Om KJEMI og MILJØ fagets plass i norsk ingeniørutdanning

Ingeniørutdanningskonferansen 2012, Scandic Hotel Oslo Airport, Gardermoen

Om KJEMI og MILJØ fagets plass i norsk ingeniørutdanning.

Ove KvammenInstututtleder ved Institutt for bio- og kjemiingeniørfag, AI,HiB Prodekan for utdanning ved AI,HiB.

13.11.2012


Hvorfor KJEMI og MILJØ

i i ingeniørutdanningene?

13.11.2012


For opptak til ingeniørutdanning krev ein normalt matematikk (R1+R2) og Fysikk 1 som spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse.

Opptak til ingeniørutdanning

Altså ingen spesielle krav til kjemikunnskaper !(heller ikke for opptak til kjemiingeniør!!)

13.11.2012


http://en.wikipedia.org/wiki/The_central_science

Kjemi – den sentrale vitenskap Kjemi kalles ofte «den sentrale vitenskap» fordi den fletter sammen ulike grener fra naturvitenskapen som astronomi, fysikk, materialteknologi, biologi og geologi og anvendte fagområder som medisin og ingeniørfag.

13.11.2012

http://en.wikipedia.org/wiki/The_central_science


Kjemiåret skal…

fortelle hvorfor kjemi kanskje er det viktigste verktøyet vi har for å løse fremtidens utfordringer, som å skaffe rent vann, sunn mat og medisiner til alle. Kjemikere kan faktisk bli fremtidens superhelter!

http://nysgjerrigper.no/Artikler/2011/februar/kjemiaaret

13.11.2012




Kjemi er en av de grunnleggende naturvitenskapene og en viktig forutsetning for å kunne løse framtidens utfordringer, ikke bare for kjemisk industri, men også innenfor naturvern og klimaproblemer. De fleste miljøutfordringer har kjemiske problemstillinger i bunn, og vil kreve gode kjemikunnskaper for å kunne løses. Skal du være med å løse fremtidens utfordringer er en utdanning som kjemiingeniør ett godt grunnlag.

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

http://www.uis.no/studietilbud/ingenioer_og_sivilingenioer/bachelor_i_ingenioerfag/kjemi_og_miljoe/

13.11.2012




Hvordan passer kjemi og miljø sammen?

Alt avfall inneholder kjemikalier i en eller annen form – og hvem er bedre til å tilpasse produksjon og innhold til miljøet, enn en produsent av rengjøringsmidler?

13.11.2012


Europalansering av ChemXchange i Oslo

10. oktober 2012 lanseres det EU-finansierte bransjeprosjektet ChemXchange på en konferanse i Oslo. Det nyutviklede elektroniske informasjonssystemet for kjemisk informasjon beskrives som ett av de viktigste miljøprosjekter i den europeiske byggenæringen på mange år.

Det mange kanskje ikke vet er at byggenæringen med flere hundretusen små og mellomstore virksomheter, er den største industrisektoren i Europa. Bygg- og anleggsvirksomhet er storbruker av kjemikalier og kjemikalieholdige artikler og ansatte utsettes for svært mange farlige kjemikalier. Hittil har byggenæringens bedrifter benyttet først og fremst benyttet stoffkartoteksystemet BASS som ifølge adm. direktør Lars Chr. Fredenlund i coBuilder AS, har over 15 000 sikkerhetsdatablader som omhandler kjemikalier og stoffer som benyttes på norske byggeplasser. - Gjennom ChemXchange har vi et dynamisk og brukervennlig verktøy som både forenkler kjemisk risikovurdering og bidrar til miljøriktig og sikker kjemikaliehåndtering på byggeplass. Samtidig gir ChemXchange langt bedre muligheter for å etablere bedre rutiner for kommunikasjon i leverandørkjeden, sier Tor Backe.

(http://www.vvsforum.no/artikkel/6192/europalansering-av-chemxchange-i-oslo.html)

VVS - forum - Publisert 20.08.2012 - Kl. 13:29

Tor Backe

13.11.2012

http://www.vvsforum.no/artikkel/6192/europalansering-av-chemxchange-i-oslo.html


Det kjemiske «språk» kan være utfordrende og krever et grunnlag og fundament langt utover naturfag i videregående skole....

