NYTT FRA LANDBRUKSRÅDGIVINGA Økonomi...NYTT FRA LANDBRUKSRÅDGIVINGA nummer 4 desember 2018 / årgang 5 TEMA Økonomi GRØNT I FOKUS Leasing av landbruksutstyr Side 16 God hjelp

NYTT FRA LANDBRUKSRÅDGIVINGA

nummer 4desember 2018 / årgang 5

TEMA Økonomi

GRØNT I FOKUS

Leasing av landbruksutstyrSide 16

God hjelp av mentorSide 36

LEDER

mye av alt

Økonomi i kvalitet

GRØNT I FOKUS er et samarbeid mellom rådgivingsenheter av Norsk Landbruksrådgiving på Østlandet Norsk Landbruksrådgiving Innlandet / Norsk Landbruksrådgiving Øst / Norsk Landbruksrådgiving Viken / Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Kontaktinformasjon, redaksjonen [email protected] / [email protected] / [email protected] Forsidefoto Morten Berntsen ISSN 2464-1669 Blad 4/2018 Opplag 9000 Trykk Printex Trykkeri

/ f

ot

o: M

ort

en B

ernt

sen

Den siste tiden er landbruksmediene preget av dystre oppslag om overproduksjon innen flere husdyrproduks-joner. Effektivt dyremateriale, dyktige bønder med ek-spansjonsvilje og uteblitt befolkningsvekst er pekt på som noen av forklaringene. Flere tar nå til orde for at suksess ikke lenger kan måles i utvidet produksjons-volum, og at fokuset dermed må dreies mot bedre utny-tting av tilgjengelig ressurser og kostnadskutt. Vi må rett og slett drive enda bedre.

Norsk Landbruksrådgiving har i hele landet nærmere 300 dyktige rådgivere. Disse står klare til å hjelpe deg med de grepene du må gjøre for å drive din produksjon bedre. Prosjektet Grovfôr 2020 har i en tid hentet inn tall fra norsk grovfôrproduksjon. Den iherdige innsatsen fra rådgivere og deltakende bønder begynner nå å bære fruk-ter. Endelig kan vi hente sikre data for norsk grovfôrpro-duksjon, og allerede har myten om at kraftfôr er rimelig-ere enn grovfôr blitt knust. Du kan lese mer om dette i en egen sak i bladet. Her viser vi også hvordan kostnadene til produksjon av en rundball fordeler seg.

Har du blitt fristet av pågående maskinselgeres forlok-kende gode tilbud under Agroteknikk? Et leasingfinansi-

ert, blankt maskineri som nærmest kan utrette mirakler i din produksjon? Leasing som finansieringsform vinner stadig terreng, og det er noen forhold rundt dette man særlig må ta hensyn til. Økonomirådgivere har regnet på dette og sett hvilke tiltak du kan gjøre for at leasin-gavtalen skal lønne seg for deg.

Har du noen gang tenkt: «Skulle ønske jeg hadde noen jeg kunne stille alle spørsmålene til? En som kan være med å diskutere drifta.» For unge bønder som er med i mentorordningen har denne drømmen blitt en realitet. Mentorordningen Bonde hjelper bonde innebærer at du som ung bonde under 40 år gjør en formell avtale med en erfaren kollega om å bistå som diskusjonspar-tner. Foreløpig er dette et prøveprosjekt for Hedmark, Oppland, Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Trøn-delag. Målet er å gjøre ordningen landsomfattende og varig fra 2020. I dette bladet kan du lese om et ung par som har hatt stor nytte og glede av mentorordningen i året som er gått. De endte opp med å kjøpe gården av mentorens datter og svigersønn.

Vi ønsker alle ei god jul og et fredfylt nytt år. Vi er tilbake med nye utgaver av Grønt i fokus i 2019.

2 nummer 4 / desember 2018 / årgang 5

INNHOLD

nummer 4desember 2018 / årgang 5

LeasingMed leasingavtaler mister vi inntektsregulerende effekt av avskrivingsverktøyet. Les hvordan du innretter deg best.

Side 10

Carbon farmingNLR Østafjells deltar i stort interregionalt EU-prosjekt. Side 5

Riktig såmengdeDu kan spare mye penger på riktig såmengde. Side 6

VanningGod økonomi i å bruke eksisterende vanningsanlegg. Side 7

Avlingsskade og inntektStor variasjon i avling mellom 2017 og 2018 gir svingninger i inntekt. Side 8

GrovfôrmarkedHar tørken gitt oss et fungerende marked for grovfôromsetning? Side 14

KorntørkingÅ forsvare en nyinvestering i fos-silfri korntørking vil være vanskelig dersom man isolert ser på korn- tørking. Side 18

SåmaskintestHvilken betydning har valg av såmaskiner og jordarbeiding for avlingsnivået? Side 20

HalmbehandlingRiktig håndtering av halmen er av- gjørende i jordarbeidingssystemer uten pløying. Side 22

Vekstavslutning i potetBortfall av Reglone skaper ut-fordringer for potetprodusenter. Side 25

Avrens ble gourmetStig Rune Stai forvandlet avrens- potet til et gourmetprodukt. Side 27

EplerNyplanting gir optimisme for norske juleepler. Side 30

MentorordningenKjerstin og Ola Kaurstad har hatt et innholdsrikt og nyttig år med egen mentor på gården. Side 36

Knuser myterProsjektet Grovfôr 2020 har gjort interessante funn i norsk grovfôrøkonomi. Grovfôr er billigere enn kraftfôr.

Side 16

Jordnær inspirasjonEn busslast med norske bønder har vært i Danmark, fang- vekstenes Morgedal, for å lære om fangvekster, pløyefritt jord-bruk og jordhelse.

Side 33

Økonomi

Grovfôr

Fangvekster

/ f

ot

o: M

ort

en B

ernt

sen

/ f

ot

o: M

ort

en B

ernt

sen

/ f

ot

o: E

lse

Vill

adse

n

3nummer 4 / desember 2018 / årgang 5

Kalenderen har bikket over til de-sember, og bak oss har vi den tørreste sommeren i manns minne. Selv om hele Sør-Norge ble rammet av årets tørke er Østlandet blitt hardest ram-met. Fra Romerike og sørover har selv ikke høstregnet kunne reparere en sårt tiltrengt 3. slått. Det vil si, mens vestlendinger og trøndere har klaget over våte innhøstingsforhold har denne nedbøren delvis glimret med sitt fravær i deler av Østlandet.

Vekstsesongen ble krevende for dere næringsutøvere, og travel for våre rådgivere. Når jeg oppsummer-er vekstsesongen, er jeg er stolt av å jobbe i Norsk Landbruksrådgiving, og være en del av dette rådgivingsko-rpset som har vært parat til å svare på alle spørsmål som har dukket opp underveis i løpet av denne sesongen. Vi som har jobbet med grovfôr har hatt ukentlige skypemøter med fa-gansvarlige fra hele landet. Disse møtene har vært nyttige for å dra veksler på hverandres erfaringer fra årets sesong, men ikke minst erfa-ringer fra tidligere forsøk. Forsøk fra Gudbrandsdalen fra vekst-sesongen 1994 har vært verdifulle å blåse støv av denne sesongen. Da var det tilsvarende tørre forhold, og

Ragnhild Borchenius

Er grovfôrkoordinator i Norsk Land-bruksrådgiving siden oktober 2017. Hun er utdannet innen jord- og plantekultur på NLH i 1991. Hun har jobbet som rådgiver i Trøndelag sid-en 1991 med fagområdene grovfôr, korn og kulturlandskap. Jobbet halvannet år som markedssjef hos Orkel.

disse forsøkene har gitt oss litt mer kunnskap vi kunne ta med oss når vi skulle stake ut en kurs for rådgiving i årets sesong. Mye har skjedd på dis-se 24 årene, og erfaringene fra årets sesong er viktig å ta med seg videre. Noen arter har klart seg bedre enn andre, og noen tiltak var mer vellyk-ket enn andre. Vekstsesongen er ikke ferdig ennå, det blir viktig å se hva som lyktes og ikke med tanke på de tiltakene som ble satt inn i løpet av sesongen.

Klimaendringer de siste årene har for vår del av kloden hatt større fokus på store nedbørsmengder enn tørke. Nye norske forskningspros-jekt har fokus på tilpasningsstrategi-er til et våtere klima. Forskere som jobber med klima sier vi kan vente oss mer av begge deler i framtida. De to siste vekstsesongene har gitt oss to ytterpunkter av hva vi kan vente oss, og behovet for ny kunnskap er større enn noen gang.

I august var NLR Innlandet vertsskap for en samling med rådg-iverkollegaer fra Sverige og Finland. Målet med denne samlingen er at vi som rådgivere gjennom samhandling skal bli enda bedre rådgivere. Årets varme, tørre sommer ble et gjen-

nomgangstema for samlingen. Våre finske kollegaer har oftere svært tørre forhold i juli, og har noen flere forsøk og erfaringer å vise til. Når vi vet at vi i Norge må belage oss på mer krevende vekstsesonger av både det våte og tørre slaget, ser vi at det er stort behov å teste ut nye sorter og arter. Samlingen i august inspirerte i alle fall meg til at vi må se litt mer på hvilke erfaringer finske yrkeskol-legaer har gjort seg når det gjelder å få nok fôr ut av en alt for tørr vekst-sesong.

Mitt mantra som fagkoordinator er vi gjennom samhandling skal bli enda bedre rådgivere. Med et land-bruk og et klima i endring er sam-handling, kunnskapsdeling og erfa-ringsutveksling viktigere enn noen gang.

KOMMENTAR

foto Maren Holthe

fagkunnskap innen grovfôr- dyrking viktigere enn noen gang

Et voldsomt pendelutslag fra fjorårets svært seine sesong til årets rekordtid-lige, er bringebærsesongen kort opp-summert, skriver Norsk Frukt og Bær (NFB). – Den kraftige varmen i mai og begyn-nelsen av juni betød tidligere høstestart, og rundt Oslofjorden var tunnelprodu-sentene i gang allerede midt i juni, mens friland kom i gang i slutten av juni, noe som er 14 dager tidligere enn normalt, forteller Stanislav Strbac til NFB. Mange steder i mai fikk Sør-Norge en gjennomsnittstemperatur rundt fem

ÅRETS BRINGEBÆRSESONGTIDENES TIDLIGSTE

grader høyere enn normalen, noe som er svært mye og som samtidig forklarer den raske utviklinga. Avlingsnivet er gjennomgående lavere denne sesongen, med blant annet min-dre bærstørrelse som en årsak. Noen unntak finnes, og det er også rapport om felt med rekordavling, både rundt Oslofjorden og i Innlandet. – Det har vært fantastisk bærkvalitet i år, mens avlingen ligger 20-30 prosent under normalen, noe som stort sett skyl-des mindre bærstørrelse enn vanlig, sier Stanislav Strbac til Norsk Frukt og Bær. /

foto

Mor

ten

Bern

tsen


NLR Østafjells er nå med i et interregionalt EU-prosjekt om jordkarbon. / foto Hege Sundet

Carbon farming-prosjekt

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Østafjells ble i 2016 invitert med i et in-terregionalt EU-prosjekt ved navn Carbon Farming. Etter flere kvalifiserings-runder fikk prosjektet tildelt midler i juni i år.

FLERE SAMARBEIDSPARTNEREDet er et samarbeidsprosjekt med deltakere fra Nederland, Belgia, Tyskland og Norge med NLR Østafjells og Jordkarbon-prosjektet.

Erik Hørluck Berg er prosjektleder, og Hege Sundet har ansvar for det faglige.

– For NLR Østafjells sin del vil det i stor grad dreie seg om å videreføre ar-beidet vi driver med i Jordkarbon-prosjektet. Her ser vi på jordundersøkelser, formidling, forsøk og utprøvinger, sier Sundet.

Carbon Farming-prosjektet har i tillegg flere arbeidspakker på økonomi, marked og mer formidling. Det dreier seg om å utvikle karbonbindende land-brukspraksis, forretningsmodeller og å spre kunnskapen i deltakerlanda.

Deltakerne møttes i Nederland i slutten av september for oppstartsseminar.

Morten Berntsen / NLR Innlandet / 970 07 880 / [email protected]

Høsthvetekamp12 lag konkurrerer sesongen 2018/2019 i dyrking av høsthvete. Vestfold Bondelag har tatt initativ til en avlingskampen, mens NLR Viken står ansvarlig for gjennomføringa. Så langt har lagene valgt sort, even-tuell soppbekjempelse og høst-gjødsling. – Nå knyttes det stor spenning til hvordan vinteren og overvintringen blir, sier Ingvild Evju, kornrådgiver i NLR Viken.

Vanskelig høstÅrets avlingsprognose i potet viser åtte prosent høyere avling enn for-rige vekstsesong, men variasjonen i avlingsmengde og kvalitet ser ut til å være større enn normalt, skriver Fag-forum potet på sine nettsider. Avlingsprognosene blir utført i uke 35, og det knytter seg alltid usikker-het til hvor stor andel av avlinga som komemr i hus. Innhøstingsforholdene i Rogaland, Trøndelag og Nord-Nor-ge har vært svært vanskelige, og det meste av potetene som fortsatt står ute anses som tapt.

NLR Østafjells deltar i stort interregionalt EU-prosjekt. Målet er å utvikle karbonbind-ende landbrukspraksis.

/ f

ot

o: M

ort

en B

ernt

sen

Halv kornavlingÅrets kornavling er prognostisert til 57 prosent av gjennomsnittet for de siste fem årene, skriver Felleskjøpet på sine nettsider. I prognosen for behov for korn er det lagt til grunn 10 prosent vekst i forbruket av kraft-fôr til drøvtyggere fra høsten og fram til sommeren 2019. Prognosen for tilgang av korn er basert på spør-reundersøkelse blant korndyrkere og oppdatert septemberprognose med endelige arealtall høsten 2018.

Lagertallene viser at det kun er halvparten så mye løk denne sesongen som i forrige sesong, og størrelsen varierer, skriver Landbruksdirektoratet på sine nettsider. Det er også lite løk i Europa, slik at det kan bli utfordrende å få tak i importløk på nyåret. Småløk av både gul og rød kepaløk vil finnes på lager en god stund lenger enn den litt større løken.

HALVERT LØKAVLING DENNE SESONGEN

/ fo

to Å

smun

d La

ngel

and


Godt skussmålEn undersøkelse gjennomført for NLR i november viser at medlemska-pet oppleves aller mest relevant for de yngste – dem under 40 år, skriver NLR på sine nettsider. Undersøkelsen viser at medlem-mene er lojale. 60 prosent har vært medlem i over ti år og av disse har nærmere 70 prosent vært medlem i mer enn 15 år.

Større storsekkerMineralgjødsel pakket på norske fa-brikker og gjødselterminaler vil få ny emballasje for storsekk fra sesongen 2020/2021. Størrelsen på storsekk en-dres fra 600 til 750 kg, skriver Yara i sitt blad Gjødselaktuelt.

