NSFPolitikk

Et bilag fra forbundsledelsenNr 4/2011

Lisbeth møter helseministeren 5Spesialistgodkjenning 4 NSF vant internasjonal pris 8

Norsk Sykepleierforbund har lagt ned mye ressurser i å komme med innspill til ny helse- og omsorgsplan og forslag til ny helselovgivning. Side 2-3

Engasjert forbund

2 NSFPolitikk2 4/2011

KOMMUNEHELSETJENESTEN

Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener innføring av kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter ikke er veien å gå.

TEKST: KRISTIN HENRIKSENFOTO: ANN ELIN WANG

betalingsplikt for utskr ivningsklare pasienter

Skeptisk til kommunal

I forbindelse med innføringen av sam-handlingsreformen er det foreslått at kommunene skal betale for utskriv-ningsklare pasienter som kommunen ikke kan ta imot. Sykepleierforbundet er i mot en slik ordning, og har spillt dette inn til regjeringen i forbindelse med høringen om Nasjonal helse- og omsorgsplan, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om folkehelsearbeid.

– Å innføre kommunal betalings-plikt fra første døgn for utskrivnings-klare pasienter, vil gi økt byråkrati og bidrar ikke til å løse hovedutfordrin-gene i forhold til kapasitet og kom-petanse i kommunene, sier NSFs for-bundsleder Lisbeth Normann.

De sykeste gamleDagens betalingsordning – 10 dager etter at pasienten er utskrivningsklar – førte til at de sykeste gamle pasientene fikk sykehjemsplass på bekostning av hjemmeboende med stort behov for institusjonsplass.

– Kommunal betalingsplikt fra før-

33NSFPolitikk 4/2011

betalingsplikt for utskr ivningsklare pasienter

Skeptisk til kommunal

KOMMUNEHELSETJENESTEN

ste dag vil kunne forsterke denne ut-viklingen ytterligere, er Normann redd for. Det vil kunne føre til for-skjellsbehandling i strid med rettfer-dighetsprinsippet og øke allerede store sosiale forskjeller, sier NSF-lederen. Sykepleierforbundet foreslår at det brukes øremerkede midler i en opp-trappingsperiode for å sikre kommu-nene tilstrekkelig kapasitet og kompe-tanse.

HjemmesykepleieSykepleierforbundet synes hjemmesy-kepleien er viet for liten oppmerksom-het i Nasjonal helse- og omsorgsplan, og påpeker at helsetjenesten er helt av-hengig av en velfungerende og kompe-tent hjemmesykepleie.

– Hjemmesykepleie er ikke lenger bare en eldreomsorg, men et tilbud til hele befolkningen, minner Nor-mann om. De siste årene har det vært en sterk vekst av yngre pasienter som trenger et mangfoldig tjenestetilbud og helsehjelp i et livsløpsperspektiv. Det er også en økning av pasienter som har behov for avanserte helsetjenester, som for eksempel døende og pasienter som er avhengige av medisinsk-tek-nisk utstyr, som respirator eller dialy-seapparat.

I fjor fikk nærmere 150 000 pasien-ter hjemmesykepleie, og antallet øker med mer enn 10 prosent årlig. Mor-gendagens hjemmesykepleietjeneste vil ha et stort behov for sykepleiere, inkludert relevante spesialutdannin-ger, som geriatri, psykiatri, kreft- og intensivsykepleie.

– Dersom hovedintensjonen i sam-handlingsreformen skal innfris i hen-hold til riktig behandling på rett sted og til riktig tid, må hjemmesykepleien få mer ressurser. Det vil også være mo-tiverende og rekrutterende dersom det satses på tjenesten, sier hun.

Kommunal sykepleielederNSF er opptatt av at det bør være en kommunal sykepleieleder som sikrer kvaliteten på helse- og omsorgstjenes-tene, på lik linje med at det stilles krav til medisinsk faglig kompetanse.

– Kommunene trenger en leder med sykepleiefaglig kompetanse som kan sikre helse- og omsorgstjenesten. En koordinering og samkjøring av syke-pleietjenesten vil gi en bedre ressurs-utnyttelse og bidra til mer helhetlig og effektive tjenester, mener Normann.

