Årsplan

Akasia Nykirken barnehage

2019/2020

Barnehagens samfunnsmandat

Barnehagens samfunnsmandat, som fremkommer i Lov om barnehager § 1 og «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver», sier at barnehagen i samarbeid og forståelse med barnets hjem, skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Årsplanen er forankret i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og organisasjonens interne plandokumenter.

Årsplanen har et tidsperspektiv på ett år. Den er et arbeidsdokument og arbeidsredskap for den pedagogiske virksomheten i Akasia Nykirken barnehage med mål for arbeidet vårt i 2019/2020. I forbindelse med utforming av planen har foreldre/ foresatte fått anledning til å påvirke årsplanens innhold blant annet gjennom samarbeidsutvalget som også godkjenner årsplanen.

Årsplanen gir i tillegg viktig informasjon til eier, politikere, barnehagen sine samarbeidspartnere, andre interessenter og Bergen kommune som er tilsynsmyndighet for barnehagen.

«Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha

barnets beste som grunnleggende hensyn.»

(Rammeplan for barnehager)

Akasia Barnehage

Akasia Barnehage er eid av Akasia AS. Akasia Barnehage eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 360 ansatte og 1500 barnehageplasser.

Akasia sin visjon er «Verdier for generasjoner» og organisasjonens overordnede verdier er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen. Akasia Barnehage bygger sin virksomhet på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek.

I arbeidet med barna vektlegger vi verdiene undring, trygghet, likeverd og tilgivelse.

Undring Vi gir rom for undring og utvikling gjennom spørsmål, filosofering og gode

samtaler. Vi støtter barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidrar til å gi et godt grunnlag for livslang læring.

Barna oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker, intensjoner og meninger, og vi anerkjenner deres egne initiativ. Barna er medvirkende aktører i eget liv og hverdag.

Vårt utgangspunkt er at den eneste vi kan forandre er oss selv - å lære er å oppdage selv.

Vi ser læring som en prosess som er med på å skape mening i barns liv. Læring er nært sammenvevd med lek, danning og omsorg. En forutsetning for læring er at barn opplever tilknytning og fellesskap, og at vi er villig til å se barnets positive ressurser.

Trygghet Akasia barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. Vi legger til rette for god tilknytning til barnehagen ved å bygge gode

relasjoner og ved å øke bevissthet og sensitivisering i forhold til hvilke sider ved samspill som skaper utvikling.

Likeverd

Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. Vi ivaretar barns beste gjennom å tilby et omsorgs- og læringsmiljø som tar hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas.

Vi forstår og oppdrar barna til aktiv deltakelse i vårt demokratiske samfunn.

Tilgivelse

Vi har mot til, og ansvar for å foreta nødvendig avvisning av uakseptabel atferd og til å invitere den andre inn igjen i relasjonen – slik at vi får mulighet til å starte på nytt.

Pedagogisk relasjonskompetanse

Kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale.

Barn blir til i møte med sine omgivelser, og i dette møtet bygger barn identitet og kunnskap. De viktigste personene i barnehagen for barna er ansatte, og det er derfor av stor betydning at ansatte møter barna med respekt, likeverd og empati. Å anerkjenne barnet som subjekt betyr å møte den enkelte som et individ som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser.

Akasia barnehage tilbyr opplæring for å sikre god relasjonskompetanse hos våre ansatte.

Arbeidet med relasjonskompetanse er med på å bevisstgjøre oss på våre holdninger og kommunikasjon i alle våre relasjoner i barnehagen.

KLAR

Akasia Barnehage har et felles utviklingsprosjekt for å heve kvaliteten i barnehagene våre. Vi ser på endring som en mulighet til å skape det som ennå ikke har vært. Gjennom utviklingsprosjektet gjør vi oss klar til å møte nye utfordringer og krav til kvalitet. Målet med prosjektet er å bli bevisst vår egen praksis, bevare det vi gjør bra og tilføre nytt der det er behov for det.