Korn 2019NIBIO korn og frøvekster i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving invite-rer til Korn 2018. Møtet holdes 14. og 15. februar på Quality Hotell Olavs-gaard, Skjetten. Som tidligere år er dette et fagmøte for forskere, rådgiver, kornbransjen og interesserte gårdbru-kere. Programmet er en blanding av aktuelle spørsmål omkring dyrking av korn og olje- og proteinvekster, ispedd resultater fra relevante forskningspro-sjekter. Endelig program og informa-sjon om påmelding vil foreligge medio desember på www.kornforum.no

Spar penger med å regne på såmengden for kommende sesong. / foto M. Berntsen

Spar penger med riktig såmengde


I 2019 kan du spare store beløp på å beregne såkornmengden på ny, og ikke bare kjøre på gammel innstilling.

– Såkornet vi skal bruke i 2019 er mindre og lettere i vekt enn vanlig. Det gjør at vi må beregne såkornmengden på ny. Dette er en potensiell kilde til å spare store beløp, sier Harald Solberg, fagleder korn i Norsk Landbruksrådgiving Innlandet.

FRAM MED PENN OG KALKULATORRådgiveren anbefaler alle å beregne såkornmengden ut fra aktuelt parti kom-mende sesong, enten om det fra egen avl eller det er innkjøpt vare.

Som forsikring anbefaler rådgiveren å legge på ett kilo på såmengden man regner seg fram til.

– Nå må vi rett og slett regne ut såmengden på ny. Det er ikke nok å bare skru ned litt på mengden på såmaskina til våren, sier Solberg.

– Å ha en oppfatning om riktig såmengde, bestille og bruke såkorn etter det, er presisjonslandbruk i praksis – enten du kjører med eller uten GPS-ut-rustet traktor, sier rådgiveren.

GOD SÅKORNKVALITETFra Kimen såvarelaboratoriet AS meldes det om god sjukdomssituasjon på årets såkorn. Kornet har god spiring, svært lite sykdom og i liten grad behov for behandling mot sopp.

– I tillegg er spiretregheten borte, supplerer Solberg.For kornprodusenter som ønsker å bruke såkorn av eget parti, anbefaler

rådgiveren at en spireprøve er det minste man kan gjøre. – Legg hundre korn til spiring på et fuktig kjøkkenpapir. Tell hvor mange

korn som spirer, og du får spireprosenten på såkornpartiet ditt, sier han.

/ f

ot

o: Å

smun

d L

ang

elan

d


Arne Ingvar Dobloug (innfelt) har sett på økonomien i vanning. / foto M. Berntsen

Anu Ella, finsk grovfôrrådgiver og Stein Jørgensen, grovfôrrådgiver i NLR Innlan-det. / foto Privat

– Bruk eksisterende anlegg


Har din gård et vanningsanlegg, er det god lønnsomhet i å bruke dette ved behov. Nytt anlegg er vanskelig å regne på, da flere faktorer avgjør lønnsomheten.

/ f

ot

o: M

ort

en B

ernt

sen

Finsk fôrerfaringSommeren 2018 var nordiske grovfôrrådgivere på studiebesøk i Norge. Særlig finske rådgivingsopp- legg vakte interesse hos norske grovfôrrådgivere.

– Planen er at vi skal plukke ut seks-sju mjølkeprodusenter i vår region som skal ha kontakt og dele erfaringer med sine finske kollegaer. Dette innebærer blant annet et besøk til Finland, sier Stein Jørgensen, grovfôrrådgiver i NLR Innlandet.

ERFARINGSGRUPPERAnu Ella, grovfôrrådgiver, er stas-jonert i Åbo, men har hele Finland som sitt arbeidsområde. Hun har flere erfaringsgrupper hun rådgir. Bøndene betaler en sum for tett oppfølging gjennom samlinger og møter, både i sesong og på vinteren.

– Vi ser for oss et lignende opp- legg her i landet, sier Jørgensen.

TOVEIS UTVEKSLINGOgså de finske bøndene ønsker å lære av sine norske yrkesbrødre, og det er planlagt at finnene kommer på studiebesøk til Norge. I februar skal finske bønder på engelskkurs for å skjerpe sine språkferdigheter før de kommer til Norge.

Jobben med å plukke ut bønder her til lands starter i 2019.

– Når det er et vanningsbehov, er det god økonomi i å bruke dette når vi snakker om korn og gras. For grønnsaker, bær og poteter er vannings- muligheter obligatorisk, sier Arne Ingvar Dobloug, bonde og tidligere økonomirådgiver i NLR Innlandet.

Han har sett nærmere på lønnsomheten i bruk og bygging av vanningsanlegg.

40 PROSENT AVLINGSØKNINGFor 2018-seosngen har Arne Ingvar Dobloug regnet en meravling på 200 kg korn per dekar for vanning på egen gård.

– Her har jeg vannet tre til fire ganger i løpet av sesongen. Når man først har begynt å vanne, må man holde på så lenge det vann tilgjengelig i kilden eller det er behov, sier han.

Avlingsøkningen i 2018 er 30-40 prosent, mens det er mer normalt å snakke om 10-20 prosent avlingsøkning for vanning.

– Dermed er det lønnsomt å bruke eksisterende anlegg når det er behov, sier han.

NYE ANLEGGArne Ingvar Dobloug har også regnet på økonomien i å bygge nytt vanningsanlegg. En gård på 400 dekar dyrket areal, som vil heve avlinga 10 prosent i snitt årlig ved å vanne, vil kunne investere i størrelsesorden 450 000 til 600 000 kroner, avhengig av tidsperioden man betrakter regnestykket i.

– Det er mange faktorer som spiller inn når man skal sette opp et reg-nestykke. Derfor er det vanskelig å gi et generelt fasitsvar. Man må rett og slett regne på egne forhold, sier han og sammenligner investeringer i vanningsanlegg med korntørker.

– Hvor mye kan man investere før det blir ulønnsomt? Dessverre har et vanningsanlegg liten alternativ nytteverdi når det ikke er et vanningsbehov, sier han.

Et vanningsanlegg har gjerne en levetid som er mye lenger enn hva man kan sette opp i økonomiske beregninger.

– Det gjør at man må holde anlegget i orden i mange år for å få god lønn-somhet i investeringa. Og det beste vedlikeholdet er faktisk å bruke det. Da får man tatt småreparasjoner og vedlikehold fortløpende, samtidig som man har et anlegg som fungerer når man virkelig trenger det, poengterer gårdbrukeren.


økonomiinntekstsstyring

utligne svingninger i inntektsstrømmen Avlingsskade og jevn inntekt

Avlingsvariasjonen mellom 2017 og 2018 gir store utslag i verdien av salgbar kornavling, noe som også gir utslag i skattbar inntekt i flere år framover. Hvilke konse-kvenser får dette og hva kan en gjøre for å få så jevn inntekt som mulig?

Lars Kjuus / NLR Øst / 950 33 419 / [email protected]

Når avlingsnivåene varierer veldig mellom år, er det utfordrende å få jevn inntekt. / foto Morten Berntsen

Når en søker om avlingsskade, skal det som hoved- regel inntektsføres i avlingsåret. For mange som har korn på lager og har ikke bedt om forskudd, vil ikke utbetaling komme før en melder fra om at siste korn er levert. Flere har nok også tatt igjen eget såkorn i beredskap for all høst- hveten som er sådd i høst, for å sikre seg hvis den skulle utvintre i dagens anstrengte såkornmarked. Leverer en kornet etter nyttår vil Fylkesmannen få rapport om kornleveranser den 31/3 og 30/6 i 2019. Avhengig av saksbehandlingstid vil en da neppe få utbetalt erstat-ningen før regnskapet for 2018 er avsluttet.

JEVN INNTEKT ER VIKTIGEn bør vurdere hvordan avlingsskaden vil slå ut på inntekten. Det er viktig å prøve å holde en så jevn inntekt som mulig over år. Dette for å ikke måtte betale for mye skatt og for å ha så gode trygderettigheter som mulig. Ujevn inntekt gjør at marginalskatten kan endres en god del. For mange kornprodusenter som har lønnsinntekt utenfor gården, vil gårdsinntekt komme på toppen av

Skattesatser Sats

1G kr 93 634,-

Trygdeavgift næringsdrivende 11,4 %

Alminnelig skatt 23,0 %

Jordbruksfradrag 100 % kr 63 500,-

Trinn 1 1) kr 169 000,- (1,4 %)

Trinn 2 kr 237 900,- (3,3 %)

Jordbruksfradrag 38 % kr 334 290,-

6G maks trygdeytelser kr 561 804,-

Trinn 3 kr 598 050,- (12,4 %)

7,1 G maks alderspensjon kr 664 801,-

Trinn 4 kr 962 050,- (15,4 %)

Tabell 1: Skattesatser i 2018

1) Trinnskatt ble innført for noen år siden som erstatning for toppskatten, som en ny bruttoskatt sammen med trygdeavgif-ten (skatt på personinntekt). Den har fire trinn.


dette. Det er derfor en del skattetrinn en skal ta hensyn til når en til vinteren skal avslutte regnskapet.

UTNYTT JORDBRUKSFRADRAGETHvor på inntektsskalaen en kommer, har så klart med

omfanget av drifta. Men en bør alltid prøve å utnytte jordbruksfradraget. For det laveste trinnet på 63.500,- er det fullt fradrag for alminnelig skatt (23 % i 2018). Da bør en heller spare avskrivninger, da en kan bruke disse senere. Det kan en ikke med jordb-ruksfradraget som forsvinner hvis du ikke benytter det. Jordbruksfradra-

gets neste trinn er på 334.290,-. Da betaler en bare 14,3 % alminnelig skatt av jordbruksinntekten opp til dette beløpet. Det er også viktig å prøve å få til 1G (93.634,-) i personinntekt for å få grunnlag for trygderettigheter. Det er et stort trinn i bruttoskatten på personinntekt over 598.050,-. Da øker skatten med 9,1 %. En skal ikke se seg blind på skatt, da økt personinntekt og skatt gir gode rettigheter i folketrygden i forhold til pensjon, uførhet, foreldrepenger og sykdom.

DOBBEL INNTEKT I 2018For å få jevn inntekt skal en tenke på hva slags lever-ingsmønster en har for kornet. For de som leverer hele avlingen på høsten, var det riktig å be om forskudd på avlingsskadeerstatningen, og her kan en også be om slutt-behandling av søknaden når en har levert alt. De som har hatt hele 2017-avlingen på eget lager, eller leielagring og fått en god stor salgsinntekt i 2018, burde vurdert å ikke be om forskudd. Da en vil få nesten dobbelt inntekt på 2018 og veldig lite i 2019. Mange hadde svært gode av-linger i 2017 som med levering i 2018, gir gode inntekter for dette året.

GJØR JUSTERINGERDet er flere muligheter til å justere inntekten. Kostnad-er som er direkte utgiftsførbart, som vedlikehold på driftsbygninger, nydyrking, og grøfting, gir fort lavere skattbar inntekt. Flere bør nok vurdere å redusere på maskinavskrivningene. De fleste har skrevet ned maskin-er mer enn hva faktisk verdifall har vært og kan derfor godt kutte avskrivninger et år. Avskrivningene på byg-ninger på 4 % er mer aktuelt å beholde.

For de med skog og ubeskattete midler på tømmerkon-to, bør en vurdere å inntektsføre mer enn de pålagte 20 %. En står fritt til å velge sats opp til 100 %.

KALKULER INNTEKTEN I ÅRENE FRAMOVERFor å vite hvor en skal legge seg på inntekt, må en se litt både fremover og bakover. De tre siste årene (2015-2017) har vært svært gode kornår. Etter årets avling skjønner en at dette ikke er normalen. En må også se på hva en har hatt av ekstraordinære utgifter siste årene (stort ved-likehold, grøfting, kalking, nydyrking). Mange har leas-ing som gir høye kostnader i noen år. Fremover bør en vurdere hva en har av investeringsplaner som påvirker inntekten mye. Ut fra dette kan en sette opp tall som gir en pekepinn på inntekten. Men hva avlingene blir fre-mover, er vanskelig å si noe om når en har opplevd kan-skje siste 50 års beste, og dårligste avling i løpet av to år.

VURDER EGEN LIKVIDITETEn bør være oppmerksom på likviditeten fremover. Når en even-tuell likviditetsskvis slår til, vil være avhengig av leveringsmøn-steret på korn. De som leverer kornet på høsten, vil merke det allerede nå. For de som leverte 2017 avlingen i 2018, vil ikke dette slå ut før i 2019. Det som er viktig er å skaffe seg kontroll slik at en ved behov kan skaffe seg tilleggskreditter i tide.

Trenger du hjelp til disse vurderingene kan du kon-takte en av økonomirådgiverne NLR.

En bør all-tid prøve å utnytte jord-bruks- fradraget.

økonomi / inntektsstyring

/ fo

to: Å

smund

Langeland


økonomileasing

leasing krever utholdenhet Stå løpet ut

Leasing eller maskinlån – det er spørsmålet! Leasing øker stadig i omfang. Skal du lease, er det svært viktig at du står ut hele avtaleperioden.

Arne Nøkland / NLR Østafjells / 948 08 749 / [email protected]

Rentebetingelsene på leasingavtaler kan virke forlokkende. Men da snakker selger om nominell rente. I leasingavtalene betaler du renta på forskudd pluss at termingebyret gjerne er fra 90 til 100 kroner. / foto Morten Berntsen

Regjeringen reduserte i fjor maksimal avskrivingssats i kjøpsåret fra 30 prosent til ordinær sats på 20 prosent

årlig. En av fordelene ved å kjøpe maskiner og utstyr framfor å låne utstyret er den fleksible avskriv-ingssatsen. I et godt økonomisk år kan en fornye driftsapparatet og få avskrevet en betydelig andel av kjø-pet selv om maskinen ikke kjøpes før helt mot slutten av året. Mot-satt kan en avskrive mindre – eller ingenting – i år som økonomisk sett er dårlige. Det er av stor betydning

for kunne oppnå en skattemessig jevn inntekt og et jevnt skattetrykk. Siden vi ikke har adgang til fondsavsetnin-ger i landbruket er saldoavskrivinger en av få muligheter til å jevne ut inntektene. Og det er skattemessig lurt, for jevnlig å kunne benytte seg av jordbruksfradraget.

Med leasingavtaler mister vi den inntektsregulerende effekten av avskrivingsverktøyet. Da får vi bare utgifts-ført den faktiske utgiftene vi har betalt i leie før års-skiftet. Og leaser vi da utstyr fra 1. desember – får vi bare

utgiftsført en månedsleie i det aktuelle året. Da vil leas-ingselskapet gjerne lokke med startleie (forskuddsleie) – som vil gi større fradrag på næringsinntekten i det året avtalen inngås. Det er imidlertid andre ulem-per med høg startleie som du også må ta med i vurderingen.

