NOU 2018: 18

NOU

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Trygge rammer for fosterhjem

NO

U 2

01

8: 1

8

Trygge ramm

er for fosterhjem

Bestilling av publikasjoner

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonwww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no

Trykk: 07 Media AS – 12/2018

Norges offentlige utredninger 2018: 18

1. Markeder for finansielle instrumenterFinansdepartementet

2. Fremtidige kompetansebehov IKunnskapsdepartementet

3. Krisehåndtering i forsikrings- og pensjonssektorenFinansdepartementet

4. Sjøveien videreSamferdselsdepartementet

5. Kapital i omstillingens tidNærings-ogfiskeridepartementet

6. Varsling – verdier og vernArbeids- og sosialdepartementet

7. Ny lov om offisiell statistikk og StatistisksentralbyråFinansdepartementet

8. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018Arbeids- og sosialdepartementet

9. RegnskapsførerlovenFinansdepartementet

10. Nye prospektreglerFinansdepartementet

11. Ny fjellovLandbruks- og matdepartementet

12. Energiaksjer i Statens pensjonsfond utlandFinansdepartementet

13. Voksne i grunnskole- og videregående opplæringKunnskapsdepartementet

14. IKT-sikkerhet i alle leddJustis- og beredskapsdepartementet

15. Kvalifisert, forberedt og motivertKunnskapsdepartementet

16. Det viktigste først Helse- og omsorgsdepartementet

17. Klimarisiko og norsk økonomiFinansdepartementet

18. Trygge rammer for fosterhjem Barne- og likestillingsdepartementet

Arbeids- og sosialdepartementet:NOU 2017: 3 Folketrygdens ytelser til etterlatteNOU 2017: 10 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017

Barne- og likestillingsdepartementet:NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamilieneNOU 2017: 8 Særdomstoler på nye områder?NOU 2017: 12 Svikt og svik

Finansdepartementet:NOU 2017: 1 Markeder for finansielle instrumenterNOU 2017: 4 DelingsøkonomienNOU 2017: 13 Ny sentralbanklov. Organisering av

Norges Bank og Statens pensjonsfond utlandNOU 2017: 14 Nye regler om markedsmisbruk

– sanksjoner og straffNOU 2017: 15 Revisorloven

Helse- og omsorgsdepartementet:NOU 2017: 16 På liv og død

Justis- og beredskapsdepartementet:NOU 2017: 2 Integrasjon og tillitNOU 2017: 5 En påtalemyndighet for fremtidenNOU 2017: 8 Særdomstoler på nye områder?NOU 2017: 9 Politi og bevæpningNOU 2017: 11 Bedre bistand. Bedre beredskap

Kulturdepartementet:NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldetNOU 2017: 17 På ein søndag?

Norges offentlige utredninger 2018

Seriens redaksjon:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Teknisk redaksjon

Norges offentlige utredninger2017

NOU Norges offentlige utredninger 2018: 18

Trygge rammer for fosterhjemUtredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. april 2017.Avgitt til Barne- og likestillingsdepartementet 18. desember 2018.

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonTeknisk redaksjon

Oslo 2018

ISSN 0333-2306ISBN 978-82-583-1381-3

07 Media AS

Til Barne- og likestillingsdepartementet

Fosterhjemsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. april 2017.Utvalgets mandat har vært å utrede rammevilkårene for ordinære foster-

hjem, slik at barna og fosterfamiliene får større forutsigbarhet, mer trygghetog bedre tilpassede tiltak.

Utvalget har vurdert de økonomiske og faglige rammebetingelsene forordinære fosterhjem, samt hvordan andre tjenester kan bidra i en helhetligstøtte rundt barnet og fosterfamilien.

Det er dissens på forslaget om å erstatte minimumskravet i fosterhjemsfor-skriften om antallet oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet med faglige standarder.Det er videre dissens på forslaget om å utrede behovet for en forsikringsord-ning for personskader i fosterhjem. Øvrige forslag er enstemmige.

Utvalget legger med dette frem sin innstilling.

Oslo, 18. desember 2018

Ellen SeipLeder

Lena Lauritsen Bendiksen Irene Belt Friborg Amy Holtan

Karete Johansen Thomas Johansen Anika Kurshed

Tore Nilssen Arild Riege Svein Ove Ueland

Merete Onshus Sekretariatsleder

Aina Lønne Bergundhaugen

Hilde Bautz-Holter Geving

Ann-Sophi Glad

Dag Lund-Fallingen

Innhold

1 Sammendrag ................................ 91.1 Innledning ....................................... 91.2 Utviklingstrekk og utfordringer .. 111.3 Fosterfamiliens ulike roller ........... 121.4 Samordning og samarbeid ............ 131.5 Oppfølging og tiltak når barn bor

i fosterhjem ..................................... 151.6 Økonomiske rammebetingelser ... 161.7 Trygd, pensjon og skatt ................. 171.8 Rammer for saksbehandling

i fosterhjemsforhold – fosterhjem-savtalen ........................................... 19

1.9 Økonomiske og administrative konsekvenser .................................. 20

1.10 Samlet oversikt over utvalgets forslag .............................................. 20

1.10.1 Samordning og samarbeid ............ 201.10.2 Oppfølging og tiltak når barn bor

i fosterhjem ..................................... 211.10.3 Økonomiske rammebetingelser ... 211.10.4 Pensjon, trygd og skatt .................. 211.10.5 Rammer for saksbehandling

i fosterhjemsforhold – foster-hjemsavtalen ................................... 22

2 Mandat, sammensetning og arbeid ........................................ 23

2.1 Fosterhjemsutvalgets mandat ...... 232.2 Utvalgets sammensetning ............ 252.3 Utvalgets tolkning og avgrensning

av mandatet .................................... 252.4 Utvalgets arbeid ............................. 272.5 Begrepsbruk ................................... 28

3 Gjeldende rett – juridiske rammer for fostershjems-oppdraget ...................................... 30

3.1 Innledning ....................................... 303.2 Grunnleggende hensyn i barne-

vernet og barnevernlovens formål 303.2.1 Barns menneskerettslige

beskyttelse ...................................... 303.2.2 Barnets beste og forsvarlighets-

kravet ............................................... 313.2.3 Barnevernlovens formål og

virkeområde .................................... 323.3 Barns rettigheter etter barnevern-

loven ................................................ 333.3.1 Barns rett til nødvendige tiltak

etter barnevernloven ...................... 333.3.2 Barnets medvirkning ..................... 333.3.3 Barns partsrettigheter ................... 34

3.3.4 Barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn .. 34

3.3.5 Barnets rett til samvær .................. 353.4 Foreldres rettigheter etter

barnevernloven .............................. 363.4.1 Retten til familieliv ......................... 363.4.2 Partsrettigheter .............................. 363.4.3 Foreldres rettigheter ved valg av

fosterhjem ....................................... 373.4.4 Oppfølging av foreldre .................. 373.5 Fosterhjem ..................................... 373.5.1 Gangen i en barnevernssak –

plassering av barn i fosterhjem .... 373.5.2 Regulering av fosterhjems-

oppdraget – fosterhjemsavtalen ... 393.5.3 Krav til fosterhjem ......................... 393.5.4 Ansvaret for omsorgen – foster-

foreldres ansvar for barnet ........... 403.5.5 Fosterforeldres rettigheter ........... 423.6 Statens og kommunens ansvar for

fosterhjemsoppdraget ................... 433.6.1 Statens ansvar og oppgaver .......... 443.6.2 Kommunens ansvar og oppgaver 44

4 Utviklingstrekk, dagens situasjon og utfordringer .......... 48

4.1 Innledning ...................................... 484.2 Fosterhjemsomsorg i endring ...... 484.2.1 Barnevern og samfunn i endring .. 484.2.2 Sentrale utviklingstrekk i

fosterhjemsomsorgen ................... 494.3 Fosterhjem og de som bor

i hjemmet ........................................ 514.3.1 Bruk av fosterhjem ........................ 514.3.2 Barn i fosterhjem: hva har de

opplevd, og hvordan går det? ....... 534.3.3 Fosterforeldres bakgrunn ............. 544.4 Utfordringer i fosterhjems-

omsorgen ........................................ 554.4.1 Innledning ...................................... 554.4.2 Tilgang på fosterhjem tilpasset

alle målgrupper .............................. 554.4.3 Samarbeid og medvirkning .......... 564.4.4 Forutsigbar og tilpasset oppfølging 574.4.5 Stabilitet .......................................... 584.4.6 Samsvar mellom ressursbruk

og barnas behov ............................. 58

5 Fosterfamiliens ulike roller ..... 605.1 Innledning ...................................... 605.2 Hensyn og avveininger ................. 60

5.3 Fosterfamilien – en vanlig familie – og litt mer ..................................... 61

5.3.1 Familie – etablere en relasjon og tilhørighet .................................. 61

5.3.2 Midlertidighet og samtidig langsiktig familie ............................ 62

5.3.3 Fosterforeldre som både omsorgs-personer og oppdragstakere ......... 62

5.3.4 Fosterforeldre: Foreldre eller profesjonelle omsorgsgivere? ....... 63

5.4 Ulike perspektiver og betydningen for ramme-betingelsene .................................... 64

5.4.1 Innledning ....................................... 645.4.2 Rammebetingelser i et familie-

perspektiv ........................................ 645.4.3 Rammebetingelser i et arbeids-

perspektiv ........................................ 655.5 Utvalgets vurderinger .................... 66

6 Samordning og samarbeid ....... 686.1 Innledning ....................................... 686.2 Helhetlig oppfølging ...................... 686.3 Regulering av samarbeid ............... 696.3.1 Samarbeid mellom ulike tjenester 696.3.2 Taushetsplikt, opplysningsrett

og opplysningsplikt ........................ 706.3.3 Samarbeid mellom kommuner ..... 716.3.4 Ettervern ......................................... 726.3.5 Barn med funksjonsnedsettelser .. 726.4 Samarbeid – praksis og erfaringer 736.4.1 Samarbeid innad i kommunen ...... 736.4.2 Samarbeid mellom kommuner ..... 756.4.3 Samarbeid om rekruttering

mellom kommunalt og statlig barnevern ........................................ 76

6.4.4 Ansvarsgrupper og individuell plan 766.4.5 Deling av informasjon .................... 786.4.6 Samarbeid mellom barnevern

og psykiske helsetjenester ............ 796.4.7 Samarbeid mellom barnevern,

skole og barnehage ........................ 816.4.8 Ettervern – samarbeid med

NAV-kontoret .................................. 826.4.9 Barn og unge med nedsatt

funksjonsevne ................................. 826.4.10 Når samarbeidet svikter ................ 836.5 Utvalgets vurderinger og forslag .. 846.5.1 Innledning ....................................... 846.5.2 Bedre samarbeid i kommunen ..... 846.5.3 Individuell plan ............................... 856.5.4 Bedre samarbeid mellom

kommuner ....................................... 866.5.5 Vurdere om barnet kan bo

i fosterhjem i omsorgskommunen 87

6.5.6 Samarbeid mellom sektorer ......... 876.5.7 Deling av informasjon ................... 886.6 Oversikt over forslag ..................... 88

7 Oppfølging og tiltak når barn bor i fosterhjem .......................... 89

7.1 Innledning ...................................... 897.2 Regulering ...................................... 897.2.1 Regulering av oppfølging .............. 897.2.2 Regulering av planer ..................... 907.2.3 Regulering av tilsyn ....................... 917.3 Praksis og erfaringer ..................... 927.3.1 Oppfølging og bruk av planer ....... 927.3.2 Kartlegging og informasjon .......... 927.3.3 Opplæring av fosterfamilien ......... 937.3.4 Oppfølgingsbesøk og kontakt

med fosterhjemmet ....................... 957.3.5 Veiledning til fosterhjemmet ........ 957.3.6 Andre støttetiltak til barnet og

fosterhjemmet ................................ 967.3.7 Oppfølging av barn etter fylte

18 år ................................................. 987.3.8 Hjelp og støtte utenom kontortid .. 997.3.9 Oppfølging av barnets foreldre

og søsken ........................................ 997.3.10 Tilsyn med barn i fosterhjem ....... 1017.4 Utvalgets vurderinger – behov for

tiltak ................................................ 1027.4.1 Behovet for utvikling av tjenesten 1027.4.2 Kvalitets- og kunnskapsutvikling

i fosterhjemsomsorgen ................. 1037.4.3 Opplæring og kompetanse for

fosterforeldre .................................. 1047.4.4 Forsvarlig oppfølging –

oppfølgingsbesøk ........................... 1067.4.5 Differensiert oppfølging ................ 1077.4.6 Oppfølging etter fylte 18 år ........... 1117.4.7 Tilgjengelighet og kontakt etter

kontortid ......................................... 1127.4.8 Oppfølging av barnets foreldre .... 1137.5 Utvalgets forslag ............................ 1147.5.1 Innledning ...................................... 1147.5.2 Utvalgets forslag ............................ 114

8 Økonomiske ramme-betingelser .................................... 116

8.1 Innledning ...................................... 1168.2 Dagens system og praksis ............ 1168.2.1 Finansieringsansvar for

økonomiske ytelser til ordinære fosterhjem ....................................... 116

8.2.2 Godtgjøring og utgiftsdekning til ordinære fosterhjem ...................... 117

8.2.3 Frikjøp fra annet arbeid ................. 1198.3 Erfaringer med dagens system .... 120

8.4 Utvalgets vurderinger og forslag .. 1228.4.1 Behovet for endring ....................... 1228.4.2 Arbeidsgodtgjøring uten frikjøp ... 1238.4.3 Utgiftsdekning ................................ 1248.4.4 Frikjøp av fosterforeldre ................ 1258.4.5 Oversikt over utvalgets forslag ..... 130

9 Trygd, pensjon og skatt ............. 1319.1 Innledning ....................................... 1319.2 Fosterhjemsgodtgjøring i trygde-

og skattesystemet ........................... 1319.3 Mål og hensyn i folketrygden ....... 1329.4 Arbeidsrettslig status – arbeids-

taker eller oppdragstaker .............. 1339.5 Kort oversikt over ulike

trygdeordninger ............................. 1339.5.1 Grunnbeløpet .................................. 1339.5.2 Dagpenger ...................................... 1339.5.3 Arbeidsavklaringspenger .............. 1349.5.4 Fosterforeldre – unntak fra

avkorting i regelverket for dag-penger og arbeidsavklarings-penger .............................................. 135

9.5.5 Sykepenger ..................................... 1359.5.6 Uføretrygd ....................................... 1369.5.7 Yrkesskadedekning ....................... 1369.5.8 Foreldrepenger ............................... 1379.5.9 Overgangsstønad ........................... 1379.6 Pensjon ............................................ 1379.6.1 Alderspensjon fra folketrygden .... 1379.6.2 Tjenestepensjon .............................. 1379.7 Behov for endring .......................... 1389.8 Mulige endringer i trygde- og

pensjonsregelverket ....................... 1399.8.1 Videreføre dagens løsning ............ 1399.8.2 Gjeninnføre 2017-regler med

tilpasninger ..................................... 1399.8.3 Gjøre om arbeidsgodtgjøring til en

ikke pensjonsgivende ytelse ......... 1409.8.4 Andre aktuelle endringer

i trygderegelene ............................. 1449.8.5 Mulige endringer i pensjons-

regelene ........................................... 1449.9 Utvalgets vurderinger og forslag .. 1459.9.1 Innledning ....................................... 1459.9.2 Arbeidsrettslig status ..................... 1459.9.3 Uføretrygd, sykepenger og

foreldrepenger ................................ 145

9.9.4 Kravene til å være reell arbeids-søker ............................................... 145

9.9.5 Yrkesskade ..................................... 1459.9.6 Modell for å ta hensyn til foster-

hjem i trygdeytelsene .................... 1469.9.7 Alderspensjon ................................ 1479.10 Oppsummering av utvalgets

forslag ............................................. 148

10 Rammer for saksbehandling i fosterhjemsforhold – foster-hjemsavtalen ............................... 149

10.1 Innledning ...................................... 14910.2 Situasjonen i dag ........................... 14910.3 Behovet for endring ...................... 14910.4 Utvalgets vurderinger og forslag .. 15010.4.1 Partsrettigheter .............................. 15010.4.2 Fosterforeldres klagerett ............. 15110.4.3 Samarbeidsplikt for

barnevernstjenesten og fosterhjem 15210.4.4 Innholdet i fosterhjemsavtalen ..... 15310.4.5 Tvist om fosterhjemsavtalen ........ 15410.5 Utvalgets samlede forslag ............. 156

11 Økonomiske og administrative konsekvenser ............................... 157

11.1 Innledning ...................................... 15711.2 Virkninger av en reform for de

økonomiske ytelsene for foster-foreldre ........................................... 157

11.2.1 Skattefri stønad og inntekts-kompensasjon i starten av foster-hjemsoppdraget ............................. 157

11.2.2 Alternative utforminger av utvalgets modell for godtgjøring .. 158

11.3 Økonomiske konsekvenser av utvalgets øvrige forslag ................. 162

11.3.1 Økonomiske konsekvenser for kommunene .................................. 162

11.3.2 Økonomiske konsekvenser for staten ............................................... 163

11.4 Administrative konsekvenser ....... 16311.5 Forslag som medfører endringer

i lov og forskrift ............................. 16311.6 Forslag til endringer

i fosterhjemsavtalen ....................... 164

Referanser ...................................................... 165

NOU 2018: 18 9Trygge rammer for fosterhjem Kapittel 1

Kapittel 1

Sammendrag

1.1 Innledning

Utvalgets hovedoppgave er ifølge mandatet åredegjøre for hvordan økonomiske og fagligerammebetingelser og andre tjenester i kommunenpå best mulig måte kan bidra til en helhetlig støttetil barnet og fosterfamilien.

Utvalget legger i sine vurderinger til grunn atbarnet skal møtes med forståelse, trygghet ogkjærlighet, slik det fremgår av barnevernlovensformålsparagraf. Rammebetingelsene til fosterfa-milier skal bidra til at formålet nås. Etter utvalgetssyn peker dette klart i retning av at rammebetin-gelsene bør støtte opp under en forståelse av fos-terfamilien som nettopp en familie, der barnet inn-går som familiemedlem. Fosterforeldre har imid-lertid mange roller. Det er derfor nødvendig å tainn over seg hvordan et fosterhjem skiller seg fraandre familier, slik at barn og familier kan få denstøtten og hjelpen de trenger.

Målgruppen for de ordinære fosterhjemmeneer vid. Den inkluderer barn med svært ulikebehov, fra de som først og fremst trenger et trygthjem, til barn med omfattende hjelpebehov. Fos-terhjemsomsorgen er kompleks, og grensenemellom ordinære omsorgsoppgaver som finnes ienhver familie, og det som gjelder særskilt for fos-terfamilier, kan være diffuse.

Det er likevel slik at de rammebetingelsene somfosterhjemmene gis, ikke alltid og på en systema-tisk måte bidrar til at fosterhjemsoppholdet lykkes.Utvalgets gjennomgang viser at fosterhjemmenesrammebetingelser varierer betydelig. Det er relativtstore forskjeller mellom kommuner i hvordan bar-nevernstjenesten samarbeider med andre tjenesterog hvilken oppfølging og økonomiske rammevilkårfosterfamilier får. Slik variasjonene fremstår, er detmye som tyder på at rammebetingelsene ikke bareer fastsatt ut fra barnets og fosterfamiliens behovfor hjelp og støtte. Dette gir uforutsigbarhet og enopplevelse av vilkårlighet og urettferdighet. Måtenrammebetingelsene fastsettes på, ved individuelleforhandlinger mellom fosterhjemmet og barne-vernstjenesten, bidrar i mange tilfeller til et høyt

konfliktnivå. Manglende samsvar mellom bruk avøkonomiske og faglige virkemidler og barnasbehov er derfor en av hovedutfordringene i foster-hjemsomsorgen.

Det pågår et omfattende reformarbeid for åmøte utfordringene i barnevernet. Samlet settskal det pågående reformarbeidet bidra til at flereutsatte barn og familier får den hjelpen de trenger.Disse reformene må også komme foster-hjemsomsorgen til gode. Slik utvalget ser det, erfosterhjemsomsorgen et av de mest kompliserteområdene i barnevernet. Utvalget mener det erbehov for reformer som direkte retter seg motfosterhjemsomsorgen.

Utvalget har i løpet av sitt arbeid avdekket etbehov for mer kunnskap. Det er behov for å læremer om hvordan ulike tiltak påvirker fosterhjem-mene og barna som bor der, ikke minst på langsikt. Det er også behov for å finne ut mer om hvor-dan ulike økonomiske og rettslige rammebe-tingelser påvirker fosterhjemmene og rekrutterin-gen av fosterforeldre. Utvalget foreslår derfor attverrfaglig forskning som tar sikte på å øke kunn-skapen om fosterhjemsomsorgen, skal priorite-res.

Det har vært utvalgets siktemål å foreslå enhelhetlig ramme for en framtidig foster-hjemsomsorg som svarer på noen sentrale utfor-dringer og som kan gi bedre forutsigbarhet ogtrygghet for fosterhjemmene og barna.

En sentral avveining utvalget har måttet ta,gjelder om rammebetingelsene skal være fleksi-ble slik at de gir rom for individuelle tilpasninger,eller mer ensartede for å motvirke uheldige utslagav forskjellsbehandling og variasjon. Det er godegrunner som taler for både fleksibilitet og ensar-tethet. Avveiningen mellom disse hensynene erderfor et reelt dilemma.

Utvalgets tilnærming er at oppfølging i form avtiltak, hjelp og støtte til fosterhjemmet skal væretilpasset behovene hos barna og fosterfamilien.Oppfølgingen skal tilrettelegges slik at barnet sik-res en posisjon som familiemedlem. Hjelpebeho-vet varierer både mellom barn og familier og over

10 NOU 2018: 18Kapittel 1 Trygge rammer for fosterhjem

tid, og det må være barnas og fosterfamiliens hjel-pebehov som definerer oppfølgingen. Derfor erbåde fleksibilitet og differensiering viktig. En til-passet faglig oppfølging krever at det er god kon-takt mellom fosterforeldrene og barnevernstje-nesten. Det krever også at den kunnskapen somfosterforeldrene, som er tettest på barnet, oppar-beider seg etter hvert som tiden går, blir formidletmest mulig korrekt og balansert til barnevernstje-nesten.

For å lykkes med fleksibilitet og differensier-ing i oppfølgingen av fosterhjemmene må foster-foreldrene ha tillit til at informasjonen de gir fraseg, blir brukt til barnets beste. Økonomiskebetingelser for fosterforeldre som er standardi-serte og basert på rettigheter, vil redusere beho-vet for å forhandle om dette.

Derfor har utvalget funnet det riktig å foreslåstørre grad av standardisering og rettighetsfes-ting av økonomiske forhold enn det som ligger idagens system. Forutsigbare rammer for godtgjø-ring og kompensasjon for tapt inntekt er en viktigforutsetning for mange potensielle fosterforeldre.Standardisering av disse betingelsene vil bidra tilat den viktige kontakten mellom barnevernstje-nesten og fosterhjemmet preges av vurderingersom handler om behov for hjelp og støtte, ikke omøkonomiske rammer.

De juridiske rammene rundt fosterhjems-omsorgen gir fosterforeldrene få individuelle ret-tigheter. Deres rettigheter og plikter reguleresprimært gjennom fosterhjemsavtalen, som er enprivatrettslig avtale mellom barnevernstjenestenog fosterforeldrene. Dette henger sammen med atdet er barnevernstjenesten, eller foreldrene selv,som har hovedansvaret for barnet i fosterhjem-met. Utvalget mener likevel det er behov for å gifosterforeldrene noen virkemidler for å sikre at dekan få frem sitt syn vedrørende barnets beste.

Regjeringen har gjennom budsjettforslaget for2018 lagt til grunn at utvalget skal foreslå løsnin-ger knyttet til forholdet mellom godtgjøring til fos-terforeldre og trygdereglene (avkortingsproble-mene). Utvalgets forslag tar sikte på å løse denneproblemstillingen.

Hensynene og avveiningene som nevnt overligger bak utvalgets helhetlige forslag. Det er vik-tig å se alle forslagene i sammenheng. Omleggin-gen av godtgjøringen til fosterforeldre bestårhovedsakelig av tre grep: – En kommunal stønadsordning for ordinære

fosterhjem. – Rett til inntektskompensasjon ved permisjon

den første perioden etter at barnet har flyttet

inn, hvor varigheten er differensiert etter bar-nets alder.

– Frikjøp etter den første perioden knyttes til til-tak eller oppfølging som ikke er forenlige medat fosterforeldrene er i (fullt) arbeid.

Rettighetsfestede økonomiske ytelser til fosterfor-eldre vil etter utvalgets vurdering understrekesamfunnets anerkjennelse av fosterfamiliens vik-tige samfunnsoppdrag. Det vil også gi økt forut-sigbarhet om rammevilkårene og snevre inn rom-met for forhandlinger mellom barnevernstje-nesten og fosterfamiliene. Slike forhandlingeroppleves som problematiske av begge parter.

Avkortingsproblemene i trygdesystemet somenkelte fosterforeldre har opplevd, løses ved atden nye rettighetsfestede stønaden ikke regnessom arbeidsinntekt. Stønaden bør dermed væreskattefri.

Utvalget har merket seg at det har vært envekst i frikjøp som tiltak, og at dette tiltaket til delsbrukes isolert. Utvalget mener at de aller flestefosterforeldre vil ha behov for fri fra jobb i en opp-startperiode, for å være mest mulig tilgjengelig forbarnet. Behovet for å være hjemme etter en slikinnledende periode bør etter utvalgets meningvære knyttet til det enkelte barnets behov. Utval-get foreslår derfor å dele dagens frikjøpsordning ito. Permisjon fra jobb med inntektskompensasjonden første tiden av fosterhjemsoppdraget kan medfordel lovreguleres, mens frikjøp ut over dette børbrukes der det er behov. Utvalget har med dettelagt opp til ordninger som ligner de generelle ord-ningene ved fødsel og adopsjon, men som er tilret-telagt for fosterhjem.

Utvalget mener at betalt fri fra jobb på hel-eller deltid (ut over en første periode med tilven-ning) skal være et tilretteleggingstiltak for åkunne gjennomføre tiltak eller oppfølging begrun-net i barnets behov. Frikjøp over lengre tid kan ienkelte tilfeller være nødvendig og riktig, men detbør vurderes nøye om andre støttende tiltak kanvære bedre både for barnet og for fosterforel-drene. Frikjøp bør etter utvalgets vurdering værebetinget av at det arbeides på en måte i eller medfosterfamilien som ikke lar seg forene med at eneller begge av fosterforeldrene er i (fullt) arbeid.Det kan bidra til å målrette bruken av frikjøpbedre enn i dag. Nær tilknytning mellom brukenav frikjøp og barnets behov setter barnet i sen-trum.

Det kan være tendenser til ensidig oppmerk-somhet om barnas utfordringer, og at barn syke-liggjøres i forhandlinger om økonomisk godtgjø-ring i dag. Utvalgets modell vil redusere rommet


for forhandlinger. Likevel vil det fortsatt være for-handlinger om frikjøp etter den første, rettighets-festede perioden hjemme med barnet. Siden fri-kjøp kobles til konkrete tiltak og oppfølging i fos-terhjemmet, vil frikjøp følges av at fosterhjemmetskal arbeide på en bestemt måte. Virker ikke tilta-kene, vil man måtte prøve andre tiltak. Hensiktener at fosterfamilier ikke skal frikjøpes for deretterå overlates til seg selv med de utfordringene destrever med. Utvalget mener en kobling mellomtiltak og frikjøp vil ivareta barnet på en bedre måteenn i dag.

For at fosterfamiliene ikke skal føle seg over-latt til seg selv, må oppfølgingen av barnet og fos-terfamilien være tilstrekkelig og tilpasset det skif-tende behovet barnet og fosterfamilien har overtid. Utvalget har ulike forslag for å gjennomføredette. Blant annet mener utvalget det skal etable-res spisskompetansemiljøer som kan tilby spesia-lisert veiledning. Det skal også utvikles lokale løs-ninger for tilgjengelighet utenom kontortid. Utval-get mener også det skal utvikles faglige standar-der for forsvarlig oppfølging og at fosterhjemsav-talen skal inneholde en konkret plan foroppfølging i det enkelte tilfellet. Det bør etablereset konfliktløsningsorgan som kan bidra til åavklare uenighet mellom partene når det gjelderblant annet planlegging eller gjennomføring av til-tak og oppfølging. Utvalgets forslag om at foster-hjemsavtalen skal inneholde en plikt for barne-vernstjenesten til å samarbeide med fosterforel-drene må sees i lys av dette.

God og tilpasset oppfølging krever samarbeidmed andre tjenester, slik som skole, barnehage,helse- og omsorgstjenestene og NAV-kontoret.Utvalget har flere forslag på dette området.

I det videre følger en oppsummering av utval-gets hovedfunn, vurderinger og anbefalinger.

1.2 Utviklingstrekk og utfordringer

Det pågår mye reformarbeid i barnevernet somhar betydning for fosterhjemsomsorgen. Regjerin-gen er i gang med å utarbeide en ny barneverns-lov. Gjennom flere år har det vært oppmerksom-het om å øke kompetansen og kvaliteten i barne-vernstjenestene. Kommunene får større ansvarfor barnevernsfeltet gjennom barnevernsrefor-men, og interkommunale samarbeid og kommu-nesammenslåinger bidrar til større enheter. Ogsåsamfunnet endrer seg. I takt med at flere kvinnerhar gått ut i inntektsgivende arbeid og befolknin-gen har blitt mer mangfoldig når det gjelder blantannet samlivsformer og kulturell bakgrunn, har

også barnevernet måttet rekruttere, følge opp ogsamarbeide med fosterhjemmene på en annenmåte. Fremover vil digitaliseringen gi endredearbeidsmetoder, og i det ligger det store mulighe-ter også for barnevernet.

Over tid har stadig flere barn og unge fåtthjelp av barnevernet. De fleste får hjelp mens debor sammen med sine foreldre. Fosterhjem er detmest brukte tiltaket for barn som ikke kan bohjemme. De siste ti årene har økningen i antallbarn som bor i fosterhjem vært sterkere ennøkningen i antall barn som får hjelp av barnever-net generelt. Andelen som bor i fosterhjem av bar-nevernets barn og unge, har dermed økt. Noe avøkningen har kommet i fosterhjem som tilbys avBarne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), detvil si beredskaps- og familiehjem og fosterhjem til-knyttet private aktører. Også innenfor de ordi-nære fosterhjemmene har det vært en økning.Andel barn som bor i fosterhjem rekruttert i bar-nets slekt eller nettverk, har økt noe og lå i under-kant av 26 prosent i 2017. Bruken av institusjonhar derimot falt. Utvalget finner ikke grunnlag forå si at nedbyggingen i institusjonstilbudet har førttil en merkbar økning i antallet barn i ordinærefosterhjem.

Andelen som bor i fosterhjem som et etter-vernstiltak etter fylte 18 år har vært svakt stigendei den perioden utvalget har sett på (2003–2017).

Av alle barn og unge som bodde utenfor hjem-met som følge av et barnevernstiltak i 2017, bodde76 prosent i fosterhjem. Dette var om lag 11 800barn. De øvrige bodde i institusjon eller i boligmed oppfølging. Av barna som bodde i foster-hjem, bodde 89 prosent, det vil si om lag 10 500barn, i ordinære fosterhjem. Resten bodde iberedskapshjem, familiehjem eller fosterhjem til-knyttet private aktører.

Noen fosterhjemsopphold kommer i standsom et frivillig hjelpetiltak. Dette gjaldt 28 prosentav barna som bodde i fosterhjem i 2017. Deresterende bodde i fosterhjem som følge av at bar-nevernet hadde overtatt omsorgen for dem.

Det er forskjeller mellom fylkene i hvor vanligdet er at barn bor i fosterhjem. Oslo og Akershushar lavest andel barn i fosterhjem i forhold til bar-nebefolkningen, mens de nordlige fylkene samtHedmark og Oppland har høyest andel.

Omtrent halvparten av barna som bor i foster-hjem er over 12 år gamle. I gjennomsnitt er barnafem og et halvt år når de flytter i fosterhjem førstegang. Det er indikasjoner på at gjennomsnittsalde-ren blant barn i fosterhjem generelt har gått littopp. Det er omtrent like vanlig for barn med inn-


vandrerbakgrunn å bo i fosterhjem som for barnuten innvandrerbakgrunn.

Barn som bor i fosterhjem har ofte hatt enomsorgssituasjon som gjør at de har behov forhjelp og tilrettelegging på ulike områder. Halvpar-ten har erfaringer med vold eller overgrep, og omlag halvparten fyller kriteriene for én eller flerepsykiske diagnoser. Barnas familiebakgrunn kanvære preget av fattigdom, psykisk sykdom hosforeldrene eller rusmisbruk. Noen av barna hartidlig tatt mye ansvar hjemme og blitt selvsten-dige, og noen må lære seg å mestre nye oppgavernår de flytter i fosterhjem. De opplevelsene barnahar hatt, kan blant annet påvirke skoleresultater.På tross av de opplevelsene barna har hatt tidlig ilivet, klarer mange å komme i arbeid eller utdan-ning. To tredeler av ungdommer med barneverns-bakgrunn som var ferdig med tiende klasse i2008, var i arbeid eller utdanning i 2015.

Fosterforeldre blir valgt under forutsetning avat de skal ha særlig evne, tid og overskudd til å gibarn et trygt og godt hjem. De fleste er par ialdersgruppen 40 til 49 år og har to eller tre egnebarn. Fosterforeldrenes egne barn er gjerne litteldre; i litt under halvparten av tilfellene har denyngste fylt 18 år. Fosterforeldre har som grupperelativt god utdannelse og inntekt.

Det har lenge vært en utfordring å rekruttereet tilstrekkelig antall fosterhjem som dekker debehovene barna har. Det er særlig vanskelig åfinne fosterhjem til ungdom, søsken, barn medfunksjonsnedsettelser og barn med minoritets-bakgrunn. Vanskelighetene med å finne foster-hjem som kan ta imot søsken, fører til at en delsøsken ikke kan bo sammen i fosterhjem.

Medvirkning og samarbeid er sentralt for åkunne vite hvilken oppfølging barnet og fosterfa-milien har behov for. Barn tas imidlertid ikke i til-strekkelig grad med på råd om hvilken hjelp ogstøtte de trenger. Utvalgets gjennomgang viserogså at den oppfølgingen fosterfamilier får i formav veiledning og annen støtte, ikke alltid er godnok. Det er også stor variasjon mellom kommu-nene i hvilket tilbud de gir. Mange fosterhjem fårfor lite oppfølging. Det er også mangler når detgjelder hjelp og støtte til barnets foreldre, og fos-terforeldrenes egne barn får i liten grad et tilbudom oppfølging.

Det finnes ikke offisiell statistikk over hvormange barn som opplever en eller flere utilsiktedeflyttinger i løpet av den tiden de bor utenfor forel-drehjemmet, men det er indikasjoner på at det eret betydelig antall. Barn som bor i fosterhjem harbehov for stabilitet, og mange utilsiktede flyttin-

ger kunne trolig vært unngått med bedre oppføl-ging.

En viktig utfordring i fosterhjemsomsorgen erat ressursene som settes inn, ikke nødvendigvissamsvarer med barnas behov. Utvalget er opptattav at de ressursene barnevernet disponerer bru-kes der de trengs mest, og til beste for barna.

1.3 Fosterfamiliens ulike roller

Fosterhjemsordningen som omsorgstiltak byg-ger på en grunnleggende erfaring om familiensom oppvekstarena for barn. Fosterforeldreneskal ta barnet inn som en del av sin familie og gidet omsorg, trygghet og tilhørighet. Dette forut-setter at barnet og fosterfamilien etablerer entrygg relasjon til hverandre. For mange barn vildet være viktig å kunne ha en varig relasjon tilsine fosterforeldre. Fosterforeldrene må også for-holde seg til at barnet har foreldre, eventuelt søs-ken og annen familie. Fosterforeldre må forstå oghåndtere den lojaliteten barnet kan ha til sin fami-lie.

For å kunne etablere en relasjon som girtrygghet i fosterhjemmet, må barnet og fosterfa-milien investere tid og følelser i prosessen. Samti-dig er opphold i fosterhjem midlertidige. Selvefosterhjemsoppdraget er regulert gjennom en pri-vatrettslig avtale som kan sies opp av både foster-foreldrene og barnevernstjenesten. Usikkerhetom varigheten av fosterhjemsoppholdet er noebarn og fosterfamilier må leve med, men som kanpåvirke prosessen med å skape en trygg relasjon.

Det å være fosterhjem har også en arbeidsdi-mensjon. Fosterforeldre utfører den dagligeomsorgen for barnet på vegne av barnevernstje-nesten eller foreldrene. Med til denne rollen hørerå godta at familien blir en offentlig familie, at ensomsorgsevner blir vurdert og at man er under til-syn. Fosterforeldrene må forholde seg til at det ermange personer som skal inn i hjemmet, gi råd ogta avgjørelser som får betydning for barnet og fos-terfamiliens hverdagsliv.

Mange barn i fosterhjem har hatt en vanskeligstart på livet og kan ha omfattende og sammen-satte hjelpebehov. Dette gjør at fosterforeldre oftekan ha behov for særlig kompetanse for å kunneivareta barnets behov. Generelt gode foreldre-ferdigheter er ikke alltid tilstrekkelig. Veiledningog annen støtte er derfor nødvendig. Fosterfor-eldre har en rolle et sted mellom foreldrerollen ogen profesjonell omsorgsrolle. En profesjonalise-ring av omsorgsrollen i betydning av opplæringog støtte til fosterforeldre er ikke nødvendigvis i


motstrid til foreldrerollen. Det er likevel en finbalansegang. Trekkes fosterforeldrerollen forlangt i retning av en behandlerrolle, kan det inne-bære en form for distanse til barnet. Dette kanoppleves utrygt for barn.

Fosterhjemsordningen befinner seg i spen-ningsfeltet mellom en familie og et oppdragsfor-hold, og opplevelsen av hvor man befinner seg idette spenningsfeltet kan variere mellom familierog over tid. Hvilket grunnsyn man har på ordnin-gen, vil ha betydning for hvilke økonomiskeytelser, hvilket tjenestetilbud og hvilket juridiskrammeverk som anses hensiktsmessig.

Et rent familieperspektiv på fosterhjemsordnin-gen tilsier at fosterforeldrene bør få økt foreldre-ansvar og sterkere rettigheter ved flytting elleropphør av avtalen. Det kan også tilsi at barneverns-tjenesten er tilbakeholden med tilsyn og oppføl-gingsbesøk dersom alt synes å gå bra, og familienopplever dette som forstyrrende i dagliglivet.Avlastningsordninger som innebærer at barnettas ut av familien, er fremmede i et familieperspek-tiv. Rammebetingelser som setter et arbeidsper-spektiv i system, kan innebære lønn og andrearbeidsbetingelser som kan sammenlignes meddet personer i andre omsorgsyrker har. Det kanogså tilsi satsing på avlastningsordninger. Viderekan det innebære kompetansekrav og krav omoppdatering av kunnskap. Tilrettelegging for opp-følgingsbesøk, tilsynsbesøk og samvær med for-eldre og søsken er naturlige arbeidsoppgaver forfosterforeldre i et arbeidsperspektiv.

Fosterfamilien er, slik utvalget ser det, først ogfremst en familie som andre familier. Likevel må vianerkjenne at en fosterfamilie skiller seg fra andrefamilier på særegne måter. En fremtidig foster-hjemsomsorg og de rammebetingelsene foster-hjemmene tilbys, må ta høyde for denne viktigeoppgavens mangfoldige karakter.

1.4 Samordning og samarbeid

Mange barn i fosterhjem har sammensatte behovog trenger tjenester og tiltak fra flere sektorer.Samordning og samarbeid mellom tjenester eravgjørende for at barn og familier skal få rett hjelptil rett tid. Barnevernstjenesten må samarbeidemed andre forvaltningsorganer og -nivåer innen-for helse- og omsorgssektoren og utdanningssek-toren, med NAV-kontoret og med familievernkon-toret. Samordning og samarbeid krever også atbarnet og fosterfamilien involveres.

Det er god bruk av offentlige ressurser å se deulike tjenestene i sammenheng. Samtidig er dette

vanskelig. Problemer som går på tvers av fagom-råder, kan bli nedprioritert når hvert enkelt for-valtningsorgan arbeider for å nå egne mål ogoppnå resultater internt. Det krever god ledelse åsamarbeide godt med andre organer. Utvalgetmener det er nødvendig med innsats på flereområder for å skape et bedre tverrfaglig og tver-retatlig samarbeid når barn bor i fosterhjem.

Barnevernloven pålegger barnevernstjenestenå samarbeide med andre instanser. I mange sakervil kravet til forsvarlighet forutsette koordineringog nært samarbeid. Plikt til å samarbeide fremgårogså av de andre tjenestenes lovverk.

Det har over år og fra flere hold blitt avdekketsvikt i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid mel-lom tjenester for barn og unge. Svikten handlerblant annet om manglende rutiner, tilretteleggingfor og oppfølging av samarbeid, og manglendekontroll av at samarbeid blir gjennomført. Fleretiltak er gjennomført for å bedre samarbeidet, ogdet pågår arbeid på flere områder. Blant annet erdet utviklet flere rundskriv, veiledningsmateriellog lignende som skal gjøre det klarere hvordansamarbeid skal skje. Regjeringen har også varsleten utredning av hvordan ulike tjenester til barn ogunge kan koordineres bedre.

Utvalget understreker at den politiske ogadministrative ledelsen i kommunen har ansvarfor å sikre samarbeid på tvers av tjenester. Ledelseer avgjørende for å få dette til. Dette innebærer åsikre samordnede mål, en hensiktsmessig organi-sering samt møtepunkter og dialog mellom tjenes-ter. Utvalget foreslår at det innføres en kommunalsamordningsplikt for saker som gjelder personermed behov for langvarige og koordinerte tiltak.Utvalget foreslår også at kommunen skal utpekehvem i kommunen som har det koordinerendeansvaret. Alt samarbeid mellom tjenester måinvolvere barnet.

Barnevernstjenesten skal utarbeide en indivi-duell plan for barn med behov for langvarige ogkoordinerte tiltak eller tjenester dersom det ansesnødvendig for å skape et helhetlig tilbud til bar-net. Andre tjenester har også plikt til å utarbeideindividuell plan. Individuell plan ser ut til å værelite brukt som barnevernstiltak, og det er indika-sjoner på at barnevernstjenestene opplever ord-ningen som uklar med hensyn til hva formåletmed planen er og hvordan planen skal utarbeidesog brukes i praksis. Det er ikke utarbeidet for-skrift om bruken av individuell plan i barnevernet,slik det er på helse- og omsorgsområdet. Når detikke er klare retningslinjer for bruken av individu-ell plan i barnevernet, og heller ikke retningslinjerfor hvem som har ansvaret når flere tjenester har


ansvar, kan resultatet bli at barn ikke får individu-ell plan selv om de har krav på det. Utvalgetmener det er nødvendig å utarbeide en forskriftom individuell plan på barnevernsområdet. En for-skrift kan blant annet gi nærmere bestemmelserom hvilke grupper av barn som har krav på en slikplan, hva planen skal inneholde og hvordan pla-nen skal gjennomføres.

Litt over 40 prosent av barn i fosterhjem bor ifosterhjem utenfor den kommunen som haransvaret for dem (omsorgskommunen). Barne-vernstjenesten i barnets omsorgskommune haransvaret for å følge opp barnet og fosterhjemmet.Den kommunen der barnet bor (fosterhjemskom-munen), skal yte nødvendige helse- og omsorgs-tjenester og dessuten føre tilsyn med alle barnsom bor i fosterhjem i kommunen. Det vil ogsåsom regel være i fosterhjemskommunen barnetgår på skole eller i barnehage.

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid kanvære ekstra krevende når barn bor utenfor sinomsorgskommune. En gitt barnevernstjenestekan ha ansvar for barn som bor i mange ulikekommuner, og har dermed tilsvarende mangesamarbeidspartnere. Kommunene velger selvhvordan de organiserer sine tjenester, ogomsorgskommunen vil vanskelig kunne holdeoversikt over tjenestetilbudet og hvordan det erorganisert i alle de ulike kommunene de samar-beider med. Det faglige nettverket innad i kom-munen er blant annet viktig i oppfølgingen av barnmed særskilte behov, for eksempel barn med ned-satt funksjonsevne. I slike saker kan det oppståkonflikter mellom kommunene om finansiering avet barns helse- og velferdstilbud. Det kan foreksempel dreie seg om utgifter til tilretteleggingav bolig for barn med funksjonsnedsettelser sombor i fosterhjem. Slike utfordringer kan også opp-stå der bare én kommune er involvert, men utval-gets inntrykk er at utfordringene er sterkere derto kommuner er involvert. Det kan også være enutfordring å få til et godt tverrfaglig samarbeid iinterkommunale samarbeid. Når flere kommunerer involvert, vil en virksom individuell plan væreet ekstra viktig virkemiddel for å sikre samord-nede tjenester.

Utvalget har vurdert om det bør gjøresendringer i ansvarsdelingen mellom kommunene,slik at oppfølgingen og/eller samarbeidet mellomkommuner kan lettes. Utvalget har blant annetvurdert om ansvaret for å følge opp barnet og fos-terhjemmet bør overføres fra omsorgskommunentil fosterhjemskommunen. Det kunne antageliggjøre tverrfaglig og tverretatlig samarbeid lettere,selv om heller ikke samordning innenfor samme

kommune alltid fungerer godt nok. Utvalget harimidlertid lagt vekt på at det er omsorgskommu-nen som kjenner saken og barnets forhistorie ogsom derfor bør ha ansvaret. Skulle det bli brudd ifosterhjemmet og barnet flytter til en ny kom-mune, vil det fortsatt være samme kommune somfølger opp og dermed ivaretar kontinuitet og hel-het.

Utvalget mener imidlertid at det ville være enfordel om flere barn kunne bo i fosterhjem i sinomsorgskommune. Det kan være viktig for barnetav mange grunner, og kan ha betydning for kon-takt med foreldre, søsken, venner og kjent miljø.Det kan også være viktig for å sikre tett og rele-vant oppfølging. Barnevernstjenesten bør derforalltid vurdere om de kan plassere barnet i hjem-kommunen, og dersom dette ikke er mulig, for-søke å finne et fosterhjem i en kommune som lig-ger nært hjemkommunen. Samtidig må andrehensyn vektlegges. Noen barn trenger avstand tilsin familie eller sitt opprinnelige miljø. Barnetsbeste må alltid være avgjørende.

Samarbeid mellom barnevern og helsetje-nester, særlig psykiske helsetjenester, har vært etproblemområde i flere år. Tilbudet om psykiskhelsehjelp til utsatte barn og unge lokalt i kommu-nen er ofte ikke godt nok, selv om disse tjenestenebygges ut som ledd i opptrappingsplanen for psy-kisk helse. Det er dokumentert at barn og ungemed tiltak fra barnevernet ikke får dekket sinebehov for psykisk helsehjelp i spesialisthelsetje-nesten, og disse problemene har vedvart til trossfor satsinger. Det er også samarbeidsutfordringermellom barnevernet og psykiske helsetjenester.Ulik problemforståelse og gjensidig skepsis kanvære deler av forklaringen. Mangelfull deling avinformasjon er en del av bildet. Nylig har Barne-vernslovutvalget foreslått en barnevernhelsere-form. Regjeringen utreder hvordan tjenestene tilbarn og unge kan koordineres bedre. Utvalget vilunderstreke viktigheten av at barn og unge i bar-nevernet gis behørig vekt i dette utredningsarbei-det.

Mestring i skolen er en svært viktig faktor forå hindre marginalisering i voksen alder. Samar-beid mellom skole og barnevern bør etter utval-gets vurdering være høyt prioritert. På detteområdet pågår det nå mye utviklingsarbeid. Utval-get anbefaler at utviklingen på området vurderes ilys av de igangsatte initiativene, og at det avhen-gig av resultatene som oppnås, vurderes en hel-hetlig gjennomgang av området skole-barnevern.

Samarbeid mellom ulike tjenester forutsetterdeling av informasjon, og denne informasjonenkan være taushetsbelagt. Det er gitt ulike unntak


fra taushetsplikten som kan benyttes når organerog yrkesutøvere som i utgangspunktet har taus-hetsplikt, samarbeider med hverandre. Andre tje-nester har opplysningsplikt til barnevernet omvisse forhold, og slik opplysningsplikt går foranderes taushetsplikt.

Utvalget finner i sin gjennomgang at taushets-pliktreglene i ulike lovverk ikke i seg selv ser ut tilå hindre samarbeid. Derimot ser det ut til å væreusikkerhet i de ulike tjenestene om hvordan taus-hetspliktreglene og unntakene fra dem skal for-stås og hvilken informasjon som kan deles.Reglene oppleves som vanskelige, og kompetan-sen i å anvende regelverket ser samlet sett ut til åvære svak. Dette kan hemme samarbeidet. Utval-get mener derfor taushetspliktsreglene på helse-og velferdsområdet bør gjennomgås med tanke påspråklig modernisering og forenkling. Utvalgetmener også at det bør legges vekt på at studenter irelevante utdanninger tilegner seg kunnskap omregelverket.

1.5 Oppfølging og tiltak når barn bor i fosterhjem

Barnevernstjenestens oppfølgingsansvar inne-bærer å iverksette tiltak og gjøre de endringersom er nødvendige for at barnet skal få best muligomsorg i fosterhjemmet. Dette betyr blant annet åfølge opp barnet samt å gi fosterforeldrene nød-vendig råd og veiledning. Tiltakene og oppfølgin-gen av barnet og fosterfamilien må ses i sammen-heng med oppfølgingen av barnets foreldre.

Utvalgets gjennomgang viser at det er forbe-dringsmuligheter når det gjelder hvordan barne-vernstjenesten kan sørge for at barn, fosterfami-lier og foreldre får den oppfølgingen de har behovfor. Gjennomgangen viser at det er få føringer påhvilke tiltak barnevernstjenestene skal tilby sinefosterhjem, og det er variasjoner i hva kommu-nene faktisk tilbyr. Disse variasjonene kan, slikutvalget ser det, ikke alltid begrunnes i ulikebehov.

God kvalitet i oppfølgingen og tiltakene kanvære avgjørende for at målet med fosterhjemsopp-holdet skal nås, og kan hindre brudd i fosterhjem-met. Oppfølging som er basert på feil analyse avsituasjonen, kan virke mot sin hensikt eller i ver-ste fall bidra til at problemene blir større. Utvalgetunderstreker behovet for et kvalitetssystem i bar-nevernet. Et slikt system må gi faglig støtte til bar-nevernstjenesten i samtlige arbeidsprosesser,også i fosterhjemsomsorgen. Det innebærerarbeid med rekruttering, kartlegging/undersø-

kelse, opplæring og forberedelse, utvelgelse avfosterhjem for det enkelte barn, oppfølging nårbarnet bor i fosterhjemmet samt tilbakeføring ogoppfølging ved flytting ut av fosterhjemmet. Utval-get støtter også utviklingen av digitale løsninger ibarnevernet, og foreslår i tillegg at ulike digitaleløsninger og verktøy tas i bruk i barnevernetsoppfølging når barn bor i fosterhjem.

God og tilpasset oppfølging forutsetter etkunnskapsbasert barnevern og fagutøvelse basertpå forskning og erfaringer som barn, familier ogansatte i barnevernet har. Utvalget har i sitt arbeidavdekket behov for mer kunnskap, og foreslår atforskning på fosterhjemsområdet prioriteres.Utvalget foreslår at det settes i gang et eller flereforskningsprogrammer i regi av Norges forsk-ningsråd for å få frem kunnskap om fosterhjems-omsorgen.

Utvalgets gjennomgang viser at den grunnleg-gende opplæringen ikke når ut til alle. Kommunenskal melde fra til Bufetat hvis de selv rekruttereret fosterhjem, men dette gjøres ikke alltid. Utval-get mener det er viktig at kommuner som selvrekrutterer fosterhjem, sørger for at kravet omopplæring følges opp. Stortinget har sluttet seg tilforslag om obligatorisk opplæring som er presen-tert i Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet ogomsorg. Fosterhjem til barns beste. Utvalget har fåttopplyst at spørsmålet inngår i departementetsarbeid med ny barnevernslov. Et slikt krav er vik-tig for å sikre at alle fosterforeldre får grunnleg-gende opplæring. Samtidig er det viktig at opplæ-ringen blir mest mulig relevant for ulike grupper.En differensiering og et modulbasert opplærings-program vil kunne bidra til dette.

Det er også et behov for kompetansemiljøer påfosterhjemsområdet som kan fungere veiledendeoverfor både barn, fosterfamilier og foreldre.Utvalget foreslår at kommunene utvikler og eta-blerer slike spisskompetansemiljøer.

Forsvarlig og god oppfølging forutsetter kon-krete mål for de tiltakene som settes inn, samtbruk av planer, evaluering og oppfølging. Barne-vernstjenesten må forsikre seg om at oppfølgin-gen er på et nivå som sikrer forsvarlighet i detenkelte tilfellet. Utvalget foreslår at fosterhjems-avtalen skal inneholde en konkret plan for opp-følging.

Utvalget legger vekt på at barnevernstje-nestens besøk i hjemmet er og skal være et sen-tralt møtepunkt mellom barnet, fosterfamilien ogbarnevernstjenesten. Forsvarlighetskravet i bar-nevernloven tilsier en nøye vurdering av hvor oftefosterhjemmet skal besøkes, og hvordan besø-kene skal gjennomføres. Utvalget mener det bør


utvikles faglige standarder for hva som er «for-svarlig» oppfølging. Slike faglige standarder børlegges til grunn for fylkesmannens tilsyn med fos-terhjemskommunens oppfølging. Utvalgets fler-tall foreslår at dagens krav om antall oppfølgings-besøk erstattes med et krav om faglige standarderfor oppfølgingen.

Barnas og fosterfamilienes behov er ulike ogkan variere over tid. Derfor er det også nødvendigå differensiere oppfølgingstilbudet når barn bor ifosterhjem, for å videreutvikle det spekteret av til-tak som tilbys og sørge for et mer tilpasset tilbud.Utvalget foreslår blant annet at det skal utviklestilpassede oppfølgingstiltak for fosterhjem i bar-nets slekt og nettverk. Utvalget foreslår videre atbarnevernstjenesten skal vurdere hvordan bar-nets familie og nettverk kan bidra i oppfølgingenav barnet. Utvalget foreslår at besøks- og avlast-ningsordninger evalueres.

Det er viktig for fosterforeldrene å ha oversiktover mulige støtte- og hjelpetiltak kommunen kantilby. En samlet oversikt over ulike tjenestetilbud,også de barneverntjenesten selv ikke forvalter,kan være viktig også for barneverntjenesten.Utvalget foreslår at barnevernstjenesten i samar-beid med andre aktuelle tjenesteområder utarbei-der en løpende oppdatert oversikt over tilgjenge-lige tiltak. En slik oversikt er ment å skulle tyde-liggjøre hva kommunen kan tilby og vil kunnelette samarbeidet mellom barnevernstjenesten ogfosterhjemmet om planlegging av tiltak tilpassetbarnet og fosterhjemmets behov.

Ikke alle vanskelige situasjoner oppstår innen-for barnevernets kontortid. Barn og fosterfamilierkan også ha behov for kontakt med barnevernstje-nesten for eksempel på kveldstid. Utvalget menerdet er behov for at kommunene utvikler lokale løs-ninger for tilgjengelighet utenfor kontortid. Bar-nevernstjenesten bør, i tett samarbeid med hvertenkelt fosterhjem, utarbeide en plan for hva somkan gjøres dersom det oppstår en kritisk situasjonutenom kontortid.

Når barn bor i fosterhjem, er det viktig at devet at foreldrene blir ivaretatt. Barnevernstje-nesten har et lovpålagt ansvar for å følge opp forel-drene når barnet deres ikke kan bo hjemmesammen med dem. Også familievernet er gitt enviktig rolle i oppfølgingen. For de fleste foreldre tilbarn i fosterhjem vil rollen som forelder påavstand være ny og ukjent. For mange innebærerovergangen tap av anerkjennelse, sorg og usikker-het. Utvalget foreslår at det utvikles et oppføl-gingsprogram for foreldre som tilbys etter at bar-net har flyttet.

Unge i barnevernet kan ha få trygge voksne åstøtte seg til når de når myndighetsalder. Det erikke uvanlig at ungdom som bor hjemme hos sineforeldre flytter litt ut og inn av hjemmet i over-gangsfasen mot voksenlivet. Dette bør også væremulig for ungdom som bor i fosterhjem. Utvalgetforeslår derfor at ettervernstiltak for dem somhadde tiltak ved fylte 18 år, når som helst innenfylte 23 år kan opprettes, gjenopprettes ellerendres, basert på en helhetsvurdering av denunges behov. I utgangspunktet kan det hevdes atdette også etter dagens bestemmelser er mulig.Dette bør imidlertid klargjøres, og det bør fremgåav loven.

1.6 Økonomiske rammebetingelser

De økonomiske rammebetingelsene til fosterfor-eldre består i hovedsak av arbeidsgodtgjøring ogutgiftsdekning. Arbeidsgodtgjøring skal reflek-tere en anerkjennelse og kompensasjon for sam-funnsoppdraget fosterforeldrene har påtatt seg,og utgiftsdekning skal dekke kostnader forbundetmed å ha et barn boende i hjemmet. Det er literegulering av de økonomiske rammebetingel-sene. Arbeidsgodtgjøringen blir behandlet på linjemed lønn, og fastsettes i individuelle forhandlin-ger, slik situasjonen også er for andre oppdragsta-kere. KS gir årlig veiledende satser for bådearbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning. De veile-dende satsene gir både fosterforeldrene og barne-vernstjenesten et referansepunkt i forhandlin-gene. Utgiftsdekning tilsvarende KS’ veiledendesats er skattefri, og utgiftsdekning utover det måsøkes om særskilt. Til tross for veiledende satserfører individuell fastsetting av betingelsene til for-skjeller i godtgjøring mellom kommuner og mel-lom fosterforeldre.

Det er lite kunnskap om effekten av frikjøp.Likevel er dette et hyppig brukt tilretteleggingstil-tak. De aller fleste kommuner tilbyr blant annetfrikjøp fra annet arbeid den første perioden barnetbor i fosterhjemmet. Det er imidlertid ingen nasjo-nale føringer eller retningslinjer for hvor lenge fri-kjøp bør vare eller hvordan fosterforeldrene skalbli kompensert for tapt arbeidsinntekt i frikjøpspe-rioden. Dette blir fastsatt i forhandlinger mellomfosterforeldrene og barneverntjenesten. Forhand-linger om frikjøp kan føre til mye oppmerksomhetom økonomiske rammebetingelser. Det gir insen-tiver til å fremheve barnets utfordringer og ikkenødvendigvis ressurser og fremgang. Utvalget harfått innspill både fra fosterforeldre og barne-


vernstjenester om at de kan oppleve at barn bru-kes som en brikke i forhandlingene.

Utvalget mener at systemet med forhandlingerom økonomiske rammebetingelser ikke godt nokivaretar barnas beste og fosterforeldrenes behovfor forutsigbarhet i oppdraget. Utvalgets gjennom-gang viser at forhandlinger om varigheten av fri-kjøp er et særlig krevende område for både barne-verntjenester og fosterforeldre.

Utvalget mener at det som skaper de størstefriksjonene mellom barnevernet og fosterforel-drene om økonomiske betingelser, er manglendeforutsigbarhet, ulik praksis mellom kommuner oguenighet om bruk av og kompensasjon for frikjøp.Dessuten har målgruppene til de statlige foster-hjemmene i praksis ikke vært tydelig avgrensetmot de ordinære fosterhjemmene, noe som harbidratt til oppmerksomhet om forskjeller i økono-miske betingelser.

Det er viktig å ivareta muligheten for å finnegode, individuelle løsninger basert på barnets ogfosterfamiliens behov. Utvalget mener at dagensforhandlingssystem har resultert i for stor varia-sjon uten at dette nødvendigvis gjenspeiler barnasog fosterfamiliens behov. De individuelle løsnin-gene må komme i den faglige oppfølgingen, ikke iden økonomiske kompensasjonen.

I dag fastsettes den veiledende satsen forarbeidsgodtgjøring til fosterforeldre ensidig, ogikke som et resultat av kollektive forhandlingermellom fosterforeldre og kommunesektoren. Fos-terforeldrene har ikke mulighet til å koordineresine krav. Derimot har kommunene gjennom KSen kollektiv mulighet til å fastsette en veiledendesats. Interessene til de to sidene blir ikke prøvdmot hverandre ved forhandlinger mellom jevnbyr-dige parter.

Utvalget har kommet til at det bør etableres enny rettighetsbasert stønadsordning, som er lik foralle ordinære fosterhjem. Utvalget mener at det ågi en stønad i stedet for en arbeidsgodtgjøring viltydeliggjøre intensjonen om at fosterhjemmet skalfungere så likt en annen familie som mulig, og atbarnet skal tas inn i familien som et familiemed-lem. Det vil også skille fosterhjemsordningentydeligere fra andre ordninger, slik som besøks-og avlastningshjem og statlige fosterhjem, og der-med gjøre det mer forståelig at betingelsene i deulike ordningene er ulike. Stønaden bør værekommunal, men fastsatt ved lov og forskrift. Stø-naden gjøres skattefri. I utformingen av stønadenmå det vurderes om det bør gis egne satser forsøsken og andre fosterhjem som tar imot flerebarn.

Etter utvalgets syn er det behov for klarererammer rundt frikjøp og en universell ordning forkompensasjon for tapt arbeidsinntekt ved permi-sjon den første perioden barnet bor i fosterhjem-met. Dette vil sikre at alle fosterhjem kan få betaltved permisjon fra arbeid den første perioden etteren flytting, og vil gi barnet og fosterforeldrene entrygg og forutsigbar ramme rundt den kritiskeførste fasen. Formålet med å innføre en universellordning for frikjøp vil, etter utvalgets syn, ikkevære å utvide dagens praksis for frikjøp den førsteperioden, men å øke forutsigbarheten for fosterfo-reldre og barnevernstjenester. Varigheten av fri-kjøpsperioden bør differensieres etter barnetsalder.

Utvalget mener det også skal være mulig forbarnevernstjenesten å benytte frikjøp etter denførste perioden, dersom det er nødvendig for åkunne gjennomføre tiltak og oppfølging barnethar behov for. Å knytte frikjøp til aktiviteter ellertiltak vil i større grad nødvendiggjøre en begrun-nelse for frikjøp knyttet til barnas behov.

1.7 Trygd, pensjon og skatt

Trygd skal kompensere for tap av inntekt blantannet når man blir syk eller arbeidsledig. Arbeids-godtgjøringen man får som fosterforelder, er skat-tepliktig pensjonsgivende inntekt. Arbeidsgodt-gjøringen gir derfor rett til opptjening i folketryg-den, det vil si opptjening i folketrygdens alder-spensjon og andre inntektsbaserte trygdeytelser,som uføretrygd, dagpenger, arbeidsavklarings-penger, sykepenger og foreldrepenger.

Det å motta arbeidsgodtgjøring for et foster-hjemsoppdrag ved siden av enkelte av disseytelsene har ført til at fosterforeldre har fått tryg-den nedjustert eller avkortet. I tillegg vil et foster-hjemsoppdrag bli ansett som uttrykk for at manhar en restarbeidsevne eller at man ikke har taptall arbeidstid. Dermed er det noen fosterforeldresom ikke oppfyller minstekravene til hvor myearbeidsevnen eller arbeidstiden må være redusertfor å kvalifisere til trygdeordningene. Slike min-stekrav omtales som inngangsvilkår.

Reduksjonen i eller bortfallet av trygd pågrunn av at man mottar arbeidsgodtgjøring somfosterhjem blir ansett som urimelig av fosterfor-eldre. Det fører til inntektstap for fosterforeldresom ikke ville rammet dem dersom barna varderes egne eller de ikke mottok arbeidsgodtgjø-ring. Avkortingen er likevel riktig sett ut fra for-målene og hensynene i trygdeordningene. Det åvære fosterhjem er et betalt oppdrag. Det gir der-


med inntekter som reduserer behovet for forsik-ring mot tap av annen inntekt. Utvalget anserimidlertid det å være fosterhjem grunnleggendesett som en familie. Oppdraget kan vanskeligavsluttes dersom man taper økonomisk på reduk-sjon eller bortfall av trygd. Hensynet til å fremmestabilitet i fosterhjemsforholdet tilsier etter utval-gets mening at det er nødvendig å gjøre visse til-pasninger i trygderegelverket.

Stortinget ba i mai 2017 Regjeringen om å inn-føre en overgangsordning for fosterforeldre påtrygdeytelser som sikrer at man ikke taper økono-misk på å være fosterforeldre. Som en oppfølgingav dette er det innført et unntak fra avkorting forfosterforeldre som mottar dagpenger og arbeids-avklaringspenger. Endringen er innført i påventeav at utvalget skal gjøre sin vurdering. Endringenfører imidlertid til at arbeidsavklaringspenger ogdagpenger utmåles med et for høyt beløp for fos-terforeldre, siden arbeidsgodtgjøringen som fos-terhjem fortsatt er med i grunnlaget for bereg-ning av ytelsene. Endringen løser heller ikke pro-blemet med at noen kan miste trygdeytelser heltsom følge av at de er fosterforeldre, det vil si der-som de ikke innfrir inngangsvilkårene i ordnin-gene. Utvalget vurderer det likevel slik at ordnin-gen bør videreføres inntil et mer helhetlig systemer på plass.

Et helhetlig system bør etter utvalgets meningvære basert på at fosterhjem mottar en stønadsom ikke er pensjonsgivende. En slik stønad vilikke telle med i verken grunnlaget for trygdeytel-ser, i prøvingen mot inngangsvilkårene eller iutmålingen av ytelser. Dette innebærer at fosterfo-reldre behandles på lik linje med andre foreldre itrygdeytelsene, og at problemstillingene med tapav trygderettigheter unngås.

Utvalget foreslår at stønaden er skattefri, jf.også punkt 1.6. Dette vil harmonere best medhvordan andre lignende stønader er utformet, sliksom barnetrygden. Formålet med stønaden vilvære å gi støtte og anerkjennelse til den viktigesamfunnsinnsatsen fosterforeldre gjør, og bidra tilå sette disse familiene enda bedre i stand til å gibarnet et trygt og godt hjem. Det å gi en stønad istedet for arbeidsgodtgjøring harmonerer medutvalgets forståelse av fosterhjem som familie.

Et viktig formål med en slik stønad i en trygde-sammenheng er å unngå at fosterforeldre somutfører fosterhjemsoppdraget i tillegg til en vanligjobb, mister trygderettigheter som de opparbei-der som følge av sin deltakelse i det ordinærearbeidslivet. Derfor må stønaden settes slik at denerstatter arbeidsgodtgjøring for ikke frikjøpte fos-terhjem.

Frikjøpte fosterforeldre baserer livsoppholdeti større grad enn andre fosterforeldre på inntek-tene fra fosterhjemsoppdraget. De vil derfor ha etsterkere behov for opptjening i pensjons- og tryg-desystemet, slik at de forsikres mot bortfall av inn-tekten og tjener opp til alderspensjon. Utvalgethar derfor lagt til grunn at arbeidsgodtgjøringsom gis som kompensasjon for bortfalt arbeids-inntekt, fortsatt skal være pensjonsgivende. Detskal også betales skatt av denne godtgjøringen.

Utvalget har kommet til at den skattefrie stø-naden bør gå til alle fosterhjem, også de frikjøpte.En generell velferds- og familiepolitisk begrun-nelse for stønaden vil i prinsippet gjelde alle. I til-legg har de administrative og praktiske vanskelig-hetene med å skille mellom frikjøpte og ikke fri-kjøpte fosterhjem vært et moment i vurderingen.

Omleggingen fører til at fosterforeldre somkun mottar stønaden, det vil si ikke frikjøpte fos-terhjem, taper noe pensjonsopptjening. Dette mot-virkes ved at stønaden gjøres skattefri. Løsningengjør at unntaket fra avkorting for ikke-frikjøptefosterforeldre som ble innført fra 2018, og sombryter med hvordan trygdesystemet er utformetellers, kan avvikles.

Selv om det er innført et unntak fra avkorting,er arbeidsgodtgjøring for et fosterhjemsoppdragetter dagens regler pensjonsgivende og skattbarinntekt. Det betyr at det å være fosterhjem ikke erforenlig med å anses som fulltids arbeidssøkendeeller fullt arbeidsufør. Dette kommer av at tidensom medgår til å være fosterhjem anses å redu-sere tiden som kan brukes til arbeidssøking, even-tuelt sees som uttrykk for en restarbeidsevne.Tiden brukt på fosterhjemsoppdraget beregnes idag ved å dividere arbeidsgodtgjørelsen somutbetales, med høyeste timelønn for barnehageas-sistenter i kommunen. Dette er en ordning somhar skapt uheldige utslag. Utvalget foreslår at det,inntil en helhetlig modell er på plass, innføres ensjablongmessig regel for hvor stort timetall et fos-terhjemsoppdrag skal anses å gi, slik at man sik-rer enhetlig behandling av fosterforeldre.

Kravene i dagpengeordningen om å være reellarbeidssøker innebærer at man skal være villig tilå akseptere ethvert jobbtilbud hvor som helst ilandet og uavhengig av om tilbudet gjelder hel-eller deltidsarbeid. Disse kravene kan slå uheldigut for fosterforeldre. De kan blant annet føre tilkrav om at delvis frikjøpte fosterforeldre må si fraseg fosterhjemsoppdraget for å kunne ta en hel-tidsjobb. Det er også viktig for barn som bor i fos-terhjem å ha et stabilt miljø, noe som står i strid tilflyttekravet. Det er gitt noen unntak fra kravene tilå være reell arbeidssøker, blant annet med bak-


grunn i omsorgsansvar. Disse unntakene gjelderogså fosterforeldre, men er snevre. Utvalgetmener det er særlige hensyn som tilsier at foster-foreldre bør kunne gis videre unntak med bak-grunn i barnets behov for stabilitet.

Utvalget har også vurdert om ordinære foster-hjem bør sikres kompensasjon ved tap av yrkes-skadedekning når de er frikjøpt fra sitt ordinærearbeid. Utvalget har imidlertid kommet til at detikke er rimelig å gi slik kompensasjon. Når foster-forelderen er hjemme med barnet, er han ellerhun også hjemme fra det arbeidet som folketryg-den forsikrer mot yrkesskade eller yrkessykdomi. Et alternativ til yrkesskadetrygd kan være enforsikringsordning. Et flertall ber om at behovetfor en forsikringsordning for personskader i fos-terhjemmet utredes. Et mindretall i utvalgetønsker ikke en særordning for fosterhjem når detgjelder personskade.

Fosterforeldre i ordinære fosterhjem omfattesikke av reglene for obligatorisk tjenestepensjon.Utvalget mener at fosterhjem som utgangspunktskal kompenseres for tap av inntekt og fordeler iarbeidsforhold når de av hensyn til barnet måredusere yrkesaktiviteten utenfor hjemmet ogdermed frikjøpes. Særlig er dette viktig dersomdet er behov for frikjøp og fravær fra eget arbeidover lengre tid. Utvalget foreslår at det utredes enkommunal ordning for kompensasjon for tap avtjenestepensjon. Det bør blant annet sees påhvilke muligheter som finnes for å likebehandlefosterforeldre og andre foreldre ved spørsmål omforlengelse av medlemskap i tjenestepensjonsord-ninger som disse har hos sine ordinære arbeidsgi-verere.

1.8 Rammer for saksbehandling i fosterhjemsforhold – fosterhjemsavtalen

De juridiske rammene for fosterhjemsoppdragetreflekterer ansvaret barnevernstjenesten har for åsikre barnet nødvendig hjelp, omsorg og beskyt-telse til rett tid. Fosterforeldre utøver omsorgenpå vegne av barnevernstjenesten dersom barne-vernet har overtatt omsorgen for barnet, eller påvegne av foreldrene dersom barnet bor i foster-hjem som frivillig hjelpetiltak. Fosterforeldre har idag få individuelle rettigheter etter barnevernlo-ven. Fosterforeldre er i et kontraktsforhold tilkommunen, og ses derfor i mindre grad som selv-stendige subjekter og parter i selve barnevernssa-ken.

Menneskerettslige forpliktelser kan være etargument for at familieliv i fosterhjemmet børbeskyttes i større grad enn i dag, for eksempelgjennom å styrke fosterforeldres rettigheter. Sam-tidig kan de menneskerettslige forpliktelseneogså være et argument for å beskytte den opprin-nelige familien mot ytterligere inngrep. Denbeskyttelsen av retten til familieliv som ligger iEMK art. 8 og Grunnloven § 102 kan vanskelig-gjøre en forskyvning av balansen, i alle fall dersomdet innebærer å gripe ytterligere inn i familielivet.

Dersom det oppstår uenigheter mellom foster-hjemmet og barnevernstjenesten, kan fosterfor-eldre oppleve at de har få rettigheter og begrensetmed virkemidler for å ivareta barnas behov og detfamilielivet de har med barnet. Utgangspunktetmå være at barnets interesser og behov ved fos-terhjemsoppholdet må ivaretas. Utvalget vil i til-legg påpeke noen områder hvor fosterforeldrenesrettigheter bør styrkes.

Fosterforeldrenes rolle og kjennskap til bar-net tilsier at deres vurderinger vedrørende bar-nets beste kan være svært viktig som grunnlag forvalg av tiltak, også når det gjelder om barnet børflytte. Utvalget foreslår at det lovfestes en rett forfosterforeldre til å uttale seg ved flytting av barnetetter barnevernloven § 4-17.

Gode samarbeidsforhold mellom fosterhjem-met og barnevernstjenesten kan være avgjørendefor å sikre stabiliteten i fosterhjemmet. Utvalgetforeslår at fosterhjemsavtalen skal inneholde enplikt for barnevernstjenesten til å samarbeidemed fosterforeldrene. Avtalen skal også inne-holde en konkret oppfølgingsplan som skal evalu-eres jevnlig. Utvalget mener at konkretiserte pla-ner vil gjøre det lettere å etterprøve om avtalenoverholdes fra begge sider, og dermed hindreuenighet som følge av ulik forståelse av avtalen.Det vil likevel fremdeles være områder hvorinteressemotsetninger kan oppstå. Det mangler idag gode konfliktløsningsmekanismer på foster-hjemsområdet. Utvalget foreslår derfor at det opp-rettes et konfliktløsningsorgan som kan bidra til åavklare spørsmål partene er uenige om raskt, tillit-vekkende og uten store kostnader. Utvalget fore-slår også at godtgjøring til dekning av tapt inntektved frikjøp i særlige tilfeller kan forlenges vedoppsigelse av fosterhjemsavtalen.

Utvalget foreslår ikke å utvide fosterforeldre-nes gjeldende klageadgang eller partsrettigheter,men peker på behovet for at Barne- og likestil-lingsdepartementet i sitt arbeid med ny barne-vernslov særlig vurderer spørsmålet om fosterfor-eldres partsrettigheter. Utvalget legger til grunnat det fortsatt vil være fosterhjemsavtalen med


dens vedlegg som i hovedsak regulerer forholdetmellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene.Forslagene til endringer i avtalen og om oppret-telse av et konfliktløsningsorgan vil etter utvalgetsvurdering bidra til å gi en bedre balanse mellomfosterhjemmet og barnevernstjenesten (og bar-nets foreldre). Dette vil igjen øke muligheten for åsikre at målet med fosterhjemsoppholdet nås.Utvalget viser også til forslagene i kapittel 8 og 9om å lovfeste økonomiske rettigheter for fosterfo-reldre.

1.9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalgets samlede forslag gir økte utgifter for detoffentlige. Forslagene har ulik innretning, og kost-nadssiden ved dem er utredet i ulik grad. Utvalgethar utformet ulike provenynøytrale alternativerfor den delen av forslagene som omhandler enomlegging av godtgjøringen til fosterforeldre. I til-legg til omleggingen av godtgjøringen foreslårutvalget at kommunen skal kompensere fosterfor-eldre for tap av tjenestepensjon. Kostnaden veddette er anslått. Når det gjelder utvalgets øvrigeforslag, kan mange av disse innebære kostnaderfor det offentlige, men det vil være et spenn i hvorkostnadskrevende de er. Graden av ambisjoner oghvor mye det satses i de årlige budsjettene, vilavgjøre disse kostnadene.

Utgiftene det offentlige påføres på kort sikt, vilimidlertid motvirkes av innsparinger på lang siktsom følge av at unge får bedre forutsetninger for åmeste sitt voksne liv.

Omlegging fra dagens system til utvalgetsmodell for økonomiske rammebetingelser vilpåvirke inntekter og utgifter for stat og kommunepå flere måter. Innføring av en stønad som går tilalle fosterhjem, gir isolert sett økte utgifter tilkommunene fordi den vil omfatte flere enn desom i dag får arbeidsgodtgjøring etter KS’ veile-dende sats. Siden stønaden gjøres skattefri, kanimidlertid nivået på stønaden settes lavere enndagens veiledende sats for arbeidsgodtgjøring.Dette trekker i retning av lavere kommunale utgif-ter. Staten vil imidlertid tape skatteinntekter somfølge av at den nye stønaden er skattefri.

Noe av skattetapet for staten av omleggingenesom presenteres her, hentes inn ved at framtidigetrygde- og pensjonsutgifter reduseres. Disse inns-paringene vil fases gradvis inn gjennom levetidentil dem som er fosterforeldre ved innføring avreformen.

Også mange av utvalgets øvrige forslag vil haøkonomiske og administrative konsekvenser forstat og kommune. Utvalget mener at forslagene tilsammen vil føre til bedre kvalitet, mer forutsigbar-het og bedre ressursutnyttelse. Avhengig av ambi-sjonsnivået vil det være nødvendig å øke de øko-nomiske rammene til kommunene. Dette gjeldersærlig forslaget om å etablere miljøer med spiss-kompetanse på fosterhjemsområdet som kan giordinære fosterfamilier, barna og deres foreldretilgang på spesialisert veiledning. Utvalget antarat et slikt miljø kan avlaste barnevernstjenesteneeller redusere behovet for å kjøpe spesialisert vei-ledningskompetanse fra private aktører.

Innføring av rett til kompensasjon for tap avtjenestepensjon for frikjøpte ordinære fosterfor-eldre innebærer en økning i de økonomiske ram-mene for kommunene. Kostnadene til dette erestimert til 185 millioner kroner.

Å opprette et konfliktsløsningsorgan som kanbidra til å avklare spørsmål partene er uenige om,vil føre til økte offentlige utgifter. Størrelsen påutgiftene vil avhenge av hvordan tiltaket organise-res.

1.10 Samlet oversikt over utvalgets forslag

1.10.1 Samordning og samarbeid

Utvalget foreslår:– Det innføres en plikt i kommuneloven til å sikre

koordinerte kommunale tjenester til personermed behov for langvarige og koordinerte til-tak. Kommunen bør utpeke en instans elleropprette en egen funksjon som skal ha ansva-ret for å koordinere hjelpetjenester til barn ogunge.

– Det utarbeides en forskrift om bruken av indi-viduell plan i barnevernet.

– Dagens delte ansvar mellom omsorgskom-mune og fosterhjemskommune opprettholdes,slik at omsorgskommunen har hovedansvarfor barnet og fosterhjemskommunen har til-synsansvaret.

– Det innføres en plikt for kommunen til alltid åvurdere om barnet kan flytte i fosterhjem iegen kommune, eller nær egen kommune. Bar-nets beste skal likevel alltid legges til grunn.

– Utviklingen på området skole-barnevern vur-deres i lys av igangsatte initiativ. Det vurderespå sikt en helhetlig gjennomgang av området.

– Regelverket om taushetsplikt, opplysningsrettog opplysningsplikt på helse- og velferdsområ-


det gjennomgås med tanke på språklig moder-nisering og forenkling.

– Det må sikres at studenter i relevante utdannin-ger tilegner seg kunnskap om regelverket omtaushetsplikt, opplysningsplikt og opplysnings-rett.

1.10.2 Oppfølging og tiltak når barn bor i fosterhjem

Utvalget foreslår:– Samtlige arbeidsprosesser i hele fosterhjems-

forløpet (rekruttering, kartlegging og undersø-kelse, opplæring og forberedelse, utvelgelse avfosterhjem, oppfølging, tilbakeføring og flyt-ting) må inngå i det nasjonale kvalitetssystemeti barnevernet.

– Forskning på fosterhjemsområdet skal priori-teres. Det settes i gang et eller flere forsknings-programmer i regi av Norges forskningsrådmed sikte på å øke kunnskapen om foster-hjemsomsorgen.

– Kommunene skal utvikle og etablere miljøermed spisskompetanse på fosterhjemsområdetfor å sikre at barn, fosterfamilier og foreldre fårtilgang til spesialisert veiledning.

– Fosterhjemsavtalen skal inneholde en konkretplan for oppfølgingen. Planen skal brukesaktivt og evalueres jevnlig.

– Det utvikles faglige standarder for hva som erforsvarlig oppfølging og tilsyn. Vurdering avbehov for oppfølgingsbesøk og annen kontakt idet enkelte tilfellet skal dokumenteres.

Utvalgets flertall (medlemmene Seip, Friborg,Holtan, K. Johansen, T. Johansen, Kurshed, Nils-sen, Riege og Ueland) foreslår:– Faglige standarder erstatter kravene i foster-

hjemsforskriften om antall oppfølgingsbesøk.Kravene i forskriften om antall tilsynsbesøkopprettholdes.

Utvalget foreslår videre:– Det skal utvikles tilpassede oppfølgingstiltak

for fosterhjem i barnets slekt og nettverk. – Det utvikles en løpende oppdatert oversikt

over tilgjengelige tiltak i kommunen.– Barnevernstjenesten skal vurdere besøks-

eller avlastningsordninger i barnets slekt ellernettverk.

– Besøks- og avlastningsordninger evalueres. – Kommunene skal etablere lokale løsninger for

tilgjengelighet utenfor kontortid.– Barnevernstjenesten skal, i samarbeid med

barn og fosterforeldre, utarbeide en plan for

hva som kan gjøres dersom en kritisk situasjonoppstår utenfor kontortid.

– Det presiseres i barnevernloven at ettervern-stiltak for dem som hadde tiltak ved fylte 18 år,når som helst innen fylte 23 år kan opprettes,gjenopprettes eller endres, basert på en hel-hetsvurdering av den unges behov.

– Det skal utvikles og etableres et oppfølgings-program for foreldre, som gis etter at barnethar flyttet i fosterhjem.

1.10.3 Økonomiske rammebetingelser

Utvalget foreslår:– Det innføres en ny, kommunal stønadsordning

for ordinære fosterhjem, fastsatt og regulert ilov og forskrift.

– Det innføres en rett til inntektskompensasjonved permisjon den første perioden etter at bar-net har flyttet inn. Varigheten av denne peri-oden differensieres etter barnets alder.

– Det innføres retningslinjer for frikjøp ut overden første perioden etter at barnet har flyttetinn. Frikjøp etter den første perioden skal knyt-tes til tiltak eller oppfølging som ikke er foren-lige med at fosterforeldrene er i (fullt) arbeid.

– Virkningene av omlegging av arbeidsgodtgjø-ring og frikjøp evalueres.

1.10.4 Pensjon, trygd og skatt

Utvalget foreslår:– Fosterhjemsstønaden (jf. kapittel 8) gis til alle

ordinære fosterhjem og er skattefri. – Dagens unntak fra avkorting i dagpenge- og

arbeidsavklaringspengeordningene videreføresinntil en ny modell er innført.

– I overgangsperioden innføres en sjablongmes-sig fastsettelse av arbeidstiden i fosterhjems-oppdraget.

– Rundskrivet om krav til å være reell arbeidssø-ker endres slik at fosterforeldre kan få unntakfra de nevnte kravene med bakgrunn i barnetsbehov for stabilitet.

– Det innføres en generell ordning som kompen-serer frikjøpte fosterforeldre i ordinære foster-hjem for tap av tjenestepensjon.

Et flertall (medlemmene Seip, Bendiksen, Fri-borg, K. Johansen, T. Johansen, Nilssen, Riege ogUeland) foreslår i tillegg:– Behovet for en forsikringsordning for person-

skader i fosterhjemmet utredes.


1.10.5 Rammer for saksbehandling i fosterhjemsforhold – fosterhjemsavtalen

Utvalget foreslår:– Fosterforeldre gis uttalerett i saker om flytting

av et barn etter barnevernloven § 4-17. – Det tas inn i fosterhjemsavtalen en plikt for bar-

nevernstjenesten til å samarbeide med foster-foreldrene.

– Det opprettes et konfliktløsningsorgan somkan bidra til å avklare spørsmål barnevernstje-nesten og fosterforeldre er uenige om.

– Fosterhjemsavtalen (standardavtalen) oppda-teres løpende.

– Det gis en adgang til at godtgjøring til dekningav tapt inntekt ved frikjøp i særlige tilfeller kanforlenges ved oppsigelse av fosterhjems-avtalen.


Kapittel 2

Mandat, sammensetning og arbeid

2.1 Fosterhjemsutvalgets mandat

Utvalget ble oppnevnt i statsråd 21. april 2017.Mandatet gjengis under i sin helhet.

«1. Bakgrunn

Regjeringen la i mars 2016 fram Meld. St. 17(2015–2016) Trygghet og omsorg – fosterhjem tilbarns beste. Stortinget ga sin tilslutning til for-slagene i meldingen, og vedtok i tillegg blantannet anmodningsvedtak nr. 753: «Stortingetber regjeringen om at det igangsettes en NOU omfosterhjemsomsorgen for å få en helhetlig gjen-nomgang.»

Fosterhjem skal gi barna den trygghet,omsorg og støtte de trenger for å utvikle sineevner og bli selvstendige voksne. Fosterhjem erdet mest brukte tiltaket når omsorgssituasjonener slik at barn ikke kan bo sammen med sine for-eldre. Den største utfordringen er å rekrutteretilstrekkelig med riktige fosterhjem som møterbarnas behov. Fosterhjemmene trenger god til-rettelegging og forutsigbare rammevilkår for åkunne være stabile og hindre brudd. Med ram-mevilkår menes opplæring, veiledning, tilrette-legging, og økonomiske virkemidler, tilpassetbarnets og fosterfamiliens behov. Forutsigbarerammevilkår vil også kunne lette rekrutteringenav nye fosterforeldre.

Det er variasjoner i fosterforeldres ramme-betingelser. Avklaring av rammevilkår og tiltakfor det enkelte fosterhjem skjer i en prosessder barnet, fosterforeldre og barneverntje-nesten kan ha ulike behov, interesser og vurde-ringer. Valg av tiltak kan i stor grad være basertpå skjønn og avhenger av hvilken informasjonpartene har, hvor gode forhandlere partene erog kommunenes årlige budsjett.1 Det kan der-for være store forskjeller mellom fosterhjem-

mets forventninger og det barneverntjenestenkan tilby. KS utarbeider veiledende satser forgodtgjøring og utgiftsdekning. De fleste kom-muner forholder seg til disse satsene, menmangler gode kriterier for forsterkning ogklare retningslinjer for godtgjøring utover sat-sen.

Fosterhjem som tilbys gjennom Bufetat(spesialiserte fosterhjem som familiehjem,beredskapshjem eller fosterhjem tilknyttet pri-vate aktører) blir behandlet i kvalitets- ogstrukturreformen, og skal ikke inngå i denneutredningen.

2. Problemstillinger som skal drøftes i utredningen

Det overordnede målet er å utrede rammevil-kårene for ordinære fosterhjem. Hensikten erat barna og fosterfamiliene får større forutsig-barhet, mer trygghet og bedre tilpassede tiltak.

Ulikheter i rammevilkår mellom fosterfor-eldre kan skyldes flere forhold. Utredningenbør omfatte hvilke faglige tiltak som bør benyt-tes i ulike situasjoner, og når økonomiske vir-kemidler bør iverksettes. En utredning medanbefalinger for når og hvilke forsterkningstil-tak som kan benyttes, vil bidra til mer forutsig-barhet for både fosterforeldre og kommunen.Det vil også kunne dempe konfliktnivået i for-handlinger og ved fornying av kontrakter.

Utredningen skal redegjøre for hvordanøkonomiske rammebetingelser sammen medfaglige rammebetingelser og andre tjenester ikommunen på en best mulig måte kan bidra tilen helhetlig støtte til barnet og fosterfamilien.Dette gjelder blant annet nivå på fosterforel-dres godtgjøring og i hvilke tilfeller det vil væreaktuelt med frikjøp. Det er viktig at de økono-miske insentivene understøtter de fagligemålene og hensynet til barnets beste.

Hensynet til barnet er ikke alltid sammen-fallende med fosterforeldrenes krav til ramme-betingelsene og kommunenes muligheter.Utredningen skal bidra til større bevissthet om

1 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014): Rapportom kartleggingen av fosterforeldres økonomiske rammevil-kår.


hvordan de økonomiske ordningene virker utfra hensynet til barnets beste og gi nyttig vei-ledning både til fosterforeldre og barneverntje-nester om hva som er fornuftige rammebe-tingelser i ulike situasjoner.

Utvalget bes blant annet behandle følgendepunkter:– Utvalget skal vurdere nytten av ulike øko-

nomiske forsterkningstiltak og anbefalehvordan disse tiltakene best kan brukessammen med faglige tiltak. Dette inne-bærer blant annet i hvilke tilfeller frikjøp avfosterforeldre kan være aktuelt som forster-kningstiltak.

– Utvalget skal vurdere om det er hensikts-messig å etablere felles retningslinjer ogsatser for godtgjøring og frikjøp, og i tilfelleutforme forslag til retningslinjer og nivåetpå satser for godtgjøring og utgiftsdekning,samt frikjøp av fosterforeldre fra ordinærtarbeid. Utredningen skal gi råd om hvordanslike retningslinjer kan forankres og finan-sieres. Forslag til nivå på satser må vurde-res mot rammevilkår til andre fosterhjem.

– Utvalget skal synliggjøre og drøfte hvilkeforutsetninger som må ligge til grunn for atkommunene skal kunne gi god oppfølgingav fosterhjemmene, også etter fylte 18 år.

– Utvalget skal vurdere om det er nødvendigmed tydeliggjøring og/eller endringer i ret-tigheter knyttet til ytelser etter Folketrygd-loven. Dette gjelder blant annet ytelser vedsykdom, uførhet og arbeidsledighet, samtalderspensjon. Utvalget skal også vurdereom og eventuelt når og i hvilke tilfeller pen-sjonsavtale gjennom kommunen kan væreaktuelt, og hvordan dette i tilfelle kan regu-leres og finansieres.

– Utvalget skal vurdere og anbefale hvordanandre tjenester i kommunen kan bidra til åfå en helhetlig oppfølging av barnet og fos-terfamilien. I vurderingen skal det blantannet drøftes hvordan kommunen kanlegge bedre til rette for fosterfamilier somtar imot barn med funksjonsnedsettelser ogsøsken.

– Utvalget skal vurdere hvordan man på engod måte kan håndtere interessemotsetnin-ger mellom barneverntjenesten og fosterfo-reldrene.

– Utvalget skal gjennomgå og vurderedagens fosterhjemskontrakter og anbefaleeventuelle endringer.

– Utvalget skal beskrive og vurdere konse-kvenser og beregne alle kostnader for ulike

aktører knyttet til forslagene, og gjennom-føre samfunnsøkonomiske vurderinger avendringene.

3. Avgrensning mot andre prosesser

Hovedretningen fra fosterhjemsmeldingenomfatter en vridning fra økonomiske til fagligevirkemidler. Dette innebærer at økonomiskeog faglige virkemidler må utfylle hverandre ogvurderes samlet. Dette skal også ligge til grunnfor vurderingene i utredningen. Noen av opp-følgingspunktene fra meldingen vil også kunnepåvirke rammebetingelsene. Disse tiltakenefølges opp i andre prosesser, men må tas hen-syn til i utredningen. Dette gjelder blant annet:– at kommunene i større grad skal tilby for-

sterkning til fosterhjemmene gjennom styr-ket veiledning, oppfølging og annen tilrette-legging, fremfor ekstra økonomisk kom-pensasjon

– at fosterforeldre skal gjennomgå grunn-opplæring før fosterbarnet flytter inn, ellerkort tid etter at barnet har flyttet inn, og inn-føre et lov- eller forskriftsfestet krav til dette

– at Bufdir utvikler faglige anbefalinger omdet nærmere innholdet i opplæringstilbu-det

– at det utredes nærmere om, og eventuelthvordan, opphold i institusjon i større gradkan benyttes for å finne riktig omsorgstiltaktil det enkelte barn

– å tydeliggjøre kommunens ansvar for opp-følging av fosterbarn og fosterforeldre ibarnevernloven, med nærmere utdyping ifosterhjemsforskriften

– at det foretas en gjennomgang av bruk avde statlige familiehjemmene og at tilbudettydeliggjøres som et tiltak til barn og ungemed stor problembelastning

– at det foretas en gjennomgang av bruk avde statlige beredskapshjemmene og tyde-liggjøre tiltaket som et akuttilbud.

– I tillegg til å bygge videre på tiltakene i fos-terhjemsmeldingen, må utredningenavgrenses mot arbeidet med kvalitets- ogstrukturreformen for barnevernet, somforeslår ny ansvarsdeling mellom stat ogkommune. Det tas sikte på at en proposi-sjon om dette vil bli lagt fram i mars 2017.

Utredningen må også avgrenses mot oppføl-gingen av forslag til ny barnevernlov: NOU2016:16 Ny barnevernslov – Sikring av barnetsrett til omsorg og beskyttelse. NOU om ny barne-


vernslov er sendt på høring, med høringsfrist30. januar 2017.

4. Gjennomføring

Departementet kan supplere og endre manda-tet ved behov, for eksempel som følge av for-slag i kvalitets- og strukturreformen og til nybarnevernlov.

Utvalget skal vurdere de økonomiske ogadministrative og andre vesentlige konsekven-ser på kort og lang sikt av sine forslag i sam-svar med utredningsinstruksen. Minst ett avforslagene må kunne gjennomføres innenfordagens økonomiske rammer.

Utvalget vil få et eget sekretariat. Innspillfra barn og unge med fosterhjemserfaring, fos-terforeldre og barneverntjenester er viktig.Utvalget skal derfor legge til rette for innspillfra ressurs- og kompetansemiljøer, berørtemyndigheter og aktører på fosterhjemsområ-det. Det bør tidlig vurderes om det er hensikts-messig å nedsette en referansegruppe, arran-gere debattmøter, seminarer eller på andremåter innhente synspunkter fra relevante res-surs- og kompetansemiljøer. Utredningen skalbaseres på tilgjengelig og oppdatert forskningog kunnskap på feltet.

Utvalget skal avgi sin utredning i form av enNOU innen medio desember 2018.»

2.2 Utvalgets sammensetning

Utvalget har hatt følgende sammensetning:– Ellen Seip, leder, tidligere departementsråd i

Arbeids- og sosialdepartementet– Lena Lauritsen Bendiksen, dekan, UiT Norges

arktiske universitet– Tore Nilssen, professor, Universitetet i Oslo– Amy Holtan, professor, UiT Norges arktiske

universitet – Arild Riege, juridisk kyndig rettsmedlem,

Trygderetten, tidligere fylkesnemndsleder– Svein Ove Ueland, konstituert oppvekstdirek-

tør, Kristiansand kommune– Thomas Johansen, student og aktiv i Lands-

foreningen for barnevernsbarn– Anika Kurshed, student og barnevernsproff i

Forandringsfabrikken – Irene Belt Friborg, kontaktlærer og fostermor – Karete Johansen, prosjektleder og fostermor

Utvalget har hatt et sekretariat bestående avMerete Onshus (sekretariatsleder), Aina Lønne

Bergundhaugen, Dag Lund-Fallingen (periodenaugust 2017–februar 2018), Ann-Sophi Glad (framars 2018) og Hilde Bautz-Holter Geving (frafebruar 2018). Sekretariatet har også hatt kontakt-personer i Arbeids- og sosialdepartementet ogFinansdepartementet.

2.3 Utvalgets tolkning og avgrensning av mandatet

Mandatet viser i innledningen til Stortingetsanmodningsvedtak nr. 753: «Stortinget ber regje-ringen om at det igangsettes en NOU om foster-hjemsomsorgen for å få en helhetlig gjennom-gang.» Utvalget har merket seg dette utgangs-punktet. De utdypinger og avgrensinger somframgår av mandatet, innskrenker likevel en slikhelhetlig gjennomgang. Vi forstår utvalgets opp-drag slik at utredningen, sammen med øvrige til-tak og prosesser på barnevernsområdet, skalkunne bidra til en helhetlig gjennomgang av fos-terhjemsomsorgen.

Hva utvalget skal utrede

Mandatet tar opp særlig to viktige utfordringer påfosterhjemsområdet. Den ene utfordringen er årekruttere et tilstrekkelig antall riktige fosterhjemsom møter barnas behov. Utvalget legger her tilgrunn at mandatet ikke omfatter en grundig gjen-nomgang av rekrutteringsutfordringene. Snarereforstår vi mandatet på dette området slik at derammebetingelsene som tilbys fosterforeldre,også må kunne bidra til at et tilstrekkelig antallfamilier ønsker å påta seg å være fosterhjem. Denandre utfordringen dreier seg om brudd og man-glende stabilitet i fosterhjem. Et overordnet målmed utredningen er at barna og fosterfamilienefår større forutsigbarhet, mer trygghet og bedretilpassede tiltak for å kunne hindre utilsiktede flyt-tinger. Mandatet viser til at forhandlinger mellomfosterforeldrene og barnevernstjenesten om ram-mebetingelser fører til variasjoner som ikke nød-vendigvis kan begrunnes i barnas eller fosterfami-liens behov.

Kjernen i utvalgets mandat er å vurdere ram-mebetingelser for ordinære fosterhjem. Spesielter utvalget bedt om å se på de økonomiskeytelsene og hjelp og støtte til fosterhjemmet frabarnevernet og fra andre offentlige tjenester. Imandatet er godtgjøring, utgiftsdekning og frikjøpfra arbeid løftet frem under økonomiske ramme-betingelser, mens opplæring, veiledning og tilret-telegging er nevnt som faglige rammebetingelser,


se nærmere omtale under begrepsbruk i punkt2.5. Tilsyn og kontroll er også en viktig del av ram-mene rundt fosterhjemmet. Mandatet løfter dess-uten frem flere tilstøtende spørsmål som utvalgetskal vurdere, slik som samarbeid mellom ulike tje-nester, trygde- og pensjonsspørsmål, ettervern ogkontraktsforhold.

Samarbeidet mellom barnevernstjenesten ogfosterforeldrene påvirker fosterfamiliens situa-sjon. Barnet, fosterhjemmet og barnevernstje-nesten kan ha ulike interesser og forventningersom kan påvirke samarbeidet. Interessemotset-ninger kan oppstå både ved flytting av barnet, vedinngåelse og reforhandling av fosterhjemsavtalenog i den generelle kontakten med barnevernstje-nesten. Utvalget er bedt om å vurdere hvordanslike interessemotsetninger kan håndteres.

Det er flere forhold utenfor det som defineressom kjernen i mandatet som har betydning for fos-terforeldres mulighet til å utføre omsorgen på engod måte. Eksempler på dette er oppfølging av fos-terforeldrenes egne barn og samarbeidsforhold.Utvalget har tatt dette med i sine vurderinger.

Utvalget har i et eget kapittel redegjort forgjeldende rett og juridiske rammer for foster-hjemsoppdraget. Hvordan rettigheter og plikter erregulert, er helt sentrale spørsmål med stor betyd-ning for alle berørte. Reguleringsspørsmål stårderfor også sentralt i utvalgets drøftinger. Dettegjelder særlig knyttet til de økonomiske ram-mene, men også i noen grad til barnevernets opp-følging av barnet og fosterhjemmet. Det gjelderogså for eksempel håndtering av interessemotset-ninger og gjennomgang av fosterhjemsavtalen.

Rammer for saksbehandling i fosterhjemsfor-holdet må sies å ligge noe mer i ytterkant av man-datet. Utvalget vil likevel peke på at dette er vik-tige rammevilkår for fosterhjem, og har derforfunnet det riktig å drøfte enkelte prosessuellerammer.

Utvalgets mandat legger hovedvekt på ramme-betingelser for fosterhjem, og løfter ikke frem bar-nas foreldre. Det har heller ikke vært representa-sjon fra foreldre i utvalget. Problemstillinger somberører foreldres situasjon er bare delvis berørt iutredningen, og er tatt inn i beskrivelsen og vur-deringen av oppfølging av barn i fosterhjem(kapittel 7).

Mandatets avgrensinger

En viktig avgrensing gjelder typen fosterhjem man-datet omfatter. Fosterhjemsutvalget skal utrederammevilkårene for ordinære fosterhjem. Ordi-nære fosterhjem er hjem som kun har avtale med

en kommune. De kan være i eller utenfor barnetsslekt og nære nettverk og med eller uten forsterk-ningstiltak. I vurderingen av økonomiske og fagligerammebetingelser vil ikke utvalget skille mellomom barnet bor i fosterhjem på bakgrunn avomsorgsovertakelse eller på bakgrunn av hjelpetil-tak. Utvalget skal ikke vurdere vilkårene for foster-hjem staten tilbyr, som familiehjem, beredskaps-hjem eller fosterhjem tilknyttet private aktører. Ivurderingene er det likevel i noen grad hensikts-messig å sammenligne rammebetingelsene tilenkelte grupper av ordinære fosterhjem medbetingelser som gis til de statlige fosterhjemmene.

