I okkupasjonshistoriens skygge

Falstad fangeleir

l )I'J',clleI,rrt ,Il' !,'IIl/ell'i,c , ,""""IC 1111der 2. 1'0 .l.., "kri'l 1',/1

cl di,eklc IcsIIII<l1 <Il' lyskcl/lcs ollske 0111 il illllskjClJ'c

klm'Cllc lilpolilisk k(l/Ilroll Ol'cr 1i/IlJcl. Kriys.<iI~,!!.<j(l/1CI1

hadde Ijjt>rl {IeIlC. I\'illymde llo,h'Clldig, Sallllidil} mr

Rcidt5kolllllli,<si/r J'.,.I,OI'CII lei ni' il la på llol'lflllfllllCl/C med

-silkc/wll.<kcr» , f)~ Ilolske folk hadde ikke r.".slållllkorrl. I

<cplclII/'er '94' 1>it' dml,I/sle 1IIlIlIIlkslilsl~l;dcll i Ii/Ildd flllyl

Ill' \'Ilk,lr/u/c lIr1csIIlSj(l/ICI; dodsd(l/""It". (/y "!'C /i'rordlli"yCt:

Pm "'I/,ke /I1t''''I/I"f,lIklil'ilclm skIllle 1>ru/Cs "cd /1)('.1 lille

lIlidlo }ol",,'fII k<l'lfl "Ikcll",,,km (or "".11, lldm I'IIr i""e

("1 il bH/ilc jCrlIIICI'OI,

AV JON REITAN

Det var i dette klimaet Falslad ble eta­

blert som SS-Srrn!ge!allgellenlnge,"j

:2F_i.q~e;, 1941. OkkupasjonsmyndigheIe­

ne hadde på el lidligere lidspunkl ela­

bier! leirene c;,!!!!., Ul.!~ .og ,"!.ds/Jisse!!. for norske politiske fanger. Nå var turen

kommet liI Midl-Norge, en svært viklig

region både strategisk og etlerretnings­

I1lcssig sen. Med opprettelsen av FalSlad

la herrefolkei en ny brikke liI el skrem­

mende syslemalisk puslespill som hadd.,

bred I seg o\'Cr hele del tyskokkupert<·

Europa.

De norske fengslene var forlengS!

overfylle, og Ijenle ikke lenger okkul'an­

lens formiIl. Andre og bedre losninger

meldle seg i en tidlig fase av okkupasjo­

nen. OppreIteisen av fangeleirene mil

derfor også rorstås S0111 en \'idereforill~

(1\' et system som hadde eksistert sidl'1l

lidlig på Hl30-lallel i Tyskland, I et gam­

mcll fabrikkområde utenfor ~liinrhcn

fanl Hrichsfiihrer Ilimmkr losningen 1'" sine bestrehelser etler li uskadeliggjort·

t.'1l1l\'cr motstander (1\' dl'l nasjollalsosia~

listiske n·ginwt. J...:ollscnlrasjonsll'irell

{)"C/W/I skuIIl' hli modell for alll' Sl'n"fl

SS-Strafgefaneenenlager Falstad, Foto Stiftelsen Falstadsenteret.

elablerte leire, også i Norge. Det var ikke

lIimmler selv som oppfant konseitlr'a:

sTo'~;I~i;ene, mel; ha;gjorde dem til det

morkeste kapitlet i tysk historie. Fra hos­

len 1941 skulle et skolehjem for vanske­

Iigslille bam bli en del av den samme his­

torien. Demninger fra det storpolitiske

storm havet på kontinente! \'ar nådd den

stille og fredelige bygda Ekne ulenfor I.evanger.

FRA SKOLEHJEM TIL FANGELEIR

Alclri jeg glemmer dell gården der hllle

Falslad på Ekne og op/lOldet der.

.\'u står der alrsammru ~I'SI !ormi/ m;,we

Alt som l'ar sf)'gl . .."nm nl'l1lillllCrl1{,s IUPI:

Falslad! jeg s,'r dig, Solskinnel kler dig.

Salllnd"llignCf du riktig rI slall,

Flllsrndgur.' Lai dlllu-ef fremmed SOlli $('rdig

Tro om /'årl Folstad all/'{/kk,,/'1 og godl,

(Gnmle gUllel"s Falslndsflllg. l. vers. ~le1. Semll"rm,,\'orge)

Mmslutten av forrige århundr.e kom de

første tanker om å anvende

oppdragelse i sle-

del for slTaff

ovcrfor barn

SOlli forgikk seg

lIIot lov og orden,

Politimyndighelc·

Il{' innså al fengsel eller annen straff

ikke lenger var et virk-

somt middellil å forbedre

unge lovovertredere. Detle var

bakgrunnen for at rai stad oppdragelses­

anstalt ble grunnlagl i 1889 av Trond­

hjem FengseJssehkap. På grunn a\' 01..0· nomiskc prohlemer ovcrtok staten ddr·

len i 1910. Anstalten ble Ol1ld01'1 lil Ffll­

stad Skulehjem, og erter en urann i I~el ble de gamle lokalene erstaltel med en

stor murbygning som ~tilmessig ligm'(

lyske tukl hus fra 1800-tal1el. Da en dde­gasjon fra Sicllcrltrirsl}(Jli=ri i Trondlwim

:'" "

besikliget bygningen en hosIdag i 19~ J

\'ar del om lag 30 elever ved skolehj,'m-

11)(>1.

Lill' skulle di5tse barna ane Olll Il\il~e

tider som ventet på Falstad, Samlllell

mrd skolelljemnlets ovrige Jlersonale

matte ele\'ene omgående n~1te ul a\ h~'g­

ningl'n, og deres <'gen FalSladsang ble

snart ("rstaller 3\' taltfa5tte marsjer og

t~'ske kalllpsangt'L I dl·t storstiht· hY~t'1

_-.~1.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Russisk fange bak piggtr4d, Foto Stiftelsen Falstadsenleret,

\',H drl mange verksteder, ('n gymna­

qi~.k<.,al, kontorer, 5pis(,fiial, kj,,~ken og

f1eft' J..lafiiserom, Oppe på sO\'f'sakn var i

ah 72 rom SOln nå kunne 1I)'1t('~ liI fange~

leller. Stpdet egnet seg ut\'ilsomt god,

~()1Il1Jlgang"'punkl for en fangeleir.

ETABLERING OG UTVIDELSE AV LEIREN

PCIl 10, l1o\'rm!l('r 19~ J kom de for'i.le

f<lllgt'!H' lil rals'lI~i om lag J;o"{t~~~~k('r "om ,kullp '{)Jl{> 'i.t fa ff for afh('id'lwJ...1. De

d;m"'~(' fangt'llc haddt' i utgallg"'pUIl~[{'1 klllllllll'llil !\:ilrg{'!oool1l frh'illigt>arl){'ith!t'

IrlT l\"~('I'H'_ J h'JlC'1 iI\ Ir(' mtlflPIIl'1 Ilå

I ;""i;i~"rJ..kJ;, ;1 hoggt, 10111 !})t " liI dt'1

"r,", ,,~ul/(, hli dohlt, l"gglr;u!gW,dt,! og

\ ;J~ lIilrJl rllnd, It'jrollu:rdt,l.