LEASING BRER OM SEGLeasing som finansierings- metode tar stadige markeds- andeler. I privatmarkedet var veksten i inngåtte leasingavtaler fra 2016 til 2017 på hele 36 prosent. Det er først og fremst leas-ing av privatbiler som lig-ger bak denne veksten. Leasing i næring øker også, om ikke så dramatisk som i privatmarkedet. Men leasing- renta på for eksempel nye traktorer er imponerende låg. Renta som markeds-

Saldo- avskrivinger er en av få muligheter til å jevne ut inntektene.


Man må være bevisst ved valg av finaniseringsløsning når nye driftsmidler skal an-skaffes. Kanskje drar du med deg ekstra tung økonomisk last ved feil valg? / foto Morten Berntsen

føres i slike tilbud er riktignok nominell. Termingebyr på 90 – 100 kr per måned kommer i tillegg – likeså et eta-bleringsgebyr på om lag 3 500 kroner for hver gjenstand som leases. Dersom leasingobjektet har en verdi på ca 500 000 – vil det gi reell rente på ca 2 prosent mer enn den nominelle.

FORDELENELeasingen belaster ikke pantesikkerheten på gården. Leasingavtaler kan inngås kjapt – og du får driftsmiddelet i hende kanskje samme dag som du oppsøker forhandler-en. Likviditetsmessig legger leasingavtalene heller ikke beslag på oppspart kapital – med mindre du da velger å betale høg startleie. Aller største fordelen gir leasing på maskiner og utstyr som slites ned fortere enn det avskriv-ingsreglene ved kjøp tillater. Dersom maskinen ikke kan forventes å ha en levetid på lenger enn 5 – 6 år, er det dumt å måtte slite med avskrivinger i regnskapet lenge et-ter at gjenstanden i virkeligheten har blitt spiker. Leasing over 6 år vil i et slikt tilfelle plassere kostnaden i den tids-perioden du bruker utstyret. Har du behandlet maskinen bra – og den derfor har en reell restverdi ved utløpet av leasingperioden- kan du regne med å få kjøpe ut maski-nen for en til to månedsleier. Det kan være et godt kjøp.

Så er det også et faktum at renta og kostnader etter skatt konkurerer godt med kjøp og banklån (se eksempe-let).

ULEMPENELeasing av utstyr gir deg dårligere forhandlingskort enn en kjøpssituasjon der du har garanti fra banken din. Når du leaser, må du gjerne ta den «pakkeløsningen» som tilbys.

Du må følge serviceprogrammet til punkt og prik-ke. Det innebærer jevnlige, ganske kostbare servicer på merkeverksted. Det er ikke noe lurt å hoppe over slike servicer – selv om du kanskje har brukt utstyret mindre enn forutsatt eller er mekaniker selv. Leasingselskapet kan belaste deg med serviceavgift for manglende servicer ved avtaleperiodens utløp. Og enda verre – om maskinen skulle få en skade i leasingperioden, kan du bli belastet med reparasjonskostnader om du ikke har fulgt service-programmet.

Det kan også være problematisk å bruke en leaset maskin mer enn det som er avtalt i leasingavtalen. Slike begrensinger i antall timer eller kilometer per år skal et-terleves. Merbruk må meldes til leasingselskapet. Brudd på avtalen vil på samme måte som manglende service kunne føre til ubehageligheter.

Som nevnt over mister du muligheten saldoavskriving har til å regulere næringsinntekten hvert enkelt år.

Aller største ulempen får du likevel hvis du må avbryte leasingavtalen. Da vil du miste maskinen, eventuell startleie går tapt og leasingselskapet kan i tillegg kreve deg for inntil 6 måneders leie. I så måte er det en fordel å betale minst mulig i startleie. Men uansett vil de svi skikkelig. Du har to muligheter til å begrense skaden: Du kan få en annen person til å tre inn i avtalen din og full-føre avtalen (debitorskifte). Det er gjerne lettere sagt enn gjort – for den nye leaseren (debitoren) overtar da i real-iteten en bruktmaskin til full pris. Enda vanskeligere vil det gjerne være å få den nye leaseren til å betale en andel av eventuell startleie. Men dersom maskinen er mindre brukt enn forutsatt i leasingavtalen – og den nye leaseren kan regne med å kjøpe ut en maskin med en reell restver-

økonomi / leasing


År Terminer Årlig innbetaling Renter og omkostninger Avskrivinger Spart skatt

2018 2 kr 17 201 kr 6 904 kr 100 000 kr 50 031

2019 12 kr 82 424 kr 19 128 kr 80 000 kr 46 392

2020 12 kr 82 424 kr 16 450 kr 64 000 kr 37 651

2021 12 kr 82 424 kr 13 659 kr 51 200 kr 30 354

2022 12 kr 82 424 kr 10 751 kr 40 960 kr 24 201

2023 12 kr 82 424 kr 7 719 kr 32 768 kr 18 948

2024 12 kr 82 424 kr 4 559 kr 26 214 kr 14 402

2025 10 kr 68 690 kr 1 289 kr 20 972 kr 10 418

Sum kr 580 459 kr 232 397

Sum kostnad etter skatt kr 348 062

År Terminer Årlig innbetaling, inkl. gebyrer

Spart skatt

2018 2 kr 12 944 + 3463 kr 7 678

2019 12 kr 77 664 kr 36 347

2020 12 kr 77 664 kr 36 347

2021 12 kr 77 664 kr 36 347

2022 12 kr 77 664 kr 36 347

2023 12 kr 77 664 kr 36 347

2024 12 kr 77 664 kr 36 347

2025 10 kr 71 097 kr 33 273

Sum kr 553 488 kr 259 031

Sum kostnad etter skatt kr 294 456

Tabell 1: Lånekostnader i næring med et annuitetslån på kr 500 000 før og etter skatt. Låneopptak 1. november 2018 og løpetid 7 år. Maksimale avskrivinger (20 % saldoavskrivinger) er brukt.

Tabell 2: Leasingkostnader før og etter skatt for en invest-ering og leasingavtale på kr. 500 000 pluss etablerings- og tinglysingsgebyr og fakturagebyr. Leasingrente er 1,99 % og avtalens lengde er 7 år fra 1. november 2018. Utkjøp ved leasingavtalens utløp er 1 månedsleie (kr 6 377 + mva).

Merknad: Rest til avskriving i de neste 7 årene er kr 83 886. Det gir spart skatt på kr 39 259 i denne perioden.

di ved avtaleperiodens utløp – ja, så kan et debitorskifte være gunstig også for den nye debitoren.

En siste mulighet er å anmode om å få kjøpe ut maski-nen. Dette kan ikke avtales på forhånd, men er fullt mulig. En forutsetning er at alle forfalte leier er betalt og at ikke leverandøren har tilbakekjøpsrett. Og så må du ha de pengene da.

REGNEEKSEMPLETS FORUTSETNINGERTraktoren fullfinansieres gjennom lån og leasingavtalen (altså ingen egenkapital).

Både lånets og leasingavtalens løpetid er 7 år fra 1. november 2018.

Banken tilbyr en reell rente på 4,2 % og leasingselska-pet en nominell rente på 1,99%.

Terminbeløp i leasingavtalen er kr 95.Terminbeløpet i banklånet er kr 0. Etablerings- og tinglysingsgebyret på kr 3 463 er likt

for lån og leasing.Utkjøp av traktoren ved lasingavtalens slutt er lik en

månedsleie (Det er tatt med i beregningen her.)De forutsettes videre positiv næringsinntekt på skat-

tenivå 3 (over kr 598 000). Det gir en marginal beskat-ning på 46,8% (35,4% for personinntekt + 11,4% i trygdeavgift for næringsdrivende).

For kjøpet er det regnet med saldoavskriving på 20% årlig – også i kjøpsåret.

VÆR OPPMERKSOMVirkningen av merverdiutlegget er ikke beregnet her. Ved kjøp av traktoren per 1. november vil en få igjen disse pengene (kr 125 000) allerede etter ca 4 måneder. Ved

økonomi / leasing

leasing må en legge ut merverdiavgift for alle måned-sleiene og samlet vil kostnaden ved det bli høyere.

For næringsinntekt mellom kr 237 900 og kr 598050 (trinn 2) er marginalbeskatningen 37,7% (mot 46,8 som er regnet med i eksempelet under). Lågere marginalskatt gir mindre skatteeffekt og investeringen vil falle 45 – 50 tusen kroner dyrere etter skatt. Men fortsatt vil leasingen gi en lågere nettokostnad sammenlignet med banklån.

LEASINGLeasing er en form for finansiering ved leie som vant innpass i Norge i 1960-årene etter forbil-de av den amerikanske financial leasing. Til å begynne med ble leasing hovedsakelig benyttet ved anskaffelse av kostbart maskinelt utstyr til industrien. Leasing av biler er for eksempel blitt vanlig. Leasing av fast eiendom forekom-mer også. Kilde: Store norske leksikon


ww

w.n

org

esf

or.n

o

PLANTEKULTURPRODUKTER

Vi har fagkompetansen du trenger for å optimalisere din planteproduksjon

Noresfôr tilbyr et stort utvalg innen:

•Gjødsel•Plantevern•Såkorn/såfrø

BESTILLING:Takontaktmeddinlokaleforhandler.

Sewww.norgesfor.no

FO

TO

:C

AT

HR

INE

DO

KK

EN

•Ensileringsmidler•Kalk•Øvrigedriftsmidler

Forkomplettoversiktoversortimentogsortsomtalersewww.plantekultur.no

grovfôrverdisetting av fôr

kan tørkekrise skape fungerende Marked for grovfôromsetting?

Etter mange år med gode avlinger og liten vilje til reell verdsetting av rundballer, ble interessen bråvekket denne sommeren. Kan det tenkes at vi får et fungerende grovfôrmarked?

Oddbjørn Kval-Engstad / NLR Innlandet / 995 46 503 / [email protected]

Årets avlingssvikt har ført til unormalt stor etterspørsel etter grovfôr, med til dels høge priser i markedet. Flere har fått opp øynene for verdien av og kostnaden med grovfôret, og vi håper flere innser behovet for mer reell prising etter verdi enn vi har hatt hittil. Andre bønder lurer jo på hva grovfôrbrukeren tenker på når han betal-er en «fast» pris pr ball uten å vite hva han får å fôre med. Rundballemetoden er dominerende som høstelinje, og enda mer i forbindelse med fôromsetning. Den gjør det enkelt å holde oversikt over innhøsta fôrmengder og kostnader, i motsetning til tidligere tiders oppmåling av silovolum og telling av lass med mer og mindre blautt fôr.

HVA KOSTER RUNDBALLEN?I forrige Grønt i Fokus viste Aslak Botten i NLR Østafjells kostnadstall fra Grovfôr 2020 i artikkelen «Hva kan du betale for fôret?». I artikkelen finner du en tabell med rundballepris ved ulik vekt og tørrstoffprosent, og gitt fôrverdi og fôrenhetspris. Sterkt forenkla kosta det i gjennomsnitt ca 520 kroner å produsere en ball med 200

fôrenheter i 2016, med alle dyrkings- og høstekostnader, inkludert en fast arbeidstimepris som utgjorde drøyt 80 kroner pr ball. Her var store variasjoner både i sum og fordeling, men høstekostnadene utgjorde over halvparten av prisen. Med lågere avlinger øker kostnaden pr ball.

HVA INNEHOLDER BALLEN?Rundballeteknikken har utvikla seg, og vi setter stadig høgere krav til hva som er en god rundball. Mens «stand-ardballen» i avlingsskadeberegninga på 160 fôrenheter var godkjent for 10 år siden, er den nå regna som litt slapt håndverk. Mye av endringa skyldes bedre fortørk-ing, som er den viktigste faktoren for effektiv høsting. Fra Grovfôr 2020 så vi at de fikk 50 fôrenheter mer pr 10 % tørrstoff-økning i området 20-40 % tørrstoff (svært få under og over). Tørrstoffprosent er atskillig viktigere enn energiverdi for fôrmengde pr ball. Dette er vist i tabellen på neste side.

GIR/FÅR TO MJØLSEKKER PR BALLVi mistenker at for få er klar over verdiene som tapes

Rundballemetoden er dominerende som høstelinje, og enda mer i forbindelse med fôromsetning. / foto Morten Berntsen


grovfôr / verdisetting av fôr

når de ikke kjenner innholdet i ballen, enten det er ved salg eller feil i fôringa. En godt pressa ball med 27-28 % tørrstoff holder fint fasongen ved riktig lagring, og kan se like fin ut som en med 40 % tørrstoff. Som eksemplet over viser er det fort 40-50 fôrenheter forskjell – eller to småsekker kraftfôr. Ville du akseptert at det mangla fra en anna leverandør?

TELL, VEI OG MÅLDet finnes diverse hjelpemidler for å få notert antall baller, enten på papir, PC eller i mobil-apper, og tellinga gjør du best under slåtten eller når du samler til lager. Ofte varierer vekta en del (ikke uvanlig med over 100 kg), også innafor skiftet, på grunn av bl.a. varierende fortørkingstid, kløverinnhold og sol- og skyggepartier. Derfor må du veie flere baller pr skifte eller prøveparti, men det er fort gjort og raskt inntjent ved salg eller bereg-ning av eget fôrlager. Du kan veie med silo-/storsekkvekt og lasteslynger i frontlaster (som mange i NLR gjør), med enkelte dyrevekter, og stadig flere lastere og rundballe-presser kommer med innebygde veiesystem. Mye av vek-tvariasjon skyldes ulikt tørrstoffinnhold, så du må også ta ut fôrprøver til analyse. Suppler gjerne prøvene som går til laboratorium med ekstra prøver til rein tørrstoff-måling, som du kan gjøre sjøl eller få hjelp av din rådgiv-er med. Særlig med fôr under 30 % tørrstoff er det viktig å få tatt prøve med godt tverrsnitt av ballen.

ANALYSE ØKER VERDIENMed laboratorieanalyse av viktige fôrpartier kan du øke

verdien ytterligere. Først og fremst gjennom tilpassa fôring med andre fôrslag, men også med riktig dispon-ering av fôret. Sjøl etter mer normale vekstsesonger enn 2018 kan det være vanskelig å treffe med skjønnsmessig vurdering av fôret, og du risikerer å sitte med vomfyll inn mot lamming og vårkalving. Både NLR- og TINE-rådg-ivere har verktøy for mer fingradert fôrprising basert på fôranalyse om f.eks. samdriftspartnere ønsker det. I høst har vi fått et par negative overraskelser av 2.slått med lite strå, men som har fått med seg 2-300 døgngrader mer enn vanlig og dermed svært høg andel ufordøyelig fiber. Vanlig analyse forteller også om du bruker riktig nitrogenmengde, og mineralanalyse kan gi viktig kor-reksjon av gjødselvalg.

