NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor

NOU Norges offentlige utredninger 2014: 8

NO

U 2

01

4: 8

Tolking i offentlig sektor

Tolking i offentlig sektor– et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd

Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 20 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Aurskog AS – 09/2014

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

Norges offentlige utredninger 2014

Seriens redaksjon:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Informasjonsforvaltning

1. Ny arvelov. Justis-ogberedskapsdepartementet.

2. Lik og likskap. Kulturdepartementet.

3. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014. Arbeids-ogsosialdepartementet.

4. Enklere regler – bedre anskaffelser. Nærings-ogfiskeridepartementet.

5. MOOC til Norge. Kunnskapsdepartementet.

6. Revisjon av eierseksjonsloven. Kommunal-ogmoderniseringsdepartementet.

7. Elevenes læring i fremtidens skole. Kunnskapsdepartementet.

8. Tolking i offentlig sektor. Barne-,likestillings-oginkluderingsdepartementet.

Omslagsfoto: Bilde i midten og øverste rad ytterst til venstre: Barne–, likestillings– og inkluderingsdepartementet/Elisabeth JohansenBilde øverste rad ytterst til høyre: Kirkerådet/Gunnar WestermoenØvrige bilder: NTB/Scanpix

Norges offentlige utredninger2013 og 2014

Statsministeren:

Arbeidsdepartementet:Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013. NOU 2013: 7.

Arbeids- og sosialdepartementet:Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014. NOU 2014: 3.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:Tolking i offentlig sektor. NOU 2014: 8.

Finansdepartementet:Pensjonslovene og folketrygdreformen III. NOU 2013: 3.Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger. NOU 2013: 12. Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi. NOU 2013: 13.

Fiskeri- og kystdepartementet:Med los på sjøsikkerhet. NOU 2013: 8.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet:Hindre for digital verdiskaping. NOU 2013: 2.

Forsvarsdepartementet:

Helse- og omsorgsdepartementet:

Justis- og beredskapsdepartementet:Når det virkelig gjelder… NOU 2013: 5.Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer. NOU 2013: 9.Festekontrakter og folkerett. NOU 2013: 11.Ny arvelov. NOU 2014: 1.

Klima- og miljødepartementet:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet:Revisjon av eierseksjonsloven. NOU 2014: 6.

Kulturdepartementet:Det livssynsåpne samfunn. NOU 2013: 1.Kulturutredningen 2014. NOU 2013: 4.Lik og likskap. NOU 2014: 2.

Kunnskapsdepartementet:MOOC til Norge. NOU 2014: 5.Elevenes læring i fremtidens skole. NOU 2014: 7.

Landbruks- og matdepartementet:God handelsskikk i dagligvarekjeden. NOU 2013: 6.

Miljøverndepartementet:Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester. NOU 2013: 10.

Nærings- og fiskeridepartementet:Enklere regler – bedre anskaffelser. NOU 2014: 4.

Olje- og energidepartementet:

Samferdselsdepartementet:

Utenriksdepartementet:



Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 23. august 2013.Avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 24. september 2014.

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInformasjonsforvaltning

Oslo 2014

ISSN 0333-2306ISBN 978-82-583-1205-2

07 Aurskog AS

Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Ved kongelig resolusjon av 23. august 2013 ble det oppnevnt et utvalg somskulle utrede bruk av tolk i offentlig sektor.

Tolkeutvalget legger med dette frem sin innstilling. Innstillingen erenstemmig.

Oslo, 24. september 2014

Anne Kari Lande Hasle (leder)

Bjørn Engum Espen Frøyland Lena Grønland

Süleyman Günenc Nils Øivind Helander Mariann Hval

Terje Karterud Hanne Skaaden

Anne Liltved(sekretariatsleder)

Fatima Zohra El Boukri

Liv Kolstad Zehouo

4 2014

Innhold

1 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid ........ 9

1.1 Utvalgets mandat ........................... 91.1.1 Avgrensing ..................................... 91.2 Utvalgets sammensetning ............. 101.2.1 Utvalgets arbeid ............................. 10

2 Sammendrag ................................ 13

3 Innledning .................................... 183.1 Ulike former for tolking ................ 193.2 Retningslinjer for god tolkeskikk .. 203.3 Bruk av barn som tolk ................... 213.4 Oversikt over ansvarsdeling og

lovverk ............................................ 213.4.1 Ansvarsdeling ................................. 213.4.2 Lov- og regelverk ........................... 233.4.3 Lovgrunnlag for samiske språk .... 243.4.4 Rettigheter til vern av språk ......... 253.5 Historikk ......................................... 25

4 Bruk av tolk i offentlig sektor .. 314.1 Retningslinjer og veiledere for

bestilling og bruk av tolk .............. 334.1.1 Utlendingsdirektoratets

retningslinjer for bruk av tolk ....... 344.2 Kvalitetssikring av tolketjenester .. 344.3 Utgifter til tolketjenester

i offentlig sektor ............................. 364.3.1 Utgifter i justissektoren og

utlendingsforvaltningen ................ 364.3.2 Utgifter i helseforetakene ............. 364.3.3 Utgifter i det statlige barnevernet

og NAV ............................................ 374.4 Innsparingspotensial ved bruk av

kvalifisert tolk ................................. 384.5 Underforbruk av kvalifiserte

tolker ............................................... 384.5.1 Underforbruk i justissektoren ...... 384.5.2 Underforbruk ved formidling av

vedtak i asyl- og utlendingssaker .. 404.5.3 Underforbruk i helse- og

omsorgstjenesten ........................... 424.5.4 Underforbruk i pleie- og

omsorgstjenester ........................... 444.5.5 Underforbruk i opplærings-

sektoren .......................................... 454.5.6 Underforbruk i barnevernet ......... 464.5.7 Underforbruk i NAV ...................... 464.6 Tiltak som kan avhjelpe behov

for tolk ............................................. 47

4.7 Anmodninger fra internasjonale organisasjoner ................................ 48

5 Nærmere omtale av sentrale offentlige sektorer ....................... 49

5.1 Justissektoren ................................. 495.1.1 Økonomiske forhold i justis-

sektoren ........................................... 515.1.2 Kvalitetssikring av tolking

i justissektoren ............................... 515.1.3 Lydopptak som en del av kvalitets-

sikringen ......................................... 535.2 Helse- og omsorgssektoren .......... 535.2.1 Nærmere om lovgrunnlaget

i helse- og omsorgssektoren ......... 555.2.2 Økonomiske forhold i helse- og

omsorgssektoren ............................ 555.2.3 Konsekvenser av dårlig kvalitet

på tolking og betydning for liggetid på sykehus ........................ 56

5.2.4 Språkbarrierer mellom pasienter og leger ............................................ 56

5.2.5 Omsorgstjenesten .......................... 585.2.6 Samiske pasienter og brukere ...... 585.3 Barnevernet .................................... 605.3.1 Bruk av tolk i barnevernet ............. 615.3.2 Manglende tillit på grunn av

språkbarrierer ................................. 615.4 Barnehage og skole ....................... 635.4.1 Tolk i barnehagen .......................... 635.4.2 Tolk i forbindelse med

skole–hjem-samarbeid .................. 645.4.3 Kommunikasjonens betydning for

foreldremedvirkning ...................... 655.5 Arbeids- og velferdsforvaltningen

(NAV) .............................................. 665.6 Utvalgets vurderinger – offentlig

sektor ............................................... 66

6 Samiske og nasjonale minoriteters språk ...................... 70

6.1 Kommunikasjon via tolk på samiske språk ................................. 70

6.2 Sametingets virkemidler ............... 726.3 Samiske språk ................................. 726.3.1 Samisk terminologiutvikling ......... 736.3.2 Bruk av samiske språk .................. 736.3.3 Innsats for samiske språk .............. 746.4 Nasjonale minoriteter .................... 746.4.1 Nærmere om kvener og kvensk ... 766.5 Utvalgets vurderinger .................... 76

7 Befolkningsutvikling og behov for tolketjenester i fremtiden .. 78

7.1 Innvandrere i Norge i dag ............. 787.1.1 Hvor bosetter ulike innvandrer-

grupper seg? ................................... 807.2 Befolkningsfremskrivinger ........... 807.3 Språkstatistikk ................................ 837.4 Utvalgets vurderinger ................... 84

8 Organisering av tolkefeltet i andre land .................................. 86

8.1 EUs rettstolkingsdirektiv .............. 868.2 Situasjonen på tolkefeltet i andre

sammenliknbare land .................... 888.2.1 Sverige ............................................ 888.2.2 Danmark ......................................... 918.2.3 Finland ............................................ 928.2.4 Island ............................................... 948.2.5 Australia .......................................... 958.2.6 Storbritannia ................................... 978.3 Oppsummering .............................. 99

9 Kvalifiseringstiltak ...................... 1019.1 Profesjonalisering av tolke-

funksjonen ...................................... 1019.2 Kvalifisering av tolker –

muligheter og utfordringer ........... 1019.2.1 Kvalitetssikringstiltak:

autorisasjon, utdanning og nasjonalt register ........................... 102

9.3 Statsautorisasjon ............................ 1029.3.1 Bevilling som statsautorisert tolk 1039.3.2 Autorisasjonsprøven ...................... 1039.3.3 Autorisasjon i samiske språk ........ 1049.4 Tolkeutdanning i Norge – en kort

historikk .......................................... 1049.4.1 Nettbasert tolkeutdanning ............ 1059.4.2 Videreutvikling av tolke-

utdanningen .................................... 1069.4.3 Valg av språk ved utdanningen .... 1069.4.4 Opptak og ferdighetskrav for

tolkestudenter ................................ 1069.4.5 Hvor kommer tolkestudentene

fra? ................................................... 1079.5 Utdanning av tolker i samiske

språk ................................................ 1079.5.1 Styrket tolkeutdanning i samiske

språk ................................................ 1089.6 Testing og kurs i regi av Integrerings-

og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ... 1099.6.1 Tospråklig sjekk for potensielle

tolker (ToSPoT) ............................. 1099.6.2 Innføringskurs i tolkens ansvars-

område (TAO) ................................ 1119.7 Utvalgets vurderinger ................... 111

10 Nasjonalt tolkeregister .............. 11610.1 Registerets målgrupper ................. 11610.2 Kvalifikasjonskategorier ................ 11610.3 Tolkenes oppdragsmengde ........... 11710.4 Evaluering og videreutvikling av

registeret ......................................... 11810.5 Utvalgets vurderinger .................... 118

11 Formidling, bestilling og kjøp av tolketjenester .......................... 120

11.1 Historikk ......................................... 12011.2 Bestilling av tolker ......................... 12011.3 Private tolkeformidlere .................. 12111.4 Kommunale tolketjenester ............ 12311.5 Anbudsutsetting av tolketjenester 12611.5.1 Utfordringer knyttet til anbuds-

utsetting .......................................... 12611.5.2 Ukjent kvalitet på tjenesten ........... 12611.5.3 Hvert språk er én anskaffelse ....... 12811.5.4 Oppfølging av kvalitet .................... 12811.6 Tolkebestilling i egenregi .............. 12911.6.1 Utlendingsdirektoratets tolkebase 12911.6.2 Bestillingsordninger i justis-

sektoren ........................................... 13111.6.3 Bestillingsordninger i helse-

sektoren ........................................... 13211.7 Bestilling av tolker gjennom

Nasjonalt tolkeregister .................. 13311.8 Vurdering av tolkenes egnethet ... 13411.9 Utvalgets vurderinger .................... 135

12 Tolkenes lønns- og arbeids-forhold ............................................ 138

12.1 Antall tolker .................................... 13812.2 Tolkenes ansettelsesforhold ......... 13912.3 Lønn og inntekt blant tolkene ....... 14012.4 Satser for tolkeoppdrag ................. 14112.5 Oppdragsmengde blant tolkene ... 14212.6 Tolkenes oppdrag i de ulike

sektorene ......................................... 14312.7 Tolkenes kanaler for oppdrag ....... 14412.8 Oppfølging av tolkene .................... 14412.9 Yrkes- og interesseorganisasjoner

for tolker .......................................... 14512.10 Utvalgets vurderinger .................... 146

13 Fjerntolking .................................. 14713.1 Telefontolking ................................. 14713.2 Skjermtolking ................................. 14813.3 Utvalgets vurderinger .................... 151

14 Opplæring i kommunikasjon via tolk ........................................... 154

14.1 Behov for opplæring i kommunikasjon via tolk .............. 154

14.2 Eksisterende opplæringstiltak ...... 15614.2.1 Opplæringsmodul i kommunikasjon

via tolk for ansatte i offentlig sektor .............................................. 157

14.2.2 Opplæring i kommunikasjon via tolk i profesjonsutdanningene ...... 158

14.2.3 E-læringskurs i kommunikasjon via tolk i helsesektoren ................. 158

14.2.4 Veiledninger, brosjyrer og filmer .. 15814.3 Utvalgets vurderinger ................... 159

15 Sikkerhet og beredskap ............ 16115.1 Nasjonale prinsipper for

samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid .......................... 161

15.1.1 Ansvarsdeling ................................. 16215.2 Kommunikasjon i forebygging,

krise- og beredskapsarbeid ........... 16315.2.1 Kanaler og mangfold ..................... 16415.2.2 Medisinsk nødmeldetjeneste ........ 16515.2.3 Nødmeldetjenesten for brann ....... 16615.2.4 Det nasjonale nødmeldings-

prosjektet ........................................ 16615.2.5 Internasjonalt samarbeid .............. 16615.3 Utvalgets vurderinger ................... 166

16 Tilsyn og kvalitet på tolke-tjenester ......................................... 168

16.1 Tilsynsaktører ................................ 16816.2 Tilsynsmetoder .............................. 16916.2.1 Avvik ................................................ 17016.3 Utvalgets vurderinger ................... 170

17 Lovforslag – lov om offentlige myndigheters ansvar for bruk av tolk (tolkeloven) .................... 172

17.1 Beskrivelse av lovforslaget ........... 17217.1.1 Lovstruktur ..................................... 17217.1.2 Særlig om forholdet mellom rett

og plikt ............................................ 17317.1.3 Forholdet til annen lovgivning ..... 17317.1.4 Særlig om forbud mot bruk av

barn som tolk ................................. 17317.1.5 Særlig om tilgangen til kvalifisert

tolk ................................................... 17417.2 Lov om offentlige myndigheters

ansvar for bruk av tolk (tolkeloven) .................................... 174

17.3 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lov om offentlige myndigheters ansvar for bruk av tolk (tolkeloven) ............................. 175

18 Økonomiske og administrative konsekvenser ............................... 178

18.1 Antall tolkeoppdrag og utgifter til tolk i offentlig sektor i dag ............. 178

18.1.1 Tolkeoppdrag i offentlig sektor .... 17818.1.2 Utgifter til tolketjenester i offentlig

sektor ............................................... 17918.2 Fremtidige tolkeutgifter i offentlig

sektor ............................................... 17918.3 Reduksjon av underforbruk av

kvalifiserte tolker ............................ 18018.4 Vesentlig økt bruk av skjerm-

tolking og etablering av utviklings- og kompetansesenter ..................... 180

18.4.1 Samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvirkninger ved skjerm-tolking .............................................. 181

18.5 Etablering av nye bestillings-løsninger for tolketjenester (egenregi) ....................................... 183

18.6 Styrking av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor .............................. 184

18.6.1 Flere tolker inn i Nasjonalt tolke-register ............................................ 184

18.6.2 Økt kapasitet for Tospråklig sjekk for potensielle tolker (ToSPoT) .... 184

18.6.3 Årlig erfaringskonferanse og publikasjon over språkbehov ........ 185

18.7 Økt tilgang til kvalifiserte tolker – styrket tolkeutdanning ................... 185

18.7.1 Styrket statsautorisasjonsordning 18518.7.2 Tolkeutdanning i samiske språk ... 18518.7.3 Autorisasjonsordning for tolker

i samiske språk ............................... 18618.8 Lønnsvilkår for tolker .................... 18618.9 Juridiske konsekvenser av

utvalgets forslag ............................. 18618.10 Nytteverdi av å bruke kvalifiserte

tolker ............................................... 18618.11 Uendret ressursbruk ...................... 186

Vedlegg1 Autorisasjonsprøven 1997–2012 ... 1882 Strykprosent på autorisasjons-

prøven blant kandidater med og uten tolkeutdanning 2005–2012 ... 190

3 Kostnader ved autorisasjonsprøve i tolking ............................................ 191

4 Tolkeutdanning .............................. 1925 Geografisk spredning – kandidater

til tolkeutdanning ........................... 193

6 Oppdragsmengde i de ulike tolkespråkene i Nasjonalt tolke-register ............................................ 194

7 Tolkesentralen Rammeavtale om frilansoppdrag som tolk .......................................... 195

8 Forutsetninger for samfunns-økonomisk analyse av skjerm-tolking .............................................. 199

Referanse- og litteraturliste ........................ 202

NOU 2014: 8 9Tolking i offentlig sektor Kapittel 1

Kapittel 1

Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid

1.1 Utvalgets mandat

Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integrerings-politikk varslet en gjennomgang av hvordan tol-ketjenesten bør organiseres. Tolkeutvalget bleoppnevnt ved kongelig resolusjon 23. august 2013.Utvalgets mandat har vært som følger:– Utvalget skal utrede og fremme forslag til sam-

ordnet, kvalitetssikret og effektiv organiseringav tolking i offentlig sektor. Med organiseringmenes systemer for opplæring i bruk av tolk,tekniske løsninger for fjerntolkning og ramme-vilkår for tolkeoppdrag i offentlig sektor.

– Utvalget skal beskrive behovet for tolk i offent-lig sektor fremover. Utvalget skal ta for seg tol-king mellom norsk og andre talespråk. Tolkingtil og fra samisk og nasjonale minoritetersspråk skal inngå i utredningen. Tolking fordøve skal ikke inngå i utvalgets utredning.

– Utvalget skal ta utgangspunkt i hver sektorsselvstendige ansvar for å informere, veilede oghøre sine tjenestemottakere og beskrive beho-vet for tolk i offentlig sektor fremover. Utvalgetskal i sine forslag ta høyde for forskjeller i utfor-dringer knyttet til geografi og befolkningssam-mensetning samt sikkerhets- og beredskaps-messige forhold.

– Utvalget skal fremme forslag som ligger innen-for rammen av dagens regelverk.

– Forslag til organisering skal sikre det offent-lige tilgang på kvalifiserte tolker, ivareta bruke-rens rettssikkerhet og gjøre tjenestene i standtil å utføre sine oppgaver i en mangfoldigbefolkning. Utvalget skal herunder vurderehvordan man kan sikre en autorisasjonsord-ning også for tolker til og fra samisk. Utvalgetsforslag skal bidra til en god ressursutnyttelseav midlene det offentlige bruker på tolking.

– Utvalget skal se hen til organisering av tolkingi enkelte sammenlignbare land.

– Utvalget skal klargjøre de forutsetninger ogden usikkerheten som ligger til grunn for for-slaget. Økonomiske, administrative og andrevesentlige konsekvenser av forslagene skal

utredes. Det må spesifiseres hvilke konsekven-ser som vil gjelde for de ulike offentlige aktø-rer. Minst ett av forslagene til utvalget skalbaseres på uendret ressursbruk.

– Utvalget vil få et eget sekretariat. Utvalget kanved behov innhente faglig støtte og innspillunderveis, fra blant annet ressurs- og kompe-tansemiljøer og berørte myndigheter. Utvalgetskal vurdere å trekke inn språkfaglig og språk-politisk kompetanse fra Språkrådet.

– Utvalget kan også bestille utredninger og datai den grad utvalget selv ikke har kompetanseeller mulighet til å foreta den nødvendige inn-henting av kunnskap.

– Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-mentet vil nedsette en referansegruppe somkan bistå utvalget med innspill.

– Utvalget skal avlevere sin utredning senest ettår etter oppstart.

1.1.1 Avgrensing

Utvalgets mandat innebærer at tolking til og frasamisk og nasjonale minoriteters språk skal inngåi utredningen. Utvalget har kommet frem til at tol-king ikke er like aktuelt for alle språkene til defem nasjonale minoritetene i Norge. Omtalen avnasjonale minoriteter er derfor begrenset til kve-ner, og kort om norske rom (sigøynere) ogromani (tatere), jf. kapittel 6.

Tolking for døve (tegnspråktolking) inngårikke i mandatet. Det er likevel parallelle problem-stillinger mellom tolking for døve og tolking til ogfra andre språk.

Skriftlig oversettelse er heller ikke en del avmandatet, men også her har utvalget sett paral-lelle utfordringer, blant annet når det gjelderarbeidssituasjonen for oversettere. God kommuni-kasjon gjelder både skriftspråk og talespråk. Inoen tilfeller kan oversatt skriftlig informasjonavhjelpe behovet for tolking. Dette omtales hoved-sakelig i kapittel 4.7.

Når det gjelder avgrensing av hvilke offentligesektorer som omtales vises det til kapittel 4.

10 NOU 2014: 8Kapittel 1 Tolking i offentlig sektor

God norskopplæring er helt sentralt for å lyk-kes med integrering, og kan avhjelpe behovet fortolking. Norskopplæring kan likevel aldri erstattebehovet for tolketjenester. Det vil alltid være situa-sjoner der det vil være nødvendig å tilkalle kvalifi-serte tolker.

1.2 Utvalgets sammensetning

Utvalget har hatt følgende medlemmer:Anne Kari Lande Hasle (leder), Oslo, tidligere

departementsråd, nå spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet

Bjørn Engum, Hvaler, senterleder, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin

Espen Frøyland, Oslo, avdelingsdirektør, Politidirektoratet

Lena Grønland, Bærum, enhetsleder, Utlendingsdirektoratet

Süleyman Günenc, Nedre Eiker, avdelingsleder, Drammen kommune

Nils Øivind Helander, Kautokeino, seniorrådgiver, Sametinget

Mariann Hval, Drammen, avdelingssjef, Drammen sykehus

Terje Karterud, Trondheim, seniorrådgiver, Domstoladministrasjonen

Hanne Skaaden, Oslo, professor, Høgskolen i Oslo og Akershus

Sekretariatet har bestått av Anne Liltved (sekretariatsleder), Liv Kolstad Zehouo og Fatima Zohra El Boukri.

1.2.1 Utvalgets arbeid

Utvalget har hatt syv møter, fordelt over ti og enhalv møtedager:

201324. september Regjeringskvartalet, Oslo7.–8. november Regjeringskvartalet, Oslo, og

diverse besøk20149.–10. januar Trondheim og Tromsø12.–13. februar Regjeringskvartalet, Oslo9.–10. april Regjeringskvartalet, Oslo18. juni Regjeringskvartalet, Oslo27. august Regjeringskvartalet, Oslo (halv-

dagsmøte)

Referansegruppe

Samtidig med at utvalget ble nedsatt, oppnevnteBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartemen-

tet en referansegruppe med følgende medlem-mer:Tolkeutvalgets leder Anne Kari Lande Hasle

(møteleder)Advokatforeningen v/Sigrid BrochArbeids- og velferdsdirektoratet/NAV

v/Mette Hole JensenBarne-, ungdoms- og familiedirektoratet

v/Chava SavosnickDommerforeningen v/Wenche Gjelsten /

Arild KjerschowFagforbundet v/Kristin SkogliFellesorganisasjonen v/Hannecke Ørn BruceIntegrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

v/Leonardo Doria de SouzaLegeforeningen v/Ole Henrik Krat BjørkholtLikestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

v/Heidi Wyller / Mariette LoboNorsk tolkeforening v/Richard Sciaba /

Jan Wesenberg / Fardin RoostamiOslo kommune, Tolketjenesten

v/Vesna PacarizSametinget v/Anne Britt K. HættaSpråkrådet v/Verena Schall / Nina TeiglandStatsautoriserte tolkers forening v/Berit

Nordhuus / Hilde Fiva BuzunguTolkebyråenes bransjeforening (TBBF)

v/Richard EngenOslo universitetssykehus (OUS)

v/Hege Linnestad / Hanne LøfsnesBarne-, likestillings- og

inkluderingsdepartementet v/Kathrine Mosesen

I tillegg har enkelte utvalgsmedlemmer og utval-gets sekretariat deltatt på møtene i referansegruppa.Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningenog myndighetene (KIM) var opprinnelig oppnevntsom medlem av referansegruppa. KIM ble imid-lertid nedlagt fra 1.1.14 og deltok ikke på noen avmøtene.

Det har vært avholdt tre møter i referanse-gruppa (10. oktober 2013, 12. desember 2013 og 5.mai 2014).

Referansegruppas oppgave har vært å sikre atTolkeutvalget får faglige og erfaringsbaserte inn-spill fra et bredt miljø, og at utfordringer og for-slag til tiltak/forbedringer på tolkefeltet blir be-lyst. Det har også vært av interesse å få innspillom kunnskapsbehov på feltet.

Medlemmene i referansegruppa har blitt opp-fordret til å komme med skriftlige innspill til utval-gets arbeid. Fagforbundet, LDO, OUS/Tolkesen-tralen, Språkrådet og Tolkebyråenes bransjefore-ning har sendt inn slike innspill. Utvalget har også


mottatt ni skriftlige innspill fra tolker og overset-tere. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)har bidratt med kvalitetssikring og innspill tildeler av teksten.

Besøk og innledere

Utvalget har vært på flere besøk i tilknytning tilutvalgsmøter. På møtet 6. november 2013 besøkteutvalget Alna bydel, Oslo, og Oslo tingrett. 7.november 2013 besøkte utvalget Oslo universi-tetssykehus.

På møtet 9. januar 2014 besøkte utvalget Dom-stoladministrasjonen, Trondheim kommune vedTolk Midt-Norge samt UDIs regionkontor Midt iTrondheim. 10. januar 2014 besøkte utvalgetNasjonalt senter for samhandling og telemedisinved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN),Tromsø.

Utvalget har hatt eksterne innledere på føl-gende møter:

8. november 2013: Kartlegging av tolkebruk ikommunehelsetjenesten, Helsedirektoratet v/BenteMoe

9. januar 2014: Domstoladministrasjonens opp-læring i bruk av tolk v/Kari Berget og HildeHådem

Organisering av Tolk Midt-Norge og fjerntol-king v/Bente Noodt

10. januar 2014: Tolkeprosjektet (tolking viavideokonferanse) v/Ann Karin Furskognes

Tolking til og fra samiske og nasjonale minori-teters språk: Sametinget v/Anne Britt Hætta,Kvensk institutt v/Terje Aronsen, Norske kvenersforbund v/Ivar Johnsen og Trygg Jakola samtMarit Einejord (kommunikasjonsrådgiver og tolk,UNN) og Inger-Marie Oskal (tolk)

10. april 2014: Forbud mot bruk av barn somtolk, Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-mentet v/Anne Folkvord og Hege Hov Eggen

18. juni 2014: Rapport om tolkene i Nasjonalttolkeregister, Integrerings- og mangfoldsdirekto-ratet v/Katharina Heradstveit og Marie Kvamme

Møter med departementer og offentlige etater

For å få forankret og kvalitetssikret arbeidet, harutvalgsleder og sekretariat hatt møter med enrekke sentrale offentlige aktører: Arbeids- og sosi-aldepartementet v/departementsråd Ellen Seip,Justis- og beredskapsdepartementet v/departe-mentetsråd Tor Saglie, Kommunal- og modernise-ringsdepartementet v/departementsråd EivindDale, Kunnskapsdepartementet v/departements-

råd Trond Fevolden og Nærings- og fiskeridepar-tementet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet v/direktør Mari Trommald, Direktoratet for forvalt-ning og IKT (Difi) v/direktør Ingelin Killengreen,Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdi-rektoratet v/direktør Geir Barvik, Kriminalom-sorgsdirektoratet, KS (Kommunesektorens orga-nisasjon), NAV v/direktør Joakim Lystad, Politi-ets sikkerhetstjeneste (PST) samt Utlendingsdi-rektoratet v/direktør Frode Forfang.

I tillegg har utvalgsleder og sekretariat hattmøter med Norsk tolkeforening og Tolkebyråe-nes bransjeforening (TBBF).

Det har også vært flere møter med oppdrags-giver (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepar-tementet), både på administrativt og politisk nivå.

Utvalgsleder har holdt innlegg under Integre-ring- og mangfoldsdirektoratets erfaringskonfe-ranse 28. november 2013 om bruk av tolk i offent-lig sektor og på møte i Barne-, ungdoms- og familie-direktoratets kompetansegruppe for dialog ogmangfoldssensitivitet innen barnevernsfeltet 28.februar 2014.

Utvalgsleder, utvalgsmedlemmer og sekretari-atet har deltatt på flere seminarer og konferanser,blant annet OUS’ og Språkrådets konferanse omsykehuset, samfunnet og språket 11. oktober2013, IMDis arrangement 10. februar 2014 i anled-ning besøket av direktør John Beever v/NAATI(National Accreditation Authority for Translatorsand Interpreters, Australia), Norsk sykehus oghelsetjenesteforenings nasjonale konferanse ominnvandrerhelse 12.–13. mai 2014, SSBs seminarom befolkningsfremskrivinger 17. juni 2014 samtdiverse seminarer i regi av Tolkesentralen v/Oslouniversitetssykehus (OUS).

Kartlegginger og utredninger

Utvalget kan, ifølge mandatet, bestille utredningerog data i den grad utvalget selv ikke har kompe-tanse eller mulighet til å foreta den nødvendigeinnhenting av kunnskap. Ifølge Utredningsin-struksen, pkt. 2.1, er konsekvensutredninger ensentral del av oppgaven for offentlige utvalg.1 Detskal gis en realistisk tidsramme for arbeidet.

To av utvalgets medlemmer, Espen Frøylandog Hanne Skaaden, med spesialkompetanse påhenholdsvis samfunnsøkonomiske analyser ogutdanning av tolker, har bidratt særskilt til enkeltekapitler.

1 http://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2000-02-18-108hentet 14.8.14


Seniorrådgiver Atle Gøthesen har bidratt medå utarbeide forslag til lovhjemling av plikt til åbruke kvalifisert tolk i offentlig sektor.

Advokat Robert Myhre har utredet handlings-rom og virkemidler for offentlige myndigheterknyttet til anskaffelsesregelverket og sikring avkvaliteten på tolketjenester.

Jurist Magnus Christiansen har gitt innspillom standardiserte avtaler ved kjøp av tolketje-nester.

Seniorrådgiver Geir Sverre Braut (tidligereass. direktør i Helsetilsynet) har gitt kommenta-rer til tekstutkast om sikkerhet og beredskap ogom tilsyn.

For å kunne svare på mandatet har utvalgetforetatt kartlegginger blant noen sammenliknbareland og blant kommunale tolketjenester. Utvalgethar sendt spørsmål om organisering av tolkefeltettil myndigheter og ressurspersoner i Danmark,Sverige, Island, Finland, Storbritannia og Austra-lia.

Utvalget har sendt spørsmål til de åtte kommu-nale tolketjenestene for å få oppdatert informasjonom deres virksomhet.

Videre er det sendt ut spørsmål til enkeltemedlemmer av referansegruppa knyttet til tolke-nes egnethet i ulike tolkesituasjoner.


Kapittel 2

Sammendrag

Bakgrunn for utvalget

Tolkeutvalgets mandat tar utgangspunkt i atoffentlige myndigheter bruker betydelige ressur-ser på tolketjenester, men at dagens ressursbrukikke nødvendigvis gir utslag i kvalitet på tolkin-gen. Det er både underforbruk av tolker, man-glende kvalifikasjonskrav og mangelfulle rutinerfor bestilling. Det er stor variasjon mellom ulikesektorer når det gjelder rammevilkår for tolkeopp-drag, for eksempel med hensyn til timepris oglengde på oppdragene.

Økt behov for tolketjenester og krav om kon-kurranseutsetting har ført til at flere offentligeetater setter tolketjenester ut på anbud. Erfarin-ger viser at det er vanskelig å kontrollere kvalite-ten på tjenesten ved anbudsutsetting. Det finnesikke et organisert system for tolking i offentligsektor på tvers av sektorene.1

Utvalgets arbeid bekrefter dette bildet. Under-forbruk og manglende kvalitetskrav fører til atrettssikkerhet og likeverd er truet og undergra-ves. I tillegg er det feil bruk av ressurser når sam-funnet kvalifiserer tolker som ikke blir benyttet ioffentlig sektor.

Utvalget har beregnet at det ble gjennomførtomtrent 343 000 tolkeoppdrag i offentlig sektor i2013. Offentlig sektors samlede utgifter til tolke-oppdrag anslås, på usikkert grunnlag, til 490 milli-oner kroner samme år.

Riksrevisjonen viser at politiet brukte cirka 64millioner kroner på tolking i 2009, men at 60 pro-sent av tolkene som ble benyttet ikke hadde doku-menterte kvalifikasjoner. En undersøkelse foretattfor Helse Sør-Øst viser at ni av ti tolker som blebrukt ved behandling i spesialisthelsetjenesten i2011 manglet formelle kvalifikasjoner, til tross forkrav om dette i anbudskonkurransen.

Utvalgets oppfatning er at en hovedmålsettingmå være at tolking i offentlig sektor skal bidra til å

sikre rettssikkerhet og likebehandling. En natur-lig følge av dette målet er at offentlige myndig-heter bruker kvalifiserte tolker og at det til enhvertid skal være nok kvalifiserte tolker til å kunnemøte samfunnets behov for tolketjenester.

Tolking må anses som en integrert del av opp-gaveløsningen i sektorene. Hvis tolking er nød-vendig for å løse de oppgavene etatene er satt til,må det også settes av nødvendige midler slik attjenesteytere kan kommunisere via kvalifiserttolk. Kommunikasjon via tolk må være en naturligdel av driften i alle offentlige etater. Utgifter til tol-ketjenester må synliggjøres i budsjettene.

God og riktig ressursutnyttelse av offentligemidler og tilgjengelig kompetanse skal ligge tilgrunn for det offentliges bruk av tolketjenester.

Plikt for offentlig sektor til å bruke kvalifisert tolk

Kunnskapsgrunnlaget viser at tolketjenester ikkeblir tilstrekkelig prioritert i offentlig sektor, selvom det har skjedd en positiv utvikling på feltet desiste årene. Lovverket som gjelder kommunika-sjon via tolk er fragmentert og oppfattes ulikt.Utvalget mener derfor at en lovforankring avoffentlige tjenesteyteres plikt til å bruke kvalifi-sert tolk er nødvendig.

Utvalget foreslår at det innføres en lovhjemletplikt for offentlig sektor til å bruke kvalifisert tolkfra 1. januar 2019. Deler av loven kan eventuelt trei kraft tidligere.

Lovhjemlingen bør være i form av egen lov(tolkeloven). Plikten til å bruke kvalifisert tolk børgjelde situasjoner som berører rettssikkerhet oglikeverd.

Med kvalifisert tolk menes at tolken, som etminimum, oppfyller vilkårene for oppføring iNasjonalt tolkeregister (kategori 5), jf. kapittel 10og 17. Tolkene må stimuleres til å heve sine kvali-fikasjoner og dermed avansere i registeret. Tol-kene skal ha ID-kort som viser at de står oppført iregisteret og synliggjør hvilken kategori de tilhø-rer. Det bør følge en mulighet til å kontrollere ogkvalitetssikre oppføringene i registeret gjennom

1 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013):Mandat for utvalg som skal utrede bruk av tolk i offentligsektor (lang versjon)


en tilsynsfunksjon som legges til Integrerings- ogmangfoldsdirektoratet (IMDi).

Opptrappingsplan 2015–2018

Utvalget foreslår en opptrappingsplan for tolketje-nester i perioden 2015–2018. Planen skal bidra tilå øke antallet kvalifiserte tolker tilstrekkelig innenden foreslåtte plikten til å bruke kvalifisert tolkinntrer 1.1.2019. I tillegg skal det være på plassgode systemer for formidling, bestilling og oppføl-ging av tolkene. Opptrappingsplanen omhandler:– strategi for kommunikasjon via tolk i hver sek-

tor/etat– profesjonalisering av offentlig sektors bruk og

bestilling av kvalifiserte tolker, herunder:– økt bruk av tolketjenester og etablering av

gode bestillingssystemer i hver sektor– nye anbefalinger for offentlige innkjøpere

av tolketjenester– forslag til nytt regulativ med differensierte

satser for tolkene samt godtgjørelse for for-beredelse og reisetid

– opplæring av offentlig ansatte i kommuni-kasjon via tolk

– økt tilgang på kvalifiserte tolker, herunder:– økt utdanningskapasitet– flere registrerte tolker i Nasjonalt tolke-

register– styrking og effektivisering av statsautorisa-

sjonsordningen for tolker– innføring av autorisasjonsordning for tolker

i samiske språk (nordsamisk, sørsamisk oglulesamisk)

– videreutvikling av Nasjonalt tolkeregister– økt bruk av skjermtolking, herunder etable-

ring av et nytt utviklings- og kompetansesenter– styrking av Barne-, likestillings- og inklude-

ringsdepartementets politiske og administra-tive rolle som fagdepartement for tolking ioffentlig sektor

– styrking av Integrerings- og mangfoldsdirek-toratets rolle som nasjonal fagmyndighet fortolking i offentlig sektor

– etablering av en tilsynsfunksjon– årlig publikasjon med statistikk som viser

behov for kvalifisering av tolker i ulike språksamt en vurdering av språkbehov i de ulikesektorene (de ti største språkene) i kommendeperiode

– gode systemer for å innhente tall over for-bruket av, og utgifter til, tolketjenester

– økt bevissthet om bruk av tolk i tilknytning tilsikkerhets- og beredskapsmessige forhold

– fortsatt terminologiutvikling i samiske språkog i nasjonale minoritetsspråk

– utvikling av «terminologibanker» (digitale ord-bøker) for aktuelle tolkespråk (knyttet tilutdanning og Nasjonalt tolkeregister)

Offentlige myndigheter har ansvar for å tilby tolketjenester ved behov

Utvalget ser med bekymring på at underforbrukog feil bruk av tolk gir gale domsavsigelser, feilbe-handlinger, saksbehandlingsfeil, lav effektivitet,lengre ventetid og økt ressursbruk.

Utvalget viser til at bruk av kvalifiserte tolkerbidrar til å redusere misforståelser, frustrasjonerog sannsynligheten for at viktig informasjon gårtapt. God kommunikasjon vil øke tilliten til myn-dighetene og virke forebyggende. Utredningendokumenterer at bruk av tolk i mange tilfeller erressurs- og tidsbesparende.

Hver enkelt sektor bør, etter utvalgets oppfat-ning, ha et selvstendig ansvar for bestilling, kvali-tetssikring og oppfølging av tolkene. Bestiller-kompetansen i offentlig sektor bør styrkes. Dedelene av offentlig sektor som trenger tolk, må taansvar for å organisere seg slik at de får de tol-ketjenestene som er nødvendige for å kunneutføre sine oppgaver på en forsvarlig måte.

Utvalget har vurdert ulike løsninger for bestil-ling av tolketjenester til offentlig sektor og har lan-det på at hver sektor må ta ansvar for å utvikleegnede løsninger for bestilling. Bestillingsløsnin-ger hos Utlendingsdirektoratet og hos Tolkesen-tralen ved Oslo universitetssykehus (OUS) blirvist til som eksempler til etterfølgelse. Utvalgetanbefaler én nasjonal bestillerløsning for tolke-tjenester i små eller sjeldne språk. Utvalget ser detogså som hensiktsmessig med én nasjonal løsningfor bestilling av tolketjenester i samiske språk.

Ved opprettelse av egne bestillerkontor bør tol-kebasen baseres på Nasjonalt tolkeregister. Medtiden bør tekniske løsninger vurderes, slik at

Boks 2.1 Når skal tolk brukes?

Kvalifisert tolk skal brukes når hensynet tilrettssikkerhet og likebehandling står sentralt,og når det er påkrevet at forvaltningsorganetbenytter tolk for at den enkelte skal kunne iva-reta sine interesser.

Forvaltningen bør vurdere behovet for åbruke tolk i alle situasjoner der den møter per-soner som ikke behersker forvaltningssprå-ket.


offentlige bestillerkontor kan gjøre direkte opp-slag mot registeret og importere opplysningerderfra.

Når det gjelder sikkerhet og beredskap viserutvalget til at kommunene bør har oversikt overhvilke språk innbyggerne behersker. Mangeoffentlige sektorer har i dag utarbeidet godeberedskapsplaner, men få tar hensyn til at ikkealle innbyggere forstår norsk. Utvalget anbefalerat strategier for å nå ut til den delen av befolkin-gen som ikke snakker tilstrekkelig norsk innar-beides i alle beredskapsplaner.

Nasjonalt tolkeregister – krav om oppføring, økt antall tolker, klageordning og tilsyn

Utvalget mener at det bør stilles krav om at alletolker som benyttes i offentlig sektor skal væreoppført i Nasjonalt tolkeregister eller at tolkenekan dokumentere at de oppfyller kvalifikasjons-kravene for oppføring i registeret. IMDi børutstede egne identitetskort til tolkene i registeretslik at det blir enklere for oppdragsgiver å sjekketolkenes dokumenterte kvalifikasjoner.

Antallet tolker i Nasjonalt tolkeregister må økedersom offentlig sektor skal bli i stand til å opp-fylle en plikt til å benytte kvalifiserte tolker.Økningen må skje gjennom økt kapasitet påutdanning, autorisasjon og testing samt kurs tilregisterets rekrutteringskategorier. Registeret måogså gjøres bedre kjent.

Brukere av Nasjonalt tolkeregister bør haadgang til å klage til IMDi på de oppførte tolkene.

Utvalget mener at tilsyn med tolker og dereskvalifikasjoner bør forsterkes. Tilsyn er, etterutvalgets oppfatning, et viktig verktøy for å hevekvaliteten på en tjeneste. Utvalget mener at IMDibør ha en slik tilsynsrolle. IMDis tilsynsrolle børbåde være i kraft av å være eier av Nasjonalt tolke-register og fagmyndighet for tolking i offentligsektor.

En sanksjonsmulighet bør være at tolker kanfjernes fra Nasjonalt tolkeregister hvis de viserseg ikke å følge retningslinjene for god tolke-skikk.

Økt behov for kvalifiserte tolker

Utvalget viser til Statistisk sentralbyrås befolk-ningsfremskrivinger som viser at antall innvan-drere, og dermed det språklige mangfoldet, viløke i årene fremover. Det snakkes i dag rundt 300ulike språk i Norge og det er registrert tolkebe-hov i mer enn 100 av dem. I Nasjonalt tolkeregis-

ter er det, per juni 2014, oppført tolker i 64 ulikespråk.

Det vil være behov for best mulig kunnskapom hvilke språk det bør utdannes tolker i og esti-mater av hvor stort behovet vil være i tiden frem-over. Kunnskapen må oppdateres kontinuerlig.Mest mulig nøyaktige befolkningsfremskrivingerog god innvandrings- og språkstatistikk vil værevesentlig i denne sammenheng. Statistikkene børvurderes samlet sammen med informasjon omantall tolkeoppdrag i ulike språk og om utgifter tiltolketjenester fra tolkeformidlere og offentligevirksomheter.

Utvalget foreslår at Integrerings- og mang-foldsdirektoratet får i oppgave å samle og sam-menstille denne informasjonen, og at det utgis enårlig publikasjon over behov for kvalifisering avtolker i ulike språk samt en vurdering av språkbe-hov i de ulike sektorene (de ti største språkene) ide nærmeste årene. I tillegg bør IMDi arrangereen årlig erfaringskonferanse der ny statistikk ogkunnskap presenteres.

Utvalget mener at det vil være behov for enbetydelig satsing for å få kvalifisert nok tolker til åimøtekomme det fremtidige tolkebehovet.

Krafttak for å kvalifisere flere tolker

Utvalget mener at en styrking av kvalifiseringstil-takene for tolker er nødvendig for å dekke sam-funnets behov for tolketjenester. Utvalget menerat dette bør være et offentlig ansvar.

Elementer i en satsing for kvalifisering av tol-ker vil være:– systemer for å innhente kunnskap om tolkebe-

hov i ulike språk– styrket tolkeutdanning, inkludert opplæring i

skjermtolking– tilbud om bachelor i tolking– eget utdanningstilbud for tolker i samiske

språk– fleksibelt utdanningsløp med blant annet høy

lærertetthet og praktiske øvelser– bevisstgjøring når det gjelder betydningen av å

tilby utdanning i flere fremmedspråk, både igrunnopplæringen og på høyskole-/universi-tetsnivå, for å bedre rekrutteringen til tolkeut-danningen og for å bedre dra nytte av språk-mangfoldet i Norge

Styrking og effektivisering av statsautorisasjonsordningen for tolker

Det bør gis tilbud om autorisasjonsprøve i tolkingi flere språk årlig. Det bør bygges opp tiltak som


gjør at flere kandidater kan tilegne seg den kom-petansen som kreves for å bestå autorisasjonsprø-ven. Blant annet vil en bachelorgrad kunne bidratil dette. En samlet gjennomgang av tolkeutdan-ningen og autorisasjonsprøven bør vurderes.

Statsautorisasjon for tolker i samiske språk(nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk) bør inngåi den ordinære statsautorisasjonsordningen regu-lert i Forskrift om bevilling som statsautoriserttolk og tolkeprøven. Prøver i samiske språk børgis jevnlig.

Bevilling som statsautorisert tolk må tilbake-kalles når et av vilkårene for å få den, eller innehaden, ikke lenger oppfylles. På sikt bør det ogsåvurderes om autorisasjonen bør fornyes medjevne mellomrom.

Styrking, kvalitetssikring og faglig oppfølging av Tospråklig sjekk for potensielle tolker (ToSPoT)

Minimumskrav for personer som ønsker å ta opp-drag som tolk i offentlig sektor fastsettes gjennomTospråklig sjekk for potensielle tolker (ToSPoT).Dette minimumskravet for oppføring i Nasjonalttolkeregister må opprettholdes. Kvalitetssikringog faglig oppfølging av testen er derfor nødven-dig. Det er behov for mer kunnskap om tospråkligtesting, og det må avsettes ressurser til evalueringog utvikling av den eksisterende testens form oginnhold samt administrasjonen av den.

Det er også nødvendig å øke kapasiteten fortesting av kandidater. Tilgang til testen for aktu-elle kandidater må være enkel, stabil og forutsig-bar. ToSPoT bør være tilgjengelig i alle språk derdet er et dokumentert tolkebehov.

Samtidig er det viktig å styrke insentivene til atpersoner som oppfyller minimumskrav for oppfø-ring i Nasjonalt tolkeregister kvalifiserer segvidere gjennom tolkeutdanning og autorisasjon.

Økt bruk av skjermtolking

Norge er et langstrakt land med store avstanderog spredt bosetting. Det sier seg selv at behovetfor kvalifiserte tolker i over 100 språk ikke kandekkes lokalt. Likevel skal likeverdige offentligetjenester gis til alle, uavhengig av hvor de bor ilandet. Utvalget mener at økt bruk av fjerntolking(telefon- og skjermtolking) er nødvendig for åsikre rettssikkerheten, og gi likeverdige tjenester,til hele befolkningen.

Skjermtolking bør bli den foretrukne metodeni egnede situasjoner og det bør være en bevisst ogplanmessig satsing på dette feltet fremover. Måletbør være at halvparten av alle tolkeoppdrag i

offentlig sektor skal utføres ved bruk av skjerm i2023. Dette vil redusere reiseutgifter og bedreressursutnyttelsen, både av tolkenes og tolkebru-kernes arbeidstid.

Utvalget mener at økt bruk av skjermtolkinger avgjørende for god tilgang til kvalifiserte tolkeri hele landet. Den raske teknologiutviklingenåpner for stadig nye og bedre løsninger. I helse-sektoren gir telemedisin økt tilgang på spesialist-behandling og kortere ventetid for pasienter. Til-svarende kan mer bruk av skjermtolking gi gevin-ster.

Ulike prøveprosjekter viser at skjermtolkingkan bidra til profesjonalisering, effektivisering oginnsparing i offentlig sektor. Utvalgets egneberegninger viser at skjermtolking gir samfunns-økonomiske gevinster. Andelen tolkeoppdrag somgjennomføres ved bruk av skjermtolking er enavgjørende faktor. Jo større andelen er, jo merlønnsomt er det å satse på teknologi for skjermtol-king. Samtidig kreves det tyngre investeringer ietableringsfasen.

Teknisk støtte vil være påkrevet for å lykkesmed utbygging av skjermtolking. Utvalget fore-slår derfor at det opprettes et nasjonalt utviklings-og kompetansesenter for skjermtolking som kangi råd om sikkerhet og tekniske standarder.

Utvalget mener at telefontolking har kvalitets-messige begrensninger, men at dette likevel ikkekan utelukkes som kommunikasjonsform.

For å sikre god kommunikasjon ved tolkingvia skjerm og telefon, bør både tolker og tolkebru-kere ha opplæring i disse kommunikasjonsfor-mene.

Det er indikasjoner på at fjerntolking – entenden foregår via skjerm eller telefon – er en ekstrautfordring for tolkens konsentrasjon og kapasitet.Her er det behov for mer forskning som kan bidratil å tilrettelegge arbeidsforholdene for tolker ogbrukere av fjerntolking samt til å effektiviseredenne kommunikasjonsformen.

Offentlige tjenesteytere må kunne kommunisere via tolk

Alle profesjonsutøvere som er ansatt i offentligsektor må kunne kommunisere med alle sine bru-kere. Temaet «Kommunikasjon via tolk» bør, etterutvalgets vurdering, derfor introduseres pågrunnutdanningene til aktuelle yrker som leger,advokater, sykepleiere mv.

Kommunikasjon via tolk bør også inngå iinternopplæringen av ansatte som trenger tolk isitt arbeid. Utvalget anbefaler at eksisterendekursopplegg og e-læringsprogrammer brukes


mer aktivt. Det nye utviklings- og kompetansesen-teret for skjermtolking bør samarbeide med tolke-utdanningen ved HiOA om å utarbeide egen opp-læring for skjermtolking.

Bedre lønnsvilkår og arbeidsforhold for tolkene

Utvalget mener at stor variasjon i rammevilkår fortolkeoppdrag i ulike deler av offentlig sektor eruheldig. Denne variasjonen kan bidra til å under-grave tolkeyrket og tolkenes profesjonalitet, denkan bidra til sosial dumping og den kan hindre til-gang til gode tolketjenester.

Kunnskapsgrunnlaget og innspill utvalget harmottatt indikerer at det er en sammenheng mel-lom lave timesatser, at utdannede tolker velgerbort tolkeyrket og dårlig kvalitet på tolketje-nestene.

Utvalget anbefaler at det innføres et lønnsre-gulativ for tolker. Dette vil bidra til å rydde opp i etuoversiktlig marked. Utredningen viser til Kam-markollegiet i Sverige som, i Vägledning for avropav tolkförmedlingstjänster, har spesifisert differen-sierte satser for tolkene ut fra deres kvalifikasjo-ner.

I tillegg kan bedre rammevilkår og karriereut-sikter for kvalifiserte tolker bidra til at flere dyk-tige tospråklige kandidater gjennomfører tolkeut-danning og velger tolkeyrket som sin levevei.Mange godt kvalifiserte tolker går i dag over iandre yrker. Av 1 170 personer som har tatt tolke-utdanning siden 2003 er det bare litt over halvpar-ten som i dag er oppført i Nasjonalt tolkeregister.2

Utvalget mener at en tettere oppfølging av tol-kene er nødvendig. Som frilansere har tolkerbehov for et fagmiljø der de kan drøfte arbeidssi-tuasjonen. Her har formidlerleddet, enten det er iprivat eller offentlig regi, en viktig oppgave.

Samiske og nasjonale minoriteters språk

Stort sett vil de tiltakene som er foreslått i utred-ningen også gjelde for samiske språk. Utvalgetunderstreker samisktalendes rett til å velge omhan/hun vil snakke samisk eller norsk i møte medoffentlige sektor innenfor forvaltningsområdet forsamiske språk. Det er tjenesteyters ansvar åbestille tolk hvis det er ønskelig fra brukerensside.

Utvalget foreslår å innføre en autorisasjons-ordning og egen utdanning for tolker i samiskespråk.

Samisk, kvensk, romani og romanés er beskyt-tet av Den europeiske pakten for minoritetsspråk.Det er, etter den informasjonen utvalget har mot-tatt, et lavt antall personer som benytter de tresistnevnte minoritetsspråkene i dagligtale. Det erbehov for styrking og revitalisering både avsamiske språk og av språkene til de nasjonaleminoritetene. Terminologiutvikling er et sentralttiltak for at kommunikasjon via tolk på disse språ-kene skal være mulig.

Innstillingen fra utvalget er enstemmig.

2 Per 30.6.2014 er 739 tolker med tolkeutdanning oppført iNasjonalt tolkeregister (63 prosent av ca. 1 170 som tilsammen har tatt tolkeutdanning siden 2003)


Kapittel 3

Innledning

Å sørge for at en tjeneste blir gitt likeverdig tilalle dreier seg også om at man bruker tolketje-nester. Jeg tror faktisk i det lange løp at vi spa-rer penger i vårt samfunn på at folk med éngang får den hjelpen de trenger, enn at de går isirkel fordi man ikke helt har skjønt hva beho-vet eller hva problemet egentlig er.

Kilde: Statsminister Erna Solberg i videooverførtåpningstale til Integrerings- og mangfoldsdirektoratets

erfaringskonferanse om tolking i offentlig sektor28. november 2013

Et likeverdig offentlig tjenestetilbud innebærer atalle skal ha tilgang til tjenestene, at kvaliteten påtjenestene skal være god for alle og at tjenestenskal søke å avhjelpe behovet den enkelte har.

Offentlige tjenester som er tilpasset mangfol-det i befolkningen er et grunnleggende premissfor å sikre at alle, uavhengig av bakgrunn og for-utsetninger, får like muligheter i samfunnet. Kvali-teten på tjenestetilbudet er avhengig av god kom-munikasjon mellom bruker og tjenesteyter. Dår-lig, eller manglende, kommunikasjon kan svekkerettssikkerheten, føre til lang saksbehandlingstid,økte kostnader og – i verste fall – fare for liv oghelse.

Tolking er et nødvendig virkemiddel for åsikre lik tilgang til offentlige tjenester i tilfeller derdet er en språkbarriere. For samer og nasjonaleminoriteter er ivaretakelse og revitalisering avspråkene deres en ekstra dimensjon.

Behovet for tolketjenester har økt gradvissiden 1970-tallet. I takt med denne utviklingen harogså behovet for kvalifisering av tolker økt. Dethar i hele perioden vært en utfordring at offent-lige tjenesteytere har benyttet tolker som ikke ergodt nok kvalifiserte eller at de ikke har benyttettolk i det hele tatt.

Denne utredningen dokumenterer underfor-bruk av tolk i alle de offentlige sektorene somomtales. I tillegg viser undersøkelser at mellom 60og 90 prosent av de tolkene som brukes ikke hardokumenterte tolkefaglige kvalifikasjoner, jf.kapittel 4 og 9.

I dag brukes det betydelige midler på tolketje-nester. Utredningen viser at det er et innsparings-potensial ved å bruke kvalifiserte tolker, både nårdet gjelder tidsbruk i saksbehandling, liggetid påsykehus og antall runder i rettssystemet. Ikkeminst vil bruk av kvalifisert tolk virke forebyg-gende og bidra til å ivareta liv og helse, rettssik-kerhet og likeverdige tjenester. I tillegg dokumen-terer utredningen en betydelig nytteverdi av å ta ibruk skjermtolking i mye større grad enn i dag.

Behovet for tolk vil være situasjonsbetinget.Språkforskning viser at barn raskt lærer å kom-munisere om hverdagslige ting på et nytt språk,mens det tar 5–7 år før de utvikler en dyperebegrepsforståelse av et nytt språk. Voksne ogeldre har ikke samme evne som barn og unge til ålære et nytt språk.1 Å kommunisere på hverdags-språk er noe helt annet enn å være i en situasjonder komplisert fagspråk benyttes. I en krise- ellersykdomssituasjon vil ferdighetene i et andre-språk2 kunne bli sterkt redusert. Det samme kangjelde personer som blir demente eller får afasi. Ioffentlig tjenesteyting og forvaltning vil det alltid

1 NOU 2010: 7 Mangfold og mestring2 Språk som er tillært i tillegg til morsmålet (førstespråket)

Boks 3.1 Hva er en tolk?

En tolk er en som gjengir muntlig og på etannet språk, en persons tale for andre lytterepå det tidspunktet ytringen blir gjort.1

Tolking i offentlig sektor innebærer brukav kvalifisert tolk som gjør offentlige tjeneste-ytere og fagpersoner i stand til å informere,veilede og høre partene på tross av språkbarri-erer.2

1 Ozolins, Uldis (1991): Interpreting, translating and lan-guage policy. Melbourne: National Languages Instituteof Australia, sitert etter Skaaden, Hanne (2013): Dentopartiske tolken – lærebok i tolking, Universitetsforlaget

2 Justis- og politidepartementet (2005): Rett til tolk. Tol-king og oversettelse i norsk straffeprosess. Rapport


være situasjoner der bruk av kvalifisert tolk vilvære nødvendig for at tjenesten skal være forsvar-lig. Samtidig skal ikke bruk av tolk være en erstat-ning for god norskopplæring.

Målet for integreringspolitikken er at alle sombor i Norge skal få bruke ressursene sine og tadel i fellesskapet.3 Et offentlig tjenestetilbud derkvalifiserte tolker er tilgjengelige og benyttes, slikat tjenesteytere og – brukere kan forstå og bli for-stått, vil bidra til at vi oppnår dette målet.

3.1 Ulike former for tolking

Simultan- og konsekutiv tolking

Tolking kan skje enten simultant (samtidig) ellerkonsekutivt (etterfølgende). Ved simultantolkingblir budskapet overført til lytterens språk menstaleren snakker. Denne metoden egner seg godtfor tolking av lengre monologer, og for tolking iforsamlinger.4 Metoden brukes ofte ved foreksempel internasjonale konferanser og i domsto-ler. Tolkene har da sin arbeidsplass i lydisolertekabiner. Ved hjelp av mikrofoner og annet utstyr

blir originaltalen overført til kabinene og tolkensoversettelse til lytteren. Ved simultantolking arbei-der tolkene ofte i par eller team som veksler på åtolke hvert 20.–40. minutt. Ved simultan metodepå internasjonale konferanser er det vanlig at tol-ken bare tolker til sitt morsmål eller antatt bestespråk.

I enkelte situasjoner brukes simultantolkingmed lav stemme, uten teknisk utstyr (såkalt«hvisketolking»). Denne metoden er sværtanstrengende både for tolken og samtalepartene(som hører både originalen og tolkens stemme).

Ved konsekutiv («etterfølgende») tolking blirhver replikk eller hvert innlegg tolket umiddel-bart etter at taleren har sluttet å snakke. Dennemetoden er mest vanlig å bruke ved tolking avsamtaler i offentlig sektor.5 Ved konsekutiv tol-king av samtaler arbeider tolken normalt alene ogi begge språkretninger.

Såkalt relétolking innebærer at tolkingen fore-går via et tredjespråk, dvs. at én tolk tolker fraeksempelvis swahili til fransk, mens en annen tolkoverfører denne tolkens tale fra fransk til norsk.Der man ikke har tilgang til en egnet tolk mellomtolkespråket og norsk, kan forvaltningsorganetbenytte relétolking med videolink.6 Både «hviske-tolking» og «relétolking» innebærer forhøyetpress på tolkens konsentrasjon, og gir redusertemuligheter til kvalitetssikring.

Fremmøtetolking, skjermtolking og telefontolking

Fremmøtetolking har hittil vært den mest bruktetolkemetoden i offentlig sektor, trolig fordi dennemetoden ikke krever teknisk tilrettelegging avsituasjonen. Ved fremmøtetolking er tolken og tol-kebrukere til stede i samme rom. Alle parter hardermed god anledning til å observere også ikke-verbale sider ved kommunikasjonen,7 som ansikts-uttrykk/mimikk.

Ved skjermtolking er ikke tolken fysisk tilstede i rommet, men har lyd- og bildekommunika-sjon med partene som skal snakke sammen.Skjermtolking tillater bare konsekutiv tolking,men er et godt supplement til fremmøtetolking.Den teknologiske utviklingen har medført atskjermtolking nå kan benyttes i mye større grad

3 Prop. 1 S (2013–2014) Barne-, likestillings- og inkluderings-departementet

4 Justis- og politidepartementet (2005): Rett til tolk. Tolkingog oversettelse i norsk straffeprosess

* Basert på IMDis kartlegging av språkbehov i 2013 blant9 kommunale tolketjenester, 12 private tolkeformidlere og5 offentlige tolkebrukere med internt tolkeregister

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Tabell 3.1 De 10 språkene med flest aktive tolker i Nasjonalt tolkeregister og mest etterspurte språk blant formidlere av tolketjenester

Språk med flest aktive tolker i Nasjonalt tolke-register (pr 23.1.14) – antall tolker i parentes

Ti mest etterspurte språk blant tolkeformidlings-tjenester (pr 9.5.14) – fra mest til minst*

Russisk (135) Arabisk

Polsk (102) Somali

Engelsk (64) Tigrinja

Arabisk (55) Polsk

Somali (53) Dari

Sorani (50) Russisk

Persisk (49) Persisk

Fransk (49) Sorani

Spansk (48) Litauisk

Litauisk (42) Vietnamesisk

5 Utlendingsdirektoratet (2004): Kommunikasjon via tolk,temahefte II

6 http://www.udiregelverk.no/no/rettskilder/udi-rund-skriv/rs-2011-039/ hentet 27.3.14



enn tidligere. Det er likevel viktig å bruke den for-men for tolking som passer best i den enkelte situ-asjon.

Telefontolking er et alternativ til fremmøtetol-king som er mye brukt i Norge. Telefontolkingegner seg best ved korte samtaler og konkretebeskjeder. Telefontolking har den ulempen at par-tene ikke kan se hverandre, noe som hemmer tol-kens oppfattelsesmuligheter. Ved telefontolking erdet også vanskelig å kontrollere at andre enn demsom deltar i samtalen, hører det som blir sagt.8

Tegnspråktolking

En tegnspråktolk tolker mellom talespråk og tegn-språk for døve, døvblinde og hørselshemmede.Tegnspråktolking foregår vanligvis ved simultanmetode, uten behov for tekniske hjelpemidler.Utvalgets mandat omfatter ikke tegnspråktolking,

men blant døve og hørselshemmede finnes perso-ner med innvandrerbakgrunn som ikke beher-sker norsk tegnspråk.9 Offentlig sektor har etansvar for å gi et godt og likeverdig tjenestetilbudogså til denne gruppen. Tolkeutredningen 2008anbefalte at Tolketjenesten ved NAV igangsatte eteget utredningsarbeid med mål å utarbeide enplan for oppbygging av minoritetsspråklig tolke-kompetanse i tolketjenesten.10

3.2 Retningslinjer for god tolkeskikk

Tolkens yrkesetikk er definert i Retningslinjer forgod tolkeskikk som ble utarbeidet i 1997 i forbin-delse med opprettelsen av statsautorisasjonsord-ningen. Retningslinjene er utarbeidet av en


Figur 3.1 Tolkekabin i retten

Foto: Oslo tingrett, Nina Gulbrandsen

9 Se bl.a. https://www.hibu.no/nyheter/horselshem/ hentet 9.5.14

10 Arbeids- og velferdsdirektoratet (2008): Tolkeutredningen2008: Framtidens tolke- og kommunikasjonstjenester fordøve, døvblinde og hørselshemmede


arbeidsgruppe som besto av representanter fradaværende Kommunal- og arbeidsdepartemen-tet, daværende Norsk tolkeforbund, Universiteteti Oslo og Utlendingsdirektoratet (UDI) som påden tiden var nasjonal fagmyndighet for tolking ioffentlig sektor. Innholdet i retningslinjene er isamsvar med slike retningslinjer i en rekke andreland, blant annet Sverige og Finland, Australia ogUSA. De norske retningslinjene for god tolke-skikk samsvarer også med den internasjonale tol-keorganisasjonen AIICs Code of Ethics.

Begrepet god tolkeskikk er en norm som for-teller hvordan tolken skal oppføre seg og utføresitt arbeid. I Forskrifter om bevilling som statsau-torisert tolk og tolkeprøven av 6. juni 1997, § 5,pålegges statsautoriserte tolker å utføre sin virk-somhet i samsvar med god tolkeskikk.

Bestemmelsene er også gjeldende for alle somer oppført i Nasjonal tolkeregister, og skal dessu-ten være retningsgivende for alle som påtar segtolkeoppdrag, uansett om oppdragsgiveren er enoffentlig myndighet, næringslivet eller en privatperson.

3.3 Bruk av barn som tolk

Kartlegginger viser at bruk av barn som tolk fore-kommer i flere deler av offentlig sektor.11 Å brukebarn som tolk har flere etiske, juridiske og tolke-faglige aspekter ved seg.

Barnets beste er et grunnprinsipp i FNs barne-konvensjon. Det følger av artikkel 3 at barnetsbeste skal være et grunnleggende hensyn ved allehandlinger som berører barn. Artikkel 36 lydersom følger: Partene skal beskytte barnet mot alleandre former for utnytting som på noen måte kanvære til skade for barnets ve og vel.

Barneombudet hadde i 2010 et ekspertmøtemed barn og unge som hadde erfaring med å blibenyttet som tolk.12 Alle hadde blitt brukt somtolk i saker av til dels sensitiv art, som hos lege, ibarnevernet, på skolen, hos skatteetaten og i kom-munen. Det kom også frem at barn av og til må tafri fra skolen for å tolke for foreldre eller andre.

Parallelt med Tolkeutvalgets arbeid, harBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartemen-tet utredet et forbud i forvaltingsloven mot åbenytte barn som tolk. Høringsnotat med forslagtil lovtekst er sendt ut til en rekke mottakere28.5.2014 med svarfrist 12. september 2014.13

Utvalget har derfor ikke gått nærmere inn på detalvorlige faktum at barn blir benyttet som tolk i til-knytning til offentlige tjenester.

3.4 Oversikt over ansvarsdeling og lovverk

3.4.1 Ansvarsdeling

Prinsippet om sektoransvar ligger til grunn formyndighetene sitt arbeid når det gjelder urfolk,nasjonale minoriteter og innvandrere. Det betyr atalle fagmyndigheter, sektorer og forvaltningsni-våer har det samme ansvaret for disse gruppenesom for den øvrige befolkningen. Dette innebæreransvar for å utvikle gode rutiner for bestilling,betaling og bruk av kvalifisert tolk.

Det samme gjelder for kommunesektoren.Kommuner og fylkeskommuner har et selvsten-dig ansvar for å gi befolkningen gode og forsvar-lige offentlige tjenester, herunder tilbud om kvali-

Boks 3.2 Hovedpunkter i retningslinjene for god tolkeskikk1

§ 1. Tolken skal ikke påta seg oppdrag uten åha de nødvendige kvalifikasjoner.

§ 2. Tolken skal ikke påta seg oppdraghvor han/hun er inhabil.

§ 3. Tolken skal være upartisk og ikke til-late at egne holdninger eller meninger påvir-ker arbeidet.

§ 4. Tolken skal tolke innholdet i alt somsies, intet fortie, intet tillegge, intet endre.

§ 5. Tolken har taushetsplikt.§ 6. Tolken må ikke i vinnings eller annen

hensikt misbruke informasjon som han/hunhar fått kjennskap til gjennom tolking.

§ 7. Tolken skal ikke utføre andre opp-gaver enn å tolke under tolkeoppdraget.

§ 8. Tolken skal si fra når tolking ikke kanskje på en forsvarlig måte.

§ 9. En statsautorisert tolk som utførerskriftlige oversettelser har ikke adgang til åbruke betegnelsen i forbindelse med bekref-telse av riktigheten av en oversettelse av etdokument, verken på selve oversettelsen elleri et dokument med referanse til oversettelsen.

1 Retningslinjene finnes i sin helhet på http://www.tolkeportalen.no/Global/tolking/retningslinjer.pdf

11 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2014):Høring – endring i forvaltningsloven, innføring av et forbudmot bruk av barn som tolk, høringsbrev av 28.5.14

12 Brev fra Barneombudet til Barne-, likestillings- og inklude-ringsdepartementet av 9. september 2010

13 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2014):Høring – endring i forvaltningsloven, innføring av et forbudmot bruk av barn som tolk, høringsbrev av 28.5.14


fisert tolk. Kommuner og fylkeskommuner skalha rammebetingelser som setter dem i stand til åløse sine oppgaver både som tjenesteprodusenter,myndighetsutøvere, samfunnsutviklere og somdemokratiske arenaer. Statens styring av kommu-nesektoren skal balanseres mellom nasjonale hen-syn og hensynet til det kommunale selvstyret.Kommunene og fylkeskommunene skal ha romfor å prioritere og å tilpasse tjenester i tråd medlokale forhold og behov.14

Tolketjenestene organiseres ulikt innenforulike sektorer, avhengig av hvilke behov – og hvil-ket bevissthetsnivå om bruk av tolk – den enkeltesektor har. Noen sektorer, som utenrikstjenestenog forsvaret, har særskilte behov for tolk som ikkeomfattes av utvalgets mandat. De største sekto-rene, som faller innenfor mandatet, omtales iutredningen – justissektoren, helse- og omsorgs-sektoren, utlendingsforvaltningen, NAV, barne-hage, skole og barnevern, jf. kapittel 4. Det stat-lige ansvaret innebærer, innenfor de fleste sekto-rer, å sikre rammevilkår gjennom lov- og regel-verk, økonomiske rammer samt tilsyn og kontroll.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-mentet (BLD) har et særlig pådriver- og samord-ningsansvar i integreringspolitikken. BLD haroverordnet ansvar for å legge til rette for tolking ioffentlig sektor til og fra norsk og andre talespråk.Tilskudd til drift av autorisasjonsprøven bevilgesover BLDs budsjett. BLD har etatsstyringsansvarfor blant annet Integrerings- og mangfoldsdirekto-ratet.15

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentligsektor. IMDi drifter og eier Nasjonalt tolkeregis-ter og har bevillingsansvar for statsautorisasjon avtolker. Utover dette har IMDi primært pedago-giske virkemidler på tolkefeltet. Direktoratet sam-arbeider med Høgskolen i Oslo og Akershus(HiOA) for å sikre at utdanningstilbudet og autori-sasjonsprøven svarer til samfunnets behov for tol-ker i ulike språk.

IMDi skal medvirke til at personer med inn-vandrerbakgrunn får likeverdige offentlige tjenes-ter. IMDi har samarbeidsavtaler med flere direk-torater og etater med ansvar for viktige velferds-oppgaver. IMDi har også samarbeidsavtaler medflere kommuner. Avtalene skal blant annet for-plikte til systematisk bruk av tolk.16 IMDi har

ansvar for oppfølging av Nordisk språkkonvensjoni Norge. Den daglige oppfølgingen er delegert tilFinnmark fylkesbibliotek.17

Andre kjerneoppgaver for IMDi er samarbeidmed kommuner om å bosette flyktninger, følgeopp introduksjonsloven og tiltak mot tvangsekte-skap samt å forvalte økonomiske virkemidler, her-under FOU-midler og en rekke tilskuddsordnin-ger.18

I tillegg til BLD er disse departementene sen-trale når det gjelder tolking i offentlig sektor:

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) har detoverordnede ansvaret for arbeidsmarkedspolitikk,arbeidsmiljø og sikkerhet, pensjoner og vel-ferdspolitikk. ASD har ansvar for regelverk knyt-tet til arbeidsinnvandring.19 Arbeids- og velferds-forvaltningen (NAV) skal bidra til å skape et inklu-derende samfunn, et inkluderende arbeidsliv og etvelfungerende arbeidsmarked.20 NAV har ogsåansvar for tolketjeneste for døve, hørselshem-mede og døvblinde.21

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har detoverordnede ansvaret for at befolkningen får godeog likeverdige helse- og omsorgstjenester.22

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) skalstyrke tryggheten i Norge, sørge for den enkeltesrettssikkerhet og at justissektorens tjenester er til-gjengelige for publikum på en måte som man for-venter i dagens samfunn.23

Kommunal- og moderniseringsdepartementet(KMD) har blant annet ansvar for regjeringenspolitikk overfor kommunene og for at hensynet tilsamiske og nasjonale minoriteters interesser blirinkludert i utformingen av politikken på alle aktu-elle områder. KMD koordinerer og samordnerkontakten med Sametinget.24

Kultur- og kirkedepartementet (KKD) har etoverordnet ansvar for å forme, tolke og fremmespråkpolitiske mål25 og skal bidra i utformingen

14 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/tema/forholdet-kommune-stat.html?id=537963 hentet 30.6.14

15 Prop. 1 S (2013-2014) Barne-, likestillings- og inkluderings-departementet

16 Ibid.

17 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014): Virksom-hets- og regnskapsrapport for IMDi per 31.12.2013

18 E-post fra IMDi av 1.8.201419 http://www.regjeringen.no/nb/dep/asd/tema/

arbeidsmarkedspolitikk/arbeidsinnvandring.html?id=976 hentet 2.7.14

20 http://www.regjeringen.no/nb/dep/asd/dep/etatstyring/arbeids_og_velferdsetaten.html?id=1511 hentet 2.7.14

21 Prop. 1 S (2013-2014) Arbeidsdepartementet22 Prop. 1 S (2013-2014) Helse- og omsorgsdepartementet23 Prop. 1 S (2013-2014) Justis- og beredskapsdepartementet24 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dep/

ansvarsomraader.html?id=364 hentet 2.7.1425 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/rundskriv/

2009/rundskriv-v-10n2009-informasjon-om-sprak.html?id=558742 hentet 2.7.14


av en helhetlig og praktisk orientert språkpoli-tikk.26

Kunnskapsdepartementet (KD) har det over-ordnede ansvaret for, og bevilger midler til, tolke-utdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.KD har også bevillingsansvar for statsautorisertetranslatører.27 Bevillingsansvaret er delegert tilNorges Handelshøyskole.28

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) harblant annet ansvar for konkurransepolitikken oganbudsregelverket.29 Dette er relevant når detgjelder bestilling og formidling av tolketjenester.

3.4.2 Lov- og regelverk

Plikt til å bruke tolk er ikke særskilt behandlet ilovverket, men tolkefunksjonen nevnes i domstol-loven og i enkelte andre lover og forskrifter.

Grunnloven § 9830 lyder:Alle er like for loven. Intet menneske må

utsettes for usaklig eller uforholdsmessig for-skjellsbehandling.

Forvaltningsloven § 11 fastslår at forvaltningsorga-nene, innenfor sitt saksområde, har en alminneligveiledningsplikt. §§ 16 og 17 fastslår at forvaltnin-gen skal varsle partene og sørge for at saken er sågodt opplyst som mulig før det treffes vedtak.Bestemmelsen har kun anvendelse ved enkeltved-tak, det vil si vedtak som gjelder rettigheter ellerplikter for en eller flere bestemte personer.31

Justisdepartementet har i en lovuttalelse fra2003 utdypet veilednings- og informasjonsplikten ikommunikasjon med personer som ikke har til-strekkelige norskkunnskaper, jf. kapittel 4.32

På noen områder er det fastsatt en plikt til åkommunisere på et språk som den man kommuni-serer med forstår:

Domstolloven § 135 sier:Skal nogen, som ikke kan norsk, ta del i for-

handlingen, brukes en tolk, som retten haropnævnt eller godkjendt.

Straffeprosessloven § 304 setter som minstekrav attiltalte skal forstå aktors og forsvarers påstander.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen(EMK) art. 6 har også betydning for bruk avtolk i domstolene:

Enhver som blir siktet for en straffbar hand-ling, skal [...] ha vederlagsfri bistand av en tolkhvis han ikke kan forstå eller tale det språk somblir brukt i retten, og han skal bli underrettetstraks, i et språk han forstår og i enkeltheter,om innholdet i og grunnen til siktelsen motham.

Rettighetene gjelder fra personen blir pågrepet ogunder politiets arbeid med saken (jf. art. 5.2).

At det er det offentlige som skal betale utgif-tene til tolk i straffesaker følger av menneskeret-tighetsloven,33 som gjør Den europeiske mennes-kerettighetskonvensjon til norsk lov. Ved innførin-gen av den nye tvisteloven i 2008, ble det ogsåregulert når det offentlige skal bekoste utgiftenetil tolk i sivile saker. Dette er regulert i tvistelov-forskriften,34 kapittel 4, Dekning av utgifter tiltolk. Etter bestemmelsene i dette kapittelet dek-ker det offentlige utgiftene til tolk i sivile sakernår parten er norsk statsborger med bopel i utlan-det eller utenlandsk statsborger med fast bopel iNorge. På samme måte dekkes utgiftene til tolkfor stumme og hørselshemmede. I andre tilfellerdekkes utgiftene til tolk dersom retten finner detrimelig.35

Dersom en part er innvilget fri sakførsel etterbestemmelsene i rettshjelploven36 vil det offentligekunne dekke utgiftene til tolk også i de tilfellersom ikke omfattes av bestemmelsene i tvistelov-forskriften.

I pasient- og brukerrettighetsloven heter det aten pasient har rett til å få den informasjon som ernødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand oginnholdet i helsehjelpen, i tillegg til informasjonom mulige risikoer og bivirkninger og om påførtskade eller alvorlige komplikasjoner, jf. §§ 3-1 og3-2. Informasjonen skal være tilpasset mottake-rens individuelle forutsetninger, som alder,

26 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/tema/kultur/sprak-og-litteratur.html?id=86990 hentet 2.7.14

27 Jf. Forskrift om bevilling som statsautorisert translatørFOR-2005-12-01-1391

28 Jf. Forskrift for translatøreksamen ved Norges Handels-høyskole FOR-1999-06-16-4892

29 http://www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/dep/org/avdelinger/kpa.html?id=1588 hentet 2.7.14

30 Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res.9 mai 2014 nr. 613, opphevet ved grunnlovsvedtak 13. mai2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, tilføyd igjenved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai2014 nr. 628

31 jf. fvl. § 2 første ledd bokstav b) og § 332 http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/agenda/

tolkningsuttalelser/forvaltningsrett/forvaltningsloven/-11-og-17---veilednings--og-informasjons.html?id=456200hentet 2.7.14

33 Lov av 21. mai 1999 nr. 3034 Forskrift av 21. desember 2007 nr. 160535 Tvistelovforskriften § 13 andre ledd36 Lov av 13. juni 1980 nr. 35


modenhet, erfaring og kulturog språkbakgrunn.Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte.Personellet skal så langt som mulig sikre seg atmottakeren har forstått innholdet og betydningenav opplysningene, jf. § 3-5.

Ifølge helsepersonelloven § 10 skal den somyter helse- og omsorgstjenester gi informasjon tilden som har krav på det etter reglene i pasient- ogbrukerrettighetsloven §§ 3-2 til 3-4.

I utlendingsloven § 81 omtales utlendingensrett til å uttale seg. I saker etter utlendingsloven§§ 28 og 73 samt i saker om bortvisning, utvis-ning, tilbakekall av gitt tillatelse eller tilbakekall avoppholdsdokument, jf. § 120 annet ledd, skalutlendingsmyndighetene sørge for at utlendingenfår mulighet til å fremlegge sine synspunkter på etspråk utlendingen kan kommunisere forsvarligpå. Dette skal skje så snart som mulig, og underenhver omstendighet før det treffes vedtak isaken. Det skal legges til rette for utlendingermed spesielle behov.

Utlendingsforskriften § 17-2 fastslår at tolkskal tilkalles med mindre søkeren og den somskal foreta asylintervjuet kan kommunisere for-svarlig på et felles språk. Søkeren skal opplysesom tolkens rolle under asylintervjuet og at tolkenhar taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 flg.Det skal også opplyses om at overtredelse av taus-hetsplikten kan medføre straffansvar etter straffe-loven § 121.

Utlendingsloven § 98d omhandler oppgavenetil representanter for enslige mindreårige asylsø-kere. Representanten skal ved utførelsen av sittoppdrag ta tilbørlig hensyn til den mindreårigesnasjonale, språklige, religiøse og kulturelle bak-grunn, herunder sikre forsvarlig kommunikasjonmed den mindreårige. Kongen kan i forskrift ginærmere regler om dekning av utgifter til tolk.

Krisesenterloven § 3 pålegger kommunene åsørge for at brukere av bo- og dagtilbud får tilgangtil kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for atde skal få et fullgodt tilbud. Kommunen skal,ifølge loven, sørge for rutiner for kvalitetssikring,bestilling og betaling av tolketjenester.

Diskrimineringsloven37 § 6, forbyr diskrimine-ring på grunn av etnisitet, religion eller livssyn.Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse,avstamning, hudfarge og språk regnes også somdiskriminering på grunn av etnisitet.

Barnehageloven § 1 sier at barnehagen, i sam-arbeid og forståelse med hjemmet, skal ivaretabarnas behov for omsorg og lek, og fremme

læring og danning som grunnlag for allsidig utvik-ling.

Opplæringsloven § 1-1, første ledd, fastsetter atopplæringen i skole og lærebedrift skal være isamarbeid med, og i forståelse med, hjemmet.Skolen har ansvar for å samarbeide med forel-drene om opplæring for å skape forståelse forarbeidet som gjøres, og sikre nødvendig oppføl-ging, jf. Ot.prp. nr. 46 (2007–2008). Kommunenog fylkeskommunen skal sørge for samarbeidmed foreldre, henholdsvis i grunnskolen og i vide-regående opplæring. Det skal tas hensyn til lokaleforhold, jf. opplæringsloven § 13-3d.

Ifølge opplæringsloven §§ 2-8 og 3-12 kan det,om nødvendig, gis morsmålsopplæring og/ellertospråklig fagopplæring som en del av tilbudet omsærskilt norskopplæring, inntil elevene har til-strekkelig kunnskap i norsk til å følge den vanligeopplæringen i skolen.

Opplæringsloven § 2-7 gir rett til opplæring ifinsk for elever med kvensk-finsk bakgrunn vedskoler i Troms og Finnmark. I samiske distrikthar alle i grunnskolealder rett til opplæring i og påsamisk.

I saker der nordiske borgere er involvert gjel-der Nordisk språkkonvensjon.38 Nordisk språkkon-vensjon fastslår nordiske borgeres rett til å kunnebruke sitt eget språk ved kontakt med myndighe-tene og andre offentlige organer i en annen kon-traherende stat. Det vil si i kontakt med offentligeorganer som helse-, sosial- og barnevernsmyndig-heter samt arbeidsmarkeds, skatte-, politiog sko-lemyndigheter (art. 2).

3.4.3 Lovgrunnlag for samiske språk

Både norsk og samisk regnes som offisielle språki Norge.39 Betegnelsen offisielt språk blir somregel brukt om språk, som i kraft av vedtak ellersedvane, har rettslig status som offentlig adminis-trasjonsspråk.

Det snakkes hovedsakelig tre ulike samiskespråk i Norge i dag, nordsamisk, lulesamisk ogsørsamisk.

Grunnloven § 108 etablerer en plikt for stat-lige styresmakter til å legge forholdene til rette forat den samiske folkegruppen kan sikre og utviklesitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dettedannet blant annet bakgrunnen for at sameloven

37 Diskrimineringsloven om etnisitet

38 http://www.norden.org/no/om-samarbeidet/avtaler/avtaler/spraak/spraakkonvensjonen hentet 2.7.14

39 St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken, Arbeids- oginkluderingsdepartementet


fikk et nytt kapittel 3 om språk i 1990 (Samiskspråklov).

Lov om Sametinget og andre samiske rettsfor-hold (sameloven) fastslår at samisk og norsk erlikeverdige språk,40 og at de er likestilte i forvalt-ningsområdet for samisk språk etter nærmereregler,41 jf. kapittel 6.

Etter språkreglene i sameloven har densamiske befolkningen rett til å bruke samisk ikontakt med lokale og regionale offentlige orga-ner i forvaltningsområdet for samiske språk,42 jf.sameloven § 3-3. Språkreglene gir også utvidederettigheter til bruk av samisk i kontakt med politi,domstoler og helsetjenesten og ved kirkelige tje-nester, jf. sameloven § 3-4 og 3-5. Den som hen-vender seg skriftlig på samisk til et lokalt offentligorgan i forvaltningsområdet, har rett til svar påsamisk.

Domstolloven § 136 a om utvidet rett til bruk avsamisk i rettsvesenet viser til sameloven § 3-4.

Offentlige organer som er omfattet av samelo-vens språkregler skal selv sørge for at reglene blirfulgt, og har ansvaret for at de har kompetentsamiskspråklig personell.43

3.4.4 Rettigheter til vern av språk

Grupper med langvarig tilknytning til landet defi-neres som nasjonale minoriteter. I Norge er dettekvener/norskfinner, skogfinner, jøder, rom (sigøy-nere) og romanifolk/tatere.

Samiske språk, kvensk, romanés (språket tilrom) og romani (språket til romanifolk/tatere) erdefinert som minoritetsspråk i Norge, og er der-med beskyttet av Den europeiske pakten om regi-ons- eller minoritetsspråk (språkpakten) somNorge har ratifisert. Ifølge Språkpakten artikkel 7skal staten basere sin politikk, sin lovgivning ogsin praksis på prinsippet om å anerkjenne nasjo-nale minoritetsspråk som uttrykk for kulturell rik-dom. Videre skal staten oppmuntre og lette brukav nasjonale minoritetsspråk i både skriftlig og

muntlig kommunikasjon med privat og offentligvirksomhet.44

Artikkel 9 og 10 i språkpakten spesifisererblant annet at staten skal tilrettelegge for tolkingog oversettelse i kommunikasjon med rettsmyn-digheter, forvaltningsmyndigheter og offentligetjenester. Tilrettelegging bør skje innenfor forvalt-ningsområder hvor antallet innbyggere sombenytter regions- eller minoritetsspråkene rettfer-diggjør det.

Flere internasjonale konvensjoner om minori-teter og urfolk har bestemmelser om vern avspråk. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk sier blantannet i artikkel 28:

Det skal treffes tilfredsstillende tiltak for åsikre at disse folk har mulighet til å lære åuttrykke seg flytende på nasjonalspråket elleret av nasjonalspråkene i landet.

Det skal treffes tiltak for å bevare ogfremme utvikling og bruk av de opprinneligespråk for vedkommende folk.

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter girføringer for Norges arbeid for samisk språk ogFN-erklæringen om urfolks rettigheter omtalerspråklige rettigheter for urfolk.45

3.5 Historikk

Tolkefeltet har utviklet seg i takt med økende inn-vandring til Norge. Det kom mange arbeidsinn-vandrere på 1960- og 70-tallet, hovedsakelig fordiandre og mer attraktive innvandrerland i Europabegynte å stenge portene. De sosiale problemeneblant innvandrerne var ofte en begrunnelse for åinnføre innvandringsstopp eller strengere innvan-dringsregulering. En slik regulering ble også inn-ført i Norge i 1975. Samtidig var det behov for åutvikle en politikk for hvordan samfunnet kunneivareta de innvandrerne som alt var her, familie-gjenforente til disse, flyktninger, studenter og kva-lifiserte arbeidsinnvandrere.46

40 Sameloven § 1-541 Sameloven kap. 3 Samisk språk42 Forvaltningsområdet for samiske språk omfatter 10 kom-

muner: Karasjok, Kautokeino, Tana, Porsanger og Nessebyi Finnmark, Kåfjord og Lavangen i Troms, Tysfjord i Nord-land samt Snåsa og Røyrvik i Nord-Trøndelag. I tilleggomfattes Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelagfylkeskommuner.


44 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/tema/nasjonale_minoriteter/midtspalte/minoritetssprakpakta.html?id=86936 hentet 5.8.14

45 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/samepolitikk/samiske_sprak/internasjonale-konvensjoner-som-gjelder-.html?id=634883 hentet 2.7.14

46 Brochmann Grete (2003): Innvandring og innvandrere på1970-tallet i Knut Kjeldstadli (red.) Norsk innvandringshis-torie – i globaliseringens tid, bind 3, Pax forlag


1970-årene: offentlig sektor får behov for tolk i kontakt med arbeidsinnvandrere

Da Danielsenutvalget47 la frem forslag til en nyinnvandringspolitikk i 1973, ble også behovet fortolketjenester vurdert.

Det befinner seg nå, særlig i Oslo, store grup-per arbeidstakere fra land hvis språk er megetlite kjent i Norge. Dette har bydd på problemerved informasjon, registrering, formidling etc.En rekke offentlige kontorer har således behovfor tolker som kan nås i påkommende tilfelle.Dette gjelder både informasjons- og formid-lingstjenesten og andre institusjoner somlikningskontor, folkeregistre, politikammer,trygdekontor, sosialkontor osv. 48

Utvalget anså at:

det [er] av den største betydning at utlendin-gen får informasjon og rettledning som kanhjelpe ham i å løse de daglige konkrete så velsom de mer grunnleggende sosiale problemersom møter ham i Norge.

Det ble også påpekt at lov om sosiale tjenesterpålegger kommunene ansvar for at det blir organi-sert en informasjons- og veiledningstjeneste tilden som trenger det for å bli selvhjulpen eller for åkunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livs-situasjon og at denne loven gjelder alle som opp-holder seg i Norge, uansett statsborgerskap. Stor-tingets sosialreformkomité uttalte imidlertid:

En vil peke på at lov om sosial omsorg neppekan ha tatt sikte på å løse slike spesielle ogomfattende informasjons- og veiledningsopp-gaver som den økende import av fremmedarbeidskraft fra fjerne land nødvendiggjør.Med den nåværende sosiale administrasjon ikommunene og de rådende bemanningsfor-hold ved sosialkontorene, vil kommunene ikkevære i stand til å tilby fremmedarbeiderne enfullverdig rådgivningstjeneste.49

På denne bakgrunn vurderte utvalget at det ikkevar hensiktsmessig å pålegge kommunene ytterli-gere oppgaver på dette området. Dertil er antallutlendinger i de enkelte kommuner utenom Oslo forlite, og de krav som stilles til språklige og andre kva-lifikasjoner for spesielle.

Etter Danielsenutvalgets vurdering var ikkebehovet så stort at det var nødvendig å bygge oppen egen tolkesentral, slik det var gjort i Sverige ogDanmark. Utvalget foreslo at det i tilknytning tilinformasjonstjenesten ved fylkesarbeidskontoretfor Oslo og Akershus ble opprettet et kontaktnettblant personer som kunne virke som tolker etterbehov.

1974: Rasjonaliseringsdirektoratet fikk i 1974 ioppgave å utrede behovet for en offentlig tolketje-neste nærmere og å komme med forslag til orga-nisering.50 Direktoratet slo fast at det offentligehadde et ansvar for å avhjelpe situasjonen og fore-slo opprettelsen av en telefontolketjeneste ved fyl-kesarbeidskontoret for Oslo og Akershus som enforsøksordning. Direktoratet mente at det vil være

47 NOU 1973: 17 Innvandringspolitikk48 NOU 1973: 17: Innvandringspolitikk, 7.3.3

49 Ibid.50 Rasjonaliseringsdirektoratet (1974): Organisering av en tol-

ketjeneste. Notat

Figur 3.2 Rasjonaliseringsdirektoratets rapport om organisering av en tolketjeneste

Kilde: Rasjonaliseringsdirektoratet (1974): Organisering av en tolketjeneste. Notat


mulig å skaffe tolk på de aktuelle språkene: [h]visdet ikke stilles for strenge krav og antok at husmø-dre, studenter og andre som behersker de språkenedet her gjelder, kunne være interessert i en slik ord-ning.

1976: Tolketjenesten ble opprettet i 1976 vedFylkesarbeidskontoret i Oslo. Seks tolker samt endel reserver ble engasjert i språkene urdu, tyr-kisk, arabisk, spansk, serbokroatisk og engelsk.51

Alle tolkene hadde en beredskapstid til faste tiderpå dagen noen dager i uken da de forpliktet seg tilå være i nærheten av telefon og være til disposi-sjon for tolketjenesten. Tjenesten ble etter hvertutvidet til også å omfatte tolking på stedet.

1980-årene: større flyktningankomster – kommunale tolketjenester blir opprettet

Større grupper med overføringsflyktninger ankomNorge på 1980-tallet og behovet for tolk økte.

Den første kommunale tolketjenesten ble eta-blert i Bergen i 1982. Oslo kommune opprettetderetter egen tolketjeneste ved Innvandrerkonto-ret på Sagene etter at tolketjenesten ved arbeids-formidlingen i Oslo ble nedlagt. I løpet av 1980-tal-let ble det etablert kommunale og interkommu-nale tolketjenester i de fleste storbykommuner.

Etter initiativ fra Kommunaldepartementet bleSenter for tolkeutdanning opprettet i 1985, som enprøveordning ved Universitetet i Oslo (UiO). Sen-teret ga kurs over ett semester i ett språk av gan-gen. De første språkene som fikk utdanningstil-bud var polsk, tyrkisk, spansk, urdu og finsk.52

Da Utlendingsdirektoratet (UDI) ble oppretteti 1988, fikk direktoratet ansvar for å koordinereden videre kompetanseutviklingen på området.Det ble opprettet en egen Tolke- og informasjons-avdeling (TIA) som fikk ansvar for informasjons-oppgaver overfor flyktninger og innvandrere,kommuner og det norske samfunnet generelt.Arbeid med tolke- og oversettelsesoppgaver, og

51 Kvalnes, Tülin (2005): Utvikling av tolkerollen. I: Alhberg,Nora (red.) Utfordringer innen helse og omsorg blant minori-teter. Tilbakeblikk og erfaringer. NAKMIs skriftserie omminoriteter og helse 1/2005

52 St.meld. nr. 39 (1987–88) Om innvandringspolitikken, Kom-munal- og arbeidsdepartementet

Figur 3.3 Lege undersøker innvandrerkvinne på legekontor i bydelen Sagene, Oslo. Datteren som tolk til stede (1970-tallet)

Foto: NTB/Scanpix


utarbeiding av informasjonsmateriale på mangespråk, inngikk også i avdelingens ansvar.53

I perioden 1988–1990 gjennomførte UDI 9regionale og 2 landsomfattende tolkekurs for i alt600 personer.54 Kursene (90 timer over 4 uker)var åpne for yrkesaktive tolker i regionene, menga ingen formell kompetanse i form av studiepo-eng eller avsluttende test.55

Norsk tolkeforening ble stiftet som en interes-seorganisasjon for tolker i norsk offentlig sektor i1986. Foreningen gikk i 1992 inn i LO og skiftetnavn til Norsk tolkeforbund. I 1999 ble Norsk tol-keforbund en del av Norsk Kommuneforbund, jf.kapittel 12.56

1990-årene: opplæring, utdanning og autorisasjon

Etterspørselen etter tolker vokste utover 1990-tal-let. Tolkeutdanningen ved UiO ga kun undervis-

ningstilbud til én språkgruppe om gangen. Som etsupplement til tolkeutdanningen ved UiO ble det i1993–95 gjennomført et prosjekt med tilbud omtolkeutdanning ved høyskolene i Alta, Volda ogAgder.57 Parallelt ga staten støtte til kommunenefor å arrangere lokale tolkekurs. Opplæringstilta-kene ble av UDI betegnet som førstehjelp.58

UDI igangsatte et forsøksprosjekt for autorisa-sjonsprøve i tolking ved Universitetet i Oslo i1995. I 1997 ble statsautorisasjonsordningen fortolker vedtatt ved kongelig resolusjon med tilhø-rende forskrifter om bevilling som statsautoriserttolk og tolkeprøven (autorisasjonsprøven). Faglig-administrativt ansvar for prøven ble lagt til Univer-sitetet i Oslo, mens Kommunal- og regionaldepar-tementet fikk ansvar for å utstede bevilling.

Rogalandsforskning utarbeidet i 1997, på opp-drag fra UDI, forslag til fremtidig drift av offent-lige tolketjenester og minstekrav til kvalitet og til-gjengelighet.59 Anbefalingene dannet grunnlagfor mange av tiltakene som senere ble igangsatt,herunder innføring av minstekrav til tolker ognasjonale normer for testing, utdanning og opplæ-ring av tolker. Rapporten anbefalte også standardi-serte satser for tolke- og oversettertjenester forhele landet og frarådet en privatisering av tolketje-nester i Norge.

En privatisering gir ingen garantier om mereffektiv ressursutnyttelse. Dessuten bør detoffentlige ha en viss kontroll med tjenestenskvalitet, både av hensyn til de fremmedspråk-lige og forvaltningens rettssikkerhet. En priva-tisering kan føre til at kommunene mister kon-troll med tjenestene og risikerer i tillegg åmiste viktig kompetanse – og anbefales derforikke.

Kilde: Stuland Larsen, Hild og Eli Melby 1997.Offentlige tolketjenester i Norge. Rapport Rogalands-

forskning-97/129

2000-årene: rettssikkerhet i fokus – på vei mot standardisering

I 2000 overtok UDI ansvaret for asylintervjuenefra politiet. Direktoratet ble dermed en storforbru-ker av tolketjenester og igangsatte derfor et kvali-tetssikringsprogram for tolkene som skulle benyt-tes i asylintervju. Ordforrådstesten Tospråkligsjekk for potensielle tolker (ToSPoT) ble utviklet

53 St.prp. nr. 91 (1986–87) Opprettelse av Utlendingsdirektora-tet og avdeling for innvandrersaker i Kommunal- og arbeids-departementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet

54 Brev fra Utlendingsdirektoratet til Kommunal- og regional-departementet 27.1.98

55 St.meld. nr. 17 (2000–2001) Asyl- og flyktningpolitikken iNoreg, Kommunal- og regionaldepartementet

56 Norsk kommuneforbund ble i 2003 slått sammen med NorskHelse- og Sosialforbund og omdannet til Fagforbundet.

Boks 3.3 Mål for utvikling av en offentlig tolketjeneste i 1988

St.meld. nr. 39 (1987–88) Om innvandrings-politikken skisserer følgende mål for en videreutvikling av en offentlig tolketjeneste:– at det finnes en tolketjeneste i alle kommu-

ner der innvandrere er bosatt– at den kan betjene de fleste språkgrupper– at den kan imøtekomme behovet for spesi-

altolking, f.eks. retts- og polititolking, tol-king i forbindelse med medisinsk behand-ling, psykoterapi e.l.

– at tolkene får den nødvendige opplæring,både av grunnleggende og videregående/spesialisert karakter

– at tolkeyrket blir en profesjon med sikrearbeidsforhold og fremtidsmuligheter forden som vil satse på det

– at offentlige instanser gjennom opplærings-tilbud får bedre innsikt i betydningen ibruk av tolk, og i hvordan en tolk skal bru-kes

57 Brev fra Utlendingsdirektoratet til Kommunal- og regional-departementet 27.1.98

58 Ibid.59 Stuland Larsen, Hild og Eli Melby (1997): Offentlige tol-

ketjenester i Norge, Rogalandsforskning, rapport 97/129


som en komponent i dette programmet, sammenmed rutiner for rekruttering av tolker og lydopp-tak av intervjuene samt rutiner for opplæring ogoppfølging av tolker og saksbehandlere.60 Testenble senere også brukt for tolker til Domstoladmi-nistrasjonen, Oslo tingrett og Oslo politidistrikt.

Rapporten fra prosjektet Kommunikasjon ogrettssikkerhet ble offentliggjort i 2000. Rapportenavdekket store mangler i kommunikasjonen mel-lom aktørene under politiavhør og ved forhandlin-ger i domstolene der personer med begrensedenorskkunnskaper er involvert. Manglene skyldtesi hovedsak at tolkene ikke var tilstrekkelig kvalifi-serte, at aktørene ikke var opplært i bruk av tolk,at man ikke satte av nok tid og at aktørene man-glet kulturkunnskap.61

Justisdepartementet nedsatte i mai 2004 enarbeidsgruppe for å se på regler for bruk av tolkerog oversettelse av dokumenter i forbindelse med

straffesaker. Arbeidsgruppen leverte sin rapport imars 2005 og foreslo blant annet regler somskulle fastslå at det er myndighetenes plikt til åsørge for at tolk tilkalles ved behov, og at tolkenbenyttes i den utstrekning som er nødvendig for åivareta siktedes krav på en rettferdig rettergang,uten kostnad for den minoritetsspråklige. Arbeids-gruppen mente at reglene som ble foreslått burdedanne utgangspunkt for tilsvarende regler innenøvrig offentlig forvaltning, og dels også for densivile rettspleien.

Nasjonalt tolkeregister ble opprettet i 2005 forå øke tilgang på kvalifiserte tolker og for å stimu-lere tolkene til å dokumentere og øke sin kompe-tanse. Registeret skulle bidra til kvalitetssikringved all bestilling av tolketjenester i offentlig sek-tor.62 Integreringsavdelingen i UDI (senere IMDi)fikk system- og driftsansvar for registeret.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)ble opprettet i 2006 og overtok ansvaret som fag-myndighet for tolking i offentlig sektor. Samtidigfikk IMDi bevillingsmyndighet for statsautorisa-sjonsordningen for tolker.

60 Utlendingsdirektoratet (2003): Tospråklig sjekk for potensi-elle tolker (ToSPoT). En evalueringsrapport.

61 Gotaas, Nora, A. B. Nilsen, K. Papendorf og K. Andenæs(2000): Kommunikasjon og rettssikkerhet – utlendingers ogspråklige minoriteters møte med politi og domstoler, Unipubforlag

62 St.prp. nr. 1 (2008–2009) Arbeids- og inkluderingsdeparte-mentet

Figur 3.4 Skjermtolkingssituasjon på Tolkesentralen, Oslo universitetssykehus, 2014

Foto: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet/Elisabeth Johansen


Permanent tolkeutdanning med grunnutdan-ning og påbyggingsmoduler ble opprettet vedHøgskolen i Oslo i 2007. Grunnutdanningen byg-get på prøveprosjektet for nettbasert tolkeutdan-ning (2003–2006). IMDi fikk i oppgave å samar-beide med høyskolen for å sikre at utdanningstil-budet er tilpasset samfunnets behov for tolk iulike språk.

IMDi ledet en tverretatlig arbeidsgruppe somi 2009 avleverte rapporten Bedre forvaltningsprak-

sis for bruk og bestilling av tolk. Rapporten inne-holdt blant annet forslag til felles overordnede ret-ningslinjer for bruk av tolk i offentlig sektor ogprinsipper for implementering av retningslinjene ide ulike sektorene.

For omtale av utviklingen av tolking til/frasamiske språk, se kapittel 6.


Kapittel 4

Bruk av tolk i offentlig sektor

Tolkeutvalget skal utrede og fremme forslag tilsamordnet, kvalitetssikret og effektiv organise-ring av tolking i offentlig sektor. Utvalget skal tautgangspunkt i hver sektors selvstendige ansvarfor å informere, veilede og høre sine tjenestemot-takere og beskrive behovet for tolk i offentlig sek-tor fremover.

Uvalget anslår at det årlig utføres om lag343 000 tolkeoppdrag i offentlig sektor, jf. kapittel18. I alle deler av offentlig sektor vil kommunika-sjon ved hjelp av tolk før eller senere kunne væreaktuelt. I 2014 er 12 prosent av befolkningen inn-vandrere (som selv har innvandret), nesten halv-parten med kort botid (under 5 år), jf. kapittel 7.Også utenlandske statsborgere vil, i en del tilfel-ler, ha behov for tolk mens de oppholder seg iNorge. I tillegg bor det urfolk og nasjonale minori-teter i Norge, som har andre morsmål enn norskog som har særskilte språklige rettigheter, jf.kapittel 6.

Utvalget har konsentrert arbeidet sitt om desektorene der hensynet til rettssikkerhet, liv,helse og likebehandling står sterkest. Justissekto-ren, utlendingsforvaltningen og helse- ogomsorgssektoren får en grundig omtale i utval-gets utredning. Sektorer som er sentrale for vårtvelferdssystem som NAV, barnevern, skole ogbarnehage er også nærmere omtalt.

Figur 4.1 viser hvordan oppdragene til tolkenei Nasjonalt tolkeregister fordeler seg på ulikedeler av offentlig sektor.

