NSF-LKS kongress på Hamar - Norsk … nr.2 2015...5 Hjerteposten 2 - 2015 4 Kjære medlemmer! Vel overstått kongress! Vi har nettopp avsluttet tre dager med NSF-LKS kongress på

Nr. 2 2015

LKS på

NSF-LKS kongress på Hamar Sidene 17 - 35

Hjerte-sviktens dag

– arrangement i Oslo og TrondheimSidene 11, 12, og 13

Lise Tuset Gustad, Sykehuset Levanger,

disputerte for doktor-graden den 5. mai.

Hun har forsket påsammenhengen mellom

psykisk sykdom oghjertesykdom.

Sidene 14 og 15

Ny PhD

3

Hjerteposten 2 - 2015

2

”Stopp proppen” er et informasjonsprogram for atrieflimmerpasienter, utviklet i samarbeid med spesialsykepleiere i kardiologi og spesialister.

Vi tilbyr en materiellpakke med følgende innehold

Pasientbrosjyrer

De vanligste stilte spørsmål om atrieflimmer

Plakat og informasjonskort samt visittkort med informasjon til hvor man kan lese mer om atrieflimmer

Programmet består av flere temabrosjyrer og kan tilpasses den enkelte pasient. Statens Legemiddelverk har godkjent bruk av programmet.

Boehringer Ingelheim Norway KS Postboks 405 1373 Asker tlf 66 76 13 00

Bestill på TouchToConnect, Boehringer Ingelheims webportal for helsepersonell

ER ATRIEFLIMMERPASIENTER GODT NOK INFORMERT OM SIN SYKDOM?

t2c.no/atrieflimmer

PRA

1311

04

ANNONSE: Boehringer Ingelheim - Stopp Proppen ...... 2

Innhold ...... 3

ANNONSE: NSF-LKS’ verveannonse ...... 4

Leder ...... 5

Rett fra hjertet ...... 6 - 7

Nye styremedlemmer ...... 8 - 9

LKS spørreundersøkelse ...... 10

Internasjonalt hjørne – Hjertesviktens dag ...... 11 - 13

Lise Tuset Gustad disputerte for PhD-graden ...... 14 - 15

Lokalgruppeledermøte ...... 16

Fra NSF-LKS’ kongress i Hamar 2015 ..... 17 - 35

MIN ARBEIDSPLASS: Medisinsk Intensiv Avdeling, UNN - Tromsø ...... 36 - 37

LOKALGRUPPENE: NSF-LKS’ lokalgruppe i Troms ...... 38 - 39

NYTT i HJERTE-NORGE: «Når ektefellen dør» – Foredrag i Tromsø ...... 40

Tildelt mastergradsstipend ...... 40

Nytt fra NRR ...... 41

ANNONSE: Norsk Hjertesviktforum ...... 41

STIPEND: NSF-LKS - Medlemsstipend ...... 42

Styrets adresser - Lokalgruppeadresser ...... 43

Kongresskalender ...... 44 - 45

Veiledning for forfattere i tidsskriftet Hjerteposten ...... 45

ANNONSE: Boehringer Ingelheim preparatomtale Pradaxa ...... 46

ANNONSE: Boehringer Ingelheim - Pradaxa ...... 47

ANNONSE: Nasjonalforeningen - Hjertelinjen ...... 48

Redaktør: Berit GravrokEpost: [email protected] [email protected]: 901 20 565

Opplag 1160Neste nummer: november 2015

Medlemmer i NSF-LKS får Hjerteposten fritt tilsendt.

Sats og layout: HøgskoleavisaGunnerus gt. 1, 7012 [email protected]: 73 55 92 32

Trykk: Teto Grafiske. [email protected]

www.sykepleierforbundet.no/lks

HjertepostenISSN 1891-0114

Fagtidsskrift for NSF-LKSUtgivelse 3 ganger årlig.

innhold: hjerteposten nr. 2 2015

5


4

Kjære medlemmer!

Vel overstått kongress! Vi har nettopp avsluttet tre dagermed NSF-LKS kongress på Hamar.Også i år var kongressen mitthøydepunkt som NSF-LKS medlemog som kardiologisk sykepleier. Vi var nesten 250 sykepleiere somvar samlet i flotte omgivelser påHamar. Takket være dere deltagere,foredragsholderne og gode lokaleverter i lokalgruppen for Hedmark ogOppland ble det tre dager til inspira-sjon og faglig påfyll. Kongressen er et viktig møtepunkt for erfarings-utveksling og idémyldring og jeghåper denne kongressen ble startenpå nye spennende prosjekter somkan bedre kvaliteten på sykepleien til våre hjertepasienter. Denne utgaven av Hjerteposten vil inneholde tilbakeblikk på kongres-sen, slik at det er mulig for dere somikke var tilstede å få et innblikk idagene på Hamar. Håper det vil fristetil deltagelse på kongressen vår i 2016som er 20. - 22. april i Bergen.

Kongressen var også arena forGeneralforsamlingen og valg av nyttlandsstyre. Alle medlemmene var påvalg, slik at det i år er store endringeri landsstyrets sammensetning. Jeg vilønske velkommen Irene Instenes,Anne Grete Vågen, MarianneJørgensen og Katrine Buun Lyngåssom nye styremedlemmer. I tillegg harvi fått med oss Cecilie Odland ogElisabeth Johannesen somvaramedlem. Landsstyret har nå ensammensetning som representererulike fagfelt, ulik geografi og bådelokal- og sentralsykehus. Vi har tospennende år framfor oss og takkerfor tilliten. Det nye landsstyret skalmøtes i løpet av forsommeren. Vi skal fordele de ulike ansvarsopp-gaver som da vil bli annonsert på vårnettside og facebookside.

Det har vært en lang prosess å fåferdigstilt Spørreundersøkelsen vårsom ble annonsert i fjor. Fra å plan-legge en enkel medlemsundersøkelse

har vi endt opp med en vitenskapeligstudie. Det har gjort at vi har søktkonseptgodkjenning av Datatilsynetfor å få tillatelse til datainnsamling ogsikre at anonymiteten er ivaretatt. Vi har nå fått de godkjenninger vitrenger og spørreskjemaet har værtgjennom en pilotundersøkelse. Nå gjenstår det som er ute av vårehender, din deltagelse. Jeg håper dutar deg tid til å svare på under-søkelsen. Du kan lese mer omSpørreundersøkelsen på nettsidenvår.

Da gjenstår å ønske deg en finsommer! Håper vi sees på tema-kvelder eller andre NSF-LKS ak-tiviteter til høsten!

Hjertelig hilsen Siv Olsen

Lederartikkel

Kjære LKS-medlemmer!

Spørreundersøkelsen er i gang!

Siv Olsen, leder i NSF-LKS

NSF-LKS er også på

Verv timedlemmer– og få fri kongressavgift til NSF-LKS kongresseni Bergen 2016!

Du som allerede er medlem jobber kanskje med noen som ikke er det?

Med mange medlemmer får vi større tyngdei mange fora; fagpolitisk i NSF, mot politikere, i media og i samfunnet ellers. Både enkeltmedlemmer og lokallag kan verve nye medlemmer!

Medlemsfordeler• Som medlem får du tre nummer

i året av vårt eget fagtidsskrift, Hjerteposten• Du får muligheter til å søke stipend og prosjektmidler• Du får muligheter til å søke prosjektmidler fra NSF

via NSF-LKS• Du får rimeligere deltakeravgift på vår årlige kongress• Du møter et nasjonalt og internasjonalt nettverk

av sykepleiere som jobber med hjertepasienter

Verving av 10 medlemmer fra kongressenpå Hamar (2015) til kongressen i Bergen (2016) gir deg: Frideltageravgift på neste års NSF-LKS kongress i Bergen.

Når du har vervet 10 nye medlemmer – send e-post til [email protected] navnet på dem du har vervet.

Meld deg inn på vårnettside:www.sykepleierforbundet.no/lks

Du finner «Bli medlem av faggruppen» til venstre på hovedsiden. Her melder du deg inn direkte ogmottar bekreftelse pr. post fra NSF. For å melde deg inn trenger vi følgende informasjon:• Medlemsnummer i NSF

Ved problemer kontakt oss på e-post: [email protected]. Da trenger vi følgende informasjon:• Navn• Fødselsdato• Postadresse• Gjerne medlemsnummer

NB! All korrespondanse skjer via e-post

Medlemskontingenten er kr 300,- pr. år. Medlemskap i NSF-LKS forutsetter at du også ermedlem i NSF.

MedlemsregisteretEn viktig forutsetning for at medlemsregisteret skalfungere optimalt er at det enkelte medlem har opp-daterte kontaktopplysninger (mobilnummer og e-postadresse). Det gjør det mulig å sende SMS og e-post til alle med få tastetrykk.Bruk følgende framgangsmåte:• Gå inn på www.sykepleierforbundet.no • Klikk på lenken til høyre der det står

«Oppdater mine medlemsopplysninger». • Logg inn, og registrer mobilnummer og e-post.


76

– Jeg tok sykepleierutdanningen vedUniversitetet i Tromsø 2002-2006. Harjobbet ved avdelingen siden 2006 oghar vært avdelingssykepleier siden2011. Er i gang med masterstudier ihelseledelse ved Universitetet i Bodø.

Vår avdeling utfører ca 600 hjerte-operasjoner i året. Avdelingen er re-gionalt senter for karkirurgi og lunge-kirurgi, og det samlede antall kirurgiskeinngrep for avdelinga ligger på rundt1100 pr. år.

I tillegg til planlagte innleggelser,mottas et betydelig antall pasientersom akuttinnlegges.

Avdelingen behandler voksne pasi-enter som har sviktende funksjon avklaffene i hjertet (stenose eller insuffi-siens), og derfor trenger å få satt innnye kunstige klaffer, eller de får gjort kirurgisk plastikk på klaffen. Andrepasienter har forkalkninger i krans-arteriene på hjertet og får utført by-pass-operasjon.

Pasienter med behov for lunge-kirurgi er også en stor pasientgruppehos oss, dette er hovedsakelig lunge-kreft pasienter.

Vi har også en stor andel av pa-sienter som får utført karkirurgi. Dissepasientene opereres oftest for thora-kale eller abdominale aortaaneurismerog nedsatt sirkulasjon i beina.

– Hvilke tema/områder er du spesieltopptatt av som leder innenfor ditt fag-område relatert til avdelingens fokus?

– Hovedfokuset er å kunne tilbyvåre pasienter og deres pårørendebest mulig pleie, omsorg og behandling.

Vi har en variert pasientgruppe,som varierer i alder fra 14 til 90 år, medhelt forskjellige diagnoser og behand-linger. Basert på dette er mitt fokus atvi må være gode på veldig mye ogvære aktiv i forhold til opplæring og ut-vikling. Vi må ha en positiv holdning tilendring, og bidra til at endringer blir til det beste for pasienten. Samtidig måvi hele tiden være bevisst på hva vibruker ressursene våre på.

– Hvordan bruker du og mener dulederrollen bør brukes for å oppnå defaglige målene i avdelingen?

– For å oppnå de faglige målene iavdelingen har jeg fokus på stabilitet ipersonalgruppen. Jeg jobber for å til-rettelegge for fagutvikling, godt arbeids-miljø, har fokus på riktig kompetanseog sammensetning på vakter. Dette erviktige elementer for at personalettrives og blir i avdelingen over tid.

I rekrutteringsprosesser forsøker viå ansette de riktige sykepleierne somhar et sterkt ønske om å jobbe medvåre pasientgrupper.

Som leder prioriterer jeg å jobbeklinisk ute i avdelingen i tillegg til leder-oppgavene. Å jobbe som sykepleierute i avdelingen bidrar til at jeg blir godtkjent med de ansatte og deres kom-petanse som sykepleiere. Jeg får sam-tidig kjent på de utfordringer man ståroverfor som sykepleier i avdelingen. Jeg får også opprettholdt min egenkompetanse som sykepleier og kandermed være en fagperson de ansattekan henvende seg til for råd og hjelp.

– Hvordan prioriterer du arbeidetmed å øke interessen for kompetanse-og kunnskapsutvikling overfor de ansattei din avdeling?

– Vi har en fagutviklingssykepleiersom jobber med fag. Hun tilretteleggerundervisning og har fokus på god opp-læring av nyansatte. Jeg samarbeidertett med fagutviklingssykepleier for å fåtil gode læringsarenaer for de ansatte.

Vi har vektlagt å ha undervisningetter ansattes ønsker, og undervisningsom ledelsen mener er viktig for åkunne utøve faglig god sykepleie tilvåre pasienter. Vi har internundervis-ning i kalenderplan, en dag annenhveruke, der de som har aftenvakt starteren time før vakta begynner for å fåvære med på undervisningen. Vi harflere felles fagdager i løpet av året, derhele dager er satt av til undervisning.

Fagutvikling i system

Vi prøver også å tilrettelegge forhospitering ved andre enheter slik atsykepleierne i avdelingen får en størreforståelse av hele pasientbildet. Syke-pleierne hospiterer da i hovedsak vedvår hjerteoppvåkning.

Avdelingen har som mål å øke andelen av kardiologiske sykepleiere i sengeposten. Vi tilbyr de ansatte åsøke på kardiologisk videreutdanning,der de får dekket utgifter til utdan-ningen mot bindingstid til avdelingen. Vi har for tiden to sykepleiere som tarkardiologisk videreutdanning i Bergen.Å utdanne kardiologiske sykepleiere vilvære et satsningsmål fremover.

Sykepleierne på avdelingen får mu-lighet til å være med i forskjellige pro-sjekter, for eksempel pasientsikker-hetsprogrammet, TILT (tidlig interven-sjon ved livstruende tilstander), ut-arbeidelse av pasientbrosjyrer, juste-

ringer og endring av pasientforløp,smittevernprosjekt osv. Det er viktig atsykepleierne får medvirke til utviklingenav avdelingen.

De ansatte blir oppfordret til å søkepå kurs, og vi prioriterer at flere får drapå ulike kurs i løpet av året. Etter endtkurs har kursdeltagerne forelesning forde andre om kursets innhold.

Disse tiltakene bidrar til at det bliret økt fokus på fagutvikling og kom-petanseheving i avdelingen. Jeg tenkerat jo mer kunnskap man har om vårtfagområde, jo mer interessant og ut-fordrende blir arbeidet man utførersom sykepleier i vår avdeling.

– Hva mener du er hovedutfordrin-gen med å lykkes med faglig utvikling ogbedring av pasienttjenester?

– For å lykkes med faglig utvikling erdet viktig med forankring i ledelsen.

Leder må tilrettelegge slik at faglig ut-vikling er mulig. Men selv om jeg somleder ønsker å tilrettelegge for faglig ut-vikling kan fagarbeid til tider komme ikonflikt med daglig drift. Det er ogsåviktig at de ansatte selv tar initiativ tilfagutvikling. Fagutvikling er ikke bare etledelsesansvar, men et ansvar hverenkelt ansatt har.

– Har landsgruppen av kardiologiskesykepleiere (NSF-LKS) tilstrekkelig fagligfokus?

– Ja, det synes jeg. Jeg sitter selv i styret i lokalgruppen i Troms, og der vektlegger vi å arrangere jevnlige temakvelder med spennende temaer,engasjerte forelesere og deltakere.Hjerteposten har interessante artiklerog bidrar til fokus på fagområdet.

Hege Jenssen, jobber som avdelingssykepleier på sengeposten på Hjerte-lunge-karkirurgisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø.


9


8

Gift og tre barn på seks, ni og elleve. Var ferdig utdannet sykepleier i juni2000 og ferdig utdannet kardiologisksykepleier januar 2015.

Av hjerteerfaring har jeg jobbet vedHjerteklinikken St. Elisabeth i Trond-heim (1999-2001) og ved Hjerteover-våkningen, Sørlandet Sykehus Kris-tiansand de siste fire år.

Ved Hjerteovervåkningen har viflere funksjoner som blant annet tele-metriovervåkning, pacemakerinnleg-gelser, hjertestansteam, kurs for atrie-flimmerpasienter.

Siden desember 2014 har jeg job-bet delt stilling mellom Hjerteovervåk-

ningen (60%) og på poliklinikk/hjerte-dagsenter (40%).

På poliklinikken/hjertedagsenter ut-fører vi selvstendige kontroller/oppføl-ging av pasienter med forskjellige hjer-tesykdom/tilstander; hjertesvikt, hjerte-opererte, infarkt og PCI-pasienter,atrieflimmer, ventil-opererte med flere.

Motivasjon for å stille til valg:Jeg synes det er et veldig spennendefagfelt som engasjerer meg, og jeg harlyst å holde meg oppdatert med detjeg jobber med.

Jeg synes det er viktig å drive kunn-skapsbasert og oppdatert sykepleie og

behandling, og ønsker å formidle viktig-heten av det.

Vi har ingen lokalgruppe i Kristian-sand, men jeg har lyst til å være med å starte en lokalgruppe i nær framtid.

Jeg er 29 år gammel og kommer opp-rinnelig fra Kongsberg. Sykepleierstu-diene førte meg til Kristiansand hvorjeg ble ferdig utdannet sykepleier i2008. Jeg tok så et årsstudium i er-næring før jeg i 2010 begynte på mas-tergrad i folkehelsevitenskap, innenhelsefremmende arbeid, som jeg full-førte i 2012. Etter endte studier ar-beidet jeg noen år ved Sørlandet sy-kehus i Kristiansand, før jeg flyttet tilBergen hvor jeg nå arbeider ved HjertePost 4 (thoraxkirurgisk sengepost) vedHaukeland universitetssykehus. Her harjeg arbeidet siden januar 2014, og gjen-nom dette arbeidet har jeg fått en stor

interesse for kardiologisk sykepleie.Med min bakgrunn innen folkehelse serjeg også viktigheten av en god hjerte-helse fra flere perspektiver, blant annetdet forebyggende arbeidet som vi sy-kepleiere gjør.

Jeg mener at NSF-LKS gjør et vik-tig og spennende arbeid, både innenforskning og faglig utvikling. Jeg be-trakter landsgruppen som et forum forå kunne spre engasjement innen fagetog sykepleieryrket, samt knytte bånd tilandre fagmiljøer. For at vi skal kunne gipasientene våre det beste tilbudet ogden beste pleien må vi holde oss opp-daterte og vi må arbeide tett sammen,

noe de mange lokalgruppene er ettviktig ledd i. Jeg gleder meg til å bli endabedre kjent med NSF-LKS og til å settei gang med dette arbeidet!

Fagfeltet kardiologi har engasjert megfrå eg var nyutdanna sjukepleiar for 33år sidan. Eg har tatt vidareutdanning iintensiv og sidan i kardiologi.

Dei siste 13 åra har eg arbeidd påhjartepoliklinikken på Volda sjukehus.Her har eg fått vera med på å byggeopp eit tilbod til både hjartesvikt-pasientar og til dei som treng rehabili-tering.

Eg har hatt ulike verv, prosjekt,praksis og oppgåver knytt til kardio-logien, mellom anna har eg vore leiar i

styret for Norsk Hjartesviktforum ifleire år.

