ola for kning i beste s -nd tid? r -ta aja oj lane og GudInun LOV0

Polmjorskningen skal vcere med d Legge grunnlaget for helt vitale politiske og stJ/ategiske beslutninger i dette landet.

Men da md den ogsd bli J1l,ye mer synlig i mediene. Hva slags formidling og hva slags .iournali:5tikk a best egnet til a fa til dette?

Smelting-etl <IV den arktj~ke isell hal' fore~Jtt sa ovelTaskende raskt cle

:'"isLe 31 3rene at s"J.te1li\lt ild~r fra I A 'A h r skapt nyheter, ja endog blitt til f rsjdt'St ff i nOl"SI~e avi-·. Likeve "f1drt'lS Ii irna l sv<ert sal(te i forbold til rnedicncs forrykende ternpa. Medic· farskere hal' lenge papekt at miljo problemer tilh0rer den type saker som slett ikke hal' samrne frekvens sam nyhetsclrugnet, ag med ndtmedienf har nyhet ')- bhtt cnda mer av rn ferskvare 9.l m stadig j", lltere utl0per - ikke pa

to, men p;i timen.

Polarian;knLngsprosjektet SciencePub hal' tatt mal av. g a na ut til allmenn­eten med Sill fUl -knillg pa tlet arktiske lima i d 'nne medic\'irkelig ·ten, Vi

s ' 'iver her !xlde om hvordan del arktiske kli aet ar all oppmerksam· I ,-t' Lradisj neUe Dagsrevyen, og om hvon"lan vi hnf lal i bruk nyc 1', rmidli, gsf rmer f r aunderstrcke I l) in en av polm for"knin r'll. Vi I ker 0; ~l p{~ lItfordring~r frelDn ,

de for f l',-'; \.Cl'C mcd formidlingslysf ~lg for jrJlllrnal"stfr soO! vii grave dypel"t.

Et pa oringer SciencePub skal ake "H enll hel liS

Opplll >rkso het ndt naturlige klil11af~n(lrinb l' og samtidig bidra til '11

varig 'UI1l1S G:lIJo&U"V. Det er en SiN

op VC, som krevcr mye og m;tl.r~ et fe' rmiclJing av kompleks farskning. Prosjektet hal' valgt en vid og mangesidig hlmerming til allmennheten. En av de viktigste kanalene er media,

Aviser, nensteder, radio og TV naT hem til et bredt publikum dognet futldt.

En rom . 1l1ing for akunne «ta i bruk» meclitkannlen. (,'r ill Iidlertid at man kjenner til hvorclan reclaksj( nerfu gel"' l'

og jO\lrnaJistf'l" arbeider. Det er viktig a erkjenne at de't i et demokrati er media selv som skal sette dJgsordenen, ingen andre. Ikke farskere. ikke PR-bydler, ikke s atsrCld', Nar vi spiller ballmed media, skal vi vite at vi allticl spiller pa bortebane, Oet er media sam bger reg ene. og det er media sam i stor grad bestemmer r sultJtet.

For oss kan dt>\- likl'vel vacre nok afa en scoring eller to. Men for {I Imnne klemme leer kula i nat'l I I)::\r ganger, er det nodven ig a 'lite hva man skal gjore,

'lediestudentene Kristiane B. Larsen og Brik F. Brandsborg har deltatt i Sci nceP lb siden startell. Her er de to pa feHarbeid pa Svalbard. Studentenes avslurtende bachelor­oppgave varen 2008 var «Fortell om forsknil1g» - en Ilett·ressurs am digital historjefortelling, Foto: Jon LandvikJU IlB.

34

hvordan man posisjonerer seg foran mat sa a si, for a !age nyheter ut av poJar­forskning. Dct hjelp r a va::r goelt forber{'(j Foran l..anlj)t>n, og h r f'r nne J v det som aile torskere og f rmidlere mit. ha litj- k nnskap om.