ProfesjonsnøytralitetTil tross for massive protester fra flere

helseprofesjoner, inkludert Norsk Sy-kepleierforbund, valgte regjeringen å opprettholde profesjonsnøytraliteten i lovforslaget. Bortsett fra fastlegene, er ingen andre helseprofesjoner nevnt med navn, noe NSF mener er svært uheldig.

– Vi mener profesjonsnøytralite-ten vil svekke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene, og er derfor skuf-fet over regjeringens beslutning. Sam-menhengen mellom profesjonskunn-skap og forsvarlighet avgjør kvaliteten på tjenestene, sier Normann. Hun er bekymret for at en deprofesjonalise-ring vil tone ned hvilken kompetanse som er nødvendig for at pasientene skal få den helsehjelpen de har rett og krav på.

StortingetDet vil spesielt ramme pasienter som har sammensatte og komplekse hjelpe-behov og stort behov for koordinerte tjenester samt de som vil profitere på økt forebyggende og helsefremmende innsats, mener NSF.

NSF har spilt inn i høringene om lovforlagene på Stortinget. Innspillene vil bli vurdert av helsekomiteen på Stortinget før politikerne fatter vedtak før sommeren.

4 NSFPolitikk4 4/2011

HELSESØSTER

Veien mot offentlig spesialistgodkjenning

TEKST: BERIT BERGFOTO: ELINE KARLSDATTER FLADSETH

I dag er det bare leger, tannleger og optikere som kan oppnå en offentlig spesialistgodkjenning. Helsepersonelloven åpner imidlertid for at andre også kan få det. Sentrale helsemyndig-heter jobber med dette, og NSF er invitert til å delta.

NSF har flere prosjekt gående der målet er en myndighets-godkjenning av enkeltprofesjoner. Prosjekt «Pilot helsesta-sjon og skolehelsetjeneste» har som overordnet mål å få til en offentlig godkjenningsordning for helsesøstre. Tilsvarende jobber NSF gjennom PaSTA – prosjektet (pasientsikkerhet, samhandling og trygg anestesi) for myndighetsgodkjenning av anestesisykepleiere.

Hvorfor helsesøstre?Helsesøsteryrket og rammebetingelsene for utøvelsen er i sta-dig endring, og kravene til kompetanse og kunnskapsbasert praksis øker. Andre profesjoner tar, eller vil gjerne ta, over de-ler av helsesøsters arbeidsoppgaver. NSF mener derfor det er behov for å tydeliggjøre kompetansen, funksjonen og ansvaret helsesøster har gjennom sin kombinasjon av grunnutdanning som sykepleier og videreutdanning som helsesøster.

Helsesøster er den eneste profesjonen som har en spesialut-danning spesifikt rettet mot målgruppen barn og unge 0-20 år, i forhold til fagområdet helsefremmende og forebyggende arbeid, på arenaen helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Spe-sialistgodkjenning av helsesøstre skal sikre brukerne – over 1.2 millioner barn og unge og deres foreldre – en gitt kvalitet på de kunnskapene, ferdighetene og holdningene en helsesøs-ter har – uavhengig av hvilken kommune tjenesten ytes i.

TestkommunerProsjektet «Pilot helsestasjon og skolehelsetjeneste» kartlegger, utprøver og evaluerer kompetanse- og kvalitetshevende tiltak i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i tre pilotkommuner – Austevoll i Hordaland, Sør- Varanger i Finnmark og bydel Gamle Oslo.

I disse kommunene er blant annet helsesøsters kompetanse kartlagt, og det er gjort dybdeintervju av ansatte, ledelse og administrasjon i pilotkommunene. Funnene vil bli presentert når prosjektperioden er over.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har i en årrekke jobbet for en offentlig godkjen-ning av spesialsykepleiere. Fremst i køen står anestesisykepleiere og helsesøstre.

