OdysseenOdyssevs er på vei fra Troja og skal passere et farlig punkt på reisen, der sirenene, eller seirenene, som lokker sjøfarere med sangen sin, bor. Han får råd om hvordan han skal takle dem. Utdraget er fra tolvte sang i Odysseen.

Hen til seirenene kommer du først, til kvinner som tryllerlistig hver eneste mann som gjester den kyst hvor de dveler. Den som er ukjent med faren og kommer så nær at han henrykt hører seirenes sang, vil ei kunne komme tilbake.Aldri vil hustru og barn kunne hilse hans hjemkomst med glede.Nei, ti seirenene dårer hans sinn med de deiligste toner.Bendynger ligger på engen hvor kvinnene sitter og synger,Knokler av råtnende lik; til huden fortæres med tiden.Dem skal du seile forbi og tilstoppe mennenes ørerGodt med honningfarget voks, så alle de andre intet kan høre; men dersom du selv har lyst, kan du lytte.Stå da, mens mennene surrer deg fast til foten av mastenBundet på hånd og fot, og la repene knyttes forsvarlig, For at du siden med fryd kan hære seirenes sanger.Trygler du da med bønn og med bud dine menn om å løses,Da må de binde deg fast med flere og sterkere strikker.Men når ditt mannskap har rodd seg forbi de lumske seirener,Da er det ikke min akt å si deg nøye på forhåndHva for en kurs du skal styre av de to som du siden kan velge.

Odyssevs forteller mennene sine om advarselen han har fått, og fyller ørenes deres med voks. Deretter binder de ham til masten. Sirenene lokker, men Odyssevs og mennene klarer seg på hengende håret.

«Mitt bankende hjerte lyttet til sangen. Jeg bød med et nikk av mitt hode mennene slippe meg løs, men raskere brukte de åren.Helten Evrylokos reiste seg straks og med ham Perimedes.Fast surret de liner og rep og bandt meg med flere.

Fra Homer, Odysseen

Odyssevs og sirenene. Malt av Herbert James Draper, 1909