« (m tatt ut a lrer 0 I »

I en ameril,ansk hrebok i journalistikk fra 18 0 heter del: «Vit hVB d vii si og .,. det klan 0 1 iHI.~],~8;sevekk ncl :!» Budskapcl sln! altsa \"' re enl..ett, art

JencePub ,"cieHccI'ub cr el pro; 'jekl i rt',\~'i av Del ill(elwlsjol1,I!p po];lnirPl. "f]V,l r de li<lturlige klim;l- ug miljoellclringer i Arkl is, 0 ,. hvord;lI1 hill' ll1el1lll'skd tilpasst't :; 'I{ isse! Fr; fflrs]'llill,l'; 1il allmeull kllnnska]l", Al(sa: From scicl1u' to jJllblil' il\\'arelle:-:.s. Ut'rror rorkorldsel1 5cil'1lcCPllb. l{ckoJlS1rtlbjol1 ,1\' klima­og Illi Ijo\iaria:-:.joll 'I' skel! gjon-' rh-'I h~1 It'n: a forsta S,HKpillel Il1dlum land, h;lV og isdekkt' i Arld is gjt:l1nolll dl: sistt: 1;lu.()()() <Jr. S'lml idig er ll1a1cf a [orsla hV( lrdan cIt.. j re har pavirkl't inn­vilm1ringen og bo:-:etningell ,IV de [or,.;il' tnl'nncskel1l' i i"egiollcll.

SeiCllcePul scr mermen.' pi.!: 1) V(lri(tsj()nen i inn. lromningt'n ;1\ (;()lblroJnmell ()g hla dd h 't~T for vek:-;[ og lwd~n\("1111il1g (tv isckkkcl. 2) Endringr ,1\- fl'r~kv,lIln:liJror:-;eJcll ut i haVOlJlr,l Jclle ved hurti wpllillg ,I \.

og spennencle. Po 'Lulatet gjelder fortsatt - og~a i forskningsfonnidling.

Sat "eby E rL:'nillg Post i .IN York viser til at en reportasje rna bygges 0PP pa f01gende mate: «HEY' YOU I SEE' SO'» Ogs,l dettt radet tr Ii); " odt [or fo 'knitlgsflJrmidling. Bade «ht:~'» "F! «yOU)} har forM 00 fremst Cl gjore med fonnen, mens «Se'l> og «~)} handler om innholdet. «1-1 Y') vekk.r mCJllaker 109

skaper interesse, sa m;"l vi fa pa plass den d .1 gjelder - «yOll» - fordi saken vi formic11 r alltid ma handle am mcnneskcr,

store bn~clunk il1l1sjocr i \lorc\ve:-;(· Rl1c;sland. J) Dc fDr"le JlleUllc,,;j,elles ilJill'I,ig-rasjolJ, \)()sCll1in,L; fig 1ilpasniJlg tjl raskc ellUringer i dell"y"i:-;ke miljo veel :-:.[utien m :-:.isre islicl.

l'rosj('klet 1·'de itV '(lrges gCf)[ogiskc 11l1der:-:'(lkeb: ("\1(;(;) i Trondheim i et :-;,1l11;lrbeicln1t'd t nivcrsi lcld i Tro1ll~(I,

\'orsk !'o!;trinslilllll. Ullive]";;ilell'l f- I'

llliljo- (lg \)j()vitell~l,ap, Universilelel i l:kl~L;ell, Hog:k()len i Oslu, LllivlTsill'l:-:.sell\l~rl't p,l ."v;tlh;lr(1. Vilcllsen1rcn' i Trnm '0. Tnlllellwim og Ikr,l.j"en, Vilt'nsbps;\kadel11i"nl' i .\loskvil, l'elr<Ji:i.l\'IKlsk og Sti't'! r:-;!Jurg, IIt'J"i:t~llllni\'(Tsitct (St I' ·tcrsburg) og I\o)wnha\'ll Un iVl'r:,itet. i\rIX'jdct slart i ~()07 (Ig ,.,),<11 a\'sluttl'" i 201 t),

Scil'ncd'ub l'l" d (IV Del inlcrnasjunal ].lo]ari'ird" Ill(ll1,~l: prn:-;j(-'k~er :om hill' wgl ~a:rlig \leI\! p{I;1 n;i frt'lll til

Sa bel' vi mottakeren fol:\fe med videre (<<See») for na -. kal vi fortdle lwa som skjer. Derme er vi komme til den dden av 188 radd som y er "Vit hw c1u viI si.,."Vi skal forklare, utrede og belyse saksforholdet. Substansel1 i forskningen skal fr ~n, vi skal ,." kOllkr I infc1rrn:tsjon (lg vll n. "L' ialet skill gjnr • oversiktlig,og i skal forklare eliot «... klart ()<f interessevekkende».