Andre sektorer som kan ha behov for tolk medjevne mellomrom er skattemyndigheter, sjø-fartsmyndigheter, toll- og avgiftsmyndighetersamt samferdselsmyndigheter. Utvalget har ikkegått nærmere inn på disse sektorene i utrednin-gen, men eksemplifiserer med Full City havariet ikapittel 15 at språkbarrierer kan få fatale konse-kvenser, også i andre sektorer. Utvalget har hellerikke sett på bruk av tolk på internasjonale arenaer

Figur 4.1 Tolkenes oppdrag fordelt på sektorer. 2013. Prosent

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014): Undersøkelse om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2013. Figur 2

58,3

54,9

53,1

39

35,9

34,6

27,2

24,4

14,3

12,5

8

41,7

45,1

46,9

61

64,1

65,4

72,8

75,6

85,7

87,5

92

Politiet (N=578)

Domstolene (N=577)

Helse (N=556)

Barnevernet (N=546)

NAV (N=540)

Skolen (N=532)

Utlendingsforvaltningen (UDI/UNE) (N=537)

Psykiatrien (N=512)

Kriminalomsorgen (N=524)

Organisasjoner/næringslivet (N=513)

Trafikkstasjonene (N=513)

Prosent

En del/mange oppdrag Ingen/få oppdrag


som nærings- og handelssamarbeid, bistandsar-beid eller ved Forsvarets operasjoner i utlandet.

Etterspørselen etter ulike tolkespråk variererfra sektor til sektor. Tabell 4.1 viser de 10 mestbrukte tolkespråkene i henholdsvis Oslo tingrett,helsevesenet i Oslo-regionen og ved asylintervju iUtlendingsdirektoratet. Arabisk, somali og rus-sisk er de eneste språkene som er blant de 10mest brukte i alle etatene.

Forvaltningsloven fastslår i § 11 offentligemyndigheters plikt til å veilede og informere par-tene, og i §§ 16 og17 plikten til å varsle partene ogsørge for at saken er så godt opplyst som muligfør det treffes vedtak. Loven spesifiserer ikke omoffentlige myndigheter har plikt til å kommuni-sere på et språk som den man kommuniserer medforstår.

En lovuttalelse fra 2003 fra Justisdepartemen-tet slår fast at administrasjonsspråket i Norge ernorsk, og at en generell plikt til å tilby tolk ogoversettelse derfor ikke kan oppstilles. Pliktenavgrenses til enkelte områder i særlovgivningen:

På visse områder har lovgiver direkte fastsatten plikt til å kommunisere på et språk som denman kommuniserer med forstår. I pasientret-tighetsloven 2. juli 1999 nr. 63 § 3-2 heter det aten pasient har rett til å få den informasjon som

er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstandog innholdet i helsehjelpen, i tillegg til informa-sjon om mulige risikoer og bivirkninger og ompåført skade eller alvorlige komplikasjoner.Informasjonen skal gis ved bruk av tolk der-som dette er nødvendig, jf. § 3-5 og Ot.prp. nr.12 (1998–99) s. 131. Videre må det i utlen-dingssaker om bortvisning, utvisning og tilba-kekall av gitt tillatelse antas at politiet plikter åbenytte tolk dersom dette er nødvendig for å giutlendingen veiledning om visse sentrale ret-tigheter, jf. utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64§ 34 og utlendingsforskriften 21. desember nr.1028 §§ 54 og 125.

Utover dette er det usikkert hvor langt vei-ledningsplikten medfører en plikt til å sørge fortolk eller oversettelser.

Gode grunner taler imidlertid for at forvalt-ningen plikter å benytte tolk eller oversettelse-stjenester i saker hvor hensynet til rettssikker-het og likebehandling står like sentralt som vedutlendings- og helsetjenestesaker. De to love-nes avgrensing av plikten gir samtidig holde-punkter for at veiledning ved tolk eller overset-telse kun vil være aktuelt på et svært begrensetområde.

Kilde: Tolkningsuttalelse fra Justisdepartementet omforvaltningsloven §§ 11 og 17, 30.01.2003

* Ved Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Sunnaas sykehus, Oslo kommunale tolketjeneste, Lovisenbergsykehus og Diakonhjemmet sykehus i 2011

Kilde: E-post fra Domstoladministrasjonen 10.7.2014, e-post fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 7.8.2014 og Linnestad, Hegeog H. Fiva Buzungu (2012): Ikke lenger en tjeneste av ukjent kvalitet. Statusrapport om tolkefeltet i helsevesenet i hovedstadsområdet,Oslo kommune og Helse Sør-Øst og

Tabell 4.1 De 10 mest brukte tolkespråkene i henholdsvis Oslo tingrett (2013), helsevesenet i Oslo-regi-onen* og Utlendingsdirektoratet (2011)

10 mest brukte tolkespråk i Oslo tingrett

10 mest brukte tolkespråk i helsevesenet i Oslo-regionen

10 mest brukte tolkespråk i Utlendingsdirektoratet

1. Engelsk 1. Somali 1. Tigrinja

2. Arabisk 2. Arabisk 2. Somali

3. Rumensk 3. Urdu 3. Arabisk

4. Polsk 4. Polsk 4. Dari

5. Somali 5. Tyrkisk 5. Engelsk

6. Fransk 6. Vietnamesisk 6. Russisk

7. Kurdiske språk (Kumandji/Sorani/Badini)

7. Persisk 7. Pashto

8. Litauisk 8. Russisk 8. Albansk

9. Russisk 9. Kurdiske språk (Sorani) 9. Amharisk

10. Spansk 10. Tamil 10. Persisk


Rapporten Bedre forvaltningspraksis for bruk ogbestilling av tolk påpeker at opplevd behov for tol-king er større enn det lovuttalelsen skulle tilsi.1

Tolkeutvalget har bedt Lovavdelingen i Justis- ogberedskapsdepartementet om å vurdere omuttalelsen fortsatt er dekkende. I svar til utvalgetviser Lovavdelingen til at enkelte av regelverkenesom prinsipputtalelsen viser til er erstattet av nyeeller har fått nye navn. Utover dette ser ikkedepartementet at det er tilkommet nytt rettskilde-materiale som gir grunn til å revidere uttalelsen.2

4.1 Retningslinjer og veiledere for bestilling og bruk av tolk

Statens kommunikasjonspolitikk understreker atkommunikasjon er et strategisk virkemiddel, pålik linje med andre virkemidler, for at det offent-lige skal nå ønskede resultater. Folk har forskjel-lige behov og ulike forutsetninger for å kunnemotta informasjon. Det må tas hensyn til blantannet språk, kultur, funksjonsevne, kompetanse-nivå og tilgang til digitale kanaler. Ved språkbarri-erer må statlige virksomheter vurdere bruk av tol-ketjenester for å sikre god kommunikasjon.3

Det er utviklet en rekke verktøy som skalkunne bistå offentlige myndigheter i bestilling ogbruk av tolk. På www.tolkeportalen.no finnes detmye informasjon om kommunikasjon via tolk.

IMDi utarbeidet i 2009 veiledende anbefalin-ger for bestilling og bruk av tolk i offentligsektor.4 Anbefalingene understreker offentligemyndigheters ansvar for å bruke tolk når detoffentlige skal informere, veilede eller høre par-tene i en sak. Videre understreker anbefalingenelederansvaret for å sikre at det er etablert internerutiner for bestilling, kvalitetssikring, bruk ogbetaling av tolketjenester, og at rutinene er godtkjent og brukt blant de ansatte.

Ved behov for tolking er det den offentlige par-ten som skal bestille tolk. Tjenesteyteren haransvaret for at tolkingen skjer til og fra et språksom den minoritetsspråklige forstår, og at tolkensom innkalles har de kvalifikasjonene som er nød-

vendige for å kunne tolke. Tolken skal utføre sittverv samvittighetsfullt og i samsvar med Retnings-linjer for god tolkeskikk.5 Alvorlige brudd på ret-ningslinjene skal, ifølge Retningslinjer for bruk avtolk i of fentlig sektor,6 meldes skriftlig til Nasjonalttolkeregister.

Utgiftene til tolking skal dekkes av det offent-lige. Som hovedregel bør den instansen somfinansierer den faglige driften også dekke tolkeut-gifter, ifølge retningslinjene. For fastleger og avta-lefysioterapeuter som arbeider som selvstendignæringsdrivende i den kommunale helse- ogomsorgstjenesten skal tolk finansieres av kommu-nen.7

Domstoladministrasjonen laget i 2010 anbefa-linger for bruk og bestilling av tolk.8 I tilleggarrangerer Domstoladministrasjonen kurs/semi-narer i bruk av tolk for ansatte i rettsvesenet.

Retningslinjene til straffegjennomføringslo-ven inneholder regler for når vedtak skal overset-tes, skriftlig eller muntlig, til et språk som dom-felte forstår:9

For å kunne ivareta fremmedspråklige domfel-tes og innsattes krav om rettssikkerhet har kri-minalomsorgen plikt til å forvisse seg om atdomfelte og innsatte faktisk er kjent med inn-holdet i vedtakene. Det skal legges opp til ruti-ner som sikrer at alle vedtak som er av vesent-lig betydning for den domfeltes og innsattesrettsstilling oversettes til et språk vedkom-mende forstår, uten at saksbehandlingstidenforlenges. Skriftlig oversettelse bør som hoved-regel foretas når det gjelder vedtak som er avsærlig inngripende betydning for den domfelteog innsatte.

Kilde: Retningslinjer til lov om gjennomføringav straff mv (straffegjennomføringsloven) og

til forskrift til loven

Helsedirektoratet har utarbeidet en Veileder omkommunikasjon via tolk for ledere og personell ihelse- og omsorgstjenestene.10 Målet med veilede-ren er å bidra til å gi helse- og omsorgspersonellbedre kompetanse til å bestille kvalifiserte tolker

1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2009): Bedre for-valtningspraksis for bruk og bestilling av tolk – forslag til til-tak fra tverretatlig arbeidsgruppe

2 Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet til Tolkeutval-get 3.2.2014

3 Fornyings- og administrasjonsdepartementet (2009): Sta-tens kommunikasjonspolitikk. Fastsatt av Fornyings- ogadministrasjonsdepartementet 16. oktober 2009

4 http://www.tolkeportalen.no/no/For-tolkebrukere/Ret-ningslinjer/#paaoppdrag hentet 28.4.14

5 http://www.tolkeportalen.no/For-tolker/Tolkens-yrkese-tikk/ hentet 2.7.14

6 http://www.tolkeportalen.no/no/For-tolkebrukere/Ret-ningslinjer/#paaoppdrag hentet 10.5.14

7 Helsedirektoratet (2011): Veileder om kommunikasjon viatolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene

8 Domstoladministrasjonen (2010): Bestilling og bruk av tolk– noen anbefalinger

9 Ibid.10 Helsedirektoratet (2011): Veileder om kommunikasjon via

tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene


og til å gjennomføre samtaler via tolk. Målgrup-pen er helse- og omsorgspersonell på alle nivåer.Helsedirektoratet gjennomførte høsten 2012 eninformasjonskampanje i tilknytning til veilederenoverfor helse- og omsorgstjenestene og brukeror-ganisasjonene.

Ifølge Retningslinjer for bruk og bestilling avspråktolk i NAV11 skal tolk benyttes overfor bru-kere som ikke behersker norsk godt nok.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Buf-dir) har utarbeidet retningslinjer for bruk av tolk ibarnevernet. Disse ligger på etatens intranettsi-der og er dermed bare tilgjengelige for ansatte ietaten.

4.1.1 Utlendingsdirektoratets retningslinjer for bruk av tolk

Utlendingsdirektoratet (UDI) har laget et egetrundskriv for bruk av tolk i utlendingssaker.12

Rundskrivet gir retningslinjer som har til formål åsikre forsvarlig bruk av tolk ved muntlig kommu-nikasjon mellom utlendinger og utlendingsforvalt-ningen.

Rundskrivet gjelder for politiet og UDI somforvaltningsorganer ved behandling av saker etterutlendingsloven og statsborgerloven, og for andreaktører som utfører oppgaver knyttet til slik saks-behandling på deres vegne.

Rundskrivet gjelder videre i andre saker somfaller inn under utlendingsloven eller statsborger-loven og der forvaltningsorganet benytter tolk utfra veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11eller utrednings- og informasjonsplikten etter for-valtningsloven § 17. Rundskrivet viser her til for-tolkningsuttalelse13 fra Lovavdelingen i Justisde-partementet om veilednings- og informasjonsplikti kommunikasjon med personer som ikke har til-strekkelige norskkunnskaper.

Rundskrivet presiserer at ved søknader omfamilieinnvandring eller arbeidsinnvandring måutlendingen i utgangspunktet selv ta ansvar for åkunne kommunisere med norske myndigheter.

På det området som rundskrivet dekker, frem-heves det at statsautorisert tolk med tolkeutdan-ning hovedsakelig skal benyttes. Der slik tolkikke er tilgjengelig fastsetter rundskrivet at mankan benytte den tolken som er best kvalifisert foret gitt oppdrag, blant de tolker som er tilgjenge-

lige innenfor det tidsrom oppdragsgiver har tilrådighet. Vurderingene ved valg av tolk skal base-res på de kriterier som ligger til grunn for kvalifi-kasjonskategoriene i Nasjonalt tolkeregister.14

UDI har også utarbeidet rundskriv om krav tilbruk av tolk og språkassistenter i statlige mot-tak.15 Av kravene fremgår det blant annet at drifts-operatør for mottaket skal planlegge for, og setteav ressurser til, tolking knyttet til mottakets bebo-errettede arbeid, betale for nødvendige tolketje-nester og ha god oversikt over tilgjengelige tolke-tilbud samt samarbeide med aktuelle tolketje-nester for å sikre tilgang på profesjonelle tolkernår behovet oppstår.

Det er utarbeidet egne retningslinjer for uten-riksstasjonene om håndtering av tvangsekteskaps-saker.16 Retningslinjene angir at utenriksstasjo-nene fortrinnsvis skal benytte kvalifisert og uav-hengig tolk, eventuelt telefontolk. Det skal aldribrukes familiemedlemmer eller venner av søke-ren eller referansepersonen til tolking, da dissekan ha interesse i saken. Så langt det er praktiskmulig, skal eventuelle ønsker om kjønn på inter-vjuer og tolk etterkommes.

UDI har videre utarbeidet tre interne meldin-ger som er underlagt rundskrivet for bruk av tolki utlendingssaker: Rekruttering av tolk til søknadom beskyttelse,17 Bestilling og honorering av tolkved søknad om beskyttelse (asyl)18 og Kvalitetssik-ring av tolking ved søknader om beskyttelse (asyl).19

4.2 Kvalitetssikring av tolketjenester

Tolking er en tjeneste som skiller seg fra andre tje-nester, blant annet ved at kunden selv vanskelig vilkunne kontrollere tjenestens kvalitet. Erfaringsom tolk er i seg selv ingen garanti for at man inne-har de ferdighetene som tolkeoppgaven krever.

11 Arbeids- og velferdsdirektoratet (2013): Retningslinjer forbruk og bestilling av språktolk i NAV

12 Utlendingsdirektoratet (2011): Bruk av tolk i utlendingssa-ker, rundskriv RS 2011-03

13 30.1.2003 (nr. 2002-6741)

14 Jf. også brev fra Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, 19. januar2012, http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjo-ner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2011-2012/inns-201112-211/34/1/

15 Utlendingsdirektoratet (2008): Krav til bruk av tolk og språ-kassistenter i statlige mottak, rundskriv RS 2008-029

16 Utlendingsdirektoratet (2011): Retningslinjer for utenriks-stasjonene om håndtering av tvangsekteskapssaker, rund-skriv RS 2011-021

17 Utlendingsdirektoratet (2011): Rekruttering av tolk til søk-nad om beskyttelse (asyl), intern melding IM 2011-025

18 Utlendingsdirektoratet (2011): Bestilling og honorering avtolk ved søknad om beskyttelse (asyl), intern melding IM2011-026

19 Utlendingsdirektoratet (2011): Kvalitetssikring av tolkingved søknader om beskyttelse (asyl), intern melding IM 2011-027


Gjennom testing av tolker har Integrerings- ogmangfoldsdirektoratet avdekket at over 60 pro-sent av kandidater med tolkeerfaring fra offentligsektor har såpass svakt ordforråd at de umuligkan ha forutsetninger for å klare tolkeoppgaven.20

Ved kjøp av tolketjenester er det derfor nødvendigå stille krav til dokumenterte kvalifikasjoner i tol-king.

Manglende kvalitetssikring av tolkingen i jus-tissektoren er dokumentert i flere rapporter.21

Selv om krav til kvalitet ved tolking er langt merpåaktet i politiet, påtalemyndigheten og domsto-lene nå enn tidligere,22 utføres fortsatt en storandel av tolkingen i justissektoren av ufaglærte.

20 E-post fra IMDi til utvalget 25.2.2014

Figur 4.2 Sammenlikning av tolkenes kvalifikasjoner – tolkeoppdrag i Utlendingsdirektoratet, Oslo kommunale tolketjeneste og OUS/Ahus/Sunnaas 2012

Kilde: Linnestad og Buzungu 2012

34 %

52 %

11 %

3 %

Statsautorisert tolk

Utlendingsdirektoratet Oslo kommunale tolketjeneste OUS/Ahus/Sunnaas

Tolker med tolkeutdanning Personer med godkjent tospråklig test Andre personer

15 %

32 %

9 %

44 %

1 %

8 %3 %

88 %

Figur 4.3 Rutiner for å sjekke tolkenes kvalifikasjoner

Kilde: IMDi-rapporter 5-2008, 6-2009, 2-2011, 3-2011

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

Barnevernet Politi- og lensmannsetaten

Domstoler Påtalemyndighet Kriminal-omsorg

Privat advokat

Grunnskolen i Oslo

NAV

21 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2009), Nilsen,Anne Birgitta (2005), Fiva, Hilde (2006), Andenæs, Kristianet al (2000), Falck, Sturla (1987)

22 Prop. 141 L (2009–2010) Endringer i straffeprosessloven mv.,Justis- og politidepartementet


Av Riksrevisjonens regnskapsrevisjon av Justis-og politidepartementet i 2010 fremgår det at 60prosent av de benyttede tolkene i et kontrollertutvalg ikke hadde dokumenterte kvalifikasjoner.23

En undersøkelse av tolkingen i helsetje-nestene i hovedstadsområdet viser at 88 prosentav oppdragene var utført av personer uten doku-menterte kvalifikasjoner i tolking.24

I den samme undersøkelsen ble det foretatt ensammenlikning av tolkeoppdragene og tolkeneskvalifikasjoner ved tre sykehus,25 Tolketjenesten iOslo kommune og Utlendingsdirektoratet. Sam-menlikningen viste stor forskjell i kvalifikasjonenetil tolkene ved de ulike stedene (figur 4.2).

Erfaringer fra sykehus viser at en del av tol-kene som benyttes ikke snakker godt nok norsktil å tolke, spesielt når det kommer til uttrykk rela-tert til medisinske tilstander. Samtalen blir da enblanding av samtale direkte med familie og indi-rekte via tolk fordi tolken ikke kan godt noknorsk. Flere har erfaring med at tolken blanderseg inn i samtalen eller at legen sier noen få ordmens tolken snakker lenge. Det er også en utfor-dring at pasienter nekter å benytte tolker pågrunn av konflikter, kjønn, etnisitet eller reli-gion.26

I IMDis undersøkelser om bruk av tolk i bar-nevernet, straffesakskjeden, grunnskolen i Osloog arbeids- og velferdsforvaltningen27 er det spurtom etatene har rutiner for å sjekke tolkenes kvali-fikasjoner. I barnevernet er det bare 1 av 10 somhar rutiner for å sjekke tolkenes kvalifikasjoner.Andelen som har slike rutiner er høyest i domsto-lene. Her svarer 1 av 3 bekreftende på spørsmålet.Som det går frem av figur 4.3 har de færreste ruti-ner for å sjekke tolkenes kvalifikasjoner.

Se nærmere omtale av de ulike sektorene ikapittel 5.

4.3 Utgifter til tolketjenester i offentlig sektor

Bruken av tolk i offentlig sektor har økt de senereårene og dermed også utgiftene til tolketjenester.

De største tolkebrukerne er justissektoren,utlendingsforvaltningen og helse- og omsorgssek-toren. Det eksisterer ikke noen samlet oversiktover utgifter til tolking i kommunesektoren.

4.3.1 Utgifter i justissektoren og utlendingsforvaltningen

I 2013 brukte justissektoren og utlendingsforvalt-ningen 257 millioner kroner på tolketjenester. Fra2007 til 2013 økte utgiftene med 142 millioner kro-ner.

Mens utgifter til tolking i domstoler og vedpolitikamre har hatt en jevn økning fra 2007, viserfigur 4.4 at utgiftene i utlendingsforvaltningenvarierer i takt med antall asylankomster. I 2009 varantall asylankomster 17 226 mot 9 053 i 2011.28

Dette gir utslag på utgiftene til tolking.

4.3.2 Utgifter i helseforetakene

Utgifter til tolking i helseforetakene var tilsammen 44,8 millioner kroner i 2012. Helse Sør-Øst hadde mer enn fem ganger så høye utgiftersom Helse Midt-Norge og Helse Nord, og fireganger høyere utgifter enn Helse Vest, jf. tabell4.2.

Til sammenlikning var de totale driftskostna-dene i spesialisthelsetjenesten på 110 milliarderkroner i 2012. Dette viser at utgifter til tolke-

23 Riksrevisjonen: Dokument 1 (2010–2011) Justis- og politi-departementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for2009

24 Linnestad, Hege og H. Fiva Buzungu (2012a): Ikke lengeren tjeneste av ukjent kvalitet, Statusrapport om tolkefeltet ihelsevesenet i hovedstadsområdet, Oslo kommune ogHelse Sør-Øst

25 Oslo Universitetssykehus, A-hus og Sunnaas26 Linnestad, Hege og H. Fiva Buzungu (2012a): Ikke lenger

en tjeneste av ukjent kvalitet. Statusrapport om tolkefeltet ihelsevesenet i hovedstadsområdet, Oslo kommune ogHelse Sør-Øst

27 IMDi-rapporter 5-2008, 6-2009, 2-2011 og 3-2011

28 http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/prop/2013-2014/prop-1-s-20132014/2/9.html?id=740010hentet 1.8.14

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet, e-post av 18. desem-ber 2013

Tabell 4.2 Utgifter til tolking i helseforetakene 2012

Beløpi 1 000 kroner

Helse Sør-Øst 27 996

Helse Vest 6 500

Helse Midt-Norge 5 000

Helse Nord 5 304

Totalt 44 800


tjenester, i den store sammenheng, er relativtbeskjedne.

4.3.3 Utgifter i det statlige barnevernet og NAV

I hovedsak er det kommunene som betaler tolke-utgifter for barnevernet. Unntaket er når barneter plassert i institusjon. Da dekker det statligebarnevernet tolkeutgiftene. De aller fleste tiltak ibarnevernet er hjelpetiltak i hjemmet (råd, veiled-ning, økonomisk støtte mv.).29

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet(BUFdir) oppgir at tolkeutgiftene i Bufetat(Barne-, ungdoms- og familieetaten) var på830 000 kroner i 2011, 733 000 kroner i 2012 og876 000 kroner i 2013. Det er forholdsvis store for-skjeller mellom regionene. Region Sør og RegionØst hadde de største utgiftene til tolketjenesteralle tre årene.

NAV-kontorene bruker til sammen rundt 4millioner kroner på tolketjenester årlig.30

Figur 4.5 viser tolkeutgiftene i det statlige bar-nevernet og NAV de siste tre årene. Dette er ikkeen nøyaktig oversikt over det totale forbruket avtolketjenester, da en del NAV-kontorer samarbei-der med den kommunale tolketjenesten. Tolkeut-giftene blir da mest sannsynlig utgiftsført i denaktuelle kommunens regnskaper.

En undersøkelse viser at det ikke finnes noensamlet oversikt over utgifter til tolking pr. tjeneste-område i storbyene. Ifølge undersøkelsen forut-setter en beregning av finansieringsbehovet kla-rere retningslinjer for hvilke situasjoner det skalbrukes tolk i innenfor de ulike tjenesteområ-dene.31

Tallene i dette kapittelet viser at de offentligesektorene som er omtalt her til sammen brukernærmere 306 millioner kroner på tolketjenesterårlig. Dette er imidlertid bare en liten del av desamlede offentlige utgiftene til tolk.

Mange kommuner utgiftsfører ikke kostnadertil tolketjenester separat i sine driftsbudsjetter.Utvalget har derfor ikke oversikt over kommune-nes utgifter til tolketjenester.

29 Barne- og likestillingsdepartementet (2007): Oppgave- ogansvarsfordeling mellom kommuner og statlige barneverns-myndigheter – herunder om betalingsordninger i barnever-net, rundskriv Q-06/2007, punkt 10, og e-post fra Bufdir24.6.14

30 E-post fra Arbeids- og velferdsdirektoratet 10.12.13

Figur 4.4 Utgifter til tolking i justissektoren og utlendingsforvaltningen 2007–2013. Beløp i 1 000 kro-ner

Kilder: Brev fra Utlendingsdirektoratet til Justisdepartementet 23.2.2012, brev fra Utlendingsnemnda til Justisdepartementet27.2.2012, e-post fra Domstoladministrasjonen til Tolkeutvalget 10.4.2014, e-post fra Politidirektoratet til Tolkeutvalget 3.6.2014, e-post fra Utlendingsdirektoratet til Tolkeutvalget 3.7.2014 og e-post fra Utlendingsnemnda til Tolkeutvalget 28.7.2014

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Justissektoren totalt Domstoler Politiet Utlendingsforvaltningen

31 Djuve A.B, M. L. Sandbæk og H. Lunde (2011): Likeverdigetjenester? Storbyenes tjenestetilbud til en etnisk mangfoldigbefolkning. Fafo-rapport 2011:35


For å kunne anslå et samlet beløp til tolketje-nester i offentlig sektor, har utvalget basert seg påomsetningstall fra private og kommunale tolkefor-midlere. I tillegg har utvalget lagt til beregningerpå kjøp av tolketjenester direkte fra tolkene, jf.kapittel 18 om økonomiske og administrative kon-sekvenser av utvalgets forslag.

Utvalgets beregninger viser at offentlig sek-tors utgifter til tolketjenester samlet ligger pårundt 490 millioner kroner per år. Det er stor usik-kerhet knyttet til dette anslaget. Tolkeformidlernehar bare løse anslag på hvor mange av tolkenesom formidles til offentlig sektor og tallgrunnla-get fra kommunale tolkeformidlere er til dels man-gelfullt.

4.4 Innsparingspotensial ved bruk av kvalifisert tolk

Dårlig kommunikasjon grunnet manglende tolke-bruk eller tolkens manglende kvalifikasjoner,fører ofte til misforståelser og utgjør en fare forrettssikkerheten – som igjen kan medføre økt res-sursbruk.32

I IMDis undersøkelse om bruk av tolk i straf-fesakskjeden blir det understreket at kostnadenekan bli enorme dersom det skjer feil som følge av

dårlig eller manglende tolking underveis i proses-sen. Nye runder i rettssystemet kan bli resultatetmed de utgiftene det medfører. 33

Utlendingsdirektoratet (UDI) har dokumen-tert at tiden på hvert enkelt asylintervju reduseresved bruk av statsautoriserte tolker. Det viser segat intervjulengden reduseres med opp til 30–45minutter når UDI benytter statsautoriserte tolkermed tolkeutdanning (kategori 1 i Nasjonalt tolke-register) kontra tolker uten formell utdanning,men med bestått tospråklig test og innføringskursi tolkens ansvarsområde (kategori 5 i Nasjonalttolkeregister). Beregningene er gjort innenfor ettog samme språk.34 Dette viser at bruk av godtkvalifiserte tolker medfører innsparinger i dengenerelle saksbehandlingen.

En amerikansk studie viser at bruk av kvalifi-serte tolker reduserer liggetiden på sykehus.35 Senærmere omtale i kapittel 5.2.3.

Domstoladministrasjonen har gjennomgåttdommer fra de siste ti årene og funnet fem sakerder lagmannsretten har opphevet dommer fratingretten på bakgrunn av mangler ved bruk avtolk. I boks 4.1 gjengis et par eksempler som illus-trasjon.

4.5 Underforbruk av kvalifiserte tolker

Selv om kostnadene til tolking er gått opp desenere årene, tyder funn på at det fremdeles er etunderforbruk av kvalifiserte tolker i flere sekto-rer. Flere undersøkelser viser at det ikke er uvan-lig at barn, andre slektninger eller bekjente benyt-tes som tolk.36

4.5.1 Underforbruk i justissektoren

Underforbruk av tolketjenester i justissektorenfremgår av flere rapporter.37 I IMDis undersø-kelse om bruk av tolk i straffesakskjeden svarerkun en tredjedel at tolk benyttes i alle tilfeller derdet er behov for det. Én av fire svarer at tolkbenyttes i ingen eller kun en liten andel av sakeneder det er behov for det.


Figur 4.5 Utviklingen i tolkeutgiftene til det stat-lige barnevernet og NAV fra 2011 til 2013. Beløp i 1 000 kroner.

Kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, e-post av29.1.14, og regnskapstall fra NAV, e-post av 10.12. 2013

0500

1 0001 5002 0002 5003 0003 5004 0004 500

2011 2012 2013

NAV Det statlige barnevernet

33 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2009): Bruk av tolki straffesakskjeden, IMDi-rapport 6-2009

34 Utlendingsdirektoratets egne beregninger på gjennom-førte asylintervjuer med tolker i forskjellige kategorier, ref.e-post av 23.4.14 fra utvalgsmedlem Lena Grønland

35 Lindholm, M., J.L. Hargraves, W.J. Ferguson and G. Reed(2012): Professional Language Interpretation and InpatientLength of Stay and Readmission Rates, http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22528618

36 Kale 2006, Valio 2009, Blom 2006, IMDi-rapporter 6-2007, 5-2008, 6-2009, 2-2011, 3-2011


Det er stor variasjon mellom de ulike instan-sene i straffesakskjeden når det gjelder i hvilkengrad det benyttes tolk ved behov. Andelen sombruker tolk ved behov, er størst innenfor domsto-lene (94 prosent) og innenfor påtalemyndigheten(85 prosent). Lavest bruk er det innenfor kriminal-omsorgen, der bare 34 prosent av respondentenesvarer at de bruker tolk ved behov.38

Det er avdekket et stort udekket behov for tol-ketjenester på ulike språk i fengslene. Ansatte serdet som et problem at de selv ikke har myndighettil å bestille tolk ved behov, men må ha godkjen-

ning fra ledelsesnivå. Løsningen blir tidvis at deansatte låner tolker fra advokater eller helsetje-nesten til å forkynne og gjennomføre samtaler nårtolkene først befinner seg i fengselet.39

Ved et tilsyn med en fengselshelsetjeneste i2010, ble det funnet at det i liten grad var benyttettolk for minoritetsspråklige innsatte. Det er, ifølgetilsynsrapporten, store språkbarrierer mellomansatte og innsatte i fengselet.40

Et arbeidsutvalg mener at manglende tolketje-nester ved enheter med lavere sikkerhetsnivå kanvære medvirkende årsak til at et høyt antall uten-landske domsinnsatte holdes i høysikkerhets-fengsler. Utvalget mener at de utenlandske inn-satte dermed urettmessig kan bli utelukket framuligheter som de skulle hatt for å få en likever-dig behandling.41

37 Andenæs, K. (2001): Språk og rett – om utlendingers ogspråklige minoriteters møte med rettsvesenet, I: Tvers igjen-nom lov til seier Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2009): Bruk av tolki straffesakskjeden Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) (2011):Behov og tiltak for å sikre adekvat tolketjeneste og informa-sjon til innsatte og domfelte som ikke snakker eller forstårnorsk. Forslag til tiltak fra en arbeidsgruppe nedsatt av KSFhøsten 2009.Kriminalomsorgen (2012): VEIEN UT – Oppfølging avStortingsmelding 37 (2007-2008) Straff som virker – mindrekriminalitet – tryggere samfunn

38 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2009): Bruk av tolki straffesakskjeden

Boks 4.1 Dommer som er opphevet på grunn av feil eller manglende tolkebruk

RG-2012–1464 Gulating lagmannsrett (Stavanger tingrett)

Saksforhold: En polsk mann ble i tingretten dømtfor overtredelse av vtrl. § 31. Politiet mente atdet var foretatt en språklig avklaring under retts-møtet. Domfelte sa da at han forsto vanlig norsk,men at han hadde problemer med det juridiske.Derfor ble det enighet om at rettens aktørerskulle snakke sent og i de tilfeller domfelte ikkeforsto det som ble sagt, skulle rettens aktørergjenta og omformulere sitt budskap. Tingrettenvalgte dermed ikke å oppnevne tolk.

Lagmannsrettens uttalelser: Lagmannsrettenla til grunn at domfelte ba om å bli bistått av tolkunder rettsforhandlingene, noe påtalemyndighe-ten ikke bestred. Retten kunne ikke se bort ifraat domfelte hadde en mangelfull forståelse avhva som skjedde i hovedforhandlingen på grunnav språkproblemene. Siden han ikke hadde for-svarer, ble disse ikke avhjulpet eller oppdaget.Grunnet manglende språkkunnskaper og fore-spørsel om tolk, kom retten til at det var en saks-

behandlingsfeil når tingretten ikke oppnevntetolk. Feilen ble antatt å ha hatt innvirkning pådommens innhold, her ble det også sett hen tilEMK art. 6 om retten til en rettferdig retter-gang.

Resultat: Tingrettens dom ble opphevet.

RG. 2010 s. 437 Agder lagmannsrett (Kristiansand tingrett)

Saksforhold: En mann var dømt for narkotikalov-brudd. Han anket tingrettens avgjørelse fordiektefellens politiforklaring var blitt opplest i ting-retten i strid med strpl. § 297. Parets datter på 6år var blitt brukt som tolk under avhøret somble opplest.

Lagmannsrettens uttalelser: Lagmannsrettenkom til at opplesning av politiforklaringene varen åpenbar saksbehandlingsfeil, som ogsåhadde virket inn på avgjørelsen. I tillegg uttalteden at det var klart uforsvarlig å benytte datte-ren som tolk under politiavhørene.

Resultat: Tingrettens dom ble opphevet

Kilde: Domstoladministrasjonen

39 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) (2011):Behov og tiltak for å sikre adekvat tolketjeneste og informa-sjon til innsatte og domfelte som ikke snakker eller forstårnorsk. Forslag til tiltak fra en arbeidsgruppe nedsatt av KSFhøsten 2009. Rapport

40 http://www.helsetilsynet.no/no/Tilsyn/Tilsynsrapporter/Aust-Agder/2010/Arendal-fengsel-helsetjenesten-2010/hentet 1.8.14


Vi står i fare for å få en overrepresentasjon avutenlandske varetektsinnsatte og domsinn-satte i fengsler med høy sikkerhet. Dersomutenlandske innsatte skal ha et likestilt tilbudmed norske innsatte, må tiltak iverksettes.Utenlandske innsatte må informeres om demuligheter som finnes for å søke overføring tillavsikkerhetsfengsler. Tilgangen på spesialist-tjenester som imøtekommer utenlandske inn-sattes behov må bedres. Særlig gjelder dette til-gangen på tolketjenester.

Kilde: Kriminalomsorgen (2012): VEIEN UT –Oppfølging av Stortingsmelding 37 (2007–2008)

Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn

I politiet svarer 7 av 27 politidistrikt at de harunderforbruk av tolk i sine virksomheter.42 Årsa-ker som blir trukket frem er økonomi, dårlig til-gang på tolker og praktiske hensyn. Enkelte politi-distrikt trekker frem vedtak i asyl- og utlendings-

saker som eksempler på saker der tolk ikke blirbrukt.

Ingen av politidistriktene svarer at det fore-ligger et overforbruk av tolketjenester. Noenbemerker at klienter som politiet erfarer kannorsk, krever tolk når de skal avhøres. Flere sva-rer at det særlig i saker med kommunikasjonskon-troll er vanskelig å bedømme hvorvidt tolkingeller oversettelse er nødvendig.

4.5.2 Underforbruk ved formidling av vedtak i asyl- og utlendingssaker

Migrasjonskjeden beskriver prosessen fra en asyl-søkers/innvandrers ankomst til Norge, videregjennom saksbehandling og vedtak hos politi,Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnem-nda (UNE), og til slutt effektuering av vedtak,enten gjennom retur eller ved bosetting i kommu-nene.43 Behovet for tolking i denne prosessen ernaturlig nok stor.

Politiet har ansvar for å underrette om vedtak iasyl- og utlendingssaker. Enkelte politidistrikt rap-porterer til Politidirektoratet at det i denne typensaker foreligger et underforbruk av tolk.44

En Fafo-rapport viser at politiet rutinemessigikke benytter tolk ved formidling av vedtak omoppholdstillatelse med begrensninger.

[M]øtet hos den lokale politistasjonen blebeskrevet av flere informanter som uryddig.Ingen hadde i forkant vært klar over at det ikkeville være tolk til stede, og flere uttrykte at dethadde vært åpenbare språkbarrierer når vedta-ket ble gjennomgått. I alle tilfellene ble kunoverskrifter og hovedpunkter trukket frem.Ingen fikk oversatt vedtaket i sin helhet.

Kilde: Sønsterudbråten, Silje (2012):Lovlig med forbehold. Fafo-rapport

Ifølge rapporten er uklart regelverk en av årsa-kene til at tolk ikke blir benyttet.

Det er mulig man kan innfortolke i forvalt-ningsloven at et vedtak må, ikke bare bli for-midlet, men også kunne forstås av mottakeren,men her er rettstilstanden uklar, og i praksisblir det ikke lagt til grunn noen rett til tolk.

Kilde: Sønsterudbråten, Silje (2012):Lovlig med forbehold. Fafo-rapport

41 Kriminalomsorgen (2012): VEIEN UT – Oppfølging avSt.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker – mindre krimi-nalitet – tryggere samfunn

42 I svar på brev fra Politidirektoratet 27.3.2012

Figur 4.6 Hvor ofte brukes tolk ved behov? For-delt på arbeidssted. Tall i prosent

Kilde: IMDi-rapport 6–2009

33,960,3

77,1 85,2 94,2

66,139,7

22,9 14,8 5,8

0

20

40

60

80

100

120

Krimina

lomsor

gen

Politi-

og len

nsmann

setate

n

Privat a

dvokat

Påtale

myndigh

eten

Domsto

lene

Bruker tolk ved behov Bruker ikke tolk ved behov

43 Prop. 1 S (2013–2014), Justis- og beredskapsdepartementet44 I svar på e-post fra Politidirektoratet 31.1.2012 samt brev fra

Justis- og beredskapsdepartementet 17.1.2012 om kartleg-ging av bruk av tolk i justissektoren


En rapport fra NTNU45 viser at det er stor varia-sjon mellom politidistriktene når det gjelder brukav tolk ved formidling av vedtak. 42,2 prosent avmottakene i undersøkelsen svarer at politiet sjel-den bruker tolk ved formidling av vedtak. 23,2prosent svarer at vedtaket vanligvis formidles viabrev fra politikontoret.

Politiet skal forkynne vedtak, men det er veldigsjelden at de gjør det. De sender brev, men deter ingen som gjennomgår det med beboerne.

Kilde: Ansatt i asylmottak intervjuet i Berg,Paulsen og Thorshaug 2013 Tidsbruken

i bosettingsarbeidet – En studie av prosessenfra positivt vedtak til bosetting

At politiet unnlater å bruke tolk ved formidling avvedtak, forklares i rapporten med manglende øko-nomiske ressurser, men også utydelig ansvarsfor-deling. Mens mottaket oppfatter at det er politietsansvar å forkynne vedtak, antas det fra politietsside at det er mottakets ansvar å forklare vedtaketfor asylsøkerne.

Justis- og beredskapsdepartementet har gittPolitidirektoratet (POD) og Utlendingsdirektora-tet (UDI) i oppdrag å gi en samordnet vurderingav anbefalingene i rapporten fra NTNU og kommemed forslag til tiltak for å møte utfordringene rap-porten skisserer. POD og UDI er enige om atansvaret for å formidle positive vedtak bør overfø-res til UDI ved en eventuell gjennomføring av før-stelinjereformen.46 Førstelinjereformen tar siktepå en gradvis overføring av politiets oppgaverknyttet til behandling av søknader om oppholdstil-latelser, statsborgerskap og EØS-registrerings-ordningen til UDI.47

I en kronikk om asylsøkere med avslag setterUDIs direktør, Frode Forfang, søkelys på hvordanmyndighetene formidler avslaget.48 En av de stør-ste utfordringene utlendingsmyndighetene ståroverfor er, ifølge Forfang, å informere tydelig nokog realitetsorientere om at prosessen er over oghva det innebærer, samtidig som søkerne behand-les på en human måte. Ifølge UDIs direktør hardet bredt seg en oppfatning om at et endeligavslag ikke er endelig, men starten på en ny pro-sess. Han foreslår derfor at det legges inn merressurser i selve formidlingen av avslagene.

Så lenge vi vet at det ikke er mulig å tvangsre-turnere alle som får avslag, er vi uansett nødt tilå se på hva vi kan gjøre for at det skal bli endatydeligere at et avslag er et avslag. Kanskje børmyndighetene legge inn mer ressurser i selveformidlingen av avslagene. I dag er dette enjobb for advokater, og gjøres på ulike måtermed og uten bruk av tolk. Dette bør vi se nær-mere på.

I tillegg til at det er i Norges interesse atvedtakene blir respektert og mennesker ikkeoppholder seg her ulovlig, tror jeg også atskil-lig flere med avslåtte asylsøknader ville tattkonsekvensene og forlatt landet hvis de tidligforsto på alvor at det ikke er noen fremtid fordem i Norge.

Kilde: Forfang, Frode (2013):Når oppfattes asylavslag som endelig?

NRK – Ytring 29.1.2013

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har kart-lagt informasjonsarbeidet overfor beboere i asyl-mottak. Mål for informasjonsarbeidet i mottak er ågi beboerne et realistisk bilde av det norske sam-funnet og en forståelse av de grunnleggende ver-dier det bygger på. I tillegg skal beboerne få infor-masjon om sine rettigheter, muligheter og plikter.Beboerne skal også ha tilgang til informasjon omforholdene i hjemlandet.49 Betydningen av godinformasjon tydeliggjøres i en rapport om hver-dagslivet i mottak. Ansatte forteller at beboeresom var blitt oppfattet som vanskelige og frus-trerte ble som «engler» når de fikk god informa-sjon.50

Difis kartlegging viser at selv om det prinsi-pielt alltid skal benyttes tolk i informasjonsarbei-det, skjer ikke dette nødvendigvis i praksis.Mange ulike språkgrupper skaper store utfordrin-ger i informasjonsarbeidet. Tilgangen til, og kvali-teten på, tolketjenester er variabel, og dårlige tolkerkan være til hinder for at beboerne får den infor-masjonen de har behov for og krav på. Difi anbefa-ler en tydeliggjøring av når en beboer har krav påtolk. Dette er i dag ikke klart i regelverket.51

Informasjonsbehovet ved mottak tas opp iNOU 2011: 10 I velferdsstatens venterom. Berge-utvalget mener at det er grunn til å spørre om det

45 Berg, Berit, V. Paulsen og K. Thorshaug (2013): Tidsbrukeni bosettingsarbeidet, NTNU Samfunnsforskning. Rapport

46 Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet (2013)47 Prop. 1 S (2012–2013), Justis- og beredskapsdepartementet48 Forfang, Frode (2013): Når oppfattes asylavslag som ende-

lig? NRK - Ytring 29.1.2013

49 Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) (2009): Mens deventer … En kartlegging av informasjon til beboere i asylmot-tak. Difi rapport 2009:7

50 Andrews, Therese, C. Anvik og M. Solstad (2014): Mens deventer. Hverdagsliv i asylmottak. NF-rapport nr. 1/2014

51 Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) (2009): Mens deventer … En kartlegging av informasjon til beboere i asylmot-tak. Difi rapport 2009:7


er et realistisk mål å tilfredsstille det eksisterendebehovet innenfor det ordinære informasjonsarbei-det, og om dette under enhver omstendighet ermulig.52

Difis understrekning av det store behovet blantasylsøkere for informasjon om sin egen sakpeker også i retning av et til dels uuttømmeligbehov. Asylsøkere som har fått avslag på asyl,vil sannsynligvis ikke slå seg til ro med situasjo-nen. I virkeligheten vil frustrasjon over avslagog informasjonsbehov vanskelig kunne skilles.

Kilde: NOU 2011: 10 I velferdsstatens venterom

4.5.3 Underforbruk i helse- og omsorgstjenesten

I en undersøkelse utført for Helsedirektoratet53

sier 39 prosent av kommunene at det ofte ellernoen ganger oppstår en situasjon der de ikke bru-ker tolk selv om det er nødvendig. Figur 4.8 viser

at bare 6 prosent av kommunene mener at en sliksituasjon aldri oppstår.

En spørreundersøkelse om bruk av tolk i denkommunale helse- og omsorgstjenesten i Oslo54

viser et underforbruk av profesjonell språkligassistanse. Det viser seg at helsepersonell i fleresammenhenger tyr til den lettest tilgjengelige løs-ningen, nemlig å bruke familie/venner som over-settere eller å kommunisere med pasienten sågodt som mulig – ofte på et mangelfullt språk.

Underforbruk av tolk ble også funnet som enfaktor som kan hindre likeverdig helsetjeneste ien undersøkelse i Alna bydel, Oslo.55

Et landsomfattende tilsyn på helsestasjoner i201356 viser at flere helsestasjoner ikke informe-rer om retten til tolk, ikke avklarer behov for tolk,at pårørende og venner blir brukt som tolk og atbruk av tolk ikke alltid journalføres. Videre tilbys

52 NOU 2011: 10 I velferdsstatens venterom53 Helsedirektoratet (2013): Kartlegging av tolkebruk i kom-

munehelsetjenesten, TNS Politikk og samfunn

Figur 4.7 Informasjon må kunne bli forstått.

Foto: NTB/Scanpix

54 Kale, Emine (2006): Vi tar det vi har – om bruk av tolk ihelsevesenet i Oslo (NAKMI 2/2006)

55 Danielsen, Kirsten, A.I. Engebretsen og J.E. Finvold(2011): For å jobbe her må en være interessert i folka som borher. Helsesøstre og brukere på tre helsestasjoner i Alna bydel.NOVA rapport 22/11

56 Helsetilsynet (2014): Helsestasjonen: Hjelp i rett tid? Lands-omfattende tilsyn 2013


det gruppekonsultasjoner ved noen helsestasjo-ner som ikke er tilgjengelige for dem som harbehov for tolk.57

Sykehuset Østfold fikk i 2009 kritikk av Helse-tilsynet i forbindelse med at en kvinne fra Kosovodøde bare timer etter at hun ble innlagt. Syke-huset ble kritisert for manglende bruk av tolk ogfor at kvinnen ble lavt prioritert. Helsetilsynet iØstfold skriver:

Pasienten kom inn med magesmerter og hunhadde hatt utflod fra underlivet. Det kan tenkesat det å bruke sønnen og svigerdatteren somtolk i dette tilfelle hindret pasienten fra å for-midle sentrale og viktige sykdomstegn tillegen...58

Funn fra et masterprosjekt59 viser at helseperso-nell og pasienter har ulik forståelse av når tolk måbenyttes. Helsepersonells overvurdering av pasi-entens norskkunnskaper, spesielt når pasientensnakker litt norsk, fører ofte til at tolk ikke benyt-tes. Å snakke litt norsk er ikke tilstrekkelig til å

kunne kommunisere med helsetjenesten utentolk, ifølge pasientene selv.

Undersøkelsen viser at mangel på informasjonhar betydning for om pasienten medvirker til åvelge bruk av profesjonell tolk. Opplæring av hel-sepersonell i lov- og regelverk som regulerer tol-kebruk, og i bruk av tolk, ble funnet å være man-gelfull og vil ha betydning for bevissthet rundt, ogtrygghet i, tolkebruk. Det er mangelfulle rutinerfor samhandling og kommunikasjon mellom spe-sialisthelsetjenesten og fastlegene om behov fortolk. Helsepersonellinformantene opplever at fast-legene ofte underkommuniserer behovet for tolkved henvisning av pasient, men innrømmer at deselv heller ikke kommuniserer tolkebehov tilbaketil fastlegene. Pasientinformantene opplevde atverken fastlegene eller spesialisthelsetjenestenfortalte dem noe om tolketjenester.

En undersøkelse om selvopplevd diskrimine-ring blant samer i Norge60 viser at én av femtensamiskspråklige respondenter ikke hadde fått tolkved lege-/sykehusbesøk selv om de hadde bedtom det. Omtrent hver tredje respondent opplevdeat helsepersonellet ikke snakket samisk. Rappor-ten påpeker at det kan få fatale konsekvenser fordem som ikke får tolk i møtet med helsetjenesten.

Tjenestene har, ifølge undersøkelsen, fremde-les utfordringer med å finne gode løsninger påbehovet for tolk og kulturelt tilpasset informasjon

57 http://www.helsetilsynet.no/no/Tilsyn/Tilsynsrapporter/Hedmark/2013/Amot-kommune-helsestasjonstjenester-for-barn-fra-0-til-6-ar-2013/ hentet 10.12.13

58 http://www.moss-avis.no/nyheter/manglet-tolk-kvinne-dode-1.3987063 hentet 13.12.13

59 Le, Christopher (2013): Når er «litt norsk» for lite? En kvali-tativ undersøkelse av tolkebruk i helsetjenesten. NAKMI rap-port 2/2013

Figur 4.8 Hvor ofte oppstår det en situasjon hvor kommunen ikke bruker tolk selv om det er nødvendig?

Kilde: Helsedirektoratet (2013): Kartlegging av tolkebruk i kommunehelsetjenesten, TNS Politikk og samfunn

60 Josefsen, Eva (2006): Selvopplevd diskriminering blantsamer i Norge, Norut NIBR Finnmark, rapport 2006:3


for samiske pasienter og brukere. Spesielt eldresamiske pasienter/brukere kan ha vanskelighetermed å uttrykke seg på majoritetsspråket, det gjel-der ikke minst demente. Personer som fårdemens kan i løpet av sykdomsperioden etterhvert tape andrespråket sitt. Samiske pasienterinnenfor rusbehandling og psykisk helsevern harogså spesielle språkutfordringer.

På IMDis nasjonale erfaringskonferanse ombruk av tolk i offentlig sektor i november 2013,61

viste pasientombud Fredrik Thorne til at helseper-sonell opplever at ledere signaliserer at de ikkeliker at det sløses med utgifter til tolk, selv omdette ikke sies direkte. En konsekvens av dette er

at virksomheter først endrer praksis etter at enfeilbehandling har fått alvorlige eller fatale utfall.

En studie for Nasjonalt folkehelseinstituttviser at kvinner fra ikke-vestlige land, som føder iNorge, har dobbelt så mange dødfødsler somandre, og at dette kan knyttes til kommunika-sjonsproblemer fordi man lar være å bestilletolk.62

4.5.4 Underforbruk i pleie- og omsorgstjenester

En rapport fra fem storbykommuner om bruk avpleie- og omsorgstjenester blant eldre innvan-drere63 viser at brukerne med innvandrerbak-grunn ofte ikke forstår innholdet i vedtak. Rappor-ten påpeker at det er viktig å tilkalle profesjonelltolkehjelp når det er fattet et vedtak om tildelingav tjeneste. Forstår ikke brukerne og de pårø-rende begrunnelsen for vedtaket, innholdet i detog hvordan det vil arte seg i praksis, skaper detgrunnlag for misforståelser og frustrasjoner.Disse forplanter seg lett til brukerens relasjon tilandre ansatte i systemet.

Noen av informantene innrømmer at kostna-dene med tolketjenesten skremmer. Ifølge en avhjemmehjelpslederne henger det en plakat påderes vaktrom med påskriften: Husk at det koster500 kroner for hver tolketime.

En rapport om likeverdige tjenester i storby-ene64 viser at vel halvparten av tjenesteyterne (20av 39) aldri benytter tolk når de møter brukeremed svake norskkunnskaper, mens 16 av 39 gjørdet av og til. 12 av 46 respondenter har opplevd atbrukerne har fått feil eller mangelfulle tjenesterpå grunn av språkproblemer. 14 respondenter erusikre på om dette kan ha skjedd.

Den mest vanlige grunnen til at tolk sjeldeneller aldri blir benyttet er, ifølge rapporten, atfamilie og venner fungerer som tolk. Den nest vik-tigste årsaken er manglende ressurser. En annenårsak er at andre ansatte fungerer som tolk. Deter en utfordring at brukere kan se den ansatte,som også tolker, som sin private hjelper og der-med kan forvente ekstratjenester og tettere opp-følging. En informant i en bestillerenhet fortalte at

61 Jareg, Kirsti (2014): Oppsummering av den nasjonale erfa-ringskonferansen «Offentlige tjenester på hundre språk?»Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Boks 4.2 Eksempler på manglende bruk av tolk i helse- og

omsorgstjenesten

I et brev til en fastlege1 avviser et privat syke-hus en henvisning til operasjon med følgendebegrunnelse:

Det viser seg dessverre at det er uforsvarligå sende en nyoperert pasient hjem utenmoderate norskkunnskaper. Dersom detoppstår komplikasjoner etc bør pasienten/pårørende kunne ringe operatøren og for-telle hva som er problemet. Det blir vanske-lig når språkkunnskapene er såpassbegrenset. Tolketjenesten i Drammen kanikke garantere at de stiller med tolk 24timer i døgnet.2

Skulle det vise seg at pasienten harpårørende som forstår og snakker norsk –og som kan være sammen med henne denførste tiden etter operasjonen – er du vel-kommen til å rehenvise pasienten til oss.

Kirurgene her har besluttet at dissepasientene ikke egner seg for dagkirurgiog bør søkes offentlig sykehus med over-nattingsmulighet. Henvisningen sendesderfor i retur. Pasienten har ikke blitt infor-mert om dette.

1 Brev fra Teres Drammen til Wernergården legesenterav 3.10.13

2 Utvalget har ikke kjennskap til at denne påstanden erriktig.

62 Saastad, Eli, S. Vangen and J.F. Frøen (2007): Suboptimalcare in stillbirths – a retrospective audit study in Acta Obste-tricia & Gynecologica. Volume 86, Issue 4, pp 444 – 450

63 Nergård, T. B. (2008): Eldre innvandreres bruk av pleie- ogomsorgstjenester. Rapport fra fem norske storbykommuner.NOVA rapport 10/08

64 Djuve A.B, M.L. Sandbæk og H. Lunde (2011): Likeverdigetjenester? Storbyenes tjenestetilbud til en etnisk mangfoldigbefolkning. Fafo-rapport 2011:35


de alltid spør om bruker ønsker tolk til stede imøter, men at de som oftest har noen i familien devil benytte. De ansatte vektlegger at deler av opp-startssamtaler med brukere bør foregå uten pårø-rende til stede og at tolk bør benyttes.

4.5.5 Underforbruk i opplæringssektoren

Bruk av tolk i samarbeidet mellom skole og hjemble undersøkt av IMDi i 2010.65

Undersøkelsen er avgrenset til grunnskolen iOslo der 40 prosent av elevene har minoritets-språklig bakgrunn. Hovedfunnene i undersøkel-sen viser at:– én av fire ikke bruker tolk ved behov i formelle

samtaler med hjemmet– skolene bruker skoleansatte, familie og

bekjente til å tolke– elever tolker i konferansetimer– det er vanskelig å få tak i tolk på alle språk– det er ulike grunner til at tolk ikke blir benyttet

Bare én av syv respondenter svarte at tolk brukesi alle samtaler der foreldrene snakker såpass litenorsk at de har vanskelig for å forstå og gjøre segforstått. Innholdet i samtalen var avgjørende forom det ble bestilt tolk eller ikke. Flere mente atdet var viktigere å bestille tolk til tverrfagligemøter der det blir fattet vedtak, enn ved konferan-setimer eller utviklingssamtaler der man går gjen-nom opplæringsplanen eller snakker om elevensutvikling. Nærmere fire av ti mener at tolk brukesfor sjelden på deres arbeidssted.

Den viktigste årsaken til at tolk ikke blirbestilt, er at andre personer som kan tolke, harvært til stede og tolket i formelle samtaler skolenhar med foreldrene. Det vanligste er at morsmål-slærere eller andre ansatte ved skolen erstattertolken. At det ikke finnes tolker på alle språk, opp-gis som den nest viktigste årsaken til at tolk ikkeblir brukt.

Noen skoler går bevisst inn for å rekruttereflerspråklige ansatte slik at de kan brukes som tol-ker, mens andre har gått bort fra å bruke ansattesom tolk fordi de har erfaringer med at dette førtetil en uheldig rolleblanding. Familiens slektningereller bekjente benyttes også for å tolke i formellesamtaler mellom skole og hjem.

Én av tre oppgir at eleven av og til, eller ofte,brukes som tolk i formelle samtaler mellom skoleog hjem. I spørreundersøkelsen ser det ut til å

være like stor aksept for å bruke eleven som tolk,som for å bruke familie og bekjente.

De ansatte ble spurt om de kjente til om elev-ene var borte fra undervisningen for å tolke forforeldre, enten for skolen eller i sammenhengerutenfor skolen. To av syv oppgir at de kjenner til atelever har vært borte fra undervisningen for åtolke.

Om lag hver tredje respondent mener at forel-drenes motvilje mot å bruke tolk er en av de vik-tigste årsakene til at tolk ikke blir brukt i tilstrek-kelig grad.

Mer enn seks av syv mener at manglendebruk av tolk fører til at foreldrene ikke får deninformasjonen de trenger, og at skolen ikke fårnødvendig informasjon fra foreldrene. Over halv-parten mener også at det blir vanskelig å fangeopp spesielle behov hos eleven og tilretteleggespesielle tiltak.

Flere svarte at manglende bruk av tolk gene-relt sett vanskeliggjør skole-hjem-samarbeidet ogskaper en unødig avstand mellom skole og hjem.Mange fremhevet at skolene er avhengige av å haen dialog med foreldrene for å kunne tilretteleggefor en god læringssituasjon.

En lærer sa det slik:

65 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2011): Mora miforstår ikke når lærerne snakker. Bruk av tolk i grunnskolen iOslo, IMDi-rapport 2-2011

Figur 4.9 I hvor stor andel av samtalene med for-eldre som snakker så lite norsk at de har vanskelig for å forstå og gjøre seg forstått, ble det bestilt tolk?

Kilde: IMDi-rapport 2–2011: Mora mi forstår ikke når lærernesnakker. Bruk av tolk i grunnskolen i Oslo (figur 3.2)

6 %

15 %

38 %

13 %

19 %

9 %

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

Vet ikk

e Alle

En sto

r andel

Om lag ha

lvparte

n

En lite

n ande

lIng

en


Man godkjenner en slags overflatekommuni-kasjon når man ikke bruker tolk. Lar man væreå bruke tolk, så er det fordi man ikke er på jaktetter informasjon for å hjelpe den ungen, såungen skal få best mulig utviklingsmulighe-ter.66

4.5.6 Underforbruk i barnevernet

Hver fjerde barnevernsansatt opplever et under-forbruk av tolker.67 Likevel er de ansatte klar overat manglende bruk av tolk kan få alvorlige følger.Barnevernet risikerer å fatte vedtak på sviktendegrunnlag og familiene får ikke den informasjonende har krav på.68

Ifølge IMDis undersøkelse om bruk av tolk ibarnevernet69 er det tre hovedårsaker til at detikke blir benyttet kvalifiserte tolker:

– De ansatte i barnevernet har overvurdert fami-lienes norskkunnskaper i forkant av samtalen.

– Familiene selv ønsker ikke å ha tolk med i sam-talen.

– Det er vanskelig å skaffe tolk i akutte situasjo-ner.

4.5.7 Underforbruk i NAV

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)foretok i 2011 en spørreundersøkelse om bruk avtolk i NAV.70

Ett av hovedfunnene var et betydelig underfor-bruk av tolk. Over halvparten av de ansatte somdeltok i undersøkelsen brukte aldri eller sjeldentolk i de tilfellene brukerne snakket så lite norskat vedkommende hadde vanskelig for å forstå oggjøre seg forstått. Et annet funn var at barn ogandre familiemedlemmer eller bekjente ofte blebrukt som tolk både i planlagte og uplanlagtemøter med NAV. I tillegg var det dårlige eller man-glende rutiner og opplæring i tolkebruk.

66 IMDI-rapport 2-201167 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2008): Bruk av tolk

i barnevernet. IMDi-Rapport 5-200868 http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tolketull-i-barnevernet-

1922858.html hentet 11.12.1369 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2008)

70 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2011): Rett tilinformasjon ved språkbarrierer. Bruk av tolk i Arbeids- ogvelferdsforvaltningen (NAV), IMDi-rapport 3-2011

Figur 4.10 Hvem fungerer som tolk på møter i NAV som er planlagt?

Kilde: IMDi rapport 3–2011: Rett til informasjon ved språkbarrierer

28 %

32 %

39 %

39 %

58 %

62 %

78 %

79 %

24 %

23 %

15 %

14 %

19 %

19 %

13 %

13 %

22 %

31 %

14 %

20 %

16 %

14 %

7 %

7 %

16 %

13 %

19 %

16 %

5 %

3 %

1 %

1 %

10 %

1 %

14 %

11 %

1 %

1 %

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Du gjør det beste ut av situasjonen uten noen til å tolke

Voksne slektninger eller bekjente tolker for vedkommende

Du bruker tolk

Du avtaler nytt møte og sorger for at det blir bestilt en tolk

Barn i brukerens familie fungerer som tolk

Andre ansatte i NAV har hjulpet til med å tolke

Du bytter sak med en annen ansatt i NAV som behersker det aktuelle språket

Andre brukere som er til stede og som har kjennskap til det aktuelle språket fungerer som tolk

Aldri Sjelden Av og til Ofte Hver gang

%


4.6 Tiltak som kan avhjelpe behov for tolk

Opphold i ulike institusjoner, sykehus- eller feng-selsopphold kan strekke seg over tid. Det sier segselv at det er praktisk umulig å ha tolk til stedeved enhver samhandling og kommunikasjon medpasienter/brukere/innsatte som ikke snakkereller forstår norsk. Andre tiltak vil derfor værenødvendig for å avhjelpe de problemene som opp-står på grunn av språkbarrierer.

Viktige tiltak kan være oversettelse av infor-masjonsmateriell og informasjonsfilmer på ulikespråk.71

Domstoladministrasjonen har nylig satt i gangarbeid med å oversette blant annet veiledninger tilfengslede og domfelte til samisk. Det arbeidesogså med å lage en samisk versjon av domstole-nes hjemmeside www.domstol.no.72

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har utar-beidet en brosjyre som er ment som en førstehjelptil innsatte med utilstrekkelige norskkunnskaper.Brosjyren er basert på fotografier som beskriverdagliglivets situasjoner i fengsel og skal i løpet av

sommeren 2014 være tilgjengelig på ti språk i allefengsler.73

KDI har nylig igangsatt et arbeid med utvik-ling av maler på flere språk for vedtak som beslut-tes i kriminalomsorgen.

Helsenorge.no har helseinformasjon på ulikespråk på sine nettsider, i tillegg til informasjon ombruk av tolk.74

Noen barnehager og skoler bruker flerspråk-lige ansatte i den daglige kontakten med foreldresom snakker dårlig norsk. Noen løser utfordrin-gene rundt foreldremøter ved å samle for eksem-pel urduspråklige foreldre rundt ett bord der deter en tolk til stede. Andre har egne informasjons-møter for foreldre som ikke behersker norsk,eller tar egne samtaler med dem i for- eller etter-kant av foreldremøtene.

71 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF): Behov ogtiltak for å sikre adekvat tolketjeneste og informasjon til inn-satte og domfelte som ikke snakker eller forstår norsk. Forslagtil tiltak fra en arbeidsgruppe nedsatt av KSF 2009. Rapport

72 E-post fra Domstoladministrasjonen til utvalget 17.6.2014

Boks 4.3 Informasjonsfilm for innsatte

I Oslo fengsel og i seks fengsler i kriminalom-sorgen, region sør, er det produsert en filmsom er ment for nyinnsatte som ikke beher-sker norsk. Filmen gir informasjon om prak-tiske rutiner i fengselet, aktivitetstilbud oggrunnleggende rettigheter.

Bakgrunnen for prosjektet er at det kanvære helt avgjørende for nyinnsatte å få infor-masjon om grunnleggende regler og rutiner ifengselet.

Filmen tar utgangspunkt i fengselshverda-gen fra perspektivet til en innsatt som kjennertil systemet. Innsatte forteller om hverdagenog dens utfordringer, og fortellerstemmen kanoversettes og spilles inn på de språkene manønsker. Filmene er tilgjengelige på kriminal-omsorgen.no

Kilde: e-post fra Kriminalomsorgdirektoratet 30.6.14

73 Brev fra Kriminalomsorgsdirektoratet til utvalget av6.2.2014 og e-post 30.6.14

74 helsenorge.no/Rettigheter/Sider/Rett-til-tolk.aspx hentet29.4.14

Boks 4.4 App for kostholdsveiledning

Forskere har utviklet en ny app som helsesøs-tre og jordmødre kan bruke når de veilederinnvandrerkvinner om kosthold.

Forskning ved Høgskolen i Oslo og Akers-hus (HiOA) viser at språkproblemer og for-skjellige matkulturer gjør det vanskelig forhelsesøstre og jordmødre og nå frem til inn-vandrerkvinner med kostholdsråd.

En forskergruppe har derfor utviklet en nyapp som kan brukes til samtaler om kostholdpå helsestasjonen. På nettbrettet vises bilderav matvarer med og uten nøkkelhullsmerking,ulike måltider og drikkevarer. Jordmødre oghelsesøstre kan bruke bildene når de veiledergravide innvandrerkvinner og -foreldre på hel-sestasjonen. Idéen er at bildene skal gjøre detlettere å kartlegge og forklare hvilke kost-holdsråd de anbefaler. De som har prøvd utappen mener denne formen for veiledning fun-gerer bedre enn informasjon via brosjyrer.

Appen inngår i et EU-finansiert prosjektkalt Equity, der Norge, Island, Danmark, Bel-gia og Portugal har bidratt med å finne nyemåter å kommunisere med marginale grupperpå.

Kilde: http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Satser-paa-kostholdsapp-for-innvandrerkvinner hentet 24.6.2014


4.7 Anmodninger fra internasjonale organisasjoner

FNs rasediskrimineringskomité (CERD) haranmodet Norge om å bedre tilgjengelighet, til-gang til, og kvalitet på, tolketjenester, særlig ihelse-, omsorgs- og justissektoren. Komitéenanmoder om å øremerke midler for å lette tilgan-gen til flere språk og anbefaler at det blir tatt hen-syn til lovgivningen når det gjelder retten til profe-sjonell tolking i offentlig sektor. CERD anbefalervidere forbud mot å bruke mindreårige og pårø-rende som tolker. Offentlige ansatte bør få infor-masjon og veiledning om hvordan kvalifiserte tol-ker skal bestilles og brukes.75

FNs komité for økonomiske, sosiale og kultu-relle rettigheter uttrykte i 2013 bekymring overmangelfull bruk av tolk i helsesektoren i Norge.76

Komitéen anbefalte bedre tilgang til profesjonelle

tolker for den samiske befolkningen og for andrespråklige minoritetsgrupper. I tillegg anbefaltekomitéen tiltak for å sikre at bare kvalifiserte tol-ker blir benyttet i helsesektoren.

Den europeiske kommisjonen mot rasisme ogintoleranse (ECRI) har anmodet norske myndig-heter om å prioritere bedre tilgjengelighet til, oghyppigere bruk av, kvalifisert tolk i helsesekto-ren.77

75 CERD (2011): Concluding observations of the Committee onthe Elimination of Racial Discrimination – Norway http://www2.ohchr.org/english/bodies/cerd/docs/co/Nor-way_AUV.pdf

76 Committee on Economic, Social and Cultural Rights(2013): Concluding observations on the fifth periodic report ofNorway, http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/Menneskerettigheter/G1349679.pdf hentet 30.6.14

77 ECRI (2009): Report on Norway http://www.coe.int/t/dghl/monitoring/ecri/Country-by-country/Norway/NOR-CbC-IV-2009-004-ENG.pdf


Kapittel 5

Nærmere omtale av sentrale offentlige sektorer

5.1 Justissektoren

Rettssikkerhet og likeverd er grunnleggendeprinsipper i en demokratisk rettsstat. I praksishandler prinsippene om de garantier en borgerhar for en lovregulert, rimelig og rettferdig pro-sess i tilfeller der det er rettet anklager mot ved-kommende for en forbrytelse.

Kommunikasjon er helt vesentlig for at retts-systemet skal fungere tilfredsstillende. En galdom er en tragedie, ikke bare for den som blirutsatt for det, men også for det norske rettssys-temet.1 For at rettssikkerhet og likeverd skalvære ivaretatt i saker der det foreligger en språk-barriere, er bruk av kvalifisert tolk helt nødven-dig.2

Domstolene behandler stadig flere saker derpersoner med utenlandsk opprinnelse er part isakene. For å sikre kvaliteten i slike saker, har

domstolene behov for kompetanse innenfor kul-turforståelse og bruk av tolketjenester.3 Bruk avtolk er et satsingsområde i kompetansearbeidetfor de alminnelige domstolene i 2014.4 Domstolad-ministrasjonen har lagt inn i sin strategiske planfor 2014–2020 at den vil bidra til et tolketilbud idomstolene med kvalitet og god tilgjengelighet.5

Behovet for tolking inntrer i parts- og vitneforkla-ringer i tingretten og i lagmannsretten. I Høyeste-rett er det ingen umiddelbar bevisføring i form avparts- eller vitneforklaringer. Bruk av tolk ved for-handlinger for Høyesterett forekommer derforikke. Tolk kan derimot bli brukt ved bevisopptakfor Høyesterett.

Domstolenes uavhengighet gjør at domstolenestår i en særstilling som offentlig tjenesteyter.Den enkelte dommer er uavhengig i behandlin-gen og avgjørelsen av den enkelte sak, og kanikke instrueres. Oppnevning av tolk til rettsmøter

1 Andenæs, Kristian (2001): Språk og rett - om utlendingers ogspråklige minoriteters møte med rettsvesenet, I: Tvers igjen-nom lov til seier


3 Prop. 1 S (2013–2014), Justis- og beredskapsdepartementet4 Ibid.5 Domstoladministrasjonen (2014): Strategisk plan 2014–

2020

Boks 5.1 Tiltak for å sikre tolketjeneste til innsatte og domfelte

En arbeidsgruppe utredet i 2009 tiltak for å sikreadekvat tolketjeneste og informasjon til innsatteog domfelte som ikke snakker eller forstårnorsk. Arbeidsgruppen konkluderte blant annetmed at kriminalomsorgen trenger mer bestiller-kompetanse for å vurdere når det skal hentesinn tolk, og hvilke rutiner det innebærer. Denforeslår at kriminalomsorgen oppretter et egetbestillerkontor, slik UDI har opprettet. I tilleggtil å foreslå tiltak for tolketjenester, foreslår rap-porten også at det utvikles bedre tekniske hjel-pemidler ved hjelp av oversatte dokumenter

som legges ut på internett. En annen muligheter å lage informasjonsfilmer som dubbes til flerespråk.

En rapport fra Nordisk nettverk for fengsels-undervisning viser at utenlandske innsatte iNorden opplever at retten til tolketjenester iliten grad innfris. Mangel på informasjon er énav flere barrierer for å ta utdanning i fengsel. Itillegg var det usikkerhet knyttet til utvisnings-vedtak og rett til opplæring. Det er, ifølge rap-porten, behov for bedre tolking, oversettelse oginformasjonsmateriell.

Kilder: http://www.kriminalomsorgen.no/behov-for-tolketjenester.4941728-237613.html, hentet 6.1.2014 http://www.kriminalomsorgen.no/utenlandske-innsatte-og-utdanning.5160587-237613.html, hentet 11.5.14


er et dommeransvar, og inngår i den dømmendevirksomhet.6

Politianalysen understreker at politiet måkunne bygge tillit og kommunisere effektivt medhele landets befolkning.7 Befolkningen i Norge eri dag mer sammensatt enn den var tidligere. Poli-tiet må derfor kunne håndtere utfordringer knyt-tet til språk og kulturforståelse. Tolking er aktueltpå flere av politiets arbeidsområder, herunder iutlendingsforvaltningen,8 ved pågripelser og avhøri straffesaker, i sivile saker og i forvaltningsopp-gaver.

Økt immigrasjon har ført til flere utlendings-forvaltningsoppgaver for politiet, blant annet gren-sekontroll, bortvisning, asylregistrering, registre-ring av EØS-tillatelser, fornyelse av oppholds- og

arbeidstillatelser, opprettelse av utvisningssak (istraffesaker) og uttransportering ved ulovlig opp-hold.9

Globalisering, dvs. den økte samhandlingenog påvirkningen på tvers av landegrenser, bringermed seg nye former for kriminalitet.10 Kriminali-tet som begås av utenlandske statsborgere, harøkt de siste årene. I perioden fra 2006 har det værten sterk økning i antall innsatte i norske fengslermed annet statsborgerskap enn norsk. Det er ensærlig høy andel utenlandske innsatte som blirsatt i varetekt.11 Per 11. juni 2014 hadde 58 pro-sent av de varetektsinnsatte utenlandsk statsbor-gerskap.12 Dette medfører store kommunika-sjonsutfordringer og økt behov for tolking.

Kriminalomsorgen har plikt til å informereinnsatte og domfelte om gjennomføringen av straf-fen, rutiner i fengselet og forhold som er av betyd-ning for rettssikkerheten til den enkelte.13 Helse-


7 NOU 2013: 9, Politianalysen8 Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på overføring

av politiets forvaltningsoppgaver når det gjelder opp-holdstillatelse, statsborgerskap og EØS-registreringsord-ningen til ny førstelinje i Utlendingsdirektoratet, jf. Justis-og beredskapsdepartementet (2013): Økonomisk analyse avreformalternativer for Førstelinjeprosjektet i Utlendingsfor-valtningen.

9 Politidirektoratet (2012): Politiets omverdenanalyse 10 NOU 2013: 9, Politianalysen11 Prop. 1 S (2013–2014), Justis- og beredskapsdepartementet12 E-post fra Kriminalomsorgsdirektoratet 30.6.1413 http://www.kriminalomsorgen.no/informasjonsfilm-for-

fremmedspraaklige.5320092-237613.html, hentet 6.1.2014

Boks 5.2 Rett til tolk

Justisdepartementet nedsatte i 2004 en arbeids-gruppe som gjennomgikk regelverk og praksisfor tolking og oversettelse av dokumenter i for-bindelse med straffesaker. På bakgrunn av inter-nasjonale forpliktelser og norsk regelverk ogpraksis, la arbeidsgruppen frem forslag til nød-vendige tiltak for å styrke, forbedre og effektivi-sere norsk regelverk for bruk av tolk og overset-telse av dokumenter i forbindelse med straffesa-ker. Rapporten påpeker at regelverket som gjel-der bruk av tolk er vanskelig tilgjengelig når detgjelder politi eller påtalemyndighetens møtemed minoritetsspråklige.1

Arbeidsgruppen foreslo blant annet:– regler som fastslår at det er myndighetenes

plikt til å sørge for at tolk tilkalles ved behov,og at tolken benyttes i den utstrekning somer nødvendig for å ivareta siktedes krav på enrettferdig rettergang, uten kostnad for denminoritetsspråklige

– regler som ivaretar minoritetsspråkliges retttil oversettelse av dokumenter til et språk

som forstås, når dette er nødvendig for å iva-reta siktedes krav på en rettferdig rettergang

– regler som skal bidra til å sikre at tolken kanutøve sin funksjon og ivareta sin nøytralitetpå en forsvarlig måte, under hele rettergan-gen

– endringer i gjeldende lover og forskrifter,herunder en regelfesting av etablert praksis,med sikte på å bringe norske regler i samsvarmed kravene fra den europeiske menneske-rettskonvensjon. På noen områder går forsla-gene også lenger enn dette.

– regelverk for domstolenes tolkeregister, derdet føres en oversikt over tolker som ønskerå ta oppdrag og deres kvalifikasjoner

I mandatet ble det bemerket at forslag til reglerville kunne danne utgangspunktet for tilsva-rende regler innen den øvrige forvaltningen.

Rapporten er til behandling i Justis- og bered-skapsdepartementet. Det er ikke tatt stilling tilvidere oppfølging av forslagene i rapporten.2

1 Justis- og politidepartementet (2005): Rett til tolk. Tolking og oversettelse i norsk straffeprosess. Rapport2 Brev til Tolkeutvalget fra Justis- og beredskapsdepartementet 31.1.2014.


tjenesten til innsatte i fengsel har ansvar for atkommunikasjonen er entydig og forståelig og forbruk av tolk der dette er nødvendig.14 I oppfølgin-gen av kriminalomsorgsmeldingen15 ble det ned-satt en arbeidsgruppe som utredet behov og tiltakfor å sikre adekvat tolketjeneste og informasjon tilinnsatte og domfelte som ikke snakker eller for-står norsk. Arbeidsgruppen har i sin rapport kon-kludert med at det er et udekket behov for tolk ogoversettelser i kriminalomsorgen. Kriminalom-sorgsdirektoratet (KDI) arbeider med ulike tiltakfor å følge opp forslagene i rapporten.16

En rapport etter ett års drift av Kongsvingerfengsel17 (for utenlandske innsatte) uttrykker atdet er behov for å sette en standard for tolketje-nester ut fra juridiske, fengselsfaglige og etiskerammer. Rapporten viser til at Justisdepartemen-tet jobber med å forbedre rutiner for bruk av tolkpå overordnet nivå.

Erfaringsrapporten viser at det mest utfor-drende er den daglige samtalen der tolk ikke kanbenyttes. Språkproblemer er også en utfordringfor sikkerheten. Betjentene mener at celleknusingi fengselet har sammenheng med frustrasjonensom oppstår ved språkbarrierer. Sommeren 2014har Kriminalomsorgsdirektoratet satt i gang etpilotprosjekt for å teste bruk av skjermtolking iKongsvinger fengsel.18

5.1.1 Økonomiske forhold i justissektoren

Domstolenes utgifter til tolking i straffesaker dek-kes direkte over statsbudsjettet, og har dermedikke innvirkning på domstolenes driftsbudsjett.19

Politiet og kriminalomsorgen må derimotdekke tolkeutgifter i straffesaker over eget drifts-budsjett.20 Kostnadsspørsmålet blir tatt opp i poli-tidistriktenes rapportering om tolketjenester:21

Politidistriktet har hittil økt budsjettrammenefor å håndtere økningen i tolkeutgiftene, menfortsetter utviklingen er vi avhengige av at detavsettes midler fra sentralt hold for å unngå atdet kuttes i bruk av nødvendig tolk for å spare.

Kilde: Brev fra Telemark politidistrikt tilPolitidirektoratet 20.02.2012

I rapporten Bedre forvaltningspraksis for bruk ogbestilling av tolk blir det påpekt at politiets satserfor honorering av tolker og translatører ikke erkonkurransedyktige, og at etaten derfor mister debest kvalifiserte tolkene til andre tolkebrukeremed høyere satser/budsjetter.22 Det påpekesvidere at dette bidrar til å opprettholde et markedfor lavbudsjettolking hvor personer uten tolkefag-lige kvalifikasjoner foretrekkes fremfor kvalifi-serte tolker.

Arbeidsgruppen som la frem rapporten Rett tiltolk mente dekning av tolkeutgifter på lokaledriftsbudsjetter kunne få uheldige og utilsiktedekonsekvenser og gå ut over enkeltpersoners retts-sikkerhet. Den anbefalte derfor at også politi- ogpåtalemyndighet og kriminalomsorgen skulle fåanledning til å postere tolke- og oversettelsesutgif-ter direkte over statsbudsjettet.23

5.1.2 Kvalitetssikring av tolking i justissektoren

Riksrevisjonen gjennomgikk tolkebruken i straf-fesaker i politiet og domstoler for 2009.24 Under-søkelsen viste at politiet i stor grad brukte tolkeruten registrerte kvalifikasjoner eller tolker ilaveste kvalifikasjonsnivå i Nasjonalt tolkeregister.Nesten 60 prosent av de benyttede tolkene i detkontrollerte utvalget var ikke registrert i detnasjonale tolkeregisteret. Undersøkelsen vistevidere at de benyttede tolkebyråer og -formidlere iflere tilfeller brukte tolker som ikke hadde regis-trerte kvalifikasjoner.

Dagens praksis mht manglende kvalitetssik-ring av de tolkene vi benytter har åpenbarestore svakheter i et rettssikkerhetsperspektiv.Vi har ingen garanti for at det som formidles viaen tolk er riktig. Vi er prisgitt tolken og har

14 Helsedirektoratet (2013): Helse- og omsorgstjenester til inn-satte i fengsel

15 St.meld. nr. 37 (2007–2008) Straff som virker – Mindre kri-minalitet – Tryggere samfunn, Justis- og politidepartemen-tet

16 Prop. 1 S (2013–2014), Justis- og beredskapsdepartementet17 Kongsvinger fengsel (2013): Rapport etter 1 års drift: opp-

rettelse av Kongsvinger fengsel som fengsel for utenlandskeinnsatte

18 E-post fra KDI av 30.6.1419 Prop. 1S (2013–2014), Justis- og beredskapsdepartementet,

Kapittel 466 Særskilte straffesaksutgifter20 Justis- og politidepartementet (2005): Rett til tolk. Tolking

og oversettelse i norsk straffeprosess. Rapport21 Kartlegging av bruk av tolk i justissektoren initiert av Jus-

tis- og beredskapsdepartementet 17.1.2012


23 Justis- og politidepartementet (2005): Rett til tolk. Tolkingog oversettelse i norsk straffeprosess. Rapport

24 Riksrevisjonen: Dokument 1 (2010–2011) Justis- og politi-departementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for2009


ingen forutsetning til å kontrollere det som for-midles. Vi har heller ingen mulighet til å væresikre på at det ikke er noen relasjoner mellomtolken og den/de som vi avhører/intervjuereller hvorvidt det skjer uønsket påvirkningmellom de to partene.

Kilde: Brev fra Sør-Trøndelag politidistrikt tilPolitidirektoratet 16.2.2012

Riksrevisjonens undersøkelse viste også at detstørste og mest benyttede tolkeformidlingsbyråetskilte seg ut når det gjaldt å benytte tolker somikke var i registeret eller som ikke hadde beståtttester. Av de kontrollerte fakturaene i 2009 varover 50 prosent av de brukte tolkene ikke regis-trert i tolkeregisteret eller de hadde ikke beståttkvalifiseringstester.

De store tolkefirmaene som er raske og tilgjen-gelige er ute etter økonomisk fortjeneste ogser ikke ut til å stille strenge krav til formellkompetanse hos sine tolker. De mindre firma-ene og enkelttolker klarer ikke å levere nokspråk eller tilgjengelighet til å gjøre oss uav-hengige av de store firmaene.

Kilde: Brev fra Telemark politidistrikt tilPolitidirektoratet 20.2.2012

Manglende rutiner for å sjekke tolkenes kvalifika-sjoner fremgikk av IMDis rapport om bruk av tolki straffesakskjeden (figur 5.1).

Domstolene hadde i større grad et rutinemes-sig forhold til bestilling og bruk av tolk enn deandre arbeidsstedene, men også her manglet detrutiner for kvalitetssikring av tolkingen. Nærmereto tredjedeler av respondentene innenfor domsto-lene svarte at de ikke hadde faste rutiner for åsjekke tolkenes kvalifikasjoner.25

Domstoladministrasjonen melder at praksisfor bestilling av tolketjenester varierer mye ved deulike domstolene.26 I årsrapportering til Domsto-ladministrasjonen i 2011 svarte noe over halvpar-ten at de hadde fokus på tolkenes kompetanse vedbestilling av tolk.

Oslo tingrett er landets største domstol ogbehandler 44 prosent av alle saker med tolk i lan-det. 25 prosent av alle sakene i Oslo tingrett ermed tolk. Oslo tingrett har egne rutiner for bestil-ling av tolker.27 Ifølge disse rutinene skal bestkvalifisert tilgjengelig tolk alltid benyttes. Figur5.2 viser kvalifikasjonskategoriene til tolkene somble benyttet i 2012.


26 Notat fra Domstoladministrasjonen til Justisdepartementet20. mars 2012

27 OTIR NR. 2010/02

Figur 5.1 Rutiner for tolketjenester i straffesakskjeden. Prosent

Kilde: IMDi-rapport 6-2009

77

60

55

26

6

20

28

38

18

20

18

36

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

hvem som betaler (N = 992)

hvor det bestilles tolk fra (N = 992)

bestilling av tolk (N = 994)

å sjekke tolkens kvalifikasjoner (N = 987)

Ja Nei Vet ikke


5.1.3 Lydopptak som en del av kvalitetssikringen

Lydopptak av tolkede samtaler kan bidra i kvali-tetssikringen av tolkingen, idet det gir mulighet tilobjektivt å etterprøve kvaliteten i saker der detoppstår tvil eller uenighet om tolkingens kvali-tet.28 I rapporten Rett til tolk foreslås det at straffe-prosessloven § 23 endres, slik at det som hovedre-gel skal tas lyd- eller videoopptak av hovedfor-handlinger. Når det benyttes tolk anbefaler rap-porten at tolkingen under forklaringen i retten såvidt mulig tas opp i sin helhet. I rapporten fremhe-ves det at lyd- eller videoopptak i langt større gradenn protokollasjon vil sikre innholdet i forklarin-ger avgitt av minoritetsspråklige, og at opptak erdet eneste brukbare middel for å sikre bevis fortolkingens kvalitet og omfang i retten.29

En regel om plikt til å ta lydopptak av hoved-forhandlinger foreslås dessuten i NOU 2007: 7Fritz Moen og norsk strafferettspleie. Mælandutval-get viser til hvilken konkret betydning lydopptakkunne hatt for gjenopptakelsesprosessen i FritzMoen-saken.30

PST (Politiets sikkerhetstjeneste) bruker lyd-opptak av tolkingen i avhør eller samtale som en

måte å sjekke kvaliteten på.31 Se også kapittel 11om lydopptak av tolking i asylintervju.

5.2 Helse- og omsorgssektoren

Helse- og omsorgssektoren er stor og kompleks.Utvalget har valgt å konsentrere seg om noen tje-nester der det finnes dokumentasjon om bruk avtolk i Norge. Det betyr ikke at det ikke er like vik-tig å benytte kvalifisert tolk på de områdene somer mindre omtalt – som i rusomsorgen, psykiatri,habilitering og rehabilitering etc.

Corsellis32 skriver om betydningen av å bruketolk i alle ledd i behandlingskjeden:

Equally, in health care services, if there is onlyreliable interpreting and translation in hospi-tals, patients may be at risk if it is not also avai-lable at other locations where health care isprovided, (…)

I Helsedirektoratets rundskriv om nasjonale målog prioriterte områder for 2014 fremgår det at godkommunikasjon må ivaretas i møte med personermed begrensede norskkunnskaper. Bruk av kvali-fisert tolk er nødvendig for å ivareta slik kommu-nikasjon. Videre fremgår det at den samiske


29 Prop. 141 L (2009–2010) Endringer i straffeprosesslovenmv., Justis- og politidepartementet

30 NOU 2007: 7 Fritz Moen og norsk strafferettspleie

Figur 5.2 Kvalifikasjonskategorier til tolkene i meddomsrettssaker i Oslo tingrett 2012. Prosent

Kilde: Oslo tingrett

1: Statsautorisert tolk/translatør med tolkeutdanning

54 %

2: Statsautorisert tolk2 %

3: Statsautorisert translatør

3 %

4: Tolkutdannet29 %

5: ToSPot fra UDI10 %

6: Andre2 %

31 Møte mellom utvalgsleder og PST 1.4.1432 Corsellis, Ann (2008): Public Service Interpreting. The First

Steps. Basingstoke: Palgrave Macmillan


befolkningen har rett til tilrettelagte tjenester ogbruk av tolk på samisk.33

Kommunene har ansvar for å sørge for godeog forsvarlige helse- og omsorgstjenester til allesom trenger det, uavhengig av alder eller diag-nose. Staten har ansvar for å sikre like rammevil-kår gjennom regelverk og økonomiske rammer.Staten har også ansvar for å føre tilsyn og kon-troll.34

Kommunene har ansvar for førstelinjetje-nesten eller primærhelsetjenesten. Kommunalehelse- og omsorgstjenester består av fastlegeord-ningen, legevakt, omsorgstjenesten, psykisk hel-searbeid, rustiltak, fysioterapi, helsestasjons- ogskolehelsetjeneste, tildeling av kommunale tjenes-ter og klageadgang, habilitering og rehabilitering.Tannhelsetjenesten er fylkeskommunal.

Dersom man trenger spesialiserte helsetje-nester kan fastlegen henvise til spesialisthelsetje-nesten, det vil si helseforetakene (sykehus) elleravtalespesialistene.35

Behovet for tolk i helse- og omsorgstjenesteneer stort og forventes å øke. Det er en forutsetningfor kvalitet og pasientsikkerhet at behandler ogpasient forstår hverandre.

Utfordringer knyttet til bruk av tolk i helse- ogomsorgstjenesten er bekreftet i offentlige doku-menter. I stortingsmeldingen om kvalitet og pasi-entsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten36 blirfor lite bruk, og manglende kompetanse i bruk avkvalifisert tolk, omtalt.

Folkehelsemeldingen37 understreker at kom-munene må ta hensyn til at det er behov for å til-rettelegge tjenester i møtet med en mer mangfol-dig befolkning, ved at tjenesteytere tilføres nykompetanse og ved å benytte tolketjenester.

Den nasjonale strategiplanen for likeverdigehelse- og omsorgstjenester beskriver opplæringeni tolkebruk for helsepersonell i Norge som man-gelfull og tilfeldig.38 Strategiplanen understrekerat dårlig kommunikasjon kan skyldes mangel på

kvalifiserte tolker og at kommunikasjonsproble-mer kan skape misforståelser og få alvorlige føl-ger for diagnostisering, behandling og rehabilite-ring. Ett av tre mål i planen er:

Helsepersonell på alle nivåer skal tilretteleggefor god kommunikasjon med pasienter medulik språklig bakgrunn. Dette forutsetter blantannet å ha oversikt over tolkebehov og åbenytte kvalifiserte tolker.

I NOU 2011: 10, om mottakstilbudet for asylsø-kere,39 uttrykker utvalget bekymring over detsom kan se ut som en altfor lav bevissthet rundtbruk av tolk i helsevesenet. Utvalget viser blantannet til bruk av mindreårige familiemedlemmersom tolker og at hver fjerde fastlege er av den opp-fatning at det først og fremst er pasientens egetansvar å oppheve den språkbarrieren som finnesnår lege og pasient ikke snakker et felles språk.

En kartlegging av tolkebruk i den kommunalehelse- og omsorgstjenesten fra 201340 viser atkommunene har lite kunnskap og kompetanse nårdet gjelder bruk av tolk, og at de heller ikke ergodt fornøyd med egne opplæringstiltak for helse-og omsorgspersonell i bruk av tolk.

Et flertall av kommunene (60–70 prosent) harrutiner for bruk av tolk når det gjelder sentrale tje-nester som helsestasjons- og skolehelsetjeneste,svangerskaps- og barselomsorg, fastlege og psy-kisk helse- og rustjeneste. Likevel viste et lands-omfattende tilsyn i 2013 at mange helsestasjonerbruker familiemedlemmer og venner som tolk.41

Så mange som 70 prosent av kommunene erusikre på om rutiner for bruk av tolk er etablertnår det gjelder helsetjenester til innsatte i fengsel,medisinsk nødmeldetjeneste og heldøgns medi-sinsk akuttberedskap.

Det er mange utfordringer knyttet opp motarbeidet med å tilby likeverdige helsetjenesteruavhengig av språk og/eller etnisitet. Tilbudet idag er utilstrekkelig og vil trolig forverres frem-over uten store endringer av organiseringen avtolketjenester, i følge en analyse av bruk av tolk ihelsetjenesten.42

33 Helsedirektoratet (2014): Nasjonale mål og prioriterteområder for 2014, rundskriv IS-1/2014

34 http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/helse-_og_omsorgstjenester_i_kommunene.html?id=10903# hentet 11.12.13

35 http://helsenorge.no/Rettigheter/Sider/Hvilken-helsehjelp-kan-jeg-få.aspx hentet 11.12.13

36 Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet – trygge tjenester. Kva-litet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, Helse-og omsorgsdepartementet

37 Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen. God helse –felles ansvar, Helse- og omsorgsdepartementet

38 Helse- og omsorgsdepartementet (2013): Likeverdige helse-og omsorgstjenester – god helse for alle. Nasjonal strategi ominnvandreres helse 2013-2017

39 NOU 2011: 10 I velferdsstatens venterom40 Helsedirektoratet (2013): Kartlegging av tolkebruk i kom-

munehelsetjenesten, TNS Politikk og samfunn41 Helsetilsynet (2014): Helsestasjonen: Hjelp i rett tid? Lands-

omfattende tilsyn 201342 Valio, T. (2009): Integrering av tolk i helsetjenesten. Analyse

av bruk av tolk ved helsetjenester drevet av Helse Sør-ØstRHF og Oslo kommune, Universitetet i Oslo, Institutt forhelseledelse og helseøkonomi


5.2.1 Nærmere om lovgrunnlaget i helse- og omsorgssektoren

Helse- og omsorgstjenestene skal tilretteleggesslik at alle, uavhengig av bakgrunn, kan nyttig-gjøre seg av tilbudene. Bruk av kvalifisert tolk itjenesteapparatet gjør helse- og omsorgspersonelli stand til å informere, veilede og høre partene.43

Manglende bruk av tolk kan påvirke tilgangen til,og kvaliteten på, helse- og omsorgstjenester. Nårdet ikke blir kommunisert på et språk som pasien-ten eller brukeren forstår, kan det være et bruddpå informasjons- og medbestemmelsesretten.

Plikten til å yte likeverdige helse- og omsorgs-tjenester følger til dels direkte av helselovgivnin-gen, men også av den generelle plikten til likever-dig offentlig tjenesteyting etter diskriminerings-lovverket (diskrimineringsloven om etnisitet § 6).De regionale helseforetakene har ansvar for åsørge for at hele befolkningen i helseregionen blirtilbudt likeverdig spesialisthelsetjeneste, jf. spesi-alisthelsetjenesteloven.44

Etter en individuell vurdering kan § 3-5 i pasi-ent- og brukerrettighetsloven innebære en plikt tilå tilkalle tolk, jf. omtale av lovverk i kapittel 3. Imerknad til pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 fremgår det at behandlingsansvarlig personellhar ansvar for å tilrettelegge eller gi informasjon. Ide tilfeller pasienten er minoritetsspråklig, og deter avgjørende at han eller hun skjønner innholdetav informasjonen, må det skaffes tolk.45 Videregjøres det klart i merknadene at departementetfraråder å bruke pasienters pårørende til tolking,da dette krever spesiell opplæring. En del situasjo-ner kan være av en slik art at familie, og særligmindreårige familiemedlemmer, bør holdes uten-for.

I medhold av pasient- og brukerrettighetslo-ven § 5-1 har pasienter innsynsrett i egen journal.Pasientene har også rett til, på forespørsel, å få enenkel og kortfattet forklaring av faguttrykk ellerlignende.

Pasientens rettigheter speiler en plikt for hel-sepersonellet til å gi pasienter innsynsrett i egenjournal etter helsepersonelloven § 41. Av pasien-tjournalforskriften § 11 fremgår at helse- ogomsorgstjenesten skal legge til rett for at samisk-språklige, fremmedspråklige og personer med

funksjonshemminger skal kunne utøve retten tilinnsyn i egen journal.46

5.2.2 Økonomiske forhold i helse- og omsorgssektoren

Kostnadene til bruk av tolketjenester utgjør en delav det økonomiske ansvaret for helse- ogomsorgstjenesten. De instansene som trengertolk for å utføre sine oppgaver, skal bestille ogbetale for tjenesten. Utgifter til tolketjenester vedundersøkelse og behandling i primærhelsetje-nesten, inklusive helsepersonell som kommunenhar driftsavtale med, dekkes av kommunen. Tje-nesten selv, for eksempel legen, har ansvar for åbestille tolk. Bruk av tolk på sykehus og offentligepoliklinikker dekkes av institusjonen selv. Bruk avtolk hos private avtalespesialister, dekkes av deregionale helseforetakene, jf. veileder for bruk avtolk i helsetjenesten.47

Tolkeutgifter for pasienter uten trygderettig-heter i Norge skal i første omgang dekkes av denaktuelle kommune eller helseforetak, for deretterå kreves tilbake fra pasientens forsikringsselskap,eventuelt av pasienten selv. Tolkeutgifter i forbin-delse med tannhelsetjenester dekkes av fylkes-kommunen.

Økt tidsbruk for fastleger og privatpraktise-rende spesialister som følge av bistand fra tolkkompenseres ved særskilt tilleggstakst (tilleggs-takst 7 i Normaltariff for privat allmennpraksis).48

Utgifter til tolking i helseforetakene var tilsammen på 44,8 millioner kroner i 2012, jf. kapittel4. Helse Sør-Øst RHF er det foretaket som har destørste utgiftene til kjøp av tolketjenester, i over-kant av 20 millioner kroner pr. år. Det er en korre-lasjon mellom antall innvandrere som bor i regio-nen og sykehusenes direkte kostnader til tolketje-nester.49

Vel 7 av 10 kommuner har rutiner helt ellerdelvis på plass for å sikre at nødvendige midler tiltolk avsettes i kommunens budsjetter.50 Det

43 jf. fvl. §§11, 16, 17, pasient- og brukerrettighetsloven, mv.44 Helse- og omsorgsdepartementet (2013): Likeverdige helse-

og omsorgstjenester – god helse for alle. Nasjonal strategi ominnvandreres helse 2013–2017

45 Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpo-litikk alkohol – narkotika – doping, Helse- og omsorgsde-partementet

46 http://www.jussboka.no/2012/11/tolking-i-helse-og-omsorgstjenesten-en-fare-for-pasientsikkerheten-til-fremmedspraklige-og-funksjonshemmede/ hentet 11.12.13

47 Helsedirektoratet: Veileder om kommunikasjon via tolk forledere og personell i helse- og omsorgstjenestene

48 http://www.jussboka.no/2012/11/tolking-i-helse-og-omsorgstjenesten-en-fare-for-pasientsikkerheten-til-fremmedspraklige-og-funksjonshemmede/ hentet 11.12.13

49 Valio, T. (2009): Integrering av tolk i helsetjenesten. Analyseav bruk av tolk ved helsetjenester drevet av Helse Sør-ØstRHF og Oslo kommune, Universitetet i Oslo, Institutt forhelseledelse og helseøkonomi

50 Helsedirektoratet (2013): Kartlegging av tolkebruk i kom-munehelsetjenesten, TNS Politikk og samfunn


samme antallet oppgir at de har oversikt overårlige utgifter til tolketjenester. 14 prosent oppgirat kommunen ikke har oversikt over utgifter tiltolketjenester, eller de har ikke kjennskap til omkommunen har en slik oversikt.

5.2.3 Konsekvenser av dårlig kvalitet på tolking og betydning for liggetid på sykehus

Kvalitetssikring av tolker fremstår som en av destørste utfordringene i helsesektoren. Bruk avlavt kvalifiserte, eller ukvalifiserte tolker, medfø-rer unødvendig sløsing med både menneskeligeog økonomiske ressurser.

Driftskostnadene for et somatisk liggedøgn påsykehus i Norge var i 2012 på nærmere 13 000kroner per døgn.51

En amerikansk studie52 viser at pasienter medbegrensede engelskkunnskaper, som ikke fårbistand av kvalifisert tolk ved innleggelse ogutskriving, har en økning i oppholdstiden på syke-hus på mellom 0,75 og 1,47 dager sammenliknetmed pasienter som fikk tilgang på kvalifisert tolk.Oppholdstiden på sykehus var signifikant lengrenår kvalifisert tolk ikke ble brukt.

I tillegg viser studien at pasienter med begren-sede engelskkunnskaper ble på sykehuset fra 0,7til 4,3 dager lengre enn engelskspråklige pasien-ter med ellers like forhold. Pasienter med dårligeengelskkunnskaper hadde også en større sjansefor å bli gjeninnlagt i løpet av en 30-dagers peri-ode.

Pasientene som ikke fikk tilgang til kvalifiserttolk hadde liten forståelse for sin diagnose ogbehandlingsplan, og hadde ofte et ønske om atlegen hadde forklart ting bedre for dem.

Studien viser til at bruk av ukvalifiserte tolkereller familiemedlemmer kan resultere i alvorligefeil. Slike ukvalifiserte tolker kan feiltolke ellerutelate opp til halvparten av legens spørsmål, kanbegå feil av medisinsk signifikant betydning, harhøyere risiko for ikke å nevne bivirkninger og kanunnlate pinlige temaer.

I tillegg til å redusere liggetiden og få færregjeninnleggelser, viser forskning at ved å brukekvalifisert tolk blir pasientene tryggere, man fore-bygger faren for alvorlig sykdom, reduserer farenfor komplikasjoner og helse- og omsorgssektoren

leverer en bedre tjeneste når den kommunisererdirekte med pasienten.53

Annen forskning på helsepersonells bruk avtolk54 viser at personellet reflekterer lite over kon-sekvensene av tolkingens kvalitet. Helsepersoneller også lite bevisst på at deres profesjonelle statusog integritet kan bli skadet ved bruk av dårligtolk.

Til tross for sykehusenes fokus på tilgjengelig-het ved anbudsrunder, tyder funn på at dette fort-satt er en betydelig utfordring, som per i dag ikkesynes håndtert på en tilfredsstillende måte.Befolkningsfremskrivinger fra Statistisk sentral-byrå gir grunn til å anta at tilgangen til tolketje-nester vil reduseres ytterligere om ikke organise-ringen optimaliseres og kvalifiserte tolker økesbetraktelig.55

Valio (2009) konkluderer med at sentraliseringav tjenesten og bruk av skjermtolking kan repre-sentere løsningen på disse utfordringene.

5.2.4 Språkbarrierer mellom pasienter og leger

IMDi-rapporten Fastleger og tolketjenester56 viserat fastlegene er usikre på hvem som har ansvar forå bestille tolk og ansvaret for kommunikasjons-problemer plasseres i stor grad hos pasientene.

Ved de fleste legekontorene er det legesekre-tæren som bestiller tolk, og de fleste benytter enkommunal tolketjeneste, eventuelt en privat tolke-formidler. Samtidig viser undersøkelsen varier-ende oppfatninger, og en del usikkerhet, blantfastlegene om hvem som har det formelle ansva-ret for bestillingen av tolk. Cirka én av fem vetikke hvem som har det formelle ansvaret. Én av tifastleger plasserer det formelle ansvaret for åbestille tolketjenester hos pasienten, mens én avfire fastleger oppgir at pasienten også i praksisbestiller tolk selv.

Mer enn 60 prosent av fastlegene mener, ifølgeIMDis undersøkelse, at mangelfulle norskkunn-skaper hos en pasient øker sjansen for at sympto-mer ikke oppdages og øker risikoen for feildiag-nostisering og feilbehandling. Til en viss grad

51 Helsedirektoratet (2013): Samdata – Spesialisthelsetjenesten2012

52 Lindholm, M., J.L. Hargraves, W.J. Ferguson and G. Reed(2012): Professional Language Interpretation and InpatientLength of Stay and Readmission Rates, http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22528618

53 Høgskolen i Oslo og Akershus (2013): Sluttrapport – Kom-munikasjon via tolk for offentlig ansatte 2011–2012

54 Skaaden, Hanne (2013): Den topartiske tolken. Lærebok itolking, Universitetsforlaget, Oslo

55 Valio, Tommy (2009): Integrering av tolk i helsetjenesten.Analyse av bruk av tolk ved helsetjenester drevet av HelseSør-Øst RHF og Oslo kommune, Universitetet i Oslo, Insti-tutt for helseledelse og helseøkonomi

56 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2007): Fastleger ogtolketjenester, IMDi rapport 6-2007


mener legene å kunne kompensere for språkbarri-erene ved å ta flere blodprøver enn normalt, foretaflere henvisninger etc., og på denne måten gar-dere seg mot risikoen for feildiagnostisering, feil-behandling eller at symptomer ikke oppdages.

Samtidig svarer én av fire fastleger at ansvaretfor oppheving av språkbarrierene først og fremstligger hos pasientene. Det er usikkerhet blantfastlegene om hvor langt ansvaret deres strekkerseg når det gjelder kommunikasjonsproblemermed pasienter som har bodd i Norge en viss tid,men som fortsatt har manglende norskkunnska-per og behov for tolk.