Forsking og utviklingsarbeid innanfagfeltet vårt gjer at vi er i utvikling heiletida. Som sjukepleiar må vi vera med i denne endringa, helst i forkant. Detkrev at vi held oss oppdatert og en-gasjert. NSF-LKS er ei levande lands-gruppe. Eg ynskjer å vera med å formadenne gruppa vidare. Difor sa eg ja til å stille i styret i NSF-LKS!

Jeg var ferdig utdannet sykepleier ijanuar 2000. Siden da har jeg jobbet på Medisin 1, hjerteavdelingen, Dram-men sykehus. På Medisin 1 har jeg værtfagutvikler i 6 år og nå jobber jeg somavdelingssykepleier på samme post. I 2009 var jeg med på å opprette LKSBuskerud, og vært aktivt med i styretfrem til i år. Jeg er gift og har to barn påsju og fire år.

Kompetanse, kvalitet og yrkesstolt-het er verdier jeg verdsetter høyt ogønsker å ha fokus på. Vi jobber i etserviceyrke og samfunnet får høyereog høyere forventninger til sykepleier-ne. Pasientene våre blir eldre, sykere og

vi behandler mer enn tidligere. Jeg opp-lever at vi fjerner oss noe fra vårekjerneverdier, spesielt blir vi mer tek-niske, som igjen fører til at det kliniskeblikket kan bli svakere. Det kliniskeblikket er jo akkurat det som gjør osssykepleiere så unike, vi ser hele men-nesket og observerer med alle sanser.Vi må tørre å ta ansvar for yrket vårt,følge med i utviklingen, holde oss fagligoppdatert, bli gode på å dokumentere,vise oss frem og kreve vår plass – syke-pleiere er uunnværlige.

Vi sykepleiere kan også bli endatydeligere på vår yrkesstolthet. Det åta på seg den hvite uniformen er for

meg som å ta på meg bunad; jeg blirmer rakrygget og hever hodet – trordet synes på hele meg at «jeg er stoltav å være sykepleier!». Den følelsen må vi dyrke og styrke!

Nye styremedlemmer i NSF-LKS:

Cecilie Odland - varamedlem

Anne Grethe Vågen - lokalgruppeansvarligKatrine Buun Lyngås - kasserer

Elisabeth Johannesen - varamedlem

Jeg er 43 år. Født, oppvokst og bosatt i Stavanger. Gift, to barn på tolv ogfemten år. Jeg var ferdig sykepleier i1996, intensivsykepleier fra 2002, og tarnå del 1 av Master i Kardiologisk syke-pleie ved Høgskolen i Bergen.

Jeg har jobbet ved Stavanger Uni-versitetssykehus siden jeg var ferdig-utdannet, hele tiden ved Kardiologiskavdeling, og jobber nå som Fagutvik-lingssykepleier ved Medisinsk IntensivOvervåking (MIO).

Jeg ble medlem av NSF-LKS i 2007,og var styremedlem i lokalgruppen iRogaland fra 2007-2014.

Jeg har alltid hatt et stort faglig en-gasjement, med hjerte for kardiologi.Jeg liker å jobbe i et faglig engasjerendemiljø, og får inspirasjon fra kolleger. Jegliker å bidra til andres fagutvikling, oggleder meg til ta fatt på styrejobben iLKS.

Marianne Jørgensen - sekretær og stipendansvarlig

Jeg er 46 år, bor på Nattlandsfjellet iBergen og jobber som assisterende av-delingssykepleier ved Hjerteavdelingenpost 1 og 2, Haukeland Universitets-sykehus.

Var ferdig med grunnutdanning isykepleie i 1998, og videreutdanning iAldring og eldreomsorg i 2002. Startetved Hjerteavdelingen, HUS i 2001. Full-fører i disse dager (17. juni) mastergradi sykepleievitenskap ved Universitetet iBergen. Gjennomførte i 2008 et halv-årsstudium (15 studiepoeng) i «å ar-beide og undervise kunnskapsbasert»i regi av Nasjonalt kunnskapssenter.

Liker å jobbe med fagutvikling og

undervisning. Har blant annet undervistved Videreutdanning i Kardiologi ogVidereutdanning i Palliasjon og smerte-lindring, med hovedvekt på hjertesvikt-behandling. Starter til høsten opp medet utviklingsprosjekt i samarbeid medHøgskolen Betanien innenfor fagfeltetpalliasjon og hjertesvikt. Dette vil væreet undervisnings- og E-læringsprogramsom inkluderer 2. års sykepleiestu-denter som har praksisperioden sinved Hjerteavdelingen.

Var i perioden 2011 - 2014 styre-medlem i LKS-Hordaland, noe somopplevdes som meget interessant. Ernå veldig motivert for videre arbeid

innenfor fagfeltet kardiologi, da i regi avNSF-LKS sentralt. Ser fram til en ut-fordrende og faglig spennende periodesom styremedlem.

Irene Instenes - redaktør Hjerteposten

Hjerteposten 2 - 2015 Hjerteposten 2 - 2015

1110

Hjertesviktens dag arrangeres istarten av (8., 9. eller 10.) maihvert år og har stor interna-sjonal oppslutning under navnetHeart Failure Awareness Day.

Gunnhild Brørs

Hjertesvikt Hjertesvikt oppstår i alle aldre, men blirmer vanlig med økende alder. Rundt 1 % av alle mennesker under 65 år harhjertesvikt, 7 % mellom 75-84 år og 15 % hos mennesker eldre enn 85 år.Hjertesvikt er en alvorlig medisinsk til-stand hvor hjertet ikke pumper så myeblod rundt i kroppen som det burde,noe som forårsaker nedsatt blod- ogoksygentilførsel til lunger og andre or-ganer i kroppen. Klinisk opplever pasi-enter med hjertesvikt typiske symp-tomer som dyspne, ankelødem ogfatigue. På tross av dette, kan pasientenha et langt og god liv om de mottaradekvat behandling.

Hjertesviktens dagHjertesviktens dag ble designet medmål om å skape oppmerksomhet, be-vissthet og anerkjennelse rundt hjerte-svikt, slik at flere pasienter får stilt ennøyaktig diagnose og motta optimalbehandling. Aktiviteten på Hjertesvik-tens dag er varierende, helt fra enkle,lokale møter til større kampanjer.

Hjerteposten ønsker å presentereto faglige arrangement som markerteHjertesviktens dag i 2015, og håper det

kan inspirere kardiologiske sykepleieretil å markere denne dagen i fremtiden.

Se de to neste sidene.

Hjertesviktens dag

Generalsekretær i LHL Frode Jahren ønsket velkommen til Hjertesviktkonferansen.

Livsstilsveiledning er en viktig del avoppfølgningen av en hjertepasient oger en del av jobben vår som sykepleiertil denne pasientgruppen. Med dennespørreundersøkelsen ønsker vi å fåsvar på om denne veiledningen foregårpå egne arenaer, som på hjerteskoler,eller om sykepleieren er oppmerksompå å veilede utenom disse. Vi vil og-så se på hvordan basiskunnskap som er blant våre medlemmer om livsstil, og behandlingsanbefalinger til hjerte-pasienten, i tillegg til bruk av retnings-linjer i den daglige praksis. Til sist vil vi

se hvordan våre medlemmer vurdereregen helse med tanke på hjerte-sykdom. Tar vi vare på oss selv?

Spørreundersøkelsen er nå sendt uttil alle medlemmer som har mail-adresse registrert hos oss. Hvis du ikkehar fått denne, kan du se om vi har en en eldre mailadresse. Hvis du ikkehar registrert mailadresse, så kan SivOlsen kontaktes på [email protected], og du vil fåtilsendt spørreskjema.

Alle svar er anonymisert og utennoen som helst mulighet til å koble

dem opp mot vårt medlemsregister. Vi ser at det har vært liten svarprosenti starten, men håper at så mange sommulig tar seg 4-6 minutter for å be-svare. Hvis du ikke kan svare på allespørsmålene, er det allikevel viktig atdu sender inn slik at vi ser at du harmottatt den.

Vi tenker at denne spørreundersø-kelsen kan besvare viktige spørsmål omhvordan livsstilsveiledning av hjerte-pasienten foregår blant våre medlem-mer. Kan vi låne 4-6 minutter av din tidtil det??

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS) har som strategi å initiere prosjekter som er rettet mot utvikling og forbedring av sykepleie til hjertepasienter. Vi gjennomfører derfor nå en spørreundersøkelse blant våre medlemmer.


13


12

Fredag 8. mai arrangerte LHL isamarbeid med Novartis «Kon-feranse om hjertesvikt 2015» i Oslo. De hadde satt sammen et spennende og variert program.

Generalsekretær i LHL Frode Jahrenåpnet med å si: «Til tross for at omkring 100 000nordmenn lider av hjertesvikt, og an-tallet forventes å øke ytterligere etterhvert som befolkningen blir eldre, eroppmerksomheten rundt sykdommenalt for liten».

Så ble det holdt en morsom variantav Mini-quiz om hjertesvikt. Ved åsende SMS til et nummer fikk vi svar-prosentene på de forskjellige svar-alternativene direkte opp på skjermen.Professor i kardiologi Lars Gullestad

gav oss de riktige svarene med for-klaring i etterkant av avstemningen.

Vi fikk høre en sterk pasienthistoriefra Tønsberg fra en mann som fikkhjertestans hjemme midt i julefor-beredelsene. Kona og to døtre startetmed hjerte- og lungeredning og fikktilkalt hjelp. Han delte sine erfaringermed hvordan det er å leve medhjertesvikt. På spørsmål om noe harendret seg innen familien etter dennealvorlige episoden, svarte han at de alle er blitt flinkere til ikke å bry segmed bagateller og heller fokusere pådet som virkelig betyr noe.

Kari Korneliussen som er spesial-sykepleier i kardiologisk sykepleie delte

erfaringer fra sine 15 år ved hjerte-sviktpoliklinikken på sykehuset i Vest-fold, Tønsberg. Hjertesviktpoliklinikkender var en av de første i Norge, og Kari har holdt foredrag om hjertesviktbåde innen- og utenlands gjennommange år. Kari fortalte hvordan defølger opp sine pasienter, og at en vik-tig oppgave for sykepleierne vedhjertesviktpoliklinikken er å lære per-sonalet i primærhelsetjenesten omhjertesvikt. Siden mange av de som harhjertesvikt bor hjemme, er det viktig at hjemmesykepleien har god kunnskapom hjertesvikt, slik at en forverring avtilstanden kan oppdages tidlig.

På konferansen fikk vi ellers høreom politiske innspill, nasjonale priorite-ringer i helsevesenet, funn fra NorskHjertesviktregister og trender og ut-viklingstrekk om hjertesvikt i Norge.Det var en inspirerende konferanse ogdet er alltid hyggelig å møte helse-personell og andre som brenner forhjertesvikt.

Et av formålene med fagdagen er åsette fokus på samarbeid om pasientermed hjertesvikt i primær- og spesialist-helsetjenesten.

Hjertesviktpoliklinikkens eget helse-personell bidro i stor grad med fo-redrag av høy kvalitet.

Rune Mo, seksjonsoverlege vedHjertemedisinsk sengepost, forelesteom hva hjertesvikt er, hvorfor vi får detog hvordan vi kan behandle hjertesvikt.

Marianne Lægran, spesialsyke-pleier i kardiologi, snakket om erfa-ringer fra og nytteverdi av hjertesvikt-poliklinikk.

Videre snakket den erfarne in-tensivsykepleieren, Marit I. Husby, omhjertesviktsymptomer, observasjonerog behandlingstiltak.

Fagdagens program hadde også fo-kus på trening, væske- og saltrestrik-sjoner, overvekt og undervekt ved hjer-

tesvikt. En av hjertesviktpoliklinikkensegne pasienter var invitert til å fortellesin pasienthistorie. Det var en historieom en mann som hadde drevet tren-ing på høyt nivå siden barndommen.Han utviklet arytmi som påførte hamen alvorlig hjertesvikt, hjerneslag ogepilepsi. Det var en sterk historie omen ressurssterk mann som med støttefra hjertesviktpoliklinikken har utvikletkunnskap, ferdighet og evne til å mestreen sykdom med mange utfordringer.

Dagen ble avsluttet av en repre-sentant fra Landsforeningen for hjerte-og lungesyke (LHL) som presenterteLHL sitt arbeid med blant annet inter-essegrupper, likemannsarbeid, brosjyrer,trening og kursvirksomhet.

Deltakerne har gitt tilbakemeldingerom at fagdagen ga økt kunnskap, mulig-heter til nettverksbygging og er et viktigarrangement i et samhandlingsper-spektiv.

Den omsorg, monitorering og under-visning vi som sykepleiere tilbyr pasi-enter med hjertesvikt er kompleks, ogkrever at vi er oppdatert på fagkunn-skap og har et tverrfaglig samarbeid.Ønsker du å lære mer om hjertesviktkan vi anbefale følgende forsknings-basert litteratur og nettsider: • McMurray et al., (2012) ESC Guidelinesfor the diagnosis and treatment of acute

and chronic heart failure 2012. • Jaarsma et al., (2009) Palliative care inheart failure: a position statement from thepalliative care workshop of the HeartFailure Association of the European Societyof Cardiology. Eur J Heart Fail, 11 (5), s.433-43.• Lainscak et al., (2011) Self-caremanagement of heart failure: practicalrecommendations from the Patient CareCommittee of the Heart Failure Associ-ation

of the European Society of Cardiology. Eur JHeart Fail, 13 (2), s. 115-26.• McDonagh et al., (2011) EuropeanSociety of Cardiology Heart Failure As-sociation Standards for delivering heartfailure care. Eur J Heart Fail, 13 (3), s. 235-41.• http://escardio.org/Cardiology-Topics/Heart-Failure• http://www.heartfailurematters.org/en_GB

Informasjon og kunnskap om Hjertesvikt

Kvalitet i fag og omsorg Konferanse om hjertesvikt 2015

KariKorneliussen,sykepleier vedHjertesviktpoli-klinikken, Syke-huset Vestfold

Jørgen Urnes, spesialist i allmenn-medisin, foreleste om Hjertesvikt utenfor sykehus - utfordringer ogmuligheter både på fagdagen ved St. Olavs hospital og på Konferansenom hjertesvikt 2015.

Teamet ved Hjerte-sviktpoliklinikken vedSt. Olavs hospital;Rune Mo (seksjons-overlege), Ragnhild Hegge,Torunn Ulfsnes, Marit I. Husby,Marianne Gullvåg ogMarianne Lægran.

Hjertesviktpoliklinikken ved St. Olavs hospital har de siste årene arrangert en fagdag for helse-personell i primær- og spesialisthelsetjenesten. Fagdagen ble i år arrangert den 7. mai, og over hundre sykepleiere fra hele Trøndelag deltok.

INTERNASJONALT HJØRNE INTERNASJONALT HJØRNE

SykepleierneInger Marie Ness

og Bente Otter-bekk jobber påkorttidsrehabili-teringsavdeling

ved Namsoshelsehus,

og deltok påfagdagen ved

St. Olavs hospital.

1514

Guri Holmen Gundersen

Lise Tuset Gustad har de siste femårene hatt delvis permisjon fra jobbensin som sykepleier, og vært PhD-student i samfunnsmedisin ved Instituttfor nevromedisin, Det medisinske fa-kultet, NTNU. Tittelen på avhandlingen: «Associations of depression and anxietysymptoms with cardiac function and car-diovascular disease in the general popu-lation».

Lise Tuset Gustads veiledere harvært førsteamanuensis II Ottar Bjerke-set, professor Imre Janszky og forskerHåvard Dalen, alle fra NTNU.

Svært mange kolleger valgte å fåmed seg prøveforelesningen og dis-putasen, som ble ledet av grunnleg-geren av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) professor JosteinHolmen.

Tittelen på prøveforelesningen: «How do psychiatric disorders con-tribute to somatic illness and pre-mature death?»

Førsteopponent var professor An-nika Rosengren fra Sahlgrenska Aka-demin, Göteborgs Universitet og somandreopponent var PostDoc AdrieSeldenrijk, GGZ in Geest, Haarlem.

I de tre artiklene som dannergrunnlaget for doktorgraden, har Gu-stad brukt data fra alle tre helseunder-søkelsene i Nord-Trøndelag: HUNT 1,HUNT 2 og HUNT 3.

Artikkel IGustad, Lise Tuset; Laugsand, Lars Erik;Janszky, Imre; Dalen, Håvard; Bjerkeset,Ottar. (2014) Symptoms of anxiety anddepression and risk of acute myocardialinfarction: the HUNT 2 study. EuropeanHeart Journal. vol. 35 (21).

I studien deltok 57953 personer i

alderen 19-91 år fra HUNT 2 (1995-1997) som hadde selvrapportertesymptomer på angst og depresjon ogsom aldri hadde hatt hjerteinfarkt.Etter 11 års oppfølging hadde 2111 avdisse deltagerne fått sitt første hjerte-infarkt. Opplysningene om første gangshjerteinfarkt ble hentet fra sykehusenei Nord-Trøndelag (Sykehuset Levangerog Sykehuset Namsos) og fra det na-sjonale Dødsårsaksregisteret. Resulta-tene fra studien viser at deltagere somrapporterte symptomer på entenangst eller depresjon hadde 30 % øktrisiko for å få første hjerteinfarkt i opp-følgingstiden. Deltagerne som rappor-terte gjentatte episoder av angst ogdepresjon hadde 50 % økt risiko. Re-sultatene fra denne studien tyder på atdepresjonssymptom kan være tegn påuoppdaget sykdom, som for eksempelarteriosklerose. Sammenhengen mel-lom angst eller angst og depresjon oghjerteinfarkt ble delvis forklart gjen-nom annen samtidig selvrapportertkronisk sykdom i HUNT 2.

Denne artikkelen ble redaktørensutvalgte i European Heart Journal.

Artikkel II Gustad, Lise Tuset; Laugsand, Lars Erik;Janszky, Imre; Dalen, Håvard; Bjerkeset,Ottar. (2014) Symptoms of anxiety anddepression and risk of heart failure: TheHUNT Study. European Journal ofHeart Failure. vol. 6 (8).

disputasdoktorgrads-

I denne studien deltok 62 567 fraHUNT 2 som hadde svart på spørsmålom angst og depresjon (HADS) ogsom ikke hadde kjent hjertesvikt fratidligere. Etter gjennomsnittlig 11.3 årmed oppfølging hadde de med depre-sjonssymptomer høyere risiko forhjertesvikt, men ikke personer medangstsymptomer. Jo høyere en scoretseg selv på depresjonssymptomer, jostørre var risikoen for hjertesvikt. Enperson som har en moderat til alvorligHADS-depresjon score (≥11 på enskala fra 0 til 21) hadde 46 % økt risikofor fremtidig hjertesvikt etter at dehadde tatt høyde for kjente forskjellerpga alder og kjønn. Denne risikoenholdt seg svært stabil når det ble jus-tert for sosioøkonomiske faktorer (ut-danning, sivilstatus) og hjertekar-risiko

(blodtrykk, puls, røyking, inaktivitet,kroppsmasse indeks, diabetes, alkohol,kreatinin, kolestrol). Selv ved justeringfor tidligere hjerteinfarkt og når det bletatt tidsmessig hensyn til hjerteinfarktunder oppfølging var risikoen fortsatt41 %.