Utvalget behandler ikke innretningen av fos-terhjemsordningen som sådan, det vil si når bru-ken av fosterhjem versus mer hjelp i hjemmet,andre omsorgstiltak eller adopsjon er riktig. Utval-get vurderer heller ikke spørsmålet om foster-hjemsordningen er innrettet for å ivareta barn vedlangtidsopphold eller oppvekst i fosterhjem, ellerom fosterhjemskontraktens oppsigelsesfrist er tilbarnets beste. Dette er spørsmål av stor prinsipiellbetydning, men som ligger tydelig utenfor manda-tet. Utvalget vil likevel understreke at det er etsamspill mellom de rammebetingelsene utvalgeter satt til å vurdere, og hvordan fosterhjemsord-ningen brukes.

Utvalget har heller ikke vurdert rammene forfosterhjem ut fra spørsmål om likestilling. Dettevar ikke en del av utvalgets mandat.

Mandatet viser til at det pågår en rekke pro-sesser, uavhengig av dette utvalget, med betyd-ning for fosterhjemsomsorgen. Utvalgets arbeidavgrenses mot disse prosessene. De viktigste eroppfølgingen av tiltak i Meld. St. 17 (2015–2016)Trygghet og omsorg – fosterhjem til barns beste (fos-terhjemsmeldingen), Barnevernsreformen (tidli-gere kalt struktur- og kvalitetsreform i barnever-net) arbeidet med ny barnevernslov og kompe-tansestrategien for barnevernet. Utvalget har ihovedsak lagt de vedtak og forslag til grunn somfølger av disse prosessene, men har likevel valgt åvurdere enkelte forslag der dette er særlig rele-vant for kjernespørsmål i mandatet. Dette gjelderblant annet ansvarsfordeling mellom kommuner,her omsorgskommune og fosterhjemskommune.Utvalget behandler dette knyttet til kommunenesoppfølgingsansvar, og til muligheten for kommu-nenes helhetlige støtte til barnet og fosterfamili-ene.

I tillegg vil Regjeringens kompetansestrategifor barnevernet (2018–2024) også ha betydningfor fosterhjemsomsorgen. Strategien inneholderbåde tiltak for å heve kvaliteten i tjenester medrisiko for svikt og tiltak for å videreutvikle tjenes-


ter som fungerer godt i dag. Strategien omfatterblant annet et kvalitetssystem som skal gi fagligstøtte til saksbehandling, beslutningstaking ogoppfølging av barn og familier.

Stortinget har vedtatt at kommunens ansvarfor oppfølging av fosterhjemmet skal fremgå avbarnevernsloven, og at kommunen får ansvar forall veiledning, både individuell og generell.2 Detvil si at Bufetats ansvar for generell veiledningoverføres til kommunene. Det er også vedtatt atdagens refusjonsordning for forsterkning av fos-terhjem skal avvikles. Det er ikke vedtatt nårendringene skal tre i kraft.

Mange av oppfølgingspunktene etter Meld. St.17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjemtil barns beste vil bidra i utviklingen av foster-hjemsomsorgen. Disse trekkes inn underveis iutredningen der det er naturlig. Stortinget harblant annet vedtatt at det skal innføres et lov- ellerforskriftsfestet krav til at alle fosterforeldre skalgjennomgå opplæring før fosterbarnet flytter inneller kort tid etter. Et slikt lovkrav er tatt inn iarbeidet med ny barnevernslov.

Enkelte endringer i barnevernloven trådte ikraft 1. juli 2018. Lovendringene bygger på forslagfra Barnevernslovutvalgets innstilling NOU2016: 16 Ny barnevernslov. Sikring av barnets retttil omsorg og beskyttelse. Barne- og likestillingsde-partementet arbeider nå med å vurdere resten avdette utvalgets forslag og tar sikte på å sende etforslag til ny barnevernslov på høring i 2019.

Utvalget har mottatt innspill om at ansvaret forde lovpålagte oppgavene etter barnevernloven børlegges til kommunen (kommunestyret/bystyret) istedet for barnevernstjenesten (barnevernleder),eventuelt større deler av dette ansvaret sammen-lignet med i dag. Utvalget peker på at ansvaret erlagt til kommunen, jf. barnevernloven § 2-1. Utval-get viser til at spørsmålet om en egen administra-sjon vurderes i departementet, jf. Prop. 73 L(2016–2017) Endringer i barnevernloven (barne-vernsreform), s. 45:

«Departementet vil også vurdere om det frem-deles er behov for en egen bestemmelse i bar-nevernloven om at det i hver kommune skalvære en administrasjon med en leder som erøverste myndighet i barnevernsfaglige spørs-mål. Alternativet er at kommunene gis ansvaretfor å delegere myndighetsoppgaver, slik tilfel-let er for flere andre kommunale tjenester.»

Utvalget har på denne bakgrunn valgt å ikke gåinn i problemstillingen.

2.4 Utvalgets arbeid

Utvalget avholdt fire utvalgsmøter i 2017 og åtte i2018. Møtene har i hovedsak vært holdt i Oslo,med unntak av ett møte i Tromsø og ett i Køben-havn. Syv av møtene har vært endagsmøter, mensfem har gått over to dager.

Utvalget har valgt å ikke ha referansegruppe,men heller ha møter med berørte interesseorgani-sasjoner, forskere, kommuner og andre aktører.Flere av møtedeltakerne har levert skriftlige inn-spill. Utvalget har også mottatt enkelte innspill viautvalgets nettside. Nettsiden ble opprettet i sep-tember 2017 for å gi informasjon om utvalgetsarbeid underveis i prosessen og for å åpne for inn-spill.

Utvalget har hatt møter med følgende: – Barneombudet– Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Buf-

dir)– Børne- og socialministeriet og Socialstyrelsen

(Danmark)– Center for familiepleje i København kommune

(Danmark)– Fellesorganisasjonen (FO)– Forandringsfabrikken– Forskere og fagpersoner: Merete Saus (RKBU

Nord), Jeanette Skoglund (RKBU Nord),Renee Tørnblad (RKBU Nord), Eirik Christop-her Gundersen (OsloMet-storbyuniversitet),Kirsten Sandberg (Universitetet i Oslo), VigdisBunkholdt, Elisabeth Backe-Hansen (NOVA),Stine Luckow (VIVE – Det NationaleForsknings- og Analysecenter for Velfærd,Danmark), Anne-Dorte Hestbæk (VIVE),Signe Hall Andersen (Rockwoolfondensforskningsenhet, Danmark) og Inge Bryderup(Universitetet i Aalborg)

– Helsetilsynet – Kommuner og representanter for kommuner:

Ordføreren i Arendal, Oslo kommune, Stavan-ger kommune, Sandnes kommune, Astafjordinterkommunale barnevernstjeneste, Tromsøkommune

– Kommunernes Landsforening (KL, Danmark)– Landsforeningen for barnevernsbarn (LfB)– Norsk Fosterhjemsforening– Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) – OSO barnevern Nord-Norge (felles overordnet

samarbeidsorgan for barnevern mellom kom-2 Innstilling 354 L (2016–2017) Innstilling fra familie- og kul-

turkomiteen om Endringer i barnevernloven (barnevernsre-form).


munene og fylkesmennene i Nord-Norge ogBufetat, region nord)

– Socialtilsyn Hovedstaden (Danmark)

Sekretariatet og utvalgsleder har også som ledd isaksforberedelsen hatt møter med:– NHO Service og Handel, samt Aleris– SOS-barnebyer– Færder kommune – Kommunesektorens organisasjon, KS– Drammen kommune– Norsk Fosterhjemsforening og utvalgte repre-

sentanter for fosterforeldre– Statistisk sentralbyrå (SSB)– Representanter fra barnevernspedagogutdan-

ningen ved OsloMet-storbyuniversitet

Utvalget har fått utført to eksterne utredninger: – Falch-Eriksen, A. (2018): Stabilitet i fosterhjem.

Internasjonal forskning om barnets behov fortrygghet og forutsigbarhet. NOVA-rapport nr. 4/18.

– Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud tilsine fosterhjem. Et kunnskapsgrunnlag for Fos-terhjemsutvalget. VA-rapport nr. 2018/10.

2.5 Begrepsbruk

Utvalget har merket seg at det er ord og uttrykksom brukes i barnevernet som kan oppleves somstigmatiserende.

Syv barnevernsledere og syv barnevernsprof-fer har i 2018 utgitt boka Barnas barnevern,3 hvorbehovet for språklig endring i barnevernet under-strekes. De peker på ord som barn ikke liker, ogord som barn ønsker seg. Noen av disse er høystrelevante for denne utredningen.

Vi har merket oss at barn ikke liker «brukerog klient», «saksbehandler og sak» og «vanskeligebarn, barn med atferd og psykisk syke barn». Vihar prøvd å unngå slike ord, og snakker heller om«barn og unge», «kontaktperson i barnevernet»,og «traumer», «reaksjoner på omsorgssvikt» og«smerteuttrykk». Ordet «kontaktperson» tydelig-gjør en viktig rolle for den som skal følge opp bar-net, foreldrene og fosterhjemmet. Det underkom-muniserer samtidig en annen viktig rolle som bar-nevernsarbeideren har, nemlig å saksbehandlebarnevernssaken. Rollen innebærer dermed ogsåmyndighet til å gjøre beslutninger som kan gå på

tvers av barnets eller fosterfamiliens ønsker. Vihar likevel valgt å benytte begrepet «kontaktper-son».

Ord som barn ønsker seg, er: «flytting» hellerenn «plassering», «haste» heller enn «akutt»,«besøkshjem» heller enn «avlastningshjem», «fami-liehjem» heller enn «fosterhjem» og «barnets plan»heller enn «tiltaksplan».

Utvalget er enig i at språk er viktig, og har sær-lig vært opptatt av å bruke ord og begreper somikke oppleves som stigmatiserende eller det barnabetegner som «utrygge ord».

I noen grad har vi likevel valgt å bruke ordsom i dag har klar betydning i lov, forskrifter ogretningslinjer, men som i fremtiden kan bli byttetut med bedre ord. «Fosterhjem» er et slikt ord. Viunngår likevel så langt det er mulig, ordet «foster-barn», og bruker i stedet «barn i fosterhjem».Begrepet «foreldre» bruker vi om barnets opprin-nelige foreldre. Foreldrene i fosterhjemmet omta-les som fosterforeldre. Når vi bruker begrepet«fosterfamilie» inkluderes også fosterforeldrenesegne barn.

«Atferdsvansker» brukes fortsatt mange ste-der om barn i barnevernet, og der vi henviser tilkilder som bruker dette, gjør også vi det. Detbetyr ikke at vi legger mer vekt på reaksjoner påomsorgssvikt eller symptomer for smerte enn påhva som ligger bak barnets handlinger. Det hand-ler mer om presis gjengivelse. Det samme kangjelde ord som «klient» og «bruker», som vi foreksempel finner i ulike rapporter.

«Plassering» har vi også funnet det riktig åbruke, for derved å kunne reservere begrepet«flytting» til etter at tiltak er iverksatt. Der det erhensiktsmessig skriver vi at barnet «bor i foster-hjem» heller enn «er plassert i fosterhjem».Begrepet «tilbakeføring» brukes når vi omtaler atbarn flytter tilbake til foreldrene. Vi har merketoss at barnevernslovutvalget i sitt lovforslag bru-ker «Bostedsalternativer etter vedtak omomsorgsovertakelse» (§ 22) og «Valg av bostedfor barnet etter vedtak om omsorgsovertakelse»(§ 23). Dette er etter vår vurdering gode forslag.

I utvalgets mandat refereres det til «faglige til-tak». Utvalget har i stedet valgt å bruke begrepet«oppfølging», og bruker dette gjennomgåendesom begrep i kapittel 7. Vi mener «faglig tiltak»kan føre til uklarheter om hva slags faglig retningdet henvises til. Oppfølgingsbegrepet som utval-get bruker, knyttes til det ansvaret barnevernstje-nesten har for å følge opp og føre kontroll medhvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet (bar-nevernloven §§ 4-5, 4-16, se også forskrift om fos-terhjem § 7). Vi har valgt å ikke bruke begrepet

3 7 barnevernsproffer og 7 barnevernsledere (2018): Barnasbarnevern. Trygt, nyttig og samarbeidende for barn. Univer-sitetsforlaget.


«forsterkningstiltak» annet enn der vi henviser tildagens regulering, men heller omtale oppføl-gingstiltak konkret. Dette henger sammen med atdet synes å være uklart hva som inngår i en ordi-nær oppfølging av fosterhjemmet (som alle foster-hjem skal få), og hvordan dette skiller seg fra for-sterkningstiltak.

Vi skiller i utredningen mellom begrepene«kontroll» og «tilsyn» for å skille mellom omsorgs-og fosterhjemskommunens ansvar. Barne-vernstjenesten i omsorgskommunen skal følge oppog føre kontroll med hvert enkelt barns situasjon ifosterhjemmet. Kontroll er altså en del av det opp-følgingsansvaret omsorgskommunen har. Foster-hjemskommunen skal føre tilsyn med barnets situ-

asjon i fosterhjemmet. Oppgavene oppleves i noengrad som overlappende, og noen ganger brukesde om hverandre. For eksempel framgår det avbarnevernloven § 4-22 at formålet med tilsyn er åføre kontroll med at barnet får forsvarlig omsorg ifosterhjemmet, og at de forutsetninger som blelagt til grunn for plasseringen, blir fulgt opp.

Også statlige barnevernsmyndigheter fører til-syn. Fylkesmannen er statlig barnevernsmyndig-het på fylkesnivå, og fører tilsyn med barneverns-virksomheten i kommunene, jf. barnevernloven§ 2-3. Det innebærer å påse at kommunene utføreroppgavene etter barnevernloven og at kommu-nene får råd og veiledning.


Kapittel 3

Gjeldende rett – juridiske rammer for fostershjemsoppdraget

3.1 Innledning

Barnevernloven gir en rekke regler og rammerfor fosterhjemsoppdraget. Barnevernlovens for-mål er ifølge § 1-1 at barn og unge som leverunder forhold som kan skade deres helse ogutvikling, skal få nødvendig hjelp, omsorg ogbeskyttelse til rett tid. Dersom barnets omsorgssi-tuasjon hos foreldrene er slik at barnevernlovensvilkår for iverksettelse av tiltak er oppfylt, må detavgjøres om barnet skal bo utenfor hjemmet og iså fall hvor barnet skal bo. Barnevernloven regu-lerer når og hvordan et barn kan plasseres i et fos-terhjem, og hvilke rettigheter og plikter som gjel-der når barnet er i fosterhjemmet.

Inngrep i familien må ivareta grunnleggendehensyn, og både internasjonale menneskeretts-konvensjoner og Grunnloven setter rammer. Bar-nets beste, som er et anerkjent rettsprinsipp bådenasjonalt og internasjonalt, er et gjennomgåendehensyn i barnevernloven i tillegg til prinsippet omforsvarlige tjenester. Barnet er et selvstendigrettssubjekt, og etter barnevernloven har barnblant annet rett til å medvirke, og de har partsret-tigheter i nærmere angitte situasjoner. Foreldre-nes rettigheter er også ivaretatt gjennom lovgiv-ningen.

Barnevernloven definerer hva som er et foster-hjem, og stiller blant annet krav til fosterforeldresegnethet samt gir regler om godkjenning av fos-terhjemmene og tilsyn. Loven gir også rammer forfosterforeldrenes rettigheter. I tillegg er forholdetmellom fosterforeldrene og barnevernstjenestenregulert i fosterhjemsavtalen samt at en rekkeføringer fremgår av fosterhjemsforskriften.

Fosterhjemsoppdraget må for øvrig ses i lys avbarnevernlovens regulering av organisatoriske ogstrukturelle forhold, som kommunalt og statligansvar på barnevernsområdet.

3.2 Grunnleggende hensyn i barnevernet og barnevernlovens formål

3.2.1 Barns menneskerettslige beskyttelse

Barn er som alle andre beskyttet gjennom gene-relle menneskerettigheter. Siden disse ikke ivare-tar barns behov i tilstrekkelig grad, har barn i til-legg egne spesifikke rettigheter.1

Grunnloven § 104 omhandler barns mennes-kerettigheter. Bestemmelsen lyder:

«Barn har krav på respekt for sitt menneske-verd. De har rett til å bli hørt i spørsmål somgjelder dem selv, og deres mening skal tilleg-ges vekt i overensstemmelse med deres alderog utvikling.

Ved handlinger og avgjørelser som berørerbarn, skal barnets beste være et grunnleg-gende hensyn.

Barn har rett til vern om sin personlige inte-gritet. Statens myndigheter skal legge forhol-dene til rette for barnets utvikling, herundersikre at barnet får den nødvendige økono-miske, sosiale og helsemessige trygghet, for-trinnsvis i egen familie.»

Første ledd grunnlovsfester barns rett til mennes-keverd og medbestemmelse. Barnets rett til å blihørt i spørsmål som gjelder dem selv, er selvsagtviktig også når det gjelder fosterhjemsomsorg.Andre ledd grunnlovfester barnets beste som etgrunnleggende hensyn ved alle handlinger ogavgjørelser som berører barn. Bestemmelsenhenger nært sammen med Barnekonvensjonenartikkel 3 nr. 1 og behandles nærmere i nestepunkt. Tredje ledd beskytter barnets rett til vernom dets personlige integritet. Barnets personligeintegritet skal ivaretas uavhengig av hvor barnetbor, og omfatter også barn i fosterhjem. Staten

1 Bendiksen, L.R.L. og T. Haugli (2018): Sentrale emner ibarneretten. Universitetsforlaget, s. 46.


skal legge forholdene til rette for barnets utvik-ling, herunder sikre at barnet får nødvendig øko-nomisk, sosial og helsemessig trygghet, fortrinns-vis i egen familie. Dette gjenspeiler i stor grad bar-nekonvensjonen artikkel 3 nr. 2.

Grunnloven § 102 beskytter retten til respektfor familielivet. Dette er ikke en rettighet spesifiktrettet mot barn, men også barn er omfattet. Viktigi denne sammenheng er at Høyesterett har fast-slått at det er en nær forbindelse mellom privatlivog familieliv og barnets beste, og at Grunnloven§ 102 og § 104 på dette området er komplemen-tære.2 Det innebærer at barnets interesser inngårsom et tungtveiende element ved forholdsmessig-hetsvurderingen etter Grunnloven § 102.

FNs barnekonvensjon gir barn og unge under18 år et særskilt menneskerettighetsvern. Kon-vensjonen har på flere områder dannet bakgrun-nen for Grunnlovsbestemmelsene nevnt over, ogpåvirket utformingen av barnevernloven. Barne-konvensjonen er inkorporert gjennom menneske-rettsloven og gjelder som norsk lov med forrangforan annen nasjonal lovgivning, jf. menneske-rettsloven §§ 2 og 3. Prinsippet om barnets bestefølger av barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1, og er etgrunnleggende hensyn ved alle handlinger somberører barn.3 Barnets rett til omsorg og beskyt-telse fremgår blant annet av artikkel 3 nr. 2, sompålegger statene å sikre barnet den beskyttelse ogomsorg som er nødvendig for barnets trivsel. Bar-nevernets oppgaver er sentrale for oppfyllelsen avdenne forpliktelsen. Også artikkel 19 skal sikrebarnets rett til beskyttelse, og artikkel 18 nr. 2pålegger staten plikt til å yte egnet bistand til for-eldrene i deres utøvelse av plikten til å sørge forbarnets utvikling og oppdragelse. Barnekonven-sjonen inneholder også en klar beskyttelse av bar-nets rett til familieliv. Artikkel 9 nr. 1 gir barnbeskyttelse mot å bli skilt fra foreldrene mot deresvilje. Kun kompetente myndigheter kan fatte enslik beslutning, og adskillelsen må være nødven-dig av hensyn til barnets beste. Det er et krav atdet foreligger formaliserte kriterier for inngrep ifamilien, og saksbehandlingen må være betryg-gende og ivareta rettssikkerheten. Andre bestem-melser som beskytter barnets familieliv og rettentil å ha kontakt med sine foreldre er artiklene 7, 8,9 og 16. Barnets rett til å bli hørt og få sin mening

tillagt vekt etter artikkel 12 er videre svært viktig ialle faser av en barnevernssak.4

Den europeiske menneskerettskonvensjonen(EMK) gjelder også som norsk lov med forrang,jf. menneskerettsloven § 2 og 3. Etter EMK artik-kel 8 nr. 1 har enhver rett til respekt for sitt privat-liv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.Dette omfatter alle, også barn. Retten er ikkeabsolutt. Offentlige myndigheter kan gjøre inn-grep i familielivet hvis det er i samsvar med lovenog nødvendig i et demokratisk samfunn, jf. EMKartikkel 8 nr. 2. Tvangsvedtak etter barnevernlo-ven vil være et inngrep i familielivet, men vilkunne være forholdsmessig og dermed ansessom nødvendig ut fra omstendighetene i denenkelte sak.

Det er nær sammenheng mellom de mennes-kerettigheter som er grunnlovsfestet, og rettighe-tene i barnekonvensjonen og EMK. Høyesteretthar lagt til grunn at Grunnloven § 102 må forstås ilys av blant annet EMK artikkel 8 og at Grunnlo-ven § 104 må forstås i lys av barnekonvensjonenog barnekomiteens fortolkninger av denne.5 Sam-tidig er det presisert at det er Høyesterett som haransvaret for å tolke, avklare og utvikle Grunnlo-vens menneskerettsbestemmelser videre.

Andre menneskerettigheter som kan nevnesher er rettighetene til urbefolkninger, nasjonaleminoriteter og andre etniske, religiøse eller språk-lige minoriteter. Både FNs konvensjon om sivileog politiske rettigheter artikkel 27, ILO-konven-sjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvsten-dige stater, Europarådets rammekonvensjon ombeskyttelse av nasjonale minoriteter og FNserklæring om urfolks rettigheter, gir rettigheter.Barnekonvensjonen artikkel 30 og artikkel 20nr. 3 beskytter barns rett til kultur, språk og reli-gion. I forlengelsen av dette må også Grunnloven§ 108 nevnes. Den angir statens forpliktelse til ålegge forholdene til rette for at den samiske folke-gruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kulturog sitt samfunnsliv.

3.2.2 Barnets beste og forsvarlighetskravet

Hensynet til barnets beste er et rettslig prinsipp,og fremgår av både internasjonale og nasjonalerettskilder, jf. Grunnloven § 104, barnekonvensjo-nen artikkel 3 og barnevernloven § 4-1. Hensynet

2 HR-2015-206-A, avsnitt 66.3 Haugli, T. (2016): Hensynet til barnets beste i Høstmælingen,

N. (red.), E.S. Kjørholt (red.) og K. Sandberg (red.) (2016):Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge. Universitets-forlaget.

4 Nærmere om barnekonvensjonen artikkel 12 i Sandberg,K. (2016): Barns rett til å bli hørt i Høstmælingen, N. (red.),E.S. Kjørholt (red.) og K. Sandberg (red.) (2016): Barne-konvensjonen. Barns rettigheter i Norge. Universitetsforla-get.

5 HR-2015-206-A, avsnitt 57 og 64.


til barnets beste er grunnleggende vur-deringstema i barneretten, og dermed også for altarbeid i barnevernet.6 Ifølge barnevernloven § 4-1, skal det «legges avgjørende vekt på å finne til-tak som er til beste for barnet». Barnets beste hardermed innflytelse både på lovgivningsprosesser,hvor det handler om hva som vil gi de bestereglene for barn som gruppe, og enkeltavgjørel-ser hvor det konkrete barnets interesser må vur-deres. Barns medvirkning er av avgjørende betyd-ning for å sikre barnets beste, og er lovfestet i bar-nevernloven § 1-6. Barnevernloven § 6-3 girvidere konkrete regler for barnets rett til å bli hørtsamt vektleggingen av barnets mening. Barnetsmedvirkning og barnets rett til å bli hørt er viktigfor å sikre at barnets beste faktisk blir et grunn-leggende hensyn i konkrete saker. § 6-3 a fastslårat det skal fremgå av vedtaket hva barnets syns-punkt er, og hvilken vekt dette er tillagt. I den for-bindelse må barnevernloven § 7-19 også nevnes.Her fastslås det i tredje ledd at det skal fremgå avfylkesnemndas vedtak hva som er barnets syns-punkt og hvilken vekt barnets mening er tillagt. Itillegg skal det fremgå av vedtaket hvordan bar-nets beste er vurdert. Disse føringene i § 7-19trådte i kraft 1. juli 2018, og det er ikke mulig å sinoe foreløpig om hvordan dette vil bli praktisert,eller hvilken virkning det vil ha.7 Ifølge forarbei-dene er formålet med dokumentasjonskravet åvise om og hvordan barnet har medvirket, samt åansvarliggjøre beslutningstakere.8 Målet er atdette skal bidra til at den sentrale barnets beste-vurderingen synliggjøres. Det skal også bidra til åøke sannsynligheten for at avgjørelsene som tref-fes, faktisk er til barnets beste. I tillegg er målet atlovendringen bidrar til å styrke barnets rett tilmedvirkning. Barns medvirkning er en prosesssom må utøves under hele sakens forløp i barne-vernet, jf. forskrift om medvirkning og tillitsper-son § 5.

Krav til forsvarlighet gjelder for alle tjenesterog tiltak etter barnevernloven, jf. § 1-4. Forsvarlig-hetskravet er en rettslig standard der innholdet ivesentlig grad blir bestemt av normer utenforselve loven. Det nærmere innholdet vil utviklesover tid i takt med utviklingen av fagkunnskap.Det vil også utvikles i takt med andre forhold somgir innsikt i og bidrar til normeringen av barne-

vernsområdet, som kvalitetsmål og faglige anbefa-linger. Kravet må forstås i lys av de øvrige bestem-melsene i barnevernloven, der særlig barnevern-lovens formålsbestemmelse og bestemmelsen omhensynet til barnets beste er viktige tolkningsfak-torer. Mellom god barnefaglig praksis og forsvar-lighetskravets nedre grense vil det være rom forat kommunen utøver skjønn. Forsvarlighetskravetinnebærer samtidig at alle tjenester og tiltak etterbarnevernloven skal holde tilfredsstillende kvali-tet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.9

3.2.3 Barnevernlovens formål og virkeområde

Barnevernlovens formål fremgår av § 1-1:

«Loven skal sikre at barn og unge som leverunder forhold som kan skade deres helse ogutvikling, får nødvendig hjelp, omsorg ogbeskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til atbarn og unge møtes med trygghet, kjærlighetog forståelse og at alle barn og unge får godeog trygge oppvekstvilkår.»

Det fremgår av forarbeidene til barnevernloven av1992 at den overordnede formålsparagrafen skaluttrykke de politiske målene for barnevernsmyn-dighetenes virksomhet, og fungere retningsgi-vende for tjenestenes prioriteringer generelt og fortolkningen av de enkelte lovbestemmelsene. Bar-nevernstjenestens primæransvar er å sikre at barnog unge som lever under skadelige forhold, fårnødvendig hjelp og omsorg til rett tid, jf. barne-vernloven kapittel 4. Barnevernstjenesten har ogsåansvar for å bidra til mer generell forebygging ret-tet mot barn og unge. Plikten til å arbeide forebyg-gende er presisert i barnevernloven § 3-2.10

Formålsbestemmelsen ble endret med virk-ning fra 1. juli 2018.11 Barnevernloven § 1-1 ble dasupplert med at loven skal bidra til at barn møtesmed trygghet, kjærlighet og forståelse. End-ringen har en viktig symbolsk verdi og signalise-rer en forventning om at ansatte i barnevernetmøter barn med trygghet, kjærlighet og forstå-else. I tillegg ble det tatt inn i formålsbestemmel-sen at barn og unge skal sikres trygge og gode

6 Bendiksen, L.R.L. og T. Haugli (2018): Sentrale emner i bar-neretten. Universitetsforlaget, punkt 2.1 og Lindboe, K.(2012): Barnevernrett. Universitetsforlaget, s. 46–52.

7 Bendiksen, L.R.L. og T. Haugli (2018): Sentrale emner i bar-neretten. Universitetsforlaget, s. 189.

8 Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv.(bedre rettssikkerhet for barn og foreldre), s. 71.

9 Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg. Fosterhjem tilbarns beste, s. 16.

10 Se nærmere om barnevernlovens todelte formål i Ofstad,K. og R. Skar (2015): Barnevernloven med kommentarer.Gyldendal, s. 13–15; Bendiksen, L.R.L. og T. Haugli (2018):Sentrale emner i barneretten. Universitetsforlaget, s. 172.

11 Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv.(bedre rettssikkerhet for barn og foreldre).


oppvekstsvilkår og sikre at barn får nødvendigbeskyttelse.

Når det gjelder barnevernlovens virkeområde,er hovedregelen at barnevernloven gjelder forbarn og unge under 18 år. Etter § 1-3 første leddkan ungdom som først får behov for hjelpetiltaketter 18 år, ikke få hjelp etter barnevernloven.Etter andre ledd er det imidlertid adgang til å opp-rettholde tiltak som er vedtatt og iverksatt før fylte18 år, inntil barnet fyller 23 år (ettervern). Dettekrever samtykke fra ungdommen, bortsett frasituasjoner hvor ungdommen har alvorligeadferdsvansker etter § 4-24. Da kan tiltaket opp-rettholdes under tvang innenfor de begrensnin-gene fylkesnemnda har satt.12 Hvis ungdommenbor i fosterhjem etter en omsorgsovertakelse,innebærer det at fosterhjemstiltaket kan opprett-holdes. Når barnet fyller 18 vil omsorgsovertakel-sen falle bort. Dette har sammenheng med at bar-net blir myndig, og foreldreansvaret bortfaller.13

Videreføres fosterhjemstiltaket etter 18 år, mådette i tilfelle være som et frivillig hjelpetiltak.

3.3 Barns rettigheter etter barnevernloven

3.3.1 Barns rett til nødvendige tiltak etter barnevernloven

Barn har etter barnevernloven § 1-5 lovfestet retttil nødvendige tiltak etter barnevernloven når vil-kårene for tiltaket er oppfylt. Denne endringentrådte i kraft 1. juli 2018 og ble begrunnet med atdette vil gi et tydelig signal om at barnet er hoved-personen i en barnevernssak. I forarbeidene erdet fremhevet at endringen har en viktig sym-bolsk verdi, men at det også kan få en faktiskbetydning for barn. Det var videre fremhevet atendringen kan medføre at barnevernet i størregrad assosieres med barnets rettigheter enn bar-nevernstjenestens plikter.14

Etter § 1-5 har barn rett til nødvendige tiltaketter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt.Barnets rett korresponderer med kommunensplikt til å iverksette tiltak etter gjeldende rett. Ret-tighetsfesting innebærer ikke nye plikter for kom-munene. Retten innebærer ikke at barnet får retttil et bestemt tiltak, for eksempel støttekontakt,

institusjonsplass, fosterhjem eller støtte til ferie.Det legges ikke til grunn noen standardisert min-stenorm for hva rettigheten består i. Hva barnethar krav på avhenger av barnets situasjon ogbehov. Rettighetsfestingen medfører ifølge forar-beidene til bestemmelsen heller ingen endring ikommunens skjønnsutøvelse.15

3.3.2 Barnets medvirkning

Medvirkning fra barn og unge står sentralt i bar-nevernet, og har betydning for prosessen knyttettil oppholdet i fosterhjemmet. Barnets rett til med-virkning må ses i lys av menneskerettslige ram-mer, især barnekonvensjonens artikkel 12 ogGrunnloven § 104.

Barnevernloven § 1-6 regulerer barnets rett tilmedvirkning:

«Alle barn som er i stand til å danne seg egnesynspunkter, har rett til å medvirke i alle for-hold som vedrører barnet etter denne loven.Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informa-sjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine syns-punkter. Barnet skal bli lyttet til, og barnetssynspunkter skal vektlegges i samsvar medbarnets alder og modenhet. Barn som barne-vernet har overtatt omsorgen for, kan gisanledning til å ha med seg en person barnet harsærlig tillit til. Departementet kan i forskrift ginærmere regler om medvirkning og om til-litspersonens oppgaver og funksjon.»

Bestemmelsen ble tilføyd ved lov 20. april 2018 nr.5 og trådte i kraft 1. juli 2018. Lovendringen er itråd med den generelle rettsutviklingen hvor barni større grad anerkjennes som selvstendige rettig-hetshavere. Det fremgår av forarbeidene at lov-endringen ikke gir noen utvidede rettigheter sam-let sett, ettersom retten til medvirkning uansettfølger av Grunnloven § 104 og FNs barnekonven-sjon artikkel 12. Hensikten med lovendringen er åbevisstgjøre brukerne av barnevernloven om vik-tigheten av barnets rett til å medvirke.16

Barnevernloven § 1-6 presiserer at barn harrett til medvirkning i alle forhold som vedrørerbarnet etter barnevernloven. Bestemmelsen defi-nerer hva som menes med medvirkning, og slårfast at barn skal bli lyttet til. Bestemmelsen slårogså fast at barnets synspunkter skal tilleggesvekt i samsvar med barnets alder og modenhet.Medvirkning betyr ikke at barnet selv skal

12 Bendiksen, L.R.L. og T. Haugli (2018): Sentrale emner i bar-neretten. Universitetsforlaget, s. 180 og 290.

13 Ofstad, K. og R. Skar (2015): Barnevernloven med kommen-tarer. Gyldendal, s. 26 og Lindboe, K. (2012): Barnevern-rett. Universitetsforlaget, s. 150-151.


15 Ibid, s. 36.16 Ibid, s. 43.


bestemme, og barnet har heller ikke plikt til åbestemme. Barnet har blant annet rett til å med-virke ved valg av fosterhjem og mens barnet bor ifosterhjem eller institusjon, ved vurdering av sam-vær, utarbeidelse av tiltaksplaner, ved tvangsbrukog så videre.

Forarbeidene viser til at hensikten med plasse-ringen i lovens innledende kapittel er å tydelig-gjøre at retten til medvirkning gjelder for anven-delse av hele loven, og ved alle stadier av en bar-nevernssak.17 Dette understreker også at alleinstanser som har oppgaver etter barnevernloven,har plikt til å sørge for at barn får medvirke.

Medvirkningsbestemmelsen må sees i sam-menheng med saksbehandlingsregelen om med-virkning i § 6-3 første ledd. Det følger av bestem-melsen at barn over syv år, og yngre barn som er istand til å danne seg egne synspunkter, skal gisanledning til å uttale seg før det tas avgjørelsersom berører ham eller henne. Ifølge forarbeideneer § 6-3 en spesialbestemmelse om medvirkningfor barnet når det tas administrative eller rettsligeavgjørelser i saker etter barnevernloven. Valg avfosterhjem er en slik avgjørelse. Barn som er fyltsyv år og yngre barn som er i stand til å danne segegne synspunkter, skal derfor informeres og gisanledning til å uttale seg før fosterhjem velges, jf.barnevernloven § 6-3 første ledd og fosterhjems-forskriften § 4 femte ledd. Etter barnevernloven§ 7-9 kan fylkesnemnda oppnevne en talspersonfor barnet i saker som skal behandles for nemnda.Det skal dokumenteres i vedtak hva som har værtbarnets synspunkt, hvilken vekt barnets meninger tillagt, og hvordan barnets beste er vurdert, jf.barnevernloven § 6-3 a. Lignende fremgår av bar-nevernloven § 7-19 tredje ledd, for fylkesnemndasvedtak. Dokumentasjonskravet må ses i sammen-heng med barnets rett til å medvirke. Barn sombarnevernet har overtatt omsorgen for kan ogsågis anledning til å ha med seg en person barnethar særlig tillit til i kontakten med barnevernet, jf.medvirkningsforskriften § 9. Formålet med enegen tillitsperson er å gi barnet en trygghet slik athan eller hun lettere kan gi uttrykk for sine syns-punkter i egen barnevernssak, jf. medvirknings-forskriften § 8.

3.3.3 Barns partsrettigheter

Partsrettigheter i en barnevernssak utløser vik-tige rettigheter. Parter har blant annet rett til inn-syn i sakens dokumenter, rett til å klage på vedtak,

prosessuelle rettigheter i en tvangssak for fylkes-nemnda og en rett til kontradiksjon, altså en retttil å redegjøre for sitt syn.18 Partsrettigheter kanfå betydning både ved barnets plassering i foster-hjem, men også underveis og ved opphør av fos-terhjemsoppholdet.

Etter forvaltningsloven vil barnet alltid værepart i forvaltningssaker som gjelder barnet, jf. for-valtningsloven § 2 e hvor det fremgår at part isaken er den «en avgjørelse retter seg mot ellersaken ellers direkte gjelder».

Barnevernloven begrenser imidlertid barnspartsstatus etter forvaltningsloven. Det fremgårav barnevernloven § 6-3 andre ledd at:

«Et barn kan opptre som part i en sak og gjørepartsrettigheter gjeldende dersom det har fylt15 år og forstår hva saken gjelder. Fylkesnem-nda kan innvilge et barn under 15 år partsret-tigheter i særskilte tilfeller. I sak som gjeldertiltak for barn med atferdsvansker eller tiltakfor barn som kan være utsatt for menneskehan-del, skal barnet alltid regnes som part.»

Når det gjelder grunnlaget barnet har «fylt 15 årog forstår hva saken gjelder», så er det lagt tilgrunn at vilkåret om at barnet forstår hva sakengjelder har begrenset betydning.19 Et barn somhar fylt 15 år vil normalt være part i saken.

Når det gjelder grunnlaget i «særskilte tilfel-ler», vil avgjørelsen bygge på en skjønnsmessigvurdering. Det skal svært mye til for å innvilgepartsrettigheter etter § 6-3 andre ledd andre set-ning.20

Når det gjelder grunnlaget «tiltak for barnmed adferdsvansker eller tiltak for barn som kanvære utsatt for menneskehandel», skal barnet all-tid regnes som part med fulle partsrettigheter.Bestemmelsen refererer til saker om tiltak etterbarnevernloven § 4-24.

3.3.4 Barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn

Etter barnevernloven § 4-15 om valg av plas-seringsted i det enkelte tilfelle, følger det at plas-sering av barnet skal velges ut fra hensynet til bar-nets egenart og behov for omsorg og opplæring.


18 Saksbehandlingsrundskrivet www.bufdir.no. 19 Lindboe, K. (2012): Barnevernrett. Universitetsforlaget, s.

183.20 Lindboe, K. (2012): Barnevernrett. Universitetsforlaget, s.

183; Bendiksen, L.R.L. og T. Haugli (2018): Sentrale emner ibarneretten. Universitetsforlaget, s. 189–190.


Dette får betydning ved valg av fosterhjem for bar-net. Barnevernloven § 4-15 gjelder når barnetplasseres utenfor hjemmet etter en omsorgsover-takelse. Prinsippet om hensyn til barnets egenartog behov bør også legges til grunn når barnetplasseres utenfor hjemmet av andre grunner, foreksempel ved frivillig hjelpetiltak etter § 4-4 sjetteledd.21 Plassering i fosterhjem etter omsorgsover-takelse og etter frivillig hjelpetiltak er nærmereomtalt under punkt 3.5.1.

Retten til språk og kultur uttrykkes også i toforskriftsbestemmelser. For det første omtaleshensynet til barnets bakgrunn i medvirkningsfor-skriften § 3.22 Videre regulerer også fosterhjems-forskriften hensynet til barnets bakgrunn. Detfremgår i fosterhjemsforskriften § 4 at barne-vernstjenesten skal ta tilbørlig hensyn til barnetsetniske, religiøse, kulturelle og språklige bak-grunn.23 Det må derfor legges vekt på å finne fos-terhjem som kan bidra til at barnet kan beholdekontakten med sin kultur og sitt språk. Etter § 8skal tilsynet med fosterhjemmet sjekke om denneforutsetningen for oppholdet blir fulgt opp.

I retningslinjene for fosterhjem er det kom-mentert at dersom barnets foreldre tilhører enreligiøs eller språklig minoritet, vil det ikke alltidvære mulig å ta tilbørlig hensyn til barnetsetniske, religiøse, kulturelle og språklige bak-grunn.24 Retningslinjene sier imidlertid videre atnår det gjelder religiøs bakgrunn, bør barne-vernstjenesten likevel så vidt mulig unngå å plas-sere barn hos fosterforeldre som har et livssynsom skiller seg vesentlig fra foreldrenes.

3.3.5 Barnets rett til samvær

Barnets rett til samvær fremgår av barnevernlo-ven § 4-19. Samværsretten har nær sammenhengmed barnets rett til respekt for familielivet, foran-kret både i Grunnloven §§ 102 og 104, barnekon-vensjonen artiklene 7, 8, 9 og 16 og EMK artikkel8.25 Særlig slår barnekonvensjonen artikkel 9 nr. 3fast at barn som er atskilte fra sine foreldre har enrett til å opprettholde personlig forbindelse ogdirekte kontakt med begge foreldrene regelmes-sig, med mindre det er i strid med barnets beste.

Hovedregelen etter barnevernloven § 4-19 erat barn og foreldre har rett til samvær med hver-andre, dersom ikke «noe annet er bestemt». Hvisikke fylkesnemnda bestemmer noe annet, harbarn som flytter i fosterhjem krav på samvær medsine foreldre. Det er bare barnet og barnets for-eldre som har lovfestet rett til samvær med hver-andre. Barnevernloven § 4-19 gir imidlertid andrepersoner rett til å få sine krav om samværsrettbehandlet, i visse tilfeller. Dette gjelder barnetsslektninger eller andre barnet har nær tilknytningtil, og forutsetter at barnets foreldre enten er dødeeller er nektet/fått svært begrenset samvær fast-satt.

Etter barnevernloven § 4-16 skal barne-vernstjenesten, der hensynet til barnet ikke talerimot det, legge til rette for samvær med søsken.FNs Barnekomité har i sin kommentar nr. 14uttalt at når separasjon av et barn fra familien blirnødvendig, skal beslutningstakere sikre at barnetopprettholder forbindelsen og forholdet til for-eldre og familie (søsken, slektninger og personersom barnet har hatt sterke personlige relasjonertil), med mindre dette er i strid med barnetsbeste.26 Dette ligger også til grunn for Bufdirs fag-lige anbefalinger om søsken i fosterhjem.27 Forøvrig er det et uttalt politisk mål å sikre at søsken-flokker ikke splittes, unntatt i de tilfeller der det ertil barnets beste.28

Det er fylkesnemnda som fastsetter samværetnår det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse.Etter barnevernloven § 4-19 andre ledd kan nem-nda også beslutte at det av hensyn til barnet ikkeskal være samvær. I tillegg kan nemndabestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vitehvor barnet bor. Loven angir ikke nærmere reglerfor samværsfastsettelsen, ei heller relevantemomenter eller hensyn for fastsettelsen avomfang.29 Samværets omfang må fastsettes ut fraen skjønnsmessig helhetsvurdering, hvorutgangspunktet må være hensynet til barnetsbeste jf. § 4-1.30

Samværsretten er en rettighet for barnet, menogså for foreldrene. Foreldrenes rett til samværmed barnet innebærer at det vil kunne fastsettes

21 Ofstad, K. og R. Skar (2015): Barnevernloven med kommen-tarer. Gyldendal, s. 159.

22 Forskrift 1. juni 2014 nr. 697 om medvirkning og tillitsper-son.

23 Forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem.24 Barne- og familiedepartementet (2004): Retningslinjer for

fosterhjem. Rundskriv Q-1072 B. 25 Bendiksen, L.R.L. og T. Haugli (2018): Sentrale emner i bar-

neretten. Universitetsforlaget, s. 234–235.

26 Generell kommentar nr. 14 (2013) om barnets rett til athans eller hennes beste skal være et grunnleggende hen-syn (art. 3, para. 1).

27 Søsken i fosterhjem, faglige anbefalinger, www.bufdir.no28 Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til

barns beste; Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevern-loven.

29 Bendiksen, L.R.L. og T. Haugli (2018): Sentrale emner i bar-neretten. Universitetsforlaget, s. 235–236 og Ofstad, K. ogR. Skar (2015): Barnevernloven med kommentarer. Gylden-dal, s. 180.


samvær også i tilfeller hvor det er vanskelig å se atsamværet er et gode for barnet, men hvor samvæ-ret heller ikke vurderes som skadelig eller uhel-dig. Oppstår det en konflikt mellom hensynet tilforeldrene og hensynet til barnets beste, skal hen-synet til barnets beste ha avgjørende vekt.31 Ogsåi tilfeller hvor foreldre fratas foreldreansvaretetter barnevernloven § 4-20 første ledd, har barnog foreldre rett til samvær med hverandre. Vedadopsjon er det etter barnevernloven § 4-20 amulig å fastsette en besøkskontakt mellom barnog foreldre, men det forutsetter at adoptivforel-drene samtykker til det.

Barnevernstjenesten kan fatte midlertidigevedtak om samvær ved akuttvedtak, jf. barnevern-loven § 4-6 andre ledd og § 4-9, jf. § 4-8 andre leddandre setning. Ved akuttvedtak etter barnevernlo-ven er det ikke hjemmel for å regulere samværetter § 4-19. Barnevernloven § 4-19 regulerer hel-ler ikke samvær ved frivillige plasseringer etterbarnevernloven. Det skyldes at omsorgen ikke erfratatt foreldrene i slike tilfeller, og da kan ikkederes samværsrett reguleres. Eventuelle besøks-ordninger må i slike tilfeller avtalefestes mellomforeldrene, omsorgspersonene og eventuelt bar-nevernstjenesten.32

Barnevernloven § 4-19 begrenser adgangen tilå kreve en ny behandling av et samværvedtak. Deprivate partene kan ikke kreve at en sak om sam-vær skal behandles av fylkesnemnda dersomsaken har vært behandlet av fylkesnemnda ellerdomstolene de siste tolv månedene.

3.4 Foreldres rettigheter etter barnevernloven

3.4.1 Retten til familieliv

Foreldre har en menneskerettslig beskyttelse forretten til familieliv, blant annet etter Grunnloven§ 102 og EMK artkkel 8. Retten til familieliv harstor betydning for utformingen av barnevernlo-ven, og for de rettigheter foreldre der har.

Retten til familieliv har betydning for både bar-nevernstjenestens subsidiære rolle, for barne-vernlovens system og for utformingen av bestem-melser. Måten undersøkelser kan og skal gjen-

nomføres på, terskelen for de ulike tiltakene, atmildest mulig tiltak som er tilstrekkelig skalanvendes og reglene om både samværsrett og til-bakeføring, har alle sammenheng med retten tilfamilieliv. Konkrete bestemmelser som i særde-leshet kan sies å være preget av retten til familie-liv, er § 4-19 om samvær, § 4-20 a om besøkskon-takt mellom barnet og de biologiske foreldre etteradopsjon, § 4-21 første ledd om oppheving av ved-tak om omsorgsovertakelse og § 4-16 tredje leddom oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse.Foreldres samvær med barnet er omtalt underpunkt 3.3.5 om barnets rett til samvær.

Retten til familieliv kan også sies å ligge bakbestemmelsen i § 1-7 om at barnevernet skalutøve sin virksomhet med respekt for og så langtsom mulig i samarbeid med barnet og barnets for-eldre. Forarbeidene påpeker her at det å samar-beide med barn og foreldre er viktig å synliggjørei loven.33

3.4.2 Partsrettigheter

Partsrettigheter i en barnevernssak utløser vik-tige rettigheter for foreldrene. Parter har blantannet rett til innsyn i sakens dokumenter, se ogsåpunkt 3.3.3. Også for foreldre må det avgjøreskonkret for den enkelte sak hvem som er i en slikposisjon at de er å anse som parter etter forvalt-ningsloven § 2 e. De sentrale vurderingstemaenevil være personens tilknytning til barnet og hvasaken gjelder.

Barnevernloven inneholder ikke noen direkteregulering av foreldres rettigheter. Det er imidler-tid lagt til grunn i forarbeidene til barnevernlovenav 1992 at foreldre med foreldreansvar somutgangspunkt vil være parter i en sak når denbehandles av fylkesnemnda.34 Foreldreansvaretsinnhold reguleres av barneloven § 30, og omhand-ler den omsorgsplikt samt den bestemmelsesrettog plikt de med foreldreansvar har overfor bar-net.35 Hvem av foreldrene som har foreldreansva-ret reguleres av barneloven §§ 34 og 35.

Vurderingen av hvem som er part kan tenkes åfalle ulikt ut på forskjellige tidspunkt i saken. Eteksempel er at barnevernstjenesten i en undersø-kelsesfase behandler noen som part, mens ved-

30 Bendiksen, L.R.L. og T. Haugli (2018): Sentrale emner i bar-neretten. Universitetsforlaget, s. 238. Sentrale hensyn forfastsettelsen av samværets omfang fremstilles samme stedpå s. 239–244.


32 Lindboe, K. (2012): Barnevernrett. Universitetsforlaget, s.80.


34 Ot.prp. nr. 76 (2005–2006) Om lov om endringer i barne-vernloven og sosialtjenesteloven mv. (saksbehandlingsreglerfor fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker mv.), s. 44flg.

35 Behandlet i Bendiksen, L.R.L. og T. Haugli (2018): Sentraleemner i barneretten, Universitetsforlaget, kapittel 8.


kommende senere ikke blir ansett som part isaken for fylkesnemnda, sett i lys av hvilke tiltaksom er aktuelle.36 Hvem som er part vil ogsåavhenge av hva saken gjelder.

I forarbeidene er det vist til at i en sak omomsorgsovertakelse vil foreldre med del i forel-dreansvaret som hovedregel anses som part.37

Det kan også innvilges partsrettigheter for for-eldre uten foreldreansvar dersom de har en slikfaktisk tilknytning til barnet at nemndas vedtakkan sies å «rette seg mot» eller «direkte gjelde»vedkommende. Forarbeidene peker her på situa-sjoner hvor forelderen faktisk har bodd sammenmed barnet eller hatt en regelmessig og omfat-tende samværsordning. Selv om en forelder harforeldreansvar, må det likevel foretas en konkretvurdering av tilknytningen mellom forelderen ogbarnet. For eksempel kan det være at en forelderhar bodd lenge i et annet land uten noe særligkontakt med barnet, og det er mulig at nemndasvedtak ikke vil ha noen praktiske konsekvenserfor forelderen. I slike situasjoner kan det være rik-tig at forelderen ikke har partsstatus.38 For dendelen av kommunens forslag som er rettet direktemot dem, vil foreldre uten foreldreansvar alltidvære part, for eksempel i saker om samvær mel-lom forelderen og barnet etter § 4-19.39

3.4.3 Foreldres rettigheter ved valg av fosterhjem

Etter fosterhjemsforskriften § 4 fjerde ledd skalbarnets foreldre gis anledning til å uttale seg omvalg av fosterhjem. Dette gjelder enten etter etvedtak om omsorgsovertakelse eller etter et ved-tak om hjelpetiltak. Unntatt er situasjoner der detikke er mulig å innhente foreldrenes uttalelse, foreksempel i situasjoner der foreldrene ikke lar segspore opp.40

Er det i sak om omsorgsovertakelse nedlagtpåstand om at barnet skal bo i et konkret foster-hjem, avgjør fylkesnemnda dette spørsmålet.41

Stiller ikke fylkesnemnda vilkår om at barnet skalbo i et konkret fosterhjem, avgjør barnevernstje-

nesten hvilket fosterhjem barnet skal bo i. Barne-vernstjenestens avgjørelse kan ikke påklages.42 Ibegge tilfeller vil foreldrenes mening om valg avfosterhjem være en del av avgjørelsesgrunnlaget.

3.4.4 Oppfølging av foreldre

Barnevernloven § 4-16 og § 4-5 gir det kommunalebarnevernet plikt til å følge opp foreldrene etter athjelpetiltak og omsorgsovertakelse er iverksatt.Barnevernets oppfølging av foreldre er en viktigdel av målet om å arbeide for at barnet kankomme tilbake til foreldrene dersom vilkårene fordet er oppfylt. Det er også et ansvar i seg selv åfølge opp foreldrene etter vedtak. Det er presiserti barnevernloven § 4-16 at der hensynet til barnetikke taler imot det, skal barnevernstjenestenlegge til rette for at foreldrene kan få tilbakeomsorgen for barnet, jf. § 4-21.

Familievernet er gitt et særskilt ansvar for å giet tilbud til foreldre som er fratatt omsorgen for etbarn. Familieverntjenesten skal tilby hjelp til åbearbeide omsorgsovertakelsen, og utvikle forel-dreferdigheter med tanke på en mulig fremtidigomsorgsrolle.

3.5 Fosterhjem

3.5.1 Gangen i en barnevernssak – plassering av barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens gjennomgang av en mel-ding om et barn etter barnevernloven § 4-2 og engjennomført undersøkelse av barnets situasjonetter § 4-3, kan vise at det er grunnlag for å iverk-sette tiltak etter barnevernloven. Tiltakene kanvære enten frivillige hjelpetiltak eller tiltak sominnebærer tvang.

Barnevernloven § 4-4 regulerer hjelpetiltak forbarn og barnefamilier. Det er tre typer hjelpetil-tak: Frivillige hjelpetiltak i hjemmet, frivillig plas-sering av barnet utenfor hjemmet og pålegg omhjelpetiltak. Formålet med hjelpetiltak er etterbarnevernloven § 4-4 «å bidra til positiv endringhos barnet eller i familien». Barnevernloven byg-ger på at det mildeste tiltaket som kan være egnetskal benyttes.43 De frivillige hjelpetiltakene i § 4-4vurderes derfor først.

36 NOU 2016: 16 Ny barnevernslov. Sikring av barnets rett tilomsorg og beskyttelse, s. 225.

37 Ot.prp. nr. 76 (2005–2006) Om lov om endringer i barne-vernloven og sosialtjenesteloven mv. (saksbehandlingsreglerfor fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker mv.), s. 44flg.



40 Barne- og familiedepartementet (2004): Retningslinjer forfosterhjem. Rundskriv Q-1072 B.

41 Fylkesnemnda kan stille slike vilkår med hjemmel i barne-vernloven § 4-15 annet ledd annet punktum, jf. Rt. 1999 s.843 og Rt. 2011 s. 377 avsnitt 38 og 39.

42 Barne- og familiedepartementet (2004): Retningslinjer forfosterhjem. Rundskriv Q-1072 B.



Etter barnevernloven § 4-4 sjette ledd kan etbarn bli plassert midlertidig i et fosterhjem som etfrivillig hjelpetiltak. Dersom foreldrene over len-gre tid antas å ikke kunne gi barnet forsvarligomsorg, bør imidlertid barnevernstjenesten vur-dere om omsorgen for barnet i stedet bør overtasetter § 4-12. Foreldre kan også overlate den dag-lige omsorgen for barnet til andre, en såkalt privatplassering etter barnevernloven § 4-7. Barne-vernstjenesten kan da kreve å få godkjenne plas-seringen som et fosterhjem etter § 4-22. Slik god-kjenning kan gis under gitte vilkår. Etter barne-vernloven § 4-5 skal barnevernstjenesten utar-beide en tiltaksplan for barn som bor i fosterhjemsom hjelpetiltak. Tiltaksplanen skal tydeliggjørehva som er barnets særlige behov og hvordandisse skal imøtekommes.

Etter barnevernloven § 4-4 a kan et barn frivil-lig plasseres i et fosterhjem over landegrensene.Barnevernstjenesten kan beslutte at et barn skalplasseres i et konkret fosterhjem i en stat som harsluttet seg til konvensjon 19. oktober 1996 omjurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelseog samarbeid vedrørende foreldremyndighet ogtiltak for beskyttelse av barn. Barnet kan plasse-res i fosterhjem over landegrensene dersom § 4-4er oppfylt og plasseringen er forsvarlig og til bar-nets beste. Barnets tilknytning til staten må vurde-res. Barnets rett til å medvirke må være ivaretattog foreldre med foreldreansvar og barn over 12 årmå ha samtykket til plasseringen. I tillegg stillesdet krav om tilsyn med fosterhjemmet samt noenandre krav som må oppfylles.

Dersom frivillige tiltak ikke anses egnet ellertilstrekkelige, kan tvangstiltak benyttes om vilkå-rene for slike tiltak er oppfylt. Det minst inngri-pende vil da være tvang uten omsorgsovertakelse.Dette vil kunne være hjelpetiltak som påleggesved tvang etter barnevernloven § 4-4 tredje ledd.Det som reguleres her er kompenserende tiltak,kontrolltiltak og omsorgsendrende tiltak. Deøvrige tvangstiltakene som skjer uten at omsor-gen for barnet overtas, er forbud mot flytting etterbarnevernloven § 4-8, medisinsk undersøkelse ogbehandling etter § 4-10 og behandling eller opplæ-ring etter § 4-11. Dersom dette ikke er alternativersom anses hensiktsmessig, er alternativetomsorgsovertakelse.

Den primære bestemmelsen om omsorgsover-takelse fremgår av § 4-12. Bestemmelsen supple-res av § 4-8 om omsorgsovertakelse av nyfødtebarn og barn som allerede er plassert utenforhjemmet av foreldrene eller barnevernstjenestenmed foreldrenes samtykke.44 Det er fylkesnem-nda som fatter vedtak om omsorgsovertakelse,

ikke barnevernstjenesten. Barnevernloven § 4-12oppstiller i første ledd bokstav a-d, fire alternativevilkår for overtakelse av omsorgen.45 I tillegg tildisse vilkårene kan omsorgen for barnet bareovertas dersom det er nødvendig ut fra barnetssituasjon, og dersom hjelpetiltak ikke vil kunneavhjelpe situasjonen, jf. barnevernloven § 4-12andre ledd. I tillegg må omsorgsovertakelsenvære til barnets beste, jf. barnevernloven § 4-1, ogbegrepet «kan» i § 4-12.46

Når omsorgen er overtatt fremgår plasserings-alternativene av barnevernloven § 4-14, hvor fos-terhjem er et av alternativene. § 4-15 gir føringerfor valg av plasseringssted i det enkelte tilfellet.

Barnevernstjenesten må etter barnevernloven§ 4-16 følge med på barnets og foreldrenes utvik-ling. Kommunen skal også føre tilsyn med foster-hjemmet etter barnevernloven § 4-22. Barne-vernstjenesten skal utarbeide en omsorgsplan forbarn som bor i fosterhjem etter en omsorgsover-takelse, jf. barnevernloven § 4-15. Hvis barnet harbehov for langvarige og koordinerte tiltak ellertjenester, skal barnevernstjenesten etter barne-vernloven § 3-2 a utarbeide en individuell plan forbarnet. Barnevernloven pålegger også barne-vernstjenesten å samarbeide med andre deler avforvaltningen, jf. barnevernloven § 3-2. Samarbeidmellom ulike tjenester omtales nærmere i kapittel6.

Fosterhjemsoppholdet kan avsluttes ved at detfrivillige oppholdet i fosterhjemmet avsluttes. Detkan også avsluttes ved at barnet flytter fra foster-hjemmet etter barnevernloven § 4-17 til foreksempel et annet fosterhjem eller til en institu-sjon. Barnevernstjenesten kan bare flytte barnet«dersom endrede forhold gjør det nødvendig ellerdersom det må anses til beste for barnet». Når vil-kårene i § 4-17 er til stede, må barnevernstje-nesten både ha adgang til å flytte barnet innensamme plasseringsalternativ (fra et fosterhjem tilet annet) og til å flytte barnet fra et plasseringsal-ternativ til et annet (for eksempel fra fosterhjemtil institusjon). Tilfeller der flytting er uunngåelig,for eksempel fordi fosterforeldre sier opp avtalen,omfattes ikke av begrensningen og klageadgan-gen i § 4-17.

Fosterhjemsoppholdet kan også avsluttes vedat barnet blir tilbakeført til foreldrene etter barne-


45 Nærmere behandlet i Bendiksen, L.R.L. og T. Haugli(2018): Sentrale emner i barneretten. Universitetsforlaget, s.216-222.



vernloven § 4-21. Fylkesnemnda skal opphevevedtaket om omsorgsovertakelse dersom vilkå-rene for omsorgsovertakelsen ikke lenger er tilstede, jf. barnevernloven §§ 4-12 og 4-21. Tilbake-føring skal likevel ikke skje om barnet har fått entilknytning til mennesker og miljø der det er, slikat det kan føre til alvorlige problemer for barnetom det blir flyttet, jf. barnevernloven § 4-21 førsteledd.

Når det er truffet vedtak om omsorgsoverta-kelse, er det i utgangspunktet et midlertidig tiltaksom skal oppheves når barnet kan flytte hjemigjen, jf. barnevernloven § 4-21. Samtidig er detslik at barnet kan bli boende i fosterhjemmet heleeller store deler av sin oppvekst, hvis vilkårene foromsorgsovertakelse vedvarer. Det kan videre tref-fes ytterligere tiltak. Etter barnevernloven § 4-20første ledd kan foreldreansvaret fratas foreldrene.Dette er en forutsetning for å kunne gi samtykketil adopsjon, jf. bestemmelsens andre ledd. Frata-kelse av foreldreansvar kan imidlertid også anven-des uten at det er med tanke på adopsjon. Det måda vurderes om det er behov for ytterligere tiltakog om det er til barnets beste. Det mest inngri-pende tiltaket som kan iverksettes etter barne-vernloven er samtykke til adopsjon etter barne-vernloven § 4-20 andre og tredje ledd. Etter andreledd må foreldreansvaret være overtatt, menstredje ledd a-d oppstiller fire konkrete vilkår.Disse er at omsorgsovertakelsen er varig, at adop-sjon er til barnets beste, at fosterforeldrene harvist seg skikket til å oppdra barnet som sitt egetog at vilkårene i adopsjonsloven er oppfylt.47 Nårdet gis samtykke til adopsjon etter barnevernlo-ven § 4-20 kan det også fastsettes besøkskontaktmellom barnet og foreldrene etter § 4-20 a. Forut-setningen for dette er at slikt vedtak er krevd avpartene, at det er til barnets beste og at adoptivsø-kerne samtykker til kontakt.

3.5.2 Regulering av fosterhjemsoppdraget – fosterhjemsavtalen

Selve fosterhjemsoppdraget knyttet til det enkeltebarnet reguleres gjennom en avtale mellom bar-nevernstjenesten og fosterhjemmet. Det følger avfosterhjemsforskriften § 6 at barnevernstjenesteni omsorgskommunen og fosterforeldre skal inngåskriftlig avtale om barnevernstjenestens og foster-foreldrenes forpliktelser.

Siden fosterhjemmet anses som et virkemid-del for å oppfylle et omsorgsvedtak, anses ikkevalget av et bestemt fosterhjem som et selvstendigenkeltvedtak. Dermed har ikke foreldrene klage-rett på avgjørelsen om å plassere barnet i etbestemt fosterhjem.

Avtalen om å være ordinært fosterhjem er enprivatrettslig avtale. I 2010 utarbeidet Barne- like-stillings- og inkluderingsdepartementet, i samar-beid med Kommunesektorens organisasjon (KS)og Norsk Fosterhjemsforening Fosterhjemsavta-len 2010, som er en standardavtale til bruk vedinngåelse av et fosterhjemsoppdrag. Ved foster-hjem som frivillig tiltak eller ved godkjenning avprivat plassering skal denne brukes så langt denpasser, jf. fosterhjemsforskriften § 6. Omfanget avgodtgjøring og eventuelle forsterkningstiltak spe-sifiseres i vedlegg til avtalen. Fosterhjemsavtalensigneres etter at det er fattet et vedtak omomsorgsovertagelse etter barnevernloven, oghvis mulig før barnet flytter inn i fosterhjemmet.

Barnevernstjenesten og fosterforeldrene skalgjennomgå avtalen eller punkter i avtalen minst engang i året, eller når en av partene krever det. Bar-nevernstjenesten skal foreta nødvendigeendringer i avtalen etter gjennomgangen med fos-terforeldrene.48 Fosterhjemsavtalen er ikke etenkeltvedtak etter loven, og fosterforeldrene kanderfor ikke klage på materielle forhold i avtalen.Fosterhjemsavtalen er nærmere omtalt i kapittel10.

3.5.3 Krav til fosterhjem

Barnevernloven har ulike regler for fosterhjem oginstitusjoner. Dette gjelder for eksempel godkjen-ning og tilsyn. Fosterhjem skal godkjennes avkommunen, mens staten godkjenner institusjoner.

Det fremgår av barnevernloven § 4-22 at et fos-terhjem er et privat hjem som tar imot barn tiloppfostring på grunnlag av barnevernstjenestensbeslutning om hjelpetiltak etter § 4-4 elleromsorgsovertakelse etter § 4-12 eller § 4-8 andreog tredje ledd. I tillegg definerer § 4-22 privatehjem som skal godkjennes etter § 4-7, som foster-hjem. Godkjenning av et fosterhjem er ikke etenkeltvedtak og kan ikke påklages.49

Barnevernloven § 4-22 stiller krav til hvemsom kan være fosterforeldre. Det fremgår avandre ledd at det som fosterforeldre skal velges

47 Vilkårene er behandlet av Bendiksen, L.R.L. og T. Haugli(2018): Sentrale emner i barneretten. Universitetsforlaget,s. 260-269.

48 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2010):Fosterhjemsavtalen, punkt 3.

49 Barne- og familiedepartementet (2004): Retningslinjer forfosterhjem. Rundskriv Q-1072 B, s. 19.


personer med særlig evne til å gi barn et trygt oggodt hjem. I tillegg er det krav om at fosterforel-drene kan løse oppfostringsoppgavene i samsvarmed de forutsetningene som er lagt til grunn omoppholdets varighet med videre, jf. § 4-15.

Det fremgår av § 4-22 tredje ledd at barne-vernstjenesten alltid skal vurdere om noen i bar-nets familie eller nære nettverk kan velges somfosterhjem. Barnevernstjenesten skal ved slikevurderinger legge til rette for bruk av verktøy ogmetoder for nettverksinvolvering, dersom det erhensiktsmessig. I forarbeidene er det vist til atbruk av familieråd eller andre metoder for nett-verksinvolvering øker sannsynligheten for å finnefosterhjem i barnets familie eller nære nettverk.50

Fosterhjemsforskriften gir utfyllende reglerom fosterhjem.51 Alle fosterhjem skal som hoved-regel oppfylle kravene i forskriften om fosterhjem.Disse kravene må imidlertid kunne fravikes noedersom det utvilsomt er til barnets beste å bli plas-sert nettopp i familien eller nettverket. Etter fos-terhjemsforskriften § 4 skal både barn og for-eldre, om mulig, gis anledning til å uttale seg omvalg av fosterhjem. Se nærmere om kommunensansvar og oppgaver for fosterhjemmet i punkt3.6.2.

Det finnes flere ulike typer fosterhjem. Ordi-nære fosterhjem er klart vanligst. Andre typer fos-terhjem er fosterhjem som tar imot barn som haret omfattende hjelpebehov (familiehjem/spesiali-serte fosterhjem) eller som akuttilbud (bered-skapshjem). Disse to typene fosterhjem faller innunder det statlige ansvaret på fosterhjemsområ-det, og vil ikke behandles nærmere her.

3.5.4 Ansvaret for omsorgen – fosterforeldres ansvar for barnet

Fosterforeldre har ikke det samme fulle ansvaretfor fosterbarn som de har for egne barn. Fosterfo-reldre deler ansvaret med barnevernstjenesten ogforeldre som fremdeles har foreldreansvaret. Hvil-ket ansvar og hvilke forpliktelser de ulike aktø-rene har, avhenger av om barnet bor i fosterhjemsom frivillig hjelpetiltak eller om barnevernet harovertatt omsorgen for barnet.

Dersom barnet er i et fosterhjem som et frivil-lig tiltak etter barnevernloven § 4-4 sjette ledd,beholder foreldrene foreldreansvaret, herunder

omsorgen for barnet, selv om det også her er fos-terforeldrene som i det daglige gir barnetomsorg. Et frivillig hjelpetiltak krever samtykkefra foreldrene, og de kan når som helst trekkesamtykket. Barnevernstjenesten kan i slike tilfel-ler ikke regulere omfanget av samvær mellombarnet og foreldrene, og det kan ikke inngås avta-ler som begrenser foreldrenes rettigheter etterloven.

En omsorgsovertakelse innebærer at barne-vernet overtar omsorgen for barnet og at barnetfår bosted i fosterhjem eller institusjon, jf. barne-vernloven § 4-18. Omsorgovertakelsen begrenser

50 Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv.(bedre rettssikkerhet for barn og foreldre).

51 Fosterhjemsforskriften: forskrift av 18. desember 2003 nr.1659 om fosterhjem.; Barne- og familiedepartementet(2004): Retningslinjer for fosterhjem. Rundskriv Q-1072 B.

Boks 3.1 Ulike typer fosterhjem

Ordinære fosterhjem

Ordinære fosterhjem er fosterhjem som haravtale med og mottar godtgjøring og oppføl-ging fra den kommunen som har omsorgenfor barnet. Det kan settes inn ekstra støtte oghjelp til barnet og fosterhjemmet, ofte kalt«forsterkningstiltak».

Fosterhjem i barnets familie og nære nettverk

Noen fosterhjem rekrutteres i barnets familieeller nære nettverk. Disse hjemmene er somregel ordinære fosterhjem, og inngår avtaleom å være fosterhjem direkte med kommu-nen.

Beredskapshjem

Et beredskapshjem er et fosterhjem som tarimot barn og unge på kort varsel som følge aven akuttsituasjon. Beredskapshjem har omsor-gen for barnet inntil en annen og mer varigløsning i fosterhjem eller institusjon er funnet,eller til barnet flytter tilbake til foreldrenesine. Beredskapshjem har kontrakt med Bufe-tat eller en privat leverandør.

Familiehjem/spesialiserte fosterhjem

Et familiehjem tar imot barn og unge som haret så omfattende hjelpebehov at de ikke kanfungere i et ordinært fosterhjem. I mange tilfel-ler vil et slikt spesialisert fosterhjem erstatte etinstitusjonsopphold. Familiehjem har kontraktmed Bufetat eller en privat leverandør.


foreldrenes foreldreansvar. Med foreldreansvarmenes den rett og plikt foreldre har til åbestemme for barn i personlige forhold, og denplikt de har til å gi barnet omsorg, jf. barneloven§ 30. En omsorgsovertakelse vil begrense bådebestemmelsesretten og omsorgsplikten.52

Omsorgsplikten begrenses ved at de ikke lengerhar plikt til å gi «omsut og omtanke» slik barnelo-ven § 30 fastslår, siden barnet fysisk flyttes fradem. Barnevernstjenesten overtar ansvaret forden daglige omsorgen jf. barnevernloven § 4-18,og samme bestemmelse fastslår at den dagligeomsorgen utøves av fosterforeldrene. Foreldre-nes bestemmelsesrett og bestemmelsespliktbegrenses siden andre skal utøve den dagligeomsorgen, noe som også må innbefatte en vissbestemmelsesrett. Etter en omsorgsovertakelsekan foreldrene ikke lenger bestemme over bar-nets daglige aktivitet, for eksempel om barnetskal gå i barnehage eller ikke. Forarbeidene visertil at fosterforeldrene må kunne ta avgjørelserknyttet til den generelle oppdragelsen, vanlig opp-følging av skole eller tiltak ved sykdom.53 Barne-vernstjenesten er videre direkte tillagt bestem-melser i en del særlover, eksempelvis om valg avfastlege, større medisinske inngrep og utstedelseav pass.54 Bestemmelsesretten overfor barnet vildermed være tredelt etter en omsorgsoverta-kelse. Dagligdagse avgjørelser tas av fosterforel-drene, mer omfattende avgjørelser av barne-vernstjenesten og de mer vesentlige avgjørelsene,som adopsjonssamtykke og navneendring, tas avforeldrene.55

Rammene for fosterforeldrenes omsorgsopp-gaver bør inngå i den skriftlige avtalen om barne-vernstjenestens og fosterforeldrenes forpliktel-ser.56 I fosterhjemsavtalen heter det at når foster-foreldrene utøver den daglige omsorgen for bar-net på vegne av barnevernstjenesten, har fosterfo-reldrene ansvaret for den generelle oppdragelsenav barnet. Dette omfatter oppfølging overforskole, barnehage og fritid, og det å sørge for at

barnet får nødvendig oppfølging ved sykdom. Detheter videre at fosterforeldrene skal ivareta bar-nets behov for stabil og trygg voksenkontakt. Deskal bidra til at barnet får dekket sine personlige,sosiale, emosjonelle og helsemessige behov, samttilrettelegge forholdene rundt barnet slik at detsevner og anlegg får best mulig anledning til åutvikle seg. Fosterforeldrene skal motivere bar-net til å ta en utdanning, og de skal i samarbeidmed barnevernstjenesten legge forholdene tilrette for at barnet fortsetter skolegangen ettergrunnskolen.57

Barnevernstjenesten kan bestemme at foster-foreldrene også skal avgjøre andre spørsmål ennde som gjelder den daglige omsorgen, jf. barne-vernloven § 4-18. I forarbeidene er det ikke opplis-tet eksempler på hva det kan dreie seg om, men atbestemmelsen er naturlig å bruke for «fosterfor-eldre som har hatt barnet hos seg en viss tid oghar vist seg godt skikket til å treffe avgjørelser forbarnet».58 Det er ikke fullt ut avklart hva som erbarnevernstjenestens, fosterforeldrenes og forel-drenes ansvar, inkludert hva begrenset foreldre-ansvar innebærer. Grensene mellom de ulikedelene er ikke definert i loven. Dette fører til atdet kan oppstå avklaringsproblemer. For eksem-pel kan det være et spørsmål om hvor langt opp-dragelsen eller fosterforeldres grensesetting kangå, og hva slags begrensninger fosterforeldre kanutøve overfor barnet.

Grensesetting kan ofte forbindes med tvang.Det er i dag ingen formelle krav om lovhjemmelfor bruk av tvang i fosterhjem. Barn som bor i fos-terhjem har samme beskyttelse som barn som borhos foreldrene sine. I tillegg vil bestemmelser i enrekke lover og konvensjoner gi barn beskyttelseog vern om sin personlige integritet.59

Fosterforeldrenes utøvelse av generell oppdra-gelse innebærer at de har rett og plikt til å taavgjørelser angående den daglige omsorgen forbarnet, også når det innebærer grensesetting elleren viss bruk av tvang. Eksempler kan væreadgang til å nekte besøk på upassende tidspunk-ter, nekte kontakt med personer hvor kontaktenåpenbart vil være til skade eller fare for barnet,hente barn hjem etter rømming fra fosterhjemmeteller å begrense tidsbruken på sosiale medier avhensyn til barnets egen velferd.60


53 Innst. O. nr. 80 (1991–1992) Innstilling fra forbruker- ogadministrasjonskomiteen om lov om barneverntjenester (bar-nevernloven), s. 26.

54 Se pasient og brukerrettighetsloven § 4-4 fjerde ledd, for-skrift om fastlegeordningen § 5 og passloven § 4 første leddsiste setning.


56 Barne- og familiedepartementet (2004): Retningslinjer forfosterhjem, Rundskriv Q-1072 B, kapittel 8; NOU 2016: 16Ny barnevernslov. Sikring av barnets rett til omsorg og beskyt-telse, s. 199.

57 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2010):Fosterhjemsavtalen, punkt 5.3.

58 Ot.prp. nr. 44 (1991–1992) Om lov om barneverntjenester(barnevernloven).



3.5.5 Fosterforeldres rettigheter

Barnevernloven stiller krav til hvordan foster-hjemsoppdraget skal organiseres og gjennomfø-res. For eksempel har barnevernstjenesten plikttil å gi veiledning og oppfølging til fosterhjem-mene og loven regulerer også tilsyn med barn ifosterhjemmet. Samtidig har fosterforeldre etterbarnevernloven få individuelle rettigheter.

Partsrettigheter i en barnevernssak vil gi fos-terforeldre rett til innsyn i sakens dokumenter,rett til å klage på vedtak, prosessuelle rettigheter ien tvangssak for fylkesnemnda og en rett til kon-tradiksjon, altså en rett til å redegjøre for sittsyn.61 En barnevernssak handler i hovedsak om

foreldrene og barnet, og derfor er det foreldre ogbarn som først og fremst er parter i saken.

Fosterforeldres partsrettigheter i en barne-vernssak må avgjøres konkret ut fra om de har enslik tilknytning at de er å anse som parter etterforvaltningsloven § 2 e. Tilknytningen mellombarnet og fosterforeldrene og varigheten av fos-terhjemsoppholdet vil være sentrale momenter ivurderingen.62

Høyesterett har vurdert fosterforeldres parts-rettigheter i flere saker. Når det gjelder rettsligprøving av et omsorgsvedtak har Høyesterettkommet til at fosterforeldre ikke har partsrettig-heter, jf. Rt. 1993 side 1570 og Rt. 1995 side 2000.Også i avgjørelse i Rt. 2012 side 937 legges det tilgrunn at potensielle fosterforeldre ikke har parts-stilling. Fosterforeldre har heller ikke partsrettig-heter i spørsmål om opphevelse av vedtak om

60 NOU 2016: 16 Ny barnevernslov. Sikring av barnets rett tilomsorg og beskyttelse, s. 189; Sødal, L. (2008): Adgang tilbruk av tvang under opphold i barnevernsinstitusjoner og fos-terhjem. Masteroppgave for det juridiske fakultet, Universi-tetet i Oslo, s. 45.

61 Saksbehandlingsrundskrivet, www.bufdir.no

Boks 3.2 Fosterforeldres, barnevernstjenestens og foreldrenes ansvar

1 Samværsretten er nedfelt blant annet i barneloven §§ 42 og 43 og barnevernloven § 4-19. Fylkesnemnda tar standpunkt tilsamværsomfanget mellom barn og foreldre. Fylkesnemnda kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal væresamvær eller annen kontakt mellom barnet og foreldrene.

Frivillig hjelpetiltak Vedtak om omsorgsovertakelse

Fosterforeldrenes ansvar

Utøver daglig omsorg på vegne av foreldrene, som har foreldreansvar.

Utøver daglig omsorg på vegne av barnevernstjenesten og foreldrene.

Barnevernstjenestens ansvar

Ansvar for å følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødven-dig med nye tiltak eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse, jf. § 4-5.

Ansvar for omsorgen i sin helhet.

Foreldrenes ansvar Juridisk foreldreansvar, men overlater den faktiske daglige omsorgen til fosterhjemmet.

Begrenset foreldreansvar, ved at følgende bortfaller:– plikten til å gi barnet daglig

omsorg og oppdragelse,– plikten til å oppfylle barnets

fysiske og psykiske omsorgs-behov og andre oppgaver i barnets dagligliv,

– foreldrenes bestemmelsesrettknyttet til utøvelse av denneomsorgen opphører.

Rett til samvær med barnet.1

62 Ot.prp. nr. 44 (1991–1992) Om lov om barneverntjenester(barnevernloven), s. 48; Saksbehandlingsrundskrivet,www.bufdir.no


omsorgsovertakelse, jf. Rt. 1993 side 1570. Foster-foreldre vil ikke være part i sak om samværsrettfor foreldre til barn under deres omsorg.63 Foster-foreldre kan i visse tilfelle være parter i saker omsamværsrett som i stor grad berører fosterfami-lien.64 Når det gjelder partsstatus i saker om flyt-ting av barnet etter barnevernloven § 4-17, er detimidlertid lagt til grunn at fosterforeldre kan hapartsstatus. Fylkesnemnda må foreta en konkretvurdering om fosterforeldrene i saken oppfyllervilkårene i forvaltningsloven § 2 e for å ha rett tilpartsstatus.65

Uttalerett for fosterforeldre i en barneverns-sak følger av barnevernloven § 4-21 andre ledd.Fosterforeldre har uttalerett i saker om opphe-ving av vedtak om omsorgsovertakelse dersombarnet har bodd i fosterhjem mens det har værtunder omsorg av barnevernstjenesten. I forarbei-dene til barnevernloven er det forutsatt at barne-vernstjenesten skal innhente uttalelse fra fosterfo-reldre, som en del av forberedelsen til en sak omslik oppheving for fylkesnemnda.66 Det fremgårvidere av forarbeidene at barnevernstjenesten børvurdere om fosterforeldre skal føres som vitnerunder fylkesnemndas behandling av saken, der-som barnet har bodd lenge i fosterhjemmet.

Fosterforeldre kan etter en konkret vurderingfå rett til å klage over flytting av barnet etter bar-nevernloven § 4-17. Spørsmålet om klagerett forfosterforeldre må vurderes av fylkesnemnda. Vur-deringstema vil være tilknytningen mellom barnetog fosterforeldre, og hvor lenge det er planlagt atbarnet skal bo i fosterhjemmet.67 I hvilken gradflyttingen er begrunnet med forhold i fosterhjem-met, vil også kunne være et moment ved dennevurderingen.68 Det følger av fosterhjemsavtalen atbarnevernstjenesten skal informere fosterfor-eldre om oppsigelse av fosterhjemsforholdet der-som barnevernstjenesten ønsker å flytte barnetog si opp avtalen.69

Fosterforeldre har for øvrig etter barnevernlo-ven ikke klagerett i andre barnevernssaker enn

flytting, for eksempel ved godkjenning av foster-hjemmet eller ved manglende oppfølging fra bar-nevernstjenesten av fosterhjemmet.

Fosterforeldres rett til samvær med tidligerefosterbarn er behandlet av Høyesterett i dom inn-tatt i Rt. 2011 side 1601. I denne saken fant Høyes-terett at en tidligere fostermor ikke var omfattetav § 4-19 tredje ledd om samvær. Bestemmelsengår ut på at andre som har ivaretatt den dagligeomsorgen i foreldrenes sted forut for omsorgs-overtakelsen, kan kreve at nemnda tar stilling tilderes samværskrav. Høyesterett kom imidlertidtil at fostermoren kunne kreve at fylkesnemndabehandlet samværskravet etter § 4-19 fjerde ledd,da hun var omfattet av alternativet «andre sombarnet har tilknytning til».

Fosterforeldre og barnevernstjenesten kankontakte fylkesmannen ved uenigheter. Slikeuenigheter kan for eksempel gjelde hvorvidt bar-nevernstjenesten følger opp det lovpålagte oppføl-gingsansvaret for barnet i fosterhjemmet. Fylkes-mannen kan i så fall åpne tilsynssak, jf. barnevern-loven § 2-3 b. Fosterforeldrene kan også kontaktefylkesmannen dersom det er uenigheter om fos-terhjemsavtalens innhold. Fylkesmannen kanimidlertid bare gi tilråding i saken.70 Det å biståbarnevernstjenester og fosterforeldre med å løsekonflikter som gjelder fosterhjemsavtalen, er like-vel ikke beskrevet i tildelingsbrevet til fylkesmen-nene. Fylkesmennene går på denne bakgrunn ipraksis ikke inn i slike saker, under henvisning tilat fosterhjemsavtalen er privatrettslig.

3.6 Statens og kommunens ansvar for fosterhjemsoppdraget

Barnevernloven regulerer organiseringen av bar-nevernet og den faglige og økonomiske ansvars-delingen mellom stat og kommune. Etter barne-vernloven § 2-1 har kommunen ansvaret for åutføre de oppgaver som i loven ikke er lagt til etstatlig organ. Dette omfatter majoriteten av barne-vernlovens oppgaver.

Tilsvarende er også barnevernets ansvar ogoppgaver på fosterhjemsområdet delt mellom stat-lig og kommunalt nivå, på samme måte som finan-sieringsansvaret er delt mellom kommunale ogstatlige barnevernsmyndigheter.71 Barnevernlo-ven med forskrift regulerer også forholdet mellomomsorgskommune og fosterhjemskommune, der-

63 Lindboe, K. (2012): Barnevernrett. Universitetsforlaget,s. 164.

64 Lindboe, K. (2012): Barnevernrett. Universitetsforlaget,s. 164; Saksbehandlingsrundskrivet, www.bufdir.no

65 Ot.prp. nr. 44 (1991–1992) Om lov om barneverntjenester(barnevernloven).

66 Ibid, s. 55.67 Ot.prp. nr. 44 (1991–1992) Om lov om barneverntjenester

(barnevernloven).68 Barne- og familiedepartementet (2002): Retningslinjer.

Saksbehandling i barneverntjenesten. Retningslinjer Q-1036;HR-2016-1111-A premiss 39.

69 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2010):Fosterhjemsavtalen, punkt 7.2.

70 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2010):Fosterhjemsavtalen, punkt 8; Meld. St. 17 (2015–2016)Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste, s. 77.


som barnet bor i et fosterhjem som ligger i enannen kommune enn den kommunen som haransvaret for å reise sak etter barnevernloven.

3.6.1 Statens ansvar og oppgaver

Barnevernloven § 2-2 regulerer de statlige barne-vernsmyndighetenes organisatoriske inndeling.Departementet leder de øvrige statlige barne-vernsmyndighetene, som er Barne- ungdoms- ogfamilieetaten (Bufetat) og fylkesmennene. Bufetater delt i både et sentralt, regionalt og lokalt nivå.Sentralt nivå er Barne- ungdoms- og familiedirek-toratet (Bufdir), og etatens regioner utgjør detregionale nivået. Statlige institusjoner utgjør detlokale nivået.72

De statlige barnevernsmyndighetenes opp-gaver og myndighet er regulert i barnevernloven§ 2-3. Departementet har det overordnede ansva-ret for barnevernet. Gjennom § 2-3 har departe-mentet forvaltningsansvaret for regelverket oganvendelsen av dette. Departementet har ogsåforskningsansvar på barnevernsområdet ogansvar for å sikre forsvarlig veiledning av de somarbeider med oppgaver etter loven. I tillegg skaldepartementet sørge for at det blir utarbeidetinformasjonsmateriell for barnevernstjenesten.

Bufetat er gitt oppgaver etter kapittel 5 omdrift og etablering av barnevernsinstitusjoner. Eta-ten har også plikt etter § 2-3 til å bistå den lokalebarnevernstjenesten blant annet med å finne fos-terhjem til barn som trenger det. Etaten har etnasjonalt ansvar for fosterhjemsrekruttering, ogdette innebærer at Bufetat til enhver tid skal ha til-gjengelige fosterhjem som tilsvarer kommunenesetterspørsel. Bistandsplikten inntrer først etter atkommunen har bedt om bistand. Bufetat har ogsåansvaret for at alle fosterhjem får nødvendiggrunnleggende opplæring og generell veiled-ning.73 Etaten skal også drive internkontroll for åsikre etterlevelse av de lovpålagte pliktene.

Lovens bestemmelser om Bufetats oppgaverog myndighet kommer ikke til anvendelse i Oslokommune. I Oslo kommune skal disse oppgaveneivaretas av kommunen, jf. § 2-3 a.

Barnevernloven §§ 2-3 og 2-3 b gir også fylkes-mannen oppgaver på barnevernsområdet. Fylkes-mannen er statlig barnevernsmyndighet på fylkes-nivå, og fører tilsyn med kommunens oppfyllelseav lovpålagte plikter, herunder barnevernstje-nestens arbeid med fosterhjem. Fylkesmannenfører også tilsyn med institusjoner, sentre for for-eldre og barn, omsorgssentre og andre statligetjenester og tiltak. Helsetilsynet har det overord-nede faglige ansvaret for tilsynet etter barnevern-loven, jf. barnevernloven § 2-3 b. Fylkesmannengir også kommunene råd og veiledning og er kla-geinstans for enkeltvedtak etter barnevernloven,jf. § 2-3.

Det er bare fylkesnemnda for barnevern ogsosiale saker som kan vedta tiltak etter barnevern-loven som innebærer tvang. Nemnda er et uav-hengig domstolslignende forvaltningsorgan, medavgjørelsesmyndighet blant annet i saker omomsorgsovertakelse og tvangsinngrep overforungdom med alvorlige atferdsvansker. Avgjørel-ser fattet av fylkesnemnda kan bringes inn fortingretten for rettslig prøving, jf. barnevernloven§ 7-24.74

3.6.2 Kommunens ansvar og oppgaver

Kommunen er ansvarlig for oppgaver etter lovensom ikke er lagt til et statlig organ, jf. barnevernlo-ven § 2-1. Kommunen har derfor ansvar for blantannet å gjennomgå meldinger og foreta undersø-kelser, treffe vedtak om frivillige hjelpetiltak,treffe akuttvedtak og fremme tvangssaker for fyl-kesnemnda. Etter § 2-1 skal det også i hver kom-mune være en administrasjon med en leder somhar ansvaret for oppgavene etter loven.

Noen kommuner samarbeider om barnevern.Slikt interkommunalt samarbeid innebærer somoftest at én kommune påtar seg ansvar som verts-kommune for barnevernet også for andre kommu-ner.

Et barn kan bo i fosterhjem i en annen kom-mune enn den kommunen som har ansvaret forbarnevernssaken. Barnevernloven og forskrift omfosterhjem skiller derfor mellom oppgaver ogansvar for fosterhjemskommunen og omsorgskom-munen.75 Med fosterhjemskommunen menes denkommunen der fosterhjemmet ligger.76 Medomsorgskommune menes den kommunen som

71 Barne- og likestillingsdepartementet (2007): Oppgave ogansvarsfordeling mellom kommuner og statlige barnevern-myndigheter – herunder om betalingsordninger i barnever-net. Rundskriv Q-08/2007.


73 Generell veiledning er veiledning om det å være fosterfor-eldre, og ikke veiledning tilknyttet barnet som bor i foster-hjemmet.

74 Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barne-vernsreform), s. 21.

75 Forskrift av 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem.76 Barne- og familiedepartementet (2004): Retningslinjer for

fosterhjem. Rundskriv Q-1072 B, punkt 3.3.


etter barnevernloven § 8-4 har ansvar for å reisesak om omsorgsovertakelse for fylkesnemndaeller som har fattet vedtak om frivillig hjelpetiltakfor barnet.77 Som en hovedregel vil det være kom-munen der barnet oppholdt seg da det oppstobehov for å iverksette tiltak fra barnevernstje-nestens side, det vil si oppholdskommunen.

Omsorgskommunens ansvar

Barnevernstjenesten skal etter barnevernloven§ 8-1 yte tjenester og tiltak til alle barn og ungesom oppholder seg i kommunen. Oppholdskom-munen har også ansvaret for å reise barneverns-sak for fylkesnemnda, gjennomføre vedtaket oghar det videre oppfølgings- og kontrollansvaret fordet barnet vedtaket omfatter, jf. barnevernloven§ 8-4. Kommunen har dette ansvaret selv om bar-net flytter til eller bor i et fosterhjem i en annenkommune, og ansvaret gjelder så lenge vedtaketopprettholdes. Dette gjelder også ved frivilligeplasseringer i fosterhjem etter § 4-4.

Barnevernstjenesten må gjennom hele plasse-ringen vurdere om barnet får nødvendig omsorgog behandling i samsvar med forutsetningene ivedtaket, jf. barnevernloven §§ 4-5 og 4-16, ogendre barnets situasjon dersom det er behov fordet. Barnet skal etter § 4-5 ha en tiltaksplan nårdet bor i fosterhjem som et hjelpetiltak, og enomsorgsplan hvis barnet bor i fosterhjemmetetter en omsorgsovertakelse, jf. § 4-15.

Etter fosterhjemsforskriften § 7 har barne-vernstjenesten i omsorgskommunen ansvar for åfølge opp og føre kontroll med barnets situasjon ifosterhjemmet. Det innebærer jevnlig kontrollmed at barnet får nødvendig omsorg og at foster-hjemstiltaket fungerer etter sitt formål. For å fåfosterhjemmet til å fungere etter sitt formål, måbarnevernstjenesten vurdere og iverksette nød-vendige tiltak for å nå dette målet.

Barnevernstjenesten i omsorgskommunenhar ansvar for at fosterhjemmet får nødvendig rådog veiledning så lenge barnet bor i fosterhjem-met, jf. fosterhjemsforskriften § 7. For å kunne iva-reta sitt ansvar skal barnevernstjenesten besøkefosterhjemmet så ofte som nødvendig, og mini-mum fire ganger i året. Dersom barnevernstje-nesten vurderer forholdene i fosterhjemmet somgode, kan barnevernstjenesten vedta at antallbesøk skal reduseres til minimum to ganger i åretfor barn som har bodd i fosterhjem i mer enn toår. Hvor ofte det er nødvendig å besøke foster-

hjemmet, varierer fra sak til sak, etter barnets ogfosterforeldrenes individuelle behov og avhengigav hvor lenge barnet har bodd i fosterhjemmet.Oppfølging av barnets situasjon i hjemmet inne-bærer en innsats overfor både fosterfamilien ogbarnet.

Etter barnevernloven § 9-1 har den kommunesom er ansvarlig for å yte tjenesten etter §§ 8-1 og8-4, ansvaret for å dekke kostnadene. Den kom-munen som treffer vedtak om tiltak eller fremmerforslag om tiltak for fylkesnemnda, har derforogså det økonomiske ansvaret for tiltaket. Det vilsi at omsorgskommunen har ansvar for å dekkeutgiftene til fosterhjemsoppholdet.

Fosterhjemskommunens ansvar

Fosterhjemskommunen har per i dag etter barne-vernloven § 4-22 og fosterhjemsforskriften § 5,ansvar for at fosterhjemmet blir godkjent. Foster-hjemskommunen har også ansvar for å føre tilsynmed alle barn som bor i fosterhjem i kommunen,jf. barnevernloven § 4-22. Kommunen skal føre til-syn med barnet i fosterhjemmet frem til barnetfyller 18 år. Tilsyn med barnet skal være en kon-troll med at barnet får forsvarlig omsorg i foster-hjemmet og at de forutsetninger som lå til grunnfor plassering, blir fulgt opp. Kommunens tilsyns-oppgave kommer i tillegg til den kontrollen sombarnevernstjenesten i omsorgskommunen selvskal utføre. Etter fosterhjemsforskriften § 8 skaldet fremgå klart av fosterhjemskommunens dele-gasjonsreglement hvilken instans i kommunensom skal føre tilsynet. Etter fosterhjemsforskrif-ten § 9 skal fosterhjemskommunen føre tilsynmed barnet så ofte som nødvendig for å kunneoppfylle formålet etter forskriften § 8 andre ledd,men minimum fire ganger i året. Dersom foster-hjemskommunen vurderer forholdene i foster-hjemmet som gode, og barnet samtykker, kan fos-terhjemskommunen vedta å redusere tilsynet tilminimum to ganger i året for barn som er fylt 15år og som har bodd i fosterhjemmet i mer enn toår. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen måogså samtykke til dette.

Fosterhjemskommunens tilsynsansvar inne-bærer ansvar for å gi tilsynspersonene nødvendigopplæring og veiledning og at tilsyn med hvertenkelt barn utføres forsvarlig. Det innebærer ogsåå godkjenne tilsynsrapportene samt å sende ende-lige tilsynsrapporter til den omsorgskommunensom har oppfølgingsansvaret for barnet.78

77 Barne- og familiedepartementet (2004): Retningslinjer forfosterhjem. Rundskriv Q-1072 B, punkt 3.3.

78 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2015): Tilsyn medbarn i fosterhjem. Veileder 02/2015, s. 16.


Det skal føres tilsyn med barn i fosterhjemuavhengig av hva slags fosterhjem barnet bor i oguavhengig av om vedtaket er et tvangsvedtak ellerfrivillig hjelpetiltak.

Fosterhjemskommunen har videre ansvar forå tilby barnet, i likhet med alle andre barn i kom-munen, tjenester som barnehage, skole og peda-gogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Et anneteksempel er helse- og omsorgstjenester, hvor deter tydeliggjort i helse- og omsorgstjenesteloven atkommunen skal ha tilbud om nødvendige helse-og omsorgstjenester for barn som er plassertutenfor hjemmet etter barnevernloven.79

Overføring av ansvar mellom kommuner

Barnevernloven § 8-4 regulerer adgangen til åoverføre en barnevernssak til en annen kom-mune.

Kommuner kan avtale at ansvaret for å reisesak for fylkesnemnda overføres fra én kommunetil en annen. Kommunene kan bare inngå avtaleom en annen ansvarsdeling så lenge barnet har til-knytning til kommunene det gjelder. Det fremgårav forarbeidene at det er anledning til å overføreen barnevernssak fra en kommune til en annen

også etter at vedtak er truffet, dersom kommu-nene inngår avtale om slik overføring.80

I tillegg til adgangen til å avtale overføring avansvar for å reise sak, er det lagt til grunn at detogså er adgang til å inngå andre avtaler, som foreksempel at en annen kommune enn barnets opp-holdskommune skal foreta undersøkelser etterbarnevernloven § 4-3.81 Avtaler om ansvarsoverfø-ring bør inngås skriftlig slik at det ikke oppståruenighet om avtalens rekkevidde på et seneretidspunkt.82

Adgangen til å avtale en annen fordeling avoppgaver på fosterhjemsområdet fremgår av fos-terhjemsforskriften. Det er bare tillatt å overføreansvaret for oppgaver fra fosterhjemskommunentil omsorgskommunen. Barnevernstjenestene ifosterhjemskommunen og omsorgskommunenkan inngå en skriftlig avtale om at barneverns-tjenesten i omsorgskommunen skal godkjennefosterhjemmet jf. fosterhjemsforskriften § 5.83

Videre kan ansvar for tilsyn med barn i fosterhjemlegges til omsorgskommunen, dersom omsorgs-kommunen og fosterhjemskommunen avtaler det,jf. fosterhjemsforskriften § 8 tredje ledd.

Barnevernstjenesten i omsorgskommunenhar et helhetlig ansvar for oppfølging av barne-vernsaken. Omsorgskommunen kan imidlertid laseg bistå i oppfølgingen av barnet og fosterhjem-met av andre, herunder også andre kommuner. Åla seg bistå innebærer ikke at ansvaret overføres,men at en annen aktør utfører visse oppgaver påoppdrag fra barnevernstjenesten.

Finansiering

Finansieringen av ulike tiltak i barnevernet følgeri utgangspunktet inndelingen av ansvar og opp-gaver mellom stat og kommune. På fosterhjems-området betyr dette at kommunene bærer kostna-dene til «drift» av fosterhjem, mens staten i hoved-sak bærer kostnadene til rekruttering, opplæring,generell veiledning av fosterhjem og forsterkningover en fastsatt egenandel.

79 Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-9 a. Oppholdskommu-nen har det økonomiske ansvaret, jf. helse- og omsorgstje-nesteloven § 11-1 andre ledd.

Boks 3.3 Ansvarsdeling mellom omsorgs-kommunen og fosterhjemskommunen

Omsorgskommunen

• Så lenge barnet bor i fosterhjemmet: • Råd og veiledning • Oppfølging • Økonomisk helhetsansvar

Fosterhjemskommunen

• Før barnet flytter inn: • Godkjenner fosterhjemmet for et enkelt

barn1

• Etter at barnet er flyttet inn og til og med fylte18 år: • Ansvar for at det føres tilsyn i foster-

hjemmet

1 Stortinget har besluttet at godkjenning av fosterhjem-met overføres til omsorgskommunen.

80 Ot.prp. nr. 44 (1991–92) Om lov om barneverntjenester (bar-nevernloven). Del 2, punkt 8.4, s. 96; Barnevernloven § 8-4tredje ledd andre setning; Barnevernloven § 8-4 første leddandre setning.

81 Ofstad, K. og R. Skar (2015): Barnevernloven med kommen-tarer, Gyldendal, s. 449.

82 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2017): Retnings-linjer til barneverntjenestens saksbehandling. Rundskriv 01/2017, punkt 2.5.

83 Merk også vedtatt forslag om at omsorgskommunen skalgodkjenne fosterhjemmet i Prop. 73 L (2016–2017)Endringer i barnevernloven (barnevernsreform).


Kommunene skal i utgangspunktet dekkeutgifter til oppfølging av fosterhjemmene, godtgjø-ring og utgiftsdekning til fosterforeldre og tileventuelle forsterkningstiltak, enten disse er øko-nomiske eller faglige. En egen refusjonsordningtrer imidlertid inn hvis oppholdsutgiftene84 i etkommunalt fosterhjem overstiger kommunensegenandel for slike utgifter (33 110 kroner permåned i 2018). Det beløpet som overstiger egen-andelen dekkes av staten. Dette har i praksis førttil at kommunene kun bærer en del av kostnadenetil de dyreste tiltakene, slik som frikjøp av foster-foreldre. Stortinget vedtok i juni 2017 å fjernerefusjonsordningen for barn som bor i ordinære

fosterhjem.85 Det er ikke vedtatt når endringenskal tre i kraft.

I tilfeller der fosterhjemmet ligger i en annenkommune enn omsorgskommunen, skal omsorgs-kommunen refundere fosterhjemskommunen forutgifter til tilsyn. Omsorgskommunen skal ogsårefundere utgifter fosterhjemskommunen har tilskolegang for barnet.86

Når et barn blir plassert i et statlig tiltak (insti-tusjon eller statlig fosterhjem), betaler kommunenen egenandel. Egenandelen er høyere for institu-sjon enn for fosterhjem. På denne måten får kom-munene et medfinansieringsansvar når de fattervedtak om tiltak innenfor det statlige barnevernet.

84 Oppholdsutgifter er i ansvars- og betalingsrundskrivet defi-nert som fosterhjemsgodtgjøring (arbeidsgodtgjøring ogutgiftsdekning) og sosiale utgifter.

