ved vurderingen av om en skade eller sykshy

c) symptomene har oppstaringtt i rimelig tid etter dom gir rett til dekning skal det ses bort fra paringvirkningen og arbeidstakerens saeligrlige mottakelighet for skashy

d) det ikke er mer sannsynlig at en annen syk- den eller sykdommen hvis ikke den saeligrlige dom eller paringvirkning er aringrsak til sympto- mottakeligheten maring anses som den helt overveishymene ende aringrsak

Det er et vilkaringr at paringvirkningen som nevnt i bokshystav b har skjedd mens vedkommende var yrkesskadedekket se sectsect 13-6 til 13-13


Regler om hvilke sykdommer som skal anses som en yrkesskade finnes i folketrygdloven sect 13ndash4 og i yrkesskadeforsikringsloven sect 11 se boks 41 Visse sykdommer som skyldes paringvirkning i arbeid skal likestilles med yrkesskader

For en mer omfattende beskrivelse av yrkesshyskadeomraringdet vises det til andre kilder (NOU 2004 3 Gaarder 2007b Gaarder 2007a Nygaard 2002)

I medhold av bestemmelsen i folketrygdloven sect 13ndash4 er det gitt to forskrifter om hvilke sykdomshymer som skal regnes som yrkessykdommer disse er yrkessykdomsforskriften og tilleggslista (vedshylegg 1 og 2) Den siste ble vedtatt paring bakgrunn av ILO-konvensjon nr 42 (se avsnitt 51) og kommer i praksis ikke til anvendelse siden listas innhold er dekket gjennom yrkessykdomsforskriften (Gaarshyder 2007a) Tabell 41 der de to forskriftene er satt opp parallelt gir en oversikt over hvilke sykdomshymer som er omfattet av gjeldende regelverk Her garingr det tydelig fram at alle de sykdommer som staringr paring tilleggslista ogsaring er inkludert i yrkessykdomsshyforskriften men paring et mer overordnet nivaring

I yrkesskadeforsikringsloven sect 11 henvises det til skader og sykdommer som i medhold av folkeshytrygdloven sect 13ndash4 er likestilt med yrkesskade Dersom yrkessykdomsforskriften blir endret vil det automatisk ogsaring gjelde yrkesskadeforsikringsshyloven

De sykdommer som likestilles med yrkesshyskade er sykdommer der vi i stor grad lenge har hatt kunnskap om en aringrsakssammenheng med skadelig paringvirkning i arbeidet hovedsakelig av kjeshymisk fysisk eller biologisk art Yrkessykdomslista omfatter ikke alle sykdommer som vi vet kan ha sammenheng med arbeid spesielt ikke sykdomshymer der aringrsaksforholdene har vaeligrt vanskeligere aring fastslaring fordi de kan vaeligre mer komplekse Blant disse er muskel- og skjelettlidelser som har utvishyklet seg som foslashlge av paringkjenninger eller belastninshyger over tid Disse er eksplisitt unntatt jf folkeshytrygdloven sect 13ndash3 laquoBelastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-skjelett-systemet regnes ikke som yrkesskade Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som foslashlge av psykiske paringkjenninger eller belastninger over tidraquo

Dagens yrkessykdomsliste framstaringr paring noen punker aring vaeligre aringpen og vid med enkelte store laquosekkeposterraquo Eksempler paring dette er sykdomsshygruppe A (sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk paringvirkning) eller gruppe E (lungesykdommer som skyldes paringvirkning av finshyfordelte stoffer) Samtidig er den snever og spesishyfikk paring andre punkter for eksempel gruppe D (nedsatt hoslashrsel som skyldes larm fra maskiner

verktoslashy prosesser og annet) eller gruppe H (sykshydommer som skyldes smitte med en detaljert liste over 11 typer infeksjoner under punkt 2)

Dersom en godkjent yrkessykdom medfoslashrer foslashlgeskader kan ogsaring foslashlgeskadene godkjennes som ledd i yrkessykdommen forutsatt at foslashlgeskashydene mest sannsynlig er foraringrsaket av den godshykjente yrkessykdommen Dette kan for eksempel gjelde dersom stoslashyskadet hoslashrsel med oslashresus utloslashshyser psykiske plager (Gaarder 2007b)

En skade eller sykdom kan bli godkjent som yrkesskade-sykdom selv om den ikke medfoslashrer varig medisinsk meacuten eller arbeidsmessig ufoslashrhet I slike tilfeller kan det ytes full refusjon av noslashdvenshydige behandlingsutgifter (jf folketrygdloven sect 5ndash 25) (Gaarder 2007b) Det kan ogsaring vaeligre aktuelt med en tidsbegrenset godkjennelse for eksempel under den umiddelbare sykmeldingen etter en arbeidsulykke ogeller for den tid noslashdvendig fysishykalsk behandling blir gitt jf rundskriv til folkeshytrygdloven sect 13ndash3 fra Arbeids- og velferdsdirektoshyratet (2007)

Det er ulike regler om aringrsakskrav og bevisshybyrde i folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsshyloven (NOU 2004 3) Folketrygdloven sect 13ndash4 andre ledd inneholder en betinget presumpsjon (antagelse) for at det foreligger en sammenheng mellom den skadelige paringvirkningen i arbeidet og yrkessykdommen (se boks 41) Det stilles visse krav til sykdomsbilde (bokstav a) paringvirkning (bokshystav b) og latenstid (bokstav c) hos skadelidte En sykdom skal likestilles med yrkesskade naringr disse vilkaringrene er oppfylt med mindre annen sykdom eller paringvirkning som faller utenfor forskriften er en mer sannsynlig aringrsak til symptomene (bokstav d) Det er tilstrekkelig at skadelig paringvirkning i arbeidet utgjoslashr 50 av aringrsaken til yrkessykdomshymen Dette kalles en laquomodifisertraquo hovedaringrsaksshylaeligre Den skadelidte har bevisbyrden for om vilkaringshyrene i bokstav a til c er oppfylt Dersom vilkaringrene er oppfylt er det Arbeids- og velferdsetaten (NAV) som eventuelt maring godtgjoslashre at en annen sykdom eller paringvirkning er mer naeligrliggende altsaring omvendt bevisbyrde (bokstav d) Dersom den yrkesbetingede delen av lidelsen utgjoslashr mindre enn 50 kan sykdommen delvis godkjennes som en yrkesskade (ansvarsdeling)

Yrkessykdommer skal ifoslashlge yrkesskadeforsishykringsloven sect 11 andre ledd laquoanses foraringrsaket i arbeid paring arbeidsstedet i arbeidstiden hvis ikke forsikringsgiveren kan bevise at dette aringpenbart ikke er tilfelletraquo I erstatningsretten er det vanligvis kravstilleren som maring bevise at betingelsene for ret-ten til kravet er til stede men her er det altsaring forsishykringsgiveren som har bevisbyrden (omvendt


bevisbyrde) og som maring godtgjoslashre at sykdommen aringpenbart ikke er foraringrsaket mens vedkommende var i arbeid paring arbeidsstedet i arbeidstiden Det kreves en betydelig sannsynlighetsovervekt for at det ikke skal anses aring foreligge et ansvar Paring dette omraringdet er rettstilstanden uklar men sannsynligshyvis foreligger tilstrekkelig aringrsakssammenheng dersom den skadelige paringvirkningen i arbeidet har vaeligrt en noslashdvendig og ikke uvesentlig betingelse for sykdommen Dette kalles betingelseslaeligren Bevisregelen garingr lengre enn i folketrygdloven med den hensikt aring forenkle aringrsakssposlashrsmaringlet og sikre at de skadelidte faringr et fullgodt vern (Otprp nr 44 (1988ndash89) s 58) Dette kan foslashre til at noen har krav paring erstatning fra yrkesskadeforsikringen men ikke fra yrkesskadetrygden (Nygaard 2002)

Yrkesskadeforsikringsloven sect 11 har dessuten en bestemmelse om at annen skade og sykdom som skyldes paringvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser kan dekkes av forsikringen (foslashrshyste ledd bokstav c) den saringkalte laquosikkerhetsventishylenraquo Ifoslashlge forarbeidene dekkes ikke belastningsshylidelser etter denne bestemmelsen men det er uklart hvilket naeligrmere omfang den har Forsishykringsselskapene synes aring ha fortolket den restrikshytivt (NOU 2004 3) til tross for at lovbestemmelsen er vidt formulert (Skaringrberg amp Reusch 2003)

Bestemmelsen har blant annet vaeligrt anvendt i tilfeller med ekstraordinaeligr tannslitasje som foslashlge av stoslashveksponering paring arbeidsplassen I forbinshydelse med et privat forslag i Stortinget i 1997 om aring endre folketrygdloven for aring faring dekket slik skade (Innst S nr 151 1996ndash1997) skriver Sosial- og helseministeren i brev til sosialkomiteen

laquoYrkesskadeforsikringsloven har et noe mer omfattende sykdomsbegrep enn det man finner i folketrygdloven Etter lovens sect 11 foslashrste ledd bokshystav c dekkes ogsaring laquoannen skade og sykdom dershysom denne skyldes paringvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesserraquo Denne bestemmelsen er ment aring vaeligre laquosikkerhetsnettraquo for yrkesskader og yrkessykdommer som ikke dekkes av folketrygshydenraquo

Det er avsagt en hoslashyesterettsdom som gjelder laquosikkerhetsventilenraquo i sect 11 (blodproppdommen i Rt 2004 s 261) Saken gjaldt en sveiser som var blitt arbeidsufoslashr paring grunn av en dyp venetrombose (blodpropp) han hadde paringdratt seg i arbeidet Hoslashyshyesteretts flertall (dissens 3ndash2) la vekt paring bestemshymelsens ordlyd formaringlet og det grunnleggende rettferdssynspunkt at arbeidstakerne ikke er naeligrshymest til aring baeligre foslashlgene av risikoen de utsettes for i arbeidslivet Flertallet kom til at tilfellet kom inn under sect 11 foslashrste ledd bokstav c (laquosikkerhetsventishylenraquo)

27 Ta

bel

l 41

Gje

lden

de

yrke

ssyk

do

msl

iste

Yrk

essy

kdo

msf

ors

krif

ten

(ven

stre

ko

lon

ne)

og

Till

egg

slis

ta (t

o k

olo

nn

er t

il h

oslashyr

e)

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

sect 1

Y

rkes

sykd

omm

er s

om s

kal l

ikes

tille

s m

ed y

rkes

skad

e A

) Sy

kdom

mer

som

sky

ldes

forg

iftni

ng e

ller

anne

n kj

emis

k paring

virk

ning

Till

eggs

lista

Sykd

omm

er o

g fo

rgift

ning

er

Forg

iftni

ng m

ed b

ly d

ets

lege

ring

er e

ller

forb

inshy

dels

er o

g di

rekt

e foslash

lger

av

slik

forg

iftni

ng

Forg

iftni

ng v

ed k

vikk

soslashlv

det

s am

alga

mer

og

forshy

bind

else

r og

de

dire

kte

foslashlg

er a

v sl

ik fo

rgift

ning

Forg

iftni

ng m

ed fo

sfor

elle

r de

ts fo

rbin

dels

er o

g di

rekt

e foslash

lger

av

slik

forg

iftni

ng

Forg

iftni

ng m

ed a

rsen

ikk

elle

r de

ts fo

rbin

dels

er

og d

irek

te foslash

lger

av

denn

e fo

rgift

ning

Tils

vare

nde

virk

som

hete

r og

arb

eids

-pr

oses

ser

Beh

andl

ing

av b

lyho

ldig

e er

tser

her

unde

r bl

yshysl

ag i

zink

verk

St

oslashpin

g av

gam

mel

zin

k og

bly

til b

lokk

er

Tilv

irkn

ing

av v

arer

av

stoslashp

t bly

elle

r bl

yleg

erin

shyge

rB

eskj

eftig

else

i de

pol

ygra

fiske

indu

stri

erT

ilvir

knin

g av

bly

forb

inde

lser

T

ilvir

knin

g og

rep

aras

jon

av e

lekt

risk

e ak

kum

ushyla

tore

r T

ilber

edni

ng o

g br

uk a

v bl

yhol

dig

emal

je

Pole

ring

ved

hje

lp a

v bl

ysparing

n el

ler

blyh

oldi

g tin

nshyas

keM

aler

arbe

ider

som

foslashre

r m

ed s

eg ti

lber

edni

ng

elle

r br

uk a

v gl

assu

r ki

tt e

ller

farg

e so

m in

neho

lshyde

r bl

yfar

gest

off

Beh

andl

ing

av k

vikk

soslashlv

erts

er

Tilv

irkn

ing

av k

vikk

soslashlv

sam

men

setn

inge

r T

ilvir

knin

g av

maringl

e- e

ller

labo

rato

riea

ppar

ater

Tilb

ered

ning

av

raringm

ater

iale

r fo

r ha

tte-

indu

stri

en

Forg

yllin

g m

ed b

ruk

av v

arm

e B

ruk

av k

vikk

soslashlv

luftp

umpe

r ved

tilv

irkn

inge

n av

gl

oslashdel

ampe

rT

ilvir

knin

g av

tenn

feng

hett

er a

v kn

allk

vikk

soslashlv

Alle

pro

sess

er s

om s

taringr

i for

bind

else

med

pro

shydu

ksjo

n u

tski

lling

elle

r ny

ttig

gjoslashr

else

av

fosf

or

elle

r de

ts fo

rbin

dels

er

Alle

pro

sess

er s

om s

taringr

i for

bind

else

med

pro

shydu

ksjo

n u

tski

lling

elle

r ny

ttig

gjoslashr

else

av

arse

shyni

kk e

ller

dets

forb

inde

lser

NOU 2008 11 Yrkessykdommer Kapittel 4

28 Ta

bel

l 41

Gje

lden

de

yrke

ssyk

do

msl

iste

Yrk

essy

kdo

msf

ors

krif

ten

(ven

stre

ko

lon

ne)

og

Till

egg

slis

ta (t

o k

olo

nn

er t

il h

oslashyr

e)

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

B)

Alle

rgis

ke o

g id

iosy

nkra

tiske

hud

- og

lung

eshysy

kdom

mer

C)

Sykd

omm

er s

om s

kyld

es s

traringl

ings

ener

gi

D)

Ned

satt

hoslashrs

el s

om s

kyld

es la

rm fr

a m

aski

shyne

r ve

rktoslash

y p

rose

sser

og

anne

t

E)

Lung

esyk

dom

mer

som

sky

ldes

paringv

irkn

ing

av

finfo

rdel

te s

toff

er

F) S

ykdo

mm

er i

arm

er o

g he

nder

her

unde

r va

sosp

astis

k sy

ndro

m i

hend

ene

sam

t nev

ropa

shytie

r naring

r sy

kdom

men

er

fram

kalt

av v

ibra

sjon

er

over

foslashrt

fra

vibr

eren

de m

aski

ner

pres

sluf

tver

kshytoslash

y b

anke

ham

mer

e o

l

Till

eggs

lista

Forg

iftni

ng m

ed b

enso

l de

ts h

omol

oger

nitr

o-A

lle p

rose

sser

som

staring

r i f

orbi

ndel

se m

ed p

roshy

og a

mid

oder

ivat

er o

g di

rekt

e foslash

lger

av

slik

for-

duks

jon

uts

killi

ng e

ller

nytt

iggj

oslashrel

se a

v be

nsol

gi

ftnin

g de

ts h

omol

oger

elle

r ni

tro-

og

amid

oder

ivat

er

Forg

iftni

ng m

ed h

alog

en- k

ullv

anns

toff

er a

v de

n

Alle

pro

sess

er s

om s

taringr

i for

bind

else

med

pro

shyal

ipha

tiske

rek

ke

duks

jon

uts

killi

ng e

ller

nytt

iggj

oslashrel

se a

v ha

loshy

gen-

kul

lvan

nsto

ffer

av

den

alip

hatis

ke r

ekke

fa

stsa

tt i

lov

elle

r fo

rskr

ifter

Prim

aeligre

hud

epith

elio

mer

A

lle p

rose

sser

som

staring

r i fo

rbin

dels

e m

ed b

ruk

avtjaelig

re b

ek a

sfal

t m

iner

alol

je p

araf

in e

ller

forb

inshy

dels

er p

rodu

kter

elle

r re

ster

av

diss

e su

bsta

nser

Pato

logi

ske

man

ifest

asjo

ner

fram

kalt

avA

lle p

rose

sser

som

foslashre

r m

ed s

eg a

t en

utse

ttes

a)

rad

ium

og

andr

e ra

dioa

ktiv

e su

bsta

nser

fo

r vi

rkni

nger

av

radi

um r

adio

aktiv

e su

bsta

nser

b)

roslashn

tgen

straring

ler

elle

r roslash

ntge

nstr

aringler

Silik

ose

med

elle

r ut

en lu

nget

uber

kulo

se f

or s

aring V

irks

omhe

ter

elle

r pr

oses

ser

som

i lo

v el

ler

forshy

vidt

sili

kose

n er

en

vese

ntlig

aringrs

ak ti

l arb

eids

u-sk

rifte

r er

ans

ett f

or aring

med

foslashre

sili

kose

risi

ko

dykt

ighe

t elle

r doslash

d

NOU 2008 11 Kapittel 4 Yrkessykdommer

29 Ta

bel

l 41

Gje

lden

de

yrke

ssyk

do

msl

iste

Yrk

essy

kdo

msf

ors

krif

ten

(ven

stre

ko

lon

ne)

og

Till

egg

slis

ta (t

o k

olo

nn

er t

il h

oslashyr

e)

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

G)

Sykd

omm

er s

om s

kyld

es e

ndri

nger

i ba

rom

eshyte

rtry

kket

und

er v

isse

arb

eids

forh

old

som

hos

dy

kker

e fl

yger

e og

and

re H

erun

der

med

regn

es

ogsaring

ska

der

paring s

entr

alne

rves

yste

met

Vid

ere

med

regn

es s

ykdo

m s

om s

kyld

es fo

rhol

dene

un

der

opph

old

i try

kkka

mm

er

H)

Sykd

omm

er s

om s

kyld

es s

mitt

e 1

und

er a

rbei

d i l

abor

ator

ium

hvo

r en

arb

eide

r m

ed v

edko

mm

ende

sm

ittes

toff

2 u

nder

arb

eid

paring le

ge- e

ller

tann

lege

kont

or

sosi

alko

ntor

i m

edis

insk

e in

stitu

sjon

er s

osia

le

inst

itusj

oner

og

utek

onta

kter

bar

nehe

im a

lder

sshyhe

im o

l e

ller

ved

anne

n yr

kesu

toslashve

lse

der

virk

shyso

mhe

ten

skje

r i m

iljoslashe

r m

ed s

aeligrs

kilt

sykd

oms-

el

ler

smitt

efar

e F

oslashlge

nde

sykd

omm

er o

mfa

ttes

a)

tube

rkul

ose

b) p

olio

mye

litt m

ed la

mm

else

r c)

dift

eri

d) ty

foid

febe

r e)

par

atyf

us A

f) s

mi tt

som

gul

sott

g) m

onon

ucle

osis

infe

ctio

sa

h) a

ndre

sm

ittso

mm

e sy

kdom

mer

naringr

den

yrk

esshy

skad

de h

ar faring

tt k

ompl

ikas

jon

fra

hjer

nen

oge

ller

rygg

mar

gen

hje

rtet

nyr

er e

ller

ledd

i) s

erum

-hep

atitt

og

sykd

omm

er m

ed li

knen

de

infe

ksjo

nsm

aringte

her

unde

r A

IDS

og H

IV-s

mitt

e j)

par

atyf

us B

and

re s

alm

onel

lose

r og

dys

ente

ri

naringr

sykd

omm

en e

tter

foslashlg

es a

v en

lang

vari

g el

ler

kons

tant

sm

itteb

aeligre

rtils

tand

Till

eggs

lista


30 Ta

bel

l 41

Gje

lden

de

yrke

ssyk

do

msl

iste

Yrk

essy

kdo

msf

ors

krif

ten

(ven

stre

ko

lon

ne)

og

Till

egg

slis

ta (t

o k

olo

nn

er t

il h

oslashyr

e)

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

k) s

mitt

e m

ed m

etic

illin

resi

sten

te g

ule

staf

yloshy

kokk

er (

MR

SA)

3 u

nder

arb

eid

med

dyr

elle

r pla

nter

som

lide

r av

en in

feks

jon

fram

kalt

av v

edko

mm

ende

sm

itteshy

stof

f el

ler

unde

r ar

beid

med

dyr

e- e

ller

plan

teshy

prod

ukte

r so

m e

r in

fiser

t av

smitt

esto

ffet

I) S

ykdo

mm

er e

tter

vak

sina

sjon

som

har

sam

shyba

nd m

ed y

rket

sect 2

K

limas

ykdo

mm

er o

g ep

idem

iske

syk

-do

mm

er s

om s

kal l

ikes

tille

s m

ed y

rkes

-sk

ade

A)

Foslashlg

er a

v ku

lde

og la

v te

mpe

ratu

r un

der

arbe

id i

isha

vsst

roslashk

B)

Foslashlg

er a

v st

erk

varm

e og

sol

und

er a

rbei

d i

trop

iske

elle

r su

btro

pisk

e st

roslashk

C)

Kar

ante

nesy

kdom

mer

ndash ch

oler

a as

iatic

a (k

oler

a)

ndash fe

bris

flav

a (g

ul fe

ber)

ndash

pest

is (

pest

) ndash

vari

ola

(kop

per)

D)

Mal

aria

Till

eggs

lista

Milt

bran

nsm

itte

Arb

eid

med

milt

bran

nsyk

e dy

rB

ehan

dlin

g av

dyr

ekro

pper

elle

r de

ler

av

saringda

nne

her

unde

r hu

der

klov

er o

g ho

rnLa

stin

g og

loss

ing

elle

r tr

ansp

ort a

v va

rer



42 Grenseoppgang mellom yrkesskader og yrkessykdommer

Definisjonen av begrepet yrkesskade i folketrygdshyloven sect 13ndash3 foslashrste ledd slaringr fast at det maring foreligge en personskade en sykdom eller et doslashdsfall (se boks 42) I praksis forstarings med personskade eller sykdom en slik forstyrrelse av den fysiske eller psykiske helsetilstand at legehjelp anses noslashdvenshydig (NOU 2004 3)

Naeligrmere definisjon av arbeidsulykke framgaringr av sect 13ndash3 andre ledd laquoSom arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medshylemmet har vaeligrt utsatt for i arbeidet Som arbeidsshyulykke regnes ogsaring en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfoslashrer en paringkjenning eller belastshyning som er usedvanlig i forhold til det som er nor-malt i vedkommende arbeidraquo

Foslashrste punktum med krav om at det skal ha skjedd en laquoplutselig eller uventet ytre hendingraquo omtales som det markerte arbeidsulykkebegrepet Andre punktum med krav om en laquokonkret tidsbeshygrenset ytre hending som medfoslashrer en paringkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeidraquo omtales som det avdempede arbeidsulykkebegrepet I hen-hold til rettspraksis stilles det imidlertid ikke noe absolutt krav om en ytre hending i andre punktum

Etter begge skjer det en viss relativisering hva som er plutselig eller uventet og hva som er en usedvanlig paringkjenning eller belastning blir vur-

Boks 42 Folketrygdloven sect 13ndash3Yrkesskade

Med yrkesskade menes en personskade en sykdom eller et doslashdsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket se sectsect 13ndash6 til 13ndash13

Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vaeligrt utsatt for i arbeidet Som arbeidsushylykke regnes ogsaring en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfoslashrer en paringkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid

Belastningslidelser som over tid har utvishyklet seg i muskel-skjelett-systemet regnes ikke som yrkesskade Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som foslashlge av psyshykiske paringkjenninger eller belastninger over tid

Som personskade regnes ogsaring skade paring protese og stoslashttebandasje

dert i forhold til det som er normalt i vedkomshymende arbeid (Gaarder 2008) En belastning som vurderes som utenfor det normale og som derfor vil kunne godkjennes som en yrkesskade i eacuten type arbeid vil kunne vurderes som en normal del av arbeidet som ikke kan godkjennes i en annen type arbeid

Hvor langvarig en hending eller belastning skal vaeligre foslashr den faller utenfor arbeidsulykkebegrepet er ikke eksplisitt uttrykt i loven Det er imidlertid krav om en tidsbegrenset hending Det framgaringr av NOU 1990 20 at en paringvirkning som varer utover en dag (arbeidsdag eller skift) ikke anses som ulykkesshymoment idet en legger til grunn at ulykkesbegreshypet innebaeligrer et moment av plutselig realisert risiko (NOU 1990 20) Ulykkesbegrepet er vanligshyvis avgrenset til en arbeidsdag ogsaring i andre land (Muumlnchener Ruumlck 2002) Enkelte land aksepterer imidlertid lengre varighet For eksempel i Danshymark er kravet til en ulykke er at den skal vaeligre laquoforaringrsaget af en haeligndelse eller en paringvirkning der sker pludseligt eller inden for 5 dageraquo (jf vedlegg 3)

Skade som er paringfoslashrt ved flere likeartede henshydelser som hver for seg faller inn under begrepet arbeidsulykke (for eksempel flere bankran) kan godkjennes som yrkesskade selv om hendelsene har funnet sted over en lengre tidsperiode (Gaarder 2008) Belastningslidelser i muskel- og skjelettsystemet som har utviklet seg over tid og lidelser som har utviklet seg som foslashlge av psykiske paringkjenninger eller belastninger over tid er eksplishysitt unntatt fra yrkesskadebegrepet i gjeldende regelverk

Akutte skader i muskel- og skjelettsystemet og foslashlger av akutte psykiske belastninger kan godshykjennes som yrkesskade dersom vilkaringrene ellers er til stede I foslashlge Arbeids- og inkluderingsdeparshytementet vil det i tilknytning til det videre arbeidet med ny arbeidsskadeordning bli foreslaringtt aring gjoslashre det enklere aring faring godkjent skader ved loslashft av person som yrkesskade (pressemelding publisert 081107)

For yrkesskader er det et krav at paringkjenningen eller belastningen er laquousedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeidraquo (folkeshytrygdloven sect 13ndash3 andre ledd) Noe tilsvarende krav er det ikke for godkjenning av yrkessykdom Dette kan ha betydning for helsemessige effekter av eksponeringer eller hendelser som ligger i grenshyselandet mellom skade og sykdom For eksempel kan det vaeligre at posttraumatisk stresslidelse (PTSD) utloslashst av truende hendelser som ikke er usedvanlige i politiarbeid ikke vil godkjennes som yrkesskade men kan godkjennes som yrkessykshy


dom dersom PTSD kommer inn paring yrkessykdomsshylista Det aring ta inn PTSD paring lista vil dermed gjoslashre det lettere aring faring godkjenning naringr eksponeringen eller hendelsen ikke er helt laquousedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeidraquo eller tidsshymessig er paring grensen mellom kravene til yrkesshyskade og ndashsykdom Dette vil ogsaring kunne gjelde andre tilstander for eksempel foslashlger av endringer i barometertrykk eller ekstreme temperaturforhold (se avsnitt 204 og 205)

I en del land kan enkelte tilstander godkjennes baringde som sykdom og skade (Muumlnchener Ruumlck 2002) Dette gjelder spesielt infeksjoner Mange infeksjoner kan ligne ulykker ved at tid og sted for smitte klart kan identifiseres men ligner sykdomshymer i den forstand at tilstanden utvikler seg over tid Det samme kan vaeligre tilfelle med senskader etter straringleulykker for eksempel kreft som kan vise seg mange aringr etter ulykken

43 Litt om saksbehandling i yrkessykdomssaker

Personer med sykdommer som oslashnskes godkjent som yrkessykdom maring selv reise krav om det Naringr det gjelder ytelser etter kapittel 13 i folketrygdloshyven skal kravet reises overfor NAV Etter lov om yrkesskadeforsikring er det arbeidsgivers forsishykringsselskap som skal ha kravet NAV og forsishykringsselskapet skal deretter innhente de opplysshyninger som anses noslashdvendig for aring behandle kravet

Krav etter folketrygdloven behandles i flere trinn I hvert fylke behandler et kommunalt NAVshykontor alle yrkessykdomssaker Dette kontoret staringr for innhenting av opplysninger og forelegger disse for en av NAVs raringdgivende leger i fylket Naringr saken anses tilstrekkelig belyst oversendes den NAV Forvaltning Oslo og Akershus Yrkessykshydomskontoret (tidligere Oslo fylkestrygdekontor) som igjen innhenter en vurdering fra en tilknyttet organspesialist og deretter fatter sitt vedtak Ved avslag kan vedtaket ankes inn for Trygderetten Om klagen ikke faringr medhold der kan den fremmes for det ordinaeligre rettsapparatet Saksbehandlingen trekker ofte ut i langdrag og det kan garing flere aringr foslashr en sak er endelig avgjort

Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet for aringrene 2004ndash2007 viser at i gjennomsnitt ble vel 1500 sykdommer meldt aringrlig hvorav 920 ble godshykjent (se avsnitt 72) I 2007 behandlet Trygderetshyten totalt 3857 saker hvorav yrkesskadeyrkessykshydom utgjorde 431 (vel 11 ) (Aringrsmelding 2007 Trygderetten) I yrkesskadesaker ble 137 av sakene omgjort og 11 opphevet Av de sakene fra

Trygderetten som ble brakt inn for lagmannsretshytene utgjorde yrkesskadesakene ca 21 Trygdeshyrettens kjennelser er offentlig tilgjengelig paring inter-nett

Det er obligatorisk for alle arbeidsgivere aring tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte Den ansattes siste arbeidsgivers forsikringsselskap hefshyter for erstatningskrav uansett om den skadelige eksponeringen foregikk hos denne arbeidsgiveren eller i et tidligere arbeidsforhold Dette gjelder selv om siste arbeidsgiver er konkurs Hvis arbeidsgishyver har unnlatt aring tegne den lovparinglagte yrkesskadeshyforsikringen er de forsikringsselskaper som tilbyr yrkesskadeforsikring i Norge solidarisk ansvarlige gjennom Yrkesskadeforsikringsforeningen som behandler erstatningskrav fra uforsikrede arbeidsshytakere

Forsikringsselskapene skal foreta en selvstenshydig vurdering av kravet men i praksis kan det se ut til at selskapet ofte avventer NAVs behandling og ber om kopi av NAVs grunnlagsdokumenter og vurderinger Dette er ikke alltid heldig fordi de to lovene har et noe ulikt dekningsomraringde og det er ulike kriterier for aringrsakssammenheng (se avsnitt 41) Om forsikringsselskapet avslaringr kravet finnes det ingen ankeinstans utover det ordinaeligre rettsapshyparatet

Forsikringsselskapene har et register over yrkesskader som har oversteget eller forventes aring overstige 500 kroner i erstatningsutbetaling (DAYSY se avsnitt 73) men de har ikke noen samshylet oversikt over antall krav som er reist

I og med at det finnes lite tilgjengelig statistikk paring yrkessykdomsomraringdet er det vanskelig aring vurshydere om saksbehandlingen er tilfredsstillende Det ligger i sakens natur at det er de personer som er misfornoslashyd med behandling og avgjoslashrelse som lufter sine synspunkter Med dette forbehold synes det aring vaeligre erfaringer for at saksbehandlingen kan vaeligre treg og at avgjoslashrelsene kan vaeligre noe tilfelshydige Trygderetten omgjoslashr eksempelvis hele ca75 av NAVs avslag i saker om KOLS-godkjenshyning Loslashsemiddelsakene synes ogsaring ofte aring bli omgjort i Trygderetten Det kan tenkes aring utgjoslashre et rettssikkerhetsproblem at Trygderetten har en saringpass hoslashy omgjoslashringsprosent

Erfaringer taler for at mange skadelidte har behov for advokathjelp Det synes akseptert at forshysikringsselskapet dekker ca 10 timers advokatarshybeid I noen tilfeller foslashr saken er avgjort blir det utbetalt et agrave kontobeloslashp til den skadelidte men praksis paring dette feltet synes aring variere Uten et slikt forskudd kan noen faring til dels betydelige oslashkonoshymiske vanskeligheter foslashr saken er avgjort De som er organisert i store fagforeninger faringr gratis advoshy


kathjelp av sin forening gjerne gjennom hele rettsshyapparatet Uorganiserte kan sjelden tillate seg dette Det kan synes som om de som har mest resshysurser faringr best resultat

44 Spesielle forhold knyttet til Forsvarets internasjonale operasjoner

Det har de senere aringr vaeligrt satt fokus paring oppfoslashlging av veteraner som har deltatt i Forsvarets internashysjonale operasjoner for fred og sikkerhet Noen veteraner har faringtt fysiske skader og sykdommer mens andre har faringtt psykiske senskader etter endt utenlandsopphold I henhold til folketrygdloven sect 13ndash8 er vernepliktigetjenestepliktige omfattet av en laquo24-timerstrygdraquo og er dermed dekket ved enhver skade eller sykdom som er oppstaringttparingfoslashrt under hele tjenesten ved deltakelse i internasjoshy

nale fredsoperasjoner Disse regler om 24-timers dekning gjelder imidlertid ikke under yrkesskadeshyforsikringen I 2006 nedsatte Forsvarsdepartemenshytet en arbeidsgruppe for aring vurdere veteraners retshytigheter Denne slo fast at naringvaeligrende trygde- og forsikringsordninger ikke fanger opp de skader og sykdommer som veteraner kan paringdra seg blant annet synes laquosikkerhetsventilenraquo i yrkesskadeforshysikringen ikke aring vaeligre egnet for slike problemstilshylinger Arbeidsgruppen har derfor foreslaringtt flere reformer knyttet til naringvaeligrende ordninger

Deler av utvalget har hatt separat moslashte med Forsvarsdepartementet Forsvarets sanitet og representanter for veteranorganisasjoner i Forsvashyret der disse forhold ble droslashftet i tilknyting til utvalgets arbeid Forsvarsdepartementet var spesishyelt opptatt av ivaretakelse av personer med psyshykiske senskader samt infeksjons- og tropesykdomshymer Det vises til egen rapport utarbeidet av Forshysvarets sanitet (vedlegg 28)


Kapittel 5

Internasjonale yrkessykdomslister

51 International Labour Organisation (ILO)

ILO er FNs saeligrorganisasjon for arbeidslivet og er sammensatt av representanter fra myndigheter arbeidstakere og arbeidsgivere ILOs konvensjoshyner og rekommandasjoner (anbefalinger) setter minstestandarder for arbeidslivet ILO har vedtatt en rekke konvensjoner (188 per 130608) Norge har ratifisert (godkjent) en god del av disse (106 per 130608 hvorav ratifikasjonen paring 16 er oppheshyvet slik at 90 konvensjoner er i kraft) noe som betyr at vi forplikter oss til aring oppfylle dem og aksepshyterer internasjonal overvaringking gjennom ILOs konshytrollsystem

ILO-konvensjon nr 18 om yrkessykdommer (Workmenrsquos Compensation Convention Occupatishyonal Diseases) ble vedtatt av ILO i 1925 Den inneshyholdt tre sykdommer og forgiftninger med tilhoslashshyrende industrier og prosesser blyforgiftning kvikksoslashlvforgiftning og miltbranninfeksjon Norge ratifiserte konvensjonen i 1929 etter at vi hadde faringtt varingr foslashrste bedriftssykdomsforskrift i 1928 der disse sykdommene utgjorde tre av fire sykdommer (se avsnitt 32) Per 130608 har 61 land ratifisert denne ILO-konvensjonen deriblant Norge Danshymark Finland Frankrike og Tyskland Sju land har opphevet sin ratifikasjon av konvensjonen i forbinshydelse med ratifikasjon av nyere ILO-konvensjoner om yrkessykdommer men i foslashlge informasjon fra ILO er den fortsatt ratifisert av Norge

ILO-konvensjon nr 42 om yrkessykdommer (Workmenrsquos Compensation Convention Occupatishyonal Diseases Revised vedlegg 9) ble vedtatt av ILO i 1934 og var en revisjon av konvensjon nr 18 Norge ratifiserte ILO-konvensjon nr 42 i 1935 og utvidet yrkessykdomslista samme aringr som foslashlge av dette Denne ILO-konvensjonen er bakgrunnen for at vi har tilleggslista ved siden av yrkessykdomsshyforskriften (se avsnitt 32) De sykdommer som er paring varingr tilleggsliste svarer til de ti sykdommene og forgiftningene i konvensjonen Per 130608 har 41 land ratifisert denne ILO-konvensjonen deriblant Danmark Storbritannia Frankrike og Oslashsterrike

Tolv land har opphevet sin ratifikasjon av konshyvensjonen fordi de har ratifisert den nyere ILOshy

konvensjon nr 121 om yrkesskadetrygd (Employshyment Injury Benefits Convention se vedlegg 10) som ble vedtatt i 1964 og er en revisjon av konvenshysjon nr 42 Den sistnevnte har naring status som laquooutshydated instrumentraquo (gjelder ogsaring konvensjon nr 18) og er ikke aringpen for ratifisering fra nye land etter at den reviderte konvensjonen ble vedtatt ILO-konvensjon nr 121 har status som laquoup-to-date instrumentraquo og er per 041207 ratifisert av 24 land deriblant Sverige Finland Tyskland og Belgia Hovedbegrunnelsen til at Norge ikke ratifiserte denne konvensjonen var at oslashstasiatiske mannskap ansatt paring saeligrlige vilkaringr var unntatt fra folketrygshydens bestemmelser om yrkesskadetrygd og at det maringtte innfoslashres en automatisk presumpsjon for at en arbeidstaker har en yrkessykdom dersom vedshykommende lider av en sykdom som nevnes i yrkesshysykdomslista (Schedule I) og arbeider i virksomshyheter der slike sykdommer gjerne opptrer

ILO-konvensjon nr 121 har som formaringl aring sikre arbeidstakere som rammes av arbeidsulykker og yrkessykdommer en viss oslashkonomisk kompensashysjon Konvensjonen omfatter altsaring baringde sykdomshymer og skader inklusive skader som skjer paring vei til og fra jobb (artikkel 7) Yrkessykdomslista (Schedule I) kan bli tilfoslashyd nye sykdommer dershysom det er 23 flertall for dette paring den internasjoshynale arbeidskonferansens aringrlige moslashter (artikkel 31) I henhold til rekommandasjon nr 194 (omtalt nedenfor) var siste tilfoslashyelse av sykdommer i 1980 De land som ratifiserer konvensjonen forplikter seg til enten aring (artikkel 8) a) fastsette en yrkessykdomsliste som minst omfatshy

ter de sykdommer som staringr i Schedule I eller b) benytte en saringpass vid generell definisjon paring

yrkessykdom at disse sykdommene minst er omfattet eller

c) fastsette en liste i henhold til punkt a) supplert med en generell definisjon paring yrkessykdom eller med andre maringter aring fastslaring yrkesmessig aringrsak til sykdommer som ikke staringr paring lista eller som manifesterer seg under andre forhold enn dem som staringr angitt i lista

Sykdomslistene i konvensjonene nr 42 og 121 er bygget opp paring samme maringte men den nyeste inneshy


holder flere sykdommer enn den eldste Varingr tilshyleggsliste tilsvarer helt ILO-konvensjon nr 42 De sykdommer forgiftninger mm som bare finnes i ILO-konvensjon nr 121 blir alle ivaretatt av yrkesshysykdomsforskriften En eventuell ratifikasjon av denne konvensjonen ville derfor ikke maringtte foslashre til endringer i gjeldende norske yrkessykdomsliste

I 2002 vedtok ILO rekommandasjon nr 194 om yrkessykdomsliste (List of Occupational Diseases Recommendation se vedlegg 11) Denne er imidshylertid ikke bare utviklet med tanke paring kompensashysjon Formaringlet er ogsaring aring forbedre identifisering registrering og melding av arbeidsulykker og yrkessykdommer for aring identifisere aringrsakene og sette i verk forebyggende tiltak ILO har sett behoshyvet for en forenklet prosedyre for regelmessig gjennomgang og oppdatering av en yrkessykdomsshyliste og har besluttet at dette skal vaeligre i form av en rekommandasjon ILOs rekommandasjoner er ikke folkerettslig bindende men gir likevel foslashrinshyger for utformingen av politikken innenfor de aktushyelle sektorene i medlemslandene

I henhold til rekommandasjonen (punkt 2) boslashr de relevante myndigheter utarbeide en nasjonal liste over yrkessykdommer i kommunikasjon med de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstashykerorganisasjoner Formaringlet skal vaeligre forebygshyging registrering og melding av yrkessykdommer og eventuelt (laquoif applicableraquo) kompensasjon a) Med forebygging registrering melding og

kompensasjon som formaringl boslashr lista minst inneshyholde de sykdommer som staringr listet i Schedule I konvensjon nr 121 om yrkesskadetrygd fra 1964 med tillegg fra 1980 (se ovenfor)

b) I den grad det er mulig boslashr ogsaring andre sykshydommer fra yrkessykdomslista i rekommandashysjonen inkluderes

c) I den grad det er mulig boslashr ogsaring lista inneholde en egen seksjon med laquomistenkte yrkessykdomshymerraquo

Rekommandasjonens liste har en litt annen oppshybygging enn yrkessykdomslistene i ILO-konvenshysjonene nr 42 og nr 121 og er delt inn i fire hovedshygrupper ndash Gruppe 1 tar utgangspunkt i eksponering og er

inndelt i kjemiske faktorer (11) fysiske faktoshyrer (12) og biologiske faktorer (13)

ndash Gruppe 2 tar utgangspunkt i organsystemene og er inndelt i aringndedrettssykdommer (21) hudsykdommer (22) og muskel- og skjelettlishydelser (23)

ndash Gruppe 3 er yrkeskreft inndelt etter 15 typer eksponering

ndash Gruppe 4 er andre sykdommer og inneholder bare Minersrsquo nystagmus (flakking med oslashynene hos gruvearbeidere angivelig foraringrsaket av daringrlige lysforhold)

Yrkessykdomslista i rekommandasjonen boslashr gjenshynomgarings og oppdateres regelmessig av en treparts ekspertgruppe (punkt 3 i rekommandasjonen) ILO-konferansen besluttet i november 2004 at dette skulle gjoslashres og et ekspertmoslashte med represhysentanter for arbeidsgivere arbeidstakere og mynshydigheter ble holdt i desember 2005 Forslaget som var til behandling ville innebaeligre en vesentlig utvishydelse av gjeldende liste og inkluderte blant annet en del vanlige arbeidsrelaterte sykdommer som enkelte spesifikke muskel- og skjelettsykdommer Fordi rekommandasjonens formaringl baringde er foreshybygging og kompensasjon med til dels forskjellige krav til aringrsakssammenheng kom ikke ekspertshygruppen fram til enighet Arbeidsgivergruppen oslashnsket en formulering paring begynnelsen av lista med generelle kriterier for hva som er en yrkesshysykdom Selve forslaget til oppdatering av liste var identisk for de tre gruppene (arbeidsgiver- arbeidstaker- og myndighetsgruppen) bortsett fra at arbeidsgivergruppen ikke oslashnsket aring inkludere en laquosekkekategoriraquo med andre tilsvarende sykdomshymer som har aringrsaksmessig sammenheng med arbeid under hver hovedgruppe av sykdommer (saringkalte laquocatch-all phrasesraquo) Gjeldende rekomshymandasjon har slike sekkekatetorier jf punkt 1132 for sykdommer foraringrsaket av kjemikalier (laquoDiseases caused by any other chemical agents not mentioned in the preceding items 111 to 1131 where a link between the exposure of a worshyker to these chemical agents and the diseases sufshyfered is establishedraquo) (vedlegg 11) Planen er naring aring revidere yrkessykdomslista i 2009

52 EU

EUs rekommandasjon om den europeiske liste over yrkessykdommer ble vedtatt av EU-kommishysjonen i 2003 (2003670EF se vedlegg 12) og erstatter en tidligere versjon fra 1990 Formaringlet med rekommandasjonen er ndash aring forbedre kunnskapen om yrkessykdommer i

Europa ved aring bedre innsamling og sammenshylignbarhet av data

ndash aring oslashke forebyggende aktiviteter ved at medlemsshylandene blir bedt om aring sette seg tallfestede maringl for reduksjon i forekomst av disse sykdomshymene


ndash aring hjelpe arbeidstakere som er rammet ved aring gjoslashre dem bedre i stand til vise sammenhengen mellom deres yrkesaktiviteter og sykdom samt soslashke om kompensasjon

Som bilag til rekommandasjonen finnes det to yrkessykdomslister (bilag I og II) Bilag I inneholshyder den europeiske liste over yrkessykdommer Bilag II inneholder den supplerende liste over sykshydommer som formodes aring vaeligre yrkessykdommer og som paring et senere tidspunkt vil kunne forventes opptatt i bilag I til den europeiske liste Det framshygaringr av rekommandasjonens Artikkel 1 pkt 1 og 2 at medlemslandene henstilles til foslashlgende 1 at de saring snart som mulig innfoslashrer den euroshy

peiske lista i bilag 1 i nasjonale lover og admishynistrative bestemmelser om sykdommer som er vitenskapelig anerkjent som yrkessykdomshymer slik at disse kan gi rett til erstatning og boslashr bli gjenstand for forebyggende tiltak

2 at de innfoslashrer en rett til erstatning for yrkessykshydommer som ikke er oppfoslashrt paring lista i bilag I men der det kan bevises at den har yrkesmesshysig opprinnelse og karakter spesielt hvis sykshydommen er oppfoslashrt i bilag II

Videre henstilles det til at medlemslandene utvikshyler forebyggende tiltak (jf Artikkel 1 pkt 3) tall-fester nasjonale maringl for reduksjon av yrkessykshydommer (jf Artikkel 1 pkt 4) og foslashrer statistikk over yrkessykdommer (jf Artikkel 1 pkt 5) oppshyfoslashrt i bilag I Dessuten boslashr de innfoslashre system for innsamling av opplysninger eller epidemiologiske data for de sykdommer som beskrives i bilag II og andre yrkesbetingede sykdommer (jf Artikkel 1 pkt 6) og de boslashr fremme forskning om sykdomshymer relatert til yrkesaktivitet spesielt de sykdomshymer som er oppfoslashrt i bilag II og arbeidsrelaterte

sykdommer av psykososial art (jf Artikkel 1 pkt 7)

Kommisjonen henstiller til at medlemslandene sikrer bred formidling av dokumenter som kan bidra til aring diagnostisere yrkessykdommer som er omfattet av deres nasjonale lister (jf Artikkel 1 pkt 8) Videre bes de se til at det nasjonale helseshyvesenet aktivt bidrar til aring forebygge yrkessykdomshymer blant annet gjennom aring oslashke bevisstheten hos helsepersonell og forbedre kunnskapen om og diagnostisering av disse sykdommene (jf Artikkel 1 pkt 10)

Begge yrkessykdomslistene har samme inndeshyling 1 Sykdommer foraringrsaket av kjemiske faktorer 2 Hudsykdommer foraringrsaket av stoffer og agens

som ikke er omfattet av andre punkter 3 Sykdommer foraringrsaket av innaringnding av stoffer

og agens som ikke er omfattet av andre punkter 4 Infeksjons- og parasittsykdommer 5 Sykdommer foraringrsaket av fysiske faktorer

Bilag I inneholder totalt 92 sykdommer blant annet flere muskel- og skjelettsykdommer som olecranonbursitt (slimposebetennelse i albuen) senebetennelse og karpaltunnelsyndrom Bilag II inneholder 49 sykdommer

I tilknytning til lista i Bilag I staringr det at Kommishysjonen fastsetter kriterier for anerkjennelse av hver enkelt av disse sykdommene som yrkessykshydommer Arbeidet med kriterier har paringgaringtt siden 2006 Fastsettelsen har vaeligrt utsatt flere ganger baringde av budsjettmessige og politiske grunner men vil kanskje kunne skje i loslashpet av 2008 Kriteriene vil ikke bli juridisk bindende snarere veiledende eller informative

Europaparlamentet foreslo 15 januar 2008 at Kommisjonen skulle vurdere aring endre rekommanshydasjonen til et direktiv


Kapittel 6

Yrkessykdomsordninger i enkelte andre land

61 Europeisk perspektiv

Det er vanskelig aring sammenligne yrkesskadeordshyninger paring tvers av landegrenser uten aring kjenne til hvilken plass slike ordninger har innenfor helseshyog trygdesystemet og den rolle de spiller innen forebygging og rehabilitering

De fleste land i Europa har yrkesskadeordninshyger Unntak er Nederland (fra 1967) og Hellas der kompensasjon ved yrkesskade ytes gjennom de generelle sykefravaeligrs- og ufoslashrepensjoneringsordshyningene (Walters 2007) I de fleste landene paring konshytinentet dekker ordningene ogsaring skader som skjer til og fra jobb (commuting accidents) i tillegg til ulykkesskader i arbeid og yrkessykdommer Oslashkoshynomisk kompensasjon gis for midlertidig eller varig ufoslashrhet og er vanligvis hoslashyere enn det som gis som vanlige trygdeytelser

Det finnes to hovedsystemer for kompensering av yrkesskader og -sykdommer Det ene er organishysert av selvstyrte forsikringsorganisasjoner finanshysiert av arbeidsgiverne og har omfattende tjenesshyter innen baringde forebygging rehabilitering og komshypensasjon (finnes bla i Tyskland) Det andre administreres av staten som en del av det offentshylige trygdesystemet med oslashkonomisk bidrag fra arbeidsgiverne Mange europeiske land har naring en blanding av disse systemene der baringde stat og prishyvat forsikring er involvert I en del land er det ogsaring mulig for en skadelidt aring garing til sivilt erstatningssoslashksshymaringl mot en (naringvaeligrende eller tidligere) arbeidsshygiver

Hvem som er dekket av offentlige yrkesskadeshyordninger varierer fra land til land men loslashnnstakshyere i privat sektor er alltid inkludert ofte ogsaring arbeidstakere i offentlig sektor boslashnder og fiskere (ev via tilleggsordninger) noen har ogsaring med selvshystendige naeligringsdrivende men stort sett via frivilshylige ordninger

I de fleste land dekkes tapt arbeidsfortjeneste i praksis paring basis av invaliditetstabeller I de norshydiske landene og Sveits ytes i tillegg meacutenerstatshyning Kostnadene ved kompensasjon av yrkessykshydommer er vanligvis betydelig hoslashyere enn ved yrkesskader og utgjoslashr mer enn tre fjerdedeler av totalkostnadene i de fleste land Lunge- og luftveisshy

sykdommer utgjoslashr den absolutt stoslashrste utgiftsposshyten blant sykdommene i mange land fulgt av muskel- og skjelettsykdommer hudsykdommer og stoslashyindusert hoslashrselsnedsettelse Administrative kostnader utgjoslashr vanligvis 5ndash10 av totalbudsjetshytet I de land som har forebyggende aktiviteter som en del av systemet utgjoslashr dette 1ndash5 av kostnashydene

Mange europeiske land har lister over sykdomshymer som kan bli godkjent som yrkessykdom I 2000 foretok European Forum of insurance against accidents at work and occupational diseases en undersoslashkelse blant 13 land Danmark Finland Sverige Tyskland Oslashsterrike Sveits Belgia Luxshyembourg Frankrike Italia Hellas Spania og Porshytugal Undersoslashkelsen ble publisert i samarbeid med Eurogip (Eurogip 2000) Norge representert ved Arbeids- og velferdsdirektoratet er ogsaring medshylem av dette europeiske forumet men deltok ikke i undersoslashkelsen

Av de 13 landene er det bare Sverige som ikke har noen liste unntatt for infeksjoner (se avsnitt 63) I Sverige kan alle sykdommer godkjennes hvis det er overveiende sannsynlig at skadelig paringvirkning i arbeidet er aringrsaken I Finland kan ogsaring alle sykdommer i prinsippet kompenseres dersom det finnes medisinsk og epidemiologisk evidens for en sammenheng mellom eksponering og sykdom (se avsnitt 64) De har imidlertid lister over sykdommer og eksponeringer der man ser at slik dokumentasjon finnes og det er noe lettere aring faring kompensasjon for disse sykdommene Ogsaring i Portugal er yrkessykdomslista mer veiledende og ingen sykdommer er unntatt

Oppbygging av yrkessykdomslistene varierer fra land til land I noen land tar listene utgangsshypunkt i eksponering som i Finland og Tyskland mens andre lands lister tar utgangspunkt i sykshydommer eller organer som i Danmark Hvilke sykshydommer som staringr paring listene varierer ogsaring betydeshylig mellom ulike land I noen land uttrykkes det eksplisitt at en vesentlig yrkesbetinget forverring av en ikke-arbeidsrelatert sykdom ogsaring defineres som yrkessykdom blant annet i Sverige og Finshyland I mange land kan enkelte tilstander godkjenshy


nes baringde som sykdom og skade (Muumlnchener Ruumlck 2002)

Spesifisering av yrkessykdommer og ikke minst eksponering varierer mellom forskjellige land Sverige har bare en overordnet formulering mens Frankrike har en liste med 112 yrkessykshydommer med svaeligrt detaljerte krav til eksponering (se avsnitt 66)

I de fleste landene i undersoslashkelsen blir listene etablert og revidert av myndighetene Mange land har raringdgivende organerkomiteer med ansvar for dette bestaringende av eksterne eksperter (Eurogip 13) I noen land deltar ogsaring arbeidslivets parter ved revisjon av lista som i Danmark og Luxembourg De fleste land reviderer listene etter behov og paring bakgrunn av ny kunnskap I enkelte land gjoslashres dette med regelmessige intervaller som i Danshymark hvert annet aringr og i Luxembourg i prinsippet hvert femte aringr Men ogsaring i land der det ikke gjoslashres med faste intervaller kan det skje relativt hyppig Eksempel paring dette er Belgia der lista i gjennomshysnitt har vaeligrt revidert hvert femte aringr i loslashpet av en periode paring 30 aringr

Alle landene i undersoslashkelsen bortsett fra Spashynia og Hellas har et system for godkjenning av yrkessykdommer som ikke staringr paring yrkessykdomsshylista jf laquosikkerhetsventilenraquo i lov om yrkesskadeshyforsikring I Spania gis det imidlertid rom for at sykdommer som ikke staringr paring lista kan godkjennes som arbeidsulykke Systemer som baringde har en liste (listesystem) og en mulighet for godkjenning av andre sykdommer (aringpent system) blir kalt for blandede systemer (Muumlnchener Ruumlck 2002) Den europeiske yrkessykdomslista (se avsnitt 52) tjeshyner som en slags veileder naringr det skal lages nye nasjonale bestemmelser paring omraringdet Dette har sannsynligvis medfoslashrt at stadig flere europeiske land har innfoslashrt mer eller mindre aringpne systemer som blant annet er mer fleksible i forhold til aring godta laquonyeraquo yrkessykdommer Tyskland Luxemshybourg og Portugal innfoslashrte aringpent system i tillegg til sin liste allerede paring 1960-tallet Sverige (bare aringpent system) Danmark og Oslashsterrike kom paring 1970-talshylet Sveits og Italia paring 1980-tallet og Belgia og Frankrike paring begynnelsen av 1990-tallet (Muumlnchener Ruumlck 2002)

I de fleste av landene gjelder en presumpsjon for en yrkesmessig sammenheng for de sykdomshymer som er paring lista Ofte gjelder det da visse forutshysetninger av generell eller mer spesifikk karakter for eksempel knyttet til varighet av eksponering eller latenstid for aring bekrefte en aringrsakssammenshyheng paring individnivaring I noen land (Belgia Luxemshybourg Italia og Storbritannia) der baringde sykdom og yrkereksponeringer er definert paring lista kan

yrkessykdom i prinsippet godkjennes ved at den skadelidte viser at hanhun lider av en sykdom paring lista og har hatt tilsvarende eksponeringarbeid Forsikringsgiverarbeidsgiver vil ofte forsoslashke aring bevise det motsatte (Walters 2007) I en del andre land (Danmark Finland Tyskland Sveits Oslashstershyrike Spania og Portugal) er lista mer veiledende og forsikringsgiver vil forsoslashke aring finne ut om sykshydommen kan vaeligre foraringrsaket av aringrsaksfaktorer paring lista eller faktorer utenfor arbeidet For sykdomshymer under det aringpne systemet (ogsaring kalt laquoproof sysshytemraquo) gjelder vanlig bevisbyrde Dette innebaeligrer at den skadelidte maring vise at det er en aringrsakssamshymenheng mellom arbeidsforhold og sykdommen som det soslashkes kompensasjon for

Andelen sykdommer som godkjennes via aringpent system sammenlignet med listesystem varierer noe fra land til land I foslashlge undersoslashkelsen til det europeiske forumet paring slutten av 1990-tallet varishyerte denne andelen fra ca 10 i Danmark og Italia til under 1 i Tyskland og Oslashsterrike Det er aringpenshybart at hovedvekten av godkjente yrkessykdomshymer er listesykdommer I Frankrike ble ca 96 godkjent etter lista i 1998 mens 36 var sykdomshymer som finnes paring lista men der administrative bestemmelser (mht feks varighet av eksponering eller latenstid) ikke var innfridd og 01 var sykshydommer som ikke finnes paring lista (se avsnitt 66)

62 Danmark

621 Innledning

Ved revisjon av den norske yrkessykdomslista har utvalget langt paring vei lagt den danske yrkessykshydomsmodellen til grunn Utvalgte deler av den danske modellen vil derfor bli grundigere omtalt i denne utredningen For en generell beskrivelse av det danske yrkessykdomssystemet henvises til NOU 2004 3 eller wwwaskdk

Dansk lov dekker ulykkesskader og noen naeligrshymere definerte yrkessykdommer som blir paringfoslashrt arbeidstakere Kompensasjon gis dels gjennom generelle stoslashnader fra sosialforsikringen og de generelle sosiale ytelser dels via en obligatorisk yrkesskadeforsikring For yrkessykdommer er det opprettet en selveiende administrasjon under Arbejdsskadestyrelsen som er en statsvirksomhet underlagt Beskaeligftigelsesministeriet

622 Historikk

Den foslashrste danske ulykkesforsikringslov ble innshyfoslashrt i 1898 Loven omfattet bare arbeidsgivere med saeligrlig farlig virksomhet og visse grupper av


arbeidstakere saeligrlig fabrikkarbeidere Etter hvert ble loven utvidet til stadig aring omfatte nye grupper og yrkessykdommer ble gradvis inkludert I 1976 ble det etablert en egen laquofortegnelseraquo (liste) over yrkessykdommer og i 1978 en lov om arbejdsskashydesikring Denne loven er revidert flere ganger blant annet i 1992 og sist i 2003 med virkning fra 1 januar 2005 Noe av grunnlaget for den siste revishysjonen var et oslashnske om en utvidelse av yrkessykshydomsbegrepet slik at en kunne faring godkjent flere sykdommer som yrkessykdom (se nedenfor)

623 Vilkaringr

Arbejdsskadeloven omfatter ansatte og laeligrlinger som er forsikret under alt arbeid for arbeidsgiver Selvstendig naeligringsdrivende oppdragstakere elever og studenter omfattes ikke av loven Hvilke skader og sykdommer som er dekket av forsikrinshygen framgaringr av lovens kapittel 2

Begrepet arbeidsulykke er ikke definert i loven men det har i praksis vaeligrt tradisjon for aring definere dette som laquoEn tilfaeligldig af den sikredes vilje uafhengig pludselig udefrakommende indvirkshyning paring legemet som har en paringviselig beskadigelse av dette til foslashlgeraquo Paringvirkningens varighet kan i Danmark vaeligre maksimalt fem dager I praksis synes man aring benytte en tidsgrense paring tre til fire timer med unntak av for eksempel forfrysninger og psykiske paringvirkninger Fra 1996 omfattes ogsaring plutselige loslashfteskader av ulykkesbegrepet definert som laquovarige muskel- nerve- og ledskader der opstaringr spontant i umiddelbar tilknytning til loslashftearbejde i akavede stillinger hos personer som i oslashvrigt har belastende loslashftearbejde naringr skaden maring anses for udeshylukkende eller i overvejende grad at vaeligre foraringrsaget av loslashftearbejdetraquo

Visse yrkessykdommer er likestilt med yrkesshyskader Disse yrkessykdommene er fastsatt i en spesiell fortegnelse som gjennomgarings hvert annet aringr Fortegnelsen dekker i hovedsak alle sykdomshymer som er inne paring den naringvaeligrende norske lista men inneholder i tillegg en del muskel- og skjelettshysykdommer og fosterskader Videre er lista bygget opp mer detaljert enn den naringvaeligrende norske lista og angir i stoslashrre grad tilhoslashrende eksponeringsshykrav I tillegg til selve lista er det utarbeidet til dels utfoslashrlige veiledninger for en god del av de vanligste yrkessykdommene med svaeligrt detaljerte kvantitashytive eksponeringskrav samt beskrivelse av enkeltshysaker for aring eksemplifisere hva som er laquonoslashdvendig eksponeringraquo for godkjenning Sykdommer meldt etter 1 januar 2005 vil bli vurdert etter sect 7 i Lov om arbejdsskadesikring (jf bekendtgoslashrelse nr 154 af 7 marts 2006)

sect 7 Ved erhvervssygdomme forstarings efter denne lov 1 Sygdomme som efter medicinsk dokumentation

er foraringrsaget af saeligrlige paringvirkninger som bestemte persongrupper gennem deres arbejde eller de forhold det foregaringr under er udsat for i hoslashjere grad end personer uden saringdant arbejde Endvidere sygdomme hos et levendefoslashdt barn der er paringdraget inden foslashdslen som foslashlge af moderens arbejde under graviditeten Arbejdsskadestyrelshysens direktoslashr fastsaeligtter efter forhandling med Erhvervssygdomsudvalget jf sect 9 i en fortegshynelse hvilke sygdomme der anses for at vaeligre af denne karakter

2 Andre sygdomme herunder sygdomme hos et levendefoslashdt barn paringdraget inden foslashdslen hvis det godtgoslashres enten at sygdommen efter den nyeste medicinske dokumentation opfylder de krav som er naeligvnt i nr 1 1 pkt eller at den maring anses for udelukkende eller i overvejende grad at vaeligre forshyaringrsaget af arbejdets saeligrlige art

Godkjenning av en yrkessykdom kan altsaring i Danshymark skje paring to maringter (laquolovens to veje til anerkenshydelseraquo) 1 Godkjenning via yrkessykdomslista (laquofortegshy

nelsenraquo) dersom baringde sykdom og paringvirkning svarer til kravene i fortegnelsen Her gjelder en presumpsjon for rett til erstatning der skadeshylidte har krav paring ytelser etter loven laquomed minshydre det anses for overvejende sandsynligt at sygshydommen skyldes andre forhold end de erhvervsshymaeligssigeraquo (sect 8)

2 Eller godkjenning utenfor laquofortegnelsenraquo hvis sykdommen maring anses for utelukkende eller overveiende grad aring vaeligre foraringrsaket av arbeishydets saeligrlige art

Arbeidsskader (arbeidsulykker og yrkessykdomshymer) skal for oslashvrig bare meldes til Arbejdsskadeshystyrelsen hvis de antas aring medfoslashre tap av ervervsshyevnen varig meacuten eller minst 5 ukers fravaeligr

I 2005 skjedde det en liberalisering av den danshyske arbejdsskadesikringsloven I den saringkalte 1992shyloven som gjaldt fram til 2005 ble det stilt strenge krav til den medisinske dokumentasjon for aringrsaksshysammenheng Paring basis av saringkalt laquomedicinsk og teknisk erfaringraquo ble det stilt krav om omfattende legevitenskapelige undersoslashkelser med meget hoslashyt dokumentasjonsnivaring Dette fungerte som en barrishyere mot aring ta inn nye sykdommer paring lista Det var saringledes et politisk oslashnske om aring lempe paring dokumenshytasjonskravet slik at flere yrkessykdommer kunne godkjennes Maringlsettingen var aring godkjenne ca 1000 flere tilfeller per aringr Saringkalt laquoteknisk erfaringraquo ble


derfor sloslashyfet i dokumentasjonskravet som ble senket til middels-hoslashyt nivaring For eksempel vil nasjonale undersoslashkelser i mindre maringlestokk ved de arbeidsmedisinske avdelingene naring kunne brushykes

I forarbeidene til den nye loven (laquo2003-lovenraquo) ble laquomedisinsk dokumentasjonraquo definert som foslashlshyger laquoDer skal foreligge en dokumenteret sammenshyhaeligng mellom paringvirkning og lidelse Dokumentatioshynen skal vaeligre underbygget ved undersoslashgelser genomshyfoslashrt af anerkjendte medicinske sakkyndige paring et antal tilfaeliglde der giver grundlag for sammenhaeligng mellem paringvirkning og sygdomraquo

Det er formulert foslashlgende hovedkrav til den danske yrkessykdomslista

sect 1 En sygdom kan anerkendes som erhvervssygshydom hvis foslashlgende generelle betingelser er opfyldt 1 Den skadelige paringvirkning skal have en styrke og

tidsmaeligssig udstraeligkning som efter medicinsk dokumentation kan foraringrsage sygdommen

2 Sygdomsbilledet skal efter medicinsk dokumentashytion stemme overens med den skadelige paringvirkshyning og sygdommen

3 Sygdommen maring ikke med overvejende sandsynshylighed skyldes andre forhold end de erhvervsmaeligsshysige Stk 2 Desuden skal saeligrlige betingelser der er naeligvnt under de enkelte punkter i fortegnelsen vaeligre opfyldt

Den danske Arbejdsskadestyrelsen har videre utarbeidet detaljkrav til laquomedisinsk aringrsakssamshymenhengraquo For naeligrmere beskrivelse av disse hen-vises til avsnitt 83 (Om aringrsaker til sykdom)

624 Organisering og administrasjon

Administrasjonen av den danske arbeidskadeforshysikringen skjer i stor grad i offentlig regi under Beskaeligftigelsesministeriet (Arbeidsdepartemenshytet) Arbejdsskadestyrelsen fungerer som et laquopolishytisk sekretariatraquo for ministeriet i tillegg til aring behandle enkeltsaker om yrkesskade Det finnes ogsaring et eget Erhvervssygdomsutvalg som blant annet gir faglige raringd om yrkessykdommer Den Sociale Ankestyrelse er ankeinstans for enkeltshysaker

6241 Arbejdsskadestyrelsen

Arbejdsskadestyrelsen behandler krav om erstatshyning ved yrkesskade og utarbeider lover bekendtshygoslashrelser (forskrifter) og veiledninger paring omraringdet for yrkesskade Arbejdsskadestyrelsen holder til i Koslashbenhavn og dekker hele landet Denne sentralishy

seringen sikrer enhetlig behandling og innebaeligrer administrative fordeler Arbejdsskadestyrelsen faringr ikke statlig tilskudd og maring basere seg paring inntekter ved saksbehandling Forsikringsselskapene statshylige institusjoner kommuner mv betaler for behandlingen av yrkesskader som meldes til Arbeshyjdsskadestyrelsen Inntektene innkreves per meldt yrkesskade

6242 Arbejdsmarkedets Erhvervssygdomssikring (AES)

I forbindelse med omlegging av det danske yrkesshyskadeomraringdet ble Arbejdsmarkedets Erhvervsshysygdomssikring (AES) opprettet i 1999 som en selveiende institusjon underlagt offentlig reguleshyring Formaringlet med AES er aring finansiere og utbetale erstatning for godkjente yrkessykdommer og plutshyselige loslashfteskader Det er imidlertid Arbejdsskadeshystyrelsen som avgjoslashr de enkelte sakene

6243 Erhvervssygdomsutvalget

Det er opprettet et Erhvervssygdomsutvalg som skal gi Arbejdsskadestyrelsen raringd ved revisjon av lista over yrkessykdommer ved behandling av enkeltsaker om sykdommer utenfor lista og ved behandling av saker om plutselige loslashfteskader Utvalget bestaringr av en formann og aringtte medlemmer som utnevnes for tre aringr om gangen Arbeidslivets parter skal vaeligre representert sammen med represhysentanter fra Sundhetsstyrelsen (tilsvarende Helseshytilsynet) og Arbejdstilsynet Yrkessykdomsomraringshydet utvikles paring denne maringten i et naeligrt samarbeid med og mellom partene i arbeidslivet Utvalgets sammensetning understreker de samfunnsmesshysige og politiske perspektiver paring dette omraringdet i tillegg til de rent medisinsk faglige

6244 Medisinsk faglig arbeid i Arbejdsskadestyrelsen

For tiden sitter det kun en lege som representant for Sundhetsstyrelsen i Erhvervssygdomsutvalshyget Arbejdsskadestyrelsen har imidlertid knyttet til seg en rekke medisinske eksperter som raringdgishyvere en koordinerende spesiallege (20 timer per uke med arbeidsplass i Styrelsen) samt 42 spesialshylegekonsulenter (11 timer per uke med IT-hjemshymearbeidsplass) Disse omfatter arbeidsmedisinshyere lungemedisinere indremedisinere ortopeder nevrologer nevrokirurger oslashyeleger oslashre-nese-halsshyleger hudleger og psykiatere I tillegg kommer tannleger og nevropsykologer


6245 Utredningsprosjekter

Arbejdsskadestyrelsen har i perioden 2005ndash2007 bestilt en rekke utredningsrapporter i samraringd med Erhvervssygdomsutvalget De fleste utredningsshyrapporter legges ut paring anbud av Arbejdsmiljoslashforskshyningsfonden Dette fondet utlyser utredningsshyprosjekter i form av referansedokumenter om yrkessykdommer Utredningene anvendes av Arbejdsskadestyrelsen og Erhvervssygdomsutvalshyget i forbindelse med de loslashpende forhandlinger om inkludering av nye sykdommer paring yrkessykdomsshylista samt for loslashpende justering av Erhvervshysygomssutvalgets praksis vedroslashrende godkjenshyning av sykdommer utenom lista

Det vitenskapelige referansedokumentet skal sammenfatte og vurdere eventuelle aringrsakssamshymenhenger mellom arbeid og de angjeldende sykshydommene basert paring en gjennomgang av de viktigshyste internasjonale undersoslashkelser paring omraringdet Utredningene skal inneholde en beskrivelse og vurdering av evidensen ved forskjellige paringvirkninshyger av sannsynlige aringrsaksmekanismer og en naeligrshymere estimering av den eventuelt oslashkte risiko i for-hold til paringvirkningenes karakter styrkeomfang og varighet Utredningene utfoslashres etter anbudsinnshybydelse av nasjonale og internasjonale eksperter og kvalitetssikres av andre internasjonale fagfeller De siste aringrene er foslashlgende emner behandlet i egne utredninger ndash Natarbejde brystkraeligft og andre kraeligftformer

(november 2007) ndash Kviksoslashlv-relaterede sygdommesymptomer i

tandplejen (desember 2007) ndash Stress og hjertesygdom (januar 2008) ndash Stress og psykiske sygdomme (februar 2008) ndash Skuldersygdomme (mars 2008) ndash Flere utredninger er dessuten under arbeid ndash Natarbejde og hjertesygdom (ultimo 2008) ndash Kraeligftsygdomme hos frisoslashrer (ultimo 2008) ndash Springerknaelig (ultimo 2008) ndash Stemmesygdomme (2009) ndash Stoslashj og lydoverfoslashlsomhedlydforvraeligngning

(2009)

6246 Fokus paring kjoslashnnsforskjeller

Et av formaringlene med den danske arbeidsskadereshyformen i 2003 var aring rette opp forskjellene mellom menn og kvinner paring arbeidsskadeomraringdet (Vej Munk 2007) Paring tross av faeligrre meldinger faringr menn godkjent flere yrkessykdommer enn kvinner (se avsnitt 751)

Den nye yrkessykdomslista som traringdte i kraft per 1 januar 2005 lemper paring betingelsene for godshy

kjenning av en lang rekke sykdommer slik at det blir lettere aring godkjenne sykdommer som oppstaringr i typiske kvinneyrker Men det aringpner samtidig for at flere menn med mindre belastninger enn tidligere blant annet i industri og haringndverk kan faring godkjent sine skader Det er derfor ikke sikkert at disse endshyringene vil tilgodese forholdsvis flere kvinner enn menn Kvinnene har imidlertid en positiv saeligrstashytus paring enkelte omraringder spesielt ryggomraringdet Kravshyene til godkjennelse av ryggsykdom etter pleieshyarbeid er blitt mindre strenge likesaring kravet til godshykjennelse av ryggsykdom etter loslashftebelastning hvor kvinner skal ha loslashftet mindre enn menn Disse positive saeligrhensyn er primaeligrt politisk ikke medishysinsk begrunnet

Arbejdsskadestyrelsen forhandler regelmessig med Erhvervssygdomsudvalget om fornyelse av listene og endring av praksis for godkjennelse etter arbeidets saeligrlige art Kjoslashnn inngaringr alltid som en del av disse forhandlingene men det mangler generelt kunnskap om betydningen av kjoslashnn for utvikling av forskjellige sykdommer Bare en begrenset del av den arbeidsmedisinske forskninshygen har fokus paring kjoslashnn og det mangler kunnskap om mange av de sykdommer som kvinner melder Det gjoslashr det vanskelig aring kjoslashnnsdifferensiere paring fagshylig grunnlag

I samarbeid med DASAM (Dansk Selskab for Arbejdsmedicin) har Arbejdsskadestyrelsen iverkshysatt et utredningsarbeid (stress nattarbeid skulshydersykdommer) der blant annet betydningen av kjoslashnn skal vurderes Det er dessuten satt i gang et prosjekt for aring faring belyst belastninger ved renholdsshyarbeid og pleiearbeid En detaljert gjennomgang av en rekke konkrete rengjoslashringssaker har nylig gitt ny erfaring om hvordan forskjellige rengjoslashshyringsfunksjoner belaster kroppen (ASK 2008) Til forskjell fra renholdsarbeid er det paring pleieomraringdet ikke noslashdvendigvis mange like bevegelser i minutshytet Prosjektet skal derfor ogsaring medvirke til aring belyse om pleiepersonale eventuelt har andre speshysielle belastninger av nakke skulder og arm under personharingndteringer

63 Sverige

631 Innledning

Sverige avviker fra de fleste andre europeiske land paring arbeidsskadeomraringdet ved aring basere seg i hovedshysak paring et saringkalt laquoaringpentraquo system uten aring ha en egen liste over spesifikke yrkessykdommer Kun for infeksjonssykdommer foreligger en slik liste Pershysoner som paringdrar seg en yrkessykdom under arbeid i Sverige kan faring kompensasjon fra flere


ulike kilder De viktigste er den laquoalmaumlnna foumlrsaumlkshyringraquo som tilsvarer den norske folketrygden og en spesielt opprettet laquoarbetsskadefoumlrsaumlkringraquo som gir noe bedre oslashkonomisk kompensasjon ved yrkesskade og yrkessykdom I tillegg har partene i arbeidslivet inngaringtt en avtale om en laquotrygghetsshyfoumlrsaumlkringraquo

632 Historikk

laquoLov om Arbetsskadefoumlrsaumlkringraquo er Sveriges eldshyste sosialforsikringslov og er fra 1901 Denne loven var ingen trygdelov men forpliktet arbeidsgiver til aring betale erstatning dersom en arbeidstaker skadet seg paring arbeidsplassen Loven omfattet bare visse industrirelaterte bransjer og det var frivillig aring tegne forsikring I 1916 kom det en ny lov om oblishygatorisk forsikring for yrkesskade og i 1929 ble visse yrkessykdommer likestilt med ulykkesskashyder Arbeidsgivere ble gitt mulighet til aring kunne forshysikre seg i det nyopprettete Riksfoumlrsaumlkringsvaumlrket (RFV) Lov om yrkesskadefoumlrsaumlkring (YFL) fra 1954 erstattet de foran nevnte lover Personkretsen ble utvidet og flere sykdommer ble likestilt med yrkesskade Fra begynnelsen av 1970-tallet ble administrasjonen helt overfoslashrt til RFV og foumlrsaumlkshyringskassorna (tilsvarende NAV i Norge)

I 1977 traringdte Lov om arbetsskadefoumlrsaumlkring (LAF) i kraft Det ble da innfoslashrt et generelt yrkesshyskadebegrep der alle skader og sykdommer kunne godkjennes som yrkesskader dersom laquodet fanns sannolikhet foumlr skadlighet i det aktuelle arbeshytetraquo og det var grunnlag for aring anta at skaden var en foslashlge av denne paringvirkningen i arbeid Yrkesskadeshybegrepet ble endret i 1993 paring grunn av betydelig vekst i antall godkjente sykdommer ikke minst innenfor muskel- og skjelettomraringdet Innskjerping av aringrsakskravet medfoslashrte en dramatisk reduksjon av antallet godkjente yrkessykdommer i Sverige fra vel 56 000 i 1991 til under 3000 i 1997 Kritikk av den nye ordningen blant annet fra fagbevegelse foslashrte til noen justeringer i 2002 I 2007 var det 3333 godkjente yrkessykdommer i Sverige Samme aringr utgjorde sykdommer innenfor muskel- og skjelettshyomraringdet 58 av alle meldte sykdommer (55 av godkjente) mot 85 i 1990