I 11n f't bl' ... l..jPt!t'1l1 a llI;tI I r.lllgl" dt'

111I,,!t, 111;Uh'dt'!H' ()~ll' 1H'lt'ggt'l 11I0\'('r

\,Ht'fl IlJL! !11 omlag:HlO illll"all{'. \·d {'I

:n ,,{'nM(' h;uld(' JillJg~l1IaJll'l ... legl'l liI

{il. ~~ PIa~ ... hl'hO\"l'1 \ar pre~a'n flg i

11l;,i I~J .. U SI:Hll'l I1rlll'idl'llt, med il rt'i~('

f<lngt'- og ,'aJ,.rhraUt·r, drift~-hygllillgt'r

..

og ('n kOlllmandantholig innenfor leir­

omr;ldel. I allgllsl slo Ifiiftlil/gl'af(/cke I

klar lil innk\'3r1ering på sor-nstsiden av

hovedbygningen. Fra en av de mange

fangedaghokene som er bevart og samlet

i Faistadsellierets arkiver kan vi lese: Den

J8. {/Ilgllsr fl.mer I'i fm ltoloetlb.l'gllil/gell

til i brakka, Iler I'ar seIlgeIle byggel 3 i

1"'.l'dCII, mel/ der II/e likel'eI bedre plass

elin i IlOl'eduYKIli1rgen, Det Mede,!orslor­

re sris/.;a!Jelig!wl 0111 kt'eldrue. OK del ble

lIwr kortslJillilig og sjakk. seIl' om delte

1'(/1 for/l1u/r, \'akthrakkell og lliifllillf-i/m­

racke Il hil' f('rdigh~'gg{'1 i Ilm'('mlll'r ",;ulll1H'ih.

Ldr ~fJlllrnalidalll{'1I kli Il Ill' 1l~·II(' inll i

\in nyt' holig ruudl i.ir~~kifl{'1 1~'.n-.J.1.

Iler \'ar kjelleren innredel med l'n ~!J:i~

\t" ... IIW ...... {·. sk~1-e- og hmdinghalH': \·ink­

jt'llt'J og ,,'Il rfJlll ... lig pd"'P\IlH'. f.l'l~j(' ... J...il­

kili' Illt'lIoll1 J;ji>1fl'r-{~g·f~H"'l~-r;a"jt. \'ar i

h{'lIIng <1\' ~i~~l'l h('ISI1lt'~\igr [lr~aJ...l'L I

lillt'gg lillH"OIkkt'll(' og k0l11ll1alld<l111h{)li~

gCIl hil' dCI ~:'lIt opp gara~jl·r. stall. sag­

hruk. kt'ramikklwkSll'd og "I garll",ri.

Dateringen for disse hygningene pr usik.

ker, men hoyst sannsynlig ble også d('

reisl i sisle halvdel av 1943. Bygning"".

heidene slo under formell ledelse ",.

organisasjonen flallJeilllllgtier l1'aJJ('// S.I

IIlId 1'"li::e; Ffllsrad. Ty,ke dokumcnl",.

fra J 943 "iser for ovrig at dava..rcll(h.

kommandant Jcck og Hau/ei/Imf: Imddl'

pJaner om å 1I1"ide leirområdet yuerlige­

re med flere fangrhmkker og hygninger.

Del friunkoIHI11C'r ikke av kildene hvorfor

disse planene bl" lagl !il side.

Toppbeleggel på Falslad alllas å 1",

væn el sled n:~~C!...()I"'!.2~!.Q.EDg>t.­Tolall seil \iser del be\'ane fangekanoI".

kei fra Falslad al om lag 5 000 fanger Sil Il i

leiren mellom 1941 og 194s:-~«);e ii~ri~II~1 var nordmenn, ;l1~n 1-;:11 oppun.

der I 000 av de inns~l;e· var ulenlandske

k~i~~fang~~:De fleste av dis~·';·var 1'$0; .sl~.~e!.. og russere, men i alt ll.!Jasjo;lali­

teter var representert i leiren under okkupasjonen.

Bak pigglrådg;c>nlC>lle vokslc ON fram

"I ('~('t ~alllfUlm i~t)It·lt fl" oIllVt'ldt'lIt'lI.

Iler saU mennesl..:.(·r j alle aldre og med

ulik sosial og økonomisk bakgrunn.

Lærere, kommunister, offiserer, krigs~

fanger, joder, slUdenier og ofre for Rin.

nanbandens aksjoner levde side om side,

fullslendig prisgi It den lyske juslis. De

fles le hadde likevel liI felles at de sau

innesperrei for puliliske fo~b')~~I~e~"lol den lyske okkupasjo.nsmaklen. Krimi.

nelle fanger var~ sjeideIll innslag i lei.

ren, En egen avdeling for kvinneligt'

fanger ble elablen i hovedbygningen,

andre rlasje. Disse ble isolrrt fra det ø\'ri­

ge h"'egge!. og pregel derfor i mindre

grad lC'irhildp!. P;i denne anft'lingf'n "ar

1(llall S('I_'_ Ol!} lag 20o.kvilll1l'r iruU'spcnct

l_l~{'lIom augllst 1912 og frigjoringell,

FallgPIIl' i leirell var ~tJlC' Ilodt til li ril­

pa~sc seg h\'erandre så godl del 101 S(')..'

gjorr, f\ildene \;ser 'Il del tith'is kUllnt

('PJl~lfl gnbninger og motsptningrr, h;:hk

<1\. politbke og andre naturlige årsaker.

Ilo\"cdinnlr)"kkl'l er Iikt"·t'1 al de inns"u,'

greiot· fl skape el miljn pn'gt'l a\' samhold

og bnll'falSk"I', og al de Ulgjorde l'n

fangpfrolll som sto samlet

ADMINISTRASJONEN AV

SSSTRAFGEFANGENENLAGER FALS TAD

RC'icllskollll1lissnr JoscfTerboven \'ar den

"verste leder for tyskernes sivile m)'ndig~

heler i Norge. Selv var han bare underlagl

lliller, og hadde irealilelen dikwloriske

lJ1~lldiglleler. I)irekte under T{'rboven

slO / /iil1ere SS-lIl1d /'oli;:.(~ifiil".er Nord

Wilhelm H{'diess, sj('f for ah lysk poUti og

~S i Norge. Hnd"r Hedicss kom lIe/i,ItI ...

IUlher dn- Sicl1crlu'il,\po!i;;ei lIJ.d des

SicltC'rheil,wlieflsl (heretler forkortel BtfS),

SS·Srllrmballlljiillrer Ileinrich I'ehlis og

hans slab. Sideordnei BdS var BeJelt/sl/{/.

ber der OrdllllllgspuliU'i.

Falslad og andre leire for poliliske

fanger var formell seil underlagl inslilu.

sjonen BdS med huvedkvaner på Vicloria

Terrasse i Oslo. Jllen i praksis hil' ansvaret

tillagt underliggende institusjoner. Norge

var under okkupasjonen inndelt !'Seks

sflkall" U //Sal =kOllllllai Itlo.i.liver ·C~; k;:it Ei,;~~i::J.:(}mm;"I~/~-;'to· -lI~~ler ledelse av

en ,,"'0/11111(111(/('11,. di'r Sidu',-lJeilspo!i::.ri

IIIld des SIJ (hereller forkorlel "dS). og

det \'ar disse som slo for dt'll daglige drifl

Cl\' fill1gt'lf'ir<> og fengsler i siu di\lrikl.

/:iIlSlll':!.:01l1I11f11U{O \'haddc hm'et!I..:.'·;:lfler

i TwudllC'im. ll11'd lIndpl10l1llllandol'r i Ålesund, l1omh.is, Namsos. Mosjoell og

Rodo, De andre f.ll1saI;;/':ommalldos ble

lagl liI Oslo, "risliansand, Bergen, Sla.

vang('r og Tromso. O\'erstkommande~

rende for "dS i Trondheim "ar S5.offise.

ren Gerhard Flesch, en mann SOlli lidlig

fikk lilna\"lel/~llsrads O/ule ål/d.

Falstadfanger og Sykepleiere på levanger sykehus_ Foto Stiftelsen Falstadsenteret

Fablads n\'t'r~le administrative organ

var J.:ummnndfllllurel, som heslo av (re

SS-o[ft'il'rer: Jeirkommanuant('n, hall~

nestkommanderende og en foryaltnings­

for('r med ansvar for leirens forsyninger

og nk(HlOmi, Under Kommandanlurel

~{)rtcrte \'a~lInann,kap(,Jle, De U{,'ile

filllg{'\"(lktecIlP p;', l·al~lad lilhorlt' IHJlili­

i.I\'tll'lingf'1l .\"cIIltI:poli::t'i. !1l(:'n ~il'r/ig i

krigl'll!-o ~bt{' fa ... f' hle disse ('rsta[tet .1\

eldrt'. t\·'lIlg"'lIh~rt·\'ne r('~t.·n·i"l{'r fra

ry~lland og OSlerrike, Trolig llIgjorde

den samlede \'ak .... 'yrkell om lag 40 per: soner. I.dren~ k\'i~;lt'å\'d~iillg ;((; ;lll<ler

oppsyn a\' ell tysk l1'aclullleislerill.