85 Innst. 354 L (2016–2017) Innstilling fra familie- og kultur-komiteen om Endringer i barnevernloven (Barneverns-reform).

86 Forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova § 18-1.


Kapittel 4

Utviklingstrekk, dagens situasjon og utfordringer

4.1 Innledning

I dette kapitlet beskriver utvalget enkelteutviklingstrekk som preger fosterhjemsomsor-gen, blant annet større aktivitet innenfor barne-vernet generelt. Kapitlet beskriver også hvordanfosterhjem brukes i dag, hvem barna er, og hvasom er viktig for at fosterhjemmet skal være enpositiv opplevelse for barnet.

Fosterhjemsfeltet har noen vedvarende utfor-dringer. Det er stadig vanskelig å rekruttere fos-terhjem som svarer til barnas behov, og det ermangler ved hvordan samarbeid med barn ogbarns medvirkning ivaretas, og hvordan foster-hjem følges opp. Mange barn og unge opplever atde må flytte fra fosterhjemmet før det var planlagt.Det er heller ikke nødvendigvis samsvar mellomde ressursene som brukes i fosterhjemsomsorgenog barnas behov.

4.2 Fosterhjemsomsorg i endring

4.2.1 Barnevern og samfunn i endring

Barnevernet er i endring, og det pågår utviklings-arbeid i kommunene. Gjennom barnevernsrefor-men gis kommunene et større ansvar for barne-vernet, også på fosterhjemsområdet, jf. Innst. 354L (2016–2017). Det har gjennom flere år vært sat-set på å øke kapasiteten og kompetansen i barne-vernstjenestene. Regjeringen har blant annet lan-sert en flerårig kompetansestrategi for barnever-net (2018–2024) med mål om å heve kvaliteten påarbeidet i barnevernstjenesten. Kompetansestra-tegien henger tett sammen med Bufdirs arbeidmed å utvikle et digitalt kvalitetssystem for detkommunale barnevernet, som igjen er en del avDigibarnevern. Digibarnevern er et nasjonalt pro-sjekt for digitale innbyggertjenester og saksbe-handlingsstøtte for barnevernet.

I tillegg er regjeringen i gang med en helhetliggjennomgang av barnevernloven, og det er alle-

Boks 4.1 Nøkkeltall per 31.12.2017:

Omtrent halvparten av barna som bodde i fos-terhjem per 31.12.2017 var under 12 år. Antallunge mellom 18 og 22 år som bodde i foster-hjem på samme tidspunkt var 1 460.1

De som bodde i fosterhjem i 2016, var i gjen-nomsnitt 5,5 år da de flyttet i fosterhjem førstegang.2

I 2017 bodde 72 prosent i fosterhjem somfølge av omsorgsovertakelse. De resterende 28prosentene bodde i fosterhjem som hjelpetil-tak.3

1 SSB, barnevernsstatistikk, kildetabell 11600.2 SSB, spesialbestilte tall fra barnevernsstatistikken. 3 SSB, barnevernsstatistikk, kildetabell 11600.

Antall barn og unge med tiltak fra barnevernet 39 612

Antall barn i fosterhjem (inkl. beredskapshjem) 11 812

Antall barn i institusjon 1 242

Antall barn i bolig med oppfølging 2 524

Uoppgitt plasseringstiltak 48


rede innført lovendringer som styrker barns ret-tigheter i barnevernet. Blant annet er retten tilmedvirkning presisert i loven. Barns kunnskaperog erfaringer får i økende grad betydning for fag-utvikling og tilnærming. Ikke minst har barne-vernsproffene i Forandringsfabrikken og Lands-foreningen for barnevernsbarn (LfB) bidratt idenne utviklingen.

Fosterhjemsomsorgen påvirkes av noen lang-siktige utviklingstrekk i samfunnet. Over deseneste tiårene har stadig flere kvinner gått ut iinntektsgivende arbeid, slik at andelen familiersom har et overskudd av tid til å være fosterfor-eldre, har blitt redusert. Befolkningen blir stadigmer mangfoldig når det gjelder blant annet sam-livsformer og kulturell bakgrunn, og ikke minstlever vi i et stadig mer digitalt samfunn. Disseutviklingstrekkene vil kunne endre måten barne-vernet må jobbe på for å rekruttere, følge opp ogtilrettelegge for fosterhjem.

Barnevernstjenestene er ulikt organisert ogvarierer betydelig i størrelse. Interkommunaltsamarbeid og kommunesammenslåinger bidrarmange steder til at sårbare fagmiljøer styrkes.

4.2.2 Sentrale utviklingstrekk i foster-hjemsomsorgen

Over tid har stadig flere barn og unge fått hjelp frabarnevernet. Fra 2007 til 2017 økte antallet barnsom hadde barnevernstiltak målt ved utgangen avåret fra drøyt 32 500 til drøyt 39 500, en økning på22 prosent over 10 år. Veksten var størst frem til2012. Etter det ble antall barn som fikk tiltak frabarnevernet noe redusert, før det økte igjen fra2015. De fleste barn og familier som får hjelp avbarnevernet, får hjelpetiltak mens barna borsammen med sine foreldre. Ved utgangen av 2017utgjorde dette 60 prosent av alle barn som fikkhjelp av barnevernet.1 De barna som ikke borhjemme, bor enten i fosterhjem, i barnevernsinsti-tusjon eller i bolig med oppfølging. Av alle barnsom fikk hjelp av barnevernet, bodde 30 prosent ifosterhjem og 3 prosent i institusjon ved utgangenav 2017.2

76 prosent av barna som ikke bor hjemme, bori fosterhjem. Utviklingen i bruken av fosterhjemog institusjon fra 2007 til 2017 er illustrert i figur4.1. Antall barn i fosterhjem har økt siden startenav 2007, men veksten har flatet ut de siste årene(figur 4.1 A). I 2007 bodde 8 041 barn i fosterhjem,

mens det ved utgangen av 2017 bodde 11 812 barnog unge i alderen 0–22 år i fosterhjem.3 Det tilsva-rer en økning på 47 prosent. Økningen i antallbarn i fosterhjem har altså vært sterkere enn dengenerelle veksten i antall barn som får hjelp avbarnevernet. Andelen barn i fosterhjem blant barnmed tiltak fra barnevernet har dermed økt, jf.figur 4.1 C.

De aller fleste barn som bor i fosterhjem, bor iordinære fosterhjem, jf. figur 4.1 A. Ordinære fos-terhjem deles inn i fosterhjem i og utenfor slektog nettverk. Fosterhjem utenfor slekt og nettverkhar vist en jevn økning fra 2007 til 2017. Andelenbarn som bor i fosterhjem hos slekt eller nærenettverk lå til og med 2012 relativt stabilt rundt 20prosent. Etter det har andelen økt, og i 2017 varden i underkant av 26 prosent.4 Det er en ønsketpolitikk at flere barn som har behov for foster-hjem, skal kunne bo hos slekt eller nære nettverkdersom det er mulig. Det har blitt lovfestet enplikt for barnevernstjenesten til å undersøke omnoen i barnets slekt eller nettverk kan være foster-hjem, jf. endringer i barnevernloven § 4-22 fra ogmed 1. juli 2018.

På tross av en økning i antall barn som fårhjelp av barnevernet, har det vært en nedgang ibruk av institusjon, som vist i figur 4.1 B. Reduk-sjonen i antall barn i institusjon har blant annetsammenheng med barnevernsreformen i 2004, dastaten overtok fylkeskommunenes ansvar på bar-nevernsområdet. Viktige målsettinger i reformenvar å styrke det forebyggende arbeidet ved blantannet økt bruk av hjelpetiltak i hjemmet. Det varogså et mål at flere skulle kunne bo i en familiefremfor i institusjon. Etter flere år med stadigfærre barn i institusjon flatet nedgangen ut fra2014. Fra 2016 har antall barn i institusjon igjen til-tatt noe.

Institusjon og fosterhjem blir brukt på noe ulikmåte. Institusjonstilbudet blir i all hovedsak brukttil barn og unge over 12 år. Bufetat har ansvaretfor etablering og drift av barneverninstitusjoner,eventuelt med tilknyttede spesialisttjenester foromsorg og behandling av barn, jf. barnevernloven§ 5-1. Private og kommunale barneverninstitusjo-ner kan bare benyttes dersom institusjonen ergodkjent av Bufetat. Oslo kommune har et tilsva-rende ansvar innenfor sitt geografiske område.Barnevernets institusjoner retter seg mot ulikemålgrupper, slik som ungdom som av ulike årsa-ker ikke kan bo hjemme hos foreldrene eller i fos-

1 SSB barnevernsstatistikk, kildetabell 09050 og 11600. 2 SSB barnevernsstatistikk, kildetabell 11600 (inkl. bered-

skapshjem).

3 SSB barnevernsstatistikk, kildetabell 10660 (inkludertberedskapshjem).

4 SSB barnevernsstatistikk, kildetabell 09075 og 10660.


terhjem samt ungdom med alvorlige atferds-vansker. Det finnes også rusinstitusjoner og akutt-og utredningsinstitusjoner. Et alternativt botiltaktil institusjon er statlige fosterhjem, det vil siberedskapshjem, familiehjem og fosterhjem til-knyttet private aktører.

Reduksjonen i bruk av institusjon har skjeddsamtidig med en økning i antall barn som bor istatlige fosterhjem. Både antall statlige fosterhjemog fosterhjem med refusjon økte frem til hen-holdsvis 2014 og 2015, for deretter å falle. Øknin-gen i antall statlige hjem har ligget noe overøkningen i bruk av fosterhjem generelt. Økningeni antallet fosterhjem med refusjon har imidlertid

vært noe svakere enn den generelle veksten.Totalt sett over perioden 2011–2017 er utviklingeni andelene barn i statlige fosterhjem og foster-hjem med refusjon relativt stabil, se figur 4.1 D.

Det finnes ikke sikker kunnskap om i hvilkengrad nedbygging av institusjoner har ført til atflere barn blir plassert i fosterhjem. Institusjons-plassering har i større grad vært begrunnet i bar-nets atferd eller rusrelaterte problemer, snarereenn foreldrenes problemer.5 Dette kan bety at

Figur 4.1 Barn i fosterhjem og institusjon1 Tidsseriebrudd mellom 2012 og 2013 skyldes ifølge SSB omlegging av statistikken. Kategorien «statlige familiehjem» ble innført

i 2013. De statlige familiehjemmene er derfor inntil 2012 registrert på andre kategorier.2 Fra 2003 til 2012 viser figuren antallet barnevernstiltak som betegnes som «barnevernsinstitusjon» pluss barnevernstiltak som

betegnes som «andre behandlingsinstitusjoner». Fra 2013 til 2017 består barnevernstiltaket «institusjon» av tre underkategorier:«barnevernsinstitusjon», «plassering i institusjon etter annen lov» og «andre institusjonstiltak».

3 Det statlige tilbudet av familiehjem og beredskapshjem inkluderer fosterhjem knyttet til private aktører.Kilde: Statistisk sentralbyrå, Årsrapporter fra Bufdir 2011–2017.

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

A: Antall barn i fosterhjem ved utgangen av året, etter type fosterhjem.3 2007-20171

Statlige familiehjem

Beredskapshjem

Fosterhjem i slekt og nettverkOrdinære fosterhjem utenfor slekt og nettverk

0200400600800

100012001400160018002000

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

B: Barn i institusjon ved slutten av året.2 2007-2017

0

5

10

15

20

25

30

35

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

C: Andel barn i fosterhjem av alle barn med tiltak i barnevernet, per 31.12 2007-2017. Prosent

0

5

10

15

20

25

30

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

andel fosterhjem med refusjon

andel statlige fosterhjem

D: Barn i statlige fosterhjem og fosterhjem med refusjon som andel av alle fosterbarn.

Per 31.12, prosent

5 Backe-Hansen, E., E. Bakketeigen, H. Gautun og A.B.Grønningsæter (2011): Institusjonsplassering – siste utvei.Betydningen av barnevernsreformen fra 2004 for institu-sjonstilbudet. NOVA-rapport nr. 21/11.


nedgangen i institusjonstilbudet også kan ha førttil at flere barn og unge i den aktuelle målgruppenfår hjelp i hjemmet. Tiltak i hjemmet som er mentsom alternativ til institusjon, kan for eksempelvære Multisystemisk terapi (MST). Forsknings-prosjektet Det nye barnevernet viser at barnas bak-grunn og foreldrenes klassetilhørighet kan habetydning for valg mellom institusjon og foster-hjem. Forskningen viser blant annet at barn medmiddelklassebakgrunn oftere får institusjonsopp-hold enn barn med arbeiderklassebakgrunn.6 Enforklaring på dette kan være at barnevernet kom-mer senere inn i familier med høy klassetilhørig-het, slik at barna dermed aldersmessig er innen-for målgruppen for institusjon. Når institusjonstil-bud faller bort eller reduseres, er det derfor ikkeåpenbart at fosterhjem er det mest nærliggendealternativet. Uansett utgjør reduksjonen i antalletbarn og unge i institusjon om lag 600 barn over en15-årsperiode. Dette er så få at det er usikkert ihvilken grad det har skjedd en målbar vridning frainstitusjon til fosterhjem, og særlig til ordinærefosterhjem.

I 2011 bodde 242 barn i fosterhjem tilknyttetprivate aktører. I 2017 hadde antallet økt til 466barn, som tilsvarer en økning på 93 prosent på syvår. Dette er en liten andel av det totale antalletbarn som bor i fosterhjem, men fosterhjem til-knyttet private aktører utgjør i dag en vesentligandel av statlige fosterhjem. Samtidig ble antallbarn i familiehjem redusert med 18 prosent fra2011 til 2017.7 Noe av økningen i antall barn i fos-terhjem tilknyttet private aktører kan derfor skyl-des en vridning fra familiehjem til fosterhjem til-knyttet private aktører.

I 2017 var det 9 403 unge fra 18 til og med 22 årsom hadde tiltak fra barnevernet (såkalt etter-vern). Av disse bodde 1 460 i fosterhjem. Antallunge over 18 år i fosterhjem har økt de sisteårene. I 2003 utgjorde unge over 18 år i fosterhjemi underkant av 10 prosent av alle barn i foster-hjem. I 2017 hadde andelen økt til over 12 prosent.I 2009 ble barnevernloven endret slik at avslag påsøknad om tiltak etter fylte 18 år skal regnes somenkeltvedtak, og at barnevernstjenesten måbegrunne avslaget ut fra hensynet til barnetsbeste. Denne endringen, sammen med økt vekt-legging av ettervernstiltak, kan ha bidratt til atflere bor i fosterhjem etter at de har fylt 18 år.8

4.3 Fosterhjem og de som bor i hjemmet

4.3.1 Bruk av fosterhjem

Det å flytte barn fra foreldrene er det mest inngri-pende tiltaket barnevernet har. Ved utgangen av2017 bodde omtrent 0,9 prosent av barnebefolk-ningen, eller 11 812 barn, i fosterhjem.

Av alle barn i barnevernet som ved utgangenav 2017 bodde utenfor hjemmet, enten som følgeav omsorgstiltak eller hjelpetiltak, bodde somnevnt 76 prosent i fosterhjem, 8 prosent i barne-vernsinstitusjon og 16 prosent i egen bolig medoppfølging.9 Muligheten til å gi barn fosterhjemsom frivillig hjelpetiltak trådte i kraft i 1992. Av debarna som bodde i fosterhjem ved utgangen av2017, bodde 28 prosent i fosterhjem som følge avet hjelpetiltak.10

De fleste barn i fosterhjem bor i ordinære fos-terhjem, i eller utenfor barnets slekt eller nettverk.De resterende barna bor i statlige fosterhjem.Familiehjem er hjem som tar imot barn som har etomfattende hjelpebehov, og som trenger mye oglangvarig oppfølging, ofte fra ulike hjelpeinstan-ser. Tabell 4.1 viser fordelingen av barn i foster-hjem etter type fosterhjem.

Det er store forskjeller mellom landsdelenenår det gjelder hvor mange barn som bor i foster-hjem. I Oslo og Akershus bodde 5,6 av 1000 barn ifosterhjem i 2017. Andelen er høyest i de nordlig-ste fylkene samt Hedmark og Oppland, hvor ioverkant av 10 av 1000 barn bor i fosterhjem.11

Hvor vanlig det er at barn bor i fosterhjem kansamvariere med sosiale utfordringer generelt ibefolkningen. Vista Analyse peker på at ulike kva-litative vurderinger mellom barnevernstjenestenekan påvirke etterspørselen etter ulike omsorgstil-tak. I tillegg nevner de ulik lokal tilgjengelighet tilomsorgsplasser og ulikheter i hvordan kommu-nene har lykkes når det gjelder forebygging, tidliginnsats og hjelpetiltak i hjemmet som mulige for-klaringer på geografisk variasjon.12

Alderen på barn i fosterhjem varierer fra sped-barn til unge voksne, fra 0 til og med 22 år. Vedutgangen av 2016 var 54 prosent av barna i ordi-nære fosterhjem 12 år eller eldre, se figur 4.4. Selvom barna i gjennomsnitt er nokså små når de flyt-

6 Fauske, H., W. Lichtwarck, E. Marthinsen, E. Willumsen,G. Clifford og B.H. Kojan (2009): Barnevernet på ny kurs?Nordlandsforskning, s. 51.

7 Årsrapporter fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet2011–2017.

8 SSB barnevernsstatistikk, kildetabell 10661 og 09076.9 SSB barnevernsstatistikk, kildetabell 10660.10 SSB barnevernsstatistikk, kildetabell 11600. 11 SSB barnevernsstatistikk, kildetabell 10661.12 Vista Analyse (2015): Barnevernet – et utfordrende samliv

mellom stat og kommune. Rapport 2015/51, s 38.


ter i fosterhjem første gang, vil andelen barn i dehøyere aldersgruppene være høy når man ser allebarn som bor i fosterhjem under ett. Dette kom-mer både av at de barna som flytter i fosterhjemtidlig, bor lenge i fosterhjem, og at fosterhjem erdet foretrukne tiltaket også for ungdom som ikkekan bo hjemme med sine foreldre. De seneste

årene har barn i fosterhjem i gjennomsnitt blittnoe eldre. Antall barn under 6 år med omsorgso-vertakelse har gått ned siden 2015, mens det blirstadig flere barn over 13 år. Det har også vært enøkning i antall barn i alderen 6–12 år medomsorgsovertakelse.13

Det ser ikke ut til å ha vært nevneverdig end-ring over tid i hvor gamle barna er når de flytter ifosterhjem første gang. Andelen barn som var 11år eller yngre da de flyttet inn i fosterhjem førstegang, lå i underkant av 80 prosent både for barnasom bodde i fosterhjem i 2003, 2010 og 2016.14

Gjennomsnittsalderen ved første flytting i foster-hjem var omtrent 5,5 år for den gruppen sombodde i fosterhjem i 2016.15 53 prosent av barnavar 6 år eller yngre da de flyttet i fosterhjem førstegang. 5 prosent flytter i fosterhjem før de fyller 3år.

Berg m.fl. (2017) viser at det er omtrent likevanlig blant barn med innvandrerbakgrunn å haomsorgstiltak som i den norskfødte befolknin-gen.18 Barn med innvandrerbakgrunn mottar der-imot hjelpetiltak langt oftere enn barn uten inn-vandrerbakgrunn, og antallet har økt de sisteårene. Undersøkelsen viser til at dette kan sees i

1 Andel av totalt antall barn i fosterhjem2 Gjelder barn med særlig alvorlige atferdsvanskerKilde: Statistisk sentralbyrå kildetabell 10660.

Tabell 4.1 Antall og andel barn i fosterhjem ved utgangen av 2017, etter type fosterhjem

Type fosterhjem Antall barnAndel av alle barn

i fosterhjem

Ordinære fosterhjem 10 484 88,8 prosent

– herav i slekt og nettverk 3 027 25,61 prosent

– herav utenom slekt og nettverk 7 457 63,11 prosent

Statlig familiehjem 641 5,4 prosent

Fosterhjem etter bvl. § 4-272 8 0,1 prosent

Beredskapshjem 674 5,7 prosent

Andre fosterhjemstiltak 5 0,0 prosent

Fosterhjem i alt 11 812 100 prosent

Figur 4.2 Barn i fosterhjem ved utgangen av 2016 etter alder. Andeler.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, spesialbestilte tall fra barneverns-statistikken.

21-22 år

9-11 år

12-14 år

15-17 år

18-20 år

6-8 år

3-5 år

0-2 år

13 www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/faerre-av-dei-minste-under-omsorg-av-barnevernet

14 Tallene inkluderer beredskapshjem. SSB spesialbestilte tallfra barnevernsstatistikken.

15 Tallet fremkommer ved å studere alle barn som bodde ifosterhjem ved utgangen av 2016, og finne hvor gamledisse barna var da de flyttet i fosterhjem første gang. Tall-grunnlaget er spesialbestilt statistikk fra SSB.


sammenheng med at innvandrerbefolkningengenerelt sett har dårligere levekår enn den norsk-fødte befolkningen, og at innvandrerbefolkningenvokser. Forfatterne peker på at dette gjenspeiles ihøyere bruk av fattigdomsreduserende hjelpetil-tak overfor denne gruppen.16

4.3.2 Barn i fosterhjem: hva har de opplevd, og hvordan går det?

Det å flytte i fosterhjem kan være en vanskeligovergang. Barna må ofte bli kjent med en familiede ikke kjenner fra før, med andre rutiner og enannen kultur. Noen kan også oppleve at det demestret hjemme hos foreldrene, ikke lenger erderes oppgave. Samtidig kan de møte andre kravog forventninger som del av en fosterfamilie. I til-legg til at barna skal venne seg til å bo sammenmed og få en relasjon til fosterfamilien, har deogså flyttet fra en familie og det som har værtderes hjem i mange år. Barn som bor i fosterhjem,har i gjennomsnitt bodd fem og et halvt år hossine foreldre, jf. punkt 4.3.1. Foreldrene har oftevært de nærmeste omsorgspersonene. På tross avat omsorgsituasjonen i hjemmet ikke var god, erdet mange barn som er glade i sine foreldre ogøvrig familie, og ønsker at de skal ha det godt.

Barn i fosterhjem og særlig den gruppen sombarnevernet har overtatt omsorgen for, har for-eldre som er marginaliserte på flere områder.Andelen enslige forsørgere er høyere enn i befolk-ningen for øvrig. Utdanningsnivået er lavere og til-knytningen til arbeidslivet er svakere. Mange harsvært lav inntekt. I tillegg kan foreldrene selv haulike typer problemer, som for eksempel rus, psy-kiske helseplager eller voldsproblematikk.17

Både rusmisbruk og psykisk lidelse hos forel-drene er forbundet med markant forhøyet risikofor at barnet utsettes for vold, overgrep elleromsorgssvikt. Den økte risikoen trenger ikke all-tid bety at det er omsorgspersonene som utøvervolden, men at foreldrenes situasjon tilsier at deikke klarer å beskytte barnet tilstrekkelig.18 Deter også kjent fra forskning at barn som har opp-levd omsorgssvikt, ofte har vært utsatt for merenn én type omsorgssvikt.19 På grunn av foreldre-

nes problemer kan barn som flytter i fosterhjem imange tilfeller ha vært nødt til tidlig å ta meransvar i hjemmet, som for eksempel ansvar for ålage mat, ta seg av søsken, følge opp skolen aleneog i noen tilfeller ta seg av foreldre. Å få et sliktstort ansvar tidlig gjør at man blir mer selvstendigog i mange tilfeller vár på situasjoner og stemnin-ger, men det kan også ha ført til traumer, utrygg-het eller sen utvikling på noen områder. Ansvaretog opplevelsene i hjemmet kan føre til at det ervanskelig å følge opp skolearbeid. Bufdir viser isin analyse av grunnskoleresultater fra 2016 atbarn i barnevernet hadde svakere skoleresultatersammenlignet med gjennomsnittet i normalpopu-lasjonen. De aller fleste som hadde tiltak fra bar-nevernet, fullførte grunnskolen og fikk grunnsko-lepoeng. Andelen barn med tiltak i barnevernetsom ikke fikk grunnskolepoeng20, var imidlertidhøyere enn gjennomsnittet av barn som ikke var ibarnevernet. 13 prosent av barn i barnevernetfikk ikke grunnskolepoeng, mot 3 prosent av debarna som ikke hadde tiltak fra barnevernet. Barnsom barnevernet hadde omsorgen for, hadde igjennomsnitt dårligere karakterer enn barn sommottok andre tiltak fra barnevernet.21 Relativtsvakt faglig utgangspunkt fra grunnskolen kanvære en årsak til at ungdom med tiltak fra barne-vernet i mindre grad fullførte videregående opp-læring, sammenlignet med unge uten barnevern-serfaring. De som fullførte videregående opplæ-ring, brukte i gjennomsnitt lengre tid å fullføreenn unge som ikke hadde fått tiltak fra barnever-net.22

I tall om skoleprestasjoner sammenlignes barnmed barnevernsbakgrunn med den generelle bar-nebefolkningen. Det kan diskuteres hvor myeinformasjonsverdi det ligger i å sammenlignebarn med tiltak i barnevernet med barn uten til-svarende erfaringer og bakgrunn. Utviklingenhos barn som har opplevd omsorgssvikt, slikmange barn i barnevernet har, kan bli forsinket.Dette kan gi dårligere resultater på kort sikt.

16 Berg B., V. Paulsen, T. Midjo, G.M.D. Haugen, M. Garvikog J. Tøssebro (2017): Myter og realiteter. Innvandreresmøter med barnevernet. NTNU Samfunnsforskning, s 4.

17 Backe-Hansen, E., C. Madsen, L.B. Kristofersen og B.Hvinden (2014). Barnevern i Norge 1990–2010. En longitu-dinell studie. NOVA-rapport 9/2014, kapittel 2.

18 NOU 2017: 12 Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvorbarn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgss-vikt, s. 28 med videre referanse.

19 Dong M., R.F. Anda, V.J. Felitti, S.R. Dube, D.F. Williamson,T.J. Thompson et al (2004): The interrelatedness of multipleforms of childhood abuse, neglect, and household dysfunction.Child Abuse and Neglect, Vol. 28, 7. utg. Juli 2004, s. 771–784.

20 Det vil si at de manglet karakter i mer enn halvparten avfagene da de gikk ut av 10. trinn i 2016.

21 www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern/Barnevern_skole/Grunnskoleresultater, per 15.11.2018

22 www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern/Barnevern_skole/Gjennomforing_vgo; Backe-Hansen, E.,Madsen, C., Kristofersen, L.B. og Hvinden, B. (2014): Barne-vern i Norge 1990–2010. En longitudinell studie. NOVA-rapport 9/2014, kapittel 7.


På tross av de utfordringer og opplevelserbarn i barnevernet har hatt tidlig i livet, var to avtre ungdommer med barnevernsbakgrunn somvar ferdig med tiende klasse i 2008, i arbeid ellerutdanning i 2015.23 En longitudinell studie basertpå registerdata viser at om lag 10 prosent av per-soner i 2009 som hadde mottatt tiltak fra barnever-net i perioden 1993–2003, fullførte høyere utdan-ning.24 De unges egen motivasjon og innsats ertrukket frem som et suksesskriterium når det gjel-der det å oppnå høyere utdanning. I tillegg er fos-terforeldrenes evne til å skape tilhørighet, for-midle forventinger til den unges skoleprestasjo-ner og å skape struktur og rutiner i dagliglivet vik-tige faktorer.25

Både internasjonal og nordisk forskning indi-kerer at barn i barnevernet har større risiko forsomatisk og psykisk sykdom enn barn som ikkehar tiltak i barnevernet.26 Omsorgssvikt kan inne-bære at barnet ikke har fått oppfølging av tann-lege og helsepersonell. I tillegg til at omsorgssvikti seg selv kan gi svekket psykisk og fysisk helse,kan lite oppfølging av helsepersonell føre til atmindre alvorlige sykdommer og plager blir oppda-get sent eller forblir ubehandlet. En svensk studieviste for eksempel at flere barn som bor i foster-hjem, har mistet helseundersøkelser i sped- ogsmåbarnstiden, enten mens de bodde hos forel-drene eller på grunn av flytting til fosterhjem.27

Traumatiske opplevelser som for eksempel voldog overgrep kan gi alvorlige psykiske helseutfor-dringer. Barnevoldsutvalget viser at blant norskeungdommer i barnevernsinstitusjoner har oppmot 70 prosent rapportert erfaringer med vold og

overgrep, mens det samme gjelder over halvpar-ten av barn i fosterhjem.28

Resultatene gjenspeiles i en norsk studie derfosterforeldre og lærere til om lag 270 barn i alde-ren 6–12 år som bodde i fosterhjem, ble inter-vjuet. Studien viser at psykisk og fysisk mishand-ling gir stor risiko for psykiske lidelser. I studienfylte om lag 51 prosent av barna kriteriene for éneller flere psykiske lidelser. Resultatene viser ogsåat mange barn sliter på flere områder i livet samti-dig. De mest vanlige diagnosene ble delt inn i tregrupper; emosjonelle lidelser, ADHD og adferds-forstyrrelser. 30 prosent av barna fylte kriterienefor kombinasjoner av to diagnoser og 13 prosentfor tre diagnoser.29

4.3.3 Fosterforeldres bakgrunn

Barnevernlovens § 4-22, jf. også fosterhjemsfor-skriften § 3, stiller krav til hvem som kan velges tilfosterforeldre. Fosterforeldre må ha særlig evne,tid og overskudd til å gi barn et trygt og godthjem. De må ha stabil livssituasjon, alminneliggod helse og gode samarbeidsevner. De må ogsåha økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barnmulighet til livsutfoldelse. Disse kravene sier noeom fosterforeldres bakgrunn.

Det finnes imidlertid ikke offisiell statistikkom fosterforeldre. SSBs barnevernsstatistikk tel-ler antall barn med barnevernstiltak, og foster-hjem inngår som ett av flere slike tiltak i statistik-ken. Statistikken inneholder ikke opplysningerom egenskaper ved fosterforeldrene, slik somalder, husholdningsstørrelse, inntekt, utdanningeller andre sosioøkonomiske forhold. Informasjonom fosterhjemmene må derfor i stor grad baserespå enkeltundersøkelser.

Ut fra opplysninger om hvor mange foster-hjem som har flere barn boende og opplysningerom hvor mange fosterforeldre som er henholdsvispar og enslige, kan det anslås at det var om lag8 700 ordinære fosterhjem og om lag 16 400 fos-terforeldre i 2017.30

Selv om enslige i henhold til forskriftene kangodkjennes som fosterforeldre, viser en undersø-kelse fra 2017 at de fleste fosterhjem (89 prosent)

23 Forskning.no/barn-og-ungdom-velferdsstat/2018/02/lei-av-elendighetsforskning-om-barnevernet

24 Backe-Hansen, E., C. Madsen, L.B. Kristofersen og B.Hvinden (red.): Barnevern i Norge 1990–2010. En longitu-dinell studie. NOVA-rapport nr. 9/2014.

25 Skilbreid, D og A.C. Iversen: Unge voksne som har bodd ifosterhjem og tatt høyere utdanning: suksessfaktorer? Tids-skriftet Norges Barnevern 04/2014 (Vol. 91), s. 161–176.

26 Egelund T., D. Andersen, A.D Hestbæk, M. Lausten, L.Knudsen, R. Olsen, et al. (2008): Anbragte børns udviklingog vilkår: Resultater fra SFI’s forløbsundersøgelser af årgang1995. København. SFI – Det nationale forskningscenter forvelfærd; Egelund T., M. Lausten (2009): Prevalence of men-tal health problems among children placed in out-of-homecare in Denmark. Child & Family Social Work 2009;14:156–65.; Helsetilsynet (2012): Mytar og anekdotar ellerrealitetar? Barn med tiltak frå barnevernet og tenester fråpsykisk helsevern for barn og unge. Rapport fra Helsetilsynet5/2012; Kristofersen L.B. (2005): Barnevernbarnas helse:Uførhet og dødelighet i perioden 1990–2002. MBR-rapport2005: 12; Socialstyrelsen (2000): Dartingtonprojektet: Enförsöksverksamhet för att stärka och utveckla familjevården.

27 Kling, S. (2010): Fosterbarnas hälsa: Det medicinska omhän-dertagandet av samhällsvårdade barns hälsa i Malmö kom-mune.

28 NOU 2017: 12 Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvorbarn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgss-vikt, s. 28 med videre referanser.

29 Lehmann S., O.E. Havik, T. Havik, E.R. Heiervang (2013):Mental disorders in foster children: A study of prevalence,comorbidity and risk factors. Child and Adolescent Psychia-try and Mental Health 2013; 7:39.

30 SSB barnevernsstatistikk, Ipsos (2017): Fosterhjemsunder-søkelsen 2016/2017.


består av to fosterforeldre. To prosent av disse erav samme kjønn. De fleste fosterforeldre er mel-lom 40 og 49 år og hadde 2–3 egne barn. I littunder halvparten av familiene er det yngste bar-net over 18 år.31

Samme undersøkelse viste at over halvpartenav alle fosterforeldre har høyskole- eller universi-tetsutdannelse. Det er vanligst å ha yrkesbak-grunn fra helsevesenet eller sosialsektoren. Overhalvparten av fosterhjemmene har en samlet inn-tekt på over 800 000 kroner, og én prosent harhusholdningsinntekt under 300 000 kroner.Undersøkelsen gjelder for begge fosterforel-drene, der de selv har valgt hvem som svarer somfosterforelder 1 eller 2. Blant dem som svarte somfosterforelder 1, jobber 41 prosent fulltid vedsiden av fosterhjemsoppdraget mens tilsvarendefor fosterforelder 2 er 64 prosent. Videre jobberhenholdsvis 15 og 9 prosent av fosterforeldre 1 og2 deltid, mens 25 og 9 prosent er frikjøpt på heltidfor å være hjemme med barnet. Henholdsvis 4 og7 prosent er pensjonist/ufør, 2 og 7 prosent hjem-meværende og 1 prosent i begge grupper arbeids-ledig. Undersøkelsen kobler ikke informasjon omfosterforelder 1 og 2 sammen.32

4.4 Utfordringer i fosterhjems-omsorgen

4.4.1 Innledning

Mange unge med erfaringer fra fosterhjem klarerseg godt som voksne. Det er likevel en utfordringat mange med barnevernserfaring har en vanske-lig livssituasjon sammenlignet med sine jevnal-drende. Det er etter utvalgets vurdering grunn tilå se nøye på hvilke forbedringspunkter som fin-nes i dag, og hvilke tiltak som kan bidra i riktigretning. Utvalget velger å løfte frem følgendeutfordringer i fosterhjemsomsorgen:– Tilgang på fosterhjem tilpasset alle målgrup-

per– Samarbeid og medvirkning– Tilpasset oppfølging– Stabilitet– Samsvar mellom ressursbruk og barnas behov

4.4.2 Tilgang på fosterhjem tilpasset alle målgrupper

Det har over tid vært utfordrende å rekrutteremange nok fosterhjem som møter barns ulikebehov. Fosterhjemmene skal passe til barnetsinteresser og personlighet, men også være i standtil å møte barnets utfordringer og behov. Godkartlegging og utredning er nødvendig for å velgeet fosterhjem som kan ivareta det enkelte barnet.Barnets og fosterforeldrenes alder spiller en rolle,i tillegg til alderen på fosterforeldrenes egne barn.I rekrutteringsprosessen kan mulige fosterfor-eldre oppgi noen preferanser for hvilke grupperav barn de ser seg i stand til og ønsker å ta imot,for eksempel småbarn, førskolebarn, ungdom,søsken, barn med nedsatt funksjonsevne og lig-nende. Det tas også hensyn til hvor i landet det erønskelig at barnet skal bo. Når det er så mangefaktorer å ta hensyn til, vil det være enklere åfinne et hjem som passer barnet dersom man harrelativt mange hjem å velge blant.

I 2017 ble 1 284 nye fosterfamilier rekruttertog lært opp av Bufetat. Samme år bisto Bufetatkommunene med 1 322 flyttinger til fosterhjem. Itillegg kommer de fosterhjemmene som kommu-nene rekrutterer til det enkelte barn, ofte i bar-nets slekt eller nære nettverk. Til tross for atmange nye fosterfamilier ble rekruttert, var ikkedette tilstrekkelig for å dekke barnas ulike behov.Bufdir viser til at flere av Bufetats regioner opple-ver nedgang i henvendelser fra potensielle foster-foreldre.33

Ved utgangen av 2017 var det 287 barn somhadde ventet mer enn seks uker på å få et foster-hjem. Blant disse ventet 246 barn i midlertidigetiltak som beredskapshjem eller akuttinstitusjon.Resten bodde mest sannsynlig hos slekt eller nett-verk eller i andre løsninger som kommunenhadde funnet. Ventetiden er regnet fra ønsket opp-start, slik at total ventetid i realiteten kan værelenger. Av dem som ventet, hadde 35 prosent ven-tet mer enn seks måneder, 25 prosent mellom treog seks måneder og 40 prosent kortere enn tremåneder. Mange av barna som har ventet lenge,har særlige omsorgs- og hjelpebehov knyttet tilpsykiske vansker av ulik grad. Det er også vanske-lig å finne fosterhjem til blant annet ungdom, søs-ken, barn med funksjonsnedsettelser og barnmed minoritetsbakgrunn.34

31 Ipsos (2017): Fosterhjemsundersøkelsen 2016/2017, s. 39. 32 Ipsos (2017): Fosterhjemsundersøkelsen 2016/2017, s. 42 og

44. Det ble lagt føringer om én besvarelse per fosterhjem.34 prosent av spørreskjemaene er oppgitt som besvart avbegge fosterforeldre. Respondentene har selv valgt hvemav foreldrene som skal oppgis som hhv. «fosterforelder 1»og «fosterforelder 2».

33 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet årsrapport 2017,s. 45.

34 Ibid.


Det er flere årsaker til at det er vanskelig årekruttere nok fosterhjem som møter behovenetil barna som venter. Fosterhjemsmeldingen ogVista Analyse trekker blant annet frem at familiersom regel er avhengig av to inntekter, erfaringmed uforutsigbare rammebetingelser og svik-tende oppfølging.35 Vista Analyse mener at man-gel på tilgjengelige fosterhjem i seg selv er enårsak til andre utfordringer, som stor bruk avakuttiltak og mange ikke-planlagte flyttinger.

Særlig om søsken

FNs retningslinjer for alternativ omsorg for barnslår fast at søsken ikke skal skilles dersom detikke er gode grunner for det.36 Bufdirs anbefalin-ger tilsier også at søsken skal få bo sammen sålenge det er til barnets beste. Likevel er detmange søsken som ikke bor i samme fosterhjem,uten at det er dokumentert om det er begrunnet ien vurdering av barnas beste. I noen tilfeller blirsøsken flyttet i ulike fosterhjem langt unna hver-andre. En undersøkelse fra Ipsos i 2017 viser at 25prosent av fosterhjemmene hadde to eller flerefosterbarn. Det ble imidlertid ikke spurt om barnavar søsken. Det kommer heller ikke frem av SSBseller Bufdirs statistikk hvor mange søsken sombor i samme fosterhjem, eller hvor mange somlever adskilt. En undersøkelse SOS barnebyergjorde i 2016, viste at nærmere seks av ti barnsom har søsken som også er under barnevernetsomsorg, har minst ett søsken i et annet fosterhjemenn det de selv bor i.37 Siden søskensplittelser blirtalt flere ganger i undersøkelsen, overvurdererden andelen av søskenpar eller søskenflokkersom splittes. Undersøkelsen sier ikke noe om deter faglig begrunnelse for at søsknene ikke bør bo isamme fosterhjem. Som nevnt over er rekrutte-ring av fosterhjem som ønsker å ta imot søsken,en stor utfordring. Spesielt er det vanskelig å finnefosterhjem som ønsker å ta imot flere enn to søs-ken.38

4.4.3 Samarbeid og medvirkning

Barn har etter barnevernloven en rett til å bli hørti saker som gjelder dem selv. Dette fremgår bådeav Grunnloven og barnekonvensjonen. For åunderstreke viktigheten av barns rett til med-virkning i barnevernet ble dette presisert og defi-nert i endringer i barnevernloven med virkningfra 1. juli 2018, jf. barnevernloven § 1-6 og § 1-7.Retten til medvirkning innebærer at barnet skal fåtilstrekkelig og tilpasset informasjon, mulighet tilfritt å gi uttrykk for sine synspunkter, bli lyttet til,og at synspunktene tillegges vekt i samsvar medbarnets alder og modenhet.39

Barnevernets forsvarlighetskrav tilsier at bar-nets mening skal innhentes som del av beslut-ningsgrunnlaget, og at medvirkningen skal doku-menteres. Det er likevel godt dokumentert atbarns medvirkning ikke blir godt nok ivaretatt.40

Brukerundersøkelser bekrefter at barn i barne-vernet ikke involveres i tilstrekkelig grad i avgjø-relser.41

Også Barnevoldsutvalget pekte på dette.42 Forå kunne gi barn i fosterhjem god omsorg, trygg-het og tilhørighet i fosterhjemmet må man lytte tilhvordan barnet har det i fosterhjemmet, og hvadet selv mener det trenger. Barn kjenner sin egenlivssituasjon, og skal bli hørt i saker som gjelderdem. I oppfølgingen av fosterforeldrene bør bar-net få mulighet til å gi innspill til hva barnet tren-ger av fosterforeldrene for at det skal kjennesgodt og trygt å bo der. Det betyr imidlertid ikke atbarnet nødvendigvis vet hva som skal gjøres for åfå det bedre. Det viktige er at barnevernstjenestenlytter til hva barnet sier. Dersom barnevernstje-nesten mener det er andre tiltak som er bedre forbarnet, må de forklare hvorfor de mener det, slikat barnet forstår begrunnelsen. I mange tilfellerkan det være ting det er vanskelig for barnet åsnakke med fosterfamilien om, for eksempel savnetter sin opprinnelige familie. For at barna skal fåreell mulighet til å fortelle hvordan de har det, børsamtaler med barnet også være uten andre tilstede, der det er hensiktsmessig ut fra barnets

35 Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet om omsorg – Fosterhjemtil barns beste. Vista Analyse (2015): Barnevernet – et utfor-drende samliv mellom stat og kommune. VA-rapport 2015/51.

36 Guidelines for the Alternative Care of Children, Artikkel17.

37 SOS-barnebyer (2016): Søskenbarometer 2016.38 Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjem

til barns beste.

39 Tilføyd i barnevernloven ved lov av 20. april 2018 nr. 5, medi krafttredelse 1. juli 2018.

40 Skivenes, M. (2018): Barneperspektiv i fokus. Kapittel 1 i 7barnevernledere og 7 proffer (2018): Barnas barnevern.Trygt, nyttig og samarbeidende for barn. Universitetsforla-get.

41 Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv.(bedre rettsikkerhet for barn og foreldre), med videre henvis-ninger, s. 43.

42 NOU 2017: 12 Svikt og svik – gjennomgang av saker hvorbarn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgss-vikt. s. 49–50.


situasjon. Barnet vil alltid ha rett til å ha med segen person de har tillit til.

Barnevernet har også plikt til å samarbeidemed barnets foreldre, jf. barnevernloven §1-7.Som vist i punkt 7.3.9 involverer barnevernstje-nesten særlig barnets mor, og samarbeider i min-dre grad med barnets far. I innspill til foster-hjemsutvalget skriver Organisasjon for barne-vernforeldre (OBF) at de er opptatt av at foreldreblir sett, hørt og forstått. De sier at de savnerstruktur og målrettet arbeid for å forbedre samar-beidet mellom barnevernstjenesten og forel-drene.43

4.4.4 Forutsigbar og tilpasset oppfølging

God oppfølging når barn bor i fosterhjem er viktigfor å skape trygghet for barna og fosterfamiliene.Barns, fosterfamiliers og foreldres behov endresover tid, og forutsigbarhet for at man får den opp-følgingen man trenger når man trenger det, er vik-tig. Norsk Fosterhjemsforening har tatt opp medutvalget at mange fosterfamilier får lite eller ingenveiledning og lite oppfølging fra barnevernstje-nesten. De påpeker også at veiledningen som gis,ikke alltid er tilpasset behovet og at den ofte settesinn for sent.44 Lite oppfølging og lite tilgjengeligbarnevernstjeneste kan skape uforutsigbarhet ogusikkerhet for fosterforeldrene.

Fellesorganisasjonen (FO) har tatt opp medutvalget at kontaktpersonene i barnevernstje-nestene ofte har mange barn og familier å følgeopp, og at lite tid og stor arbeidsmengde kan væretil hinder for å gjøre en god jobb.45 Mangel på res-surser kan også føre til at man ikke har mulighettil å jobbe forebyggende, men må prioritere desakene som haster mest. Lang avstand til foster-hjemmet kan gjøre oppfølging av fosterfamilienekstra tidkrevende. Det kan også gi utfordringernår det gjelder samhandling med andre tjenester ifosterhjemskommunen. Vista Analyse finner i sinundersøkelse at i gjennomsnitt 41 prosent avbarna bor i fosterhjem utenfor omsorgskommu-nen.46 Undersøkelsen sier ikke noe om hvor langavstand det er mellom omsorgskommunen og fos-terhjemmet.

Helsetilsynet fant mangler i kommunenes opp-følging av barn i fosterhjem i et landsomfattendetilsyn i perioden 2013–2014. Svikten gjaldt antallgjennomførte oppfølgingsbesøk, barns mulighettil medvirkning, nødvendig råd og veiledning tilfosterforeldre og dokumentasjon av arbeidet.47

Mangler i oppfølgingen av fosterforeldrene blirbekreftet av Bufdir, som blant annet skriver at«den faglige støtten til fosterhjemmene er tilfel-dig, og tilbudene har ulik kvalitet».48 Også Riksre-visjonen har påpekt at oppfølgingen av barn i fos-terhjem ikke er god nok.49

Barnevernstjenesten skal også sørge for at fos-terforeldrenes egne barn får mulighet til å forbe-rede seg på den nye situasjonen, og at de får opp-følging underveis i fosterhjemsforløpet. Havik(2007) finner at hensynet til egne barn var en hyp-pig oppgitt grunn til at fosterforeldre vurderteoppsigelse (56 prosent oppga at dette var viktigeller meget viktig).50 Likevel er det få kommunersom har et oppfølgingstilbud til fosterforeldrenesegne barn. Vista Analyse viser at kun om lag 30prosent av kommunene har et tilbud til fosterforel-drenes egne barn.51

For barn i fosterhjem kan det være viktig å vitehvordan deres foreldre har det og hvordan de blirfulgt opp. Barnevernstjenesten har ansvar for åfølge opp foreldrene, og familievernet har en sær-lig rolle i oppfølgingen. Hjelp og støtte til barnetsforeldre når ikke alltid frem, blant annet fordi detgis lite informasjon om tilbudene som finnes, jf.punkt 7.3.9.

Det er også svikt i oppfølging av fosterhjemsom tar imot barn med nedsatt funksjonsevne.52

Fosterhjem som tar imot barn med funksjonsned-settelser, kan i særlig grad være avhengige av etvelfungerende samarbeid mellom ulike tjenester.Flere rapporter har påpekt svikt i samordningenav ulike tjenester, jf. omtale i kapittel 6. Samar-

43 Innspill fra Organisasjon for barnevernsforeldre til foster-hjemsutvalget 24. august 2017.

44 Brev fra Norsk Fosterhjemsforening til fosterhjemsutval-get 12.9.2017.

45 Notat fra FO til fosterhjemsutvalget datert 1.12.2017.46 Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sine fosterhjem

– Et kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsutvalget, VA-rapport2018/10, s. 20.

47 Helsetilsynet (2015): Bare en ekstra tallerken på bordet? –Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014med kommunenes arbeid med oppfølging av barn som bor ifosterhjem.


49 Riksrevisjonen (2012): Riksrevisjonens undersøkelse om detkommunale barnevernet og bruken av statlige virkemidler.

50 Havik T. (2007): Slik fosterforeldrene ser det – II. Resultat fraen kartleggingsstudie i 2005. Barnevernets utviklingssenterpå Vestlandet, s. 143.

51 Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sine fosterhjem– Et kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsutvalget, VA-rapport2018/10, s. 50.

52 28 personer (ansatte i tjenesteapparatet, barn med barne-vernserfaring, samt foresatte/fosterforeldre) ble inter-vjuet.


beidsutfordringer mellom ulike tjenester ble ogsåtatt opp av Barnevernslovutvalget og har vært etviktig innsatsområde i opptrappingsplanen forpsykisk helse.

4.4.5 Stabilitet

Mange barn som bor i fosterhjem har behov foren familie som kan være en trygg og stabilomsorgsbase gjennom oppveksten. Likevel månoen barn flytte fra fosterhjemmet tidligere ennførst planlagt. Stabilitet anses vanligvis som en for-utsetning for at barn og unge under omsorg skalfå en positiv utvikling.53 Det at barnet må flytte utav fosterhjemmet tidligere enn planlagt, kan væregodt begrunnet i barnets behov, men kan ogsåvære problematisk for alle involverte parter.Backe-Hansen m.fl. (2013) har definert utilsiktedeflyttinger slik: «En utilsiktet flytting innebærer atflyttingen fra fosterhjemmet skjer tidligere ennplanlagt og på grunn av vansker som har opp-stått.»54 Det kan imidlertid oppstå situasjoner somgjør at det er til barnets beste å flytte fra foster-hjemmet. I noen tilfeller kunne flyttingen likevelvært mulig å unngå, hvis fosterhjemmet haddefått tilstrekkelig og tilpasset hjelp og støtte.

God statistikk over flyttinger fra og mellomfosterhjem krever oversikt over barnas historie,det vil si tall som følger de samme barna over tid.Slike tall kan blant annet brukes til å finne andelenbarn som opplever flytting, og hvor mange flyttin-ger barna opplever. SSBs barnevernsstatistikk girper i dag ikke mulighet til å følge barn over tid.55 IVista-undersøkelsen oppga barnevernstjenesteneat de i gjennomsnitt hadde hatt 1,32 utilsiktedeflyttinger i 2017. Kommunene som deltok i under-søkelsen hadde i gjennomsnitt knapt 30 barn i fos-terhjem på undersøkelsestidspunktet. Forekom-sten av utilsiktede flyttinger var om lag lik i ogutenfor slekt og nettverk.56

Anslag i norsk og internasjonal forskning påhvor stor andel av fosterhjem som ender i en util-

siktet flytting i løpet av fosterhjemsforløpet, varie-rer mellom 20 og 50 prosent.57 En norsk studiebasert på registerdata fulgte alle barn og ungefødt i 1990, 1991 og 1992 som hadde kontakt medbarnevernet i perioden frem til 2010.58 Materialetinneholder blant annet informasjon om flyttingmellom ulike kategorier fosterhjem og mellomfosterhjem og institusjon. Der det skjedde flyttin-ger innenfor samme kategori, for eksempel fra ettordinært fosterhjem til et annet, fanges dette ikkeopp i materialet. Materialet sier heller ingentingom hvorvidt flyttingen var planlagt eller ikke.Ifølge studien hadde i underkant av 49 prosent avalle barn i barnevernet som hadde bodd utenforhjemmet, flyttet mellom ulike typer tiltak i løpet avtiden i barnevernet. Selv om vi trekker fra barnmed kombinasjon av beredskapshjem og én typefosterhjem, som er et uunngåelig forløp i mangetilfeller, er andelen som har opplevd flytting 43,5prosent.

En dansk undersøkelse utført på registerdataover alle plasseringer i perioden 1982 til 2005 fin-ner at av ti barn som ble flyttet ut av foreldrehjem-met, ble tre værende på samme sted til de blevoksne. To fikk et nytt tiltak utenfor hjemmet,mens fem ble tilbakeført til hjemmet. Av dem somble tilbakeført til hjemmet, flyttet halvparten ut avhjemmet igjen.59 I den forbindelse er det verdt åmerke seg at Danmark bruker fosterhjem som fri-villig hjelpetiltak i langt større grad enn Norge (73prosent var i fosterhjem som følge av frivillig hjel-petiltak i Danmark i 2016, mot om lag 25 prosent iNorge). Av den grunn arbeider barnevernet iDanmark langt mer aktivt med tilbakeføring tilforeldrehjemmet enn hva som er tilfelle i Norge.

4.4.6 Samsvar mellom ressursbruk og barnas behov

Det er et spørsmål om de ressursene som brukesdirekte i fosterhjemsomsorgen, er i samsvar medbarnas behov. Fosterhjem er forskjellige, og beho-vene for oppfølging og tiltak kan variere mye. Dif-ferensiering og fleksible løsninger er derfor vik-tig. Det forutsetter imidlertid at de tiltak og ram-

53 Falch-Eriksen, A. (2018): Stabilitet i fosterhjem. Internasjo-nal forskning om barnets behov for trygghet og forutsigbarhet.NOVA-rapport nr. 4/18; Backe-Hansen E., Ø. Christiansenog T. Havik (2013): Utilsiktet flytting fra fosterhjem. En litte-ratursammenstilling. NOVA-notat nr. 2/13, s. 46.

54 Backe-Hansen, E., Ø. Christiansen og T. Havik (2013): Util-siktet flytting fra fosterhjem en litteratursammenstilling, s. 13.

55 SSB og Bufdir arbeider med å få slike tall på plass og utre-der derfor muligheten for å etablere en forløpsdatabase forbarnevernsstatistikk. Et forprosjekt skal leveres Bufdirdesember 2018, og det vil deretter jobbes videre med hvor-dan selve forløpsdatabasen bør se ut.

56 Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sine fosterhjem– Et kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsutvalget, VA-rapport2018/10, s. 19.

57 Backe-Hansen, E., Ø. Christiansen, T. Havik og T. Grøn-ningsæter: Utilsiktet flytting fra fosterhjem. En litteratursam-menstilling. NOVA-rapport 2/2013, s. 7.

58 Backe-Hansen, E. og C. Madsen (2014): Barn og unge i fos-terhjem og institusjon. I Backe-Hansen, E., C. Madsen, L.B.Kristofersen og B. Hvinden (red.): Barnevern i Norge 1990-2010. En longitudinell studie. NOVA-rapport nr. 9/2014.

59 Hald Andersen, S. (red.), F. Ebsen, M. Ejrnæs, P. Fallesenog S. Frederiksen: Når man anbringer et barn. Bakggrund,stabilitet i anbringelsen og det videre liv. Syddansk Universi-tetsforlag, 2010.


mer som gis, er forankret i en grundig behovsvur-dering og ikke fremstår som tilfeldige. Slik synesdet ikke alltid å være. De forskjellene utvalget harkunnet avdekke i rammevilkår, og som framgår avutredningen, særlig i kapittel 7 og 8, kan vanskeligfullt ut begrunnes i ulike behov. Både Norsk Fos-terhjemsforening, FO og flere kommuner har isine innspill til utvalget tatt opp at vilkårlighet oguforutsigbarhet i de økonomiske rammevilkå-rene oppleves som problematisk. En evaluering avforsterkede fosterhjem utført av Deloitte viste atdet ikke var noen klar sammenheng mellom kost-nader og kvalitet. Det var heller ikke alltid sam-menheng mellom barnas behov og hvilke forster-kningstiltak fosterhjemmene hadde.60 Hvilke ram-mevilkår fosterforeldrene får, kan derfor opplevessom tilfeldig.

Rammene rundt fosterhjemmene er i litengrad regulert, og fosterhjemmenes rettslige sta-tus gir dem få rettigheter. Kontrakten de inngårmed kommunen, er en privatrettslig avtale ogikke et enkeltvedtak. Avtalen skal sammen medvedleggene gi rammen for hva fosterhjemmet kanforvente når det gjelder økonomi, oppfølging ogtiltak. Rammen er gjenstand for forhandlinger,noe som ikke nødvendigvis sikrer et resultat

basert på en dokumentert vurdering av behov.Forhandlinger om slike vilkår krever også mye tidog ressurser i barnevernstjenestene og kan bidratil å skape vanskelige samarbeidsforhold. Dette erressurser barnevernet kunne brukt på oppgaversom har større nytte for barna.

Utvalget er opptatt av at de ressursene barne-vernet disponerer, brukes der de trengs mest, ogtil det beste for barna. Feil bruk av tiltak kan i ver-ste fall gjøre situasjonen vanskeligere for barneteller føre til at det tar lang tid før barnet får riktighjelp.

Feil bruk kan også føre til unødvendige kost-nadsøkninger og feil ressursbruk for samfunnet.Dette er i så fall midler og ressurser som kunnevært brukt mer samfunnsnyttig.

Et spørsmål som faller noe utenfor dette utval-gets mandat, er om de ulike tiltakene i barnever-net brukes til de barna tiltakene er ment for. Mål-gruppen for familiehjem og fosterhjem tilknyttetprivate aktører og til dels institusjoner, er ikkenødvendigvis tydelige. Det kan gi tilfeldige utslagi hvem som får hvilket tilbud. Uklare målgrupperfor tiltak kan føre til feil ressursbruk. Tilsvarendespørsmål kan stilles ved om omsorgsovertakelsenoen ganger skjer der omfattende hjelp og støttetil barn og foreldre mens barnet bor hjemmekunne vært like bra eller bedre for barnet.60 Deloitte (2014): Evaluering av fosterhjem med forsterknings-

tiltak – bruk, kvalitet og kostnad.


Kapittel 5

Fosterfamiliens ulike roller

5.1 Innledning

Utvalget skal vurdere de økonomiske, faglige ogenkelte juridiske rammebetingelser for ordinærefosterhjem. Rammebetingelsene bør innrettes slikat det tas høyde for oppgavens mangfoldige karak-ter. I dette kapitlet belyser utvalget de ulike rol-lene fosterforeldrene har, og drøfter hvordan mangrunnleggende sett kan se på fosterhjemsordnin-gen, hvilke hensyn som må avveies i utformingenav fosterfamiliens rammebetingelser, og hvordanulike syn på fosterhjemsomsorgen kan gi segutslag i ulik bruk av virkemidler. Målet for alt fos-terhjemsarbeid er, slik utvalget ser det, å sikrebarnet god omsorg, trygghet og tilhørighet. For åfå til dette må barnevernet og fosterforeldrenemøte barnet med forståelse, trygghet og kjærlig-het.

5.2 Hensyn og avveininger

Viktigheten av familie blir fremhevet i Meld. St. 24(2015–2016) Familie – ansvar, frihet og valgmulig-heter:

«I alle kjente samfunn har familiene spilt engrunnleggende rolle. En familie gir tilhørighet,nærhet og fellesskap, og barn opplever trygg-het og omsorg i en godt fungerende familie.Familien skaper rammer for utvikling av per-sonlig identitet og evnen til å utvikle sosialerelasjoner. At familien er den beste rammenrundt barns oppvekst er generasjoners erfarin-ger, uavhengig av verdier, kultur og religion».1

Fosterhjemsordningen som omsorgstiltak byg-ger på denne grunnleggende erfaringen om fami-lien som oppvekstarena for barn. Familien forut-settes å skape trygge og forutsigbare rammer forbarn og unge, og dette skal barna også ha når det

offentlige overtar omsorgen for dem. Fosterhjemsom ordning svarer på dette behovet.

Fosterforeldre gjør en viktig innsats for sam-funnet. De åpner hjemmet sitt for å skape en fami-lieramme for barn som trenger det. De skal ta bar-net inn som en del av sin familie og gi det omsorg,støtte og kjærlighet. De skal bygge en relasjon tilbarn som ikke har vært i familien fra starten av,og som ofte kan slite med problemer som følge avdet de har opplevd.

Fosterforeldre er foreldre. Samtidig inne-bærer fosterforeldrerollen noe mer og noe somskiller deres situasjon som foreldre fra andre for-eldre. Tilsvarende er barnets situasjon annerledesenn situasjonen for fosterforeldrenes egne barn.Barn som bor i fosterhjem har flyttet fra en familiesom de ofte har en lojalitet til og kontakt med.Familien kan også være splittet og bo på ulike ste-der, og i noen tilfeller kan det være store avstan-der mellom fosterhjemmet og familien til barnet.Noen har også søsken som bor andre steder. Fos-terforeldrerollen innebærer å håndtere og å forstådenne lojalitetsbalansen og å ivareta barnets kon-takt med foreldre, søsken og annen familie i trådmed barnets behov og barnevernets og fylkes-nemndas beslutninger.

En fosterfamilie er både en privat og en offent-lig familie. Familiemedlemmene må samarbeidemed og åpne hjemmet sitt for mange andre partersom også er involvert, og som skal ta avgjørelsermed stor betydning for barnet og familien.

Fosterforeldrerollen utføres som et oppdragfor det offentlige. Fosterforeldrene får betaling,og de er under tilsyn og kontroll. De tilbys hjelpog støtte, men de er også gjenstand for vurderingsom foreldre og som familie, noe som kan opple-ves forstyrrende på familiens hverdagsliv. Foster-foreldrene utøver oppdraget i sitt eget hjem oginvolverer hele familien både når det gjelder tid ogfølelser. Mie Engen beskriver det som at «familie-plejehvervet utfolder sig i et særligt spændingsfeltmellem privat og offentlig sfære; mellem følelses-mæssigt engagement, tilknytning og indlevelse ogprofessionel distance og objektivitet.»2

1 Meld. St. 24 (2015–2016) Familien – ansvar, frihet og valg-muligheter, med videre referanser, s. 15.


I utgangspunktet er alle opphold i fosterhjemmidlertidige, se punkt 5.3.2. Barnevernstjenestenskal følge opp foreldrene og vurdere om tilbakefø-ring er mulig. Selv om planen ved plassering kanvære at barnet skal bo i fosterhjemmet lenge, kanverken barnevernstjenesten, barnet, foreldreneeller fosterforeldrene vite med sikkerhet hvorlenge barnet skal bo i fosterhjemmet. Dette betyrlikevel ikke at relasjonen nødvendigvis er midler-tidig. Barn og foreldre kan opprettholde familiere-lasjoner selv om barnet kommer i fosterhjem. Påsamme måte kan barn og fosterfamilie skapevarige relasjoner, uavhengig av hvor barnet bor.

Rollen som fosterforeldre kan også væreannerledes enn en foreldrerolle fordi barna oftetrenger mer oppfølging og støtte enn barn somikke bor i fosterhjem. Dette kan kreve evner ogkompetanse som ikke nødvendigvis alle har.Mange fosterforeldre vil trenge opplæring og vei-ledning, både før barnet flytter inn og underveis iforløpet. Også etter en flytting kan noen fosterfor-eldre ha behov for bearbeiding av situasjonen.

Fosterforeldre har altså flere roller: De er dag-lige omsorgsgivere, oppdragstakere, samarbeids-partnere og noen ganger spesialiserte omsorgsgi-vere. Fosterforeldrene må også være «barnetsadvokat» i mange sammenhenger. Hvilken del avrollen som er mest fremtredende, vil variere mel-lom familier og over tid.

5.3 Fosterfamilien – en vanlig familie – og litt mer

5.3.1 Familie – etablere en relasjon og tilhørighet

Behovet for omsorg, trygghet og tilhørighet ergrunnleggende for mennesker. Familie er en vik-tig arena for å dekke dette behovet. Et mål i foster-hjemsomsorgen er derfor å skape en ordning somer mest mulig lik andre familier, slik at barnet opp-lever å være del av en familie. For å få til dette eren god relasjon mellom barnet og fosterfamilienviktig. Trygghet og tilhørighet er også viktig for ågi barnet mulighet til å utvikle sin egen identitetog sosiale relasjoner.

Støtte for synet om at offentlig omsorg børorganiseres slik at den realiserer de samme verdi-fulle relasjonene som vanligvis finnes i familier,kan hentes fra Gundersen.3 Hans forståelse av hvasom kjennetegner en familierelasjon, ligger tettopp til Brighouse og Swift.4 Ifølge denne familie-

forståelsen bør familien først og fremst forståssom en relasjon med en bestemt følelsesmessigkvalitet og nærhet. Kjennetegn ved familien er atforeldre opplever ubetinget og spontan kjærlighetfra barn, og både barn og foreldre opplever hver-andre som uerstattelige. Ifølge Gundersen tren-ger barn også at foreldrene er autoritetspersoner.Barns interesser blir best ivaretatt om den somhar autoritet over dem også har en sterk følelses-messig tilknytning til barnet. Det ligger i dette atdet skal svært mye til for at noen andre kan overtaden andres plass. Gundersen mener at foster-hjemmet kan utvikle seg til å bli en familie. Samti-dig mener han at det er viktig å ivareta alle bar-nets positive foreldrerelasjoner, både relasjonentil foreldre og relasjonen til fosterforeldre.5

At det dannes en familierelasjon i fosterhjem-met, betyr ikke at fosterforeldrene skal overta for-eldrenes plass i barnas liv. Å bidra til en god rela-sjon mellom barnet og foreldrene kan gjøre sam-arbeid og samvær bedre og dermed være positivtfor hele fosterfamilien.

Utvikling av en familierelasjon i fosterhjemmeter ikke en selvfølge, verken for barnet eller forresten av familien. Mange forhold kan påvirkemuligheten for å bygge trygge relasjoner i et fos-terhjem. Barnets og fosterfamiliens ressurser,situasjon, behov og interesser vil spille en rolle forsamspillet. Barnets forhistorie og foreldrenes situ-asjon kan også ha stor betydning for at fosterfami-lien skal utvikle tilhørighet og en god og tryggrelasjon.

Samfunnsutviklingen de siste femti årene hargitt et mangfold av ulike familie- og samlivsfor-mer, og mange barn vokser opp i ste-/bonusfami-lier med mine, dine og våre barn. Dette har endretforståelsen av hva en familie er, og normalisertfamilierelasjoner på tvers av biologi. Dette kangjøre det enklere å se på fosterhjem som en fami-lie og kan gjøre det lettere for barn å flytte inn i ogføle seg hjemme i et fosterhjem. Det kan ogsågjøre det lettere for barnet å opprettholde relasjo-ner til foreldre og søsken.

Å etablere en familierelasjon tar tid, og i noentilfeller kan det derfor være en fordel å flytte til enfamilie barnet allerede har en god relasjon til.

2 Bryderup, I.M., M. Engen, S. Kring (2017): Familiepleje iDanmark. KLIM s. 234.

3 Gundersen, E.C. (2018): What We Owe to Our Children.Relationships and Obligations in Public Care. Doktorav-handling ved OsloMet – storbyuniversitetet, s. 81.

4 Brighouse, H. og A. Swift (2015): Family Values. The Ethicsof Parent-Child Relationships. Princeton University Press, s.80.

5 Gundersen, E.C. (2018): What We Owe to Our Children.Relationships and Obligations in Public Care. Doktorav-handling ved OsloMet – storbyuniversitetet, s. 106 og 216.


Både norsk og internasjonal forskning viser at deter en sterk sammenheng mellom stabilitet ogbruk av fosterhjem i barnets slekt og nettverksammenlignet med tradisjonelle fosterhjem.6 Selvom det jevnt over er dokumentert en høyere gradav stabilitet i fosterhjem i barnets slekt og nett-verk, er det ikke dokumentert hvorfor det er slik.En dansk studie sår blant annet tvil om hvorvidtdet er en årsakssammenheng mellom fosterhjem islekts- og nettverk og stabilitet.7 Holtan m.fl.(2013) viser at når et barn hadde bodd i foster-hjemmet i en lengre periode, var det ikke høyereforekomst av brudd i fosterhjem utenfor slekt ognettverk sammenlignet med fosterhjem i slekt ognettverk.8 Dette indikerer at det over tid kan opp-stå en sterk relasjon mellom fosterbarn og foster-hjem, selv om barnet ikke har hatt en relasjon tilfosterfamilien i utgangspunktet. Den første tidenkan likevel være en sårbar periode.

5.3.2 Midlertidighet og samtidig langsiktig familie

Uavhengig av hvordan familien er blitt til, oghvem man anser som familie, innebærer familieen langsiktig relasjon. En familierelasjon betyrikke nødvendigvis at barnet som flytter i foster-hjemmet skal tilpasse seg fosterfamiliens rutiner,dynamikk og kultur. Barnet og de andre i fosterfa-milien skal etablere noe i fellesskap. Dette inne-bærer at barnet og fosterfamilien må investere tidog følelser i prosessen. Dersom fosterhjemsopp-holdet er kortvarig, kan det være vanskelig å eta-blere en familierelasjon. Det skal likevel tilstrebeså etablere denne type relasjon.

I utgangspunktet er opphold i fosterhjem mid-lertidige, og barnevernloven gir ikke adgang til åtreffe vedtak om at et barn skal bo permanent ifosterhjem. Fosterhjemmets midlertidighet føl-ger av overordnede menneskerettslige forpliktel-ser og er begrunnet i hensynet til foreldre ogbarns rett til familieliv, se punkt 3.4.1. Vedtak omomsorgsovertakelse skal i utgangspunktet opphe-ves når det er overveiende sannsynlig at forel-drene kan gi barnet forsvarlig omsorg, jf. barne-

vernloven § 4-21. Det å ta stilling til om barnet kantilbakeføres til foreldrene eller bør flytte til enannen fosterfamilie eller i institusjon, er barnever-nets ansvar. Derfor vil det være en mulighet for til-bakeføring eller flytting etter en konkret vurde-ring av hva som er best for barnet. Barnetsmening vil være en del av vurderingsgrunnlaget.Fosterforeldrene kan dessuten si opp avtalen.Loven setter likevel ingen tidsbegrensning påvarigheten av fosterhjemsoppholdet. Midlertidig-heten utelukker ikke at barnet kan bo i lange peri-oder eller hele oppveksten i fosterhjem, men detvil alltid være en viss usikkerhet forbundet medhvor lenge barnet skal bo i fosterhjemmet.

Usikkerhet om varigheten av fosterhjemsopp-holdet kan virke negativt på relasjonsbyggingenog tilhørigheten mellom barnet og fosterfamilien.For barnet kan det å føle seg trygg i sin tilhørig-het til familien være avgjørende, og usikkerhetkan både forsterke problemer og skape nye.Andre hensyn innebærer imidlertid at man måleve med den usikkerheten som skriver seg fra atfosterhjemsordningen som sådan er et midlerti-dig tiltak. Usikkerheten som kommer av at foster-hjemsoppdraget kan sies opp både av barne-vernstjenesten og av fosterforeldrene, er en følgeav hvordan fosterhjemsforholdet er regulert.

5.3.3 Fosterforeldre som både omsorgspersoner og oppdragstakere

Fosterforeldre forventes å gi omsorg og kjærlig-het, støtte og veiledning. De skal vise interesse,skape gode og trygge rammer og gi oppdragelseslik at barn kan utvikle seg. Oppgaven omfatterogså mye praktisk arbeid, slik som å passe ogstelle barna, lage mat, vaske klær, hjelpe med lek-ser og følge til og fra barnehage, skole og fritids-aktiviteter. Disse oppgavene må utføres overforbåde egne barn og barn som bor i fosterhjem. Nårde utføres overfor egne barn, er det en del av det åvære foreldre. Den daglige omsorgen for barn ifosterhjem utføres imidlertid på oppdrag fra noenandre, se punkt 3.5.4. Fosterforeldre har ikkeovertatt foreldreansvar for barnet i fosterhjem-met, og det er enkelte avgjørelser om barnet somfosterforeldrene ikke kan ta.

Oppdragsrollen fører med seg kontroll og sty-ring fra barnevernstjenesten. Kontroll er legitimtsett opp mot at det å frata foreldre den dagligeomsorgen og flytte barnet til et fosterhjem inne-bærer et sterkt inngrep i barnets og foreldrenesliv og rett til familieliv, selv om det vurderes sombarnets beste. Det offentlige har derfor både rettog plikt til å følge med på om barnet har det bra i

6 Falch-Eriksen, A. (2018): Stabilitet i fosterhjem – Internasjo-nal forskning om barnets behov for trygghet og forutsigbarhet,NOVA-rapport nr. 4/18, med videre referanser.

7 Andersen, S.H. og P. Fallesen (2015): Family matters? Theeffect of kinship care on foster care disruption rates. ChildAbuse & Neglect 48 (2015), s. 68-79.

8 Holtan, A., B.H. Handegård, R. Thørnblad, S.A. Vis (2013):Placement disruption in long-lasting kinship and nonkinshipfoster care. Children and Youth Services Review 35 (7), s.1087–1094.


fosterhjemmet. Denne plikten kan blant annet iva-retas ved å snakke med barnet. Det offentligeskontrollplikt henger også sammen med at det erpotensiale for utnytting og misbruk av makt i allefamilier – og dermed også i fosterfamilier. Å hin-dre tilfeller av omsorgssvikt i fosterhjem må seessom en helt grunnleggende og uunngåelig opp-gave for barnevernet. Stort omfang av tilsyn ogkontroll kan likevel påvirke hverdags- og familieli-vet i fosterhjemmet.

Både foreldrene og barnevernstjenesten kanta avgjørelser for barnet, se punkt 3.5.4. Detteinnebærer styring av utøvelsen av foster-hjemsoppdraget. Det er imidlertid uklare grenserfor hvilke avgjørelser som hører inn under foster-foreldrenes ansvar. Dette kan i det daglige skapeutrygghet i foreldrerollen. Dersom fosterforeldre-nes selvstendighet i oppdraget oppleves å blivesentlig begrenset, kan det bidra til usikkerhetog gi følelse av mistillit til deres omsorgsevne.Barnet kan oppleve at det blir behandlet annerle-des enn andre barn i familien, og det kan påvirkebarnet og resten av fosterfamiliens mulighet til åetablere en felles familiekultur. Jo mer fosterfor-eldre blir instruert i sin utøvelse av oppdraget, jomer vil det påvirke hverdags- og familielivet.

Det er ikke bare barnevernstjenesten som girhjelp og støtte til fosterfamilien. Mange barn i fos-terhjem har hatt en vanskelig start på livet og kansom følge av det ha omfattende og sammensattehjelpebehov. Det kan kreve oppfølging fra blantannet helsetjenesten og familievernstjenesteneller tilrettelegging i skolen. Det kan også kreveat fosterforeldrene får opplæring og veiledning.Fosterforeldre må forholde seg til mange parterog instanser i sin oppfølging av barnet, og det kanvære mange som skal ha adgang til hjemmet.Deres hjelp og støtte kan være avgjørende, ogsamtidig kan de påvirke familiens muligheter til åetablere sin egen familiekultur og å gjøre familie-aktiviteter. For barna kan mye oppfølgings- og til-synsbesøk, veiledning og planer gå på bekostningav barnets følelse av å være som andre barn.

Det å finne den rette balansen mellom tillit tilat fosterforeldrene utøver daglig omsorg til bar-nets beste på den ene siden, og behovet for oppføl-ging og kontroll på den andre, er ofte vanskelig.Fosterforeldre må også balansere mellom å væreomsorgspersoner og oppdragstakere. Å mestredette krever evne og vilje til samarbeid fra alle par-ter, og tilsvarende lydhørhet overfor barnetsbehov og interesser.

5.3.4 Fosterforeldre: Foreldre eller profesjonelle omsorgsgivere?

Det kan argumenteres for at fosterforeldre har enrolle et sted mellom foreldrerollen og en profesjo-nell omsorgsrolle. Bunkholdt peker på at fosterfo-reldrerollen har endret seg som følge av mer brukav fosterhjem fremfor institusjon, og at fosterfor-eldre opplever å skulle ta hånd om barn med storeog sammensatte problemer. Hun viser til at rollensom fosterforeldre tidligere bar preg av en vanligforeldrerolle, mens utviklingen de senere årenehar ført til at den tar opp i seg innslag av ogsåandre roller, spesielt miljøterapeutrollen.9 Utvik-lingen kan skyldes ønsket om mer kompetanse frafosterforeldrene. Men det kan også være drevetav økte krav til kompetanse fra myndighetene,som igjen blant annet har bidratt til et større til-bud om opplæring og mer bruk av forsterknings-tiltak. Samtidig har det vært økte forventninger tiløkonomisk godtgjøring. Backe-Hansen m.fl. stillerpå denne bakgrunn spørsmålet om kravet til kom-petanse og betaling trekker fosterhjemsomsorgeni retning av et omsorgsyrke. Dette har gitt grunn-lag for økt oppmerksomhet om fosterforeldresarbeidsforhold.10

De fleste foreldre utøver foreldrerollen ut fraegne relasjonserfaringer og «sunn fornuft». Barn ifosterhjem har ofte et omsorgs- og oppfølgingsbe-hov som skiller seg fra normalpopulasjonen. Dettegjør at fosterforeldre ofte kan ha behov for særligkompetanse for å få forståelse for barnetsomsorgsbehov, samt trenge veiledning og annenstøtte for å ivareta barnet. Det kan innebære atgenerelt gode foreldreferdigheter ikke er tilstrek-kelig. Særskilte ferdigheter som fosterforeldrekan innebære oppmerksomhet og evne til å inte-grere barnet i deres familie, evne og kunnskap omhvordan man skal ivareta en god relasjon mellombarnet, hans eller hennes familie og fosterfamiliensamt ferdigheter i å respondere på barnets sær-skilte behov og utvikling.11 I tillegg kan barne-vernstjenestens lovpålagte ansvar for å gi fosterfo-reldre nødvendig opplæring og oppfølging, og

9 Bunkholdt, V. (2017): Fosterhjemsarbeid – Fra rekrutteringtil tilbakeføring, s. 69, se også Backe-Hansen, E., T. Havik,A.B. Grønningsæter (red.) (2013): Fosterhjem for barns behov.Rapport fra et fireårlig forsningsprogram. NOVA-rapport nr.16/13, s. 22.

10 Backe-Hansen, E., T. Havik og A.B. Grønningsæter (red.)(2013): Fosterhjem for barns behov. Rapport fra et fireårigforskningsprogram. NOVA-rapport nr. 16/13, s. 21, 177 og196.

11 Kaasbøll, J., E. Lassemo, L. Melby (2018): Modulbasert opp-læring for fosterhjem. En kunnskapssammenstilling. SIN-TEF-rapport 2018: 00183 s. 28.


kommunens ansvar for å føre tilsyn, forstås somen forventning om at fosterforeldrene skal hakompetanse til å ivareta barnets særlige behov.

Bruk av planer, som for eksempel omsorgs-plan og tiltaksplan, kan også trekke fosterhjems-rollen i en retning av en profesjonell omsorgs-rolle. Omsorgsplaner og tiltaksplaner skal blantannet inneholde mål for tiltaket, som barnetsutvikling, skolegang eller annet, samt et tidsper-spektiv for tiltakene.

En utvikling mot en viss profesjonalisering avrollen kan være nødvendig med hensyn til kravom forsvarlige tjenester. Samtidig kan det påvirkeforeldrerollen. Det kan være utfordrende å væreen kjærlig omsorgsperson som reagerer spontantpå barnet og samtidig handle i tråd med en mål-rettet plan.

Innspill fra blant annet Forandringsfabrikkenunderstreker viktigheten av at voksne omsorgs-personer viser at de bryr seg om barnet, og at deikke må bli for avhengig av å følge en bestemtmetode de har fått opplæring i. Barna ønsker at devoksne skal være personlig involvert, og at rela-sjonen mellom barn og voksne ikke tar form avbehandling.

En profesjonalisering av omsorgsrollen ibetydning av opplæring og støtte til fosterfor-eldre, er ikke nødvendigvis i motstrid til foreldre-rollen. Det innebærer en anerkjennelse av at fos-terhjemsoppdraget ikke bare krever personligeegenskaper og engasjement, men også mer spesi-aliserte kvalifikasjoner som ikke nødvendigvis allehar.12 Backe-Hansen m.fl. viser til at en mer profe-sjonalisert fosterforeldrerolle ikke trenger å værei konflikt med foreldrerollen. Her trekkes detfrem at fosterforeldre må være både dyktigeomsorgspersoner og kjærlige foreldre.13

En sterk profesjonalisering av fosterhjems-omsorgen kan likevel i verste fall forstyrre forel-drerollen og føre til en sykeliggjøring og klientifi-sering av barnet, ved at definisjonen av fosterfor-eldrerollen trekkes helt mot ytterpunktet og like-stilles med en behandler. Dette kan innebære endistanse til barnet, som kan føre til at fosterhjem-met ikke kjennes trygt for barnet.

Målet må være å finne en balanse i spennetmellom foreldrerollen og den mer profesjonelleomsorgsrollen som sikrer barnet omsorg, trygg-het og tilhørighet.

5.4 Ulike perspektiver og betydningen for rammebetingelsene

5.4.1 Innledning

I hvilken grad man ser på fosterforeldre som for-eldre eller profesjonelle omsorgsgivere, leggerføringer for hvordan rammebetingelsene børutformes. I fremstillingen under skilles det mel-lom et familieperspektiv og et arbeidsperspektivpå fosterforeldrerollen.

De valgene man tar for økonomisk godtgjø-ring, juridiske rammebetingelser, oppfølging ogtilrettelegging, vil i ulik grad være forankret iulike grunnsyn på fosterhjemsordningen. Somdiskusjonen over viser, er det flere hensyn sommå vektlegges og veies mot hverandre. Dette gjel-der hensynet til styring og kontroll opp mot beho-vet for at fosterfamilien skal få ro til å være fami-lie, og behovet for særlig kunnskap og kompe-tanse opp mot ønsket om å være foreldre som rea-gerer spontant og følelsesmessig overfor barnet.

5.4.2 Rammebetingelser i et familieperspektiv

Et syn på fosterhjemsordningen som noe somskal være så likt andre familier som mulig, kanbety at det legges sterk vekt på å gi barnet mulig-het til å bli inkludert og være med på familiensaktiviteter, på lik linje med de andre familiemed-lemmene.

Dette kan være et argument mot bruk av foreksempel avlastningsordninger fordi de trekkerbarnet ut av familiens daglige liv. Et familieper-spektiv kan også tilsi å gi fosterforeldrene tillit ogmyndighet til å ta flere avgjørelser på vegne avbarnet. Det vil imidlertid kunne gå ut over de opp-rinnelige foreldrenes avgjørelsesmyndighet. Eninnretning av fosterhjemsordningen nært opp tilet familieideal, kan også bety at terskelen for sær-lige tiltak og kontroll som innebærer forstyrrelseri familielivet, skal ligge høyt. Det kan i tilfelle stå ikonflikt med et mål om forsvarlige tjenester ogrettssikkerhet.

I et familieperspektiv kan det være betenkeligat fosterhjemsforholdet er regulert i en oppdrags-avtale som kan sies opp med tre måneders varselav både barnevernstjenesten og fosterforeldrene.Barn kan føle på en redsel for at fosterforeldreneskal si opp avtalen dersom de ikke «oppfører segbra». Fosterforeldrene kan føle redsel for at bar-nevernstjenesten skal si opp avtalen, noe som iverste fall kan føre til at fosterforeldrene blir tilba-keholdne med å be om hjelp. Et familieperspektiv

12 Bryderup, I.M., M. Engen, S. Kring (2017): Familiepleje iDanmark. KLIM s. 233.

13 Backe-Hansen, E., T. Havik og A.B. Grønningsæter (red.)(2013): Fosterhjem for barns behov. Rapport fra et fireårigforskningsprogram. NOVA-rapport 16/13, s. 192–193.


kan tilsi at fosterforeldre bør ha sterkere rettighe-ter i saker som gjelder flytting av barnet eller opp-hør av fosterhjemsavtalen. Sterkere rettigheter forfosterforeldre i tilbakeføringssaker vil derimotkunne innskrenke de opprinnelige foreldrenesrettigheter.

Et rendyrket familieperspektiv kan på den enesiden tilsi at de økonomiske ytelsene bør liggenært det andre foreldre får når de får barn (det vilsi barnetrygd, kontantstøtte og eventuelt foreldre-penger), og at fosterforeldrene ut over dette skalsørge for fosterbarnet på samme måte som degjør for sine øvrige barn. Hensynet til å vie fami-lien tillit kan tale for også å være tilbakeholdenmed hjelp og støtte. På den annen side har barnsom bor i fosterhjem ofte hatt en vanskelig start ilivet. Det vil derfor ofte kreve mer å tilby et foster-barn de samme reelle mulighetene i livet somandre barn. Det kan kreve større ressurser åskape en familiesituasjon som kan sammenlignesmed andre familier. Dette gjelder både økono-miske ressurser, hjelp og støtte utenfra, samt meroppfølging og forståelse hos fosterforeldrene. Detkan tilsi at det bør gis hjelp og støtte som ikkeandre familier får, selv om man legger et familie-perspektiv til grunn. Det er altså ikke åpenbart atdet å behandle fosterfamilier på lik linje medandre familier er det som understøtter et familie-perspektiv på best mulig måte.

Et familieperspektiv på fosterhjemsordningenkan på den ene siden brukes som et argument forat barnets samvær med foreldre og søsken børbegrenses, slik at barnet kan slå seg til ro i foster-hjemmet. I så fall kan en konsekvens bli at mulig-hetene for tilbakeføring til foreldrene svekkes.Slike begrensninger må alltid veies opp mot barnsgrunnleggende rett til kontakt med foreldrene nårbarnet bor utenfor hjemmet. Dette følger av over-ordnede menneskerettslige forpliktelser om retttil familieliv. På den andre siden kan det argumen-teres for at samvær med foreldre og søsken ikkestår i strid med et mål om å fremme barnets tilhø-righet i fosterfamilien. Tvert imot kan det tenkesat velfungerende samvær og gode samarbeidsfor-hold mellom fosterforeldre og barnets foreldrefremmer trygghet og demper eventuelle lojalitets-konflikter. I neste runde kan det føre til at det blirlettere for barnet å knytte seg til sine nyeomsorgspersoner. Dette synet finner noe støtte iforskning, selv om funnene er sprikende.14

Oppsummert kan et familieperspektiv tilsi atfosterforeldrene får økt foreldreansvar og ster-kere rettigheter ved flytting eller opphør av avta-len. Det kan også tilsi at barnevernstjenesten ertilbakeholden med tilsyn og oppfølgingsbesøk

dersom familien opplever dette som forstyrrende idagliglivet. Det er ikke entydig hva familieper-spektivet har å si for den økonomiske godtgjørin-gen og omfanget av ulike typer støtte og hjelp tilfosterhjemmet. Det er heller ikke entydig omfamilieperspektivet står i motsetning til det å hasamvær med foreldre og søsken.

5.4.3 Rammebetingelser i et arbeidsperspektiv

Sterk vekt på arbeidsperspektivet gjør det meraktuelt å sammenligne fosterforeldres arbeidsfor-hold, lønn, pensjonsrettigheter mv. med hva somer vanlig i andre omsorgsyrker. Samtidig vil rett tilfamilieytelser, inkludert barnetrygd, ikke værelike aktuelt. Veiledning eller andre oppfølgingstil-tak samt kontroll med og styring av hvordan opp-draget utføres, er legitime elementer i en foster-hjemsomsorg som vektlegger arbeidsperspektiveti stor grad. Avlastningsordninger er lette å forstå iet arbeidsperspektiv, siden «arbeidstiden» i foster-hjem strekker seg langt ut over det som er vanlig– og lovlig – i arbeidsforhold.15 I tillegg kan detvære rimelig å trekke inn krav til hvilke oppgaverhjemmet skal utføre, kompetansekrav og krav tilat fosterforeldre skal holde seg oppdatert om rele-vant fagkunnskap. Sterk vekt på fosterforeldresrolle som profesjonelle omsorgsutøvere hørermed i et arbeidsperspektiv og kan tale for en endatydeligere vektlegging av krav og tiltak for å økekompetansen hos fosterforeldre, enn i dag. I etarbeidsperspektiv er det rimelig at oppdraget skalkunne sies opp av begge parter, på linje medandre arbeidsoppdrag. Barnevernstjenesten børkunne si opp avtalen med fosterhjemmet dersomde mener oppdragsutførelsen ikke er tilfredsstil-lende eller at kvaliteten ikke står i forhold til kost-nadene. Fosterforeldrene bør videre kunne si oppoppdraget, slik andre oppdragstakere også kan.Denne oppsigeligheten står i motstrid til mål omtilhørighet og trygghet, jf. drøftingen av familie-perspektivet over.

I et arbeidsperspektiv kan tilrettelegging forsamvær med foreldre og søsken sees som enarbeidsoppgave som naturlig hører inn i fosterfor-

14 Andersson, G. (2005): Family relations, adjustment andwell-being in a longitudinal study of children in care. Child &Family Social Work, 10(1), s. 43–56; Holtan, A. (2002):Barndom i fosterhjem i egen slekt. Doktoravhandling vedUniversitetet i Tromsø.

15 I og med at fosterhjemsoppdrag er oppdragsforhold ogikke arbeidsforhold, gjelder ikke arbeidsmiljølovens arbeids-tidsbestemmelser for fosterhjem.


eldrenes oppdragsbeskrivelse. Det er dermedingen åpenbare konflikter mellom forståelsen avfosterhjemsforholdet som et arbeidsoppdrag ogdet at barnet skal ha samvær med foreldre og søs-ken.

Oppsummert kan rammebetingelser som set-ter et arbeidsperspektiv i system innebære lønnog andre arbeidsbetingelser som kan sammenlig-nes med det personer i andre omsorgsyrker har.Det kan videre innebære satsing på avlastnings-ordninger, kompetansekrav og krav om oppdate-ring av kunnskap, og at tilrettelegging for oppføl-gingsbesøk, tilsynsbesøk og samvær med foreldreog søsken er naturlige arbeidsoppgaver for foster-foreldre.

5.5 Utvalgets vurderinger

Utvalget legger i sine vurderinger vekt på at måletmed fosterhjemsarbeid må være å gi barn sombor i fosterhjem trygghet, omsorg og tilhørighet.Hensikten med flyttingen og den konkrete plasse-ringen må være at barnet skal få en god oppvekst.

Det å etablere og være en fosterfamilie kanvære givende, men også krevende, for alle parter.Fosterforeldrenes roller er mangfoldige og tiltider motstridende. Selv med god planlegging vildet ofte kunne oppstå situasjoner og problemstil-linger som det er vanskelig å håndtere innenfor enfamilies rammer.

Utvalget har drøftet hvilken betydning ulikegrunnsyn på fosterhjemsordningen har på utfor-ming av rammebetingelsene. Både økonomiskevirkemidler, oppfølgings- og tilretteleggingstiltakog juridiske virkemidler kan på ulikt vis svare tildet synet samfunnet har på fosterhjemsomsorgen.Ordningens intensjon er at fosterhjemmet skalfungere så likt en familie som mulig, og at barnetskal tas inn i familien som et familiemedlem. Sliksett kan det hevdes at det grunnsynet som formid-les, og som det også jobbes for gjennom oppføl-gingstiltak, representerer et familieperspektiv.Samtidig er dagens rammebetingelser sterkt pre-get av et arbeidsperspektiv ved at reguleringen avoppdragene tar form av oppsigelige og betalteoppdragsavtaler. Fosterforeldre har ikke tilgangtil økonomiske ytelser som foreldre har til egnebarn, med unntak av barnetrygden og omsorgs-penger. De kan også si opp oppdraget på tremåneders varsel, og de har svake rettigheter der-som barnevernstjenesten beslutter at barnet skalflytte til et annet hjem.

Hvilket grunnsyn på rollen som fosterforeldresom signaliseres og stimuleres gjennom ramme-

betingelsene, vil kunne ha betydning for hvormange og hvem som velger å bli fosterforeldre.En innretning av rammebetingelsene som i storgrad legger opp til at det å være fosterforeldre eret (betalt) omsorgsyrke, kan føre til at personerinnenfor andre omsorgsyrker ser fosterforeldre-oppgaven som et relevant alternativ. Samtidig vilet «fosterforeldreyrke» ha lavere kvalifikasjons-krav enn andre omsorgsyrker, og man vil manglenoen goder som ansatte arbeidstakere har, jf. drøf-ting i kapittel 9. Ikke minst vil (den samlede)arbeidstiden være svært forskjellig, enten manutfører fosterforeldreyrket i tillegg til en annenjobb eller på heltid. Selv om for eksempel kvalifi-kasjonskravene og nivået på godtgjøringen heves,vil det å utøve fosterhjemsoppdraget som et yrkefort fremstå som et lavtlønnsyrke og implisitt hen-vende seg mest til personer som stiller relativtsvakt i arbeidsmarkedet. Motsatt vil det å leggesterk vekt på rekruttering i slekt og nettverk, samtå begrense inntrykket av en profesjonalisering –blant annet ved å holde godtgjørelser på et lavtnivå – appellere mest til personer i barns slekt ognettverk og/eller som har en indre motivasjon forå bli fosterforeldre.

Fosterfamilien er, slik utvalget ser det, først ogfremst en familie som andre familier. Familier erulike på mange måter, men likheten er at de kjen-netegnes ved at familiemedlemmene har en nærrelasjon og tilknytning til hverandre. Det er ikkenok å dele husholdning. Utvalget mener en slikrelasjon bør søkes etablert mellom barnet og fos-terfamilien.

Utvalget legger likevel vekt på at en fosterfa-milie skiller seg fra andre familier på særegnemåter. Det ligger blant annet i at fosterforeldreneutøver sin daglige omsorg for barnet på vegne avforeldrene og/eller barnevernet. Dette påvirkerforeldreskapet og familieforholdet på ulike måter.Når barn bor i fosterhjem, har det offentlige båderett og plikt til å kontrollere at barnet har det bra.Stort omfang av besøk og tilsyn i hjemmet kanvære en hjelp, men kan også virke forstyrrende påfamilielivet. Barnets rett til forsvarlig omsorg ergrunnleggende, men hyppigheten av besøk, opp-følging og kontroll må veies opp mot fosterfamili-ens mulighet for å få ro til å være familie. Dette til-sier en differensiering i oppfølging og kontrollsom er tilpasset behovet.

Fosterhjemsordningen befinner seg i spen-ningsfeltet mellom en familie og et oppdragsfor-hold, og opplevelsen av hvor man befinner seg idette spenningsfeltet kan variere mellom familierog over tid. Det er også mye som tyder på at fos-terhjemsordningen har gått i retning av en viss


profesjonalisering. Både erfaringsbeskrivelser ogforskning viser, slik utvalget ser det, at foreldre-rollen for barn med særskilte omsorgsbehov kre-ver særskilt kompetanse, oppfølging og tilretteleg-ging. En fremtidig fosterhjemsordning må speiledenne utviklingen.

En fremtidig fosterhjemsordning bør tydelig-gjøre hva det innebærer for fosterforeldre å haden daglige omsorgen. Utvalget støtter forslaget iNOU 2016: 16 Ny barnevernslov,16 om at innholdeti omsorgsansvaret og foreldreansvaret etter enomsorgsovertakelse presiseres i loven.

Behovet for kompetanse, oppfølging og tilret-telegging varierer. Utvalget legger vekt på at detmå tas høyde for slike variasjoner når det gjelderbåde rekruttering og oppfølging av fosterhjem. Etdifferensiert utvalg av fosterfamilier innebærer atordningen må legge til rette for rekruttering avfamilier med ulik kompetanse, ressurser oginteresser. Dette inkluderer familier uten særlig

barnefaglig kompetanse, familier som ønsker åvære i arbeid utenfor hjemmet, besteforeldre, tan-ter og onkler og så videre. Utvalget ser også at deti mange tilfeller vil være behov for mye tilretteleg-ging og særlig kompetanse for å kunne gi barnmed særlige omsorgsbehov trygge rammer ogutviklingsmuligheter. Det innebærer at det erbehov for familier som har evne, vilje og kompe-tanse til å inkludere barn som har omfattendehjelpebehov, psykisk, fysisk eller atferdsmessig, isine liv. I flere tilfeller er det søsken som trengerfosterhjem. Ofte skal disse bo sammen. Detteinnebærer at det også er behov for familier somkan ta imot flere enn ett barn samtidig.

Utvalget legger vekt på at de økonomiske, bar-nefaglige og juridiske rammebetingelsene for enfremtidig fosterhjemsomsorg må innrettes slik atdet tas høyde for oppgavens mangfoldige karak-ter. Den må bidra til at fosterhjemmet kan være etsted der barn med ulik historie, ressurser, behovog interesser kan oppleve tilhørighet og får mulig-het til å utvikle seg.16 NOU 2016: 16 Ny barnevernslov. Sikring av barnets rett til

omsorg og beskyttelse, s. 199.


Kapittel 6

Samordning og samarbeid

6.1 Innledning

Samordning og samarbeid er essensielt for å gibarn og familier rett hjelp til rett tid. Barn i foster-hjem kan blant annet ha behov for helsehjelp ogtilrettelegging i skolen i tillegg til den hjelpen defår fra barnevernstjenesten. Alle tjenestene har etselvstendig ansvar for å gi den hjelpen de er plik-tige til etter eget regelverk. Et av barnevernetsnasjonale kvalitetsmål er at innsatsen skal væresamordnet og preget av kontinuitet.1 Samordningog samarbeid innebærer å koordinere «hvem somgjør hva», sørge for at de ulike tjenestene jobbermot samme mål og at nødvendig og tilstrekkeliginformasjon deles mellom tjenestene med hen-blikk på å hjelpe barnet best mulig.

Det er godt dokumentert at det er en rekkegjenstridige utfordringer med å oppnå samarbeidpå tvers av profesjons- og etatsgrenser. Enhverorganisering innebærer en viss arbeidsdeling.Arbeidsdeling er nødvendig med hensyn til ådrive faglig utvikling og dra nytte av fordelenemed faglig spesialisering. På den annen sidebidrar en organisering der ulike arbeidsprosessereller fagområder er atskilt, til at problemer somgår på tvers av fagområdene, kan bli nedprioritert.Mål- og resultatstyring innenfor hvert enkelt for-valtningsorgan bidrar til at mest oppmerksomhetvies nettopp til mål og resultater internt, og ikketil samarbeid med andre organer.2

Samarbeid mellom ulike tjenester som skalhjelpe et barn, har liten hensikt hvis ikke tjenes-tene også samarbeider med barnet. For å kunnevite hvilken hjelp barnet trenger, er det nødvendigå involvere barnet. Det gjelder også i spørsmål omhva slags informasjon andre hjelpetjenester skalfå om barnets situasjon, og hvordan samarbeidetmellom tjenestene skal foregå.

Utvalget skal ifølge mandatet vurdere og anbe-fale hvordan andre tjenester i kommunen kanbidra til å få en helhetlig oppfølging av barnet ogfosterfamilien. Vurderingen skal også inkluderehvordan kommunen kan legge bedre til rette forfosterfamilier som tar imot barn med funksjons-nedsettelser og søsken, samt samarbeid når denunge har fylt 18 år. I tilfeller der fosterhjemmet lig-ger i en annen kommune enn den kommunen somhar ansvaret, kreves det samarbeid mellom barne-vernstjenesten i én kommune og øvrige kommu-nale tjenester i en annen kommune.

Samordning og samarbeid om utsatte barn ogunge har tidligere blitt vurdert av blant annetFlatø-utvalget, Barnevoldsutvalget og Barnevern-slovutvalget. Gjennomgangen i dette kapitlet tarutgangspunkt i disse utredningene, samt enkelterapporter og evalueringer som anses særlig rele-vante for fosterhjemsområdet. Det er ikke gjort enny, fullstendig gjennomgang av faglitteraturen påfeltet.

Det er igangsatt både nye utredninger ogreformarbeid som berører det tverrfaglige samar-beidet om utsatte barn og unge. Utvalget ser hentil dette i sine anbefalinger.

6.2 Helhetlig oppfølging

Med helhetlig oppfølging mener utvalget oppføl-ging fra og samarbeid mellom de tjenestene detenkelte barnet og den enkelte fosterfamilien harbehov for. Dette gjelder uavhengig av om det erstatlige, private eller kommunale tjenester.

De mest aktuelle kommunale tjenestene bar-nevernet samarbeider med, er helsestasjon ogskolehelsetjenesten, fastlege, sosialtjenesten,pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), skoler ogbarnehager. Skoler, barnehager og i noen gradhelsetilbud kan også være private.

Helhetlig oppfølging kan også involvere statligbarnevern og statlige tjenester som psykisk helse-vern for barn og unge, hvor barne- og ungdoms-psykiatrisk poliklinikk (BUP) er særlig relevant,

1 De nasjonale kvalitetsmålene er omtalt i kapittel 7.2 Backe-Hansen, E., I. Smette og C. Vislie (2017): Kunnskaps-

oppsummering. Vold mot barn og systemsvikt. NOVA-rapport4/2017, s. 35–36 med videre referanser.


øvrig spesialisthelsetjeneste og i noen tilfeller poli-tiet og kriminalomsorgen. Den statlige delen avNAV-kontoret er relevant for barn med funksjons-nedsettelser og unge i ettervernsfasen. Videre ersamarbeid med den fylkeskommunale tannhelse-tjenesten aktuelt. Familievernkontoret kan ogsåvære relevant, med deres samtaletilbud til barnsamt særskilte ansvar for å gi et tilbud til foreldresom har barn i fosterhjem eller på barnevernsin-stitusjon.

Norsk Fosterhjemsforening har gitt innspill tilutvalget om viktigheten av godt samarbeid.Foreningen peker på at barn ikke skal miste ret-tigheter til andre kommunale tjenester fordi debor i fosterhjem, men ha samme tilgang til tjenes-ter som andre barn. Foreningen mener at det måorganiseres virksomme ansvarsgrupper medkoordinator rundt hvert barn i fosterhjem.