FAKTA

n Helsepersonelloven § 53 ble endret i 2009. Lovendringen inne-bærer at Helsedirektoratet ikke lenger har mulighet til å delegere myndighet til å behandle søknader om spesialistgodkjenning til yrkesorganisasjoner.

n I den forbindelse har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) bestemt at det skal foreta en bred gjennomgang av organisering av spesialistutdanning i Norge. Dette arbeidet vil omfatte dagens tre yrkesgrupper som har en myndighetsgodkjenning, men også hvorvidt andre personellgrupper skal omfattes av en offentlig god-kjenningsordning

Helsesøster Maria jobber med et lite barn. NSF håper at Maria og alle andre helsesøster snart skal få en myndighetsgodkjent autorisasjon.

55NSFPolitikk 4/2011

LISBETH MØTER HELSEMINISTEREN

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erich-sen (t.h.) vil ta med NSF-prosjektet, elektro-nisk samhandling i kommunehelsetjenes-ten, til arbeidet med stortingsmeldingen om IKT og kvalitet som er planlagt til neste år.

TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN

– Viktig innspill for IKT i helsesektoren

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen understre-ker at NSF-prosjektet, om elektronisk informasjons-utveksling i helsetjenesten, er et viktig bidrag til utvik-lingen av IKT i norsk helse-vesen.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har i flere år jobbet med ulike muligheter for å utvikle løsninger for elektronisk infor-masjonsutveksling i helsevesenet. Elin-k – elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene – er et prosjekt for elektronisk informa-sjonsutveksling mellom kommunene, fastleger og sykehus. Målsettingen har vært å skape bedre samhandling i helse-tjenesten, effektivisere og kvalitetssikre informasjonsoverføring og kommunika-sjon og frigi mer tid til direkte arbeid med pasientene.

Like over påske kunne NSFs forbunds-leder Lisbeth Normann, i en høytidelig tilstelning på Skedsmotun bo- og be-handlingssenter i Akershus, overrekke sluttrapporten fra Elin-k til helseminis-ter Anne-Grete Strøm-Erichsen.

I tiden– I dagens helsetjeneste legges det vekt på sammenhengende tjenester, og kom-munene skal ta en større del av ansvaret for forebygging, behandling og omsorg for pasientene. Liggetiden på sykehuse-ne senkes og flere pasienter overføres til kommunene tidlig i behandlingsforløpet.

Behovet for samhandling mellom nivåene i helsetjenesten øker, og med samhand-lingsreformen like rundt hjørnet, er Elin-k et viktig innspill for IKT i helsesektoren, sa Normann.

– Elektroniske løsninger for å kommu-nisere i helsevesenet er en forutsetning for å lykkes med samhandlingsreformen. Derfor er Elin-k prosjektet viktig, sa hel-seministeren da hun mottok rapporten

– Da vi startet opp prosjektet i 2005 be-sto de elektroniske løsningene i helsetje-nesten stort sett av lokale prosjekter, og det manglet nasjonale standarder på det-te feltet. Med Elin-k er det etablert en fel-les plattform for den elektroniske kom-munikasjonen, sa Lisbeth Normann, og henstilte til helseministeren om at pro-sjektet ikke måtte bli «en diamant pakket inn i avispapir».

Vil lese rapporten– Jeg kan love at rapporten ikke vil bli

lagt i stabilt sideleie, spøkte ministeren da hun berømmet arbeidet til NSF i for-bindelse med elektronisk samhandling i helsetjenesten. Hun sa at rapporten er aktuell og vil bli tatt med i forbindelse med stortingsmeldingen om informa-

sjonsteknologi og kvalitet i helsevesenet som er planlagt i 2012.

– Vi vil se på helheten av elektronisk samhandling i helsetjenesten, slik som elektroniske resepter. Vi har allerede kommet et stykke på vei, sa ministeren og viste til ordningen med frikort som pasienter med blå resept i dag får tilsendt automatisk når de har nådd egenandel grensen.

ELIN-K n Et samarbeidsprosjekt mellom NSF og

KS etablert i 2005 fordi det manglet nasjonale standarder og felles styring for utvikling og utprøving av elektronisk samhandling i helsetjenesten.

n Prosjektet har ført til etablering av stan-dardiserte løsninger for elektronisk sam-handling uavhengig av ulike elektroniske pasientjournalsystem de ulike aktørene benytter.

n Ni kommuner, deriblant Skedsmotun bo- og behandlingssenter, 16 legekontor og fem sykehus har vært med på å pilotere løsningene for meldingsutveksling.

6 NSFPolitikk6 4/2011

Nytt på Nett - tARIFFOppGJØReNe

Løsning i staten og KSPartene i det statlige tariffoppgjøret er kommet til enighet. – Alle får reallønnsvekst. Det generelle tillegget er på minimum 7000 kroner, sier forhandlingsleder for Unio i staten, Arne Johannes-sen, som også forhandler på vegne av sykepleierne.

Dette gir en totalramme på oppgjøret på om lag 4 prosent.Også i år har oppgjøret en likelønnsprofil. I tillegg til det sentrale oppgjøret, skal det være lokale forhand-

linger om 0,25 prosent av den samlede lønnsutbetalingen på hvert forhandlingssted (lønn = regulativlønn og faste og variable tillegg, ikke overtid). De lokale forhandlingene starter til høsten.

– Det er en seier for tariffsystemet i staten at vi i år, for første gang på seks år, greide å finne en forhandlingsløsning, sier Johan-nessen.

Det generelle tillegget på hovedlønnstabellen fordeles slik, med virkning fra 1. mai: Generelt tillegg på minimum kr 7000, og 1,72 % over lønnstrinn 53.

Partene i kommunal sektor (KS) ble også enige i forhandlinge-ne. Resultatet innebærer et generelt tillegg fra 1. mai 2011 på 1,72 % av den enkeltes grunnlønn, dog minst 7000 kroner. Tillegget gis til alle ansatte som er omfattet av hovedtariffavtalens kapittel 4, det vil si til alle som ikke får all sin lønn fastsatt lokalt. Dette innebærer at alle som har en grunnlønn på under kr 407.000 får et tillegg på kr 7000 og de over får et prosentvis tillegg.

Til tross for en relativ høy ramme ser vi ingen likelønnsprofil. Resultatet med et høyt kronetillegg, et lavt prosentvis tillegg og manglende innfrielse av Unios tilleggskrav, signaliserer heller in-gen vilje til å prioritere verdsetting av kompetanse eller bidra til

å rekruttere og beholde dyktige og kompetente sykepleiere. Når vi likevel valgte ikke å bryte forhandlingene, var det ut i fra en vurdering om at det var lite realistisk å få presset rammen høy-ere, eller å få endret resultatet i en mekling eller en påfølgende streik. En totalramme på om lag 4,3 % var dog et viktig bidrag for å innhente det lønnsmessige etterslepet i forhold til andre ta-riffområder.

Norsk Sykepleierforbunds for-handlinger med sykehusene har så langt resultert i et tillegg på 2,4 prosent, og minstelønns-satsene er hevet tilsvarende. Nå gjenstår de lokale forhandlin-gene, som skal sikre sykeplei-erne ytterligere lønnsvekst.

– Vi har store forventninger til at sykepleierne blir prioritert og at det gir ytterligere lønns-utvikling i de lokale forhand-lingene, sier forhandlingsleder Lisbeth Normann.

Samtlige medlemmer får et generelt lønnstillegg på 2,4 prosent. Minstelønnssatsene heves med 2,4 prosent. Spesi-alsykepleiere/jordmødre med 20 års ansiennitet eller mer skal prioriteres og sikres ytterligere tillegg i lokale forhandlinger. Endringene gjelder fra 1. mai.

Brudd i Oslo kommuneDet ble brudd i forhandlingene i tariffområdet for Oslo kommune.

– Oslo kommune tvinger oss til en unødvendig mek-ling vi ikke ville ha. Vi er svært skuffet over at våre krav ble avvist, sier forhandlingsleder for Unio Oslo, Terje Vilno, som også sykepleierne er en del av.

– Vi har hatt en god dialog med kommunen og trodde det var mulig å komme til en løsning. Oslo kommunes tilbud på 3,7 prosent ligger langt under det som ble gitt i alle andre norske kommuner, sier han.

De andre kommunene fikk en ramme på 4,3 prosent - 0,6 prosent høyere enn tilbudet fra Oslo kommune. Mek-lingen var berammet til 24. mai.

Enighet om sentrale lønnstillegg i sykehusene – oppgjøret fortsetter lokalt.

77NSFPolitikk 4/2011

ForSikriNg

NSF har påvirkningskraftog bruker den

Forsikringer er én av de mest etterspurte medlems-fordelene, og NSF har ikke bare innflytelse på hvilke forsikringer de skal tilby medlemmene, men også på hvordan vilkårene skal utformes.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) er Nor-ges fjerde største fagorganisasjon, og det gir ofte stor påvirkningskraft. Også når det gjelder medlemsfordeler.

– Vi har mye forsikringskompetanse innad i NSF, og det gir oss gode kort når vi er i forhandlingsposisjon med våre samarbeidspartnere. Vi ser lett hva som ikke fungerer, og har flere ganger fått endret viktige vilkår i våre forsikringsprodukter. Noen ganger har våre valg også påvirket hele det norske forsikringsmarkedet, sier fagansvarlig i avdelingen Forsikringskontoret NSF, Kari-Lise Øymo.

PådriverDet er få som er klar over at NSF allerede i 1996 valgte å inkludere avbestillings-ordninger i reiseforsikringen. På den tiden tjente reise- og forsikringsbransjen penger på å selge avbestillingsforsikrin-ger sammen med reisen, og ikke alle for-sikringsselskap var villige til å inngå en avtale med Sykepleierforbundet. Men en leverandør syntes dette var interessant, og avtalen var i boks.

I dag har alle forsikringsselskap inklu-dert avbestillingsforsikring i sine helårs reiseforsikring.

– Vi har påvirkningskraft, og vi bruker den til medlemmenes beste, sier Øymo.

Øymo har mange års erfaring i for-sikringsbransjen. Med sine tretten år i NSF er hun en av dem som har mest forsikringskompetanse, og har hatt mye å si for hvordan forsikringsvilkårene for medlemmene våre er i dag.

Spesielle vilkår NSFs reiseforsikring har flere vilkår som ikke er vanlig i alle reiseforsikringer:

Tre måneders reisevarighet, inkludert

TEKST: KRISTIN SIMONSEN HOLTERFOTO: KRISTIN HENRIKSEN

ansvarsforsikring for sykepleiere som utøver helsehjelp i utlandet, bedre vil-kår for barneidrett enn mange andre reiseforsikringer, den dekker blant an-net reisesyke, hjemtransport, ulykke, behandlingsutgifter. Forsikringen gjel-der i hele verden og på alle reiser i bo-stedskommunen.

Da NSFs reiseforsikring ble opprettet hadde den bare én måneds reisevarig-het, og reiser innenfor bostedskommu-nen var begrenset.

Tre måneder– For NSF, som blant annet har studen-

ter som tar deler av praksisen sin i utlan-det, var tre måneders reisevarighet en viktig ordning. Dette ville vi aldri klart hvis vi ikke hadde en stor medlemsmasse å forhandle for, mener Øymo.

Fra bare å være en reiseforsikring, er den også blitt en reise- og fritidsforsik-ring som dekker når du ikke er hjemme eller på jobb. Det er lite forsikringstake-ren behøver å ta stilling til.

– Det meste er inkludert, og prisen er svært lav avslutter hun.

Dette har mange medlemmer fått med seg. I dag er det nesten tretti tusen som har NSFs reiseforsikring.rmedlemmene.

Kari-Lise Øymo, fagansvarlig i avdelingen Forsikringskontoret NSF, er stolt at Sykepleier-forbundet kan tilby en av landets beste reiseforsikringer til medlemmene.

8 NSFPolitikk8 4/2011

NSF på icN

TEKST OG FOTO: SIGNY SVENDSEN

internasjonal pris for rekrutteringNorsk Sykepleierforbund (NSF) er tildelt en internasjonal pris på grunn av høy organisasjonsgrad blant norske syke- pleiere.

Under konferansen til ICN, The Inter-national Council of Nurses, som ble av-holdt på Malta i begynnelsen av mai, fikk NSF overrakt prisen, ICN Membership Inclusivness Gold Award. Dette fordi så mange sykepleiere i Norge er medlem av NSF.

– Norske sykepleiere ser verdien av å organisere seg i et forbund som jobber aktivt både for å sikre medlemmenes lønns- og arbeidsforhold, og for å vi-dereutvikle sykepleiefaget nasjonalt og internasjonalt. Det er veldig morsomt at den høye organisasjonsgraden blir lagt merke til internasjonalt og belønnet med en slik utmerkelse, sier forbundsle-der i NSF, Lisbeth Normann i en kom-mentar til prisen.

Politisk påvirkningForuten Norge, fikk også Sverige, Dan-mark og Sør-Korea tilsvarende utmer-kelse. Å bli tildelt utmerkelse i gull, kre-ver at forbundet organiserer mer enn 75 prosent av landets sykepleiere. NSF orga-niserer på sin side rundt 85 prosent av landets sykepleiere.

Norsk Sykepleierforbund representerer

de norske sykepleierne i ICN, og er det eneste norske forbundet i ICN. NSF del-tok også i de politiske drøftelsene som foregikk på Malta.

– For oss er det viktig å være med å påvirke de politiske diskusjonene som også har betydning for norske sykeplei-ere og pasienter. Vi har på grunn av vår høye organisasjonsgrad, og mange nor-ske sykepleiere i ryggen, en sterk posi-sjon i internasjonale fora, sier Normann.

ForedragRundt 2000 sykepleiere fra 128 land verden over var samlet på ICN-konfe-ransen på Malta. Foredragsholdere fra ulike sykepleieområder holdt faglige innlegg – deriblant flere norske. Også blant foredragsholderne var NSF godt representert med flere gode innlegg.

Andre nestleder i NSF, Jan Erik Nil-sen, fortalte blant annet om den nor-ske likelønnskampanjen, mens Kathy Mølstad fra Fagpolitisk avdeling snak-ket om sykepleieterminologi. Michael Vitols holdt foredrag om kampen for å skape et forbund med forhandlingsrett i Zambia.sbet

Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Lisbeth Normann Redaktør: Kristin Henriksen Redaksjonen: Berit Berg, Kirsten Aunaas, Kari Tan-gen, Kristin Simonsen Holter og Arvid Libak Layout: Hege Holt, Sykepleien Trykk: Stibo

Har du tips, ros, spørsmål eller kritikk? Send en e-post til kristin.henriksen@sykepleierforbundet.no

FYLKESLEDEREN

Navn: Gunhild Rolandsen                Alder: 55Fylke: Møre og RomsdalAntall medlemmer: 5389

EG BRENN MELLOM ANNA FOR:

Normalt  tilsetjingsforhold skal vere hundre prosent.

Sjukepleiarane skal ha høg kompetanse og høg etisk standard.

Sjukepleiarane sin kompetanse må synleggje-rast og sjukepleiarane si stemme må høyrast i den offentlege debatten.

Grunnløna må høgdast, og ubekvemstil-legga likeså.

Fornying av sjukepleieutddanninga – det må mellom anna leggast meir vekt på det føre-byggande aspektet.

Vi må nyttigjere oss dei elektroniske hjelpe-midla som finst, og vere med på å vidareut-vikle desse.

I tillegg vil eg støtte lokallaga til meir akti-vitet.

KONtAKtiNFO: Mobil: 416 44 785Epost: gunhild.rolandsen@sykepleierforbundet.noBesøksadresse: Strandgata 3, Molde

FOTO

: NSF

Lisbeth Normann i midten, flankert av nestleder Unni Hembre og andre nestleder Jan-Erik Nilsen, viser stolt frem utmerkelsen NSF ble tildelt fordi forbundet har så høyt antall medlemmer.