633 Vilkaringr

LAF omfatter alle som laquofoumlrvaumlrvarbetarraquo dvs baringde ansatte oppdragstakere og egne naeligringsdrivende LAF har et generelt utformet yrkessykdomsbeshygrep og omfatter enhver sykdom som er foraringrsaket av skadelige faktorer i arbeidsmiljoslashet Etter endrinshy

gen av yrkesskadebegrepet i 1993 anses en faktor som skadelig dersom den laquomed houmlg grad av sannoshylikhetraquo kan gi opphav til den sykdom som skadeshylidte har Sammenhengen skal vaeligre relativt allshyment akseptert innen medisinsk forskning Foslashr 1993 var det tilstrekkelig at miljoslashfaktoren laquosannoshyliktraquo hadde skadevoldende egenskap Bevisbyrden er objektiv i det forsikringsorganet har utredningsshyplikt Faktorer som bedriftsnedleggelse arbeidsshykonflikt manglende anerkjennelse av arbeidsinnshysats vantrivsel vis agrave vis arbeidsoppgaver eller kolshyleger og liknende forhold godkjennes ikke som skadelig paringvirkning

Smittsomme sykdommer kan godkjennes som yrkessykdom dersom smitten er paringfoslashrt ved arbeid i laboratorium ved helseinstitusjoner eller ved annen kontakt med personer med smitte eller smitshytebringende dyr eller materialer Her finnes det en spesifisert liste over godkjente sykdommer

Etter LAF kapittel 2 sect 2 maring det for godkjenning av yrkessykdom vaeligre laquosambandraquo mellom laquoskadlig inverkan i arbetetraquo og den aktuelle sykdommen Aringrsakssammenheng antas aring foreligge der laquooumlvervaumlshygande skaumll talar foumlr detraquo Dette er en klar innskjershyping i forhold til lovverket foslashr 1993 da aringrsakssamshymenheng ble forutsatt laquoom inte betydligt staumlrkare skaumll talar emotraquo I praksis anses yrkessykdom ikke aring foreligge dersom to leger med samme kompeshytanse er uenige om aringrsakssammenhengen

Med virkning fra 1 juli 2002 er det gitt nye bevisregler i LAF Disse gjelder bare for sykdomshymer inntruffet etter denne dato slik at 1993shyreglene fortsatt vil gjelde for mange saker De nye reglene innebaeligrer en felles bevisregel der det naring er tilstrekkelig for godkjenning at laquooumlvervaumlgande skaumll raquo tilsier at sykdommen er en foslashlge av skadelig paringvirkning i arbeidet laquoOumlvervaumlgande skaumllraquo betyr i praksis alminnelig sannsynlighetsovervekt Henshysikten med denne oppmykningen av regelverket er at det skal bli lettere aring faring godkjent sykdom som yrkessykdom ikke minst for kvinner med muskelshyog skjelettsykdommer I forarbeidene er det saeligrlig presisert at ulik oppfatning av aringrsaksforholdene mellom to leger ikke noslashdvendigvis medfoslashrer at yrkessykdom er utelukket Paring samme maringte som i Danmark har Sverige utarbeidet flere kriteriedoshykumenter som oppdaterer kunnskapsstatus paring en del aktuelle omraringder i serien Arbete och haumllsa (Hansson T amp Westerholm P 2001 Westerholm P 2002 Westerholm P 2008)

De 21 foumlrsaumlkringskassorna med lokalkontorer behandler enkeltsakene Det har vaeligrt vurdert en mer sentralisert saksbehandling blant annet av hensyn til faglig kvalitet og likebehandling


For naeligrmere omtale av svensk arbeidsskadeshyforsikring henvises til NOU 2004 3 eller wwwfkfse

64 Finland

641 Innledning

Ved ulykkesskader og yrkessykdommer er arbeidstakere i Finland dekket gjennom en lovbeshystemt obligatorisk forsikringsordning Det er en egen lov for yrkessykdommer som administreres av forsikringsselskapene Alle arbeidsgivere er forshypliktet til aring tegne forsikring for sine ansatte dersom ansettelsesforholdet varer mer enn 12 dager i loslashpet av et aringr Arbeidsgivere og ansatte i foretakets ledelse er ikke dekket I tillegg til aring yte kompensashysjon har det finske systemet som maringl aring forbedre arbeidsmiljoslashet gjennom blant annet et velutviklet inspeksjons- og skaderapporteringssystem spesishyelle regler for rehabilitering og et premiesystem som skal stimulere til forebyggende tiltak Det melshydes aringrlig om lag 130 000 yrkesskader og -sykdomshymer hvorav yrkessykdommene staringr for ca 5

642 Historikk

Finland fikk sin foslashrste lov om yrkesskade i 1895 basert paring den tyske modellen for yrkesskade fra 1884 Den naringvaeligrende loven er fra 1948 Loven er blitt endret en rekke ganger med blant annet utvidshyelse av hvilke ytelser som dekkes av ordningen

Dekning ved yrkessykdommer ble overfoslashrt til Yrkessjukdomslagen som traringdte i kraft fra 1989

643 Vilkaringr

I Finland benyttes tre forskjellige begreper knyttet til yrkessykdommer (se figur 61) ndash Arbeidsrelaterte sykdommer er det overordnete

begrepet og betegner alle de sykdommer en person som er aktiv i arbeidslivet kan ha og der arbeidet paringvirker sykdommenes aringrsak forshyloslashp eller prognose

ndash Arbeidsbetingete sykdommer er en betegnelse paring yrkessykdommer og sykdommer der aringrsaksshyforholdene paringvirkes av faktorer i tilknyting til arbeidet (etiologisk fraksjon under 50 )

ndash Yrkessykdommer er sykdommer som i hovedsak foraringrsakes av fysiske kjemiske eller biologiske faktorer i arbeidet (etiologisk fraksjon over 50 )

For aring konstatere en yrkessykdom kreves vanligvis en vurdering av aringrsakssammenheng i to trinn 1 Det er allment kjent at det aktuelle agens kan

foraringrsake en sykdom av dette slag 2 Den sykdom som den undersoslashkte personen

har skyldes sannsynligvis i hovedsak det aktushyelle agens

I Finland kan alle sykdommer i prinsippet kompenshyseres dersom det finnes medisinsk og epidemioloshygisk evidens for en sammenheng mellom ekspone-

Arbetsrelataterade sjukdomar

Orsakssammanhang till arbetet Arbetsbetingade sjukdomar

Yrkessjukdomar - arbetet aumlr de sannolika huvudsakliga orsaken (etiologiska fraktion gt 50)

-lag raumlttpraxis -samhaumlllsfoumlrdrag (oumlvervakas paring trepartsbasis)

Begreppshierarki

Ej orsakssammanhang till arbete men - sjukdomen kan nedsaumltta eller begraumlnsa arbetsfoumlrmaringgan - arbetet kan foumlrvaumlrra symptomen

Sjukdomar

Yrkessjukdomar

Arbetsbetingade sjukdomar

Arbetsrelaterade sjukdomar

Delvis arbetsshybetingade sjukdomar -arbetetaumlr en delorsak (etiologisk fraktion lt50)

Figur 61 Forholdet mellom arbeidsrelaterte sykdommer arbeidsbetingede sykdommer og yrkessykshydommer i Finland Kilde FIOH


ring og sykdom De har imidlertid lister over sykshydommer og eksponeringer der man ser at slik dokumentasjon finnes og det er noe lettere aring faring kompensasjon for disse sykdommene Etter loven om yrkessykdom foreligger yrkessykdom naringr det er sannsynliggjort at sykdommen beror paring en fysisk kjemisk eller en biologisk faktor i arbeidet dvs at det maring foreligge en aringrsakssammenheng Sykdommen anses oppstaringtt den dagen sykdomshymen laquoframtraringdteraquo dvs den dag arbeidstakeren foslashrste gang oppsoslashkte lege for sykdommen som senere viste seg aring vaeligre en yrkessykdom

En stor andel personer med mistenkt yrkessykshydom innenfor de tradisjonelle yrkessykdomsshyomraringdene blir utredet ved det finske Arbeidsmiljoslashshyinstituttet En del yrkessykdommer (for eksempel muskel- og skjelettsykdommer) behandles vanligshyvis av bedriftshelsetjenesten eller helsetjenesten for oslashvrig I henhold til lov om tilsyn med arbeidershyvern og arbeidervernsamarbeid skal enhver lege melde nye tilfeller av yrkessykdom til aktuelle arbeiderverndistrikt Arbeidsmiljoslashinstituttet har etablert et register over alle arbeidsrelaterte sykshydommer Der samles opplysninger om nye tilfeller av yrkessykdom som har blitt meldt til arbeidershyverndistriktet eller til forsikringsselskapene Fagshypersoner ved Arbeidsmiljoslashinstituttet utarbeider regelmessige oversikter over sykdommer som kan vaeligre yrkessykdommer


Det finske Sosial- og helsedepartementet og et offentlig organ tilsvarende Kredittilsynet overvaringker arbeidet til forsikringsselskapene som administreshyrer den lovbestemte yrkessykdomsforsikringen i Finland Olycksfallsfoumlrsaumlkringsanstalternas For-bund (OFF) koordinerer lovendringer og forvaltshyning av den paringlagte forsikringsordningen Paring bakshygrunn av tallmateriale fra forsikringsselskapene utarbeider OFF statistikken over yrkessykdomshymer og summerer foslashlger og kostnader Disse talshylene danner grunnlaget for forsikringsselskapenes premieberegning Ersaumlttningsnemden skal sikre ensartet praksis i skadeoppgjoslashr Denne bestaringr av 13 personer hvorav fem medisinsk sakkyndige

65 Storbritannia

651 Historikk

Storbritannia har hatt en yrkesskadeforsikringsshyordning siden 1887 (The Workmenrsquos Compensashytion Act) Denne ga arbeidsgivere plikt til oslashkonoshymisk kompensasjon for arbederes inntektstap pga

yrkesskade (laquoaccidents arising out of and in the course of employmentraquo) Denne plikten var uavshyhengig av om det var utvist uaktsomhet En ulykke ble i 1903 definert som en hendelse som var laquoneither expected nor designedraquo I 1906 ble loven utvidet til aring gjelde baringde yrkesulykker og yrkessykshydommer De foslashrste aringrene var det seks sykdommer paring den engelske yrkessykdomslista antrax (miltshybrann) ankylostomiasis samt forgiftning og foslashlgeshytilstander etter eksponering for bly fosfor og arseshynikk

Silikose kom paring yrkessykdomslista i 1919 etter at det ved hjelp av lungeroslashntgen ble mulig aring skille silikose fra andre lungesykdommer som blant annet tuberkulose I 1928 ble kullgruvearbeidere med dokumentert kvartseksponering inkludert foslashrst kun hvis de var laquototally disabledraquo men faring aringr senere ogsaring hvis de var laquopartially disabledraquo Diagshynostisert stoslashvlungesykdom pga kullstoslashv ble godshykjent fra 1943 I 1945 mottok over 12 000 kullgruveshyarbeidere i Soslashr-Wales dagpenger pga stoslashvlungeshysykdom etter at de var blitt tatt ut av arbeid pga risiko for forverring av sykdommen

Det ble allerede i 1907 etablert et system for regelmessig revisjon av den engelske yrkessykshydomslista Kriteriet for at en ny sykdom skulle komme paring lista var at den ville medfoslashre arbeidsshyufoslashrhet ut over en uke og at den var saring spesifikt knyttet til arbeidet at aringrsakssammenheng kunne sannsynliggjoslashres (laquoassumedraquo) paring individnivaring Dette siste aringrsakskravet medfoslashrte blant annet at industrirelaterte sykdommer som samtidig var vanlig forekommende i befolkningen som for eksempel bronkitt hos linarbeidere ikke ble godshykjent Dette regelverket besto fram til 1946

Den naringvaeligrende britiske arbeidsskadeforsishykringsordningen laquothe Industrial Injuries Disableshyment Benefit (IIDB) Schemeraquo ble innfoslashrt i 1946 Samtidig ble det opprettet et uavhengig medisinsk ekspertraringd laquothe Industrial Injuries Advisory Council (IIAC)raquo Den davaeligrende yrkesskadeloven (the Industrial Injuries Act) ble samtidig endret slik at ansvaret for utbetaling og administrasjon av loven ble overfoslashrt fra arbeidsgiver og forsikringsshyselskap til trygdemyndighetene (the Ministry of National Insurance) Den oslashkonomiske kompensashysjonen skulle hovedsakelig dekke menerstatning (laquoloss of faculty in proportion to loss of health strength and the power to enjoy liferaquo) mens andre ordninger skulle ivareta inntektstap og attfoslashring Under behandlingen i Underhuset i 1945 uttalte trygdeministeren at loven laquohellipprovides the foundashytion upon which a great human service can be built to restore the injured workman to his old job or if that is impossible to care for him and his


dependentsraquo En spesiell kompensasjonsordning for inntektstap (Reduced Earnings Allowance) muliggjorde omplassering og attfoslashring uten at den ansatte skulle lide oslashkonomisk Denne ordningen ble opphevet i 1990 uten aring bli erstattet med tilsvarshyende ordninger

Asbestbetinget lungekreft med samtidig asbestshyose ble gradvis godkjent fra midt paring 1950-tallet Relativt nylig har lungekreft uten asbestose blitt godkjent men kun i visse hoslashyt eksponerte branshysjer etter henholdsvis 5 aringrs eksponeringstid (foslashr 1975) og 10 aringrs eksponering (etter 1975) KOLS blant kullgruvearbeidere ble rundt 1990 godkjent som yrkessykdom ved klart nedsatt lungefunksjon (FEV1 reduksjon gt 1 liter) og minst 20 aringrs gruvearshybeid

652 Aringrsakskrav

Det er formulert to aringrsakskrav i den engelske ordshyningen Det skal vaeligre en sannsynlig aringrsak (probashyble causation) og risikooslashkningen skal vaeligre saring stor at det er usannsynlig at sykdommen ville ha oppshytraringdt i fravaeligr av yrkeseksponeringen (laquomore likely than notraquo) Dersom epidemiologiske undersoslashkelshyser kan dokumentere at mer enn 50 av tilfellene i en eksponert populasjon kan tilskrives sykdomshymen (etiologisk fraksjon 50 og en relativ risiko 2) er kriteriet for aring sette en ny sykdom paring lista oppshyfylt Kriteriet for aringrsakssammenheng for sykdomshymer som lungekreft ble formulert slik i 1955 laquoPrescription should be regarded as satisfied in relation to a disease where it was probable that more cases than not were occupational in origin whether or not individual cases could be attributed to the nature of employmentraquo

Det medisinske ekspertraringdet (IIAC) satte i 1997 i gang en gjennomgang av sin laquoScheduled List of Prescribed Diseasesraquo dvs yrkessykdomsshylista Denne gjennomgangen tok 10 aringr og ble i 2007 avsluttet med en rapport som blant annet oppsumshymerer anbefalinger fra en rekke utredninger om aktuelle yrkessykdommer (DWP 2007)

Den britiske arbeidsskadeforsikringsordninshygen (IIDB) er paring mange maringter forskjellig fra de sosiale stoslashtteordninger som er etablert i andre europeiske land Den oslashkonomiske kompensasjoshynen er lavere og den har intet forebyggende forshymaringl Spesielt fjerning av Reduced Earnings Allowshyance i 1990 svekket arbeidstakeres oslashkonomiske rettigheter knyttet til yrkesskade og yrkessykdom

66 Frankrike

Det franske yrkessykdomsregelverket er en del av den generelle trygdelovgivningen i landet

En sykdom defineres som en yrkessykdom hvis den er en direkte konsekvens av en arbeidsshytakers eksponering for fysisk kjemisk eller biologisk risiko eller hvis den er foraringrsaket av andre arbeidsshyforhold

Fordi det er vanskelig eller til og med umulig aring foslashre bevis for medisinske observasjoner alene for aring fastslaring om en sykdom er en yrkessykdom eller ikke er det i den franske trygdelovgivningen utarshybeidet et visst antall medisinske tekniske og admishynistrative forhold som maring tilfredsstilles for at en sykdom skal kunne godkjennes som yrkessykdom og utloslashse kompensasjon

En sykdom kan bli godkjent som yrkessykdom hvis den finnes paring en av listene i tilknytning til den franske trygdelovgivningen Listene blir utarbeidet og oppdatert slik at de holder tritt med den tekshyniske og medisinske utviklingen

I Frankrike finnes det to parallelle ordninger en generell (Reacutegime geacuteneacuteral) og en for landbruket (Reacutegime agricole) I den generelle ordningen finshynes det 112 ulike tilstander eller saringkalte lister Hver liste inneholder ndash De symptomer eller sykdomstilstander personen

maring ha for at sykdommen skal kunne godkjenshynes Denne opplistingen utelukker andre tilshystander

ndash Tidsbegrensning for kompensasjonskrav dvs den maksimale tiden som tillates mellom avsluttet eksponering og diagnostisering av tilstanden Denne kan variere med hensyn til sykdom symptomer eller sykdomstilstander

ndash Type arbeid som kan foraringrsake den aktuelle tilshystanden Denne lista er noen ganger uttoslashmshymende slik at bare de arbeidstakere som har utfoslashrt de opplistede arbeidsoppgaver har rett paring yrkessykdomskompensasjon Dette gjelder infeksjoner og de fleste kreftformer Andre ganshyger er den mer veiledende i den forstand at enhver arbeidsoppgave der den aktuelle risiko finnes kan vurderes selv om den ikke staringr nevnt paring lista Dette gjelder spesielt noen yrkesshysykdommer foraringrsaket av giftige stoffer

Alle sykdommer som tilfredsstiller de medisinske yrkesmessige og administrative kriteriene paring lista blir systematisk antatt aring ha en yrkesmessig opprinshynelse uten at det trengs aring bevises Dette gjelder selv om sykehistorien til personen viser andre aringrsaker som like godt kan ha foraringrsaket sykdomshymen


Til tross for fordelene med et listesystem fant man i Frankrike at man trengte et supplement fordi listesystemet ekskluderte mange sykdommer I 1993 ble det derfor aringpnet en mulighet til aring soslashke om godkjenning via en alternativ vei (systegraveme compleacuteshymentaire) paring samme maringte som i mange andre land Denne gjelder ndash Sykdommer som er nevnt paring lista men der en

eller flere av forutsetningene med hensyn til tidsbegrensning eksponeringsperiode eller arbeidsoppgaver ikke er innfridd I slike tilfelshyler er det imidlertid ingen presumpsjon for en yrkesmessig opprinnelse En slik sammenheng maring bevises

ndash Sykdommer som ikke er paring lista men som direkte kan tilskrives den skadelidtes vanlige arbeidsaktiviteter og som har foslashrt til vedkomshymendes doslashd eller varig ufoslashrhet paring minst 25 I slike tilfeller er det heller ingen presumpsjon for en yrkesmessig sammenheng Disse sakene blir forelagt den regionale komiteen for godshykjenning av yrkessykdommer (CRRMP) bestaringshyende av den regionale trygdelegen den regioshynale arbeidstilsynslegen (eller en som er oppshy

nevnt av denne) og en kvalifisert praktiserende (qualified practitioner) Den regionale komishyteen skal avgi sin uttalelse innen fire maringneder

67 British Columbia Canada

British Columbia har nylig gjennomfoslashrt en betydeshylig revisjon av sin arbeidsskadeforsikringsordning Grunnlaget for revisjonen er en 1350 siders rapshyport laquofor the common goodraquo utarbeidet i 1998ndash99 Rapporten kommer med 222 anbefalinger om forshybedring av det canadiske systemet Kommisjonen som skrev rapporten henviser til at den var den foslashrste revisjon foretatt paring 30 aringr og at laquonever again should such an important part of our business and social fabric be allowed to go it alone for so longraquo Det er utarbeidet en revidert yrkessykdomsliste samt en rekke rapporter som omhandler forskjelshylige juridiske og faglige aspekter ved det canadiske systemet Det inkluderer ogsaring en rapport med sammenlikning mellom ordningene i canadiske provinser USA Australia New Zealand og enkelte europeiske land (se wwwqpgovbccarcwc)


Kapittel 7

Arbeidsrelatert sykdom og yrkessykdom ndash forekomst og statistikk

71 Arbeidsrelaterte sykdommer i Norge

To begreper med litt forskjellig betydning brukes ofte i forbindelse med sykdommer som har samshymenheng med arbeid Det mest omfattende av disse begrepene er arbeidsrelatert sykdom som vanligvis brukes om sykdommer som helt eller del-vis er foraringrsaket av arbeidsforhold eller som blir forverret av arbeidsforhold I foslashlge Verdens helseshyorganisasjon (WHO) er arbeidsrelaterte sykdomshymer multifaktorielle der arbeidsmiljoslash og arbeidsshyutfoslashrelse har en vesentlig betydning som aringrsak til sykdommen sammen med andre faktorer (WHO 1985) Naringr man har som maringl aring forebygge sykdom er det viktig aring inkludere ikke bare de sykdommer som hovedsakelig er foraringrsaket av arbeidsforhold men ogsaring de som bare delvis har sin aringrsak i arbeid og de som har andre aringrsaker men som forverres i arbeidet Forekomst av alle disse sykdommene vil paringvirkes av forhold i arbeidet

Yrkessykdom er et snevrere og i Norge foslashrst og fremst et juridisk begrep som brukes om sykdomshymer som likestilles med yrkesskade og gir rett til kompensasjon Tradisjonelt har yrkessykdommer vaeligrt sykdommer som i hovedsak foraringrsakes av fysiske kjemiske eller biologiske faktorer i arbeid og som oftest har sykdommene vaeligrt definert ut fra eacuten bestemt aringrsaksfaktor Alle yrkessykdommer er inkludert i de arbeidsrelaterte sykdommer

Nesten annenhver ny pasient mellom 20 og 67 aringr som henvender seg til primaeligrhelsetjenesten mener selv de har en arbeidsrelatert lidelse i den forstand at arbeidsforhold laquokan ha sammenheng med at lege ble oppsoslashktraquo (Hilt et al 2003) Kun et lite mindretall av disse tilfellene dukker opp i offentlig statistikk

Ved arbeidsrelatert astma for eksempel vil arbeidsforhold kunne paringvirke sykdommen negashytivt uansett om arbeidsmiljoslashet har vaeligrt med paring aring framkalle sykdommen eller ei En astmatiker som har klart seg bra med sporadisk bruk av anfallsmeshydisin tidligere kan bli avhengig av aring bruke daglige inhalasjoner av astmamedisin etter aring ha arbeidet

som sveiser i noen aringr Arbeidsrelaterte sykdomshymer er dermed sykdomstilstander hvor tilrettelegshyginger i arbeidet kan paringvirke sykdomsforloslashpet i positiv retning

Arbeidstilsynet publiserer aringrlig statistikk over arbeidsrelaterte skader og sykdommer Ulykkene meldes av arbeidsgiver og sykdommene av lege Meldeplikten er hjemlet i kapittel 5 i arbeidsmiljoslashshyloven For leger utloslashses meldeplikten dersom legen laquoantar at sykdommen skyldes arbeidstakerens arbeidssituasjonraquo Et faringtall av norske leger synes aring kjenne til eller velger aring oppfylle meldeplikten Arbeidstilsynet opplyser at mindre enn 5 av legene melder Statistikken som framkommer over arbeidsrelaterte sykdommer antas derfor aring represhysentere et betydelig underestimat av den reelle forekomsten Skader blir ogsaring underrapportert selv alvorlige skader som krever oslashyeblikkelig legeshytilsyn (Gravseth et al 2003)

Underrapportering av arbeidsrelatert sykeligshyhet er ikke noe saeligrnorsk fenomen En sposlashrreunshydersoslashkelse fra 2002 i 15 land i EU avdekket at alle landene unntatt Finland regnet med en til dels betydelig underrapportering (Eurogip 2002) Finshyland er nok det land i verden som har best oversikt over arbeidsrelaterte sykdommer Om vi sammenshyligner oss med Finland naringr det gjelder arbeidsrelashytert astma skulle vi vente over 1000 tilfeller aringrlig men det meldes bare ca 100 noe som tilsvarer en underrapportering paring ca 90 For kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er tilstanden enda alvorligere Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) antar i sin laquoNasjonal strategi for KOLSshyomraringdet 2006ndash2011raquo at det oppstaringr 20 000 nye KOLS-tilfeller aringrlig Internasjonalt er det antatt at 15 av KOLS-tilfellene er arbeidsbetinget (Balmes et al 2003) Det skulle bety 3000 nye tilfeller av arbeidsbetinget KOLS i Norge hvert aringr Arbeidsshytilsynet mottar melding om ca 80 tifeller altsaring en sannsynlig underrapportering paring 97ndash98

Det foreligger anslag fra 1997 over underrapshyportering av yrkesbetinget lungekreft (Hilt et al 1997) og mesoteliom (Wergeland et al 1997) Underrapporteringen av lungekreft ble beregnet


til 95 Naringr det gjelder mesoteliom ble det beregshynet at laquomaksimum en tredel av pasientene hadde faringtt yrkesskadetrygdraquo En annen studie fra 1997 viste at bare et faringtall av de syke som ble meldt til Arbeidstilsynet fikk den erstatningen de har krav paring etter lovverket (Bratt amp Leira 1997) Av 6755 personer som var meldt i 1994 og som oppfylte forshyutsetninger for erstatning (inntektstap oslashkte utgifshyter eller varig skade) hadde bare ca 25 reist krav om erstatning Kunnskapen om regelverket ble funnet aring vaeligre mangelfull

Siden 1998 har prosjektet laquoYrkesbetinget kreft og erstatningraquo vaeligrt gjennomfoslashrt i et samarbeid mellom Kreftregisteret og Arbeids- og velferdsdishyrektoratet (Kjaeligrheim amp Stender 2002 Klaeligboe amp Kjaeligrheim 2006) Kreftregisteret sender hver 14 dag melding til Arbeids- og velferdsdirektoratet om alle nye tilfeller av lungekreft blant menn samt mesoteliom og nese- og bihulekreft blant kvinner og menn (hjemmel i folketrygdloven sect 13ndash14) Disse sykdommene anses aring ha sammenheng med paringvirkninger i arbeidslivet hyppigere enn andre kreftsykdommer og er anslaringtt aring utgjoslashre naeligrmere 90 av tilfeller med yrkesbetinget kreft i Norge En regner med at nesten alle tilfeller av mesoteshyliom hos menn har sammenheng med asbestekshysponering I perioden 2004ndash2006 ble 186 mesotelishyomtilfeller blant menn registrert i Kreftregisteret I samme periode godkjente NAV 123 tilfeller dvs 66 av antall tilfeller i Kreftregisteret Dette er en betydelig bedring fra perioden 1970ndash1993 da makshysimalt en tredjedel av antall tilfeller i Kreftregisteshyret fikk yrkesskadetrygd (Wergeland et al 1997) Det dokumenterer imidlertid fortsatt undermelshyding av en typisk yrkessykdom til tross for ekstra tiltak paring omraringdet

Naringr det gjelder sykdommer i andre organer er underrapporteringen mindre undersoslashkt men det kan i alle fall antas at for muskel- og skjelettlidelseshynes vedkommende er underrapporteringen sannshysynligvis enda stoslashrre enn det som er vist for lungeshysykdommene (Hilt et al 2003 Mehlum et al 2006)

Arbeidstilsynet har beregnet at arbeidsrelatert astma koster ca kr 19 milliarder pr aringr i tapt proshyduksjon sykepenger for fravaeligr over 16 dager og medikamentell behandling (Direktoratet for arbeidstilsynet 2006) For andre sykdommer er det gjort lite beregninger over samfunnsoslashkonoshymiske kostnader Det har vaeligrt beregnet kostnader ved arbeidsskader og arbeidsbetinget sykdom i norsk offshore industri Basert paring en STAMI-rapshyport utarbeidet for Petroleumstilsynet (Mehlum amp Kjuus 2005) ble det anslaringtt kostnader knyttet til

arbeidsbetinget sykdom paring norsk sokkel i stoslashrrelshysesorden 370 ndash 900 mill kr per aringr (ECON 2005)

Lovverket er i dag lagt opp slik at utgifter til yrkesskader og yrkessykdommer skal belastes arbeidsgiverne gjennom en aringrlig premie til forshysikringsselskap Premien skal dekke baringde skadeshylidtes rettigheter etter lov om yrkesskadeforsikshyring og det offentliges utgifter etter kapittel 13 i folketrygdloven Underrapportering og dermed faring krav om yrkesskadetrygd og -erstatning foslashrer til at det offentlige faringr utgifter til behandling og trygd som egentlig skulle vaeligrt dekket av arbeidsgiverne gjennom forsikringspremien

72 Yrkessykdomsstatistikk fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV)

Fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV) har vi faringtt yrkessykdomsstatistikk for aringrene 2004ndash2007 Antall sykdomsmeldinger har variert noe fra aringr til aringr se tabell 71 og tabell 72 og vi har derfor beregshynet gjennomsnittstall for perioden (tabell 73)

Det ble i gjennomsnitt meldt 1542 sykdommer aringrlig hvorav 920 ble godkjent som yrkessykdom (60 ) Antall krav om menerstatning var 993 per aringr med 526 godkjente (53 ) Litt over halvparten av godkjente yrkessykdommer fikk menerstatning (52 )

Det er betydelige kjoslashnnsforskjeller baringde naringr det gjelder antall sykdomsmeldinger (i gjennomshysnitt 17 kvinner) og antall godkjente sykdommer (12 kvinner) (tabell 71 og 72) Godkjennelsesshyprosenten er ogsaring lavere blant kvinner 42 mot 63 blant menn i gjennomsnitt for perioden Med hensyn til menerstatning er forskjellene enda stoslashrre Kvinners andel utgjoslashr bare 11 av av krav om menerstatning og 9 av godkjente menerstatshyninger Godkjennelsesprosenten er ogsaring her lavere blant kvinner 42 mot 54 Mens 59 av menn med godkjente yrkessykdommer faringr menerstatshyning gjelder dette bare 42 av kvinnene Det ser ut til at andelen godkjente yrkessykdommer med menerstatning har steget noe utover i perioden blant baringde menn og kvinner

Tabell 73 viser aringrlige gjennomsnittstall av godshykjente yrkessykdommer og menerstatninger etter diagnose og kjoslashnn For kreft (lungkreft mesoteshyliom og andre svulster) og sykdommer i nervesysshytemet blant menn er antall menerstatninger hoslashyere enn antall godkjente sykdommer noe som virker ulogisk Dette misforholdet gjelder ikke bare gjenshynomsnittstallene men ogsaring tallene for hvert enkelt aringr Vi har ingen god forklaring paring dette


Tabell 71 Antall sykdomsmeldinger krav om menerstatning og godkjente blant kvinner 2004ndash2007

Kvinner 2004 2005 2006 2007

Sykdomsmeldinger 313 291 225 246 Godkjent 136 130 92 98 Godkjennelsesprosent 43 45 41 40

Krav om menerstatning 128 105 98 125 Godkjent 51 49 39 52 Godkjennelsesprosent 40 47 40 42 Andel godkjente med menerstatning 38 38 42 53

Tabell 72 Antall sykdomsmeldinger krav om menerstatning og godkjente blant menn 2004ndash2007

Menn 2004 2005 2006 2007

Antall sykdomsmeldinger 1471 1290 1072 1258 Godkjent 907 814 686 816 Godkjennelsesprosent 62 64 64 65


Tabell 73 Godkjente yrkessykdommer og menerstatninger etter diagnose blant kvinner og menn Aringrlige gjennomsnittstall 2004ndash2007

Aringrlig gjennomsnitt 2004ndash2007 Godkjent Menerstatning

ICD-10 Diagnosegruppe Kvinner Menn Kvinner Menn

C34 Ondartet svulst i bronkie og lunge 0 95 0 125 C45 Mesoteliom 0 41 1 51 C00-D48 Andre svulster 0 11 1 12 G00-G99 Sykdommer i nervesystemet 3 44 3 57 H60-H95 Sykdommer i oslashre og oslashrebensknute 11 336 0 47 J00-J99 Sykdommer i aringndedrettssystemet 26 160 20 132 L00-L99 Sykdommer i hud og underhud 53 73 22 28

Annen sykdom 21 47 2 26 Antall godkjente totalt 114 806 48 478 Antall krav 269 1273 114 879 Godkjennelsesprosent 42 63 42 54 Andel godkjente med menerstatning 42 59


Ikke bare antall sykdommer men ogsaring diagnoshysefordelingen er forskjellig for kvinner og menn Mens 18 av godkjente sykdommer og 39 av menerstatninger blant menn gjelder kreft er denne diagnosen naeligrmest fravaeligrende blant kvinner Lunshygekreft (kreft i bronkier og lunge) utgjoslashr to av tre krefttilfeller blant menn og mesoteliom 27 Oslashreshysykdommer (hovedsakelig stoslashyindusert hoslashrselsshynedsettelse) er ogsaring betydelig vanligere blant menn (42 av godkjente sykdommer 10 av menerstatshyninger) enn blant kvinner (hhv 9 og 1 )

De vanligste diagnosegruppene blant kvinner er hudsykdommer (46 av baringde godkjente sykshydommer og menerstatninger) og aringndedrettssykshydommer (23 av godkjente sykdommer 41 av menerstatninger) Aringndedrettssykdommer utgjoslashr 20 av godkjente sykdommer blant menn og 28 av menerstatninger men antall tilfeller er betydelig hoslashyere enn blant kvinner (160 mot 26 godkjente sykdommer 132 mot 20 menerstatninger) Selv for en mer typisk laquokvinnesykdomraquo som hudsykdomshymer er det flere tilfeller blant menn (73 mot 53 godshykjente sykdommer)

73 Yrkessykdomsstatistikk fra forsikringsselskapene (DAYSY)

Lov om yrkesskadeforsikring paringlegger forsikringsshyselskapene aring foslashre registre Yrkesskaderegisteret DAYSY bygger paring frivillig samarbeid og omfatter store norske selskaper (If skadeforsikring Gjensishydige Vesta SpareBank 1 Gruppen KLP og Sjoslashtrygdgruppen Gjensidig Skadeforsikringsselshyskap) Ved utgangen av 2006 hadde disse seks selshyskapene ca 80 av det norske markedet paring yrkesshyskadeforsikring maringlt etter stoslashrrelsen paring opptjent premie Registeret omfatter ikke mindre norske selskaper og utenlandske selskaper som tegner yrkesskadeforsikring i Norge I DAYSY registreres yrkesskader som har oversteget eller forventes aring overstige 500 kroner i erstatningsutbetaling (inklushysive trygderefusjon)

Det har ikke vaeligrt lagt vekt paring foreldelsesfrist (egentlig 3 aringr) siden 1998 I foslashlge DAYSY-rapport 2006 ble det i 2004 registrert sykdommer med skashydearingr helt tilbake til 1991 (se tabell 74) da yrkesshyskadeforsikringsloven traringdte i kraft Ved utgangen av 2004 var totalt 3705 sykdommer fordelt paring alle skadearingrene i perioden 1991ndash2004 registrert i DAYSY 1997 er hittil det skadearingr med flest meldinshyger 403 sykdommer

Fra Finansnaeligringens Hovedorganisasjon har vi faringtt statistikk over yrkessykdommer meldt til

Tabell 74 Antall yrkessykdommer fordelt paring skadearingr og meldearingr Kilde DAYSY-rapport 2006

Meldt aringr

Skadeshyaringr 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 SUM

1991 10 20 17 14 9 9 13 10 10 17 18 19 9 17 192 1992 8 31 23 17 13 13 21 18 16 19 13 12 18 222 1993 14 24 16 16 26 19 14 24 20 21 18 21 233 1994 11 37 35 39 15 27 21 13 16 18 14 246 1995 23 45 59 41 43 26 36 11 21 32 337 1996 21 93 56 38 30 30 19 28 20 335 1997 53 99 71 46 46 36 30 22 403 1998 58 125 60 48 35 28 19 373 1999 66 101 78 53 38 38 374 2000 63 91 59 44 36 293 2001 61 91 66 54 272 2002 61 93 73 227 2003 55 85 140 2004 58 58

SUM 10 28 62 72 102 139 296 319 412 404 460 434 460 507 3705


Tabell 75 Yrkessykdommer meldt i perioden 1991 til 2001 Antall fordelt paring diagnose og kjoslashnn Kilde DAYSY (FNH)

Kode Diagnose Mann Kvinne Ukjent Totalt

11 Sykdommer som skyldes forgiftn annen kjemisk paringvirkn 470 56 8 534 12 Allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer 260 201 3 464 13 Sykdommer som skyldes straringlingsenergi 2 1 3 21 Nedsatt hoslashrsel som skyldes larm fra maskiner verktoslashy ol 96 7 103 22 Lungesykdommer som skyldes paringvirkning av finfordelt stoff 481 57 9 547 23 Sykdommer i armene pga vibrasjon fra pressluftbor ol 36 4 40 30 Sykdommer pga endringer av barometertrykk hos flygere ol 8 1 9 41 Sykdommer pga smitte i lab ved arbeid med smittestoff 1 1 42 Sykdommer pga smitte ved arbeid i medisinske inst ol 2 2 4 43 Sykdommer pga smitte ved arbeid med dyrplante 1 1 2 44 Sykdommer etter vaksinasjon som har samband med yrket 1 1 52 Foslashlger av varmesol under arbeid i (sub)tropiske stroslashk 1 1 2 61 Karantenesykdommer 1 1 62 Malaria 1 1 99 Udefinert sykdom 445 126 21 592

Alle diagnoser 1802 460 42 2304

Tabell 76 Yrkessykdommer meldt i perioden 2002 til 2005 Antall fordelt paring diagnosegruppe (ICPC) og kjoslashnn Kilde DAYSY (FNH)

Diagnose-gruppe Mann Kvinne Ukjent Totalt

A Allment og uspesifisert 151 54 1 206 B Blod bloddannende organer og immunsystemet 6 3 0 9 D Fordoslashyelsessystemet 4 0 0 4 F Oslashye 2 4 0 6 H Oslashre 122 9 1 132 K Hjerte-karsystemet 7 0 0 7 L Muskel- og skjelettsystemet 68 30 1 99 N Nervesystemet 104 9 1 114 P Psykisk 28 2 0 30 R Luftveier 383 48 2 433

herav kreft i lungerbronkieroslashvrige luftveier 82 0 0 82 S Hud 80 41 0 121 T Endokrine metabolske og ernaeligringsm problemer 1 0 0 1 U Urinveier 1 0 0 1 X Kvinnelige kjoslashnnsorganer (inkl bryster) 1 0 0 1 Y Mannlige kjoslashnnsorganer 2 0 0 2 Z Sosiale problemer 1 1 0 2

Uten kode 373 64 2 439



DAYSY fra 1991 til og med 2005 I 2002 endret DAYSY diagnosesystem til ICPC som ikke direkte kan sammenlignes med tidligere diagnosekategoshyrier som var basert paring inndelingen i yrkessykshydomsforskriften Statistikken er derfor delt i perishyodene 1991ndash2001 (tabell 75) og 2002ndash2005 (tabell 76) Tabell 74 omfatter imidlertid begge perioder

Det er forsikringsselskapene som koder diagshynosen og mer enn en fjerdedel av de meldte sykshydommene er udefinert eller uten kode i begge perishyoder For oslashvrig dominerer lunge- og luftveissykshydommer (ca 25 i begge tabeller) sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk paringvirkning (23 ) I perioden 2002ndash2005 er det registrert 99 tilfeller av sykdom i muskel- og skjeshylettsystemet og 30 tilfeller av psykisk sykdom til tross for at disse sykdommene ikke finnes paring dagens yrkessykdomsliste med unntak av vibrashysjonsskader i haringnd og arm pga arbeid med vibreshyrende verktoslashy Vi har faringtt opplyst at ved siden av denne diagnosen kan noen av muskel- og skjelettshysykdommene vaeligre forgiftninger som har gitt symptomer fra muskel- og skjelettsystemet Noen av tilfellene av psykisk sykdom gjelder organisk psykisk lidelse som kan vaeligre ledd i en loslashsemiddelshyskade Det er mulig at enkelte tilfeller kan dreie seg om psykiske foslashlger av mobbing godkjent gjenshynom sikkerhetsventilen i yrkesskadeforsikringsloshyven men dette er usikkert

74 Europeisk statistikk

For aring sammenligne yrkessykdomsstatistikk fra ulike land kan man beregne rater som antall sykshy

dommer per 100 000 forsikrede Tabell 77 er fra Eurogip-rapporten Occupational diseases in 15 European countries in 2000 (Eurogip 2002) Norge var ikke med i undersoslashkelsen men er foslashyd til av oss paring bakgrunn av 2004-tallene fra NAV Dette aringret var det 1043 godkjente yrkessykdommer og ca 22 mill loslashnnstakere i Norge

Vi ser at Norge ligger nesten paring samme nivaring som Tyskland men betydelig lavere enn de andre nordiske landene og Frankrike naringr det gjelder antall godkjente yrkessykdommer per 100 000 De norske ratene tilsvarer 73 av ratene i Finland 38 av ratene i Danmark 34 av ratene i Sverige og bare 27 av ratene i Frankrike

75 Nordisk statistikk

751 Danmark

Arbeidsskader (arbeidsulykker og yrkessykdomshymer) skal bare meldes til Arbejdsskadestyrelsen (ASK) hvis de antas aring medfoslashre tap av ervervsshyevnen varig meacuten eller minst 5 ukers fravaeligr I foslashlge statistikk fra Arbejdsskadestyrelsen har antall meldte arbeidsulykker og yrkessykdommer steget noe de senere aringrene til ca 40 000 totalt i 2006 (tabell 78) (ASK 2007) Oslashkningen i antall meldte arbeidsulykker fra 2003 til 2004 med ca 700 skader maring ses i sammenheng med fallet paring ca 1100 plutshyselige loslashfteskader pga reformen som innebar at plutselige loslashfteskader inngaringr i det nye og bredere ulykkesbegrepet

Tabell 77 Antall meldte sykdommer (krav) og godkjente sykdommer per 100 000 forsikrede i noen Europeiske land i 2000 (Eurogip) og i Norge i 2004 (NAV)

Land Meldte sykdommer per 100 000 godkjent Godkjent per 100 000

Tyskland 211 23 49 Danmark 545 23 124 Finland 238 27 64 Irland 75 44 3 Italia 160 20 33 Sverige 309 45 138 Frankrike 237 75 177

Norge Antall 1043 47


Antall meldte sykdommer har oslashkt med mer enn en tredjedel siden 2000 og sykdommene utgjorde nesten halvparten av alle medlingene i 2006 se tabell 78 Oslashkningen har vaeligrt spesielt stor for psyshykiske sykdommer (mer enn firedoblet antall) og skulder- og nakkesykdommer (oslashkt med 50 ) (se tabell 79) saeligrlig innenfor helse- og sosialinstitushysjoner (Vej Munk 2007)

Antall godkjente sykdommer per aringr har oslashkt med gjennomsnittlig 400 i perioden saeligrlig har

Tabell 78 Meldte arbeidsskadesaker 2000ndash2006

antall godkjente psykiske sykdommer og muskelshyog skjelettsykdommer (unntatt rygg) oslashkt dvs reformomraringder med endringer i den danske yrkesshysykdomslista Godkjennelsesprosenten for yrkesshysykdommer laring totalt paring nesten 20 i perioden betydelig lavere enn for arbeidsulykkene med ca 70 (tabell 710) Psykiske sykdommer og muskelshyog skjelettsykdommer (unntatt rygg) hadde de laveste godkjennelsesprosenter med 4 og 6 mot 18 for alle sykdommer i 2006 se figur 71

Type arbeidsskade 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Arbeidsulykker 19959 20435 20185 19770 20499 20311 21496 Yrkessykdommer 13679 13502 12544 12375 13994 16958 18408 Plutselige loslashfteskader 1719 1723 1851 1714 652 103 44

I alt (inkl brilleskader) 35604 35841 34726 33962 35238 37462 40037

Tabell 79 Meldte yrkessykdommer etter meldediagnose 2000ndash2006

MeldediagnoseAringr for melding 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hudsykdommer 1292 1389 1303 1233 1245 1309 1426 Hoslashrselssykdommer 2128 1925 1798 1571 1717 1694 1775 Lungesykdommer 423 417 278 276 309 405 447 Skulder- og nakkesykdommer 1715 1669 1644 1678 1851 2495 2581 Armsykdommer 2572 2513 2174 2074 2246 2855 2746 Ryggsykdommer 1432 1510 1481 1311 1435 1760 1710 Andre muskel- og skjelettsykdommer 870 834 726 735 731 1022 1022 Psykiske plager og sykdommer 690 1048 1165 1394 2005 2509 2914 Kreft 228 171 189 201 198 259 295 Andre sykdommer 2211 1914 1655 1821 1867 2097 2703 Mangler diagnose 118 112 131 81 390 553 789

I alt 13679 13502 12544 12375 13994 16958 18408

Tabell 710 Antall godkjente arbeidsulykker yrkessykdommer og godkjennelsesprosenter 2002ndash2006

Aringr for avgjoslashrelse 2002 2003 2004 2005 20061

Arbeidsulykker 14719 13412 9129 13023 20037 Godkjennelsesprosent 71 69 65 74 81 Yrkessykdommer 2430 3045 2301 2652 3294 Godkjennelsesprosent 19 23 19 18 20

Tallene for 2006 inkluderer interne ikke formidlede avgjoslashrelser og er noe hoslashyere enn tallene i figur 71 Det hoslashye antall godkjennelser i 2003 skyldes at det ble avsluttet uvanlig mange saker dette aringret 1


0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000

Mangler diagnose

Andre sykdommer

Psykiske sykdommer

Andre muskel- og skjelettsykd

Ryggsykdommer

Kreft

Hoslashrselssykdommer

Nervesykdommer Hudsykdommer

Lungesykdommer

Godkjent Meldt

Figur 71 Ferdigbehandlede saker av meldte og godkjente yrkessykdommer etter diagnose i 2006

De faeligrreste skadelidte er saring alvorlig skadet at de maring forlate arbeidsmarkedet Det gjaldt 27 av dem som meldte en ulykke i 1997 og 14 av dem som meldte yrkessykdom samme aringr (ASK 2007)

I 2006 meldte kvinner nesten 25 flere sykshydomssaker enn menn (10400 mot 8000) mens kjoslashnnene i 2000 sto likt med vel 7000 meldinger hver Likevel faringr menn godkjent nesten dobbelt saring mange saker som kvinner (1800 mot 990 godkjenshynelser i 2006) omtrent samme fordeling som i 2000ndash2001

Hudsykdommer er det eneste omraringdet hvor flest kvinner faringr godkjent sykdommer Disse syk-

Tabell 711 Godkjennelsesprosent fordelt paring kjoslashnn og utvalgte sluttdiagnoser 2004

Kvinner Menn

Ryggsykdommer 177 251 Andre muskel- og skjelettsykdommer 26 92 Psykiske sykdommer 34 132 Hudsykdommer 811 721 Kreft 176 474 Lungesykdommer 143 191

I alt 14 247

dommene har stagnert de senere aringrene i motsetshyning til en rekke andre sykdommer

Godkjennelsesprosenten for kvinner er under det halve av menns (114 mot 268 i 2006 gjennomshysnitt paring 181) Kvinners godkjennelsesprosent har falt litt i perioden mens menns godkjennelsesproshysent har steget litt (et par prosentpoeng i hver retshyning)

752 Sverige

Vi har mottatt statistikk fra Foumlrsaumlkringskassan i Sverige over ferdigbehandlede saker av meldte og godkjente yrkessykdommer Tabell 712 viser aringrlige gjennomsnittstall for aringrene 2005ndash2007 Vi har slaringtt sammen flere aringr for aring redusere effekten av tilfeldige variasjoner fra aringr til aringr Antall meldte sykshydommer var henholdsvis 16 929 17 421 og 15 703 i hvert av de tre aringrene i gjennomsnitt 16 684 omtrent like mange fra kvinner (51 ) og menn Antall godkjente sykdommer var gjennomsnittlig 3 596 hvorav bare 32 gjaldt kvinner noe som reflekterer at godkjennelsesprosenten var lavere blant kvinner (13 ) enn blant menn (30 ) totalt 22 Dette gjelder for alle diagnosegruppene Hoslashyshyest godkjennelsesprosent blant menn hadde sykshydommer i oslashret og processus mastoideus sannsynshyligvis hovedsakelig hoslashrselsnedsettelse pga stoslashy (61 ) Blant kvinner var hudsykdommer vanligst (34 )


Tabell 712 Aringrlige gjennomsnittstall for ferdigbehandlede saker av meldte og godkjente yrkessykdommer aringrene 2005ndash2007 Foumlrsaumlkringskassan i Sverige

Meldte sykdommer Godkjente sykdommer Godkjennelsesprosent

Diagnose Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt

Infeksjoner og parasittsykshydommer 10 8 18 1 3 3 6 35 19 Svulster 22 118 140 4 59 63 20 50 45 Sykdommer i blod bloddanshynende organer og immunsysshytem 3 8 11 0 1 1 0 13 9 Endokrine og metabolske sykshydommer ernaeligringsforstyrrelshyser 14 17 31 2 1 3 15 8 11 Psykiske sykdommer og synshydromer atferdsforstyrrelser 1426 667 2093 101 75 175 7 11 8 Sykdommer i nervesystemet 163 173 336 22 62 84 14 36 25 Sykdommer i oslashyet og naeligrligshygende organer 13 20 33 2 4 6 18 20 19 Sykdommer i oslashret og procmastoideus 176 727 903 36 444 480 20 61 53 Sykdommer i sirkulasjonsorshyganer 106 214 320 6 31 37 5 14 11 Sykdommer i respirasjonsorshyganer 135 316 452 32 113 145 24 36 32 Sykdommer i fordoslashyelsesorshyganer 20 39 59 3 9 12 15 24 21 Sykdommer i hud og undershyhud 138 133 271 47 59 106 34 44 39 Sykdommer i muskel- og skjeshylettsystem og bindevev 5213 4426 9639 742 1205 1947 14 27 20 Sykdommer i urin- og kjoslashnnsshyorganer 6 9 15 1 2 3 12 26 20 Tilstander relatert til gravidishytet foslashdsel og perinatalt 0 1 1 0 0 0 0 0 0 Medfoslashdte misdannelser deformiteter og kromosomavshyvik 4 6 10 1 3 3 17 47 34 Symptomer og funn ikke klasshysifisert andre steder 141 89 230 21 16 37 15 18 16 Skader forgiftninger og andrefoslashlger av ytre aringrsaker 157 263 420 40 112 152 25 43 36 Ytre aringrsaker til sykdom og doslashd 5 20 24 1 7 8 21 36 33 Faktorer av betydning forhelsetilstand og kontakt med helsevesen 174 90 264 15 27 42 8 30 16 Diagnose mangler 649 766 1415 82 206 288 13 27 20

Totalt 8573 8111 16684 1157 2440 3596 13 30 22


Muskel- og skjelettsykdommer utgjorde den stoslashrste gruppen baringde naringr det gjaldt meldte (58 av sykdommene) og godkjente (55 ) sykdommer Antall meldte muskel- og skjelettsykdommer var litt hoslashyere blant kvinner enn blant menn (5 213 mot 4 426) Likevel utgjorde kvinnene bare 38 blant dem som fikk godkjent sine muskel- og skjelettsykshydommer fordi godkjennelsesprosenten var nesten dobbelt saring hoslashy blant menn (27 ) som blant kvinshyner (14 ) Vi har ikke hatt tilgang til statistikk paring ulike underdiagnoser blant muskel- og skjelettsykshydommene for eksempel rygglidelser

Psykiske sykdommer med vel 2000 utgjorde 13 av meldte sykdommer totalt men bare 5 av godkjente sykdommer Godkjennelsesprosenten var ganske lav (8 ) Det var flere kvinner enn menn baringde blant meldte psykiske sykdommer (68 kvinner) og godkjente (57 ) Godkjennelshysesprosenten var ogsaring her lavere blant kvinner (7 ) enn blant menn (11 )

Det har aringrlig vaeligrt gjennomsnittlig 10 tilfeller av meldte medfoslashdte misdannelser deformiteter og kromosomavvik Selv om det dreier seg om smaring tall (totalt 29 meldinger paring 3 aringr) er det interessant aring merke seg at ca en tredjedel av tilfellene er blitt godkjent

753 Finland

Finlands statistikk omfatter rapporterte arbeidsreshylaterte sykdommer dvs baringde godkjente og misshytenkte yrkessykdommer (tabell 713) (FIOH 2007) I motsetning til i de fleste andre land mener man i Finland at underrapportering ikke er noe problem (Eurogip 2002) Den finske statistikken paring omraringshy

det blir da ogsaring ansett aring holde hoslashy standard og kan derfor vaeligre av spesiell interesse

Godkjennelsesprosenten varierer med diagshynose Ca 60 av meldte epikondylitter (tennisalshybuer) blir godkjent og 75 av tilfeller med tendoshysynovitt og peritendinitt (senebetennelse i arm) men under 10 av tilfeller med karpaltunnelsynshydrom Den siste diagnosen har relativt nylig komshymet paring lista og godkjennelsesprosenten er stishygende Godkjennelsesprosenten kan ogsaring variere med hvem som melder tilstanden For eksempel blir ca 98 av sykdommer meldt av det finske arbeidsmiljoslashinstituttet godkjent Faring av disse er muskel- og skjelettsykdommer

De vanligste diagnosegruppene i 2005 var aringndedrettssykdommer (27 ) og hoslashrselsnedsettelshyser (23 ) fulgt av muskel- og skjelettsykdommer (19 ) og hudsykdommer (18 ) Asbestinduserte sykdommer (overlapper delvis med aringndedrettsshysykdommene) utgjorde 12

Om lag to tredjedeler av de registrerte tilfelshylene fantes blant menn Menn dominerte de fleste diagnosegrupper spesielt svulster (3 kvinner) andre asbestinduserte sykdommer enn kreft (pleushyraplaques og asbestose hhv 2 og 6 kvinner) og hoslashrselstap pga stoslashy (10 kvinner) Noen unntak var karpaltunnelsyndrom (55 kvinner) luftveisalshylergier (astma allergisk rhinitt og allergisk alveshyolitt ca 60 kvinner) og hudsykdommer (57 kvinner)

Muskel- og skjelettsykdommer (laquobelastningsshyskaderraquo) forekom noe hyppigere blant menn (60 ) enn blant kvinner og fantes i alle aldre Epishykondylitt (laquotennisalbueraquo) utgjorde mer enn halvshyparten av muskel- og skjelettsykdommene


Tabell 713 Godkjente og mistenkte yrkessykdommer i Finland 2005 Det finske arbeidsmiljoslashinstituttet

Sykdom Menn Kvinner Totalt

Infeksjoner og parasittsykdommer 86 50 136 Epidemisk nefropati 66 18 84 Mykoser (soppinfeksjoner) 3 1 4 Skabb - 12 12 Tuberkulose 3 9 12 Tularemi 5 2 7 Andre 9 8 17

Svulster 150 5 155 Bronkialcancer (lungekreft) 91 2 93 Mesoteliom (kreft i lungehinne mm) 41 1 42 Andre 18 2 20

Psykiske sykdommer og atferdsforstyrrelser 3 1 4 Depresjon 2 - 2 Andre 1 1 2

Sykdommer i nervesystemet 97 95 192 Karpaltunnelsyndrom 75 91 166 Mononevropati arm 1 1 2 Mononevropati bein 1 - 1 Toksisk encefalopati 8 - 8 Andre 12 3 15

Sykdommer i oslashyet 37 19 56 Konjunktivitt 14 16 30 Keratokonjunktivitt foraringrsaket av UV-lys 18 2 20 Andre 5 1 6

Sykdommer i oslashret 1416 133 1549 Stoslashy-indusert hoslashrselsnedsettelse 1415 132 1547 Andre 1 1 2

Sykdommer i sirkulasjonssystemet 24 - 24 Haringnd-arm vibrasjonssyndrom 21 - 21 Andre 3 - 3

Sykdommer i respirasjonssystemet 1097 745 1842 Astma 233 348 581 Allergisk rhinitt 57 68 125 Allergisk alveolitt 23 34 57 ODTS (organic dust toxic syndrome) 7 1 8 Asbestose 79 5 84 Pleuraplaques og adheranser 499 11 510 Silikose 14 - 14 Andre lungesykdommer 58 22 80 Andre irritative og hypersensitivitetssymptomer i oslashvre luftveier 127 256 383

Sykdommer i mage-tarm-organer 3 3 6 Sykdommer i hud og underhud 522 692 1214

Allergisk kontakteksem 133 193 326 Irritativt kontakteksem 148 167 315




Protein-kontakteksem eller -kontakturtikaria 29 67 96 Uspesifiert kontakteksem 25 24 49 Andre 187 241 428

Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet 777 503 1280 Epikondylitt (tennisalbue) 429 290 719 Tendosynovitt peritendinitt (senebetennelse i arm) 256 154 410 Bursitt (slimposebetennelse) 9 1 10 Andre og uspesifierte sykdommer 83 58 141

Skader forgiftninger og andre foslashlger av ytre aringrsaker 43 19 62 Toksiske effekter av loslashsemidler 13 1 14 Effekt av vibrasjon 4 1 5 Forgiftning 1 3 4 Andre 25 14 39

Andre 117 137 254

Totalt 4372 2402 6774


Kapittel 8

Medisinsk faglig bakgrunn for utvalgets arbeid

81 Sykdom og helse ndash et allment perspektiv

Utvalget er i sitt mandat bedt om at laquonye sykdomshymer maring konkretiseres med definerte diagnoserraquo Det er derfor noslashdvendig kort aring omtale sykdomsbeshygrepet

Ordet laquosykdomraquo dekker mange ulike aspekter ved helse som det ikke finnes egne gode ord for i det norske spraringket Dette medfoslashrer at diskusjoner om sykdom lett kan bli forvirrende For aring illustrere forskjellige nyanser av sykdomsbegrepet benytter vi de engelske begrepene illness disease og sickness (Alexanderson 2002) Illness staringr for de plashyger personen selv opplever Disease staringr for den sykelighet som den medisinske vitenskapen kaller sykdom og har diagnoser for Disse forandrer seg over tid For eksempel fantes verken diagnosene AIDS eller fibromyalgi for 30 aringr siden

Sickness staringr for en helt annen dimensjon nemshylig den sosiale rollen sykerollen som en person som har illness eller disease faringr eller tar i et gitt samfunn Hva som berettiger en sykerolle varierer mye over tid og mellom kulturer I figur 81 illustreshyres forholdet mellom disse ulike aspektene av sykshydom Det at sirklene ikke fullt ut dekker hverandre illustrerer at en person kan oppleve plager (av psyshykisk fysisk eller sosial art) uten at legen kan diagshynostisere sykdom samtidig som at en diagnose ikke noslashdvendigvis betyr at en person har plager I

Illness Disease

Sickness

Figur 81 Sammenhengen mellom laquosicknessraquo og laquoillnessraquo og laquodiseaseraquo Fra Jaumlrvholm amp Olofsson

et ekskluderende arbeidsliv kan sykerollen i stoslashrre grad vaeligre betinget av arbeidsmarkedet enn av illshyness eller disease alternativt kan en person ta eller bli gitt en sykerolle uten aring vaeligre syk

Utvalget har i henhold til mandatet og ut fra vanlige medisinske krav til diagnostiske kriterier kun foreslaringtt sykdommer med definerte diagnoser Dette innebaeligrer at personer med arbeidsrelaterte plager men uten diagnose ikke kvalifiserer til aring ha en yrkessykdom som medfoslashrer oslashkonomisk komshypensasjon via en yrkessykdomsliste Utvalget er ogsaring opptatt av at den som har en yrkessykdom ikke skal paringfoslashres en unoslashdvendig lang og traumatishyserende sykerolle (se avsnitt 82)

82 Sykerollen ved behandling av yrkessykdomssaker

Selv om hensikten med aring gi ytelser ved yrkessykshydommer er aring bidra til positiv ivaretakelse av persoshyner som har paringdratt seg sykdom i arbeidet kan en slik ordning ogsaring skape utilsiktede helsemessige problemer I en utredning som den foreliggende er det derfor viktig at ogsaring slike forhold droslashftes slik at de kan tas i betraktning naringr framtidige ordninger for kompensasjon ved yrkessykdommer skal fastshysettes I det foslashlgende omtales forhold relatert til de problemer som kan oppstaring dersom det er uklart hvilke sykdommereksponeringer som omfattes av reglene ogeller det garingr lang tid foslashr saken er endelig avgjort

Den som er rammet av en mulig yrkessykdom befinner seg ofte i en vanskelig livssituasjon preget av oslashkonomiske problemer usikkerhet og eventuelt ogsaring isolasjon Dette gjelder saeligrlig i perioden fram til endelig avgjoslashrelse av om sykdommen godkjenshynes som yrkessykdom I et slikt perspektiv vil en langvarig paringfoslashrt sykerolle kunne svekke utsiktene til aring bli frisk eller aring faring bedret livskvaliteten I denne perioden er det en potensiell konflikt mellom paring den ene siden hensynet til behandling og tilfriskshyning og paring den andre siden hensynet til regelverk og saksbehandling

Stress-saringrbarhetsmodellen er et eksempel paring en maringte aring belyse disse problemstillingene naeligrshy2006


Krav Kontroll

Stoslashtte

Kognisjon Affekt Adaptasjon

Hoslashyt stressnivaring

Individuell saringrbarhet (personlighet mestringsprofil etc)

Sosiale og oslashkonomiske rammefaktorer

Lavt stressnivaring

Figur 82 Stress-saringrbarhetsmodellen

mere paring (figur 82) Figuren over viser en versjon av denne modellen Modellen inneholder mange av de viktige faktorene som paringvirker en person i en slik livssituasjon Den kan brukes baringde til aring forstaring hvordan sykdom kan oppstaring (saeligrlig psykisk sykshydom men den er ogsaring relevant ved andre sykdomshymer) og til aring forstaring hvordan viktige rammefaktorer kan paringvirke personens helsemessige utvikling ogsaring etter at sykdom har oppstaringtt Den videre droslashfshyting fokuserer paring det siste aspektet

De sosiale og oslashkonomiske rammefaktorene oslashverst i figuren representerer i denne sammenhenshygen blant annet de regler og rammer som gjelder for mulige ytelser ved yrkessykdom og den betydshyning disse ytelser kan ha for personens oslashkonoshymiske og oslashvrige situasjon Boksen til venstre inneshyholder kjernevariablene i den saringkalte kravkonshytroll-modellen En persons opplevelse av belastning kan ses som resultat av balansen mellom kravene hanhun skal mestre den opplevde kontrollen (autonomi innflytelse) i situasjonen og opplevelsen av stoslashtte fra betydningsfulle personer i omgivelshysene baringde instrumentell stoslashtte for eksempel i form av veiledning og emosjonell stoslashtte i form av anerkjennelse oppmuntring og bekreftelse

Den nederste boksen i modellen kan konkretishyseres paring ulike maringter Den grunnleggende personshylighetsprofilen er viktig blant annet med vekt paring individets saringkalte nevrotisisme som generelt er assosiert med oslashkt sykelighet Interpersonlig sensishytivitet er et mer moderne uttrykk for det samme (indikatoreksempel laquoHvor vagraver er du for hva andre tenker og mener om degraquo) Andre individuelle kjennetegn vil imidlertid ofte ha like stor betydshyning for eksempel krenkbarhet og mestringsevne som igjen har sammenheng med personens livsershyfaringer Biologiske saringrbarhetsfaktorer for eksemshypel allergi og ulike kroniske sykdommer som oslashker individets sjanse for at en gitt eksponering i jobben foslashrer til sykdom kan ogsaring ha betydning

Balansen mellom krav kontroll og stoslashtte de sosiale og oslashkonomiske rammefaktorene og indivishyduelle forhold paringvirker personens tanker (kognishysjon) foslashlelser (affekt) og tilpasning (adaptasjon) i den konkrete situasjonen Situasjonen farges paring den ene siden av de utfordringene som selve sykshydommen innebaeligrer og paring den andre siden av utforshydringene som saksbehandlingen og en eventuell tvist om godkjenningen av yrkessykdom innebaeligshyrer


Jo mer uklarhet ogeller langtrukkent forloslashp foslashr endelig avgjoslashrelse i en yrkessykdomssak jo mer sannsynlig er det at den det gjelder faringr et langshyvarig og relativt ensidig oppmerksomhetsfokus paring forhold som rettferdighet oppreisning og oslashkonoshymisk kompensasjon For aring naring fram med sin sak maring hanhun mestre blant annet aring kunne framstille hisshytorien sammenhengende konsistent og troverdig Det kan bli noslashdvendig aring imoslashtegaring paringstander og svare paring sposlashrsmaringl fra de som er involverte i aring avgjoslashre saken samt aring forstaring trygdemessige jurishydiske og medisinske resonnementer Noen ganger maring vedkommende haringndtere det som kan oppleves som til dels provoserende beskrivelser av egen person Mange vil gjennom slike prosesser oppshyleve aring ha lav kontroll De kan faring stoslashtte fra familie kanskje fra privat nettverk for oslashvrig og eventuelt advokat eller fagforening I en slik situasjon vil pershysonen ofte bruke mye krefter paring aring forsoslashke aring tenke strategisk paring saken (kognisjon) kan foslashle seg usikshyker engstelig og eventuelt nedstemt (affekt) og kan vaeligre suboptimalt tilpasset (adaptasjon) Dette gjoslashr at situasjonen ofte oppleves som svaeligrt kreshyvende (hoslashyt stressnivaring) Hanhun blir forstaringelig nok ofte mest opptatt av det som har hendt i forti-den Det blir lett til at en forsoslashker aring gjoslashre sin lidelse og konsekvensene av den mest mulig tydelige og synlige Det skjer lett en tilskrivelse av ansvaret for sykdommen til omgivelsene herunder arbeidsshyplassen

Saring lenge laquokampenraquo paringgaringr kan det vaeligre vanskeshylig aring flytte fokus over paring framtida til behandling og tilfriskning Et framtidsfokus betinger at en for det foslashrste aksepterer og i en viss forstand forsoner seg med at tilstanden er som den er Selv om medisinsk behandling kan ha effekt ved en del sykdommer er det uansett ingen andre enn personen selv som kan ta ansvaret for hanshennes framtid for at livet som kommer skal bli best mulig En uavklart yrkessykdomssak vil kunne vanskeliggjoslashre utoslashvelshysen av dette ansvaret

De forhold som er beskrevet over gjoslashr seg naturligvis gjeldende i ulik grad i ulike saker Baringde sykdomsart og individuelle forhold spiller stor rolle Generelt kan en si at jo mer sentrale psykoloshygiske forhold er jo mer sannsynlig er det at slike faktorer faringr stor betydning Men det er viktig aring vaeligre klar over at psykologiske forhold ogsaring kan ha stor betydning ved i prinsippet enhver sykdom paring den foreslaringtte yrkessykdomslista Videre er det viktig aring vaeligre klar over at det som her er beskrevet er normale psykologiske mekanismer Det dreier seg ikke om bevisst manipulasjon

Basert paring de droslashftede forhold vil utvalget anbeshyfale at et nytt kompensasjonssystem for yrkessykshy

dommer lages slik at det er klarest mulige regler og kortest mulig saksbehandlingstid Klare og godt spesifiserte regler vil bidra til at personen selv lege advokat fagforening og andre som skal bistaring den som har paringdratt seg mulig yrkessykdom raskt kan faring et bilde av om det er sannsynlig eller usannsynlig at den aktuelle eksponering og sykshydom kan gi grunnlag for godkjenning Er det lite sannsynlig at saring er tilfelle vil personen slippe aring garing gjennom de fasene som er beskrevet over naringr det likevel ikke er til noen nytte Dersom det er grunn til aring sette fram krav om godkjenning av yrkessykshydom er det viktig at det blir kortest mulig tid fram til endelig avgjoslashrelse Det er naturligvis ogsaring av fundamental betydning at saksbehandlingen fram til avgjoslashrelsen oppleves som mest mulig ryddig noslashytral og profesjonell samt oppfyller krav til rettsshysikkerhet Erfaringene fra sakkyndigoppdrag i slike saker baringde fra utvalgets medlemmer og andre spesialister tilsier at den helsemessige og oslashvrige paringkjenning ofte er stor og langvarig Det henvises til STAMI-rapporten som ogsaring droslashfter noen av de samme forhold men da med mer vekt paring slike faktorers betydning for utvikling og oppshyrettholdelse av sykdom og smertetilstander

83 Om aringrsaker til sykdom

I henhold til mandatet er utvalget bedt om aring ta stilshyling til hvilke sykdommer som kan anses aring vaeligre foraringrsaket av eksponeringer i arbeid paring en slik maringte at de kan inngaring i en liste over godkjente yrkesshysykdommer Eventuelle forslag fra utvalget laquomaring konkretiseres med definerte diagnoser herunder beskrive hvordan den medisinske aringrsakssammenshyhengen mellom yrket og sykdommen skal kunne paringvisesraquo Det innebaeligrer at utvalget maring ta stilling til kriterier for og krav til aringrsakssammenheng mellom mulige aringrsaksfaktorer og en gitt sykdom

Dette krever en naeligrmere diskusjon vedroslashshyrende det medisinske aringrsaksbegrep For aring kunne bedoslashmme om to forhold er aringrsaksforbundet maring det klargjoslashres hva en aringrsakssammenheng innebaeligshyrer Det finnes ikke noe entydig medisinsk aringrsaksshybegrep Filosofien har tradisjonelt vaeligrt opptatt av aringrsaksbegrepet i vid forstand men det faller utenshyfor utvalgets mandat aring garing naeligrmere inn paring dette Det er imidlertid avgjoslashrende for utvalget aring diskushytere kriterier for hvilket eller hvilke aringrsaksbegreshyper som legges til grunn for utvalgets arbeid I empirisk epidemiologisk forskning som utvalget i stor grad maring basere seg paring har det vaeligrt benyttet forskjellige aringrsaksbegreper Samtidig erkjenner utvalget at epidemiologien alene ikke kan si noe


definitivt om aringrsak verken for grupper eller indivishyder og at en grunnforutsetning i medisinsk aringrsaksshytenkning er tilstedevaeligrelsen av en biologisk modell Forhold som tidsrelasjon og plausibilitet vil dershymed vaeligre grunnleggende elementer i en medishysinsk aringrsakstenkning Toksikologisk kunnskap er videre noslashdvendig for vurdering av blant annet kjemikalie-induserte sykdommer

831 Medisinske aringrsaksmodeller

Den medisinske tenkning var historisk sett knyttet til enkle aringrsakssammenhenger der en sykdom hadde en aringrsak Historisk sett har denne mono-kaushysale tankegang i lange perioder vaeligrt dominerende innen medisinen Mest kjent er Kochs postulater som omhandler aringrsaker knyttet til infeksjonssykshydommer En mono-kausal tankegang passet tilsyneshylatende godt i forhold til en rekke sykdommer der aringrsaken kunne lokaliseres til biologiske enkeltfenoshymener som bakterier og virus jf meslingevirus som aringrsak til meslinger og tuberkelbasillen som aringrsak til tuberkulose Denne tenkningen kunne imidlertid daringrlig tilpasses andre sykdommer

I utgangspunktet kan vi tenke oss tre alternashytive aringrsaksmuligheter basert paring et utsagn om at laquofaktor A er aringrsak til sykdom Sraquo

Mulighet 1

SA

Innen epidemiologien vil modell 3 vaeligre mest relevant men kunnskap paring dette detaljnivaring finnes sjelden I praksis har en ofte benyttet modell 2 med sideordnete risikofaktorer Det er de senere aringr utviklet statistiske metoder som er bedre egnet til aring studere aringrsaksnettverk

832 Epidemiologiske aringrsaksmodeller

Til bruk i epidemiologisk forskning har det vaeligrt beskrevet minst fem forskjellige aringrsaksmodeller (Parascandola og Weed 2001)

1 Produksjon

Her defineres en aringrsak som et forhold som spiller vesentlig rolle i laquoproduksjonraquo av sykdommen der en aringrsak A laquoproduserer (skaperendrer) en effekt Eraquo Dette i motsetning til at A sammenfaller med E men produserer ikke E Dette har vist seg aring vaeligre en utilstrekkelig definisjon fordi uttrykk som laquoprodusereraquo og laquoskaperaquo er for upresise

2 Noslashdvendige og tilstrekkelige aringrsaker

En noslashdvendig aringrsak er et forhold som effekten ikke kan opptre foruten mens en tilstrekkelig aringrsak er en aringrsak som alltid foslashrer til effekt hvis den er til stede Det foreligger dermed fire muligheter En aringrsak kan vaeligre

laquoHvis og bare hvis A saring Sraquo eller laquoS hvis og bare ndash Noslashdvendig og tilstrekkelig hvis Araquo Dette innebaeligrer at faktor A er en noslashdven- ndash Noslashdvendig men ikke tilstrekkelig dig og tilstrekkelig aringrsak til sykdom S ndash Tilstrekkelig men ikke noslashdvendig

Mulighet 2 ndash Verken noslashdvendig eller tilstrekkelig

S ABC

Et fenomen av typen A foslashrer alltid til en sykdom av typen S men det er ogsaring flere typer av fenomeshyner enn fenomener av typen A som (eventuelt allshytid) foslashrer til en sykdom av typen S Her er A er en

Denne aringrsakstenkning hadde sin popularitet knytshytet til infeksjonssykdommene der bakterier og virus ble identifisert som laquoaringrsakenraquo til sykdom Tuberkulose er foraringrsaket av tuberkelbasillen med den logiske foslashlge at laquoingen sykdom har mer enn en aringrsakraquo Ut fra denne tenkning ble multifakshytorielle modeller ansett aring representere hull i den

tilstrekkelig men ikke noslashdvendig forutsetning for vitenskapelige forstaringelse Dette sammenfalt med S tenkning basert paring klassisk fysikk der kompli-

Mulighet 3 serte fenomener ble redusert til enkle aringrsaker (jf

S

H

A

G

BFDC

A er noe som sammen med noe annet maring til for at S skal inntreffe Hvis A og en eller flere andre faktorer saring S A er en noslashdvendig men ikke tilstrekshykelig forutsetning for S

Newton) En tenkte seg et eacuten-til-eacuten-forhold mellom aringrsak og effekt der den samme aringrsaken alltid ledet til samme effekt uten rom for tilfeldigheter eller stokastisk variasjon Oslashkende innsikt i at ikke minst kroniske sykdommer har flere aringrsaker svekket denne tenkningen Sigarettroslashyking er ikke noslashdvenshydig for aring faring lungekreft (ikke alle som faringr lungekreft har roslashykt) og kan heller ikke anses aring vaeligre en tilshystrekkelig aringrsak (ikke alle som roslashyker faringr lungeshykreft) Ut fra dagens kunnskap vil en for flere og


flere sykdommer anse at etablerte aringrsaksfaktorer verken er noslashdvendige eller tilstrekkelige

3 Tilstrekkelige komponent-aringrsaker

En laquotilstrekkelig komponent-aringrsakraquo er et sett av delaringrsaker som hver for seg ikke gir effekt men som sammen utgjoslashr en tilstrekkelig effekt En tilshystrekkelig aringrsak gir garantert effekt dvs at naringr aringrsaken er til stede maring effekten inntre Den mest kjente konkretisering av denne modellen er kjent som Rothmans aringrsaksmodell som har vaeligrt mye anvendt innen epidemiologien (Rothman og Greenland 1998) Den tar utgangspunkt i multifakshytorielle aringrsaksforhold der mange aringrsaker til sammen er en forutsetning for en effekt Dvs at et sett delaringrsaker til sammen utgjoslashr en tilstrekkelig aringrsak En delaringrsak som inngaringr i alle tilstrekkelige aringrsaker er dermed en noslashdvendig aringrsak

Denne modellen illustreres vanligvis som et kakediagram (figur 83) der hvert kakestykke (hver sektor i diagrammet) utgjoslashr en delaringrsak Kombinasjon av et gitt sett av delaringrsaker naringr de er til stede foslashrer med noslashdvendighet til effekt dvs er en tilstrekkelig aringrsak Dette innebaeligrer at effekten kan opptre som foslashlge av forskjellige kombinasjoner av forskjellige delaringrsaker jf de tre tilstrekkelige aringrsaker i figur 83 Dette innebaeligrer at en tilstrekkeshylig aringrsak forutsetter et minimumssett av forhold og hendelser som uavvendelig foslashrer til en effekt og som naringr de er til stede gir sykdomsstart Videre at fravaeligr av en delaringrsak hindrer effekt

Et problem i denne sammenhengen er at de fleste delaringrsaker for biologiske effekter er ukjente I en del tilfelle begynner vi aring kjenne noen delaringrsashy

ker men paring ingen maringte hvilke sett av delaringrsaker som utgjoslashr mulige tilstrekkelige aringrsaker Dette medfoslashrer utfordringer ved vurdering av aringrsaksforshyhold baringde paring populasjonsnivaring og paring individnivaring

Paring populasjonsnivaring vet vi for eksempel at roslashykshying og asbesteksponering hver for seg er delaringrsashyker til lungekreft Naringr disse to delaringrsaker inngaringr i samme tilstrekkelige aringrsak i en gitt populasjon vil baringde asbest og roslashyking vaeligre laquo100 raquo aringrsak til sykshydommen Dette innebaeligrer at andelen av asbestreshylatert lungekreft i populasjonen vil vaeligre avhengig av hvor mange som roslashyker En konsekvens av Rothmans modell er dermed at den sykdomsframshykallende styrke av en faktor (delaringrsak) er avhengig av den relative forekomst av andre delaringrsaker som inngaringr i samme tilstrekkelige aringrsak Den andelen av lungekreft som i en gitt populasjon skyldes en tilstrekkelig aringrsak der baringde asbest og roslashyking innshygaringr som delaringrsaker ville dermed kunne forebygshyges Det kan skje ved aring fjerne enten asbesteksposhyneringen eller roslashykingen