Kra"kella!Jteillillg var en egell admi­

nistrativ awJeling_ Kildematerialer herfra

er dessverre noe mangelfullt men det

21

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

~-'-'-'- "".-._ .. -.,~ ... _----------------------------------_. __ .-.. --"' ..

'iynl''i klan al c,ykeanldingt'1l sto under

liI'i)"n av IY'ike polililegN. Dic;se var ikkl'

oilglig til stede. men kom til Falstad på

in'ipl'k'ijoner. ~orc;;k:..0.!:-~~I~~ slo bak dell d<1glige drift 3\( syke«vdl'lingell.

Rallleil/l11l( da Ira!!ell SS 1111<1 Poli=~i

Fal.<tad var formelt sett ikke tilknyttet

Kommnlld""ll1r('(, men lå direkte under

institusjonen Zt!lltrnlbnllleiwlIg der l \ 'nJ. fen SS lmd Poli::ei som hadde ho\'ctlkvar· ler i Oslo. Kildene viser en om fallende

korrespondanse mellom falstad og Oslo.

urT del fremkommer tydelig ar Baulei­

IIIn8 måHe henvende seg ril sine o\'er­

ordnede i alle okonomiske anliggender.

Avdelingen var ansvarlig for all bygge­~;rksomhe[ i leiren.

Som nemt ble alle leire for norske

politiske fanger opprettet av BdS i Oslo. I

siste halvdel av 1942 utferdiget institu· sjonen konkrete forordninger som trakk

opp felles retningslinjer for administra­

sjon av disse Jeirene. Det kan være Ilere årsaker til at slike reglementer lot vente

på seg. Blant annet var antalletleirfanger

i landrt <lPI fnrsle året rrl.1lh1 lavt. Anttt­

J..~'lig val ikJ..e dl' adll1illi"'JOlli\'(' 'Hohlt'­

Illt'la' storre elln at de kullt1l' loses

internt. Situasjolll'n forandret seg imid­Iprtid Ulovf'r sommeren og hoste Il 19,12

med stadig flere arrestasjoner. 20.

n.o\'ember 1942 kom så forordningen

I/a/Iarten- wul Swfen som bestemte

hvilke leire og ulike "sollingskla~~er ..

polili..,ke fanger kunne plas.c;erc\ i. ()mlrellt s<lnllidig U[\leute BliS ('Il ny for­

ordning som gjaldt disiplinærstrllffer i

f"ng,ler flg fangelt·ire. Ifolge denne

instnlkseJl kunne en kirkommandant ilegge fangeIw straff 'iorn enecelIl' Itled

fullkost. alternath·t Illed vann og brud,

hre\"- o~ hesoksflJrlmd. samt straffe­

d, ... {'r~i .. i opptil l'n tinll'. I folgt, san1l1lt'

il1\lrukoi var Ul't f"rhudl t, sltl fanger. \'j

~kill c;enere se at tilsyru.·latende detaljrike

rpgll'nwnter ofte hIl' c;kjovl't til sidt' i

praksio;;,

[Iler monc;wr fra kOn~l'lHra~ionsleire­Ile på kontinentet oppn.'lter tyskerne på

ral'itad en egen <tdmini"lrasjoll beståen­

de av fanger. l\ak dette li, bilde "kono-

..

miske og taktbke motiver. For det forste

var Ul'l okonumisk lonnsomt å la fanger

llIfore adl11inislrath'e oppgaver. Videre

forsokte man <i spille ulike fangegruppe·

ringer ut mO[ hverandre gjennom taktis­

ke tildelinger av ver\', for derved å unngå

en samlet og sterk fangefront. På dette

punkt ser det ut til at tyskerne mislyktes

på Falstad.

Den o~:~~:. ~i~litsl1lannell blant fang­

ene var Capof'll. Han fungerte som en

pers.onalsjef og var et direkte bindeledd mellom leirledelsen og fangene. Capoen

skulle som best han kunne argumentere

for fangenes rettigheter overfor sine

foresatte. flan var i tillegg ansvarlig for

fordelingen av fanger til de tallrike

arbeidskornmandoene i og utenfor lei­

ren. Den som hadde stillingen lengst på

Falstad var Jørgen Vogt,_ en meget respektert og pop-UI",r mann blant de

innsatte. Capaen hadde i tillegg et tjue­

talls medhjelpere til administrative og

driftsmessige gjøremål, som for eksem­

pel fangenes eget ordensvern, kjøkken·

personal;l. reillskapsfoft>r<", arhcidslc­

at'n' og hril!...kt, .. jt·fl'r.

HVERDAGEN

Ved utbruddet av 2. verdenskrig hadde

konsentrasjonsleirenes funksjon endret

karakter. Det var fortsatt nmlvendig ei beo;;kytte det ll;1sjonalso<;ialisliske Tysk­

!i.Hld mot jod er. signynere, tiggere og

andre som falt inn under kategorien

.. asr"iale". Men det var også tydelig at

massearrestasjonene som fulgte fra og

m"d 193B skyldtes et prekært behov for arheidskrafL Og~ i lit, norske leir~;1e kom arheids-kommandoer til ii I{'gg('

hl'slag på efl vesentlig del a\' fangenes tid

illlll'nfor piggtnidgjt'ldt'lIl\ Særlig i 1942

og deler av 194:1 kunne arheidsdagen på

Fal-rad strekke seg opp motll·12 timer.

Dl' forste månedene etter etablering­en av leiren var imidlertid ikke arbeids­

mengden like avskrekkende. Det var

mennene som kOlli til Falstad forteller fra sin dagbok: 0ppslillillg kl. /O. dereIler

gYlllllaslikk i 10 mill. Del regller i dag. og

del skal ikke lIr"eides. Del blir sporslllål

om en rorlegger. ogjeg mdder mig på. Det

er ell l'ask som er tell. og jeg ordner det

gallske fort: iler gjelder del Il la de jobber

som byes, Etter at fangebelegger okte utover vin­

teren og våren 19~2 ble det imidlertid

opprettet en rekke arbeidskommandoer

i leiren. I ler kan nevnes Oere verksteder, eksempelvis snekkerverksted, maIer­

verksted og treskjærerverksted. Ved disse

arbeidsplassene ble det blant annet pro­

dusert skåler, boller. skrin og leketøy,

som leirledelsen og vaktene ofte sendte

til Tyskland som presanger. Innenfor

piggtrådgjerdene sto også et sagbmk, Oere garasjer og et lite bilverksted.

Generelt var illnekommalldoelle mer

populære enn utekommandoeIle, da

arbeidet her gjerne var betydelig lettere.

Blant de tøffeste utekommandoer var

grøftegraving, saging av tømmer og rot·

bæring. Steinbruddet som lå noen hun­the metef ffa IIOVf'dhygllillgt'll var ogsfa

en fryktet arbeidsplass. Videre måtte i

\ perioder store grupper av fanger avgis til

i Wellrmacilt for arbeider på militære

! anlegg, som for eksempel på Oyplassen

I ved Værnes eller luftvernstillingene i

I Fættenfjorden. Fangekategorien gisler fikk i lange

perioder arbeide på gårdsbrukene i nær·

meste omegn. Dette var svært ettertrak·

tede jobber. Hos bondene slapp en å

tenke på voktere som i perioder utviste

en brutal framferd mot fangene. Dessu­

ten tikk man her anledning til å spise seg

god og mett, hvilket kostholdet i leiren

ikke tillot.