Utvalget har også mottatt innspill fra Fellesor-ganisasjonen (FO), som blant annet organisererbarnevernspedagoger og sosionomer. De påpekeroverfor utvalget at et godt fosterhjemsarbeid eravhengig av tverrfaglig og tverretatlig arbeid, ogat det må sikres gode relasjoner og god kommuni-kasjon. Ifølge FO mangler ansatte i barnevernstje-nesten ofte tid til å få til dette.

6.3 Regulering av samarbeid

6.3.1 Samarbeid mellom ulike tjenester

Det finnes ikke et felles lovverk om samarbeidmellom de ulike enhetene som yter tjenester. Der-imot finnes det mange bestemmelser om samar-beid i ulike lovverk. I mange saker vil kravet tilforsvarlighet forutsette koordinering og nærtsamarbeid. I tillegg er det lovfestet regler ominformasjonsdeling mellom de ulike velferds-tjenestene for å sikre et godt samarbeid.

Etter barnevernloven § 3-2 har barnevernstje-nesten en særlig plikt til å samarbeide med andresektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidratil å løse oppgaver etter loven. Samtidig har andretjenester en plikt til å samarbeide med barne-vernstjenesten.

Etter barnevernloven § 3-2 a skal barne-vernstjenesten utarbeide en individuell plan forbarn med behov for langvarige og koordinerte til-tak eller tjenester dersom dette anses nødvendigfor å skape et helhetlig tilbud til barnet. En indivi-duell plan er et verktøy i koordineringen av uliketjenestetilbud. Den skal sikre barnets medvirk-ning og innflytelse og styrke samhandlingen bådemellom ulike tjenesteytere og mellom tjeneste-yterne og barnet.

Samarbeid med barnets fosterforeldre vilvære en viktig forutsetning for at offentlige instan-ser og tjenester skal kunne bistå barnet. I foster-hjemsavtalen punkt 5.5 fremgår det blant annet atfosterforeldrene skal samarbeide med andreoffentlige instanser og tjenester som skal biståfosterbarnet og fosterforeldrene.3 Se nærmereomtale av fosterhjemsavtalen i punkt 3.5.2 og 10.4.

Også annet lovverk har krav til samarbeid, foreksempel helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4,spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e og sosialtje-nesteloven § 13. Bestemmelser om individuellplan er også nedfelt i andre lover enn barnevern-loven, slik som helse- og omsorgstjenesteloven§ 7-1, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 og sosi-altjenesteloven § 28.4 Skolen har ifølge opplæ-ringslova § 15-5 plikt til å delta i arbeidet med indi-viduell plan, men har ingen plikt til selv å utar-beide individuell plan. Skolen har heller ingeneksplisitt samarbeidsplikt med offentlige tjenestergitt i lov, men kommunen har en plikt til å sørgefor at det i grunnskolen etableres et samarbeidmed hjemmene. Fylkeskommunen har tilsva-rende ansvar for videregående opplæring, jf. opp-læringsloven § 13-3 d. Barnehagene har helleringen direkte plikt til å samarbeide eller til å bidrai arbeid med individuell plan. Barnehagens plikttil å samarbeide fremgår mer indirekte av barne-hageloven §§ 21 og 22.5

Politiet har som en lovpålagt oppgave å «påanmodning yte andre offentlige myndigheter vernog bistand under deres tjenesteutøvelse når dettefølger av lov eller sedvane», jf. politiloven § 2punkt 5. Politiet skal også samarbeide med andremyndigheter og organisasjoner tillagt oppgaversom berører politiets virkefelt, så langt regler gitt ieller medhold av lov ikke er til hinder for dette(politiloven § 2 punkt 6).

Det er utviklet flere rundskriv, veiledningsma-teriell og lignende som utfyller lovbestemmelseneom samarbeid. Bufdir og Helsedirektoratet harutarbeidet et rundskriv om samarbeid mellombarnevernstjenester og psykiske helsetjenester.6

3 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2010):Fosterhjemsavtalen.

4 Med hjemmel i blant annet helse- og omsorgstjenestelovenog spesialisthelsetjenesteloven er det fastsatt forskrift 16.desember 2011 nr. 1256 om habilitering og rehabilitering,individuell plan og koordinator. Forskriften utdyper og pre-siserer plikter og rettigheter knyttet til individuell planinnenfor helse- og omsorgstjenesten.

5 Barnehageloven § 21: Barnehagepersonalet skal gi sosialtje-nesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten bistand iklientsaker. § 22: Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid væreoppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevern-tjenestens side.


Samarbeidet mellom de regionale helseforeta-kene og Bufetat på området barnevern og psykiskhelse er formalisert gjennom regionale samar-beidsavtaler. I tillegg har Bufdir og Arbeids- ogvelferdsdirektoratet utarbeidet retningslinjer forsamarbeid mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret. Kommunesektorens organisasjon (KS)har publisert en veileder om samarbeidet mellomulike kommunale enheter som yter tjenester tilbarn og ungdom, Bufdir har utarbeidet en veile-der for samarbeid mellom skole og barnevern, ogBarne- og likestillingsdepartementet og Kunn-skapsdepartementet har utarbeidet en veileder forsamarbeid mellom barnehagen og barnevernstje-nesten.7 Politidirektoratet (POD) og Bufdir harogså utarbeidet nasjonale retningslinjer for samar-beid mellom politiet og barnevernstjenesten vedmistanke om vold og overgrep i nære relasjoner.Retningslinjene har vært på høring med hørings-frist 1. oktober 2018.8

6.3.2 Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt

Deling av informasjon og opplysninger er ofte enforutsetning for at de ulike velferdstjenestene skalkunne samarbeide og gi barnet og familien denhjelpen de har behov for. Barnevernstjenesten eravhengig av å motta opplysninger fra andre somfår kunnskap om barns situasjon som følge av sittarbeid. Deling av informasjon mellom barne-vernstjenesten og andre yrkesutøvere reguleresav regler om taushetsplikt, opplysningsrett ogopplysningsplikt. Reglene finnes i forskjelligelover, der de to viktigste i denne sammenhengener forvaltningsloven og barnevernloven. I tilleggkommer bestemmelser i ulike lover som gjelderfor profesjonsutøvere, som for eksempel helseper-sonelloven.

Taushetsplikt innebærer en plikt til å hindre atuvedkommende får tilgang til opplysninger som

er taushetsbelagte. Som uvedkommende regnes iutgangspunktet alle andre enn den opplysningenegjelder. Taushetsplikten er i hovedsak begrunnet ihensynet til personlig integritet og personvern oghensynet til tillitsforholdet mellom den enkelte ogdet offentlige.9 Samtidig kan en viss videreformid-ling av personopplysninger være nødvendig for atulike hjelpetjenester skal kunne utføre sine opp-gaver, og for å kunne samarbeide. Dette gjelderikke minst for barnevernet. Det er derfor unntak itaushetsplikten, og reglene om taushetsplikt, opp-lysningsrett og opplysningsplikt er avstemt mothverandre.

Taushetsplikt

Etter barnevernloven § 6-7 har enhver som utfø-rer tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorganeller en institusjon etter barnevernsloven, taus-hetsplikt.

Det er primært opplysninger om noens per-sonlige forhold som er underlagt taushetsplikt, jf.barnevernloven § 6-7 første og annet ledd og for-valtningsloven § 13 første ledd nr. 1. På barne-vernsområdet omfatter dette også opplysningerom fødested, fødselsdato, personnummer, stats-borgerforhold, yrke, bopel og arbeidssted.

Taushetsplikten er imidlertid ikke til hinderfor at opplysninger gjøres kjent for sakens parter,jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 1. Taus-hetsplikten er heller ikke til hinder for at opplys-ninger gjøres kjent for andre som de direkte gjel-der, jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 1. I saker derdet skal treffes enkeltvedtak, har sakens partervidere rett til å gjøre seg kjent med sakens doku-menter, jf. forvaltningsloven § 18 første ledd.

Også andre yrkesgrupper har taushetsplikt.Helsepersonell har taushetsplikt om sykdomsfor-hold eller andre personlige forhold som de får viteom i egenskap av å være helsepersonell, jf. helse-personelloven § 21.

Opplysningsrett

Barnevernstjenesten har etter barnevernloven§ 6-7 rett til å formidle opplysninger som i utgangs-punktet er omfattet av taushetsplikt. Begrunnel-sen for opplysningsrett er barnevernstjenestensbehov for å formidle opplysninger til andre. Dettegjelder blant annet for å kunne innhente nødven-dig informasjon ved undersøkelse av barns

6 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektora-tet (2015): Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiskhelsetjenester til barnets beste. Rundskriv 21/2015.

7 Arbeids- og velferdsetaten og Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet (2016): Retningslinjer for samarbeid mellombarnevernstjenesten og NAV-kontoret; KS (2013): Veileder:Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn –ungdom – familier; Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet(2016): Samarbeid mellom skole og barnevern. En veileder;Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepar-tementet (2009): Til barnets beste – samarbeid mellom bar-nehagen og barneverntjenesten. Veileder Q-1162 B.

8 Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (2015): Nasjonaleretningslinjer for samarbeid mellom politiet og barneverntje-nesten ved mistanke om vold og overgrep i nære relasjoner.Høringsbrev 25.05.2018

9 Barne- og familiedepartementet (2005): Barnevernet ogtaushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten.Rundskriv Q-24.


omsorgssituasjon, for å kunne samarbeide medandre instanser og tjenester om å hjelpe barn ogderes familier, samt for å kunne sette andre istand til å følge opp barn og deres familier. Dettekan være skolene, barnehagene, den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT), helse- og omsorgs-tjenestene, sosialtjenesten og i enkelte tilfellerpolitiet. Behovet for samarbeid vil kunne varierebåde fra sak til sak og ut i fra hvilken fase saken eri. For at barnevernstjenesten ved behov skalkunne formidle taushetsbelagte opplysninger tilandre, må det imidlertid være hjemmel for det ilovgivningen, eller det må foreligge samtykke.

Opplysninger kan videreformidles dersom densom har krav på taushet, samtykker i at opplysnin-gene gjøres kjent for andre. Da oppheves taus-hetsplikten så langt som samtykket gjelder, jf. for-valtningsloven § 13 a nr. 1. I tillegg vil barne-vernstjenesten i mange tilfeller ha hjemmel til åformidle taushetsbelagte opplysninger om privatepersoner uten deres samtykke. Blant annet ertaushetsplikt ikke til hinder for at opplysningenebrukes for å oppnå det formål de er gitt eller inn-hentet for, jf. forvaltningsloven § 13 b første leddnr. 2, eller gis til andre forvaltningsorgan når deter nødvendig for å fremme barnevernstjenestenseller institusjonens oppgaver, jf. barnevernloven§ 6-7 tredje ledd.

Dette åpner for at barnevernstjenesten kan ginødvendig informasjon til det hjelpeapparatet somfosterforeldrene skal samarbeide med. Under bar-nevernstjenestens forpliktelser i fosterhjemsavta-len fremgår det blant annet under punkt 2 at bar-nevernstjenesten forplikter seg til å: «Gi nødven-dig informasjon til barnehage, skole og eventueltdet hjelpeapparat som fosterforeldrene skal sam-arbeide med.»

Det er også gitt unntak fra taushetsplikten iandre lover, slik som helsepersonelloven § 23 nr. 6om unntak dersom det fremgår av lov at man kangi opplysninger, samt helsepersonelloven § 33som regulerer opplysningsplikt til barnevernet, senærmere omtale under. Forvaltningsloven § 13 bnr. 5 og 6 inneholder også unntak fra taushetsplik-ten når det er nødvendig å gi opplysninger for åfremme avgiverorganets oppgaver etter lov,instruks eller oppnevningsgrunnlag (nr. 5), nårdet er snakk om å melde fra om lovbrudd til påta-lemyndigheten, eller når det er ønskelig av all-menne omsyn (nr. 6).

Opplysningsplikt

Opplysningsplikt innebærer en plikt til å gi opplys-ninger til barnevernstjenesten uten hinder av

taushetsplikten. Alle offentlig ansatte og en rekkeprivatpraktiserende yrkesutøvere har plikt til åmelde fra til barnevernstjenesten når det er grunntil å tro at et barn blir utsatt for alvorlig omsorgss-vikt, jf. barnevernloven § 6-4. Opplysningsplikt tilbarnevernet går foran taushetsplikten andre tje-nester og yrkesutøvere har. Reglene om opplys-ningsplikt til barnevernet, både i barnevernlovenog i andre særlover, er vedtatt forenklet, jf. Prop.169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv.(bedre rettsikkerhet for barn og foreldre). Hensik-ten er at regelverket skal bli lettere å anvende fordem som er omfattet av plikten.

Etter barnevernloven § 6-4 gjelder opplys-ningsplikten for alle instanser og tjenester, samtorganisasjoner og private aktører som utfører opp-gaver for stat, kommune eller fylkeskommunen.Særlig aktuelle instanser og tjenester er helsesta-sjon og skolehelsetjeneste, fastlege, sykehus, bar-nehager, skoler, politi og NAV-kontor. Opplys-ningsplikten fremgår også av de ulike tjenestenesegne lover.10 I tillegg gjelder opplysningspliktenogså for en rekke yrkesutøvere med profesjonsbe-stemt taushetsplikt i medhold av helsepersonello-ven, lov om psykisk helsevern, spesialisthelsetje-nesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, tann-helsetjenesteloven, familievernkontorloven ellerfriskoleloven. Plikten til å gi opplysninger gjelderuavhengig av om yrkesutøveren arbeider i detoffentlige eller i det private.

6.3.3 Samarbeid mellom kommuner

Det skilles mellom oppgaver og ansvar for hen-holdsvis fosterhjemskommunen og omsorgskom-munen. Den kommunen der fosterhjemmet lig-ger, kalles fosterhjemskommunen. Den kommu-nen som har reist sak om omsorgsovertakelse forfylkesnemnda eller fattet vedtak om fosterhjemsom frivillig hjelpetiltak for barnet, kallesomsorgskommunen.

Fosterhjemskommunen har, som barnetsbostedskommune, ansvar for at barnet får nødven-dige helse- og omsorgstjenester og opplæring.11

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen haransvar for at fosterhjemmet får nødvendig råd ogveiledning så lenge barnet bor i fosterhjemmet,

10 Se bl.a. barnehageloven § 22, opplæringsloven § 15-3, fri-skolelova § 7-4, sosialtjenesteloven § 45, folketrygdloven §25-11, introduksjonsloven § 26, helsepersonelloven § 33,familievernkontorloven § 10, ekteskapsloven § 26 a og kri-sesenterloven § 6.

11 Kommunens plikt til å yte nødvendige helse- og omsorgs-tjenester gjelder dem som «oppholder» seg i kommunen, jf.helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 første ledd.


og for å føre kontroll og følge opp hvert enkeltbarns situasjon i fosterhjemmet. Fosterhjems-kommunen har ansvar for at det føres tilsyn medalle barn som bor i fosterhjem i deres kommune.Fosterhjemskommunen skal derfor oppnevne enuavhengig tilsynsperson. Det betyr at i de tilfel-lene omsorgskommune og fosterhjemskommuneikke er samme kommune, vil det være en annenkommune som fører tilsyn enn den kommunensom har ansvaret for barnet. Det er adgang til åoverføre saker fra en kommune til en annen undergitte vilkår, se nærmere omtale i punkt 3.6.2.

I noen tilfeller kan omsorgskommunen la segbistå av fosterhjemskommunen til noen av oppføl-gingsoppgavene. Det kan for eksempel være vei-ledning av fosterhjemmet, koordinering avansvarsgruppe i fosterhjemskommunen ellerandre koordineringsoppgaver.

Ved en slik løsning vil ansvaret for saken fort-satt ligge hos omsorgskommunen, men enkelteoppgaver utføres av fosterhjemskommunen. Idisse sakene anbefaler Bufdir at det lages en tyde-lig avtale mellom kommunene, slik at omsorgs-kommunen har god oversikt over det arbeidetsom utføres av fosterhjemskommunen. En slikavtale kan hindre uenighet om avtalens rekke-vidde på et senere tidspunkt.12 Det er omsorgs-kommunen som må kvalitetssikre arbeidet somgjøres i fosterhjemskommunen, og som må sikreat arbeidet utføres forsvarlig og til barnets beste.Omsorgskommunen må til enhver tid ha godoversikt over barnets utvikling, slik at de kan iva-reta sitt ansvar for eksempel ved en sak om tilba-keføring av omsorg.

Omsorgskommunen og fosterhjemskommu-nen kan avtale at omsorgskommunen skal haansvar for tilsyn. Hvis dette avtales, vil foster-hjemskommunen ikke ha oppgaver som følger avbarnevernloven overfor det aktuelle barnet og fos-terhjemmet.

6.3.4 Ettervern

Barnevernloven § 1-3 annet ledd gir adgang til åopprettholde igangsatte tiltak eller erstatte dissemed andre tiltak som er nevnt i loven inntil ung-dommen har fylt 23 år (ettervern). Reguleringenav ettervern er nærmere omtalt i kapittel 3.

Samtidig kan ungdommen ha rett til tjenesterog tiltak fra NAV-kontoret, enten det er bistand tilå komme i arbeid, ytelser til livsopphold eller hjelpmed bolig. Enkelte kan også ha behov for hjelp til

å komme tilbake i utdanning dersom de ikke harfullført videregående opplæring. Samarbeid mel-lom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er der-for ofte aktuelt for ungdom som har eller har hattkontakt med barnevernet. Noen ungdommer haroppfølging bare fra barnevernstjenesten, noen frabåde barnevernstjenesten og NAV-kontoret ognoen bare fra NAV-kontoret. I de sistnevnte tilfel-lene plikter barnevernstjenesten å begrunne atungdommen ikke trenger hjelp fra barnevernet,og det skal fattes et enkeltvedtak om opphør av til-tak. I slike tilfeller plikter barnevernstjenestenogså å undersøke om ungdommen vil ha behovfor bistand fra NAV-kontoret.

I rundskriv om tiltak etter barnevernloven forungdom over 18 år beskrives barnevernstje-nestens ansvar for å tilby tiltak til ungdom ogsåetter fylte 18 år. Barnevernstjenesten har et særligansvar for å bistå ungdommen i kontakt medandre deler av hjelpeapparatet. Rundskrivet sierogså at dersom tiltak etter barnevernloven ikkeskal opprettholdes etter fylte 18 år, må barne-vernstjenesten i samråd med ungdommen i godtid før tiltakene opphører, undersøke om det erbehov for tiltak eller tjenester som ligger underandre lover. Barnevernstjenesten må videre infor-mere de øvrige tjenestene om ungdommensbehov og eventuelt bistå med å finne frem til aktu-elle tiltak. Rundskrivet beskriver også plikten til åutarbeide individuell plan som følger av både bar-nevernloven og helse- og omsorgstjenestelovgiv-ningen.

Retningslinjene om samarbeid mellom barne-vernstjenesten og NAV-kontoret har også enomtale av ettervernstiltak og bistand til ungdomsom skal etablere seg i egen bolig.13

Se også kapittel 7 for omtale av barnevernstil-tak for unge etter fylte 18 år.

6.3.5 Barn med funksjonsnedsettelser

Kommunen har etter helse- og omsorgstjenestelo-ven et ansvar for å gi tilbud til barn med funk-sjonsnedsettelser.14 Dette gjelder også om barnetbor i fosterhjem eller mottar andre typer hjelpetil-tak fra barnevernet. Barn med funksjonsnedset-telser kan ha et særlig behov for at barnevernstje-nesten samarbeider med andre offentlige tjenes-ter. Det er fosterhjemskommunen som har ansvarfor å gi hjelp etter helse- og omsorgstjenestelov-givningen. Det betyr at fosterhjemskommunen

12 Saksbehandlingsrundskrivet, punktene 2.3–2.5. www.bufdir.no

13 Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenestenog NAV-kontoret, www.nav.no

14 Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 andre ledd og § 3-9 a.


skal dekke utgifter tilknyttet barnets funksjons-nedsettelse, mens omsorgskommunen har ansvarfor utgiftene tilknyttet selve barnevernssaken. Deto kommunene må så tidlig som mulig avklare ogsamordne ansvaret for tjenestetilbudet til barnetog fosterhjemmet.15

I enkelte tilfeller oppstår det uenighet mellomstatlig barnevern og kommunalt nivå om dekningav kostnader som gjelder barn med nedsatt funk-sjonsevne, eksempelvis til institusjonsoppholdeller forsterkningstiltak. Staten har betalingsan-svar etter barnevernloven dersom oppholdsutgif-tene til institusjon eller fosterhjem overstigerkommunens egenandel. Kommunen har imidler-tid ansvaret etter andre lover. Det er derfor opp-rettet en tvisteløsningsnemnd som gir rådgivendeuttalelser ved uenigheter om betalingsansvar mel-lom stat og kommune (Barnevernets tvisteløs-ningsnemnd). Der omsorgssvikten anses som dendominerende årsaken til barnets hjelpebehov, lig-ger ansvaret på barnevernet. Betalingsansvaretligger på kommunens helse- og omsorgstjenestedersom det er den nedsatte funksjonsevnen somanses som hovedårsak. Tvisteløsningsnemndakan ikke uttale seg om tvister mellom kommuner,for eksempel der det er én kommune som haransvar etter barnevernloven (omsorgskommune)og en annen kommune som har ansvar etter andrelover (fosterhjemskommune).

6.4 Samarbeid – praksis og erfaringer

6.4.1 Samarbeid innad i kommunen

Ulike samarbeidsmodeller

Til tross for omfattende plikter til samarbeid i lov-verket og et stort omfang av veiledningsmateriellog rundskriv om samarbeid, gis det få konkreteangivelser om hvordan samarbeid skal foregå ogtilrettelegges for i praksis. Det finnes derimotulike samarbeidsformer og verktøy som kommu-nene kan benytte seg av, som blant annet ansvars-grupper, individuell plan, tverrfaglig team og fami-lieråd.16 Noen kommuner har også utarbeidetegne samarbeidsmodeller og verktøy eller benyt-ter samarbeidsmodeller utarbeidet av kompetan-sesentre eller andre.

Et eksempel på en slik samarbeidsmodell erbedre tverrfaglig innsats (BTI). Modellen beskri-

ver tverrfaglig samarbeid mellom to eller flere tje-nester med vekt på målgruppen gravide, barn,unge og foreldre det er knyttet bekymring til.Hensikten er at tjenestene skal fremstå helhetligeog samordnet overfor brukerne, og at det ikkeskal bli brudd i oppfølgingen. Modellen skal ogsåsikre at innsatsen blir dokumentert og fremmergod overgang mellom ulike tjenester. Over 70kommuner og fire bydeler i Oslo benytter seg avdenne samarbeidsmodellen.17 Modellen krever atkommunene må organisere arbeidet slik at det eren fast koordinator eller ansvarshaver («stafetthol-der») for barnet eller ungdommen. Videre må detopprettes et notat («stafettlogg») som beskriverhva som skjer i oppfølgingsarbeidet. Også saks-gangen skal beskrives. Stafettholder har ansvarfor å følge saken og føre loggen.18 Evalueringenav BTI viser at det er delte meninger om nytten avBTI, og at de ulike samarbeidskommunene harkommet ulikt langt i arbeidet. Evalueringen viserblant annet at tjenesteenhetene prøver å unngå åfå ansvar for stafettloggen og å være stafetthol-der.19 Evalueringen viser også at det er viktig atmodellen er godt forankret i kommunene somskal benytte den.20

Familieråd er en arbeidsmåte der familiensprivate nettverk og offentlige instanser møtes forsammen å komme frem til en løsning på et opp-stått problem. Barnets behov står i sentrum, ogbarnet skal involveres fra starten av. I barnever-net brukes ofte familieråd for å kartlegge om detkan være aktuelle fosterhjem i barnets slekt ellernettverk, altså for rekrutteringsformål. I tilleggkan familieråd brukes for å enes om en plan forhvordan barnet og familien skal få et tilpasset hjel-petilbud. Familieråd kan være egnet til å skapehelhetlig innsats også når barn bor i fosterhjem,men ser ut til å være lite brukt i den forbindelse.

Det har vært flere prosjekter i en rekke kom-muner der kommunene selv utarbeider egne sam-arbeidsmodeller. Modellkommuneforsøket er eteksempel på dette. Forsøket ble gjennomført iperioden 2007 til 2015. Forsøket omfattet 26 kom-muner som hadde som oppdrag å utvikle modellerfor tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk

15 Barne- og familiedepartementet (2004): Retningslinjer forfosterhjem. Rundskriv Q-1072 B, s. 30 og 51–52.

16 Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barne-vernsreform), s. 60.

17 http://tidliginnsats.forebygging.no/Aktuelle-innsater/BTI/BTI-arbeid-i-Norge/

18 Backe-Hansen, E., I. Smette & C. Vislie. (2017): Kunn-skapsoppsummering. Vold mot barn og systemsvikt.NOVA- rapport nr. 4/17, s. 70–73.

19 Helgesen, M.K. (2018): Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI).Spørreundersøkelse til helsedirektoratets samarbeidskommu-ner. NIBR-rapport 2018:16, s. 18.

20 Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI). Spørreundersøkelse til hel-sedirektoratets samarbeidskommuner. NIBR-rapport2018:16, s. 174.


oppfølging av barn og foreldre fra graviditet tilskolealder. Målgruppen for forsøket var barn ialdersgruppen 0–6 år med foreldre som var psy-kisk syke eller misbrukte rusmidler. Bufdir opp-rettet i 2014 en tilskuddsordning bygget på erfa-ringene fra modellkommuneforsøket. Gjennomdenne ordningen kan kommuner søke om støttetil å utvikle lokal samhandling om barn, unge ogforesatte som trenger ekstra innsats. Kommune-prosjektet «Sammen for barn og unge – bedresamordning av tjenester til utsatte barn og unge»er et lignende eksempel. Prosjektets målgruppevar barn og unge som er avhengig av flere tjenes-ter på kommunalt nivå. Prosjektet pågikk i 15kommuner over en 3-årsperiode fra 2008.

Mange kommuner har samlokalisert ulike tje-nester som er rettet mot barn, slik som helsesta-sjon, PP-tjeneste og barnevernstjeneste, i Famili-ens eller Barnas Hus. Flere kommuner har eta-blert tverrfaglige team, kompetanseteam ellersamarbeidsgrupper.

Utfordringer i samarbeidet mellom tjenester – igang-satte tiltak

Et landsomfattende tilsyn av kommunenes samar-beid om tjenester til utsatte barn i 2008 avdekkettil dels store mangler på området.21 Tilsynet fantbrudd på regelverkets krav i 90 av de 114 kommu-nene man førte tilsyn med. I tillegg ble det i 13 avde øvrige kommunene funnet forbedringsmulig-heter uten at det ble funnet lovbrudd. Tilsynetpekte på flere områder hvor loven ble brutt:– Mange kommuner la ikke til rette for samar-

beid slik at barn og unge skulle få rett tjenestetil rett tid.

– Mange av de kommunene som hadde lagt tilrette for samarbeid, fulgte ikke med på ellerkontrollerte at samarbeidet ble gjennomført.

– Flere kommuner hadde ikke gjennomgått sinetjenester med tanke på hvor det kunne skjesvikt i samarbeidet om utsatte barn og unge.De visste derfor ikke om og hvordan egne tje-nester samarbeidet, og hadde ikke lagt opp til åforebygge svikt eller lære av feil.

– Ikke alle kommuner sikret at det ble laget til-taksplaner for barn med vedtak om hjelpetiltak.

– Det var ikke etablert rutiner for å tilby utsattebarn og unge individuell plan alle steder.

– Det var variasjon når det gjaldt kommunenesinvolvering av fastlegene i samarbeidet omutsatte barn og unge.

– En del kommuner manglet rutiner for å leggetil rette for at samarbeid om overgang fra bar-nevern til sosialtjeneste, kom i gang til rett tidnår ungdom fylte 18 år.

Tilsynet ble gjennomført før plikten til å utarbeideindividuell plan ble tatt inn i barnevernloven.

Flatø-utvalget utredet samordning av tjenesterfor utsatte barn og unge i 2009.22 Et viktig bud-skap fra deres utredning var at brukerne var merfornøyde med enkelttjenester enn de var medsamarbeidet mellom tjenester. Utredningen pekteogså på at det som i utgangspunktet kunne se utsom samhandlingsutfordringer, noen gangerhadde andre årsaker, for eksempel begrensederessurser.23 Blant hovedutfordringene for å få tilet godt samarbeid pekte utredningen på at ingenav tjenestene til utsatte barn og unge hadde etselvstendig koordineringsansvar. Dette kunne giproblemer i overganger, for eksempel mellom bar-nehage og skole eller mellom skole og arbeidsliv.Utredningen trakk også frem at informasjon omtjenester og tiltak var vanskelig tilgjengelig, og athjelpen som ble gitt, ofte var personavhengig ogikke et resultat av et velfungerende system. Flatø-utvalget mente at riktig hjelp til riktig tid i for storgrad var avhengig av foreldrenes evne til åbeskrive barnets behov og tale barnets sak. Deviste til at psykisk helsehjelp innenfor spesialist-helsetjenesten var lite tilgjengelig, samtidig sommange som ble henvist dit antakelig kunne havært behandlet på kommunalt nivå. Samtidig vardet ikke tilstrekkelig med ressurser og fagperso-ner for å dekke behovet i kommunene. Merk atutredningen tok for seg utsatte barn og ungegenerelt, uten å gå nærmere inn på situasjonen tilbarn som bor i fosterhjem.

Etter tilsynet i 2008 og Flatø-utvalgets rapporthar det skjedd flere endringer som må antas å habidratt til å bedre samarbeidet i kommunene. Plikttil å ha individuell plan ble innført i barnevernlo-ven i 2009. Flere rundskriv og veiledere har ogsåblitt utgitt etter 2008/2009. Eksempler er rund-skriv fra Bufdir og Helsedirektoratet om samar-beid mellom barnevernstjenester og psykiske hel-setjenester (2015), KS’ veileder om taushetspliktog samhandling i kommunalt arbeid for barn, ung-dom og familier (2013), veilederen om samarbeidmellom skole og barnevern (2016) og retningslin-

21 Helsetilsynet (2009): Utsatte barn og unge – behov for bedresamarbeid. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2008med kommunale helse-, sosial- og barnevernstjenester tilutsatte barn. Rapport fra Helsetilsynet 5/2009.

22 NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt. 23 Ibid, s. 71.


jer for samarbeid mellom barnevernstjenesten ogNAV-kontoret (2016), se omtale i punkt 6.3.1 over.

Det pågår også en del arbeid som vil få betyd-ning på området fremover. Bufdir har utarbeidetet samhandlingsforløp for barn som flytter inn i fos-terhjem. Dette skal være et verktøy for barne-vernstjenesten, og beskriver hvilke oppgaver bar-nevernstjenesten og andre aktører har når et barnskal flytte i fosterhjem og i den første tiden etterinnflytting.

En digital veileder om barn og unge med ned-satt funksjonsevne fra Bufdir og Helsedirektorateter under utgivelse. Denne skal være felles for bar-nevernet og helse- og omsorgstjenestene. Veilede-ren skal avklare hva som er den enkelte etatsansvar, og hvordan de kan samarbeide om tilbu-det der begge etater må inn. Veilederen omhand-ler barn som opplever omsorgssvikt og samtidigtrenger hjelp på grunn av sin funksjonsnedset-telse. Den omhandler også barn som på grunn avomfattende hjelpebehov opplever omsorgssvikt,ikke fordi foreldrene har manglende omsorgs-evne, men fordi familien ikke får tilstrekkelig medhjelpetiltak.

25. august 2017 ble regjeringens strategi forgod psykisk helse (2017–2022) Mestre hele livetlagt frem. Strategien inneholder en rekke forslagfor å fremme god psykisk helse hos barn og unge,og varsler også ulike tiltak for å bedre samordnin-gen av tjenester. Blant annet varsles det en utred-ning av hvordan ulike tjenester til barn og ungekan koordineres bedre. Inkludert i dette er en vur-dering av samordning av individuelle planerinnenfor ulike sektorer. I strategien heter det ogsåat «regjeringen vil vurdere å lovfeste en plikt forkommunen til å utpeke en instans eller oppretteen egen funksjon som skal ha ansvaret for å koor-dinere hjelpetjenester til barn og unge». I tilleggvil regjeringen vurdere å ta inn en bestemmelse ide lovpålagte samarbeidsavtalene mellom de kom-munale helse- og omsorgstjenestene og spesialist-helsetjenesten om samarbeid om barn og ungemed behov for tjenester fra begge nivåer. Bestem-melsen kan omfatte flere sektorer enn helse- ogomsorgtjenestene. Regjeringen har påbegyntdette utredningsarbeidet. Blant annet regelverketknyttet til individuell plan vil her stå sentralt.

Har det virket?

En undersøkelse fra 2013 om taushetsplikt, opp-lysningsrett og opplysningsplikt fant at samarbeidmellom tjenester var blitt bedre. Informantene for-talte at de opplevde at klienten eller brukeren selvvar deltager i sterkere grad enn før. Det ble frem-

hevet hvordan praksisfeltet er under utvikling, ogat de ulike hjelpetjenestene på en annen måte enntidligere arbeidet sammen med klienten.24

En undersøkelse fra 2017 viste at rundskrivetom samarbeid mellom barnevernstjenester ogpsykiske helsetjenester har gitt tydeligerebetingelser for samarbeid mellom tjenestene etterrundskrivet. Resultatene viste at flertallet av desom hadde tatt i bruk rundskrivet om samarbeid,fant det nyttig, og at rundskrivet hadde ført til atde var blitt mer bevisste angående samarbeid. Detvar imidlertid fremdeles om lag 30 prosent fra bar-nevernssektoren og 40 prosent fra psykisk helse-vern for barn og unge som ikke hadde hørt omdette rundskrivet.25

Nedenfor gjennomgås ulike erfaringer fra sær-skilte områder.

6.4.2 Samarbeid mellom kommuner

Fosterhjemskommune og omsorgskommune erofte ikke samme kommune; 41 prosent av barnabor i fosterhjem i en annen kommune ennomsorgskommunen.26 Andelen barn som bor ifosterhjem utenfor sin omsorgskommune, varie-rer rundt om i landet. Kommunene i Bufetatregion nord og i noen grad region sør har en høy-ere andel barn utenfor egen kommune enn deandre regionene.

Det er flere årsaker til at barn bor i fosterhjemutenfor egen kommune. I møter utvalget har hattmed kommuner, har det kommet frem at bådevanskeligheter med å finne egnede fosterhjem ogbruk av fosterhjem i barnets slekt eller nettverksom bor andre steder i landet, kan trekke i denretning. I tillegg kan det være en tendens til atkommuner rundt større byer tar imot barn frastorbyene, siden det har vist seg noe vanskeligereå rekruttere fosterhjem i byer enn i landkommu-ner. Det er også i noen tilfeller ønskelig at barnskal flytte ut av egen kommune for å komme bortfra et uheldig miljø eller for å ha noe størreavstand til sin opprinnelige familie.

Det at omsorgskommunen fortsatt skal følgeopp barnet etter flytting til en annen kommune,

24 Stang, E.G., H.A. Aamodt, S. Sverdrup, L.B. Kristofersenog A. Winsvold (2013): Taushetsplikt, opplysningsrett og opp-lysningsplikt. Regelkunnskap og praksis. NOVA-rapport 3/13, s. 8.

25 Lauritzen, C., S.A. Vis og S. Fossum (2017): Samhandlingmellom barnevern og psykisk helsevern for barn og unge –utfordringer og muligheter. Scandinavian Psychologist, 4, e14.

26 Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sine fosterhjem.VA-rapport 2018/10, s. 20.


kan i noen tilfeller føre til at kontaktpersonen måreise langt for å besøke barnet. En gitt barne-vernstjeneste kan ha ansvar for barn som bor imange ulike kommuner, og har dermed tilsva-rende mange samarbeidspartnere.

I møter med kommuner har utvalget fåttkjennskap til at samarbeid mellom ulike hjelpetje-nester kan være særlig utfordrende når barn bor ifosterhjem utenfor sin omsorgskommune. Blantannet kan det oppstå konflikter mellom omsorgs-og fosterhjemskommunen om finansiering av etbarns helse- og velferdstilbud. Særlig kan detdreie seg om utgifter til tilrettelegging av bolig forbarn med funksjonsnedsettelser, som for eksem-pel ombygging eller tilpassing av boligen. Det harogså blitt fremhevet at strenge prioriteringer iandre deler av hjelpeapparatet kan føre til at bar-nevernstjenesten ender opp med å tilby foreksempel avlastning til fosterhjem, selv om demener helse- og omsorgstjenestene i fosterhjems-kommunen skulle ha gitt et tilbud. Dette kan inoen grad arte seg som konflikter om hvilketbehov barnet reelt sett har for de aktuelle tjenes-tene. Slike utfordringer kan også oppstå der bareén kommune er involvert. Utvalget har også mot-tatt innspill om at ungdommer som skal flytte iegen bolig, i noen tilfeller venter lenge på bolig frakommunen, på grunn av at overføringen av ansvarfra barnevernstjenesten til NAV-kontoret tar langtid.

Det kan også nevnes at flere kommuner inn-går interkommunalt samarbeid om barnevern.Slikt samarbeid kan gi noen forbedringer, sommindre sårbare tjenester og bedre muligheter tilspesialisering og utvikling av gode tiltak, se punkt7.4.1. Det kan imidlertid være en utfordring å få tilet godt tverretatlig samarbeid i interkommunalesamarbeid. Sammenlignet med om man haddevært én kommune, kan det gjennom interkommu-nalt samarbeid være ekstra krevende å koordi-nere og ivareta et helhetsperspektiv på den kom-munale tjenesteproduksjonen.27

6.4.3 Samarbeid om rekruttering mellom kommunalt og statlig barnevern

For fosterhjemsarbeidet i kommunen er samar-beidet mellom det kommunale og det statlige bar-nevernet (Bufetat) viktig når det gjelder arbeidetmed rekruttering av fosterhjem og utvelgelse avfosterhjem til det enkelte barn. Bufetat skal bistå

kommunen med å rekruttere fosterhjem, menkommunene kan også selv rekruttere fosterhjem.

Kommuner utvalget har hatt møter med, harpekt på at det kan være en utfordring å finne etegnet fosterhjem til det enkelte barn. Dersom bar-nevernstjenesten i kommunen ber om bistand fraBufetat til å finne fosterhjem til et barn, kan det inoen tilfeller gå flere runder før Bufetat og denkommunale barnevernstjenesten er enige. Kom-munene har vist til at de får tilbudt ett og ett hjem,ikke flere som de får velge blant. Prosessen kanderfor ta tid.

6.4.4 Ansvarsgrupper og individuell plan

Undersøkelsen Vista Analyse utførte for utvalget,kartlegger det tverretatlige samarbeidet i kommu-nene. Undersøkelsen viser at ansvarsgrupper eren utbredt samarbeidsform. En ansvarsgruppeopprettes ofte rundt barn som har oppfølging fraflere instanser, og møtes typisk fire ganger i året.Ansvarsgruppe i regi av barnevernstjenesten(som ofte leder gruppen) kan inkludere skole/barnehage, fosterforeldrene og representanter fraandre tjenester barnet har behov for. Barnet selvdeltar ofte, men ikke alltid, i ansvarsgruppemøter.

Om lag 80 prosent av barnevernstjenestenebruker ansvarsgrupper enten for alle barna de hari fosterhjem, eller for barn med særskilte behov,ifølge Vista-undersøkelsen.28 Det er noen barne-vernstjenester (17 prosent) som ikke har et syste-matisk samarbeid mellom ulike tjenester, mensom trekker inn andre tjenester ved behov. 53 pro-sent av kommunene oppgir dessuten at hvert fos-terhjem har en fast kontaktperson som samordnerkommunens bistand. Denne samordningen gjel-der også bistanden fra andre tjenester i kommu-nen (én dør inn). 43 prosent av kommunene girfosterforeldrene en fast kontaktperson innad ibarnevernstjenesten.29 Merk for øvrig at Vista-undersøkelsen kun sier noe om andelen blant bar-nevernstjenestene som benytter disse tiltakene.Undersøkelsen sier ikke noe om hvor stor andelav barna eller fosterhjemmene som har tiltaket.

Vista Analyse dokumenterer at barnevernstje-nestene opplever ansvarsgruppene som nyttige.30

Vi har lite kunnskap om hvordan slike grupperoppleves blant barn. Erfaringer fra barn og ungeoppsummert av Forandringsfabrikken viser imid-lertid at dersom barnet føler at samarbeidet skjer

27 Brandtzæg, B.A. (2016). Evaluering av interkommunalebarneverntjenester i Sør-Trøndelag. TF-rapport nr. 382, Tele-marksforskning.


29 Ibid, s. 68.30 Ibid.


over hodet på dem, oppleves gruppene ikke somnyttige for barnet.31

Vi vet heller ikke mye om hvilke erfaringerfosterforeldre har med ansvarsgrupper. Det erindikasjoner på at foreldre som mottar hjelpetiltakfra barnevernet, ikke alltid opplever at ansvars-grupper er en god arena. De uttrykker at de ikkevet hvem de ulike fagfolkene er, og at de ikke all-tid opplever at møtene fører til faktiskehandlinger.32 Erfaringer fra foreldre som mottarhjelpetiltak, er ikke nødvendigvis overførbare tilfosterforeldre. Flatø-utvalgets utredning trekkerfrem både positive og negative erfaringer medbruk av ansvarsgrupper. Ansvarsgruppene bleopplevd som en nyttig samarbeidsform, men ogsåsom tidkrevende og med dårlig forberedte møter.Møtene mistet dermed sin verdi.33

Plikten til å utarbeide individuell plan ble inn-ført i barnevernloven 2009. En målsetting var at

det skulle lages retningslinjer om bruken av slikeplaner. Dette har så langt ikke skjedd.

Vista Analyse finner at 73 prosent av barne-vernstjenestene bruker individuell plan for barnmed behov for langvarig og koordinert innsats ogder en slik plan er nødvendig for å skape et helhet-lig tilbud. 14 prosent bruker slike planer mer ruti-nemessig, og to prosent bruker det for alle barnde har under sin omsorg. 11 prosent bruker ikkeindividuell plan. Vista Analyse finner for øvrig aten del barnevernstjenester opplever ordningenmed individuell plan som uklar med hensyn til hvaformålet med planen er og hvordan planen skalutarbeides og brukes i praksis.34

SSBs barnevernsstatistikk gir ikke informa-sjon om hvor mange barn i fosterhjem som harindividuell plan. Tall for bruken av ulike barne-vernstiltak totalt, viser imidlertid at individuellplan ser ut til å være lite utbredt i barnevernetgenerelt. Individuell plan ble brukt 83 ganger sombarnevernstiltak i løpet av 2017.35 Barn og ungesom får slike planer, opplever at tjenestene erbedre koordinerte sammenlignet med dem somikke får en individuell plan.36

En evaluering av ordningen med individuellplan fra 2013 tydet på at holdningene til individuellplan var noe mindre positive blant barnevernsle-dere enn blant ledere i psykisk helsetjeneste. Bar-nevernsledere opplevde i noen grad at arbeid medindividuell plan var en omdøping av samarbeidetde uansett gjorde. Evalueringen tydet på at imple-mentering av individuell plan ikke gikk veldigraskt. 72 prosent av barnevernslederne svarte«verken eller» på spørsmål om individuell planhadde blitt et viktigere koordineringsverktøy iløpet av de siste årene. Et flertall av barnevernsle-derne mente likevel at individuell plan fremmersamarbeid mellom ulike deler av tjenesteapparatet(49 prosent) og hadde gitt bedre koordinering påtvers av tjenestenivå (56 prosent). Flere ledere ipsykisk helsetjeneste mente individuell plan gabedre koordinering på tvers av tjenestenivå (63prosent), og færre mente individuell plan ga dårli-gere koordinering (10 prosent, mot 20 prosent avbarnevernslederne). Enhetslederne hadde noksålike oppfatninger av om individuell plan fremmetsamarbeid mellom ulike deler av tjenesteappara-tet.3731 7 barnevernledere og 7 proffer (2018): Barnas barnevern.

Trygt, nyttig og samarbeidende for barn. Universitetsforla-get, s. 64.

32 Clifford, G., H. Fauske, W. Lichtwarck og E. Marthinsen(2015): Minst hjelp til dem som trenger det mest? Sluttrap-port fra forsknings- og utviklingsprosjektet «Det nye barnever-net». NF-rapport nr. 6/2015.

33 NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt, s. 63.

Boks 6.1 Anbefalinger for ansvarsgrupper

– Barn planlegger til sitt møte. Barnet invite-res blant annet til å si hvem som skal væremed i møtet.

– Barn har rett til å ha med tillitsperson– Barn er hovedperson i møter. En voksen

barnet har tillit til, må i forkant forklare bar-net hva møtet skal handle om, hva som skalbestemmes og betydningen av møtet. Alle imøtet må prøve å forstå og følge barnetstanker om livet sitt og ønskene om hva somskal skje framover. Det må dokumentereshva barnets tanker og ønsker var.

– Barnets mening må alltid med i møtet. Hviset barn ikke kan eller vil være med i møtet,skal barnets mening likevel komme tydeligfrem i møtet. En tillitsperson bør snakkemed barnet i forkant.

– Barn er med å skrive referat.

Kilde: 7 barnevernledere og 7 proffer: Barnas barnevern. Trygt, nyttig og samarbeidende for barn. Universitetsforlaget, 2018, s. 179–179.

34 Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sine fosterhjem.VA-rapport 2018/10, s 69.

35 Noen av barna kan likevel ha individuell plan i regi av enannen hjelpeinstans, men dette har vi ikke informasjon om.

36 NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt, s. 44 og s. 77.


6.4.5 Deling av informasjon

En kunnskapsstatus fra SINTEF om det samledetjenestetilbudet for barn og unge drøfter om taus-hetsreglene i ulike lovverk er et hinder for tverr-faglig samarbeid.38 Ut fra en gjennomgang av juri-disk litteratur konkluderes det med at lovbestem-melsene i seg selv ikke ser ut til å hindre samar-beid mellom ulike etater og forvaltningsnivå i sær-lig grad. Unntak fra taushetsplikten ogmuligheten til å dele taushetsbelagt informasjonetter samtykke trekkes frem i den forbindelse.Kunnskapsoppsummeringen peker likevel på atreglene er kompliserte og spredt på flere lover.Siden de færreste som skal bruke lovverket i detdaglige arbeidet har juridisk kompetanse, kan detoppstå vanskeligheter i praktiseringen av regel-verket. Også Barnevoldsutvalget fremhever atusikkerhet i de ulike tjenestene om hvordan taus-hetspliktregler skal forstås og hvilken informasjonsom kan deles, kan hemme samarbeidet.39

NOVA gjennomførte i 2013 en spørre- og inter-vjuundersøkelse blant yrkesutøvere i fire utvalgtekommuner og en bydel i Oslo. Temaet var prakti-seringen av taushetsplikten, opplysningsretten ogopplysningsplikten mellom samarbeidende tjenes-ter/etater, blant annet helse- og omsorgstje-nestene, politiet, kriminalomsorgen, barnevernet,barnehage og skole.40 De fant følgende:– Taushetspliktreglene ble generelt oppfattet

som verdifulle og nødvendige, og ikke som hin-der for samarbeid. Unntakene fra taushetsplik-ten ved samtykke og anonymisering var kjentog ble benyttet i stor utrekning.

– All nødvendig informasjon kom likevel ikkefrem, og informantene savnet bedre samarbeidmellom etatene.

– Informantene leste i liten grad lovverk, rund-skriv og veiledere, selv om de kjente seg usikrepå gjeldende regler. Det varierte om det bleholdt kurs om taushetsplikt og samarbeid påarbeidsplassene, og leders kunnskap om og

opptatthet av regelverket hadde stor betydningfor hvor sikker den enkelte ansatte kjente segpå regelverket.

– Flere av taushetspliktens unntaksbestemmel-ser (bortsett fra deling av informasjon ved sam-tykke og anonymisering) var lite kjent.

Det fremgår av undersøkelsen at informantenesjelden opplevde at de ikke fikk samtykke fra kli-enten til å dele informasjon. Informantene oppfat-tet de andre lovbestemte unntakene fra taushets-plikten som mindre relevante og som en nødløs-ning. De ønsket ikke å gå bak klientens rygg ogdele informasjon av hensyn til tillitsforholdet tilklienten. NOVA fremhever i rapporten at en faremed en slik tilnærming er at klientens barn i noentilfeller kan betale prisen for at taushetspliktenopprettholdes.

I undersøkelsen fremgår det at informasjonikke kom frem fordi de ulike tjenestene ikke aner-kjente hvilken nytte andre kunne ha av informa-sjonen. Et funn var at barnevernstjenesten i litengrad delte informasjon. Det ble hevdet at barne-vernet kun var opptatt av den jobben de selvskulle gjøre, og i liten grad anerkjente samarbei-dende instansers behov for informasjon. Både hel-sepersonell, psykiske helsetjenester, barnehager,skoler, PP-tjenesten og NAV-kontoret etterlystemer informasjon fra barnevernstjenesten ifølgedenne studien. Det heter også i rapporten at BUPikke i tilstrekkelig grad anerkjente barnevernstje-nestens behov for informasjon, og gjorde sin egenvurdering før de ga ut opplysninger. Dette til trossfor at barnevernstjenesten har hjemmel til å kreveinformasjon i visse situasjoner.

Statens helsetilsyn etterlyser i en rapport fra2014 en forenkling av regelverket om helseperso-nells opplysningsplikt til barnevernstjenesten. Deviser til at regelverket er komplisert og kan værevanskelig å forstå. De viser også til at sentraleaktører som Legeforeningen og Barneombudethar reist spørsmål om regelverket bør forenkles.Statens helsetilsyn ba derfor Helse- og omsorgs-departementet om å vurdere behovet forendringer i regelverket i dialog med Barne-, like-stillings og inkluderingsdepartementet.41 OgsåBarnevoldsutvalget mottok flere innspill om at for-ståelsen av reglene om taushetsplikt, opplysnings-plikt og opplysningsrett skaper problemer. Deviste til at regjeringen har besluttet å gjennomføreen utredning om bestemmelsene om taushets-

37 Berven, N., K. Ludvigsen, D.A. Christensen og E. Nilssen(2013): Individuell plan som virkemiddel for ledelse og sam-ordning av tjenester i kommunene. Uni Rokkansenteret,Rapport 2-2013.

38 Andersson, H.W. (2005): Kunnskapsstatus om det samledetjenestetilbudet for barn og unge. SINTEF-rapport 03/05, s.134–140.

39 NOU 2017: 12 Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvorbarn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgs-svikt, s. 58.

40 Stang, E.G., H.A. Aamodt, S. Sverdrup, L.B. Kristofersenog A. Winsvold (2013): Taushetsplikt, opplysningsrett og opp-lysningsplikt. Regelkunnskap og praksis. NOVA-rapport 3/13.

41 Helsetilsynet (2014): Helsepersonells opplysningsplikt til bar-nevernet. Oppsummering av kunnskap fra tilsyn mv. Rapportfra Helsetilsynet 2/2014.


plikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvalt-ningen. Utredningen skal ligge til grunn for entverrsektoriell veileder som skal bidra til en fellesforståelse av regelverket om taushetsplikt oginformasjonsutveksling i forvaltningen og i tjenes-teapparatet. Også Barnevernslovutvalget har fore-slått endringer som vil innebære forenklinger der-som de blir innført.42

Barnevoldsutvalget anbefalte å heve kompe-tansen i de ulike tjenestene når det gjaldt åanvende reglene og kjenne regelverket godt.43

Flere veiledere tar sikte på å skape større gradav klarhet om hvordan regelverket skal forstås.Det gjelder blant annet rundskriv om samarbeidmellom barnevernstjenester og psykiske helsetje-nester, retningslinjer for samarbeid mellom barne-vernstjenesten og NAV-kontoret og KS’ veilederom samarbeidet mellom kommunale enheter somyter tjenester til barn og ungdom.

KS er i gang med et digitaliseringsprosjekt isamarbeid med enkelte kommuner og Bufdir,DigiBarnevern. Prosjektet er en felles satsing mel-lom stat og kommune, og målsettingen er å eta-blere et barnevernsfaglig kvalitetssystem meddigital systemstøtte. DigiBarnevern skal blantannet inneholde en mulighet for meldingsutveks-ling og automatisert rapportering og styringsin-formasjon for kommunalt barnevern.

Et omdiskutert tema er hvorvidt opplysningerbarn gir voksne i barnevernet eller andre hjelpein-stanser automatisk bør gå videre til foreldre ellerfosterforeldre. Dersom barn ikke har det godt ifosterhjemmet, er man avhengig av tillit for at bar-net skal fortelle dette til voksne, slik boks 6.2 illus-trerer. Utvalget viser til at departementet vurdererBarnevernslovutvalgets forslag om å lovfestebegrensninger i partenes rett til innsyn i en barne-vernssak i ny barnevernslov. Det kan også nevnesat det er gjort endringer i pasient- og brukerrettig-hetsloven, der det nå er åpnet for at helse- ogomsorgstjenesten kan komme til at foreldre ikkeskal informeres dersom tungtveiende hensyn tilpasienten eller brukeren taler mot det, jf. pasient-og brukerrettighetsloven § 3-4 tredje ledd.

6.4.6 Samarbeid mellom barnevern og psykiske helsetjenester

Som vist i kapittel 4 har en stor del av barna sombor i fosterhjem, opplevd omsorgssvikt, vold eller

overgrep. Mange av barna har behov for psykiskhelsehjelp.

I noen tilfeller er behandling i den kommunalehelse- og omsorgstjenesten tilstrekkelig, mensandre har behov for behandling i spesialisthelse-tjenesten. Flatø-utvalget pekte som nevnt på at pri-mærhelsetjenesten i kommunen ofte ikke harkapasitet til å gi utsatte barn og unge et tilbud. Deter også indikasjoner på at barn og unge med tiltakfra barnevernet44 ikke får dekket sine behov i spe-sialisthelsetjenesten, altså i psykisk helsevern forbarn og unge.45 Det er likevel ikke dokumentertat barn med tiltak fra barnevernet har systematiskdårligere tilgang til psykisk helsevern enn andrebarn og unge. I en kartlegging utført av Helsetil-synet i 2010 og 2011 ble det undersøkt om henvis-ninger fra barnevernet til psykisk helsevern forbarn og unge ble avvist oftere enn henvisningersom gjaldt andre barn. Noe slikt kunne ikke påvi-ses. Det var ifølge denne kartleggingen hellerikke grunnlag for å hevde at samarbeidsutfordrin-ger fører til at barn i barnevernet får dårligere til-gang til tjenester fra psykisk helsevern sammen-lignet med andre barn og unge. Kartleggingendokumenterer for øvrig at det er stor mangel påkunnskap om denne pasientgruppen, og det visestil tilsynseksempler på sviktende samarbeid.46

Barnevernslovutvalget viser dessuten til at selvom barn blir henvist til psykisk helsevern, og for-

42 NOU 2017: 12 Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvorbarn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgss-vikt. s. 58.

43 Ibid, s. 131.

44 Det vil si barn og unge i barnevernet generelt, ikke barebarn og unge i fosterhjem.

45 Fauske, H. Lichtwarck, W., E. Marthinsen, E. Willumsen,G. Clifford, B.H. Kojan (2009): Barnevernet på ny kurs? Detnye barnevernet – et forsknings- og utviklingsprosjekt i barne-vernet. NF-rapport 8/2009, s. 72, Aamodt, L.G. (2012): For-holdet Barnevern BUP – sett i lys av Pierre Bourdieus teoriom maktforhold og dominans. Tidsskriftet Norges Barne-vern 01-02/2012 (Vol. 89).

Boks 6.2 Informasjon som barn deler

«Vi barn forteller ofte først bare litt, og ikkedet mest alvorlige. Det gjør vi for å testebarnevernet. Hvis de deler informasjonenvidere, forteller vi kanskje ikke mer. Mendet får de ikke vite. Noen av oss har stoppethelt å fortelle. Historier har blitt liggendeinne i oss i årevis, og det har laget myevondt i livene våre.»

Kilde: 7 barnevernledere og 7 proffer: Barnas barnevern. Trygt, nyttig og samarbeidende for barn. Universitetsforlaget, 2018, s. 73.


melt er prioritert med individuell rett til forsvarlighelsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven,blir ikke retten alltid oppfylt i praksis.47 Mangel-full hjelp fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poli-klinikk (BUP) til barn og unge i barnevernetfremheves også i regjeringens strategi for psykiskhelse.48

I opptrappingsplanen for psykisk helse var ensentral målsetting at behandlingskapasiteten vedBUP skulle økes. Styrket samarbeid mellom BUPog barnevernet var også en av målsettingene. Eva-lueringen av opptrappingsplanen viste at selv omBUP hadde økt både sin kapasitet og deknings-grad overfor barn og unge med psykiske vansker,ble det fortsatt rapportert om et markert udekketbehov for poliklinisk behandling i 2008.49 Øknin-gen av antallet polikliniske konsultasjoner i BUPhar fortsatt etter 2008, men i noe svakere takt.50

Kartleggingen fra Helsetilsynet som er omtaltover, viser til at andelen av barn og unge i BUPsom er barnevernsbarn, har ligget stabilt på omlag 17 prosent over tid.51 Etter opptrappingspla-nen har også kommunalt psykisk helsearbeid blittbygget ut. Det er nå vekst i antall årsverk innenforpsykisk helse- og rusarbeid i kommunene.52

Det er også satt i gang egne tiltak for å bedresamarbeidet. Det er blant annet utviklet et rund-skriv om samarbeid mellom psykisk helsevern forbarn og unge og barnevernet. En undersøkelseom hvilken betydning dette rundskrivet har hatt,avdekket at det fortsatt var samarbeidsutfordrin-ger. Noe som gikk igjen i svarene fra barne-vernsansatte i undersøkelsen, var tjenestenesgjensidige skepsis til hverandre. En stor andelansatte i barnevernet uttalte at de får for få hen-vendelser fra psykisk helsevern, og at dette gjør atsamarbeidet kommer for sent i gang. En del

ansatte i barnevernet sa at de opplevde ansvarsfra-skrivelse fra psykisk helsevern. Et annet tydeligresultat var at ansatte i psykisk helsevern og bar-nevernsansatte hadde ulik problemforståelse, detvil si at de var uenige om hva som skulle til for åhjelpe barnet eller familien.53

Folkehelseinstituttet antydet i 2013 en betyde-lig underdekning i tilbudet til barn med atferdsfor-styrrelser. Mens om lag 30 000 barn ble antatt åha diagnostiserbare atferdsforstyrrelser, var detanslagsvis bare om lag 4 500 barn som fikk ulikehjelpetiltak hvert år, det vil si 15 prosent av mål-gruppen.54 Det er viktig å understreke at dette eret estimat, og at det er vanskelig å få en påliteligoversikt over dette.

Det er uenighet om bruken av diagnoser forulike typer atferdsforstyrrelser. I noen grad kanen diagnose være en inngangsbillett til å få hjelp iskolen eller i helsetjenesten. Dette kan trekke iretning av at bruken av slike diagnoser øker. Bar-nevoldsutvalget pekte på at ulike typer atferdsdi-agnoser kan dekke over volds- og overgrepserfa-ringer.55 De viste også til studier som dokumente-rer at traumeerfaringer ikke nødvendigvis blirkartlagt av psykisk helsevern for barn og unge.56

Dette bekreftes også av undersøkelser utført avForandringsfabrikken.57 I boka «Barnas barne-vern – Trygt, nyttig og samarbeidende for barn,»peker forfatterne på at betegnelser som vanske-lige barn og barn med atferdsvansker plassererutfordringene på barnet, og ikke på det som liggerbak, når barn er vanskelige.58

I Vista Analyses undersøkelse fremhever bar-nevernstjenestene BUP som den tjenesten dehelst skulle samarbeidet mer med enn i dag.59

En undersøkelse fra NOVA i 2013 viste også atdet er samarbeidsutfordringer mellom barnever-

46 Helsetilsynet (2012): Mytar og anekdotar eller realitetar?Barn med tiltak frå barnevernet og tenester frå psykisk helse-vern for barn og unge. Rapport fra Helsetilsynet 5/2012, s.10–11.


48 Departementene (2017): Mestre hele livet. Regjeringens stra-tegi for god psykisk helse (2017–2022), I-1180 B, s. 51.

49 Forskningsrådet (2009): Evaluering av Opptrappingsplanenfor psykisk helse (2001–3009). Sluttrapport – Syntese oganalyse av evalueringens delprosjekter, s. 59.

50 Ose, S.O. og S.L. Kaspersen (2017): Kommunalt psykiskhelse- og rusarbeid 2017: Årsverk, kompetanse og innhold itjenestene. SINTEF-rapport nr. 2017-00801, s. 29.

51 Helsetilsynet (2012): Mytar og anekdotar eller realitetar?Barn med tiltak frå barnevernet og tenester frå psykisk helse-vern for barn og unge. Rapport fra Helsetilsynet 5/2012, s.11.

52 Departementene (2017): Mestre hele livet. Regjeringens stra-tegi for god psykisk helse (2017–2022), I-1180 B, s. 29.

53 Lauritzen, C., S.A. Vis og S. Fossum: Samhandling mellombarnevern og psykisk helsevern for barn og unge – utfordrin-ger og muligheter. Scandinavian Psychologist, 4, e 14.

54 Skogen, J.C. og F.A. Torvik: Atferdsforstyrrelser blant barnog unge i Norge: Beregnet forekomst og bruk av hjelpetiltak.Folkehelseinstituttet, rapport 2013:4.

55 NOU 2017: 12 Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvorbarn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgss-vikt, s. 11.

56 NOU 2017: 12 Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvorbarn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgs-svikt, s. 113 med videre referanser.

57 https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/snakker-ikke-om-det-vondeste-1.1144993

58 7 barnevernledere og 7 proffer (2018): Barnas barnevern.Trygt, nyttig og samarbeidende for barn. Universitetsforla-get.



net og samarbeidende tjenester/etater når detgjelder deling av informasjon, se punkt 6.4.5.60

Både i barnevernsreformen som beskrevet iProp. 73 L (2016–2017) og i arbeidet med ny bar-nevernlov er samarbeidet mellom barnevernstje-nesten og helse- og omsorgstjenesten fremhevetsom et viktig område å styrke. Barnevernslovut-valget mente blant annet at ansvarsforholdenemellom barnevernet og psykisk helsevern forbarn og unge var uklare. Barnevernslovutvalgetforeslo en reform for å få til en bedre samordningmellom psykiske helsetjenester (inkludertrusomsorg) og barnevern. En slik reform måifølge utvalget tydeliggjøre at barn med sammen-satte behov er et felles ansvar for kommunen/regionen. For å få til dette mente utvalget det ernødvendig med endringer i både barnevernslov-givningen og helse- og omsorgstjenestelovgivnin-gen, sammen med faglige, organisatoriske og øko-nomiske virkemidler.61

Regjeringen har satt i verk tiltak for å bedretjenestetilbudet innenfor psykisk helse til barne-vernets barn og unge. Eksempler på tiltak erutprøving av barnevernsansvarlig i psykisk helse-vern for barn og unge, planlegging av institusjo-ner i barnevernet som kan gi god helsehjelp, plan-lagt samhandlingsforløp på barnevernog BUP-området, utvikling av bedre metoder for kartleg-ging og utredning og økt satsing på ambulante tje-nester.62

6.4.7 Samarbeid mellom barnevern, skole og barnehage

Mestring i skolen er en svært viktig beskyttelses-faktor for å hindre marginalisering i voksenalder.63 Det har vært et politisk mål de siste åreneå sørge for at barn med tiltak fra barnevernet fåren god skolegang, blant annet ved å styrke samar-beidet mellom skole og barnevern slik at flere full-fører skolegangen.64 Både barnevernet og skolen

har ansvar for at barn får et tilpasset opplæringstil-bud.

Barn i fosterhjem har ofte svak mestring avskolens krav og oppgaver.65 En svensk kartleg-ging tyder på at mange barn i fosterhjemunderpresterer på skolen i forhold til evnenesine.66 Godt samarbeid trekkes også her fremsom et forbedringsområde.

Det er i flere sammenhenger blitt pekt på svikti samarbeidet mellom barnevern og henholdsvisskole og barnehage. Særlig svikter det ved at bar-nehager og skoler i liten grad underretter barne-vernet når de er bekymret for et barn. Manglendetillit mellom barnevern og henholdsvis skole ogbarnehage har blitt pekt på som én mulig forkla-ring. Manglende tillit kan knyttes til oppfatningerhos lærere og barnehageansatte om at barne-vernstjenesten er et lukket system eller at barne-vernet gjør for lite, og at det derfor har liten nytte-verdi å henvende seg dit. Mistillit kan ogsåkomme av at barnevernstjenestens løsninger opp-fattes som for drastiske.67

Det er ikke åpenbart at manglende tillit ogsågjelder samarbeidet rundt barn i fosterhjem. Enstudie fra 2011 av hvordan unge som bodde i fos-terhjem mestret skolefag og trivdes på skolen,undersøkte også enkelte forhold rundt samarbeid.I denne studien kom det frem at skolen haddeliten kontakt med barnets saksbehandler i barne-vernet. Derimot fremkom det at skolen samarbei-det godt med fosterforeldre. Videre samarbeidetskolen dårlig med barnets foreldre før barnet flyt-tet inn i fosterhjem. Det som er verdt å merke segi denne undersøkelsen, er at barna i stor grad opp-levde mestring og trivsel på skolen selv om foster-foreldrene og lærerne mente de hadde sviktendemestring av skolefagene.68

Bufdir er i gang med å utvikle et digitalt kursrettet mot skolen og barnevernet. Barn i foster-hjem vil inngå i et av delkursene som omhandlersamarbeid mellom barnevern og skole. Kursetskal gi grunnleggende kunnskap og faglige anbe-

60 Stang, E.G., H.A. Aamodt, S. Sverdrup, L.B. Kristofersenog A. Winsvold (2013): Taushetsplikt, opplysningsrett og opp-lysningsplikt. Regelkunnskap og praksis. NOVA-rapport 3/13.

61 NOU 2016: 16 Ny barnevernslov, s. 102.62 Departementene (2017): Mestre hele livet. Regjeringens stra-

tegi for god psykisk helse (2017–2022), I-1180 B s. 52.63 Årsrapport for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

2017, s. 58; Vinnerljung, B., art. 01: Samlede erfaringer gjen-nom lang tidsforskning, i Bufdir (2014): Skolerapport. Hvor-dan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barnog unge i barnevernet.

64 Sundt, H. (Red.) (2016): Fosterhjemshåndboka. 7. utgave, s.474.

65 Backe-Hansen, E., T. Havik og A.B. Grønningsæter. (red.)(2013): Fosterhjem for barns behov. NOVA-rapport 16/2013,s. 197. Vinnerljung, B., art. 01: Samlede erfaringer gjennomlang tids forskning, i Barne-, ungdoms- og familiedirektora-tet (2014): Skolerapport. Hvordan bedre skoleresultatene ogutdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet, s. 22.

66 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2010): Oppfølgingav skole og opplæring for barn og unge som bor i fosterhjemog institusjon. En veileder, s. 6

67 Baklien, B. (2009): Skole, barnehage, barnevernstjeneste –bilder av «de andre» hindrer samarbeid. Tidsskriftet NorgesBarnevern 04/2009 (Vol. 86).

68 Skilbred, D. og T. Havik. (2011): Barn og unge som bor i fos-terhjem – mestring og trivsel i skolen. Tidsskriftet NorgesBarnevern 03/2011 (Volum 88), s. 146–156.


falinger for hvordan barn i fosterhjem kan ivaretaspå skolen.

6.4.8 Ettervern – samarbeid med NAV-kontoret

For ungdom i barnevernet er samarbeid medNAV-kontoret særlig aktuelt. Tjenestetilbudet fordisse ungdommene vil ha noe ulik karakter avhen-gig av om det er barnevernstjenesten eller NAV-kontoret ungdommene får oppfølging fra. Oppføl-ging fra barnevernet vil ha en omsorgsdimensjon,mens oppfølging fra NAV-kontoret legger vekt påaktivering og økonomisk selvstendighet. Detteillustreres i en kunnskapsoppsummering fra 2017om NAV-kontoret og barnevernstjenestens oppføl-ging av unge i barnevernet. Gjennomgangen visteat mange kommuner ikke hadde et formalisertsamarbeid gjennom nedskrevne rutiner eller eta-blerte samarbeidsfora.69

Videre peker rapporten på en tendens til atunge med sammensatte og mer langvarige behovi noen tilfeller kan falle utenfor tjenestenes tilbud.Dette viste seg ved at unge med nedsatt funk-sjonsevne i noe mindre grad enn andre fortsattfikk tiltak fra barnevernet ved fylte 18 år. Samtidigopplevde de at oppfølgingen fra NAV-kontoretikke var tilstrekkelig. Det ble også beskrevet enopplevelse av manglende planlegging og informa-sjon rundt overgangen til ettervernsfasen, ogenkelte opplevde overgangen som dramatisk. Rap-porten viser til at flere ungdommer ønsket merhjelp enn hva barnevernstjenesten og NAV-konto-ret kunne tilby. Rapporten viser også at med-virkning ikke så ut til å bli godt nok ivaretatt iovergangsprosessen. Forskerne mente å kunneidentifisere et behov for utvikling av rutiner ogretningslinjer for arbeidet, samt at ungdommenfår en fast kontaktperson i overgangen til voksen-livet. Ungdommene som ble intervjuet, erfarte atbarnevernet trakk seg ut dersom NAV-kontoretovertok den økonomiske delen av oppfølgingen.De opplevde også en form for stigma knyttet tildet å bli sosialhjelpsmottaker.70

6.4.9 Barn og unge med nedsatt funksjonsevne

Rapporten «Ansvarsfordeling til barns beste»beskriver funn fra en intervjuundersøkelse medunge voksne med funksjonsnedsettelser som harvært under barnevernets omsorg, fosterforeldretil barn med funksjonsnedsettelser og barne-vernsansatte.71 De unge voksne som ble inter-vjuet, ga uttrykk for at de hadde blitt møtt medlave forventninger fra barnevernets side til sinfremtidige samfunnsmessige deltakelse i form avutdannelse og arbeid. En følge var at det hellerikke ble tilrettelagt for å muliggjøre en slik delta-kelse. De hadde også en opplevelse av å være kas-teballer i systemet og at tjenestene var mest opp-tatt av fordeling av betalingsansvar mellom ulikekommunale og statlige etater. Erfaringen med etsystem som ga økonomiske hensyn en høy priori-tet, ble for disse informantene en bekreftelse på atde var en byrde for samfunnet. Fosterforeldrene iundersøkelsen ga uttrykk for at samarbeidet medbarnevernstjenesten hadde gått bra i begynnel-sen, men at oppfølgingen avtok etter en tid. Detteble opplevd som svært negativt. I tillegg fortalteflere av fosterforeldrene at barnevernet i refor-handlinger av fosterhjemsavtalen ønsket å redu-sere økonomiske forsterkningstiltak. Barnever-nets argument var ifølge fosterforeldrene at bar-nets problemer først og fremst hang sammen meddets funksjonsnedsettelse. Fosterforeldrene blederfor bedt om å søke om støtte over helse- ogsosialbudsjettet på linje med andre foreldre medbarn med funksjonsnedsettelser. Et slikt skillemellom funksjonsnedsettelse og hjelpebehov somskyldes omsorgssvikt, mente fosterforeldrene varumulig å trekke. De så på det som et forsøk frabarnevernstjenesten for å unndra seg ansvar.

Utvalget har fått innspill som tyder på at det åbo i fosterhjem i en annen kommune ennomsorgskommunen kan skape noen særlige utfor-dringer for barn med funksjonsnedsettelser. Nårbarn har store hjelpebehov, kan det noen gangerskje at fosterhjemmet ikke kan ta seg av barnet tildet fyller 18 år, slik at barnet må bo på institusjon.Fosterhjem og barn kan fortsatt ønske å ha sam-vær med hverandre. Dersom barnet da flyttes til-bake til omsorgskommunen, kan dette vanskelig-gjøre kontakt mellom barnet og fosterforeldrene.69 Bennwik, I.-H.B. og I. Oterholm. (2017): Kunnskapsoppsum-

mering. NAV-kontoret og den kommunale barneverntjenes-tens oppfølging av unge med barnevernserfaring. VID Rap-port 2017/2.

70 Ibid.

71 Solberg, A. og T. Gundersen (2011): Ansvarsfordeling tilbarns beste? Barn og unge med funksjonsnedsettelser i barne-vernet. NOVA-rapport 17/11.


6.4.10 Når samarbeidet svikter

Sviktende samarbeid kan ha alvorlige konsekven-ser. Flere tilsynsrapporter om enkeltsaker samtBarnevoldsutvalget har gjort dette tydelig desenere årene.

Tilsynsrapporten om Ida, den såkalte Glas-sjenta-saken, vurderer lovligheten av tiltak fraflere kommuner, Bufetat, ulike deler av helsetje-nesten og barnevernsinstitusjoner. Flere av tje-nestene fikk kritikk for manglende koordineringog samarbeid. I tilsynsrapporten heter det:72

«I barnevernet tok dei ikkje det overordnaansvaret for å koordinere hjelpa frå barne- ogungdomspsykiatrien til henne, jamfør krav tilfagleg forsvarlege tenester, bvl § 1-4. Dei tokikkje ansvar for å samle og overføre den kunn-skapen dei hadde til alle dei nye instansane hoskulle få hjelp frå. Derfor har mykje av denhjelpa mange har forsøkt å gi, ikkje nådd fram.

Vi meiner at dette er kjernen i Ida si histo-rie: Hjelparane forstod henne ikkje godt nok ogtok ikkje ansvar for å skaffe fagfolk med rettkompetanse som kunne finne rette tiltak. Der-for fekk ho heller ikkje dei stabile rammene hohadde bruk for, nær heimplassen sin.»

Tilsynsrapporten om Stina etter drapet på Sør-landssenteret i 2017 legger også sterk vekt påsvikt i samarbeid og koordinering. Kritikken gjel-der blant annet innholdet i og kvaliteten på samar-beidet:73

«Det har vært gjennomført «utallige» samar-beidsmøter rundt Stina. […] Ikke fra noe holdhar mangel på eller vilje til samarbeid vært pro-blematisert, verken internt i tjenestene ellermellom tjenestene og over forvaltningsnivåene(kommune, sykehus, stat). Tvert om berøm-mer alle parter hverandre for respekt og vilje tilgodt samarbeid. Taushetsplikt er ikke på noetidspunkt problematisert som tema eller hin-der, men synes å ha blitt forvaltet på en godmåte. […] Etter Fylkesmannens vurdering erdet imidlertid ikke tydelig hva slags hensikt deulike samarbeidsmøter har hatt, «hvem sine»møter det har vært eller hvem som faktiskkoordinerte saken. Ett og samme møte omta-

les som et orienteringsmøte, drøftingsmøte,samarbeidsmøte, eller et møte der beslutnin-ger ble tatt. Det er videre vanskelig å se hvemsom faktisk tok beslutningene i møtene og omhva.»

Tilsynsrapporten etter Valdres-saken, hvor en 13-åring døde av anoreksi, beskriver hvordan barne-vernstjenesten henla en bekymringsmelding somfølge av at en annen hjelpeinstans var inne i saken(opplysningen om hvilken instans er sladdet i rap-porten):74

«Det fremgår av henleggelsen at barneverntje-nesten, i samråd med (…), avgjorde at barne-verntjenesten ikke skulle åpne undersøkelse.(…) Vi vil i denne sammenheng understreke atbarneverntjenesten ikke har anledning til åhenlegge en melding med bakgrunn i at andreinstanser har pågående tiltak eller oppfølgingoverfor familien. Barneverntjenesten har hel-ler ikke anledning til å la en annen instans vur-dere om barnets situasjon skal undersøkeseller ikke»

Også ved senere undersøkelser i saken skriverfylkesmannen at det ble gjort for dårlige undersø-kelser og at barnevernstjenesten skaffet seg forlite informasjon om jentas situasjon. Jentas rett tilmedvirkning ble ifølge tilsynsrapporten ikke iva-retatt.

Barnevoldsutvalget gjennomgikk 20 særligalvorlige saker der barn hadde opplevd grov vold,seksuelle overgrep eller omsorgssvikt. Utvalgetidentifiserte svikt i samarbeid og samordning somen vesentlig forklaring på at situasjonen barnalevde under, ikke hadde blitt avdekket.75 Gjen-nomgangen viser både manglende informasjons-deling i konkrete saker, manglende samarbeids-rutiner, for liten tid og ressurser til å samarbeide,manglende kjennskap til andre tjenesters arbeid,rolle og lovverk, samt problemer når familien flyt-tet slik at saken måtte påbegynnes på nytt på detnye bostedet. Utredningen beskriver blant annethvordan den samlede informasjonen ulike tjenes-ter hadde til et enkelt barn, kunne vært nok til atman hadde kunnet avdekke vold eller overgrep

72 Fylkesmannen i Hordaland: Dei forstod meg ikkje. Tilsyns-rapport 19. september 2016.

73 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder: Historien om Stina.Fylkesmannens rapport etter tilsyn med Kristiansand kom-mune, Sørlandet sykehus HF, Bufetat Region Sør, NæromsorgSør og Aleris Ungplan & BOI 27.7.2017 – 7.2.2018.

74 Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Hendelsesbasert tilsyns-sak – Bærum barneverntjeneste og interkommunal barne-verntjeneste i Valdres – Brudd på barnevernloven. Brev tilBarneverntjenesten i Bærum kommune og Interkommunalbarneverntjeneste i Valders datert 17.03.2016.

75 NOU 2017: 12 Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvorbarn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgss-vikt.


tidligere. Hver enkelt tjeneste satt bare med enliten del av informasjonen, og den ble ikke deltmed andre tjenester. Det var usikkerhet i de uliketjenestene om hvilken informasjon som kunnedeles, og hvor grensene for taushetsplikt gikk.Oppfatningene om dette varierte mellom de uliketjenestene og innad i tjenestene. Utredningenavdekket også at det var uenighet og kranglingom ansvar i sakene og at mange tjenester haddeuriktige forventninger til hva andre tjenesterkunne bidra med. Fastlege og BUP ble fremhevetsom tjenester som i liten grad deltok i tverrfagligsamarbeid.

Barnevoldsutvalget fant svikt når det gjaldtbarns medvirkning. Det at man ikke snakket medbarna, eller at man ikke snakket med dem på engod nok måte, gikk igjen som en svikt i sakeneutvalget så på. Utvalget pekte på at å snakke medbarn og legge til rette for deres medvirkning isaker som angår dem, er grunnleggende for åbeskytte barn og gi dem hjelp og støtte. Samtidigpekte utvalget på at barns rett til å bli hørt og til åmedvirke har blitt styrket blant annet gjennomlovgivningen. De pekte også på at det har vært ensatsing på kompetanseheving i barnesamtalerbåde i barnevernstjenesten og i andre tjenester.

6.5 Utvalgets vurderinger og forslag

6.5.1 Innledning

Det er viktig for barnet, foreldrene, fosterforel-drene og forvaltningen selv at de ulike tjenesteneer godt koordinert. Det er god bruk av offentligeressurser å se de ulike tjenestene i sammenheng.Dette vil bidra til at det enkelte barn og denenkelte familie får nyttige tiltak og hensiktsmessighjelp. Det må være tjenestene selv som har ansvarfor at tiltakene er samordnet.

Utvalgets gjennomgang viser at samarbeid påtvers av profesjons- og etatsgrenser er utfor-drende. Dette er utfordrende til tross for tydeligesamarbeidsplikter i lovverk og til tross for mangegode tiltak for å støtte slikt samarbeid. En hoved-utfordring er at ingen av tjenestene til utsatte barnog unge har et overordnet koordineringsansvar.Også tjenester for oppfølging av foreldre trengerbedre koordinering. I møter med kommuner harutvalget fått kjennskap til at samarbeid mellomulike hjelpetjenester kan være særlig utfordrendenår barn bor i fosterhjem utenfor sin omsorgs-kommune.

Sviktende samarbeid er et sammensatt pro-blem og har flere ulike årsaker. For utvalget frem-står tillit mellom de ulike tjenestene samt ledelse

som vesentlige faktorer. Andre forhold er mangel-full bruk av planverk og samarbeidsverktøy, man-gelfull utveksling av nødvendig informasjon oguklar ansvars- og rollefordeling i samarbeidet.Kompleksiteten på området understrekes også avFlatø-utvalget. Utvalget mente at både forskningog erfaringer fra sektoren viste at det ikke finnesfå, enkle løsninger når det gjelder samarbeid omtjenester til utsatte barn og unge. Fosterhjemsut-valget støtter dette synet. Utvalget mener det ernødvendig med innsats på flere områder for åskape et bedre tverrfaglig og tverretatlig samar-beid om barn som bor i fosterhjem.

6.5.2 Bedre samarbeid i kommunen

Ulike virkemidler kan tenkes for å bedre samar-beidet mellom tjenester innad i hver kommune.Som gjennomgangen over viser, har det værtbetydelig satsing på utvikling av veiledningsmate-riell og retningslinjer, og tjenestene har etter egetlovverk plikt til å samarbeide. Dette har imidlertidikke alltid vært nok for å få til godt samarbeid ipraksis. Flere studier peker på ledelse og godhåndtering av informasjonsutveksling som forut-setninger for samarbeid. Samhandlingskulturtrekkes også frem.76

Lignende funn trekkes frem i en kunnskaps-status fra SINTEF om det samlede tjenestetilbu-det for barn og unge. De trekker frem noen punk-ter som fremmer helhetlig oppfølging; a) klare ogrealistiske mål, b) klart definerte roller, c) sterkledelse, d) styring på tvers av tjenester, og e) godesystemer for deling av informasjon.77

Evalueringen av modellkommuneforsøket (seogså punkt 6.4.1) trekker frem viktigheten av denpolitiske og administrative ledelsen. Kommunersom jobbet godt med faglig utvikling av barnever-net og samordning av tjenestetilbudet, ble oftekjennetegnet av at den politiske og administrativeledelsen var tett på arbeidet, vurderte kvaliteten iegne tjenester og stilte klare forventninger.78

Også i evalueringen av prosjektet «Sammenfor barn og unge» fremheves ledelsens betydning.I tillegg ble følgende punkter fremhevet som vik-tige for å få til et vellykket tverrfaglig samarbeid:

76 Backe-Hansen, E., I. Smette og C. Vislie. (2017): Kunn-skapsoppsummering. Vold mot barn og systemsvikt. NOVArapport nr. 4/17, blant annet s. 37, 48, 56, 71.

77 Andersson, H.W. (2005): Kunnskapsstatus om det samledetjenestetilbudet for barn og unge. SINTEF-rapport 03/05, s.54.

78 Deloitte (2015): Evaluering av modellkommuneforsøket.Sluttrapport 2015.


– åpenhet ved å inkludere hverandre og giordentlige tilbakemeldinger til hverandre

– felles arenaer– personlige relasjoner (bli kjent med dem man

skal samarbeide med)– formelle strukturer er nødvendig for at sam-

handlingen forankres– ledelsens ansvar for å legge strukturer, moti-

vere og følge opp– samlokalisering– brukermedvirkning– verktøy som håndbøker, veiledere og felles

intranett.79

Barnevernslovutvalget foreslo å innføre en plikt ibarnevernloven til at kommunen skal samordnetjenestetilbudet rettet mot alle barn og familier.Barnevernlovutvalget mente det var behov for ålovfeste at kommunen har ansvaret for å legge tilrette for samordning av hjelpen til et bestemtbarn. Ifølge utvalget kan dette gjelde tilfeller hvortjenestene er uenige om hva slags hjelp barnettrenger, eller hvor hjelpen til barnet ikke er til-strekkelig. Samordningsplikten er ment å inntre isituasjoner hvor det er konflikt mellom de kom-munale tjenestene.80 Et alternativ er å innføre ensamordningsplikt i kommuneloven. For eksem-pel foreslo Rettighetsutvalget en bestemmelse omat kommunene skal sikre koordinerte kommunaletjenester og bidra til koordinering av statlige, fyl-keskommunale og kommunale tjenester til perso-ner med sammensatte og langvarige behov for vel-ferdstjenester.81 I strategien for god psykisk helsevarsler regjeringen at den vurderer å lovfeste enplikt for kommunen til å utpeke en instans elleropprette en egen funksjon som skal ha ansvar forå koordinere hjelpetjenester til barn og unge.82

Det finnes i dag mange bestemmelser om sam-arbeid i ulike lovverk, men det er ikke formulerten generell, kommunal plikt til å sikre god koordi-nering av tjenestene til personer med sammen-satte behov. Fosterhjemsutvalget mener ansvaretfor koordinering må forankres på et nivå som girtilstrekkelig legitimitet på tvers av sektorer og tje-nesteområder.

Organisering av tjenestene kan bidra til ellervirke hemmende på samarbeid. Hver sektor sty-res gjerne av egne mål, og det gir ikke nødvendig-vis insentiver til samarbeid. Sektorene kan ogsåha monofaglige kulturer. Uten at problemer ogløsninger brynes mot andre fagkulturer, kan for-slag til tiltak være mer begrenset enn nødvendig. Itillegg mener utvalget at gjensidig tillit er avgjø-rende for godt samarbeid. For å bygge tillit må tje-nestene ha felles møtepunkter som bidrar til fagligutveksling og gjensidig læring.

Utvalget vil peke på det ansvaret den politiskeog administrative ledelsen i kommunen har til åsikre slike møtepunkter og godt samarbeid.Ansvaret for et helhetlig tilbud er et kommunaltansvar, og ikke et ansvar for barnevernstjenestenalene. Ledelse fremheves som avgjørende fra flerehold. Det må derfor tilrettelegges på kommunaltnivå for samarbeid og samordning. Blant annet ersamordnede mål viktig for å oppnå sammenheng-ende tjenester for barn i fosterhjem. Dette må tashensyn til i organiseringen av de ulike tjenestene.

På denne bakgrunn mener utvalget at det børinnføres en samordningsplikt i kommuneloven forpersoner med behov for langvarige og koordi-nerte tiltak. Dette innbefatter også en plikt til åsamarbeide med barnet. Utvalget støtter også etforslag om at kommunen skal utpeke en instanseller opprette en egen funksjon som skal ha ansva-ret for å koordinere hjelpetjenester til barn ogunge, jf. regjeringens strategi for god psykiskhelse (2017–2022) Mestre hele livet.

6.5.3 Individuell plan

I noen tilfeller skal barnevernstjenesten utarbeideen individuell plan, se punkt 6.3.1. Andre tjenesterhar også plikt til å utarbeide individuell plan. Indi-viduell plan er lite brukt som barnevernstiltak.Det er indikasjoner på at barnevernstjenesteneopplever ordningen som uklar med hensyn til hvaformålet med planen er og hvordan planen skalutarbeides og brukes i praksis.

Det er utarbeidet forskrift for bruk av individu-ell plan i helse- og omsorgstjenesten. Ved bruk avindividuell plan oppnevnes det der en egen koor-dinator.83 Det fremgår av dagens barnevernlov atdepartementet kan gi nærmere bestemmelser iforskrift om hvilke grupper av barn plikten til indi-viduell plan i barnevernet omfatter, og om planensinnhold, jf. barnevernlovens § 3-2 a annet ledd.Det er ikke utarbeidet slik forskrift.

79 Winswold, A. (2011): Evalueringen av prosjektet: Sammenfor barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsattebarn og unge. NOVA-rapport 18/11.

80 NOU 2016: 16 Ny barnevernslov. Sikring av barnets rett tilomsorg og beskyttelse, s. 82

81 NOU 2016: 17 På lik linje – Åtte løft for å realisere grunnleg-gende rettigheter for personer med utviklingshemming, s.208–209.

82 Departementene (2017): Mestre hele livet. Regjeringens stra-tegi for god psykisk helse (2017–2022), 1-1180B, s. 51.

83 Se forskrift om habilitering og rehabilitering, individuellplan og koordinator.


Når det ikke er klare retningslinjer for brukenav individuell plan i barnevernet, og heller ikkeretningslinjer for hvem som har ansvaret når fleretjenester har ansvar, kan resultatet bli at barn ikkefår individuell plan selv om de har krav på det.Utvalget mener det er nødvendig å utarbeide for-skrift om individuell plan på barnevernsområdet.En forskrift kan blant annet gi nærmere bestem-melser om hvilke grupper av barn som har kravpå individuell plan, hva planen skal inneholde oghvordan planen skal gjennomføres. Når flere kom-muner er involvert, vil en virksom individuell planvære et ekstra viktig virkemiddel for å sikre sam-ordnede tjenester. Utvalget mener det er nødven-dig å sikre at de barna som trenger det, får enindividuell plan. Departementet bør derfor priori-tere å utarbeide forskrift om dette. Utvalget visertil at regjeringen har varslet en utredning av hvor-dan ulike tjenester til barn og unge kan koordine-res bedre, herunder om samordning av individu-elle planer innenfor ulike sektorer. Arbeidet meden forskrift om bruken av individuell plan i barne-vernet må ta hensyn til denne utredningen.

6.5.4 Bedre samarbeid mellom kommuner

Som omtalt i punkt 6.4.2 er det mange barn sombor i fosterhjem i en annen kommune enn densom har ansvaret for å følge dem opp. Det kanvære upraktisk for både barnet og for kommunen,særlig når det er store avstander. I tillegg vil sam-ordningen med andre kommunale tjenesterkunne bli mer krevende. Kommuner som haransvar for barn i flere kommuner rundt i landet,vil få mange ulike parter de må samarbeide med.De vil også måtte bruke mye tid og ressurser påreising. Omsorgskommunen vil vanskelig kunneholde oversikt over tjenestetilbudet og hvordandet er organisert i alle de ulike kommunene desamarbeider med. Det faglige nettverket innad ikommunen er blant annet viktig i oppfølgingen avbarn med særskilte behov. I slike tilfeller vil bådebarnet, fosterhjemmet og saksbehandler iomsorgskommunen få svært mange kontaktper-soner å forholde seg til. Mulighetene for å gi godog helhetlig oppfølging kan følgelig bli svekket. Imøter med ulike kommuner har utvalget fåttkjennskap til at kommunene oftere kjøpereksterne tjenester for veiledning mv. når barnetbor langt fra omsorgskommunen. I den grad detfører til at kommunen mister noe av kontrollenmed hvordan barnet har det i fosterhjemmet, erdet et problem. Tilsyn utføres av fosterhjemskom-munen, mens oppfølging som innebærer hjelp og

kontroll utføres av omsorgskommunen. Det gir enfare for ansvarspulverisering.

Utfordringene med delt ansvar mellom kom-muner gjør at det kan stilles spørsmål ved omansvaret for barn i fosterhjem bør samles hos énkommune. Hjelp og støtte fra andre tjenester ikommunen enn barnevernstjenesten (helse- ogomsorgstjenester, skole mv.) skal gis av foster-hjemskommunen. Dermed vil samling av «alt»ansvar hos én kommune måtte bety at det er fos-terhjemskommunen som har ansvaret. Det kanimidlertid også ligge en forenkling i å flytte ansva-ret for tilsyn fra fosterhjemskommunen tilomsorgskommunen.

Omsorgskommunen har det helhetlige ansva-ret for en barnevernssak også etter at barnet harflyttet i fosterhjem. Det er sterke grunner for atdette fortsatt bør være slik. Det er blant annetomsorgskommunen som kjenner saken og bar-nets forhistorie. Fortsatt ansvar, selv om barnethar flyttet i fosterhjem i en annen kommune, vil gikontinuitet i oppfølgingen fra før barnet flyttet ifosterhjem. Det vil også gi kontinuitet dersom detskulle bli brudd i fosterhjemmet og barnet flyttertil enda en ny kommune. Tiltak i barnevernet erbygget opp rundt barnet. Det kan tale for at detikke gjøres endringer i hvem som har ansvaretselv om barnet flytter til et fosterhjem i en annenkommune. Det er barnet som er det sentrale, ikkefosterhjemmet. På den annen side kan det væresærlige tilfeller der det likevel er hensiktsmessigat mer ansvar eller visse oppgaver overføres fraomsorgs- til fosterhjemskommunen. Veiledning avfosterforeldre kan være en slik oppgave. Overfø-ring av ansvar eller enkelte oppgaver til foster-hjemskommunen kan være aktuelt hvis barnetstilknytning til omsorgskommunen er løs. Dettekan for eksempel være hvis barnets foreldre flyt-ter til den kommunen hvor barnet bor i foster-hjem. Et annet eksempel kan være hvis barnet harfått en slik tilknytning til fosterhjemmet at detikke er aktuelt å flytte barnet hjem igjen, eller nårbarnets foreldre ikke bor i Norge, er fratatt forel-dreansvaret, eller er døde. Slik loven er utformet idag, må overføring av saken til fosterhjemskom-munen komme i stand ved frivillig avtale. Foster-hjemskommunen kan ha svake insentiver til åinngå en slik avtale, siden en overføring ogsåinnebærer en overføring av det økonomiskeansvaret. Utvalget har lagt vekt på hensynet tilkontinuitet, og mener ansvaret for barn som bor ifosterhjem fortsatt bør ligge i omsorgskommu-nen.

En eventuell overføring av tilsynsansvaret frafosterhjemskommunen til omsorgskommunen


ville også gitt noe større samling av ansvar og opp-gaver, selv om oppgaver etter annet lovverk fort-satt vil ligge i fosterhjemskommunen. Samling avoppfølgingsansvaret og tilsynsansvaret hos enkommune vil eliminere faren for at en kommune«lener seg tilbake» og eventuelt forsøker å skyveansvar over på den andre kommunen. Samtidigkan det ligge en ekstra sikkerhet i at ansvaret erdelt, og kanskje særlig i at ansvaret for tilsyn erlagt til en annen kommune enn omsorgskommu-nen. Hvis den ene kommunen svikter, er det ensikkerhet at en annen kommune også er involvertog kan avdekke svikt. Kristiansand og Venneslahar også lagt vekt på dette og gjennomfører tilsynfor hverandre der hvor barna bor i egen kom-mune. Utvalget har lagt vekt på hensynet til nær-het, og mener på denne bakgrunn at fosterhjems-kommunen fortsatt bør ha tilsynsansvaret. Detvises for øvrig til drøfting av tilsyn i punkt 7.4.4.

6.5.5 Vurdere om barnet kan bo i fosterhjem i omsorgskommunen

Som et alternativ til å fordele ansvaret på en annenmåte enn i dag, kan det vurderes å innføre virke-midler for at det alltid skal vurderes om barnetkan flytte i fosterhjem i eller nær hjemkommunen.Som omtalt i punkt 6.4.2 bor 41 prosent av barna ien annen kommune enn omsorgskommunen.Utvalget mener dette er en utfordring. Dersomflere barn kunne bodd i omsorgskommunen, villedet kunne begrense de praktiske vanskelighetenemed å følge opp. Dessuten ville det kunne bevarebarnets kontakt med tidligere miljø, venner ogfamilie, der det er viktig og riktig for barnet.84

Utfordringene med samarbeid med mange ulikekommunale tjenester kan begrenses hvis flerebarn bor i fosterhjem i omsorgskommunen. Dettekan tale for at det alltid skal vurderes om barn kanbo i egen kommune. Ved slik vurdering bør detlegges vekt på behovet for sammenheng og hel-het i tjenestetilbudet til barnet og familien. Dettebør avveies mot andre hensyn for å ivareta bar-nets beste. Dersom det velges fosterhjem langt frahjemkommunen, bør det så langt det er muligvære begrunnet i barnets situasjon, ønske ogbehov.

Som alternativ til et lovbestemt krav om alltid åvurdere fosterhjem i egen kommune, kan en ogsåbenytte pedagogiske virkemidler, slik som veile-dere og faglige anbefalinger. En mulighet kan

også være økonomiske virkemidler. I og med atdet i mange tilfeller kan være nødvendig av hen-syn til barnet å ha noe avstand til hjemkommunenog barnets familie, kan eventuelle krav ikke væreabsolutte. I lys av dette vil det også trolig være litehensiktsmessig med økonomiske virkemidler. Itynt befolkede områder vil det uansett kunnevære vanskelig å finne et egnet fosterhjem i ellernær egen kommune. Plassering i eller nær egenkommune vil også måtte avveies mot andre hen-syn, slik som hensynet til å vurdere slekt ellernettverk. For å motvirke at for mange barn måflytte i fosterhjem utenfor omsorgskommunen,mener utvalget det bør innføres en plikt til alltid åvurdere om barnet kan flytte i fosterhjem i egenkommune. Hvis dette ikke lar seg gjøre, eller hvisdet ikke er ønskelig at barnet bor i egen kom-mune, skal det vurderes om barnet kan flytte til etfosterhjem nær egen kommune. Barnets besteskal likevel alltid legges til grunn.

Fosterhjem som har tatt imot barn med funk-sjonsnedsettelser, kan ha et særlig behov for hjelpmed koordinering av ulike tjenester. Der hvor fos-terhjemmet ligger utenfor omsorgskommunen, ersamarbeidet med blant annet helsetjenesten i fos-terhjemskommunen som nevnt ofte krevende.Ansvarsgruppemøter for eksempel fire ganger iåret er i slike tilfeller ofte ikke tilstrekkelig. Utval-get ser derfor at det kan være fordeler med åbruke en egen koordinator som er tilgjengelig forbarnevernstjenesten i omsorgskommunen og/eller for fosterhjemmet og barnet. Dette er særligviktig knyttet til oppfølging av individuell plan.

6.5.6 Samarbeid mellom sektorer

Barnevernslovutvalget mente det var behov for enreform for å få til bedre samordning mellom bar-nevern og psykiske helsetjenester. Bakgrunnenvar at Barnevernslovutvalget mente utfordringenemed samarbeid mellom psykiske helsetjenesterog barnevern hadde vedvart i flere år, til tross forstor innsats for å bedre på problemene. Utvalgetmente at utfordringsbildet ikke kunne løses vedenkelte lovendringer i barnevernsloven alene.Utvalget mente det derfor var nødvendig å vur-dere endringer i helse- og omsorgstjenestelovgiv-ningen sammen med faglige, organisatoriske ogøkonomiske virkemidler i en «barnevernhelsere-form».

Et av rådene fra prosjektet Mitt liv psykisk helsefra Forandringsfabrikken er at psykisk helsevernbør utrede årsakene til at barnet har det vanske-lig, før man jobber med å bedre symptomer ellerbehandle diagnoser.85

84 Reisetid trenger imidlertid ikke korrespondere med reise-avstand. Det kan ta lengre tid å reise mellom to kommuneri Nord-Norge enn å reise fra Nord-Norge til Oslo.


Utvalget ser at samarbeidet mellom helse ogbarnevern stadig er et problematisk område.Nylig har barnevernlovutvalget foreslått en barne-vernhelsereform. Regjeringen vil utrede hvordantjenester til barn og unge kan koordineres bedre,jf. omtale i punkt 6.4.1. Utvalget understreker vik-tigheten av at barn og unge i barnevernet gisbehørig vekt i et slikt utredningsarbeid.

På området skole-barnevern er det flere pro-sesser i gang for bedre samarbeid. Bergen kom-mune har i samarbeid med Bufdir prøvd ut pro-sjektet «Sammen for læring». Den overordnedemålsettingen var å styrke barn i fosterhjems mest-ring og trivsel i skolen gjennom forpliktende sam-arbeid mellom ulike offentlige aktører og fosterfo-reldre.86 Prosjektets resultater indikerer at syste-matisk samarbeid om å styrke fosterbarns læringkan gi positive effekter.87 Det er tidligere doku-mentert blant annet i skolfam-prosjektet i Sverigeat samarbeid i seg selv er viktig for barn i foster-hjem skolesituasjon. Gode samarbeidsalliansermellom involverte voksne ble vist å ha stor betyd-ning for å øke barnas prestasjoner på skolen.88

Samme funn fremgår i en dansk undersøkelse avskolegangen til 106 barn som ikke bodde medsine foreldre: Jo bedre samarbeidet var mellomfosterforeldre, lærere og andre involverte fagper-soner, desto bedre var barnets skolesituasjon.89

Bufdir prøver også ut et nytt, skolerelaterthjelpetiltak til kommunalt barnevern, kalt Skole-los. Tiltaket retter seg ikke mot barn i fosterhjem,men mot barn med hjelpetiltak i hjemmet. Mål-gruppen er ungdom som står i fare for å gjennom-føre ungdomsskolen med svak måloppnåelse og/eller ikke gjennomføre videregående opplæring.Tiltaket innebærer blant annet leksehjelp og forel-dreveiledning. Skolelos prøves ut i utvalgte kom-muner. Dersom resultatene fra prosjektet viserseg å være positive, mener utvalget at det bør vur-deres å utvide tiltaket til å omfatte barn i foster-hjem.

Samarbeid mellom skole og barnevern bør etterutvalgets vurdering være høyt prioritert. På detteområdet pågår det mye utviklingsarbeid. Utvalgetanbefaler at utviklingen på området vurderes i lys avde igangsatte initiativene, og at det avhengig avresultatene som oppnås vurderes en helhetlig gjen-nomgang av området skole-barnevern.

6.5.7 Deling av informasjon

Etter utvalgets vurdering synes det som taushets-pliktreglene i seg selv ikke er til hinder for samar-beid. Utvalget ser likevel at håndteringen avreglene i det daglige kan by på utfordringer når deskal anvendes av personell uten juridisk kompe-tanse. Utvalget ser det som positivt at det har blitttydeliggjort i lovverket at opplysningsplikten gårforan taushetsplikten, men mener det må sikres atdette blir implementert på saksbehandlernivå.Utvalget mener taushetspliktsreglene på helse- ogvelferdsområdet bør gjennomgås med tanke påspråklig modernisering og forenkling. Utvalgetmener også at det bør legges vekt på at studenter irelevante utdanninger tilegner seg kunnskap ombruk av regelverket.