Paring individnivaring innbaeligrer denne modellen at alle delaringrsaker i en tilstrekkelig aringrsak er like laquoviktigeraquo for at effekten skal inntre Dette betyr at faktorer som i epidemiologiske studier er vist aring vaeligre laquosterkeraquo aringrsaksfaktorer ikke er mer laquoviktigeraquo for at effekten opptrer enn laquosvakereraquo aringrsaksfaktorer i en og samme tilstrekkelige aringrsak Denne medisinshyske modelltenkning utfordrer dermed den jurishydiske aringrsakstenkning knyttet til den saringkalte hovedshyaringrsakslaeligren som vanligvis legges til grunn i yrkesshytrygdesaker

Rothmans aringrsaksmodell er i utgangspunktet en rent deterministisk modell Den kan imidlertid naeligrme seg andre modeller ved aring postulere et uenshy

= Noslashdvendig delaringrsak

Tilstrekkelig aringrsak I Tilstrekkelig aringrsak II Tilstrekkelig aringrsak III

Figur 83 Rothmans aringrsaksmodell


delig antall ukjente delaringrsaker der ogsaring tilfeldigheshyter kan inkluderes

4 Sannsynlighets-aringrsaker (probabilistiske aringrsaker)

I motsetning til en deterministisk aringrsakstenkning staringr en tenkning som baserer seg paring sannsynligshyhet I denne modellen defineres en aringrsak som en faktor som oslashker sannsynligheten for effekt (probashybilistisk aringrsak) Dette er med andre ord en mer laquostatistiskraquo aringrsaksdefinisjon der for eksempel en aringrsak til kreft er en faktor som oslashker sannsynligheshyten for at kreft vil oppstaring i et individ En slik aringrsak trenger verken vaeligre noslashdvendig eller tilstrekkelig Denne aringrsakstenkningen er basert paring utvikling av probabilistiske teorier der en beregner statistisk dosendashrespons og interaksjon i kvantitative termer gjennom et kontinuum av sannsynlighetsverdier Dette er dermed en mer inkluderende definisjon enn den deterministiske Den gjoslashr samtidig faeligrre biologiske antakelser om tilstedevaeligrelse av andre ukjente delaringrsaker som er en sentral del av Roth-mans aringrsakstenkning Rothmans kakemodell lar seg ogsaring lett innpasse i en probabilistisk modell der delaringrsakene oslashker sannsynligheten for effekt

Det har vaeligrt reist flere innvendinger mot denne sannsynlighetsmodellen Den kan for eksempel ikke forklare hvorfor noen roslashykere faringr kreft og andre ikke Videre kan en sposlashrre om hva det innebaeligrer at sannsynligheten laquooslashkerraquo En aringrsaksdefinisjon basert paring statistisk ulikhet er dershymed utilstrekkelig og ikke i stand til for eksempel aring skille kausale og ikke-kausale assosiasjoner De senere aringr er det imidlertid utviklet metoder for aring kunne studere kausalitetsaspekter med utgangsshypunkt i slike sannsynlighetsmodeller (Hernan og Robbins 2006 s 2000)

5 Kontrafaktiske aringrsaker

En siste modell baserer seg paring et saringkalt kontrafakshytisk utsagn som skiller mellom et utfall gitt visse betingelser og utfallet gitt andre betingelser laquoEn kausal effekt av A sammenliknet med fravaeligr av A er utfallet gitt A minus utfallet i fravaeligr av Araquo Denne modellen kan lett kombineres med en sannshysynslighetsmodell A foraringrsaker E hvis sannsynligshyheten for E gitt A er stoslashrre enn sannsynligheten for E i fravaeligr av A dersom alt annet holdes konshystant Dette kan dermed benyttes som et tilleggsshykriterium til de oslashvrige definisjoner som oslashker disshytinksjonen mellom kausalitet og korrelasjon Som isolert kriterium er det imidlertid utilstrekkelig

Mens Rothmans mer deterministiske aringrsaksshytenkning har hatt en viss gjennomslagskraft i norshy

ske arbeidsmedisinske miljoslasher har andre epidemishyologer anbefalt bruk av en sannsynslighetsmodell som forutsetter faeligrre antakelser om uobserverte fenomener Rothman har imidlertid ogsaring aringpnet for tilstedevaeligrelse av laquotilfeldige hendelserraquo (random events) i sin kakemodell noe som innebaeligrer at de to modeller langt paring vei naeligrmer seg hverandre

833 Hva er den initiale aringrsak

Rothman definerer en aringrsak som en handling begishyvenhet eller tilstand som initierer eller tillater en rekke begivenheter som foslashrer til en effekt enten alene eller sammen med andre aringrsaker Denne definisjon innebaeligrer en tidsmessig relasjon der aringrsaken plasseres foslashr effekten (asymmetrisk relashysjon) Hvis utsagnet laquohvis A saring Sraquo er sant foslashlger det ikke automatisk at utsagnet laquohvis S saring Araquo er sant Aringrsaksretningen er i forbindelse med tidsdishymensjonen det sentrale i aringrsaksbegrepet idet det er aringrsaksretningen som tildeler aringrsaks- og virshykningsroller I Rothmans definisjon er en aringrsak den initiale handling begivenhet eller tilstand som setshyter i gang en aringrsakskjede I praktisk medishysinskjuridisk arbeid kan man laquobeslutteraquo hva man vil anse for aring vaeligre den initiale aringrsak I en vitenskashypelig forskningsprosess kan man derimot aldri avgjoslashre hva som var den initiale aringrsak Handlinger begivenheter og tilstander er alltid forutgaringtt av andre handlinger begivenheter eller tilstander

Den laquoinitialeraquo aringrsak er dermed plassert i minst en kjede av begivenheter og det framgaringr ikke hvordan det kan avgjoslashres hvilket av kjedens ledd som er det initiale

Aringrsaker finnes imidlertid paring mange observashysjonsnivaringer der man kan tenke seg et hierarki av aringrsaker En toksikolog vil kunne ha primaeligrfokus paring molekylaeligrt nivaring ofte basert paring en determinisshytisk tankegang mens samfunnsmedisinere og sosioshyloger vil kunne ha et bredere aringrsaksbegrep der en er mer opptatt av bakenforliggende aringrsaker Kausashyliteten vurderes dermed paring bakgrunn av en sosial norm som svarer til de respektives forskeres forshyskjellige forklaringsnivaring De fleste aringrsaksfaktorer som er identifisert innen det arbeidsmedisinske fagomraringde har tradisjonelt i hovedsak vaeligrt av kjeshymiskfysiskbiologisk natur der fokus har vaeligrt paring determinanter relativt langt ut i aringrsakskjeden

834 Induksjonstidlatenstid

Et annet aspekt i tilknytning til aringrsaksidentifisering er den tidsmessige relasjon mellom aringrsaksparingvirkshyningen og sykdomsstart Tiden fra kausal paringvirkshyning av en delaringrsak til sykdomsinitiering kalles


ofte induksjonstid mens latenstiden betegner tid fra sykdomsinitiering til diagnose Disse begrep brukes imidlertid noe om hverandre Ved kreftutshyvikling vil en eventuelt kunne skille mellom saringkalte initiatorer ofte med lang induksjonstid og promoshytorer med relativt kort induksjonstid Faktorer kan saringledes vaeligre delaringrsaker ved aring forkorte induksjonsshytiden til andre delaringrsaker Tid for sykdomsopptreshyden er dermed en del av sykdomsbildet der en fakshytor som fungerer som en katalysator kan anses som en laquoaringrsakraquo til tidlig opptreden av sykdom Denne problemstilling kan blant annet vaeligre aktushyell ved kreft og lungesykdommer Det er nylig reist sposlashrsmaringl om loslashsemidler kan vaeligre en laquoaringrsakraquo til (for) tidlig debut av Parkinsons sykdom (Pezzoli et al 2000)

835 Etiologisk fraksjon

Et epidemiologisk begrep som har vaeligrt trukket inn i diskusjonen om sykdommers aringrsaker og aringrsaksfordeling er den saringkalte laquoetiologiske frakshysjonraquo (EF) (synonymer er laquotilskrivbar risikoraquo laquotilshyskrivbar aringrsaksandelraquo laquopopulation attributable risk per centraquo laquoattributable riskraquo laquoattributable fractionraquo og laquocommunity attributable riskraquo) Den etiologiske fraksjon angir den vektmessige betydshyning av en gitt aringrsaksfaktor i en befolkning og antyshyder dermed det laquoforebyggbare potensialetraquo ved fjernelse av faktoren I et forebyggende perspektiv paring populasjonsnivaring er dette et viktig begrep Dershysom den relative risiko for sykdom i en yrkeseksshyponert gruppe paring 100 personer er doblet sammenshyliknet med risikoen i en ueksponert gruppe (dvs relativ risiko RR = 2) vil 50 av tilfellene i den eksponerte gruppen kunne vaeligrt forebygget i frashyvaeligr av eksponeringsfaktoren under forutsetning av kausal sammenheng mellom eksponering og sykdom (EF = (2ndash1)2 = 05) Dersom alle i den yrkeseksponerte gruppen samtidig er eksponert for en annen laquosterkereraquo risikofaktor utenfor arbeid som for eksempel femdobler risikoen for samme sykdom (RR = 5) vil 80 (EF = (5ndash1)5 = 08) av sykdommen kunne forebygges ved fjershynelse av denne faktoren Dette illustrerer for det foslashrste at etiologiske fraksjoner ikke skal summeres (vi kan ikke forebygge mer enn 100 ) og for det andre at en sykdom kan forebygges paring flere maringter

Etiologisk fraksjons-tenkning benyttes i noen land som basis for aringrsaksdokumentasjon ved etashyblering av yrkessykdomslister Blant annet i Storshybritannia har en benyttet RR ge 2 som kriterium for laquobetydelig overrisikoraquo i epidemiologiske undersoslashshykelser blant yrkeseksponerte noe som samsvarer med kravet til sannsynlighetsovervekt (laquomore

likely than notraquo) Den britiske yrkessykdomslista inkluderer kun sykdommer med epidemiologisk dokumentert minst dobling av risiko blant eksposhynerte (Newman Taylor 2006)

Selv om utvalget ikke skal ta stilling til aringrsaksshykrav for det enkelte individ er det naeligrliggende aring antyde eventuelle konsekvenser av generelle epishydemiologiske aringrsaksmodellvalg for aringrsakstenkshyning knyttet til enkeltsaker Med basis i en probashybilistisk aringrsakstenkning har etiologisk fraksjonsshybegrepet blitt ekstrapolert til individnivaring der EFshyestimatet uttrykker aringrsakssannsynlighet for sykshydom hos det enkelte individ (laquoprobability of causashytionraquo) (Armstrong og Theriault 1996 Newman Taylor 2000) I henhold til et krav om sannsynligshyhetsovervekt vil dermed RR = 2 og EF = 05 bli en slags magisk grense der minst en dobling av risiko gir over 50 sannsynlighet for aringrsakssammenshyheng med sykdom ogsaring paring individnivaring Det er et viktig metodemessig poeng at dette ogsaring gjelder selv om det foreligger andre laquosterkereraquo ikke-yrkesshyrelaterte aringrsaksfaktorer samtidig Et eksempel kan vaeligre KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) der en kan tenke seg en minst dobling av risiko knyttet til en yrkeseksponering (for eksempel RR = 22) mens risikooslashkningen knyttet til hoslashyt sigarettforshybruk kan vaeligre sterkere for eksempel 3ndash4 doblet Etter resonnementet ovenfor innebaeligrer dette sannsynlighetsovervekt for yrkesfaktoren uavshyhengig av tilstedevaeligrelse av andre eventuelt laquostershykereraquo aringrsaksfaktorer Denne tolkning vil i betydeshylig grad utfordre dagens trygdemessige praksis knyttet opp mot sect 13ndash4 annet ledd bokstav d der aringrsaksfaktorers relative styrke settes opp mot hverandre Utvalget kan ikke se at dagens trygdeshymessige praksis kan forankres i noen av de ovenshynevnte medisinske aringrsaksmodeller noe som nylig ogsaring er paringpekt av andre (Wergeland et al 2008)

Utvalget ser imidlertid flere betenkeligheter knyttet til bruken av etiologisk fraksjon baringde som generelt dokumentasjonskrav paring populasjonsnivaring og saeligrlig i videre anvendelse paring individnivaring Tidlishygere identifiserte arbeidsrelaterte aringrsaksfaktorer for sykdom var ofte sterke faktorer med svaeligrt hoslashy risiko knyttet til eksponering (jf 5-dobling av lunshygekreftrisiko foraringrsaket av asbest eller 50-dobling av nesekreft etter nikkeleksponering) Vi maring for-vente at det vil bli etablert nye arbeidsrelaterte aringrsaksfaktorer basert paring solid god dokumentashysjon men med relativt liten risikooslashkning for eksempel 50 (RR = 15) jf lungekreft og passiv roslashyking Relativ risiko er ogsaring avhengig av valg av referansekategori der det ikke alltid er mulig aring finne egnete totalt ueksponerte grupper noe som vil foslashre til mindre kontrast mellom gruppene som


sammenliknes Det er derfor ingen klar medisinsk faglig begrunnelse for at slike faktorer ikke skulle kunne bli tilkjent aringrsaksstatus selv om de ikke naringr kravet om dobling av risiko (RR = 2) eller EF = 05

Videre vil en med utgangspunkt i en mer detershyministisk aringrsakstenkning kunne avvise alle forsoslashk paring aring ekstrapolere populasjonsrisiko til laquosannsynligshyhet for sykdomraquo hos en person som allerede er blitt syk (saringkalt laquoa posterioriraquo) I henhold til denne tenkshyning vil yrkesfaktoren dersom den anses aring inngaring som delaringrsak i en tilstrekkelig aringrsak automatisk vaeligre avgjoslashrende selv om den kan vaeligre laquolitenraquo sammenliknet med andre foreliggende delaringrsaker i samme tilstrekkelige aringrsak Denne tenkning synes dermed aring ligge naeligrmere den saringkalte betingelsesshylaeligren som legges til grunn for juridisk aringrsaksvurshydering etter lov om yrkesskadeforsikring

836 Medisinsk aringrsakssammenheng ndash krav til dokumentasjon

Diskusjon av metoder for paringvisning av aringrsakssamshymenhenger i medisinsk forskning faller utenfor mandatet for denne utredning Den ultimate metode eksperimentet er den primaeligre metode for toksikologisk eksperimentell forskning og har vaeligrt av stor betydning for aring kunne bidra til aring avklare aringrsaksfaktorer til mange sykdommer inklusive arbeidsrelaterte sykdommer

Vi er i tillegg helt avhengig av studier av menshynesker der det kliniske randomiserte forsoslashk som etablerer kontroll med alle utenforliggende faktoshyrer har vaeligrt ansett som det optimale valg Denne metode er imidlertid lite tilgjengelig som kunnshyskapskilde naringr en skal dokumentere sammenhenshyger mellom eksponeringer i arbeid og sykdom Blant annet av etiske grunner kan vi ikke eksposhynere personer for antatt skadelige stoffer for dershyved aring laeligre mer om aringrsakssammenhenger

En hovedkilde til kunnskap om arbeidsrelatert sykelighet har derfor vaeligrt observasjonelle studier der eksponeringen allerede er gitt En studerer da forekomst av sykdom hos henholdsvis eksponerte og ueksponerte grupper av befolkningen Slike studier er basert paring epidemiologiske metoder og vil ikke kunne oppfylle eksperimentets kvalitetsshykrav men soslashker mest mulig aring kunne naeligrme seg disse kravene

837 Kausale og ikke-kausale assosiasjoner

Utforsking av aringrsaksforhold i epidemiologien skjer hyppigst ved hypotesetesting der en hypotese er et utsagn om en mulig aringrsakssammenheng Hyposhy

teser kan forkastes eller aksepteres men aldri laquobevisesraquo eller verifiseres For aring etterproslashve en hypotese maring aringrsaksbegrepets elementer operasjoshynaliseres De variable som inngaringr som mulige aringrsashyker betegnes som uavhengig variable mens resulshytatet av paringvirkningen betegnes som avhengig varishyable Naringr det paringvises en statistisk assosiasjon mellom disse variable kan denne vaeligre kausal eller ikke kausal (reell eller ikke reell aringrsakssammenshyheng) Store deler av epidemiologien garingr ut paring aring kunne skille mellom mulige kausale og ikke-kaushysale assosiasjoner

838 Kriterier for aringrsakssammenheng

Det er utarbeidet flere sett av kriterier for aring vurshydere aringrsakssammenheng i epidemiologisk forskshyning De mest kjente er Sir Bradford Hills ni kriteshyrier som ble utarbeidet i 1965 (Bradford Hill 1965) 1 Styrke 2 Konsistens 3 Spesifisitet 4 Tidsrelasjon 5 Biologisk gradient 6 Plausibilitet 7 Sammenheng (koherens) 8 Eksperiment 9 Analogi

Disse laquokriterierraquo boslashr alle vurderes foslashr en kan slutte at det foreligger en sannsynlig aringrsakssammenshyheng Bradford Hill ansaring for oslashvrig punktene oven-for for aring vaeligre en slags retningslinjer da de ikke fylshyler formelle krav til aring vaeligre kriterier Det har saringleshydes vaeligrt en betydelig diskusjon om egnetheten av disse kriteriene noe som kort omtales nedenfor

1 Styrke

Utgangspunktet her er at sterke assosiasjoner mer sannsynlig er kausale enn svake assosiasjoner Selv om dette ofte kan vaeligre tilfelle kan det ikke brukes som et kriterium paring aringrsakssammenheng Svake assosiasjoner kan blant annet skyldes systeshymatiske feil eller feilklassifikasjon Hoslashy insishydensprevalens av sykdom gir ogsaring svakere assoshysiasjon jf roslashyking som aringrsak til hjertesykdom Passiv roslashyking gir videre lav men godt dokumenshytert risiko for lungekreft Samtidig kan en ogsaring paringvise sterke assosiasjoner som ikke er kausale Sterke assosiasjoner er dermed verken noslashdvenshydige eller tilstrekkelige for kausalitet og svake er verken noslashdvendige eller tilstrekkelige for fravaeligr av kausalitet


2 Konsistens

Dette omhandler krav om gjentatt observasjon av samme assosiasjon i forskjellige populasjoner under forskjellige forhold Fravaeligr av konsistens utelukker ikke kausalitet da konsistens forutsetter naeligrvaeligr av de samme delaringrsaker for tilstrekkelig effekt For eksempel vil risiko for asbest-relatert lungekreft vaeligre forskjellig i en roslashykende og en ikke-roslashykende befolkning

3 Spesifisitet

Dette kravet innebaeligrer at en aringrsaksfaktor gir bare en effekt ikke mange forskjellige effekter Det er dermed et totalt ubrukelig kriterium jf for eksemshypel roslashyking som foslashrer til et stort antall forskjellige sykdommer

4 Tidsrelasjon

Dette kravet forutsetter at aringrsaken i tid maring komme foslashr effekten Dette er som aringrsakskrav en uomtvisshytelig betingelse (jf A foslashr S) Men S foslashr A motsier for saring vidt ikke en hypotese om aringrsakssammenheng bare at A i dette tilfellet ikke kan vaeligre aringrsak til S

5 Biologisk gradient

Dette kriterium forutsetter tilstedevaeligrelse av en dosendashresponskurve som garingr i en retning Selv om en slik sammenheng kan styrke en aringrsakssammenshyheng kan det vaeligre mange unntak jf allergier tilshystander med terskel for effekt J-kurver og falske dosendashrespons forhold pga forvekslingsfaktorer Paringvist dosendashrespons sammenheng er dermed vershyken noslashdvendig eller tilstrekkelig for en kausal relashysjon

6 Plausibilitet

Biologisk plausibilitet er et viktig anliggende men samtidig problematisk da det baseres paring hva vi til enhver tid vet og tror er biologisk laquoplausibeltraquo Utgangspunktet her maring vaeligre det som kan anses plausibelt basert paring dagens vitenskapelige erkjenshynelse

7 Sammenheng (coherence)

Kravet innebaeligrer at aringrsaksndasheffekt-tolkningen av sammenheng ikke er i konflikt med det vi vet om

sykdommens forloslashp og biologi Dette likner svaeligrt paring kravet om laquobiologisk plausibilitetraquo Fravaeligr av coherence behoslashver ikke tale mot kausalitet

8 Eksperiment (experimental evidence)

Det er faktisk noe uklart hva Bradford Hill har ment her Rent umiddelbart vil en tenke at tilsvashyrende funn for eksempel i dyreforsoslashk styrker aringrsakssammenhengen Det kan imidlertid se ut som om han i stoslashrre grad hadde intervensjonsforshysoslashk i tankene der fjernelse av en mistenkt aringrsaksshyfaktor foslashrer til redusert sykelighet I begge tilfelle er det et tvilsomt kriterium

9 Analogi

I foslashlge Bradford Hill vil paringviste sammenhenger mellom liknende eksponeringer og liknende helseshyeffekter styrke en hypotese om aringrsakssammenshyheng Dette kan men behoslashver ikke vaeligre tilfelle Selv om en kan faring innsikt fra analogier vil den vaeligre paringvirket av forskeres kreativitet som kan finne ana-logier overalt Manglende analogi kan paring samme maringte like gjerne skyldes mangel paring kreativitet

839 Oppsummering

Med utgangspunkt i dagens kunnskap har utvalget oslashnsket aring legge en biologisk modell til grunn for aring kunne sannsynliggjoslashre en aringrsaksndasheffektsammenshyheng knyttet til hvilke sykdommer som boslashr staring paring yrkessykdomslista Det har derfor vaeligrt naeligrligshygende aring ta utgangspunkt i de tradisjonelt benyttede laquokriterierraquo formulert av Bradford Hill Den litt krishytiske gjennomgangen ovenfor indikerer imidlertid at anvendligheten av Bradford Hills saringkalte kriteshyrier nok har vaeligrt noe overdrevet Bradford Hills ni punkter anses aring representere retningslinjer som er nyttige som vurderingsgrunnlag men altsaring ikke som noslashdvendige kriterier Dette samstemmer for saring vidt med Bradford Hills eget utsagn laquoNone of my nine viewpoints can bring indisputable evidence for or against the causendashandndasheffect hypothesis and none can be required as a sine qua nonraquo Faktisk er kriterium 4 tidsrelasjon et sine qua non for kausashylitet mens ingen andre kriterier er verken noslashdvenshydige eller tilstrekkelige for aring avgjoslashre om en assosiashysjon er kausal Utvalget har i sitt arbeid framhevet assosiasjonens styrke biologisk plausibilitet og holdepunkter for dosendashrespons-relasjon som vikshytige forhold som i utgangspunktet styrker en kaushysal sammenheng

Del IIUtvalgets vurderinger og forslag


Kapittel 9

Premisser for revisjon av yrkessykdomslista

91 Innledning

De fleste land har en liste over tilstander som betegnes som laquoyrkessykdommerraquo og som kan gi rett til oslashkonomisk kompensasjon Revisjon og oppshydatering av listene skjer paring forskjellig maringte og av forskjellige organer i de respektive land Fordi slike lister som oftest impliserer regulatoriske for-hold er myndighetene som oftest med i arbeidet Raringdgivende komiteerekspertutvalg er ogsaring regelshymessig involvert i dette arbeidet Hvordan disse lisshytene benyttes i forhold til oslashkonomisk kompensashysjon varierer betydelig mellom landene blant annet avhengig av utforming av erstatningsordninshygene samt anvendelse av forskjellige aringrsakskrav

Utvalget har i sitt arbeid garingtt systematisk gjenshynom en rekke lands yrkessykdomslister Stoslashrst oppmerksomhet har vi viet til yrkessykdomslisshytene fra Danmark Finland Storbritannia Frankshyrike og Canada (British Columbia) samt de intershynasjonale yrkessykdomslistene fra ILO og EU Et problem ved noen av listene er at de er utarbeidet for flere formaringl baringde forebygging overvaringking og oslashkonomisk kompensasjon Hvordan en liste bygshyges opp og hvilke sykdommer som tas med kan da bli avhengig av hovedformaringl med lista Slik sett vil en kunne tenke seg sykdomslister med noe mer liberale krav til diagnostiske kriterier og dokumenshytert aringrsakssammenheng dersom hovedfokus er forebyggelse mens en liste med oslashkonomisk komshypensasjon som hovedsiktemaringl vil benytte seg av mer restriktive kriterier

Den eksisterende norske yrkessykdomslista er et resultat av en lengre historisk prosess basert paring loslashpende endringer i aktuell lovgivning paring omraringdet samt internasjonale krav i henhold til Norges ratifishysering av ILO-konvensjon nr 42 (se avsnitt 32)

92 Krav til laquomedisinsk aringrsakssammenhengraquo

I henhold til mandatet skal utvalget naringr de forslaringr sykdommer som skal staring paring yrkessykdomslista beskrive laquohvordan den medisinske aringrsakssamshymenhengen mellom yrket og sykdommen skal

kunne paringvisesraquo Dette krav gjenfinnes i folketrygdshyloven sect 13ndash4 annet ledd bokstav andashd der det foreshyligger en saringkalt betinget presumpsjon med krav til sykdomsbilde paringvirkning og latenstid En forutshysetning som legges til grunn er at sammenhengen mellom en sykdom og en aringrsaksfaktor i arbeidsshymiljoslashet er laquomedisinsk anerkjentraquo jf bokstav a) laquoSykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle paringvirkningen kan framshykalleraquo Dette er naeligrmere beskrevet i Rikstrygdeshyverkets kommentarer til folketrygdloven sect 13ndash4 i rundskriv av 010597 fra Yrkesskadekontoret (s 23) (NAV 1997) laquoDen trygdede maring ha et sykdomsshybilde som er vel forenlig med det som i henhold til anerkjent medisinsk viten er typisk foslashlge av den aktushyelle paringvirkningraquo Trygderetten har kommentert RTVs tolkning av dette forhold (jf Rapport fra lovshyteknisk gruppe av 1998 s 24 og Trygderettens kjennelse anke 9701863) der det sies RTV begrunner sin avgjoslashrelse med at det er en betinshygelse for godkjennelse som yrkessykdom at sykshydomsbildet kan forbindes med paringvirkningen laquobasert paring valid og velkjent vitenskapelig evidensraquo

Innen medisinsk forskning har det vaeligrt etashyblert et laquoevidens-hierarkiraquo basert paring forskjellige undersoslashkelsestyper De strengeste kravene til vitenskapelig evidens tar utgangspunkt i eksperishymentet slik det for eksempel kan gjennomfoslashres i klinisk kontrollerte forsoslashk knyttet til medikamentshyutproslashvning eller forskjellige behandlingsformer Slike randomiserte kliniske forsoslashk (RCT randomshyized controlled trials) er dermed rangert hoslashyest med hensyn til aring kunne vurdere vitenskapelig evidens for aringrsakssammenheng Andre typer undersoslashkelser havner lenger ned i hierarkiet En anerkjent klassifisering har identifisert fire hovedshynivaringer av evidens (Evidence-Based Medicine Workshying Group 1992) Ia Evidens fra en meta-analyse av RCTer Ib Evidens fra minst en RCT IIa Evidens fra minst en kontrollert studie uten

randomisering IIb Evidens fra minst en annen type kvasi-eksperishy

mentell studie III Evidens fra ikke-eksperimentelle deskriptive

studier


IV Evidens fra ekspertkomiteacute ndash rapporter ogeller klinisk erfaring fra respekterte autorishyteter

En vil umiddelbart se at dokumentasjon fra epideshymiologisk forskning som i hovedsak legges til grunn for aring vurdere aringrsakssammenheng knyttet til arbeidsrelaterte sykdommer havner i hovedsak i kategori III laquoEvidens fra ikke-eksperimentelle deskriptive studierraquo

Den danske Arbejdsskadestyrelsen har tatt utgangspunkt i et tilsvarende men noe mer detalshyjert hierarki av undersoslashkelsesdesign

Undersoslashkelser paring hoslashyt nivaring med meget god dokumentasjon (++) ndash Systematisk gjennomgang av kliniske kontrolshy

lerte undersoslashkelser (svaeligrt sjeldne) ndash Kliniske kontrollerte undersoslashkelser (sjeldne) Undersoslashkelser paring middelshoslashythoslashyt nivaring (+) ndash Undersoslashkelse av paringvirkninger over tid og

senere innhentning av opplysninger om sykshydommen (kohortundersoslashkelse) (vanlig)

ndash Sammenlikning av pasienter med sykdommen med en utvalgt kontrollgruppe (case control) (vanlig)

ndash Undersoslashkelse av aringrsak og sykdom paring samme tidspunkt (tverrsnittsundersoslashkelser) (vanlig)

Undersoslashkelser paring lavt nivaring (ndash) ndash Pasientserier ndash Enkelte sykehistorier (kasuistikker) ndash Artikler som er offentliggjort uten en forutgaringshy

ende kritisk gjennomgang

Reglene for aring kunne bli tatt inn paring den danske yrkessykdomslista foslashr 2005 (1992-loven) var som foslashlger laquoSygdomme som efter medicinsk og teknisk erfaring er foraringrsaget af saeligrlige paringvirkninger som bestemte persongrupper gennem deres arbejde eller de forhold hvorunder dette foregaringr er udsat for i hoslashjere grad end personer uden saringdant arbeshyjderaquo

Formuleringen laquomedicinsk og teknisk erfashyringraquo forutsatte imidlertid krav om omfattende vitenskapelige undersoslashkelser med meget hoslashyt og kostbart dokumentasjonsnivaring og ble ansett som en barriere mot inkludering av nye sykdommer Det ble derfor i 2005 innfoslashrt en ny mer liberal formuleshyring til krav om vitenskapelig dokumentasjon (2003-loven) laquoSygdomme som efter medicinsk dokumentation er foraringrsaget af saeligrlige paringvirkninshyger som bestemte persongrupper gennem deres arbejde eller de forhold det foregaringr under er udsat for i hoslashjere grad end personer uden saringdant arbeshyjderaquo Kravene til dokumentasjon ble dermed senshyket til middelshoslashythoslashyt nivaring (+) ndash eksempelvis

nasjonale undersoslashkelser i mindre maringlestokk ved arbeidsmedisinske klinikker Denne endringen har foslashrt til at aringrsakskravene er blitt senket for naringvaeligrende sykdommer paring lista samtidig som det er blitt stoslashrre mulighet for aring oppta flere nye sykshydommer paring lista

Basert paring overstaringende har den danske Arbejdsshyskadestyrelsen utarbeidet foslashlgende 6 punkter som krav til laquomedisinsk aringrsakssammenhengraquo 1 En biologisk naturlig og logisk forklaring paring

sygdommen 2 En paringvirkning der maring have en karakter og et

omfang der goslashr sygdommen sandsynlig 3 En sammenhaeligng mellem paringvirkning og sygshy

dom eksempelvis at oslashget paringvirkning giver oslashget svaeligrhedsgrad af sygdommen

4 Undersoslashgelser om udbredelser i befolkningen der bekraeligfter en sammenhaeligng

5 Overbevisende rapportering af tilfaeliglde der er konstateret ved laeliggeundersoslashgelse

6 En betydelig overhyppighed af sygdommen blandt personer der er udsat for denne paringvirkshyning i forhold til personer der ikke er udsatraquo

I utgangspunket kreves alle seks punkter oppfylt men de har i praksis vaeligrt tillagt noe forskjellig vekt ved vurdering av hvilke sykdommer som skal tas inn paring den danske yrkessykdomslista Dette har ogsaring hatt sammenheng med et politisk oslashnske om mindre strenge regler for aringrsakssammenheng med maringlsetning aring oslashke antall godkjente yrkessykshydommer i Danmark En vil i disse punkter indishyrekte kunne gjenfinne en rekke av Bradford Hills kriterier som styrke konsistens biologisk gradishyent plausibilitet og koherens

Ogsaring ekspertutvalget erkjenner at vitenskapeshylig dokumentasjon paring hoslashyeste evidensnivaring knapt finnes innenfor det arbeidsmedisinske fagomraringshydet der det aller meste av tilgjengelig dokumentashysjon baserer seg paring epidemiologisk og i begrenset omfang toksikologisk dokumentasjon Med henshyvisning til hierarkilistene ovenfor vil utvalget ta utgangspunkt i henholdsvis evidensnivaring III i evishydenshierarkiet alternativt laquomiddelshoslashythoslashyt nivaring i henhold til det danske hierarket som kriterier for inklusjon av sykdommer paring den norske yrkessykshydomslista Utvalget slutter seg i hovedsak til de seks danske punktene som utgangspunkt for vurshydering av aringrsakssammenheng men har likevel valgt aring benytte noe mer kortfattete krav til aringrsakskriterier for sykdommer som skal inkludeshyres paring den norske yrkessykdomslista

En definert sykdom som er basert paring klare diagnostiske kriterier og


ndash opptrer etter spesifikke eksponeringsforhold i arbeid

ndash har en hoslashyere forekomst blant eksponerte enn blant ueksponerte

ndash der det ut fra anerkjente vitenskapelige kriteshyrier er dokumentert en aringrsakssammenheng mellom eksponering og sykdom

Vi har vektlagt epidemiologisk dokumentasjon samt toksikologisk basert dokumentasjon der dette er relevant Bradford Hills kriterier har vaeligrt benyttet som vurderingsgrunnlag for laquovitenskapeshylig dokumentertraquo aringrsakssammenheng

Utvalget har av tidsmessige grunner ikke hatt mulighet for aring benytte over nevnte kriterier for aring evaluere alle de aringrsaksndasheffekt-sammenhenger som den foreslaringtte lista omfatter Paring de to nye omraringdene som har vaeligrt til vurdering nemlig muskel- og skjeshylettsykdommer og psykiske sykdommer har vi saring langt det har vaeligrt tidsmessig mulig foretatt selvshystendige vurderinger av den vitenskapelige litterashyturen paring disse omraringder Dette gjelder ogsaring for utvalgte tilstander paring den oslashvrige liste Imidlertid har vi i hovedsak maringttet basere oss paring andres tilshysvarende vurderinger av hvilke eksponeringer og sykdommer der aringrsakssammenhengen er godt nok underbygd til aring bli satt paring en yrkessykdomsshyliste I de aller fleste tilfelle har utvalget sluttet seg til konklusjonene i disse eksterne vurderingene

Den foreslaringtte lista er noe mer laquoliberalraquo enn for eksempel den britiske som for en gitt sykdom kreshyver en minst dobling av risiko blant eksponerte for aring kunne bli inkludert Med noen unntak har vi videre stort samsvar med den danske lista med noen unntak Blant annet inkluderer den danske lista nakke- og ryggsykdommer under gitte forutshysetninger mens det norske utvalget ikke finner at den vitenskapelige dokumentasjonen for dette er tilstrekkelig

Utvalget legger dermed en biologisk multifakshytoriell aringrsaksmodell til grunn for sitt arbeid I motshysetning til aringrsakskravene knyttet til den britiske lista mener utvalget at det ikke er faglig grunnlag for aring kreve dobling av risiko blant eksponerte for aring kunne inkludere en sykdom paring lista Naringr det gjelshyder krav til laquoanerkjent medisinsk dokumentasjonraquo har utvalget i hovedsak basert seg paring epidemioloshygisk litteratur svarende til nivaring III i laquoevidenshierarshykietraquo og undersoslashkelser paring middelshoslashythoslashyt nivaring i henhold til det danske hierarkiet Vi baserer oss videre paring Arbejdsskadestyrelsens seks punkter for krav til aringrsakssammenheng men har valgt aring samshymenfatte og reformulere disse krav jf over For kreftsykdommer har vi i hovedsak benyttet klassishyfikasjonen til IARC (International Agency for Reseshy

arch on Cancer) der vi har inkludert laquosikreraquo kreftshyframkallende stoffer (gruppe 1) og de fleste stoffer klassifisert som laquosannsynligeraquo kreftframkallende (gruppe 2 A laquoprobable carcinogensraquo) (se avsnitt 161) Videre har vi for fosterskader kun med kjeshymiske stoffer der det er epidemiologisk dokumenshytasjon paring aringrsakssammenheng (se avsnitt 215)

93 laquoAringpentraquo eller laquospesifiktraquo system

I utgangspunktet kan en tenke seg to forskjellige administrative prinsipper for etablering av et sysshytem for kompensasjon av yrkessykdommer Paring den ene siden kan en ha et laquoaringpentraquo system uten noen spesifikk yrkessykdomsliste I et slikt system blir alle tilfelle av mulig yrkessykdom behandlet indivishyduelt basert paring et generelt aringrsakskrav til sammenshyheng mellom eksponering og sykdom Det svenshyske yrkessykdomssystemet ligger naeligr denne modellen der kravet er at laquooumlvervaumlgande skaumll talar foumlrraquo en aringrsakssammenheng (se avsnitt 63)

Paring den andre siden kan en ha en detaljert speshysifikk liste som i utgangspunktet skal dekke alle tenkelige sykdommer som omfattes av kompensashysjonsordningen (kasuistisk liste) Den franske yrkessykdomslista ligger naeligr denne modellen der yrkessykdomslista omfatter 112 spesifikke tilstanshyder med tilhoslashrende krav til (tilstrekkelig) eksponeshyring De fleste europeiske land har imidlertid det en kan kalle et laquoblandetraquo systemraquo som bestaringr av en liste med spesifikke enkeltsykdommer (ev av noe mer overordnete sykdomskategorier) sammen med en mulighet for en individuell vurdering av sykdomsndasheksponeringsforhold som ikke staringr paring lista Denne mulighet er ogsaring til stede i det franske systemet som slik sett ogsaring kan betegnes som laquoblandetraquo Sverige har strengt tatt ogsaring en laquoblanshydetraquo liste da de har angitt en del spesifikke infekshysjonssykdommer paring en egen liste

Den naringvaeligrende norske yrkessykdomslista har paring mange maringter et inkonsistent preg med en blanshyding av spesifikke og til dels svaeligrt sjeldne sykdomshymer (for eksempel laquosykdom som skyldes miltshybrandsmitte etter arbeid med miltbrandsyke dyreshykropper eller deler av saringdanne herunder huder klover og hornraquo) sammen med flere svaeligrt overshyordnete sykdomskategorier (jf laquosykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk paringvirkshyningraquo og laquolungesykdommer som skyldes paringvirkshyning av finfordelte stofferraquo) Mange land har hatt en tendens til aring bevege seg noe mer i retning av en aringpen liste ut fra tanken om laquoingen nevnt ingen glemtraquo Erfaringene fra Sverige antyder imidlertid at rendyrking av individuelle vurderinger kan foslashre


til forskjellsbehandling sammenliknet med systeshymer med spesifikke lister I de fleste land med laquoblandetraquo system vil imidlertid den overveiende delen av sykdommene ble behandlet i henhold til de spesifikke sykdomslistene (Walters 2007) I Danmark behandles under 5 via den laquoaringpneraquo lista

Prinsipielt finnes det ogsaring et tredje alternativ og det er aring ikke ha noe spesielt kompensasjonsshysystem for yrkessykdommer i det hele tatt Nedershyland og Hellas er eksempler paring slike land der oslashkoshynomisk kompensasjon for sykdom og nedsatt funkshysjonsevne gis uavhengig av aringrsak til sykdom Dershymed ytes det ingen saeligrfordeler til personer med yrkessykdom Fordelen med en slik ordning kan vaeligre effektivitet og likebehandling der en unngaringr inkonsistent praksis og langvarig til dels sykdomsshyfikserende saksgang I et forebyggende perspektiv kan imidlertid et slikt system vaeligre mer tvilsomt der en i liten grad faringr dokumentert arbeidsrelashyterte aringrsaker til sykdom Deltakelse i EUEOslashS og ILO forutsetter utarbeidelse av nasjonale yrkesshysykdomslister selv om disse kan etableres uavhenshygig av ordninger knyttet til kompensasjon En videre diskusjon knyttet til dette alternativet anses aring falle utenfor utvalgets mandat

Utvalget har dermed hatt flere alternative valg for revisjon av den norske yrkessykdomslista 1 Et laquoaringpentraquo system dvs ingen yrkessykdomsshy

liste men generelt formulerte aringrsakskrav til bruk i individuelle saker (som i Sverige)

2 En overordnet yrkessykdomsliste knyttet opp mot generelle eksponeringer for eksempel stoslashv og kjemikalier (tilsvarer den laquoaringpneraquo delen av dagens liste)

3 En oppdatert men beskjeden revisjon av den naringvaeligrende yrkessykdomslista dels med geneshyrelle dels med spesifikke tilstander

4 En yrkessykdomsliste med spesifikt angitte tilshystander knyttet opp mot spesifikke eksponerinshyger (jf dansk yrkessykdomsliste) Dette forutshysetter at det utarbeides spesifikke krav til eksponeringsvarighet-intensitet for enkelttilshystander (jf dansk liste med veiledninger)

Utvalget har med utgangspunkt i pkt 4 valgt aring utarshybeide en helt ny yrkessykdomsliste med spesifikt angitte sykdommer knyttet opp mot spesifikke eksponeringer Vi tror dette gir stoslashrre forutsigbarshyhet enn et laquoaringpentraquo system og registrerer at de fleste europeiske land har valgt en slik loslashsning Videre antar vi at et system med en spesifisert liste er mer brukervennlig enn et aringpent system i den forstand at den i stoslashrre grad vil kunne frita den enkelte fra selv aring maringtte etablere dokumentasjon for aringrsakssammenheng i og med at sykdommen alleshy

rede staringr paring en liste Videre vil trolig et slikt system begrense uheldige helsemessige foslashlger av prosesshysen rundt avklaring av rettigheter med hensyn paring godkjenning av yrkessykdom se pkt 82

Ved utarbeidelse av lista har vi i stor grad basert oss paring den danske hovedlisten samtidig som vi har sammenliknet med oslashvrige lands lister og de internasjonale listene Vi har videre konsulshytert en rekke norske eksperter paring de respektive sykdomsomraringder samt tatt hensyn til aktuelle og spesielle norske eksponeringsforhold Til noe forshyskjell fra den danske lista som dels tar utgangsshypunkt i sykdommer med tilhoslashrende eksponerinshyger og dels tar utgangspunkt i eksponeringsfaktoshyrer med tilhoslashrende sykdommer har vi hovedsakeshylig benyttet en klassifikasjon basert paring sykdomshymer Bare unntaksvis har vi klassifisert etter eksponeringsforhold Dette fordi det er effekten dvs sykdommen som boslashr staring i fokus i en yrkessykshydomsliste mer enn eksponeringsforholdene Se for oslashvrig kommentarer under hver enkelt sykshydomsgruppe (kap 11ndash21)

Det er visse premisser som maring legges til grunn for at et system med en spesifikk liste skal kunne fungere etter sin hensikt Utvalget mener at det danske system langt paring vei ivaretar de noslashdvendige forhold i saring maringte Disse er knyttet til ndash Etablering av et laquosikkerhetsnettraquo dvs at sykshy

dommer som ikke staringr paring lista ogsaring skal kunne godkjennes som yrkessykdom ved en individushyell vurdering

ndash Utarbeidelse av spesifiserte veiledninger med krav til laquotilstrekkeligraquo eksponering for de ulike sykdommene jf de danske veiledningene

ndash Etablering av et organ tilsvarende Ervervssykshydomsutvalget med tilknyttete medisinske sakshykyndige som foretar loslashpende vurdering og revishysjon av lista

94 Etablering av laquosikkerhetsnettraquo

I dagens lovgivning knyttet til yrkesskadetrygd (jf folketrygdloven sect 13ndash4) gis det ingen oslashkonomiske rettigheter for sykdommer som ikke er omfattet av naringvaeligrende yrkessykdomsliste dvs lovverket har ingen laquosikkerhetsventilraquo I tillegg er enkelte store sykdomsgrupper som muskel- og skjelettsykdomshymer og psykiske sykdommer eksplisitt utelukket fra lista Etter lov om yrkesskadeforsikring sect 11 foslashrste ledd bokstav b dekker forsikringen sykdom som i medhold av folketrygdloven sect 13ndash4 er like-stilt med yrkesskade hvis ikke forsikringsgiveren kan bevise at sykdommen aringpenbart ikke kan tilshyskrives arbeidet Her gis det imidlertid aringpning for


at ogsaring andre sykdommer kan godkjennes dershysom den laquoskyldes paringvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesserraquo (jf yrkesskadeforsikringsshyloven sect 11 foslashrste ledd bokstav c) I disse tilfellene er det den skadelidte som maring godtgjoslashre at det foreshyligger en aringrsakssammenheng

Sikkerhetsventilen i yrkesskadeforsikringsshyloven sect 11 foslashrste ledd bokstav c har vaeligrt forholdsshyvis snevert praktisert sannsynligvis snevrere enn det som var intensjonen Skaringrberg og Reusch skrishyver i en kommentar til rekkevidden av bestemmelshysen (Skaringrberg og Reusch 2003)

laquoOrdlyden er vidt formulert og innebaeligrer ikke begrensninger ut over krav til aringrsakssammenshyheng med skadelige stoffer eller arbeidsprosesshyser

(hellip) det (er) mye som taler for aring ta den vidt formulerte lovbestemmelsen paring ordet I saring fall omfattes enhver skade og sykdom som skyldes skadelige stoffer eller arbeidsprosesser med unntak av belastningslidelsene som etter forarshybeidene utvilsomt er unntatt fra dekningenraquo

Denne saringkalte laquosikkerhetsventilenraquo som var ment aring skulle fange opp andre sykdommer enn dem som staringr paring yrkessykdomslista synes i praksis aring ha vaeligrt benyttet i svaeligrt liten grad

Danmark har som tidligere beskrevet et laquoblanshydetraquo system (laquolovens to veje til anerkendelseraquo) Den ene veien er anerkjennelse via yrkessykdomsshylista dersom baringde sykdom og paringvirkning svarer til kravene paring lista (inklusive veiledninger med spesishyfikke krav for laquotilstrekkeligraquo eksponering) Den andre veien er utenom yrkessykdomslista dersom sykdommen anses for laquoudelukkende eller i overveshyjende grad at vaeligre foraringrsaget af arbejdets saeligrlige artraquo Anerkjennelse utenfor lista krever at saken forelegges Erhvervssygdomsutvalget som skal innstille saken til anerkjennelse Unntak er tilstanshyder der Arbejdsskadestyrelsen vurderer at det vil vaeligre utsiktsloslashst aring kunne faring godkjenning Mellom 200ndash300 saker utenfor lista forelegges Erhvervsshysygdomsutvalget hvert aringr hvorav over 50 godshykjennes

En hovedulempe ved en spesifikk liste (kasuisshytisk liste) er nettopp at den er spesifikk og at den dermed kan bli utilsiktet restriktiv fordi sykdomshymer som etter intensjonen burde vaeligre med ikke er kommet med Slik sett er dagens liste for noen tilstander laquoaringpnereraquo der for eksempel alle sykdomshymer som skyldes laquokjemisk paringvirkningraquo er inklushydert En spesifikk liste slik utvalget foreslaringr forutshysetter derfor en laquosikringraquo knyttet til vurdering av andre sykdommer enn dem som spesifikt er nevnt Dette kan vaeligre sykdomsndasheksponeringsforhold

som ikke spesifikt er nevnt men der aringrsaksforholshydene er like godt etablert som for listesykdomshymene Det kan ogsaring gjelde sykdommer der en foreshyloslashpig ikke har tilstrekkelig vitenskapelig dokumenshytasjon paring aringrsakssammenheng med arbeid men der det paring individnivaring kan sannsynliggjoslashres en aktuell aringrsakssammenheng etter juridiske aringrsakskrav

Denne sikringen av sykdommer som ikke staringr paring lista kan tenkes gjennomfoslashrt paring flere maringter Ett alternativ er under hver hovedgruppe av sykdomshymer aring inkludere en laquosekkekategoriraquo som inkludeshyrer andre tilsvarende sykdommer som har aringrsaksshymessig sammenheng med arbeid Denne strateshygien ble i 2005 foreslaringtt av arbeidstakerrepresenshytantene i forbindelse med revisjon av ILO-lista (saringkalt laquocatch-all phrasesraquo) men ble avvist av arbeidsgiversiden Som hovedstrategi for en yrkesshysykdomsliste med oslashkonomisk kompensasjon som hovedformaringl anses den mindre egnet da det kan bli uklart hvilke sykdommer som faktisk omfattes av lista

For infeksjonssykdommer foreslaringr vi imidlershytid en slik tilnaeligrming da sykdommene her paring det naeligrmeste er definert etter det smittsomme agens dvs eksponeringsfaktoren Dette tilsvarer at lista ikke er uttoslashmmende paring eksponeringssiden for mange av sykdommene

Utvalget foreslaringr med dette et laquosikkerhetsnettraquo for aring sikre sykdommer som ikke staringr paring yrkessykshydomslista Sammenliknet med dagens laquosikkerhetsshyventilraquo i yrkesskadeforsikringsloven vil det foreshyslaringtte laquosikkerhetsnettetraquo gi mulighet for aring faring vurshydert foslashlgende sykdommer som ikke staringr paring lista 1 Sykdommer som er saring sjeldne at de ikke er tatt


gjoslashre det aktuelt ta aring inn sykdommen ogeller ny eksponering paring lista


Vi foreslaringr dermed at vi ogsaring i Norge faringr laquolovens to veier til godkjenningraquo Godkjenning vil kunne skje dels via den spesifikke sykdomslista og dels via et laquosikkerhetsnettraquo paring linje med det danske der andre sykdommer enn de som staringr paring lista ogsaring kan godkjennes dersom det kan godtgjoslashres at sykshydommen mest sannsynlig kan tilskrives eksponeshyringer i arbeid Utvalgets bruk av begrepet laquosikkershyhetsnettraquo antyder at flere tilstander vil kunne bli vurdert sammenliknet med dagens ordning med en laquosikkerhetsventilraquo som har blitt snevert tolket og lite benyttet


Begrepet laquosikkerhetsnettraquo ble for oslashvrig brukt av sosialministeren i svaret til Stortingets sosialkoshymiteacute i forbindelse med Olivinsaken i 1997 se avsnitt 33 der ogsaring det mer omfattende sykdomsshybegrepet i yrkesskadeforsikringsloven ble presishysert

laquoYrkesskadeforsikringsloven har et noe mer omfattende sykdomsbegrep enn det man finner i folketrygdloven Etter lovens sect 11 foslashrste ledd bokstav c dekkes ogsaring laquoannen skade og sykshydom dersom denne skyldes paringvirkning fra skashydelige stoffer eller arbeidsprosesserraquo Denne bestemmelsen er ment aring vaeligre laquosikkerhetsnettraquo for yrkesskader og yrkessykdommer som ikke dekkes av folketrygdenraquo

I tilleggsinnstillingen i samme sak anfoslashrer departeshymentet i sitt tilsvar

laquoNaringr det gjelder lidelser som ikke staringr paring lista aringpnet man i forarbeidene til yrkesskadeforsishykringsloven for at ogsaring andre sykdommer kan godkjennes som en yrkessykdom naringr det foslashres bevis for aringrsakssammenheng mellom yrket og sykdommen paring vanlig maringteraquo

Det er ogsaring i traringd med forslaget til arbeidsskadeforshysikringsutvalget (NOU 2004 3) som i avsnitt 11433 (s 236) uttrykker

laquoUten en form for laquosikkerhetsventilraquo kan det oppstaring situasjoner der loven ikke gir erstatning selv om det for vedkommende skade eller sykshydom framstaringr som klart rimelig at dekning burde vaeligrt gitt Spesielt gjelder dette for sykshydommer som aringpenbart skyldes yrket men som faller utenfor lista med de likestilte sykdomshymene

En slik bestemmelse vil kunne motvirke resultater som ellers fortoner seg som aringpenbart urimelige Bestemmelsen vil ogsaring kunne forshyhindre at lista over likestilte yrkessykdommer maring forandres hvis den aktuelle yrkessykdomshymen maring antas aring vaeligre av en kort og forbigaringende art eller den bare gjelder et faringtall personer eller spesielle forhold En slik regel maring imidlertid ikke vaeligre noen laquosoveputeraquo for ikke aring gjoslashre noslashdshyvendige endringer i reglene om hvilke yrkesshysykdommer som skal likestilles med yrkesshyskade Det vanlige maring vaeligre at den aktuelle lidelsen i ettertid tas opp paring lista over likestilte yrkessykdommerraquo

95 Spesifiserte veiledninger med krav til eksponering og medisinsk utredning

Som rettesnor ved vurdering av aringrsaksforhold knyttet til sykdommer som staringr paring dagens yrkesshysykdomsliste har NAV utarbeidet en veiledning i form av laquoRundskrivraquo som naeligrmere beskriver krav knyttet til de aktuelle eksponeringsforhold (NAV 1997) Denne veiledning synes aring reflektere en praksis basert paring en kumulativ erfaring knyttet til enkeltsaker som har vaeligrt til trygderettslig eller annen rettslig behandling Sakkyndighetsvurdeshyringer fra en eller flere spesialister synes aring ha vaeligrt en sentral del av beslutningsunderlaget Selv om denne veiledning langt paring vei kan reflektere aktuell kunnskapsstatus paring en del omraringder er det behov for en systematisk kvalitetssikring og faglig oppdashytering av foreliggende veiledning

Innenfor den tidsramme som er gitt har det ikke vaeligrt mulig for utvalget aring utarbeide noen speshysifisert veiledning med liste over krav til laquotilstrekshykelig eksponeringraquo paring linje med den danske veiledshyningen En har heller ikke sett det som hensiktsshymessig aring automatisk laquooverfoslashreraquo den danske veiledshyningen til norske forhold Hovedgrunnen til dette er at utvalget paring en del omraringder ikke kan se at det er faglig grunnlag for aring etablere saring spesifikke eksponeringskrav som den danske ordningen legshyger opp til Mange av disse spesifikke eksponeshyringskravene er ikke hovedsakelig faglig begrunshynet De er i stor grad et resultat av en kombinert faglig og politisk prosess der det blant annet har vaeligrt et politisk krav om oslashkning av antall godkjente yrkessykdommer noe som har foslashrt til at aringrsakskrashyvene i den danske yrkessykdomslovgivningen er blitt liberalisert Utvalget anbefaler at det utarbeishydes nye norske veiledninger med beskrivelse av eksponeringskrav knyttet til sykdommene paring den nye lista Videre boslashr det etableres et bedre system for medisinsk utredning av sykdom og aringrsakssamshymenheng hos den enkelte skadelidte

96 Regelmessig revisjon av yrkessykdomslista

I det danske systemet foretas det en loslashpende revishysjon av yrkessykdomslista Erhvervssygdomsutshyvalget har videre et kontinuerlig fokus paring nye aktushyelle sykdommer som kan tenkes aring inkluderes paring yrkessykdomslista Via Arbejdsmiljoslashfonden bestilshyles internasjonale vitenskapelige utredninger paring aktuelle omraringder der grupper av internasjonale eksperter utarbeider kunnskapsstatus paring disse


omraringdene (se 6245) I Sverige utarbeides likshynende kriteriedokumenter En raskt oslashkende vitenshyskapelig dokumentasjon paring arbeidhelse-omraringdet noslashdvendiggjoslashr saringledes en loslashpende revisjon av en ny yrkessykdomsliste

Som eksempel fra Danmark kan nevnes utredshyningen knyttet til brystkreft blant kvinner med langvarig nattarbeid Det internasjonale kreftbyshyraringet IARC (International Agency for Research on Cancer) har nylig klassifisert nattarbeid som sannshysynlig kreftframkallende (laquopossible carcinogenraquo klasse 2 A) Basert paring dette forhold samt egen utredning i 2007 besluttet Arbejdsskadestyrelsen aring sette brystkreft blant nattarbeidere laquoparing ventraquo I 2009 vil en etter en fornyet vurdering fra IARCs side ta endelig stilling til om tilstanden skal inn paring lista Dette har medfoslashrt at Arbejdsskadestyrelsen har bedt aktuelle kvinner med nattarbeid og brystshykreft om aring foreta en foreloslashpig tilmelding i paringvente av en avklaring i 2009

Den norske yrkessykdomslista har ikke vaeligrt reelt revidert siden 1957 Utvalget foreslaringr at det etableres et organ som har ansvar for loslashpende oppshydatering av lista samt identifikasjon av mulig laquonyeraquo sykdommer eller nye sykdomsndasheksponeshyringforhold som boslashr inn paring lista Etablering av et slikt organ anses som en noslashdvendig forutsetning for at utvalgets forslag til ny liste skal kunne funshy

gere etter sin hensikt Dette gjelder enda mer for en spesifikk liste Arbeidsmedisinere andre medishysinske fagspesialister og epidemiologer maring trekshykes inn i dette arbeidet

97 Om sykdommers alvorlighetsgrad og varighet

Vi har i varingre forslag kun tatt med sykdommer av en viss alvorlighetsgrad Dette er definert som sykshydom der legehjelp laquoanses noslashdvendigraquo (jf note til folketrygdloven sect 13ndash3 I praksis forstarings med laquopershysonskade eller sykdom en slik forstyrrelse av den fysiske eller psykiske helsetilstand at legehjelp anses noslashdvendigraquo (Gaarder 2007a)

Videre har vi inkludert sykdommer som ogsaring kan ha et mer akutt forbigaringende forloslashp Vanligvis tenker vi paring yrkessykdommer som kroniske med derav foslashlgende varig medisinsk invaliditet og evenshytuelt varig nedsatt ervervsevne som foslashlge Utvalget kan ikke se noen klar faglig begrunnelse for at kroshynisitet skal vaeligre noe kriterium for at en sykdom skal komme paring en yrkessykdomsliste Tvert imot vil utvalget aringpne for at ogsaring reversible tilstander i stoslashrre grad kan anerkjennes som yrkessykdom jf for eksempel muskel- og skjelettsykdommer


Kapittel 10

Utvalgets forslag til yrkessykdomsliste

I den foreslaringtte nye yrkessykdomslista (tabell 101) har vi saring langt som det har vaeligrt praktisk mulig klassifisert sykdommene etter organdiagnose og ikke etter eksponeringer Dette gjoslashres fordi vi mener det er mest logisk og i traringd med hvordan arbeidsmedisinsk diagnostikk utfoslashres Et hovedshyprinsipp er at foslashr en sykdom kan klassifiseres som en yrkessykdom maring personen vurderes i to trinn I og med at de fleste sykdommer er basert paring geneshyrelle kliniske diagnoser som ikke er spesifikt arbeidsrelaterte finner man foslashrst ut hvilken diagshynose som ligger til grunn for personens plager Dernest vurderer man hva som kan vaeligre aringrsaken til denne diagnosen herunder om den kan skyldes forhold som personen har blitt utsatt for paring arbeidsplassen

Videre er lista gjort mer spesifikk ved at den er brutt ned til enkeltdiagnoser Dette innebaeligrer at tidligere laquosekkediagnoserraquo som gjeldende sect 1 gruppe A i yrkessykdomsforskriften laquoSykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk paringvirkningraquo og tilsvarende for gruppe E laquoLungeshysykdommer som skyldes paringvirkning av finfordelte stofferraquo faller vekk i utvalgets foreslaringtte liste over yrkessykdommer i Norge

Som en foslashlge av denne tankegangen er derfor yrkessykdommene i utvalgets foreslaringtte liste satt opp som grupper av organdiagnoser (lunge- og luftveissykdommer hudsykdommer etc) Under hver gruppe er det angitt hvilke eksponeringer paring arbeidsplassen som kan gi denne tilstanden I blant er det angitt eksempler paring eksponeringer i andre tilfelle er eksponeringene avgrenset til noen spesishyfikke I utgangspunktet har vi oslashnsket aring bidra til mest mulig klarhet og forutsigbarhet ved aring spesifishysere de aktuelle eksponeringene I noen tilfeller har ikke dette vaeligrt mulig og da har vi angitt eksempler paring aktuelle eksponeringer Det er ikke angitt noen vurdering av mengde eksponering som maring til for at sykdommen skal utvikles etter eksposhynering paring arbeidsplassen kun type Naeligrmere speshysifisering av eksponeringskrav maring derfor utarbeishydes paring et senere tidspunkt

De sykdommer som tidligere befant seg under sect 1 gruppe A er foslashlgelig flyttet til gruppene for de

organsykdommer som forgiftningeneden kjeshymiske paringvirkningen foraringrsaket

Paring samme maringte som for den naringvaeligrende yrkesshysykdomsliste vil den nye lista i hovedsak omfatte kroniske sykdommer med varig meacuten eller ufoslashrhet som foslashlge Det nye forslaget aringpner ogsaring for sykshydommer av reversibel natur inkludert sykdommer av kort varighet (jf for eksempel forbigaringende sykshydom i skuldre og albue samt metallfeber) I et foreshybyggende perspektiv tror vi dette er hensiktsmesshysig i tillegg til at reversible yrkessykdommer ogsaring lett kan generere utgifter til legehjelp mv som dershymed kan kompenseres

Utvalget har innenfor den angitte tidsramme ikke hatt mulighet for aring garing gjennom den vitenskashypelige dokumentasjonen for alle sykdomsndasheksposhyneringsforhold paring den foreslaringtte lista Det er i denne sammenheng fristende aring vise til tilsvarende prosess i Storbritannia der de i 100 aringr hatt et medishysinsk ekspertutvalg som loslashpende har vurdert nye yrkessykdommer Da ekspertutvalget i 1997 fikk i oppdrag aring foreta en revisjon av den britiske lista tok dette arbeidet 10 aringr og ble ferdigstilt i 2007 (DWP 2007)

Krav til eksponering er kun angitt som type eksponering unntaksvis med henvisning til aktushyelle bransjer der slik eksponering kan forekomme Der det er angitt laquofor eksempelraquo er lista ikke uttoslashmmende for oslashvrig er lista ment aring vaeligre uttoslashmshymende med hensyn til hvilke eksponeringer som kan godkjennes Det maring senere utarbeides veiledshyninger med naeligrmere spesifiserte eksponeringsshykrav som grunnlag for vurdering av aringrsakssamshymenheng i enkeltsaker

Det foreliggende forslag har tatt utgangspunkt i gjeldende norske liste og den foreliggende danshyske yrkessykdomsliste Vi har ogsaring vurdert andre nasjonale og internasjonale lister Videre har vi for kreft og fosterskader benyttet internasjonalt anershykjente klassifikasjoner av stoffer For muskel- og skjelettsykdommer har vi dels basert oss paring vedshylagte STAMI-rapport dels paring primaeligr vitenskapelig litteratur For oslashvrige vurderte sykdommer har vi basert oss paring vitenskapelige oversiktsartikler og primaeligre vitenskapelige publikasjoner i den grad tida har tillatt det For lettere aring faring oversikt over likshy


heter og forskjeller mellom gjeldende yrkessykdommer som er nye i utvalgets forslag sammenligshydomsliste og utvalgets forslag har vi laget en over- net med dagens yrkessykdomsforskrift (tabell sikt der sykdommene i de to listene er satt opp 103) parallelt (tabell 102) samt en oversikt over syk-

Tabell 101 Utvalgets forslag til ny yrkessykdomsliste

Punkt Sykdom Eksponering

A Lunge- og luftveissykdommer og allergier Stoslashvlungesykdommer A1 Silikose

A21 Asbestose A22 Utbredt bindevevsdannelse i lungehinnen

(pleuraplaques) A3 Andre steinstoslashvlungesykdommer A4 Blandingsstoslashvlunge A5 Hardmetallunge

A6 Andre stoslashvlungesykdommer

Obstruktive lungesykdommer A7 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og

ikke-allergisk astma

A8 Kronisk bronkitt

A9 Reactive Airways Dysfunction Syndrome (RADS)

Kvarts og andre krystallinske silika (feks ved sandblaringsing jernstoslashping og steinhoggingshyboring) Asbest (feks ved arbeid med isoleringsmaterishyaler av asbest asbestsement (eternitt) bremseshybelegg)

Feks talk (talkose) kaolin feltspat Blanding av silika og annet mineralstoslashv Partikler av metallisk kobolt med innhold av wolframkarbid (tungsten) Kullstoslashv (coal workersrsquo lung) ved arbeid i kullshygruve

a Stoslashv eller damp fra aluminium eller dets forshybindelser b Stoslashv fra metaller (feks vanadium kadshymium) c Stoslashv fra mineraler (feks asbest syntetiske mineralfibre (MMMF) Portland sement kullshystoslashv silika silikater) d Roslashykgass (feks sveiseroslashyk asfaltroslashyk dieshyseleksos oljetaringke passiv roslashyking brannroslashyk nitrogenoksider svoveldioksid) e Organisk stoslashv (feks bomull korn tre svineshyfjoslashs)Uspesifikt stoslashv (feks fra isoleringsmaterialer korn- og focircrstoffer trebearbeiding roslashyk fra sveishysing og flammehoslashvling) Irriterende roslashyk og gass (feks fra dieseleksos aluminium zink svoveldioksid svovelsyreaeroshysoler klorgass)




Allergisk astma og andre allergier A101 Astma A102 Allergisk betennelse av neseslimhinnen

(allergisk rhinitt) A103 Allergiske betennelseslignende forandringer

i oslashyets slimhinner (allergisk konjunktivitt) A104 Anafylaksi og spesifikke allergiske reaksjoner

som ikke er nevnt i andre punkter

A11 Allergisk alveolitt og bronkiolitt etter eksposhynering for organisk materiale (feks farmerrsquos lung mushroom workerrsquos lung)

A12 Toksisk alveolitt (ODTS Organic Toxic Dust Syndrome)

Andre lunge- og luftveissykdommer A13 Akutt inflammasjon i oslashvre eller nedre luftshy

veier eller akutt lungeoslashdem (unntatt infeksjoshyner og allergiske reaksjoner)

A13 Pneumothorax

B Hudsykdommer B1 Kontakteksem irritativt

B2 Kontakteksem allergisk

Stoslashv eller damp fra a Planter eller planteprodukter (inkl melshystoslashv) b Dyr eller dyreprodukter c Fisk eller skalldyr d Enzymer fargestoffer persulfatsalter kunstharpiks eller medikamenter og forstashydier til disse e Lavmolekylaeligre kjemikalier feks isocyanashyter og visse anhydrider i epoksyresiner f Stoslashv roslashyk eller damp fra en rekke andre kjeshymikalierstoffer (feks krom og visse kromforshybindelser (i metall- og fargeindustri ved sementstoslashping og ved bruk av kromgarvede proshydukter) svovelsyreaerosoler plantevernmidler oksidasjon av klorholdige avfettingsmidler innenfor metallindustrien galvanisering sveishysing paring galvanisert eller rustfritt staringl kobolt) Organisk materiale (feks soppsporer dyreproshytein endotoksin)

Organisk materiale (feks soppsporer dyreproshytein endotoksin)

Roslashyk damp gass eller stoslashv fra en rekke kjeshymikalier med luftveisirriterende effekt a Salpetersyre nitrogenoksider eller ammoshyniakk og dets forbindelser (feks ved produkshysjon av kunstgjoslashdsel sprengstoff farger og lakk ved metalletsing metallisering sveising eller lodding bruk av salpetersyre forbrenning av nitrogenholdige produkter (kunstgjoslashdsel) b Klor brom og jod og deres uorganiske forshybindelser samt fluor og fluorforbindelser (teflon)(feks som blekemidler i industrien) c Svoveldioksid eller svovelsyre (feks ved produksjon av svovelsyre og i papir- akkumulashytor- saringpe- og kunstsilkeindustri) d Lavmolekylaeligre kjemikalier feks isocyanashyter og visse anhydrider i epoksyresiner Trykk-volumendringer

Feks rengjoslashringsmidler loslashsemidler oljer matvarer hansker varingtt arbeid mekanisk irrishytasjon uttoslashrrende arbeid (feks mye papir) Feks krom nikkel epoksy akrylat gummishytilsetningsstoffer parfymer konserveringsshymidler




B3 Kontakturtikaria (elveblest) Feks lateks matvarer planter medikamenshyter

B4 Fotokontaktreaksjoner Planter parfymer medikamenter tjaeligrestoffer B5 Acne Halogenerte organiske forbindelser oljer B6 Solar keratose Sol UV-straringling B7 Radiodermatitt ogeller nedsatt hudsensibili- Ioniserende straringling

tet B8 Koslashbner-effekt ved psoriasis (psoriasis opp- Mekanisk irritasjon irritative stoffer

staringtt paring ny lokalitet eller uttalt forverring paring affisert lokalitet)

C Leversykdommer C1 Leverbetennelse (hepatitis toxica) a Akrylonitril

b Klorerte loslashsemidler c Kjemiske produkter med innhold av aminer og nitroaminer innen naeligringsmiddel- fargeshystoff- og sprengstoffindustri

C2 Skrumplever (levercirrhose) Arsen og dets forbindelser (feks brukt i kjeshymisk og metallurgisk industri i medisinalinshydustri og ved produksjon av syrer og treimpregneringsmidler)

D Nyresykdommer D1 Akutt nyresykdom a Kadmium og visse kadmiumforbindelser

b Klorerte organiske loslashsemidler D2 Kronisk nyresykdom a Kadmium og visse kadmiumforbindelser

b Klorerte organiske loslashsemidler c Kvikksoslashlv og dets forbindelser d Bly og dets forbindelser

E Sykdommer i nervesystemet E1 Toksisk encephalopati a Karbonmonoksid

(lett hjerneskadedemens) b Kvikksoslashlv og dets forbindelser c Bly d Hydrogensulfid e Organiske loslashsemidler

E2 Manganisme (manganindusert parkinso- Mangan nisme)

E3 Polynevropati a Arsen og dets forbindelser b Fosfor og dets forbindelser c Bly d Tallium og dets forbindelser e Organiske loslashsemidler f Akrylamid

E4 Mononevropati Mekanisk trykk

F Sykdommer i sanseorganer F1 Stoslashybetinget hoslashrselsnedsettelse med eller Kraftig stoslashy gjennom flere aringr eller lydtraume

uten oslashresus




F21 Perilymfatisk fistel med hoslashrselsnedsettelse Barotraume mot indre oslashre som foslashlge av trykkshyogeller svimmelhet som foslashlge endringer med ruptur av det runde eller

ovale vindu som foslashlge (feks i forbindelse med dykking og flyvning)

F22 Kronisk mellomoslashrebetennelse Barotraume mot mellomoslashre med trommehinshyneruptur som foslashlge (feks ved dykking flyvshyning eller eksplosjoner)

F23 Traumatisk brudd i oslashrebenskjeden Barotraume mot mellomoslashret (feks i forbinshydelse med dykking flyvning eller eksplosjoner)

F3 Ekstern otitt Metningsdykking F41 Graring staeligr Straringleenergi F42 Keratoconjunktivitt

G Kreft Blod- og lymfedannende organer G11 Leukemi Stoffer

a Benzen b Etylenoksid c 13-Butadien Prosesser d Gummiindustri e Oljeraffinering f Stoslashvel- og skoproduksjon og -reparasjon

G12 Myeloid leukemi Ioniserende straringling G13 Lymfe- og bloddannende organer 13-Butadien G14 Non-Hodgkins lymfom a 2378-Tetraklordibenzo-p-dioksin

b Tetrakloretylen c Trikloretylen

Fordoslashyelsesorganer G21 Bukhinne (mesoteliom) a Asbest

b Talk med innhold av asbestlignende fibre G22 Lever og galleveier a Aflatoksiner

b Polyklorerte bifenyler c Trikloretylen

G23 Lever a Hepatitt B-virus b Hepatitt C-virus c Vinylklorid monomer

G24 Lever (angiosarkom) Vinylklorid monomer G25 Magesekk Uorganiske blyforbindelser




Hud G3 Hud Stoffer

a Arsen og dets forbindelser b Antracen c Mineralsk olje ubehandlet og lett behandshylet d PAH-forbindelser i feks tjaeligre bek sot eller kreosot e Raringparaffin f Skiferolje eller smoslashremidler utvunnet av skifer g Solstraringling h Ioniserende straringling Prosesser i Koksproduksjon j Kullforgassing k Oljeraffinering

Lunger og luftveier G41 Nesehule og bihuler Stoffer

a Formaldehyd b Kromforbindelser c Nikkelforbindelser herunder kombinasjoshyner av loslashselige nikkelsalter nikkeloksider og shysulfider i nikkelraffineringsindustri d Trestoslashv Prosesser e Moslashbelproduksjon f Stoslashvel- og skoproduksjon og -reparasjon

G42 Slimhinner i bihuler og processus masteoi- Radium-226 deus (epiteliale tumorer)

G43 Nesesvelg (nasopharynx) Formaldehyd G44 Strupe Stoffer

a Asbest b Sennepsgass (svovelsennep) c Sterke uorganiske syretaringker som inneholshyder svovelsyre




G45 Lunger Stoffer a 2378-Tetraklordibenzo-p-dioksin b Alfa-klorerte toluener og benzoylklorid (kombinert) c Arsen og dets forbindelser d Asbest e Beryllium og dets forbindelser f Bis(klormetyl)eter og klormetyl metyleter (teknisk grad) g Kadmium og dets forbindelser h Insektbekjempelsesmidler (ikke-arsenholshydige) i Kromforbindelser (6-verdig) j Kvarts og andre krystallinske silika k Nikkelforbindelser herunder kombinasjoshyner av loslashselige nikkelsalter nikkeloksider og shysulfider i nikkelraffineringsindustri l PAH-forbindelser i feks tjaeligre bek sot eller kreosot m Partikler av metallisk kobolt med innhold av wolframkarbid (tungsten) n Passiv roslashyking o Radon og laquoradondoslashtreraquo p Sennepsgass (svovelsennep) q Sterke uorganiske syretaringker inneholdende svovelsyre r Talk med innhold av asbest eller asbestligshynende fibre s Avgasser fra dieselmotorer Prosesser t Aluminiumsproduksjon u Jern- og metallstoslashping v Koksproduksjon w Kullforgassing x Malerarbeid y Produksjon av kunstglass glassbeholdere og keramikk z Silisiumkarbidproduksjon

G42 Lungehinne (mesoteliom) a Asbest b Talk med innhold av asbest eller asbestligshynende fibre

Urinveier G51 Nyre Koksproduksjon

NOU 2008 11 Yrkessykdommer

85 Kapittel 10



G52 Urinveier (inkl nyrebekken og urinblaeligre)

Oslashvrige organer eller kreftformer G61 Bindevev (bloslashtdelssarkomer) G62 Bryst G63 Skjelett (sarkom) G64 Kreft uten spesifikasjon (alle kreftformer som

ikke er tatt med under andre punkter)

H Infeksjonersmitte H1 Smittsom sykdom overfoslashrt fra dyr eller materishy

ale fra dyr H11 Campylobacteriose H12 Fugleinfluensa H13 Harepest (tularemi) H14 Miltbrann (anthrax) H15 Musepest (nephropathia epidemica) H16 Ornitose (psittacose) H17 Q-feber H18 Rabies H19 Salmonellose H110 Yersinose H111 Orf H2 Smittsom sykdom overfoslashrt fra mennesker H21 Hepatitt B H22 Hepatitt C H23 Tuberkulose

H24 HIV-infeksjon H25 MRSA-infeksjon eller ndashbaeligrerskap

Stoffer a 2-Naftylamin b 4-Aminobifenyl c 4-Klor-o-toluidin og dets sterke (hydrokloshyrid-)salter d 4ndash4rsquo-metylbiskloranilin (MOCA) e Arsen og dets forbindelser f Benzidin og benzidinbaserede fargestoffer g O-toluidin h PAH-forbindelser i feks tjaeligre bek sot eller kreosot i Avgasser fra dieselmotorer Prosesser j Aluminiumsproduksjon k Frisoslashrarbeid l Kullforgassing m Gummiindustri n Malerarbeid o Stoslashvel- og skoproduksjon og -reparasjon

2378-Tetraklordibenzo-p-dioksin Ioniserende straringling Ioniserende straringling a Ioniserende straringling b 2378-Tetraklordibenzo-p-dioksin

Kontakt med dyr med den aktuelle sykdomshymen eller dyreprodukter eller dyreavfall forushyrenset med det aktuelle smittestoffet (feks arbeid i landbruket naeligringsmiddelindustrien viltforvaltningen veterinaeligrtjenesten eller annet arbeid som medfoslashrer kontakt med dyr eller dyreprodukter)

Arbeid som medfoslashrer direkte eller indirekte smitte fra mennesker som har den aktuelle sykdommen (feks arbeid i helsetjenesten i sosialtjenesten eller i tilsvarende arbeid med pleie av mennesker)




H3 Smittsom sykdom som skyldes arbeid med avloslashp og avfall

H31 Hepatitt A H32 Hepatitt B H33 Hepatitt C H34 HIV-infeksjon H35 Leptospirose H4 Infeksioslashse lungesykdommer H41 Legionella H42 Aspergillus

