NSF/VFO Fagkonferansen – 16. mars 2009

Oslo kommuneUtdanningsetaten

NSF/VFO Fagkonferansen – 16. mars 2009

Vurdering for læring

Trude Saltvedt, fagkonsulent i Utdanningsetaten i Oslo


Innhold• Styringsdokumenter• Ulike former for vurdering• Prinsipper for Vurdering for læring• Kriterier for god vurderingskultur• VFL-satsningen i Oslo


Hvilke styringsdokumenter gjelder?• Læreplanverket for Kunnskapsløftet inkl.

Prinsipper for opplæringen og Læringsplakaten

• Opplæringslova med forskrift gjeldende fra 1.8.2006 og revidert fra 01.08.2007 http://www.lovdata.no/

• Presiseringer av forskriften om underveis- og sluttvurdering (U-dir 18.12.2007)

• Vurderingsveiledninger sentralt gitt skriftlig eksamen er veiledende www.utdanningsdirektoratet.no

http://www.lovdata.no/

http://www.utdanningsdirektoratet.no/


5

Utdrag fra forskriften– noen av elevenes rettigheter• Det skal legges vekt på å gi god tilbakemelding og rettledning til

elevene (§§ 3-1, 4-1)• Det skal tilrettelegges for elevene kan gjøre god egenvurdering

(§§ 3-1, 4-1)• Underveisvurderingen skal gis løpende gjennom hele skoleåret som

rettledning til eleven, og skal hjelpe til å fremme læring og utvikle kompetansen til eleven gi grunnlag for tilpasset opplæring (§§ 3-3, 4-4)

• Elevene skal få en beskrivende vurdering av hvordan de står ift kompetansemålene i fagene med sikte på at de på best mulig måte skal kunne nå disse målene (§§ 3-4, 4-5)

• Elevene skal kunne delta i vurderingen av eget arbeid (§§ 3-3, 4-4)• Eleven skal som en del av rettleiinga og vurderingen ha samtale minst

hvert halvår (over 12 har rett til å eleven være med) (§§ 3-2, 4-5)


Elevvurdering – ulike formål med vurdering

Forskriften: - Underveis- og sluttvurdering - Vurdering med/uten karakter

Summativ vurdering – Vurdering av læring– beskrivelse av elevens kunnskaps- og kompetansenivå på et gitt tidspunkt – ”peker bakover”

Formativ vurdering – Vurdering for læring– vurdering som har til hensikt å forbedre elevens kompetanse, integrert i

læringsprosessen– ”peker fremover”


Vurdering for og av læringVurdering for læring• Vurdering som hjelp for lærer og elev til å

legge nye arbeidsplaner og sette opp nye læringsmål

• Vurdering, undervisning og læring som del av en helhet (uatskillelige)

• Hjelp for elever og lærere til å forbedre læring

• Kontinuerlig og beskrivende tilbakemelding (skjer jevnlig)

• Fokuserer på forbedring• Ser elevens prestasjoner i lys av eller i

forhold til tidligere prestasjoner• Involverer eleven aktivt i vurderings- og

læringsprosessen

”TRENING – LÆRER SOM VEILEDER”

Vurdering av læring• Kontroll av hva eleven har lært på et

gitt tidspunkt (læring fram til nå)• Tilbakemelding i form av poeng eller

karakter• Kan gi informasjon til de som ikke er

direkte involvert i læringsprosessen• Resultater kan sammenliknes på

nasjonalt nivå og på fylkes- og kommunenivå

• Behøver ikke involvere eleven som en aktiv partner i læringsprosessen

LÆRER SOM ”DOMMER”

Med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen


Vurdering FOR læring

Når kokken smaker på suppen mens den lages er det en formativ vurdering

Kokken kan hele tiden forbedre smaken og kvaliteten på suppen.


Vurdering AV læring

Når gjesten smaker på suppen er det summativ vurdering.

Sluttproduktet er vurdert og en konklusjon er tatt. Kokken har ingen mulighet til å forandre på suppen.