DOKUMENTASJON AV AVLINGSNIVÅTidligere har tilgangen på «rimelig» rundball vært god mange steder, og en del har tydeligvis ikke følt behov for å ha oversikt over eget fôrlager. Kommende vinter er det helt annerledes, og mange føler de betaler forenklingens pris når erstatning skal utmåles etter kommunal gjenn-omsnittsavling. Sjøl om det innebærer merarbeid for for-valtninga, mener vi det eneste rette er at grovfôrbrukere vurderes individuelt, på linje med planteprodusentene. Da vil kartlegging av avlinga, med telling, veiing/måling og analyse for fôrstatus etter hver sesong gi god doku-mentasjon av eget avlingsnivå. Bønder som har skaffa seg dokumentasjon har allerede nytt godt av det i erstat-ningsspørsmål ved veiutbygging og lignende.

Vekt Tørrstoff FEm/kg tørrstoff FEm/ball

Basisball 700 30 % 0,85 179

Tørrere 650 40 % 0,85 221

Mer energi 12 30 % 0,92 193

Tabell 1: Sammenhengen mellom tørrstoff, fôrenhetskonsentrasjon og innhold i rundballer.

Kartlegging av eget avlingsnivå kan kun gjøres med telling, veiing og analyse. / foto Morten Berntsen


grovfôrkostnader i fôrproduksjon

Rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og Tine har kartlagt både dyrkings- og høstekostnader i grovfôr-

produksjonen hos norske husdyr-bønder. Den systematiske datainn-samlinga bærer nå frukter, og man kan høste nyttig informasjon om norsk grovfôrproduksjon.

– Fôrenhetskonsentrasjonen er i snitt 0,87 fôrenheter per kilo tørrst-off med en gjennomsnittlig tørr- stoffprosent på 29,2, forteller An-ders Rognlien, agronom i Yara.

Gjennomsnittsprisen på kr. 2,70 per fôrenhet er ekslusiv jordleie og tilskudd. Disse fak-torene varierer sterkt mellom gårdsbruk og landsdeler, og er derfor holdt utenfor.

Sammen med Petter Klette, rådgiver i Tine, pre-senterte han hovedtrekkene i funnene i prosjektet på Agroteknikk 2018 i november.

STOR AVLINGSVARIASJON– Avlingsnivået er den viktigste enkeltfaktoren som fork-larer lav pris på grovfôret. Bonden som klarer å høste store avlinger av god kvalitet, har også en lav grovfôrkost-nad. Alle de som høster over 700 FEm per dekar lå på en grovfôrkostnad under kr 2,50 per fôrenhet, forklarer Rognlien.

Den gjennomsnittlige avlinga for deltakerne i prosjek-tet, er 550 fôrenheter per dekar, men variasjonen er stor.

– Vi har sett at noen klarer å høste over dobbelt så store avlinger, sier Rognlien og viser til avlingskampen i grovfôr, hvor flere har høstet avlinger i denne størrelsesordenen.

– Dessverre viser det seg at svært få kjenner eget av-lingsnivå, supplerer han.

POTENSIAL I HUSDYRGJØDSELHusdyrgjødsel utgjør en viktig ressurs for mange grovfôr-produsenter. Samtidig er det her mange har et stort po-tensial i å spare kostnader.

knuser gamle myter Grovfôr er billigere enn kraftfôr

Grovfôret koster i gjennomsnitt kr 2,70 per fôrenhet og er dermed billigere enn kraftfôr, viser en omfattende kartlegging av kostnadene hos norske husdyrbønder gjennom prosjektet Grovfôr 2020


82 prosent av arealet høstes i rundballer. Høstekostnaden er beregnet til kr 280 per rundball. / foto Morten Berntsen

– Avlings- nivået er den viktigste en-keltfaktoren som forklarer lav pris på grovfôret.


Petter Klette (t.v.), rådgiver i Tine, og Anders Rognlien, agronom i Yara, presenterer funn fra prosjektet Grovfôr 2020 på Agroteknikk 2018. / foto Morten Berntsen

GROVFÔR 2020Treårig samarbeidsprosjekt med femten organ-isasjoner og firmaer. Målet er 20 prosent høgere andel grovfôr per kilo produsert mjølk og kjøtt. Prosjektet skal samle og formidle fagkunnskap blant annet gjennom artikler i fagpresse og nettsider. Se www.grovfornett.noArrangerer regionale fagmøter med fokus på grovfôrøkonomi.

– Mange hadde vært tjent med et mer rasjonelt opple-gg for håndtering og spredning av husdyrgjødsel. Slang-espredning kommer svært gunstig ut økonomisk sett, og i tillegg er det agronomisk gunstig med tanke på jordpa-kking, sier Petter Klette.

Han oppfordrer flere til å tenke på metoder for effe-ktiv husdyrgjødselspredning, og at slangesprederanlegg kan være aktuelt å eie sammen med flere.

GJENNOMSNITTSRUNDBALLEN82 prosent av arealet høstes i rundballer, og høstekostnaden per rundball ligger på 280 kroner. Pressing utgjør den største posten, med 35 %. Dernest utgjør slåing av graset og nett- og plastkostnaden henholdsvis 14 og 13 prosent.

– Det har betydning for kostnaden hvor mange fôr-enheter man klarer å presse inn i hver rundball. Hardt pressa rundballer har lavere kostnad, forklarer Klette.

I tillegg peker Klette på tilstrekkelig slåtte- og høsteka-pasitet som en viktig faktor for å lykkes i grovfôrpro-duksjonen.

grovfôr / kostnader i fôrproduksjon

Figur 1: Oversikt over høstekostnadsfordelingen ved produksjon av rundballer. Kilde: Grovfôr 2020, Petter Klette

– For å bevare maksimal fôrkvalitet, er det avgjørende at man klarer å høste fôret effektivt, supplerer han.

Funnene så langt i prosjektet Grovfôr 2020 knuser myten om at kraftfôr er rimeligere enn grovfôr, og bør være en kilde til motivasjon for kommende sesong.

– Alle deltakerne kan forbedre seg, men alle har også ting de lykkes med, avslutter Rognlien.


andre energibehov kreves for lønnsomhet i Fossilfri korntørking

Å forsvare en investering i fossilfri korntørking vil være vanskelig dersom man isolert ser på korntørking. En løsning kan være å se annet varmebehov på gården i sammenheng med korntørka.


korntørking


– Korndyrkere med en produksjon over 300 - 400 tonn vil gjerne velg en løsning med varmluftstørke. Effektbe-hovet på slike tørker blir 200 kW og større. Skal disse anleggene fyres fossilfritt, blir dyre hvis en ikke har nok oppvarmingsbehov ellers på gården, sier Lars Kjuus, økonomirådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Øst.

Han har jobbet mye med korntørkeøkonomi og løs-ninger for fossilfri korntørking

FORBUD FOR NOENFra 2020 er fossilt brennstoff ikke lenger tillatt i boliger. For landbruket blir det forbud fra 2025 mot oppvarm-ing av landbruksbygg med fossilt brennstoff. I veilederen fra Miljødirektoratet til den nye forskriften fra juni 2018 står det at mineralolje til tørking av korn ikke er omfattet av forbudet.

KALDLUFTSTØRKER TIL KORTEi kaldluftstørke bruker uteluft som den er, med den en-ergien den inneholder til tørking av kornet. Ved vanske-lige høster med dårlig vær og høy luftfuktighet, har disse tørkene dårlig tørkeeffekt. Med solfangertak kan en øke kapasiteten mye på godværsdager. Da tar en soloppvar-met luft fra undersiden av låvetaket og dette gir noen gra-dere varmere luft, som øker kapasiteten mye. Ulempen ved dette er når det er dårlig vær.

– Da hjelper dette lite og da trenger en annen form for tilskuddsvarme, sier Kjuus.

Her er muligheten god for å bruke et fossilfritt alter-nativ som ved, flis eller pellets. For mange som allerede har et fyringsanlegg for fossilt brennstoff, kan det være en mulighet og bare bytte ut den fossile energikilden med biogass eller biodiesel. Kjus tror det kommer til å skje mye på dette markedet de nærmeste årene.

– Nøkkelen til ei velfungerende kaldluftstørke, er ei vifte med god nok kapasitet. Man skal være bevisst på viftetype og størrelse, forklarer rådgiveren.

VARMELUFTSTØRKER MED HØGT ENERGIBEHOV– Utgangspunktet for fossilfri fyring er sola. Enten ved direkte innstråling eller ved å ha gått gjennom fotosyn-tesefabrikken i planter, sier Lars Kjuus.

Han forteller at fossilfrie løsninger til tørking av korn i mange sammenhenger er avhengig av å kombinere bruken av brennene med annet varmebehov. Da må en-ergien transporteres til korntørka og en må installere en varmeveksler ved tørka. Det kan være en utfordring å frostsikre disse, så en skal være bevisst på dette. Det må legges relativt grove rør siden ofte hele fyrkjelens kapa-sitet skal brukes til korntørking

For å få lønnsomhet i biofyringsanlegg som skal brukes til varmluftstørker, trenger en et totalbehov i stør-relsesorden 200 000 til 250 000 kW i året.

– Dette kan være vanskelig å få til på et vanlig gårds-bruk med kornproduksjon, hvor det vil være snakk om oppvarming av bolighus, kårbolig og verksted i tillegg til korntørka. Derimot kan man få lønnsomme anlegg dersom man i tillegg skal varme opp driftsbygninger til smågrisproduksjon, slaktekylling eller kalkun, sier Kjuus.

– En bør også se på muligheten til å selge varme for å få flere kilowatt-timer å dele de faste kostnadene på, legger han til.

VALG AV TØRKELØSNING OG ENERGIKILDELars Kjuus har gjort noen vurderinger rundt forhold som

påvirker valgene. Det er stor variasjon i hvordan det lokale kornmottaket fungerer med å ta imot korn i inn-høstingssesongen. Dette er med på å avgjøre behovet for eget tørke- og lageranlegg. Antall tonn en skal håndtere er også meget viktig i forhold hvor mange tonn en kan fordele de faste kostnadene på. En bør også tenke på om investeringen skal gjøres på eget eller leid areal.

– En kan komme i en kjedelig situasjon om en har in-vestert mye og mister leiejord. Investeringer i korntørke og fyringsløsninger er langsiktige. Derfor skal en også tenke på hva det står på fødselsattesten og hva neste gen-erasjon vil satse på, sier rådgiveren.

For produsenter opp mot et par hundre tonn vil en kaldlufttørke kunne være en fleksibel og billig løsning. Da har en mulighet til å ta imot et stort volum fra en stor leietresker på kort tid. Til en slik kaldlufttørke bør en ha en form for tilskuddsvarme, men den trenger å være så alt for stor, kanskje på rundt 40 kW. Da er mulighetene gode for å kunne kombinere en fossilfri løsning til korntørking med annen oppvarming på gården. Flere ser gevinsten av å ha et flisfyringsanlegg eller tilsvarende for å ha jevn varme i bolighuset, i motsetning til å ha vedfyrig.

For større areal vil nok mange velge en varmlufttørke. Dette kan være satstørker, silotørker eller kontinuerlige tørker. På disse kan en velge automatisering etter øn-sker og lommeboka. Utfordringene med biofyring til varmlufttørker er at de trenger veldig stor effekt på kort tid, gjerne fra 200-300 kW og oppover. Jo større effekt på brenneren jo større tørkekapasitet. Da blir gjerne et halm -eller flisfyringsanlegg unødig stort og dyrt i for-hold behovet ellers i året.

– Det vil være ulike syn avhengig av hvilken bransje en spør og hvilke argumenter de bruker for sine og an-dres produkter. Det vil også være spørsmål om ideologi. Bonden som praktiker vil nok også ha ulikt syn, siden det er stor variasjon på hva som passer på den enkelte gård, sier Lars Kjuus.

I sitt arbeid med løsninger for korntørker er han deri-mot klar på én ting når det kommer til fossilfri energi til korntørking.

– Å satse på solenergi alene til korntørking vil ikke fungere tilfredsstillende under vanskelige værforhold i innhøstinga, sier Kjuus.

En pris for et anlegg er derimot ikke rådgiveren villig til å gi på generelt grunnlag.

– Tankegangen hos den enkelte bonde og forutsetnin-gene på gårdsbruket er ekstremt forskjellige, og påvirker i stor grad lønnsomheten, avslutter Kjuus.

korn / tørking

Lars Kjuus, økonomirådgiver. / foto NLR Øst


kornsåmaskintest

såmaskintesten 2018 Ga store utslag for maskintype

Leverandørene fokuserer mye på fordelene for nettopp deres maskiner på messer som Agroteknikk. Maskiner kan ha fordeler som lite vedlikeholdsbehov og stor kapasitet, men hvilken betydning har det for avlingsnivået?

Harald Solberg / NLR Innlandet / 957 69 860 / [email protected]

Kombimaskin med såskåler ligger hårfint foran øvrige maskintyper etter to års testing. / foto Morten Berntsen

NLR Innlandet har i to sesonger testet ulike kombinas-joner av jordarbeidingsstrategi og såmaskiner. Årets forsøksfelt ble som all annen åker rammet av tørken og varmen, selv om mange ville vært godt fornøyd med av-lingsnivået i feltet. Feltet viser også hvor viktig det er å plassere både såkorn og gjødsel riktig i tørre år.

JORDARBEIDINGHele forsøksfeltet ble jordarbeidet med skålharv høsten 2017 for å starte nedbryting av planterester så snart som mulig. Våren 2018 ble det gjort fem forskjellige jordar-beidinger på tvers av såretningen. For å unngå at feltet skulle bli for stort jordarbeidet vi kun ett drag med hvert redskap.

Jordarbeidinger i feltet: • Vårpløyd, sloddet og harvet med tinder• Vårpløyd, en gangs kjøring med Carrier XL• Lemken skålharv• Horsch Cruiser, tindeharv• Carrier XL, skålharv

SÅING OG GJØDSLINGI 2018 valgte vi 21 kg/daa Brage seksradsbygg og 51 kg Fullgjødsel 22-3-10 for feltet. For å sikre best mulig re-sultat av såmaskintesten, sådde vi to uavhengige strip-er på tvers av jordarbeidingsretningen. Vi testet fem såmaskiner. Disse var: • TUME KL, kombimaskin med slepelabb, 2,5 m bred• Väderstad Rapid, kombimaskin med skåler, 3 m bred• Horsch Pronto, kombimaskin med skåler, 4 m bred• Amazone D9, såmaskin med skåler, 3 m bred• Väderstad Spirit, kombimaskin med skåler, 6 m bred

For Amazone ble gjødsla spredd på forhånd og moldet inn med såmaskina. Feltet ble tresket 28. august.

RESULTATERI 2017 var det nesten ingen forskjeller mellom pløying og redusert jordarbeiding. I 2018 var det sikre forskjeller mellom tradisjonell vårpløying og alle de fire andre jord- arbeidingene. Siden jordarbeidingen er gjort uten gjen-


Tabell 1: Avlingsnivå for ulike såmaskintyper. Gjennomsnitt for to års prøving.

Figur 1: Avlingsnivå (kg per dekar) med ulike jordarbeidinger. Figur 2: Avlingsnivå (kg per dekar) med ulike såmaskiner.

tak, kan det være en jordvariasjon som gjør forskjellen mot midten av forsøksfeltet. Vi er overrasket over at vår-pløying gir så godt resultat i et tørkeår. Avlingsvariasjon hos Spirit utgjør en stor del av variasjonen mellom tradis-jonell og redusert jordarbeiding.