Artikkel III Denne artikkelen er under vurdering,og studerer sammenhengen mellomangst- og depresjonssymptomer ogvenstre hjertekammerfunksjon. Et til-feldig utvalg av friske HUNT 3-del-tagere uten hypertensjon, diabeteseller kjent klaffesykdom gjennomgikkekkokardiografiundersøkelse. Studienfant ingen sammenheng mellom angstog depresjonssymptomer rapportert iHUNT 3 og hjertefunksjon målt på

samme tidspunkt. Summen av depre-sjonssymptomer fra HUNT 2 ogHUNT 3 var assosiert med svekkelseav den diastoliske hjertefunksjonen iHUNT 3.

Opponentene stilte gode og rele-vante spørsmål. De roste Gustad forstudiene. Denne forskningen er sværtgodt gjennomført, sa både professorAnnika Rosengren fra Gøteborg ogAdrie Seldenrijk fra Haarlem før degratulerte Gustad.

Vi gratulerer Lise Tuset Gustad medvel gjennomført prøveforelesning ogdisputas. Sykehuset Levanger er stoltover å ha fått sin første sykepleier meddoktorgrad.

Mennesker som er deprimertehar større risiko for å få hjerte-infarkt og hjertesvikt enn andreDette var hovedkonklusjonen da Fag- og forskningssykepleier ved medisinsk klinikk, Sykehuset Levanger, Lise Tuset Gustad, forsvarte forskningen sin under doktorgradsdisputasen ved HUNT forskningssenter i Levanger 5. mai.


Lise sammen tidligere arbeidskolleger fra Rikshospitalet, som kom til Levanger for å overvære Lises disputas. Fra venstreMarte-Marie Wallender Karlsen, Eva Stavseth, Lise Tuset Gustad og Kristin Alm-Kruse.

Fra prøveforelesningen,hvor Lise står sammenmed grunnleggeren avHelseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)professor Jostein Holmen,som ledet disputasen.

16


Berit T. Sørlie

I tillegg var lokalgruppens kasserereinvitert for å høre om den nye øko-nomiordningen. Og dette var jammennyttig!! Vi har alle vært ganske frust-rerte etter at NSF sentralt tok overøkonomistyringen også fra lokalgrup-pene. Vi fikk en fin gjennomgang og diskusjon med vår økonomiansvarlig iNSF, Inger Bjerkenås. Dette ble klar-gjørende på en god måte, og vi fikkogså luftet vår frustrasjon over at sys-temet ikke er helt oppe og går på opp-starttidspunktet for økonomisk over-

gang. For oss som alle er sykepleiere i klinisk virksomhet (og ikke økonomereller revisorer) kan en lett gå seg vill iIbistic, Visma, invoicedrop og pluss ogminus.

Etter gjennomgangen av Bjerkenåsfra NSF, fikk kassererne fri, og lokal-gruppelederne fortsatte. Nå var det tidfor gjennomgang av lokalgruppenes ut-fordringer. Vi fikk høre om store og små grupper, store geografiske utford-ringer og mye spennende aktivitet i lo-kalgruppene. Alle lokalgruppene varrepresentert, og alle lokalgrupper ar-rangerer kurs- og temadager/-kvelder

for sine medlemmer. Lokalgruppenegjør det i litt forskjellig skala og form,og det er fint å få innspill og inspirasjontil å jobbe videre i sin lokalgruppe.

I tillegg til rent faglig utbytte, er deten viktig sosial arena for å knytte kon-takter. Noen er helt ferske lokalgrup-peledere, og noen har sittet i mange år.Det er fint å bli kjent med kolleger fraandre lokallag, og vi håper at det blirlettere å ta kontakt med hverandre omman trenger tips eller støtte.

På slutten av dagen ble vi invitert påmiddag sammen med sentralstyret, ogvi hadde alle en fin kveld.

Lokalgruppeledermøte 21. april 2015, Scandic Hamar

Lokalgruppelederne var også i år invitert til lokalgruppeledermøte i forkant av årets NSF-LKS kongress, og det kom representanter fra alle de 10 lokalgruppene.

NSF-LKS sine 10 lokalgruppeledere. Fra venstre: Renate Gamst Jenssen (Troms), Trude Fjeld (Rogaland), Sissel-Anita Rath (Bus-kerud), Marit Buvarp (Olso/Akershus), Berit T. Sørlie (Hedmark og Oppland), Amalie Nilsen (Nordland), Emma Simonsen Lund(Vestfold), Thor Morten Strand (Sør-Trøndelag), Unni K. Haukeland (Hordaland) og Lena Mari Bruheim (Nord-Trøndelag).

Årets kongress ble åpnet med høytlesning av to historier skrevet av Alf Prøysen.Videre ble vi ønsket velkommen til Hamar, som viste seg fra sin beste side

med sol og varme, av NSF-LKS leder Siv Olsen. Hun presenterte kongressen som en møteplass for faglig påfyll, kunnskapsutveksling og nettverksbygging.

Åpningen ble avsluttet med nydelig sang av Margaret Bjåen.

Åpning

“Med hjerte for det beste”

NSF-LKS’ kongress på Hamar 22. - 24. april 2015


19


18

Kongressens første foredrag bleholdt av Arne og Markus Opsahl-Engen, far og sønn, som fortalte en sterk historie om Markus som er hjertesyk.

Referat ved Margareth Helgum

De begynte med å beskrive Markus førsykdommen. Markus ble beskrevetsom en svært aktiv 15-åring, med ettalent i fotball. Han var i tillegg en om-tenksom gutt med et stort hjerte. Etteren fotballkamp høsten 2012 fikk hanvedvarende smerter i bena og opp-søkte lege. Markus hadde forhøyetCRP og ble innlagt på sykehus, hvorhan videre gjennomgikk et hjertein-farkt. Herfra ble han raskt sykere medblant annet økende CRP og økendehjertesvikt. Det hele endte med 42døgn i respirator.

Han kommer seg av respirator, menfår like etter en ny nedtur. Markus ersvært hjertesyk. Det ble etter hvert be-sluttet å operere inn en LVAD for åholde hjertet i gang til en eventuellhjertetransplantasjon.

Underveis i foredraget snakket bå-de far og sønn. Markus la frem sineopplevelser om å gå fra å være frisk ogrask til å være en pleiepasient somtrengte hjelp til alt. Arne skildret hvor-dan det var å være pappa i en sliksituasjon, hvordan det oppleves å væreuvitende om sønnen din skal overleve.Enkle gjøremål som å spise og drikkekan være vanskelig for pårørende i enslik situasjon, en kan trenge oppfordringtil å gjøre dagligdagse gjøremål. Deskryter av hvordan de ble møtt avhelsepersonell, og at det fra dag én påintensiv avdeling ble skrevet dagbok avsykepleierne, noe de har svært godnytte av den dag i dag.

Etter at LVAD ble operert innstartet opptrening. Markus hadde mis-tet muskler og klarte ikke en gang åholde hodet selv. De satte seg tidlig et felles mål om at Markus skulle hjemtil jul! Dette innebar hard trening. Hansraske fremgang og positive holdningstår det respekt av.

De beskriver også et svært sosialtmiljø med andre pasienter og pårø-rende på sykehuset i opptreningsfasen.Et samhold og fellesskap hvor de kun-ne le og gjøre morsomheter sammen,men også støtte hverandre i de litttyngre stundene. Når julen kom var detMarkus som satte stjerna i toppen avjuletreet hjemme med familien, ogmålet var nådd.

Hans hverdag skal nå være mestmulig normal og de forsøker at hansLVAD skal hindre ham minst mulig.Han står på transplantasjonsliste. Mars2013 skal Markus til kontroll på Riks-hospitalet, og når han kommer dit fårhan beskjed om at det har kommet ethjerte som muligens matcher. Hjerte-transplantasjonen er et faktum.

De beskriver deretter tiden før,under og etter operasjonen, og be-rømmer helsepersonell for å gi godomsorg og profesjonell behandling.Når Markus våkner etter transplanta-sjon har han en god følelse og han erglad for at han skal slippe å føle segsom en robot lenger. Han kjenner nåsin egen puls og føler seg endelig varmpå bena igjen, noe han ikke har følt pålengere tid.

Markus er under fremlegget påHamar blitt 17, snart 18 år, er norges-mester i volleyball og har lagt fleretoppturer bak seg. Det ble igjennomhele fremlegget vist bilder fra før, underog etter sykdom.

Håp for gammelt hjerte?

VedNicolai K.Tegn, lege og PhDstipendiat, Kardiologisk avdeling, OUS

Hvilken behandling skal de på 80+ fåved akutt koronar syndrom? Det er fortiden en kraftig vekst av pasienter over80 år. Dette er ofte pasienter som ermultimorbide og krever mye. Viderebeskrev foreleser patofysiologi ved ko-’ronarsykdom.

Hvor hører 80+ populasjonenhjemme i STEMI-sløyfen? Dette finnesdet lite dokumentasjon på. Men somen oppsummering på flere artikler, såkonkluderes det med at det ikke finnesnoen øvre aldersgrense i forhold til be-handling av STEMI. Når det gjelderstabil angina, konkluderer han, medbakgrunn i en studie, at der ikke erbehov for coronar angiografi i de flestetilfeller. Hva med 80+ som er stabileetter NSTEMI? Her er det dårlig prog-nose på lang sikt, og ingen klare ret-ningslinjer på hvordan disse behandles(PCI eller ikke?) På bakgrunn av detteble «After eighty-studien» utarbeidet.17 senter er med i studien som pågikkfra 2010 til 2014. 229 pasienter i invasivgruppe og 225 i non-invasiv gruppe,snittalderen på pasientene i studien varnesten 85 år. Konklusjonen av studiener at pasienter som er 80+ med stabilNSTEMI bør til invasiv undersøkelse.Det viser ingen økende blødningsfarefor dem i invasiv gruppe.

Aortastenose er et økende helse-problem og har fire behandlingsmulig-heter ; 1. Åpen hjertekirurgi, 2. Medi-kamentell behandling, 3. Ballongdilata-sjon, 4. TAVI. En studie som viser TAVIvs åpen hjertekirurgi konkluderer etteren fem års oppfølging at det er liketrygt med TAVI. TAVI har kommet for å bli og øker stadig i omfang. De flestehåndteres transfemoralt og prosedyrenhar mindre komplikasjoner enn åpenkirurgi.

KONGRESS HAMAR 2015 KONGRESS HAMAR 2015

Referat ved Margareth Helgum

Det begynte med smerter i beina og endte med nytt hjerte…De setter seg tidlig et felles mål om at Markus skal hjem til jul!“

Begge bildene: Markus Opsahl-Engen holdt foredraget sammen med faren, ArneOpsahl-Engen.

”

Hjerteposten 2 - 2015 Hjerteposten 2 - 2015

20 21

Referat ved Stina Pedersen

– Kompresjonsmetoder etter invasive koronareprosedyrer via arteriaradialis: en RCT studie

Ved Anne Berit Solvang,spesialsykepleier i kardiologisk syke-pleie, LHL KlinikkenFeiring

Solvang med flere har gjort en inter-essant studie (RCT) på pasienter somhar vært til koronar angiografi og pe-rcutan koronar intervensjon (PCI).Deres fokus har vært komplikasjonerved ulike kompresjonsmetoder. De hartatt for seg tre kompresjonsmetoder:kompresjonsrull, Radi-Stop og TR Band.Totalt 277 pasienter var med i studien,hvor de ble randomisert til en av me-todene. Hensikten var å undersøke tid-lige komplikasjoner som blødning, he-matom og smerter/ubehag etter inva-sive prosedyrer via arteria radialis, 15min og fire timer etter kompresjon.Dette er komplikasjoner som er re-lativt vanlige tidlig i forløpet. Det finneslite systematisk kunnskap om dettetemaet, tross at helsetjenester skalvære forankret i kunnskapsbasert prak-sis. Dette var grunnen til at problem-stillingen oppsto. Videre i foredragetfikk vi beskrivelse av innstikkmetode ogillustrasjon av de ulike kompresjons-metodene.

Egenprodusert kompresjonsrull:

Tre kliniske endepunkt inngikk idatasamlingen: - Blødning (ja/nei; fossblødning, sivblød-ning)- Hematom (ja/nei; størrelse)- Smerte/ ubehag (VAS)(Registrering etter 15 min og 4 timer,ingen forskjeller i premedikasjon)

Bruk av kompresjonsrull, Radi-Stopeller TR Band gir lav forekomst av he-matom og smerter/ubehag etter inva-sive koronare radialisprosedyrer. Denegenproduserte kompresjonsrullen girsignifikant lavere forekomst av blødningved fjerning av kompresjon etter firetimer. «Det enkle er ofte det beste».

– Selvrapportert helse før og etter deltagelse i tidlig hjerterehabilitering

VedIrene Drotningsvik, spesialsykepleier ikardiologisk syke-pleie, MSc, Hjerte-rehabiliteringen HUS

Dette var tema fra hennes masteropp-gave fra 2014, hvor målet var økt kunn-skap, trygghet og motivasjon til livs-stilsendring med deltakelse i tidlighjerterehabilitering. Hvordan pasienterrapporterer egen helse før og etterdeltakelse i tidlig hjerterehabilitering erlite kjent. Pasienter med ischemisk hjer-tesykdom ble henvist til tidlig hjerte-rehabilitering ved utskrivelse fra to sy-kehus i sør-vest Norge. Hjerterehabi-literingsprogrammet startet 1-2 ukeretter utskrivelse, og inkluderte to dagermed undervisning og tre dager medfysisk aktivitet i fem uker. Studien blegjennomført som en intervensjons-studie med en pre- og posttest. Detble brukt et sykdomsspesifikt instru-ment; MIDAS (Myocardial InfarctionDimensional Assessment Scale), sombestår av 35 spørsmål som omfatter 7domener innen: fysisk aktivitet, usikker-het, følelsesmessige reaksjoner, avhen-

gighet, kosthold, bekymring over me-disiner og bivirkninger. Hele 83 pasi-enter (87 %) svarte på spørreskjemaetved start og etter fem uker med re-habilitering. For domene fysisk aktivitetvar det en signifikant bedring for heleutvalget, men ingen signifikant endringi de øvrige seks domener. Pasienteneskåret lavest for domene usikkerhetsom indikerer bedre helse, mens de fordomene bivirkninger skåret høyest.Alder 32-50 og 51-69 år hadde be-dring i fysisk aktivitet etter 5 uker, ogaldersgruppen 70-84 år hadde størstendring i kosthold. Menn rapportertesignifikant bedre helsestatus enn kvin-ner ved start og etter 5 uker. Det varsignifikant endring for menn etter 5uker for fysisk funksjonsnivå. MI- ogUAP-gruppen hadde signifikant for-bedring etter 5 uker. Funnene i dennestudien tyder på at deltakelse i et tidlighjerterehabiliteringsprogram bidrar tilat pasienter raskere kommer seg etterhjerteinfarkt og koronarsykdom medhensyn til symptomer og begrensnin-ger ved fysisk aktivitet. Dette kan gi enbedre vurdering av pasientens viderebehov for helsetjenester.

– Angst og depresjon ogrisiko for hjertesvikt

Ved Lise Tuset Gustad, Spesialsykepleier,PhD stipendiatNTNU og fag -ogforskningssykepleierSykehuset i Levanger

Depresjonssymptomer kan være medpå å endre risikofaktorer for hjerte-svikt. Formålet var å se sammenhen-gen mellom depresjon og hjertesvikt.Det ble brukt egenrapporterte symp-tomer i et større utvalg respondenter,basert på skalaen for sykehusangst ogdepresjon. Datagrunnlaget ble hentet ifra HUNT (helseundersøkelsen Nord-Trøndelag). Populasjonen på over60000 voksne uten kjent hjertesvikt

Abstraktforedrag onsdag:

ble fulgt opp for tilfeller av hjertesviktgjennom 2008. Variabler som endringeri ekteskapsstatus, utdanning, røyking,fysisk aktivitet, BMI, total kolesterol,blodtrykk og hvilepuls ble registrert.

Milde depresjonssymptomer er for-bundet med 7% økt risiko for fremtidighjertesvikt sammenlignet med de som

ikke har noen symptomer på depre-sjon.

Moderate til alvorlige depresjons-symptomer utgjør 41% økt risiko forfremtidig hjertesvikt.

Depresjonssymptomer er forbun-det med økt risiko for hjertesvikt i for-hold til alvorlighet av depresjon. Videre

studier bør undersøke om tidlig diag-nostisering og behandling av depresjonkan bidra til redusert fare for hjerte-svikt. Også intervensjoner direkte ret-tet mot atferd og biologiske mekanis-mer som underbygger depresjon oghjertesvikt bør undersøkes.

Referat ved Lokalgruppen i Hedmark og Oppland

I underkant av 50 deltakere ble bussetfra hotellet til Domkirkeodden, og bleder møtt av en munkekledd guidesom virkelig gjorde kvelden magisk.Han tok oss med på en rundtur iruinene etter Borggården fra 1300-tallet og ga oss en fin innføring i denhistoriske etableringen av Hamar somby. Han beskrev en dels blodig ogdramatisk byutvikling, og vi følte at vigikk i gamle spor blant middelalder-prester og hestekjerrer.

Kveldens høydepunkt var omvis-ningen i selve Domen. Da vi kom inn,fyltes rommet med gregoriansk sang,fremført av guiden, og hans nydeligestemme ble løftet av akustikken i deglassoverbygde ruinene etter Hamar-domen. Stemningen var virkelig ma-gisk med middelaldersang i flotte om-givelser, og det var så en kunne leveseg helt inn i det. Den flotte aku-stikken er helt spesiell, derfor brukesHamardomen mye til konserter. Ogikke overraskende, så er det sværtmange som ønsker å gifte seg i dennekirken.

Guiden loste oss gjennom kate-dralens historie, fra byggestart på

slutten av 1100-tallet, via ødeleg-gelsene under Sjuårskrigen, og fram tilvernebygget var på plass, på en lett ogleken måte. Vi fikk høre flere sanger

underveis, og seansen ble verdig av-sluttet med ei vise av Prøysen. For enkveld!


Magisk kveld på DomkirkeoddenEtter første dag på kongressen,

inviterte lokalgruppa i Hedmarkog Oppland til guidet omvisning

på Domkirkeodden.

Guidenmed sang-stemme ogformidlings-evnergjorde om-visningen til en flottopplevelse.

Om lag 50 kongress-deltakeresamlet til omvisning på vakreDomkirke-odden.