Formativ Summativvurdering vurderingVurdering for læring - Læreren som trener

Vurdering av læring – Læreren som dommer


”Det som gir mest uttelling på elevprestasjoner, er samspillet mellom lærer og elev og den kontinuerlige vurderingen lærerne gir som en del som en integrert del av ordinær undervisning”

Gjennom systematisk bruk medfører formativ vurdering høyere oppnådd kompetanse for elevene, rettferdighet i forhold til økt læringsutbytte og en styrking av elevenes læringsstrategier.

(Black & Wiliam 1998)

Hvorfor formativ vurdering?


Basert på Hattie & Timperley 2007.Hentet fra Knut Steinar Engelsens foredrag på møte ”Bedre vurderingspraksis” – 23.01.2009




Nøkkelstrategier i Vurdering for læring

(Black & Wiliam 1998, Dysthe 2008)

1. Klargjøre, forstå og dele læringsmål og vurderingskriterier2. Gjennomføre aktiviteter som gir informasjon om læring3. Gi tilbakemelding som fører elevene fremover4. Aktivere elevene som læringsressurs

- i egen læring (egenvurdering)- for hverandre (kameratvurdering)

Vurdering for læring=> når alle disse momentene satt i sammenheng og brukt systematisk


17

VFL-satsningen i Oslo har fokus på• Tydelige læringsmål: Hva er det elevene skal lære nå?• Når elevene har et gjort et arbeid, hva blir det lagt vekt på i vurdering?

(vurderingskriterier)• Hvordan kan man trekke elevene aktivt inn i læringsprosessen?• Hvordan kan man oppøve elevenes evne til egenvurdering – og til

vurdering av hverandre?• Hvordan kan man trekke foreldrene aktivt inn i læringsprosessen?• Hvordan vite at læring faktisk har skjedd?

Målet er læring!

I stor grad basert på forskning fra Black & William (1998, 2002) og erfaringer i fra Skottland og Edmonton, Alberta (Canada)


”Vurdering for læring”-satsningen• Vurdering for læring på barnetrinnet

– 10 pilotskoler 2005-2008 – Spredning alle barneskoler fra høsten 2007– Etablert 5 besøksskoler– Tilbud om veiledning på enkeltskoler

• Vurdering for læring på ungdomstrinnet- 12 pilotskoler oppstart høsten 2007 (-2009)- Spredning alle skoler høsten 2008

• Vurdering for læring i videregående opplæring - 7 pilotskoler oppstart mars 2008 (-våren 2010)- Bjørnholt skole, Elvebakken vgs, Etterstad vgs, Holtet vgs, Manglerud vgs, Oslo Handelsgymnasium, Oslo VO Sinsen

• Utprøving P-scales for spesialundervisningen (oppstart høsten 2008)


VFL-filmBakgrunnen for filmen• Fra høsten 2007 startet alle Oslo-skoler med barnetrinn et

arbeid med systematisk elevvurdering. Ti skoler har fungert som pilotskoler. I filmen ser vi glimt fra arbeidet på to av pilotskolene.

• Filmen konkretiserer og levendegjør viktige elementer i satsingsområdet Vurdering for læring.

Kun til inspirasjon – ingen fasit!

Uklare punkter:


Kompetansemål- Læringsmål - Vurderingskriterier

Kompetansemål - beskriver hva eleven og lærlingen skal mestre etter avsluttet opplæring på ulike trinn/ved avslutningen av faget

Læringsmål - beskriver hvilke læringsmål som eleven skal oppnå - for periodeplan og for den enkelte læringsøkt

- Elevene må vite hva som skal læres, altså målet for det de arbeider med.

Vurderingskriteriene - beskriver hvor bra eleven mestrer dette.