Forskning viser at innvandrere har dårligerehelse enn resten av befolkningen og at innvan-drernes helse fortere blir dårligere med årene.Innvandrere er betydelig overrepresentert når detgjelder psykiske lidelser, diabetes, muskel- ogskjelettplager. Helsetilstanden varierer også bety-delig etter sosioøkonomiske skillelinjer.57

Personer med pakistansk bakgrunn er blantde gruppene i Norge som får livsstilsykdommeropptil ti år tidligere enn majoritetsbefolkningen.En studie fra Universitetet i Oslo58 viser at mangenorskpakistanere med livsstilsykdommer tarmedisinene sine feil eller lar være å ta dem. Språk-

problemer og misforståelser er en del av forklarin-gen på dette.

En mastergradsoppgave om norske allmennle-gers erfaringer med, og holdninger til, pasientermed innvandrerbakgrunn59 viser at språkvanskerer den største utfordringen i møte med pasientermed innvandrerbakgrunn. Studien omfatter ogsåfarmasøyter. Både legene og farmasøytene var

57 Blom, Svein (2011): Dårligere helse blant innvandrere, Sam-funnsspeilet 2011/2Kumar, B. N. mfl. (2008): The Oslo Immigrant Health Pro-file, Folkehelseinstituttet, Rapport 2008:7

58 Håkonsen, Helle og Else-Lydia Toverud (2012): Culturalinfluences on medicine use among first-generation Pakistaniimmigrants in Norway. European Journal of Clinical Phar-macology. ISSN 0031-6970. 68(2), s 171–178.

Figur 5.3 Oppfatning av hvem som har det for-melle ansvaret for å bestille tolk. Prosent

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDI-rapport 6-2007. Figur 10

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Usikker/vet ikkeAnnet

FlyktningtjenestenAsylmottakHelsesøster

Pasienten selv (evt. personer i

KommunenLegen/jeg selvLegesekretær

59 Abuelmagd, Walaa (2013): Norske allmennlegers erfaringermed og holdninger til pasienter med innvandrerbakgrunn.Masteroppgave, Universitetet i Oslo

Figur 5.4 Oppfatning av hjem som har ansvar for å oppheve språkbarrierer. Prosent

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDI-rapport 6-2007. Figur 18

0 %10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %10

0 %

Ubesvart

Usikker/ vet ikke

Først og fremstpasientens ansvar

Først og fremstlegekontorets ansvar

Legekontor og pasienthar like mye ansvar

Boks 5.3 Medisin uten veiledning

I en kronikk i Dag og tid1 skriver Amal Aden:

Ei anna kvinne fortel meg at ho hadde vorehjå lækjaren utan tolk, og at ho fekk med eitlite brev. Ho syner meg brevet, og det ervisst ein resept på sovetablettar. Med eintolk kunne ho fått forklårt at ho har fått medein resept, og korleis medisinen skaltakast. (…) Eg har og snakka med einkvinne som hadde fått to slag medisinar.Det eine var allergitablettar, og det andrevar sovetablettar. Ho hadde teke beggemedisinane på morgonen og forstod ikkjekvifor ho sovna på vaksenopplæringa.

1 Aden, Amal (2014): Kommunane sviktar dei eldre flykt-ningane, Dag og tid, 31. januar 2014


bekymret for om informasjon når frem til pasien-tene.

18 av 22 allmennleger mente at språkvanskerer den største utfordringen for å stille rett diag-nose. Halvparten av legene mente at problemet erstørst blant eldre pasienter, og spesielt kvinner.Når språkproblemene er store, ber legene omtelefontolk eller de bruker Google oversettelse,kroppsspråk, peking og tegninger. Noen av pasi-entene hadde med seg familiemedlemmer, barneller venner som tolk. Enkelte ganger innkallerlegene til time med tolk, men kostnadene er enutfordring, ifølge oppgaven.

5.2.5 Omsorgstjenesten

Eldre med innvandrerbakgrunn utgjør i dag enliten andel av mottakerne i pleie- og omsorgssek-toren. Det gjelder hjemmetjenesten så vel sominstitusjonstjenesten. Men norske kommuner måforberede seg på større etterspørsel etteromsorgstjenester fra eldre innvandrere og andreetniske minoritetsgrupper.

Stortingsmeldingen om morgendagens om-sorg60 påpeker at det i nær fremtid vil bli flere el-dre med innvandrerbakgrunn i Norge. Ifølge en

rapport fra prosjektet Omsorgstjenester til personermed etnisk minoritetsbakgrunn61 er forestillingerom at eldre innvandrere drar tilbake til sine opp-rinnelsesland, eller at familien tar seg av dem, feil-aktige.

Eldre innvandrere som har lært seg norsksom sitt andrespråk kan, etter hjerneslag eller veddemenssykdom, miste andrespråket eller få pro-blemer med å skille morsmål og norsk fra hver-andre. Bruk av morsmål kan være viktig for å opp-rettholde best mulig funksjonsnivå og integritet.Utredning av demens hos ulike innvandrergrup-per kan være mer utfordrende fordi pasienten haren annen kulturog språkbakgrunn, noe som girstørre kommunikasjonsutfordringer i konsultasjo-nen.62

Kommunene trekker frem tilgang på tolketje-neste og bedret kommunikasjon som et viktigmoment når de blir spurt om hva som kunne hagjort omsorgsarbeidet i kommunene lettere.Utbygging av tolketjenesten blir nevnt som ettområde der det er behov for strategisk planleg-ging.63

Et annet prosjekt64 viser at alle velferds-tjenester har behov for kunnskap om å arbeidemed, og bevissthet rundt å bruke, tolk. Det er,ifølge prosjektrapporten, stort behov for økt til-gang til kvalifiserte tolker i velferdstjenestene.

Behovet for tolk blant eldre vises i en levekår-sundersøkelse blant innvandrerbefolkningen.65

Der fremgår det at andelen som uttrykker behovfor tolk hos lege øker mye med alder, særlig blantkvinner. Økningen er på vel 40 prosentpoeng – fra5 prosent i aldersgruppen 16–24 år til 48 prosent ialdersgruppen 55–70 år. Det var flest personermed bakgrunn fra Irak som hadde behov for tolkunder legebesøk. Minst behov for tolk var detblant menn fra Serbia-Montenegro og Sri Lanka,og blant kvinner fra Chile.

5.2.6 Samiske pasienter og brukere

Innenfor forvaltningsområdet for samiske språk,jf. kapittel 6, følger det av sameloven § 3-5 at den

60 Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, Helse- ogomsorgsdepartementet

Boks 5.4 Brudd på helsepersonelloven

Statens helsetilsyn meddelte en lege advarseletter helsepersonelloven § 56 for brudd påblant annet forsvarlighetskravet i helseperso-nelloven § 4, og Statens helsepersonellnemndopprettholdt vedtaket fordi legen ved sinhåndtering av informasjon om pasientens HIV-smitte til ektefellen hadde brutt sin varslings-plikt etter smittevernloven § 2-2 tredje ledd ogsin informasjonsplikt etter helsepersonello-ven § 10, jf. pasientrettighetsloven § 3-5.

Legen hadde ikke i tilstrekkelig gradsørget for at pasientens ektefelle ble gjortkjent med at pasienten var HIV-positiv, oghadde blant annet brukt pasienten som tolk iforbindelse med informasjon til ektefellen, tiltross for at han visste at pasienten var motvil-lig til å informere sin ektefelle om HIV-smit-ten.1

1 NOU 2012: 17 Om kjærlighet og kjøletårn – Strafferetts-lige spørsmål ved alvorlige smittsomme sykdommer

61 Ingebretsen, Reidun (2011): Omsorgstjenester til personermed etnisk minoritetsbakgrunn – en kartlegging i norskekommuner, NOVA rapport 28/11

62 Helse- og omsorgsdepartementet (2013): Likeverdige helse-og omsorgstjenester – god helse for alle. Nasjonal strategi ominnvandreres helse 2013–2017

63 Ibid.64 Ingebretsen, Reidun (2010): Omsorg for eldre innvandrere –

samlede prosjekterfaringer, NOVA rapport 15/1065 Blom, Svein: Innvandreres helse 2005/2006. Statistisk sen-

tralbyrå, rapporter 2008/35


som ønsker å bruke samisk for å ivareta egneinteresser overfor lokale og regionale offentligehelse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområ-det, har rett til å bli betjent på samisk. Samiske tje-nestemottakere har også rettigheter regulert iinternasjonale konvensjoner.

Dersom tjenesten ikke har samisktalendeansatte, må det skaffes tolk. Risiko for feilbehand-ling øker når kommunikasjonen er dårlig. Det eren utfordring å få tak i nok samisktalende tolker.

Folkehelsemeldingen66 påpeker at det er enutfordring at personell har for lite kunnskap omsamisk språk og kultur. Hvis det ikke finnes per-sonell som har slik kompetanse, kan det lede til

manglende forståelse, udekkede behov og isola-sjon.

I stortingsmeldingen om kvalitet og pasient-sikkerhet67 står det at samiske pasienters behovfor tilrettelagte tjenester må etterspørres og syn-liggjøres både i planlegging og utredning, og nårbeslutninger tas. God tolketjeneste med kvalifi-sert tolk og lydhørhet i møte med pasienten, er enforutsetning for likeverdighet.

Handlingsplanen for samiske språk68 påpekerat likeverdige helse- og omsorgstjenester forutset-ter at samiske pasienter blir møtt med kompe-tanse i samisk språk og kultur. Muligheten til å

66 Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen. God helse –felles ansvar, Helse- og omsorgsdepartementet

Boks 5.5 Likeverdprosjektet

Styrking av likeverdige og integrerende helse-tjenester for minoritetsbefolkningen i hoved-stadsområdet (Likeverdprosjektet) er et sam-handlingsprosjekt mellom Oslo universitetssy-kehus HF (OUS), Akershus universitetssykehusHF (Ahus), Lovisenberg diakonale sykehus,Diakonhjemmet sykehus, Sunnaas sykehus ogOslo kommune. Vestre Viken HF deltar somobservatør. Helse Sør-Øst og Oslo kommuneeier prosjektet. Målet er å styrke sykehusenesog bydelenes evne til å tilby pasienter og pårø-rende med minoritetsbakgrunn et likeverdighelsetilbud.

Tolketjenester er en sentral del av Likeverds-prosjektet. Partene i Likeverdsprosjektet harmer enn 42 000 tolkeoppdrag pr. år i mer enn 84språk. 84 prosent av oppdragene er på språk derdet har vært tilbud både om statsautorisasjon ogtolkeutdanning (cirka 20 språk). I tillegg dekkes13 prosent av oppdragene av språk der det kunhar vært mulighet for tolkeutdanning. Dettebetyr at 97 prosent av oppdragene dekkes avspråk hvor det finnes tolker med minst ettsemesters utdanning. Det er svært få oppdragpå øvrige språk, til tross for at det er et stortantall språk det dreier seg om.

Rapporten Ikke lenger en tjeneste av ukjentkvalitet1 ble utarbeidet i tilknytning til Like-

verdsprosjektet. Den beskriver status for tolke-feltet i helsetjenesten i Osloområdet. Rapportenanalyserer behovet for tolking nå og i fremtiden.

Rapporten viser at 88 prosent av tolkene somble brukt på sykehusene i Osloområdet var utenformelle kvalifikasjoner.

Rapporten konkluderer med at:– tolking må sees på som en integrert del av tje-

nestetilbudet– kvalitet må stå i fokus, kvalifiserte tolker skal

foretrekkes– institusjonene må selv kontinuerlig følge

med på kvaliteten på tolkingen

Som en oppfølging av den første rapporten, bledet iverksatt en utredning av mulige løsningerfor fremtiden. Rapporten fra denne utredningenAkkurat slik vi gjør med andre spesialister – anbe-falinger for fremtiden: tolking som en integrert delav tjenestetilbudet i helsetjenesten i hovedstadsom-rådet2 skisserer to ulike modeller for å sikre hel-setjenesten tilgang til god tolking utført av kvali-fiserte tolker. Anbefalingen i rapporten er å opp-rette egen Tolkesentral, jf. kapittel 11.

1 Linnestad, Hege og H. Fiva Buzungu (2012a): Ikke lenger en tjeneste av ukjent kvalitet. Statusrapport om tolkefeltet i helseve-senet i hovedstadsområdet, Oslo kommune og Helse Sør-Øst

2 Linnestad, Hege og H. Fiva Buzungu (2012b): Akkurat slik vi gjør med andre spesialister – anbefalinger for fremtiden: tolking som en integrert del av tjenestetilbudet i helsevesenet i hovedstadsområdet, Oslo kommune og Helse Sør-Øst

67 Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester omkvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten,Helse- og omsorgsdepartementet

68 Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2009): Handlings-plan for samiske språk


bruke eget språk er særlig avgjørende for et godtresultat på områder som rehabilitering, forebyg-ging av kroniske sykdommer, læring og mestring,rusproblemer og psykisk helse. Handlingsplanenunderstreker at det er behov for tilstrekkeligutbygd tolketjeneste.

I oppdragsdokumentet til de regionale helse-foretakene er det stilt krav om at det skal etable-res tolketjenester til pasienter som har behov fordet. Videre er det stilt krav om at det skal iverkset-tes tiltak for å styrke ansattes språk og kulturkom-petanse knyttet til den samiske befolkningen.69

5.3 Barnevernet

Både kommunene og staten har oppgaver ogansvar på barnevernsområdet. Alle kommunerskal ha en barnevernstjeneste som utfører detdaglige løpende arbeidet i tråd med barnevernlo-vens bestemmelser. Barneverntjenestene skal

blant annet gi råd og veiledning, foreta undersø-kelser, fatte vedtak etter loven eller forberedesaker for behandling i fylkesnemnda og iverksetteog følge opp tiltak. I tilfeller hvor barn og ungdomikke kan bo hjemme med familiene sine, kan bar-nevernet plassere dem i fosterhjem eller på insti-tusjon. I alle disse situasjonene vil det være behovfor tolk dersom klientene har begrensede norsk-ferdigheter.

På landsbasis har to av ti barn med barnevern-tiltak innvandrerbakgrunn,70 mens i Oslo eromtrent halvparten av barna som mottar tiltaknorskfødte med innvandrerforeldre eller barnsom selv har innvandret.71 De mest brukte barne-vernstiltakene er råd og veiledning og økonomiskhjelp.72

69 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet(2013): Handlingsplan for samiske språk – statusrapport2011–2013

Boks 5.6 Tolkeprosjektet i Finnmark

Helse Nord RHF (regionalt helseforetak) fikk i2010 i oppdrag av Helse- og omsorgsdeparte-mentet å finansiere og gjennomføre et toårig tol-keprosjekt for å bedre tolketjenesten til densamiske befolkningen. Prosjektet hadde somhovedmål å etablere en samisk tolketjenestesom er tilgjengelig hele døgnet i Helse NordRHF området. Helse Finnmark, Sametinget ogNasjonalt senter for samhandling og telemedisinsamarbeidet om prosjektet som ble avsluttet i2013.1

Prosjektet har kartlagt en del av behovenefor samiske tolketjenester innenfor Helse Finn-mark og gjennomført en pilotordning medsamisk tolk via videokonferanse på bærbar PC.Dagens tilbud til dem med samisk som morsmåler, ifølge prosjektrapporten, ikke godt nok.

Prosjektet foreslår en oppbygging av samisktolketjeneste over en periode på 3–5 år. Detanbefaler også å innlemme ulike nødtjenester og

kommunale helsetjenester i den trinnvise opp-byggingen av en desentralisert døgnkontinuer-lig tolketjeneste.

Planen fremover er å få satt i verk videoba-sert samisk tolketjeneste i fire trinn.2

I innstillingen til stortingsmeldingen omSametingets virksomhet 20123 er et flertall avmedlemmene i Kommunal- og forvaltningskomi-teens opptatt av at Tolkeprosjektet skal følgesopp og understreker betydningen av å sikre til-gangen på samiske tolker ved helseinstitusjo-nene. Flertallet legger vekt på at Helse- ogomsorgsdepartementet og Sametinget i sittvidere arbeid kommer frem til gode løsningerfor å sikre tilfredsstillende tolketjenester.

Helse- og omsorgsdepartementet har i opp-dragsdokumentet for 2014 gitt Helse Nord i opp-drag å finansiere videreføring av tolkeprosjektetinnenfor den plan for oppbygging som er skis-sert i prosjektrapporten.4

1 Furskognes, Ann-Karin, I. Eliassen, B. Molund og E. K. Christiansen (2013): Prosjektrapport ”Tolkeprosjektet”, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Universitetssykehuset Nord-Norge

2 Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester, Helse- og omsorgsdepartementet. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (2011): Statusrapport for Handlingsplan for samiske språk

3 Innst.125 S. (2013-2014) Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Sametingets verksemd 20124 Helse- og omsorgsdepartementet (2014): Oppdragsdokument 2014 Helse Nord RHF

70 Kalve, Trygve og T. Dyrhaug, (2011): Barn og unge medinnvandrerbakgrunn i barnevernet 2009. SSB Rapporter39/2011

71 http://www.osloby.no/nyheter/Innvandrere-har-flest-barnevernsbarn-7014226.html hentet 11.12.13

72 Kalve, Trygve og T. Dyrhaug, (2011): Barn og unge medinnvandrerbakgrunn i barnevernet 2009. SSB Rapporter39/2011


Tall fra SSB viser at i 2009 fikk 3,3 prosent avalle barn i Norge i alderen 0–22 år hjelp fra barne-vernet. Andelen innvandrerbarn og norskfødtebarn med innvandrerforeldre i barnevernet harøkt fra 16 prosent i 2004 til 21 prosent i 2009. Destørste gruppene har bakgrunn fra Afghanistan,Eritrea, Irak, Russland og Iran. Innvandrerbarn ialderen 13–17 år har den høyeste klientraten. 115per 1 000 av disse mottok tiltak fra barnevernet i2009. Gruppen som har hatt størst økning i tiltakper 1 000 fra 2004 til 2009 er norskfødte barn medinnvandrerforeldre.73

5.3.1 Bruk av tolk i barnevernet

En kunnskapsoversikt fra 200774 viser at kunn-skapen om bruk av tolk i barnevernet er mangel-full, både nasjonalt og internasjonalt.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)foretok i 2008 en spørreundersøkelse om bruk avtolk i barnevernet.75 Undersøkelsen viser at overhalvparten av respondentene har rutiner for tolke-bruk og bestilling av tolk. Derimot er det få somhar rutiner for å sjekke tolkens kvalifikasjoner. Defleste ansatte ser behov for mer opplæring i brukav tolk, en kvalitetsheving av de tolkene som er til-gjengelige på markedet, økt profesjonalisering avtolkeyrket og bedre rutiner for å sjekke tolkenskvalifikasjoner. Få kjenner til muligheten for åsøke opp kvalifiserte tolker i Nasjonalt tolkeregis-ter.

Ifølge IMDis rapport etterlyste de ansatte merinformasjon om bruk av tolk og rolleforståelsesamt praktisk kursing/opplæring i tolkesitua-sjoner. Mange av respondentene har hatt negativerfaring med tolkene fordi de ikke fulgte Retnings-linjer for tolkeskikk.76 Én av tre hadde opplevd attolken ga tilleggsinformasjon om familiens hjem-land eller forklart hendelser ved å vise til kultu-relle forskjeller, og nær én av fem hadde opplevdat tolken blandet seg inn i en sak. Mange synesdet er greit at tolken gir tilleggsinformasjon omfamiliens hjemland, men få aksepterer at tolkenblander seg inn i saken.

NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvik-ling anbefaler blant annet økt bruk av tolketje-neste i barnevernet, standardiserte og oversatte

informasjonsbrosjyrer som spres til steder derbarn er samt profesjonalisering av tolketjenesterfor å kunne ivareta barnas rettsikkerhet bedre.77

5.3.2 Manglende tillit på grunn av språkbarrierer

I IMDis undersøkelse om bruk av tolk i barnever-net kommer det frem at saker gjerne eskalererfordi det ikke benyttes tolk i innledende fase.

Som ledd i tillitsbyggingen har Barne-, ung-doms- og familiedirektoratet utarbeidet en kom-munikasjonsstrategi, Barnevernet – en hjelper(2013–2016). Ett tiltak i strategien er å videreut-vikle tolketjenesten og å bygge ned språkbarrie-rene.

En doktorgradsavhandling78 viser at det erbehov for mer tid til dialog og refleksjon i det fler-kulturelle barnevernet for å oppnå en felles forstå-else av situasjonen. I møtet med barnevernet opp-lever foreldre med minoritetsbakgrunn at de ikkeblir forstått, respektert eller lyttet til. Dette gjeldersærlig de foreldrene som ikke selv har tatt kon-takt med barnevernet. Bruk av kvalifiserte tolkerer et sentralt og nødvendig tiltak, ifølge avhandlin-gen. De gangene foreldre med minoritetsbak-grunn har positive opplevelser med barnevernet,er når de har opplevd å bli forstått og lyttet til.

Ifølge en annen rapport om bruk av tolk i bar-nevernet kan sammenbrudd i kommunikasjon, ogdet å ikke kunne gjøre seg forstått (måtteuttrykke seg som et barn), fort føre til at vedkom-mende også blir snakket til som en mindreårig ogdermed føler seg like hjelpeløs som et barn. Enslik posisjon kan skape skam, tilbaketrekning og/eller aggresjon. Det virker ødeleggende for selvfø-lelsen, noe som er særlig ille for allerede traumati-serte personer. Bruk av tolk er derfor ikke bare etredskap for å sikre rammene for kommunikasjon,men også en måte å formidle respekt og likever-dighet på.79

En undersøkelse om barnevernsansatte iNorge og England, og deres erfaringer med inn-vandrerfamilier,80 sammenfaller med funnene iIMDis rapport om bruk av tolk i barnevernet.

73 Ibid.74 Holm-Hansen, Jørn, T. Haaland og T. Myrvold (2007): Fler-

kulturelt barnevern. En kunnskapsoversikt. NIBR-Rapport2007:10

75 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2008): Bruk av tolki barnevernet. IMDi-Rapport 5-2008

76 http://www.tolkeportalen.no/For-tolker/Tolkens-yrkesetikk/ hentet 11.12.13

77 NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling78 Aadnesen, Bente Nes (2012): Jeg kan ikke være den afrikan-

ske mammaen i Norge. De må også skjønne at min bakgrunner en del av meg. En studie av samhandling i barnevernetmellom saksbehandlere og foreldre med minoritetsetniskog muslimsk bakgrunn, NTNU

79 Gotaas, Nora (2007): Bruk av tolk i barnevernet i Holm-Hansen, Jørn, T. Haaland og T. Myrvold, (red.).: Flerkultu-relt barnevern. En kunnskapsoversikt. NIBR-Rapport2007:10


Språkproblemene fører til at barnevernet gårglipp av vesentlig informasjon og taper tillit i inn-vandrermiljøene. Av de intervjuede i Norge ogEngland svarte henholdsvis 70 og 75 prosent at dehar hatt problemer med språk og tolking.

Flere oppslag i media viser manglende tillit tilbarnevernet i innvandrerbefolkningen. Polske,somaliske og tamilske foreldre har gått ut og pro-testert mot det de mener har vært urettferdigbehandling fra barnevernet, som har tatt fra dembarna.81

Ifølge en rapport om flerkulturelt barnevern82

er møter med barnevernet ofte ikke noe man opp-søker frivillig, i motsetning til for eksempel lege-besøk. Det kreves derfor en ekstra innsats for åskape legitimitet og tillit hos klientene. Familiersom kommer i kontakt med barnevernet for førstegang befinner seg ofte i krise, noe som gjør atkommunikasjonen er ekstra presset og sårbar.Særlig vil dette gjelde minoritetsfamiliene. I til-legg vil faren for både språklige og kulturelle mis-forståelser være større enn ellers, fordi det somregel er vanskelig å skaffe tolk på kort varsel. Iverste fall kan familier med språklig og etniskminoritetsbakgrunn risikere å bli utsatt fortvangstiltak på feil grunnlag.

En masteroppgave83 beskriver samhandlingenmellom barnevernet og minoritetsfamilier. Ettfunn er at manglende informasjon fører tilavmaktsfølelse hos brukerne. Minoritetsfamilieropplever at de ikke får vite hvorfor barnevernetblander seg inn i livene deres. De føler seg over-kjørte og redde.

Saksbehandlere i barnevernet oppgir at det erinnvandrerfamiliers språkproblemer og man-glende forståelse for systemet som gjør samhand-lingen utfordrende. Økt brukermedvirkning kanha stor betydning. Når familiene får informasjonom sine rettigheter og plikter, og om hvorfor bar-nevernet er inne i bildet, avtar frykten. Dermedkan familier, som åpenbart trenger hjelp, dra nytteav hjelpetiltak, i stedet for at barnevernet må gåinn med tvang.84

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet harnedsatt en kompetansegruppe som blant annetskal gi innspill til hvordan tilliten til barnevernetkan bli bedre i innvandrerfamilier. Kompetanse-gruppen skal bidra til å utvikle en strategi for bar-nevernets inkludering av etniske minoritetsper-spektiver.

På et møte i kompetansegruppa i februar 2014,der Tolkeutvalgets leder og sekretariat deltok, bledet formidlet at det er et stort underforbruk avtolk i barnevernet. Ofte blir det ikke engasjert tolkfør saken har kommet til fylkesnemnda.85 IfølgeIMDi bekreftes dette også av andre kilder (barne-vernsansatte og tolker).86 Det er, ifølge kompetan-segruppa, stor sannsynlighet for at verdifull infor-masjon kan ha gått tapt i mellomtiden. Et annetproblem er at fylkesnemndene ikke har rutinerfor å sjekke tolkenes kvalifikasjoner. Dette kanogså føre til at verdifull informasjon går tapt ogfamilienes rettsikkerhet blir svekket.87

Fylkesnemndene behandler saker i barnever-net og sosialtjenesten. I barnevernssaker trefferfylkesnemndene vedtak om å overta omsorgen forbarn og om andre tvangspregede tiltak. På møte ireferansegruppa for Tolkeutvalget 5.5.14 kom detfrem at fylkesnemndene som regel ikke gir tol-kene informasjon om saken i forkant fordi de erredde for å bryte taushetsplikten. Tolken får der-med ikke mulighet til å forberede seg til saken.Dette svekker kvaliteten på tolkingen og, igjen,familienes rettssikkerhet.

Videre forteller en statsautorisert tolk at hanikke får forespørsler fra fylkesnemndene om åtolke i saker som gjelder omsorgsovertakelse forbarn. Tolken, som har henvendt seg til Barneom-budet angående dette,88 mener at årsaken er atdet er kommunale barneverntjenester som bestil-ler tolk, ikke fylkesnemnda selv, og at de brukerprivate formidlingsfirmaer som ikke kan tilbystatsautoriserte tolker. Tolken uttrykker alvorligbekymring for barnas rettsikkerhet i dissesakene. Barneombudet har sjekket tolkens opp-lysninger med en fylkesnemndsleder, som bekref-tet at det er barnevernet som skaffer tolk i dissesakene, ikke fylkesnemnda selv.80 Kriz, Katrin og M. Skivenes (2009): Lost in Translation:

How Child Welfare Workers in Norway and England Experi-ence Language Difficulties when Working with MinorityEthnic Families. British Journal of Social Work Volume 40,Issue 5, Pp. 1353-1367.

81 http://www.utrop.no/Plenum/Kommentar/23604 hentet12.12.13

82 Holm-Hansen, Jørn, T. Haaland og T. Myrvold (2007): Fler-kulturelt barnevern. En kunnskapsoversikt. NIBR-Rapport2007:10

83 Handulle, Ayan (2013): Du vet de tenker jeg bare er en storafrikansk mann, ikke pappa. Masteroppgave ved Universi-tetet i Stavanger

84 http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Innvandrere-frykter-barnevernet-7410451.html hentet 28.12.13

85 Fylkesnemnda er en egen domstolsliknende instans medavgjørelsesmyndighet i barnevernssaker. Forhandlingsmø-tene skjer etter modell av hovedforhandlingene i en sivilsak, men møtene foregår for lukkede dører.

86 E-post fra IMDi av 25.6.1487 Møte 28.2.14 med Kompetansegruppen for dialog og mang-

foldsensitivitet innen barnevernsfeltet88 E-post fra Barneombudet av 23.4.14


Tolkeforeningen er også bekymret for at kvali-fiserte tolker ikke blir brukt i barnevernssaker,verken i den kommunale barnevernstjenesteneller i fylkesnemndene. Først når saken ankes tildomstolene blir statsautoriserte tolker tilkalt.89

5.4 Barnehage og skole

Barn og unge skal ha lik rett til utdanning, uav-hengig av bosted, kjønn, sosial og kulturell bak-grunn og eventuelle spesielle behov.90

Utfordringer i samarbeidet mellom barne-hage, skole og hjem, er å skape en gjensidig for-ståelse av barnets og elevens utvikling og læring,og et tillitsfullt samarbeid om best mulig utbytteav tiden i barnehagen og skolen. Samarbeidet stil-ler store krav både til barnehage, skole og forel-drene. 91

5.4.1 Tolk i barnehagen

I møte med foreldre med minoritetsspråklig bak-grunn har barnehagen et spesielt ansvar for at for-eldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg for-stått.92

I Kunnskapsdepartementets temahefte omspråklig og kulturelt mangfold (2006)93 står det at

barnehager må sørge for tolk til foreldre som ikkebehersker norsk språk godt nok til å kunne forståog til å gjøre seg forstått. Planer og beskjeder måogså vurderes oversatt skriftlig eller muntlig tilulike språk, ifølge heftet. Det gjelder å ta i brukulike arbeidsmåter for å sikre at alle får gitt tilba-kemeldinger på det arbeidet som gjøres i barneha-gen. For foreldre som ikke er fortrolige med ålese skriftlige planer og dokumenter på norsk, kanen billedperm som synliggjør barnehagens arbeidvære et godt utgangspunkt for samtale om arbei-det. Daglig bruk av digitale bilder kan styrke for-eldrenes innsikt i barnas hverdag i barnehagen.

I barnehager med flerspråklig personale, somhar felles språk med noen av foreldrene, har manet godt utgangspunkt for å sikre en gjensidig for-ståelse i hverdagen, ifølge temaheftet. Temaheftetunderstreker at det like fullt er viktig at en vurde-rer når tospråklige ansatte skal fungere som tolk.I formelle sammenhenger, som en foreldresam-tale, kan det være viktig at man benytter eksternetolker. Dette for å unngå en uryddig situasjon,både for den tospråklige assistenten og for forel-drene. Det vises til at i alle sammenhenger derman benytter tolk må man la tolken klargjøre sinrolle og sin taushetsplikt, slik at situasjonen eravklart for alle de involverte i samtalen.

I en rapport om storbyenes tjenestetilbud tilen etnisk mangfoldig befolkning94 fremkommerdet at tolk tilkalles til møter i barnehagene når deter behov for det, men at også barnehageansatte89 Møte mellom Norsk tolkeforening (NTF) og utvalgsleder

11.8.201490 Kunnskapsdepartementet (2007): Utdanning – fra barne-

hage til voksenopplæring91 NOU 2010: 7 Mangfold og mestring – flerspråklige barn,

unge og voksne i opplæringssystemet92 Kunnskapsdepartementet (2006): Rammeplan for barneha-

gens innhold og oppgaver

93 Gjervan, Marit, red. (2006): Temahefte om språklig og kultu-relt mangfold, Kunnskapsdepartementet

94 Djuve, A.B., M.L. Sandbæk og H. Lunde (2011): Likeverdigetjenester? Storbyenes tjenestetilbud til en etnisk mangfoldigbefolkning. Fafo-rapport 2011:35

Figur 5.5 Hvordan løses behovet for tolk i barnehager?1

1 I rapporten figuren er hentet fra understrekes det at funnene må tolkes med forsiktighet, siden analysene bygger på en surveymed betydelig frafall og en nokså lav N.

Kilde: Djuve, A.B., M.L. Sandbæk, H. Lunde (2011): Likeverdige tjenester? Storbyenes tjenestetilbud til en etnisk mangfoldig befolkning.Fafo-rapport 2011:35 (figur 3.6)


benyttes som tolk. I den daglige kommunikasjo-nen med foreldre er det ikke tid og ressurser til åbenytte tolk. I en del tilfeller blir det ikke brukttolk selv om barnehagen ønsker det, fordi forel-drene ikke ønsker tolk. En informant i undersø-kelsen formulerte det slik:

Vi bruker (tolk), selv om far sier jeg snakkernorsk, jeg trenger ikke tolk, så sier jeg at ja, menjeg trenger tolk, særlig hvis mor sitter der ogikke snakker norsk. Så der er jeg ganske fir-kanta.

Ledere og ansatte i barnehagene rapporterer,ifølge undersøkelsen, om at språk utgjør en av destørste utfordringene i møtet med minoritets-språklige foreldre, men språklige utfordringerhenger tett sammen med sosioøkonomisk bak-grunn.

5.4.2 Tolk i forbindelse med skole–hjem-samarbeid

Det nasjonale læreplanverket slår fast at skolen, iforståelse og samarbeid med hjemmene, skalbistå i barnas utvikling og at skolen må trekke for-eldrene med i utviklingen av miljøet rundt opplæ-ringen. Det er skolens ansvar å legge til rette foret godt foreldresamarbeid og aktiv foreldreinvol-vering. Dette ansvaret er lovfestet. Lovverket girimidlertid ingen retningslinjer for hvordan skolenskal kommunisere med hjemmet når foreldreneikke snakker norsk.95

På Utdanningsdirektoratets nettside,96underomtale av samarbeid hjem–skole, står følgende:

Når minoritetsspråklige foreldre som ikkebehersker norsk, innkalles til utviklingssam-tale, er det viktig å sikre at de får kommunisertpå et språk de mestrer. Tospråklige lærere erselvfølgelig nøkkelpersoner i slike situasjoner,men har ikke skolen den språkkompetansen isin lærerstab, så er alternativet å bruke tolk.Eleven selv eller noen som er i nær slekt medfamilien bør ikke fungere som tolk.

En undersøkelse av opplæringstilbudet for minori-tetsspråklige elever i seks kommuner viser atgrunnskolens samarbeid med minoritetsspråkligeelevers foreldre/foresatte kan by på utfordrin-ger.97 Lærerne gir uttrykk for at det kan være van-skelig å få de foresatte i tale, blant annet når detgjelder å følge opp lekser eller å møte opp på forel-dremøter. Også når skolen stiller med tolk, kandet hende at foresatte likevel ikke møter opp tilsamtaler eller møter. Paradokset i dette er, ifølgerapporten, at foreldrene er vanskelige å få i talesamtidig som ingen grupper i samfunnet har såhøy motivasjon på vegne av sine barn som deminoritetsspråklige foreldrene. Et forslag i rappor-ten er mer grunnleggende gjensidig informasjonog diskusjon.

Få respondenter i IMDis undersøkelse ombruk av tolk i grunnskolen98 oppgir at det bestil-les tolk til foreldremøter. Mange skoleansatte opp-

Boks 5.7 Informasjon fra kommuner om bruk av tolk

i barnehager

På Bærum kommunes nettside fremkommerfølgende om bruk av tolk i barnehager i kom-munen:

For familier med minoritetsspråklig bak-grunn kan vi tilby tolk. Vi har et godt sam-arbeid med tolketjenesten i Bærum. Entolk sikrer at familiene får gitt og tatt imotinformasjon om barnet på en forsvarligmåte. Dette er godt for barnehagen også.Vi bruker tolk med barnet på avdelingen, tilbarnesamtaler om trivsel, glede ol. Tolkenkan være med på foreldremøter og andresamarbeidsmøter.

Sandnes kommune har laget en egen informa-sjonsbrosjyre til minoritetsspråklige foreldre.Der fremgår det at barnehagen kan bestilletolk gjennom tolketjenesten og at det noenganger er viktig med tolk i oppstarten for atansatte og foreldre skal være trygge på at dehar forstått hverandre.1

1 https://www.baerum.kommune.no/Organisasjonen/Barnehager-og-parker/Barnehagene/Kommunale-barnehager/Hovik-barnehage1/Ny-i-barnehagen/ hentet 1.3.14. http://www.minskole.no/minskole/fbu/pilot.nsf/nt/D513C06797E2232FC12577C8004174C5/$File/2%20praktisl%20info%20norsk%20A4.pdf hentet 1.3.14

95 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2011): Mora miforstår ikke når lærerne snakker. Bruk av tolk i grunnskoleni Oslo, IMDi-rapport 2-2011

96 http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Morsmal/Morsmal/Morsmal/Hoyremeny/Her-kan-du-lese-mer-om/Samarbeid-hjem--skole/ hentet 13.12.13

97 Danbolt, Anne Marit Vesteraas, T.O. Engen, A. Hagen, L.A.Kulbrandstad, S. Sand, H. Speitz, I. Straume og A. Streitlien(2010): Opplæringstilbudet til minoritetsspråklige innen bar-nehage og grunnopplæring. Telemarkforsking, rapport 01/2010, Notodden


lever det som utfordrende å avholde foreldremø-ter når foreldre som ikke snakker norsk er blantdeltakerne. Fire av fem oppgir at de vanligvisavholder foreldremøte på norsk selv om ikke alleforeldrene snakker tilstrekkelig norsk til å forståog gjøre seg forstått.

Over halvparten oppgir at de ofte eller hvergang åpner for at foreldre selv har med seg noentil å oversette på foreldremøter. Noen skolerbenytter seg også av oversatt materiale som alter-nativ til foreldremøte når de skal gi informasjon tilforeldrene.

Bare et fåtall av skolene har rutiner for åsjekke tolkens kvalifikasjoner. To av tre bestillertolk gjennom kommunal tolketjeneste, og mangeanser det som tolketjenestens oppgave å kvalitets-sikre tolkene. Det nasjonale tolkeregisteret varukjent for de fleste informantene i undersøkelsen,bare én av fem kjente til det.

5.4.3 Kommunikasjonens betydning for foreldremedvirkning

Utdanningsdirektoratet fikk, i 2009, i oppdrag fraKunnskapsdepartementet å prøve ut ulike formerfor foreldresamarbeid på skoler med mange mino-ritetsspråklige elever. Nasjonalt senter for flerkul-turell opplæring (NAFO) har ledet prosjektet. Pro-

sjektet har vist at ved å benytte tolker og tospråk-lige lærere i møter, unngår man misforståelser ogbegge parter kan delta aktivt i samtaler. Overset-telser av skriv og informasjon av ulik art samtmulighet til å kommunisere og delta på et språkman behersker, er av stor betydning, dersom for-eldrene skal ha en reell mulighet til å påvirke ogmedvirke aktivt i sine barns læring og utvikling.Flere av skolene som har arbeidet spesielt med åbenytte tolker og tospråklige lærere, arrangerespråkhomogene møter samt å oversette informa-sjon til ulike språk, rapporterer at dette har bidratttil større deltakelse blant foreldre. Foreldrene harfått en reell mulighet til å delta gjennom at detkommuniseres på et språk de behersker.99

98 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2011): Mora miforstår ikke når lærerne snakker. Bruk av tolk i grunnskoleni Oslo, IMDi-rapport 2-2011

Boks 5.8 Språk skal ikke være en hindring

Mosjøen skole er mottaksskole for minoritets-språklige barn i Vefsn kommune som skal habegynneropplæring. Språket kan være til hin-der for å forstå hverandre. På Mosjøen SFOhar de lav terskel for å bruke tolk i dialogenmed foreldrene. Når Mosjøen SFO tar imotforeldre med minoritetsspråklig bakgrunn,starter de alltid med et telefontolkemøte, for åvære sikker på at informasjonen kommer utog blir forstått. Mosjøen oppvekstsenter ermed i Utdanningsdirektoratets prosjekt Språki fokus.1

1 http://www.udir.no/Laringsmiljo/SFO/Kvalitetsutvikling-i-SFO/Casebeskrivelser-fra-skoler/Casebeskrivelse-Mosjoen-skole-i-Vefsn-kommune-Vi-far-til-det-vi-vil/Kvalitetsfaktor-Forventningsavklaring-informasjon-og-dialog-med-hjemmet/ hentet 13.12.13

Boks 5.9 Tolk for nyankomne skoleelever og deres foreldre

På nettsiden til Nasjonalt senter for flerkultu-rell opplæring (NAFO) finnes informasjon omhvordan skolene kan legge til rette for dialogmed minoritetsspråklige foreldre.

På Kjølberg skole i Fredrikstad har deutviklet rutiner og praksis som skal ivareta ogimøtekomme mangfoldet i foreldre- og elev-gruppa på en likeverdig måte. Blant annet harKjølberg skole ansatt en teamleder medansvar for å ivareta og følge opp minoritets-språklige elever og foreldre og være binde-ledd mellom administrasjon, øvrige samar-beidspartnere, lærere og foresatte i alle sakersom omfatter minoritetsspråklige elever.

Når skolen tar imot minoritetsspråkligeelever og foreldre første dag på skolen, følgesde av en tolk, først i samtale med teamlederfor minoritetsspråklige elever og deretter iklassen, slik at de får muligheter til å delta isamtalen med lærerne og elevene.

Minoritetsspråklige foreldre gir tilbake-melding om hvor viktig det er at de får mulig-heten til å samtale med tolk i foreldresamtaler.De opplever at de da unngår misforståelser ogfår muligheten til å delta aktivt i samtalen medlærerne.1

Karmøy kommune har utviklet retningslin-jer for bruk av tolk i barnehage og skole.2

1 http://nafo.hioa.no/fag/filmer/hjem-skole-samarbeid/ hentet 13.12.13

2 http://www.minbarnehage.no/MinBarnehage/karmoybarnehagene/pilot.nsf/ntr/EB57D9C635-FE8689C12578A8001F18CD/$FILE/Tolk.pdf hentet 13.3.14


5.5 Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV)

NAV har som en hovedmålsetting å yte godservice tilpasset brukernes forutsetninger ogbehov.100

Brukermedvirkning og respekt for enkeltindi-videt er et sterkt prinsipp i NAV og er nedfelt i lovom arbeids- og velferdsforvaltningen. Det er enforutsetning at det er god kommunikasjon oggjensidig forståelse mellom bruker og veileder,både for å sikre brukermedvirkning og tilgang tilgode tjenester, og for at NAV skal oppnå sine mål-settinger.

I NAV skal tolk benyttes:101

– når det er behov for tolk– når det er ønske om tolk– eller der hvor NAV-veileder finner det riktig å

bruke tolk

IMDis undersøkelse om bruk av tolk i NAV102

viser at litt under 80 prosent av respondentenehadde saker i 2010 der det var behov for tolk. Menover halvparten brukte sjelden eller aldri tolk vedbehov. Fire av ti mente at det ble brukt tolk forsjelden. Den største barrieren mot å bestille tolk,var at saksbehandlere ikke ble informert ombehovet på forhånd. 55 prosent hadde opplevd attolken oppsummerte samtalen og 70 prosent syn-tes at dette var greit. Bedre rutiner for tolkebruk,bedre opplæring i bruk av tolk og økt tilgang påkvalifiserte tolker, ble nevnt som de viktigste fak-torene for å forbedre tolkebruken.

Manglende bruk av tolk i NAV får også konse-kvenser for andre sektorer. I IMDis undersøkelseom bruk av tolk i barnevernet var det responden-ter som hadde opplevd at saker som opprinneligvar enkle sosialhjelpssaker, endte opp i barnever-net på grunn av manglende veiledning og man-glende bruk av tolk innenfor sosialtjenesten. Foreksempel kunne en uteblitt betaling av husleie, pågrunn av manglende veiledning i sosialtjenesten,ende opp med en bekymringsmelding til barne-vernet.103

Etter funn om underforbruk av språktolker,har NAV utarbeidet egne retningslinjer slik atbruk av tolk skal være en integrert del av tjeneste-ytingen.104 Videre har NAV igangsatt et eget prø-veprosjekt med skjermtolking, jf. omtale i kapittel13.

5.6 Utvalgets vurderinger – offentlig sektor

Det er, etter utvalgets vurdering, behov for øktbruk av kvalifiserte tolker i alle deler av offentligsektor.

Utvalget ser med bekymring på at underfor-bruk og feil bruk av tolk gir gale domsavsigelser,feilbehandlinger, saksbehandlingsfeil, lav effekti-vitet, lengre ventetid og økt ressursbruk. I tillegger det bekymringsfullt at språkbarrierer og man-glende bruk av tolk fører til frustrasjon, passivitetog manglende tillit til myndighetene.

Det er blant annet dokumentert at mangelfullkommunikasjon på grunn av språkbarrierer kanmedføre økt liggetid på sykehus. Når vi vet at ettliggedøgn koster rundt 13 000 kroner, er det ikkevanskelig å forstå at underforbruk av tolk ikkebare er en trussel for liv og helse, men også forfornuftig bruk av ressurser.

God og riktig ressursutnyttelse bør ligge tilgrunn for offentlige myndigheters bruk av tol-ketjenester. Det offentlige bruker i dag betydeligeressurser på å kvalifisere tolker. Derfor er det etparadoks at de tolkene som allerede er kvalifisertikke blir brukt i tilstrekkelig grad.

Bestillerkompetansen blant offentlige tjeneste-ytere bør styrkes. Kommunikasjon via kvalifisertetolker bidrar til å redusere misforståelser, frustra-sjoner, og sannsynligheten for at viktig informa-sjon går tapt. Dessuten er det ressursbesparendenår antallet klagesaker reduseres fordi misforstå-elsene blir færre. God kommunikasjon kan ogsåredusere risiko for vold og trusler.

Utvalgets oppfatning er at kommunikasjon vedhjelp av tolk må vurderes på linje med andre virke-midler for å oppnå målsettinger innenfor de ulikeforvaltningsområdene. Det er derfor behov for åøke bevisstheten, blant annet i barnevernet, krimi-nalomsorgen, politiet og helsesektoren, om hvor-dan mangelfull kommunikasjon påvirker kvalite-ten på utførelsen av oppgaver.

Intensjonen om likeverdige tjenester inne-bærer lik tilgang på informasjon og samme mulig-

99 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (2011): Hjem-skolesamarbeid. Rapport fra prosjekt 2009-2011, NAFO,Høgskolen i Oslo

100 https://www.nav.no/Om+NAV/NAV, hentet 11.12.13101 Arbeids- og velferdsdirektoratet (2013): Retningslinjer for

bruk og bestilling av språktolk i NAV102 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2011): Rett til

informasjon ved språkbarrierer, IMDi-rapport 3-2011103 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2008): Bruk av tolk

i barnevernet. IMDi-Rapport 5-2008104 Arbeids- og velferdsdirektoratet (2013): Retningslinjer for

bruk og bestilling av språktolk i NAV


het til å kommunisere sine behov og ønsker.Offentlige tjenesteytere vil ikke være i stand til ågi en likeverdig tjeneste hvis de ikke kan kommu-nisere med brukerne.

Utvalget ser at mye arbeid er gjort på dette fel-tet de senere årene. Likevel viser kunnskaps-grunnlaget at tolketjenester ikke blir tilstrekkeligprioritert. Lovverket på området er fragmentertog oppfattes ulikt. Utvalget mener derfor at en lov-forankring av offentlige tjenesteyteres plikt til åbruke tolk er nødvendig, jf. kapittel 17.

På denne bakgrunn foreslår utvalget en opp-trappingsplan for 2015–2018 som blant annet skalsikre offentlige myndigheter økt tilgang på kvalifi-serte tolker, profesjonalisering av tolkeyrket,lønnsregulativ for tolker, kompetanseheving ikommunikasjon via tolk i offentlig sektor, øktbruk av skjermtolking, et utviklings- og kompe-tansesenter for tolking, bedre forutsigbarhet fortolkebehov i sektorene, videreutvikling av Nasjo-nalt tolkeregister, autorisasjonsordning forsamiske tolker samt fortsatt revitalisering avsamiske og kvensk språk. Se nærmere omtaleunder de ulike kapitlene i utredningen.

Forankring

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemen-tets politiske og administrative rolle som ansvarligmyndighet for tolkefeltet bør, etter utvalgets vur-dering, styrkes. Videre bør Integrerings- ogmangfoldsdirektoratets rolle som fagmyndighetstyrkes og IMDi bør får ansvar for en tilsynsfunk-sjon knyttet til Nasjonalt tolkeregister, jf. kapittel16.

Et overordnet og sentralt tiltak er at organise-ring av tolketjenester forankres og følges opp ialle sektordepartementer. Utvalget ser medbekymring på at forslagene i rapporten Rett til tolkfra 2005 fortsatt er til behandling i Justis- ogberedskapsdepartementet, særlig fordi forslagenei denne rapporten skulle danne utgangspunkt forbruk av tolk i hele offentlig sektor.

Utvalget mener at krav til god organisering avtolketjenestene bør fremgå av tildelingsbrev fradepartementer til ytre etater, av vedtak i foretaks-møter og i kommunenes plandokumenter/kom-munale føringer. Årlige rapporteringer bør synlig-gjøre bruk av tolk i offentlige etater.

Antitetisk105 lovtolkning når det gjelder brukav tolk er et problem. Lovavdelingens prinsipput-talelse fra 30. januar 2003 er et eksempel på dette.

Fordi bruk av tolk er presisert på noen områder,kan det oppfattes som om uttalelsen utelukkernødvendigheten av å bruke tolk der dette ikke erpresisert. Lovuttalelsen viser blant annet til atinformasjonsplikten i pasientrettighetsloven inne-bærer at informasjon skal gis ved bruk av tolk der-som dette er nødvendig. I tillegg vises det til brukav tolk i bortvisnings- og utvisningssaker, jf. utlen-dingsloven. Ifølge uttalelsen er det usikkert hvorlangt veiledningsplikten i forvaltningsloven strek-ker seg, utover de nevnte områdene, når det gjel-der plikt til å sørge for tolk eller oversettelser.Utvalget mener at denne forståelsen er uheldig.

Utvalget har bedt Lovavdelingen i Justis- ogberedskapsdepartementet om å vurdere omuttalelsen fortsatt er dekkende. I svar til utvalgetviser Lovavdelingen til at enkelte av regelverkene,som prinsipputtalelsen viser til, er erstattet av nyeeller har fått nye navn. Utover dette ser ikkeLovavdelingen at det er tilkommet nytt rettskilde-materiale som gir grunn til å revidere uttalel-sen.106

Utvalget stiller spørsmål ved dette svaret.Rettslige standarder må vurderes ut i fra den tidenvi lever i. Det har skjedd store endringer i det nor-ske samfunnet etter 2003, og det ville være natur-lig at Lovavdelingen i sin vurdering også så hen tildet økte språkmangfoldet og de utfordringeroffentlige myndigheter møter i kommunikasjonenmed personer med svake norskkunnskaper.

Tjenesteyters ansvar for å informere

Statens kommunikasjonspolitikk fastslår at kom-munikasjonsansvaret følger saksansvaret. I sakerhvor det er språkbarrierer, skal statlige virksom-heter vurdere bruk av tolketjenester for å sikregod kommunikasjon.107 Utvalget er av den oppfat-ning at hver sektor må ha et selvstendig ansvar forbruk og bestilling av tolk. Dette følger av ansvaretfor å veilede og informere brukerne.

Tjenesteytere må være bevisste på at de selvhar behov for tolk for å kunne utføre sine arbeids-oppgaver på en forsvarlig måte. Samtidig må tje-nesteytere alltid vurdere om brukerens rettsik-kerhet og rett til likebehandling blir ivaretatt. Deter tjenesteyters ansvar å formidle informasjon ogsektorspesifikke begreper på en måte brukerneforstår. I tillegg skal tjenesteyter/behandler infor-mere om tolkens rolle og ansvar. Tjenesteyter må

105 Med antitetisk menes en «innskrenkende» betydning/opp-fatning. Hvis noe ikke er nevnt/beskrevet gjelder det ikke.

106 Brev fra Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartemen-tet til Tolkeutvalget 3.2.2014

107 Fornyings- og administrasjonsdepartementet (2009): Sta-tens kommunikasjonspolitikk


kjenne til grensene for tolkens ansvarsområde ogha kompetanse i å kommunisere via tolk.

Tolken har ansvar for å følge retningslinjer forgod tolkeskikk. Tolker skal ikke blande seg inn isaker, gi tilleggsinformasjon eller være kulturtol-ker.

God kommunikasjon virker forebyggende i enrekke henseender. Undersøkelser viser at godinformasjon og kommunikasjon er med på ådempe frustrasjon blant asylsøkere i mottak. Kart-leggingene som viser at vedtak i utlendingssakerikke blir oversatt for søkere gir grunn til bekym-ring. Det er positivt at Politidirektoratet og Utlen-dingsdirektoratet nå gjennomgår feltet for åavklare ansvarsdeling og hvordan vedtak formid-les til asylsøkere.

Utvalget vil understreke at det er til det bestefor alle parter at både positive og negative vedtakformidles til, og oppfattes av, den enkelte asylsø-ker så snart de er truffet. Det er derfor viktig atalle vedtak formidles umiddelbart ved bruk avkvalifisert tolk. Det samme må gjelde i fengsler.Dette kan blant annet bidra til at man unngår atasylsøkere blir værende lenger enn nødvendig imottak og lever i en passiv tilværelse.

Kvalitetssikring

Ansvaret for bestilling, kvalitetssikring og oppføl-ging av tolker bør, etter utvalgets vurdering, liggei den enkelte sektor. Dette vil sannsynligvis bådeforenkle tilgangen til kvalifiserte tolker og redu-sere administrative kostnader.

Utvalget vil fremheve at arbeidet som er gjortmed kvalitetssikring av tolketjenester til asylinter-vju i Utlendingsdirektoratet (UDI) har bidratt til åsette en standard. Rutinene utarbeidet av UDI børvære et eksempel til etterfølgelse for flere deler avoffentlig sektor.

Arbeidet i UDI synliggjør hvordan flere av ele-mentene som bidrar til kvalitetssikring av tolkin-gen kan settes i system: krav til kvalifikasjonerhos tolkene som rekrutteres, avlønning etter kva-lifikasjoner, lydopptak av tolkingen, oppfølging avtolkene, opplæring av tolkebrukere og deltaker-nes evaluering av tolkesituasjonen.

Utvalget vil imidlertid understreke at kvalitets-sikring av tolketjenester også er viktig i de deleneav UDI-systemet som ikke omfatter asylintervjuer.

Utvalgets oppfatning er at flere utdannede tol-ker vil gi en bedre offentlig tjeneste ved at utdan-ning og autorisasjon bidrar til profesjonaliseringav tolkefunksjonen. Tolkene må beherske bådenorsk og tolkespråket utover vanlig dagligtale.Kunnskaper i medisinsk fagterminologi vil for

eksempel være en forutsetning for å kunne tolke ihelsesektoren. Ansvar for utdanning og statsauto-risasjon ligger hos utdanningsmyndighetene og-institusjonene, i samarbeid med IMDi, jf. kapittel9.

Det er behov for styrket bevissthet hos offent-lige tjenesteytere om hva god kommunikasjon viatolk innebærer og klare rutiner for når kvalifiserttolk skal tilkalles.

Bestilling av tolk og opplæring i kommunika-sjon via tolk omtales i kapittel 11 og 14.

Det må føres jevnlige tilsyn der bruk av kvalifi-sert tolk inngår, jf. kapittel 16.

Naturlig del av driftsbudsjettene

Tolking må anses som en integrert del av oppga-veløsningen i sektorene. Hvis tolking er nødven-dig for å løse de oppgavene etatene er satt til, mådet også settes av nødvendige midler til dette.Kommunikasjon via tolk må være en naturlig delav driften i alle offentlige etater. Utgifter til tolkmå synliggjøres i budsjettene.

For kommunenes del bør det vurderes omutgifter til tolketjenester skal innlemmes iKOSTRA (Kommune-stat rapportering).108

Særskilt om barnevern, barnehage og skole

En stor utfordring for barnevernet er å få etablertet tillitsforhold til brukerne, kanskje særlig nårdet gjelder familier med innvandrerbakgrunn.109

Å gi informasjon om hvilke tjenester barnevernetkan yte, og etablere god kommunikasjon så tidligsom mulig, vil være avgjørende for å kunne ginødvendig hjelp. For at barnevernets ansatte skalnå frem med kommunikasjon, og for at tjenestey-tere skal få et riktig situasjonsbilde bør det, etterutvalgets vurdering, være en selvfølge at kvalifi-sert tolk blir benyttet.

Fylkesnemndene bør ha et selvstendig ansvarfor rutiner for bestilling av tolketjenester og kvali-tetssikring av tolkingen, på samme måte som idomstolene. Det er av stor betydning for fylkes-nemndenes uavhengige stilling, og for tilliten tildem, at de selv sørger for oppnevning av tolker.For å sikre tolkingens kvalitet må tolken alltid fåmulighet til å forberede seg tilstrekkelig og, ved

108 KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statis-tikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse ikommuner, bydeler og fylkeskommuner. Kommunal- ogregionaldepartementet har det statlige ansvaret forKOSTRA.

109 Jf. bl.a. NRK Brennpunkt 8.4.14


behov, også kunne gjennomgå saksdokumentenepå forhånd.

I barnevernsaker er det, fra 1. september 2014,innført rutiner med egenerklæring ved oppnev-ning av sakkyndige. Formålet er å legge til rettefor større åpenhet om den sakkyndiges forhold tiloppdragstakere og beslutningsorganer samt åbidra til økt bevisstgjøring om habilitetsproblema-tikk.110 Utvalget foreslår at Barne-, likestillings-og inkluderingsdepartementet vurderer å innføreen liknende egenerklæring også ved oppnevningav tolker. Dette for å sikre etterrettelige og tryggeoppnevninger av kvalifiserte og upartiske tolker.

Å få til god kommunikasjon med foreldre, og åha et godt samarbeid med hjemmene, er avgjø-rende for barns læring og utvikling. Foreldrenesinvolvering har positiv innvirkning på læringsmil-jøet og barnas skoleprestasjoner.

Som i andre deler av offentlig sektor måansatte i barnehage og skole ha kompetanse ikommunikasjon via tolk. Barnehager og skolermå ha rutiner for når og hvordan tolk skal bestil-les. Slike rutiner bør utvikles på sentralt nivå ogforankres i den enkelte barnehageog skolele-delse. Rutinene må gjøres kjent for de ansatte.

I noen situasjoner vil det åpenbart være heltnødvendig med kvalifisert tolk. Tolk skal benyttesi situasjoner der det av hensyn til rettssikkerhetog likebehandling er påkrevet at forvaltningsorga-

net kommuniserer via tolk for at personen skalkunne ivareta sine interesser, jf. utvalgets forslagtil lovhjemling i kapittel 17. Barnehager og skolerkan ikke basere seg på at personer uten tolkefag-lig kompetanse skal tolke samtaler der fortroligeller sensitiv informasjon om barnet blir formid-let. Det kan også være fornuftig å kommuniserevia tolk i oppstartssamtaler/første møter med for-eldre og barn, blant annet for å fange opp spesiellebehov så tidlig som mulig.

I andre situasjoner kan det være mulig å finnepragmatiske løsninger, jf. kapittel 4. Det er ikkenødvendig å tilkalle tolk i den vanlige undervis-ningssituasjonen. Det er først og fremst i samar-beidet mellom skole og hjem at det kan være aktu-elt å bruke tolk. Det er avgjørende at barneha-gene og skolene etablerer et tidlig tillitsforhold tilforeldrene, inkluderer dem i barnehageog skole-hverdagen, og finner fornuftige måter å formidleallmenn informasjon på.

Utvalget vil oppfordre Utdanningsdirektoratettil å endre sin anbefaling på direktoratets nettsideom at tospråklige lærere kan benyttes som tolk iutviklingssamtaler.111 Dette vil medføre en rolle-konflikt for de tospråklige lærerne, og det er ikkesikkert at disse lærerne har tolkefaglige kvalifika-sjoner selv om de kan to språk.

110 E-post til Tolkeutvalget fra BLD av 6.6.14

111 http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Morsmal/Morsmal/Morsmal/Hoyremeny/Her-kan-du-lese-mer-om/Samarbeid-hjem--skole/ hentet 1.6.14


Kapittel 6

Samiske og nasjonale minoriteters språk

Tolking til og fra samiske og nasjonale minorite-ters språk skal, ifølge mandatet, inngå i utvalgetsutredning. Utvalget skal også vurdere hvordanman kan sikre en autorisasjonsordning for tolkertil og fra samisk, jf. kapittel 9.

Tolking til og fra samiske språk og nasjonaleminoritetsspråk inneholder et tilleggselement tilselve tolkingen. I tillegg til å gjøre seg forstått, ogå forstå, i møte med offentlig sektor, handler tol-king på samiske og nasjonale minoritetsspråk omretten til å bruke, bevare og utvikle disse språ-kene.

6.1 Kommunikasjon via tolk på samiske språk

Tolkekurs ble gjennomført på 1970-tallet i regi avAlta lærerhøgskole, Samisk utdanningsråd ogNordisk Samisk Institutt for alle kategorier tolker– rettstolker, kirketolker og møtetolker.

Etter en prøveperiode etablerte Kommunalde-partementet i 1985 en tilskuddsordning til samisktolketjeneste med en bevilgning på 0,6 millionerkroner. Bevilgningen ble gradvis økt og tilskuddetble utvidet til også å omfatte tospråklig forvalt-ning. Ved innføringen av samelovens språkregler i

Boks 6.1 Tidligere bruk av tolk i samiske områder

I de samiske områdene har tolkeinstitusjoneneksistert siden 1700-tallet. Tolkene var også kul-turtolker og bisto for eksempel sorenskrivernelangt ut over den rent språklige tolkingen medhus, klær, skyss og kulturell forståelse av detsom skjedde under rettsforhandlingene. Dehadde ikke formell opplæring, men utviklet fer-dighetene sine gjennom tolkingen.

Kirken var tidlig ute både med språkopplæ-ring i samisk og med tolking. Svenske dommerebrukte rettstolker i Indre Finnmark frem tilområdet ble dansk-norsk i 1751. I 1782 foresloamtmannen i Finnmark at man skulle utpeke enedsvoren tolk for hele fylket for å assisterelokale myndigheter i samisk og finsk. Tolkenslønn skulle betales ved inntektene av de lokaleskattene og avgifter, blant annet ved reduksjonav gasjen til den lokale bøddelen. En kongeligforordning om tolking ble utstedt den 7. august1792. På rettsområdet bestemte en statutt fra 6.juni 1863 at det i hvert tinglag skulle være rett-stolker, utpekt av den lokale dommeren, og god-kjent av lensmannen.

Etter hvert gjorde fornorskingspolitikken atman stilte spørsmål ved behovet for tolk. Amt-

mannen i Finnmark ønsket å legge ned tolkein-stitusjonen, og uttalte i 1898:

De som vil være her i Landet faar lære norskog man bør ialfald ikke sy lappiske eller kven-ske Puder under armene på dem.

De lønnede tolkene skulle sies opp, og partene isivile saker skulle betale tolken selv. Amtstingetbesluttet:

Det faar engang være slut med, at enhvertaler sit eget Sprog her i de nordlige lands-dele ogsaa. De som bor her, har god anled-ning til at lære Landets Sprog hvis de blot vil.

Tolkeinstitusjonen ble avskaffet ved en kongeligforordning av 1901, med unntak for Kautokeinoog Karasjok. Her ble rettstolkesystemet opprett-holdt, men i sivile saker skulle partene betaletolkene selv. Kirkens ordning med fastlønnedetolker ble opphevet i 1902. I straffesaker fikksamer rettstolk.1

1 Brenna, Wenke (2005): Samene i rettssystemet, Čálliidlágádus forlag, Karasjok


1992 ble det satt av 16,35 millioner kroner til til-skudd til tolketjeneste og tospråklighet i kommu-nene og fylkeskommunene innenfor forvaltnings-området for samisk språk.1 Når det gjelder utdan-ning av tolker i samiske språk i dag, vises det tilkapittel 9.

Det er i dag lav tilgang på tolker i samiskespråk.2 Ifølge en rapport fra Helsedirektoratet3

har kommunene i forvaltningsområdet for samiskspråk ikke innarbeidede rutiner for bruk av tolk.

Erfaringene er at bruken av tolk er tilfeldig,avhengig av kommunens føringer for bruk av tolkog hvordan ansattes samiskspråklige og kultu-relle kompetanse blir benyttet i møter medsamiske pasienter.

Det er eksempler på at familien selv har måttetstille opp som tolker i behandlingsinstitusjoner,eller at mangel på kunnskap i samisk har gjort atpasienter ikke har fått den behandlingen ogomsorgen de burde fått.4

Ifølge flere medieinnslag er det store utfor-dringer, særlig for eldre samisktalende, når detgjelder å motta offentlige tjenester på sitt egetspråk eller på et språk de forstår.5

I Nasjonal rekrutteringsstrategi for samiskhøyere utdanning (2011–2014)6 står følgende:

1 Brenna, Wenke (2005): Samene i rettssystemet, Čálliidlágá-dus forlag, Karasjok

2 Furskognes, Ann-Karin, I. Eliassen, B. Molund og E.K.Christiansen (2013): Prosjektrapport Tolkeprosjektet, Nasjo-nalt senter for samhandling og telemedisin, Universitets-sykehuset Nord-Norge

3 http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/trearige-satsinger-innen-samiske-helse-og-omsorgstjenester/Publikasjoner/tre%C3%A5rige-satsinger-innen-samiske-helse-og-omsorgstjenester.pdf hentet 1.8.14


Figur 6.1 Generalsekretær i Samisk kirkeråd, Tore Johnsen, på prekestolen i Tromsø domkirke sammen med kirketolk Ravdna Turi Henriksen.1

1 Fra jubileet for samisk kirkeliv i Tromsø 9.-11. november 2012. Utgangspunktet for jubileumshelgen var at det er 250 år sidenvigslingen av den første samiske prest i Norge, Anders Porsanger. Samtidig ble 20-års jubileet for Samisk kirkeråd markert.

Foto: Kirkerådet/Gunnar Westermoen


Det er stor mangel på personer med kompe-tanse i samiske språk på alle nivåer i Norge. Irapporten fra 2004 (Bruken av samisk språk,undersøkelse 2004) kommer det frem at detbl.a. er stor mangel på samisktalende lærere,leger, psykologer og sykepleiere.

6.2 Sametingets virkemidler

Sametinget er etablert gjennom sameloven for åetterleve Grunnloven § 108 der følgende fremgår:

Det påligger statens myndigheter å legge for-holdene til rette for at den samiske folkegruppekan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sittsamfunnsliv.

Sametinget skal styrke samenes politiske stillingog fremme samenes interesser i Norge, bidra tilen likeverdig og rettferdig behandling av detsamiske folket og arbeide med å legge forholdenetil rette for at samene kan sikre og utvikle sittspråk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Sametingeter den mest sentrale premissleverandør overfornorske myndigheter i utviklingen av et likeverdigoffentlig tjenestetilbud til det samiske folket.7

Sametinget får årlige bevilgninger over Kom-munal- og moderniseringsdepartementets bud-sjett, kapittel 560, post 50. I tillegg mottar Sametin-get bevilgninger fra flere andre departementer.Sametinget fordeler bevilgningene etter egne pri-oriteringer, herunder tilskudd til kommunenes ogfylkeskommunenes merkostnader til oppfølgingav samelovens språkregler.

Sametinget tildeler midler til språkutviklings-tiltak, til tospråklige tiltak i kommuner og fylkes-kommuner og til samiske språksentre. Den stør-ste tilskuddsposten Sametinget forvalter er til-skudd til tospråklighet. Dette er dermed Sametin-gets viktigste virkemiddel til utviklingen avsamiske språk. Tilskuddet skal gjøre kommunenei stand til å oppfylle samelovens språkregler. Kom-munene skal legge til rette for at samisk kultur ogspråk skal kunne bevares og utvikles, også i byer

og tettsteder med mange samiske innbyggere.Slik tilrettelegging kan skje gjennom barnehage-tilbud, opplæring i samisk i grunnskolen, helse-og sosialtjenester, eldreomsorg, skilting påsamisk og arenaer for utøvelse av samisk språk ogkultur. I tillegg tildeler Sametinget tilskudd tilsamiske språksentre.8

Nye retningslinjer for tospråklighetstilskuddetble vedtatt i 2011. I den forbindelse ble det utar-beidet samarbeidsavtaler mellom Sametinget ogden enkelte kommune/fylkeskommune om bru-ken av midlene. Avtalene tar utgangspunkt i depliktene kommuner/fylkeskommuner har ettersamelovens språkregler. Avtalene skal følges oppmed årlige møter på både administrativt og poli-tisk nivå.9

I sin språkmelding fra 2012 har Sametingetforeslått en rekke endringer i dagens modell forarbeidet med samiske språk. Sametinget foreslårblant annet at den samiske befolkningen i Norgegis en rett til å bruke, og få opplæring i og påsamiske språk, uavhengig hvor de bor. En slik rettbør, etter Sametingets syn, ikke begrenses til ågjelde i kommuner innenfor forvaltningsområdetfor samiske språk. Sametinget foreslår videre ålegge det overordnede ansvaret for utviklingen avsamiske språk til Sametinget.

6.3 Samiske språk

Hovedsakelig tre samiske språk er i daglig bruk iNorge i dag – sørsamisk, lulesamisk og nordsa-misk.

Det finnes ingen oversikt med eksakte opplys-ninger verken om antall samer eller om antallsamisktalende. De opplysninger som finnes omdette bygger på anslag som til dels varierer gan-ske mye. Det kan være vanskelig å beregne antallsamisktalende fordi det kan være problematisk åavgjøre hvilke språkferdigheter som skal til for åregnes som samisktalende. I nyere forskningslit-teratur anslås antall samisktalende totalt i Norgetil cirka 32 500, hvorav 30 000 snakker nordsa-misk, 2 000 lulesamisk og 500 sørsamisk.10

Både nordsamisk og lulesamisk har i lang tidblitt brukt offentlig, både muntlig og skriftlig.Situasjonen for sørsamisk har vært annerledes.

5 http://www.nrk.no/lyd/per_klemtsen_haetta_om_a_steppe_inn_som_tolk_pa_slump/4AFE6236CEF5C014/emne/%20tolk/ hentet 1.8.14http://www.nrk.no/lyd/avddir_richard_knoff_i_helsetilsynet_om_samisk_i_helsetilbudet/49AB467B4FA3B715/emne/%20tolk/ hentet 1.8.14

6 Furskognes, Ann-Karin, I. Eliassen, B. Molund, og E. K.Christiansen (2013): Prosjektrapport Tolkeprosjektet, Nasjo-nalt senter for samhandling og telemedisin, Universitets-sykehuset Nord-Norge

7 http://www.sametinget.no/Om-Sametinget hentet 1.8.14


9 Sametinget (2012): Sametingsmelding om samiske språk10 Rydving, Håkan (2013): Words and Varieties. Lexical Varia-

tion in Saami. Suomalais-Ugrilaisen Seuran Toimituksia.Mémoires de la Société Finno-Ougrienne. 269. Suomalais-Ugrilainen Seura. Helsinki


Først i 1957 ble det trykket ei bok på sørsa-misk som var beregnet for et generelt publikum.Den første opplæringen i sørsamisk kom i gang på1960-tallet. I dag arbeides det med utvikling avsørsamisk terminologi. På grunn av mangel påfaguttrykk osv. er tolking i sørsamisk ekstra kre-vende.11

Samiske barn har individuell rett til opplæringi et av de samiske språkene i grunnutdanningenuavhengig av hvor de bor i landet. Forvaltnings-området for samelovens språkregler omfatterkommuner i alle de tre språkområdene.

Selv om samisk er offisielt språk og likestiltmed norsk, er det klare juridiske og geografiskeavgrensninger. Sameloven kapittel 3 fastsetternærmere hvilke rettigheter som gjelder for brukav samisk i kontakt med offentlige myndigheter,jf. nærmere omtale av lov- og regelverk, kapittel 3.

6.3.1 Samisk terminologiutvikling

De samiske språkene er kvalifisert som truedeeller alvorlig truede språk på UNESCOs røde listeover truede språk. Det foregår imidlertid et aktivtrevitaliseringsarbeid og språkutviklingsarbeid påflere plan i det samiske samfunnet. Utvikling avsamisk terminologi foregår kontinuerlig. Detskjer ved oversettelse, gjennom media, gjennomsaksbehandling i samiske institusjoner og somegne terminologiutviklingsprosjekter.

Mange termer, som brukes for eksempel inorsk juridisk språk, finnes ikke på samisk. Øktbruk av samisk i offentlig forvaltning, som over-setting av lover, forskrifter og skjema, bidrar der-for til samisk terminologiutvikling.

Ifølge Sametinget,12 er tolker og oversettere isamiske språk helt avhengige av termutvikling isitt arbeid. Også samiske medier er avhengig aven fortløpende utvikling av nye termer. Det er vik-tig og nødvendig for utviklingen og bevaringen avsamiske språk, at det lages nye samiske termer.Dette gir mulighet til å bruke samisk i en brederesammenheng, og språket vil kunne komme mer tilsyne på flere arenaer i samfunnet. Sametingetstermarbeid og bearbeiding av termlister vil ogsågi kommunene og fylkeskommunene bedremuligheter for å yte service på samisk til samisk-talende.

Samisk parlamentarisk råd ble opprettet i 2000og består av sametingene i Norge, Sverige og Fin-

land. Rådet har satt i gang et prosjekt med et nor-disk samisk språksenter – Sámi Giellagáldu. Sen-teret skal blant annet arbeide med terminologiut-vikling på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.Prosjektperioden utløp i juni 2014 og videre finan-siering av senterets virksomhet er uavklart.

Sammen med Divvun og Sámi Giellatekno vedUniversitetet i Tromsø har Sametinget i 2014 lan-sert en ny digital ordbok, Sátni – báhko – baakoe,med både allmenne ord, forvaltningstermer ogfagterminologi.

Tana kommune har siden 2006 vært ansvarligfor i alt tre prosjekter for å utvikle juridisk termi-nologi på nordsamisk. I overkant av 700 juridisketermer fra disse prosjektene er godkjent av Same-tingets språkstyre.

En norsk-samisk frasehåndbok til bruk vedinstitusjoner og i kommunehelsetjenesten er lagtut på helsedir.no.13

Det finnes en nettbasert juridisk ordbok pånordsamisk, finsk og norsk: http://ovttas.no/nb/node/14403

6.3.2 Bruk av samiske språk

Ifølge en stortingsmelding om samepolitikken14

er offentlige virksomheters bruk av samiskespråk viktig av flere grunner. For det første ivare-tar dette den samiske brukerens rettssikkerhet oghensynet til likeverdige offentlige tjenester til densamiske befolkningen. For det andre er det avgjø-rende for samiske språks fremtid at det er naturligå bruke samisk i offentlige sammenhenger.

En språkundersøkelse fra 201215 viser at tre avfem velger å bruke norsk selv om det ville værtmulig å bruke samisk. Største grunn for å velgebort samisk er at man mangler ord og at mansynes man ikke snakker samisk godt nok. Det erblitt en vane å velge bort samisk, viser undersø-kelsen. Tidligere ble samisk snakket overalt, unn-tatt i skolen. Undersøkelsen viser at det i stor grader i barnehagen og på skolen at det snakkessamisk i dag. Likevel mener en tredjedel av forel-drene at barna deres ikke får den samiskopplærin-gen de har krav på.

Det offentlige tjenestetilbudet til den samisk-språklige befolkningen viser seg ikke å være til-strekkelig, og flere oppgir at de ikke er fornøyde

11 Samisk høgskole (2011): sluttrapport – bevilgning til samar-beid for å utvikle tolkeutdanning på samisk

12 Meld. St. 48 (2012–2013) Sametingets virksomhet 2012,Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

13 E-post fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet5.2.14


15 Solstad, Karl Johan (red.), Á. M. V. Balto, V. Nygaard, E.Josefsen og M. Solstad (2012): Samisk språkundersøkelse,Nordlandsforskning, NF-rapport nr. 7/12


med tilbudet. Språkundersøkelsen 2012 bekrefterat det fortsatt er et stort behov for fagpersonermed samisk språkkompetanse.16

Språkundersøkelsen viser at det er svært storeforskjeller i språkferdigheter, bruksarenaer ogspråkholdninger både mellom ulike samiskespråk og i ulike deler av landet. Språket står sterkti forvaltningsområdet i Finnmark og i Tysfjord, ogbetydelig svakere i Lavangen, Kåfjord og Snåsa.

Det muntlige språket står sterkest hos deneldre generasjon. Disse blander i liten grad språ-kene, men har lavere skrive- og leseferdighet. Deunge kan i større grad lese og skrive samisk, menhar et svakere muntlig språk.

En rapport som kartlegger bruk av samisk ikommunesektoren17 skisserer utfordringer nårdet gjelder kostnader for tospråklige kommuner,mangel på personell med samisk språk og kultur-kompetanse, uklarhet om finansieringsansvar,negative holdninger samt liten kunnskap og man-gel på rutiner som ivaretar samiske hensyn. Fun-nene i rapporten viser, ifølge Sametinget,18 at detkan være hensiktsmessig å gjøre en nærmere ana-lyse av kommunenes faktiske kostnader knyttet tiltospråklighet.

En brukerundersøkelse i forvaltningsområdetfor samelovens språkregler19 viser at det er storvariasjon blant de offentlig ansatte i evnen til åkunne kommunisere både på samisk og norsk. Ide fleste kommunene kan flertallet av de ansattebare kommunisere på ett av språkene.

Mellom halvparten og tre fjerdedeler av bru-kerne med samisk som morsmål snakker alltidnorsk ved muntlige henvendelser til offentligekontorer. Ved skriftlige henvendelser er det fleresom alltid bruker norsk, mellom 80 og 86 prosent.Kun fire prosent bruker alltid samisk ved skrift-lige henvendelser til offentlige kontorer. Mellom 9og 23 prosent bruker alltid samisk ved muntligehenvendelser. Samisk brukes i størst grad i munt-lig kontakt med teknisk etat og likningskontor.Det er på legekontor og sosialkontor at brukernemener det er viktigst å kunne bruke det språketde selv ønsker. Under halvparten av dem som harsvart på spørreundersøkelsen har en lege somsnakker deres morsmål. De kontorene der bru-kerne synes at det er viktigst å kunne benytte

samisk, er altså blant de kontorene hvor det erminst muligheter for dette.

Rapporten konkluderer med at kommuneneog den lokale statsforvaltningen må være i standtil å yte god service både på samisk og norsk, ikkeenten på samisk eller norsk:

(…) det er brukeren som selv skal kunne velgespråk, ikke tjenestemannen/- kvinnen somskal avgjøre om vedkommende bruker harbehov for å bruke samisk og ikke norsk, elleromvendt, eller har behov for tolking. Så lengespråkvalget dreier seg om samisk og norsk, erdet brukeren selv som skal kunne velge.

6.3.3 Innsats for samiske språk

I Handlingsplan for samiske språk (2009–2014)20

legges grunnlaget for en bred og langsiktig inn-sats, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.Sametinget og Kommunal- og moderniseringsde-partementet samarbeider om oppfølgingen.

På bakgrunn av en evaluering av samelovensspråkregler i 2007, og at forvaltningsområdet forsamelovens språkregler er utvidet til å omfattelulesamisk og sørsamisk språkområde, har Kom-munal- og moderniseringsdepartementet foretatten gjennomgang av samelovens språkregler.Departementet har gått gjennom nasjonale oginternasjonale forpliktelser for samiske språk.21

Utvalget er kjent med at regjeringen tar siktepå å sette ned et offentlig utvalg for å utrede ord-ninger, tiltak og regelverk knyttet til de samiskespråkene. Samelovens språkregler er fra 1990.Mye har skjedd siden den gangen, blant annet nårdet gjelder organiseringen av offentlig sektor.Videre har mange samer flyttet fra tradisjonellesamiske områder til større tettsteder og byer, ogbor nå utenfor forvaltningsområdet for samiskspråk. Også innenfor forvaltningsområdet varie-rer situasjonen sterkt fra kommune til kommune.Dette er noen av problemstillingene som utvalgetskal se nærmere på.22

6.4 Nasjonale minoriteter

Staten har påtatt seg forpliktelser når det gjeldernasjonale minoriteter ved å ratifisere Europarå-dets rammekonvensjon for nasjonale minoriteter

16 Sametinget (2012): Sametingsmelding om samiske språk17 Angell, Elisabeth, Á. M. V. Balto, E. Josefsen, P. Pedersen

og V. Nygaard (2012): Kartlegging av samisk perspektiv ikommunesektoren, Norut Alta – Áltá, rapport nr. 2012:5

18 Sametinget (2012): Sametingsmelding om samiske språk19 Skålnes, Sigrid. og M. Gaski (2000): Tospråklig tjenesteyting

– brukerundersøkelse i forvaltningsområdet for samelovensspråkregler. NIBR prosjektrapport 2000: 17


21 E-post fra KMD til utvalget 21.3.1422 E-post fra KMD til utvalget 11.8.14


og Den europeiske pakten for regions- og minori-tetsspråk.

Fem grupper med langvarig tilknytning tilNorge defineres som nasjonale minoriteter. Detteer kvener/norskfinner, skogfinner, jøder, rom(sigøynere) og romanifolk/tatere.

Det er statens ansvar å sikre at hensynet tilnasjonale minoriteter blir ivaretatt. Samtidig leg-ger staten til grunn at kommuner og fylkeskom-muner på eget initiativ også følger opp aktuellenasjonale rettsregler og de internasjonale men-neskerettighetsforpliktelsene som Norge haroverfor de nasjonale minoritetene.23 Hensynet tilde nasjonale minoritetene skal, som hovedregel,integreres i det ordinære offentlige tjenestetilbu-det.

De nasjonale minoritetene har stort sett enannen språkbakgrunn enn norsk, men det varie-rer i hvilken grad disse språkene fortsatt er ibruk.

Blant kvener vil behovet for tolk først ogfremst gjelde den eldre delen av befolkningen og iforholdsvis lite omfang.24 Se nærmere omtale ipkt. 6.4.1.

For skogfinner, jøder og romani er norsk detspråket som blir benyttet i dagligtale25 og behovetfor tolk gjør seg derfor ikke gjeldende.

Skogfinnene er etterkommere etter finner somutvandret på midten av 1500-tallet og som slo segned på Østlandet, flest på Finnskogen. Skogfinne-nes opprinnelige språk, finsk, er ikke lenger i dag-lig bruk, men noen finske ord og uttrykk blirbenyttet på Finnskogen.

De aller fleste jøder bosatt i Norge snakkernorsk. Noen få eldre blant medlemmene i Detmosaiske trossamfunn kan snakke jiddisk, ognoen flere kan snakke hebraisk.

Romanifolket (tatere/de reisende) har vært iNorge i flere hundre år. Det er usikkert hvormange av disse som kan snakke norsk romani,men norsk er i dag hovedspråket, også for dennegruppen.26

Romanés er språket til romfolket (sigøynere).Romfolket i Norge utgjør en gruppe på cirka 300–400 personer (innbyggere, tilreisende romfolk erikke omtalt her). Anslagsvis 90 prosent av norskerom kan snakke romanés, men denne gruppen

snakker stort sett også norsk. Mange av de eldresnakker imidlertid romanés bedre enn norsk.27

Tiltakene i Handlingsplan for å bedre levekå-rene for rom i Oslo er utformet for å bidra til ågjøre allerede etablerte offentlige ordninger mertilgjengelige for rom. Kommunal- og modernise-ringsdepartementet har satt i gang en evalueringav tiltakene i handlingsplanen. Språk er ikke endel av handlingsplanen.

I St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meininger det slått fast at å verne og styrke språkene til denasjonale minoritetene inngår som en del av denhelhetlige språkpolitikken som er skissert i mel-dingen. Departementet ser behov for å videreførearbeidet med revitalisering av kvensk og vil derforfortsatt støtte lokale og regionale språktiltak.Språkmeldingen foreslår flere tiltak for revitalise-ring av kvensk språk og varsler en nærmere vur-dering av hva som kan gjøres for å sikre minori-tetsspråkene romani og romanés.28

Kommunal- og moderniseringsdepartementet(tidligere Fornyings-, administrasjons- og kirkede-partementet) ser behov for å øke kunnskapen omurfolk og nasjonale minoriteter på alle nivåer istatsforvaltningen. Departementet har derforlaget et digitalt opplæringsprogram som går gjen-nom gruppenes historie og samfunnsforhold oggir opplæring i aktuelle lover og regler.29 Utdan-ningsdirektoratet har utarbeidet informasjonsma-teriell om nasjonale minoriteter til ansatte i skolerog barnehage. Nasjonalt senter for flerkulturellopplæring har, på oppdrag fra Utdanningsdirekto-ratet, laget innhold til en nettressurs om de nasjo-nale minoritetene. Nettressursen vil bli publisertpå minstemme.no. Alt materialet skal være klarttil skolestart høsten 2014.30

Det er oppnevnt et offentlig utvalg som skalkartlegge de faktiske forholdene når det gjelderpolitikk og tiltak overfor romanifolket/taterne franorske myndigheter, organisasjoner og virksom-heter siden midten av 1800-tallet og frem til i dag.Utvalget skal levere sin utredning innen 31. mai2015.31 Norges forskningsråd driver et prosjektom romanikultur, språk og historie. Det er igang-satt et doktorgradsprosjekt om romani-/tater-språk ved Universitetet i Oslo.32

23 Prop. 1 S (2013–2014), Fornyings-, administrasjons- og kir-kedepartementet

24 Terje Aronsen, Kvensk institutt, utvalgsmøte 10.1.1425 St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining, Kulturdeparte-

mentet26 St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining, Kulturdeparte-

mentet

27 Ibid.28 Ibid.29 Prop. 1 S (2013-2014), Fornyings-, administrasjons- og kir-

kedepartementet30 E-post fra Kunnskapsdepartementet 25.6.1431 http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/

stoltenberg-ii/fad/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2011/utvalg-romanifolket.html?id=630288 hentet 15.12.13


6.4.1 Nærmere om kvener og kvensk

Kvener er etterkommere etter finske innvandreresom hovedsakelig kom til Nord-Norge. Det er idag 10–15 000 personer som har kvensk bak-grunn. Det finnes i dag ingen sikker oversikt overhvor mange som kan snakke kvensk. Man antar atantallet som fortsatt bruker kvensk språk varierermellom 2 000 og 8 000. Det laveste tallet gjelderdem som bruker kvensk som hverdagsspråk.33

Språket snakkes hovedsakelig i Troms og Finn-mark. 25 prosent av Nord-Troms og Finnmarksbefolkning har en kvensk identitet. Den størsteandelen kvener bor kanskje i Oslo.34

Det har vært tolketjenester på kvensk helt fra1850-tallet. Prester og lærere ble oppfordret til åbli tolker. Kvensk ble kalt for finsk og ble forbudtsom hjelpespråk i 1936 som følge av fornors-kningspolitikken. Kvenskspråklige barn forsto liteeller ingenting på skolen før de kom opp i 5.–7.klasse. Det har ikke vært noen kvensk tolketje-neste etter krigen.

Kvensk ble anerkjent som et eget språk i 2005.Ifølge en tilstandsrapport for kvensk språk og kul-tur35 er situasjonen for kvensk språk kritisk fordiden siste generasjon av aktive språkbrukere er iferd med å dø ut. Det er få brukere av kvenskunder 40 år. Norske kveners forbund ønsker atkvensk språk og kultur skal være en ressurs bådelokalt og nasjonalt. Revitalisering og videreutvik-ling av det kvenske språket er derfor viktigere forkvenene enn spørsmålet om tolk.

Kvensk språkting skal utvikle retningslinjerfor å skape et nytt skriftspråk, standardisere etkvensk skriftspråk og arbeide med orddannelseog terminologi. Språktinget ferdigstilte i 2013 engrammatikk for kvensk basert på de forskjelligekvenske dialektene.

Norske kveners forbund er en landsdekkendeorganisasjon som skal ivareta kvenske interesser.Forbundet har i underkant av 1 000 medlemmerog 13 lokallag. Kvensk institutt er det nasjonalesenteret for kvensk språk og kultur og mottargrunnstøtte fra Kulturdepartementet. I tillegg harHalti kvenkultursenter i Troms blant annet somformål å bidra til at flere kvener behersker detkvenske språket og synliggjøre kvensk språk ogkultur. Storfjord språksenter ble etablert i 2010 og

skal styrke samisk og kvensk/finsk i Storfjordkommune. Vadsø museum har et særlig ansvar forkvensk historie. I tillegg arrangeres det årlig festi-valer og konserter som skal ivareta kvensk kulturog identitet.

I grunnskolen er det en lovfestet rett for elevermed kvensk/finsk bakgrunn til opplæring i finsksom andrespråk i Troms og Finnmark. I lærepla-nen er det også åpnet for kvensk opplæring i desamme områdene. Universitetet i Tromsø og Høg-skolen i Finnmark har sporadisk studietilbud påkvensk. Norske kveners forbund har de sisteårene drevet voksenopplæring i kvensk.

Ruijan Kaiku er en nyhetsavis for kvener,norskfinner og finlendere i Norge. Det gis også utnoe kvensk skjønnlitteratur. Det er korte radio-innslag på lokalradio i Troms og Finnmark påkvensk og/eller finsk. Bispedømmet i Oslo harminst en gudstjeneste med tolking til kvensk iåret.

6.5 Utvalgets vurderinger

Samiskspråklige personer har en lovmessig rett tilå bruke samisk i møte med offentlig sektor innen-for forvaltningsområdet for samisk språk. Når per-soner med samisk som morsmål også kan norsk,brukes dette ofte som et argument for at det ikkeer nødvendig med tolk. Personer med samisk sommorsmål skal kunne bruke samisk i kontakt medoffentlige myndigheter, uavhengig av om de snak-ker norsk eller ikke. Mye tyder på at det erutviklet en praksis som er i strid med lovgrunnla-get for samiske språk.

I forvaltningsområdet for samiske språk, erdet brukeren selv som skal velge om han/hun vilsnakke samisk eller norsk. Personer med samisksom morsmål har rett til å bruke samisk i møtemed offentlige myndigheter innenfor forvaltnings-området, uavhengig av om personen snakkernorsk eller ikke. Det skal ikke være opp til tjenes-teyter å avgjøre hvilket språk som skal benyttes.Det er tjenesteyters ansvar å bestille tolk hvis deter ønskelig fra brukerens side.

Det er fortsatt mange samer som har behovfor, og ønske om, tolk i møte med blant annethelse- og omsorgssektoren og rettsapparatet. For-holdene må derfor legges til rette slik at behovetkan imøtekommes på en profesjonell og ryddigmåte.

Utvikling av samisk og kvensk terminologi er,etter utvalgets oppfatning, sentralt for å kunnebevare og styrke bruken av disse språkene. Det eren forutsetning for å kunne tolke til og fra

32 Forskningsrådet (2014): Årsrapport 201333 St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining, Kulturdeparte-

mentet34 Terje Aronsen, Kvensk institutt, utvalgsmøte 10.1.1435 Norske kveners forbund: Tilstandsrapport for kvensk språk

og kultur (2013)


samiske og kvensk språk at det finnes fagtermino-logi og faglige uttrykk på språkene. Mangel påord for begreper som skal oversettes kan føre tilmisforståelser og kan dermed true rettssikkerhetog likebehandling. Det er derfor viktig med termi-nologiutvikling og normering, spesielt innenforjustis- og helsesektoren. Utvalget støtter derforvidere utvikling av de samiske språkene ogkvensk som en innfallsport til tolketjenester avgod kvalitet på disse språkene.

Manglende terminologi for fagområder i dennorske forvaltningen er imidlertid ikke unikt forsamisk, men gjelder også mange av de nyereminoritetsspråkene. Strategier for hvordan manløser denne utfordringen er både en del av tolke-utdanningen og av opplæringen av tolkebrukere.Utviklingen av tolketjenester på samiske språk vilderfor ha mye til felles med fagutviklingen på tol-kefeltet generelt.

De som er kvener i dag har gode norskkunn-skaper og har stort sett ikke bruk for tolk, men itilfelle demens, afasi el.l. vil mange glemme det til-lærte språket og bare være i stand til å kommuni-sere på morsmålet.36 Det vil derfor være behovfor tolking til/fra kvensk i mange år fremover,særlig på helse- og omsorgsfeltet.

Det mest sentrale for kvensk språk er, etterutvalgets vurdering, revitalisering og utvikling.Det må være tilgang på kvalifiserte tolker påkvensk når det er behov for det.

Etter det utvalget er kjent med, gjelder detsamme for romanés (språket til norske rom) ognorsk romani (språket til romanifolket/tatere).De aller fleste som kan disse språkene brukernorsk som dagligtale, ifølge den informasjonenutvalget har klart å innhente.37 I Karoli-rettssakeni Oslo Tingrett i mai 2014 fremkom det imidlertidutfordringer med manglende tilgang på tolk iromanés. Utfordringen i denne saken var at roma-nés ble brukt av tiltalte for at påtalemyndighetenikke skulle forstå hva som ble sagt til tilhørere irettssalen.38 Det kan være hensiktsmessig meden nærmere kartlegging av behovet for tolk blantnorske rom.

Utvalget mener at det er behov for mer infor-masjon om samers og kveners behov for, og retttil, tolk. Offentlig ansatte i forvaltningsområdet forsamiske språk bør få mer opplæring i kommunika-sjon via tolk. E-læringsprogrammet www.helse-kompetanse.no bør gjøres kjent og brukes bredt.

Erfaringer fra Tolkeprosjektet i helse Nordbør formidles og prosjektet bør følges opp videre.Utvalget viser spesielt til pilotprosjektet meddesentral døgnbasert tolketjeneste i Helse Finn-mark HF.

Det er behov for flere tolker med utdanning ogstatsautorisasjon i samiske språk, jf. kapittel 9.

36 Terje Aronsen, Kvensk institutt, utvalgsmøte 10.1.14

37 Utvalget har vært i kontakt med en tolk som tidligere hartolket for tilreisende rom. Tolken kjenner ikke til at det erbehov for tolk blant norske rom ettersom denne gruppenkan norsk eller svensk. E-post til utvalget av 22.3.14

38 Tragedie i tingretten, Morgenbladet 16.5.14


Kapittel 7

Befolkningsutvikling og behov for tolketjenester i fremtiden

Ifølge mandatet skal utvalget beskrive behovet fortolk i offentlig sektor fremover.

Tolkebehovet i offentlig sektor er, og vil være,i stadig endring. Behovet avhenger både av inn-vandrerbefolkningens sammensetning, den enkel-tes norskkunnskaper samt den enkeltes befatningmed ulike offentlige arenaer.1

Det er vanskelig å gi en eksakt prognose fortolkebehovet i tiden fremover, fordi vi ikke kanvite hvilke innvandrergrupper som vil komme tilNorge. Men den store andelen relativt nyan-komne innvandrere som bor i Norge i dag, i til-legg til økt innvandring, tilsier at behovet for tol-ker i offentlig sektor vil øke de nærmeste årene, jf.globale migrasjonstrender og SSBs prognoserbeskrevet nedenfor.

Internasjonale migrasjonsstrømmer variererfra år til år. Migrasjonsstrømmene påvirkes blantannet av den økonomiske konjunktursituasjonen,politikk, konflikter og klimakriser.2

Arbeidsinnvandring og familiegjenforening erde dominerende innvandringskategoriene i Norgei dag. EU-utvidelsen i 2004 og 2007 representerteet markant skifte i innvandringen, både med hen-syn til omfang og sammensetning av innvandrer-befolkningen. Gjennom det europeiske arbeids-markedet har om lag en halv milliard menneskerformelt rett til å oppholde seg, arbeide og bo iNorge uten særlige restriksjoner.3

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger(UNHCR) var det, i 2013, 51,2 millioner mennes-ker i verden som hadde blitt tvunget til å flytte frasine hjem på grunn av forfølgelse, konflikter, voldeller brudd på menneskerettighetene. Mer ennhalvparten (53 prosent) av alle flyktninger i ver-den kom fra tre land – Afghanistan (2,56 millio-ner), Syria (2,47 millioner) og Somalia (1,12 milli-

oner).4 Et lite antall av disse kommer til Norgesom asylsøkere eller som overføringsflyktninger.

7.1 Innvandrere i Norge i dag

Ved årsskiftet 2013/2014 var det 633 100 innvan-drere i Norge (12,4 prosent av folkemengden).Innvandrerne har bakgrunn fra 221 ulike land ogselvstyrte regioner.5

Innvandrere fra Polen er den klart største inn-vandrergruppen og har vært det siden 2008. Der-etter følger innvandrere fra Litauen, Sverige, Lat-via, Eritrea, Tyskland, Somalia, Afghanistan, Filip-pinene og Island.

Blant de 483 200 utenlandske statsborgernesom var bosatt i Norge pr. 1.1.2014 utgjorde polak-ker 18 prosent eller 85 600 personer, 8 500 flereenn året før. Personer med litauisk statsborger-skap var den gruppen som vokste nest mest, etterpolakkene, med en vekst på 5 000.6

Sammenliknet med 1990, har antallet bosatteinnvandrere og etterkommere med bakgrunn frasentral- og østeuropeiske EU-land tidoblet seg.


2 NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon3 Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk,

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

4 UNHCR Global Trends 2013, http://www.unhcr.org/5399a14f9.html hentet 30.6.14

5 http://ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef hentet 12.5.14

6 http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar/2014-02-20 hentet 4.3.14

Boks 7.1 Innvandrer

Person som selv har innvandret til Norge, ogsom er født i utlandet av utenlandsfødte for-eldre. Innvandrere omfatter ikke personersom er født i Norge, som innvandrernesnorskfødte barn. Innvandrere omfatter hellerikke personer i Norge på kortvarig opphold ogasylsøkere uten oppholdstillatelse.

Kilde: Statistisk sentralbyrå


Antallet innvandrere og etterkommere med bak-grunn fra land i Afrika, Asia m.fl. er firedoblet. Isamme periode har antallet personer med bak-grunn fra vestlige land blitt doblet.7

Pr. 1. januar 2013 hadde 42 prosent av alle inn-vandrere en botid i Norge på under fem år.8 Fami-

lieinnvandring og arbeidsinnvandring fra EU/EØS landene utgjør en stor del av den samledeinnvandringen.

Figur 7.1 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn 1970–2014. Antall personer


0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

800 000

1970

19

80 19

86 19

87 19

88 19

89 19

90 19

91 19

92 19

93 19

94 19

95 19

96 19

97 19

98 19

99 20

00 20

01 20

02 20

03 20

04 20

05 20

06 20

07 20

08 20

09 20

10 20

11 20

12 20

13 20

14

Europa Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika, Oseania Sør- og Mellom-Amerika

Figur 7.2 De ti største gruppene med utenlandsk statsborgerskap, 1. januar 2014. Antall personer


0

10000

20000

30000

40000

50000

60000

70000

80000

90000

Pol

en

Sve

rige

Lita

uen

Tysk

land

Dan

mar

k

Sto

rbrit

anni

a

Som

alia

Erit

rea

Rus

slan

d

Filip

pine

ne

7 NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon8 E-post fra SSB til utvalget 5.3.14


7.1.1 Hvor bosetter ulike innvandrergrupper seg?

Det bor innvandrere i alle landets kommuner,men det er klart flest innvandrere og norskfødtemed innvandrerforeldre i Oslo (30 prosent avbefolkningen pr. 1.1.13). Drammen og Lørenskogfølger etter, med henholdsvis 25 og 23 prosent.9

Generelt bosetter innvandrere seg i mer sen-trale strøk enn personer uten innvandrerbak-grunn. Ellers er ulike innvandrergrupper ujevntfordelt i kommunene. De fleste finske og russiskeinnvandrere er bosatt i kommuner i Finnmark ogNord-Troms. Arbeidsinnvandrere fra Polen, Tysk-land, Litauen, Estland og Latvia bor mer spredtenn resten av befolkningen. 35 prosent av innvan-drere fra Nederland bor utenfor byer og tettste-der,10 mens nesten alle innvandrere fra Pakistan,Somalia, India, Tyrkia, Sri Lanka, Marokko og Eti-opia bor i byer og tettsteder i de mest sentralekommunene. Innvandrere fra Eritrea, som er denstørste flyktninggruppen som er bosatt de sisteårene, skiller seg ut ved at 34 prosent av dem bor i

sentrale eller mellomsentrale kommuner.11

Mange flyktninger flytter til mer sentrale strøketter å ha vært i landet i noen år.12

7.2 Befolkningsfremskrivinger

Statistisk sentralbyrå (SSB) har foretatt befolk-ningsfremskrivninger for 2014–2100.13 Ifølgehovedalternativet for fremskrivningen av inn- ogutvandring vil det fortsatt være relativt høy inn-vandring til Norge i noen år til. Etter hvert somolje- og gassinntektene avtar, regner SSB med atinnvandringen vil gå noe ned på sikt. Det gjeldersærlig innvandring fra de nye EU-landene i Øst-Europa. Utvandringen vil sannsynligvis øke etterhvert som det bor flere innvandrere i Norge,siden det er større sannsynlighet for at de somhar innvandret, enn de som ikke har innvandret,flytter ut av landet. Dette bidrar til nedgang inettoinnvandringen.

SSB regner med at antall innvandrere vil fort-sette å øke i mange tiår, men anslår at fra 2060 vilantallet ligge noenlunde stabilt på rundt 1,5 millio-

9 Høydal, Even (2013): Innvandrere i by og bygd, Samfunns-speilet 2/2013 http://ssb.no/befolkning/artikler-og-publi-kasjoner/innvandrere-i-bygd-og-by

10 I Statistisk sentralbyrå registreres en hussamling som ettettsted dersom det bor minst 200 personer der, og avstan-den mellom husene ikke overstiger 50 meter. Det er tillattmed et skjønnsmessig avvik ut over 50 meter mellomhusene i områder som ikke skal eller kan bebygges.

11 Kommunenes sentralitet bestemmes av avstand til tettste-der av ulik størrelse.

12 Høydal, Even (2013)13 Tønnessen, Marianne, Å. Cappelen og T. Skjerpen (2014):

Befolkningsframskrivningene 2014–2100: Inn- og utvand-ring, foreløpig versjon publisert 17. juni 2014, Statstisk sen-tralbyrå

Figur 7.3 Innvandrere, personer født i Norge med to innvandrerforeldre og øvrige befolkning. Regis-trert og fremskrevet i hovedalternativet. Antall personer. 1990–2100


0

1 000 000

2 000 000

3 000 000

4 000 000

5 000 000

6 000 000

7 000 000

8 000 000

9 000 000

1990

2000

2010

2020

2030

2040

2050

2060

2070

2080

2090

2100

Registrert Framskrevet

Resten av befolkningen

Født i Norge med to innvandrerforeldre

Innvandrerere


ner, ifølge hovedalternativet, jf. figur 7.3. Dettebetyr en nær fordobling av andelen innvandrereav folkemengden, fra 12 prosent i 2014 til 22 pro-sent i 2060.

Tallene er usikre. Antall innvandrere avhengerav den økonomiske og politiske utviklingen iNorge og i resten av verden. Historien har vist atstore endringer i migrasjon, kriger og konflikterofte kommer overraskende.

SSB tar utgangspunkt i en økonomisk modellder innvandringen hovedsaklig bestemmes av denøkonomiske utviklingen i Norge og andre land, dadisse faktorene har vist seg å ha stor innflytelse påinnvandringen til Norge. SSB antar at forskjellenei inntekt per innbygger mellom Norge og restenav verden gradvis vil bli mindre.14

SSBs fremskrivinger er gjort for tre grupperinnvandrere, etter landbakgrunn:

Landgruppe 1: Vest- Europa samt Nord-Ame-rika (USA og Canada), Australia og New Zealand

Landgruppe 2: Østeuropeiske EU-land (Bulga-ria, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slo-vakia, Slovenia, Tsjekkia, Kroatia og Ungarn)

Landgruppe 3: Østeuropeiske land utenfor EU,Oseania (utenom Australia og New Zealand), Asia(inkludert Tyrkia), Afrika og Latin-Amerika

Drøyt halvparten av innvandrerne som bor iNorge i dag kommer fra landgruppe 3. Ifølge

hovedalternativet vil denne landgruppen domi-nere også i fremtiden.