Tume, Rapid og Horsch gir statistisk like avlinger, med et avlingsnivå drøyt 100 kg/daa over Amazone og Spirit.

Som forventet ligger Amazone lavere i avlingsnivå i et år der plantene har problemer med å få tak i næringa, grunnet dårlig nedmolding. For grunn såing førte også til senere spiring. Men at avlinga etter Spirit også er lav, skyldes at såkornet ble lagt for grunt og spirte seint og dårlig. Det kan også ha blitt for lite såkorn i maskina. På det ene gjentaket gikk maskina tom. Disse rutene er ikk emed i beregningsgrunnlaget.

OPPSUMMERINGMed to helt forskjellige år for prøving av såmaskiner et-ter ulik jordarbeiding har vi stor variasjon i avlingsresul-tater. Fra et maksimalt avlingsnivå på over 700 kg/daa i 2017 til rundt 500 kg/daa i 2018. Ei såmaskin som har klart seg godt i de fuktige årene i det siste, har ikke klart overgangen til tørre spirings- og vekstforhold i år. Størst utfordring med avlingsnivå har vi hatt med den nye, store maskina fra Väderstad, mens størst gjennomsnittlig av-lingsnivå har vi hatt med Horsch-maskina. Samlet for de to årene er rangeringen mellom ulike såmaskinoppbyg-ninger som vist i tabell 1.

Avlingsmessig blir variasjonen liten når vi slår sam-men maskiner innen samme gruppe, selv om variasjonen i middel for to år er over 100 kg/daa innad i gruppa for kombimaskiner med såskåler.

Grunnet stor variasjon mellom de to årene venter vi til neste år med å regne økonomiske utslag av investering i de ulike maskinene.

Såmaskintype Kg/daa Relativ avling

Kombimaskin med skåler 539 100

Kombimaskin med slepelabb 532 99

Såmaskin med såskåler 530 98

RÅDENE FOR VELLYKKET ETABLERINGJordarbeid så lite som mulig, men så mye som nødvendig når jorda er laglig. Gi jordfuktigheten mulighet til å trekke opp til dybden du ønsker at såkornet skal ligge på – begrens derfor jordarbeidingsdybden. Legg såkornet på jevn dybde – ned mot den fuktige jorda på 3-4 cm. Legg såkornet i finpartiklet jord – det gir mulighet for god jordkontakt. Jordoverflata skla bestå av større jordpartikler – det hindrer fordamping og slemming av jor-da ved harde regnbyger.

Variasjonen mellom ulike jordarbeidinger er større enn for såmaskintyper. Forskjellene i årets forsøk var så store mellom tradisjonell jordarbeiding og de andre, delvis på grunn av manglende såkorn, at vi må ha et år til for å få sikrere tall på hva som egner seg til de såmaskin-typene vi har nå.

Prosjektet er i 2018 finansiert av NLR Innlandet og Kornprosjektet i Hedmark.

korn / såmaskintest

/ fo

to: M

orten B

erntsen


jordarbeidinghalminnblanding i jorda

erosjon, ugras og halmmengde påvirker Jordarbeidingsmetodene

Valg av jordarbeidingsmetode må tilpasses forholdene som erosjonsfare, mengde halm og forekomst av ugras. Særlig dersom det ikke pløyes er det avgjørende med riktig halmhåndtering om høsten for å utnytte den best mulig, men samtidig unngå problemer med å beholde halmen.

Till Seehusen / forsker NIBIO / 932 69 878 / [email protected]

FORSØK FOR ANBEFALINGERFor å utvikle anbefalinger for behovstilpasset jordarbeiding, halmbehandling og ugrasbekjempelse under en-drete klimaforhold, ble det etablert et flerårig forsøk i regi av NIBIO på Apelsvoll høsten 2016. Forsøket er finansiert av Landbruksdirektoratet og Stiftelsen Fondet for Jord- og Myrundersøkelser. Vi skal undersøke effekten av ulike typer jordarbeiding, både om høsten og om våren (pløying, redusert jordarbeiding med forskjellige arbeidsdybder) og ulike typer halmbehandling på blant annet mengde og fordeling av halmen på overflaten og i jordprofilet, nedbryting av halmen, avling og kvalitet, jordstruktur og forekomst av ugras.

/ f

ot

o: M

ort

en B

ernt

sen


Jordarbeiding er viktig for å innarbeide planterester, bekjempe ugras og plantesykdommer samt å skape gode vekstbetingelser og tilrettelegge for høye avlinger av god kvalitet. Jordarbeiding, spesielt pløying, er likevel ressurs- krevende. Dette fører til en interesse i å redusere jordar-beidingsintensiteten.

HARVING SPARER TID OG PENGERHarving istedenfor pløying er både energi og tidsbe-

sparende. Dette er av interesse i sam-menheng med klimadebatten og en mulig reduksjon i dieselforbruket. Mindre intensiv jordarbeiding kan også spare tid i travle perioder og er interessant ved en reduksjon i antall dager med lagelige forhold. Dessuten

vil en bevaring av halmrestene, helst mer enn 30 prosent, på overflaten gjennom vinteren gir en bedre erosions-beskyttelse gjennom høsten og vinteren.

IKKE PROBLEMFRITT Redusert jordarbeiding medfører også en del utfordringer. Erfaringer viser at redusert jordarbeiding ofte medfører problemer med ugras og metoden er derfor basert på økt bruk av glyfosat (roundup). Glyfosat kan ha negative miljøeffekter og det forventes strengere regelverk rundt bruken i framtida. En annen begrensning for redusert jordarbeiding er halmen. Norske forsøk viser at den kan hindre for jordarbeiding, såing og planteetablering og gi problemer med overvintring av Fusariumsmitte.

I praksis er det ønskelig med en halmbehandling som sikrer best mulig beskyttelse av jorda mot erosjon og samtidig gir en redusert fare for overvintring av plante-sykdommer samt gir gode vekstvilkår for kulturplantene året etter. Det ville derfor være best å beholde halmen gjennom vinteren men bli kvitt halmen den våren.

De første resultatene så langt viser at halmfordeling og innarbeiding varierer mye mellom de ulike typer høst-behandling.

Pløying (25 cm) er en svært effektiv metode for å be-grave halmen og fjerne planterestene med den følge at jorda er lite beskyttet mot erosjon. Analyser av jordpro-filet viser at halmen er lite fordel i plogsjiktet (Fig. 1A). Stubbharving virker til å ha lite effekt på fordelingen der-som det pløyes etterpå (Fig. 1B).

Harving (15 cm) gir mer halm på overflaten enn pløy-

Mindre in-tensiv jordarbeiding sparer tid.

Halmdekke på overflaten (%) og halmfordeling i profilet om høsten etter typer jordarbeiding og halmen beholdt. Halmfor-deling på overflaten er registrert med målesnor. Halmfordeling i profilet er registrert ved hjelp av ei ramme 50x30 cm med ruter på 5 cm. De ulike fargene oppgir antall strå i hver 5x5 cm rute.

Overflate etter stubbharving. / FOTO Till Seehusen

jordarbeiding / halminnblanding i jorda


ing og jorda er derfor mindre erosjonsutsatt. Harving blander halm og jord effektivt (Fig. 1C). Det virker om stubbharving i forveien fører til enda jevnere innblanding av halmen (Fig. 1D).

Stubbharving (6 cm) er en grunn harving rett etter tresking hvor en blander halmen og jord. Dette for å få i gang nedbryting gjennom høsten. Resultatene viser at stubbharving reduserer antall halmdekke på overflaten til mindre enn 30% (Figur 1E.). Utenlandske forsøk viser likevel at halmrester som innarbeides i det øverste jord-laget (6 cm) kan ha armerende virkning og dermed god effekt mot erosjon. Stubbharving kan også hjelpe til å få spillkorn og ugrasfrø til å spire slik at disse kan bek-jempes med en påfølgende arbeidsoperasjon. Dette er av økende interesse i sammenheng med framtidige restriks-joner mot bruk av glyfosat.

Ingen jordarbeiding om høsten er eneste muligheten til å oppnå et halmdekke på mer enn 30 prosent som kreves for å få tilskudd for redusert jordarbeiding. Halmen på overflaten har dårlig kontakt med jord, noe som kan fors-inke nedbrytingen siden halmen blir først nedmoldet ved jordarbeiding om våren.

INGEN FASITValg av jordarbeidingsmetode må tilpasses forholdene som erosjonsfare, mengde halm og forekomst av ugras. Særlig dersom det ikke pløyes er det avgjørende med riktig halmhandtering om høsten for å utnytte halmen best mulig men samtidig unngå problemer med å beholde halmen. I sammenheng med dette er det viktig med nye strategier for mekanisk ugrasbekjempelse for å bli min-dre avhengig av glyfosat.

INNSPARINGSPOTENSIALEnergiforbruk: Jordarbeidingen er et av de mest en-ergikrevende tiltak på garden og det ligger et stort poten-sial i å redusere både arbeidsdybde og - intensitet. Som tommelfingerregel kan en regne at hver ekstra cm arbeids-dybde beveger ca. 10m3 eller 15t jord per dekar, noe som tilsvarer ca. 0,1l diesel. Dette kan bli mange liter dersom jorda bearbeides dypere enn nødvendig. Utenlandske un-dersøkelser viser at overgangen til redusert jordarbeiding kunne gi innsparing på opp til 50 % drivstoff under selve jordarbeidingen.

Tidsforbruk og jordarbeiding: Jordarbeiding er et ar-beidskrevende tiltak og skjer oftest når det er travelt på gården. Det er derfor interessant med økt effektivitet. Utenlandske tall viser at overgangen til redusert jordar-beiding kan kutte arbeidstidsbehovet for jordarbeidinga med opp til 50 %.

Behov for norske forsøk: Det finnes dessverre kun få norske undersøkelser på sammenhengen mellom jordar-beidingsmetodene og kostnadene. For å kunne sammen-ligne effektiviteten av de to ulike systemene under Nor-ske dyrkingsforhold burde det gjennomføres en helthetlig analyse som også ta eventuelle sekundære effekter (f.eks. økt behov for sprøyting) og avlingsnivået med i betrak-tning.

ANBEFALINGERSuksessen med redusert jordarbeidingen start-er allerede ved tresking om høsten. Det er avg-jørende med jevn kutting og spredning halmen. Halm som ligger i store hauger er vanskelig å handtere under jordarbeidingen og kan forår-sake problemer seinere i løpet.

Grunn stubbharving om høsten kan være for-delaktig både for å bekjempe ugras og få i gang omdanningen av halmen og samtidig oppnå en erosjonsbeskyttende effekt.

Ved høyere stubbing utnyttes kapasiteten på treskeren bedre. Dette krever en ekstra arbeid-soperasjon med halmsnitter for å kutte og for-dele halmen før jordarbeidingen.

Det finnes et betydelig innsparingspotensial ved å ikke bearbeide jorda mer intensivt enn nødvendig.

Valg av jordarbeidingsmetode burde ikke gjøres på grunnlag av kortvarige besparelser. Tenk helhetlig optimalisering. Ved valg av re-dusert jordarbeiding må dette følges opp med f.eks. tilpasset ugrasbekjempelse.

jordarbeiding / halminnblanding i jorda

Pløying er en effektiv metode for å begrave halmen, men jorda blir utsatt for erosjon. / FOTO Till Seehusen


potetvekstavslutning

hva gjør vi hvis reglone forsvinner? Merarbeid med vekstavslutning

EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenningen av dikvat, det virk-somme stoffet i Reglone og Retro. Dette får stor betydning for hvordan potet-produsenter legger opp vekstavslutningen, også i Norge.


Reglone er et effektivt middel for vekstavslutning i potet, som mister godkjenningen i EU. Dette kan også få konsekvenser for Norge, og det jobbes nå med å finne gode alternativer. / foto Borghild Glorvigen

– De fleste konvensjonelle potetåkrene blir svidd ned med dikvat om høsten. Det stopper veksten av potetriset, og dermed også veksten av knollene når de har rett størrelse til sin bruk i markedet, forklarer Borghild Glorvigen, fagkoor-dinator potet i Norsk Landbruksrådgiving (NLR).

Dikvat har spilt en viktig rolle i potetproduksjon helt siden Reglone ble godkjent i 1964. I Norge er det ikke avklart om når og hvordan utfasingen skjer, men for EU er det besluttet av siste salgsdato blir 4. mai 2019 og at middelet ikke kan brukes etter 4. februar 2020.

– Norge pleier å følge etter EU i slike saker, og vi for-bereder oss på at et forbud også kommer til å gjelde her til lands, sier Glorvigen.

Derfor arbeider forskere, rådgivere og produsenter nå med å finne gode alternativer til vekstavslutning.

– I hele EU vil det framover være en betydelig arbeidsinnsats for å finne fram til gode alternative metoder, sier Glorvigen.

IKKE RESISTENSPROBLEMATIKK– Det er bekymringer knyttet til eksponering for folk og

fugl som gjør at EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenningen, sier Glorvigen.

Hun forteller at det ikke har vært resistensproblema-tikk som gjør at middelet ikke lenger kan brukes.

Reglone er et kontaktmiddel som raskt tas opp i plan-tene og virker raskt på alle grønne, overjordiske plant-edeler. I kontakt med jord blir Reglone raskt inaktivert, slik at behandlet areal kan sås eller plantes til på nytt.

– Alternative preparater og metoder har vært og er un-der utprøving, men ingen har så langt vist seg å være like effektive som Reglone, sier fagkoordinatoren.

VIKTIG I SJUKDOMSKAMPENReglone fører til at potetriset dør, og at tørråtesoppen ikke lenger har noe plantemateriale å vokse på. Når ristet er dødt når potetene høstes, skjer det ingen smitting av tørråtesoppen fra ris til knoll.

– Det er viktig å ikke få med tørråte inn på lager, da dette fort gir råteproblemer og dårligere lagringskvalitet på avlinga, sier Glorvigen.


For settepotetproduksjon er det særlig viktig å ha gode metoder for vekstavslutning. Livskraften i riset er fort-satt god på det tidspunktet veksten må avsluttes. Det er viktig at skallet sitter godt når settepotetene skal høstes, da umodne poteter har økt mottakelighet for flere sjuk-domsorganismer. Også for matpoteter er det viktig med metoder som bidrar til å avslutte veksten, slik at vi kan gi forbrukerne de potetene hen ønsker.

– Det er kort vekstsesong i Norge, og det kommer det fort-satt til å være, selv om den forlenges med endret klima. Der-som potetene må ligge lenger i jorda etter risknusing eller an-dre metoder for vekstavslutning, øker risikoen for svartskurv, sølvskurv og andre sjukdommer, forklarer fagkoordinatoren.

TESTING AV NYE STRATEGIER– Et middel som heter Spotlight kan delvis erstatte Re-glone. Middelet er ikke godkjent i Norge, men Mattilsyn-et jobber med dette nå, sier Camilla Bye, potetrådgiver i NLR Innlandet.