KLAR handler om;

K – Kvalitet og kompetanse

L – Ledelse for læring

A – Ansvar

R – Relasjon

Tema for årets KLAR prosjekt er livsmestring for dagen og morgendagen. Vi har valgt dette området fordi det favner bredt og er av stor betydning for livet barnet lever her og nå, men også for livet deres i fremtiden. Å fremme livsmestring handler dels om å legge til rette for at barn utvikler en sunn fysisk og psykisk helse, samtidig som det legger et fundament for fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Barnehagen spiller en viktig rolle i å gi barna erfaringer som legger grunnlaget for de muligheter de får seinere i livet og som har verdi for deres videre livsløp og et liv i et komplekst og mangfoldig samfunn.

Lover og regler som har innvirkning på barnehagedriften

Vår barnehagedrift er omfattet av regler om opplysningsplikt til sosialtjenesten og barnevernstjenesten, gjennom barnehageloven § 21 og § 22.

Dette innebærer at vi til beste for barn, blant annet har et tett samarbeid med eksterne instanser som PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste), BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien), barnevernstjenesten, politi og Statens barnehus. Barnehagene deltar jevnlig på samarbeidsmøter med bydelens konsultasjonsteam som består av representanter fra barneverntjenesten, BUP, kommunal helsetjeneste og barnevernvakten.

Vi er også omfattet av Avvergelsespliktet, som er hjemlet i straffeloven § 139 og som omhandler plikten til å søke å avverge forbrytelser.

«Alle barn skal erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen.» (Rammeplan for barnehager)

Innhold

Akasia Nykirken barnehage

Omsorg

Lek

Danning

Læring

Medvirkning

Barnehagens satsingsområde

Planlegging, vurdering og dokumentasjon

Kultur og tradisjoner

Samarbeid

Overganger

Akasia Nykirken barnehage

Akasia Nykirken barnehage er en gammel barnehage med mye historie. Barnehagen åpnet sine dører 1891, og har etter det vært en del av hverdagen til barn på Nordnes og i Bergen. Med vegger fulle av historie finner vi balansen mellom utvikling og tradisjon. For oss er Nordnes et hjem, her har vi funnet oss til rette blant det grønne og det fagre i bykjernen. Vi bruker nærområdet og byen aktivt til turer, lek, kultur og opplevelser.

Med verdier som undring, trygghet, likeverd og tilgivelse bygger vi grunnmuren i vårt arbeid med barn. Dette gjennomsyrer alt som skjer i hverdagen hos oss.

Barnehagen har 4 avdelinger som alle tar sine navn fra velkjente kjennemerker;

Ulriken med 24 barn i alderen 3-6 år.

Festplassen med 15 barn i alderen 2-6 år.

Knøsesmauet har 14 barn i alderen 0-3 år.

Krinkelkroken har 15 barn i alderen 0-3 år.

Totalt er vi 69 barn og 18 faste ansatte.

For barnehageåret 2019/2020 har vi leke- og læringsmiljøet som satsingsområde. Med det tenker vi både fysisk og psykisk miljø. Dette kan man lese mer om i kapittelet «Barnehagens satsingsområde».

Akasia Nykirken barnehage har følgende særlige bestemmelser for livssynsformål: Barnehagen bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Vi samarbeider med Nykirken (barnas katedral) om denne oppgaven. Med jevne mellomrom besøker vi kirken, der vi får høre fortellinger og sanger med kristent innhold fra presten og menighetspedagogen. Kirkebesøkene er populære hos barna. Ellers har vi faste felles samlinger på huset. Som oftest bygger fellessamlingen videre på budskapet som ble formidlet i kirken uken før.