I dag er det mange innvandrere med forholds-vis kort botid (mindre enn fem år) i Norge. Stadigflere vil få lengre botid. I dag har omtrent 25 pro-sent av innvandrerne 16 års botid eller mer. I 2060kan dette, ifølge SSB, gjelde for drøyt 1 million av1,5 millioner innvandrere, altså 67 prosent.15

Sannsynligheten for at en innvandrer fra vest-lige land skal ha utvandret igjen i løpet av to åretter innflyttingen er om lag 56 prosent, ifølgeSSB. Personer som kommer til Norge fra landutenfor Europa, dvs. hovedsaklig som flyktningereller familiegjenforente med disse, har en vesent-lig lavere utvandringssannsynlighet, om lag 9 pro-sent i løpet av de to første årene i Norge.

Blant innvandrere er gjenutvandring høyest deførste årene etter innvandring, og sannsynlighe-ten for å gjenutvandre avtar med økt botid.Arbeidsinnvandrere, deres familier og personersom har kommet på grunnlag av utdanning ellerkulturutveksling gjenutvandrer i stor grad. Perso-ner med asylsøker- og flyktningbakgrunn, deresfamilier og øvrige familieinnvandrere gjenutvan-drer i liten grad. I hovedtrekk er gjenut-vandringen høyest for innvandrere fra nordiske

14 Brunborg, Helge (2013): Hvor mange innvandrere er det –og blir det – i Norge? Samfunnsspeilet 3/2013

15 Tønnessen, Marianne, Å. Cappelen og T. Skjerpen (2014):Befolkningsframskrivningene 2014–2100: Inn- og utvand-ring, foreløpig versjon publisert 17. juni 2014, Statistisk sen-tralbyrå

Figur 7.4 Innvandrere bosatt i Norge etter landbakgrunn. Registrert og fremskrevet i mellomalternati-vet. 1980–2100


0

200 000

400 000

600 000

800 000

1 000 000

1 200 000

1 400 000

1 600 000

1 800 000

1980

1985

1990

1995

2000

2005

2010

2015

2020

2025

2030

2035

2040

2045

2050

2055

2060

2065

2070

2075

2080

2085

2090

2095

2100

Registrert Framskrevet

Fra landgruppe 3

Fra landgruppe 2

Fra landgruppe 1


og vestlige land, og minst fra land i Asia, Afrikam.fl.16

SSBs fremskrivinger viser at vi vil få flere eldreinnvandrere i landet. I dag er det mindre enn 1prosent innvandrere over 67 år i Norge (cirka28 000 personer). Arbeidsinnvandrerne som varunge da de kom til Norge på 1970-tallet kommernå inn i gruppen eldre. Antall eldre med innvan-drerbakgrunn vil tidobles frem til 2050, til nesten300 000 personer.17 Ifølge befolkningsfremskriv-ningenes mellomalternativ (hovedalternativ) vil

gruppen eldre innvandrere utgjøre nærmere 7prosent av totalbefolkningen i år 2100. Eldre inn-vandrere fra landgruppe 3 vil være i flertall ogutgjøre omtrent halvparten av den eldre delen avinnvandrerbefolkningen.

Behovet for tolk blant eldre vises i en levekår-sundersøkelse blant innvandrerbefolkningen.18

Der fremgår det at andelen som uttrykker behovfor tolk hos lege, øker mye med alder, særlig blantkvinner. Økningen er på vel 40 prosentpoeng – fra5 prosent i aldersgruppen 16–24 år til 48 prosent ialdersgruppen 55–70 år. Også ved tap av ulike

16 NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon17 Spilker, Ragnhild Storstein (2014): Eldre innvandrere og

demens – hva vet vi og hva bør vi tenke på? Innlegg på NSHskonferanse om innvandrerhelse 13.5.14

Figur 7.5 Innvandrere bosatt i Norge, etter botid. Registrert og fremskrevet i mellomalternativet. 1990–2100. Antall innvandrere


0

200 000

400 000

600 000

800 000

1 000 000

1 200 000

1 400 000

1 600 000

1 800 000

1990

1996

2002

2008

2014

2020

2026

2032

2038

2044

2050

2056

2062

2068

2074

2080

2086

2092

2098

16 år eller mer

11-15 år

6-10 år3-5 år0-2 år

18 Blom, Svein: Innvandreres helse 2005/2006. Statistisk sen-tralbyrå, rapporter 2008/35


Tabell 7.1 SSBs fremskriving for 2025, 2050 og 2100 (mellomalternativet). Innvandrere etter landbak-grunn. Folkemengde og andel innvandrere eldre enn 67 år

Folkemengde Prosentandel av hele befolkningen

2025 2050 2100 2025 2050 2100

Hele befolkningen 5 710 615 6 611 174 7 711 156 100 % 100 % 100 %

Alle innvandrere 970 413 1 400 368 1 495 382 17,0 % 21,2 % 19,4 %

Landgruppe 1 (+67 år) 24 435 58 192 108 613 0,4 % 0,9 % 1,4 %

Landgruppe 2 (+67 år) 6 404 77 255 100 087 0,1 % 1,2 % 1,3 %

Landgruppe 3 (+67 år) 28 159 147 734 317 757 0,5 % 2,2 % 4,1 %


kognitive funksjoner øker tolkebehovet, jf. kapittel5.

Alle disse tallene forutsetter at mellomalterna-tivet for fremskrivingene stemmer. SSB har ogsåfremskrevet et høyalternativ med høye verdier forfruktbarhet, levealder og innvandring, og et laval-ternativ med lave verdier for fruktbarhet, leveal-der og innvandring. Det er stor avstand mellomdisse to alternativene og mellomalternativet, noesom illustrerer hvor stor usikkerheten knyttet tilslike beregninger er. I tillegg viser befolknings-fremskrivninger foretatt av FN en lavere befolk-ningsvekst i Norge i 2050 enn hva SSB fremskri-ver i mellomalternativet.19

7.3 Språkstatistikk

Det finnes ingen offisiell samlet språkstatistikk iNorge. Det er heller ingen offentlig registreringav hvilke språk innbyggerne snakker eller hvormange som snakker de ulike språkene. SSB har,på oppdrag fra IMDi, kartlagt eksisterende ogmulige fremtidige datakilder for hvilke språk sombenyttes i Norge.

Gjennom kopling av ulike registre20 har SSBplassert språk på cirka 22 prosent av innvandrer-befolkningen. Opptellingen viser at det snakkesrundt 300 språk i Norge.21 Det er hittil registrertbehov for tolking i mer enn 100 språk.22

Ifølge SSB23 gjøres det systematisk registre-ring av språk i noen etater, og disse kildene girnyttig informasjon om utbredelsen av minoritets-språk. Samtidig er det flere svakheter ved rappor-teringen. De kan oppsummeres i fire hovedpunk-ter:1. Relevans: Registrering av språk er en lite prio-

ritert oppgave i etatene, og dette påvirker kva-liteten.

2. Datakvalitet: Det finnes ingen standard forhvordan språk skal rapporteres.

3. Kodeverk: Det foreligger ikke et nasjonalt stan-dardisert kodeverk som benyttes på tvers avregistrene.

4. Dekningsgrad: Samlet gir registrene kun opp-lysninger om språk for en liten del av befolknin-gen.

Rapporten foreslår følgende grep for å forbedredatakvaliteten i foreliggende registre:– forbedre kvaliteten på eksisterende registre

ved å innføre en standard for hvordan man spørom språk, slik at man får gode og sammenlikn-bare resultater. Ifølge SSB er det mulig å gjen-nomføre estimeringer av språk på bakgrunn avinformasjon fra befolkningsregisteret (BeReg).

– utvalgsundersøkelser rettet mot innvandrerbe-folkningen

– registrering av språk i møte med offentligemyndigheter

Alle disse alternativene vil, ifølge rapporten,kunne gi et bilde av språkfordelingen i Norge idag, men de gir lite informasjon om hvordanspråksituasjonen og behovet for tolking blir frem-over.

For å kartlegge tolkebehovet anbefaler SSB enårlig spørreundersøkelse til tolkeformidlere ogsektormyndigheter om omfang av oppdrag fordeltpå språk. Både tolkeformidlere og sektormyndig-heter sitter på informasjon som er egnet til åbelyse behovet for tolker innenfor ulike språk.Tolkeformidlere har oversikt over hva som faktiskformidles av tolkeoppdrag. En spørreundersø-kelse rettet mot disse kan gi et bilde av omfangetfordelt på språk. SSB anbefaler å gjennomføre enårlig undersøkelse med spørsmål om antall opp-drag som er formidlet de siste 12 månedene, for-delt på språk.

Deretter vil det være behov for å fremskrivetolkebehovet basert på dagens situasjon. Her-under må det foretas estimeringer av sannsynligspråkutvikling i populasjonen som har benyttetseg av tolker. På et eller annet tidspunkt har enperson tilegnet seg tilstrekkelig språkkompetansei norsk (eventuelt engelsk), som gjør behovet fortolk overflødig, i alle fall i de fleste aktuelle situa-sjoner. Dette kan det gjøres beregninger av på etaggregert nivå. Det må, ifølge SSB, også foretasestimeringer av omfanget av familiegjenforening iinnvandrerbefolkningen, fordelt på språk. Det vilgi et bilde av nyrekrutteringen i befolkningsgrup-per som vil ha behov for tolk. For det tredje vilfremtidig tolkebehov være avhengig av hvilke per-soner som i fremtiden gis adgang til Norge. UDIvil være den mest aktuelle etaten til å kunne si noe

19 www.ssb.no/folkfram hentet 1.3.1420 Nasjonalt introduksjonsregister (NIR), Grunnskolens

informasjonssystem (GSI), Datasystem for utlendingsfor-valtningen (DUF), Det sentrale folkeregisteret (DSF)

21 Wilhelmsen, Marit, B. A. Holth, Ø. Kleven og T. Risberg(2013): Minoritetsspråk i Norge. En kartlegging av eksis-terende datakilder og drøfting av ulike fremgangsmåter forstatistikk om språk, SSB-notat 8/2013


23 Wilhelmsen, Marit, Holth, B. A., Kleven, Ø. og Risberg, T.(2013): Minoritetsspråk i Norge. En kartlegging av eksis-terende datakilder og drøfting av ulike fremgangsmåter forstatistikk om språk. Statistisk sentralbyrå, notat 8/2013


om omfanget av asylsøkere som vil komme i nær-meste fremtid.

IMDi utarbeider i dag årlige analyser av hvilkespråk som kan være aktuelle for utdanning ogautorisasjon. Analysene baserer seg på kartleg-ging blant kommunale og private formidlere samtstore tolkebrukere som UDI, Oslo politidistrikt ogOslo universitetssykehus. Det er variasjon i hvorgode systemer formidlerne har for å registrere dedataene som IMDi etterspør. Ifølge IMDi er dettydelig at enkelte formidlere mangler nødvendigeadministrative systemer for å kunne gi relevantedata.24

Ved Oslo universitetssykehus er det igangsattet arbeid med å opprette en Tolkesentral, jf. kapit-tel 11. Én av Tolkesentralens oppgaver er å utar-beide analyser av oppdragsmengden på ulike tol-kespråk.

For omtale av samiske språk og nasjonaleminoritetsspråk, se kapittel 6.


En befolkning med bakgrunn fra flere land vilstille nye krav til offentlige tjenester i årene frem-over. Det er blant annet en stor utfordring formyndighetene å legge bedre til rette for arbeids-innvandrerne som kommer til landet.

Den store andelen relativt nyankomne innvan-drere som bor i Norge, i tillegg til økt innvandringog flere med kort botid, tilsier at behov for brukav tolk i offentlig sektor vil øke og vedvare. Eneventuell innføring av plikt til å bruke kvalifiserttolk, og et eventuelt forbud mot bruk av barn somtolk, vil i tillegg medføre økt behov for kvalifisertetolker, jf. kapittel 17.

For å kunne planlegge for kvalifisering av tol-ker i de riktige språkene, og sørge for tilstrekkeligutdanningskapasitet i tiden fremover, vil det væreessensielt å vite mest mulig om fremtidige behovfor tolketjenester.

Etter det utvalget kjenner til, finnes det litekunnskap om hvilken rolle faktorer som botid,gjenutvandring, alder, og sosio-økonomisk bak-grunn har når det gjelder behov for tolk. Det errimelig å anta at behovet for tolk vil være størst deførste årene etter innvandring. Alder ved innvand-ring vil mest sannsynlig også spille en rolle for tol-kebehovet. Språkbakgrunn kan være relevant. Enanalyse av resultatene for norskprøve 3 for innvan-drere25 viser at det er flere kandidater med et

indo-europeisk språk som morsmål som bestårprøven enn kandidater med morsmål fra andrespråkfamilier. Dette viser at det er mange hensynsom må tas når man skal beregne fremtidige tol-kebehov.

Samtidig er det klart at fremskrivinger aldri vilkunne forutsi nøyaktige tolkebehov i ulike språk.Systemer som utvikles for kvalitetssikring av tol-kingen må derfor være slik innrettet at de vilkunne håndtere variasjon og stadige endringer.

Vi må anta at migrasjon generelt øker, både pågrunn av økende globalisering, fordi det blirenklere å forflytte seg, på grunn av arbeidskraft-behov og fordi naturkatastrofer, kriser, kriger ogkonflikter samt forfølgelse av enkeltindividerhøyst sannsynlig vil fortsette i uoverskuelig frem-tid.

SSBs befolkningsfremskrivinger viser at ande-len innvandrere av folkemengden mest sannsynligvil fordobles innen 2060. Men det er ikke slik atantall tolkeoppdrag øker proporsjonalt med antallinnvandrere. Ulike forhold gjør at tolkebehovet vilse ulikt ut for hvert år.

Vi må anta at de fleste barn av innvandrere,som har vokst opp i Norge, bruker norsk i daglig-tale (barnehage, skole, utdanning og arbeid), ogat de derfor ikke vil ha behov for tolk på noe sta-dium i livet. Blant dem som selv har innvandret ogsom snakker godt norsk, kan det være noen somfår behov for tolk i alderdommen. Ved demenseller ved hjerneskade blir språket gjerne reduserteller helt borte. Et andrespråk vil være mer utsattenn morsmålet. Det er generelt en økende utfor-dring i helsetjenestene å håndtere flerspråklighet,siden språkevnen kan påvirkes negativt av ulikesykdomsforløp.26

En økende andel eldre med innvandrerbak-grunn vil føre til at omsorgstilbudet i alle ledd måtilpasses eldre innvandrere med varierte behov,inkludert bruk av kvalifiserte tolker.

På grunn av globalisering og økt mobilitet vildet være behov for tolking i en rekke sakstypersom ikke har direkte med innvandring å gjøre.Det kan for eksempel dreie seg om turister i enkrisesituasjon eller internasjonal kriminalitet.

Utvalgets beregninger viser at det i dag er343 000 tolkeoppdrag årlig i offentlig sektor, jf.kapittel 18. Dette tallet vil øke, men det er vanske-

24 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2007): Tolkefor-midling i offentlig sektor. Etterspørsel og tilbud

25 http://www.folkeuniversitetet.info/avd_filer/ls/spraaktest/Rapport_Npr_3_2009.pdf hentet 23.7.2014

26 Melanie Kirmess, Klinisk forskning: Afasi og tilbakeføring tilarbeidslivet, på konferansen Sykehuset, samfunnet og språ-ket, OUS 11.10.13


lig å oppgi et eksakt antall på grunn av de ulikefaktorene nevnt ovenfor.

For å kunne estimere tolkebehov best muligfremover er det både behov for god innvandrings-statistikk og gode befolkningsfremskrivinger. Detbør innføres bedre registrering av språk og lagesen samlet språkstatistikk. Ved å vurdere statistik-kene samlet, sammen med informasjon fra tolke-formidlere og -brukere, vil det, etter utvalgets vur-dering, være mulig å gi en antydning om behovetfor tolker i ulike språk i tiden fremover.

IMDi utarbeider i dag årlige analyser overbehovet for tolk i ulike språk. For å kunne gi enbest mulig oversikt over behovet, er IMDi avhen-gig av tilstrekkelig informasjon fra tolkeformid-lere og offentlige etater. Dette fordrer godesystemer/analyser hos begge parter. Igangsattarbeid hos store offentlige tolkebrukere som UDIog OUS er eksempler til etterfølgelse.

Etter utvalgets vurdering er det behov for etkrafttak for å sikre nok kvalifiserte tolker til åkunne imøtekomme det fremtidige behovet. Detmå iverksettes systematisk kvalifisering i storskala og på lang sikt. Utvalgets samlede forslag tiltiltak vil bidra til å sikre offentlig sektor nok kvali-fiserte tolker, også i årene fremover.

Utvalget foreslår at IMDi får ansvar for å sam-menstille og systematisere oversikt over behovetfor kvalifisering av tolker i ulike språk. Videreforeslår utvalget at IMDi, på bakgrunn averfaringstall, gir årlige vurderinger av tolkebeho-vet fremover. Vurderingen bør gjøres i samarbeidmed relevante direktorater, Språkrådet og SSB.Samiske språk må være med i denne vurderingen.Samtidig må forrige års vurderinger evalueres.Sektorene må opprette rapporteringsrutiner fortolkebehov og føre statistikk over utgifter til tol-king, antall timer som blir brukt til tolking og ihvilke språk det tolkes. I tillegg kan det innhentesinformasjon fra tolkeformidlere.

På bakgrunn av disse opplysningene foreslårutvalget at IMDi utgir en årlig publikasjon ogarrangerer en årlig erfaringskonferanse der erfa-ringer fra siste år, og neste års språkbehov, offent-liggjøres.

Tolkeutvalget foreslår i tillegg at Kulturdepar-tementet/Språkrådet, i samarbeid med andreaktuelle aktører, innfører en standard for språkre-gistrering og tar initiativ til å lage en samlet språk-statistikk. Nærmere tiltak for opplysninger omspråkbakgrunn/morsmål i møte med offentligetjenester bør vurderes.


Kapittel 8

Organisering av tolkefeltet i andre land

En del av utvalgets mandat er å se hen til organi-sering av tolking i enkelte sammenliknbare land.

Utvalget har valgt å beskrive tiltak som eriverksatt på tolkefeltet i EU. I tillegg gis en nær-mere omtale av feltet i Danmark, Finland, Island,Sverige, Australia og Storbritannia. Dette er landsom det er mest aktuelt for Norge å sammenlikneseg med når det gjelder tolking i offentlig sektor.Utvalget har mottatt skriftlige innspill fra fag-myndigheter og enkelte forskere i de nevnte lan-dene.

Det er ulik tilnærming til tolkefeltet i ulikeland. Tilrettelegging for bruk av tolketjenester, istedet for bruk av venner og familie, er imidlertidjevnt over blitt vanligere de siste årene.

Ifølge Ozolins1 er tre nøkkelkomponenter tilstede i de samfunnene som har funnet helhetligeløsninger for tolkefeltet: de har en organisert for-midlingstjeneste, en autorisasjonsordning og utdan-ningsprogrammer for tolker. Gentile et al. fremhe-ver dessuten lønnsforhold som en viktig faktor iutviklingen av tolkefaget innenfor offentlig sek-tor.2

Ulike faktorer påvirker hvilken tilnærmingmyndighetene i ulike land velger for å organiseretolkefeltet. Ozolins argumenterer for at fire kon-stante makrofaktorer, som gjelder for alle land, ermed på å definere rammene for tolking i offentligsektor. Disse faktorene er:– økende språkmangfold som hele tiden stiller

nye krav til kapasitet og organisering– avhengighet av statlig finansiering som har

konsekvenser for kvaliteten på tolketjenestene– standarder og praksis på feltet som blir

bestemt av de offentlige institusjonenes behovog ikke av profesjonen selv

– tverrsektorielle tolkebehov og utfordringersom kommer i konflikt med sektorspesifikkpolitikkutvikling

I tillegg vil en rekke sidefaktorer i ulik gradpåvirke hvordan myndighetene tar tak i utfordrin-ger knyttet til et offentlig tjenestetilbud på flerespråk. Holdninger til innvandring kan være medpå å bestemme dette. En annen faktor kan væredet administrative forholdet mellom lokale og sen-trale myndigheter, hvor for eksempel delstater isamme land kan ha ulike bestemmelser på sammefelt. Hvordan det offentlige tjenestetilbudet erorganisert, og hvorvidt det anses som offentligemyndigheters oppgave å organisere eller føre til-syn med tjenestene, vil også ha noe å si.3

8.1 EUs rettstolkingsdirektiv

EUs rettstolkingsdirektiv er et resultat av arbeidetmed å harmonisere straffeprosessuelle rettighe-ter i EU. Formålet er å skape gjensidig anerkjen-nelse av straffesystemene i medlemslandene samtøke tilliten mellom dem.4

EUs rettstolkingsdirektiv er det første i enrekke foranstaltninger som skal fastsette fellesEU-standarder i straffesaker.5 En rettferdig retter-gang forutsetter at den mistenkte eller siktede for-står hva som blir sagt. Myndighetene plikter åinformere om rettigheter og anklager på et språkden mistenkte eller siktede forstår. Dette betyrogså at skriftlige dokumenter skal oversettes til etspråk den mistenkte eller siktede behersker.

Ifølge rettstolkingsdirektivet skal tolking ogoversetting i straffesaker være en gratis tjeneste i

1 Ozolins, U. (2010): Factors that determine the provision ofPublic Service Interpreting: comparative perspectives ongovernment motivation, The Journal of Specialised Transla-tion, Issue 14 – July 2010

2 Gentile, Adolfo, U. Ozolins og M. Vasilakakos (1996): Liai-son Interpreting. A Handbook. Melbourne University Press,sitert i Utlendingsdirektoratet (2000): Tolkevirksomhet ioffentlig sektor. En statusrapport

3 Ozolins, U. (2010)4 Directive 2010/64/EU of the European Parliament and of

the Council, of 20 October 2010 on the right to interpreta-tion and translation in criminal proceedings

5 http://europa.eu/rapid/press-release_IP-10-1305_da.htm?locale=no hentet 8.4.2014


alle medlemslandene, hvilket betyr at det er myn-dighetene som plikter å dekke utgiftene.

Direktivet stiller minstekrav til kvaliteten påtjenestene. Tolking og skriftlig oversettelse av alledokumenter skal være av en kvalitet som ivaretarindividets rettssikkerhet. Hensynet til at individerfår utøve sine rettigheter på best mulig måte ergjennomgående i direktivet.

Et annet krav er at medlemslandene skal eta-blere registre over aktive tolker og oversettere.Registeret skal være lett tilgjengelig for tolkebru-kerne, i tillegg til at ansatte i justissektoren skal fånødvendig opplæring i å kommunisere via tolk.

Direktivet setter minimumsstandarder for tol-king i justissektorene i EU-landene, men det eropp til hvert medlemsland hvordan dette organi-seres ellers. Det åpnes også for bruk av teknolo-gisk utstyr til tolkingen, som for eksempel video-eller telefonutstyr.

Som følge av rettstolkingsdirektivet må med-lemslandene gå gjennom sine systemer for kvalifi-sering og rekruttering av tolker og sette i verknødvendige tiltak. I noen land, som i Nederlandog Belgia, er det lovpålagt å bruke autoriserte tol-ker, men det er likevel utfordringer knyttet til at

det ikke finnes godt nok kvalifiserte tolker på allespråk, og at det ikke er god nok tilgang til kvalifi-serte tolker i distriktene. Andre land, som Spania,setter bestilling av tolketjenester ut på anbud utenat myndighetene stiller noen krav til tolkenes kva-lifikasjoner og oppfølging av kvaliteten.6

Medlemslandene fikk tre år på seg til å vedtanødvendige lovendringer og administrative tiltakfor å oppfylle bestemmelsene i direktivet, menetter at fristen var gått ut 27. oktober 2013 var detbare åtte land som kunne melde at de har fulgtopp direktivet. Ett land ga tilbakemelding om atdet ikke er behov for å implementere bestemmel-sene. En rapport skal sendes EU-kommisjoneninnen 27. oktober 2014.7

Boks 8.1 EULITAs workshops om rettstolkingsdirektivet

The European Legal Interpreters’ and Transla-tors’ Association (EULITA) er en organisasjonmed formål å styrke kvalitet, fremme samar-beid og god praksis for tolking i justissekto-ren.

Sammen med Leissus University College iAntwerpen, fikk EULITA prosjektmidler fraEU for å sette i gang en serie med workshopsfor å informere om, og bidra til, implemente-ringen av rettstolkingsdirektivet i medlems-landene. Prosjektet fikk navnet TRAFUT –Training for the Future. Til sammen ble detholdt fire workshops i Ljubljana, Madrid, Hel-sinki og Antwerpen.

EU-direktivet pålegger medlemslandene åopprette egne tolkeregistre og EULITA ser pådet norske tolkeregisteret som en interessantmodell. Integrerings- og mangfoldsdirektora-tet har presentert Nasjonalt tolkeregister på toav workshopene. Norge, ved Domstoladminis-trasjonen, var representert på workshopen iHelsinki.

Kilde: http://www.eulita.eu hentet 11.12.13

6 Giambruno, Cynthia (red.) (2013)7 http://www.nrpsi.co.uk/pdf/EULITA%20Deadline%

20for%20EU%20Directive%20transposition%20expired.pdf,hentet 16.12.2013

Boks 8.2 Informasjon om tolketjenester via European e-

justice Portal

På EUs nettsider finnes det informasjon ommedlemslandenes rettssystemer og mulighe-ter for rettshjelp. Under fanen «Find a…» kantolk velges som et alternativ. Ved å trykke pålandets flagg får man mer detaljert informa-sjon om hvordan man kan finne en kvalifiserttolk i de ulike EU-landene. Det er lenker til tol-keregistre i de landene der dette er etablert,som i Sverige og Nederland.

Kilde: https://e-justice.europa.eu/content_find_a_legal_translator_or_an_interpreter-116-en.do hentet 3.7.14

Boks 8.3 Prosjektet Building Mutual Trust

Building Mutual Trust (BMT) er et prosjekt iregi av EU og en rekke andre samarbeidspart-nere for å implementere bestemmelsene i rett-stolkingsdirektivet. Målet er en standardise-ring av tolke- og oversettelsesrutiner i alle jus-tissektorer i EU. Prosjektet har utviklet opplæ-ringsmateriale for tolkeutdanningene og tolke-brukerne, som kan brukes i alle EU-land.Materialet er tilgjengelig på nett i form av opp-gaver og videoer på flere språk.

Kilde: www.buildingmutualtrust.eu hentet 3.7.14


Siden strafferetten ikke er en del av EØS-avta-len, trenger Norge verken å implementere ellerrapportere på direktivet. Men dersom Norge blirklaget inn for Menneskerettighetsdomstolen iStrasbourg i forbindelse med tolking i straffesa-ker, må norske myndigheter regne med at direkti-vet vil bli lagt til grunn som beste praksis eller godstandard. Forslagene i rapporten Rett til tolk fra2005 oppfyller i stor grad bestemmelsene i direkti-vet.8

8.2 Situasjonen på tolkefeltet i andre sammenliknbare land

Språkmangfold er i dag en realitet i alle EU-land.En kartlegging fra 2006, av 22 EU-land, viste at458 språk var i bruk.9 Bare i London ble det i 2011kartlagt 340 språk.10

Ifølge EUs QUALITAS rapport om språksitua-sjonen i Europa11 er følgende utfordringer fellesfor de fleste landene når det gjelder tolking:– tilgang på kvalifiserte tolker i alle språk, til alle

tider og på alle steder– kvalitetssikring og profesjonalisering– godt nok kvalifiseringstilbud og rammevilkår

for tolkene, slik at de beste tolkene velgeroffentlig sektor som oppdragsgiver

– varierende kvalitet på tolkeregistrene– konsekvente myndigheter som følger egne ret-

ningslinjer til tross for at det kan komme i kon-flikt med budsjettplaner

Utfordringene bekreftes i en rapport fra enekspertgruppe om tolking og oversettelse i offent-lig sektor avgitt til EU-kommisjonen.12 Ekspert-gruppen mener at manglende tilgang til tolketje-nester i EU medfører fare for liv og helse for milli-oner av mennesker og bidrar til å opprettholdesosiale forskjeller.

Oversettelse handler ikke bare om brukervei-ledninger, patenter, programvare eller littera-tur; og tolking handler ikke bare om overnasjo-

nale organisasjoner, internasjonale relasjonereller vitenskapelige konferanser. Tolking ogoversettelse i offentlig sektor handler om men-nesker og har en innvirkning på deres liv. Deter ikke bare et spørsmål om kommunikasjon,men først og fremst om rettigheter. Tolking ogoversettelse har avgjørende betydning for men-neskerettigheter; retten til å motta hjelp, bli for-svart og få en rettferdig behandling.

Kilde: Special Interest Group on Translation andInterpreting for Public Services –

Final Report. European Commission 2011

Ekspertgruppen mener at lovforankring av rett tiltolking og oversettelse i offentlig tjenesteyting ernødvendig. Andre tiltak som foreslås er blantannet fjerntolking, bedre rammevilkår for tolke-oppdrag, autorisasjon av tolker og oversettere,egen utdanning for tolking i offentlig sektor ogtettere samarbeid mellom offentlige tjenesteytereog tolker og oversettere.

8.2.1 Sverige

Språksituasjonen i Sverige er den som likner mestpå situasjonen i Norge. I tillegg til minoritetssprå-kene, som har kommet til landet på grunn av inn-vandringen de siste tiårene, har Sverige ogsånasjonale minoritetsspråk (samisk, finsk, Torne-dal finsk, yiddish og romani).

Organisering

I Sverige finnes det ikke én koordinerende myn-dighet på tolkefeltet, men Arbetsmarknadsdepar-tementet har ansvaret for en forskrift om autorisa-sjon for tolker. Kammarkollegiet13 har ansvar for åautorisere tolkene.14 Myndigheten för yrkeshög-skolan15 forvalter midler til finansiering av grunn-utdanningen for tolker.16

Forankring i lov, forskrift eller retningslinjer

Statlige og kommunale myndigheter, inklusiverettsvesenet, står for nesten all bruk av tolker.Bruken er nedfelt i en rekke lovtekster,17 men lov-8 Justis- og politidepartementet (2005): Rett til tolk. Tolking

og oversettelse i norsk straffeprosess9 http://archive.ecml.at/mtp2/valeur/html/

valeur_e_news.htm hentet 23.7.201410 Clement A. and M. Brooker (2011): Remote interpreting in

the London Metropolitan Police sitert i Special InterestGroup on Translation and Interpreting for Public Services– Final Report. European Commission 2011

11 Giambruno, Cynthia (red.) (2013)12 European Commission (2011): Special Interest Group on

Translation and Interpreting for Public Services – FinalReport

13 Kammarkollegiet er en statlig forvaltningsmyndighet somsorterer under Finansdepartementet i Sverige.

14 Regeringskansliet i e-post av 12.6.1415 Myndigheten for yrkeshögskolan forvalter på vegne av

regjeringen tilskudd til yrkeshøgskoler og skal blant annetstimulere til utdanning av profesjoner som etterspørres avarbeidslivet.

16 Statskontoret (2012): En tolkningsfråga. Om auktorisationoch åtgärder för flere och bättre tolkar. Rapport 2012:2


tekstene inneholder ingen særskilte krav til tolke-nes kompetanse. I den svenske forvaltningslovenheter det:

När en myndighet har att göra med någon sominte behärskar svenska eller som är allvarligthörsel- eller talskadad, bör myndigheten vidbehov anlita tolk.

Kilde: Förvaltningslag (1986:223) § 8

SOU 2010: 29 om ny forvaltningslov går inn for enskjerping av bestemmelsen om å bruke tolk frabør til skal.18

Sverige er forpliktet til å følge EU-regelverketpå dette området. Som en konsekvens av imple-mentering av rettstolkingsdirektivet, har Domstol-verket utarbeidet retningslinjer som spesifisererhvilke kvalifikasjoner tolkene bør ha. Disse gjel-der fra og med 2014.19

Tolkeregistre, private og offentlige formidlingstjenester

Kammarkollegiet har ansvar for å drifte et tolkere-gister, www.tolkregistret.se. Registeret er et inn-synsregister med oversikt over tolkenes kvalifika-sjoner. Det har ikke bestillingsfunksjoner, meninneholder kontaktinformasjon til omtrent 1 000statsautoriserte tolker, og i underkant av 300 tol-ker med grunnutdanning.

Offentlige tjenesteytere innhenter tolketje-nester både gjennom tolkeformidlere og ved brukav tolkeregisteret. Det finnes omtrent 50 offentligeog private tolkeformidlere i Sverige. Markedetdomineres av et titalls private formidlingsbyråer.

Staten ved Kammarkollegiet har tegnet enrammeavtale med ni tolkeformidlere for kjøp avtolketjenester. I de fleste tilfeller skaffer offentligemyndigheter tolker gjennom en tolkeformidler dehar avtale med innenfor rammeavtalen. Det erstort sett private tolkeformidlere som vinneranbudskonkurransene, men noen få offentlige for-midlere er også med i rammeavtalen.20

Det finnes ingen bransjeforening for tolkefor-midlerne, men et samarbeidsforum – Tolkservice-rådet – som står for noe utdanning og service i de

kommunalt eide byråene. Det er omtrent 20 med-lemmer i samarbeidsforumet.21

Domstolsverket gjennomgikk i 2010 kvalitetenpå tolkingen i domstolene.22 Undersøkelsen viserat de formidlerne som domstolene hadde ramme-avtale med, regelmessig ikke var i stand til ålevere kvalifiserte tolker i henhold til avtalen. Irapporten foreslås innføring av regler om registre-ring og tilsyn overfor tolkeformidlere.

Kvalitetssikring av tolkingen

Alle statsautoriserte tolker i Sverige arbeiderunder tilsyn av Kammarkollegiet. Selv om tolkermed grunnutdanning også står oppført i tolkere-gisteret, føres det ikke tilsyn med disse, verken avKammarkollegiet eller annen myndighet. Tolke-autorisasjonen må fornyes hvert femte år. Detteskjer automatisk med mindre man ikke har værtaktiv som tolk i mellomtiden, eller har begått enstraffbar handling og blitt anmeldt for det.23

En ny rammeavtale for tolkeformidlingstje-nester trådte i kraft 1. november 2013 og løper tilog med 31. oktober 2015. I Kammarkollegiets vei-ledning for avrop er tolkenes satser spesifisertetter kvalifikasjoner. Veilederen er detaljert medklare og tydelige krav til leverandørene av tol-ketjenester. Blant annet skal den høyest kvalifi-serte tolken alltid prioriteres. Leverandørene harrett til et formidlingsgebyr per oppdrag. I prinsip-pet vil dette kunne bidra til at konkurransen for-midlerne i mellom ikke går på bekostning av tol-kenes lønn. Det er bare for oppdrag i domstolerog politi at satsene går uavkortet til tolken.24

Rammeavtalen er delt opp i län (fylker), medden hensikt at myndighetene skal benytte seg avtolker som finnes i nærheten og dermed reduseretidsbruk og kostnader i forbindelse med reiser.

Kvalifiseringsløp og sertifisering

Stockholms universitet tilbyr tolkeutdanning i ettspråk hvert år (60 studiepoeng), forutsatt at stu-denten allerede har 60 studiepoeng i det aktuellespråket. Fra 2008 til 2011 har omtrent 20 studen-ter bestått utdanningen som har vært tilbudt i firespråk. Antallet godkjente studenter per språk harvariert fra én til ti. Disse kan søke om autorisasjon

17 Förvaltningslagen (1986:223) § 8, rättegångsbalken (1942:740,5. kap 6-8§§) og förvalningsprocesslagen (1971:291, § 50)

18 SOU 2010: 29 En ny förvaltningslag19 http://www.domstol.se/Publikationer/

Rattshjalp_och_taxor/rattshjalp_och_taxor_2014.pdf hentet 8.5.2014


21 Ibid.22 Domstolverkets rapportserie 2010:4: Kvaliteten på tolkning

i domstolar, m. m. 23 http://www.tolkregistret.se/ hentet 4.7.1424 Kammarkollegiet: Vägledning for avrop av tolkförmedlings-

tjänster. Dnr 96-7-2012


uten å måtte avlegge autorisasjonsprøven. I tilleggfinnes en felles grunnutdanning for tolker som til-bys ved seks folkehøyskoler og fire studiefor-bund, enten som et ettårig heltidsstudium ellertoårig deltidsstudium. Avsluttet utdanning medgodkjent resultat gir et diplom. Siden oppstart i2006 frem til våren 2011 har 422 elever beståttutdanningen på 32 ulike språk.25

Statsautorisasjon for tolker ble opprettet i1976. Statsautorisert tolk er en beskyttet tittel,men i realiteten kan hvem som helst jobbe somtolk, og kalle seg tolk, uten å ha tatt en utdanning.Omtrent 6 000 personer jobber som tolk i Sverige,både med og uten formelle kvalifikasjoner.26

Siden 1994 har Kammarkollegiet hatt ansvarfor å planlegge og å avvikle autorisasjonsprøvenesom er tilgjengelige på 40 språk. I tillegg organise-res autorisasjonsprøver for spesiell kompetanse,som retts- eller medisinsk tolk. Autorisasjonsprø-vene utarbeides av et ekspertpanel bestående avlærere, representanter fra justis- og helsesekto-ren, fagorganisasjoner, tjenesteytere og Myndig-heten för yrkeshögskolan. Prøvene er avanserteog er svært vanskelige å bestå for en som ikke harnoe tidligere erfaring. Autorisasjonsprøven bestårav en skriftlig og en muntlig del. Etter beståttskriftlig prøve får man gå opp til muntlig prøvesom er et rollespill i ulike tolkesituasjoner. Detblir leid inn skuespillere for å utføre prøven ogeksaminatorer som skal vurdere kandidatene.27

Skjermtolking

I rettssaker er hovedregelen at alle parter person-lig må være til stede i rettssalen eller der møtetfinner sted, jf. rättegångsbalken kap 5, § 10. Dom-stolen avgjør om det er hensiktsmessig med fjern-tolking. Alle domstoler er utrustet med videokon-feranseutstyr som kan benyttes til skjermtolking,men domstolene er ikke godt nok tilpasset tildenne type tolking. Med den nåværende teknolo-gien er det ikke mulig med simultantolking viaskjerm. Dessuten har ikke alle rettssaler utstyretsom behøves. Politiet bruker telefontolking i storgrad, men sjelden skjermtolking. Telefontolkingbenyttes mest i forbindelse med hastesituasjonerhvor det er vanskelig å skaffe en fremmøtetolk.28

Språkbehov

Rundt 200 forskjellige språk snakkes av personersom har innvandret til Sverige. De største språk-gruppene er albansk, arabisk, bosnisk, kroatisk,fransk, tysk, gresk, italiensk, kurdisk, persisk,polsk, russisk, serbisk, somali, spansk og tyr-kisk.29

Fra januar til september 2011 var det brukt tilsammen 38 000 tolketimer fordelt på 80 ulikespråk, ifølge tall Statskontoret30 har innhentet fraseks tolkeformidlere. 75 prosent av alle tolketi-mene foregikk på de ti mest brukte språkene. 90prosent av timene foregikk på de 20 mest bruktespråkene.31

Utfordringer

Selv om det er foretatt vesentlige grep for årekruttere kvalifiserte tolker er det, ifølge EUsQualitas prosjekt, en utfordring at det ikke finnesgodt nok kvalifiserte tolker i alle språk i Sverige.Dette gjelder særlig i distriktene.32

Statskontoret skriver i rapporten En tolknings-fråga (2012) at det er ønskelig med flere og bedretolker. Dette betyr at det må tilbys autorisasjons-prøver på flere språk og prøvene må avvikles hyp-pigere. Men det er, ifølge rapporten, vanskelig åtilpasse utdanningstilbudet til en etterspørsel somendrer seg raskt og hvor prognosene er sværtkortsiktige. I tillegg ligger det ingen automatikk iat alle studenter vil fullføre og bestå utdanningenselv om utdanningskapasiteten utvides. En annenutfordring er hvordan bruken av de kvalifisertetolkene kan effektiviseres.33

Den svenske tolkeformidlingsutredningen34

omtaler manglende kvalitetskontroll ved anbudsom et alvorlig problem. Konkurransevridningeroppstår mellom formidlerne fordi bestillerne ikkefølger opp tolkekvaliteten med konkrete krav omautorisasjon eller lignende. Formidlerne oppgirikke navn og kvalifikasjoner på tolkene i sine til-bud og kan derfor oppgi at de har tilgang til auto-riserte tolker på flere språk enn det som er reelt.


26 Ibid.27 Giambruno, Cynthia (red.) (2013)28 SOU 2012:49 Tolkning och översättning vid straffrättsliga

förfaranden: genomförande av EUs tolknings- och översätt-ningsdirektiv

29 Giambruno, Cynthia (red.) (2013)30 Statskontoret i Sverige skal bistå regjeringen og departe-

mentene med ulike faglige utredninger. Utredningene fun-gerer som beslutningsgrunnlag for effektivisering avoffentlig sektor.


32 Giambruno, Cynthia (red.) (2013)33 Statskontoret (2012): En tolkningsfråga. Om auktorisation

och åtgärder för flere och bättre tolkar. Rapport 2012:234 SOU 2004:15 Tolkning som samspel


8.2.2 Danmark35

Organisering

Det finnes ikke ett koordinerende departementeller direktorat på tolkefeltet i Danmark. Hvertfagdepartement har et selvstendig ansvar for tol-ketjenester i sine sektorer, som Justisministerietog Ministeriet for Sundhed og Forebyggelse.Kommunene har også et selvstendig ansvar fortolk i alle sine tjenester.36


I veiledningen til den danske forvaltningslovenheter det:

Det må antages at følge af bestemmelsen i for-valtningslovens § 7, stk. 1, om vejledningsplig-ten og den almindelige forvaltningsretligegrundsætning om forvaltningens undersøgel-sespligt, at forvaltningsmyndighederne ialmindelighed må sikre sig, at de er i stand tilat forstå og blive forstået af udlændinge, derretter henvendelse til myndighederne omsager, der skal tages under behandling af myn-dighederne. Efter omstændighederne måmyndighederne således om fornødent stilletolke- og oversættelsesbistand til rådighed forden pågældende.

Kilde: Vejledning om forvaltningslovenhttps://www.retsinformation.dk/Forms/

R0710.aspx?id=60828 hentet 28.5.2014

En plikt til tolking kan i enkelte tilfeller være fast-satt direkte i lovgivningen eller i internasjonalekonvensjoner som Danmark har tiltrådt, slik somsundhedslovens § 50, som omhandler pasientersrettigheter til helsetjenester og tolkebistand der-som helsepersonellet finner det nødvendig. Dess-uten innebærer den Europeiske menneskerettig-hetskonvensjonen rett til tolking i forbindelsemed straffesaker. Det er i tillegg utarbeidet enbekendtgørelse om krav til tolke, der anvendes avmyndigheder under Ministeriet for Flygtninge, Ind-vandrere og Integration.37

En tolkeguide38 for saksbehandlere i kommu-nene ble utarbeidet av Social- og Integrationsmi-

nisteriet i 2012. Guiden inneholder en rekke anbe-falinger og konkrete beskrivelser av hvordan mansikrer god kvalitet i tolkingen.

Danmark har reservert seg mot EU-traktatendel III kapittel V om «area of freedom, securityand justice.» Danmark er dermed ikke nødt til åfølge bestemmelsene i rettstolkingsdirektivet.39


I Danmark finnes det et register med kvalifisertetolker og translatører for domstolene og politiet,også kjent som Rigspolitiets tolkeliste.40 Det erRigspolitiet som har ansvar for drifting av registe-ret. Ifølge EUs Qualitas prosjekt, er få tolker kjentmed registeret og hva det inneholder.41 Registereter heller ikke offentlig tilgjengelig. Tolketjenesterformidles til offentlig sektor både av private tolke-byråer og fra tolker som er ansatt i kommunene.

Tolker kan bli oppført i Rigspolitiets tolkelistepå to måter. Enten ved å oppfylle utdanningskra-vene om en mastergrad i tolking eller ved attospråklige sender en søknad til politiet om oppfø-ring.

Mastergrad i tolking gir også direkte statsau-torisasjon. De som har en mastergrad i filologikan føres opp i tolkelisten, men får ikke tittelenstatsautorisert tolk. Disse må kunne vise til, ellerdokumentere, kompetanse i muntlig dansk, sam-funnskunnskap og kjennskap til hvordan rettsve-senet fungerer.

Det koster ingenting å være oppført i registe-ret og det forutsettes heller ikke at man har erfa-ring som tolk. For tiden er 3 000 personer regis-trert i Rigspolitiets tolkeliste, men bare 150 avdem har en formell tolkeutdanning.42


Universitetet i Århus er den eneste institusjonen iDanmark som tilbyr en formell tolkeutdanning.Seks andre universiteter tilbyr språkutdanning iengelsk, fransk, tysk, spansk, arabisk og kinesisk

35 Der ikke annet er oppgitt, er all informasjon om Danmarktilsendt utvalget i e-post av 17.2.14 fra Ministeriet for Børn,Ligestilling, Integration og Sociale Forhold, Danmark

36 Ministeriet for Børn, Ligestilling, Integration og SocialeForhold, Danmark i e-post av 19.5.14

37 https://www.retsinformation.dk/forms/R0710.aspx?id=124815 hentet 17.2.14

38 http://www.sm.dk/data/Lists/Publikationer/Attachments/547/Tolkeguide.pdf hentet 17.2.14

39 Directive 2010/64/EU of the European Parliament and ofthe Council, of 20 October 2010 on the right to interpreta-tion and translation in criminal proceedings

40 https://www.retsinformation.dk/forms/R0710.aspx?id=120373 hentet 17.2.14

41 Giambruno, Cynthia (red.) (2013)42 Ibid.


med noe opplæring i skriftlig oversettelse. Dissespråkene sammenfaller ikke med de språkene derbehovet for tolking er størst.43

Statsautoriserte tolker honoreres med en høy-ere takst enn tolker uten autorisasjon. Formåletmed differensieringen er blant annet å skapeinsentiver som stimulerer til viderekvalifiseringdersom man ikke har en godkjent utdanning somtolk, men likevel utøver yrket. Ellers tilbyr Profes-sionshøjskolen Metropol en akademisk utdan-nelse for erfarne tolker.

Skjermtolking

Danske myndigheter arbeider med å øke brukenav skjermtolking på sykehus og samtidig innhenteerfaringer om potensialet for bruk av slik tolkingflere steder. Skjermtolkingsprosjektet44 sikter påå høste både økonomiske og kvalitetsmessigegevinster, blant annet:– mer effektiv ressursanvendelse og redusert

reisetid for tolkene– økt tilgjengelighet på kvalifiserte tolker ved

akutt behov og ved sjeldne språk– økt nøytralitet fordi det blir mindre sannsynlig

at tolken og pasientene kjenner hverandre

Per 1. januar 2014 har alle fem regioner i Dan-mark oppnådd prosjektets tekniske utbredel-sesmål om at skjermtolkning kan gjennomførespå 90 prosent av alle relevante sykehusavdelinger.

Ifølge Den nationale strategi for digitaliseringaf sundhedsvæsenet 2013–2017, fører bruk avskjermtolking til at tolkesituasjonen oppleves merprofesjonell, blant annet på grunn av avstanden tiltolken. Dette bidrar til å styrke tilliten mellompasient og lege og skaper dermed grunnlag former åpne samtaler, flere presise diagnoser ogmedisinering og bedre behandlingsforløp for pasi-enter som i utgangspunktet kan være særligutrygge i møte med helsevesenet. Som en konse-kvens av skjermtolkingsprosjektet har antalletuteblivelser på avdelingen blitt halvert.45

Språkbehov

I 2013 var det, i Danmark, størst behov for tolker iarabisk, somali, urdu, pashto, persisk, tyrkisk,

rumensk, russisk og engelsk (primært som anneteller tredjespråk).46

Utfordringer

En rapport om tolking i det danske rettssys-temet47 viser til at rettssikkerheten står i fare nårtolkene som brukes av domstolene ikke er kom-petente nok. Ifølge rapporten mangler 80 prosentav tolkene som benyttes tolkeutdanning. Det eropprettet et utvalg i det danske Justitsministerietsom skal analysere tolkefeltet på Justitsministeri-ets område (domstoler, politi og utlendingsfel-tet).48

Ifølge en rapport om språkpolitiske utfordrin-ger for Danmark er fremmedspråkfagene i en dypkrise. Dette gjelder også utdanning av tolker tiloffentlig sektor.49 Flere fagpersoner har pekt på atdet er et kontinuerlig behov for å styrke kvalitetenpå tolketjenestene, fordi det fremdeles er mangeukvalifiserte utøvere som verken har tolke- ellerspråkutdanning.

I en kronikk i Politiken i 201250 viser forfat-terne til manglende kvalifiseringsmuligheter ogdermed for få kvalifiserte tolker, manglendetesting, kvalitetssikring og oppfølging av tolkene,manglende retningslinjer for god tolkeskikk ogdårlige arbeidsbetingelser for tolkene.

8.2.3 Finland51

Organisering

All anskaffelse av tolketjenester i Finland skjergjennom anbudskonkurranser. Utover dette fin-nes det ingen form for sentral koordinering av fel-tet.52

43 Giambruno, Cynthia (red.) (2013)44 http://www.medcom.dk/wm111489 hentet 17.2.1445 Regeringen, KL og Danske regioner (2013): Digitalisering

med effekt. Nasjonal strategi for digitalisering af sundhedsvæ-senet 2013–2017. Informasjonshefte

46 Giambruno, Cynthia (red.) (2013)47 Christensen, Tina P. og B. Martinsen. (2012): Retstolkens

rolle, Aarhus universitet48 E-post fra det danske Justitsministeriet 8.7.1449 Verstraete-Hansen, Lisbeth og R. Phillipson (2008): Frem-

medsprog til fremtiden: sprogpolitiske udfordringer for Dan-mark. Handelshøjskolen i København, Institut for internatio-nale sprogstudier og vidensteknologi, København 2008

50 Bendixen, Michala C. og J. Scmidt-Nielsen: Dødsensfarligtolking, Politiken, 7. september 2012

51 Der ikke annet er oppgitt, er all informasjon om situasjoneni Finland tilsendt utvalget i e-post 8.1.14 fra Arbeids- ognæringsdepartementet i Finland

52 Arbeids- og næringsdepartementet i Finland i e-post av6.6.14



Rett til tolking i Finland er ivaretatt gjennom lovom offentlig forvaltning, integreringsloven samtlovgivningen som oppfyller bestemmelsene i rett-stolkingsdirektivet som trådde i kraft 1. januar2014.53

I den finske forvaltningsloven heter det:

Myndigheten skall ordna tolkning ochöversättning, om en person inte behärskar detspråk som enligt språklagen (423/2003) skallanvändas vid myndigheten eller om han ellerhon på grund av hörsel-, syn- eller talskada intekan göra sig förstådd (…)

Kilde: Förvaltningsprocesslag, kap. 13, §77

Den finske språkloven regulerer retten til å brukede nasjonale språkene svensk og finsk, og rett tiltolkebistand ved behov.54 Det finnes også et regu-lativ fra det tidligere Arbeidsdepartementet omorganisering av tolketjenester til innvandrere ogasylsøkere samt refusjon av tolkeutgifter.

Finland har også en samisk språklov. I kap 4,§ 19 står det:

När samiska med stöd av denna lag användsvid muntlig behandling av ett ärende skall myn-digheten försöka se till att ärendet handläggsav en anställd som kan samiska. Finns det intehos myndigheten någon sådan samisktalandeanställd som kan handlägga ärendet, skall myn-digheten ordna avgiftsfri tolkning, om den intesjälv sköter tolkningen.

Kilde: Samisk språklag, kap. 4, §19


Det finnes i dag ikke et offentlig godkjent registerover tolker, men Finlands Tolk- och översättarför-bund har en liste over sine medlemmer, der tolke-nes kvalifikasjoner er offentliggjort. Forbundetformidler ikke tolker, men bestillerne kan tadirekte kontakt med tolkene.

Det finnes åtte kommunale tolkesentraler iFinland. Tolkesentralene betjener først og fremstmyndigheter som er i kontakt med innvandrere,og formidler sjelden tolking mellom nasjonalsprå-kene svensk og finsk. Flere kommersielle formid-

lingsbyråer opererer også på det finske tolkemar-kedet.

Statsforvaltningen har konkurranseutsatt tol-ketjenestene og valgt noen formidlingsbyråer somprimært skal brukes. Også enkelte av de kommu-nale tolkesentralene har blitt valgt ut etter anbuds-runden og kan dermed formidle tolker til bådestatlige og kommunale myndigheter. I konkurran-seutsettingen er det tatt høyde for vakttjeneste forkrise- og beredskapssituasjoner, og de fleste tolke-formidlere, både kommunale og private tjenestey-tere, har en vakttelefon for hasteoppdrag. Noenetater bestiller også tolketjenester direkte fra tol-kene.


Det er opp til hver enkelt formidler å kvalitets-sikre og å evaluere tolkene de formidler. Ved kon-kurranseutsetting utarbeider bestilleren et sett avkriterier for tolker. Kriteriene omfatter utdanningog ansiennitet. Hvordan disse følges opp, er ikkekjent. De kommunale tolkesentralene tilbyroffentlig ansatte opplæring i bruk av tolk, menkursene er ikke obligatoriske.


Tolking inngår i oversetterstudier i varierendeomfang ved flere finske universiteter. Det er da endel av et magisterstudium og kan som regel kungjennomføres i noen større europeiske språk somengelsk, tysk, fransk, italiensk, spansk, russisk ogsvensk. Noen yrkeshøgskoler tilbyr også tolkeut-danning. Språkene det undervises i varierer fra årtil år, etter vurdert behov i samfunnet.

Det er utviklet en såkalt fristående yrkesexamenför kontakttolk og en mer krevende specialyrke-sexamen för rettstolk. Frittstående yrkeseksamenerer et system som godkjenner personers yrkes-kompetanse, uavhengig av om kunnskapen erervervet gjennom arbeidserfaring, studier eller påandre måter. Både næringslivet og det øvrigearbeidslivet bidrar til planlegging, organisering ogevaluering av yrkeseksamenene.55 I praksis er detvanskelig å bestå eksamen uten noe opplæring iforkant. Opplæringstilbudet til frittstående eksa-men blir konkurranseutsatt med noen års mellom-rom. Ofte er det utdannings- og utviklingssentreved universiteter eller høyskoler som står for opp-

53 Förvaltningslagen § 26, Lag om främjande av integration§5, Förundersökingslagen, lagen om rättegång i brottmålog direktiv 2010/64/EU

54 Språklagen § 18

55 http://www.oph.fi/utbildning_och_examina/yrkesutbildning/fristaende_examina og http://www.oph.fi/download/149932_specialyrkesexamen_for_rattstolk_2013.pdf hentet 24.1.14


læringstilbudet. Tolkesentralene har sine egnekurs og egen opplæring for sine tolker, spesielt ide språkene som ikke inngår i det formelle under-visningssystemet.

Skjermtolking

Bruk av skjermtolking er ikke særlig utbredt iFinland. Hovedstadsregionens tolkesentral anslårat cirka 5 prosent av alle tolkeoppdrag gjennomfø-res ved bruk av skjermtolking. Bruk av telefontol-king er mer vanlig, spesielt i Nord-Finland, hvordet er lange avstander.

Språkbehov

Behovet for tolking er økende, delvis på grunn avøkende innvandring, men også på grunn av øktbevissthet om tolking hos myndighetene. Fortiden er det god tilgang på russiske tolker, derbehovet er stort. Det kan til tider være vanskelig åfinne tolker i arabisk og somali samt rumensk ogbulgarsk. Spesielt få tolker er det i burmesisk og ikinyarwanda.

Utfordringer

Finske myndigheter anser kvalitetssikring av tol-kingen og oppfylling av krav i rettstolkingsdirekti-vet (2010/64/EU) om et offentlig tolkeregistersom de største utfordringene på tolkefeltet.

8.2.4 Island56

Organisering

Så langt utvalget kjenner til, er det ikke noenoffentlig myndighet som har overordnet adminis-trativt eller faglig ansvar for tolkefeltet på Island.


På Island er tolking i offentlig sektor delt i to kate-gorier. Tolking i retten og tolking i andre deler avoffentlig sektor som helse og skole. Bare tolking iretten er forankret i lov og forskrifter.57

Tolkeregister, private og offentlige formidlingstjenester

Rikiskaup (Statens innkjøpsavdeling) konkurran-seutsetter tolketjenestene og det er bare privateformidlingsbyråer som deltar i disse konkurran-sene. Island har verken en offentlig tolketjenesteeller et elektronisk tolkeregister med oversiktover tolkene i landet og deres kvalifikasjoner. Tol-ker blir formidlet til privat sektor gjennom privatetolkebyråer som har en rammeavtale med Rikis-kaup.


Myndighetene har ingen måte å kontrollere ellerkvalitetssikre tolkingen på. Private formidlingsby-råer tilbyr offentlige tjenesteytere opplæring ibruk av tolk i form av noen gratis kurs, men myn-dighetene pålegger ikke de ansatte å delta i denneopplæringen.


For tiden tilbys det ingen form for utdanning tiltolker i offentlig sektor. Tidligere eksisterte deten 3-årig utdanning på bachelornivå. Denne blelagt ned grunnet få studenter og lav finansiering. Istedet ble det opprettet et deltidsstudium i offent-lig regi med varighet på halvannet år. Dette bleogså lagt ned av samme årsaker som det første til-budet. I dag er det de private tolkebyråene som eransvarlige for opplæring av tolker, men det eringen krav til kompetanse eller kvalitet fra offent-lige myndigheters side.

Skjermtolking

Skjermtolking blir nesten ikke brukt, men telefon-tolking benyttes både i akuttsituasjoner og i tilfel-ler der tolken får en altfor lang reisevei.

Språkbehov

Det er, ifølge informasjonen utvalget har mottatt,vanskelig å fastslå hvilke språk det er mest behovfor tolker i, men den økte polske arbeidsinnvand-ringen, og flyktninginnvandringen fra Afgha-nistan, krever flere tolker i polsk og farsi. Defleste tolkene på Island tolker i engelsk.

Utfordringer

Ifølge det islandske Velferdsdepartementet er destørste utfordringene på tolkefeltet knyttet til kva-

56 Der ikke annet er oppgitt, er informasjon om Island er til-sendt utvalget i e-post 13.1.14 fra Velferdsdepartementet iIsland

57 Act no. 148/2000 og regulation no. 893/2001


litetssikring av tolkene i offentlig sektor, utdan-ning av tolkene og manglende retningslinjer bådefor tolkene og tjenesteyterne. I tillegg er det etunderskudd på tolker i noen språk. Dette fører tilutfordringer i forbindelse med habilitet, fordi tol-kene kan ha forbindelser til tjenestemottaker.

8.2.5 Australia58

Likeverdige offentlige tjenester til en mangfoldigbefolkning (Multicultural Access and Equity) er etsentralt mål i australsk inkluderingspolitikk. Alle ibefolkningen skal, uavhengig av kulturell ogspråklig bakgrunn, ha lik tilgang til offentlige tje-nester. Tjenestene skal være rettferdige, enkle åbruke, lette å få tilgang til og sensitive for språk-lige og kulturelle forskjeller. Australia har en langinnvandringshistorie, og behovet for tolk ble der-for fanget opp tidlig.

Organisering

Det er ikke ett enkelt departement som er ansvar-lig for tolketjenester i Australia. Hver sektor/tje-neste har et selvstendig ansvar for bestilling ogbruk av tolker.

Department of Immigration and Border Prote-ction (DIBP) har det administrative ansvaret forThe National Translation and Interpreter Services(TIS National). Dette er en egen enhet innenforDIBP.

Department of Social Services (DSS) ble opp-rettet i 2013. Centrelink er en tjeneste administra-tivt knyttet til DSS og er sannsynligvis den størstearbeidsgiveren for tolker i offentlig sektor i Aust-ralia.59

Tolker sertifiseres av det offentlige organetNational Accreditation Authority for Translatorsand Interpreters (NAATI).

Forankring i lov forskrift eller retningslinjer

I mars 2013 publiserte The Commonwealth ofAustralia nasjonale retningslinjer for multikultu-relle språktjenester,60 der det blant annet oppfor-dres til bruk av tolker som er godkjente avNAATI.

Anbefalingen om bruk av godkjente tolker føl-ger av en rekke lover og retningslinjer61 og eriverksatt for at offentlige ansatte skal være i standtil å gjennomføre sine oppgaver og oppfylle sineplikter.

Tolkeregister, private og offentlige formidlingstjenester

En oversikt over godkjente tolker i Australia fin-nes på NAATIs elektroniske søkeregister påwww.naati.com.au. Alle som er oppført i detteregisteret får utstedt et ID-kort som bekrefterderes kvalifikasjoner. Foreningen Australian Insti-tute of Translators and Interpreters (AUSIT) haret tilsvarende register over sine medlemmer påwww.ausit.org.

Begge registrene blir ofte benyttet i krise- ogberedskapssituasjoner for å søke opp tolker. I til-legg fører australske akuttinstanser gjerne egnelister over kvalifiserte tolker som de kontakterved behov.

Offentlige formidlingstjenester finnes både pånasjonalt, delstats- og lokalt nivå. På nasjonalt nivåtilbyr The National Translation and InterpreterServices (TIS) tolketjenester 24 timer i døgnethver dag hele året. Hovedformålet med TIS er åtilrettelegge for likeverdige offentlige tjenester tilden australske befolkningen gjennom telefontol-

58 Der ikke annet er oppgitt, er all informasjon om Australiatilsendt utvalget fra National Accreditation Authority forTranslators and Interpreters i e-post av 22.1.14 og av22.6.14

59 E-post fra NAATI 14.8.1460 http://www.dss.gov.au/sites/default/files/files/

foi_disclosure_log/12-12-13/multicultural-lang-services-guidelines.pdf hentet 2.5.2014

61 Settlement Policy, The Racial Discrimination Act 1975,Australian Human Rights Commision, The Public ServiceAct 1999, Social Inclusion Agenda, The Freedom of Infor-mation Act 1982, The Crimes Act 1914

Boks 8.4 Offentlig tolkeformidling siden 1947

Etter andre verdenskrig satte den australskeregjeringen i gang et program for europeiskinnvandring for å befolke landet. Behovet fortolketjenester viste seg å være stort etterhvert som de nye innbyggerne begynte å eta-blere seg. Regjeringen samarbeidet med RødeKors om de første tolketjenestene, og i 1947ble The Commonwealth Translating Serviceetablert. Siden 1958 har offentlig tolkeformid-ling vært en del av porteføljen til innvandrings-myndighetene. I dag er denne tjenesten kjentsom TIS National (The National Translationand Interpreter Services).

Kilde: http://www.tisnational.gov.au/ hentet 4.7.14


king og fremmøtetolking.62 De offentlige bru-kerne må betale for tjenesten. Unntatt er: privateleger, ideelle og frivillige organisasjoner, nødeta-ter, medlemmer av parlamentet, lokale myndig-heter, fagforeninger og apotek.

Det australske sosialdepartementet, Depart-ment of Human Services (DHS), har egenregi påtolkeformidling til sosiale tjenester. DHS har leidinn om lag 3 000 tolker og formidler daglig rundt1 000 tolkeoppdrag. De fleste oppdragene er has-teoppdrag som formidles gjennom et automatisktelefonsystem driftet av DHS. Opplysninger ombrukernes foretrukne språk finnes i DHS sinekunderegistre. Denne informasjonen blir brukt avansatte til å identifisere hvilke brukere som tren-ger tolk, og hvilket språk man skal finne tolk i. Itillegg til innleide tolker har DHS også tospråklige

ansatte som kan betjene brukere direkte på etannet språk, uten bistand av en tolk.63

Et eksempel på en offentlig formidlingstje-neste på delstatsnivå finnes ved CommunitiesRelations Commission (CRC). CRC er en offentligetat som gir råd til delstatsregjeringen i NewSouth Wales i flerkulturelle spørsmål. CRC for-midler tolke- og oversettertjenester til offentligsektor i 106 språk og dialekter.64 600 tolker er til-knyttet formidlingstjenesten. Alle er godkjente avNAATI og leverer tolketjenester 24 timer i døgnetåret rundt. CRC har et eget online-bookingsystemhvor ulike aktører som tolker og tolkebestillerehar differensiert tilgang.65

Det finnes også mange private tolkeformidleresom leverer tjenester til det offentlige, og det erflere eksempler på offentlige etater som har drifts-utsatt tjenesten til private foretak.


Det finnes ingen tilsynsinstans i Australia somevaluerer tolkingen i etterkant av et oppdrag, menNAATI behandler klager på tolker som de har ser-tifisert. I verste fall kan tolkene miste sertifikatetog mulighet til oppføring i NAATIs tolkeregister.Fra og med 2007 må alle tolkene fornye sin sertifi-sering hos NAATI hvert tredje år, forutsatt at deoppfyller alle aktivitets- og kompetansekrav.

Offentlig ansatte er ikke lovpålagt opplæring ikommunikasjon via tolk, men NAATI tilbyr enworkshop i bruk av tolk for interesserte mot endeltakeravgift. The National Translation andInterpreter Services har også utviklet DVD-ermed opplæring i bruk av tolk som er tilgjengeligepå deres nettsider.66


Det tilbys både bachelor- og masterutdanninger itolking på universitetsnivå i Australia. Yrkesutdan-ning er også et alternativ. Etter endt utdanning måtolkene søke NAATI om sertifisering basert påderes faglige bakgrunn og erfaringer. De ulikeutdanningsinstitusjonene får emnene eller kur-sene sine godkjent av NAATI i forkant, og dersom

62 http://www.tisnational.gov.au/ hentet 23.1.14

Boks 8.5 The Alfred Hospital

The Alfred Hospital er en offentlig institusjonsom ligger i Victoria i Australia. Sykehuset haret tolkekontor med leder, koordinator for tol-ketjenestene, en person som setter opp avtalermed tolkene og en flerkulturell rådgiver. Syke-huset tilbyr tolketjenester gjennom direkteavtale med frilanstolker som er medlemmer avAustralian Association of Hospital Interpretersand Translators (AAHIT).

Sykehuset bruker telefontolker kun ettervanlig arbeidstid, i nødssituasjoner og i tilfellerhvor frilanstolk ikke er tilgjengelig. The AlfredHospital tilbyr tolketjenester på over 150språk.

Hovedmålene til Alfred Hospital og AAHITer å arbeide for akkreditering av tolker og åetablere en tolketjeneste som en egen enhetinnen sykehusets organisasjon. The AlfredHospital betaler for alle tolketjenester selv.AAHIT samarbeider med sykehuset om ågjøre tilgjengelig en liste med kvalifiserte tol-ker. Dette er en fordel både for tolker og syke-hus som er medlemmer av AAHIT. Tolker somer medlemmer av AAHIT får lønn direkte frasykehuset i stedet for via tolkebyrå. Det betyrbåde at betalingen er høyere og at sykehusetfår bedre kvalifiserte tolker.

Kilde: http://www.oslouniversitetssykehus.no/aktuelt/prosjekter/Documents/Tolking%20i%20helsevesenet%20i%20andre%20land.pdf hentet 23.1.14

63 E-post fra NAATI av 22.7.1464 Ibid.65 Notater fra IMDis studiereise til New South Wales desem-

ber 2012 66 http://www.naati.com.au/PDF/Workshops/

Working_with_interpreters_2008.pdf og http://www.tisnational.gov.au/About-TIS-National/Publications-and-promotional-material/TIS-National-Promotional-DVD hentet 23.1.14


kurset er NAATI- godkjent får de ferdigutdannedetolkene et anbefalingsbrev fra sine utdanningsin-stitusjoner som dokumentasjon. I språk der detikke finnes utdanning er NAATIs språktestingofte den eneste muligheten for kvalifisering.

NAATI tilbyr sertifisering i seks ulike katego-rier basert på tolkenes dokumenterte kvalifikasjo-ner og erfaring. Tolkene kan enten ta en NAATItest de må bestå, dokumentere at de har beståttutdanning som er godkjent av NAATI (enten iAustralia eller i utlandet), dokumentere at de ergodkjente medlemmer av en tolkeforening ellerdokumentere utmerkede tolkeferdigheter.67

Tolk er ingen beskyttet eller lovregulertyrkestittel i Australia.

Skjermtolking

Skjermtolking blir i noen tilfeller benyttet av politiog domstoler, men dette er heller unntaket ennregelen. Det nødvendige tekniske utstyret er endaikke tilgjengelig for å kunne gjennomføre skjerm-tolking i stor skala i Australia. Telefontolking blirderimot brukt i større grad.

Språkbehov

Utviklingen de siste tre årene viser at tolkebe-hovet i de ti mest brukte språkene har vært stabiltmed noen små variasjoner i antall etterspurte opp-drag per språk.

Utfordringer

De største utfordringene på tolkefeltet i Australiaer, ifølge NAATI, at myndighetene ikke følgeregne retningslinjer for tolkebruk dersom ret-ningslinjene kommer i konflikt med budsjettplan-leggingen. I stedet for å vektlegge kvalitet, som ervanskelig å måle, vektlegges prisen på tjenestene.På denne måten får de tolkene som er villige til åta dårligst betalt oppdragene. Disse tolkene harofte lave kvalifikasjoner.

Erfaringen i Australia – som mange andre ste-der – er at lederforankring er essensielt for atoffentlig forvaltning skal etterspørre bedre kvali-tet på tolketjenestene. Ledelsen må vise at demener alvor og gi opplæring til alle ansatte i kom-munikasjon via tolk samt vekte kvalitet mer ennpris i utforming av anbudskonkurransene.

8.2.6 Storbritannia

Organisering

Ifølge informasjon sendt til utvalget fra britiskeressurspersoner på tolkefeltet koordineres detteområdet i liten grad av sentralforvaltningen.68 Deter stort sett private aktører som formidler tolketje-nester. Myndighetene har heller ikke en koordi-nerende rolle i justissektoren, på tross av EU-regelverket som omhandler tolking i rettssaker.69

Forankring i lov, forskrift og retningslinjer

I rettssystemet i Storbritannia er rett til tolk ned-felt i både nasjonale og internasjonale lover. Rettog plikt til tolking på helse- og sosialfeltet er i min-dre grad lovregulert. I denne og andre sektorervurderes bruk av tolk i sammenheng med gene-rell lovgivning (for eksempel Race Relations Actog Equalities Act).70


Det finnes et offentlig tolkeregister, The NationalRegister of Public Service Interpreters (NRPSI),som inntil våren 2011 var knyttet til interesseorga-nisasjonen for språkutdannede, Chartered Insti-tute of Linguists. I dag er registeret et selvstendigorgan, registrert som en frivillig organisasjon. Ioverkant av 2 000 tolker i omtrent 100 språk ståroppført i registeret. Registeret utsteder ID-kort tiltolkene som står oppført der.71

Tolkene i The National Register of Public Ser-vice Interpreters får hvert år nytt ID-kort medbilde som bevitner identitet, språk og utløpsdato.Ved å taste registreringsnummer på registeretshjemmeside kan kunden verifisere opplysnin-gene. Oppføring i NRPSI har et årlig gebyr på 198pund.72

Tolkeformidling skjer både gjennom privatebyråer, offentlige tolketjenester som WITS73,ikke-kommersielle leverandører som Cintra74

67 http://www.naati.com.au/accreditation.html hentet 23.1.14

68 Brooke Townsley, Senior lecturer in public serviceinterpreting and translation in the School of Health andEducation, Middlesex University, London, i e-post av15.5.14

69 Utvalget har sendt en skriftlig henvendelse til det britiskeJustisdepartementet for å få bekreftet den informasjon somer mottatt fra britiske ressurspersoner på tolkefeltet, menhar ikke mottatt svar.

70 Ann Corsellis, Vice Chairman of Council of the CharteredInstitute of Linguists, London, i e-post av 12.12.13

71 http://www.nrpsi.co.uk/ hentet 4.7.1472 Ibid.


eller gjennom direkte kontakt med tolkene som eroppført i NRPSI.

Nasjonale retningslinjer for bruk av tolk i straf-fesaker anbefalte frem til 2011 at det primærtskulle benyttes tolker som var oppført i NRPSI. I2011 besluttet det britiske Justisdepartementet åkonkurranseutsette tolketjenestene. Tolkeformid-lingsbyrået Capit Translation and Interpretingvant konkurransen om en fireårskontrakt og står idag for anskaffelsen av tolker til den britiske jus-tissektoren. Formidlingsbyrået har ansvar for altfra å sjekke tolkenes kvalifikasjoner til behandlingav klager på utført tolking. Formidlingsbyråetbruker ikke NRPSI, men har egne lister over tol-ker. Denne endringen har, ifølge EUs QUALITASrapport om språksituasjonen i Europa,75 ført tildårligere kvalitet på tolkingen i domstolene.Mange tolker er ikke tilfredse med de nye ramme-vilkårene og boikotter derfor formidlingsbyrået.76

Ifølge en rapport fra House of Commons77

klarte ikke Capita Translation and Interpreting å

formidle det etterspurte antallet tolker i 2012 og2013, og kvaliteten på tolketjenestene var ikke til-fredsstillende. Den britiske justiskomiteen har kri-tisert Justisdepartementet for anbudsutsettingen,som ble gjennomført på tross av anbefalinger omå la være fordi endringene kom til å få konsekven-ser for kvaliteten på tolkingen.

Leder av justiskomitéen i House of Commonsuttalte følgende under behandlingen av saken:

The Ministry of Justice’s handling of the out-sourcing of court interpreting services hasbeen nothing short of shambolic. It did nothave an adequate understanding of the needsof courts, it failed to heed warnings from theprofessionals concerned, and it did not put suf-ficient safeguards in place to prevent interrup-tions in the provision of quality interpretingservices to courts.

Kilde: The Chair of the Committee, Sir Alan Beith, MP78

Det som skulle være et innsparingstiltak, viste segå gi utslag i mange avlysninger, forsinkelser ogfeil i en del saker. Departementet har i etterkantav kritikken hatt tett oppfølging av byrået, og tattinitiativ til samtaler med tillitsvalgte og represen-tanter i de profesjonelle tolkemiljøene for å stimu-lere til at kvalifiserte tolker tar oppdrag i sektoren.

73 Wales Interpretation and Translation Service http://corporate.gwent.police.uk/informationpoint/wits/ hentet 12.12.13

74 Cambridgeshire Interpreting and Translation Agencywww.cintra.org.uk hentet 12.12.13

75 Giambruno, Cynthia (red.) (2013)76 Ibid.77 House of Commons Justice Committee 2013: Interpreting

and translation services and the Applied Language Solutionscontract. Sixth Report of Session 2012–13

Figur 8.1 ID-kort for registrerte tolker i The National Register of Public Service Interpreters (NRPSI)

Kilde: http://www.nrpsi.org.uk/for-clients-of-interpreters/interpreters-id-card.html hentet 23.6.2014

78 Ibid.



Retningslinjer for bruk av tolk i offentlig sektor iStorbritannia varier alt ettersom hvilken tjenestedet gjelder. Ikke alle offentlig ansatte får opplæ-ring i kommunikasjon via tolk, men det har værttydelige forbedringer der dette har vært et tilbudtil de ansatte.79

NRPSI har mange kvalifikasjonskriterier sommå være oppfylt før tolkene kan oppføres i registe-ret. Registeret behandler også klager på tolkenesom står oppført der. Brudd på retningslinjenekan medføre utestenging av tolken fra registe-ret.80


Sertifisering som tolk i offentlig sektor gis i Stor-britannia ved Institute of Linguists EducationalTrust.81 Eksamen består av fem moduler og kos-tet i 2013 til sammen 625 pund. Diploma in PublicService Interpreting (DPSI) gis etter bestått eksa-men. Det finnes også masterprogrammer i tolkingog oversettelse ved flere høyskoler og universite-ter.82

Skjermtolking

Skjermtolking er ikke særlig utbredt i Storbritan-nia, men det er gjort noe forskning83 på fjerntol-king ved hjelp av videokonferanseutstyr.

Språkbehov

Et bredt spekter av språk snakkes i de flestebyområder og i økende grad i distriktene, med til-strømningen av arbeidsinnvandrere. Folketellin-gen for 2011 viste at over 100 språk ble brukt pådaglig basis i kommunene i Stor-London. 22 pro-sent (1,7 millioner) oppga at engelsk ikke varderes første språk. 32 0000 oppga at de ikkekunne snakke engelsk i det hele tatt.84

Ifølge innspill fra Ann Corsellis, Vice Chair-man of Council of the Chartered Institute of Lin-guists, er det vanskelig å gi sikre prognoser omdet fremtidige tolkebehovet i Storbritannia oghvilke språk som vil ha høyest etterspørsel. Cintraoppgir at blant deres tolkeoppdrag i 2011 og 2012var de ti mest etterspurte språkene de sammebegge årene.85

Utfordringer

De største utfordringene på tolkefeltet i Storbri-tannia er, ifølge Corsellis, blant annet knyttet tilmangel på ressurser, lederforankring og goderammevilkår for tolkene. Det er ønskelig at detetableres instanser i offentlige etater som barefokuserer på tjenesteyting i flerspråklige kommu-ner/miljøer.86

Etter flere års erfaring med anbudskonkurran-ser kan blant annet Cintra bekrefte at kvalitetgenerelt blir nedprioritert, eller ikke konkret defi-nert som krav, når tolketjenestene settes ut påanbud.87

8.3 Oppsummering

Informasjonen utvalget har innhentet om tolkefel-tet i sammenliknbare land viser at mange av utfor-dringene på feltet er felles. Økt migrasjon har førttil et økende språklig mangfold i alle land og tvin-ger offentlige myndigheter til å ta stilling til hvor-dan de skal tilrettelegge tjenestene for å kunnekommunisere med sine innbyggere.

Ingen land har funnet den optimale løsningenfor å dekke behovet for tolk, men innspillene tilutvalget viser at anbudsutsetting av tolketjenesterer problematisk i alle land. En godt organisert for-midlingstjeneste, gode utdanningsmuligheter, auto-risasjonsordninger og registre over kvalifisertetolker blir fremhevet som nødvendige tiltak.

I samtlige land utvalget har mottatt innspill fra,er det bare i justissektoren at det eksisterer enplikt til å bruke tolk. Plikten er nedfelt både inasjonale lover og i internasjonale konvensjonersom landene har tiltrådt. Helse- og sosialsekto-

79 Ann Corsellis, Vice Chairman of Council of the CharteredInstitute of Linguists, London, i e-post av 12.12.13

80 http://www.nrpsi.co.uk hentet 11.12.1381 Institute of Linguists Educational Trust er et fond, eller vel-

dedig organisasjon med akkreditering knyttet til CharteredInstitute of Linguists (www.iol.org.uk), som er en interesse-organisasjon for personer med språkutdannelse.

82 Giambruno, Cynthia (red.) (2013)83 Braun, Sabine and Judith L. Taylor (2012): Videoconference

and Remote Interpreting in Criminal Proceedings, Intersen-tia, Cambridge www.videoconference-interpreting.net/avidicus.html hentet 2.7.14

84 http://www.qualitas-project.eu/country-profiles-gb hentet 25.4.2014

85 Ann Corsellis, Vice Chairman of Council of the CharteredInstitute of Linguists, London, e-post av 12.12.13

86 Ibid.87 Wattne, M. (2006): Kvalitetskriterier i tolkeformidlersekto-

ren: Utredning av grunnlag for fastsettelse av kvalitetskrite-rier ved kjøp og salg av tolketjenester i offentlig sektor. IMDi-rapport.


rene er ikke like prioritert, selv om behovet herkan være like stort og minst like alvorlig som i jus-tissektoren. Utvalget har merket seg anbefalingenfra EU-kommisjonens ekspertgruppe om lovfor-ankring av tolketjenester i offentlig sektor.

Kvalifiseringsløpene varierer fra høyere utdan-ning på master- og bachelornivå til ikke-poenggi-vende kurs ved lavere utdanningsinstitusjoner.Flere steder er det de ulike språkenes status, ogikke språkbehovet, som er førende for om det gisutdanning på høyere nivå. Det er for eksempelvanligere med tolkeutdanning på universitetsnivåfor europeiske språk (hvor det allerede gisspråkundervisning slik som fransk, engelsk, rus-sisk, spansk, italiensk, tysk). Det er ofte ikke dissespråkene det er størst behov for tolk i. Mange ste-der er tolkeutdanning i andre språk – der det erstørst behov – gitt i form av kurs som ikke er stu-diepoenggivende, som en praktisk opplæring for åimøtekomme et udekket behov. En fordel med det

norske systemet er at vi har samme utdan-ningsnivå for alle språk.

Utvalget merker seg utviklingen i Sverige medinteresse, og anbefaler at Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet, eventuelt IMDi, inn-henter ytterligere informasjon om svenskemyndigheters erfaringer med regulering avanbudsutsettingen og standardiserte satser fortolkene.

Utvalget mener at ID-kort for tolkene i Nasjo-nalt tolkeregister bør innføres, slik praksis er iStorbritannia og Australia, jf. kapittel 10.

Hovedutfordringene i alle landene utvalget harhentet informasjon fra, er i hovedsak knyttet tilkvalitetssikring av tolketjenestene. Australia serut til å ha kommet lengst på dette området, medmange kvalifiseringsmuligheter for tolkene ogoffentlig organiserte formidlingstjenester. Austra-lias erfaringer bør være av interesse for norskemyndigheter å se nærmere på.


Kapittel 9

Kvalifiseringstiltak

Utfordringsbildet synliggjør behovet for en profe-sjonalisering av tolkefunksjonen. I dette kapitletbeskrives ulike komponenter som har relevans forprofesjonaliseringen av tolkeyrket.

9.1 Profesjonalisering av tolkefunksjonen

Sosiologien fremhever utdanning som et kjerne-element i profesjonaliseringen av enhver sam-funnsoppgave. Et grunnleggende kjennetegn veden profesjon er nettopp at den har en egen utdan-ning.1 Fra profesjonssosiologien vet man dessutenat studiets lengde påvirker yrkesfunksjonens sta-tus.2 Utdanningen med påfølgende autorisasjongir utøveren lisens (rett) og mandat (ansvar) til åivareta en spesifikk samfunnsoppgave. Lisensenbygger på samfunnets tillit til at utøveren inneharnødvendig kunnskap og ferdigheter til å ivaretaoppgaven på en forsvarlig måte.

Lisens er viktig i yrker hvor det er vanskeligfor legfolk å kontrollere yrkesutøvelsen, og derkonsekvensene av feil kan bli store.3 En lisensinnebærer samtidig et gode som kan fratas utøve-ren dersom denne ikke oppfyller mandatet (dvs.følger profesjonens retningslinjer og utfører opp-gaven på tilfredsstillende måte).

Mandatet defineres gjennom utdanning ogyrkesetiske retningslinjer for utøvelse av opp-gaven. En allmenn anerkjennelse av disse er nød-vendig for at en samfunnsoppgave skal profesjona-liseres.4 Mens Retningslinjer for god tolkeskikk fast-

setter tolkens «mandat» vil Nasjonalt tolkeregisterkunne fungere som en form for lisensiering.5

At yrkesutøvere organiserer seg og sammenreflekterer over hva som er deres kjerneoppgaver,bidrar, sammen med utdanning, til å befeste enfelles forståelse for oppgaven og grensene for egetansvarsområde.6 Yrkesorganisasjonene spiller enslik rolle, ikke bare i ivaretakelsen av profesjons-utøvernes faglige og økonomiske interesser, menogså med å «holde orden i egne rekker,» i trådmed funksjonens mandat.7

Profesjoner utvikler seg avhengig av hver-andre, og deres egenart endres og defineres imøte og konkurranse med andre profesjoner omkontroll over arbeidsoppgaver.8 Tolkeyrket erikke noe unntak. At andre yrkesutøvere kjenner tilgrensene for tolkens ansvarsområde har dessutensærlig betydning for utvikling av tolkeprofesjonenog sikring av tolkingens kvalitet, siden tolken all-tid arbeider tett opp mot andre profesjoner.

9.2 Kvalifisering av tolker – muligheter og utfordringer

Ifølge utvalgets mandat skal forslag til organise-ring sikre det offentliges tilgang på kvalifisertetolker. Utvalget skal herunder vurdere hvordan

1 Molander, A., og L. I. Terum (2008): Profesjonsstudier. Oslo:Universitetsforlaget

2 Smeby, J.C. (2008): Profesjon og utdanning. I: A. Molanderog L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitets-forlaget

3 http://www.regjeringen.no/nb/dep/asd/dok/nouer/1994/nou-1994-3/9/1/4.html?id=332523 Om profesjon ogskjønnsutøvelse, se også Molander og Terum (2008) ogSkaaden (2013)

4 Parsons, T. (1968): Professions. I: D. L. Sills (Ed.), Interna-tional Encyclopedia of the Social Sciences (Vol.12, pp. 536-547). New York: The Free Press

5 Skaaden, H. (2013): Den topartiske tolken. Lærebok i tolking.Oslo: Universitetsforlaget

6 Skaten, Ingeborg (2005): Tolk, døvetolk – eller tegnspråk-tolk? En diskursanalytisk undersøkelse av identitetskonstruk-sjon hos tolkestudenter. Hovedfagsoppgave i sosiologi, Sosio-logisk institutt, Universitetet i Bergen Hernes, Helge (2002) Perspektiver på profesjoner. I: Deprofesjonelle: Relasjoner, identitet og utdanning, red. BørreNylehn og Anne Marie Støkken, s. 38-43. Oslo: Universi-tetsforlaget

7 Kermit, P. (2002). Hva gjør en tolk og hva gjør en god tolk?Om tolkens yrkesetikk. I: D. Mortensen (red.). Tolking – etøvingsopplegg for tolker som skal ta autorisasjonsprøven.Oslo: Universitetet i Oslo. S. 17-24

8 Dahl, Tor Arne (2001): Web – hva – hvor? Utforming av nett-steder fortolket ved norske utdanningsinstitusjoner: et profe-sjonsperspektiv. Hovedoppgave i informatikk. Universitetet iOslo


man kan sikre en autorisasjonsordning for tolkertil og fra samisk.

I det følgende beskrives utviklingen av kvalifi-seringstilbud for tolker, dokumentasjon av kompe-tanse, dagens kvalifiserings- og kvalitetssikrings-tiltak og muligheter og utfordringer knyttet tildisse.

9.2.1 Kvalitetssikringstiltak: autorisasjon, utdanning og nasjonalt register

Vi trenger flere kvalifiserte tolker i Norge. Det erstor variasjon i hvilke språk det er behov for tolkeri. Samtidig varierer behovets omfang fra språk tilspråk. Det er derfor en utfordring å kvalifisererett antall tolker i de til enhver tid riktige språ-kene.

Det er tre sentrale elementer i dagens ordningfor å kvalifisere tolker:– statsautorisasjonsordning– tolkeutdanning– Nasjonalt tolkeregister

Statsautorisasjonsordningen og tolkeutdannin-gen er beskrevet i dette kapitlet. Nasjonalt tolke-register gir innsyn i de tolkefaglige kvalifikasjo-nene hos de tolkene som er oppført i registeret oghar to rekrutteringskategorier. Minstekrav for

oppføring i rekrutteringskategoriene er beskreveti dette kapitlet, mens Nasjonalt tolkeregister somhelhet er beskrevet i kapittel 10.

9.3 Statsautorisasjon

Våren 1995 ble en prøveordning for tolkeautorisa-sjon igangsatt som et samarbeidsprosjekt mellomUniversitetet i Oslo, Kommunal- og arbeidsdepar-tementet og Utlendingsdirektoratet. Forskrift ombevilling som statsautorisert tolk ble fastsatt vedKgl. Res. 6. juni 1997. De første 17 tolkene fikk sinstatsautorisasjon i desember 1997 i språkenebosnisk/kroatisk/serbisk, spansk, tyrkisk, rus-sisk og persisk.9

Autorisasjonsordningen er den eneste offent-lige godkjenningsordning for tolker i Norge. Ord-ningen er et tiltak for å bedre kvalitetssikring avtolker til offentlig sektor.10 I perioden 1997–2013er 208 bevillinger gitt i til sammen 23 språk.11

Boks 9.1 Utvikling av kvalifiseringsordninger for tolker

1970-tallet: tolkekurs gjennomført i regi av Altalærerhøgskole, Samisk utdanningsråd og Nor-disk Samisk Institutt

1985–2003: utdanningstilbud i tolking vedUniversitet i Oslo (30 studiepoeng, cirka 180 tol-ker i 11 tolkespråk ble utdannet)

1987: pilotprosjekt med finsk–norsk tolkingved Høgskolen i Finnmark (8 studenter)

1993–1996: desentralisert og modulbasertutdanningstilbud for tolker ved høyskolene iAgder, Finnmark og Volda (vel 50 tolker i 8språk ble utdannet)

1995–96, 2004 og 2007: utdanningstilbud inorsk/nordsamisk tolking ved Samisk høgskole

1997: statsautorisasjonsprøven for tolker(Universitetet i Oslo til 31.12.12, Høgskolen iOslo og Akershus fra 1.1.13)

2003–2007: bachelor i tolking ved Universi-tetet i Oslo (russisk (11) og spansk (8)

2003–2006: prøveprosjekt med nettbaserttolkeutdanning (30 studiepoeng), universitetene

i Bergen og Oslo og høyskolene i Sør-Trønde-lag, Oslo og Telemark (cirka 630 studenter i 32språk fullførte utdanningen)

2005: Nasjonalt tolkeregister ble opprettet2007: permanent nettbasert tolkeutdanning

ved Høgskolen i Oslo og Akershus (cirka 520studenter i 52 språk fullførte i perioden 2007–2014 en grunnutdanning på 30 studiepoeng)

2008–2014: tilbud om utdanning i samiskespråk ved Høgskolen i Oslo og Akershus (10studenter i nordsamisk fullførte grunnutdan-ning mellom 2008–2014)

2009: påbyggingsmoduler i tolking ved Høg-skolen i Oslo og Akershus. Nær 450 tolker icirka 40 språk fullførte i perioden 2007–2014påbyggingsmoduler à 15 studiepoeng.

2013: bachelorplan i tolking (180 studie-poeng) til godkjenning med oppstart i 2016

Kilde: Høgskolen i Oslo og Akershus, Samisk høgskole og Universitetet i Oslo

9 St.prp. nr. 1 (1998–99), Kommunal- og regionaldeparte-mentet

10 Pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet4.12.1997

11 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014): Virksom-hets- og regnskapsrapport for IMDi pr. 31.12.2013


9.3.1 Bevilling som statsautorisert tolk

Bevilling som statsautorisert tolk tildeles av Inte-grerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)12 tilpersoner som har bestått en praktisk prøve i tol-king. Forskrift om bevilling som statsautoriserttolk og tolkeprøven er hjemlet i straffeloven.13

Statsautoriserte tolker plikter å rette seg etterbestemmelsene om tolkevirksomheten fastsatt iforskriften.

Forskriftene bestemmer at virksomheten somstatsautorisert tolk skal utføres upartisk ogomhyggelig, og i samsvar med god tolkeskikk, ogat tolken har taushetsplikt når det gjelder opplys-ninger fra sin tolkevirksomhet.14 Forskrifteneunderstreker at tolken ikke har adgang til å brukebetegnelsen i forbindelse med bekreftelse av rik-tigheten av en oversettelse av et dokument.15

Direktoratet skal kalle bevillingen tilbake nåret av vilkårene for å få den, eller inneha den, ikkelenger oppfylles. Midlertidig tilbakekalling kanforetas for den tid det tar å behandle saken. Ingenbevillinger er hittil tilbakekalt av IMDi.

Søknad om å få bevilling, og sak om tilbakekal-ling av bevilling, behandles etter reglene i lov 10.februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltnings-saker (forvaltningsloven).

Direktoratet har ansvaret for at det føres etoffentlig register over de personene som har fåttbevilling som statsautorisert tolk, og for offentlig-gjøring av informasjon om registeret. IMDi utste-der identitetskort til statsautoriserte tolker.

9.3.2 Autorisasjonsprøven

Målgruppen for autorisasjonsprøven er virk-somme tolker som gjennom tolkeutdanning ogerfaring som tolk, har skaffet seg grunnleggendekunnskaper og ferdigheter i konsekutiv (etterføl-gende) tolking til og fra norsk. Gjennom prøvenkan kandidater få dokumentert sin generellegrunnkompetanse i tolking. Det er ingen utdan-ningskrav knyttet til prøven. Den frittstående prø-ven ble frem til 2013 avholdt ved Universitetet iOslo. Fra 2013 er det faglig-administrative ansva-

ret for prøven lagt til Høgskolen i Oslo og Akers-hus.

Autorisasjonsprøven består av en skriftlig ogen muntlig del. Den skriftlige delen er hovedsake-lig en silingsprøve som viser om kandidaten inne-har de nødvendige basiskunnskapene for å kunnetolke nøyaktig og profesjonelt. Bare kandidatersom tilfredsstiller kravene på den skriftlige delen,får anledning til å avlegge den muntlige delen.

Autorisasjonsprøven holdes minst en gang iåret i utvalgte språk. IMDi kan bestemme hvilketolkespråk tolkeprøven skal omfatte.16 Høgsko-len forsøker å avholde prøve i både store og småspråk for å ha et gjennomsnitt på 15 kandidater tilmuntlig prøve. Normalt gjennomføres statsautori-sasjonsprøver i 3–4 språk hvert år.

Den totale strykprosenten for kandidater somhar gått opp til autorisasjonsprøven i periodenvåren 1997 til høsten 2012, er 85 prosent (jf. ved-legg 1).17 Tilsvarende tester fra andre land harogså en gjennomsnittlig strykprosent opp mot 80–90 prosent.18 Den norske erfaringen er i tråd mederfaringer fra andre land: opprettelsen av en auto-risasjonsordning avdekker i første rekke behovetfor et utdanningstilbud for tolker, slik Ozolinspåpeker basert på erfaringer fra Australia.19

Strykprosenten er noe lavere blant kandidatersom har tolkeutdanning av ett semesters varighet,jf. vedlegg 2. Strykprosenten på autorisasjonsprø-ven er likevel høy blant kandidater med tolkeut-danning. Dette viser at en tolkeutdanning av 30studiepoengs omfang ikke er tilstrekkelig til å til-fredsstille kravene i tolkeautorisasjonsprøven.20

I en evaluering av autorisasjonsprøven tas dettil orde for at det bør satses på en utvidelse avgrunnutdanningen i praktisk tolking, slik at flereav tolkene som avlegger autorisasjonsprøvenbestår prøven og kvalifiserer seg for bevilling somstatsautorisert tolk.21

Det er igangsatt et evalueringsarbeid av formog innhold på den skriftlige og muntlige prøven.Målsettingen er å utvikle en autorisasjonsprøvesom er så enkel som mulig å administrere og

12 Fra Kommual- og regionaldepartementet (KRD) opprettetordningen i 1997 og fram til 2006 ble autorisasjonsbevillin-gen tildelt av KRD. Fra 2006 ble bevillingsmyndighetenoverført fra departementet til IMDi, blant annet for å gi kla-geadgang.

13 http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1997-06-06-571?q=tolk*

14 Jf. § 5 og 6 i Forskrift om bevilling som statsautorisert tolkog tolkeprøven

15 Jf. § 4 i Forskrift om bevilling som statsautorisert tolk ogtolkeprøven

16 Jf. § 7 og 19 i Forskrift om bevilling som statsautorisert tolkog tolkeprøven

17 Av totalt 1111 kandidater, se Universitetet i Oslo (2012):Autorisasjonsprøven i tolking 1995–2012. Avsluttende rap-port

18 Se eksempelvis: Wallace, M. (2013) og Unde, B. & Waden-sjö, C. (2012)

19 Ozolins, U. (1998): Interpreting & Translating in Australia:Current issues and international comparisons. Melbourne:Language Australia

20 Universitetet i Oslo (2012): Autorisasjonsprøven i tolking1995–2012. Avsluttende rapport

21 Ibid.


bedømme uten at det går utover den kvalitetssik-ringen autorisasjonsprøven og autorisasjonsord-ningen skal ivareta.

HiOA arbeider med langsiktige planer forfremtidige autorisasjonsprøver. I planen tas detsikte på å ta inn to nye språk hvert år. Målsettin-gen er å dekke så mange tolkespråk som mulig,både språk som det er stor etterspørsel etter ogspråk hvor tolkebehovet er noe mindre, men like-vel stabilt over tid. Høgskolen arbeider dessutenmed å koordinere autorisasjonsprøven med tolke-utdanningen, slik at studenter som fullførergrunnutdanningen i tolking i offentlig sektor (30studiepoeng) får mulighet til å avlegge en autori-sasjonsprøve innen rimelig tid etter avsluttetutdanning.22

Beregninger fra HiOA viser at det vil værestordriftsfordeler ved å øke antall språk til autori-sasjonsprøven. En økning i bevilgningen på250 000 kroner årlig, vil gjøre det mulig å økeantallet språk det avholdes prøve i fra 4 til 6, menslitt mer enn dobling av bevilgningen kan tredobleantall språk (jf. vedlegg 3).

9.3.3 Autorisasjon i samiske språk

Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark (RIF) tok i1992 et initiativ overfor Justisdepartementet til åutforme krav om offentlig autorisasjon for perso-ner som skulle fungere som tolk i samiske språk irettssystemet. Dette for at sameloven skulle etter-leves.

Daværende Samisk språkråd startet et arbeidmed å utvikle en autorisasjonsordning for tolker isamiske språk i 1994. Det ble nedsatt en arbeids-gruppe med representanter fra Samisk språkråd,Samisk høgskole og Nordisk samisk institutt.Arbeidsgruppa vurderte UDIs forslag til tolke-prøve og autorisasjonsordning fra 1992, menmente at tolker i samiske språk hadde behov foren annerledes ordning. Samisk språkråd god-kjente et forslag fra arbeidsgruppa om en tolke-og autorisasjonsordning for tolker i samiske språki 199523 og gikk inn for at ordningen skulle tre ikraft fra 1996.

Samisk språkråd ga autorisasjonsbevilling tilfem tolker i 1997. Prøven ble arrangert av en tol-keprøvenemnd i Samisk språkråd og et autorisa-sjonsutvalg i Samisk språkråd ga bevillingen. Detvidere arbeidet med tolkeautorisasjon strandet pågrunn av manglende økonomiske midler.24 Etter

omorganisering av Sametinget i 2001 ble Samiskspråkråd nedlagt. Ordningen med autorisasjon avtolker i samiske språk er ikke videreført etterdette.

Seks personer står i dag oppført som autori-serte tolker i Sametingets register over tolker ogoversettere. Sametinget er imidlertid ikke ansvar-lig for kvalitetssikring av tolkene og oversetterne iregisteret.

9.4 Tolkeutdanning i Norge – en kort historikk

Det daværende Kommunal- og arbeidsdeparte-mentet opprettet allerede i 1985 et utdanningstil-bud for tolker i form av et semesteremne (10 vekt-tall/30 studiepoeng) ved Universitetet i Oslo(UiO). Fra 1985 til 2003 produserte denne ordnin-gen, som kun tok inn studenter i ett språk av gan-gen, nær 180 tolker fordelt på 11 språk.

Et desentralisert og modulbasert utdannings-tilbud i regi av UDI ved høyskolene i Agder, Finn-mark og Volda uteksaminerte fra 1993 til 1996 vel50 tolker i 8 språk, etter et pilotprosjekt medfinsk–norsk tolking ved Høgskolen i Finnmark i1987 (8 studenter). Samlet uteksaminerte Norge iperioden 1985–2003 rundt regnet 240 tolkestu-denter med ett semesteremne. Disse tolkene dek-ket i alt 15 språk. 25 I perioden 2003–2007 fullførteet mindre antall studenter i russisk (11 studenter)og spansk (8 studenter) i tillegg en treårig bachel-orutdanning ved UiO.26 Søkningen til bachelorlø-pet var imidlertid lav og tilbudet ble kun gitt til tospråk.

Norge hadde fra 1985 til 2003 en studentpro-duksjon som langt fra imøtekom samfunnetsbehov for tolking. Heltids- og fremmøtebasertundervisning slik den ble praktisert ved UiO,medførte dessuten at studenten måtte flytte til stu-diestedet. Ofte flyttet ikke studenten hjem igjenetter at studiet var fullført. Andre studenter rap-porterte at de kom hjem og oppdaget at en annen– uten tolkeutdanning – hadde overtatt tolkejob-ben.

Det høyskolebaserte utdanningstilbudet somUDI ledet i perioden 1993–1996 var modulbasertog tok inn studenter fra flere tolkespråk samtidig.

22 Høgskolen i Oslo og Akershus (2014): Resultatrapport pr.31. desember 2013 for autorisasjonsprøven i tolking 2013

23 Samisk språkråds møte 8.8.1995, sak SG 21/95

24 Brenna, Wenke (2005): Samene i rettssystemet, CálliidLága-dus, Karasjok

25 Justis- og politidepartementet (2005): Rett til tolk. Tolkingog oversettelse i norsk straffeprosess. Rapport.

26 E-post fra Universitetet i Oslo til Høgskolen i Oslo ogAkershus 10.5.2014


Denne undervisningsmodellen møtte derfor tol-kefagets spesifikke utfordringer på en mer funk-sjonell måte enn heltidsundervisning for ett språkav gangen. Høyskoleprosjektet ble ikke videreførtutover prosjektperioden, men var inspirasjons-kilde til et prøveprosjekt med nettbasert tolkeut-danning ti år senere.27

9.4.1 Nettbasert tolkeutdanning

For å imøtekomme samfunnets behov for kvalifi-serte tolker i flere språk, ble et prøveprosjekt mednettbasert tolkeutdanning igangsatt av Utlen-dingsdirektoratet (senere IMDi) i 2003.28

Det treårige prosjektet (2003–2006), sominvolverte høyskolene i Sør-Trøndelag, Telemarkog Oslo samt Universitetene i Bergen og Oslo,hadde som målsetning å prøve ut nettbasertundervisning for tolker. Utdanningsinstitusjo-nene sto fritt til å utvikle egne nettbaserte løsnin-ger innenfor en ramme på 30 studiepoeng, som iomfang tilsvarte det tidligere semesteremnet.

Erfaringene som ble gjort tyder på at det nett-baserte tilbudet er et kostnadseffektivt alternativtil fremmøtebasert utdanning. Organisering av etfjernstudium i tolkefaget byr imidlertid på utfor-dringer, fordi faget krever integrering av prak-tiske øvelser. I den nettbaserte modellen er dettedilemmaet løst gjennom en kombinasjon avlæringsaktiviteter på nett og samlinger.29

At studiet er nettbasert skaper fleksibilitet ogtilgjengelighet.30

I løpet av prøveprosjektet, som pågikk fra2003–2006, var det cirka 630 studenter i 32 språk,som fullførte tilbudet. Det var flest søkere til Uni-versitetet i Oslo. For å fylle opp studieplassene påde andre lærestedene avga Universitetet i Oslosøkere til de andre institusjonene både i 2004 og2005. De som hadde fullført studiet ble gittadgang til Nasjonalt tolkeregisters kategori 3 (tolkmed utdanning) da registeret ble opprettet i 2005.Oppføring i Nasjonalt tolkeregister er frivillig ogikke alle tok imot tilbudet om å stå i registeretetter endt studium.

Ved prøveperiodens slutt ble et permanentutdanningstilbud for tolker i offentlig sektor lagttil Høgskolen i Oslo fra 2007, samtidig som Kunn-skapsdepartementet overtok finansieringen av tol-keutdanning i talespråk.