6.6 Oversikt over forslag

– Det innføres en plikt i kommuneloven til å sikrekoordinerte kommunale tjenester til personermed behov for langvarige og koordinerte tiltak.Kommunen bør utpeke en instans eller oppretteen egen funksjon som skal ha ansvaret for å koor-dinere hjelpetjenester til barn og unge.

– Det utarbeides en forskrift om bruken av indivi-duell plan i barnevernet.

– Dagens delte ansvar mellom omsorgskommuneog fosterhjemskommune opprettholdes, slik atomsorgskommunen har hovedansvar for barnetog fosterhjemskommunen har tilsynsansvaret.

– Det innføres en plikt for kommunen til alltid åvurdere om barnet kan flytte i fosterhjem i egenkommune, eller nær egen kommune. Barnetsbeste skal likevel alltid legges til grunn.

– Utviklingen på området skole-barnevern vurde-res i lys av igangsatte initiativer. Det vurderes påsikt en helhetlig gjennomgang av området.

– Regelverket om taushetsplikt, opplysningsrett ogopplysningsplikt på helse- og velferdsområdetgjennomgås med tanke på språklig modernise-ring og forenkling.

– Det må sikres at studenter i relevante utdannin-ger tilegner seg kunnskap om regelverket om taus-hetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett.

85 Forandringsfabrikken (2017): Mitt Liv Psykisk helse.Arbeidsmåter til inspirasjon og utprøving, s. 15.

86 Prosjektet er inspirert av det svenske prosjektet «Skolfam»,se www.skolfam.se

87 Bache-Hansen, E., T. Havik og A.B. Grønningsæter (red.)(2013): Fosterhjem for barns behov. NOVA-rapport 16/2013,kapittel 10.

88 Isaksson, A.A., K. Hintze og L. Fastén (2009): Skolprojektinom Familjehemsvården. Resultatrapport och projekt-beskrivning. Helsingborg: Helsingborgs stad, Forebyg-gande avdeling.

89 Sandholdt, P.D. (2004): Fokus på plejebørn i folkeskolen:Hvordan trives de? Vanløse: Familieplejen for Børn ogUnge, som referert i Skilbreid, D og T. Havik (2011): Barnog unge som bor i fosterhjem – mestring og trivsel i skolen.Tidsskriftet Norges Barnevern 03/2011 (Vol 88).


Kapittel 7

Oppfølging og tiltak når barn bor i fosterhjem

7.1 Innledning

Barnevernstjenesten har et løpende og helhetligansvar for å følge opp og føre kontroll med hvertenkelt barns situasjon i fosterhjemmet. Oppføl-gingsansvaret innebærer å gi fosterforeldrene rådog veiledning, og iverksette tiltak og gjøre end-ringer som er nødvendige for at barnet skal fåbest mulig omsorg.

I mandatet bes utvalget om å vurdere hvilke«faglige tiltak» som bør benyttes i ulike situasjo-ner. Med «faglige tiltak» forstår utvalget de støt-tende tiltak barnevernstjenesten tilbyr barn ogfamilier som del av oppfølgingsansvaret, slik somopplæring, råd og veiledning. Også mer praktiskrettet støtte for å få hverdagen til å gå opp i foster-familien, behandlingsrettede tiltak til barnet ellerbistand i skolesituasjonen kan være slike «fagligetiltak». Tiltakene kan derved være både slike sombarnevernet selv har tilgang til, og tiltak de gjen-nom samarbeid med andre sektorer, kommunaleeller statlige, kan tilby. Utvalget omtaler slike til-tak som oppfølgingstiltak, og omtaler dem kon-kret.

Behovene er ulike og kan variere over tid. Der-for er det nødvendig med et spekter av differensi-erte tiltak som kan settes inn og endres etterbehov.

Det er få føringer på hvilke tiltak barne-vernstjenestene skal tilby sine fosterhjem, og deter variasjoner i hva kommunene faktisk tilbyr.

God kvalitet på oppfølgingen og tiltakene somtilbys, kan være avgjørende for at målet med fos-terhjemsoppholdet skal nås, og kan hindre bruddi fosterhjemmet. Oppfølging og tiltak som erbasert på feil analyse av situasjonen, kan virkemot sin hensikt eller i verste fall bidra til at proble-mene blir større. Utvikling og tildeling av tiltakforutsetter derfor et kunnskapsbasert barnevernog fagutøvelse basert både på forskning og erfa-ringer som barn, familier og ansatte i barnevernethar. Det forutsetter også kontinuerlig fag- ogkunnskapsutvikling.

Mange fosterforeldre får adekvat og tilstrek-kelig støtte, men en rekke rapporter viser også tilsvikt knyttet til faglige tiltak. Svikten gjelder bådekartlegging som grunnlag for tiltak, kvaliteten avtiltaket, oppfølging og informasjon til barn og fos-terforeldre og medbestemmelse i viktige avgjørel-ser om tiltak.1

Oppfølging og tiltak utgjør fosterhjemmenesrammevilkår sammen med økonomiske virkemid-ler, jf. kapittel 8, og juridiske rammer, jf. kapittel10. Dette kapitlet beskriver dagens situasjon ibruk av oppfølging, utfordringer og utvalgets vur-deringer og forslag.

7.2 Regulering

7.2.1 Regulering av oppfølging

Når et barn bor i fosterhjem, skal barnets behovdekkes ved at fosterhjemmet gir barnet et trygtog godt hjem, jf. barnevernloven § 4-22 annetledd, og ved at barnevernstjenesten følger oppslik de er pliktige til etter loven. Barnevernstje-nesten i omsorgskommunen og fosterforeldreneskal inngå skriftlig avtale om barnevernstje-nestens og fosterforeldrenes forpliktelser, jf. fos-terhjemsforskriften § 6 annet ledd. Se kapittel 3 og10 for nærmere omtale av fosterhjemsavtalen.

Hvis det er behov for å gi fosterfamilien ellerbarnet forsterkningstiltak, skal dette i utgangs-

1 Blant annet Helsetilsynet (2015): «Bare en ekstra tallerkenpå bordet?». Oppsummering av landsomfattende tilsyn i2013 og 2014 med kommunenes arbeid med oppfølging avbarn som bor i fosterhjem. Rapport nr. 1/2015; Barne-, ung-doms- og familiedirektoratet (2015): Utilsiktede flyttinger2013-15 i Bufetat, region Vest og Sør, s. 14; Riksrevisjonen(2016–2017) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjonog kontroll for budsjettåret 2015, Dokument 1 (2016–2017),s. 18; Backe-Hansen, E., T. Havik og A.B. Grønningsæter(red.) (2013): Fosterhjem for barns behov. Rapport fra et fire-årig forskningsprogram. NOVA-rapport nr. 16/13, s. 10; Sta-tens Helsetilsyn (2012): Oppsummering av landsomfattendetilsyn i 2011 med kommunalt barnevern – undersøkelse ogevaluering. Rapport 2/2012; Vis, S.A., A. Storvold, D.T. Skil-bred, Ø. Christiansen, A. Andersen (2015): Statusrapportom barnevernets undersøkelsesarbeid – høsten 2014. RKBUNord-rapport.


punktet reguleres gjennom tillegg til fosterhjems-avtalen.2 Slike tiltak til barnet vil også i visse tilfel-ler kunne fastsettes gjennom vedtak om hjelpetil-tak etter barnevernloven § 4-4.3

Barnevernstjenesten i omsorgskommunenhar ansvar for å følge opp barnet, fosterfamilienog barnets foreldre under hele fosterhjemsforlø-pet, jf. barnevernloven §§ 4-5, 4-16 og forskrift omfosterhjem §§ 7, 8 og 9. Dette gjelder både når fos-terhjem brukes som hjelpetiltak og etter omsorgs-overtakelse, jf. barnevernloven §§ 4-5 og 4-16.Oppfølgingsansvaret innebærer å gi fosterfor-eldre råd og veiledning og iverksette tiltak oggjøre endringer som er nødvendige for at barnetskal få best mulig omsorg. Det innebærer også åfølge med på utviklingen til barnet og barnets for-eldre.

Det statlige barnevernet ved Barne,- ung-doms- og familieetaten (Bufetat) har ansvar for atfosterhjemmene får grunnleggende opplæring,videreopplæring og generell veiledning,4 jf. barne-vernloven § 2-3 annet ledd bokstav c og forskriftom fosterhjem § 2. Fosterforeldre har ingen lov-festet plikt til å gjennomføre grunnleggende opp-læring før barnet flytter inn i fosterhjemmet. Detfremgår imidlertid av fosterhjemsavtalen punkt5.5 at de skal «ta imot veiledning og tilbud om kursog opplæring som vil sette dem i bedre stand til åivareta sine oppgaver».

Barnevernet skal så langt som mulig utøve sinvirksomhet i samarbeid med barnet og barnetsforeldre, jf. barnevernloven § 1-7, som er inntatt iloven fra 1. juli 2018. Barn som bor i fosterhjemhar rett til å medvirke mens de bor i fosterhjem-met, og skal også få uttale seg før fosterhjem vel-ges, jf. barnevernloven §§ 1-6, 6-3 og forskrift omfosterhjem § 4 femte ledd. Barns rett til med-virkning og informasjon i egen sak er nedfelt i bar-nevernlovens §§ 1-6 og 6-3 og gjelder i alle forholdsom vedrører barnet etter barnevernloven. Detteinnebærer at det skal tilrettelegges for samtalermed barnet. Se nærmere omtale i kapittel 3.

Barnets foreldre skal også få muligheten til åuttale seg om valg av fosterhjem, jf. forskrift omfosterhjem § 4 fjerde ledd. Selv om barnevernstje-

nesten har en plikt til å følge opp foreldrene, jf.barnevernloven §§ 4-16 og 4-5, har også familie-vernet en rolle overfor foreldrene når barnet ikkekan bo hos dem.

Etter barnevernloven § 4-16 skal barne-vernstjenesten, der hensynet til barnet ikke talerimot det, legge til rette for samvær med søsken.Dette gjelder når man bor i fosterhjem etter ved-tak om omsorgsovertakelse. Når barnet bor i fos-terhjem som frivillig hjelpetiltak, kan ikke barne-vernstjenesten regulere omfanget av samvær. Detskyldes at det i slike tilfeller ikke er en omsorgso-vertakelse.

Barnevernstjenesten i omsorgskommunenskal besøke fosterhjemmet så ofte som nødven-dig, men minimum fire ganger i året. Dette kanreduseres til to ganger dersom barnevernstje-nesten vurderer forholdene i fosterhjemmet somgode og barnet har bodd i hjemmet i mer enn toår, jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. Bar-nevernets oppfølgingsansvar tilsier at barnever-net må snakke med både barn og fosterforeldre idisse besøkene.

Barnevernloven gjelder i utgangspunktet forbarn under 18 år. Dersom den unge samtykker ogtiltak er vedtatt og iverksatt før fylte 18 år, kan til-tak opprettholdes eller erstattes av andre tiltakfrem til ungdommen har fylt 23 år, jf. barnevernlo-ven § 1-3. Det betyr at et fosterhjemstiltak kanopprettholdes eller erstattes av andre tiltak fremtil den unge fyller 23 år. I rundskriv om tiltak etterbarnevernloven for ungdom over 18 år heter detat barnevernstjenesten bør kontakte ungdom somhar takket nei til tiltak, ett år etter at alle tiltak eravsluttet, for å høre om de nå likevel ønsker åmotta tiltak.5

7.2.2 Regulering av planer

Når barn bor i fosterhjem som frivillig hjelpetiltak,skal barnevernstjenesten utarbeide en tiltaks-plan, jf. barnevernloven § 4-5. Tiltaksplanen skalinneholde en tidsavgrenset oversikt over tiltak,virkemidler og oppfølging som barnet og fosterfa-milien har behov for. Tiltaksplanen skal evalueresregelmessig, og saksbehandlingsrundskrivet påpe-ker at hvert kvartal bør være et minimum.

Ved flytting i fosterhjem etter omsorgsoverta-kelse skal barnevernstjenesten utarbeide enomsorgsplan. Allerede ved omsorgsovertakelsenskal barnevernstjenesten vedta en plan for barnets

2 Barne- og likestillingsdepartementet (2006): Rutinehånd-bok for kommunenes arbeid med fosterhjem. RutinehåndbokQ-1102 B, s. 28–29.

3 Saksbehandlingsrundskrivet, punkt 10.7 og 10.8, www.bufdir.no

4 Endret i Innst. 354 L (2016–2017) Innstilling fra familie- ogkulturkomiteen om Endringer i barnevernloven (barneverns-reform), der ansvar for generell veiledning overføres fraBufetat til kommunene, og inngår i kommunens oppføl-gingsansvar. Forslaget er vedtatt av Stortinget men ikketrådt i kraft.

5 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2011):Rundskriv om tiltak etter barnevernloven for ungdom over 18år. Rundskriv Q-13/2011, s. 2–4.


omsorgssituasjon (foreløpig omsorgsplan). Senestto år etter fylkesnemndas vedtak skal barne-vernstjenesten vedta en ny plan for barnets fremti-dige omsorgssituasjon som ikke skal endres utenat forutsetningene for den har falt bort, jf. barne-vernloven § 4-15 tredje ledd. En omsorgsplan ermer overordnet og har et mer langsiktig perspek-tiv enn en tiltaksplan, se boks 7.1. Fordi omsorgs-planens funksjon er overordnet og langsiktig, kandet være hensiktsmessig å bruke en arbeidsplan itillegg, som kan konkretisere og styre barnever-nets oppfølging.6 Saksbehandlingsrundskrivettrekker frem at fosterforeldre bør delta aktivt iutarbeidelsen av en slik arbeidsplan og ha innfly-telse på innholdet i kortsiktige og langsiktige til-tak.

Når barnevernstjenesten har overtatt omsor-gen og ungdommen ønsker videre tiltak etter fylte18 år, skal barnevernstjenesten i god tid før myn-dighetsalder utarbeide en plan for fremtidige til-

tak sammen med ungdommen, jf. barnevernloven§ 4-15 fjerde ledd. Fosterforeldrene skal involve-res i planleggingen så tidlig som mulig. For ung-dom som bor i fosterhjem som et frivillig hjelpetil-tak, skal oppfølging og planlegging av hva somskal skje etter fylte 18 år, beskrives i tiltaksplanen.

Verken omsorgsplanen eller tiltaksplanen er etenkeltvedtak,7 men tiltakene som beskrives i pla-nene, kan være vedtak som kan påklages.

Barnevernstjenesten skal også utarbeide enindividuell plan for barn med behov for langvarigeog koordinerte tiltak eller tjenester, dersom detvurderes som nødvendig, jf. barnevernloven § 3-2 a. Se kapittel 3 og 6 for nærmere omtale av indi-viduell plan.

7.2.3 Regulering av tilsyn

Kommunen der fosterhjemmet ligger, har ansvarfor å føre tilsyn med at det enkelte barn får for-svarlig omsorg i fosterhjemmet, jf. barnevernlo-ven § 4-22 og forskrift om fosterhjem § 8. Dennetilsynsplikten ble overført fra barnevernstjenestentil kommunen gjennom lovendring i 2014. Formå-let med endringen var å styrke tilsynet gjennom etmer profesjonalisert og tydelig kommunalt foran-kret tilsynsansvar.

Det skal gå klart frem av fosterhjemskommu-nens delegasjonsreglement hvilken instans i kom-munen som skal føre tilsynet, jf. fosterhjemsfor-skriften § 8. Fosterhjemskommunen har også ethelhetlig ansvar for planlegging, gjennomføringog oppfølging av tilsyn, og for at tilsyn blir utførtpå en forsvarlig måte. Fosterhjemskommunenskal føre tilsyn med barnet så ofte som nødvendigfor å kunne oppfylle formålet, men minimum fireganger i året, jf. forskrift om fosterhjem § 9. Tilsy-net skal påse at oppfølgingen er forsvarlig, og haren rolle i å sikre at barnet og fosterhjemmet fårriktig og hensiktsmessig støtte og tilrettelegging.Tilsynspersonen skal snakke med barnet. og detskal i tilsynspersonens rapportering blant annetfremgå hvordan barnet er gitt mulighet til åuttrykke sine synspunkter og hva barnet har for-midlet, jf. forskrift om fosterhjem § 9 fjerde ledd.

Tilsynet supplerer omsorgskommunens opp-følging og kontroll (oppfølgingsbesøk). I de tilfel-ler fosterhjemmet ikke ligger i omsorgskommu-nen, vil det være to ulike kommuner som utføreroppfølgingen (omsorgskommunen) og tilsynet(fosterhjemskommunen).

6 Barne- og likestillingsdepartementet (2007): Tiltaksplanerog omsorgsplaner i barneverntjenesten – en veileder. Rund-skriv Q-1104 B, s. 32 og Saksbehandlingsrundskrivet,www.bufdir.no

Boks 7.1 Tiltaksplan og omsorgsplan

Tiltaksplanen tydeliggjør hva som er barnetssærlig behov og hvordan disse skal imøtekom-mes. Tiltaksplanen har som oftest et korteretidsperspektiv enn omsorgsplaner og skal eva-lueres jevnlig. Et viktig formål med tiltakspla-nen er å sikre barnevernstjenestens oppføl-ging.

Omsorgsplanen er mer langsiktig og for-midler barnevernstjenestens plan for barnetsfremtid når det gjelder hvor barnet skal bo ogvokse opp, og når det gjelder barnets relasjontil og kontakt med sin familie. I tillegg tydelig-gjør omsorgsplanen om barnet har særligebehov som må følges opp, men på et overord-net nivå. Omsorgsplanens formål er først ogfremst å avklare barnevernstjenestens inten-sjoner og formål med plasseringen. De er der-med ikke direkte handlingsanvisende ved åkonkretisere hvilke innsatser som må iverk-settes for å nå spesifikke mål, slik tiltaksplanergjør.

Kilde: Barne- og likestillingsdepartementet (2007): Tiltaks-planer og omsorgsplaner i barneverntjenesten – en veileder.Veileder Q-1104 B.

7 Saksbehandlingsrundskrivet, punkt 10.5 og 10.6, www.bufdir.no.


Tilsvarende som for barnevernets oppføl-gingsbesøk kan også tilsynsbesøk reduseres til toganger per år.

Se også omtale av tilsyn i kapitlene 3 og 6.

7.3 Praksis og erfaringer

7.3.1 Oppfølging og bruk av planer

Det foreligger ikke i dag sentralt gitte retningslin-jer for hvordan oppfølgingen av fosterhjem skalskje. Det er heller ikke alle barnevernstjenestersom har utarbeidet egne retningslinjer for oppføl-gingen. Vista Analyse påpeker at dette kan med-føre stor variasjon både innad og mellom barne-vernstjenestene.8 Riksrevisjonen fremhever at til-budet er avhengig av bostedet til fosterforeldrene.De viser videre til at svakheter i Bufetats systemerog rutiner fører til at det blir vanskelig å følge medpå om fosterforeldre får den oppfølgingen og vei-ledningen de har behov for.9

Ikke all oppfølging kan planlegges. Det ergrunnleggende viktig at det etableres gjensidig til-lit, og at oppfølgingen tilpasses behovene. Planleg-ging er likevel viktig, og planer er skriftliggjøringav en systematisk arbeidsform. Planene skal leggetil rette for sammenheng mellom de ulike elemen-tene i oppfølgingen, hensiktsmessig fremdrift ognødvendige justeringer underveis.10 Planene kon-kretiserer avtaler om oppfølging, og supplerer demer generelle avtalene mellom barnevernstje-nesten og fosterhjemmet som er nedfelt i foster-hjemsavtalen.

Arbeid med tiltaksplaner og omsorgsplaner eret kontinuerlig utviklingsarbeid og skal bidra tiløkt kvalitet og mer målrettet arbeid.11

Riksrevisjonen foretok i perioden 2007–2011en undersøkelse om det kommunale barnevernetog bruken av statlige virkemidler. Utvalget er ikkekjent med at det er foretatt en tilsvarende under-søkelse siden. Gjennomgangen av 111 tiltakspla-ner fra syv barnevernstjenester viste at mange avplanene hadde dårlig kvalitet. Dette handlet blantannet om manglende beskrivelse av hva hjelpetil-

taket skulle føre til for barnet, hva som var krite-rier for måloppnåelse og manglende evaluering.12

En mindre undersøkelse, der 52 personer13 bleintervjuet, viser at ikke alle barn i fosterhjemhadde oppdaterte omsorgsplaner, at planer ikkeble revidert eller ikke fulgt opp og at barna og fos-terforeldrene verken fikk tilstrekkelig informa-sjon eller ble involvert i planarbeidet.14

I kommunenes halvårsrapportering på barne-vernsområdet andre halvår 2017 fremgår det atandelen barn som har gyldig tiltaksplan, har øktmed 0,7 prosentpoeng og ligger på 89,5 prosent,mens andelen med omsorgsplan har økt med 1,5prosentpoeng til 97,3 prosent.15

Alle planer (arbeidsplan, omsorgsplan, tiltaks-plan), rutiner og prosedyrer er verktøy i kommu-nens styring og inngår som en del av internkon-trollsystemet. Ledelsen styrer gjennom aktivitetersom planlegging, kontroll og korrigering av denpraksis barnevernstjenesten driver.16 Mange bar-nevernstjenester fremhever også betydningen avsystematisk arbeid med oppfølging av fosterhjemfor å ivareta det ansvaret de har.17

7.3.2 Kartlegging og informasjon

Tilstrekkelig kartlegging av barnets situasjon ogbehov, og av fosterhjemmets ressurser og risiko-områder, er avgjørende for å vite hva slags oppføl-ging det er behov for. Barnets funksjonsnivå, res-surser og særlige behov skal, når det er mulig,være kartlagt før fosterhjemmet velges.18

Barnevernstjenesten skal gi fosterforeldreneall nødvendig informasjon om barnet ved innflyt-ting.19 Det er imidlertid stor variasjon i hvordan

8 Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sine fosterhjem.Et kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsutvalget. VA-rapport2018/10, s. 43.

9 Riksrevisjonen (2012): Riksrevisjonens undersøkelse om detkommunale barnevernet og bruken av statlige virkemidler.Dokument 3: 15 (2011–2012).

10 Barne- og likestillingsdepartementet (2007): Tiltaksplanerog omsorgsplaner i barneverntjenesten – en veileder. Veile-der Q-1104 B, s. 8–9.

11 Barne- og likestillingsdepartementet (2007): Tiltaksplanerog omsorgsplaner i barneverntjenesten – en veileder. Q-1104B, s. 5.

12 Riksrevisjonen (2012): Riksrevisjonens undersøkelse om detkommunale barnevernet og bruken av statlige virkemidler.Dokument 3:15 (2011–2012), s. 7–8.

13 Informantene i undersøkelsen var ansatte i kommunalebarnevernstjenester, en fosterhjemstjeneste (statlig foster-hjem), fosterforeldre og eldre fosterbarn.

14 Sundt, H. (2013): Plan for fosterbarnet – følges den? Bruk avomsorgsplaner for fosterbarn sett fra barnevernstjenestens,fosterforeldres og eldre fosterbarns ståsted, Norsk foster-hjemsforening s. 6, 7, 13.

15 Dette er kommunenes halvårsrapportering til fylkesmen-nene og Bufdir. Fra juni 2018 inngår dette i Bufdirs kommu-nemonitor for barnevernet.

16 Helsetilsynet (2014): Veileder for landsomfattende tilsyn medkommunale barneverntjenester i 2013-2014. Kommmunenesarbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Internserien 10/2012. Revidert 16. januar 2014, s. 6.


18 Barne- og likestillingsdepartementet (2006): Rutinehånd-bok for kommunenes arbeid med fosterhjem. RutinehåndbokQ-1102 B, s. 17.


barnevernstjenestene gjennomfører undersøkel-ser og kartlegginger av barnet.20

Barnets stemme kommer ikke alltid frem ikartleggingen. Dette kan for eksempel være fordibarnet ikke er spurt, eller fordi det tar tid før bar-net vil fortelle. I mange tilfeller forteller barnetførst når det opplever trygghet og tilhørighet.21

Det kan derfor gå lang tid før man kjenner his-torien til barnet. En undersøkelse blant ungdomviser at ungdommene i varierende grad haddeerfaringer med å bli involvert og spurt om foster-hjemmet. Ungdommene hadde forskjellige reak-sjoner på manglende involvering, der noen ønsketmer involvering, mens andre ikke hadde et sliktbehov.22 I flere undersøkelser blant fosterforeldreoppgir fosterforeldre at de får for lite informasjonom barnet før det flytter inn.23 Fosterforeldrenesavnet spesielt informasjon om barnets vanskerog problemer, og om barnets tidligere liv og utvik-ling.24 Manglende informasjon kan gi rom for feil-tolkninger og skyldfølelse hos barnet.25

7.3.3 Opplæring av fosterfamilien

Opplæring av fosterforeldre skal bidra til at foster-hjemmet får nødvendig og relevant kompetansefor å kunne ivareta fosterhjemsoppdraget. Opplæ-

ringen til ordinære fosterhjem gis i dag av Bufetatgjennom opplæringsprogrammet PRIDE.

PRIDE består av et grunnkurs og en videre-opplæringsdel. Grunnkurset har en varighet påom lag tre måneder, og inkluderer fire hjemmebe-søk og seks til ti kursdager.

Samtaler med fosterforeldrenes egne barn eren viktig del av hjemmebesøkene før, under ogetter PRIDE grunnkurs, samt når fosterhjems-kommunen skal godkjenne fosterhjemmet for etsærskilt barn. PRIDE grunnkurs inneholder i til-legg en familiesamling som blant annet har somformål å forberede fosterhjemmets egne barn tilfosterhjemsoppdraget. Selv om fosterforeldrenesegne barn trekkes inn i PRIDE-opplæringen,fremgår det likevel at dette er et område som erdårlig dekket.26

Bufetats PRIDE-opplæring har ikke egne kursfor fosterhjem som tar imot barn med nedsattfunksjonsevne. PRIDE har heller ikke egne kursfor fosterhjem som skal ta imot søsken. PRIDEhar egne grunnkurs rettet mot fosterhjem i bar-nets slekt og nettverk, og for fosterhjem somønsker å ta imot en ungdom.

Bufetats mulighet til å gi fosterforeldre nød-vendig opplæring forutsetter at kommunene mel-der fra om fosterhjem de selv rekrutterer. IfølgeRetningslinjer for fosterhjem27 skal kommunenmelde fra til Bufetat hvis den selv rekrutterer etfosterhjem. Det er likevel ikke alle fosterhjemBufetat får informasjon om.28 Noen fosterhjem, ogi hovedsak fosterhjem kommunen selv rekrutte-rer, får dermed ikke tilbud om PRIDE. Bufdir harutviklet faglige anbefalinger om hva den grunn-leggende opplæringen bør omfatte. Anbefalingeneskal bidra til at alle fosterhjem får tilnærmet etlikeverdig opplæringstilbud, uavhengig av omman bruker PRIDE eller et annet opplæringspro-gram. Anbefalingene skal også bidra til at barne-vernstjenesten kan kvalitetssikre den opplærin-gen som er gitt når fosterfamilien har fått noeannet enn PRIDE. Utvalget har fått opplyst at defaglige anbefalingene vil være grunnlag for Buf-dirs utvikling av et modulbasert opplærings- ogoppfølgingsprogram. Dette skal bidra til at opplæ-ring og oppfølging i større grad treffer barnets ogfosterfamiliens behov.

19 Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2010):Fosterhjemsavtalen, punkt 4.1.

20 Backe-Hansen, E., T. Havik og A.B. Grønningsæter (red.)(2013): Fosterhjem for barns behov. Rapport fra et fireårigforskningsprogram. NOVA-rapport nr. 16/13, s. 81; StatensHelsetilsyn (2012): Oppsummering av landsomfattende til-syn med kommunalt barnevern 2011 – undersøkelse og eva-luering. Rapport 2/2012; Vis, S.A., A. Storvold, D.T. Skil-bred, Ø. Christiansen, A. Andersen (2015): Statusrapportom barnevernets undersøkelsesarbeid – høsten 2014: RKBUNord-rapport.

21 7 barnevernsproffer og 7 barnevernsledere (2018): Barnasbarnevern. Trygt, nyttig og samarbeidende for barn. Univer-sitetsforlaget, s. 73.

22 Backe-Hansen, E., T. Havik og A.B. Grønningsæter (red.)(2013): Fosterhjem for barns behov. Rapport fra et fireårigforskningsprogram. NOVA-rapport nr. 16/13, s.107.

23 Backe-Hansen, E., T. Havik og A.B. Grønningsæter (red.)(2013): Fosterhjem for barns behov. Rapport fra et fireårigforskningsprogram. NOVA-rapport nr. 16/13, s. 137; Havik,T. (2007): Slik fosterforeldrene ser det – II. Resultat fra enkartleggingsstudie i 2005. Unifob helse, Barnevernetsutviklingssenter på Vestlandet, nr. 1 – 2007, s. 64–65; Syno-vate (2011): Undersøkelse blant fosterforeldre 2010, s. 51;Bufetat (2016): Utilsiktede flyttinger 2013–15 i Bufetat,region vest og sør.

24 Backe-Hansen, E., T. Havik og A.B. Grønningsæter (red.)(2013): Fosterhjem for barns behov. Rapport fra et fireårigforskningsprogram. NOVA-rapport nr. 16/13, s. 137.

25 7 barnevernsproffer og 7 barnevernsledere (2018): Barnasbarnevern. Trygt, nyttig og samarbeidende for barn. Univer-sitetsforlaget. s. 31.

26 Stefansen, K. og T. Hansen (2014): En god forberedelse til åbli fosterforeldre. Evaluering av opplæringsprogrammetPRIDE. NOVA-rapport nr. 3/14, s. 63.

27 Kapittel 5 Generelle krav til fosterforeldrene.28 Møte mellom Bufdir og Fosterhjemsutvalget 24. august

2017.


En evaluering av PRIDE konkluderer med atgrunnkurset fungerer etter hensikten og opplevessom meningsfylt og nyttig av både fosterforeldreog andre aktører.29 Evalueringen viser også atblant fosterforeldre som ikke kjente barnet før detflyttet inn, har 81 prosent tatt et forberedendekurs. 70 prosent av disse foreldrene har tattPRIDE grunnkurs. Ifølge evalueringen av foster-foreldre i barnets slekt og nettverk har over halv-parten tatt et forberedende kurs. Av alle fosterfor-eldrene hadde om lag 75 prosent tatt et opplæ-ringskurs, enten PRIDE eller annet forberedendekurs.30

I tillegg til grunnkurset tilbyr Bufetat PRIDE-videreopplæringskurs. Kurset er organisert i syvulike tema som fosterforeldrene kan velge mel-lom. Videreopplæringskurs tilbys etablerte foster-foreldre for å gi dem økt kompetanse på områdersom er spesielt viktige for dem. Fosterforeldrekan ha ulike behov for videreopplæring og kurs.Noen kurs vil være aktuelle for de fleste fosterfor-eldre over tid, for eksempel kurs i å støtte barns

utvikling og kurs om traumeforståelse og traume-bevisst omsorg. Andre kurs, som kurs i å fremmebarns personlige og kulturelle identitet, vil barevære relevant for noen få.

En gjennomgang fra Riksrevisjonen i 2015viste at det er regionale ulikheter i hvilke videre-opplæringskurs som blir gjennomført.31 Videre-opplæringskursene er avhengig av et visst antalldeltakere for at de skal gjennomføres. Det betyr atdet ikke er gitt at fosterforeldre får et kurs deønsker. Evalueringen av videreopplæringspro-grammet i PRIDE har en noe mindre klar konklu-sjon enn evalueringen av grunnkurset. Ifølge eva-lueringen bør det vurderes endringer i videreopp-læringsprogrammets innhold, dimensjonering ogorganisering. Mange fosterforeldre opplever ikkedagens kurs som direkte relevant. Det trekkesfrem at de er enten for spesialiserte eller for gene-relle.32 Fosterforeldre påpeker at det ikke nødven-digvis er «mer» opplæring og veiledning deønsker. Forskerne mener at svarene fra evaluerin-gen tyder på at riktig type veiledning og oppføl-

29 Stefansen, K. og T. Hansen (2014): En god forberedelse til åbli fosterforeldre. Evaluering av opplæringsprogrammetPRIDE. NOVA-rapport nr. 3/14, s. 18–19.

30 Stefansen, K. og T. Hansen (2014): En god forberedelse til åbli fosterforeldre. Evaluering av opplæringsprogrammetPRIDE. NOVA-rapport nr. 3/14, s. 1268–69.

31 Riksrevisjonen (2016–2017): Riksrevisjonens rapport omden årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2015. Doku-ment 1 (2016–2017), s. 35.

32 Stefansen, K. og T. Hansen (2014): En god forberedelse til åbli fosterforeldre. Evaluering av opplæringsprogrammetPRIDE. NOVA-rapport nr. 3/14, s. 14–15, s. 18–19.

Boks 7.2 PRIDE – Parenting Resources for Information, Development and Education

PRIDE-grunnkurs

Grunnkurset er et tilbud til potensielle fosterfa-milier, og det er utviklet en egen familiesamlingi kurset hvor også barna i familien forberedes tilfosterhjemsoppdraget. Fosterhjem som errekruttert i barnas egen familie eller nettverk,får tilbud om et tilpasset PRIDE grunnkurs etterat de har tatt på seg fosterhjemsoppdraget. Deter også utviklet et kurstilbud for familier somønsker å være fosterhjem for ungdom.

PRIDE-videreopplæring

Videreopplæringen er et tilbud for fosterfor-eldre etter at barnet har flyttet inn. Videreopplæ-ringskursene tilbyr fordypning i aktuelle temasom for eksempel «å fremme barns personligeog kulturelle identitet», «hvordan forstå oghjelpe barn utsatt for seksuelle overgrep» og «åstøtte barns utvikling».

PRIDE som kartleggings- og rekrutteringsverktøy

PRIDE fungerer også som et kartleggings- ogrekrutteringsverktøy. I løpet av kurset blir delta-kerens ressurser kartlagt, for blant annet å finneut hvilke barn de vil passe for. PRIDE-program-met er også et verktøy for å vurdere om potensi-elle fosterforeldre er egnet som fosterforeldre.De som vurderes som uegnet som fosterfor-eldre, blir veiledet ut underveis i prosessen.Familiens egnethet som fosterhjem blir blantannet kartlagt gjennom hjemmebesøk, derPRIDE-aktørene vurderer familiens livssituasjonog sjekker om de oppfyller de formelle kriteri-ene. Ved bruk av kartleggingsverktøyene iPRIDE sikrer Bufetat at fosterfamilier i størstmulig grad gjennomgår de samme forberedelserog prosesser.


ging til riktig tid kan være vel så viktig som å fåmer veiledning og oppfølging. Et poeng som kom-mer frem i evalueringen, er også at mer støtte tilpraktiske utfordringer kan ha stor betydning forfosterforeldres opplevelse av mestring av rollensom fosterforeldre.33

7.3.4 Oppfølgingsbesøk og kontakt med fosterhjemmet

Ikke alle barnevernstjenestene gjennomfører delovpålagte oppfølgingsbesøkene i fosterhjemmet.Helsetilsynet fant i sitt landsomfattende tilsyn i2013 og 2014 at barna fikk for få besøk i over halv-parten av barnevernstjenestene hvor det varpåvist svikt. Bare ett av 23 barn i fosterhjem fikkflere besøk enn minimumskravet.34 Helsetilsynetfant i samme tilsyn at barn ikke nødvendigvishadde blitt snakket med, selv om det var gjennom-ført besøk. I 17 av 19 saker var det ikke dokumen-tert samtaler med barna siste tolv måneder, ogsamvær med foreldre var utvidet uten dokumenta-sjon på om barnet hadde medvirket eller om bar-nets synspunkter var vektlagt.35

Ifølge en undersøkelse fra 2017 mener overhalvparten av fosterforeldrene at de ikke får til-strekkelig oppfølging og tiltak.36

Bufdirs kommunemonitor viser at 85,6 prosentav barn i fosterhjem hadde fått de lovpålagte besø-kene for oppfølging og kontroll ved utgangen av2017.

Fysiske besøk er ikke eneste kontaktpunktmellom fosterfamilie og barnevernstjeneste. VistaAnalyse finner i en kartlegging utført for utvalgetat mye av barnevernets oppfølging skjer via tele-fon, utenom de lovpålagte besøkene. Slik kontaktkan være hyppig og kan lettere skje når det opp-står akutt behov for kontakt. Både barnevernstje-nestene og fosterforeldrene i undersøkelsen til-legger slik kontakt stor vekt.37

Noen barnevernstjenester har etablert en malsom de ansatte skal bruke i oppfølgingen av fos-

terhjemmene.38 Det foreligger ikke nasjonale ret-ningslinjer eller en faglig anbefaling for hvordanbarnevernstjenesten skal utføre besøkene. Utval-get er derimot kjent med at Bufdir skal utarbeidefaglige anbefalinger om hvordan barnevernstje-nesten bør innrette oppfølgingsbesøkene. Bufdirskal også utvikle et modulbasert opplærings- ogoppfølgingsprogram, jf. omtale i punkt 7.3.3. Buf-dir har laget et samhandlingsforløp til bruk nårbarn skal flytte inn i fosterhjem. Dette skal væreet verktøy for barnevernstjenesten og beskrivehva som skjer når i flytteprosessen.

Noen av informantene i Vista-undersøkelsengir uttrykk for at de ansatte står relativt fritt til ålegge opp oppfølgingen slik de selv vil. Vista Ana-lyse slår fast at oppfølgingen dermed må antas åvariere til dels betydelig både mellom og innad ide ulike barnevernstjenestene.39 Innspill utvalgethar mottatt, tyder også på at det er variasjon ihvordan besøkene blir gjennomført. Blant annetkan stor turnover i enkelte barnevernstjenesterbidra til at besøkene ikke blir brukt på riktig måte.I så fall er det ikke sikkert at besøkene gjennom-føres slik at de blir en god arena for å evaluereigangsatte tiltak og vurdere eventuelle nye tiltak.Utvalget har også informasjon som tyder på atbesøkene ikke alltid blir spredt utover året, mengjennomføres innenfor en kort periode kun for åoppfylle kravene til antall besøk. Lange avstanderog fosterhjem spredt på ulike steder i landet kanføre til at barnevernstjenesten finner praktiskeløsninger for besøk som ikke nødvendigvis erbasert på barnets og fosterfamiliens behov.

7.3.5 Veiledning til fosterhjemmet

I dag skiller loven mellom generell veiledning,som er Bufetats ansvar, og individuell veiledning,som er kommunens ansvar. Veiledningen kommeri tillegg til opplæringen som tilbys. Generell veiled-ning omhandler veiledning om det å være fosterfa-milie. Tilbudet gis vanligvis i løpet av det førsteåret barnet bor i fosterhjemmet, og ofte som grup-peveiledning. Tilbudet kan tilpasses barnets alderog omfatter blant annet innføring i metoder somstyrker foreldreferdigheter. Bufetats ansvar forgenerell veiledning vil bli overført til kommuneneog skal inngå i kommunens oppfølgingsansvar, jf.barnevernsreformen, Innst. 354 L (2016–2017).


34 Helsetilsynets rapport bygger på tilsyn gjennomført i 94barnevernstjenester som var valgt ut på bakgrunn av kunn-skap om svikt og mangler. I disse barnevernstjenestenefant fylkesmannen svikt og/eller forbedringsområder i 71tilfeller. Se for øvrig kapittel 4 for nærmere om helsetilsy-nets rapport.

35 Helsetilsynet (2015): «Bare en ekstra tallerken på bordet?».Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014med kommunenes arbeid med oppfølging av barn som bor ifosterhjem. s. 16.

36 Ipsos (2017): Fosterhjemsundersøkelsen 2016/2017, s. 31.

37 Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sine fosterhjem.Et kunnskapsgrunnlag for fosterhjemsutvalget. VA-rapport2018/10, s. 42.

38 Ibid, s. 43.39 Ibid.


I tillegg til den generelle veiledningen skalbarnevernstjenesten gi veiledning tilknyttet detenkelte barn. Slik veiledning omtales ofte somindividuell veiledning.40 89 prosent av barne-vernstjenestene som deltok i Vista-undersøkel-sen, svarer at de tilbyr individuell veiledningutover den generelle gruppeveiledningen Bufetatgir. 18 prosent oppgir at de tilbyr ekstra gruppe-veiledning. Fem prosent oppgir at de ikke tilbyrsine fosterhjem veiledning, verken i gruppe ellerindividuelt. Undersøkelsen gir ikke informasjonom i hvor stort omfang kommunene gir veiled-ning til fosterhjemmene.41

Det er ikke gitt føringer for hvordan barne-vernstjenesten skal utføre veiledningen, hvilketomfang eller innhold den bør ha, eller hvem sombør utføre den.

Innholdet i den individuelle veiledningen vari-erer og kan handle om å styrke tilknytningen mel-lom barnet og fosterforeldrene, hvordan en børmøte barn med utfordrende atferd og hvordan enbør forholde seg til barnets foreldre.42

Vista-undersøkelsen viser at 60 prosent av bar-nevernstjenestene tilbyr veiledning som utføresav ansatte i barnevernstjenesten som har særskiltkompetanse på veiledning av fosterhjem. 53 pro-sent av barnevernstjenestene benytter også pri-vate aktører, og 39 prosent svarer at «andreansatte i barnevernstjenesten» utfører veiledning.De færreste (19 prosent) oppgir at de tilbyr veiled-ning som utføres av «andre». I denne kategorieninngår spesialisthelsetjenesten (BUP) som denstørste gruppen. Andre tjenester som oppgis, erPedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), familie-vernkontoret, Bufetat og barne- og familieetatenei de store byene, samt habiliteringstjenesten.Disse tjenestene kan blant annet tilby ulike typerforeldreveiledning.43

Et samlet inntrykk etter utvalgets møter medkommuner og andre aktører er at det variererhvorvidt veiledning settes inn som standard ellerbare når fosterhjemmet opplever ulike problemer.En del veiledning skjer som ledd i barnevernstje-nestens ordinære oppfølging, blant annet underoppfølgingsbesøkene, mens enkelte (store) kom-muner skiller tydeligere mellom oppfølging frabarnevernstjenestens kontaktperson (saksbe-handler) og fra veiledere. På bakgrunn av de inn-

spillene utvalget har fått, ser det ut til å være rela-tivt vanlig at barnevernstjenester kjøper tjenesterfra eksterne veiledere for å følge opp fosterhjemsom ligger langt unna omsorgskommunen. Det erogså noen fosterhjem som får veiledning av foster-hjemskommunen i stedet for omsorgskommunen.

Det fremgår av undersøkelsen fra Vista Ana-lyse at alle parter fremhever veiledning av foster-hjemmene som svært viktig for at fosterforel-drene skal klare å møte barnas behov. Viktighetenav målrettet veiledning fremheves særlig. Målret-tet veiledning forutsetter at barnevernet setterseg inn i barnets behov og fosterfamiliens situa-sjon, for å forstå hva fosterfamilien trenger for åivareta barnet.44 Fosterforeldre savner også vei-ledning til sine egne barn, blant annet om hvordande bør forstå og forholde seg til fosterbarnetsutfordringer. Hele 70 prosent av barnevernstje-nestene som deltok i undersøkelsen, mangler ettilbud til denne gruppen.45 Bufdir prøver nå ut enny modell for veilednings- og oppfølgingsgrupperrettet mot fosterforeldrenes egne barn for å se omden ivaretar barnas behov for veiledning og opp-følging.46

7.3.6 Andre støttetiltak til barnet og fosterhjemmet

I tillegg til veiledning og opplæring kan barne-vernstjenesten som en del av oppfølgingsansvaretogså tilby andre støttetiltak. Dette kan for eksem-pel være besøkshjem, støttekontakt, avlaster somkommer hjem til fosterhjemmet, støtte til skolefri-tidsordning (SFO) eller barnehage, vaskehjelpmed videre. Vista-undersøkelsen påpeker at bar-nevernstjenestene har stor frihet til å velge støtte-tiltak til sine fosterhjem. De trekker frem at detkan være tiltak som barnevernet selv rår over oghar tilgang til, men også tiltak som ligger til andresektorer i kommunen.

De aller fleste barnevernstjenestene som del-tok i Vista-undersøkelsen, tilbyr fosterfamilier eneller annen form for avlastning. Undersøkelsenviser hvor mange av barnevernstjenestene sombruker og tilbyr tiltakene, ikke hvor stor andel avbarna som får tiltaket. Som det fremgår i tabell7.1, tilbyr 95 prosent av barnevernstjenestenebesøkshjem og 63 prosent støttekontakt. Noenbarnevernstjenester tilbyr også en ordning medavlaster som kommer hjem til fosterhjemmet (1940 Blant annet Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg.

Fosterhjem til barns beste, s. 63.41 Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sine fosterhjem.

Et kunnskapsgrunnlag for fosterhjemsutvalget. VA-rapport2018/10, s. 44.

42 Ibid, s. 45.43 Ibid s. 45–46.

44 Ibid, s. 43–44.45 Ibid, s. 50.46 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets årsrapport 2017,

s. 48.


prosent).47 Det er ofte fosterforeldrene selv somfinner en avlaster de ønsker å bruke (i 35 prosentav kommunene), mens kommunene kompensererfor utgiftene. Private aktører brukes en del (34prosent) til slike støttetjenester.

Som alternativ til besøkshjem brukes også«tobaseordning» i enkelte tilfeller. Da bor barnetto steder, for eksempel noe av tiden i fosterhjemog noe av tiden i besøkshjem.48

Fosterhjemstjenesten i Oslo kommune har til-taket «fosterhjemsring», som skal være et støt-tende fellesskap for opptil seks fosterfamilier. Hervil fosterfamiliene kunne bruke hverandre tilavlastning, samlinger og andre aktiviteter. Grup-pen får jevnlig gruppeveiledning og har en veile-der som er tilgjengelig for kontakt også utenomde avtalte tidene.49

Svært få barnevernstjenester oppgir at de til-byr tiltak rettet mot fosterforeldrenes samliv, ogdet er også få som oppgir at de gir tilbud til foster-foreldrenes egne barn.50

Tall som utvalget har hentet inn fra SSB, viserat 34 prosent av barn som bor i fosterhjem, ikke erregistrert med andre tiltak i deres statistikk,utenom det å bo i fosterhjemmet. Statistikkenbaseres på rapportering fra kommunene. Talleneinneholder ikke tiltak som inngår som en del avfosterhjemsavtalen. Dette gjelder for eksempelansvarsgrupper eller individuell plan. Tiltak for åstyrke barnets utvikling blir registrert selv om deinngår i fosterhjemsavtalen, som for eksempelbesøkshjem, fritidsaktiviteter og avlastningstiltak.

Ifølge disse tallene mottar i underkant av 30prosent av barna ett annet tiltak i tillegg til foster-hjemmet. Omtrent 17 prosent mottar to tiltak i til-legg til fosterhjemstiltaket. Det er svært få sommottar flere tiltak enn dette, jf. tabell 7.2.51

Besøkshjem og avlastningstiltak er blant de til-takene flest barn i fosterhjem får i tillegg til foster-hjem. Også støtte til barnehage og SFO er relativtvanlige tiltak.52 Vista-undersøkelsen tyder imid-lertid på at ansvarsgrupper er et mye brukt tiltakfor barn i fosterhjem; om lag 80 prosent av barne-vernstjenestene opplyser at de bruker ansvars-grupper eller lignende i denne undersøkelsen.53

Merk at Vista Analyses tall er basert på hvormange av barnevernstjenestene i undersøkelsen


48 Christiansen, Ø., E. Bakketeig, D. Skilbred, C. Madsen, K.J. S. Havnen, K. Aarland, E. Backe-Hansen (2015):Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak. Uni Rese-arch Helse, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge(RKBU Vest), s. 185.

49 FosterhjemsRing, www.bufdir.no50 Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sine fosterhjem.

Et kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsutvalget. VA-rapport2018/10, s. 47–48.

Kilde: Vista Analyse (2018). Kommunenes tilbud til sine fosterhjem. Et kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsutvalget. VA-rapport nr.2018/10, s. 48.

Tabell 7.1 Hvilke støttetiltak barneverntjenestene tilbyr

Svar Andel

Besøkshjem 95 %

Støttekontakt 63 %

Avlaster som kommer hjem til fosterhjemmet 19 %

Støtte til SFO eller barnehage 93 %

Vaskehjelp 11 %

Husmorvikar 1 %

Kommunen legger til rette for «fosterhjemsring» eller andre nettverk der fosterforeldre kan bistå hverandre 11 %

Annet 10 %

Vi tilbyr ingen støttetiltak 0 %

Antall respondenter 111

51 SSB, spesialbestilte tall fra barnevernsstatistikken. 52 SSB, spesialbestilte tall fra barnevernsstatistikken.53 Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sine fosterhjem.



som bruker ansvarsgruppe, ikke hvor stor andelav barna som får tiltaket. Se også omtale avansvarsgrupper i kapittel 6.

I Backe-Hansen m.fl. ble avlastning sjeldentrukket frem som et viktig tiltak når fosterforeldre,saksbehandlere og barnevernsledere ble spurt omhvilke tiltak som var til mest hjelp for fosterforel-drene.54 Blant de barnevernstjenestene utvalgethar møtt, er det ulik erfaring med besøkshjem.Norsk Fosterhjemsforening har gitt innspill tilutvalget om betydningen av at fosterhjem kan fåavlastning.55 Organisasjon for barnevernsforeldre(OBF) peker på at også familien til barnet kan fun-gere som besøkshjem for barn i fosterhjem.Landsforeningen for barnevernsbarn (LfB) haringen spesifikk politikk på avlastning men harpåpekt for utvalget at alle foreldre trenger avlast-ning, det gjelder ikke bare fosterforeldre. Forand-ringsfabrikken mener at besøkshjem kan væregodt hvis det er noe barnet ønsker selv, men at detikke føles godt for et barn å vite at fosterhjemmetmå ha avlastning fordi det er så krevende å ha bar-net. De mener også at tidspunktene for et barnsbesøk i besøkshjem ofte tar utgangspunkt i devoksnes behov, med planlagte besøk langt frem itid. Det passer ikke alltid for barn og unge, somgjerne ønsker mer fleksibilitet. Vista-undersøkel-sen synliggjør at avlastning kan oppleves som etvanskelig tiltak av barnevernstjenester og barna.56

Se nærmere omtale om dette under Besøks- ogavlastningsordninger i punkt 7.4.5.

7.3.7 Oppfølging av barn etter fylte 18 år

Foruten at fosterhjemstiltaket kan opprettholdesetter fylte 18 år, kan økonomisk støtte til blantannet skole og bolig, støttekontakt/mentor, fri-tidstiltak, råd og veiledning være aktuelle tiltak.57

9 403 unge mellom 18 og 22 år mottok tiltak frabarnevernet i 2017. Av disse bodde 1 460 i foster-hjem. Andelen av alle barn og unge i fosterhjemsom er over 18 år, har økt de siste årene. De flestesom får ettervern, får hjelp til å bo, enten gjennomøkonomisk støtte, fortsatt opphold på institusjoneller fosterhjem, eller ved hjelp til å finne bolig.58

Veronika Paulsen påpeker i sin doktoravhand-ling at ungdommene i barnevernet får en brå over-gang til voksenlivet, og at de i liten grad får mulig-het til å veksle mellom å være selvstendige og å fåstøtte. Når barnevernstiltak avsluttes, mister ung-dommene ofte kontakten med voksne som kunnemotivert dem, fokusert på deres positive bidrag tilsamfunnet og hjulpet dem til å finne ressurser ogstøtte videre inn i voksenlivet. Uten slik støtte er


55 Brev fra Norsk Fosterhjemsforening til utvalget datert29.01.2018.

Kilde: SSB på oppdrag for utvalget

Tabell 7.2 Hvor mange tiltak har barn og unge i fosterhjem, i tillegg til fosterhjemstiltaket, per 31.12.16

Antall tiltak Antall barn og unge Prosent

Totalt antall barn og unge i fosterhjem 10 314

Bare fosterhjem som tiltak 4 022 39 %

Fosterhjem og ett tiltak i tillegg 2 842 28 %

Fosterhjem og to tiltak i tillegg 1 704 17 %

Fosterhjem og tre tiltak i tillegg 863 8 %

Fosterhjem og fire tiltak i tillegg 421 4 %

Fosterhjem og fem tiltak i tillegg 219 2 %

Fosterhjem og seks tiltak i tillegg 87 1 %

Fosterhjem og syv eller flere tiltak i tillegg 156 2 %

56 Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sine fosterhjem.Et kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsutvalget. VA-rapport2018/10, s. 48–49.

57 Bunkholdt, V. (2017): Fosterhjemsarbeid. Fra rekrutteringtil tilbakeføring. Gyldendal Akademisk, 4. utgave, s. 249;Lidén, H., H.S. Trætteberg, O.S. Ulvik, (2018): Kommunalebotiltak for barn og unge. En hvit flekk i velferdsstaten. Insti-tutt for samfunnsforskning. Rapport 2018:14, s. 55.

58 SSB barnevernsstatistikk og presentasjon fra ElisabethBacke-Hansen på Forskningsrådets forskningsfrokost02.02.2018.


det en fare for at disse ungdommene vil streve ivoksenlivet. Ungdommene i undersøkelsen opple-ver at tiltakene de blir tilbudt, ikke møter deresbehov. Paulsen påpeker at dette kan føre til at ung-dommene takker nei til tiltak selv om de egentligtrenger videre oppfølging. Hun mener videre atfunnene i undersøkelsen indikerer at lovverk ogføringer ikke alltid blir fulgt. Det fremgår også atungdommene opplever at de har begrenset mulig-het til å vende tilbake til barnevernet, til tross forat lovverk og rundskriv gir slik returmulighet.59 Iforarbeidene til barnevernloven er det forutsatt atdet ikke er noe i veien for å videreføre tiltak etterloven, selv om den enkelte ungdom i en kortereperiode før fylte 18 år ikke har mottatt tiltak frabarnevernstjenesten. Derimot er det ikke presi-sert hva som menes med «kortere periode».60

I rundskriv om ettervern fremgår det at der-som ungdommen selv ikke ønsker noe tiltak frabarnevernstjenesten etter fylte 18 år, skal ung-dommen gjøres oppmerksom på at han eller hunkan ombestemme seg.61

Se kapittel 3, 4 og 6 for ytterligere omtale avettervern.

7.3.8 Hjelp og støtte utenom kontortid

Enkelte barnevernstjenester har avtaler om for-skjøvet arbeidstid for å kunne være tilgjengelig påkveldstid, slik at de ansatte blant annet kan svarepå telefon hvis barn eller fosterforeldre tar kon-takt. Noen kommuner har barnevernsvakt, somkan ta noen slike henvendelser. Andre kommunerhar gått sammen for å sikre at det finnes tilgjenge-lig beredskap på barnevernsfeltet. Bufetat har envakttelefonordning i hver region som kan biståmed råd dersom det oppstår en akuttsituasjon i etfosterhjem. Vakttelefonen i Bufetat brukes lite avfosterhjemmene. Innspill utvalget har fått framøter med fosterforeldre, viser at det er en høyterskel for å ringe en de ikke kjenner, som foreksempel Bufetats vakttelefon.

I Vista-undersøkelsen fremgår det at om lag 70prosent av kommunene har etablert en ellerannen form for beredskap som supplerer Bufetatsvakttelefonordning. Undersøkelsen viser også at

58 prosent av kommunene opplyser at de har enbarnevernsvakt. På Bufdirs nettsider fremgår detat om lag 130 kommuner i Norge har en operativbarnevernsvakt, og at mange kommuner harorganisert en interkommunal barnevernsvakt.62

Vaktordningene er ikke kun for fosterforeldre,men generelt for barnevernet. Ordningene erorganisert enten alene eller sammen med andreog er åpent hele døgnet eller med begrensedeåpningstider. Nær 30 prosent av barnevernstje-nestene opplyser også at de ansatte er tilgjenge-lige utenfor ordinær arbeidstid. 12 prosent harandre former for beredskap. 20 prosent av barne-vernstjenestene har ingen særskilt beredskap forfosterforeldre.63 I tillegg er det opprettet enNasjonal Alarmtelefon (116 111) som beredskaps-ordning for barnevernet.

7.3.9 Oppfølging av barnets foreldre og søsken

Det er barnevernstjenesten som etter loven haransvar for å følge opp barnets foreldre. Formåletmed oppfølgingen vil kunne variere og kan inne-bære hjelp til å utvikle foreldreferdigheter slik atbarnet eventuelt kan flytte tilbake. I noen tilfellerer det ikke realistisk med en tilbakeføring, og opp-følgingen vil ha et annet innhold. Formålet kan davære å legge forholdene til rette for at samværskal gjennomføres på en god måte eller å veiledeforeldrene i deres nye rolle som foreldre påavstand. Bufdir har utarbeidet en digital veilederom hvordan familievernet og barnevernstjenestenkan følge opp foreldre med barn i fosterhjem oginstitusjon.64 Veilederen tydeliggjør barneverns-tjenestens oppfølgingsansvar for foreldre. I sinrapport hevder Tor Slettebø at formålet med opp-følgingen må avklares.65 Ved at foreldre kjennermålet for plasseringen, skapes forutsigbarhet.Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)uttaler i sitt brev til Fosterhjemsutvalget at barne-vernstjenesten i sitt fremlegg til fylkesnemnda børforeslå en forpliktende plan for oppfølging av for-eldre etter omsorgsovertakelse. De mener atsaksfremlegget også skal omtale hva som skal til

59 Paulsen, V. (2017): Overgang til voksenlivet for ungdom ibarnevernet. Doktoravhandling ved NTNU, 2017:346, s. 55–56.

60 Ot.prp. nr. 61 (1997–98) Om lov om endringer i lov 17. juli1992 nr. 100 om barnevernstjenester og ov 13. desember1991 nr. 81 om sosiale tjenester.

61 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2011):Rundskriv om tiltak etter barnevernloven for ungdom over 18år. Rundskriv Q-13/2011, s. 4.

62 Barnevernvakt og annen akuttberedskap, www.bufdir.no63 Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sine fosterhjem.


64 https://www.bufdir.no/barnevernsforeldre/Veilederen om barnevernets oppfølging av foreldre basererseg på forskningen til Tor Slettebø.

65 Slettebø, T. (2009): Oppfølging av foreldre med barn/ung-dom plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Dia-konhjemmet Høgskole. Rapport nr. 1/2009, s. 87.


for å skape god nok omsorg, slik at tilbakeføringkan bli aktuelt. Likeledes mener OBF at barne-vernstjenesten aktivt må gjøre gode avklaringerav roller mellom de ulike partene i fosterhjemmet,hvem som har ansvar for hva, hvordan kontaktskal være mellom foreldre og barn, hva som kanavtales med fosterhjemmet direkte og hva de måta opp gjennom barnevernstjenesten.

Familievernet er gitt en viktig rolle i oppfølgin-gen av foreldrene. Veilederen fra Bufdir gir blantannet råd om hvordan barnevernstjenesten kanhjelpe aktuelle foreldre til å ta imot familievernetstilbud.

Ti fylker har i dag gruppetilbud til foreldresom har barn i fosterhjem eller på barnevernsin-stitusjon. I syv av de ti fylkene gis tilbudet av fami-lievernet. Andre tilbydere er barnevernstjenesterog ideelle organisasjoner/interesseorganisasjo-ner. De ulike tilbudene er organisert forskjellig,fra løse «drop-in»-grupper med hovedfokus på detsosiale, til mer strukturerte opplegg basert på for-eldretreningskonsepter som for eksempel forel-dreveiledningsprogrammet ICDP (InternationalChild Development Program) eller PRIDE.66

Tall innhentet fra Bufdir og familievernetsfagsystem (FADO) viser at familievernkontorene i2017 ga et tilbud til 405 foreldre som hadde barnboende i fosterhjem eller på barnevernsinstitu-sjon. Til sammenligning overtok barnevernetomsorgen for i underkant av 900 barn i 2017.67 Itillegg bor det også barn i fosterhjem etter vedtakom frivillig hjelpetiltak. Majoriteten av foreldrenesom deltar i familievernets tilbud er mødre, medunntak av foreldreveiledningskurs (ICDP) i regiav Enerhaugen familievernkontor i Oslo, somrekrutterer en overvekt av menn.68 En doktorav-handling om fedre og barnevernet viser at barne-vernet anser mor som den viktigste omsorgsgive-ren. Fedrene formidler at deres meninger om hvasom er best for barnet, ikke blir hørt, og at de blirmøtt med det de omtaler som gammeldagse hold-ninger om at det er mødre som er den viktigsteomsorgspersonen. Relasjonen mellom far og barnser ikke ut til å bli tillagt samme verdi og betyd-

ning og fører i noen tilfeller til at far blir satt påsidelinjen i arbeidet med familien.69

En rapport om familievernets tilbud viser atforeldre som har deltatt i gruppetilbud, har hattgod nytte av tilbudet. Rapporten viser imidlertidat det har vært vanskelig å rekruttere deltakere tiltilbudet, og det er få som blir rekruttert fra barne-vernstjenesten. Årsaker kan være at foreldre ikkeønsker et tilbud, fordi de oppfatter at det kommerfra barnevernet. En annen årsak kan være at detgis for lite informasjon fra barnevernstjenestenom tilbudet. Det fremheves i rapporten at refusjonav reiseutgifter og hjelp til lang reisevei kunnebidratt til at flere benytter seg av tilbudet. Et annetforslag er å bruke «brobyggere» og linkarbeiderefor å nå frem til foreldre i målgruppen.70

OBF skriver i sitt innspill til utvalget at de dri-ver nettverksmøter for foreldre, og er avhengigeav at barnvernstjenestene informerer om de til-bud som finnes. Både OBF og en kunnskapsover-sikt over barnevernets oppfølging av foreldreviser til at familieråd kan brukes til oppfølging avforeldre eller for å tilrettelegge for tilbakeføring.71

OBF mener videre at det er behov for å utvikleoppfølgingsmodeller til foreldre, og viser her tilBufetats spisskompetansemiljø i Rogaland som til-byr samtaler og gruppemøter. Det har også værtseminarer for foreldre. Likeledes viser OBF til atStavanger barnevernstjeneste har engasjert for-eldre gjennom dialog, foredrag og opplæring avbarnevernsansatte.

OBF skriver i brev til utvalget: «Vi trengerhjelp til å forstå og noe takhøyde til å få uttrykkevår frustrasjon og smerte. Hadde barnet vårt blittutsatt for en alvorlig ulykke eller død, ville et heltsamfunn forstått. Når vi mister omsorgen er detINGEN som forstår.» Også forskning har beskre-vet foreldres opplevelser av nedverdigelse ogbetydningen av å bli møtt med respekt.72 Forut-

66 Ellingsen, I.T., T. Slettebø, I. Studsrød, G.R. Farstad, M.D.Herland (2018): Det gjør livet litt lettere. Gruppetilbud til for-eldre med barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon: Kart-legging, beskrivelse og evaluering. Universitetet i Stavangerog VID, Rapport nr. 73, s. 74.

67 Saksbehandlingssystemet for fylkesnemndene.68 Ellingsen, I.T., T. Slettebø, I. Studsrød, G.R. Farstad, M.D.

Herland (2018): Det gjør livet litt lettere. Gruppetilbud til for-eldre med barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon: Kart-legging, beskrivelse og evaluering. Universitetet i Stavangerog VID, Rapport nr. 73, s.73, 81.

69 Storhaug, A. S. (2015): Barnevernets forståelse av farskap.Doktoravhandling ved NTNU 2015:3, s. IX, 83.

70 Ellingsen, I.T., M.D. Herland (2018): Det gjør livet litt let-tere. Gruppetilbud til foreldre med barn i fosterhjem og barne-vernsinstitusjon: Kartlegging, beskrivelse og evaluering. Uni-versitetet i Stavanger og VID, Rapport nr. 73, s. 59–81.

71 Slettebø, T. (2009): Oppfølging av foreldre med barn/ung-dom plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Dia-konhjemmet Høgskole, Rapport nr. 1/2009, s. 91.

72 Schofield, G., B. Moldestad, I. Höjer, E. Ward, D. Skilbred,J. Young, T. Havik (2011): Managing Loss and a ThreatenedIdentity: Experiences of Parents of Children Growing Up inFoster Care, the Perspectives of their Social Workers andImplications for Practice. British Journal of Social Work, 41,s. 74–92; Holtan, A. og S.H. Eriksen (2006): The brittleattraction: Women deprived of the custody of children. Inter-national Journal of Child & Family Welfare, 9(3), s. 178–191.


setningen for å lykkes avhenger av hvordan forel-drene blir mottatt av barnevernstjenesten.73

OBF skriver i sitt brev til utvalget at de savnermer struktur og målrettet arbeid for å bedre sam-arbeidet mellom barnevernstjenesten og forel-drene. De foreslår at kommunene må ha på plasset tiltaksteam nær familiene som følger barnetsutvikling tett, sammen med fosterhjemmet, barne-vernstjenesten og foreldrene. OBF mener at opp-følging av foreldre kan føre til bedre samarbeidmellom aktørene, færre utilsiktede flyttinger,bedre tilknytning til fosterhjemmet og positivutvikling av barnet. De peker også på at mangebarn velger å flytte til sine foreldre etter fylte 18 årog mener at foreldrenes samarbeid med barne-vernstjenesten vil gjøre foreldre bedre rustet til åivareta den unge, og kunne ha betydning for hvor-dan den unge tilpasser seg voksenlivet.

Norsk Fosterhjemsforening er i gang med åutvikle et tilbud til foreldre og fosterforeldre,sammen med Rusmisbrukernes interesseorgani-sasjon (RIO). Tilbudet kalles raushetsprosjektetog er et samtale- og kursprogram. Raushetspro-sjektet skal bidra til at barn får gode liv gjennomat foreldrene får støtte og hjelp i tiden før og etterat barnet har flyttet, samt gjennom felles kurs derforeldre og fosterforeldre lærer å samarbeide påen god måte.74 OBF støtter dette brobygger-pro-sjektet.75

Søsken i fosterhjem

En studie fra 2009 viser at søsken som borsammen, har bedre selvfølelse og viser mindreaggresjon og depresjon.76 Studier som har under-søkt hvordan det går med barn i fosterhjem, viserat for mange har kontakten med søsken vært vik-tigere enn kontakt med foreldrene.77 Backe-Han-sen, Havik og Grønningsæter viser til at de fleste

av fosterforeldrene var positive til å ta imot to søs-ken samtidig (69 prosent av informantene), menikke flere.78

SOS-barnebyer er i ferd med å utvikle enmodell for søsken i fosterhjem som barnevernstje-nesten kan bruke i sin kommune. De har tidligereutviklet et fosterhjemstiltak for enslige mindreå-rige, og i deres familiemodell har hver familie enegen familieveileder. I tillegg benyttes miljøarbei-dere og en avlastningsordninger som bidrar til atfosterforeldrene får noen fridager hver måned.79

Bufdir har utviklet faglige anbefalinger forhvordan barnevernstjenesten kan gå frem i vurde-ringen av om barn bør bo sammen med sine søs-ken, og hva slags type støtte fosterhjemmene kanha behov for. Anbefalingene har som utgangs-punkt at søsken skal bo sammen så lenge ikkesærlige grunner taler imot det. Dersom barnetikke skal bo sammen med søsken, vil det somhovedregel være aktuelt med samvær.80

7.3.10 Tilsyn med barn i fosterhjem

Tilsynsordningen har generelt vært gjenstand forkritikk. Før lovendringen i 2014, der ansvaret for åføre tilsyn ble overført fra barnevernstjenesten tilkommunen, ble ordningen blant annet kritisertfor å ha betydelig svakheter i organisering oggjennomføring. Blant annet ble ikke tilstrekkeligantall tilsyn gjennomført, og det var vanskelig ålese av tilsynsrapporten om tilsynsfører haddesnakket med barna.81

En evaluering av den nåværende tilsynsord-ningen viser at flere har fått tilsynsbesøk etterendringen.82 Evalueringen viser imidlertid også atde fleste svarer at barnevernstjenesten fortsatt eransvarlig for tilsynet. Flere av informantene iundersøkelsen mener det er for lite med fireårlige tilsyn, samtidig som flere påpeker at kravet

73 Slettebø, T. (2009): Oppfølging av foreldre med barn/ung-dom plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Dia-konhjemmet Høgskole. Rapport nr. 1/2009, s. 85.

74 Ellingsen, I.T., T. Slettebø, I. Studsrød, G.R. Farstad, M.D.Herland (2018): Det gjør livet litt lettere. Gruppetilbud til for-eldre med barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon: Kart-legging, beskrivelse og evaluering. Universitetet i Stavangerog VID, Rapport nr. 73, s. 57.

75 Brev til fosterhjemsutvalget fra Organisasjon for barne-vernsforeldre (OBF).

76 Hegar, R.L. og J.A. Rosenthal (2009): Kinship care andsibling placement: Child Behavior, family relationships, andschool outcomes, i Children and Youth Services Review2009, 31(6), s. 670–679, i fosterhjemsmeldingen, s. 51.

77 Gustavsson, N. og A. MacEachron (2010): Sibling connecti-ons and Reasonable Efforts in Public Child Welfare Familiesin society, i The Journal of contemporary Social Services2010, 91(1), 39–44, i fosterhjemsmeldingen s. 51.


79 Berg, B. og G.M.D. Haugen, (2018): Evaluering av familie-hjem som bo- og omsorgsløsning for enslige mindreårige flykt-ninger, NTNU Samfunnsforskning, s. 25.

80 Faglige anbefalinger for søsken i fosterhjem, www.bufdir.no81 Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven;

Landsforeningen for barnevernsbarn & Fosterhjemsfore-ningen (2010): «Jeg husker ikke navnet hennes engang.» Fos-terbarns fortellinger om tilsynsførerordningen; Barneombu-det (2015): Grenseløs omsorg. Om bruk av tvang mot barn ibarnevern og psykisk helsevern. Riksrevisjonen (2012): Riks-revisjonens undersøkelse om det kommunale barnevernet ogbruken av statlige virkemidler. Dokument 3: 15 (2011–2012).

82 Kjelsaas, I., A. Bruvoll, D. Ellingsen, M.N. Basso (2018):Evaluering av tilsynsordningen for barn i fosterhjem. Menon-publikasjon nr. 63/2018.


om antall tilsyn synes for rigid i tilfeller der detikke har vært noen indikasjoner på at barnet ikkefår forsvarlig omsorg. Det trekkes også frem at til-synspersonen får for lite informasjon om barnetsplassering og forhold knyttet til barnets situasjon.Endringen av tilsynsordningen har ført til at det istørre grad brukes faste tilsynspersoner, slik atbarnets rett til å velge hvilken tilsynsperson haneller hun ønsker, har blitt redusert. Rapportentrekker frem at avveiningen mellom profesjonali-sering og barnets rett til å påvirke tilsier at det børtydeliggjøres hvordan barnas meninger bestmulig kan ivaretas, spesielt ved bruk av fastansatte tilsynspersoner. Barna bør også gis reellmulighet til å gi innspill dersom barnet har fått entilsynsperson barnet ikke har tillit til. Undersøkel-sen slår fast at endringene i tilsynsordningen i2014 i mange kommuner har bidratt til et mer pro-fesjonelt tilsyn med bedre kvalitet og etter hvertogså færre avvik i krav til antall tilsyn. Det er like-ledes et større potensial for at kommunene kanvurdere hvordan tilsynsordningen best bør orga-niseres og innrettes. Rapporten anbefaler å vur-dere muligheten for økt fleksibilitet til antall til-synsbesøk. Ved at dette i større grad justeres etterbarnets behov og baseres på en risikovurdering,kan innsatsen vris mot de fosterhjemmene ogbarna der det er særlig risiko for at barn ikke fårforsvarlig omsorg.83

7.4 Utvalgets vurderinger – behov for tiltak

7.4.1 Behovet for utvikling av tjenesten

Når barn må bo utenfor hjemmet og flytte inn ifosterhjem, følger det en plikt for samfunnet tilaktivt å følge opp foreldre og barn. Det følger ogsåen plikt til å sørge for at fosterhjemmet gis nød-vendig støtte, råd og veiledning. Overgangen tilen ny tilværelse kan være stor for alle parter. Denkan føre med seg en risiko for negativ utviklingfor barnet, samtidig som den også fører med segmuligheter for vekst.

Utvalgets gjennomgang viser at det er storvariasjon i tilbudene til fosterhjemmene. Det kanvære flere grunner til slik variasjon, blant annetulike behov. Utvalgets klare inntrykk etter gjen-nomgangen er likevel at variasjon også kan bunnei andre forhold, som ulikheter i faglig praksis,kompetanseprofil, økonomi eller annet. Det at til-

takene som del av oppfølgingen er gjenstand forforhandlinger mellom fosterforeldrene og barne-vernet, kan også ha betydning for utfallet.

Det synes altså å være forbedringsmuligheter,både når det gjelder barnevernstjenestenes opp-følging av barnet og de tiltak og rammer rundtfosterhjemmene som kan hjelpe dem i ivaretakel-sen av barnet. Utvalget mener også det er forbe-dringsmuligheter for oppfølging av barnets for-eldre.

Gjennomgangen viser blant annet at kartleg-ging, informasjon, medvirkning og samarbeid kanvære mangelfullt. Når dette svikter, kan det værevanskeligere å sikre at oppfølgingen og hjelpensom gis, er til barnets beste.

De fleste, men ikke alle fosterhjem får opplæ-ring. Det er videre varierende gjennomføring ogkvalitet i oppfølgingen fra barnevernstjenesten ogvarierende bruk av planer. Mange fosterforeldresavner råd og veiledning, og de opplever at hjel-pen settes inn for sent eller ikke er tilstrekkelig til-passet den enkelte fosterfamiliens behov. Opplæ-ring og oppfølging synes i for liten grad å være til-passet blant annet fosterhjem som tar imot søskeneller barn med funksjonsnedsettelser. Fosterforel-drenes egne barn får i liten grad et tilbud, ogmange fosterforeldre savner et sted å henvendeseg etter kontortid. Hjelp og støtte til barnets for-eldre når ikke alltid frem, og det er forbedrings-muligheter i bruken av ettervern.

Det er lite forskning på effekten av tiltakenebarnevernet tilbyr. En kunnskapsstatus konklu-derte med at de mest brukte tiltakstypene, somblant annet besøkshjem, er de tiltakene man vetminst om.84 God kvalitet forutsetter en mer syste-matisk tilnærming i oppfølgingen enn det som gisi dag. Dette innebærer at oppfølgingen er planlagt,organisert, begrunnet, reflektert, kunnskapsba-sert, målrettet og helhetlig.85

Noen kommuner har valgt å inngå i interkom-munale samarbeid. En samling av barnevernet frato eller flere kommuner kan gi sterkere og merstabile tjenester, styrket kompetanse i tjenesten,mindre sårbare tjenester, og bedre forutsetningerfor utvikling av gode tiltak.86 Spesielt viktig for

83 Kjelsaas, I., A. Bruvoll, D. Ellingsen, M.N. Basso (2018):Evaluering av tilsynsordningen for barn i fosterhjem. Menon-publikasjon nr. 63/2018.

84 Christiansen, Ø. (2015): Hjelpetiltak i barnevernet – enkunnskapsstatus. Uni Research Helse, Regionalt kunn-skapssenter for barn og unge (RKBU Vest), s. 17.

85 Vis, S.A., A. Storvold, D.T. Skilbred, Ø. Christiansen, A.Andersen (2015): Statusrapport om barnevernets undersø-kelsesarbeid – høsten 2014. Regionalt kunnskapssenter forbarn og unge (RKBU) Nord, Midt, Vest og Regionsenterfor barn og unges psykiske helse (RBUP) Sør-Øst, s. 10.

86 Brandtzæg, B.A. (2016): Evaluering av interkommunalebarneverntjenester i Sør-Trøndelag. TF-rapport nr. 382, Tele-marksforskning, s. 9.


fosterhjemstjenesten er det at interkommunaltsamarbeid gir muligheter for å spesialisere kom-petansen i barnevernet slik at kompetansen i åmøte og samarbeide med fosterhjemmene styr-kes. Samtidig innebærer interkommunalt samar-beid at avstandene kan øke. Dette betyr at det kanbli mer krevende å følge opp fosterhjemmene.Interkommunalt samarbeid kan også gi egneutfordringer med tverretatlig og tverrfaglig sam-arbeid, se omtale i kapittel 6.

7.4.2 Kvalitets- og kunnskapsutvikling i fosterhjemsomsorgen

I en kunnskapsoppsummering utarbeidet forutvalget pekes det på at til tross for at fosterhjems-forskningen har lange røtter, har det tatt tid åoverføre en kunnskapsnorm om beste praksis fraforskning over til profesjonell praksis nasjonalt.87

Dette betyr ikke at barnevernsarbeidere manglerkunnskaper eller godt skjønn, men det betyr at demangler redskaper for å sikre likebehandling ogkvalitet.

Utvalget har merket seg at Bufdir arbeidermed utvikling av et nasjonalt kvalitetssystem somskal gi støtte til saksbehandling, beslutningsta-king og oppfølging av barn og familier i barnever-net.88 Kvalitetssystemet skal være brukerorien-tert og kunnskapsbasert. Målet med kvalitetssys-temet er å bidra til en kvalitetssikret utøvelse avbarnevernsfaglig praksis i det kommunale barne-vernet og gi bedre dokumentasjon og mer enhet-lig praksis i tjenestene. Systemet skal integreres ibarnevernstjenestenes fagsystemer, og dette kre-ver at dagens IT-løsninger i barnevernet bedres. I2016 ble det igangsatt et nasjonalt prosjekt for åutvikle digital systemstøtte for barnevernet, Digi-Barnevern. En slik digital systemstøtte/IT-løs-ning skal bidra til økt kvalitet, effektivitet, forsvar-lighet og et bedre omdømme i barnevernet. Digi-Barnevern er et samarbeid mellom KS, utvalgtekommuner og Bufdir. Det omtalte kvalitetssys-temet er organisert som et delprosjekt under Digi-Barnevern. Delprosjektene i DigiBarnevern ergjensidig avhengig av hverandre for å oppnå mål-settingene i prosjektet. Et annet delprosjekt er endigital innbyggertjeneste, hvor barn og foresattekan få innsikt i og påvirke sin egen sak.89

Utvalget vil understreke behovet for et kvali-tetssystem i barnevernet. Et slikt system må gifaglig støtte til barnevernstjenesten i samtligearbeidsprosesser, også i fosterhjemsomsorgen.Det innebærer arbeid med rekruttering, kartleg-ging/undersøkelse, opplæring og forberedelse,utvelgelse av fosterhjem for det enkelte barn, opp-følging, tilbakeføring og flytting ut av fosterhjem-met. For barn, foreldre og fosterforeldre vil detkunne bety økt kvalitet og mer forutsigbarhet ikontakten med barnevernet. Systemet må tautgangspunkt i hva barn trenger for å opplevetrygghet, omsorg og tilhørighet i fosterhjemmet.

Utvalget forutsetter at representanter for ungemed erfaringer fra barnevernet og fosterfamilier,foreldre og ansatte i barnevernet tas med i utvik-lingen av systemet, slik at deres erfaringer ogsynspunkter kan bidra til at systemet blir et godtverktøy i fosterhjemsarbeidet.

Utvalget støtter også utviklingen av digitaleløsninger i barnevernet og mener det kan bidra tilå løfte tjenesten på flere måter.

Digital toveis samhandling mellom fosterhjem-mene og barnevernstjenesten vil kunne være etviktig virkemiddel for å sikre kontakt ved behovog for å kunne ha kontakt om spørsmål som duk-ker opp mellom møter. Det kan for eksempel tas ibruk ulike app-løsninger, skype og videokonferan-ser i oppfølgingen, i større grad enn i dag.

Kartleggingsverktøy

Utvalget mener at etablering av et kartleggings-verktøy til hjelp i utvelgelsen av fosterfamilie fordet enkelte barn må være et ledd i utviklingen avkvalitetssystemet.

Forskning viser hvor viktig det er at barn i bar-nevernet generelt, men særlig de som skal gis nyeomsorgsrammer, er godt nok kartlagt før de flyt-ter.90 Relevant kunnskap vil kunne bidra til godmatching, tilrettelagt oppfølging og færre utilsik-tede flyttinger. Fra flere hold har det vært påpekt atbarnevernet har for lite kunnskap om barna som deovertar omsorgsansvaret for, og at barna dermedikke får den hjelpen de trenger. I tillegg kan man-glende kunnskap gi uforutsette utfordringer for fos-terforeldre som skal utføre omsorgen.91

87 Falch-Eriksen, A. (2018): Stabilitet i fosterhjem. Internasjo-nal forskning om barnets behov for trygghet og forutsigbarhet.NOVA-rapport nr. 4/18, s. 11–12.

88 Kvalitetssystem, www.bufdir.no og Årsrapport 2017 Barne-,ungdoms- og familiedirektoratet.

89 Digibarnevern, www.ks.no, publisert 28.04.2017.

90 Havnen, K.S., R. Jakobsen og K.M. Stormark (2009): MentalHealth Problems in Norwegian School Children Placed Out-of-home: The Importance of Family Risk Factors, Child Carein Practice, 15:3, s. 235-250, i Christiansen, Ø. og B.H. Kojan(red.) (2016): Beslutninger i barnevernet, Universitetsforla-get s. 115.

91 Christiansen, Ø. og B.H. Kojan (red.) (2016): Beslutninger ibarnevernet, Universitetsforlaget s. 115.


Et kartleggingsverktøy kan være nyttig ogsåunderveis i et fosterhjemsforløp. Et barns særligebehov kan være kjent før barnet flytter inn, menbarnets utvikling kan også gjøre at nye tiltak måvurderes og settes inn etter innflytting eller når bar-net har bodd en stund i fosterhjemmet. Reaksjonerhos barnet som følge av tidligere erfaringer kankomme frem etter hvert, og barnets behov kanendre seg over tid. Det er lovbestemt, og ikke minstviktig for resultatet, at barnevernet involverer barnog unge i avgjørelser av betydning for dem.

Systematisk læring gjennom forskning, praksis-utvikling og utdanning

Forskning og praksisutvikling er viktig for å for-nye og videreutvikle kunnskap og kompetanse ifosterhjemsomsorgen. Kunnskapsutvikling måvære en kontinuerlig prosess, ikke minst i omfat-tende reformfaser. Det er viktig at de tiltak somsettes inn som ledd i oppfølgingen av barn, for-eldre og fosterforeldre, virker etter hensikten.Forskning og evaluering av de tiltak som tilbys,kan bidra til å sikre dette.

Utvalget har i løpet av sitt arbeid avdekket etbehov for mer kunnskap. Det er behov for å læremer om hvordan ulike tiltak påvirker fosterhjem-mene og barna som bor der, ikke minst på langsikt. Det er også behov for å finne ut mer om hvor-dan ulike økonomiske og rettslige rammebe-tingelser påvirker fosterhjemmene og rekrutterin-gen av fosterforeldre. Utvalget mener noe av dettebehovet kan skjøttes ved å etablere tverrfagligeforskningsprogrammer i regi av Norges forsk-ningsråd (NFR) med sikte på å øke kunnskapenom fosterhjemsomsorgen. Å løfte denne forsknin-gen opp i NFR er i tråd med konklusjonen fraområdegjennomgangen av NFR i 2017, som lavekt på NFRs rolle i å sette i verk sektorovergri-pende forskning.92

Utvalget vil også peke på at det i tillegg erbehov for en systematisk tilnærming til læringgjennom praksis. Slik læring er et nødvendig sup-plement i kunnskapsutviklingen på alle samfunns-områder. Individuelt skjer det daglig i kontaktenmellom barnevernet, barnet og fosterforeldrene,og gjennom deling av erfaring mellom kollegaer.

Ved å innhente informasjon systematisk, kanman kartlegge forbedringsområder og behovetfor tiltaksutvikling. Informasjonsinnhentingen kangjøres som et ledd i barnevernstjenestens oppføl-ging eller kommunens tilsyn av fosterhjemmet.

Informasjonen vil kunne inngå i arbeidet med åvidereutvikle fosterhjemsomsorgen, både knyttettil det konkrete fosterhjemmet og til foster-hjemsomsorgen generelt. Et skritt videre i kom-petanseutvikling i praksisfeltet vil være å utvikleinnovasjonsrettete prosjekter der en prøver utarbeidsformer og modeller som kan gi ny læringpå feltet. Dette vil kreve et samarbeid mellompraksisfelt og forsknings- og utdanningsinstitusjo-ner.

Kunnskapsutviklingen må også gjenspeiles iutdanningene. Utvalget er kjent med det pågå-ende arbeidet med retningslinjer for helse- ogsosialfagutdanningene. Utvalget vil understrekeviktigheten av at hvert enkelt studiested som til-byr studium som kvalifiserer til jobb i barnever-net, vektlegger fosterhjemsområdet.

7.4.3 Opplæring og kompetanse for fosterforeldre

Utvalget har i kapittel 5 drøftet fosterfamiliensulike roller. Dette illustrerer at fosterhjemsomsor-gen er et komplekst område. Det kan argumente-res for at fosterforeldrerollen ligger et sted mel-lom foreldrerollen og en profesjonell omsorgs-rolle. Det å møte barn som har opplevd omsorgss-vikt, krever kunnskap og kompetanse. Barn rea-gerer ulikt på ulike former for omsorgssvikt, ogde har ulike strategier for å håndtere det de haropplevd. Felles for barn som er utsatt foromsorgssvikt, er at de ikke vet om voksne er til åstole på.93 Fosterforeldre må også få kunnskap ogkompetanse om hvordan de skal kunne samar-beide med barnets foreldre, jf. omtale i punkt7.4.8.

Grunnleggende opplæring

Det er anerkjent at fosterforeldre trenger relevantog tilpasset opplæring. De fleste fosterforeldregjennomgår PRIDE grunnkurs før barnet flytterinn. Som omtalt i punkt 7.3.3 viser evalueringer avPRIDE grunnkurs at det fungerer etter hensikten.

Utvalget har likevel merket seg at mange fos-terforeldre kan oppleve et stort sprik mellom deforventningene de hadde til fosterforelderrollen,og den virkeligheten som møter dem. I Backe-Hansen m.fl. fremgår det at hver tredje av despurte mente det ikke var helt som de haddehåpet, mens hver tiende mente at det slett ikke var

92 Områdegjennomgang av Norges Forskningsråd,www.regjeringen.no.

93 Johansson, M. (2016): Barn utsatt for vold, overgrep og trau-mer, i Sundt, H.(red.) (2016). Fosterhjemshåndboka. Kom-muneforlaget, 7. utgave, s. 118.


som de håpet.94 Rapporten viser også at å styrkefosterforeldres kompetanse vil bedre rekrutterin-gen av fosterhjem. Dette ble påpekt av halvpartenav fosterforeldrene og om lag 75 prosent av saks-behandlerne i barnevernet.95 Dette tyder på at deter behov for å supplere dagens opplæringstilbud.

Mye forbedringsarbeid er allerede i gang. Mertilpasset og differensiert opplæring vil troligkunne svare på fosterforeldrenes behov for merkunnskap om det hver enkelt familie trenger hjelpmed. Det modulbaserte opplærings- og oppføl-gingsverktøyet som er under utvikling, kan bidraher, jf. omtale under punkt 7.3.3 og 7.3.4.

Utvalgets gjennomgang viser også at dengrunnleggende opplæringen ikke når ut til alle.Det er særlig fosterhjem som er rekruttert direkteav kommunen, som ikke nås. Dette er stort settfosterhjem som har slekts- og nettverksrelasjonertil barnet. Det kan være fordi mange flyttinger tilbarnets slektog nettverk skjer akutt, slik at detikke er tid til et forberedende kurs i forkant.96 Detkan også være fordi kommunen ikke sørger for åmelde fra til Bufdir om fosterhjem de har rekrut-tert selv.

Utvalget mener det er viktig at kommuner somselv rekrutterer fosterhjem, sørger for at kravetom opplæring følges opp. Det fremgår i Retnings-linjer for fosterhjem97 at kommunen skal melde fratil Bufetat hvis de selv rekrutterer et fosterhjem.Dette gjøres ikke alltid.

Utvalget mener det er behov for å sikre at allefosterforeldrene gis relevant og tilpasset opplæ-ring. Regjeringen foreslo i Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barnsbeste at det innføres et lov- eller forskriftsfestetkrav til at fosterforeldre skal gjennomgå grunn-opplæring før barnet flytter inn, eller kort tid etterat barnet har flyttet inn. Stortinget sluttet seg tildette, jf. Innst. 318 S (2015–2016). Utvalget harfått opplyst at spørsmålet inngår i departementetsarbeid med ny barnevernslov.

Et slikt krav er viktig for å sikre at alle fosterfo-reldre får grunnleggende opplæring. Samtidig erdet viktig at opplæringen blir mest mulig relevantfor ulike grupper. En differensiering og et modul-

basert opplæringsprogram vil kunne bidra tildette.

Kompetansemiljøer for fosterhjemsomsorgen

Fosterforeldre ønsker mer kompetanse og veiled-ning.98 Evalueringen av PRIDE videreopplæringpåpeker også viktigheten av å få riktig veiledningog oppfølging til riktig tid. Dette bekreftes av inn-spill fra Norsk Fosterhjemsforening, som trekkerfrem at fosterforeldre trenger mer spesialisertkompetanse og veiledning.99

Regionale enheter med god og oversiktligkunnskap og kompetanse om alle sider ved foster-hjemsarbeidet vil kunne bidra til å møte noe av detveiledningsbehovet som barn, fosterfamilier, for-eldre og ansatte i barnevernstjenesten har. NorskFosterhjemsforening får mange henvendelsersom synliggjør at fosterforeldre kan ha behov fortilgang til kompetansemiljøer med særlig kunn-skap om fosterhjemsomsorgen. Det gjelder allesider ved omsorgen, fra kunnskap om rettigheterog plikter til kompetanse i håndtering av traumerog andre reaksjoner etter omsorgssvikt hos barn.

Det finnes i dag flere miljøer med kompetansepå fosterhjemsområdet, blant annet Bufetat ogBufdir. Det er blant annet opprettet et spisskom-petansemiljø i Bufetat for fosterhjem. Spisskompe-tansemiljøet driver med fagutvikling og veiledningpå oppdrag fra Bufdir og i hovedsak mot andredeler av Bufetat. Videre finnes kompetansemiljøersom de Regionale ressurssentrene om vold, trau-matisk stress og selvmordsforebygging (RVTS),de Regionale kunnskapssentrene for barn ogunge (RKBU) og Nasjonalt utviklingssenter forbarn og unge (NUBU). Disse tilbudene retter segsærlig mot tjenestene, og ikke direkte mot barn,fosterfamilier eller foreldre. I tillegg har NorskFosterhjemsforening kompetanse på fosterfami-liers behov, og de har direkte kontakt med og girråd til sine medlemmer. Derimot mangler det mil-jøer med spisskompetanse som kan fungere veile-dende overfor både barn, fosterfamilier og for-eldre. Utvalget har vurdert om denne kompetan-sen bør bygges ut nasjonalt, eventuelt regionalt.

Som ledd i barnevernsreformen vil kommu-nene få et økt ansvar på fosterhjemsområdet,inkludert ansvar for all veiledning av fosterhjem-mene.100 Dette tilsier etter utvalgets mening at

94 Backe-Hansen, E., T. Havik, og A.B. Grønningsæter (red.)(2013): Fosterhjem for barns behov. Rapport fra et fireårigforskningsprogram. NOVA-Rapport nr. 16/13, s. 147.

95 Backe-Hansen, E., T. Havik, og A.B. Grønningsæter (red.)(2013): Fosterhjem for barns behov. Rapport fra et fireårigforskningsprogram. NOVA-Rapport nr. 16/13, s. 126.


97 Kapittel 5 Generelle krav til fosterforeldrene.

98 Backe-Hansen, E., T. Havik, og A.B. Grønningsæter (red.)(2013): Fosterhjem for barns behov. Rapport fra et fireårigforskningsprogram. NOVA-Rapport nr. 16/13, blant annet s.173 og 227.

99 Brev fosterhjemsutvalget har fått fra Norsk Fosterhjems-forening, datert 29.01.2018.


kommunene, eventuelt i samarbeid, bør utvikle ogetablere kompetansemiljøer som kan ivareta enslik veiledningsoppgave. Store kommuner, ogkommuner som har inngått avtaler om interkom-munalt samarbeid, kan ha egne kompetansemil-jøer som dekker dette behovet. Kommuner somikke på samme måte er dekket, kan gå sammenog finne lokale og regionale løsninger. Dette kanfor eksempel gjøres ved at en barnevernstjenestefår et særlig veiledningsansvar for flere kommu-ner i hvert fylke. Se også omtale under Kvalifisertog tilpasset veiledning i punkt 7.4.5.

7.4.4 Forsvarlig oppfølging – oppfølgingsbesøk

Barnevernets tjenester og tiltak skal være forsvar-lige, jf. barnevernloven § 1-4. I forsvarlighetskra-vet inngår barnevernets nasjonale kvalitetsmål:– Barn og familier skal få hjelp som virker.– Barn og familier skal møte sikre og trygge tje-

nester.– Barn og familier skal bli involvert og ha innfly-

telse.– Barn og familier skal møte tjenester som er

samordnet og preget av kontinuitet.– Barnevernets ressurser skal utnyttes godt.– Barnevernet skal sørge for likeverdige tjenes-

ter.

Forsvarlige tjenester innebærer blant annet at bar-nevernstjenesten må snakke med de som skal fåoppfølgingen, slik at oppfølgingen møter det beho-vet barnet, fosterfamilien og foreldrene har. Detinnebærer også at tiltak som iverksettes, må eva-lueres.

Barnevernstjenestens oppfølgingsbesøk ihjemmet er, og skal være, et sentralt møtepunktmellom barnet, fosterfamilien og barnevernstje-nesten. Besøkene skal sikre at barnet og fosterfa-milien får tilpasset oppfølging og støtte. Barne-vernstjenesten skal også gjennom besøkene følgeopp og føre kontroll med barnets situasjon i hjem-met. Mangler ved gjennomføringen av oppføl-gingsbesøkene kan bidra til at barnet blir fratatten viktig, og noen ganger eneste, mulighet for åsamarbeide, medvirke og få informasjon fra bar-nevernstjenesten.

Utvalget mener det er viktig at oppfølging,støtte og tilrettelegging differensieres etter behov,slik at målet med det enkelte fosterhjemsopphol-

det kan nås. Barnevernstjenesten må forsikre segom at oppfølgingen er på et nivå som sikrer for-svarlighet i det enkelte tilfellet.

Forsvarlighetskravet i barnevernloven tilsieren nøye vurdering av behovet for besøk i hjem-met. I dag er det nedfelt i forskrift om fosterhjemat tjenesten skal besøke hjemmet så ofte som nød-vendig for å kunne oppfylle sitt oppfølgingsansvar.Det er også konkretisert ved å ha forskriftsfestetet minimumskrav. Gjennom slik tallfesting leggerforskriften listen for hva som i det minste må tilfor at oppfølgingen skal være forsvarlig.

Utvalget legger til grunn at forskriftens kon-kretisering er ment som en sikkerhet for at foster-hjemmet gis en viss oppfølging, og en tilsvarendesikkerhet for at barnevernet faktisk følger med.Det er viktige hensyn.

En konkretisering bestående kun av antalloppfølgingsbesøk kan imidlertid også føre til atminimumskravet blir en standard og fortrengervurderingen av oppfølgingsbehovet i hvert enkelttilfelle. For enkelte barn og familier er oppfølgingi henhold til minimumskravet i forskriften på toeller fire besøk ikke nødvendigvis forsvarlig. I enpresset arbeidssituasjon hvor tjenesten står over-for vanskelige valg i bruk av ressurser, kan en slikminimumsstandard innebære at noen får flerebesøk enn det som strengt tatt er nødvendig,mens andre får for lite oppfølging. Dette kan slikutvalgets flertall (medlemmene Seip, Friborg,Holtan, K. Johansen, T. Johansen, Kurshed, Nils-sen, Riege og Ueland) ser det, tilsi at kravet i for-skriften ikke bør definere hva som er forsvarligoppfølging i form av antall besøk, men snarereutdype innholdet i forsvarlighetskravet.

Utvalget mener det bør utvikles faglige stan-darder for hva som er «forsvarlig» oppfølging,som så legges til grunn for fylkesmannens til-syn101 med kommunens oppfølging. Faglige stan-darder vil være dynamiske i den forstand at inn-holdet kan endre seg over tid, i takt med utviklin-gen av fagkunnskap og anerkjent faglig praksis.Bufdir vil ha en viktig rolle i utviklingen av slikestandarder. Disse standardene bør blant annethandle om ulike sider ved kontakten mellom bar-nevernstjenesten og familien, som tilgjengelig-het, relasjonen mellom barn og kontaktperson,oppfølging av fosterhjemmets øvrige barn ogbruk av planer.

100 Innst. 354 L (2016–2017) Innstilling fra familie- og kultur-komiteen om Endringer i barnevernloven (barneverns-reform).

101 Barnevernloven § 2-3 og 2-3 b gir også fylkesmannen opp-gaver på barnevernområdet. Fylkesmannen fører tilsynmed kommunens oppfyllelse av lovpålagte plikter, somblant annet barnevernstjenestens arbeid med fosterhjem.


Å erstatte antallet oppfølgingsbesøk med fag-lige standarder krever bruk av planverk for åkunne styre og dokumentere at barn og fosterfa-milie får den oppfølgingen de trenger. Bruk av pla-ner fremstår for utvalget som et forbedringsom-råde. Manglende systematikk og rutiner i barne-vernstjenestens arbeid bidrar til økt risiko for atnoe svikter. Planer er viktige for at kommunenskal kunne ivareta de involvertes rettssikkerhet.De gir mulighet for innsyn og involvering fra bar-net, foreldrene og fosterforeldrene. Dette er etgodt utgangspunkt for åpenhet og samarbeid somigjen gir grunnlag for større forutsigbarhet og til-lit hos de aktuelle aktørene.102 Barne- og likestil-lingsdepartementets veileder om tiltaksplaner ogomsorgsplaner anbefaler at det utarbeides arbeids-planer som knyttes opp til omsorgsplanen, og leg-ges ved denne. Omsorgsplanens funksjon er over-ordnet, og det kan være behov for en mer konkretplan for oppfølging for å ivareta barnets behov.103

Barnevernstjenestens vurdering av behovet forbesøk og annen kontakt, og om innholdet i oppføl-gingen, må dokumenteres og kunne etterprøvesav tilsynsmyndighetene. Fosterforeldrenes ogeventuelt barnets syn skal fremgå. Utvalgetmener at en plan for oppfølging skal være en delav fosterhjemsavtalen. En slik plan må være kon-kret, brukes aktivt i oppfølgingen og evalueresjevnlig. Se også omtalen av fosterhjemsavtalen ikapittel 10.

Av hensyn til barnets rettssikkerhet skal detføres tilsyn med barnets situasjon i fosterhjemmeti tillegg til barnevernstjenestens løpende oppføl-ging av barnet. Fosterhjemskommunen skal føretilsyn med at barnet får forsvarlig omsorg i foster-hjemmet og at de forutsetningene som ble lagt tilgrunn for fosterhjemstiltaket, blir fulgt opp. Inn-holdet og formålet med tilsyn og oppfølging kanofte oppleves å være overlappende. En av forskjel-lene er hvem som har ansvaret for de to opp-gavene. Tilsvarende som for oppfølgingsbesøkeneer det for tilsynsbesøkene angitt et minimumskravfor antall besøk, jf. fosterhjemsforskriften § 9. Detkan anføres tilsvarende om forsvarlighetskravetfor tilsyn som for oppfølging. Også for tilsynsvirk-somheten er det viktig at innholdet utvikles gjen-nom faglige standarder basert på fagkunnskap oganerkjent faglig praksis. Det er viktig å vurderebehovet for antall tilsynsbesøk, jf. evaluering av til-synsordningen, se punkt 7.3.10. En fleksibilitet i

antallet tilsynsbesøk må omfatte en risikovurde-ring. Selv om evalueringen anbefaler å vurdereøkt fleksibilitet i antall tilsynsbesøk, ønsker ikkeutvalget å foreslå en endring her, som for oppføl-gingsbesøk. Utvalget legger til grunn at tilsynsbe-søkene både er, og kan være, noe mer standardi-sert i antall, og har kommet til at minimumskraveti forskriften bør opprettholdes.