Hvert år samlet vi inn penger til et veldedig formål, som skal hjelpe andre barn. For andre år på rad, skal vi samle inn penger til barne- og ungdomsklinikken på Haukeland. I forbindelse med barnehagedagen som er i mars, arrangerer vi en foreldrekafé hvor inntektene går til dette. Pengene som kommer inn, blir brukt til å kjøpe inn gavekort som førskolebarna får overrekke på barne- og ungdomsklinikken. Gavekortet blir brukt til å trivselstiltak som leker, IKT-underholdning og innkjøp av premier som gis til trøst og oppmuntring for pasientene ved blodprøvetaking og undersøkelser. Gjennom å samle inn penger til dette formålet lærer barna empati, å dele med andre, glede over egen helse og de får kjennskap til sykehuset som en institusjon for barn.

Omsorg

“Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet.”

(Rammeplanen kapittel 3)

Omsorg gjenspeiles i alt vi gjør sammen med barnet i barnehagen, både i den fysiske og psykiske tilknyttingen. At barnet kjenner at de blir tatt på alvor, sett og anerkjent for den de er, er viktig for oss. Dette har betydning for opplevelsen av trivsel, glede og mestring i barnets hverdag.

Vi jobber aktivt for at barnet skal ha gode forutsetninger for utvikling av empati og nestekjærlighet - og at de tidlig skal få et grunnlag av selvtillit og tillit til andre. Vi legger derfor til rette for omsorgsfulle relasjoner, både barna seg imellom, og mellom barn og voksen. Dette bidrar til nærhet og tilhørighet, som igjen har ringvirkninger for trivsel og gode opplevelser i barnehagehverdagen.

Vi jobber med omsorg ved at vi:

gir nærhet oppmuntrer har et inkluderende fellesskap er overbærende med hverandre fokuserer på vennskap og samhold viser forståelse

Lek

«Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling.

(Rammeplanen kapittel 3).

Lek er barnas viktigste arena for læring. Den skaper sosiale fellesskap og gir rom for utprøving av tanker, bevegelser og kunnskap.

Lek er noe barna selv velger. Den styres av barnas fantasi og kreativitet og har sin egen verdi. Leken krever at de som deltar er tilstede og kan utføres alene eller sammen med andre. Leken har ikke nødvendigvis noe mål i seg selv, men den er en viktig del av barns utvikling og læring.

Den kan ha ulik form: Frilek, voksenstyrt lek, parallell-lek, regellek, sanglek, rollelek, konstruksjonslek osv. Leken kan foregå stille eller bråkete, i fysisk utfoldelse eller inne i

hodet. Leken foregår både ute og inne, og veksler mellom å være barnestyrt eller voksenstyrt.

Barna lærer enormt mye forskjellig gjennom leken, noen av tingene de lærer er:

Sosial kompetanse og vennskap Motorisk utvikling og fysisk utfoldelse Mestring Videreutvikle fantasi og nye egenskaper Å bli løsningsorientert Språkutvikling Utforske og lære nye ting Øve på turtaking Samarbeid Løse konflikter

I Akasia Nykirken barnehage anerkjenner vi leken ved at vi setter av tid til den i planene våre. De voksne observerer barnas interesser, nysgjerrighet, fantasi og kreativitet. Det de voksne innhenter av observasjonene, gjenspeiler hvordan man arbeider på avdelingen.

Et eksempel på hva observasjon av lek kan føre til: Det kom et bamsesykehus på besøk til barnehagen. Dette vakte en interesse hos flere av barna; de begynte å leke lege. De voksne tilførte rekvisitter som med stetoskop, «sprøyter», munnbind, bandasjer, venteværelse og organiserte rom til leken.

Etter hvert fikk leken større plass på avdelingen. Vi så at barn som ikke hadde hatt interesse for denne typen lek tidligere ble inspirert til å være med. Alle barna hadde møtt bamsesykehuset. De hadde en felles opplevelse og erfaring å spille videre på i leken.

Danning

«Barnehagen skal støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og bidra til å legge grunnlag for modning, selvstendig og ansvarlig deltakelse i demokratiske fellesskap.» (Rammeplanen kapittel 3).