Mandatet er, ifølge brev fra Kunnskapsdepar-tementet 21.12.2006, at høyskolen skal:– sikre et permanent landsdekkende utdannings-

tilbud for tolker i tråd med de spesifikke kra-vene til fleksibel utdanning som preger yrket

– i samarbeid med IMDi sikre en tolkeutdanningmed høy bruksverdi, slik at de kvalifiserte tol-kene faktisk blir brukt i ettertid, dvs.registreres i Nasjonalt tolkeregister

– utvikle tolkeutdanningen som eget fagfelt– utvikle påbygningsemner i tillegg til et grunn-

leggende studium (30 studiepoeng)– utvikle et tilbud som bygger videre på tidligere

erfaringer når det gjelder tolkeutdanning, ogsamarbeide med andre høgskoler

Studietilbudet ved HiOA bygger videre på utdan-ningsmodellen utviklet under prøveprosjektetmed nettbasert tolkeutdanning fra 2003–2006. Fra2007 til 2013 uteksaminerte HiOA cirka 520 stu-denter i 51 språk med et ettårig deltidsstudium(30 studiepoeng) – Tolking i of fentlig sektor.31 Til-budet, som er nettbasert med samlinger, tilsvarerdet tidligere fremmøtebaserte semesteremnet iomfang. At studiet er organisert som deltidsstu-dium med læringsaktiviteter i helger og på kvelds-tid, gjør det mulig for studentene å være bosatt iandre deler av landet og følge studiet ved siden avarbeid eller andre studier.32 Studiet er godkjent avStatens lånekasse for utdanning.33

Det ettårige deltidsstudiet gir studentene enførste innføring i konsekutiv (etterfølgende) tol-king av institusjonelle samtaler, og avsluttes meden praktisk prøve i tolking. Studentene som fullfø-rer studiet får dermed adgang til kategori 3 iNasjonalt tolkeregister, mens studenter som alle-rede har autorisasjonsprøven (kategori 2), rykkeropp i registerets kategori 1 etter å ha gjennomførtstudiet.

Ferdighetsprøven som avslutter det førsteåret, vurderer studentens evne til konsekutiv tol-

27 Skaaden, H. (2012)28 ASOK (2006): Evaluering av prosjektet Nettbasert grunnut-

danning for tolker i offentlig sektor. Rapport produsert påoppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

29 Skaaden, H. (2012)30 Skaaden, H. og M. Wattne (2009): Teaching interpreting in

cyber space. The answer to all our prayers? In: De PedroRicoy, Raquel, I. Perez and C. W. L. Wilson (Eds.), Interpre-ting and Translating in Public Service Settings: policy,practice, pedagogy (pp. 74-88). Manchester: St. JeromePublishing

31 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014): Virksom-hets- og regnskapsrapport for IMDi pr. 31.12.2013

32 Skaaden, H. og M. Wattne (2009): Teaching interpreting incyber space. The answer to all our prayers? In: De PedroRicoy, Raquel, I. Perez and C. W. L. Wilson (Eds.), Interpre-ting and Translating in Public Service Settings: policy,practice, pedagogy (pp. 74-88). Manchester: St. JeromePublishing

33 E-post fra HiOA 18.3.14


king av en institusjonell dialog. Prestasjonenunder den praktiske prøven vurderes på karakter-skalaen A–F. Resultatene fra den praktiske prøvenviser for gruppen som helhet en normalfordelingav karakterer (relativt få A-er og F-er), men meden svak skjevhet i positiv retning, dvs. relativtmange B-er (over 25 %) og C-er (cirka 45 %). Enpositiv tendens er å forvente, i og med at studiethar opptaksprøve og resultatene også inkludererkandidater som allerede har bestått statsautorisa-sjonsprøven.

9.4.2 Videreutvikling av tolkeutdanningen

I tillegg til de vel 520 studentene som gjennom-førte det første året ved HiOA fra 2007–2013, vardet i samme periode nær 450 studenter som full-førte 6 påbygningsemner à 15 studiepoeng. Påbyg-ningsemnene omfatter både teoretiske og prak-tiske disipliner, og vurderes på karakterskalaenbestått/ikke bestått. Mens det første emnet, Tol-king i offentlig sektor, har fokus på grunnleggendeyrkesetiske og tolketekniske problemstillinger,arbeider studentene på påbygningsemnene med åutvikle sitt tolkefaglige repertoar i teori og prak-sis, for eksempel gjennom tolking av monologerog notatteknikk, tolking i retts- og nemndsmøter,simultantolking, fjerntolking mv.34 I 2013 tilbødHiOA i alt 90 studiepoeng. Flere påbygnings-emner skal etter hvert føre frem til et fullverdigbachelor-tilbud i tolking (180 studiepoeng) medplanlagt oppstart fra 2016.

9.4.3 Valg av språk ved utdanningen

Som nevnt i kapittel 7 er det registrert behov fortolking i mer enn 100 språk i Norge. Tolkeutdan-ningen ved HiOA møter i dag utfordringen ved åtilby opptak i inntil 10–15 språk per år. Valg avspråk som tilbys ved HiOA gjøres hvert år i sam-råd med IMDi, som innhenter informasjon omhvilke språk det er registrert behov for i offentligsektor.

I perioden 2007–2013 hadde HiOA 2 654søkere fordelt på mer enn 60 språk. I denne peri-oden har HiOA tilbudt studieplass til i alt 727 tol-kestudenter fordelt på mer enn 50 språk på grunn-emnet Tolking i offentlig sektor (30 sp) og til 637studenter fordelt på nær 30 språk på påbyg-ningsemner (6 emner á 15 sp). Emnet Tolking ioffentlig sektor må være fullført før opptak tilpåbygningsemner.

Opptaksprøve gjennomføres hvert år foremnet Tolking i of fentlig sektor. Av pedagogiske ogøkonomiske årsaker blir det kun gitt studietilbud ispråk der minimum fem studenter består opptaks-prøven. I språk der det er innmeldt et særligbehov og det er kvalifiserte søkere, kan det likeveltilbys studieplass til språkgrupper med mindreenn 5 studenter.

9.4.4 Opptak og ferdighetskrav for tolkestudenter

Uavhengig av situasjonen der tolkingen foregårog av tolkens to arbeidsspråk, krever tolking atutøveren behersker en rekke ferdigheter. Tolkenmå ha samhandlingskompetanse for å kunneutøve godt skjønn i reelle situasjoner. Dette beho-vet for refleksjon i handling deler tolken medandre profesjonsutøvere.35

En kjernekompetanse som er spesifikk for tol-kefaget ligger i utøverens ferdigheter på to språk.Tester som kontrollerer kandidatens tospråkligegrunnlag, ofte i form av ordforrådstester, er der-for et vanlig opptakskrav til tolkestudier. At opp-taksprøver av denne typen mer enn halverersøkermassen, er vanlig. I tillegg til språk-ferdighetene må tolken ha høy stresstoleranse,god konsentrasjonsevne, sterk minnekapasitet,utholdenhet, og ikke minst god hørsel og uttale.36

Et tolkestudium er ikke et språkstudium. Detospråklige basisferdighetene må studenten ha til-egnet seg før studiet tar til. Tolken trenger språk-ferdigheter på et nivå som det tar tid å opparbeide.Når ordforrådstester inngår i de fleste opptaks-prøver til tolkestudier, gjerne som den første sil-ingsmekanismen i opptaksprosedyren, er dettefordi ordforrådet antas å gi en indikasjon på perso-nens generelle språkferdigheter.

Den muntlige opptaksprøven til tolkeutdannin-gen tester kandidatens lytteferdigheter og munt-lige produksjonsevne på to språk på et allmenn-språklig nivå. Prøveformen, som bygger på testerbrukt ved opptak til tolkestudiet ved Universitetet

34 Jf. de enkelte emnebeskrivelsene på www.HiOA.no/tolking/ hentet 1.8.14

35 Om krav til tolkers og andre profesjonsutøveres ferdig-heter, se bl.a. Skaaden, H. (2013): Den topartiske tolken.Lærebok i tolking. Oslo: Universitetsforlaget; Schön, D. A.(1987): Educating the reflective practitioner. San Francisco,Calif.: Jossey-BassGrimen, H. (2008): Profesjon og kunnskap. I: A. Molander& L. I. Terum (Eds.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitets-forlaget. S. 71-87

36 Moser-Mercer, B. (1994): Aptitude testing for conferenceinterpreting: Why, when and how. In S. Lambert & B.Moser-Mercer (Eds.): Bridging the Gap. Empirical researchin simultaneous interpretation (pp. 57-69). Amsterdam:John Benjamins Publishing Company


i Bergen (2003–2006), og som også er kjent fraopptak til andre tolkestudier, eksempelvis ved detprestisjefylte ESIT (École Supérieure d’Interprè-tes et de Traducteurs) i Paris, er relativt enkel åadministrere. Prøven kan derfor gjennomføres foret høyt antall kandidater på kort tid.

Det er i snitt cirka 40 prosent av kandidatenesom oppnår tilfredsstillende resultater på opptaks-prøvene. Denne tendensen er i tråd med tilsva-rende tester utført ved opptak til tolkestudierblant annet i Belgia, Frankrike, Nederland ogStorbritannia.37

9.4.5 Hvor kommer tolkestudentene fra?

Ifølge oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartemen-tet skal tolkeutdanningen være et landsdekkendetilbud. En oversikt over tolkestudentene basert påfylker, viser at studentene kommer fra hele landet,men med en klar overvekt fra Oslo og Akershus.

Figur 9.1 viser at antall studenter som kommerfra andre steder enn Oslo og Akershus har økt desiste årene. Denne oversikten er basert på antallstudenter som er tilbudt plass på førsteåret av detnettbaserte studiet Tolking i of fentlig sektor, ogsom har takket ja til studieplass. Det er cirka 15–20 prosent frafall fra hvert kull.

9.5 Utdanning av tolker i samiske språk

Tilgang på kvalifiserte tolker i samiske språk(nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk) er nød-vendig for å etterleve språkreglene i sameloven. IHandlingsplan for samiske språk38 fra 2009 heterdet:

Samisk/norsk tolketjeneste er i varierendegrad tilgjengelig i offentlig tjenesteyting. Deter i dag stor mangel på samiske tolker, både inordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Arbeids-og inkluderingsdepartementet vil, sammenmed aktuelle departementer, Sametinget ogSamisk høgskole gjennomgå dagens tolketje-neste på samiske språk og vurdere hvilke tiltaksom vil være nødvendig for å etablere en vel-fungerende tolketjeneste. I den sammenhengbør spørsmål som rekruttering til tolkeutdan-ningen, mulighet for etter- og videreutdanning,eventuelle muligheter for samarbeid mellomSamisk høgskole og Høgskolen i Oslo om tol-keutdanning og den eksisterende tolkeautori-sasjonsordningen vurderes.

Det har tidligere vært sporadiske utdanningstil-bud i tolking med nordsamisk som tolkespråk ved

37 Giambruno, C. (red.) (2013): EU Member States CountryProfiles: The Current State of Affairs in Europe.

Figur 9.1 Hvor i Norge kommer tolkestudentene fra? 2007–2014. Antall studenter

Kilde: Høgskolen i Oslo og Akershus

8995 98 98

81 78 77

87

6469,5 67,3

72,4

5865,4

58,4 58,6

3630,5 32,7

27,6

4234,6

41,6 41,4

0

20

40

60

80

100

120

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Antall studenter som har fått tilbud om plass Studenter fra Oslo og Akershus

Studenter fra utenfor Oslo og Akershus

38 Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2009): Handlings-plan for samiske språk (s. 43)


Samisk høgskole. Samisk høgskole hadde i 1995–96, 2004 og 2007 tilbud om tolkeutdanning medspråkkombinasjonen norsk/nordsamisk.39 Dethar aldri vært gjennomført tolkeutdanningstilbudpå lulesamisk og sørsamisk. I perioden 1994–2013har 32 personer fullført tolkeutdanning medspråkkombinasjonen norsk/nordsamisk (22 avdisse ved Samisk høgskole, og 10 ved Høgskolen iOslo i perioden 2008–2011).40

I dag er det ikke tilbud om tolkeutdanningmed språkkombinasjonen norsk/nordsamisk noeannet sted enn ved Høgskolen i Oslo og Akers-hus. Høgskolen i Oslo og Akershus har utlyst tol-keutdanning i samiske språk hvert år siden 2008.

Tolkeutdanning i nordsamisk er gitt alle år,med unntak av 2010, 2013 og 2014, fordi det da varmindre enn to søkere. Tolkeutdanning i lulesa-misk og sørsamisk har vært tilbudt, men ikkeavholdt. Igangsetting av studiene er avhengig avantall søkere. I 2010 var det 5 søkere til lulesa-misk, men av ukjent årsak møtte ingen til opptaks-prøve. I sørsamisk har det vært færre enn tosøkere.41

9.5.1 Styrket tolkeutdanning i samiske språk

Kunnskapsdepartementet ga i 2010 en bevilgningtil Samisk høgskole, Høgskolen i Bodø (Universi-tetet i Nordland), Høgskolen i Nord-Trøndelag ogHøgskolen i Oslo for å utvikle en tolkeutdanning isamisk.42 Den UH-institusjonen der en eventuellsamisk tolkeutdanning skal ligge, må selv priori-tere midler til drift av utdanningen innenfor egenbudsjettramme.43

Utdanningsinstitusjonene opprettet en sty-ringsgruppe for prosjektet og det ble, i 2011, utar-beidet en rapport44 med følgende konklusjoner:– Det er behov for tolkeutdanning med språk-

kombinasjonene norsk/lulesamisk, norsk/nord-samisk og norsk/sørsamisk, for å sikre dennorske stats forpliktelser overfor den samiskeurbefolkningen. I tillegg er det behov for tol-king mellom de samiske språkene og tolking

mellom samiske språk og andre språk, eksem-pelvis russisk, finsk, svensk og engelsk.

– Av rekrutteringshensyn og studiekvalitetshen-syn er det ønskelig med et tolkeutdanningstil-bud for samiske språk i nærområdene for desamiske språk. Det er ønskelig å bygge opp etsamlet, robust fagmiljø for tolkeutdanning isamiske språk ved Samisk høgskole. Fagmil-jøet skal utvikles i nært samarbeid med deundervisningsinstitusjoner som har fagkompe-tanse på de aktuelle fagområdene (tolking,nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk).

– Inntil grunnutdanningstilbudet i tolking påsamiske språk er på plass ved Samisk høg-skole, har Høgskolen i Oslo ansvar for detteinnenfor sitt ordinære utdanningstilbud i tol-king. Slik sikrer man at man ikke står utenutdanningstilbud i den tid det tar å bygge opptilbud ved Samisk høgskole.

– Tolkeutdanning må være fleksibel og tilpassetulike livssituasjoner, gjennom å kunne tas pådeltid, som samlingsstudier og/eller nettstu-dier og/eller fjernundervisning og/eller inten-sivundervisning.

– Det er behov for et grunnutdanningstilbud i tol-king på samiske språk med et omfang på et års-studium (60 studiepoeng). Det er også behovfor videre utdanningstilbud i tolking ut overårsstudiet, og dette utdanningstilbudet må hastor grad av fleksibilitet. Ønsket er på sikt åbygge opp en modulbasert bachelorgrad i tol-king.

– Statsautorisasjon av tolker mellom norsk og deulike samiske språkene bør inkluderes i denregulære statsautorisasjonsordningen for tol-ker i Norge.

– Forholdet til kvalifisering av tolker og utdan-ningstilbud i tolking på samiske språk i Fin-land, Sverige og Russland må utredes videre.

Som et ledd i forberedelsene til en ny tolkeutdan-ning på samiske språk ved Samisk høgskole, bledet utarbeidet en erfaringsrapport om tolkeutdan-ning i Norge.45 Formålet var å trekke lærdom avtidligere erfaringer med utvikling av utdannings-tilbud i tolking på samiske språk. Samisk høg-skole følger opp rapporten.

Erfaringsrapporten viser at tolkeutdanningensorganisering, struktur, pedagogikk og innhold ersærlig relevant i det videre arbeidet med tolkeut-danning på Samisk høgskole.

39 E-post fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte-mentet 9.10.13

40 E-post til utvalget fra HiOA 24.10.201341 Ibid.42 Samisk høgskole (2011): sluttrapport – bevilgning til samar-

beid for å utvikle tolkeutdanning på samisk43 E-post fra Kunnskapsdepartementet av 7.6.1444 Samisk høgskole, Universitetet i Nordland, Høgskolen i

Nord-Trøndelag og Høgskolen i Oslo (2011): Vårt fellesansvar. Oppbygging av et robust fagmiljø for tolking påsamiske språk: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk

45 Sindre, Gyda M. og H. Fiva Buzungu (2011): Det vi virkeliger der for å lære – å bli gode tolker. En rapport om lærernesog studentenes erfaringer fra tolkeutdanning i Norge


Samisk høgskole utreder om det er aktuelt ågå inn på et utdanningstilbud som følger malen foren bachelor i tegnspråktolking.46 Der må studen-ter opp på et visst nivå i løpet av første år for å blitatt opp på utdanningens andre og tredje år.Samisk høgskole har det tekniske utstyret som ernødvendig for en tolkeutdanning og ansatte somkan betjene utstyret. Høgskolen trenger imidler-tid ressurser til fagstillinger (minimum tre).

Ifølge en prosjektrapport47 bør man øke utdan-ningskapasiteten for dem som vil bli godkjente tol-ker og gi tilbud om tolkeutdanning til tospråklighelsepersonell. Utdanningene må ha en slik pro-gresjon at man over tid kan bygge opp en formellkompetanse til mastergradnivå. Rapporten fore-slår å rekruttere allerede ansatt samisktalendehelsepersonell til tolkeyrket. Ifølge rapporten harHelse Finnmark HF en liste med 8 samiske tolker.Av disse har to personer tolkeutdanning. Restener tospråklige ansatte i Helse Finnmark HF.

9.6 Testing og kurs i regi av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Manglende minstekrav til tolker som tar oppdrag ioffentlig sektor har lenge vært en utfordring. Enutredning om offentlige tolke- og oversettertje-nester48 i 1997 slo fast at det ikke eksisterte noenformelle krav til tolkene som ble benyttet ved lan-dets tolketjenester og at det var stor variasjon ihvordan tolkene ble testet ved rekruttering.Utredningen påpekte behovet for en standardise-ring av minstekrav til tolker som tar oppdrag ioffentlig sektor:

Standardiserte tester for hele landet vil sikreen langt mer rettferdig behandling av tolkeneved rekruttering, samt at en tolk er mer ellermindre det samme over hele landet. Dette harmed kvalitetssikring av tolketjenesten å gjøre.Standardiserte tester bør utarbeides fra høyerehold, som UDI eller Universitetet i Oslo.

Kilde: Stuland Larsen, Hild og Eli Melby (1997)

9.6.1 Tospråklig sjekk for potensielle tolker (ToSPoT)

Utlendingsdirektoratet (UDI) utviklet i år 2000tospråklig sjekk for potensielle tolker, kaltToSPoT, som ledd i UDIs kvalitetssikringspro-gram for rekruttering og opplæring av tolker tilasylintervjuene. I tillegg til intern bruk i UDI bletesten i årene frem mot opprettelsen av Nasjonalttolkeregister (2005) også benyttet av enkelte storetolkebrukere, bl.a. politi og domstoler samt avnoen private og kommunale tolkeformidlere til åkvalitetssikre deres allerede rekrutterte tolker.Mellom 2003 og 2009 ble ToSPoT benyttet somdel av opptaksprøver til tolkeutdanningene ved deulike lærestedene som var med i utprøvingen avnettbasert tolkeutdanning. En sammenlikning avresultatene mellom muntlige opptaksprøver til tol-keutdanningen og ToSPoT viser en positiv og tildels sterk korrelasjon mellom kandidatenes resul-tater på de to prøvene.49

Ved opprettelsen av Nasjonalt tolkeregister i2005 ble testen et av minimumskravene for oppfø-ring i registerets rekrutteringskategori (kategori5), ved siden av et tre dagers innføringskurs i tol-kens ansvarsområde (TAO). Testen og kurset hardermed fått status som et «nasjonalt minstekrav»og brukes i dag kun for rekruttering til Nasjonalttolkeregister. Det langsiktige målet er at alle tol-kene i registeret skal ha utdanning og statsautori-sasjon, men fordi det foreløpig er for få tolker idisse kategoriene er behovet for testing og kursfor oppføring i registerets kategori 5 fortsatt tilstede. Både test og kurs driftes av IMDi.

ToSPoT tar en stikkprøve av kandidatens ord-forråd på begge språkene. Oppgavetypen har somformål å sile ut kandidater som åpenbart manglerdet nødvendige ordforrådet for å kunne tolke,men sier ikke noe om kandidatens faktiske evnetil å tolke. Testen kan sammenliknes med en«synstest for piloter». På samme måte som godtsyn er en forutsetning for å kunne føre et fly, ergrunnleggende ordforråd på de to tolkespråkeneen forutsetning for å tolke. Men bestått ordforråd-stest gjør deg ikke til tolk – like lite som beståttsynstest gjør deg til pilot.

Antall kandidater som har tatt ToSPoT

I perioden 2000–2013 har 4 702 ToSPoT-testerblitt avlagt i 69 språk. Av disse er 1 559 tester

46 Samisk høgskole (2011): Sluttrapport – bevilgning til sam-arbeid for å utvikle tolkeutdanning på samisk

47 Furskognes, Ann-Karin, I. Eliassen, B. Molund og E. K.Christiansen (2013): Prosjektrapport Tolkeprosjektet, Nasjo-nalt senter for samhandling og telemedisin, Universitets-sykehuset Nord-Norge

48 Stuland Larsen, Hild og Eli Melby (1997): Offentlige tol-ketjenester i Norge, Rogalandsforskning, rapport 97/129

49 Utlendingsdirektoratet (2005): Tospråklig sjekk for potensi-elle tolker (ToSPoT). Evalueringsrapport 2


bestått (33 prosent) og 3 143 ikke bestått (67 pro-sent).

Den totale strykprosenten holdt seg lenge sta-bil på rundt 60 prosent, men fra 2008 har den øktlitt for hvert år. Mens 37 prosent besto i 2007 (156av 416 tester), var det 27 prosent (74 av 275 tester)som besto i 2010 og kun 16 prosent i 2013 (15 av93 tester). Strykprosenten på ToSPoT økte fra 75prosent i 2012 til 84 prosent i 2013.50 Det er storvariasjon i strykprosenten mellom de ulike språ-kene.

Man kan ikke bli testet i samme språk før deter gått ett år. Dette tidsintervallet er satt for atkandidaten skal kunne forberede seg bedre ogutvikle ordforrådet sitt.

Det er til sammen 455 personer som har tatttesten to eller flere ganger. Av de 369 som har tatttesten to ganger strøk 323 på det andre forsøket.Dette tilsvarer en strykprosent på 88.

Resultater for kandidater med tidligere tolkeerfaring

Når en person avlegger ToSPoT og underskriversamtykkeerklæring, blir han/hun samtidig bedtom å oppgi noe bakgrunnsinformasjon om segselv, herunder om han/hun jobber/har jobbetsom tolk. I denne rubrikken skal de krysse av forhvor de fikk tolkeoppdragene sine fra: politi, dom-stoler, advokater, kommunale tolkeformidlereeller private tolkeformidlere.

Tabell 9.1 gir en oversikt over hvor mangesom har krysset av for tidligere erfaring fra deovennevnte praksisområdene. Mange har kryssetav at de får oppdrag fra flere. Tabellen sier ikkenoe om hvor mye erfaring en kandidat har.

Tilsvarende resultater er dokumentert i enevalueringsrapport fra Utlendingsdirektoratet.51

Ifølge rapporten er det åpenbart at kandidatene

under tolking må ha støtt på de fleste av begre-pene som testen prøver. Fra et rettssikkerhets-messig perspektiv gir resultatene derfor grunnlagfor bekymring. At personer med så store hull iordforrådet har hatt tolkeoppdrag, understrekerbehovet for kvalitetssikring.

Drift og vedlikehold av ToSPoT

ToSPoT er hittil utviklet på 70 språk. Målet er attesten skal stille noenlunde like krav til kandida-tene uavhengig av språk. Dette forutsetter stan-dardiserte vurderingskriterier og et sensorkorpssom opptrer likt på tvers av alle språkene. IMDihar opparbeidet et omfattende sensornettverkbestående av rundt 200 personer.

Selv om testen i seg selv har en enkel form, erarbeidet med å skape et likeverdig verktøy for alleaktuelle språk svært omfattende. Særlige utfor-dringer er knyttet til språk som enda ikke er fulltstandardiserte og språk med store dialektvariasjo-ner. Systematisk vedlikehold og videreutvikling aveksisterende testbatteri, utvikling av tester i nyespråk hvor det er behov for tolk og faglig oppføl-ging av sensornettverk og testutviklere er nødven-dig for at testen skal fungere etter hensikten.52

Skjerpede krav til tolkenes kompetanse harført til økt etterspørsel etter ToSPoT. Men ikkealle får mulighet til å ta testen. IMDi prioritererkandidater på bakgrunn av hvilke språk som ersærlig etterspurt i offentlig sektor, og der det idag er for få tolker i Nasjonalt tolkeregister. I 2014prioriterer IMDi å tilby testen til personer som erbosatt utenfor østlandsområdet.53 Både offentligeog private formidlere klager over manglendemuligheter til å teste nye tolker, jf. kapittel 11.

For IMDi er oppgaven med testing av kandida-ter blitt svært omfattende.54 På bakgrunn av en

50 IMDis virksomhets og regnskapsrapport pr. 31.12.201351 Utlendingsdirektoratet (2005): Tospråklig sjekk for potensi-

elle tolker (ToSPoT). Evalueringsrapport 2

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Tabell 9.1 Antall tester og antall og andel underkjente tester fordelt på ulike praksisområder

Praksisområde Antall tester Antall underkjent

Politi 1 677 1 099 (66 %)

Advokat 1 295 885 (68 %)

Domstoler 1 095 680 (62 %)

Kommunale formidlere 2 258 1 559 (69 %)

Private formidlere 1 914 1 263 (66 %)

52 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2013): Forstudieom overføring av ToSPoT. Rapport

53 http://www.tolkeportalen.no/no/Nyheter/Prioriterte-sprak-for-ToSPoT-hosten-2014/ hentet 4.6.2014


studie gjennomført i 2012, foreslår IMDi en nyorganisering av ToSPoT der Høgskolen i Oslo ogAkershus er tiltenkt et faglig ansvar for testen ogFolkeuniversitetet et driftsansvar.55 Arbeidet meden ny organisasjonsmodell er i startfasen og der-for fortsatt uavklart. Målet er å sikre en bærekraf-tig struktur rundt ToSPoT, slik at testen blir stabilog forutsigbar for brukere og interessenter, og til-gjengelig i språk med dokumenterte tolkebehov.IMDis målsetting er en helhetlig kvalifisering derman ser tolkebehovene og kvalifiseringsløpene isammenheng.56

IMDi anslår årlige minimumskostnader for enforsvarlig drift av ToSPoT til 1,8 millioner kroner.Dette innebærer testing av 350 kandidater. For åimøtekomme et voksende behov, vil et langtstørre budsjett være nødvendig. For å rekruttereytterligere 66157 tolker i laveste kategori i Nasjo-nalt tolkeregister, har IMDi regnet ut at budsjettetmå økes med nærmere 4,5 millioner kroner. Utgif-ter til innføringskurs i tolkens ansvarsområde erda ikke inkludert.58

9.6.2 Innføringskurs i tolkens ansvarsområde (TAO)

Innføringskurs i tolkens ansvarsområde (TAO) eret tre dagers obligatorisk kurs for tolker somsøker om oppføring i kategori 4 og 5 i Nasjonalttolkeregister. Kurset er et introduksjonsseminarom grunnleggende tolkeetikk og bevisstgjøringom det ansvaret tolken påtar seg. Det bygger påUDIs kvalitetssikringsprogram for rekrutteringog opplæring av tolker til asylintervjuene. Gjen-nom forelesninger og tolkeøvelser gir kurset enelementær innføring i tolkefaget. Deltakere mådokumentere tospråklighet gjennom translatørau-torisasjon, fagoversetterutdanning eller beståttToSPoT for å kunne være med på kurset som gårover 18 timer.

Alle tolker som er oppført i Nasjonalt tolkere-gister forplikter seg til å følge de yrkesetiske ret-ningslinjene for tolker, jf. kapittel 3. Kurset harderfor hovedfokus på å gå gjennom disse ret-

ningslinjene. Deltakerne får også en orienteringom videre kvalifiseringsmuligheter.

Det er ingen avsluttende eksamen eller test påkurset. Alle som deltar har i prinsippet rett til å blioppført i registeret. Antall deltakere varier mel-lom 12 og 30. Siden 2006 og frem til 2014 harIMDi arrangert 31 kurs for til sammen 529 delta-kere i 8 byer.


Det er per i dag ikke nok kvalifiserte tolker til ådekke samfunnets behov for tolketjenester og til åsikre likebehandling og rettssikkerhet for enkelt-individer. Kvalifiseringstiltakene for tolker børderfor styrkes. Utvalget mener at dette bør væreet offentlig ansvar.

Utdanne flere tolker

Ideelt sett burde alle som tolker i offentlig sektorha tolkeutdanning og statsautorisasjon. Dette eret langsiktig løp å få gjennomført. Den høye stryk-prosenten ved statsautorisasjonsprøvene bevitnerat tolking er en krevende aktivitet. Men resulta-tene indikerer også at en ferdighetsprøve aleneikke tilfredsstiller tolkefagets kvalifiseringsbehov.Tolkeutdanningen er en sentral del av profesjons-byggingen for tolkefaget. For å nå målet om flerekvalifiserte tolker i flere språk må tolkeutdannin-gen styrkes.

Reell profesjonalisering av tolkefunksjonennødvendiggjør løsninger som kan gi et likeverdigtilbud i de språkene samfunnet faktisk har behovfor. Poenggivende studier er en forutsetning for åbidra til profesjonalisering av tolkefunksjonen.59

En funksjonell tolkeutdanning må ta hensyn tilat tolker i offentlig sektor er frilansere. Det ståringen fast jobb og venter på tolkestudenten etterendt utdanning. Karriereløpets lengde for tolkener bestemt av markedets behov for akkurat hans/hennes språkkombinasjon. En funksjonell tolkeut-danning må derfor være fleksibel og modulbasert,


55 Virksomhets- og regnskapsrapport for IMDi per 31.12.201356 E-post fra IMDi 25.6.201457 Tallet baserer seg på Linnestad et al (2012a) som avdekker

at kun 9 % av tolkingen ved Sunnaas og Akershus- og OsloUniversitetssykehus i 2011 ble utført av kvalifiserte tolker.Resterende 91 % ble utført av andre, altså personer uten tol-kefaglige kvalifikasjoner. I konkrete tall er det her snakkom 661 personer.


59 Almqvist, I. & Gemming, A.L. (2012): Public ServiceInterpreter Training in Sweden. I: Skaaden, H. og T.R. Fel-berg (red.), Nordic seminar on interpreter training andtesting (Vol. 12/2012, pp. 51-60). Oslo: Høgskolen i Oslo ogAkershus. S. 99-111Hildén, T., Mäkiranta, S. og Tsavro, E. (2012): The CurrentSystem of Education and Accreditation of Interpreters forthe Public Sector in Finland. I: Skaaden, H. & Felberg, T. R.(red.), Nordic seminar on interpreter training and testing(vol. 12/2012, pp. 51-60). Oslo: Høgskolen i Oslo og Akers-hus


slik at studenten kan fortsette sin tolkepraksisunder studieløpet.

Et viktig kriterium for en funksjonell tolkeut-danning er at den kan tilbys for de språkene sam-funnet har behov for. Det er registrert behov fortolking i mer enn 100 språk i Norge ifølge IMDi.Spredte undersøkelser gir imidlertid indikasjonerpå at et mindretall av disse språkene (10–20)utgjør hovedtyngden i tolkemarkedet ved å fylle70–80 prosent av oppdragene.60 Språkbehovetvarierer samtidig fra sektor til sektor.

Det er viktig med et fleksibelt kvalifiseringsløpsom kan imøtekomme et skiftende behov for tol-ker i ulike språk. På grunn av variasjon i etterspør-selen er det også behov for systemer som kontinu-erlig kan innhente kunnskap om tolkebehovet iulike språk og sektorer, jf. kapittel 7.

Tolkeutdanningen ved Høgskolen i Oslo ogAkershus har, i løpet av de syv årene den hareksistert, gitt grunnutdanning til mer enn 500 tol-ker i over 50 språk. I tillegg har nærmere 400 tol-ker i cirka 40 språk fullført påbygningsmoduler.Sammenliknet med tolkeutdanningstilbudene iandre land, er dette et meget godt resultat.61 Imange land er utdanningstilbudet for tolker – iden grad det eksisterer – preget av et skille mel-lom tilbudet i de store europeiske språkene og ismå eller såkalte eksotiske språk. Sistnevntespråk er gjerne avspist med mindre akademisketilbud som ikke er poenggivende innenfor høyereutdanning.

Gjennomføringsraten på det ettårige deltids-studiet har vært godt over 80 prosent i alle års-klasser fra 2007 til 2014. Dette regnes som etsvært godt resultat for nettbaserte studier, og eren indikasjon på at studiet treffer målgruppensbehov. En av årsakene til de gode resultatene kanvære knyttet til avansementet i Nasjonalt tolkere-gister som fullført studium medfører.

Utvalget mener at den norske utdanningsmo-dellen for tolker har lykkes i å gi en poenggi-vende, likeverdig utdanning i språk hvor det erbehov for tolker. Ved å gi grunnutdanning til tol-ker i over 50 språk har denne modellen klart åløfte en stor andel av tolkene i offentlig sektor. Deter imidlertid behov for å kvalifisere enda flere.

Et års deltidsstudium er ikke tilstrekkelig bal-last for en så krevende oppgave som den tolkenivaretar i offentlig sektor. Tolkeoppgavens vanske-grad og tolkens viktige funksjon i offentlig sektorkrever en tolkeutdanning på minimum bachelor-nivå. Utvalget støtter HiOAs arbeid med utviklingav et fullverdig bacherlortilbud i tolking.

Et tolkestudium skal forberede studenten tilutøvelse av et praktisk håndverk. Faget krever, pågrunn av sin egenart, til dels ressurskrevendeundervisnings- og eksamensformer med høylærertetthet, praktiske øvelser, opptaksprøve ogpraktiske eksamener.

Tolkeutdanningen ved HiOA ble ved opprettel-sen klassifisert som etterutdanning.62 Utvalgetmener at innplasseringen ikke er i tråd med tolke-studiets egenart som yrkesforberedende utdan-ning for utøvere i et praksisfag. Så langt utvalgetkan vurdere bør tolkefaget innplasseres i en høy-ere tildelingskategori – minimum C, der andrepraksisrettede fag er plassert.

For å øke antallet kvalifiserte tolker er det nød-vendig å styrke grunnutdanningen av tolker.HiOA har siden opprettelsen i 2007 økt student-produksjonen med flere hundre prosent i forholdtil tolkeutdanningstilbudet som eksisterte i Norgefra 1985–2003, både hva antall uteksaminerte stu-denter og språktilbud per år angår.

Utvalget mener at tiltaket likevel ikke monneri forhold til samfunnets reelle behov for kvalifi-serte tolker. Utvalget foreslår derfor at det utre-des hvordan tolkeutdanningstilbudets kapasitetkan øke uten å redusere utdanningens kvalitet,enten ved å styrke tilbudet ved HiOA, eller ved atdet etableres tilsvarende utdanninger i andredeler av landet. I tillegg bør det etableres egne sti-pendordninger for tilreisende studenter ved tolke-utdanningen. I tråd med mandatet fra Kunnskaps-departementet63 bør HiOA samarbeide med

60 Kartlegging av tolkingen i helsetjenestene i hovedstadsom-rådet viser at 75 prosent av oppdragene foregikk på 10språk, mens 94,5 foregikk på 23 språk, jf. Linnestad, Hegeog H. Fiva Buzungu (2012a): Ikke lenger en tjeneste avukjent kvalitet. Statusrapport om tolkefeltet i helsevesenet ihovedstadsområdet, Oslo kommune og Helse Sør-Øst. ISverige viser en undersøkelse at 75 prosent av alle tolketi-mene foregikk på de ti mest brukte språkene, mens 90 pro-sent av timene foregikk på de 20 mest brukte språkene, jf.Statskontoret (2012): En tolkningsfråga. Om auktorisationoch åtgärder för flere och bättre tolkar. Rapport 2012:2

61 Kilpeläinen, K. (1997): Språkliga tjänster för invandrare iSverige, Norge, Danmark och Finland. Tema Nord (Vol.596/1997). Köbenhavn: Nordisk ministerrådGiambruno, C. (red.) (2013): EU Member States CountryProfiles: The Current State of Affairs in Europe. http://www.qualitas-project.eu/sites/qualitas-project.eu/files/Final%20Country%20Profile%20Report_0.pdf

62 Kategori E i henhold til KDs tildelingskriterier. Ifølge KDer plasseringen av fagene i ulike tildelingskategorier knyt-tet til det enkelte fagets «historikk», jf. departementets kon-kretisering av kriteriene, s 36 i Orientering – foreløpig til-delingsbrev http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/UH/St.prp%201/Orientering_UH_2012_endelig_versjon.pdf

63 Brev fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Oslo21.12.2006


andre utdanningsinstitusjoner om å gi et lands-dekkende tilbud og utvikle tolkeutdanningen somet eget fagfelt.

På den annen side er det ikke mulig å gi tolke-utdanning i språk som det ikke er kvalifisertesøkere til. Tospråklige ferdigheter er en forutset-ning for å kunne utvikle gode tolkeferdigheter, ogdet må stilles strenge krav til studentenes kompe-tanse i begge språkene.

For å bedre rekrutteringen til tolkeutdannin-gen, og for å dra bedre nytte av språkmangfoldet iNorge, er det nødvendig med en bevisstgjøringnår det gjelder betydningen av å tilby utdanning iflere fremmedspråk. En generell styrking avspråkutdanningene, både i grunnopplæring og påhøyskole-/universitetsnivå, er et tiltak som kan fåopp antallet tospråklige kandidater. Dette gjelderogså norskopplæringen for voksne innvandrere(som utgjør over 90 prosent av tolkestudentene).Utvalget viser her til Østbergutvalgets64 forslagom at elever med annet morsmål enn norsk gisanledning til å få morsmålet sitt som fag medmulighet for påbygning gjennom skoleløpet, somalternativ eller tillegg til fremmedspråk.

Det er igangsatt et arbeid med å utvikle digi-tale ordbøker på ulike språk.65 Utvalget vil anbe-fale at Kunnskapsdepartementet og/eller Kultur-departementet bevilger midler til å utvikle digitaleordbøker med begreper som benyttes innenforoffentlig sektor. Dette vil være et nyttig verktøyfor tolkene.

Tiltak er nødvendig for at tospråklige talenterskal ønske å satse på en tolkekarriere og for at tol-ker med dokumenterte kvalifikasjoner, somutdanning og autorisasjon, blir i yrket, jf. kapittel12. Bedre karriereutsikter og rammevilkår forkvalifiserte tolker kan bidra til dette. Informa-sjons- og rekrutteringskampanjer vil også værenødvendig.

Av cirka 1 170 personer som har tatt tolkeut-danning siden 2003 er det bare litt over halvpartensom i dag er oppført i Nasjonalt tolkeregister.66

Mange godt kvalifiserte tolker går over i andreyrker. Dette er ingen god bruk av samfunnets res-surser.

Styrke statsautorisasjonsordningen

I flere av innspillene utvalget har mottatt, blir detfremhevet som uheldig at tolk ikke er en beskyttettittel. Utvalget vil bemerke at tittelen statsautori-sert tolk er beskyttet. Bare personer som har fåtttolkebevilling har lov til å kalle seg statsautoriserttolk. Misbruk av tittelen er brudd på straffelovensparagraf 332. Det er imidlertid et problem at detikke er nok statsautoriserte tolker til å dekkebehovet, og at ordningen ikke utnyttes godt nok.

Statsautorisasjonsordningen må styrkes. Deter behov for å vurdere nærmere hvordan autorisa-sjonsprøvene kan effektiviseres, slik at flere kanta prøven. En samlet gjennomgang av autorisa-sjonsordningen og utdanningen bør vurderes.Utvalget viser i den forbindelse til § 18 i Forskriftom bevilling som statsautorisert tolk og tolkeprø-ven som sier at departementet kan oppnevne etråd for autorisasjonsordningen, som består avmedlemmer fra relevante institusjoner og organi-sasjoner mv.

Det bør gis tilbud om autorisasjonsprøve i tol-king i flere språk årlig. Utvalget ser positivt påarbeidet som gjøres ved HiOA for å øke antallspråk til autorisasjonsprøven. En forholdsvis litenøkning i bevilgningen til autorisasjonsprøven kangi langt flere prøver årlig.

Utvalget mener også at det er positivt at planerfor autorisasjonsprøver tilpasses språkene somblir gitt ved utdanningen. Langsiktige planer forfremtidige prøver vil gjøre det lettere for kandida-ter å forberede seg.

Utvalget vil ikke gå inn for å senke faglige kravtil autorisasjonsprøven, men mener at det bør byg-ges opp tiltak som gjør at flere kandidater kan til-egne seg den kompetansen som kreves for åbestå. Emnene i bachelorplanen bør dekke dettebehovet.

IMDi bør følge opp sitt ansvar som bevillings-myndighet og påse at bevilling tilbakekalles når etav vilkårene for å få den, eller inneha den, ikkelenger oppfylles, jf. kapittel 16 om tilsyn. På siktbør det også vurderes om autorisasjonen bør for-nyes med jevne mellomrom, slik det gjøres i Sve-rige og Australia. På det nåværende tidspunktmener imidlertid utvalget at det viktigste vil væreå få opp antallet kvalifiserte tolker.

Tolkebyråenes bransjeforening har i innspill tilutvalget sagt at de ønsker dialog om kvalifise-ringsprosesser som kan bidra til at private tolke-formidlere får mulighet til å autorisere tolker.

Utvalget mener at dette vil være en sammen-blanding av roller. Autorisasjonsmyndighet er, ogbør være, et offentlig anliggende. Autorisasjons-

64 NOU 2010: 7 Mangfold og mestring65 Rådet for teknisk terminologi, Ordbok for samfunn og helse66 Per 30.6.2014 er 739 tolker med tolkeutdanning oppført i

Nasjonalt tolkeregister (63 prosent av ca. 1 170 som tilsammen har tatt tolkeutdanning siden 2003)


bevilling bør ikke ligge hos en instans som harøkonomiske interesser i at tolkene blir autorisert.Etter utvalgets mening er det helt nødvendig åholde autorisasjon, som er offentlige myndig-heters ansvar, og private formidlingstjenesteradskilt.

Opprette tolkeutdanning i samiske språk

Utvalget mener at tolking i samiske språk i prin-sippet ikke skiller seg fra tolking i andre språk.Tolkefaget er det samme uavhengig av språk.Erfaringene fra den nettbaserte tolkeutdanningenviser også at språkblandede grupper i undervis-ningen bidrar til en styrking av tolkefaget.

Utvalget anbefaler likevel at det bygges opp eteget utdanningstilbud for tolker i samiske språk(nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk) vedSamisk høgskole. Dette er i tråd med ILO-konven-sjon nr 169, artikkel 27 om utdanning og tilpas-ning til spesifikke behov. Egen tolkeutdanningved Samisk høgskole gir mulighet for at selveundervisningen kan foregå på et samisk språk.Det er også av betydning at undervisningen gis inærområdet for de samiske språkene. Høyskolentar dessuten opp studenter både fra Sverige ogFinland. Tolkeutdanning ved Samisk høgskole vildermed kunne bidra til å styrke det nordiske sam-arbeidet om utviklingen av de samiske språkene.

Det bør være et faglig samarbeid mellomHiOA, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universite-tet i Nordland for å dra nytte av de ulike miljøeneskompetanse og for å styrke utviklingen av tolkefa-get. Utvalget viser ellers til anbefalingene i rappor-ten Vårt felles ansvar (2011) og oppfølgingen avdenne ved Samisk høgskole.

Statsautorisasjon for tolker i samiske språk

Utvalget mener at statsautorisasjon for tolker isamiske språk (nordsamisk, sørsamisk og lulesa-misk) bør inngå i den ordinære statsautorisasjons-ordningen regulert i Forskrift om bevilling somstatsautorisert tolk og tolkeprøven. I denne ord-ningen er det Høgskolen i Oslo og Akershus somhar ansvar for autorisasjonsprøven, mens Integre-rings- og mangfoldsdirektoratet utsteder bevillingtil dem som har bestått prøven.

Statsautorisasjonsordningen har bidratt til åinnføre en norm for hva som skal til for å mestretolkeoppgaven på et høyt nivå. Etter utvalgets synbør autorisasjonsprøvene i samiske språk derforlegges til HiOA. Det vil ikke medføre betydeligekostnader å utvikle autorisasjonsprøver i samiskespråk, i og med at ordningen med statsautorisa-

sjonsprøver allerede finnes. Ifølge HiOA vil detvære stordriftsfordeler ved autorisasjonsprøve iflere språk (jf. vedlegg 3). For at autorisasjonsprø-ver i samiske språk ikke skal gå på bekostning avde andre språkene som omfattes av autorisasjons-prøven, bør likevel ordningen utvides og tilføresnødvendige midler.

Prøver i samiske språk bør gis jevnlig. Hvertenkelt språk (sørsamisk, lulesamisk og nordsa-misk) må regnes som en egen prøve med de utgif-ter det medfører. Ved prøve i samiske språk kandet påløpe noen flere utgifter til reise for sensorerenn for andre språk. I tillegg bør det vurderes omden skriftlige prøven burde holdes i Nord-Norge.Det vil da påløpe noen reiseutgifter for ansatte vedtolkeautorisasjonen og eventuelt noen utgifter tileksamensvakter.67

Tospråklig sjekk for potensielle tolker (ToSPoT)

Tospråklig sjekk for potensielle tolker (ToSPoT)har bidratt til å fastsette minimumskrav for perso-ner som ønsker å ta oppdrag som tolk i offentligsektor. Utvalget anser det som viktig at dette mini-mumskravet styrkes. Kvalitetssikring og fagligoppfølging av testen er derfor nødvendig. Utvalgethar ikke tatt stilling til om ansvar for faglig oppføl-ging av testen bør overføres fra IMDi til HiOA,men understreker nødvendigheten av at det avset-tes faglige ressurser til kvalitetssikring av testen.

Det er også nødvendig å øke kapasiteten fortesting av kandidater. Gode rekrutteringsmulighe-ter til Nasjonalt tolkeregister er viktig dersomantallet kvalifiserte tolker skal øke. Mer omfat-tende ordninger, som autorisasjonsprøven og tol-keutdanningen vil, til tross for sin relative fleksibi-litet, aldri kunne tilpasse seg fluktuasjoner i mar-kedet like raskt som registerets rekrutteringska-tegori. Enkel tilgang til Tospråklig sjekk for poten-sielle tolker (ToSPoT) er derfor påkrevd.

Tilbakemeldinger som utvalget har mottatt fraulike aktører viser at tilgangen til testen i dag erujevn og uforutsigbar. Flere må vente i mange årfør de får muligheten til å kvalifisere seg for oppfø-ring i Nasjonalt tolkeregister. Tilføring av ressur-ser er nødvendig slik at testen kan bli et stabilt ogforutsigbart verktøy for brukere og interessenter.ToSPoT bør være tilgjengelig i alle språk der deter et dokumentert tolkebehov.

Samtidig er det viktig å styrke insentivene til atpersoner i Nasjonalt tolkeregisters rekrutte-ringskategorier kvalifiserer seg videre gjennomutdanning og autorisasjon. Det er viktig at

67 E-post fra HiOA til utvalget 4.3.14


ToSPoT og TAO ikke undergraver rekrutteringentil utdanning og autorisasjon. Bedre lønnsbe-tingelser for tolker med utdanning og autorisasjonvil kunne bidra til dette, jf. kapittel 12.

Det er behov for mer kunnskap om tospråkligtesting og det bør vurderes om det skal gjøresendringer i innholdet og administrasjonen av dennåværende testen. I dag er det blant annet et tids-intervall på ett år før man får anledning til ta tes-ten på nytt. Det er ikke noen egenandel for å tatesten, verken første gang eller ved senere forsøk.

En egenandel/påmeldingsavgift på testen kanredusere årlige kostnader og bidra til bedre forbe-redte, og kanskje mer egnede, kandidater.

Flere og bedre testmuligheter gir i seg selvikke flere tolker. Rekrutteringen til Nasjonalt tol-keregister avhenger til syvende og sist av at detfinnes egnede kandidater. Den høye strykprosen-ten på en forholdsvis enkel gloseprøve, kan tydepå at det er behov for bredere og annerledesrekruttering til tolkeyrket. Ikke alle kan bli tolk.

Det er viktig at de som rekrutterer tolker tar detteinnover seg.

Det er særlig bekymringsfullt at strykprosen-ten også er høy blant kandidater med til delsutstrakt tolkeerfaring fra offentlig sektor. Dettegir klare indikasjoner på oppdragsgivernes man-glende evne eller mulighet til å vurdere tolkenskvalifikasjoner, og understreker behovet for enkvalitetssikring, jf. kapittel 11.

Utvalget har ikke kunnskap om hvorvidtunderkjente kandidater fortsetter å ta oppdrag ioffentlig sektor. Det er behov for mer kunnskapom bakgrunn og utdanning blant dem som taroppdrag som tolk i offentlig sektor i dag.

Utvalget anbefaler at det gis ekstrabevilgnin-ger til IMDi i perioden 2015–2018 for å øke kapa-siteten og for å sikre tilstrekkelig kompetanse til ågjennomføre ToSPoT for alle som ønsker å for-søke å ta testen i denne perioden. Dette vil bidratil å øke antallet tolker i Nasjonalt tolkeregister ogøkt rekruttering til tolkeutdanningen.


Kapittel 10

Nasjonalt tolkeregister

Nasjonalt tolkeregister ble opprettet i 2005, påbakgrunn av anbefalinger i en rapport fra Stats-konsult.1 Registeret er allment tilgjengelig påwww.tolkeportalen.no. Drift- og fagansvar forregisteret ligger hos Integrerings- og mangfolds-direktoratet (IMDi).

Registeret er et landsdekkende innsynsregis-ter over tolker som har gjennomført ulike kvalifi-seringstiltak. Formålet med registeret er todelt:Det skal bidra til å øke tilgangen på kvalifisertetolker i offentlig sektor og det skal stimulere tol-kene til å forbedre sine kvalifikasjoner.2 Per30.6.2014 er 1 218 tolker3 oppført i til sammen 65språk.

10.1 Registerets målgrupper

Hovedmålgruppene for Nasjonalt tolkeregister ertolker og tolkebrukere i offentlig sektor. Registe-ret er ikke lovregulert og oppføring er frivillig.4

IMDis mål er imidlertid at alle praktiserende tol-ker i offentlig sektor skal stå oppført i registe-ret.5 Oppføring er ikke å anse som et enkeltved-tak, og den som søker om oppføring har dermedingen formell klageadgang.6

Nasjonalt tolkeregister er åpent og tilgjengeligfor alle som ønsker å få tak i en tolk. Det finnesper dags dato ingen pålegg om bruk av registeretnår offentlige tjenesteytere skal bestille tolk, men

IMDis mål er at offentlig sektor skal ta utgangs-punkt i registeret når det er behov for tolking.7

Registeret kan enten brukes for å sjekke kvalifika-sjonene til en tolk som allerede er bestilt, eller forå kontakte tolker med etterspurte kvalifikasjoner.Nasjonalt tolkeregister har ikke bestillingsfunk-sjoner, men inneholder kontaktopplysninger til deoppførte tolkene.8

10.2 Kvalifikasjonskategorier

Tolkene er oppført i registeret med nødvendigepersondata, opplysninger om tolkefaglige kvalifi-kasjoner og kontaktinformasjon. Registeret er deltinn i 5 ulike kvalifikasjonskategorier:1. Tolker med statsautorisasjon og tolkeutdan-

ning. Statsautoriserte tolker med bevilling fraKommunal- og regionaldepartementet9 ellerIntegrerings- og mangfoldsdirektoratet ogminst 30 studiepoeng/10 vekttall i tolking frauniversitet og/eller høgskole.

2. Tolker med statsautorisasjon. Statsautorisertetolker med bevilling fra Kommunal- og region-aldepartementet eller Integrerings- og mang-foldsdirektoratet.

3. Tolker med tolkeutdanning. Tolker med minst30 studiepoeng og/eller 10 vekttall i tolking frauniversitet og/eller høgskole.

4. Oversettere med grunnleggende tolkeopplæ-ring. Statsautoriserte translatører og/ellerfagoversettere som har kurs i Tolkens ansvars-område (TAO).

5. Personer med bestått tospråklig test og grunn-leggende tolkeopplæring. Personer som har til-fredsstillende resultat på Tospråklig sjekk forpotensielle tolker (ToSPoT) samt kurs i Tol-kens ansvarsområde.

1 http://www.difi.no/statskonsult/publik/rapporter/fulltekst/n2003-15.pdf hentet 29.1.14

2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2012): Undersøkel-sen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012. Er kvalifise-ring lønnsomt?

3 En person kan være registrert med flere tolkespråk, og vilutgjøre flere tolker. Statistikken er basert på antall tolker.Antall personer i Nasjonalt tolkeregister per 30.6.2014 er1 044.


5 http://www.tolkeportalen.no/Global/tolking/soknadsskjemaIMDI.pdf hentet 3.2.14

6 E-post fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1.8.14

7 http://www.tolkeportalen.no/no/Om-Nasjonalt-tolkeregister/ hentet 3.2.14

8 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: Når du trenger tolk– veileder for kjøp av tolketjenester til offentlige virksomheter

9 Frem til 2006 ble bevilling til statsautoriserte tolker gitt avKommunal- og regionaldepartementet.


64 prosent av tolkene som er oppført i Nasjonalttolkeregister per 30.6.2014 befinner seg i de treøverste kategoriene. IMDis langsiktige mål er atalle tolkene i registeret skal ha statsautorisasjonog utdanning, men fordi det foreløpig er for få tol-ker i disse kategoriene til å dekke dagens behov,er alternative rekrutteringskanaler nødvendig.

I sin veileder for kjøp av tolketjenester oppfor-drer IMDi til alltid å prioritere tolker i de øverstekvalifikasjonskategoriene. IMDi anbefaler at tol-ker fra de nederste kategoriene, kalt rekrutte-ringskategorier, kun bør brukes når man ikke fin-ner tolk i kategori 1–3, eller når disse ikke er til-gjengelige.

Nivåinndelingen skal også gi tolkene insenti-ver til å forbedre sine kvalifikasjoner. Ved oppret-telsen av registeret var det lagt opp til vedlike-holdskrav til tolkene som blant annet skulle fådem til å forsøke å stige i hierarkiet.10 IMDi harper dags dato ikke innført slike vedlikeholdskrav,men oppfordrer tolkene til å kvalifisere seg videregjennom utdanning og kurs. IMDi erfarer atmange av tolkene forbedrer sine kvalifikasjoneretter at de er kommet inn i registeret.

Per 1.2.2014 hadde 60 prosent av tolkene iregisteret tolkeutdanning og/eller autorisasjon.11

Av disse hadde 252 tolker (29 prosent) kommetinn i Nasjonalt tolkeregister, enten på nivå 4 somstatsautorisert translatør/fagoversetter eller pånivå 5 med bestått tospråklig test (ToSPoT) oggjennomført kurs i Tolkens ansvarsområde(TAO). Tabell 10.1 viser hvor mange av tolkene iregisteret som har avansert fra en kategori til enannen.

For IMDi fungerer registeret også som enoversikt over tilbydersiden, og direktoratet harsiden 2011 gjennomført regelmessige oppdaterin-ger av oppføringene for å opprettholde registerets

datakvalitet. Fordelingen av tolkene i ulike språk,kategorier og geografiske områder kan gi indika-sjoner på hvilke språk det er viktig å sette inn kva-lifiseringstiltak i. Dersom det finnes mange tolkeri et språk i kategori 5, og få i kategori 3 og 1, vildette tyde på at det er grunnlag for å igangsetteutdanning i dette språket. IMDi har møter to gan-ger i året med Høgskolen i Oslo og Akershus for ågi innspill til hvilke språk som kan være aktuellefor utdanning og autorisasjon.12

10.3 Tolkenes oppdragsmengde

IMDi har ingen eksakt oversikt over tolkeneskapasitet til å ta oppdrag. I og med at avtale mel-lom tolk/tolketjeneste og oppdragsgiver gjøresdirekte og ikke gjennom registeret, er det ikkemulig å innhente tall på tolkenes oppdrags-mengde.

For å få bedre kunnskap om tolkene i registe-rets arbeidsmengde og arbeidsvilkår har IMDigjennomført to undersøkelser.13 En fjerdedel avrespondentene svarer at de tolker daglig, mensnesten én av tre tolker ukentlig. Resten tolkermånedlig eller sjeldnere. Én av tre har tolkingsom hovedinntekt, mens to av tre har tolking sombiinntekt. Undersøkelsen indikerer også at majori-teten av tolkene i Nasjonalt tolkeregister ønskerseg flere oppdrag, jf. kapittel 12 om tolkeneslønns- og arbeidsforhold. Det kommer frem av

10 Justis- og politidepartementet (2005): Rett til tolk. Tolkingog oversettelse i Norsk straffeprosess

11 64 prosent per 30.6.2014

Kilde: E-post fra IMDi til utvalget 25.2.2014

Tabell 10.1 Antall tolker opprinnelig fra kategori 4 og 5 fordelt på nåværende kategori 1, 2 og 3

Nåværende kategori

Antall tolkeropprinnelig fra

kategori 4

Antall tolkeropprinnelig fra

kategori 5

Kategori 1 (tolk med statsautorisasjon og tolkeutdanning) 7 16

Kategori 2 (tolk med statsautorisasjon) 1 4

Kategori 3 (tolk med tolkeutdanning) 7 217

Sum 15 237

12 I tillegg til tall fra Nasjonalt tolkeregister baserer IMDi sineinnspill på spørreundersøkelser blant kommunale og pri-vate formidlere og store tolkebrukere som Utlendingsdi-rektoratet, Oslo tingrett, Oslo politidistrikt og Oslo Univer-sitetssykehus.

13 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2012): Undersøkel-sen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012. Er kvalifise-ring lønnsomt? og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet(2014): Undersøkelse om tolkene i Nasjonalt tolkeregister2013, IMDi-rapport


undersøkelsen at 8 av 10 har kapasitet til å tolkemer.

10.4 Evaluering og videreutvikling av registeret

Nasjonalt tolkeregister ble evaluert av Rambøll i2010.14 Ifølge evalueringen er registeret på godvei til å nå målsettingene om å gi en oversikt overtolkers kompetanse og tilgjengeliggjøre tolkermed dokumenterte kvalifikasjoner. Likevel synesdet å gjenstå en del før registeret fungerer opti-malt for tolker og tolkebrukere. Rambøll påpekerblant annet at det er generell lav kjennskap tilNasjonalt tolkeregister blant offentlige tolkebru-kere. Et flertall på 64 prosent av tolkebrukerneoppgir at de ikke kjenner til Nasjonalt tolkeregis-ter.

Evalueringen viser at det er delte oppfatningerblant tolkene om i hvilken grad registrering iNasjonalt tolkeregister har resultert i at de har fåttflere tolkeoppdrag eller ikke. 5 av 10 tolker tror atde har fått flere tolkeoppdrag som en følge av atde har registrert seg i Nasjonalt tolkeregister,mens snaue 4 av 10 (38 prosent) ikke tror at regis-treringen har bidratt til at de har fått flere opp-drag. IMDis monitorering av datatrafikk på Tolke-portalen.no og antall søk i registeret viser atinteresse og kjennskap til registeret har økt jevntsiden evalueringen i 2010.15

Rambøll understreker at evalueringen basererseg på de forutsetningene som gjelder for Nasjo-nalt tolkeregister i dag. Dette innebærer at de foreksempel ikke tar stilling til om Nasjonalt tolkere-gister bør være et bestillingsregister eller ikke. Etinteressant funn fra undersøkelsen blant tolkebru-kerne er likevel at de som har benyttet Nasjonalttolkeregister i all hovedsak har benyttet registerettil å bestille tolk.

Rambøll foreslår flere tiltak for å styrke regis-teret, herunder målrettet markedsføring og kom-munikasjon, og økt funksjonalitet og brukervenn-lighet på nettsidene. Rambøll påpeker også atregisteret bør driftes bedre og mer profesjonelt ogat det bør styrkes ressursmessig.

IMDi ble i tildelingsbrevet fra BLD for 2012bedt om å vurdere utviklingstiltak for å styrkeregisteret på bakgrunn av tilrådningene i evalue-ringen. IMDi har igangsatt ulike tiltak for å for-bedre brukeradministrasjon, søkefunksjon og

datakvalitet. I tillegg fikk Devoteam i oppdrag ågjennomføre en forstudie for å se på videreutviklingsmuligheter for registeret.

Devoteam foreslår å tilgjengeliggjøre et nyttnasjonalt tolkeregister i et interaktivt nettsamfunnhvor de ulike aktørene i nettverket kan møtes ogskape god praksis for bestilling av tolk.16 Når detgjelder de juridiske rammene rundt Nasjonalt tol-keregister, påpeker Devoteam at det ville styrkettolkefeltet ytterligere dersom bruk av registeretgjennom lovregulering ble lagt inn som et krav ioffentlige oppdrag. En unik tolke-ID for alle tolkersom skal ta offentlige oppdrag vil kunne sees isammenheng med en slik lovregulering, og vilkunne gi bedre muligheter for kvalitetssikring avbestilling av tolk. Devoteam foreslår i tillegg atregisteret burde ha oversikt over alle som benyt-tes som tolker i offentlig sektor, også de utendokumenterte kvalifikasjoner. IMDi har formidlettil BLD at direktoratet vil avvente videreutviklingav registeret inntil det er foretatt en helhetlig gjen-nomgang av feltet.17 Se også kapittel 11 om bestil-ling.


Nasjonalt tolkeregister er et sentralt verktøy forkvalitetssikring av tolker som skal benyttes ioffentlig sektor. Registeret vil kunne fungere somen form for svak lisensiering, forutsatt at detiverksettes klagerutiner som gjør det mulig åpåklage de registrerte tolkenes brudd på Ret-ningslinjer for god tolkeskikk.

Antallet tolker i registeret må øke dersomoffentlig sektor skal bli i stand til å oppfylle enplikt til å bruke kvalifiserte tolker. Økningen måskje gjennom økt kapasitet på utdanning, autori-sasjon, testing og kurs til registerets rekrut-teringskategorier. Registeret må også gjøresbedre kjent.

Manglende oversikt over, og kontroll med,hvem som blir benyttet som tolk medfører fare forliv og helse, for rettssikkerhet og for likeverdigetjenester. I tillegg får vi en situasjon med sosialdumping.

Utvalget mener at det bør stilles krav om atalle tolker som benyttes i offentlig sektor skalvære oppført i Nasjonalt tolkeregister eller at tol-kene kan dokumentere at de oppfyller kvalifika-sjonskrav for oppføring i registeret. IMDi bør

14 Rambøll (2010): Evaluering av Nasjonalt tolkeregister15 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014): Virksom-

hets- og regnskapsrapport for IMDi per 31.12.2013

16 Devoteam (2012): Et verdinettverk for tolketjenester: slutt-rapport fra forstudie om bestilling av tolketjenester

17 Brev fra IMDi til BLD 14.1.2013


utstede egne ID-kort til tolkene i registeret slik atdet blir enklere for oppdragsgiver å sjekke at tol-kene har dokumenterte kvalifikasjoner i tolking.

Kompetanse i skjermtolking bør kunne synlig-gjøres i Nasjonalt tolkeregister.

Ideelt sett burde alle tolker ha 3-årig tolkeut-danning og statsautorisasjon. I dag er ikke kvalifi-seringsgrunnlaget godt nok til at dette målet ermulig. Det er behov for tolker i mer enn 100språk. Språkbehovet er skiftende og det er nød-vendig med et godt tospråklig grunnlag før mankvalifiserer seg til yrket. Det bør derfor, i førsteomgang, stilles krav om bruk av tolk som er regis-trert i Nasjonalt tolkeregister, jf. kapittel 17. Dettevil gi en minimumsstandard og myndighetene vilha oversikt over hvilke tolker som benyttes ioffentlig sektor.

Nasjonalt tolkeregister bør rendyrkes som etinnsynsregister over tolker med dokumentertekvalifikasjoner i tolking. Et slikt register har to for-mål: for det første å sikre at de oppførte tolkenehar de kvalifikasjonene som kreves, for det andreå gi brukere av registeret innsyn i kvalifikasjo-nene. Utvalget støtter ikke Devoteams vurderingom at registeret bør omfatte tolker uten dokumen-terte kvalifikasjoner. For at registeret skal fungeresom kvalitetssikringsverktøy er det viktig atdagens minimumskrav for oppføring oppretthol-des.

Utvalget er kjent med at enkelte tolker medutdanning og autorisasjon ikke ønsker å stå opp-ført i registeret, for eksempel fordi de har annenjobb og ikke ønsker å bli kontaktet for oppdragannet enn hos spesielle tolkebrukere som de haravtale med. Slike problemstillinger bør væremulige å løse ved at man skiller mellom informa-sjon om kvalifikasjoner og informasjon om tilgjen-gelige tolker.

Utvalget mener at formidlerrollen er et nød-vendig mellomledd. I første omgang vil utvalgetderfor ikke gå inn for å videreutvikle Nasjonalt tol-keregister til et bestillingsregister. Hver sektorbør ha et selvstendig ansvar for egne bestillings-

løsninger og -rutiner fordi sektorene kjenner egnebehov best selv. Hver sektor må ha ansvar for åsette seg godt inn i anbudsregelverket og kon-traktsoppfølging, eller opprette egne booking-systemer dersom dette er mer egnet for deresbehov, jf. kapittel 11.

Registerets inndeling i kvalifikasjonskatego-rier ser ut til å fungere etter hensikten. Rekrutte-ringskategoriene gjør det mulig å imøtekomme enskiftende etterspørsel. Mange av tolkene forbe-drer sine kvalifikasjoner etter at de er kommet inni registeret.

Utvalget anbefaler ytterligere tiltak som kanstimulere tolkene til å forbedre sine kvalifikasjo-ner. Dette kan blant annet gjøres gjennom å diffe-rensiere betalingssatsene til tolkene i de ulikekategoriene. Det kan også gjøres gjennom å stillevedlikeholdskrav til de oppførte tolkene. Enmulighet er at tolker i rekrutteringskategorieneblir slettet fra registeret om de ikke, etter et visstantall år, gjennomfører tolkeutdanning og eventu-elt autorisasjon. IMDi bør få ansvar for å utarbeidevedlikeholdskrav til tolkene.

Brukere av registeret bør ha adgang til å klagepå de oppførte tolkene. Klager kan gjelde bruddpå etiske retningslinjer, slik som brudd på taus-hetsplikten, innblanding i saken på vegne av en avpartene, og graverende feiltolking. Brudd på ret-ningslinjene vil da kunne føre til midlertidig ellerpermanent utestenging fra registeret. Klageruti-ner må sikre at rettsikkerheten til innklagede tol-ker ivaretas. Forhold må kunne bevises for at detskal resultere i sanksjoner mot tolken. En måte åmøte denne problematikken på vil være at det istørre grad gjøres lydopptak av samtalen. Opplæ-ring av tolkebrukere er nødvendig for at kla-gerutiner skal fungere etter hensikten.

Det bør etableres en tilsynsordning for å bidratil å sikre at tolker fra Nasjonalt tolkeregister blirbenyttet, at disse tolkene har de kvalifikasjoneneoppføring i registeret tilsier og at de ivaretar tolke-oppgaven på en forsvarlig måte jf. kapittel 16.


Kapittel 11

Formidling, bestilling og kjøp av tolketjenester

Utvalget er i mandatet bedt om å komme med for-slag til en samordnet, kvalitetssikret og effektivorganisering av tolking i offentlig sektor.

Bestiller- og formidlerleddet er sentralt fororganiseringen av tolketjenester. I denne delen avutredningen beskrives ulike modeller for, og pro-blemstillinger knyttet til, bestilling, formidling,kjøp og salg av tolketjenester.

11.1 Historikk

Flere kommunale og interkommunale tolketje-nester ble opprettet på 1970- og 80-tallet på grunnav økt innvandring til Norge.

Ved opprettelsen i 1988 fikk Utlendingsdirek-toratet (UDI) ansvar for å koordinere den viderekompetanseutviklingen1 på tolkeområdet, her-under bistand til utvikling av gode tolke- og over-settertjenester og en hensiktsmessig formidlingav disse.2 Målet var at det skulle opprettes en tol-ketjeneste i alle kommuner der innvandrere varbosatt.3

I 1989 var det i alt 17 registrerte offentlige tol-ketjenester på landsbasis. UDI anslo at de offent-lige tolketjenestene dekket de fleste språk ogomfattet de fleste kommunene hvor det boddeinnvandrere, flyktninger og asylsøkere. Samtidigble det understreket at opplæringen av tolker ikkevar tilstrekkelig og at dette medførte dårlig kvali-tet i tolkingen.4

Antallet kommunale tolketjenester forholdtseg rimelig stabilt frem til 2000-tallet, men gikkderetter nedover. I 1999 var antallet registrerteoffentlige tolketjenester på landsbasis 18.5 I 2006var det 16,6 mens det i dag er 8.7

I utgangspunktet var de kommunale tolketje-nestene fullfinansiert over kommunebudsjettene,og tolking var et gratis tilbud til kommunale eta-ter.8 Flere kommuner fikk etter hvert inntjenings-krav for tolketjenestene, slik at oppdrag ble faktu-rert den etaten som hadde behov for tolk.

Inntjeningskravet og vansker med å møte etøkende behov gjorde at det vokste frem et markedfor private tolkeformidlere. Disse har med tidenfått en større andel av markedet.9

Ulike offentlige tolkebrukere har etablertsåkalt egenregi for formidling av tolketjenestermed interne bestillerkontor eller egne oversiktereller registre over tolker som benyttes internt.Utlendingsdirektoratet, Lovisenberg sykehus,Oslo tingrett og Oslo politidistrikt har ulikeeksempler på slike løsninger.

Mye kunnskap om tolkeformidling finnes ioffentlige rapporter. Ifølge Ozolins er det imidler-tid lite forskning på tolkeformidlingens rolle iutviklingen av feltet.10

11.2 Bestilling av tolker

Offentlig sektor kan få tilgang på tolker på ulikemåter. I det følgende beskrives de mest vanligemåtene å bestille tolketjenester på:– direkte bestilling fra private formidlere/tolke-

byråer

1 St.meld. nr. 39 (1987–88) Om innvandringspolitikken2 Ibid.3 Ibid. 4 Utlendingsdirektoratet (1989): Kartlegging av kommunenes

tolketjeneste. Delrapport nr. 1, Tolke- og informasjonsavde-lingen

5 Utlendingsdirektoratet (2000): Tolkevirksomhet i offentligsektor – en statusrapport

6 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2007): Tolkefor-midling i offentlig sektor. Etterspørsel og tilbud. Spørreunder-søkelse

7 E-post fra Drammen kommune 11.12.138 Utlendingsdirektoratet (2000): Tolkevirksomhet i offentlig

sektor – en statusrapport9 Wattne, Maria (2006): Kvalitetskriterier i tolkeformidlersek-

toren. Utredning av grunnlag for fastsettelse av kvalitetskrite-rier ved kjøp og salg av tolketjenester i offentlig sektor. Inte-grerings- og mangfoldsdirektoratet

10 Uldis Ozolins (2010): Factors that determine the provision ofPublic Service Interpreting: comparative perspectives ongovernment motivation and language service implementa-tion. The Journal of Specialised Translation, Issue 14 – July2010


– direkte bestilling fra kommunale formidlere/offentlige tolketjenester

– anbudsutsetting av tolketjenester– tolkebestilling i egenregi – mest vanlig blant

store offentlige tolkebrukere som ofte haregne enheter til å ta seg av bestillingen.

– kontakte tolker gjennom Nasjonalt tolkeregis-ter

Ifølge IMDis veileder for kjøp av tolketjenesterbør praksis for bestilling av slike tjenester væreforankret i virksomhetens budsjett- og planar-beid.11

11.3 Private tolkeformidlere

Et formidlingsbyrå kan bistå tolkebrukere medden praktiske delen ved kjøp av tolketjenester,finne frem til tilgjengelig tolk, lage avtale med tol-ken, administrere lønn osv.

Det stilles ingen tolkefaglige krav for å fåregistrert et tolkeformidlerbyrå, og erfaringeneviser at kvalitetskontrollen i formidlerleddet varie-rer.12

I Brønnøysundregistrene finnes det per i dag 4693 enheter registrert som oversettelse- og tolke-virksomhet. Ettersom næringskoden i registeretikke skiller mellom tolke- og oversettervirksom-

het, er det ikke mulig å skille ut hvor mange av deregistrerte enhetene som leverer tolketjenester,hvor mange som leverer oversettertjenester oghvor mange som leverer begge. 2 954 av de regis-trerte enhetene er enkeltpersonforetak og 121 avde resterende er aksjeselskap.13 Majoriteten avenkeltpersonsforetakene er trolig selvstendignæringsdrivende oversettere og tolker.14

Oversettelse- og tolkevirksomhet er en uensar-tet bransje. Foretakene som er registrert i dennenæringskoden leverer også tjenester knyttet tiløkonomi, finans, hudpleie, markedsføring, design,renhold, bygg- og mekanisk industri, reiseformid-ling, trykkeri og emballasje.

Den totale omsetningen for de enhetene somhar levert regnskap var på nesten 500 millionerkroner i 2012.15 Figur 11.1 viser de 10 største for-

11 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet: Når du trenger tolk– veileder for kjøp av tolketjenester til offentlige virksomheter

12 Ibid.

13 Oversikten omfatter også 1531 bedrifter (BEDR), 41 norsk-registrerte utenlandske foretak (NUF), 20 ansvarlige sel-skap med delt ansvar (DA), 18 ansvarlige selskap med soli-darisk ansvar (ANS), 4 konkursbo (KBO), 3 organisasjons-ledd (ORGL) og 1 forening/lag/innretning (FLI).

14 I IMDis undersøkelse om tolkene i Nasjonalt tolkeregister(2012) oppgir 36 % av respondentene at de er registrertsom selvstendig næringsdrivende i Brønnøysundregis-trene.

15 Det er bare inntekter til aksjeselskap og norskregistrerteutenlandske foretak som framkommer i oversikten fraBrønnøysundsregisterne. Enkeltpersonsforetak er ikkepliktige til å levere årsregnskap til Brønnøysundsregis-terne. Omsetningstall for underenheter til større bedrifterframkommer heller ikke i oversikten. For å finne disse tal-lene må man inn i årsregnskapet for moderbedriften.Omsetningstall for Hero tolketjeneste er hentet fra årsregn-skapet til Hero Norge AS.

Figur 11.1 De ti største formidlerne av tolketjenester i Norge. Omsetning i 2012. Beløp i 1 000 kroner

Kilde: Tallene i tabellen er innhentet fra Brønnøysundsregistrene

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

45 000

50 000 NORICOM TOLKE- OG TRANSLATØRTJENESTE ASOsloNORICOM NORD ASNordlandAMESTO TRANSLATIONS ASOsloSEMANTIX ASRogaland

HERO TOLKRogaland

NORICOM SPRÅKTJENESTER ASVest-Agder

NORLEB TOLKE- OG TRANSLATØRTJENESTER ASHordaland

ALLEGRO ASHordaland

TOLK-ENØstfold

NORTOLK ASØstfold


midlere av tolketjenester rangert etter omset-ningstall. I denne oversikten er det forsøkt å skilleut de firmaene som hovedsakelig leverer tolketje-nester.

Samlet omsetningstall for de 20 største formid-lerne var cirka 290 millioner kroner i 2012. Somman kan lese av figuren står de seks største firma-ene for om lag to tredjedeler av omsetningen.

Alle formidlerne i figur 11.1 tilbyr tolketje-nester til offentlig sektor, men har også kunder iprivat sektor. Tolkebyråenes bransjeforening(TBBF), som organiserer seks16 av de ti størsteformidlerne, anslår at 90 prosent av oppdrageneer til offentlig sektor.17 TBBF anslår at deres med-lemmer formidler cirka 200 000 oppdrag i året, ogat de private byråene til sammen formidler250 000 oppdrag årlig. Tilknytningen mellom deprivate firmaene og tolkene er hovedsakeligbasert på frilanstilknytning.18

Markedsføringen på tolkeformidlernes hjem-mesider er flere steder villedende. Den enestegodkjenningsordningen som finnes for tolker idag er statsautorisasjonsordningen. Per 1.11.2013har 208 tolker, i til sammen 23 språk, fått bevillingsom statsautorisert tolk. Likevel reklamerer en avde største formidlerne med at de har «tilgang tilover 4 000 godkjente tolker på over 200 språk».19

På hjemmesiden til en annen formidler står det atde har «Tolking til/fra alle språk» og at «Alle våretolker er utdannet og har minst bestått tolkeprø-ven for å bli statsautorisert tolk.»20

Tolkebyråenes bransjeforening (TBBF) anslårat medlemmene formidler cirka 3 900 tolker somikke er registrert i Nasjonalt tolkeregister. Fore-ningen mener at tilgangen til testing og kurs, somer nødvendig for å bli oppført i registeret, er fordårlig, og opplever at dette dermed blir en flaske-

16 Semantix, Noricom, NorLeb, Tolk-Én, Hero og TolkeNett17 Møte mellom Tolkebyråenes bransjeforening og utvalgs-

leder 27.1.2014

18 Innspill til Tolkeutvalget fra Tolkebyråenes bransjeforening(TBBF) 20.12.2013 samt e-post fra TBBF til utvalget 2.6.2014

19 http://www.semantix.no/Bransjer-og-fagomrader/Offentlig-sektor/Tolking/. Hentet 6.12.13

20 http://www.easytranslate.no/tolking, hentet 15.11.13

Figur 11.2 Annonse fra formidlingsbyrå (navn på formidlingsbyrået er sladdet i teksten)

Kilde: Hentet fra hjemmesiden til en tolkeformidler 15.11.2013


hals i systemet. TBBF ønsker at kurs, utdanningog testing blir lettere tilgjengelig over hele lan-det.21 Bransjeforeningen ønsker også dialog medIMDi om kvalifiseringstester for tolker, som kanmuliggjøre at private leverandører får autorisa-sjonsmulighet.22

TBBF opplyser at byråene har løpende kon-takt med alle sine registrerte tolker. I tilleggarrangeres faglige sammenkomster og kurs somsørger for at kompetansenivået til tolkene opprett-holdes og utvikles. Tolkene blir tilbudt kurs i ulikefagområder der tolking er mye brukt. Kurseneomhandler medisinsk, omsorgsrelatert, offentligog juridisk tolking.23

De private tolkebyråene står for en stadigstørre del av tolkeoppdragene i offentlig sektor.Dette har sammenheng med at stadig flere offent-lige etater setter tolketjenester ut på anbud.24

Ifølge TBBF har anbudsutsettingen bidratt til enkonsolidering av de største formidlingsbyråene.25

11.4 Kommunale tolketjenester

I dag finnes det åtte kommunale tolketjenester: iOslo, Drammen, Bergen, Trondheim, Lørenskog,Kristiansand, Larvik og Porsgrunn. Disse kom-munene samsvarer delvis med de kommunenehvor det er flest innvandrere. Oslo, Bergen,Trondheim og Kristiansand er blant de ti kommu-nene hvor det bor flest innvandrere og norskfødtemed innvandrerforeldre, mens Oslo, Drammenog Lørenskog er de tre kommunene hvor andeleninnvandrere og norskfødte med innvandrerfor-eldre er høyest i forhold til folkemengden i kom-munen.26 Stavanger og Tromsø er kommuner

21 http://tbbf.no/nyheter/tolkebransjen_vil_ha_kvalifiseringsdugnad.asp hentet 15.11.2013

22 Innspill til Tolkeutvalget fra Tolkebyråenes bransjeforening(TBBF) 20.12.2013

23 Ibid.

24 Ibid.25 Møte mellom Tolkebyråenes bransjeforening og utvalgs-

leder 27.1.201426 http://www.imdi.no/no/Fakta-og-statistikk/Fakta-og-

statistikk/Innvandrere-og-deres-norskfodte-barn/ hentet 1.8.14

Figur 11.3 Fordeling av oppdrag (timer) mellom brukere i kommunen og eksterne brukere. Tolk Sør, Kris-tiansand

Kilde: Tolk Sør (2012): Årsrapport 2012. Kristiansand kommune

Grunnskoler4,6 %

Kongsgård skolesenter8,9 %

Barnevern 5,1%

Helsesstasjoner etc.8,2 %

Gyldengården helsesenter

7,4%

Primærleger/tannleger Krs

5,5%Barnehager

2,9 %NAV kommunal/ Flyktningetj.

13,7 %

Diverse andre Krs4,0 %

Tingrett/Lagmannsrett6,5 %

Advokater0,7 %

Stat/Fylke1,4 %

Andre tolketjenester1,5 %

Politi3,0 %

Helse stat4,2 %

Privat bruker1,8 %

Andre kommuner5,2 %

KRS Kom. betalende0,1 %

Stat. mottak KRS kom.8,5 %

Statlige mottak andre6,4 %

Nav Stat0,6 %


med forholdsvis stor innvandrerbefolkning ogsom ikke har kommunal tolketjeneste.

Utvalget har foretatt en spørreundersøkelseblant de kommunale tolketjenestene. 7 av 8 kom-munale formidlere svarte på undersøkelsen. Forden kommunen som ikke svarte har utvalget inn-hentet enkelte opplysninger fra årsrapporten for2012.

Til sammen formidler de 8 tjenestene cirka67 680 oppdrag per år. Samlet omsetning for dekommunale tolketjenestene er cirka 50 millionerkroner årlig. Sammenlikner vi oppdrag og omset-ning for de kommunale tolketjenestene med til-svarende anslag fra private formidlere, ser vi at deprivate formidlerne har fem ganger så mange opp-drag som de kommunale og at omsetningen hosde private er fire ganger så stor.

Figur 11.3 viser fordelingen av oppdragene iulike sektorer ved den kommunale tolketjenesteni Kristiansand.

På spørsmål om hvor stor andel av markedet ikommunen tjenesten dekker, svarer to kommuner100 prosent, mens fire svarer 90 prosent. De toandre kommunene har ikke oppgitt andel.

Kommunale tolketjenester deltar i anbudspro-sesser hvor de konkurrerer mot private formid-lere. Ifølge Linnestad og Buzungu kommer kom-munale tolketjenester ofte til kort fordi de ikkekan konkurrere på antall tolker og pris da de harpålagt seg selv strengere kvalitetskrav enn de pri-vate.27

UDIs tidligere kartlegging av tolketjenestene28

viste at det var store ulikheter tolketjenestene imellom når det gjaldt organisasjonsmodell ogfinansieringsordning. Det er også tilfelle i dag.Fire kommuner svarer at tjenesten er gratis forkommunens brukere, én har differensierte satserfor interne og eksterne brukere, mens to har likesatser for interne og eksterne. Tjenestene erfinansiert over kommunenes budsjetter og frasalg av tjenester til samarbeidskommuner og pri-vate aktører. Tre oppgir at de får midler gjennomintegreringstilskuddet til kommunene.29

Kommunene oppgir å dekke 35–65 språk. Selvom antallet kommunale tolketjenester er halvertsiden 2007, er antallet tolker tilknyttet de kommu-nale tolketjenestene omtrent det samme som detvar i 2007. Tjenestene har til sammen 1 039 tolker

knyttet til seg i 201430 mot 1 072 i 2007.31 Dettekan tyde på at de gjenværende kommunale tol-ketjenestene har vokst. Alle de kommunale tol-ketjenestene oppgir at de samarbeider med andrekommunale tolketjenester. Tolketjenestene bestilleri økende grad oppdrag internt hos hverandre.32

Et særtrekk ved de kommunale tolketje-nestene er at de ofte har fast ansatte tolker i tilleggtil frilansere.33 På landsbasis er det i dag 77 fastansatte tolker tilknyttet de kommunale tolketje-nestene. Det er stor variasjonen mellom de ulikekommunene. Bergen kommune har 30 fastansatte tolker, mens Drammen kommune har 5.

På spørsmål om hvor mange som er oppført ikategori 1–3 i Nasjonalt tolkeregister (se kapittel10) varierer svarene fra 7–50 prosent. For kate-gori 4–5 varierer det fra 5–17 prosent. Alle oppgirat de etterspør krav til kvalifikasjoner ved rekrut-tering av nye tolker. Bare én svarer ja på spørsmålom den som bestiller etterspør kvalifikasjoner hostolkene. De andre svarer «sjelden» eller «noenganger».

Ifølge en undersøkelse fra 200634 har de kom-munale formidlerne, i større grad enn de private,objektive kvalitetskriterier. Men også de kommu-nale tolketjenestene formidler tolker uten doku-menterte kvalifikasjoner.

Hvis vi kun skal formidle tolker i kategori 1–3i Nasjonalt tolkeregister vil det være 3–15ukers ventetid på enkelte språk. Derfor formid-ler vi også tolker uten dokumenterte kvalifika-sjoner.

Kilde: Representant for Tolketjenesten i Oslo kommunei referansegruppemøte 12.12.13

Tabell 11.1 viser antall oppdrag utført ved Tol-ketjenesten i Oslo kommune i 2011 fordelt på kva-lifikasjonskategoriene i Nasjonalt tolkeregister.

Til sammen rekrutterer de kommunale tol-ketjenestene cirka 180 nye tolker hvert år. Åbeholde godt kvalifiserte tolker fremheves som enutfordring for flere. Årsaker til at tolker slutter,oppgis å være fast jobb og bedre inntekt. Alle tol-ketjenestene er samstemte om dette. Timelønnfor tolkene varierer fra 158–1 150 kroner. Alle opp-gir at de differensierer satser etter kvalifikasjoner.

27 Linnestad, Hege og H. Fiva Buzungu (2012b)28 Utlendingsdirektoratet (1989): Kartlegging av kommunenes

tolketjeneste. Rapport29 Integreringstilskuddet er et statlig tilskudd til kommuner

som bosetter flyktninger og skal bidra til at kommunenegjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og inte-greringsarbeid.

30 Utvalgets spørreundersøkelse blant kommunale tolketje-nester


32 Tolk Sør (2012): Årsrapport 2012. Kristiansand kommune33 Wattne 2006: 10–20, Valio 2009: 19 34 Wattne 2006: 20


Manglende tilgang på kvalifiserte tolker blirfremhevet som den viktigste utfordringen for dekommunale tolketjenestene. I konkurransen omkvalifiserte tolker taper de kommunale mot stat-lige aktører, som UDI og domstolene, hvor opp-dragene er lengre og lønnsbetingelsene bedre.35

Følgende utfordringer fremheves i tillegg:– manglende kunnskap og opplæring blant dem

som trenger tolk– leveringsplikten internt i kommunen– uklare satser for tolkeoppdrag– tolker som bryter avtaler

På spørsmål om hva som kan bidra til å forbedresituasjonen svarer flere at de ønsker bedre tilgangpå tolkeutdanning og ToSPoT-testing i regionen.Det samme kom frem av Wattnes undersøkelsefra 2006. Formidlerne mener at nasjonal fagmyn-dighet har utviklet en testmodell som fungerer,men at fagmyndigheten ikke har kapasitet til åfylle behovet for testing.36

Wattne anser det som problematisk at kvali-tetssikringen av tolkingen i praksis faller på for-midlerleddet:

Gapet er stort mellom intensjon og gjennom-føring av kvalitetssikringen, og subjektive kri-terier har en fremtredende plass. Formidlerneselv fremhever at oppgaven er utfordrende.Krysspresset mellom pris og kvalitet er et dag-lig dilemma og flere sier at de ønsker sentraltansvar for kvalitetskontroll.37

35 Jf. møte med Tolk Midt 9.1.14 og referansegruppemøte10.10.2013

36 Wattne, Maria (2006): Kvalitetskriterier i tolkeformidlersek-toren. Utredning av grunnlag for fastsettelse av kvalitetskrite-rier ved kjøp og salg av tolketjenester i offentlig sektor. Rap-port på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

37 Ibid.

Kilde: Linnestad og Buzungu (2012a)

Tabell 11.1 Oppdrag ved Tolketjenesten i Oslo kommune 2011

KategoriAntalltolker

Antallspråk

Antalloppdrag

Prosentandelav oppdrag.

Statsautoriserte tolker 1+2 22 11 2 979 15 %

Tolker med tolkeutdanning 3 76 27 6 141 32 %

Personer med dokumenterte tospråklige ferdigheter og grunn-leggende tolkeopplæring 4+5 27 20 1 767 9 %

Andre personer - 116 34 8 585 44 %

Total 241 42 19 210 100 %

Boks 11.1 Tolketjenesten i Oslo kommune

Tolketjenesten i Oslo kommune har vært tilbehandling i Oslo bystyre.

Byrådet anser tolketjenesten som en del avet fungerende marked for tilbud om tolk:

Tolketjenesten er ikke dimensjonert for åoverta hele etterspørselen etter tolk i Oslo,og dette er heller ikke formålstjenlig. Byrå-det mener at tolkebehovet godt kan dekkesav flere aktører og ser ingen grunn til åutvikle noe i retning av et tolkemonopol iregi av Oslos tolketjeneste. Byrådet menerat konkurranse er et gode som sikrer riktigpris og kvalitet.

Tolketjenesten i Oslo skal først ogfremst være konkurransedyktig på pris.Tjenesten holder god kvalitet gjennom kravtil utdanning, fokus på tolkerollen, tolke-etikk og god organisering, og har gjennommange år vist å hevde seg godt i markedet.1

I bystyrets vedtak blir byrådet bedt om åfremme en sak for bystyret som beskriverhvordan Tolketjenesten kan øke sin kapasitetog kvalitet for å møte fremtidige behov. Byrå-det bes også om å orientere helse- og sosialko-mitéen om forholdstallene mellom faglærte ogufaglærte tolker som brukes i kommunens tje-nester. Videre bes byrådet om å orienterekommunens fastleger om den kommunale tol-ketjenesten. Saken er under oppfølging i byrå-det.

1 Byrådssak 141 av 9.8.12Kilde: Oslo kommune. Byrådssak 141/12


11.5 Anbudsutsetting av tolketjenester

Regelverket om offentlige anskaffelser påleggeroffentlige oppdragsgivere å basere anskaffelse avtjenester så langt som mulig på konkurranse. Foranskaffelser som overstiger visse terskelverdierstiller regelverket detaljerte krav til bestemte pro-sedyrer som må følges, herunder krav om utlys-ning.

Flere offentlige etater har de senere årene satttolketjenester ut på anbud. Et søk på publisertekunngjøringer for tolketjenester på Doffin (Data-base for offentlige innkjøp) for siste fem år, gir 50treff. 25 av disse var for kommuner, mens 15 varfor helseforetak.

11.5.1 Utfordringer knyttet til anbudsutsetting

Wattne påpeker at i et marked der tilgangen påkvalifiserte tolker er begrenset, kan anbudskon-kurranser gi brukere et feilaktig bilde av valgmu-ligheter. Formidlerne oppgir ikke alltid navn ogkvalifikasjoner på «sine» tolker i tilbudene og kanderfor angi at de har tilgang til flere autorisertetolker på flere språk enn de virkelig har.38 Det fin-nes eksempler, både i helsesektoren og i kommu-nal sektor, på at små leverandører har rekruttertet tilstrekkelig antall tolker etter at anbudet var ihavn.39

Også når tilbyder oppgir navn og kvalifikasjo-ner på tolkene, kan det være vanskelig å sammen-likne tilbudene. De færreste formidlerne har fastansatte tolker og det er vanlig at en tolk kan væretilknyttet flere formidlere samtidig. Av de tolkenei Nasjonalt tolkeregister som tar oppdrag gjennomformidlere, er de fleste tilknyttet flere formidleresamtidig. Over halvparten av tolkene oppga at defikk oppdrag gjennom tre formidlere eller flere.40

Dermed kan de samme tolkene figurere i ulike til-bud i den samme konkurransen.

Mange av tolkene i Nasjonalt tolkeregister erikke tilknyttet noen formidler. IMDis undersø-kelse viser at jo høyere kvalifisert tolkene er, jomindre vanlig er det at de tar oppdrag gjennomformidler.41 Likevel kan det forekomme at dissetolkene figurerer på lister hos tolkeformidlere.Oslo universitetssykehus HF opplyser at syke-

huset tok stikkprøver og kontaktet 30 av tolkenesom sto oppført på tolkeformidlernes lister, i allhovedsak statsautoriserte tolker og tolker medtolkeutdanning. De fleste avkreftet at de hadde til-knytning til de aktuelle formidlingsbyråene.42

Vi tolker opplever det slik: formidlere som del-tar i anbudskonkurranser, gjør det på grunnlagav lister som antakelig omfatter oss kvalifisertetolker, uten at vi har blitt spurt om det. Antake-lig har alle formidlerne omtrent de sammelistene, og de samme kvalifiserte tolkene er pådem alle. Når så et anbud er vunnet, sirkuleresdet blant tolker mailer med oppfordring om åtolke for det eller det byrået, begrunnet meddet tildelte anbudet, og med et ris bak speiletom at «tolker du ikke for oss, så får du ikketolke i det hele tatt».

Kilde: Jan Wesenberg: Banebrytende rapport, enormtoppryddingsarbeid venter. I Dagsavisen 30. juni 2012.

Et eksempel på hvordan private formidlererekrutterer tolker er illustrert i boks 11.2.

Ifølge Tolkebyråenes bransjeforening (TBBF)er det umulig for formidlerne å oppfylle kravene ikonkurransegrunnlaget med den begrensedebetalingsviljen det offentlige har i dag. Selv omoffentlige etater stiller kvalitetskrav, er det prissom til syvende og sist er avgjørende. TBBFønsker tydeligere standarder for offentlige anbudfor kjøp av tolketjenester hvor pris ikke bør tellemer enn en viss prosent i tildelingskriteriene.43

11.5.2 Ukjent kvalitet på tjenesten

For de fleste markedsgoder kan forbrukerneskaffe seg kunnskap om kvaliteten gjennomprøving og feiling. Men for noen varer eller tjenes-ter kan innhenting av informasjon om kvalitetenbasert på prøving og feiling være kostbart, bådefor forbrukeren, næringslivet og samfunnet. I øko-nomisk teori argumenteres det for at en skjevinformasjonsfordeling mellom kjøper og selgerom kvaliteten på tjenestene, vil føre til en systema-tisk utvelgelse slik at det er de dårligste produk-tene som omsettes i markedet.44

Den skjeve informasjonsfordelingen vil giutslag i lavere betalingsvillighet hos forbrukerneslik at prisen på tjenesten går ned. Konsekvensener at selgere av tjenester med høy kvalitet blir dre-38 Wattne 2006: 8 og SOU 2004: 16

39 Wattne 2006: 740 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014): Undersø-

kelse om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2013 41 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2012): Undersøkel-

sen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012. Er kvalifise-ring lønnsomt? s. 19

42 E-post fra OUS til Tolkeutvalget 7.8.1443 Møte mellom TBBF og utvalgsleder 27.1.2014 44 Hagen, Kåre P. (2000): Økonomisk politikk og samfunnsøko-

nomisk lønnsomhet


vet ut av de som tilbyr lavkvalitetstjenester. I ver-ste fall kan betalingsviljen hos kjøper bli så lav atmarkedet forsvinner.45

Liknende tendenser finnes også i dagens mar-ked for tolketjenester. Norsk tolkeforening påpe-ker at markedet favoriserer de ukvalifiserte tol-kene som er villige til å ta dårligst betalt.46 Det fin-nes ingen standardiserte krav til tolkingens kvali-tet og heller ingen standardiserte timesatser fortolkeoppdrag i Norge. Timesatsene kan værenede i 100 kroner i noen sektorer, jf. kapittel 12.

Kvaliteten på tolkingen er, om ikke umulig,vanskelig å måle for en tolkebruker. Selv om detfinnes verktøy som Nasjonalt tolkeregister, er fler-tallet av dem som jobber som tolk ikke oppførtder.47 Tolking forblir derfor i stor grad en tjenesteav ukjent kvalitet. Stort sett vil et tolkeformidlings-byrå som tilbyr tolker til lave priser vinne konkur-ransen.48

Informasjonsgapet mellom kjøper og selgerfører til ineffektiv ressursbruk.49 Innenfor økono-misk teori heter det at det er asymmetrisk infor-masjon når informasjonsfordelingen mellom kjø-per og selger er skjev. Vanligvis sitter selger medmer informasjon om varen enn kjøper. I mangemarkeder som kjennetegnes av informasjons-skjevheter er det ofte fastsatt minimumsstandarderfor kvaliteten på produktet/tjenesten.50

45 Leland, H.E. (1979): Quacks, Lemons and Licensing: ATheory of Minimum Quality Standard, The Journal of Politi-cal Economy Vol. 87, No. 6. (1328-1346)

46 Møte mellom Norsk tolkeforening og utvalgsleder 31.10.201347 Per 30.6.2014 er 1 218 tolker oppført i Nasjonalt tolkeregis-

ter. TBBF anslår at deres medlemmer formidler ca. 3 900tolker som ikke er oppført i Nasjonalt tolkeregister.

48 Valio, Tommy (2009): Integrering av tolk i helsetjenesten,masteroppgave, Institutt for helseledelse og helseøkonomi,Universitetet i Oslo

Boks 11.2 Rekruttering av tolker fra Nasjonalt tolkeregister

Følgende e-post er sendt til flere av tolkene iNasjonalt tolkeregister fra en av de store pri-vate formidlerne:

Hei […]Vi ser at du står oppført i Nasjonalt tolkere-

gister/Tolkeportalen, men at du ikke er regis-trert i vår tolkedatabase.

Vi tar oss derfor den frihet å kontakte deg ihåp om at vi i […] kan få lov til å registreredeg i vår database.

[…]Flere og flere offentlige institusjoner utly-

ser nå sine tolketjenester på anbud, og fortset-ter dette, vil det være nødvendig for alle tolkerå være tilknyttet en eller flere tolkefirmaer fori det hele tatt å få forespørsler om oppdrag.

Vi håper på din tillatelse til registrering, ogser frem til å høre fra deg.

Kilde: Norsk tolkeforening, e-post datert 7.6.2012

49 Hagen, Kåre P. (2000): Økonomisk politikk og samfunnsøko-nomisk lønnsomhet

50 Leland, H.E. (1979): Quacks, Lemons and Licensing: ATheory of Minimum Quality Standard, The Journal of Politi-cal Economy Vol. 87, No. 6. (1328-1346)

Boks 11.3 Manglende krav til faglige kvalifikasjoner

Et eksempel på manglende krav til faglige kva-lifikasjoner i konkurransegrunnlaget fremgårav en klagesak fra Klagenemnda for offentligeanskaffelser. Et sykehus kunngjorde på vegneav åtte helseforetak i 2005 en åpen anbudskon-kurranse om rammeavtale for levering av tol-ketjenester. Under kvalifikasjonskrav haddesykehuset oppført:Språk:– Tolken må beherske et bredt spekter av

språk. Her er det også viktig at det blirsendt riktig kvalifiserte tolker til de for-skjellige dialekter fra forskjellige land.

– Tolken bør ha gode referanser, og kjenne tilNorsk helsevesen.

– Tolken bør vite at det skal oversettesdirekte uten omformuleringer og fortolk-ning. Alt som sies skal oversettes, selv omman synes dette er meningsløst, repete-rende, usammenhengende, vulgært osv.

– Det ønskes kvinnelige og mannlige tolker.

Klager hevdet at dokumentasjonskravet varuklart ved at det ikke var presisert hvilkentype kompetanse som skulle være minstekra-vet og hvilken kvalitetssikring som var forven-tet i hvert språk og av hver tolk. Klagenemndakonkluderte med at sykehuset hadde bruttregelverket ved ikke å spesifisere tilstrekkeligklart hva som ligger i kravene til tolkenes fag-lige kvalifikasjoner/kvalitet.

Kilde: http://www.kofa.no/no/avgjorte-saker/2006/2005282/?hl=tolk


11.5.3 Hvert språk er én anskaffelse

Ifølge IMDi vil konkurransen på pris og på bred-den i hvor mange tolkespråk formidlerne kantilby, ofte gå på bekostning av kvalitet i hvertenkelt språk.51 IMDis veileder for kjøp av tolketje-nester anbefaler å dele opp anskaffelsen etterspråk fordi hvert språk i utgangspunktet har uliketilbydere og derfor må anses som ulike markeder.Dette er i tråd med en uttalelse Regjeringsadvoka-ten har gitt til Utlendingsdirektoratet i en internvurdering om anbudsutsetting av oversettertje-nester:

Så langt jeg kan se, må hvert språkområdevære én anskaffelse – ettersom dette er ulikemarkeder, der det i stor grad er forskjellige til-bydere. Det betyr at dere strengt tatt vel egent-lig bare trenger å lyse ut de språkene der detmå antas at anskaffelsene vil overstige terskel-verdiene, mens de «små» språkene kan skjeved direkte anskaffelse (også her er det dogminimumskrav til en viss konkurranse).

Følger man prinsippet om at hvert språk er et egetmarked, vil de færreste offentlige tolkebrukereoverskride terskelverdien for anbudsutlysning avtolketjenesten. Likevel kan det være praktiskehensyn som gjør at offentlig etater velger å inngårammeavtale med én leverandør som skal for-midle tolk i alle språk. Ifølge Devoteam52 er årsa-kene til at tolketjenester settes ut på anbud troligknyttet til ressursbruk både når det gjelder brukav interne ressurser i bestillingsprosessen ogmuligheter for redusert pris på tolketjenestenesom bestilles ved bruk av anbudskontrakter.

IMDi påpeker i sin veileder at dersom en vel-ger å lyse ut alle språkene under ett, er det viktigat hvert språk vurderes separat i tilbudene. Valio(2009) bemerker imidlertid:

Det er lite trolig at man i en anbudsrunde kanforvente kvalitetskontroll ved kontakt medreferanser, kontroll av oppgitt kompetanseeller andre kvalitetssikringstiltak. Slik atanbudsrunder derfor i beste fall vil sikre til-gang til en tjeneste av ukjent kvalitet til enrimelig pris. Det er ikke å forvente at selger(tolkeformidler) fokuserer på kvalitet, så lengekvalitetssikring kun gir økte kostnader, høyere

pris for bruker og kanskje tapte markedsande-ler.

En leder av en kommunal tolketjeneste i Wattnesundersøkelse ser det også som lite realistisk atkjøper av tolketjenesten har detaljkunnskaper omtolkenes kvalifikasjoner:

Vi kan ikke forvente at folk skal være detaljin-teressert i vårt område. Vi er et verktøy. Det ervi som må tilrettelegge for dem, vi kan ikke for-vente at de skal bruke sin arbeidstid på åsjekke tolkens kvalifikasjoner. Jeg tror det er etgodt stykke igjen før mange går inn og sjekkerkvaliteten selv.

Kilde: Wattne 2006: 24

Dette bekreftes også av offentlige etater:

Det antas at de tolkene som formidlers fra tol-kebyråene er godkjente og sertifiserte for opp-draget. Det foretas ingen kvalitetskontroll avderes faglige kvalifikasjoner.

Kilde: Follo politidistrikt i brev tilPolitidirektoratet 20.3.2012

11.5.4 Oppfølging av kvalitet

Valio påpeker at »[s]elv om en ved innhenting avanbud har en rekke krav til kvalitet av tjenesten,har de færreste satt av ressurser til å følge oppdette».53 Likeverdsprosjektets54 gjennomgang avleveransen av tolketjenester er det eneste eksem-pelet utvalget kjenner til i Norge der man har sjek-ket leveransen i etterkant opp mot kvalitetskrav ianbudsavtalen. Gjennomgangen viste at kun niprosent av oppdragene ble utført i tråd med avta-lens kvalitetskrav.55

Likeverdsprosjektet konkluderte med at ufor-holdsmessige mye ressurser vil gå til kontrolltil-tak dersom man inngår en anbudsavtale med etformidlingsbyrå og at hensyn til kvalitet best kanivaretas ved at det offentlige selv har egenregi på

51 Advokatbladet mars 2011:2252 Devoteam (2013): Et verdinettverk for tolketjenester: Slut-

trapport fra forstudie om bestilling av tolketjenester

53 Valio (2009): 3154 Samhandlingsprosjektet «Styrking av likeverdig og integre-

rende helsetjeneste for minoritetsbefolkning i Hovedstads-området» går under kortnavnet Likeverdsprosjektet. Pro-sjektet var et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus,Akershus universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus,Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sunnaas sykehus og Ves-tre Viken HF, samt helseinstitusjoner i Oslo kommune /bydelene i Oslo og varte fra juni 2010 til juni 2013.