Et hn'dr kildemateriale viser at kost­

holdet på Falstad varierte sterkt håde i

kvalitet og kvantitet mellom 1941-45.

Situasjonen for <-let første halvannet året

kan ikke karakteriseres som annet enn

kritisk dårlig. Kildene viser videre en for· forelopig et beskjedelll alllall fanger på siktig endring til det bedre fra og med

falstad, og aktiviteten synes ikke å h" f·!sommeren!~~3. Den;;; Iltvikling.en f!!r!: vært særlig stor. En av de første nord· s~tte gradvis fram mol frigjøringen, og i

I

krigl'IlS sluttfase beskrives matstellet middag a det t'mlli~ mal, lile !..jUlt og

,00n b,ide tilstrekk"lig og til dels godt. pOleIsIIP!'''. kg skIllI.' ol/slæ og ji; .<pi.<1

forholdene taH i betraktning. mig mett 0111 ikke 111'" ellll ell gllug pr:

Frokosten på Falstad besto i regelen Ilke. Forholdene fOf\errer seg ytterligere

• 1\' et par hrodskiver meu litt Sl1lor eller utO\'er våren og sommeren 19-12. En

'll.!!"Ineiade og en kopp med kaffeerstat· betydelig økning i fangebelegget med for­

,,;::g. Til middag fikk gjerne fangene noe te storre knapphet irasjoneringene. Siw­

de kalte Falslad-sllppe. Kvaliteten på asjonen ser imidlertid ut til å ha bedret

'"PP" varierte. og som oftest var den seg fra sommeren 19n og fram til frigjo­kukt på poteter, rødbeter. gulrøtter eller ringen i llIai 1943. IJt\iklingen nådde så

k,'tIrabi. Fangene fikk også i lange perio-Ilangt at fangenes personalsjef i [ebm"r der fisk til middag. Det siste måltidet fur 1945 takket nei til et tilbud fra Hode Kurs dagen ble servert umiddelbart etter om å motta ekstra rasjoner i form av mat­

,\t'ldsappellen og besto, som frokosten. j' pakker. I en beretning forteller han: På .1\ l't par brodskiver og en kopp kaffecr- denne tiden ''ar mnuilllnsjollell i leirell

'tatning. Alle fanger fikk like store rasjo- meget bm 1 ... 1 Jeg tror "i Iladde dell'el sil

ner. uavhengig av hvilket forhold de satt bra SO/ll de lIIen!or leireIl.

arrestert for. I kritiske perioder fantes det andre

De kritiske forhold den første tiden utveier for fangene. Fra og med desem­

beskrives Oere steder i kildematerialet. ber 1942 kunne de fålil;"-mU mati,akker

Blant annet beretter en fange fra sin dag- bjemmefra, med unntak av perioder

"ok den 19112·194/: Jeg er også s"llell, hvor leirledelsen straffet fangene kollek­

/lIelI jeg har ingelIting å spise. Konstam tivt med brev-, besoks· eller pakke for­

sull iler. Videre skriver han den 26/12: Til bud. Langt viktigere \"ar likevel den slOr-

Fatstadlange, på skogsarbeid. Foto Stiftetsen Fatstadsent.'.!.

stilte sllluglingl'n av mat inn til It'iren,

Iler spilte lukalbefolkningen i lngd., en

avgjorende rolle. Det var lite å lJ(c;e!tt' p,i fantasien. og mat bit' smugll't inn p.i de

Illl'St utrolige måter med derl") hjdp .

Selv om hjelpearbeidet "ar godt organi·

sert. utsatte de invoh:ene seg for s(Ur

fare med sine aksjoner. Enkelte ganger

var man i tillegg avhengig aven god por·

'ijon flaks, Fra en samtidig bereming for­

telles dec Eli gang L'nr iU,:e paÅÅt'flt' l/w'f

godt Ilok ; hO.l'lasst'/. På dell humpefl!

l'eie" l'ar noe" ristet los og /allill' lasset

fora" illngangell liI leiren. \ 'i så at def

heldigl'is l'ar ell al' de greie karene i rår·

lIet. pillkket pakkene opp. dyllet de/ll illll l i /røyet og l'illket tillv,}.:ttl ; tårnet- som

smilte og vinket igjen! I en rekke beret­

ninger, dagbøker og brev som er arkivert

i Falstadsenterets dokumentasjonssam­

ling. uttrykker Falstadfangene slOr

respekt og takk til bygdefolket på Ekne

fOf deres innsats for å bedre de innsaues

levekår.

..

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Kjøkkenet p1 Falstad. Foto Stiftelsen Falstadsenteret,

IlvordiJII "ikal mao karakll'ris(!f(' 1I{'1l

allmenne hclseliisHlflden i leiren? I hvil­

ken grad var fangene plaget av sykdom.

og hvordan var kapasilelen lil å hehandle

s~·ke fanger? SykeslUa på Falstad ble opp­

reltet i desember 194 I. Iler var del innre­

det om lag Ijue senger og el egellegekon­

lor. Norske fangelt'ger slo fur den daglige

driften. men. tyske politileger utførte

inc;;pehjoner med jevne mellomrom.

Den .om hadde stillingen som leirlege

lengst var dr. Carl Viggo Lange.

Kildematerialet forleller oss at lege­

gjerningen på Fal "ad må ha vam van­

,kdig. Mangel på nødvendig utstyr og

.knapphet på medisiner var er sturt pro·

hlem. I till('~ varierte fursyningssilUa·

..,jonen Cilerkl. Lcirlegf'ne hadde alllid

pil',il'l1Il'r som hehøvde ekstra 1lll'lkera­

<:.;jollL'r. men måtte ved flere anledninger

SIr;. kC' navn pfi sine lislPr som fulge av

!ll.mgeifulll'leveranser. P .. i grunn av disse

forhold ble fanger ofte sendt lil s~kehuset

på '-t·,·anger for behandling. I slike tiltet­

ler nliille del av ansvarlige oH'rlege hver

] I. da~ "kri vp", rapport lHl'd nuyaklig

nu·di .... ill"k stalll~ ovn hver {'nkl·1I rangt'.

Dcnne rapporten rn~'uc først furevises

kommandanten på Falslad. for så å sen­

des til Gestapos hovedkvarter i Trond­

heim. For legene i Levanger gjaldl del å

holde fangene lengst mulig på sykehuset.

dels for å korte ned oppholdel på FalSlad

og dels for å forl~~dre at de ble sendt

videre til Grini eller Tyskland. Derfor lok

de ved f1er-;; tiifeller slor~ sj~n~er og diktel

opp historier om fangenes helsetilstand_

Tyskerne fallet eller hvert mistanke liI

overlegene ved sykehusel. da Falslad­

fangene etter deres mening fikk påfallen­

de lange sykehusopphold i Levanger. Del

ser imidlertid ikke ut til at de greide å

fremskaffe nodvendige beviser for lege­

nes virksomhet. Under ct avhor av Gesta­

po-offiseren ;Valter lIollack eller krigen

rcdegjor han: Vi hadde mol/all me/ding

IX'" Ol'f'rltrge /o/ulIlllessell, l.ellanger

>J'lælllls. lJ"1 ble oppIlaief( at 1/(111 skIllIl'

hjelpe de iI/pga/e organisasjoner, idel (Il

IUIIl anga falske ((I/J/l0rter om l'iklige

pmiielllers lils/and, og al/um tillol ukon­

tmller/(' lH!sok slik (Il disse pasienter

I.."wme opprellJwldt' forbindelsell med

,,"dre I ••• 1 /eg h"r I/eie lidelI Jårsokl nn

skaffe meg el klart bil/ede fil' ut'er!ægens

inllstilling. og persol1/igel!gt'Jlsknper. men

jeg Irar aldri/ålt Hoell direkte uel1isf!r.