Utvalgets mindretall (medlemmet Bendiksen)tiltrer den vurdering utvalgets flertall gjør medtanke på behovet for å presisere og styrke kra-vene til forsvarlig oppfølgning og tilsyn. Det erdermed enighet om at det bør utarbeides og stil-les faglige standarder til kvaliteten i tjenesten.Mindretallet mener imidlertid at det også for bar-nevernstjenestens oppfølgingsbesøk i hjemmet,fortsatt må stilles et minstekrav til antall besøk itillegg til faglige standarder. Mindretallet peker påat erfaring og undersøkelser viser at alt for mangebarn i dag, hvor forskriften oppstiller klare min-stekrav til besøk, ikke får de angitte besøkene.Besøkene er et viktig møtepunkt mellom barnet,fosterfamilien og barnevernstjenesten. Besøkeneskal videre sikre at barnet og fosterfamilien fåradekvat oppfølging og støtte. I tillegg vil ethvertbesøk i hjemmet kunne være med på å sikre atbarnet får god omsorg og en reell mulighet til åbidra inn i egen sak og eget liv. Mindretalletmener at det derfor må sikres at barnevernstje-nesten faktisk besøker fosterhjemmet et mini-mum av ganger per år, og at besøkene gjennomfø-res på en god måte. Dette nødvendiggjør både kla-rere krav til forsvarlighet og sikring av et minsteantall besøk. Siden oppfølgingsbesøk er av avgjø-rende betydning for om barnet og fosterfamilienfår riktig og nødvendig oppfølging fra barne-vernstjenesten, mener mindretallet at et minsteantall må beholdes også her.

7.4.5 Differensiert oppfølging

Utvalget mener det er behov for en differensier-ing for å videreutvikle det spekteret av tiltak somtilbys når barn bor i fosterhjem. Både målgrup-pen, målsettingen med fosterhjemstiltaket og fos-terfamiliene er forskjellige. En viss differensieringfinnes allerede i dag, blant annet ved at Bufetat til-byr ulike temabaserte kurs.104 En videreutviklingkan innebære at også oppfølgingstilbudet innde-les i ulike målgrupper med tilhørende tiltak og/

102 Barne- og likestillingsdepartementet (2007): Tiltaksplanerog omsorgsplaner i barnevernstjenester – en veileder. Veile-der Q-1104 B, s. 9.

103 Ibid, s. 32.

104 PRIDE videreopplæring består av åtte opplæringskurs,blant annet å være fosterforeldre for en ungdom, hvordanrusmidler påvirker barna og familiene, hvordan forstå oghjelpe barn utsatt for seksuelle overgrep og traumebevisstomsorg.


eller moduler. I et slikt system kan blant annet fos-terforeldres egne barn og fosterhjem som tarimot søsken, fosterhjem i slekt og nettverk og fos-terhjem som tar imot barn med nedsatt funksjons-evne utgjøre ulike målgrupper med egne spesial-tilpassede tiltak.

En differensiering av oppfølgingen vil ogsåkunne tydeliggjøre hva kommunene kan tilby avoppfølging når barn bor i fosterhjem. Som detfremgår i punkt 7.3, er det i dag stor variasjon ioppfølgingen, og det kan være lite forutsigbarthva fosterfamilier kan få av tiltak og oppfølging,og i hvilket omfang. Utvalgets gjennomgang viserogså at det er et forholdsvis begrenset spekter avstøttetiltak barnevernet bruker i sin oppfølging avfosterhjemmene. Det er særlig veiledning, ulikebesøks- og avlastningsordninger og støtte til SFOog barnehage som tilbys. I hvilken grad støttetilta-kene gir ønsket resultat, er ikke alltid åpenbart.Slik utvalget ser det, kan det i mange kommunervære behov for å utvikle støttetiltakene, for på denmåten å møte de konkrete behovene fosterhjem-mene har. En videreutvikling kan for eksempelvære å tilpasse og bruke ulike tiltak til andre mål-grupper og på en annen måte enn hva som gjøresi dag. Se nærmere omtale i teksten nedenfor omBesøks- og avlastingsordninger, Fosterforeldres egnebarn og Søsken i fosterhjem.

Utvalget har merket seg at det i dag synes åvære uklart hva som inngår i en ordinær oppføl-ging av fosterhjemmet (som alle fosterhjem skalfå) og hvordan dette skiller seg fra forsterknings-tiltak. I rutinehåndbok for kommunenes arbeidmed fosterhjem heter det: «Overfor fosterbarn somtrenger spesielt stell eller særlig tilsyn kan det settesinn forsterkningstiltak.» Det påpekes også at: «Entotalvurdering av situasjonen i fosterhjemmet kangjøre det nødvendig å sette inn forsterkningstiltakselv om barnet ikke har utviklet spesielle vansker.»Alle særskilte tiltak og støtteordninger skal avta-les i en tilleggsavtale.105 Hva som skal inngå i opp-følgingen alle barn og fosterfamilier skal få, somda ikke er særskilte tiltak, tydeliggjøres ikke. Ikkealle barnevernstjenester har konkrete planer foroppfølgingen. Slike planer for oppfølgingen av fos-terhjemmene kan være et godt verktøy for barne-vernstjenesten, men må gjennomgås og oppdate-res jevnlig. Uklarhet om hva som er særskilte til-tak og det at planer ikke brukes aktivt, kan føre tilat barnet, foreldre og fosterfamilier ikke vet hvade kan forvente av oppfølging.

Det er viktig for fosterforeldre å ha oversiktover mulige støtte- og hjelpetiltak kommunen kantilby. En samlet oversikt over ulike tjenestetilbud,inkludert tiltak som barnevernstjenesten selv ikkeforvalter, kan være viktig også for barnevernstje-nesten. Utvalget foreslår at barnevernstjenesten, isamarbeid med andre aktuelle tjenesteområder,utarbeider en løpende oppdatert oversikt over til-gjengelige tiltak i kommunen. En slik oversikt kaneventuelt utarbeides i samarbeid mellom kommu-ner. Den bør være lett tilgjengelig både for tje-nesten og for brukerne. Dette vil kunne lette sam-arbeidet mellom barnevernstjenesten og foster-hjemmet om planlegging av tiltak tilpasset barnetog fosterhjemmets behov.

En forskningsartikkel fra 2005 om fosterhjem islekt og nettverk viste at slekts- og nettverksfos-terhjem oftere består av enslige fosterforeldre, atde generelt hadde lavere inntekstnivå, oftere lå ibarnets hjemkommune og at de mottok færre til-tak fra barnevern og andre hjelpeinstanser sam-menlignet med fosterhjem utenfor slekt.106 Årsa-ken til at de i mindre grad mottar tjenester fra bar-nevernet, er ikke kjent. Det kan på den ene sidevære mangel på informasjon om tilgjengelige til-tak, men det kan også være at en ikke har egnedetiltak til å sette inn.

Det er først og fremst kvinnelige slektningersom er inngangsporten til at det inngås foster-hjemsavtale i disse tilfellene. I fire av fem familierer det fostermor som er i slekt med barnet, ogikke fosterfar.107 Slektsfosterhjem har, til forskjellfra andre fosterhjem, etablerte relasjoner mellomforeldre, barn og fosterforeldre. Når fosterhjem-savtale inngås, må de reforhandle relasjonene.Samtidig som de skal være fosterhjem på oppdragfra barnevernet, skal de være nær slekt; mormortil barnet, tante og søster, far og farfar og såvidere. Oppfølgingen av fosterhjem i barnets slektkrever derfor andre tilnærminger enn i andre fos-terhjem. Etter utvalgets vurdering er det behovfor større kunnskap om de erfaringene slektsfos-terhjem har med barnevernets oppfølging. Utval-get vil derfor foreslå at det systematisk innhentesinformasjon om oppfølgingen av slekt og nettverk,og at det utvikles arbeidsformer, opplæring ogoppfølging som tar hensyn til variasjonen avbehov blant barn, fosterforeldre og foreldre i

105 Barne- og likestillingsdepartementet (2006): Rutinehånd-bok for kommunenes arbeid med fosterhjem. RutinehåndbokQ-1102 B, s. 28–29.

106 Holtan, A., J.A. Rønning, B.H. Handegård, A. Sourander(2005): A comparison of mental health problems in kinshipand nonkinship foster care. European Child & AdolescentPsychiatry, 14, s. 200–207.

107 Holtan, A. og R. Thørnblad (2009): Kinship foster parenting;gender, class and labour-force participation. European Jour-nal of Social Work, 12, s. 465–478.


slekts- og nettverksfosterhjem. Utvalget mener itillegg at tiltakene skal evalueres.

I dag fremgår det av fosterhjemsavtalenspunkt 3 at «Dersom fosterforeldrene krever det,eller forholdene ellers tilsier det, skal barnevern-tjenesten vurdere og ta stilling til behovet forekstraressurser eller forsterkningstiltak.» Utval-get mener formuleringen ikke legger til rette foret tilstrekkelig jevnbyrdig styrkeforhold mellomfosterforeldre og barnevernstjenesten når beslut-ningen om hva fosterfamilien trenger av oppføl-ging, skal tas. Vi viser i denne sammenheng til for-slag i kapittel 10 om en plikt for barnevernstje-nesten til å samarbeide med fosterforeldrene.

Kvalifisert og tilpasset veiledning

God, tilpasset og målrettet veiledning er sentralevirkemidler i oppfølgingen av fosterhjem. Ikkealle opplever at de får kvalifisert veiledning tilpas-set sitt behov. Utvalget mener det er viktig at vei-ledningstilbudet planlegges i nært samarbeid medfosterforeldrene og barnet, slik at veiledningenblir mest mulig tilpasset deres behov.

I Vista-undersøkelsen trekker informantenefrem at veiledningen til fosterforeldre må væremer på barnas premisser. Undersøkelsen påpekerblant annet at barna ikke blir spurt om hva foster-foreldrene bør bli bedre på, og at barnevernetikke undersøker hvorfor barnet har den atferdendet har. Også Forandringsfabrikken mener det erviktig å involvere barnet i hva fosterforeldreneskal veiledes i, se boks 7.3.

Norsk Fosterhjemsforening har i brev til utval-get trukket frem at kvalifisert veiledning er avgjø-rende. Fosterhjemsforeningen påpeker også at fos-

terforeldrene må gis veiledning i hvordan fosterfa-milien og barnet kan etablere en trygg relasjon, ogat fosterforeldre har behov for veiledning om hvor-for barnet reagerer som det gjør, se boks 7.4.

Norsk Fosterhjemsforening mener at det ikkenødvendigvis er hensiktsmessig at samme personhos barnevernstjenesten både er kontaktpersonog veileder.

En evaluering av fosterhjemstjenesten i Akers-hus fra 2006 peker i retning av at en ekstern veile-der kan gjøre veiledningen mer uavhengig ogfange opp trekk ved barnets situasjon som ellersikke ville ha blitt fanget opp. Evalueringen trekkerogså frem at fosterforeldrene da kan føle seg fri-ere til å diskutere ting ved barnets eller egen situ-asjon som de kanskje ellers ikke ville tatt opp medansvarlig saksbehandler.108

Ikke alle barnevernstjenester har kompetanse,økonomi eller kapasitet til å møte de behov for vei-ledning som fosterhjemmene har. I en liten kom-mune kan det gå lang tid mellom hver gang de harbehov for å tilby spesialisert veiledning til et fos-terhjem. En styrking av veiledningstilbudet til fos-terhjem kan derfor betinge for eksempel at detinngås samarbeid mellom kommuner, jf. omtale ipunkt 7.4.3.

Boks 7.3 Innspill fra Forandringsfabrikken om veiledning

Forandringsfabrikkens undersøkelse

Det viktigste budskapet fra de 120 ungdom-mene (13–19 år) som bor i fosterhjem var atveiledning til fosterforeldre bør handle om:– Hvordan vise kjærlighet og trygghet.– Hvordan møte klokt når unge har det vondt.– Hvordan være ekte og kunne samarbeide

med barn.

Kilde: Brev fra Forandringsfabrikken til fosterhjemsut-valget, s. 5.

108 Ianke, P. og A.B. Thorød (2006): «Helgerud er en oase!» Enevaluering av Fosterhjemstjenesten i Akershus/Helgerud res-surssenter for fosterhjem. NOVA-rapport nr. 13/06.

Boks 7.4 Innspill fra Norsk Fosterhjemsforening om veiledning

Norsk Fosterhjemsforeningen trekker frem atfosterforeldre ofte savner en sparringpartner;en som kan forstå barnet bedre – kunne støtteopp om det de ser barnet strever med. Dethandler om det spesifikke ved barnet. Foster-foreldre trenger å få veiledning om barns ulikereaksjoner og uttrykksformer etter omsorgs-svikt. Videre fremhever de at barnet må fåhjelp til å forstå sitt eget liv og sin egen situa-sjon. Foreningen fremhever også at fosterfor-eldre som tar imot barn med funksjonsnedset-telser savner veiledere som forstår hva detinnebærer å være fosterbarn og samtidig haen funksjonsnedsettelse.

Kilde: Brev fra Norsk Fosterhjemsforening til utvalget29.01.2018, s. 13.


Besøks- og avlastningsordninger

Tiltak som innebærer at barnet tas ut av foster-hjemmet, er omdiskutert. På den ene siden kanfosterforeldrene og deres egne barn ha behov forå hente seg inn slik at de kan være til stede på engod måte for fosterbarnet. På den andre siden kandet være uheldig for tilknytningen dersom barnetikke får være sammen med fosterfamilien i kre-vende perioder. Barnet kan oppleve det som vondtå vite at fosterfamilien trenger fri fra barnet. Deter derfor særlig viktig at besøks- og avlastningstil-tak planlegges og gjennomføres i nært samarbeidmed barnet.

Utvalget mener at metoder for nettverksinvol-vering kan være hensiktsmessige for å finne støtteog avlastning for barnet og fosterfamilien. Eteksempel er familieråd. Dette er en arbeidsmåteder barnets private nettverk og offentlige instan-ser møtes og samarbeider for å finne en løsningpå et oppstått problem. I et familieråd er barnethovedpersonen og bør delta i hele prosessen, fraplanlegging til gjennomføring av familierådet, nårdet er mulig. De voksne må tilrettelegge for bar-nets deltakelse. For at familieråd skal gi gode løs-ninger for barnet, må barnet oppleve det trygt. Erdet ikke det, kan familieråd også bidra til at noeblir verre.109 Det fremgår i dag av barnevernlovenat barnevernstjenesten skal, dersom det er hen-siktsmessig, legge til rette for bruk av verktøy ogmetoder for nettverksinvolvering når de vurdererom et barn skal flytte i fosterhjem i barnets slekteller nettverk. Å utvide bruken til å omfatte barne-vernstjenestens oppfølging av fosterhjemmenekan åpne for at en barnet kjenner godt, kan værebesøkshjem. Et besøkshjem som barnet selv opp-lever tilknytning til, kan være en god ordning forbarnet. Organisasjonen for barnevernsforeldre(OBF) trekker også frem nettverksmetoder somfamilieråd, og barnets egen familie som besøks-hjem.110

Det eksisterer lite forskning på effekten avbesøks- og avlastningsordninger. På denne bak-grunn kan det argumenteres for at besøks- ogavlastningsordninger må evalueres. Evalueringenmå vurdere hvorvidt ordningene er virknings-fulle, hvordan de kan videreutvikles både etterulike målgrupper, og om ordningene bør brukesannerledes og mer fleksibelt enn i dag, jf. omtale

over. Nettverksinvolvering kan for eksempel ogsåbenyttes for å vurdere om besøkshjem kan brukesfor fosterforeldrenes egne barn. Når søsken ikkebor i samme fosterhjem, kan en mulighet være atde har et felles besøkshjem eller annen fellesavlastningsordning. I noen tilfeller kan barne-vernstjenesten vurdere om barnets opprinneligehjem kan fungere som besøkshjem. Utvalget serogså behov for i større grad vurdere om avlast-ningsordninger kan benyttes på en annen måte.Dette kan for eksempel være ved at avlaster kom-mer hjem til familien for å være med fosterbarna,mens resten av fosterfamilien flytter ut den aktu-elle tiden. Bruk av vaskehjelp kan også gi avlast-ning. Bruk av fosterhjemsring og to-baseordningkan være positivt for flere målgrupper, for eksem-pel fosterforeldrenes egne barn. Dette vil kunnegi dem mulighet til å få mer alenetid med sine for-eldre, og møte andre barn av fosterforeldre.

Noen veilednings- og opplæringstiltak kan kreve at fosterforeldrene er hjemme i en periode

En utstrakt bruk av veilednings- og opplæringstil-tak kan kreve at fosterforeldrene får fri fra jobb tilå gjennomføre tiltakene. I kapittel 8 behandlerutvalget frikjøp som tiltak, og foreslår at frikjøputover den første perioden barnet bor i foster-hjemmet, knyttes til aktiviteter og tiltak som erbegrunnet i barnas behov. Noen av tiltakene somer omtalt i dette avsnittet, lar seg vanskelig kombi-nere med at begge fosterforeldrene er i full jobb itiltaksperioden. Frikjøp kan da gi fosterforeldrenemulighet til å gjennomføre tiltakene på en godmåte. Dette betinger at arbeidsgivere utviser flek-sibilitet til å tilpasse den enkeltes arbeidssitua-sjon. Det kan også i mange tilfeller være ønskeligat begge fosterforeldrene deltar på kurs eller vei-ledning.

Fosterforeldres egne barn

Et fosterhjemsoppdrag involverer hele familien,og en differensiering av oppfølgingen bør ta hen-syn til fosterforeldres egne barn. I en kunnskaps-sammenstilling om disse barna trekkes det fremsom et etisk dilemma at et fosterhjemsoppdragkan ha så stor innvirkning på fosterforeldrenesegne barn at det går ut over den omsorgen de skalha. Å leve sammen med fostersøsken har en storinnvirkning på barnas liv, på både godt ogvondt.111 Barn av fosterforeldrene trenger tid til å109 7 barnevernsproffer og 7 barnevernsledere (2018): Barnas

barnevern. Trygt, nyttig og samarbeidende for barn. Univer-sitetsforlaget, s. 94.

110 Brev fra Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) tilutvalget, s. 3.

111 Falch-Eriksen, A. (2018): Barn av fosterforeldre. Hva sierforskningen. NOVA-notat nr. 3/18, s. 32.


forberede seg og har behov for å forstå barnet. Enundersøkelse viser at de selv ønsker å bli bedreforberedt før barnet flytter inn. De ønsker også åbli mer involvert underveis mens barnet bor ifamilien. De trenger mer informasjon om barnetog hvilke endringer som forventes. Mange av fos-terforeldres egne barn kan ha ønske om tema-samlinger, informasjonsmateriell og nettsider forfostersøsken. De trenger mulighet til å si sinmening og stille spørsmål, også uten foreldre ogfostersøsken til stede. Samtidig trekker de frem atde ønsker avlasting for å få et pusterom.

Som omtalt i punkt 7.3.5 prøver Bufdir nå ut enny modell for veilednings- og oppfølgingsgrupperrettet mot fosterforeldrenes egne barn. Utvalgetvil understreke viktigheten av et tilpasset oppføl-gingsopplegg for barn av fosterforeldre. Oppføl-gingstilbudet bør implementeres nasjonalt, slik atalle barnevernstjenester kan gi tilpasset oppføl-ging til fosterforeldrenes egne barn.

Søsken i fosterhjem

Utvalget mener at differensiering av oppfølgingenogså må omfatte søsken i fosterhjem. Et foster-hjem som tar imot søsken, vil ofte trenge enannen og ofte mer omfattende oppfølging enn fos-terhjem med ett barn. Det å få leve sammen medegne søsken kan være med på å gi trygghet forbarna i ny tilværelse. De kan også ha positiv inn-flytelse på hverandres læring, utvikling og atferd.Samtidig kan søsken også påvirke hverandrenegativt. I tillegg vil det oftest være mer krevendeå ta seg av to eller flere barn sammenlignet medbare ett. Det vil være behov for at fosterhjem somtar imot søsken, får særskilt og tilpasset veiled-ning som ivaretar det spesielle i en søskenrela-sjon.

Også når søsken ikke kan bo i samme foster-hjem, vil det kunne være behov for spesiell tilret-telegging og oppmerksomhet fra fosterforeldre-nes side. Det vil blant annet ofte være aktuelt medtilrettelegging for samvær.

Forandringsfabrikken har pekt på at det er vik-tig at barnevernet snakker med barnet alene ogregelmessig om hvilken kontakt barnet ønskermed søsken, foreldre og nettverk. Barnevernet ogfosterforeldrene må tilrettelegge for den kontak-ten barnet ønsker, så langt det er mulig. Dette kanvære tidkrevende dersom det er flere barn detskal tilrettelegges for.

7.4.6 Oppfølging etter fylte 18 år

Selv om mange barn som har vært i barnevernetklarer seg godt som voksne, er de en sårbargruppe. Barn generelt trenger og får ofte hjelp ogstøtte av sine foreldre etter myndighetsalder.Mange barn i barnevernet har opplevd store utfor-dringer i sin oppvekst og har kanskje færretrygge voksne å støtte seg til. Dette kan gjøreovergangen til voksenlivet vanskelig, og under-streker viktigheten av ettervern. Som beskrevet ipunkt 7.3.7 er det relativt få unge som bor i foster-hjem etter fylte 18 år. Særlig er det få som mottarettervernstiltak etter 20 år.

Barnevernslovutvalget vurderte om etter-vernsperioden bør utvides til ungdommen fyller25 år, men kom til at det ikke var grunnlag formaterielle endringer på dette området. Det bleargumentert med at en femårsperiode etter nåddmyndighetsalder er et passende tidsrom for atandre offentlige tjenester skal kunne overtaansvaret for å ivareta eventuelle foreliggendebehov.112

Fosterhjemsutvalget ser at utfordringenerundt en fastsettelse av en aldersgrense for etter-vern er mange. Ikke minst vil en utvidelse av bar-nevernets virksomhetsområde innenfor dagensrammer kunne få utilsiktede konsekvenser foroppgaveløsningen i barnevernstjenesten og foransvarsforhold mellom barnevernet og øvrige tje-nester. Det er derfor viktig at en eventuell bestem-melse rundt den øvre aldersgrensen ikke fårnegativ virkning for tjenestens øvrige oppgaver.

Samtidig ser utvalget at alderen 23 år for noenkan komme fort. Mange unge vil antagelig for-søke å stå på egne ben først, før de eventuelt serbehovet for ytterligere hjelp. Da kan fem år værekort tid. Utvalget mener det er viktig at de somhar behov for hjelp og støtte frem til 25 år, får det,uten at en bestemt alder forhindrer det. Utvalgetber derfor departementet vurdere om aldersgren-sen for ettervern bør økes til 25 år i forbindelsemed arbeidet med ny barnevernslov.

Landsforeningen for barnevernsbarn påpekeri sin politiske plattform at:

«Overgangen til voksenlivet byr på utfordrin-ger på en rekke arenaer, dette bør ettervernetta høyde for. Ettervernstilbudet må være hel-hetlig og rette seg mot en rekke områder somutdanning, økonomi, sosialt nettverk, psykiskhelse, ernæring, bosted etc. I dag opplever



unge ettervernstilbudet som svært mangel-fullt, særlig på opplæring i sosiale og praktiskeferdigheter til å håndtere livet på egenhånd.»

Videre heter det i plattformen at:

«Å si nei til ettervern må derfor forstås som ennaturlig del av å lære seg å stå på egne ben, ogdet offentlige må være åpne for at den unge viloppleve utfordringer som gir behov for øktstøtte igjen».

Utvalget mener, uavhengig av aldersgrensen, atdet kan være behov for å gjøre endringer i ordnin-gen, slik at ettervern kan brukes mer fleksibeltenn det gjøres i dag. I utgangspunktet kan dethevdes at det etter dagens bestemmelser i barne-vernloven er mulig å opprette, gjenopprette ellerbytte ettervernstiltak kontinuerlig frem til og medfylte 23 år. Som vist i punkt 7.3.7 ser det ut til atdette i liten grad praktiseres. Det er ikke uvanligat ungdom flytter litt ut og inn av hjemmet i over-gangsfasen mot voksenlivet. Dette bør også væremulig for en ungdom som frem til 18-årsdagen bori fosterhjem. Ungdommen skal gjøres oppmerk-som på at han eller hun kan ombestemme seg,dersom ungdommen selv ikke ønsker noe tiltakfra barnevernstjenesten etter fylte 18 år. Dette kantilsi at det er en returmulighet dersom ungdom-mene opplever at overgangen blir for krevende.Utvalget mener det er behov for en presisering iloven om at ettervernstiltak for dem som haddetiltak ved fylte 18 år, når som helst innen fylte 23år kan opprettes, gjenopprettes eller endres,basert på en helhetsvurdering av den ungesinteresser.

I god tid før barnet fyller 18 år, skal barne-vernstjenesten i samarbeid med barnet vurdereom barnet fortsatt skal bo i fosterhjemmet, ellerom barnet skal motta andre hjelpetiltak etter fylte18 år, jf. barnevernloven § 4-15 fjerde ledd. Detfremgår imidlertid ikke i loven hva som menesmed «i god tid». Utvalget mener det er viktig atbarnevernstjenesten ivaretar sine plikter om plan-legging og iverksetting av ettervern. Utvalget vilogså peke på at barnevernstjenesten bør tilrette-legge for at barn kan bo i fosterhjemmet etter fylte18 år, når det er mulig og ønskelig.

7.4.7 Tilgjengelighet og kontakt etter kontortid

Det kan være en utfordring at oppfølging normaltmå skje innenfor vanlig arbeidstid for barne-vernstjenesten, mens barn og foreldrene skal

være på skole og jobb. Større og mindre kriser ien fosterfamilie kan oppstå når man er minst for-beredt, og familielivet lar seg ikke styre av forvalt-ningens kontortider. Mange fosterforeldre ønskerderfor mulighet for tilgjengelig bistand på kvelds-tid og i helgene. Også barnet kan ha behov forkontakt med en de har tillit til utenom kontortid.For barn og unge kan det være særlig viktig atkontaktpersonen er tilgjengelig på telefon eller pånett. Større grad av tilgjengelighet utenom vanligkontortid trekkes frem av private aktører som enårsak til at fosterforeldre er fornøyde med denoppfølgingen de får der.113 Det trenger ikke nød-vendigvis være at et tilbud på kveldstid eller i hel-gene brukes, men det kan gi trygghet for fosterfa-miliene at tilbudet finnes. Også fosterhjemsfore-ningen har understreket at et slikt tilbud ville gittøkt trygghet.

Det legges til rette for beredskapsordningerfor fosterhjemmene flere steder. Store kommunerinngår avtaler om vakt- eller turnusordning, ogmindre kommuner samarbeider om løsninger.Noen steder gis institusjoner støttefunksjoner.Dette gjelder i dag først og fremst opp mot statligefosterhjem som familiehjem og beredskapshjem.

Det kan også legges til rette for at fosterhjemkan veilede og støtte hverandre, eksempelvis iform av fadderordninger, nettverkstiltak eller fos-terhjemsring, se omtale under punkt 7.3.6 og7.4.5. Slike tiltak vil kunne gi barnet og fosterfami-lien muligheten til å kontakte andre fosterfamilierfor å diskutere problemstillinger og hjelpe hver-andre når situasjoner oppstår. Tiltakene betingerat familiene gir hverandre samtykke til å dele taus-hetsbelagt informasjon. Et ressursteam kan ogsåvære en løsning for noen kommuner. Et slikt teamkan bestå av flere fagpersoner, eller for eksempelfosterforeldre tilknyttet spesialiserte fosterhjem,som arbeider for ressursteamet i perioder de ikkehar barn hjemmeboende.

Utvalget mener det er behov for at kommu-nene utvikler løsninger for tilgjengelighet sompasser lokalt. Dersom det gjøres ved å utvideåpningstider eller innføre vaktordninger i barne-vernstjenesten, kan det betinge lokal avtale omunntak fra arbeidstidsbestemmelsene. Utvalgetmener også at barnevernstjenesten i tett samar-beid med hvert enkelt fosterhjem bør avtale enform for beredskap dersom det oppstår en kritisksituasjon i fosterhjemmet utenom kontortid. Enslik «beredskapsplan» innebærer en risikovurde-ring av hva som kan oppstå og hvordan fosterfor-

113 Møte med Aleris og NHO Service 10. november 2017.


eldrene kan håndtere situasjonen, for eksempelhvem de kan kontakte.

7.4.8 Oppfølging av barnets foreldre

Oppfølging av foreldre er viktig for barn som bor ifosterhjem og som skal ha samvær med sine for-eldre. Som vist i punkt 3.4.4 er barnevernets opp-følging av foreldre en viktig del av gjenforenings-målsettingen om å arbeide for at barnet kankomme tilbake til foreldrene, dersom vilkårenefor det er oppfylt. Det vil derfor være ulike målmed oppfølgingen fra familie til familie. For barnsom bor i fosterhjem, er det ofte viktig å vite hvor-dan foreldrene deres har det. I den sammenhengkan det gi trygghet for barnet å vite at foreldreneblir fulgt opp etter at det har flyttet. En god oppføl-ging etter flyttingen kan også hjelpe foreldrene tilå kunne være gode foreldre uten at barnet borhjemme.

Barnevernets ansvar for å følge utviklingen tilbarnets foreldre er løpende, noe som innebærerat selv om foreldrene først ikke ønsker kontakt,må barnevernet henvende seg jevnlig til forel-drene. Presiseringen i barnevernloven § 4-16, somtrådde i kraft 1. juli 2018, viser at tilretteleggingfor tilbakeføring av barnet skal være en del av bar-nevernets oppfølgingsansvar.

Barnevernstjenesten skal, som en del av opp-følgingen, formidle kontakt med øvrige hjelpein-stanser, dersom foreldrene ønsker det. Familie-vernet har en viktig rolle i oppfølgingen av forel-drene. God oppfølging av foreldrene krever at bar-nevernstjenesten og familievernet kjenner tilhverandre og samarbeider. Målet må være at for-eldre som har behov for hjelp, får et tilbud, entenfra familievernet, fra barnevernstjenesten eller fraandre tjenester i kommunen som foreldrene hartillit til. Foreldres hjelpebehov varierer og kangjelde både levekår, psykisk og fysisk helse ogsosialt liv med mer. For en stor gruppe foreldre erdet utstrakt behov for å forbedre levekårene, jf.omtale i punkt 4.3.2. Formidling av kontakt tilNAV-kontoret og eventuelt samarbeid med NAV-kontoret kan være en viktig del av barnevernstje-nestens oppfølging av foreldre. En helhetlig opp-følging av foreldre vil kreve samarbeid mellominstanser. Her kan barnevernstjenesten ha etkoordinerende ansvar, dersom foreldrene ønskerdet.

Mange barn i fosterhjem opplever å ha sinfamilie spredt på flere hushold. Det er derfor vik-tig at både mor og far kan motta tilbud fra familie-vernkontoret, og barnevernstjenesten må sørgefor at begge får informasjon når det er mulig.

I dag arbeides det ikke rutinemessig og mål-rettet for at forholdet mellom foreldre og fosterfo-reldre skal fungere best mulig. Forskning viser atforholdet foreldre-fosterforeldre kan være enutfordring, og at et velfungerende forhold er posi-tivt for barnet.114 Også Organisasjonen for barne-vernsforeldre peker på betydningen av rolleavkla-ringer og samarbeid mellom foreldre og fosterfor-eldre. Dette tilsier at samarbeid mellom fosterfor-eldre og foreldre bør vektlegges i større grad enni dag. Å samarbeide med fosterforeldre inngårogså i veilederen nevnt i punkt 7.3.9 om hvordanfamilievernet og barnevernstjenesten kan følgeopp foreldre med barn i fosterhjem og institusjon.Utvalget mener at dette bør vektlegges sterkere ioppfølgingsarbeidet. Ulike tilbud som skal bidratil bedre samarbeid mellom fosterforeldre og for-eldre, bør evalueres.

Som vist i punkt 7.3.9 er det relativt få foreldresom mottar oppfølgingstiltak fra familievernkonto-rene. Vi mangler oversikt over barnevernstje-nestens øvrige oppfølging. Et viktig utviklingsom-råde må være hvordan tilbudet om oppfølging kannå ut til flere enn i dag. Det foregår en del spredteutviklingsforsøk rundt om i landet. Utvalget villikevel peke på at oppfølging av foreldre synessom et område der det er behov for et faglig ogressursmessig løft, både hva gjelder systematikk,tiltaksutvikling, opplæring av foreldre og koordi-nering av hjelpeinstanser. Foreldre til barn i fos-terhjem er en sammensatt gruppe, og det er ogsåbehov for å differensiere oppfølgingen i størregrad enn i dag.

For de fleste foreldre til barn i fosterhjem vilrollen som forelder på avstand være ny og ukjent.For mange innebærer overgangen både tap avanerkjennelse, sorg og usikkerhet. Utvalgetmener det er et behov for tett oppfølging av for-eldre. Foreldrene trenger blant annet kunnskapom hvordan de kan utøve sitt foreldreskap nårbarnet bor i fosterhjem, og kunnskap om følelserog reaksjoner i krisen de opplever. De kan ogsåbehøve hjelp til å forstå at barnet ikke lenger kanvære hos dem. Foreldre kan også ha behov for

114 Havik, T. (1996): Slik fosterforeldre ser det. Resultat fra enkartleggingsstudie. Barnevernets Kompetansesenter påVestlandet, Skriftserien 96:3; Havik, T. (2007): Slik fosterfor-eldrene ser det – II. Resultat fra en kartleggingsstudie i 2005.Unifob helse, Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet,Nr. 1 – 2007; Andersson, G. (2005): Family relations, adjust-ment and well-being in a longitudinal study of children incare. Child & Family Social Work, 10(1), s. 43–56, Holtan,A. (2002): Barndom i fosterhjem i egen slekt. Avhandling forgraden Doctor Rerum Politicanum, Universitetet i Tromsø;Holtan, A. (2008): Family types and social integration inkinship foster care. Children and Youth Services Review, 30(09), s. 1022–1036.


hjelp til å bedre sine levekår, både fysisk, psykisk,sosialt og økonomisk. Utvalget mener det bør utvi-kles og etableres et oppfølgingsprogram for for-eldre.

7.5 Utvalgets forslag

7.5.1 Innledning

Det å etablere og være en fosterfamilie ergivende, men ofte også krevende. Foreldrerollenfor barn med særskilte omsorgsbehov krever sær-skilt kompetanse, oppfølging og tilrettelegging.Det vil kunne oppstå situasjoner og problemstillin-ger som det er vanskelig å håndtere alene. Da erdet viktig at samfunnet legger betryggende ram-mer rundt familien, slik at de får relevant støtte forå mestre oppgaven. Når barn flyttes fra foreldreneog tas under offentlig omsorg, følger det en særligplikt for det offentlige til å sikre barnet en godoppvekst. Utvalgets klare inntrykk er at tryggerammer rundt fosterhjemmet i form av oppfølgingog støtte som er tilpasset behovene, vil væreavgjørende for å kunne møte det utfordringsbildetvi ser i fosterhjemsomsorgen. Det betyr noe forfremtidig rekruttering av fosterhjem, og det betyrnoe for stabiliteten i fosterhjemsforholdet.

Utvalget har i punkt 7.4 gjennomgått en rekkeområder som vi mener vil kunne sikre fosterhjem-mene tryggere rammer og bedre oppfølging.Utvalget har merket seg at pågående reformar-beid i barnevernet generelt også vil kunne styrkefosterhjemsomsorgen. Det gjelder blant annetbarnevernsreformen, kompetansestrategien, nybarnevernslov og arbeidet med kvalitetssystemeri barnevernet. Utvalget vil likevel peke på at detinnenfor disse prosessene, og ellers, er behov forutviklingsarbeid særlig rettet mot den viktigeomsorgen som fosterhjemmene representerer.Kommunenes økte ansvar for fosterhjemsomsor-gen forutsetter at de settes i stand til å bistå foster-hjemmene på en forsvarlig måte.

Utvalget har pekt på at det er behov for kunn-skapsutvikling i tjenesten gjennom forskning, inn-ovasjonsrettede prosjekter for utvikling av prak-sis, og vekt på fosterhjemsområdet i utdanningen.

Utvalget har videre pekt på at fosterforeldre-nes kompetanse må styrkes, både gjennom tilpas-set opplæring og veiledning og gjennom tilgang tilkvalifisert støtte i vanskelige situasjoner. Tilgjen-gelighet, også utenfor kontortid, er et behov sommå ivaretas.

Fosterfamilier er forskjellige, og oppfølgingenmå differensieres etter behov. Det er behov for åutvikle faglige standarder for oppfølging og tilsyn,

blant annet basert på fagkunnskap og anerkjentfaglig praksis i barnevernet.

Utvalget har også drøftet behov for å styrkeretten til hjelp for barn i overgangen til voksenli-vet, og oppfølgingen av barnas foreldre.

Utvalgets forslag er ment å sikre at barn, for-eldre og fosterforeldre får forsvarlig oppfølging,og at arbeidet med fosterhjemsomsorgen styrkes.

7.5.2 Utvalgets forslag

Kvalitets- og kunnskapsutvikling i foster-hjemsomsorgen

Den oppfølging og støtte barn, foreldre og foster-familier får, skal være av høy kvalitet og tilpassetsituasjon og behov.Utvalget foreslår:– Samtlige arbeidsprosesser i hele fosterhjemsforlø-

pet (rekruttering, kartlegging/undersøkelse, opp-læring og forberedelse, utvelgelse av fosterhjem,oppfølging, tilbakeføring og flytting) må inngå idet nasjonale kvalitetssystemet i barnevernet.

– Forskning på fosterhjemsområdet skal priorite-res. Det settes i gang et eller flere forskningspro-grammer i regi av Norges forskningsråd medsikte på å øke kunnskapen om fosterhjemsomsor-gen.

Kompetanse for fosterforeldrene

Fosterforeldre skal være godt forberedt før bar-net flytter inn i fosterhjem og få en relevant og til-passet opplæring og veiledning, slik at de kan iva-reta barnets behov.Utvalget foreslår:– Kommunene skal utvikle og etablere miljøer med

spisskompetanse på fosterhjemsområdet for åsikre at barn, fosterfamilier og foreldre får til-gang til spesialisert veiledning.

Forsvarlig oppfølging – oppfølgingsbesøk i hjemmet og bruk av planer

Barnevernets oppfølging skal være målrettet ogforsvarlig. Dette forutsetter konkrete mål, godtplanverk, evaluering av tiltak og tilsyn.Utvalget foreslår:– Fosterhjemsavtalen skal inneholde en konkret

plan for oppfølgingen. Planen skal brukes aktivtog evalueres jevnlig.

– Det utvikles faglige standarder for hva som er for-svarlig oppfølging og tilsyn. Vurdering av behovfor oppfølgingsbesøk og annen kontakt i detenkelte tilfellet skal dokumenteres.


Utvalgets flertall (medlemmene Seip, Friborg,Holtan, K. Johansen, T. Johansen, Kurshed, Nils-sen, Riege og Ueland) foreslår:– Faglige standarder erstatter kravene i foster-

hjemsforskriften om antall oppfølgingsbesøk.Kravene i forskriften om antall tilsynsbesøk opp-rettholdes.

Utvalgets mindretall (medlemmet Bendiksen)foreslår:– Faglige standarder kommer i tillegg til absolutte

minstekrav i fosterhjemsforskriften om antalloppfølgingsbesøk og tilsynsbesøk. Minstekravenemå vurderes, men bør ikke settes under to gangerper år, verken for oppfølgning eller tilsyn.

Differensiert oppfølging

Barnevernets tiltak og oppfølging må være diffe-rensiert for å kunne møte de konkrete behovenebarn, foreldre og fosterfamiliene har.Utvalget foreslår:– Det skal utvikles tilpassede oppfølgingstiltak for

fosterhjem i barnets slekt og nettverk.– Det utvikles en løpende oppdatert oversikt over

tilgjengelige tiltak i kommunen.– Barnevernstjenesten skal vurdere besøks- eller

avlastningsordninger i barnets slekt eller nett-verk.

– Besøks- og avlastningsordninger evalueres.

Tilgjengelighet etter kontortid

Barn, foreldre og fosterfamilie skal få hjelp ogstøtte når de trenger det, også etter kontortid.Utvalget foreslår:– Kommunene skal etablere lokale løsninger for til-

gjengelighet utenfor kontortid.– Barnevernstjenesten skal, i samarbeid med barn

og fosterforeldre, utarbeide en plan for hva somkan gjøres dersom en kritisk situasjon oppstårutenfor kontortid.

Oppfølging etter fylte 18 år

Unge i barnevernet skal sikres en tryggere over-gang til voksenlivet med en mer fleksibel ordningetter fylte 18 år.Utvalget foreslår:– Det presiseres i barnevernloven at ettervernstil-

tak for dem som hadde tiltak ved fylte 18 år, nårsom helst innen fylte 23 år kan opprettes, gjen-opprettes eller endres, basert på en helhetsvurde-ring av den unges behov.

Tiltak for barnets foreldre

Foreldene skal få tilpasset opplæring og oppføl-ging om hvordan det er å være forelder påavstand.Utvalget foreslår:– Det skal utvikles og etableres et oppfølgingspro-

gram for foreldre, som gis etter at barnet har flyt-tet i fosterhjem.


Kapittel 8

Økonomiske rammebetingelser

8.1 Innledning

Fosterhjem mottar som regel arbeidsgodtgjøringog utgiftsdekning for det samfunnsoppdraget dehar. Frikjøp av fosterforeldre fra annet arbeid er etmye brukt tiltak. De økonomiske rammebetingel-sene varierer. Det varierer både på hvilket grunn-lag frikjøp blir brukt, hvor lenge fosterforeldre fri-kjøpes, og hvilken økonomisk kompensasjon defår.

De økonomiske rammebetingelsene til foster-hjem blir fastsatt i forhandlinger mellom barne-vernstjenesten og fosterforeldrene. Forhandlin-gene skal ivareta en nødvendig fleksibilitet til åkunne tilpasse betingelsene individuelt til denenkelte fosterfamilies behov. Ulikhetene som opp-står, oppleves imidlertid som tilfeldige og ube-grunnede. Forhandlingssituasjonen kan føre tilmye oppmerksomhet om det som ikke fungerer iet fosterhjem, fremfor det som fungerer.

Utvalgets mandat ber om en redegjørelse forhvordan økonomiske rammebetingelser sammenmed faglige rammebetingelser og andre tjenesteri kommunen kan bidra til en helhetlig støtte tilbarnet og fosterfamilien.

I dette kapitlet ser utvalget nærmere på prak-sis i fastsettingen av de økonomiske rammebetin-gelsene og vurderer behovet for endret regule-ring eller mer forutsigbare kriterier for godtgjø-ring, utgiftsdekning og frikjøp.

8.2 Dagens system og praksis

8.2.1 Finansieringsansvar for økonomiske ytelser til ordinære fosterhjem

Det følger av barnevernloven § 9-1 at omsorgs-kommunen skal dekke kostnadene til fosterhjem.Finansieringsansvaret mellom kommuner og stat-lig barnevern er ytterligere spesifisert i rundskrivom oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kom-muner og statlige barnevernsmyndigheter (beta-lingsrundskrivet).1 Når et barn flytter i foster-hjem, skal kommunen i samarbeid med fosterfor-

eldrene sørge for at barnet har tilfredsstillendeklær og utstyr for sommer- og vinterbruk. Kom-munen skal dekke utgiftene til dette. Kommunenskal også dekke løpende utgifter (utgiftsdekning)og arbeidsgodtgjøring til fosterforeldre, samtekstrautgifter som oppstår under oppholdet. Utgif-tene til ordinære fosterhjem belastes altså i hoved-sak kommunen, som også er det forvaltningsni-vået som fastsetter omfanget av tiltakene. Bufetatskal imidlertid dekke kommunens utgifter til fos-terhjem dersom disse som overstiger et fastsattnivå, jf. barnevernloven § 9-4 første ledd, andresetning. Dette omtales ofte som refusjonsordnin-gen. Dette gjelder utgifter til forsterkningstiltaknår barnet eller ungdommen har særlige behovsom stiller store krav til omsorgspersonene. Forat kommunen skal få refundert utgiftene, forutset-tes det at barnevernstjenesten avtaler eventuelleforsterkningstiltak med Bufetat i forkant, hvis for-sterkningen vil påføre staten kostnader. For 2018er kommunenes egenandel ved refusjon av utgif-ter til forsterkning i fosterhjem satt til 33 110 kro-ner per måned per barn. Refusjonsordningen skalavvikles, jf. vedtak til lov om endringer i barne-vernloven (barnevernsreformen). Midlene statenhar brukt på refusjonsordningen skal overføres tilkommunene.2 Det er ikke vedtatt når endringenskal tre i kraft.

De betingelsene fosterforeldre og kommunenved barnevernstjenesten blir enige om, skalbeskrives i fosterhjemsavtalen med tilhørendevedlegg, jf. kapittel 3. Avtalen skal, hvis mulig, inn-gås før barnet flytter i fosterhjemmet. For å sikreat vilkår og tiltak er tilpasset barnets behov, skalbarnevernstjenesten og fosterforeldrene gjen-nomgå avtalen minimum en gang i året og foretaeventuelle endringer.

1 Barne- og likestillingsdepartenementet (2007): Oppgave- ogansvarsfordeling mellom kommuner og statlig barnevern-myndigheter – herunder betalingsordninger i barnevernet,Rundskriv Q-06/2007.

2 Innst. 354 L (2016–2017) Innstilling fra familie- og kultur-komiteen om Endringer i barnevernloven (Barneverns-reform).


8.2.2 Godtgjøring og utgiftsdekning til ordinære fosterhjem

Fosterforeldre har ingen lov- eller forskriftsfestetrett til betaling for å utføre et fosterhjemsoppdrag.Det er derfor heller ikke regulert hvor høy even-tuell betaling skal være. I utgangspunktet stårkommunene fritt til å fastsette de økonomiskerammebetingelsene til ordinære fosterhjem. Deter imidlertid gitt noen føringer og anbefalingerom betaling til fosterforeldre gjennom betalings-rundskrivet,3 KS’ veiledende satser for godtgjø-ring av fosterhjem4 og informasjon fra Bufetat.5

De aller fleste fosterforeldre får en arbeidsgodt-gjøring for den innsatsen de gjør, og et bidrag somskal dekke utgifter til å ha et barn boende hos seg.

Fosterforeldre regnes som oppdragstakere,og godtgjøringen er et arbeidshonorar for utførel-sen av oppdraget. Honorarer til selvstendige opp-dragstakere kan ikke forhandles kollektivt. For-handlingene skjer derfor individuelt mellom opp-dragstaker og oppdragsgiver, i dette tilfellet mel-lom fosterforeldre og barnevernstjenesten.6

KS utarbeider hvert år veiledende satser perbarn for arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning forordinære fosterhjem. Satsene justeres årlig i taktmed grunnbeløpet (G). KS’ veiledende sats forarbeidsgodtgjøring utgjør om lag 101 prosent avG.7 I betalingsrundskrivet tilrår Barne- og likestil-lingsdepartementet at KS’ veiledende satser føl-ges.

De veiledende satsene for arbeidsgodtgjøringog utgiftsdekning er uavhengige av fosterfamili-ens inntekt og yrkesdeltakelse. Arbeidsgodt-gjøringen er også uavhengig av barnets alder.Utgiftsdekningen er derimot aldersinndelt ogøker med barnets alder.

En kartlegging Vista Analyse har utført forutvalget, viser at det er vanlig å benytte KS’ veile-dende sats for arbeidsgodtgjøring når fosterforel-drene ikke er frikjøpt. 56 prosent av fosterhjem-mene hadde ikke frikjøp fra annet arbeid. 84 pro-sent av disse fosterhjemmene hadde en arbeids-godtgjøring lik KS’ veiledende sats.8 Detteutgjorde 40 prosent av alle fosterhjemmene iundersøkelsen. 16 prosent av fosterhjemmenehadde høyere arbeidsgodtgjøring enn KS’ veile-dende sats uten at fosterforeldrene var frikjøpt, og0,5 prosent av fosterhjemmene hadde lavere godt-gjøring enn den veiledende satsen. Herunder vardet også enkelte som ikke fikk arbeidsgodtgjø-ring.9 Den veiledende satsen gjelder per barn ifosterhjem. Det fremkommer ikke av Vista-under-søkelsen om høyere arbeidsgodtgjøring kan skyl-des at det bor mer enn ett barn i fosterhjemmet.

Praksisen for hvilken godtgjøring fosterfor-eldre som tar imot søsken eller flere barn får, kanvariere mellom kommuner, men dette finnes detlite dokumentasjon om.

Nesten alle barnevernstjenestene som deltok iVista-undersøkelsen gir arbeidsgodtgjøring ogsånår fosterbarnet er over 18 år. Det er likevel ni avbarnevernstjenestene, det vil si 8 prosent, somikke gjør det. Dette gjaldt særlig barnevernstje-nester med lave innbyggertall.10

3 Barne- og likestillingsdepartenementet (2007): Oppgave- ogansvarsfordeling mellom kommuner og statlige barnevern-myndigheter – herunder om betalingsordninger i barnever-net, Rundskriv Q-06/2007.

4 Veiledende satser for fosterhjem og besøkshjem, www.ks.no5 Se blant annet https://www.bufdir.no/Fosterhjem/beta-

ling/ 6 Lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med fore-

takssammenslutninger (konkurranseloven) § 10 og EØS-avtalen artikkel 53.

7 Bakgrunnen for dette er at det tidligere var et krav om atinntekten måtte være over 1G for å regnes som pensjonsgi-vende inntekt.

Tabell 8.1 Veiledende satser for fosterhjem per barn per måned fra og med 1. juli 2018

Alder Utgiftsdekning Arbeidsgodtgjøring Samlet

0–6 år 5 265 8 155 13 420

6–11 år 6 530 8 155 14 685

11–15 år 7 140 8 155 15 295

15 år og eldre 7 755 8 155 15 910

8 Regnet ut fra andelen frikjøpte og andelen med arbeids-godtgjøring lik KS’ veiledende sats og arbeidsgodtgjøringhøyere enn KS’ veiledende sats.

9 Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sine fosterhjem.Et kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsutvalget, VA-rapport2018/10, s. 33–35.



I utbetalingen av arbeidsgodtgjøring til foster-foreldrene skilles det ikke mellom arbeidsgodtgjø-ring uten frikjøp og eventuell kompensasjon fortapt arbeidsinntekt ved frikjøp. De ulike barne-vernstjenestenes gjennomsnittlige arbeidsgodt-gjøring, inkludert frikjøp fra annet arbeid, variertefra 5 800 til 41 475 kroner i Vista-undersøkelsen.11

Utgiftsdekningen skal dekke alle løpende utgif-ter forbundet med fosterhjemstiltaket. Utgifts-dekning etter KS’ veiledende satser er ment ådekke:12

– Matvarer– Klær og sko (ut over det barnet skal ha ved

plasseringen)– Hygieneartikler– Sport, lek, fritid– Møbler og husholdningsartikler– Bolig og strøm– Reisekostnader– Telefon/ mediebruk– Bidrag til feriereise

KS’ veiledende satser for utgiftsdekning tarutgangspunkt i Statens institutt for forbruksforsk-ning (SIFOs) referansebudsjett for forbruksutgif-ter. Referansebudsjettet inneholder blant annetutgifter til mat, klær og utgifter til lek og fritid. Detsiste omfatter blant annet utgifter til sportsutstyr,fritidsaktiviteter, samt kjøp og bruk av smarttele-foner (for barn over 10 år). Utgifter til bolig, strømog feriereise inngår ikke i budsjettet, og hellerikke utgifter til gaver eller helseutgifter. Utgiftertil mat i referansebudsjettet forutsetter at all matlages hjemme, slik at kafé- og restaurantbesøkikke er med. KS’ veiledende satser er i tilleggment å dekke ekstrautgifter til losji og strøm for-bundet med å ha ett barn ekstra i husholdningen,samt bidrag til feriereiser. Satsene settes derfornoe over satsene i SIFOs referansebudsjett.13

Vista-undersøkelsen viser at 87 prosent av fos-terhjemmene får utgiftsdekning i henhold til KS’veiledende satser, 11 prosent får høyere utgifts-dekning og 2 prosent får lavere utgiftsdekningenn de veiledende satsene.14 I en del av tilfellene

der fosterhjem mottar utgiftsdekning som oversti-ger én KS-sats for utgiftsdekning, kan forklarin-gen være at det bor mer enn ett barn i fosterhjem-met.

Fosterforeldre mottar barnetrygd for barn ifosterhjem. Barnetrygd er en kontantoverføringsom skal bidra til å dekke utgifter til forsørgelseav barn. KS anbefaler at barnetrygden går til dek-ning av ordinære utgifter, som ordinært utstyr tilsport- og fritidsaktiviteter.15

Betalingsrundskrivet åpner for muligheten tilå gi høyere utgiftsdekning enn KS’ veiledende sat-ser når barnet har særlige behov som stiller storekrav til omsorgspersonene. Utgiftsdekning opp tilKS’ veiledende sats blir regnet som skattefri inn-tekt. En høyere utgiftsdekning enn dette vil deri-mot normalt bli ansett som skattepliktig arbeids-godtgjøring. Det er imidlertid mulig å søke omgodkjenning for høyere utgiftsdekning med skatte-fritak. 16

I tillegg til de løpende utgiftene skal kommu-nen dekke nødvendige ekstrautgifter som oppståri løpet av fosterhjemsoppholdet. Fosterhjemsavta-len nevner flere eksempler på ekstrautgifter somkommunen skal dekke.17 Eksemplene samsvareri stor grad med det som blir gitt som eksempler påekstrautgiftene i betalingsrundskrivet punkt 7.1.4.De eksempler på utgifter som kommunen skaldekke, er:– Større utlegg til behandling og lignende som

ikke dekkes av folketrygden.– Tannbehandling som ikke dekkes av folketryg-

den.– Utgifter som knytter seg til funksjonshem-

ming, som ikke dekkes av folketrygden eller avannet lovverk.

– Utgifter til konfirmasjon eller tilsvarendehandlinger.

– Utgifter til barnehage eller skolefritidsordning.– Nødvendig skyss til skole/barnehage når bar-

net har behov for å opprettholde kontakt medsitt opprinnelige nærmiljø. Dette gjelder ikkenår skyssen dekkes av fylkeskommunen i hen-hold til opplæringslovens bestemmelser.

– Særlige ekstrautgifter i forbindelse medsports- eller fritidsaktiviteter ut fra en konkretvurdering av behov og kostnad.

– Utgifter til utdanning ut over grunnskolen fremtil avsluttet videregående skole.

11 Presentasjon av Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbudtil sine fosterhjem – Et kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsut-valget. VA-rapport 2018/10, for Fosterhjemsutvalget 12.april 2018, lysbilde 5.

12 Brev fra KS til alle kommuner av 26.8.2016 – Regulering avsatser for fosterhjem og besøkshjem fra 1. juli 2016.

13 Referansebudsjettet viser et eksempel på hva fagfolk innende ulike forbruksområdene mener inngår i et rimelig for-bruk. Budsjettet gjenspeiler ikke et statistisk gjennomsnitt.

14 Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sine fosterhjem.Et kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsutvalget, VA-rapport2018/10, s. 33.

15 Brev fra KS til alle kommuner av 26.8.2016 – Regulering avsatser for fosterhjem og besøkshjem fra 1. juli 2016.

16 Jf. skatte-abc for 2017/2018, www.skatteetaten.no. 17 Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet (2010):

Fosterhjemsavtalen, punkt 6.3.3.


– Spesielle utgifter ved flytting fra fosterhjem-met.

– Reiseutgifter fosterforeldrene påføres i forbin-delse med samværsordninger, behandlingstil-tak, nødvendig møtevirksomhet og lignende.

– Tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse medavtalte møter, kurs, veiledning og lignende.

– Utgifter i forbindelse med skader barnet måttepåføre fosterhjemmet når skadene ikke kan til-skrives fosterforeldrenes åpenbare forsøm-melse av mulighet til å forhindre skaden. Der-som skaden dekkes av forsikringsavtale somfosterforeldrene har, skal egenandel og eventu-ell økning av forsikringspremie betales av bar-nevernstjenesten. Ansvaret for skader barnetmåtte påføre tredjemann reguleres av alminne-lige erstatningsrettslige regler.

Fosterforeldrene må søke barnevernstjenestenom å få dekket ekstrautgifter, og utgiftene mådokumenteres. Avtalen åpner også for at barne-vernstjenesten og fosterforeldrene kan avtale enfast ekstra utgiftsdekning i stedet for å fatte ved-tak for hver enkelt utgiftsdekning. Ved en slikavtale må det fremkomme hvilke utgiftsposterdekningen omfatter.

PwCs undersøkelse blant kommuner viste atomtrent 90 prosent av kommunene dekket utgif-ter til samvær med foreldre, utgifter til barnehageeller skolefritidsordning og reiseutgifter i forbin-delse med kurs. 81 prosent av kommunene dek-ket ulykke- og skadeforsikring for barn i foster-hjem.18

8.2.3 Frikjøp fra annet arbeid

For noen fosterfamilier kan det være behov former oppfølging og tilrettelegging enn det som føl-ger av minimumskravene i fosterhjemsforskriften.I betalingsrundskrivet punkt 7.1.3 blir det presi-sert at når barnet har særlige behov som stillerstore krav til omsorgspersonene, kan det settesinn forsterkningstiltak for at fosterfamilien skalkunne ivareta oppdraget. I rundskrivet er det gittfølgende eksempler på hva dette kan være: avlast-ningsordninger, særskilt veiledning til fosterforel-drene, økt utgiftsdekning eller økt arbeidsgodtgjø-ring for at en av fosterforeldrene skal kunne taseg av barnet på fulltid. Helt eller delvis frikjøp fraannet arbeid er et tiltak som ofte blir brukt. I 44

prosent av fosterhjemmene i Vista-undersøkelsenvar en eller begge fosterforeldrene helt eller del-vis frikjøpt.19

Vista-undersøkelsen viser at 40 prosent av defrikjøpte fosterhjemmene i undersøkelsen haddevært frikjøpt i ett år eller mer, mens 60 prosenthadde vært frikjøpt mindre enn ett år. Videre viserkartleggingen at 48 prosent av fosterhjemmenemed frikjøp var frikjøpt på fulltid. 28 prosent varfrikjøpt mindre enn 50 prosent, 17 prosent var fri-kjøpt 50 prosent, og 12 prosent var frikjøpt mellom51–99 prosent.20

Det er ikke utarbeidet nasjonale retningslinjerfor bruk av frikjøp. Eventuelt frikjøp og betingel-sene knyttet til dette blir fastsatt etter avtale mel-lom barnevernstjenesten og fosterforeldrene.Noen kommuner har imidlertid utarbeidet egneretningslinjer for praksis for forsterkning av fos-terhjem, blant annet for frikjøp. I kartleggingenPwC utførte for Bufdir i 2013, svarte 15 prosent avkommunene at de hadde egne retningslinjer forforsterkning av fosterhjem.21 Hva som skal til forå få frikjøp, og hvordan arbeidsgodtgjøringen vedfrikjøp beregnes, kan derfor variere mellom bar-nevernstjenestene.

I Vista-undersøkelsen fremgår det at de flestebarnevernstjenestene tar utgangspunkt i faste ret-ningslinjer for godtgjøring, utgiftsdekning og fri-kjøp, men kan tilpasse vilkårene individuelt (82prosent). 15 prosent av barnevernstjenestenesvarte at vilkårene fastsettes helt individuelt i for-handlinger. Kun fire prosent svarte at de har ret-ningslinjer, og at det gis lite rom for å avvike fradisse.22

Størrelsen på godtgjøringen ved frikjøp fast-settes etter avtale og kan avhenge av inntekten førfrikjøpsperioden, den enkelte families situasjon,kommunens praksis for hva som kompenseres, ogandre forhold som spiller inn i forhandlingenemellom fosterforeldrene og barnevernstjenesten.59 prosent av barnevernstjenestene i Vista-under-søkelsen oppga at de satte godtgjøringen ved fri-kjøp lik bortfalt arbeidsinntekt. 22 prosent oppgaat de dekket bortfalt arbeidsinntekt med et tilleggtilsvarende KS’ veiledende sats for arbeidsgodt-

18 PwC (2014): Kartlegging av økonomiske rammebetingelserfor fosterforeldre, tallmateriale levert til Bufdir i forbindelsemed Bufdir (2014): Rapport om fosterforeldres økonomiskerammevilkår, s 28.


20 Ibid, s. 35–37.21 PwC (2014): Kartlegging av økonomiske rammebetingelser

for fosterforeldre, s. 20, tallmateriale levert til Bufdir i forbin-delse med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014):Rapport om fosterforeldres økonomiske rammevilkår.

22 Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sine fosterhjem.Et kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsutvalget, VA-rapport2018/10, s. 58.


gjøring. 19 prosent av barnevernstjenestenesvarte at de også tok andre hensyn ved beregningav godtgjøring ved frikjøp. Av forklaringene bar-nevernstjenestene oppga i fritekst, fremgikk det atdisse svarene omfattet flere ulike innfallsvinkler.Noen dekket bortfalt arbeidsinntekt opp til enøvre grense lik for eksempel seks ganger KS’ vei-ledende sats eller 6 G,23 noen ga en fast sats uav-hengig av tidligere inntekt, for eksempel tilsva-rende fire ganger KS’ veiledende sats for arbeids-godtgjøring, mens noen dekket bortfalt arbeids-inntekt, og ga et tillegg hvis frikjøpet omfattetunder 40–50 prosent stilling. Det var også noensom fastsatte arbeidsgodtgjøringen «ut fra bar-nets behov og fosterforeldrenes utdanning».24

Mange barnevernstjenester har som fast prak-sis at en av fosterforeldrene skal være frikjøpt denførste perioden, ofte det første året. Frikjøp forfosterforeldre i ordinære fosterhjem er i utgangs-punktet midlertidig, og fosterforeldrene skal nor-malt kunne gå tilbake til arbeid etter den førstetiden hjemme med barnet. Varigheten av frikjøpav fosterforeldre kan imidlertid variere som følgeav barnas og fosterfamilienes ulike behov ellerulik praksis mellom barnevernstjenestene. Vista-undersøkelsen viser at 43 prosent av barne-vernstjenestene ikke har noen fast praksis forhvor lenge frikjøp varer før det vurderes på nytt.32 prosent vurderer frikjøp igjen etter ett år.25

Vista-undersøkelsen tyder på at bruken av fri-kjøp øker. I undersøkelsen svarer 41 prosent avbarnevernstjenestene at de bruker frikjøp av fos-terforeldre for flere barn nå enn for fem år siden.4 prosent svarer at de bruker frikjøp for færrebarn, mens 56 prosent ikke hadde hatt storeendringer i praksis.26

Det er vanlig at frikjøp følges av vilkår i foster-hjemsavtalen om at fosterforeldrene må begrensearbeidet utenfor hjemmet. Det er imidlertid uklartom det er bruk av slike vilkår som fanges opp som«frikjøp» i ulike undersøkelser. Antallet fosterfor-eldre som oppgis som «frikjøpte» i undersøkelser,kan trolig også inneholde fosterforeldre som harhøyere godtgjøring enn KS’ satser, men som foreksempel uansett er hjemmeværende, har mistetsin ordinære jobb eller har vært hjemme med bar-

net i over to år og ikke har krav på permisjon len-ger.

8.3 Erfaringer med dagens system

De økonomiske betingelsene til fosterhjem blirsom nevnt fastsatt i avtale mellom kommunen ogfosterforeldrene. I utgangspunktet innebærer detet fleksibelt system som skal kunne ivareta indivi-duelle behov og lokale forutsetninger. KS gir noenføringer for nivået på godtgjøring og utgiftsdek-ning, jf. punkt 8.2.2. Frie forhandlinger kombinertmed noen føringer avveier i noen grad hensynettil fleksibilitet og individuell tilpasning på den enesiden, og forutsigbarhet og likhet på den andresiden.

Systemet fører imidlertid til store ulikheter.Dette oppleves som tilfeldig og ubegrunnet. For-handlingssituasjonen påvirkes av barnevernstje-nestens faglige skjønn og hvordan barnevernstje-nesten vurderer barnas og fosterforeldrenesbehov, samt av fosterforeldrenes vurdering avbehov og deres forhandlingsstyrke.27 Forhandlin-gene vanskeliggjøres av at partene ofte harbegrenset og ulik informasjon om barnet og fos-terfamilien. Resultatene fra Vista-undersøkelsenkan tyde på at de lokale lønnsnivåene og arbeids-markedene har mye å si for hvor stor godtgjøringkommunene gir.28 Systemet sikrer dermed ikkenødvendigvis samsvar mellom barnets og foster-hjemmets behov og godtgjøringen som gis.

En kartlegging av ordinære fosterhjems øko-nomiske rammebetingelser utført på oppdrag fraBufdir, viste store regionale forskjeller. Det frem-kom her blant annet at den gjennomsnittligearbeidsgodtgjøringen for fosterhjem i Bufetatsregion øst og vest var i overkant av 17 000 kronerper måned per barn. Tilsvarende tall for regionnord var i overkant av 10 500 kroner per barn. 44prosent av fosterhjemmene i Bufetats region nordhadde arbeidsgodtgjøring over KS’ veiledendesats per barn.29 På landsbasis var gjennomsnittet69 prosent.30 Dette gjenspeiles også i at andelenbarn i fosterhjem med forsterkning som utløste

23 6 G tilsvarer taket Bufetat har satt for refusjon av frikjøp. 6G er også taket i flere ulike trygdeordninger, som blantannet foreldrepenger.


25 Ibid, s. 37.26 Ibid, s. 40.



29 Andelen barn i fosterhjem med refusjon er høyest i de stør-ste kommunene. De største kommunene i region nord erikke med i kartleggingen, noe som kan forklare noe av for-skjellen.


refusjon fra staten, var 40 prosent i landet som hel-het, men utgjorde 21 prosent i region nord. IfølgePwCs rapport tyder dette på at det er store for-skjeller i kommunenes praksis for å forsterke fos-terhjem.31 Ulike rammebetingelser mellom kom-muner og mellom fosterforeldre, uten at det skyl-des ulike behov hos barnet eller fosterhjemmet,kan kjennes urettferdig og demotiverende. Detkan også gjøre samarbeidet mellom fosterforel-drene og barnevernstjenesten vanskelig.

God kartlegging før plassering, blant annetgjennom samtaler med barnet og fosterfamilien,er viktig for at rammebetingelsene skal være til-passet behovet allerede fra starten. Det er likevelikke mulig fullt ut å forutse hvilke behov som kanoppstå, og behovene kan endre seg over tid. Etbarn med store utfordringer i starten av et opp-hold kan klare seg godt senere. Omvendt kanbarn som ikke har store utfordringer mens de ersmå, likevel få reaksjoner som følge av tidligereomsorgssvikt, for eksempel i tenårene. Det er der-for ofte behov for å justere vilkår underveis i etfosterhjemsforløp i tråd med endringer i barnasog fosterfamilienes behov.

I Vista-undersøkelsen svarte 60 prosent av bar-nevernstjenestene at de opplevde det som kre-vende å justere de økonomiske betingelseneunderveis i fosterhjemsløpet. Omtrent like mange(57 prosent) svarte at de opplever det som rimeliguproblematisk å fastsette betingelsene ved plasse-ring. 25 prosent opplevde dette som krevende.32

Møter utvalget har hatt med kommuner, harbekreftet inntrykket av at endring av vilkår under-veis oppleves som krevende. En årlig gjennom-gang av fosterhjemsavtalen om hva fosterfamilienhar behov for av støtte og tilrettelegging, kanbidra til nødvendig fleksibilitet slik at fosterhjem-savtalen tilpasses fosterhjemmets skiftende behovover tid. Selv om tiltakene i fosterhjemsavtalenskal gjennomgås minst en gang i året, tyder inn-spill til utvalget fra fosterforeldre og Norsk Fos-terhjemsforening på at dette ikke alltid gjøres.Dette innebærer at noen fosterforeldre har fåfaste arenaer å ta opp behov for endringer i vilkå-rene.

Etter møter med kommuner har utvalget inn-trykk av at barnevernstjenestene bruker mye tid

og ressurser på å forhandle om arbeidsgodtgjø-ring og frikjøp. Spesielt trekkes det frem at det ervanskelig å redusere eller avslutte frikjøp. Dettekan skje selv om varigheten har blitt presisert påforhånd, og selv om barnevernstjenesten vurde-rer situasjonen slik at barnet ikke lenger harbehov for at fosterforeldrene er frikjøpt. Eventueltkan barnevernstjenesten mene at andre tiltakkunne vært bedre eller vel så gode for barnet.Kommunene peker på at de alternativt til forhand-linger om økonomiske vilkår og bruk av frikjøpkunne brukt mer tid og midler på oppfølging ogstøtte til fosterfamiliene.

Frikjøp er for mange fosterforeldre et viktig til-retteleggingstiltak for å kunne gi barna best muligtrygghet og omsorg. Frikjøp kan også opplevessom avgjørende for fosterforeldre for at de skalklare å fortsette i oppdraget. Norsk Fosterhjems-forening fremhever i brev til utvalget at foster-hjemsoppdragene ofte undervurderes i utgangs-punktet, og at de store tilretteleggingsbehoveneofte kommer frem underveis. Foreningen viserogså til at det er problematisk at enkelte foster-hjem får avtale om frikjøp i korte perioder av gan-gen. Sammen med kort oppsigelsestid på avtalenegir dette ifølge foreningen stor økonomisk usik-kerhet fordi det ofte ikke er mulig å komme seg uti lønnet arbeid på så kort varsel.33

Forhandlingene om godtgjøring og frikjøp kangjøre samarbeidet mellom kontaktpersonen i bar-nevernstjenesten og fosterfamilien vanskelig. Bar-nevernstjenester utvalget har hatt møter med, harblant annet fortalt om tilfeller der familier ikkeønsker å ta imot veiledning fordi de mener foster-hjemsoppdraget går fint, mens det gis et annetbilde av situasjonen når godtgjøring og frikjøpskal forhandles. Fosterforeldre kan på den andresiden oppleve at barnevernstjenesten vil redusereden økonomiske innsatsen (eksempelvis frikjøp)så snart fosterfamilien og barnet klarer seg fint,mens fosterforeldrene på sin side mener at nett-opp frikjøpet er en forutsetning for at det skal fun-gere.34 Frykten for å miste muligheten til frikjøpkan gi fosterforeldrene insentiver til å underkom-munisere når det går bedre med barnet og foster-familien. Flere kommuner utvalget har vært i kon-takt med, synes det er problematisk at det i for-handlinger om økonomi blir stor oppmerksomhetom det som ikke fungerer og utfordringene til bar-net, mens det som fungerer, ikke får oppmerk-somhet. Dette kan også oppleves som svært van-

30 PwC (2014): Kartlegging av økonomiske rammebetingelserfor fosterforeldre, tallmateriale til Barne-, ungdoms- og fami-liedirektoratet (2014): Rapport om fosterforeldres økono-miske rammevilkår, s. 13–15 og s. 29.

31 Ibid, s. 15.32 Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sine fosterhjem.

Et kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsutvalget. VA-rapport2018/10, s. 61.

33 Brev fra Norsk Fosterhjemsforening til Fosterhjemsutval-get 12.9.2017.

34 Ibid.


skelig for barna når de får innsyn i saksdokumen-tene sine.

Konsekvensene av at forhandlinger brytersammen, kan i verste fall bli at barn flyttes til etnytt fosterhjem. Norsk Fosterhjemsforening har iinnspill til utvalget formidlet at en del fosterfor-eldre er redde for at barnevernstjenesten skalbeslutte å flytte barnet om de ikke kommer tilenighet i forhandlingene, og at denne frykten ervelbegrunnet. Foreningen mener det skjer mangeutilsiktede og uhjemlede flyttinger.35 På denandre siden hevdes det på tilsvarende måte frabarnevernstjenester at fosterforeldrene truer medå si opp kontrakten dersom ikke barnevernstje-nesten gir bedre betingelser. Slike forhand-lingsmetoder kan gjøre samarbeid vanskelig.

Utvalget har også fått innspill om at det er ulikpraksis mellom barnevernstjenester for dekningav utgifter ut over den løpende utgiftsdekningen,blant annet hvor mye som dekkes av utgifter tilkonfirmasjon.

For å redusere samarbeidsutfordringer mel-lom barnevernstjenesten og fosterforeldrene pågrunn av forhandlinger om økonomi, kan det ten-kes at noen andre enn kontaktpersonen i barne-vernstjenesten som følger opp fosterhjemmet børforeta forhandlingene om økonomiske vilkår.Noen kommuner har organisert seg slik at det erandre i barnevernstjenesten enn kontaktpersonensom tar den endelige avgjørelsen om de økono-miske betingelsene til fosterhjemmet. Utvalgethar også mottatt innspill om at det bør være noenutenfor barnevernstjenesten, men i kommunen,som forhandler med fosterforeldrene. En fordelmed en slik løsning er at barnevernstjenesten ogfosterfamilien kan ha større oppmerksomhet omannen støtte og hjelp til barnet og fosterfamilienenn økonomiske tiltak. At en utenforståendeinstans, som ikke har kjennskap til familien ogbarnet, skal vurdere behovet for frikjøp kan imid-lertid oppleves som usikkert.


8.4.1 Behovet for endring

Utvalgets gjennomgang viser at det er sider vedde økonomiske rammebetingelsene for foster-hjem som utfordrer ivaretakelse av barnas besteog fosterforeldrenes behov for forutsigbarhet i

oppdraget. Utvalget mener at godtgjøringen måreflektere en anerkjennelse av det samfunnsan-svaret fosterforeldre påtar seg.

Det er utvalgets klare inntrykk at det først ogfremst er manglende forutsigbarhet og ulik prak-sis mellom kommuner, og uenighet om bruk avfrikjøp og kompensasjon for dette, som skaper destørste friksjonene mellom barnevernstjenesteneog fosterforeldrene. Målgruppen til de statligefosterhjemmene, som har andre rammebe-tingelser enn de ordinære, har i praksis ikke værttydelig avgrenset fra de ordinære fosterhjem-mene. Dette kan ha bidratt til den store oppmerk-somheten om forskjeller i godtgjøring og andrebetingelser.

Forhandlingsinstituttet ser ut til å virke for-styrrende på samarbeidet mellom fosterhjemmetog barnevernstjenesten. I forhandlingene kan detbli ensidig oppmerksomhet rundt barnas utfor-dringer og frykt for at en av partene skal si oppavtalen. Det oppleves av begge parter som proble-matisk at barn brukes som en brikke i forhandlin-ger og i verste fall må flytte på grunn av uenig-heter om økonomiske vilkår. På denne måtenbidrar ikke nødvendigvis forhandlingsinstituttettil å fremme barnas beste.

Utvalget mener det er viktig å ivareta mulighe-ten for å finne gode, individuelle løsninger, basertpå barnets og fosterfamiliens behov. Et for stramtregulert regime vil ikke kunne ivareta dette.Utvalget mener likevel at dagens system harresultert i for stor variasjon uten at dette nødven-digvis gjenspeiler barnas og fosterfamiliensbehov. Forskjellene oppleves ikke nødvendigvissom rettferdige og hensiktsmessige. Systemersom fører til at oppmerksomheten rettes mot bar-nets utfordringer i stedet for ressurser og mulig-heter, kan også gjøre barnet skadelidende.

Utvalget har vurdert enkelte justeringer i ret-ning av mer standardisering av godtgjøringen. Iforslagene som følger, har utvalget lagt vekt på åoppnå et system som tar hensyn til behovet for til-pasninger til barnets behov, samtidig som det istørre grad oppleves som forutsigbart og rettfer-dig for fosterforeldrene. Med dette vil det fremde-les gjenstå utfordringer knyttet til forhandlinger iavveiningen mellom fleksibilitet og forutsigbar-het.

Under drøftes justeringer knyttet til de enkelteelementene i de økonomiske rammebetingelseneog en samlet modell som etter utvalgets vurderinggir en bedre avveining av hensynene.35 Brev fra Norsk Fosterhjemsforening til Fosterhjemsutval-

get 12.9.2017.


8.4.2 Arbeidsgodtgjøring uten frikjøp

I kapittel 5 drøfter utvalget de ulike rollene foster-foreldrene har, og hvordan man grunnleggendesett kan se på fosterhjemsordningen. Utvalget leg-ger vekt på at ordningens intensjon er at foster-hjemmet skal fungere så likt en familie som mulig,og at barnet skal tas inn i familien som et familie-medlem. Utvalget peker likevel også på at en fos-terfamilie skiller seg fra andre familier på sær-egne måter. Det ligger blant annet i at fosterforel-drene i sitt omsorgsarbeid er oppdragstakere, ogdermed utøver den daglige omsorgen for barnetpå vegne av foreldrene eller barnevernet. Foster-foreldrene får derfor som oftest betalt for oppdra-get. Betalingen vil sjelden tilsvare den fulle tids-bruken om man skal sammenligne med det somer vanlig i et ordinært arbeidsforhold. Det er imid-lertid vanskelig å sammenligne fosterhjemsopp-drag med ordinært arbeid, og etter en oppstartpe-riode kombinerer de fleste fosterhjemsoppdragetmed arbeid utenfor hjemmet. Arbeidsgodtgjørin-gen, slik denne er i dag, skal gi en anerkjennelseav den omsorgsoppgaven fosterforeldrene har, ogkompensere for noe av tiden de bruker på å følgeopp barnet. Familieaspektet ved ordningen tilsierat noe av tiden man tilbringer med barnet, er fami-lietid og fritid. Oppdragene kan dermed sies åinneholde både et element av betalt innsats og fri-tid.

Flere kommuner og aktører har tatt til orde forå regulere arbeidsgodtgjøringen ved å innførestandardiserte satser. Det argumenteres for atdette vil sikre mer forutsigbare vilkår for fosterfo-reldre og likere rammebetingelser mellom kom-muner. Bufdir foreslo i forbindelse med kartleg-gingen av fosterforeldres økonomiske rammevil-kår at «nivået på satsen bør økes betraktelig fradagens minstesats».36 PwC utarbeidet på oppdragfra KS et forslag til ny modell for fosterhjemsgodt-gjøring. Modellen innebærer en betydelig økningav nivået på de økonomiske ytelsene til foster-hjem, men også føringer på hva som skal inngå iarbeidsgodtgjøringen. I rapporten argumenteresdet med at bedre økonomiske rammebetingelserpå sikt kan føre til at det blir enklere å rekruttereog beholde gode fosterhjem, som i neste omgangvil føre til økt kvalitet på fosterhjemmene, færrebrudd, mindre byråkrati og mindre bruk av insti-tusjoner.37 Norsk Fosterhjemsforening har støt-

tet forslaget om at KS’ veiledende sats for arbeids-godtgjøring bør økes.38

Siden kommunene står fritt til å fastsettearbeidsgodtgjøringen til fosterforeldre, kan de iprinsippet tilby sine fosterhjem høyere eller laverebetaling enn KS’ veiledende sats, dersom de fin-ner dette nødvendig eller hensiktsmessig. Alter-nativt kan kommunene i fellesskap gjennom KSendre den veiledende satsen. Utvalget forstårimidlertid uttalelsene slik at det er et ønske om aten økt sats stadfestes gjennom å gå i retning avstatlig regulering av arbeidsgodtgjøringen.

Regulering av arbeidsgodtgjøringen kan inne-bære å standardisere krav til hva arbeidsgodt-gjøringen skal dekke. For eksempel kan en stan-dardsats for arbeidsgodtgjøring defineres slik atden i utgangspunktet skal dekke en viss nedgang istillingsandel i arbeid utenfor hjemmet. En slikløsning vil kunne gi fleksibilitet til fosterforel-drene til å avstå fra annet arbeid i perioder eller ågå ned i deltid, uten at barnevernstjenesten invol-veres. Dette vil være i tråd med forslaget fra PwCtil ny modell for rammebetingelser for fosterhjem.I modellen foreslår de å innføre en grunnpakkebestående av et fosterhjemshonorar og utgiftsdek-ning. Fosterhjemshonoraret foreslås å bestå av enkonstant del som tar høyde for inntil 25 prosentfrikjøp fra ordinært arbeid.39

Virkningene på rekruttering av nye fosterfor-eldre av å eventuelt øke arbeidsgodtgjøringen erikke entydig. De fleste fosterforeldre oppgir at deter idealistiske heller enn økonomiske grunner tilat de ble motivert for å bli fosterforeldre. Høyerearbeidsgodtgjøring enn i dag vil ikke nødvendig-vis gjøre omsorgsoppgaven lettere. Arbeidsgodt-gjøring bør likevel oppleves som en anerkjennelsefor den viktige innsatsen fosterforeldre gjør. Enhøy arbeidsgodtgjøring kan føre til at det å bli fos-terhjem blir interessant for flere, men kan samti-dig påvirke hvem man tiltrekker seg. Nyere øko-nomisk teori antyder at økonomiske virkemidlerkan svekke idealistiske motiver til å utføre enjobb.40 Høyere betaling vil derfor ikke nødvendig-vis bidra til å løse rekrutteringsutfordringene påen god måte.

36 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014): Rapportom kartleggingen av fosterforeldres økonomiske rammevil-kår, s. 3.

37 PwC (2015): KS – Utredning av rammeverk for fosterhjem, s.7.

38 Brev fra norsk fosterhjemsforening til Fosterhjemsutvalgetav 12.9.2017, s. 5.

39 PwC (2015): KS – Utredning av rammeverk for fosterhjem, s.6.

40 Benabou, R. og J. Tirole (2006): Incentives and ProsocialBehavior. American Economic Review, Vol. 96, No. 5,Desember 2006, med videre henvisninger.


Isolert sett ser det ikke ut til å være variasjo-ner eller konflikter rundt arbeidsgodtgjøring tilikke-frikjøpte fosterforeldre som utløser et behovfor å gjøre endringer i systemet med en veile-dende sats fastsatt av KS. KS’ veiledende sats forarbeidsgodtgjøring fungerer etter sin hensikt vedat de fleste kommuner bruker satsen. Arbeids-godtgjøringen er, for de aller fleste, forutsigbar.Nivået kan likevel diskuteres. Satsen fastsettesensidig, og ikke som et resultat av kollektive for-handlinger mellom fosterforeldre og kommune-sektoren. Fosterforeldrene har ikke mulighet til åkoordinere sine krav. Derimot har kommunenegjennom KS en kollektiv mulighet til å fastsette enveiledende sats. Interessene til de to sidene blirikke prøvd mot hverandre ved forhandlinger mel-lom jevnbyrdige parter.

Utvalget har drøftet om arbeidsgodtgjøringbør fastsettes nasjonalt, for derved å kunne avveiekommunenes og fosterforeldrenes interesserbedre. Slik regulering ville sikret at alle foster-hjem minst får denne satsen. Nasjonal fastsettelseav satsen kunne også gitt større legitimitet bådeblant fosterforeldre og barnevernstjenesten,siden nivået da ikke var fastsatt av en av partene.Arbeidsgodtgjøringen, slik den er i dag, er imid-lertid et vederlag som kommuner gir til fosterfor-eldre som gjenytelse for utførelsen av et oppdrag,og som behandles på linje med lønn. Arbeidsgodt-gjøringen knytter seg ikke til et statlig regelverk,og det er derfor ikke naturlig at staten bestemmersatsen. Utvalget har derfor ikke funnet det hen-siktsmessig å foreslå å bytte ut de veiledende sat-sene som i dag settes av KS, med en lovbestemtsats. En slik sats kunne uansett trolig ikke værtbindende.41 Det ville dermed fortsatt oppstått for-handlinger om arbeidsgodtgjøring og fortsatt blittvariasjoner i arbeidsgodtgjøring uten at det varbegrunnet i ulike behov.

Utvalget har imidlertid kommet til at det børetableres en ny, rettighetsbasert stønadsordning,som er lik for alle fosterforeldre i ordinære foster-hjem. En omgjøring av arbeidsgodtgjøringen til enstønad gir mulighet til å regulere nivået sentralt.Utvalget mener at det å gi en stønad i stedet for enarbeidsgodtgjøring vil tydeliggjøre intensjonenmed fosterhjemsordningen. Det vil også skille fos-terhjemsordningen tydeligere fra andre ordnin-ger, slik som besøks- og avlastningshjem og despesialiserte fosterhjemmene staten tilbyr, og der-

med gjøre det mer forståelig at betingelsene i deulike ordningene er ulike. Stønaden bør etterutvalgets vurdering være kommunal, men fastsattved lov og forskrift. Stønaden bør gjøres skattefri.I utformingen av stønaden må det vurderes omdet skal være en stønad per barn, eller om det skalvære egne nivåer på stønaden for familier medflere barn i fosterhjem. Dette forslaget har nærsammenheng med drøftinger og forslag i kapittel9, særlig tilpasninger til trygderegelverket, ogdrøftes videre der.

8.4.3 Utgiftsdekning

Utgiftsdekningen, som skal dekke løpende utgif-ter forbundet med å forsørge et barn, utgjør enbetydelig andel av de økonomiske ytelsene foster-hjem mottar i dag. I punkt 8.2.2. er det beskrevethvilke utgifter den er ment å dekke. De fleste fos-terforeldre mottar KS’ veiledende sats for utgifts-dekning. Visse utgifter kan dekkes i tillegg, ettersøknad fra fosterforeldrene.

Kommunene kan gi fosterhjemmene dekningfor utgifter til barnet enten gjennom den løpendeutgiftsdekningen eller ved at fosterhjemmenesøker refusjon av ekstrautgifter. Utvalget har vur-dert om utgiftsdekningen bør utvides noe for åkunne omfatte flere utgifter som oppstår underfosterhjemsoppholdet.

KS’ veiledende sats tar som nevnt utgangs-punkt i SIFOs referansebudsjett, som inkludererutgifter til lek og fritid, blant annet utgifter tilsportsutstyr og fritidsaktiviteter. Slike utgifteranses dermed omfattet av den løpende utgiftsdek-ningen. Noen barn har sports- og fritidsaktivitetersom er forbundet med særlig høye utgifter, ogsom er viktige for barnet og dets utvikling. Det vili slike tilfeller kunne fremstå som lite rimelig atfosterforeldrene skal dekke disse utgiftene innen-for den løpende utgiftsdekningen. Fosterhjemsav-talen åpner riktignok for, etter søknad, å dekkesærlige ekstrautgifter i forbindelse med sports-eller fritidsaktiviteter ut fra en konkret vurderingav behov og kostnad. Kriteriet «særlige ekstraut-gifter i forbindelse med sports- og fritidsaktivite-ter» er imidlertid lite presist, og gir etter utvalgetssyn grobunn for unødvendig usikkerhet om hvasom må anses omfattet av den løpende utgiftsdek-ningen, og hva som kan søkes dekket særskilt.Utvalget mener derfor at dette bør komme klarerefrem i fosterhjemsavtalen, for eksempel ved å sup-plere eksempellisten.

Noen av ekstrautgiftene som kommunen skaldekke i henhold til fosterhjemsavtalen, er størreengangsutgifter slik som konfirmasjon eller lig-

41 Dette ville ligne på en ordning med lovbestemte minste-lønnssatser. Lovbestemt minstelønn (for ansatte arbeidsta-kere) brukes i en del land, men det er ikke tradisjon for deti Norge.


nende. Andre er større utgifter som ikke har sam-menheng med valg barnet eller fosterfamilien kangjøre, blant annet store tannlegeutgifter, utgifterknyttet til funksjonsnedsettelse, særlige utgifter iforbindelse med samvær og lignende. Utvalgetmener at slike ekstrautgifter fortsatt bør dekkesetter behov, og etter en konkret vurdering.

Utvalget mener at den løpende utgiftsdeknin-gen bør omfatte de fleste daglige utgifter og væretilpasset dagens forbruksmønster. For å under-streke barnets rolle som et familiemedlem på linjemed de andre i familien, kan det være hensikts-messig å redusere behovet for å søke om dekningav utgifter som oppleves som viktig for det enkeltebarnet, og som ellers er tilpasset familiens for-bruksmønster. Det vil signalisere at samfunnetser på fosterhjemmet som en familie, og fosterfor-eldrene vil kunne oppleve tillit når det gjelder åprioritere hva barnet bør få. Samtidig vil forvent-ninger om at fosterforeldre skal dekke alle utgif-ter til barnet ved hjelp av den løpende utgiftsdek-ningen, være urimelig der disse utgiftene er sær-lig høye.

Det bør derfor fortsatt være en åpning for atbarnevernstjenesten dekker nødvendige ekstraut-gifter etter søknad og etter en konkret vurderingav barnets behov.

8.4.4 Frikjøp av fosterforeldre

Frikjøp som forsterkningstiltak er så vidt utvalgetkjenner til, ikke evaluert. Det er derfor lite kunn-skap om effekten av frikjøp som tiltak, for eksem-pel i hvilken grad frikjøp gir mer stabile foster-hjemsopphold. Likevel er det, slik det fremgår i8.2.3, hyppig og i økende grad brukt som tilrette-leggingstiltak for fosterhjem.

Innflyttingsperioden er ofte krevende både forbarnet og fosterfamilien, og den største andelenav frikjøp er begrenset til den første perioden etterat barnet har flyttet inn. Hvor lenge fosterforeldreblir frikjøpt, kan avhenge av fosterhjemmetsbehov og kommunens praksis. Det er imidlertiden utbredt praksis at fosterforeldre blir frikjøptdet første året barnet bor hos dem. Barnevernstje-nestene begrunner frikjøp den første periodenmed behov for å legge til rette for en god tilknyt-ning mellom barnet og resten av fosterfamilien.God tid til å bli kjent og å venne seg til den nyesituasjonen kan være avgjørende for å unngåbrudd i den første, sårbare perioden. I starten vilogså et barn og fosterforeldrene ha behov for å bligodt kjent med hverandre, og barnet må opplevetrygghet i sin nye tilværelse.

Betalingsrundskrivet fremhever at frikjøp kanbenyttes dersom barnet har særlige behov somstiller store krav til omsorgspersonene.42 Detteåpner for frikjøp både når barnet flytter inn ogetter den første perioden. Hva som menes medsærlige behov er imidlertid ikke utdypet. Det erheller ikke nødvendigvis knyttet noen andre kraveller aktiviteter til frikjøp enn at fosterforeldrenemå kunne ta seg av barnet på fulltid. Frikjøp kanvære begrunnet i barnets behov for tilknytning, atbarnet ikke kan gå i barnehage, eller for eksempelat oppfølgingen av tiltak og tjenester rundt barnetvil ta mye av fosterforeldrenes tid også på dagtid. Imange tilfeller kan det være tilstrekkelig med noeredusert arbeidstid i annet arbeid. Det er utbredtpraksis for å frikjøpe fosterforeldre på deltid.

Som beskrevet i punkt 8.3 ser det ut til at for-handlinger om varigheten av frikjøp er et særligkrevende område for både barnevernstjenester ogfosterforeldre. I fastsettelsen av betingelser forfosterhjem gjøres en helhetsvurdering av fosterfa-miliens behov. Frikjøp kan derfor i noen tilfellerbli brukt uten at barnets behov isolert sett tilsierdet. Fosterhjemsavtalen er et resultat av forhand-linger, hvor både lengden og omfanget av blantannet frikjøp diskuteres.

Fosterforeldrenes muligheter til å jobbe deltidkan spille inn i vurderingen av frikjøp. I motset-ning til fosterforeldres rettighet til permisjon påheltid som følger av arbeidsmiljøloven § 12-5fjerde ledd, er delvis permisjon basert på en avtalemellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgi-ver kan gi avslag på delvis permisjon dersom dettefører til vesentlige ulemper for virksomheten, jf.arbeidsmiljøloven § 12-6. I slike tilfeller kan fulltfrikjøp bli valgt fremfor delvis frikjøp, selv om bar-nets behov og eventuelt fosterforeldrenes ønskertilsier delvis frikjøp.

Godt fosterhjemsarbeid krever utøvelse avskjønn og dermed en viss fleksibilitet og forhand-lingsrom. Retningslinjer eller standardisering avvarighet av frikjøpsperiodene kan redusere for-handlingsrommet og fjerne grunnlaget for for-handlinger om økonomi i mange saker. Utvalgethar drøftet bruken av frikjøp både i den førstetiden av fosterhjemsoppholdet og etter den førsteperioden. Konkret er det vurdert om det bør inn-føres en rettighetsfestet ordning som sikrer friden første tiden etter at barnet har flyttet inn, oghvordan eventuelle behov for frikjøp ut over dette

42 Barne- og likestillingsdepartementet (2007): Oppgave- ogansvarsfordeling mellom kommuner og statlige barneverns-myndigheter – herunder om betalingsordninger i barnever-net. Rundskriv Q-06/2007, punkt 7.1.3.


skal ivaretas. I drøftingen legges det til grunn atdet er nødvendig også i et fremtidig system åfinne en balanse mellom standardisering ogmulighet for bruk av skjønn.

Den statlige refusjonsordningen som har gittkommunene dekning for utgifter til fosterhjemutover et visst nivå, skal avvikles.43 Utvalget antarat innretningen av refusjonsordningen har bidratttil å øke bruken av frikjøp. Kommuner etterlyserveiledning og retningslinjer for hvordan de skalhåndtere den kommende endringen. Midlene sta-ten bruker til refusjoner i dag, skal overføres tilkommunene. For de kommunene som tidligerehar hatt høye refusjoner, vil omleggingen likevelføre til økte utgifter. Det er usikkert hvordanutviklingen i bruk av frikjøp blir etter den vedtatteavviklingen av refusjonsordningen. Denne situa-sjonen tilsier etter utvalgets vurdering at det erbehov for klarere retningslinjer eller en viss stan-dardisering av frikjøpsordningen.

Frikjøp den første perioden etter at barnet har flyttet inn

Den første tiden etter at et barn har flyttet inn ifosterhjemmet, kan det være behov for at en ellerbegge fosterforeldrene har helt eller delvis fri fraarbeid. Familien skal bli kjent med og skape enrelasjon til barnet, og barn og fosterforeldre skalvenne seg til den nye situasjonen. Det vil også oftevære hyppige møter med barnevernstjenesten,skolen og andre instanser i starten av et foster-hjemsopphold. Tallene som er presentert tidligerei dette kapitlet, viser at det er stor variasjon mel-lom kommuner i hvordan frikjøp brukes. Talleneviser også at det i liten grad er en enhetlig praksisrundt når frikjøp brukes, lengden av frikjøpsperio-dene og i hvilken grad tapt arbeidsinntekt kom-penseres.

Det synes å være bred enighet om at frikjøp erviktig den første perioden, selv om det kan væreen viss uenighet om hvor lenge «den første perio-den» bør vare.

Flere kommuner og interesseorganisasjonerhar i møter med utvalget tatt til orde for sterkeregrad av regulering, for eksempel ved å utvide ord-ningen med foreldrepenger ved adopsjon til ogsåå gjelde fosterforeldre. Også Bufdir har foreslåttdette.44

Adoptivforeldre har rett til permisjon og forel-drepenger for å være hjemme med full inntekts-kompensasjon i 46 uker etter at de har overtattomsorgen for barnet, og i 56 uker med 80 prosentinntektskompensasjon.

Utvalget mener det er behov for klarere ram-mer rundt frikjøp, og har kommet til at det børinnføres en ny, rettighetsbasert ordning som lig-ner foreldrepengeordningen, men som ikke nød-vendigvis trenger å ha samme varighet, kompen-sasjonsnivå eller øvrige vilkår. Dette vil kunnesikre at alle fosterhjem kan få fri fra arbeid denførste perioden etter en flytting, og vil gi barnet ogfosterforeldrene en trygg og forutsigbar rammerundt den kritiske første fasen. Fosterhjem skalfungere så likt en familie som mulig, og hensynettil tilknytning mellom barnet og resten av fosterfa-milien taler for noe større grad av likebehandlingmed andre familier. Dette tilsier at også fosterfor-eldre bør ha rett på lønnet permisjon den førstetiden med barnet.

Fosterhjemsforhold er imidlertid mer uensar-tede enn situasjonen for foreldre som får egnebarn ved fødsel eller adopsjon. Det innebæreretter utvalgets mening at det ikke er hensiktsmes-sig å innføre en ordning som er helt lik som forel-drepengeordningen for fosterforeldre. Dette villesannsynligvis ha samsvart dårlig med barnasulike behov.

Formålet med å innføre rett til inntektskom-pensasjon den første perioden vil etter utvalgetssyn ikke være å utvide dagens praksis for frikjøpden første perioden, men å øke forutsigbarhetenfor fosterforeldre og barnevernstjenester. Pådenne måten kan man få dagens praksis inn i noemer ordnede former. En ordning med betalt per-misjon for fosterforeldre bør svare på det behovetet flertall av fosterhjemmene har for slik permi-sjon, hverken mer eller mindre. Dette taler for aten slik ordning differensieres etter barnets alder.Det betyr også at særlige behov for mer langvarigfrikjøp ikke løses i en rettighetsfestet ordning, jf.neste punkt. Utvalget foreslår på denne bakgrunnen rettighetsfestet ordning som er nokså stram.

Differensiering ut fra barnets alder kan inne-bære ulik permisjonslengde for spedbarn, barn iførskolealder og barn i skolealder. Utvalget antarat behovet for en permisjonsordning reduseresettersom barnet begynner i barnehage og skole,siden det da ikke alltid er nødvendig at fosterforel-drene er hjemme på dagtid. Samtidig opplevermange at også barn i skole- og barnehagealderkrever mye oppfølging. Noe av dette kan væreekstra utfordrende i starten av fosterhjemsopphol-det. Behovet for permisjon i starten av foster-

43 Innst. 354 L (2016–2017) Innstilling fra familie- og kulturko-miteen om endringer i barnevernloven.



hjemsoppdraget vil etter utvalgets oppfatning tilen viss grad være til stede også oppover i skoleal-der. Aldersinndelingen må vurderes nærmere iutformingen av ordningen.

Utvalget ser det som en fordel at rettighetsfes-tet inntektskompensasjon den første tiden av fos-terhjemsoppholdet har et tydelig definert slutt-punkt. Utvalget antar at det kan lette forhandlin-gene om eventuelt fortsatt frikjøp ut over den før-ste perioden. Et tydeligere skille mellom ordnin-gene vil gi mindre automatikk i at frikjøp skalvidereføres. Kompensasjonsnivået og maksimalni-vået i retten til frikjøp kan ta utgangspunkt i nivåeti for eksempel foreldrepengeordningen. Godtgjø-ring i permisjonstiden skal kompensere for tapetfosterforeldrene har ved å være hjemme med bar-net i permisjonstiden. Kompensasjon for bortfaltinntekt bør derfor, i likhet med foreldrepenger,avhenge av tidligere inntekt. Perioden bør kunnedeles på begge fosterforeldrene der det er hen-siktsmessig.

En rettighetsbasert ordning vil tydeliggjøre atdette er en midlertidig ordning som skal hjelpefamilien og barnet med tilpasningene den førstetiden barnet bor der. Det kan likevel bli behov forå ha andre ordninger for å vurdere eventuelt fri-kjøp utover den første perioden, avhengig av bar-nets og fosterfamiliens behov.

Frikjøp ut over den første perioden etter at barnet har flyttet inn

En rettighetsfestet ordning for betalt permisjonnår barnet flytter inn, kan begrense behovet forforhandlinger i forkant av barnets flytting. Det villikevel fortsatt kunne oppstå uenighet om behovfor frikjøp fra annet arbeid ut over denne perio-den, og dermed behov for forhandlinger om varig-het av frikjøp.

PwC foreslår i sin modell for godtgjøring avfosterforeldre en regulering av frikjøp i trinnvisenivåer, på 50, 75 og 100 prosent frikjøp. Frikjøpopp til 25 prosent er bakt inn i arbeidsgodtgjøringsom alle fosterhjem mottar. I deres forslag tilmodell er frikjøp et midlertidig tiltak som skal vur-deres en gang per år. Størrelsen på kompensasjo-nen skal beregnes ut fra fosterforeldrenes tidli-gere inntekt.45 I modellen vil det fortsatt være for-handlinger om hvor mye og hvor lenge eventueltfrikjøp skal gis.

En annen mulig tilnærming til fastsetting avrammebetingelser er en modell som skiller mel-

lom fosterhjem av ulike kategorier med tilhørendeulike rammebetingelser, etter mønster av den dan-ske gjennomsnittsmodellen, se boks 8.1.

Den danske modellen møter etter utvalgetsvurdering noen av de utfordringene som også pre-ger norsk fosterhjemsomsorg. Modellen gir forut-sigbare økonomiske rammer over tid. Den kanogså bidra til sterkere sammenheng mellom res-sursbruk og behov, ved at de høyest kvalifisertehjemmene blir brukt til de barna som har størstoppfølgingsbehov. Riktig bruk av fosterforeldreskompetanse og erfaring kan bidra til god bruk avbarnevernets ressurser til oppfølging, og til at res-sursene settes inn der de trengs mest.

Inndeling av fosterhjemmene etter kompe-tanse kan gi en mer bevisst tilnærming til profe-sjonalisering. Det muliggjør større grad av forma-lisering og anerkjennelse av den profesjonelle rol-len til fosterforeldre som har høy kompetanse ogkan ha krevende oppdrag. For fosterhjem som tarimot barn med mindre oppfølgingsbehov, girmodellen rom for at den profesjonelle delen av rol-len tones ned.

På den andre siden er det også utfordringerved gjennomsnittsmodellen. Som oftest vil detvære usikkert hvordan et fosterhjemsforhold vilutvikle seg over tid. Det fastsatte nivået på godt-gjøringen kan dermed vise seg å være feil – ved atfosterhjemsoppdraget er vanskeligere enn forut-satt, eller at godtgjøringen viser seg å gi overkom-pensasjon sett i forhold til oppdragets vanskelig-heter. Det er etter utvalgets vurderinger ikkeuproblematisk å la en inndeling av fosterhjem-mene etter kompetanse være styrende for hvilkebarn de kan ta imot. Modellen krever at man tarstilling til et oppfølgingsbehov i lang tid fremover,noe som vil være krevende, og ofte ikke mulig.Barnets hjelpebehov vil både kunne avta og bliforsterket, avhengig av hvordan barnet trives ogfungerer i den enkelte familien. Hvilke ressursersom er i familie og nærmiljø vil også ha betydning.Dette øker usikkerheten rundt forhåndsfastsettin-gen av rammevilkårene.