55 Linnestad, Hege og H. Fiva Buzungu (2012a): Ikke lengeren tjeneste av ukjent kvalitet. Statusrapport om tolkefeltet ihelsevesenet i hovedstadsområdet, Oslo kommune ogHelse Sør-Øst


koordineringsarbeidet med å finne tolker til tolke-oppdragene.56

Det vises til tilsvarende utfordringer i andreland, jf. kapittel 8.

11.6 Tolkebestilling i egenregi

Det offentlige står fritt til å organisere sin virk-somhet på den måte som det finner mest hensikts-messig for å løse sine oppgaver. Denne frihetengjelder også valg av fremgangsmåte når forvalt-ningen skal dekke sitt behov for varer, tjenestereller bygg- og anleggsarbeider. Det betyr at enoffentlig oppdragsgiver står fritt til å bestemmeom de vil dekke sin etterspørsel av eksterne leve-randører eller om de vil ta i bruk egne ressurser. Idet siste tilfellet sier man at det offentlige utførerleveransen i egenregi.57

Enkelte offentlige tolkebrukere har etablertinterne avdelinger som tar seg av rekruttering avtolker, kvalitetssikring og bestilling av tolketje-nester. Utvalget kjenner til eksempler på dettebåde innenfor justis- og helsesektoren.

11.6.1 Utlendingsdirektoratets tolkebase

Utlendingsdirektoratet (UDI) er det fremsteeksempelet på en offentlig etat som har satt kvali-tetssikring og bestilling av tolketjenester i system.

Nedenfor beskrives ulike komponenter i UDIskvalitetssikringsprogram for tolking til asylinter-vju.

Kvalitetssikring av tolker til asylintervju

Som en av de store kjøpere av tolketjenester ioffentlig sektor har UDI utredet konsekvenserved anbudsutsetting av tolketjenester. Utrednin-gen58 konkluderer med at det er vanskelig ogkostbart å kontrollere kvaliteten på tjenesten vedanbud og at dette utgjør en stor risiko for kvalite-ten på tjenesten og dermed også for rettssikker-heten til asylsøkere. UDI har derfor bygget oppsin egen tolkebase som de selv kvalitetssikrer,blant annet ved krav til tolkenes kvalifikasjoner.

Hensikten med tolkedatabasen er å ha tilgangtil tolker som er godt kvalifiserte til å ta tolkeopp-drag for UDI og Utlendingsnemnda (UNE). Per4.6.2014 hadde basen 509 aktive tolker.59 Tolkenei basen er frilansere og er ikke ansatt i direktora-tet.

UDI har en egen enhet som har rekrutteringog kvalitetssikring av tolkingen og oversettelsesom ansvarsområde (SPRÅK – enhet for språktje-nester). Enheten har ansvar for tolking og over-settelse i forbindelse med asylintervju, og bestårav fem medarbeidere og en leder.

Rekruttering av tolker

Rutiner knyttet til rekruttering av tolker til asylin-tervjuer i UDI er beskrevet i en egen internmel-

56 Linnestad, Hege og H. Fiva Buzungu (2012b): Akkurat slikvi gjør med andre spesialister – anbefalinger for fremtiden:tolking som en integrert del av tjenestetilbudet i helsevesenet ihovedstadsområdet, Oslo kommune og Helse Sør-Øst

57 Fornyings- og administrasjonsdepartementet (2013): Veile-der til reglene om offentlige anskaffelser

Figur 11.4

Kilde: Anbudsutsetting av tolke- og oversettertjenester til domstolene i Storbritannia illustrert av translatøren og vitsetegnerenAlejandro Moreno-Ramos

58 E-post fra Utlendingsdirektoratet til Tolkeutvalget 4.11.1359 E-post fra Utlendingsdirektoratet til Tolkeutvalget 4.6.2014


ding i direktoratet.60 Internmeldingen skal sikreat personer som gis oppdrag som tolk ved asyl-saksbehandling har de nødvendige tolkefagligekvalifikasjonene, og er gjort kjent med sine plikterog rettigheter som tolk i slike saker. Hovedrege-len er at statsautorisert tolk med tolkeutdanningskal benyttes.

Foruten faglige krav til statsautorisasjon ogtolkeutdanning stilles det krav til:– inngående kjennskap til tolkens yrkesetikk– streng overholdelse av taushetsplikten– at tolken opptrer upartisk i tolkesituasjonen og

ikke lar egne holdninger komme til syne ellerpåvirke tolkingen

– at tolken har inngående kjennskap til sam-funnsforholdene i begge språksamfunn

– at tolken er kjent med reglene om inhabilitet ogviker sete hvis vedkommende enten er ellerantas å være inhabil

Nasjonalt tolkeregister er sentralt for rekrutteringav tolker til UDI. Tolkekandidater blir innkalt tilen rekrutteringssamtale hvor UDI kartlegger merinngående kandidatens generelle bakgrunn ogspråklige ferdigheter. I samtalen gjennomgåsogså retningslinjene for god tolkeskikk som tolke-kandidaten er forventet å følge i oppdrag for UDI.

UDI samarbeider også med utlendingsmyn-dighetene i Storbritannia og Nederland. Disse kanformidle tolker via videokonferanse dersom det ermangel på kvalifiserte tolker, eller hvis det erbehov for tolk i et språk hvor det ikke finnes tol-ker i Norge. Det brukes da to tolker, en fra tolke-språket til for eksempel engelsk, og en fra engelsktil norsk. Dette kalles relétolking. Kommunikasjo-nen med den utenlandske tolken foregår gjennomvideolink.

Bestilling av tolker til oppdrag

Bestilling av tolker i UDI gjennomføres i en logis-tikkenhet i Asylavdelingen. De som bestiller tolkhar de nødvendige kunnskapene om språk, landog tilgjengelige tolkeressurser, slik at de kan til-passe tolkevalget til søkerens behov. I 2013 hardet blitt brukt tolk i 12 000 asylintervjuer. Gjen-nomsnittlig lengde på et intervju er 6,5 timer. Deter cirka 150 tolker som har oppdrag i løpet av enmåned.61

Språket til søkeren avgjør valg av tolk til sam-talen. Hvis det ikke lar seg gjøre å finne tolk på

morsmålet, skal man først forsøke med de bestetolkene på første andrespråk. Prinsippet er at deter bedre med en profesjonell tolk på andrespråkenn en som ikke er profesjonell på morsmålet.Deretter skal det prioriteres tolker etter tolkefag-lige kvalifikasjoner. Hvis tolker har like kvalifika-sjoner, tilstreber UDI en lik oppdragsmengde mel-lom tolkene.

Tolkebestillere har ikke mulighet til å påvirkehvilke tolker som skal prioriteres. Det tas jevnligut lister over hvilken oppdragsmengde de uliketolkene er blitt tildelt for derved å kontrollere atoppdrag fordeles i henhold til prioriteringene.

Tolkebrukerne (intervjuerne) skal heller ikkepåvirke valg av tolk. De må bruke den tolken deblir tildelt. Men de kan, og oppfordres til, å gi til-bakemelding på tolkingen etter hvert intervju pået eget evalueringsskjema.

En asylsøker kan også ha ønsker angående tol-kens kjønn og/eller nasjonalitet. UDI prøver åetterkomme disse ønskene dersom det er mulig.62

Oppfølging av tolkene

Alle tolker som ønsker å tolke for UDI skal deltapå direktoratets orienteringsseminar for nye tol-ker, uavhengig av utdanningsbakgrunn. Semina-ret er rettet mot tolking under asylintervju medfokus på tolketeknikk, tolkeetikk, innføring i asyl-saksgang og terminologi som brukes i utlendings-forvaltningen.

SPRÅK arrangerer jevnlig teoretiske tolke-seminarer for alle tolker som er registrert i UDIstolkedatabase med forelesning om teoretisk fag-stoff innen tolketeknikk eller etikk. Slike semina-rer kan inkludere samarbeid om terminologi, utar-beidelse av terminologilister, transkriberingsma-ler og andre aktuelle temaer som er viktige for attolkene som tolker under asylintervjuene skalvære best mulig oppdaterte samt ha et høyt kunn-skapsnivå innenfor asylfeltet.

Oppfølging av tolkene skjer også daglig ved atSPRÅK er tilgjengelig for tolken og tolkebrukerneslik at eventuelle problemer som måtte oppstå i entolkesituasjon lar seg løse på beste måte der ogda.63

60 Utlendingsdirektoratet (2011): Rekruttering av tolk til søk-nad om beskyttelse (asyl), intern melding IM 2011-025

61 Utlendingsdirektoratet i brev til Justisdepartementet23.2.2012 samt UDIs innlegg Integrerings- og mangfolds-direktoratets erfaringskonferanse Offentlige tjenester påhundre språk 28. november 2013


63 Ibid.


Tilbakemelding på tolkingen

Både tolken, intervjueren og asylsøkeren gismulighet til å gi tilbakemeldinger på den enkeltetolkesituasjonen.64 Evalueringene gis på et evalue-ringsskjema. Hvis det samler seg flere tilbakemel-dinger av samme art, skal det vurderes om det erbehov for en individuell samtale med tolken hvorproblemene tas opp.

Utlendingsnemnda (UNE) gir tilbakemeldin-ger til Språk – enhet for språktjenester i UDI påhvordan tolkene fungerer i nemndmøter og UDIfølger opp tilbakemeldingene. UDI får også tilba-kemeldinger på tolkingen fra andre instanser somfor eksempel hjelpeverger, mottak og advokater.Disse tilbakemeldingene må følges opp hvis dekommer skriftlig. De som henvender seg muntligmed klage på en tolk anmodes om å fremsette denskriftlig.

Det hender også at UDI mottar anonyme hen-vendelser om enkelttolker. Hovedregelen er at detikke skal legges vekt på slike henvendelser medmindre innholdet gir grunn til å foreta nærmereundersøkelser av eventuelle påstander.65

Lydopptak av tolkingen i asylintervju

Lydopptak av asylintervjuene gir mulighet tilobjektivt å etterprøve kvaliteten i saker der detoppstår tvil eller uenighet om tolkingens kvalitet.UDI har hjemmel for å foreta lydopptak av asylin-tervjuene og evaluering av opptakene er det vik-tigste virkemiddelet direktoratet har for å sikrekvaliteten på tolkingen. Tiltaket skal samtidig bru-kes forebyggende med hensyn til respekten fortolkens ansvarsområde og ivaretakelsen av tol-kens yrkesetikk i praksis.

Lydopptak er særlig viktig når UDI trenger tol-king på språk der det enda ikke finnes tilgjenge-lige tolker med statsautorisasjon og/eller tolkeut-danning. Opptakene bidrar også effektivt til åskjerme tolkene mot anklager om bevisst ellerubevisst tjenesteforsømmelse under asylinter-vjuet. UDI har opparbeidet seg et nettverk aveksterne sensorer som kan evaluere opptakene.66

Etter gjeldende praksis tas det i dag rutine-messig lydopptak i følgende tilfeller:

– alle asylintervjuer med enslige mindreårigesøkere

– alle saker hvor det benyttes tolker som ikke til-fredsstiller minstekravet for oppføring i Nasjo-nalt tolkeregister

– andre saker hvor det av ulike grunner er behovfor å kvalitetssikre tolkingen

– opptak av intervju fra enkelte land der detanses ønskelig ut fra rådende forhold (foreksempel søkere som tilhører særskilt utsattegrupper, sårbare søkere eller søkere med sær-skilte behov)67

Fra 2014 er det innført en regel i utlendingsfor-skriften som gjør at politiet kan ta lyd- og bilde-opptak av samtaler med asylsøker under registre-ringen av en asylsøknad.68

Selv om lyd- og bildeopptak vil styrke søke-rens rettssikkerhet, er det ikke lagt opp til at detteskal gjøres rutinemessig i alle saker. Nærmereretningslinjer om når det skal gjøres opptak, vil bliutarbeidet av politiet og UDI.69

11.6.2 Bestillingsordninger i justissektoren

Domstolene har et landsdekkende tolkeregister isaksbehandlingssystemet LOVISA. Registeret blelaget i 2003, to år før opprettelsen av Nasjonalt tol-keregister. Som i Nasjonalt tolkeregister er tol-kene i LOVISA sortert etter dokumenterte kvalifi-kasjoner. Kategoriene er de samme som i Nasjo-nalt tolkeregister, med unntak av enkelte forskjel-ler. Eksempelvis tilsvarer kategori 4 i Lovisa kate-gori 3 i Nasjonalt tolkeregister, og oppføring ikategori 5 i LOVISA krever ikke gjennomføring avkurset Tolkens ansvarsområde (TAO).70 LOVISAhar i tillegg to kategorier 6 og 7 for henholdsvispersoner som ikke har oppnådd tilfredsstillenderesultat på ToSPoT (Tospråklig sjekk for potensi-elle tolker) og for personer som tolker i språk derdet ikke er utarbeidet ToSPoT.

Alle som er brukt som tolk i en sak blir lagt inni tolkeregisteret i LOVISA. Registeret er et aktør-register som gir historikk over alle som har opp-trådt som tolk i retten. Det er derfor ikke mulig å

64 Brev til Justisdepartementet fra Utlendingsdirektoratet23.2.2012


66 Ibid.

67 Utlendingsdirektoratet (2013): Lydopptak ved søknad ombeskyttelse, rundskriv RS 2013-015

68 http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/aktuelt/nyheter/2013/nytt-fra-nyttar.html?id=748578 hentet 3.1.2014

69 Ibid.70 For oppføring i kategori 5 i LOVISA trengs kun tilfredsstil-

lende resultat på den tospråklige gloseprøven ToSPoT,mens man for oppføring i Nasjonalt tolkeregisters kategori5 også må ha gjennomført tre dagers innføringskurs i tol-kens ansvarsområde (TAO).


slette en tolk fra tolkeregisteret i LOVISA. Oslotingrett har ansvar for å oppdatere opplysningerom tolkenes kvalifikasjoner i registeret. I rappor-ten Rett til tolk foreslås det å etablere et regelverkfor registeret.71

Det forutsettes at den best kvalifiserte tolkenblir bestilt i domstolene.72 Imidlertid er det ikkepålagt å bruke dette særlige registeret ved bestil-ling av tolk. Domstoladministrasjonen opplyser atpraksis i ulike domstoler vedrørende bestilling avtolketjenester varierer mye. Det benyttes privateformidlere, kommunale/interkommunale formid-lere, direkte kontakt med tolken via tolkeregiste-ret i LOVISA, egne lister eller Nasjonalt tolkere-gister.

Etter gjennomføring av seminarer med delta-kelse av saksbehandlere og dommere i alminne-lige domstoler i alle seks lagdømmer er Domsto-ladministrasjonens inntrykk at det er spesielt toområder av landet som skiller seg ut med overvei-ende bruk av formidlingsbyråer. Det er likevelvanskelig for Domstoladministrasjonen å anslåhvor mange av tolkene som bestilles via byrå oghvor mange som bestilles direkte i de ulike dom-stolene. Domstolene er ikke blitt spurt om dette irapporteringen for 2011. Det er heller ikke muligå innhente disse opplysningene på noen annenmåte.73

Domstoladministrasjonen og Integrerings- ogmangfoldsdirektoratet har samarbeidet om enmulig kobling mellom tolkeregisteret i LOVISA ogNasjonalt tolkeregister slik at domstolene skalkunne få tilgang til tolkens fødselsnummer fraNasjonalt tolkeregister og importere opplysningerom tolkenes kvalifikasjoner direkte til LOVISA. Ipraksis vil dette rasjonalisere arbeidet slik at manikke er nødt til å registrere tolkenes kvalifikasjo-ner i to registre. Arbeidet med koblingen av de toregistrene ble stilt i bero av økonomiske årsaker.74

I Oslo tingrett anslår man at det brukes 1–2årsverk på bestilling av tolk. Mye av tiden går medtil å ringe tolker som allerede er opptatt. Deansatte i Oslo tingrett ønsker seg et elektroniskbestillingssystem som kan sende ut sms med fore-spørsel til tolkene.75

Oslo politidistrikt (OPD) har et eget tolkeregis-ter som inneholder navn på cirka 500 tolker. Bestil-

lingssystemet er et undersystem av personalsys-temet i politidistriktet.76 OPD administrerer regis-teret og kvalitetssikrer tolkene med hensyn til kva-lifikasjoner og vandel.77 OPD har de siste 6–7årene ryddet i registeret ved at de har gjennomførttospråklig sjekk for potensielle tolker (ToSPoT) isamarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirekto-ratet. Registeret er ikke gradert etter kvalifikasjo-ner, men det er anført om tolkene har statsautorisa-sjon, tolkeutdanning eller ToSPoT. Ved oppføringav nye tolker er det et krav at de enten har tolkeut-danning eller er oppført i Nasjonalt tolkeregister.Brukere av registeret blir informert om at tolkermed tolkeutdanning skal velges fremfor tolkeruten utdanning. Det er en utfordring at det ikke fin-nes tester eller utdanning i alle språk som det erbehov for tolk i. OPDs register inneholder derforogså tolker uten utdanning eller test.78 OPDs regis-ter blir også benyttet av Politiets utlendingsenhet,Økokrim og av tilgrensende politidistrikt.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har oppret-tet en egen stilling som tolkekoordinator. Koordi-natoren arbeider fulltid med både fagutvikling ogadministrasjon av PSTs behov for tolkebistand.

Etter det utvalget kjenner til, finnes det ikkebestillingssystemer for tolker i andre deler av jus-tissektoren. 20 av 27 politidistrikt svarer at dehovedsakelig bestiller tolker gjennom private for-midlingsbyråer. 4 svarer at de har egne lister somde sjekker opp mot Nasjonalt tolkeregister. Flereytrer ønske om en sentral pool eller felles bestil-lingssystem for politiet, kriminalomsorgen ellerhele straffesakskjeden.79

Kriminalomsorgen trenger mer kompetansepå språk og kultur. Dette vil gjøre det dagligearbeidet med innsatte lettere. I tillegg trengsdet en opprustning av kommunikasjonskon-trollen. Etter min vurdering er det derforbehov for en felles tolketjeneste for hele justis-sektoren.

Kilde: Sigbjørn Hagen, seniorrådgiver vedPolitiets utlendingsenhet, intervjuet iAktuelt for kriminalomsorgen 1-2012

11.6.3 Bestillingsordninger i helsesektoren

Ifølge den informasjonen utvalget har innhentet erdet, innenfor helsesektoren, bare Lovisenberg dia-71 Justis- og politidepartementet (2005): Rett til tolk. Tolking

og oversettelse i norsk straffeprosess. Rapport72 Domstoladministrasjonen (2010): Bestilling og bruk av tolk

– noen anbefalinger73 Notat fra Domstoladministrasjonen til Justisdepartementet

20. mars 201274 Internt notat fra Domstoladministrasjonen 21.1.2011 75 Advokatbladet 3-2011

76 Brev fra Oslo politidistrikt til Politidirektoratet 21.2.201277 Brev fra Politiets utlendingsenhet til Politidirektoratet

13.2.201278 Brev fra Oslo politidistrikt til Politidirektoratet 21.2.201279 Svar på brev fra Justisdepartementet 17.1.2012


konale sykehus og Oslo universitetssykehus somhar etablert interne avdelinger for bestilling av tol-ketjenester.

Tolketjenesten ved Lovisenberg diakonale sykehus

Lovisenberg diakonale sykehus (LDS) etablerte i1999, som landets første sykehus, egen tolketje-neste. Dette ble gjort for å bedre kommunikasjonmellom pasient og personalet. LDS er et diakonaltsykehus og å ha pasienten i sentrum er en grunn-leggende verdi.

Tre personer (2,5 årsverk) jobber med tolke-bestillinger ved LDS. Per i dag er over 200 tolkertilknyttet tjenesten. Nye tolker blir observert ireelle situasjoner, og veiledet før de blir godkjent.Det gjennomføres dialogmøter med tolkene hverandre måned, for å dele erfaringer, og faglige kursfor tolkene to ganger i året.

Personalet kurses i bruk av tolk og ved hvilkesituasjoner tolk skal bestilles med blant annet rol-lespill. Personalet blir også observert for å sikregod kommunikasjon gjennom tolk. Det stilles kon-trollspørsmål for å sikre at pasient og helseperso-nale forstår hverandre. Tolketjenesten har lagt tilrette for tilbakemeldinger fra både tolkebrukere(helsepersonale) og tolker.80

I 2011 ble det utført 3 757 tolkeoppdrag av tol-ketjenesten ved Lovisenberg. Ifølge Linnestad ogBuzungu (2012) ble 43 prosent av oppdrageneutført av personer med statsautorisasjon og/ellertolkeutdanning.81

Tolkesentralen ved Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus HF arbeider for tidenmed opprettelse av en egen tolkesentral som skalsikre tolking i helseregionen. Arbeidet er en opp-følging av kartleggingen som viste at kvalitetskra-vene ved anbudsutsetting ikke ble ivaretatt.82

Tolkesentralen skal være en integrert del avtjenestetilbudet i helsevesenet i hovedstadsområ-det, og skal sørge for tolker til oppdrag på Oslouniversitetssykehus, Akershus universitetssyke-hus og Sunnaas sykehus. Tjenestene kan utvidestil andre helseforetak i regionen/nasjonalt på sikt.

Tolkesentralen er lokalisert på Ullevål syke-hus og skal:– analysere oppdragsmengde på ulike tolke-

språk– rekruttere kvalifiserte tolker– ta i mot tolkebestillinger fra avdelinger som

trenger tolk– fordele oppdrag til tolker, personal/administra-

tiv oppfølging av tilknyttede tolker– drifte call-senter for skjermtolking– kursvirksomhet: «Kommunikasjon via tolk» for

ansatte, tolkeetikk, terminologikurs for tolker,faglig fordypning i helse

– evaluering av tolkeoppdrag– inngå samarbeidsavtaler med andre helsefore-

tak og kommuner

Tolkesentralen starter opp leveransen i begrensetomfang. I en pilotperiode høsten 2014 skal Tolke-sentralen levere skjermtolking og oppmøtetolkingpå 5–7 språk til utvalgte avdelinger. På sikt skalTolkesentralen rekruttere 300–350 tolker for åkunne dekke oppdrag på 85 språk. I tillegg til å sepå tolkenes kvalifikasjoner og referanser vil sen-tralen gjennomføre samtaler med hver enkelttolk.83

Tolkesentralen vil inngå egne avtaler med tol-kene og har lyst ut en rammeavtale for frilanstol-ker for pilotperioden.84 Rammeavtalen er lagt vedutredningen i vedlegg 8.

11.7 Bestilling av tolker gjennom Nasjonalt tolkeregister

Ifølge IMDis veileder for kjøp av tolketjenesterkan bestilling også gjøres ved å kontakte tolkersom står oppført i Nasjonalt tolkeregister.

Tolken er primærleverandør av tolketjenester.Kjøper man tjenesten direkte fra tolken, er detenklere å kontrollere at tolken har de kvalifika-sjonene man etterspør.

Kilde: IMDi (2007): Veileder for kjøp av tolketjenester

Registeret er først og fremst ment å være et inn-synsregister over tolkenes kvalifikasjoner og ikkeet bestillingsverktøy. Tolkebrukere kan derforikke forvente å finne en tolk i registeret på kort80 http://lds.no/modules/module_123/proxy.asp?iInfoId

=18680&iCategoryId=126&iDisplayType=2&iMenuId=0 hentet 7.5.2014

81 Linnestad, Hege og H. Fiva Buzungu (2012a): Ikke lengeren tjeneste av ukjent kvalitet. Statusrapport om tolkefeltet ihelsevesenet i hovedstadsområdet, Oslo kommune ogHelse Sør-Øst

82 Ibid.

83 http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/tolkesentralen_ hentet 2.4.2014

84 https://www.webcruiter.no/WcMain2/advertviewpublic.aspx?oppdragsnr=2290258183&culture_id=NB-NO&company_id=241110 hentet 11.8.14


varsel. Tolkene prioriterer oppdrag ut fra sinarbeidsmengde, pris og lengden på oppdraget.Tolkebruker som kontakter tolken direkte, måselv avtale detaljer rundt oppdraget som pris, taus-hetserklæring og andre formalia.

I IMDis undersøkelse om tolkene i Nasjonalttolkeregister (2012) svarte cirka en tredjedel avtolkene at de fikk oppdrag direkte gjennom regis-teret. Bare fem prosent oppga at registeret varderes viktigste kanal for tolkeoppdrag.85 En evalu-ering av registeret fra 2010 viser at de som harbenyttet Nasjonalt tolkeregister i all hovedsak harbenyttet registeret til å bestille tolk.86

På spørsmål om hvilke nye funksjoner manmener ville bidra til å styrke Nasjonalt tolkeregis-ter og www.tolkeportalen.no, svarer flest tolkebru-kere at en kalenderfunksjon som viser når deulike tolkene er tilgjengelige er viktigst. Videre erfunksjonalitet som åpner for å bestille tolk direktei portalen også et element som mange av tolke-brukerne tror i stor grad ville bidra til å styrkeregisteret/portalen. Tolkene er også positive tilen bestillingsfunksjon. Over halvparten av tolkenemener dette er et tiltak som vil gjøre registeretmer nyttig for dem.87

Tolkene i registeret ble i 2012 spurt om deønsket en kalenderfunksjon og en bestillerfunk-sjon tilknyttet Nasjonalt tolkeregister. 55 prosentav tolkene svarte at de ønsket en kalenderfunk-sjon mens 62 prosent svarte at de ønsket en bestil-lerfunksjon.

Samtidig viste IMDis undersøkelse at respon-dentene generelt uttrykte en preferanse fordirekte kontakt med bestiller per telefon eller e-post og ikke gjennom en automatisk bestillings-funksjon. En respondent beskrev forbeholdet slik:

Jeg syns ikke automatisering er en god idé forjeg har alltid spørsmål til bestilleren om opp-dragets art og varighet etc. Det forutsetter endialog.88

Devoteam har utredet konseptmodeller for enbestillerløsning tilknyttet Nasjonalt tolkeregister.Devoteam anbefaler ikke å utvikle bestillingsfunk-sjoner i registeret. Devoteams vurdering er atIMDis viktigste rolle som nasjonal fagmyndighet

på tolkefeltet er å sikre en infrastruktur og ikkesitte med forvaltning /drift med ansvar for book-ing av tolker til oppdrag. Det understrekes i rap-porten at IMDi per i dag ikke leverer tolketje-nester og at det derfor ikke vurderes som hen-siktsmessig å understøtte en slik funksjonalitet,89

jf. kapittel 10 om Nasjonalt tolkeregister.

11.8 Vurdering av tolkenes egnethet

Utvalget har fått innspill fra flere aktører om atden som formidler tolketjenester ikke bare måstille krav til tolkenes formelle kvalifikasjoner,men også vurdere tolkens egnethet for oppdraget.Utvalget har innhentet opplysninger fra ulike tol-kebrukere i utvalgets referansegruppe om hvor-dan de vurderer tolkens egnethet. Flere ser behovfor en tettere oppfølging av tolkene.

Tolkesentralen svarer at den, gjennom kart-legging av kompetanse og via samtaler og veiled-ning, vil se på hvilken type oppdrag tolken eregnet for. Faktorer som kan spille inn kan værekjønn, alder, bakgrunn, kompetanse på fagområ-det, hvor erfaren tolken er, væremåte, med mer.Tolkesentralen planlegger å ha jevnlige oppføl-gingssamtaler med tolkene, både uformelle ogformelle samtaler. Tolkesentralen mener at detkan være hensiktsmessig å sette generelle kravom hva som må være oppfylt for å kunne utøve tol-keyrket. Kognitive funksjoner, som hørsel og opp-fattelsesevne, er helt nødvendig å ha intakt for åkunne utøve yrket på en god måte.

Tolkens egnethet bør også vurderes i lys avutvalgets mandat om å ta høyde for sikkerhets- ogberedskapsmessige forhold. Ifølge PST er detflere land som driver flyktningspionasje mot bor-gere som oppholder seg i Norge. I 2012 ble en 38år gammel sudaner, som skal ha jobbet som tolkmellom flyktninger og norske myndigheter, vare-tektsfengslet for flyktningspionasje. Bruk av tol-ker til flyktningspionasje er en problemstillingbåde PST og UDI jobber med. UDI har egne sik-kerhetssamtaler med nye tolker for å motvirkeflyktningspionasje.

Domstoladministrasjonen mener at mangelenpå vandelsattest blant tolker i norske rettssalerkan være et problem for rettssikkerheten. En tolki en rettssak kan i dag være tidligere kriminelluten at retten er klar over det. I rapporten Rett tiltolk foreslås det at tolker som er idømt fengsels-straff skal sperres i domstolenes tolkeregister.


86 Rambøll (2010): Evaluering av Nasjonalt tolkeregister87 Ibid.88 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2012): Undersøkel-

sen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012. Er kvalifise-ring lønnsomt?

89 Devoteam (2012): Et verdinettverk for tolketjenester: slut-trapport fra forstudie om bestilling av tolketjenester


Endringer i politiregisterforskriften § 34-15, somtrådte i kraft 1. juli 2014, bestemmer at det kaninnhentes uttømmende og utvidet politiattest forpersoner som skal tjenestegjøre som tolk for politieller påtalemyndighet.


Formidler- og bestillerleddet er avgjørende forkvalitet i tolkingen. Kunnskapsgrunnlaget viser atden som bestiller tolk i stor grad har tiltro til atformidlerleddet sikrer kvalitet. Undersøkelseravdekker imidlertid at kvalitetskontrollen i for-midlerleddet er svært varierende. Større kvalitets-bevissthet i bestillerleddet er derfor nødvendig.De deler av offentlig sektor som trenger tolk, måta ansvar for å organisere seg slik at de får de tol-ketjenestene som er nødvendige for å kunneutføre sine oppgaver på en forsvarlig måte.

Utvalget mener at det er viktig å skille mellomutøverrollen (tolken) og formidlerrollen. Tolkener primærleverandør av tjenesten. Tolkens kom-petanse og kvalifikasjoner vil ha betydning forkvaliteten på tjenesten. Tolkeformidling er en tje-neste i seg selv. Å finne frem til riktig tolk, lageavtale, følge opp tolk og tolkebruker, administrerelønn osv. er en oppgave som krever innsikt ogkompetanse.

Tolkesentralen ved OUS skriver i innspill tilutvalget:

En som jobber med å administrere tolker, børkjenne til tolkenes faglige kvalifikasjonerutover det formelle, vite om de menneskeligeaspektene, ha kjennskap til geografien i tol-kens arbeidsområde, kjenne til tolkebestiller-nes behov og kunne vurdere tolkenes habilitetfør de møter på oppdraget. I tillegg bør de få taki utfyllende informasjon om oppdraget, slik attolkene kan forberede seg før hvert oppdrag.

De bør også kunne håndtere tolker som harbehov for debrifing etter endt oppdrag, da tol-kene som oftest tolker alene og svært sjeldenkan få kollegaveiledning og debrifing etter opp-drag. Det er en selvfølge at all informasjon somkommer inn til bestillerkontoret, blir behandletkonfidensielt av de som administrerer oppdra-gene, slik at tilliten til bestillerkontoret og tol-kene blir ivaretatt.90

Utvalget mener at formidlerrollen er et nødvendigmellomledd. Det er viktig med en instans som kan

følge opp tolkene. Tolkene signaliserer ofte behovfor oppfølging og nettverk i en krevende arbeids-hverdag.

Formidling av tolketjenester er formidling avmenneskelige ressurser. En helautomatisering avbestillingsprosessen er derfor ikke realistisk. Delerav bestillingsprosessen kan imidlertid forenklesved hjelp av elektroniske løsninger. Her bør sekto-rene samarbeide med IMDi om å finne gode løs-ninger.

Bestillingsløsninger for tolketjenester

Utvalget har sett på ulike løsninger for bestillingav tolketjenester:– ett nasjonalt, offentlig formidlerledd for hele

offentlig sektor– egne offentlige formidlerledd innenfor hver

sektor– egne offentlige formidlerledd innenfor hver

enkelt etat– driftsutsetting/outsourcing av formidleropp-

gaven til private aktører

Med et nasjonalt offentlig formidlerledd menes ettkontor som skal håndtere alle bestillinger i offent-lig sektor. En slik modell finnes i dag for tegn-språktolking ved Hjelpemiddelsentralen i NAV.

Med egne, sektorvise formidlerledd ser en forseg at det opprettes en egen formidling som kanbetjene en hel sektor. For eksempel kan en se forseg at en egen sentral i justissektoren fikk ansva-ret for bestilling av tolketjenester til domstoler,politi og kriminalomsorg. Det er i dag ingeneksempler på offentlige formidlere som dekker enhel sektor. Tolkesentralen, som er i ferd med åetableres ved OUS, har imidlertid et langsiktigmål om å dekke en større del av helsesektoren.

Etatsvise formidlerledd finnes i dag. Ulikeeksempler er beskrevet i kunnskapsgrunnlaget.Noen av etatene, som UDI, har egne enheter dedi-kert til booking av tolker, mens andre, som Oslotingrett, har lagt tolkebestillingen til avdelingersom også har andre oppgaver. De kommunale tol-keformidlerne kan også betraktes som etatsviseformidlere.

Ved driftsutsetting av formidlingen setter manoppgaven med å finne rett tolk ut til en privat for-midler. Kunnskapsgrunnlaget viser at dette ersvært vanlig. Utvalgets beregninger indikerer atover halvparten av tolkeoppdragene i offentligsektor bestilles via en privat formidler, jf. kapittel18.

Utvalget kan se flere fordeler med en nasjonalbestillerløsning. Med fast ansatte tolker i de mest90 Notat fra Tolkesentralen til utvalget 24.6.2014


brukte språkene og en utstrakt bruk av skjermtol-king, vil en nasjonal løsning i teorien kunne gi godressursutnyttelse av tilgjengelige tolker. En nasjo-nal løsning vil også kunne gi god kontroll på sta-tistikk og data. Samtidig er det flere ulemper veden slik løsning.

Med én sentral som skal dekke hele det offent-lige Norge, vil nærheten og kjennskapen til tol-kene og tolkebrukerne være begrenset. Dette kangjøre det vanskeligere å sette riktig tolk på riktigoppdrag. Det kan også gjøre det vanskeligere å tavare på hver enkelt tolk og sikre at de blirværende i yrket over mange år uten slitasje. Enviss geografisk nærhet mellom formidlerkontorog tolkebruker er dessuten fordelaktig for å sikregod oppfølging av tolkebrukerne og tilbakemel-ding på tolkingen.

Samlet sett vil det være billigere å drifte ettnasjonalt kontor enn flere bestillerkontor innenforde ulike sektorene. Fordelen med mindre løsnin-ger er at de er lettere å implementere og meroversiktelige. Utvalget mener at risikoen ved opp-rettelse av én nasjonal løsning for hele offentligsektor vil være betydelig større enn ved de andrealternativene. Utvalget vil derfor ikke gå inn for atdet opprettes et nasjonalt formidlerledd på detnåværende tidspunkt.

Utvalget mener at hver sektor må ta ansvar forå utvikle egnede løsninger for bestilling av tol-ketjenester. Hver sektor har et selvstendig ansvarfor å informere, veilede og høre sine tjenestemot-takere og må tilrettelegge slik at det blir mulig.

Ulikheter mellom sektorene gjør at de harulike behov for bestilling av tolketjenester. Det erforskjell på et heldags asylintervju og en halvti-mes legevisitt. Det er forskjell på planlagte møterog akutte behov. Det er også forskjell på institusjo-ner der det bor klienter og der samhandling strek-ker seg over tid, og på tjenester med tidsavgren-sede, planlagte konsultasjoner.

Utvalget vil ikke gå inn for én fellesløsning.Hver sektor/virksomhet må drøfte hvilken stra-tegi som vil være den beste for å skaffe gode, kva-litetssikrede tolketjenester og løse kommunika-sjonsbehovet på en hensiktsmessig måte.

Risikoelementet i etableringsfasen må vektleg-ges. Utvalget mener at det er bedre å bygge oppnoe man lykkes med, og deretter utvikle dettevidere. Over tid kan for eksempel etats-/enhets-løsninger gå over til å bli sektorløsninger. Sektor-vise bestillingsløsninger kan med tiden dannegrunnlag for større bestillingsenheter. En faremed sektorvise løsninger er at det kan utvikle segulik praksis i ulike etater og sektorer, med kravom at «hos oss gjør vi det sånn». Så lenge tol-

keyrkets egen profesjonsprofil og status er såpasssvak, er det derfor behov for en samlende nasjo-nal fagmyndighet med tilsynsfunksjon, jf. kapittel16.

Ved opprettelse av egne bestillerkontor bør tol-kebasen baseres på Nasjonalt tolkeregister. Medtiden bør tekniske løsninger vurderes slik atoffentlige bestillerkontor kan gjøre direkte opp-slag mot registeret og importere opplysningerderfra.

Variasjonen i behovet for de ulike språkene vilgjøre at det er vanskelig med full utnyttelse av tol-kenes kapasitet. Utvalget mener at større løsnin-ger som gir god tilgang på tolker, og som gjør atman kan ha en profesjonalitet i bestilling av tolk,vil være hensiktsmessig. Her bør skjermtolkingvære en del av løsningen. Opprettelse av ulike for-midlerkontor i offentlig regi forutsetter samarbeidmellom de ulike kontorene.

De fleste tolker er frilansere. Skiftende etter-spørsel etter tolker i ulike språk gjør dette nød-vendig. Én etat vil i de fleste tilfeller ikke ha nokoppdrag i ett enkelt språk til å fylle hele arbeidsu-ker for tolkene. Kvalifiserte tolker er et knapp-hetsgode. Det er derfor viktig at de ulike sekto-rene «deler på» de tolkene som er kvalifiserte.

For de språkene hvor tolkebehovet er lite,mener utvalget at man bør ha en nasjonal bestiller-løsning. Dette bør legges til et miljø som alleredehar kompetanse på området. Utvalget foreslår der-for at ansvaret for bestilling av tolketjenester isjeldne språk legges til en stor tolkebruker, foreksempel UDI. Det må tilføres nødvendige ressur-ser, slik at den aktuelle etaten kan sikre kvalifi-serte tolker og være en solid støttefunksjon forandre etater. IMDi bør fortsatt ha ansvaret forkartlegging av behov og kvalifiseringen til småspråk.

Når det gjelder bestilling av tolketjenester isamiske språk, ser utvalget det også som hen-siktsmessig å etablere én nasjonal løsning, eventu-elt som et nordisk samarbeid. Utvalget har ikketatt stilling til hvor en bestillingstjeneste for tol-king til/fra samiske språk bør ligge. Her børSametinget konsulteres, jf. Konsultasjonsplikten isamiske saker.91

Bedre regulering av tolkemarkedet

Utvalget mener at det er viktig ikke å utelukkedriftsutsetting/anbudsløsninger for å skaffe tol-

91 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/tema/samepolitikk/midtspalte/konsultasjonsplikt-i-samiske-saker.html?id=86931, hentet 14.8.14


ketjenester. Behovet for å bygge opp egne bestil-lerkontor vil variere etter omfanget av tolkebeho-vet. For etater med mindre tolkebehov kananbudsløsning være aktuelt. Det er da viktig atdisse etatene har nødvendig bestillerkompetansemed god kunnskap om tolkemarkedet og at kra-vene til tolkenes kvalifikasjoner er tydelige. For-midlerne vil tilpasse seg de kravene offentligemyndigheter stiller.

Utvalget foreslår ulike tiltak som kan bidra til årette opp skjevheter i markedet for tolketjenester.Kunnskapsgrunnlaget viser at tolkemarkedet erpreget av en skjev informasjonsfordeling mellomkjøper og selger om kvaliteten på tjenestene. Enmåte å rette opp denne skjevheten på er å fastsetteen minimumsstandard for tjenesten. Utvalgetmener et minstekrav bør være at tolken er oppførti Nasjonalt tolkeregister. Dette drøftes nærmere ikapittel 10 og 17.

Fastsatte satser for tolkeoppdrag vil kunnebidra til en bedre regulering av markedet. Utval-get foreslår at det innføres et eget lønnsregulativfor tolker, jf. kapittel 12. Fastsatte satser kan bidratil et tydeligere skille mellom utøverrollen og for-midlerrollen. Utvalget viser her til Sverige hvorKammarkollegiet nylig har utarbeidet en veilederfor bestilling av tolketjenester innenfor myndighe-tenes rammeavtale.92 Veilederen stiller tydeligekrav til formidlingstjenestene. Tolkene er ivaretattgjennom fastsatte satser som er differensiert etterderes kvalifikasjoner. Veilederen spesifiserer sam-tidig at leverandøren har rett til en «formidlingsav-gift» per formidling. I prinsippet konkurrerer for-midlerne dermed om hva det koster å formidle tje-nesten. Når formidlerne underbyr hverandre, går

det ikke utover tolkenes satser, men utover for-midlernes egen fortjeneste.93 Noe liknende burdevære mulig å få til i Norge.

Det bør eventuelt vurderes om Difi, i samar-beid med IMDi, bør få ansvar for å utarbeide enny veileder for kjøp av tolketjenester. Dette børsees i sammenheng med eventuelle reguleringstil-tak.

Utvalget vil understreke betydningen av athver enkelt sektor vurderer tolkenes egnethetutover de rent tolkefaglige kvalifikasjonene. At tol-ken er pålitelig har en sikkerhetsmessig betyd-ning. Tolken vil i mange oppdrag få tilgang tilsensitiv informasjon. At tolken overholder sintaushetsplikt har stor betydning, både for partenei den enkelte sak, for tilliten til offentlige myndig-heter generelt og for tilliten til tolker som yrkes-gruppe. Det vil variere fra sak til sak hvilke fakto-rer som er viktige å vektlegge. I noen tilfeller måtolker sikkerhetsklareres. I andre tilfeller kankjønn eller alder være av avgjørende betydning forat tolken skal kunne gjennomføre oppdraget til-fredsstillende.

De ulike sektorene må selv vurdere hva somer hensiktsmessig når det gjelder å kontrollerevandel, sikkerhetsklarering av tolkene osv. Skalvandelsattest gi sikkerhet, kreves det jevnlig opp-følging. Det er mange forskjellige typer vandelsat-test, og ikke alle forhold vil ha relevans for tolkin-gen. Det er vel så viktig at man har god oppfølgingav tolkene og gode rutiner for å følge opp faktiskebrudd på taushetsplikten. Alvorlige brudd på taus-hetsplikten må få konsekvenser.

92 Kammarkollegiet (2012)93 Dette gjelder foreløpig bare tolker som tar oppdrag for

politi og domstoler (myndighetskategori A i veilederen).


Kapittel 12

Tolkenes lønns- og arbeidsforhold

Ifølge mandatet skal utvalget komme med forslagtil rammevilkår for tolkeoppdrag i offentlig sektor.I dette kapittelet beskrives lønns- og arbeidsfor-hold for tolkene: hvor mye de jobber, hvem de taroppdrag for og hva de tjener.

12.1 Antall tolker

En samlet oversikt over hvor mange personer somtar tolkeoppdrag i offentlig sektor i dag finnes ikke.Antall personer oppført i Nasjonalt tolkeregisterper 30.6.2014 er 1 044, mens antall tolker er 1 218,jf. kapittel 10. Én person kan være registrert somtolk i flere språk i registeret. Tallet på antall perso-ner er derfor noe lavere enn antall tolker.

Tolkebyråenes bransjeforening anslår at deresmedlemmer i tillegg bruker 3 900 tolker som ikkeer oppført i tolkeregisteret.1 En kartlegging blantkommunale tolketjenester viser at disse tjenes-tene til sammen formidler rundt 650 tolker somikke er oppført i registeret. Det er imidlertid ikkeuvanlig at samme tolk kan ta oppdrag både forkommunale og private formidlere. Rundt regnetkan man anta at det er om lag 5 500 personer somtar oppdrag som tolker for offentlig sektor.

Det finnes lite data om de personene som ikkeer oppført i Nasjonalt tolkeregister som tar tolke-oppdrag. Data fra Nasjonalt tolkeregister gir over-sikt over de oppførte tolkenes språk, kvalifikasjo-ner, kjønn og bosted. To spørreundersøkelser om

1 Skriftlig innspill til Tolkeutvalget fra TBBF 20.12.2013

Figur 12.1 Aktive tolker i Nasjonalt tolkeregister fordelt på fylker. Prosent

** tolker som er bosatt i utlandetKilde: e-post fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 27.1.2014,

0 %1 %1 %1 %1 %1 %1 %

2 %2 %

3 %3 %3 %

4 %4 %4 %4 %

6 %9 %

12 %41 %

Sogn og FjordaneAust-Agder

**UtlandetNord-Trøndelag

OpplandHedmarkFinnmarkNordlandTelemark

TromsVestfold

Møre og RomsdalRogaland

ØstfoldBuskerud

Vest-AgderSør-Trøndelag

HordalandAkershus

Oslo


tolkene i registeret gir kunnskap om deres lønns-og arbeidsforhold.2

Figur 12.1 viser i hvilke fylker tolkene i Nasjo-nalt tolkeregister er bosatt. Som det går frem avfiguren er mer enn halvparten av tolkene bosatt iOslo og Akershus.

12.2 Tolkenes ansettelsesforhold

Mange av reglene i arbeidslivet er forskjellige forarbeidstakere, ikke-ansatte oppdragstakere ognæringsdrivende,3 jf. boks 12.1. Tolkens formelletilknytning til oppdragsgiver har derfor betydningfor deres lønns- og arbeidsvilkår.

De fleste tolkene tar oppdrag på frilansbasis.4

Ingen av de private formidlerne har fast ansattetolker.5 De kommunale tolketjenestene har til sam-men 77 fast ansatte tolker, mens de resterende962 tar oppdrag på frilansbasis.6

I 2012 oppga 36 prosent av tolkene i Nasjonalttolkeregister at de var registrert som selvstendignæringsdrivende i Brønnøysundregistrene.7 IMDisundersøkelse viser at de selvstendig næringsdri-vende i større grad er høyt kvalifiserte, skafferoppdrag direkte hos offentlige tolkebrukere, tarhøyere minstesats og jobber mer.

Det er ikke uvanlig at samme tolk kan jobbebåde som selvstendig næringsdrivende og lønns-

2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2012): Undersøkel-sen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012. Er kvalifise-ring lønnsomt? og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet(2014): Undersøkelse om tolkene i Nasjonalt tolkeregister2013

3 http://www.skatteetaten.no/no/Bedrift-og-organisasjon/Starte-bedrift/Jeg-vil-i-gang/Starte-egen-bedrift1/Arbeidstaker-eller-naringsdrivende/?chapter=3510 hentet 14.8.14

Boks 12.1 Arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende

Begrepet arbeidstaker blir brukt om en som eransatt (tilsatt) hos en arbeidsgiver. Det omfatterbåde fast ansatte og de som har midlertidigearbeidsavtaler som vikariater og engasjementer.Et annet uttrykk som blir brukt, er at de står i ettjenesteforhold.1

Den som har et vikariat eller et engasjement,har som andre arbeidstakere rett til sykepenger,yrkesskadeforsikring, feriepenger mv. Forskjel-len mellom midlertidig ansatte og fast ansatte,er at de midlertidig ansatte ikke har samme stil-lingsvern. Deres arbeidsforhold opphører nor-malt når engasjementet eller vikariatet utløper.2

Den som mottar lønn for enkeltstående opp-drag uten å være fast eller midlertidig ansatt,blir betegnet som oppdragstaker eller frilanser.Andre begreper som brukes er ikke-ansatt lønn-staker eller lønnstaker utenfor tjenesteforhold.3

En frilanser har færre rettigheter enn densom er ansatt. Frilanseren har ikke rett til ferie-

penger, ikke rettigheter som arbeidstaker i for-hold til arbeidsmiljøloven og ikke krav påyrkesskadetrygd eller yrkesskadeforsikring.4

Selvstendig næringsdrivende defineres somenhver som for egen regning og risiko driver envedvarende virksomhet som er egnet til å ginettoinntekt. Ved avgjørelsen av om en personskal regnes som selvstendig næringsdrivende,legges det blant annet vekt på virksomhetensomfang.5

Selvstendig næringsdrivende har ikke desamme rettighetene i henhold til arbeids- ogsosiallovgivningen som arbeidstakere. Nærings-drivende har ikke krav på ferie eller feriepenger.Som hovedregel har de heller ikke krav på dag-penger ved arbeidsledighet. Driver de avgift-spliktig virksomhet, skal de registreres i mer-verdiavgiftsmanntallet, sende inn omsetnings-oppgaver og betale inn merverdiavgift.6

1 http://www.skatteetaten.no/no/Bedrift-og-organisasjon/Starte-bedrift/Jeg-vil-i-gang/Starte-egen-bedrift1/Arbeidstaker-eller-naringsdrivende/?chapter=3510 hentet 14.8.14

2 Ibid.3 https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Planlegge/Hva-er-en-frilanser/ hentet 23.5.2014. Jf. Folke-

trygdloven § 1-94 https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Planlegge/Hva-er-en-frilanser/ hentet 14.8.145 Folketrygdloven § 1-106 http://www.skatteetaten.no/no/Bedrift-og-organisasjon/Starte-bedrift/Jeg-vil-i-gang/Starte-egen-bedrift1/

Arbeidstaker-eller-naringsdrivende/?chapter=3515#kapitteltekst hentet 14.8.14


5 E-post fra Tolkebyråenes bransjeforening til Tolkeutvalget2.6.2014

6 Spørreundersøkelse blant kommunale tolkeformidleregjennomført av Tolkeutvalget, februar 2014.



mottaker. Figur 12.2 viser at 26 prosent av tolkenei registeret tar oppdrag som begge deler.

Av de 8 prosentene i figur 12.2 som har valgtalternativet «annet», sier nesten halvparten at dehar fast ansettelse. Om de mener fast ansettelse

som tolk eller i et annet yrke, fremgår ikke avIMDis undersøkelse.

12.3 Lønn og inntekt blant tolkene

Variasjonen i minstesats for tolkeoppdrag er stor.37 prosent av tolkene oppgir at deres minstesatsligger på mellom 150–249 kroner per time. 13 pro-sent har en minstesats på mellom 700–749 kronertimen. Generelt er det en stor spredning i minste-satsen, fra under 100 kroner i timen og opp til 849kroner i timen. Spennet i minstesatsen er illus-trert i figur 12.3.

Tolkene i registeret reagerer på at minstesat-sen for enkelte er såpass lav:

Hva slags jobb gjør de personene som tolkerfor 100 kr timen? Det er det ingen som kan vite.Myndighetene er ikke interessert i å setteregler for timesatser.

Kilde: Respondent i kommentarfeltet iUndersøkelsen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012.

Er kvalifisering lønnsomt? (IMDi 2012)

Hos de kommunale tolketjenestene varierer time-lønnen fra 158–1 150 kroner. Frilanstolker harbedre timelønn enn de fast ansatte. Alle de kom-munale tolketjenestene oppgir at de differensierersatser etter kvalifikasjoner.8

Figur 12.2 Andel selvstendig næringsdrivende i Nasjonalt tolkeregister. Prosent

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014): Undersø-kelse om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2013. Figur 41

12

54

26

8

0102030405060

Selvst

endig n

æringsdr

ivende

Lønns

mottake

r (frila

ns)

Både s

elvste

ndig o

g lønns

mottake

r

Annet

Prosent

Figur 12.3 Tolkenes minstesats for oppdrag per time. Prosent

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2012): Undersøkelsen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012. Er kvalifisering lønn-somt?

0 %

2 %

4 %

6 %

8 %

10 %

12 %

14 %

16 %

18 %

20 %

unde

r 100

100-1

49

150-1

99

200-2

49

250-2

99

300-3

49

350-3

99

400-4

49

450-4

99

500-5

49

550-5

99

600-6

49

650-6

99

700-7

49

750-7

99

800-8

49

Pro

sent


Av de tolkene i Nasjonalt tolkeregister som taroppdrag for private og kommunale formidlere sva-rer halvparten at de forhandler om timesats.9

Tolkene i Nasjonalt tolkeregister, som oppgir åha tolking som hovedinntekt, har gjennomsnittlig

en høyere minstesats enn dem som oppgir tolkingsom biinntekt. Likevel oppgir så mange som 45prosent av tolkene som har tolking som hovedinn-tekt at de har en minstesats på mellom 100–349kroner per time. Figur 12.4 viser fordelingen.

Ser man på årsinntekt som respondentene fårfra tolking, sammenliknet med hvilken kvalifika-sjonskategori tolkene er oppført i, finner man attolker med formelle kvalifikasjoner jevnt over haren høyere årsinntekt enn personer uten slike kva-lifikasjoner (figur 12.5).

Figur 12.5 indikerer at kvalifisering lønner segfor tolkene. Samtidig er ikke kvalifikasjoner aleneavgjørende for tolkenes inntektsmuligheter. Andrefaktorer spiller også inn, som hvilke sektorer tol-kene tar oppdrag i, gjennom hvilken kanal de skaf-fer oppdrag og etterspørsel etter ulike språk.

12.4 Satser for tolkeoppdrag

Generelt finnes det ikke standardiserte satser fortolkeoppdrag i Norge. Unntaket er oppdrag hosrettsvesen, påtalemyndighet, fylkesnemnda forbarnevernssaker og i enkelte tilfeller politiet, dertimesatsen for tolker er fastsatt til 4/5 deler av denoffentlige salærsatsen. Dette reguleres av For-skrift om salær fra det offentlige til advokaterm.v.10 Fra 1. januar 2014 er offentlig salærsats 965kroner per time. Resten av offentlig sektor er ikkebundet av samme regelverk. Noen offentlige eta-ter, som Utlendingsdirektoratet (UDI), baserer

8 Spørreundersøkelse blant åtte kommunale tolketjenester,gjennomført av Tolkeutvalget i februar 2014.

9 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014): Undersø-kelse om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2013

Figur 12.4 Sammenheng mellom inntekt fra tol-king og minstesats for oppdrag. Prosent

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2012): Under-søkelsen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012. Figur 5.3

30 %

19 %

26 %

26 %

45 %

55 %

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Hovedinntekt

Biinntekt

600 - 849 350 - 599 100- 349

n=37

n=17

Figur 12.5 Kvalifikasjonskategori og årsinntekt


43,8

15 3,1

25,8

27,4

17,6

11,2

16,8

19,5

9

27

30,8

10,1 13,9

28,9

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Nivå 1-tolk (N=89) Nivå 3-tolk (N=274) Nivå 5-tolk (N=159)

Pros

ent

Over 400 000 kr 100 001-400 000 kr 50 001-100 000 kr T.o.m. 50 000 kr Ingen inntekt fra tolkeoppdrag i 2012


seg på tilsvarende satser som domstolene for åkunne konkurrere om tolker med autorisasjon ogutdanning,11 jf. boks 12.2.

Timesatsen for tolkeoppdrag i helse- og omsorg-sektoren er generelt mye lavere enn satsene irettsvesenet og hos politiet. Av tolkene i Nasjonalttolkeregister som tar oppdrag for helsevesenet,NAV, barnevernet og skolen, oppgir et klart flertallen timesats på mellom 150 og 249 kroner.12

Økonomisk usikkerhet fører til at mange tol-ker ser seg om etter andre jobber.13 En respon-dent i IMDis undersøkelse uttrykte det slik:

Jeg føler meg utbrent på grunn av den økono-miske usikkerheten som tolkejobber fører til,og søker aktivt om en fast stilling, ikke nødven-digvis forbundet med tolking. Dette er tristfordi jeg er stolt av å være tolk. Jeg har både tol-

keutdanning og erfaring, og jeg vet at jeg erflink til å tolke, men realiteten tvinger meg til åskifte yrke. Det at tolker som yrkesgruppekommer dårlig ut med tanke på sosiale garan-tier er enda mer deprimerende.

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014)

I en kronikk i Aftenposten 4.8.14 skriver statsauto-risert translatør Line Valen:

Når det gjelder tolkene tilbyr byråene demdumpingpriser, holder dagskurs for folk somknapt kan snakke norsk – og velger bort kvali-fiserte tolker fordi de ikke aksepterer byråeneslave satser. Det er faktisk sosial dumping satt isystem.

12.5 Oppdragsmengde blant tolkene

Det er få av tolkene i Nasjonalt tolkeregister somjobber full tid som tolk. Kun én av tre har tolkingsom hovedinntekt. 77 prosent av tolkene oppgir atde har annet arbeid/aktivitet ved siden av tolkin-gen.14

10 Forskriften gjelder tolker som gjør tjeneste for påtalemyn-digheten. Forskriften kommer imidlertid bare til anven-delse ved tolkeoppdrag i straffesaker, og ikke ved tolkeopp-drag som gjelder politiets forvaltningsmessige oppgaver,herunder utlendingssaker, jf. forskriften § 1 nummer 1.4.



13 Møte mellom Norsk tolkeforening og utvalgsleder31.10.2013

Boks 12.2 Utlendingsdirektoratets satser for honorering av tolk ved asylintervju

Utlendingsdirektoratets (UDI) satser for hono-rering av tolker ved asylintervju er fastsatt i eninternmelding (IM 2011-026). Tolkens honorarknyttes til tolkens tolkefaglige kvalifikasjonerslik de er kategorisert i Nasjonalt tolkeregister.Honorering av tolker baseres på det som gjelderfor straffesaker etter salærforskriften § 1-4 før-ste ledd, etter følgende prosentsatser av den tilenhver tid gjeldende salærforskrift:– Nivå 1: Tolker med statsautorisasjon og tolke-

utdanning 85 %– Nivå 2: Tolker med statsautorisasjon 80 %– Nivå 3: Tolker med tolkeutdanning 75 %– Nivå 4: Oversettere med grunnleggende tol-

keopplæring 70 %

– Nivå 5: Personer med bestått tospråklig testog grunnleggende tolkeopplæring 65 %

– Nivå 6: Andre som gis oppdrag som tolk 65 %

Etter gjeldende satser for 20141 vil en tolk i høy-este kategori få 820 kroner per time, mens entolk i laveste kategori vil få 627 kroner per time.Differensieringen etter kvalifikasjoner skalanspore tolkene til videre kvalifisering.

UDI honorerer oppdragene per time samtdekker reisetid og reisekostnader beregnet utfra faste satser for rimeligste aktuelle kollektiv-reise.2 Reisetid honoreres med fast sats på 250kroner per time sammenlagt reise, beregnet utfra Ruters forslag på www.ruter.no.3 Reisekost-nader for bruk av bil godtas kun etter avtale.

1 http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/rundskriv/2013/g-062013--ny-salarsats-for-advokater-mv-.html?regj_oss=1&id=748212 hentet 1.6.2014

2 Utlendingsdirektoratet (2011): Bestilling og honorering av tolk ved søknad om beskyttelse (asyl), intern melding IM 2011-0263 E-post fra UDI 4.6.2014Kilde: Utlendingsdirektoratet (2011): Bestilling og honorering av tolk ved søknad om beskyttelse (asyl), intern melding IM 2011-026



Ifølge Norsk tolkeforening har tolkene myedødtid mellom oppdragene som kunne vært bruktmer effektivt.15 80 prosent av tolkene i registeretoppgir at de har kapasitet til å tolke mer enn degjør i dag.16 Samtidig er det ikke sikkert at tol-kene faktisk representerer en ledig kapasitet per idag ettersom to av tre har annet arbeid i tillegg tiltolking.17 Lønns- og arbeidsbetingelser vil medstor sannsynlighet være avgjørende for hvorvidttolkene velger tolking fremfor annet arbeid. Enrespondent i IMDis undersøkelse om tolkene iNasjonalt tolkeregister18 sa det slik:

Slik arbeids- og betalingsforholdene er nå, serjeg ingen fremtid i dette yrket.

Oppdragsmengden avhenger av etterspørselen ide ulike tolkespråkene. Skiftende etterspørsel i deulike språkene gjør at man må påberegne at noentolker ofte, mens andre bare får oppdrag en gang imellom (jf. vedlegg 6).

Norsk tolkeforening påpeker at arbeidshver-dagen til tolkene er preget av stor usikkerhet,

både på grunn av skiftende behov i ulike språk,men også fordi markedet slik det fungerer i dagfavoriserer ukvalifiserte tolker jf. kapittel 11.19

12.6 Tolkenes oppdrag i de ulike sektorene

Flest tolker i Nasjonalt tolkeregister tar oppdragfor politiet. Deretter følger domstolene og helse-sektoren. Svært få av tolkene i registeret tar opp-drag i Kriminalomsorgen. Når det gjelder årsakertil at tolkene ikke har oppdrag i de ulike sekto-rene, angir de fleste at det er fordi de ikke får til-bud (figur 12.6).

I domstolene blir ukjent fagterminologi truk-ket frem som en av årsakene til at man ikkeønsker oppdrag. I helsesektoren er det lønnsvil-kår som utpeker seg.

Jeg vil gjerne ta oppdrag i helse og sosial, somjeg anser som minst like viktig som de [oppdra-gene] for politi og retten. Grunnen til at jeg vel-ger ikke å ta disse oppdragene, er at satseneder har blitt uforholdsmessige lave som følgeav anbudspraksisen. Oppdragene er som regel

15 Møte mellom Norsk tolkeforening og utvalgsleder31.10.2013



18 Ibid.19 Møte mellom Norsk tolkeforening og utvalgets leder

31.10.2013

Figur 12.6 Årsaker til få eller ingen oppdrag i de ulike sektorene. Prosent

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2012): Undersøkelsen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012. Figur 3.3

5 %

6 %

9 %

10 %

14 %

15 %

17 %

17 %

27 %

27 %

95 %

94 %

91 %

90 %

86 %

85 %

83 %

83 %

73 %

73 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

utlendingsforvaltningen (n = 404)

org. / privat næringsliv (n = 486)

kriminalomsorgen (n = 482)

politiet (n = 206)

barnevernet (n = 356)

psykiatrien (n = 445)

skolesektoren (n = 341)

NAV (n=402)

helsesektoren (n = 315)

domstolene (n = 280)

ønsker ikke å ta oppdrag får ikke tilbud om oppdrag


formidlet via tolkebyråer, som vant anbudsrun-den, på bekostning av tolkene.

Kilde: Respondent i kommentarfeltet iUndersøkelsen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012.

Er kvalifisering lønnsomt? (IMDi 2012)

12.7 Tolkenes kanaler for oppdrag

Blant tolkene i Nasjonalt tolkeregister er det mestvanlig å få direkte oppdrag fra offentlige tolkebru-kere. Den nest vanligste måten å få oppdrag på ervia en privat tolkeformidler. Færrest er det som opp-gir Nasjonalt tolkeregister som kanal for oppdrag.20

Blant tolkene som oppgir at de tar oppdraggjennom private formidlere, er de fleste tilknyttetflere formidlere samtidig (figur 12.7).

For tolker som tar oppdrag i retten, politiet ogUDI er det klart mer lønnsomt å få oppdragdirekte enn gjennom formidler. Timesatsen fortolkene som tar oppdrag gjennom privat formidleri disse etatene er cirka 350 kroner lavere enn sat-sen de får når de tar direkteoppdrag. Når det gjel-der oppdrag i helse- og omsorgssektoren, NAV,barnevernet og skolen, ser ikke formidlingskanalut til å ha stor betydning for timesatsen. Flertalletav tolkene har her en timesats på mellom 150 og249 kroner, uavhengig av om de får oppdragetgjennom formidler eller ikke.21

12.8 Oppfølging av tolkene

Tolker som tar oppdrag for UDI blir fulgt opp medorienteringsseminar for nye tolker, årlige semina-rer, individuelle samtaler, evaluering og lydopptakav tolkingen.

Tolkesentralen ved Oslo Universitetssykehushar i oppstartsperioden arrangert ulike seminarermed tolkefaglig påfyll. Tolkesentralen planleggerogså å ha jevnlige oppfølgingssamtaler med tol-kene når sentralen skal driftes. Sentralen ønskerdessuten å ha et tilsyn som kan ta imot klager,både på det som berører selve tolkeutførelsen ogpå andre forhold som er en del av tolkeoppdraget.Dette er, ifølge Tolkesentralen, viktig ettersom defleste tolkene jobber som frilansere og i den for-stand ikke har en overordnet arbeidsgiver.22

Utvalget kjenner ikke til andre offentlige tolkebru-kere som har tilsvarende oppfølging av tolkene.

I PST evalueres tolkeoppdrag i etterkant, bådeav sakbehandler og tolk. Tolkene følges opp av enegen tolkekoodinator.23

På spørsmål fra utvalget24 svarer alle de kom-munale tolketjenestene at de følger opp tolkene.


Figur 12.7 Tilknytning til private formidlere. Prosent


23 23 23

10 9

2 2 2

7

0

5

10

15

20

25

1 2 3 4 5 6 7 8 8<

Pro

sent

Antall private formidlere


22 Svar til utvalget fra Tolkesentralen, OUS, på spørsmål omoppfølging av tolker 19.5.2014

23 Møte mellom PST og utvalgsleder 1.4.1424 Spørreundersøkelse sendt til kommunale tolketjenester

20.1.2014


Kurs, ettersamtaler/debriefing, terminologiarbeidog kollegaveiledning er tiltak som blir nevnt.Flere har egne fagrådgivere som jobber med opp-følging av tolkene. I én kommune gis det reisesti-pend til tolker som tar tolkeutdanning. For noener det imidlertid en utfordring å samle og moti-vere oppdragstolker til interne kurs fordi kommu-nen ikke har mulighet til å betale for mulig inn-tektstap og fordi disse kursene ikke er poenggi-vende.

Tolkebyråenes bransjeforening (TBBF) opply-ser at mange av deres medlemmer gir tolkenegrundig opplæring. Tolkene lærer blant annethvordan de skal opptre i møte med kunden, hvorviktig det er å stille presis til oppdrag, holde avta-ler osv. Byråene veileder tolkene og gir dem enbedre kundeforståelse. TBBF mener imidlertid atflere av tolkene i Nasjonalt tolkeregister er lite sta-bile og avlyser oppdrag på kort varsel.25

For domstolene er det også et problem at tol-ker avlyser oppdrag på kort varsel. Oslo tingrettmelder om behov for et klagesystem og et systemfor tilbakemelding til og fra tolker og andre aktø-rer når tolker er involvert.

12.9 Yrkes- og interesseorganisasjoner for tolker

En interesseorganisasjon for tolker i norsk offent-lig sektor, kalt Norsk tolkeforening, ble stiftet i1986. I 1992 gikk foreningen inn i LO og skiftetnavn til Norsk tolkeforbund. Forbundet ble i 1999en del av Norsk Kommuneforbund.26 Etter ensammenslåing av Norsk Kommuneforbund ogNorsk Helse- og Sosialforbund ble Fagforbundetetablert i 2003.27

Fagforbundet

Fagforbundet organiserer i dag cirka 160 tolker.28

Fagforbundet mener at det er viktig å bedredagens organisering av tolketjenester ved å giflere tolker fast ansettelse. Fagforbundet ønskerikke at tolketjenester skal drives ved anbudsrun-

der og av kommersielle tolkeformidlere som idag. Fagforbundet mener at offentlige tolkefor-midlere og faste ansettelser vil gi bedre mulighettil å kvalitetssikre tolketjenestene som gis.29

I innspill til utvalget hevder Fagforbundet atdet ligger et stort ubenyttet potensial i å ansettelangt flere tolker enn det som gjøres i dag.30

Norsk tolkeforening

I 2004 ble det stiftet en ny Norsk tolkeforening(NTF). Norsk tolkeforening har 282 medlemmer(juni 2014).31

NTF har som formål å samle alle tolker somtilfredsstiller foreningens krav til felles faglige,sosiale og økonomiske interesser, fremme et høytfaglig og etisk nivå hos medlemmene samt å virkefor medlemmenes interesser i lønns- og arbeids-forhold. Foreningen jobber blant annet for at detoffentlige etablerer formelle kriterier for å skillemellom profesjonelle og ikke-profesjonelle tolker,slik at personer som ikke tilfredsstiller disse kom-petansekriteriene ikke skal kunne praktisere tol-keyrket. Videre jobber NTF for at yrket får et nor-mert utdanningsløp, slik at alle tolker skal hamulighet til å skaffe seg formelle kvalifikasjoner.32

NTF mener at det er viktig med ansvarliggjø-ring av den enkelte sektor på tolkefeltet. Dette vilbidra til en større nærhet mellom de ansvarlige(de som leder og administrerer tolkeseksjonen/enheten/kontoret), tolkebrukerne og tolkene.

Foreningen mener at det er behov for en over-ordnet tilsynsfunksjon for tolkevirksomhet, somkan vurdere klager på tolker og virksomheter itolkefaglige spørsmål. Denne må ha reell sank-sjonsmyndighet. Forskjellige profesjoner (somdommere, advokater, leger) har i dag gjerne sineegne klageorganer. Ifølge NTF er tolkene forelø-pig for dårlig organisert og har ikke kommet langtnok i profesjonaliseringsprosessen til å greie dettepå egen hånd. Foreningen mener derfor at det erviktig at det offentlige bidrar til å etablere en til-synsfunksjon.33

Statsautoriserte tolkers forening

Statsautoriserte tolkers forening ble stiftet i 2009,og er en interesseorganisasjon for statsautoriserte

25 TBBF i møte med utvalgsleder 27.1.201426 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2009): Bedre for-

valtningspraksis for bruk og bestilling av tolk – forslag til til-tak fra tverretatlig arbeidsgruppe

27 http://www.fagforbundet.no/om-fagforbundet/Fagforbundets%20historie/ hentet 30.7.2014

28 E-post fra Fagforbundet 31.7.2014. Fagforbundet har ikketall på hvor mange av de 160 som arbeider som språktolkog hvor mange som arbeider som tegnspråktolk. Fagfor-bundet opplyser at de også har en del medlemmer som job-ber som tolk, men som er registrert i andre arbeidsforhold.

29 Fagforbundet: Tolk i fagforbundet, brosjyre30 E-post fra Fagforbundet til Tolkeutvalget 8.11.201331 E-post fra Norsk tolkeforening 5.8.1432 http://www.tolkeforeningen.no/ hentet 30.7.201433 Presentasjon på møte mellom Norsk tolkeforening (NTF)

og utvalgsleder 11.8.2014


tolker. Foreningen arbeider for tolkefaglig profe-sjonsutvikling, bevisstgjøring omkring viktighetenav kvalitetssikring av tolking og tolkefaglig kom-petanseheving blant myndigheter og profesjonsut-øvere i andre yrker. Statsautoriserte tolker kansøke medlemskap i foreningen. Tolker som ennåikke er statsautoriserte, kan søke aspirantmed-lemskap for en tidsbegrenset periode.34


Kvalifiserte tolker har en nødvendig og viktigposisjon i et offentlig Norge der det språkligemangfoldet gjør seg mer og mer gjeldende.Mange tolker gjør i dag en god jobb, men det eren utfordring at det ikke stilles nødvendige krav tildem som skal tolke i offentlig sektor. Dette eruheldig både for de seriøse tolkene, for de ukvali-fiserte tolkene som blir satt til en oppgave de ikkemestrer, for offentlige myndigheter i møte medpersoner som ikke behersker norsk og, ikkeminst, for enkeltpersoner som har behov for tolkfor å kunne kommunisere med offentlige tjeneste-ytere.

Utvalget mener at den store variasjonen i ram-mevilkår for tolkeoppdrag i ulike deler av offentligsektor er uheldig. Denne variasjonen kan bidra tilå undergrave tolkeyrket og tolkenes profesjonali-tet, den kan bidra til sosial dumping og den kanhindre tilgang til gode tolketjenester.

Kunnskapsgrunnlaget og innspill utvalget harmottatt indikerer at det er en sammenheng mel-lom de lave timesatsene, at utdannede tolker vel-ger bort tolkeyrket og dårlig kvalitet på tolketje-

nestene. De beste tolkene takker nei til oppdragnår de ikke får en avlønning som er i tråd medderes kvalifikasjoner. Det hender også at kvalifi-serte tolker avlyser oppdrag fordi de får et bedretilbud et annet sted.

Utvalgets oppfatning er at det bør innføres eteget lønnsregulativ for tolker. Dette vil gi ryddige,oversiktlige arbeidsforhold og stimulere flere til åvelge tolkeyrket. Satsene bør differensieres etterkvalifikasjoner, slik det gjøres i UDI. Kvalifiseringmå lønne seg. Faste satser for tolker vil også gjøredet enklere for offentlige etater å budsjettere medmidler til tolketjenester. Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet, Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet og Arbeids- ogsosialdepartementet bør utrede nærmere hvordanman kan sikre en harmonisering av de offentligesatsene for tolkeoppdrag. Godtgjørelse for reise-tid bør kunne reguleres, jf. Statens reiseregulativ.

Utvalget viser til Sverige hvor Kammarkolle-giet, i veiledning for avrop av tolkeformidlingstje-nester, har spesifisert differensierte satser for tol-kene ut fra deres kvalifikasjoner.

Tolkene må kunne dokumentere sine kvalifi-kasjoner ved å benytte ID-kort som viser at de ståroppført i Nasjonalt tolkeregister. IMDi bør få ioppdrag å produsere og fordele slike kort.

Utvalget mener at en tettere oppfølging av tol-kene er nødvendig. Som frilansere har tolkerbehov for et fagmiljø og fagpersoner som de kandrøfte arbeidssituasjonen med. Her har formidler-leddet sin viktigste oppgave. Det er også viktigmed en instans som kan følge opp at tolkene kom-mer til avtalt tid. Dette kan blant annet sikres gjen-nom opprettelse av offentlige bestillerkontor, jf.kapittel 11.

34 E-post fra Statsautoriserte tolkers forening av 8.8.14


Kapittel 13

Fjerntolking

Ifølge mandatet skal utvalget fremme forslag tiltekniske løsninger for fjerntolking. Mandatetfremhever også at utvalget i sine forslag skal tahøyde for forskjeller i utfordringer knyttet til geo-grafi og befolkningssammensetning.

Begrepet fjerntolking er en samlebetegnelsefor telefontolking og skjermtolking.1 Ved telefon-tolking er tolken og samtalepartene geografiskatskilt og har kun kontakt via telefon uten bilde-støtte. Ved skjermtolking er også tolken og samta-lepartene geografisk atskilt, men har lyd- og bilde-kontakt via videokonferanseutstyr eller bildetele-fon.2

Behovet for tolk finnes over hele landet, mentilgjengeligheten varierer. Det er derfor behov forsystemer for geografisk uavhengige tolketje-nester, slik som telefon- og skjermtolking. Dettekan effektivisere utnyttelsen av tolkene, uavhen-gig av hvor de måtte bo, og redusere ventetid ogreisevirksomhet. Fjerntolking vil også kunnebidra til bedret tilgang til tolker som er nøytrale, iden forstand at de ikke har tilknytning til sammelokalmiljø som den minoritetsspråklige.3

I Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integre-ringspolitikk ble det varslet en gjennomgang avhvordan tolketjenesten bør organiseres. Som endel av dette arbeidet vil Helse- og omsorgsdepar-tementet utrede mulighetene for, og kartleggebruk av, telefon- og skjermtolking i 2014. Detteskal gjøres i dialog med de regionale helseforeta-kene.4

13.1 Telefontolking

Telefontolking er den vanligste formen for fjern-tolking og er mye brukt i Norge i dag. En under-søkelse om tolkeformidling fra 20075 viser at 45prosent av oppdragene som gikk gjennom privateformidlere foregikk over telefon. Helsedirektora-tets kartlegging av tolkebruk i kommunehelsetje-nesten viser at 9 av 10 kommuner benytter tele-fontolking.6 De kommunale tolketjenestene anslårat telefontolking benyttes i 1–11 prosent av opp-dragene.7

Store avstander og høye reisekostnader gjørtelefontolking attraktivt. Mange fremhever også attelefontolking gir mulighet for større grad av ano-nymitet for klienten, fordi tolken ikke er til stede irommet og ikke kan se dem det tolkes for.8 Fornoen er telefontolking den eneste måten å få til-gang til tolketjenester på:

Vi har oppdaget etter hvert at det er helseper-sonell i distrikts-Norge som har opparbeidetmest kompetanse og erfaring med bruk av tele-fontolking. I distriktet finnes ingen mulighet tilbruk av tilstedetolk på alle mulige språk. Påflyktningmottaket i Sør-Varanger kan det, foreksempel, være opptil 13–14 nasjonaliteter påen gang. Kirkenes er ingen storby, og det sierseg selv at vi ikke kan skaffe profesjonelle til-stedetolker som snakker lugandi, sorani, wolf,fulani, sarahullai, banbanra, kurmanci og såvidere i den daglige jobben. Dermed er telefon-tolking eneste alternativ, og har økt kvalitetenpå den helsetjenesten vi gir betraktelig.

Kilde: Haabeth og Karlsen (2000)1 Utlendingsdirektoratet (1998): Tolking via telematikk. En

utredning om muligheter og konsekvenser ved skjermtolking iNorge


3 Statskonsult (2003): Nasjonalt tolkeregister, Notat 2003:154 Helse- og omsorgsdepartementet (2013): Strategiplan for

likeverdige helse- og omsorgstjenester


6 Helsedirektoratet (2013): Kartlegging av tolkebruk i kom-munehelse, TNS Politikk og samfunn

7 Undersøkelse foretatt av utvalget8 Haabeth og Karlsen (2000): Telefontolking som alternativ

tolketjeneste


Skaaden (2013) påpeker samtidig at telefontolkingbyr på tolketekniske utfordringer, fordi medietsetter klare begrensninger for tolkens oppfattel-ses- og koordineringsmuligheter. At tolken ikkekan se samtalepartene, og dessuten har redusertmulighet til å styre replikklengden, gjør arbeids-forholdene ved telefontolking vanskelige for tol-ken, ifølge IMDi.9 Tolker som har vært på innfø-ringskurs i IMDi rapporterer om at de ofte barefår tolket halvparten av det som blir sagt undertelefontolking og at de har begrenset mulighet tilå si fra om hva som glipper. I IMDis undersøkelseom tolkene i Nasjonalt tolkeregister ble telefontol-king med dårlig utstyr trukket frem som en avårsakene til at tolker ikke ønsket oppdrag i helse-sektoren.10

Ved telefontolking er det også vanskelig å kon-trollere at andre enn dem som deltar i samtalen,hører det som blir sagt.11 Dette er en utfordringnår det kommer til sikkerhet rundt informasjonensom utveksles.12

Vi har opplevd situasjoner der tolken foreksempel kjører bil under samtalen, står medmobiltelefonen på gatehjørnet, eller vi hørerstemmer og barnegråt i bakgrunnen når de tol-ker hjemmefra.

Kilde: Haabeth og Karlsen (2000)

En forutsetning for at telefontolking skal være for-svarlig er både at forholdene er tilrettelagt for tol-king og at tolken og fagpersonen som leder situa-sjonen har opplæring i telefontolking.13 Fagperso-nen som skal lede en samtale hvor tolken er tilstede på telefon, må selv være godt forberedttematisk og ha god struktur på samtalen.14 Samti-dig bør sikkerhetsmessige aspekter være ivaretattfor å gjøre utvekslingen av sensitiv informasjontrygg.15 IMDi anbefaler at telefontolking somregel bare bør benyttes til kortere samtaler, og forå gi konkrete beskjeder.16

13.2 Skjermtolking

Ved skjermtolking har tolken lyd- og bildekommu-nikasjon med partene som skal snakke sammen.Skjermtolking innebærer at tolkebrukerne kan setolken og rommet der denne befinner seg og viseversa. Skjermtolking gjør det mulig for tolken ålese de implisertes ansiktsuttrykk og kropps-språk, noe som er viktig for kvaliteten på tolkin-gen. For å kunne benytte seg av skjermtolkingtrenger man enten videokonferanseutstyr, billed-telefon eller datamaskin med internett, webka-mera, høyttalere og mikrofon.17 Billedtelefon eren telefonløsning der man ser samtalepartnerenpå en liten skjerm. Billedtelefoner forekommersom spesialiserte enheter eller som funksjoner påspesielt utstyrte PCer. Som teletjeneste krever bil-ledtelefoni minst en ISDN-forbindelse.18

I EU skiller man mellom Videoconferenceinterpreting (VCI) og Remote interpreting (RI).19

Ved VCI er samtalepartene geografisk atskilt ogkommuniserer gjennom videokonferanseutstyr,mens tolken er plassert sammen med en av par-tene. Ved RI er samtalepartene i samme rom,mens tolken befinner seg et annet sted og kom-muniserer med samtalepartene gjennom video-konferanseutstyr. Eksemplene i dette kapitteletreferer til denne siste formen for skjermtolking.

Norge var tidlig ute med å teste skjermtolking.I prosjektet Tolk og telematikk,20 ledet av Horda-land fylkeskommune og koordinert av UDI, testetfem offentlige tolketjenester fra 1999 til 2001skjermtolking mot sine målgrupper. Konklusjo-nen fra prosjektet var at det var et stort innspa-ringspotensial i bruken av skjermtolking – ikkeminst i form av spart reisetid for tolken. Skjerm-løsningen ga mulighet til optimal tilgjengelighetog økt aksjonsradius for de best kvalifiserte tol-kene. Mange av tolkene i prosjektet rapporterte atskjermtolking ga dem bedre arbeidsforhold ennved tolking via telefon, fordi kombinasjonen lyd/bilde lettet forståelsen.21

Et viktig erfaringsmoment fra prosjektet var atutstyrskvaliteten hos både sender og mottaker var

9 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2007): Veileder forkjøp av tolketjenester

10 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2012): Undersøkel-sen om tolkene i Nasjonalt tolkeregister 2012

11 Utlendingsdirektoratet (2003): Kommunikasjon via tolk12 Utlendingsdirektoratet (2004): Veiledning i bruk av tolk i

statlige mottak13 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2007): Tolkefor-

midling i offentlig sektor. Etterspørsel og tilbud14 Helsedirektoratet (2011): Veileder om kommunikasjon via

tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene15 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2007): Tolkefor-

midling i offentlig sektor. Etterspørsel og tilbud16 http://www.tolkeportalen.no/no/For-tolkebrukere/Ret-

ningslinjer/#paaoppdrag, hentet 24.1.2014

17 Helsedirektoratet (2011): Veileder om kommunikasjon viatolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene

18 Ibid.19 http://www.videoconference-interpreting.net/

hentet 30.4.2014 20 Utlendingsdirektoratet (2003): Skjermtolking. Fra prosjektet

Tolk og telematikk. Sluttrapport. UDI og Hordaland fylkes-kommune

21 Skaaden, Hanne (2001): On-screen interpreting i: K. Nordby& M. Krosby (red.): Human Factors in Telecommunication,Bergen, HFT. S. 67-79


avgjørende for hvorvidt tolkens lytteforhold bletilstrekkelige til å muliggjøre forsvarlig tolking.Datidens høye priser på teknisk utstyr av høy kva-litet var samtidig en utfordring for prosjektet, oginteresserte målgrupper var ofte ikke i stand til åbære den økonomiske belastningen som anskaf-felsen av nødvendig utstyr innebar. 22

Prosjektet erfarte videre at for at tolkens kravtil arbeidsforhold skulle kunne ivaretas, var detviktig at samtalepartene hadde fått opplæringbåde i bruk av det tekniske utstyret, og i tolketkommunikasjon via skjerm. Ofte skjedde det ting isamtalepartenes studio som forstyrret tolkensmottaksforhold. Dette kunne være alt fra plasse-ring av mikrofonen og lysforhold, til skraping medstolen og tilstedeværelsen av barn i studio.

Tolkene i prosjektet rapporterte samtidig omredusert tolketeknisk kontroll over situasjonensammenliknet med fremmøtetolkingen de varvant til. For eksempel var det vanskeligere åkomme til for å tolke. Skaaden (2013:52) påpekerat dette trolig skyldes at de strategiene tolkenevanligvis bruker for å ta ordet i en tolket samtale,som små håndbevegelser og blikkontakt, haddeliten effekt ved skjermtolking.

I positiv retning rapporterte tolkene at skjerm-tolking bidro til å gjøre partene mer strukturerte,og førte til færre forsøk på alliansebygging medtolken enn ved fremmøtetolking. Det faktum attolken møtte dem på skjermen syntes å øke forstå-elsen for at tolken ikke var aktiv deltaker i samta-len, og ikke kunne rådspørres i saken.23

Ifølge en undersøkelse foretatt av utvalget erskjermtolking i dag lite brukt blant de kommunaletolketjenestene. Den lave bruken blir i undersø-kelsen forklart med fastlåste tankemønstre, dårligtilgang på utstyr og høy terskel ute i tjenesteappa-ratet.24

I et EU-prosjekt om skjermtolking i retten harSabine Braun og Judith Taylor sammenliknet kva-liteten i tolkingen ved fremmøtetolking og vedskjermtolking.25 Braun og Taylor konkluderermed at de utfordringene tolkene opplever vedfremmøtetolking, som terminologivalg, kontekst-forståelse, turtaking og overbelastning av tolkenskognitive kapasitet, har en hyppigere forekomst

ved skjermtolking. Som en konsekvens av detteble antallet alvorlige tolkingsfeil (utelatelser, til-legg, forvrengninger, feiloversettelser) høyere iforsøkene med skjermtolking enn i forsøkenemed fremmøtetolking. Anbefalinger fra EU-pro-sjektet er blant annet at kvalifiserte tolker og besttilgjengelig teknologi bør benyttes, og at både sam-talepartene og tolkene bør få opplæring i dennekommunikasjonsformen.

Erfaringer fra skjermtolking er dokumentertgjennom flere prosjekter i inn- og utland og i ulikesektorer (jf. boks 13.1, 13.2 og 13.3)

Rapporten Rett til tolk anbefaler at skjermtol-king tas i bruk i justissektoren. Gjennom en end-ring av domstolloven ble det i 2005 åpnet for enprøveordning ved enkelte tingretter og lagmanns-retter for bruk av fjernmøteteknologi.26 Dette gjel-der også fjerntolking i straffesaker og sivile saker.I høringsinnspill til lovarbeidet vektlegger Dom-stoladministrasjonen at skjermtolking kan gi øko-nomiske besparelser, særlig ved korte tolkingsse-kvenser. Oslo politidistrikt påpeker at det vil kunne



24 Spørreundersøkelse blant åtte kommunale tolketjenestergjennomført av Tolkeutvalget i februar 2014

25 Braun, Sabine og J. L. Taylor (2012): Videoconference andRemote Interpreting in Criminal Proceedings, Intersentia,Cambridge 26 Domstolloven § 143

Figur 13.1 Forsiden på en brosjyre om skjermtol-king – fra prosjektet Tolk og telematikk

Kilde: www.tolkeportalen.no


være enklere å skaffe kvalifiserte tolker på kortvarsel dersom tolken kan befinne seg et annetsted.27

I forarbeid til tvisteloven blir det påpekt at det ivitneforklaringer som krever tolk, kan væreenklere å få gjennomført avhøret dersom tolkenkan delta gjennom fjernavhørteknologi. Detunderstrekes også at bistanden til retten vil blimindre tidkrevende for tolken gjennom bruk avfjernmøteteknologi.28

27 Ot.prp. nr. 27 (2005-2006): A) Om lov om oppløsning avstamhuset Ekeberg B) Om lov om endringer i lov 13. august1915 nr. 5 om domstoler (domstolloven) og enkelte andrelover, Justis- og politidepartementet

Boks 13.1 Skjermtolking ved asylintervju

Utlendingsdirektoratet (UDI) opprettet i 2009en egen asylenhet i Trondheim. Fordi tilgangentil kvalifiserte tolker i nødvendige språk i Midt-Norge ikke er tilstrekkelig, har UDI lagt til rettefor skjermtolking ved denne asylenheten. Siden2011 er 933 intervju i Trondheim gjennomførtved hjelp av skjermtolking. Tolkene stiller iUDIs lokaler i Oslo, mens intervjuet foregår iTrondheim.

Gjennom en oppstartsperiode er rutiner ogpraksis blitt forbedret slik at intervjuerne nåopplever at hensyn til sikkerhet og profesjonali-tet ivaretas på en god måte.

Intervjuerne påpeker at man må stille høyekrav til kvalitet på det tekniske utstyret for at

skjermtolkingen skal fungere. Lyd, bilde og has-tighet på linjen må være optimalt. Rommenesom brukes må være tilnærmet lydtette, ellersvil det skapes støy som sliter på tolk og inter-vjuer. I flerbruksrom er det en utfordring atandre brukere av rommet endrer på utstyretsinnstillinger. Tilgang til teknisk support eravgjørende.

Intervjuerne ser mange fordeler ved skjerm-tolking. Distanse til tolken ivaretar nøytralitetenbedre. Intervjuer får sterkere fokus på søker ogmindre på tolken. Teknikken tvinger også inter-vjuer til å legge opp en god struktur på inter-vjuet.

Kilde: Møte med Utlendingsdirektoratet regionkontor Midt 9. januar 2014

Boks 13.2 Skjermtolking i NAV

NAV har i 2012–2013 gjennomført et prosjektfor utprøving av skjermtolking. NAV har 450kontorer over hele landet, og bruk av video/skjermtolking er et nødvendig hjelpemiddel forå dekke tolkebehovet. NAV inngikk en avtalemed Tolketjenesten i Oslo kommune om ålevere tolketjenester ved hjelp av videokonferan-seutstyr. Det var en forutsetning at tolkeneskulle være registrert i Nasjonalt tolkeregister.Tolv NAV-kontor ble med på prøveprosjektet. Tilsammen ble det gjennomført omtrent 129 regis-trerte tolkeoppdrag i prosjektperioden.

Fem tolkespråk inngikk i prosjektet – polsk,arabisk, somali, litauisk og russisk. Disse blevalgt ut fra en vurdering av hvilke språk som varmest etterspurt ved NAV-kontorene.

Veilederne i NAV mener at skjermtolking eret fullgodt alternativ til fremmøtetolk i de flestetilfeller. Veilederne har ikke pekt på noen spesi-elle typer samtaler der dette ikke er et egnetverktøy. Veilederne sier at muligheten til ras-

kere å få tak i tolk er en veldig positiv faktor. Deav NAVs brukere som er forespurt, har uteluk-kende hatt positive synspunkter på bruk avskjermtolk. De synes at det er positivt å få entolk som ikke har tilknytning til lokalmiljøet derde bor. Skjermtolking oppfattes videre som engod løsning fremfor telefontolk, da brukeren pådenne måten har kontroll på hvem som deltarog lytter til samtalen som finner sted. Prosjektetsatte krav om at all tolking skulle skje fra leve-randørens tolkestudio. Det var ikke aktuelt å haen tolk som tolket fra et hjemmekontor.

En viktig erfaring fra prosjektet er at det ernødvendig å investere betydelig tid i oppfølging.Dette gjelder spesielt innledningsvis i prosjekt-perioden. Av de tolv kontorene som deltok i pro-sjektet er det to NAV-kontor som vil fortsettemed skjermtolking etter at prosjektet er avslut-tet. Bedre og raskere tilgang til tolk, og at det erbilligere, er ifølge NAV de viktigste grunnene tilå gå videre med skjermtolking.

Kilde: NAV (2014): Visuell kommunikasjon i NAV, sluttrapport fra FARVE-prosjektet


En forutsetning for at fjernmøteteknologi skalbli et hensiktsmessig middel til økt effektivitet ogfleksibilitet i saksavvikling er, ifølge Ot.prp. nr. 27(2005–2006), at domstolene har tilgjengelig tek-nisk utstyr av høy kvalitet. I tillegg er det viktig atdet gis nødvendig opplæring, at systemet er lett åbruke og at det finnes teknisk assistanse tilgjen-gelig for å løse problemer som dukker opp under-veis.29

I likhet med avhør av vitner og sakkyndige børdet være et vilkår for å gjennomføre fjernavhørmed tolk, at retten finner det ubetenkelig ut fraformålet med avhøret.30

Behov for egen opplæring i skjermtolking,både for tolkebrukere og tolker, blir nevnt i defleste evalueringer av prosjekter med skjermtol-king. Det anbefales også at det utvikles retnings-linjer for hensiktsmessig kommunikasjon vedskjermtolking. Etter det utvalget kjenner til, er detforeløpig ikke utviklet slike retningslinjer. Tolke-utdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershusvil fra høsten 2014 tilby påbyggingsemne i fjern-tolking, og fjerntolking er inkludert som obligato-risk emne i bachelorstudiet i tolking.


Kvalifiserte tolker er generelt en knapphetsres-surs, selv om det er variasjon i gapet mellom til-bud og etterspørsel, både når det gjelder ulikespråk og ulike regioner. Som det går frem avkapittel 12 er tilgangen på kvalifiserte tolker best iOsloregionen. Det er også her behovet for tolkinger størst. Men selv om tolkebehovet i distrikteneer mindre i omfang, er tilgangen til tolk like viktigfor dem som trenger det der. Likeverdige offent-lige tjenester skal gis til alle uavhengig av hvor debor i landet. Samtidig vil det være et urealistisk,oftest umulig, mål å tilstrebe kvalifiserte tolker ialle språk i enhver kommune. Dette vil heller ikkevære god bruk av samfunnets ressurser. Utvalgetmener at økt bruk av fjerntolking er nødvendig forå sikre rettssikkerheten, og gi likeverdige tjenes-ter, til hele befolkningen.

Telefontolking har kvalitetsmessige begrens-ninger som brukere av tolketjenester bør værebevisste på. Utvalget mener likevel at telefontol-king ikke kan utelukkes som kommunikasjons-form. I mange tilfeller vil dette være den enestemåten å kommunisere på når det er en språkbarri-ere mellom offentlig tjenesteyter og bruker. Imid-lertid bør det påses at både de involverte tolkeneog fagpersonene kjenner begrensningene vedtelefontolking.

Utvalget mener at økt bruk av skjermtolkinger avgjørende for god tilgang til kvalifiserte tolkeri hele landet. Dette vil være en god ressursutnyt-

28 Ot.prp. nr. 51 (2004–2005): Om lov om mekling og rettergangi sivile tvister (tvisteloven), Justis- og politidepartementet

29 Ot.prp. nr. 27 (2005–2006): A) Om lov om oppløsning avstamhuset Ekeberg B) Om lov om endringer i lov 13. august1915 nr. 5 om domstoler (domstolloven) og enkelte andrelover, Justis- og politidepartementet

30 Ibid.

Boks 13.3 Skjermtolking i helsevesenet i Danmark

I Danmark er det fra 2009–2013 gjennomført etprosjekt med tolking via skjerm for sykehus,kommuner og allmennpraktiserende leger. Årliggjennomføres cirka 70 000 tolkeoppdrag på dan-ske sykehus. Andelen tolkeoppdrag via skjermer i perioden 2009–2012 steget fra 2 til 20 pro-sent.

Pilotprosjekter med skjermtolking er gjen-nomført i 10 kommuner og hos 19 allmennprak-tiserende leger. I prosjektet ble det opprettet etnasjonalt knutepunkt for skjermtolking (VDX)som støtter kommunikasjonen mellom tolkefor-midlere og tolkebrukere.

Selv om gjennomføringen ble påvirket avpraktiske og IKT-tekniske barnesykdommer,viser evalueringen av prosjektet en tilfredshetmed skjermtolking på sykehus, i kommuner og

blant allmennpraktiserende leger. Av helseper-sonell som har deltatt i prosjektet svarer 85 pro-sent at skjermtolking fungerer tilfredsstillende.

En viktig konklusjon i prosjektet er at imple-mentering av et telemedisinsk verktøy trengertid. Et sentralt mål for innføringen av skjermtol-king var forventninger om økonomiske bespa-relser. De forventede økonomiske besparelseneble ikke innfridd i prosjektperioden.

Evalueringen viste at de regionene som igjennomføringen hadde både et økonomisk oget ledelsesfokus på skjermtolking oppnåddebest resultater. Evalueringen konkluderer medat ledelsesforankring og fokus er avgjørende forgjennomføringen av et telemedisinsk prosjektsom skjermtolking i helsevesenet er.

Kilde: Søbjerg, Lene et al (2013)


telse av kapasiteten til de kvalifiserte tolkene somfinnes, og det vil bidra til at de kan bli i yrket. Denraske utviklingen i teknologien åpner for nye ogbedre løsninger. Bruken av teknologiske verktøy iarbeidslivet øker og flere blir fortrolige med nyteknologi. I helsesektoren gir telemedisin økt til-gang på spesialistbehandling og kortere ventetidfor pasienter. Tilsvarende kan mer bruk avskjermtolking gi gevinster.

Utvalget har med interesse merket seg at brukav skjermtolking i Danmark fører til at tolkesitua-sjonen oppleves mer profesjonell, på grunn avavstanden til tolken. Dette er helt i tråd med erfa-ringer fra det norske skjermtolkingsprosjektet fra200131 og med NAVs skjermtolkingsprosjekt fra2014.32 At det gjennomførte danske skjermtol-kingsprosjektet i tillegg har medført en halveringav antall uteblivelser på sykehusavdelingen hvordet fant sted, viser hvordan skjermtolking kanbidra både til profesjonalisering, effektiviseringog innsparing.

Tilfredsstillende tilrettelegging for skjermtol-king er avgjørende. Både det tidlige norskeskjermtolkingsprosjektet og nyere prosjekt i EU-regi gir indikasjoner på at fjerntolking, også viaskjerm, medfører ekstra belastninger for tolkenshukommelse og konsentrasjon.

Til tross for det tidlige prosjektets optimismeom rivende teknisk utvikling, synes teknikkenfortsatt å være en akilleshæl for skjermtolking,slik dette sitatet illustrerer:

Skjermtolk er helt utmerket så lenge man ikkehar problemer med det tekniske. Det er bedremed en god tolk på skjerm enn en svakere tolki rommet.

Kilde: Intervjuer i Utlendingsdirektoratet regionkontorMidt, Tolkeutvalgets besøk i Trondheim 9.1.14

Det er behov for mer forskning om hvordan tol-kingens kvalitet påvirkes av skjermløsninger og ågjøre potensielle brukere mer fortrolige meddenne formen for tolking.

Utvalgets beregninger viser at skjermtolkinggir samfunnsøkonomiske gevinster (jf. kapittel18). Andelen tolkeoppdrag som gjennomføres vedbruk av skjermtolking er en avgjørende faktor. Jostørre andelen er, jo mer lønnsomt er det å satse

på teknologi for skjermtolking. Samtidig krevesdet tyngre investeringer i etableringsfasen.

Skjermtolking bør bli den foretrukne metodeni egnede situasjoner. Målet bør være at halvpartenav alle tolkeoppdrag i offentlig sektor skal utføresved bruk av skjerm i 2023. Dette vil særlig gjeldekorte oppdrag med høye reiseutgifter og dårligressursutnyttelse av tolkenes arbeidstid.

Det forutsettes at nødvendig infrastruktur eta-bleres, jf. det foreslåtte kompetansesenteret omtaltnedenfor. Gode bestillingsløsninger er avgjørendefor at skjermtolking skal fungere (jf. kapittel 11).Majoriteten av de kvalifiserte tolkene er frilan-sere. En god ressursutnyttelse av tolkenes kapasi-tet gjennom skjermtolking krever ikke bare til-gang til skjermutstyr, men også god logistikk.Utvalget viser her til arbeidet som gjøres ved Tol-kesentralen ved OUS med utvikling av bestiller-løsning, faste avtaler med tolkene i de mest bruktespråkene og etablering av studio for skjermtol-king.

Det er interessant å merke seg at OUS plan-legger bruk av skjermtolking, ikke bare for opp-drag med store geografiske avstander, men ogsåinnenfor sykehusområdet hvor Tolkesentralen eretablert. For å utvikle gode metoder for skjermtol-king er det avgjørende at denne kommunikasjons-formen benyttes jevnlig og ikke bare unntaksvis.Utvalget viser også til UDIs erfaringer medskjermtolking i asylintervju ved regionkontoret iTrondheim.33 Her er tolking via skjerm en del avden daglige rutinen.

Andre erfaringer med skjermtolking er doku-mentert hos NAV, UDI og Helse Finnmark/UNN.Til tross for gode evalueringer, er de fleste opp-legg for skjermtolking prosjektbaserte og få i per-manent drift. Utvalget mener at en bevisst satsing,og en solid forankring på ledelsesnivå i de ulikesektorene, er avgjørende for at skjermtolking skalbli vellykket. Videre er det nødvendig at det avset-tes tid og ressurser i en oppstartsperiode.

De ulike sektorene må vurdere hvilke løsnin-ger som er best egnet. I helsesektoren kanskjermtolking være aktuelt via Norsk Helsenett(NHN). NHN skal sikre hensiktsmessig og sikkerinfrastruktur for effektiv samhandling mellomdeler av helse – og omsorgstjenestene, og bidra tilforenkling, effektivisering og kvalitetssikring avelektroniske tjenester til beste for både pasienterog befolkningen for øvrig. Alle helseinstitusjonerer i utgangspunktet tilknyttet NHN – inkludertfastleger og kommunale helseinstitusjoner. NHNtilbyr i dag videotjenester som gir tilgang til utstyr

31 Skaaden, Hanne (2001): On-Screen Interpreting.67-79 i: K.Nordby & M. Krosby (red.) Human Factors in Telecommu-nication. Proceedings from the 18th International Sympo-sium, Bergen: HFT

32 NAV (2014): Sluttrapport for FARVE-prosjektet «Visuell kom-munikasjon i NAV» 33 Ref. utvalgets besøk i Trondheim 9. januar 2014


for oppsett og overvåkning av videokonferansermed mer enn to deltakere – til møter, undervis-ning, diagnose og behandlingsassistanse.

Teknisk støtte vil være påkrevet. Utvalget fore-slår at det opprettes et nasjonalt utviklings- ogkompetansesenter for skjermtolking som kan giråd om sikkerhet og tekniske standarder. Utvalgetmener også at det bør vurderes om det skal opp-rettes regionale knutepunkter for skjermtolking.Et alternativ til knutepunktene kan være at tilret-telegging for skjermtolking skal følge sektoran-svarsprinsippet eller virksomhetene selv. Dettebør utredes nærmere.

Både tolkebrukere og tolker må få nødvendigopplæring i skjermtolking. Opplæring bør vies

stor plass i en oppstartsperiode. I videre drift børskjermtolking inngå i internopplæringen. Detnasjonale kompetansesenteret bør også utarbeidegenerelle veiledninger og e-læringskurs i skjerm-tolking. Skjermtolking bør også inngå i opplæ-ringsmodulen i kommunikasjon via tolk ved Høg-skolen i Oslo og Akershus.

Utvalget har merket seg at Høgskolen i Osloog Akershus vil tilby påbyggingsemne i telefon-og skjermtolking, og mener at dette er positivt.Tiltaket bør følges opp av IMDi slik at tolker medkompetanse i fjerntolking er enkle å finne i Nasjo-nalt tolkeregister.


Kapittel 14

Opplæring i kommunikasjon via tolk

Ifølge mandatet skal utvalget fremme forslag tilsystemer for opplæring i bruk av tolk.

Tolkingens kvalitet avhenger ikke alene av tol-kens kvalifikasjoner. Tilrettelegging av situasjo-nen og forståelse for tolkeoppgaven hos den fag-personen som leder den institusjonelle samtalenhar også betydning for tolkingens kvalitet.

Opplæring i kommunikasjon via tolk foransatte i offentlig sektor vil kunne bidra til redu-sert underforbruk av tolk, økt bestillerkompe-tanse, bedre kvalitetssikring av tolkingen og styr-king av tjenesteyterens rolle i en tolket samtale.1

14.1 Behov for opplæring i kommunikasjon via tolk

Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi)undersøkelser om bruk av tolk i ulike deler avoffentlig sektor viser at offentlige ansatte ønsker,og har behov for, opplæring i kommunikasjon viatolk.2

Som figur 14.1 viser hadde bare én av tre avdem som arbeider innenfor straffesakskjeden fåttnoen konkret opplæring i bruk av tolk.

Blant dem som hadde fått én eller flere formerfor opplæring i bruk av tolk, var det en størreandel som brukte tolk ved behov enn blant demsom ikke hadde fått opplæring. En avdelingslederi et fengsel mente manglende opplæring førte tilredusert bruk av tolk:1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2009): Bedre for-

valtningspraksis for bruk og bestilling av tolk – forslag til til-tak fra tverretatlig arbeidsgruppe 2 IMDi-rapporter 6-2007,5-2008, 6-2009, 2-2011 og 3-2011

Figur 14.1 Andeler av respondenter i straffesakskjeden som har fått / ikke har fått opplæring i bruk av tolk. Prosent

Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2009): Bruk av tolk i straffesakskjeden, IMDi-rapport 6-2009

40,735,8

23,718,5

14,6

33,2

59,364,2

76,381,5

85,4

66,8

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

Domstolen Politi- og lennsmannsetaten

Kriminalomsorgen Påtalemyndigheten Privat advokat Total

Har fått opplæring Ikke fått opplæring


Vi i fengselet har ikke fått noen opplæring. Vihar heller ingen retningslinjer å forholde osstil. Det er dermed svært tilfeldig hva man tileg-ner seg av kompetanse og erfaring. Jeg følermeg veldig utrygg på dette feltet og har en høyterskel for å bruke tolk.