Nå var det ikke opp tilleirlegen på Fal­

stad å bestemme hvem som kunne sen­

des til sykehus for behandling. Her

trengte han forst samtykke fra Sic/IN­

Ileitspolizei i Trondheim. Derte forholdet

bekreftes i et skriv fra okkupasjonsmyn­

dighetenes hovedkvarter i Oslo. datert

15.06.1942. Dokumentet angår generelle

prosedyrer for behandling av syke fang­

er, og er skrevet aV øverstkommanderen­

de politilege. Dr. Schenk. Her gjnres det

rede for at fangenes politiske ståsted og

deres posisjon skulle legges til grunn for

eventuell behandling. uavhengig av ved­

kommende fanges helsetilstand: Hos

fangelle skal mnll gå illll for ulike grader

all legeulldersøkelser. både Ilos dem som

klin er arreslert SOII/ gisler. og for slike

som sit-;;;(j;~7ie;;;pJ-g;t;'lIlllll spiolla­

sje og ligllellde slraj]/)(fre IInlldlillg"'. Av

di,'ise gl"uII"er r"'W'r IlfIllIr/;g i ,·"k,·ft/UP,I­

ler, III l'ed afvorligf! ~),ktlomlller seiler den

behandlende lege seg i forbindelse med

IJedkommellde fanges snksbelwndler. for

å få kunnskap om IlellllOMsl'is dell slraff­

bare lIaIIdIingen og II/JOr lIU:lig "edkom­

mende person er.

Dr. Schenk gir videre idelle skrivel

noen praktiske eksempler på hehandling

aV syke. Dersom en fange sto i fare for å

dø raskt, sto man overfor to valg. Om

fangen var arrestert som gissel. skulle

han snarest sendes til nærmeste syke­

h us. Handlet det derimot om en fange

som kunne vente seg streng dom, kan­

skje lil og med dodsdom. så skulle ved­

kommende ikke under noen omstendig­

heler sendes liI sykehus. men behandles

i leiren. Dr. Schenk gir og,,' praktiske

eksempler på hvordan utbrudd av epide­

mier skulle håndleres.

På Falswd var del en dif te ri epidemi

sommeren og huslen 1943. Det er grunn

til å tro at om lng 10 % av fangene ble

rammet. Epidemien krevde som en kjen­

ner liI to menneskeliv. lIuller i kildcma-

tt.'rialet ~j()r at hoyen~ tall ikke kan lUe·

lukkes. Alle f~mger som hle nlllll1Wt av

.. \ kdol1lll1cn ble isolert fra resten a\' de

Iililsatt€' i en egen anJl'iing i hO\'cdby­

':.!1I1~l'IlS andre etasje, En fange bereuer: I

;',',//('11 til' sl!/Jtember bh' del I(lU di}te";­

IIO/'el" nl' hele feiren. Jt'g lVII' po ... iljl'. 2/.

,.;qJ/i!mba bit' jeg sendl illl1 på ell celle­

~(/Jlg i IlOl'edllllst't Ill'or de smiu('fiu"/iXe

ror iso/ef{. ror elldell (Il' korridoren "flr

,Ed ell dur. Gjellnom dl'ufikk"; mat. fys·

Å"er,,(' ,'ågel flldri ti gå illllt'ltfi'" dell doreIl.

I h'r lel'dt' jeg i fem Ilker, Diflericpidcmien

i I ~J.l3 er uen eneste man kjenner til fra

I "htad. Ellers beretter kilde!",-.bemerkel­

,",verdig lite om-s)Td~m i leiren. Selv

<)J]l filngene ied a~ et tit tider svært mang­

elfullt kosthold er del lite som lyder på at

de ble alvorlig syke som følge av de tie. De

mistet vekt. men del finnes ikke noe kon­

kret tallmateriale som kan fastslå hvor

Falsladlegene Ryther og lange. Foto Stiftelsen

Falstadsenteret.

mye fangene gjennomsnittlig gikk ned sjonen må det tas forbehold om at antaI­

LInder oppholdet_ Kildegrunnlagel er let dode kan være noe høyere. Konklu­

likevel godl nok liI å kunne slutte al den sjonen må likevel bli al totillt seil døde

bermntc ItltlseJmmlllt?1l fra konsentra· svært få Falstadfanger av sykdom. I et

sjol1s1l'ir('lH.~ p.' kClI1lil1l'llIl't aldri fanl

veit'U til Falstad.

Fangene som lå på sykestua var

hovedsakelig plagel av forkjolelsessyk­

dommer. revmaliske lidelser som følge

av kalde og fuktige celler, eller de behøv­

de behandling eller straffeeksersis og

andre former for mishandling. Videre var

magesyke relalivt vanlig på ralstad. I

perioder fikk de innsatte server! bedervet

mat, og i tillegg var drikkevannet av svært

d,irlig kval ile!. En Iredje årsak var det

ell,idige og næringsfattige kostholdet.

;\Iallgden på vitamin B kunne dessuten

lilCe til sykdommen !!~~!-!,!!:!,...s()m helst

ytret seg i form av slapphe.t_og ødemer på

heina og i ansi.~tet. -

"1";cnerelt se~t ~r det overraskcnuc il

n'gistrere at fangebelegget j nukså mar­

~ill,,1 grad var phlget av al\'orligc syk­

"o Il I llIer. Av et samlet belegg på veiS 000

fanger kjenner man til fem tilfeller av

sykdom som endte med dødsfall. To av

dodsfallcne skyldtes difteri. mens tre

[illlger dode av lungebetennelse på Inn­

herred sykehus. På grunn av kildesitua-

slikl p('rSpl'kliv k..m ikkc Falstad sam~

menligncs med nocn av konsclltra~j()ns­

leirene på kontinentet.

BEHANDUNGEN AV FANGENE

I oktober 1933 begynte daværende leir­

kommandant i konsentrasjonsleiren

lJnc/znll. Theodor Eicke. å systematisere

administreringen av leiren og hehand­

lingen av fangene gjennom et leir- og

straffereglement for disiplinærsaker.

Dettc reglementet dannet grunnlagct for

fangebehandling i alle kunsentrasj()11S­

leire solll hle oppreltl't for og under 2.

verdenskrig. og \iser tydelige likhetstrekk

med de mesl kjente former for st raff SOIll

vi kjenner fm norske fange-kire,

I kildene gis d,·t inntrykk av 'Il forhIld

11101 brevskriving. besok og pakk"r relil­

tivt ofte ble benyttet SOIll represalier

overfor de innsalle. Mye tyder på at

nukt- og Ouktfors"k fra leiren var hlant

de hyppigste årsakene til iverksctll,+.,c av

slike tiltak. I denne kontekst må disse til­

takene beskrives som milde reaksjoner.

. -•• ' " " '~'"' ,-" , < , ,.. .... - ~ ,,' ~ ••

\'i ~~al llIH,kr ~l' l'hl'mpler p.i at Il'lrie­

dl'lspll kUllIll' gå langl h~lrdl'rt.' lil \l·r~ ...

H,'d ileggl'l:-.l' il\· suaff.

frolig Votr siraffl'eber,j., den 1111 .. ')[

anH'ndtl' lll,ill'll TIukl: fanger p.i i <'lfL'lll'

I~)~ r -or>. ran'gl,\"oklt:'rrH,~'" framferd og

"tidpIlS ånd" i It,'iren var ~V;t'rI -;klfll'ndl',

og graden av hrulJlill't lIlHJer l'ber..,i..,

varierte. En tidligl're rangt.· beft'uer ff.l

hostl'n 1~).I~: I ra ... k ;spri"~I1/(lrsi gdJ..: llj'f

Ul pti myra Ittenfor lt'irt'l1. og deT heg)'I1It'

mare,iUt'1 1 ... 1 n å/el oss frnlll i mrr og

solt'. ,~ltIpft' krlrkt' j()rleIlKS og bakli'lIg"

JtoJlPt'l /lied bo.n/f! kl/tl'r, lo!>, I..fl\/t'{ os>'

lIf!d. ,ullel, nit flllder ell fryktelig skf/king

()g /Jal/llillg/ra l'(lkten.