Kvalifikasjoner og erfaring er viktige kriterier.Barnas behov for omsorg, trygghet og tilhørigheter, og må være, grunnleggende i foster-hjemsomsorgen. Dette taler for at fosterhjemmetskvalifikasjoner må suppleres med andre kriterier ivalg av fosterhjem. Ønsket om i større grad åbruke fosterhjem i slekt og nettverk, vurdering avbehov for nærhet til, eller avstand til, familie ogtidligere miljø, og geografiske variasjoner i tilgjen-gelige fosterhjem, vil ha betydning i valg av foster-hjem. Utvalget vil også peke på at en ensidig vekt-legging av barnas utfordringsbilde kan bidra til

45 PwC (2015): KS – Utredning av rammeverk for fosterhjem,s. 6.


stigmatisering. Oppmerksomhet om barnas res-surser og interesser kan være like viktige når envurderer valg av fosterhjem for det enkelte barn.

Utvalget anbefaler ikke en overføring av dendanske gjennomsnittsmodellen til norske forhold.Det er likevel grunn til å følge nøye med på denvidereutviklingen som gjøres av modellen i Dan-mark, og det kan i fremtiden være ønskelig å til-passe deler av den til et norsk system.

I en oversikt over internasjonal litteratur omtiltak rettet mot fosterhjem utført for utvalget,omtales ikke frikjøp som et eget tiltak, men hellersom et virkemiddel for å implementere tiltak ret-tet mot barnet. Det kan for eksempel være at fos-terforeldrene trenger opplæring og veiledning forå møte barnets behov. Avhengig av tiltak kan detvære nødvendig med frikjøp fra arbeid for å gjen-nomføre tiltaket. Frikjøp i seg selv synes interna-sjonalt ikke å være ansett som et tiltak med egetsiktemål, men som en tilrettelegging for de oppføl-gingstiltak barnet trenger.46 En mulig tilnærmingtil en tydeligere regulering av frikjøpsordningenvil være å legge en slik forståelse til grunn, og å

knytte bruken av ordningen tydeligere opp mottiltak og oppfølging av barnet. Det vil kunne inne-bære å knytte plikter og aktiviteter, som foreksempel at man må ta imot veiledning eller gjen-nomføre videreopplæring, til frikjøpet.

Dersom et fosterhjem opplever krevende situ-asjoner som gjør det vanskelig å være i annetarbeid, vil ikke disse situasjonene nødvendigvisforsvinne selv om en av fosterforeldrene er fri-kjøpt for å være hjemme. Det å overlate fosterfor-eldre til seg selv, uten å følge opp med tiltak somkan bedre situasjonen, kan være uheldig. Å koblefrikjøpet til målbare aktiviteter vil gi barne-vernstjenesten større mulighet til å vurdere effek-ten av ulike tiltak. Hvis fosterforeldre vet at de kanregne med hjelp og støtte dersom fosterhjemsopp-draget blir krevende, kan dette også være en hjelpi rekrutteringssammenheng.

Det kan argumenteres for at personer med etsterkt ønske om å gjøre en god jobb, slik fosterfo-reldre oftest har, trekkes til en jobb dersom det til-rettelegges godt for å faktisk lykkes i å gjøre engod jobb.47 Dette kan tilsi at aktiv bruk av veiled-

46 Falch-Eriksen, A. (2018): Stabilitet i fosterhjem – Internasjo-nal forskning om barnets behov for trygghet og forutsigbarhetNova-rapport nr. 4/18, s. 46.

Boks 8.1 Den danske gjennomsnittsmodellen

Aarhus kommune i Danmark har utviklet enmodell for godtgjøring av fosterfamilier, somsenere har blitt tatt i bruk i flere kommuner iDanmark. Modellen forutsetter lik godtgjøringgjennom hele fosterhjemsforløpet. Godtgjørin-gen kan ikke forhandles underveis. Det gisgodtgjøring i ulike trinn, blant annet ut fra bar-nets vanskeligheter og behov for støtte, krav tilsamarbeid med barnets foreldre, fosterhjem-mets ressurser og kompetanse og foster-hjemsoppdragets betydning for muligheten til åarbeide utenfor hjemmet. I gjennomsnittsmodel-len ligger det en forutsetning om at foster-hjemsoppdraget kan være mer krevende ennman får betalt for i visse perioder, og mindrekrevende enn man får betalt for i andre perioder.En evaluering gjennomført av KommunenesLandsforening (KL) av forsøk med gjennom-snittsmodellen i Aarhus kommune fra 2010 visteblant annet at:1

– Både fosterfamilier og barnevernstjenestenopplevde modellen som mer forutsigbar.

– Modellen innebar en klar forenkling sam-menlignet med systemet med forhandlinger.

– Modellen skapte insentiv til å fokusere påbarnets ressurser fremfor vanskeligheter.

– Både fosterfamiliene og kommunen opp-levde at samarbeidet dem imellom ble bedre

– Det var for tidlig å si hvordan gjennomsnitts-modellen påvirket rekrutteringen av fosterfa-milier.

– Overgang til gjennomsnittsmodellen var omlag kostnadsnøytralt for Aarhus kommune.

Kommunernes Landsforening og Børne- ogsocialministeriet arbeider for tiden med å lagegenerelle anbefalinger for hvordan gjennom-snittsmodellen kan tas i bruk.

1 Kommunernes Landsforening (2010): Evaluering af for-søgsprojekt med ny honoreringsmodel «Gennemsnitsmodel-len».

47 Nyborg, K. og K. Brekke (2010): Selfish Bakers, CaringNurses? A Model of Work Motivation, Journal of EconomicBehavoior and Organization 75, s. 377–394.


ning, opplæring og annen oppfølging av foster-hjemmet vil være gunstig, og kan tale mot åbenytte frikjøp som et isolert tiltak uten at detkombineres med annen hjelp og støtte. En sliktankegang er også i tråd med Bufdirs anbefalingeri rapporten om kartleggingen av fosterforeldresøkonomiske rammevilkår om at forsterkning avfosterhjem bør ta utgangspunkt i tjenester.48

Flere aktører, blant annet Forandringsfabrik-ken, har vært skeptiske til den omfattende brukenav frikjøp. De fremhever blant annet at det fornoen barn som har levd i hjem med dårlig omsorgog hatt stor selvstendighet, kan være vanskelig åskulle ha en voksen hjemme på heltid. Dette kanoppleves som at det blir for mye kontroll.49 Samti-dig kan det for andre kjennes trygt å ha en voksenhjemme på heltid for en kortere tid. Det framhe-ves også at frikjøp kan virke stigmatiserende, ogbarnet kan oppfatte tiltaket som at de selv er enbyrde. Å knytte frikjøp til aktiviteter som fosterfor-eldrene må gjøre eller delta i, for eksempel kurseller veiledning, kan gjøre frikjøp mer forståeligog mindre stigmatiserende også for barnet.

Vista-undersøkelsen antyder at ekstra veiled-ning eller avlastning i noen grad kan kompenserefor frikjøp eller arbeidsgodtgjøring.50 Det kanogså være aktuelt med særlig tilrettelegging iarbeidslivet, slik at arbeid lettere kan kombineresmed fosterhjemsoppdraget. Eksempler kan værefleksibel arbeidstid, mulighet for å kunne kommelitt senere ved behov, ta fri på kort varsel, avspase-ring, ta telefoner usjenert, muligheter for hjemme-kontor, betalt eller ubetalt velferdspermisjon ellerfravær i spesielle situasjoner.

Utvalget mener det etter den første periodenmed frikjøp bør vurderes nøye om frikjøp fortsatter den beste løsningen i en ny periode, eller omdet er andre tjenester og støtteordninger som vilvære bedre både for barnet og for fosterfamilien.Det kan være god grunn til å utvikle klarere ret-ningslinjer for hvilke tilfeller frikjøp ut over denførste perioden kan være aktuelt. Retningslinjenebør ta sikte på å knytte frikjøp etter den førsteperioden til tiltak eller oppfølging som ikke er for-enlig med at fosterforeldrene er i (fullt) arbeid.

Bufdir har foreslått at ordningen med fullt fri-kjøp etter det første året fases ut, og at forsterk-

ning vris til mer bruk av tjenester framfor øktgodtgjøring. Til gjengjeld tar direktoratet til ordefor at en standardisert godtgjøring økes og omgjø-res til en skattefri inntekt for å kompensere bort-fallet av ulike forsterkningsordninger.51 KS har isin utredning av 2015 foreslått at alle fosterhjemskal få godtgjøring som inkluderer 25 prosentreduksjon i annet arbeid, jf. punkt 8.4.2.

Utvalget har vurdert en slik løsning, men harkommet til at en modell som skiller klart mellomen rettighetsbasert stønad som skal gjelde foralle, og den kompensasjonen som gis for taptarbeidsinntekt ved frikjøp, vil være mer hensikts-messig. Dette henger blant annet sammen medskattemessige forhold og forholdet til trygdeytel-ser. Dette drøftes nærmere i kapittel 9.

Utvalget støtter anbefalingen fra Bufdir om atforsterkning i større grad bør være knyttet tilstøtte og hjelp til barnet og fosterfamilien ellers.Utvalget mener samtidig at det fortsatt bør væremulig for barnevernstjenesten å benytte frikjøpdersom det er nødvendig for å kunne gjennomføretiltak og oppfølging barnet har behov for. Å knyttefrikjøp til aktiviteter eller tiltak vil i større gradnødvendiggjøre en begrunnelse for frikjøp knyttettil barnas behov. Dersom fosterhjemsoppdragetblir krevende, vil ikke frikjøp alene nødvendigvisgi forsvarlige tjenester. Støtte og hjelp rettet motbarnet vil ofte kunne avhjelpe de problemene bar-net sliter med, og frikjøp kan da gi fosterforel-drene mulighet til å gjennomføre slike tiltak på engod måte. Krav til vurdering og begrunnelse forfrikjøp kan gi mer forutsigbarhet og større legiti-mitet til eventuelle ulikheter i økonomiskebetingelser mellom fosterforeldre. Eksempler påsituasjoner som kan begrunne frikjøp, kan være atbarnet ikke kan gå i barnehage eller at fosterforel-drene må delta på kurs eller veiledning som kre-ver mye tilstedeværelse i en avgrenset periode. Atoppfølgingen av barnet krever omfattende koordi-nering og oppfølging fra fosterforeldrene etterskole eller barnehage, kan også i visse tilfellerbegrunne frikjøp fra annet arbeid. På sikt kan enfosterhjemsordning der tiltak tar utgangspunkt ihjelp og støtte til barnet og fosterfamilien, og derfrikjøp ikke er et tiltak som brukes alene, øketryggheten hos fosterfamilien om at de får hjelpunderveis i fosterhjemsoppholdet. Dette kanbidra til å lette rekrutteringen av fosterforeldre.

Utvalgets forslag innebærer en omfattendeomlegging av arbeidsgodtgjøring og praksis for


49 Innspill fra Forandringsfabrikken i møte med utvalget 24.august 2017.

50 Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sine fosterhjem.Et kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsutvalget. Rapport2018/10, s. 53.



frikjøp. Virkningene av omleggingen bør evalue-res.

8.4.5 Oversikt over utvalgets forslag

– Det innføres en ny, kommunal stønadsordningfor ordinære fosterhjem, fastsatt og regulert i lovog forskrift.

– Det innføres en rett til inntektskompensasjon vedpermisjon den første perioden etter at barnet har

flyttet inn. Varigheten av denne perioden diffe-rensieres etter barnets alder.

– Det innføres retningslinjer for frikjøp ut over denførste perioden etter at barnet har flyttet inn. Fri-kjøp etter den første perioden skal knyttes til tiltakeller oppfølging som ikke er forenlige med at fos-terforeldrene er i (fullt) arbeid.

– Virkningene av omlegging av arbeidsgodtgjøringog frikjøp evalueres.


Kapittel 9

Trygd, pensjon og skatt

9.1 Innledning

Trygd skal kompensere for tap av inntekt når manblir syk, ufør eller arbeidsledig. Det å være foster-forelder samtidig som man har rett på ytelser frafolketrygden, førte slik reglene var utformet fremtil 2018 til at fosterforeldre fikk trygden reduserteller avkortet. Regelverket fører også til at noenopplever å miste retten til trygd. Fosterforeldreopplever dette som uforutsigbart og urimelig.

Norsk Fosterhjemsforening har i lengre tidarbeidet for endringer i hvordan fosterhjemsgodt-gjøring behandles i trygde- og pensjonssystemet.På bakgrunn av representantforslaget i Dokument8:49 S (2016–2017) fattet Stortinget 11. mai 2017anmodningsvedtak nr. 656:

«Stortinget ber regjeringa snarast innføre eiovergangsordning for fosterforeldre på trygde-ytingar, som sikrar at dei ikkje tapar økono-misk på å vere fosterforeldre. Ordninga skalgjelde fram til eit nytt regelverk for fosterhei-mar er på plass.»

Som en oppfølging av vedtaket er det innført etunntak fra avkorting for fosterforeldre som mot-tar dagpenger og arbeidsavklaringspenger.1 Selvmed denne endringen er det fortsatt uløste spørs-mål. Fosterforeldre kan blant annet fortsatt opp-leve å falle utenfor trygdeordninger på grunn avet fosterhjemsoppdrag.

Utvalget skal ifølge mandatet vurdere om deter nødvendig med tydeliggjøring og/ellerendringer i rettigheter knyttet til ytelser etter fol-ketrygdloven. Utvalget skal også vurdere om ogeventuelt når og i hvilke tilfeller pensjonsavtalegjennom kommunen kan være aktuelt.

9.2 Fosterhjemsgodtgjøring i trygde- og skattesystemet

Fosterhjemsgodtgjøring består av utgiftsdekningog arbeidsgodtgjøring. Utgiftsdekningen er skat-tefri og varierer som hovedregel etter barnetsalder. Arbeidsgodtgjøringen er skattepliktig pen-sjonsgivende inntekt og varierer etter hvilkenavtale fosterforeldrene har med kommunen, foreksempel om fosterforelderen er frikjøpt fra annetarbeid eller ikke. KS’ veiledende sats for arbeids-godtgjøringen er 8 155 kroner per måned fra 1. juli2018, og denne satsen brukes normalt når foster-foreldrene ikke er frikjøpt. Hvis fosterforelderener frikjøpt, dekker mange kommuner inntekts-bortfallet inntil maksimalt 6 G (581 298 kroner i2018).2 Se også omtale i punkt 8.2.3.

Arbeidsgodtgjøringen gir rett til opptjening ifolketrygden, det vil si opptjening i folketrygdensalderspensjon og andre inntektsbaserte trygdey-telser, som uføretrygd, dagpenger, arbeidsavkla-ringspenger, sykepenger og foreldrepenger. Disseordningene gir forsikring mot store inntektstapdersom man av visse grunner får en vesentligreduksjon i arbeidstid eller inntektsevne.

Det å motta arbeidsgodtgjøring for et foster-hjemsoppdrag ved siden av enkelte av disseytelsene kan føre til at trygden blir nedjusterteller avkortet. I tillegg vil et fosterhjemsoppdragbli ansett som uttrykk for at man har en restar-beidsevne, eller at man ikke har tapt all arbeidstid(ved ledighet). Dermed er det noen fosterforeldresom ikke oppfyller minstekravene til hvor myearbeidsevnen eller arbeidstiden må være redusertfor å kvalifisere til ordningene. Slike minstekravomtales her som inngangsvilkår. Arbeidsgodtgjø-ring for fosterhjemsoppdrag kan også ha innvirk-ning på utmåling av støtte i behovsprøvde ordnin-ger som overgangsstønad og sosialhjelp.

Fosterhjemsavtaler er oppdragsavtaler, noesom betyr at fosterforeldre regnes som oppdrags-1 Innst. 266 S (2016–2017) Innstilling fra arbeids- og sosialko-

miteen om Representantforslag fra stortingsrepresentanteneKarin Andersen og Kirsti Bergstø om å sikre at fosterhjems-godtgjørelse ikke gir tap av trygdeytelser for fosterforeldre.

2 G står for grunnbeløpet i folketrygden, og er 96 883 kr (per1.5.2018).


takere eller frilansere etter folketrygdloven, ogikke som arbeidstakere (se for øvrig punkt 9.4).Frilansere behandles stort sett likt med ansatteetter folketrygdloven, med noen unntak: De fårførst sykepenger fra 17. dag ved sykdom, ogomfattes ikke av reglene for yrkesskade og yrkes-sykdom.

Fosterforeldre anses heller ikke som arbeids-takere etter arbeidsmiljøloven. Etter arbeidsmil-jøloven er det flere forskjeller mellom ansatte ogfrilansere, blant annet er frilansere ikke omfattetav bestemmelser om arbeidstid.

Fosterforeldre i ordinære fosterhjem omfattesikke av reglene for obligatorisk tjenestepensjon.Disse fosterforeldrene må som utgangspunkt selvspare til pensjon ut over folketrygdens alderspen-sjon, men har tilgang til skattefavoriserte ordnin-ger for dette, se under.

Skattemessig behandles frilansere som lønns-takere. Det betyr at den skattepliktige delen avfosterhjemsgodtgjøringen skattlegges fullt ut somlønn, med trygdeavgift, skatt på alminnelig inn-tekt og eventuell trinnskatt. Kommunen må betalearbeidsgiveravgift av arbeidsgodtgjøringen.3

Feriepenger skal kompensere for at det ikkebetales lønn i ferien. Fosterhjemsgodtgjøring ytestolv måneder i året, og gir derfor ikke grunnlagfor utbetaling av feriepenger.

9.3 Mål og hensyn i folketrygden

Folketrygden har tre hovedformål, som fremgårav folketrygdloven § 1-1: Den skal sikre økono-misk trygghet, utjevne inntekt og levekår og bidratil hjelp til selvhjelp.

Folketrygden er Norges offentlige forsikrings-ordning for alle dens medlemmer. Alle som erbosatt i Norge eller er arbeidstakere her, er somhovedregel medlemmer av folketrygden. Denfinansieres ved medlemsavgifter for arbeidsta-kere, selvstendig næringsdrivende og andre med-lemmer (trygdeavgift), arbeidsgiveravgift og til-skudd fra staten.4

Det viktigste og primære målet med folketryg-den er å gi økonomisk trygghet i nærmere defi-nerte livssituasjoner der evnen til å forsørge segselv av ulike årsaker er bortfalt eller redusert,

som ved sykdom, fødsel og arbeidsledighet. Flereav inntektssikringsordningene (slik som sykepen-ger, foreldrepenger og dagpenger) avhenger avtidligere inntekt og forhindrer sterk nedgang iinntekt sammenlignet med det man hadde somyrkesaktiv. Dette gir ordningene et sterkt elementav sosialforsikring.

I inntektssikringsordningene er det et hoved-prinsipp at inntekter behandles symmetrisk. Deinntektene som gir opptjening til en ytelse, er ogsåde som kompenseres når arbeidsevnen, inntekt-sevnen eller arbeidstiden er redusert. Det gis ikkekompensasjon for inntekter som ikke har bortfalt,og derfor reduseres eller avkortes trygden når enperson fortsatt har noe inntekt.

Målet om å utjevne inntekt og levekår mellomulike grupper av mennesker kommer blant annettil uttrykk ved at mange av ordningene (ogsåenkelte av inntektssikringsordningene) har min-stenivåer som gis uavhengig av tidligere arbeids-inntekt. I tillegg virker det omfordelende at inn-tekt over 6 G i mange tilfeller ikke gir opptjening.Ordninger til utsatte grupper som skal bidra til ådekke nødvendige utgifter, gir også omfordeling.Eksempler på dette er grunn- og hjelpestønad ogstønader til enslig mor eller far. Samtidig er premi-ene (trygdeavgiftene) proporsjonale med arbeids-inntekten, uten inntektstak, og er fastsatt uavhen-gig av den enkeltes risiko og adferd.

Målet om hjelp til selvhjelp vektlegger at over-føringsordningene til personer i yrkesaktiv alderutformes slik at de bidrar til at den enkelte i størstmulig grad skal kunne klare seg selv i arbeids- ogdagliglivet. I dette ligger at ordningene skal utfor-mes slik at det skal lønne seg å jobbe fremfor åmotta trygd. Ordningene dekker derfor somhovedregel ikke hele inntektsbortfallet.5 Til flereav ordningene er det knyttet ulike krav til aktivi-tet, som arbeidssøking, deltakelse i et arbeidsret-tet tiltak eller gjennomføring av et medisinskbehandlingsopplegg. Det er også begrensningerfor hvor lenge man kan motta enkelte av ytelsene,som for eksempel dagpenger og arbeidsavkla-ringspenger.

Inngangsvilkår i enkelte av ordningene reser-verer disse ordningene for dem som har størstinntektsbortfall og dermed størst forsikringsbe-hov. Sammen med elementene som skal sikrearbeidsdeltagelse for flest mulig, er dette med påå begrense kostnadene ved ordningene slik at dekan være bærekraftige over tid.

3 Skatteloven skiller ikke mellom frilansinntekt og lønnsinn-tekt. Dermed blir det arbeidsgiveravgift selv om kommu-nen ikke regnes som arbeidsgiver etter folketrygdloveneller arbeidsmiljøloven.

4 Det norske trygdesystem 2018. Brosjyre/veiledning,Regjeringen.no.

5 Med unntak av sykelønnsordningen, som har en kompen-sasjonsgrad på 100 prosent opp til en inntekt på 6 G.


9.4 Arbeidsrettslig status – arbeidstaker eller oppdragstaker

Arbeidsrettslig status har betydning både for detvernet man har etter arbeidsmiljøloven, rettighe-ter etter ferieloven, rett til tjenestepensjon og enviss betydning etter folketrygdloven. Fra flerehold har det blitt fremmet ønsker om at fosterfor-eldre skal anses som arbeidstakere etter blantannet lov om tjenestepensjon.

Avlastere og besøkshjem har fått status somarbeidstakere som følge av to høyesterettsdom-mer i 20136 og 20167. Sakene gjaldt avlastning forfamilier med tyngende omsorgsarbeid, hvoravlastningen skjedde i familiens hjem i den først-nevnte saken (Avlaster I-dommen), og i avlastershjem i den sistnevnte (Avlaster II-dommen).Begge dommene konkluderer med at avlasterneer arbeidstakere. Begrunnelsen for avgjørelsenvar blant annet at avlasterne må stille sin egenarbeidskraft til disposisjon, det vil si at de ikke kansette oppdraget videre til andre, og at de er under-lagt styring og kontroll med hensyn til hvordanoppdraget skal utføres. Høyesterett mente derforat avlasterne har behov for vernet i arbeidsmiljølo-ven, ferieloven mv. I Avlaster II-dommen fremgårdet at kjernen i oppgaven ikke ble ansett å væredet å tilby barnet et annet hjem, men å avlastefamilien.

Et spørsmål er om endringen av besøkshjemog avlasteres arbeidsrettslige status får betydningfor om fosterforeldre skal anses som arbeidsta-kere eller oppdragstakere. I en dom fra 2013,beredskapshjemdommen, fant Høyesterett at enberedskapsmor var oppdragstaker ettersom hen-nes oppdrag var å stille et hjem til rådighet, og atbarnet så langt som mulig skulle tas inn i familiensom et familiemedlem. Oppdraget ble derfor ut frasin karakter ansett å skille seg tydelig fra ordi-nære arbeidsforhold.8 At oppdraget innebærer åta barnet inn i familien som et familiemedlem, gjørseg i enda større grad gjeldende for fosterhjemenn for beredskapshjem, siden fosterhjem nor-malt er en mer langvarig løsning. Gjeldende retts-forståelse er derfor at fosterforeldre er oppdrags-takere, ikke arbeidstakere.

9.5 Kort oversikt over ulike trygdeordninger

9.5.1 Grunnbeløpet

Mange av folketrygdens ytelser fastsettes i for-hold til folketrygdens grunnbeløp (heretter kaltG). Grunnbeløpet reguleres årlig med virkning fra1. mai, i samsvar med lønnsveksten. Gjennom-snittlig G for 2017 var 93 281 kroner, og G per 1.mai 2018 er 96 883 kroner.

9.5.2 Dagpenger

Dagpengeordningens hovedformål er å gi delviskompensasjon i en begrenset periode for bortfallav arbeidsinntekt på grunn av arbeidsledighet.9 Etgrunnleggende vilkår for ordningen er at denarbeidssøkende er reell arbeidssøker, det vil si athan eller hun aktivt søker arbeid og er fullt dispo-nibel for arbeidsmarkedet. Dette innebærer blantannet at man må være villig til å ta ethvert arbeidhvor som helst i landet, på heltid eller deltid. Etterfolketrygdloven § 4-5 andre ledd kan personersom har tungtveiende omsorgsansvar likevel ivisse tilfeller anses som reell arbeidssøker selvom vedkommende ikke er villig til å flytte, og uav-hengig av om vedkommende bare søker deltidsar-beid. Det er det formelle omsorgsansvaret som eravgjørende, ikke om det er foreldre eller fosterfor-eldre som har omsorgen. Nærmere presiseringerfølger av rundskriv til folketrygdloven § 4-5, derdet gis følgende eksempler som i henhold til prak-sis godkjennes etter dette unntaket:10

– Foreldre med barn under 1 år. Gjelder bare forén av foreldrene.

– Eneansvar for barn til og med syvende klasse.– Eneansvar for barn opp til 18 år når de har spe-

sielle behov. Det må foreligge dokumentasjonfra lege eller annet helsepersonell.

– Omsorg som nevnt i de to foregående punk-tene når en av foreldrene arbeider skift/turnus, eller har sitt daglige virke utenfor lokal-miljøet.

– Når foreldrene ikke bor sammen, men likevelhar delt omsorgsansvar for små barn, vil beggeforeldrene kunne godkjennes som lokal- ogdeltidsarbeidssøker.

Det er også et vilkår for å motta dagpenger atarbeidsledigheten utgjør et tap av arbeidstid på

6 HR - 2013- 630-A – Avlaster I.7 HR-2016-1366-A – Avlaster II.8 HR-2013-628-A.

9 Se folketrygdloven kapittel 4 med tilhørende forskrifter.10 Arbeids- og velferdsetaten: Rundskriv: § 4-5 Reelle arbeids-

søkere. www.nav.no.


minst 50 prosent, og at siste års arbeidsinntekt varminst 1,5 G, eventuelt minst 3 G de siste tre årene.Dagpengene beregnes på grunnlag av tidligerearbeidsinntekt og utgjør om lag 62,4 prosent avtidligere inntekt. Dagpengemottakere som forsør-ger barn, får et barnetillegg på 17 kroner perdag.11 Det gis barnetillegg for barn i fosterhjemdersom en eller begge fosterforeldrene er tilkjentforeldreansvar for barnet.12

Arbeidsgodtgjøring for fosterforeldre regnessom arbeidsinntekt og er med i den inntekten somgir opptjening til dagpenger og i beregnings-grunnlaget for ytelsen, se folketrygdloven §§ 4-4og 4-11. Fosterforeldre som mister foster-hjemsoppdraget, har derfor rett til dagpenger pågrunnlag av arbeidsgodtgjøringen hvis vilkårenefor øvrig er oppfylt.

Hvis man utfører arbeid i perioden, avkortesdagpengene time for time mot faktisk arbeidstid iløpet av en 14 dagers meldeperiode. Avkorting idagpenger skjer ved at man trekkes i dagpengeravhengig av antall timer man har jobbet, ikke etterhvor høy inntekt man har fra arbeidet. Også uløn-net arbeid fører til trekk i dagpengene, og det haringen betydning om arbeidet foregår i eller uten-for vanlig arbeidstid. For eksempel blir frivilligebrannmenn og personer som bruker tid til uløn-nede politiske verv, trukket i dagpenger i henholdtil tidsbruken.

Personer med høyt beregningsgrunnlag, altsåpersoner som hadde relativt høy lønn i jobben dehar mistet, får en høyere avkorting enn personermed lavere lønn, selv om timebruken i aktivitetensom fører til avkorting, er den samme. Fratrekketper time avhenger også av medgått tid i arbeideteller aktiviteten som fører til avkorting.

Det er gitt unntak fra avkortingsreglene forfosterforeldre, se punkt 9.5.4.

9.5.3 Arbeidsavklaringspenger

Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikreinntekt for personer som på grunn av sykdom,skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne.13 Deter krav om å motta aktiv behandling, delta på etarbeidsrettet tiltak eller motta annen oppfølgingmed sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid.Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger

at man har fått arbeidsevnen nedsatt med minsthalvparten. Ordningen er tidsavgrenset etter nær-mere regler.

Arbeidsavklaringspengene gis med 66 prosentav inntektsgrunnlaget, som er pensjonsgivendeinntekt året før arbeidsevnen ble nedsatt.14 Min-ste årlige ytelse er 2 G. Til personer som forsørgerbarn, ytes det et barnetillegg. Dette gjelder ogsåfor barn i fosterhjem dersom vedkommende harforsørget barnet i de to siste årene før krav ombarnetillegg blir satt frem. Arbeids- og velferdseta-ten kan fravike kravet om at barnet skal ha blittforsørget i de to siste årene før kravet settes frem,når fosterhjemsordningen har en varig karakter.

Det gis fulle arbeidsavklaringspenger til perso-ner som har tapt hele arbeidsevnen. Dersom enperson har tapt en del av arbeidsevnen, reduseresarbeidsavklaringspengene medregnet barnetilleg-get slik at ytelsen svarer til den delen av arbeids-evnen som er tapt.

Det skal alltid vurderes om personen har enarbeidsevne som ikke er utnyttet. Beregningen avden reduserte ytelsen skal ta utgangspunkt i for-holdet mellom en arbeidstid på 37,5 timer per ukeog det antall timer man er i eller kunne ha vært iinntektsgivende arbeid. Dette følger av folke-trygdloven § 11-23 tredje ledd. Beregningen base-rer seg på gjennomsnittlig arbeidet tid i en melde-periode, se folketrygdloven § 11-10.

Reduserte arbeidsavklaringspenger gis nårarbeidsevnen er redusert med minst 40 prosent.Det vil si at selv om inngangsvilkåret for arbeids-avklaringspenger er at arbeidsevnen skal værenedsatt med minst halvparten, kan en person etterå ha fått innvilget ytelsen kombinere arbeidsavkla-ringspenger med inntektsgivende arbeid i inntil60 prosent stilling ved siden av å motta 40 prosentarbeidsavklaringspenger, se folketrygdloven § 11-23 fjerde ledd. Når vedkommende er nær ved åkomme i fullt arbeid igjen, er det mulig å motta 20prosent arbeidsavklaringspenger ved siden av 80prosent arbeid i inntil tolv måneder.

Arbeidsavklaringspengene skal reduseres påbakgrunn av inntektsgivende arbeid. Dette kan foreksempel dreie seg om:– lønnet verv (styre i borettslag, politiske møter,

interesseorganisasjoner mv.)– provisjonssalg, telefonsalg og «homeparties»– frilansvirksomhet

11 Dagpenger kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av grunn-laget. Mottar begge foreldrene dagpenger, får bare én avdem barnetillegg.

12 Rundskriv til folketrygdloven § 4-12, www.nav.no.13 Se folketrygdloven kapittel 11 med tilhørende forskrifter.

14 Grunnlaget skal likevel fastsettes ut fra gjennomsnittet avden pensjonsgivende inntekten i de tre siste kalenderårenefør det samme tidspunktet, dersom dette gir et høyeregrunnlag.


Det er gitt unntak fra avkortingsreglene for foster-foreldre, se punkt 9.5.4.

9.5.4 Fosterforeldre – unntak fra avkorting i regelverket for dagpenger og arbeidsavklaringspenger

Arbeidsgodtgjøring for fosterforeldre ga frem til1. januar 2018 en avkorting i dagpenger ogarbeidsavklaringspenger etter reglene som erbeskrevet over. Timetallet som skulle føres påmeldekortene15, ble beregnet ved å dividerearbeidsgodtgjørelsen som utbetales, med høyestetimelønn for barnehageassistenter i kommunen.Dette ga i gjennomsnitt 11 arbeidstimer per mel-deperiode (hver fjortende dag). Beregningsmeto-den var en særordning for fosterforeldre sommottok dagpenger og arbeidsavklaringspenger.

En konsekvens av dette systemet var at foster-foreldre med ulik fosterhjemsgodtgjøring fikkberegnet ulikt timeantall for å være fosterforeldre.En annen konsekvens var at fosterforeldre i for-skjellige kommuner, men med lik fosterhjems-godtgjøring, kunne få beregnet ulik arbeidstid pågrunn av forskjeller i lønnsnivået for barnehageas-sistenter.

Fra 1. januar 2018 ble det innført et unntak fraavkorting av dagpengene og arbeidsavklarings-pengene for fosterforeldre. Dette følger av for-skrift om arbeidsavklaringspenger § 9 og dagpen-geforskriften § 4-5.

Unntaket fra avkorting gjelder ikke for foster-foreldre som er frikjøpt fra arbeid. Endringen vilkun gjelde avkorting, det vil si at arbeidsgodtgjø-relsen fortsatt skal inngå i minsteinntekten og iberegningsgrunnlaget.

Slik de nye reglene er utformet, vil fosterfor-eldre som har blitt arbeidsledige eller syke slik atde har krav på arbeidsavklaringspenger, men somviderefører fosterhjemsoppdraget, få utbetalt dag-penger/arbeidsavklaringspenger, også av inntektsom ikke er bortfalt, det vil si av fosterhjemsgodt-gjøringen. Så lenge godtgjøringen innberettes ogvurderes som arbeidsinntekt av skattemyndighe-tene, er det ikke teknisk mulig for Arbeids- og vel-ferdsetaten å skille denne godtgjøringen fra annenarbeidsinntekt.

Selv om det er gitt unntak fra avkorting for fos-terforeldre, skal fosterhjemsoppdraget fortsatttelle med i prøvingen mot inngangsvilkårene iordningene, det vil si i vurderingen av om arbeids-

evnen eller arbeidstiden er nedsatt med minsthalvparten. Et eksempel kan være en person somer 60 prosent frikjøpt som fosterforelder, arbeider40 prosent utenfor hjemmet og blir sykmeldt fradette arbeidsforholdet. Etter endt periode medsykepenger søkes det om arbeidsavklaringspen-ger fordi vedkommende på grunn av sykdom ikkeer i stand til å gå tilbake til arbeid. Siden vedkom-mende har en restarbeidsevne på 60 prosent somfosterforelder, avslås søknaden om arbeidsavkla-ringspenger med begrunnelse i at arbeidsevnenikke er nedsatt med minst halvparten.

Unntaket fra avkorting i dagpenge- og arbeids-avklaringspengeregelverket er en oppfølging avStortingets anmodningsvedtak fra 11. mai 2017.Stortinget har etter dette bedt regjeringen kommetilbake til Stortinget med ytterligere vurdering avdette anmodningsvedtaket i vedtak nr. 321, 15.desember 2017. I Prop. 1 S (2018–2019) fraArbeids- og sosialdepartementet viser regjeringentil at det mest hensiktsmessige er å avvente denvidere oppfølgingen av vedtak nr. 321 til etter atFosterhjemsutvalget har levert sin utredning. Detvises til at Fosterhjemsutvalget skal se på ramme-betingelsene for ordinære fosterhjem, herundervurdere om det er nødvendig med tydeliggjøringog/eller endringer i rettigheter knyttet til ytelseretter folketrygdloven. Regjeringen har varslet atden vil komme tilbake til Stortinget på egnet måtenår utredningen er ferdigstilt.

9.5.5 Sykepenger

Sykepenger skal kompensere for bortfall av inn-tekt for yrkesaktive personer som er arbeidsuførepå grunn av sykdom eller skade.16 Fosterhjems-godtgjøring gir opptjening av rett til sykepenger.Dersom en fosterforelder blir sykmeldt fra foster-hjemsoppdraget og ikke lenger kan utføre sineoppgaver, kan personen få innvilget sykepengersom frilanser, dersom de øvrige vilkår for syke-penger er oppfylt. Et vilkår er at fosterhjemsgodt-gjørelsen faller bort, eller at oppgavene og godt-gjørelsen overtas av andre (jf. § 8-3 og vilkåret omat man må ha tapt pensjonsgivende inntekt). Somfrilansere har fosterforeldre rett til sykepengermed 100 prosent dekning fra 17. fraværsdag. For åfå full sykepengedekning fra første fraværsdagkan man tegne tilleggsforsikring etter folketrygd-loven § 8-39.

Sykepenger ytes med utgangspunkt i bortfaltinntekt i det arbeidet en er sykmeldt fra. Rett tilsykepenger forutsetter blant annet at inntektsta-15 Meldekort til NAV skal sendes inn hver 14. dag og benyttes

for å opplyse om arbeid og aktivitet, slik at dagpenger ogarbeidsavklaringspenger kan beregnes riktig. 16 Se folketrygdloven kapittel 8.


pet tilsvarer minst 20 prosent av den totale inntek-ten. Personer som innfrir dette kravet og mottarsykepenger for sitt hovedarbeidsforhold samtidigsom de er fosterforeldre, får ikke avkorting avsykepengene på grunn av fosterhjemsgodtgjørin-gen. Et fosterhjemsoppdrag kan imidlertid føre tilat personer ikke innfrir inngangsvilkåret om å hanedsatt inntektsevne med minst 20 prosent. Syke-pengegrunnlaget per år kan ikke overstige 6 G.

9.5.6 Uføretrygd

Uføretrygd skal sikre inntekt for personer somhar fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn avsykdom, skade eller lyte.17 For å utløse rett på ufø-retrygd må inntektsevnen være satt ned medminst halvparten, eventuelt 40 prosent for perso-ner som mottar arbeidsavklaringspenger, se folke-trygdloven § 12-7. Uføretrygden utgjør 66 prosentav gjennomsnittlig inntekt de tre beste av de femsiste årene før uføretidspunktet. Personer med laveller ingen egen opptjening er sikret en minstey-telse.

Uføretrygdede som forsørger barn under 18år, kan få et behovsprøvd barnetillegg til uføre-trygden. Fullt barnetillegg utgjør 40 prosent avgrunnbeløpet for hvert forsørget barn, se folke-trygdloven § 12-15. Fra 1. mai 2018 tilsvarer dette38 753 kroner. Også fosterforeldre har rett på bar-netillegg dersom fosterhjemsoppdraget er avvarig karakter eller har vart i minst to år.

Dersom man hadde et fosterhjemsoppdrag førman ble ufør, vil arbeidsgodtgjøringen for foster-hjemsoppdraget inngå i beregningsgrunnlaget fortidligere inntekt. Hvis man blir ufør slik at foster-hjemsoppdraget må avsluttes, kompenserer uføre-trygden 66 prosent av all arbeidsinntekt (opp til6G) som er bortfalt, inkludert inntekten fra foster-hjemsoppdraget.

Hvis man derimot fortsetter fosterhjemsopp-draget etter at man har blitt ufør, vil man ikke bliregnet som 100 prosent ufør. Man vil da få enlavere uføregrad. Grunnen er at ikke hele inntekt-sevnen er falt bort. Uføretrygden skal kun kom-pensere for tapt arbeidsinntekt, og ved å videre-føre fosterhjemsoppdraget har man fortsatt denneinntekten i behold. Det innebærer at fosterhjems-godtgjøringen blir trukket fra i beregningen avuføretrygden. Dersom arbeidsgodtgjøringen på etsenere tidspunkt faller bort, kan vedkommendefremsette krav om økt uføregrad.

Hvis en person påtar seg et fosterhjemsopp-drag etter å ha blitt ufør, skal arbeidsgodtgjørin-

gen for fosterhjemsoppdraget gå til reduksjon iuføretrygden. Det er kun størrelsen på uføretryg-den som justeres, det vil si at uføregraden behol-des. Alle uføre kan ha inntekt opp til en inntekts-grense, det vil si et fribeløp. Det er kun inntektover dette beløpet som skal gå til reduksjon i ufø-retrygden. Inntektsgrensen er vedkommendesinntektsevne etter uførhet (som er null for heltuføre) tillagt 40 prosent av G.18 Dette innebærerat inntekt opptil 0,4 G (38 733 per 1.mai 2018) aldrivil føre til reduksjon i uføretrygden. Inntektutover grensen på 0,4 G gir en reduksjon i uføre-trygden tilsvarende kompensasjonsgraden. Foreksempel vil en person med full uføretrygd ogkompensasjonsgrad på 66 prosent som har en inn-tekt på 50.000 kroner i løpet av kalenderåret, fåredusert uføretrygden med 7 423 kroner. Samletbruttoinntekt øker dermed med 42 577 kroner.

Et fosterhjemsoppdrag kan føre til at personerikke innfrir inngangsvilkåret om å ha nedsatt inn-tektsevne med minst 50 prosent. Dette forutsetterat den samlede summen av arbeidsgodtgjøringenfor fosterhjemoppdraget og inntekt fra annetarbeid på tidspunkt for vurdering av uføretrygdutgjør mer enn 50, eventuelt 40, prosent av inntek-ten før uførheten. Dette kan føre til at en personsom får redusert inntekten i sitt ordinære arbeidmed 50 prosent19 som følge av uførhet, ikke harrett til uføretrygd dersom vedkommende mottararbeidsgodtgjøring for fosterhjemsoppdrag somgjør at inntektsevnen samlet sett ikke er nedsattmed minst halvparten.

9.5.7 Yrkesskadedekning

Med yrkesskade menes personskade, sykdomeller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke ogskjer mens vedkommende er yrkesskadedekket.Visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning iarbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdom-mer skal likestilles med yrkesskade. Hvis skadeneller sykdommen blir godkjent som yrkesskadeeller yrkessykdom likestilt med yrkesskade, kanman ha krav på trygdeytelser etter gunstigereregler enn vanlig. Får en person varig medisinskmén som følge av yrkesskade eller yrkessykdom,kan vedkommende dessuten ha rett til menerstat-ning. Frilansere har ikke yrkesskadedekning,men kan tegne frivillig yrkesskadetrygd i folke-

17 Folketrygdloven kapittel 12 med tilhørende retningslinjer.

18 Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon, skaldet til og med 2018 fastsettes en inntektsgrense, som skalsvare til inntekt etter uførhet tillagt 60 000 kroner. Detteomtales ikke videre her.

19 Eventuelt 40 prosent om vedkommende mottar arbeidsav-klaringspenger når krav om uføretrygd blir satt frem.


trygden etter § 13-13 på lik linje med selvstendignæringsdrivende. Årlig premie utgjør 0,4 prosentav forventet årsinntekt fra frilansoppdrag.

9.5.8 Foreldrepenger

Foreldrepengeordningen skal sikre inntekt forforeldre i forbindelse med fødsel og adopsjon.20

Rett til foreldrepenger opparbeides gjennom åvære yrkesaktiv og ha pensjonsgivende inntekt iminst seks av de siste ti månedene før foreldre-pengeperioden starter. Man har ikke rett på forel-drepenger når man blir fosterforelder, se ogsåomtale i kapittel 8. Fosterforeldre som venteregne barn, opptjener rett til fødselspenger også avarbeidsgodtgjørelsen som fosterforelder. Det erden som får utbetalt godtgjørelsen, som opptjenerrettigheten. Det er et vilkår for utbetaling av forel-drepenger at arbeidsgodtgjørelsen overføres tilden andre fosterforelderen eller at foreldrepen-gene graderes. Dersom arbeidsgodtgjørelsenoverføres til den andre fosterforelderen, må detvurderes om denne forelderen har muligheter forå gi reell omsorg av barnet som bor i fosterhjem-met.

Fra 2019 innføres et vilkår om at beregnings-grunnlaget for foreldrepenger skal utgjøre minst0,5 G.

9.5.9 Overgangsstønad

Overgangsstønad ytes til personer som på grunnav omsorg for barn er midlertidig ute av stand til åforsørge seg selv ved eget arbeid, eller først etteren tid med omstilling eller utdanning kan få etarbeid.21 Det er knyttet aktivitetskrav og tidsbe-grensningsregler til stønaden. Overgangsstøna-den utgjør 2,25 G og avhenger ikke av tidligereinntekt. Stønaden avkortes mot arbeidsinntekt, ogreduseres da med 45 prosent av inntekt som over-stiger 0,5 G. Slik avkorting gjelder også inntekt frafosterhjemsoppdrag.

9.6 Pensjon

9.6.1 Alderspensjon fra folketrygden

Alle som bor eller arbeider i Norge, opparbeiderrett til alderspensjon fra folketrygden.22 Alder-spensjonen består av inntektspensjon og garanti-

pensjon (tidligere minstepensjon). Inntektspen-sjonen opptjenes i en pensjonsbeholdning hoved-sakelig på bakgrunn av pensjonsgivende inntekt.Det kan opptjenes 18,1 prosent av inntekt opptil7,1 G årlig. Til personer som har opparbeidet liteneller ingen pensjonsbeholdning, ytes det garanti-pensjon.

Det er mulig å få pensjonsopptjening vedomsorgsarbeid. Ved omsorg for små barn, eldreog personer som er syke eller har funksjonsned-settelser, kan det gis pensjonsopptjening som omman hadde hatt en arbeidsinntekt på 4,5 G. Dettegjelder også fosterforeldre.

9.6.2 Tjenestepensjon

Frilansere er likestilt med selvstendig næringsdri-vende når det gjelder pensjon. Fosterforeldreomfattes derfor ikke av kravet om obligatorisk tje-nestepensjon (OTP). De har imidlertid anledningtil å spare til pensjon etter innskuddspensjonslo-ven. Inntil seks prosent av inntekt mellom 1 og 12G kan settes av i slike private pensjonsordninger.Det gis fradragsrett for innbetalinger til ordnin-gen, noe som innebærer at sparebeløpet ikkebeskattes før det tas ut som pensjon. Pensjonsut-betalingene fra ordningen beskattes som pen-sjonsinntekt, som gir lavere skatt enn hvis dethadde blitt beskattet som lønn. Det betales hellerikke skatt på avkastningen eller formuesskatt avmidlene underveis. Fra 2017 er det dessuten inn-ført en skattefavorisert ordning for individuellpensjonssparing (IPS), som er tilgjengelig for alleog skattemessig enda gunstigere enn ordningeretter innskuddspensjonsloven.

Obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforholdinnebærer at arbeidsgiver setter av midler i en tje-nestepensjonsordning på vegne av de ansatte.Skattefordelene er de samme som ved privat pen-sjonsordning. Fosterforeldre som har et ansettel-sesforhold ved siden av fosterhjemsoppdraget, vilha tjenestepensjonsordning gjennom dette.

For fosterforeldre som er frikjøpt fra annetarbeid, varierer det mellom kommuner om de til-byr tjenestepensjon eller annen økonomisk kom-pensasjon. I kartleggingen av fosterhjemmenesrammevilkår som utvalget har fått utført, fremgårdet at 4 prosent av barnevernstjenestene videre-fører tjenestepensjonsordninger fra tidligerearbeidsgiver, mens 12 prosent kompenserer fortapt tjenestepensjon på annen måte. De som tilbyrtjenestepensjon eller annen kompensasjon, gjørdet ikke til alle. 84 prosent tilbyr dermed ikke tje-nestepensjon eller kompensasjon for tapt tjeneste-pensjon. I og med at undersøkelsen tar utgangs-

20 Se folketrygdloven kapittel 14.21 Se folketrygdloven kapittel 15.22 Beskrivelsen tar utgangspunkt i reglene for personer født

fra og med 1963, det vil si det nye pensjonssystemet.


punkt i barnevernstjenestenes praksis og ikke ifosterhjem, sier ikke tallene noe om hvor storandel av fosterhjemmene som har tjenestepen-sjonsordning eller annen økonomisk kompensa-sjon. Enkelte barnevernstjenester kompensererfosterforeldrenes tidligere arbeidsgiver for lønn-skostnader, mens arbeidsgiver fortsetter å betaleut lønn og dekke premie i pensjonsordning.23

Sammenlignet med resultater fra tidligere under-søkelser ser ikke tjenestepensjon eller kompensa-sjon for tapt tjenestepensjon ut til å ha blitt særligvanligere de siste årene.24

I 2010 vedtok Stortinget en egen lov om pen-sjonsordning for oppdragstakere i statlige bered-skaps- og familiehjem. Denne ordningen gir slikeoppdragstakere samme rettigheter og plikter sommedlemmer i Statens pensjonskasse.

Manglende tjenestepensjonsordning har størstkonsekvenser for fosterforeldre som er frikjøpt ilengre tid, eventuelt som går ut av yrkeslivet pågrunn av et fosterhjemsoppdrag.

9.7 Behov for endring

Avkortingen og terskelvirkningene som oppstårved at noen ikke får trygdeytelser på grunn avarbeidsgodtgjøringen, blir ansett som urimelig avfosterforeldre. Terskelvirkningene og avkortings-reglene fører til inntektstap for fosterforeldre somellers er i målgruppen for de ulike trygdeytelsene.Tilsvarende inntektstap rammer ikke andre perso-ner i samme situasjon som har forsørgeransvarfor egne barn.

Som nevnt under punkt 9.3 har avkortingensammenheng med formålet med trygdeordnin-gene. Ordningene skal sikre en viss inntekt i ulikesituasjoner der arbeidsevnen eller arbeidstiden ernedsatt. Når en person fortsatt har evne og mulig-het til å skaffe seg inntekt, er ikke forsikringsbe-hovet like stort, og dette skal derfor føre til reduk-sjon av trygdeutbetalingene. Et ytterligere hensyner behovet for å sikre en sammenheng mellomopptjening og avkorting av en og samme ytelse,slik at folketrygden ikke kompenserer for en inn-tekt personen fortsatt har. Inngangsvilkårenereserverer ordningene for de personene som harstørst inntektstap.

I motsetning til å ta vare på egne barn er det åvære fosterhjem et betalt oppdrag. Det gir der-med inntekter som reduserer behovet for forsik-ring mot tap av annen inntekt. Andre typer biinn-tekter gir samme avkorting eller tap av rett tilytelser. I dagpengeordningen gjelder det sammeogså for personer med frivillige, ulønnede verv.En person som blir arbeidsledig fra et hovedar-beidsforhold, men som har annen inntektsgivendeeller tidkrevende aktivitet eller verv ved siden avmens personen er arbeidssøker, vil få sammeavkorting. Personen kan også miste hele retten tildagpenger dersom ikke samlet arbeidstid er ned-satt med minst 50 prosent. Biinntekter eller biakti-vitet er ikke uvanlig. Biinntektene kan for eksem-pel være fra styreverv, politiske verv, kursvirk-somhet, forfattervirksomhet, småjobber, ekstra-vakter hos en annen arbeidsgiver eller annet.

På den annen side kan en person med et biar-beidsforhold eller bivirksomhet i noen tilfeller hamuligheter til å kompensere for at hovedarbeids-forholdet opphører ved å øke innsatsen i biar-beidsforholdet eller -virksomheten. Den mulighe-ten har ikke fosterforeldre. En person som har enulønnet aktivitet som fører til at han eller hun ikkeblir ansett å være fullt tilgjengelig for arbeidsmar-kedet, for eksempel et frivillig verv, kan lettere sifra seg et slikt verv for å være fulltids arbeidssø-ker, enn det som vil være tilfelle for en fosterforel-der.

Ved sykdom er det ikke nødvendigvis samsvarmellom å miste arbeidsevnen i et arbeid utenforhjemmet og det å miste omsorgsevnen for barn.Det å fortsatt kunne ta seg av et fosterbarn er ikkenødvendigvis et uttrykk for en reell restarbeids-evne, men dette vil trolig variere etter oppdragetskarakter. Andre syke og uføre kan også ha storeomsorgsoppgaver i hjemmet uten at de av dengrunn får redusert trygdeutbetaling.

Tall fra SSB som utvalget har innhentet, tyderpå at om lag to prosent av fosterforeldre mottarsykepenger, under fire prosent arbeidsavklarings-penger og ni prosent uføretrygd. Én prosent mot-tar dagpenger. Tallene gjelder fosterforeldre ogmottakere av kommunal omsorgslønn (omsorgs-stønad) samlet som gjennomsnitt for 2017. Hvisandelen som mottar ulike trygder er lavere blantfosterforeldre enn mottakere av omsorgslønn,noe det kanskje kan være grunn til å tro ettersomfosterforeldre generelt er en ressurssterk gruppe,må tallene sees som maksimumsanslag.25 Ande-lene er også noe lavere enn hva som gjelderbefolkningen for øvrig.26

Utvalget mener det er behov for å tilpassetrygdereglene bedre til fosterforeldres situasjon.

23 Vista Analyse: Kommunenes tilbud til sine fosterhjem. Etkunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsutvalget. VA-rapport2018-10.

24 Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2014): Rapport omkartleggingen av fosterforeldres økonomiske rammevilkår.Rapport overlevert Barne-, likestillings- og inkluderingsde-partementet 6. august 2014.


9.8 Mulige endringer i trygde- og pensjonsregelverket

9.8.1 Videreføre dagens løsning

Fra og med 2018 er avkortingen i dagpengene ogarbeidsavklaringspengene mot arbeidsgodtgjø-ring som fosterforelder fjernet i påvente av atutvalget skal gjøre sin vurdering. I Arbeids- ogsosialdepartementets budsjettforslag for 2018begrunnes dette med at det å være fosterforeldrebetraktes mer som å ta seg av egne barn enn somlønnsarbeid, og at endringen representerer ensærregel for familier som påtar seg det viktigeansvaret som fosterforeldre.

De nye reglene løser ikke problemene med atnoen fosterforeldre helt mister rett til ytelser somfølge av at de ikke innfrir inngangsvilkårene. Slikeinngangsvilkår finnes også i sykepengeordningenog i uføretrygden. Reglene tar heller ikke høydefor at arbeidsgodtgjøringen fremdeles inngår igrunnlaget for beregning av størrelsen påarbeidsavklaringspenger og dagpenger. Detteinnebærer at ytelsene blir beregnet med et forhøyt beløp i tilfeller der fosterhjemsoppdragetfortsetter under ledighet eller sykdom. Meddagens system for innberetning av arbeidsdelenav fosterhjemsgodtgjøringen lar dette seg ikkeendre. Årsaken er at det ikke er mulig å skille utdeler av pensjonsgivende inntekt. Dagens ordningbryter dermed med prinsippet om at trygden ikkeskal kompensere for mer enn de inntektene somhar bortfalt.

De nye reglene fører også til en forskjellsbe-handling mot andre grupper som har biinntekter.En relevant gruppe å sammenligne med er perso-ner som mottar omsorgsstønad for særlig tyn-gende omsorgsoppgaver i hjemmet. Omsorgsstø-nad er en kommunal ytelse som både er skatte-pliktig og pensjonsgivende, det vil si at omsorgs-stønad gir samme type avkorting som inntil1.1.2018 gjaldt for fosterforeldre.

Unntaket fra avkortingsreglene i dagpengeneog arbeidsavklaringspengene gjelder ikke fri-kjøpte fosterforeldre. Frikjøp avtales mellom den

enkelte fosterfamilien og barnevernstjenesten.Fosterforeldre kan frikjøpes i heltid eller deltid.Størrelsen på arbeidsgodtgjøringen er ikke til-strekkelig til å vite om et fosterhjem har en avtaleom frikjøp eller ikke. For å kunne praktisere oghåndheve reglene må NAV dermed vite noe omvilkårene i avtalen mellom det enkelte fosterhjem-met og barnevernstjenesten. Dette krever relativtstor grad av manuell saksbehandling. Det er hel-ler ikke alltid entydig hva som skal regnes som fri-kjøp.

9.8.2 Gjeninnføre 2017-regler med tilpasninger

Et alternativ til de nylig innførte reglene er å gå til-bake til 2017-regler. Det vil gjenopprette sym-metrien i hvordan arbeidsgodtgjøring behandlesetter trygderegelverket, og dermed også gjeninn-føre avkorting for ikke-frikjøpte fosterforeldre. Etslikt alternativ må derfor kombineres med andreendringer dersom regelverket skal tilpasses tilfosterforeldre.

Når fosterforeldre søker om en trygdeytelsesamtidig som de mottar arbeidsgodtgjøring somfosterforelder, regnes arbeidsgodtgjøringen om tilarbeidstimer ved å dividere arbeidsgodtgjøringenpå høyeste lønn for barnehageassistenter i kom-munen, se punkt 9.5.4. Metoden benyttes forutmåling av dagpenger og arbeidsavklaringspen-ger. Timetallet man kommer frem til på dennemåten, dannet før 2018 grunnlaget for prøvingmot både inngangsvilkår og avkorting av ytelser.Fra 2018 benyttes metoden kun ved prøving motinngangsvilkårene. Med denne avkortingsmeto-den fikk den enkelte fosterforelder avkortetarbeidsavklaringspengene og dagpenger med igjennomsnitt 11 arbeidstimer per meldeperiode(hver fjortende dag). Metoden fører videre til atfor eksempel arbeidsavklaringspengene fallerbort dersom timeantallet som godtgjørelsen bliromregnet til, tilsvarer 22,5 timer eller mer peruke.

Ordningen med omregning ved hjelp av barne-hagelønn ble innført som en særordning for foster-foreldre. Siden fosterforeldre har barnet boendehos seg hele tiden, var det behov for å fastsette enrealistisk «arbeidstid» i oppdraget, som skullevære slik at ikke fosterforeldre kom urimelig dår-lig ut. Metoden kan imidlertid gi noen uheldigeutslag, siden det ikke nødvendigvis er samsvarmellom størrelsen på godtgjøringen og tidsbrukeni fosterhjemsoppdraget. Metoden skaper også for-skjellsbehandling mellom fosterforeldre som harlik arbeidsgodtgjøring, men som er bosatt i ulike

25 Tallene er basert på opplysninger fra a-ordningen, hvoropplysninger om fosterhjemsgodtgjøring og kommunalomsorgslønn (omsorgsstønad) rapporteres inn på sammepost. Det er ikke mulig å skille ut opplysninger om fosterfo-reldre alene. De to gruppene er om lag like store.

26 Til sammenligning utgjorde dagpengemottakere i under-kant av 2 prosent av befolkningen 18–66 år i 2017. Motta-kere av arbeidsavklaringspenger utgjorde 4,3 prosent avbefolkningen 15–74 år. Andelen som mottok uføretrygd,var 9,6 prosent som gjennomsnitt for 2017 (aldersgruppen18–67 år).


kommuner med ulik lønn for barnehageassisten-ter. Noe av utfordringen med regelen om at timeneskulle føres på meldekortet, har for øvrig vært atfosterforeldre ikke alltid registrerte timene påmeldekortet. Det førte til at enkelte fikk tilbakebe-talingskrav. Meldekortene har imidlertid blittendret, og det blir informert om at fosterhjems-oppdraget skal føres på meldekortet.

Et spørsmål er om det burde være en mer sja-blongmessig fastsetting av den tiden man brukerpå oppgaven som fosterforeldre. Videre er detspørsmål om det bør fremgå av regelverket at noeav tiden fosterforeldrene tilbringer med barnet,skal anses som fritid, på linje med å være sammenmed egne barn. I så fall kan en sjablong for«arbeidstid» som fosterforeldre ta utgangspunkt ide delene av rollen som fosterforelder som harpreg av arbeid, slik som å delta i møter med barne-vernstjenesten eller andre offentlige instanser,oppfølgingsbesøk også videre. Virkningene avavkortingsreglene og inngangsvilkårene vilbegrenses dersom den sjablongmessige arbeidsti-den settes forholdsvis lavt. Det vil også være muligå utforme en sjablong med ulike trinn for å tahøyde for variasjoner i tidsbruken. For frikjøptefosterforeldre er det likevel mest nærliggende attidsbruken i oppdraget settes lik den stillingsande-len de er frikjøpt i.

Selv en lav, sjablongmessig fastsatt arbeidstidvil føre til at ytelsene avkortes for enkelte, og atenkelte havner under terskelen for å innfri kra-vene til ytelsene. En fullstendig løsning på avkor-tings- og inngangsvilkårproblemene kan ikke opp-nås uten at fosterhjemsoppdrag anses som fritidog fosterhjemsgodtgjøring som ikke pensjonsgi-vende inntekt. Dette er tema i neste avsnitt.

9.8.3 Gjøre om arbeidsgodtgjøring til en ikke pensjonsgivende ytelse

Både avkorting av trygdeytelser mot arbeidsgodt-gjøringen og terskelvirkninger som følge av inn-gangsvilkårene oppstår fordi arbeidsgodtgjørin-gen er pensjonsgivende. Et alternativ er derfor åomklassifisere arbeidsgodtgjøringen slik at denikke lenger er pensjonsgivende. I så fall vil denverken telle med i grunnlaget for ytelsene, iprøvingen mot inngangsvilkårene eller i utmålingav ytelser. For å holde fosterhjemsoppdrag heltutenom avkorting eller prøving mot inngangsvil-kår i dagpengeordningen, kreves det at fosterfor-eldre behandles på lik linje med andre foreldre.Dette vil i så fall ligne på slik arbeidsledighets-trygden er utformet i Sverige. Der regnes foster-hjemsoppdrag som fritid i arbeidsløshetsordnin-

gen på linje med omsorg for egne barn, ogarbeidsgodtgjøring gir ikke opptjening til arbeids-ledighetstrygd.27

Utvalget har derfor vurdert en modell der fos-terforeldre i ordinære fosterhjem som ikke mottararbeidsgodtgjøringen som en erstatning for taptarbeidsinntekt, det vil si fosterforeldre som ikke erfrikjøpt, mottar støtte i form av en ikke pensjonsgi-vende ytelse. Hovedtanken i modellen er altså ågjøre om dagens veiledende sats for arbeidsgodt-gjøring til en ikke pensjonsgivende ytelse. Enbegrunnelse for dette kan være at når fosterfor-eldre mottar økonomiske ytelser uten at det er stiltvilkår om reduksjon i arbeidstiden i annet arbeid,er hensynet til pensjonsopptjening av godtgjørin-gen som fosterhjem ikke så fremtredende. Dissefosterforeldrene baserer i de fleste tilfeller sitt livs-opphold og sin pensjonsopptjening på en annenjobb. Ut fra denne logikken er det heller ikke rime-lig at godtgjøring man mottar som fosterhjem, skalpåvirke trygdeytelser man har tjent opp rettighetertil gjennom arbeid.

Frikjøpte fosterforeldre baserer livsoppholdeti større grad enn andre fosterforeldre på inntek-tene fra fosterhjemsoppdraget. De vil derfor ha etsterkere behov for opptjening i pensjons- og tryg-desystemet, slik at de forsikres mot bortfall av inn-tekten og tjener opp til alderspensjon. Utvalgethar derfor lagt til grunn at arbeidsgodtgjøringsom gis som kompensasjon for bortfalt arbeids-inntekt, fortsatt skal være pensjonsgivende.

Omgjøring av KS’ veiledende sats til en ikkepensjonsgivende ytelse sørger for at det kun er deninntekten som faktisk har falt bort, som blir kom-pensert ved arbeidsledighet eller sykdom fra ethovedarbeidsforhold. Modellen er dermed sym-metrisk, det vil si at det er samsvar mellom den inn-tekten som gir opptjening, og den inntekten somkompenseres i ordningene. En konsekvens avdette er at fosterforeldre ikke får dagpenger, syke-penger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygdfor ytelsen dersom de mister fosterhjemsoppdragetsom følge av oppsigelse eller sykdom. Videre vilopptjening til alderspensjon av ytelsen falle bort.De som er frikjøpt og mottar kompensasjon for taptarbeidsinntekt, vil få dagpenger, sykepenger ogsåvidere for dette dersom de mister oppdraget, og detjener opp til alderspensjon.

Det finnes stønadsordninger som tar hensyn tilalle inntekter en person har, uavhengig av om deer pensjonsgivende eller ikke, og også formue.

27 SOU 2014:3 Boende utanför det egna hemmet – placerings-former för barn och unga, s. 220.


Sosialhjelp er en slik ordning. Endringen vi drøfterher, vil ikke påvirke hvordan sosialhjelp utmåles.

Stønad, ikke arbeidshonorar

Ytelsen til ikke frikjøpte fosterhjem bør etter utval-gets vurdering være en stønad. Ytelsen kan ikkeha status som et arbeidshonorar, slik arbeidsgodt-gjøringen til fosterforeldre har i dag, og samtidigikke være pensjonsgivende. Lønn og honorar (for-del vunnet ved arbeid) er generelt pensjonsgi-vende, jf. folketrygdloven § 3-15 og skatteloven§ 12-2 jf. § 5-10. Riktig nok ville det vært mulig åutforme en særregel som unntar arbeidsgodtgjø-ring til fosterforeldre fra pensjonsopptjening på til-svarende måte som arbeidsinntekt over 7,1 G ogarbeidsinntekt opptjent etter 75 år ikke er pen-sjonsgivende. Det å anse fosterhjemsoppdrag somå være på linje med å ta vare på egne barn vil deri-mot ikke være forenlig med å behandle godtgjørin-gen som et arbeidshonorar. Så lenge godtgjørin-gen anses som kompensasjon for arbeidsinnsatsman legger ned til omsorgsarbeid, oppfølgingsbe-søk, møter og lignende som følger med et sliktoppdrag, vil dette være en fordel vunnet vedarbeid. For at modellen skal ha de ønskede virk-ningene blant annet for hvordan fosterforeldrebehandles etter dagpengeordningen, må det åvære fosterhjem likestilles med det å ta vare påegne barn i trygdeytelsene. Dette kan oppnås vedå klassifisere ytelsen som en stønad. Fosterfor-eldre påtar seg et stort og viktig omsorgsoppdragpå vegne av samfunnet, og en særskilt stønad tilfosterhjem kan gis en velferds- eller familiepolitiskbegrunnelse ut fra et formål om å støtte fosterhjemgenerelt.

Ikke frikjøpte fosterforeldre har ikke vilkår ifosterhjemsavtalen om at de må avstå fra ellerredusere arbeidstiden utenfor hjemmet. Det ermed andre ord mulig å se stønaden helt løsrevetfra forventninger om en viss arbeidstid. En stønadtil ikke frikjøpte fosterforeldre kan dermed sam-menlignes med barnetrygden.

Skattefritak

Et spørsmål er om en fosterhjemsstønad skalvære skattepliktig eller ikke. Det finnes eksem-pler på land der betalingen til fosterhjem er skatte-fri og utbetales etter offentlig fastsatte satser, sliksom Irland og Tyskland.

Det er et mønster at stønader som trer inn somerstatning for arbeidsinntekt, også behandles på liklinje med arbeidsinntekt i både trygde- og pensjons-systemet og i skattesystemet. Eksempler på slike

stønader er dagpenger og foreldrepenger. Stønadersom har andre hensyn, for eksempel å kompenserefor utgifter eller omfordele inntekt, er ofte skatte-frie, og er til gjengjeld heller ikke pensjonsgivende.Eksempler på dette er grunn- og hjelpestønad,bostøtte, sosialhjelp og barnetrygd. Det er fåeksempler på stønader som ikke gir pensjonsopptje-ning, men som man likevel må skatte av. Uføretryg-den er et unntak siden den er skattepliktig, men iutgangspunktet ikke pensjonsgivende. Det kan like-vel gis pensjonsopptjening til alderspensjon for peri-oder med mottak av uføretrygd etter reglene i folke-trygdloven §§ 3-14 og 3-17.

Det vil derfor være i tråd med grunntenknin-gen i øvrig regelverk at en ikke-pensjonsgivendestønad er skattefri.

Stønaden bør oppjusteres årlig. Av den grunnvil det være praktisk å knytte stønadsnivået tilgrunnbeløpet i folketrygden. KS’ veiledende sat-ser for arbeidsgodtgjøring faller da bort.

Arbeidsgodtgjøring for frikjøpte fosterforeldre

Frikjøpte fosterforeldre får betalt for å ta seg avbarnet på hel- eller deltid, og inngår som regel enavtale med barnevernstjenesten om å begrenseeller avstå fra arbeid utenfor hjemmet. For fri-kjøpte fosterforeldre er fosterhjemsoppdragetderfor ikke noe de gjør på fritiden. Som nevnttaler det for at arbeidsgodtgjøring som er kom-pensasjon for tapt arbeidsinntekt, fortsatt skal gipensjonsopptjening.

Arbeidsgodtgjøring for frikjøp lar seg imidler-tid ikke skille ut på en enkel måte i trygde-systemet, se punkt 9.8.1. Dersom det innføres enstønad som beskrevet over, vil det trolig ikke væremulig å reservere stønaden til fosterhjem somikke er frikjøpt. Dette taler for at den bør gis tilalle ordinære fosterhjem. Det kan forsvares medat de velferds- eller familiepolitiske hensynenemed stønaden i utgangspunktet gjelder alle foster-foreldre, uavhengig av om det å være fosterhjem inoen tilfeller går ut over mulighetene til å habetalt arbeid utenfor hjemmet.

Det betyr at betaling kommunen gir ut over enfosterhjemsstønad, anses som arbeidsinntekt oggir pensjonsopptjening. Dette vil gjelde alle foster-foreldre, uavhengig av vilkår i avtalen, størrelsenpå arbeidsgodtgjøringen eller inntekter fra arbeidutenfor hjemmet. Det vises til utvalgets forslag omen rettighetsfestet ordning med inntektskompen-sasjon ved permisjon fra jobb den første tiden avfosterhjemsoppdraget i kapittel 8. Innføres en slikordning, må stønad og inntektskompensasjonvære uavhengig av hverandre, og det vil ikke bli


anledning til å trekke stønaden fra inntektskom-pensasjonen i den perioden den rettighetsfestedeordningen gjelder. På den annen side kan myndig-hetene fastsette kompensasjonsnivået i permi-sjonsordningen på en slik måte at man tar hensyntil at frikjøpte fosterhjem også mottar en skattefristønad. Beregninger av ulike alternativer for detteer vist i kapittel 11.

Modellen forutsetter at unntakene fra avkor-tingsreglene som ble innført fra 1.1.2018, opphe-ves. Siden fosterforeldre som ikke er frikjøpt ogkun mottar stønaden i denne modellen ikke harpensjonsgivende inntekt fra fosterhjemsoppdraget,vil avkorting ikke lenger være relevant for dem.Avkorting kan likevel være relevant for delvis fri-kjøpte fosterforeldre. Avkorting for disse vil måtteta utgangspunkt i den andelen de er frikjøpt i.

Stønaden bør være en separat ordning med eteget regelsett og et eget navn, slik at den skillesklart fra arbeidsgodtgjøring. Innenfor en slikmodell må det tas stilling til om stønaden skalvære kommunal eller statlig. Det finnes eksem-pler både på sammenlignbare statlige stønader,slik som barnetrygden, og kommunale stønadersom har lovregulerte nivåer (kvalifiseringsstønadog introduksjonsstønad).

Dersom det skal innføres en fosterhjemsstø-nad, må det tas stilling til om stønaden skal gjeldefor hvert barn man tar imot, eller om det skal væreen reduksjon i beløpet for hvert ekstra barn. Tilsammenligning gis for eksempel barnetrygdenmed like beløp for alle barn. Det finnes også støtte-ordninger for barnefamilier som avtrappes dersomman har flere barn, slik som foreldrefradraget.

Fordelingsvirkninger av en omlegging til skattefri stønad

Dersom en ny stønad skal være skattefri, månivået på stønaden ligge på et noe lavere nivå enndagens veiledende sats for arbeidsgodtgjøringhvis utgiftene for det offentlige ikke skal øke.Samtidig vil en ny stønad som går til alle foster-hjem, omfatte flere enn den gruppen som mottarKS’ veiledende sats for arbeidsgodtgjøring i dag.En provenynøytral omlegging vil derfor kreve atstønaden settes ned til et betydelig lavere nivå enndagens veiledende sats for arbeidsgodtgjøring.Det laveste nivået for stønaden utvalget har settpå, er slik at de som i dag mottar KS’ veiledendesats, holdes uberørt i gjennomsnitt, det vil si atskatteletten de får akkurat motsvarer reduksjoneni satsen. I et slikt opplegg settes stønaden til60 990 kroner per år.28 Dette tilsvarer om lag 63prosent av G. En reform der dagens veiledende

sats gjøres om til en stønad på om lag sammebruttonivå, vil innebære at stønadsnivået settes tilén G.

En omlegging som holder fosterhjemmeneuberørt i gjennomsnitt, gir omfordeling mellomfosterhjem. De som har lav inntekt og dermed harbetalt lite skatt, vil ha relativt lite å vinne på et skat-tefritak og relativt mer å tape på at stønaden settespå et lavere nivå enn dagens veiledende sats. Mot-satt vil grupper med høyere inntekt og skattepro-sent vinne relativt mye på at arbeidsgodtgjøringenerstattes av en skattefri stønad. For denne gruppenvil skatteletten mer enn oppveie for at nivået på stø-naden settes lavere enn dagens veiledende sats.Fordelingsvirkninger av ulike alternative nivåer forstønaden, det vil si både en nøytral omlegging ogulike nivåer mellom dette nivået og en skattefri stø-nad på 1 G, er vist i tabell 9.1.

Tabellen må leses i lys av at det sjelden vil væretilfelle at en fosterforelder har svært lav arbeidsinn-tekt og bare én veiledende sats, jf. de øversteradene i oppstillingen. I slike tilfeller vil fosterforel-deren mest sannsynlig ha en ektefelle med inntekt.Ifølge en undersøkelse fra 2016/2017 hadde kun énprosent av fosterhjemmene husholdningsinntektunder 300 000 kr, og over halvparten hadde hus-holdningsinntekt over 800 000 kr.29 En konsekvensav omleggingen kan likevel bli at par som består avén i ordinært arbeid og én hjemmeværende, oghvor fosterhjemsgodtgjøringen utbetales til ogskattlegges hos den som er hjemmeværende, viltape dersom stønaden settes lavere enn 89 835 kro-ner.30

Beregningene bak tabell 9.1 forutsetter at helestønaden blir utbetalt til én av fosterforeldrene.Dette samsvarer med det som har vært vanligpraksis for utbetaling av arbeidsgodtgjøring. I2016 ble kommunene oppfordret til å endre prak-sis, slik at de fordeler utbetalingen av arbeidsgodt-gjøringen på begge fosterforeldrene. Utvalget harindikasjoner på at praksis på dette området forelø-pig ikke er særlig endret. Dersom praksisend-ringen blir gjennomført, vil et par som består avén hjemmeværende og én utearbeidende med inn-tekt over 600 000 kr, samlet sett få en reduksjon inettoinntekt på 15 500 kroner hvis stønaden settestil 0,63 G, mot 28 799 kroner uten denne praksi-sendringen, jf. tabell 9.1.

28 Regnet med utgangspunkt i KS’ veiledende sats gjeldendefra 1. juli 2018.

29 Ipsos (2017): Fosterhjemsundersøkelsen 2016/2017.30 Dette tilsvarer det man vil sitte igjen med i fosterhjems-

godtgjøring etter skatt dersom fosterhjemsgodtgjøringener eneste inntekt.


Den nye stønaden vil ikke være pensjonsgi-vende, og ikke frikjøpte fosterhjem vil derfor tapenoe i pensjonsopptjening som følge av en omleg-ging slik det skisseres her. Skattelettelsen og even-tuelt tapet som følge av at en ny stønad setteslavere enn dagens veiledende sats, kommer her ognå. Tap av pensjon ligger til dels langt frem i tid.For å illustrere totalvirkningen over livsløpet har vi

beregnet nåverdien av fremtidig inntekt for en per-son som er fosterforelder i 12 år og ikke er frikjøpt.Beregningen viser endring i livsinntekt som følgeav omleggingen til skattefri stønad og med ulikeforutsetninger for lønnsinntekt fra annet arbeidgjennom livet. Størrelsen på ny stønad varierer fra0,63 G til 1 G. Beregningene er oppsummert itabell 9.2.

Kilde: Fosterhjemsutvalget

Tabell 9.1 Endring i nettoinntekt for fosterforeldre som har hatt arbeidsgodtgjøring lik én KS-sats ved overgang til skattefri stønad på ulike nivåer, etter lønnsinntekt fra annet arbeid. Kroner, 2018-skatteregler.

Stønad

Lønnsinntekt ved siden av fosterhjems-oppdraget 1 G 0,9 G 0,8 G 0,7 G 0,63 G

0 7 048 -2 641 -12 329 -22 017 -28 799

100 000 19 831 10 143 454 -9 234 -16 016

200 000 30 314 20 626 10 938 1 249 -5 532

300 000 32 785 23 096 13 408 3 720 -3 062

400 000 32 785 23 096 13 408 3 720 -3 062

500 000 32 785 23 096 13 408 3 720 -3 062

600 000 41 690 32 002 22 313 12 625 5 843

700 000 41 690 32 002 22 313 12 625 5 843

800 000 41 690 32 002 22 313 12 625 5 843

1 Det forutsettes at personen i eksemplet er født i 1970 og starter i et fosterhjemsoppdrag i 2018. Oppdraget varer i 12 år. Perso-nen har 40 års trygdetid og starter pensjonsuttak ved 67 år.

2 Beløpene er omregnet til 2018-kroner med en inflasjonsrate på 2 prosent, som tilsvarer inflasjonsmålet.Kilde: Fosterhjemsutvalget

Tabell 9.2 Endring i livsinntekt av reform der arbeidsgodtgjøring som fosterforelder erstattes med en skattefri og ikke pensjonsgivende stønad, for ulike nivåer på stønaden og på lønnsinntekt fra annet arbeid enn fosterhjemsoppdraget.1 2018-kroner2

Stønad

Lønnsinntekt gjennom yrkeslivet 1 G 0,9 G 0,8 G 0,7 G 0,63 G

0 30 910 -12 099 -55 107 -98 116 -128 222

100 000 87 658 44 649 1 641 -41 368 -71 474

200 000 134 196 91 187 48 179 5 170 -24 935

300 000 145 162 102 154 59 146 16 137 -13 969

400 000 145 304 102 296 59 287 16 279 -13 827

500 000 144 367 101 358 58 350 15 341 -14 765

600 000 184 057 141 049 98 040 55 032 24 926

>700 000 185 071 142 062 99 054 56 045 25 939


Dersom en ser bort fra de svært lave lønnsinn-tektene, er det overordnede bildet at selv ved ennokså betydelig nedjustering av stønaden sam-menlignet med KS’ veiledende sats oppveier skat-telettelsen i de årene man har fosterhjemsoppdragfor tapet av pensjon senere i livet, slik at de flestefår økning i livsinntekten. En person med inntektpå 500 000 kroner årlig vil få økt livsinntekten medknappe 145 000 kroner dersom stønaden settes til1 G, og tape rett under 15 000 i livsinntekt dersomstønaden settes til det «nøytrale» nivået på 0,63 G.Fordelt på 36 antatt gjenstående leveår utgjørdette årlig henholdsvis om lag 4000 kroner(gevinst ved stønad på 1 G) og drøyt 400 kroner(tap ved stønad på 0,63 G).31

Totalvirkningene for staten og kommunenesom følge av omleggingen er oppsummert i kapit-tel 11.

9.8.4 Andre aktuelle endringer i trygderegelene

Uavhengig av hvilken modell som velges, er detflere andre muligheter for å lempe noe på reglenefor fosterforeldre. Et mulig forslag kan være åendre kriteriene for å bli ansett som reell arbeids-søker i dagpengeordningen.

Fosterhjemsoppdraget kan gjøre det vanskeligå imøtekomme kravet i dagpengeordningen om åta arbeid hvor som helst i landet. Det samme gjel-der kravet til å ta et hvilket som helst arbeid påhel- eller deltid, som kan føre til at delvis frikjøptefosterforeldre står overfor et krav om å si opp fos-terhjemsoppdraget for å kunne ta en heltidsjobb,hvis de ikke blir godkjent som deltidsarbeidssø-kere. En mulig tilpasning kan være å gi videreunntak fra flytteplikten i dagpengene for foster-hjem og bedre muligheten deres til å være deltids-arbeidssøker.

Det er også et aktuelt forslag å kompenserefor bortfall av yrkesskadedekning når man er fri-kjøpt.

9.8.5 Mulige endringer i pensjonsregelene

En tjenestepensjonsordning til fosterforeldre kaninnføres ved at dagens pensjonslov for statligeberedskaps- og familiehjem utvides til å omfattefrikjøpte ordinære fosterhjem, eventuelt at detopprettes en lov som er utformet på tilsvarende

måte og gir samme rett til tjenestepensjon til fri-kjøpte ordinære fosterhjem som kommunaltansatte har gjennom Kommunal Landspensjons-kasse (KLP).

En endring som ikke krever at det opprettesen egen tjenestepensjonsordning, ville vært åstille krav til kommunene om at de skal kompen-sere for tap av tjenestepensjon under frikjøp.

En annen aktuell endring kunne vært å endreregelverket slik at fosterforelderens arbeidsgiverskal videreføre fosterforelderens medlemskap iarbeidsgivers tjenestepensjonsordning i en visstid, for eksempel så lenge fosterforelderen erhjemme med barnet med lovfestet rett til inntekts-kompensasjon etter utvalgets forslag i punkt 8.4.4.Ved vurderingen av en slik endring må man sehen til hvordan tjenestepensjon fungerer for for-eldre som har permisjon for å være hjemme medegne barn.

En del, men ikke alle, arbeidsgivere viderefø-rer medlemskapet i arbeidsgivers tjenestepen-sjonsordning i den tiden arbeidstageren erhjemme med foreldrepenger. I mange virksomhe-ter betales det lønn i permisjonstiden. Arbeidsgi-ver betaler da lønn på vanlig måte og får refundertforeldrepengene fra folketrygden. Medlemskapeti tjenestepensjonsordningen løper dermed somvanlig. Også i perioder med permisjon uten lønnkan det gis opptjening i tjenestepensjonsordnin-gen. Private tjenestepensjonsordninger reguleresav lov om foretakspensjon, lov om innskuddspen-sjon og lov om tjenestepensjon. Disse lovene inne-holder bestemmelser om at ansatte fortsatt skalvære medlem i tjenestepensjonsordningen hvis dehar permisjon i et fastsatt tidsrom og forutsettes ågjenoppta arbeidet etter endt permisjon. Det erimidlertid unntaksmuligheter fra bestemmel-sene, slik at virksomhetene kan fastsette et lokaltregelverk som sier at medlemskapet skal opphørefra permisjonstidspunktet.32 I det statlige tariffom-rådet er det avtalt at tid i permisjon uten lønn inoen tilfeller skal medregnes som tjenestetid ipensjonsordning, blant annet ved omsorg forbarn.

En eventuell endring av reglene for å oppnåstørre grad av likebehandling mellom fosterfor-eldre som er frikjøpt i en periode og foreldre sommottar foreldrepenger, vil bety krevende vurderin-ger av blant annet forholdet til tariffavtaler. Utval-get har ikke hatt kapasitet til å vurdere disse pro-blemstillingene.

31 Eksemplet tar utgangspunkt i en person som er født i 1970og blir fosterforelder i 2018. Forventet gjenstående leveal-der er satt i henhold til delingstallet NAV benytter vedberegning av pensjon.

32 Se Lov om foretakspensjon § 3-7 og Lov om innskuddspen-sjon § 4-3.



9.9.1 Innledning

Utvalgets gjennomgang i punkt 9.5 illustrerer atfosterforeldre som har et fosterhjemsoppdrag i til-legg til en ordinær jobb, kan komme uheldig utdersom de blir syke eller arbeidsledige. Utvalgetanser det som et problem at noen kan miste tryg-deytelser helt som følge av at de er fosterforeldre.Nylig innførte unntaksregler i arbeidsavklarings-pengene og dagpengene løser ikke dette proble-met, og har dessuten andre svakheter.

Som følge av at arbeidsgodtgjøringen behand-les som arbeidsinntekt, kan det oppstå situasjonerder det ville vært mer økonomisk lønnsomt forfosterforeldre å si fra seg fosterhjemsoppdragetfor heller å motta trygd. Dette strider mot selveintensjonen med oppdraget og med hva de flestefosterforeldre opplever som etisk og menneskeligforsvarlig. Utvalget mener det er uheldig at slikesituasjoner oppstår. Hensynet til å fremme stabili-tet i fosterhjemsforholdet tilsier at det er nødven-dig å gjøre visse tilpasninger i trygderegelverket.

9.9.2 Arbeidsrettslig status

Utvalget legger til grunn at fosterforeldre er opp-dragstakere, jf. punkt 9.4. Utvalget vil samtidigunderstreke at arbeidsmiljølovens arbeidstidsbe-stemmelser ikke er forenlige med at fosterfor-eldre anses som arbeidstakere etter arbeidsmil-jøloven. En utvikling i retning av at fosterforeldreskal få rettigheter som arbeidstakere etter foreksempel ferieloven eller folketrygdloven, vilkreve at arbeidstakerbegrepene i disse lovenedefineres forskjellig fra arbeidstakerbegrepet iarbeidsmiljøloven. En mer farbar vei er derforeventuelt å gi fosterforeldre sterkere rettighetersom oppdragstakere etter disse lovene, se avsnitt9.9.7 om tjenestepensjon.

9.9.3 Uføretrygd, sykepenger og foreldrepenger

Løsningen med å gjøre om arbeidsgodtgjøringentil en ikke pensjonsgivende stønad vil hindreeffektene av inngangsvilkårene i uføretrygden ogsykepengeordningen som er beskrevet i punkt9.5. Hvis dagens regler beholdes, vil en kunnebegrense terskelvirkningene av inngangsvilkå-rene ved å endre måten arbeidstiden i foster-hjemsoppdrag fastsettes på, se omtale underpunkt 9.8.2.

Utvalgets inntrykk er at dagens praksis medhensyn til foreldrepenger, der oppdraget overfø-res til den andre parten ved uttak av foreldreper-misjon, fungerer tilfredsstillende. Utvalgets opp-fatning er at denne praksisen fortsatt bør væremulig selv om kommunene i større grad begynnerå fordele fosterhjemsgodtgjøringen på begge fos-terforeldrene, se punkt 9.8.3.

9.9.4 Kravene til å være reell arbeidssøker

Enkelte grupper er unntatt fra kravene for å bliansett som reell arbeidssøker som gjelder geo-grafisk mobilitet og det å være villig til å akseptereenhver jobb enten dette er på hel- eller deltid, jf.punkt 9.5.2. Blant annet kan foreldre med barnunder ett år og visse eneforsørgere unntas. Disseunntakene gjelder også fosterforeldre. Utvalgetmener det er særlige hensyn som tilsier at foster-foreldre bør kunne gis noe videre unntak. Barnsom bor i fosterhjem, har gjennomgått de omstil-lingene det innebærer å flytte i fosterhjem, imange tilfeller også med skifte av skole og nær-miljø. Dette tilsier at en i det videre bør tilstrebe åunngå ytterligere bytte av skole og nærmiljø.Utvalgets gjennomgang av utfordringer i kapittel 4viser blant annet at stabilitet generelt anses somen forutsetning for at barn og unge under omsorgskal få en positiv utvikling. I kapittel 6 viser utval-get til at det kan være uheldig for oppfølgingen avfosterhjemmet og barnet dersom det er for storavstand mellom kommunen som skal følge opp(omsorgskommunen) og barnets bosted.

Kravene om å være villig til å akseptereethvert jobbtilbud, enten det er på hel- eller deltid,slår uheldig ut for fosterforeldre som er delvis fri-kjøpt, eller som velger å jobbe redusert ut fra enhelhetsvurdering. Regelverket kan blant annetføre til krav om at man må si fra seg foster-hjemsoppdraget for å kunne ta en heltidsjobb der-som man skal anses som reell arbeidssøker. Utval-get anbefaler derfor at adgangen til å anses somdeltidsarbeidssøkere bør utvides noe for fosterfor-eldre.

Utvalget foreslår på denne bakgrunn at rund-skrivet om krav til å være reell arbeidssøkerendres slik at fosterforeldre kan få unntak fra denevnte kravene med bakgrunn i barnets behov forstabilitet.

9.9.5 Yrkesskade

Yrkesskadetrygd er en del av folketrygden og girsærfordeler utover folketrygdens ordinære stø-nadssystem. Ordningen gjelder for arbeidsta-


kere, og derfor faller fosterforeldre, som i folke-trygden regnes som frilansere, utenfor ordnin-gen. Frilansere kan imidlertid tegne frivilligyrkesskadetrygd under visse forutsetninger, motå betale særskilt premie.

Fosterhjem er etter utvalgets syn først ogfremst en familie, jf. drøftingen i punkt 5.5. Utval-get finner det rimelig at fosterforeldre skal kom-penseres for tap av inntekt når de i perioder må hafri fra eget arbeid for å sikre barnet en trygg fami-liebase. Når fosterforelderen er hjemme med bar-net, er han eller hun imidlertid også hjemme fradet arbeidet som folketrygden forsikrer motyrkesskade eller yrkessykdom i. Utvalget anserikke det å være hjemme med et fosterbarn som atman etablerer seg i et nytt yrke. Økonomisk kom-pensasjon man mottar i frikjøpsperioden, ansessom en kompensasjon for at man i en periode ikkekan utøve det yrket man har. Utvalget finner detdermed ikke rimelig å kompensere tap avyrkesskadedekning. Utvalget ønsker ikke å like-stille hjemmet med en arbeidsplass i relasjon tilyrkesskadetrygd, på samme måte som det ikke errimelig å stille sikkerhetskrav til hjemmet etterarbeidsmiljøloven.

Et alternativ til yrkesskadetrygd kan være enforsikringsordning. Et flertall (medlemmene Seip,Bendiksen, Friborg, K. Johansen, T. Johansen,Nilssen, Riege og Ueland) ber om at behovet foren forsikringsordning for personskader i foster-hjemmet utredes.

Et mindretall (medlemmene Holtan og Kurs-hed) ønsker ikke en særordning for fosterhjemnår det gjelder personskade.

9.9.6 Modell for å ta hensyn til fosterhjem i trygdeytelsene

Gjeninnføre 2017-regler med tilpasninger

Som nevnt mener utvalget det er nødvendig ågjøre tilpasninger i trygderegelverket for fosterfo-reldre. Utvalget har vurdert om en ordning med åfastsette et sjablongmessig timetall for foster-hjemsoppdrag kan være en tilstrekkelig tilpas-ning, slik at de nye reglene som ble innført fra2018 og de ulempene som ligger i disse, kan opp-heves. En sjablongmessig fastsetting av arbeidsti-den for fosterhjemsoppdrag vil begrense de uhel-dige virkningene av avkortingsreglene og inn-gangsvilkårene dersom timetallet settes tilstrek-kelig lavt. Utvalget mener dette likevel ikke er til-strekkelig til å kunne anbefale å gå tilbake tilreglene slik de var til og med 2017.

Dagens løsning

Overgangsordningen som trådte i kraft 1. januar2018, sikrer at fosterforeldre med dagpenger ogarbeidsavklaringspenger fritas fra avkorting, slikat arbeidstimer knyttet til det å være fosterfor-eldre ikke lenger fører til avkorting i disse ordnin-gene. Norsk Fosterhjemsforening har i flere årarbeidet for et unntak fra avkortingsreglene.

Utvalget mener det er vesentlige ulemper medden ordningen som trådte i kraft 1. januar 2018.Ordningen løser ikke de utslagene som oppstårfor fosterforeldre som kommer under tersklenefor å få rett til trygdeytelser. Det å falle helt ut aven ytelse som følge av et fosterhjemsoppdrag manhar i tillegg til en ordinær jobb, er etter utvalgetsmening en mer alvorlig konsekvens enn at noenfosterforeldre får noe lavere trygdeytelser enn deellers ville ha fått. Det er først og fremst proble-mer rundt inngangsvilkårene som er opphav tilsituasjoner der det ville vært mer økonomisklønnsomt å si fra seg fosterhjemsoppdraget forheller å motta trygd.

Den vedtatte ordningen gir et for høyt kom-pensasjonsnivå i dagpengene og arbeidsavkla-ringspengene til fosterforeldre som kommer innunder disse ordningene og samtidig fortsetter sittfosterhjemsoppdrag. Dette skaper en skjevhetbåde mellom ulike grupper fosterforeldre og mel-lom fosterforeldre og andre sammenlignbaregrupper, slik som mottakere av omsorgsstønad. Itillegg gir ordningen ikke svar på hvordan manskal sikre at frikjøpte fosterforeldre holdesutenom unntaket fra avkortingsreglene.

Utvalget ser likevel at ordningen bedrer denøkonomiske situasjonen for en gruppe fosterfor-eldre. Utvalget mener ordningen bør videreføresinntil et mer helhetlig system, for eksempel basertpå utvalgets forslag beskrevet i punkt 9.8.3, er påplass. Utvalget mener i tillegg at det i overgangs-perioden bør innføres en sjablongmessig fastset-telse av arbeidstiden i fosterhjemsoppdrag.

Gjøre om arbeidsgodtgjøringen som fosterforelder til en ikke pensjonsgivende ytelse

Løsningen skissert under punkt 9.8.3 er deneneste som sørger for at arbeidsgodtgjøring ver-ken gir avkorting i trygdeytelser eller fører til atfosterforeldre som blir halvt arbeidsledige ellerfår arbeidsevnen nedsatt med 50 prosent, misterretten til ytelser. Å erstatte dagens veiledende satsfor arbeidsgodtgjøring med en skattefri og ikkepensjonsgivende stønad fjerner dermed uheldigeutslag for fosterforeldre som kombinerer foster-


hjemsoppdraget med arbeid utenfor hjemmet.Løsningen gjør at unntaket fra avkorting for ikke-frikjøpte fosterforeldre som ble innført fra 2018,kan avvikles. Dermed kan en samtidig oppnå sym-metri mellom opptjening og utbetaling i de aktu-elle trygdeordningene.

Modellen har etter utvalgets vurdering prinsi-pielt gode sider. Blant annet harmonerer det å gien stønad i stedet for arbeidsgodtgjøring til ikkefrikjøpte fosterforeldre godt med en forståelse avfosterhjem som familie. Når fosterforeldre ikke erfrikjøpt, og det ikke er stilt vilkår fra barne-vernstjenestens side om at arbeidsinnsatsen uten-for hjemmet skal begrenses, er det etter utvalgetsforståelse ikke nødvendigvis naturlig å anse øko-nomiske ytelser til disse hjemmene som betalingfor arbeid. Ytelsen er snarere en anerkjennelse avden viktige samfunnsinnsatsen fosterforeldregjør, og en støtte som skal sette disse familieneenda bedre i stand til å gi barnet et trygt og godthjem. Utvalget mener at det å gi en stønad i stedetfor en arbeidsgodtgjøring vil tydeliggjøre intensjo-nen med fosterhjemsordningen. Det vil også skillefosterhjemsordningen tydeligere fra andre ord-ninger, slik som besøks- og avlastningshjem og defosterhjemmene staten tilbyr, og dermed gjøre detmer forståelig at betingelsene i de ulike ordnin-gene er ulike.

Den delen av begrunnelsen for en foster-hjemsstønad som handler om å sette fosterforel-drene i stand til å tilby et trygt og godt hjem, kansies å også gjelde frikjøpte ordinære fosterhjem.Det vises ellers til utvalgets forslag om bruk av fri-kjøpsordningen i ordinære fosterhjem i kapittel 8.Den klargjøringen av bruken av frikjøp som følgerav forslagene der, skal gjøre frikjøp mer målrettetog begrunnet i barnas behov og tar sikte på at fri-kjøp normalt kun gis i avgrensede perioder. Dettetaler etter utvalgets mening for at også frikjøptefosterhjem bør få stønaden.

Hvis nivået på stønaden settes ned i forhold tildagens veiledende sats for å begrense kostnadenemed ordningen, fører modellen imidlertid tilomfordeling mellom fosterforeldre og mellomlivsfaser. Dersom innstrammingene for lavtløntefosterforeldre skal begrenses eller unngås, girmodellen økte offentlige utgifter.

Som nevnt over er det relativt få fosterforeldresom mottar trygdeytelser, noe færre enn i befolk-ningen for øvrig. Fosterforeldre som ikke hartrygdeytelser, taper opptening til alderspensjon ogforsikring mot inntektstap av å miste foster-hjemsoppdraget i denne modellen. De som ram-mes av avkortings- og inngangsvilkårseffektene idag, vil imidlertid komme bedre ut. Skattelettel-

sen vil kompensere for tap av pensjonsrettigheterog trygdeytelse selv dersom stønaden settes bety-delig ned i forhold til dagens veiledende sats forarbeidsgodtgjøring. Lavtlønte fosterforeldre kanimidlertid komme noe dårligere ut.

Utvalget mener stønaden bør settes slik at dener egnet til å erstatte arbeidsgodtgjøring for ikkefrikjøpte fosterhjem. Utvalget mener også det erønskelig at omleggingen til skattefri stønad skjerpå en slik måte at lavtlønte fosterforeldre skjer-mes fra inntektsnedgang. Dersom reformen gjen-nomføres som en nøytral omlegging33, kan grad-vis innføring benyttes for å unngå brå endring inettoinntekt. Hvordan en gradvis innføring kangjennomføres, må utredes nærmere, men bådegradvis innføring og opptrapping av den skattefriestønaden til erstatning for arbeidsgodtgjøring ogen gradvis innføring av selve skattefritaket, kanvurderes.

9.9.7 Alderspensjon

Både folketrygden og tjenestepensjonsordninger ioffentlig og privat sektor sikrer rett til alderspen-sjon. De offentlige og private tjenestepensjonsord-ningene er obligatoriske for virksomheter somsysselsetter arbeidstagere, og utgjør et viktig sup-plement til folketrygdens alderspensjon. Gjennomtjenestepensjonsordningene er nærmest hele denyrkesaktive delen av befolkningen sikret pen-sjonsopptjening utover det som følger av folke-trygden.

Der hvor fosterhjemsoppdraget ikke medførerbehov for å redusere yrkesaktiviteten, vil ikke detå være fosterhjem i seg selv påvirke pensjonsopp-tjening av alderspensjon, verken fra folketrygdeneller tjenestepensjonsordningene. Utvalgets for-slag om å innføre en stønad til erstatning forarbeidsgodtgjøring fører imidlertid isolert sett tilat noen fosterforeldre får redusert opptjening i fol-ketrygdens alderspensjon, i forhold til dagensordning. Utvalget mener likevel at omleggingen tilen ikke pensjonsgivende stønad medfører forde-ler som oppveier ulempene, se punkt 9.9.6. I de til-fellene hvor fosterforeldrene av hensyn til barnetmå redusere sin yrkesaktivitet og blir frikjøpt, vilfosterforeldrene motta forhøyet arbeidsgodtgjø-ring for dette. Utvalget har foreslått en rettighets-festet inntektskompensasjonsordning den førstetiden av et fosterhjemsoppdrag, se punkt 8.4.4.Kompensasjonen vil være pensjonsgivende inn-tekt og gi opptjening av alderpensjon i folketryg-

33 Her forstått som en omlegging som holder ikke frikjøptefosterhjem uberørt i gjennomsnitt.


den. En del frikjøpte fosterforeldre vil med utval-gets modell komme bedre ut som følge av at de vilmotta den skattefrie stønaden i tillegg til kompen-sasjon for frikjøpet, se kapittel 11.

Inntektskompensasjon ved frikjøp gir imidlertidikke opptjening til tjenestepensjon. Tjenestepensjonopptjenes gjennom arbeidsforhold og ikke i opp-dragsforhold. For en fosterforelder som frikjøpesover lengre tid, vil reduksjonen i tjenestepensjonkunne bli betydelig sammenlignet med om vedkom-mende ikke hadde påtatt seg oppdraget som foster-forelder. Det varierer i hvilken grad kommunenekompenserer reduksjonen, se punkt 9.6.2.

Utvalget anslår at det å innføre en rett til tje-nestepensjonsordning for ordinære fosterhjemsom er frikjøpt i 50 prosent eller mer (det vil si omlag 70 prosent av de frikjøpte), gir en kostnadsøk-ning på om lag 185 mill. kroner ut fra dagens fri-kjøpspraksis. Utvalget kjenner ikke til hva fri-kjøpte fosterforeldre som gruppe per i dag taper ialderspensjon som følge av frikjøpet, men det erlikevel grunn til å anta at det samlet sett utgjør etvesentlig beløp.

Avtalen om ny offentlig tjenestepensjon somble inngått våren 2018 innebærer blant annet atalle år i arbeid frem til 75 år skal gi opptjening avtjenestepensjon. Regelen om at 30 år i jobb gir fullopptjening, fjernes. Fravær fra arbeidet i fri-kjøpsperioder vil dermed i større grad enn tidli-gere kunne redusere fosterforeldrenes pensjons-opptjening. Utviklingen for de øvrige fosterhjem-skategoriene, det vil si statlige beredskaps- ogfamiliehjem, har gått i retning av kompensasjon.Statlige beredskaps- eller familiehjem med statensom oppdragsgiver fikk rett til tjenestepensjon iStatens pensjonskasse gjennom lov av 12. februar2010 nr 4 om pensjonsordning for oppdragstaker istatlig beredskaps- eller familiehjem. Etter detutvalget kjenner til, er privat tjenestepensjonutbredt blant fosterhjem tilknyttet private aktører.Disse omstendighetene kan ha bidratt til den økteoppmerksomheten rundt spørsmålet om tjeneste-pensjonsordning for ordinære fosterhjem.