Sa er det viJ<lig at ::;penningen vi hal' byggtt opp og e ablert m,l resultere i no' «<so»). l-Iistorit'n er satt inn i sammenh>ng r g fr shit i per;:pektiv. r.kllene er scoret, og rE'sultatet er Jdart.

alhllelllJiletel1 IlleL! ~in f(lrskning·. ! prusjeklbc"krivcben heter dt'! hl{lnl ,llHlel at "I \osj('klel "ka] t'lahh-'J"l° forl11icllillg:-:slraleg'ier ~om skid bielra til ('n vilrier kUl1ll"kapsarv (lg (·Ikt allmellil fOl"st;'telsE: for de naturlige Illiljl'l sy:;;ICl1lelk i i\ rkti"'l. J Ol11i<1lcll av f(ll"lllidlillUSlllodule heter del vielere: \ itcn 'kap f(lr Sal11[llI1nel. Formidhn' ;\\' f(lrskningsresuitilll'r IiI ;tl1mf'lll,lwit'n har otrc blin neglis.it~rl itV fur:-;ker­:-;;lIl1f\ 1111WL Okl lwmlllllllikitsj(lll nwllom [otk flesl- og [orskert' cr en belvdel ig lllfordring i fr<tmtida. Oppclarertc virCll:,kilpt'!ige rC';llllatcr fl"a rorsklling i .Arktis cr ell fnruhe1nin,r1: bade (or ell gild Illiljoforvaltllillg, Og" for j)o]ili"kc bcsll.ltningcr pa (1asjol1,llt Of.; []er­1I'lsjonal I ni \',1. \' ell' 111 fonll'ill,l.; \'1' a 01 e d 'n al1n1l'lll1<' ng ]lo1il isk(> fflr,;la t'ien knyllt~1 1ilnillllrligc klim;wndring " i ;\rkl is.

3'

Men husk: det lOr ingen vits i as.':itsc

halsbrekken I, of[ 'n~ivl mot n mot lander JIm lean k ntr S5 i senk. FDrvrnlnin.l7.ene rom vi. 1,1 Jlt'r{'r H1t.,,<j

b (en av i( ey» og «you», b0r sra i stil med spill og sjanser, og ikke minst r~ ttat.

En" skrevtl v jon er I 'erne «Don't tcll i[~ S ~JW it l» 'fen igjell nandl-'r ch alt~ om bA 1(' ii vite hva vi vii (Ilnelle, Ig <I \ lse ~{!

Journalister r alltid pa jakt er en Ilyh JRknagg, De sp0r atltid nt:.F

11}' et.n ell rsto(y n i salwD. Hy;:) ITI nef de egentJig- med dct? Hva 'I' '11 ny er? Nyheter eor till som ikk er kj~nl fri"1 for, eller avvil\c::T 'a det normaJe. }vlen nyheten hor ogsa va;re «god». En god nyhet er viktig og v , el1tlig for mange I .ere. Den ,-;kdper identifikasjon, for

folk skal kl.\lUle kjenn seg igjen. Den kan gjeme v I'e s .n. a. jonell, pregel av konni t ('[Jer <!V rras e - - og den nn \';'1"1' ilk ell I tilJ~gg b0r en beb; fortelles <JV en g-od historiE'Ior eller, med glad og engasj , l1en ,

G e 'ilba e~ .m lding r fra ill la

Ha.r ,-j ikke nok godt stoff og £1inke nuk poJarfnrskere pa Arktis til d Iilfre f>stille aU' isse kraVl':ne - ug vel sa del? rsk Td( /-.,'if1ll1bYl'a.: repo!tcr Jun- [orten Bjornbakk delmk pa e t av Sci llcePubs mariJlg:c"4)logl~ke tokt mor Svalbard i 2007 og I Vt'l1t en rekk saker Iii nl.1':·kp. <J Jiser. Han [7:\sts10 folgend da han kOI11 tilbake: « Jet var velclig inleressant J [;1 lov til a folg'c toktet Era a til di. Fikk tau

mange flotte bilder underveis og grunnlag for god' saker. {Tnderveis ble vi gilt sya:rt gode arbeidsforhold. D' rte ga Ul ,mak»