H5 Alvorlig smittsom sykdom overfoslashrt ved arbeid i laboratorium

H6 Tropesykdommer H61 Denguefeber H62 Gulfeber H63 Flekktyfus og andre rickettioser H64 Myggoverfoslashrte encephalitter H65 Leishmaniasis H66 Malaria H67 Rabies H68 Schistosomiasis (bilharzia) H69 Trypanosomiasis H7 Andre smittsomme sykdommer av tilsvarende

natur og alvorlighet som H1ndashH6 H8 Sykdommer etter vaksinasjon som har samshy

band med yrket

I Muskel- og skjelettsykdommer I1 Skuldertendinitt (senebetennelse i skulder)

(supraspinatustendinitt infraspinatustendishynitt subskapularistendinitt bicepstendinitt impingement syndrom) av kortere eller lenshygre varighet

I2 Lateral epikondylitt (tennisalbue) av kortere eller lengre varighet

I3 Tendovaginitt (seneskjedebetennelse) og peritendinitt i underarm eller haringndledd av kortere eller lengre varighet

Arbeid med kloakk avfallsharingndtering eller arbeid i renovasjonsanlegg

Eksponering for smittestoffer i arbeidsatshymosfaeligren Eksponering for vedkommende smittestoff i laboratorium Eksponering for smittestoffer fra insekter eller paring annen maringte under arbeid i land der tropesykdommer er utbredt

a Repetitive abduksjoner eller fleksjoner av skulderen (arm-elevasjoner) en signifikant del av arbeidsdagen b Langvarig (totalt over en time i loslashpet av en vanlig arbeidsdag) abduksjon eller fleksjon av skulderen (arm-elevasjon) over 60 grader Bruk av vibrerende verktoslashy og annen manuell kraftutoslashvelse oslashker risikoen a Manuell kraftutoslashvelse i kombinasjon med repetitivt arbeid b Manuell kraftutoslashvelse i kombinasjon med vridde haringndleddsstillinger a Manuell kraftutoslashvelse i kombinasjon med repetitivt arbeid b Manuell kraftutoslashvelse i kombinasjon med vridde haringndleddsstillinger

87

L




I4 Karpaltunnelsyndrom av kortere eller lengre varighet

I5 Olecranonbursitt (slimposebetennelse i albuen) av kortere eller lengre varighet

I6 Patellarbursitt (slimposebetennelse i kneet) av kortere eller lengre varighet

J Psykiske sykdommer Posttraumatisk stresslidelse

K Andre sykdommer K1 Aplastisk anemi K2 Metallfeber og polymerroslashykfeber

K3 Tannskader etter langvarig tannbelastende eksponering

K4 Aseptisk beinnekrose K5 Trykkfallssyke K6 Foslashlgetilstander etter barotraume K7 Foslashlger av arbeid i ekstreme temperaturforshy

hold K8 Sykdommer i kar eller nerver i hender eller

underarmer (laquohvite fingreraquo nevropati ol) artrose i haringnd eller haringndledd

K9 Alvorlige fysiske eller psykiske foslashlgetilstanshyder etter godkjente yrkessykdommer

Fosterskader Fostersykdom-skade (hos levende foslashdt barn) Foslashlger etter infeksjoner

L11 Kongenitt cytomegalovirusinfeksjon L12 Neonatal hepatitt B-virusinfeksjon med kroshy

nisk baeligrertilstand L13 Kongenitt eller neonatal HIV-infeksjon L14 Hjernebetennelse L15 Kongenitt parvovirusinfeksjon

a Manuell kraftutoslashvelse spesielt bruk av klemkraft og bruk av vibrerende haringndbetjent verktoslashy b Manuell kraftutoslashvelse i kombinasjon med vridde haringndleddsstillinger c Manuell kraftutoslashvelse i kombinasjon med repetitive bevegelser d Bruk av vibrerende haringndbetjent verktoslashy i kombinasjon med repetitive bevegelser e Direkte langvarig trykk paring medianusnershyven i karpaltunnelen Repetitiv gnidning eller kontinuerlig mekashynisk trykk mot albuen Repetitiv gnidning mot kneet eller langvarige perioder med knestaringende arbeid

Traumatiske hendelser eller situasjoner av kortere eller lengre varighet av eksepsjonelt truende eller katastrofeliknende natur

Benzen Metallroslashyk og polymerroslashyk ved varmt arbeid (feks sveising) Mel syre slipemidler

Arbeid under forhoslashyet trykk Trykkfall Kompresjondekompresjon Forfrysning heteslag

Arbeid med vibrerende haringndbetjent verktoslashy

Dokumentert infeksjoneksponering hos moren under graviditeten

Cytomegalovirus Hepatitt B-virus

Human immundefektvirus (HIV) Listeria Parvovirus B-19




L16 Kongenitt rubellasyndrom Rubella-virus (roslashde hunder virus) L17 Kongenitt toxoplasmose Toxoplasmose L18 Kongenitt varicellasyndrom eller neonatal Varicella zoster-virus (vannkoppevirus)

varicella Foslashlger etter kjemiske stoffer

L2 Strukturelle misdannelser a Karbonmonoksid b Bly og dets forbindelser

Foslashlger etter andre skadelige paringvirkninger L3 Strukturelle misdannelser (mikrocefali) Ioniserende straringling

89 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

sect 1

Y

rkes

sykd

omm

er s

om s

kal l

ikes

tille

s m

ed y

rkes

skad

eA

) Sy

kdom

mer

som

sky

ldes

forg

iftni

ng

A1

2

Aku

tt in

flam

mas

jon

i oslashvr

e el

ler

nedr

e lu

ft-R

oslashyk

dam

p g

ass

elle

r st

oslashv fr

a en

rek

ke k

jem

ikal

ier

elle

r an

nen

kjem

isk

paringvi

rkni

ng

veie

r el

ler

akut

t lun

geoslashd

em (

unnt

att i

nfek

-m

ed lu

ftvei

sirr

itere

nde

effe

kt

sjon

er o

g al

lerg

iske

rea

ksjo

ner)

e

Sal

pete

rsyr

e n

itrog

enok

side

r el

ler

amm

onia

kk o

gde

ts fo

rbin

dels

er (

feks

ved

pro

duks

jon

av k

unst

gjoslashd

sel

spre

ngst

off

farg

er o

g la

kk v

ed m

etal

lets

ing

met

allis

eshyri

ng s

veis

ing

elle

r lo

ddin

g b

ruk

av sa

lpet

ersy

re f

orbr

enshy

ning

av

nitr

ogen

hold

ige

prod

ukte

r (k

unst

gjoslashd

sel)

f K

lor

brom

og

jod

og d

eres

uor

gani

ske

forb

inde

lser

sa

mt f

luor

og

fluor

forb

inde

lser

(te

flon)

(fe

ks s

om b

leshy

kem

idle

r i i

ndus

trie

n)g

Svo

veld

ioks

id e

ller s

vove

lsyr

e (f

eks

ved

pro

duks

jon

av s

vove

lsyr

e og

i pa

pir-

akk

umul

ator

- saring

pe- o

g ku

nstshy

silk

eind

ustr

i)La

vmol

ekyl

aeligre

kje

mik

alie

r fe

ks i

socy

anat

er o

g vi

sse

anhy

drid

er i

epok

syre

sine

rB

5

Acn

e H

alog

ener

te o

rgan

iske

forb

inde

lser

olje

rC

1

Leve

rbet

enne

lse

(hep

atiti

s to

xica

)d

Akr

ylon

itril

e K

lore

rte

loslashse

mid

ler

f K

jem

iske

pro

dukt

er m

ed in

nhol

d av

am

iner

og

nitr

oshyam

iner

inne

n naelig

ring

smid

del-

farg

esto

ff- o

g sp

reng

shyst

offin

dust

ri

C2

Sk

rum

plev

er (

leve

rcir

rhos

e)

Ars

en o

g de

ts fo

rbin

dels

er (

feks

bru

kt i

kjem

isk

og

met

allu

rgis

k in

dust

ri i

med

isin

alin

dust

ri o

g ve

d pr

oshydu

ksjo

n av

syr

er o

g tr

eim

preg

neri

ngsm

idle

r)D

1

Aku

tt n

yres

ykdo

m

c K

adm

ium

og

viss

e ka

dmiu

mfo

rbin

dels

erd

Klo

rert

e or

gani

ske

loslashse

mid

ler

D2

K

roni

sk n

yres

ykdo

m

e K

adm

ium

og

viss

e ka

dmiu

mfo

rbin

dels

erf

Klo

rert

e or

gani

ske

loslashse

mid

ler

g K

vikk

soslashlv

og

dets

forb

inde

lser

h B

ly o

g de

ts fo

rbin

dels

er


90 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

E1

To

ksis

k en

ceph

alop

ati

f K

arbo

nmon

oksi

d(l

ett h

jern

eska

ded

emen

s)

g K

vikk

soslashlv

og

dets

forb

inde

lser

h B

lyi

Hyd

roge

nsul

fidj

Org

anis

ke loslash

sem

idle

rE

2

Man

gani

sme

(man

gani

ndus

ert p

arki

nso-

Man

gan

nism

e)

E3

Po

lyne

vrop

ati

g A

rsen

og

dets

forb

inde

lser

h F

osfo

r og

det

s fo

rbin

dels

eri

Bly

j T

alliu

m o

g de

ts fo

rbin

dels

erk

Org

anis

ke loslash

sem

idle

rl

Akr

ylam

id

G1

1

Leuk

emi

Stof

fer

a

Ben

zen

b E

tyle

noks

idc

13

-But

adie

nPr

oses

ser

d G

umm

iindu

stri

e

Olje

raff

iner

ing

f St

oslashvel

- og

skop

rodu

ksjo

n og

-rep

aras

jon

G1

3

Lym

fe- o

g bl

odda

nnen

de o

rgan

er

13-

But

adie

n G

14

N

on-H

odgk

ins

lym

fom

a

23

78

-Tet

rakl

ordi

benz

o-p-

diok

sin

b T

etra

klor

etyl

en

c T

rikl

oret

ylen

G2

1

Buk

hinn

e (m

esot

elio

m)

a A

sbes

t b

Tal

k m

ed in

nhol

d av

asb

estli

gnen

de fi

bre

G2

2

Leve

r og

gal

leve

ier

a A

flato

ksin

er

b P

olyk

lore

rte

bife

nyle

r c

Tri

klor

etyl

enG

23

Le

ver

Vin

ylkl

orid

mon

omer


91 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

G2

4

Leve

r (a

ngio

sark

om)

Vin

ylkl

orid

mon

omer

G2

5

Mag

esek

k U

orga

nisk

e bl

yfor

bind

else

rG

3

Hud

St

offe

r

a A

rsen

og

dets

forb

inde

lser

b A

ntra

cen

c M

iner

a lsk

olje

ube

hand

let o

g le

tt b

ehan

dlet

d

PA

H-fo

rbin

dels

er i

feks

tjaelig

re b

ek s

ot e

ller

kreo

shyso

te

Raringp

araf

finf

Skife

rolje

elle

r sm

oslashrem

idle

r ut

vunn

et a

v sk

ifer

Pros

esse

ri

Kok

spro

duks

jon

j K

ullfo

rgas

sing

k

Olje

raff

iner

ing

G4

1

Nes

ehul

e og

bih

uler

St

offe

r

a F

orm

alde

hyd

b K

rom

forb

inde

lser

c

Nik

kelfo

rbin

dels

er h

erun

der

kom

bina

sjon

er a

vloslash

selig

e ni

kkel

salte

r ni

kkel

oksi

der

og -s

ulfid

er i

nikshy

kelr

affin

erin

gsin

dust

ri

d T

rest

oslashv

Pros

esse

re

Moslashb

elpr

oduk

sjon

f St

oslashvel

- og

skop

rodu

ksjo

n og

-rep

aras

jon

G4

3

Nes

esve

lg (

naso

phar

ynx)

Fo

rmal

dehy

dG

44

St

r upe

St

offe

r

a A

sbes

t b

Sen

neps

gass

(sv

ovel

senn

ep)

c S

terk

e uo

rgan

iske

syr

etaringk

er s

om in

neho

lder

svo

velshy

syre


92 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

G4

5

Lung

er

Stof

fer

a

23

78

-Tet

rakl

ordi

benz

o-p-

diok

sin

b A

lfa-k

lore

rte

tolu

ener

og

benz

oylk

lori

d (k

ombi

shyne

rt)

c A

rsen

og

dets

forb

inde

lser

d

Asb

est

e B

eryl

lium

og

dets

forb

inde

lser

f

Bis

(klo

rmet

yl)e

ter

og k

lorm

etyl

met

ylet

er (

tekn

isk

grad

) g

Kad

miu

m o

g de

ts fo

rbin

dels

er

h In

sekt

bekj

empe

lses

mid

ler

(ikk

e-ar

senh

oldi

ge)

i K

rom

forb

inde

lser

(6-

verd

ig)

k N

ikke

lforb

inde

lser

her

unde

r ko

mbi

nasj

oner

av

loslashse

lige

nikk

elsa

lter

nikk

elok

side

r og

-sul

fider

i ni

kshyke

lraf

finer

ings

indu

stri

l

PAH

-forb

inde

lser

i fe

ks t

jaeligre

bek

sot

elle

r kr

eoso

tm

Par

tikle

r av

met

allis

k ko

bolt

med

innh

old

av w

olshy

fram

karb

id (

tung

sten

)n

Pas

siv

roslashyk

ing

p S

enne

psga

ss (

svov

else

nnep

)q

Ste

rke

uorg

anis

ke s

yret

aringker

inne

hold

ende

svo

velshy

syre

s A

vgas

ser

fra

dies

elm

otor

er

Pros

esse

rt

Alu

min

ium

spr o

duks

jon

u J

ern-

og

met

alls

toslashpi

ngv

Kok

spro

duks

jon

w K

ullfo

rgas

sing

x

Mal

erar

beid

y P

rodu

ksjo

n av

kun

stgl

ass

gla

ssbe

hold

ere

og k

erashy

mik

kz

Sili

sium

karb

idpr

oduk

sjon


93 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

G5

1

Nyr

e K

oksp

rodu

ksjo

nG

52

U

rinv

eier

(in

kl n

yreb

ekke

n og

uri

nblaelig

re)

Stof

fer

a

2-N

afty

lam

inb

4-A

mi n

obife

nyl

c 4

-Klo

r-o-

tolu

idin

og

dets

ste

rke

(hyd

rokl

orid

-)sa

lter

d 4

ndash4rsquo-m

etyl

bisk

lora

nilin

(M

OC

A)

e A

rsen

og

dets

forb

inde

lser

f

Ben

zidi

n og

ben

zidi

nbas

ered

e fa

rges

toff

er

g O

-tolu

idin

h P

AH

-forb

inde

lser

i fe

ks t

jaeligre

bek

sot

elle

r kr

eoshy

sot

i A

vgas

ser

fra

dies

elm

otor

er

Pros

esse

rj

Alu

min

ium

spro

duks

jon

k F

risoslash

rarb

eid

l K

ullfo

rgas

sing

m

Gum

miin

dust

rin

Mal

erar

beid

o

Stoslash

vel-

og s

kopr

oduk

sjon

og

-rep

aras

jon

G6

1

Bin

deve

v (b

loslashtd

elss

arko

mer

) 2

37

8-Te

trak

lord

iben

zo-p

-dio

ksin

G

64

K

reft

uten

spe

sifik

asjo

n (a

lle k

reftf

orm

er

b 2

37

8-T

etra

klor

dibe

nzo-

p-di

oksi

n so

m ik

ke e

r ta

tt m

ed u

nder

and

re p

unkt

er)

K1

A

plas

tisk

anem

i B

enze

n K

2

Met

allfe

ber

Met

allr

oslashyk

ved

varm

t arb

eid

(fe

ks s

veis

ing)


94 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

B)

Alle

rgis

ke o

g id

iosy

nkra

tiske

hud

- A

10

1

Ast

ma

og lu

nges

ykdo

mm

er

A1

02

A

llerg

isk

bete

nnel

se a

v ne

sesl

imhi

nnen

(a

llerg

isk

rhin

itt)

A1

03

A

llerg

iske

bet

enne

lses

ligne

nde

fora

ndri

nshyge

r i oslash

yets

slim

hinn

er (

alle

rgis

k ko

njun

ktishy

vitt)

A

10

4

Ana

fyla

ksi o

g sp

esifi

kke

alle

rgis

ke r

eaks

joshy

ner

som

ikke

er

nevn

t i a

ndre

pun

kter

A1

1

Alle

rgis

k al

veol

itt o

g br

onki

olitt

ett

er

eksp

oner

ing

for

orga

nisk

mat

eria

le (

feks

lu

ftfuk

ters

yke

bys

sino

se f

arm

errsquos

lung

m

ushr

oom

wor

kerrsquos

lung

bir

d br

eede

rrsquos

lung

) B

1

Kon

takt

ekse

m i

rrita

tivt

B2

K

onta

ktek

sem

alle

rgis

k

B3

K

onta

ktur

tikar

ia (

elve

bles

t)

B4

Fo

toko

ntak

trea

ksjo

ner

B8

K

oslashbne

r-ef

fekt

ved

pso

rias

is (

psor

iasi

s op

pshyst

aringtt p

aring ny

loka

litet

elle

r ut

talt

forv

erri

ng

paring a

ffis

ert l

okal

itet)

Stoslashv

elle

r da

mp

fra

g P

lant

er e

ller

plan

tepr

oduk

ter

(ink

l m

elst

oslashv)

h D

yr e

ller

dyre

prod

ukte

ri

Fisk

elle

r sk

alld

yrj

Enz

ymer

far

gest

offe

r pe

rsul

fats

alte

r ku

nsth

arpi

ks

elle

r m

edik

amen

ter

og fo

rsta

dier

til d

isse

k L

avm

olek

ylaelig

re k

jem

ikal

ier

feks

iso

cyan

ater

og

viss

e an

hydr

ider

i ep

oksy

resi

ner

l St

oslashv r

oslashyk

elle

r da

mp

fra

en r

ekke

and

re k

jem

ikashy

lier

stof

fer

(fe

ks k

rom

og

viss

e kr

omfo

rbin

dels

er (

i m

etal

l- og

farg

eind

ustr

i ve

d se

men

tstoslash

ping

og

ved

bruk

av k

rom

garv

ede

prod

ukte

r) s

vove

lsyr

eaer

osol

er p

lant

eshyve

rnm

idle

r o

ksid

asjo

n av

klo

rhol

dige

avf

ettin

gsm

idle

r in

nenf

or m

etal

lindu

stri

en g

alva

nise

ring

sve

isin

g paring

ga

lvan

iser

t elle

r ru

stfr

itt s

taringl

kobo

lt)

Org

anis

k m

ater

iale

(fe

ks s

opps

pore

r d

yrep

rote

in

endo

toks

in)

Fek

s r

engj

oslashrin

gsm

idle

r loslash

sem

idle

r ol

jer

mat

vare

r ha

nske

r varing

tt a

rbei

d m

ekan

isk

irri

tasj

on u

ttoslashr

rend

e ar

beid

(fe

ks m

ye p

apir

)F

eks

kro

m n

ikke

l ep

oksy

akr

ylat

gum

miti

lset

shyni

ngss

toff

er p

arfy

mer

kon

serv

erin

gsm

idle

rF

eks

late

ks m

atva

rer

plan

ter

med

ikam

ente

rPl

ante

r pa

rfym

er m

edik

amen

ter

tjaeligre

stof

fer

Mek

anis

k ir

rita

sjon

irr

itativ

e st

offe

r


95 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

C)

Sykd

omm

er s

om s

kyld

es s

traringl

ings

-B

6

Sola

r ke

rato

se

ener

gi

B7

R

adio

derm

atitt

og

elle

r ne

dsat

t hud

sens

ishybi

litet

F

41

G

raring s

taeligr

F4

2

Ker

atoc

onju

nktiv

itt

G1

2

Mye

loid

leuk

emi

G3

H

ud

G4

2

Slim

hinn

er i

bihu

ler

og p

roce

ssus

mas

teoi

shyde

us (

epite

liale

tum

orer

) G

45

Lu

nger

G

62

B

ryst

G

63

Sk

jele

tt (

sark

om)

G6

4

Kre

ft ut

en s

pesi

fikas

jon

(alle

kre

ftfor

mer

so

m ik

ke e

r ta

tt m

ed u

nder

and

re p

unkt

er)

D)

Ned

satt

hoslashrs

el s

om s

kyld

es la

rm fr

aF

1

Stoslashy

betin

get h

oslashrse

lsne

dset

tels

e m

ed e

ller

mas

kine

r ve

rktoslash

y p

rose

sser

og

anne

t ut

en oslash

resu

s E

) Lu

nges

ykdo

mm

er s

om s

kyld

es

A1

Si

likos

e paring

virk

ning

av

finfo

rdel

te s

toff

er

A2

1

Asb

esto

se

A2

2

Utb

redt

bin

deve

vsda

nnel

se i

lung

ehin

nen

(ple

urap

laqu

es)

A3

A

ndre

ste

inst

oslashvlu

nges

ykdo

mm

er

A4

B

land

ings

stoslashv

lung

e A

5

Har

dmet

allu

nge

A6

A

ndre

stoslash

vlun

gesy

kdom

mer

Sol

UV

-str

aringlin

g

Ioni

sere

nde

straring

ling

Straring

leen

ergi

St

raringle

ener

gi

Ioni

sere

nde

straring

ling

g S

olst

raringlin

gh

Ioni

sere

nde

straring

ling

Rad

ium

-226

o R

adon

og

laquorad

ondoslash

treraquo

Ioni

sere

nde

straring

ling

Ioni

sere

nde

straring

ling

c Io

nise

rend

e st

raringlin

g

Kra

ftig

stoslashy

gje

nnom

fler

e aringr

elle

r ly

dtra

ume

Kva

rts

og a

ndre

kry

stal

linsk

e si

lika

(fe

ks v

ed s

andshy

blarings

ing

jern

stoslashp

ing

og s

tein

hogg

ing

-bor

ing)

Asb

est (

feks

ved

arb

eid

med

isol

erin

gsm

ater

iale

r av

asbe

st a

sbes

tsem

ent (

eter

nitt)

bre

mse

bele

gg)

Fek

s ta

lk (

talk

ose)

kao

lin f

elts

pat

Bla

ndin

g av

sili

ka o

g an

net m

iner

alst

oslashv

Part

ikle

r av

met

allis

k ko

bolt

med

innh

old

av w

olfr

amshy

karb

id (

tung

sten

)K

ulls

toslashv

(coa

l wor

kers

rsquo lun

g) v

ed a

rbei

d i k

ullg

ruve


96 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

A7

K

roni

sk o

bstr

uktiv

lung

esyk

dom

(K

OLS

) og

ikke

-alle

rgis

k as

tma

A8

K

roni

sk b

ronk

itt

A9

R

eact

ive

Air

way

s D

ysfu

nctio

n Sy

ndro

me

(RA

DS)

G

45

Lu

nger

G4

2

Lung

ehin

ne (

mes

otel

iom

)

F) S

ykdo

mm

er i

arm

er o

g he

nder

her

-K

8

Sykd

omm

er i

kar

elle

r ne

rver

i he

nder

unde

r va

sosp

astis

k sy

ndro

m i

hend

ene

el

ler

unde

rarm

er (

laquohvi

te fi

ngre

raquo n

evro

pati

sam

t nev

ropa

tier

naringr

sykd

omm

en e

ro

l) a

rtro

se i

haringnd

elle

r haring

ndle

dd

fram

kalt

av v

ibra

sjon

er o

verf

oslashrt f

ra

vibr

eren

de m

aski

ner

pres

sluf

tver

ktoslashy

ba

nkeh

amm

ere

ol

f St

oslashv e

ller

dam

p fr

a al

umin

ium

elle

r de

ts fo

rbin

dels

erg

Stoslash

v fr

a m

etal

ler

(fe

ks v

anad

ium

kad

miu

m)

h S

toslashv

fra

min

eral

er (

feks

asb

est

synt

etis

ke m

iner

alfishy

bre

(MM

MF)

Por

tland

sem

ent

kulls

toslashv

sili

ka s

ilika

shyte

r)i

Roslashy

kga

ss (

feks

sve

iser

oslashyk

asfa

ltroslashy

k d

iese

leks

os

olje

taringke

pas

siv

roslashyk

ing

bra

nnroslash

yk n

itrog

enok

side

r

svov

eldi

oksi

d)j

Org

anis

k st

oslashv (

feks

bom

ull

korn

tre

svi

nefjoslash

s)U

spes

ifikt

stoslash

v (f

eks

fra

isol

erin

gsm

ater

iale

r k

orn-

og

focircrs

toffe

r tr

ebea

rbei

ding

roslashy

k fr

a sv

eisi

ng o

g fla

mm

eshyhoslash

vlin

g)

Irri

tere

nde

roslashyk

og

gass

(fe

ks f

ra d

iese

leks

os a

lum

ishyni

um z

ink

svo

veld

ioks

id s

vove

lsyr

eaer

osol

er k

lorg

ass)

j K

vart

s og

and

re k

ryst

allin

ske

silik

ar

Tal

k m

ed in

nhol

d av

asb

est e

ller

asbe

stlig

nend

e fib

re

a A

sbes

t b

Tal

k m

ed in

nhol

d av

asb

est e

ller

asbe

stlig

nend

e fib

re

Arb

eid

med

vib

rere

nde

haringnd

betje

nt v

erkt

oslashy


97 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

G) S

ykdo

mm

er s

om s

kyld

es e

ndri

nger

i A

13

Pn

eum

otho

rax

Try

kk-

volu

men

drin

ger

baro

met

ertr

ykke

t und

er v

isse

arb

eids

shyfo

rhol

d so

m h

os d

ykke

re f

lyge

re o

g an

dre

Her

unde

r m

edre

gnes

ogs

aring sk

ashyde

r paring

sen

tral

nerv

esys

tem

et V

ider

em

edre

gnes

syk

dom

som

sky

ldes

forh

olshy

dene

und

er o

ppho

ld i

tryk

kam

mer

F

21

Pe

rily

mfa

tisk

fiste

l med

hoslashr

sels

neds

ette

lse

B

arot

raum

e m

ot in

dre

oslashre

som

foslashlg

e av

tryk

kend

rinshy

oge

ller

svim

mel

het s

om foslash

lge

ger

med

rup

tur

av d

et r

unde

elle

r ov

ale

vind

u so

m

foslashlg

e (f

eks

i fo

rbin

dels

e m

ed d

ykki

ng o

g fly

vnin

g)F

22

K

roni

sk m

ello

moslashr

ebet

enne

lse

Bar

otra

ume

mot

mel

lom

oslashre

med

trom

meh

inne

rupt

ur

som

foslashlg

e (f

eks

ved

dyk

king

fly

vnin

g el

ler

eksp

losj

oshyne

r)

F2

3

Tra

umat

isk

brud

d i oslash

rebe

nskj

eden

B

arot

raum

e m

ot m

ello

moslashr

et (

feks

i fo

rbin

dels

e m

eddy

kkin

g fl

yvni

ng e

ller

eksp

losj

oner

)F

3

Eks

tern

otit

tM

etni

ngsd

ykki

ngK

4

Ase

ptis

k be

inne

k ros

eA

rbei

d un

der

forh

oslashyet

tryk

kK

5

Try

kkfa

llssy

ke

Try

kkfa

ll K

6

Foslashlg

etils

tan d

er e

tter

bar

otra

ume

Kom

pres

jon

deko

mpr

esjo

nH

) Sy

kdom

mer

som

sky

ldes

sm

itte

1 u

nder

arb

eid

i lab

orat

oriu

m h

vor

en

H6

A

lvor

lig s

mitt

som

syk

dom

ove

rfoslashr

t ved

E

kspo

neri

ng fo

r ve

dkom

men

de s

mitt

esto

ff i

labo

rato

shyar

beid

er m

ed v

edko

mm

ende

sm

ittes

toff

ar

beid

i la

bora

tori

um

rium


98 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

2 u

nder

arb

eid

paring le

ge- e

ller

tann

lege

-H

2

Smitt

som

syk

dom

ove

rfoslashr

t fra

men

nesk

er

Arb

eid

som

med

foslashre

r di

rekt

e el

ler

indi

rekt

e sm

itte

fra

ko

ntor

sos

ialk

onto

r i m

edis

insk

e in

sti-

men

nesk

er s

om h

ar d

en a

ktue

lle s

ykdo

mm

en (

feks

tu

sjon

er s

osia

le in

stitu

sjon

er o

g ar

beid

i he

lset

jene

sten

i s

osia

ltjen

este

n el

ler

i tils

vashy

utek

onta

kter

bar

nehe

im a

lder

shei

m

rend

e ar

beid

med

ple

ie a

v m

enne

sker

)og

ol

elle

r ve

d an

nen

yrke

sutoslash

vels

e de

r A

rbei

d m

ed k

loak

k a

vfal

lsharing

ndte

ring

elle

r ar

beid

i

virk

som

hete

n sk

jer

i milj

oslasher

med

saelig

r-re

nova

sjon

sanl

egg

(gje

lder

ikke

alle

infe

ksjo

nene

)sk

ilt s

ykdo

ms-

elle

r sm

ittef

are

Foslashl

shyge

nde

sykd

omm

er o

mfa

ttes

a)

tube

rkul

ose

H2

3

Tub

erku

lose

b)

pol

iom

yelit

t med

lam

mel

ser

c) d

ifter

i d)

tyfo

idfe

ber

e) p

arat

yfus

Af)

sm

i ttso

m g

ulso

tt

H3

1

Hep

atitt

A

g) m

onon

ucle

osis

infe

ctio

sa

h) a

ndre

sm

ittso

mm

e sy

kdom

mer

naringr

D

ekke

s op

p gj

enno

m K

9 (

se ta

bell

101

) de

n yr

kess

kadd

e ha

r faring

tt k

ompl

ikas

jon

fra

hjer

nen

oge

ller r

yggm

arge

n hj

erte

t ny

rer

elle

r le

dd

i) s

erum

-hep

atitt

og

sykd

omm

er m

ed

H2

1 o

gH

epat

itt B

lik

nend

e in

feks

jons

maringt

e he

rund

erH

32

A

IDS

og H

IV-s

mitt

e H

22

og

Hep

atitt

C

H3

3

H2

4 o

gH

IV-in

feks

jon

H3

4

j) p

arat

yfus

B a

ndre

sal

mon

ello

ser

ogdy

sent

eri n

aringr s

ykdo

mm

en e

tter

foslashlg

es

av e

n la

ngva

rig

elle

r ko

nsta

nt s

mitt

ebaelig

shyre

rtils

tand

k) s

mitt

e m

ed m

etic

illin

resi

sten

te g

ule

H2

5

MR

SA-in

feks

jon

elle

r ndashb

aeligre

rska

p st

afyl

okok

ker

(MR

SA)


99 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

3 u

nder

arb

eid

med

dyr

elle

r pl

ante

r H

1

Smitt

som

syk

dom

ove

rfoslashr

t fra

dyr

elle

r m

ateshy

som

lide

r av

en

infe

ksjo

n fr

amka

lt av

rial

e fr

a dy

rve

dkom

men

de s

mitt

esto

ff e

ller

unde

rH

11

C

ampy

loba

cter

iose

ar

beid

med

dyr

e- e

ller

plan

tepr

oduk

ter

H1

2

Fugl

einf

luen

saso

m e

r in

fiser

t av

smitt

esto

ffet

H

13

H

arep

est (

tula

rem

i)

H1

4

Milt

bran

n (a

nthr

ax)

H1

5

Mus

epes

t (ne

phro

path

ia e

pide

mic

a)H

16

O

rnito

se (

psitt

acos

e)

H1

7

Q-fe

ber

H1

8

Rab

ies

H1

9

Salm

onel

lose

H1

10

Yers

inos

e H

111

O

rf

I) S

ykdo

mm

er e

tter

vak

sina

sjon

som

H

8

Sykd

omm

er e

tter

vak

sina

sjon

som

har

ha

r sa

mba

nd m

ed y

rket

sa

mba

nd m

ed y

rket

sect 2

K

limas

ykdo

mm

er o

g ep

idem

iske

syk

dom

mer

som

ska

l lik

estille

s m

ed y

rkes

skad

eA

) Foslash

lger

av

kuld

e og

lav

tem

pera

tur

K7

Foslash

lger

av

arbe

id i

ekst

rem

e te

mpe

ratu

rfor

shyun

der

arbe

id i

isha

vsst

roslashk

hold

B

) Foslash

lger

av

ster

k va

rme

og s

ol u

nder

ar

beid

i tr

opis

ke e

ller

subt

ropi

ske

stroslash

kC

) K

aran

tene

sykd

omm

er

ndash ch

oler

a as

iatic

a (k

oler

a)

ndash fe

bris

flav

a (g

ul fe

ber)

H

62

G

ulfe

ber

ndash pe

stis

(pe

st)

ndash

vari

ola

(kop

per)

D

) M

alar

ia

H6

6

Mal

aria

Kon

takt

med

dyr

med

den

akt

uelle

syk

dom

men

elle

r dy

repr

oduk

ter

elle

r dy

reav

fall

foru

rens

et m

ed d

et

aktu

elle

sm

ittes

toff

et (

feks

arb

eid

i lan

dbru

ket

naeligri

ngsm

idde

lindu

stri

en v

iltfo

rval

tnin

gen

vet

erin

aeligrshy

tjene

sten

elle

r an

net a

rbei

d so

m m

edfoslash

rer

kont

akt m

ed

dyr

elle

r dy

repr

oduk

ter)

Forf

rysn

ing

het

esla

g

Eks

pone

ring

for

smitt

esto

ffer

fra

inse

kter

elle

r paring

an

nen

maringt

e un

der

arbe

id i

land

der

trop

esyk

dom

mer

er

utb

redt



Tabell 103 Sykdommer som er nye i utvalgets forslag sammenlignet med dagens yrkessykdomsforskrift


E Sykdommer i nervesystemet E4 Mononevropati

G Kreft G23 Kreft i lever

H Infeksjonersmitte H35 Leptospirose

H4 Infeksioslashse lungesykdommer H41 Legionella H42 Aspergillus H6 Tropesykdommer H61 Denguefeber H63 Flekktyfus og andre rickettioser H64 Myggoverfoslashrte encephalitter H65 Leishmaniasis H67 Rabies H68 Schistosomiasis (bilharzia) H69 Trypanosomiasis

Mekanisk trykk

a Hepatitt B-virus b Hepatitt C-virus


Eksponering for smittestoffer i arbeidsatmosfaeligren

Eksponering for smittestoffer fra insekter eller paring annen maringte under arbeid i land der tropesykdomshymer er utbredt

H7 Andre smittsomme sykdommer av tilsvarende natur og alvorlighet som H1ndashH6

I Muskel- og skjelettsykdommer I1 Skuldertendinitt (senebetennelse i skulshy

der) (supraspinatustendinitt infraspinashytustendinitt subskapularistendinitt bicepstendinitt impingement syndrom) av kortere eller lengre varighet

c Repetitive abduksjoner eller fleksjoner av skuldeshyren (arm-elevasjoner) en signifikant del av arbeidsshydagen d Langvarig (totalt over en time i loslashpet av en vanlig arbeidsdag) abduksjon eller fleksjon av skulderen (arm-elevasjon) over 60 grader Bruk av vibrerende verktoslashy og annen manuell kraftutoslashvelse oslashker risikoen


c Manuell kraftutoslashvelse i kombinasjon med repetishytivt arbeid d Manuell kraftutoslashvelse i kombinasjon med vridde haringndleddsstillinger

I3 Tendovaginitt (seneskjedebetennelse) og peritendinitt i underarm eller haringndshyledd av kortere eller lengre varighet





I4 Karpaltunnelsyndrom av kortere eller f Manuell kraftutoslashvelse spesielt bruk av klemkraft lengre varighet og bruk av vibrerende haringndbetjent verktoslashy

g Manuell kraftutoslashvelse i kombinasjon med vridde haringndleddsstillinger h Manuell kraftutoslashvelse i kombinasjon med repetishytive bevegelser i Bruk av vibrerende haringndbetjent verktoslashy i kombishynasjon med repetitive bevegelser j Direkte langvarig trykk paring medianusnerven i karshypaltunnelen

I5 Olecranonbursitt (slimposebetennelse i Repetitiv gnidning eller kontinuerlig mekanisk albuen) av kortere eller lengre varighet trykk mot albuen

I6 Patellarbursitt (slimposebetennelse i Repetitiv gnidning mot kneet eller langvarige perioshykneet) av kortere eller lengre varighet der med knestaringende arbeid

J Psykiske sykdommer Posttraumatisk stresslidelse Traumatiske hendelser eller situasjoner av kortere

eller lengre varighet av eksepsjonelt truende eller katastrofeliknende natur

K Andre sykdommer K3 Tannskader etter langvarig tannbelas- Mel syre slipemidler

tende eksponering K9 Alvorlige fysiske eller psykiske foslashlgetilshy

stander etter godkjente yrkessykdomshymer

L Fosterskader Fostersykdom-skade (hos levende Dokumentert infeksjoneksponering hos foslashdt barn) moren under graviditeten Foslashlger etter infeksjoner

L11 Kongenitt cytomegalovirusinfeksjon Cytomegalovirus L12 Neonatal hepatitt B-virusinfeksjon med Hepatitt B-virus

kronisk baeligrertilstand L13 Kongenitt eller neonatal HIV-infeksjon Human immundefektvirus (HIV) L14 Hjernebetennelse Listeria L15 Kongenitt parvovirusinfeksjon Parvovirus B-19 L16 Kongenitt rubellasyndrom Rubella-virus (roslashde hunder virus) L17 Kongenitt toxoplasmose Toxoplasmose L18 Kongenitt varicellasyndrom eller neona- Varicella zoster-virus (vannkoppevirus)

tal varicella Foslashlger etter kjemiske stoffer

L2 Strukturelle misdannelser c Karbonmonoksid d Bly og dets forbindelser



Kapittel 11

Gruppe A ndash Lunge- og luftveissykdommer og allergier

111 Lunge- og luftveissykdommer

Utvalgets forslag til ny norsk liste er bygd opp med den danske lista som utgangspunkt men i varingrt for-slag er lunge- og luftveissykdommer (punkt A i den danske lista) slaringtt sammen med lunge- og luftveisshysykdommer som skyldes eksponering for kjemikashylier (deler av punkt D i den danske lista) I tillegg er det gjort noen tilfoslashyelser

Diagnosen kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) finnes ikke i den danske lista Varingrt forslag til aring ta med denne diagnosen bygger paring rapporten laquoYrkesbetinget kronisk obstruktiv lungesykdomraquo utarbeidet av laquoGruppe for yrkesrelaterte lungesykshydommerraquo i Norsk forening for lungemedisin og utgitt av Legeforeningen i 2007 Sykdommen har tidligere nesten utelukkende blitt tilskrevet egen roslashyking men helt fra 1950-tallet har det vaeligrt misshytanke om at eksponeringer i arbeid ogsaring kan foraringrshysake KOLS De siste 20 aringr har det kommet en rekke rapporter som styrker denne antagelsen

Heller ikke diagnosen laquoReactive Airways Dysshyfunction Syndrome (RADS)raquo er aring finne i den danshyske lista RADS betegner en tilstand der en akutt eksponering for luftveisirritanter for eksempel klorgass eller svoveldioksid gir vedvarende obstruksjon som ved astma

Toksisk alveolitt (ODTS laquoOrganic Toxic Dust Syndromeraquo) finnes ikke i den danske lista men er tatt inn i utvalgets forslag Denne influensaligshynende tilstanden med feberanfall og tungpustetshyhet kan komme noen timer (4ndash8 timer) etter krafshytig eksponering for organisk stoslashv for eksempel i

sagbruk landbruk eller tekstilindustrien Tilstanshyden garingr over av seg selv uten varig meacuten i loslashpet av 2ndash3 dager Dette er i motsetning til allergisk alveshyolitt som kan gi lignende symptomer men som kan foslashre til fortetninger paring lungeroslashntgen og varig nedsatt lungefunksjon

Overgang fra den naringvaeligrende laquoaringpneraquo lista (lunshygesykdommer som skyldes finfordelte stoffer) til en spesifikk liste kan foslashre til at noe mangler Slike mangler kan avhjelpes gjennom de ordninger utvalget foreslaringr aring etablere bla sikkerhetsnett og jevnlig revisjon av lista

112 Anafylaksi og spesifikke allergiske reaksjoner

De fleste allergiske sykdommer er plassert i egne listepunkter som tar utgangspunkt i de organsysteshymer der reaksjonene skjer Det er i tilegg behov for et punkt som tar opp i seg allergiske sykdommer som med dette kan falle utenfor Aktuelle tilstander er anafylaktisk reaksjon (allergisk sjokk) og allershygiske manifestasjoner fra andre organsystemer enn de som primaeligrt utsettes for allergenet Eksempel paring det siste er urticaria (elveblest) foraringrshysaket av inhalasjon av allergen Eksempler paring aktushyelle allergener for de to nevnte reaksjoner er lateks og bistikk Som teksten i punktet angir er det forshyutsatt at det dreier seg om en spesifikk allergisk reaksjon Uspesifikke overfoslashlsomhetsreaksjoner gir ikke grunnlag for spesifikk diagnostikk og falshyler derfor utenfor


Kapittel 12

Gruppe B ndash Hudsykdommer

121 Kontakteksem allergisk og irritativt

Allergiske og irritative kontakteksemer vil trolig vaeligre blant de hyppigste tilstandene paring yrkessykshydomslista Det er ikke mulig aring lage en uttoslashmmende liste over aktuelle eksponeringer Ikke sjelden vil det vaeligre behov for aring vurdere betydning av faktorer som forekommer baringde i og utenfor arbeid med hensyn paring eksponeringer saring vel som paring sykdomsshyutvikling Det er derfor behov for aring lage en veiledshyning I Danmark er det utarbeidet et veiledningsshyhefte laquoArbejdskadestyrelsen Vejledning om arbejdsshybetingede kontakteksemerraquo

122 Fotokontaktreaksjon

Fotodermatitter er enten fototoksiske eller fotoshyallergiske

123 Radiodermatitt og nedsatt hudsensibilitet

Ved radiodermatitt sees ofte nedsatt haringrvekst paring grunnfalanger (innerste fingerbein) Radiodermashytitt og nedsatt hudsensibilitet kan sees sammen og hver for seg Tilstandene kan opptre ved daringrlig tekshynikk og mangelfull opplaeligring ved intervensjonsrashydiologi samt i noen tilfeller ved industriell bruk av ioniserende straringling Tilstandene kommer ved eksponering over noe tid Akutte skader foraringrsaket av ioniserende straringling hoslashrer inn under yrkesskashyder

124 Effekter av sol og annen UVshystraringling

Aktuelle tilstander her er solforbrenning solekshysem og solare keratoser Dette er ganske vanlig forekommende tilstander Oftest har de relasjon til

eksponering utenom arbeid Ved arbeid i friluft og arbeid med eksponering for andre UV-kilder for eksempel i industrielle prosesser kan det vaeligre relasjon til arbeid Solforbrenning er en akutt til-stand og hoslashrer derfor prinsipielt inn under yrkesshyskadene Soleksem foraringrsakes ikke av eksponeshyring i arbeid men kan utloslashses av slik eksponering Dette kombinert med at soleksem er en akutt til-stand som relativt raskt garingr over gjoslashr det ikke naturlig aring ta det inn paring forslaget til liste over yrkesshysykdommer Solar keratose er en mer kronisk til-stand som kan gi arr og ha behov for behandling Det er derfor naturlig aring ta denne sykdommen med paring lista

125 Koslashbner-effekt ved psoriasis

Koslashbner-effekt innebaeligrer at psoriasis kan forvershyres av ytre faktorer som for eksempel faktorer i arbeidsmiljoslashet Forslaget innebaeligrer at en slik Koslashbshyner-effekt vil kunne godkjennes naringr den opptrer paring tidligere hudfrisk lokalitet eventuelt at lokaliteten har vaeligrt uten lesjoner i en periode forut I tillegg aringpnes det for aring godkjenne uttalte forverringer I og med at psoriasis har et svingende forloslashp vil det vaeligre vanskelig aring vurdere grad av aringrsakssammenshyheng ved mer moderate forverringer Slike foreshyslarings derfor ikke medtatt paring lista Lichen planus vil i prinsippet kunne vise forverringer paring samme maringte som psoriasis gjennom Koslashbner-effekt Imidlertid er utvikling av lesjoner paring ny lokalitet som er aktushyell i arbeidssituasjon saring sjeldent at dette ikke foreshyslarings tatt med paring lista Sykdommen er mest aktuell i beina og overkroppen lite for eksempel paring hender

126 Hudkreft og hudinfeksjoner

Disse er oppfoslashrt i Gruppe G ndash Kreft og Gruppe H ndash Infeksjonersmitte Til hudkreft hoslashrer malignt melanom basalcellecarcinom og plateepitelcarcishynom


Kapittel 13

Gruppe C ndash Leversykdommer og D ndash Nyresykdommer

I norsk arbeidsliv er yrkessykdommer i lever og Flere ikke-klorerte organiske loslashsemidler kan gi nyrer sjeldent forekommende I utvalgets listefor- nyresykdom men dette er bare observert blant slag er det tatt inn de antatt mest aktuelle ekspone- sniffere etter ekstreme eksponeringssituasjoner ringer som kan gi slike sykdommer Ytterligere ikke etter industriell eksponering I forbindelse kjemiske stoffer er kjent for aring kunne gi lever- og med arbeid er det kun vist aringrsakssammenheng for nyresykdommer men de er lite aktuelle i dagens de klorerte organiske loslashsemidlene I henhold til norske arbeidsliv vanlig klassifisering av nyresykdommer er sykshy

domstilstandene delt i to typer akutte og kroniske


Kapittel 14

Gruppe E ndash Sykdommer i nervesystem

I utvalgets listeforslag er det tatt inn de antatt mest aktuelle eksponeringer som kan gi sykdommer i nervesystemet Ytterligere kjemiske stoffer er kjent for aring kunne gi slike sykdommer men de er lite aktuelle i dagens norske arbeidsliv

141 Sykdommer foraringrsaket av organiske loslashsemidler

Langvarig eksponering for organiske loslashsemidler kan gi oslashkt risiko for mild encephalopati (lett hjershyneskade lett demens) og lett polynevropati (sykshydom paring nervene ut i kroppen) Kunnskapen er begrenset naringr det gjelder hva slags type og mengde eksponering som maring til for aring gi oslashkt risiko Fordi det ogsaring er en del ulik praksis naringr det gjelder hvordan sykdommene diagnostiseres er det behov for aring utarbeide en veiledning til bruk ved vurdering av mulig yrkessykdom slik det er gjort i Danmark I Norge paringgaringr det et prosjekt der fag-folk fra det arbeidsmedisinske miljoslash sammen med Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten utarbeider en kunnskapsoversikt paring omraringdet Denne antas aring vaeligre ferdig i 2009 og vil kunne inngaring i basis for en slik veiledning Blant annet kan det reises sposlashrsmaringl ved det faglige grunnlag for aring diagnostisere og dermed godkjenne sykdommer som bare er basert paring symptomangivelser uten objektive funn Dette vil en kunne komme tilbake til ved utarbeidelse av en veiledning

142 Parkinsonismemanganisme

Parkinsonisme foraringrsaket av manganeksponering kalles ogsaring i blant laquomanganismeraquo Uttrykket brushykes ogsaring for aring betegne tidlige faser av slik parkinshysonisme For aring understreke hva dette gjelder og skille tilstanden fra en hvilken som helst parkinsoshynisme brukes begge betegnelsene i yrkessykshydomslista Tilstanden er trolig meget sjeldent foreshykommende i Norge

143 Polynevropati

Yrkesrelaterte polynevropatier skyldes i hovedsak nevrotoksiske stoffer Det finnes ingen nasjonal statistikk over forekomsten i Norge men muntlige meldinger fra de arbeidsmedisinske avdelingene tyder paring at disse er sjeldne i dag

Toksiske nevropatier kan en sjelden gang vaeligre foraringrsaket av organiske loslashsemidler De mest kjente nevrotoksiske loslashsemidler er CS2 n-hexan metyl-nshybutyl-keton og 111-trikloretan men en rekke andre loslashsemidler antas ogsaring aring ha slike effekter Siden loslashsemidlene ofte opptrer i blandinger og det kan vaeligre vanskelig aring gi eksakte eksponeringsmaringl for de enkelte stoffene har vi valgt aring sette opp laquoorganiske loslashsemidlerraquo som en eksponeringskateshygori i lista ikke enkeltstoffer

Tallium og talliumforbindelser tas med paring lista fordi Norge har en godt utviklet elektronikkindushystri der denne eksponeringen forekommer og har forekommet Videre er akrylamid foslashyet til lista da dette stoffet har vaeligrt brukt i forskjellige typer industri og tunnelarbeid i Norge

144 Mononevropati

Vanligvis vil en nerve som utsettes for trykk utenshyfra restitueres i loslashpet av noen tid Dersom det dreier seg om en skade pga trykk som har staringtt over noen tid og foslashrt til degenerasjon av nerven vil nerven vanligvis vokse ut igjen og faring normal funkshysjon i loslashpet av 2ndash3 maringneder

Ved kraftig gjentatt og langvarig trykk kan det oppstaring smaringbloslashdninger og arrdannelse Dette kan oslashdelegge for vellykket nevreregenerasjon og gi varig nervelammelse

Nervus suprascapularis (til enkelte muskler i skulder) er utsatt i det den passerer over kanten paring scapula (skulderbladet) Ved langvarig baeligring som gir trykk paring nerven kan skade oppstaring I noen sjeldne tilfeller vil ogsaring andre nerver kunne skades ved trykk utenfra


Kapittel 15

Gruppe F ndash Sykdommer i sanseorganer

151 Stoslashybetinget hoslashrselsnedsettelse

Stoslashybetinget hoslashrselsnedsettelse er godt dokumenshytert baringde med og uten oslashresus men oslashresus er langt vanligere forekommende blant personer med hoslashrshyselstap enn blant normalt hoslashrende Det er ikke entydig belegg for i litteraturen at oslashresus alene kan vaeligre stoslashybetinget

Psykisk foslashlgetilstand har i flere tilfeller blitt godshykjent Det er naturlig aring viderefoslashre denne praksis

152 Oslashresykdom-skade etter barotraume

Ved barotraume mot oslashret kan man i prinsippet faring tre typer skader ndash Perilymfatisk fistel Tilstanden oppstaringr gjennom

ruptur av det ovale eller runde vindu og derav lekkasje av perilymfe Akutt vil man kunne faring svimmelhet og hoslashrselsnedsettelse Tilstanden kan korrigeres kirurgisk men kan likevel gi varig hoslashrselsnedsettelse (vanligst) og i noen til-feller svimmelhet (mindre vanlig)

ndash Trommehinneruptur Trommehinnen gror i de fleste tilfeller men av og til ikke og vil da kunne gi saringkalt kronisk otitt med vaeligsking suppurashysjon og eventuelt mekanisk hoslashrselsnedsettelse

ndash Brudd i oslashrebenskjeden som regel stigboslashylen Dette forekommer sjelden Tilstanden kan ofte korrigeres kirurgisk men kan selv da gi varig hoslashrselsnedsettelse

Perilymfatisk fistel kronisk mellomoslashrebetennelse som foslashlge av trommehinneruptur og brudd i oslashreshybenskjeden vil alle som regel kunne relateres til en spesifikk hendelse og derved kunne anses som skade og ikke sykdom Naringr utvalget foreslaringr at de nevnte tilstandene skal tas med er det fordi de eventuelle foslashlgetilstandene i form av svimmelhet hoslashrselsnedsettelse og kronisk otitt som vil kunne gi varige helseproblemer ikke noslashdvendigvis vil bli meldt innen meldefristen Det maring imidlertid vaeligre en forutsetning at den primaeligre skaden er regisshytrert paring skadetidspunktet og at det kan sannsynligshygjoslashres at foslashlgetilstanden er foraringrsaket av skaden

153 Ekstern otitt

Ekstern otitt (betennelse i ytre oslashre) som yrkessykshydom er relatert til metningsdykk og de mikrobioloshygiske forholdene i trykkammer Dette er relativt hyppig forekommende og godt dokumentert Tilshystanden kan vaeligre langvarig og vanskelig aring behandle ofte er det mange tilbakefall I noen tilfelshyler blir lidelsen naeligrmest kronisk med store probleshymer med stadig hevelse vaeligsking og aktiv infekshysjon Dykkere vil da kunne ha store oslashresmerter og vil eventuelt maringtte avbryte metningsdykk eller sykemeldes i perioder

154 Graring staeligr og keratokonjunktivitt

Det er her hensiktsmessig med en naeligrmere detalshyjering av dagens liste Derfor er baringde graring staeligr og keratokonjunktivitt spesifisert Det innebaeligrer ingen endring fra dagens liste

155 Andre oslashresykdommer som er vurdert

Exostoser i ytre oslashregang er vanlig blant dykkere og andre personer som oppholder seg mye i vann spesielt kaldt vann Tilstanden medfoslashrer imidlertid ikke helsemessige problemer og blir svaeligrt sjelden behandlet Exostoser i ytre oslashregang er derfor ikke tatt med i forslaget til ny yrkessykdomsliste

Det er videre et tema om trykkparingvirkning i seg selv eller dannelse av smaring bobler i Cortis organ kan gi varig hoslashrselsskade Det synes ikke aring vaeligre entydig konklusjoner i litteraturen paring omraringdet

Likeledes synes det ikke aring vaeligre belegg for at svimmelhet uten som foslashlge av perilymfatisk fistel opptrer som en varig tilstand i forbindelse med trykkparingvirkning Disse tilstandene er altsaring vurshydert men det er ikke funnet tilstrekkelig vitenskashypelig belegg for aringrsakssammenheng til at de er tatt med i forslaget til ny yrkessykdomsliste


Kapittel 16

Gruppe G ndash Kreft

161 Generelt

Kreftrisiko i arbeidslivet er vurdert av flere orgashyner baringde nasjonalt og internasjonalt Den kanskje mest autoritative av disse er International Agency for Research on Cancer (IARC) som er underlagt Verdens Helseorganisasjon og lokalisert i Lyon Denne organisasjonen klassifiserer stoffer og proshysesser i fire grupper paring bakgrunn av de tilgjengeshylige internasjonale data og har til naring publisert 99 boslashker om sine vurderinger IARC har som hovedshymaringlsetting aring identifisere aringrsaker til kreft slik at forebyggende tiltak kan settes i verk mot videre kreftutvikling IARC utfoslashrer regelmessig vitenskashypelige vurderinger av forskjellige agens for aring klasshysifisere dem i forhold til om de kan regnes som kreftframkallende sett i relasjon til foreliggende vitenskapelige studier IARC har ansvar for fagligshyheten i klassifiseringen av forskjellige agens med hensyn til om de er kreftframkallende IARC anses aring ha hoslashy grad av integritet De som blir valgt til aring sitte i deres faggrupper skal i tillegg til aring ha noslashdshyvendige vitenskapelige kvalifikasjoner ogsaring vaeligre fullstendig habile og uten egne interesser med hensyn til hvordan de forskjellige agens blir klassishyfisert

Dersom det foreligger gode holdepunkter for kreftrisiko i humane data (for eksempel asbest og lungekreft) anses den kreftframkallende effekten som sikker og stoffetprosessen blir klassifisert i gruppe 1 I gruppe 2 plasseres stofferprosesser som har vist seg kreftframkallende i dyreforsoslashk Her skilles det mellom gruppe 2A for data fra minst to ulike dyrearter for eksempel mus og rotter (sannsynlig kreftrisiko) mens gruppe 2B er forbeshyholdt stofferprosesser hvor det bare foreligger data fra en dyreart og disse stoslashttes av data fra kortshytidstester paring bakterier (mulig kreftrisiko) I gruppe 3 finnes stoffer som ikke lar seg klassifisere mens stoffer som sannsynligvis ikke er kreftframkalshylende plasseres i gruppe 4

I arbeidet med kreftsykdommer har vi basert oss paring IARCs vurderinger Utvalget har ikke hatt tid til aring garing igjennom alle relevante publikasjoner fra IARC og har derfor valgt aring ta utgangspunkt i den danske lista som inkluderer stofferprosesser fra

gruppene 1 og 2A Den danske lista er ordnet etter organ Et problem i prosessen har vaeligrt at IARC i sin klassifisering tar utgangspunkt i dokumentasjoshynen bak stoffetsprosessens kreftframkallende evne som saringdan uten aring konkludere hvilke organer som er aktuelle Data for ulike organer framgaringr av forarbeidet Det er ofte slik at data er tilstrekkelige til aring plassere et organ i gruppe 1 mens data for et annet organ klassifiserer stoffetprosessen til en annen gruppe

Den danske kreftlista har siden 1989 basert seg paring IARCrsquos evalueringer av kreftframkallende paringvirkninger Opprinnelig hadde de med alle stofshyfer i kategori 1 og 2Araquo Saeligrlig to forhold gjorde det noslashdvendig aring foreta en laquosorteringraquo i gruppe 2A Det ene var at IARC i oslashkende grad la vekt paring evidens fra dyremodeller og hvis denne viste laquosikker evishydensraquo foslashrte dette til at paringvirkningen ble satt igruppe 2A selv om den epidemiologiske evidens var laquoinadekvatraquo eller laquouten opplysningerraquo I tillegg angir IARC som nevnt kun evidensen for paringvirkninshygenes aringrsak til kreft hos mennesker generelt men ikke for de forskjellige kreftlokalisasjoners aringrsaksshysammenheng med paringvirkningen Arbejdsskadestyshyrelsen valgte derfor ved revisjon av kreftlista i 2003 aring foreta foslashlgende laquosorteringraquo i IARCrsquos liste 1 Det skal dreie seg om en arbeidsmiljoslashrelevant

paringvirkning 2 Klassifisert av IARC i Gruppe 1 eller 2A 3 Med epidemiologisk evidens av IARC vurdert

som laquosikkerraquo eller laquobegrensetraquo 4 Kun medtatt de kreftlokalisasjoner som oppfylshy

ler kravene til medisinsk dokumentasjon for aringrsakssammenheng med den aktuelle paringvirkshyning

Disse retningslinjene ble utarbeidet i samarbeid med Kreftregisteret i Danmark Danmark har der-for ikke fulgt IARCs anbefalinger slavisk Det er flere stoffer for eksempel styren 78-oksid vinylshybromid og dietylsulfat som av IARC er klassifisert til gruppe 2A uten aring vaeligre tilordnet noe organ som ikke er paring lista Dessuten er det noen stoffer som er tilordnet organ i gruppe 2A for eksempel akryshylamid og kreft i bukspyttkjertelen og epiklorhydrin og kreft i lunge og sentralnervesystemet som helshy


ler ikke er med Utvalget har valgt aring foslashlge danshyskene ogsaring i disse vurderingene Noen stoffer paring den danske lista er ikke tatt med i varingrt forslag Dette gjelder stoffer og prosesser som er uaktuelle i Norden (erionitt framstilling av auramin og magenta samt framstilling av isopropanol etter sterkt sur prosess)

162 Nattarbeid og brystkreft

Yrkessykdomsutvalget har diskutert hvorvidt brystkreft skal klassifiseres som en yrkessykdom med nattarbeid som kreftframkallende faktor Bakshygrunnen for dette er at International Agency for Research on Cancer (IARC) i oktober 2007 konklushyderte med at skiftarbeid som inkluderer nattarbeid skulle klassifiseres laquosannsynlig kreftframkalshylenderaquo hos kvinner med brystkreft (Straif K et al 2007) altsaring i gruppe 2A

Kort oppsummert baseres begrunnelsen for denne klassifisering seg paring en vurdering av blant annet aringtte epidemiologiske studier hvorav fem har vist en oslashkning av brystkreft hos ansatte som har arbeidet lenge med skiftarbeid som inkluderer nattarbeid Tre undersoslashkelser foretatt blant sykeshypleiere viste en statistisk signifikant oslashkt brystkreftshyforekomst etter 20ndash30 aringrs nattarbeid Dette kan tyde paring at mange aringrs nattarbeid oslashker risikoen for brystkreft Det var ikke konsistente holdepunkter for at nattarbeid av kortere varighet oslashkte risikoen for brystkreft De to sist gjennomfoslashrte studier viste henholdsvis ingen sammenheng og en omvendt sammenheng med nattarbeid I tillegg til disse stushydier er det ogsaring funnet en moderat oslashkning av brystshykreft blant kvinnelig flykabinansatte som har arbeishydet om natten I disse studiene er det imidlertid flere usikre forhold som kan ha paringvirket resultashytene

Man kjenner ikke mekanismene for en eventushyell kreftrisiko knyttet til nattarbeid Det er holdeshypunkter for at effekten kan garing via laquososlashvnhormonetraquo melatonin da knyttet til lyseksponering om natten eller forskjoslashvet doslashgnrytme Flere dyremodeller har vaeligrt brukt for aring teste effekten av en forstyrret doslashgnrytme paring utvikling av svulster men funnene her har vaeligrt usikre Studier der man har redusert melatoninnivaringene hos dyr ved aring fjerne kjertelen der melatonin produseres har imidlertid gitt oslashkt forekomst av svulster hos dyrene

En nylig foretatt litteraturgjennomgang for den danske Arbejdsskadestyrelsen (Kolstad 2008) konshykluderer med at det foreligger laquobegrenset dokushymentasjonraquo for en aringrsakssammenheng mellom nattarbeid og brystkreft der dokumentasjonen

klassifiseres i evidenskategori (+) Denne er defishynert som foslashlger laquoA causal relationship is possible A possible relationship between exposure to the risk factor and the outcome has been observed in several epidemiological studies It is not unlikely that this relationship can be explained by chance bias or confoundingraquo

Andre land har oss bekjent ikke brystkreft og skiftarbeid paring sine yrkessykdomslister Dette kan skyldes at IARC ga sin konklusjon for et halvt aringr siden noe som er kort tid naringr det gjelder revisjon av yrkessykdomslister IARC vil ved utgangen av 2008 offentliggjoslashre en oppdatert monografi om dette temaet der beslutningen om aring plassere skiftshyarbeid som laquosannsynlig kreftframkallenderaquo naeligrshymere begrunnes Danmark har foreloslashpig ikke tatt inn brystkreft paring sin liste men har varslet at de vil de vil avvente beslutningen i IARC og saring vurdere saken paring nytt

1621 Vurdering

Basert paring tidligere skisserte kriterier har vi kun inkludert nye sykdommer paring lista med definert diagnose der eksponeringen lar seg bedoslashmme Begge disse forhold synes oppfylt for brystkreft Diagnosen kan stilles og eksponeringen kan maringles som aringr med skiftarbeid som inkluderer nattshyarbeid Med hensyn til vitenskapelig dokumentert sammenheng har en gruppe paring 24 forskere i IARC nylig klassifisert nattarbeid som sannsynlig karsishynogent knyttet til brystkreftrisiko En nylig publishysert review-artikkel har videre vurdert den epideshymiologiske dokumentasjonen til at en aringrsakssamshymenheng laquoer muligraquo Utvalget har derfor noslashye vurdert om brystkreft etter langvarig nattarbeid burde tas inn paring den reviderte yrkessykdomslista

Basert paring hypotesen om at det kan vaeligre lys om natten eventuelt forskyvning i doslashgnrytme som er av betydning for en eventuell brystkreftrisiko representerer laquonattarbeidskiftarbeidraquo en indishyrekte eksponeringsindikator Dette er vanskelishygere aring forholde seg til enn for eksempel eksponeshyring for kjemikalier som ansees aring ha en mer laquodirekteraquo virkning Et fellestrekk ved samtlige stushydier er at foreliggende opplysninger om nattarbeid er sparsomme Det er upresise opplysninger om vakttider og kun faring undersoslashkelser angir vakttidens lengde De fleste undersoslashkelser angir antall aringr med nattarbeid men ingen hadde noe kumulativt maringl paring antall nattevakter Fire av undersoslashkelsene var basert paring registerkoblinger og hadde ingen opplysshyninger om nattarbeid for den enkelte undersoslashkelshysesdeltaker Det at det kanskje er lys om natten eventuelt forskjoslashvet doslashgnrytme og ikke selve nattshy


arbeidet som er av betydning kompliserer ogsaring tolkningen av de foreliggende data

Dette forhold samt usikkerhet rundt de metoshydeproblemer som knytter seg de publiserte epideshymiologiske studier paring omraringdet gjoslashr at flertallet i utvalget foreloslashpig er avventende naringr det gjelder aring inkludere brystkreft paring yrkessykdomslista Antall undersoslashkelser er begrenset og risikooslashkningen er beskjeden Dette gjoslashr resultatene saringrbare med hensyn til utvalgsskjevheter tilfeldighet og tilsteshydevaeligrelse av forvekslingsfaktorer selv om slike ikke klart har blitt identifisert

1622 Oppsummering

Utvalget har vurdert om brystkreft etter lengre tids nattarbeid boslashr foreslarings tatt inn paring den nye

yrkessykdomslista Flertallet i utvalget (alle unnshytatt Moen) velger aring avvente ytterligere dokumentashysjon som kan belyse denne problemstilling foslashr det tas endelig stilling Det er stor forskningsaktivitet rundt denne problemstilling i internasjonale forsshykningsmiljoslasher I Norge startes det ogsaring opp et stoslashrre prosjekt som naeligrmere vil studere disse for-hold En vil derfor om 1ndash2 aringr ha bedre faglig grunnlag for aring vurdere denne mulige sammenshyheng Mindretallet i utvalget (Moen) mener at beslutningen fra IARC boslashr veie saring tungt at brystshykreft foraringrsaket av nattarbeid allerede i dag kan tas inn paring yrkessykdomslista


Kapittel 17

Gruppe H ndash Infeksjonersmitte

171 Generelt

Med smittsom sykdom menes sykdom som defishynert i smittevernloven sect 1ndash3 laquoen sykdom eller smittebaeligrertilstand som er foraringrsaket av en mikroshyorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroshyorganisme eller av en parasitt som kan overfoslashres blant mennesker Som smittsom sykdom regnes ogsaring sykdom som er foraringrsaket av gift (toksin) fra mikroorganismerraquo

Ved kjemikalieksponeringer i arbeidet er det ofte en klar sammenheng mellom en bestemt eksponering og en bestemt sykdom Slik er det ikke for smittsomme sykdommer I de aller fleste tilfeller er det for smittsomme sykdommer mange andre relevante eksponeringer utenfor arbeidet For eksempel en lege kan smittes med hepatitt B ved en stikkskade paring jobben men ogsaring ved sex paring fritiden Det at en person jobber i det angitte yrket og har en av de opplistede sykdommene boslashr ikke automatisk foslashre til at sykdommen defineres som yrkessykdom Aringrsakssammenhengen maring alltid vurderes

Smittsomme sykdommer ofte er akutte og kortshyvarige Dersom pasientene overlever blir de som regel helt restituert Imidlertid finnes det noen sykdommer som er livsvarige og andre som kan gi varige komplikasjoner

172 Smittsom sykdom som skyldes arbeid med eller pleie av mennesker

Smittsom sykdom kan skyldes direkte eller indishyrekte smitte fra mennesker som har den aktuelle sykdommen Smitten kan skje gjennom arbeid i helsetjenesten i sosialtjenesten eller i tilsvarende tjenester med pleie av og naeligrkontakt med mennesshyker De mest relevante sykdommene i denne kateshygorien er nevnt nedenfor men en hel rekke andre sykdommer kan i visse tilfeller smitte fra pasienter til helsepersonell ndash Hepatitt B ndash Hepatitt C ndash Hiv-infeksjon

ndash MRSA-infeksjon eller ndashbaeligrerskap ndash Tuberkulose

Hepatitt B hepatitt C og hiv-infeksjon kan ogsaring smitte ved sex og stoffmisbruk For aring dokumenshytere aringrsakssammenhengen med en konkret henshydelse i arbeidet er det derfor viktig at en saringkalt nullproslashve altsaring en blodproslashve tatt umiddelbart etter hendelsen er negativ

For andre av de nevnte sykdommene vil ikke smitten noslashdvendigvis vaeligre knyttet til en spesifikk hendelse Her boslashr det kunne sannsynliggjoslashres at den aktuelle type smitte har vaeligrt til stede i arbeidsshymiljoslashet i det tidsrommet hvor smitten har skjedd

173 Smittsom sykdom som skyldes arbeid med dyr eller dyreprodukter

Smittsom sykdom kan skyldes smitte fra dyr som har den aktuelle sykdommen eller dyreprodukter som er forurenset med det aktuelle smittestoffet Smitten kan skje ved arbeid i landbruket naeligringsshymiddelindustrien viltforvaltningen veterinaeligrtjeshynesten eller tilsvarende arbeid med dyr eller dyreshyprodukter Sykdommene listet under er de mest relevante men en hel rekke andre sykdommer kan i visse tilfeller smitte fra dyr eller dyreprodukter til mennesker ndash Campylobacteriose ndash Fugleinfluensa ndash Harepest (tularemi) ndash Miltbrann (anthrax) ndash Musepest (nephropathia epidemica) ndash Ornitose (psittakose) ndash Q-feber ndash Rabies ndash Salmonellose ndash Yersiniose

Disse sykdommene kan ofte foslashres tilbake til en konshykret kortvarig eller vedvarende kontakt med dyr Dersom eksponeringer utenfor arbeidet er lite sannshysynlige boslashr det aksepteres at eksponeringen i arbeishydet er aringrsaken dersom slik eksponering foreligger


174 Smittsom sykdom som skyldes arbeid med avloslashp og avfall

En rekke sykdommer kan smitte ved omgang med avloslashp eller avfall som kan vaeligre forurenset med det aktuelle smittestoffet De mest relevante sykdomshymene er listet nedenfor men en hel rekke andre sykdommer kan i ogsaring visse tilfeller smitte ndash Hepatitt A ndash Hepatitt B ndash Hepatitt C ndash Hiv-infeksjon ndash Leptospirose

Disse sykdommene kan i noen tilfeller foslashres til-bake til en kortvarig eller vedvarende kontakt med kloakk eller soslashppel (hepatitt B og -C og hiv-infekshysjon ved stikkskader og sprut) Sykdommene kan ogsaring paringfoslashres utenfor arbeidet Dersom eksponerinshyger utenfor arbeidet er lite sannsynlige boslashr det aksepteres at eksponeringen i arbeidet er aringrsaken dersom slik eksponering foreligger

175 Smittsomme lungesykdommer

1751 Legionella

I Norge var legionellainfeksjoner tidligere en svaeligrt sjeldent diagnostisert sykdom I 1992 ble den foslashrste pasienten smittet i Norge registrert Det foslashrste registrerte stoslashrre utbruddet i Norge var i Stavanger i 2001 hvor 28 personer ble syke og syv doslashde (FHI 2004) Spesielt er det vist at arten Legioshynella pneumophila kan framkalle sykdom hos menshynesker Legionellose Legionellosebegrepet omfatshyter Legionaeligrsykdom og Pontiacfeber Legionaeligrshysykdom er en alvorlig lungebetennelse med hoslashy doslashdelighet Pontiac-feber er en mildere influensashylignende sykdom uten lungebetennelse Bakterien overfoslashres ved luftsmitte det vil si innaringnding av aerosoler eller aspirasjon av infisert vann Det er kjent at bakterien kan forkomme i vannforsyningsshysystemer kjoslashleanlegg og andre VVS-installasjoner (FHI 2004) Sykehusinfeksjoner med Legionella forekommer (Sabria 2002) og det er kjent at Legishyonaeligrsykdom har forekommet blant industriarbeishydere (Eposito 1992)

Legionella forekommer ogsaring sammen med andre patogener ved lungeinfeksjoner (Tan 2002)

1752 Aspergillus

Aspergillus (straringlemugg) finnes overalt i naturen men hovedsakelig i fuktig hoslashy og korn kompost og i matvarer som er lagret under fuktige og varme

forhold Muggsoppen kan foraringrsake infeksjon i lunger luftveier nese bihuler og oslashreganger men dette er sjeldent forekommende Sykdom kan ogsaring spres til andre organer som hjerne og nyrer hos immunsvekkede personer Aspergillus kan ogsaring slaring seg ned i kolonier i fremmedlegemer som for eksempel kunstige hjerteklaffer Allergisk bronkoshypulmonal aspergillose kan oppstaring ved overfoslashlsomshyhetsreaksjon mot aspergillussporer og viser seg i form av tungpusthet hoste bronkitt eller som en forverring av astma Aspergillus kan produsere mykotoksin (aflatoksin) som kan finnes i kontamishynert korn eller peanoslashtter Aflatoksin kan gi levershyskade og kreft Aspergillose smitter ved luftsmitte gjennom inhalasjon av muggsporer fra luft og klishymaanlegg Sykdommen smitter ikke fra person til person (FHI 2005)

176 Smittsom sykdom som skyldes arbeid i laboratorium der det arbeides med smittestoffer

De fleste smittestoffer som det jobbes med i laboshyratorier kan ved uhell i laboratoriet smitte mennesshyker og gi sykdom Om dette skjer avhenger av blant annet mengde smittestoff og hvordan eksposhyneringen skjer For eksempel vil soslashl av en proslashve med hepatitt B-virus paring intakt hud ikke gi uheldige foslashlger mens en stikkskade med denne proslashven kan overfoslashre smitte Det er ikke mulig aring lage noen liste Nesten enhver sykdom kan smitte paring denne maringten dersom beskyttelsen i laboratoriet svikter I stedet maring det legges vekt paring omstendighetene For mange hendelser vil saken vaeligre klar Har arbeidsshytakeren jobbet med en sjelden bakterie og saring kort tid etter innsykner med sykdom foraringrsaket av denne bakterien boslashr aringrsakssammenhengen vaeligre aringpenbar

177 Smittsom sykdom som skyldes arbeid i land der tropesykdommer er vanlig

Smittsom sykdom som skyldes eksponering for smittestoffer fra insekter eller paring annen maringte smitshyter under arbeid i land der tropesykdommer er utbredt De mest aktuelle tropesykdommene er nevnt nedenfor men ogsaring andre sykdommer kan tenkes aring komme inn under denne grupperingen ndash Denguefeber ndash Gulfeber ndash Flekktyfus og andre rickettsioser ndash Myggoverfoslashrte encefalitter


ndash Leishmaniasis ndash Malaria ndash Rabies ndash Schistosomiasis (bilharzia) ndash Trypanosomiasis

Teoretisk sett kan det vaeligre en utfordring aring skille mellom smitte i arbeidet og smitte i fritida For eksempel ved malaria ble personen smittet av myggen som stakk i senga om kvelden eller av myggen som stakk paring arbeidet om morgenen Trygderetten har imidlertid i sin kjennelse av 220302 uttalt at laquoRetten finner det vanskelig aring tidshyfeste smittetidspunktet noslashyaktig Etter rettens oppshyfatning kan det heller ikke stilles krav om en slik tidfesting I utgangspunktet maring det vaeligre tilstrekshykelig aring konstatere at NN har vaeligrt i arbeidsoppdrag i et land med fare for malariasmitte og at han fakshytisk har faringtt sykdommenraquo Det er naturlig aring fortshysette en slik praksis naringr det gjelder aringrsaksvurdeshyring av flere av tropesykdommene

178 Andre smittsomme sykdommer av tilsvarende natur og alvorlighet som H1-H6

Svaeligrt mange sykdommer kan smitte gjennom arbeidet og det er nesten umulig aring lage noen uttoslashmmende liste Det er spesielt for infeksjonsshysykdommene at det etiologiske agens definerer sykdommen og sposlashrsmaringlet om yrkessykdom eller

ikke avhenger av om smitten har skjedd i arbeid eller paring fritiden For de fleste andre sykdommene som er foreslaringtt paring lista vil en organdiagnose vaeligre det primaeligre Dernest vurderes om hva som er aringrsaken til sykdommen og om denne er aring finne i arbeidsmiljoslashet Smittsomme sykdommer som ikke er angitt paring lista i pkt H1ndashH6 vil i prinsippet kunne godkjennes som yrkessykdom ved en vurshydering under det generelle laquosikkerhetsnettetraquo som er foreslaringtt Ved bruk av det generelle laquosikkerhetsshynettetraquo vil det alminnelige aringrsaksbegrepet gjelde hvor skadelidte maring sannsynliggjoslashre at sykdommen skyldes eksponering paring arbeidet For aring sikre at smittsomme sykdommer i tilstrekkelig grad fanshyges opp og lette saksgangen i disse tilfellene anbeshyfaler utvalget at det for infeksjonssykdommer oppshyrettes et eget punkt (H7) paring yrkessykdomslista som kan fange opp sykdommer som ikke er spesishyfikt angitt paring lista Da vil bevisbyrden vaeligre som for andre sykdommer paring lista Det er en forutsetning at aktuelle sykdommer er av en viss alvorlighetsshygrad og at aringrsakssammenhengen med arbeid godtshygjoslashres i samme grad som for infeksjonssykdomshymer som er spesifikt nevnt paring lista

179 Sykdommer etter vaksinasjon som har samband med yrket

Sykdommer og foslashlgetilstander etter vaksinasjoner som har sammenheng med yrket boslashr viderefoslashres fra dagens liste


Kapittel 18

Gruppe I ndash Muskel- og skjelettsykdommer

181 Innledning

I henhold til gjeldende lovverk er ikke muskel- og skjelettsykdommer inkludert paring den norske yrkesshysykdomslista Dette er til forskjell fra tilsvarende lister i mange andre land Utvalget er spesifikt blitt bedt om aring utrede om og i tilfelle hvilke muskel- og skjelettsykdommer som boslashr inn paring en ny norsk yrkessykdomsliste I forkant av utvalgsarbeidet ble STAMI bedt om aring utrede dette forhold naeligrmere Det vises til egen rapport fra STAMI av 061107 der en rekke forhold av betydning for dette temaet omtales