Danning er å utvikle kunnskap, verdier og holdninger. Dette er viktig for at barna skal være i stand til å tenke selv, søke kunnskap og reflektere.

Gjennom barnehagetiden får barna livskunnskaper som gjør de godt rustet til å møte verden utenfor

barnehagen. Det er viktig at vi gir barnet en god selvfølelse; at barnet opplever seg verdifull i kraft av den personen de er, og ikke i kraft av hva de kan.

Vi jobber med danning ved at vi:

snakker med barna om egne følelser, slik at de klarer å identifisere dem på egenhånd

oppmuntrer barna til å snakke om egne følelser bekrefter at vi ser barnas følelser når de viser dem lærer og gir barna rom til å ta egne valg innbyr til samtaler som gir oss innblikk i barnas perspektiver rundt

deres handlinger gjennom samtale undrer vi oss og reflekterer sammen med barna. Noe

som gir grunnlag for å legge vi merke til og anerkjenne barnas perspektiver

dersom det oppstår en konflikt mellom barn, veileder de voksne barna slik at de løser den mest mulig selvstendig gjennom refleksjon og reflekterende spørsmål som appellerer til empati

legger til rette for den gode samtalen, der ytringer og meninger får plass

bruker dialog for å få barna til å reflektere over sine handlinger. legger opp til aktiviteter som gir barna gode opplevelser ved å delta i

fellesskapet.

Læring

“I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre.”

(Rammeplanen kapittel 3)

Barnas læring gjennomsyrer alle situasjoner i løpet av en dag - for eksempel i garderobesituasjonen, ved måltidet, i samlingsstunder, i lek, i aktivitetsgrupper med mer.

Ved at voksne er bevisste i sitt samspill med barna, og undrer seg sammen med dem, kan man utvide barnets forståelse. Da kan vi fange opp barnas interesse, gi svar eller la de bli interessert i det som er rundt dem.

Noe av det viktigste vi kan lærer barna, er godt samspill med andre. At de blir trygge på seg selv, og møtt med gode svar på undrende spørsmål er viktig for opplevelsen av læringsglede.

Vi jobber med lek og læring gjennom prosjekter på avdelingene. Der tar vi i bruk alle sanser og fagområder.

Digitale verktøy - smartbord, iPad, musikk er også gode verktøy som vi bruker i læringsprosessene.

Medvirkning

«Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov.»

(Rammeplanen kapittel 4).

For barna i barnehagen er medvirkning er en viktig del av hverdagen. Det å bli sett og hørt spiller en stor rolle for barnas selvbilde og selvfølelse. Gjennom å lytte, spørre, vise interesse for barns meninger, kommer dette til syne i praksis, der barna ser at deres meninger blir hørt og gjennomført. Gjennom å skape eierfølelse til egen hverdag inkluderer man barna i barnegruppen og i vårt lille samfunn i barnehagen. Vi legger vekt på en kultur hvor barna føler de blir sett, hørt og tatt på alvor. Ved å gi barna tilpassede utfordringer i forhold til alder og forutsetninger, vil det gi progresjon der barnet opplever mestring.

Vi jobber med barns medvirkning ved at:

vi er lyttende og oppmerksom på barns ønsker og innspill vi observerer barnas interesseområder og tar det med i planene vi lager. vi legger til rette for samlingspunkt hvor barn kan komme med sine

innspill vi gir barna oppgaver og ansvar i de daglige rutiner vi oppmuntrer barn til å si hva de mener ved turer, får barna være med å bestemme mål

og/eller aktiviteter innenfor visse rammer. ved å lage tema ut ifra barnas interesser der og da.

Barnehagens satsingsområde

I barnehageåret 2019/2020 har vi “Livsmestring og helse” som satsingsområde.