Om vurderingskriterier ”Vurderingskriterier kan defineres som det vi legger vekt på når vi skal vurdere elevene. Når vi bestemmer vurderingskriteriene, bestemmer vi samtidig hva som teller/hva vi legger vekt på ved vurdering” (Gregory, Cameron and Davies 1997)

• bør stadig bli trukket fram under læringsprosessen • bør være knyttet til spesifikke læringsmål/kompetansemål • bør være klare, entydige og målbare• bør være de samme for alle elever – men ikke alle vil oppfylle kriteriene på samme

tid (differensiering i støtte underveis)


Fordel med å involvere elevene i utvikling av kriterier:

– Elevene kan få bevisstgjort egen kunnskap i faget– Elevene får en bedre forståelse for hva som er viktig i faget– Elevene kan bedre vurdere sine egne prestasjoner i forhold til

kriteriene og dermed kunne gi spesifikke og beskrivende tilbakemelding om egen læring

– Økt eierskap til prosess bidrar til et økende faglig engasjement fra elevene

– Lærer får informasjon om elevenes kunnskap (identifisering av gruppens behov)

– Samarbeid om å lage kriterier endringer læringsmiljøet


Betydningen av å vente på svarØkning av ”ventetid” med 5-10 sekunder har stor virkning på elevenes involvering (Black et al. 2003):

– Lengre svar– Flere elever svarer– Færre nekter å svare– Mer respons på medelevers svar– Flere eksempler fra elevene


Egenvurdering

Egenvurdering


”To stjerner og et ønske”

” To stjerner og ett ønske”

Vurdert av : ______________

___________________________________________________________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________________________________________________________

_________________________________________

__________________________________________________________________________________



29

Noen forutsetninger for en god vurderingskulturBasert på Anne Davies (2007)

• Kultur for prøve og feile • Tid til å lære…• Gjenkjenne suksess (behovet for gode eksempler)• Tilbakemeldinger – ulike formål • Involvere foreldre

Knyttes til forskriftens krav og vurderingens ulike formål


30

1. Kultur for å prøve og feile

• Læring involverer å ta risiko og å gjøre feil• Hvis ikke elevene forstår at feiltagelser er vesentlig for læring,

vil de fortsette å gjøre det de ”kan” og ikke prøve noe nytt• Viktig at det brukes som utgangspunkt for videre læring – og

ikke vurderes med karakter!

• ”If you wish to promote a learning environment which encourages risk-taking then you should not apply a penalty for initial mistakes… (Davies & Busick 2007 s 25)


31

2. Avsette tid…… slik at elevene får

- prøve ut ideer (”tid til å feile..”) - være med å lage og prøve ut vurderingskriterier

- motta og gi tilbakemeldinger - lage og reformulere egne utviklingsmål - dele erfaringer/produkter med andre elever - vurdere seg selv og andre (egenvurdering/ kameratvurdering)

Tar tid å lære - å reflektere over egen læring medfører økt læring og til ”independent learners” (Black & William 1998)

• ”…feedback becomes much more valuable when students know that they have the opportunity to use it as a guide to improve their work product” (Davies & Busick 2007)


32

3. Behovet for gode modeller/eksempler• Suksess kommer i mange former• Mange elever har uklare oppfatninger av hvordan en god

prestasjon er• Elevene må vite hva som kjennetegner gode prestasjoner i

faget• Skolen må sette standardene og gi kriteriene for hva som er

godt arbeid • Kan bidra til å utjevne sosio-kulturelle forskjeller


33

Hvordan skaffer læreren seg gode eksempler?• Bruke tidligere elevers arbeider/besvarelser• Bruke eksempler/utkast fra elever underveis i arbeidsprosessen• Se på andre klassers prestasjoner• Se på videoopptak• Lærer lager noen eksempler selv

• Fordel: legge språk og innhold på så høyt nivå at det gir elever noe å strekke seg etter

• Viktig: Finne flere typer eksempler på gode prestasjoner med ulike tilnærminger (for hindre fasit og ensartede besvarelser, og at ikke kreativiteten blir ”borte”)


4. Bevisst bruk av tilbakemeldinger

• Forskriften gir føringer

• Tilbakemelding fra lærer bør innholde 3 elementer:– Hva var læringsmålet?– Hva er status nå ut fra observasjon, elevprodukt, samtale?– Hvordan ”lukke gapet” mellom disse to?