182 Bakgrunn

1821 Muskel- og skjelettsykdommer ndash vurdering av eksponeringsforhold

Muskel- og skjelettsykdommer har multifaktorishyelle aringrsaksforhold Det er vist at de kan oppstaring som foslashlge av fysiskemekaniske forhold (feks loslashft tungt arbeid og uheldige arbeidsstillinger) organishysatoriskepsykososiale arbeidsmiljoslashforhold (feks lav kontroll over egen arbeidssituasjon urimelige krav og lite sosial stoslashtte) og individuelle risikofakshytorer (feks overvekt inaktivitet og arv) De to foslashrstnevnte kan ha sammenheng med eksponering i arbeid I prinsippet er muskel- og skjelettsykdomshymer foraringrsaket av baringde fysiskemekaniske og organisatoriskepsykososiale arbeidsmiljoslashforhold kandidater for aring kunne settes paring liste over godshykjente yrkessykdommer

For klinisk verifiserte sykdomstilstander i musshykel- og skjelettsystemet er det best dokumentasjon paring sammenheng med fysiskemekaniske eksponeshyringsforhold Imidlertid er det ogsaring relativt godt dokumentert at organisatoriskepsykososiale eksponeringer kan vaeligre selvstendige risikofaktoshyrer for muskel- og skjelettsykdommer men da ofte mer uspesifikt i form av subjektive plager fra musshykler og skjelett uten klinisk diagnose Den oslashkte risikoen paring grunn av organisatoriske og psykososishyale faktorer er imidlertid oftest relativt lav og lavere enn risikoen knyttet til fysiske faktorer Organisatoriske og psykososiale forhold kan dessshy

uten virke modifiserende paring effekten av fysiskemekaniske faktorer

I forskning paring fysiskemekaniske eksponerinshyger kan det brukes relativt objektive maringl for eksempel vekt loslashftevinkler og antall bevegelser per tidsenhet Disse maringlene er i liten grad avhenshygige av subjektive forhold som opplevelse av eksponeringen Ved forskning paring organisatoshyriskepsykososiale eksponeringer er en i stor grad avhengig av nettopp slike subjektive forhold Dershymed blir det i mindre grad mulig aring objektivisere og operasjonalisere eksponeringen Dette gjoslashr det igjen vanskeligere aring underbygge konkrete samshymenhenger mellom eksponeringer og sykdomshymer blant annet er det vanskeligere aring vise dosendash respons- og dosendasheffekt-relasjoner Ut fra dette blir det kun innenfor muskel- og skjelettsykdommer som skyldes fysiskemekaniske eksponeringer at en med dagens kunnskaper og metoder i tilstrekshykelig grad kan paringvise vitenskapelig dokumentert aringrsakssammenheng

Tilsvarende problemstillinger gjoslashr seg gjelshydende naringr en liste over godkjente eksponeringer og sykdommer skal brukes paring individnivaring For muskel- og skjelettsykdommer kan fysiskemekashyniske eksponeringer et godt stykke paring vei konkreshytiseres og operasjonaliseres slik at en kan gi en noenlunde presis angivelse av om en enkelt pershysons eksponering faller inn under de angitte eksposhyneringskrav Dersom organisatoriskepsykososishyale eksponeringer skulle inkluderes paring en slik liste ville en vaeligre avhengig av den enkeltes beskrivelse av hvordan forholdene oppleves Det ville i liten grad vaeligre mulig aring ha objektive og konkretiserbare maringl paring personens eksponering Dermed ville det bli vanskelig aring holde personens eksponering opp mot spesifiserte eksponeringskrav slik som for andre sykdommer paring lista Et slikt system ville kunne aringpne for at personen selv fastsatte sin eksposhynering hvilket har baringde juridiske og medisinske implikasjoner De relativt aringpenbare juridiske sidene omtales ikke videre her men det er naturlig aring komme med noen medisinske betraktninger Fram til endelig avklaring paring om en yrkessykdom blir godkjent eller ikke vil det vaeligre naturlig at en person holder et vedvarende fokus paring uheldige


organisatoriskepsykososiale forhold som kan ha foraringrsaket plagene Dette kan bidra til utsettelse av bearbeidelse og mestring og til en forlengelse av sykerollen (jf avsnitt 82)

Ut fra dagens kunnskaper mener utvalget at kun fysiskemekaniske eksponeringer skal tas inn paring yrkessykdomslista som aringrsak til muskel- og skjelettsykdommer Dermed holdes organisatoshyriskepsykososiale eksponeringer utenfor forslashyget til ny yrkessykdomsliste Saring vidt utvalget kjenshyner til er organisatoriskpsykososiale eksponerinshyger heller ikke tatt med i noen andre lands lister for godkjente muskel- og skjelettsykdommer

1822 Muskel- og skjelettsykdommer ndash vurdering av sykdommer

Som for de oslashvrige listesykdommene maring det for muskel- og skjelettsykdommene foretas en vurdeshyring av hvilke konkrete sykdommer som er godt nok dokumentert aring ha sammenheng med eksponeshyringer i arbeid Ut fra det som er angitt over begrenses denne vurderingen til litteratur som tar for seg fysiskemekaniske eksponeringer

En del muskel- og skjelett-tilstander har lite presise diagnostiske kriterier For eksempel er diagnostikk av nakke- og korsryggsmertetilstanshyder lite presis mens det ved karpaltunnelsyndrom er relativt spesifikke diagnostiske kriterier For tilshystander med lav diagnostisk presisjon er det ofte personens smerteangivelser som er eneste inforshymasjon som kan legges til grunn for en diagnose Ved de tilstandene som en har mer presis diagnosshytikk for vil det ogsaring ofte vaeligre smerteangivelser som ligger til grunn for diagnostikken men da vil det gjerne vaeligre mer spesifikke angivelser ndash for eksempel i bestemte omraringder ogeller ved bestemte testerprovokasjoner Dette gjelder blant annet ved skuldertendinitter For noen tilstander vil det ogsaring kunne gjoslashres mer objektive funn for eksempel endringer i nervefunksjon

For tilstander med lav diagnostisk presisjon og stort innslag av egenrapportering av smerte som grunnlag for diagnostikk er det problematisk aring sette opp kriterier som den enkelte kan vurdere opp i mot i en yrkessykdomsliste Tilsvarende som for diskusjonen paring eksponeringssiden vil en et stykke paring vei komme i den situasjonen at personen selv angir sin diagnose med de medisinske og jurishydiske implikasjoner det har Se omtale i avsnitt 82

Ogsaring naringr det gjelder forskning paring de muskel- og skjelettsykdommer som har lav diagnostisk presishysjon stoslashter en paring det samme problemet En del stushydier har sett paring fysiske belastningsfaktorer i for-hold til baringde subjektivt angitt lokal smerte og klishy

nisk diagnose Resultatene for eksempel fra stushydier paring skuldersmerte og skuldertendinitt viser relasjon til fysiske faktorer bare i forhold til klinisk diagnostisert skuldertendinitt (Miranda et al 2005) eller at relasjonen er tydeligere i forhold til klinisk diagnose enn smerte uten kliniske funn (Punnett et al 2000) Paring bakgrunn av disse forhold vil det etter utvalgets mening vaeligre problematisk aring ta med i yrkessykdomslista muskel- og skjelettsykshydommer som ikke kan diagnostiseres med en rimeshylig god presisjon Med dette vil en del vanlig foreshykommende muskel- og skjelettplager falle utenfor Ny kunnskap helst ogsaring om de bakenforliggende sykdomsmekanismer (patofysiologien) vil gjoslashre det mulig aring ta stilling til om flere muskel- og skjeshylettsykdommer kan tas inn ved senere revisjoner

183 Muskel- og skjelettsykdommer som foreslarings tatt med i yrkessykdomslista

Utvalget anbefaler at enkelte muskel- og skjelettshysykdommer settes paring en liste over godkjente yrkessykdommer Dette er sykdommer som med rimelig presisjon kan diagnostiseres paring bakgrunn av baringde symptomer og kliniske undersoslashkelser og der eksponeringen kan objektiviseres Smertetilshystander uten mer spesifikke kliniske funn er dershymed ikke inkludert Utvalget foreslaringr at foslashlgende tilstander blir satt paring lista ndash Skuldertendinitt (senebetennelse i skulder

supraspinatustendinitt infraspinatustendinitt subskapularistendinitt bicepstendinitt impinshygement syndrom) av kortere eller lengre varigshyhet

ndash Lateral epikondylitt (tennisalbue) av kortere eller lengre varighet

ndash Tendovaginitt (seneskjedebetennelse) og perishytendinitt i underarm eller haringndledd av kortere eller lengre varighet

ndash Karpaltunnelsyndrom av kortere eller lengre varighet

ndash Olecranonbursitt (slimposebetennelse i albuen) av kortere eller lengre varighet

ndash Patellarbursitt (slimposebetennelse i kneet) av kortere eller lengre varighet

For hver tilstand vil det i det foslashlgende gis korte begrunnelser for hvorfor disse tilstandene foreslarings tatt med For ytterligere bakgrunn baringde med henshysyn til diagnostiske kriterier og vurdering av samshymenheng med arbeid henvises til og utdypende notat om enkelte av de tilstander utvalget anbefaler


aring ta inn Utvalget anbefaler at tilstander av baringde kortere og lengre varighet skal kunne godkjennes

1831 Skuldertendinitt (senebetennelse i skulder)

Diagnosen omfatter underdiagnoser som supraspishynatustendinitt infraspinatustendinitt subskapulashyristendinitt bicepstendinitt og impingement synshydrom Det er dokumentasjon for en sammenheng mellom skuldertendinitt og repetitive abduksjoner eller fleksjoner av skulderen (arm-elevasjoner) en signifikant del av arbeidsdagen Langvarig (totalt over en time i loslashpet av en vanlig arbeidsdag) abdukshysjon eller fleksjon av skulderen over 60 grader utgjoslashr ogsaring en risikofaktor for skuldertendinitt Bruk av vibrerende haringndbetjent verktoslashy og annen manuell kraftutoslashvelse oslashker risikoen

Risikoen oslashker med graden og varigheten av repetitivitet arbeid med hevet arm og manuell kraftutoslashvelse Med dagens kunnskap er det ikke mulig aring sette vitenskapelig baserte krav med henshysyn til grad eller varighet av disse eksponeringene i loslashpet av en arbeidsdag eller gjennom et arbeidsliv

Noen studier har vist at risiko for skuldertendishynitt oslashker sterkt de foslashrste aringrene i haringndintensivt arbeid Undersoslashkelser kan ogsaring tyde paring at skuldershytendinitt som foslashlge av fysiske belastningsfaktorer har en stoslashrre tendens til aring vedvare etter pensjonsshyalder enn en del andre tilstander

1832 Lateral epikondylitt (tennisalbue)

Lateral epikondylitt er undersoslashkt i mange studier Oversiktsarbeidene konkluderer stort sett med at ingen enkeltbelastning er tilstrekkelig som aringrsaksshyfaktor mens kombinasjoner av belastningsfaktorer kan ha betydning Det er dokumentasjon for en sammenheng mellom lateral epikondylitt (laquotenshynisalbueraquo) og manuell kraftutoslashvelse i kombinasjon med repetitivt arbeid eller i kombinasjon med vridde haringndleddsstillinger Redusert prevalens (forekomst) av lateral epikondylitt etter pensjonsshyalder tyder paring at effekten av arbeidsbelastningene kan garing over naringr belastningen opphoslashrer Det finnes faring studier av medial epikondylitt (laquogolfalbueraquo) Det er derfor ikke et godt nok kunnskapsgrunnlag for aring ta tilstanden med paring yrkessykdomslista

1833 Tendovaginitt (seneskjedebetennelse) og peritendinitt i underarm eller haringndledd

For disse tilstandene tyder epidemiologisk litterashytur og klinisk erfaring paring at de kan utloslashses av

arbeid Det er sannsynliggjort at lokalisert tendoshyvaginitt (seneskjedebetennelse) og peritendinitt i underarm eller haringndledd kan oppstaring som foslashlge av manuell kraftutoslashvelse i kombinasjon med repetitivt arbeid eller i kombinasjon med vridde haringndleddsshystillinger (laquoekstremeraquo haringndstillinger) Det er bare funnet begrenset evidens for en aringrsakssammenshyheng mellom PC-arbeid og diagnostisert undershyarmstendinitt

1834 Karpaltunnelsyndrom

Det er dokumentert sammenheng mellom ulike fysiske belastningsfaktorer i arbeid og karpaltunshynelsyndrom Manuell kraftutoslashvelse spesielt bruk av klemkraft og bruk av vibrerende haringndbetjent verktoslashy er risikofaktorer Manuell kraftutoslashvelse i kombinasjon med vridde haringndleddsstillinger eller i kombinasjon med repetitive bevegelser oslashker risishykoen Det er interaksjon mellom disse faktorene Bruk av vibrerende haringndbetjent verktoslashy i kombishynasjon med repetitive bevegelser oslashker ogsaring risishykoen Dessuten kan direkte langvarig trykk paring medianusnerven i karpaltunnelen foraringrsake synshydromet

Det er funnet eksponeringsndashresponssammenshyheng mellom bruk av vibrerende haringndbetjent verkshytoslashy og karpaltunnelsyndrom Oslashkende antall aringr med bruk av slikt verktoslashy oslashker risikoen for syndromet Klinisk erfaring tyder paring at symptomer paring karpalshytunnelsyndrom kan oppstaring allerede etter noen dager eller uker med haringndintensivt arbeid En stushydie har funnet hoslashyere risikoestimater for fersk enn for tidigere eksponeringer noe som kan tyde paring at i alle fall deler av effekten av eksponering er overshygaringende

1835 Olecranonbursitt (slimposebetennelse i albuen)

Selv om det ikke finnes tilstrekkelig epidemioloshygisk dokumentasjon for en sammenheng mellom olecranonbursitt og arbeidsforhold er det betydeshylig empirisk erfaring fra klinikken for en slik samshymenheng ved repetitiv gnidning eller kontinuerlig mekanisk trykk mot albuen Ganske kort tids eksponering kan vaeligre tilstrekkelig for utvikling av lidelsen Sikker diagnostikk og sannsynlig mekashynisme for sykdomsutvikling oppveier etter utvalshygets mening manglende epidemiologisk dokumenshytasjon


1836 Patellarbursitt (slimposebetennelse i kneet) av kortere eller lengre varighet

Undersoslashkelser har konkludert med en hoslashyst sannshysynlig sammenheng mellom repetitiv gnidning mot kneet eller langvarige perioder med knestaringshyende arbeid og patellarbursitt Sannsynlig mekashynisme for sykdomsutvikling vil vaeligre den samme som for olecranonbursitt

184 Muskel- og skjelettsykdommer som ikke er foreslaringtt tatt med paring yrkessykdomslista

En del muskel- og skjelettsykdommer er vurdert men inkluderes ikke i den foreslaringtte lista Noen av disse blir naeligrmere gjennomgaringtt her 1 Nakkelidelser-sykdommer 2 Korsryggsykdommer 3 Hofteleddsartrose 4 Helseeffekter av helkroppsvibrasjon

For oslashvrig vises det til STAMI-rapporten (vedlegg 13) Der er i tillegg foslashlgende tilstander vurdert og ikke anbefalt tatt med paring lista ndash Radiculopati fra nakken ndash Thoraksapertursyndromet (thoracic outlet synshy

drome) ndash Adhesjonskapsulitt i skulderen (frozen shoulshy

der) ndash Akromioklavikulaeligr artrose i skulder ndash Uspesifikke underarmssmerter ndash Triggerfinger ndash Palmar fascial fibromatose (Dupuytrens konshy

traktur) ndash Kneleddsartrose

Det finnes en god del dokumentasjon paring sammenshyhengen mellom fysiskemekaniske belastninger og de tre tilstandene nakkelidelser korsryggslidelshyser og artrose Det meste av dokumentasjonen for nakkelidelser og korsryggslidelser gjelder samshymenheng mellom arbeidsbelastninger og foreshykomst av nakkeplager og korsryggplager dvs subshyjektive tilstander uten spesifikke kliniske funn Det finnes imidlertid ikke veletablerte definisjoner og verktoslashy for aring stille en rimelig presis diagnose ved nakke- og korsryggsplager Naringr det gjelder samshymenhenger mellom arbeidsforhold og kliniske funn er den eksisterende dokumentasjon etter utvalgets mening fortsatt baringde divergerende og generelt utilstrekkelig For de mer veldefinerte diagnosene hofte- og kneleddsartrose finnes det per dags dato noe dokumentasjon for en sammenshy

heng men den er etter utvalgets mening foreloslashpig utilstrekkelig Disse forhold blir utdypet naeligrmere nedenfor

1841 Nakkesykdommer

18411 Diagnostiske kriterier

Nakkesmerter forekommer hos 30ndash50 av den voksne befolkning i loslashpet av et aringr

Juel (2007) deler smertetilstander i nakken opp i a) Uspesifikke nakkesmerter cervikalgier (nakshy

kesmerter) og mekanisk utloslashst nakkeplager (for eksempel nakkesleng og fallskader)

b) Spesifikke nakkesmerter cervical radikuloshypati cervical myelopati cervikogen hodepine og tensjonshodepine

Bortsett fra tensjonshodepine er de spesifikke tilshystandene basert paring ryggmargs- eller nerverotsparingshyvirkning altsaring direkte knyttet til ryggsoslashylen Geneshyrelt er nakkelidelser klinisk daringrlig definerte tilstanshyder Presise konsistente diagnostiske kriterier er mangelvare Det brukes flere ulike navn paring uspesishyfikke nakkesmerter som laquotension neck synshydromeraquo og laquocervikobrakialt syndromraquo men hva disse tilstandene innebaeligrer av symptomer og klishyniske funn varierer

18412 Aringrsakssammenheng med arbeid

Det er stort sett utilstrekkelig dokumentasjon for at degenerasjon prolapser eller andre aringrsaker til nerverotsparingvirkning i nakken er arbeidsrelatert Tensjonshodepine har presise diagnostiske kriteshyrier men kan ikke sikkert knyttes til arbeidsbelastshyninger En relativt fersk litteraturgjennomgang har funnet moderat evidens for en sammenheng melshylom skulderrepeterende arbeid (spesielt kombishynert med nakkefleksjon og statisk belastning) og klinisk diagnostisert laquotension neck syndromeraquo (Palmer 2007)

Danmark har siden midten av 90-tallet hatt laquokroniske nakke-skuldersmerterraquo (cervikobrakishyalt syndrom ICD-10 M531) med paring lista over yrkessykdommer Erstatning kan gis i tilfeller som tilfredstiller de type eksponeringer som Palmer (2007) har funnet moderat evidens for og i tillegg krever reglene at eksponeringen skal ha paringgaringtt laquoi en laeligngere aringrrekkeraquo Diagnosen krever at pasienshyten har moderat eller betydelig oslashmhet i flere av 12 forskjellige omraringder i nakke-skulderregionen og moderat til betydelig utbredning i flere av disse omraringdene (ASK vejledning 2007) Denne definisjoshynen av cervikobrakialt syndrom synes ikke aring


bygge paring noen nasjonal eller internasjonal konsenshysus

Ingen andre land i Europa har en slik diagnose paring sin yrkessykdomsliste Den er heller ikke inklushydert paring EU-lista eller paring lista til laquoWorkers compenshysation actraquo i British Columbia Canada

18413 Oppsummering

Det finnes rimelig god dokumentasjon for en samshymenheng mellom spesifikke typer arbeidsbelastshyninger og laquotension neck syndromeraquo Per i dag finshynes det imidlertid ingen konsensus i forskning eller praksis for diagnostiske kriterier for denne uspesifikke tilstanden En mulig relasjon mellom arbeidsbelastninger og de spesifikke laquocervikoshygeneraquo diagnosene er ikke tilstrekkelig dokumenshytert Vi vil likevel foreslaring at man utreder om det finshynes grunnlag for aring definere enkelte nakkediagnoshyser paring lista over yrkessykdommer i loslashpet av de naeligrmeste aringr spesielt om det kan bli internasjonal enighet om diagnostiske kriterier

1842 Korsryggsykdommer


Om lag 80 av den norske (og vestlige) befolkning opplever korsryggplager en eller flere ganger gjenshynom livet Over halvparten av den norske befolkshyning har hatt slike plager i loslashpet av det siste aringret Juel (2007) deler ryggdiagnoser inn tre hovedshygrupper a) spesifikke rygglidelser (brudd metastaser og

revmatiske lidelser) b) nerverotparingvirkning c) uspesifikke ryggsmerter

Det har vist seg at den kliniske betydning av roslashntshygenologiske funn er uklar og diagnostikk av de to siste lidelsene er meget vanskelig

Lumbago (korsryggssmerter low back pain LBP i engelskspraringklig litteratur) med og uten utstraringling (isjialgi) brukes ofte som en samlebetegshynelse som inkluderer de fleste smerter i korsrygshygen Betegnelsen kan samles under ICD-10 koden M54 laquoRyggsmerterraquo Betegnelsen brukes ofte i epidemiologiske studier Det finnes sjelden radioshylogiske opplysninger Det er heller ikke vanlig aring dele opp i ryggsmerter med og uten utstraringling i slike studier Selv ved grundig kliniske undersoslashshykelse er det ofte vanskelig aring stille en presis diagshynose hos pasienter med akutt eller (spesielt) kroshynisk lumbago


Tvillingstudier paring degenerative forandringer i melshylomvirvelskiven har vist at arvelige faktorer er av langt stoslashrre betydning enn arbeidsbelastninger for disse typer lidelser Flere oversiktsartikler paring LBP konkluderer med en sannsynlig aringrsakssammenshyheng i forhold til tungt fysisk arbeid uhensiktsshymessige arbeidsstillinger og tunge loslashft (Burdorf 1997 Bernard 1997 Viikari-Juntura 1997 Riishyhimaumlki 1991 og Punnett 2004) spesielt med flekshysjon (foroverboslashyning) ogeller samtidig rotasjon i ryggen (Hoogendoorn 2002) I tillegg er det oslashkt risiko ved arbeidsbelastninger som krever laquodra-ogshyskyveraquo-oppgaver (Hoozemans 1998 og Eriksen 2004) Hoslashy risiko er ogsaring funnet for helkroppsvishybrasjon

Mange studier baserer seg paring subjektiv smershyteangivelse lumbalt (med eller uten utstraringling) som effektmaringl Det kan da skje en misklassifiseshyring fordi symptomatiske informanter (de som har plager) angir stoslashrre mekaniske arbeidsbelastninshyger enn ikke-symptomatiske selv ved lik belastshyning Man vil da kunne finne en sammenheng melshylom arbeidsbelastning og smerter men retningen i en eventuell aringrsakssammenheng garingr ikke fra belastning til smerte men motsatt dvs fra smerte til opplevd belastning En nederlandsk studie som har brukt klinisk undersoslashkelse og objektive funn som diagnostiske kriterier har imidlertid ikke faringtt forskjellige resultat fra studier med mer subjektive effektmaringl (Burdorf 1997)

I Danmark godkjennes laquokronisk laelignderygsygshydom med smerterraquo (lumbagoisjias lumbal disshykusprolaps og degenerative forandringer av typene osteokondrose spondylose spondyloartrose og spinalstenose) som yrkessykdom forutsatt at ett eller flere av de angitte eksponeringskravene er tilshyfredsstilt De inkluderer altsaring ikke bare ICD-10s M54 (ryggsmerter) men ogsaring M47 (spondyshyloseartrose i ryggsoslashylen) M48 (andre lidelser i ryggsoslashylen) og M51 (andre lidelser i mellomvirshyvelskive bortsett fra halsen)

For eksempel for ryggbelastende loslashftearbeid er kravet at man skal ha utfoslashrt det stort sett sammenshyhengende i minst 8ndash10 aringr og loslashftet minst 8ndash10 tonn per dag og de enkelte gjenstander som loslashftes skal vaeligre minst 50 kg for menn 35 kg for kvinner Betingelsene for ryggbelastende pleiearbeid er minst 8ndash10 aringr daglig arbeid og haringndtering av pleieshykrevende voksne eller handikappede barn i en vesentlig del av arbeidsdagen og minst 20 ryggbeshylastende personharingndteringer daglig I tillegg kan ryggsykdom godkjennes ved eksponering for helshy


kroppsvibrasjon gjennom en lengre aringrrekke (ASK vejledning 2007)

I Tyskland kan skiverelaterte cervicale sykshydommer godkjennes etter baeligring av tunge materishyaler paring skulderen Likesaring kan skiverelaterte korsshyryggsykdommer godkjennes dersom man har loslashfshytetbaringret tungt eller jobbet i ekstremt foroverboslashyd stilling Begge deler forutsetter at arbeidet maring ha paringgaringtt gjennom laquomange aringrraquo Vertikal helkroppsvishybrasjon ved sittende arbeid gjennom mange aringr kan ogsaring aksepteres som tilstrekkelig eksponering Tilsvarende regler finnes i Frankrike I Sverige som baserer seg paring et mer laquoaringpent systemraquo kan ryggsykdommer godkjennes men godkjennelsesshyprosenten er lav for muskel- og skjelettsykdommer (se avsnitt 751) Faring andre land har inkludert korsshyryggsykdommer paring sine lister De finnes heller ikke paring EU-lista eller den tidligere omtalte canashydiske lista

18423 laquoPlutselige loslashfteskaderraquo

I foslashlge Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil det i tilknytning til det videre arbeidet med ny arbeidsskadeordning bli foreslaringtt aring gjoslashre det enklere aring faring godkjent skader ved loslashft av person som yrkesskade Departementet viser til at erfaringen viser at loslashft av personer medfoslashrer saeligrlig stor risiko for skader Det har kommet signaler om at dagens regelverk kan oppleves som urimelig eksempelvis der helsepersonell faringr skadet ryggen i forbindelse med loslashft av eldre syke og funksjonshemmede uten aring faring skaden godkjent som yrkesskade Deparshytementet har derfor bestemt seg for aring lempe noe paring regelverket i forbindelse med lovarbeidet om ny arbeidsskadeordning (pressemelding fra AID 081107)

18424 Oppsummering

Det finnes ganske overbevisende epidemiologiske funn og empirisk erfaring for at visse fysiskemekaniske og organisatoriskepsykososishyale eksponeringer paring arbeidsplassen kan bidra speshysielt til nerverotsaffeksjoner (klem paring nerver) og uspesifikke sykdommer i korsryggen Det hersker stor usikkerhet om de spesifikke ryggsykdommer kan relateres til arbeidsbelastninger bortsett fra ulykker Fremdeles er diagnostiseringen av lumshybago laquolow back painraquo og liknende tilstander for upresis baringde i klinisk praksis og i epidemiologiske dokumentasjon til at man foreloslashpig kan konklushydere at disse skal inkluderes paring yrkessykdomsshylista Dersom det kan bli internasjonal enighet om diagnostiske kriterier og dokumentasjonen av

aringrsaksfaktorer kan styrkes vil vi anbefale at man utreder om det finnes grunnlag for aring inkludere enkelte ryggsykdommer eller sykdommer som skyldes nerverotsparingvirkning paring lista over yrkesshysykdommer i loslashpet av de naeligrmeste aringr

1843 Hofteleddsartrose

Utvalget har ogsaring vurdert om hofteleddsartrose burde tas inn paring en ny yrkessykdomsliste Artrose er inne paring den danske lista og ogsaring paring den britiske men da begrenset til langvarig loslashftearbeid blant boslashnder Det er ogsaring her en betydelig litteratur paring omraringdet Denne er sammenfattet i vedlegg 15

Flere oversiktsartikler har blitt utgitt de siste aringrene (Felson et al 2000 Lievense et al 2001 Jorshydan et al 2004 Spector amp MacGregor 2004 Vigshynon et al 2006 Jensen 2008) Det er generell enigshyhet om at alder overvekt anstrengende fysisk aktishyvitet hoftetraume fysisk manuelt arbeid anomashylier og arvelige faktorer er risikofaktorer Jensen (2008) gjennomgikk litteraturen med hensyn til fysiske belastningsfaktorer og fant 22 studier 14 paring tunge loslashft 14 paring landbruksarbeid seks paring bygshyningsarbeid og fem paring trappegang og arbeid i stige Fire studier alle publisert paring 1990-tallet var av hoslashy kvalitet Det ble konkludert med at det var evidens for sammenheng mellom bygningsarbeid og hofteshyleddsartrose Dokumentasjonen var begrenset og utilstrekkelig naringr det gjaldt trappegang og arbeid i stige


Det er evidens for at arbeid som medfoslashrer tunge loslashft over flere aringr er relatert til hofteproteseoperashysjoner paring grunn av hofteleddsartrose Resultater fra alle studier med hofteproteseoperasjon som utfall kan paringvirkes av at personer med fysisk kreshyvende arbeid eller tunge loslashft oftere soslashker behandshyling enn de med lettere arbeid ettersom de ikke klarer seg i yrket En studie som utnyttet urografishybilder for bedoslashmming av hofteleddsartrose og saringledes ikke var paringvirket av dette biaset viste ogsaring at haringndtering av objekter gt25 kg i minst 20 aringr var relatert til hofteleddsartrose Dessverre var eksposhyneringene i denne studien grovt karakterisert og det manglet informasjon om frekvens av loslashft Jenshysen (2008) konkluderer med at det finnes middels til sterk evidens for en sammenheng mellom tunge loslashft og hofteleddsartrose Objektene som loslashftes boslashr vaeligre minst 10ndash20 kg og eksponeringstiden for loslashftearbeidet boslashr vaeligre mer enn 10ndash20 aringr

Det finnes ogsaring evidens for at landbruksarbeid over flere aringr er relatert til hofteleddsartrose Resulshy


tater fra alle studier med primaeligrhelsetjenesteshyeller sykehusdiagnoser paringvirkes av at personer med fysisk krevende arbeid oftere soslashker lege enn de med lettere arbeid ettersom de ikke klarer seg i yrket Ovennevnte studie som utnyttet urografishybilder for aring bedoslashmme hofteleddsartrose og saringleshydes ikke var paringvirket av denne mulige systemashytiske feil viste at landbruksarbeid gt 10 aringrs tid medshyfoslashrte en fordoblet risiko for hofteleddsartrose Jenshysen konkluderer med at det er middels til sterk evishydens for en sammenheng mellom landbruksarbeid og hofteleddsartrose

18432 Oppsummering

Det er evidens for en sammenheng mellom hofteshyleddsartrose og arbeid som medfoslashrer tunge loslashft over minst 10ndash20 aringr og med landbruksarbeid i minst 10 aringr I de fleste studiene kan resultatene ha blitt paringverket av at personer i fysisk krevende arbeid har soslashkt seg oftere til ulike medisinske behandlinger enn de andre Sammenhengen melshylom eksponering og respons er heller ikke tilstrekshykelig godt utredet til at man skulle kunne foreslaring paringlitelige kriterier for aring angi tilstrekkelig eksponeshyring Hofteleddsartrose foreslarings dermed ikke med paring lista over yrkessykdommer Kommende populashysjonsstudier som bedre utreder sammenhengen mellom eksponering og respons og spesielt intershyaksjoner mellom fysiskemekaniske eksponerinshyger genetiske faktorer og livsstilsfaktorer vil i framtiden komme til aring gi bedre informasjon om de ulike faktorers rolle i etiologien for hofteleddsarshytrose Naringr denne kunnskapen foreligger er det naturlig aring foreta en fornyet vurdering av om hofteshyleddsartrose boslashr inn paring yrkessykdomslista

1844 Helseeffekter av helkroppsvibrasjon

18441 Forekomst symptomer og funn

Eksponering for vibrasjon av hele kroppen kan skje i staringende sittende eller liggende stilling Vanshyligvis skjer det sittende i et kjoslashretoslashy som drosje buss tog lastebil truck traktor eller ved lufttranshysport Helkroppsvibrasjon kan ogsaring i enkelte tilfelshyler forekomme ved arbeidsplass paring fastmonterte stoslashrre maskiner Om lag 9 av menn og 1 av kvinner rapporterte i SSBrsquos Levekaringrsundersoslashkelse 2003 at de var eksponert for helkroppsvibrasjon mer enn frac14 av arbeidstiden


Regelmessige vibrasjonsfrekvenser under ca 5 Hz kan ofte vaeligre soslashvndyssende og gi redusert oppshy

merksomhet Oslashynenes resonansfrekvens er 30ndash80 Hz ved denne kan fokusering forstyrres og det kan vaeligre trettende for oslashynene Begge disse for-hold kan utgjoslashre faremomenter i trafikken Reiseshysyke oppstaringr som regel ved frekvenser under 1 Hz Uregelmessige vibrasjoner med innslag av stoslasht kan paring den annen side vaeligre aktiverende og stressframshykallende

Enkelte tidlige litteraturgjennomganger har stort sett konkludert med at helkroppsvibrasjon kan vaeligre en aringrsaksfaktor til korsryggsmerter (Bernard 1997 Hagberg 1995)

Bovenzi konkluderte i en litteraturoversikt fra 1999 at helkroppsvibrasjon var relatert til oslashkt risiko for lumbago isjias og degenerative forandringer i lumbalcolumna herunder diskusprolaps Konklushysjonen bygger i stor utstrekning paring tverrsnittsstushydier En slik studiedesign gjoslashr det vanskelig aring si noe sikkert om eventuelle aringrsakssammenhenger i tillegg kommer det metodiske problemet med bruk av sposlashrreskjemadata

Health amp Safety Executive i Storbritannia konshykluderte i 2001 med at laquothere is very limited evishydence that whole-body vibration per se is responsishyble for the elevated risk of spinal disorders that may be associated with a number of occupationsraquo (Stayner 2001)

En annen litteraturgjennomgang (Lings 2000) konkluderte med at det er en svak evidens for samshymenheng men anser at det er vanskelig aring avgjoslashre om det er vibrasjonen per se som er en risiko eller om det er andre faktorer som virker sammen med vibrasjon for eksempel uheldige arbeidsstillinger eller lengre tids i sittende stilling En undersoslashkelse forslo nylig at stoslasht (mechanical shock) ved for eksempel laquorough vehicle ridesraquo er av like stor betydning for slike plager (Waters 2007) Befolkshyningsundersoslashkelser av ryggsmerter tilsier ogsaring at andre ergonomiske faktorer er av betydning (Hagshyberg 2006)

En litteraturgjennomgang av baringde subjektive plager og kliniske diagnoser av ryggsykdom hos sjaringfoslashrer konkluderte nyliglaquoConsequently there is insufficient evidence to form a conclusion on whether whole-body vibration postural stressors or other factors specific or not specific to driving are common causes of low back problems in car driversraquo (Gallais 2006)

I flere europeiske land kan ryggsykdom som foslashlge av eksponering for helkroppsvibrasjon godshykjennes som yrkessykdom dette gjelder saeligrlig virshyvelskivesykdom I Danmark kan lumbagoisjias prolaps og degenerative forandringer i korsryggen godkjennes som yrkessykdom ved daglig eksponeshyring for helkroppsvibrasjoner fra kraftig vibreshy


rende kjoslashretoslashy i en lengre aringrrekke De viktigste forutsetninger for godkjenning er noenlunde samshymenhengende eksponering paring minst 8ndash10 aringr kjoslashshyring paring ujevnt underlag daglig eksponering i 8 timer paring minst 060 ms2 og at eksponeringen skal ha vaeligrt laquogjennom seteraquo

1845 Oppsummering

Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon for en sammenheng mellom helkroppsvibrasjon og korsryggsykdom De fleste studier kan ikke paring tilshyfredsstillende maringte skille mellom effekten av vibrashy

sjon og andre ergonomiske belastninger for eksempel lengre tid i sittende stilling og uhensiktsshymessige arbeidsstillinger Det finnes begrenset dokumentasjon paring at eksponering for helkroppsvishybrasjon over tid kan foraringrsake virvelskivesykdom Det kan antydes en sammenheng mellom eksponeshyring og respons men dette maring foreloslashpig anses som utilstrekkelig dokumentert

Et ytterligere argument for foreloslashpig ikke aring inkludere korsryggsykdom etter helkroppsvibrashysjon er den store usikkerhet som fortsatt hersker omkring validitet av de diagnostiske kriterier for ryggsykdom Se ogsaring avsnitt 1842


Kapittel 19

Gruppe J ndash Psykiske sykdommer

De siste tiaringrene har diskusjonen om godkjenning av ulike psykiske lidelser som yrkessykdom oslashkt i intensitet i mange vestlige land Enkeltpersoner og fagforeninger har argumentert for at arbeidsstress foraringrsaker psykisk sykdom og framsatt krav om erstatning i traringd med dette I noen land har oslashkende krav foslashrt til sterk utgiftsstigning i loslashpet av faring aringr med paringfoslashlgende innstramninger i lovverket for aring redusere utgiftene

Krav om kompensasjon for arbeidsrelatert lidelse som involverer mentale forhold kan deles inn i tre kategorier (Gnam 1998) Den foslashrste kateshygorien dreier seg om krav der en fysisk hendelse har foraringrsaket en psykisk lidelse som naringr en arbeidstaker blir deprimert etter aring ha maringttet ampushytere et ben etter en arbeidsskade Den andre kateshygorien dreier seg om det motsatte dvs et psykososhysialt forhold foslashrer til en fysisk lidelse som naringr en traumatisk hendelse paring jobben utloslashser et hjerteinshyfarkt hos en arbeidstaker (Alfredsson et al 1985) Den tredje kategorien krav dreier seg om tilfeller hvor mentale stimuli foslashrer til en psykisk lidelse som naringr aring vaeligre vitne til en alvorlig arbeidsulykke foslashrer til posttraumatisk stresslidelse

De to foslashrste kravkategoriene har kunnet imoslashteshykommes av myndigheter og forsikringsselskaper i flere land med visse forbehold Den tredje kategoshyrien har imidlertid vaeligrt kontroversiell i de fleste land Det er flere grunner til dette Den viktigste er trolig at den diagnostiske og etiologiske vurderinshygen av disse kravene i hovedsak er basert paring subshyjektive data Forsikringsselskaper og myndigheter har fryktet sterke utgiftsstigninger hvis tilstanshydene godkjennes som yrkesbetinget fordi indivishydets egen rapport om symptomenes intensitet og varighet ikke kan kontrolleres En annen viktig faktor er at forklaringsmodeller for relasjonen melshylom arbeidsbelastning og psykisk lidelse nesten alltid understreker hvordan flere eller mange aringrsaksfaktorer har foslashrt til at lidelsen har oppstaringtt ogsaring faktorer utenfor arbeidssfaeligren I dag kan psyshykiske lidelser av denne tredje typen godkjennes i seks europeiske land (Belgia Danmark Frankshy

rike Italia Portugal og Sverige) Godkjenningsshypraksis varierer men er gjennomgaringende ganske restriktiv

I denne diskusjonen har sposlashrsmaringlet om vitenshyskapelig dokumentasjon en sentral stilling Utvalshyget har soslashkt aring skaffe oversikt over den foreligshygende forskningsbaserte kunnskapen om forholshydet mellom arbeidsstress og mental lidelse og funksjonssvikt Forskningen paring dette omraringdet foregaringr innenfor fagmiljoslasher med ulike tradisjoner naringr det gjelder maringl for baringde eksponering og utfall En relativt stor del av den arbeidsmedisinske og arbeidspsykologiske forskningen kartlegger laquoarbeidsstressraquo ved hjelp av screeninginstrumenshyter som genererer dimensjonale utfallsmaringl Karashysek amp Theorells (1990) kravkontroll modell er et verdifullt resultat av denne forskningen Modellen viser hvordan hoslashye krav i arbeidet gir mindre stress dersom personen har tilstrekkelig innflyshytelse paring egen arbeidssituasjon (kontroll) og god instrumentell og emosjonell stoslashtte i jobben

Denne forskningen har et forebyggende sikteshymaringl og er ikke like anvendelig i en forsikringsmesshysig sammenheng hvor stressbegrepet oftest vurshyderes som for upresist og tvetydig som utfallsmaringl Modellene for laquoarbeidsstressraquo er primaeligrt laget for vurdering og sammenligning av grupper ikke indishyvider

Psykiatere og kliniske psykologer vil vanligvis erstatte stressbegrepet med diagnoser (Wessely 1996) Dette standpunktet deles av myndighetene i en rekke land naringr de krever ICD-10- eller DSM-IVshydiagnoser for aring godkjenne en psykisk sykdom som yrkesbetinget I og med at diagnoser i disse klassishyfikasjonssystemene ikke noslashdvendigvis innebaeligrer funksjonssvikt er et slikt krav ikke helt uproblemashytisk Individer som ikke tilfredsstiller diagnosekrishyteriene kan noen ganger likevel ha betydelig funkshysjonssvikt I praksis er dette problemet likevel lite fordi systemene inneholder restkategorier (laquouspeshysifisertraquo) som i de fleste tilfeller fanger opp disse individene


191 Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD ndash Post Traushymatic Stress Disorder) er i begge de ovennevnte diagnosesystemene (ICD-10 og DSM-IV) beskreshyvet som en forsinket eller langvarig reaksjon paring en belastende hendelse eller situasjon (av enten kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art som sannsynligvis vil framkalle ubehag hos de fleste Eksempler paring slike hendelshyser eller situasjoner er naturkatastrofer eller menshyneskeskapte katastrofer krigshandlinger alvorlige ulykker moslashte med andre personers voldelige doslashd eller aring bli utsatt for tortur terrorisme voldtekt eller andre kriminelle handlinger Personlighetstrekk eller tidligere psykiske lidelser kan senke terskeshylen for utvikling av dette syndromet (Keane amp Barshylow 2002) men er verken noslashdvendige eller tilshystrekkelige til aring forklare forekomsten av lidelsen (ICD-10 2005)

PTSD ble beskrevet allerede mot slutten av 1800-tallet og ble da kalt laquotraumatisk nevroseraquo og laquoskrekk-nevroseraquo Senere ble tilstanden beskrevet som laquogranatsjokkraquo og laquokrigsnevroseraquo i og etter foslashrshyste og annen verdenskrig Betegnelsen posttraushymatisk stresslidelse ble skapt da forskere som stushyderte krigsveteraner paring 1970-tallet begynte aring samshyarbeide med forskere som studerte de psykiske konsekvensene av voldtekt og andre overgrep mot kvinner (Burgess amp Holmstroslashm 1974) Det var en god del diskusjon om diagnosen i aringrene som fulgte (Figley 1978 Goodwin amp Guze 1984) Det er fortshysatt diskusjon blant annet om definisjonen og om hvordan traumatiske hendelser skal vurderes og maringles (Brewin 2003) men det er naring bred faglig enighet om at PTSD er en valid diagnostisk kateshygori

1911 PTSD- diagnosen

Typiske symptomer er stadig tilbakevendende epishysoder hvor traumet gjenoppleves helt eller delvis i form av paringtrengende minner (laquoflashbacksraquo) droslashmshymer eller mareritt en foslashlelse av nummenhet og disshytansering fra andre mennesker manglende evne til aring foslashle glede og unngaringelse av aktiviteter som minner om det opprinnelige traumet Noen plages av akutte utbrudd av frykt panikk eller aggresjon knyttet til gjenopplevelsen Vanligvis er personen lettskremt og vaktsom og har soslashvnproblemer Depresjon og selvmordstanker kan oppstaring i forloslashshypet som ogsaring kan innebaeligre misbruk av alkohol eller andre rusmidler Oftest debuterer symptoshymene i loslashpet av uker eller noen faring maringneder etter traumet men i noen tilfeller kan det ta betydelig

lengre tid Sykdommen innebaeligrer ofte omfattende funksjonssvikt Forloslashpet er svingende men i de fleste tilfeller kan bedring forventes Hos noen faringr lidelsen et kronisk forloslashp over flere aringr og kan resultere i varig personlighetsforandring Det er en betydelig overhyppighet av PTSD blant krigsveshyteraner og personer som har vaeligrt utsatt for vold voldtekt og andre overgrep i det sivile liv (Mehlum amp Weisaeligth 2005 Keane et al 2006)

19111 Krav til diagnosen

Sykdommen skal oppfylle diagnosekriteriene i ICD-10 punkt F 431 A) Personen har vaeligrt utsatt for traumatiske henshy

delser eller situasjoner av kortere eller lengre varighet av eksepsjonelt truende eller katastroshyfeliknende natur

B) Personen (1) gjenopplever traumet i saringkalte laquoflashbacksraquo ved paringtrengende minner eller mareritt eller (2) foslashler sterkt ubehag naringr hanhun opplever noe som minner om traumet

C) Personen unngaringr konsekvent alt som minner om traumet

D) Det foreligger (1) full eller delvis amnesi for de traumatiske opplevelsene eller (2) vedvarende symptomer paring overfoslashlsomhet eller alarmberedshyskap herunder minst to av de foslashlgende symptoshymene a) soslashvnvansker b) amperhet eller raserianfall c) konsentrasjonsvansker d) oslashkt vaktsomhet e) skvettenhet

E) Symptomene debuterer innen 6 maringneder etter de traumatiske opplevelsene

For at diagnosen skal kunne stilles maring kravene under punktene A-E vaeligre tilfredsstilt Diagnosen skal stilles av spesialist i psykiatri eller klinisk psyshykologi

Typiske eksempler paring eksepsjonelt truende eller katastrofeaktige hendelser er krigshandlinshyger alvorlige ulykker tortur terrorhandlinger voldtekt og andre fysiske overgrep

Det hender at psykiatere og psykologer stiller diagnosen posttraumatisk stresslidelse uten at pershysonen har vaeligrt utsatt for eksepsjonelt truende eller katastrofeliknende hendelser eller situasjoshyner Av og til opptrer alle eller de fleste symptoshymene selv om et klart tidsavgrenset traume ikke er saring dramatisk som i eksemplene ovenfor Symptoshymene kan ogsaring av og til opptre som foslashlge av trusler og annen betydelig belastning over et lengre og daringrligere avgrenset tidsrom Videre hender det at


tilstanden oppstaringr betydelig senere enn seks maringneshyder etter traumet I disse tilfellene kan den kliniske tilstanden vurderes under laquosikkerhetsnettetraquo

Diagnoser som akutt belastningslidelse (F 430) tilpasningsforstyrrelse (F 432) spesifiserte (F 438) eller uspesifiserte (F 439) reaksjoner paring alvorlig belastning og depressiv episode (F 32) er ikke omfattet av dette punktet

19112 Krav til eksponeringen

Tilstanden anses overveiende foraringrsaket av ytre belastninger Selve diagnosen inneholder en vurdeshyring av belastningens natur Diagnosen skal nor-malt ikke stilles dersom det ikke foreligger belastshyninger av eksepsjonelt truende eller katastrofeakshytig natur Utvalget har valgt samme formulering til eksponeringskrav som i Danmark laquoTraumatiske hendelser eller situasjoner av kortere eller lengre varighet av eksepsjonelt truende eller katastrofeshyliknende naturraquo Det er fortsatt faglig usikkerhet knyttet til definisjon av det anfoslashrte eksponeringsshykrav Dette gjelder baringde for hendelsenes karakter og omfang Foreloslashpig er den vitenskapelige samshymenheng best dokumentert for dramatiske hendelshyser av relativt kort varighet Dette vil kunne gjelde personer i krigsliknende situasjoner i utenrikstjeshyneste men ogsaring spesielle tilsvarende situasjoner knyttet til ekstreme belastninger i norske arbeidsshymiljoslash Naeligrmere detaljer rundt eksponeringsforholshydene vil en maringtte komme tilbake til ved utarbeidelshysen av veiledninger til yrkessykdomslista

192 Andre psykiske lidelser som kan vaeligre foraringrsaket av arbeidsforhold

Den foreliggende kunnskapen om sammenhengen mellom belastninger i arbeidet og andre psykiske lidelser enn posttraumatisk stresslidelse er nylig oppsummert i et referansedokument laget paring oppshydrag fra den danske Arbejdsskadestyrelsen (Netshyterstroslashm amp Conrad 2007)

Blant 83 artikler ble 40 av de beste grundigere gjennomgaringtt Dokumentet konkluderte at det foreshyliggende materialet bare gjoslashr det mulig aring trekke konklusjoner om forbindelsen mellom depresjon (major depression) og arbeidsbelastning

Krav (psychological demands) i arbeidet slik de maringles med det saringkalte Job Content Questionshynaire og liknende sposlashrreskjemaer predikerte framtidig depresjon i syv av ti studier av hoslashy kvalishytet Hoslashye krav oslashker sjansen for framtidige symptoshymer paring depresjon To av disse studiene anvendte validerte diagnostiske instrumenter Den relative

risikoen var ca 20 (Plaisier et al 2007 Wang 2005)

Svak sosial stoslashtte i arbeidet var sterkt assosiert med framtidig depresjon 13 av 15 studier av hoslashy kvalitet viste dette for kvinner mens 11 av 15 viste det for menn Tre av disse studiene anvendte valishyderte diagnostiske instrumenter (Plaisier et al 2007 Romanov et al 1996 Shields 2006)

Tre studier viste en sammenheng mellom depresjon og manglende balanse mellom innsats og beloslashnning tre studier viste sammenheng melshylom depresjon og opplevd urettferdighet og tre studier viste en tilsvarende sammenheng mellom depresjon og trusler vold og mobbing

Dokumentet oppsummerer at selv om studiene viser at arbeidsrelaterte psykologiske faktorer preshydikerer depresjon er det behov for forskning som mer detaljert belyser hvor varig og intens eksponeshyringen maring vaeligre for at depresjon skal utvikles

Konklusjonen var at det foreloslashpig ikke foreligshyger forskningsmessig grunnlag for aring inkludere depresjon paring den danske lista over godkjente yrkessykdommer Utvalget slutter seg til denne vurderingen

Konkrete tilfeller av depresjon kan likevel tenshykes aring bli godkjent etter naeligrmere vurdering av relashysjonen til arbeidsfaktorer foretatt av kompetent sakkyndig instans

Naringr det gjelder andre lidelser er det faring eller ingen studier som anvender validerte diagnostiske instrumenter Dette gjoslashr det vanskelig aring trekke begrunnede konklusjoner om sammenheng med arbeidsbelastning Utvalget deler ogsaring denne vurshyderingen I spesielle tilfeller kan imidlertid ogsaring andre psykiske lidelser enn depresjon tenkes aring vaeligre primaeligrt foraringrsaket av belastninger i arbeidet Slike kan ogsaring tenkes aring bli godkjent som yrkessykshydom etter spesiell vurdering av kompetent sakkynshydig instans under laquosikkerhetsnettetraquo

Foslashlgende psykiske lidelser vil i enkelttilfeller kunne vaeligre aktuelle aring vurdere i forhold til bestemshymelser om laquosikkerhetsnettetraquo ndash Belastningsreaksjoner (under F 43 i ICD-10) ndash Depresjon (F 32) ndash Fobier (F 40) ndash Generalisert angstlidelse (F411) ndash Blandet angstlidelse og depressiv lidelse

(F412) ndash Somatoforme lidelser (F 45) ndash kroppslige

symptomer uten fysisk aringrsak ndash Visse psykoser Vedvarende psykoser anses

ikke aring ha ytre belastninger som dominerende aringrsaksfaktor

ndash Vedvarende personlighetsforandring etter katastrofale livshendelser (F 62)


I det konkrete tilfellet maring en vurdere blant annet komme i betraktning idet den beskriver tilfeller arbeidsbelastningenes intensitet og varighet og med relativt lette og forbigaringende symptomer som symptomenes debut intensitet og varighet Diag- kan oppstaring selv etter moderate belastninger nosen tilpasningsforstyrrelse vil normalt ikke


Kapittel 20

Gruppe K ndash Andre sykdommer

201 Aplastisk anemi foraringrsaket av benzen

Arbeidstakere i Norge kan eksponeres for benzen saeligrlig i laboratorier og i petroleumsindustrien Sammenhengen mellom benzeneksponering og utvikling av aplastisk anemi er godt klarlagt og tilshystanden velges tatt inn i yrkessykdomslista

202 Metallfeber og polymerroslashykfeber

Metallfeber og polymerroslashykfeber er tilstander som typisk kan oppstaring etter inhalasjon av metaller og polymerer under varmt arbeid som sveising Den gir en influensalignende sykdomstilstand 3ndash10 timer etter eksponering Plagene forsvinner etter 1ndash2 dager og det er ikke vist at dette gir mer varige plager men det kan vaeligre behov for legeshyhjelp Dette er kortvarige tilstander som nesten kan regnes som yrkesskade pga den raske utvikshylingen Man kan imidlertid ikke vaeligre sikker paring at slike tilstander vil bli oppfattet som en yrkesskade og utvalget har derfor valgt aring ta dem med paring lista

203 Tannskader etter langvarig tannbelastende eksponering

Flere epidemiologiske studier har vist en statistisk signifikant sammenheng mellom tannslitasje og eksponering for finfordelt stoslashv (for eksempel olishyvin granitt kvarts melstoslashv) syre eller syredanshynende agens (Bachanek T et al 1999 Jokstad A et al 2005 Kom HD amp Douglass CW 2003 Petersen PE amp Henmar P 1988 ten Bruggen Cate HJ 1968) Det er klare kriterier for hvordan tannslitasjen erosjonen kan diagnostiseres og graderes Spesishyelt utsatt er fortennenes framflater Eksponeringen kan kvantifiseres ved hjelp av luftmaringlinger og antall aringr i belastet miljoslash Redusert eksponering for eksempel ved bruk av maske ser ut til aring ha positiv effekt

Karies som foslashlge av arbeidseksponering er ikke dokumentert i samme grad

Tannslitasje finnes paring den danske lista over yrkessykdommer og lista fra British Columbia men ikke paring lista i andre land som Frankrike og England

Problemstillingen var svaeligrt aktuell i Norge paring 1990-tallet Rikstrygdeverket og Trygderetten avslo den gangen tannslitasje som yrkessykdom hos ansatte paring bedriften Olivin AS Det var liten tvil om at det var en aringrsakssammenheng men tilshystanden ble ikke godkjent paring bakgrunn av forskrifshytens ordlyd I dagens forskrift om hvilke sykdomshymer som skal likestilles med yrkesskade er de releshyvante punktene i denne sammenhengen (sect 1 punkt A og E) ndash Sykdommer som skyldes forgiftning eller

annen kjemisk paringvirkning ndash Lungesykdommer som skyldes paringvirkning av

finfordelte stoffer

Dette betyr at tannskader som skyldes laquokjemisk paringvirkningraquo er stoslashnadsberettiget yrkessykdom mens tannskade paring grunn av laquofinfordelte stofferraquo (= stoslashv) ikke er det

Paring bakgrunn av Olivinsaken ble det fremmet forslag om at Stortinget skulle be Regjeringen vedta forskriftsendring ogeller foreslaring lovendring som sikret at tannslitasje paring grunn av finfordelte stoffer paring arbeidsplassen kom inn under folkeshytrygdlovens yrkesskadesystem

Utvalget mener det ut fra dokumentert samshymenheng mellom eksponering og sykdom er rimeshylig aring inkludere tannslitasje i ny liste over yrkessykshydommer

204 Sykdommer som skyldes endringer i barometertrykket

2041 Generelt

I den eksisterende yrkessykdomslista er sykdomshymer som skyldes endringer i barometertrykket samlet under ett punkt I forslaget til ny liste er det blitt vurdert som hensiktsmessig aring skille ut og speshysifisere tilstandene i stoslashrre grad Det er ikke foreshyslaringtt endringer i forhold til det som er dagens prakshytisering av gjeldende regelverk De fleste av tilstanshy


dene under vil vaeligre relatert til en spesifikk hendelse og derved kunne betraktes som skade De kan falle i et grenseland mellom yrkessykdom og yrkesskade pga eksponeringens varighet og tidsintervallet mellom eksponering og utvikling av symptomer Utvalget foreslaringr derfor aring innlemme tilstandene i ny yrkessykdomsliste Dette er i traringd med gjeldende rundskriv til folketrygdloven sect 13ndash 4 (yrkessykdommer som likestilles med yrkesshyskade) (NAV 1997) Det maring imidlertid vaeligre en forshyutsetning at den primaeligre skaden er registrert paring skadetidspunktet og at det kan sannsynliggjoslashres at foslashlgetilstanden er foraringrsaket av skaden

2042 Aseptisk beinnekrose

Aseptisk beinnekrose er dokumentert som en foslashlshygetilstand av jevnlig dykking Beinsubstansen nedshybrytes og det er en sammenheng med dykkeshydybde og hvor lenge vedkommende har dykket Tilstanden finnes av og til som et tilfeldig funn uten symptomer men kan i andre tilfeller vaeligre invalidishyserende

2043 Trykkfallssyke

Trykkfallssyke kan inntreffe naringr en person er utsatt for et relativt hurtig trykkfall Det kan oppstaring hos dykkere naringr de garingr mot overflaten i trykkamshymer naringr trykket reduseres og ved flyvning En dykshyker som oppholder seg under oslashkt omgivende trykk vil faring en gitt mengde gass direkte fysikalsk opploslashst i blod og vev Ved for rask oppstigning etter et dypt ogeller langt dykk vil noe av den fysikalsk opploslashste gassen garing over i gassform og danne bobler i blod og vev Ved trykkfallsyke kan symptoshymene komme gradvis eller timer etter avsluttet dykk Blant dem som faringr trykkfallsyke vil 50 faring symptomene innen en time etter dykk 90 i loslashpet av de foslashrste seks timene Noen kan faring symptomer etter ett til to doslashgn Siden alle organsystemer kan rammes er symptomene mange Som regel vil man bli helt restituert hvis korrekt behandling gis i tide men noen kan likevel faring varig skade En skade vil som regel vaeligre lokalisert til muskel- og skjelettsystemet eller sentralnervesystemet

2044 Foslashlgetilstander av barotraume

Barotraume er en betegnelse for skadesykdom som foslashlge av at en gitt gassmengde minker i volum ved oslashkende trykk (kompresjon) eller oslashker i volum ved minkende trykk (dekompresjon) Dette kan foslashre til skade paring luftfylte hulrom i kroppen Dekomshypresjonstraume gir oftest lungeskade mens komshy

presjonstraumene (ogsaring kalt laquosqueezeraquo) typisk skader bihuler hud tenner og oslashrer I begge situashysjoner kan ogsaring annet vev skades I enkelte tilfeller kan slike traumer gi varige helseskader

205 Foslashlger av arbeid i ekstreme temperaturforhold

I dette punktet er den gjeldende listas laquoFoslashlger av kulde og lav temperatur under arbeid i ishavsshystroslashkraquo og laquoFoslashlger av sterk varme og sol under arbeid i tropiske eller subtropiske stroslashkraquo samlet Det foreslarings aring bruke begrepet laquoekstreme temperashyturforholdraquo i stedet for laquoishavsstroslashkraquo og laquotropiske eller subtropiske stroslashkraquo Man vil paring den maringten ogsaring innlemme arbeid i fryselager og arbeid i sterk varme som ikke noslashdvendigvis er i tropene Aktushyelle tilstander er uendret fra gjeldende liste forshyfrysninger med varige skader amputasjoner solshyforbrenning med varige skade samt heteslag

206 Haringndarm vibrasjonssyndrom (HAVS)


I SSBrsquos Levekaringrsundersoslashkelse 2003 rapporterte ca 10 av menn og 15 av kvinner i Norge at de var eksponert for haringndarm vibrasjoner (eng hand-transmitted vibration) mer enn frac14 av arbeidsshytiden

Haringndarm vibrasjonssyndrom (HAVS vibrashysjonsskade) er en fellesbetegnelse paring vevskade eller dysfunksjon i kar nerve eller muskel- og skjeshylettsystem foraringrsaket av haringndarm vibrasjon Foreshykomsten av denne type skader er ikke kjent men det blir meldt 25ndash50 slike skader aringrlig til Arbeidsshytilsynet Som tidligere droslashftet er det nok ogsaring for denne tilstand en betydelig underrapportering Forekomsten av vasospastiske symptomer er 3ndash 6 i befolkningen som helhet men her inngaringr ogsaring Raynauds sykdom Blant arbeidstakere som bruker vibrerende haringndverktoslashy er forekomsten betydelig hoslashyere ofte mellom 25 og 50 Dette gjelder for eksempel yrkesgrupper som bilreparashytoslashrer platearbeidere elektrikere og anleggsarbeishydere

Karskaden ved HAVS benevnes ogsaring laquotraumashytisk vasospastisk sykdomraquo og gir symptomer med anfallvise hvite blodfattige og foslashlelsesloslashse fingre Grensen til normal hud er veldefinert Anfallsvarigshyhet 5ndash15 minutter sjelden opp til en time ofte etterfulgt av blaring-roslashde smertefulle fingre Symptoshymene er som regel ikke symmetriske (i kontrast til


Raynauds sykdom) og det er sjelden affeksjon av haringndflate eller tommel Symptomene kan utloslashses av kulde eventuelt bare av kjoslashlig luft eller vann og kan provoseres fram av vibrasjon og stoslashy

Den vanligst forekommende nerveskade omtashyles ofte som laquodiffus perifer nevropatiraquo og viser seg ved parestesier primaeligrt i fingre men ogsaring i haringnd og eventuelt underarm Man finner nedsatt sensishybilitet for vibrasjon beroslashring temperatur og smerte i alle haringndnervenes innervasjonsomraringder Dette kan gi nedsatt fingerferdighet og oslashkt risiko for aring miste ting man har i hendene Karpaltunnelshysyndromet som skyldes trykk paring nervus media-nus svarende til haringndleddet gir symptomer med parestesier i nervens innervasjonsomraringde (spesishyelt de tre laterale fingre) Smerter ofte nattlige er vanlig i haringndleddsregionen med utstraringling til haringnd og underarm

Det finnes epidemiologisk evidens for sammenshyheng med vibrasjonseksponering alene men det er ikke konsensus om hvilken rolle arbeid med tung statisk og eventuelt kraftfull haringndbelastning har som medvirkende eller eventuell hovedaringrsak

Sammenhengen mellom lidelser i muskel- og skjelettsystemet og vibrasjon er noe mer usikker Det er en overhyppighet av artrose i haringndledd og til dels i albue hos vibrasjonsutsatte arbeidere Det er ogsaring funnet overhyppighet av acromioklavikushylaeligrleddartrose (i skulder) hos vibrasjonseksposhynerte Muskelsmerter og redusert muskelstyrke og utholdenhet i underarmens muskulatur sees ofte men kan ikke sikkert relateres til vibrasjonsshyeksponeringen alene Det er i flere studier funnet en sammenheng mellom haringndarm vibrasjon og Dupuytrens kontraktur


Haringnd-arm vibrasjonssyndrom forekommer kun hos personer som har vaeligrt eksponert for vibrasjon (Nilsson 2002) Selv om det er individuelle forshyskjeller paring hvor stor dose som kan tolereres er det god sammenheng mellom vibrasjonsdoser og skashydefrekvens Saring vel eksponering per arbeidsdag som antall aringr synes aring spille en rolle for utvikling av sykdommen

Type vibrasjon er ogsaring av betydning for risiko Slagstoslasht vibrasjon (eng impulse vibration mechanical shock) er spesielt risikabelt Hoslashye freshykvenser har man tidligere trodd ble dempet helt overfladisk i huden og derfor ikke utgjorde noen spesiell risiko Av den grunn har man frekvensveid eksponeringsmaringlinger saring de hoslashye frekvenser betydde mindre Det hersker naring noe usikkerhet

om dette er riktig aring gjoslashre idet man ikke kan se bort fra risikoen ved hoslashyere frekvenser

I europeiske retningslinjer angis ca 20 risiko for aring utvikle vasospastisk sykdom etter ca 10 aringrs eksponering for ca 5 ms2 Senere aringrs forskning tilsier at denne risiko kan divergere mellom forshyskjellige typer vibrasjonseksponering Men stort sett kan man bruke ISO 5349ndash1 som retningsgishyvende for dosendasheffekt sammenheng mellom vibrashysjon og HAVS spesielt for den vasospastiske komshyponent

En kompliserende faktor er at den vibrasjonen som overfoslashres til haringnd og arm ogsaring er avhengig av arbeidsteknikk og den kraft operatoslashren anvender Saringledes vil et fastere grep om en vibrerende haringndshymaskin redusere vibrasjonen maringlt paring maskinen men oslashke vibrasjonen maringlt i haringnden

Alder og tidligere lokale skader paring haringnd og arm (for eksempel brudd og forfrysninger) synes aring vaeligre risikofaktorer for HAVS Andre viktige faktoshyrer som medvirker til utloslashsning og forverring av symptomene er foslashrst og fremst tobakk og kulde men ogsaring psykisk stress Hver for seg foraringrsaker disse faktorene en konstriksjon av arteriolene (sammentrekning av mindre arterier) som baringde hemmer blodstroslashmmen og senker terskelen for utloslashsning av vasospasmen

Bruk av visse medisiner oslashker risikoen for vasospasme Det dreier seg om betablokkere ergotalkaloider og visse cytostatika

2063 Oppsummering

Det er tilstrekkelig dokumentasjon for at haringndarm vibrasjon spesifikt kan foraringrsake vasospastisk sykdom og diffus perifer nevropati i hendene Haringndarm vibrasjon spesielt med komshyponenter av slagstoslasht kan foraringrsake artrose i haringndharingndledd noe mer usikkert i albue I enkeltshytilfeller kan man vurdere Dupuytrens kontraktur som foraringrsaket av vibrasjon

Det er fortsatt utilstrekkelig dokumentasjon for at haringndarm vibrasjon alene kan foraringrsake karpalshytunnelsyndrom epikondylitt eller andre tilstander i muskler sener og nerver som ikke er nevnt oven-for

Rundskriv til folketrygdloven sect 13ndash4 fra NAV (1997) som utfyller yrkessykdomsforskriften sect 1 bokstav F gir mulighet for aring godkjenne artrose i for eksempel haringndrot og albue samt epikondylitt hvis det samtidig foreligger vasospastisk sykdom ogeller nevropatiske symptomer Etter utvalgets mening foreligger det tilstrekkelig dokumentasjon for aring godkjenne artrose i haringndharingndledd etter haringndarm vibrasjon spesielt ved samtidige mekashy


niske stoslasht Det er derimot tvilsomt om man skal godkjenne artrose mer proksimalt da man vet at selve vibrasjonen dempes betydelig og at andre ergonomiske belastninger er av stoslashrre betydning Det er ogsaring tvilsomt aring godkjenne epikondylitt som man vet overveiende sannsynlig skyldes manuell kraftutoslashvelse og repetitivt arbeid

207 Alvorlige fysiske eller psykiske foslashlgetilstander etter godkjente yrkessykdommer

Utvalget anbefaler at det opprettes et eget punkt som spesifikt adresserer foslashlgetilstander etter godshykjente yrkessykdommer Dette er det rom for under dagens lovverk Eksempler paring slik godkjenshyning er psykisk foslashlgetilstand i forbindelse med oslashreshysus og visse komplikasjoner etter infeksjoner Punktet innebaeligrer ingen endring fra dagens prakshysis men en presisering


Kapittel 21

Gruppe L ndash Fosterskader

211 Godkjenning og ytelser ved fosterskader i Danmark

Av de land som utvalget har hentet informasjon fra er det kun Danmark som har inkludert fosterskashyder paring sin yrkessykdomsliste Fosterskader blir godkjent i Sverige under det aringpne systemet

Med fosterskader menes skader paring barn paring grunn av skadelig paringvirkning av mor i svangerskashypet Det faglige arbeid som ligger til grunn for aring inkludere slike skader i Danmark finnes i laquoDelbeshytaelignkning om fosterskader mvraquo laquoafgivet af det af arbejdsskadeudvalget den 12 juni 1987 nedsatte underudvalgraquo Mange danske leger med spesiell kompetanse paring fagomraringdet deltok i utvalgsarbeishydet Utvalget presiserte at det innenfor den korte tidsrammen det hadde til raringdighet ikke var mulig aring foreta en fullstendig gjennomgang av alle aktushyelle eksponeringer Det vil derfor vaeligre noslashdvendig aring garing videre med dette arbeidet i forbindelse med senere revisjoner av lista Saring vidt vites har det siden ikke blitt foretatt noen stoslashrre gjennomgang i Danshymark Dermed er det i all hovedsak dette arbeidet den danske yrkessykdomslista fortsatt er basert paring Regelverket aringpner for at det kan gis ytelser ogsaring ved andre skader enn de som er tatt med i lista men da kreves saeligrskilt vurdering

Det gis kun ytelser ved skader paring levende foslashdte barn Ytelsene i slike saker er i prinsippet de samme som ved oslashvrige ytelser i henhold til laquoarbeshyjdsskadeforsikringslovenraquo (meacuten nedsatt ervervsshyevne behandlingsutgifter mv) Ytelsene retter seg mot barnet ikke foreldrene Dersom en skal inklushydere fosterskader i et framtidig norsk system for ytelser ved yrkessykdommer boslashr dette foslashrst vurshyderes prinsipielt Det vil i saring fall medfoslashre en end-ring fra dagens ordning Dersom fosterskader skal inkluderes maring en saring vurdere om det bare skal gis kompensasjon ved levende foslashdte barn og om ytelshyser kun skal gis til barnet eventuelt om det er aktushyelt aring gi ytelser til foreldrene i stedet eller i tillegg

Da dette ble diskutert innfoslashrt i Danmark var det angivelig en god del frykt for at det ville bli mange saker med krav om ytelser ved fosterskashyder Det foreligger ikke sikker statistikk for hele perioden men trolig er det godkjent under 5 fostershy

skader i loslashpet av alle disse aringrene (kun en godkjent i aringrene 2003ndash07) Naringr det gjelder meldte saker er det kun mulig aring faring tak i statistikk for 2003ndash07 Da ble 1ndash5 saker meldt aringrlig med unntak av 2007 Da ble 59 saker meldt i hovedsak som foslashlge av det fokus det da var i Norge med hensyn paring mulige fosshyterskader hos tannhelsepersonell

212 Nedsatt reproduksjon og fosterskader

De reproduktive faser som kan paringvirkes er 1 Foslashr befruktning

ndash Paringvirkning som foslashrer til nedsatt forplanshytingsevne hos mor eller far

2 Mellom befruktning og foslashdsel (via mor) ndash Paringvirkning som gir levende foslashdt barn med

bull Strukturell misdannelse ogeller funkshysjonelle endringer

bull Komplikasjoner som foslashlge av for tidlig foslashdsel

ndash Paringvirkning som gir doslashdfoslashdt barn med bull Strukturell misdannelse ogeller funkshy

sjonelle endringer bull Komplikasjoner som foslashlge av for tidlig

foslashdsel abort 3 Etter foslashdsel

ndash Sykdommer som viser seg etter foslashdsel men som er foslashlge av paringvirkning foslashr foslashdsel (postshyneonatale effekter)

ndash Sykdommer som skyldes eksponering gjennom amming

I prinsippet vil alle disse faser kunne tas inn i en ny norsk yrkessykdomsordning Imidlertid er det for store deler av disse fasene begrenset medisinsk dokumentasjon paring aringrsakssammenhenger Videre vil det kreve et omfattende faglig arbeid aring garing gjenshynom litteraturen paring omraringdet det er ikke mulig aring gjoslashre det innenfor de tidsrammer Yrkessykdomsshyutvalget har faringtt Her vises til det saeligrskilte utvalget som arbeidet med dette i Danmark i 1987 Selv dette saeligrskilte utvalget vurderte at det var behov for aring gjoslashre et stoslashrre arbeid paring omraringdet


Av de fasene som er angitt over er det alt i alt best medisinsk dokumentasjon paring sammenheng mellom paringvirkning fra mors arbeid og utfall i tiden fra befruktning til foslashdsel I denne fasen er det en god del medisinsk kunnskap om aringrsakssammenshyheng mellom noen spesifikke paringvirkninger og utfall Det er derfor naturlig at en i foslashrste omgang aringpner for aring ta de best dokumenterte skadene i denne fase inn i en ny norsk liste dersom fostershyskader skal inkluderes Dette vil ogsaring vaeligre i traringd med de danske vurderingene

213 Utvalgets forslag

Basert paring det som er droslashftet over foreslaringr utvalget at enkelte fosterskader tas inn paring yrkessykdomsshylista Forslaget forutsetter at det politisk og juri-disk aringpnes for aring gi ytelser ved fosterskader her-under at personkretsen utvides Forslaget er basert paring at en aksept for aring ta inn slike ytelser er begrenset til skader hos levende foslashdte barn Dershysom en for eksempel ogsaring aringpner for aring gi ytelser ved doslashdfoslashdselabort vil det vaeligre naturlig aring justere forshyslaget til liste ut fra det

Dersom det aringpnes for aring inkludere fosterskader i den norske lista slik utvalget foreslaringr boslashr det senere foretas faglige revisjoner basert paring mer omfattende vurdering av kunnskapsgrunnlaget Det kan vaeligre aktuelt aring ta fosterskader opp i et eventuelt eget organ som kan ta stilling til saeligrlige enkeltsaker som faller utenfor listesykdommene Utvalgets forslag er et godt stykke paring vei paring linje med det danske men det er ogsaring noen forskjeller

214 Fosterskader som foslashlge av infeksjoner hos mor

I Danmark er neonatal herpes med i lista Neonatal herpes vil som oftest komme fra genital smitte altsaring fra mor Det kan ogsaring vaeligre vanskelig aring skille primaeligr og sekundaeligr infeksjon samt knytte infekshysjonen til fosterskade Smitte gjennom arbeid er trolig svaeligrt sjeldent mens det er atskillig vanlishygere med smitte av barnet uten at det har relasjon til mors arbeid Utvalget foreslaringr derfor at neonatal herpes ikke tas med i lista Skulle det vaeligre spesishyelle tilfeller der dette likevel klart burde godkjenshynes kan slike saker vurderes i et eventuelt eget organ som kan ta stilling til saeligrlige enkeltsaker

For infeksjon med cytomegalovirus parvovishyrus B-19 rubellavirus og varicellavirus vil yrkesreshylatert smitte i hovedsak skyldes arbeid med naeligr kontakt med andre mennesker blant annet barn

Folkehelseinstituttet raringder gravide til aring unngaring milshyjoslasher der det er paringvist erythema infectiosum som foraringrsakes av parvovirus B-19 Rubella ansees som utryddet i Norge men kan vaeligre aktuell ved smitte som kommer fra andre land og ved arbeid i andre land Hepatitt B virus og HIV kan smitte ved arbeid med mennesker

Listeria kan smitte direkte fra dyr og ved at upasteuriserte melkeprodukter spises Veterinaeligrer garingrdbrukere og arbeidere i naeligringsmiddelindushystrien er da blant yrkesgrupper som kan smittes

Toxoplasmose kan smitte fra forurenset jord for eksempel paring uvaskede groslashnnsaker og andre naeligringsmidler Den kan videre smitte ved kontakt med katter og eventuelt fra sandkasser men det siste er mest aktuelt i forhold til barn som spiser sand Smitten maring inntas via munnen for aring gi infekshysjon Smitte skjer ikke fra personer som er infisert

For alle infeksjoner maring det underbygges at mor har hatt infeksjonen under svangerskapet og at smitte har skjedd i arbeid Hvor syk mor eventuelt har vaeligrt er underordnet saring lenge barnet har kunshynet faring skade som foslashlge av infeksjonen

215 Fosterskader som foslashlge av mors eksponering for kjemiske stoffer

Utvalget foreslaringr at kun strukturelle misdannelser (fysiske forandringer) tas inn paring lista For tidlig foslashdsel og funksjonelle endringer vil ogsaring kunne vaeligre aktuelle utfall men blant annet fordi bredden i hva som kan regnes som normalt er saring vid boslashr en vaeligre forsiktig med aring ta slike utfall inn paring lista Skulle det vaeligre spesielle tilfeller der ogsaring slike utfall klart burde godkjennes kan de vurderes under laquosikkerhetsnettetraquo

I laquoForskrift om klassifisering merking mv av farlige kjemikalierraquo klassifiseres reproduksjonsshyskadelige stoffer i tre kategorierraquo ndash laquoKategori 1 (Rep1) Stoffer som er kjent for aring

foraringrsake fosterskader hos mennesker Det foreligger tilstrekkelig bevis for aring paringvise samshymenheng mellom human eksponering for stofshyfet og etterfoslashlgende skader i utviklingen av avkommet

ndash Kategori 2 (Rep2) Stoffer som skal anses for aring kunne foraringrsake fosterskader hos mennesker Det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for at det er stor sannsynlighet for at human eksposhynering for stoffet kan foraringrsake fosterskader vanligvis paring grunnlag av

Klare resultater fra egnede dyreforsoslashk hvor slike effekter er observert i avkommet uten tegn til markerte helseeffekter i mordyret eller


ved omtrent samme dosenivaringer som andre helshyseeffekter opptrer men ikke som sekundaeligre ikke-spesifikke konsekvenser av de oslashvrige helshyseskadeneraquo

ndash Kategori 3 (Rep3) laquoStoffer som gir grunn til bekymring for mennesket med hensyn til mulige fosterskadelige effekterhellipraquo