NRK Lordagsre 'yen deltok pa et annet loki :-<1ltlme a1': Vinkling-ell \'ar at h<:lvbllonen ,- e1 kJilll' < 'kiv ;om kan [ortelle nl)t' om lidli ell:' tid£1"S klima­endringt>r. - Denned k;:Jll vi Ie ler f( rub; raJlltid<l~ ldima ndri rer, poengle1'te for:-:kerne i TV.innslagel, som bl etterfu~ av en reporm:::;je om klim;:Jpoli jkk. SciencePub ku nl! dcnned llotere d aT nr 'wringer i Ide! med formidlingsstratcgien for prosjektet: (iOppdat~lie vilcns)«Jlleligt. r(', ultatf'r Ira forslming i Arki: er en forulsel11ing, ~Jde for en gild miljo· forvaltning og ior politiske- beslutninger [Xl nilsjonalt og nernasjonalt niv~.»

Blagg r poa g gen e grJ

Vi komm r ikke i L0rd<lgsr~\'yen h\'f~r

uk . Men Sc'iencePub hal' ,_.0 hall ins,itusjonenef> egn fnrmidkre og joumalister p{r tokt og i felt. Her hal' prusjekt t for ek "mpd tart i bru!\: bloO' ing. Med c1t'lte verK1flyet er del .fakt'sk prosjc[.,ltt cgne medarbcidere

Figuren viser de store variasjonene i isutbredelsen i 10pet av sisle istid. Sci~ ]t'~ ub forsoker fl na ut til allmennheten 111 kunnskap om klirnavariasjon 'r i orticlen. Figlll~ Norges geol giske underrsokelse (N(;U).

36

[

•

sam lager innholdet, s Iv 111 erfaringene a en ay oss, am bard a m<lrin­

geol gisk tokt Inellom Trams0 og Svalbard sommeren 2007, visLe at dette ikke er heH uproblematisk. Hvordan kan rn i det helc tatt formidle noe am forskning nar forskningsskipet man er utplassert pa, f01es sam en colaboks i storm Sj0?

Forskning:;journalistikk forlllllE'r seg o[test som endelo'e bes0k pa tall0se forskerkontor. Det er ikke oft v-I jOllrn;)lister [;h hi v<'me de store oppdagelsene, ell r far vcere i de store begivcnhetenes sentlUm. Vi er heller sjelJen med pa prosessene og ser hvordan selvc. forskninga ·oregar. Oet vi er interessert i. er resultatd og hvordan de kan vcere anvendelige og gjelde i vare liv.

Men sa, en og annen sjelden gang, far vi muligheten til akomme pa innsiden av prosessellC, a virkelig fa underS0ke hva det er disse menneskene egentJig gj0l-. SciencePub-pro-·jcktet er noe sa sjeldent som et tveniaglig forskningsprosjekt med et forrnirllingsansvar. Var It:..<;,ere skal ikke belemres med forslUlings­politild{, men d t er bare a si at dette er en m get sjelden foreteelse.

ArtikkelfOliatter Maja Sojtaric ble sammen med et TV-team fra NRK og fern I' re fra skoler over hele landet invitert mcd pd d maringeologisk tokt med forskningsfart0yet Jan Maren til havomn'ldene rundt Svalbard i slutten av april i 2007 Her t01.-rer hennes rapport frGl fem dager ute a pent ha v

saml1l '11 med forskere som skulle bore etter kj 'm "r fra havbunnen.

F0ltes ikke som et vinn rlodd

Det kan . ies at det f0rste d0gnet pa skipet ikk . <.Ild<uraL foltes sam aha trukket vinnerloddet. Vi gikk fra stille sjD i TromS0sundet til full storm pa Troms0flaket, og ingen sj0syketabletter i hel-' verden hjalp mot denne opplevelsen. Aile la langi]ate, inkludert denne .loumalistcn. \'len for forskrne er dette ikke en heisatur.

- Det koster 00 000 kroner i d et a leie FF Jan Mayen. Det r dcrfor vi jobber 2.4 timer i d0g11 l nar \'i er om bord og gar i samn 'kift som manIlskapct. Og n<1r nof' gar "Hit, m,i man ha en plan B. Vi (an ikke liag-f' stille, det ville va:~l'(:: det ~1mme sLIm i:l kaste penger pa h \' J. tortalte toktleder og maringeolog KalTine Husum.