23


22

Referat ved Stina Pedersen

Akutt koronar syndrom, – Diagnose og behandling med platehemmer

Ved Kjell Andersen, kardiolog, Hamar sykehus

Et 30-talls personer møtte opp tilfrokostsymposiet torsdag morgen.Dette var en nyttig og konkret gjen-nomgang av temaet og hvor begrepet«Diagnose raskt» var gjentagende. Vi gikk igjennom STEMI, Ustabile medAKS og identifisering av de som harAKS/ infarkt- også når det ikke er heltopplagt. Vi fikk se flere EKG med is-chemi og coronar angio bilder. Kvin-

ner ble omtalt som «vanskelige» fordisymptomene oftere er mindre typiskeenn hos menn. Det er viktig å iden-tifisere de som ikke har infarkt. Hvis enhar infarkt eller koronar hjertesykdomer det viktig å få det påvist. Akutt be-handling og sekundærprofylakse redderliv. En feilaktig diagnose av infarkt ellerkoronar hjertesykdom er farlig, unød-vendig/unyttig behandling som har bi-virkninger og er farlig. En kan blant an-net få problemer i forhold til yrke, bil-kjøring, psykisk og sosialt. Derfor skal vidiagnostisere - ikke overdiagnostisere!Troponiner kan være til stor nytte, menogså være et stort problem. Det po-sitive er at den er meget sensitiv;mange flere med infarkt får diagnose,men også vanskelig fordi det er fare forat altfor mange får infarktdiagnose. Daden kan stige/være forhøyet ved man-

ge andre tilstander enn hjerteinfarkt, ogca 50 % av forhøyet troponin er ikkeinfarkt.

Platehemmere brukes både etterAKS/hjerteinfarkt, og etter PCI (medog uten stent), vi gikk igjennom ulikeplatehemmere. Hovedregelen er ; ASAtil alle, dobbel platehemming hos noen(avveiing av nytte mot blødningsfare).Årsak til dobbel platehemming og typestent avgjør varighet og viktighet av be-handling. Det viktigste er : Dobbelplatehemming de første månedeneetter stent. Vi må sørge for at pasientenfår med seg nok medisiner og reseptfra sykehuset, og at pasient, fastlege ogandre forstår viktigheten av uavbruttbehandling. Det skal ikke gjøres opp-hold i behandlingen uten å konfereremed lege! Også om det står i innkal-lingsbrev fra sykehus eller tannlege!

Frokostsymposium torsdag:

Abstraktforedrag torsdag:

Referat ved Hilde H. Haug,

Trygg bruk av Warfarin

Ved Elin Tamnes,spesialsykepleier i kardiologisk syke-pleie ved Røros sykehus

Bakgrunn: Warfarin står for høyestandel bivirkninger og flest dødsfall re-latert til behandling. Kunnskap blantsykepleiere om bivirkninger og inter-aksjoner er en viktig forutsetning for ågi informasjon om trygg bruk til pa-sientene. Preparatet brukes av 88.000pasienter pr år og er det eneste god-kjente preparat ved klaffekirurgi.Metode: Artikkelen var basert på enlitteraturstudie og egne erfaringer somsykepleier. Resultat: Warfarin forebygger blantannet hjerneslag, men det er en utford-

ring å holde INR-nivået jevnt og unngåblødninger. Undersøkelser har tydet på for lavt kunnskapsnivå blant syke-pleiere når det gjelder å gi god råd-givning og informasjon til pasienteneom bivirkninger, interaksjoner og tegnpå over- eller underdoseringer. Ri-siko satt opp mot fordelene ved brukav Warfarin bør vurderes i hvert en-kelt tilfelle. Behandlingen er individu-alisert. Konklusjon: Trygg bruk av Warfarinforutsetter at sykepleier har kunn-skaper og oppdaterer seg i forhold tilbruken av Warfarin. Sykepleiere har ansvar for individuell tilrettelegging og god informasjon til den enkelte slik at pasientene får trygg behandling.Informasjonen bør gis både muntlig og skriftlig. For noen kan det væregunstig å måle INR selv. En spesialistkan søke HELFO om å gi opplæring tilpasienten.

Hvordan kan postoperativatrieflimmer etter hjertekirurgi forebygges

Ved Siri Muller Hval,spesialsykepleier i kardiologisk syke-pleie ved hjerte-avdelingen St. Olavs hospital

Bakgrunn: Postoperativ atrieflimmerer en vanlig komplikasjon etter hjerte-kirurgi (30-50% av pasientene) og kanmedføre forlengelse av sykehusopp-holdet og økt mortalitet. Forebygginger derfor viktig for både pasienten ogsamfunnet. Metode: Litteratursøk. Resultater og konklusjon: En me-taanalyse av randomiserte kontrollertestudier viser at både betablokkere ogamiodarone gir en signifikant reduksjoni forekomst av postoperativ atrieflim-mer etter hjertekirurgi. Å opprettholdenormal væskebalanse og å unngå hypo-

kalemi og hypomagnesemi redusererrisikoen for postoperativ atrieflimmer.God smertebehandling og reduksjonav angst er også faktorer som virkerinn. Tiltakene vil spare pasienten forubehag, engstelse og fare for ytterligerekomplikasjoner og i tillegg redusereliggetid og samfunnsmessige kostnader.

Fokusert ultralydunder-søkelse av pleura og perikardutført av sykepleiere i tidligpostoperativ fase hos hjerteopererte

Ved Anne MarieHammer,spesialsykepleier i kardiologisk syke-pleie ved SykehusetLevanger

Bakgrunn: Perikardvæske (PV) – ogpleuravæske (PLV) forkommer hyppigetter hjertekirurgi. Fokusert ultralyd-undersøkelse, utført av opplærte syke-pleiere som jobber på en hjerteme-disinsk sengepost, kan være bedre un-dersøkelse enn røntgen thorax i dennesammenheng og dermed medføre ras-kere påvisning av slike komplikasjoner. Studiens formål: De ønsket å stu-dere kvalitet og presisjon av ultralyd-undersøkelser utført av sykepleier medlommeultralyd for å kvantifisere PV ogPLV hos pasienter i tidlig fase etterhjertekirurgi. Videre ønsket de å sam-menligne ultralydundersøkelse medrøntgen thorax for kartlegging av PLV. Metode: Pasienter i tidlig fase etterhjertekirurgi ble inkludert. Før oppstartav studien gjennomgikk to kardiolo-giske sykepleiere en opplæringsperi-ode på tre måneder med kardiologsom supervisor. I løpet av studien ble59 pasienter (20 kvinner) undersøktmed ultralyd ved bruk av lommeultra-lydapparat, median 5 dager etter ki-rurgi. I de tilfellene det forelå PV bledenne kvantifisert ved at en målte denstørste endediastoliske avstanden mel-lom epikard og perikard på fire for-skjellige steder. Mengden PLV bleklassifisert i fire kategorier både ved

ultralyd og røntgen thorax. Resultat: Tidsbruket for ultralyd-undersøkelsen utført av sykepleiere varmedian 13 minutter og kontrollunder-søkelse utført av kardiolog ble gjen-nomført median 3,4 timer etter un-dersøkelse av sykepleier. Ultralyd-undersøkelse utført av sykepleier varbetydelig mer sensitiv enn røntgen forå påvise PLV. Korrelasjon m.h.t kvanti-fisering av PV og PLV mellom syke-pleier og lege var god. Funn av PV blegjort hos 31 pasienter (53%). 2 pasi-enter ble behandlet og 1 pasient bledrenert. Det ble funnet moderatmengde PLV i 59 pleurahuler og be-tydelig mengde i 36 pleurahuler. 8pleurahuler ble drenert (6 pasienter).Alle ble identifisert av sykepleier og detvar god korrelasjon mellom lege ogsykepleier. Konklusjon: Sykepleiere på hjerte-medisinsk sengepost kan etter en re-lativt kort, men intensiv opplærings-periode påvise PV og PLV hos hjerte-opererte pasienter. Ultralyd er bedreenn røntgen thorax for å påvisepleuravæske. Kun 40% av pleuravæs-kene ble påvist på røntgen thoraxundersøkelse! Sykepleiere kan iden-tifisere behov for drenasje. Fokusertultralyd utført av sykepleier kan i noentilfeller bidra til raskere diagnostiseringog behandling av disse pasientene.

I etterkant av prosjektet som ble utført på Sykehuset Levanger har defått antatt en artikkel i ScandinavianCardiovascular Journal og de haddemuntlig presentasjon av prosjektet påEuropeisk hjertekirurgisk kongress(EACTS) i Milano 11. - 15. okt. 2014.

Sykepleierens rolle i bruk ogimplementering av guidelines

Ved Tone Norekvål,fag- og forsknings-sykepleier, postdoctor ved HUS

NSF-LKS og CCNAP arbeider for åimplementere guidelines i klinisk prak-

sis. Sykepleiere får økt oppmerk-somhet og anerkjennelse i sitt arbeidmed bruk av guidelines. Studier viser at vi har lav etterlevelse til guidelines,men at sykepleiere har bedre etterle-velse enn legene.

Guidelines er ikke bare legens an-svar, men også vårt som sykepleiere.Hun viste en videosnutt fra You-tubemed tittlen: «Who’s job is it?»

Nye guidelines blir ofte publisert påESC. (Tone Norekvål er selv med i ut-arbeidelsen av guidelines)

Vi skal ikke kunne guidelines på fin-grene, men vite hvor vi finner dem.

Hun viste til en studie for å im-plementere guidelines i praksis. Denviste at hvis en har negativ holdning nåren aldri målet. Får å nå målet med im-plementering av guidelines i praksis erdet viktig med god ledelse, ressurs-personer og positive holdninger hosden enkelte. Teamarbeid! Hvordan oppnå suksess:• Guidelines må være brukervennlige• Sørg for at guidelines er tilgjengelig(f.eks på vaktrom, henge dem opp påWC)• Finnes i pocketutgaver• App på telefon (smart telefoner)

To viktige nettsider:• www escardio.org• www hjerte.no

I flere land blir guidelines oversatt tilderes språk, men i Norge finner vi kunden engelske utgaven. Men det finnesretningslinjer som er på norsk.

Retningslinjer er råd. Klinisk vurde-ring er avgjørende. Dette er viktig åhuske på.

Hun oppfordret alle til slutt å svarepå en spørreundersøkelse i regiCCNAP.

Det er gratis å melde seg inn iCCNAP, men medlemskap i NSF-LKSkoster kr 300/år. Medlemmer avCCNAP har fått spørreundersøkelsenpå mail 14. april og det har til nå værtsvært liten svarprosent.

KONGRESS HAMAR 2015KONGRESS HAMAR 2015

Velkommen til kardiologisk sykepleiekongress!20. - 22. april 2016 i Bergen Radisson Blu Royal Hotel Bergen

Vil du være med og bidra

på programmet?

Abstraktfrist: 1. desember 2015

Mer informasjon vil komme fortløpende på nettsiden vår:

https://www.nsf.no/faggrupper/kardiologiske-sykepleiere

NSF-LKS Kongress 2016Bergen, 20. 22. april


27


26

Cecilie WoldHjertemedisinsk avdeling, HMS3, St. Olavs Hospital

– Det var helt fantastisk å få mulighetentil å delta, og å møte andre innen fagetog utveksle erfaring og kunnskap. Godeforedragsholdere med svært aktuelletema. Det er morsomt og inspirerendemed så flinke kollegaer innenfor faget.Et utrolig dyktig og bredspektretfagmiljø med fokus på sykepleie til denkardiologiske pasienten. Jeg er stolt avå kunne ta del i dette.

Sissel-Anita Rathog Anne B. Moe

Drammen sykehus, Medisinsk intensiv

– Å delta på kongress er et inspirer-ende og motiverende avbrekk i en tra-vel hverdag. Det er et høyt faglig nivåog viktige tema på agendaen. Flott medfaglige oppdateringer i en hektisk hver-dag. Motiverende å se at det nytter, ogat andre får det til.

Paul GrønnesbyLevanger sykehus

–Trivelig og interessant. Viktig med fag-lig påfyll i en sosial setting. Kongressener godt organisert, og det er spenn-ende foredrag. Store og fine lokalersom er godt egnet til formålet. Fintvårvær i pausene. Det var et godt ogtankevekkende foredrag om og avMarkus som fikk nytt hjerte. Det harvært lange, men lærerike dager medteoretisk påfyll blant trivelige kolleger.Supert på Hamar!

Anne Liv DønlandUNN Tromsø, Hjertemedisinsk laboratorium

– Kongressen har et interessant fagliginnhold. Og det er sosialt og veldigtrivelig. Jeg har vært på kongress førogså, og det frister stadig til gjentakelseå høre foredrag om hjertepasienten,samt å treffe andre hjertesykepleiere.Vi har fått presentert mye flott forsk-ning utført av sykepleiere, - interessantog spennende, og som gjør oss stoltesom sykepleiere.

5 PÅ KONGRESS:

- Hva synes du om årets kongress på Hamar?

Referat ved Hilde Kvandal

Nasjonal registrering av hjerte/karsykdom, er det nyttig ekstraarbeid?

Ved overlege Rune Kvåle, overlege, Hjerte- og kar-registeret

Bakgrunn: Kvåle startet med å snak-ke om bakgrunnen for Hjerte- og kar-registeret.

Registeret ble vedtatt av Stortingeti 2010 og har en egen forskrift som vargjeldende fra 1.1 2012. Registeret ersentralt, landsdekkende, og krever ikkesamtykke fra de registrerte.

Formål: Formålet med registeret er åbedre kvaliteten på helsetjenesten tilpersoner med hjerte- og karsykdom-mer. Opplysninger fra registeret skalbrukes til forebyggende helsearbeid,forskning, og det skal utgjøre et grunn-lag for styring og planlegging av helse-tjenester rettet mot personer medhjerte- og karsykdommer. Registeretskal også bidra til å overvåke nyetilfeller og forekomst av slike syk-dommer i befolkningen.

Kunnskap bidrar til bedre og sikrerehelstejenester.

Eksempler: Registeret består av etBASISREGISTER og tilknyttede medi-sinske kvalitetsregistre innen hjerte- ogkarsykdom, f.eks Norsk hjerteinfarkt-register, Norsk hjertesviktregister ogNorsk Hjertestansregister. Basisregis-teret inneholder opplysninger omsykehusinnleggelser og polikliniske kon-sultasjoner hentet fra Norsk Pasient-register og opplysninger om dødsfallhentet fra Dødsårsakregisteret. Detal-jerte opplysninger om det enkelte syk-domstilfellet hentes fra kvalitetsre-gistrene.

Fellesregistermodellen sikrer na-sjonal samordning av registrene ogsamordner datainnhentingen.

Kvalitetsregistre kan: • Overvåke effekt av tiltak som om-fatter alle pasientgrupper• Overvåke tiltak som ikke lar segteste eller er testet ut i randomisertestudier• Gi hypoteser som kan etterprøves i randomiserte studier• Identifisere bivirkninger/langtids-bivirkninger av medikamenter• Gi endepunkter for randomisertestudier.

Kvåle viste flere slides fra Hjerte-stansregisteret som blant annet viser

kjønnsforskjeller og risiko for å døinnen 30 dager etter første sykehusinn-leggelse etter hjertestans.

Å registrere i seg selv kan gi bedrebehandling og omsorg over tid. Re-gistrering har ført til forbedrede be-handlingsopplegg – her viste han til ek-sempler fra Sverige og Danmark.

Pågående arbeid• Samordning av bruk av data til nasjonale formål• Kartlegging av variabeldefinisjonerog verdier mellom kvalitetsregistre• Utlevering av data og sammen-stilling av data fra ulike kilder for rutinemessig statistikk

Framtidige muligheterRegistrering av PROM (pasientrappor-terte symptom)• Funksjonsevne• Helserelatert livskvalitet• Pasienttilfredshet• Forskning • Rutinemessig kobling mellom ulike datakilder for analyse (reseptregisteret, SBB)

Konklusjonen blir: Nasjonal registrering av hjerte ogkarsykdom er NYTTIG ARBEID!!!!!



Nytt og nyttig fra Helsebiblioteket

VedHege Underdal, redaksjonssjef Helsebiblioteket

Hege Underdal ga oss en nyttig halv-time med info og praktisk veiledning ihva Helsebiblioteket (HB) er og hvor-dan en lettest finner fram der.

HB abonnerer på: Oppslagsverk, databaser og tidskrifter.

HB samler og publiserer: Retningslinjer, prosedyrer og mye mer

Det er fokus på • Kilder til raske svar• Mobilverktøy• Nyttige kilder i møte med pasienten

Målet med Helsebiblioteket er: Å være en portal hvor en finner bådelisenspålagt og gratis materiale.

Hvordan få tilgang? Det meste er åpent for alle i Norge,uten innlogging. Noe er forbeholdtstudenter/helsepersonell og krever inn-logging:- Automatisk innlogging på jobb- Personlig brukernavn/passordhjemmefra

Navigering i Helsebiblioteket:• Emnesider (tverrfaglige), for eks.:Hjerte/kar, rehabilitering/habilitering,emnebibliotek for legemidler• Tidsskrifter, ca 3000 i full tekst

Lunchsymposium torsdag:


28

Hjerteposten 2 - 2015KONGRESS HAMAR 2015 KONGRESS HAMAR 2015

Symptombyrde hospolikliniske pasienter medhjertesvikt og kreft – en tverrsnittstudie

VedMarianne Gullvåg, Fagutviklings-sykepleier, Hjerteavdelingen, St. Olavs hospital

Hjertesvikt – er et symptomkomplekshvor hjertet har nedsatt evne til å for-syne kroppens organer og vev. Ned-satt slagvolum gir symptomer og tegnhos pasienten.

Epidemiologi - Prevalens:

1-3% i Norge (50 -150000)- Hyppigheten øker med alderen:

>75 år har 10 % hjertesvikt- Høy sykelighet og dødelighet

Marianne redegjorde kort omprognosene for svikt i forhold tilNYHA-klassene og for de vanligstesymptomene: • Dyspnoe (ved anstrengelse/

evt i hvile)• Ortopne (dyspnoe ved flatt

sengeleie)• Væskeretensjon

(lungestuvning/ødem)• Nedsatt fysisk kapasitet• Nattlig vannlating• Fatigue• Nedsatt matlyst, vekttap, kakeksi

• Nedstemthet/depresjon• Hoste, hjertebank, svimmelhet,

konsentrasjonsvansker

Bakgrunn for tverrsnittsstudien: De mest vektlagte symptomene erdyspnoe og ødemer, mens pasienteneofte rapporterer andre symptomersom like plagsomme.- Tidligere studier har rapportert

smerte hos 50% av sviktpasientene- Symptomer som smerte, depresjon

og fatigue har blitt assosiert med nedsatt fysisk yteevne

Marianne viste til en tidligere sam-menligning av hjertesviktpasienter ogkreftpasienter hvor sviktpasientenescorer høyest på både angst, depre-sjon, økt trettbarhet og redusert vel-være.

Målet for studien:1. Kartlegge symptombyrden hos

pasienter med hjertesvikt2. Sammenligne med pasienter

med kreft

Metode: Tverrsnittstudie, spørreskjema

Pasientgrupper: - Kreftpasienter (dagpost og

polikliniske), St. Olavs hospital- Pasienter ved hjertesvikt-

poliklinikken, St. Olavs hospital

Det ble inkludert 31 hjertesvikt-pasienter og 399 kreftpasienter. 42% av kreftpasientene hadde metastaser.