Utvalget har basert sin vurdering paring denne klassishyfiseringen I traringd med de krav til aringrsakssammenshyheng som utvalget bruker for de oslashvrige sykdomshymer i lista tas bare med eksponeringer klassifisert som Rep 1 altsaring at det er tilstrekkelig vist en samshymenheng mellom human eksponering for stoffet og etterfoslashlgende skader i utviklingen av avkomshymet I forhold til hva som er sannsynlig aring bli eksposhynert for i norsk arbeidsliv innskrenkes eksponerinshygene derfor til karbonmonoksid bly og blyforbinshydelser

216 Fosterskader som foslashlge av mors eksponering for ioniserende straringling

Utvalgets forslag foslashlger her den samme vurdering som for eksponering for kjemiske stoffer Struktushyrelle misdannelser (mikrocefali) foreslarings tatt med men ikke for tidlig foslashdsel og funksjonelle endrinshyger Ogsaring her vil eventuelle saeligrskilte saker kunne

tas i et eventuelt eget organ som kan ta stilling til saeligrlige enkeltsaker Om mors eksponering for ioniserende straringling kan gi oslashkt risiko for kreft hos fosteret er ikke avklart utvalget foreslaringr derfor ikke aring ta dette utfallet med paring lista

217 Fosterskader som foslashlge av ekstrem fysisk arbeidsbelastning hos mor

Slike skader er med paring lista over godkjente yrkesshysykdommer i Danmark men en er ikke kjent med at noen slike saker har vaeligrt oppe til vurdering I Danmark er laquoekstrem fysisk arbeidsbelastningraquo i liten grad naeligrmere karakterisert Det er en viss dokumentasjon paring at staringende arbeid en stor del av arbeidsdagen gir oslashkt risiko for tidlig foslashdsel eller lav foslashdselsvekt Utvalget foreslaringr at slike fosterskader ikke tas inn paring en ny liste over yrkessykdommer men det kan vaeligre aktuelt ved senere revisjoner aring vurdere om litteraturen gir grunnlag for da aring inklushydere slike skader

218 Fosterskader som foslashlge av at mor utsettes for ulykker eller vold

Slike skader antas aring dekkes av yrkesskadebegreshypet De tas derfor ikke med blant yrkessykdomshymene


Kapittel 22

Andre sykdommer som er vurdert

221 Miljoslashrelatert overfoslashlsomhet av ukjent aringrsak herunder MCS

Dette er en heterogen gruppe problemstillinger De har det til felles at en person opplever tilskrishyver en eller flere spesifikke eksponeringer aring vaeligre aringrsak til ett eller flere symptomer uten at det er naturvitenskapelig grunnlag for aring underbygge en direkte aringrsakssammenheng mellom eksponering og symptomer Eksempler paring begreper som brushykes for stoslashrre og mindre undergrupper av slike problemstillinger er miljoslashrelatert overfoslashlsomhet av ukjent aringrsak (laquoidiopatic environmental intoleshyrancesraquo) multippel kjemisk overfoslashlsomhet (laquomulshytiple chemical sensitivities MCS) kjemisk intoleshyranse luktoverfoslashlsomhet el-sykeel-overfoslashlsomshyhet og amalgamsyke (som har lite yrkesmessig relevans) De symptomer som rapporteres er vanshylig forekommende i den generelle befolkning men med den kunnskap vi har per i dag er det ikke grunnlag for aring stille noen spesifikke diagnoser der direkte aringrsakssammenheng med slike eksponerinshyger inngaringr

Baringde i vitenskapelige studier og i klinisk prakshysis finner en ikke sjelden at personer med slike plashyger lider av en eller flere av en lang rekke kjente sykdommer Eksempler paring slike sykdommer er depresjon angst hypotyreose og ulike nevroloshygiske sykdommer I mange tilfeller finner en imidshylertid ikke noen sannsynlig medisinsk diagnose som kan forklare personens opplevelse av symptoshymer ved slike eksponeringer Da er en henvist til nettopp aring konstatere at en ikke kan gi noen rimelig sikker medisinsk forklaring ndash herav begrepet laquomilshyjoslashrelatert overfoslashlsomhet av ukjent aringrsakraquo Det forshyhindrer ikke at en i litteraturen har droslashftet en rekke tenkelige mekanismer ikke minst ulike laeligringsfenomener (feks klassisk betinging) og psykologiske prosesser Framtidig kunnskap faringr vise om det skulle bli grunnlag for spesifikk medishysinsk diagnostikk av slike tilstander Inntil det eventuelt kommer et slikt grunnlag er ikke forutshysetningene til stede for aring ta med tilstandene paring yrkessykdomslista Saring langt som en har oversikt er heller ikke tilstandene inne paring andre lands tilsvashyrende lister

222 Sykdommer foraringrsaket av eksponering for daringrlig inneklima

Uheldige inneklimaforhold tilskrives som aringrsak til en rekke ulike plager og sykdommer Oslashkt rapporshytering av plager er sett ved fysiske og kjemiske fakshytorer som fuktskader i bygg stoslashv og irritanter i luft lavt luftskifte hoslashy temperatur men ogsaring ved psyshykologiske faktorer som for eksempel at slike proshyblemstillinger haringndteres daringrlig av leder Noen av de sykdommer som kan oppstaring er dekket av punkshyter i den foreslaringtte yrkessykdomsliste Dette gjelshyder for eksempel astma eller annen spesifikk allershygisk reaksjon slik det en sjelden gang kan sees ved spesifikke faktorer i et daringrlig inneklima herunder allergi mot spesifikke muggsopper i et fuktskadd bygg Ogsaring andre spesifikke diagnoser fra luftveishyene kan en sjelden gang vaeligre aktuelle Generelt skal det legges til at det bortsett fra de sjeldent forekommende primaeligre allergier ved inneklimashyrelaterte plager i liten grad dreier seg om sympshytomer som fortsetter naringr eksponering opphoslashrer

De fleste symptomer som rapporteres ved daringrshylig inneklima gir ikke grunnlag for spesifikk diagshynostikk En er vanligvis henvist til aring registrere at en person opplever plager som vedkommende setter i relasjon til inneklimaet uten at en kan foreta videre utredninger som sannsynliggjoslashr aringrsakssammenshyheng utover dette

I Danmark er laquoden samlede vurdering af hellipsymptomkomplekset indeklimasyndromhellipat syndromet ikke opfylder dokumentationskravene til laquomedicinsk dokumentationraquo paring en saringdan maringde at syndromet kan optages paring ervervssygdomsforshytegnelsenhellipraquo Imidlertid aringpner de for laquoat det i en raeligkke saeligrlige tilfelde kan vaeligre overveiende sandshysynligt at der kan vaeligre aringrsagssammenhaeligng melshylem en given paringvirkning fra indeklimaet og en konshykret sygdom i slimhinder bihuler eller luftveieraquo Dersom slike sykdommer ikke er omfattet at den danske yrkessykdomsliste kan saeligrlige tilfeller legges fram for vurdering i laquoErhvervssygdomsshyudvalgetraquo (s 256 laquoVejledning om erhvervssygshydommeraquo bind 2 april 2007 5 udgave)

Det foreslarings at det ikke tas med et eget punkt om inneklimarelaterte plagersykdommer i den


norske yrkessykdomsliste Dermed vil det kun bli godkjent inneklimarelatert sykdom i de tilfeller der den aktuelle sykdommen er med i lista

223 Hjerte- og karsykdommer

2231 Eksponering for partikler i forurensning

En rekke store epidemiologiske studier har vist oslashkt doslashdelighet av sykdommer i hjerte- og karsysteshymet ved oslashkende forurensning i det ytre miljoslash (Docshykery et al 1993 Pope et al 2002 Hoek et al 2002 Nafstad et al 2004) Kunnskap mangler for aring forstaring hvorfor hjerte- og karsystemet er saringrbart for slik forurensning men man tror i dag at forurensinshygens innhold av partikler (fint stoslashv) er av saeligrlig betydning

Det foreligger foreloslashpig faring studier naringr det gjelshyder yrkeseksponering for partikler og utvikling av hjerteinfarkt En svensk mortalitetsstudie fulgte 176 309 stoslashveksponerte bygg- og anleggsarbeidere i perioden 1971 til 2002 (Toreacuten et al 2007) Studien konkluderte med at yrkeseksponering for partishykler i arbeidsatmosfaeligren spesielt fra dieseleksos oslashker risiko for aring utvikle hjerteinfarkt Denne samt andre paringgaringende studier kan foslashre til at laquohjerteinshyfarkt etter partikkeleksponeringraquo i framtiden boslashr vurderes tatt inn paring lista over yrkessykdommer

2232 Lange arbeidsdager skiftarbeid nattarbeid og stress

Sammenhengen mellom arbeidstid og helseeffekshyter har vaeligrt studert i flere tiaringr Interessen har i hovedsak garingtt paring skiftarbeid nattarbeid og negashytive helseeffekter Skiftarbeid og arbeid utenom vanlig arbeidstid er relativt mer utbredt her i landet enn i Europa for oslashvrig I Norge er andelen skiftarshybeidere 22 mens EUs er paring 16 Tidligere forsshykning paring medisinske konsekvenser av skiftarbeid og nattarbeid har i hovedsak dreid seg om soslashvnforshystyrrelser og magetarm problemer De siste aringrene har flere epidemiologiske undersoslashkelser sett paring mulige sammenhenger mellom hjerteinfarkt og lange arbeidsdager skiftarbeid eller nattarbeid I den medisinske verden har hjerte- og karsykdomshymer foslashrst og fremst vaeligrt relatert til individuelle faktorer saringkalte livsstilsfaktorer De viktigste av disse risikofaktorene er kolesterol i blodet oslashkt blodtrykk roslashyking fedme og manglende mosjon En rekke undersoslashkelser har vist at skiftarbeidere har hoslashyere risiko for aring utvikle metabolske forstyrshyrelser spesielt overvekt og lipidforstyrrelser (Hampshyton et al 1996 Lasfargues et al 1996 Niedhamshy

mer et al 1996 Karlsson et al 2001 Nagaya et al 2002 Kivimaumlki et al 2001 Karlsson et al 2003) Som nevnt er disse metabolske forstyrrelsene kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom men det er reist tvil om skiftarbeid eller lange arbeidsdager kan vaeligre en uavhengig aringrsak til den oslashkte forekomsten Andre undersoslashkelser viser oslashkt forekomst av angina hjerteinfarkt og hypertensjon blant nattarbeidere Forstyrret utskillelse av kateshykolaminer cortisol og andre stresshormoner kan ligge bak paringviste endringer av blodtrykk hjerteshyrytme og trombose-mekanismer samt lipid- og glushykosemetabolisme Antallet nattevakter i strekk lengden paring friperioder og rekkefoslashlgen av natt- kvelds- og dagskift er faktorer som ser ut til aring paringvirke hvor godt skiftarbeid tolereres (Hunterrsquos diseases of occupations 9 utgave kapittel 29 side 581ndash589)

Senere aringrs epidemiologiske forskning har ytterligere styrket antagelsen om at skiftarbeid og nattarbeid kan vaeligre risikofaktorer for sykdom i hjertets kransarterier Nylig kom en studie (Haupt 2008) som undersoslashkte arterioskleroseprosessen hos skift- og dagarbeidere med hjelp av ultralyd av acarotis Skiftarbeiderne hadde oslashkt tykkelse paring karene

En reviewartikkel fra 2003 (van der Hulst 2003) viser at lange arbeidsdager er assosiert med negashytive helseeffekter spesielt med hjerte- og karsykshydommer Van der Hulst trekker blant annet fram en artikkel som viser at det aring arbeide mer enn 11 timer er assosiert med en tre ganger saring hoslashy risiko for hjerteinfarkt som det aring ha en normal arbeidsshydag (Sokejima et al 1998) Reviewartikkelen konshykluderer imidlertid med begrenset evidens for sammenheng mellom lange arbeidsdager og hjershyteinfarkt fordi studiene ikke kontrollerer tilstrekshykelig for potensielle confoundere som for eksemshypel sosial klasse og uheldig livsstil Senere er det publisert nye studier som konkluderer med at utstrakt bruk av overtid og for lite soslashvn kan vaeligre relatert til hjerteinfarkt (Liu et al 2007 Fukuoka et al 2004)

I forestillingen folk flest har om hjerte- og karshysykdommer spiller stress en betydelig rolle selv om man ikke har en presis definisjon av stress Ordet stress har blitt dagligtale ofte som en beskrivelse av tidspress eller det aring ha mye aring gjoslashre Flere studier og arbeidsstress-modeller har forshysoslashkt aring belyse sammenhengen mellom stress og hjerteinfarkt (Kiwimaumlki et al 2006) En meta-anashylyse fra 2006 (Kiwimaumlki et al 2006) konkluderer med begrenset evidens pga metodologiske probleshymer


Reviewartikler og meta-analyser viser at mer imidlertid at feltet boslashr holdes under obervasjon forskning er noslashdvendig for aring kunne konkludere slik at hjerteinfarkt som yrkessykdom kan vurdeshymed at hjerteinfarkt kan ha sin bakgrunn i arbeids- res ved kommende revisjoner av yrkessykdomsshymiljoslashet (skiftarbeid nattarbeid overtid og stress) lista Den foreliggende og paringgaringende forskningen tilsier


Kapittel 23

Oslashkonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget har utarbeidet et forslag til ny yrkessykshydomsliste og angitt en del faglige og administrative premisser som forutsettes lagt til grunn for den reviderte lista I henhold til mandatet har utvalget soslashkt aring beregne de oslashkonomiske og vurdere de administrative konsekvensene av forslagene


Med hensyn til mulige oslashkonomiske konsekvenser knyttet til den foreslaringtte liste har utvalget identifishysert seks mulige kilder til merkostnader 1 Oslashkte utgifter knyttet til inkludering av nye sykshy

dommer innenfor sykdomsgrupper som alleshyrede er paring dagens liste

2 Oslashkte utgifter knyttet til utvidelse av lista paring muskel- og skjelettomraringdet

3 Oslashkte utgifter knyttet til utvidelse av lista paring det psykiske omraringdet

4 Oslashkte utgifter knyttet til inkludering av fostershyskader

5 Oslashkte utgifter knyttet til etablering av et laquosikkershyhetsnettraquo med et mer utvidet anvendelsesomshyraringde enn dagens laquosikkerhetsventilraquo

6 Oslashkte utgifter knyttet til oslashkt tilmelding av sykshydommer som allerede er inne paring dagens liste pga oslashkt oppmerksomhet knyttet til det paringgaringshyende reformarbeid

Utvalget har faringtt gjort beregninger av de oslashkonoshymiske konsekvenser av forslagene Dette er utfoslashrt av Mercer (Norge) ved sjefaktuar Tor Eivind Hoslashyshyland og er oppsummert i en egen rapport Beregshyningene er basert paring foslashlgende kilder ndash Dansk Arbejdskadestatistikk 2002ndash2006 ndash

Arbejdsskadestyrelsen ndash DAYSY Rapport 2006 ndash Finansnaeligringens

Hovedorganisasjon ndash En vurdering av erstatningsutviklingen innen

yrkesskade 1991ndash2006 AKTUARRAPPORT nr 1 2007 ndash Finansnaeligringens Hovedorganisashysjon

ndash Nye mottakere av ufoslashreytelser i 2005 fordelt paring naeligring kjoslashnn og alder (NOA-rapport 12007 ndash Eriksen og Sivesind Mehlum STAMI )

ndash Yrkessykdommer meldt til NAV 2002 og 2004

Beregningene har tatt utgangspunkt i danske tall for tilmeldte og godkjente yrkessykdommer samshymenholdt med norske tall over godkjente yrkesshysykdommer i DAYSY Ved beregningene er danske akseptrater og prosentvis fordeling av henholdsvis naringvaeligrende og foreslaringtte sykdommer er lagt til grunn

Totale aringrlige kostnader for yrkesskadeordninshygen ble beregnet av Kjoslashnstadutvalget til 2 445 mill kroner fordelt med 1 445 mill kroner for folketrygshyden og 1 000 mill kroner for forsikringsbransjen Beregningen ble gjort med basis i G for 2001 Yrkessykdommer utgjoslashr om lag 30 eller 733 mill kr av de totale kostnadene Justeres dette med Gshyutviklingen fra 2001 til 2007 er dagens aringrlige kostshynadsnivaring 956 mill kr for yrkessykdommene I disse beregningene er det sett bort fra forsikringsshyselskapenes avanse som administrator av ordninshygen med unntak av skadebehandlingskostnadene som er anslaringtt til 25 av kostnadene For yrkesshysykdommene kan dermed skadebehandlingskostshynadene ut fra denne forutsetningen beregnes til 239 mill kr per aringr

I Norge godkjennes ca 1000 yrkessykdommer i aringret I Danmark godkjennes ca 2100 tilfeller Halvparten av sakene som meldes i Danmark er muskel- og skjelettsykdommer eller psykiske sykshydommer Disse aringrsakene utgjoslashr hovedtyngden av nye mottakere av ufoslashreytelser i Norge (Eriksen og Mehlum 2007) Dersom det aringpnes for dekning ogsaring ved disse sykdommene maring det paringregnes en tilsvarende oslashkning (altsaring en dobling av antall meldte sykdommer) I Danmark er imidlertid anerkjennelsesprosenten for disse aringrsakene svaeligrt lav pga restriktiv godkjenningspraksis

Dagens kostnader knyttet til naringvaeligrende yrkesshysykdomsliste er beregnet til 956 millioner kroner Av de seks punktene ovenfor vurderes pkt 2 5 og 6 som de viktigste kildene til merkostnader knyttet til den foreslaringtte yrkessykdomslista

Den viktigste determinanten for de oslashkonoshymiske konsekvensene av utvalgets forslag synes aring vaeligre den saringkalte laquoakseptratenraquo(andel godkjente av de meldte yrkessykdommer) Dette innebaeligrer


at praktisering av aringrsakskravene i det enkelte tilshyfelle vil vaeligre av avgjoslashrende betydning Danmark har en relativt streng praksis knyttet til godkjenshyning av sykdommer paring sin liste Der godkjennes kun seks prosent av de meldte muskel- og skjelettshysykdommene (utenom rygg) og fire prosent av de meldte psykiske lidelsene

Forslaget om et laquosikkerhetsnettraquo som fanger opp mer enn den naringvaeligrende laquosikkerhetsventilenraquo vil ogsaring gi et oslashkt antall meldte sykdommer geneshyrelt Med utgangspunkt i dansk praksis har utvalshyget anslaringtt at om lag fem prosent av alle godkjente sykdommer vil kunne tenkes aring bli godkjent utenom lista

En ny liste kan ogsaring sette fokus paring allerede godshykjente lidelser Dette kan igjen gi oslashkt innmelding av krav som gir en oslashkt rapportering (Dette skjedde bla i 1997 i forbindelse med oslashkt offentlig fokus paring KOLS som yrkessykdom) Dersom dette ogsaring foslashrer til ytterligere fem prosent oslashkning i antall godkjente sykdommer vil disse to forhold foslashre til en oslashkning paring 10 av dagens kostnader eller 956 mill kr

Med utgangspunkt i danske tall og akseptrater er det skissert forskjellige scenarier knyttet til om en i Norge vil praktisere tilsvarende akseptrater som i Danmark eller henholdsvis vaeligre to og fire ganger mer liberale Dersom det opereres med laquolav akseptgradraquo (samme akseptrater som i Danshymark) vil de beregnete merkostnader beloslashpe seg til 314 mill kr Ved laquomiddels akseptgradraquo (dobling av dansk akseptrate) vil merkostnadene bli 527 mill kr Ved laquohoslashy akseptgradraquo (fire ganger dansk akseptrate) dvs at det laquoslippes igjennomraquo fire ganshyger saring mange i Norge som i Danmark vil merkostshynadene bli 953 mill kr Den konkrete anvendelsen av aringrsakskriteriene i det enkelte tilfelle spesielt knyttet til sykdommer innenfor muskel- og skjelettshyomraringdet og psykiske lidelser synes aring vaeligre den fakshytor som bidrar mest til de endelige merkostnader knyttet til utvalgets forslag

Det vil vaeligre innlysende at disse estimater er usikre blant annet paring grunn av usikkerhet knyttet til referansetallene som er benyttet Dersom en for eksempel benytter finske tall for godkjente musshykel- og skjelettsykdommer i skulder og arm ville utgiftene oslashke fordi det godkjennes mange flere slike tilstander i Finland enn i Danmark Meldekulshyturen er imidlertid helt annerledes i Finland og utvalget har funnet at danske forhold er mer samshymenliknbare med forholdene i Norge

Oppsummert kan utvalgets forslag til ny yrkesshysykdomsliste basert paring beregningene ovenfor resultere i merkostnader i stoslashrrelsesorden 315ndash 950 mill kr Det ser ut til aring vaeligre godkjenningsprakshy

sis (akseptraten) spesielt knyttet til de nye yrkesshysykdommene innen muskel- og skjelettomraringdet samt eventuelt psykiske lidelser som er av stoslashrst betydning for stoslashrrelsen paring de oslashkte utgiftene Videre vil praktiseringen av et nytt laquosikkerhetsshynettraquo og generelt oslashkt tilmelding av yrkessykdomshymer bidra til aring oslashke antallet godkjente sykdommer og dermed foslashre til oslashkte utgifter Det at lista i saring stor grad fortsatt er knyttet til sykdommer foraringrsaket av til dels historisk kjemisk eksponering tilsier imidlertid at en over tid vil kunne forvente en reduksjon i antall sykdommer jf for eksempel asbestbetingete lungesykdommer


Utvalget har vurdert noen administrative konseshykvenser av de framlagte forslag Disse maring ses i sammenheng med den oslashvrige paringgaringende reformshyprosessen paring arbeidsskadeforsikringsomraringdet Modellmessig har utvalget lagt til grunn for sine forslag administrative strukturer tilsvarende det som er etablert i Danmark uten aring ta stilling til den konkrete utforming av disse strukturer

Forslaget innebaeligrer at det maring etableres admishynistrative strukturer som ivaretar foslashlgende for-hold 1 Regelmessig revisjon av yrkessykdomslista for

eksempel hvert annet aringr I dette arbeidet maring nye sykdommer vurderes og det maring identifiseshyres nye utredningsomraringder for vitenskapelig dokumentasjon

2 Vurdering av saker som soslashkes godkjent ut fra reglene om laquosikkerhetsnettraquo

3 Utarbeidelse av faglige veiledninger for godshykjenning av de enkelte sykdommer

Disse arbeidsoppgavene kan ivaretas paring en maringte som ligner den danske men de kan ogsaring organise-res paring andre maringter ndash samlet eller mer oppdelt Uanshysett organisering vil den kvalitetssikring forslashygene innebaeligrer medfoslashre oslashkte administrative utgifshyter I forhold til punkt 1 vil det ikke bare vaeligre utgifter knyttet til de faglige og oslashvrige vurderinger i revisjonsarbeidet men ogsaring til aring finansiere nye faglige utredninger (jf det danske systemet) Punkt 2 og 3 vil kreve betydelige faglige ressurser Det maring etableres et system som loslashpende kan vurshydere enkeltsaker under laquosikkerhetsnettetraquo I Danshymark behandles 2ndash300 saker aringrlig utenom yrkeshysykdomslista Dersom utarbeidelse av faglige veishyledninger skal gjoslashres med samme grundighet som i Danmark vil dette vaeligre en stor og tidkrevende oppgave som maring garing over flere aringr Dette arbeidet vil


vaeligre ressurskrevende spesielt i fasen fram til sykshydommene paring lista er dekket

Til arbeidsoppgavene i de tre punktene vil det i tillegg til juridiske administrative og saksbehandshylingsmessige ressurser vaeligre behov for aring benytte arbeidsmedisinsk epidemiologisk og annen medishysinsk kompetanse i langt stoslashrre utstrekning enn det som gjelder i dag For eksempel medgaringr i Danshymark ca 13 legearingrsverk til arbeid ifor laquoErvervsshysygdomsutvalgetraquo som dekker mye av det som er beskrevet i punkt 1ndash3 I tillegg til dette kommer det medisinske arbeidet som nedlegges i de vitenshyskapelige arbeidene som laquoErvervssygdomsutvalshygetraquo bestiller

I dag foretas sakkyndigvurderinger ved yrkesshysykdom av leger paring sykehus og i oslashvrig helsevesen En vesentlig andel av dette arbeidet skjer ved lanshydets arbeidsmedisinske sykehusavdelinger Dershysom flere sykdommer skal vurderes for godkjenshyning som yrkessykdommer og flere saker skal vurshyderes i et laquosikkerhetsnettraquo vil det bli behov for ytterligere kapasitet innenfor arbeidsmedisin og andre aktuelle medisinske spesialiteter

Utvalget har ikke garingtt inn paring andre administrashytive konsekvenser av de foreliggende forslag Disse maring etter utvalgets mening ses i sammenshyheng med den oslashvrige paringgaringende reformprosess paring omraringdet


Kapittel 24

Oppsummering og diskusjon av utvalgets anbefalinger

241 Innledning lettere aring faring oversikt over likheter og forskjeller melshylom gjeldende yrkessykdomsliste og utvalgets for-

Innenfor den tidsrammen som utvalget har hatt til slag har vi laget en oversikt der sykdommene i de raringdighet har vi etter beste evne foretatt en revisjon av den norske yrkessykdomslista Dette er den foslashrshy

to listene er satt opp parallelt (se tabell 102 kapitshytel 10)

ste stoslashrre revisjon av yrkessykdomslista paring 50 aringr I Utvalgets forslag er relativt omfattende baringde i lys av den oslashkte kunnskapen om sammenheng melshy form og innhold Etter vurdering av tilsvarende lom arbeidsmiljoslash og sykdom som er tilkommet i ordninger i andre land har vi valgt et laquoblandet sysshydenne perioden skulle behovet for en revisjon vaeligre aringpenbar

temraquo med en egen yrkessykdomsliste (listesysshytem) kombinert med en mulighet for godkjenning

Det sier seg selv at utvalget ikke har hatt muligshy av andre sykdommer (aringpent system) gjennom det het for aring garing gjennom den vitenskapelige dokumenshy vi har valgt aring kalle et laquosikkerhetsnettraquo Vi oslashnsker tasjonen for hvert enkelt sykdomsndasheksponeringsshyforhold paring den foreslaringtte lista Det er i denne samshy

med det aring signalisere at laquosikkerhetsnettetraquo skal fange opp flere tilstander enn den eksisterende

menheng fristende aring vise til tilsvarende prosess i laquosikkerhetsventilenraquo Som for tilsvarende ordnin-Storbritannia der de (i motsetning til i Norge) i 100 ger i andre land legger vi her vanlig bevisbyrde til aringr hatt et medisinsk ekspertutvalg som loslashpende grunn har vurdert nye yrkessykdommer Da ekspertutshyvalget i 1997 fikk i oppdrag aring foreta en revisjon av

I lys av raskt oslashkende vitenskapelig dokumentashysjon paring arbeid- og helse-omraringdet vurderte utvalget

den britiske lista tok dette arbeidet 10 aringr og ble fer- aring anbefale et laquoaringpent systemraquo slik en for eksempel digstilt foslashrst i 2007 har i Sverige Dette vil i utgangspunktet vaeligre det

Dagens ordning knyttet til yrkesskadetrygd og yrkesskadeforsikring er basert paring en relativt spesishy

mest fleksible system for aring kunne inkludere nye sykdommer basert paring ny forskning Samtidig vil en

fikk yrkessykdomsliste med enkelte laquoaringpneraquo kateshy slik laquoingen nevnt ingen glemtraquo- strategi fremstaring gorier spesielt knyttet til lungesykdommer og sykshy som potensielt attraktiv for brukere av systemet dommer foraringrsaket av kjemikalier I tillegg er det i da ingen sykdommer i utgangspunket er avvist yrkesskadeforsikringen lagt inn en saringkalt laquosikkershyhetsventilraquo for vurdering av sykdommer utenfor

Blandete og til dels negative erfaringer knyttet til forutsigbarhet konsistens og likebehandling i et

lista men som i svaeligrt liten grad er blitt benyttet laquoaringpent systemraquo gjoslashr at vi har frafalt dette alternashytiv Vi antar ogsaring at et system med en spesifisert liste i stoslashrre grad er laquobrukervennligraquo i den forshy


stand at det trolig i stoslashrre grad kan frita den enkelte fra aring selv maringtte etablere dokumentasjon for aringrsakssammenheng i og med at sykdommen alle-

Det foreliggende forslag til ny liste har tatt rede staringr paring en liste Dette synes ogsaring aring vaeligre utgangspunkt i den gjeldende norske liste og den foreliggende danske yrkessykdomsliste Vi har

begrunnelsen for at de fleste land har valgt en slik loslashsning (laquoa system of listed ndash but limited ndash diseases

ogsaring vurdert andre nasjonale og internasjonale lis- which frees those affected from the difficult obligashyter Videre har vi for kreft og fosterskader benyttet tion of furnishing a generic proof of causality betshyinternasjonalt anerkjente klassifikasjoner av stofshyfer For muskel- og skjelettsykdommer har vi dels basert oss paring vedlagte STAMI-rapport dels paring prishy

ween the disease and the occupation and allows them to presume that there is in fact a causal conshynectionraquo Muumlnchener Ruumlck 2002 s 21) Vi har

maeligr vitenskapelig litteratur For oslashvrige vurderte videre vaeligrt opptatt av at det etableres et system sykdommer har vi basert oss paring vitenskapelige med kort saksbehandlingstid for aring redusere risishyoversiktsartikler (reviews) og primaeligre vitenskapeshylige publikasjoner i den grad tida har tillatt det For

koen for kronifisering av sykerollen


Den valgte loslashsning med en spesifisert liste bygshyger paring noen forutsetninger som er omtalt i kapittel 10 Dette gjelder i korthet etablering av et fungeshyrende laquosikkerhetsnettraquo utarbeidelse av spesifishyserte veiledninger med krav til eksponeringsykshydom for godkjenning og regelmessig revisjon av yrkessykdomslista Utvalget vil foreslaring en revisjon hvert annet aringr paring linje med det som gjelder i Danshymark

Det har videre vaeligrt en diskusjon om lista skulle konstrueres med utgangspunkt i sykdomshymene eller i eksponeringsforholdene De fleste lands lister benytter en kombinasjon fordi det for enkelte helseeffekter er mer oversiktlig aring knytte dem til eksponeringsforhold Jf for eksempel helshyseeffekter etter eksponering for kvikksoslashlv som kan ramme mange forskjellige organer Utvalget har ment at en slik laquoblandetraquo liste tross alt blir minshydre oversiktlig og at en laquoyrkessykdomslisteraquo prishymaeligrt burde ta utgangspunkt i sykdommer og ikke i eksponeringsforhold Videre er det jo med basis i en paringvist sykdom at en person vurderer aring sette fram krav om godkjenning som yrkessykdom Det er derfor mest logisk aring starte med sykdommen foslashr en redegjoslashr for hvilke eksponeringer som kan vaeligre aktuelle Paring dette grunnlag har vi saring langt som mulig etablert en ny liste basert paring sykshydomskategorier Av hensyn til problemstillinger som primaeligrt presenteres som eksponeringsrelashytert boslashr det utarbeides en stikkordslise som idenshytifiserer de aktuelle sykdommer knyttet til den enkelte eksponering

I tillegg til en revisjon av sykdommer og eksposhyneringsforhold innenfor de mer laquotradisjonelleraquo omraringder knyttet til fysisk og kjemisk arbeidsmiljoslash har utvalget foreslaringtt tre nye sykdomsgrupper paring den reviderte lista muskel- og skjelettsykdommer psykiske sykdommer og fosterskader Disse er naeligrmere behandlet i de foslashlgende avsnitt Videre er det aringpnet for godkjenning av alvorlige infeksjonsshyog tropesykdommer som til naring ikke har staringtt paring yrkessykdomslista Dette vil kunne vaeligre av betydshyning for personer som paringdrar seg slike sykdommer i forbindelse med utenlandstjeneste


Dersom utvalgets forslag foslashlges vil en stoslashrre gruppe muskel- og skjelettsykdommer for foslashrste gang bli tatt inn paring den norske yrkessykdomslista Dette gjelder noen sykdommer i skuldre albue og haringndledd samt kne Diskusjoner knyttet til inklushydering av utvalgte muskel- og skjelettsykdommer paring den norske yrkessykdomslista har paringgaringtt i

mange aringr men har til naring vaeligrt avvist dels av faglige dels av oslashkonomiske grunner Utvalget mener det naring er faglig grunnlag for aring inkludere utvalgte muskel- og skjelettsykdommer paring lista Dette vil kunne ha betydning for en rekke yrker med skulshyderarmharingnd-belastende arbeid

Innenfor muskel- og skjelettomraringdet har ryggshyog nakkeplager vaeligrt viet spesiell oppmerksomhet spesielt relatert til ryggbelastende arbeid som omfatter store grupper av kvinner I forkant av utvalgets arbeid ble det i stoslashrre grad aringpnet for at plutselige loslashfteskader knyttet til personloslashft skulle kunne godkjennes som yrkesskade Dette vil vaeligre av betydning for mange i helse- og omsorgssektoshyren Utvalget har ogsaring vurdert aring inkludere blant annet ryggsykdommer paring den nye yrkessykdomsshylista Dels paring grunn av problemer med enhetlige kriterier for definisjon og diagnostikk av slike sykshydommer dels paring grunn av fortsatt manglende vitenskapelig dokumentasjon paring aringrsakssammenshyheng har utvalget saring langt ikke funnet aring ville anbeshyfale at nakke- og ryggsykdommer inkluderes Vi anbefaler imidlertid at dette forhold vurderes senere med basis i den oslashkende vitenskapelige dokumentasjon som kommer paring dette omraringde


Vi har foreslaringtt at psykisk sykdom for foslashrste gang settes paring yrkessykdomslista mer spesifikt i form av diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Denne tilstand har til naring paring visse vilkaringr kunne godshykjennes som yrkesskade Utvalget mener i tillegg det er viktig aring synliggjoslashre denne tilstand ogsaring som yrkessykdom Det er fortsatt faglig usikkerhet knyttet til definisjon av det anfoslashrte eksponeringsshykrav laquotraumatiske hendelser eller situasjoner av kortere eller lengre varighet av eksepsjonelt trushyende eller katastrofeliknende naturraquo Dette gjelder baringde for hendelsenes karakter og omfang Foreloslashshypig er den vitenskapelige sammenheng best dokushymentert for dramatiske hendelser av relativt kort varighet Dette vil kunne gjelde personer i krigslikshynende situasjoner i utenrikstjeneste men ogsaring speshysielle tilsvarende situasjoner knyttet til ekstreme belastninger i norske arbeidsmiljoslash Utvalget har registrert at regelverket i Danmark praktiseres restriktivt der kun 4 av alle meldte psykiske sykshydommer blir godkjent Utvalget presiserer ogsaring her muligheten for en individuell vurdering uavshyhengig av lista gjennom laquosikkerhetsnettetraquo En slik mulighet vil ogsaring i noen tilfeller kunne vaeligre aktuell ogsaring for andre psykiske tilstander som


utvalget ikke har funnet aring tilfredsstille kravene for aring komme med paring yrkessykdomslista

245 Fosterskader

Fosterskader foreslarings som en ny sykdomsgruppe paring den reviderte yrkessykdomslista Med fostershyskader menes her skader paring barn som skyldes skashydelig paringvirkning av mor under arbeid i svangerskashypet Forslaget er saring langt begrenset til aring omfatte skader hos levende foslashdte barn paring linje med det som gjelder i Danmark Vi er ikke kjent med at andre land enn Danmark har fosterskader paring yrkessykdomslista men utvalget mener det faglige grunnlaget for aring inkludere slike skader er til stede Fosterskader blir ogsaring godkjent under det aringpne systemet i Sverige Forslaget forutsetter at det polishytisk og juridisk aringpnes for aring gi ytelser ved fosterskashyder herunder at personkretsen utvides Erfarinshygene fra Danmark tilsier at dette vil omfatte svaeligrt faring tilfeller Der er 1ndash5 tilfeller meldt per aringr de siste aringrene I 2007 ble det imidlertid meldt 59 saker De fleste angikk tannhelsepersonell og kom etter betydelig fokus paring denne problemstillingen i Norge


Utvalget har ogsaring vurdert en rekke andre til dels laquonyereraquo sykdommer uten at de er foreslaringtt tatt inn paring lista Dette gjelder blant annet miljoslashrelatert overfoslashlsomhet av ukjent aringrsakmultippel kjemisk overfoslashlsomhet (MCS) inneklimaplager og hjerteshyog karsykdom relatert til partikkeleksponering lange arbeidsdager skiftarbeid og stress Spesielt naringr det gjelder hjerte- og karsykdommer ser utvalshyget en raskt oslashkende mulig dokumentasjon paring samshymenheng med flere arbeidsmiljoslashfaktorer Hjerteshyog karsykdommers multikausale og prevalente karakter sammenholdt med usikker eksponeshyringskarakterisering og uklare dosendashresponsforshyhold har medfoslashrt at vi ikke har inkludert disse sykshydommer i varingrt forslag Dette er imidlertid et omraringde som kan vurderes senere i lys av ny dokushymentasjon paring omraringdet

Vi har ogsaring vurdert nattarbeid som risikofaktor for brystkreft Brystkreft er nylig blitt klassifisert som laquosannsynlig kreftframkallenderaquo av IARC Paring tross av at flere studier paring omraringdet indikerer oslashkt risiko for brystkreft etter langvarig nattarbeid finshyner flertallet (alle unntatt ett medlem) at dokushymentasjonen fortsatt ikke er tilstrekkelig til at brystkreft kan tas med paring yrkessykdomslista I likshy

het med Arbejdsskadestyrelsen i Danmark anbeshyfaler flertallet at dette forhold tas opp til ny vurdeshyring naringr ytterligere dokumentasjon om kort tid foreligger

Det forhold at mange sykdommer under vurdeshyring er alminnelige i befolkningen og har komshyplekse aringrsaksforhold vil kunne komplisere den forvaltningsmessige haringndtering av slike saker Utvalget har imidlertid hatt som maringlsetting aring basere sine forslag utelukkende paring faglige vurdeshyringer i utgangspunktet uavhengig av eventuelle konsekvenser knyttet til forventinger oslashkonomi og multifaktorielle aringrsaksforhold Utvalget er likevel opptatt av at yrkessykdomssaker i en framtidig ordning skal kunne avgjoslashres raskest mulig for aring unngaring mulige negative helse- og rehabiliteringsefshyfekter knyttet til en langvarig saksgang jf avsnitt 82


Som nevnt i avsnitt 94 mener utvalget at en saring speshysifikk yrkessykdomsliste som det utvalget her foreshyslaringr forutsetter et laquosikkerhetsnettraquo for yrkessykshydommer som ikke er dekket av lista jf laquosikkerhetsshyventilenraquo i lov om yrkesskadeforsikring Utvalget foreslaringr at et slikt laquosikkerhetsnettraquo skal fange opp 1 Sykdommer som er saring sjeldne at de ikke er tatt




Punkt 1 inkluderer altsaring de sykdommer som utvalshyget har vurdert aring ta inn paring sitt forslag til liste men som ikke ble med til tross for at sammenhengen mellom aktuelle eksponering(er) og sykdom er godt nok dokumentert Begrunnelsen har da vaeligrt at eksponeringene og eventuell sykdom har vaeligrt saring sjeldent forekommende i Norge at det ikke var hensiktsmessig aring ta de inn Skulle det likevel komme slike tilfeller av yrkessykdom boslashr de vurshyderes i et laquosikkerhetsnettraquo Det samme gjelder for tilsvarende eksponeringer og sykdommer med velshydokumentert aringrsakssammenheng som utvalget maringtte ha glemt aring vurdere

Ny kunnskap vil gjoslashre det aktuelt aring ta inn nye sykdommer ogeller eksponeringer paring yrkessykshydomslista Det kan ta noen tid fra slik kunnskap kommer til endringer har latt seg gjennomfoslashre paring


lista Det kan derfor vaeligre behov for at enkeltsaker kan vurderes i laquosikkerhetsnettetraquo i en slik overshygangsperiode

For en del sykdommer foreligger det for svak vitenskapelig dokumentasjon paring sammenheng mellom yrkesmessig eksponering og sykdom til at det er grunnlag for generelt aring aringpne for godkjenshyning som yrkessykdom via en yrkessykdomsliste Imidlertid vil det kunne vaeligre spesielle enkelttilfelshyler der det vil vaeligre klart urimelig aring ikke godkjenne som yrkessykdom For at et tilfelle skal komme i betraktning boslashr det foreligge en klar diagnose ikke bare et symptombilde og eksponeringsforshyholdene boslashr vaeligre godt karakteriserte Depresjon og andre psykiske sykdommer kan i noen tilfeller vaeligre aktuelle aring vurdere opp mot en slik del av laquosikshykerhetsnettetraquo det vises for oslashvrig til avsnitt 192

Utvalget mener at det er viktig aring finne en balanse mellom at laquosikkerhetsnettetraquo ikke skal fungere som en aringpen yrkessykdomsliste men helshyler ikke vaeligre til hinder for aring godkjenne enkeltsaker der det er urimelig aring ikke godkjenne Forslaget til innhold i laquosikkerhetsnettetraquo legger til grunn at det i disse sakene skal foslashres bevis for aringrsakssammenshyheng mellom yrket og sykdommen paring vanlig maringte med vanlig bevisbyrde

Det er videre viktig at regler og praksis for saker som skal vurderes i forhold til bestemmelshysene om laquosikkerhetsnettraquo blir saring klare som mulig og at saksbehandlingstiden ikke blir for lang Det kan se ut til at det danske systemet i saring maringte fungeshyrer relativt godt herunder at saker med liten utsikt til godkjenning ikke bringes til laquosikkerhetsnettetraquo

Forslaget om et laquosikkerhetsnettraquo er i traringd med ordningene i mange europeiske land (jf avsnitt 61) som har systemer for godkjenning av sykshydommer som ikke staringr paring yrkessykdomslistene (blandede systemer) blant annet i Danmark Finshyland Frankrike og Tyskland Det er ogsaring i traringd med forslaget til Yrkesskadeutvalget (NOU 2004 3)


Selv om utvalget foreslaringr inkludering av utvalgte muskel- og skjelett sykdommer paring en ny yrkessykshydomsliste har vi reflektert over det faktum at lista fortsatt baeligrer et betydelig preg av sykdommer knyttet til fysisk og kjemisk arbeidsmiljoslash og dershymed ogsaring til tradisjonell norsk industri med overshyvekt av mannsdominerte yrker Industrisamfunnet har tilsynelatende hatt en naeligrmest eneraringdende legitimitet knyttet til europeiske lands yrkessykshy

domslister En effekt av dette ensidige industrifoshykus har vaeligrt en betydelig kjoslashnnsskjevhet i godshykjenning av yrkessykdommer Menn i yrker med kjemiske eksponeringer har laquosineraquo sykdommer inne paring lista mens kvinner for eksempel med musshykel- og skjelettplager har falt utenfor Enkelte har hevdet at dagens yrkessykdomsordning slik sett representerer en systematisk diskriminering av kvinners sykdommer og arbeidsforhold Det at menn staringr for 88 av de godkjente yrkessykdomshymene i Norge kan bidra til aring underbygge en slik tolkning Utvalget har derfor hatt dette spesifikt for oslashye i forbindelse med sitt revisjonsarbeid

Utvalgets forslag vil bidra til at flere kvinner faringr godkjent yrkessykdommer Dette gjelder spesielt for muskel- og skjelettsykdommer i skulder og arm samt fosterskader Disse reformer vil kunne vaeligre av betydning for mange yrker med hoslashy kvinshyneandel blant annet knyttet til helse- og omsorgsshysektoren og yrker med ensidig belastende arbeid som for eksempel blant frisoslashrer Yrkessykdomshymene paring den foreslaringtte lista baeligrer imidlertid fortshysatt preg av eksponeringsforhold knyttet til mannsshydominerte yrker

Fra arbeidstakerorganisasjonene i referanseshygruppen er utvalget gjentatte ganger blitt utfordret paring problemstillingen rundt ryggsykdommer og shyplager som yrkessykdom Vi har vi ikke funnet at ryggplager- og sykdommer oppfyller kravene til tilshystrekkelig spesifikk diagnose med tilhoslashrende dokumentert aringrsakssammenheng med spesifishyserte eksponeringsforhold Dette kan endre seg naringr ytterligere vitenskapelig dokumentasjon foreshyligger Videre vil spesielle enkelttilstander kunne vurderes via laquosikkerhetsnettetraquo

Som ekspertutvalg har vi soslashkt aring basere varingre for-slag paring den foreliggende vitenskapelige dokumenshytasjon innenfor hvert omraringde Dette kan slaring noe forskjellig ut for kvinner og menns yrkessykdomshymer og har etter varingr oppfatning ikke noe med kjoslashnnsdiskriminering aring gjoslashre men er blant annet et uttrykk for manglende dokumentasjon av aringrsakssammenheng i en del typiske kvinneyrker


Det er foretatt en beregning av mulige oslashkonomiske konsekvenser av forslaget til revidert yrkessykshydomsliste Anslagene er svaeligrt usikre og baserer seg paring en del forutsetninger som det er vanskelig aring forutsi Den stoslashrste usikkerheten i estimatene knytter seg til hvor stor andel av de meldte sykshydommene som vil bli godkjent (akseptraten) Denne vil vaeligre avhengig av hvordan en velger aring


praktisere regelverket for aringrsaksvurderinger paring individnivaring Det ser ut til aring vaeligre en utvidelse innen muskel- og skjelettomraringdet samt eventuelt psyshykiske lidelser som vil staring for den stoslashrste andelen av de oslashkte utgiftene Videre vil praktiseringen av et nytt laquosikkerhetsnettraquo ogsaring kunne bidra med en andel av kostnadene Det at lista i saring stor grad fortshysatt er knyttet til sykdommer foraringrsaket av til dels historisk kjemisk eksponering tilsier at en over tid vil kunne forvente en reduksjon i antall sykdomshymer i denne kategori jf for eksempel asbestbetinshygete sykdommer Samtidig er det holdepunkter for en betydelig undermelding av arbeidsrelaterte tilshystander som allerede i dag vil kunne godkjennes som yrkessykdom Dersom disse tilfellene i stoslashrre grad blir meldt vil det kunne oslashke antallet godshykjente sykdommer og dermed foslashre til oslashkte utgifter

Dagens kostnader knyttet til naringvaeligrende yrkesshysykdomsliste er beregnet til 956 mill kr Tallgrunnshylaget for de foretatte beregninger er i stor utstrekshyning hentet fra Danmark som har en relativt streng praksis knyttet til godkjenning av sykdommer paring lista Der godkjennes kun 6 av meldte muskel- og skjelettsykdommer (utenom rygg) og 4 av meldte psykiske lidelser Med utgangspunkt i danshyske tall og akseptrater er det skissert forskjellige scenarier knyttet til om en i Norge vil praktisere tilshysvarende aksept-rater som i Danmark eller henshyholdsvis vaeligre to og fire ganger mer liberale Dershysom vi opererer med samme akseptrater som i Danmark vil de beregnete merkostnader beloslashpe seg til 314 mill kr Ved en firedobling av akseptrashyten dvs at det laquoslippes igjennomraquo fire ganger saring mange i Norge som i Danmark vil merkostnadene bli 953 mill kr

Basert paring disse beregninger anslarings merkostnashydene knyttet til utvalgets forslag til ny yrkessykshydomsliste til aring ligge i stoslashrrelsesorden 315 ndash 950 mill kr Den konkrete anvendelsen av aringrsakskriteshyriene i det enkelte tilfelle spesielt knyttet til sykshydommer innenfor muskel- og skjelettomraringdet og psykiske lidelser synes aring vaeligre den faktor som bidrar mest til de endelige merkostnader knyttet til utvalgets forslag Det er innlysende at disse estimashyter er beheftet med stor usikkerhet


Utvalgets forslag innebaeligrer etablering av egnete administrative organer som har ansvar for ndash Revisjon av yrkessykdomslista ndash Utarbeidelse av faglige veiledninger ndash Vurdering av enkelttilfelle under laquosikkerhetsshy

nettetraquo

Utvalget har i liten grad garingtt inn paring konkrete admishynistrative konsekvenser av de foreliggende forslag Disse sposlashrsmaringl maring etter utvalgets mening ses i sammenheng med den oslashvrige paringgaringende reformshyprosess paring arbeidsskadeforsikringsomraringdet Modellmessig har utvalget lagt administrative strukturer tilsvarende det som er etablert i Danshymark til grunn for sine forslag uten aring ta stilling til den konkrete utforming av disse strukturer Admishynistrative kostnader ved etablering og drift av noslashdshyvendige organer knyttet til en ny arbeidsskadeforshysikring (tilsvarende den danske laquoArbejdsskadestyshyrelsenraquo deres laquoErvervssygdomsutvalgraquo samt tilknyttete eksperter og eventuell klageinstans) bedoslashmmes i hovedsak aring ligge utenfor varingrt mandat og er ikke tatt med her

Det vil vaeligre viktig aring sikre tilgang paring medisinsk og arbeidsmedisinsk kompetanse som kan bistaring framtidige organer i behandling av de nevnte oppshygaver knyttet til yrkessykdomssaker I Danmark medgaringr ca 12ndash13 legearingrsverk til dette arbeidet I tillegg vil det vaeligre behov for styrking av utredshyningskapasiteten


I forbindelse med det paringgaringende reformarbeid knytshytet til arbeidsskadeforsikring i Norge har regjerinshygen oppnevnt et ekspertutvalg som etter et naeligrshymere angitt mandat skulle komme med forslag til en ny liste over sykdommer som burde kunne godshykjennes som yrkessykdommer Basert paring faglig kunnskap og vitenskapelige kriterier foreslaringr utvalshyget en detaljert liste basert paring spesifikke sykdomshymer Det foreslarings at utvalgte muskel- og skjelettshysykdommer posttraumatisk stressyndrom (PTSD) og fosterskader inkluderes paring en ny yrkesshysykdomsliste Videre er det aringpnet for godkjenning av alvorlige infeksjons- og tropesykdommer som til naring ikke har staringtt paring yrkessykdomslista

Lista baeligrer for oslashvrig fortsatt preg av tradisjoshynelle yrkessykdommer foraringrsaket av fysiske og kjemiske arbeidsmiljoslashfaktorer Den oslashkte kunnskap som de senere aringr har kommet paring nye omraringder for eksempel knyttet til helseeffekter av psykososiale og organisatoriske forhold paring arbeidsplassen er ikke reflektert i den foreslaringtte lista Utvalget har i denne sammenheng valgt aring laquoile langsomtraquo Hovedshyaringrsaken til dette er at dokumentasjonen foreloslashpig bedoslashmmes aring vaeligre utilstrekkelig baringde naringr det gjelshyder sammenheng mellom eksponering og sykdom og mulighetene for spesifikk diagnostikk Ny kunnskap vil gjoslashre det aktuelt aring senere vurdere om nye sykdomsndasheksponeringsforhold kan tas inn paring


yrkessykdomslista Etablering av en administrativ struktur som loslashpende kan ivareta en revisjon av lista anses derfor som en forutsetning for varingre for-slag Det boslashr i tillegg utarbeides et egnet system for ivaretakelse av sykdommer som ikke staringr paring lista men som kan vurderes individuelt gjennom laquosikkerhetsnettetraquo

Som medisinsk ekspertuvalg har vi vaeligrt oppshytatt av aring utarbeide en yrkersykdomsliste som kan bidra til en forutsigbar konsistent og rask saksbeshyhandling som ivaretar personer med mulig yrkesshy

sykdom Varingrt hovedfokus er videre at disse sykshydommer er fullt ut forebyggbare og at de derfor i teorien helt kan fjernes Inntil saring skjer er det viktig aring etablere samfunnsmessige ordninger som best mulig ivaretar den enkelte arbeidstaker med mulig yrkessykdom

Vi har med dette gitt ekspertutvalgets bidrag som vi haringper kan gi et godt grunnlag for den videre samfunnsmessige og politiske behandling knyttet til det paringgaringende reformarbeid innen arbeidsskadeshyforsikringsomraringdet


Kapittel 25

Referanser

Alexanderson K Sjukdom och haumllsa ndash et almaumlnt perspektiv I Jaumlrvholm B Olofsson C (red) Forshysaumlkringsmedicin Studentlitteratur Lund Sveshyrige 2006

Alfredsson L Spetz C-L Theorell T Type of occushypation and near future hospitalization for myoshycard infarction and some other diagnoses International Journal of Epidemiology 1985 14 378ndash388

Arbeids- og velferdsdirektoratet (2007) Rundskriv til folketrygdloven sect 13ndash3 httprundshyskrivnavnortvlpextdllrundskrivr13 r13ndash01r13-p13ndash03fn=main-jhtmampf=templashytes


ASK (Arbejdsskadestyrelsen) Vejledning om erhvervssygdomme Anmeldt fra 1 januar 2005 Bind 1 (vejledning) og bind 2 (bilag) Koslashbenhavn Arbejdsskadestyrelsen 2007 (a)

ASK (Arbejdsskadestyrelsen) Arbejdsskadestatisshytik 2006 Koslashbenhavn Arbejdsskadestyrelsen 2007 (b)

Arbejdsskadestyrelsen Notat til Erhvervssygshydomsudvalgets medlemmer og stedfortraeligdere om den saeligrlige indsats paring rengoslashringsomraringdet 2007ndash2008 ASK 2008 6 maj 2008 Sag nr 07ndash 4018ndash156

Armstrong B Theacuteriault G Compensating lung cancer patients occupationally exposed to coal tarpitch volatiles Occup Environ Med 1009 53 160ndash67

Bachanek T Chalas R Pawlowicz A Tarczydlo B Exposure to flour dust and the level of abrasion of hard tooth tissues among workers of flour mills Ann Agric Environ Med 1999 6 147ndash9

Balmes J Becklake M Blanc P Henneberger P Kreiss K Mapp C Milton D Schwartz D Toren K Viegi G American Thoracic Society Statement Occupational contribution to the burden of airway disease Am J Respir Crit Care Med 2003 167(5) 787ndash797

Bernard BP (ed) Musculoskeletal disorders and workplace factors A critical review of epidemishyological evidence for work-related musculosshykeletal disorders of the neck upper extremity and low back US Department of health and human services (NIOSH) ndashpublication No 97ndash 141 1997

Bjoslashrnson Oslash 100 aringr for bedre arbeidsmiljoslash 1893ndash 1993 Arbeidstilsynet 100 aringr Oslo Tiden Norsk Forlag AS 1993

Bovenzi M Hulshof CTJ An updated review of epishydemiological studies on the relationship betshyween exposure to wholebody vibration and low back pain (1986ndash1997) Int Arch Occup Envishyron Health 1999 72 351ndash365

Bradford Hill A The environment and disease association or causation Proc R Soc Med 1965 58 295ndash300

Bratt U Leira HL Lov om yrkesskadeforsikringshyen forbedring for de yrkesskadde Tidsskr Nor Laeliggeforen 1997 117 207ndash11

Brewin CR Posttraumatic stress disorder malady or myth New Haven 2003 Yale University Press

Burdorf A Sorock G Positive and negative evishydence of risk factors for back disorders Scand J Work Environ Health 1997 23 243ndash256

Burgess AW Holmstroslashm L Rape trauma synshydrome Am J Psychiatry 1974 131 981ndash1016

Direktoratet for arbeidstilsynet Samfunnsoslashkonoshymiske kostnader av arbeidsrelatert astma Notat 041206

Dockery DW Pope CA Xu X Spengler JD Ware JH Fay Me Ferris BG Jr Speizer FE An assoshyciation between air pollution and mortality in six US cities N Engl J Med 1993 329 1753ndash59

DWP (Department for Work and Pensions) Comshypletion of the review of the scheduled list of prescribed diseases Report by the Industrial Injuries Advisory Council in accordance with Section 171 of the Social Security Administrashytion Act 1992 marking the completion of the review of the scheduled list of prescribed diseashyses Department for Work and Pensions Lonshydon 2007


ECON Kostnader ved arbeidsskader og arbeidsshybetinget sykdom paring sokkelen Rapport 2005ndash 052 Oslo ECON 2005

Eposito AL Pulmonary infections acquired in the workplace A rewiew of occupation-associated pneumonia Clin chest Med 1992 Jun 13(2) 355ndash65)

Eriksen W Bruusgaard D Knardahl S (2004) Work factors as predictors of intense or disabshyling low back pain A prospective study of nurshysesrsquo aides Occupational amp Environmental Medicine 61 398ndash404

Eurogip (Groupement de lrsquoInstitution Prevention de la Securite sociale pour lrsquoEurope) Occupatishyonal diseases in Europe Comparative survey conducted in 13 countries Procedures and conshyditions of declaration recognition and compenshysation Eurogip 55 rue de la Federation 75015 Paris 2000

Eurogip (Groupement de lrsquoInstitution Prevention de la Securite sociale pour lrsquoEurope) Survey of under-reporting of occupational diseases in Europe Eurogip-03E 55 rue de la Federashytion 75015 Paris 2002

Evidence-Based Medicine Working Group 1992 Evidence-based medicine A new approach to teaching the practice of medicine Journal of the American Medical Association 268 2420ndash 2425

Felson DT Lawrence RC Dieppe PA Osteoarthrishytis new insights Part 1 The disease and its risk factors Ann Intern Med 133 (2000) 635ndash 646

Figley C Symptoms of delayed combat stress among a college sample of Vietnam veterans Mil Med 1978 143 107ndash116

FIOH (Det Finske Arbetshaumllsoinstitutet) Ammatshytitaudit ja ammattitautiepaumlilyt 2005 Tyoumlperaumlisshyten sairauksien rekisteriin kirjatut uudet tapaukset (Yrkessjukdomar och misstaumlnkta yrkessjukdomar i 2005 Nya fall registrerade i registret paring yrkessjukdomar) Helsinki Det Finske Arbetshaumllsoinstitutet (FIOH) 2007

FHI (Folkehelseinstituttet) Aspergillose 2008 httpwwwfhinoewaydefaultaspxpid=233 amptrg=MainLeft_5799ampMainArea_5661=57990 15190410000ampMainLeft_5799=554455551 15800500

Folkehelseinstituttet Smittevern 8 Veileder for forebygging og kontroll av Legionellasmitte fra VVS-anlegg Oslo Folkehelseinstituttet 2004

Fukuoka Y Dracup K Sivarajan Froelicher E et al Do Japanese workers who experience an acute myocardial infarction believe their prolonged

working hours are a cause Int J Cardiology 2005 100 29ndash35

Gallais L Griffin MJ Low back pain in car drivers a review of studies published 1975 to 2005 J Sound and Vibration 2006 298 499ndash513

Gnam W Mental disorders mental disability at work and workersrsquo compensation Report to the Royal Commision on Workersrsquo Compensashytion in British Colombia 1998

Goodwin DW Guze SB Psychiatric diagnosis NY 1984 Oxford University Press

Gravseth HM Wergeland E Lund J Underrapporshytering av yrkesskader til Arbeidstilsynet Tidsshyskr Nor Laeliggeforen 2003 123 2057ndash9 helliphellip

Gaarder M Arbeidsulykkesbegrepet ndash betraktninshyger med utgangspunkt i Palle-kjennelsen Rt 2007 s 882 Tidsskrift for erstatningsrett 2008 1ndash2 64ndash86

Gaarder M Kapittel 13 Yrkesskadedekning Norsk Lovkommentar til folketrygdloven Oslo Gyldendal Rettsdata 2007 (a)

Gaarder M Yrkesskadedekning I A Kjoslashnstad (Ed) Folketrygdloven med kommentarer (pp 583ndash638) Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 (b)

Hagberg M et al The association between whole body vibration exposure and musculoskeletal disorders in the Swedish work force is conshyfounded by lifting and posture J Sound and Vibration 2006 298 492ndash498

Hagberg M Silverstein B Wells R Smith MJ Hendrick HW Carayon P Peacuterusse M Work related musculoskeletal disorders (WMSDs) A reference book for prevention London Taylor amp Francis 1995 1ndash421

Hampton SM Morgan LM Lawrence N et al Post prandial hormone and metabolic responses in simulated shiftwork J Endocrinol 1996 151 129ndash67

Hansson T Westerholm P (red) Arbete och besvaumlr i roumlrelsesorganen En vetenskaplig vaumlrdering av fraringgor om samband Arbete och Haumllsa 2001 12 Stockholm Arbetslivsinstitutet 2001

Haupt CM Alte D Doumlrr M et al The relation of exposure to shift work with atherosclerosis and myocardial infarction in a general population Atherosclerosis 2008 Mars 3

Hernan MA Robins JM Instruments for causal inference An epidemiologists dream Epidemishyology 2006 17 360ndash372

Hilt B Kvenild K Stenersen S Arbeidsrelaterte sykdommer i allmennpraksis Tidsskr Nor Laeliggeforen 2003 123 2065ndash7

Hilt B Leira HL Hjelde H Sundstroslashm S Brynhildshysen E Hyppighet og legers registrering av


antatt arbeidsbetinget lungekreft i Norge Tidsshyskr Nor Laeliggeforen 1997 117 203ndash7

Hoek G Brunekreef B Goldbohm S Fischer P van den Brandt PA Association between mortality and indicators of traffic-related air pollution in the Netherlands a cohort study Lancet 2002 360 1203ndash09

Hoogendoorn WE Bongers P M de Vet HCW Arieumlns GAM van Mechelen W Bouter LM High physical work load and low job satisfacshytion increase the risk of sickness absence due to low back pain results of a prospective cohort study Occup Environ Med 2002 59(5) 323ndash 328

Hoozemans MJ van der Beek Frings-Dresen M et al Pushing and pulling in relation to muculosshykeletal disorders a review of risk factors Ergoshynomics 1998 41(6) 757ndash7

ISO 5349 Mechanical vibration ndash guidelines for the measurement and the assessment of human exposure to hand-transmitted vibration Switshyzerland International organization for stanshydardization 2001

Jensen LK Hip osteoarthritis influence of work with heavy lifting climbing stairs or ladders or combining kneelingsquatting with heavy lifshyting Occup Environ Med 2008 Jan 65(1) 6ndash 19 Review

Jokstad A Von Der Fehr FR Loslashvlie GR Myran T Wear of teeth due to occupational exposure to airborne olivine dust Acta Odontol Scand 2005 63 294ndash9

Jordan JM Kraus VB amp Hochberg MC Genetics of osteoarthritis Review Curr Rheumatol Rep 6 (2004) 7ndash13

Juel NG (ed) Norsk fysikalsk medisin Fagbokforshylaget Bergen 2007

Jaumlrvholm B Olofsson C (red) Foumlrsaumlkringsmedicin Lund Studentlitteratur 2006

Karasek R Theorell T Healthy work stress proshyductivity and the reconstruction of working life NY 1990 Basic Books

Karlsson B Knutsson A Lindahl B et al Metabolic disturbances in male workers with rotating three shift work Int Arch Occup Environ Health 2003 76 424ndash30

Karlsson B Knutsson A Lindahl B Is there an association between working shift and having a metabolic syndrome Results from a population based study of 27485 individuals Occup Envishyron Med 2001 58 747ndash52

Keane TM Barlow DH Posttraumatic stress disorshyder I Anxiety and Its disorders red Barlow DH NY 2002 418ndash454

Keane TM Marshall AD Casey TT Posttraumatic stress disorder etiology epidemiology and treshyatment outcome Annual Rev of Clinical Psyshychology 2006 2 161ndash197

Kivimaumlki M Kuisma P Does shift work lead to pooshyrer health habits A comparison between women who had always done shiftwork with those who had never done shiftwork Work stress 2001 15 3ndash13

Kiwimaumlki M Virtanen M Elovainio M et al Work stress in the etiology of coronary heart disease-a meta-analysis Scand J Environ Health 2006 32431ndash42

Kjaeligrheim K Stender N Aringrsrapport 2001 for proshysjektet Yrkesbetinget kreft og erstatning Oslo Kreftregisteret og Rikstrygdeverket 2002

Klaeligboe L Kjaeligrheim K Yrkesbetinget kreft og erstatning Et samarbeidsprosjekt mellom Kreftregisteret og Rikstrygdeverket Kreftreshygisterets virksomhet 2005 Oslo Kreftregisteshyret 2006

Kolstad HA Nightshift work and risk of breast canshycer and other cancers--a critical review of the epidemiologic evidence Scand J Work Environ Health 2008 34(1) 5ndash22

Kom HD Douglass CW Associations between occupational health behaviors and occupational dental erosion J Public Health Dent 2003 63 244ndash9

Lasfargues G Vol S Cases E et al Relations among night work dietary habits biological measures and health status J Behav Med 1996 3 123ndash34

Lievense A Bierma-Zeinstra S Verhagen M Vershyhaar J amp Koes B Influence of work on the development of osteoarthritis of the hip a sysshytematic review J Rheumatol 28 (2001) 2520ndash 2528

Lings S Leboeuf-Yde C Whole-body vibration and low back pain a systematic critical review of the epidemiological literature 1992ndash1999 Int Arch Occup Environ Health 2000 73 290ndash297

Linneberg LL Hudlidelser som yrkessykdommer Tidsskr Nor Laeliggeforen 1958 78 13ndash14 624ndash 627

Liu Y Tanaka H Overtime work insuffient sleep and risk of non-fatal acute myocardial infarction in Japanese men Occup Environ Med 2002 447ndash51

Mehlum IS Kjuus H Omfang og konsekvenser av arbeidsskader og arbeidsbetinget sykdom paring norsk kontinentalsokkel STAMI-rapport nr 4 Oslo Statens arbeidsmiljoslashinstitutt 2005

Mehlum IS Kjuus H Veiersted KB Wergeland E Self-reported work-related health problems


from the Oslo Health Study Occup Med (Lond) 2006 56 371ndash379

Mehlum L Weisaeligth L Predictors of posttraumatic stress reactions in Norwegian peacekeepers 7 years after service Journal of Traumatic Stress 2005 15(1) 17ndash26

Miranda H Viikari-Juntura E Heistaro S Helioumlshyvaara M Riihimaumlki H A population study on difshyferences in the determinants of a specific shoulshyder disorder versus nonspecific shoulder pain without clinical findings Am J Epidemiol 2005 161(9) 847ndash55

Muumlnchener Ruumlck Occupational Diseases How are they covered under workersrsquo compensation systems Muumlnchen Muumlnchener Ruumlckvershysicherungs-Gesellschaft 2002

Nafstad P Haringheim LL Wisloslashff T Gram F Oftedal B Holme I Hjermann I Leren P Urban air polshylution and mortality in a cohort of Norwegian men Environ Health Perspect 2004 112 610ndash 15

Nagaya T Yoshida H Takahashi H et al Markers of insulin resistance in day and shift workers aged 30ndash59 years Int Arch Occup Environ Health 2002 75 562ndash8

Netterstroslashm B Conrad N The relationship betshyween work-related stressors and the developshyment of mental disorders other than posttraushymatic stress disorder A reference document on behalf of the Danish Work Environment Reseshyarch Fund Koslashbenhavn 2007

Newman Taylor Anthony The prescription of disease Proceedings of the 60th anniversary of the National Insurance (Industrial Injuries) Act 1946 Royal Society of Art London 12October 2006 Industrial Injuries Advisory Council

Niedhammer I Lert F Marne MJ Prevalence of overweight and weight gain in relation to night work in a nursesrsquo cohort Int J Obesity 1996 20 625ndash33

Nilsson T Arbete med handharingllna vibrerande masshykiner och skadlig exponering Kapittel i Arbete och Haumllsa 2002 15

NOU 1990 20 Forenklet folketrygdlov Oslo Stashytens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltshyning 1990

NOU 1999 13 Kvinners helse i Norge Oslo Stashytens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltshyning 1999

NOU 2004 3 Arbeidsskadeforsikring Oslo Stashytens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltshyning 2004

Nygaard N Norsk Lovkommentar til yrkesskadeshyforsikringsloven Oslo Gyldendal Rettsdata 2002

Palmer KT Smedley J Work relatedness of chroshynic neck pain with physical findings ndash a systeshymatic review Scand J Work Environ Health 2007 33 (3) 165ndash191

Parascandola M Weed DL Causation in epidemioshylogy J Epidemiol Community Health 2001 55 905ndash912

Pearl J Causality Models reasoning and infeshyrence New York Cambridge University Press 2000

Petersen PE Henmar P Oral conditions among workers in the Danish granite industry Scand J Work Environ Health 1988 14 328ndash31

Pezzoli G et al Hydrocarbon exposure and Parkinshysonrsquos disease Neurology 2000 55 667ndash673

Plaisier I de Bruijn JGM de GR Have M Beekshyman ATF Penninx BWJH The contribution of working conditions and social support to the onset of depressive and anxiety disorders among male and female employees Social Science and Medicine 2007 64(2) 401ndash410

Pope CA Burnett RT Thurston GD et al Cardioshyvascular mortality and long-term exposure to particulate air pollution ndash Epidemiological evishydence of general pathophysiological pathways of disease Circulation 2004 109 71ndash7

Punnett L Fine LJ Keyserling WM Herrin GD Chaffin DB Shoulder disorders and postural stress in automobile assembly work Scand J Work Environ Health 2000 26(4) 283ndash91

Punnett L Wegman D Work-related musculosshykeletal disorders the epidemiologic evidence and the debate Journal of Electromyography and Kinesiology 2004 14 13ndash23

Riihimaumlki H Low-back pain its origin and risk indishycators Scand J Work Environ Health 1991 17 81ndash90

Romanov K Appelberg K Honkasalo M-L Kosshykenvuo M Recent interpersonal conflict at work and psychiatric morbidity A prospective study of 15 530 employees aged 24ndash64 Journal of Psychosomatic Research 1996 40(2) 169ndash 176

Rothman KJ Greenland S Causation and causal inference In Rothman and Greenland Modern Epidemiology 2nd Edition 1998 Lipshypincott-Raven Publishers pp 7ndash28

Sabria M Yu VL Hospital-acquired legionellosis Solutions for a preventable infection Lancet Infect Dis vol 2 2002 Jun (6) 386ndash73

Shields M Stress and depression in the employed population Health Rep 2006 17(4) 11ndash29

Skaringrberg LO amp Reusch M Yrkesskade ndash forsikring og trygd Oslo JWCappelens Forlag as 2003


Sokejima S Kagamimori S Working hours as a risk factor for acute mycardial infarction in Japan case-control study BMJ 1998 317 775ndash 80

Spector TD amp MacGregor AJ Risk factors for osteshyoarthritis genetics Osteoarthritis Cartilage 12 (2004) S39ndash44

Stayner RM Whole-body vibration and shock a literature review HSE Books 2001

Straif K Bonn R Grosse Y Secretan B ElGhissassi F Bouvard V Altieri A Berbrahim-Tallaa Cogshyliano V Carcinogenicity of shiftwork painting and fire-fighting Lancet Oncology 2007 8 1065ndash1066

Tan MJ Tan JS File TM jr Legionnaires disease with bacteriemic coinfection Clin Infec Dis 2002 Sep 1 35(5) 533ndash9

ten Bruggen Cate HJ Dental erosion in industry Brit J Industr Med 1968 25 249ndash66

Thelin A Jansson B Jacobsson B Stroumlm H Coxarshythrosis and farm work a case-referent study Am J Ind Med 1997 Nov 32 497ndash501

Toreacuten K Bergdahl IA Nilsson T Jaumlrvholm B Occupational exposure to particulate air pollushytion and mortality due to ischaemic heart disease and cerebrovascular disease Occup Environ Med 2007 64 515ndash9

van der Hulst M Long workhours and health Scand J Work Environ health 2003 29 171ndash88

Vej Munk L (specialkonsulent Fagligt Center Arbejdsskadestyrelsen) Erhvervssygdomme koslashn og politik Presentasjon ved LO-skolen i Danmark oktober 2007

Vignon E Valat JP Rossignol M Avouac B Rozenshyberg S Thoumie P Avouac J Nordin M amp Hillishyquin P Osteoarthritis of the knee and hip and activity a systematic international review and synthesis (OASIS) Joint Bone Spine 73 (2006) 442ndash455

Viikari-Juntura ERA The scientific basis for making guidelines and standards to prevent work-related musculoskeletal disorders Ergoshynomics 1997 40 1097ndash1117

Waddell G Aylward M Sawney P Back Pain Incashypacity for Work and Social Security Benefits an international literature review and analysis London The Royal society of medicine 2002

Wang J Work stress as a risk factor for major depressive episode(s) Psychological Medicine 2005 35(6) 865ndash871

Waters T Rauche C Genaidy A Rashed T A new framework for evaluating potential risk of back disorders due to whole body vibration and repeated mechanical shock Ergonomics 2007 50 379ndash395

Wergeland E Bjerkedal T Andersern A Moweacute G Bruk av yrkesskadetrygd ved yrkessykdom Tidsskr Nor Laeliggeforen 1997 117 211ndash6

Wergeland E Schioslashtz A Bratt U Medisinsk sakshykyndighet i yrkessykdomssaker ndash moral misshyforstaringtt som vitenskap Tidskr for Rettsvitenshyskap 2008 121 75ndash86

Wessely S The meaning of stress J R Soc Med 302 191ndash192

Westerholm P (red) Arbetssjukdom ndash skadlig inverkan ndash samband med arbete Ett vetenskapshyligt underlag foumlr foumlrsaumlkringsmediciska bedoumlmshyningar (sju skadeomraringden) Andra utoumlkade och reviderade utgaringven Arbete och Haumllsa 2002 15 Stockholm Arbetslivsinstitutet 2002

Westerholm P (red) Psykisk arbetsskada Arbete och Haumllsa 2008 42 1 Goumlteborg Goumlteborgs universitet 2008

WHO Identification and control of work-related diseases Report of a WHO Expert Committee Technical Report Series No 714 Geneva World Health Organization (WHO) 1985

WHO ICD-10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrshyrelser Norsk utgave Oslo 2005

Norges offentlige utredninger 2008

Seriens redaksjonDepartementenes servicesenter

Informasjonsforvaltning

1 Kvinner og homofile i trossamfunn Barne- og likestillingsdepartementet

7 Kulturmomsutvalget Finansdepartementet

2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak Helse- og omsorgsdepartementet

8

9

Bourbon Dolphins forlis den 12 april 2007 Justis- og politidepartementet

Med barnet i fokus 3

4

5

Sett under ett Kunnskapsdepartementet

Fra ord til handling Justis- og politidepartementet

Retten til fiske i havet utenfor Finnmark Fiskeri- og kystdepartementet

10

11

Barne- og likestillingsdepartementet

Om grunnlaget for inntektsoppgjoslashrene 2008 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Yrkessykdommer Arbeids- og inkluderingsdepartementet

6 Kjoslashnn og loslashnn Barne- og likestillingsdepartementet

OmslagsfotoArild Oslashvrum Arbeids- og Miljoslashmedisinsk Avdeling Universitetssykehuset i Nord Norge

Norges offentlige utredninger2007 og 2008

Statsministeren

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Om grunnlaget for inntektsoppgjoslashrene 2007

NOU 2007 3 Ny ufoslashrestoslashnad og ny alderspensjon til ufoslashre

NOU 2007 4 Om grunnlaget for inntektsoppgjoslashrene 2008

NOU 2007 10 Yrkessykdommer NOU 2008 11

Barne- og likestillingsdepartementet Kvinner og homofile i trossamfunn NOU 2008 1Kjoslashnn og loslashnn NOU 2008 6Med barnet i fokus NOU 2008 9

Finansdepartementet Meglerprovisjon i forsikring NOU 2007 1En vurdering av saeligravgiftene NOU 2007 8Om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering

NOU 2007 10 Individuell pensjonsordning NOU 2007 17 Kulturmomsutvalget NOU 2008 7

Fiskeri- og kystdepartementet Retten til fiske i havet utenfor Finnmark

NOU 2008 5

Fornyings- og administrasjonsdepartementet Offentlig innkreving NOU 2007 12

Forsvarsdepartementet Et styrket forsvar NOU 2007 15

Helse- og omsorgsdepartementet Fordeling av inntekter mellom helseforetak

NOU 2008 2

Justis- og politidepartementet Lovtiltak mot datakriminalitet NOU 2007 2Frararingdningsplikt i kredittkjoslashp NOU 2007 5Fritz Moen og norsk strafferettspleie NOU 2007 7Rosenborgsaken NOU 2007 9Den nye sameretten NOU 2007 13

Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms NOU 2007 14

Ny skiftelovgivning NOU 2007 16 Fra ord til handling NOU 2008 4 Bourbon Dolphins forlis den 12 april 2007

NOU 2008 8

Kommunal- og regionaldepartementet

Kultur- og kirkedepartementet

Kunnskapsdepartementet Formaringl for framtida NOU 2007 6 Studieforbund ndash laeligring for livet NOU 2007 11 Sett under ett NOU 2008 3

Landbruks- og matdepartementet

Miljoslashverndepartementet

Naeligrings- og handelsdepartementet

Olje- og energidepartementet

Samferdselsdepartementet

Utenriksdepartementet

Offentlige publikasjoner

Abonnement loslashssalg og pris faringes ved henvendelse til Akademika AS Avdeling for offentlige publikasjoner Postboks 84 Blindern 0314 OSLO E-post offpublakademikano Telefon 22 18 81 00 Telefaks 22 18 81 01 Groslashnt nummer 800 80 960