13.11.2012


Situasjon for KJEMI og MILJØ faget før og etter innføring av

ny rammeplan for ingeniørutdanning

13.11.2012


Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag skal gi studentene et solid faglig fundament avmatematikk og naturvitenskap og danne grunnlaget for livslang læring.

Hovedemnet Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag skal bestå av delemnene:− Matematikk og statistikk minst 25 studiepoeng− Fysikk minst 10 studiepoeng− Kjemi og miljø minst 10 studiepoeng− Datateknikk minst 5 studiepoeng.

Det faglige innholdet i delemnene Matematikk og statistikk, Fysikk samt Kjemi og miljø skalbygge på det til enhver tid gjeldende opptakskravet for ingeniørutdanning. Innholdet i disse delemnene skal være relevant og hensiktsmessig for å nå målene for ingeniørutdanningen, jf. kapittel 3. Noen temaer i disse delemnene vil være av generell karakter og må gis grundig dekning i alle studieprogrammer og studieretninger, mens andre temaer kan variere avhengig av behovet i hvert studieprogram eller studieretning. Institusjonene kan etter behov splitte disse delemnene i mindre tematiske emner.

Rammeplan for ingeniørutdanning - Toårig og treårig ingeniørutdanningFastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet

Fra tidligere rammeplan :

13.11.2012


• Faget har generelt sett hatt «lav status» både blant studenter og ansatte ved de ulike linjene. Ble ofte sett på som et «nødvendig onde»

(Dataingeniør ved HiB søkte dep. om å få slippe faget)

• Samme opplegg for alle linjer. Liten interesse blant fagfolk ved de ulike linjene til å bidra til å vinkle faget inn mot egen ingeniørprofesjon.

(I en periode var riktignok 25% av faget ved HiB differensiert)

• Ble undervist i mange år som et rent teorifag (De siste årene har det riktignok vært 2 labdager a 3t for alle)

Mitt inntrykk fra HiB av kjemi og miljøfaget slik det har vært:

Ved at faget var tydelig definert i ranmmeplanen ble alle ingeniørstudenter sikret et grunnlag i kjemi samt en belysning av de grunnleggende miljøutfordringer vi alle står overfor.

MEN...

13.11.2012


Men hva nå?

Hvilke krav til kjemi og miljø stilles i ny rammeplan og tilhørende retningslinjer?

Altså, det var behov for en fornyelse...

13.11.2012

Hva er de nye rammebetingelsene?


13.11.2012


Fra: Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Fra: § 1. Virkeområde og formål

Forskriften skal sikre at institusjonene legger til rette for en integrert ingeniørutdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng. Utdanningen skal tilrettelegge for og ivareta samspillet mellom etikk, miljø, teknologi, individ og samfunn.

13.11.2012


Fra: § 2. Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

13.11.2012



Ferdigheter

Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

13.11.2012



Generell kompetanse

Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

13.11.2012


Fra: § 3. Struktur og innhold

- 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.

13.11.2012


Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

13.11.2012


6.2 Læringsutbyttebeskrivelser og utfyllende tekst angående matematikk, realfag og samfunnsfag

Gode kunnskaper i realfag er viktig for alle ingeniører og gir det fundamentale grunnlaget for ingeniørfagene. Realfag er i denne sammenhengen definert til å omfatte fysikk, kjemi og statistikk.

Realfagene er sentrale for forståelse og utvikling av eget ingeniørfag, og for innsikt i hvordan ens eget arbeid påvirker omgivelsene. De er viktige for utfordringer innen samspillet mellom teknologi og omverdenen. Helheten og sammenhengen mellom realfag og fagfeltet må sikres, især sammenhengen mellom den grunnleggende teori og praksis innen fagfeltet. Realfag settes i samfunnsmessig perspektiv gjennom samspillet med emner i andre emnegrupper.