Sviktpasientene var behandlet i hen-hold til European guidelines.

Symptomer som ble kartlagt:Smerte, fatigue og depresjon/angst.

Resultater: Smerte ble rapportert hos 48% avhjertesviktpasientene og hos 34% avkreftpasientene. Gjennomsnittlig scorefor smerteintensitet (0-10) var 5.0 hossviktpasientene og 3.6 hos kreftpasi-entene. Det var ingen signifikant for-skjell mellom sviktpasientene og kreft-pasientene når det gjaldt fatigue, de-presjon eller angst.

Konklusjon:Det var et lite utvalg på hjertesvikt,men likevel viktige funn.- Det er en høy symptombyrde

hos pasienter med hjertesvikt- Kan sammenlignes med kreft-

populasjonen- Smerte er en viktig symptombyrde

Dette bekrefter tidligere studier påsmerte og hjertesvikt.

Det er mindre oppmerksomhetrundt palliasjon ved hjertesvikt sam-menlignet med for eksempel kreft-behandling.

Betydning for praksis: God symptomlindring gir bedre rap-portert livskvalitet. Spør pasienten: Hva er dine 3 viktigste symptomer?

• Oppslagsverk• Databaser

For å få raske svar, anbefalte HegeUnderdal at en først gikk til oppsum-mert forskning.

Hun nevnte søketjenesten som eren veiviser til oppsummert forskning.

Eksempel på dette er «Best Prac-tice» (BMJ) som er et klinisk oppslags-verk. Lett å søke på diagnose/symp-tomer. Det fins også en egen søkebase

for oppsummert kunnskap som hentertreff utenfor HB. • Retningslinjer (overordnede do-kumenter), gir videre linker til nasjonaleretningslinjer innen forskjellige om-råder, også hjerte/kar• Fagprosedyrer - ca 100 fagprose-dyrer fra hele landet kan hentes oppog godkjennes hos det enkelte syke-huset• Pasientinformasjon - brosjyrer, filmer,anatomisk atlas, skisser over organer

Det finnes også linker til språkverk-tøy beregnet på pasientinformasjon,hvor en kan få informasjon opplest påforskjellige språk.

Tilslutt fortalte hun om Biblioteketi lomma, dvs apper som kan lastes nedtil smarttelefon eller nettbrett, f.eks«Best practice», Micromedex, Lege-middelutregning /kalkulator og «Up todate».


Klinisk betydning av teknologi i sykepleien:Bruk av lommeultralyd ved sykepleierdrevenpoliklinikk

VedGuri H. Gundersen,spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie, Msc, Sykehuset i Levanger

Guri snakket først om hjertesvikt somet globalt helseproblem med høy syke-lighet og høy dødeliget. Hjertesvikt erledende årsak til sykehusinnleggelser i USA og Europa. Det er store helse-kostnader knyttet til akutte sykehusinn-leggelser og behandling.

Væskeretensjon - er hyppigste årsaktil økt sykelighet, sykehusinnleggelse ogdødelighet.

Fysiske tegn og symptomer kan til åbegynne med være minimale.

Et viktig behandlingsmål er å tilstrebe normal væskebalanse!!- Dosering av diuretika krever

riktig vurdering av væskebalansen.- Underbehandling kan gi forverring

av hjertesvikten, øke sykelighet og dødelighet.

- Overbehandling fører til dehydre-ring og kan gi svikt i vitale organ (nyresvikt m.m).

Ultralydundersøkelse av vena cavainferior og pleurahulen kan gi nyttig in-formasjon om væskebalansen.

Studiens mål:Å studere kvalitet og klinisk betydningav sykepleierutført ultralydundersøk-else (fokusert lommeultralyd) for mo-nitorering av volumstatus i oppfølgingav pasienter i en hjertesviktpoliklinikk,til sammenligning tradisjonell oppføl-ging basert på symptomer, klinisk un-dersøkelse og blodprøver.

Metode: Randomisert studie med cross-overdesign. Henviste pasienter til sviktpoli-klinkken ble prospektivt inkludert. Allepasientene ble først undersøkt av tospesialsykepleiere på tradisjonell måte

med blodprøver, anamnese, EKG, BT,puls, vekt og kartlegging av ødemer.

Spesialsykepleierne ble randomiserttil enten å utføre tradisjonell undersøk-else eller til å legge til lommeultralyd-undersøkelse av vena cava og pleura-hulen til den tradisjonelle undersø-kelsen. Spesialsykepleierne jobbet iteam med hjertespesialist og disku-terte pasientens sykehistorie og funn.Et team inkluderte ultralyd i diagnos-tikken, det andre hadde ikke tilgang pådette. Teamene bestemte videre diure-tikabehandling basert på tilgjengelig in-formasjon.

Ved førstegangs undersøkelse blepasientene også undersøkt av kardio-log med komplett ekkokardiografi sominkluderte undersøkelse av pleura-hulen og vena cava. Denne undersøk-elsen ble brukt som referanseunder-søkelse.

Resultat: Totalt 62 pasienter ble inkludert, totaltantall besøk var 119. Spesialsykepleier-ne gjorde både fullverdige opptak ogbedømte dimensjon og respirasjons-variasjon av vena cava og kvantifiserteeventuelt væske i pleurahulen hos allepasientene (100%). Det var svært høygrad av samsvar mellom sykepleier ogkardiolog sine ultralydmål. Bruk avultralyd påvirket behandlingen. Teametmed og uten tilgang til ultralyd var enigi doseringen av diuretika i 88 besøk,uenig i 31 besøk. - NYHA-klassifisering vurdert av syke-

pleier med og uten ultralyd --> enig: 97 besøk, uenig: 22 besøk

- Grad av ødem vurdert av sykepleiermed og uten ultralyd --> enig: 88 besøk, uenig: 31 besøk

Begrensninger- Liten studie- Utført ved ett senter- Manglende gullstandard

Konklusjon:• Sykepleiere kan utføre ultralyd avhulvenen og pleurahulen av svært godkvalitet. • Ultralydbasert volumstatus kan om-settes i direkte terapeutiske tiltak.• Ultralydbasert volumstaus var bedre

enn klinikk og labprøver til å predikeredosering av diuretika.

Referat ved Kristin Mæle

Posttraumatisk stress og posttraumatisk vekstblant ICD-bærere

VedIngvild Morken,spesialsykepleier, PhD, Hjerteavdelingen Stavanger Universitetssykehus

Morken har gjort en undersøkelseblant alle ICD-bærere tilknyttet pace-makerregisteret til et norsk sykehus.

Ved å måle symptomer på post-traumatisk stress (PTSD) og måle post-traumatisk vekst (PSV) ved hjelp avspørreskjemaene: The Impact of EventScale-Revised og Posttraumatic GrowthInventory-Short Form, viste hun oss atoss at det er stor sammenheng mellomposttraumatisk stress og posttrauma-tisk vekst. Traumatiske opplevelser kanmedføre positive psykologiske endrin-ger for noen, det være seg økt person-lig styrke, bedre relasjoner til andremennesker, nye prioriteringer i livet.Dette kan defineres som posttrau-matisk vekst, en prosess som fører tilpositiv effektiv mestring og kan gi envarig endring. Endringen er større jostørre hendelsen har vært.

Morken fant også kjønnsforskjeller iopplevd posttraumatisk stress og post-traumatisk vekst blant ICD-bærere.Kvinnelige ICD-bærere opplevde fleresymptomer på posttraumatisk stressenn mannlige ICD-bærere, men sam-tidig også mer posttraumatisk vekst.

Hun oppfordret videre helseper-sonell til å være oppmerksomme pådisse stressymptomene hos ICD-bæ-rerne, og spesielt hos kvinner. Viktig åha et helhetlig fokus som tar for segbåde negative og positive elementerved ICD-bærerens opplevelser for åfremme psykisk helse og posttrau-matisk tilpassing. Viktig å gi rom foremosjonell og kognitiv bearbeiding avtraumatiske hendelser.

29

30


31


Referat ved Kristin Mæle

Søvnapnoe – ny risikofaktor for hjertesykdom?

VedMerethe Nordstad, hjertesviktsykepleier, Lovisenberg Diakonale sykehus

Dette spørsmålet ville Merethe Nord-stad finne svar på. Hun innledet meddefinisjoner på søvnapnoe og forskjel-lene på obstruktiv søvnapnoe og sen-tral søvnapnoe, samt om symptomer.Det er en alvorlig medisinsk tilstandmed komplikasjoner ift hjertehelsen,fører til fall i oksygenopptak gjennomnatten– noe som øker blodtrykk, ogvidere belastning på det kardiovas-kulære system. Det øker risiko for slagog hypoxi, kan medføre atrieflimmer,hjertesvikt og arytmidød. Det er storfare for tilbakefall av atrieflimmer et-ter elektro-konverteringer, og abla-sjoner er ofte mislykkede ved samtidigsøvnapnoe.

Hjertesykdom og mangel på søvner en farlig kombinasjon. Nordstadkunne opplyse at mange pasienter medsøvnapnoe blir dårligere av soveme-disin, og at søvnplager øker risiko fordepresjoner.

Det er viktig å fange opp dennepasientgruppen, da søvnapnoe kanvære svært ugunstig for kroppen overtid. Utredning foregår ved hjelp avApne-link og pasientene kan ha dettenår de sover hjemme. Dette skal foregåi en stabil fase, og det er stort fokus påsøvn ved samtale med pasientene. Ut-redning gjøres på mistanke om søvn-apnoe, ved recidiv etter elektrokon-verteringer og alltid før ablasjon.

Behandlingen er maskebehandlingmed C-pap. Det legges stor vekt på til-passing av denne og det er viktig atpasienten føler seg komfortabel med åbruke den. Effektene er positivt storepå hjertet, men også andre forbed-ringer vises, som at pasientene sover

bedre og er mer uthvilte og opplagte.Bedre funksjonsnivå og overskudd somigjen fører til mer fysisk aktivitet ogdertil vektnedgang. Forbedret blod-trykk og diabetesbehandling, og ikkeminst, økt livskvalitet og fornøyde pasi-enter. I tillegg er det en behandling utenbivirkninger!

Nordstad vil at vi som helseper-sonell skal ta dette med oss videre ivårt arbeid, – disse pasientene finnes.Ha fokus på søvnapnoe slik at dettekan vurderes i utredningssituasjonen ogderfra tilby behandling. Viktig med de-dikerte enheter og godt tverrfagligsamarbeid. Mange der ute trengerdenne behandlingen. Til slutt gir hunoss et svar på det hun lurte på innled-ningsvis: Er søvnapnoe en risiko forhjertesykdom? Svaret er JA.

Også kvinner med medfødthjertefeil vil bli mødre

VedMette Elise Estensen, Overlege, Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet

Estensen forklarte oss at medfødthjertefeil opptrer hos 1,3 % av allenyfødte og at 85 % av disse vokseropp. I Norge er det ca 16 000-18 000GUCH-pasienter (grown up congenitalheart disease). Av disse er 50% kvin-ner. Når disse ønsker å bli gravide kandet by på flere utfordringer. Vi fikk eninnføring i hvilke hemodynamiske end-ringer et svangerskap medfører, og daspesielt hos disse kvinnene. Hun visteoss en gradering i de ulike hjertefeileneog graden av mortalitet forbundetmed svangerskap. De aller fleste ønskerå blir gravide og de fleste kan bligravide i dag. Men en liten gruppe medvisse hjertefeil frarådes på det ster-keste graviditet.

Det er dog viktig at et svangerskapplanlegges i god tid slik at mulig risikofor komplikasjoner kan unngås. Detvære seg kirurgi eller intervensjon før

svangerskap, god timing, behandle ikke-kardielle tilstander, unngå terra-togene medikamenter og ellers andrelivsstilsråd.

Viktig med god informasjon ommor og barnets risiko for sykdom,eventuelle hjertefeil hos barnet, be-hovet for oppfølging og behandling før,under og etter svangerskapet. Det leg-ges også stor vekt på informasjon tilunge kvinner, prevensjon er et viktigtema allerede i 12-13-årsalderen. Kvin-ner med medfødt hjertefeil oppfordresogså til å få barn tidlig.

En utfordring når det gjelder dennepasientgruppen er medisiner. Medisin-endringer skal alltid rådføres, aldri tabort noen medisiner før det er avklart.Estensen nevner blodfortynnende somen av de største utfordringene. Kvinnermed hjertefeil har seks ganger størrerisiko for blodpropp i svangerskap ogti ganger større risiko i forbindelse medfødsel enn andre. De fleste behandlesmed Klexane eller Fragmin.

Low-risk pasienter kan følges oppved lokalsykehuset sitt, mens High-riskpasienter skal følges opp ved Rikshos-pitalet. Rikshospitalet har nå en lands-funksjon når det gjelder oppfølging avdenne pasientgruppen.

Simulering som et bidrag tilen handlekraftig sykepleier

VedRandi Tosterud, førsteamanuensis tilknyttet Simulerings-senteret ved Høgskolen i Gjøvik

Tosterud introduserte oss for simu-lering som del av utdanning for syke-pleiere og hvordan dette kan bidra tilen mer handlekraftig sykepleier. Grunn-lag for dette er pasientsikkerhet ogunødige hendelser som mangelfullkunnskap, ferdigheter og systematiskpasientobservasjon. For sen oppstartav adekvat behandling, manglende inn-sikt i tidsfaktorens betydning, feil be-handlingsnivå, for dårlig kommunikasjon

Abstraktforedrag fredag:


Berit Gravrok

Vel på plass inne i festsalen ønsketleder for NSF-LKS, Siv Olsen, alle vel-kommen. Lokalgruppen i Hedmark ogOppland ble ønsket opp på scenen forå få heder og ære for god innsats i for-bindelse med årets kongress. Videre bleordet overlatt til kveldens toastmasterØyvind Haugen Lie, assistentlege ved

Gjøvik sykehus, som loset oss igjennomkvelden slik som bare en ekte bergen-ser kan.

Under kongressmiddagen fikk vi fle-re nydelige musikalske framføringer avAnette Vedvik. Lokalgruppen i Hed-mark og Oppland overrasket ogsåmed en egenkomponert rap framførtav to av lokalgruppens ildsjeler.

Det ble delt ut pris for beste poster.Prisen gikk til Kristin Flønes fra St. Olavshospital. Det ble også tildelt master-stipend. Dette gikk også til Trondheimog den heldige var Marianne Gullvåg.

Det nye NSF-LKS-styret ble presen-tert under kongressmiddagen av av-troppende leder for nominasjonsko-miteen, Tone Norekvål.

Leder: Siv Olsen (gjenvalgt).Styremedlemmer:Gunhild Brørs (gjenvalgt), MarianneJørgensen, Anne Grethe Vågen, Ka-trine Buun Lyngås og Irene Instenes. Varamedlemmer: Elisabeth Johannesenog Cecilie Odland.

Siv Olsen ønsket videre represen-tantene som gikk ut av styret opp påscenen og disse ble takket av medflotte ord, gaver og varm applaus. Desom gikk ut av styret var : Gro Sø-rensen, Aase Ervik, Margaret Bjåen,Berit Gravrok, Eva Isaksen og Tor-Håkon Bekkevold.

Torhild Sørum hadde fått æren av å holde kveldens takk for maten tale.Kongressmiddagen ble en kveld fyltmed nydelig mat, god stemning ogmasse latter.

KongressmiddagTradisjonen tro ble det torsdagskveld arrangert kongressmiddag. Denne ble holdt i Hamar hall. Feststemte kongressdeltakere ble møtt med nydelig sang fremført av Anette Vedvik.

Det avgåttestyret: F.v. BeritGravrok,GunhildBrørs,MargaretBjåen, AaseErvik, Siv Olsen, Gro Søren-sen og EvaIsaksen.

Anette Vedvik stod for fine musikalskeinnslag.

Siv Olsen ble gjenvalgt som leder.


33


32

mellom helsepersonell og uklare an-svarsforhold/organisering samt dårligkontinuitet.

Sykepleie læres best i samhandlingmed pasienter. Dette kan by på mangeutfordringer og er ikke alltid like lett åpraktisere under utdanningen. Simule-ring av ulike pasienthendelser er enmåte å koble disse to sammen på. Detkan gi et veldig godt bilde av virke-ligheten og gir stort rom for læring.

Tosterud mener at simulering gjøren sykepleier mer handlekraftig ved atlæringssituasjonen legger til rette for åintegrere kunnskap fra ulike disipliner.Det gir økt kompetanse ved å delta iteamarbeid samt øker bevissthet omegen profesjonsverdi og kunnskaps-grunnlag. Videre kan det være med påå endre holdning og handling i form avå lære av uønskede hendelser og aktivtforebygge at de gjentar seg. Stort fokuspå pasientsikkerhet og det å hindre atfeil når fram til pasienten.

Studentene får øve seg på ulikescenarier fra det helt enkle til det meravanserte. Det legges vekt på et forløpmed prebriefing, briefing, scenario og tilslutt debriefing. Det er anbefalt 2-10studenter i hver gruppe, der resten avgruppen er tilskuere. Det er god læring,ikke bare for de som deltar aktivt, menogså de som observerer. De som del-tar kan ofte føle seg «avkledd» og sår-bar og det fokuseres på trygghet i si-tuasjonen da utrygghet gir dårlig læring.

Referat ved Mai Britt Aambakk

Alvorlig hjertesvikt; hva kan hjertekirurgen bidra med?

VedArnt Fiane, professor thoraxkirurgi, Avdelingsleder ved thoraxkirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Professor Arnt Fiane holdt eit inter-essant foredrag med fokus på nyare

behandling ved avansert hjertesvikt.Left ventricular assist devices (LVAD) ermekaniske hjertepumper som skal gistøtte til pasientar med hjertesvikt iendefasen.

Hjertesvikt er eit stadig aukandehelseproblem med ein insidens på 0,5 % og ein prevalens på 1 – 2 % i denvestlege verda. Moderne hjertesvikt-medisinering, resynkroniseringsterapiog intrakardial debifrillator har medførtauka overleving og betra prognose.Død på bakgrunn av koronar hjerte-sjukdom er halvert dei siste åra, medandød på grunn av alvorleg hjertesvikt ermeir enn tredobla. Alvorleg hjertesvikthar dårleg prognose og dødelegheitsom kan samanliknast med alvorlegekreftsjukdommar.

Hjertetransplantasjon er endesta-diet i ei rekke av behandlingsmuleg-heiter for hjertesvikt. Det er eit eta-blert behandlingstilbod for pasientarmed svært alvorleg hjertesvikt, som til-fredsstiller krava for transplantasjon.Hjertetransplantasjon blir framleis rek-na som gullstandard for behandlinga avdenne type pasientar. Men ikkje allepasientar kan gjennomgå ein hjerte-transplantasjon. Aukande prevalens avhjertesvikt og donormangel inneberdifor at ein må sjå på andre løysingar.