Frikjøpsordningens betydning for pensjons-opptjening og den varierende kompensasjons-praksisen som er blant kommunene, kan tale forregulering. Trygghet for at fosterforeldre ikketaper pensjonsopptjening ved behov for å værehjemme med barnet, vil også kunne bidra positivttil å rekruttere nye fosterhjem. Utvalget mener pådenne bakgrunn at det vil være rimelig å fastsetteen generell ordning som kompenserer frikjøptefosterforeldre for tap av tjenestepensjon.

Utvalget foreslår derfor at det innføres engenerell ordning som kompenserer frikjøpte fos-terforeldre i ordinære fosterhjem for tap av tjenes-tepensjon. Nærmere utforming og avgrensning aven slik ordning må utredes. Tapet av tjenestepen-sjon er særlig stort for fosterforeldre som er uteav arbeidslivet i lengre tid, og det er etter utval-gets mening disse fosterforeldrene det er viktigstå dekke. På den bakgrunn kan det vurderes omkompensasjon for tapt tjenestepensjon først skalgjelde ved frikjøp etter den første rettighetsfes-tede perioden. Samtidig kan en sammenligningmed personer som mottar foreldrepenger tilsi atogså fosterforeldre bør ha tjenestepensjon når deer hjemme med barnet den første tiden. På denannen side er det ikke automatisk slik at foreldrefår forlenget sitt medlemskap i arbeidsgivers tje-nestepensjonsordning når de er i permisjon medegne barn, og denne retten følger delvis av tariff-avtale. En slik rett for fosterforeldre kan neppe gålenger enn for foreldre som er hjemme med egnebarn. Utvalget mener likevel det bør vurdereshvilke muligheter som finnes til å i større gradlikestille fosterforeldre med andre foreldre pådette punktet.

9.10 Oppsummering av utvalgets forslag

Utvalget har følgende forslag:– Fosterhjemsstønaden (jf. kapittel 8) gis til alle

ordinære fosterhjem og er skattefri.– Dagens unntak fra avkorting i dagpenge- og

arbeidsavklaringspengeordningene videreføresinntil en ny modell er innført.

– I overgangsperioden innføres en sjablongmessigfastsettelse av arbeidstiden i fosterhjemsoppdra-get.

– Rundskrivet om krav til å være reell arbeidssøkerendres slik at fosterforeldre kan få unntak fra denevnte kravene med bakgrunn i barnets behovfor stabilitet.

– Det innføres en generell ordning som kompense-rer frikjøpte fosterforeldre i ordinære fosterhjemfor tap av tjenestepensjon.

Et flertall (medlemmene Seip, Bendiksen, Fri-borg, K. Johansen, T. Johansen, Nilssen, Riege ogUeland) foreslår i tillegg:– Behovet for en forsikringsordning for personska-

der i fosterhjemmet utredes.


Kapittel 10

Rammer for saksbehandling i fosterhjemsforhold – fosterhjemsavtalen

10.1 Innledning

Kjernen i utvalgets mandat er å vurdere faglige ogøkonomiske rammebetingelser for fosterhjem. Iet juridisk perspektiv innebærer utvalgets forslag ikapitlene foran økt regulering av disse betingel-sene, og dermed en styrking av fosterforeldresrettigheter. Det gjenstår imidlertid enkelte juri-diske spørsmål som utvalget har valgt å behandlei dette kapitlet. Utvalget har avgrenset sitt arbeidmot arbeidet med ny barnevernslov.

Ut fra mandatet og ulike innspill som utvalgethar mottatt, har utvalget valgt å drøfte: – Partsrettigheter– Rett til å klage over vedtak om å flytte barnet– Plikt for barnevernstjenesten til å samarbeide

med fosterhjemmet– Innholdet i fosterhjemsavtalen samt konflikt-

løsningsorgan

Utvalget har vært opptatt av om dagens juridiskerammer for saksbehandlingen rundt fosterhjems-ordninger samt fosterhjemsavtalen gir den riktigebalansen mellom fosterhjemmet og barne-vernstjenesten, eller om balansen bør forskyvesnoe ved å gi fosterforeldrene flere individuelle ret-tigheter. Sentrale hensyn ved avveiningene er omrammene er til barnas beste og om de bidrar til åsikre trygghet og stabilitet i fosterhjemmet.

10.2 Situasjonen i dag

Fosterforeldre har i dag få individuelle rettigheteretter barnevernloven. Fosterforeldre er i et kon-traktsforhold til kommunen, og ses derfor i min-dre grad som selvstendige subjekter og parter iselve barnevernssaken.

Viktige juridiske rammer for fosterhjemmet idag er barnevernlovens regulering av plikten bar-nevernstjenesten har til oppfølging og kontroll avbarnets situasjon i fosterhjemmet og kommunens

plikt til å føre tilsyn med barn i fosterhjem. I til-legg gir barnevernloven en viss mulighet for fos-terforeldre til å få partsstatus i barnevernssakenog adgang til å klage over flytting av barnet.1 Fos-terforeldrene har også rett til å uttale seg ved til-bakeføring av barnet til foreldrene. Etter barne-vernloven skal fylkesmannen føre tilsyn med kom-munens oppfyllelse av lovpålagte plikter.

Videre regulerer fosterhjemsavtalen barne-vernstjenestens og fosterforeldrenes forpliktelserved fosterhjemsplassering. I fosterhjemsavtalenpunkt 8 heter det at fosterforeldre kan be fylkes-mannen rådgi ved uenighet etter fosterhjemsavta-len. Det er imidlertid ikke gitt et slikt oppdrag tilfylkesmannen i tildelingsbrev. Dersom fylkesman-nen ikke bistår med rådgivning eller rådgivningenikke fører til at det oppnås enighet, er fosterfor-eldre henvist til å bringe tvister som gjelder foster-hjemsavtalen inn for rettslig prøving.

10.3 Behovet for endring

De juridiske rammene for fosterhjemsoppdragetreflekterer ansvaret barnevernstjenesten har for åsikre barnet nødvendig hjelp, omsorg og beskyt-telse til rett tid. Ansvaret gjelder enten barnet bori fosterhjem som et frivillig hjelpetiltak eller etterat barnevernet har overtatt omsorgen for barnet.Fosterforeldre anses som utøvere av omsorgen påvegne av barnevernstjenesten dersom barnever-net har overtatt omsorgen for barnet, eller påvegne av foreldrene dersom barnet bor i foster-hjem som frivillig hjelpetiltak. Dette er bakgrun-nen for at fosterforeldres individuelle rettigheter iliten grad er regulert og vektlagt i de juridiskerammene rundt fosterhjemsordningen. Dette erogså bakgrunnen for at fosterhjemmenes rettig-heter og plikter i all hovedsak er kontraktsregu-

1 Lindboe, K. (2012): Barnevernrett. Universitetsforlaget, s.164.


lert gjennom en privatrettslig avtale med barne-vernstjenesten.

Utvalget har mottatt innspill blant annet fraNorsk Fosterhjemsforening om at det kan værebehov for i større grad å bedre fosterforeldrenessituasjon og rettigheter, slik at de kan ivareta sittoppdrag og bidra til løsninger som er til barnetsbeste.

Utvalget mener det er grunn til å stille spørs-mål ved om gjeldende juridiske reguleringer i til-strekkelig grad sikrer at målet med foster-hjemsoppdraget for barnet nås. Utvalget har ikkeforetatt en fullstendig gjennomgang og drøftelseav dette. Utvalget vil påpeke at utgangspunktetmå være at barnets interesser og behov skal ivare-tas. Utvalget vil i tillegg påpeke noen områderhvor fosterforeldrenes rettigheter bør styrkes.

Fosterforeldrenes rolle, og forventningen omat de skal gi barnet trygghet, omsorg og tilhørig-het, medfører at de ofte blir godt kjent med bar-net. Deres vurderinger vedrørende barnets bestekan være svært viktig som grunnlag for valg av til-tak, som blant annet om barnet bør flytte ut av fos-terhjemmet.

Gode samarbeidsforhold mellom fosterhjem-met og barnevernstjenesten kan være avgjørendefor å sikre stabiliteten i fosterhjemmet. Dersomdet oppstår uenigheter mellom fosterhjemmet ogbarnevernstjenesten, kan fosterforeldrene erfareat de har få rettigheter og andre virkemidler for åivareta barnets behov og det familielivet de harmed barnet. Eksempler på konflikter kan være atfosterforeldre mener de ikke får tilstrekkelig vei-ledning og bistand fra barnevernstjenesten, ellerat barnevernstjenesten mener at barnet bør flyttetil et annet fosterhjem mot fosterforeldrenesønske. Dette kan skape en usikkerhet i foster-hjemsoppdraget, som også kan bidra til å vanske-liggjøre rekrutteringen av fosterhjem.

Intensjonen med fosterhjemsordningen er atdet skal skapes en situasjon som er så lik andrefamilier som mulig. EMK artikkel 8 beskytter ret-ten til familieliv. Den europeiske menneskeretts-domstolen (EMD) har i to saker slått fast at rela-sjonen mellom barn og fosterforeldre kan utgjøre«et familieliv» dersom det i praksis reelt eksiste-rer nære og personlige bånd. Den ene sakengjaldt fosterforeldres krav om samvær med et tid-ligere fosterbarn.2 Også den andre saken viser atrelasjonen mellom fosterforeldre og barn i foster-hjem er anerkjent som familieliv etter EMK artik-kel 8. Der krevde fosterforeldrene samvær med

barnet etter at det ble tilbakeført til sin mor etternesten fire år i fosterhjemmet.3

Utvalget viser til at menneskerettslige forplik-telser kan være et argument for at familieliv i fos-terhjemmet bør beskyttes i større grad enn i daggjennom å styrke fosterforeldres rettigheter.

Samtidig kan de menneskerettslige forpliktel-sene også være et argument for å beskytte denopprinnelige familien mot ytterligere inngrep.Beskyttelsen av retten til familieliv som ligger iEMK artikkel 8 og Grunnloven § 102 kan dervedvanskeliggjøre en forskyvning av denne balansen,i alle fall dersom det innebærer å gripe ytterligereinn i familielivet.

Det ansvaret barnevernstjenesten har for barnsom bor i fosterhjem, kan tale mot at fosterforel-dres individuelle rettigheter økes. Barnevernstje-nesten har plikt til å følge med på barnets utvik-ling og situasjon, og barnevernstjenesten kan vur-dere det slik at barnet av ulike årsaker skal flytteut av fosterhjemmet på tross av fosterforeldrenessyn. Tidsperspektivet kan være viktig, og dersomfosterforeldre for eksempel alltid skal kunnebestride flyttevedtaket gjennom en klage, kan detforsinke prosessen med å skaffe barnet et annetsted å bo. Dette kan være uheldig sett ut fra bar-nets behov.

Bedre regulering gjennom flere individuellerettigheter til fosterforeldre kan imidlertid bidratil større grad av forutsigbarhet for fosterhjem-met.


10.4.1 Partsrettigheter

Utvalget har vurdert om regelverket bør endresslik at fosterforeldre i større grad tilkjennes parts-rettigheter. Det kan gjøres ved at de kan få parts-status i større omfang av barnevernssaker, og/eller ved at de oftere får partstatus i flyttesakeretter barnevernloven § 4-17.

Det å få partsstatus i en barnevernssak utløserviktige rettigheter. Parter har blant annet rett tilinnsyn i sakens dokumenter, rett til å klage påvedtak, prosessuelle rettigheter i en tvangssak forfylkesnemnda og en rett til kontradiksjon, altså enrett til å redegjøre for sitt syn.4 Partsrettigheterkan få betydning ved barnets plassering i foster-hjem, men også underveis og ved opphør av fos-

2 Moretti og Benedetti mot Italia (2010).

3 Kopf og Liberda mot Østerrike (2012); Moretti og Bene-detti mot Italia (2010).

4 https://www.bufdir.no/Barnevern/Fagstotte/saksbehand-lingsrundskrivet/


terhjemsoppdraget. Se kapittel 3 om partsrettig-heter etter barnevernloven.

For å avgjøre om fosterforeldre har partsret-tigheter etter barnevernloven, må det avgjøreskonkret om de har en slik tilknytning at de er åanse som parter etter forvaltningsloven § 2 e.Denne bestemmelsen definerer en part som en«person som en avgjørelse retter seg mot ellersom saken ellers direkte gjelder». Det er perso-nens tilknytning til barnet og hva saken gjelder,som er de sentrale vurderingstemaene.5

En barnevernssak handler i all hovedsak omforeldrene og barnet, og derfor er det foreldre ogbarn som først og fremst er parter i saken.6 Samti-dig har ikke barn og foreldre alltid partsrettighe-ter. I vurderingen av om foreldrene har partsret-tigheter i en barnevernssak, er det avgjørendehvorvidt den enkelte forelder er innehaver av for-eldreansvaret eller ikke.7

Ved vedtakelsen av barnevernloven syntes detforutsatt at fosterforeldre normalt ikke har parts-status. Fosterforeldrenes kontraktsforhold medkommunen tilsier at de ikke har partsstatus på etgenerelt grunnlag.8 I flyttesaker må fylkesnem-nda vurdere om fosterforeldrene har partsstatusetter forvaltningsloven § 2 e. Ved rettslig prøvingav et vedtak om omsorgsovertakelse er det lagt tilgrunn at fosterforeldre ikke har partsrettigheter.Fosterforeldre har heller ikke partsrettigheter ispørsmål om opphevelse av vedtak om omsorgso-vertakelse.9

Barnevernslovutvalget vurderte i NOU2016: 16 Ny barnevernslov private personers parts-rettigheter etter barnevernloven. Når det gjaldtfosterforeldre, mente lovutvalget at det ikke vargrunn til at fosterforeldre skal ha partstatus iandre saker enn flyttesaker. I flyttesaker foreslolovutvalget å videreføre gjeldende rett, det vil si atdet skal foretas en konkret vurdering i hver sak.Samtidig understreket lovutvalget at det i mangetilfeller kan være grunn til å behandle fosterfor-eldre som part i slike saker. Lovutvalget viste ogsåtil at barnevernstjenesten alltid må vurdere omfosterforeldre bør ha partsstatus og også gjøre

fosterforeldre oppmerksom på at de kan ha klage-rett.10

Utvalget har vurdert fosterforeldres partsret-tigheter i en barnevernssak. I likhet med Barne-vernslovutvalget vil utvalget understreke at det imange tilfeller kan være grunn til å behandle fos-terforeldre som part i slike saker, at det alltid måvurderes, og at fosterforeldrene må gjøres kjentmed at de kan ha klagerett. Dette er særlig viktignår barn har bodd i fosterhjemmet over lengre tidog tilknytningen er god. Partsrettigheter for fos-terforeldre vil sikre at barnets situasjon blir bedrebelyst.

Spørsmålet om partsrettigheter er av storbetydning for fosterforeldre, men reiser ogsåkompliserte problemstillinger. Utvalget viser til atBarne- og likestillingsdepartementet arbeidermed oppfølging av NOU 2016: 16 og forslag til nybarnevernslov. Utvalget oppfordrer departemen-tet til å særlig vurdere spørsmålet om fosterforel-dres partsrettigheter i den sammenheng. Dettebør vurderes i sammenheng med spørsmålet ombarn og foreldres partsrettigheter.

10.4.2 Fosterforeldres klagerett

Klage over vedtak om flytting av barnet

Utvalget har vurdert spørsmålet om fosterforel-dres adgang til å påklage vedtak om flytting etterbarnevernloven § 4-17.

Barnevernstjenesten har omsorgen for barnetog dermed både rett og plikt til å følge barnetssituasjon og foreta eventuelle nødvendigeendringer i plasseringen av barnet, jf. barnevern-loven §§ 4-5 og 4-16. Barnet skal ha en tiltaksplanhvis det bor i fosterhjem som et frivillig hjelpetil-tak og en omsorgsplan hvis det bor i fosterhjemetter en omsorgsovertakelse. Oppfølgingen avbarnet kan resultere i at barnevernet vedtar åflytte barnet til et annet fosterhjem eller eventuelttil en institusjon. For fosterforeldres del skal bar-nevernstjenesten informere fosterforeldrene såtidlig som mulig om oppsigelse av fosterhjemsfor-holdet dersom barnevernstjenesten ønsker åflytte barnet og si opp avtalen, jf. fosterhjemsavta-len punkt 7.2.

Fosterforeldre kan etter en konkret vurderingfå rett til å klage på flyttevedtak etter barnevernlo-ven § 4-17.11 Fylkesnemnda må vurdere om foster-

5 Ot.prp. nr. 44 (1991–92) Om lov om barneverntjenester (bar-nevernloven), s. 48.

6 https://www.bufdir.no/Barnevern/Fagstotte/saksbehand-lingsrundskrivet/

7 Lindboe, K. (2012): Barnevernrett. Universitetsforlaget, s.163–164; https://www.bufdir.no/Barnevern/Fagstotte/saksbehandlingsrundskrivet/

8 NOU 2005: 9 Ressursbruk og rettssikkerhet i fylkesnemndenefor sosiale saker, s. 51.

9 Se mer om partsrettigheter i kapittel 3 Gjeldende rett.


11 Ot.prp. nr. 44 (1991–92): Om lov om barneverntjenester(barnevernloven), s. 48.


foreldrene har rettslig klageinteresse eller er parti saken, jf. forvaltningsloven § 28. Vurderingstemavil være tilknytningen mellom barnet og fosterfor-eldrene og varigheten av plasseringen.12 Fosterfo-reldre kan bringe fylkesnemndas avvisning avderes klage inn for tingretten, og tingrettens over-prøving skal da foregå etter reglene i tvistelovenkapittel 36.

Utvalget har vurdert om det er behov for åstyrke fosterforeldres klagerett i saker om flyttingetter barnevernloven § 4-17. Det kan spørres omfosterforeldre skal ha en automatisk klagerett, ogikke være avhengig av at fylkesnemnda finner atde har rettslig klageinteresse eller er part i sakenetter forvaltningsloven § 28. En automatisk klage-rett må i så fall fremgå direkte av barnevernloven.

Utvalget viser til at fosterforeldrene ofte vilvære viktige premissleverandører for å få fremhvilke løsninger som vil være best for et konkretbarn. Ikke minst vil det gjelde i langvarige foster-hjemsforhold. En automatisk klagerett vil kunnegi fosterforeldrene større innflytelse enn hva somer tilfellet i dag, og vil også kunne bidra til å redu-sere noe av den usikkerheten som preger foster-hjemsordningen. Dette er argumenter som kantale for at fosterforeldre alltid skal ha klagerett.

Samtidig kan det hevdes at dagens ordning ertilstrekkelig. Fosterforeldre kan ha klagerett, menbare dersom de oppfyller vilkåret til rettslig klage-interesse eller er part i saken. Ikke alle fosterfor-eldre bør kunne påvirke og muligens forsinke ennødvendig flytteprosess for barnet. For eksempelkan barnet ha bodd i kortere tid i fosterhjemmet,eller av andre grunner ikke ha etablert bånd tilfosterhjemmet.

Utvalget har kommet til at det ikke bør innfø-res en automatisk klagerett for fosterhjemmet, ogat det fortsatt skal være slik at fylkesnemnda vur-derer om fosterhjemmet har klagerett gjennomrettslig klageinteresse eller partsstatus i saken.

Rett til å uttale seg ved flytting av barnet fra foster-hjemmet

Utvalget mener at fosterforeldrenes vurdering avhva som er til barnets beste, alltid bør høres ogdokumenteres. Fosterforeldrene har ofte god inn-sikt i hva som vil være bra for barnet. I tillegg kanen mulighet for fosterforeldrene til å påvirke ensituasjon hvor flytting av barnet kan være aktuelt,gi fosterforeldrene en innflytelse som kan redu-sere noe av usikkerheten som fosterforeldrene

kan oppleve ved fosterhjemsoppdraget. Utvalgetviser også her til EMDs vurderinger om at et fos-terhjemsforhold kan være beskyttet av retten tilfamilieliv etter EMK artikkel 8.

Utvalget foreslår derfor en lovfestet uttalerettfor fosterforeldre i saker om flytting av et barnetter barnevernloven § 4-17. Fosterforeldrene harallerede uttalerett i saker om tilbakeføring av bar-net til foreldrene etter § 4-21.

Klagemulighet over oppfølging fra barneverns-tjenesten

For øvrig viser utvalget til at fosterforeldrene harfå påvirkningsmuligheter i situasjoner hvor barne-vernstjenesten ikke ivaretar sin lovpålagte oppføl-ging av barnet og fosterhjemmet. Fosterforel-drene kan ikke klage over manglende veiledningeller oppfølging av barnet. Heller ikke barnets for-eldre kan klage over manglende veiledning av fos-terhjemmet. Utvalget foreslår ingen endringer idette, da klageadgang forutsetter et vedtak somkan påklages. Utvalget foreslår imidlertid at fos-terforeldrenes rettigheter på dette området styr-kes gjennom opprettelse av et konfliktløsningsor-gan som kan bidra til å avklare spørsmål parteneer uenige om, se punkt 10.4.5. Tilsynet og oppføl-gingen av barnet og fosterhjemmet er lovog for-skriftsfestet. Utvalget viser til at dersom kommu-nen ikke utfører lovpålagte oppgaver, kan fylkes-mannen føre tilsyn med dette, jf. barnevernloven §2-3 b. Fylkesmannen kan også pålegge retting avforholdet, men fosterforeldrene vil ikke ha noenindividuell rettighet i denne sammenhengen. Detvil også være opp til fylkesmannen om og når ettilsyn med barnevernstjenesten skal gjennomfø-res.

10.4.3 Samarbeidsplikt for barnevernstjenesten og fosterhjem

Et godt samarbeid mellom fosterforeldrene ogbarnevernstjenesten er viktig for at fosterhjem-met skal bli trygt og stabilt for barnet. Samarbeider videre viktig for å finne ut hvilke behov barnetog fosterhjemmet har, og også for å forebyggeuenigheter og konflikter. Utvalget har vurdert ombarnevernstjenesten bør få en plikt til å samar-beide med fosterforeldrene.

Etter barnevernloven § 1-7 skal barnevernetutøve sin virksomhet med respekt for og så langtsom mulig i samarbeid med barnet og barnets for-eldre. Bestemmelsen trådte i kraft 1. juli 2018.Bakgrunnen for innføringen av samarbeidspliktenvar Barnevernslovutvalgets forslag i NOU 2016:16

12 Ot.prp. nr. 44 (1991–92): Om lov om barneverntjenester(barnevernloven), s. 48.


om å innføre en samarbeidsplikt ut fra at et godtsamarbeid mellom barnevernstjenesten og fami-lien er av sentral betydning i alle faser av en bar-nevernssak. Bestemmelsen fremgår i den innle-dende delen av loven for å fremheve betydningenav å gi foreldre og barn mulighet til å medvirke ogha innflytelse gjennom hele barnevernstjenestensarbeid.

Utvalget mener at selv om foreldre og barn er ien særstilling i barnevernssaker, er det ogsågrunn til å sikre godt samarbeid mellom barne-vernstjenesten og fosterforeldrene. Det kan gibarnevernstjenesten et bedre innblikk i situasjo-nen i fosterhjemmet og hva som skal til for å sikrebarnet et godt bosted i fosterhjemmet. Samar-beidsplikt vil også understreke at barnevernstje-nesten har plikt til å samarbeide med fosterhjem-met, og det kan bidra til å redusere konflikter mel-lom fosterhjemmet og barnevernstjenesten. Detteer viktige hensyn med tanke på å redusere utilsik-tede flyttinger og øke stabiliteten i fosterhjemmet.

Utvalget foreslår derfor at det i fosterhjemsav-talen nedfelles en plikt for barnevernet til å utøvesin virksomhet med respekt for og i samarbeidmed fosterhjemmet. Plikten integreres i foster-hjemsavtalen fordi denne regulerer forholdet mel-lom fosterforeldrene og barnevernstjenesten.Det er naturlig at dette inntas i fosterhjemsavta-lens punkt 4.

10.4.4 Innholdet i fosterhjemsavtalen

Fosterhjemsavtalen

Når barn bor i fosterhjem etter vedtak omomsorgsovertakelse, jf. barnevernloven §§ 4-12og 4-8, skal barnevernstjenesten og fosterforel-drene inngå en avtale om henholdsvis fosterforel-drenes og barnevernstjenestens plikter og rettig-heter. En standardavtale for de ordinære foster-hjemmene ble utarbeidet i 2010 av Barne-, likestil-lings- og inkluderingsdepartementet i samarbeidmed KS og Norsk Fosterhjemsforening. Barne-vernstjenestene er ikke pliktige til å bruke stan-dardavtalen. Det finnes ingen tilsvarende avtalefor tilfeller der barn bor i fosterhjem som følge avfrivillig hjelpetiltak, jf. §§ 4-4 sjette ledd og 4-7.Ved fosterhjem som frivillig hjelpetiltak skal bar-nets foreldre trekkes inn med hensyn til foster-hjemsavtalens innhold. Ved å inngå avtalen påtaraltså fosterforeldrene seg et fosterhjemsoppdragfor barnevernstjenesten eller foreldrene.

Standardavtalen er til dels en oppsummeringav barnevernstjenesten og fosterforeldrenes ret-tigheter og plikter, blant annet basert på gjeldende

lover, forskrifter og retningslinjer (punkt 4-6). Denangir hva som skal gjøres før avtalen underskrives(punkt 2), og presiserer at avtalen skal gjennom-gås minst en gang i året eller når en av partenekrever det (punkt 3). Punkt 7 gjelder opphør avavtaleforholdet, og punkt 8 tvister.

Til avtalen skal det vedlegges en plan for bar-nets omsorgssituasjon, samværsavtale, avtale omfosterhjemsgodtgjøring og eventuell avtale omforsterkningstiltak, og oversikt over fosterforel-dres arbeidsrettslige stilling og deres sosiale ret-tigheter (punkt 9 i avtalen).

Behov for endringer i standardavtalen med vedlegg

Standardavtalen bør gjennomgås og eventueltoppdateres med jevne mellomrom, slik at den tilenhver tid reflekterer det som angår samarbeids-forholdet mellom barnevernstjenesten og foster-foreldrene. Den bør uansett til enhver tid oppdate-res i tråd med lovog forskriftsendringer. Slik opp-datering er viktig for at fosterforeldrene skal hagod informasjon om sine rettigheter og forpliktel-ser.

Utvalget har flere forslag som vil påvirke hvor-dan standardavtalen skal skrives. Det gjelder sær-lig forslag i kapittel 8 og 9 om økonomiske ram-mebetingelser, hvor utvalget foreslår større gradav standardisering og lovhjemlede rettigheter.Også forslag i kapittel 7 om rammene for oppføl-ging vil påvirke innholdet i standardavtalen. Detgjelder for eksempel forslag om tilgang til spesiali-sert veiledning, om tilgjengelighet og kontaktetter kontortid og om oppfølging etter at barnethar fylt 18 år. Utvalget har også forslag som gjel-der rammer for saksbehandling i fosterhjemsfor-hold, som plikt for barnevernstjenesten til samar-beid med fosterforeldre og uttalerett for fosterfor-eldre i saker om flytting av et barn etter barne-vernloven § 4-17. Dersom det opprettes et kon-fliktløsningsorgan som kan bidra til å avklareuenighet mellom barnevernstjenesten og foster-foreldrene, for eksempel i spørsmål om foster-hjemsavtalens innhold, må dette også inntas iavtalen.

Vedleggene til standardavtalen er etter utval-gets vurdering svært viktige. I beste fall utdyperdisse vedleggene avtalen for det konkrete foster-hjemsoppdraget. I kapittel 7 omtaler utvalgetbehovet for konkrete planer for oppfølging, veiled-ning, avlastning og andre støttetiltak. I dag inne-holder standardavtalen krav til at en plan for bar-nets omsorgssituasjon vedlegges. En omsorgs-plan er generell og konkretiserer ikke hvordanoppfølgingen av fosterhjemmet og barnet skal


skje. Det fremgår heller ikke konkrete tiltak for ånå spesifikke mål i en slik plan.

Utvalget mener aktiv bruk av planer er nød-vendig for å avklare og avstemme forventninger,og for å kunne styre og dokumentere at barn ogfosterfamilie får den hjelpen de trenger. Utvalgetmener derfor at barnevernstjenesten i samarbeidmed fosterforeldrene skal utarbeide en plan forkonkret oppfølging, som skal inngå i fosterhjems-avtalen, se kapittel 7.

Et av vedleggene til standardavtalen er enoversikt over fosterforeldres arbeidsrettslige stil-ling og deres sosiale rettigheter, sist revidert 1.november 2010. Det tas her forbehold om at gjel-dende regelverk kan bli endret, herunder lov omfolketrygd og arbeidsmiljøloven. For mer informa-sjon anbefales bruk av nettsiden nav.no.

Utvalget omtaler fosterforeldrenes arbeids-rettslige stilling og sosiale rettigheter i kapittel 9.Vi anbefaler at vedlegget til fosterhjemsavtalengjennomgås og oppdateres. Det er særlig viktigfor fosterforeldre at de er godt kjent med disseforholdene når de inngår avtale om å bli fosterfor-eldre, og at de gjøres oppmerksom på endringer iregelverket. Utvalget har foreslått endringer i deøkonomiske vilkårene og tilpasninger i trygdereg-elverket. Dersom forslagene følges opp, må detaktuelle vedlegget endres tilsvarende.

Det fremgår av standardavtalen at hver avtalesom inngås mellom barnevernstjenesten og fos-terforeldrene skal gjennomgås minst en gang iåret. Utvalgets klare inntrykk etter samtaler medbarnevernstjenester og fosterforeldre er at detteikke alltid følges. Utvalget mener det er uheldig.Særlig gjelder dette vedleggene til avtalen. Det erviktig både for barnevernstjenesten og for foster-foreldrene at avtalen gjennomgås og eventuelt jus-teres ved behov.

Det kan oppstå uenighet mellom barne-vernstjenesten og fosterforeldrene om oppføl-ging, hjelp og støtte, samt om etterlevelse av avta-len. Norsk Fosterhjemsforening har overfor utval-get gitt uttrykk for at mye av utfordringen medkontraktsreguleringen er at rettigheter som fos-terforeldre har fått i kontrakt, ikke overholdes.13

Utvalget mener at konkretiserte planer og avkla-ring av forventninger vil gjøre det lettere å etter-prøve om avtalen overholdes fra begge sider, ogdermed hindre uenighet som følge av ulik forstå-else av avtalen. Det vil likevel fortsatt kunne opp-stå tvister om avtalen.

Utvalget er særlig bedt om å vurdere hvordanman på en god måte kan håndtere interessemot-setninger mellom barnevernstjenesten og foster-foreldrene, og drøfter derfor dette nærmere, seunder. Opphør av avtaleforholdet, og rammene forslikt opphør, kan være særlig konfliktfylt. Utvalgethar derfor vurdert endringer i standardavtalenspunkt 7 om gjensidig frist på tre måneder skriftligoppsigelse, se under.

Sikre fosterforeldres økonomiske interesser ved oppsigelse av avtalen

Etter fosterhjemsavtalen punkt 7.1 kan fosterforel-drene og barnevernstjenesten med gjensidig fristpå tre måneder skriftlig si opp avtalen.

Utvalget antar at reglene for oppsigelse særligkan gi frikjøpte fosterforeldre usikkerhet. De kanfor eksempel være frikjøpt 100 prosent fra sittordinære arbeid i ett år. Dersom kontrakten siesopp, er det ikke gitt at fosterforeldrene kangjeninntre i sitt ordinære arbeidsforhold før det ergått ett år. Med andre ord kan frikjøpte fosterfor-eldre løpe en økonomisk risiko for tap av inntekt.

Denne usikkerheten er uheldig for fosterforel-drene. Utvalget foreslår i kapittel 8 og 9 å lovfesteøkonomiske rettigheter for fosterforeldrene.Dette bør også kunne speiles i barnevernstje-nestens adgang til å si opp fosterhjemsavtalen.Utvalget mener det er hensiktsmessig med enoppsigelsesfrist, sett ut fra at fosterhjemsavtalener en privatrettslig avtale. Tre måneders oppsigel-sesfrist er vanlig i kontraktsregulering. Utvalgetforeslår imidlertid en adgang til at dekning av taptinntekt ved frikjøp i særlige tilfeller kan forlengesutover denne perioden. Særlige tilfeller vil foreksempel kunne være at oppsigelsen gir en urime-lig belastning for fosterforeldrene på grunn av tapav inntekt. Dette vil kunne redusere ulempenedersom det er vanskelig for fosterforeldre å treinn i jobb igjen når det er avtalt permisjon fraarbeidsplassen som strekker seg ut over opphørav fosterhjemsoppdraget.

10.4.5 Tvist om fosterhjemsavtalen

Måten rammebetingelsene for fosterhjem fastset-tes på, gjennom individuelle forhandlinger, kan imange tilfeller bidra til et høyt konfliktnivå. Utval-get har inntrykk av at forhandlingene tar mye tidog ressurser, og at de oppleves til dels veldig kre-vende. Dette er drøftet mer inngående i punkt 8.3.I verste fall kan brudd i forhandlingene føre til atbarn må flytte til et nytt fosterhjem.

13 Brev av 12.09.17 fra Norsk Fosterhjemsforening til Foster-hjemsutvalget.


Utvalget foreslår en rekke endringer for åoppnå en mer målrettet fosterhjemsomsorg forordinære fosterhjem. Forslagene innebærer øktgrad av regulering og vil begrense hva barne-vernstjenesten og fosterforeldrene kan forhandleom. Det vil likevel fremdeles være mange områ-der hvor interessemotsetninger kan oppstå, foreksempel ved spørsmål om frikjøp utover den ret-tighetsfestede perioden utvalget foreslår.

Som nevnt er et godt samarbeid mellom foster-foreldre og barnevernstjeneste svært viktig forbarnets situasjon i fosterhjemmet. Konflikt vilkunne påvirke samarbeidet i en slik grad at detgår utover barnets trivsel og utvikling. Barn i fos-terhjem kan være særlig sårbare for dette.

Disse forholdene taler etter utvalgets syn forat det bør være gode konfliktløsningsmekanismerpå fosterhjemsområdet. Slik er imidlertid ikkesituasjonen i dag.

Det står i fosterhjemsavtalen at fylkesmannenkan bidra med råd og veiledning til å løse konflik-ter mellom barnevernstjenesten og fosterforel-drene. Fylkesmennene er likevel ikke gitt et sliktoppdrag i tildelingsbrevet, og etter det utvalget erkjent med går fylkesmannen i praksis ikke inn islike saker. Fosterhjemsavtalen er en privatretts-lig avtale. Dersom partene ikke kommer til enig-het og fylkesmannen ikke kan bistå, må konfliktensom ved andre sivile tvister løses ved domstoleneshjelp. Dette er kostbart, tidkrevende og i mangetilfeller en lite egnet måte å løse denne typen kon-flikter på.

Utvalget ser dermed behov for at det oppretteset konfliktløsningsorgan på dette området. Et sliktorgan kan bidra til å avklare spørsmål partene eruenige om raskt, tillitvekkende og uten store kost-nader. Et konfliktløsningsorgan kan også sikrestørre grad av likhet og forutsigbarhet for foster-foreldre, slik at de variasjonene som er, i størregrad begrunnes i ulikheter i barnets og fosterfa-miliens behov for hjelp og støtte. Etableringen avet slikt organ vil dessuten over tid kunne bidra tilmer ensartet praksis blant barnevernstjenestene.

Partene skal i de fleste tilfeller fortsatt ha medhverandre å gjøre også etter at den konkrete tvis-ten er løst. En ekstern konfliktløsning vil kunne gien avstand til konflikten som kan virke positivt påsamarbeidsklimaet. Utformingen av ordningenmå ta hensyn til dette.

Etablering av et konfliktløsningsorgan på fos-terhjemsområdet reiser imidlertid en rekke spørs-mål. Dette kan blant annet være hvilke tvisterorganet skal behandle, om organet kan fatte bin-dende avgjørelser, hvordan det skal være organi-sert, hvordan saksbehandlingen skal være mv.

Utvalget mener at konfliktløsningsorganet iutgangspunktet bør kunne behandle alle tvistermellom barnevernstjenesten og fosterforeldrenesom følger av fosterhjemsoppdraget. Formålet omå bedre samarbeidet trekker i retning av at gren-sene for organets kompetanse ikke trekkes forsnevert. Organet bør dermed blant annetbehandle spørsmål om utøvelsen av den dagligeomsorgen, dekning av utgifter etter søknad, for-sterkningstiltak mv.

Hensynet til kommunal frihet ved innretnin-gen av det enkelte fosterhjemsforholdet taler motat et konfliktløsningsorgan skal ha kompetanse tilå avgjøre en tvist om fosterhjemsavtalen med bin-dende virkning. Et konfliktløsningsorgan børimidlertid kunne gi rådgivende uttalelser i spørs-mål innenfor sitt kompetanseområde.

Regler for organets saksbehandling bør tautgangspunkt i forvaltningslovens bestemmelserom enkeltvedtak, blant annet om kontradiksjon ogbegrunnelse, tilpasset organets funksjon og orga-nisering. Saksbehandlingens omfang bør dessu-ten tilpasses ut fra sakens betydning. Utvalget tarikke stilling til om det i visse tilfeller bør åpnes forat partene skal møte direkte for organet og leggefrem bevis og argumentere muntlig. Hensynet tilen effektiv og rimelig prosess tilsier imidlertid atsakene i det vesentlige behandles skriftlig. Samti-dig må partene ha en plikt til å opplyse saken ogbidra til løsning av konflikten.

Partene skal fortsette samarbeidet til barnetsbeste også etter at en tvist har oppstått. Meglinggir mulighet for å komme frem til en omforent løs-ning, og ivaretar hensynet til videre samarbeid.Utvalget mener derfor det bør vurderes om orga-net skal kunne tilby megling, i hvert fall i visse til-feller. Det må i så fall vurderes om ansatte i orga-net som deltar i megling, skal kunne avgi rådgi-vende uttalelse i samme sak dersom meglingenikke fører frem.

Det er etter utvalgets oppfatning avgjørende atkonfliktløsningsorganets uttalelser har høy tillithos partene. Det forutsetter at organet i sin funk-sjon er uavhengig og partsnøytralt, og har juridiskog barnefaglig kompetanse for å sikre juridiskekorrekte uttalelser av god kvalitet. Det vil bidra tilat uttalelsene i størst mulig grad etterleves, noesom er nødvendig for at ordningen skal fungereetter sitt formål.

Utvalget har vurdert hvilke forvaltningsorga-ner som er egnet til å ivareta konfliktløsningsfunk-sjonen. Fylkesmannen har eller kan opparbeideen kompetanse som sikrer faglig legitimitet og til-lit. Fylkesmannen har et betydelig ansvar på bar-nevernfeltet, blant annet gjennom å føre tilsyn


med kommunenes barnevernstjenester. Selv omfylkesmannen ikke skal fatte avgjørelser i rollensom konfliktløsningsorgan, vil fylkesmannenslegitimitet kunne bidra til at partene innretter segetter fylkesmannens tilrådinger.

Et annet alternativ kan være Bufetat, som gjen-nom sitt ansvar for å bistå kommunene når barnmå bo utenfor hjemmet, kjenner godt til fagområ-det. Det omfattende samarbeidet med de kommu-nale barnevernstjenestene kan imidlertid være etproblem når det gjelder partenes tillit.

Det kan også være et alternativ at fylkesnem-nda for barnevern og sosiale saker tildeles opp-gaven. Nemnda har nødvendig kompetanse, oghar kjennskap til fagområdet gjennom behandlingav tvangssaker etter barnevernloven. Utvalgetviser også til at det er startet opp et forsøk medsamtaleprosess i noen nemnder. Dette er en saks-behandlingsform hvor nemndsleder inviterer par-tene i saken til samtaler, for blant annet å under-søke om partene kan bli enige om en løsning tilbarnets beste.

Enda et alternativ kan være å innføre en pliktfor kommunen til å opprette et internt organ uten-for barnevernstjenesten, eventuelt at flere kom-muner samarbeider om en løsning.

Videre kan det opprettes et særskilt regionaltorgan, for eksempel et organ som ligner barnever-nets tvisteløsningsnemnd. Barnevernets tvisteløs-ningsnemnd kan gi råd i tvister om oppgave- ogansvarsfordeling mellom statlig og kommunaltbarnevern, og nemndas uttalelser er rådgivendeog ikke rettslig bindende for partene. I forhold tildet kommunale alternativet vil et slikt organ, pålinje med fylkesmannen og fylkesnemnda, i størregrad kunne oppfattes som partsnøytralt.

Utvalget har ikke foretatt en nærmere analyseog vurdering av hvem som bør tillegges funksjo-nen som konfliktløsningsorgan, og gir dermedheller ikke en konkret tilrådning om dette. Utval-get mener imidlertid at det er behov for et sliktorgan, og foreslår at dette utredes videre.

10.5 Utvalgets samlede forslag

Fosterforeldre har et viktig oppdrag å ivareta, ogde vil kunne bidra til løsninger som er til beste for

barnet. Utvalget legger til grunn at det er hen-siktsmessig å styrke fosterforeldrenes rolle.

Utvalget foreslår at det lovfestes en rett for fos-terforeldre til å uttale seg ved flytting av barnetetter § 4-17.

Videre foreslår utvalget at fosterhjemsavtalenskal inneholde en plikt for barnevernstjenesten tilå samarbeide med fosterforeldrene og at avtalenvedlegges en konkret oppfølgingsplan som jevnligevalueres, se kapittel 7. Fosterhjemsavtalen skalogså gi en adgang til at godtgjøring til dekning avtapt inntekt ved frikjøp i særlige tilfeller kan for-lenges ved oppsigelse av fosterhjemsavtalen. I til-legg skal det opprettes et konfliktløsningsorgansom skal rådgi fosterforeldre og barnevernstje-nesten ved tvister etter avtalen.

Utvalget foreslår ikke å utvide fosterforeldre-nes gjeldende klageadgang eller partsrettigheter,men peker på behovet for at Barne- og likestil-lingsdepartementet i sitt arbeid med ny barne-vernslov særlig vurderer spørsmålet om fosterfor-eldres partsrettigheter. Utvalget legger til grunnat det fortsatt vil være fosterhjemsavtalen meddens vedlegg som i hovedsak regulerer forholdetmellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene.Forslag til endringer i avtalen og opprettelse av etkonfliktløsingsorgan vil etter utvalgets vurderingbidra til å gi en bedre balanse mellom fosterhjem-met og barnevernstjenesten (og barnets for-eldre). Dette vil igjen øke muligheten for å sikre atmålet med fosterhjemstiltaket nås. Utvalget viserogså til forslagene i kapittel 8 og 9 om å lovfesteøkonomiske rettigheter for fosterforeldrene.

Utvalget foreslår:– Fosterforeldre gis uttalerett i saker om flytting av

et barn etter barnevernloven § 4-17. – Det tas inn i fosterhjemsavtalen en plikt for bar-

nevernstjenesten til å samarbeide med fosterfor-eldrene.

– Det opprettes et konfliktløsningsorgan som kanbidra til å avklare spørsmål barnevernstjenestenog fosterforeldre er uenige om.

– Fosterhjemsavtalen (standardavtalen) oppdate-res løpende.

– Det gis en adgang til at godtgjøring til dekning avtapt inntekt ved frikjøp i særlige tilfeller kan for-lenges ved oppsigelse av fosterhjemsavtalen.


Kapittel 11

Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Innledning

I dette kapitlet vurderer utvalget de økonomiskeog administrative konsekvensene av forslagene ikapitlene 6-10. Utvalgsarbeidet har ikke gittgrunnlag for å fange opp den fulle bredden av øko-nomiske og administrative konsekvenser. Dette erdelvis fordi utvalget ikke i detalj har vurdert utfor-ming og implementering av alle forslag.

Utvalgets hovedmodell for økonomiske ram-mebetingelser er en kombinasjon av flere ulikeforslag som presenteres i ulike kapitler:– En kommunal stønadsordning for ordinære

fosterhjem.– Rett til inntektskompensasjon ved permisjon

den første perioden etter at barnet har flyttetinn, hvor varigheten er differensiert etter bar-nets alder.

– Frikjøp etter den første perioden knyttes til til-tak eller oppfølging som ikke er forenlige medat fosterforeldrene er i (fullt) arbeid.

Før det foreligger en konkretisert modell for ram-mebetingelser, kan det ikke gis en fullstendigoversikt over de økonomiske konsekvensene avreformen. Både nivået for stønaden og utformin-gen av en ordning for inntektskompensasjon denførste tiden av fosterhjemsoppdraget må konkreti-seres. Utvalget har likevel valgt å redegjøre forøkonomiske konsekvenser av å innføre en reformfor økonomiske ytelser til fosterforeldre, avhen-gig av noen forutsetninger og alternative utfor-minger.

Flere av utvalgets forslag vil påvirke kommu-nenes og barnevernstjenestenes arbeidsmetoderog organisering. Disse virkningene er omtaltunder administrative konsekvenser.

Utvalgets samlede forslag gir økte utgifter fordet offentlige. Forslagene har ulik innretning, ogkostnadssiden ved dem er utredet i ulik grad.Utvalget har utformet ulike provenynøytrale alter-nativer for den delen av forslagene som omhand-ler en omlegging av godtgjøringen til fosterfor-eldre. I tillegg til omleggingen av godtgjøringen

foreslår utvalget at kommunen skal kompenserefosterforeldre for tap av tjenestepensjon. Kostna-den ved dette er anslått. Når det gjelder utvalgetsøvrige forslag, kan mange av disse innebære kost-nader for det offentlige, men det vil være et spenni hvor kostnadskrevende de er. Graden av ambi-sjoner og hvor mye det satses i de årlige budsjet-tene, vil avgjøre disse kostnadene.

Utvalget vil imidlertid påpeke at utgiftene detoffentlige påføres på kort sikt, vil motvirkes avinnsparinger på lang sikt som følge av at unge fåren bedre overgang til voksenlivet og får bedre for-utsetninger for å meste sitt voksne liv. Dette kangi positive innvirkninger på helse- og sosialutgif-ter og øke sannsynligheten for at tidligere barne-vernsbarn kommer i arbeid. De positive virknin-gene på lang sikt er viktige å ta med i betraktning itillegg til de kortsiktige kostnadene.

11.2 Virkninger av en reform for de økonomiske ytelsene for fosterforeldre

11.2.1 Skattefri stønad og inntekts-kompensasjon i starten av foster-hjemsoppdraget

Utvalget presenterer i punkt 11.2.2 en mulig prov-enynøytral omlegging av de økonomiske ramme-betingelsene for fosterforeldre.

Omleggingen fra dagens system til utvalgetsmodell vil påvirke inntekter og utgifter for detoffentlige på flere måter. Disse virkningene ervanskelige å anslå.

En ny kommunal skattefri fosterhjemsstønader ment å erstatte dagens veiledende sats forarbeidsgodtgjøring, som fastsettes av KS. Foster-hjem som ikke er frikjøpt, skal i utvalgets modellmotta stønaden og ikke arbeidsgodtgjøring.Frikøpte fosterhjem vil få stønaden i tillegg tilkompensasjon for tapt arbeidsinntekt. Innføringav stønaden vil isolert sett gi økte utgifter til kom-munene fordi den vil omfatte flere enn de som idag får arbeidsgodtgjøring etter KS’ veiledende


sats. Siden stønaden gjøres skattefri, kan imidler-tid nivået på stønaden settes lavere enn dagensveiledende sats for arbeidsgodtgjøring. Dette trek-ker i retning av lavere kommunale utgifter. Statenvil imidlertid tape skatteinntekter som følge av atden nye stønaden er skattefri. En skattefri stønadvil i motsetning til dagens arbeidsgodtgjøring ikkemedføre krav om arbeidsgiveravgift. Bortfall avarbeidsgiveravgift vil gi reduserte utgifter til kom-munen, men samtidig tapte avgiftsinntekter forstaten.

Den nye fosterhjemstønaden vil være en sepa-rat ordning med et eget regelsett og eget navn, ogsåledes skilles klart fra eventuell pensjonsgivendegodtgjøring som følge av frikjøp. Omleggingen vilikke innebære noen større endringer for Arbeids-og velferdsetaten.

Innføring av en ny, lovfestet stønad vil gi opp-startskostnader til utvikling og implementering avnytt regelverk, eventuelle rapporterings- eller søk-nadssystemer samt utbetalingsløsninger. Samti-dig vil kommunene som følge av redusert behovfor forhandlinger spare tid og ressurser på siktnår stønaden erstatter arbeidsgodtgjøring formange ordinære fosterhjem. Innføring av en ret-tighetsfestet stønad gir muligheter for automatiskog regelstyrt utbetaling, noe som kan gi adminis-trative besparelser.

De fleste barnevernstjenester dekker i dagtapt arbeidsinntekt for fosterforeldre som frikjø-pes den første tiden barnet bor i fosterhjem. Detkan likevel forventes at antallet som frikjøpes istarten av et fosterhjemsoppdrag, vil øke noe somfølge av en rettighetsfestet inntektskompensasjoni denne perioden. Utvalgets forslag innebærerimidlertid også at det innføres en ordning med ettydelig sluttpunkt. Frikjøp ut over dette måbegrunnes særskilt og knyttes til tiltak rettet motbarnet. Dette kan trekke i retning av at utgiftenefor kommunene begrenses. Virkningene av å inn-føre en rett til inntektskompensasjon er dermedusikker. Den vil også blant annet avhenge av hvil-ken kompensasjonsgrad som velges i ordningen.

Utvalgets forslag vil medføre større krav tiloppfølgingen av fosterhjem. Det kan på den enesiden gi høyere kostnader til ulike tiltak som set-tes inn i fosterhjemmene, men på den andre sidenføre til at behovet for frikjøp etter den første perio-den reduseres.

Når det gjelder frikjøp vil økt standardiseringredusere behovet for forhandlinger mellom foster-foreldre og barneverntjeneste, og frigjøre tid ogressurser. Dette gir midler som kan benyttes tilandre formål.

11.2.2 Alternative utforminger av utvalgets modell for godtgjøring

I kapittel 9 foreslår utvalget at fosterhjemsstøna-den knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. Der-med vil stønaden oppreguleres som følge av detårlige trygdeoppgjøret.

Utvalget har vist fire eksempelberegninger avhvordan en omlegging vil virke (alternativene A–D).Beregningene tar utgangspunkt i noen forutsetnin-ger: – Det legges til grunn ett år inntektskompensa-

sjon for barn fra 0–2 år, 9 måneder for barn fra3 til 5 år, et halvt år fra og med 6 år til og med15 år og tre måneders inntektskompensasjonfra 16 til 18 år.

– Det er antatt at kommunene vil benytte sammekompensasjonsnivå og tak på ytelsen som i denrettighetsfestede ordningen når de frikjøperfosterforeldre ut over den første perioden.

Disse forutsetningene skal ikke forstås som for-slag fra utvalget.

Tall fra Vista Analyse viser at 44 prosent av fos-terhjemmene er frikjøpt i dag, og at 40 prosent avde frikjøpte har vært frikjøpt i mer enn ett år.Dette kan indikere at totalt 17,6 prosent (40 pro-sent av 44 prosent) har behov for frikjøp etter detførste året. Hvor mange som vil bli frikjøpt ut overden første perioden i den nye modellen, vilavhenge av hvor stram den nye permisjonsordnin-gen blir og hvordan frikjøp ut over den første peri-oden reguleres. Nedenfor er det vist hvordanutvalgets modell slår ut dersom henholdsvis 15 og10 prosent av fosterhjemmene blir frikjøpt etterden første perioden.

Beregningene krever at det gjøres valg for føl-gende tre størrelser: den skattefrie stønaden (x),kompensasjonsnivået ved permisjon fra jobb denførste perioden (y) og den øvre grensen for utbe-taling under denne perioden (z), se figur 11.1.

For å illustrere virkningene av ulike valg for detre størrelsene har utvalget tatt utgangspunkt idagens veiledende sats for arbeidsgodtgjøring forfosterforeldre og satser og kompensasjonsgraderi andre ordninger. Foreldrepengeordningen ermest aktuell.

KS’ veiledende sats for arbeidsgodtgjøring for2018 er 97 860 kroner. En reduksjon ned til om lag61 000 kroner, eller 63 prosent av G, kombinertmed at den er skattefri, virker nøytralt i den for-stand at fosterforeldre i gjennomsnitt kommer utmed uendret nettoinntekt.

Kompensasjonsgraden i foreldrepengeordnin-gen er 80 prosent dersom man velger å ha permi-


sjon i 59 uker, og 100 prosent dersom man tar per-misjon i 49 uker. Det er et tak på ytelsen på 6 G.

I beregningene er utvalgets modell sammen-lignet med «dagens system». Som det fremgår ikapittel 8, er det svært ulikt hvordan fosterhjem idag kompenseres ved frikjøp. Som sammenlig-ningsgrunnlag har vi likevel valgt å bruke det somser ut til å være mest vanlig:– Tidligere inntekt kompenseres fullt ut opp til 6

G.– Når fosterforeldre frikjøpes, får de kompensa-

sjon for bortfalt tidligere inntekt i stedet for (ogikke i tillegg til) KS’ veiledende sats for arbeids-godtgjøring.

Beregningene som følger i alternativ A-D erbasert på opplysninger om hva frikjøpte fosterfor-eldre mottar av arbeidsgodtgjøring i dag, hvormange som er frikjøpt i heltid og deltid, og hvorlenge de er frikjøpt.1 Det er også benyttet tall forfosterforeldres bruttoinntekter.2 I anslagene påkostnadene ved å gi rett til inntektskompensasjonden første tiden av fosterhjemsoppdraget, diffe-rensiert etter barnets alder, er det også benyttettall for hvor gamle barna er når de kommer i fos-terhjem første gang.3 Det er sett hen til hvor

mange nye barn som antas å flytte i fosterhjemhvert år. Dette er basert på antallet omsorgsover-takelser årlig og forholdet mellom barn som bor ifosterhjem som følge av omsorgsovertakelse ogsom følge av hjelpetiltak. Utvalget har anslått at enny permisjonsordning vil gjelde om lag 1 150 fos-terhjem per år.

Beregningene tar utgangspunkt i at det er ettbarn per fosterhjem.

Siden fosterhjemsgodtgjøring i dag oftest beta-les til fostermor, er virkningene beregnet vedhjelp av opplysninger om fostermødres inntekts-forhold, der vi har slike opplysninger.

Beregninger av endrede skatteinntekter til sta-ten gjøres ved å sammenligne skatteinntektene frade aktuelle skattyterne før og etter omleggingen,slik disse faktisk ville blitt beregnet ut fra persone-nes samlede inntekter, fradrag mv. Utvalgets for-slag omfatter flere endringer som påvirker skatt-bar inntekt. Dette gjelder både innføring av en nyskattefri stønad og fastsetting av et gitt kompensa-sjonsnivå og en øvre grense for ytelsen til fri-kjøpte. Noe av besparelsen for kommunene der-som kompensasjonsnivået til frikjøpte settes ned,motvirkes av at skattegrunnlaget og dermed skat-teinngangen fra disse personene blir lavere.Beregningene av skatteendringer er utført ut fraskjønnsmessige forutsetninger og må derfor tol-kes med varsomhet.

Noe av skattetapet for staten av omleggingenesom presenteres her, hentes inn ved at fremtidigetrygde- og pensjonsutgifter reduseres. Disse inns-paringene vil komme gradvis, og full effekt antas å

1 Opplysninger fra Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbudtil sine fosterhjem. Et kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsut-valget, VA-rapport 2018/10

2 Opplysninger fra Synovate (2010): Undersøkelse blant foster-foreldre 2010, oppjustert med lønnsveksten siden 2010.

3 Disse opplysningene er spesialbestilt fra SSB og er basertpå barnevernsstatistikken.

Figur 11.1 Utvalgets modell: En stønad som varer hele fosterhjemsforløpet og rettighetsfestet inntektskompensasjon den første tiden som fosterhjem.


Tid

Inntekts-kompensasjonførste periode, lik Y*tidligere inntekt

Z

Antall G

StønadX0


inntre først i 2095.4 Innsparingen i alderspensjons-utgiftene av en modell der dagens veiledende satsfor arbeidsgodtgjøring erstattes av en skattefri ogikke pensjonsgivende stønad, er beregnet til omlag 75 mill. kroner per år når virkningene avomleggingen har fått full effekt. Innsparingene itrygdeordningene som følge av redusert bereg-ningsgrunnlag vil beløpe seg til 45 mill. kronerper år. Denne besparelsen vil også komme grad-vis. Redusert avkorting vil gi økte utgifter for sta-ten på om lag 15 mill. kroner per år.5 Besparel-sene i fremtidige trygde- og pensjonsutbetalingerer ikke inkludert i provenyberegningene tatt inn ialternativene A-D under.

Alternativ A: De som bare har KS-sats i dag, holdes uberørt (x=0,63, y=0,8, z=5,37)

I dette alternativet settes stønaden slik at de sombare har KS’ veiledende sats i dag, holdes uberørti gjennomsnitt. Summen av fosterhjemsstønad ogmaksimal inntektskompensasjon er 6 G. Inntektenetter skatt under frikjøp første år i henholdsvis nymodell og dagens system er vist i figur 11.2.

Eksempelberegningen tar utgangspunkt i enperson som blir fosterforelder for et barn under 2år og dermed er hjemme hele det første året.

I alternativ A blir tidligere inntekt kompensertmed 80 prosent. Til gjengjeld får alle fosterhjemen skattefri stønad på 0,63 G. På lave inntektsni-våer er 0,63 G mer enn 20 prosent av tidligere inn-tekt, og disse fosterhjemmene kommer bedre ut.Det anslås at om lag 30 prosent av fostermødrenehar en inntekt opp til 400 000 kroner. På noe høy-ere inntektsnivåer utgjør 20 prosent av tidligereinntekt mer enn fosterhjemsstønaden på 0,63 G.Fosterforeldre i midten av inntektsfordelingen fårderfor en liten innstramming sammenlignet meddagens system. Det anslås at drøyt halvparten avfostermødrene befinner seg i inntektsgruppenemellom 500 000 og 700 000 kroner.

Summen av den øvre grensen for kompensa-sjon for tidligere inntekt i den nye modellen ogfosterhjemsstønaden er lik som den øvre grenseni dagens system (6 G). I den nye modellen får fos-

terforeldrene noe av inntekten i form av en skatte-fri stønad. I dagens system blir hele inntektenskattlagt. Fosterforeldre som hadde en slik inn-tekt før de ble fosterforeldre at de når opp til taketi ordningene, kommer derfor noe bedre ut i alter-nativ A enn i dag. På usikkert grunnlag anslås detat i underkant av 20 prosent av fostermødrene harbruttoinntekt over om lag 700 000 kroner.

Dagens frikjøpsordning anslås å koste om lag980 mill. kroner per år. En ordning som gir beta-ling ved permisjon den første perioden sombeskrevet i alternativ A, anslås å koste om lag 280mill. kroner. Omlegging til en skattefri stønadsom går til alle fosterhjem, gir imidlertid en mer-utgift, inkludert tapte skatteinntekter, på samletsett 120 mill. kroner. Totalt sett er det da om lag580 mill. kroner igjen til andre oppfølgingstiltak,eventuelt «frikjøp etter den første perioden», i etprovenynøytralt alternativ. Dette gir rom for at engruppe som utgjør 15 prosent av fosterforeldre erfrikjøpt i 15 måneder etter den rettighetsfestedeperioden, eventuelt at en gruppe som utgjør 10prosent er frikjøpt i knappe to år ekstra. Disse tal-lene gjelder innenfor et provenynøytralt alternativ.

I og med at frikjøp etter utløpet av den rettig-hetsfestede perioden ikke blir regulert i modellen,er det ikke mulig å trekke noen endelige konklu-sjoner om hvordan en provenynøytral pakke måse ut. Utvalget antar imidlertid at alternativ A,kombinert med tydelige føringer for frikjøp etterden første perioden, ikke vil virke ekspansivt på

4 Innsparingene i utbetalinger til trygd og pensjon kommergradvis ettersom fosterforeldre i løpet av yrkeslivet får noemindre utbetalt i dagpenger og andre trygder, og senereved at utbetalingene til alderspensjon blir noe redusert. Detantas i beregningen at fosterforeldre er i alderen 25–66 år.Full innsparingseffekt kommer først når alle som starterfosterhjemsoppdrag i dag, antas å være ute av beholdnin-gen av alderspensjonister.

5 Utvalgets anslag basert på beregninger fra Arbeids- og vel-ferdsetaten.

Figur 11.2 Inntekt etter skatt i ny modell (alternativ A) og dagens system ved frikjøp første år, etter tidligere inntekt.


0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

350000

400000

450000

500000

2000

00

3000

00

4000

00

5000

00

6000

00

7000

00

8000

00

9000

00

Innt

ekt e

tter s

katt

ved

frikj

øp

Tidligere inntekt

Ny modellDagens system

Alternativ A


offentlige utgifter. Avhengig av hvor strammeføringene for frikjøp etter den første perioden blir,kan det også være rom for å se på modeller medhøyere fosterhjemsstønad, høyere kompensa-sjonsnivå eller høyere øvre grense for inntekts-kompensasjon. Dette er vist i alternativene B-D.Høyere nivå på én eller flere av disse størrelsenegir mindre handlingsrom for kommunene når detgjelder frikjøp etter utløpet av den rettighetsfes-tede ordningen i en provenynøytral modell.

Alternativ B: Høyere kompensasjonsnivå (x=0,63, y=1, z=5,37)

I alternativ B er kostnaden ved å innføre en stønadtilsvarende som i alternativ A, om lag 120 mill.kroner. I dette alternativet kompenseres tidligereinntekt fullt ut, og man får i tillegg en skattefri stø-nad. Dermed gir denne modellen mer enn dagenssystem til fosterforeldre med lav og middels inn-tekt. Kostnaden ved å innføre en rettighetsfestetordning for inntektskompensasjon ved permisjonden første perioden blir også høyere enn i alterna-tiv A, og anslås her til 300 mill. kroner. I alternativB er det dermed 560 mill. kroner igjen til frikjøpetter den første perioden i et provenynøytralt opp-legg. Det tilsvarer om lag 13 måneder ekstra fri-kjøp i full tid dersom vi legger til grunn at 15 pro-sent trenger frikjøp etter den første perioden.Reduseres gruppen til 10 prosent av fosterforel-drene, er det rom for at de er hjemme om lag ettår og 8 måneder ekstra.

Forskjellen i kostnaden ved permisjonsordnin-gen i alternativ A og B er på 20 mill. kroner. For-skjellen kan synes lav tatt i betraktning at kom-pensasjonsgraden i alternativ B er 100 prosent,mot 80 prosent i alternativ A. Det må sees i sam-menheng med at en del fosterforeldre uansett tje-ner mer enn den øvre grensen i ordningen. Fordisse personene virker alternativ A og B likt. I til-legg blir skatteinngangen til det offentlige høyereved en kompensasjonsgrad på 100 prosent, som ialternativ B, enn ved en kompensasjonsgrad på 80prosent. Dette trekker kostnadene for det offent-lige ved alternativ B noe ned.

Alternativ C: Høyere øvre grense (x=0,63, y=0,8, z=6)

I alternativ C gis det rom for et noe høyere tak påytelsen ved frikjøp. Likevel er kostnaden ved ord-ningen med rettighetsfestet inntektskompensa-sjon om lag den samme som i alternativ A, 280mill. kroner. Kostnaden ved å innføre en stønad erlik som under alternativ A og B.

Alternativ C gir noe mer igjen til høytlønteunder permisjonen.

Alternativ C gir om lag 580 mill. kroner igjen tilfrikjøp etter den første perioden, i et provenynøy-tralt opplegg. Dette tilsvarer om lag 15 måneder fri-kjøp i full tid for en gruppe som utgjør 15 prosentav fosterforeldrene. Hvis 10 prosent blir frikjøptetter den første perioden, øker lengden de kanvære hjemme til i underkant av to år (22 måneder).

Figur 11.3 Inntekt etter skatt i henholdsvis ny modell (alternativ B) og dagens system ved frikjøp første år, etter tidligere inntekt.


050000

100000150000200000250000300000350000400000450000500000

2000

00

3000

00

4000

00

5000

00

6000

00

7000

00

8000

00

9000

00

Innt

ekt e

tter s

katt

ved

frikj

øp

Tidligere inntekt

Alternativ B


Figur 11.4 Inntekt etter skatt i henholdsvis ny modell (alternativ C) og dagens system ved frikjøp første år, etter tidligere inntekt.


0

100000

200000

300000

400000

500000

600000

2000

00

3000

00

4000

00

5000

00

6000

00

7000

00

8000

00

9000

00

Innt

ekt e

tter s

katt

ved

frikj

øp

Tidligere inntekt

Alternativ CNy modellDagens system


Alternativ D: Høyere fosterhjemsstønad (x=1, y=0,8, z=5)

En fosterhjemsstønad på 1 G, som i dette alterna-tivet, er anslått å gi en merkostnad på om lag 430mill. kroner inkludert skattefritak.

Kostnaden ved en ordning for betalt permisjonfra jobb den første perioden av fosterhjemsopp-draget anslås i alternativ D til om lag 280 mill. kro-ner. I dette alternativet er den øvre grensen forkompensasjon av tidligere inntekt lavere, slik atflere fosterforeldre når opp til taket i ordningen.Alternativ D gir om lag 270 mill. kroner igjen tilfrikjøp etter den første perioden i et provenynøy-tralt opplegg. Det tilsvarer om lag 7 månederekstra frikjøp for en gruppe som utgjør 15 prosentog 11 måneder for en gruppe som utgjør 10 pro-sent.

11.3 Økonomiske konsekvenser av utvalgets øvrige forslag

11.3.1 Økonomiske konsekvenser for kommunene

Utvalget foreslår å innføre en samordningsplikt ikomuneloven, samt utpeke en instans eller opp-rette en egen funksjon som skal ha ansvar for åkoordinere hjelpetjenester til barn og unge. Kom-munen har allerede i dag en plikt til å samordneulike kommunale tjenester. Forslaget innebærerderfor i utgangspunktet ingen nye oppgaver forkommunene, men utdyper hvordan samarbeidet

og koordineringen skal skje. I beste fall kan en slikkoordinerende funksjon effektivisere det arbeidetkommunene allerede gjør på dette området. Detkan dessuten frigjøre ressurser til andre formål ibarnevernstjenesten. I praksis er det også mangefosterfamilier som koordinerer de ulike tjenestenesom skal hjelpe barnet og familien. En fast koordi-nator kan til en viss grad avlaste fosterfamilienefor denne jobben. Utvalget legger til grunn at for-slaget vil føre til bedre ressursutnyttelse i kommu-nen, og at barna i større grad får den oppfølgingende har behov for fra de ulike tjenestene. Vista-undersøkelsen viser at 53 prosent av barne-vernstjenestene har en fast kontaktperson til sinefosterhjem, som skal samordne bistanden fra bådebarnevernstjenesten og andre tjenester i kommu-nen.6 En del kommuner har derfor allerede i dagfunksjoner som delvis tilsvarer forslaget. Kostna-dene ved å utvide ansvarsområdet til disse kon-taktpersonene eller å opprette en koordinerings-funksjon vil avhenge av hvordan kommunen harorganisert koordineringsansvaret tidligere oghvordan man organiserer det fremover.

Forslaget om å utvikle en oversikt over tilgjen-gelige tiltak i kommunen vurderes ikke å havesentlig økonomiske konsekvenser for kommu-nene.

Kommunen skal etablere lokale løsninger fortilgjengelighet utenfor kontortid. Dette kan foreksempel være forskjøvet arbeidstid eller vaktord-ninger, som i de fleste tilfeller vil innebære øktelønnsutgifter for kommunen. I tillegg skal barne-vernstjenesten utarbeide en plan for hva som kangjøres dersom en kritisk situasjon oppstår utenforkontortid. Dette kan innebære en annen måte åjobbe på, og vil ikke i seg selv føre til ekstra kost-nader. Bruk av systematisk risikovurdering ogplan for hvordan kriser kan løses, vil tvert imotkunne bidra til å effektivisere arbeidet og redu-sere kostnadene på sikt.

Utvalget foreslår at kommunene skal utvikleog etablere miljøer med spisskompetanse på fos-terhjemsområdet som skal sikre at barn, fosterfa-milier og foreldre får tilgang til spesialisert veiled-ning. Oppbygging av slik kompetanse vil føre tiløkte kostnader for kommunene. Lokale spisskom-petansemiljø vil gi økt tilgjengelighet og i størregrad kunne gi tilpasset veiledning når barn, foster-familier og foreldre har behov. Det antas at delerav veiledningskompetansen som allerede er ikommunene, vil inngå i et slikt spisskompetanse-

Figur 11.5 Inntekt etter skatt i henholdsvis ny modell (alternativ D) og dagens system ved frikjøp første år, etter tidligere inntekt.


050000

100000150000200000250000300000350000400000450000500000

2000

00

3000

00

4000

00

5000

00

6000

00

7000

00

8000

00

9000

00

Innt

ekt e

tter s

katt

ved

frikj

øp

Tidligere inntekt

Alternativ D


6 Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sine fosterhjem.Et kunnskapsgrunnlag for Fosterhjemsutvalget, VA-rapport2018/10, s. 68


miljø. Et slikt miljø kan også redusere behovet forå kjøpe spesialisert veiledningskompetanse fraprivate aktører.

Forslaget om at ettervernstiltak for dem somhadde tiltak ved fylte 18 år, når som helst innenfylte 23 år kan opprettes, gjenopprettes ellerendres, vil tydeliggjøre at unge opp til 23 år skalkunne få tiltak i barnevernet. Dette kan føre til atnoen unge vil få tiltak i barnevernet lenger enn idag, og kan føre til økte utgifter for kommunene.

Utvalget anslår at det å innføre kompensasjonfor tap av tjenestepensjon for frikjøpte ordinærefosterhjem gir en kostnadsøkning på om lag 185mill. kroner. Anslaget tar utgangspunkt i foster-hjem som er frikjøpt i minst halv tid, og skillerikke mellom frikjøp under den rettighetsfestedeperioden og frikjøp etter dette. Utvalget antar atinnføring av en slik ordning vil utløse krav om attilskuddene til kommunene fra staten økes tilsva-rende.

Forslaget om å opprette et konfliktløsningsor-gan som kan bidra til å avklare spørsmål barne-vernstjenesten og fosterforeldre er uenige om, vilføre til utgifter for kommunene dersom det skalorganiseres i kommunal regi.

11.3.2 Økonomiske konsekvenser for staten

Utvalget foreslår å innføre nye lover, endringer ilover og utarbeidelse av nye forskrifter. Det vil giøkt ressursbruk til regelverksutvikling i en opp-startsperiode.

Forslaget om å inkludere alle arbeidsproses-ser i hele fosterhjemsforløpet i kvalitetssystemetsom er under utvikling, vil ikke i seg selv føre tilvesentlige økonomiske eller administrative konse-kvenser for Bufdir.

Utvalget foreslår at det etableres tverrfagligeforskningsprogrammer i regi av Norges forsk-ningsråd, med sikte på å øke kunnskapen om fos-terhjemsomsorgen. Forslaget vil gi økte kostna-der for staten.

Forslaget om å utvikle og etablere et oppføl-gingsprogram for foreldre som gis etter at barnethar flyttet, vil føre til økte utgifter for Bufetat.

Forslaget om at det åpnes for at fosterforeldreskal ha noe videre unntak fra kravene til å værereell arbeidssøker, kan føre til at flere fosterfor-eldre får rett til dagpenger. Utvalget vurdererkostnaden ved dette som svært begrenset.

Forslaget om å opprette et konfliktløsningsor-gan som kan bidra til å avklare spørsmål barne-vernstjenesten og fosterforeldre er uenige om, vilføre til utgifter for staten dersom det skal organi-

seres i statlig regi. Hvor høye utgiftene blir, kan inoen grad avhenge av hvilket organ som tildelesoppgaven.

11.4 Administrative konsekvenser

Flere av utvalgets forslag vil gi administrative kon-sekvenser. Det gjelder blant annet utvikling ogimplementering av nytt regelverk og nye rutinerog arbeidsmetoder. Utvalget legger til grunn atgode prosesser og god oppfølging av barnet ogfosterfamiliene vil bidra til effektivitet og bedretjenester.

Endringer i rutiner og regelverk vil blantannet innebære informasjonsarbeid rettet mot fos-terforeldre og barnevernstjenester, endring avsøknadsskjemaer, saksbehandlingsrutiner, rund-skriv og lignende. Forslagene skiller seg fradagens praksis og gjeldende regler, og det måplanlegges og gjennomføres opplæring av barne-vernsansatte. Det forventes at det i en overgangs-periode vil bli en del merarbeid i forbindelse medreforhandlinger av avtaler og overgang til nyearbeidsmetoder og systemer.

11.5 Forslag som medfører endringer i lov og forskrift

– Det innføres en skattefri og ikke pensjonsgi-vende stønad til alle fosterhjem.

– Det innføres en rett til inntektskompensasjonved permisjon den første perioden etter at bar-net har flyttet inn.

– Det utarbeides en forskrift om bruk av indivi-duell plan i barnevernet.

– Det innføres en plikt for kommunen til alltid åvurdere om barnet kan flytte i fosterhjem iegen kommune, eller nær egen kommune.

– Det presiseres i barnevernloven at ettervern-stiltak for dem som hadde tiltak før fylte 18 år,når som helst innen fylte 23 år kan opprettes,gjenopprettes eller endres, basert på en hel-hetsvurdering av den unges behov.

– Fosterforeldre gis uttalerett i saker om flyttingav et barn etter barnevernloven § 4-17.

– Det innføres en plikt i kommuneloven til å sikrekoordinerte kommunale tjenester til personermed behov for langvarige og koordinerte til-tak. Kommunen bør utpeke en instans elleropprette en egen funksjon som skal ha ansva-ret for å koordinere hjelpetjenester til barn ogunge.


– Kravene i fosterhjemsforskriften om antall opp-følgingsbesøk erstattes av faglige standarderfor god kvalitet i fosterhjemsarbeidet.

11.6 Forslag til endringer i fosterhjemsavtalen

– Fosterhjemsavtalen skal inneholde en plan forkonkret oppfølging, som brukes aktivt og eva-lueres jevnlig.

– Det tas inn i fosterhjemsavtalen en plikt for bar-nevernstjenesten til å samarbeide med foster-foreldrene.

– Fosterhjemsavtalen (standardavtalen) oppda-teres løpende.

– Det skal gis en adgang til at godtgjøring til dek-ning av tapt inntekt ved frikjøp i særlig tilfellerkan forlenges ved oppsigelse av fosterhjems-avtalen.

NOU 2018: 18 165Trygge rammer for fosterhjem Referanser

Referanser

Dommer:

HR-2013-628-A.HR-2013- 630-A – Avlaster I.HR-2015-206-A.HR-2016-1111-A premiss 39.HR-2016-1366-A – Avlaster II.Kopf og Liberda mot Østerrike (2012), dom av 17.

januar 2012, klagenummer 1598/06.Moretti og Benedetti mot Italia (2010), dom av 27.

april 2010, klagenummer 16318/076.

Offentlige publikasjoner:

Arbeids- og velferdsetaten og Barne-, ungdoms-og familiedirektoratet (2016): Retningslinjer forsamarbeid mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret.

Barne- og familiedepartementet (2002): Retnings-linjer. Saksbehandling i barneverntjenesten. Ret-ningslinjer Q-1036.

Barne- og familiedepartementet (2004): Retnings-linjer for fosterhjem. Rundskriv Q-1072 B.

Barne- og familiedepartementet (2005): Barnever-net og taushetsplikten, opplysningsretten og opp-lysningsplikten. Rundskriv Q-24.

Barne- og likestillingsdepartementet (2006): Ru-tinehåndbok for kommunenes arbeid med foster-hjem. Rutinehåndbok Q-1102?B.

Barne- og likestillingsdepartementet (2007): Opp-gave og ansvarsfordeling mellom kommuner ogstatlige barnevernmyndigheter – herunder ombetalingsordninger i barnevernet, Rundskriv Q-08/2007.

Barne- og likestillingsdepartementet (2007): Til-taksplaner og omsorgsplaner i barneverntje-nesten – en veileder. Veileder Q-1104 B.

Barne- og likestillingsdepartementet og Kunn-skapsdepartementet (2009): Til barnets beste –samarbeid mellom barnehagen og barneverntje-nesten. Veileder Q-1162 B.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemen-tet (2010): Fosterhjemsavtalen.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemen-tet (2011): Rundskriv om tiltak etter barnevern-

loven for ungdom over 18 år. Rundskriv Q-13/2011.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedi-rektoratet (2015): Samarbeid mellom barne-verntjenester og psykisk helsetjenester til barnetsbeste. Rundskriv 21/2015.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2010):Oppfølging av skole og opplæring for barn ogunge som bor i fosterhjem og institusjon. En vei-leder.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2015):Tilsyn med barn i fosterhjem. Veileder 02/2015.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2016):Samarbeid mellom skole og barnevern. En veile-der.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2017):Retningslinjer til barneverntjenestens saksbe-handling, Rundskriv 01/2017.

Innst. 266 S (2016–2017) Innstilling fra arbeids- ogsosialkomiteen om Representantforslag fra stor-tingsrepresentantene Karin Andersen og KirstiBergstø om å sikre at fosterhjemsgodtgjørelseikke gir tap av trygdeytelser for fosterforeldre.

Innst. 354 L (2016–2017) Innstilling fra familie- ogkulturkomiteen om Endringer i barnevernloven(barnevernsreform).

Innst. O. nr. 80 (1991–1992) Innstilling fra forbru-ker- og administrasjonskomiteen om lov om bar-neverntjenester (barnevernloven).

Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg. Fos-terhjem til barns beste.

Meld. St. 24 (2015–2016) Familien – ansvar, frihetog valgmuligheter.

NOU 2005: 9 Ressursbruk og rettssikkerhet i fylkes-nemndene for sosiale saker.

NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt. NOU 2016: 16 Ny barnevernslov. Sikring av barnets

rett til omsorg og beskyttelse.NOU 2016: 17 På lik linje – Åtte løft for å realisere

grunnleggende rettigheter for personer medutviklingshemming.

NOU 2017: 12 Svikt og svik. Gjennomgang av sakerhvor barn har vært utsatt for vold, seksuelleovergrep og omsorgssvikt.

166 NOU 2018: 18Referanser Trygge rammer for fosterhjem

Ot.prp. nr. 44 (1991–1992) Om lov om barnevern-tjenester (barnevernloven).

Ot.prp. nr. 61 (1997–98) Om lov om endringer i lov17. juli 1992 nr. 100 om barnevernstjenester oglov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenes-ter.

Ot.prp. nr. 76 (2005–2006) Om lov om endringer ibarnevernloven og sosialtjenesteloven mv. (saks-behandlingsregler for fylkesnemndene for barne-vern og sosiale saker mv.).

Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernlo-ven (barnevernsreform).

Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i barnevernlo-ven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og for-eldre).

Litteratur:

7 barnevernsproffer og 7 barnevernsledere(2018): Barnas barnevern. Trygt, nyttig og sam-arbeidende for barn. Universitetsforlaget.

Aamodt, L. G.: Forholdet Barnevern BUP – sett i lysav Pierre Bourdieus teori om maktforhold og do-minans. Tidsskriftet Norges Barnevern 01-02/2012 (Vol. 89).

Andersen, S.H. og P. Fallesen (2015): Family mat-ters? The effect of kinship care on foster care dis-ruption rates. Child Abuse & Neglect 48(2015).

Andersen, S.H. (red), F. Ebsen, M. Ejrnæs, P. Fal-lesen og S. Frederiksen: Når man anbringer etbarn. Bakggrund, stabilitet i anbringelsen og detvidere liv. Syddansk Universitetsforlag, 2010.

Andersson, G. (2005): Family relations, adjust-ment and well-being in a longitudinal study ofchildren in care. Child & Family Social Work,10(1).

Andersson, H.W. (2005): Kunnskapsstatus om detsamlede tjenestetilbudet for barn og unge. SIN-TEF helse rapport 03/05.

Backe-Hansen, E., C. Madsen, L.B. Kristofersenog B. Hvinden (red.) (2014). Barnevern iNorge 1990–2010. En longitudinell studie.NOVA-Rapport 9/2014.

Backe-Hansen, E. (red.), E. Bakketeigen, H.Gautun og A.B. Grønningsæter (2011): Institu-sjonsplassering – siste utvei. Betydningen avbarnevernsreformen fra 2004 for institusjonstil-budet. NOVA-rapport nr. 21/11.

Backe-Hansen, E., I. Smette og C. Vislie (2017):Kunnskapsoppsummering. Vold mot barn og sys-temsvikt. NOVA-rapport 4/2017.

Backe-Hansen, E. og C. Madsen (2014): Barn ogunge i fosterhjem og institusjon.

Backe-Hansen, E., T. Havik, A.B. Grønningsæter(red.) (2013): Fosterhjem for barns behov. –Rapport fra et fireårlig forskningsprogram.NOVA-rapport nr. 16/13.

Backe-Hansen, E., Ø. Christiansen og T. Havik(2013): Utilsiktet flytting fra fosterhjem. En litte-ratursammenstilling. NOVA Notat nr. 2/13.

Baklien, B. (2009): Skole, barnehage, barne-vernstjeneste – bilder av «de andre» hindrersamarbeid. Tidsskriftet Norges Barnevern 04/2009 (Vol. 86).

Barneombudet (2015): Grenseløs omsorg. Om brukav tvang mot barn i barnevern og psykisk helse-vern.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014):Rapport om kartleggingen av fosterforeldresøkonomiske rammevilkår.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (2016): Utilsik-tede flyttinger 2013–15 i Bufetat, region vest ogsør.

Benabou, R. og J. Tirole (2006): Incentives andProsocial Behavior. American Economic Re-view, Vol. 96, No. 5, Desember 2006.

Bendiksen, L.R.L. og T. Haugli (2018): Sentraleemner i barneretten. Universitetsforlaget.

Bennwik, I.-H.B. og I. Oterholm. (2017): Kunn-skapsoppsummering. NAV-kontoret og den kom-munale barneverntjenestens oppfølging av ungemed barnevernserfaring. VID Rapport 2017/2.

Berg, B. og G.M.D. Haugen, (2018): Evalueringav familiehjem som bo- og omsorgsløsning forenslige mindreårige flyktninger, NTNU Sam-funnsforskning.

Berg, B., V. Paulsen, T. Midjo, GMD Haugen, M.Garvik og J. Tøssebro (2017): Myter og realite-ter. Innvandreres møter med barnevernet.NTNU Samfunnsforskning.

Berven, N., K. Ludvigsen, D.A. Christensen og E.Nilssen (2013): Individuell plan som virkemid-del for ledelse og samordning av tjenester i kom-munene. Uni Rokkansenteret, Rapport 2-2013.

Brandtzæg, B.A. (2016). Evaluering av interkom-munale barneverntjenester i Sør-Trøndelag. TF-rapport nr 382, Telemarksforskning.

Brighouse, H. og A. Swift (2015): Family Values.The Ethics of Parent-Child Relationships. Prin-ceton University Press.

Bryderup, I.M., Engen, M. og Kring, S. (2017):Familiepleje i Danmark, Klim.

Bunkholdt, V. (2017): Fosterhjemsarbeid. Fra re-kruttering til tilbakeføring. Gyldendal Akade-misk.

Christiansen, Ø. (2015): Hjelpetiltak i barnevernet– en kunnskapsstatus. Uni Research Helse, Re-


gionalt kunnskapssenter for barn og unge(RKBU Vest).

Christiansen, Ø., E. Bakketeig, D. Skilbred, C.Madsen, K.J.S. Havnen, K. Aarland, E. Backe-Hansen (2015): Forskningskunnskap om barne-vernets hjelpetiltak. Uni Research Helse, Regio-nalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBUVest).

Christiansen, Ø. og B.H. Kojan (red.) (2016): Be-slutninger i barnevernet, Universitetsforlaget.

Clifford, G., H. Fauske, W. Lichtwarck og E. Mart-hinsen (2015). Minst hjelp til dem som trengerdet mest? Sluttrapport fra forsknings- ogutviklingsprosjektet «Det nye barnevernet». NFrapport nr. 6/2015.

Deloitte (2014): Evaluering av fosterhjem med for-sterkningstiltak – bruk, kvalitet og kostnad.

Deloitte (2015): Evaluering av modellkommune-forsøket. Sluttrapport 2015.

Departementene (2017): Mestre hele livet. Regje-ringens strategi for god psykisk helse (2017–2022), I-1180 B.

Dong M., R.F. Anda, V.J. Felitti, S.R. Dube, D.F.Williamson, T.J. Thompson et al (2004): Theinterrelatedness of multiple forms of childhoodabuse, neglect, and household dysfunction. ChildAbuse and Neglect, Vol. 28, 7. utg. Juli 2004.

Egelund T., D. Andersen, A-D Hestbæk, M. Laus-ten, L. Knudsen og R. Olsen (2008): Anbragtebørns udvikling og vilkår: Resultater fra SFI’sforløbsundersøgelser af årgang 1995. Køben-havn. SFI – Det nationale forskningscenter forvelfærd.

Egelund T. og M. Lausten (2009): Prevalence ofmental health problems among children placedin out-of-home care in Denmark. Child & Fa-mily Social Work 2009; 14:156–65.

Ellingsen, I.T., T. Slettebø, I. Studsrød, G.R. Far-stad og M.D. Herland (2018): Det gjør livet littlettere. Gruppetilbud til foreldre med barn i fos-terhjem og barnevernsinstitusjon: Kartlegging,beskrivelse og evaluering. Universitetet i Stavan-ger og VID, Rapport nr. 73.

Falch-Eriksen, A. (2018): Barn av fosterforeldre.Hva sier forskningen. NOVA-notat nr. 3/18.

Falch-Eriksen, A. (2018): Stabilitet i fosterhjem. In-ternasjonal forskning om barnets behov fortrygghet og forutsigbarhet. NOVA-rapport nr. 4/2018.

Fauske, H., W. Lichtwarck, E. Marthinsen, E. Wil-lumsen, G. Clifford og B.H. Kojan (2009): Bar-nevernet på ny kurs? Det nye barnevernet – etforsknings- og utviklingsprosjekt i barnevernet,Nordlandsforskning, NF-rapport 8/2009.

Forandringsfabrikken (2017): Mitt Liv Psykiskhelse. Arbeidsmåter til inspirasjon og utprøving.

Forskningsrådet (2009): Evaluering av Opptrap-pingsplanen for psykisk helse (2001–3009).Sluttrapport – Syntese og analyse av evaluerin-gens delprosjekter.

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder: Historien omStina. Fylkesmannens rapport etter tilsyn medKristiansand kommune, Sørlandet sykehus HF,Bufetat Region Sør, Næromsorg Sør og AlerisUngplan & BOI 27.7.2017–7.2.2018.

Fylkesmannen i Hordaland: Dei forstod meg ikkje.Tilsynsrapport 19. september 2016.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Hendelsesba-sert tilsynssak – Bærum barneverntjeneste og in-terkommunal barneverntjeneste i Valdres –Brudd på barnevernloven. Brev til Barnevern-tjenesten i Bærum kommune og Interkommu-nal barneverntjeneste i Valders datert17.03.2016.

Gundersen, E.C. (2018): What We Owe to OurChildren. Relationships and Obligations in Pu-blic Care. Doktoravhandling ved OsloMet –storbyuniversitetet.

Gustavsson, N. og A. MacEachron (2010): Siblingconnections and Reasonable Efforts in PublicChild Welfare Families in society, i The Journalof contemporary Social Services 2010, 91(1).

Haugli, T.: Hensynet til barnets beste i Høstmælin-gen, N. (red.), E.S. Kjørholt (red.) og K. Sand-berg (red.) (2016): Barnekonvensjonen, Barnsrettigheter i Norge. Universitetsforlaget.

Havik, T. (1996): Slik fosterforeldre ser det. Resultatfra en kartleggingsstudie. Barnevernets Kom-petansesenter på Vestlandet, Skriftserien 96:3.

Havik, T. (2007): Slik fosterforeldrene ser det – II.Resultat fra en kartleggingsstudie i 2005. Uni-fob helse, Barnevernets utviklingssenter påVestlandet, nr. 1 – 2007.

Havnen, K.S., R. Jakobsen og K.M. Stormark(2009): Mental Health Problems in NorwegianSchool Children Placed Out-of-home: The Im-portance of Family Risk Factors, Child Care inPractice, 15:3.

Hegar, R.L. og J.A. Rosenthal (2009): Kinship careand sibling placement: Child Behavior, familyrelationships, and school outcomes, i Childrenand Youth Services Review 2009, 31(6).

Helgesen, M.K. (2018): Bedre Tverrfaglig Innsats(BTI). Spørreundersøkelse til helsedirektoratetssamarbeidskommuner. NIBR-rapport 2018:16.

Helsetilsynet (2009): Utsatte barn og unge – behovfor bedre samarbeid. Oppsummering av lands-omfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-,

168 NOU 2018: 18Referanser Trygge rammer for fosterhjem

sosial- og barnevernstjenester til utsatte barn.Rapport fra Helsetilsynet 5/2009.

Helsetilsynet (2012): Mytar og anekdotar eller rea-litetar? Barn med tiltak frå barnevernet og te-nester frå psykisk helsevern for barn og unge.Rapport fra Helsetilsynet 5/2012.

Helsetilsynet (2014): Helsepersonells opplysnings-plikt til barnevernet. Oppsummering av kunn-skap fra tilsyn mv. Rapport fra Helsetilsynet 2/2014.

Helsetilsynet (2014): Veileder for landsomfattendetilsyn med kommunale barneverntjenester i2013-2014. Kommmunenes arbeid med oppføl-ging av barn i fosterhjem. Internserien 10/2012.

Helsetilsynet (2015): «Bare en ekstra tallerken påbordet?» – Oppsummering av landsomfattendetilsyn i 2013 og 2014 med kommunenes arbeidmed oppfølging av barn som bor i fosterhjem.

Holtan, A. (2002): Barndom i fosterhjem i egenslekt. Avhandling for graden Doctor Rerum Po-liticarum, Universitetet i Tromsø.

Holtan, A. (2008): Family types and social integra-tion in kinship foster care. Children and YouthServices Review, 30 (09).

Holtan, A., B.H. Handegård, R. Thørnblad og S.A.Vis (2013): Placement disruption in long-lastingkinship and nonkinship foster care. Childrenand Youth Services Review 35 (7).

Holtan, A., J.A. Rønning, B.H. Handegård, A.Sourander (2005): A comparison of mental he-alth problems in kinship and nonkinship fostercare. European Child & Adolescent Psychia-try, 14.

Holtan, A. og R. Thørnblad (2009): Kinship fosterparenting; gender, class and labour-force partici-pation. European Journal of Social Work, 12.

Holtan, A. og S.H. Eriksen (2006): The brittle at-traction: Women deprived of the custody of chil-dren. International Journal of Child & FamilyWelfare, 9(3).

Ianke, P. og A.B. Thorød (2006): «Helgerud er enoase!» En evaluering av Fosterhjemstjenesten iAkershus/Helgerud ressurssenter for fosterhjem.NOVA-rapport nr. 13/06.

Ipsos (2017): Fosterhjemsundersøkelsen 2016/2017.

Isaksson, A.A., K. Hintze og L. Fastén (2009):Skolprojekt inom Familjehemsvården. Resulta-trapport och projektbeskrivning. Helsingborg:Helsingborgs stad, Forebyggande avdeling.

Johansson, M. (2016): Barn utsatt for vold, over-grep og traumer.

Kaasbøll, J., E. Lassemo, L. Melby (2018): Modul-basert opplæring for fosterhjem. En kunnskaps-sammenstilling, SINTEF-Rapport (2018:00183).

Kjelsaas, I., A. Bruvoll, D. Ellingsen, M.N. Basso(2018): Evaluering av tilsynsordningen for barni fosterhjem. Menon-publikasjon nr. 63/2018.

Kling, S. (2010): Fosterbarnas hälsa: Det medicin-ska omhändertagandet av samhällsvårdadebarns hälsa i Malmö kommune.

Kristofersen L.B. (2005): Barnevernbarnas helse:Uførhet og dødelighet i perioden 1990–2002.Oslo: Norsk institutt for by- og region-forsk-ning.

KS (2013): Veileder: Taushetsplikt og samhandling ikommunalt arbeid for barn – ungdom – familier.

Landsforeningen for barnevernsbarn & Foster-hjemsforeningen (2010): «Jeg husker ikke nav-net hennes engang.» Fosterbarns fortellinger omtilsynsførerordningen.

Lauritzen, C., S.A. Vis og S. Fossum (2017): Sam-handling mellom barnevern og psykisk helsevernfor barn og unge – utfordringer og muligheter.Scandinavian Psychologist, 4, e 14.

Lehmann S., O.E. Havik, T. Havik, E.R. Heiervang(2013): Mental disorders in foster children: Astudy of prevalence, comorbidity and risk factors.Child and Adolescent Psychiatry and MentalHealth 2013; 7:39.

Lidén, H., H.S. Trætteberg, O.S. Ulvik, (2018):Kommunale botiltak for barn og unge. En hvitflekk i velferdsstaten. Institutt for samfunnsfors-kning. Rapport 2018:14.

Lindboe, K. (2012): Barnevernrett. Universitetsfor-laget.

Nyborg, K. og Brekke, K. (2010): Selfish Bakers,Caring Nurses? A Model of Work Motivation,Journal of Economic Behavior and Organiza-tion 75.

Ofstad, K. og R. Skar (2015): Barnevernloven medkommentarer. Gyldendal.

Ose, S.O. og S.L. Kaspersen (2017): Kommunaltpsykisk helse- og rusarbeid 2017: Årsverk, kom-petanse og innhold i tjenestene. SINTEF, rap-port nr. 2017-00801.

Paulsen, V. (2017): Overgang til voksenlivet forungdom i barnevernet. Doktoravhandling vedNTNU, 2017:346.

PwC (2015): KS – Utredning av rammeverk for fos-terhjem.

Riksrevisjonen (2012): Riksrevisjonens undersø-kelse om det kommunale barnevernet og bru-ken av statlige virkemidler. Dokument 3: 15(2011–2012).


Riksrevisjonen (2016-2017): Riksrevisjonens rap-port om den årlige revisjon og kontroll forbudsjettåret 2015. Dokument 1 (2016–2017).

Sandberg, K.: Barns rett til å bli hørt i Høstmælin-gen, N. (red.), E.S. Kjørholt (red.) og K. Sand-berg (red.) (2016): Barnekonvensjonen, Barnsrettigheter i Norge. Universitetsforlaget.

Sandholdt, P.D. (2004): Fokus på plejebørn i folke-skolen: Hvordan trives de? Vanløse: Familieple-jen for Børn og Unge.

Schofield, G., B. Moldestad, I. Höjer, E. Ward, D.Skilbred, J. Young og T. Havik (2011): Mana-ging Loss and a Threatened Identity: Experien-ces of Parents of Children Growing Up in FosterCare, the Perspectives of their Social Workersand Implications for Practice. British Journal ofSocial Work, 41.

Skilbreid, D. og A.C. Iversen: Unge voksne som harbodd i fosterhjem og tatt høyere utdanning: suk-sessfaktorer? Tidsskriftet Norges Barnevern04/2014 (Vol. 91).

Skilbred, D. og T. Havik. (2011): Barn og unge sombor i fosterhjem – mestring og trivsel i skolen.Tidsskriftet Norges Barnevern 03/2011 (Vo-lum 88).

Skivenes, M. (2018): Barneperspektiv i fokus. Ka-pittel 1 i 7 barnevernledere og 7 proffer(2018): Barnas barnevern. Trygt, nyttig og sam-arbeidende for barn. Universitetsforlaget 2018.

Skogen, J.C. og F.A Torvik: Atferdsforstyrrelserblant barn og unge i Norge: Beregnet forekomstog bruk av hjelpetiltak. Folkehelseinstituttet,rapport 2013:4.

Slettebø, T. (2009): Oppfølging av foreldre medbarn/ungdom plassert utenfor hjemmet av bar-neverntjenesten. Diakonhjemmet Høgskole.Rapport nr. 1/2009.

Socialstyrelsen (2000): Dartingtonprojektet: Enförsöksverksamhet för att stärka och utveckla fa-miljevården. Stockholm: Socialstyrelsen.

Solberg, A. og T. Gundersen (2011): Ansvarsforde-ling til barns beste? Barn og unge med funk-sjonsnedsettelser i barnevernet. NOVA-rapport17/11.

SOU 2014:3 Boende utanför det egna hemmet – pla-ceringsformer för barn och unga.

SOS-barnebyer (2016): Søskenbarometer 2016.Stang, E.G., H.A. Aamodt, S. Sverdrup, L.B. Kris-

toffersen og A. Winsvold (2013): Taushetsplikt,opplysningsrett og opplysningsplikt. Regelkunn-skap og praksis. NOVA-rapport 3/13.

Statens Helsetilsyn (2012): Oppsummering avlandsomfattende tilsyn i 2011 med kommunaltbarnevern – undersøkelse og evaluering. Rap-port 2/2012.

Stefansen, K. og T. Hansen (2014): En god forbere-delse til å bli fosterforeldre. Evaluering av opp-læringsprogrammet PRIDE. NOVA-rapport nr.3/14.

Storhaug, A.S. (2015): Barnevernets forståelse avfarskap. Doktoravhandling ved NTNU 2015:3.

Sundt, H. (2013): Plan for fosterbarnet – følges den?Bruk av omsorgsplaner for fosterbarn sett frabarnevernstjenestens, fosterforeldres og eldre fos-terbarns ståsted, Norsk fosterhjemsforening.

Sundt, H. (red.) (2016). Fosterhjemshåndboka.Kommuneforlaget, 7. utgave.

Synovate (2011): Undersøkelse blant fosterforeldre2010.

Sødal, L. (2008): Adgang til bruk av tvang underopphold i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem.Masteroppgave for det juridiske fakultet, Uni-versitetet i Oslo.

Vinnerljung, B., art. 01: Samlede erfaringer gjen-nom lang tids forskning i Barne-, ungdoms- ogfamiliedirektoratet (2014): Skolerapport. Hvor-dan bedre skoleresultatene og utdanningssitua-sjonen for barn og unge i barnevernet.

Vis, S.A., A. Storvold, D.T. Skilbred, Ø. Christian-sen og A. Andersen (2015): Statusrapport ombarnevernets undersøkelsesarbeid – høsten2014. RKBU Nord-rapport.

Vista Analyse (2015): Barnevernet – et utfordrendesamliv mellom stat og kommune. VA-rapport2015/51.

Vista Analyse (2018): Kommunenes tilbud til sinefosterhjem – Et kunnskapsgrunnlag for Foster-hjemsutvalget, VA-rapport 2018/10.

Winswold, A. (2011): Evalueringen av prosjektet:Sammen for barn og unge – bedre samordningav tjenester til utsatte barn og unge. NOVA rap-port 18/11.

1. Markeder for finansielle instrumenter Finansdepartementet

2. Fremtidige kompetansebehov I Kunnskapsdepartementet

3. Krisehåndtering i forsikrings- og pensjonssektoren Finansdepartementet

4. Sjøveien videre Samferdselsdepartementet

5. Kapital i omstillingens tid Nærings-ogfiskeridepartementet

6. Varsling – verdier og vern Arbeids- og sosialdepartementet

7. Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Finansdepartementet

8. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Arbeids- og sosialdepartementet

9. Regnskapsførerloven Finansdepartementet

10. Nye prospektregler Finansdepartementet

11. Ny fjellov Landbruks- og matdepartementet

12. Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland Finansdepartementet

13. Voksne i grunnskole- og videregående opplæring Kunnskapsdepartementet

14. IKT-sikkerhet i alle ledd Justis- og beredskapsdepartementet

15. Kvalifisert, forberedt og motivert Kunnskapsdepartementet

16. Det viktigste først Helse- og omsorgsdepartementet

17. Klimarisiko og norsk økonomi Finansdepartementet

18. Trygge rammer for fosterhjem Barne- og likestillingsdepartementet

Arbeids- og sosialdepartementet:NOU 2017: 3 Folketrygdens ytelser til etterlatteNOU 2017: 10 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017

Barne- og likestillingsdepartementet:NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamilieneNOU 2017: 8 Særdomstoler på nye områder?NOU 2017: 12 Svikt og svik

Finansdepartementet:NOU 2017: 1 Markeder for finansielle instrumenterNOU 2017: 4 DelingsøkonomienNOU 2017: 13 Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utlandNOU 2017: 14 Nye regler om markedsmisbruk – sanksjoner og straffNOU 2017: 15 Revisorloven

Helse- og omsorgsdepartementet:NOU 2017: 16 På liv og død

Justis- og beredskapsdepartementet:NOU 2017: 2 Integrasjon og tillitNOU 2017: 5 En påtalemyndighet for fremtidenNOU 2017: 8 Særdomstoler på nye områder?NOU 2017: 9 Politi og bevæpningNOU 2017: 11 Bedre bistand. Bedre beredskap

Kulturdepartementet:NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldetNOU 2017: 17 På ein søndag?

Norges offentlige utredninger 2018

Seriens redaksjon:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Teknisk redaksjon

Norges offentlige utredninger2017

NOU

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Trygge rammer for fosterhjem

NO

U 2

01

8: 1

8

Trygge ramm

er for fosterhjem

Bestilling av publikasjoner

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonwww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no

Trykk: 07 Media AS – 12/2018

Norges offentlige utredninger 2018: 18

Documents

NOU 2018: 18