• God tilbakemelding fordrer god planlegging (Black et al.)


35

”Effektive” tilbakemeldinger

• Spesifikk, konkret• Knyttet til kriteriene• Skjer jevnlig/ofte• Hjelper eleven til å identifisere neste steg i læringsprosessen• Gir elevene tid til å gjøre nødvendige endringer

Hentet fra Gregory, Cameron & Davies (1997)


36

Ulike typer tilbakemeldinger

• Tilbakemelding med karakter (evaluative feedback)• Tilbakemelding uten karakter (descreptive feedback)

• Lærer som veileder• Lærer som ”dommer”

- Må være bevisst rollen og hvilken effekt på elevenes læring

• Hvilke vurderingssituasjoner krever hvilke type tilbakemeldinger?• Hva er formålet med tilbakemeldingen?• Hvilken informasjon skal den gi eleven?


37

Tilbakemelding med/uten karakter?

Skal tilbakemeldingen si noe om

- hvor langt eleven er kommet pr nå ift læringsmål/ kompetansemål? (peker bakover)

og/eller

- gi eleven informasjon om hva som trenger å jobbe mer med? (peker framover)

Nb! Forskriftens krav


38

Bruk av karakter i løpet av skoleåret Forskrift til opp.lov § 4-6

• Karakter underveis fastsettes på grunnlag den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunktet vurderingen skjer, og ut fra det som er forventet på dette tidspunktet.

• Bruk av karakter underveis skal suppleres med begrunnelse og veiledning om hvordan eleven kan bli bedre i faget.


39

Karakterer og tilbakemelding

• Karakterer uten tilbakemeldinger gir ingen økt læring

• Karakterer med tilbakemeldinger gir i liten grad økt læringsutbytte

• Gode, informative tilbakemeldinger uten karakterer gir den største økningen i læringsutbytte

(Black and Williams 1998)


40

• ”Grading every piece of work lead to demoralisation for lower achievers and complacency for higher achievers.” (Clarke 2005)

• ”Research shows that evaluative feedback gets in the way of many students’ learning (Black and Wiliam 1998)

• ”Teachers seeking to improve student learning are advised to reduce the amount of evalative feedback and increase the amount of desreptive feedback” (Davies 2007)


Til refleksjon:• Hvordan tilrettelegge for gode egenvurderingssituasjoner?

• Hvordan involvere elevene i vurderingsarbeidet?

• I hvilke vurderingssituasjoner brukes vurdering uten karakter og vurdering med karakterer ?

• Er det noen sammenheng og hvordan kommuniseres dette ut til elevene?


• Utviklet en veileder • Laget en VFL-film• Utviklet standardmal for skriftlig vurdering på

barnetrinn • Nettsted for vurdering på Utdanningsetatens

hjemmeside på http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no

Ressurser

http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/


Lykke til med videre vurderingsarbeid!

• http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no• [email protected]

• [email protected]

http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/

mailto:[email protected]

mailto:[email protected]


44

ReferanserPaul Black & Dylan William (1998): ”Inside the Black Box: Raising Standards through Classroom

Assessment”. London: King’s College School of Education

Paul Black, Christine Harrison, Clare Lee, Bethan Marshall and Dylan William (2003): ”Assessment for Learning: Putting it into Practice”

Shirley Clarke (2005): ”Formative Assessment in Secondary Classroom”

Anne Davies & Kathy Buscik: ”Classroom Assessment. What’s working in High Schools?” (2 bøker)

Anne Davies (2007): ”Making Classroom Assessment Work”

Kathleen Gregory, Caren Cameron, Anne Davies: Knowing What Counts Series (2000) (3 hefter)- ”Setting and Using Critera”, ”Self Assessment and Goal Setting”, Conferencing and Reporting”

Documents

NSF/VFO Fagkonferansen – 16. mars 2009