LVAD for langtidsbruk er pumpersom heilt eller delvis avhjelper venstrehjertekammer og stabiliserer pasientari påvente av hjertetransplantasjon (brutil transplantasjon) eller dei kan brukastsom alternativ til transplantasjon, somkronisk behandling. LVAD avlastar ven-stre ventrikkel, gir auka minuttvolum ogreduserer lungestuvning, betrar organ-perfusjon og oksygentilbod i den sys-temiske sirkulasjonen. Gir betra over-leving og betra livskvalitet. 1/3 av pum-pene blir innsett som kronisk behand-ling. Resultat/overleving er nesten densame som dei som får slik behandlingsom ei bru før TX. Overleving like brasom ved transplantasjon.

Dei rette pasientane må selekterasttil denne behandlinga. Å vurdere einpasient for innlegging av LVAD inne-ber ei tilsvarande utredning som vedtransplantasjonsvurdering. Det er eirekke kliniske undersøkingar og hemo-dynamiske kriteriar for innlegging av

LVAD. Basert på INTERMACS-regis-teret er det utarbeidd indikasjon ut fråklinisk alvorlegheitsgrad og sjanse foroverleving før transplantasjon. Pasien-tane må vere i god fase når dei skal hapumpe. Tidspunkt for implantasjon måikkje vere for tidleg, og ikkje for seint.Fiane fortalte at det ikkje er enkel be-handling, men den har gode resultat. Vi fekk høyre om korleis operasjonenvart utført, og om risiko ved inngrepet.Gode illustrasjonar vart vist.

Fiane stilte spørsmålet om vi no ståroverfor eit paradigmeskifte når detgjeld behandling av pasientar med al-vorleg hjertesvikt. Ordinær kirurgiskbehandling og kardiell resynkroniseringblir utfordra av denne type behandling.

Evidensbasert sykepleie til pasienter med hjertesvikt

VedNina FålunFørstelektor (ved Master del I), Høgskolen i Bergen, Fag- og forsknings-sykepleier ved Hjerteavdelingen og leiar Hjertesvikt-poliklinikken ved Haukeland Sykehus

Nina Fålun er leiar av Hjertesvikt-poliklinikken ved Haukeland Sykehus.Ho fortalte om tilbodet på Hjerte-sviktpoliklinikken, der verksemda har eigod fagleg og vitskapleg forankring. Hogjorde i sitt foredrag greie for kva somligg i begrepet evidensbasert helse-hjelp, med utgangspunkt i ESC guide-lines, position statements (ESC) over-siktsstudiar (reviews) og enkeltstudiar.

Ifølge ESC 2012 har oppfølgings-program klasse 1 A anbefaling: Tverr-fagleg poliklinisk oppfølging leia av sju-kepleiar forbetrar hendelsesfri overle-ving. Både klinikk og heimebaserte til-bod er effektive. Telefonoppfølging eranbefalt. Personleg kontakt med sjuke-pleiar har stor effekt på utkome. Vidarereduserer slik oppfølging antal reinn-leggingar og varigheit av sjukehusopp-hald, er kostnadseffektive, forbetraretterleving av behandlingstiltak, for-


betrar eigenomsorg, fysisk kapasitet oglivskvalitet.

ESC practice guidelines oppsum-merar og evaluerar tilgjengeleg kunn-skap for best mulig beslutningstaking.Målgruppe er legar og kardiologiskespesialsjukepleiarar med ansvar for pa-sientbehandling (hjertesviktpoliklinikk,atrieflimmerpoliklinikk, rehabilitering m.fl). I retningslinjene finn ein mellom an-na gode argument for å oppretthaldehjertesviktpoliklinikk, og kvifor det erviktig med eigenomsorg. Helse Bergenhar utarbeida eigne retningslinjer vedhjertesviktoppfølging på basis av guide-lines.

Pasientsentrert omsorg er i fokus.Det inneber å ha kunnskap både omperson og sjukdom i motsetnad tilsjukdomssentrert omsorg. Guidelineser rettesnor, men behandlinga vert in-dividualisert. Standardiserte tiltak blirtilpassa for å oppnå optimal behand-ling. Manglande sjukdomsforståing ogmedikamentetterleving er kjente fe-nomen etter utskriving frå sjukehus.Ivaretaking og styrking av evne tileigenomsorg har difor vore sentralt iulike oppfølgingstilbod til pasientarmed hjertesvikt. Forutsetning for aktivog kvalifisert beslutningstaking som re-spons på symptom, er kunnskap, vilje,familiestøtte og tilgang til kontinuitet ihelsetilbodet. Konkrete element ieigenomsorg ved hjertesvikt kan veredagleg vektkontroll, sjølvmedisineringmed diuretika, tilpassa kosthald medredusert saltinntak, fysisk aktivitet ogårleg influensavaksine. Gjenkjenning avsymptom frå tida før sjukehusinnleg-ging er vesentleg for å unngå reinnlegg-ingar. Forbetra etterleving av eigen-omsorgstiltak reduserer talet på reinn-leggingar. Veiledning i forhold til meist-ring av sjukdom og ivaretaking av eigenhelse er difor sentralt i alle hjertesvikt-program.

Oppfølging over tid vil vere sentraltfor læring og meistring. Tradisjoneltopplever pasienter kun korte møtemed legane. Dei «lange» møta er nokosom ofte er mangelvare i ein travelsjukehuskvardag, men noko som ersentralt i en sjukepleieleia hjertesvikt-poliklinikk. Ein ser på pasientane somaktive deltakarar/beslutningstakarar. I

dette er pasientfortellinga (narrativ)sentral, om korleis pasienten oppleverå leve med sjukdom. Sjukepleiar bør til-passe undervisning og veiledning til denenkelte pasient, og avdekke eventuellebarrierer for læring som redusert fysiskog kognitiv funksjon og lav motivasjon.Ivaretaking av eigenomsorg kan verekrevande for den enkelte pasient. Som-me pasientar kan oppleve oppfordringom ivaretaking av eiga helse som einbelastning. Tilbodet bør difor differen-sierast. Sjukepleiarar må vere varsom-me og utforskande når pasientar fårtilbod om veiledning.

Hos sjukepleiarar kan barrierer forevidensbasert sjukepleie vere basertpå haldningar, atferd og kunnskap. Hald-ningar som ønske om å oppretthaldetidlegare praksis, manglande vilje tilendring og manglande forventning tilresultat. På det atferdsmessige kan einidentifisere pasientmotstand, mangel påtid, tilrettelegging og ressursar, samtmanglande leiarstøtte og støtte fråsamarbeidspartnarar. På kunnskaps-sida kan det vere lite tilgjengelig kunn-skap, eller mangel på «forbilder» somkan implementere ny kunnskap. NinaFålun kom med bodskap om å lære avlegane – her ser ein ingen motsetnadmellom akademisk kompetanse ogklinisk fagutøvelse. Sjukepleiar sin kom-petanse vil ha betydning for valg av or-ganisatorisk, pedagogisk og personlegpasienttilnærming.

Legemiddelbehandling hos hjerte-karpasienten – etterlevelse og utfordringer

Ved Kristine Lundereng, klinisk farmasøyt, Sykehuset i Levanger

Legemiddelhandtering er eit satsings-område når det gjeld pasientsikkerhet.Pasientsikkerhetsarbeid handlar om åbruke kompetanse både på system- ogpasientnivå. Kvalitet og informasjonsflyter ei utfordring i pasientforløpet.

Kristine Lundereng orienterte omprosjektet Integrated Medicine Ma-nagement (IMM) som er ein syste-matisk tverrfagleg arbeidsmetode somskal bidra til å auke kvaliteten på lege-middelbehandlinga. Den skal bidra til å forebygge feil i informasjonsover-føringa om pasienten sin legemiddel-bruk ved inn- og utskriving frå sjukehus.Metoden skal også bidra til auka kva-litet i pasienten si legemiddelbehand-ling. Målsettinga er trygg og god lege-middelbehandling hos inneliggande pa-sientar i sjukehus og korrekt informa-sjon om pasienten sin legemiddelbrukved skifte av behandlingsnivå.

Bakgrunnen for dette prosjektet erat den enkelte sin legemiddelbruk blirstadig meir komplisert. Det viser seg atmindre enn 50% av legemidla blir bruktrett, og at 50 % av pasientar med kro-niske sjukdommar ikkje tek legemidlasom er føreskrivne. 5-10 % av allesjukehusinnleggelsar på medisinske av-delingar kan tilbakeførast til feilaktiglegemiddelforbruk og har store årlegekostnader.

Ved skifte av omsorgsnivå kan kom-munikasjon og informasjon om pasien-ten sin legemiddelbruk og behov vereein årsak til at feil oppstår. Det er f. eksdokumentert at det er mange feil ilegemiddelinformasjon ved inn- og ut-skriving frå sjukehus. Ein måte å re-dusere feil på, er å bruke ein slik sys-tematisk arbeidsmetode for å kart-legge og overføre informasjon ompasienten sin legemiddelbruk. Betrerutiner vil gi mindre feil. Legen harhovudansvar for behandlinga og er densom leiar det tverrfaglege teamet. Denkliniske farmasøyten koordinerar opp-gåva med å identifisere, løyse og føre-bygge legemiddelrelaterte problem, ogkan kome med forslag og innspel tillegen for å kvalitetssikre legemiddel-behandlinga.

Lundereng peika på at det i mangestudiar er vist at etterleving til kardio-protektive legemidlar som betablok-karar, ACE-hemmarar, AII-blokkarar ogblodplatehemmarar er lav hos kardio-vaskulære pasientar. I studiar er detogså vist at multifaktoriell intervensjonmed farmasøyt har betra etterlevinga.

I undersøkingar om kvifor pasien-


35


34

tane ikkje tok medisinane som deiskulle, kom det fram at mange hjerte-pasientar er redde for medisinbruk. Einav tre polikliniske pasientar med kro-nisk hjerte- og karsjukdom er bekymrafor alle medisinane dei tek. Når detgjaldt haldningar til legemiddelbruk,kom det fram at dei var engstelege, be-kymra for m. a. bivirkningar, avhen-gigheit og langtidseffekt. Kvinner meirbekymra enn menn. Oppfatning avnødvendighet var også ei forklaring tilkvifor pasientane ikkje tok medisin.Somme føler seg friske, og ser ikkjenødvendigheita av å bruke medisinen.Etterleving er påverka av kommunika-sjon, praktiske problem og bivirkningar.Lundereng kom med mange eksempelpå slike forhold.

Formidling av informasjon er eikommunikasjonsutfordring. Lunderengminte oss på at 40 – 80 % av muntleginformasjon som blir gitt av helse-personell blir gløymt øyeblikkeleg.Nesten halvparten av informasjonensom blir huska er ikkje korrekt. Det erdifor viktig å supplere med skriftleg in-formasjon. Ei god legemiddelliste vilførebygge feil og misforståingar, og gitryggleik både for pasient og behandlar.Sykehusapotekene har utarbeidd einlegemiddel-app som kan vere eit hjel-pemiddel til trygg og forsvarleg lege-middelbruk.

Referat ved Anne Grethe Vågen

Risiko for hjerteinfarkt ved røyking. Tapte leveår hos kvinner og menn

VedMorten Grundtvig, overlege PhD, kardiolog, Sykehuset Innlandet, Lillehammer

Det er mange risikofaktorer som kanpåvirke utvikling av hjarteinfarkt. Hyper-tensjon, abdominal fedme, psykososialstress, kost, diabetes, kolesterolverdierog røyking. Nokre av desse risikofak-

torane er meir framtredande enn and-re. Røyking er ein viktig risikofaktor!Morten Grundtvig heldt eit engasje-rande foredrag der han såg på ulikesider ved røyking, ikkje-røyking ogkjønnsskilnader.

Grundtvik hadde sett på alder(median) for første infarkt hos ikkje-røykarar på ei gruppe på 1752 per-sonar:

Av desse var det 1077 menn (61,5%) og 675 kvinner (38,5 %). Då ser einat medianalder er 74,3 år hos mennmedan det er 81,5 år hos kvinner.

Ein tabell viste alder ved røykestarthos menn og kvinner frå 1927 og kvart10-år fram til 1986. Menn starta tid-legare å røyke enn kvinner fram til1947. Etter det har det vore likt mel-lom kjønna.

Når ein ser på prosentandel somrøyker dagleg blant menn og kvinner,16 til 74 år frå 1973 til 2012, ser ein atfrå 1998 er det like mange kvinner sommenn som røyker. Med små variasjonarhar dette halde seg fram til 2012.

I 1973 røykte ca 50 % av alle menn,medan ca 30 % av kvinnene. Mennslutta å røyke medan antall kvinnerauka, før kvinnene også slutta. No errøykande redusert til 18 % for bådemenn og kvinner.

Det er også sett på dødsrater pr.100 000 av hjarteinfarkt delt i kjønn ogaldersgrupper i Norge frå 1969 framtil 2007. Grundtvik brukte ein tabell fråTidsskrift for Norsk Legeforening,2011; 131:468-470). Når vi ser påaldersgruppa over 80 år, ser vi at detvar ein topp på 1990-talet med ca2300 hos menn og 1500 hos kvinner. I2007 er det redusert hos menn til1300 og hos kvinner til 1000.

Når ein ser på aldersgruppa mel-lom 70 og 79 år, var toppen i 1973med 1500 hos menn og 650 hoskvinner. Dette er redusert til 400 hosmenn og 200 hos kvinner.

Hos den yngste aldersgruppa mel-lom 60 til 69 år, ser vi at menn erredusert frå 800 i 1969 og gradvisredusert til 150 i 2007. Kvinner erredusert frå 250 til under 100 i 2007.

Grundtvik såg på tapte leveår i sam-band med røyking/ikkje røyking.

• Ein ser at ikkje-røykande kvinner

tapte like mange leveår som ikkje-røy-kande menn.

• Røykande menn tapte 4,2 år meirenn ikkje-røykande menn.

• Eks-røykande kvinner tapte 1,8fleire leveår samanlikna med eks-røy-kande menn.

• Røykande kvinner tapte 1,9 leveåri tillegg til tap hos røykande menn.

Grundtvig hadde mange spanandevinklingar og viste mange tabeller. Einser at kvinner har 1,5 større sjanse å fåhjarteinfarkt enn menn. Det er ca 10års aldersforskjell mellom menn ogkvinner ved det første hjarteinfarktetog røykande kvinner taper fleire leveårenn menn.

Det kom spørsmål frå salen omkorleis snus virkar. Dette er det ikkjeklar forsking på enno, men stoffa isnusen påvirkar pancreas, munnhula oggjev spasme i koronararteriane.

Sjef i eget liv. Hvordan kan vi stimulerevåre pasienter til å ta ansvarfor sine holdninger, følelserog adferd?

VedIngvard Wilhelmsen, Professor UiB, spesialist i indre-medisin, gastro og psykiatri. Driv hypo-konderklinikk, den einaste i landet.

Dette foredraget var ei oppleving i segsjølv. Ingvard Wilhelmsen har ei fan-tastisk evne til å formidle eit utfor-drande og vanskeleg tema der han fårfram humoren, og samstundes balan-serer han med alvoret. Vi kjenner ossigjen i dei ulike kasuistikkane.

Ein dag i veka er han på hypokon-derklinikken. Han høyrer gjerne på kvafolk fortel, og han er empatisk, i allefallhøyrer han litt etter. Når han synesthan har høyrt nok, så stiller han spørs-målet: «Korleis forheld du deg til det-te?» Han er interessert i folk sine hald-ningar!

Det meste her i livet kan vi ikkjegjera noko med! Vi kan ikkje velge for-

Neste år møtest vi i Bergen 20. til 22. april! Kongresshotellet er Radisson Blu Royal Hotel i Bergen. Hotellet er eit steinkast frå dei vakre trehusa på Bryggen som er oppført på Unesco-lista over verda sin kulturarv. Lokalgruppa i Hordaland viste film og flotte bilder frå Bergen. NSF-LKS håpar mange vil sette av desse dagane for å møtast til fagleg påfyll og inspirasjon i 2016!

eldra våre eller sjukdommar vi får. Det vi kan gjera noko med, er korleisvi forheld oss til det!

Du må ikkje stole på tankane dine!Det meste er berre tull! Mange tankarseier du ikkje høgt, og det er like greit.

Ikkje lytt til kroppen sine signal!Hjernen får melding om å kjenne etter.

Wilhelmsen hadde mange døme fråpraksisen sin på hyperkonderklinikken.Han fortalte om ei kvinne på 27 årsom fekk «tilbakefall» på å tru at detvar noko galt med ho. Ho sprang oftetil lege. Det viste seg at ei syster had-de fått påvist celleforandring. «No erdet vår tur», seier denne kvinna.Wilhelmsen stiller spørsmålet om deter ei køordning for sjukdom, om det erkollektivt som familie å bli sjuk. Dennekvinna konkluderte sjølv: «Dette høy-rest heilt sjukt ut!» Det handler omhaldningar inne i hovudet.

Det er viktig å kjenne angst! Adre-nalinpumpa er ein venn i nøden. Dukan berre tenkje sjølv når du kjem tileit lyskryss. Dersom du ikkje viser re-spekt for raudt lys vert du påkjørt.

Nokre av dei han treff på jobb ergode i katastrofetenking. Nokre viserstor kreativitet og er uthaldande. Nok-re går breidt ut. Tek heile verda, mendet vert for mykje.

Er du villig til å vera dødeleg? Vi harofte gode grunnar til å unngå å dø.Kanskje vi har små barn. Det er ikkjelett å tippe kva ein skal bli råka av. Detkan koma ein stein i hovudet eller einkan bli skoten. Det er ikkje lett å tippe.Det som skjer det skjer. Berre slappav….

Kvifor skal vi ta sorgene på forskot?Nytter det å øve? Vi veit jo ikkje kva viskal øve på. Ein lyt ta det etter kvart.Nokre er kreative og får tankar heile

tida og brukar tid på å gruble. Ein kjemingen veg. Wilhelmsen oppmoda ossom å senda tanken av stad på ei sky!

Kva haldning har vi til døden? Dåkong Harald fekk dette spørsmålet isamband med at han hadde fått kreft-diagnose, var svaret: «Eg er frisk til detmotsatte er bevist!» Dette er akkuratdet motsette av korleis ein hypo-konder tenkjer. Drep tvil og velg å truat det går bra inntil vidare! Døden erukontrollerbar.

Wilhelmsen utfordra oss med det-te: «Eg brukar ikkje livet til å leva leng-re, men ha det godt no. Du må taansvar for valga dine. Prioriter det somer viktig. Når ein har bestemt seg, måein vera konsekvent. Vi må øve på haldningar!»

Faggruppeleder Siv Olsen takka for ein flott kongress! Takka gjekk til lokalgruppa sin store innsats for «Bli-kjent-kveld», pynting av scene og borda til festmiddagen, musikk og programinnslag, praktisk gjennomføring og positivt samarbeid. Ei takk gjekk også til utstillarane og dei som hadde poster og foredrag på kongressen. Siv har sagt ja til å vera leiar i NSF-LKS i to nye år. Ho kunne dermed ynskje velkommen til Bergen i 2016, og håpa på å møta oss alle der!