Hun forklarer videre at det nye middelet ikke har like god effekt som det man er vant med fra Reglone, og at det derfor ikke vil bli en fullgod erstatter selv om det skulle bli godkjent for bruk her i landet. Derfor ønsker Norsk Landbruksrådgiving å teste nye strategier for vek-stavslutning i potet. Camilla Bye beskriver et forsøksop-plegg som skal søke å gi svaret på utfordringene:

– Vi håper å undersøke ulike mekaniske metoder som for eksempel risknusing og rotskjæring og behandling med ulike kjemiske midler, alene eller i kombinasjon. Det er søkt om prosjektmidler fra Landbruksdirektoratet til å gjennomføre demonstrasjonsfelt i hele landet. Forut-setningene er at det innvilges prosjektmidler, og at nød-vendig utsyt blir tilgjengelig. I så fall skal vi se på risk-nusing og behandlinger med ulike alternative preparater og doseringer. Vi ønsker også å undersøke effekten av rotsjæring på veksten. Alle metodene skal sammenlignes med Reglone.

– Gardbrukere ønsker å høste poteter med god av-modning og bra skallkvalitet. Et godt nedsviingsmiddel eller gode vekstavslutningsmetoder er med å sikre høy kvalitet ved høsting. Derfor er det viktig for oss å finne gode alternativer, supplerer Borghild Glorvigen.

potet / vekstavslutning

Borghild Glorvigen (t.v.) og Camilla Bye. / foto NLR

snart klare for Potet 2019

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) inviterer alle potetprodusenter og resten av potetbransjen til Potet 2019 på Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 21. - 22. januar.

− Gjør deg klar for potetprat i to dager, og hold av mandag 21. og tirsdag 22. januar til nasjonal po-

tetkonferanse. Dette er sjette gang produsenter og bransje møtes til dyst. Programmet er så godt som ferdig, og vi håper programpostene kan bidra til gode diskusjoner, sier Borghild Glorvigen som er fagkoor-dinator potet i NLR og primus mo-tor for Potet 2019.

Potet 2019 gir gode muligheter for faglig oppdatering gjennom fagforedrag, utstillerbesøk og samtaler med kolleger, rådgivere, forskere og andre. På Potettor-get kan du møte mange utstillere som pre-senterer nyheter og lære mer.

På Potet 2019 finner du fagfore-drag under disse programpostene: • Ny teknologi i potetdyrkinga• Ta vare på jorda di • Muligheter i potetmarkedet• Nordisk time• Lure løsninger• Nytt fra potetfronten• Bedre styring og kontroll i produk-

sjon og lagring• Plantevern i potet

Påmeldingsfristen er 7. januar. Melder du deg på før 20. desember sparer du 500 kroner på deltakerav-giften.

Du holder deg oppdatert ved å følge med på nettsiden potet.no


potetutnytter ressursene

fra avrens til gourmet Selger småpotet til restauranter

Hver fjortende dag fyller Stig Rune Stai på Kvikne i Hedmark opp bilen med småpoteter av Mandel og reiser inn til restauranter i Trondheim. Poteter som tid-ligere ville gått til avrens er forvandlet til et gourmetprodukt.


Stig Rune Stai, på Kvikne i Hedmark, har funnet et økonomisk gunstig anvendelsesområde for småpoteter. Størrelser som ellers ville gått til avrens kjører han til restauranter i Trondheim. / foto Morten Berntsen

– Du skal være glad i å se på potet, sier Stig Rune Stai. Han står på sorteringsbordet og sorterer ut småpo-

teter av årets mandelpotet-avling. Dette er poteter som vanligvis går til sprit- eller potetmelproduksjon, men den

innovative Kvikne-bonden har fun-net et anvendelsesområde helt i an-dre enden av skalaen.

– Hver fjortende dag laster jeg opp bilen, og kjører til Trondheim.

Her leverer jeg småpoteter til flere av byens restauranter, forteller han.

STARTET MED VAREPRØVEVi skrur tida tilbake til vinteren 2011. Det er fortsatt sju år til Stig Rune og kona tar over gården etter hans far, men allikevel klarer ikke den engasjerte bonde-spiren la være å tenke på all småpoteten som blir sortert ut og kastet. Han vasker et parti med småpoteter med en størrelse opp til cirka 35 gram, og tar det med som vareprøve til restauranter i Trondheim. Det blir start-

en på et småpoteteventyr som har vokst for hvert år. – Vi leverer så mye vi klarer, og er snart opp i mot det

vi klarer rent kapasitetsmessig, sier Stai, som har et mål om at familien skal klare arbeidet sjøl.

I de mest hektiske periodene, når poteter skal leveres til pakkeriet, kjører Stig Rune Stai og faren skift for å få pakket mest mulig småpotet.

– Vaska småpotet er ferskvare. Derfor vasker og pa-kker vi så nært opp til levering som mulig, sier han.

VIKTIG MED KUNDEKONTAKTTuren til byen tar én arbeidsdag, men det mener Stig Rune Stai at er vel anvendt tid.

– Det er fint å komme ut til kunden, og selv levere varene rett på døra hos restaurantene. Lokalmat rett fra bonden er i vinden, og det nyter vi godt av, sier han.

– I tillegg er det godt å komme seg ut av bygda litt, supplerer han, med et glimt i øyet.

Rent økonomisk anslår Stai at småpotetsalget utg-jør drøye 15 prosent av den totale potetomsetninga på

– Du skal være glad i å se på potet.


Vidar Westum, rådgiver i NLR Innlandet, ser på årets mandelpotetavling sammen med dyrker Stig Rune Stai. / foto M Berntsen

Det kan bli mange timer ved sorteringsbordet når småpoteter skal leveres til noen av Trondheims restauranter. / foto Morten Berntsen

gården. I tillegg har han også et utsalg av uvaska Man-delpotet på gården. Hit kommer faste kunder fra fjern og nær, uten at han har gjort noe for å markedsføre tilbudet.

– Her er det jungeltelegrafen som arbeider. Overras-kende mange kunder kjøper 25 kg sekker med Mandel-potet, sier han.

STADIG UTVIKLING– Det må være utvikling hele tida. Man kan ikke stå rol-ig, sier Stig Rune Stai.

Og mye har skjedd siden oppstarten. Et nytt lager stod i 2016 klart, og endelig var både lager og pakkeri plassert under samme tak.

– Innovasjon Norge var med og støttet utbygginga av lageret. Når vi skal levere potet, kan vi kjøre bilen inn i lageret, og vi slipper å kjøre potetene ut på tunet, fork-larer Stai.

Ytterligere vitnesbyrd om framgang og endring finner vi i to hull på veggen i lageret. Nå har Stig Rune begynt å tørke potetene rett etter opptak. To vifter er montert i veggen, og rundt disse stabler han kassene når de kom-mer inn fra jordet.

– Det er kapasitet til å tørke 80 kasser samtidig, sier han.

Dette skal gi redusert fare for sølvskurv, og bedre la-gringsegenskapene til poteten.

UTFORDRER NATUREN– Sommeren er desidert den største utfordringen vi har i produksjonen, slår Stai fast.

Med potetdyrking 540 meter over havet, blir man st-adig satt på prøve av naturen. Det er ikke uvanlig at det er frost om nettene midt på sommeren, noe som rammer potetprodusenter svært hardt.

– Ei potetplante tåler i teorien 0,4 kuldegrader, så det

potet / utnytter ressursene


er små marginer, forteller Vidar Westum, potetrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet.

Westum forteller at det år om annet kommer en som-mer hvor man opplever nattefrost, og at potetdyrkere i Østerdalen vet hva de må gjøre.

– Det er etter hvert utviklet systemer som varsler potet-produsenter når det er fare for nattefrost. Da er alle ute og setter i gang vanningsanlegget for å frostvanne. Fritt vann på bladene hindrer at plantene fryser, forklarer rådgiveren.

GOD KVALITETSelv om sommeren har satt produsentene på prøve, er Stig Rune Stai godt fornøyd med knollene som er under riset.

– Det ser ut til å være generelt gode avlinger, noe som kanskje påvirker oppgjørsprisen. Derfor er det viktig å produsere en vare av god kvalitet. God kvalitet betyr mer enn tonnasje, sier Stai.

– Kvaliteten må produseres på jordet, det er ikke noe man kan sortere seg til, supplerer Vidar Westum.

Stig Rune Stai er opptatt av kundetilfredshet, og at forbrukerne er fornøy med varen han produserer. Derfor setter han strenge krav til kvaliteten på potetene.

– Kvalitet er prioritet én. Det som er i sekken må være ypperste vare. Derfor er jeg nok strengere enn kundene mine med tanke på kvalitet, sier han.

INGENTING GÅR TIL SPILLETilbake i sorteringsrommet står Stig Rune Stai og for-

bereder et lass til noen av Trondheims restauranter. Med strenge krav til kvaliteten som leveres, vil det bli mange knoller som ikke slipper gjennom nåløyet. Allikevel går ikke potetene til spille.

– De 130 vinterfôra sauene i fjøset nyter nyvaska poteter hver dag i innefôringsperioden. All potet som sorteres ut kjøres til fjøset, forteller Stai.

For framtida ønsker Stig Rune Stai å fortsette pro-duksjonen av kvalitetspoteter. Han håper at fokuset på lokalprodusert mat holder seg.

– Vi ønsker at forbrukeren skal være fornøyd med varene som kommer fra gården, avslutter potetprodusent-en.

Med egen emballasje skaper Stai gjenkjennelseseffekt for Mandelpotetene sine. / foto Morten Berntsen

MANDELPOTETEr en gammel landsort kjent for sin svært gode matkvalitet. Opphav og nasjonalitet er ukjent, men sorten ble ført opp på norsk sortsliste i 1953. Knollene er lange og mandelformede med grunne grohull. Skallet er hvitt og kjøttfargen er gul. Den er melen. Sorten brukes noe til ferdig-potet og chps.

Kilde: potet.no

potet / utnytter ressursene


nyplanting gir optimisme for

Norske juleeplerDe siste års satsninger med utplantinger av epletrær i områdene Ryfylke, Tele-mark og rundt Oslofjorden gjør at vi må kunne bli leveringsdyktige på norske epler til forbruker til langt på andre siden av årsskiftet.

fruktdyrkingjuleepler

Gaute Myren / NLR Viken / 905 07 087 / [email protected]


/ fo

to: Å

smund

Langeland

fruktdyrking / juleepler

Vi har glemt vår tradisjon for norske epler til jul. Sortene vi finner i butikken i juletida har vokst under sørligere himmelstrøk. Bakgrunnen for dette er at vi har liten pro-duksjon i Norge og volumene har ikke alle år vært store nok til å dekke en julesesong.

LAGRING ER EN KRITISK SUKSESSFAKTORNoen av sortene vi dyrker i dag kan ikke lagres lenge, spesielt de første sortene vi starter innhøstingen på i au-gust. Sortene blir tremodne, må raskt ut i omsetningen og kan ikke lagres i mange uker før smaken blir for-ringet. Julyred, Geneva Early, Caroll, og de andre tid-lige sortene, samt den litt seinere sorten Discovery blir håndtert på denne måten. De senere sortene Summerred, Gravsenstein og Åkerø blir lagret i noen uker. Åkerø kan fint lagres til jul, men blir i praksis solgt før Aroma. Bare Aroma og senere sorter blir lagret over to måned-er i Norge. I de store produsentlandene Polen, Tyskland, Italia og Frankrike blir store deler av avlingen lagret i mange måneder.

ANDRE SORTERSkal en satse på langtidssalg kan andre sorter være akt-uelle, og spesielt Rubinstep er plantet en del med tanke på dette. Elstar kan også være aktuelt. Fra Tyskland blir Wellant trukket frem som aktuell sort som modner sam-tidig med Elstar, men som tåler å henge på trærne til den blir spisemoden. Eller en kan høste tidlig og lagre den lenge. Santana er mest i bruk i økologisk siden den er sterk mot epleskurv. Den er også et eple de med eplealler-gi kan spise uten problem. Sorten fikk bra smaksopplev-else når vi i NLR Viken testet den. Holsteiner Cox har ikke et pent utsende, men sorten har gode lagringsegen-skaper og er regnet som et juleeple i bla Danmark. Rød Ingerid Marie eller Karin Schneider har stor produksjon i bla Sverige og egner seg godt til lagring. Sorten er tørr og kjedelig ved høsting, men etter en tid med lagring blir opplevelsen bedre.

INTERNASJONALE SORTER ER FOR SENEMange sorter kan vi ikke dyrke siden de trenger betydelig lenger veksttid enn de vi kan tilby. Golden Deliscicus, Gala og Pink Lady er sorter som forbrukeren er kjent med, men som vi ikke kan dyrke. Sortene vi kan forvente å høste avling av hvert år må være modne før midten av oktober, siden faren for nattefrost blir for stor etter dette. Pink Lady starter å bryte knopper i februar, blomstrer i mars/april og blir høstet i midten av november i Italia. Vi har vinter i store deler av denne perioden.

KVALITETEpler blir ikke bedre enn de var når en legger de inn på lager. Godt lager kan holde kvaliteten ved like, men er eplene overmodne eller skadet ved innlegging vil de

ikke klare lang tid på lageret. Ut-sorteringsprosenten går opp utover høsten hos pakkeriene. Langt-idslagring krever godt utviklet frukt, men som samtidig har ig-jen nok stivelse til å kunne tåle la-gringen. Vi i NLR gjør høstetids- vurderinger i alle frukt-distrikt for å fange opp variasjonene i høstetid. I mange til-

feller kan vi bruke kalenderen og det er greit å planlegge når en sort skal høstes. Sesongen 2018 var det viktig å

legge vekk kalenderen, i den korte og intensive innhøst-ingsperioden. Sortene kom ikke alltid i rett rekkefølge og hovedsorten Aroma ble brått moden. Det er viktig at produsentene har god logistikk med nok høsteutstyr og personell til å håndtere dette.

KJØLELAGERLagring med kjøling er mest vanlig. Utfordringen med frukt og spesielt epler er etylen. Etylen er en modnings-gass som epler er proppfulle av, og som påvirker alt annet til å bli raskere overmodent. Samlagring med andre vek-ster kan bare skje i korte perioder eks under distribusjon til butikk. Epler liker temperaturer ned til +2 °C og høy luftfuktighet. Skal en ha lavere temperatur er det viktig at kjølingen er lik i hele rommet. Ofte kan det bli blåst for kald luft ut fra kondensatoren som kan gi frost-skader.