Vi retter fokus mot leke- og læringsmiljø i barnehagen. Med det tenker vi både fysisk og psykisk miljø, inne og ute. Dette utgjør også årets KLAR prosjekt, noe gjør at vi kan ha ett fokusområde gjennom hele året.

Læringssynet i barnehagen er lekebasert. Vi vet at barn lærer best gjennom leken. Barn som leker mye, danner kognitive prosesser som gjør at de lettere lærer og mestrer å tenke løsningsorientert. Derfor ser vi på barns leke- og læringsmiljø som et miljø, ikke to adskilte.

Vi skiller mellom fysisk lekemiljø ute og inne, samtidig som vi har fokus på hvor viktig det psykiske miljøet er for at barn skal ha et godt leke- og læringsmiljø både inne og ute.

Rammeplanen sier at leken skal ha en sentral plass i barnehagen. Barnehage kulturen i Norge vedsetter lekens egenverdi. Vi lager plass til leken i hverdagen, både i rom, tid og oppfølging.

Lek er indre motivert for barnet. Det vil si at barnet leker for lekens skyld, ikke andre grunner. Gjennom leken lærer barna enormt mye:

Det er fare for å kun tenke på utstyr og rom når man snakker om lekemiljø, men en like stor del av lekemiljøet er det psykiske lekemiljøet. Hvordan følger de voksne opp leken som foregår? Hvordan legges det til rette for å skape utvikling i leken gjennom voksenrollen? Hvordan veiledes barna for å oppnå gode samspillsmønstre? Hvordan legges det opp lekeareal ut fra kunnskapen vi har om barnas lek? Hvordan er voksne brobyggere mellom barna slik at de kan skape vennskapsbånd?

«Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap.»

(Rammeplanen kapittel 1)

Vi jobber for å skape fysiske lekemiljø som innbyr til lek på barnas premisser, ut fra interesseområder, bakgrunn og utvikling. Vi utvikler lekemiljøer som hele tiden gir muligheten til å ta leken «et skritt videre». Dette innebærer at vi må vite hvor barnet befinner seg kognitivt, for å finne ut av hva som er neste steg.

Ved å jobbe på denne måten bygger vi videre på barnets interesse, samtidig som barnets interessefelt utvides i møte med de andre barna. I dette møtet oppstår barnas egen kultur. Barnekulturen har en stor plass i barnas hverdag, og vi legger til rette for at den utvikler seg til en bærekraftig kultur.

Gjennom kompetanseheving får de voksne fokus på hvordan vi kan arbeide aktivt med å tilrettelegge fysisk og psykisk lekemiljø. Mye av kompetansehevingen går på refleksjon og bevisstgjøring av voksenrollen i og rundt leken.

Planlegging, vurdering og dokumentasjon

For å gi barnehagen rammer og struktur kreves og planlegging. Alt som skjer i barnehagen er resultat av planlegging: rutiner i hverdagen, turer, samlinger, tema, forming osv. Våre observasjoner og erfaringer samt systematisk vurdering og dokumentasjon er grunnlaget for planleggingen. Dette skaper trygghet, forutsigbarhet og sikrer progresjon for hvert enkelt barn, barnegruppen og de ansatte. Det fører oss mot et mål. Planene sier noe om hvordan vi tolker og utfører det som står i rammeplanen. Det også viktig å kunne vike fra planen for å fange det spontane som skjer i barnehagen. Situasjoner, øyeblikk og hendelser vi vil gjøre mer med; leke, undre, undersøke og reflektere rundt.

Planleggingen og vurdering i Akasia Nykirken barnehage forgår på planleggingsdager, personalmøter, avdelingsmøter, ledermøter, prosjektmøter, sammen med barna på avdelingen, her og nå situasjoner i hverdagen hvor man ser barnas utrykk og kan reflektere rundt dem.

Planleggingen er synlig utad gjennom årsplan, månedsplan, dagsrytme og rutiner.

Vi dokumenterer gjennom årsplan, nyhetsbrev, dagsrapporter, bilder på MyKid og utstilling på vegg.