Presentasjon av kongress 2016

«Vel hjem»

KONGRESS HAMAR 2015KONGRESS HAMAR 2015


3736

Renate Gamst Jenssen,avdelingssykepleier/intensivsykepleier,Medisinsk intensiv UNN Tromsø

MIA har en avdelingssykepleier med in-tensivutdanning som har det faglige ogadministrative ansvar for sykepleietje-nesten, og en assisterende avdelings-sykepleier. Vi har også egen fagutvik-lingssykepleier og en ansvarlig syke-pleier for medisinskteknisk utstyr.

Vi streber etter å opprettholde ethøyt faglig nivå og er opptatt av fagligutvikling hos personalet. Hver 6. uke er det teamdager hvor personalet erdelaktig i faglig utvikling og oppdatering.Teamdagene blir også benyttet til å ser-tifisere personalet i medisinsktekniskutstyr og AHLR.

Vi har i dag 40 spesialsykepleierstil-linger, men ansetter også offentlig god-kjente sykepleiere, med minimum 2 årserfaring som sykepleiere. Offentlig god-kjente sykepleierne som rekrutteres tiloss har vi intervjuet for videreutdan-ning. De synes helt klart at det er enstor fordel å ha jobbet med akutt ogkritisk syke pasienter, samt å ha fått er-faring med medisinteknisk utstyr. Vimener det er viktig å ansette offentliggodkjente sykepleiere som en et re-krutteringsstiltak til spesialsykepleieut-danningen.

Vi har også medisinerstudenter somgår helgeturnus som scoopvakter fortelemetriovervåkningen. De er veldigfornøyd med å få gode kunnskaper omEKG og arytmi, samt erfaring fra spe-sialisthelsetjenesten.

MIA har 10 sengeplasser fordelt på

2 tre-sengers rom og 4 enerom. I til-legg kommer et behandlingsrom sombrukes til elektive elektrokonverterin-ger under iv sedasjon, samt andre pro-sedyrer (eks. pericardtapping). Vi tilbyrbehandling og overvåkning av kritisksyke pasienter som ikke har behov for invasiv respiratorstøtte. MIA serverogså telemetritjenester for pasienterrundt om i UNN. Vi drifter sju sen-ger ut fra de stillingshjemlene vi har.

Vi ser en endring hvor det er fle-re intensivsykepleiere som ønsker åjobbe hos oss etter endt bindingstid fraintensivutdanningen. Dette har skapt etstabilt miljø, noe vi også kan lese avmedarbeiderundersøkelsen på MIAsom var gjennomført i UNN 2014.

Her kommer vi ut med gode re-sultater på arbeidsglede, motivasjon og tilhørighet. Vi har en høy andel av mannlige sykepleiere/spesialsyke-pleiere, og jeg vil påstå at dette er med på å påvirke miljøet i positiv ret-ning.

Landsdelen vår med fantastiskefriluftsområder har også bidratt med åtrekke til seg sykepleiere/spesialsyke-pleiere som kommer for å opplevenaturen gjennom toppturer sommersom vinter.

Hoveddelen av pasientene er hjer-te- og lungepasienter med behov forovervåkning og/eller respirasjons- ogsirkulasjonsstøtte, men også pasientermed sepsis, nyresvikt, intoksikasjoner,akutt leversvikt osv. MIA tar også imotpasienter fra ikke-medisinske avdel-inger som har behov for avansert be-handling, overvåkning og diagnostikk. Vi

skal kunne ta i mot akutt syke pasienteromgående for livreddende diagnostikkog behandling fra alle deler i UNN.

Vi har respirasjonstøtte i form avmaskebehandling på Servo I, behandlerpasienter med intra aorta ballongpum-pe (IABP), har PICCO målinger, hemo-dialyse med mer.

En vesentlig del av virksomheten erhjerteovervåkning etter større hjerte-infarkt og alvorlige arytmitilstander.Medisinsk intensiv mottar disse pasien-tene gjennom hele døgnet da UNN erdet eneste sykehuset i landsdelen somtilbyr PCI-behandling. Pasientene somhar transporttid over 2 timer får meta-lysebehandling i forkant av rescue PCI,mens andre pasienter kommer for pri-mær PCI-behandling.

MIA gir avansert overvåkning og behandling til:• Pasienter med hjerteinfarkt• Pasienter med hjertesvikt• Pasienter med ustabil angina pectoris• Pasienter til observasjon etter PCI-behandling• Pasienter med kardiogent sjokk• Hjerteopererte pasienter med post-operative komplikasjoner.• Pasienter med arytmi- problematikk• Pasienter med respirasjonsproblemerpga. astma eller KOLS• Intoksikerte pasienter• Nyresviktpasienter som er res-piratorisk og/ eller sirkulatorisk ustabileog/eller trenger dialyse.

Andre kritisk syke medisinske pasi-enter, for eksempel:• Pasienter med alvorlige infeksjoner,

som er respiratorisk og sirkulatoriskustabile• Pasienter med sepsis/SIRS.• Pasienter med levercoma.• Pasienter med ketoacidose.• Pasienter med akutt lungeemboli• Kreftpasienter med alvorlige kom-plikasjoner etter behandling.

Vi ser at pasientene som behandlesi avdelingen i økende grad er fler-organsyke og krever intensivbehand-ling.

Line Yttervik Jenssen og Karl Martin Thomassen

(begge intensivsykepleiere) avbildet ved en av avdelingens

arbeidsstasjoner.

Medisinsk Intensiv Avdeling (MIA)Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø

Medisinsk Intensiv Avdeling (MIA) er organisert som en enhet i Hjertemedisinsk Avdeling på UNN, Tromsø.MIA har egen seksjonsoverlege og overlege, + 1-2 assistentleger (dagtid), legen som har hjerte-lungevakt er tilstede på MIA gjennom hele døgnet.

Intensivsykepleier Øyvind Vassbakk inne på akuttrommet til MIA.

3938


Berit Gravrok, nestleder NSF-LKS lokalgruppe i Troms

StyretStyret i lokalgruppa består for tiden avseks styremedlemmer og ett vara-medlem. Flere av disse ble valgt ny inn i styret under årsmøtet til lokal-gruppen i mars. Styret innehar en fag-lig tyngde med medlemmer fra flereforskjellige hjerteavdelinger og fagom-råder, samt medlemmer med ulik ut-danning og kompetanse. Alle styre-medlemmene er for tiden tilknyttetHjerte- og lungeklinikken ved Univer-sitetssykehuset Nord-Norge (UNN),Tromsø.

Per mars 2015 ser styret i NSF-LKSlokalgruppe i Troms slik ut:Leder: Renate Gamst Jenssen, Intensivsykepleier, avdelingssykepleier,Medisinsk Intensiv AvdelingNestleder: Berit Gravrok, Kardiologisk sykepleier, MSc,Hjertemedisinsk avdeling/ISM - UiTNorges Arktiske universitetKasserer: Hege B. Jessen, sykepleier og masterstudent, avdel-ingssykepleier, Hjerte-lunge-kar ki-rurgisk avdelingSekretær: Line Thomassen, sykepleier, Hjertemedisinsk avdelingStyremedlem: Øyvind Vassbakk, Intensivsykepleier, Medisinsk IntensivAvdelingStyremedlem: Nina Helen Sørgård,sykepleier og student ved Master iklinisk sykepleie - del 1, Hjerte-lunge-kar kirurgisk avdelingVaramedlem: Elisabeth Valanes, Kardiologisk sykepleier,Hjertemedisinsk avdeling

Styrets arbeidStyret har regelmessige styremøtermed ulik varighet. Vi veksler på åavholde møtene på UNN rett etterjobb og i sentrum på kafé med møte-rom. Mye av styrets arbeid går med tilå planlegge og arrangere temakvelderfor lokalgruppens medlemmer. Vi harogså fokus på å prøve å synliggjøre osssom lokalgruppe og nå ut til våremedlemmer, samt prøve å verve nyemedlemmer. Under temakveldene vårebruker vi å dele ut flyers med infor-masjon om NSF-LKS sin aktivitet bådesentralt og lokalt, informasjon omHjerteposten, NSF-LKS sin årlige kon-gress og EuroHeartCare. Leder senderogså ut medlemsbrev til lokalgruppensmedlemmer et par ganger i året (påmail). Som sikkert flere andre lokal-grupper har vi i Troms en utfordring iforhold til geografi. Dette fører til atmye av aktiviteten i lokalgruppen skjeri og rundt Tromsø. Dette er noe vihåper vi kan bli bedre på i framtiden,da det er langt fra nord til sør i fylket!

TemakvelderLokalgruppen har som mål å klare åavholde 2 - 3 Temakvelder for våremedlemmer hvert år. Lokalgruppen harover år klart å få til – og ikke minstholde på – et godt samarbeid medScandic Grand Hotel i Tromsø. Her fårvi leie flotte møtelokaler og hotellethar en sentral beliggenhet i Tromsø by.Etter endt fagligprogam bruker vi å av-slutte Temakvelden med tapas ihotelletsspisesal/Gründer.

Våre medlemmer er flinke til å gioss innspill på ønsker for tema til tema-kveldene. Dette er relevante temaer

knyttet til pleie og behandling av hjer-te- og karpasienten i alle faser. Syke-pleiere og leger fra UNN, Tromsø, stil-ler velvillig opp som forelesere. Detteer noe vi i styret setter stor pris på.

Oppmøtet på temakvelden brukerå være bra med rundt 50 deltakere. Vibruker også å søke om konseptgod-kjenning fra LMI til temakveldene våreslik at vi har mulighet å kunne invitereutstillere fra industrien.

StipendLokalgruppa bruker, så fremt øko-nomien tilråder det, å dele ut årligestipend. I 2015 delte vi ut tre stipender:Ett medlem fikk tilskudd til å kunnereise på NSF-LKS kongressen på Ha-mar, mens to andre fikk innvilget bok-stipend til videreutdanning.

De som mottar stipend er nødt tilå skrive et kort referat/stemnings-rapport fra det de har fått støtte til. Viønsker derfor å avslutte vår presenta-sjon av lokalgruppen i Troms med inn-legget som vi har fått fra de to heldigebokstipend mottakerne!

« Stemningsrapport fra toglade studenter på Master i klinisk sykepleie, kardiologived Høgskolen i Bergen

Nina Helen Sørgård ogHilde Wang Sørensen

Vi jobber på Hjerte-lunge-kar kirurgiskavdeling ved UniversitetssykehusetNord-Norge, Tromsø. Avdelingsledel-

sen oppfordret sykepleierne på vår av-deling til å søke på denne videreut-danningen, og vi var så heldige å bliplukket ut til å få denne muligheten.Ledelsen har tilrettelagt det slik at detlar seg gjøre å ta dette studiet vedsiden av full jobb. Avdelingen dekkerreise og opphold mot en bindingstid påto år etter ferdig studium. Ledelsen serverdien av en slik kompetansehevingfor sykepleiere i avdelingen. Vårt mål og ønske er at vi skal jobbe aktivt medå videreføre den nyervervede kunn-skapen til våre kolleger.

Full av forventning reiste vi til Ber-gen en regnfull januardag rett etter atstormen «Nina» hadde gjort sine her-jinger. Høgskolen i Bergen er en flott,ny og moderne skole, med lett til-gjengelighet fra Bergen sentrum. MedBybanen tar turen ca 10 min.

Studiet er basert på seks samlinger,fordelt jevnt over tre semester. Noensamlinger er på én uke, mens andre gårover to uker. Ukene er intense medmye spennende undervisning og sær-deles dyktige forelesere. Studiets mål-

grupper er sykepleiere som arbeidermed hjertepasienter i sykehus, primær-helsetjenesten, eller innen andre rele-vante tjenestetilbud i Norge og Nor-den. Studiet gir 60 studiepoeng og erdel 1 av Master i klinisk sykepleie.

Vi har arbeidskrav og oppgaver mel-lom samlingene, og eksamen er bådeindividuell og i grupper. I forbindelsemed fordypningsoppgaven som skalleveres i juni 2016 skal vi ha fire ukerspraksis.

Målet med studiet er å øke hand-lingskompetansen innen kardiologisksykepleie, knyttet til kunnskapsnivå, fer-digheter og generell kompetanse i trådmed nasjonalt rammeverk for kvali-fikasjoner for høyere utdanning. Vi skalogså etter endt studium kunne kom-binere klinisk erfaring og ekspertisemed beste tilgjengelige kunnskap fraforskning. Dette for å kunne gi oppføl-ging og behandling av høy faglig kva-litet. Vi lærer å anvende kunnskap omulike hjertesykdommer, for slik å kunnesette i verk forebygging, utredning ogbehandlingstiltak, inkludert livsstilsinter-

vensjoner.En vesentlig del av studiet er å

kunne jobbe kunnskapsbasert, det vil siå planlegge og utøve sykepleie basertpå krititisk vurdert forskning, erfarings-kunnskap og pasientens preferanser ogbehov innenfor arbeidsplassens ram-mer. Vi skal også planlegge og utføreforskning og utviklingsprosjekt, samtvurdere og anvende forskningsresul-tater på en reflektert måte.

Spennende temaer som inngår istudiet er blant annet alle tilstanderinnenfor hjerte- og karsykdommer, foreksempel: hjertesvikt, hjerteinfarkt,rytmetolkning, behandlingsmetoder,medikamenter, farmakologi, sympto-mer, komplikasjoner, anatomi, fysiologi,sykepleie til ulike pasientgrupper, re-habilitering, livsstilsendring, compliance,AHLR, forskningsmetode og kunn-skapsbasert praksis.

Vi håper at flere i fremtiden kan fåmuligheten til å ta denne utdanningen,slik at vi sammen kan heve kompe-tansen til det beste for hjertepasien-tene. »

NSF-LKS lokalgruppe i TromsLokalgruppen i Troms ble etablert i 2002 og har siden starten vært en aktiv og engasjert lokalgruppe.Medlemsmassen er stadig økende og teller nå rundt 80 medlemmer.

Bak fra venstre: Renate Gamst Jenssen, Berit Gravrok, Øyvind Vassbakk. Foran (f.v.) Elisabeth Valanes, Nina Helen Sørgård ogHege Jessen. Line Thomassen var ikke tilstede.

4140

Clarion Hotel & Congress OsloAirport 7. - 8. september 2015:Gjennom et samarbeid mellom Oslouniversitetssykehus, Stiftelsen NorskLuftambulanse og Norsk Resuscita-sjonsråd ønskes alle kursledere som

har ansvar for planlegging og utøvelseav kurs i BHLR, DHLR, HHLR og AHLRvelkommen til den første nasjonale in-struktørsamlingen på Gardermoenhøsten 2015. Samlingen har status somen NRR-godkjent samling for NRR in-

struktører.Hovedfokus under instruktørsam-

lingen er instruktørrollen, i et faglig ogpedagogisk perspektiv.

www.nrr.org

Ny leder i NRRStyret i Norsk Resuscitasjonsråd valgteden 19. november 2014 Trond Nord-seth (f. 1977) til ny styreleder. Han er en av to representanter for NorskAnestesiologisk Forening i NRR-styret.Trond Nordseth er spesialist i ane-

stesiologi og jobber som overlege påKlinikk for Anestesi og Intensivmedisin,St. Olavs Hospital. Han har doktorgradfra NTNU på temaet avansert hjerte/lungeredning. Styret i NRR vil samtidigrette en stor takk til avgåtte leder Kris-

tian Lexow for hans mangeårige sterkeinnsats som styremedlem og leder.Kristian Lexow vil fortsette somstyremedlem i NRR og som styrelederi NRR-eide «Norsk Selskap for Gjen-oppliving AS».

Informasjon fra Ingvild Tjelmeland, kurskoordinator i NRR:Det Europeiske resuscitasjonsrådetkommer med sine nye anbefalinger tilretningslinjer for HLR i oktober 2015.Norsk Resuscitasjonsråd vil etter det

lage anbefalinger for HLR i Norge, ogvil presentere de norske retningslinjenefor første gang på konferansen Skandi-navisk Akuttmedisin 2016. Konferansen

arrangeres på Gardermoen 5-6 april2016, mer informasjon finner dere påhttp://akuttmedisin2016.org/

Navn Arbeidsplass Prosjekt

Marianne Gullvåg Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie Tema for mastergradsoppgaven:Fagutviklingssykepleier, Hjerteavdelingen, Opplevelse av symptomer på søvnapnéSt. Olavs hospital hos pasienter med hjertesvikt

Tildelt mastergradsstipend 2015 – à kr. 15 000

Hjertesviktforum arrangeres i Oslo Kongressenter den 29. og 30.oktober 2015

Sett av datoen allerede nå!Programmet er straks klart, og vi kan love mange varierte, interessanteog lærerike foredrag på årets seminar, som tidligere. Så her er detbare å glede seg. Nærmere informasjon og program kommer.

Programmet vil også etter hvert legges ut på nettsidene våre:www.hjertesviktforum.no

På vegne av styretMerete G Nordstad

Nasjonal HLR-instruktørsamling12. mai inviterte Academia Borealis,Nord-Norges Vitenskapsakademi, til et åpent foredrag i Tromsø. Temaetvar: “Når ektefellen dør”. Inviterte forelesere var førsteamanuensis ElinorYtterstad, førsteamanuensis TormodBrenn og Maja-Lisa Løchen, kardiologog professor i forebyggende medisin.Alle tilknyttet Universitetet i Tromsø -Norges Arktiske universitet.

Berit Gravrok

Etter en kort presentasjon ble ordetgitt til Ytterstad og Brenn. De bruktesitt innlegg til å presentere resultaterfra sin nyeste forskning som viser atenker og enkemenn har høyere dø-delighet enn gifte. Studiens resultaterer nylig publisert i en artikkel, «Mor-tality After the Death of a Spouse inNorway», i tidsskiftet Epidemiology,(Epidemiology 2015;26: 289 – 294).

Interessen for temaet ble blantannet vekket hos forfatterne etter flereavisoverskrifter som fortalte om ekte-par som døde samme dag eller innen-for kort tid. Fra tidligere er det liteforskning som er gjort på temaet.

Med tilgang fra data hentet fraStatistisk sentralbyrå har de tatt ut-gangspunkt i alle norskfødte som vargift i 1975 og fulgt disse opp i en tids-periode på 32 år (1975-2006), medfokus på dødelighet og endringer i sivil-status. I 1975 var det om lag 1,8 mil-lioner gifte nordmenn. I løpet av opp-følgningsperioden ble 220 000 av disseseparert eller skilt, 350 000 ble enke og150 000 ble enkemenn.

Av 582 ektepar som døde var det291 som døde samme dag. Kjent fra

tidligere er at den mest vanlige årsakentil dette gjerne skyldes felles ulykkersom bil, fly, brann, drukning osv. Men en ser også eksempler på at ektepardør samme dag eller innenfor kort tiduten at de er involvert i ulykker. Ord-taket «Sammen i livet, sammen i dø-den» ble her trukket frem.