Kilde: IMDi-rapport 2009

I grunnskolen i Oslo hadde tre av fire aldri fåttnoen opplæring i bruk av tolk, ifølge undersøkel-sen som ble gjennomført der.3 De to vanligste for-mene for opplæring var skriftlig informasjon ogopplæring på arbeidsplassen. Én av tre av de skole-ansatte mente mer opplæring vil gjøre det lettereå bruke tolk.

Blant de barnevernsansatte var det flere sometterlyste mer praktisk opplæring og kursing ibruk av tolk i det daglige. De færreste hadde fåttnoen opplæring i tolkebruk, verken som del avutdanningen sin eller på arbeidsplassen. Forvent-ninger til tolkens oppgave i samtalen tydet også påat det var behov for mer opplæring. Nær seks av tisvarte at de synes det var greit om tolken ga til-leggsinformasjon om en families hjemland ellerspesielle situasjon.4

Tilsvarende viste undersøkelsen om bruk avtolk i arbeids- og velferdsforvaltningen at deansatte hadde feilaktige forventninger til tolkensoppgave. Nesten halvparten syntes det var greit attolken ga brukeren tilleggsinformasjon om vel-ferdsordningene og det norske samfunnet. Overhalvparten syntes det var greit at tolken ga til-leggsinformasjon om brukerens hjemland og kul-tur. Flere syntes dermed det var greit at tolken gatilleggsinformasjon om brukeren enn til bruke-ren. Hele 70 prosent syntes at det var greit at tol-ken oppsummerte samtalen.

Tolker som IMDi har kurset opplever at detikke er uvanlig at den offentlige parten trekkertolken inn i samtalen, enten ved å stille tolkenspørsmål om den minoritetsspråkliges personligeforhold eller kulturelle bakgrunn, eller ved å beom tolkens synspunkter på saken. Mange tolkeropplever også at tjenesteyteren ber dem om å «taseg av» den minoritetsspråklige.5 Forventningerhos den offentlige parten om at tolken skal «for-klare det norske systemet» til brukeren er hellerikke uvanlig. I slike tilfeller gir den offentlige par-

ten fra seg ansvaret for kommunikasjon og misterkontroll over hvilken informasjon brukeren får.6

En prosjektoppgave om fastleger og tolkebrukviser hvordan legens manglende forståelse for tol-kens oppgave kan gå utover den faglige oppfølgin-gen av pasienten.

Under en konsultasjon med en psykiatrisk sykpasient, fremlegger den profesjonelle tolken etmeget usammenhengende og uklart budskaptil legen, da det er akkurat slik pasientenuttrykker seg. Etter konsultasjonen er legenirritert på tolken, og spør hvorfor tolken haddeet så usammenhengende språk. (…) Legen for-står tydeligvis ikke at det er pasienten som erusammenhengende i sin tale. Hadde legen hattkunnskap om profesjonelle tolkers oppgaverog ansvar, som tilsier at tolken kun kan tolkedet som sies og på ingen måte skal involvereseg i samtalen, kunne kanskje legen på et tidli-gere tidspunkt ha oppfattet pasientens tilstand.

Kilde: Smedtorp (2008)

Ved negative tilbakemeldinger på tolkingen opple-ver flere kommunale tolketjenester at det vel såofte kan være kundens forventninger som er pro-blemet.7

Alle kommunalt ansatte som skal kommuni-sere via tolk bør ha kurs. Dersom alle lederefulgte dette opp ville tolkebruken blitt bedre ogmer oversiktlig i kommunene.

Kilde: Respondent i spørreundersøkelse sendt tilde kommunale tolketjenestene fra utvalget 20.1.2014

Ulike studier har sett på opplæring i kommunika-sjon via tolk innenfor profesjonsutdanningene.Kale og Holt (2011) har sett på hva psykologistu-denter lærer om kultur og migrasjonspsykologi.Selv om noen av opplæringsstedene underviserlitt om tolkebruk var det ingen av universitetenesom tilbød obligatorisk opplæring eller kursing itolkebruk og/eller interkulturell kommunika-sjon. Forfatterne mener blivende psykologer for-beredes for dårlig til å arbeide med et stort etniskog kulturelt mangfold i dagens samfunn. De anbe-faler at kunnskap som gjør psykologistudentenetrygge og komfortable med bruk av tolk i kliniskesamtaler og et kunnskapsgrunnlag for å kunne

3 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2011): Mora miforstår ikke når lærerne snakker. Bruk av tolk i grunnskolen iOslo. IMDi-rapport 2-2011

4 IMDi-rapport 5-20085 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2009): Bedre for-

valtningspraksis for bruk og bestilling av tolk – forslag til til-tak fra tverretatlig arbeidsgruppe

6 Zehouo, Liv K. (2011): Rettssikkerhet og likeverd ved språk-barrierer I: Etniske minoriteter og hørselstap/nedsatt funk-sjonsevne. Nedre Gausen kompetansesenter. Konferanse-rapport

7 Spørreundersøkelse sendt til de kommunale tolketje-nestene fra utvalget 20.1.2014


jobbe med traumatiserte flyktninger bør inngå iutdanningen.8

I en undersøkelse om hva fremtidige legerlærer om migrasjon og helse, anbefales det tiltakfor å øke studentenes kunnskap og ferdigheterom bruk av tolk. Selv om det undervises om brukav tolk i kliniske intervjuer viste undersøkelsen atavgangsstudentene mente at de ikke hadde til-strekkelige kunnskaper til å gjennomføre et kli-nisk intervju med tolk.9

Magelssen (2012) har kartlagt undervisningenom migrasjon og helse i sykepleierutdanningen.Hun fant at fremtidige sykepleiere lærer for liteom migrasjon og helse på bachelorstudiet til åkunne tilby pasienter med innvandrerbakgrunnlikeverdige helsetjenester og at ferdighetene ersvake, spesielt når det gjelder språkproblemer,bruk av tolk og interkulturell kommunikasjon ipleien av pasienter. Hun anbefaler at Rammeplanfor sykepleierutdanningen bør utvide perspektivetfra nærmest utelukkende å fokusere på kulturdi-mensjonen ved sykepleie til migrantpasienter, til åta opp mangfoldet migrasjonen medfører og deulike konsekvenser dette har for å kunne yte like-verdige helsetjenester.10

I Rammeplanen nevnes verken det faktum atNorge har blitt et flerspråklig samfunn, språk-problemer og bruk av tolk med et eneste ord.Det er bemerkelsesverdig i et samfunn med vel40 års erfaring med immigrasjon av menneskermed en språkbakgrunn som er ukjent for oss. Ialle disse årene har sykepleiere opplevd språk-problemer i kommunikasjon og samarbeidmed pasienter og pårørende som et alvorligkvalitetssikringsproblem.

Kilde: Magelssen, R. (2012)

14.2 Eksisterende opplæringstiltak

I Handlingsplan for å fremme likestilling og hindreetnisk diskriminering (2009–2012) var kompetan-seheving av tolkebrukere et eget tiltak for barne-vernstjenesten, familievernet og domstolene.

Fire høgskoler har utviklet videreutdannin-gen Barnevern i et minoritetsperspektiv. Ferdig-heter i bruk av tolk og forståelse for tolkens rolle ikommunikasjonen er et av læringsmålene. Mål-gruppen er ansatte i den kommunale barnevern-tjenesten, barneverninstitusjoner og det statligebarnevernet på regionalt nivå.11

Videreutdanningen er evaluert av NTNU12 ogopplæringen i kommunikasjon via tolk får gode til-bakemeldinger:

Noen temaer utmerker seg i forhold til hva del-takerne synes de har fått mest utbytte av. Etflertall sier de fikk stort utbytte av fore-lesningen om tolkebruk. Flere nevner hvor vik-tig de har opplevd at god bruk av tolk kan værei praksis. De sier utdanningen hadde svært nyt-tig undervisning om dette, med rollespill hvorén var klient, én var arbeider, og én var tolk.Dette ga mye innsikt og var svært tankevek-kende.

Kilde: Thorshaug, Svendsen og Berg (2010)

Ifølge statusrapport for handlingsplanen for åfremme likestilling og hindre etnisk diskrimine-ring er det høy bevissthet i familievernet omkringbruk av tolk.13 Bruk av tolk er lagt inn som egettema i innføringskurset for nye meklere og fleresteder er det satt i gang et aktivt samarbeid mel-lom familievernet og tolketjenesten.

Domstoladministrasjonen (DA) arrangererseminarer om bruk av tolk i domstolene. Semina-rene er gjennomført i alle seks lagdømmene.Seminarene gjennomgår DAs anbefalinger forbruk og bestilling av tolk og går inn på hvordanman kan legge til rette for god tolking i domsto-lene. DA arrangerer også fagdager med utveks-ling av erfaringer mellom tolker og dommere.Bruk av tolk er også tema på seminarer om dom-mere i et flerkulturelt samfunn.14

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)har utviklet en ny videreutdanning for tilsatte i kri-minalomsorgen, som kalles Kompetanseløftet.Kompetanseløftet vil være en obligatorisk utdan-

8 Kale, Emine og T. Holt, (2011): Hva lærer psykologistudenterom kulturog migrasjonspsykologi?

9 Berre, Dæhli og Nordløkken (2010): Hva lærer fremtidigeleger om migrasjon og helse? – En kartlegging av medisinstu-diet i Oslo. Prosjektoppgave, profesjonsstudiet medisin.Universitetet i Oslo

10 Magelssen, Ragnhild (2012): Hva lærer fremtidige sykeplei-ere om migrasjon og helse? NAKMIS skriftserie om minori-teter og helse 1/2012

11 Barne- og likestillingsdepartementet (2009): Handlingsplanfor å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering2009–2012

12 Thorshaug, Svendsen og Berg (2010): Barnevern i et mino-ritetsperspektiv. Evaluering av videreutdanningstilbud til-knyttet flerkulturelt barnevern. NTNU SamfunnsforskningAS

13 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013):Oppfølging av Handlingsplan for å fremme likestilling og hin-dre etnisk diskriminering (2009–2012). Statusrapport for2011/2012.

14 Møte med Domstoladministrasjonen 9.1.14


ning hvor målgruppen er betjenter eller saksbe-handlere i fengsel og friomsorg tilsatt for 5 årsiden eller mer. Utdanningen skal gi ny kompe-tanse i aktuelle temaer og problemstillinger i kri-minalomsorgen, samtidig som den skal styrke ogsynliggjøre kompetansen som deltakerne alleredeinnehar. Kommunikasjon via tolk inngår i utdan-ningen og KRUS samarbeider med tolkeutdannin-gen ved Høgskolen i Oslo og Akershus om detfaglige innholdet.15

Hos Politiets sikkerhetstjeneste (PST) gir tol-kekoordinator råd til PSTs ansatte om kommuni-kasjon via tolk. Dette skjer gjennom intern opplæ-ring, kurs, samtaler og skriftlig veiledning i brukav tolk.

For Utlendingsdirektoratet er opplæring av deansatte et viktig ledd i kvalitetssikringen av tolkin-gen i asylsaker. Kvaliteten på tolkingen kan påvir-kes av en rekke faktorer utover tolkens ferdig-heter slik som tolkens forberedelse og arbeidsfor-hold. UDI anser at tolkens arbeid ofte kan bli hem-met av en generell mangel på kunnskap om tol-kens oppgave blant tolkebrukerne. Tolkebrukerneskal derfor ha innsikt i tolkens ansvarsområde oggrensene for dette.16

Utlendingsdirektoratet driver systematisk opp-læring av sine ansatte og har utarbeidet en modulom kommunikasjon via tolk som inngår i intern-opplæringen i direktoratet. Interne medarbeiderespiller roller som asylsøkere og tolker slik at deansatte får praktisk trening i tolkebruk.17

Utlendingsnemnda (UNE) gir også opplæringi kommunikasjon via tolk til sine ansatte.18 Nasjo-nal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI)arrangerer kurs om migrasjon og helse der tolk eret tema.

Opplæring i kommunikasjon via tolk tilbys idag av både kommunale og private tolkeformid-lere og har vært gitt sporadisk av ulike aktørersiden sent på 1980-tallet. Kursene har vært av vari-erende lengde og innhold.19

Arbeidsgruppen som utarbeidet rapportenBedre forvaltningspraksis for bruk og bestilling avtolk (2009)20 foreslo at opplæring i kommunika-sjon via tolk burde gis innenfor profesjonsutdan-

ninger til yrkesgrupper som bruker tolk i sittarbeid. I henhold til sektoransvarsprinsippetburde dette følges opp av relevante departemen-ter og utdanningsinstitusjoner gjennom fag- ogstudieplaner. Videre ble det foreslått at det skulleutarbeides et faglig innhold for opplæringen, og atdette burde bygge på det samme faglige grunnla-get som tolkeutdanningen.

Arbeidsgruppen forslo også at opplæring ikommunikasjon via tolk burde inngå som en delav internopplæringen for ansatte i offentlig sektorsom trenger tolk i sitt arbeid. Det ble understre-ket at arbeidsgiver har ansvar for at ansatte fårnødvendig opplæring, og at det burde utarbeideset felles kursopplegg som kan tilpasses ulikearbeidsgivere. Det ble fremmet som en muligorganisering at IMDi kunne få i oppdrag å sørgefor at et slikt kursopplegg ble utarbeidet. Arbeids-gruppen anbefalte videre at drift av internopplæ-ring av ansatte i offentlig sektor skulle dekkesinnenfor sektorenes ordinære budsjett for kompe-tanseheving.

14.2.1 Opplæringsmodul i kommunikasjon via tolk for ansatte i offentlig sektor

Med bakgrunn i forslagene fra arbeidsgruppenhar IMDi i 2011–2012 gitt FoU-midler til Høg-skolen i Oslo og Akershus til utvikling av en opp-læringsmodul i kommunikasjon via tolk. I løpet avprosjektets periode ble det utviklet et 6 timers inn-føringskurs i kommunikasjon via tolk for ansatte ioffentlig sektor. Kurset ble utprøvd 13 ganger iAlna bydel, Fylkesmannen i Vestfold og Sarpsborgkommune. 204 ansatte fra ulike arbeidsplasser ogmed ulik yrkesbakgrunn var med på utprøvingen,tilpassingen og evalueringen av kurset.

Evalueringen bekrefter at det er behov for sys-tematisert tolkebrukeropplæring og viser at innfø-ringskurset tilfredsstiller dette behovet.21 I evalu-eringen svarer 94 prosent av deltakerne at kursetvar meget relevant eller relevant for deres arbeidog 93 prosent at de kunne bruke kunnskapen defikk på kurset i arbeidet.

Kurset er godkjent som kompetansegivendeav Advokatforeningen, Psykologiforeningen, Dennorske tannlegeforeningen, Norsk Sykepleierfor-bund og Den norske jordmorforening.

15 http://www.krus.no/kompetanseloeftet-startet-mandag.5242190-292423.html, hentet 6.1.2014


17 Ibid.18 Brev fra Utlendingsnemnda til Justis- og beredskapsdepar-

tementet 27.2.2012 19 Felberg, T. R. (2013): Kommunikasjon via tolk for offentlig

ansatte. Rapport nr. 7/2013. Høgskolen i Oslo og Akershus


21 Felberg, T. R. (2013): Kommunikasjon via tolk for offentligansatte. Rapport nr. 7/2013. Høgskolen i Oslo og Akershus


Høyskolen kan formelt gi innføringskurset perdags dato, men i realiteten begrenses antall kurssom kan gis på grunn av mangel på en faglig koor-dinatorstilling, ujevn tilgang til kursledere ogmanglende kunnskap om omfang av behovet.IMDi har i 2013 delfinansiert drift av kurset oglønnet en konsulent for å markedsføre kurset motaktuelle etater. Fire kurs er gjennomført i 2013 ogsyv er planlagt for 2014. Det langsiktige målet forprosjektet er at opplæringen skal gis som et per-manent tilbud ved HiOA uten støtte fra IMDi.

I sluttrapporten fra prosjektet på HiOA22 anbe-faler høyskolen følgende tiltak for å sikre ansatte ioffentlig sektor et permanent kurstilbud i kommu-nikasjon via tolk:– Omfang av behov/ønsker for skreddersydde

innføringskurs må kartlegges.– Omfang av behov/ønsker for et mer generelt

innføringskurs må kartlegges.– E-læringstilbud bør utvikles. For de største eta-

tene kan det være aktuelt å utvikle et nettba-sert tilbud.

– Flere kursholdere bør rekrutteres.– Finansiering må gjennomgås.

Prisen for ett kurs ligger i dag på rundt 17 000kroner. HiOA anbefaler grupper på minimum 8 ogmaksimum 20 deltakere per kurs. Høyskolen skis-serer følgende alternative finansieringsmodeller:– En etat kjøper et skreddersydd kurs og betaler

de faktiske kostnadene.– HiOA setter opp et kurs for påmelding av

enkeltdeltakere og beregner en deltakeravgiftsom faktureres deltaker/deltakers arbeids-giver.

– Etater betaler inn en rundsum til HiOA og fåret visst antall kurs eller antall ansatte på kurs.

14.2.2 Opplæring i kommunikasjon via tolk i profesjonsutdanningene

Tolkeutdanningen ved HiOA samarbeider i dagmed ulike profesjonsutdanninger om opplæring ikommunikasjon via tolk. Samarbeid er inngått medPolitihøgskolen, Kriminalomsorgens utdannings-senter og profesjonsutdanninger innen helse, barne-vern og psykologistudiet. Representanter fra disseutdanningene brukes også i tolkeutdanningen forå gi tolkestudentene innsikt i de ulike profesjone-nes fagområder.23

14.2.3 E-læringskurs i kommunikasjon via tolk i helsesektoren

Akershus universitetssykehus har i samarbeidmed tolkeutdanningen ved Høgskolen i Oslo ogAkershus utviklet e-læringsprogrammet Kommu-nikasjon via tolk i helsetjenesten. Programmetbestår av tre moduler. Den første gir en introduk-sjon til temaet Kommunikasjon via tolk med frem-møtetolking som utgangspunkt, mens den andremodulen viser pasientkonsultasjon ved hjelp avtelefontolking. Den tredje modulen, filmen Tol-kens stemmer, skal stimulere til refleksjon rundtetiske problemstillinger ved kommunikasjon overspråk- og kulturgrenser i helsetjenesten. Prosjek-tet ble støttet av Helsedirektoratet og IMDi. Allemodulene kan benyttes av helsetjenesten nasjo-nalt, og er tilgjengelige på læringsportalen forHelse Sør-Øst og på www.tolkeportalen.no.24

Det har blitt utarbeidet et e-læringsprogram påwww.helsekompetanse.no om tolking for samiskepasienter i tilknytning til Tolkeprosjektet i Finn-mark. Programmet gir opplæring i bruk av tolk,oppdatert informasjon når det gjelder rettigheterfor samiske pasienter og helsepersonells plikter.

14.2.4 Veiledninger, brosjyrer og filmer

IMDi har utarbeidet veiledninger, film, brosjyrerog tips om hvordan man skal kommunisere gjen-nom tolk og hva man bør legge vekt på ved kjøp avtolketjenester. Materialet er tilgjengelig påwww.tolkeportalen.no. Her publiseres også nyhe-ter om aktuelle kurs, seminarer og rapporter.

Helsedirektoratets veileder om kommunika-sjon via tolk for ledere og personell i helse- ogomsorgstjenestene tar for seg viktige momenterved bestilling og bruk av tolk. Veilederen skalbidra til å gi helse- og omsorgspersonell bedrekompetanse til å bestille kvalifiserte tolker og til ågjennomføre samtaler via tolk. Veilederen gir ogsåretningslinjer for betaling av tolketjenester.25 Hel-sedirektoratet har også egne sider med informa-sjon om tolking i helsesektoren.

På hjemmesidene til Nasjonal kompetanseen-het for minoritetshelse (NAKMI) er det artiklerog rapporter om helse og omsorg for innvandrereog deres etterkommere i Norge, herunder omkommunikasjon via tolk. NAKMI har også utar-

22 Felberg, T. R. (2013)23 Ibid.

24 http://www.tolkeportalen.no/no/For-tolkebrukere/Kommunikasjon-via-tolk/Kommunikasjon-via-tolk-i-helsetjenesten/ hentet 14.3.2014

25 Helsedirektoratet (2011): Veileder om kommunikasjon viatolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenesten


beidet en brosjyre rettet mot pasienter med mino-ritetsbakgrunn om retten til bruk av tolk i helse-tjenestene. Brosjyren er oversatt til 24 språk.26

UDI har egne nettsider om tolking.27 Beskri-velse av tjenesteyterens ansvar i en tolket samtaleog hvordan man kan tilrettelegge for tolkingeninngår i Rundskriv om bruk av tolk i utlendingssa-ker.

Domstoladministrasjonen har også egne nett-sider om tolking.28 Domstoladministrasjonensanbefalinger om bestilling og bruk av tolk inne-holder råd om hvordan man bør tilrettelegge fortolkingen.


For at offentlige tjenesteytere skal kunne utføreoppgavene sine og informere, veilede og høre par-tene i saken på tross av språkbarrierer, trenger dekunnskap om å kommunisere via tolk. Det er tje-nesteyters plikt å vurdere om kommunikasjonenmed tjenestemottaker er forsvarlig. Kommunika-sjonsansvaret følger det faglige ansvaret. Derforer det behov for at ansatte i alle aktuelle deler avoffentlig sektorer har kunnskap om grensene fortolkens ansvarsområde og kompetanse i kommu-nikasjon via tolk. Offentlige tjenesteytere må ogsåvære bevisste på hvordan tolkingens og kommu-nikasjonens kvalitet påvirker deres egen profesjo-nalitet.

Inntil profesjonaliseringsprosessen blant tol-kene har grepet om seg, og grensene for tolkensansvarsområde er allment kjent, er det, i tillegg tiltolkeutdanning, behov for å styrke bevissthetenom tolkens funksjon blant fagpersoner som tren-ger tolking i sitt arbeid. Kvalitetssikring av tolkin-gen vil derfor også innebære kvalifisering i kom-munikasjon via tolk for yrkesgrupper som trengerdenne tjenesten i sitt eget arbeid. Kunnskap omhva som er tolkens oppgave er dessuten viktig forå gi klageadgang dersom tolkingen ikke skullefungere. De ulike sektorene må sikre at de ansattehar nødvendig kompetanse til å yte likeverdige tje-nester til hele befolkningen. Kommunikasjon viatolk er en viktig del av dette.

Sektorene/tjenesteytere har et selvstendigansvar for å forklare hvordan egen tjeneste erorganisert, hva brukeren kan forvente av tje-

nesten og hva man legger i de ulike fagbegrepene.Tjenestemottakerne har andre referanser, og mankan derfor ikke ta det for gitt at alle kjenner tilhvordan det norske samfunnet er organisert. Etteksempel er barnevernet, som er fremmed formange innvandrere, og som – uten kjennskap tiltjenestene barnevernet kan tilby – kan virkeskremmende. Dette fordi barnevernstjenesterdreier seg om det kjæreste vi har, uavhengig avkulturell og språklig bakgrunn.

Det er ikke tolkens ansvar å gi forklaringer påhvordan for eksempel barnevernet fungerer oghva det er. Det er tjenesteyters ansvar å tilpasseinformasjonen til tjenestemottaker. Tolken må, påsin side, ha nødvendig kontekstkunnskap innen-for de ulike sektorene for å kunne gjøre gode vur-deringer når innholdet skal oversettes fra et språktil et annet. Hvordan tolken skal tilegne seg kon-tekstkunnskap og foreta vurderinger ved overset-telsen får tolkestudentene en generell innføring igjennom utdanningen. Før et oppdrag vil tolkenimidlertid kunne trenge spesifikk informasjon forå kunne forberede seg. Her må fagpersonen biståmed informasjon, for eksempel i en kort samtale.Men det er tjenesteyteren som må forklare begre-pene og ta ansvar for innholdet i løpet av selvesamtalen, eventuelt med bistand fra link-arbeider,bilder eller andre hjelpemidler, i tillegg til kvalifi-sert tolk.

Utvalget viser til arbeidet som er gjort medklarspråk i staten de seneste årene.29 Mange avprinsippene for klarspråkarbeidet bør også gjeldei muntlig kommunikasjon med tjenestemottakere,blant annet prinsippet om at kommunikasjonenbør tilpasses mottakerens forutsetninger.

Fagpersoner som er ansatt i offentlig sektormå kunne kommunisere med alle sine brukere.Temaet Kommunikasjon via tolk bør, etter utval-gets vurdering, derfor introduseres på de ulikegrunnutdanningene. Temaet bør berøres slik atalle yrkesgrupper, som vil få bruk for tolk i sittarbeid, kjenner til betydningen av å kunne kom-munisere gjennom tolk og vite at det er mulig å fåmer informasjon og veiledning dersom dettetrengs.

Kommunikasjon via tolk bør også inngå iinternopplæringen av ansatte som trenger tolk isitt arbeid. Sentrale kurs og kursopplegg på deulike arbeidsplassene bør utvikles, men erfaringviser at det bør være en kvalitetssikring av detsom utarbeides. Dette må gjøres av IMDi eller avsektormyndighetene selv. For å styrke kvaliteten i

26 www.nakmi.no hentet 16.3.1427 http://www.udi.no/Oversiktsider/Tolking/#Tolking

hentet 16.3.2014 28 http://www.domstol.no/no/Sivil-sak/Aktorene-i-retten/

Tolker/ hentet 16.3.2014 29 http://www.sprakradet.no/Tema/Sprak-i-staten/

Klarsprak/ hentet 1.8.14


tolkingen er det blant annet viktig at krav til kvali-fikasjoner hos tolken inngår i opplæringen. Detteer ikke alltid tilfelle for de ulike opplæringene somgis i dag. Tolkeutdanningen har her en rolle somfaglig premissleverandør.

Opplæringsmodulen Kommunikasjon via tolksom er utviklet ved HiOA bør videreutvikles. Deter et spørsmål om høyskolen har den nødvendigeoverbygningen, kunnskap om behov og kontaktmed de ulike etatene som trenger opplæring. Difibør vurderes som en mulig aktør for å drifte kurs ikommunikasjon via tolk for offentlig ansatte.Alternativt kan et samarbeid mellom HiOA, IMDiog Difi være en vei å gå. Det bør være dialog medde ulike sektorene/etatene om utforming av kurs-opplegg.

Arbeidsgiver har ansvar for å sette av nødven-dige midler til internopplæring av ansatte. Det vilderfor være naturlig med en kursavgift. Tilbudet kaneventuelt dekkes delvis gjennom sentrale bevilg-ninger over Barne-, likestillings- og inkluderings-departementets og/eller Kunnskapsdepartemen-tets budsjetter.

E-læring bør brukes mer aktivt. E-lærings-programmer dekker i dag flere kompetanseområder,og på mange arbeidsplasser er e-læring i dag enviktig del av internopplæringen av ansatte. Det erviktig at den som tar opplæringen kjenner seg

igjen i situasjonene som vises. Programmene børderfor tilpasses ulike yrkesgrupper og sektorer.Evaluering av e-læringsprogrammene bør leggesinn som standard i programmene. Blant andreHiOA og Nasjonalt senter for samhandling og tele-medisin har erfaring med å utvikle e-læringspro-grammer.

I tillegg til opplæring er det viktig at det utvik-les lett tilgjengelige korte, konkrete tips om kom-munikasjon via tolk. Her bør IMDi, som fagmyn-dighet, ha en rolle. Det finnes allerede mye mate-riale som bør gjenbrukes, løftes frem og tydelig-gjøres.

Et nytt utviklings- og kompetansesenter forskjermtolking bør samarbeide med tolkeutdannin-gen ved HiOA om å utarbeide en egen opplæringfor skjermtolking, jf. kapittel 13. Råd om tekniskestandarder bør gis, men også om hvordan mankommuniserer gjennom tolk ved bruk av skjerm.Det er mange ubesvarte spørsmål om hvordanteknikken og avstanden ved fjerntolking påvirkertolkingens kvalitet. Her er det behov for merforskning.

Innføring av en lovpålagt plikt til å bruke tolk,jf. kapittel 17, bør følges opp med nødvendig infor-masjonsarbeid, både av den enkelte sektormyn-dighet og av IMDi som fagmyndighet.


Kapittel 15

Sikkerhet og beredskap

Ifølge mandatet skal utvalget i sine forslag tahøyde for sikkerhets- og beredskapsmessige for-hold.

Det er flere sikkerhetsmessige aspekter knyt-tet til tolking i offentlig sektor. Som beskrevet ikapitlene om sektorenes bruk av tolk, kan tolkingha betydning både for den enkeltes sikkerhet ogfor trygghet i samfunnet generelt. At tolken erpålitelig vil også ha en sikkerhetsmessig betyd-ning. På noen områder vil sikkerhetsklarering avtolker være nødvendig, jf. kapittel 11. I dette kapit-telet vil vi primært se på tolking i krise- og bered-skapssituasjoner.

15.1 Nasjonale prinsipper for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

De overordnende prinsippene om ansvar, nærhet,likhet og samvirke ligger til grunn for alt sam-funnssikkerhets- og beredskapsarbeid.1 Ansvars-prinsippet innebærer at den etat som har ansvarfor et fagområde i en normalsituasjon, også haransvaret for å håndtere ekstraordinære hendelserpå området. Likhetsprinsippet betyr at den organi-sasjonen man opererer med til daglig skal væremest mulig lik den organisasjonen man har underkriser. Nærhetsprinsippet innebærer at kriserorganisatorisk skal håndteres på lavest mulignivå.2 Samvirkeprinsippet stiller krav til at myn-dighet, virksomhet eller etat har et selvstendigansvar for å sikre et best mulig samvirke medrelevante aktører og virksomheter i arbeidet medforebygging, beredskap og krisehåndtering.3

Beredskap kan defineres som planlegging ogforberedelser av tiltak for å begrense eller hånd-tere kriser eller andre uønskede hendelser påbest mulig måte.4

I arbeidet med sikkerhet og beredskap er plan-legging, informasjon og kommunikasjon sentralevirkemidler. God kommunikasjon i en krisesitua-sjon er avgjørende for interne og eksterne mål-gruppers opplevelse av situasjonen.5

Krisekommunikasjon handler om å gi innbyg-gere rask og konkret informasjon som gjør dem istand til å håndtere en uønsket hendelse bestmulig. Kommunikasjonen skal synliggjøre ansvars-forhold, myndighetskoordinering og opplyse hvorberørte kan få ytterligere informasjon og eventu-elt hjelp og støtte. God krisekommunikasjon for-utsetter forberedelse, jevnlige øvelser og evalue-ring i etterkant av reelle hendelser.6 Etter kring-kastingsloven § 2-4 plikter kringkastere å sendemeldinger fra statsmyndigheter når de har vesent-lig betydning.7

Det er et viktig prinsipp at kommunikasjonmellom myndigheter og befolkning tar hensyn tilmangfoldet i samfunnet. Det betyr at myndig-hetene skal vie oppmerksomhet til alle berørtegrupper, og deres behov og forutsetninger, nårkommunikasjonsstrategien utformes.8

Kommunikasjon med, og informasjon til, befolk-ningen i krisesituasjoner er tema i flere stortings-meldinger som redegjør for arbeidet med sam-

1 Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet, Justis- ogberedskapsdepartementet.

2 http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/samfunnssikkerhet-og-beredskap/sub/strukturen-for-krisehandtering-i-norge.html?id=448375 hentet 2.5.2014

3 Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet, Justis- ogberedskapsdepartementet

4 NOU 2000: 24 Et sårbart samfunn, NOU 2006: 6 Når sikker-heten er viktigst, Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap (2012): Veiledning til forskrift om kommunalberedskapsplikt

5 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)(2010): Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR)2010

6 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Informasjonspolitikk/Statens_kom_pol_web.pdf, hentet19.12.13




funnssikkerhet og beredskap.9 Informasjon ogkommunikasjon er også sentrale temaer i stor-tingsmelding om brannsikkerhet og sentral krise-håndtering i etterkant av flodbølgekatastrofen iSør-Asia.10

Bruk av tolk, oversatt materiale eller egne til-tak for å nå ut til de deler av befolkningen somikke snakker norsk, er ikke omtalt i noen av mel-dingene.

Tolking i krisesituasjoner kan både handle ominformasjon til den delen av befolkningen somikke forstår norsk og kommunikasjon med enkelt-personer som er sentrale i en krise. Det er mulig åforestille seg både ulykker eller naturkatastroferder det er behov for å nå ut med informasjon tilhele befolkningen, og gisselaksjoner eller ter-roraksjoner der bruk av tolk er nødvendig for åkunne kommunisere med mulige gjerningsperso-ner.

15.1.1 Ansvarsdeling

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har engenerell samordningsrolle for samfunnssikkerhetog beredskap i sivil sektor. Departementet skalgjennom sin samordningsrolle sikre et koordinertog helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet ogberedskap på tvers av sektorgrenser.11 JD skalvære fast lederdepartement i sivile nasjonale kri-ser, dersom Kriserådet12 ikke bestemmer noeannet.13

En følge av ansvarsprinsippet er at det depar-tementet som er mest berørt av en krise får ethovedansvar for å koordinere håndteringen av kri-sen, herunder samordne krisestyringen på depar-tementsnivå. Utpeking av et lederdepartementmedfører ikke endringer i det konstitusjonelleansvarsforhold. Alle departementene beholderderfor ansvar for sine respektive ansvarsområ-der.14

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB) understøtter Justis- og beredskapsdeparte-mentets samordningsrolle, og er på vegne avdepartementet fag- og tilsynsorgan på det sivilesamfunnssikkerhets- og beredskapsområdet.Direktoratets koordinering skal legge grunnlagetfor et godt og helhetlig forebyggende arbeid oggode beredskapsforberedelser innenfor offentligforvaltning og samfunnskritisk virksomhet.15

Den organisasjonen som har ansvar for et fag-område i en normalsituasjon, har også ansvaretfor nødvendige beredskapsforberedelser og for åhåndtere ekstraordinære hendelser på området.16

Dette ansvaret omfatter også å planlegge hvordanfunksjoner innenfor eget ansvarsområde skalkunne opprettholdes og videreføres dersom detinntreffer en ekstraordinær hendelse.17

Kommunene har et generelt og grunnleggendeansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhetog trygghet innenfor sine geografiske områder.18

Enhver uønsket hendelse stiller berørte lokalsam-funn overfor utfordringer, og en rekke oppgaverer lagt til kommunene for å sikre god oversiktover risiko og sårbarhet, godt forebyggendearbeid og nødvendig beredskap og håndterings-evne. Kommunene skal iverksette tiltak for åbeskytte befolkningen, og sørge for å opprett-holde viktige samfunnsfunksjoner under kriser ogkatastrofer. En god kommunal beredskap er engrunnleggende forutsetning for en god nasjonalberedskap.19

Kommunene har et ansvar for alle som tilenhver tid oppholder seg i kommunen. Dette gjel-

9 St.meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunnssikkerhet– veien til etmindre sårbart samfunn, St.meld. nr. 39 (2003–2004) Sam-funnssikkerhet og sivilt militært samarbeid, St.meld. nr. 22(2007–2008) Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning,Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet

10 St.meld. nr. 35 (2008–2009) Brannsikkerhet – Forebyggingog brannvesenets redningsoppgaver, St.meld. nr.37 (2004–2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndte-ring

11 Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikker-het og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementetssamordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndte-ring, http://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2012-06-15-535

12 Kriserådet skal ivareta og sikre strategisk koordinering,blant annet mellom berørte departementer. Rådet har femfaste medlemmer: regjeringsråden ved Statsministerenskontor samt departementsrådene i Justis- og beredskaps-departementet, Helse- og omsorgsdepartementet, For-svarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Rådet kanutvides ved behov, jf. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/samfunnssikkerhet-og-beredskap/sub/hovedprinsipper-i-beredskapsarbeidet.html?id=447043 hentet 27.6.2014

13 http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/samfunnssikkerhet-og-beredskap/sub/hovedprinsipper-i-beredskapsarbeidet.html?id=447043 hentet 27.6.2014

14 http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/samfunnssikkerhet-og-beredskap/sub/strukturen-for-krisehandtering-i-norge.html?id=448375 hentet 2.5.2014


16 http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/samfunnssikkerhet-og-beredskap/sub/hovedprinsipper-i-beredskapsarbeidet.html?id=447043, hentet 29.1.2014


18 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2012):Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt



der ikke bare de som har fast bopel i kommunen,men også de som oppholder seg der for kortereperioder. Kommunene må i sitt arbeid med sam-funnssikkerhet og beredskap ta høyde også fordenne gruppen mennesker.20

Kommunene skal sørge for tilstrekkelig helse-beredskap, nødvendig helsehjelp og sosiale tje-nester til befolkningen under kriser. De som haransvaret for helse- og sosialtjenesten har en lovbe-stemt plikt til å utarbeide beredskapsplanverk forå verne om liv og helse samt bidra til nødvendighelsehjelp og sosiale tjenester.21

Fylkesmannen skal samordne samfunnssikker-hets- og beredskapsarbeidet i fylket,22 og spilleren viktig rolle som pådriver for et systematisk ogsamordnet samfunnssikkerhets- og beredskapsar-beid på regionalt og lokalt nivå, og som bindeleddmellom sentrale og lokale myndigheter. Fylkes-mannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet ifylket samt ha oversikt over, og samordne, myn-dighetenes krav og forventninger til kommunenessamfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Fyl-kesmannen skal videre samarbeide med viktigesamfunnsaktører regionalt.23

15.2 Kommunikasjon i forebygging, krise- og beredskapsarbeid

Et av prinsippene i Statens kommunikasjonspoli-tikk er at alle offentlige etater må sørge for at rele-vant informasjon på deres saksområder når fremtil alle berørte. I enkelte tilfeller er det tilstrekke-lig at informasjonen bare gjøres tilgjengelig, slikat innbyggerne selv kan gjøre seg kjent med den,men slike tilfeller hører til unntakene. Som regelvil det være behov for en mer målrettet innsats forå nå målgruppene. Personer har forskjelligebehov og ulike forutsetninger for å kunne mottainformasjon. Det må tas hensyn til blant annetspråk, kultur, funksjonsevne, manglende kompe-tanse og tilgang til digitale kanaler.24

For å nå frem til innvandrerbefolkningen medstatlig informasjon, skal den enkelte virksomhetvurdere om det er tilstrekkelig å oversette tilengelsk, eller om det i tillegg er behov for overset-telse til andre fremmedspråk. I saker hvor det erspråkbarrierer, må statlige virksomheter vurderebruk av tolketjenester for å sikre god kommunika-sjon.25

20 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2012):Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt

21 NOU 2013: 5 Når det virkelig gjelder… 22 I henhold til instruks for samfunnssikkerhets- og bered-

skapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Sval-bard av 18. april 2008



25 Statens kommunikasjonspolitikk: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/lover_regler/retningslinjer/2009/statens-kommunikasjonspolitikk/del-3-utdyping-av-politikken-pa-utvalgte.html?id=582093 hentet 21.1.2014

Boks 15.1 Kriseinfo

Kriseinfo (www.kriseinfo.no) er myndighete-nes felles nettportal for informasjon til befolk-ningen før, under og etter kriser. Kriseinfoshovedoppgave er å samle og sammenstillerelevant myndighetsinformasjon, slik at publi-kum skal kunne finne den informasjonen detrenger på ett sted når krisen rammer. Ansvar-lig myndighet må vurdere om det er behov forå kommunisere på flere språk.

Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB), e-post til utvalget 25.6.2014

Boks 15.2 Kommunikasjon under svineinfluensaen

Vissheten om at en best når alle befolknings-gruppene ved å bruke forskjellige kanaler,preget kommunikasjonsarbeidet under svine-influensaen. Helsemyndighetene benyttetmange ulike kanaler. Standardtekster ble over-satt til 15 språk for å nå flest mulig i de frem-medspråklige befolkningsgruppene. Helse-myndighetene har god kunnskap om helse-kommunikasjon, og har erfaring med å kom-munisere med minoritetsgrupper. Derforhadde de også etablerte nettverk og erfaringmed bruk av ulike virkemidler under svinein-fluensaen. En utfordring, og forutsetning for ålykkes, ble dermed mobilisering av nettver-kene for å få videreformidlet budskapet.

Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB) (2010): Nasjonal sårbarhets og beredskapsrapport(NSBR) 2010


15.2.1 Kanaler og mangfold

DSB anbefaler at det, etter en vurdering av mål-grupper og budskapsutforming, bør gjøres en vur-dering av hvilke kanaler som i størst grad kan nåfrem til målgruppen. Kanalvalg må tilpasses detsom kjennetegner målgruppen og budskapet somskal formidles. Viktige spørsmål ved valg av kana-ler er blant annet hvem som nås ved valg av kanal,hvem som ikke nås og hvorvidt budskapet kanendre karakter på grunn av kanalvalg. Ved å satsepå én kanal kan en risikere en potensiell skjevhet i

informasjonstilfanget hos den enkelte. Myndighe-tene bør derfor gjøre en vurdering av hvorvidtsatsning på én kanal vil kunne bidra til, eller for-hindre, en skjevhet i befolkningens muligheter forå nå informasjonen. Kanalvalgene må også sesopp mot de ulike gruppers mulighet for å kunne gitilbakemeldinger (toveiskommunikasjon).26


Boks 15.3 Full City-havariet

Natt til fredag 31. juli 2009 grunnstøtte det Panama-registrerte lasteskipet Full City ved Såsteinutenfor Langesund i Bamble kommune. Ombord var det 1 000 kubikkmeter tungolje og 120tonn lettolje. Store mengder olje slapp ut fra ski-pet etter grunnstøtingen. Skipet hadde et kine-sisk mannskap på 23 om bord da det grunn-støtte. Mannskapet snakket svært dårligengelsk, og lydopptak viser at kommunikasjo-nen mellom Brevik VTS (Vessel Traffic Service)og Full City (FC) var vanskelig:

00.19.10 VTS: «Full City, Full City, Brevik VTS,channel 8-0»00.19.32 FC: «Yes, VTS (…) this is motor vesselFull City, Full City»VTS: «Yes, Full City. Brevik VTS. Are you drif-ting or are you in control of the situation?FC: «Yes all my engines all in standby, all engi-nes standby»VTS: «OK, but you are drifting towards shallowareas so please check your position and … andchange your anchor position to a better locationor (…)»FC: «Yes, thank you very much. My engine andanchor is standby, yes. OK, thank you, thankyou.»VTS: «Yes, Full City – Brevik VTS. Please reportback to me when you are in a safe location»00.23.53 VTS: «Full City, Full City, Brevik VTS»00.24.39 VTS: « Full City, Full City, Brevik VTS»FC: « Brevik VTS, Brevik VTS, this is the motorvessel Full City, Full City.

Now I … eh … anchor yes, yes, drop anchoragain, drop anchor again»VTS: «No, you can’t drop anchor there. No, getaway. You are now drifting towards danger. Youare just about one cable before you are grounding.FC: «Yes, I know, I know … I know, I know, Iknow»1

Brevik VTS opplyste til Havarikommisjonen atde på grunn av språket hadde problemer med åforstå hva som ble sagt fra Full City på VHF-sambandet. VTS fikk en forståelse av at styrman-nen vurderte at skipet var under kontroll, og atdet kunne se ut som det ville gå så vidt klar avSåstein.2

Mannskapet ble avhørt av politiet etter at devar kommet i land. Ifølge politiet var dette enorganisatorisk utfordring å få til, både medantall avhørere og tolker:

Den lokale redningssentralen hadde i løpetav natten knyttet til seg to lokale kinesisketolker. Disse brukte vi også hardt de påføl-gende dagene, men det var behov for flere.Det var utfordrende å skaffe flere tolker denførste dagen, men lokale kinesere ble kontak-tet og de stilte villig opp. De gjorde en solidinnsats.3

En nasjonal brukerundersøkelse gjennomførtom maritim virksomhet viser at språket er denstørste utfordringen i kommunikasjonen mel-lom skip og til dels mellom skip og land.4

1 Agder lagmannsrett – LA-2010-95727 – RG-2011-6802 Statens Havarikommisjon for Transport (2013): Rapport om sjøulykke mv Full City grunnstøting ved Såstein 31. juli 20093 http://www.okokrim.no/miljokrim/nor/tidligere-utgaver/1_april_2012/artikler/etterforsking_oljesol_fullcity hentet

6.3.20144 http://www.kystverket.no/Nyheter/2010/Januar---juni/Sprak-den-storste-utfordringen/ hentet 6.3.2014


I en rapport om kommunikasjon og risiko-grupper for brann påpeker DSB at mesteparten avinformasjonen om brannsikkerhet, særlig fra sen-tralt hold, er rettet mot befolkningen som helhetog ikke spesifikt mot de gruppene som er mestutsatt for brann. Rapporten understreker at utfor-dringene som er knyttet til kommunikasjonenmed innvandrere generelt først og fremst har ågjøre med store forskjeller i de enkelte innvan-drergruppene. Dette gjør det umulig å målrettekommunikasjonen til gruppen som helhet. Grup-pene er i tillegg ujevnt fordelt i landet. Språklige,sosiale og kulturelle forhold spiller inn, også nårdet gjelder valg av kanaler, budskap og andre for-hold. Manglende leseferdigheter i noen grupperkan være et problem. Rapporten gir råd om ulikekanaler og tiltak for å nå målgruppen, herunderbruk av tolk.27

Flere hendelser siste tiår belyser betydningenav å overkomme språkbarrierer i en krisesitua-sjon, jf. boks 15.2, 15.3 og 15.4.

15.2.2 Medisinsk nødmeldetjeneste

Den medisinske nødmeldetjenesten er et lands-dekkende, organisatorisk og kommunikasjonstek-nisk system for varsling og håndtering av henven-delser om behov for akuttmedisinsk hjelp og kom-munikasjon innen helse- og omsorgstjenesten.Nødmeldetjenesten utgjør kommunikasjonsbe-redskapen i helsetjenesten og sikrer befolkningendirekte kontakt med medisinsk fagkyndige vedbehov for øyeblikkelig hjelp.28

Språkforskjeller mellom nødmeldingsoperatø-rer og innringere med begrensede norskkunnska-per kan gi mindre effektiv kommunikasjon, noesom igjen kan skape usikkerhet og feilbehandling.

Behovet for tolk ved Akuttmedisinsk nødsen-tral (AMK) er stort og økende. Det sendes ofteambulanse fordi AMK, på grunn av språkproble-mer, er usikker på situasjonen.29

Flere AMK-sentraler har avtale med privatetolkeformidlere. Her setter AMK-operatør telefo-nen i forbindelse med tolk. Nasjonalt kompetanse-senter for helsetjenestens kommunikasjonsbered-skap (KoKom) melder at erfaringene med bruk avtolkeformidler fra blant annet AMK-Telemark ogVestfold er gode, og at responstiden fra tolketje-nesten er kort. Noen AMK-sentraler utarbeiderlister over hvilke nasjonaliteter som bor i de ulikeasylmottakene til enhver tid.30 Sentrale helse-myndigheter vil vurdere om det er behov fornasjonale føringer med hensyn til tolketjenesteinnen de akuttmedisinske tjenestene.31

KoKom utarbeidet i 2011 en modulbasert opp-læringsplan for helsepersonell som mottar oghåndterer medisinske nødmeldinger. Opplærings-planen inneholder konkrete råd for hvordan ope-ratørene kan få til en god kommunikasjon medalle innringere, også de med annen språklig bak-grunn.32 I 2010 ble anbefalinger til AMK-operatø-rer og lederskap publisert i en rapport beregnetpå intern opplæring ved AMK-Ullevål.33

De siste årene har det også vært en bevisstrekruttering av ansatte med flerkulturell og fler-språklig kompetanse til AMK og ambulansetje-nesten og det har blitt arrangert dialogmøter medinnvandrerorganisasjoner. Et annet viktig virke-middel i arbeidet med å spre kunnskap om deakuttmedisinske tjenestene har vært deltakelse påulike stands, for eksempel på flerkulturelle festiva-ler og lignende. Dette for å være synlige i miljøerder innvandrere ferdes, for å rekruttere til ambu-lanseyrket og for å spre kunnskap om AMK/nød-meldetjenesten og ambulanseoppgaven gene-relt.34

27 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)(2013): Kommunikasjon og risikogrupper for brann. Grunn-lagsdokument for oppfølgingen av Nasjonal kommunika-sjonsstrategi for brannsikkerhet

28 http://helsedirektoratet.no/Om/organisasjon/avdelingar/Sider/medisinsk-nodmeldetjeneste.aspx hentet 6.5.2014

Boks 15.4 Kapring av Valdresekspressen

4. november 2013 ble tre personer drept daValdresekspressen ble kapret av en asylsøkerfra Sør-Sudan. De tre var døde da politiet komtil åstedet. Gjerningsmannen snakket ikkenorsk. Vitner betegnet ham som desperat. Ettenkt scenario er hvordan politiet skulle hakommunisert med mannen dersom de haddekommet frem i tide eller om de hadde nåddfrem til ham via mobiltelefon.

29 Presentasjon fra AMK v/Anne Lene Finsrud på utvalgs-møte 7.11.13

30 E-post til Tolkeutvalget fra Nasjonalt kompetansesenter forhelsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom)28.1.14


32 Ibid. 33 Gerwing og Indseth (2010): Kommunikasjon med fremmed-

språklige innringere i medisinske nødsamtaler. Anbefalingertil AMK-operatører og ledelse


En rapport om medisinsk nødmeldetjenesteog muligheter for fremtiden varsler at nye infor-masjonskanaler og teknologier vil kunne tas ibruk for å imøtekomme kommunikasjonsutfor-dringer, herunder digitale, automatiserte tolketje-nester.35

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse(NAKMI) har et utviklingsprosjekt om kommuni-kasjon med minoritetsspråklige innringere. Måletmed prosjektet er å utvikle kunnskapsbaserte,konkrete anbefalinger og undervisningsverktøysom kan bidra til bedret kommunikasjon mellominnringer med minoritetsspråklig bakgrunn ogoperatør i den medisinske nødmeldetjenesten.

15.2.3 Nødmeldetjenesten for brann

Nødmeldetjenesten for brann sikrer befolkningendirekte kontakt med fagkyndige på brann- og red-ningsområdet ved behov for øyeblikkelig hjelpved brann og andre ulykker.

Sametinget har rapportert om at mottak avnødmeldinger ikke fungerer tilfredsstillende forsamiske brukere i dag. Det er et problem atsamisktalende innringere til nødsentralene ikkeblir forstått, eller at samiske stedsnavn blir misfor-stått slik at brannmannskap sendes til feil adresse.36

DSB har, på oppdrag fra JD, gjennomført et til-syn med nødmeldetjenesten for brann i Finnmark.110-sentralen har en samisk tolketjeneste dersamisk personell i vaktordning kobles til samtalenved behov. Eksisterende tolketjeneste har imidler-tid ikke blitt ansett tilfredsstillende av DSB. Direk-toratet har gitt 110-sentralen og de samisktalendekommunene avvik knyttet til mottak av nødmel-dinger på samisk. Avviket har resultert i et vedtakder partene pålegges å etablere fast bemanning avkvalifisert personell ved 110-sentralen i Finnmarkfor å sikre forsvarlig mottak, registrering og opp-følging av nødmeldinger på samisk. Vedtaket erpåklaget av kommunene og ligger til klagebe-handling i JD medio 2014.37

15.2.4 Det nasjonale nødmeldingsprosjektet

Det nasjonale nødmeldingsprosjektet er et pro-sjekt i regi av JD og vil innen utgangen av 2014levere en utredning som beskriver anbefalt valgav konsept for fremtidig organisering av nødmel-dingstjenesten i Norge. Helsedirektoratet, Politi-direktoratet, Direktoratet for nødkommunikasjonog DSB deltar i prosjektet. Utredningen har somhensikt å forbedre nødmeldingstjenestens kvalitetfor befolkningen, og vil derfor se på ulike måter åorganisere tjenesten på fremover. Fremtidens tje-neste skal fortsatt være universelt utformet slik atden kan nås og være til hjelp for alle. Prosjektethar ikke gått nærmere inn på hva dette medførerav konkrete tiltak, men påpeker at det ligger etbetydelig forbedringspotensial i kvaliteten på deuniverselt utformede elementene. Konkrete tiltakpå dette feltet vil bli nærmere utredet i senerefaser av prosjektet.38

15.2.5 Internasjonalt samarbeid

EU-direktiv 2009/136 omhandler kravene til deteuropeiske nødnummer 112. Direktivet inneholderblant annet krav om at personer med nedsatt funk-sjonsevne og andre sårbare grupper skal kunnebenytte nødnummer på lik linje med andre.39

EENA (European Emergency Number Associ-ation) har igangsatt prosjekter for å se på ulikemuligheter for mottak av nødmeldinger på ulikespråk, herunder bruk av flerspråklige operatører,tolking og overføring av samtale til annen nødsen-tral.40


I en krise- eller beredskapssituasjon vil det væreviktig med bevissthet rundt hvilke grupper manmå nå ut til og hvordan dette skal gjøres.

Etter utvalgets oppfatning er det viktig at kom-munene har oversikt over sine innbyggere oghvilke språk innbyggerne bruker og behersker idagligtale.

Mange offentlige sektorer har i dag utarbeidetgode beredskapsplaner, men få tar hensyn til atikke alle innbyggere snakker norsk. Utvalgetanbefaler at strategier for hvordan man kan nå


35 Helsedirektoratet (2013): Mot lysere tider – medisinsk nød-meldetjeneste 2020. Rapport fra den andre nasjonaleutviklingskonferansen for medisinsk nødmeldetjeneste. Ber-gen. 14. og 15. mars 2013

36 http://www.sametinget.no/Helse-og-sosial/Helse/Dialogmoete-om-samisk-noedmeldetjeneste hentet 6.5.2014

37 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, e-post tilutvalget 25.6.2014

38 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, e-post tilutvalget 25.6.2014

39 Artikkel 2640 http://www.eena.org/ressource/static/files/2012-03-02_

3-1-4_mic-v-1.pdf hentet 21.1.2014


den delen av befolkingen som ikke forstår norsk,må innarbeides i alle beredskapsplaner.

I enkelte beredskapsplaner henvises det i dagtil Nasjonalt tolkeregister. Men registeret er ikkeet bestillingsregister og det kan ta tid å ringe opptolkene for å finne frem til en som er ledig. Bered-skapsplaner bør ha tilgjengelige numre til bestil-lerkontor eller tolketjenester som har bered-skapsavtale med tolkene og nødvendige kvalitets-sikringsrutiner.

Noen sektorer, som politi og helse, har størrebehov for tolk i akuttsituasjoner enn andre. Enmulighet er at disse etatene har en støttefunksjoni beredskapssituasjoner.

Tolking alene vil ikke kunne løse informa-sjonsbehovet på ulike språk i krisesituasjoner.Skriftlig og muntlig informasjon på ulike språk oggjennom ulike kanaler vil være nødvendig. Utval-get mener det er viktig med bevissthet rundthvilke kanaler man må bruke for å nå frem mednødvendig informasjon.

Media vil være en sentral aktør for viktig infor-masjon i krisesituasjoner. Informasjon på flerespråk bør vurderes. Myndighetene bør også haoversikt over aktuelle flerspråklige media somkan benyttes i beredskapssituasjoner. Kulturde-partementet bør vurdere om NRK skal ha en sær-skilt rolle når det gjelder å nå ut med kriseinfor-masjon på flere språk til hele landets befolkning.

Den enkelte tjenesteyters hjemmeside vilvære et aktuelt sted å informere om krise- ogberedskapssituasjoner på ulike språk. Krise-info.no er en annen aktuell kanal der informasjonbør legges ut på de mest brukte språkene. Stan-dardisert informasjon bør utarbeides på flerespråk og tilgjengeliggjøres via aktuelle medier.

Strategier for god kommunikasjon på tvers avspråkbarrierer er viktig i arbeid med forebyggingav uønskede hendelser. Dette kan gjelde alt frasmittevern, økt brannsikkerhet i hjemmet og fore-bygging av arbeidsulykker til forebygging av vol-delig ekstremisme.


Kapittel 16

Tilsyn og kvalitet på tolketjenester

Et tilsyn skal påse at lover og forskrifter på etområde innenfor offentlig forvaltning etterleves. Itillegg omfatter tilsynsvirksomhet aktiviteter somområdeovervåking, veiledning og informasjon.1

Tilsyn kan ha betydning for, og innflytelse på, kva-liteten på tolketjenester i offentlig sektor. Selv omIntegrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) erfagmyndighet for tolking i offentlig sektor, harikke direktoratet noen tilsynsfunksjon med kvali-teten på tolkingen. IMDi er heller ikke en klagein-stans.

Tilsyn er et forvaltningspolitisk virkemiddelog har stor prinsipiell og samfunnsmessig betyd-ning.2 Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet har et overordnet ansvar for forvaltnings-politikken, mens det enkelte fagdepartementet eransvarlig for styringen av sine tilsynsorgan.

Det finnes mellom 30 og 40 statlige tilsynsor-gan i Norge, både rene tilsynsorgan og virksom-heter som har andre oppgaver i sin portefølje. Vedvurdering av tilsyn og tilsynsoppgaver er det nød-vendig å se dette i sammenheng med øvrige opp-gaver som organene ivaretar. Statens helsetilsyner for eksempel den sentrale tilsynsmyndighetenfor helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester iNAV og for barnevernet.

Riksrevisjonens undersøkelse av statlig til-synsvirksomhet i 2014 hadde som formål å vur-dere om tilsynsvirksomhet er et målrettet ogeffektivt virkemiddel for å bidra til at lover over-holdes, og om det arbeides systematisk for å sikreat tilsynsvirksomhet får ønsket effekt. Under-søkelsen viser at planlegging av tilsynsvirksom-heten kan bli mer målrettet. Nødvendig kompe-tanse og frihet til å velge tilsynsmetodikk er viktigfor tilsynsorganene.

I Innst. S. nr. 222 (2002–2003) om statlige til-syn3 ble det understreket at informasjon, veiled-

ning og dialog i noen tilfeller bør brukes fremforkontroll og reaksjoner. 10 prosent av tilsynsår-sverkene brukes på aktiviteter som informasjonog veiledning, mens 70 prosent brukes til kontroll-virksomhet. Rundt halvparten av tilsynsorganeneog tilsynsenhetene i fylkesmannsembetene opple-ver at de påpeker samme type feil år etter år, noesom kan tyde på at kontroll gir lite erfaringsover-føring til virksomheter som ikke blir kontrollert.Dette kan tilsi at tilsynsorganene i større grad børvurdere om veiledning og informasjon i noen til-feller kan være mer hensiktsmessig for å fore-bygge avvik og dårlig praksis.

Oppfølgingen av tilsynsobjektene kan bli mermålrettet, ifølge Riksrevisjonen (2014). I mangetilfeller blir det utført nye tilsyn i stedet for å følgeopp gjennomførte tilsyn. Mange tilsynsorgan ogtilsynsenheter mener i tillegg at de har behov forsterkere og/eller mer nyanserte reaksjonsmidlerfor å sikre at avvik blir rettet opp. Det er viktig attilsyn er samordnet, slik at byrden for dem detføres tilsyn med blir minst mulig.

Kommunal- og moderniseringsdepartementethar i liten grad tatt initiativ til undersøkelser omhvordan tilsyn fungerer som forvaltningspolitiskvirkemiddel, og har bare i begrenset grad lagt tilrette for erfaringsutveksling og kompetanseopp-bygging. Ifølge Riksrevisjonens undersøkelse børKommunal- og moderniseringsdepartementet istørre grad være en pådriver på tilsynsfeltet.

16.1 Tilsynsaktører

Det er ikke bare staten som fører tilsyn, men ogsåStortinget, domstolene, kommunene og andreutfører beslektede oppgaver.4

1 Riksrevisjonen (2014): Riksrevisjonens undersøkelse av stat-lig tilsynsvirksomhet, administrativ rapport 2 2014 (2013–2014)

2 Statskonsult (2000): Organisering av statlig tilsyn i Norge,notat 2000:8

3 Innstilling fra Stortingets familie-, kulturog administra-sjonskomite om statlige tilsyn, kildedok. St.meld. nr. 17(2002–2003)

4 Statskonsult (2000): Organisering av statlig tilsyn i Norge,notat 2000:8


I noen tilfeller vil staten også føre kontroll medseg selv, fordi den omfattes av tilsynspålagt gene-relt regelverk; for eksempel staten som arbeidsgi-ver, registereier, sykehuseier etc. Dette kan gibehov for spesielle rolleavklaringer, men skal iprinsippet ikke være annerledes enn andre tilsyn.

Tilsyn er et sterkt statlig kontroll- og styrings-virkemiddel. Fire hensyn og verdier bør inngå i enoverordnet vurdering av behov for statlig tilsynmed kommunesektoren:5

– hensynet til den enkeltes rettssikkerhet– hensynet til bærekraftig utvikling og sam-

funnssikkerhet– hensynet til det kommunale folkestyret– hensynet til en formålseffektiv offentlig res-

sursbruk

De generelle reglene i kommuneloven kapittel 10A inneholder felles regler om statlig tilsyn medkommunesektoren, med avgrensning og rammerfor tilsynet, og saksbehandlingsregler. Det erimidlertid i særlovgivningen det pekes ut hvilkeområder innenfor loven det skal føres tilsyn med.

Statens kontroll med kommunene likner sta-tens kontroll med seg selv. Det er likevel et prinsi-pielt skille ved at kommunene er et forvalt-ningsnivå som også skal ha sin egen styring ogkontroll. Statlig tilsyn med kommunene må ses isammenheng med det generelle forholdet mellomstaten og kommunesektoren. Ved utformingen avstatlig tilsyn må det tas hensyn til at kommuner ogfylkeskommuner er selvstendige rettssubjekter.De har selvstendig myndighet og ett selvstendigansvar for sin virksomhet. Stortinget kan gjennomlover vedta å legge oppgaver til kommunene. Sta-ten har ikke generell instruksjonsmyndighet over-for kommuner og fylkeskommuner, og må derfor iutgangspunktet styre gjennom lovgivning, bud-sjettvedtak og dialog.6

Fylkesmannen har en koordineringsfunksjonfor alle statlige tilsyn, jf. kommuneloven § 60 e.Denne funksjonen skal blant annet sikre atsamme kommune ikke får for mange tilsyn.7 Fyl-

kesmannen skal også sørge for rettssikkerhetenfor den enkelte innbygger, virksomheter og orga-nisasjoner ved å se til at grunnleggende prinsip-per som likebehandling, likeverd, forutsigbarhet,uavhengighet, habilitet og rettferdighet blir ivare-tatt i forvaltningen. Fylkesmannen er klageorganfor klager etter samelovens språkregler som gjel-der kommunale eller fylkeskommunale organer.8

Indirekte sanksjonsmuligheter finnes via ulikeombud – Sivilombudsmannen, Barneombudet,Likestillings- og diskrimineringsombudet og pasi-entombudene (i fylkene).

16.2 Tilsynsmetoder

Tilsyn kan beskrives på ulike måter. En mulig inn-deling er å skille mellom tre ulike tilsynsmetoder:systemrevisjon, inspeksjonstilsyn og områdeover-våking/tilstandsvurdering.9

Systemrevisjon

Selve kontrollen med virksomhetene gjennomfø-res oftest i form av en såkalt systemrevisjon og eri stor grad det samme som internkontroll. Da bertilsynsmyndigheten på forhånd om å få tilsendtden dokumentasjonen virksomheten har og somvedrører de emnene tilsynet skal omfatte. Medutgangspunkt i lovkravene og den mottatte doku-mentasjonen, planlegges så et tilsynsbesøk somgjerne omfatter intervjuer av en rekke ansatte påulike nivåer i organisasjonen samt stikkprøver, forå påvise om kravene i lovgivningen etterleves ipraksis.

Systemrevisjoner iverksettes ofte på grunnlagav risikovurderinger.

Inspeksjonstilsyn

Med inspeksjonstilsyn menes at tilsynet gjennom-føres som inspeksjoner. Det betyr at en inspektørfra en tilsynsetat oppsøker en institusjon, enbedrift eller en kommune for å kontrollere om dekrav som myndighetene har fastsatt, er oppfylt.Eventuelle feil eller mangler som inspektørenpåpeker, må så bringes i orden innen en gitt frist.

Et inspeksjonstilsyn kan ha utgangspunkt iuønskede hendelser eller være planlagt ut fra foreksempel risikovurderinger.

5 NOU 2004: 17 Statlig tilsyn med kommunesektoren ogOt.prp. nr. 97 (2005 – 2006) Om lov om endringar i lov 25.september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommunerm.m. (statleg tilsyn med kommunesektoren)

6 Meld. St. 7 (2009 – 2010) Gjennomgang av særlovshjemlerfor statlig tilsyn med kommunene, Kommunal- og regional-departementet

7 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/Metode-for-tilsyn/DEL-2---oppgavene-og-gangen-i-et-tilsyn/1-Velge-tema-tilsynsobjekt-og-tidspunkt-for-tilsynet/ og http://www.helsetilsynet.no/no/tilsyn/landsomfattende-tilsyn/ hentet 1.8.14

8 http://www.fylkesmannen.no/Om-Fylkesmannen/hentet 1.8.14

9 NOU 2004: 17 Statlig tilsyn med kommunesektoren


Områdeovervåking/tilstandsvurdering

Områdeovervåking/tilstandsvurdering innebæreren enda bredere vurdering av virksomheter ellertjenester enn det som skjer ved systemrevisjon.Denne typen tilsyn gir grunnlag for å vurderebehovsdekning og kvalitet. I utdanningssektorengjennomføres såkalte tilstandsvurderinger som endel av tilsynet. Denne tilsynsmetoden har tilsva-rende innhold og innretning som områdeovervå-king. Resultatene fra slike aktiviteter brukes oftesom grunnlag for risikovurderinger.

Nasjonalt tilsyn/landsomfattende tilsyn

Felles nasjonalt tilsyn, for eksempel innenfor opp-læringssektoren eller helsesektoren, er en årligkontroll av tjenestenes etterlevelse av krav i lov ogforskrift. Det utføres av samtlige fylkesmenn isamme tidsperiode. Kjernen i tilsynet er å under-søke praksis, og å pålegge korreksjon av lovstri-dig praksis.10

16.2.1 Avvik

Dersom det kan påvises at myndighetenes kravikke etterleves, kalles det et avvik. Avvikene pre-senteres for virksomheten og dokumenteres gjen-nom den rapporten som tilsynsmyndigheten skri-ver etter tilsynet. Det er virksomheten selv, ogikke tilsynsmyndigheten, som har ansvar for åkorrigere påviste avvik. Dersom påviste avvikikke korrigeres, har de ulike tilsynsmyndigheteneulike virkemidler for å få virksomheten til åutbedre situasjonen. Slike virkemidler kan f.eks.være formelle vedtak som påbyr virksomheten årette på forholdet, vedtak om ileggelse av tvangs-mulkt eller i noen tilfeller politianmeldelse.


Utvalget mener at tilsyn med tolker og deres kvali-fikasjoner bør forsterkes. Tilsyn er, etter utvalgetsoppfatning, et viktig verktøy for å heve kvalitetenpå en tjeneste.

En plikt til å bruke kvalifisert tolk, registrert iNasjonalt tolkeregister, må følges opp av et egettilsynsorgan som kan kontrollere at plikten bliroverholdt.

Utvalget mener at IMDis rolle som fagmyndig-het bør styrkes gjennom en tilsynsrolle for å sikre

at registrerte tolker blir brukt, og at tolkene følgerretningslinjer for god tolkeskikk. IMDis tilsyns-rolle bør både være i kraft av å være registereier(Nasjonalt tolkeregister) og fagmyndighet for tol-king i offentlig sektor. Tilsynene, som skal sikre atkvalifiserte tolker blir brukt, bør primært gjen-nomføres i form av systemrevisjon.

IMDi må ha et nært samarbeid med andre sek-tormyndigheter for å samordne tilsyn, sikre godoppfølging og for å unngå at det blir unødvendigmange tilsyn. Flest mulig tilsyn bør gjennomføresav ansvarlig sektormyndighet.

Tilsynet må være rettet mot forbedringer ogmå samtidig kunne ta opp alvorlige tilfeller. Tilsy-net må også dekke forvaltningsområdet forsamiske språk. Det er viktig at IMDi konsultererog samarbeider med Sametinget i forbindelsemed tilsyn innenfor forvaltningsområdet, jf. kon-sultasjonsplikten.

Tilsynet bør være proaktivt. Hvis det foreksempel ikke finnes bestillingsstrategier for tol-ketjenester i en etat, bør IMDi kunne si fra omdette og i første omgang gi veiledning. De ulikesektorene må kunne pålegges å rette opp avvikinnen en viss tid.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-mentet gir føringer på hvilke sektorer som skalprioriteres for tilsyn gjennom årlige tildelingsbrev.

IMDi skal ikke overta sektorenes tilsynsmyn-dighet, som for eksempel Helsetilsynet. Helsetil-synet skal for eksempel påse at spesialisthelsetje-nester og primærhelsetjenester benytter kvalifi-sert tolk når det er nødvendig.

IMDis tilsynsfunksjon skal blant annet gjelderetningslinjer for bruk og bestilling av tolk, og atde ansatte får opplæring i bruk av tolk. IMDi måmelde fra om avvik til de angjeldende etater ogpåse at avvik korrigeres. Det må være en klar rol-ledeling innenfor IMDi når det gjelder tilsynsfunk-sjon og øvrige direktoratsoppgaver.

Brukere av Nasjonalt tolkeregister bør haadgang til å klage til IMDi på de oppførte tolkene.

IMDi bør utarbeide lett tilgjengelige klageruti-ner for Nasjonalt tolkeregister/avviksmeldingerpå tolkingen. Disse må gjøres kjent i alle offent-lige sektorer. Rutinene bør sikre at også den inn-klagedes rettssikkerhet ivaretas.

For å vurdere klager bør IMDi, som tilsynsor-gan, opprette et partssammensatt samarbeidsut-valg/råd, med representanter fra offentlige etaterog personer med tolkefaglig kompetanse, foreksempel fra tolkenes interesseorganisasjoner.Utvalget bør ha kompetanse og mulighet til å vur-dere om innkomne klager er forårsaket av man-10 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Instruks-

for-felles-nasjonalt-tilsyn-2010-og-2011/ hentet 10.3.14


gelfulle rutiner, dårlig tilrettelegging av situasjo-nen eller dårlig tolking.

En sanksjonsmulighet bør være at tolker kanfjernes fra Nasjonalt tolkeregister hvis de viserseg ikke å følge retningslinjene for god tolke-skikk.

Hvis IMDi skal kunne ivareta en tilsynsfunk-sjon, må direktoratet tilføres nødvendige ressur-ser.


Kapittel 17

Lovforslag – lov om offentlige myndigheters ansvar for bruk av tolk (tolkeloven)

Utvalget mener at en hovedmålsetting må være attolking i offentlig sektor skal bidra til å sikre retts-sikkerhet og likebehandling. Dette er ikke situa-sjonen i dag. Utvalgets utredning dokumentererunderforbruk av kvalifiserte tolker i offentligevirksomheter.

En naturlig følge av målet om å sikre rettssik-kerhet og likebehandling er at offentlige myndig-heter bruker kvalifiserte tolker når dette er påkre-vet. For å sikre at dette skjer foreslår utvalget åinnføre en lov som hjemler en plikt for forvaltnin-gen til å bruke kvalifisert tolk i gitte situasjonerfra 1. januar 2019. Samtidig foreslår utvalget tiltaksom skal sikre at det til enhver tid er nok kvalifi-serte tolker til å kunne møte samfunnets behovfor tolketjenester.

Nedenfor gis det en kort redegjørelse for lov-forslaget og utvalgets vurderinger av overordnedeføringer for forslaget. Selve lovforslaget og merk-nader til de enkelte bestemmelsene fremgår avdelkapitlene 17.2 og 17.3.

17.1 Beskrivelse av lovforslaget

Lovforslaget har til formål å tydeliggjøre detoffentliges ansvar for bruk av tolk. Bruk av tolk eren måte å sikre likeverdige offentlige tjenester på.Når brukeren ikke snakker eller forstår norsk ertolking nødvendig, både for at tjenesten skalkunne utføre oppgavene sine og for at rettssikker-heten til brukeren blir ivaretatt. God kommunika-sjon bidrar til å skape tillit mellom offentlige tje-nesteytere og brukere. Å ha en dialog der offent-lige tjenesteytere forstår, og blir forstått, vil ogsåbidra til brukeres følelse av tilhørighet til det nor-ske samfunnet og, på sikt, til bedre integrering.Utvalget er av den oppfatning at lovforslaget vilbidra til at disse målene nås.

Utvalget har hatt som målsetting å gjøre lov-forslaget tydelig og enkelt. Lovforslaget har der-for to hovedbestemmelser. For det første fastslås

det at det foreligger en plikt for forvaltningen til åbruke tolk i gitte situasjoner, jf. lovforslagets § 3andre ledd. For det andre fastslås det at i de tilfel-ler hvor det foreligger en plikt til å bruke tolk, såskal det benyttes kvalifisert tolk, jf. lovforslagets§ 4 første ledd.

Utvalget ønsker å presisere at forvaltningenalltid bør vurdere behovet for tolk, ikke bare i detilfellene der det foreligger en plikt til å bruketolk. Selv om forvaltningsorganet i den konkretesituasjonen ikke er forpliktet til å bruke tolk, så vildet i mange tilfeller være både hensiktsmessig ogkostnadseffektivt å bruke tolk. Alle offentlige sek-torer bør derfor ha retningslinjer for bruk ogbestilling av tolk.

17.1.1 Lovstruktur

I dag er reguleringen av bruk av tolk fragmentertog utydelig. I mange tilfeller er det ikke klart omforvaltningen har en plikt til å bruke tolk ellerikke. Utvalgets utredning viser at regelverket tol-kes ulikt og at dette går utover den enkeltes rett-sikkerhet og kvaliteten på offentlige tjenester.Utvalget mener at det er viktig å tydeliggjøre for-valtningens plikt til å benytte tolk i gitte situasjo-ner. Utvalget har diskutert hvorvidt denne tydelig-gjøringen bør gjennomføres ved å innføre egnebestemmelser om plikt til å bruke tolk i forvalt-ningsloven eller i en egen lov.

Forvaltningsloven regulerer saksbehandlin-gen i forvaltningssaker og inneholder viktige rett-sikkerhetsgarantier for den enkelte i møte medoffentlig forvaltning. Dette kan tale for at pliktentil å bruke tolk i gitte situasjoner lovfestes i for-valtningsloven. På den annen side er det slik atflere sektorer er unntatt fra deler av, eller hele,forvaltningsloven. Lovteknisk kan det derfor blikomplisert og vanskelig tilgjengelig dersom plik-ten til å bruke tolk skal reguleres i forvaltnings-loven. Plikten skal gjelde generelt for hele forvalt-ningen.


Utvalget foreslår derfor en egen lov om offent-lige myndigheters plikt til å bruke tolk. Det skalogså nevnes at utvalget er av den oppfatning at enegen lov om offentlige myndigheters ansvar forbruk av tolk kan ha en selvstendig positiv effekt.En egen lov vil sette fokus på området, og vilkunne bidra til at målsettingen om rettssikkerhetog likebehandling nås.

Utvalget bemerker at loven ikke omfatter tol-king for døve eller personer med tale- og hørsels-skade. Begrunnelsen for at disse ikke er omfattetav lovforslaget er at dette har vært utenfor manda-tet til utvalget. Utvalget vil likevel bemerke at i detvidere lovarbeidet bør det vurderes hvorvidt dissegruppene skal omfattes av loven.

17.1.2 Særlig om forholdet mellom rett og plikt

Utvalget foreslår, som nevnt, en plikt for forvalt-ningen til å bruke tolk i gitte situasjoner. Det harvært et eget spørsmål om man bør innføre en retttil tolk. Likestillings- og diskrimineringsombudet(LDO) har i innspill til utvalget1 anbefalt å innføreen lovhjemmel som gir enkeltpersoner rett til tolk.Ombudet viser blant annet til FNs rasediskrimine-ringskomités anbefaling til norske myndigheterom lovfestet rett til profesjonell tolking.

Utvalget er imidlertid av den oppfatning at deter vanskelig å lovfeste en klar og tydelig rettighetsom enkelt lar seg praktisere. Utvalget mener atdet er vanskelig å gi en rett til tolk med objektiveog klare vilkår. Det vil være mange gråsonetilfel-ler og det vil være komplisert å lage en lovhjem-mel som er tydelig på når rettigheten inntrer. Vedå innføre en rettighet blir det også spørsmål omklageordninger, og hvilke sanksjonsmuligheter eteventuelt klageorgan skal ha.

Når det gjelder samiske språk stiller det segannerledes. Samiskspråklige personer har en indi-viduell rett til å bruke samisk i kontakt med lokaleog offentlige organer innenfor forvaltningsområ-det for samisk språk, jf. sameloven kapittel 3.Dette gjelder uavhengig av om personen snakkernorsk eller ikke. Hvis det foreligger et ønske om,eller behov for, å snakke samisk og den offentligetjenesteyteren ikke behersker samisk, må det føl-gelig kommuniseres via tolk. Hørselshemmedehar også en individbasert rett til tolk.2

Utvalget ser det ikke som formålstjenlig at til-svarende rettigheter gis til brukere av nyereminoritetsspråk. Styrking av norsk som et fellesspråk gjennom opplæring i norsk og samfunns-kunnskap er viktig for integrering og for at sam-funnet skal fungere som helhet. I tråd med mål fornorskopplæringen vil den enkeltes språkkunnska-per være under stadig utvikling. Behovet for tolkvil derfor være situasjonsbestemt og tidsavgren-set, og ikke knyttet til det enkelte individ somsådan. Utvalget har valgt å vektlegge det offentli-ges ansvar for, og plikt til, å gi forsvarlige tjenes-ter.

På denne bakgrunn har utvalget kommet fremtil at det ikke er hensiktsmessig å foreslå en rett tiltolk. Utvalget er av den oppfatning at en plikt-bestemmelse for forvaltningen til bruk av kvalifi-sert tolk vil være enklere og tydeligere, og der-med mer effektiv, enn både en plikt- og rettighets-bestemmelse. Bestemmelsen vil kunne bidra tilen imøtekommende, profesjonell og kostnadsef-fektiv forvaltning.

17.1.3 Forholdet til annen lovgivning

Lovforslaget innebærer en plikt for forvaltningsor-ganer til å bruke kvalifisert tolk. Plikten inntrefferi situasjoner hvor det, av hensyn av til rettsikker-het og likebehandling, er påkrevet at forvaltnings-organet benytter tolk for at den enkelte skalkunne ivareta sine interesser. Utvalget er av denoppfatning at dette er en presisering og tydeliggjø-ring av gjeldende rett. Det vises til lovuttalelse fraJustisdepartementet av 30.1.2003 og brev fra Jus-tis- og beredskapsdepartementet til Tolkeutvalgetav 3.2.2014, se omtale i kapittel 4.

Innenfor sektorlovgivningen er det gitt utfyl-lende bestemmelser om bruk av tolk, særliginnenfor rettspleien. Denne lovgivningen vilgjelde utfyllende til utvalgets forslag til lov. Så vidtutvalget kan se vil utvalgets forslag til lov ikkeskape motstrid med dagens bestemmelser ombruk av tolk i særlovgivningen. Utvalgets forslaghar til hensikt å tydeliggjøre og presisere gjel-dende rett ved å innføre en generell plikt for for-valtningen til å bruke tolk i gitte situasjoner.

17.1.4 Særlig om forbud mot bruk av barn som tolk

Som nevnt i kapittel 3 har Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet utredet et forbud i for-valtningsloven mot å benytte barn som tolk.Høringsnotat med forslag til lovtekst er sendt ut tilen rekke mottakere 28.5.2014 med svarfrist 12.

1 Brev av 28.5.142 Jf. Forskrift om stønad til tolkehjelp for hørselshemmede

§ 1, http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1997-04-15-320?q=Forskrift+om+st%C3%B8nad+til+tolkehjelp hentet 1.7.14


september 2014. I det videre lovarbeidet vil detvære naturlig å vurdere hvorvidt de lovbestem-melsene som foreslås i høringsnotatet, bør tas inni utvalgets forslag til lov om offentlige myndig-heters ansvar for bruk av tolk.

17.1.5 Særlig om tilgangen til kvalifisert tolk

Utvalget har diskutert hvilke minstekrav som børstilles til personer som skal tolke i offentlig sektor.Tolking er et særs krevende yrke med høye kravtil språkferdigheter, konsentrasjon, etisk standardog spesifikke tolkefaglige ferdigheter. Ideelt settburde derfor alle tolker ha minst bachelorutdan-ning i tolking og statsautorisasjon. Utvalget menerimidlertid at et slikt krav vil være urealistisk idagens situasjon.

Utvalget har kommet frem til at minimumskra-vet i første omgang bør være at tolken er oppført iNasjonalt tolkeregister. Det er i dag et stort udek-ket behov for tolker i et skiftende antall språk. Forå imøtekomme dette behovet er det nødvendigmed en bred satsing for å få flere tolker inn iNasjonalt tolkeregister. Utvalget mener at det,innenfor en opptrappingsperiode på fire år, vilvære realistisk å få et tilstrekkelig antall tolkeroppført i Nasjonalt tolkeregister gjennom øktrekruttering til kategori 5 (laveste nivå) og en øktsatsing på tolkeutdanning og statsautorisasjon, jf.kapittel 18.6.1.

Kvalifisering gjennom utdanning og autorisa-sjon tar tid. For å få et tilstrekkelig antall tolker inn iNasjonalt tolkeregister innenfor opptrappingsperi-oden, må det påberegnes at økningen hovedsakeligvil skje gjennom rekruttering til kategori 5. Samti-dig er det viktig at denne rekrutteringen ikkeundergraver behovet for tolkeutdanning og statsau-torisasjon. Det er derfor nødvendig med tiltak somgjør det lønnsomt å kvalifisere seg videre og somkan bidra til at de best kvalifiserte forblir i yrket.

Utvalget foreslår å innføre et lønnsregulativ fortolker, jf. kap 12. Regulativet bør differensieresetter kvalifikasjoner slik at tolker med utdanningog autorisasjon får bedre betalt enn de uten. Eninnvending mot en slik differensiering kan væreat offentlige tolkebrukere ut fra prishensyn velgerde minst kvalifiserte. Utvalget mener det er i sek-torenes interesse å benytte de best kvalifiserte.Etater som Domstoladministrasjonen, Helsedirek-toratet og Utlendingsdirektoratet anbefaler i dagat best kvalifisert tilgjengelig tolk prioriteres foroppdrag.

I Lovforslaget er det gitt hjemmel for at depar-tementet i forskrift kan utdype og presisere hvilkekrav det offentlige skal stille ved kjøp av tolketje-

nester. Utvalget mener at det i en eventuell for-skrift vil være naturlig å vektlegge betydningen avutdanning og autorisasjon.

17.2 Lov om offentlige myndigheters ansvar for bruk av tolk (tolkeloven)

§ 1 Formål

Lovens formål er å bidra til å sikre rettssikkerhetog likebehandling for den enkelte ved at offentligemyndigheter, gjennom bruk av tolk, blir i stand tilå forstå og bli forstått av personer som ikke beher-sker forvaltningsspråket.

§ 2 Virkeområde

Loven gjelder for forvaltningsorganer. Som for-valtningsorgan regnes i denne lov et hvert organfor stat eller kommune. Privat rettssubjekt regnessom forvaltningsorgan i saker hvor det trefferenkeltvedtak eller utferdiger forskrift.

§ 3 Det offentliges ansvar for bruk av tolk

Når et forvaltningsorgan er i kontakt med en per-son som ikke behersker norsk, bør forvaltnings-organet, ved behov, bruke tolk.

I situasjoner hvor det, av hensyn til rettsikker-het og likebehandling, er påkrevet at forvaltnings-organet benytter tolk for at den enkelte skalkunne ivareta sine interesser, skal tolk benyttes.

Departementet kan i forskrift gi nærmerebestemmelser om i hvilke situasjoner det skal stil-les krav til bruk av tolk.

§ 4 Krav om kvalifisert tolk

Når et forvaltningsorgan er forpliktet til å benyttetolk, jf. § 3 andre ledd, skal det brukes kvalifiserttolk.

Departementet kan i forskrift gi nærmerebestemmelser om hvilke krav som skal stilles vedbruk av tolk.

§ 5 Tilsyn

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har detoverordnede faglige tilsyn med offentlige myndig-heters bruk av tolk.

Direktoratet skal føre tilsyn med forvaltnings-organers bruk av tolk. I tilknytning til tilsynet skaldirektoratet gi råd, veiledning og opplysningerslik at behovet for tolketjenester i offentlig sektorblir dekket.


§ 6 God tolkeskikk

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestem-melser om krav til god tolkeskikk.

§ 7 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongenbestemmer. Kongen kan sette de enkelte bestem-melser i loven i kraft til forskjellig tid.

17.3 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lov om offentlige myndigheters ansvar for bruk av tolk (tolkeloven)

Til § 1 Formål

Et likeverdig offentlig tjenestetilbud innebærer atalle skal ha tilgang til tjenestene, at kvaliteten påtjenestene skal være god for alle og at tjenestenskal søke å avhjelpe behovet den enkelte har. For-målet med denne loven er å tydeliggjøre detoffentliges ansvar for bruk av tolk. Bruk av tolk eren måte å sikre likeverdige offentlige tjenester på.

Når brukeren ikke snakker eller forstår for-valtningsspråket er tolking nødvendig, både for attjenesten skal kunne utføre oppgavene sine og forat rettssikkerheten til brukeren skal bli ivaretatt.Skal kommunikasjonen være hensiktsmessig, måden tilrettelegges slik at partene forstår hver-andre – med bruk av tolk der det er nødvendig.

God kommunikasjon bidrar til å skape tillitmellom offentlige tjenesteytere og brukere. Å haen dialog der offentlige tjenesteytere forstår, ogblir forstått, vil også bidra til brukeres følelse avtilhørighet til det norske samfunnet og, på sikt, tilbedre integrering. Denne loven skal bidra til atdisse målene blir nådd.

Til § 2 Virkeområde

Bestemmelsen definerer lovens virkeområde til ågjelde for alle forvaltningsorganer. Bestemmelsentar utgangspunkt i forvaltningsloven § 1. Det visesderfor til Ot.prp. nr. 38 (1964–65) s. 3 flg. for utfyl-lende merknader til bestemmelsen. Det presise-res imidlertid at forvaltningsloven § 4 ikke gjeldertilsvarende. Det innebærer at unntakene i forvalt-ningsloven § 4 ikke er unntatt bestemmelsene idenne lov.

I første ledd andre punktum fremgår det at somforvaltningsorgan regnes et hvert organ for stateller kommune. Det må imidlertid gjøres et skillemot aksjeselskaper og lignende som driver vanlig

næringsvirksomhet, selv om de helt eller delviseies av kommune eller stat. Slike bedrifter vil nor-malt ikke være å anse som forvaltningsorganeretter denne loven. Det presiseres at helseforetakvil være å anse som forvaltningsorganer i dennelovens forstand.

Private bedrifter som ikke er et organ for stateller kommune, vil i utgangspunktet ikke væreomfattet av loven. Etter første ledd siste punktum vilimidlertid private rettssubjekt regnes som forvalt-ningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtakeller utferdiger forskrift. Begrepet «private retts-subjekt» brukes her som en felles betegnelse påorganisasjoner, institusjoner, bedrifter og lignendesom ikke anses som et organ for stat eller kom-mune. Dersom et privat rettssubjekt er tildelt kom-petanse til å treffe enkeltvedtak eller utferdige for-skrift, regnes det som forvaltningsorgan etterdenne loven når rettssubjektet utøver denne myn-dighet, men ikke ellers. Det innebærer at det er til-strekkelig at det private rettssubjektet opptrer medkompetanse til å treffe vedtak. Loven vil gjeldeogså under saksforberedelsen, selv om det skullevise seg i ettertid at det ikke ble truffet et vedtak.

Til § 3 Det offentliges ansvar for bruk av tolk

Bestemmelsen tydeliggjør det offentliges ansvarfor bruk av tolk. Med tolk menes en som gjengirmuntlig og på et annet språk, en persons tale forandre lyttere på det tidspunktet ytringen blirgjort. Hver sektor har et selvstendig ansvar forbruk og bestilling av tolk. Tjenesteyteren haransvaret for at tolkingen skjer til og fra et språksom den minoritetsspråklige forstår, og at tolkensom innkalles har de kvalifikasjonene som er nød-vendige for å kunne tolke. Ved behov for tolkinger det den offentlige parten som skal bestille tolkog dekke kostnadene.

Denne bestemmelsen er bygd opp slik at førsteledd omhandler alle situasjoner hvor forvaltnings-organer møter personer som ikke beherskernorsk. Det presiseres at forvaltningen bør foretaen vurdering av behovet for å bruke tolk i alle situ-asjoner hvor det møter personer som ikke beher-sker norsk. Det er imidlertid ingen plikt for for-valtningen å bruke tolk ved enhver kontakt medpersoner som ikke behersker norsk. Andre leddomhandler konkrete situasjoner hvor forvalt-ningsorganer ikke bare skal vurdere behovet fortolk, men også har en plikt til å bruke tolk.

I første ledd fremgår det at forvaltningsorganersom er i kontakt med en person som ikke beher-sker norsk, bør vurdere behovet for å benytte segav tolk. Bestemmelsen har til formål å bevisst-


gjøre det offentlige sitt ansvar for å foreta en vur-dering av hvorvidt det kan være hensiktsmessig åbenytte tolk. I vurderingen vil både hensynet tilpersonen som ikke behersker norsk og hensynettil kostnadseffektiv og god forvaltning være rele-vante momenter.

Behovet for tolk er situasjonsbetinget. Det erforvaltningsorganet selv som må vurdere når deter behov for å bruke tolk. På generelt nivå kan detimidlertid sies at sakens viktighet og karakter vilvære sentrale momenter i vurderingen. Foreksempel vil det i saker av mer kommersiellkarakter eller hverdagslige hendelser i utgangs-punktet være et mindre behov for å bruke tolk,enn i saker som gjelder rettigheter til enkeltperso-ner. Saker av kommersiell karakter kan foreksempel være kjøp og salg av varer og tjenester.Hverdagslige hendelser kan være korte beskjederfor eksempel ved henting i barnehage.

Det sentrale er at forvaltningsorganer, somkommer i kontakt med personer som ikke beher-sker norsk gjør en vurdering av behovet for tolk.Selv om forvaltningsorganet i den konkrete situa-sjonen ikke er forpliktet til å bruke tolk, jf. andreledd, så vil det i mange tilfeller være hensiktsmes-sig og kostnadseffektivt å bruke tolk. Alle sekto-rer innenfor det offentlige bør derfor ha retnings-linjer for bruk og bestilling av tolk. Det presiseresat dersom begge parter kan kommunisere for-svarlig på et annet språk, vil behovet for tolk ikkevære til stede.

Av andre ledd fremgår det at forvaltningsorga-ner har en plikt til å bruke tolk i situasjoner hvordet av hensyn til rettssikkerhet og likebehandlinger påkrevet at forvaltningsorganet benytter tolkfor at personen man er i kontakt med skal kunneivareta sine interesser. Typiske situasjoner hvortolk skal benyttes, er i kritisk viktige situasjonereller når det skal treffes enkeltvedtak av inngri-pende karakter. Eksempler på dette er behov fornødvendig helsehjelp, vedtak fattet av barnever-net, NAV, vedtak etter opplæringsloven eller ved-tak i asylsaker. Ved spørsmål om enkeltvedtak vilplikten i utgangspunktet også gjelde under helesaksforberedelsen og ved forkynning/formidlingav utfallet av saken.

Det er vanskelig på generelt grunnlag å gi etklart skille mellom når forvaltningsorganer børbruke tolk og når det foreligger en plikt til å bruketolk. Vurderingen må gjøres konkret i det indivi-duelle tilfellet. Det er imidlertid et viktig elementat selv om det i mange tilfeller ikke er en plikt forforvaltningen til å benytte tolk, vil det være bådehensiktsmessig og kostnadseffektivt å bruke tolk,jf. første ledd. I praksis behøver derfor ikke dette

skillet å være av avgjørende betydning. Det presi-seres at dersom begge parter kan kommunisereforsvarlig på et annet språk, vil plikten til å bruketolk ikke være til stede.

Forvaltningsorganet bør i mange tilfeller, nårdet kan være tvilsomt om det foreligger en plikt tilå bruke tolk, se en egeninteresse i å bruke tolk.Kostnadene og konsekvensene ved ikke å bruketolk kan, på sikt, overstige kostnadene til bruk avtolk i første instans.

Det skal også presiseres at det i særlovgivnin-gen finnes regler for bruk av tolk. Det vises foreksempel til domstolloven § 135 første ledd førstesetning hvor det fremgår:

Skal nogen, som ikke kan norsk, ta del i for-handlingen, brukes en tolk, som retten haropnævnt eller godkjendt.

Forvaltningsloven §§ 11 og 17 kan i gitte situasjo-ner forplikte forvaltningsorganer til å bruke tolk.Et annet eksempel er pasient- og brukerrettig-hetsloven § 3-5. Særlovgivningen gjelder utfyllende.

I tredje ledd er det gitt en hjemmel for departe-mentet til å gi forskrift om nærmere bestemmel-ser om i hvilke situasjoner det skal stilles krav tilbruk av tolk. Bestemmelsen gir departementetanledning til å presisere nærmere i hvilke situa-sjoner, hvor det av hensyn til rettssikkerhet oglikebehandling, er påkrevet at forvaltningsorganetbruker tolk.

Til § 4 Krav om kvalifisert tolk

I første ledd slås det fast at i de situasjoner hvor etforvaltningsorgan er forpliktet til å benytte tolk, jf.§ 3 andre ledd, skal det brukes kvalifisert tolk.Med kvalifisert tolk menes at tolken som et mini-mum oppfyller vilkårene for oppføring i Nasjonalttolkeregister (kategori 5). Minstekrav for oppfø-ring i registeret er i dag tilfredsstillende resultatpå Tospråklig sjekk for potensielle tolker(ToSPoT) samt kurs i Tolkens ansvarsområde(TAO). Test og kurs gis av Integrerings- og mang-foldsdirektoratet (IMDi) som også har system- ogdriftsansvar for registeret. Testen bør være til-gjengelig for alle som ønsker å ta den.

Krav til kvalifikasjoner skal være objektive ogverifiserbare. En enkel måte for tolken å doku-mentere nødvendige ferdigheter på, er å vise til athan eller hun står oppført i Nasjonalt tolkeregis-ter. Annen form for dokumentasjon, som på til-strekkelig vis godtgjør at tolken har tilsvarendenødvendige ferdigheter, kan også benyttes. Det erforvaltningsorganet som skal bruke tolk som må


kontrollere at tolken som skal benyttes oppfyllerdisse vilkårene.

Selv om plikten til å bruke kvalifisert tolk kungjelder i de situasjoner hvor forvaltningen er retts-lig forpliktet til dette, bør forvaltningen i alle møtermed personer som ikke behersker norsk vurderebehovet for å benytte kvalifisert tolk. Det er etselvstendig poeng at det vil være kostnadseffektivtå bruke kvalifiserte tolker. Bruk av ukvalifisertetolker vil kunne medføre tap i form av misforståel-ser og unødvendig lang saksbehandlingstid.

Når tolk skal brukes vil det i alle tilfeller væreet minimumskrav om at tolkingen skjer til og fraet språk som den minoritetsspråklige forstår, og attolken som innkalles har de kvalifikasjonene somer nødvendige for å kunne tolke. Utdanning er etkjerneelement i profesjonaliseringen av tolkeyr-ket. Tolker med utdanning og statsautorisasjonbør velges så langt det er mulig. Tolkens egnet-het, blant annet når det gjelder kjønn, alder ogbakgrunn, bør alltid vurderes.

I andre ledd er det gitt en hjemmel for departe-mentet til å gi forskrift om nærmere bestemmel-ser om hvilke krav som skal stilles ved bruk avtolk. Bestemmelsen gir departementet anledningtil å utdype og presisere hvilke krav det offentligeskal stille ved kjøp av tolketjenester.

Til § 5 Tilsyn

I første ledd slås det fast at Integrerings- og mang-foldsdirektoratet har det overordnede faglige til-syn med offentlige myndigheters bruk av tolk.Hovedoppgaven for tilsynet er å påse at forvaltnin-gen bruker tolk i tråd med lov og forskrift. Tilsy-net skal blant annet medvirke til at personersbehov for tolk i møte med forvaltningen blir ivare-tatt, at bruken av tolk er forsvarlig og at eventuellsvikt i bruk av tolk i forvaltningen forebygges. Til-synserfaringer skal systematiseres, og kunnskapfra tilsyn skal benyttes for å identifisere områderhvor det er svikt i bruken av tolk eller er fare forsvikt. Dette vil gi grunnlag for å vurdere behov fortilsyn innenfor ulike sektorer og ulike forvalt-ningsorganer.

I andre ledd fremgår det at direktoratet skalføre tilsyn med forvaltningsorganers bruk av tolk.Tilsynet skal være proaktivt. Direktoratet vurde-rer selv hvordan og når tilsyn skal gjennomføres.Dersom tilsynet påviser avvik skal dette presente-res for virksomheten. Det er virksomheten selv,og ikke tilsynsmyndigheten, som har ansvaret forå korrigere avvik.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skalikke overta for sektorenes tilsynsmyndigheter,

som for eksempel Helsetilsynets tilsyn med denkommunale helse- og omsorgstjenesten og spesia-listhelsetjenesten. Det er de ulike sektorenes til-synsmyndigheter som må følge opp dersom avvikikke korrigeres av virksomheten hvor Integre-rings- og mangfoldsdirektoratet har påvist avvik isine tilsyn. Det understrekes også at hver sektorhar et selvstendig ansvar for bruk og bestilling avtolk i tråd med regelverket, og at alle sektorerinnenfor det offentlige bør ha utarbeidet retnings-linjer for bruk og bestilling av tolk.

Det presiseres i andre ledd siste setning at i til-knytning til tilsynet skal direktoratet gi råd, veiled-ning og opplysninger slik at behovet for tolketje-nester i det offentlige blir dekket.

Til § 6 God tolkeskikk

Departementet kan, etter denne bestemmelsen, iforskrift gi bestemmelser om god tolkeskikk. Foreksempel kan det gis regler om habilitet, taushets-plikt, hvordan tolkeoppdraget bør gjennomføresm.m.

Det er utarbeidet «Retningslinjer for god tolke-skikk». Retningslinjene ligger på www.tolkeporta-len.no. I forskrift om bevilling som statsautoriserttolk og tolkeprøven av 6. juni 1997 § 5, påleggesstatsautoriserte tolker å utføre sin virksomhet isamsvar med god tolkeskikk. Det er naturlig at eneventuell forskrift om god tolkeskikk tar utgangs-punkt i disse retningslinjene, og bygger videre pådisse innarbeidede prinsippene.

Til § 7 Ikrafttredelse

Det følger av bestemmelsen at Kongen fastsetternår loven skal tre i kraft. Kongen kan viderebestemme at bestemmelsene i loven kan settes ikraft til forskjellig tid.

Utvalget foreslår en opptrappingsplan for2015–2018 som skal sikre offentlige myndigheterøkt tilgang på kvalifiserte tolker, profesjonalise-ring av tolkeyrket, opplæring av tolkebrukere, øktbruk av skjermtolking, et utviklings- og kompe-tansesenter for skjermtolking, bedre forutsigbar-het for tolkebehov i sektorene, videreutvikling avNasjonalt tolkeregister, autorisasjonsordning forsamiske tolker samt fortsatt revitalisering avsamiske og kvensk språk. Det er derfor naturlig atloven trer i kraft når opptrappingsplanen er gjen-nomført, dvs. fra og med 1.1.2019. Utvalget menerogså det er et viktig moment at datoen for ikraft-tredelse formidles på et tidlig tidspunkt og såledesbidrar til at opptrappingsplanen følges.


Kapittel 18

Økonomiske og administrative konsekvenser

Som en del av utvalgets mandat skal økonomiske,administrative og andre vesentlige konsekvenserav forslagene utredes. Det skal spesifiseres hvilkekonsekvenser som vil gjelde for de ulike offentligeaktører. Minst ett av forslagene til utvalget skalbaseres på uendret ressursbruk.1

Forslagene i utredningen er begrunnet i måletom at tolking i offentlig sektor skal sikre rettssik-kerhet og likebehandling. En naturlig følge avdette målet er at offentlige myndigheter brukerkvalifiserte tolker og at det til enhver tid skal værenok kvalifiserte tolker til å kunne møte samfun-nets behov for tolketjenester. For å sikre at detteskjer foreslår utvalget å innføre en lov som hjem-ler en plikt for forvaltningen til å bruke kvalifiserttolk i gitte situasjoner fra 1. januar 2019, jf. kapittel17.

Videre er bakgrunn for forslagene at tolketje-nester i offentlig sektor i dag gir dårlig utnyttelseav offentlige ressurser. Utvalget mener at eneffektiv og riktig bruk av ressurser til tolketje-nester er påkrevet i tiden fremover, og at det erflere grep som kan tas for å bidra til dette.

Det er vanskelig å bedømme de økonomiskeog administrative konsekvensene av flere av for-slagene i utredningen, gitt uforutsigbarhet i tolke-behovet som er beskrevet i utredningen. I forbin-delse med Opptrappingsplanen 2015–2018, jf.kapittel 5, er det derfor viktig at de berørte sekto-rene er nøye med å synliggjøre kostnader til brukav tolk, slik at det i etterkant skal være mulig å gien mer presis vurdering av kostnadene i planen.

En del av utvalgets forslag vil ha økonomiskeeller administrative konsekvenser av mindrebetydning. Opplæring av ansatte i bruk av tolksamt utarbeidelse av retningslinjer og veilederemå anses som en del av det ordinære forbedrings-arbeidet i ulike etater.

I det følgende beskrives tiltak som vil ha øko-nomiske eller administrative konsekvenser av

større betydning. En situasjon med uendret res-sursbruk beskrives bakerst i dette kapitlet.

18.1 Antall tolkeoppdrag og utgifter til tolk i offentlig sektor i dag

18.1.1 Tolkeoppdrag i offentlig sektor

Blant de offentlige virksomhetene med behov fortolk er det få som fører statistikk over antall opp-drag og tolketimer. Tolkebyråenes bransjefore-ning (TBBF) anslår at den private tolkeformidler-bransjen leverer rundt 250 000 tolkeoppdraghvert år over hele landet,2 hvorav 90 prosent er tiloffentlig sektor.3

Utvalget har foretatt en undersøkelse blant dekommunale tolkeformidlerne.4 Denne viser at dekommunale tolketjenestene til sammen formidlercirka 68 000 oppdrag årlig. Ikke alle offentlige eta-ter bestiller tolketjenester gjennom en formidler.Noen bestiller tjenesten direkte fra tolkene. Dettegjelder Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnem-nda, en del domstoler og deler av politiet. På bak-grunn av tall fra disse etatene anslår utvalget atdet årlig bestilles cirka 50 000 oppdrag direkte fratolkene. Antall tolkeoppdrag i offentlig sektor kanderfor på usikkert grunnlag anslås til om lag343 000 i 2013, jf. tabell 18.1.

Lengden på et tolkeoppdrag kan variere fra entime til flere dager. I enkelte tilfeller – som i lang-varige rettssaker – kan et oppdrag gå over fleremåneder. Antall oppdrag gir derfor ikke noeeksakt bilde av omfanget på tolketjenester tiloffentlig sektor. Statistikk over antall tolketimervil være bedre egnet til å gi et dekkende bilde avomfanget. Utvalget har ikke lykkes med å inn-hente oversikt over antall tolketimer, verken fra

1 Jf. Veileder til utredningsinstruksen, Fornyings- og adminis-trasjonsdepartementet (2007)

2 Innspill til Tolkeutvalget fra Tolkebyråenes bransjeforening20.12.2013

3 Møte mellom TBBF og utvalgsleder 27.1.20144 Spørreundersøkelse sendt til åtte kommunale formidlere

20.1.2014


offentlige etater som benytter tolk eller fra privateog kommunale formidlere.