En annen velkjenl måte å ~Iraffe fang­

er på var opphold j den beryklede mur·

ken·lIen. Ilen lå i hovedbygningens kjel­

ler. og kan i dag beskues på Falsf(/{J

A/us('ulIl. MorkeceIlen var kald. <.;vært

trang og hadde ikke noe inventar. For ar

fangene ikke skulle legge seg ned på gol­

vel slo vokterne vann inn i cellen. Del var

heller ikke uvanlig at fanger ble utsatt for

rt'gplrcu mishandling undpr soning('n.

som uffe strakk :o,eguv('f lO-tre dngn,

Særlig i 1942 ser del ut til å ha væn all­

menn praksis å gi nyankomne fanger ton

behandling de første dagene. Under

rettssaken mo(G.:Siapo~sje( og KdS for

EillsftlZkoltlmando V, Gerhard Hesch,

inn rommet siktede at han detre året per­

sonlig innforte prylestraff på Falstad. Del

øvrige kildematerialet viser og<tå at for­

holdene på Fal;tad var særegent dårlige

fra og med våren 1942 og vel elt år framo­

ver. I dennep;;i~;'-;r~ UI~S[e ·~.;k;mann. skapene en framferd som ikke står tilba­

ke for beretningene fra de mer be~l..tl'de

leirene på kontinentet. Fra denne tiden

finner vi i kildene mange spor eller den

nazi<.;lisk-ideologiske forakten for men·

ne~kevcrdl'1. I en dagbok skildres litlell

slik: Jeg har seil lignellde 5cem'r Sl) IIJflnge

g(lIIger [or. er blitt lemmelig Ilårdkokl og

allsllmrpel fli' delle U, 'et her i leiren 1 ... 1

Fillnes der da ikke ilDe som ka" j'joresluf{

på delle he/fJele som tyskerne I"gt->r [or

055- den Ile pobel· disse bestilIlske rOl"'lOr­

dere [m del Iredje rikes ormebol. Fra en

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

fikk sin gra\' p.i denne m.i(~fl, I\on'ctten

!lankon VII gjorde sok ener båten i juli

19~5 med asdic. Et mulig funn ble p~h-isl

og avmerket, men på grullll av vanskeli­

ge bunnforhold og stor dybdc gjorde

man ikke forsok pil heving. 35 år etter er

det fortsan ikke gjort nye sok for tI lokali­

sere båten.Gwllnet disse forllold vil man

trolig aldri (,i kjennskap til dct eksakte

antallet henrettede i SS-Strujgefilllgel1t?ll­

lager Fa/srad.

Tysk~ og norske nazister ble tvunget til i forestå oppgravingene i Falstadskogen sommeren 1945. Feto Stiftelsen Falstadsenteret.

Hva skjedde med de tyske bodlene i

Falstadskogen? Oscar Hans var som

leder av det tyske sikkerhetspolitiets SOI/­

derkommal/do ansvarlig for eksekusjo­

ner av minst 312 norske patrioter. blant

dem de ti sonofrene iFalstadskogen

under unntakstilslanden. HallS ble i januar 1947 dømt til døden i Eidsivating

lagmannsrett. men anket dommen til

Høyesterett Her fam en mangelfulle

domsgrunner og retten opphevet derfor

dommen i september samme år. Oscar

Hans ble utvist fra Norge og sendt til

Tyskl'lIld idesemher 1947. rller fri~jnringel1 Vilf I.juhan Vukovic

lil u\'urdt·tlig hjl'lp i arht'idt'llIJt'd li p.\vi­

Sl' gravstedene. SUlHfllt'n'n 1945 hle alle

kjell te gra"er åpnet og de døde identifi­

sert så langt det lot seg gjme. De Oeste

nordmenn ble hrakt til sine hjemsteder.

mens nlssere og jugoslaver hle samlet på

krigskirkegårder i Trondheim. Tl'!L~S­

persolJell og medlcnlmer av Nasjonal

Samling ,iiaut" fOrestå-(;ghivå~~ OI"'W.1-\'il1g(';1~Art);'iJet for~'gikk'l-u;dl'f f~11I pr~s-

~eji~~IL!~~~~J~.J~~~.n!~j~ft. Oet hk og~;i foretatt nppgravinger i J 9,11.

t44K flg 1~:;2.

!"ra <,fJIllI1H'rt'n J9,1l1il M.,,,,ldftt,t I~HJ­

·.f.t gr.l\·dp I juhan min\1 ·Hi gravcr. EnkeI­

lt' av dl'm Vilr l1lilSo;;{'gmvl'r. (;rav"'tt'dl'llc i

l a I"rild,,~ogt'n {'f i dil~ m<trkt'rt med "må

p~' r;uTlidcr av stl'il1. På ('Il millllt.'lil\'le fra

1 q,tj] ['f df't pårorl al lO.') mi .. tct livl'C 43

nOfdmenn. 101 rtls~('rc og III jtlgo~lavl'r.

IJe-Hl' toll,·t er imidlertid for lavl. Den

jllgf) ... /avi"ik(· Ili"tlJrikerl'n I.juho t\11<ldje­

Ilo \·k forlOket i mange år pi\ jugo'il;wi"ike

fanger~ sk.jehne i Norge og mener at

l11ill<;t 78 J\' l1an~ landsmenn ble skuu på

Fahlad. Det cr svært sannsynlig at I'al-

..

~Iad~k(,gl.'n fortsatt gjemmer på uåpnedc

grav{'r. ril kOIllIll,ill1do av lys .. ,' politisul·

dater rakk også å fjerne viktige bevis i

!'alstadskogen like for de kapitulerte i

mai 1945_ Flere lik hil.' fraktet med laste­

bil til sjoen og brakt om bord i en 70 fots

kUlier som tyskerne senket i Trond­

heimsfjorden.lngen vet hvor mange som

fl.sd Sd,I,)ssrnarllt'r var (;l'slal'os

faste eksekusjonsleder ved likvidering av

utenlandske krigsfanger iFalstadskogen.

Vollan-fengslet og Misjonshotellet i

Trondheim. Fordi Schlossmacher hoved­

sakelig involverte seg i saker som angikk

russere og jugoslaver. ble han etter

Representanter fra den offentlige oppgravingskommiSjonen følger med på oppgravingene. På korset

står det skrevet 3 jøder. Foto Stiftelsen Falstadsenteret.

1)l'~llItnil1g av Riksadyokatt'l1 Sl'lUIt til 1\ ... kland for der å stå ~i1 rette overfor de

"ilit'ne myndigheter. Retlsaken mot

'chlossmaeher ved Trondheim Politi­

~.r~lIner hil' dermed henlagt.

",S-offiseren JosefSchossrnann tjencs­

Il')..:jorde hos Gestapo i Trondheim og

\ll".>LlIld. der han helst befatter seg med

politiske ~porsmål og komraspion'lsje.

Srhossmann var sammen med Gestapo­

omseren Felix Ritter ansvarlig for henret­

tchen av motstandsmannen Toralf Berg

p.i ~alstad i februar 1943. Frostating Lag­

lllannsrett domte Schossmann til tvangsarbeid på livstid. mens Riller fikk

13 års tvangsarbeid. Schossmann ble ved

Kongelig resolusjon av 9. mai 1953 benå­

det og sendt til Tyskland. felix Ritter ble

ben<tdet to år tidligere.

ETIERORD

l perioden 1940-45 oppretlet tyskerne om

lag 260 fangeleire i Norge. Totalt satt nær

150 000 mennesker i fangenskap. Vel 40

~v tlhsl' vur norske kvilllwr og II1t'I~, mens resten var utenlandske krigsl~mger

og tvangsarbeidere. Deres historie har til

11<1 blitt tildelt en marginal oppmerksom­

het i norsk okkupasjonsforskning. Med

unntak av Grini har dette leirsystemet

siden det ble awiklet i 1945 stån i skyggen

av v,ir kollektive erindring fra krigsårene.