OverdødelighetStudien til Ytterstad og Brenn viser atenker og enkemenn har en klar over-dødelighet sammenlignet med gifte. Enhar høyest risiko for å dø selv etter åha mistet ektefellen sin én til syv dagertidligere. Denne risikoen holder seghøy spesielt det første året, men en seren overdødelighet også de neste 10årene til tross for at den faller etter detførste året og videre flater ut.

Studien viser at enkemenn har 34 % høyere risiko for å dø selv innen-for det første året, mens enker har 29 % forhøyet risiko sammenlignetmed gifte. Gruppen med størst over-dødelighet er menn i alderen 60-64 årsom i denne studien viser seg å ha enoverdødelighet på hele 78 % det førsteåret. Hos kvinner er denne prosentenlitt lavere, på 50 %.

Studien viser også at jo eldre en ernår en mister sin ektefelle, jo lavere eroverdødeligheten. I denne gruppen seren også en raskere reduksjon hosmenn enn hos kvinner.

Broken Heart SyndromeEn av årsakene som ble trukket framsom en mulig forklaring på denne over-dødeligheten blant enker og enkemenner «Takotsubo» eller «Broken HeartSyndrome».

Maja-Lisa Løchen startet sitt innleggmed å fortelle litt om hva dette syn-dromet er. Det ble første gang be-skrevet i Japan i 1991 og det fikknavnet Takotsubo på grunn av denkrukkelignende formen som venstreventrikkel «svulmer» opp og får. Per i dag viser et søk på PubMed at det er 2446 vitenskaplige artikler publisertpå temaet.

Syndromet er forbundet med akuttsorg, sjokk eller kraftig stress. Hjertetblir «bombadert» av stresshormonersom tilslutt ender i en alvorlig hjerte-svikt. Sykdomsbildet som en ser hosdisse pasientene er likt som ved hjerte-infarkt, og pasientene blir derfor be-handlet som ved et infarkt inntil at rettdiagnose er stilt. Diagnosen stilles vedhjelp av koronar angiografi (som viseråpne koronarkar) og ekkokardiografi(som viser krukkelignende form påvenstre ventrikkel).

1 - 3 % av de som blir innlagt medmistenkt hjerteinfarkt får diagnosenBroken Heart Syndrome. De fleste avdisse er kvinner. Faktisk er så mangesom 95 % av de som får diagnosenkvinner. På bakgrunn av dette kan entenke at seg kjønnshormoner spillerinn, men dette er fortsatt ikke viten-skapelig bevist. Unge kvinner blir ikkerammet av syndromet.

Prognosen ved Broken Heart Syn-drome: Prognosen er alvorlig, som forhjerteinfarkt. 4 % av de som får diag-nosen dør innenfor 30 dager og 10 %dør innenfor de neste tre årene. For desom overlever er prognosen god etterigangsatt medisinsk behandling, ogmange kommer seg gjerne etter noendager eller uker.

“Når ektefellen dør”

43


42

Styret i NSF-LKS 2015-2017KONTAKTINFORMASJON

Offisiell adresse:NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS)NSF-LKSPostboks 456 Sentrum0104 Oslo

NSF-LKS TromsLeder: Renate Gamst Jenssen, Stakkevollvegen 368, 9019 Tromsø - Tlf: 97 57 04 43Hjertemedisinsk avdeling Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø[email protected] / [email protected]

NSF-LKS NordlandLeder: Amalie NilsenRensåsgt 33, 8005 Bodø[email protected] / [email protected]

NSF-LKS Nord-TrøndelagLeder: Lena Mari Bruheim, Leksdalsveien 1340, 7656 VerdalTlf: 99 03 67 94, [email protected]/[email protected]

NSF-LKS Sør-TrøndelagLeder: Thor Morten Strand, Nordbakken 22, 7097 SaupstadTlf: 92 84 35 [email protected] / [email protected]

NSF-LKS HordalandLeder: Unni Kleppe Haukeland, 5114 TertnesTlf. 91 58 49 63 - [email protected]

NSF-LKS RogalandLeder: Trude Fjeld, Brendamyrveien 7, 5534 [email protected] - Tlf: 970 80 618 (p)

NSF-LKS Oslo/AkershusLeder: Marit BuvarpElgtråkket 3 A, 2014 [email protected]

NSF-LKS Hedmark og OpplandLeder: Berit Tryland Sørlie, 2260 Kirkenær [email protected] - Tlf: 481 35 945

NSF-LKS BuskerudLeder: Sissel-Anita Rath, Solberglia 10, 3058 [email protected] - Tlf. 977 56 633 [email protected]

VestfoldLeder: Emma Simonsen LundHalfdan Wilhelmsens Alle 30, 3117 Tø[email protected] - Tlf: 958 13 028

Kontaktpersoner i fylker som ikke har lokalgruppe:Østfold: Sissel Solberg, Sykehuset Østfold HF, Peer Gynts vei 78, 1535 [email protected] - Tlf: 69 86 69 34/27

Aust- og Vest Agder: Lene Peersen, Sørheia 32, 4640 SøgneTlf: 977 95 175e-mail a: [email protected] p: [email protected]ørlandet sykehus Kristiansand

Møre og Romsdal:Berit Hustad Birkeland, Adj. Dørumsgt. 4, 6413 [email protected] - Tlf: 975 19 863 (p)

Medlemmer som ønsker å etablere lokalgrupper:Ta kontakt med Anne Grethe Vågen på e-post:[email protected] er utarbeidet egen «Håndbok for hjelp til etablering avnye lokalgrupper».

Oversikt over etablerte lokallag NSF-LKS:

Leder:Siv OlsenLerkeveien 119403 HarstadTlf: 975 90 038E-post: [email protected] Medisinsk Avdeling UNN, HarstadHøgskolen i Harstad

Styremedlemmer:Nestleder Gunhild BrørsKnausenstien, 7800 NamsosTlf: 412 59 563E-post: [email protected] overvåkningsavdeling/Hjerteovervåkning Sykehuset Namsos

HjertepostenIrene InstenesNordre Nattlandsfjellet 1065098 BergenTlf: 470 15 817E-post: [email protected]@hotmail.comHjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Sekretær og stipendansvarligMarianne JørgensenRingåsveien 9, 4016 StavangerTlf: 922 34 271E-post: [email protected] intensiv og overvåkningStavanger Universitetssykehus

Kasserer Katrine Buun LyngåsFlåtansvingen 543413 LierTlf: 926 53 982E-post: [email protected] 1Drammen sykehus

LokalgruppeansvarligAnne Grethe VågenRognelida 5, 6102 VoldaTlf: 993 00 805E-post: [email protected]@gmail.com

Varamedlemmer:Elisabeth JohannesenSydnesgaten 115010 BergenTlf: 45287495E-post: [email protected] Haukeland Universitetssykehus

Cecilie OdlandAndøysløyfen 1364623 KristiansandTlf: 934 98 606E-post: [email protected]ørlandet sykehus, Kristiansand

Nominasjonskomité:Øivind KristensenTlf: 932 28 895E-post: [email protected] for folkehelse

Irene DrotningsvikTlf: 477 56 439E-post: [email protected] Haukeland Universitetssykehus

Kari-Hanne GjeiloTlf: 416 17 330E-post: [email protected] for hjertemedisin St.Olav

Autorisert regnskapsfører:Økonomiavdelingen NSFPostboks 456 Sentrum0104 Oslo

Statsautorisert revisor:BDO NorauditPostboks 1704 Vika, 0121 Oslo

Internasjonalt samarbeid:Council on Cardiovascular Nursing and AlliedProfessions (CCNAP) of the European Society of Cardiology (ESC)

Tone M. Norekvål: Member Advisory Committe, Member Editorial Board,European Journal of Cardiovascular Nursing, Member UNITESiv Olsen: Member of National Society Committee, Member of Guideline Implementation Committee

Arbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere i Norden:Siv OlsenLerkeveien 119403 HarstadMobil: 975 90 038E-post: [email protected]

Medlem HjertesviktforumMerete Gulbrandsen NordstadStoråsveien 23, 1169 OsloMobil: 901 13 669E-post: [email protected]

NSF - LKS

MEDLEMSSTIPEND2015 høst

2 stipend à kr 8000

I 2015 vil NSF-LKS dele ut 2 høststipend til sine medlemmer.

For nærmere opplysninger/vedtekter, se våre nettsider: www.sykepleierforbundet.no/lksEller kontakt NSF-LKS v/ Marianne Jørgensen: [email protected]

Etter at prosjekt/hospitering/seminar/kongress er gjennomført skal det skrives en rapport/artikkel som kan publiseres i Hjerteposten.

Søknaden må inneholde begrunnelse for søknad, samt budsjett med anslåtte utgifter.Det søkes på eget søknadsskjema som finnes på vår internettside:www.sykepleierforbundet.no/lks

Stipendet vil bli utbetalt mot dokumenterte utgifter når rapporten er godkjent.

Beslutning om tildeling av stipend treffes av styret i NSF-LKS.

Søknaden merkes medlemsstipend og leveres elektronisk.

Søknadsfrist 4. september 2015.


45


44

• Artikler og leserinnlegg kan leverestil Tidsskriftet Hjertepostens redak-sjonskomité eller styremedlemmene iNSF-LKS. • Manuskript leveres elektronisk, for-trinnsvis skrevet i Microsoft Word. Om annen programvare benyttes,oppgi hvilken. • Manuskriptet bør ikke overskride 7 A4-sider med bruk av Times NewRoman skriftstørrelse 12 og enkellinjeavstand. • Ved bruk av innrykk i tekst, bruktabulator, og ikke mellomrom.

• Hjerteposten ser gjerne at detfølger med tabeller, bilder eller illu-strasjoner til manuskriptene. De kanlegges direkte i teksten, eller leverespå separate filer, angi i så fall plasse-ringssted og eventuell bildetekst. Deter viktig at illustrasjoner er tydelige. • Oppgi også referanseliste dersomdet er benyttet. Redaksjonen for-beholder seg retten til å redigere ogbearbeide manuskripter som skaltrykkes. • Overskrifter og undertitler tar re-daksjonen seg av.

• Tidsskriftet Hjerteposten sam-arbeider nært med nettsiden til fag-gruppen av LKS for elektronisk pub-lisering av aktuelle artikler og utvalgtfagstoff. Artikkelforfattere som ønsker å re-servere seg mot evt. publisering pånettsiden, må oppgi dette ved inn-sending av manuskript til Hjerte-posten.

Veiledning for artikkelforfattere i tidsskriftet Hjerteposten

Tid og sted Kongress, seminar, symposium og møter Internettadresse med abstraktfrist

11. - 13. des. 2015, New York ACC, New York Cardiovascular Symposium http://www.acc.org/education-and-meetings/meetings/meeting- items/2014/12/03/13/44/2015-nycvs201627. februar - 1. mars, 2016, The Fourth International Congress on Cardiac http://2016.cppcongress.com/Las Vegas Problems in Pregnancy (CPP) 2016 3. - 6. mars 2016, Venezia The 4th International Conference on Pre- http://prehthtcms.org/ hypertension, Hypertension and Cardio Metabolic Syndrome

2. - 4. april 2016, Chicago ACC, 65th Annual Scientific Session http://accscientificsession.acc.org/acc/information-pages/future- meetings.aspx

12. - 14. mai 2016, Firenze EuroCMR 2016 http://www.escardio.org/Congresses-&-Events/Upcoming-congresses/ EuroCMR/EuroCMR-2016

4. - 7. mai 2016, San Francisco Heart Rhythm 2016 http://www.hrsonline.org/Education-Meetings/Scientific-Sessions/

4. - 7. juni 2016, Mexico City World Congress of Cardiology & http://www.world-heart-federation.org/congress-and-events/ Cardiovascular Health 2016

27. - 31. aug. 2016, Roma ESC Congress 2016 http://www.escardio.org/congresses/Pages/ESC-future-congresses

13. - 15. nov. 2016, AHA Scientific Sessions 16 http://my.americanheart.org/professional/Sessions/New Orleans

KongresskalenderTid og sted Kongress, seminar, symposium og møter Internettadresse med abstraktfrist

11. - 13. juni 2015, Tromsø NCS Vårmøte 2015 [email protected]

14. - 15. juni 2015, Dubrovnik EuroHeartCare 2015 www.escardio.org/congresses/euroheartcare-2015/

21. - 24. juni 2015, Milano EHRA Europace Cardiostim 2015 www.escardio.org/congresses/ehra-europace-2013/Pages/welcome.asp

24. juni 2015, Frankfurt CSI FOCUS Imaging 2015 http://www.ici-congress.org/

24. - 27. juni 2015, Frankfurt CSI 2015. Catheter Interventions in Con- http://www.csi-congress.org/ genital, Structural and Valvular Heart Disease

25. - 26. juni 2015, Paris The 6th International Congress on ECMO and http://www.paris-ecmo.org/ short-term circulatory/respiratory support

25. - 27. juli 2015, Vancouver 20th World Congress On Heart Disease http://www.cardiologyonline.com/

29. aug. - 3. sept. 2015, London ESC Congress 2015 www.escardio.org/congresses/Pages/ESC-future-congresses.aspx

3. - 5. sept. 2015, Bergen 7th Joint Scandinavian Conference sats2015.com in Cardiothoracic surgery

17. - 20. sept. 2015, Beijing XV World Congress on Cardiac Pacing www.wsa2015.org and Electrophysiology

17. - 20. sept. 2015, 20th Annual Scientific Session of http://www.asnc.org/asnc2015/Washington, DC the American Society of Nuclear Cardiology 23. - 25. sept. 2015, Oslo 13th annual CHFR symposium www.heartfailure.no on heart failure

25. sept. 2015, Lund Sudden Cardiac Death – http://cardiogenetics2015.eu/ a Decade of Cardiogenetics

25. - 27. sept. 2015, Padua, 3D Echo 360° - From innovation to practice http://3dechows.com/index.htmlItalia

1. - 3. okt. 2015, Como, Italia Eurothrombosis Summit 2015 http://www.escardio.org/Congresses-&-Events/Working-Groups- annual-meetings/Eurothrombosis-Summit-2015

4. - 7. okt. 2015, Birmingham Heart Rhythm Congress 2015 http://www.escardio.org/Congresses-&-Events/World-Cardio-Agenda/ Heart-Rhythm-Congress

16. - 18. okt. 2015, Venezia Venice Arrhythmias 2015 http://www.venicearrhythmias.org/

17. - 19. okt. 2015, Wien Acute Cardiovascular Care 2015 http://www.escardio.org/Congresses-&-Events/Upcoming-congresses/ Acute-Cardiovascular-Care/Acute-Cardiovascular-Care-2015

22. - 24. okt. 2015, Fornebu NCS’ høstmøte www.ncshøstmøte.no

7. - 11. nov. 2015, Orlando AHA Scientific Sessions 15 http://my.americanheart.org/professional/Sessions/

9. - 13. nov. 2015, Bern Preventive cardiology, sports cardiology and http://www.escardio.org/Congresses-&-Events/Courses/Extramural- exercise based rehabilitation – from set-up courses/Preventive-cardiology-sports-cardiology-and-exercise-based- to new frontiers rehabilitation-fro

29. nov. - 2. des. 2015, Firenze 11th International Congress http://iccad.kenes.com/ on Coronary Artery Disease

2. - 5. des. 2015, Sevilla EuroEcho-Imaging 2015 http://www.escardio.org/congresses/euroecho-imaging-2015/

Vi vil ha e-postadressen din!En viktig forutsetning for at medlemsregisteret skal fungere optimalt, er at det enkelte medlem har oppdaterte kontaktopplysninger (mobilnummer og e-postadresse). Da kan vi sende SMS og e-post til alle med få tastetrykk.

Gjør slik: • Gå inn på www.sykepleierforbundet.no og • Klikk på lenken til høyre der det står «Oppdater mine medlemsopplysninger». • Logg inn, og registrer mobilnummer og e-post.


4746


Postboks 405 1373 Asker. Tlf 66 76 13 00. pradaxa.no

C Pradaxa «Boehringer Ingelheim». Antitrombotisk middel. ATC-nr.: B01A E07T KAPSLER, harde 75 mg, 110 mg og 150 mg: Dabigatraneteksilat (som mesilat) 75 mg, resp. 110 mg og 150 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigokarmin (E 132), jernoksid (E 172), paraoran-sje (E 110), titandioksid (E 171) Indikasjoner: -

-

Dosering:

---

-

-

Kontraindikasjoner:-

-

-Forsiktighetsregler:

-

-

-sje (E 110), som kan gi allergiske reaksjoner. Interaksjoner:

-

--

--

Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet:

Bivirkninger:

-

-

-

--

-

-Overdosering/Forgiftning:

-Egenskaper: -

-

Oppbevaring og holdbar-het: Pakninger og priser: 75 mg: 10 stk. (endose) kr 160,50. 60 stk. (endose) kr 750,40. 110 mg: 10 stk. (endose) kr 160,50. 60 stk. (endose) kr 750,40. 150 mg: 60 stk. (endose) kr 750,40. Refusjonsberettiget bruk: -

-Refusjonsberettiget bruk:

Refusjonskoder: Vilkår: Ingen spesielle.Sist endret:

B RETURADRESSE:Gunhild Brørs Knausenstien 67802 Namsos

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et telefontilbud for hjerte-syke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom.

Følg oss: facebook twitter blogg

H J E R T E L I N J E N23 12 00 50

Hjertelinjen er åpen man-fre 10 - 14.

HjertelinjenNasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud for dem med hjertesykdom, deres pårørende og andre som har spørsmål om hjertet. Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. Vi svarer på spørsmål om selve sykdommen, medisiner, kosthold, trening, psykiske reaksjoner og samliv. Ring mandag-fredag kl. 10-14. Du kan også sende e-post til [email protected].

www.nasjonalforeningen.no

Følg Nasjonalforeningen for folkehelsen på

facebook twitter blogg

Nasjonalforeningen for folkehelsen er interesseorganisasjon

for personer med demens og deres pårørende. Vi arbeider

også for å bekjempe hjerte- og karsykdom.

www.nasjonalforeningen.noVåre nettsider har mye informasjon om de mest vanlige hjerte- og karsykdommene, behandling og forebygging.

Du fi nner også informasjon om kosthold og fysisk aktivitet, samt forskning vi støtter.

Filmer om hjertetNasjonalforeningen for folkehelsen har produsert fem fi lmer hvor du møter mennesker som har opplevd ulike hjerte- og karsykdommer:

Hjertesvikt Hjerteinfarkt Hjerneslag Atriefl immer Høyt blodtrykk

Husk å dele ut Hjertelinjens visittkortEt sykt hjerte har mange spørsmål Hjertelinjen kan svare på. Våre innringere sier at det var en lav terskel å ringe etter at de hadde fått Hjertelinjens visittkort i hånden ved utskrivelse.

Gratis visittkort med Hjertelinjens nummer kan bestilles fra www.nasjonalforeningen.no/nettbutikk, på [email protected] eller ring Hjertelinjen på 23 12 00 50.

Documents

NSF-LKS kongress på Hamar - Norsk … nr.2 2015...5 Hjerteposten 2 - 2015 4 Kjære medlemmer! Vel overstått kongress! Vi har nettopp avsluttet tre dager med NSF-LKS kongress på