Oarlig V,l:'r betyr ingen innsamling av pf0ver. Og av~re :j )syk er nesten ildce aktuelt. Slit< er del or forskeme, og slik var det for meg ogsa.

Oppdra(~t mitt var a skrive ct par artilder fra turen, men a f'3 ~1 bl e underv is. Na viste det seg at det vill.e bli letter a rOPE' over havet til fastlandet enn det ville v;:ere a skrive en blogg, da forskningstart0yet ikke haddc internettilkobling eller mobil. Men man tar det sam det kommer og forer god gammeldags skipsdagbol<. Eller sa gammeldags den kan bli pa en bcerbar datamaskin.

Stipendiat Heidi Ryen ved Universitetet fur milj0- og biovit~J1skap (UMB) har deltutt i en vjdeo som mediestlldent 'r yed H0gskolen i Oslo har laget om SciencePlib og geologisk feltarbeid. Her er yen i arbeid ved Kongsfjorden ntenfor y-Alesund pi! Svalbard sommeren 2007. Foto: Erik Fosheim BrandsborglHiO.

37

-----

.. t privilegiurn til ofientlighf'ten sa raskt som hred­bandet ld"rer () b<ere clem Slik er. ogs;\ .iOUl1illisl l1es arbeid:flag; alt pllbliseres raskt P:J n eL, ng ange av mine saker har aldri blitt smi t av lukta av tryJeksverle.

. lilt Jeorte tilbakefall til de fjerne dagfr uten digital kommunikasjon viste seg ~.

\'~re d privilegiwn. J.'r fi tid ~lJ

tilbake. Tiden til afo 'La det jeg har

Det er stor spennvidde i formidlings­:Iktiviteten i SciencePub. Her opplever journa1iststudent Susanne Lund Johansen geologiske forsknings­prosesser pa nrert hold. Forskerne Eiliv Larsen og Astrid Lys,l arbeider i et snitt i en elveskjrering ved Dvina i det nordvestlige Russluud sommereu 2008. Foto: Gudmund L0v0INGU.

kommej' om bord i denTle rullende en alloksen ror ;\ nbs· v'

Det jef fort orsto var at en marillgeolog ikke 'I en kontorrotte. Det cr yc gjOlll1t' og hardt (ysisk arbeid i en maringeologs hv~rdag. Pa toktet samlet de f1erinldige meter med kjemeprover utenfor SVillbard. Disse provene forteller om titusener av ar med klima 'nclring 'f.

- Viten om klimaendringer for 50.000 ar siden kan ligge begravd bare seks meter nede i havets b\mn. Sedimentene ptl havbunnen dannes over lang tid slik at de forskjellige avfallstoff'J1t' legger seg som pann~kaker av leire i bunnen. Jo lengr "it'rne, jo (Jere pannekaker far man med seg og jo lengTe til bake kan man se, fortalte Kiltrine Husum.

Resultater versus1prosesser

Og man tok seg tid til a filosofel'e over journillistens silmfunnsrolle pa denne gyngende gTLlOn. I dagcns mecliebilde er det stadig viktigt re Jor journalister,

SciencePubs egne forskere og fonnidlere bIagger fra hele Arktis. Beskrivelser fra den geologiske forskningsprosessen og livet langs iskanten hal' blant annet kommet fea fofsker Eiliv Larsen. Her cr han i ruiner etter paleo· eskimo Independence-f-bosetuingeu i indre del av J0rgen Br0nlund-fjorden pa Nord-Gr0nland i august 2007. Foto: Astrid Ly~a!NGU.

38

lIans tt sp sialfelt, a forsta seg pa klima­sporsm;IL Og klimaclchatten er i star lo,TTad en forskningsckhatL. Afremstille milten forsl\"1 c k n ner frem til sin inform.:tsjon :i i et tydelig spr~lk, og pa en etll;rrelLdig mate. er bliu t:i stort ansvar ogsa for journalistcnc,