I mange land marsjerer i dag nynazis­

tiske grupper under taktfaste rop. på nytt

tilgjpngelig for forkvaklede forere. Også

hef i landet har norske ungdommer mar­

... jnl for å hedn~ Adolf lIitlers nestkom­

manderende Hudulf I less. Disse skrem­

mende begivenheter avdekker ell svak

Iwvissthel om hendelsene under 2. VCf­

denskrig.

~lcllom 1941-45 ble det begått cn

fl'kke forbrytelser mot menneskeheten i

'\-.'irrajgejallgellell/ager Fa/slat!. Nye

gl'llerasjoner kan ved formidling av

deIlIle historien opparbeide nudvendig

innsikt i hva grunnleggende menneske­

rettigheter egentlig handler om. Slik kan

okkupasjonshistorien n)1tes til å bygge

hroer mcllom fortid. nåtid og framtid .•

KILDER.. OG.LmERAIU~:~_

HUI1{lcsarchiv Berlin [JoJ.:umemer fm KdS F.insac:.kommmulo \ .. blnnl annel korre­

spondanse mellom Trondheim og "'al­

stad Falstadarkivet Dag1JOker. skriftlige 1Jen.·(­

Ilinger. brelJsamUn8efog illlenjllt'T metl titiligereFals(ml[nllger. 160 intervjuer er

tatt opp på lydbånd Kogon. Eugen 5S-Stalen Oslo 198 I

STIFTELSEN FALSTADSENTERFC

Gravkister I Falstad­

skogen Foto Stiftel­

sen F .. Istadsenteret

l.andmark, F. W. 2.5-aarsl't!ft'lIlillgJ{H

FflL~{(ld Skolel/jetl," (()ndhelm 1920

Reilan. Jon 55· Strafgef(lflge1lenklgt'r Fa/strul

11)4/·45 Hovedoppgave i hi<;forie, I rfJlld·

heim 199<J Universitetsbiblioteket i Trondheim Pril'lll'

ml.:iI·fJf./9.Gronglt'lIr:"T}'sJ.:po/iti ..

Hjellei \Veinmann. ~Iartin [Jas Natirmll/w::iali.\tis+

elte l..agenysrem Frankfurt am :\Iain I~YO

Falstad skal bli et valfartssted for frihetstankens pilegrimer fram gjennom tidene.

(Kronprins Olav iFalstadskogen 1947 under avdukingen av minnesteinen over de som ble henrettet

der under krigen.) Stiftelsen F alsladsenteret er et nasjonalt opplærings- og dokumenlasjonssenter for krigens fange­

historie. humanitær folkerett og menneskerettigheter. Gjennom opplærtn&. dokumentasjon og kunn­

skapsformidling bidriir senteret til t fremme respekt for menneskeverd 0& humanitet Et bredt hltang

av institusjoner. organisasjoner og enkehpersoner er med som stiftere. støttespillere og ~marbeid­spartnere. Falstadsenteret har etablert tverrfaglige nettverk bAde regionalt. nasjonalt 0i internasjo­

nalt. Herunder kommer blant annet del EU- finansierte dOkumenlas}onsprosjektet Camp Il. der flere

Holocaust-museer i Europa og Israel deltar. Formålet med prosjektet er ~ lage et database-system. SliK

at materialet kan gjores tilgjengelig for publikum og fagfolk via internett. Camp Il Involverer j tlHegg til

Falstadsenteret: Vad Yashem (Israel). Frihedsmuseet (Danmark). Gedenkstatte und Museum Sachsen­

hausen (Tyskland) og Alliance israelite universelle (Frankrike). Dette samarbeidet har økt behovet for

å trappe opp forskningen ogsA om de norske leirlangene. I fortsettelsen av Camp II-prosjektet har sen,

teret innledet samtaler med museer og enkeltpersoner i Tyskland, Oanm .. rk, Svenge og Norge med

tanke på framtidige utstillinger. I et hjemlig okkupasJonshislorisk perspektiv har senteret organisert et intervjuprO'Slekt med tidlige­

re Falstadfanger. Til nå er 160 intervjuer samlet på lydbånd. Paralleltt har dette innsamhnglarbetdet

også omfattet kartlegging av p,:rmærrnaterlai'e"og ~dier i Inn- og utland.

Falstadsenteret arrangerer årlig et seminar med utgan&spunkt i spørsmål kn)1tet hl humanttær fol­

kerett og menneskerettigheter. Tema for årets seminar var .Vår medieskapte VIrkelighet- om kngsprQ­

paganda, krigsreportasjer og menneskeverd ... Med basis i Falsuds unike læringsmIIJ .... 1 det bh ~tk· let videre opplærings- og studietilbud j krigens fangehistorie. humanitaw folkerett og menneskerettlg·

heter for skoleelever. studenter. ansatte i Forsvaret. politi. annen offentlig virksomhet. samt humant­

tære organisasjoner og næringsliv. Norge har tradisjon for et sterkt encasjemenl innenfor de nevnte

disipliner. og vår rolle i det nye forsvars- og sikkerhetssamarbeidet forutsetter i sterre grad enn bdli&e­

re en omfattende og kontinuerlig opplæring innenfor disse emnene.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

all Ilen filn~eberl'tning leser vi: Dell/flireN

"{Irdfl, tft'lll'or for ti si (/el 1'1'11/ et hd/'Ph'

Il/I.\'ti./ Jrialll'l'i. ...

Fn \'il flnnt' flere i.hsa~ ... forklaringer til al Ileltopp arcl 1912 skille sPg tit 11\'<1

ang:1r hehandling <1\' fanger. For det for­

,rp vil forholdene i ell fangl'll'ir alhid pr('­

gt· ... 11\ 11\"('111 '>om '>tnr alh\"artig for den

d":lgligt, (Irif! (1\" ill"ililu'>jl)/)f'I1.1 ral ... ladar­

ki\ ('I hf' ... kriv('" tier(' a\' ~S-ofti .... erelll' som

Vaktmannskaper foran leirporten. Foto Stiftelsen FaJstadsenteret.

seansen kunne ta nere timer mot 15-20

minuller hvis en gikk, Før de ble satt til å

",b~i"e måup de ofre ål~ mndl i en bekk, slik al dt' gikk vf!H' og stivfloo.;nl' hel ..

dagt'n. Tunge bårer fylt med stein skulle

bæres i springmarsj ned til leiren. og ikke sjelden måtte jødene bære steinen tilba­

ke liI ulgangspunkter.

henseende. I denne perioden startet en

utvikling som gikk i retning av bedre

fangevilkår. Tyskerne praktiserle fortsau s~.:i,)lin i kin'll. og 111 a I) ~ikk IIdl!!r

ikke av veien for å iverkseue stratTetiitak

dersom reglemenlene ble brutt. Likevel

framkommer det tydelig av kildene at

slike lihak hereller antok en helt annen

karakler. Som Iypiske eksempler siterer vi fra to fangeberetninger. Iler karakteri­

seres tiden eller bruddet i 1943 slik:

hefant "eg i leirl'n delle året ""Ill "pl><;iclt

"adi ... ti ... ke Ilg voldelige. Vaktlllllllll"kape­

ilC fikk tiinaV/1l't (;råheill·komptlfli!'I,

oppkalt ('Her den mest beryklt..,ue fange­

vok(eren i leiren. Gråbein. eller Lam­

prechl som han "irkelig hel, var kjem for å opparheide er voldsom I raseri og bruk­

le gjerne av frHida si for å hundse fange­

ne. Videre var Fo/stads olldeålld. øverst­

kommanderende Gerhard Fleseh, svært

delaklig i å Iilskynde liI voldeligheler

overfor fangene i leiren. Det er lilen tvil

orn al hans sentrale medvirkning liI de

brutale forholdene på Falstad veide

tungt da han i fro'ifllling Lagmannsrett

~. dl· ... ~l1lh(·r 1~).Ifi hit' d""111 til tlnd'·11. Ft

tfedje årsaksmoment vil vi tinne i den

turhulente siluasjonen i Midt-Norge

detrp årer. 1~le eUer hven f2"~~ liwdier og en rekke nasjonale nederlag i Ernpen mot okkupa"ijonsmynuighctc­

ne. Trondheim og Trondelag ble i så måte hardt rammel. og situa'ijonen kul­

minerte med innføring av lIf11lt~')li!.:.