For å sikre kvaliteten i barnehagen er det viktig at vi vurderer egen praksis jevnlig. I hverdagen er barnas uttrykk det første som blir sett på når vi vurderer praksisen. Observasjon av deres uttrykk blir tatt med videre inn i vurderingsarbeidet. Å gi samfunnet (foreldre, kommune og eier) mulighet til å få innblikk i barnehagens innhold er viktig. Det er også viktig for barnehagens utvikling at vi ser på egen praksis med kritiske øyne. Man kan si at planlegging av nye aktiviteter er et uttrykk for resultat av vurdering.

Kultur og tradisjoner

Vi benytter oss av tilbud fra barnas kulturhus. Det er et kompetansesenter på kunstformidling og visningssted for kunst- og kulturproduksjoner for barn og unge. Her får barna oppleve dans og teater. Vi går på biblioteket, teateret, ser på statuer i byen, og opplever naturen på nært hold ved å oppsøke den.

Kristen tradisjon og kultur er en av byggesteinene i vår barnehage. Kirken er på mange måter en del av den norske kulturarven. Her får barna oppleve, filosofere og undre seg over eksistensielle spørsmål. De får også kjennskap til grunnleggende verdier i kristen arv og tradisjon. I løpet av året har vi noen faste tradisjoner:

FN dagen: Denne dagen markerer vi på avdelingen. Lucia: Foreldrefrokost på Ulriken og Festplassen. Knøsesmauet og

Krinkelkroken har foreldrekaffe på ettermiddagen. Førskolebarna går Luciatog til Bergen kirkelige fellesråd. Resten av barnegruppen går Luciatog og deler ut lussekatter på nykirkehjemmet.

Nissefest: Vi har en spennende storsamling etterfulgt av nissegrøt på avdelingene. Kanskje nissen kommer også?

Karneval: Alle samles til dans, sang og rytmer på Knøsesmauet. Førskolebarna får slå katten i sekken.

Påskefest: En fra Nykirken kommer og har fellessamling. Etterpå underhoder avdelingene hverandre. To av førskolebarna kler seg ut som harer og går rundt på huset.

16.mai: Vi øver oss til den store dagen ved å gå i et lite tog rundt på Nordnes og synger nasjonalsangen. Vi roper heiaropet:

Nykirken barnehage hei hei hei.

Ingen barnehage er som deg.

Hipp hipp HURRA.

Etterpå spiser vi pølser.

Sommerfest: Først er vi litt avdelingsvis på hver avdeling. På småbarnsavdelingene har de en liten avslutning for de som skal begynne på stor avdeling. Etterpå er vi sammen alle avdelingene og hedrer førskolebarna med tale, sang og buekorps. Sommerfesten arrangeres i samarbeid med SU.

Samarbeid

Vi legger vekt på at foreldre er velkommen i barnehagen vår, og at de er trygge når de overlater sine barn til oss. Vi etterstreber derfor en god og åpen dialog mellom personalet og foreldre. Den starter med et foreldremøte for nye foreldre om våren, og fortsetter med en oppstartsamtale når barnet har begynt i barnehagen. I fortsettelsen er det viktig med gjensidig informasjon om det som angår barnet. Hver høst er det et felles foreldremøte hvor også presten og menighetspedagogen deltar, og det avsluttes med at foreldrene samles på de respektive avdelingene.

For at vi skal kunne møte hvert enkelt barns behov er det svært viktig at vi har et godt samarbeid mellom barnehage og hjemmet. Det gir barna en forutsigbar hverdag når vi jobber sammen. For å kunne gjøre det, må vi ha en god dialog. Det er viktig at foreldre har en lav terskel for å ta kontakt med oss, uansett årsak; barnets behov, endringer i hjemme situasjon, ønske om endringer i barnehagens praksis mm. Vi er tilgjengelig på mail, telefon og i barnehagen. I barnehagen er det mange ansatte med spisskompetanse på barn og barndom, kom gjerne og spør oss om råd.