For journalistene er opptatl av aspi",;e budskapet. Og mtilen vi spiss 'r buu· ,'kapct P8 kan vcere med P3 ;j forme opinionen, holelninger, til og med poliLiskt, pro esser. Man kan blattt anllet lett ~h-i\'e at dt,t alltid har veer! sterk, 0_ svak nelring rite l1ptnl r('IIP i Golfstrommens norcl-atJantisk furlengelse, M'n hvor komnwr den '11f( rmasjonen fr:l? [-Iva sam e - ak' og bvt)relan ue m<ilE'~, si<rivn- man ikk ' like aite Om, Grunnen: Det er re;:;ullatene som er nyheten, ikke prosesscn, Men i klima­debat!en lean pro:" ssene, alts;l hvorelan man vet det man vct Om dagcns klima­endringer, ha "norm betyelning for "iit for\'C1 tning av og holdninger til miJjoet,

Hemmeli eten i o smas a

sa hvordan vet marin e 10, ene sa mye om fo idens klima? De gjenskaper temperatmene Ie ge for te'-momet'rets tiel w a stlH..lere s< kalte Ios 'ik: phnhtoniske fnrclmillife '1'.

Furaminif "'clW l' dr"eplankton sam vanligvis ikke er Slorre enn en millimdc , Etter hvert Jlm dyre, dude, sank skalltIle ned );;1 havbunnen og -1· beg '3vo i :edilllent II ,

Levende foramini ferer er ekstremt folsomlll for temperaturer i ha vet, Skalle tiJ disse encellede dyren bestar av k;;l siw 1 (;-jr nrlal (CaCO:;), Nar L1dtl~

stoffel files i vann splitles oksygen­elelen av CaCO;{. Denne kjemiske prosesse er teJnperat~lrbestelnt, nO' kalknc kan dermed rd eJ tere hi'ordan

temperaturen val' i havet da de ble fde Veel ase pa ele kjemiske l.Jestallduelet 0"

safl1nwnligl1C med dageos plankt( n kan !urskere gjor ~al1~ke neyakligt' berf'gninger a . fOltidens vann­temperatur,

Disse beregninger brukes i d..'1l:l.1 odelltr for mer noyaktig a forutse fTe) Itic1eJ lS

klimCiendrioger.·Det er nskj , ikkt: akkurat en ~exy hi"itnri~, me" noell av hemmelighclcne tiJ' fors' "Ioelens klima ndringer ligger i noen velc1ig ,~ma

skall.

I ypereBredere Vi er ganskc fOl1loycl med dre s- ringer og var ejrsle erFaringPI' i SciencePub, Uk \'e cr d t my 80m gjenstar. Yt erstad shev i 2008 en artikkd sam kart a llorske blo~, 'erts reaksjon J;)

regjer'no-en" var"p'! fra 2007 men fit-'I" ambisios klimapolitikk, M n i perioden fr<l Stolte.nbcrO';; tale i april til klima­melding tie lagr f rr 1 i juni, d link kun Gil klima10 ker med innl r 1

b 0 tnebatLell" Forsker .., d-ltakebc i offcntJi,ghet n handler ofte om tid. ml'IJ

kanskje Og,....'l 0111 at terskel [J .f rata i bruk nye EormidJingsful"mel' IT for h0Y,

D He Val' ' hver' fall noe LtV tankcn Ul dE: to stuc1entenf' r 'iJ H 1 rs -01 n i 0, k, som har vit'J t lengsl tilknyrtd Sc'e.ncePub, E -,'I . Iv 11' vlerl IJ<\ 1('1 I Iii S\'1JI1J(Jrd v' ren 2007, b1L:: dL:1' s avsl ndl:' bacl1f'loroppgave varen 2008 til (,Fc'rtell om forslming - E'l n t 5 ..urS om ciltal hisloriefclrlellingJ> Da d 'va! pa Lvkt, la de erlce til at llere a~' fors\<: m 5~rv

\111' Mdt! uy tigr: og ivrige rot Rrafer. Disse biJcI II' bunk kunile lll.Jl~ tt 4 mx ve hjelp av digital j•.toriefortelling,og dt'l litton at del !rellgte a bli sci tidkrcvende,

APEX cr L'l a\ prng-raIllIl1Cne SOIl1 t:r ctablert lor a l\Oorclincr palcnklimalors "ning (del \'i "i "tudic! av klilllCwl1clring i (~[ hi;;tol-j:-:k pcr;;pektlv) illncnfor raIllmene a\' Liel inlcnlil:-:,i(lna!e pol:!l'itret. ,\YEX L:r ct forsok pa a gi .,.... !..,I-t 1'0 -t-ItilC!:-: , 'i\' (lv, khm;\('J1( 'i 1genL' ;;om fant ;;!('c] I Arklis l n...;c for divells ill,.;t 'U11l It'i It' r -gi~lrL'rill Ter (1 (' m;I1elll lo(lt r hl-1all i bll1k. ,\1 EX vektlt',l(J;IT ["r,.;t og ftem'!"t .' tCHTclsl'11 O,\!: fn'b,tll~("11 il \'