"a nll 6. oktoher. De lo påfolgende dager -!il'; -14 -n;;;'j;;;~-;;-n Sl<liiiPåFai~d~;;:;-

l ~)f Terboven. avskrekkin~JUhlikk. s" ,TI"l idlg- ble ;;jle -;;"~~-nlige j;;;:!t'r ;.~~ is­år fri'l del nordenfjcldsk;'~('-r~--~'g S:'I'id~til rals,"d: }ie;-;r'ikk~';'-;~kclig å

En dag i oktobt>r fikk en av vak[rnanl1~

skapene en lysende ide. I.øvel hadde falt

aven slor bjork inne i gårdsplassen.

Under slag og spark ble jødene komman­

dert til å krabbe på alle fire, plukke opp

ett og ell blad med munnen og legge lov­

bladene i en haug i enden av gårdsplas­

sen. For øvrig hadde d~ jødiske fangene

ikke lillaIeIse lil å oppsoke sykeslua ved

sykdom. de fikk ikke motta besok, og de

kunne bli jaget Ul av matsalen før de fikk

noe" spise. I Jlt'riodell mars-novemllt'r

19·12 ble i air åue jn"t'! henrellel i Fal-

Avstraffelser i form av stokkeslag og spark

kall jeg ikke hllske fra Falstad. På bak­

grunll all senere erfaringer fra konsentra­

sjonsleirer i Tyskland, står r~or

meg som en feriekoloni. __ ~

Unde';;p~j'~ld;t'p;;'-Falstad fra oktober

1942 til silitten (Il' 1943 var jeg med på

mye slags arbeide. Forholdene i leiren for­

mulrer seg ber)'(Mig på d<'llne tidelI 1 .. ,1

I'ra sommereJl 1943 vor forholdene

atskillig bedre e1/1/ tidligere,

lenke s('g at den svært rllrhtlll~nlC tilsI an­

dpll i ~Iidt-Norgt.' m'" hll smiliPt OV('r på

forholdene i regionens 'Ior'il(> fangeleir.

/Je jocli,ke fangene fikk et .æregenl

nnltarr mole med Fal"ad. I kildemaleri· alel filllwr \1 en rekke cksempler på dell

tortur og rorrlt'urellic dl' hit, lltliatt for

franl til dl?portasjoflene startet 26.

no\"{~mb('r 194Tfk~~~p~l;i~ r~nt· fan~;­vokternp 'tor gled; i å la jodene krype fra

leiren og opp lil steinhnrdder. Denne

sladskogen, leirens reuersted. De øvrige

l ble deportert lilTyskland. Bare seks avde

4fl jodiske falsradfangt'ne overlevde t\uschwitz.

SS·Srrafge[allgellelllager Fal5lad er

imidlertid ikke hare en historie om tor-

lur, fornedrelse og drap. Forsommeren --. 1943 represenlerer en brytningstid i så

Ilvardan skal man så forklare dette

bruddet på forsommeren 1943? Det mest

tungtveiende momentet finner vi i skiftet

av Kommandantur og vaklmannskaper. I

denne perioden ble de tidligere s~­

e~~~lL..brulal~_fa~gevoklere sen•dt. W Østfronten. mens de nyankomne vokter-

Ill' rar eldre, tvangsutskrevne reservister.

Ile tilviste en hell annen holdning overfor

de innsatte, som raskt merket endringe­

Ill'. I en dagbok berettes det: St! kOIll det

,,',m'ister, eldre folk på opptil 48 år. Disse

. ,er !'erdt et kapittel for seg. De fleste ble

n;re fortrolige. Noell få av dem l'llr Iln::is­

!erog medlem al' partiet. Alle de andre var

(//mindeligr, fredsommelige, bra mellJles­

kL'" som (ll'sJ..ydlle l'O/ti og (Nl1lg og ikke

"iI/t' /In Iloe Illed l/ll:.i-polirikkå gjore.

I flere intervjuer og beretninger blir

d,'t også påpekt at de nye vokterne

kunne sabotere ordrer fra øverstkom­

manderende Fleseh og leirkommandan­

lene når det gjaldt iverkseneIse av straff mol de innsane_ Heseh selv var tvunget

liI å avgi sine "beste menn_ til tjeneste på

Ostfronten og erstatle disse med reser­

vister, Han hadde nok gjerne setl at det

brutale regimet fra 1942 hadde fortsan.

men de rette mannskapene var ikke

lenger tilgjengelige,

I et verdenskrigsperspektiv kan en

heller ikke se bort fra det forhold at tys­kl"ltlc hadde st;:!.E~~\ ~·~t'n mol kata·

strofen. Det stare vendepl~kt~tko~, i' ---- -

slaget ved ~ der general Paulus og hans 6. anne kapilulerte i februar

1943. Del er i alle fall tydelig alleirledel­

sen i krigens siste f~se så en verdi i å

holde seg bedre inne med nordmenne­

ne, kanskje med lanke på hva SOIll ville

skje med dem selvi Iilfelleen Iy,k kapilu­

lasjon? I dt'nne sammenhengen er kildt.'·

ne fra Falstad nokså cmydigp, Flere fang­

er p:\jlekl'f hvor oppti.lue ty"kerne eller

hvert ble av å diskutnc krigf'n og den>;

ulfallmcd de innsatte.

FALSTADSKOGEN - RETTERSTEDET

Noen hundre meter syd for leirens

hovedbygning hever landskapet seg opp

mot to delvis skogbevokste koller. Mel­

lom dem ligger el la"ere og delvis myr­

lendt område gjennomskåret av to min­

dre bekker. Innenfor en relativt lilen del

av denne skogen ble over 200 fanger hen­

rettet i årene 1942-43. De neste av ofrene

var jugoslaviske partisaner og russiske

krigsfanger, mens 43 av de henre.!),.!!.e var nOrtIIlWOII. lllldl'r lIl1ntak~lilslalHlt'n

i-~ktub;;-"i942ble 23 menn fra Majavatn, -----------

Pålliste gravsteder i Falstadskogen. Foto Stiftelsen Falstadsenteret.

1~\(jhciDlsburRt're (~OIlOfrc for

sllbofasjeaksjoner i :\lidt·0iorgel og en

fra etlcrrerningsorganisasjonen XU skutl

i falsladskogen. Fra sommeren 19-12 var serberen Ljll'

han VUk0\1C It'irens faSle graver. for hver

henreuelse skulle tinne sted ble I.juball

og et par medfanger komrnanderlopP rd

S~og(,fl med hakke og lipade. lier hit: dl'

viii! et sted å gra\'c med angiH>lsl' "n'r

hvor stor graven skulle være. lI! "erie il\

tilft:ldigheu'r gjorde al Vl!~_l2.:i_l: 0le!le\~tt'

fallg[>n~kapeL For hans jugo ... lavi'lke

medfanger ble nemlig Fabtad en dods·

leir. Hømning var den eneste reelle

mulighel de hadde for It overleve. Petar

Krasulja var en av de få heldige som med

hjelp av norske medfanger kom seg gjen­

nom piggtrådgjerdene en septembernatt

i 1942. Krasulja har ved nere anledninger

vært tilbake på FalSlad, senest i 1998.

lian forteller i et intervju: leg [ølte at jeg

befalIt meg i dødens t.ellterom pJ fals tad.

leg visste ikke om jeg ville O/·e,le,." Ileste

dag 1 ... 1 leg tenker tilbake til den tiden.

hl 'i ... Jf'J: iJ.:kp Iuu/tle mml.lulI/tI .. jf'/-: I'J:Kf'!

her i skogen.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

• storie 1 ISSN 0803401X • HISTORIE NR 1-2000 • ÅRGANG 10 • KR 60.- • RETUR: HISTORIE. STRANDGATEN 207. 5004 BERGEN populærh stor sk magasin

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO