Foto: Geir Hageskal

Tverretatlig samarbeid for boligetablering, enslig mindreårige flyktninger. Tone Merethe Schei 070514 KBL konferansen.

Oppvekst, Byutvikling og Helse- og velferd.

Boligetablering for enslig mindreårige flyktninger, tverretatlig samarbeid. Overgang barn voksen

Organisering av bolig og flyktningarbeidet i kommunen

Forankring og helhetlig kommunalt ansvar Eksisterende boligmasse og mulighet for

differensierte og fleksible boligløsninger Etablert bolig for enslig mindreårige flyktninger

Trondheim kommune Innbyggere ca 182 000- Trondheim bosetter ca 300 -350 nybosatte flyktninger inkludert

familiegjenforente pr år

Bystyre - Formannskap – Rådmann

- Tonivåmodell - 6 kommunaldirektører for tjenesteområdene; Kultur og næring, Oppvekst og utdanning, Organisasjon, Finans, Byutvikling, Helse og velferd

Forankring og samhandling, ”vilje og evne” til bosetting av flyktninger Forankring

- Politisk - Administrasjonen, rådmannen og utøvende tjenester

Bosettingsavtaler forutsetter- Strategisk planlegging, samhandling, samarbeid

og handling.

- Kunnskap og Kompetanse

- ”Ingen bolig ingen bosetting”

Forankring og samhandling. Bosetting av flyktninger, et kommunalt ansvar

Felles ansvar og innsats på alle nivå

- Strategisk og operativt nivå (Leder og utførernivå)

- Stans et sted forsinker jevn bosetting

- God og trygg bolig, boligkarriere er sentralt i dette arbeidet

Enslig mindreårige flyktninger i overgang barn - voksen God start og en vei til egen selvstendig bolig

- Bidra til sikring av overgang barn –> voksen og boligetablering- Differensierte behov fordrer differensierte og fleksible

boligløsninger

Hovedmålsetting ifht boligetablering for målgruppen- Privat utleiebolig, normalisering- Bidra til selvhjulpenhet, selvstendighet - Kommunal utleiebolig og ”det lille ekstra” - Innehar differensierte og fleksible bolig- og tjeneste tilbud ->

behov for ”noe” som ikke eksisterte

Behov for bolig med ”det lille ekstra”, mer enn en bolig

Hva da?

Behov for et hus med selvstendige boenheter

- Muliggjør fleksible muligheter for ivaretakelse og bygging av både indre og ytre bomiljø.

- Innad i huset, leietakerne- Metodikk ifht til bistand som kan anvendes i ”gruppen”

leietakerne i -> huset og ”individuell” bistand- Naboskap

Hva var behovet?

”Det lille ekstra”-> skreddersøm- Individuell og fleksibel bistand fra tjenesteapparatet- Bygge nettverk- Heve bokompetanse- Økonomi- Sosiale relasjoner- Dag aktivitet - Kontinuitet og over tid ved behov

Hovedmålgruppen: Enslig mindreårige med behov for mer enn en bolig.

Utgangspunkt ”Ungbo modellen/ tankegangen”

Ungbo modellen:- Kollektiv (flest)- Dubletter (noen få)- Enkeltstående boliger (noen få)- Åpen tildeling -> 17-23 år kan søke- Sentralt er sammensetning av beboere i kollektivene- Ungdom støtter ungdom. Gode rollemodeller og positive

miljøskapere.- Folk skaper gode normer- Selvbærende bomiljø- Reduserer behov, oppfølging fra øvrige tjenesteapparat, ansatte

som ser dem og kan initiere mer bistand ved behov

Bygget og leietakernes behov ses i en sammenheng

Fysisk bygg og beliggenhet har sammenheng med innhold og metodikk på ulike nivå. - Bygget og antall boenheter maks 6-8 men helst noe mindre- Beliggenhet i veletablert bo område, integrert.

Utgangpunktet. Behov for boenheter for sirkulasjon av EMF ut av BFT (bv) tiltak og inn i en boligkarriere med trygge rammer i voksensiden.

”Åpenhet” rundt beboerne i huset og kringliggende naboskap /naboer – ofte kjent med huset eid av kommunen

"Bolig med det lille ekstra ” – i det ordinære systemet ”Ungbo modell” inspirert metodikk utg. punkt Voksen flyktning bistår ung flyktning Trygghetsfaktor/ stabilitet Ikke alene i en selvstendig bolig

- Støttende naboskap, nettverksbyggende- Bygger sosialt liv- Organisere dagligliv- Åpenhet og dialog mot nærmiljø, naboer på tunet og

omkringliggende, viktig faktor

Fysisk bygg

Befaringer eksisterende boligmasse: Vurderinger egnethet ifht , kostnad Fysisk utforming av huset – gjenspeile behovet i

forhold til målgruppen, leietakerne flyktninger- Fasade, standard, beliggenhet ( god, innbydende, nøkternt )- Leietaker eierforhold -> overgang utflytting privat selvhjulpenhet

og selvstendighet- Ordinært bomiljø – omkringliggende bosetting viktig- Bidra til integrering

Fysisk bygg

Indre fysisk utforming:

- Muligheter for antall boenheter:

- ”Flest mulig” boenheter – akseptabel m2 ifht målgruppen og sammensetning av leietakere

- Ønsker ikke fellesareal foruten oppgang – selvstendige boenheter

- Unngå mulighet for oppholdssted som kan føre til negative virkninger for bomiljø og påvirke den enkelte

Rekkehusbolig

1 leilighet ombygd til 3 bo enheter. (PU)

Felles oppgang og fellesarealer

Veletablert boområde nord øst for sentrum

Omkringliggende bebyggelse hus i rekke og eneboliger

Velforening i område

Rekkehus Ombyggingsbehov:

- Øke med 2 boenheter – 5 totalt

- Lukking eller ombygging av fellesareal utenom felles oppgang

- Avstenging (ombygging) annet disponible rom (krever mer)

- Etablering av vaskekjeller (muliggjør flere enheter) og boder

Rekkehus Muligheter v. bruksendring, ombygging, innvendig ifht

kriterier og juridiske krav

Prosjektutvikler Utbygging

- Kostnad

- Brannvernkrav

- Arkitekt/ prosjektutvikler/ leder. Utbygging

Rekkehuset Høst 2012 ferdig til innflytting med reguleringsplaner,

bruksendring etc. på plass.

Innhold , metodikk ,ansvar og rolle klart på systemnivå

- Kommunal utleiebolig 3+2 enheter

- Ordinære husleiekontrakter 6 mnd klausulert med 3 kant avtale -> oppfølging – bokompetanse – selvstendiggjøring - beholde boligen. Legge til rette for boligkarriere.

- Klausulering – forankret i boligvedtak

Beboer sammensetningTildeling av bolig, sammensetning i huset

Flere aktuelle EMF med behov: - Samhandling, samarbeid mellom ( Oppvekst) barn &

voksentjenester ( H&V)- Aktuelle unge kartlegges- Alder nær 18 – 20 år- Overgang fra barn til voksen - Bolig og behov for ”det lille

ekstra”- Bomiljø- H&V–> tildeling - H&V- > gjennomførere samtaler med aktuelle leietakere Viktig med åpenhet ifht hva boligen er - >noe mer

Beboersammensetning

Voksne flyktninger for nybosetting:

- Kartla kriterier ifht hva vi vurderte ville fungere- Kjønn (ulik)- Landbakgrunn (ulik) - Interesse for ungdom - Trygge og gode rollemodeller- Utdanning – arbeid. - Ressurser– noe å gi til medmennesker, ungdom

Beboersammensetning

Så innenfor de kommunen hadde gitt tilsagn om bosetting - En aktuell mann - Informert og forespurt. Takket ja. Entusiastisk

H&V i samhandling med IMDI Region Midt Norge for å etterspørre aktuelle som ennå ikke hadde fått bosettingskommune. - Flere aktuelle kvinner- En valgt ut for info og forespørsel. Takket ja- ” Skal jeg få bidra fra første dag”. Svært fornøyd

Leietakere, sammensetning

3 leiligheter, enslig mindreårige flyktninger- 2 menn og 1 kvinne- Afghanistan og Etiopia- Alle i dag aktivitet / jobb eller utdanning(krav)

2 leiligheter for voksne flyktninger1 kvinne og 1 mannEgypt og Eritrea

Bistandsbehov: - Høyne bo kompetanse / ivaretakelse av boforhold- Husordensregler, dugnad - Renhold- Personlig økonomi, betale regninger etc.- Sosialt nettverk støtte- Stå i dag aktivitet, arbeid eller utdanning

Innflytting Bomiljø (Huseier)

- En fast kontaktperson med ansvar for huset.

Beboer organisering- Kontaktperson , leietaker representant

- Utpekte en av de voksne fra starten inntil demokratisk valg etter innflytting.

- Beboer møte , rett etter innflytting, underveis

- Velforeningen

Innflytting, bomiljø

Beboermøte-> 1 x pr 4-6 uke i starten Beboerorganisering Husordensregler ( kommunale) – ønsker de tilleggsregler? Gangvask, liste Bruk av vaskekjeller Forholdet til de nære naboene Hagearbeid Dugnad Garasjer Container for rydding 1x pr år (TE) Hekk ( TE) Plenklipping – (TE)ordner med klipper. Beboerne klipper

Oppfølging i bolig

Ved behov for individuell oppfølging / bistand- Oppvekst, Oppfølgingstjenesten for enslig mindreårige og evt.

overgang voksentjenester/ oppfølging

Behov for bistand en liten stund til.- Individuell oppfølging fra oppfølgingstjeneste i Oppvekst- Ved behov overlapping voksen oppfølging- Bomiljøtjenesten sentral rolle – Sentral rolle og bindeledd

internt i kommunen gjennom hele leieforholdet – >Gode å trygge boforhold

Oppsummering

Forankring, tverretatlig samarbeid ”Ungbo modellen”, tankegangen Flyktning bistår flyktning Rollemodeller og dynamisk miljøskapende Sikre gode overganger. Gode trygge boforhold Etablert samarbeid, samhandling barn – voksentjenester Individuell bistand og oppfølging ved behov Bygget, utforming ses i sammenheng med modell Beboersammensetning Bomiljøarbeid, essensielt gjennom hele boligforholdet!

Det bygger bro og en forutsetning for å skape og ivareta gode trygge boforhold.

Huset og leietakerne i dag

Å bo trygt og godt med ” det lille ekstra”

- Rolig og velfungerende bomiljø- Gjensidig støttende, ung voksen – voksen- Alle i jobb og/ eller utdanning

Fokus fremover ifht bolig

- Videre boligkarriere, privat bolig- Dialog, samarbeid og planlegging av forløp

Økonomi

Ombyggingskostnader 5 leiligheter

- Kr 1.460`

Brannsikkerhetstiltak

- Kr 0.6 `

Totalkostnad

- Ca 2.1 mill kr

SluttTrondheim kommuneByutviklingEierskapsenhetenTrondheim EiendomUtbyggingsenheten

OppvekstBarne- og familietjenesten HeimdalOmsorgsenheten for barn- og unge

Helse- og velferdHelse- velferdskontor Midtbyen

Tverretatlig samarbeid og resultater

Investeringsmidler bolig – 2012 – 2015 Oppvekst. 4 mill pr år. Enkelt boliger i sameier/ BL -> i TK Boligportefølje ( tildeling i voksen

HV) BOA EKV – tiltak i BFT ( BV)