MODIFISERT ATMOSFÆREI moderne lager kan en også bruke modifisert atmos-fære ved å redusere oksygennivået. I et ULO- eller ul-tra-low-oxygen-lager er oksygennivået på rundt 1 % mot normalt 21 %. Et ULO-lager kan bevare avlingen mer effektivt siden åndingen blir kraftig redusert. Ulempen med metoden er at en ikke kan arbeide i lageret og en må ta ut hele avlingen på en gang. Lagercellene må da stå i forhold til hvor mye en får inn til lageret i en gitt periode. I Tyskland regner de passe størrelse skal være 35 tonn, mens i Süd-Tirol er det større mengder som kommer inn og cellene kan ta 250 tonn. Det finnes også pallehetter og kasselokk som en kan bruke for mindre mengder av-ling. Disse har blitt prøvd og erfaringene er gode i Norge. Ulempen er at styringen av atmosfæren ikke alltid er like presis. Modifisert atmosfære gjør at holdbarheten blir forlenget. Det meste av det vi importerer av epler mot jul er lagret på denne måten. I Norge har to fruktpakkeri

Smakstesting av epler rett før jul. / foto Gaute Myren

Samanlikning av 6 eplesortar etter smak (1-10) til 5 personar i desember. Tre av sortane er kjøpt i Danmark (nr. 1, 2 og 5).Forsøksmelding 6/2016, NLR Viken.

Epler blir ikke bedre enn de var når en legger de inn på lager.


noen celler med ULO, men grunnet for små volum er denne metoden lite i bruk.

SMARTFRESHI andre land er det bruk av etylenhemmeren Smartfresh. Det er en fransk patent. Skal en bruke smartfresh må en ha gasstett lager. Når lageret er kjølt ned så kommer fir-maet og setter ut noen små tønner som gassen siver ut fra. Etylenhemmeren lurer eplet til å tro at det holder på å bli gammelt og åndingen stopper nesten helt opp. En-kelte sorter kan en da lagre over 12 mnd. om en vil det. Smartfresh er i bruk i mange land, men bare i Danmark av de nordiske landene. Etylenhemmeren kan ha negativ påvirkning på produktet, men er foreløpig lovlig å bruke i mange land. Mye av fruktene vi importerer har blitt lagret på lager med Smartfresh.

OPPSKRIFTEN PÅ NORSKE EPLERRett sort, god kvalitet, god kunnskap om rett høstetid og lagring er viktig om en skal lykkes med en forlenget sesong for norske epler. Vi har mange fordeler av å ha våre særegne sorter som kundene etterspør. Pernilla Ga-brielsson er fruktrådgiver på Åland i Finland. Pernilla sier at ‘Lobo’ og ‘Aroma’ er fremdeles viktig, men ‘Santa-na’, ‘Rubinola’ og ‘Rubinstep’ blir det satset på fremover. De selger bare en liten andel av totaltmarkedet av finsk forbrukt, men ved hjelp av ULO-lagring og rett høstetid for sortene blir de siste eplene solgt i midten av mars. Om vi greier å tilby god kvalitet vil kunden etterspørre dette lenger enn noen måneder på høsten, slik som kundene gjør i Finland.

Eplehøsting i oktober i Esteburg i Tyskland. Det er viktig at høstemannskap og utstyr står i stil med tanken eplene modnes. / foto Gaute Myren

Videosnuttane tar for seg praktisk bruk av ryggsprøyter, for at du skal kunne arbeide rasjonelt og trygt, og attpå alt litt miljøvenleg. Snuttane finn du ved å søke på «Norsk Landbruksrådgiving» eller «Bærbare sprøyter». Totalt er det laga fem videoar. / foto Skjermdump Youtube

fruktdyrking / juleepler

grunnkurs i Bærbare sprøyterJogeir Magnar Agjeld / NLR / 906 46 553 / [email protected]

Korleis dosere rett når du går med sprøyta på ryggen? Kva skil dei ulike bærbare sprøytene, og kva krevst av verneutstyr? Nokre av svara finn du i fem videosnuttar frå NLR. Dei fem videoane ligg på Youtube. Du finn dei om du søkjer etter «Norsk Land-bruksrådgiving», eller for den del «Bærbare sprøyter».

Uansett kor mekanisert drifta er; nokre gongar er det praktisk, nyttig og naudsynt å ta tanken på ryggen og gjere litt manuelt arbeid. Men slik jobbing er ikkje berre-berre. Du er svært utsett for eksponering av sprøytemiddel, og må passe på å vere godt beskytta. Det kan du lære om i den eine videoen.

Alt før du kjøper sprøyta bør du tenkje gjennom kva du skal bruke den til. Nokre sprøyter har mem-branpumpe. Dei passar om du skal

bruke klebelige middel. Sprøyter med stempelpumpe gir høgare trykk. Skal sprøyta brukast mykje, bør du prioritere ein modell med godt bære-system.

For å dosere rett må du vite både arbeidsbreidde og framdriftsfart. Det er ikkje lett, men der finst måtar å finne det ut på. Brukar du litt fargestoff i sprøytevæska, og tar ein nærare titt på jobben du har gjort, er det lettare å sjå om du gjer jobben på rette måten.

I radkulturar er det lett å halde styr på kor du har vore, men skal du sprøyte ei flate er det gjerne ein idé å sette ut nokre stikker å gå etter. Det kan sjå litt tungvindt ut, men poen-get er å få til eit arbeidsopplegg der du slepp å sprøyte dobbelt, og sam-tidig at du sikrar deg at alt som skal sprøytast faktisk blir det.


fagturfangvekster

fenget av fangvekster Jordnær inspirasjonstur

Det var ikke taxfree-kupp og show som lokket over 30 reiselystne bønder med på tur til Danmark. Det var fangvekster, pløyefritt jordbruk og jordhelse som trakk oss over fjorden.

Else Villadsen / NLR Øst / 481 63 074 / [email protected]

Anders Lund delte gjerne sine erfaringer med pløyefri økologisk dyrking, som hittil har vært utfordrende. / foto Else Villadsen

Med økende interesse for etablering av fangvekster og jordhelse, blir det hentet en del inspirasjon blant annet fra Danmark. I regi av NLR Øst ble det fylt en buss for å reise gjennom det «grønne landet». I hovedsak var det bønder fra Østfold og Akershus som hadde meldt seg på, men også noen fra Buskerud, Vestfold, Hedmark og Trøndelag var med. I litt over to dager summet det jevnt og engasjert om vekstskifter, harvetinder, ulike fangvekster, karbonbinding, røtter og såmaskiner for å bare nevne noe. Reisen begynte med en sosial båttur fra Oslo til Frederikshavn, for så å fortsette med gårdsbesøk i Jerslev og Brædstrup dagen etter, siste dag ble brukt på jordene hos Søren Ilsøe i Fjenneslev.

6000 DEKAR (U)RØRT JORDEn liten time sør for Frederikshavn ligger Brønderslev kommune i husdyrområdet Jerslev. Blant nyslåtte rai-grasenger, etablerte høstkornåkre og fangvekster var det grønt så langt øyet kunne se på vei til første gårdsbesøk. Søren Havgaard Christensen møtte oss på ett av sine to

gårdsbruk, hvor han nå driver 6000 dekar kun med litt hjelp av familie. Hovedårsaken til at han klarer det, er hans overgang til ingen jordarbeiding og direktesåing med en maskin fra engelske Weaving.

– Ta sjansen på et lite tap for å oppnå større utbytter på lang sikt, oppmuntrer Søren bestemt.

Han startet opp med ordinær jordarbeiding og pløy-ing, men etter inspirasjon fra en tidligere sjef og kol-legaer i England solgte han plogen. De fristet med at direktesåing var lettvint, men at det også fulgte flere pos-itive effekter. I hans ti-årige vekstskifte dyrker han vin-terbygg, høstraps, høsthvete, havre, høsthvete, vårbygg med raigras gjenlegg, raigras frøeng, hestebønner og høsthvete igjen. Alle årene med høsthvete etablerer han også høstsådde fangvekster. Helst med sin eksaktgjødsel-spreder eller som i år med såmaskinen.

SATSER PÅ LAGSPILLEtter som han har drevet jordbruket sitt har Søren fått øynene mer opp for samspillet i jorda og hvilke positive


Maskiner tiltrekker alltid, men det var spesielt interessant å få høre Søren Christensen sine erfaringer med Weaving direkte- såmaskin. / foto Else Villadsen

effekter han kan få ut av det. Han nevner spesielt symbio-sen mellom mykorrhiza-soppen og planterøtter fra blant annet grasvekster. Soppen danner en slags strømpe på de fine planterøttene, og tar opp nitrogen og fosfor plantene kan nyttiggjøre seg av. Den gir også en beskyttelse mot angrep av diverse giftstoffer eller bakterier. Til gjengjeld gir plantene store deler av sin karbohydratproduksjon til soppen via røttene. Problemet med mykorrhiza er at den ikke trives der det jordarbeides, og den samarbeider ikke med alle arter som for eksempel korsblomstra vekster. Søren er derfor opptatt av å ha vekster i rotasjonen som opprettholder symbiosen.

Etter han solgte plogen og lot både planterøtter og jordliv gjøre mye av jobben for seg opplever han å ha bedre tid i onnene. Han skal bare gjennomføre én operasjon for å få etablert sine vekster og kan derfor vente på riktig laglighet. Søren ønsker å oppnå en jord hvor han kan til-føre mindre og mindre gjødsel ved etablering, men likevel høste de samme gode avlingene.

– Det kommer gjerne en knekk etter 3-4 år uten jordarbeiding, men da gjelder det å leve i trua og fortsette, forteller han og påpeker at det kan ta tid for jorda å sta-bilisere seg i et nytt system.

I tillegg til å prøve ut ulike blandinger med fangvekster for Foreningen for Redusert jordarbeiding i Dan-mark (FrDk) er han også en av deltagerne i Carbon Farm- prosjektet (se tekstboks), og det er anlagt 16 parseller hvor utvikling og utprøvning av bæredyktige dyrkningssyste-mer skal testes over år. Men selv om han er aktiv i flere forskningsprosjekter må det samtidig presiseres at Søren er av en type som ikke trenger masse dokumentasjon for å prøve eller tro på ting.

– Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg har fått så gode avlinger sammenlignet med mine naboer i år, men jeg har fått det, sier Søren Christensen

JYSK SMÅBRUKLenger sør i Danmark, et sted mellom Århus og Kolding finner du Brædstrup og Carbon Farm-deltager Anders Lund. I et landskap hvor det stadig ble lenger mellom grasmarkene og det hyppigere dukket opp gule subbåkere ble vi tatt imot av en ivrig økolog ute på et blomstrende jorde. Anders Lund driver planteproduksjon på om lag 800 daa på generasjonsgården, og den har han drevet økologisk siden 90-tallet.

– Da min bestefar drev, ble gården ansett som svært stor her i området. Da min far drev var den stor, og nå er den liten. Det interessante er at vi alle har drevet akkurat det samme arealet, forteller Anders.

MODIG ØKOLOG, MEN IKKE PROBLEMFRITTEtter hvert som han hadde drevet økologisk noen år opplevde han et stadig økende ugraspress som ikke lot seg håndtere av bare plogen. Derfor bygde han om såmaskinen sin til å så med en radavstand på 35 cm, for å kunne benytte seg av radrensing underveis i vekstsesongen. Dette gav positive resultater, helt fram til han kutta ut plogen i 2016. Hans interesse for jordliv og biologi fikk ham nysgjerrig på hvordan han kan drive pløyefritt økol-ogisk. Anders ønsket å øke det biologiske jordlivet, og ble derfor oppmerksom på CA-metoden som hevder jordlivet kun kan styrkes ved å ha fokus på redusert jordarbeid-ing og et sunt vekstskifte med fangvekster samtidig. Han lagde derfor forsøksfelt av hele gården, og har ikke pløyd de siste to årene.

– Første året uten plog var en katastrofe, og jeg opp-

formerte mengder med både kveke og tistel, forteller han. – 2017 var et kaldt og vått år, og jeg fikk verken

radrenset ugraset godt nok eller etablert en tett fangvek-stbestand utover høsten, tilføyer Anders lettere oppgitt.

2018 ble derimot ikke noe enklere år å utforske nye metoder, og jordene består nå delvis av ugras og fang-vekster.

For å drive pløyefritt har han endret vekstskiftet til å kun bestå av vårsådde vekster som havre, Ølandshvete, erter + bygg og hestebønner. Samtidig har han erfart at nøkkelen til pløyefri drift økologisk er ettårige fangvekster. De dekker kjapt mellom såradene og holder jorda dekt utover høsten, men dør ut gjennom vinteren uten behov for en mekanisk vekstavslutning. De bidrar samti-dig til å etablere en bedre jordstruktur for hovedvekstene.

CARBON FARMINGRådgiving og forskningsinstiutter skal sammen med fire pilotbønder utvikle og demonstrere nye dyrkingsmetoder som opprettholder høy produktivitet, økt karbonlagring og bedre jord-fruktbarhet på sikt. Metodene skal i tillegg øke biodiversiteten samt begrense lystgassutslipp ved å ha grønt plantedekke større deler av året. Pros-jektet tar utgangspunkt i Conservation Agricul-ture, som prøves i stor skala.

fagtur / fangvekster


Likevel har han oppformert så mye problemugras etter den dårlige starten at han ser seg nødt til å tilbakestille arealet ved å vårpløye før neste sesong. Anders er derimot ingen pessimist og sier han ser fram imot nye muligheter til suksess i årene som kommer, mens han engasjert viser frem årets fangvekster av reste-frø.

GRØNNE MARKER STERKE RØTTERSiste stopp på programmet var en konferanse om sunn jord for fremtiden hos en stor inspirasjonskilde og dyk-tig gårdbruker, Søren Ilsøe på Knudstupgård. Han er en av feltvertene til prosjektet GMSR (se boks) i tillegg til å være rådgiver i Agrovi, og har drevet gården sin et-ter CA-prinsippene i åtte år. Denne dagen satt prosjektet fokus på Conservation Agriculture, fangvekster og sam-dyrking med programposter både ute på jordene og inne i låven. Ute på markene ble de til sammen 200 deltagerne delt i grupper og fulgt til ulike spennende poster som bestod av blant annet samdyrking i høstraps, fangvek-ster som ugrasbekjempelse, graveprøver, meitemark-

CONSERVATION AGRICULTURE (CA)Dyrkingssystem som er basert på kontinuerlig grønt plantedekke, minimalt med jordarbeid-ing og variert vekstskifte. Metoden skal øke jordas fruktbarhet, dyrkningsegenskaper, biodiversitet både under og over bakken. I tillegg tilstrebes det mindre bruk av innsatsfaktorer av både gjødsel og plantevern samtidig som avlingene skal opprettholdes i et langsiktig perspektiv. Metoden har stor internasjonal oppslutning, og øker stadig i Europa.

GRØNNE MARKER STERKE RØTTERSkal i løpet av fire år teste hypotesen om at Conservation Agriculture gir bedre jordf-ruktbarhet, produserer mer med mindre, øker biodiversitet samt gir bedre lønnsomhet for bonden. Metoden prøves opp mot både et pløyd system og tradisjonell, redusert jordar-beiding på tre gårder.

telling og direktesåingsmaskinene fra Weaving og Dale Drill.