Fra: Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

13.11.2012


Kunnskap

Kandidaten kjenner til hvordan realfagene anvendes på en helhetlig måte, dvs. hvordan fysiske og kjemiske fenomener henger sammen, og hvordan statistikk og matematikk er nødvendige verktøy for å kunne måle, beskrive og evaluere resultater.

Kandidaten kjenner grunnleggende prinsipper, teorier og begreper innen kjemi og disses relevans opp mot eget fagfelt.

Kandidaten kjenner til grunnleggende sammenhenger mellom kjemi og praktiske anvendelser.

13.11.2012


Ferdigheter

Kandidaten kan anvende fysiske, kjemiske og statistiske prinsipper og begreper innen eget fagfelt.

Kandidaten kan gjøre rede for grunnleggende fenomener innen fysikk og kjemi, og anvende disse for å forklare faglige problemstillinger.

Kandidaten har grunnleggende ferdigheter i laboratoriearbeid, rapportering og resultatpresentasjon.

13.11.2012


Generell kompetanse

Kandidaten har forståelse for omverdenen og realfagenes rolle innen samspillet mellom den teknologiske utvikling og samfunnet, samt innsikt i miljømessige og etiske utfordringer i dag og i fremtiden.

Kandidaten kan oppnå relevante svar på faglige problemstillinger, gjennom anvendelse av fysiske, kjemiske og statistiske undersøkelser og metoder.

Kandidaten forstår fysiske, kjemiske og statistiske tenkemåter og metoder, og kan formidle disse skriftlig og muntlig.

13.11.2012


Det kreves ingen forkunnskaper i kjemi utover generell studiekompetanse, og en basis i grunnleggende kjemi er derfor nødvendig. Dette omfatter kunnskap om det periodiske system og elementers egenskaper, oppbygning av kjemiske forbindelser, mengdeberegninger og likevektsbegrepet, løsninger, syrer og baser, reduksjons- og oksidasjonsreaksjoner, korrosjon, elektrokjemi, gasser, termodynamikk og energi, reaksjonshastigheter og enkel organisk kjemi med fokus på industrielt viktige forbindelser som for eksempel plast og petroleumsforbindelser. Forsvarlig håndtering, bruk, oppbevaring og avhending av stoffer, og grunnleggende HMS skal gjennomgås. Videre undervisning skal tilpasses hvert enkelt fagfelts behov. Aktuelle tema kan være innen materialteknologi, elektriske ledere, masse- og energibalanser, krystallstruktur og fasediagrammer, nye energikilder, bruk og forståelse for materiell og materialer med kompleks kjemisk sammensetning, kvalitetssikring og kontroll, vurdering av produkter og prosesser, og miljømessige konsekvenser. Gode kunnskaper og ferdigheter i kjemi sett i sammenheng med eget fagfelt skal være et grunnlag for sikker fremtidig yrkesutøvelse, være en basis for videre utvikling og nye ideer, og bidra til en aktiv holdning til miljømessige utfordringer.

Fra side 34:

13.11.2012


• I læringsutbyttebeskrivelsene i rammeplanen er det stilt krav til generell miljøkompetanse.

• I retningslinjene til rammeplanen stilles det

tydelige krav til både grunnleggende kjemi og spesialtilpasset kjemi i utdanningene.

(minst like omfattende som i tidligere rammeplan)

Min konklusjon:

13.11.2012


Hvordan er dette blitt ivaretatt ved institusjonene i de nye oppleggene?

• Ingen felles bolk i grunnleggende kjemi eksisterer lenger. Noen utdanninger har definert bolker på 3-4 studiepoeng kjemi som er blitt en del av andre fag.

Utfordring: Hva med omfanget i henhold til retningslinjene?

• Det legges opp til integrasjon av kjemi og miljø i de tekniske fagene (jfr. det som står i rammeplanen: Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng)

Utfordring: Hvordan få til intergrasjon, når basiskunnskapene mangler?

Ved HiB:

13.11.2012

Documents

Om KJEMI og MILJØ fagets plass i norsk ingeniørutdanning