1(lilllav;lr~J~.ion nt, oj,{ 5flc.si lL ror~kj !len rnel1! III t'k;;1 rl'n kIilll;l ()~

«!101"1l1alcl1» i JdilllasY";lcmet. Programlllt'l in[(~grerer l]);lrillL \lg

)allc1b,l,.;crte t I;lmingsprm-;jd,t (IJ!: o!11fattcr for,.;kl'r' 1'1';1 lfi t'JII upe ku Janel, ~,IInt (,lll;\(l:! oR 1 1:),\,

N .ttressw-sen. med eksempel en gjort.» Den kan tjene som inspirasjon og digital forteJli g. 'n!1 'lgj ngt:lig pa eksemp I for polarforskere som vii m\ LIt Sci cePub' m:ttsiut'r. Den kan breclere. forM e llig ootc P' de SOli Sllldl;!l1t:ellt.>

opplevde SCII]') «e misforhold mellllm Mens forskerne leDge har v<ert i Arktis, onsk m 1imf"clial {ormidling og har journalister bare i del siste begynt oS!

bvor mange mul1 illl\::di pro l1kler 'om folg khmabolgen nord vcr. Mens de te faksk blir pr elus 't og- jlgi n,g' ig- skrives, og sene!" sOT11rnert'l J 2008, er

fire journatis .:tude t r ira 1-10 skateI i Oslo rued pa wkt i" rktis. D Jte PI' ell 1 av kursel i Miljo og Utvikling, sam

Sommeren 2008 deltar en journalist ­student pa arkeologiske u.tgravinger i Finnmark. Her tar professor J-1, 115

P tel' Blaukholm ved luiversitetet i Tromso et provestikk vest for

i' hkanjavvr pa eidet mellom Tana og V' ranger i i l esseby kommune i FinlHnark. Foto: Monica l(IallssenJUiT.

r:=============~.

avJuttes med en lengrc rcportasje som skal ga i dybden. Det ret uttalt mill for disse studentene at de skal forely-pe seg i fagligc pe.rsllektiv r. ng'd fj,l.;k for('le~i1inger av blant andr Miljl~- og utviklingsminister Erik Solheim og direkLor P~l Pr slrud h-a Cicero med seg pa vei 'no Del' ::- reporta'jer kOIllJll~r i I<~)pet av somm Ten 00' hosten, k.mskje blir cle til OQ' m d solgt inn '1 d etablCl.tc mediene 'Iik at vi blir mange sam br se resultatet.

Lik '::J er det en edarillg fra studentens for. r ei elet kan v8:'re glUUL1 til d tl' ' ke

em. For jowl13listene dro p;\ (ok( trengte de et overblikk over klima­forskningen il relativt 'urt tid - dog mye lenb'l't' tid n de f1esle av dem opplever i yrket oormalt. De~ ilr da naturlig abegynne med pOjJuloer­vitenskapelige. sammenfattende boker, sam for eksempel Mark Lynas' bok Seks gradel' .

Boken er et ambisi0st forsok pa a synteli-'crc ldima.fol"knin . fr< store deler av verde 1, inkluderl Arktis. Den antyder 1<on_ kvenscne for en planet 80m blir fr<J en til scks grader varmere i I'remtide basert pa tortiden - grovt sett del: samme prosjektet som Sr.iencePub

TIl-reporter Jan Morten Bjornbakk laget sommeren 2007 en rekke artikler OIn poladorskning ira et SciencePub-tokt med forsknings­far(oyet R i Lance. Her klargjot forskere og manuskap fra Norsk Polarinstitutt pmvetakingsutstyr i l(uugsfjorden ved Svalbard. Foto: Janlmten Bjembakk/NTB.

40

bidrar med ny kunnskap til. Se\v om syntesene i .'leks grader konklllderer i mer sveipende ordelag enn det en enkelt g 01< r "lI~r arkcolog normalt vii gjore, har den op-sa blilt anmeldt av klima· forsker som mener den gir en ganske n0ktern sy l(ese av forskningen.

