Nr

Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Hringsnotat 25. september 2017Hringsfrist 31. desember 2017

Innledning og sammendragInnledning

Kulturdepartementet sender med dette p hring forslag om endringer som innebrer en samlet revisjon av hele tros- og livssynslovgivningen og de tilknyttede tilskuddsordningene. De gjeldende tre lovene (kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven) foresls opphevet og erstattet av en felles lov. Forslaget innebrer samordning og forenkling av lovgivningen og de lovregulerte finansieringsordningene. Det fremmes ogs forslag om justeringer i ekteskapsloven og gravferdsloven. En srskilt lovgivning for Den norske kirke foresls viderefrt i samsvar med Grunnloven 16, n i form av et eget lovkapittel med rammelovbestemmelser for Den norske kirke.

I sin hringsuttalelse til NOU 2013:1 Det livssynspne samfunn uttalte Samarbeidsrdet for tros- og livssynssamfunn: Rapportens navn "Det livssynspne samfunn" viser vei inn i fremtiden. Rapporten tar p alvor at Norge i dag er et pluralistisk samfunn preget av religist mangfold, og preget i strre grad av ulikhet i bakgrunn og kultur, enn landet var bare for en generasjon siden. kningen av medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke (Dnk) utfordrer det norske samfunn til se gamle problemstillinger med nye yne. Det gjr NOU 2013:1, nr den s tydelig understreker at samfunnet m pne opp og tilrettelegge for ulike synlige trosuttrykk, minoriteter og majoriteter, sekulre og religise trospraksiser.

I lovproposisjonen om omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt (Prop. 55 L (20152016)) varslet departementet en helhetlig gjennomgang av tros- og livssynsfeltet, der blant annet finansieringsordningene for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn skulle vurderes i sammenheng. Utover en gjennomgang av finansieringsordningene for alle tros- og livssynssamfunn, mente departementet at ogs de andre delene av lovgivningen for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn burde gjennomgs samlet. Departementet varslet at en ville komme tilbake til dette som egen sak nr den kirkelige forvaltningsreformen med omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt var gjennomfrt, og uttalte at mlet var n helhetlig lov for alle tros- og livssynssamfunn.

Kirkemtet har tidligere gjort vedtak om at dannelsen av et nytt, selvstendig rettssubjekt for Den norske kirke mtte flges opp av en ytterligere selvstendiggjring av kirken ved at statens srskilte lovregulering ble innskrenket til en kortfattet rammelov.

Kulturdepartementet sikter mot legge fram en lovproposisjon i samsvar med dette. I det foreliggende hringsnotatet er det gjort rede for de problemstillingene en slik reform reiser og de lovforslagene den aktualiserer.

Sammendrag

Den rettslige reguleringen av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn flger i dag av lov om trudomssamfunn og ymist anna fra 1969, lov om tilskott til livssynssamfunn fra 1981 og lov om Den norske kirke fra 1996. Den offentlige finansieringen av Den norske kirke og den srlige konomiske sttteordningen for andre tros- og livssynssamfunn er ogs regulert der. Departementet foreslr i dette hringsnotatet at denne lovgivningen erstattes av en felles lov om tros- og livssynssamfunn som ogs omfatter Den norske kirke.

Lovforslaget bygger for en stor del p forslag fremmet av Stlsett-utvalget i NOU 2013: 1 Det livssynspne samfunn. Mlet for utredningen var legge grunnlaget for en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk. Utvalget utredet og belyste en rekke sprsml som berrer det tros- og livssynspolitiske feltet, og la blant annet fram et forslag til en ny lov om tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke.

Departementets hringsnotat om en felles lov om tros- og livssynssamfunn er avgrenset til omhandle den rettslige reguleringen og de srlige finansieringsordningene for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Forholdet mellom stat, samfunn, religion og livssyn har de siste tirene ftt stadig strre oppmerksomhet, i Norge som i andre land. Den kristne enhetskulturen er i lpet av det siste hundreret avlst av et stadig strre mangfold i trosforestillinger og livssyn, i religise kulturuttrykk, tradisjoner og skikker. En kende andel av befolkningen regner seg som ikke-religise og har ingen tilknytning til et bestemt tros- eller livssynssamfunn. Behovet for en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk har sin vesentlige bakgrunn i det tros- og livssynsmangfoldet som det norske samfunnet kjennetegnes av i dag. En felles lov om tros- og livssynssamfunn skal bidra til likebehandling, strre helhet og sammenheng i lovgivningen for samfunnene. Et sentralt ml er at lovgivningen om Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn blir mer samordnet og ensartet enn den er i dag, og at bestemmelser om Den norske kirke fr mer karakter av rammelovgivning. Et annet viktig ml er fornye og forenkle konomiske sttteordninger. I hringsnotatets kapittel 2 er motivene for ny lovgivning nrmere beskrevet, med en gjennomgang av samfunnsmessige og andre utviklingstrekk som begrunner behovet for fornying og forenkling av regelverk og sttteordninger.

Behovet for ny lovgivning om Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er ikke bare aktualisert som flge av samfunnsmessige utviklingstrekk, men ogs av de siste tirenes utvikling av forholdet mellom staten og Den norske kirke. Grunnlovens bestemmelser om statskirkeordningen ble grunnleggende endret i 2012, og Den norske kirke er i 2017 etablert som eget rettssubjekt, skilt fra staten. Hringsnotatets kapittel 3 gir en kort historisk oversikt over den religionspolitiske utviklingen og de siste tirenes reformer av forholdet mellom staten og Den norske kirke. Ogs hovedpunkter i Stlsett-utvalgets utredning NOU 2013: 1 er inntatt i kapitlet.

En oversikt over dagens lovgivning om Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er gitt i hringsnotatets kapittel 4. Ogs tilgrensende lovgivning (lov om Opplysningsvesenets fond, ekteskapsloven og gravferdsloven) er kort omtalt der.

De nordiske folkekirkene er historisk alle evangelisk-lutherske kirkesamfunn med en nr tilknytning til staten. Statkirke-relasjonene er imidlertid ulikt utformet i lovgivning og finansielle ordninger. Lovreguleringen av andre trossamfunn og de konomiske sttteordningene for disse er ogs ulike de nordiske landene imellom. Situasjonen i de andre nordiske landene er omtalt i hringsnotatets kapittel 5.

I hringsnotatets kapittel 6 drfter departementet visse grunnleggende sprsml som reises ved den rettslige reguleringen av tros- og livssynssamfunn og ved offentlig finansiering av deres virksomhet. Frst drftes de rettslige rammene som flger av internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter. Dernest drfter departementet bestemmelsene i Grunnloven 16, som forplikter staten til understtte Den norske kirke som folkekirke og understtte alle tros- og livssynssamfunn p lik linje. Departementet ser den offentlige finansieringen av Den norske kirke og de konomiske sttteordningene til andre tros- og livssynssamfunn som uttrykk for understttelsesplikten og likebehandlingsprinsippet som flger av Grunnloven 16. Departementet mener at ogs andre hensyn begrunner offentlige sttteordninger til tros- og livssynssamfunn. Departementet legger til grunn at en offentlig finansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn fres videre. Den konkrete utformingen av finansieringsordningene er blant hovedtemaene i hringsnotatet.

I kapittel 7 drfter departementet hvilke forml en felles lov om tros- og livssynssamfunn br ivareta, og hva som skal vre lovens virkeomrde. Departementet mener at det fortsatt br vre en ordning med registrering av tros- og livssynssamfunn. Departementet foreslr at et samfunn m ha minst 500 medlemmer over 15 r for bli registrert, kunne f vigselsmyndighet og motta konomisk sttte etter loven. Mange samfunn vil ikke i dag oppfylle antallskravet, men likeartede samfunn skal kunne g sammen i en organisatorisk overbygning for oppfylle antallskravet. Det foresls ogs en hjemmel for kunne fravike antallskravet i helt srlige tilfeller.

Egne lovbestemmelser om Den norske kirke er foresltt inntatt som et eget kapittel i forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn. Grunnloven 16 forutsetter srlig lovgivning om Den norske kirkes "ordning". Forslaget innebrer en nedbygging av dagens lovregulering av kirken og er av rammekarakter. At den gjeldende kirkeloven oppheves og erstattes av en rammelovgivning, reiser en del kirkerettslige sprsml som er nrmere gjennomgtt i hringsnotatets kapittel 8. Blant annet drftes soknets (menighetens) rettslige stilling i lys av forslaget til ny lov. Soknet er den organisatoriske grunnenheten i Den norske kirke, med en rettslig og konomisk selvstendighet (eget rettssubjekt).

Hringsnotatets kapittel 9 omhandler den offentlige finansieringen av Den norske kirke. Den norske kirke blir i dag finansiert dels over statsbudsjettet, dels over kommunebudsjettene. Departementet reiser sprsmlet om denne to-delte finansieringsordningen br fres videre eller om staten br ta det fulle finansieringsansvaret. Drftingen av finansieringsordningene tar utgangspunkt i at departementet mener Den norske kirke br ha stor frihet til selv bestemme myndighets- og ansvarsfordelingen mellom kirkens ulike organer, og at staten blant annet ikke lenger br lovregulere et fellesorgan for soknene i hver kommune. Lovbestemmelser om kirkelig fellesrd foresls derfor opphevet, men organet vil kunne viderefres etter beslutning av Kirkemtet. Fellesrdet har i dag ansvaret for forvaltningen av Den norske kirkes kirkebygg og disponerer de kommunale bevilgningene til kirkebyggene, gravplassene og kirkens vrige virksomhet i kommunen. Kirkebyggenes forvaltning og deres finansiering er viktige sid