18.1.2 Utgifter til tolketjenester i offentlig sektor

Rapporteringen på utgifter til tolking i offentligsektor er flere steder mangelfull. For å få et mersamlet bilde over offentlig sektors utgifter til tol-king, har utvalget sett på omsetningstall fra pri-vate og kommunale tolkeformidlere.

Regnskapstall fra Brønnøysundregistrene viserat de 20 største private tolkeformidlerne omsattefor cirka 290 millioner kroner i 2012. Tolkebyråe-nes bransjeforening (TBBF) anslår at 90 prosentav de private formidlernes oppdrag er for offentligsektor.

Tall innhentet gjennom en spørreundersø-kelse utvalget har gjennomført blant kommunaletolkeformidlere, viser at de kommunale tolketje-nestene omsatte for omtrent 50 millioner kroner i2013.

I tillegg må medregnes de utgiftene offentligsektor har til tolketjenester som ikke går via enformidler. Etter det utvalget kjenner til, bestillerflere etater i utlendings- og justissektoren tolketje-nester direkte fra tolkene. Av de 257 millioner kro-nene som ble brukt på tolketjenester i denne sek-toren i 2013, jf. kapittel 4, viser regnskapstall5 atrundt 180 millioner kroner ble brukt på tolkersom ble bestilt direkte.

Samlet bruker offentlig sektor om lag 490 mil-lioner kroner til tolking årlig, jf. tabell 18.2. Det erstor usikkerhet knyttet til dette anslaget. Det ergrunn til å tro at de reelle tolkeutgiftene er høyerefordi vi må anta at flere virksomheter bestilleroppdrag direkte fra tolker, og vi har her kun tattmed omsetningstall fra de største private tolkefor-midlerne.

18.2 Fremtidige tolkeutgifter i offentlig sektor

De grove beregningene utvalget har foretatt ergjort på bakgrunn av det utvalget har klart å inn-hente av opplysninger om utgifter til tolkeoppdragi ulike sektorer de senere årene. Videre er det tattutgangspunkt i en økning i andel innvandrere avtotalbefolkningen og det vi vet om underforbruk ide ulike sektorene, se også kapittel 4.

På usikkert grunnlag kan tolkeutgiftene ioffentlig sektor anslås til om lag 490 millioner kro-ner og antall tolkeoppdrag til om lag 343 000, senærmere omtale i kapittelpunkt 18.1.

Flere forhold trekker i retning av økte utgiftertil bruk av tolk i årene fremover, både i statlige ogkommunale offentlige tjenester. Regnskapstall fraulike sektorer viser at det de siste syv årene harvært en jevn økning i utgifter til tolketjenester. Ijustissektoren har for eksempel utgiftene økt fra115 millioner kroner i 2007 til 257 millioner kroneri 2013, jf. kap 4.

Beregninger av fremtidige kostnader til tol-king i offentlig sektor kan ikke gjøres uteluk-kende på grunnlag av historiske regnskapstall.Flere faktorer spiller inn, som for eksempel inn-vandreres botid i Norge, alder ved innvandring,utdanningsbakgrunn og morsmål.

Dette er kompliserte beregninger og kan egneseg for et eget utredningsprosjekt. Tolkeutvalgethar ikke hatt nok tid til disposisjon til å få gjen-nomført slike beregninger.

Som det går frem av kapittel 7 tilsier endringeri befolkningens sammensetning at behovet fortolk vil øke. I Statistisk sentralbyrås fremskrivnin-ger øker innvandrerbefolkningen fra i overkant av

5 Fra Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Domsto-ladministrasjonen og Politidirektoratet

Kilde: Utvalgets utregning basert på informasjon fra Tolkebyrå-enes bransjeforening, kommunale tolketjenester og store virk-somheter som bestiller tolketjenester direkte fra tolkene.

Tabell 18.1 Antall tolkeoppdrag i offentlig sektor. 2013

Oppdrag gjennom privat formidler 225 000

Oppdrag gjennom kommunal formidler 68 000

Oppdrag bestilt direkte fra tolken 50 000

Totalt 343 000

Kilde: Utvalgets utregning basert på informasjon fra Brønnøy-sundregistrene, Tolkebyråenes bransjeforening, kommunaletolketjenester og store virksomheter som bestiller tolketje-nester direkte fra tolkene.

Tabell 18.2 Utgifter til tolking i offentlig sektor. Private og kommunale formidleres omsetning samt tolketjenester bestilt direkte fra tolker. Mill. kroner

Private formidleres omsetning av tolketjenester til offentlig sektor 260

Kommunale formidleres omsetning av tolketjenester til offentlig sektor 50

Utgifter til tolketjenester bestilt direkte fra tolken 180

Totalt 490


0,6 millioner i 2013 (12 prosent av befolkningen)til i underkant av 1 million i 2025 (17 prosent avbefolkningen), jf. tabell 7.1.

Et eventuelt lovforbud mot bruk av barn somtolk, jf. kapittel 3, vil også føre til økt behov forkvalifiserte tolker. Uavhengig av utvalgets forslag,kan vi derfor forvente at utgiftene til tolking viløke i tiden fremover.

Økonomiske og administrative konsekvensersom følge av utvalgets forslag vil være knyttet til:– reduksjon av underforbruk av kvalifiserte tolker

(som følge av en lovpålagt plikt til å bruke tolk)– investerings- og driftskostnader for skjermtol-

king– egenregi på tolkebestilling– styrking av Nasjonalt tolkeregister og innfø-

ring av tilsynsmyndighet hos IMDi– kvalifisering av flere tolker– lønnsregulativ for tolkeoppdrag

18.3 Reduksjon av underforbruk av kvalifiserte tolker

Det reelle tolkebehovet i offentlig sektor er størreenn faktiske tolkeoppdrag indikerer. På bakgrunnav diverse rapporter og undersøkelser, omtaltblant annet i kapittel 4, mener utvalget at under-forbruket kan være om lag 20 prosent i gjennom-snitt for de fem store sektorene (NAV, barnevern,helse, justis/utlendingsforvaltning og barnehage/skole), se nærmere drøfting i kapittel 4. Underfor-bruket av tolk varierer fra sektor til sektor. Utval-gets forslag om plikt til bruk av kvalifisert tolk vilkunne bidra til å redusere underforbruket.

For å anslå tolkebehovet har utvalget illustra-sjonsmessig lagt til grunn at tolkebehovet vokser itakt med økning av antall innvandrere. Utvalgetser bort fra faktorer som sosioøkonomisk bak-grunn, utdanning, botid, alder osv. I perioden 2013til 2025 forventes antall innvandrere å øke med ioverkant av 50 prosent – fra en andel av befolknin-

gen på 12 prosent i dag til 17 prosent i 2025, jf.kapittel 7.

Gjennomsnittlig lengde på et tolkeoppdrag(eksklusiv reisetid) anslås til 2,5 timer. Varighetenav tolkeoppdrag varierer mellom sektor og typeoppdrag.

Gjennomsnittlig tolketimepris anslås til om lag600 kroner, se nedenfor.

I tabell 18.3 vises tolkeutgiftene i 2025 basertpå forutsetningene ovenfor. Dette er kun kostna-der for sektorenes utgifter til tolkeoppdrag. Deårlige utgiftene til bruk av tolk kan anslås til omlag 970 millioner kroner i 2025, målt i faste 2013-priser. Utvalget har ikke gjort forsøk på å tallfestetolkeutgiftene for enkeltsektorer.

Fremskrivningen kan tolkes som en referanse-bane for utgifter til tolkeoppdrag. Utvalgets for-slag vil påvirke tolkeutgiftene i offentlig sektor. Noenforslag vil kunne øke tolkeutgiftene, mens andreforslag vil kunne redusere tolkeutgiftene på sikt.

18.4 Vesentlig økt bruk av skjermtolking og etablering av utviklings- og kompetansesenter

Utvalget har utført en enkel samfunnsøkonomiskanalyse av økt bruk av skjermtolking.

Utvalget har satt som mål at halvparten av alletolkeoppdrag i offentlig sektor utføres ved bruk avskjermtolking i 2023.

For å anslå samfunnsøkonomiske virkningerved tiltaket er det nødvendig å etablere et sam-menlikningsgrunnlag. Det er sammenliknet meddagens situasjon for bruk av skjermtolking.

Utvalget er kjent med at skjermtolking erutprøvd i enkelte statlige virksomheter. NAV harprøvd ut skjermtolking i en pilot. UDI utredet i1998 muligheter for, og konsekvenser av, å innføreskjermtolking i Norge og har senere gjennomførtet felles skjermtolkingsprosjekt med kommunaletolketjenester. Oslo universitetssykehus vil i løpet

Kilde: Utvalgets egne beregninger

Tabell 18.3 Tolkeoppdrag og utgifter til tolkeoppdrag i offentlig sektor. Tall i mill. kroner. Faste 2013-priser

2013 2025

Faktisk antall tolkeoppdrag 343 000

Antall tolkeoppdrag korrigert for økning i antall innvandrere 539 100

Antall tolkeoppdrag korrigert for underforbruk og økning i antall innvandrere 646 900

Utgifter til tolkeoppdrag 490 mill. kroner 970 mill. kroner


av 2014/2015 etablere en Tolkesentral, hvor tolke-oppdrag blant annet skal gjennomføres med brukav skjermtolking. Tolkeprosjektet ved Helse Nordhar gjennomført en pilotordning med samisk tolkvia videokonferanse på bærbar PC. Tolketjenesteni Oslo bruker skjermtolking for å gjennomføreteoriprøver i førerkortopplæringen. Dette er etsamarbeid med Vegdirektoratet. UDI brukerskjermtolking for å intervjue asylsøkere i Trond-heim. Disse to sistnevnte er de største fungerendeskjermtolkingsprosjekter som er i bruk i Norge idag. For enkelhets skyld forutsettes det i sam-menlikningsgrunnlaget at skjermtolking ikke ertatt i bruk i offentlig sektor. Feilkilden ved denneforutsetningen er beskjeden.

Skjermtolking kan gi en rekke nyttevirkningersom:– spart reisetid for tolker, se pkt. 18.4.1– tidsbesparelse per tolkesituasjon ettersom

skjermtolking kan gjøre at den gjennomsnitt-lige tidsbruken går ned sammenliknet medfremmøtetolkning (erfaringer fra USA viser engjennomsnittlig tidsbesparelse på 20 minutterper tolkeoppdrag, mens en studie fra danskesykehus ikke finner signifikant forskjell i tids-bruk fra fremmøtetolking til skjermtolking, seSøbjerg et al. (2013))

– bedre tilgang på kvalifiserte tolker (skjermtol-king kan være avgjørende for å få tilgang på enkvalifisert tolk og noen ganger for å få tilgangpå en tolk i det hele tatt, for eksempel når detgjelder sjeldne språk)

– bedre ressursutnyttelse av tolker som har gjen-nomført kvalifiseringstiltak (tolkene kan få fyltarbeidsdagen sin med flere oppdrag)

– redusert ventetid for å få tolk (tilbudet avskjermtolker er større enn tilbudet av fremmø-tetolk, fordi fremmøtetolk i praksis er begren-set av geografiske avstander)

– bedre kvalitet på tolking som kan gi samfunns-økonomiske gevinster i form av færre liggedøgnpå sykehus, kortere saksbehandlingstid osv.

– bedre personvern (i noen tilfeller er det hen-siktsmessig ikke å ha tolk til stede i rommet,for eksempel med tanke på smittevern, person-sikkerhet osv).

18.4.1 Samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvirkninger ved skjermtolking

Utvalget har sett på investerings- og driftskostna-der ved skjermtolking. Det anses ikke å værevesentlige omstillingskostnader av tiltaket.

For en nærmere beskrivelse av nyttevirknin-gene ved skjermtolking, se drøfting ovenfor. Idenne analysen er det kun spart reisetid for tolkersom verdsettes i kroner.

Forutsetninger for verdsetting

Forutsetningene som ligger til grunn for verdset-tingen er nærmere dokumentert og forklart i ved-legg 8. Priser er gjennomgående basert på estima-ter fra ulike virksomheter som har tatt i brukskjermtolking. Følgende hovedforutsetninger ergjort:– I 2013 er antall tolkeoppdrag anslått til 343 000,

økende til 539 100 i 2025, på linje med forventetøkning i antall innvandrere. Det er sett bort frainndekning av et eventuelt underforbruk avkvalifiserte tolker. Tallgrunnlaget er nærmerebeskrevet i tabell 18.3.

– Det er lagt til grunn at andelen skjermtolkingfor offentlige tolkeoppdrag øker gradvis i enåtteårsperiode – fra 5 prosent i 2015 til 50 pro-sent i 2023.

– Brukere av skjermtolking forutsettes å værejustis-, helse-, utdannings- og velferdssektoren.Innenfor justissektoren inkluderes brukereinnenfor politiet, UDI og kriminalomsorgen.Det sees ikke på domstolene fordi det antas atdisse hovedsakelig vil bruke fremmøtetolk.Innenfor helsesektoren inkluderes brukere påsykehus, fastleger og helsestasjoner. Innenforutdanningssektoren antas det at alle grunn- ogvideregående skoler skal ha skjermtolkingsut-styr. Innenfor velferdssektoren antas det at bar-nevern og NAV er brukere av skjermtolking.For å fange opp andre behov i kommunene, for-utsettes det at alle kommuner går til innkjøp avterminaler som brukere i kommunen kananvende. Det kan for eksempel være tolkebe-hov i barnehage, sykehjem osv. Samlet trengerdisse brukerne om lag 8 000 skjermtolkings-terminaler.

– Det anslås at 3 000 tolker er potensielle bru-kere av skjermtolking. Disse må ha opplæringi bruk av teknisk skjermtolkingsutstyr.

Investeringskostnader

– Prosjekt- og planleggingskostnader anslås til10 millioner kroner.

– Systemutviklingskostnader anslås til 20 milli-oner kroner.


– Innkjøpskostnader av teknisk utstyr anslås til95 millioner kroner. Det anslås at hver termi-nal6 til tolkebruker koster 10 000 kroner oghver terminal til tolk koster 25 000 kroner i inn-kjøp. Hver terminal har en levetid på åtte år, detvil si tilsvarende levetiden på tiltaket.

– Opplæringskostnader i å kommunisere via entolk via skjerm anslås til 65 millioner kroner.Det antas at alle brukere (på det enkelte bruk-ersted og alle tolker) må ha tre timers opplæ-ring for å bruke skjermtolkingsutstyret.7

Driftskostnader

– Lisenskostnader anslås til 21 millioner kronerårlig. Lisens per terminal er på usikkert grunn-lag anslått til 200 kroner per måned.

– Utgiftene til leie av lokaler anslås til 12 milli-oner kroner årlig. Det forutsettes at det etable-res seks regionale knutepunkter for skjermtol-king i hvert fylke. Forutsetningen om knute-punkt på regionnivå er arbitrært satt. Hvertknutepunkt utstyres med fasiliteter som tolke-celler, felles møterom mm. Hvert knutepunkthar en størrelse på 500 kvadratmeter og en lei-epris på 4 000 kroner per kvadratmeter. Detforutsettes at alle tolkebrukere allerede i daghar lokaler som kan anvendes.

– Årlige opplæringskostnader anslås til 20 milli-oner kroner. Alle brukere på brukersteder ogtolker får en times opplæring årlig.

– Årlige kostnader til å drifte et kompetansesen-ter for skjermtolking anslås til 48 millioner kro-ner. Senteret forutsettes å drive brukerservice,gjennomføre opplæring mm.

Spart reisetid for tolker

For hvert tolkeoppdrag som skjermtolkes, antasdet at tolkene sparer gjennomsnittlig 3 timer i rei-setid (1,5 time hver vei). Utvalget har ikke detal-jert kunnskap om gjennomsnittlig reiseavstandfor ulike tolkeoppdrag. Dette anslaget er såledessvært usikkert, og er konservativt satt. Hversparte time i reisetid er anslått til 574 kroner. Deter sett bort fra andre reiseutgifter. I en norsk stu-

die fra 20038 ble innsparingen verdsatt til 362 kro-ner for en reiseavstand på 60 kilometer (tur/retur), økende til 2006 kroner for oppdrag medreiseavstand 240 kilometer (tur/retur).

Med disse forutsetningene kan den årligegevinsten med spart arbeidstid anslås til 32 millio-ner kroner i 2015 (gitt en skjermtolkingsandel på5 prosent) og økende til om lag 441 millioner kro-ner i 2023 (gitt en skjermtolkingsandel på 50 pro-sent).

Nåverdi av tiltaket

For å beregne kostnadene er det anvendt en tids-horisont på åtte år og en reell kalkulasjonsrentepå 4 prosent. Tidsperioden er 2015–2023. Alleinvesteringer gjennomføres i 2015. Tabell 18.4viser nåverdien av skjermtolking. Investerings-kostnadene anslås til 186 millioner kroner. Deårlige driftskostnadene anslås til 101 millionerkroner i året. Det er således betydelige kostnaderknyttet til å innføre og drifte skjermtolking ioffentlig sektor.

Nåverdien av skjermtolking kan på svært usik-kert grunnlag anslås til om lag 576 millioner kro-ner, målt i faste 2014-priser. Tiltaket fremstår der-for som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det erkun sparte reisekostnader for tolker som verdset-tes i kroner. Nåverdien er svært følsom for ansla-get på timer spart i reisetid. Dersom man antar atspart reisetid summeres til to timer tur-retur, blirnåverdien 62 millioner kroner.

Skjermtolking gir en rekke andre samfunns-økonomiske gevinster som økt kvalitet på tolking,bedre ressursutnyttelse av tolker osv., som ikke ertallfestet. Utvalget mener at det er grunn til å for-vente at disse gevinstene i praksis vil innebære atskjermtolking gir en betydelig samfunnsøkono-misk verdi.

Risiko

Skjermtolking i offentlig sektor har høy etable-ringsrisiko. Det skyldes at tiltaket innebærer atulike forvaltningsnivåer må samarbeide om åinvestere i teknisk utstyr. En annen risiko er barri-ere mot bruk av skjermtolkingsutstyr i noen sek-torer. For eksempel kan en tenke seg at leger påfastlegekontor – i en presset arbeidssituasjon –ikke prioriterer opplæring i bruk av skjermtol-kingsutstyr. I analysen forutsettes det at brukere

6 Terminal er her brukt som en samlebetegnelse for uliktteknisk utstyr, alt fra PC, kamera, mikrofon til headsett,videokonferanseutstyr mm.

7 Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr fra høsten 2014 enegen opplæringsmodul i skjermtolking. Dette vil inngå somdel av bachelorutdanningen og vil ha fokus på tolkefagligeproblemstillinger. Opplæringen som verdsettes i denneanalysen er rettet mot opplæring i bruk av system forskjermtolking.

8 Utlendingsdirektoratet (2003): Skjermtolking. Fra prosjektetTolk og telematikk. Sluttrapport. UDI og Hordaland fylkes-kommune


av tolk har finansielle midler til å benytte skjerm-tolk. Anstrengt økonomi kan imidlertid innebæreat tjenesteytere ikke bruker tolk.

18.5 Etablering av nye bestillingsløsninger for tolketjenester (egenregi)

Utvalget mener at hver sektor må ta ansvar for åutvikle egnede løsninger for bestilling av tolketje-nester. Ulikheter mellom sektorene når det gjel-der type tolkeoppdrag medfører at det er behovfor å tilpasse bestillerløsningene til hver enkeltsektor. Hver sektor eller virksomhet må drøftehvilken strategi som vil være den beste for åskaffe gode, kvalitetssikrede tolketjenester. Sekto-rene kan imidlertid dra nytte av erfaringer fra tol-kebrukere som alt har etablert egne bestillings-løsninger.

Økt egenregi på formidling av tolketjenestervil bety at midler som i dag brukes på å sette opp-gaven ut til private formidlere omdisponeres tilinterne personalressurser. Dette er nødvendig forå sikre kvaliteten. Samtidig er det viktig å væreoppmerksom på at dagens tolketjenester i enrekke sektorer er underpriset. Man må derforpåberegne en kostnadsøkning knyttet til en merrettferdig avlønningspraksis av tolkene.

Nye bestillingsløsninger vil medføre behov forpersonalressurser i de ulike sektorene/virksom-hetene. Utvalget har ikke beregnet hva oppret-telse og drift av sektorvise bestillingsløsninger vilkoste, men viser til erfaringstall og anslag fra

Utlendingsdirektoratet og Tolkesentralen vedOslo universitetssykehus.

Utlendingsdirektoratet

I Utlendingsdirektoratet er det to enheter som haroppgaver knyttet til bruk og bestilling av tolker tilasylintervju. Språk – enhet for språktjenester haransvar for rekruttering og oppfølging av tolker ogkvalitetssikring av tolkingen (jf. kapittel 11), mensankomstenheten er ansvarlig for booking av tol-ker.9

Ettersom bestilling og kvalitetssikring av tol-kingen er en integrert del av den øvrige oppga-veløsningen er det vanskelig å beregne hvor myeav utgiftene som er direkte knyttet til bestilling ogkvalitetssikring av tolking til asylintervju. Utlen-dingsdirektoratet anslår at rundt ni årsverk tilsammen går med til bestilling og kvalitetssikringav tolkingen.10

Tolkesentralen ved Oslo universitetsykehus HF

Oslo universitetsykehus legger til grunn at egen-regi på bestilling av tolketjenester vil være denmest kostnadseffektive måten å ivareta kvalitets-krav på.11 Tolkesentralen, som er under oppret-telse ved Oslo universitetssykehus, har, etter fore-spørsel fra utvalget, oversendt noen av estimatene

Kilde: Utvalgets egne utregninger basert på innhentet informasjon

Tabell 18.4 Verdsatte virkninger i analysen. Sammenliknet med basisalternativ. Tall i mill. kroner. Faste 2014-priser

2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

1. Gevinster

Økonomisk gevinst: Spart reisetid 32,0 66,6 103,9 144,2 187,7 234,4 325,4 381,0 440,6

Sum gevinster 32,0 66,6 103,9 144,2 187,7 234,4 325,4 381,0 440,6

2. Kostnadsvirkninger

Investeringskostnader 185,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Drifts- og vedlikeholdskostnader 100,9 100,9 100,9 100,9 100,9 100,9 100,9 100,9 100,9

Omstillingskostnader 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Sum kostnadsvirkninger 286,5 100,9 100,9 100,9 100,9 100,9 100,9 100,9 100,9

Resultat før neddiskontering -254,5 -34,3 3,0 43,4 86,8 133,5 224,5 280,1 339,8

Neddiskontert årlig resultat -254,5 -33,0 2,8 38,5 74,2 109,8 177,4 212,9 248,3

Netto nåverdi 576,3

9 E-post fra Utlendingsdirektoratet til Tolkeutvalget 11.8.1410 E-post fra Utlendingsdirektoratet til Tolkeutvalget 11.8.1411 Linnestad, Hege og H. Fiva Buzungu (2012b)


som er lagt til grunn for etablering av egenregi påformidling.

Det ble avsatt 1 million kroner i utrednings- ogkartleggingsfasen. Dette inkluderte arbeid med togrunnleggende rapporter,12 innhenting av økono-miske analyser fra eksterne konsulenter, utarbei-delse av kravspesifikasjon til bestillingssystem, ogutredning av egnede lokaler med mer.

Til planleggingsfasen er det estimert at 2,5millioner kroner vil gå med til oppstartskostnader.Kostnadene innebærer i all hovedsak lønn tilansatte prosjektmedarbeidere (prosjektleder, torådgivere og en formidler), som skal ta seg av altfra innredning av lokaler, innkjøp av utstyr og for-midlingssystem, rekruttering av tolker, opplæringav tolker og avdelinger med mer.

Ved etablert drift, beregner Tolkesentralen atdet vil være totalt syv ansatte: prosjektleder, trerådgivere inkludert en medarbeider med IKT/teknisk ansvar og tre formidlere. Årlige utgifter tildrift er estimert til 7,8 millioner kroner.

Tolkesentralen har i tillegg investeringskost-nader knyttet til lokaler og IKT-utstyr. Oslo uni-versitetssykehus mener det foreløpig bør leggestil grunn en kostnad på om lag 10 millioner kronertil nødvendige investeringer. Det er noe usikker-het i estimatene, særlig når det gjelder omfang avanskaffelse og eventuell utvikling av et bestillings-system for tolketjenester. Det legges til grunn athvert sykehus dekker sine kostnader til lokaltutstyr og eventuelle tilpasninger av areal.

Formidling av tolketjenester i sjeldne språk

For de språkene der tolkebehovet er lite og etter-spørselen lav, mener utvalget at man bør ha ennasjonal bestillerløsning. En slik løsning bør leg-ges til et miljø som allerede har kompetanse påområdet. Utvalget foreslår derfor at ansvaret forbestilling av tolketjenester i sjeldne språk leggestil en stor tolkebruker, for eksempel UDI. Det måtilføres nødvendige ressurser, slik at den aktuelleetaten kan sikre kvalifiserte tolker og være ensolid støttefunksjon for andre etater. Anslagsvis vildette innebære to stillingshjemler med en kostnadpå cirka 1,6 millioner kroner årlig.13

18.6 Styrking av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor

En styrking av Integrerings- og mangfoldsdirekto-ratet (IMDi) som fag- og tilsynsmyndighet for tol-king i offentlig sektor, inkludert styrking og videre-utvikling av Nasjonalt tolkeregister, vil innebærebehov for rundt fem stillingshjemler. En tilføringav nye ressurser (stillingshjemler) vil medføre enutgift på cirka 6 millioner kroner årlig.

Styrking av Barne-, likestillings- og inklude-ringsdepartementets politiske og administrativerolle som fagdepartement for tolking i offentligsektor kan, etter utvalgets vurdering, gjøres veden omprioritering av ressurser i departementet.

18.6.1 Flere tolker inn i Nasjonalt tolkeregister

Per 30.6.2014 er 1 218 tolker i 65 språk oppført iNasjonalt tolkeregister. For å imøtekomme en lov-pålagt plikt om bruk av kvalifisert tolk må antallettolker i registeret økes. Det er vanskelig å gi etanslag over hvor mange tolker som må inn iNasjonalt tolkeregister for å imøtekomme beho-vet for registrerte tolker, ettersom kunnskapenom dagens behov for tolketjenester i ulike språker mangelfull.

Tolkebyråenes bransjeforening anslår at det er3 900 personer som i dag tar tolkeoppdrag foroffentlig sektor uten å være oppført i Nasjonalt tol-keregister. Disse bør gis mulighet til testing ogoppføring i registeret. Dette vil anslagsvis koste8,7 millioner kroner.14

18.6.2 Økt kapasitet for Tospråklig sjekk for potensielle tolker (ToSPoT)

For å oppnå målet om å få flere registrerte tolker iNasjonalt tolkeregister, må den tospråklige testenav potensielle tolker (ToSPoT) være tilgjengelig ialle språk som det er behov for tolker i. Dettemedfører behov for økte ressurser til kvalitetssik-ring og til testing av kandidater.

12 Linnestad, Hege og H. Fiva Buzungu (2012a) og Linnestad,Hege og H. Fiva Buzungu (2012b)

13 Til grunn for beregningene av stillingshjemler ligger enårsinntekt på 803 000 kroner inkludert overhead på 50 pro-sent.

14 Sensurutgifter per kandidat er 1 400 kroner. Testing av3 900 personer vil følgelig koste 5,4 millioner kroner. Innfø-ringskurs i tolkens ansvarsområde koster ca. 2 500 kronerper deltaker. Bare de som består testen får delta på kurs.Erfaringstall viser at 66 prosent av kandidatene fra privateformidlere stryker på testen (jf. tabell 9.1). Legger mandenne strykprosenten til grunn, vil 1 326 av de 3 900 kandi-datene kvalifiseres for kurs og oppføing. Gjennomføring avkurs for 1 326 personer vil koste 3,3 millioner kroner, jf.e-post fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 3.6.2014


IMDi anslår at kostnader til drift og utviklingav ToSPoT ligger på i underkant av 2 millionerkroner i året. For å imøtekomme et voksendebehov for kvalifiserte tolker må dette beløpet økestil cirka 10 millioner kroner årlig.

18.6.3 Årlig erfaringskonferanse og publikasjon over språkbehov

Utvalget mener at det er behov for økt kunnskapom hvilke språk som det vil være mest aktuelt åutdanne tolker i de nærmeste årene.

Utvalget foreslår derfor at IMDi, i samarbeidmed relevante direktorater, Språkrådet og SSB,gir årlige vurderinger av språkbehov i ulike sekto-rer, for eksempel de ti største språkene i kom-mende periode. Samiske språk må være med idenne vurderingen. Samtidig må forrige års vur-deringer evalueres.

På bakgrunn av disse vurderingene foreslårutvalget at IMDi utgir en årlig publikasjon ogarrangerer en erfaringskonferanse der erfaringerfra siste år, og neste års språkbehov, offentliggjø-res.

Kostnader estimeres til i underkant av 1 mil-lion kroner. Til grunn for beregningen ligger erfa-ringer og regnskap fra tilsvarende arbeid i IMDiog Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-mentet. I tillegg vil arbeidet samlet kreve rundt ettårsverk.

18.7 Økt tilgang til kvalifiserte tolker – styrket tolkeutdanning

Kombinasjonen av plikt til å bruke kvalifisert tolk,flere personer som trenger tolk samt et eventueltforbud mot å bruke barn som tolk, vil medføre atutdanningskapasiteten må økes for å få nok kvali-fiserte tolker til å yte nødvendige tolketjenester tiloffentlig sektor.

En økning av antall språk i tolkeutdanningen,og flere studenter, vil på sikt kunne medførebehov for å opprette utdanningstilbud ved flereutdanningsinstitusjoner. Dette vil trolig øke kost-nadene mer enn om man konsentrerer tilbudet tilett studiested. Dette kan likevel bli nødvendighvis behovet for kvalifisering av nye tolker økerutover det HiOA har kapasitet til å få gjennom sittutdanningsløp.

Tolkeutdanningen ved HiOA vil tilby enbachelorgrad i tolking. Dette er et arbeid som

høgskolen er i gang med, og studieplanen er tilgodkjenning med planlagt oppstart høsten 2016.Utvalget har ikke vurdert økonomiske eller admi-nistrative konsekvenser av en slik styrking avutdanningen.

18.7.1 Styrket statsautorisasjonsordning

HiOA tilbyr, på det nåværende tidspunkt, autorisa-sjonsprøve i fire språk årlig. Dette utgjør kun enliten del av de språkene som er oppført i Nasjonalttolkeregister.

En styrking og effektivisering av autorisa-sjonsprøvene vil kreve noe økte kostnader. Somvedlegg 3 viser, vil en økning til ni språk medføreen tilleggskostnad på cirka 1,5 millioner kroner pr.år. En økning til tolv språk vil medføre en tillegg-skostnad på 2,8 millioner kroner.

Det er nærmere 90 prosent stryk på prøvene.For å øke antallet autoriserte tolker bør det samti-dig iverksettes tiltak for å bedre tolkenes ferdig-heter, slik at flere kandidater består autorisasjons-prøven. Dette kan gjøres ved å styrke tolkeutdan-ningen og den tidsmessige koordineringen av til-bud om utdanning og autorisasjon i aktuelle språk.Med et solid, helhetlig utdanningstilbud i bunnen,vil sannsynligvis strykprosenten på autorisasjons-prøven kunne reduseres. Dette vil eventuelt betyen mer effektiv bruk av midler.

18.7.2 Tolkeutdanning i samiske språk

Utvalget foreslår at det etableres en tolkeutdan-ning ved Samisk høgskole, med faglig samarbeidmed Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen iNord-Trøndelag og Universitetet i Nordland. Enlokalisering i nærområdet til de samiske språkenevil bidra til en revitalisering og vil kunne fangeopp flere samiskspråklige studenter. Samarbeidmed andre høgskoler vil gi gevinst når det gjelderfaglig kompetanse.

Utvalget viser til arbeidet som alt er i gang vedSamisk høgskole. I rapporten Vårt felles ansvar,om tolkeutdanning på samiske språk, anses detsom nødvendig med tre faste stillinger. I tillegg erdet, ifølge rapporten, behov for deltidsstillinger –til sammen to årsverk – blant annet til individuellveiledning av studenter. Videre er det behov foren faglig/administrativ stillingsressurs og midlertil planleggingsarbeid og administrasjon. Tilsammen er det i rapporten angitt et beløp på 5,45millioner kroner for 2014.


18.7.3 Autorisasjonsordning for tolker i samiske språk

I og med at det alt finnes en statsautorisasjons-prøve vil det ikke medføre betydelige kostnader åutvikle autorisasjonsprøver i samiske språk. Auto-risasjonsprøve i flere språk vil gi stordriftsfordelerfor HiOA. Det vil likevel være nødvendig å tilførenoen friske midler for at autorisasjonsprøve isamiske språk ikke skal gå på bekostning av prø-ver i andre språk. Videre vil det kunne bli reiseut-gifter for sensorer og utgifter til eksamensvakter.

18.8 Lønnsvilkår for tolker

Praksisen for avlønning av tolker er ulik i de for-skjellige sektorene. Få differensierer ut fra tolke-nes kvalifikasjoner. Ukvalifiserte tolker får oftelike godt betalt som høyt kvalifiserte tolker. Etregulativ der tolkene jevnt over får bedre ramme-vilkår og avlønnes etter kvalifikasjoner, vil inne-bære mer korrekt bruk av offentlige midler, jf.kapittel 12.

Sektorene med det største underforbruket avtolker, og lavest timebetaling, vil oppleve en bety-delig kostnadsøkning – både som følge av plikt tilå bruke kvalifisert tolk og som følge av endrederammevilkår for tolkeoppdrag. Kostnadsøkningenvil bli betydelig lavere for de sektorene som ikkehar det samme underforbruket i dag. Utvalgetsoppfatning er at utgifter til tolker må ses på somen integrert del av driftsbudsjettene i offentligevirksomheter. Utgiftene må synliggjøres i budsjet-tene.

18.9 Juridiske konsekvenser av utvalgets forslag

Tolkeutvalget fremmer forslag om å innføre en lovsom hjemler en plikt for forvaltningen til å brukekvalifisert tolk i gitte situasjoner fra 1. januar 2019.Samtidig foreslår utvalget tiltak som skal bidra tilat det til enhver tid er nok kvalifiserte tolker til åkunne møte samfunnets behov for tolketjenester.

Et lovforslag bør fremmes i 2015/2016. Lov-hjemlingen bør være i form av egen lov. Plikten tilå bruke kvalifisert tolk bør gjelde i situasjonerhvor det av hensyn til rettssikkerhet og likebe-handling er påkrevet at forvaltningsorganet benyt-ter tolk for at personen man er i kontakt med skalkunne ivareta sine interesser.

18.10 Nytteverdi av å bruke kvalifiserte tolker

Dårlig organiserte tolketjenester, underforbrukog bruk av ukvalifiserte tolker er feil bruk av res-surser og innebærer samfunnsøkonomiske kost-nader. Flere av tiltakene utvalget foreslår vil sann-synligvis bidra til å redusere de samfunnsøkono-miske kostnadene på sikt.

Utredningen peker i kapittel 4 på at det liggeren gevinst i å bruke kvalifiserte tolker. Dette iform av innsparinger, blant annet på antall konsul-tasjoner, færre liggedøgn på sykehus, færre run-der i rettssystemet og kortere saksbehandlings-tid. Ved at kvaliteten på tolking sikres, vil offent-lige tjenester bli bedre og mer effektive, og tillitentil samfunnet og tjenesteapparatet vil øke. Belast-ningen for ansatte/tjenesteytere vil bli mindre ogfrustrasjonsnivået hos alle parter vil bli lavere.

Tiltak som sikrer tolkene bedre arbeidsfor-hold vil ha gevinster i form av økt arbeidsinntekt,jf. kapittel 12. Noe av denne inntektsøkningen til-flyter offentlige budsjetter, hovedsakelig gjennomøkt inntektsskatt. I Finansdepartementets veile-der for samfunnsøkonomiske analyser antas det at45 prosent av økt arbeidsinntekt tilfaller offentligsektor.15

Bedre ressursutnyttelse av tolker som hargjennomført kvalifiseringstiltak vil også gi sam-funnsøkonomiske gevinster. Det offentlige taper idag ressurser på å kvalifisere tolker som ikkekommer offentlig sektor til gode. Av 1 170 perso-ner som har tatt utdanningen siden 2003, er detbare litt over halvparten, 63 prosent, som er opp-ført i Nasjonalt tolkeregister. Det er grunn til åanta at de resterende 37 prosent ikke tar oppdragsom tolk i offentlig sektor.

18.11 Uendret ressursbruk

Utvalget skal basere minst ett forslag på uendretressursbruk.

Som nevnt i omtalen av underforbruk av kvali-fiserte tolker (jf. kapittel 18.3) vil en fortsettelse avdagens praksis, etter utvalgets vurdering, likevelmedføre økt ressursbruk og feil bruk av ressur-ser.

Utvalget mener at de forslagene som ligger iutredningen vil kunne føre til at de ressursenesom bevilges på tolkefeltet blir brukt riktig ogkostnadseffektivt. På sikt vil økte bevilgninger de

15 Finansdepartementet (2005): Veileder i samfunnsøkono-miske analyser


nærmeste årene kunne føre til innsparinger ogbedre ressursbruk, jf. omtaler av skjermtolkingog nytteverdi.

Utredningen har vist at dagens praksis medunderforbruk og feil bruk av tolker er en fare forliv og helse, rettssikkerhet og likebehandling.Utvalgets vurdering er at dette bryter med sen-trale samfunnsverdier, og derfor ikke er et alter-nativ vi kan leve med.

Kompleksiteten i tolkemarkedet, sammenmed et vanskelig anbudsregelverk, viser at det erbehov for større organisatoriske og juridiske grepfor at offentlige myndigheter skal være sikret til-gang til kvalifiserte tolker.

Utvalget mener, på denne bakgrunn, at etalternativ med uendret ressursbruk er lite realis-tisk for å få til samordnet, kvalitetssikret og effek-tiv organisering av tolketjenester i offentlig sektor.Dette er det sentrale punktet i utvalgets mandatog utgangspunkt for oppnevning av utvalget.

I kapittel 4.7 beskriver utvalget tiltak som kanavhjelpe behovet for tolker. Skriftlige oversettel-ser, nettsider på flere språk, maler for enkeltved-tak på ulike språk, informasjonsfilmer og godevarslingssystemer på de mest brukte språkenekan være tiltak som kan avhjelpe behovet for tol-ketjenester.

188 NOU 2014: 8Vedlegg 1 Tolking i offentlig sektor

Vedlegg 1

Autorisasjonsprøven 1997–2012

Tabell 1.1 Strykprosent per språk på skriftlig og muntlig del av autorisasjonsprøven i perioden våren 1997 til høsten 2012

Språk År

Antallkandi-dater

i alt

Antall somtilfreds-

stiltekravet på

skriftlig

Stryk-prosent

på skrift-lig deltotalt

Antallbestått

muntlig

Stryk-prosent

på munt-lig deltotalt

Stryk-prosentpå heleprøven

Albansk (4 ganger) 1998, 2001, 2005, 2011 54 28 48 % 13 54 % 76 %

Arabisk (4 ganger) 1999, 2001, 2004, 2007 168 20 88 % 10 50 % 94 %

Bosnisk/Kroatisk/Serbisk (3 ganger)

1995, 1997, 2002 63 25 60 % 17 32 % 73 %

Bulgarsk (1 gang) 2011 13 10 23 % 4 60 % 69 %

Engelsk (4 ganger) 1999, 2003, 2006, 2011 68 36 47 % 18 50 % 73 %

Finsk (2 ganger) 1997, 2003 7 2 71 % 1 50 % 86 %

Fransk (4 ganger) 1996, 2003, 2006, 2010 60 8 87 % 7 2 % 88 %

Kinesisk (mandarin) (3 ganger) 1999, 2004, 2009 22 7 68 % 6 14 % 73 %

Kurdisk (sorani) (2 ganger) 2006, 2011 60 19 68 % 4 79 % 93 %

Litauisk (1 gang) 2008 18 8 56 % 3 62 % 83 %

Persisk (farsi) (4 ganger) 1996, 1999, 2003, 2007 79 19 76 % 6 68 % 92 %

Polsk (3 ganger) 2000, 2006, 2010 92 34 63 % 13 62 % 86 %

Portugisisk (1 gang) 2006 11 4 64 % 2 50 % 82 %

Russisk (3 ganger) 1996, 2002, 2006 75 28 63 % 16 43 % 79 %

Somali (5 ganger) 2000, 2002, 2005, 2007, 2011 105 20 81 % 12 40 % 89 %

Spansk (4 ganger) 1995, 1997, 2001, 2008 51 18 65 % 8 55 % 84 %

Tamilsk (2 ganger) 2009, 2012 28 17 39 % 4 76 % 86 %

Tigrinja (1 gang) 2010 21 5 76 % 1 80 % 95 %

Tyrkisk (3 ganger) 1995, 1999, 2005 18 12 39 % 6 45 % 67 %

NOU 2014: 8 189Tolking i offentlig sektor Vedlegg 1

Kilde: Universitetet i Oslo

Tysk (2 ganger) 2004, 2011 26 11 58 % 5 54 % 81 %

Urdu (4 ganger) 1999, 2005, 2008, 2011 48 25 48 % 10 60 % 79 %

Vietnamesisk (2 ganger) 2000, 2005 24 12 50 % 3 75 % 87 %

Totalt 1111 368 67 % 169 54 % 85 %

Tabell 1.1 Strykprosent per språk på skriftlig og muntlig del av autorisasjonsprøven i perioden våren 1997 til høsten 2012

Språk År

Antallkandi-dater

i alt

Antall somtilfreds-

stiltekravet på

skriftlig

Stryk-prosent

på skrift-lig deltotalt

Antallbestått

muntlig

Stryk-prosent

på munt-lig deltotalt

Stryk-prosentpå heleprøven


Vedlegg 2

Strykprosent på autorisasjonsprøven blant kandidater med og uten tolkeutdanning 2005–2012

Nærmere 45 prosent av de i alt 621 kandidatenesom avla den skriftlige delen av autorisasjonsprø-ven i perioden høsten 2005 til høsten 2012 oppgaat de hadde fullført tolkeutdanning av minst ettsemesters varighet.1

Kilde: Universitetet i Oslo

Tallene viser at det er en statistisk signifikant for-skjell mellom andelen kandidater som har beståttautorisasjonsprøven i gruppen med tolkeutdan-ning og den tilsvarende andelen i gruppen utentolkeutdanning. Strykprosenten på autorisasjons-prøven er likevel høy blant kandidater med tolke-utdanning. Det tyder på at en eksamen fra tolkeut-

danning av bare ett semesters varighet ikke er til-strekkelig til uten videre å kunne tilfredsstille kra-vene til tolkeautorisasjon.2

1 For de aller fleste gjaldt dette den nettbaserte tolkeutdan-ningen med helgesamlinger, men utvalget inkluderer ogsåkandidater som har gjennomført andre typer kompetanse-givende tolkeutdanninger både i Norge og i utlandet.

Tabell 2.1 Strykprosent på autorisasjonsprøven blant kandidater med og uten tolkeutdanning 2005–2012

Semester/år

Antallkandidater

totalt

Antallkandidater medtolkeutdanning

Strykprosentblant kandidater

med tolke-utdanning

Antallkandidater utentolkeutdanning

Strykprosentblant kandidater

uten tolke-utdanning

H05/V06 70 36 75 % 34 91 %

V06/H06 79 41 88 % 38 90 %

H06/V07 85 34 74 % 51 86 %

H07/V08 86 44 93 % 42 98 %

H08/V09 52 15 87 % 37 92 %

V09/H09 24 16 75 % 8 100 %

V10/H10 74 30 80 % 44 98 %

V11/H11 52 20 75 % 32 97 %

H11/H12 99 43 72 % 56 96 %

Totalt 621 279 81 % 342 94 %

2 Universitetet i Oslo (2012): Autorisasjonsprøven i tolking1995–2012. Avsluttende rapport


Vedlegg 3

Kostnader ved autorisasjonsprøve i tolking


Tabell 3.1 Kostnader til autorisasjonsprøve i tolking

Dagens situasjon

2 ansatte –4 språk




Fastlønn 1 300 000 1 300 000 1 950 000 2 600 000

Overhead fastlønn 520 000 520 000 780 000 1 040 000

Bilagslønn prøve 400 000 600 000 900 000 1 200 000

Overhead bilagslønn 160 000 240 000 360 000 480 000

Reisekostnader, diverse 25 000 34 000 40 000 70 000

Total utgifter 2 405 000 2 694 000 4 030 000 5 390 000

Inntekter – prøveavgift 96 000 144 000 216 000 288 000

Sum 2 309 000 2 550 000 3 814 000 5 102 000

Tildeling (2013) 2 300 000 2 300 000 2 300 000 2 300 000

Behov for økning 250 000 1 514 000 2 802 000


Vedlegg 4

Tolkeutdanning

1 Språktilbud gitt iht søkermasse samt prioritert iht etterspørsel i markedet ift undersøkelser gjort av IMDi. Opptakskrav er gene-rell studiekompetanse og bestått Tospråklig opptaksprøve. Fullført utdanning gir rett til oppføring i Nasjonalt tolkeregister, kate-gori 3

2 I første kull ble språkene arabisk, bosnisk/kroatisk/serbisk, engelsk, russisk og spansk tilbudt 10 studenter som allerede haddestatsautorisasjon, men som manglet tolkeutdanning.

3 For år hvor det har vært større avvik mellom antallet som ble tilbudt og antallet som møtte til studiestart vises førstnevnte tall iparentes.


Tabell 4.1 Antall studenter som gjennomførte tolkeutdanningen ved HiOA i perioden 2007–2013

Gjennomføring – Tolking i offentlig sektor (30 stp.) ved HiO fra 20071. Fullført utdanning gir rett til oppføring i Nasjonalt tolkeregister kategori 3

År 20072 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Språk Berber (tarifit)

Amharisk

1. Arabisk Fransk Albansk Amharisk Armensk Bulgarsk Arabisk

2. Bosnisk, kroatisk, serbisk

Italiensk Arabisk Litauisk Azeri Dari Italiensk

3. Bulgarsk Kirundi Bosnisk, kroatisk, serbisk

Nederlandsk Igbo Engelsk Litauisk

4. Engelsk Koreansk Burmesisk Russisk Nord-samisk Latvisk Mandarin

5. Kirundi Latvisk Dari Somali Oromo Nord-samisk Persisk

6. Mandarin Nepali Engelsk Sorani Pashto Persisk Sorani

7. Nederlandsk Nord-kurdisk

Estisk Spansk Polsk Polsk Tysk

8. Pashto Portugisisk Finsk Wolof Portugisisk

9. Polsk Somali Nord-samisk Rumensk

10. Rumensk Tagalog Oromo Urdu/panjabi

11. Russisk Tsjekkisk Slovakisk

12. Spansk Tyrkisk Tamil

13. Swahili Ukrainsk Thai

14. Tigrinja Ungarsk Tigrinja

15. Tsjetsjensk Vietname-sisk

Uighur

16. Tysk

Tilbudt plass3 99 96 88 (98) 99 83 81 84

Antall fullført 82 79 73 81 66 71 73

Gj.førings-rate 83 % 82 % 83 % 82 % 80 % 88 % 85 %


Vedlegg 5

Geografisk spredning – kandidater til tolkeutdanning

1 studenter som har møtt oppKilde: Høgskolen i Oslo og Akershus

Tabell 5.1 Fordeling av søkere til tolkeutdanningen etter fylke 2007–20141

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Aust-Agder 1 1 4

Akershus 21 13 17 19 9 11 10 12

Buskerud 5 5 2 6 1 3 5 5

Finnmark 4 1 4 3

Hedmark 3 1 1 2 1

Hordaland 6 8 7 5 4 9 5 5

Møre og Romsdal 1 1 2 1 4 1 2 2

Nordland 1 1 1 1 2

Nord-Trøndelag 1 1 1 1

Oppland 1 2 1 1 1

Oslo 36 53 49 52 38 40 35 39

Rogaland 3 2 3 2 4 1 4

Sogn og Fjordane 1 1 2

Sør-Trøndelag 3 1 4 1 3 2 6 2

Telemark 1 3 1 2 4

Troms 1 2 1 1 3 2

Vest-Agder 3 1 1 4

Vestfold 4 3 1 4 1 1 4

Østfold 1 1 5 3 3 1 2

ukjent 1 1 1 2

Totalt 89 95 98 98 81 78 77 87


Vedlegg 6

Oppdragsmengde i de ulike tolkespråkene i Nasjonalt tolkeregister

Figur 6.1 Oppdragsmengde i de ulike tolkespråkene i Nasjonalt tolkeregister

Søylelengden i figuren er justert etter hva respondentene har svart på spørsmålet hvor ofte tolker du i (med svaralternativene: uke, dag, måned, sjeldnere enn månedlig).Kilde: IMDi 2013: Tolkene i Nasjonalt tolkeregister. Figur 17

113 88

486 6

17 76

100 21

40 430

354 20 16

174 28

0 12

3 8

28 21

0 40

34 4

73 28

5 245

3 59

20 17

32 89

240 483

563 75

231 29

548 2

24 444

332 118

7 37

5 3

63 68

221 13

30 101

73 36

11 39

223 10

114

Albansk Amharisk

Arabisk Armensk

Aserbajdsjansk Badini

Bosnisk/kroatisk/serbisk Bulgarsk

Burmesisk Dari

Engelsk Estisk Finsk

Fransk Gresk

Hebraisk Hindi

Ibo Islandsk

Indonesisk Italiensk Japansk Mandarin

Kinyarwanda Koreansk Kurmanji

Latvisk Lingala Litauisk

Makedonsk Nederlandsk

Nepali Nord-Samisk

Oromo Panjabi Pashto Persisk

Polsk Portugisisk

Rumensk Rundi

Russisk Singalesisk

Slovakisk Somali Sorani

Spansk Svensk Swahili

Tadjikisk Tagalog

Tamil Thai

Tigrinja Tsjekkisk

Tsjetsjensk Tyrkisk

Tysk Uigurisk

Ukrainsk Ungarsk

Urdu Usbekisk

Vietnamesisk


Vedlegg 7

Tolkesentralen Rammeavtale om frilansoppdrag som tolk

i perioden fra og med 1. september 2014 til og med 31. desember 2015Tolkesentralen kan i perioden si opp avtalen med en måneds varsel

Navn: ____________________________________________________________________________________

Adresse: _________________________________________________________________________________

Personnummer: ___________________________________________________________________________

tar tolkeoppdrag som frilans (heretter benevnt oppdrag) for Tolkesentralen og godtar betingelsene idenne rammeavtalen. Betingelsene er avgrenset til å gjelde hel- og halvdagsoppdrag som blir avtalt mel-lom tolk og Tolkesentralen, og partene er ikke forpliktet overfor hverandre utover de enkelte oppdrag.Tolkeoppdrag løses som frilans, og det etableres derfor ikke et arbeidsforhold ved rammeavtalen.

Om Tolkesentralen

Tolkesentralen er et ressurs- og kompetansesenter for tolking i helsevesenet. Tolkesentralen er ansvarligfor kvalitet i tolking formidlet gjennom Tolkesentralen. Dette medfører at Tolkesentralen vil bistå tolkeneog kvalitetssikre tolkenes faglige og etiske standard gjennom dialog, samt gi råd og veiledning i tolkefag-lige spørsmål.

Tolkesentralen formidler oppdrag til frilanstolker som har rammeavtale med Tolkesentralen.

Om tildeling av tolkeoppdrag

Tolkesentralen står fritt til å vurdere hvilken tolk som skal tilbys ethvert tolkeoppdrag, og vil fortrinnsvisvelge statsautoriserte tolker og tolker med tolkeutdanning når disse er habile, kvalifiserte, egnet og til-gjengelige.

Tolken er ansvarlig for at tolkingens kvalitet under utførelsen av tolkeoppdrag til enhver tid er til-fredsstillende samt holder høy etisk standard.

Tolken har i henhold til denne avtalen ikke adgang til å kreve honorar fra Tolkesentralen for tolkingutført etter direkte avtale med helsepersonell eller pasienter. Alle oppdrag som skal honoreres av Tolke-sentralen, skal være tildelt av Tolkesentralen.

Tolkeoppdrag godtgjøres som følger (2014 og 2015):Hel dag (8 timer): Kr. 2 400–3 600 avhengig av tolkens kvalifikasjoner (se under). Tolken får ikke

honorar for medgått reisetid. Forberedelser til tolkeoppdragene er inkludert i oppdragets varighet.Innenfor oppdragets varighet skal det settes av tilstrekkelig tid til forberedelser, pauser og forflytningmellom oppdragssteder ved fremmøtetolking.

Halv dag (inntil 4 timer): Kr. 1 200–1 800 avhengig av tolkens kvalifikasjoner (se under). Inkludert idenne tiden er tolkens reisetid og forberedelsestid, i tillegg til selve den tiden som settes av til tolkeopp-draget. Minstetid for et enkelt tolkeoppdrag utgjør en halv dag.


Honoraret er uendret til utgangen av 2015. Deretter justeres det med samme prosentvise økning som etgjennomsnitt av hovedoppgjør for stat og kommune. Det foretas skattetrekk av honorar for frilansere.Honorar utbetales i henhold til enhver tid gjeldende utbetalingsrutiner for oppdrag ved Oslo universitets-sykehus. Oppdraget må være utført innen fristen for kjøring av utbetaling foregående måned for åkomme med på påfølgende måneds utbetaling. Det tilkommer ikke feriepenger. Forskudd utbetales ikke.Tolkesentralen kan kreve tilbakebetaling av for mye utbetalt honorar. Tolken må selv sørge for nødven-dige forsikringer og pensjonsopptjening.

Reiseutgifter og reisetid

Reiseutgifter og reisetid ved oppmøte innenfor Oslo kommune dekkes ikke.Ved oppmøte utenfor Oslo kommune, dekkes reiseutgifter utenfor tolkens bostedskommune, med

fast sats tilsvarende pris på forhåndskjøpt billett med kollektivtransport. Kvitteringer skal ikke leveres,og reiseutgifter ut over pris på forhåndskjøpt billett dekkes ikke.

Det kan i tillegg vurderes å honorere særskilt for reisetid og reiseutgifter dersom det på visse språkikke finnes tolker med ønskede kvalifikasjoner i nærområdet til Tolkesentralen.

Honorar for slik særskilt avtalt reisetid er 50 % av det ordinære timehonoraret.Reisetid/reiseutgifter godtgjøres/godtgjøres ikke (stryk det som ikke passer).Dersom reisetid og/eller reiseutgifter godtgjøres, beskrives avtalte betingelser her:

Avtalen gjelder følgende tolkespråk:

Språk: ___________________________________ honoreres i kategori ______________________________

Tolken honoreres fra avtalt oppmøtetidspunkt for tolkeoppdraget, og for hele den tiden som er avtalt(halv dag eller hel dag). For timer som eventuelt medgår ut over avtalt tid, honoreres for hver påbegyntehalvtime med den sats som følger av tolkens kategori.

Avbestilling og avlysning av oppdrag

Av hensyn til forutsigbarhet og stabilitet mellom partene for det enkelte oppdrag, gjelder følgende reglerfor avbestilling:– Gjensidig forpliktelsesfrist er 40 timer før avtalt fremmøtetid.– Dersom Tolkesentralen avbestiller oppdraget tidligere enn 40 timer før avtalt fremmøte, utbetales ikke

honorar.– Dersom Tolkesentralen avbestiller oppdraget senere enn 40 timer før avtalt fremmøte, honoreres opp-

draget i sin helhet.– Dersom tolker avlyser tidligere enn 40 timer før avtalt fremmøte, skal avlysningsgrunn oppgis og

registreres.– Tolker kan ikke avlyse senere enn 40 timer før avtalt fremmøtetid av andre grunner enn lovfestede fra-

værsgrunner (sykdom m.v.).– Hyppige avlysninger fra tolkens side, innenfor eller utenfor 40-timersgrensen, vil være grunnlag for

samtale og eventuell videre oppfølging fra Tolkesentralens side.

Kvalifikasjonskategori Hel dag Halv dag

Statsautorisert tolk 3 600 kr 1 800 kr

Tolk med tolkeutdanning 3 000 kr 1 500 kr

Øvrige personer 2 400 kr 1 200 kr


Etiske retningslinjer, taushetsplikt, m.v.

For samarbeidsforholdet gjelder taushetsplikt som følger av gjeldende regelverk. Undertegnede tolk erkjent med «Retningslinjer for god tolkeskikk» og «Informasjon for tolker som utfører oppdrag for Tolke-sentralen» og plikter å utføre sin tjeneste i henhold til disse.

Tvister

Dersom Tolkesentralen finner at en tolk ikke har etterlevd et eller flere av punktene i denne avtalen, kanTolkesentralen gjennomføre følgende tiltak:– Innkalle til, og gjennomføre, samtaler– Oppheve avtalen– I alvorlige tilfeller, også gi melding til Nasjonalt tolkeregister v/Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Tvister skal løses på lavest mulig nivå. Tolken har i denne prosessen rett til innsyn i sakens dokumenter,og rett til å la seg bistå av en person tolken selv har valgt i eventuelle samtaler.Ved en eventuell oppsigelse av denne avtalen kan tolken søke om inngåelse av ny avtale tidligst etter6 måneder.

Dato:

__________________________________________ ____________________________________________Tolkesentralen Tolk

Informasjon for tolker som utfører oppdrag som frilans for Tolkesentralen

1. OppdragTolker får forespørsler om oppdrag fra en formidler ved Tolkesentralen. Formidleren gir opplysningerom oppdragets art, tid og sted. Tolken skal forberede seg til oppdraget, samt holde seg oppdatert medden språklige utviklingen/ny terminologi i språkene han/hun tolker i. Utgifter og tidsbruk til dette erregnet som dekket av honoraret.

2. OppmøteTolken skal møte opp til avtalt tid og sted, og blir honorert for denne tiden. Ved oppmøte skal tolken hen-vende seg til oppgitt kontaktperson. Tolkene blir registrert i et tidsregistreringssystem for tolker og harselv ansvaret for å melde seg ved riktig oppmøtested til avtalt tid.

3. Under oppdragetTolken skal følge Retningslinjer for god tolkeskikk. Tolken skal redegjøre for sin funksjon, arbeidsmåteog taushetsplikt i starten av enhver tolket samtale. Mobiltelefoner og annet som kan forstyrre kommuni-kasjonen skal slås av. Tolken skal ikke ta på seg andre oppgaver enn å tolke.

4. PauserTolken skal selv gi signal om det dersom han/hun trenger pause utenom det som er avtalt. Tolken kanforlate rommet for en kort pause mens de andre venter i rommet. Andre pauser, som avtales, skal leggestil egnet rom slik at pausen blir reell. Det vil si at tolken ikke skal samtale med pasient/pårørende ellerhelsepersonell i denne tiden.

5. Skriftlige dokumenterTolken kan avtale med helsepersonell at skriftlige dokumenter oversettes ved at tolken leser (primavista) eller ved at helsepersonell leser dokumentet og tolken tolker det som leses høyt av helsepersonell.Helsepersonell skal alltid være til stede under oversettelse av skriftlige dokumenter, og eventuelle kom-mentarer og spørsmål fra pasient/pårørende skal rettes til helsepersonell som skal besvare disse. Detunderstrekes at tolken ikke skal gi utfyllende informasjon eller svare direkte på spørsmål knyttet til inn-holdet i dokumenter.


6. GenereltTolken skal være vennlig, men ikke venn med samtalepartnerne. Tolken skal vise smidighet og fleksibili-tet uten å gå utover sin funksjon. Tolken skal behandle alle med respekt, uavhengig av alder, kjønn,bosted, sosioøkonomiske forutsetninger, seksuell legning, etnisk bakgrunn, tro og livssyn, funksjons-evne og helsemessig tilstand.

7. Faglig utviklingsarbeidNår tolken ikke utfører tolkeoppdrag innenfor oppdragets varighet, kan tolken få andre oppgaver knyttettil faglig utviklingsarbeid. Aktuelle oppgaver kan være (listen er ikke uttømmende): Arbeid med medi-sinsk og helsefaglig terminologi på tolkespråkene. Arbeid med innhenting og systematisering av infor-masjon og kontekstkunnskap for tolking i helsevesenet. Arbeid med skriftlig oversettelse av tekster (fortolker som har kompetanse i skriftlig oversettelse). Undervisning i tolkefaglige tema for Tolkesentraleneller ansatte på sykehusene (for tolker med kompetanse i tolkefagets pedagogikk).


Vedlegg 8

Forutsetninger for samfunnsøkonomisk analyse av skjermtolking

Beskrivelse av parametre Verdi Kilde/ kommentar

Kalkulasjonsrente 4 % Rentesats fastlagt av Finansdepartemen-tet, se Rundskriv 109, 2014

Analyseperiode 2015–2023

Antall tolkeoppdrag i offentlig sektor i 2013

343 000 Se nærmere forklaring av anslaget i kap. 18

Prosentvis økning i årlige tolkeoppdrag 4,1 % Det antas at antall tolkeoppdrag øker i takt med forventet økning i antall innvandrere, se kap. 7 om befolkningsfremskrivninger.

Andel av tolkeoppdrag som gjennomføres via skjermtolking i analyseperioden

5–50 % Gradvis økning fra 5 % i 2015 og til 50 % i 2023

Antall arbeidstimer i ett år 1 400

Gjennomsnittlig årslønn inkl overhead i 2014 kroner

802 953 Basert på gjennomsnittlig lønn for stats-ansatte for tredje kvartal 2013, jf SSBs lønnsstatistikk. Lagt til grunn en overhead på 50 prosent

Antall timer spart per tolkeoppdrag som fjerntolkes

3 timer For hvert tolkeoppdrag som fjerntolkes, antas det at tolken sparer gjennomsnittlig 3 timer i reisetid (1,5 time hver vei). Utvalget har ikke detaljert kunnskap om gjennomsnittlig reiseavstand for ulike tolkeoppdrag. Dette anslaget er således svært usikkert, og er konservativt satt.


Brukere av skjermtolking Antall Kilde/kommentar

Antall tolker 3 000 Legger til grunn at alle tolker er potensielle brukere av skjermtolking slik at de skal ha opplæring mm.

Antall brukere av fjerntolking på bruker-steder

31 996 Lagt til grunn at 4 personer per terminal må ha opplæring

Antall terminaler totalt 8 559 Antall terminaler i de ulike sektorene samt terminaler på skjermtolkingsknutepunkt

Justissektoren

Politiet 270 Lagt til grunn at 27 politidistrikt har 10 ter-minaler hver

Fengsler 88 Lagt til grunn at 44 fengsler har 2 ter-minaler hver

UDI 20 Lagt til grunn 2 brukersteder har 10 ter-minaler hver

Helsesektoren

Fastlegekontor 1 304 Lagt til grunn 1 terminal per fastlegekontor

Sykehus 250 Lagt til grunn 10 terminaler per sykehus

Helsestasjoner 687 Lagt til grunn 1 terminal per helsestasjon

Kommunal/fylkeskommunal sektor»

NAV 912 Lagt til grunn 2 terminaler per NAV-kontor

Grunnskole 2 957 Lagt til grunn 1 terminal per skole

Videregående skole 435 Lagt til grunn 1 terminal per skole

Annet kommunalt behov 856 Lagt til grunn 2 terminaler per kommune for å dekke opp andre kommunale behov

Barnevern

Statlige barnevernsinstitusjoner 220 Antall barneverninstitusjoner er anslått til 110. 2 terminaler per institusjon

Skjermtolkingsknutepunkt 600 Lagt til grunn 100 terminaler for hver av de 6 knutepunktene


Investeringskostnader (1000 kroner) Verdi Kilde/kommentar

Prosjekt- og planleggingskostnader 10 400 Sum bestående av utgifter til anbuds-konkurranse og kravspesifikasjon, reise- og møteutgifter og utgifter til eksterne konsulenter.

Systemutviklingskostnader 20 000 Kostnader til systemutvikling. Skjønnsmes-sig anslått

Innkjøpskostnader 95 000 Produkt av antall terminaler og kostnad per terminaler

Innkjøpskostnad for terminal til bruker 10 Estimat basert på priser fra pilotbrukere av fjerntolking.

Innkjøpskostnad for terminal til tolk 25 Estimat basert på priser fra pilotbrukere av fjerntolking.

Opplæringskostnader 64 520 Lagt til grunn at alle som skal benytte fjern-tolkning, får 3 timers opplæring

Driftskostnader (1000 kroner) Verdi Kilde/kommentar

Årlige lisenskostnader 20 640 Produktet av lisenskostnader per terminal og antall terminaler

Lisens per terminal. Kroner per måned 200

Årlige opplæringskostnader 21 510 Lagt til grunn at alle som skal benytte fjern-tolkning, får 1 timers årlig opplæring

Årlige leiekostnader bygg 12 000 Leiekostnader av 6 regionale fjerntolke-knutepunkt. Hvert fjerntolkeknutepunkt har en størrelse på 500 kvadratmeter og en gjennomsnittlig leiepris på 4 000 kroner per kvadratmeter.

Årlige kostnader til drift av skjerm-tolkingsknutepunkt

48 200 Lønnskostnader til 10 administrativt ansatte for hver av de 6 fjerntolkeknute-punkt. Årslønnsanslag inkl. overhead, se ovenfor

202 NOU 2014: 8Referanse- og litteraturliste Tolking i offentlig sektor

Referanse- og litteraturliste

Abuelmagd, Walaa (2013): Norske allmennlegerserfaringer med og holdninger til pasienter medinnvandrerbakgrunn. Masteroppgave, Univer-sitetet i Oslo

Aden, Amal (2014): Kommunane sviktar dei eldreflyktningane, Dag og Tid, 31. januar 2014

Almqvist, I. og A. L. Gemming (2012): Public Ser-vice Interpreter Training in Sweden, I: Skaa-den, H. og Felberg, T. R. (red.), Nordic semi-nar on interpreter training and testing (Vol. 12/2012). Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus

Andenæs, Kristian et al (2000): Kommunikasjon ogrettssikkerhet. Utlendingers og språklige minori-teters møte med politi og domstoler. Institutt forlingvistiske fag UiO, Institutt for rettssosiologiUiO, Norsk Institutt for by- og regionforskning

Andenæs, Kristian (2001): Språk og rett – omutlendingers og språklige minoriteters møte medrettsvesenet, I: Tvers igjennom lov til seier

Andrews, Therese, C. Anvik og M. Solstad (2014):Mens de venter. Hverdagsliv i asylmottak. NF-rapport nr. 1/2014

Angell, Elisabeth, Á. M. V Balto, E. Josefsen, P.Pedersen og V. Nygaard (2012): Kartleggingav samisk perspektiv i kommunesektoren, NorutAlta – Áltá, rapport nr. 2012:5

ASOK (2006): Evaluering av prosjektet Nettbasertgrunnutdanning for tolker i of fentlig sektor.Rapport produsert på oppdrag av Integrerings-og mangfoldsdirektoratet

Bendixen, Michala C. og J. Scmidt-Nielsen (2012):Dødsensfarlig tolking, Politiken, 7. september2012

Berg, Berit, V. Paulsen og K. Thorshaug (2013):Tidsbruken i bosettingsarbeidet – en studie avprosessen fra positive vedtak til bosetting, NTNUSamfunnsforskning. Rapport

Berre, Ingrid, T. W. Dæhli og A. Nordløkken(2010): Hva lærer fremtidige leger om migra-sjon og helse? – En kartlegging av medisinstu-diet i Oslo. Prosjektoppgave, Universitetet iOslo

Blom, Svein (2008): Innvandreres helse 2005/2006. Statistisk sentralbyrå, rapporter 2008/35

Blom, Svein (2011): Dårligere helse blant innvan-drere, Samfunnsspeilet 2011/2

Braun, Sabine and J. L. Taylor (2012): Videoconfe-rence and Remote Interpreting in CriminalProceedings, Intersentia, Cambridge

Brenna, Wenke (2005): Samene i rettssystemet, Čál-liidlágádus forlag, Karasjok

Brochmann Grete (2003): Innvandring og innvan-drere på 1970-tallet. I: Knut Kjeldstadli (red.)Norsk innvandringshistorie – i globaliseringenstid, bind 3, Pax forlag

Brunborg, Helge (2013): Hvor mange innvandrereer det – og blir det – i Norge? Samfunnsspeilet3/2013

Christensen, Tina P. og B. Martinsen (2012): Rets-tolkens rolle, Aarhus universitet

Corsellis, Ann (2008): Public Service Interpreting.The First Steps. Basingstoke: Palgrave Macmil-lan

Dahl, Tor Arne (2001): Web – hva – hvor? Utfor-ming av nettsteder fortolket ved norske utdan-ningsinstitusjoner: et profesjonsperspektiv.Hovedoppgave i informatikk for cand. scient.graden. Insitutt for informatikk, Universitetet iOslo

Danbolt, Anne Marit Vesteraas, T. O. Engen, A.Hagen, L. A. Kulbrandstad, S. Sand, H. Speitz,I. Straume og Å. Streitlien (2010): Opplærings-tilbudet til minoritetsspråklige innen barnehageog grunnopplæring. Telemarkforsking, rap-port 01/2010

Danielsen, Kirsten, A.I. Engebretsen og J.E. Fin-vold (2011): For å jobbe her må en være interes-sert i folka som bor her. Helsesøstre og brukerepå tre helsestasjoner i Alna bydel. NOVA rap-port 22/11

Devoteam Consulting (2012): Et verdinettverk fortolketjenester: sluttrapport fra forstudie ombestilling av tolketjenester

Djuve Anne Britt, M. L. Sandbæk og H. Lunde(2011): Likeverdige tjenester? Storbyenes tjenes-tetilbud til en etnisk mangfoldig befolkning.Fafo-rapport 2011:35

Falck, Sturla (1987): Rett tolk? En undersøkelse avtolker, språk, rettssikkerhetsproblemer og rolle-konflikter innen politi og domstoler, Universi-tetsforlaget

NOU 2014: 8 203Tolking i offentlig sektor Referanse- og litteraturliste

Felberg, Tatjana (2013): Kommunikasjon via tolkfor offentlig ansatte. Rapport nr. 7/2013. Høg-skolen i Oslo og Akershus

Fiva, Hilde (2006): In Other Words. A study ofinterpreting and power in Oslo. Master-oppgave. Sosialantropologisk institutt, Univer-sitetet i Oslo

Forfang, Frode (2013): Når oppfattes asylavslagsom endelig? NRK – Ytring 29.1.2013

Furskognes, Ann-Karin, I. Eliassen, B. Molund ogE. K. Christiansen (2013): Prosjektrapport Tol-keprosjektet, Nasjonalt senter for samhandlingog telemedisin, Universitetssykehuset Nord-Norge

Gerwing, Jennifer og T. Indseth (2010): Kommuni-kasjon med fremmedspråklige innringere imedisinske nødsamtaler. Anbefalinger til AMK-operatører og ledelse, Nasjonalt kompetanse-senter for minoritetshelse (NAKMI)

Giambruno, Cynthia (red.) (2013): Assessing legalinterpreter quality through testing and certifica-tion: The Qualitas project, Universidad de Ali-cante

Gjervan, Marit (red.) (2006): Temahefte om språk-lig og kulturelt mangfold, Kunnskapsdeparte-mentet

Gotaas, Nora, A.B. Nilsen, K. Papendorf og K.Andenæs (2000): Kommunikasjon og rettssik-kerhet – utlendingers og språklige minoritetersmøte med politi og domstoler, Unipub forlag

Gotaas, Nora (2007): Bruk av tolk i barnevernet. I:J. Holm-Hansen, T. Haaland og T. Myrvold T.(red.): Flerkulturelt barnevern. En kunnskapso-versikt. NIBR-Rapport 2007:10

Grimen, Harald (2008): Profesjon og kunnskap. I:A. Molander og L. I. Terum (red.), Profesjons-studier. Oslo: Universitetsforlaget.

Haabeth, Anne-Lill og W. Karlsen (2000): Telefon-tolking som alternativ tolketjeneste, tidsskriftetSykepleien nr 2-2000

Hagen, Kåre P. (2000): Økonomisk politikk og sam-funnsøkonomisk lønnsomhet, Cappelen

Hampers, L. C. og J. E. McNulty (2002): Professio-nal interpreters and bilingual physicians in apediatric emergency department: Effect onresource utilization. I: Archives of Pediatricsand Adolescent Medicine, 2002, Nov 156 (11)

Handulle, Ayan (2013): Du vet de tenker jeg bare eren stor afrikansk mann, ikke pappa. Master-oppgave ved Universitetet i Stavanger

Hernes, Helge (2002): Perspektiver på profesjo-ner. I: Nylehn, Børre og A. M. Støkken (red.):De profesjonelle: Relasjoner, identitet og utdan-ning, Oslo: Universitetsforlaget

Hildén, Tuija, S. Mäkiranta og E. Tsavro (2012):The Current System of Education and Accredi-tation of Interpreters for the Public Sector inFinland. I: Skaaden, H. og Felberg, T. R.(red.), Nordic seminar on interpreter trainingand testing (Vol. 12/2012). Oslo: Høgskolen iOslo og Akershus

Holm-Hansen, Jørn, T. Haaland og T. Myrvold(2007): Flerkulturelt barnevern. En kunn-skapsoversikt. NIBR-Rapport 2007:10

Høydal, Even (2013): Innvandrere i by og bygd,Samfunnsspeilet 2/2013

Håkonsen, Helle og E.-L.Toverud (2012): Culturalinfluences on medicine use among first-genera-tion Pakistani immigrants in Norway. Euro-pean Journal of Clinical Pharmacology.ISSN 0031-6970

Ingebretsen, Reidun (2010): Omsorg for eldre inn-vandrere – samlede prosjekterfaringer, NOVArapport 15/10

Ingebretsen, Reidun (2011): Omsorgstjenester tilpersoner med etnisk minoritetsbakgrunn – enkartlegging i norske kommuner, NOVA rapport28/11

Jareg, Kirsti (2014): Oppsummering av den nasjo-nale erfaringskonferansen Offentlige tjenesterpå hundre språk? Integrerings- og mangfolds-direktoratet

Josefsen, Eva (2006): Selvopplevd diskrimineringblant samer i Norge, Norut NIBR Finnmark,rapport 2006:3

Jussboka.no: Tolking i helse- og omsorgstjenesten –en fare for pasientsikkerheten til fremmedspråk-lige og funksjonshemmede

Kale, Emine (2006): Vi tar det vi har – om bruk avtolk i helsevesenet i Oslo, NAKMI 2/2006

Kale, Emine og T. Holt (2011): Hva lærer psykolo-gistudenter om kulturog migrasjonspsykologi?NAKMI

Kalve, Trygve og T. Dyrhaug (2011): Barn ogunge med innvandrerbakgrunn i barnevernet2009. SSB Rapporter 39/2011

Kermit, Patrick (2002): Hva gjør en tolk og hva gjøren god tolk? Om tolkens yrkesetikk. I. D. Mor-tensen (red.). Tolking – et øvingsopplegg for tol-ker som skal ta autorisasjonsprøven. Oslo: Uni-versitetet i Oslo.

Kilpeläinen, Kaisa (1997): Språkliga tjänster förinvandrare i Sverige, Norge, Danmark och Fin-land, TemaNord (Vol. 596/1997). Köbenhavn:Nordisk ministerråd

Kirmess, Melanie (2013): Klinisk forskning: Afasiog tilbakeføring til arbeidslivet. Innlegg på kon-feransen Sykehuset, samfunnet og språket,OUS 11.10.13


Kriz, Katrin og M. Skivenes (2009): Lost in Trans-lation: How Child Welfare Workers in Norwayand England Experience Language Difficultieswhen Working with Minority Ethnic Families.British Journal of Social Work, Volume 40,Issue 5

Kumar, Bernadette N. m. fl. (2008): The OsloImmigrant Health Profile, Folkehelseinstitut-tet, Rapport 2008:7

Kvalnes, Tülin (2005): Utvikling av tolkerollen. I:Alhberg, Nora (red.): Utfordringer innen helseog omsorg blant minoriteter. Tilbakeblikk ogerfaringer. NAKMIs skriftserie om minoriteterog helse 1/2005

Le, Christopher (2013): Når er «litt norsk» for lite?En kvalitativ undersøkelse av tolkebruk i helse-tjenesten. NAKMI rapport 2/2013

Leland, H.E. (1979): Quacks, Lemons and Licen-sing: A Theory of Minimum Quality Standard,The Journal of Political Economy Vol. 87, No.6. (1328–1346)

Lindholm, M., J. L., Hargraves, W.J. Ferguson andG. Reed (2012): Professional LanguageInterpretation and Inpatient Length of Stay andReadmission Rates, PubMed.gov, U.S. NationalLibrary of Medicine, National Institutes ofHealth

Linnestad, Hege og H. Fiva Buzungu (2012a): Ikkelenger en tjeneste av ukjent kvalitet. Statusrap-port om tolkefeltet i helsevesenet i hoved-stadsområdet, Oslo kommune og Helse Sør-Øst

Linnestad, Hege og H. Fiva Buzungu (2012b):Akkurat slik vi gjør med andre spesialister –anbefalinger for fremtiden: tolking som en inte-grert del av tjenestetilbudet i helsevesenet ihovedstadsområdet, Oslo kommune og HelseSør-Øst

Magelssen, Ragnhild (2012): Hva lærer fremtidigesykepleiere om migrasjon og helse? NAKMISskriftserie om minoriteter og helse 1/2012

Molander, Anders og L. I. Terum (2008): Profe-sjonsstudier. Universitetsforlaget

Moser-Mercer, Barbara (1994): Aptitude testing forconference interpreting: Why, when and how? InS. Lambert and B. Moser-Mercer (Eds.), Brid-ging the Gap. Empirical research in simultane-ous interpretation.. Amsterdam: John Benja-mins Publishing Company

Nergård, Trude Brita (2008): Eldre innvandreresbruk av pleie- og omsorgstjenester. Rapport frafem norske storbykommuner. NOVA rapport 10/08

Nilsen, Anne Birgitta (2005): Flerspråklig kommu-nikasjon i rettssalen. En kasusstudie av en fler-språklig rettsforhandling. Unipub forlag

Norske kveners forbund (2014): Tilstandsrapportfor kvensk språk og kultur (2013)

Ozolins, Uldis E. (1991): Interpreting, translatingand language policy

Ozolins, Uldis E. (1998): Interpreting & Transla-ting in Australia: Current issues and internatio-nal comparisons. Melbourne: Language Aust-ralia

Ozolins, Uldis E. (2010): Factors that determine theprovision of Public Service Interpreting: compa-rative perspectives on government motivationand language service implementation. TheJournal of Specialised Translation, vol. 14,2010

Parsons, Talcott (1968): Professions. In D. L. Sills(Ed.), International Encyclopedia of the SocialSciences (Vol.12). New York: The Free Press

Rambøll Management Consulting (2010): Evalue-ring av Nasjonalt tolkeregister

Rydving, Håkan (2013): Words and Varieties. Lexi-cal Variation in Saami. Suomalais-UgrilaisenSeuran Toimituksia. Mémoires de la SociétéFinno-Ougrienne. 269. Suomalais-UgrilainenSeura. Helsinki

Saastad, Eli, S. Vangen og J. F. Frøen (2007):Suboptimal care in stillbirths – a retrospectiveaudit study in Acta Obstetricia & Gynecologica.Volume 86, Issue 4

Samisk høgskole, Universitetet i Nordland, Høg-skolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Oslo(2011): Vårt felles ansvar. Oppbygging av etrobust fagmiljø for tolking på samiske språk:nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk

Sindre, Gyda M. og H. F. Buzungu (2011): Det vivirkelig er der for å lære – å bli gode tolker. Enrapport om lærernes og studentenes erfaringerfra tolkeutdanning i Norge

Skaaden, Hanne (2001): On-Screen Interpreting. I:K. Nordby og M. Krosby (red.) HumanFactors in Telecommunication. Proceedingsfrom the 18th International Symposium, Ber-gen

Skaaden, Hanne og M. Wattne (2009): Teachinginterpreting in cyber space. The answer to allour prayers? In R. De Pedro Ricoy, I. Perez &W. C. (Eds.), Interpreting and Translating inPublic Service Settings. Policy, Practice, Peda-gogy. Manchester: St. Jerome Publishing.


Skaaden, Hanne (2012): Nettbasert tolkeutdan-ning. I: Skaaden, H. & Felberg, T. R. (Red.),Nordic seminar on interpreter training andtesting. HiOA rapport 12/2012.. Oslo: Høgsko-len i Oslo og Akershus

Skaaden, Hanne (2013): Den topartiske tolken.Lærebok i tolking. Universitetsforlaget

Skaten, Ingeborg (2005): Tolk, døvetolk – ellertegnspråktolk? En diskursanalytisk undersøkelseav identitetskonstruksjon hos tolkestudenter.Hovedfagsoppgave i sosiologi Sosiologiskinstitutt, Universitetet i Bergen Våren 2005

Skålnes, Sigrid og M. Gaski (2000): Tospråklig tje-nesteyting – brukerundersøkelse i forvaltnings-området for samelovens språkregler. NIBR pro-sjektrapport 2000: 17

Smeby, Jens-Christian (2008): Profesjon og utdan-ning. I: Molander, A. og L. I. Terum (red.), Pro-fesjonsstudier. Universitetsforlaget

Solstad, Karl Johan (red.), Á. M. V Balto, V.Nygaard, E. Josefsen, og M. Solstad (2012):Samisk språkundersøkelse, Nordlandsfors-kning, NF-rapport nr. 7/12

Spilker, Ragnhild Storstein (2014): Eldre innvan-drere og demens – hva vet vi og hva bør vi tenkepå? Innlegg på NSHs konferanse om innvan-drerhelse 13.5.14

Stuland Larsen, Hild og E. Melby (1997): Offent-lige tolketjenester i Norge, Rogalandsforskning,rapport 97/129

Søbjerg, Lene M., S. Lou, G. H. Valentin og K. B.Brandt (2013): Evaluering av Teletolkeprojektet– Implementering af et telemedicinsk redskab pådanske hospitaler. Aarhus: Region MidtjyllandCFK. Folkesundhed og kvalitetsudvikling,MTV og sundhedstjenesteforskning

Sønsterudbråten, Silje (2012): Lovlig med forbe-hold. Fafo-rapport

Thorshaug, Kristin, S. Svendsen og B. Berg(2010): Barnevern i et minoritetsperspektiv.Evaluering av videreutdanningstilbud tilknyttetflerkulturelt barnevern. NTNU Samfunnsfors-kning AS

Tønnessen, Marianne, Å. Cappelen og T. Skjerpen(2014): Befolkningsframskrivningene 2014–2100: Inn- og utvandring, foreløpig versjonpublisert 17. juni 2014, Statstisk sentralbyrå

Unde, Bengt og C. Wadensjö (2012): Om bedöm-ning av tolkning inom grundutbildningen tillkontakttolk. I: H. Skaaden og T.R. Felberg(red.) Nordic Seminar on Interpreter Trainingand Testing. HiOA Rapport nr. 12, 2012. S.111–129

Valen, Line (2014): Språktjenester på anbud. Kro-nikk, Aftenposten 4.8.14

Valio, Tommy (2009): Integrering av tolk i helsetje-nesten. Analyse av bruk av tolk ved helsetje-nester drevet av Helse Sør-Øst RHF og Oslokommune, Universitetet i Oslo, Institutt for hel-seledelse og helseøkonomi

Verstraete-Hansen, Lisbeth og R. Phillipson(2008): Fremmedsprog til fremtiden: sprogpoli-tiske udfordringer for Danmark. Handelshøjsko-len i København, Institut for internationalesprogstudier og vidensteknologi, København2008

Wallace, Melissa (2013): Rethinking BifurcatedTesting Models in the Court Interpreter Certi-fication Process. I: D. Tsagari og R. van Deem-ter (red.) Assessment Issues in Language Trans-lation and Interpreting. Frankfurt am Main:Peter Lang

Wattne, Maria (2006): Kvalitetskriterier i tolkefor-midlersektoren: utredning av grunnlag for fast-settelse av kvalitetskriterier ved kjøp og salg avtolketjenester i of fentlig sektor. IMDi-rapport

Wilhelmsen, Marit, B. A. Holth, Ø. Kleven og T.Risberg (2013): Minoritetsspråk i Norge. Enkartlegging av eksisterende datakilder og drøf-ting av ulike fremgangsmåter for statistikk omspråk, SSB-notat 8/2013

Zehouo, Liv K. (2011): Rettssikkerhet og likeverdved språkbarrierer i Etniske minoriteter og hør-selstap/nedsatt funksjonsevne. Nedre Gausenkompetansesenter. Konferanserapport

Aadnesen, Bente Nes (2012): Jeg kan ikke væreden afrikanske mammaen i Norge. De må ogsåskjønne at min bakgrunn er en del av meg. Enstudie av samhandling i barnevernet mellomsaksbehandlere og foreldre med minoritetsetniskog muslimsk bakgrunn, NTNU

Offentlige publikasjoner

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2009):Handlingsplan for samiske språk

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2009):Handlingsplan for å bedre levekårene for rom iOslo

Arbeids- og velferdsdirektoratet (2008): Tolke-utredningen 2008: Framtidens tolke- og kom-munikasjonstjenester for døve, døvblinde og hør-selshemmede

Arbeids- og velferdsdirektoratet (2013): Retnings-linjer for bruk og bestilling av språktolk i NAV

Barne- og likestillingsdepartementet (2007): Opp-gave- og ansvarsfordeling mellom kommuner ogstatlige barnevernmyndigheter – herunder ombetalingsordninger i barnevernet, rundskriv Q-06/2007


Barne- og likestillingsdepartementet (2009):Handlingsplan for å fremme likestilling og hin-dre etnisk diskriminering 2009–2012

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemen-tet (2013): Oppfølging av Handlingsplan for åfremme likestilling og hindre etnisk diskrimine-ring (2009–2012). Statusrapport for 2011/2012.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemen-tet (2014): Høring – endring i forvaltningsloven,innføring av et forbud mot bruk av barn somtolk, høringsbrev av 28.5.14

CERD (2011): Concluding observations of theCommittee on the Elimination of Racial Discri-mination – Norway

Committee on Economic, Social and CulturalRights (2013): Concluding observations on thefifth periodic report of Norway

Direktoratet for forvaltning og IKT (2009): Mensde venter … En kartlegging av informasjon tilbeboere i asylmottak. Difi rapport 2009:7

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(2010): Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrap-port (NSBR) 2010

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(2012): Veiledning til forskrift om kommunalberedskapsplikt

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(2013): Kommunikasjon og risikogrupper forbrann. Grunnlagsdokument for oppfølgingen avNasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsik-kerhet

Domstoladministrasjonen (2010): Bestilling ogbruk av tolk – noen anbefalinger

Domstoladministrasjonen (2014): Strategisk plan2014–2020

Domstolsverket (2010): Kvaliteten på tolkning idomstolar, m. m., Domstolverkets rapportserie2010:4, Sverige

EU-kommisjonen (2011): Special Interest Groupon Translation and Interpreting for Public Ser-vice. Final Report 2011

Europa-parlamentet (2010): Directive 2010/64/EU of the European Parliament and of theCouncil, of 20 October 2010, on the right tointerpretation and translation in criminal pro-ceedings

European Commission against Racism and Intole-rance (2009): Report on Norway. CRI(2009)4

Finansdepartementet (2005): Veileder i samfunns-økonomiske analyser

Fornyings- og administrasjonsdepartementet(2007): Veileder til utredningsinstruksen

Fornyings- og administrasjonsdepartementet(2009): Statens kommunikasjonspolitikk. Fast-satt av Fornyings- og administrasjonsdeparte-mentet 16. oktober 2009

Fornyings- og administrasjonsdepartementet(2013): Veileder til reglene om offentlige anskaf-felser

Fornyings- og administrasjons- og kirkedeparte-mentet og Sametinget (2014): Handlingsplanfor samiske språk – statusrapport 2011–2013

Forskningsrådet (2014): Årsrapport 2013Helsedirektoratet (2011): Veileder om kommunika-

sjon via tolk for ledere og personell i helse- ogomsorgstjenestene

Helsedirektoratet (2013): Samdata – Spesialisthel-setjenesten 2012

Helsedirektoratet (2013): Helse- og omsorgstje-nester til innsatte i fengsel

Helsedirektoratet (2013): Kartlegging av tolkebruki kommunehelsetjenesten, TNS Politikk og sam-funn

Helsedirektoratet (2013): Mot lysere tider – medi-sinsk nødmeldetjeneste 2020. Rapport fra denandre nasjonale utviklingskonferansen for medi-sinsk nødmeldetjeneste. Bergen. 14. og 15. mars2013

Helsedirektoratet (2014): Nasjonale mål og priori-terte områder for 2014, rundskriv IS-1/2014

Helse- og omsorgsdepartementet (2013): Likever-dige helse- og omsorgstjenester – god helse foralle. Nasjonal strategi om innvandreres helse2013–2017

Helse- og omsorgsdepartementet (2014): Opp-dragsdokument 2014 Helse Nord RHF

Helsetilsynet (2014): Helsestasjonen: Hjelp i retttid? Landsomfattende tilsyn 2013

House of Commons, Justice Committee (2013):Interpreting and Translation Services and theApplied Language Solutions contract. SixthReport of Session 2012–13

Høgskolen i Oslo og Akershus (2013): Sluttrap-port – Kommunikasjon via tolk for offentligansatte 2011–2012

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2007):Tolkeformidling i of fentlig sektor. Etterspørsel ogtilbud. Spørreundersøkelse

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2007):Fastleger og tolketjenester, IMDi-rapport 6-2007

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2007):Når du trenger tolk. Veileder for kjøp av tolketje-nester til of fentlige virksomheter


Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2008):Bruk av tolk i barnevernet, IMDi-rapport 5-2008

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2009):Bedre forvaltningspraksis for bruk og bestillingav tolk. Forslag til tiltak fra tverretatligarbeidsgruppe

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2009):Bruk av tolk i straffesakskjeden, IMDi-rapport6-2009

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2011):Mora mi forstår ikke når lærerne snakker,IMDi-rapport 2-2011

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2011):Rett til informasjon ved språkbarrierer. Bruk avtolk i arbeids- og velferdsforvaltningen, IMDi-rapport 3-2011

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2012):Undersøkelse om tolkene i Nasjonalt tolkeregis-ter 2012. Er kvalifisering lønnsomt?

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2013):Forstudie om overføring av ToSPoT. Rapport

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014):Undersøkelse om tolkene i Nasjonalt tolkeregis-ter 2013, IMDi-rapport 2014

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014):Virksomhets- og regnskapsrapport for IMDi pr.31.12.2013

Justis- og beredskapsdepartementet (2013): Øko-nomisk analyse av reformalternativer for Første-linjeprosjektet i Utlendingsforvaltningen

Justis- og politidepartementet (2003): Tolkningsut-talelse om forvaltningsloven §§ 11 og 17,30.01.2003 (nr. 2002-6741)

Justis- og politidepartementet (2005): Rett til tolk.Tolking og oversettelse i norsk straffeprosess.Rapport

Kammarkollegiet (2012): Vägledning för avrop avtolkförmedlingstjänster. Dnr 96-7-2012

Kommunal- og arbeidsdepartementet (1997): Ret-ningslinjer for god tolkeskikk

Kommunal- og regionaldepartementet (2007):Nytt kapittel 10 A i kommuneloven – statlig til-syn med kommunesektoren, Rundskriv H-03/07

Kongsvinger fengsel (2013): Rapport etter 1 årsdrift: opprettelse av Kongsvinger fengsel somfengsel for utenlandske innsatte

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF)(2011): Behov og tiltak for å sikre adekvat tol-ketjeneste og informasjon til innsatte og domfeltesom ikke snakker eller forstår norsk. Forslag tiltiltak fra en arbeidsgruppe nedsatt av KSF2009

Kriminalomsorgen (2012): VEIEN UT – Oppføl-ging av Stortingsmelding 37 (2007–2008)Straff som virker – mindre kriminalitet – tryg-gere samfunn

Kunnskapsdepartementet (2006): Rammeplan forbarnehagens innhold og oppgaver

Kunnskapsdepartementet (2007): Utdanning – frabarnehage til voksenopplæring

Meld. St. 7 (2009–2010) Gjennomgang av særlovs-hjemler for statlig tilsyn med kommunene, Kom-munal- og regionaldepartementet

Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet, Jus-tis- og beredskapsdepartementet

Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rus-middelpolitikk alkohol – narkotika – doping,Helse- og omsorgsdepartementet

Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integrerings-politikk, Barne-, likestillings- og inkluderings-departementet

Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tje-nester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- ogomsorgstjenesten, Helse- og omsorgsdeparte-mentet

Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg,Helse- og omsorgsdepartementet

Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen.God helse – felles ansvar, Helse- og omsorgsde-partementet

Meld. St. 48 (2012–2013) Sametingets virksomhet2012, Fornyings-, administrasjons- og kirkede-partementet

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring(2011): Hjem–skolesamarbeid. Rapport fra pro-sjekt 2009–2011, NAFO, Høgskolen i Oslo

NAV (2014): Visuell kommunikasjon i NAV, slut-trapport for FARVE-prosjektet

NOU 1973: 17 InnvandringspolitikkNOU 2000: 24 Et sårbart samfunn. Utfordringer for

sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnetNOU 2004: 17 Statlig tilsyn med kommunesektorenNOU 2006: 6 Når sikkerheten er viktigst. Beskyttelse

av landets kritiske infrastrukturer og kritiskesamfunnsfunksjoner

NOU 2007: 7 Fritz Moen og norsk strafferettspleieNOU 2010: 7 Mangfold og mestring. Flerspråklige

barn, unge og voksne i opplæringssystemetNOU 2011: 7 Velferd og migrasjon. Den norske

modellens framtidNOU 2011: 10 I velferdsstatens venterom. Mottak-

stilbudet for asylsøkereNOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling.

Ekspertutvalgets utredning om det biologiskeprinsipp i barnevernet


NOU 2012: 17 Om kjærlighet og kjøletårn – Straffe-rettslige spørsmål ved alvorlige smittsomme syk-dommer

NOU 2013: 5 Når det virkelig gjelder. Effektiv orga-nisering av statlige forsterkningsressurser

NOU 2013: 9 Ett politi – rustet til å møte fremtidensutfordringer. Politianalysen

Ot.prp. nr. 51 (2004–2005): Om lov om mekling ogrettergang i sivile tvister (tvisteloven), Justis- ogpolitidepartementet

Ot.prp. nr. 27 (2005–2006): A) Om lov om oppløs-ning av stamhuset Ekeberg B) Om lov omendringer i lov 13. august 1915 nr. 5 om dom-stoler (domstolloven) og enkelte andre lover,Justis- og politidepartementet

Ot.prp. nr. 97 (2005–2006) Om lov om endringar ilov 25. september 1992 nr. 107 om kommunerog fylkeskommuner m.m. (statleg tilsyn medkommunesektoren)

Politidirektoratet (2012): Politiets omverdenana-lyse

Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet(2013): Anbefalinger knyttet til forkynnelse avpositive vedtak fra rapporten: Tidsbruken ibosettingsarbeidet – en studie av prosessen frapositive vedtak til bosetting. Oppdragbrev 5/2013

Prop. 141 L (2009–2010) Endringer i straffepro-sessloven mv., Justis- og politidepartementet

Prop. 1 S (2013–2014) ArbeidsdepartementetProp. 1 S (2013–2014) Barne-, likestillings- og

inkluderingsdepartementetProp. 1 S (2013–2014) Fornyings-, administra-

sjons- og kirkedepartementetProp. 1 S (2013–2014) Helse- og omsorgsdeparte-

mentetProp. 1 S (2013–2014) Justis- og beredskapsde-

partementetRasjonaliseringsdirektoratet (1974): Organisering

av en tolketjeneste. NotatRegeringen, KL og Danske regioner (2013): Digi-

talisering med effekt. Nasjonal strategi for digi-talisering af sundhedsvæsenet 2013–2017.Informasjonshefte.

Riksrevisjonen: Dokument 1 (2010–2011) Justis-og politidepartementets forvaltning og gjennom-føring av budsjettet for 2009

Riksrevisjonen (2014): Riksrevisjonens undersø-kelse av statlig tilsynsvirksomhet, administrativrapport 2 2014 (2013–2014)

Sametinget (2012): Sametingsmelding om samiskespråk

Samisk høgskole (2011): Sluttrapport – bevilgningtil samarbeid for å utvikle tolkeutdanning påsamisk

SOU 2004: 15 Tolkförmedling – kvalitet, registre-ring, tilsyn. Betänkande av Tolkförmedlingsu-tredningen

SOU 2005: 37 Tolkutbildning – nya former för nyakrav. Betänkande av utredningen om kontakt-tolkar

SOU 2010: 29 En ny förvaltningslagSOU 2012: 49 Tolkning och översättning vid

straffrättsliga förfaranden: genomförande avEUs tolknings- och översättningsdirektiv

Statens Havarikommisjon for Transport (2013):Rapport om sjøulykke mv Full City grunnstøtingved Såstein 31. juli 2009

Statskonsult (2000): Organisering av statlig tilsyn iNorge, Notat 2000:8

Statskonsult (2003): Nasjonalt tolkeregister, Notat2003:15

Statskontoret (2012): En tolkningsfråga. Om auk-torisation och åtgärder för flere och bättre tolkar.Rapport 2012:2

Stortinget (2003): Innstilling fra Familie-, kultur-og administrasjonskomitéen om statlige tilsyn,Innst. S. nr. 222 (2002–2003)

Stortinget (2014): Innstilling frå kommunal- og for-valtningskomiteen om Sametingets verksemd2012, Innst.125 S. (2013–2014)

St.meld. nr. 39 (1987–88) Om innvandringspolitik-ken, Kommunal- og arbeidsdepartementet

St.meld. nr. 17 (2000–2001) Asyl- og flyktningpoli-tikken i Noreg, Kommunal- og regionaldeparte-mentet

St.meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunnssikkerhet –veien til et mindre sårbart samfunn, Justis- ogpolitidepartementet

St.meld. nr. 39 (2003–2004) Samfunnssikkerhet ogsivilt militært samarbeid, Justis- og politidepar-tementet

St.meld. nr. 37 (2004–2005) Flodbølgekatastrofen iSør-Asia og sentral krisehåndtering, Justis- ogpolitidepartementet

St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet –samvirke og samordning, Justis- og politidepar-tementet

St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken,Arbeids- og inkluderingsdepartementet

St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining, Kul-turdepartementet

St.meld. nr. 37 (2007–2008) Straff som virker –Mindre kriminalitet – Tryggere samfunn, Jus-tis- og politidepartementet

St.meld. nr. 35 (2008–2009) Brannsikkerhet –Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver,Justis- og politidepartementet

St.prp. nr. 1 (1998–99), Kommunal- og regionalde-partementet


St.prp. nr. 1 (2008–2009), Arbeids- og inklude-ringsdepartementet

St.prp. nr. 91 (1986–87) Opprettelse av Utlendings-direktoratet og avdeling for innvandrersaker iKommunal- og arbeidsdepartementet, Kommu-nal- og arbeidsdepartementet

Tolk Sør (2012): Årsrapport 2012. Kristiansandkommune

UNHCR (2014): Global Trends 2013Universitetet i Oslo (2012): Autorisasjonsprøven i

tolking 1995–2012. Avsluttende rapportUtlendingsdirektoratet (1989): Kartlegging av

kommunenes tolketjeneste. Delrapport nr. 1,Tolke- og informasjonsavdelingen

Utlendingsdirektoratet (1998): Tolking via telema-tikk. En utredning om muligheter og konsekven-ser ved skjermtolking i Norge

Utlendingsdirektoratet (2000): Tolkevirksomhet ioffentlig sektor – en statusrapport

Utlendingsdirektoratet (2003): Skjermtolking. Fraprosjektet Tolk og telematikk. Sluttrapport. UDIog Hordaland fylkeskommune

Utlendingsdirektoratet (2003): Tospråklig sjekk forpotensielle tolker (ToSPoT). En evalueringsrap-port

Utlendingsdirektoratet (2004): Kommunikasjonvia tolk, temahefte II

Utlendingsdirektoratet (2004): Veiledning i brukav tolk i statlige mottak

Utlendingsdirektoratet (2005): Tospråklig sjekk forpotensielle tolker (ToSPoT). Evalueringsrap-port 2

Utlendingsdirektoratet (2008): Krav til bruk avtolk og språkassistenter i statlige mottak, RS2008-029

Utlendingsdirektoratet (2009): Årsrapport 2008Utlendingsdirektoratet (2010): Årsrapport 2009Utlendingsdirektoratet (2011): Retningslinjer for

utenriksstasjonene om håndtering av tvangsek-teskapssaker, RS 2011-021

Utlendingsdirektoratet (2011): Bruk av tolk iutlendingssaker, RS 2011-039

Utlendingsdirektoratet (2011): Rekruttering avtolk til søknad om beskyttelse (asyl), IM 2011-025

Utlendingsdirektoratet (2011): Bestilling og hono-rering av tolk ved søknad om beskyttelse (asyl),IM 2011-026

Utlendingsdirektoratet (2011): Kvalitetssikring avtolking ved søknader om beskyttelse (asyl), IM2011-027

Utlendingsdirektoratet (2012): Årsrapport 2011Utlendingsdirektoratet (2013): Årsrapport 2012

Norges offentlige utredninger 2014

Seriens redaksjon:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Informasjonsforvaltning

1. Ny arvelov. Justis-ogberedskapsdepartementet.

2. Lik og likskap. Kulturdepartementet.

3. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014. Arbeids-ogsosialdepartementet.

4. Enklere regler – bedre anskaffelser. Nærings-ogfiskeridepartementet.

5. MOOC til Norge. Kunnskapsdepartementet.

6. Revisjon av eierseksjonsloven. Kommunal-ogmoderniseringsdepartementet.

7. Elevenes læring i fremtidens skole. Kunnskapsdepartementet.

8. Tolking i offentlig sektor. Barne-,likestillings-oginkluderingsdepartementet.

Omslagsfoto: Bilde i midten og øverste rad ytterst til venstre: Barne–, likestillings– og inkluderingsdepartementet/Elisabeth JohansenBilde øverste rad ytterst til høyre: Kirkerådet/Gunnar WestermoenØvrige bilder: NTB/Scanpix

Norges offentlige utredninger2013 og 2014

Statsministeren:

Arbeidsdepartementet:Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013. NOU 2013: 7.

Arbeids- og sosialdepartementet:Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014. NOU 2014: 3.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:Tolking i offentlig sektor. NOU 2014: 8.

Finansdepartementet:Pensjonslovene og folketrygdreformen III. NOU 2013: 3.Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger. NOU 2013: 12. Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi. NOU 2013: 13.

Fiskeri- og kystdepartementet:Med los på sjøsikkerhet. NOU 2013: 8.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet:Hindre for digital verdiskaping. NOU 2013: 2.

Forsvarsdepartementet:

Helse- og omsorgsdepartementet:

Justis- og beredskapsdepartementet:Når det virkelig gjelder… NOU 2013: 5.Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer. NOU 2013: 9.Festekontrakter og folkerett. NOU 2013: 11.Ny arvelov. NOU 2014: 1.

Klima- og miljødepartementet:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet:Revisjon av eierseksjonsloven. NOU 2014: 6.

Kulturdepartementet:Det livssynsåpne samfunn. NOU 2013: 1.Kulturutredningen 2014. NOU 2013: 4.Lik og likskap. NOU 2014: 2.

Kunnskapsdepartementet:MOOC til Norge. NOU 2014: 5.Elevenes læring i fremtidens skole. NOU 2014: 7.

Landbruks- og matdepartementet:God handelsskikk i dagligvarekjeden. NOU 2013: 6.

Miljøverndepartementet:Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester. NOU 2013: 10.

Nærings- og fiskeridepartementet:Enklere regler – bedre anskaffelser. NOU 2014: 4.

Olje- og energidepartementet:

Samferdselsdepartementet:

Utenriksdepartementet:


NO

U 2

01

4: 8

Tolking i offentlig sektor


Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 20 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Aurskog AS – 09/2014

MILJØMERKET

241 Trykksak 379