Tilbakemeldinger fra foreldre er viktig for kvaliteten i vår arbeid. Gjennom konstruktive tilbakemeldinger kan vi utvikle vår praksis og bli enda bedre.

Foreldre får tilbud om enkeltsamtaler med pedagog to ganger pr. år, med mulighet for flere samtaler etter behov, enten fra foreldre eller ansattes side. Enhetsleder er tilgjengelig for foreldre når det måtte være ønskelig.

Foreldre får hjelp til ulike søknader dersom de har barn som trenger ekstra hjelp.

Alle foreldre er med i foreldrerådet, 8 foreldre er med i foreldrerådsutvalg og av dem er 4 representanter med i barnehagens Samarbeidsutvalg (SU). I SU blir ulike tema debattert, og årsplanen godkjent. Resultatet på brukerundersøkelsen blir presentert og SU kan komme med innspill på hva de ønsker at vi i barnehagen skal jobbe videre med, noe som resulterer i en handlingsplan.

Informasjon og kommunikasjon er viktig i samarbeidet. Her er en liste over våre kommunikasjonskanaler:

Årsplan Månedsplaner Foreldresamtaler Dagsrapporter Bringe og hente situasjoner MyKid

Overganger

Overganger er en naturlig del av å vokse. For mange barn er det er bekreftelse på at de de utvikler seg. Vår jobb er sammen å sikre at barna opplever overganger som noe positivt. Det gjør vi gjennom å legge til rette slik at barnet føler seg trygg i overgangen som skal skje. Dersom vi klarer dette, vil barna kunne møte overganger senere i livet som en positiv ting.

Overgang hjem – barnehage

«Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen.» (Rammeplanen kap 6)

Før oppstart får foreldre et velkomstbrev med info om barnehagen og avdelingen. Gjennom tilvenningstiden i barnehagen mener vi det er viktig med tett og god kontakt. Barn er ulike, og har ulike behov for å bli trygg i barnehagen. Sammen med foreldrene avdekker vi barnets behov for å imøtekomme dem, slik at barnet kan oppnå en god og tygg tiknytning i barnehagen.

Dersom man ønsker å komme på besøk til barnehage før oppstart, er det bare å ta kontakt, så avtaler vi det.

Overgang liten avdeling – stor avdeling

«Personalet skal sørge for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med barna og personalet når de bytter barnegruppe.» (Rammeplanen kap. 6)

Når barnet skal bytte avdeling, blir det sett på sammensetning i gruppen for å sikre at barnet skal være i en gruppe hvor barnet kan føle mestring og vennskap.

I løpet av våren avklares dette med foreldre. I mai/juni begynner barna å gå på besøk til den nye avdelingen sin. Her blir de kjent med det fysiske rommet, noen av de voksne og noen av barna som allerede er der. I denne perioden blir også utetiden benyttet til å bli bedre kjent med de voksne på ny avdeling.

Overgang barnehage-skole

«De eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen.» (Rammeplanen kap. 6)

Erfaringsmessig har vi et godt samarbeid med skolene som førskolebarna i Nykirken skal begynne på. Skolene inviterer barnehagen inn til samarbeidsmøte i løpet av våren.

Skolen stiller forventninger til barnehagen om praktiske forberedelser til skolestart; vi har fokus på at barna får mulighet til å bli selvstendige med av- og påkledning, toalettbesøk, turtaking etc.

Førskolebarna får som oftest komme på et skolebesøk i løpet av våren sammen med barnehageansatte.

Barnehagen inviterer, i samråd med foreldre, til overføringssamtaler dersom det er barn med spesielle behov som skal begynne på skolen.

Akasia Nykirken barnehage Adresse: Haugeveien 1 C, 5005 Bergen

Tlf: 55597850 E-post: Nykirken.barnehage@akasia.no