Publikasjonen finnes paring Internett wwwregjeringenno

LJOslashMERKEMI T

241 379 Trykksak

ltlt ASCII85EncodePages false AllowTransparency false AutoPositionEPSFiles true AutoRotatePages None Binding Left CalGrayProfile (Dot Gain 20) CalRGBProfile (sRGB IEC61966-21) CalCMYKProfile (Europe ISO Coated FOGRA27) sRGBProfile (sRGB IEC61966-21) CannotEmbedFontPolicy Warning CompatibilityLevel 14 CompressObjects Off CompressPages true ConvertImagesToIndexed true PassThroughJPEGImages true CreateJDFFile false CreateJobTicket true DefaultRenderingIntent Default DetectBlends false DetectCurves 00000 ColorConversionStrategy LeaveColorUnchanged DoThumbnails false EmbedAllFonts true EmbedOpenType false ParseICCProfilesInComments true EmbedJobOptions true DSCReportingLevel 0 EmitDSCWarnings false EndPage -1 ImageMemory 1048576 LockDistillerParams true MaxSubsetPct 100 Optimize false OPM 1 ParseDSCComments false ParseDSCCommentsForDocInfo true PreserveCopyPage false PreserveDICMYKValues true PreserveEPSInfo true PreserveFlatness false PreserveHalftoneInfo false PreserveOPIComments false PreserveOverprintSettings true StartPage 1 SubsetFonts true TransferFunctionInfo Apply UCRandBGInfo Remove UsePrologue false ColorSettingsFile () AlwaysEmbed [ true ] NeverEmbed [ true ] AntiAliasColorImages false CropColorImages false ColorImageMinResolution 300 ColorImageMinResolutionPolicy OK DownsampleColorImages false ColorImageDownsampleType Bicubic ColorImageResolution 300 ColorImageDepth 8 ColorImageMinDownsampleDepth 1 ColorImageDownsampleThreshold 150000 EncodeColorImages true ColorImageFilter FlateEncode AutoFilterColorImages false ColorImageAutoFilterStrategy JPEG ColorACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt ColorImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000ColorACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000ColorImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasGrayImages false CropGrayImages false GrayImageMinResolution 300 GrayImageMinResolutionPolicy OK DownsampleGrayImages false GrayImageDownsampleType Bicubic GrayImageResolution 300 GrayImageDepth 8 GrayImageMinDownsampleDepth 2 GrayImageDownsampleThreshold 150000 EncodeGrayImages true GrayImageFilter FlateEncode AutoFilterGrayImages false GrayImageAutoFilterStrategy JPEG GrayACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt GrayImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000GrayACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000GrayImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasMonoImages false CropMonoImages false MonoImageMinResolution 1200 MonoImageMinResolutionPolicy OK DownsampleMonoImages false MonoImageDownsampleType Bicubic MonoImageResolution 1200 MonoImageDepth -1 MonoImageDownsampleThreshold 150000 EncodeMonoImages true MonoImageFilter CCITTFaxEncode MonoImageDict ltlt K -1 gtgt AllowPSXObjects false CheckCompliance [ None ] PDFX1aCheck false PDFX3Check true PDFXCompliantPDFOnly true PDFXNoTrimBoxError false PDFXTrimBoxToMediaBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXSetBleedBoxToMediaBox true PDFXBleedBoxToTrimBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXOutputIntentProfile (Euroscale Coated v2) PDFXOutputConditionIdentifier (FOGRA1) PDFXOutputCondition () PDFXRegistryName (httpwwwcolororg) PDFXTrapped False Description ltlt CHS ltFEFF4f7f75288fd94e9b8bbe5b9a521b5efa7684002000410064006f0062006500200050004400460020658768637b2654080020005000440046002f0058002d0033003a0032003000300032002089c4830330028fd9662f4e004e2a4e1395e84e3a56fe5f6251855bb94ea46362800c52365b9a7684002000490053004f0020680751c6300251734e8e521b5efa7b2654080020005000440046002f0058002d0033002089c483037684002000500044004600206587686376848be67ec64fe1606fff0c8bf753c29605300a004100630072006f00620061007400207528623763075357300b300260a853ef4ee54f7f75280020004100630072006f0062006100740020548c002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e003000204ee553ca66f49ad87248672c676562535f00521b5efa768400200050004400460020658768633002gt CHT ltFEFF4f7f752890194e9b8a2d7f6e5efa7acb7684002000410064006f006200650020005000440046002065874ef67b2654080020005000440046002f0058002d0033003a00320030003000320020898f7bc430025f8c8005662f70ba57165f6251675bb94ea463db800c5c08958052365b9a76846a196e96300295dc65bc5efa7acb7b2654080020005000440046002f0058002d00330020898f7bc476840020005000440046002065874ef676848a737d308cc78a0aff0c8acb53c395b1201c004100630072006f00620061007400204f7f7528800563075357201d300260a853ef4ee54f7f75280020004100630072006f0062006100740020548c002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e003000204ee553ca66f49ad87248672c4f86958b555f5df25efa7acb76840020005000440046002065874ef63002gt DAN ltFEFF004200720075006700200069006e0064007300740069006c006c0069006e006700650072006e0065002000740069006c0020006100740020006f007000720065007400740065002000410064006f006200650020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e007400650072002c00200064006500720020006600f800720073007400200073006b0061006c00200073006500730020006900670065006e006e0065006d00200065006c006c0065007200200073006b0061006c0020006f0076006500720068006f006c006400650020005000440046002f0058002d0033003a0032003000300032002c00200065006e002000490053004f002d007300740061006e0064006100720064002000740069006c00200075006400760065006b0073006c0069006e00670020006100660020006700720061006600690073006b00200069006e00640068006f006c0064002e00200059006400650072006c006900670065007200650020006f0070006c00790073006e0069006e0067006500720020006f006d0020006f007000720065007400740065006c007300650020006100660020005000440046002f0058002d0033002d006b006f006d00700061007400690062006c00650020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e007400650072002000660069006e006400650072002000640075002000690020006200720075006700650072006800e5006e00640062006f00670065006e002000740069006c0020004100630072006f006200610074002e0020004400650020006f007000720065007400740065006400650020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e0074006500720020006b0061006e002000e50062006e00650073002000690020004100630072006f00620061007400200065006c006c006500720020004100630072006f006200610074002000520065006100640065007200200034002e00300020006f00670020006e0079006500720065002egt DEU ltFEFF00560065007200770065006e00640065006e0020005300690065002000640069006500730065002000450069006e007300740065006c006c0075006e00670065006e0020007a0075006d002000450072007300740065006c006c0065006e00200076006f006e0020005000440046002f0058002d0033003a0032003000300032002d006b006f006d00700061007400690062006c0065006e002000410064006f006200650020005000440046002d0044006f006b0075006d0065006e00740065006e002e0020005000440046002f0058002d00330020006900730074002000650069006e0065002000490053004f002d004e006f0072006d0020006600fc0072002000640065006e002000410075007300740061007500730063006800200076006f006e0020006700720061006600690073006300680065006e00200049006e00680061006c00740065006e002e0020005700650069007400650072006500200049006e0066006f0072006d006100740069006f006e0065006e0020007a0075006d002000450072007300740065006c006c0065006e00200076006f006e0020005000440046002f0058002d0033002d006b006f006d00700061007400690062006c0065006e0020005000440046002d0044006f006b0075006d0065006e00740065006e002000660069006e00640065006e002000530069006500200069006d0020004100630072006f006200610074002d00480061006e00640062007500630068002e002000450072007300740065006c006c007400650020005000440046002d0044006f006b0075006d0065006e007400650020006b00f6006e006e0065006e0020006d006900740020004100630072006f00620061007400200075006e0064002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e00300020006f0064006500720020006800f600680065007200200067006500f600660066006e00650074002000770065007200640065006e002egt ENU (Use these settings to create Adobe PDF documents that are to be checked or must conform to PDFX-32002 an ISO standard for graphic content exchange For more information on creating PDFX-3 compliant PDF documents please refer to the Acrobat User Guide Created PDF documents can be opened with Acrobat and Adobe Reader 40 and later) ESP ltFEFF005500740069006c0069006300650020006500730074006100200063006f006e0066006900670075007200610063006900f3006e0020007000610072006100200063007200650061007200200064006f00630075006d0065006e0074006f00730020005000440046002000640065002000410064006f00620065002000710075006500200073006500200064006500620065006e00200063006f006d00700072006f0062006100720020006f002000710075006500200064006500620065006e002000630075006d0070006c006900720020006c00610020006e006f0072006d0061002000490053004f0020005000440046002f0058002d0033003a00320030003000320020007000610072006100200069006e00740065007200630061006d00620069006f00200064006500200063006f006e00740065006e00690064006f00200067007200e1006600690063006f002e002000500061007200610020006f006200740065006e006500720020006d00e1007300200069006e0066006f0072006d00610063006900f3006e00200073006f0062007200650020006c0061002000630072006500610063006900f3006e00200064006500200064006f00630075006d0065006e0074006f0073002000500044004600200063006f006d00700061007400690062006c0065007300200063006f006e0020006c00610020006e006f0072006d00610020005000440046002f0058002d0033002c00200063006f006e00730075006c007400650020006c006100200047007500ed0061002000640065006c0020007500730075006100720069006f0020006400650020004100630072006f006200610074002e002000530065002000700075006500640065006e00200061006200720069007200200064006f00630075006d0065006e0074006f00730020005000440046002000630072006500610064006f007300200063006f006e0020004100630072006f006200610074002c002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e003000200079002000760065007200730069006f006e0065007300200070006f00730074006500720069006f007200650073002egt FRA ltFEFF005500740069006c006900730065007a00200063006500730020006f007000740069006f006e00730020006100660069006e00200064006500200063007200e900650072002000640065007300200064006f00630075006d0065006e00740073002000410064006f006200650020005000440046002000710075006900200064006f006900760065006e0074002000ea0074007200650020007600e9007200690066006900e900730020006f0075002000ea00740072006500200063006f006e0066006f0072006d00650073002000e00020006c00610020006e006f0072006d00650020005000440046002f0058002d0033003a0032003000300032002c00200075006e00650020006e006f0072006d0065002000490053004f00200064002700e9006300680061006e0067006500200064006500200063006f006e00740065006e00750020006700720061007000680069007100750065002e00200050006f0075007200200070006c007500730020006400650020006400e9007400610069006c007300200073007500720020006c006100200063007200e9006100740069006f006e00200064006500200064006f00630075006d0065006e00740073002000500044004600200063006f006e0066006f0072006d00650073002000e00020006c00610020006e006f0072006d00650020005000440046002f0058002d0033002c00200076006f006900720020006c00650020004700750069006400650020006400650020006c0027007500740069006c0069007300610074006500750072002000640027004100630072006f006200610074002e0020004c0065007300200064006f00630075006d0065006e00740073002000500044004600200063007200e900e90073002000700065007500760065006e0074002000ea0074007200650020006f007500760065007200740073002000640061006e00730020004100630072006f006200610074002c002000610069006e00730069002000710075002700410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e0030002000650074002000760065007200730069006f006e007300200075006c007400e90072006900650075007200650073002egt ITA (Utilizzare queste impostazioni per creare documenti Adobe PDF che devono essere conformi o verificati in base a PDFX-32002 uno standard ISO per lo scambio di contenuto grafico Per ulteriori informazioni sulla creazione di documenti PDF compatibili con PDFX-3 consultare la Guida dellutente di Acrobat I documenti PDF creati possono essere aperti con Acrobat e Adobe Reader 40 e versioni successive) JPN ltFEFF30b030e930d530a330c330af30b330f330c630f330c4306e590963db306b5bfe3059308b002000490053004f00206a196e96898f683c306e0020005000440046002f0058002d0033003a00320030003000320020306b6e9662e03057305f002000410064006f0062006500200050004400460020658766f830924f5c62103059308b305f3081306b4f7f75283057307e30593002005000440046002f0058002d003300206e9662e0306e00200050004400460020658766f84f5c6210306b306430443066306f3001004100630072006f006200610074002030e630fc30b630ac30a430c9309253c2716730573066304f30603055304430023053306e8a2d5b9a30674f5c62103055308c305f0020005000440046002030d530a130a430eb306f3001004100630072006f0062006100740020304a30883073002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e003000204ee5964d3067958b304f30533068304c3067304d307e30593002gt KOR ltFEFFc7740020c124c815c7440020c0acc6a9d558c5ec0020c791c131d558b294002000410064006f0062006500200050004400460020bb38c11cb2940020d655c778c7740020d544c694d558ba700020adf8b798d53d0020cee8d150d2b8b97c0020ad50d658d558b2940020bc29bc95c5d00020b300d55c002000490053004f0020d45cc900c7780020005000440046002f0058002d0033003a0032003000300032c7580020addcaca9c5d00020b9dec544c57c0020d569b2c8b2e4002e0020005000440046002f0058002d00330020d638d65800200050004400460020bb38c11c0020c791c131c5d00020b300d55c0020c790c138d55c0020c815bcf4b2940020004100630072006f0062006100740020c0acc6a90020c124ba85c11cb97c0020cc38c870d558c2edc2dcc624002e0020c774b807ac8c0020c791c131b41c00200050004400460020bb38c11cb2940020004100630072006f0062006100740020bc0f002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e00300020c774c0c1c5d0c11c0020c5f40020c2180020c788c2b5b2c8b2e4002egt NLD (Gebruik deze instellingen om Adobe PDF-documenten te maken die moeten worden gecontroleerd of moeten voldoen aan PDFX-32002 een ISO-standaard voor het uitwisselen van grafische gegevens Raadpleeg de gebruikershandleiding van Acrobat voor meer informatie over het maken van PDF-documenten die compatibel zijn met PDFX-3 De gemaakte PDF-documenten kunnen worden geopend met Acrobat en Adobe Reader 40 en hoger) NOR ltFEFF004200720075006b00200064006900730073006500200069006e006e007300740069006c006c0069006e00670065006e0065002000740069006c002000e50020006f0070007000720065007400740065002000410064006f006200650020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e00740065007200200073006f006d00200073006b0061006c0020006b006f006e00740072006f006c006c0065007200650073002c00200065006c006c0065007200200073006f006d0020006d00e50020007600e6007200650020006b006f006d00700061007400690062006c00650020006d006500640020005000440046002f0058002d0033003a0032003000300032002c00200065006e002000490053004f002d007300740061006e006400610072006400200066006f007200200075007400760065006b0073006c0069006e00670020006100760020006700720061006600690073006b00200069006e006e0068006f006c0064002e00200048007600690073002000640075002000760069006c0020006800610020006d0065007200200069006e0066006f0072006d00610073006a006f006e0020006f006d002000680076006f007200640061006e0020006400750020006f007000700072006500740074006500720020005000440046002f0058002d0033002d006b006f006d00700061007400690062006c00650020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e007400650072002c0020007300650020006200720075006b00650072006800e5006e00640062006f006b0065006e00200066006f00720020004100630072006f006200610074002e0020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e00740065006e00650020006b0061006e002000e50070006e00650073002000690020004100630072006f00620061007400200065006c006c00650072002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e003000200065006c006c00650072002000730065006e006500720065002egt PTB ltFEFF005500740069006c0069007a006500200065007300730061007300200063006f006e00660069006700750072006100e700f50065007300200064006500200066006f0072006d00610020006100200063007200690061007200200064006f00630075006d0065006e0074006f0073002000410064006f00620065002000500044004600200063006100700061007a0065007300200064006500200073006500720065006d0020007600650072006900660069006300610064006f00730020006f0075002000710075006500200064006500760065006d00200065007300740061007200200065006d00200063006f006e0066006f0072006d0069006400610064006500200063006f006d0020006f0020005000440046002f0058002d0033003a0032003000300032002c00200075006d0020007000610064007200e3006f002000640061002000490053004f002000700061007200610020006f00200069006e007400650072006300e2006d00620069006f00200064006500200063006f006e0074006500fa0064006f00200067007200e1006600690063006f002e002000500061007200610020006f00620074006500720020006d00610069007300200069006e0066006f0072006d006100e700f50065007300200073006f00620072006500200063006f006d006f00200063007200690061007200200064006f00630075006d0065006e0074006f0073002000500044004600200063006f006d00700061007400ed007600650069007300200063006f006d0020006f0020005000440046002f0058002d0033002c00200063006f006e00730075006c007400650020006f0020004700750069006100200064006f002000750073007500e100720069006f00200064006f0020004100630072006f006200610074002e0020004f007300200064006f00630075006d0065006e0074006f00730020005000440046002000630072006900610064006f007300200070006f00640065006d0020007300650072002000610062006500720074006f007300200063006f006d0020006f0020004100630072006f006200610074002000650020006f002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e0030002000650020007600650072007300f50065007300200070006f00730074006500720069006f007200650073002egt SUO ltFEFF004b00e40079007400e40020006e00e40069007400e4002000610073006500740075006b007300690061002c0020006b0075006e0020006c0075006f0074002000410064006f0062006500200050004400460020002d0064006f006b0075006d0065006e007400740065006a0061002c0020006a006f0074006b00610020007400610072006b0069007300740065007400610061006e00200074006100690020006a006f006900640065006e0020007400e400790074007900790020006e006f00750064006100740074006100610020005000440046002f0058002d0033003a0032003000300032003a0074006100200065006c0069002000490053004f002d007300740061006e006400610072006400690061002000670072006100610066006900730065006e002000730069007300e4006c006c00f6006e00200073006900690072007400e4006d00690073007400e4002000760061007200740065006e002e0020004c0069007300e40074006900650074006f006a00610020005000440046002f0058002d0033002d00790068007400650065006e0073006f00700069007600690065006e0020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e0074007400690065006e0020006c0075006f006d0069007300650073007400610020006f006e0020004100630072006f0062006100740069006e0020006b00e400790074007400f6006f0070007000610061007300730061002e00200020004c0075006f0064007500740020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e00740069007400200076006f0069006400610061006e0020006100760061007400610020004100630072006f0062006100740069006c006c00610020006a0061002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e0030003a006c006c00610020006a006100200075007500640065006d006d0069006c006c0061002egt SVE ltFEFF0041006e007600e4006e00640020006400650020006800e4007200200069006e0073007400e4006c006c006e0069006e006700610072006e00610020006f006d002000640075002000760069006c006c00200073006b006100700061002000410064006f006200650020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e007400200073006f006d00200073006b00610020006b006f006e00740072006f006c006c006500720061007300200065006c006c0065007200200073006f006d0020006d00e50073007400650020006d006f0074007300760061007200610020005000440046002f0058002d0033003a0032003000300032002c00200065006e002000490053004f002d007300740061006e00640061007200640020006600f6007200200075007400620079007400650020006100760020006700720061006600690073006b007400200069006e006e0065006800e5006c006c002e00200020004d0065007200200069006e0066006f0072006d006100740069006f006e0020006f006d00200068007500720020006d0061006e00200073006b00610070006100720020005000440046002f0058002d0033002d006b006f006d00700061007400690062006c00610020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e0074002000660069006e006e00730020006900200061006e007600e4006e00640061007200680061006e00640062006f006b0065006e002000740069006c006c0020004100630072006f006200610074002e002000200053006b006100700061006400650020005000440046002d0064006f006b0075006d0065006e00740020006b0061006e002000f600700070006e00610073002000690020004100630072006f0062006100740020006f00630068002000410064006f00620065002000520065006100640065007200200034002e00300020006f00630068002000730065006e006100720065002egt gtgt Namespace [ (Adobe) (Common) (10) ] OtherNamespaces [ ltlt AsReaderSpreads false CropImagesToFrames true ErrorControl WarnAndContinue FlattenerIgnoreSpreadOverrides false IncludeGuidesGrids false IncludeNonPrinting false IncludeSlug false Namespace [ (Adobe) (InDesign) (40) ] OmitPlacedBitmaps false OmitPlacedEPS false OmitPlacedPDF false SimulateOverprint Legacy gtgt ltlt AddBleedMarks false AddColorBars false AddCropMarks true AddPageInfo false AddRegMarks false BleedOffset [ 14173230 14173230 14173230 14173230 ] ConvertColors NoConversion DestinationProfileName () DestinationProfileSelector NA Downsample16BitImages true FlattenerPreset ltlt PresetSelector HighResolution gtgt FormElements false GenerateStructure false IncludeBookmarks false IncludeHyperlinks false IncludeInteractive false IncludeLayers false IncludeProfiles true MarksOffset 6 MarksWeight 0250000 MultimediaHandling UseObjectSettings Namespace [ (Adobe) (CreativeSuite) (20) ] PDFXOutputIntentProfileSelector DocumentCMYK PageMarksFile RomanDefault PreserveEditing true UntaggedCMYKHandling LeaveUntagged UntaggedRGBHandling LeaveUntagged UseDocumentBleed false gtgt ltlt AllowImageBreaks true AllowTableBreaks true ExpandPage false HonorBaseURL true HonorRolloverEffect false IgnoreHTMLPageBreaks false IncludeHeaderFooter false MarginOffset [ 0 0 0 0 ] MetadataAuthor () MetadataKeywords () MetadataSubject () MetadataTitle () MetricPageSize [ 0 0 ] MetricUnit inch MobileCompatible 0 Namespace [ (Adobe) (GoLive) (80) ] OpenZoomToHTMLFontSize false PageOrientation Portrait RemoveBackground false ShrinkContent true TreatColorsAs MainMonitorColors UseEmbeddedProfiles false UseHTMLTitleAsMetadata true gtgt ]gtgt setdistillerparamsltlt HWResolution [2400 2400] PageSize [612000 792000]gtgt setpagedevice





ISSN 0333-2306ISBN 978-82-583-0975-5

07 Gruppen AS




Oslo 24 juni 2008

Helge Kjuus leder

Erik Falkum




Bente Ulvestad

Jan Vilis Haanes



Innhold









































126 127
























vurderinger


Kapittel 1

Sammendrag









































143 Fosterskader






























Kapittel 2










22 Utvalgets mandat














23 Sammensetning












24 Utvalgets arbeid







































Kapittel 3


31 Innledning

















































Kapittel 4
































27 Ta

bel

l 41

Gje

lden

de

yrke

ssyk

do

msl

iste

Yrk

essy

kdo

msf

ors

krif

ten

(ven

stre

ko

lon

ne)

og

Till

egg

slis

ta (t

o k

olo

nn

er t

il h

oslashyr

e)

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

sect 1

Y

rkes

sykd

omm

er s

om s

kal l

ikes

tille

s m

ed y

rkes

skad

e A

) Sy

kdom

mer

som

sky

ldes

forg

iftni

ng e

ller

anne

n kj

emis

k paring

virk

ning

Till

eggs

lista

Sykd

omm

er o

g fo

rgift

ning

er

Forg

iftni

ng m

ed b

ly d

ets

lege

ring

er e

ller

forb

inshy

dels

er o

g di

rekt

e foslash

lger

av

slik

forg

iftni

ng

Forg

iftni

ng v

ed k

vikk

soslashlv

det

s am

alga

mer

og

forshy

bind

else

r og

de

dire

kte

foslashlg

er a

v sl

ik fo

rgift

ning

Forg

iftni

ng m

ed fo

sfor

elle

r de

ts fo

rbin

dels

er o

g di

rekt

e foslash

lger

av

slik

forg

iftni

ng

Forg

iftni

ng m

ed a

rsen

ikk

elle

r de

ts fo

rbin

dels

er

og d

irek

te foslash

lger

av

denn

e fo

rgift

ning

Tils

vare

nde

virk

som

hete

r og

arb

eids

-pr

oses

ser

Beh

andl

ing

av b

lyho

ldig

e er

tser

her

unde

r bl

yshysl

ag i

zink

verk

St

oslashpin

g av

gam

mel

zin

k og

bly

til b

lokk

er

Tilv

irkn

ing

av v

arer

av

stoslashp

t bly

elle

r bl

yleg

erin

shyge

rB

eskj

eftig

else

i de

pol

ygra

fiske

indu

stri

erT

ilvir

knin

g av

bly

forb

inde

lser

T

ilvir

knin

g og

rep

aras

jon

av e

lekt

risk

e ak

kum

ushyla

tore

r T

ilber

edni

ng o

g br

uk a

v bl

yhol

dig

emal

je

Pole

ring

ved

hje

lp a

v bl

ysparing

n el

ler

blyh

oldi

g tin

nshyas

keM

aler

arbe

ider

som

foslashre

r m

ed s

eg ti

lber

edni

ng

elle

r br

uk a

v gl

assu

r ki

tt e

ller

farg

e so

m in

neho

lshyde

r bl

yfar

gest

off

Beh

andl

ing

av k

vikk

soslashlv

erts

er

Tilv

irkn

ing

av k

vikk

soslashlv

sam

men

setn

inge

r T

ilvir

knin

g av

maringl

e- e

ller

labo

rato

riea

ppar

ater

Tilb

ered

ning

av

raringm

ater

iale

r fo

r ha

tte-

indu

stri

en

Forg

yllin

g m

ed b

ruk

av v

arm

e B

ruk

av k

vikk

soslashlv

luftp

umpe

r ved

tilv

irkn

inge

n av

gl

oslashdel

ampe

rT

ilvir

knin

g av

tenn

feng

hett

er a

v kn

allk

vikk

soslashlv

Alle

pro

sess

er s

om s

taringr

i for

bind

else

med

pro

shydu

ksjo

n u

tski

lling

elle

r ny

ttig

gjoslashr

else

av

fosf

or

elle

r de

ts fo

rbin

dels

er

Alle

pro

sess

er s

om s

taringr

i for

bind

else

med

pro

shydu

ksjo

n u

tski

lling

elle

r ny

ttig

gjoslashr

else

av

arse

shyni

kk e

ller

dets

forb

inde

lser


28 Ta

bel

l 41

Gje

lden

de

yrke

ssyk

do

msl

iste

Yrk

essy

kdo

msf

ors

krif

ten

(ven

stre

ko

lon

ne)

og

Till

egg

slis

ta (t

o k

olo

nn

er t

il h

oslashyr

e)

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

B)

Alle

rgis

ke o

g id

iosy

nkra

tiske

hud

- og

lung

eshysy

kdom

mer

C)

Sykd

omm

er s

om s

kyld

es s

traringl

ings

ener

gi

D)

Ned

satt

hoslashrs

el s

om s

kyld

es la

rm fr

a m

aski

shyne

r ve

rktoslash

y p

rose

sser

og

anne

t

E)

Lung

esyk

dom

mer

som

sky

ldes

paringv

irkn

ing

av

finfo

rdel

te s

toff

er

F) S

ykdo

mm

er i

arm

er o

g he

nder

her

unde

r va

sosp

astis

k sy

ndro

m i

hend

ene

sam

t nev

ropa

shytie

r naring

r sy

kdom

men

er

fram

kalt

av v

ibra

sjon

er

over

foslashrt

fra

vibr

eren

de m

aski

ner

pres

sluf

tver

kshytoslash

y b

anke

ham

mer

e o

l

Till

eggs

lista

Forg

iftni

ng m

ed b

enso

l de

ts h

omol

oger

nitr

o-A

lle p

rose

sser

som

staring

r i f

orbi

ndel

se m

ed p

roshy

og a

mid

oder

ivat

er o

g di

rekt

e foslash

lger

av

slik

for-

duks

jon

uts

killi

ng e

ller

nytt

iggj

oslashrel

se a

v be

nsol

gi

ftnin

g de

ts h

omol

oger

elle

r ni

tro-

og

amid

oder

ivat

er

Forg

iftni

ng m

ed h

alog

en- k

ullv

anns

toff

er a

v de

n

Alle

pro

sess

er s

om s

taringr

i for

bind

else

med

pro

shyal

ipha

tiske

rek

ke

duks

jon

uts

killi

ng e

ller

nytt

iggj

oslashrel

se a

v ha

loshy

gen-

kul

lvan

nsto

ffer

av

den

alip

hatis

ke r

ekke

fa

stsa

tt i

lov

elle

r fo

rskr

ifter

Prim

aeligre

hud

epith

elio

mer

A

lle p

rose

sser

som

staring

r i fo

rbin

dels

e m

ed b

ruk

avtjaelig

re b

ek a

sfal

t m

iner

alol

je p

araf

in e

ller

forb

inshy

dels

er p

rodu

kter

elle

r re

ster

av

diss

e su

bsta

nser

Pato

logi

ske

man

ifest

asjo

ner

fram

kalt

avA

lle p

rose

sser

som

foslashre

r m

ed s

eg a

t en

utse

ttes

a)

rad

ium

og

andr

e ra

dioa

ktiv

e su

bsta

nser

fo

r vi

rkni

nger

av

radi

um r

adio

aktiv

e su

bsta

nser

b)

roslashn

tgen

straring

ler

elle

r roslash

ntge

nstr

aringler

Silik

ose

med

elle

r ut

en lu

nget

uber

kulo

se f

or s

aring V

irks

omhe

ter

elle

r pr

oses

ser

som

i lo

v el

ler

forshy

vidt

sili

kose

n er

en

vese

ntlig

aringrs

ak ti

l arb

eids

u-sk

rifte

r er

ans

ett f

or aring

med

foslashre

sili

kose

risi

ko

dykt

ighe

t elle

r doslash

d


29 Ta

bel

l 41

Gje

lden

de

yrke

ssyk

do

msl

iste

Yrk

essy

kdo

msf

ors

krif

ten

(ven

stre

ko

lon

ne)

og

Till

egg

slis

ta (t

o k

olo

nn

er t

il h

oslashyr

e)

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

G)

Sykd

omm

er s

om s

kyld

es e

ndri

nger

i ba

rom

eshyte

rtry

kket

und

er v

isse

arb

eids

forh

old

som

hos

dy

kker

e fl

yger

e og

and

re H

erun

der

med

regn

es

ogsaring

ska

der

paring s

entr

alne

rves

yste

met

Vid

ere

med

regn

es s

ykdo

m s

om s

kyld

es fo

rhol

dene

un

der

opph

old

i try

kkka

mm

er

H)

Sykd

omm

er s

om s

kyld

es s

mitt

e 1

und

er a

rbei

d i l

abor

ator

ium

hvo

r en

arb

eide

r m

ed v

edko

mm

ende

sm

ittes

toff

2 u

nder

arb

eid

paring le

ge- e

ller

tann

lege

kont

or

sosi

alko

ntor

i m

edis

insk

e in

stitu

sjon

er s

osia

le

inst

itusj

oner

og

utek

onta

kter

bar

nehe

im a

lder

sshyhe

im o

l e

ller

ved

anne

n yr

kesu

toslashve

lse

der

virk

shyso

mhe

ten

skje

r i m

iljoslashe

r m

ed s

aeligrs

kilt

sykd

oms-

el

ler

smitt

efar

e F

oslashlge

nde

sykd

omm

er o

mfa

ttes

a)

tube

rkul

ose

b) p

olio

mye

litt m

ed la

mm

else

r c)

dift

eri

d) ty

foid

febe

r e)

par

atyf

us A

f) s

mi tt

som

gul

sott

g) m

onon

ucle

osis

infe

ctio

sa

h) a

ndre

sm

ittso

mm

e sy

kdom

mer

naringr

den

yrk

esshy

skad

de h

ar faring

tt k

ompl

ikas

jon

fra

hjer

nen

oge

ller

rygg

mar

gen

hje

rtet

nyr

er e

ller

ledd

i) s

erum

-hep

atitt

og

sykd

omm

er m

ed li

knen

de

infe

ksjo

nsm

aringte

her

unde

r A

IDS

og H

IV-s

mitt

e j)

par

atyf

us B

and

re s

alm

onel

lose

r og

dys

ente

ri

naringr

sykd

omm

en e

tter

foslashlg

es a

v en

lang

vari

g el

ler

kons

tant

sm

itteb

aeligre

rtils

tand

Till

eggs

lista


30 Ta

bel

l 41

Gje

lden

de

yrke

ssyk

do

msl

iste

Yrk

essy

kdo

msf

ors

krif

ten

(ven

stre

ko

lon

ne)

og

Till

egg

slis

ta (t

o k

olo

nn

er t

il h

oslashyr

e)

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

k) s

mitt

e m

ed m

etic

illin

resi

sten

te g

ule

staf

yloshy

kokk

er (

MR

SA)

3 u

nder

arb

eid

med

dyr

elle

r pla

nter

som

lide

r av

en in

feks

jon

fram

kalt

av v

edko

mm

ende

sm

itteshy

stof

f el

ler

unde

r ar

beid

med

dyr

e- e

ller

plan

teshy

prod

ukte

r so

m e

r in

fiser

t av

smitt

esto

ffet

I) S

ykdo

mm

er e

tter

vak

sina

sjon

som

har

sam

shyba

nd m

ed y

rket

sect 2

K

limas

ykdo

mm

er o

g ep

idem

iske

syk

-do

mm

er s

om s

kal l

ikes

tille

s m

ed y

rkes

-sk

ade

A)

Foslashlg

er a

v ku

lde

og la

v te

mpe

ratu

r un

der

arbe

id i

isha

vsst

roslashk

B)

Foslashlg

er a

v st

erk

varm

e og

sol

und

er a

rbei

d i

trop

iske

elle

r su

btro

pisk

e st

roslashk

C)

Kar

ante

nesy

kdom

mer

ndash ch

oler

a as

iatic

a (k

oler

a)

ndash fe

bris

flav

a (g

ul fe

ber)

ndash

pest

is (

pest

) ndash

vari

ola

(kop

per)

D)

Mal

aria

Till

eggs

lista

Milt

bran

nsm

itte

Arb

eid

med

milt

bran

nsyk

e dy

rB

ehan

dlin

g av

dyr

ekro

pper

elle

r de

ler

av

saringda

nne

her

unde

r hu

der

klov

er o

g ho

rnLa

stin

g og

loss

ing

elle

r tr

ansp

ort a

v va

rer






































Kapittel 5


























52 EU



















Kapittel 6




















62 Danmark

621 Innledning



622 Historikk




623 Vilkaringr






































(2009)







63 Sverige

631 Innledning




632 Historikk



633 Vilkaringr









64 Finland

641 Innledning


642 Historikk



643 Vilkaringr













Begreppshierarki


Sjukdomar

Yrkessjukdomar










65 Storbritannia

651 Historikk









652 Aringrsakskrav




66 Frankrike


















Kapittel 7

























Kvinner 2004 2005 2006 2007




Menn 2004 2005 2006 2007
















Meldt aringr


1991 10 20 17 14 9 9 13 10 10 17 18 19 9 17 192 1992 8 31 23 17 13 13 21 18 16 19 13 12 18 222 1993 14 24 16 16 26 19 14 24 20 21 18 21 233 1994 11 37 35 39 15 27 21 13 16 18 14 246 1995 23 45 59 41 43 26 36 11 21 32 337 1996 21 93 56 38 30 30 19 28 20 335 1997 53 99 71 46 46 36 30 22 403 1998 58 125 60 48 35 28 19 373 1999 66 101 78 53 38 38 374 2000 63 91 59 44 36 293 2001 61 91 66 54 272 2002 61 93 73 227 2003 55 85 140 2004 58 58

SUM 10 28 62 72 102 139 296 319 412 404 460 434 460 507 3705










Uten kode 373 64 2 439










751 Danmark

















I alt 13679 13502 12544 12375 13994 16958 18408






0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000

Mangler diagnose

Andre sykdommer

Psykiske sykdommer


Ryggsykdommer

Kreft



Lungesykdommer

Godkjent Meldt






Kvinner Menn


I alt 14 247



752 Sverige







Totalt 8573 8111 16684 1157 2440 3596 13 30 22





753 Finland


























Andre 117 137 254

Totalt 4372 2402 6774


Kapittel 8






Illness Disease

Sickness









Krav Kontroll

Stoslashtte





Lavt stressnivaring




















Mulighet 1

SA




1 Produksjon






S ABC





S

H

A

G

BFDC




















































1 Styrke



2 Konsistens


3 Spesifisitet


4 Tidsrelasjon




6 Plausibilitet







9 Analogi


839 Oppsummering




Kapittel 9


91 Innledning










studier





























































































Kapittel 10





















A8 Kronisk bronkitt
















A13 Pneumothorax


























uten oslashresus





















Hud G3 Hud Stoffer














85 Kapittel 10





















band med yrket








87

L
































89 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

sect 1

Y

rkes

sykd

omm

er s

om s

kal l

ikes

tille

s m

ed y

rkes

skad

eA

) Sy

kdom

mer

som

sky

ldes

forg

iftni

ng

A1

2

Aku

tt in

flam

mas

jon

i oslashvr

e el

ler

nedr

e lu

ft-R

oslashyk

dam

p g

ass

elle

r st

oslashv fr

a en

rek

ke k

jem

ikal

ier

elle

r an

nen

kjem

isk

paringvi

rkni

ng

veie

r el

ler

akut

t lun

geoslashd

em (

unnt

att i

nfek

-m

ed lu

ftvei

sirr

itere

nde

effe

kt

sjon

er o

g al

lerg

iske

rea

ksjo

ner)

e

Sal

pete

rsyr

e n

itrog

enok

side

r el

ler

amm

onia

kk o

gde

ts fo

rbin

dels

er (

feks

ved

pro

duks

jon

av k

unst

gjoslashd

sel

spre

ngst

off

farg

er o

g la

kk v

ed m

etal

lets

ing

met

allis

eshyri

ng s

veis

ing

elle

r lo

ddin

g b

ruk

av sa

lpet

ersy

re f

orbr

enshy

ning

av

nitr

ogen

hold

ige

prod

ukte

r (k

unst

gjoslashd

sel)

f K

lor

brom

og

jod

og d

eres

uor

gani

ske

forb

inde

lser

sa

mt f

luor

og

fluor

forb

inde

lser

(te

flon)

(fe

ks s

om b

leshy

kem

idle

r i i

ndus

trie

n)g

Svo

veld

ioks

id e

ller s

vove

lsyr

e (f

eks

ved

pro

duks

jon

av s

vove

lsyr

e og

i pa

pir-

akk

umul

ator

- saring

pe- o

g ku

nstshy

silk

eind

ustr

i)La

vmol

ekyl

aeligre

kje

mik

alie

r fe

ks i

socy

anat

er o

g vi

sse

anhy

drid

er i

epok

syre

sine

rB

5

Acn

e H

alog

ener

te o

rgan

iske

forb

inde

lser

olje

rC

1

Leve

rbet

enne

lse

(hep

atiti

s to

xica

)d

Akr

ylon

itril

e K

lore

rte

loslashse

mid

ler

f K

jem

iske

pro

dukt

er m

ed in

nhol

d av

am

iner

og

nitr

oshyam

iner

inne

n naelig

ring

smid

del-

farg

esto

ff- o

g sp

reng

shyst

offin

dust

ri

C2

Sk

rum

plev

er (

leve

rcir

rhos

e)

Ars

en o

g de

ts fo

rbin

dels

er (

feks

bru

kt i

kjem

isk

og

met

allu

rgis

k in

dust

ri i

med

isin

alin

dust

ri o

g ve

d pr

oshydu

ksjo

n av

syr

er o

g tr

eim

preg

neri

ngsm

idle

r)D

1

Aku

tt n

yres

ykdo

m

c K

adm

ium

og

viss

e ka

dmiu

mfo

rbin

dels

erd

Klo

rert

e or

gani

ske

loslashse

mid

ler

D2

K

roni

sk n

yres

ykdo

m

e K

adm

ium

og

viss

e ka

dmiu

mfo

rbin

dels

erf

Klo

rert

e or

gani

ske

loslashse

mid

ler

g K

vikk

soslashlv

og

dets

forb

inde

lser

h B

ly o

g de

ts fo

rbin

dels

er


90 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

E1

To

ksis

k en

ceph

alop

ati

f K

arbo

nmon

oksi

d(l

ett h

jern

eska

ded

emen

s)

g K

vikk

soslashlv

og

dets

forb

inde

lser

h B

lyi

Hyd

roge

nsul

fidj

Org

anis

ke loslash

sem

idle

rE

2

Man

gani

sme

(man

gani

ndus

ert p

arki

nso-

Man

gan

nism

e)

E3

Po

lyne

vrop

ati

g A

rsen

og

dets

forb

inde

lser

h F

osfo

r og

det

s fo

rbin

dels

eri

Bly

j T

alliu

m o

g de

ts fo

rbin

dels

erk

Org

anis

ke loslash

sem

idle

rl

Akr

ylam

id

G1

1

Leuk

emi

Stof

fer

a

Ben

zen

b E

tyle

noks

idc

13

-But

adie

nPr

oses

ser

d G

umm

iindu

stri

e

Olje

raff

iner

ing

f St

oslashvel

- og

skop

rodu

ksjo

n og

-rep

aras

jon

G1

3

Lym

fe- o

g bl

odda

nnen

de o

rgan

er

13-

But

adie

n G

14

N

on-H

odgk

ins

lym

fom

a

23

78

-Tet

rakl

ordi

benz

o-p-

diok

sin

b T

etra

klor

etyl

en

c T

rikl

oret

ylen

G2

1

Buk

hinn

e (m

esot

elio

m)

a A

sbes

t b

Tal

k m

ed in

nhol

d av

asb

estli

gnen

de fi

bre

G2

2

Leve

r og

gal

leve

ier

a A

flato

ksin

er

b P

olyk

lore

rte

bife

nyle

r c

Tri

klor

etyl

enG

23

Le

ver

Vin

ylkl

orid

mon

omer


91 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

G2

4

Leve

r (a

ngio

sark

om)

Vin

ylkl

orid

mon

omer

G2

5

Mag

esek

k U

orga

nisk

e bl

yfor

bind

else

rG

3

Hud

St

offe

r

a A

rsen

og

dets

forb

inde

lser

b A

ntra

cen

c M

iner

a lsk

olje

ube

hand

let o

g le

tt b

ehan

dlet

d

PA

H-fo

rbin

dels

er i

feks

tjaelig

re b

ek s

ot e

ller

kreo

shyso

te

Raringp

araf

finf

Skife

rolje

elle

r sm

oslashrem

idle

r ut

vunn

et a

v sk

ifer

Pros

esse

ri

Kok

spro

duks

jon

j K

ullfo

rgas

sing

k

Olje

raff

iner

ing

G4

1

Nes

ehul

e og

bih

uler

St

offe

r

a F

orm

alde

hyd

b K

rom

forb

inde

lser

c

Nik

kelfo

rbin

dels

er h

erun

der

kom

bina

sjon

er a

vloslash

selig

e ni

kkel

salte

r ni

kkel

oksi

der

og -s

ulfid

er i

nikshy

kelr

affin

erin

gsin

dust

ri

d T

rest

oslashv

Pros

esse

re

Moslashb

elpr

oduk

sjon

f St

oslashvel

- og

skop

rodu

ksjo

n og

-rep

aras

jon

G4

3

Nes

esve

lg (

naso

phar

ynx)

Fo

rmal

dehy

dG

44

St

r upe

St

offe

r

a A

sbes

t b

Sen

neps

gass

(sv

ovel

senn

ep)

c S

terk

e uo

rgan

iske

syr

etaringk

er s

om in

neho

lder

svo

velshy

syre


92 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

G4

5

Lung

er

Stof

fer

a

23

78

-Tet

rakl

ordi

benz

o-p-

diok

sin

b A

lfa-k

lore

rte

tolu

ener

og

benz

oylk

lori

d (k

ombi

shyne

rt)

c A

rsen

og

dets

forb

inde

lser

d

Asb

est

e B

eryl

lium

og

dets

forb

inde

lser

f

Bis

(klo

rmet

yl)e

ter

og k

lorm

etyl

met

ylet

er (

tekn

isk

grad

) g

Kad

miu

m o

g de

ts fo

rbin

dels

er

h In

sekt

bekj

empe

lses

mid

ler

(ikk

e-ar

senh

oldi

ge)

i K

rom

forb

inde

lser

(6-

verd

ig)

k N

ikke

lforb

inde

lser

her

unde

r ko

mbi

nasj

oner

av

loslashse

lige

nikk

elsa

lter

nikk

elok

side

r og

-sul

fider

i ni

kshyke

lraf

finer

ings

indu

stri

l

PAH

-forb

inde

lser

i fe

ks t

jaeligre

bek

sot

elle

r kr

eoso

tm

Par

tikle

r av

met

allis

k ko

bolt

med

innh

old

av w

olshy

fram

karb

id (

tung

sten

)n

Pas

siv

roslashyk

ing

p S

enne

psga

ss (

svov

else

nnep

)q

Ste

rke

uorg

anis

ke s

yret

aringker

inne

hold

ende

svo

velshy

syre

s A

vgas

ser

fra

dies

elm

otor

er

Pros

esse

rt

Alu

min

ium

spr o

duks

jon

u J

ern-

og

met

alls

toslashpi

ngv

Kok

spro

duks

jon

w K

ullfo

rgas

sing

x

Mal

erar

beid

y P

rodu

ksjo

n av

kun

stgl

ass

gla

ssbe

hold

ere

og k

erashy

mik

kz

Sili

sium

karb

idpr

oduk

sjon


93 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

G5

1

Nyr

e K

oksp

rodu

ksjo

nG

52

U

rinv

eier

(in

kl n

yreb

ekke

n og

uri

nblaelig

re)

Stof

fer

a

2-N

afty

lam

inb

4-A

mi n

obife

nyl

c 4

-Klo

r-o-

tolu

idin

og

dets

ste

rke

(hyd

rokl

orid

-)sa

lter

d 4

ndash4rsquo-m

etyl

bisk

lora

nilin

(M

OC

A)

e A

rsen

og

dets

forb

inde

lser

f

Ben

zidi

n og

ben

zidi

nbas

ered

e fa

rges

toff

er

g O

-tolu

idin

h P

AH

-forb

inde

lser

i fe

ks t

jaeligre

bek

sot

elle

r kr

eoshy

sot

i A

vgas

ser

fra

dies

elm

otor

er

Pros

esse

rj

Alu

min

ium

spro

duks

jon

k F

risoslash

rarb

eid

l K

ullfo

rgas

sing

m

Gum

miin

dust

rin

Mal

erar

beid

o

Stoslash

vel-

og s

kopr

oduk

sjon

og

-rep

aras

jon

G6

1

Bin

deve

v (b

loslashtd

elss

arko

mer

) 2

37

8-Te

trak

lord

iben

zo-p

-dio

ksin

G

64

K

reft

uten

spe

sifik

asjo

n (a

lle k

reftf

orm

er

b 2

37

8-T

etra

klor

dibe

nzo-

p-di

oksi

n so

m ik

ke e

r ta

tt m

ed u

nder

and

re p

unkt

er)

K1

A

plas

tisk

anem

i B

enze

n K

2

Met

allfe

ber

Met

allr

oslashyk

ved

varm

t arb

eid

(fe

ks s

veis

ing)


94 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

B)

Alle

rgis

ke o

g id

iosy

nkra

tiske

hud

- A

10

1

Ast

ma

og lu

nges

ykdo

mm

er

A1

02

A

llerg

isk

bete

nnel

se a

v ne

sesl

imhi

nnen

(a

llerg

isk

rhin

itt)

A1

03

A

llerg

iske

bet

enne

lses

ligne

nde

fora

ndri

nshyge

r i oslash

yets

slim

hinn

er (

alle

rgis

k ko

njun

ktishy

vitt)

A

10

4

Ana

fyla

ksi o

g sp

esifi

kke

alle

rgis

ke r

eaks

joshy

ner

som

ikke

er

nevn

t i a

ndre

pun

kter

A1

1

Alle

rgis

k al

veol

itt o

g br

onki

olitt

ett

er

eksp

oner

ing

for

orga

nisk

mat

eria

le (

feks

lu

ftfuk

ters

yke

bys

sino

se f

arm

errsquos

lung

m

ushr

oom

wor

kerrsquos

lung

bir

d br

eede

rrsquos

lung

) B

1

Kon

takt

ekse

m i

rrita

tivt

B2

K

onta

ktek

sem

alle

rgis

k

B3

K

onta

ktur

tikar

ia (

elve

bles

t)

B4

Fo

toko

ntak

trea

ksjo

ner

B8

K

oslashbne

r-ef

fekt

ved

pso

rias

is (

psor

iasi

s op

pshyst

aringtt p

aring ny

loka

litet

elle

r ut

talt

forv

erri

ng

paring a

ffis

ert l

okal

itet)

Stoslashv

elle

r da

mp

fra

g P

lant

er e

ller

plan

tepr

oduk

ter

(ink

l m

elst

oslashv)

h D

yr e

ller

dyre

prod

ukte

ri

Fisk

elle

r sk

alld

yrj

Enz

ymer

far

gest

offe

r pe

rsul

fats

alte

r ku

nsth

arpi

ks

elle

r m

edik

amen

ter

og fo

rsta

dier

til d

isse

k L

avm

olek

ylaelig

re k

jem

ikal

ier

feks

iso

cyan

ater

og

viss

e an

hydr

ider

i ep

oksy

resi

ner

l St

oslashv r

oslashyk

elle

r da

mp

fra

en r

ekke

and

re k

jem

ikashy

lier

stof

fer

(fe

ks k

rom

og

viss

e kr

omfo

rbin

dels

er (

i m

etal

l- og

farg

eind

ustr

i ve

d se

men

tstoslash

ping

og

ved

bruk

av k

rom

garv

ede

prod

ukte

r) s

vove

lsyr

eaer

osol

er p

lant

eshyve

rnm

idle

r o

ksid

asjo

n av

klo

rhol

dige

avf

ettin

gsm

idle

r in

nenf

or m

etal

lindu

stri

en g

alva

nise

ring

sve

isin

g paring

ga

lvan

iser

t elle

r ru

stfr

itt s

taringl

kobo

lt)

Org

anis

k m

ater

iale

(fe

ks s

opps

pore

r d

yrep

rote

in

endo

toks

in)

Fek

s r

engj

oslashrin

gsm

idle

r loslash

sem

idle

r ol

jer

mat

vare

r ha

nske

r varing

tt a

rbei

d m

ekan

isk

irri

tasj

on u

ttoslashr

rend

e ar

beid

(fe

ks m

ye p

apir

)F

eks

kro

m n

ikke

l ep

oksy

akr

ylat

gum

miti

lset

shyni

ngss

toff

er p

arfy

mer

kon

serv

erin

gsm

idle

rF

eks

late

ks m

atva

rer

plan

ter

med

ikam

ente

rPl

ante

r pa

rfym

er m

edik

amen

ter

tjaeligre

stof

fer

Mek

anis

k ir

rita

sjon

irr

itativ

e st

offe

r


95 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

C)

Sykd

omm

er s

om s

kyld

es s

traringl

ings

-B

6

Sola

r ke

rato

se

ener

gi

B7

R

adio

derm

atitt

og

elle

r ne

dsat

t hud

sens

ishybi

litet

F

41

G

raring s

taeligr

F4

2

Ker

atoc

onju

nktiv

itt

G1

2

Mye

loid

leuk

emi

G3

H

ud

G4

2

Slim

hinn

er i

bihu

ler

og p

roce

ssus

mas

teoi

shyde

us (

epite

liale

tum

orer

) G

45

Lu

nger

G

62

B

ryst

G

63

Sk

jele

tt (

sark

om)

G6

4

Kre

ft ut

en s

pesi

fikas

jon

(alle

kre

ftfor

mer

so

m ik

ke e

r ta

tt m

ed u

nder

and

re p

unkt

er)

D)

Ned

satt

hoslashrs

el s

om s

kyld

es la

rm fr

aF

1

Stoslashy

betin

get h

oslashrse

lsne

dset

tels

e m

ed e

ller

mas

kine

r ve

rktoslash

y p

rose

sser

og

anne

t ut

en oslash

resu

s E

) Lu

nges

ykdo

mm

er s

om s

kyld

es

A1

Si

likos

e paring

virk

ning

av

finfo

rdel

te s

toff

er

A2

1

Asb

esto

se

A2

2

Utb

redt

bin

deve

vsda

nnel

se i

lung

ehin

nen

(ple

urap

laqu

es)

A3

A

ndre

ste

inst

oslashvlu

nges

ykdo

mm

er

A4

B

land

ings

stoslashv

lung

e A

5

Har

dmet

allu

nge

A6

A

ndre

stoslash

vlun

gesy

kdom

mer

Sol

UV

-str

aringlin

g

Ioni

sere

nde

straring

ling

Straring

leen

ergi

St

raringle

ener

gi

Ioni

sere

nde

straring

ling

g S

olst

raringlin

gh

Ioni

sere

nde

straring

ling

Rad

ium

-226

o R

adon

og

laquorad

ondoslash

treraquo

Ioni

sere

nde

straring

ling

Ioni

sere

nde

straring

ling

c Io

nise

rend

e st

raringlin

g

Kra

ftig

stoslashy

gje

nnom

fler

e aringr

elle

r ly

dtra

ume

Kva

rts

og a

ndre

kry

stal

linsk

e si

lika

(fe

ks v

ed s

andshy

blarings

ing

jern

stoslashp

ing

og s

tein

hogg

ing

-bor

ing)

Asb

est (

feks

ved

arb

eid

med

isol

erin

gsm

ater

iale

r av

asbe

st a

sbes

tsem

ent (

eter

nitt)

bre

mse

bele

gg)

Fek

s ta

lk (

talk

ose)

kao

lin f

elts

pat

Bla

ndin

g av

sili

ka o

g an

net m

iner

alst

oslashv

Part

ikle

r av

met

allis

k ko

bolt

med

innh

old

av w

olfr

amshy

karb

id (

tung

sten

)K

ulls

toslashv

(coa

l wor

kers

rsquo lun

g) v

ed a

rbei

d i k

ullg

ruve


96 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

A7

K

roni

sk o

bstr

uktiv

lung

esyk

dom

(K

OLS

) og

ikke

-alle

rgis

k as

tma

A8

K

roni

sk b

ronk

itt

A9

R

eact

ive

Air

way

s D

ysfu

nctio

n Sy

ndro

me

(RA

DS)

G

45

Lu

nger

G4

2

Lung

ehin

ne (

mes

otel

iom

)

F) S

ykdo

mm

er i

arm

er o

g he

nder

her

-K

8

Sykd

omm

er i

kar

elle

r ne

rver

i he

nder

unde

r va

sosp

astis

k sy

ndro

m i

hend

ene

el

ler

unde

rarm

er (

laquohvi

te fi

ngre

raquo n

evro

pati

sam

t nev

ropa

tier

naringr

sykd

omm

en e

ro

l) a

rtro

se i

haringnd

elle

r haring

ndle

dd

fram

kalt

av v

ibra

sjon

er o

verf

oslashrt f

ra

vibr

eren

de m

aski

ner

pres

sluf

tver

ktoslashy

ba

nkeh

amm

ere

ol

f St

oslashv e

ller

dam

p fr

a al

umin

ium

elle

r de

ts fo

rbin

dels

erg

Stoslash

v fr

a m

etal

ler

(fe

ks v

anad

ium

kad

miu

m)

h S

toslashv

fra

min

eral

er (

feks

asb

est

synt

etis

ke m

iner

alfishy

bre

(MM

MF)

Por

tland

sem

ent

kulls

toslashv

sili

ka s

ilika

shyte

r)i

Roslashy

kga

ss (

feks

sve

iser

oslashyk

asfa

ltroslashy

k d

iese

leks

os

olje

taringke

pas

siv

roslashyk

ing

bra

nnroslash

yk n

itrog

enok

side

r

svov

eldi

oksi

d)j

Org

anis

k st

oslashv (

feks

bom

ull

korn

tre

svi

nefjoslash

s)U

spes

ifikt

stoslash

v (f

eks

fra

isol

erin

gsm

ater

iale

r k

orn-

og

focircrs

toffe

r tr

ebea

rbei

ding

roslashy

k fr

a sv

eisi

ng o

g fla

mm

eshyhoslash

vlin

g)

Irri

tere

nde

roslashyk

og

gass

(fe

ks f

ra d

iese

leks

os a

lum

ishyni

um z

ink

svo

veld

ioks

id s

vove

lsyr

eaer

osol

er k

lorg

ass)

j K

vart

s og

and

re k

ryst

allin

ske

silik

ar

Tal

k m

ed in

nhol

d av

asb

est e

ller

asbe

stlig

nend

e fib

re

a A

sbes

t b

Tal

k m

ed in

nhol

d av

asb

est e

ller

asbe

stlig

nend

e fib

re

Arb

eid

med

vib

rere

nde

haringnd

betje

nt v

erkt

oslashy


97 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

G) S

ykdo

mm

er s

om s

kyld

es e

ndri

nger

i A

13

Pn

eum

otho

rax

Try

kk-

volu

men

drin

ger

baro

met

ertr

ykke

t und

er v

isse

arb

eids

shyfo

rhol

d so

m h

os d

ykke

re f

lyge

re o

g an

dre

Her

unde

r m

edre

gnes

ogs

aring sk

ashyde

r paring

sen

tral

nerv

esys

tem

et V

ider

em

edre

gnes

syk

dom

som

sky

ldes

forh

olshy

dene

und

er o

ppho

ld i

tryk

kam

mer

F

21

Pe

rily

mfa

tisk

fiste

l med

hoslashr

sels

neds

ette

lse

B

arot

raum

e m

ot in

dre

oslashre

som

foslashlg

e av

tryk

kend

rinshy

oge

ller

svim

mel

het s

om foslash

lge

ger

med

rup

tur

av d

et r

unde

elle

r ov

ale

vind

u so

m

foslashlg

e (f

eks

i fo

rbin

dels

e m

ed d

ykki

ng o

g fly

vnin

g)F

22

K

roni

sk m

ello

moslashr

ebet

enne

lse

Bar

otra

ume

mot

mel

lom

oslashre

med

trom

meh

inne

rupt

ur

som

foslashlg

e (f

eks

ved

dyk

king

fly

vnin

g el

ler

eksp

losj

oshyne

r)

F2

3

Tra

umat

isk

brud

d i oslash

rebe

nskj

eden

B

arot

raum

e m

ot m

ello

moslashr

et (

feks

i fo

rbin

dels

e m

eddy

kkin

g fl

yvni

ng e

ller

eksp

losj

oner

)F

3

Eks

tern

otit

tM

etni

ngsd

ykki

ngK

4

Ase

ptis

k be

inne

k ros

eA

rbei

d un

der

forh

oslashyet

tryk

kK

5

Try

kkfa

llssy

ke

Try

kkfa

ll K

6

Foslashlg

etils

tan d

er e

tter

bar

otra

ume

Kom

pres

jon

deko

mpr

esjo

nH

) Sy

kdom

mer

som

sky

ldes

sm

itte

1 u

nder

arb

eid

i lab

orat

oriu

m h

vor

en

H6

A

lvor

lig s

mitt

som

syk

dom

ove

rfoslashr

t ved

E

kspo

neri

ng fo

r ve

dkom

men

de s

mitt

esto

ff i

labo

rato

shyar

beid

er m

ed v

edko

mm

ende

sm

ittes

toff

ar

beid

i la

bora

tori

um

rium


98 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

2 u

nder

arb

eid

paring le

ge- e

ller

tann

lege

-H

2

Smitt

som

syk

dom

ove

rfoslashr

t fra

men

nesk

er

Arb

eid

som

med

foslashre

r di

rekt

e el

ler

indi

rekt

e sm

itte

fra

ko

ntor

sos

ialk

onto

r i m

edis

insk

e in

sti-

men

nesk

er s

om h

ar d

en a

ktue

lle s

ykdo

mm

en (

feks

tu

sjon

er s

osia

le in

stitu

sjon

er o

g ar

beid

i he

lset

jene

sten

i s

osia

ltjen

este

n el

ler

i tils

vashy

utek

onta

kter

bar

nehe

im a

lder

shei

m

rend

e ar

beid

med

ple

ie a

v m

enne

sker

)og

ol

elle

r ve

d an

nen

yrke

sutoslash

vels

e de

r A

rbei

d m

ed k

loak

k a

vfal

lsharing

ndte

ring

elle

r ar

beid

i

virk

som

hete

n sk

jer

i milj

oslasher

med

saelig

r-re

nova

sjon

sanl

egg

(gje

lder

ikke

alle

infe

ksjo

nene

)sk

ilt s

ykdo

ms-

elle

r sm

ittef

are

Foslashl

shyge

nde

sykd

omm

er o

mfa

ttes

a)

tube

rkul

ose

H2

3

Tub

erku

lose

b)

pol

iom

yelit

t med

lam

mel

ser

c) d

ifter

i d)

tyfo

idfe

ber

e) p

arat

yfus

Af)

sm

i ttso

m g

ulso

tt

H3

1

Hep

atitt

A

g) m

onon

ucle

osis

infe

ctio

sa

h) a

ndre

sm

ittso

mm

e sy

kdom

mer

naringr

D

ekke

s op

p gj

enno

m K

9 (

se ta

bell

101

) de

n yr

kess

kadd

e ha

r faring

tt k

ompl

ikas

jon

fra

hjer

nen

oge

ller r

yggm

arge

n hj

erte

t ny

rer

elle

r le

dd

i) s

erum

-hep

atitt

og

sykd

omm

er m

ed

H2

1 o

gH

epat

itt B

lik

nend

e in

feks

jons

maringt

e he

rund

erH

32

A

IDS

og H

IV-s

mitt

e H

22

og

Hep

atitt

C

H3

3

H2

4 o

gH

IV-in

feks

jon

H3

4

j) p

arat

yfus

B a

ndre

sal

mon

ello

ser

ogdy

sent

eri n

aringr s

ykdo

mm

en e

tter

foslashlg

es

av e

n la

ngva

rig

elle

r ko

nsta

nt s

mitt

ebaelig

shyre

rtils

tand

k) s

mitt

e m

ed m

etic

illin

resi

sten

te g

ule

H2

5

MR

SA-in

feks

jon

elle

r ndashb

aeligre

rska

p st

afyl

okok

ker

(MR

SA)


99 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

3 u

nder

arb

eid

med

dyr

elle

r pl

ante

r H

1

Smitt

som

syk

dom

ove

rfoslashr

t fra

dyr

elle

r m

ateshy

som

lide

r av

en

infe

ksjo

n fr

amka

lt av

rial

e fr

a dy

rve

dkom

men

de s

mitt

esto

ff e

ller

unde

rH

11

C

ampy

loba

cter

iose

ar

beid

med

dyr

e- e

ller

plan

tepr

oduk

ter

H1

2

Fugl

einf

luen

saso

m e

r in

fiser

t av

smitt

esto

ffet

H

13

H

arep

est (

tula

rem

i)

H1

4

Milt

bran

n (a

nthr

ax)

H1

5

Mus

epes

t (ne

phro

path

ia e

pide

mic

a)H

16

O

rnito

se (

psitt

acos

e)

H1

7

Q-fe

ber

H1

8

Rab

ies

H1

9

Salm

onel

lose

H1

10

Yers

inos

e H

111

O

rf

I) S

ykdo

mm

er e

tter

vak

sina

sjon

som

H

8

Sykd

omm

er e

tter

vak

sina

sjon

som

har

ha

r sa

mba

nd m

ed y

rket

sa

mba

nd m

ed y

rket

sect 2

K

limas

ykdo

mm

er o

g ep

idem

iske

syk

dom

mer

som

ska

l lik

estille

s m

ed y

rkes

skad

eA

) Foslash

lger

av

kuld

e og

lav

tem

pera

tur

K7

Foslash

lger

av

arbe

id i

ekst

rem

e te

mpe

ratu

rfor

shyun

der

arbe

id i

isha

vsst

roslashk

hold

B

) Foslash

lger

av

ster

k va

rme

og s

ol u

nder

ar

beid

i tr

opis

ke e

ller

subt

ropi

ske

stroslash

kC

) K

aran

tene

sykd

omm

er

ndash ch

oler

a as

iatic

a (k

oler

a)

ndash fe

bris

flav

a (g

ul fe

ber)

H

62

G

ulfe

ber

ndash pe

stis

(pe

st)

ndash

vari

ola

(kop

per)

D

) M

alar

ia

H6

6

Mal

aria

Kon

takt

med

dyr

med

den

akt

uelle

syk

dom

men

elle

r dy

repr

oduk

ter

elle

r dy

reav

fall

foru

rens

et m

ed d

et

aktu

elle

sm

ittes

toff

et (

feks

arb

eid

i lan

dbru

ket

naeligri

ngsm

idde

lindu

stri

en v

iltfo

rval

tnin

gen

vet

erin

aeligrshy

tjene

sten

elle

r an

net a

rbei

d so

m m

edfoslash

rer

kont

akt m

ed

dyr

elle

r dy

repr

oduk

ter)

Forf

rysn

ing

het

esla

g

Eks

pone

ring

for

smitt

esto

ffer

fra

inse

kter

elle

r paring

an

nen

maringt

e un

der

arbe

id i

land

der

trop

esyk

dom

mer

er

utb

redt









Mekanisk trykk
































Kapittel 11












Kapittel 12
















Kapittel 13





Kapittel 14







143 Polynevropati




144 Mononevropati





Kapittel 15











153 Ekstern otitt









Kapittel 16


161 Generelt



















1621 Vurdering






1622 Oppsummering




Kapittel 17


171 Generelt

















1751 Legionella



1752 Aspergillus
















Kapittel 18


181 Innledning


182 Bakgrunn




















































1841 Nakkesykdommer













18413 Oppsummering


















18424 Oppsummering











18432 Oppsummering
















1845 Oppsummering





Kapittel 19


















































Kapittel 20












finfordelte stoffer





2041 Generelt






2043 Trykkfallssyke

























2063 Oppsummering









Kapittel 21


















































Kapittel 22

























Kapittel 23











































Kapittel 24





































245 Fosterskader


































nettetraquo












Kapittel 25

Referanser











































































































































8

9



4

5




10

11







Statsministeren









NOU 2008 5




NOU 2008 2




NOU 2008 8













LJOslashMERKEMI T

241 379 Trykksak









Oslo 24 juni 2008

Helge Kjuus leder

Erik Falkum




Bente Ulvestad

Jan Vilis Haanes



Innhold









































126 127
























vurderinger


Kapittel 1

Sammendrag









































143 Fosterskader






























Kapittel 2










22 Utvalgets mandat














23 Sammensetning












24 Utvalgets arbeid







































Kapittel 3


31 Innledning

















































Kapittel 4
































27 Ta

bel

l 41

Gje

lden

de

yrke

ssyk

do

msl

iste

Yrk

essy

kdo

msf

ors

krif

ten

(ven

stre

ko

lon

ne)

og

Till

egg

slis

ta (t

o k

olo

nn

er t

il h

oslashyr

e)

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

sect 1

Y

rkes

sykd

omm

er s

om s

kal l

ikes

tille

s m

ed y

rkes

skad

e A

) Sy

kdom

mer

som

sky

ldes

forg

iftni

ng e

ller

anne

n kj

emis

k paring

virk

ning

Till

eggs

lista

Sykd

omm

er o

g fo

rgift

ning

er

Forg

iftni

ng m

ed b

ly d

ets

lege

ring

er e

ller

forb

inshy

dels

er o

g di

rekt

e foslash

lger

av

slik

forg

iftni

ng

Forg

iftni

ng v

ed k

vikk

soslashlv

det

s am

alga

mer

og

forshy

bind

else

r og

de

dire

kte

foslashlg

er a

v sl

ik fo

rgift

ning

Forg

iftni

ng m

ed fo

sfor

elle

r de

ts fo

rbin

dels

er o

g di

rekt

e foslash

lger

av

slik

forg

iftni

ng

Forg

iftni

ng m

ed a

rsen

ikk

elle

r de

ts fo

rbin

dels

er

og d

irek

te foslash

lger

av

denn

e fo

rgift

ning

Tils

vare

nde

virk

som

hete

r og

arb

eids

-pr

oses

ser

Beh

andl

ing

av b

lyho

ldig

e er

tser

her

unde

r bl

yshysl

ag i

zink

verk

St

oslashpin

g av

gam

mel

zin

k og

bly

til b

lokk

er

Tilv

irkn

ing

av v

arer

av

stoslashp

t bly

elle

r bl

yleg

erin

shyge

rB

eskj

eftig

else

i de

pol

ygra

fiske

indu

stri

erT

ilvir

knin

g av

bly

forb

inde

lser

T

ilvir

knin

g og

rep

aras

jon

av e

lekt

risk

e ak

kum

ushyla

tore

r T

ilber

edni

ng o

g br

uk a

v bl

yhol

dig

emal

je

Pole

ring

ved

hje

lp a

v bl

ysparing

n el

ler

blyh

oldi

g tin

nshyas

keM

aler

arbe

ider

som

foslashre

r m

ed s

eg ti

lber

edni

ng

elle

r br

uk a

v gl

assu

r ki

tt e

ller

farg

e so

m in

neho

lshyde

r bl

yfar

gest

off

Beh

andl

ing

av k

vikk

soslashlv

erts

er

Tilv

irkn

ing

av k

vikk

soslashlv

sam

men

setn

inge

r T

ilvir

knin

g av

maringl

e- e

ller

labo

rato

riea

ppar

ater

Tilb

ered

ning

av

raringm

ater

iale

r fo

r ha

tte-

indu

stri

en

Forg

yllin

g m

ed b

ruk

av v

arm

e B

ruk

av k

vikk

soslashlv

luftp

umpe

r ved

tilv

irkn

inge

n av

gl

oslashdel

ampe

rT

ilvir

knin

g av

tenn

feng

hett

er a

v kn

allk

vikk

soslashlv

Alle

pro

sess

er s

om s

taringr

i for

bind

else

med

pro

shydu

ksjo

n u

tski

lling

elle

r ny

ttig

gjoslashr

else

av

fosf

or

elle

r de

ts fo

rbin

dels

er

Alle

pro

sess

er s

om s

taringr

i for

bind

else

med

pro

shydu

ksjo

n u

tski

lling

elle

r ny

ttig

gjoslashr

else

av

arse

shyni

kk e

ller

dets

forb

inde

lser


28 Ta

bel

l 41

Gje

lden

de

yrke

ssyk

do

msl

iste

Yrk

essy

kdo

msf

ors

krif

ten

(ven

stre

ko

lon

ne)

og

Till

egg

slis

ta (t

o k

olo

nn

er t

il h

oslashyr

e)

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

B)

Alle

rgis

ke o

g id

iosy

nkra

tiske

hud

- og

lung

eshysy

kdom

mer

C)

Sykd

omm

er s

om s

kyld

es s

traringl

ings

ener

gi

D)

Ned

satt

hoslashrs

el s

om s

kyld

es la

rm fr

a m

aski

shyne

r ve

rktoslash

y p

rose

sser

og

anne

t

E)

Lung

esyk

dom

mer

som

sky

ldes

paringv

irkn

ing

av

finfo

rdel

te s

toff

er

F) S

ykdo

mm

er i

arm

er o

g he

nder

her

unde

r va

sosp

astis

k sy

ndro

m i

hend

ene

sam

t nev

ropa

shytie

r naring

r sy

kdom

men

er

fram

kalt

av v

ibra

sjon

er

over

foslashrt

fra

vibr

eren

de m

aski

ner

pres

sluf

tver

kshytoslash

y b

anke

ham

mer

e o

l

Till

eggs

lista

Forg

iftni

ng m

ed b

enso

l de

ts h

omol

oger

nitr

o-A

lle p

rose

sser

som

staring

r i f

orbi

ndel

se m

ed p

roshy

og a

mid

oder

ivat

er o

g di

rekt

e foslash

lger

av

slik

for-

duks

jon

uts

killi

ng e

ller

nytt

iggj

oslashrel

se a

v be

nsol

gi

ftnin

g de

ts h

omol

oger

elle

r ni

tro-

og

amid

oder

ivat

er

Forg

iftni

ng m

ed h

alog

en- k

ullv

anns

toff

er a

v de

n

Alle

pro

sess

er s

om s

taringr

i for

bind

else

med

pro

shyal

ipha

tiske

rek

ke

duks

jon

uts

killi

ng e

ller

nytt

iggj

oslashrel

se a

v ha

loshy

gen-

kul

lvan

nsto

ffer

av

den

alip

hatis

ke r

ekke

fa

stsa

tt i

lov

elle

r fo

rskr

ifter

Prim

aeligre

hud

epith

elio

mer

A

lle p

rose

sser

som

staring

r i fo

rbin

dels

e m

ed b

ruk

avtjaelig

re b

ek a

sfal

t m

iner

alol

je p

araf

in e

ller

forb

inshy

dels

er p

rodu

kter

elle

r re

ster

av

diss

e su

bsta

nser

Pato

logi

ske

man

ifest

asjo

ner

fram

kalt

avA

lle p

rose

sser

som

foslashre

r m

ed s

eg a

t en

utse

ttes

a)

rad

ium

og

andr

e ra

dioa

ktiv

e su

bsta

nser

fo

r vi

rkni

nger

av

radi

um r

adio

aktiv

e su

bsta

nser

b)

roslashn

tgen

straring

ler

elle

r roslash

ntge

nstr

aringler

Silik

ose

med

elle

r ut

en lu

nget

uber

kulo

se f

or s

aring V

irks

omhe

ter

elle

r pr

oses

ser

som

i lo

v el

ler

forshy

vidt

sili

kose

n er

en

vese

ntlig

aringrs

ak ti

l arb

eids

u-sk

rifte

r er

ans

ett f

or aring

med

foslashre

sili

kose

risi

ko

dykt

ighe

t elle

r doslash

d


29 Ta

bel

l 41

Gje

lden

de

yrke

ssyk

do

msl

iste

Yrk

essy

kdo

msf

ors

krif

ten

(ven

stre

ko

lon

ne)

og

Till

egg

slis

ta (t

o k

olo

nn

er t

il h

oslashyr

e)

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

G)

Sykd

omm

er s

om s

kyld

es e

ndri

nger

i ba

rom

eshyte

rtry

kket

und

er v

isse

arb

eids

forh

old

som

hos

dy

kker

e fl

yger

e og

and

re H

erun

der

med

regn

es

ogsaring

ska

der

paring s

entr

alne

rves

yste

met

Vid

ere

med

regn

es s

ykdo

m s

om s

kyld

es fo

rhol

dene

un

der

opph

old

i try

kkka

mm

er

H)

Sykd

omm

er s

om s

kyld

es s

mitt

e 1

und

er a

rbei

d i l

abor

ator

ium

hvo

r en

arb

eide

r m

ed v

edko

mm

ende

sm

ittes

toff

2 u

nder

arb

eid

paring le

ge- e

ller

tann

lege

kont

or

sosi

alko

ntor

i m

edis

insk

e in

stitu

sjon

er s

osia

le

inst

itusj

oner

og

utek

onta

kter

bar

nehe

im a

lder

sshyhe

im o

l e

ller

ved

anne

n yr

kesu

toslashve

lse

der

virk

shyso

mhe

ten

skje

r i m

iljoslashe

r m

ed s

aeligrs

kilt

sykd

oms-

el

ler

smitt

efar

e F

oslashlge

nde

sykd

omm

er o

mfa

ttes

a)

tube

rkul

ose

b) p

olio

mye

litt m

ed la

mm

else

r c)

dift

eri

d) ty

foid

febe

r e)

par

atyf

us A

f) s

mi tt

som

gul

sott

g) m

onon

ucle

osis

infe

ctio

sa

h) a

ndre

sm

ittso

mm

e sy

kdom

mer

naringr

den

yrk

esshy

skad

de h

ar faring

tt k

ompl

ikas

jon

fra

hjer

nen

oge

ller

rygg

mar

gen

hje

rtet

nyr

er e

ller

ledd

i) s

erum

-hep

atitt

og

sykd

omm

er m

ed li

knen

de

infe

ksjo

nsm

aringte

her

unde

r A

IDS

og H

IV-s

mitt

e j)

par

atyf

us B

and

re s

alm

onel

lose

r og

dys

ente

ri

naringr

sykd

omm

en e

tter

foslashlg

es a

v en

lang

vari

g el

ler

kons

tant

sm

itteb

aeligre

rtils

tand

Till

eggs

lista


30 Ta

bel

l 41

Gje

lden

de

yrke

ssyk

do

msl

iste

Yrk

essy

kdo

msf

ors

krif

ten

(ven

stre

ko

lon

ne)

og

Till

egg

slis

ta (t

o k

olo

nn

er t

il h

oslashyr

e)

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

k) s

mitt

e m

ed m

etic

illin

resi

sten

te g

ule

staf

yloshy

kokk

er (

MR

SA)

3 u

nder

arb

eid

med

dyr

elle

r pla

nter

som

lide

r av

en in

feks

jon

fram

kalt

av v

edko

mm

ende

sm

itteshy

stof

f el

ler

unde

r ar

beid

med

dyr

e- e

ller

plan

teshy

prod

ukte

r so

m e

r in

fiser

t av

smitt

esto

ffet

I) S

ykdo

mm

er e

tter

vak

sina

sjon

som

har

sam

shyba

nd m

ed y

rket

sect 2

K

limas

ykdo

mm

er o

g ep

idem

iske

syk

-do

mm

er s

om s

kal l

ikes

tille

s m

ed y

rkes

-sk

ade

A)

Foslashlg

er a

v ku

lde

og la

v te

mpe

ratu

r un

der

arbe

id i

isha

vsst

roslashk

B)

Foslashlg

er a

v st

erk

varm

e og

sol

und

er a

rbei

d i

trop

iske

elle

r su

btro

pisk

e st

roslashk

C)

Kar

ante

nesy

kdom

mer

ndash ch

oler

a as

iatic

a (k

oler

a)

ndash fe

bris

flav

a (g

ul fe

ber)

ndash

pest

is (

pest

) ndash

vari

ola

(kop

per)

D)

Mal

aria

Till

eggs

lista

Milt

bran

nsm

itte

Arb

eid

med

milt

bran

nsyk

e dy

rB

ehan

dlin

g av

dyr

ekro

pper

elle

r de

ler

av

saringda

nne

her

unde

r hu

der

klov

er o

g ho

rnLa

stin

g og

loss

ing

elle

r tr

ansp

ort a

v va

rer






































Kapittel 5


























52 EU



















Kapittel 6




















62 Danmark

621 Innledning



622 Historikk




623 Vilkaringr






































(2009)







63 Sverige

631 Innledning




632 Historikk



633 Vilkaringr









64 Finland

641 Innledning


642 Historikk



643 Vilkaringr













Begreppshierarki


Sjukdomar

Yrkessjukdomar










65 Storbritannia

651 Historikk









652 Aringrsakskrav




66 Frankrike


















Kapittel 7

























Kvinner 2004 2005 2006 2007




Menn 2004 2005 2006 2007
















Meldt aringr


1991 10 20 17 14 9 9 13 10 10 17 18 19 9 17 192 1992 8 31 23 17 13 13 21 18 16 19 13 12 18 222 1993 14 24 16 16 26 19 14 24 20 21 18 21 233 1994 11 37 35 39 15 27 21 13 16 18 14 246 1995 23 45 59 41 43 26 36 11 21 32 337 1996 21 93 56 38 30 30 19 28 20 335 1997 53 99 71 46 46 36 30 22 403 1998 58 125 60 48 35 28 19 373 1999 66 101 78 53 38 38 374 2000 63 91 59 44 36 293 2001 61 91 66 54 272 2002 61 93 73 227 2003 55 85 140 2004 58 58

SUM 10 28 62 72 102 139 296 319 412 404 460 434 460 507 3705










Uten kode 373 64 2 439










751 Danmark

















I alt 13679 13502 12544 12375 13994 16958 18408






0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000

Mangler diagnose

Andre sykdommer

Psykiske sykdommer


Ryggsykdommer

Kreft



Lungesykdommer

Godkjent Meldt






Kvinner Menn


I alt 14 247



752 Sverige







Totalt 8573 8111 16684 1157 2440 3596 13 30 22





753 Finland


























Andre 117 137 254

Totalt 4372 2402 6774


Kapittel 8






Illness Disease

Sickness









Krav Kontroll

Stoslashtte





Lavt stressnivaring




















Mulighet 1

SA




1 Produksjon






S ABC





S

H

A

G

BFDC




















































1 Styrke



2 Konsistens


3 Spesifisitet


4 Tidsrelasjon




6 Plausibilitet







9 Analogi


839 Oppsummering




Kapittel 9


91 Innledning










studier





























































































Kapittel 10





















A8 Kronisk bronkitt
















A13 Pneumothorax


























uten oslashresus





















Hud G3 Hud Stoffer














85 Kapittel 10





















band med yrket








87

L
































89 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

sect 1

Y

rkes

sykd

omm

er s

om s

kal l

ikes

tille

s m

ed y

rkes

skad

eA

) Sy

kdom

mer

som

sky

ldes

forg

iftni

ng

A1

2

Aku

tt in

flam

mas

jon

i oslashvr

e el

ler

nedr

e lu

ft-R

oslashyk

dam

p g

ass

elle

r st

oslashv fr

a en

rek

ke k

jem

ikal

ier

elle

r an

nen

kjem

isk

paringvi

rkni

ng

veie

r el

ler

akut

t lun

geoslashd

em (

unnt

att i

nfek

-m

ed lu

ftvei

sirr

itere

nde

effe

kt

sjon

er o

g al

lerg

iske

rea

ksjo

ner)

e

Sal

pete

rsyr

e n

itrog

enok

side

r el

ler

amm

onia

kk o

gde

ts fo

rbin

dels

er (

feks

ved

pro

duks

jon

av k

unst

gjoslashd

sel

spre

ngst

off

farg

er o

g la

kk v

ed m

etal

lets

ing

met

allis

eshyri

ng s

veis

ing

elle

r lo

ddin

g b

ruk

av sa

lpet

ersy

re f

orbr

enshy

ning

av

nitr

ogen

hold

ige

prod

ukte

r (k

unst

gjoslashd

sel)

f K

lor

brom

og

jod

og d

eres

uor

gani

ske

forb

inde

lser

sa

mt f

luor

og

fluor

forb

inde

lser

(te

flon)

(fe

ks s

om b

leshy

kem

idle

r i i

ndus

trie

n)g

Svo

veld

ioks

id e

ller s

vove

lsyr

e (f

eks

ved

pro

duks

jon

av s

vove

lsyr

e og

i pa

pir-

akk

umul

ator

- saring

pe- o

g ku

nstshy

silk

eind

ustr

i)La

vmol

ekyl

aeligre

kje

mik

alie

r fe

ks i

socy

anat

er o

g vi

sse

anhy

drid

er i

epok

syre

sine

rB

5

Acn

e H

alog

ener

te o

rgan

iske

forb

inde

lser

olje

rC

1

Leve

rbet

enne

lse

(hep

atiti

s to

xica

)d

Akr

ylon

itril

e K

lore

rte

loslashse

mid

ler

f K

jem

iske

pro

dukt

er m

ed in

nhol

d av

am

iner

og

nitr

oshyam

iner

inne

n naelig

ring

smid

del-

farg

esto

ff- o

g sp

reng

shyst

offin

dust

ri

C2

Sk

rum

plev

er (

leve

rcir

rhos

e)

Ars

en o

g de

ts fo

rbin

dels

er (

feks

bru

kt i

kjem

isk

og

met

allu

rgis

k in

dust

ri i

med

isin

alin

dust

ri o

g ve

d pr

oshydu

ksjo

n av

syr

er o

g tr

eim

preg

neri

ngsm

idle

r)D

1

Aku

tt n

yres

ykdo

m

c K

adm

ium

og

viss

e ka

dmiu

mfo

rbin

dels

erd

Klo

rert

e or

gani

ske

loslashse

mid

ler

D2

K

roni

sk n

yres

ykdo

m

e K

adm

ium

og

viss

e ka

dmiu

mfo

rbin

dels

erf

Klo

rert

e or

gani

ske

loslashse

mid

ler

g K

vikk

soslashlv

og

dets

forb

inde

lser

h B

ly o

g de

ts fo

rbin

dels

er


90 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

E1

To

ksis

k en

ceph

alop

ati

f K

arbo

nmon

oksi

d(l

ett h

jern

eska

ded

emen

s)

g K

vikk

soslashlv

og

dets

forb

inde

lser

h B

lyi

Hyd

roge

nsul

fidj

Org

anis

ke loslash

sem

idle

rE

2

Man

gani

sme

(man

gani

ndus

ert p

arki

nso-

Man

gan

nism

e)

E3

Po

lyne

vrop

ati

g A

rsen

og

dets

forb

inde

lser

h F

osfo

r og

det

s fo

rbin

dels

eri

Bly

j T

alliu

m o

g de

ts fo

rbin

dels

erk

Org

anis

ke loslash

sem

idle

rl

Akr

ylam

id

G1

1

Leuk

emi

Stof

fer

a

Ben

zen

b E

tyle

noks

idc

13

-But

adie

nPr

oses

ser

d G

umm

iindu

stri

e

Olje

raff

iner

ing

f St

oslashvel

- og

skop

rodu

ksjo

n og

-rep

aras

jon

G1

3

Lym

fe- o

g bl

odda

nnen

de o

rgan

er

13-

But

adie

n G

14

N

on-H

odgk

ins

lym

fom

a

23

78

-Tet

rakl

ordi

benz

o-p-

diok

sin

b T

etra

klor

etyl

en

c T

rikl

oret

ylen

G2

1

Buk

hinn

e (m

esot

elio

m)

a A

sbes

t b

Tal

k m

ed in

nhol

d av

asb

estli

gnen

de fi

bre

G2

2

Leve

r og

gal

leve

ier

a A

flato

ksin

er

b P

olyk

lore

rte

bife

nyle

r c

Tri

klor

etyl

enG

23

Le

ver

Vin

ylkl

orid

mon

omer


91 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

G2

4

Leve

r (a

ngio

sark

om)

Vin

ylkl

orid

mon

omer

G2

5

Mag

esek

k U

orga

nisk

e bl

yfor

bind

else

rG

3

Hud

St

offe

r

a A

rsen

og

dets

forb

inde

lser

b A

ntra

cen

c M

iner

a lsk

olje

ube

hand

let o

g le

tt b

ehan

dlet

d

PA

H-fo

rbin

dels

er i

feks

tjaelig

re b

ek s

ot e

ller

kreo

shyso

te

Raringp

araf

finf

Skife

rolje

elle

r sm

oslashrem

idle

r ut

vunn

et a

v sk

ifer

Pros

esse

ri

Kok

spro

duks

jon

j K

ullfo

rgas

sing

k

Olje

raff

iner

ing

G4

1

Nes

ehul

e og

bih

uler

St

offe

r

a F

orm

alde

hyd

b K

rom

forb

inde

lser

c

Nik

kelfo

rbin

dels

er h

erun

der

kom

bina

sjon

er a

vloslash

selig

e ni

kkel

salte

r ni

kkel

oksi

der

og -s

ulfid

er i

nikshy

kelr

affin

erin

gsin

dust

ri

d T

rest

oslashv

Pros

esse

re

Moslashb

elpr

oduk

sjon

f St

oslashvel

- og

skop

rodu

ksjo

n og

-rep

aras

jon

G4

3

Nes

esve

lg (

naso

phar

ynx)

Fo

rmal

dehy

dG

44

St

r upe

St

offe

r

a A

sbes

t b

Sen

neps

gass

(sv

ovel

senn

ep)

c S

terk

e uo

rgan

iske

syr

etaringk

er s

om in

neho

lder

svo

velshy

syre


92 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

G4

5

Lung

er

Stof

fer

a

23

78

-Tet

rakl

ordi

benz

o-p-

diok

sin

b A

lfa-k

lore

rte

tolu

ener

og

benz

oylk

lori

d (k

ombi

shyne

rt)

c A

rsen

og

dets

forb

inde

lser

d

Asb

est

e B

eryl

lium

og

dets

forb

inde

lser

f

Bis

(klo

rmet

yl)e

ter

og k

lorm

etyl

met

ylet

er (

tekn

isk

grad

) g

Kad

miu

m o

g de

ts fo

rbin

dels

er

h In

sekt

bekj

empe

lses

mid

ler

(ikk

e-ar

senh

oldi

ge)

i K

rom

forb

inde

lser

(6-

verd

ig)

k N

ikke

lforb

inde

lser

her

unde

r ko

mbi

nasj

oner

av

loslashse

lige

nikk

elsa

lter

nikk

elok

side

r og

-sul

fider

i ni

kshyke

lraf

finer

ings

indu

stri

l

PAH

-forb

inde

lser

i fe

ks t

jaeligre

bek

sot

elle

r kr

eoso

tm

Par

tikle

r av

met

allis

k ko

bolt

med

innh

old

av w

olshy

fram

karb

id (

tung

sten

)n

Pas

siv

roslashyk

ing

p S

enne

psga

ss (

svov

else

nnep

)q

Ste

rke

uorg

anis

ke s

yret

aringker

inne

hold

ende

svo

velshy

syre

s A

vgas

ser

fra

dies

elm

otor

er

Pros

esse

rt

Alu

min

ium

spr o

duks

jon

u J

ern-

og

met

alls

toslashpi

ngv

Kok

spro

duks

jon

w K

ullfo

rgas

sing

x

Mal

erar

beid

y P

rodu

ksjo

n av

kun

stgl

ass

gla

ssbe

hold

ere

og k

erashy

mik

kz

Sili

sium

karb

idpr

oduk

sjon


93 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

G5

1

Nyr

e K

oksp

rodu

ksjo

nG

52

U

rinv

eier

(in

kl n

yreb

ekke

n og

uri

nblaelig

re)

Stof

fer

a

2-N

afty

lam

inb

4-A

mi n

obife

nyl

c 4

-Klo

r-o-

tolu

idin

og

dets

ste

rke

(hyd

rokl

orid

-)sa

lter

d 4

ndash4rsquo-m

etyl

bisk

lora

nilin

(M

OC

A)

e A

rsen

og

dets

forb

inde

lser

f

Ben

zidi

n og

ben

zidi

nbas

ered

e fa

rges

toff

er

g O

-tolu

idin

h P

AH

-forb

inde

lser

i fe

ks t

jaeligre

bek

sot

elle

r kr

eoshy

sot

i A

vgas

ser

fra

dies

elm

otor

er

Pros

esse

rj

Alu

min

ium

spro

duks

jon

k F

risoslash

rarb

eid

l K

ullfo

rgas

sing

m

Gum

miin

dust

rin

Mal

erar

beid

o

Stoslash

vel-

og s

kopr

oduk

sjon

og

-rep

aras

jon

G6

1

Bin

deve

v (b

loslashtd

elss

arko

mer

) 2

37

8-Te

trak

lord

iben

zo-p

-dio

ksin

G

64

K

reft

uten

spe

sifik

asjo

n (a

lle k

reftf

orm

er

b 2

37

8-T

etra

klor

dibe

nzo-

p-di

oksi

n so

m ik

ke e

r ta

tt m

ed u

nder

and

re p

unkt

er)

K1

A

plas

tisk

anem

i B

enze

n K

2

Met

allfe

ber

Met

allr

oslashyk

ved

varm

t arb

eid

(fe

ks s

veis

ing)


94 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

B)

Alle

rgis

ke o

g id

iosy

nkra

tiske

hud

- A

10

1

Ast

ma

og lu

nges

ykdo

mm

er

A1

02

A

llerg

isk

bete

nnel

se a

v ne

sesl

imhi

nnen

(a

llerg

isk

rhin

itt)

A1

03

A

llerg

iske

bet

enne

lses

ligne

nde

fora

ndri

nshyge

r i oslash

yets

slim

hinn

er (

alle

rgis

k ko

njun

ktishy

vitt)

A

10

4

Ana

fyla

ksi o

g sp

esifi

kke

alle

rgis

ke r

eaks

joshy

ner

som

ikke

er

nevn

t i a

ndre

pun

kter

A1

1

Alle

rgis

k al

veol

itt o

g br

onki

olitt

ett

er

eksp

oner

ing

for

orga

nisk

mat

eria

le (

feks

lu

ftfuk

ters

yke

bys

sino

se f

arm

errsquos

lung

m

ushr

oom

wor

kerrsquos

lung

bir

d br

eede

rrsquos

lung

) B

1

Kon

takt

ekse

m i

rrita

tivt

B2

K

onta

ktek

sem

alle

rgis

k

B3

K

onta

ktur

tikar

ia (

elve

bles

t)

B4

Fo

toko

ntak

trea

ksjo

ner

B8

K

oslashbne

r-ef

fekt

ved

pso

rias

is (

psor

iasi

s op

pshyst

aringtt p

aring ny

loka

litet

elle

r ut

talt

forv

erri

ng

paring a

ffis

ert l

okal

itet)

Stoslashv

elle

r da

mp

fra

g P

lant

er e

ller

plan

tepr

oduk

ter

(ink

l m

elst

oslashv)

h D

yr e

ller

dyre

prod

ukte

ri

Fisk

elle

r sk

alld

yrj

Enz

ymer

far

gest

offe

r pe

rsul

fats

alte

r ku

nsth

arpi

ks

elle

r m

edik

amen

ter

og fo

rsta

dier

til d

isse

k L

avm

olek

ylaelig

re k

jem

ikal

ier

feks

iso

cyan

ater

og

viss

e an

hydr

ider

i ep

oksy

resi

ner

l St

oslashv r

oslashyk

elle

r da

mp

fra

en r

ekke

and

re k

jem

ikashy

lier

stof

fer

(fe

ks k

rom

og

viss

e kr

omfo

rbin

dels

er (

i m

etal

l- og

farg

eind

ustr

i ve

d se

men

tstoslash

ping

og

ved

bruk

av k

rom

garv

ede

prod

ukte

r) s

vove

lsyr

eaer

osol

er p

lant

eshyve

rnm

idle

r o

ksid

asjo

n av

klo

rhol

dige

avf

ettin

gsm

idle

r in

nenf

or m

etal

lindu

stri

en g

alva

nise

ring

sve

isin

g paring

ga

lvan

iser

t elle

r ru

stfr

itt s

taringl

kobo

lt)

Org

anis

k m

ater

iale

(fe

ks s

opps

pore

r d

yrep

rote

in

endo

toks

in)

Fek

s r

engj

oslashrin

gsm

idle

r loslash

sem

idle

r ol

jer

mat

vare

r ha

nske

r varing

tt a

rbei

d m

ekan

isk

irri

tasj

on u

ttoslashr

rend

e ar

beid

(fe

ks m

ye p

apir

)F

eks

kro

m n

ikke

l ep

oksy

akr

ylat

gum

miti

lset

shyni

ngss

toff

er p

arfy

mer

kon

serv

erin

gsm

idle

rF

eks

late

ks m

atva

rer

plan

ter

med

ikam

ente

rPl

ante

r pa

rfym

er m

edik

amen

ter

tjaeligre

stof

fer

Mek

anis

k ir

rita

sjon

irr

itativ

e st

offe

r


95 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

C)

Sykd

omm

er s

om s

kyld

es s

traringl

ings

-B

6

Sola

r ke

rato

se

ener

gi

B7

R

adio

derm

atitt

og

elle

r ne

dsat

t hud

sens

ishybi

litet

F

41

G

raring s

taeligr

F4

2

Ker

atoc

onju

nktiv

itt

G1

2

Mye

loid

leuk

emi

G3

H

ud

G4

2

Slim

hinn

er i

bihu

ler

og p

roce

ssus

mas

teoi

shyde

us (

epite

liale

tum

orer

) G

45

Lu

nger

G

62

B

ryst

G

63

Sk

jele

tt (

sark

om)

G6

4

Kre

ft ut

en s

pesi

fikas

jon

(alle

kre

ftfor

mer

so

m ik

ke e

r ta

tt m

ed u

nder

and

re p

unkt

er)

D)

Ned

satt

hoslashrs

el s

om s

kyld

es la

rm fr

aF

1

Stoslashy

betin

get h

oslashrse

lsne

dset

tels

e m

ed e

ller

mas

kine

r ve

rktoslash

y p

rose

sser

og

anne

t ut

en oslash

resu

s E

) Lu

nges

ykdo

mm

er s

om s

kyld

es

A1

Si

likos

e paring

virk

ning

av

finfo

rdel

te s

toff

er

A2

1

Asb

esto

se

A2

2

Utb

redt

bin

deve

vsda

nnel

se i

lung

ehin

nen

(ple

urap

laqu

es)

A3

A

ndre

ste

inst

oslashvlu

nges

ykdo

mm

er

A4

B

land

ings

stoslashv

lung

e A

5

Har

dmet

allu

nge

A6

A

ndre

stoslash

vlun

gesy

kdom

mer

Sol

UV

-str

aringlin

g

Ioni

sere

nde

straring

ling

Straring

leen

ergi

St

raringle

ener

gi

Ioni

sere

nde

straring

ling

g S

olst

raringlin

gh

Ioni

sere

nde

straring

ling

Rad

ium

-226

o R

adon

og

laquorad

ondoslash

treraquo

Ioni

sere

nde

straring

ling

Ioni

sere

nde

straring

ling

c Io

nise

rend

e st

raringlin

g

Kra

ftig

stoslashy

gje

nnom

fler

e aringr

elle

r ly

dtra

ume

Kva

rts

og a

ndre

kry

stal

linsk

e si

lika

(fe

ks v

ed s

andshy

blarings

ing

jern

stoslashp

ing

og s

tein

hogg

ing

-bor

ing)

Asb

est (

feks

ved

arb

eid

med

isol

erin

gsm

ater

iale

r av

asbe

st a

sbes

tsem

ent (

eter

nitt)

bre

mse

bele

gg)

Fek

s ta

lk (

talk

ose)

kao

lin f

elts

pat

Bla

ndin

g av

sili

ka o

g an

net m

iner

alst

oslashv

Part

ikle

r av

met

allis

k ko

bolt

med

innh

old

av w

olfr

amshy

karb

id (

tung

sten

)K

ulls

toslashv

(coa

l wor

kers

rsquo lun

g) v

ed a

rbei

d i k

ullg

ruve


96 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

A7

K

roni

sk o

bstr

uktiv

lung

esyk

dom

(K

OLS

) og

ikke

-alle

rgis

k as

tma

A8

K

roni

sk b

ronk

itt

A9

R

eact

ive

Air

way

s D

ysfu

nctio

n Sy

ndro

me

(RA

DS)

G

45

Lu

nger

G4

2

Lung

ehin

ne (

mes

otel

iom

)

F) S

ykdo

mm

er i

arm

er o

g he

nder

her

-K

8

Sykd

omm

er i

kar

elle

r ne

rver

i he

nder

unde

r va

sosp

astis

k sy

ndro

m i

hend

ene

el

ler

unde

rarm

er (

laquohvi

te fi

ngre

raquo n

evro

pati

sam

t nev

ropa

tier

naringr

sykd

omm

en e

ro

l) a

rtro

se i

haringnd

elle

r haring

ndle

dd

fram

kalt

av v

ibra

sjon

er o

verf

oslashrt f

ra

vibr

eren

de m

aski

ner

pres

sluf

tver

ktoslashy

ba

nkeh

amm

ere

ol

f St

oslashv e

ller

dam

p fr

a al

umin

ium

elle

r de

ts fo

rbin

dels

erg

Stoslash

v fr

a m

etal

ler

(fe

ks v

anad

ium

kad

miu

m)

h S

toslashv

fra

min

eral

er (

feks

asb

est

synt

etis

ke m

iner

alfishy

bre

(MM

MF)

Por

tland

sem

ent

kulls

toslashv

sili

ka s

ilika

shyte

r)i

Roslashy

kga

ss (

feks

sve

iser

oslashyk

asfa

ltroslashy

k d

iese

leks

os

olje

taringke

pas

siv

roslashyk

ing

bra

nnroslash

yk n

itrog

enok

side

r

svov

eldi

oksi

d)j

Org

anis

k st

oslashv (

feks

bom

ull

korn

tre

svi

nefjoslash

s)U

spes

ifikt

stoslash

v (f

eks

fra

isol

erin

gsm

ater

iale

r k

orn-

og

focircrs

toffe

r tr

ebea

rbei

ding

roslashy

k fr

a sv

eisi

ng o

g fla

mm

eshyhoslash

vlin

g)

Irri

tere

nde

roslashyk

og

gass

(fe

ks f

ra d

iese

leks

os a

lum

ishyni

um z

ink

svo

veld

ioks

id s

vove

lsyr

eaer

osol

er k

lorg

ass)

j K

vart

s og

and

re k

ryst

allin

ske

silik

ar

Tal

k m

ed in

nhol

d av

asb

est e

ller

asbe

stlig

nend

e fib

re

a A

sbes

t b

Tal

k m

ed in

nhol

d av

asb

est e

ller

asbe

stlig

nend

e fib

re

Arb

eid

med

vib

rere

nde

haringnd

betje

nt v

erkt

oslashy


97 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

G) S

ykdo

mm

er s

om s

kyld

es e

ndri

nger

i A

13

Pn

eum

otho

rax

Try

kk-

volu

men

drin

ger

baro

met

ertr

ykke

t und

er v

isse

arb

eids

shyfo

rhol

d so

m h

os d

ykke

re f

lyge

re o

g an

dre

Her

unde

r m

edre

gnes

ogs

aring sk

ashyde

r paring

sen

tral

nerv

esys

tem

et V

ider

em

edre

gnes

syk

dom

som

sky

ldes

forh

olshy

dene

und

er o

ppho

ld i

tryk

kam

mer

F

21

Pe

rily

mfa

tisk

fiste

l med

hoslashr

sels

neds

ette

lse

B

arot

raum

e m

ot in

dre

oslashre

som

foslashlg

e av

tryk

kend

rinshy

oge

ller

svim

mel

het s

om foslash

lge

ger

med

rup

tur

av d

et r

unde

elle

r ov

ale

vind

u so

m

foslashlg

e (f

eks

i fo

rbin

dels

e m

ed d

ykki

ng o

g fly

vnin

g)F

22

K

roni

sk m

ello

moslashr

ebet

enne

lse

Bar

otra

ume

mot

mel

lom

oslashre

med

trom

meh

inne

rupt

ur

som

foslashlg

e (f

eks

ved

dyk

king

fly

vnin

g el

ler

eksp

losj

oshyne

r)

F2

3

Tra

umat

isk

brud

d i oslash

rebe

nskj

eden

B

arot

raum

e m

ot m

ello

moslashr

et (

feks

i fo

rbin

dels

e m

eddy

kkin

g fl

yvni

ng e

ller

eksp

losj

oner

)F

3

Eks

tern

otit

tM

etni

ngsd

ykki

ngK

4

Ase

ptis

k be

inne

k ros

eA

rbei

d un

der

forh

oslashyet

tryk

kK

5

Try

kkfa

llssy

ke

Try

kkfa

ll K

6

Foslashlg

etils

tan d

er e

tter

bar

otra

ume

Kom

pres

jon

deko

mpr

esjo

nH

) Sy

kdom

mer

som

sky

ldes

sm

itte

1 u

nder

arb

eid

i lab

orat

oriu

m h

vor

en

H6

A

lvor

lig s

mitt

som

syk

dom

ove

rfoslashr

t ved

E

kspo

neri

ng fo

r ve

dkom

men

de s

mitt

esto

ff i

labo

rato

shyar

beid

er m

ed v

edko

mm

ende

sm

ittes

toff

ar

beid

i la

bora

tori

um

rium


98 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

2 u

nder

arb

eid

paring le

ge- e

ller

tann

lege

-H

2

Smitt

som

syk

dom

ove

rfoslashr

t fra

men

nesk

er

Arb

eid

som

med

foslashre

r di

rekt

e el

ler

indi

rekt

e sm

itte

fra

ko

ntor

sos

ialk

onto

r i m

edis

insk

e in

sti-

men

nesk

er s

om h

ar d

en a

ktue

lle s

ykdo

mm

en (

feks

tu

sjon

er s

osia

le in

stitu

sjon

er o

g ar

beid

i he

lset

jene

sten

i s

osia

ltjen

este

n el

ler

i tils

vashy

utek

onta

kter

bar

nehe

im a

lder

shei

m

rend

e ar

beid

med

ple

ie a

v m

enne

sker

)og

ol

elle

r ve

d an

nen

yrke

sutoslash

vels

e de

r A

rbei

d m

ed k

loak

k a

vfal

lsharing

ndte

ring

elle

r ar

beid

i

virk

som

hete

n sk

jer

i milj

oslasher

med

saelig

r-re

nova

sjon

sanl

egg

(gje

lder

ikke

alle

infe

ksjo

nene

)sk

ilt s

ykdo

ms-

elle

r sm

ittef

are

Foslashl

shyge

nde

sykd

omm

er o

mfa

ttes

a)

tube

rkul

ose

H2

3

Tub

erku

lose

b)

pol

iom

yelit

t med

lam

mel

ser

c) d

ifter

i d)

tyfo

idfe

ber

e) p

arat

yfus

Af)

sm

i ttso

m g

ulso

tt

H3

1

Hep

atitt

A

g) m

onon

ucle

osis

infe

ctio

sa

h) a

ndre

sm

ittso

mm

e sy

kdom

mer

naringr

D

ekke

s op

p gj

enno

m K

9 (

se ta

bell

101

) de

n yr

kess

kadd

e ha

r faring

tt k

ompl

ikas

jon

fra

hjer

nen

oge

ller r

yggm

arge

n hj

erte

t ny

rer

elle

r le

dd

i) s

erum

-hep

atitt

og

sykd

omm

er m

ed

H2

1 o

gH

epat

itt B

lik

nend

e in

feks

jons

maringt

e he

rund

erH

32

A

IDS

og H

IV-s

mitt

e H

22

og

Hep

atitt

C

H3

3

H2

4 o

gH

IV-in

feks

jon

H3

4

j) p

arat

yfus

B a

ndre

sal

mon

ello

ser

ogdy

sent

eri n

aringr s

ykdo

mm

en e

tter

foslashlg

es

av e

n la

ngva

rig

elle

r ko

nsta

nt s

mitt

ebaelig

shyre

rtils

tand

k) s

mitt

e m

ed m

etic

illin

resi

sten

te g

ule

H2

5

MR

SA-in

feks

jon

elle

r ndashb

aeligre

rska

p st

afyl

okok

ker

(MR

SA)


99 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

3 u

nder

arb

eid

med

dyr

elle

r pl

ante

r H

1

Smitt

som

syk

dom

ove

rfoslashr

t fra

dyr

elle

r m

ateshy

som

lide

r av

en

infe

ksjo

n fr

amka

lt av

rial

e fr

a dy

rve

dkom

men

de s

mitt

esto

ff e

ller

unde

rH

11

C

ampy

loba

cter

iose

ar

beid

med

dyr

e- e

ller

plan

tepr

oduk

ter

H1

2

Fugl

einf

luen

saso

m e

r in

fiser

t av

smitt

esto

ffet

H

13

H

arep

est (

tula

rem

i)

H1

4

Milt

bran

n (a

nthr

ax)

H1

5

Mus

epes

t (ne

phro

path

ia e

pide

mic

a)H

16

O

rnito

se (

psitt

acos

e)

H1

7

Q-fe

ber

H1

8

Rab

ies

H1

9

Salm

onel

lose

H1

10

Yers

inos

e H

111

O

rf

I) S

ykdo

mm

er e

tter

vak

sina

sjon

som

H

8

Sykd

omm

er e

tter

vak

sina

sjon

som

har

ha

r sa

mba

nd m

ed y

rket

sa

mba

nd m

ed y

rket

sect 2

K

limas

ykdo

mm

er o

g ep

idem

iske

syk

dom

mer

som

ska

l lik

estille

s m

ed y

rkes

skad

eA

) Foslash

lger

av

kuld

e og

lav

tem

pera

tur

K7

Foslash

lger

av

arbe

id i

ekst

rem

e te

mpe

ratu

rfor

shyun

der

arbe

id i

isha

vsst

roslashk

hold

B

) Foslash

lger

av

ster

k va

rme

og s

ol u

nder

ar

beid

i tr

opis

ke e

ller

subt

ropi

ske

stroslash

kC

) K

aran

tene

sykd

omm

er

ndash ch

oler

a as

iatic

a (k

oler

a)

ndash fe

bris

flav

a (g

ul fe

ber)

H

62

G

ulfe

ber

ndash pe

stis

(pe

st)

ndash

vari

ola

(kop

per)

D

) M

alar

ia

H6

6

Mal

aria

Kon

takt

med

dyr

med

den

akt

uelle

syk

dom

men

elle

r dy

repr

oduk

ter

elle

r dy

reav

fall

foru

rens

et m

ed d

et

aktu

elle

sm

ittes

toff

et (

feks

arb

eid

i lan

dbru

ket

naeligri

ngsm

idde

lindu

stri

en v

iltfo

rval

tnin

gen

vet

erin

aeligrshy

tjene

sten

elle

r an

net a

rbei

d so

m m

edfoslash

rer

kont

akt m

ed

dyr

elle

r dy

repr

oduk

ter)

Forf

rysn

ing

het

esla

g

Eks

pone

ring

for

smitt

esto

ffer

fra

inse

kter

elle

r paring

an

nen

maringt

e un

der

arbe

id i

land

der

trop

esyk

dom

mer

er

utb

redt









Mekanisk trykk
































Kapittel 11












Kapittel 12
















Kapittel 13





Kapittel 14







143 Polynevropati




144 Mononevropati





Kapittel 15











153 Ekstern otitt









Kapittel 16


161 Generelt



















1621 Vurdering






1622 Oppsummering




Kapittel 17


171 Generelt

















1751 Legionella



1752 Aspergillus
















Kapittel 18


181 Innledning


182 Bakgrunn




















































1841 Nakkesykdommer













18413 Oppsummering


















18424 Oppsummering











18432 Oppsummering
















1845 Oppsummering





Kapittel 19


















































Kapittel 20












finfordelte stoffer





2041 Generelt






2043 Trykkfallssyke

























2063 Oppsummering









Kapittel 21


















































Kapittel 22

























Kapittel 23











































Kapittel 24





































245 Fosterskader


































nettetraquo












Kapittel 25

Referanser











































































































































8

9



4

5




10

11







Statsministeren









NOU 2008 5




NOU 2008 2




NOU 2008 8













LJOslashMERKEMI T

241 379 Trykksak






Innhold









































126 127
























vurderinger


Kapittel 1

Sammendrag









































143 Fosterskader






























Kapittel 2










22 Utvalgets mandat














23 Sammensetning












24 Utvalgets arbeid







































Kapittel 3


31 Innledning

















































Kapittel 4
































27 Ta

bel

l 41

Gje

lden

de

yrke

ssyk

do

msl

iste

Yrk

essy

kdo

msf

ors

krif

ten

(ven

stre

ko

lon

ne)

og

Till

egg

slis

ta (t

o k

olo

nn

er t

il h

oslashyr

e)

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

sect 1

Y

rkes

sykd

omm

er s

om s

kal l

ikes

tille

s m

ed y

rkes

skad

e A

) Sy

kdom

mer

som

sky

ldes

forg

iftni

ng e

ller

anne

n kj

emis

k paring

virk

ning

Till

eggs

lista

Sykd

omm

er o

g fo

rgift

ning

er

Forg

iftni

ng m

ed b

ly d

ets

lege

ring

er e

ller

forb

inshy

dels

er o

g di

rekt

e foslash

lger

av

slik

forg

iftni

ng

Forg

iftni

ng v

ed k

vikk

soslashlv

det

s am

alga

mer

og

forshy

bind

else

r og

de

dire

kte

foslashlg

er a

v sl

ik fo

rgift

ning

Forg

iftni

ng m

ed fo

sfor

elle

r de

ts fo

rbin

dels

er o

g di

rekt

e foslash

lger

av

slik

forg

iftni

ng

Forg

iftni

ng m

ed a

rsen

ikk

elle

r de

ts fo

rbin

dels

er

og d

irek

te foslash

lger

av

denn

e fo

rgift

ning

Tils

vare

nde

virk

som

hete

r og

arb

eids

-pr

oses

ser

Beh

andl

ing

av b

lyho

ldig

e er

tser

her

unde

r bl

yshysl

ag i

zink

verk

St

oslashpin

g av

gam

mel

zin

k og

bly

til b

lokk

er

Tilv

irkn

ing

av v

arer

av

stoslashp

t bly

elle

r bl

yleg

erin

shyge

rB

eskj

eftig

else

i de

pol

ygra

fiske

indu

stri

erT

ilvir

knin

g av

bly

forb

inde

lser

T

ilvir

knin

g og

rep

aras

jon

av e

lekt

risk

e ak

kum

ushyla

tore

r T

ilber

edni

ng o

g br

uk a

v bl

yhol

dig

emal

je

Pole

ring

ved

hje

lp a

v bl

ysparing

n el

ler

blyh

oldi

g tin

nshyas

keM

aler

arbe

ider

som

foslashre

r m

ed s

eg ti

lber

edni

ng

elle

r br

uk a

v gl

assu

r ki

tt e

ller

farg

e so

m in

neho

lshyde

r bl

yfar

gest

off

Beh

andl

ing

av k

vikk

soslashlv

erts

er

Tilv

irkn

ing

av k

vikk

soslashlv

sam

men

setn

inge

r T

ilvir

knin

g av

maringl

e- e

ller

labo

rato

riea

ppar

ater

Tilb

ered

ning

av

raringm

ater

iale

r fo

r ha

tte-

indu

stri

en

Forg

yllin

g m

ed b

ruk

av v

arm

e B

ruk

av k

vikk

soslashlv

luftp

umpe

r ved

tilv

irkn

inge

n av

gl

oslashdel

ampe

rT

ilvir

knin

g av

tenn

feng

hett

er a

v kn

allk

vikk

soslashlv

Alle

pro

sess

er s

om s

taringr

i for

bind

else

med

pro

shydu

ksjo

n u

tski

lling

elle

r ny

ttig

gjoslashr

else

av

fosf

or

elle

r de

ts fo

rbin

dels

er

Alle

pro

sess

er s

om s

taringr

i for

bind

else

med

pro

shydu

ksjo

n u

tski

lling

elle

r ny

ttig

gjoslashr

else

av

arse

shyni

kk e

ller

dets

forb

inde

lser


28 Ta

bel

l 41

Gje

lden

de

yrke

ssyk

do

msl

iste

Yrk

essy

kdo

msf

ors

krif

ten

(ven

stre

ko

lon

ne)

og

Till

egg

slis

ta (t

o k

olo

nn

er t

il h

oslashyr

e)

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

B)

Alle

rgis

ke o

g id

iosy

nkra

tiske

hud

- og

lung

eshysy

kdom

mer

C)

Sykd

omm

er s

om s

kyld

es s

traringl

ings

ener

gi

D)

Ned

satt

hoslashrs

el s

om s

kyld

es la

rm fr

a m

aski

shyne

r ve

rktoslash

y p

rose

sser

og

anne

t

E)

Lung

esyk

dom

mer

som

sky

ldes

paringv

irkn

ing

av

finfo

rdel

te s

toff

er

F) S

ykdo

mm

er i

arm

er o

g he

nder

her

unde

r va

sosp

astis

k sy

ndro

m i

hend

ene

sam

t nev

ropa

shytie

r naring

r sy

kdom

men

er

fram

kalt

av v

ibra

sjon

er

over

foslashrt

fra

vibr

eren

de m

aski

ner

pres

sluf

tver

kshytoslash

y b

anke

ham

mer

e o

l

Till

eggs

lista

Forg

iftni

ng m

ed b

enso

l de

ts h

omol

oger

nitr

o-A

lle p

rose

sser

som

staring

r i f

orbi

ndel

se m

ed p

roshy

og a

mid

oder

ivat

er o

g di

rekt

e foslash

lger

av

slik

for-

duks

jon

uts

killi

ng e

ller

nytt

iggj

oslashrel

se a

v be

nsol

gi

ftnin

g de

ts h

omol

oger

elle

r ni

tro-

og

amid

oder

ivat

er

Forg

iftni

ng m

ed h

alog

en- k

ullv

anns

toff

er a

v de

n

Alle

pro

sess

er s

om s

taringr

i for

bind

else

med

pro

shyal

ipha

tiske

rek

ke

duks

jon

uts

killi

ng e

ller

nytt

iggj

oslashrel

se a

v ha

loshy

gen-

kul

lvan

nsto

ffer

av

den

alip

hatis

ke r

ekke

fa

stsa

tt i

lov

elle

r fo

rskr

ifter

Prim

aeligre

hud

epith

elio

mer

A

lle p

rose

sser

som

staring

r i fo

rbin

dels

e m

ed b

ruk

avtjaelig

re b

ek a

sfal

t m

iner

alol

je p

araf

in e

ller

forb

inshy

dels

er p

rodu

kter

elle

r re

ster

av

diss

e su

bsta

nser

Pato

logi

ske

man

ifest

asjo

ner

fram

kalt

avA

lle p

rose

sser

som

foslashre

r m

ed s

eg a

t en

utse

ttes

a)

rad

ium

og

andr

e ra

dioa

ktiv

e su

bsta

nser

fo

r vi

rkni

nger

av

radi

um r

adio

aktiv

e su

bsta

nser

b)

roslashn

tgen

straring

ler

elle

r roslash

ntge

nstr

aringler

Silik

ose

med

elle

r ut

en lu

nget

uber

kulo

se f

or s

aring V

irks

omhe

ter

elle

r pr

oses

ser

som

i lo

v el

ler

forshy

vidt

sili

kose

n er

en

vese

ntlig

aringrs

ak ti

l arb

eids

u-sk

rifte

r er

ans

ett f

or aring

med

foslashre

sili

kose

risi

ko

dykt

ighe

t elle

r doslash

d


29 Ta

bel

l 41

Gje

lden

de

yrke

ssyk

do

msl

iste

Yrk

essy

kdo

msf

ors

krif

ten

(ven

stre

ko

lon

ne)

og

Till

egg

slis

ta (t

o k

olo

nn

er t

il h

oslashyr

e)

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

G)

Sykd

omm

er s

om s

kyld

es e

ndri

nger

i ba

rom

eshyte

rtry

kket

und

er v

isse

arb

eids

forh

old

som

hos

dy

kker

e fl

yger

e og

and

re H

erun

der

med

regn

es

ogsaring

ska

der

paring s

entr

alne

rves

yste

met

Vid

ere

med

regn

es s

ykdo

m s

om s

kyld

es fo

rhol

dene

un

der

opph

old

i try

kkka

mm

er

H)

Sykd

omm

er s

om s

kyld

es s

mitt

e 1

und

er a

rbei

d i l

abor

ator

ium

hvo

r en

arb

eide

r m

ed v

edko

mm

ende

sm

ittes

toff

2 u

nder

arb

eid

paring le

ge- e

ller

tann

lege

kont

or

sosi

alko

ntor

i m

edis

insk

e in

stitu

sjon

er s

osia

le

inst

itusj

oner

og

utek

onta

kter

bar

nehe

im a

lder

sshyhe

im o

l e

ller

ved

anne

n yr

kesu

toslashve

lse

der

virk

shyso

mhe

ten

skje

r i m

iljoslashe

r m

ed s

aeligrs

kilt

sykd

oms-

el

ler

smitt

efar

e F

oslashlge

nde

sykd

omm

er o

mfa

ttes

a)

tube

rkul

ose

b) p

olio

mye

litt m

ed la

mm

else

r c)

dift

eri

d) ty

foid

febe

r e)

par

atyf

us A

f) s

mi tt

som

gul

sott

g) m

onon

ucle

osis

infe

ctio

sa

h) a

ndre

sm

ittso

mm

e sy

kdom

mer

naringr

den

yrk

esshy

skad

de h

ar faring

tt k

ompl

ikas

jon

fra

hjer

nen

oge

ller

rygg

mar

gen

hje

rtet

nyr

er e

ller

ledd

i) s

erum

-hep

atitt

og

sykd

omm

er m

ed li

knen

de

infe

ksjo

nsm

aringte

her

unde

r A

IDS

og H

IV-s

mitt

e j)

par

atyf

us B

and

re s

alm

onel

lose

r og

dys

ente

ri

naringr

sykd

omm

en e

tter

foslashlg

es a

v en

lang

vari

g el

ler

kons

tant

sm

itteb

aeligre

rtils

tand

Till

eggs

lista


30 Ta

bel

l 41

Gje

lden

de

yrke

ssyk

do

msl

iste

Yrk

essy

kdo

msf

ors

krif

ten

(ven

stre

ko

lon

ne)

og

Till

egg

slis

ta (t

o k

olo

nn

er t

il h

oslashyr

e)

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

k) s

mitt

e m

ed m

etic

illin

resi

sten

te g

ule

staf

yloshy

kokk

er (

MR

SA)

3 u

nder

arb

eid

med

dyr

elle

r pla

nter

som

lide

r av

en in

feks

jon

fram

kalt

av v

edko

mm

ende

sm

itteshy

stof

f el

ler

unde

r ar

beid

med

dyr

e- e

ller

plan

teshy

prod

ukte

r so

m e

r in

fiser

t av

smitt

esto

ffet

I) S

ykdo

mm

er e

tter

vak

sina

sjon

som

har

sam

shyba

nd m

ed y

rket

sect 2

K

limas

ykdo

mm

er o

g ep

idem

iske

syk

-do

mm

er s

om s

kal l

ikes

tille

s m

ed y

rkes

-sk

ade

A)

Foslashlg

er a

v ku

lde

og la

v te

mpe

ratu

r un

der

arbe

id i

isha

vsst

roslashk

B)

Foslashlg

er a

v st

erk

varm

e og

sol

und

er a

rbei

d i

trop

iske

elle

r su

btro

pisk

e st

roslashk

C)

Kar

ante

nesy

kdom

mer

ndash ch

oler

a as

iatic

a (k

oler

a)

ndash fe

bris

flav

a (g

ul fe

ber)

ndash

pest

is (

pest

) ndash

vari

ola

(kop

per)

D)

Mal

aria

Till

eggs

lista

Milt

bran

nsm

itte

Arb

eid

med

milt

bran

nsyk

e dy

rB

ehan

dlin

g av

dyr

ekro

pper

elle

r de

ler

av

saringda

nne

her

unde

r hu

der

klov

er o

g ho

rnLa

stin

g og

loss

ing

elle

r tr

ansp

ort a

v va

rer






































Kapittel 5


























52 EU



















Kapittel 6




















62 Danmark

621 Innledning



622 Historikk




623 Vilkaringr






































(2009)







63 Sverige

631 Innledning




632 Historikk



633 Vilkaringr









64 Finland

641 Innledning


642 Historikk



643 Vilkaringr













Begreppshierarki


Sjukdomar

Yrkessjukdomar










65 Storbritannia

651 Historikk









652 Aringrsakskrav




66 Frankrike


















Kapittel 7

























Kvinner 2004 2005 2006 2007




Menn 2004 2005 2006 2007
















Meldt aringr


1991 10 20 17 14 9 9 13 10 10 17 18 19 9 17 192 1992 8 31 23 17 13 13 21 18 16 19 13 12 18 222 1993 14 24 16 16 26 19 14 24 20 21 18 21 233 1994 11 37 35 39 15 27 21 13 16 18 14 246 1995 23 45 59 41 43 26 36 11 21 32 337 1996 21 93 56 38 30 30 19 28 20 335 1997 53 99 71 46 46 36 30 22 403 1998 58 125 60 48 35 28 19 373 1999 66 101 78 53 38 38 374 2000 63 91 59 44 36 293 2001 61 91 66 54 272 2002 61 93 73 227 2003 55 85 140 2004 58 58

SUM 10 28 62 72 102 139 296 319 412 404 460 434 460 507 3705










Uten kode 373 64 2 439










751 Danmark

















I alt 13679 13502 12544 12375 13994 16958 18408






0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000

Mangler diagnose

Andre sykdommer

Psykiske sykdommer


Ryggsykdommer

Kreft



Lungesykdommer

Godkjent Meldt






Kvinner Menn


I alt 14 247



752 Sverige







Totalt 8573 8111 16684 1157 2440 3596 13 30 22





753 Finland


























Andre 117 137 254

Totalt 4372 2402 6774


Kapittel 8






Illness Disease

Sickness









Krav Kontroll

Stoslashtte





Lavt stressnivaring




















Mulighet 1

SA




1 Produksjon






S ABC





S

H

A

G

BFDC




















































1 Styrke



2 Konsistens


3 Spesifisitet


4 Tidsrelasjon




6 Plausibilitet







9 Analogi


839 Oppsummering




Kapittel 9


91 Innledning










studier





























































































Kapittel 10





















A8 Kronisk bronkitt
















A13 Pneumothorax


























uten oslashresus





















Hud G3 Hud Stoffer














85 Kapittel 10





















band med yrket








87

L
































89 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

sect 1

Y

rkes

sykd

omm

er s

om s

kal l

ikes

tille

s m

ed y

rkes

skad

eA

) Sy

kdom

mer

som

sky

ldes

forg

iftni

ng

A1

2

Aku

tt in

flam

mas

jon

i oslashvr

e el

ler

nedr

e lu

ft-R

oslashyk

dam

p g

ass

elle

r st

oslashv fr

a en

rek

ke k

jem

ikal

ier

elle

r an

nen

kjem

isk

paringvi

rkni

ng

veie

r el

ler

akut

t lun

geoslashd

em (

unnt

att i

nfek

-m

ed lu

ftvei

sirr

itere

nde

effe

kt

sjon

er o

g al

lerg

iske

rea

ksjo

ner)

e

Sal

pete

rsyr

e n

itrog

enok

side

r el

ler

amm

onia

kk o

gde

ts fo

rbin

dels

er (

feks

ved

pro

duks

jon

av k

unst

gjoslashd

sel

spre

ngst

off

farg

er o

g la

kk v

ed m

etal

lets

ing

met

allis

eshyri

ng s

veis

ing

elle

r lo

ddin

g b

ruk

av sa

lpet

ersy

re f

orbr

enshy

ning

av

nitr

ogen

hold

ige

prod

ukte

r (k

unst

gjoslashd

sel)

f K

lor

brom

og

jod

og d

eres

uor

gani

ske

forb

inde

lser

sa

mt f

luor

og

fluor

forb

inde

lser

(te

flon)

(fe

ks s

om b

leshy

kem

idle

r i i

ndus

trie

n)g

Svo

veld

ioks

id e

ller s

vove

lsyr

e (f

eks

ved

pro

duks

jon

av s

vove

lsyr

e og

i pa

pir-

akk

umul

ator

- saring

pe- o

g ku

nstshy

silk

eind

ustr

i)La

vmol

ekyl

aeligre

kje

mik

alie

r fe

ks i

socy

anat

er o

g vi

sse

anhy

drid

er i

epok

syre

sine

rB

5

Acn

e H

alog

ener

te o

rgan

iske

forb

inde

lser

olje

rC

1

Leve

rbet

enne

lse

(hep

atiti

s to

xica

)d

Akr

ylon

itril

e K

lore

rte

loslashse

mid

ler

f K

jem

iske

pro

dukt

er m

ed in

nhol

d av

am

iner

og

nitr

oshyam

iner

inne

n naelig

ring

smid

del-

farg

esto

ff- o

g sp

reng

shyst

offin

dust

ri

C2

Sk

rum

plev

er (

leve

rcir

rhos

e)

Ars

en o

g de

ts fo

rbin

dels

er (

feks

bru

kt i

kjem

isk

og

met

allu

rgis

k in

dust

ri i

med

isin

alin

dust

ri o

g ve

d pr

oshydu

ksjo

n av

syr

er o

g tr

eim

preg

neri

ngsm

idle

r)D

1

Aku

tt n

yres

ykdo

m

c K

adm

ium

og

viss

e ka

dmiu

mfo

rbin

dels

erd

Klo

rert

e or

gani

ske

loslashse

mid

ler

D2

K

roni

sk n

yres

ykdo

m

e K

adm

ium

og

viss

e ka

dmiu

mfo

rbin

dels

erf

Klo

rert

e or

gani

ske

loslashse

mid

ler

g K

vikk

soslashlv

og

dets

forb

inde

lser

h B

ly o

g de

ts fo

rbin

dels

er


90 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

E1

To

ksis

k en

ceph

alop

ati

f K

arbo

nmon

oksi

d(l

ett h

jern

eska

ded

emen

s)

g K

vikk

soslashlv

og

dets

forb

inde

lser

h B

lyi

Hyd

roge

nsul

fidj

Org

anis

ke loslash

sem

idle

rE

2

Man

gani

sme

(man

gani

ndus

ert p

arki

nso-

Man

gan

nism

e)

E3

Po

lyne

vrop

ati

g A

rsen

og

dets

forb

inde

lser

h F

osfo

r og

det

s fo

rbin

dels

eri

Bly

j T

alliu

m o

g de

ts fo

rbin

dels

erk

Org

anis

ke loslash

sem

idle

rl

Akr

ylam

id

G1

1

Leuk

emi

Stof

fer

a

Ben

zen

b E

tyle

noks

idc

13

-But

adie

nPr

oses

ser

d G

umm

iindu

stri

e

Olje

raff

iner

ing

f St

oslashvel

- og

skop

rodu

ksjo

n og

-rep

aras

jon

G1

3

Lym

fe- o

g bl

odda

nnen

de o

rgan

er

13-

But

adie

n G

14

N

on-H

odgk

ins

lym

fom

a

23

78

-Tet

rakl

ordi

benz

o-p-

diok

sin

b T

etra

klor

etyl

en

c T

rikl

oret

ylen

G2

1

Buk

hinn

e (m

esot

elio

m)

a A

sbes

t b

Tal

k m

ed in

nhol

d av

asb

estli

gnen

de fi

bre

G2

2

Leve

r og

gal

leve

ier

a A

flato

ksin

er

b P

olyk

lore

rte

bife

nyle

r c

Tri

klor

etyl

enG

23

Le

ver

Vin

ylkl

orid

mon

omer


91 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

G2

4

Leve

r (a

ngio

sark

om)

Vin

ylkl

orid

mon

omer

G2

5

Mag

esek

k U

orga

nisk

e bl

yfor

bind

else

rG

3

Hud

St

offe

r

a A

rsen

og

dets

forb

inde

lser

b A

ntra

cen

c M

iner

a lsk

olje

ube

hand

let o

g le

tt b

ehan

dlet

d

PA

H-fo

rbin

dels

er i

feks

tjaelig

re b

ek s

ot e

ller

kreo

shyso

te

Raringp

araf

finf

Skife

rolje

elle

r sm

oslashrem

idle

r ut

vunn

et a

v sk

ifer

Pros

esse

ri

Kok

spro

duks

jon

j K

ullfo

rgas

sing

k

Olje

raff

iner

ing

G4

1

Nes

ehul

e og

bih

uler

St

offe

r

a F

orm

alde

hyd

b K

rom

forb

inde

lser

c

Nik

kelfo

rbin

dels

er h

erun

der

kom

bina

sjon

er a

vloslash

selig

e ni

kkel

salte

r ni

kkel

oksi

der

og -s

ulfid

er i

nikshy

kelr

affin

erin

gsin

dust

ri

d T

rest

oslashv

Pros

esse

re

Moslashb

elpr

oduk

sjon

f St

oslashvel

- og

skop

rodu

ksjo

n og

-rep

aras

jon

G4

3

Nes

esve

lg (

naso

phar

ynx)

Fo

rmal

dehy

dG

44

St

r upe

St

offe

r

a A

sbes

t b

Sen

neps

gass

(sv

ovel

senn

ep)

c S

terk

e uo

rgan

iske

syr

etaringk

er s

om in

neho

lder

svo

velshy

syre


92 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

G4

5

Lung

er

Stof

fer

a

23

78

-Tet

rakl

ordi

benz

o-p-

diok

sin

b A

lfa-k

lore

rte

tolu

ener

og

benz

oylk

lori

d (k

ombi

shyne

rt)

c A

rsen

og

dets

forb

inde

lser

d

Asb

est

e B

eryl

lium

og

dets

forb

inde

lser

f

Bis

(klo

rmet

yl)e

ter

og k

lorm

etyl

met

ylet

er (

tekn

isk

grad

) g

Kad

miu

m o

g de

ts fo

rbin

dels

er

h In

sekt

bekj

empe

lses

mid

ler

(ikk

e-ar

senh

oldi

ge)

i K

rom

forb

inde

lser

(6-

verd

ig)

k N

ikke

lforb

inde

lser

her

unde

r ko

mbi

nasj

oner

av

loslashse

lige

nikk

elsa

lter

nikk

elok

side

r og

-sul

fider

i ni

kshyke

lraf

finer

ings

indu

stri

l

PAH

-forb

inde

lser

i fe

ks t

jaeligre

bek

sot

elle

r kr

eoso

tm

Par

tikle

r av

met

allis

k ko

bolt

med

innh

old

av w

olshy

fram

karb

id (

tung

sten

)n

Pas

siv

roslashyk

ing

p S

enne

psga

ss (

svov

else

nnep

)q

Ste

rke

uorg

anis

ke s

yret

aringker

inne

hold

ende

svo

velshy

syre

s A

vgas

ser

fra

dies

elm

otor

er

Pros

esse

rt

Alu

min

ium

spr o

duks

jon

u J

ern-

og

met

alls

toslashpi

ngv

Kok

spro

duks

jon

w K

ullfo

rgas

sing

x

Mal

erar

beid

y P

rodu

ksjo

n av

kun

stgl

ass

gla

ssbe

hold

ere

og k

erashy

mik

kz

Sili

sium

karb

idpr

oduk

sjon


93 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

G5

1

Nyr

e K

oksp

rodu

ksjo

nG

52

U

rinv

eier

(in

kl n

yreb

ekke

n og

uri

nblaelig

re)

Stof

fer

a

2-N

afty

lam

inb

4-A

mi n

obife

nyl

c 4

-Klo

r-o-

tolu

idin

og

dets

ste

rke

(hyd

rokl

orid

-)sa

lter

d 4

ndash4rsquo-m

etyl

bisk

lora

nilin

(M

OC

A)

e A

rsen

og

dets

forb

inde

lser

f

Ben

zidi

n og

ben

zidi

nbas

ered

e fa

rges

toff

er

g O

-tolu

idin

h P

AH

-forb

inde

lser

i fe

ks t

jaeligre

bek

sot

elle

r kr

eoshy

sot

i A

vgas

ser

fra

dies

elm

otor

er

Pros

esse

rj

Alu

min

ium

spro

duks

jon

k F

risoslash

rarb

eid

l K

ullfo

rgas

sing

m

Gum

miin

dust

rin

Mal

erar

beid

o

Stoslash

vel-

og s

kopr

oduk

sjon

og

-rep

aras

jon

G6

1

Bin

deve

v (b

loslashtd

elss

arko

mer

) 2

37

8-Te

trak

lord

iben

zo-p

-dio

ksin

G

64

K

reft

uten

spe

sifik

asjo

n (a

lle k

reftf

orm

er

b 2

37

8-T

etra

klor

dibe

nzo-

p-di

oksi

n so

m ik

ke e

r ta

tt m

ed u

nder

and

re p

unkt

er)

K1

A

plas

tisk

anem

i B

enze

n K

2

Met

allfe

ber

Met

allr

oslashyk

ved

varm

t arb

eid

(fe

ks s

veis

ing)


94 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

B)

Alle

rgis

ke o

g id

iosy

nkra

tiske

hud

- A

10

1

Ast

ma

og lu

nges

ykdo

mm

er

A1

02

A

llerg

isk

bete

nnel

se a

v ne

sesl

imhi

nnen

(a

llerg

isk

rhin

itt)

A1

03

A

llerg

iske

bet

enne

lses

ligne

nde

fora

ndri

nshyge

r i oslash

yets

slim

hinn

er (

alle

rgis

k ko

njun

ktishy

vitt)

A

10

4

Ana

fyla

ksi o

g sp

esifi

kke

alle

rgis

ke r

eaks

joshy

ner

som

ikke

er

nevn

t i a

ndre

pun

kter

A1

1

Alle

rgis

k al

veol

itt o

g br

onki

olitt

ett

er

eksp

oner

ing

for

orga

nisk

mat

eria

le (

feks

lu

ftfuk

ters

yke

bys

sino

se f

arm

errsquos

lung

m

ushr

oom

wor

kerrsquos

lung

bir

d br

eede

rrsquos

lung

) B

1

Kon

takt

ekse

m i

rrita

tivt

B2

K

onta

ktek

sem

alle

rgis

k

B3

K

onta

ktur

tikar

ia (

elve

bles

t)

B4

Fo

toko

ntak

trea

ksjo

ner

B8

K

oslashbne

r-ef

fekt

ved

pso

rias

is (

psor

iasi

s op

pshyst

aringtt p

aring ny

loka

litet

elle

r ut

talt

forv

erri

ng

paring a

ffis

ert l

okal

itet)

Stoslashv

elle

r da

mp

fra

g P

lant

er e

ller

plan

tepr

oduk

ter

(ink

l m

elst

oslashv)

h D

yr e

ller

dyre

prod

ukte

ri

Fisk

elle

r sk

alld

yrj

Enz

ymer

far

gest

offe

r pe

rsul

fats

alte

r ku

nsth

arpi

ks

elle

r m

edik

amen

ter

og fo

rsta

dier

til d

isse

k L

avm

olek

ylaelig

re k

jem

ikal

ier

feks

iso

cyan

ater

og

viss

e an

hydr

ider

i ep

oksy

resi

ner

l St

oslashv r

oslashyk

elle

r da

mp

fra

en r

ekke

and

re k

jem

ikashy

lier

stof

fer

(fe

ks k

rom

og

viss

e kr

omfo

rbin

dels

er (

i m

etal

l- og

farg

eind

ustr

i ve

d se

men

tstoslash

ping

og

ved

bruk

av k

rom

garv

ede

prod

ukte

r) s

vove

lsyr

eaer

osol

er p

lant

eshyve

rnm

idle

r o

ksid

asjo

n av

klo

rhol

dige

avf

ettin

gsm

idle

r in

nenf

or m

etal

lindu

stri

en g

alva

nise

ring

sve

isin

g paring

ga

lvan

iser

t elle

r ru

stfr

itt s

taringl

kobo

lt)

Org

anis

k m

ater

iale

(fe

ks s

opps

pore

r d

yrep

rote

in

endo

toks

in)

Fek

s r

engj

oslashrin

gsm

idle

r loslash

sem

idle

r ol

jer

mat

vare

r ha

nske

r varing

tt a

rbei

d m

ekan

isk

irri

tasj

on u

ttoslashr

rend

e ar

beid

(fe

ks m

ye p

apir

)F

eks

kro

m n

ikke

l ep

oksy

akr

ylat

gum

miti

lset

shyni

ngss

toff

er p

arfy

mer

kon

serv

erin

gsm

idle

rF

eks

late

ks m

atva

rer

plan

ter

med

ikam

ente

rPl

ante

r pa

rfym

er m

edik

amen

ter

tjaeligre

stof

fer

Mek

anis

k ir

rita

sjon

irr

itativ

e st

offe

r


95 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

C)

Sykd

omm

er s

om s

kyld

es s

traringl

ings

-B

6

Sola

r ke

rato

se

ener

gi

B7

R

adio

derm

atitt

og

elle

r ne

dsat

t hud

sens

ishybi

litet

F

41

G

raring s

taeligr

F4

2

Ker

atoc

onju

nktiv

itt

G1

2

Mye

loid

leuk

emi

G3

H

ud

G4

2

Slim

hinn

er i

bihu

ler

og p

roce

ssus

mas

teoi

shyde

us (

epite

liale

tum

orer

) G

45

Lu

nger

G

62

B

ryst

G

63

Sk

jele

tt (

sark

om)

G6

4

Kre

ft ut

en s

pesi

fikas

jon

(alle

kre

ftfor

mer

so

m ik

ke e

r ta

tt m

ed u

nder

and

re p

unkt

er)

D)

Ned

satt

hoslashrs

el s

om s

kyld

es la

rm fr

aF

1

Stoslashy

betin

get h

oslashrse

lsne

dset

tels

e m

ed e

ller

mas

kine

r ve

rktoslash

y p

rose

sser

og

anne

t ut

en oslash

resu

s E

) Lu

nges

ykdo

mm

er s

om s

kyld

es

A1

Si

likos

e paring

virk

ning

av

finfo

rdel

te s

toff

er

A2

1

Asb

esto

se

A2

2

Utb

redt

bin

deve

vsda

nnel

se i

lung

ehin

nen

(ple

urap

laqu

es)

A3

A

ndre

ste

inst

oslashvlu

nges

ykdo

mm

er

A4

B

land

ings

stoslashv

lung

e A

5

Har

dmet

allu

nge

A6

A

ndre

stoslash

vlun

gesy

kdom

mer

Sol

UV

-str

aringlin

g

Ioni

sere

nde

straring

ling

Straring

leen

ergi

St

raringle

ener

gi

Ioni

sere

nde

straring

ling

g S

olst

raringlin

gh

Ioni

sere

nde

straring

ling

Rad

ium

-226

o R

adon

og

laquorad

ondoslash

treraquo

Ioni

sere

nde

straring

ling

Ioni

sere

nde

straring

ling

c Io

nise

rend

e st

raringlin

g

Kra

ftig

stoslashy

gje

nnom

fler

e aringr

elle

r ly

dtra

ume

Kva

rts

og a

ndre

kry

stal

linsk

e si

lika

(fe

ks v

ed s

andshy

blarings

ing

jern

stoslashp

ing

og s

tein

hogg

ing

-bor

ing)

Asb

est (

feks

ved

arb

eid

med

isol

erin

gsm

ater

iale

r av

asbe

st a

sbes

tsem

ent (

eter

nitt)

bre

mse

bele

gg)

Fek

s ta

lk (

talk

ose)

kao

lin f

elts

pat

Bla

ndin

g av

sili

ka o

g an

net m

iner

alst

oslashv

Part

ikle

r av

met

allis

k ko

bolt

med

innh

old

av w

olfr

amshy

karb

id (

tung

sten

)K

ulls

toslashv

(coa

l wor

kers

rsquo lun

g) v

ed a

rbei

d i k

ullg

ruve


96 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

tSy

kdom

E

kspo

neri

ng

A7

K

roni

sk o

bstr

uktiv

lung

esyk

dom

(K

OLS

) og

ikke

-alle

rgis

k as

tma

A8

K

roni

sk b

ronk

itt

A9

R

eact

ive

Air

way

s D

ysfu

nctio

n Sy

ndro

me

(RA

DS)

G

45

Lu

nger

G4

2

Lung

ehin

ne (

mes

otel

iom

)

F) S

ykdo

mm

er i

arm

er o

g he

nder

her

-K

8

Sykd

omm

er i

kar

elle

r ne

rver

i he

nder

unde

r va

sosp

astis

k sy

ndro

m i

hend

ene

el

ler

unde

rarm

er (

laquohvi

te fi

ngre

raquo n

evro

pati

sam

t nev

ropa

tier

naringr

sykd

omm

en e

ro

l) a

rtro

se i

haringnd

elle

r haring

ndle

dd

fram

kalt

av v

ibra

sjon

er o

verf

oslashrt f

ra

vibr

eren

de m

aski

ner

pres

sluf

tver

ktoslashy

ba

nkeh

amm

ere

ol

f St

oslashv e

ller

dam

p fr

a al

umin

ium

elle

r de

ts fo

rbin

dels

erg

Stoslash

v fr

a m

etal

ler

(fe

ks v

anad

ium

kad

miu

m)

h S

toslashv

fra

min

eral

er (

feks

asb

est

synt

etis

ke m

iner

alfishy

bre

(MM

MF)

Por

tland

sem

ent

kulls

toslashv

sili

ka s

ilika

shyte

r)i

Roslashy

kga

ss (

feks

sve

iser

oslashyk

asfa

ltroslashy

k d

iese

leks

os

olje

taringke

pas

siv

roslashyk

ing

bra

nnroslash

yk n

itrog

enok

side

r

svov

eldi

oksi

d)j

Org

anis

k st

oslashv (

feks

bom

ull

korn

tre

svi

nefjoslash

s)U

spes

ifikt

stoslash

v (f

eks

fra

isol

erin

gsm

ater

iale

r k

orn-

og

focircrs

toffe

r tr

ebea

rbei

ding

roslashy

k fr

a sv

eisi

ng o

g fla

mm

eshyhoslash

vlin

g)

Irri

tere

nde

roslashyk

og

gass

(fe

ks f

ra d

iese

leks

os a

lum

ishyni

um z

ink

svo

veld

ioks

id s

vove

lsyr

eaer

osol

er k

lorg

ass)

j K

vart

s og

and

re k

ryst

allin

ske

silik

ar

Tal

k m

ed in

nhol

d av

asb

est e

ller

asbe

stlig

nend

e fib

re

a A

sbes

t b

Tal

k m

ed in

nhol

d av

asb

est e

ller

asbe

stlig

nend

e fib

re

Arb

eid

med

vib

rere

nde

haringnd

betje

nt v

erkt

oslashy


97 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

G) S

ykdo

mm

er s

om s

kyld

es e

ndri

nger

i A

13

Pn

eum

otho

rax

Try

kk-

volu

men

drin

ger

baro

met

ertr

ykke

t und

er v

isse

arb

eids

shyfo

rhol

d so

m h

os d

ykke

re f

lyge

re o

g an

dre

Her

unde

r m

edre

gnes

ogs

aring sk

ashyde

r paring

sen

tral

nerv

esys

tem

et V

ider

em

edre

gnes

syk

dom

som

sky

ldes

forh

olshy

dene

und

er o

ppho

ld i

tryk

kam

mer

F

21

Pe

rily

mfa

tisk

fiste

l med

hoslashr

sels

neds

ette

lse

B

arot

raum

e m

ot in

dre

oslashre

som

foslashlg

e av

tryk

kend

rinshy

oge

ller

svim

mel

het s

om foslash

lge

ger

med

rup

tur

av d

et r

unde

elle

r ov

ale

vind

u so

m

foslashlg

e (f

eks

i fo

rbin

dels

e m

ed d

ykki

ng o

g fly

vnin

g)F

22

K

roni

sk m

ello

moslashr

ebet

enne

lse

Bar

otra

ume

mot

mel

lom

oslashre

med

trom

meh

inne

rupt

ur

som

foslashlg

e (f

eks

ved

dyk

king

fly

vnin

g el

ler

eksp

losj

oshyne

r)

F2

3

Tra

umat

isk

brud

d i oslash

rebe

nskj

eden

B

arot

raum

e m

ot m

ello

moslashr

et (

feks

i fo

rbin

dels

e m

eddy

kkin

g fl

yvni

ng e

ller

eksp

losj

oner

)F

3

Eks

tern

otit

tM

etni

ngsd

ykki

ngK

4

Ase

ptis

k be

inne

k ros

eA

rbei

d un

der

forh

oslashyet

tryk

kK

5

Try

kkfa

llssy

ke

Try

kkfa

ll K

6

Foslashlg

etils

tan d

er e

tter

bar

otra

ume

Kom

pres

jon

deko

mpr

esjo

nH

) Sy

kdom

mer

som

sky

ldes

sm

itte

1 u

nder

arb

eid

i lab

orat

oriu

m h

vor

en

H6

A

lvor

lig s

mitt

som

syk

dom

ove

rfoslashr

t ved

E

kspo

neri

ng fo

r ve

dkom

men

de s

mitt

esto

ff i

labo

rato

shyar

beid

er m

ed v

edko

mm

ende

sm

ittes

toff

ar

beid

i la

bora

tori

um

rium


98 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

2 u

nder

arb

eid

paring le

ge- e

ller

tann

lege

-H

2

Smitt

som

syk

dom

ove

rfoslashr

t fra

men

nesk

er

Arb

eid

som

med

foslashre

r di

rekt

e el

ler

indi

rekt

e sm

itte

fra

ko

ntor

sos

ialk

onto

r i m

edis

insk

e in

sti-

men

nesk

er s

om h

ar d

en a

ktue

lle s

ykdo

mm

en (

feks

tu

sjon

er s

osia

le in

stitu

sjon

er o

g ar

beid

i he

lset

jene

sten

i s

osia

ltjen

este

n el

ler

i tils

vashy

utek

onta

kter

bar

nehe

im a

lder

shei

m

rend

e ar

beid

med

ple

ie a

v m

enne

sker

)og

ol

elle

r ve

d an

nen

yrke

sutoslash

vels

e de

r A

rbei

d m

ed k

loak

k a

vfal

lsharing

ndte

ring

elle

r ar

beid

i

virk

som

hete

n sk

jer

i milj

oslasher

med

saelig

r-re

nova

sjon

sanl

egg

(gje

lder

ikke

alle

infe

ksjo

nene

)sk

ilt s

ykdo

ms-

elle

r sm

ittef

are

Foslashl

shyge

nde

sykd

omm

er o

mfa

ttes

a)

tube

rkul

ose

H2

3

Tub

erku

lose

b)

pol

iom

yelit

t med

lam

mel

ser

c) d

ifter

i d)

tyfo

idfe

ber

e) p

arat

yfus

Af)

sm

i ttso

m g

ulso

tt

H3

1

Hep

atitt

A

g) m

onon

ucle

osis

infe

ctio

sa

h) a

ndre

sm

ittso

mm

e sy

kdom

mer

naringr

D

ekke

s op

p gj

enno

m K

9 (

se ta

bell

101

) de

n yr

kess

kadd

e ha

r faring

tt k

ompl

ikas

jon

fra

hjer

nen

oge

ller r

yggm

arge

n hj

erte

t ny

rer

elle

r le

dd

i) s

erum

-hep

atitt

og

sykd

omm

er m

ed

H2

1 o

gH

epat

itt B

lik

nend

e in

feks

jons

maringt

e he

rund

erH

32

A

IDS

og H

IV-s

mitt

e H

22

og

Hep

atitt

C

H3

3

H2

4 o

gH

IV-in

feks

jon

H3

4

j) p

arat

yfus

B a

ndre

sal

mon

ello

ser

ogdy

sent

eri n

aringr s

ykdo

mm

en e

tter

foslashlg

es

av e

n la

ngva

rig

elle

r ko

nsta

nt s

mitt

ebaelig

shyre

rtils

tand

k) s

mitt

e m

ed m

etic

illin

resi

sten

te g

ule

H2

5

MR

SA-in

feks

jon

elle

r ndashb

aeligre

rska

p st

afyl

okok

ker

(MR

SA)


99 Ta

bel

l 10

2 P

aral

lello

pp

still

ing

av

dag

ens

yrke

ssyk

do

msf

ors

krif

t o

g u

tval

get

s fo

rsla

g t

il n

y yr

kess

ykd

om

slis

te

Yrk

essy

kdom

sfor

skri

ften

Utv

alge

ts fo

rsla

g til

ny

yrke

ssyk

dom

slis

te

Punk

t Sy

kdom

E

kspo

neri

ng

3 u

nder

arb

eid

med

dyr

elle

r pl

ante

r H

1

Smitt

som

syk

dom

ove

rfoslashr

t fra

dyr

elle

r m

ateshy

som

lide

r av

en

infe

ksjo

n fr

amka

lt av

rial

e fr

a dy

rve

dkom

men

de s

mitt

esto

ff e

ller

unde

rH

11

C

ampy

loba

cter

iose

ar

beid

med

dyr

e- e

ller

plan

tepr

oduk

ter

H1

2

Fugl

einf

luen

saso

m e

r in

fiser

t av

smitt

esto

ffet

H

13

H

arep

est (

tula

rem

i)

H1

4

Milt

bran

n (a

nthr

ax)

H1

5

Mus

epes

t (ne

phro

path

ia e

pide

mic

a)H

16

O

rnito

se (

psitt

acos

e)

H1

7

Q-fe

ber

H1

8

Rab

ies

H1

9

Salm

onel

lose

H1

10

Yers

inos

e H

111

O

rf

I) S

ykdo

mm

er e

tter

vak

sina

sjon

som

H

8

Sykd

omm

er e

tter

vak

sina

sjon

som

har

ha

r sa

mba

nd m

ed y

rket

sa

mba

nd m

ed y

rket

sect 2

K

limas

ykdo

mm

er o

g ep

idem

iske

syk

dom

mer

som

ska

l lik

estille

s m

ed y

rkes

skad

eA

) Foslash

lger

av

kuld

e og

lav

tem

pera

tur

K7

Foslash

lger

av

arbe

id i

ekst

rem

e te

mpe

ratu

rfor

shyun

der

arbe

id i

isha

vsst

roslashk

hold

B

) Foslash

lger

av

ster

k va

rme

og s

ol u

nder

ar

beid

i tr

opis

ke e

ller

subt

ropi

ske

stroslash

kC

) K

aran

tene

sykd

omm

er

ndash ch

oler

a as

iatic

a (k

oler

a)

ndash fe

bris

flav

a (g

ul fe

ber)

H

62

G

ulfe

ber

ndash pe

stis

(pe

st)

ndash

vari

ola

(kop

per)

D

) M

alar

ia

H6

6

Mal

aria

Kon

takt

med

dyr

med

den

akt

uelle

syk

dom

men

elle

r dy

repr

oduk

ter

elle

r dy

reav

fall

foru

rens

et m

ed d

et

aktu

elle

sm

ittes

toff

et (

feks

arb

eid

i lan

dbru

ket

naeligri

ngsm

idde

lindu

stri

en v

iltfo

rval

tnin

gen

vet

erin

aeligrshy

tjene

sten

elle

r an

net a

rbei

d so

m m

edfoslash

rer

kont

akt m

ed

dyr

elle

r dy

repr

oduk

ter)

Forf

rysn

ing

het

esla

g

Eks

pone

ring

for

smitt

esto

ffer

fra

inse

kter

elle

r paring

an

nen

maringt

e un

der

arbe

id i

land

der

trop

esyk

dom

mer

er

utb

redt









Mekanisk trykk
































Kapittel 11












Kapittel 12
















Kapittel 13





Kapittel 14







143 Polynevropati




144 Mononevropati





Kapittel 15











153 Ekstern otitt









Kapittel 16


161 Generelt



















1621 Vurdering






1622 Oppsummering




Kapittel 17


171 Generelt

















1751 Legionella



1752 Aspergillus
















Kapittel 18


181 Innledning


182 Bakgrunn




















































1841 Nakkesykdommer













18413 Oppsummering


















18424 Oppsummering











18432 Oppsummering
















1845 Oppsummering





Kapittel 19


















































Kapittel 20












finfordelte stoffer





2041 Generelt






2043 Trykkfallssyke

























2063 Oppsummering









Kapittel 21


















































Kapittel 22

























Kapittel 23











































Kapittel 24





































245 Fosterskader


































nettetraquo












Kapittel 25

Referanser











































































































































8

9



4

5




10

11







Statsministeren









NOU 2008 5




NOU 2008 2




NOU 2008 8













LJOslashMERKEMI T

241 379 Trykksak






Documents

NOU 2008: 11 - Regjeringen.no · 2014. 11. 16. · NOU 2008: 11 11 Yrkessykdommer Kapittel 1 Kapittel 1 Sammendrag 1.1 Bakgrunn, mandat og sammensetning Regjeringen oppnevnte i statsråd