Men hva skjer nar journalister med et nrvunnet overblikk clrar pa tokt og m0lt'r de enkelte geolo cr og arkeologers spesialkunnskap? Hvem s_'ntetiscrcr da kunnskapen? Hvem se ler spesialistkunnskapen inn i en lellc'rammc? Og ikkt minst, hvem er det til SYV l1de og sist som dalegger fram forslmingen pa en slik mate at den danner grunnlaget for n klimapoJitikk som kan tjene milj l' Arktis sa vel som pa resten av pJaneten?

Dettt: sisle er en scerlig lItfordring siden d ~l parallelt med at Den' f ~kning. tokt gar nordover, Ob"3~1 foregar en'Wrstilt s,1.tsing i nord ira TIl "ndighcter og nceringsinter sser i ere land. • isfritt Arktis kan bcty at Il naturlig tilbake­knbling:3mekanisme sli:lr til og forvelTer d"l globale uppvarmingen, men det kan ogsa bety at del blir letlere apumpe opp mer olje.

Joumalister sam 0nsker aga dypere, viI ikke bare rn~1.tlc til !gIlC seg lmnnskap om fortidens liv i sma skall, men rna ogs. forst tankegangcn til 'tore ~koJlomis 'e O! geopolitiske aklLlrer som f rtsatt levt:f i be t velgaende. Dette er en krevende. men Ilodvendig jobb. Forhapentligvis hal' vi Doen virkelig viktige sCOl'inger i vente.

Ny cera for forskningsformidling og klimaforskning?

Ldrs Monsen leo mer pa Senkvcld og Grosvolcl ett r ha vandret over Nordkalotte og fang t 0ITer. Hvilken inter ....~ _kan ikke da mobiliseres rlllldt Idimafor:-kning i Arktis? Vi b.-or det kan skape~ en ny, stor interesse for nOf:>k polador -Iming. Hardt arbeid over it! ir all tid resultater.

.eade dagt:-ns og morgendagens polarlorskere bn legge forholdene til rett' for en bade kral'tigere og mer nyansert formidlin o og- jow-nali tikk. Framtidas polarformidlere lll~i ta i bruk og videreutvikle denne kunn::;kapsbasen. Det er alltid media selv sam ,'etler dagsordenen, men bade forskcre og journalister kan gj0re mer for a benytte seg av mulighetene mediene gamle S01l1 nye - og:a 0·1f.

Vi kan pro ~eri:: .gne ny!ll.:ter av og til, men vi kan og::a finne nye formidlin[)'sform 'r og jnumalistiske inn(J"«ng r 50 1 h,'1C1r at vftre budskclp far den,gj nom lagskraften de fortjener.

Li ,era r,. Lynas, Mark (2007) Sek gmder­jordNls Iremzfui gmd for gmd. Oslo, Gylclendal no1'sk forlag.

Marg - Nolrlter Ira randsonel1 nr. 3­2007 Temanummer om Arktis.

Ytterstad, Andrea" (2008) «It is we­you and m , who pos..c;ess real power»: Bloggin r protests against offi ial Norwegian policy em l'limale change Intercultural Communication Studies XVII:32008.

Sci ilcePub pa I1l t1 .t: http://v,rww.ngu.no/sciencepub/

Forfatt m : Andrea tten;tad er hogskolelektor pa avdeling' [or ]oumali. . ", bibJill[ek og informasjonsfag OBI) 'len -rog~kolen

i Oslo (HiO). E'post: Anctreas.Ytterstad@jbi.hio.no

Maja Sojtaric er journalist ved KommunikasJonsavdelingen ved Universitet .1 i Trom, n (tJiT) E-post: Maj21.Sojtaric (/;adm.uit.no

Gud und L0V0 er journalist CI r edtr fo' Kommunikasjonslaget ved J org ~

geologiske nders0kelse (NGU). Han led·r ogs'" formidlingsdelen i SciencePub. E·post: Gudmund.Lov @n )·u.no

Vi u/zsker d takke Radct fur WU'eJldt mf'di(toTsl,nilig og NOJgt,s jorskJtingsrdd (pl'osjektnumlller 17fJ937/S3U), 501'1'1 liar fil/o Jt$iot p"os,iek!I'!.