Etter noen timer ute i det danskene kalte frisk vind fortsatte konferansen inne med både økonomiske be-traktninger, foreløpige forsøksresultater og vurderinger rundt tinder eller skiveskjær på redskapen. Sist på pro-grammet holdt engelskmannen David Waltson som driv-er CA på 9000 mål et inspirasjonsforedrag. Etter å ha studert avlingsnivå til ulike typer jord fant han stadig igjen en fellesnevner for alle de høytytende skiftene. God jordfruktbarhet. Han gikk derfor i gang med en omfat-tende omlegging til CA på sin hjemgård blant annet ved å benytte seg av beitedyr og eng noen år. Med gjenkjenn-bare skildringer og humørfylte betraktninger var det lett å la seg begeistre av hans budskap.

– Vi bruker mer og mer penger på å produsere mindre og mindre mat. Bedre jordfruktbarhet snur den trenden, avsluttet David.

Undertegnende vil bruke for mye spalteplass om alt det interessante som ble fortalt underveis i konferansen. Er du spesielt interessert i temaet anbefales du derfor til å undersøke nettsidene til prosjektene der det stadig deles nyttig informasjon.

Ingen bar jord hos Søren Christensen som her hvor han har etablert ulike blandinger av fangvekster til demonstrasjon for Fore-ningen for Redusert Jordarbeiding i Danmark (FrDk). / foto Else Villadsen

fagtur / fangvekster


mentorordningenerfaringsutveksling i praksis

mentorordningen bonde hjelper bonde Mentor ble kårkall hos ung bonde

At mentorordningen Bonde hjelper bonde har vært lærerik og nyttig, er Ola Kaur-stad helt klar på. Sammen med sin kone, Kjerstin, endte de opp med å kjøpe og overta gården til mentorens datter og svigersønn.


Kjerstin og Ola Kaurstad snappet opp Mentorordningen Bonde hjelper bonde ved en tilfeldighet. Nå har mentoren, Kai Valbjør (t. h.) blitt både mentor og kårkall for de unge bøndene. / foto Morten Berntsen

– For oss har mentorordningen vært svært fruktbar. Vi har fått uvurderlig hjelp i oppstarten, sier Ola Kaurstad,

som sammenligner mentorordningen med fadderordninger i skolesystemet eller i næringslivet generelt.

Han mener at mentorordningen nærmest burde vært obligatorisk for alle som starter opp i landbruket.

– Det er uvurderlig å ha tilgang på en god og objektiv diskusjonspart-ner, sier Ola

– Dessuten har det hjulpet oss å komme i kontakt med andre unge i

næringa, supplerer Kjerstin.

STARTET MED SAUVi må spole tida ett år tilbake. Kjerstin og Ola Kaurstad har kjøpt seg gård i Vågå kommune i Oppland. En gård som i lengre tid har vært leid ut, og som ikke hadde noen husdyrproduksjon i drift når paret overtok.

– Vi hadde planer om å drive med sau, og nisjeproduk-ter basert på det. I tillegg hadde vi begge jobber utenfor gården, forklarer Ola.

Litt lenger sør i grenda drev Anna og Joacim fami-liegården etter Live og Kai Valbjør, en gård med melkegeit-er, lokalmatproduksjon og turisme. Begge brukerparene visste hvem de andre var, men hadde i utgangspunktet ingen kontakt.

SNUSET OPP MENTORORDNINGENNærmest ved en tilfeldighet snublet Kjerstin og Ola over et tilbud om mentorordningen Bonde hjelper bonde. Her gjør en erfaren bonde en forpliktene avtale med nyeta-blerte bønder om kunnskapsoverføring i praksis (se de-taljer om ordningen i faktaboks).

– Jeg fattet umiddelbart interesse for ordningen, og sendte i vegen en e-post for å høre om vi fikk plass, sid-en påmeldingsfristen egentlig hadde utløpt. Heldigvis for oss var det fortsatt muligheter, forteller Ola.

Han etterlyser en bedre markedsføring av ordningen,

– Det er uvurderlig å ha tilgang på en god og objektiv diskusjonspartner.


På Valbjør gård er melkegeiter bærebjelken i gårdsdrifta. Nå planlegges videreutvikling og investeringer i mekanisering i fjøset. Dette skal frigjøre tid til å håndtere turister som har forhåndsbooket overnatting. / foto Morten Berntsen

som han vurderer som enestående i landbruket. – I alle yrker og på skolen får man en fadder som viser

deg hvordan ting henger sammen og hva som er lurt å gjøre. Det er bare i landbruket man er overlatt til seg selv etter konsesjonsbehandlingen, Og det trenger ikke bestandig å gå like bra, sier Ola Kaurstad, som selv har erfaring som økonomirådgiver i Tine.

Gjennom mentorordningen ble Kjerstin og Ola koblet sammen med Kai Valbjør, mye takket være en lokal rådg-iver i Norsk Landbruksrådgiving som kjenner et stort antall bønder. Om en ikke skal sammenligne rådgiveren med Kirsten giftekniv, må det være lov å si at det ble full match mellom brukerparet og mentor. Allerede etter det første offisielle møtet gjennom mentorordningen i januar skulle det vise seg at likhetene var mange.

– Vi har svært like tanker om gårdsdrift og hvordan man kan videreutvikle denne. Samtidig har vi samme ver-disyn når det kommer til økologi, sier Kai.

OVERTOK GÅRDENEtter ei tid, hvor alle gikk litt rundt grøten, tok Ola mo-tet til seg. Han spurte om det kunne være aktuelt å få kjøpe gården.

– Hvis vi skulle forpaktet denne gården, ville utviklin-ga hos oss stoppet opp. Derfor kom vi fram til at det beste var å kjøpe Valbjør og selge den gården vi først hadde kjøpt, forteller Ola.

– Min datter og svigersønn hadde egentlig drevet gården et par år, men fant ut at gårdsdrift ikke passet. Vi gruet oss for å finne en kjøper, og tanken måtte modnes. Når vi fant svært aktuelle kandidater i nabolaget, var det ingenting å vente med, sier Kai Valbjør.

BONDE HJELPER BONDEMentorordningen Bonde hjelper bonde in-nebærer at du som er fersk bonde under 40 år gjør en formell avtale med en erfaren kollega om å bistå som diskusjonspartner i drifta gjennom ett år. Ordningen omfatter alle produksjoner, også Inn på tunet, lokal foredling med mer.

Foreløpig er dette et treårig prøveprosjekt i Hed-mark, Oppland, Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Trøndelag.

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har ansvar for gjennomføringen i samarbeid med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og In-novasjon Norge. Det gis økonomisk støtte over jordbruksavtalen. Mental Helse ungdom er med som samarbeidspartner i 2019.

Alle mentorpar blir tilknyttet en regionkontakt i NLR. Før dere setter i gang får dere opplæring i hva opplegget går ut på og hva det vil si å være mentor. Opplæringen skjer regionvis der men-torer, unge bønder og regionkontakter i NLR møtes.

Mentorparene inngår en avtale som innebærer kommunikasjon og møter gjennom ett år. Men-tor mottar 8000 kroner for arbeidet. Tilbudet er gratis for deg som fersk bonde.

mentorordningen / erfaringsutveksling i praksis


Noen av mentorparene i 2018. / foto Morten Berntsen

Dermed var gårdsoverdragelsen et faktum, og som-meren har i stor grad gått med til å flytte. Nå har mentor-en også blitt kårkall på gården.

– Vi spøker med at Live og Kai har boplikt, og ikke borett. Vi er avhengig av råd, tips og en hjelpende hånd i ny og ne, for å komme oss godt inn i drifta, sier Ola.

VIDERE PLANER FOR DRIFTASau ble byttet ut med melkegeiter, og nå har Kjerstin og Ola ei melkekvote på 80 tonn som skal fylles. Selv om det er mye å sette seg inn i når man tar over en produksjon i full drift, ligger ikke det unge brukerparet på latsiden når det gjelder videreutvikling.

– Vi har hovedfokus på å videreutvikle gårdsdrifta, og tar tak i investeringer på mekaniseringssiden i fjøset. Dette muliggjør en effektiv arbeidshverdag og gir rom til å ta i mot turister som forhåndsbestiller overnattinger. Geita er fantastisk med at den gir stabil melkeinntekt på relativt beskjedne maskininvesteringer, sier Ola.

TOVEIS KOMMUNIKASJONMentorordningen blir pekt på som en viktig arena for diskusjon, og rådene går ikke bare den ene vegen.

– Vi har definitivt kommunisert begge veger. Som mentor har jeg virkelig sett at det finnes flere måter å gjøre ting på, at det finnes flere veger til mål. Det er ikke nødvendigvis slik man har trodd sjøl, forteller Kai.

Ola Kaurstad peker på at man gjennom mentorord-ningen får en diskusjonspartner som har sagt seg villig til å stille opp, og som får godtgjørelse for jobben. Det gir en lavere terskel for å ta kontakt og stille alle de underlige spørsmålene en nyoppstarta bonde sitter med.

– Det er viktig å erkjenne at en ikke er verdensmester, og da er det godt å ha en mentor man kan spørre til råds, sier han.

– Selv om vi ikke hadde kjøpt gården, hadde vi definitivt fortsatt å ha kontakt med Kai, supplerer Kjerstin.

Mentorordningen har lagt til rette for god toveiskommuikasjon. / foto Morten Berntsen Magnhild Strand, koordinator. / foto M Berntsen

– Inspirerende

– Det er veldig inspirerende å få jobbe med nystarta bønder, slik vi gjør i mentorordningen. Dette er folk som er nysgjerrige på landbruket og som ønsker å tilegne seg kunnskap for å lykkes med en ny produksjon, sier Mag-nhild Strand, som er koordinator for Hedmark og Op-pland.

Når vi prater med mentorpara på slutten av året, sier både den unge bonden og mentoren at samarbeidet har vært lærerikt. Den unge bonden har fått svar på mange spørsmål og nyttige råd for drifta si. Mentoren på sin side, har fått mulighet til å tenke litt bedre over hvorfor han faktisk driver på den måten han gjør. Mange er også veldig glade for å kunne dele av erfaringa si og se at det kommer nye, friske krefter inn i landbruksnæringa.

– I år har jeg vært særlig imponert over de dyktige og reflekterte mentorene som vi har hatt med oss, sier Strand.

– Mentorordninga passer for yngre bønder som ønsk-er å lære gjennom å spørre andre. Her er det den erfa-ringsbaserte kunnskapen som vektlegges foran teoretisk kunnskap, forklarer Strand og understreker at ordninga passer godt for den som ønsker praktisk læring.

Det er plass til 15 mentorpar fra Hedmark og Oppland i 2019. Både tradisjonelt landbruk med alle produksjoner og bygdenæringer er svært aktuelle. Det blir oppstartsam-ling der parene treffes for første gang den 24. januar. Der-etter skal de jobbe sammen gjennom et helt driftsår med alle de ulike arbeidsoppgavene på gården.

Foreløpig er dette en prøveordning. – Vi håper at dette kan bli et landsdekkende tilbud fra

2020, sier Strand.

Morten Berntsen / NLR Innlandet /

mentorordningen / erfaringsutveksling i praksis


Knut Olav Omholt / NLR Viken / 922 00 180 / [email protected]

En utbredt oppfatning er at brannslokningsappart skal kontrolleres hvert femte år, noe som stemmer for utstyr i bolighus. For apparater som er en del av næring, er det krav til kontroll fra sertifisert personell hvert år.

hmsbrannslokning

landbruket har krav om årlig kontroll av

Brannslokningsapparat

Det er ulike firma som driver med slik kontroll, og ofte vil det være en-klest å ta med de apparatene en har til et slikt firma, og få dem godkjent der.

Nå er det slik at pulverapparat har blitt relativt billige. Mange er av den oppfatning at det lønner seg å kjøpe noen nye apparat hvert år. Det er en oppfatning som hver enkelt får finne ut av utfra hvilke pristilbud en får.

ØKT FORSTÅELSEDet er lenge siden de første brannslokningsapparatene dukket opp på norske gårdsbruk. Det var ofte vanlig å ha et lite apparat fes-ta på skjermen på Gråtassen. Hvor mye det hjalp er uvisst, men tanken om at det var lurt hadde kommet. Forståelsen for at dette er viktig har økt fra år til år, og nå har de fleste mange apparater rundt på gården og i bolighuset. Sammen med brann-varslingsanlegg og røykvarslere er dette en god forsikring, og mange ganger kan en klare å stoppe en brann hvis en kommer tidlig til med et brannslokningsapparat.

BRANNØVELSEUtrangerte brannslokningsapparat vil uansett kunne brukes i en egen brannøvelse. Å gjennomføre en brannøvelse på egen gård er noe som langt flere burde gjøre. Hvis en kom-mer i en situasjon der en må bruke et brannslokningsapparat i en virkelig brann, kjenner en seg enormt mye tryggere på bruken hvis en har øvd. Brannøvelser vil ofte avdekke ting en ikke hadde tenkt på.

I tillegg til slokkeøvelsen er det lurt å trene på evakuering av boligen. Å få alle menneskene ut av huset i en

brann vil være det aller viktigste. Mange har soverom i andre etasje. Har du tenkt ut hvordan dere skal komme dere ut, og øvd på det? Ut-fellbare brannstiger eller andre inn-retninger for å komme seg ut og ned har blitt ganske vanlige, men hvis en prøver dem, vil en oppleve at det er ikke like enkelt som en trodde.

For egen del førte den øvelsen til at vi bestemte rekkefølgen på hvem som skal gå ut: Først skal vi hjelpe mor ut, slik at hun kan stå nede å

ta imot barna som kommer etter tur, før far sjøl klatrer ut til slutt.

Og så skal alle som bor i huset vite hvor samlingspunktet er. Hvis dette er klart kan en unngå unødven-dig risiko og tapt tid.

Bruk noen timer en dag til å gjen-nomføre en brannøvelse med famil-ien og andre som er på gården. Det kan bli den viktigste investering du noen gang har gjort. Litt moro kan det bli også, hvis en gjør litt ut av det!

Brannslokningsapparater i næring (gjelder gårdsbruk) skal kontrolleres av godkjent personell årlig. . / foto Knut Olav Omholt


Hjelp til riktig gjødsling finner du i vår Produkt- og spredetabell på www.felleskjopet.no. Der kan du også lese om våre produkter og få råd til å velge riktig produkt til ditt bruk.

Felleskjøpet har kompetansen!

Kontakt Kundetjenesten, tlf. 72 50 50 50en av våre fagkonsulenter/avdelinger/forhandlereeller logg på Min gård på www.felleskjopet.no.

www.felleskjopet.no

Riktig gjødsling

betaler seg!

Returadresse: Norsk Landbruksrådgiving Innlandet, Høyvangvegen 40, 2322 Ridabu

Documents

NYTT FRA LANDBRUKSRÅDGIVINGA Økonomi...NYTT FRA LANDBRUKSRÅDGIVINGA nummer 4 desember 2018 / årgang 5 TEMA Økonomi GRØNT I FOKUS Leasing av landbruksutstyr Side 16 God hjelp